INNHOLDSFORTEGNELSE
Normalhall Storelva
Konkurransegrunnlag, datert 01.02.2016
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. INNBYDELSE TIL ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE 5
1.1 KONKURRANSEFORM 5
1.2 TILBUDSFRIST 5
1.3 BEFARING 5
1.4 TILBUDSÅPNING 5
2. ORIENTERING OM PROSJEKTET 6
2.1 OM BYGGEPROSJEKTET 6
2.2 BYGGHERRENS FORBEHOLD 6
2.3 ENTREPRISEFORM OG KONTRAKTSTYPER 6
2.4 PROSJEKTORGANISASJON 7
2.5 KOORDINERING 7
3. BYGGHERRENS SHA-PLAN 8
4. PROSJEKTETS SYSTEMER OG RUTINER 9
4.1 GENERELT 9
4.2 KORRESPONDANSE 9
4.3 MØTER 9
4.4 RUTINER FOR RAPPORTERING OG VARSLING 10
4.5 FAKTURARUTINER 11
4.6 KVALITETSSYSTEM 12
4.7 RENT OG TØRT BYGG 13
4.8 ARBEIDSTID, STØY OG VIBRASJONER 13
4.9 FORHOLD TIL BYGNINGSMYNDIGHETER OG PBL 13
4.10 TRAFIKKAVVIKLING OG SIKRING AV BYGGEPLASS 14
4.11 RIGGOMRÅDE / DEPOT 14
4.12 UTSLIPP / AVFALLSHÅNDTERING 14
4.13 SKILTING AV BYGGEPLASS 14
5. KRAV TIL TESTING, FERDIGSTILLELSE OG SLUTTDOKUMENTASJON 15
5.1 DOKUMENTASJON 15
5.2 IDRIFTSETTELSE OG TESTING 19
5.3 OPPLÆRING 20
5.4 RUTINE FOR SLUTTKONTROLL 21
5.5 OVERTAKELSE 22
6. KONKURRANSEREGLER 23
6.1 GENERELLE KONKURRANSEREGLER 23
6.2 KONKURRANSEGRUNNLAGET 23
6.3 TILBUDET 24
6.4 KVALIFIKASJONER 26
6.5 TILDELING AV KONTRAKT 28
7. ALMINNELIGE KONTRAKTSBESTEMMELSER 31
7.1 GJELDENDE UTGAVE 31
7.2 AVTALEDOKUMENT 31
8. SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER – ENDRINGER I NS 8407 32
8.1 KAP. I GENERELLE BESTEMMELSER 32
8.2 KAP. II PARTENE OG DERES MEDHJELPERE 32
8.3 KAP. III KRAV TIL KONTRAKTSGJENSTANDEN 34
8.4 KAP. IV TOTALENTREPRENØRENS GJENNOMFØRING AV ARBEID UNDER KONTRAKTEN 34
8.5 KAP. VI VEDERLAG OG BETALING 35
8.6 KAP. IX KONTRAKTSBRUDD FRA TOTALENTREPRENØRENS SIDE 36
8.7 KAP. XI ØVRIGE EBSTEMMELSER 36
9. SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER – TILLEGG TIL NS8407 37
9.1 PRØVEDRIFT 37
9.2 TESTING OG INNREGULERING AV TEKNISKE ANLEGG 38
9.3 EIENDOMSRETT TIL MATERIALER OG ARBEID 38
9.4 KRAV TIL LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR – SOSIAL DUMPING 38
9.5 KONTRAKTØRVIRKSOMHET OG ANTI-KONTRAKTØRKLAUSUL 39
9.6 FORSERING 39
9.7 TROPISK TØMMER OG FREDET SKOG 40
9.8 REKLAME OG KONTAKT MED MEDIA 40
9.9 GRAVEARBEIDER 40
9.10 INNSYN 40
9.11 BYGGHERRENS RETT TIL Å NEKTE OVERTAKELSE 40
9.12 UTBEDRING 41
9.13 KVALITETSSIKRING, KOORDINERING M.M. 41
9.14 TILBUDT PERSONALE 41
9.15 BYGGHERRENS SHA- OG HMS-KRAV 41
10. FREMDRIFT – KONTRAKTENS MILEPÆLER 42
10.1 TILBUDSFASEN 42
10.2 BYGGEPERIODEN 42
11. TILBUDSSKJEMA – OPPLYSNINGER OM TILBYDER 43
11.1 FIRMAOPPLYSNINGER 43
11.2 DOKUMENTASJON IHT. KVALIFIKASJONSKRITERIER 44
11.3 UNDERENTREPRENØRER - KVALIFIKASJONSKRAVENE 45
11.4 TILDELINGSKRITERIER 46
11.5 FORBEHOLD 46
11.6 UNDERSKRIFT 46
12. TILBUDSSKJEMA - VEDERLAG 47
12.1 HOVEDSAMMENSTILLING 47
12.2 BYGGETID 48
12.3 OPSJONER 49
12.4 TILBUDSPRISENS FORUTSETNINGER 54
12.5 UNDERSKRIFT 55
13. SAMSPILL – PROSJEKTERING OG LØSNINGER 56
13.1 SAMSPILL 56
13.2 PROSJEKTERING 56
13.3 PLAN- OG FASADETEGNINGER ETC. – VEDLAGT TILBUDET 57
13.4 TEKNISK BESKRIVELSE – VEDLAGT TILBUDET 58
14. RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASS 59
15. FUNKSJONER OG LØSNINGER – ROM OG ARKITEKTFAG 61
15.1 GENERELT 61
15.2 GYMSALEN - HALLEN 62
15.3 GYMSALEN - SPORTSGULVET 64
15.4 GYMSALEN – OPPMERKING SPORTSGULVET 67
15.5 GYMSALEN – DELE-/SKILLEVEGGER 68
15.6 GYMSALEN – OPSJON KLATRE- OG BULDREANLEGG 69
15.7 HALLOVERBYGGET 69
15.8 TRIBUNE 69
15.9 FELLESROM - TEKNISK 70
15.10 FELLESROM 71
15.11 PUBLIKUMSAREALER 75
15.12 PERSONALROM 78
15.13 BIBLIOTEK 79
15.14 FRITIDSKLUBB 80
15.15 SAMMENDRAG PLASSBEHOV 80
15.16 SAMBRUK AV AREAL – EFFEKTIVE LØSNINGER 81
15.17 REGULERINGSPLAN 82
15.18 FASADER - ARKITEKTONISK LØSNING 82
15.19 MATERIALVALG OG OVERFLATER 82
15.20 RELEVANT LITTERATUR OG VEILEDNINGER 83
16. BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER 84
16.1 GENERELT 84
16.2 GRUNNFORHOLD OG FUNDAMENTERING 84
16.3 BÆRENDE BYGNINGSELEMENTER 85
16.4 IKKE BÆRENDE BYGNINGSELEMENTER 88
17. VVS-ANLEGG 93
17.1 GENERELT 94
17.2 31 SANITÆRANLEGG 97
17.3 32 VARMEANLEGG 102
17.4 33 SPRINKLERANLEGG 106
17.5 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG 107
18. ELKRAFT 110
18.1 GENERELT 110
18.2 IDRIFTSETTELSE, OVERLEVERING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD 110
18.3 SYSTEMER FOR KABELFØRING 112
18.4 JORDING 112
18.5 LYNVERN 113
18.6 HØYSPENT FORSYNING 113
18.7 LAVSPENT FORSYNING 113
18.8 LYS 116
18.10 TELE- OG DATAANLEGG 118
18.11 AUTOMATISERING 126
19. UTOMHUS 131
19.1 GRUNNARBEIDER, TERRENGBEHANDLING ETC. 131
19.2 VANN, AVLØP MM. 132
19.3 UTVENDIG BELYSNING 133
19.4 UTVENDIGE VARMEKABLER 133
19.5 OPSJON FJERNVARME 133
20. VEDLEGG 134
2. ORIENTERING OM PROSJEKTET
2.1 OM BYGGEPROSJEKTET
Det skal bygges en normalhall på Storelva med tilhørende garderobefasiliteter, fellesareal og areal for bibliotekfilial og fritidsklubb. Alle fellesareal utenom garderobefunksjonen må samles i nærheten av hverandre for økt sambrukseffekt og fleksibel utnytting.
Xxxxxxx spilleflate skal ha netto mål som en håndballbane med internasjonale mål 25x45 m inkludert sikkerhetssoner. I tillegg til håndball skal denne kunne benyttes til andre ballidretter som basket, innebandy, volleyball etc. Viser til skjema som viser veiledende rom- og arealbehov i kap. 15.14.
Xxxxxxx skal planlegges slik at den kvalifiserer til optimalt tilskudd fra Kulturdepartementet (KUD)
«spillemidler for idrettsanlegg».
Hallen skal plasseres ovenfor eksisterende fotballhall (Storelvahallen) og nedenfor kunstgressbanen. Se funksjonsskisse og også kapittel 19, for omtrentlig angivelse av ønsket plassering.
Oppstart av selve byggingen inkludert grunnarbeider kan ikke skje før det foreligger nødvendige tillatelser fra bygningsmyndighetene og at planene er godkjent av Kulturdepartementet (KUD).
I tillegg til det bygningsmessige skal selvsagt alt av utomhusarbeider være inkludert, herunder adkomstveier, fortau, stier, sykkelparkering, parkeringsplasser, utvendig VA, utvendig belysning, beplantning etc.
2.1.1 Eksisterende anlegg i grunnen
Kjente eksisterende, tekniske anlegg i grunnen er beskrevet og vist i prosjektmaterialet. I tillegg er entreprenøren ansvarlig for påvisning av andre anlegg. Entreprenøren er ansvarlig for forundersøkelse av tomten og omkringliggende arealer som blir berørt av utbyggingen, og for å undersøke om det finnes uregistrerte anlegg. Uregistrerte anlegg avregnes etter samme enhetspriser som registrerte.
Konsekvens ved overgraving eller skader på kabler og ledninger er entreprenørens ansvar.
2.2 BYGGHERRENS FORBEHOLD
Det er ikke søkt om byggetillatelse for prosjektet, noe som vil bli tillagt totalentreprenøren.
Det tas forbehold om at det innvilges byggetillatelse inkludert dispensasjon for oppføringen av normalhallen.
Det tas forbehold om Kulturdepartementets (KUD) godkjenning av planene, før bygging kan iverksettes.
Det tas forbehold om endelig finansiering av prosjektet.
2.3 ENTREPRISEFORM OG KONTRAKTSTYPER
Arbeidene utføres som en totalentreprise. NS 8407 er gjeldende kontraktstandard.
2.4 PROSJEKTORGANISASJON
Byggherren har etablert følgende prosjektorganisasjon for prosjektet:
Byggherre og prosjektadministrasjon:
Byggherre Tromsø kommune – Utbyggingstjenesten Telefon 00 00 00 00
9299 TROMSØ
Oppdragsansvarlig Tromsø kommune - Utbyggingstjenesten v/Xxxx Xxxxxxx Mobil: 000 00 000 Prosjektleder (PL) Nordnorsk Byggekontroll AS v/Xxxxxxxx Xxxxxx Mobil: 000 00 000 Prosjektmedarbeider Tromsø kommune – Utbyggingstjenesten v/Xxxxx Xxxxxxx Mobil: 000 00 000
2.5 KOORDINERING
2.5.1 Rigg og drift på byggeplass
Totalentreprenør er ansvarlig for å ta med nødvendig rigg- og driftsytelser i sin kontraktsperiode.
2.5.2 Uavhengig kontroll av utførelse
Prosjektet er underlagt krav om uavhengig kontroll av både prosjektering og utførelse etter PBL, noe som byggherren vil engasjere på et senere tidspunkt.
2.5.3 Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø (SHA)
Byggherren har det overordnede ansvaret for SHA. Prosjektet har ambisiøse mål for SHA og vil kreve at totalentreprenøren benytter passende og enkle rutiner, samt har høy oppmerksomhet i både ledelsen og blant de ansatte for å nå målene. Det vises til kap. 3.
2.5.4 Byggherreombud
Byggherren vil ved eget eller innleid personell ivareta rollen som byggherreombud.
2.5.5 Byggherrens forsikringsordning
Byggherren vil ikke tegne egen byggherreforsikring.
3. BYGGHERRENS SHA-PLAN
Se eget vedlegg, vedlegg 1.
4. PROSJEKTETS SYSTEMER OG RUTINER
4.1 GENERELT
Totalentreprenøren pålegges å følge de forretningsrutiner og systemer som er beskrevet her, jf. kap. 8 spesielle kontraktbestemmelser punkt 8.1.1.
4.2 KORRESPONDANSE
Med korrespondanse menes brev og e-post.
Korrespondanse i prosjektet skal merkes med: ”Tromsø Kommune – Utbyggingstjenesten - Normalhall Storelva”
I overskriften skal det angis hva saken gjelder.
Korrespondanse skal normalt sendes til byggherrens prosjektleder. Byggherrens adresse for e-post er: Xxxxxxxx.Xxxxxx@xxxxxx.xxxxxxx.xx
Byggherrens postadresse er: Rådhuset, Postboks 0000 Xxxxxxx, 0000 XXXXXX
4.3 MØTER
4.3.1 Generelt
Totalentreprenøren skal utarbeide en hensiktsmessig møtestruktur med tilhørende møteplan for ulike tema. Møteplanen etableres slik at faste møter får fast møtetid, møtested og deltakelse. Møteplanen skal inkludere møter som ivaretar oppfølging av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) kontraktsforhold, fremdrift, koordinering mellom partene i prosjektet, forhold på byggeplassen, prosjektering og andre forhold etter behov.
Det legges vekt på at møter gjennomføres innenfor den avsatte møteramme med tanke på tid og saker som skal behandles. Formelle møter skal refereres, og møtereferat skal sendes i god tid før neste møte til alle møtedeltakere samt annet nøkkelpersonell etter behov.
Varsel og krav mht. økonomi og framdrift og svar på disse skal skje skriftlig i egen forsendelse. Varsel og krav mht. økonomi og framdrift som er fremsatt i møte og innført i referater regnes ikke som varsel.
For å få ønsket fokus på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og nødvendige forebyggende tiltak, skal SHA være fast punkt på agendaen i møter som omhandler kontraktsoppfølging, prosjektering, og forholdene på byggeplass. På tilsvarende vis skal SHA være i fokus i totalentreprenørens egne møter internt, eller med underleverandører.
4.3.2 Oppstartsmøte
Oppstartsmøte holdes for å gi nødvendig informasjon om kontraktarbeidet og sikre at tilstrekkelig arbeidsgrunnlag er gitt. Det er forutsatt at nøkkelpersonell og sentrale medarbeidere hos totalentreprenøren deltar i oppstartsmøtet.
4.3.3 Prosjekteringsmøter
Prosjekteringsmøter avholdes hver 14. dag. Møtene avholdes på byggeplass, eventuelt på Rådhuset eller hos totalentreprenør inntil rigg er etablert på byggeplassen. Totalentreprenør innkaller til møter og fører referat. Deltakere vil normalt være byggherre, totalentreprenør og totalentreprenørens prosjekterende.
4.3.4 Byggherremøter
Byggherremøter avholdes hver 14. dag. Møtene avholdes på byggeplass. Totalentreprenør innkaller til møter og fører referat. Deltakere vil normalt være byggherre og totalentreprenør.
Totalentreprenøren har, i den grad byggherren ønsker det, plikt til å gjennomgå foreliggende prosjekteringsmateriale og utførelse med byggherren, særlig med sikte på å klargjøre og utdype byggherrens krav til funksjon og kvalitet.
4.3.5 Byggemøter
Byggemøter avholdes hver 14. dag. Møtene avholdes på byggeplass. Totalentreprenør innkaller til møter og fører referat. Deltakere vil normalt være totalentreprenøren med sine entreprenører samt representant fra byggherre. Totalentreprenøren skal føre referat fra møtene, og byggherrens representant skal alltid ha kopi av møtereferatene.
4.3.6 Vernerunder
Vernerunder avholdes ukentlig og iht. de rutiner som er angitt i SHA-plan. Ansvarlig for vernetjeneste på byggeplass innkaller til vernerunder og fører referat. Deltaker vil normalt være totalentreprenør med sine underentreprenører. I tillegg skal byggherren eller den byggherren utpeker kunne være representert i disse. Referat utarbeides av hovedbedrift.
4.4 RUTINER FOR RAPPORTERING OG VARSLING
4.4.1 Varsling av driftsforstyrrelser
Ved arbeider som vil medføre forstyrrelse av driften for omkringliggende bebyggelse, skal totalentreprenør beskrive aktivitet og tidspunkt og sende varslet elektronisk til byggherrens prosjektleder.
4.4.2 Verneprotokoll
Hovedbedrift fyller ut verneprotokoll iht. SHA-plan og oversender elektronisk til byggherrens prosjektleder.
4.4.3 Varsling av SHA-forhold
Varsling av RUH og skader skal skje elektronisk til byggherrens prosjektleder.
4.4.4 Endrings- og avviksbehandling
Totalentreprenørens varsler og krav om endringer, avvik og fremdrift eller byggherrens pålegg om endring distribueres elektronisk til byggherrens prosjektleder.
4.4.5 Bestilling av endringsarbeider
Formålet med behandlingsrutinen for endringer er å sikre at:
• Endringsmeldingene er likt oppbygget
• Blir distribuert på riktig måte og på rett tidspunkt til de berørte
• Blir godkjent av rette personer
• Bestilling skjer på riktig måte
• Arkiveres riktig
Totalentreprenør utfører og fakturerer endringer iht. signert bestilling.
Dersom avvik vil eller kan føre til en endring, skal totalentreprenøren utarbeide og distribuere avviksmelding for forholdet og umiddelbart og uten ugrunnet opphold tilsvarende endringsmelding iht. bestemmelsene i dette kapittelet.
Ingen tilleggs- og endringsarbeider skal påbegynnes eller utføres før byggherrens skriftlige bestilling foreligger. Faktura for tilleggs- og endringsarbeider der byggherrens skriftlige bestilling ikke foreligger, vil bli avvist. Alt arbeid som utføres uten signert bestilling, er entreprenørens risiko og vil ikke bli dekket av byggherren.
4.5 FAKTURARUTINER
4.5.1 Generelt
Før første utbetaling finner sted skal følgende foreligge hos oppdragsgiver:
• Original kontrakt signert av begge parter
• Original av de garantier som kontrakten beskriver
• Totalentreprenørens forsikringsbekreftelser/-bevis
4.5.2 Fakturering
For ordinære avdrag av kontraktssummen skal entreprenøren innen 30 dager etter kontraktinngåelse oversende fakturaplan og produksjonsplan til byggherren. Fakturaplan og produksjonsplan skal være basert på kontraktens fremdrift. Fakturaplanen og produksjonsplanen skal være brutt ned og være fordelt månedsvis i henhold til planlagt fremdrift og produksjon.
Byggherren skal besvare totalentreprenørens forslag til fakturaplan og produksjonsplan innen 14 dager. Dersom byggherren oversitter svarfristen, skal fakturaplanen anses som godkjent.
Produksjonsplanen utgjør avdragsgrunnlaget. Avdragsgrunnlaget skal ikke overstige verdien av det som er tilført byggeplassen. Dersom fremdrift endres, eller dersom avdragsgrunnlaget avviker vesentlig fra faktisk fremdrift/tilført verdi, kan begge parter kreve at fakturaplanen endres.
Godkjente tilleggsvederlag skal faktureres på egne fakturaer. Kopi av byggherrens skriftlige godkjenning/bestilling skal vedlegges hver faktura.
Avtalt lønns- og prisstigning (LPS) skal faktureres på egne fakturaer. Kopi av beregning av LPS skal vedlegges fakturaen.
Byggherren vil holde tilbake innestående beløp på inntil 5 % inntil godkjent FDV dokumentasjon foreligger.
4.5.3 Oversendelse av faktura
Fakturaer med nødvendige bilag adresseres til:
Tromsø kommune Fakturasenteret Pb 6901
9299 TROMSØ
og merkes med:
Normalhall Storelva Bestillernr.: 107000025 Xxxxxxxx Xxxxxx
Faktura kan sendes elektronisk via e-post til xxxxxxxxxxxxxxx@xxxxxx.xxxxxxx.xx
4.5.4 Fakturainnhold
Fakturaen skal inneholde følgende punkter:
1. Leverandørens organisasjonsnummer, navn, adresse og bankgironummer
2. Navn og adresse til oppdragsgiver
3. Leveringsadresse
4. Fakturanummer og fakturadato
5. Forfallsdato
6. Henvisning til oppdragsgivers angitte merking
7. Henvisning til fakturaplan og avdrag iht. denne
8. Henvisning til andre vedlegg (dokumentasjon) til fakturaen
9. Fakturasum ekskl. og inkl. mva.
10. Tidligere fakturert
11. Innestående beløp for perioden og akkumulert
12. Gjenstående å fakturere etter denne faktura
13. Fakturabeløpet skal være tilstrekkelig beskrevet og dokumentert til å gi oppdragsgiver mulighet for å kontrollere riktigheten av hvert beløp. Kun innebygde materialer skal faktureres. Ved eventuell avtale om forskudd skal alltid fakturaen vedlegges en bankgaranti på hele beløpet.
14. Ved fakturering etter medgått tid / etter regning skal spesifiserte kostnader for innkjøp og timelister for hver person vedlegges fakturaen. Timelistene skal være godkjent og signert av entreprenørens representant og være attestert av byggherreombud, BK. Dersom dette forårsaker uforholdsmessig mange vedlegg, kan det avtales at oppdragsgiver aksepterer datautskrift/samletimeliste som er godkjent og signert. Leverandøren må være forberedt på å dokumentere riktigheten av datautskrift/samletimeliste ved en eventuell kontroll.
15. Sluttfaktura skal merkes særskilt
16. Vedlegg, dokumentasjon
4.6 KVALITETSSYSTEM
Totalentreprenørens eget system forutsettes benyttet. Som ledd i prosjektets kvalitetssystem skal totalentreprenøren utarbeide kvalitetsplan for sine kontrollarbeider, utføre kvalitetssikring iht. planen samt jevnlig rapportere kvalitet til byggherre. Kvalitetssystemet skal som minimum være i henhold til kravene stilt i Plan- og bygningsloven/SAK10.
4.7 RENT OG TØRT BYGG
Prosjektet skal gjennomføres med overordnet målsetting om ”Rent og tørt bygg”. Dette betyr at alle arbeidsoperasjoner etter lukket råbygg skal utføres på en slik måte at det produseres minst mulig byggestøv og at det i byggefasen skal gjennomføres systematisk rengjøring for å minimalisere akkumulering og binding av forurensende stoffer, byggestøv, unødig fuktighet og lignende i bygget. Det skal etableres egne rom for kapping, saging og lignende støvende arbeid som entreprenørene (også side/underentreprenører) skal benytte seg av, og bygget vil bli oppdelt i rene og skitne soner.
Fuktighet i bygning / bygningskonstruksjoner gir grobunn for bakterier, sopp og råte. Entreprenørene skal sørge for at det ikke innbygges fuktighet i konstruksjonene som senere kan få skadelig innvirkning på inneklimaet.
Samtlige engasjerte entreprenører har ansvar for å holde bygget rent og tørt og er pliktige til å innordne seg de rutiner som ”Rent og tørt bygg”-ansvarlig legger opp til.
Grovt sett skal det under byggeprosessen ryddes, svabres (grovere materiell) og støvsuges fortløpende på gulv ved behov og senest ved hver arbeidsdags slutt. Det skal alltid støvsuges i rom før malerarbeider og belegningsarbeider tar til. Totalentreprenøren må påregne flere runder med byggvask og minimum 3 ganger. Før himlingsmontasje, over himling etter at tekniske installasjoner er ferdig montert og en endelig sluttvask av bygget. Hvis det pågår arbeider som medfører tilsmussing av areal etter at sluttvask et utført, må totalentreprenøren utføre nødvendig rengjøring også etter det.
4.8 ARBEIDSTID, STØY OG VIBRASJONER
Fordi produksjonen skal foregå samtidig med driften av fotballhallen, skolen og barnehagen i nærområdet, må det påregnes tett og godt samarbeid med disse, prosjektadministrasjonen og totalentreprenør.
God informasjon og planlegging av kritiske aktiviteter er viktig for et godt samarbeid. Følgende bestemmelser for arbeidstid og støyende aktiviteter skal gjelde:
• Normal aktivitet: 0700 - 2200
• Sprengning/salve: Kl. 0900, 1200 og 1600
• Boring, saging: 0700 - 1800
Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan gjøres etter forutgående skriftlig avtale med prosjektadministrasjonen/byggeledelse.
4.9 FORHOLD TIL BYGNINGSMYNDIGHETER OG PBL
Entreprenøren skal sørge for å inneha nødvendige godkjenninger iht. Plan- og bygningslov med forskrifter. Entreprenørene skal vederlagsfritt sørge for all dokumentasjon til igangsettingstillatelse for sine arbeider, både som utførende og kontrollerende av utførelse. Dette innebærer søknad om ansvarsrett, kontrollplaner, dokumentasjon på sentral godkjenning mv.
I de tilfeller hvor det fra byggherren er søkt og det foreligger en rammetillatelse, vil en kontraktsinngåelse medføre at totalentreprenøren overtar rollen som ansvarlig søker.
I alle tilfeller skal totalentreprenøren være ansvarlig søker.
Manglende sentral eller lokal godkjenning betraktes som vesentlig mislighold av entreprenørens kontraktsforpliktelser.
4.10 TRAFIKKAVVIKLING OG SIKRING AV BYGGEPLASS
Totalentreprenøren er, der det er nødvendig, selv ansvarlig for trafikkavvikling og sikring ved byggeplassen i byggetiden. Totalentreprenøren bærer alle kostnader med trafikkavvikling og sikring og er ansvarlige for at alle krav fra vegmyndigheter og øvrige offentlige organ blir oppfylt.
Totalentreprenøren skal, dersom det er nødvendig, utarbeide og få godkjent nødvendige skilt- og sikringsplaner fra offentlige myndigheter, og godkjenning forelegges byggherren før arbeidene starter. Skilting og sikring skal fortløpende oppdateres og holdes à jour etter som arbeidene skrider fram.
Totalentreprenør sørger også for inngjerding og vedlikehold av byggeplassgjerde med porter.
Dersom det er nødvendig med omkjøringsveger eller provisorier for trafikkavviklingen, bekostes dette av totalentreprenøren. Tilsvarende er entreprenøren ansvarlig for nødvendige offentlige og private tillatelser for slike provisorier.
Totalentreprenøren skal forestå og bekoste all nødvendig offentlig og privat varsling i forbindelse med gjennomføring av arbeidene.
Totalentreprenøren må selv gjøre og bekoste nødvendige tiltak for å hindre støvspredning fra anleggsområdet. Vanning/salting kan være mulige tiltak. Det samme gjelder dersom uttransport av masser fører til tilsmussing av veger i området. Vegen må da rengjøres ved behov for totalentreprenørs regning.
4.11 RIGGOMRÅDE / DEPOT
Totalentreprenøren er ansvarlig for å utarbeide en riggplan som forelegges byggherre for godkjenning. Plassering av depoter, arbeidsstasjoner og brakkerigg skjer i samarbeid med byggeleder.
4.12 UTSLIPP / AVFALLSHÅNDTERING
Alle utslipp fra anleggsvirksomheten skal følge gjeldende lover og regler. Spesielle kommunale ordninger skal følges der slike finnes. Avfall bringes til avfallscontainere et sentralt sted på byggeplassen og sorteres etter anvisning. Det skal påregnes sortering av papir/papp, trematerialer, metall, plast og emballasje, EE-materiell, restavfall. Spesialavfall, f.eks. kjemiske stoffer, malingsrester og andre farlige stoffer skal den enkelte entreprenør selv fjerne fra byggeplass og til godkjent mottak. Alt avfall fjernes fortløpende. Lagring i terrenget/på nabotomter eller andre steder tillates ikke.
4.13 SKILTING AV BYGGEPLASS
Sentralt ved byggeplassen skal totalentreprenøren montere skilt som viser hvem som er byggherre, planleggere og entreprenører. Ingen egne skilt eller firmalogoer får benyttes noe annet sted på byggeplassen. Total høyde på skiltet skal være 6 meter med 2 meter panelbredde og utformes i henhold til Tromsø kommunes norm for slike. Skiltet skal også fundamenteres tilstrekkelig. Det gjøres oppmerksom på at det er værhardt i området, så avstiving må påregnes i tillegg.
5. KRAV TIL TESTING, FERDIGSTILLELSE OG SLUTTDOKUMENTASJON
5.1 DOKUMENTASJON
5.1.1 Generelt om FDV-dokumentasjon
FDV- dokumentasjonen skal sikre at det blir utarbeidet og levert en hensiktsmessig og tilstrekkelig spesifikasjon for brukerens forvaltning, drift, vedlikehold og videre utvikling av de leveranser som prosjektet omfatter. Utarbeidet dokumentasjon skal gi opplysninger om de ulike bygningsdelene og tekniske anleggene, og gi retningslinjer for hvordan skal driftes og vedlikeholdes.
Hensikten med denne spesifikasjon er å gi krav til innhold, struktur og format av sluttdokumentasjon.
Entreprenørers og leverandørers FDV-leveranser omfattes av kontrakten på samme måte som øvrige leveranser og ytelser i den enkelte entreprise, blant annet når det gjelder framdrift, overtakelse, sluttoppgjør og reklamasjon.
5.1.2 Generelle krav:
All FDV-dokumentasjon skal:
• leveres iht NS 3456, FDVU-dokumentasjon, med normative referanser på norsk.
• bygges opp etter NS 3451, Bygningsdelstabellen, lagt inn på underkapitler/normative referanser.
• inneholde alle beregninger
• omfatte driftsinstrukser for alle tekniske anlegg, automasjon og adgangskontroll.
• Alle filnavn, .pdf, Word, Excell mm knyttet til FDV skal starte med plassering iht NS 3451 (m/kort beskrivelse).
• legges inn i Facilit av kvalifisert personell hos totalentreprenøren. Da enten ved at personellet hos totalentreprenøren får nødvendig opplæring, eller at totalentreprenøren benytter Facility Management AS eller firma med gjennomført opplæring på Facilit og erfaring på innlegging av dokumentasjon i FDV-system.
Navnekonvensjon for dokumenter i FDV-dokumentasjon. Tverrfaglig Merkesystem (TFM)
• Lokalisering - bygning
• System – NS 3451.løpenr
• Komponent
• Typeunik
Dokument+- beskrivelse
Løpenr
NS 3451
434.101 .Underfordeling driftstekniske anlegg.pdf
5.1.3 Omfang:
Innledningsvis i hvert hovedkapittel skal det være en generell del med beskrivelse av bygning, uterom og tekniske anlegg.
Dokumentasjonen skal kun beskrive funksjonalitet som er nødvendig for den daglige drift og vedlikehold og inneholde produktopplysninger og parametere for installerte produkter og hvem som er leverandør.
Det skal fremgå av beskrivelse, skjema eller tegninger hvor i anlegget produktene er anvendt. Generell informasjon og brosjyrer som ikke er nødvendige skal ikke legges inn i dokumentasjonen.
Tekniske installasjoner beskrives i Excel regneark og identifiseres med bygningsdel, lokasjon og navn. Garanti- og levetid samt anskaffelsesdato og leverandørinformasjon må også beskrives.
Driftsinstrukser for tekniske installasjoner beskrives i Excel regneark med jobbeskrivelse og frekvens
Dokumenter leveres på PDF- eller Excel-format med en navnestandard som gjenspeller bygningsdel, lokasjon og innhold (beskrivende tekst).
Grunnlag for FDV-dokumentasjonen:
Dokumentasjonen skal leveres iht. NS 3456, FDVU-dokumentasjon, med normative referanser på norsk og bygges opp etter NS3451, Bygningsdelstabellen, mv.
FDV-dokumentasjonen skal omfatte alt utstyr/materiell som er benyttet på bygget og også omfatte alle tillegg og endringer. All FDV-dokumentasjon skal innleveres på digitalt format.
FDV-leveranser skal i hovedsak omfatte:
• Oppnevning av en FDV-ansvarlig kontaktperson for entreprisen og dokumentere at denne personen har nødvendig kompetanse og erfaring innen fagområdet.
• Utarbeidelse av fremdriftsplan for FDV-leveranser.
• Entreprenøren skal oppbevare et oppdatert og oversiktlig arkiv over datablader på levert utstyr på byggeplassen slik at byggherren kan utføre kontroll på utstyrsleveransen. Databladene skal settes inn i arkivet senest når delene ankommer byggeplassen. Kun dokumentene (pdf mv) med målrettede opplysninger (ikke hele produktkatalogen).
• Utarbeide FDV-dokumentasjon, levere den digitalt og legge den inn i byggherrens FDV database, Facilit.
• Utarbeide opplæringsplan og gjennomføre opplæring av driftspersonell og andre brukere
• Fysisk merking av bygningsdeler, systemer og komponenter.
• Gi tilbud på drift/vedlikehold/beredskapsavtaler og reservedeler
All dokumentasjon skal være à jour til ”som bygget”, og må fange opp endringer som er skjedd på byggeplass i forhold til prosjekteringsmaterialet.
Alle relevante rapporter og dokumenter skal leveres, herunder nevnes bl.a.:
• funksjonsbeskrivelser tekniske anlegg,
• idriftsettingsrapporter,
• fullskalatesting,
• innreguleringsprotokoller,
• brann-dokumentasjon mv
• tegninger (som bygget)
Skal leveres både i .pdf og .dwg format.
Godkjent FDV-dokumentasjonen anses som en del av kontraktsarbeidene, og inngår i milepælen for overtagelse, som er dagmulktsbelagt. Dersom FDV-dokumentasjonen ikke kan godkjennes av byggherren, vil entreprisen bli nektet overtatt.
5.1.4 Oppbygging
Beskrivelse av tekniske installasjoner (m/ eks):
Objekt nr. | Navn | NS 3451 | Plassering | Anskaffet dato |
36.001 | Ventilasjonsanlegg 36.001 (Storsal) | 401 | Loft. Inngang fra branntrapp utenfra | xx.xx.xxx |
forts.
Antall | Garanti slutt | Leverandørnavn | Merknad |
1 | xx.xx.xxx | Dantherm .x9/18 | Filter EU 7, 4 stk ML7592*892-925, 2 stk NL7492*892-925. Oppvarming med vann Frostsikring må avstilles manuelt |
Beskrivelse av driftsrutiner til FDV-dokumentasjon (m /eks)
Objekt nr. | NS 3451 | Oppgave | Beskrivelse | Frekvens | Dokument |
36.001 | 36 | Skift filter | Kfr skjema | År | Sjekkliste.pdf |
5.1.5 Språk
All dokumentasjon skal i utgangspunktet være på norsk. Teknisk dokumentasjon kan være på engelsk, men dette må avtales skriftlig i hver enkelt tilfelle/ kontrakt. Brukerdokumentasjon/ veiledninger må være på norsk.
Dersom dokumentasjon oversettes til norsk fra et annet språk, har byggherren rett til å få overlevert komplett dokumentasjon også på originalspråket uten ekstra kostnad.
5.1.6 Funksjonsbeskrivelse og brukerveiledning
Det skal utarbeides funksjonsbeskrivelser som inneholder en overordnet beskrivelse av systemets funksjon og oppbygging. Det skal lages en beskrivelse for hvert system.
Videre skal entreprenøren utarbeide brukerveiledning som på en oversiktlig måte gir tilstrekkelig informasjon til at drifts- og vedlikeholdspersonell kan betjene og vedlikehold anlegg, utstyr og installasjoner på en sikker, økonomisk og funksjonsmessig riktig måte i alle faser fra den tid leveranser eller driftsansvar overtas.
FDV-instrukser skal utarbeides med struktur og innhold i henhold til NS5820 Tillegg A ”Oppbygging av brukerhåndbok”.
5.1.7 Levering av FDV-dokumentasjon
FDV dokumentasjonen skal innleveres strukturert i datainnsamlingssystem (FDV databasen) for drifts- og vedlikeholdsinformasjon (Facilit).
Nødvendig tilgang vil bli gitt til totalentreprenøren, som sørger for elektronisk innlegging i dette systemet.
5.1.8 Identifikasjon og merkesystem
Alle bygningsdeler, systemer, komponenter og utstyr skal identifiseres. Arkitekt og rådgiver benytter byggherrens merkesystem ved angivelse av bygningsdeler, systemer, komponenter og utstyr.
5.1.9 Innhold og formater i FDV-databasen
Etterfølgende informasjon skal legges inn i FDV databasen.
Firmaregister:
Telefon- og adresseopplysninger om produsenter, leverandører og entreprenører.
Teknisk informasjonsregister
Alle bygningsdeler, systemer, komponenter og utstyr skal spesifiseres med ID nr. iht. prosjektets merkeanvisning. I tillegg til grunnlagsdata skal følgende opplysninger inngå:
1. Typebetegnelse - Kapasitet/ytelse
2. Produktinformasjon: All relevante opplysninger om produktet
3. Elektriske tilkoblinger (om dette finnes)
4. Mål - Vekt – Priser (der dette er relevant)
5. Lokalisering i bygget, med angivelse av etasje, rom og evt. plassering i rom
6. Produsent/Leverandør: Henvisning til leverandørregisteret
7. Dokumentreferanser. Aktuelle dokumenter lastes inn
8. Forbruksartikler: Spesifiseres nøye på de produkter det gjelder
9. Reservedeler: Henvisning til reservedelsregisteret 10.Vedlikehold: Henvisning til vedlikeholdsmodul
Vedlikeholdsregister
Systematisk og kortfattet beskrivelse av forebyggende vedlikeholdsrutiner og arbeidsrutiner med tilhørende arbeidsoperasjoner. Operasjonene skal påføres antatt tidsforbruk og personellkategori og kan kompletteres med utfyllende tekst.
Øvrig dokumentasjon og dokumentformater:
Følgende dokumentasjon skal vedlegges i den grad det er relevant for det leverte utstyr/system:
1. Bygningsdels- /systeminformasjon (doc og pdf)
2. Driftsinformasjon (doc og pdf)
3. Nødinstrukser og feilsøkingsskjema (doc og pdf)
4. Funksjonsbeskrivelse (doc og pdf)
5. Systemskjema (dwg og pdf)
6. Produktdokumentasjon (pdf)
7. Sertifikater, samsvarserklæringer (pdf)
8. Vedlikeholdsanvisninger (doc og pdf)
9. Tegninger/Elektriske koblingsskjema (pdf og evt. dwg) 10.Kapasitetsdiagram (pdf)
11.Diverse skjema (armaturlister, dørskjema, rombehandling og lignende) (xls og evt. pdf) 12.Overleverings-/innjusteringsprotokoll (xls og pdf)
Dokumentformat av datafiler
Dokumenter skal leveres på datafiler og lastes opp i databasen. Tillatte dataformat: Microsoft Excel, Microsoft Word, Autocad (dwg) eller pdf-format (Adobe Acrobat).
All tabellarisk informasjon (skjema, lister, tegningslister, oversikter, rapporter) som skal vedlegges, skal leveres i databaseformat i Excel. Kun tekstdokumentasjon kan evt. leveres i Word-format. I Word-dokumenter skal "Stiler" benyttes. Minimum skal overskrifter være definert med stilene "Overskrift 1", "Overskrift 2" .... o.s.v....
All produktdokumentasjon, så som produktdatablader, -datablader, tekniske data, elektriske koblinger, montasjeveiledning, produkttegninger, vedlikeholdsanvisninger, kapasitetsdiagram etc. skal leveres
som separate dokumenter i pdf-format og lastes opp i databasen og knyttes opp til aktuelle produkt(er). Filene skal klassifiseres korrekt ved opplasting til databasen.
Produktdokumentasjon skal leveres i ulåst, "originalt digitalt" pdf-format med internlinker for hvert avsnitt/kapittel. Scannet dokumentasjon aksepteres kun i spesielle tilfeller etter nærmere avtale og skal evt. være i pdf-format.
Entreprenøren har alltid ansvar for å overlevere all dokumentasjon av egne leveranser og arbeider som enhetlig og fullverdig produkt som vil være informativt for driftspersonell og brukere. Han har også medansvar for at det leveres ”som bygget” dokumentasjon fra ARK/RI.
5.2 IDRIFTSETTELSE OG TESTING
5.2.1 Generelt
I det etterfølgende er det beskrevet en generell gjennomføringsmodell som gjelder for entrepriser og leveranser, men primært for kontrakter med tekniske grensesnitt.
5.2.2 Testing
Kontroller og tester foretatt underveis i byggeprosessen har flere formål. Alle tester bygges opp til å få dokumentert at det er levert komplette og samvirkende anlegg hvor alle nødvendige integrasjoner og avhengigheter er ivaretatt.
Ansvarlig for gjennomføringen har ansvar for følgende dokumentasjon for hver test:
• Innkalling til deltagerne i rimelig tid før testene (minimum 14 dager) med beskrivelse av:
o Omfang (hva som skal testes)
o Testunderlag (funksjonsbeskrivelser, systemskjema og lignende)
o Tidspunkt og varighet
o Deltagere og ansvar under test
o Testprosedyre
o Evt. akseptkriterier
• Utarbeide testrapporter
Frem til overtakelse av ulike kontraktsarbeider skal alle entreprenører gjennomføre sitt arbeid med bakgrunn i denne modellen. I de enkelte kontrakter vil detaljerte, kontraktuelle milepæler være angitt.
Flere av fasene og testene vil til dels foregå parallelt. Entreprenør må påregne noen forstyrrelser i egen fremdrift da enkelte tester kan påvirke pågående arbeid. Hvis testene er avhengig av andre entreprenører har entreprenørene et gjensidig ansvar for å gi og etterspørre informasjon til og fra andre entreprenører/leverandører for å kunne gjennomføre sine tester.
Entreprenøren skal oppbevare et oppdatert og oversiktlig arkiv over planlagte og utførte tester slik at byggherren kan utføre stikkprøvekontroll på dokumentasjon av utførte tester.
Prøvedrift
Etter at entreprenør har gjennomført tester, oversendes varsel ”Klar til prøvedrift” byggherren. Varselet skal inneholde følgende dokumenter:
• Erklæring om at kvalitetssikringen er utført i henhold til kvalitetsplan
• Erklæring om at kontraktsarbeidet fram til oppstart prøvedrift er utført, kontrollert og ferdigstilt
• Nødvendige offentlige godkjenninger som entreprenøren har ansvar for
• Dokumentasjon på gjennomførte samtester
• Oppdatering av sluttdokumentasjon (FDV-dokumentasjon samt underlag for ”as built”)
• Godkjent opplæringsplan
Etter mottatt varsel vil byggherren innkalle til møte samt ferdigbesiktigelse før prøvedrift. Byggherren vil føre protokoll fra møtet og ferdigbefaring.
Prøvedriften starter normalt etter at tester er gjennomført, og vil bli benyttet til å prøve ulike funksjoner, driftssituasjoner og samspill med andre kontraktsarbeider/leveranser i en tilnærmet normal driftssituasjon. Entreprenøren skal stille med avtalte ressurser i prøveperioden (kompetanse og kapasitet).
Videre gjelder følgende forhold:
• I prøveperioden har entreprenøren ansvar for kontraktsarbeidet.
• I prøveperioden skal kontraktsarbeidet være i tilnærmet normal driftssituasjon. Byggherren har rett til å ta hele eller deler av leveransen i bruk etter delovertagelse med forbehold om feil og mangler i prøveperioden.
• Dersom det oppstår driftsforstyrrelser som hindrer forutsatt prøvedrift, vil prøveperioden forlenges tilsvarende avbruddet.
• Entreprenøren skal føre protokoll for driftsforstyrrelser og andre avvik/mangler som påvises under prøvedriften. Kopi av protokoller skal oversendes fortløpende til byggherren.
• Entreprenøren skal gjennomføre opplæring iht. godkjent opplæringsplan.
Kostnader for testing
All kontroll og testing frem til og med varsel for integrerte tester skal inngå i entreprenørens enhetspriser. Entreprenøren plikter å stille med nødvendige ressurser ved disse testene (kompetanse og kapasitet).
5.3 OPPLÆRING
5.3.1 Opplæringsplan
Entreprenøren skal gjennomføre opplæring av ulike kategorier av personell iht. til en godkjent opplæringsplan. Opplæringsplanen er definert som en del av dokumentleveransen og skal sendes byggherren for godkjenning. Opplæringsplanen skal inneholde en beskrivelse av opplæringsprogrammet, agenda for evt. kurs, personell kategori, etc. Entreprenøren skal holde nødvendig opplæringsmidler.
Opplæring skal gis til driftspersonell, vedlikeholdspersonell, systemansvarlig og tilsynspersonell.
Driftspersonell | Personell som ivaretar daglig drift og skjøtsel av bygg og tekniske anlegg. Dette er personell som også går 24 t vakt. Her er det viktig at man legger vekt på overordnet kunnskap og hvor feilsituasjoner er viktig. Bruk av SD-anlegg vil være et hovedelement. |
Vedlikeholdspersonell | Personell som ivaretar vedlikehold og utskiftninger av bygning og tekniske installasjoner. Dette er personell som i tillegg til drift skal ha kunnskap om vedlikehold, og modifisering av de ulike systemer. |
Systemansvarlig | Personell som har systemansvar for et system eller fagområde. De har behov for dybdekunnskap ang prosjektering, funksjon, modifisering og feilkilder for systemet. |
Opplæringsplanen skal koordineres for alle fag og systemer, dvs. planen skal være tverrfaglig og omfatte alle leveranser (tiltransporterte, underentreprenører/entreprenører etc.). Opplæringen må tilpasses til systemansvarlig, driftspersonell, vedlikeholdspersonell og tilsynspersonell og tilpasses kunnskapsnivået på de som deltar. Opplæringen skal gi en generell innføring/orientering om de leverte systemer samt belyse integrasjonen mellom flere systemer, og skal som et minimum omfatte:
• Opplæring i bruk av bygg, tekniske anlegg, utendørs anlegg, utstyr og brukerutstyr
• Opplæring i bruk av FDV-dokumentasjon (herunder instrukser, bruk av internkontroll for el- anlegg, tegninger osv.)
• Oppbygging, funksjon og sammenheng mellom tekniske anlegg
• Oversikt over hvilke anlegg som omfattes i Internkontrollforskriften
• Betjening og ettersyn av bygg, tekniske anlegg og utstyr og brukerutstyr (inkl. feilsøking, montering og remontering av komponenter)
• Prosedyrer for vedlikehold herav utskiftning (inkl montering og remontering av komponenter)
• Nødprosedyrer
Videre skal opplæringen gi innføring i den leverte FDVU-dokumentasjonen og opplæring i bruk av den, samt opplæring i drift og vedlikehold av anlegg, feilsøking og bruk av nødprosedyrer.
Opplæringen kan gjennomføres i flere faser, avhengig av kompleksitet og omfang:
Fase 1: Gjennomføres ved oppstart prøvedrift
Opplæring skal for alt personell gi en generell orientering om bygget/anlegget, de tekniske installasjonene og utstyret. Videre skal det gis en innføring i FDVU-dokumentasjonen og opplæring i bruk av denne samt opplæring i bruk, drift og vedlikehold som sikrer en forsvarlig drift fra overtakelsestidspunktet.
Fase 2 : Gjennomføres etter overtakelse og i løpet av første reklamasjonsår
Opplæring av brukere samt drift- og vedlikeholdspersonellet. Opplæring skal gjennomføres over flere perioder med gradvis økende detaljeringsnivå, repetisjonskurs etter 1 års drift, repetisjonskurs ved reklamasjonsperiodens slutt.
Repetisjon / ajourføring / komplettering av driftspersonalets kompetanse og kunnskap om anleggene.
5.4 RUTINE FOR SLUTTKONTROLL
Sluttkontrollen skal foretas for alle konstruksjoner. Sluttkontrollen ifbm. overtakelsesbefaring skal verifisere at tidligere kontroller og eventuelle delovertakelser dokumenterer at kontraktskravene er oppfylt.
Byggherren leder sluttkontrollen, samler rapporter for alle fag og besørger utsendelse av protokoll fra overtakelse av byggtekniske fag. Det føres protokoll for hvert fag. Selve protokollen uten bilag besørges fortrinnsvis underskrevet samme dag av prosjektleder og entreprenør.
For de tekniske fag er respektive rådgivere ansvarlig for føring av mangelliste og utsendelse av protokoll m/liste samt oppfølging av feil og mangler.
Protokollen skal inneholde:
• Deltakerliste
• Liste over feil og mangler
• Utbedringsfrist
• Fordelingsliste for denne protokollen.
5.5 OVERTAKELSE
Det vises til kontraktsbestemmelsene. I tillegg til det som er nevnt i kontraktsbestemmelsene, skal varsel om at kontraktsarbeidet er ferdig til overtakelse minimum inneholde følgende dokumenter:
• Protokoll fra prøveperioden og utført sluttkontroll.
• Alle offentlig godkjenninger inkl. ferdigattest.
• Oppdatering av all sluttdokumentasjon (FDV-dokumentasjon samt underlag for ”as built”), Protokoll fra gjennomført opplæring
• Komplettert sluttdokumentasjon (FDV og «som bygget» dokumentasjon) i henhold til prosjektets krav.
Etter mottatt varsel vil byggherren innkalle til overtakelsesbefaring samt overtakelsesforretning. Byggherren vil føre protokoll fra befaring og møte.
Konklusjonen fra prøvedrift og overtakelser skal være at overleveringsprosess og tilhørende innflytting kan skje som planlagt.
All dokumentasjon fra de foregående testene skal være fullstendig og godkjent av oppdragsgiver før overtagelse kan godkjennes. Ved overtakelsen avsluttes kontraktsarbeidene og reklamasjonsperioden begynner for alle basissystemene. Det skal installeres og testes brukerutstyr hvor arbeidet ikke kan sluttføres før etter prøvedriftsperioden og overtakelsen.
6. KONKURRANSEREGLER
6.1 GENERELLE KONKURRANSEREGLER
Tilbudsbestemmelser i henhold til Lov om offentlige anskaffelser av 16.7.1999, med tilhørende Forskrift om offentlige anskaffelser med endring senest ved forskrift av 16.6.2015.
Denne anskaffelsen blir behandlet som åpen anbudskonkurranse i henhold til Forskrift om offentlig anskaffelser § 5-1. For denne anskaffelsen gjelder forskriftens del I og II.
6.2 KONKURRANSEGRUNNLAGET
6.2.1 Opplasting/Utsending
Konkurransegrunnlaget med vedlegg kan lastes direkte opp fra Doffin eller sendes ut pr. e-post ved henvendelse til:
• Kontaktperson: Xxxxxxxx.Xxxxxx@xxxxxx.xxxxxxx.xx
Med kopi også til: Xxxxx.Xxxxxxx@xxxxxx.xxxxxxx.xx
6.2.2 Kommunikasjon i konkurransefasen
Xxxxxxxx oppfordres til å ta kontakt med oppdragsgiver i god tid før tilbudsfristens utløp dersom han finner at konkurransegrunnlaget inneholder uklarheter, mangelfull informasjon eller forhold som tilbyderen ikke kan akseptere, slik at oppdragsgiver får mulighet til å vurdere om konkurransegrunnlaget bør presiseres, utdypes eller endres.
Eventuelle spørsmål må fremsettes senest 10 dager før tilbudsfristen. Spørsmål og svar vil bli tilgjengeliggjort skriftlig for samtlige tilbydere uten å tilkjennegi hvilken tilbyder som har stilt spørsmålet.
Enhver skriftlig meddelelse fra byggherren er en del av konkurransegrunnlaget.
Tilbyder skal se bort fra annen ikke-skriftlig informasjon som på annen måte mottas fra oppdragsgiver eller andre. Bruk av slik informasjon vil ikke bli tatt hensyn til i evalueringen.
Spørsmål sendes skriftlig og merkes som følger:
• E-post: Xxxxxxxx.Xxxxxx@xxxxxx.xxxxxxx.xx
Med kopi også til: Xxxxx.Xxxxxxx@xxxxxx.xxxxxxx.xx
• E-posttittel: Spørsmål til konkurranse: Normalhall Storelva
6.2.3 Forhold på byggeplassen
Før tilbudsinngivelsen skal tilbyder ha gjort seg kjent med forholdene på byggestedet og også andre forhold som kan ha betydning for utførelsen av entreprenørens arbeider eller medfører ansvar.
Unnlatelser eller feiltagelser i noen som helst form med hensyn til ovennevnte bærer entreprenøren risikoen for, og berettiger ikke entreprenøren til noe ekstra krav.
Byggherren vil i utgangspunktet ikke organisere befaring for tilbyderne, jf. kap. 1 pkt. 1.3 Befaring.
6.3 TILBUDET
6.3.1 Utforming av tilbudet
Tilbudsbrev
Tilbyder skal levere tilbudsbrev. Tilbudsbrevet skal være datert og signert av ansvarlig representant for tilbyder. Tilbudsbrevet er en bekreftelse på at tilbyder aksepterer de krav og betingelser som er lagt til grunn i konkurransegrunnlaget.
Organisering av tilbudets dokumenter
Tilbudet skal inneholde tilbudsbrev, utfylte svarskjemaer, teknisk beskrivelse og dokumentasjon av de krav som er angitt i dette dokument.
Tilbudet skal være innbundet i ringperm i A4 format og systematisert med skilleark som følger:
1. Tilbudsbrev
2. Kap. 11 Tilbudsskjema – Opplysninger om tilbyder
3. Kap. 12 Tilbudsskjema – Vederlag
4. Teknisk beskrivelse med plan- og fasadetegninger etc. – Tilsvar på oppdragsgivers beskrivelse i kap. 13 - 19
5. Dokumentasjon av kvalifikasjonskrav, jf. dette kap. pkt. 6.4
6. Dokumentasjon av tildelingskriterier, jf. dette kap. pkt. 6.5
7. Sladdet versjon av tilbudet i digitalt format (pdf)
Tilbudet skal leveres både på papir (innbundet i ringperm) og som scannet versjon (pdf) som leveres på CD eller minnebrikke i samme forsendelse som papirtilbudet. Sladdet versjon av tilbudet leveres kun på CD eller minnebrikke.
Ved uoverensstemmelser mellom det papirbaserte tilbudet og den elektroniske versjonen, gjelder det papirbaserte tilbudet foran det elektroniske.
Den elektroniske versjonen av tilbudet skal organiseres på samme måte som tilbudet. Det skal være minimum en fil pr. skilleark. Xxxxxx skal ha entydige filnavn.
Språk
Tilbudet skal leveres på norsk. Norsk skal også benyttes under gjennomføringen av kontrakten.
6.3.2 Tilbudets innhold
Forbehold og avvik
Forbehold og avvik vil kunne føre til avvisning. Før tilbyder eventuelt tar forbehold eller utformer tilbud med avvik, bør derfor tilbyder ta sikte på å avklare forholdet ved å stille spørsmål underveis i gjennomføringen av konkurransen.
Tilbyders henvisning til standardiserte leveringsvilkår eller lignende vil bli betraktet som forbehold dersom vilkårene avviker fra foreliggende konkurranse- eller kontraktbestemmelser. Slike henvisninger vil kunne medføre avvisning.
Eventuelle forbehold til konkurransegrunnlaget skal være presise og entydige og skal beskrives i tilbudsbrevet for å være gjeldende. Tilbyder kan ikke påberope seg forbehold som er beskrevet på annen måte, og har kun anledning til å ta forbehold dersom disse ikke er vesentlige. Forbehold som skaper tvil om hvordan tilbudet skal vurderes eller prissettes, kan føre til avvisning av tilbud, jfr. forskriftens § 20-13.
Alternative løsninger
Det kan gis tilbud på alternative løsninger i tillegg til, men ikke i stedet for løsninger som fremgår av konkurransedokumentene. Alternative tilbud skal medtas i tilbudsbrevet. De alternative tilbud vil ikke bli hensyntatt i evalueringen av tilbudene.
Tilbud på deler
Det er kun anledning til å gi tilbud på hele konkurransegrunnlaget.
Forståelse av tilbudssummene
Alle beløp skal oppgis i norske kroner (NOK). Kontraktssummen endres ikke som følge av eventuelle endringer i valutakurser.
Poster i kap. 12 Tilbudsskjema vederlag som ikke er utfylt, priset til 0,- eller markert med en strek (-) antas å være inkludert i tilbudet og prisen innkalkulert i andre poster.
Vedståelsesfrist
Vedståelsesfrist for tilbudet skal være tre måneder fra tilbudsfristens utløp.
6.3.3 Levering av tilbudet
Innlevering av tilbudet
Tilbudet bes sendt eller innlevert til:
Postadresse: | Leveringsadresse: |
Tromsø kommune - Rådhuset | Tromsø kommune - Rådhuset |
Utbyggingstjenesten | Utbyggingstjenesten Informasjonen i Bytorget i 1 etg. på Rådhuset |
Postboks 0000 Xxxxxxx | Xxxxxxxxxx 0 |
9299 TROMSØ | TROMSØ |
Innpakking og merking av tilbudet
Tilbudet skal leveres i forsvarlig lukket konvolutt/innpakket i nøytral konvolutt/innpakning. Konvolutten/pakken merkes:
”Tilbud - Normalhall Storelva”.
Retur av tilbud
Oppdragsgiver returnerer ikke tilbudene.
Tilbudsfrist og tilbudsåpning
Jf. kap. 1 - Innbydelse til åpen anbudskonkurranse.
6.3.4 Oppdragsgivers forbehold
Avlysning av konkurransen
Oppdragsgiver har rett til å avlyse konkurransen uten at tilbyderne har rett til kompensasjon eller dekning av kostnader forbundet med konkurransen.
Offentlighet
I henhold til ”Lov om rett til innsyn i dokument i offentlig verksemd”, vil anskaffelsesprotokollen og innkomne tilbud være skjermet for offentlig innsyn frem til leverandør er valgt. Oppdragsgiver har taushetsplikt om forretningshemmeligheter i tilbudene, jf. anskaffelsesforskriftens § 3-6.
Deretter er tilbudsdokumentene offentlig tilgjengelig. Det skal imidlertid gjøres unntak fra offentlig innsyn for opplysninger som er underlagt en lovbestemt taushetsplikt. Typiske taushetsbelagte opplysninger er informasjon om personlige forhold (men vanligvis ikke fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerskap, sivilstand, yrke, bopel), og konkurransesensitive drifts- eller forretningsforhold (f.eks. produksjonsmetoder, produkter under utvikling, kundelister, strategier, analyser, prognoser, men vanligvis ikke totalpriser).
Xxxxxxxx bes derfor om å legge ved en ”sladdet” versjon av tilbudet. Ved eventuell begjæring om innsyn, vil oppdragsgiver likevel uavhengig av dette vurdere hvor vidt opplysningene er av en slik art at oppdragsgiver plikter å unnta dem fra offentlighet.
Kostnader
Tilbyderen må selv bære kostnadene for utarbeidelse og forsendelse av tilbudet, og evt. andre kostnader han påføres ved å delta i konkurransen.
6.4 KVALIFIKASJONER
6.4.1 Generelt om kvalifikasjoner
For å avgjøre om tilbyder har tilstrekkelige kvalifikasjoner skal tilbyder dokumentere at han tilfredsstiller de kriterier og krav som er stilt nedenfor. Tilbud med manglende eller mangelfull dokumentasjon vil bli avvist.
I tillegg til den dokumentasjon som tilbyder har levert vil oppdragsgiver selv kunne innhente kredittopplysninger av tilbyderne og vektlegge denne.
6.4.2 Kontraktsmedhjelpere
Tilbyder kan om nødvendig støtte seg på andre foretak for å oppfylle de krav som er stilt nedenfor. Dersom tilbyder ønsker å støtte seg på underleverandører/underentreprenører, her kalt kontraktsmedhjelperen, for å oppfylle kravene til tekniske og faglige kvalifikasjoner må:
a) kontraktsmedhjelperens kvalifikasjoner også dokumenteres i tråd med dokumentasjonskravene (K1 – K3) angitt i tabellen nedenfor
og
b) det vedlegges en underskrevet erklæring fra hver av de aktuelle kontraktsmedhjelpere med følgende tekst:
”Undertegnede firma [kontraktsmedhjelperen må fylle inn eget navn og organisasjonsnummer] forplikter seg til å utføre følgende arbeider [kontraktsmedhjelperen må fylle inn hvilke arbeider som skal utføres for tilbyder] for [navn på tilbyder] i prosjekt
«Normalhall Storelva».
Dokumentasjonen vedlegges og organiseres som angitt i pkt. 6.3.1. Sjekklisten og Tilbudsskjema – opplysninger om tilbyder, kap. 11, og Tilbudsskjema – Vederlag, kap. 12, skal fylles ut og vedlegges tilbudet.
6.4.3 Kvalifikasjonskriterier
Kriterium 1: Firmagodkjenninger
Krav | Dokumentasjon | |
K1.1 | Tilbyder skal være et lovlig etablert foretak. | • Firmaattest |
K1.2 | Tilbyder skal ha følgende godkjenninger: • Ansvarlig utførende for anlegg, konstruksjoner og installasjoner, tiltaksklasse 2. | • Kopi av sentral godkjenning |
K1.3 | Tilbyder skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingeordning | • Bekreftelse fra aktuell(e) lærlingesenter eller opplæringskontor |
Kriterium 2: Gjennomføringsevne, kompetanse og erfaring
Krav | Dokumentasjon | |
K2.1 | Faglig kvalifisert gjennom at foretaket har de nødvendige antall nøkkelpersoner i foretaket som har gode systemkunnskaper og faglig kompetanse både på det aktuelle systemet som tilbys og konkret på tilbudt utstyr, slik at kontraktsforpliktelser kan oppfylles. | • Tilbyders totale bemanningsoversikt, • Tilbyders organisasjonsplan på firmanivå, inklusive evt. kontraktsmedhjelpere. • Dokumentere kompetansen på nøkkelpersoner i foretaket • Opplyse om hvem som er tiltenkt å være prosjektleder og anleggsleder for dette prosjektet, med opplysninger om erfaringen til disse (CV) • Fagbrev for utførende håndverkere • Også benytte lærlinger i utførelsen |
K2.2 | Tilbyders firma skal ha gjennomført tilsvarende oppdrag tidligere mht. størrelse og kompleksitet. | • Referanseliste med relevante oppdrag med angivelse av referanseprosjektenes a. Størrelse b. Verdi c. Utførelsestidpunkt d. Oppdragsgivers navn. e. Utførende nøkkelpersonell |
Kriterium 3: Økonomisk soliditet
Krav | Dokumentasjon | |
K3.1 | Det skal fremlegges skatte- og avgiftsattester iht. Forskriftens § 17-14. Vesentlige restanser ift merverdiavgift/skatt kan medføre avvisning. | • Skatteattest fra kemner/kommunekasserer. • Attest for betalt merverdiavgift fra skattefogd i hjemfylke. For norske tilbydere gjelder at begge attestene skal være på skjema fastsatt av Skattedirektoratet. Attestene skal ikke være eldre enn 6 måneder regnet fra tilbudsfristen. Utenlandske tilbydere skal levere tilsvarende attester som overnevnte iht. eget lands systemer. |
K3.2 | Tilbyderen skal ha god økonomisk og finansiell soliditet, tilsvarende en egenkapitalandel som er >12 %, slik at tilbyder skal kunne gjennomføre kontraktsforpliktelsene. | • Årsregnskap med noter for de to siste år dette foreligger for, sammen med revisors årsberetning. |
6.5 TILDELING AV KONTRAKT
Tildeling av kontrakt vil skje på basis av hvilket tilbud som er økonomisk mest fordelaktig ut fra de kriterier som fremgår av nedenstående tabell.
Dokumentasjonen vedlegges tilbudet iht. pkt. 6.3.1 og kap. 12 Tilbudsskjema – vederlag skal fylles ut og vedlegges tilbudet.
Kriterium | Grunnpoeng- tall | Dokumentasjon/Beskrivelse | |
T1 | Pris | 40 | Krav til dokumentasjon • Utfylt kap. 12.1 i Tilbudsskjema – vederlag |
T2 | Samsvar med | 40 | Kravene som stilles til de aktuelle produkter og løsninger fremkommer av kap. 13 – 19 i dette konkurransegrunnlaget. Tilbyder må for dette tilbudet utarbeide en særskilt teknisk beskrivelse jfr. kap 13.4, som i detalj beskriver tilbyders tilbudte produkter og hvordan de skisserte utfordringer skal løses, sett opp mot de krav som stilles i dette dokumentets kap. 13 - 19. Plan- og fasadetegninger iht. kap. 13.3. Det presiseres at også tilbudte opsjoner vurderes. Det / de tilbud som best tilfredsstiller Tromsø kommunes krav og ønsker vil score høyest. Krav til dokumentasjon • Teknisk beskrivelse og plan- og fasadetegninger som i detalj beskriver tilbyders løsning og produkter etc., sett opp mot dette konkurransegrunnlags kap. 13 – 19. Se for øvrig kap. 6.3.1 |
spesifikasjonene / | |||
oppgaveforståelse | |||
De løsninger og tilbudte | |||
produkter som tilbys | |||
vurderes opp mot | |||
konkurransegrunnlagets | |||
krav og ønsker. | |||
T3 | Byggetid | 20 | Det vises til orientering gitt i dette dokuments kap. 10 – Fremdrift – Kontraktens milepæler. Krav til dokumentasjon • Utfylt kap. 12.2 i Tilbudsskjema – vederlag – Byggetid. |
6.5.1 Evalueringsprinsipper T1 – pris
I evalueringen av pris vil den tilbyder som har lavest pris får karakteren 10. Øvrige tilbydere får et fratrekk i karakter som tilsvarer prosentvis avstand fra laveste tilbyder. 20 % høyere pris enn laveste tilbud gir således karakteren 8 (10 minus 20 % av 10). Laveste mulige karakter er 1. Det benyttes 1 desimal.
Tildelt karakter multipliseres med vekttallet for kriteriet. Dvs. laveste pris vil få poengsum: Karakter 10 x 40 % = 4,0 poeng
Evalueringssummen (pris) er definert i kap. 12 Tilbudsskjema – Vederlag.
6.5.2 Evalueringsprinsipper T2 - Samsvar med spesifikasjonene
Tildelingskriterium T2 har vekttall 40 %. Vekttallet multipliseres med en karakter som vurderes etter følgende skala:
• Den/de beste tilbud: 10
• Meget bra: 8
• God/Middel av tilbudene: 6
• Nokså bra: 5
• Mindre bra: 4
• Uakseptabelt: 1
Dvs. tilbydere som vurderes å ha tilbudt en løsning som samsvarer med spesifikasjonene tilsvarende gjennomsnittet til alle tilbydere, vil få poengsum:
Karakter 6 x 40 % = 2,4 poeng Beste tilbyder vil oppnå 4,0 poeng for T2. Laveste mulige karakter er 1.
6.5.3 Evalueringsprinsipper T3 – Byggetid
I evalueringen av byggetid vil den tilbyder som har kortest byggetid få karakteren 10. Øvrige tilbydere får et fratrekk i karakter som tilsvarer prosentvis avstand fra laveste tilbyder. 20 % lengere byggetid enn kortest byggetid gir således karakteren 8 (10 minus 20 % av 10). Laveste mulige karakter er 1. Det benyttes 1 desimal.
Tildelt karakter multipliseres med vekttallet for kriteriet. Dvs. at tilbudet med kortest byggetid vil få poengsum:
Karakter 10 x 20 % = 2,0 poeng
Byggetid er definert i kap. 12 Tilbudsskjema – Vederlag.
7. ALMINNELIGE KONTRAKTSBESTEMMELSER
7.1 GJELDENDE UTGAVE
Som alminnelige kontraktbestemmelser gjelder NS 8407:2011 «Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser», av 1.7.2011 med de endringer og supplerende bestemmelser som er gjort i dette dokumentets kapittel 8 og 9.
7.2 AVTALEDOKUMENT
Det opprettes avtaledokument basert på Norsk Standards blankett 8407A mellom byggherre og totalentreprenør. Avtaledokumentet skal tilpasses konkurransegrunnlaget, totalentreprenørens tilbud, kontraktbestemmelsene og øvrige kontraktsdokumenter.
8. SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER – ENDRINGER I NS 8407
Tilføyelser er satt i kursiv. Bestemmelser som skal utgå er overstrøket. Nye punkter og ledd er angitt med «Nytt punkt» eller «Nytt ledd», og er satt i kursiv.
8.1 KAP. I GENERELLE BESTEMMELSER
8.1.1 Punkt 2.2 Tolkningsregler
Nytt ledd: Ved motstrid mellom konkurransegrunnlagets kap. 4 og konkurransegrunnlagets kontraktsbestemmmelser, skal bestemmelser i kap. 4 gjelde foran kontraktsbestemmelsene i kap. 8 og 9.
8.1.2 Punkt 5 Varsler og krav
Følgende endringer gjøres i andre ledd: Xxxxxxx og krav og svar på disse skal fremsettes skriftlig i egne forsendelser i henhold til første ledd. Varsel og krav som er innført i referat etter 4.2 regnes ikke som skriftlig.
8.1.3 Punkt 7.1 Generelle bestemmelser
Følgende endring gjelder i første ledd: Er ikke annet avtalt, skal Det er avtalt at partene for egen regning skal stille sikkerhet for sine kontraktsforpliktelser. Statlige og kommunale byggherrer som ikke kan slås konkurs, stiller ikke slik sikkerhet.
Konserngaranti godtas ikke som forsikring.
8.1.4 Punkt 7.2 Totalentreprenørens sikkerhetsstillelse
Følgende endring gjelder i første ledd: Er ikke annet avtalt, skal Det er avtalt at det skal stilles… etc
8.1.5 Punkt 7.4 Reduksjon av sikkerhet
Følgende endring gjøres: Senest én tre måneder etter overtakelsen skal byggherren… etc.
8.1.6 Punkt 8.1 Totalentreprenørens plikt til å holde kontraktsgjenstanden mv. forsikret
Følgende endringer gjøres: Er ikke annet avtalt Totalentreprenøren skal tegne egen forsikring for dette prosjektet. Totalentreprenøren skal holde forsikret materialer… etc.
8.1.7 Punkt 8.2 Ansvarsforsikring
Følgende endring gjøres: Er ikke annet avtalt Totalentreprenøren eller hans kontraktsmedhjelpere skal ha ansvarsforsikring på … etc.
8.2 KAP. II PARTENE OG DERES MEDHJELPERE
8.2.1 Punkt 9 Partenes representanter
Prosjektleder er byggherrens representant og har fullmakt til å forplikte Tromsø kommune i ordinære saker.
8.2.2 Punkt 10.1 Valg av kontraktsmedhjelpere
Følgende tilføyelse skal gjelde som fjerde ledd: Totalentreprenøren skal sørge for at ansatte og eventuelle innleide i egen organisasjon samt ansatte og eventuelle innleide hos underentreprenører ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av tariffavtale, regulativ eller det som er normalt i det distrikt der arbeidet blir utført og for vedkommende yrke. Det vises til kap. 9.4 og 9.5 i dette dokument.
Totalentreprenøren kan ikke, uten byggherrens skriftlige samtykke, ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg.
Totalentreprenørens bruk av enkeltpersonforetak skal godkjennes skriftlig av byggherren. Byggherren kan bare nekte godkjenning der han har saklig grunn.
Ved inngåelse av kontrakter om underentreprise, skal totalentreprenøren i henhold til forskrift om offentlig anskaffelser innhente skatteattest, jf. forskrift om offentlige anskaffelser. Kravet gjelder ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdraget som overstiger en verdi på NOK 500.000 eks. mva. Fra underentreprenører med forretningsadresse i andre EØS-land enn Norge, skal det innhentes tilsvarende attest. Totalentreprenøren skal på forespørsel og uten ugrunnet opphold kunne fremlegge ovennevnte dokumentasjon.
Alle avtaler totalentreprenøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.
Sanksjoner
Brudd på ovennevnte plikter gir byggherren rett til å kreve at forholdet rettes opp, om nødvendig ved skifte av underentreprenørleverandør, innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Det samme gjelder dersom opplysningene i skatteattesten viser at underentreprenørenleverandøren ikke har oppfylt sine forpliktelser overfor skattemyndighetene. Omkostningene som følge av hevning av underentreprenørens avtale, skal bæres av totalentreprenøren.
Ved mislighold av ovennevnte plikter eller NS 8407 pkt. 10, kan byggherren nekte den aktuelle underentreprenøren og dennes ansatte tilgang til byggeplassen.
Vesentlig mislighold av ovennevnte plikter kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving.
8.2.3 Punkt 10.2. Byggherrens rett til å nekte og godta totalentreprenørens valg av kontraktsmedhjelpere
Følgende endringer gjøres: Byggherren kan nekte å godta totalentreprenørens valg av underentreprenør dersom han melder fra om dette uten ugrunnet opphold og senest innen 14 dager etter at han har mottatt totalentreprenørens underretning eller informasjon som byggherren har etterspurt, jf. 10.1.
Med mindre byggherren godgjør at nektelsen er saklig begrunnet i underentreprenørens forhold, kan entreprenøren kreve at skiftet av underentreprenør skal anses som en endring, jf. punkt 22.
Byggherrens nektelse av å godkjenne totalentreprenørens valg av underentreprenører etter denne bestemmelse gir ikke totalentreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham, så fremt nektelsen er saklig begrunnet.
8.2.4 Punkt 11 Overdragelse av kontraktsforpliktelser
Følgende endringer gjøres:
Er ikke annet avtalt, kan verken totalentreprenøren eller byggherren overdra sine kontraktsforpliktelser.
Byggherren har rett til å tre inn i totalentreprenørens kontrakter med underentreprenører, underleverandører eller andre kontraktsmedhjelpere i de tilfeller hvor entreprenøren vesentlig misligholder sine kontraktsforpliktelser eller kontrakten med underentreprenør,
underleverandør eller annen kontraktsmedhjelper, stanser sine betalinger, blir insolvent eller går konkurs.
Totalentreprenøren plikter å sikre byggherren denne rett ved å innta klausuler som ivaretar disse rettigheter i kontraktene.
8.2.5 Punkt 12 Tiltransport av entreprenører
Tiltransport er ikke avtalt.
8.3 KAP. III KRAV TIL KONTRAKTSGJENSTANDEN
Punkt 14, nytt underpunkt 14.7: Prosjekteringsmaterialet, arbeidsunderlag og FDV-dokumentasjon (prosjekteringsmaterialet)
Prosjekteringsmaterialet er en del av kontraktsgjenstanden. Totalentreprenøren har risikoen for feil og mangler i prosjekteringsmaterialet. Feil og mangler i prosjekteringsmaterialet er å betrakte som feil og mangler i kontraktsgjenstanden. Slike feil eller mangler skal behandles etter punkt 42 Mangel ved kontraktsgjenstanden.
8.4 KAP. IV TOTALENTREPRENØRENS GJENNOMFØRING AV ARBEID UNDER KONTRAKTEN
8.4.1 Punkt 18.6 Opprydding og renhold
Totalentreprenøren skal holde god orden på byggeplassen for så vidt angår det arbeid han skal utføre, og skal foreta regelmessig opprydding og nødvendig renhold etter sitt eget arbeid og fjerne avfall etter dette.
Totalentreprenøren skal også forestå opprydding på tilkomstveger og omgivelser for øvrig som påvirkes av hans arbeid.
Overholder ikke totalentreprenøren sine forpliktelser til opprydding og renhold, kan byggherren etter skriftlig varsel iverksette slik opprydding og renhold for totalentreprenørens regning.
8.4.2 Punkt 18.8 Arbeidstid
Er ikke annet avtalt eller følger av lov, offentlige forskrift eller offentlige vedtak, har totalentreprenøren rett il å arbeide utenfor ordinær arbeidstid. Han skal i så fall varsle byggherren på forhånd.
Følgende bestemmelser for arbeidstid skal gjelde: Det vises til kap. 4, pkt. 4.8.
8.5 KAP. VI VEDERLAG OG BETALING
8.5.1 Punkt 26.2 Indeksregulering
Er ikke annet avtalt, skal alle priselementer i den opprinnelige kontrakten indeksreguleres.
Indeksregulering skjer i henhold til NS3405 – Bestemmelser om regulering av kontraktssum for bygg og anlegg på grunn av endringer i lønninger, priser, sosiale utgifter m.v. – totalindeksmetoden – med én kalendermåned som avregningsperiode.
Følgende indeks skal benyttes: SSB´s Byggjekostnadsindeks for Bustadblokk i alt, SSB tabell 08655. Dette gjelder også tilleggsarbeider som utføres etter kontraktens enhetspriser. Basis for regulering er indekstallet for den måned tilbudsfristen faller i. 90 % av kontraktsummen reguleres. Dersom tilbud gis under utførelsen, skal prisene i slike tilbud ikke prisreguleres med mindre annet avtales.
Det skal ikke foretas pris- og lønnsregulering av forskudd.
Som alternativt tilbys fast pris for pris- og lønnsregulering (Jf Tilbudsskjema). Hvis fast pris avtales, skal dette ved forsinket byggestart, forårsaket av byggherren, justeres iht. totalindeksmetoden i NS 3405, indeks for boligblokk, fra antatt byggestart fram til virkelig byggestart (start tilrigging). Ved forsinket ferdigstillelse forårsaket av byggherren, reguleres det avtalte beløp etter samme indeks.
Overstiger netto tilleggsarbeider 20 % av kontraktsummen, gis det kompensasjon for økt rigg- og driftsytelse etter følgende formel:
0,7a x [(b - 1,2k) / k]
a | = | avtalt pris på opprinnelig rigg- og driftskapittel. |
b | = | faktisk utbetalt vederlag inkl. tillegg og fradrag. |
k | = | kontraktsum |
Ved utregningen av beløpsdifferansen mellom faktisk utbetalt vederlag inkl. tillegg og fradrag og bestillingssummen, skal det ikke tas hensyn til regulering p.g.a. lønns- eller prisstigning, eller utbetaling av påslag p.g.a. administrasjon av sideentreprenører eller tiltransport av entreprisekontrakter. Tilleggsarbeider som har gitt grunnlag for tidsforlengelse, eller arbeider som er oppgjort inklusive rigg- og driftskostnader, skal heller ikke tillegges ved beregning av grunnlaget for reguleringen.
Reguleringsbeløp ifølge denne bestemmelse, lønns- og prisreguleres i henhold til SSB’s totalindeks for boligblokk, regnet i måneder fra tilbudsdato til tyngdepunkt for produksjon i byggetiden. Dersom entreprenøren får fristforlengelse / erstatning for deler av tilleggsarbeidene, skal disse arbeidene ikke regnes med ved beregningen av kompensasjonen etter denne bestemmelse.
Endret byggetid
Har entreprenøren krav på fristforlengelse etter NS 8407 pkt. 33.1 skal utgifter for økte rigg- og driftsytelser kompenseres etter følgende formel:
0,6 A (Z) Y
A = avtalt pris på opprinnelig rigg- og driftskapittel eks. mva. Y = opprinnelig byggetid
Z = forlengelse utover opprinnelig byggetid
Reguleringsbeløp ifølge denne bestemmelse, lønns- og prisreguleres etter indeks som angitt i tilbudsskjemaet, regnet i måneder fra tilbudsdato til tyngdepunkt for produksjon i byggetiden. Dersom fristforlengelse kun er gitt for deler av arbeidene, skal A reduseres forholdsmessig.
8.5.2 Punkt 30 Særlige regler om regningsarbeid
Nytt punkt 30.4: Før tilleggsarbeider bestilles utført av byggherren, skal totalentreprenøren fremsende spesifisert pristilbud iht. 34.2.1. Byggherrens eventuelle bestilling av tilleggsarbeider gjøres på grunnlag av totalentreprenørens tilbud. Tilleggsarbeidet og totalentreprenørens tilbud skal behandles som en endring i henhold til byggherrens/prosjektets rutiner.
Alt tilleggsarbeid skal være skriftlig bestilt av byggherren før utførelse iht. første ledd. Byggherren kan nekte å betale faktura for tilleggsarbeid der byggherrens skriftlige bestilling før utførelse ikke foreligger.
8.6 KAP. IX KONTRAKTSBRUDD FRA TOTALENTREPRENØRENS SIDE
8.6.1 Punkt 40.2 Dagmulktbelagte frister
Sluttfristen er dagmulktbelagt. Dersom kontrakten ikke inneholder en sluttfrist, skal denne fastsettes basert på at totalentreprenøren påbegynner utførelsen snarest mulig etter at kontrakten er inngått og gjennomfører arbeidet rasjonelt og uten unødvendig opphold. Kontraktens frister for ferdigstillelse og overtakelse til prøvedrift er dagmulktbelagt. Disse fristene er angitt i konkurransegrunnlagets kap.12.2 Byggetid i Tilbudsskjemaet.
Andre frister enn sluttfristen er bare dagmulktbelagte når dette er uttrykkelig angitt i kontrakten for den enkelte frist.
8.6.2 Punkt 40.3 Dagmulktens størrelse
Er ikke annet avtalt, skal d Dagmulkten per hverdag skal utgjøre:
- 1 ‰ av kontraktsummen ved overskridelse av sluttfristen, men ikke mindre enn kr. 3000.
- 1 ‰ av kontraktsummen for den delen av kontraktarbeidet som skal være ferdigstilt til en dagmulktbelagt delfrist, men ikke mindre enn kr. 1500.
- Kr 1.500 ved overskridelse av fristen i NS 8407 pkt 21.2, fristen for overlevering av FDV- dokumentasjon samt frister for utbedring av reklamasjoner som angis ved overtakelse.
Med hverdager menes alle dager unntatt helligdager og offentlige høytidsdager.
Det samlede dagmulktansvar er begrenset til 10 % av kontraktssummen. Begrensningen gjelder ikke ved forsett eller grov uaktsomhet.
Byggherren kan ikke kreve erstatning i stedet for dagmulkt. Dette gjelder ikke ved forsett eller grov uaktsomhet. Han kan ikke kreve erstatning for overskridelse av frister som ikke er dagmulktbelagte, med mindre det foreligger brudd på samordningsplikten, jf. Punkt 41.
8.7 KAP. XI ØVRIGE EBSTEMMELSER
8.7.1 Punkt 50.3 Midlertidig tvisteløsning
Punktet med underpunktene 50.3.1 og 50.3.2 utgår.
9. SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER – TILLEGG TIL NS8407
9.1 PRØVEDRIFT
Det skal gjennomføres en prøveperiode for tekniske anlegg og installasjoner (herunder samlet kalt tekniske anlegg) i 3 måneder. Med prøvedriftsperiode menes et avtalt tidsrom hvor bygget med tekniske anlegg prøves under normale driftsforhold, innbefattet samkjøring og, hvis nødvendig, integrert systemtesting med andre tekniske anlegg, og hvor byggherren i prøvedriftsperioden har slik disposisjonsrett som nevnt under.
Oppstart av prøvedriftsperioden skjer før overtakelse, men etter avholdt og godkjent ferdigbefaring og når funksjonsprøver er ferdig og kontrollert (ferdigstillelse). For ferdigbefaringen og rett til å nekte å godkjenne ferdigbefaringen, gjelder reglene for overtakelsesforretning i NS 8407 pkt. 37.1 til 37.4 tilsvarende.
Oppstart av prøveperiode innebærer følgende:
• Byggherren får rett til å ta de tekniske anlegg og resten av kontraktsarbeidet i bruk
• Risikoen for kontraktsarbeidet går over på byggherren, jf. NS 8407 pkt. 19.1
• Entreprenørens plikt til å holde kontraktsarbeidene forsikret opphører
Prøvedrift har til hensikt å:
• Kontrollere at anleggene fungerer tilfredsstillende
• Vise at funksjoner og anlegg er stabile over tid
• Etterkontrollere og justere (regulerings)funksjoner basert på driftserfaring
• Kontrollere at anlegg for øvrig er iht. kontraktens funksjonskrav
• Gi driftspersonell opplæring og driftserfaring sammen med leverandøren av de enkelte anlegg/totalentreprenøren
• Rette feil og mangler som avdekkes i prøvedriftsperioden
Justering av prøvedriftsperiodens lengde
Totalentreprenøren skal i samråd med byggherren, ha anledning til å ta de tekniske anlegg ut av drift i kortere perioder for utbedring eller reparasjon mot tilsvarende forlengelse av prøvedriftsperioden.
Dersom byggherren kan påvise at de tekniske anlegg ikke oppfyller kontraktens funksjonskrav sammenhengende i de fire siste ukene av prøvedriftsperioden, eller dersom prøvedriftsperioden av annen årsak ikke har fungert etter sin hensikt i samme periode, forbeholder byggherrens seg retten til å kreve prøvedriftsperioden forlenget inntil disse krav er oppfylt. En slik forlengelse av prøvedriftsperioden gir ikke totalentreprenøren grunnlag for tilleggskrav.
Totalentreprenørens plikter
Totalentreprenøren skal i prøvedriftsperioden ha ansvaret for drift og vedlikehold av de tekniske anlegg, og i denne forbindelse holde det tekniske personalet på anlegget som er nødvendig.
Totalentreprenøren skal utføre vedlikehold av sine anlegg i prøvedriftsperioden iht. totalentreprenørens egen vedlikeholdsbeskrivelse, og i denne forbindelse dekke alle vedlikeholdskostnader, inklusive forbruksmateriell. Totalentreprenøren skal også gjennomføre faste besøk på anlegget for å kunne oppfylle hensikten med prøvedriften, jf. ovenfor.
Under prøvedriftsperioden plikter totalentreprenøren umiddelbart å iverksette nødvendige tiltak dersom det påpekes eller oppdages feil og mangler.
Dokumentasjon fra prøvedriften skal utarbeides av totalentreprenøren og overleveres i henhold til byggherrens nærmere fastlagte spesifikasjon og prosedyre.
Byggherrens plikter
Byggherrens driftspersonell utfører daglig tilsyn av de tekniske anlegg. Dette fritar ikke totalentreprenøren fra noen av hans plikter, jf. ovenfor. Energikostnader i prøvedriftsperioden dekkes av byggherren.
Overtakelse
Overtakelsesforretning skal holdes i rimelig tid etter utløpet av prøvedriftsperioden.
Overtakelse av kontraktsarbeidene skjer først etter utløpet av prøvedriftsperioden og gjennomført overtakelsesforretning.
9.2 TESTING OG INNREGULERING AV TEKNISKE ANLEGG Totalentreprenøren skal holde alle instrumenter, apparater og alt materiell, samt nødvendig kyndig mannskap, for å gjennomføre funksjonsprøvingen. Dokumentasjon fra funksjonsprøvingen skal utarbeides og overleveres iht. byggherrens nærmere fastlagte spesifikasjon og prosedyrer. Så snart
disse funksjonsprøver er ferdig, skal totalentreprenøren gi skriftlig melding til byggherren om dette.
Er ikke annet avtalt skal byggherren motta overnevnte dokumentasjon og dokumentasjon nevnt i NS 8407 pkt. 36.1 tre uker før oppstart prøvedrift.
9.3 EIENDOMSRETT TIL MATERIALER OG ARBEID
Salgspant i leveransen, kontrakt eller overdragelser av fremtidige fordringer tillates ikke uten at dette er uttrykkelig godkjent av byggherre.
9.4 KRAV TIL LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR – SOSIAL DUMPING Totalentreprenøren plikter å påse at arbeidsretten og arbeidslovgivningen etterleves i egen virksomhet og hos den eller de underleverandører/underentreprenører som medvirker til oppfyllelse av denne kontrakt. Dette betyr at lover og reguleringer knyttet til: 1) lønns- og arbeidstidsbestemmelser; 2) helse, miljø og sikkerhet; 3) regulære ansettelser; 4) brutal behandling; og 5) lovfestede forsikringer og 6) sosiale ordninger skal etterleves.
Særskilt vedrørende gjengs lønn og arbeidsvilkår for arbeidstakere gjelder følgende:
Totalentreprenøren skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos kontraktsmedhjelpere som direkte medvirker til oppfyllelse av kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelsen.
På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal lønns- og arbeidsvilkårene være i samsvar med gjeldende forskrifter. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje.
Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om
a) minste arbeidstid,
b) lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og
c) dekning av utgifter til reise, kost og losji,
i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.
Alle avtaler totalentreprenøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.
Brudd
Dersom totalentreprenøren ikke etterlever klausulen, har byggherren rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Byggherre kan holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger besparelsen for arbeidsgiveren.
Totalentreprenøren skal på oppfordring fra byggherre og kontrollmyndighet legge frem dokumentasjon for de lønns- og arbeidsvilkårene som blir benyttet. Dokumentasjonsplikten omfatter også underentreprenører og underleverandører.
Lederen av totalentreprenørens virksomhet er ansvarlig for at denne kontraktsbestemmelsen blir etterlevd.
9.5 KONTRAKTØRVIRKSOMHET OG ANTI-KONTRAKTØRKLAUSUL Arbeidet skal utføres av totalentreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt ved underentreprise. Det forutsettes at alle ansattes vilkår med hensyn til lønn, arbeidstid og øvrige arbeidsvilkår følger de retningslinjer som er trukket opp i ILO-konvensjon nr 94 om arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter. Det henvises spesielt til artikkel nr 1 og 2. Avtale om underentreprise med enmannsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft må være oppgitt og begrunnet i tilbudet
og godkjent skriftlig av byggherren. Det forutsettes at den innleide arbeidskraft er lovlig og at deres arbeidsvilkår oppfyller de samme krav som for ansatte i tjenesteforhold iht. første avsnitt. Slik godkjennelse endrer ikke entreprenørens forpliktelser overfor byggherren. Følgende bestemmelser skal gjelde:
Byggherrens nektelse av å godkjenne totalentreprenørens valg av underentreprenør etter denne bestemmelse gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.
Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser. Dokumentasjonsplikten omfatter også underentreprenøren og dennes personell.
Alle avtaler om underentrepriser skal inneholde likelydende bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på byggeplassen og utførelse ved underentreprise som anvendt i dette avtaledokument.
Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke-kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 ‰ av kontraktsummen, men ikke mindre enn kr 1000,- pr. hverdag. Ved konstaterte brudd på ovenfor nevnte bestemmelser, og dersom entreprenøren ikke retter feilen innen fastsatt frist, kan byggherren heve kontrakten.
9.6 FORSERING
Byggherren kan kreve forsering dersom han finner at det er nødvendig for å overholde fremdriftsplanen, uavhengig av hva som er årsaken til dette.
Totalentreprenøren er forpliktet til å ha tilstrekkelig ressurser i beredskap slik at han kan møte byggherrens krav om forsering. Entreprenøren kan pålegges å arbeide ut over ordinær arbeidstid innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Ved forsering som skyldes forhold byggherren har risikoen for, skal han erstatte totalentreprenørens merkostnader ved forseringen.
Hvis totalentreprenørens forsering ikke er tilstrekkelig til å holde fremdriftsplanen, kan byggherren helt eller delvis erstatte entreprenøren med en annen entreprenør uansett årsak til at fremdriften ikke overholdes.
9.7 TROPISK TØMMER OG FREDET SKOG
Materiale fra fredet eller tropisk skog skal ikke benyttes. Materiale der opprinnelse kan være usikker, skal kunne dokumenteres ved sertifikater.
Dersom det benyttes trevirke fra fredet eller tropisk skog, er dette å anse som en mangel som kan kreves rettet for entreprenørens regning, uavhengig av kostnadene ved slik retting. Byggherren kan i tillegg kreve dekket sitt tap som følge av mangelen.
9.8 REKLAME OG KONTAKT MED MEDIA
Dersom totalentreprenøren eller dennes leverandører/underentreprenører for reklameformål eller på annen måte ønsker å gi offentligheten informasjon om oppdraget, utover å oppgi oppdraget som generell referanse, skal byggherrens skriftlige godkjenning innhentes på forhånd. Byggeplasskilt skal koordineres med byggherren og øvrige entreprenører, og settes opp på anvist plass.
Kontakt med media vedrørende prosjektet skal håndteres av byggherren.
9.9 GRAVEARBEIDER
Totalentreprenøren må innhente nødvendige tillatelser fra det offentlige og få utført påvisning av kabler og rør i grunnen, før oppstart av gravearbeider.
9.10 INNSYN
Byggherren eller den som er bemyndiget av byggherren, skal ha rett til innsyn i:
- Totalentreprenørens kvalitetssystem
- Utførelsen av oppdraget
- Produksjonsprosessen
- Deler av entreprenørens styringssystemer (f. eks for økonomi, miljø, HMS) som kan ha betydning for entreprenørens oppfyllelse av kontrakten.
Innsynsretten omfatter blant annet revisjon og verifikasjon inklusive intervjuer, inspeksjon, kontroll og dokumentgjennomgang. Entreprenøren skal vederlagsfritt yte rimelig assistanse ved slikt innsyn.
Innsynsrettene er begrenset til tre år etter at siste betaling har funnet sted.
Totalentreprenøren skal sikre at byggherren har tilsvarende innsynsrett hos entreprenørens underleverandører.
9.11 BYGGHERRENS RETT TIL Å NEKTE OVERTAKELSE
Om det foreligger mangler ved den kontraktsmessige dokumentasjonen, og overtakelse likevel gjennomføres, har byggherre rett til å holde tilbake inntil kr. 200.000,- i sluttoppgjøret til forholdet er rettet opp.
9.12 UTBEDRING
Utbedringsarbeid skal utføres etter avtale og i forståelse med byggherren. Dersom hensynet til byggherrens bruk av kontraktsarbeidet, herunder hans leietakers og eventuell brukers bruk, gjør det nødvendig å utføre arbeidet utenfor ordinær arbeidstid, plikter totalentreprenøren å gjøre dette uten overtidsgodtgjørelse.
9.13 KVALITETSSIKRING, KOORDINERING M.M.
Generelt
Totalentreprenøren skal benytte et styringssystem som er velegnet for gjennomføring av kontraktsarbeidet og som minimum tilfredsstiller kravene i Plan og bygningsloven, og de krav som kontrakten medfører. Kvalitetssystemet skal også omfatte opplegg for styring av underkonsulenter der underkonsulenter er i bruk.
Kvalitetsplan
Totalentreprenøren skal innen 30 dager etter kontraktsinngåelse ha utarbeidet sin kvalitetsplan. Kvalitetsplanen skal tilpasses byggherrens rutiner og skal omfatte det samlede kontraktsarbeidet.
Koordinering og administrasjon på byggeplassen
Totalentreprenøren skal utarbeide detaljert framdriftsplan for kontraktsarbeidet. Fremdriftsplanen skal være detaljert til et nivå som gjør det mulig å vise alle aktiviteter som pågår på ukebasis samt planlagt arbeid / status på de ulike byggefronter. Planen skal vise viktige logiske sammenhenger i prosjektgjennomføringen, og den skal grupperes på bygningsavsnitt / akse, etasje og fag.
Alle milepæler i kontrakten skal framgå av fremdriftsplanen. Bestillings- og leveringsmilepæler for alle større / kritiske innkjøp skal vises. Aktiviteter som fører fram til tett bygg og støping av gulv skal identifiseres. Grensesnitt mot andre parter (f. eks. teknisk infrastruktur, SD-anlegg, etc.) må vises der dette er relevant. Entreprenøren skal etablere bemanningsplaner som viser planlagt og virkelig bemanning pr. fag og totalt for arbeidene. Leverandøren skal rapportere fremdrift for arbeidene ved hjelp av frontlinje på tidsplan.
9.14 TILBUDT PERSONALE
Personene som totalentreprenøren tilbyr og som skal være tilknyttet og sentrale i prosjektet, kan ikke byttes ut i ettertid, med mindre de slutter i bedriften, eller ved uforutsette hendelser som eksempelvis langtids sykefravær, graviditet eller dødsfall.
Det vil påløpe en bot på kroner 100 000,- pr. person som endres i prosjekttiden.
9.15 BYGGHERRENS SHA- OG HMS-KRAV
Totalentreprenøren holdes ansvarlig for merkostnader som følge av brudd på bestemmelsene gitt i kap. 3 Byggherrens SHA-plan.
10. FREMDRIFT – KONTRAKTENS MILEPÆLER
10.1 TILBUDSFASEN
Byggherren legger opp til rask tilbudsbehandling/kontraheringsprosess, med kontraktssignering ca. to måneder etter tilbudsfristen.
Entreprenørene bes i sine tilbudsbrev om å oppgi byggetid, da dette er et konkurranseelement.
10.2 BYGGEPERIODEN
Byggherren ønsker at grunnarbeidene kan igangsettes mai /juni 2016.
Den valgte tilbyder må utarbeide en detaljert fremdriftsplan basert på oppgitt byggetid.
Etter kontraktssignering forutsetter byggherren at en går i gang med en samspillsfase, se kap. 13.1. Deretter må totalentreprenøren søke om rammetillatelse for tiltaket.
En går etter samspillsfasen i gang med detaljprosjekteringen.
Oppstart av selve byggingen kan ikke skje før det foreligger nødvendige tillatelser fra bygningsmyndighetene og at planene er godkjent av kulturdepartementet (KUD).
I fremdriftsplanen skal følgende milepæler fremkomme:
• Oppstart grunnarbeider
• Oppstart byggearbeider
• Støpt gulv
• Tett tak
• Tett bygg
• Ferdigstillelse
• Overlevering til prøvedrift
11. TILBUDSSKJEMA – OPPLYSNINGER OM TILBYDER
11.1 FIRMAOPPLYSNINGER
Firmanavn: | |
Postadresse: | |
Besøksadresse: | |
Organisasjonsnummer: | |
Daglig leder: | |
Kontaktperson: | |
Telefon | |
E-postadresse: |
11.2 DOKUMENTASJON IHT. KVALIFIKASJONSKRITERIER
Tilbyder har vedlagt følgende dokumentasjon iht. krav stilt i kap. 6 Konkurranseregler, pkt. 6.4.3:
Kriterium | Krav | Dokumentasjon | Tilbudsvedlegg | |
K1 | Generelle krav til firma, samt generell og spesiell firmakompetanse | K1.1 | • Firmaattest | Vedlagt som tilbuds-vedlegg nr. 5.1: ☐ (sett kryss) |
K1.2 | • Kopi av sentral godkjenning | Vedlagt som tilbuds-vedlegg nr. 5.2: ☐ (sett kryss) | ||
K2 | Gjennomføringskapasitet | K2.1 | • Tilbyders totale bemanningsoversikt, • Tilbyders organisasjonsplan på firmanivå, inklusive evt. kontraktsmedhjelpere. • Dokumentere kompetansen på nøkkelpersoner i foretaket • Opplyse om hvem som er tiltenkt å være prosjektleder og anleggsleder for dette prosjektet, med opplysninger om erfaringen til disse (CV) • Xxxxxxx for utførende håndverkere | Vedlagt som tilbuds-vedlegg nr. 5.3: |
☐ | ||||
(sett kryss) | ||||
K2.2 | • Referanseliste med relevante oppdrag med angivelse av referanseprosjektenes a. Størrelse b. Verdi c. Utførelsestidspunkt d. Oppdragsgivers navn. e. Utførende nøkkelpersonell | Vedlagt som tilbuds-vedlegg nr. 5.4: | ||
☐ | ||||
(sett kryss) | ||||
Kriterium | Krav | Dokumentasjon | Tilbudsvedlegg | |
K3 | Økonomisk soliditet | K3.1 | • Skatteattest fra kemner/kommunekasserer. • Attest for betalt merverdiavgift fra skattefogd i hjemfylke. | Vedlagt som tilbuds-vedlegg nr. 5.5: |
☐ | ||||
(sett kryss) | ||||
K3.2 | • Årsregnskap med noter for de to siste år dette foreligger for, sammen med revisors årsberetning. | Vedlagt som tilbuds-vedlegg nr. 5.6: | ||
☐ | ||||
(sett kryss) | ||||
11.3 UNDERENTREPRENØRER - KVALIFIKASJONSKRAVENE
Tilbyder oppfyller kvalifikasjonskravene egenhendig. | ☐ (sett kryss) |
Tilbyder oppfyller alle kvalifikasjonskrav egenhendig. Tilbyder skal likevel benytte følgende underentreprenører til utførelsen av kontraktsarbeidet: Firma: Fag: Firma: Fag: | ☐ (sett kryss) |
Xxxxxxxx støtter seg på andre foretak/kontraktsmedhjelpere for å oppfylle kvalifikasjonskrav og har følgelig vedlagt tilsvarende dokumentasjon (K1 – K2) fra disse foretak, samt forpliktelseserklæring jfr. kap. 6.4.2. | Vedlagt som tilbuds- vedlegg nr. 5.7: |
☐ | |
Firma: Fag: | (sett kryss) |
Firma: Fag: | Forpliktelseserklæring, vedlegg nr. 5.8: ☐ |
Firma: Fag: | (sett kryss) |
11.4 TILDELINGSKRITERIER
Tilbyder har vedlagt følgende dokumentasjon iht. krav stilt i kap. 6 Konkurranseregler, pkt. 6.5:
Kriterium | Tilbudsvedlegg | |
T1 | • Pris. Utfylt kap. 12. Tilbudsskjema – vederlag. | Vedlagt som tilbuds-vedlegg nr. 6.1: ☐ (sett kryss) |
T2 | • Samsvar med spesifikasjonene. Teknisk beskrivelse (jfr. kap. 13.4) som i detalj beskriver tilbyders løsning og produkter etc., sett opp mot dette konkurransegrunnlags kap. 13 – 19. Plan- og fasadetegninger iht. kap. 13.3. | Vedlagt som tilbuds-vedlegg nr. 6.2: ☐ (sett kryss) |
T3 | • Byggetid. Utfylt kap. 12.2 i Tilbudsskjema – byggetid | Vedlagt som tilbuds-vedlegg nr. 6.3: ☐ (sett kryss) |
11.5 FORBEHOLD
Tilbyder har ingen forbehold. | ☐ (sett kryss) |
Tilbyder har tatt forbehold. Forbeholdene er listet i tilbudsbrevet. | ☐ (sett kryss) |
11.6 UNDERSKRIFT
den
Stempel og underskrift
12. TILBUDSSKJEMA - VEDERLAG
12.1 HOVEDSAMMENSTILLING
Tilbudets komplette arbeider, leveranser og ytelser som omfattes av konkurransegrunnlaget tilbys utført for (overført fra angitte bilag):
Tilbudssum | NOK | |
Kap 13 | Samspill - Prosjektering og løsninger | |
Kap 14 | Rigg og drift av byggeplass | |
Kap 16 og 19 | Grunnarbeider og fundamentering | |
Kap 15 og 16 | Bygningsmessige arbeider - komplett | |
Kap 17 | VVS-tekniske arbeider | |
Kap 18 | Elektro | |
Kap 19 | Utomhus | |
Tilbudssum, eks. mva. | ||
+ 25 % mva: | ||
= Tilbudssum inkl. mva.: | ||
E2 | Opsjoner: | NOK |
1.2.1 | Regningsarbeider - mannskap | |
1.2.2 | Regningsarbeider - materialer | |
1.2.3 | Regningsarbeider – maskiner | |
1.2.4 | Lønns- og prisendring - Fastpriskontrakt | |
Sum opsjoner, eks. mva. | ||
+ 25 % mva: | ||
= Sum opsjoner inkl. mva.: | ||
Evalueringssum | NOK |
Tilbudssum inkl. mva: …………………………………………………………. + Sum Opsjoner inkl. mva: …………………………………………………….. | |
= Evalueringssum inkl. mva.: |
12.2 BYGGETID
Det vises til byggherrens ønskede fremdrift. Nedenfor fremkommer de vesentlige milepæler.
Aktivitet | Xxx |
Xxxxxxxxxxxx av detaljprosjektering – antall uker etter kontraktsignering | |
Grunnarbeider – antall uker planlagt til dette | |
Total byggetid – Fra mottatt IG fra kommunen – til bygget er klart for start prøvedrift – oppgis i antall måneder |
12.3 OPSJONER
12.3.1 Regningsarbeider - mannskap
Det skal gis tilbud på et antatt omfang av regningsarbeider. Tilbudssum for regningsarbeider vil inngå i evalueringssum, men ikke i kontraktsum. Eventuelle regningsarbeider som blir avtalt bestilles ved egen tilleggsbestilling i henhold til forretningsrutinene.
Timepriser for mannskaper ved timehonorert regningsarbeid fylles ut i tabell nedenfor.
Tilbyder oppgir en timesats hvor alle tillegg til netto utbetalt arbeidslønn er inkludert, herunder sosiale utgifter, administrasjon, reise, diett og fortjeneste. Verktøy/håndverktøy til verdi opptil kr 10.000,- inkluderes i timeprisen.
Kategori | Timer | Timesats eks. mva. | SUM eks. mva. |
Prosjektleder/ingeniør Alle fag | 50 | ||
Anleggsleder/bas Alle fag | 50 | ||
Fagarbeider/montør Xxxxxxx / maler | 150 | ||
Fagarbeider/montør Rørlegger | 100 | ||
Fagarbeider/montør Elektriker | 100 |
Sum overføres til pkt 12.1. Hovedsammenstilling
12.3.2 Regningsarbeider - materialkostnader
Tilbyderen oppgir her en faktor hvor alle tillegg til dokumentert netto inntakskost på materialer er inkludert. Tilbudssum for regningsarbeider vil inngå i evalueringssum, men ikke i kontraktsum.
Eventuelle regningsarbeider som blir avtalt bestilles ved egen tilleggsbestilling i henhold til forretningsrutinene.
Antatt omfang materialkostnader, innkjøp | Påslagsprosent, Km | Sum materialkostnader inkl. påslag, eks. mva. |
500.000,- eks. mva. | ………… |
Sum overføres til pkt 12.1 Hovedsammenstilling.
12.3.3 Regningsarbeider - maskiner
Tilbyder oppgir enhetspriser for bruk av maskiner. Tilbudssum for regningsarbeider vil inngå i evalueringssum, men ikke i kontraktsum. Eventuelle regningsarbeider som blir avtalt bestilles ved egen tilleggsbestilling i henhold til forretningsrutinene.
Alle lastebiler/hjullastere/dumpere må ha ryggekamera, alle beltemaskiner skal ha lydsignal ved belting.
Kategori | Timer | Timesats eks. mva. | SUM eks. mva. |
Gravemaskin, 2-10 tonn | 50 | ||
Gravemaskin, 10-30 tonn | 50 | ||
Traktorgraver/minigraver/ bobcat | 80 | ||
Lastebil med tipp inkl. evt. påhengsvogn | 80 | ||
Hjullaster | 20 | ||
Mobilkran, 0-20 tonn | 40 | ||
Mobilkran, 20-40 tonn | 10 | ||
Lastebil med kran | 40 | ||
Lift 5-10 m | 80 |
Sum overføres til pkt 12.1. Hovedsammenstilling
12.3.4 Grøftetabell
Prissatt grøftetabell skal vedlegges tilbudet.
12.3.5 Opsjon – lønns- og prisendringer
Fastpriskontrakt
Tilbyderen skal som en opsjon tilby fast pris på forventet lønns- og prisendring i kontraktsperioden, regnet fra tilbudsdato. Byggherren står fritt til å velge denne opsjonen som alternativ til indeksregulering. Byggherren skal ta stilling til opsjonen før kontraktsinngåelse.
NOK | |
Opsjon lønns- og prisendring, fast sum eks. mva. |
Sum overføres til pkt 12.1 Hovedsammenstilling.
Indeksregulering
Regulering iht. NS 8407 pkt. 26.2
Kontraktssummen reguleres iht. følgende bestemmelser: Xxxxx som reguleres: %
Indeks som forutsettes benyttet:
Basis for reguleringen:
12.3.6 Opsjon – alternative løsninger
Opsjon på alternative løsninger: | Produkt : | Leverandør: | NOK: |
Levering og montering av tribunestoler/klappseter, pris pr. stk. | |||
Levering og montering av uttrekkbar/teleskop tribune med tribunekapasitet til 350 stk. | |||
Belegg til tribune, komplett levert og lagt. | |||
Parkett til tribune, komplett levert og montert. | |||
Flislegging av toalettrom, pris pr. toalettrom (gulv og vegg) + tillegg hvis HC-wc. Inkludert materiell og utførelse. Det skal fuges med epoxy på gulv. | |||
Flislegging av spillergarderobe, pris pr. garderobe (gulv og vegg). Inkludert materiell og utførelse.. | |||
Flislegging av lærer/dommergarderobe, pris pr. garderobe (gulv og vegg). Inkludert materiell og utførelse. | |||
Skillevegger («spanskvegger») mellom dusjer inkludert dør foran og krok av rustfritt materiale for oppheng av håndduk, komplett levert og montert. Pris pr. stk. | |||
Bygge rom i rom – løsning for grupperommet på 20 m2, til bruk for musikkøving. Inkludert materiell og utførelse. |
Opsjon på alternative løsninger: | Produkt : | Leverandør: | NOK: |
Asfaltering av eksisterende og utvidet parkering. Pris pr. m2. | |||
Opparbeiding av ny parkeringsplass for 20 biler (m/gruslagt toppdekke), vist som område 4 i funksjonsskisse uterom. | |||
Sandfangkummer, drenering og rør som følge av asfalterte flater på eksisterende og utvidet parkering. Komplett levert, lagt og koblet. Pris pr. parkeringsområde, ca.400 m2 pr. område. | |||
Opsjonspris for opparbeiding av forlenget gangvei opp til kunstgressbane fra parkering 4. | |||
Tilknytting av fjernvarme – se VVS og EL-kapittel. | |||
På stedet (in situ) produsert sportsgulv (utstryking av flytende masse). Da basert på løsningen kalt Kombielastiske sportsgulv, type: Boflex PULASTIC 2000 TP HPC (High Performance Combi) eller tilsvarende. For denne type gulv må det tas med en 5 cm høy kant langs vegger for lettere oppsamling av vann ved rengjøring. | |||
Buldrevegg, inntil 3,5 m høyde, bredde 10 m med tykke egnede tjukkaser under for klatring usikret. Konferer retningslinjer for klatreanlegg og vegger til konkurranser samt klatrevegghåndboka | |||
Klatrevegg, 7 m høy og 15 m bred. Konferer retningslinjer for klatreanlegg og vegger til konkurranser samt klatrevegghåndboka |
Opsjon på alternative løsninger: | Produkt : | Leverandør: | NOK: |
Utstyr til styrketreningsrom: • 2 spinningsykler • 2 tredemøller • 2 stepmaskiner • 1 benkpress m/vekter • 2 sett håndvekter i ulike kg/størrelser | |||
Støydempende avlastningsmatter under utstyr. | |||
1 stk. ekstra lydskillevegg 28 dBA inkludert utførelse og nødvendige tilpasninger til vegger, teknisk utstyr etc. – fradrag for (allerede medtatt) skillevegg med duk og finmasket nett, scrimvegg. | |||
Speilvegg og håndløper inne i ekstra treningsrom, pris pr. m2 inkl. materiell og utførelse. Inkluderer også kubbing i bakkant. | |||
Speilvegg/felt inne i styrketrening i området for vekter, pris pr. m2 inkl. materiell og utførelse. Inkluderer også kubbing i bakkant. | |||
Scene til hall i moduler, bygges opp til en scene på totalt 9 x 5 meter. | |||
Opsjonspris fjernvarme, se kapittel 17.3 og 19.5. | |||
Ruste opp gangforbindelse fra Storelva skole til normalhallen, 3 m bredde, rør for å ivareta drensgrøft (4 m), grøfting, grøft for og kabling frem til og to lyspkt.(lysmaster m/armatur) | |||
Gjerde som sikring mot Storelvahallen (forballhallen) |
12.4 TILBUDSPRISENS FORUTSETNINGER
12.4.1 Prosjekterende
Tilbyder skal her oppgi hvilke firma og ansatte der som skal benyttes i prosjekteringen.
Fagområde | Firma | Person |
Arkitekt | ||
RIB | ||
RIV | ||
RIE | ||
RIBr | ||
RIAKU |
12.4.2 Tilbudte produkter
Xxxxxxxx skal her oppgi tilbudte produkt iht. beskrivelsen og krav i kap. 13: Nedenfor spesifiseres det vesentlige av utstyr.
Utstyr | Fabrikat | Type | Leverandør |
Ventilasjonsaggregat | |||
Varmepumpe | |||
Sanitær - Dusjutstyr | |||
El. tavler | |||
Belysning |
Utstyr | Fabrikat | Type | Leverandør |
Automatikk/styring | |||
Adgangskontroll | |||
Låsesystem | |||
Resultattavle | |||
Type bæresystem | |||
Type etasjeskille/dekke | |||
Materialvalg fasader | |||
Idrettsutstyr Fast Løst | |||
Utstyr til styrketreningsrom |
12.5 UNDERSKRIFT
den
Stempel og underskrift
Organisasjonsnummer
13. SAMSPILL – PROSJEKTERING OG LØSNINGER
13.1 SAMSPILL
Byggherren vil gjennomføre en kort samspillsperiode i etterkant av at kontrakt er signert og før prosjekteringen starter.
Hensikten med samspillsperioden er å gjøre de nødvendige endringer og justeringer som en ser som naturlig, samt å ivareta innspill fra brukerne på nødvendige endringer.
Det presiseres at samspillsperioden ikke har til hensikt å gjøre vesentlige endringer i valgt tilbyders løsninger, men har som formål å optimalisere løsningene.
Skulle de endringene som gjøres medføre kostnadsendringer håndteres dette som en vanlig endring iht. kontraktens betingelser.
13.2 PROSJEKTERING
All nødvendig prosjektering for alle fag forutsettes utført av totalentreprenøren. Totalentreprenøren skal også ivareta funksjonen som ansvarlig søker.
Totalentreprenøren (TE) er ansvarlig for at alle nødvendig prosjekteringsarbeider gjennomføres med utgangspunkt i foreliggende prosjektgrunnlag. I dette ligger også koordineringsansvaret med alle prosjekterende involvert i prosjektet. Alle kostnader i forbindelse med dette skal være innkalkulert i totalentreprisen. Det skal benyttes RIF-godkjente firmaer i prosjekteringen og i tilbudet oppgis hvilke prosjekterende (CV) som skal benyttes for de forskjellige fagområder i prosjektet.
Utforming, løsning og materialvalg
Materiell, utstyr og installasjoner skal baseres på de til enhver tid gjeldende forskrifter, bestemmelser og aktuelle standarder.
Vedlagt dette konkurransegrunnlaget ligger Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning. Byggherren forutsetter at de prosjekterende i sin prosjektering for samtlige fag tar hensyn til de momenter og krav som fremkommer i denne. Der det er motstrid mellom funksjonsbeskrivelsen og prosjekteringsanvisningen, gjelder funksjonsbeskrivelsen foran.
All planlegging og bygging skal skje med sikte på effektiv og miljøvennlig energibruk, der årskostnader skal være styrende for valg av løsninger.
Løsninger skal være optimale ut fra en totalvurdering av miljø, økonomi (livsløpskostnadene LCCe Life Cycle Cost Estimate), og energi/inneklima (Inneklimaveilederen) i forhold til brukerkrav i prosjektet.
Det bygningsmessige må planlegges og være forberedt for og tilpasset de tekniske installasjonene som skal inn i bygget, uten at det skal medføre noe tillegg for byggherren. Det samme gjelder i forhold til alt av utstyr som skal monteres på vegg, i tak, i gulv etc.. For eksempel at det må være tilstrekkelig forsterket/kubbet inne i vegg. I beskrivelsen er forsterkning/kubbing nevnt spesielt noen steder, men er ment som en påminnelse. Det betyr at kravet også gjelder selv om det ikke er nevnte spesielt.
Entreprenøren må derfor ta høyde for dette, selv om ikke alt er ferdig prosjektert og f.eks. ikke alt av brukerutstyr er endelig avklart.
Bygningen skal klargjøres for å kunne tilknyttes energi fra fjernvarme.
Det tas spesielt hensyn til innemiljø og renhold ved valg av form, materialer og overflater.
Bygningen skal planlegges og bygges på en slik måte at fuktighet ikke bygges inn i konstruksjonen. Dersom det er grunnlag for mistanke om innebygd fukt, vil kostnadene ved åpning av konstruksjoner, målinger etc. bli belastet totalentreprenøren.
Alt utstyr som monteres i utsatte posisjoner skal beskyttes/vandalsikres.
Spesielt i overgangen mellom ulike materialer, må det påses at det ikke er misforhold som f.eks. kan skape kjemiske reaksjoner, misfarging eller være årsak til andre problemer.
Dersom det benyttes ikke preaksepterte løsninger, skal løsningen tegnes ut i detalj og beskrives, samt forelegges byggherren for godkjenning.
Belastninger
Alle laster skal vurderes og fastsettes ut fra forventede “virkelige” laster, NS-EN 1991 og de etterfølgende krav:
• Rom som krever store nyttelaster skal søkes plassert på gulv på grunn.
• Minste nyttelast settes til 3,0 kN/m2.
• Lager og materialrom, “lettere” arkiv, vindfang, kontorer med tyngre arkivskap ol. skal dimensjoneres for nyttelast minst 5,0 kN/m2. Det må påses at alle transportarealer har kapasitet til å tåle all nødvendig transport.
• Vindlast bestemmes ut fra NS-EN 1991-1-4:2005 + NA:2009. Lokale forhold vurderes.
• Snølast velges iht. NS-EN 1991-1-3:2003 + NA:2008 for aktuell taktype og koeffisienter, min.6,0 kN/m2. I tillegg skal lokale forhold vurderes. Snølast på evt. glasstak skal reduseres iht. tillegg i NS.
I tillegg til forskrifter, tas hensyn til funksjon, konstruksjon, inneklima og energi.
Tegninger
Alle tegninger (i 2 eksemplarer) skal oversendes for gjennomgang av prosjektleder minst 2 uker før produksjon igangsettes som berører aktuelle tegning. Slik gjennomgang fritar ikke entreprenøren for ansvar i henhold til denne beskrivelse.
Det skal leveres detaljtegninger som viser alle konstruksjonsdetaljer, installasjonsdetaljer, krysningspunkter mellom flere installasjoner, m.v. som ikke fremgår av anbudsmaterialet.
13.3 PLAN- OG FASADETEGNINGER ETC. – VEDLAGT TILBUDET
Tilbyder skal i sitt tilbud vedlegge plan- og fasadetegninger, samt arealoppsett og snitt-tegninger, som viser hvordan tilbyder ser for seg å løse de utfordringer og krav som fremkommer i kap. 15 – Funksjoner og løsninger – rom og arkitektfag.
Det forutsettes at tegningene i detalj omhandler samtlige rom som er spesifisert i skjema romfunksjoner og veiledende arealbehov i kapittel 15, samt tilhørende beskrivelser av de ulike rom i samme kapittel. I sin bedømming av tilbudet vil plantegningen fortelle byggherren hvordan tilbyder ser for seg å løse de utfordringer som fremkommer av beskrivelsen av de ulike rom, og gi byggherren en god mulighet til å bedømme de forskjellige tilbudene opp mot hverandre.
Det skal også leveres oversiktlig arealoppsett som viser arealbruken i normalhallen.
Det kreves også levert situasjonsplan som viser bygningsplassering, samt snitt-tegninger som viser hvordan bygget er tenkt plassert i terrenget.
Det skal også legges ved en uteromsplan, beplantningsplan og vinterplan, se nærmere beskrivelse under kap. 19 Utomhus.
13.4 TEKNISK BESKRIVELSE – VEDLAGT TILBUDET
Tilbyder skal i sitt tilbud legge ved en teknisk beskrivelse som skal omhandle de krav og utfordringer som fremkommer i kap. 13 - 19.
En forutsetter da at tilbyder gjennom denne tekniske beskrivelse redegjør i detalj hvordan de enkelte bygningstekniske detaljene er tenkt utført, hvilke løsninger en ser for seg å benytte, og hvilke type utstyr og anlegg en forutsetter å benytte i prosjektet. En tenker her spesielt på type luftbehandlingsutstyr, varmeanlegg, type belysning, brannvarsling, byggautomatikk etc. Det skal også redegjøres for valg av konstruksjon, fundamentering, dekker, tak, vegger, søyler, dragere mv.
Tilbyder skal i denne tekniske beskrivelse gjennomgå / kommentere samtlige punkter i de enkelte kapittel for de Bygningsmessige, VVS- og Elektrotekniske fagene inkludert automasjon nedenfor.
Med dette kan byggherre sette seg inn i det enkelte tilbud og danne seg et godt bilde for hvordan den enkelte tilbyder ser for seg å gjennomføre prosjektet, og derav bedømme tilbudene opp mot hverandre.
14. RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASS
Alle kostnader i forbindelse med rigg og drift som entreprenøren mener er nødvendig for utførelsen av arbeidene skal være medtatt, for eksempel anleggsrigg, gjerder, låsbare porter, midlertidig strømforsyning, midlertidig VA, byggestrømsskap, kabler, midlertidig belysning, vinterdrift, tining, snørydding/måking, strøing etc. Også om noe av dette må tas ned, endres/flyttes og reetableres igjen som følge av arbeidene, så skal det være inkludert i hele bygge- og anleggsperioden.
Også tildekking av konstruksjoner, overflater, tekniske anlegg eller hva det måtte være for å hindre skader, skal inngå i tilbudet. Totalentreprenøren er ansvarlig for skader som påføres ferdige overflater, og skal utbedre disse vederlagsfritt. Om totalentreprenøren velger å avtale en fordeling av kostnader gjennom en fordelingsnøkkel med egne UE, er dette byggherren uvedkommende.
Totalentreprenøren skal også ha med skallsikring/avlåsing av bygget i byggeperioden og også bekoste eventuelt behov for vakthold, inntil byggets permanente låsesystem er idriftssatt, virker som det skal og bygget er overlevert byggherren.
Det skal medtas gjerder for sikring av persontrafikk rundt hele byggeområdet, det må sikres særskilt for støy og støv. – Det skal tas hensyn til øvrig drift i området.
I anleggsrigg skal det settes av et kontor for byggherren, tilrettelagt/innredet for 2 personer og med nettverk for data, strøm, lys og varme. De skal ha tilgang til toalett og minikjøkken m/innlagt vann og avløp på samme plan som kontorene, og uten å måtte gå ut. Kontor skal rengjøres på lik linje med resten av anleggsriggen ved behov og minimum 2 ganger i uka, og inngå i riggens og byggeplassens øvrige vakthold. Ved egen inngang skal brøyting/måking og strøing fremt til dør være medtatt.
Rent bygg-prinsipp og byggeplass
Renhold og tetting mot vær skal være inkludert i tilbudet og utføres regelmessig i byggetiden. Prinsippet om rent og tørt bygg skal overholdes.
Følgende mål med planmessig byggrenhold og værtetting gjelder:
• Forhindre at støv, fukt og forurensning som skapes i byggeprosessen får helsemessig konsekvens for aktørene på byggeplassen
• Legge forholdene til rette for at innemiljøet i bygget etter ferdigstillelse ikke blir belastet med støv og fukt fra byggeprosessen
• Hindre skader på ferdig utførte arbeider i byggeperioden
Viktige tiltak for å oppnå dette er:
• I størst mulig grad forhindre at byggstøv utvikles og spres
• Forhindre at materialer og elementer nedfuktes av regnvann og kondens
• Å tilrettelegge for at støv og avfall lett kan fjernes
• Systematisk fjerning av avfall fra og rengjøring i alle arealer
• Systematisk rengjøring og fjerning av støv og smuss under og etter den enkelte arbeidsoperasjon
• At alle maskiner som det er tvingende nødvendig å benytte i bygget skal ha et eget avsug montert på maskinen.
Det overordnede mål er at bygget skal være rent og tørt ved ferdigstilling og overtakelse. Renhetskvalitet skal ved ferdigstilling og overtakelse kontrolleres ved stikkprøvekontroll i 8 tilfeldig utvalgte rom. Det legges til grunn normal renholdsklasse hvor ikke mer enn 20 % av målingene skal være maksverdier. I alle rom som måles skal det tas målinger fra samtlige typer overflater.
Byggherren vil føre kontroll med at totalentreprenøren utfører byggrenhold i byggetiden, og vil om nødvendig pålegge eller rekvirere ekstra renhold. Kostnadene ved ekstra renhold vil bli belastet totalentreprenøren.
Det skal velges bygningsmessige løsninger og utførelsesmetoder som støtter opp under krav til ”rent- tørt bygg” under byggeperioden. Det skal vurderes bruk av WPS (weather protection system) for å redusere fuktproblemer i byggefasen. Dette gjelder både for å redusere sannsynligheten for at støv bygges inn i vegger eller over himlinger og for å redusere sannsynligheten for å bygge fukt inn i konstruksjoner før bygget er lukket.
Som et ledd i forebyggelsen mot tilsmussing av materialer og fuktskader i konstruksjoner er totalentreprenøren ansvarlig for at lagring og transport av materialer som skal anvendes, skjer på en forsvarlig måte.
Det skal benyttes metoder og midler som ikke skader renholdet eller overflater. Materialavfall samles og sorteres uten at støv virvles opp. Alle flater og installasjoner skal støvsuges med egnet munnstykke. Tekniske installasjoner støvsuges med børste før innelukking. Våte / tørre metoder suppleres etter behov. Innendørs feiing er ikke tillatt.
Kildesortering
Det overordnede mål er at 80 % av vektet bygg avfall, skal sorteres. Gjerne også høyere grad.
Totalentreprenøren er ansvarlig for at det gjennomføres sortering av avfall på byggeplassen, og at det overordnede mål oppnås.
Totalentreprenøren er selv ansvarlig for både sortering og bortkjøring av avfall og kostnader forbundet med dette. Alle aktørene på byggeplassen må samarbeide om opplegg for avfallsbehandling og bortkjøring, slik at dette kan foregå på en fornuftig og effektiv måte.
15. FUNKSJONER OG LØSNINGER – ROM OG ARKITEKTFAG
15.1 GENERELT
Dette romprogrammet omhandler de minimumskrav som er standard for en normalhall, og beskriver kun rombehovet. Areal i oversikt over romfunksjoner er veiledende. Totalentreprenøren må selv ivareta kostnadene ved eventuelle sjakter, snøfeller, gruber, areaer, innfellinger i vegg eller lignende som skulle fremkomme av behov etter nærmere prosjektering.
Det er ønskelig med et arealeffektivt bygg og det er vedlagt et tankekart som viser ønsket plassering av romfunksjoner uten at planer er tegnet i detalj. Det er opp til totalentreprenøren og dennes arkitekt å prosjektere og tegne ut planløsningen i detalj.
Normalhallen skal være etter Norges håndball-, basketball- og bandyforbundet sin norm for en standard håndballhall og i tråd med kulturdepartementets minstekrav til en flerbrukshall.
Det skal etableres fast tribune med kapasitet på 350 personer. Hallen skal være tilgjengelig for alle med universell utforming. Herunder skal det også legges til rette med ledelinjer og med blindeskrift både i heis og på visningsskilt og rommerking i bygget for øvrig.
Selve bygget består av:
⮚ Idrettshallen med tribune og lagerrom
⮚ Fellesrom
⮚ Publikumsarealer
⮚ Personalrom
⮚ Bibliotek
⮚ Fritidsklubb
Følgende tekniske rom inngår:
⮚ Teknisk lagerrom
⮚ Teknisk rom VVS
⮚ Tavlerom
Følgende fellesrom inngår:
⮚ Spillergarderober inkl. toalett
⮚ Xxxxxx/lærergarderober inkl. toalett
⮚ Alternativt treningsrom
⮚ Styrketreningsrom
⮚ Speakerrom
⮚ Møte- og grupperom
⮚ Lagerrom for utstyr (spilleutstyr, stoler etc.)
⮚ Lager for fritidsseksjonen
⮚ Vaskesentral m/lagerkapasitet
⮚ Bøttekott
⮚ Avfallsrom
Følgende publikumsarealer inngår:
⮚ Vindfang (3 stk. – dvs. for hovedinngang, inngang bibliotek og fritidsseksjon)
⮚ Vestibyle
⮚ Kafé med kombinert kjøkken/kiosk
⮚ Publikumstoalett
Følgende personalrom inngår:
⮚ Kontorfellesskap inkl. for driftsperson
⮚ Personal/pauserom
⮚ Lege/sanitetsrom
⮚ Personaltoalett
Følgende rom for bibliotek inngår:
⮚ Stort fellesrom
⮚ HC-WC
Følgende rom for fritidsklubb inngår:
⮚ Stort fellesrom/sosialt rom (må være tilskuddsberettiget)
⮚ Enkel tilgang til møte- og grupperom
15.2 GYMSALEN - HALLEN
Det skal etableres en hall hvor spilleflaten skal være dimensjonert for en normal håndballbane på 25x45 meter inkludert sikkerhetssoner. Xxxxxx skal kunne deles inn i tre deler med skillevegger mellom, hvorav minimum én skillevegg skal ivareta lydkrav på minimum 28 dB(A) av hensyn til undervisning. Avslutning mot tak og vegger må da også hensyntas spesielt for å tilfredsstille dette lydkravet.
Det skal legges til rette for allsidig bruk av hallen; alt fra aldersbestemte klasser til større arrangementer som krever adkomst med truck og diverse kjøretøyer, lifter eller lignende. Dette medfører krav om porter som gir direkte adgang utenfra og inn i hallen, med min. 3,5 meter fri høyde og en bredde på typisk 3,0 meter.
Hallen skal som det fremgår kunne inndeles i separate deler. Det skal være en inngang til hver av disse halldelene, hvor en av inngangene er fra vestibylen og to fra korridor mot garderobene.
Spilleflaten skal leveres ferdig oppmerket med merking for håndball, basket, volleyball, innebandy etc., samt en stor bane på langs og 3 mindre baner på tvers i tråd med inndeling.
NB! Det skal ikke være utstikkende konstruksjoner i sikkerhetssonene. Håndballmål skal være festet til vegg og skal felles inn i nisjer i vegg i låst posisjon. Basketkurver skal være festet til tak eller nisjer i vegg og være ned-/utfellbare. Både mål og basketkurver skal være betjeningsvennlige og elektrisk styrte.
Den frie takhøyden (under dragere, lysarmatur osv.) skal være minst 7 meter over hele spillebanen. NB! Det må derfor tas hensyn til tekniske installasjoner, skillevegger og baksetkurver i oppheist posisjon, høyttalere, scenerigg m/lys, motorer, heisanordning etc, som alt må ligge ovenfor disse 7 meterne.
Volleyball; aksepterer fri takhøyde over hele friområdet på 7 m. Det er dog ønskelig med 9 m.
Gulvet i hallen skal leveres ferdig oppmerket iht. merkeplan for flerbrukshaller fra Kulturdepartementet (KUD), kort oppsummert under:
• Håndballbane, banestørrelse 20 x 40 meter
• 3 x handball på tvers
• Basketballbane, treningsbane 13 x 23 meter / kamp-bane 15 x 28 meter
• 3 x basketbaner på tvers
• Badminton. Matchbane og tre treningsbaner
• Tennisbane
• Innebandybane
• Volleyballbane oppmerket med internasjonale mål
• 3 x volleyballbaner på tvers, med netto spilleflate på 9 x 18 meter for hver bane
Ved inndeling av hallen i tre mindre haller må en i planleggingen ta hensyn til skilleveggenes størrelse
/ bredde både i forhold til hallens lengde, og slik at ikke disse går utover volleyballbanenes størrelse.
De forskjellige idrettene, nevnt over, har alle spesielle krav til hallens utforming og løsninger. Noe av kravene fremkommer i dette dokumentet, men er ikke utfyllende. I detaljprosjekteringen forutsettes de forskjellige idrettenes krav ivaretatt på best mulig måte.
Det henvises her til vedlagte veiledning fra KUD; Veileder – Flerbrukshaller. Det vises også til prosessbeskrivelse fra Norges håndballforbund, Norges basketballforbund og Norges bandyforbund.
Det skal også tilrettelegges for vanlig skolegym i hallen. Da gjennom etablering av tradisjonelle ribbevegger på begge kortsidene i hallen. Når hallen deles inn i mindre haller vil da to av disse ha ribbevegger.
For basketball skal tilbyder inkludere og levere fire sett plate/kurv m/nett (for full bane og 3 baner på tvers), som enkelt skal kunne lettes opp under taket når de ikke er i bruk. Hver plate/kurv m/nett skal ha separat elektrisk styring.
For hver volleyballbane i hallen skal tilbydere inkludere og levere:
• nettoppsett/stativer i henhold til NVBFs krav
• Opplegg / anordning for å rulle opp nettet under lagring (gir en betydelig økt levetid for nettene)
Forutsetter tilbyder at nettoppsettet for volleyball skal være via stativ i gulv, skal hull og opplegg rundt i gulvet være medtatt. Da med mulighet for tildekning av hull når dette ikke benyttes. Alt materiell og utstyr skal være av anerkjent merke med god og solid kvalitet.
Scene
Gymsalen / hallen skal også kunne benyttes til arrangement som krever scene. Denne scenen ser byggherren for seg å etablere i hovedsak på den ene langsiden, på motsatt side av tribunen. Det legges opp til bruk av moduler satt opp på plassen avhengig av scenebehov.
Scenens størrelse skal typisk være på bxd = 10 x 5 meter.
Over scenen skal det legges til rette for og etableres en enkel scene-/trosserigg som foreslått under. Hvert festepunkt må tåle 250 kg.
Det foreslås trosserigg som under, som kan heves og senkes med motorer, men andre forslag som også innehar motorisert heve/senke kan vurderes.
Settes sammen i firkant og krever 4 takfester.
To fester bak, 1 m ut fra bakvegg og 3,5 meter ut fra sentrum til høyre og venstre.
To fester 7 meter fra bakvegg og 4 meter ut fra sentrum til hver side.
I tillegg må det være 2 eller 4 fester i tak ca. 2 meter utenfor scenekanten. Her henges en tilsvarende skinne, for bruk til frontlys. Også denne skal ha motorisert heve/senk.
Disse trossene bygger ca. 30 cm når de er heist opp i taket, men de må enkelt kunne demonteres og lagres.
Sekretariat
Område for sekretariat vil være på samme side som publikum og tilrettelegges med tilgang til nødvendig teknisk utstyr.
15.3 GYMSALEN - SPORTSGULVET
Gulvet er, i forhold til brukerne, idrettshallens viktigste konstruksjonsdel.
Det må ha egenskaper som sikrer utøveren mot akutte skader og uheldige belastninger, det skal ha bestemte idrettsfunksjonelle egenskaper og skal kunne motstå de statiske og dynamiske belastninger som det utsettes for i bruk.
Dessuten skal det være optimalt i drift med henblikk på vedlikehold, rengjøring m.m.
Det skilles mellom flateelastiske golv, dvs. at en større flate følger med under belastningen og punktelastiske golv, dvs. at golvet deformeres rett under belastningsstedet, samt kombinasjonsløsninger av disse to typer.
De viktigste ytelseskravene til golv er knyttet til støtdemping, deformasjon/nedbøyning, friksjon, ballrefleksjon, farge og lysrefleksjon, evne til å tåle belastninger og krav til planhet.
Det henvises til håndbok "Golv i idrettsbygg" for nærmere anvisning av de spesifikke
krav, målemetoder og andre forhold av betydning for å kunne velge et riktig idrettsgolv. Det henvises her også til SINTEF Xxxxxxxxx 541.810 Golv i idrettshaller – for flerbruk (2009)
Omfang – hva skal tilbys
Det skal tilbys to alternative sportsgulv basert på kravene beskrevet nedenfor.
Hovedalternativet skal være en parkett-løsning basert på alternativet flateelastisk parkett sportsgulv fra leverandør Boen Sport, type: Boflex Stadium Flateelastisk eller tilsvarende.
Som opsjon skal det tilbys en alternativ løsning basert på et på stedet (in situ) produsert sportsgulv (utstryking av flytende masse).
Da basert på løsningen kalt kombielastiske sportsgulv, type: Boflex PULASTIC 2000 TP HPC (High Performance Combi) eller tilsvarende. For denne type gulv må det tas med en 5 cm høy kant langs vegger for lettere oppsamling av vann ved rengjøring.
Begge alternativene er beskrevet i vedlagte dokument; «Planlegging og bygging av fleridrettshaller i Norge» utgitt av Norges Håndballforbund, Norges Basketballforbund og Norges Bandyforbund.
Det er viktig for byggherre å få godkjent valgt løsning på sportsgulv fra KUD, slik at for begge alternativene som tilbys så skal valg av løsning og leverandør til å utføre dette være et godkjent sportsgulv fra leverandører i Norges Håndballforbunds anleggspool.
Det presiseres at endelig valg av sportsgulv gjøres i detaljprosjekteringsfasen, i tett samarbeid med valgt entreprenør.
Tilbyderne skal i sine tilbud oppgi både hvilke to løsninger som tilbys, hvem som er leverandør på disse, og oppgi aktuelle referanser.
Hvis tilbyderne ønsker det kan de tilby et 3. alternativ som opsjon, og begrunne valget av dette alternativet.
Generelt om sportsgulv
Det skal anlegges sportsgulv som tilfredsstiller de nasjonale kravene fra Kulturdepartementet (KUD).
Alternative gulvtyper:
• Kombielastisk: Syntetiske gulv
• Flateelastisk: Parkett- eller syntetiske gulv.
• Punktelastisk
NS-EN 14904 beskriver en rekke egenskaper som må være tilfredsstilt, f.eks.
• Sikkerhetskrav: Friksjon, støtdemping, vertikal deformasjon.
• Tekniske krav: Som angitt i NS-EN 14904
For det sportsgulvet som velges så skal testresultater basert på NS-EN 14904 fra uavhengig sertifisert institusjon på sportsgulvet legges frem. I tillegg skal tilsvarende dokumentasjon for topplaget legges frem.
Det sportsgulvet som legges forventes å beholde sine egenskaper i mange år, da opp mot 15 år. Sportsgulvet skal oppfylle kravene til støtdemping og deformasjon i henhold til NS-EN 14904:2006.
Håndball
Det ideelle for håndball er flateelastiske golv med forholdsvis liten friksjon. Parkett har i så
måte blitt regnet som det beste, men nyere typer flateelastiske golv med belegg av kunststoff kan også anbefales.
Glidefriksjonskoeffisienten bør være 0,50 - 0,60 og støtdempingen ca. 50 %. For punktelastiske golv bør støtdempingen være ca. 40 %. Se Sintef Byggforsk byggdetaljblad 841.810 tab. 711.
Basketball
For basketball er det viktig å ha golv med god flateelastisitet og støtdempingen bør være minimum 50 %. Xxxxxxxxxx må gi bra feste uten å virke "trått". Parkett og enkelte "glatte" kunststoffdekker er velegnet, mens ru (myke) kunststoffdekker er mindre gode.
Basketballforbundet anbefaler en friksjonskoeffisient i området 0,5-0,6.
Volleyball
Xxxxxxxx egenart medfører meget klare krav til friksjon og støtdempning. Xxxxxx skal fange opp så vel "tunge støt" ved landing som støt ved arbeide på gulvet. Best egnet til å møte disse
krav er kombinerte konstruksjoner som forener flateelastisitet (som er særdeles viktig for volleyball) og punktelastisitet.
Dernest er rene flateelastiske gulv å foretrekke. Xxxx punktelastiske gulv er ikke å foretrekke til volleyball.
Norges Volleyballforbund (NVBF) har følgende definerte krav til gulv:
• Støtdempning; NVBF anbefaler at det benyttes kombinerte konstruksjoner, evt. flate elastiske/miniflateelastiske gulv, med støtdempning 50 - 55 %.
• Punktelastiske gulv (ikke å foretrekke) 40 %
• Friksjon: 0,50 - 0,60, og ikke i noe tilfelle over 0,60
Spesiell belastning
I denne hallen vil det i hovedsak være belastninger i forbindelse med inntransport av utstyr i forbindelse med arrangement, scenedrift etc. Det vil også være behov for lift i forbindelse med drift og vedlikehold av tekniske anlegg i tak.
Testsertifikat
Testrapport i samsvar med krav fra KUD skal henges opp på en godt synlig plass i anlegget. Sertifikatet bygger på overtakelse i henhold til Norsk Standard og resultatene av felttestingen for støtdemping og friksjon.
Sertifikatet inneholder også betegnelsen på golvtype, navn på produkt og leverandør, dato for installasjon og anvendelsesområde (F.eks.: Piggsko tillatt). Kostnader tilknyttet testrapport og sertifikat, samt opphenging skal bekostes av totalentreprenøren.
15.4 GYMSALEN – OPPMERKING SPORTSGULVET
Oppmerkingen må gi kontrast, både mellom golvets egen farge og linjene, og mellom de forskjellige linjene. Normalt benyttes farger som vist nedenfor, men jamfør også særidrettenes krav i spesielle tilfeller.
Linjefarger
Følgende linjefarger skal benyttes:
• Håndball – gule linjer
• Basketball – røde linjer
• Innebandy – oransje linjer
• Volleyball - Lys lilla el. lys blå linjer for hovedbane
• Badminton – svarte linjer
• Tennis – hvite linjer
Håndball
Spillebanen (20 x 40 m) må ha sikkerhetssone minimum 1 m på langsiden og 2 m på kortsiden.
Målfeltet kan merkes med egen farge som skiller seg fra golvfargen, dersom håndball skal gis spesiell prioritet.
Innebandy
Spillebanen (20 x 40 m) må ha en sikkerhetssone på minimum 1,5 m på langsiden og 2 m på kortsiden.
Volleyball
Norges Volleyballforbund anbefaler at en flerbrukshall har en minimum fri spilleflate på
25 m bredde og minimum 42 m lengde. På dette arealet kan det merkes opp hovedbane med internasjonale mål og tre baner på tvers til trening og spill i aldersbestemte klasser og lavere divisjoner.
Det internasjonale regelverk fastsetter krav om 5 m friområde fra sidelinjene og 8 m bak baklinjene.
I haller med tribune på kun en langside anbefales hovedbanen merket slik at avstanden til tribunen blir kun 5 m + plass til vant.
Merkeplan
Entreprenør skal utarbeide en merkeplan for hallen som legges frem til byggherren for godkjenning i god tid før arbeidet med merkingen skal starte.
15.5 GYMSALEN – DELE-/SKILLEVEGGER
Det skal etableres skillevegger mellom de tre saldelene, hvorav minimum en vegg må tilfredsstille et lydkrav på minimum 28 dB(A) av hensyn til undervisning. Den andre veggen må som minimum leveres med tett duk opp til 3 meter og finmasket nett over, type scrim-vegg eller tilsvarende.
Skilleveggene må være solide, av god kvalitet og anerkjent merke/leverandør. Soliditet gjelder både veggmaterialet og de mekaniske elementene.
Da skillevegger og spesielt lydskillevegger tar mer plass, må det tas høyde for disse skilleveggene for bestemmelse av både lengde og høyde på hallen.
Veggene skal være motordrevet.
Det skal gis opsjonspris på skillevegg med lydkrav som alternativ til skilleveggen som bare vil være av tett duk og finmasket nett, scrim.
Bilde: Dobbel skillevegg, som gir effektiv lydisolasjon. Legg merke til slissen for endene.
15.6 GYMSALEN – OPSJON KLATRE- OG BULDREANLEGG
Det skal legges til rette for en mulig klatre- og buldrevegg i hallen. Anlegget tas med som opsjon. Hvis anlegget ikke medtas i dette prosjektet skal arealet settes av for å kunne installere det i senere tid.
Veggen skal uansett utføres mht. senere anlegg, med nødvendig kubbing, dimensjonering og andre hensyn.
Veggen skal ikke deles i to av dele-/skillevegg når den er senket. Klatrevegg og buldrevegg trenger ikke å være tilknyttet hverandre og kan plasseres på ulike steder for effektiv/kreativ utnyttelse av gulvareal. Klatreanlegget er tiltenkt undervisningsformål og vanlig fritidsaktivitet, og skal ikke tilfredsstille krav til konkurranser.
Anlegget skal utformes iht. norsk standard for klatreanlegg og krav gitt i kulturdepartementets veileder for Flerbrukshaller V-0690 og veileder V-0974 B Klatreanlegg (også kalt klatrehåndboka). Det skal ikke være annen aktivitet i samme halldel samtidig med klatring.
Klatreveggen skal være like høy som hallens frie høyde, minimum 7 meter. Det skal minimum være 5 bolterekker. Halve veggen kan ha mindre utbygg, maksimalt 50 cm ut fra veggen. Utbyggene må ikke forringe sikkerhetssonen. I tilfelle må hallens lengde utvides tilsvarende. Opsjonsprisen må inkludere eventuelt behov for utvidelse. Veggen skal også ha ulike formasjoner og leveres med monterte sikringsøyer og klatretak. Klatretak skal være dekket med friksjonsbelegg og være av ulik utforming. Topptaufeste skal ha to uavhengige forankringer.
Buldreveggen skal være inntil 3,5 meter høy og ha tjukkas under. Her er det også ønskelig med utforming med formasjoner og mindre utbygg, maksimum 50 cm ut fra veggen. Disse må ikke forringe sikkerhetssonen, som nevnt over for klatrevegg.
15.7 HALLOVERBYGGET
Taket skal være dimensjonert og tåle klimamessige belastninger (snø, vind etc.)
I hallen skal taket/himlingen tåle ballbelastning innenfra. Taket skal ellers ha gode akustiske egenskaper som gir gode akustiske forhold. Dersom det velges akustiske himlingplater i tak, skal disse være egnet til formålet, ha en fin struktur og ikke være løse plater som kan falle ned med de følgene det kan få.
Taket skal ha en lysrefleksjonsfaktor mellom 0,6 - 0,65.
Taket skal gi god varmeisolasjon (konfr. forskrifter for varmeisolasjon) og være sikret mot kondensproblemer.
Det skal ikke være lysåpninger i tak, med mindre dette utløses i form av krav om røykluker el.l.
15.8 TRIBUNE
Det skal etableres fast tribune med plass til 350 sittende tilskuere.
Tribunen skal bygges opp i enten betong, stål eller tre og må være konstruert for å tåle personbelastningen og de dynamiske lastene av publikum i bevegelse. Uavhengig av oppbygging skal overflaten i opp og inntrinn være av tremateriale for å skape en varmere sitteflate, da typisk som lakkert bjørkefiner eller lignende. Det kan være et alternativ å legge et egnet slitesterkt og miljø- og rengjøringsvennlig gulvbelegg i opp- og inntrinn i stedet. Parkett kan også være et alternativ.
Det skal gis opsjonspriser på alternativene (m2-pris). Uansett alternativ skal nødvendige trappeneser være medtatt. Det samme gjelder rekkverk der dette er nødvendig.
Vanlige mål for permanente sittetribuner er opptrinn på 0,4 m og inntrinn på 0,8 m. Største høydeforskjell mellom sete og trinn kan ikke være mer enn 0,45 m og trinndybde 0,8 (minimum 0,7 m). Det medtas nødvendig kubbing for eventuell senere montasje av stoler/klappseter. Det regnes 0,5 m bredde pr. person.
Det skal gis opsjonspris på montering av stoler/klappseter egnet til formålet og av anerkjent fabrikat.
Minimum fem plasser skal være tilgjengelig for rullestolbrukere. Eventuell oppkjøringsrampe skal være etter lovfestet svingnorm.
Det er viktig at alle tilskuere får en akseptabel oversikt over banen. Siktlinjer fra tribune skal være i henhold til NS-EN 13200-1.
Det skal gis opsjonspris på teleskoptribune som alternativ til plassbygd. Viser her til prosessbeskrivelsen fra Norges håndballforbund m.fl. kap. 4.9 Teleskoptribuner, for nærmere krav og henvisninger. Hvis teleskoptribune, må det likevel legges tas med noen faste tribuneplasser der foreldre og andre kan oppholde seg under trening etc.
15.9 FELLESROM - TEKNISK
15.9.1 TEKNISK LAGERROM
Det skal etableres et teknisk lagerrom på 15 m2 med en funksjonell utforming og med et robust materialvalg på vegger og gulv. Overflater på vegg sparkles, slipes og males med nødvendig antall lag, og min. 2 strøk. Hvis det er betongvegger, holder det at disse støvbindes. Det stilles imidlertid da strengere krav til betongoverflaten. Det er ikke behov for nedhengt himling, så fremt ikke takhøyden er unormalt høy eller andre forhold krever det, lyddempende plater må likevel monteres. Gulvet anbefales i betong og med flytavretting over, og med miljøvennlig men slitesterk maling (minimum to strøk), eventuelt er slitesterkt belegg.
Rommet skal kunne brukes til suppleringsutstyr både teknisk og sportslig. Teknisk driftspersonell trenger også en del utstyr og verktøy for vedlikehold av hallen, for hallens tekniske anlegg for øvrig samt for uteområder.
Det skal være fløydør inn til rommet, dvs. min. 1 og ½ dørbredde, terskelfri for lettere inn-/uttransport.
Det må settes av plass til en arbeidsbenk 120-150 cm lang, og til hyller på vegg til mindre materiell/verktøy etc. på samme vegg som arbeidsbenk. Forslag til møblering skal fremgå av møbleringsplanen. Øvrig del av rommet skal ha fri gulvplass for lagring av større materiell/utstyr.
Det skal være medtatt nødvendig kabling og stikk for bruk av verktøy, lading etc. Se for øvrig el- kapittel.
Det skal være dør direkte ut i det fri fra dette rommet eller i umiddelbar nærhet (dog ikke via hovedinnganger), for uttransport av utstyr for bruk til vedlikehold av uteområdet.
Rommet skal ligge på plan 1 med enkel adkomst til spilledelen, og gjerne i nærhet til kontor for driftspersonell (kontorfellesskap).
Dette rommet skal være ventilert.
15.9.2 TEKNISK ROM VVS
Det skal etableres et teknisk rom for hallens tekniske installasjoner som aggregat, sprinklersentral, varmtvannsberedere etc. Arealet i romprogrammet er veiledende og totalentreprenøren skal foreta nærmere planlegging/prosjektering. Det er imidlertid viktig med arealeffektiv romutnyttelse og samtidig funksjonalitet i forhold til drift i ettertid. Teknisk rom etableres på en slik måte at ikke støy fra dette rommet får innvirkning for hallen og rommene for øvrig.
Det skal etableres tilkomst til rommet som gjør det enkelt med utskifting av aggregat og deler for øvrig også i ettertid.
Materialvalg og overflatebehandling velges etter hva som er egnet for rommet med tanke på rommets funksjon og med tanke på å hindre støy i og fra rommet. Betonggulv flytavrettes. Gulv kan males med slitesterk miljøvennlig gulvmaling som er egnet til formålet. Erfaringsvis vil malingen kunne skades under utstyrsmontasje. Det anbefales imidlertid at gulv tildekkes også under montasje, for å begrense skadeomfang. Nødvendig antall strøk maling, minimum 2, medtas før og etter montasje av tekniske anlegg. Som alternativ kan det legges et egnet gulvbelegg med min. 7 cm oppbrett langs vegger, også dette må beskyttes tilstrekkelig under montasje.
15.9.3 TAVLEROM
Det etableres et eget tavlerom i bygget for eltavler. Arealet i romprogrammet er veiledende og totalentreprenøren foretar nærmere planlegging/prosjektering.
Materialvalg velges i forhold til egnethet for rommets funksjon. På gulv skal det legges et egnet type belegg, som skal være slitesterkt, bestandig og miljøvennlig. Betonggulv flytavrettes i forkant. Vegger sparkles, slipes og males med nødvendig antall strøk maling, min. 2 strøk.
15.10 FELLESROM
15.10.1 SPILLERGARDEROBER
Med «garderober» menes alle rom som har med dommere, spillere og støtteapparat å gjøre i forbindelse med idrettslig aktivitet.
Det skal etableres minimum 6 garderober, hver av disse med omkledningsrom på minimum 20 m2. Til hver garderobe skal det være et eget dusjrom på minimum 16 m2, med skjermvegger (min. 45cm opp fra gulv, for å komme til med rengjøringsmaskiner) mellom hver dusj, for å hindre innsyn. Det skal være tørkesone inkludert i arealet.
Disse 6 garderobene skal være som separate garderober. Det skal derfor ikke være annen adgang mellom omkledningsrom, og hver av disse garderobene skal ha vært sitt separate dusjrom.
Opsjonspris for komplette skjermvegger der dører også er inkludert ønskes. Pris pr. stk., slik at man kan vurdere hvor mange dusjer dette eventuelt skal gjelde.
Hver av garderobene skal i tillegg ha direkte tilgang til toalett. Minimum 2 av garderobene skal være HC-tilpasset med egen dusjsone, eget HC-wc.
Det skal være egne separate innganger fra garderobedelen og inn i hallen, slik at en slipper å gå via vestibylen.
Garderobene skal ha én adkomst fra «sko-gang» ved ankomst til hallen og én utgang til selve hallen.
Det skal etableres solid skjermet inngang til hver av garderobene, for å hindre innsyn inn i garderobene når døren åpnes.
Det skal leveres veggfaste benker for 20 personer i omkledningsrom med minimum 0,4 m lengde pr. person og knaggrekker hver 0,40 m for spillerne. I tilknytning til dusjsonene skal det i tørkesonen også henges opp knaggrekker av rustfritt materiale, for oppheng av håndduker mens dusjing pågår.
Dusj- og tørkesoner skal være flislagte, med sklisikre fliser på gulv. Flisene skal være egnet til formålet og være at anerkjent fabrikat. Nødvendige forarbeider som våtromsplater, membran etc. skal selvfølgelig være medtatt.
Garderobedelen skal ha et egnet kjemikaliebestandig og miljøvennlig belegg på gulv som tåler vann, gummibelegg, vinyl eller lignende, med minimum 7 cm oppbrett langs vegger. Overflaten på gulvet må selvfølgelig være klargjort for belegg. Vegger skal tåle røff bruk og være kledd med egnede og bestandige plater som tåler fukt/damp og med sparklet, slipt og malt overflate. Det skal gis opsjonspris på flislagte garderober.
Garderobene skal ha håndvask. Vegg rundt vask skal være utført som våtsone, f.eks. flislagt med membran under. Det skal være fuget mellom vask og vegg. Det skal være speil med lys og stikkontakt over vask.
Det skal settes av plass til et skap med 20 små rom/verdibokser for oppbevaring av verdisaker, mobiler etc. Plassering skal vises på møbleringsplan. Det samme gjelder innredning for øvrig.
Alle rom skal være avlåsbare.
Garderober og toalettrom leveres med nødvendig garnityr, veggmontert toalettbørste, søppelboks, såpedispenser og papirholder tilpasset kommunens leveranser av papir, søppelposer, såpe etc.
Himling og takhøyde i garderober
Fri takhøyde på omkledningsrom og dusjrom skal være minimum 2,5 m.
Med tanke på at dette er en normalhall for mange ballidretter, er det viktig at himlingen som velges tar høyde for de belastninger som himlingen kan bli utsatt for. Det skal ikke være fare for løse plater som kan ramle ned eller forskyves som følge av at noen har kastet en ball mot himlingen. Himlingen må også være fuktbestandig.
15.10.2 DOMMER-/LÆRERGARDEROBER
Det skal etableres 3 lærer-/dommergarderober, hver på 10 m2 som inkluderer egen flislagt (inkludert forarbeider med våtromsplater, membran etc.) dusj- og tørkesone. Toalett skal også inngå i hver av garderobene. For en av disse garderobene skal det være HC-wc. I garderoben med HC-wc skal det i tillegg medtas og etableres stellebord til bruk for multifunksjonshemmede, og hvor stellebordet skal være tilkoblet vann og avløp.
Det skal være veggfaste benker for 3 personer i omkledningsdel av garderoben med minimum 0,4 m lengde pr. person og knaggrekker hver 0,40 m. I tilknytting til dusjsonene skal det også henges opp knaggrekker av rustfritt materiale for oppheng av håndduker mens dusjing pågår.
Det skal etableres skjermet inngang til hver av garderobene, for å hindre innsyn inn i garderobene når døren åpnes.
Av hensyn til sikkerheten, skal det ikke være direkte adgang mellom disse garderobene.
Garderobedelen skal ha et egnet belegg på gulv som tåler vann, vinyl eller lignende, med 7 cm oppbrett langs vegger. Vegger skal være kledd med egnede og bestandige plater som tåler fukt/damp og med sparklet og malt overflate. Himlingen må også være fuktbestandig. Det skal gis opsjonspris på flislagte garderober.
Garderobene skal ha håndvask. Vegg rundt vask skal være utført som våtsone, f.eks. flislagt med membran under. Det skal være fuget mellom vask og vegg. Det skal være speil med lys og stikkontakt over vask.
Garderober og toalettrom leveres med nødvendig garnityr, veggmontert toalettbørste, søppelboks, såpedispenser og papirholder tilpasset kommunens leveranser av papir, søppelposer, såpe etc.
15.10.3 ALTERNATIVT TRENINGSROM
Det skal etableres et separat treningsrom på min. 30 m2. Xxxxxx skal plasseres slik at det er ut-/innsyn til/fra selve hallen, for blant annet at lærere skal kunne ivareta kontroll for begge elevgruppene. Deler av veggen må derfor utføres med herdet/sikkerhetsglass som ivaretar tilstrekkelig inn/utsyn.
Eksempelvis langt smalt felt fra livhøyde og opp til hodehøyde, vindusfelt i vertikal høyde eller lignende. Arkitekt foreslår utforming.
Treningsrommet skal kunne brukes til personer med omfattende funksjonshemminger, som har behov for å ha sin kroppsøving direkte på gulvet. Det betyr at det må legges til rette med et gulv med et lunt, mykere idrettsgulv som egner seg godt for aktiviteter på gulvnivå. Det skal også være vannbåren varme i gulv, med separat temperaturstyring. Dette er også nevnt i kapittel om VVS.
Det skal velges en himling som er støydempende og som tåler de belastningene som himlingen kan bli utsatt for, gjennom idrettslige aktiviteter, ballspill etc. Det skal ikke være fare for løse plater som kan ramle ned eller forskyves som følge av at noen har kastet en ball mot himlingen.
Materiale på vegger og overflater skal være egnet for bruken av rommet.
Det skal etableres ribbevegg langs en av veggene. Det bes om opsjonspris for speil og håndløper.
15.10.4 STYRKETRENINGSROM
Det etableres et styrketreningsrom på 50 m2. Overflatene i styrketreningsrommet må vurderes spesielt, i alle fall opp til i ståhøyde. Veggene må tåle påkjenning av vekter, manualer etc., som man uforvarende kan komme borti vegger med. Ellers så skal rommet ha sparklet, slipt og malt overflate. Gulv må ha spesialbelegg egnet for styrketreningsrom, både i forhold til bruk og i forhold til utstyret som skal inn. Det skal være en egnet himling i rommet med støydempende effekt.
15.10.5 SPEAKERROM
Det etableres et speakerrom på 8 m2. Speakerrommet må ha gunstig plassering, og god vindusutsikt til hele spilledelen. Rommet for øvrig bygges opp med kontorstandard, det være seg i forhold til overflater og tekniske installasjoner. Overflater skal være malt gips, og gummibelegg eller linoleum på gulv. Det velges en himlingstype som er normal for kontorer. Komplett speakerutstyr skal være medtatt. Møbleringsplanen skal vise kontorpult og stoler, 2 stk arbeidsplasser, med utsyn til hallen.
15.10.6 MØTEROM OG GRUPPEROM
Det etableres et separat møterom på min. 30 m2 og et grupperom på 20 m2. For disse møte- og grupperom, se også pkt. 15.13.
Det må legges til rette med rene linjer dvs. ingen søyler som vanskeliggjør møblering, sikt til projector eller lignende. Møterom skal plasseres i lengderetningen og det skal være tilstrekkelig veggflate på den ene kortveggen for plassering av interaktiv tavle. Projector og interaktiv tavle av anerkjent merke skal leveres og monteres i tak eller i vegg som er klargjort med nødvendig forsterkning/kubbing og festeanordning og kabling (El). Gulvboks for stikk og datauttak medtas.
Begge rommene skal ha god akustikk for å gi gode møteopplevelser. Møte- og grupperommet skal ligge i området hvor fritidsklubben skal holde til, slik at de kan benytte det til sine aktiviteter, de kveldene de er i drift. Rommene må samtidig være skjermet fra støyende aktivitet fra hovedrommet som fritidsklubben disponerer, og som også kan utvides og være deler av kafèarealet. Det vil si at støyutfordringene må ivaretas i konstruksjonen og i materialvalg.
Begge disse rommene skal ha vindu med utsikt enten mot dagslys eller selve hallen. Ved evt. valg av vindu mot hall må dette ha sikkerhetsglass, og må kunne skjermes av.
Material- og fargevalg på overflater generelt på grupperommet skal gis et litt mer ungdommelig preg, i og med at fritidsklubben skal kunne bruke dette i sin drift. Det samme gjelder for møterommet, men da i en noe mer nøytral stil, i og med at dette skal kunne brukes i mange settinger.
Material- og fargevalg forslås av ARK og avklares nærmere med byggherren.
15.10.7 LAGEROM FOR UTSTYR
Det skal bygges 4 separate lagerrom for løst utstyr med direkte tilgang fra spillearealdelen av hallen.
Hallen skal som det fremgår flere steder kunne inndeles i 3 separate deler, og hver av disse delene skal ha eget separat lagerrom på minimum 25 m2. Et av disse skal være på 30 m2 med 5 m. dybde.
I tillegg skal skolen disponere et eget lagerareal på 50 m2. Innenfor to av lagerrommene (i saldelene) skal det lages en løsning med mindre lagerrom adskilt med solide nettingvegger og dører i disse som kan låses av. Dette da hver av klubbene har behov for separate låsbare lagerrom for sitt utstyr. Hvert lagerrom må være ca. 5 m2 og ha en hensiktsmessig form for lagring, inn- og uttransport av utstyr.
Det skal være terskelfri inngang til lagerrommene av hensyn til enkel inn-/uttransport.
Det skal legges til rette å kunne henge opp løst utsyr på vegg, for å lette rengjøring. Det skal da inngå nødvendig forsterkning/kubbing i vegg, egnede opphengsanretninger m/tilhørende festeanordninger og selvfølgelig utførelse.
Minimumshøyde på lagerrom 2,20 m.
Disse rommene skal tåle røff bruk, inn og uttransport av materiell. Overflater på vegger, tak og gulv skal derfor hensynta dette. Generelt er det nok med støvbundne betongvegger, finerte overflater eller lignende. Nederste del av vegg skal ha ekstra beskyttelse mot vogner/traller. Det er ikke behov for himling ut over ordinært tak, med mindre det er behov for det i forhold til lyddemping eller av branntekniske årsaker. Det skal være et slitesterkt, rengjørings- og miljøvennlig belegg på gulv.
På tankekartet er disse lagerrommene vist plassert på motsatt side av tribunen, men kan like gjerne plasseres under tribunen av hensyn til arealeffektivitet og da utnyttelse av areal under tribune. Det er likevel ønskelig at store deler av tribunen går helt ned til spilleflaten for å skape nærhet til aktiviteten på banen. Dette må hensyntas, slik at ikke lagerrom og dører blir førende hele veien.
Det skal være robuste/solide skyvedører som er lette å åpne og lukke, foran lagerrommene. Skyvedører foretrekkes også av sikkerhetsmessige årsaker.
15.10.8 LAGEROM FOR FRITIDSSEKSJONEN
Det skal etableres et lite lagerrom på 5 m2 for løst utstyr. Normal romstandard med robustgips, sparklet, slipt og malt overflate, minimum 2 strøk maling, nedsenket himling og egnet belegg på gulv med 7 cm oppkant. Nødvendig klargjøring før overflatebehandling. Lagerrommet legges nærheten av kjøkken/kiosk, for mulig sambruk.
15.10.9 VASKESENTRAL MED LAGERKAPASITET
Det skal være en renholdsstasjon i bygningen. Rommet dimensjoneres i forhold til bygningens størrelse med anbefalinger fra Sintef Byggforsk. Materialbruk og overflater skal være egnet for våtrom. Det henvises også til Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning for nærmere beskrivelse av krav til rommet.
15.10.10 RENHOLDSROM/BØTTEKOTT
Det etableres et bøttekott oppe på plan 2. Bøttekott skal ha utslagsvask og det skal være hylleplass på vegg over. Nødvendig kubbing må være medtatt. Vegger kan gjerne være kledd med robustgips, og skal ha sparklet, slipt og malt overflate, minimum 2 strøk maling. Gulv må ha belegg som tåler vann, typisk vinylbelegg med 7 cm oppbrett, alternativt flislagt. Det må legges inn en våtromssone over og under vask som, f.eks. membran og fliser eller lignende, som tåler vannsøl og er lette å rengjøre.
Fuging mot vask skal være medtatt. Det skal være sluk i gulv og nødvendig fall til sluk.
15.10.11 AVFALLSROM
Det etableres et avfallsrom på 5 m2 på plan 1. Vegger skal være av bestandig materiale som er lette å rengjøre og som tåler kulde, fukt etc. type Trespa, Formica eller lignende. Rommet skal ha avtrekk direkte ut i det fri. Gulvet må ha egnet gulvbelegg med 7 cm oppbrett langs vegger, alternativt fliser på gulv med sokkelflis. Det skal være sluk i gulv og nødvendig avløp, som sikrer enkel rengjøring av rommet. Gulvet må utføres med membran, dersom det velges flis.
15.11 PUBLIKUMSAREALER
15.11.1 VINDFANG
Det skal etableres vindfang ved hovedinngang til selve vestibylen og hallen. Det etableres også egne separate vindfang til både bibliotek og fritidsseksjonen. Vindfangene vil kunne få en røff behandling og skal derfor ha robuste materialer, det vil si egnede fliser på gulv med sokkelflis og ekstra robust materiale på vegger som tåler den person- og utstyrsbelastningen (treningsbager, spilleutstyr etc.) som kan forekomme i en slik hall. Trespa, Formica eller lignende vil være egnet. Himlingen må være fast. Det skal medtas metallrist/matte nedfelt i grube i vindfanget. Det skal være > 6 m til sammen med fotskraperist, grovmatte og matte for å bli kvitt grus og skitt i forbindelse med inngangspartier.
Absorberende matte innenfor vindfang. Varmekabler også i vindfang. Det skal etableres varmevifte over innganger, for å hindre kald luft i å trenge inn i rom innenfor. Vifta skal enkelt kobles ut, når det ikke er behov for denne.
15.11.2 VESTIBYLE
Vestibyleområdet skal dimensjoneres i størrelse etter personbelastningen i hallen, det vil si forventet publikumsbesøk og tilstrømningen ved publikumsåpen hall.
Normal bruk av idrettshallen tilsier et publikumsbesøk på 350 – 400 personer.
I særtilfeller ved større arrangement fra skolen eller bydelen må det legges til rette for et publikumsbesøk på opp mot 1500 personer.
Vestibylen skal danne et skille mellom areal for kafé og videre areal for fritidsklubb på den ene siden, og bibliotekfilialen på den andre siden. I tillegg skal også en av inngangene til selve hallen være fra vestibyleområdet. Det er her ønskelig med mest mulig direkte adgang fra dette inngangspartiet til hallen, og opp mot tribunen i hallen.
Vestibylen skal være et knutepunkt for å binde de ulike funksjonene sammen, og det skal være innsyn mellom de ulikefunksjonene i bygget. Vestibylen danner da også et naturlig skille mellom aktiviteter i kafé og i fritidsklubben, bibliotek og hall. Det skal imidlertid være åpen overgang mellom vestibyle og første del av kaféareal (50 m2) og kiosk-/kjøkkenfunksjon.
Det skal være skyvedør inn mot bibliotek, som skal kunne stå i åpen posisjon om ønskelig. Se også kapittel om bibliotek. Vestibylen må også gi rom for at biblioteket skal kunne trekke ut hyller med nyheter ut i vestibyleområdet i den betjente åpningstiden. Her skal det etableres muligheter for oppheng av klær i to høyder (voksen og barnevennlig), for besøkende i biblioteket (hvis f.eks. skoleklasse, barnehage el.l. større grupper). Det må legges til rette med nødvendig kubbing/spikerslag
i bakkant. Det må også legges inn «rom» eller sone for en mindre sittegruppe eller benk i vestibyleområdet i dette området. Forslag må fremgå av møbleringsplanen.
Vestibylen vil være det området med mest «trafikk». Overflatene i vestibylen skal derfor være av robuste materialer som tåler den person- og utstyrsbelastningen (treningsbager, spilleutstyr etc.) som kan forekomme i en slik hall. Det må i materialvalget på vegger og i tak legges vekt på akustisk demping i rommet, for å unngå at vestibyleområdet genererer for mye støy, spesielt sett i forhold til bibliotekets og kaféens beliggenhet. Erfaringsmessig er det uheldig å benytte løse himlingsplater i vestibyler i slike haller, der det er mye ballaktivitet som fort flyttes ut også i vestibylen. Himlingen må derfor tåle at baller blir kaster/spent opp, uten å falle ned.
Gulv forutsettes flislagt med fliser av solid og god kvalitet. Flisene må tåle fuktighet, stor slitasje og være sklisikre. Fargevalg på fliser foreslås av arkitekt og fremlegges byggherren for godkjenning.
Material og fargevalg må harmonere mellom de ulike funksjonene.
Overflatene generelt skal også være vedlikeholdsvennlige, miljøvennlige i forhold til inneklima, kjemikaliebestandig og enkle å rengjøre.
Det skal legges til rette for og monteres en infoskjerm i vestibylen, som skal kunne fjernstyres via pc. Viser for øvrig til Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning.
15.11.3 KAFÉ MED KOMBINERT KJØKKEN-/KIOSKFUNKSJON
Kjøkken/kiosk:
Det etableres et kjøkken på 20 m2, hvor det legges til rette for skitten og ren sone. Kjøkkenet skal for øvrig ha nødvendig kjøkkeninnredning med benkeplater (min. 4 meter), skap (over- og underskap, noe hyller) og skuffer. Det skal være dobbel oppvaskkum med egnet benkebeslag rundt. Skap med innredning for kildesortering under vasker. Det skal leveres integrert koketopp (4 plater) og stekovn, og settes av plass til kombiskap kjøl/frys min. nettovolum 193/47. Det skal også settes av plass til steamer/industrioppvaskmaskin, med nødvendig tilkobling til vann og avløp, samt fettutskiller. Oppå benk må det også kunne stå microbølgeovn, vannkoker, vaffeljern etc. Nødvendig kabling frem til og stikk til de ulike hvitevarene må etableres. Det skal vies plass til et arbeidsbord, alternativt kjøkkenøy i rommet. Innredning foreslås av entreprenør sett i forhold til romutforming, men skal avklares nærmere med brukere og byggherre. Mellom over og underskap, over vasker/kummer og over komfyr skal det være fliser/glass. Det skal være sluk i gulv på kjøkken, med nødvendig fall til sluk.
Det skal legges til rette for en kioskfunksjon som skal kunne betjenes både fra kafé-del og fra fritidsklubb, med elektrisk drevne luker i vegg. Kioskdelen skal vende ut mot kafédelen og være skjermet med en vegg til tak mot selve kjøkkenet for å hindre direkte innsyn til kjøkken.
Skjermveggen og øvrige vegger skal være bygd opp med nødvendige kubbinger/forsterkninger i vegg for feste av kjøkkenskap, hyller etc.
I kjøkkeninnredning i kioskdelen må ei av skuffene og ett av skapene være låsbart. Det skal settes av plass til brusskap med nødvendig kabling frem og stikk til. Det samme gjelder frem til kassaapparat.
Overflater i kjøkken og kiosk skal være lette å rengjøre, minimum 20 glans. Det skal være egnet materialvalg på gulv, vegger og tak. Se også Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning.
Møblering skal fremgå av møbleringsplan.
Kafé-del:
Kafé-delen plasseres i forkant av fritidsseksjonen, se tankekart. Deler av kafédelen skal ha utsikt gjennom vindu (som skal kunne skjermes mht. indirekte lys) mot hallen. Vinduene må ha sikkerhetsglass som tåler påkjenning fra idrettsaktivitetene i hallen.
Kafé-delen skal totalt være på 150 m2, men skal avdeles med en foldevegg slik at ved normal daglig bruk vil kafé-delen være på rundt 50 m2.
Disse 100 m2 som her avdeles med en foldevegg skal sambrukes med fritidsklubben, se kap. 15.13. Foldevegger skal tilfredsstille gode lydkrav, slik at støy fra fritidsklubben ikke er generende for resten av hallen.
Overnevnte er tenkt slik for å få til at fritidsklubben skal kunne arrangere musikkarrangement, når fullt kaféareal ikke er i bruk.
Dersom planløsningen og arealbruken tillater det, kan det i tillegg etableres en liten «kafesone» oppe på plan 2, og da med vindusutsikt til hallen (ikke tatt med i arealoppsett nå). Se tankekart.
Det skal etableres en scene på ca. 12 m2 med en høyde på 30 cm strategisk plassert i den delen av kafélokalene som fritidsklubben skal benytte. I området rundt scenen skal det være hel veggflate, dvs. ikke vindu. Scenen må plassbygges og isoleres, være solid og utføres på en måte som enkelt lar seg fjerne, dersom behovet i ettertid endres. Betong er derfor ikke et alternativ. Fri takhøyde i lokalene må være minimum 3,30 m, gjerne høyere. Det skal etableres en scenerigg over scenen for oppheng av lys. Sceneriggen skal være en enklere variant av riggen i selve hallen. Spesifiseres av tilbyder.
Kafédelen skal ha vindu/vindusflater ut mot det fri, for å sikre tilgang til dagslys og utsikt.
Kaféområdet skal kunne benyttes til ulike arrangement/settinger. Materialvalg, overflater og farger skal være duse og gi en lun atmosfære, men må også være robuste i forhold til personbelastningen og aktivitetene i rommet. Deler at lokalet skal også kunne benyttes av fritidsklubben når de har musikkarrangement, el. lignende. Se også kapittel 15.13 og Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning.
Det skal være god støydemping for å hindre støy fra fritidsklubben og ut til andre områder.
Også innad mellom fritidsseksjonens lokaler, hovedrom og 2 birom (møterom og gruppe-/øvingsrom) skal det være ekstra støyisolert.
Gulv skal i likhet med vestibyle ha fliser av solid og god kvalitet. Flisene må tåle fuktighet, stor slitasje og være sklisikre. Belegg kan være et alternativ, men må da være egnet i forhold til belastningen et slikt rom vil ha i form at personer, bord, stoler etc. ofte i forflytning. Fargevalg på fliser/belegg foreslås av arkitekt og fremlegges byggherren for godkjenning.
Himlingen må være robust og egnet. Møblering skal fremgå av møbleringsplan.
15.11.4 PUBLIKUMSTOALETT
I nærheten av vestibyleområdet skal det være dame, herre og HC - toalett. Veggene skal ha minimum robustgips med sparklet, slipt og malt overflate. Minimum 2 lag maling. Vinylbelegg med 7 cm oppbrett langs vegger. Det skal gis opsjonspris på legging av fliser. Toalettrom leveres med nødvendig garnityr, veggmontert toalettbørste, søppelboks, såpedispenser og papirholder tilpasset kommunens leveranser av papir, søppelposer, såpe etc.
15.12 PERSONALROM
15.12.1 KONTORFELLESSKAP – 3 PLASSER
Det skal etableres et rom på 15 m2 med kontorfellesskap for 3 kontorplasser. Xxxxxx bygges opp med kontorstandard, og de støykrav som gjelder i den forbindelse. Overflater kan være sparklet, slipt og malt gips, og gummibelegg eller linoleum på gulv, 7 cm oppbrett. Himling som for kontor.
Møblering må vises i møbleringsplan og inneha plass til standard kontorpulter, skap (3 stk), hylle med knaggrekke. Det må legges til rette med nødvendig forsterkning/kubbing i vegg under utførelse, samt at det skal legges til rette med nødvendige tekniske installasjoner, datauttak, stikk etc.
15.12.2 PERSONAL/PAUSEROM
Det skal etableres et personal/pauserom på minimum 12 m2 for de ansatte. I dette rommet skal det medtas minikjøkken og da også tilkobling til vann og avløp. Det må legges inn en våtromssone over og under vask som, f.eks. fliser eller lignende som tåler vannsøl og er lette å rengjøre. Fuging mot vasker skal være medtatt.
Forslag til møblering med møte/pausebord, skap, hylle og knagger, minikjøkken etc. skal fremgå av møbleringsplan. Det skal medtas nødvendig forsterkning/kubbing i vegg ved utførelsen, samt at det skal legges til rette med nødvendige tekniske installasjoner.
Personalrommet skal også ha vindu ut mot biblioteket. Rommet utføres for øvrig med kontorstandard, og de støykrav som gjelder i den forbindelse, og med malt gipskledning og gummi-/linoleumsbelegg på gulv. Himling skal være egnet for kontor.
15.12.3 LEGE/SANITETSROM
Det skal etableres et lege/sanitetsrom på 15 m2. Rommet utføres for med kontorstandard, men med støykrav som for et legekontor, og med malt gipskledning og gummi-/linoleumsbelegg på gulv.
Himling skal være egnet for kontor.
Det skal etableres en håndvask i rommet og da med tilkobling til vann og avløp. Det må legges inn en våtromssone over og under vask som, f.eks. membran og fliser eller lignende som tåler vannsøl og er lette å rengjøre. Fuging mot vasker skal være medtatt. Det skal være en kontorplass, en legebenk, et lite bord og to stoler i rommet. Det skal legges til rette for veggmonterte skap for førstehjelpsutstyr, båre, hjertestareter etc., med nødvendig forsterkning/kubbing i vegg. Forslag til møblering skal fremgå av møbleringsplanen.
15.12.4 PERSONALTOALETT
Det skal etableres et separat toalett for personalet. Veggene skal ha robust gips med sparklet, slipt og malt overflate. Minimum 2 lag maling. Vinylbelegg med 7 cm oppbrett langs vegger. Toalettrom leveres med nødvendig garnityr, veggmontert toalettbørste, søppelboks, såpedispenser og papirholder.
Dersom Arbeidstilsynet tillater at den ene dommer-/lærergarderoben og toalettet i denne også kan brukes til personaltoalett, utgår eget separat personaltoalett.
15.12.5 ANSATTGARDEROBE
Det må etableres garderobe for personalet, materialvalg som øvrige garderober.
Dersom Arbeidstilsynet tillater at den ene dommer-/lærergarderoben og toalettet i denne også kan brukes til personalgarderobe, utgår dette som eget separat rom.
Tre låsbare garderobeskap medtas for personalet, og plassering skal fremgå av møbleringsplan.
15.13 BIBLIOTEK
Det etableres et areal på 100 m2 som skal utformes funksjonelt og tilrettelegges for bibliotekfunksjon. Arealet skal være i tilknytting til øvrig fellesareal, men skal være adskilt og kunne låses av og fungere som en egen enhet. Biblioteket skal vekselsvis være betjent og ubetjent/selvbetjent. Tilgang til bibliotek utenom åpningstid, skal skje via egen inngang utenfra. Det skal etableres et kortsystem (tilsvarende som for øvrige mindre bibliotekfilialer) for bruk for medlemmer også utenom åpningstid.
I den betjente åpningstiden skal inngangen til biblioteket være via elektrisk drevet skyvedør fra vestibyleområdet. Skyvedør skal kunne holdes i åpen posisjon når ønskelig fra bibliotekets sin side, for å bidra positivt til sambruk.
Med tanke på at det er flere funksjoner og støyende aktiviteter i hallen, må det tas hensyn til at biblioteket skal kunne være en stille sone, hvor dører er lukket og hvor vegger, dører og vindu ivaretar lydkrav for et bibliotek.
Biblioteket skal utformes slik at det er lyst og trivelig og innbyr til bruk, og ha rikelig med vindu som slipper inn dagslys og gir utsyn til omgivelsene. Det skal være god belysning inne. Også inn mot vestibyleområdet må det legges til rette for inn/utsyn gjennom vinduer og skyvedør, både for å kunne holde oversikt og også av hensyn til å innby til sambruk.
Biblitoteket må utformes med god akustikk. Dette må ivaretas i materialvalgene som gjøres på vegger, tak og gulv, og ved å legge inn ekstra lyddempende elementer. Det skal legges vekt på en moderne utforming og materialvalg, som innbyr til bruk.
Det må legges til rette for hyllefunksjoner på gulv og langs vegger. For hyller mot vegg medtas nødvendig kubbing for feste av disse.
Det skal også etableres muligheter for oppheng av klær i to høyder (voksen og barnevennlig), for besøkende i biblioteket. Det må legges til rette med nødvendig kubbing/spikerslag i bakkant. Ved større grupper, skole, barnehager el.l. skal det være supplerende opphengsmuligheter like utenfor biblioteket.
Det settes av et område i biblioteket for formidling til mindre grupper – en skjermet sofagruppe, gulvplass og plass for sitteelementer eller lignende. Forslag til møblering av biblioteket skal fremgå av møbleringsplanen. Dersom det skal være aktiviteter for store grupper barn fra skole eller barnehage, må det legges opp til sambruk av møterom, grupperom eller fritidsklubbens lokaler.
Det må i tillegg legges til rette for 5 leseplasser som inkluderer nødvendig kabling til stikk og datauttak.
Det må også medtas nødvendig kabling til kortsystem, alarmporter og til bibliotekets resepsjon. Det må legges til rette med nødvendige tekniske installasjoner, strøm/skinner/stikk i tak som gir fleksibilitet i forhold til plassering av hyller på hjul (på gulv), datauttak, telefon/IP-tlf., trådløst nett, belysning etc. og nødvendig kabling i forbindelse med disse. Dette er nærmere omtalt under EL- kapitlene.
Det må være enkel tilgang for varelevering til biblioteket, lasting og lossing fra bil, da via det separate vindfanget.
HC-Toalett
Det etableres et HC-wc med direkte inngang fra biblioteket, for besøkende av biblioteket. I dette rommet skal det også være plass til stellebord. Alternativt kan stellebordet festes til vegg og være nedfellbart. Materialvalg som for øvrige toalett. Xxxxxxxx skal også følge med som for de andre. Toalettpapirholder må imidlertid her være på toaletthåndtak.
15.14 FRITIDSKLUBB
Fritidsklubben skal kunne disponere et stort hovedrom på totalt 150 m2, som skal avdeles med en egen foldevegg av samme type som er nevnt i kap. 15.10.3 under kafe-delen. Dette slik at netto eget areal for fritidsklubben er på rundt 50 m2.
Oppsummert betyr dette at hvis begge foldeveggene (mot både kafé-del og fritidsklubben) åpnes vil en oppnå et samlet areal på 200 m2.
Det legges opp til sambruk av areal. Fritidsklubben skal derfor kunne ha tilgang til 2 rom for gruppeaktiviteter i samme område. De to rommene skal kunne benyttes av andre til møterom (ca. 30 m2) og grupperom (ca. 20 m2) i de tidene som fritidsklubben ikke benytter arealene, se kap. 15.9.6.
I tillegg skal fritidsklubben ha tilgang til kjøkken/kiosk nevnt i kap. 15.10.3, samt ha kontorplass i kontorfellesskap nevnt under kap. 15.11.1.
Det vurderes om grupperommet på 20 m2 skal bygges etter rom i rom-prinsippet og kunne brukes til øvingslokale for musikk/band. Det skal gis en opsjonspris på rom i rom-prinsippet.
Fritidsklubben skal både kunne ha inngang via vestibyle-/kaféområdet og en separat inngang fra utsiden adskilt fra hovedinngangen.
Det må settes av et område/nisje for oppbevaring/henging av yttertøy i området innenfor inngang til fritidsseksjonen, samt at det også legges til rette for å sette opp en enkel disk/benk foran for billettmottak etc.
I hovedrommet som fritidsklubben skal disponere, skal materialvalget være moderne og ungdommelig. I og med at man tenker sambruk, og at deler av kaféarealet (ca. 100 m2) også skal kunne brukes til fritidsklubb, må likevel materialvalg, overflater og farger også harmonere med kaféområdet, som igjen skal kunne brukes i mange andre settinger/arrangement. Romhøyde skal være min. 3,30 meter, gjerne høyere.
Det skal være god støydemping for å hindre støy fra fritidsklubben og ut til andre områder.
Også innad mellom fritidsseksjonens lokaler, hovedrom og 2 birom (møterom og gruppe-/øvingsrom) skal det være ekstra støyisolert.
15.15 SAMMENDRAG XXXXXXXXXX
Oppsettet nedenfor viser netto veiledende arealbehov – og hvilke romfunksjoner som er tatt med. Nærmere gjennomgang og prosjektering kan medføre noe justering. Vi viser for øvrig også til vedlagt tankekart, som viser omtrent ønsket plassering av romfunksjonene.
Romfunksjoner: | Arealbehov, m2: | ||
Spilleflater/aktivitetsflate (spilleflate for håndball) som skal kunne deles i tre adskilte spilleflater for volleyball og andre idretter | 1125 | (dvs. | 25m x 45m) |
Garderobe 1 | 36 | ||
Garderobe 2 | 36 | ||
Garderobe 3 | 36 | ||
Garderobe 4 | 36 |
Garderobe 5 | 36 |
Garderobe 6 | 36 |
Xxxxxx/lærergarderobe | 10 |
Xxxxxx/lærergarderobe | 10 |
Xxxxxx/lærergarderobe | 10 |
Lagerrom for utstyr | 130 |
Korridor | 45 |
Publikumstoalett (3 + 1 HC-wc) - øvrige toalett er inkl. i gard.areal | 11 |
Vaskesentral + bøttekott | 15 |
Kontorfellesskap disponibelt for fritid, idr. lag og foreninger | 15 |
Personal/pauserom for de ansatte m/minikjøkken | 12 |
Lege/sanitetsrom | 15 |
Styrketreningsrom | 50 |
Alternativt treningsrom | 30 |
Speakerrom | 8 |
Sosialt rom/møterom – skal kunne avdeles. Bruk også for fritidsseksjonen hvis etabl. | 100 (foreslått 50 + 30 (møterom) + 20 (grupperom) |
Bibliotekfilial | 100 (foreslått 50 + 100) |
Kjøkken/kiosk | 20 |
Kafé-del - skal kunne avdeles | 150 |
Vestibyle | 70 |
Vindfang | 15 |
Tribune | 140 |
Teknisk lagerrom | 15 |
Tavlerom | 20 |
Teknisk rom Avfallsrom | 80 5 |
Samlet arealbehov | 2417m2 |
15.16 SAMBRUK AV AREAL – EFFEKTIVE LØSNINGER
Byggherren vektlegger effektive løsninger som legger opp til god sambruk av fellesareal mellom typisk kafé og fritidsseksjonen, fritidsseksjonen og møte/grupperom, mellom vestibyle, bibliotek og fritidsklubb, samt at kontor/personalrom er sentralt plassert i hallen.
Sett opp mot at biblioteket er åpent på dagtid, og fritidsseksjonen er åpent på ettermiddag/kveld, så er sambruk av areal viktig for byggherren.
Tilsvarende for sambruk mellom areal for fritidsklubb og kafé, hvor fritidsklubben bør kunne bruke kafédelen til arrangement på kveldstid.
15.17 REGULERINGSPLAN
Området på Storelva hvor normalhallen er planlagt plassert, inngår i reguleringsplan B12 0532 og er regulert til boligområde. Området har imidlertid i dag fotballhall, kunstgressbane og tilhørende parkering og er i så måte tatt i bruk til idrettslige formål. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til grøntstruktur. Formelt må man søke om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, med særskilt begrunnelse. Plan og planbestemmelser følger vedlagt, men kan også finnes via Tromsø kommunes nettsider. Det samme gjelder kommuneplanens arealdel og bestemmelsene til den.
Det har vært avholdt forhåndskonferanse med byggesak i saken. Byggherren kan bidra med innspill i forhold til særlige grunner som skal fremmes.
15.18 FASADER - ARKITEKTONISK LØSNING
Byggherren ønsker vedlikeholdsfrie eller vedlikeholdsvennlige fasadeløsninger med gode LCCe tall. Her kreves det at det i totalentreprenørens forslag til løsning og materialvalg er benyttet anerkjente og utprøvde løsninger, og dette skal fremgå av tilbudet.
Av hensyn til estetikk, skal fasadene brytes opp, med garderobedel og fellesarealer i lavereliggende tilbygg, slik at hallen ikke fremstår som et massivt element i forhold til omgivelsene.
Fasadene i disse tilbyggene gis en kontrastfarge i forhold til den høyere halldelen og er ønskelig utført i bestandig treverk (royalimpregnert, sibirsk lerk eller tilsvarende), for å ta opp elementer fra naturen og omkringliggende boligbebyggelse, barnehage og skole. Den nye hallen skal ikke hensynta fotballhallen i sin estetiske utforming, da denne med sin buede takform anses for ruvende i landskapet.
Viktige designkriterier som er med på å definere og bestemme utformingen og bygningens estetikk er:
• Byggemetoden og konstruksjonsprinsippet
• Balansering av dimensjoner på bygningsvolumene
• Materialvalg
• Valg av tekniske anlegg
• Dører og vinduer
• Fargesettingen
Totalentreprenørens valgte løsninger skal fremgå av tilbudet.
Fasader og fasade og ytterveggs løsning (se kap. 16.3.5) er viktige momenter som vektlegges spesielt i bedømmingen av de enkelte tilbudene.
Viser for øvrig til krav i Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning.
15.19 MATERIALVALG OG OVERFLATER
Materialer på overflater og utførelse/detaljering må velges slik at krav til hygiene og rengjøringsvennlighet i det ferdige bygget er godt ivaretatt. Alle materialer som velges skal motstå de vaske- og desinfeksjonsmidler som normalt vil bli benyttet. For å oppnå et godt inneklima må det i hovedsak benyttes lavemitterende materialer som avgir lite flyktige organiske stoffer til omgivelsene.
De materialene som velges skal ha minst mulig innhold av helse- og miljøskadelige stoffer.
Tropisk trevirke skal ikke benyttes i prosjektet. For isolasjon av ledningsnettet som kjølerør, MA rør for taknedløp, kaldtvann-ledninger mv benyttes cellegummi uten innhold av bromerte flammehemmere, halogener og PVC.
Endelige valg av materiell og farger skal avklares med interiør arkitekt/byggherre. Byggherren skal kunne velge i farger, uten tillegg i pris.
Hvis det etter nærmere avtale etableres synlige ventilasjonskanaler i noen rom, så skal disse overflatebehandles da med unntak for tekniske rom. Fargevalg gjelder som over.
Før sluttbehandling av overflater, må underlaget være klargjort og tilfredsstille nødvendige toleransekrav til overflater. Alle slike klargjøringsarbeider skal være inkludert i totalentreprisen, det være seg eksempelvis flytavretting av betonggulv, sliping av gulv, sparkling og sliping før maling av vegger etc.
Det vises for øvrig Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning.
15.20 RELEVANT LITTERATUR OG VEILEDNINGER
Nedenfor er det valgt å liste opp noe av litteraturen som finnes på dette området, ut over normal bransjelitteratur av kategorien Teknisk forskrift, Sintef Byggforsk byggdetaljblader og lignende:
a) Flerbrukshaller – Planlegging, bygging, drift og vedlikehold - Kultur- og kirkedepartementet 2005
b) Idrettsbelysning – Lyskultur 2013
c) Lydregulering og støyreduksjon i idretts- og svømmehaller – NBI 2001
d) VVS-tekniske klimadata for Norge – NBI 1979
e) NS3031: 2014 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data
f) NS-EN ISO 7730 Ergonomi i termisk miljø
g) Norsk kulde- og varmepumpenorm 2007
16. BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER
16.1 GENERELT
Alle arbeider forutsettes prosjektert og utført i henhold til siste versjon av NS 3420, toleranser iht. NS 3420-1:2014, samt tilhørende NS og Sintef Byggforsk byggdetaljer. Det vises også til veileder for flerbrukshaller utgitt av Kultur og kirkedepartementet, utg. 2005 (V-0690). Det er krav til universell utforming (UU) både inne og ute, og nødvendige tiltak i forbindelse med dette skal være medtatt.
Det må utarbeides et brannkonsept som skal ligge til grunn for løsningene som velges. Materialer skal være av en slik utførelse at angitte krav til brannklasse, isolering, lydisolering, deformasjon og styrke/stivhet tilfredsstilles.
Xxxxxxxx er ansvarlig for at konstruksjonene er dimensjonert for alle belastninger som kan forekomme under bruk.
Tilbyder er ansvarlig for at eventuelle underentreprenører har gjort seg kjent med og inkludert nødvendige kostnader relatert til andre steder i konkurransegrunnlaget.
Våtromsnormen legges til grunn for alle våtrom.
Alle bygningsmessige arbeider for montering eller gjennomføring av elektriske/VVS-tekniske komponenter slik de er beskrevet i grunnlaget, herunder spikerslag, veggforsterkninger for montasje av utstyr, hulltaking, tetting (lyd, brann og eventuelt annet) og andre spesielle innretninger, skal inkluderes i tilbudet. Dette gjelder også alle bygningsmessige arbeider for montering av løst utstyr, brukerutstyr etc. Tilbyder er generelt ansvarlig for alle masser og kontrollmålinger på stedet.
Xxxxxxxx har ansvaret for at dimensjonering og plassering av takkonstruksjon, vegger og søyler ikke går ut over de nødvendige areal og høydekrav til ballbane.
Detaljering må skje i samarbeid med byggherre. Dokumentasjon for valgte løsninger skal foreligge. Ved endelig prosjektering forutsettes det at de kravene som fremkommer i Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning, og som er vesentlig også for en normalhall ivaretas.
Det henvises også til kap. 13.2 - Prosjektering.
16.2 GRUNNFORHOLD OG FUNDAMENTERING
Det er foretatt grunnundersøkelser på tomten. Grunnundersøkelsen er foretatt av Multiconsult. Følgende sammendrag fra notatet fra Multiconsult kan siteres;
«Tromsø kommune planlegger en ny hall på Storelva. Det er to aktuelle plasseringer like ved eksisterende hall. Multiconsult AS har tidligere utført grunnundersøkelser i området. Grunnforholdene er forholdsvis like ved de to alternativene plasseringene. Men da terrenget er flatere ved alternativ 1 ventes det mindre terrengarbeider her. Området er småkupert og myrlendt. Ved små koller er det berg i dagen. Øverst er det inntil 1,7 m med torv. Underliggende masser er sand/grus med mektighet opp til ca. 2 m. Med unntak av torvmassene er løsmassene lite kompressible. Eventuelle bygg kan antagelig fundamenteres dels på løsmasser og xxxxxxxxxxxx xxxx eller direkte på berg.»
Det forutsettes at entreprenøren gjør seg kjent med stedlige forhold, innhold i rapporten, og om nødvendig besørger ytterligere geotekniske undersøkelser om det skulle vise seg å være behov for det.
Rapporten følger vedlagt konkurransegrunnlaget. Det er alternativ 1 man her skal gå videre med.
16.3 BÆRENDE BYGNINGSELEMENTER
16.3.1 GULV PÅ GRUNN
Gulv skal utføres i henhold til Sintef Byggforsk Byggdetaljer. Gulv på grunn skal utføres med armert betong, fuktsperre/plastfolie, valg av U-verdi og isolasjonstykkelse iht. TEK 10, 2 lag plastfolie, sandavretting og drenerende underlag. Under skal det benyttes ikke telefarlige kapillærbrytende masser bestående av pukk med nødvendig tykkelse. Betongoverflaten stålglattes. Det forutsettes at gulvet tynnavrettes/sparkles for å tilfredsstille krav til overflatetoleranse for belegningsarbeid i etterkant.
Generelt armeres gulvet med nett. I tillegg forsterkes kanter, sprang, hjørner, sluk o.l. ved endring i tverrsnittet, og fuger med ekstra langsgående armering, bøyler og dybler. Gulvet skal deles opp med tilstrekkelig antall fuger (kontraksjonsfuger og rissavvisere), og det skal være fuger rundt alle tilstøtende konstruksjonsdeler. Alle fuger utføres med bunnfylling og forsegles i topp med egnet elastisk fugemasse.
NB! Det skal medtas nødvendige tiltak for radonsikring.
I garderober, toaletter og andre rom som har daglig renhold kan gulvet utformes iht. preakseptable og tradisjonelle løsninger.
16.3.2 VEGGER MOT GRUNNEN
Yttervegger skal være drenert, behandlet og isolert utvendig, hvis den løsningen som velges krever sokkel eller kjellermurer.
Grad av isolering defineres etter NS 3031 med bruk av tiltaksmodellen. Resultatet av dette fremlegges i tilbudet.
16.3.3 SEPARATE SØYLER, BJELKER OG RAMMER
Tilbyder kan fritt velge hvilket bæresystem som ønskes benyttet og materialvalg. Hallen skal være solid og tilfredsstille alle gjeldende krav. Det gjøres oppmerksom på at det er forholdsvis åpent og værhardt i området, slik at vind og snølast må vies spesiell oppmerksomhet.
Nødvendig vindavstiving skal ivaretas og være medtatt.
Det forutsettes benyttet en stor andel prefabrikkerte løsninger som gir rask og forutsigbar byggetid. Stålløsningene skal være grunnet og malt, eventuelt forsinket. Betong kan benyttes «ubehandlet» men støvbundet, så fremt at rombehandlingsskjemaet ikke tilsier noe annet. Det stilles strengere krav til overflater – utseendemessig, spesielt i synlige områder.
Tre kan benyttes ubehandlet, så fremt at ikke annet kreves av branntekniske hensyn.
Hallen skal estetisk sett være ensartet, og bære preg på at den er bygget og tilpasset for området.
Betong:
Betongkonstruksjoner utføres i henhold til krav og bestemmelser i følgende norske standarder: NS 3420: Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner
NS-EN 206:2013+NA:2014: Betong. Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar NS-EN 13670:2009+NA:2014: Utførelse av betongkonstruksjoner
NS-EN 1992: Prosjektering av betongkonstruksjoner
Stål:
Stålkonstruksjoner utføres i henhold til krav og bestemmelser i følgende norske standarder: NS 3420: Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner
NS-EN 1090: Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumskonstruksjoner NS-EN 1993: Prosjektering av stålkonstruksjoner
Stålkonstruksjoner leveres i henhold til krav for korrosivitetskategori iht. NS-EN ISO 12944-2, dekkstrøk medtas i arkitektens beskrivelse av overflater. Alt utvendig stål i forbindelse med bæresystemet forutsettes isolert og bygget inn. Der det er behov skal stålet være brannmalt.
Tre:
Trekonstruksjoner utføres i henhold til krav og bestemmelser i følgende norske standarder: NS 3420: Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner
NS-EN 1995: Prosjektering av trekonstruksjoner
16.3.4 FRITTBÆRENDE DEKKER
Hulldekkeelementer er å foretrekke, da disse er raske og enkle å montere, men er ikke et absolutt krav. Plass-støpte betongdekker kan være et alternativ. For øvrig utformes og utføres dekker i henhold til Sintef Byggforsk byggdetaljer.
16.3.5 YTTERVEGGER
Ytterveggene skal være isolert og vegger oppbygd av stål, tre eller betong. Det kan gjerne benyttes sandwichelementer for selve halldelen, med tett membran i hver skjøt på begge sider av elementet. Totalentreprenørens valgte løsning for yttervegger for hele bygget skal fremgå av tilbudet.
Byggherre ønsker ikke industrihall preg på bygget, se for øvrig kap. 15.17 – Fasader – Arkitektonisk løsning.
Byggherren ser heller ikke for seg hallen bygd som typisk enkel ferdighall bygd i fabrikk, og satt sammen på byggeplass. Likevel kan enkeltdeler leveres som ferdige elementer.
Eventuell platekledning skal generelt være robust og tåle støt. Nedkant av fasaden opp til høyde 1,5 m skal være ytterligere forsterket, for å hindre skader ved påkjørsel, snøbrøyting etc. Sandwichelementer med betongforblending kan være et alternativ for hallfasadene.
Grad av isolering defineres etter NS 3031 med bruk av tiltaksmodellen. Resultatet av dette skal fremgå av tilbudet. All nødvendig vindavstiving skal være medtatt.
Se for øvrig krav i Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning.
16.3.6 BÆRENDE INNERVEGGER
Det stilles ikke krav til materialvalg for bærende innervegger. Derimot stilles det krav om overflatens brukbarhet til en normalhall. Betong, pusset murvegg, >12 mm finerte platematerialer, robustgips eller tilsvarende vil dekke dette kravet, så frem annet ikke fremgår av romprogrammet.
Det stilles krav til overflaten i garderober og tilstøtende rom/ korridor/ adkomstveier/hall. Disse veggene kan bli utsatt for robust behandling av f.eks. baller, innebandykøller, tennis-/badmintonracket, bager etc. og må kunne motstå slik behandling uten i verste fall å ta annet enn kosmetisk skade. Alle utsatte hjørner skal i tillegg forsterkes med hjørneforsterker, for å hindre skader.
Se for øvrig krav i Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning.
16.3.7 TAKKONSTRUKSJON
Taket på selve hoveddelen av hallen skal være tilnærmet flatt, men med nødvendig fall til sluker og innvendige varme nedløp, jfr. Sintef Byggforsk byggdetaljer 544. /204 /207. Det etableres imidlertid en høyere gesimskant rundt, slik at bygget fremstår som flatt.
Øvrige takflater over f.eks garderober, øvrige fellesareal tilpasses bygget men skal være lavereliggende og ha en annen vinkel, for å gi bygget et særpreg. Det presiseres imidlertid at lokale snøforhold i Tromsø tilser at det er lite heldig med en løsning som medfører at snø fra hovedtaket faller ned på et lavereliggende tak. Dette skulle unngås med et «flatt» hovedtak. Lavereliggende tak skal også hensynta snøras, slik at ikke dette blir et problem.
Konstruksjoner med takstoler eller saltaks-/fagverksbjelker på innspente søyler er godt egnet for montering av mobile skillevegger. Konstruksjoner med treleddrammer eller treleddbuer gir ekstra romhøyde i midtfeltet, men er lite egnet for mobile skillevegger og gir en del unyttbart volum.
Av hensyn til problemer med snøansamling og ras fra tak, skal det ikke bygges buet takkonstruksjon. Ei heller av estetiske hensyn.
Takkonstruksjonene skal for øvrig bygges opp i tråd med preaksepterte løsninger og hva som er normalt for slike haller, dog være dimensjonert for snølastkrav i henhold til norsk standard med eventuelle tillegg for lokale forhold.
Generelt: Taket skal ikke ha lysåpninger og skal utføres for å :
• tåle snø- og vindlaster
• tåle ballbelastning innenfra
• gi gode akustiske forhold
• ha en lysrefleksjonfaktor på 0,6-0,65
• ha en U-verdi på minimum 0,13 W/m2K.
Tiltak for lyddemping skal innarbeides i løsningen. Tekkematerialet foreslås av TE. Se for øvrig krav i Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning.
16.3.8 BRANNBESKYTTELSE AV BÆRENDE KONSTRUKSJONER
Branntekniske løsninger skal medtas, dokumenteres og fremlegges som en del av tilbyders løsning. All nødvendig brannbeskyttelse og øvrige tiltak for å ivareta brannkrav skal være medtatt. Dette gjelder både konstruksjonsmessig, materialmessig, teknisk og utstyrsmessig.
16.3.9 TAKTEKKING OG MEMBRANER
Det skal medtas nødvendig tekking for å sikre tett bygg gjennom hele levetiden, og det skal minimum være to-lagstekking. I dette innebærer også alt av nødvendige avslutninger mot andre konstruksjoner som tilstøtende vegger, sluker, overløp, andre gjennomføringer eller lignende og nødvendige tiltak i den forbindelse skal være medtatt. Taktekkingen skal være av anerkjent fabrikat og leverandør.
Beslag skal utføres iht. Sintef Byggforsk Byggdetaljer 520.415 Beslag mot nedbør. Se for øvrig krav i Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning.
16.3.10 ANNEN UTVENDIG KOMPLETTERING
Nødutganger – det skal etableres vannbåren varme alternativt el-varmekabler i dekke utenfor nødutganger. Omfang er nærmere beskrevet i VVS/EL-kapittelet.
Adkomst til tak skal etableres. Adkomsten skal være sikret, slik at ikke uvedkommede kan komme seg opp.
I planløsningen som fremlegges, skal publikum og drift adskilles. Kryssende trafikk tillates ikke, og nødvendige tiltak skal innarbeides i løsningen.
16.4 IKKE BÆRENDE BYGNINGSELEMENTER
16.4.1 VINDUER, DØRER OG PORTER
Idrettshaller anbefales kun å ha indirekte sollys. Er det av spesielle hensyn påkrevd med vinduer må disse kunne blendes med utvendig solavskjerming, tåle samme påkjenning som veggene, ikke plasseres i gavlveggene og helst vende mot nord.
Av hensyn til behovet for veggplass skal det ikke være vinduer i garderober, eventuelt så må disse være høyt sittende og være skjermet for innsyn. Vinduer i andre rom som også har vinduer til hallen skal ha mulighet for solskjerming.
Vinduer og ytterdører skal være overflatebehandlet og ikke ha tre mot utside. Vinduer og ytterdører skal være av anerkjent merke og leverandør, med gode referanser i Nord-Norge.
Samtlige dører i prosjektet skal være utført med stålkarm. Gjelder også karm rundt port. Dette for at karmene skal tåle den mekaniske belastningen et slikt anlegg utsettes for av brukerne. Dører og karmer skal være av anerkjent fabrikat og leverandør.
Samtlige dører og karmer og port, skal være tilpasset lås- og adgangskontrollsystemet.
Det skal leveres komplett låsesystem med nødvendige mekaniske låsebeslag, låsesylindere, dørhåndtak osv. Låsesystemet skal ha system- nøkler og sylindere.
Alle dører med adgangskontroll skal ha elektriske låsebeslag som motorlås, el. sluttstykke, solenoidlås, KAC-nødåpnebryter, impulsbryter, samt mikrobryter og magnetkontakt for overvåking av lukket og låst tilstand. Øvrige dører skal leveres med mekanisk låssystem med nødvendige låsebeslag, disse skal være forberedt for utrusting med elektriske låsebeslag for eventuell fremtidig tilkobling til adgangskontrollsystemet.
Alle dører med adgangskontroll og alle utvendige dører skal ha dørlukker/dørpumpe.
Dører i hovedrømningsveg(er) som krever åpningskraft på mer enn 30 N skal utstyres med dørautomatikk med albuebrytere, for å ivareta rømning for personer med funksjonsnedsettelse.
Ytterdører med dørautomatikk utrustes med albuebryter på utsiden for å ivareta adkomst for personer med nedsatt funksjonsevne.
Dører med lukkekrav som skal stå åpne i normal drift, skal utrustes med dørholdemagnet. Henviser her også til kapittel 18.4.10 Alarm og signalanlegg under el.
Gjennomsnittlig varmegjennomgangskoeffisient (u-verdi) for vinduer, ytterdører og porter skal ikke være dårligere enn 0,7 W/m2K. Glass skal ha lystransmisjon > 60 %.
Hovedinngang skal ha skyvedør i yttervegg og mellom vindfang og vestibyle. Det etableres varmluftsvifte over skyvedør i yttervegg, for å holde kald vinterluft ute.
Xxxxxx skal ha overflate som tåler belastningene fra normal bruk over tid, samt dimensjoner og utforming tilpasset brann-, lyd- og transportkrav.
Se for øvrig krav i Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning.
16.4.2 LETTVEGGER
Det stilles ikke krav til materialvalg for lettvegger. Derimot stilles det krav om overflatens brukbarhet til en idrettshall. Bindingverk av stål eller tre, isolert og med robustgips, >12 mm finerte platematerialer eller tilsvarende vil dekke dette kravet, så frem annet ikke fremgår av romprogrammet. Lettvegger kan utføres som systemvegger. Oppbygging av vegger er selvfølgelig også avhengig av type rom, brann- og/eller lydkrav etc. som må ivaretas.
Det stilles også krav til overflaten i garderober og tilstøtende rom/ korridor/ adkomstveier i hallen. Disse veggene kan bli utsatt for robust behandling av f.eks. baller, innebandykøller, tennis-
/badmintonracket, bager etc. og må kunne motstå slik behandling uten i verste fall å ta annet enn kosmetisk skade. Veggene skal her bygges opp med to lag på hver side. Benyttes eksempelvis gips, betyr det at det ytterste laget skal være robustgips. Det skal medtas hjørnebeskyttere på utstikkende hjørner i utsatte områder, transportarealer, korridorer etc.
Følgende krav gjelder ift. selve hallens (gymsalens) overflater
• skal tåle belastninger fra ballspill
• veggfast utstyr for kroppsøving og andre aktiviteter skal være mest mulig vedlikeholdsfrie
• skal gi gode akustiske forhold
Overflater skal generelt tilfredsstille krav til normal bruk for en idrettshall, de skal være holdbare, være enkle å rengjøre og ivareta kravet til et godt innemiljø.
Opp til 3 m over golvet skal veggen ha 3 m høyt spaltepanel, glatt uten framspring i ensfarget mattlakkert treverk. Panelveggen skal både gi en dempende effekt på ballspill og på akustikken i hallen. Spaltebredden skal være maksimalt 6 mm og isolasjonen bak skal være dekket med robust finmasket netting.
Veggene skal helst være ensfargede og matte. Refleksjonsfaktoren (ro) skal være lavere enn 0,5.
Bærende konstruksjoner som eventuelt stikker inn i hallen må være utenfor sikkerhetssonene og sikres spesielt.
Deler av veggene bør være plane og fri for enhver hindring slik at de kan brukes som treningsapparat for balløvelser etter behov.
Se for øvrig Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning.
For alle andre typer av rom, se både beskrivelsen av de enkelte rom i denne bok’s kap. 15 og krav gitt i Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisning.
16.4.3 OVERFLATER GULV
Her henvises det for selve hallen (gymsalen) til kap.15.3.
For alle andre typer av rom, se både beskrivelsen av de enkelte rom i denne bok’s kap. 15 og krav gitt i Tromsø kommunes prosjekteringsanvisning.
16.4.4 OVERFLATER TAK, XXXXXXXXX ETC.
I selve idrettshallen (spilledelen) skal det legges faste robuste himlingsplater som er egnet til formålet, og som gir akustisk demping. Platene må være robuste og tåle den påkjenningen som aktiviteten i de ulike idrettene har.
Himlingstyper skal generelt velges ut fra hva som egner seg i de ulike rom. Det samme gjelder oppheng for disse. I våtrom må f.eks. plater og oppheng tåle fukt. Er det krav til akustikk, må himlingsplatene tilfredsstille gjeldende krav.
For alle andre typer av rom, se både beskrivelsen av de enkelte rom i denne bok’s kap. 15 og krav gitt i Tromsø kommunes prosjekteringsanvisning.
16.4.5 OVERFLATER BETONGVEGGER
Betongvegger, dekker etc. skal minimum være rengjort for formolje og støvbundet. Det stilles imidlertid da strengere krav til betongens overflater dersom disse skal være synlige.
16.4.6 FAST BYGNINGSMESSIG INVENTAR
Skillevegger mellom halldeler:
Spillearealet skal kunne deles av i tre halldeler, adskilt med skillevegger mellom. Den ene skilleveggen skal tilfredsstille lydkrav på minimum 28 dBA og derfor også være tett hele veien opp. Den andre skal minimum være tett opp til 3 m høyde og med finmasket nett over, type scrimvegg eller lignende, for å hindre baller ned til badminton/tennisballstørrelse i å gå over til tilliggende halldel(er).
Skillevegger i kafé – fellesareal – vestibyle:
Det skal etableres robuste lydfoldevegger som kan dele av kafé – fellesareal – vestibyle – slik at bruken av rommene kan gjøres mer fleksible. Foldeveggene skal være av god kvalitet og være lett håndterbare. Skilleveggene skal være av anerkjent fabrikat.
Rekkverk trapper, tribune etc.
Rekkverk utføres i rustfritt stålramme med platefelt mellom stolper for rekkverk. Platefeltene skal være i herdet glass/sikkerhetsglass. Alle komponenter ifm. med rekkverk skal være medtatt.
Rekkverket skal være dimensjonert, beregnet og nødvendige festeanordninger og forankringer skal være medtatt. Rekkverk skal festes slik at de flukter med trappevanger, slik at man unngår kanter for smussansamling. Det vises til Sintef byggforsk byggdetaljblad 536.112.
Xxxxxx, knaggrekker:
I garderobene inngår fastmonterte enkle og solide benker med nødvendig antall løpemeter i forhold til dimensjonerende personantall pr garderobe og tilsvarende antall tøykroker pr. person.
Brannskap:
Skap for brannslanger etc. skal være innfelt i vegg, og nødvendige tiltak for å ivareta brannsikkerhet, lyd etc. i forbindelse med disse må ivaretas.
Garderobeskap:
Låsbare skap i to av dommer/lærergarderobene.
Kjøkkeninnredning:
Det skal leveres og monteres nødvendige skap, skuffeseksjoner, hyller, benkeplate, servant med nødvendige armatur og rørkoblinger også for oppvaskmaskin.
Annet ifbm kjøkken:
Det skal medtas nødvendige stikk til oppvaskmaskin, komfyr, avtrekksvifte, kjøle-/fryseskap, brusskap etc.
Skyvbar luke i vegg – for kioskdrift:
Det skal leveres og monteres elektrisk drevet skyvbar luke i vegg, for kombinert kjøkken- og kioskdrift. Nødvendige kabling frem til denne skal være medtatt.
Beskyttelse av utstyr:
Det skal være medtatt fast montert beskyttelse av teknisk utstyr i hallen, som til f.eks. lydanlegg, høytalere, lysanlegg o.l, slik at disse ikke blir skadet under f.eks. ballspill. Valg av beskyttelse må hensynta at funksjonene skal være ivaretatt, f.eks. beskyttelse over høytalere skal fortsatt ivareta lydspredning.
16.4.7 FAST IDRETTSUTSTYR
Det skal leveres komplett idrettsutstyr til normalhallen, se liste nedenfor. Nødvendige festeanordninger, forsterkninger/kubbinger etc. skal være inkludert.
Det skal leveres idrettsutstyr av match-kvalitet, av anerkjent merke og fra anerkjent leverandør. Hovedmål for håndball og basketballkurver skal ha elitekvalitet. Leverandør og type angis i tilbudsskjema. Skolekvalitet holder ikke.
8 stk. Håndballmål – festet til vegg i egne nisjer i veggen. Målene leveres utfellbare og festet til vegg med nødvendige festeanordninger og forsterkninger/kubbinger og sikringer.
Sikkerheten knyttet til dette må være ivaretatt. Målene skal leveres i elitekvalitet og ha senkbare tverrliggere. For barn må også minihåndballmål ha senkbare tverrliggere.
Basketballkurver – fastmontert i tak/vegg. Slås inn/ut sideveis eller opp/ned.
Samlet 8 stk slike kurver, med to for spill på langsiden og seks for spill i hver av halldelene. Leveres fastmontert i tak eller vegg med nødvendig festeanordninger og forsterkning/kubbing. For trening for barn og unge må basketballkurvene ha regulerbar høyde, elektrisk styrt.
Volleyballnett – samlet 4 stk. volleyballnett, et for spill på langsiden og tre for spill i halldelene (3 deler).
Det etableres nødvendige fester i gulv og vegg for volleyballstenger og nett. Der volleyballstenger kun festes i gulv, skal volleyballstengene ha nødvendig stivhet. Det må leveres utstyr av god kvalitet og anerkjent merke/leverandør. Nettene skal kunne justeres i høyde for barn/voksen.
5 stk Klatretau, 2 sett turnringer ned fra feste i tak. Skal inkludere skinne for gymtau og ringer, rullesystem for hvert tau og hver ring og med låsesystem ytterst.
Ribbevegger – på begge kortvegger.
Resultattavler – trådløst multisport (håndball, volleyball, basket etc.) - se elektro Lydanlegg – se elektro
Lyssetting – se elektro
16.4.8 LØST IDRETTSUTSTYR - HALLEN
Det skal leveres komplett løst idrettsutstyr til normalhallen iht. liste nedenfor. Utstyret skal være av solid og god kvalitet og av anerkjent merke og fra anerkjent leverandør. Leverandør og type angis i tilbudsskjema. Det meste av utstyret må kunne henges opp på vegg, for å lette rengjøring av gulv.
Løst idrettsutstyr
• Lette hekker for spensttrening: 10 stk
• Gymnastikkbenker (spensttrening etc.): 6 stk
• Matter (1,2 x 2 meter): 12 stk
• Dynematter/tjukkaser: 1 stk
• Mattetralle: 1 stk
• Markører, f.eks. trafikksoner: 20 stk
• Medisinballer: 6 stk
• Minimål (til oppvarmingsbruk): 6 stk
• Kasser: 3 stk
• Skumkasse: 1 stk
• Myk trampett: 1 stk
• Stiv trampett: 1 stk
• Mykt springbrett: 1 stk
• Stivt springbrett: 1 stk
• Nett for badminton - det leveres 8 sett, flyttbare på hjul.
• Innebandyvant x 2 (match) m/godkjente mål.
16.4.9 OPSJON - LØST IDRETTSUTSTYR – STYRKETRENINGSROM
Det skal leveres opsjon på komplett løst idrettsutstyr til normalhallen iht. liste nedenfor.
Utstyr til styrketreningsrom være av god og solid treningssenterkvalitet og av anerkjent merke og levert av anerkjent leverandør. Leverandør og type angis i tilbudsskjema.
• 2 stk. spinningsykler
• 2 stk. stepmaskiner
• 2 stk. tredemøller
• 1 stk. benkpress m/tilhørende vektstenger, vekter inkl. vektstativ etc. Det samme for knebøy.
• 2 sett manuelle håndvekter i ulike kg/størrelser vekter i par inkl. hantelstativ.
• Støydempende avlastningsmatter under utstyr
• Matter til trening på gulv (opphengt på vegg når ikke i bruk)
• 2 sett slynger montert i tak. Komplette med gripehåndtak, bredslynge og trinsesystem inkludert.
17. VVS-ANLEGG
Anlegg som inngår under VVS-tekniske anlegg er:
31. Sanitæranlegg
32. Varmeanlegg
33. Sprinkleranlegg
36. Luftbehandlingsanlegg
Det skal medtas komplette anlegg som omfatter registrering, befaringer, prosjektering, levering, montering, igangkjøring, innregulering, kvalitetskontroller, prøving og dokumentasjon.
Entreprenør har et totalt ansvar for samordnet prosjektering av alle anlegg for å nå et komplett anlegg. Det henvises også til kapittel 13.2 – prosjektering.
Alle installasjoner skal tilfredsstille gjeldende statlige og kommunale forskrifter, regler og standarder. Det henvises også til Tromsø kommunes prosjektering- og gjennomføringsanvisning for prosjektet.
Prosjektet følger Plan og bygningsloven hvor entreprenør må stå som ansvarlig for både prosjekteringsprosess og utførelse.
Før detaljprosjektering skal alle krav og forutsetninger være godkjent av byggherren. Energitekniske anlegg skal utformes for best mulig driftsøkonomi. Tilbyder skal i sitt tilbud legge frem dokumentasjon som underbygger hvordan de tekniske anlegg er tenkt bygd/prosjektert med hensyn til dette. Byggets energikrav skal være iht. TEK10, med unntak av et forhøyet krav til års- virkningsgrad (85%) på gjenvinner i aggregater for luftbehandlingsanlegget og en forhøyet SFP-
faktor (1,5) for luftbehandlingssystemene. Tidlig i prosjekteringsfasen gjennomføres en energianalyse som skal gi en oversikt over energi- og effektbehovet for alt av installasjoner i bygget.
Klima og komfortkrav skal oppfylles ved en samordnet prosjektering og utførelse av de ulike tekniske anlegg, samt byggets konstruktive og arkitektoniske utforming.
Anleggene skal utformes og plasseres slik at inspeksjon, reparasjoner, forandringer, innregulering og kontrollmåling skal kunne utføres på en god måte. Sjakter skal ha adkomst for kontroll og for utskiftinger av rør/kanaler.
Anleggene skal utføres med sikte på økonomisk drift og vedlikehold, driftssikkerhet og fleksibilitet.
El- motorer skal være dekkende for den aktuelle last med hensiktsmessige startmoment, startstrøm og startutstyr. Det det er mulig skal pumper og motorer ha EC/PM teknologi (Elektronisk kontinuerlig hastighetskontroll/Permanent Magnet). Avvik drøftes med byggherre.
Alle bygningsmessige og elektriske hjelpearbeider for de VVS tekniske anleggene skal medtas.
Det gjøres oppmerksom på at ulike rom er nærmere beskrevet i kap. 15, som VVS-entreprenøren må gjøre seg kjent med.
Brukere og driftspersonell skal gis opplæring i bruk av anleggene.
17.1 GENERELT
Entreprenøren skal gjennom sin saksbehandling, ved dimensjonering, spesifikasjon, installasjon og egenkontroll påse at forsvarlig kvalitetskrav i henhold til alle relevante myndighetskrav, håndverksmessig sedvane, norske standarder og evt. spesielle avtalte krav blir planlagt og oppnådd.
Innenfor den komplette leveranse nevnes her i stikkordsform områder hvor entreprenøren skal planlegge og ivareta hensyn og tiltak.
Det presiseres at utpekt ITB-representanter hos entreprenørene, har ansvar for at all overvåkning og styring av tekniske anlegg blir presentert for toppsystemet. Det er leverandørenes ansvar at alle funksjoner herunder også alle internparametere, gjøres tilgjengelig for kommunes toppsystem. Se krav til grensesnitt i Tromsø kommunes prosjekterings- og gjennomføringsanvisningen i kap.5.6.
Energi og effekt
Energitekniske anlegg skal utformes for best mulig driftsøkonomi. Overskuddsenergi i bygget skal om mulig igjen brukes. Tilbyder skal i sitt tilbud legge frem dokumentasjon som underbygger hvordan de tekniske anlegg er tenkt bygd/prosjektert med hensyn på dette. Byggets energikrav skal være iht.
TEK10, med unntak av et forhøyet krav til års-virkningsgrad (85%) på gjenvinner i aggregater for luftbehandlingsanlegget og en forhøyet SFP- faktor (1,5) for luftbehandlingssystemene. Tidlig i prosjekteringsfasen gjennomføres en energianalyse som skal gi en oversikt over energi- og effektbehovet for alt av installasjoner i bygget.
Energi- og effektbehov for bygget skal dokumenteres. Energiberegninger utføres i henhold til NS 3031 og energi- og effektbudsjett settes opp i henhold til NS 3031.
Det medtas energimålere for energiregistrering av samtlige energiblokker i bygget. Det registreres på returledningen. Energidata overføres til kommunens SD-system. Det medtas også vannmåler med pulsutgang med overføring til EOS.
Inneklima
Luftmengder skal være i henhold til Plan og bygningsloven med tilhørende forskrifter og Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen", samt de spesielle krav som stilles i denne beskrivelse. I tillegg til personbelastning og materialbelastning skal også aktiviteter og prosesser vurderes og legges til grunn for dimensjoneringen av luftmengder. Luftmengder skal økes over anbefalt friskluftmengde dersom man mener det er nødvendig for å gi et godt inneklima.
Som en del av detaljprosjekteringen skal det fremlegges klimaberegninger som viser at kravene til inneklima opprettholdes.
Bygningsmessige forutsetninger for inneklima.
Entreprenøren skal ta hensyn til bygningsmessige forutsetninger som kan ha innflytelse på inneklimaet. Entreprenøren skal sammen med den som er ansvarlig for det bygningsmessige samholde de momenter som kan påvirke innemiljøet. For å benytte minimum luftmengder tilsvarende en materialbelastning på 1 l/s*m2, må det dokumenteres bruk av lavemitterende materialer, hvis ikke skal rommene dimensjoneres for en materialbelastning på 2 l/s* m2, kfr. Arbeidstilsynets veiledning nr.
444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen".
Dimensjoneringskriterier
Dimensjonerende utetemperatur, vinter, (laveste 3-døgnsmiddel-temperatur) for Tromsø er –15 grader
C. (Laveste målte, -18,4 grader C). Grunnet lokale forhold er dimensjonerende utetemperatur noe lavere enn Tromsø generelt, dimensjonerende utetemperatur settes til - 18⁰C. Sommertemperatur som ikke overskrides med mer enn 50 timer pr. år er oppgitt til 20,6 grader C tørr og 16,2 grader C våt.
For byggets ulike arealer gjelder følgende dimensjonerende inneklima:
• Idrettshall: +22⁰C / 55 % RF
• Dusjer: +28⁰C
• Garderober: +28⁰C
• Rom forøvrig: +22⁰
Lydnivå
Entreprenøren er ansvarlig for at det endelige lydnivå ikke overstiger gjeldene krav og må ta med tilstrekkelig antall lydfeller og tiltak mot lyd.
Krav til lydnivå forårsaket av VVS-anleggene:
• I oppholdsrom, kontorer, møterom: 32 db(A).
• I garderober: 35 db(A).
• I idrettshall: 35 db(A).
• I våtrom, lager etc.: 40 db(A).
• I tekniske rom: LA,ekv = 70 - 75 dB(A).
Utendørs skal støynivået fra de tekniske anlegg ikke overstige 40 dB(A), målt utenfor vindu for rom beregnet for varig opphold, terrasse etc. For øvrig gjelder NS 8175 som grenseverdier for lydnivå fra tekniske installasjoner for forskjellige bygningskategorier.
Kontroll og ansvarsforhold
Ansvar for inneklima.
Entreprenøren er ansvarlig for at inneklima krav iht. Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" opprettholdes.
Ytelsen vil kunne bli etterkontrollert ved dimensjonerende belastning i løpet av reklamasjonstiden.
Dersom de angitte krav ikke tilfredsstilles, gis entreprenøren en frist på 4 uker på å utbedre forholdene. Dersom entreprenøren ikke er i stand til å utbedre forholdene, vil erstatning bli beregnet ut i fra den kostnad som må påregnes for å utbedre forholdene.
Prosjektering
Entreprenøren er ansvarlig for alt prosjekteringsarbeid for VVS-anleggene, og således for den totale funksjon av anleggene.
Prosjekteringen skal inneholde nødvendige beregninger som dokumenterer at levert anlegg tilfredsstiller de krav som er stilt.
På tegningene skal kanal/rørdimensjoner, utstyrsdimensjoner, kapasitet og plassering av spjeld, ventiler, pumper etc. angis. Tegningene utarbeides i henhold til NS 3039, NS 3040 og NS 8340. Snittegninger utarbeides der hvor plantegninger ikke gir et klart bilde av anleggets oppbygging. Ved overlevering skal det foreligge et tegningsett ajourført i henhold til utførelse og merket "som bygget" og gjeldende dato.
Tegninger skal forelegges byggherre for godkjenning i god tid før bestilling av utstyr og montasjestart. Oppstart av montasjearbeider kan ikke finne sted før tegningene foreligger i godkjent stand.
Kvalitetskontroll
Byggherren vil kunne foreta kvalitetskontroll i prosjekteringsfase, installasjonsfase og ved innregulering, og foreta etterkontroll av inneklima og følge opp funksjonsprøver før overlevering. Prinsipielt ønsker man at entreprenørens eget kvalitetsikringsopplegg er av en slik kvalitet at byggherrens kontroll kan begrenses til et minimum.
Entreprenøren skal føre kontroll med alt utstyr som leveres byggeplass vedr. teknisk spesifikasjon, transportskader og mangler. Alt skadet utstyr skal straks skiftes ut med nytt slik at dette ikke hindrer mekanisk montasje og byggets fremdrift. Alt utstyr og installasjoner som innebygges og senere vil bli utilgjengelig for ettersyn skal ferdigkontrolleres og prøves før innbygging tillates.
Generelt - automatikk
Ref. kapittel «Automatisering» samt byggherrens prosjektering- og gjennomføringsanvisning.
Tromsø Kommune har et overordnet driftskontrollanlegg med hovedsentral plassert ved Rådhuset. Systemet er levert av Spider Industrier AS (integrator) tlf: 00 00 00 00 e-post: xxxx@xxxxxx.xx. Nye SD-anlegg skal klare å kommunisere via BacNet til toppsystem som har server i kommunens nett og datarom på rådhuset.
Automatikk- og feltbussleverandør skal i sitt tilbud ikke medta kostnader for integrator’s leveranser og ytelser, men grensesnittet mot integrators leveranse skal leveres iht. kap. ”Krav til undersentraler” og medtas i tilbudet.
Det presiseres at all overvåking og styring av sanitæranlegg, luftbehandling, varmeanlegg, varmepumper og kjeler, inn-/utvendig lys, energi, elvarme, solavskjerming, snøsmelteanlegg, etc. skal presenteres for toppsystem av automatikk- og feltbussleverandør. Det er leverandørenes ansvar at alle funksjoner gjøres tilgjengelig for leverandør av toppsystem.
Så langt som mulig skal all romregulering skje over en og samme buss.
Det gis anledning å tilbyd ventilasjonsaggregater med påmontert automatikk så fremt byggherrenes integrasjonskrav mot toppsystem følges.
Varmeanlegget
Varmeanlegget skal styres etter prinsippet for optimal start/stopp for å sikre at varmepådraget hele tiden justerer seg behovsstyrt i forhold til utetempartur (årstider). Reguleringen sikrer også at man unngår problemet med kaldt rom etter helgelukking (lenger nede-tid av hall) som følge av nattsenking. Funksjonen sikrer også tidligere reduksjon av temperatur enn fast innstilt nattsenking. Funksjonens oppgave er å senke romtemperaturen maksimalt over lengst mulig tid samtidig som innstilt romtemperatur i brukstiden opprettholdes. Ved tilstedeværelse i rom utenfor innstilt driftstid skal varmeanlegget umiddelbart starte å heve romtemperaturen til innstilt verdi for normal driftstid.
Temperatursenking aktiveres igjen automatisk tidsforsinket etter siste registrerte bevegelse i respektivt rom.
Snøsmelteanlegget skal utrustes med værstasjon og bakkeenhet med 3 stk interne følere og egen styring med utganger til SD.
Luftbehandlingsanlegget
I hall skal luftbehandlingsanlegget reguleres etter prinsippet «tilstedeværelse» med forsert start/stopp. Luftbehandlingssystemet i garderober skal reguleres med luftkvalitets-måler i rommene.
Øvrige rom skal ha være behov styrt ventilasjon ved «tilstedeværelse».
Energimåling
Det skal installeres energimåling på følgende steder i det VVS tekniske anlegget:
- Varmekurs (radiatorer, varmepaneler hall og gulvvarme)
- Ventilasjonskurs.
- El. kjele, elektrisk måling.
- Tappevann, el- kolbe.
- Tappevann.
Se nærmere beskrivelse i kap. 18.11 Automatiseringsanlegg/SD.
FDV og igangkjøring etc.
Krav til testing, ferdigstillelse og sluttdokumentasjon er detaljbeskrevet i kapittel 5. VVS-entreprenør må sette seg inn i disse kravene og levere i henhold til dette.
17.2 31 SANITÆRANLEGG Orientering
Det skal installeres et komplett sanitæranlegg som skal være dekkende for byggets funksjon. Tekniske forskrifter i plan og bygningsloven og normalreglementet for sanitæranlegg skal oppfylles.
Det medregnes tilknytning av offentlige ledninger for vann, spillvann og overvann. Kommunale ledninger for tilknytning ligger på nord siden av bygget i vei Øvre Storvollen. Anlegget skal også omfatte av-vanning/drenering i forbindelse utvendig anlegg for snøsmelte foran hovedinngang (vannbasert) samt foran nødutganger (elektrisk), adkomstveier og parkering. Det minnes her om at dette anlegget skal utføres iht. Tromsø kommunes VA- norm.
Alt materiell som benyttes skal være godkjent av norske myndigheter. Alle gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner skal forskriftsmessig branntettes og –beskyttes.
Gjennomføringer i vegger og dekker skal beskyttes mot korrosjon og ha mulighet for ekspansjon.
Vann- og avløpsledninger skal ikke legges gjennom transformatorrom, tavlerom, rom for telefonsentral, datamaskinrom, arkiver o.l.
Sanitærutstyr tas ut med basis i dette dokumentet. Gjør VVS-entreprenør oppmerksom på at i enkelte rom er detaljert beskrevet i kapittel 15.
311 Bunnledninger
Utvendige ledninger.
Får bygget installert sprinkleranlegg skal sprinklersentral ha avløp med tilstrekkelig dimensjonering for både avløp generelt og testledning.
Utvendige stikkledninger for tilknytning til kommunale ledninger skal utrustes iht. regelverket og Tromsø kommune sin VA- norm, dvs. med det de nødvendige stakekummer på spillvann og overvann samt sandfangkum på overvannsledning.
Anlegget skal omfatte installasjon av av-vanning/drenering av de utvendige områder for parkering, hovedinngang, adkomstveier, og nødutganger. Overvannet skal tilknyttes kommunalt ledningsnett. Anlegg for av-vanning skal installeres iht. Tromsø kommune sin VA- norm.
Innvendige ledninger.
Samtlige bunnledninger for spillvann og overvann legges av PP- anleggsrør.
Ledningene legges slik at gode strømningsforhold som mulig oppnås. Bunnledninger utstyres med stakepunkt i henhold til reglement og praktiske forutsetninger.
312 Ledningsnett
Generelt.
Røropplegg skal legges for å unngå vannskader og skjult montasje skal legges etter prinsippet "rør i rør". Alle rør som legges skjult skal trykkprøves, om nødvendig seksjonsvis. Innstøpte koplinger aksepteres ikke. Gjennomføringer i vegger og dekker skal beskyttes mot korrosjon og ha mulighet for ekspansjon.
Eventuelle kobberrør skal legges lett tilgjengelig mht. inspeksjon etc. Det tillates ikke skjøter på vannledninger i "lette konstruksjoner".
Det skal brukes materialer som tar hensyn til de funksjoner rørene skal ha med hensyn på lyd, mekanisk styrke, korrosjon, utseende etc.
Utvendige ledninger.
Innlegg for forbruksvann fremføres fra kommunale ledninger. På innlegget skal det avsettes utvendig bakkekran.
Det skal installeres kummer for utvendig slukkevann iht. regelverket.
Hvis prosjektet beslutter å installere sprinkler skal vannkravet avklares og her skal medregnes innlegg for sprinklervann iht. regelverket. Inkl. skal være egen vannkum ved tilknytningspunkt for på kommunal ledning.
Spillvanns- og overvannsledninger.
Samtlige spill- og overvannsledninger over gulv skal legges av støpejernrør. Det medtas nødvendig antall taksluker. Disse monteres av taktekker. Innvendige nedløpsrør for takvann, isoleres med neopren cellegummi. Opplegg for både spillvann og overvann skal ha stakepunkter iht. regelverket slik at staking/inspeksjon enkelt kan foretas. Luftledninger føres over tak og i god avstand fra ventilasjonsanleggets friskluftinntak.
Forbruksvannsledninger.
Som forbruksvannledninger medregnes kaldtvann, varmtvann og varmtvann sirkulasjon.
Koblingsledninger føres til de enkelte tappeposter. Koplingsledninger lagt i vegger og over faste himlinger skal være av lekkasjesikker/utskiftbare rør, som type «rør-i-rør». Fordelerskap for «rør-i- rør» skal ha drenasje til rom med sluk. Synlige vannledninger samt vannledninger lagt over demonterbare himlinger, skal være av type Cu-rør og deler.
Synlige uisolerte kaldt- og varmtvannsledninger skal være i forkrommet utførelse.
Sirkulasjonsledning for varmt tappevann skal være minimum ø15 mm og legges opp slik at alle hovedledninger har sirkulasjon.
314 Armatur
Alt sanitærarmatur skal være av anerkjent fabrikat.
Alle avstengingsventiler i vannledninger skal være av type kuleventiler. Stengeventiler på alle hovedkurser og opplegg samt fordelingskurser i etasjene. Hovedfordelinger i røranlegget skal kunne avstenges. Det skal også være avstengingsmuligheter for hvert enkelt sanitærutstyr. Ventiler på isolerte ledninger skal utføres med lang hals på betjeningsorgan slik at isolasjon kan utføres gjennomgående.
Det skal monteres vannmålere på vanninntak i henhold til Tromsø kommune sitt regelverk. Vanninntaket utstyres med hovedstoppekran, avstengingsventiler, filter, reduksjonsventil og ventil for tilbakeslagssikring iht. kommunale krav/forskrifter. Filter skal kunne spyles rent med avløp til sluk uten demontering. Filter utstyres med by-passledning. Det skal monteres tilbakeslagsventiler iht.
NS-EN1717 hovedinntak vann, eventuelle andre krav til tilbakeslagssikring i anlegget skal være inklusiv.
Vannmåler skal være digital med pulsutgang som tilknyttes SD.
315 Utstyr
Servant, komplett
Alle servanter skal være i hvit utførelse. På servanter monteres solide ettgreps-batterier med temperatursperre. På avløpet skal det være forkrommet avløp. Alle servanter er veggmonterte. Mellom vannlås og vegg monteres forkrommet plastrør. Ved gjennomføring i vegg anbringes forkrommet dekkskive. Handicapservant utstyres med ettgreps-batteri med forlenget hendel.
Klosett
Alle klosetter skal være i hvit utførelse. Forbindingsledning for kaldtvann og dekkskive for vegg/gulvgjennomføring skal være forkrommet. Klosetter skal leveres med sete og lokk i hardplast og av god kvalitet med solid innfesting.
Det skal generelt tilbys veggklosett med skjult sisterne og nødvendige veggfester.
Handikapklosett er imidlertid unntak, og skal leveres gulvmontert og skal ha armstøtter på hver side og klosett-papirholder på armlener.
Utslagsvask
I tekniske rom og renholdsrom/bøttekott monteres utslagsvask i rustfritt stål med nedfellbar bøtterist. Over vasken monteres ettgreps batteri med integrert slangekran (svingbart + 20 cm) eller mellomstykke med avgrening og slangekran på kv-side. 10 meters spyleslange på slangeoppheng installeres ved utslagsvasken som også har avløpsrist. Vaskerom/renholdssentral skal minimum utrustes med stort skyllekar, sluk/sluker med den nødvendige kapasitet, kaldt- og varmtvann til moppevaskemaskin ned den nødvendige kapasitet, lofilter mellom maskin og avløp.
Tappekran på vegg
Bygget skal utvendig forsynes med et nødvendig antall frostfrie spylekraner slik at renhold med spyling kan foretaes rundt hele bygget, inkludert adkomstveier, inngangsparti etc.. Det medregnes utvendige spylekraner DN20, med max avstand på 50m.