Sluttrapport
Sluttrapport
for prosjektet
Opplæringspakke i kostnadskalkulasjon av skogsdrifter
Innhold
2 GJENNOMFØRINGEN AV PROSJEKTET 4
3 KURSMATERIELL OG LÆREMIDLER 5
3.1 5 NYE KOSTNADSKALKULATORER 5
3.2 TABELL OVER KOSTNADSDRIVERE OG TILHØRENDE TILTAK 7
3.4 HELDAGS KURSOPPLEGG I KOSTNADSKALKULASJON AV SKOGSDRIFTER 8
3.5 KURSET BEDRE PLANLEGGING AV SKOGSDRIFT 9
4 MARKEDSFØRING OG PUBLISERING 10
4.1 NMBU OG HØYSKOLEN I INNLANDET FÅR TILGANG TIL KURSMATERIELLET 10
4.2 «1 GENERAL & 5 SPESIAL» 10
4.3 KALKULATORER PÅ FACEBOOK 10
4.4 MARKEDSFØRING OG TESTING AV KURSOPPLEGGET 11
5 BEHOV FOR NY KUNNSKAP OG LÆREMIDLER 11
5.1 DIAMETERSPREDNINGENS BETYDNING FOR PRODUKTIVITETEN 11
5.3 NETTBASERT KOSTNADSKALKULATOR FOR SKOGSDRIFT 12
5.4 FILM SOM BESKRIVER TERRENGTYPER 12
Forord
Denne rapporten er utarbeidet som avslutning av prosjektet «Opplæringspakke i kostnadskalkulasjon av skogsdrifter».
Eier av prosjektet har vært Skogkurs (Skogbrukets Kursinstitutt) i nært samarbeid med MEF avdeling Skog, Xxxxx Xxxx, Xxxxxxx (første del av prosjektet) Nortømmer (siste del av prosjektet) og NIBIO. Prosjektet er finansiert med støtte fra Skogbrukets Verdiskapingsfond på kr 300.000. I tillegg har næringen og NIBIO gått inn med betydelig egeninnsats.
Vi takker alle medvirkende for godt samarbeid og bidrag. En ekstra stor takk til Skogbrukets Verdiskapingsfond og entreprenørene Xxxxxxx Xxxxxxx, Xxx Xxxxxx Xxxxx og Xxxxx Xxxx.
Biri, 4. desember 2019
Xxxxxx Xxxxxx Prosjektleder, Skogkurs
Forsidebilde: Skjermdumper fra KURSSIDEN på xxx.xxxxxxxx.xx
1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Ettersom avvirkingskostnaden utgjør en stor andel av de totale kostnadene i verdikjeden, er det svært viktig at aktørene på alle nivå kjenner til hva som er kostnadsdrivere. Denne kunnskapen er grunnleggende i jakten på å spare kostnader og øke verdiskapingen i skogsektoren.
Timekostnadene på maskinene er høy, og kan produktiviteten økes vil produksjonskostnaden gå ned. Hvis planleggeren (skogbrukslederen, entreprenøren eller andre) kjenner hva som genererer tid, og samtidig er i stand til å kalkulere tilretteleggingstiltakene, er det mulig å planlegge skogsdriftene med lavest mulig totalkostnad.
På bakgrunn av dette har Skogkurs i samarbeid med næringen og forskningen utviklet en opplæringspakke på kostnadsberegning.
2 GJENNOMFØRINGEN AV PROSJEKTET
Prosjektet har vært eid og blitt gjennomført av Skogkurs i nært samarbeid med Maskinentreprenørenes forbund, avdeling Skog (heretter kalt MEF), tre av MEF sine medlemmer, Xxxxx Xxxx, Xxxxxxx (første del av prosjektet), Nortømmer (siste del av prosjektet) og NIBIO.
En prosjektgruppe har vært bestående av følgende personer:
• Xxx Xxxx Xxxxxxxx, Viken Skog
• Xxxxx Xxxxxxx, representant for Allskog i første del av prosjektet og senere for Nortømmer
• Xxxxx Xxxxxxx, skogsentreprenør
• Xxxxx Xxxx, skogsentreprenør
• Xxx Xxxxxx Xxxxx, skogsentreprenør
• Xxxxx Xxxxxxxxx, MEF
• Xxx Xxxxx, NIBIO
• Xxxxxx Xxxxxx, Skogkurs
I tillegg har Xxxxxx Xxxxx (Skogkurs) bistått i prosjektet. Xxxxxx Xxxxxx vært prosjektleder.
2.1 Tidsperioden
Da prosjektet ble satt i gang ble det lagt en framdriftsplan der prosjektet skulle avsluttes innen utgangen av 2018. På grunn av liten kapasitet hos Skogkurs en periode ble det nødvendig å forlenge prosjektperioden til ut 2019.
2.2 Metode og verktøy
Prosjektgruppa har møttes tre ganger. Styringsgruppa har diskutert kurs- og skogkveldopplegg, kostnadsdrivere og kostnadskalkulatorer. Etter hvert som nytt material har blitt utviklet har dette blitt sendt til gruppa for gjennomgåelse.
Etter oppstartmøtet besøkte Xxxxxx Xxxxxx og Xxxxxx Xxxxx de tre entreprenørene i og gjorde et dybdeintervju med hver av dem. Fokuset i intervjuene var:
• kostnadsdrivere,
• tidsforbruk og
• tiltak på kort og lang sikt.
En del av begrepene som brukes ved maskinell skogsdrift kan være vanskelig å forstå. For at en del av de andre læremidlene skulle bli lettere tilgjengelig ble det bestemt å lage noen enkle filmer som forklaring.
Vi har vært strenge på to prinsipper i prosjektet:
1. Vi snakker om kostnader og ikke priser
2. Alle kalkyler skal være basert på forskningsresultater
De kalkylene vi har lagd har særlig basert seg på følgende forskningsdata:
• Xxxxxxxxx produksjonsnormer (SKOGFORSK 2004 og 2007)
• Sustainable utilization of forest resources in Norway (NIBIO 2017)
• Prosjekt KlimaTre (NIBIO 2013)
• Kvartalsvis kostnadsindeks for skogsmaskiner (Institutt for Bygg- og miljøteknikk, NTNU)
3 KURSMATERIELL OG LÆREMIDLER
I prosjektet er det utviklet følgende:
3.1 5 nye kostnadskalkulatorer
Vi har tatt for oss fem av de viktigste kostnadsdriverne og bygd små Excel-kalkulatorer for å sette fokus på hva de koster og hva vi kan gjøre av tiltak for å begrense dem. Fra før har Skogkurs bygd en PRODUKTIVITETS- OG KOSTNADSKALKULATOR FOR SKOGSDRIFT. Til sammen blir dette seks kalkulatorer som vi har kalt 1 GENERAL & 5 SPESIAL. Dette er verktøy som ligger fritt nedlastbare på nettet og som vil bli oppdatert kvartalsvis med endringene i kostnadsindeksen for skogsmaskiner.
<.. image(Et bilde som inneholder tre, utendørs, himmel, skilt Automatisk generert beskrivelse) removed ..>
De fem nye kalkulatorene handler om følgende tema (klikkbare overskrifter):
En av de kostnadsdriverne er flytting og rigging.
Kostnaden er avhengig av om det må brukes flyttebil eller om maskinene kan kjøres på hjul. Kanskje må belter og kjettinger tas av, men kanskje kan kostnadene fordeles på flere drifter i området. I tillegg kommer andre igangsettings- og avslutningskostnader.
Ryddetrær er trær som ikke har blitt fjernet under ungskogpleie eller tynning, eller kan ha vokst opp senere. Uansett utgjør de en kostnad ved hovedhogsten. Spørsmålet blir; - hvor mye kan vi bruke på forhåndsrydding i stedet for å la skogsmaskinene ta dem?
Hva koster det å kjøre 100 eller 500 meter ekstra med lassbærer? Det varierer med forholdene. Lang kjøring og vanskelige forhold er kostbart. Vet vi hva det koster, er det lettere å vurdere tiltak som f.eks å bygge traktor- eller bilvei.
Lønner det seg å ta ut et sortiment til?
NB: Selv om kalkylen skulle vise at neste sortiment ikke lønner seg, kan bonuser og leveranseavtaler gjøre at det likevel er lønnsomt for verdikjeden totalt sett å ta ut dette sortimentet.
Mangel på oppdrag, ekstremt vær, venting på flyttebil eller brøting. En time nå og en time da; - det blir dager i løpet av et år. Hva koster ståtida?
3.2 Tabell over kostnadsdrivere og tilhørende tiltak
Til kursopplegget har vi laget en enkel PDF SOM KAN LASTES NED FRA
NETTET. Den viser de viktigste kostnadsdriverne og hvilke tiltak vi kan sette inn på kort og lang sikt.
Tabellen kan fritt lastes ned fra Skogkurs sin hjemmeside, men inngår også i kursheftet som omtales nedenfor.
3.3 2 nye filmer
For å vise betydningen av noen begrep i maskinskogbruket, har vi lagd to videofilmer. Begge er bygd for å understøtte forståelsen av kalkulatorer og kursinnhold og ligger fritt tilgjengelige på Skogkurs sin YouTube-spilleliste «VIKTIGE BEGREPER I SKOGBRUKET».
Ryddetrær er en viktig kostnadsdriver ved maskinell hogst. Underskog som ikke er fjerne i ungskogpleien, eller som har kommet opp senere, hefter hogstmaskinen mye under hogsten.
Filmen forklarer kort om hva ryddetrær er, hvor mye de koster oss og hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere antallet.
Filmen ble lagt ut 14.02.19 og har i skrivende stund blitt vist 3281 ganger.
Mange har hørt begrepet G15-time, men få kjenner innholdet i det. Begrepet er en del av driftsoppfølging på skogsmaskiner og viser tidsbruken på ett eller flere skift.
I den nye filmen forklares det nærmere hvordan tida registreres og hva den brukes til.
Filmen ble lagt ut 15.10.19 og har i til nå blitt vist 391 ganger.
3.4 Heldags kursopplegg i kostnadskalkulasjon av skogsdrifter
Det er bygd et heldags kursopplegg i kostnadskalkulasjon. Kurset baserer seg på følgende undervisningsmateriell:
• En PowerPoint-presentasjon for klasseromsundervisning. Presentasjonen tilpasses målgruppa og gjøres tilgjengelig for deltakerne i form av en PDF etter gjennomført kurs. For andre er presentasjonen ikke tilgjengelig.
• Et kurshefte med 14 kalkyleoppgaver og beskrivelse av ord og uttrykk. Kursheftet inneholder også TABELL OVER KOSTNADSDRIVERE OG TILHØRENDE
TILTAK som er beskrevet ovenfor.
Øvingsoppgavene er ment å gjøres i grupper. Det er ikke sikkert alle rekker alle oppgavene, og instruktøren vil prioritere hvilke som skal prioriteres.
I heftet er det tabeller hvor deltakerne fyller ut egne tall og verdier på oppgavene som løses. Resultatene gjennomgås i plenum og diskuteres som en del av læringsprosessen.
Kursheftet trykkes og deles ut til kursdeltakerne på kurset.
Timeplanen for et kurs med normalt innhold og lengde er vedlagt i Vedlegg 2. Det er likevel ingen ting i veien for at kurset kan tilpasses oppdragsgiver, kunden eller målgruppa.
3.5 Kurset BEDRE PLANLEGGING AV SKOGSDRIFT
Dette er et kurs som Skogkurs har hatt i sin kursportefølje i flere år. I november 2018 ble kursheftet oppdatert, og det ble tatt inn flere elementer som da var utviklet i prosjektet som her rapporteres.
Dette kurset har ikke blitt holdt i det siste, men ved neste kurs vi flere tema fra kostnadskalkulasjon bli tatt inn i undervisningen og PowerPoint-presentasjonen.
3.6 Skogkveldopplegg
Hvordan er bæreevnen???
Mange skogeiere er opptatt av hva de kan gjøre for å tilrettelegg for at driftene de skal ha kan gjennomføres på billigst mulig måte. Med økt kunnskap for hva det er som genererer kostander, kan mange i denne målgruppe gjøre langsiktige tiltak på eiendommen som gir økt produktivitet og lavere driftskostnader. Det kan bestandspleie, veiinvesteringer eller andre ting som kan spare skogeieren, entreprenøren og/eller tømmeromsetningsorganisasjon for
kostnader.
Et eget skogkveldopplegg er ikke lagd, men det er svært enkelt å tilpasse kursmateriellet fra heldagskurset til et 2-3 timers opplegg. Dersom det er tid nok, kan et slikt opplegg gjerne utvides med en befaring i skogen for å se og lære å gjenkjenne kostnadsdrivere og diskutere tiltak.
4 MARKEDSFØRING OG PUBLISERING
Ut fra erfaringene som er gjort mener vi å ha laget en god mal for kundetilfredshetsundersøkelser for skogmaskinentreprenører. Undersøkelser kan nå kjapt gjennomføres både med skogeiere og skogbruksledere som undersøkelsesgrupper. Tilrettelegger i prosjektet har vært Skogkurs, men for senere undersøkelser er det gjort avtale om at både MEF-skog og Skogkurs kan være tilrettelegger.
4.1 NMBU og Høyskolen i Innlandet får tilgang til kursmateriellet
En av målgruppene i prosjektet har vært studenter. For at master- og bachelorstudentene i skogfag skal få kompetanse på kostnadskalkulasjon og tiltak har prosjektet latt NMBU og Høyskolen i Innlandet på Evenstad får tilgang på kursmateriellet. Da ansvarlig for fagområdet har fått materiellet og en kort innføring. Begrensingen på bruken er at det kunne kan brukes i undervisningen for bachelor og masterstudenter i skogfag på disse to lærestedene.
4.2 «1 General & 5 Spesial»
For å gjøre materiellet fra prosjektet mer spennende, har vi pakket de 5 nye kalkulatorene sammen med den tidligere Produktivitets- og kostnadskalkulatoren inn i en presentasjon vi har kalt 1 GENERAL & 5 SPESIAL. Denne pakken er lagt ut på Kunnskapsskogen på Skogkurs sin hjemmeside, og den har også blitt presentert som en NYHETSSAK underveis i prosjektet.
4.3 Kalkulatorer på Facebook
Hver av de 5 nye kalkulatorene har på slutten av prosjektet blitt publisert på Skogkurs sin Facebookside. Kalkulatorene har blitt publisert enkeltvis med ca. 1 uke mellomrom.
Denne publiseringen har blitt delt og nådd ut til svært mange. Den av kalkulatorene som har nådd ut til flest har nådd mer enn
12.000 og utløst et engasjement hos 800 (klikk på innlegget etc). Den som har nådd færrest har nådd ut til 7.000, som også er svært bra.
4.4 Markedsføring og testing av kursopplegget
På MEF’s temadager 8.-9 november vil kalkulatorene og det nye kursopplegget bli presentert. Temadagene er årlige fagdager for MEF’s medlemmer og andre inviterte.
Det er satt opp en egen kursserie i slutten av november. Kursene arrangeres i samarbeid med MEF, men er åpent for alle som ønsker. MEF’s medlemmer får rabatt på kurset mot at MEF bidrar med møtelokaler og servering.
Dette er et 4-timers kurs, og dermed noe
kortere enn standardkurset.
Noe tilsvarende som kursserien ovenfor har vi snakket med Allskog om å gjøre. Målgruppene der kan være for både egne ansatte, entreprenører med driftsavtale og skogkveldopplegg for skogeiere.
En tilsvarende runde vil vi ta med de øvrige skogeierorganisasjonene.
For Statskog har vi allerede prøvekjørt undervisningsopplegget. Det ble gjort på en intern dag der skogavdelingen var samlet på hovedkontoret i Namsos i slutten av august 2019. Vi fikk da testet både tidsbruken og det pedagogiske opplegget. Erfaringene var gode og spesielt var opplegget med egne øvelser vellykket.
MEF’s medlemsblad Anleggsmaskinen hadde en NETTARTIKKEL 14.10.19 om de nye kalkulatorene. Artikkelen ventes å komme på trykk i november.
5 BEHOV FOR NY KUNNSKAP OG LÆREMIDLER
I løpet av prosjektet har det oppstått flere nye behov. De viktigste beskrives her.
5.1 Diameterspredningens betydning for produktiviteten.
Blant entreprenørene er det godt kjent at diameterspredningen i bestandet har stor betydning for produktiviteten under hogst. Der alle trærne er tilnærmet like store blir produksjonen vesentlig større enn i bestand med samme middeldimensjon der mange trær er små og noen overgrove.
5.2 Korttømmerhåndtering.
Fra tid til annen er det avsetning for sortiment som er ekstra korte. Sortimentene kan være både av massevirkekvalitet og sagtømmerkvalitet, men fellesnevneren er at de er så korte at det kan lastes doble lengder. Doble lengder gir fulle lass, men mye ekstra krankjøring og færre lass pr skift. På noen drifter rapporteres at opp mot 50 % av det framkjørte volumet er korttømmer. Skogkurs har blitt kontaktet av flere entreprenører som etterlyser forskningsbaserte tall for hvor mye korttømmerhåndteringen påvirker produktiviteten. Så langt vi kjenner til finnes det ikke tall for dette.
Begge disse kostnadsdriverne har XXXXX begynt å forske på i prosjektet Diameterspredning og korttømmerhåndtering som kostnadsdrivere. Prosjekteiere her er Skogkurs og MEF, med Skogkurs som prosjektleder. Også dette prosjektet er delfinansiert av Skogbrukets verdiskapingsfond.
5.3 Nettbasert kostnadskalkulator for skogsdrift
Skogkurs sin produktivitets- og kostnadskalkulator, kalt NORSKE PRODUKSJONSNORMER, ble lansert i 2018. Den har blitt svært godt mottatt i næringen og veldig mange har lastet den den til lokale PC-er.
Kalkulatoren har blitt svært populær i entreprenørbransjen og brukes av mange for å simulere og forklare konsekvensen av ulike kostnadsdrivere.
Kalkulatoren er imidlertid bygd i Excel, og når du har lastet ned én gang, får du ikke tilgang til endringer og oppdateringer før du eventuelt laster ned på nytt. Det er det erfaringsmessig sjelden folk gjør.
For at brukerne til enhver tid skal ha oppdaterte versjonen, er vi nødt til å gjøre kalkulatoren nettbasert. Dette har blitt etterspurt av mange, og særlig fra skogsentreprenørene.
På bakgrunn av dette er det nå beskrevet et prosjekt for å bygge en nettbasert Produktivitets- og kostnadskalkulator med samme forskningsbaserte datagrunnlag som dagens Excelversjon.
Også dette prosjektet er det søkt støtte hos Skogbrukets verdiskapingsfond for å bygge.
5.4 Film som beskriver terrengtyper
Det materiellet som i dag beskriver de ulike terrengtypene og klassifiseringen av dem er en svensk publikasjon fra Skogforsk 1995, Terrängtypsschema för skogsarbete.
Beskrivelsen av terrengtypene er god og fortsatt gjeldende. Derimot er illustrasjoner og bilder gamle. Spesielt er stereobildene som beskriver overflatestruktur i svart/hvitt, små og uklare, samtidig som det er få personer i skogbruket i dag som har stereoskop.
Det er bruk for et nytt læremiddel som kan beskrive terrengtyper og hvordan de klassifiseres. Mest nærliggende er det å lage en eller flere filmer. Saken er diskutert med Skogforsk i Sverige med forespørsel om vi kan produsere en felles film. Selv om filmen er felles må tekst og fortellerstemme være på henholdsvis norsk og svensk.
6 ØKONOMI
Opprinnelig hadde prosjektet en ramme på totalt 600 000 kroner. Til dette ga Skogbrukets Verdiskapingsfond en finansieringsbevilgning på inntil kr 300.000, maksimalt 50 % av prosjektets samlede dokumenterte kostnader. Resten ble finansiert av deltakerne i prosjektet slik det er vist i tabellene.
Regnskapet viser at næringen har lagt inn mindre ressurser enn forutsatt og budsjettert. Derimot har Skogkurs lagt inn mye mer timer og ressurser enn budsjettert.
Kostnader (NOK) | Budsjett | Regnskap |
Gjennomgang av eksisterende kalkyler og sammenstilling av kunnskap (170 timer á kr 875) | 150 000 | |
Modellering og utvikling av kurs og kursmateriell (230 timer á kr 875) | 200 000 | |
Testkurs (planlegging, gjennomføring og evaluering) (85 timer á kr 875) | 75 000 | |
Prosjektledelse (55 timer á kr 875) | 50 000 | |
Godtgjørelse til entreprenørbedriftene for deltakelse i møter (55 timer x 875 kr/time) | 50 000 | |
Egeninnsats i prosjektgruppa fra andre deltakere (55 timer x 875 kr/time) | 50 000 | |
Reisekostnader | 25 000 | |
Sum kostnader | 600 000 | 807 909 |
Finansiering (NOK) | Budsjett | Regnskap |
Skogkurs | 150 000 | 356 878 |
MEF og andre representanter for næringen (egeninnsats) | 150 000 | 151 031 |
Skogbrukets Verdiskapingsfond | 300 000 | 300 000 |
Sum finansiering | 600 000 | 807 909 |