Fylkesmannen i Vest-Agder
Vest-Agder fylkeskommune ved fylkesrådmannen Postboks 517 Lund
4605 Kristiansand
Fylkesmannen i Vest-Agder
Utdanningsavdelingen
Heving av lærekontrakter/opplæringskontrakter
Vest-Agder fylkeskommune
Innholdsfortegnelse
1 Innledning 3
2 Om tilsynet med Vest-Agder fylkeskommune 3
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med fylkeskommunen 3
2.2 Tema for tilsynet er heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter 3
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet 4
2.3 Om den foreløpige tilsynsrapporten Feil! Bokmerke er ikke definert.
3. Heving av lærekontrakt/opplæringskontrakt etter enighet mellom partene 4
3.1 Rettslig krav 4
3.2 Fylkesmannens undersøkelser 5
3.3 Fylkesmannens vurderinger 7
3.3 Fylkesmannens konklusjon 7
4. Heving av lærekontrakt/opplæringskontrakt etter krav fra en av partene 7
4.1 Rettslig krav 7
4.2 Fylkesmannens undersøkelser 11
4.3 Fylkesmannens vurderinger 11
4.3 Fylkesmannens konklusjon 13
5. Saksbehandling og utforming av enkeltvedtak om samtykke til heving og bortfall av opplæringsrett 14
5.1. Rettslige krav 14
5.2 Fylkesmannens undersøkelser 16
5.3 Fylkesmannens vurderinger 17
5.3 Fylkesmannens konklusjon 18
6. Forhåndsvarsel om pålegg om endring 18
7. Fylkeskommunens rett til å kommentere foreløpig tilsynsrapport 19
1 Innledning
Fylkesmannen har i perioden fra 28.10.2013 til 11.04.14 gjennomført tilsyn med heving av lærekontrakter/opplæringskontrakter i Vest-Agder fylkeskommune.
Den foreløpige tilsynsrapporten ble oversendt fylkeskommunen den 11.04.14 og er å anse som et forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16. Rapporten inneholder varsel om pålegg om retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet.
Vest-Agder fylkeskommune fikk frist til kommentere den foreløpige tilsynsrapporten innen 15.05.14 jf. forvaltningsloven § 16.
Fylkeskommunen har ikke gitt noen kommentar til den foreløpige rapporten innen fristen. På forespørsel har fylkeskommunen bekreftet at de ikke har funnet faktafeil i rapporten.
Fagopplæringssjefen har opplyst at planlegging av endringer i arbeidsrutiner er i gang og at det planlegges kurs i enkeltvedtak. Vest-Agder samarbeider med Aust-Agder om dette.
I denne endelige tilsynsrapporten gir vi Vest-Agder fylkeskommune frist til 01.10.14 med å rette det ulovlige forholdet før vi eventuelt vedtar pålegg om retting.
2 Om tilsynet med Vest-Agder fylkeskommune
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med fylkeskommunen
Fylkesmannen fører tilsyn med fylkeskommunen som ansvarlig myndighet for videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 13-10. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b.
Fylkesmannens tilsyn med fylkeskommunen som ansvarlig for videregående opplæring er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet.
I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne som er brutt.
2.2 Tema for tilsynet er heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter
Tilsynet er en gjennomgang av fylkeskommunens dokumentasjon i saker som gjelder heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter.
Formålet med tilsynet er å sikre at lærlingenes og lærekandidatenes rettsikkerhet blir ivaretatt i disse sakene. Derfor skal tilsynet vurdere om fylkeskommunens saksbehandling er i tråd med forvaltningslovens saksbehandlingsregler og opplæringslovens vilkår for å kunne heve inngåtte lære- og opplæringskontrakter.
Temaet er valgt fordi det er viktig at lærlinger og lærekandidater ikke blir utsatt for å bli oppsagt fra et læreforhold uten at deres rettigheter blir ivaretatt. Det kan da være en risiko for at vedkommende ikke forstår eller har motivasjon for å forsøke seg på nytt et
annet sted. Når et lære- eller opplæringsforhold avsluttes uten at lærlingen eller lærekandidaten inngår en ny kontrakt, blir veien tilbake til opplæringen vanskeligere og vedkommende kan bli et tilskudd til frafallsstatistikken.
Det er i utgangspunktet viktig at lærebedriftene, opplæringskontorene og fylkeskommunen legger til rette for at hver enkelt har mulighet til å oppnå en sluttkompetanse og ikke gi opp før kontraktstiden er ute. Dersom situasjonen likevel tilsier det og lærlingen eller lærekandidaten er enig i at kontrakten skal heves, er hovedregelen at vedkommende ikke får beholde opplæringsretten. Det er særlig viktig at denne konsekvensen blir gjort kjent for alle som kommer i den situasjonen at heving vurderes. Det er også viktig at fylkeskommunen i den enkelte saken vurderer om opplæringsretten likevel bør være i behold.
Både forebygging av heving, men også korrekt saksbehandling dersom heving er uunngåelig, er derfor viktig for den enkelte, for fylkeskommunen og for samfunnet.
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet
Tilsyn med Vest-Agder fylkeskommune ble åpnet gjennom brev 28.10.13. Fylkeskommunen ble pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon fra fylkeskommunen.
Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:
• 3 eksempler på heving etter enighet mellom kontraktspartene
• 4 eksempler på heving etter krav fra bedriften
• 4 eksempler på heving etter krav fra lærlingen Det ble ikke gjennomført stedlig tilsyn.
Foreløpige tilsynsrapport ble sendt fylkeskommunen med frist for uttalelse innen
15.05.14. Denne rapporten var også et forhåndsvarsel om enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 16 og inneholder varsel om pålegg om retting av lovbrudd som ble avdekket under tilsynet.
3. Heving av lærekontrakt/opplæringskontrakt etter enighet mellom partene
3.1 Rettslig krav
Om hevingen
Opplæringsloven § 4-6 andre ledd lyder:
Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebedrifta har orientert fylkeskommunen skriftleg om det.
Partene (bedriften og lærlingen/lærekandidaten) står etter dette fritt til å heve kontrakten dersom begge parter er enige om det. Det stilles ikke noe krav om at fylkeskommunen skal godkjenne hevingen.
Før partene kan heve kontrakten skal lærebedriften varsle fylkeskommunen skriftlig om at det foreligger enighet om å heve kontrakten. Partene kan deretter heve kontrakten og avgjør selv datoen for heving.
Heving av lærekontrakt etter enighet mellom partene jf. § 4-6 andre ledd krever ikke samtykke fra fylkeskommunen. Det er dermed heller ikke krav om enkeltvedtak om dette forholdet.
Om bortfall av opplæringsretten – enkeltvedtak Opplæringsloven § 4-6 femte ledd første setning lyder:
Når lærlingen eller lærekandidaten frivillig hevar kontrakten, fell retten til vidaregåande opplæring etter § 3-1 bort dersom fylkeskommunen ikkje vedtek noko anna.
Enighet mellom partene innebærer at hevingen er frivillig fra kandidatens side. Konsekvensene dette har for opplæringsretten innebærer at det er av betydning å få konstatere at det foreligger reell enighet fra kandidatens side og at vedkommende har fått tilstrekkelig informasjon om denne konsekvensen.
Det går fram av opplæringsloven § 4-6 sjette ledd at
[…] før det blir gjort vedtak om tap av rettar, skal lærlingen eller lærekandidaten kunne forklare seg munnleg for den som skal gjere vedtaket.
Det er fylkeskommunen som fatter vedtak om tap av opplæringsretten. Lærlingen eller lærekandidaten skal etter dette bli oppfordret til å forklare seg muntlig om saken før den ansvarlige i fylkeskommunen fatter enkeltvedtak som innebærer tap av opplæringsretten. Dette kan ses på som en konkretisering av forvaltningsloven § 16 om forhåndsvarsel før vedtak fattes.
3.2 Fylkesmannens undersøkelser
Fylkesmannen har bedt om å få tilsendt tre eksempler på «skriftlige meldinger fra lærebedrifter om heving etter enighet mellom partene». Dette er saker der hjemmelen til heving ligger i opplæringsloven § 4-6 andre ledd.
Vi ba også om dokumentasjon på hvordan fylkeskommunen har behandlet sakene videre etter mottatt melding.
I tillegg ba vi om å få tilsendt fire eksempler på heving etter krav fra lærling eller lærekandidat og fire etter krav fra lærebedriften. Disse skal være hjemlet i opplæringsloven § 4-6 tredje ledd og skal være vurdert i forhold til om ett av de tre alternativene i bokstav a. til c. er oppfylt.
Etter en gjennomgang av dokumentene konstaterer vi at fylkeskommunen ikke har vist til § 4-6 andre ledd i noen av eksemplene til tross for at det synes å foreligge enighet om heving uten begrunnelse.
Fylkesmannen har på denne bakgrunn ikke kunnet vurdere sakene ut fra den fordelingen som fylkeskommunen har gjort på de kategoriene vi ba om.
I vår interne gjennomgang av sakene har vi laget en skjematisk oversikt som vi legger ved som vedlegg til foreløpig rapport.
a. Vi har sett etter om det er lærebedriften som har informert fylkeskommunen skriftlig slik loven krever.
Ingen av de eksemplene fylkeskommunen har oversendt har vært behandlet i medhold av opplæringsloven § 4-6 andre ledd.
Bedriften/opplæringskontoret har i de fleste sakene søkt eller anmodet om heving. I fire av sakene foreligger det søknad eller oppsigelse fra lærlingen.
Det går i flere av sakene fram at det har vært enighet om heving, men det er likevel henvist til § 4-6 tredje ledd i alle sakene vi har mottatt.
Dette synes ikke å være i samsvar med fylkeskommunens egen veileder hvor det heter:
«Dersom begge partene er enige, godkjenner fylkeskommunen hevingen. Fylkeskommunen skal da orienteres skriftlig om hevingen, med signatur fra begge parter.»
b. Vi har sett etter om det er dokumentert at det foreligger reell enighet mellom partene om heving.
Det er ikke vist til § 4-6 andre ledd i noen av sakene. I flere av sakene har det tilsynelatende vært lærlingen som har tatt initiativ til heving og lærebedriften har ikke motsatt seg dette.
Det er også eksempler på at det i saken er opplyst at det foreligger enighet, men det er ikke lagt ved eller vist til at det finnes dokumentasjon på at lærlingen eller lærekandidaten har samtykket.
Sivilombudsmannen har tidligere uttalt at dersom en lærling eller lærekandidat kommer tilbake etter en tilsynelatende enighetsheving og hevder at det var et urimelig press fra bedriften, så må fylkeskommunen behandle dette som en klagesak.
c. Vi har sett etter om kandidaten har blitt informert om konsekvensen ved frivillig heving.
Det går fram av fylkeskommunens veileder at det må orienteres om at heving kan medføre tap av rett for en rettighetsungdom. Det står ikke noe om når slik informasjon skal gis eller hvem som skal gi den.
Det går ikke fram av i brevene/vedtakene fra fylkeskommunen at det er gitt slik informasjon i forkant av at ungdommen har sagt seg enig i heving. Det går derimot fram at vedkommende får en frist til å si ifra hvis hun eller han likevel ikke er enig.
d. Vi har sett etter om kandidaten har blitt oppfordret til å forklare seg muntlig for fylkeskommunen før enkeltvedtak om samtykke til heving eller bortfall av opplæringsretten har blitt fattet.
I fylkeskommunens veileder står det under punkt 6 at dersom det skal gjøres vedtak om tap av opplæringsrett, skal lærlingen eller lærekandidaten inviteres til samtale med saksbehandler.
Det går ikke fram av brevene fra fylkeskommunen at lærlingen/lærekandidaten har blitt innkalt til møte med den som skal fatte vedtaket før vedtaket er fattet.
Det går i noen tilfeller fram av brevene at det har vært avholdt møter i bedriften. Det går ikke fram om konsekvensen har blitt forklart til kandidaten.
I brevene blir kandidaten opplyst om retten til å uttale seg etter at vedtaket er fattet.
3.3 Fylkesmannens vurderinger
Det går fram av fylkeskommunens beskrivelse av sitt § 13-10-system på fagopplæringsområde at heving av lære- og opplæringskontrakt er blant de kritiske områdene. Fylkeskommunen har derfor utarbeidet egen rutinebeskrivelse for dette med avvikshåndtering og veiledninger.
Det går ikke fram når denne veilederen ble utarbeidet. Dersom det ble gjort etter at de innsendte vedtakene ble skrevet, kan det forklare at instruksjonene i veilederen ikke har blitt fulgt opp. Uansett synes ikke veilederen å være kjent for saksbehandler.
Av veilederen går det fram at fylkeskommunen skal godkjenne hevingen hvis begge parter er enige. «Fylkeskommunen skal da orienteres skriftlig om hevingen, med signatur fra begge parter.»
Ingen av de eksemplene vi har mottatt følger denne instruksen. Vi stiller spørsmål ved om bedriftene og opplæringskontorene er blitt informert om denne bestemmelsen som omhandler enighet.
Videre går det fram av veilederen at rettighetsungdom må orienteres om at heving kan medføre tap av rett. Det går imidlertid ikke fram hvem det er som har ansvaret for å orientere om dette, hvordan det skal orienteres eller om det skal dokumenteres at slik orientering er gitt.
Fylkeskommunen viser ikke i brevene til lærlingen eller lærekandidaten at det er gitt slik informasjon i forkant. Det gis i de fleste tilfellene informasjon i brevet om at retten faller bort ved frivillig heving/samtykke til heving. Det gis ikke informasjon om at Fylkesmannen er klageinstans for klage på tap av opplæringsretten.
3.3 Fylkesmannens konklusjon
Vest-Agder fylkeskommune har ikke fremlagt noen saker som har vært behandlet som hevingsaker etter opplæringsloven § 4-6 andre ledd, til tross for at det blant de eksemplene vi har mottatt er saker hvor det synes å foreligge enighet mellom partene.
4. Heving av lærekontrakt/opplæringskontrakt etter krav fra en av partene
4.1 Rettslig krav
Opplæringsloven § 4-6 niende ledd lyder:
Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan ikkje endrast eller hevast på annan måte enn etter denne paragrafen. Unntak gjeld for lærlingar som har prøvetid etter § 4-5 tredje leddet.
Utgangspunktet er at inngåtte avtaler og kontrakter er bindende for begge parter. Xxxxxx partene er enige om å heve en kontrakt, tilsier vanlig kontraktsrett at dette kan skje gjennom avtale mellom partene. Det bør være en forutsetning at det ikke foreligger forhold som gjør at heving vil virke urimelig overfor lærlingen eller lærekandidaten.
Siden heving bare kan skje dersom ett av vilkårene i § 4-6 tredje ledd er oppfylt, så må fylkeskommunen avslå å samtykke til heving dersom vilkårene ikke vurderes å være oppfylt.
Heving av en kontrakt etter krav fra den ene parten kan derfor ikke skje uten at det foreligger vesentlige forhold som tilsier at det vil være urimelig overfor denne parten å kreve at kontrakten blir opprettholdt.
Opplæringsloven § 4-6 tredje, fjerde og femte ledd lyder:
Etter samtykke frå fylkeskommunen kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen eller lærekandidaten dersom
a. den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brott på pliktene sine i arbeidsforholdet,
x. xxxxxxxxx, lærekandidaten eller lærebedrifta viser seg ute av stand til å halde fram i læreforholdet, eller
x. xxxxxxxxx eller lærekandidaten skriftleg seier frå at det er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde fram ut kontrakttida.
Fylkeskommunen avgjer i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein attest for den delen av kontrakttida som er gjennomført med ei fråsegn om denne delen av opplæringa.
Når lærlingen eller lærekandidaten frivillig hevar kontrakten, fell retten til vidaregåande opplæring etter § 3-1 bort dersom fylkeskommunen ikkje vedtek noko anna. Når det blir gjort vedtak om å heve ein kontrakt etter krav frå lærebedrifta, beheld lærlingen eller lærekandidaten retten til vidaregåande opplæring med mindre vedtaket fastset at retten fell bort.
En lærekontrakt kan etter dette ikke heves etter ensidig krav fra den ene parten uten at det foreligger samtykke fra fylkeskommunen. Fylkeskommunens ansvar i disse tilfellene er å påse at ett av vilkårene for heving i opplæringsloven § 4-6 tredje ledd er oppfylt før det kan gis samtykke.
Et vedtak i fylkeskommunen om samtykke til heving eller avslag på samtykke til heving regnes som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Slike vedtak omhandler rettigheter eller plikter for lærlingen eller lærekandidaten og lærebedriften. Begge parter har klagerett.
4.1.1 Krav fra lærling/lærekandidat Vilkår for heving
Lærlingen eller lærekandidaten kan kreve lærekontrakten hevet dersom ett av de tre vilkårene er oppfylt. Det er viktig at lærlingen/lærekandidaten blir informert om at
opplæringsretten i utgangspunktet faller bort dersom vedkommende frivillig hever kontrakten. Fylkeskommunen kan vedta at retten likevel skal beholdes og bør vise vurdering av dette i enkeltvedtaket.
Vilkår 1: Lærebedriften har gjort seg skyldig i vesentlige brudd på pliktene sine i arbeidsforholdet.
Dette gjelder tilfeller der lærlingen eller lærekandidaten krever seg løst fra kontrakten på grunn av svært mangelfull oppfølgning f.eks. faglig eller sikkerhetsmessig, eller andre vesentlige brudd fra lærebedriftens side.
Vilkår 2: Lærebedriften viser seg ute av stand til å fortsette læreforholdet.
Dette gjelder tilfeller der det oppstår situasjoner for lærebedriften som gjør at denne ikke lenger kan følge opp lærlingen eller lærekandidaten slik som forutsatt. Dette kan ifølge merknadene gjelde f.eks. dersom bedriften går konkurs og driften opphører.
Vilkår 3: Det er en urimelig ulempe for lærlingen eller lærekandidaten å fortsette ut kontrakttiden.
For at dette vilkåret skal være oppfylt må fylkeskommunen vurdere om det foreligger en situasjon for lærlingen/lærekandidaten som gjør det urimelig å kreve at vedkommende fortsetter i bedriften. Det må være vurdert om rimelige tilpasninger fra lærebedriftens side har vært vurdert og prøvd ut.
4.1.2 Krav fra lærebedriften Vilkår for heving
Lærebedriften kan kreve lærekontrakten eller opplæringskontrakten hevet dersom ett av vilkårene er oppfylt. Ved krav om heving fra lærebedriften beholdes i utgangspunktet retten til videregående opplæring og ny lærebedrift må finnes/fylkeskommunen må tilby alternativ opplæring. Imidlertid kan fylkeskommunen i enkeltvedtaket bestemme at retten faller bort.
Opplæringsloven § 4-6 sjette ledd lyder
Før det blir gjort vedtak om heving etter krav frå lærebedrifta eller før det blir gjort vedtak om tap av rettar, skal lærlingen eller lærekandidaten kunne forklare seg munnleg for den som skal gjere vedtaket.
Det er klagerett både på vedtaket om samtykke til heving og på vedtaket som fylkeskommunen fatter om bortfall av opplæringsretten.
Vilkår 1: Lærlingen/lærekandidaten har gjort seg skyldig i vesentlige brudd på pliktene sine i arbeidsforholdet.
Dette gjelder dersom det foreligger forhold fra lærlingens eller lærekandidatens side til tross for at lærebedriften har gjort sitt for å følge opp og tilpasse læresituasjonen og ikke kan klandres. Det kan bare legges vekt på pliktene i arbeidsforholdet og ikke utenforliggende forhold.
Vilkår 2: Lærlingen, lærekandidaten eller lærebedriften viser seg ute av stand til å fortsette læreforholdet.
Dette gjelder tilfeller der det oppstår situasjoner for lærebedriften som gjør at denne ikke lenger kan følge opp lærlingen eller lærekandidaten slik som forutsatt. Dette kan ifølge merknadene gjelde f.eks. dersom bedriften går konkurs og driften opphører.
Om forholdet mellom arbeidsavtalen og lærekontrakten/opplæringskontrakten Opplæringsloven § 4-2 andre ledd lyder:
Lærlingen og lærekandidaten er arbeidstakarar i den bedrifta dei har teikna arbeidsavtale med og er plasserte i, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar.
Der lærlingar og lærekandidatar har teikna både arbeidsavtale og lærekontrakt eller opplæringskontrakt med same part, kan arbeidsavtalen likevel ikkje hevast utan at lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast etter § 4-5 tredje leddet og § 4-6 siste leddet.
Opplæringsloven § 4-2 tredje ledd lyder:
Når læretida etter kontrakten er over, eller når kontrakten blir heva etter § 4-6, fell også arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen eller lærekandidaten skal halde fram i bedrifta, må ein ny arbeidsavtale inngåast.
Dette innebærer at arbeidsavtalen er knyttet til lære-/opplæringskontrakten med følgende konsekvenser:
• Dersom begge er inngått mellom de samme partene, kan ikke arbeidsavtalen heves uten at det er hjemmel for å heve lære-/opplæringskontrakten etter opplæringsloven
§ 4-6, evt. § 4-5 for lærlinger med prøvetid.
• Dersom det er ulike kontraktsparter, vil lære-/opplæringskontrakten fremdeles gjelde selv om arbeidsavtalen blir hevet med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Dette vil særlig være aktuelt hvis lære-/opplæringskontrakten er inngått med et opplæringskontor. I så fall vil arbeidsgiveren kunne si opp arbeidsavtalen i medhold av arbeidsmiljøloven, mens opplæringskontoret fremdeles vil være bundet av lære-/opplæringskontrakten og må prøve å finne en annen bedrift der lærlingen/lærekandidaten kan få den opplæringen han eller hun har krav på etter loven.
4.1.3 Tidspunktet for avslutningen av læreforholdet
I vedtaket om samtykke til heving skal fylkeskommunen fastsette sluttdato. Dette må også begrunnes.
4.1.4 Lærlingen eller lærekandidaten skal ha attest fra lærebedriften Lærebedriften skal skrive ut attest som viser hvilken opplæring lærlingen/lærekandidaten har fått og i hvilken periode.
Dette er en plikt som loven har lagt til lærebedriften. Som ansvarlig overfor lærlingen og lærekandidaten bør fylkeskommunen ha rutiner for å sikre at dette blir gjort. Det står følgende i et kulepunkt undersaksbehandling i fylkeskommunens rutinebeskrivelse:
- «Sende ut kompetansebevis med utstått læretid og uttalelse fra bedrift.»
4.2 Fylkesmannens undersøkelser
I tillegg til tre eksempler på saker om enighet har Fylkesmannen bedt om å få tilsendt
a. fire eksempler på fylkeskommunens vedtak om samtykke til heving av lærekontrakt/opplæringskontrakt etter krav fra lærling/lærekandidat
b. fire eksempler på fylkeskommunens vedtak om samtykke til heving av lærekontrakt/opplæringskontrakt etter krav fra bedriften
Ved gjennomgang av alle sakene er vår vurdering ut fra beskrivelsen i vedtakene og vedleggene som fulgte sakene at av de 11 sakene vi har mottatt er det krav fra lærling i fire saker. De øvrige sju sakene bærer preg av at det er bedriften som har tatt initiativ til heving.
4.2.1 Heving etter krav fra lærling/lærekandidat
Vi har mottatt fire eksempler på fylkeskommunens brev med saker hvor det er henvist til opplæringsloven «§ 4-6 pkt c.» To av sakene har overskriften «Heving av lærekontrakt» en «Heving av opplæringskontrakt» og en har overskriften «Oppsigelse av læreforhold».
Slik vi leser disse sakene er det lærlingen som har krevd heving i to av sakene.
4.2.2 Heving etter krav fra lærebedrift/opplæringskontor
Vi legger til grunn at det i sju av elleve saker er bedriften som har tatt initiativ til å heve lærekontrakten eller opplæringskontrakten. Bare i en av de elleve sakene har fylkeskommunen avslått samtykke til heving.
4.3 Fylkesmannens vurderinger
Det går fram av fylkeskommunens beskrivelse av sitt § 13-10-system på fagopplæringsområde at heving av lære- og opplæringskontrakt er blant de kritiske områdene. Fylkeskommunen har derfor utarbeidet egen rutinebeskrivelse for dette med avvikshåndtering og veiledninger.
Av veilederen om «hvordan lærlingens/lærekandidatens og lærebedriftens interesser kan ivaretas ved heving av kontrakt» går det fram at
- lærlingen bør veiledes tidlig dersom det oppstår problemer i læreforholdet
- det bør være en formell dialog dersom problemet forsterkes
- dialogen må kunne dokumenteres i ettertid
I noen tilfeller viser fylkeskommunen i samtykkebrevet til at det har vært drøftingsmøte i bedriften. Vi forutsetter at det finnes rutiner for disse, med målsetting for møtet, hvem som skal delta og agenda. Særlig bør det være fokus på at lærlingen/lærekandidaten får tilstrekkelig oppfølgning og veiledning. Dette finner vi ikke noen opplysninger om i underretningen om enkeltvedtaket.
Det går i et par tilfeller fram at fylkeskommunen, evt. også opplæringskontoret har deltatt på møte. Vi forutsetter at både lærlingens og bedriftens synspunkter har blitt gjort kjent for fylkeskommunens saksbehandler.
Ifølge interne rutiner skal fylkeskommunen godkjenne hevingen hvis begge parter er enige. «Fylkeskommunen skal da orienteres skriftlig om hevingen, med signatur fra begge parter.» Videre går det fram at rettighetsungdom må orienteres om at heving kan medføre tap av rett. Det går ikke fram hvem det er som har ansvaret for å orientere om
dette, hvordan det skal orienteres eller om det skal dokumenteres at slik orientering er gitt.
a. Krav fra lærling/lærekandidat
Vi har sett etter om det er dokumentert i sakene at
- fylkeskommunen har vurdert og konkludert med at ett av de tre vilkårene er oppfylt
- det er dokumentert at lærlingen/lærekandidaten har fått informasjon om bortfall av retten ved frivillig heving, samt muligheten for at fylkeskommunen kan vedta noe annet
Fylkeskommunen har gitt samtykke til heving i alle de fire sakene hvor vi mener det er sannsynlig at det foreligger krav fra lærlingen. Som hjemmel for samtykke er oppgitt opplæringsloven § 4-6 tredje ledd bokstav c. Dvs. at det må være vurdert av fylkeskommunen at det er en urimelig ulempe for lærlingen å fortsette i læreforholdet.
Det går ikke fram at det har vært gitt informasjon og skriftlig forhåndsvarsel om bortfall av retten. Tvert imot skriver fylkeskommunen at retten faller bort «dersom vi ikke hører nærmere fra deg innen tre uker».
Enkeltvedtakene er ikke begrunnet ut fra en vurdering av om det foreligger «ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde fram ut kontrakttida». Derimot har fylkeskommunens saksbehandler i flere saker lagt til grunn at «lærlingen har sagt opp på selvstendig grunnlag» som begrunnelse for å samtykke til heving av lærekontrakten. Dette ser ut til å bero på en uriktig lovforståelse.
I en av sakene har lærlingen sendt epost til fylkeskommunen hvor ønske om heving av lærekontrakten er begrunnet med helsemessige årsaker «sammen med mangel på opplæring». Her har fylkeskommunen gitt samtykke til heving av «helsemessige årsaker». Det er ikke gitt noen begrunnelse for at disse helseproblemene er av en slik art at vilkår for heving er oppfylt.
b. Krav fra lærebedriften
Vi har sett etter om det er dokumentert at fylkeskommunen har vurdert og konkludert med at ett av vilkårene i tredje ledd er oppfylt.
Det er i de sju sakene som vi ut fra opplysningene som foreligger i saken har definert som heving etter krav fra bedriften, har fylkeskommunen vist til § 4-6 tredje ledd bokstav a i to saker, bokstav b i to saker og bokstav c i tre saker.
Bare i en av sakene har fylkeskommunen konkludert med at ingen av vilkårene var oppfylt og har avslått å samtykke til heving. I de øvrige sakene har fylkeskommunen samtykket til heving uten å vise til at tilfellet har vært vurdert ut fra lovens vilkår. Disse er heller ikke beskrevet.
I en av sakene har det blitt inngått en avtale mellom bedriften og lærlingen om avslutning av læreforhold/arbeidsforhold. (Begge begreper er brukt.) Lærekontrakten var inngått med et opplæringskontor. Opplæringskontoret søkte fylkeskommunen om heving med begrunnelse at lærlingen ikke hadde motivasjon og evner innenfor de utdanningsprogrammene som opplæringskontorets medlemsbedrifter representerer. Her har fylkeskommunen samtykket til heving under henvisning til at kontrakten kan heves
etter oppll. § 4-6 tredje ledd bokstav c «dersom lærlingen skriftlig sier opp sitt læreforhold».
I en annen sak har opplæringskontoret søkt om heving «grunnet brudd på arbeidsreglement på arbeidsplassen» i bedriften og derfor har dette firmaet sagt opp arbeidsavtalen med lærlingen. Det er mulig at fylkeskommunens saksbehandler har undersøkt omstendighetene i saken, men ingen opplysninger er tatt inn i brevet om vedtaket. Det skilles ikke mellom arbeidsavtalen og lærekontrakten. Brevet mangler for øvrig det meste av det som et enkeltvedtak skal inneholde. Det viser til en anmodning om heving og sier videre «Dersom vi ikke hører fra deg vil anmodningen bli innvilget».
I øvrige saker har fylkeskommunen uttrykt at vilkår for heving er til stede fordi
«Det som fremkommer i brevet fra arbeidsgiver er at bedriften ikke lenger ser seg i stand til å opprettholde lærekontrakten».
«I henhold til Opplæringslova § 4-6, 3. ledd, bokstav a., kan kontrakten heves dersom lærekandidaten har gjort seg skyldig i vesentlige brudd på pliktene sine i arbeidsforholdet. Ut fra opplysningene som fremkommer i søknaden innvilger fylkeskommunen heving av opplæringskontrakten fra [dato]».
«Du har sagt opp på et selvstendig grunnlag.»
I en av sakene har fylkeskommunen avslått opplæringskontorets anmodning om heving. Det er gitt en vurdering som konkluderer med at vilkårene i § 4-6 tredje ledd bokstav b. ikke er oppfylt. Det kan se ut som om lærebedriften ønsket å gi opp lærlingen på bakgrunn av for liten progresjon i læringen.
c. Forholdet mellom arbeidsavtale og lærekontrakt/opplæringskontrakt
Vi har sett på om det er gitt tilbud om alternativ lærebedrift dersom lærekontrakten var inngått med et opplæringskontor.
Det synes å være vurdert fra opplæringskontorets side om det er andre medlemsbedrifter som kan overta lærlingen. Fylkeskommunen har i sine brev ikke gitt informasjon om forholdet mellom disse dokumentene eller konsekvensene.
I brevet i en av sakene skriver fylkeskommunen: «Retten til videregående opplæring er med dette sluttført». Det er uklart for Fylkesmannen hva dette innebærer. Det kan umiddelbart virke som om vedkommende ikke lenger har opplæringsrett, dvs. at retten er «falt bort» som er lovens ord. I så fall mangler alle krav til enkeltvedtak, inklusive opplysninger om klagerett.
4.3 Fylkesmannens konklusjon
Det ser ikke ut som om det er utarbeidet noen mal for enkeltvedtakene i hevingssaker. Saksbehandlerne bruker ulike og i noen tilfeller også uriktige begreper, og det synes å være tilfeldig hva man får med av opplysninger i den enkelte sak.
Med unntak av i den saken hvor samtykke ble avslått, gis det ikke en beskrivelse av gjeldende rett om hva som kreves for at en lærekontrakt eller opplæringskontrakt skal kunne heves.
Det gis heller ikke en beskrivelse av det faktiske forholdet som er foranledningen til kravet om heving av kontrakten. Det er mulig at dersom dette var gjort, ville det også være større sannsynlighet for at saksbehandler ville ha brukt korrekt lovhenvisning.
Det som er gitt av rutinebeskrivelser fra fylkeskommunen er svært summarisk og gir ikke detaljert og systematisk informasjon om fremgangsmåte og krav til vurderingene som saksbehandler skal gjøre.
5. Saksbehandling og utforming av enkeltvedtak om samtykke til heving og bortfall av opplæringsrett
5.1. Rettslige krav
Det følger av merknadene til opplæringsloven § 4-6 at samtykke til heving av kontrakt og tap av retter at avgjørelser om dette er enkeltvedtak. Opplæringsloven § 15-1 presiserer at forvaltningsloven gjelder for virksomhet etter opplæringsloven.
a. Forhåndsvarsel om enkeltvedtak
Fylkeskommunen skal forhåndsvarsle parter som ikke allerede har fått uttalt seg i saken, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 16 første ledd. Det betyr at forhåndsvarsel som hovedregel skal gis dersom lærling/lærekandidat ikke har hatt anledning til å uttale seg før enkeltvedtak fattes.
Forhåndsvarselet skal i så fall redegjøre for hva saken gjelder, og ellers inneholde det som anses påkrevd for at lærling/lærekandidat på forsvarlig måte skal kunne ivareta sine interesser. Varsel kan unnlates dersom lærlingen/lærekandidaten selv har søkt eller anmodet om vedtaket eller de allerede har hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken i møte med den som skal fatte vedtaket.
Forhåndsvarsel om enkeltvedtak skal inneholde:
a) Xxxxxx bestemmelser i loven avgjørelsen bygger på.
b) Xxxxxx faktiske forhold som er grunnlaget for avgjørelsen.
Når det gjelder spørsmålet om bortfall av opplæringsretten, så kan fylkeskommunen vedta at dette ikke skal skje automatisk selv om lærlingen/lærekandidaten frivillig hever kontrakten. Fylkeskommunen må fatte et tydelig enkeltvedtak om retten skal falle bort eller ikke, etter at vedkommende har blitt informert gjennom forhåndsvarselet og fått anledning til å uttale seg.
b. Utredning av saken
Forvaltningsloven § 17 lyder:
Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet.
Dersom det under saksforberedelsen mottar opplysninger om en part eller den virksomhet han driver eller planlegger, og parten etter §§ 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med disse opplysninger, skal de forelegges ham til uttalelse. Dette gjelder likevel ikke når
a. opplysningene bekreftes av framstilling som parten selv har gitt eller kontrollert i anledning av saken eller parten ikke har kjent oppholdssted,
b. rask avgjørelse i saken er påkrevd av hensyn til andre parter eller offentlige interesser,
c. opplysningene ikke har avgjørende betydning for vedtaket eller underretning av andre grunner er unødvendig eller uhensiktsmessig ut fra hensynet til parten selv, for eksempel fordi han vil bli gjort kjent med opplysningene ved melding om vedtaket
Partene bør også for øvrig gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om, og som parten etter
§§ 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med. Ved avveiningen skal legges vekt på om rask avgjørelse er ønskelig og om hensynet til parten er tilstrekkelig varetatt på annen måte, for eksempel ved at han er gjort kjent med retten etter §§ 18 til 19 til å se sakens dokumenter.
Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal opplysninger som nevnt i annet og tredje ledd også forelegges den mindreårige selv, hvis ikke den mindreårige har erklært at det ikke er nødvendig.
Etter dette plikter fylkeskommunen å undersøke hva som ligger bak kravet fra bedriften eller fra lærlingen/lærekandidaten, men også hva som er den andre partens syn i saken. Dette innebærer en kartlegging av de faktiske forholdene ved å undersøke begge parters ståsted og opplevelser av saken og deretter ta stilling til hva fylkeskommunen legger til grunn og legger vekt på.
c. Begrunnelse i vedtaket
Enkeltvedtak skal grunngis, jf. forvaltningsloven § 24. Forvaltningsloven § 25 stiller krav til begrunnelsens innhold.
Kravet til begrunnelse bidrar til å sikre at saksbehandlingen blir forsvarlig, og at begge parter, dvs. lærlingen/lærekandidaten og lærebedriften får god informasjon. Partene kan også klage på enkeltvedtaket, og det må derfor inneholde en begrunnelse for at de skal ha en reell mulighet til å argumentere for sitt syn.
Behovet for begrunnelse vil være større ved et avslag enn ved en innvilgelse for den som har søkt. Ved bortfall av opplæringsretten foreligger det ikke søknad og det kreves derfor alltid begrunnelse.
I de tilfellene hvor enkeltvedtakene krever en begrunnelse, må det vises til:
a) Hjemmelen for enkeltvedtaket
b) Faktiske forhold som er lagt til grunn
I begrunnelsen skal det vises til regelen som vedtaket bygger på. I den utstrekning det er nødvendig, skal innholdet i regelen utdypes.
Dersom fylkeskommunen samtykker til heving av en lærekontrakt eller opplæringskontrakt må det vises til hvilken bestemmelse i opplæringsloven som vedtaket bygger på og begrunnes hva det er som gjør at tilfellet oppfyller vilkårene som er satt i denne bestemmelsen. Det vil si at begrunnelsen må inneholde de faktiske forholdene som er lagt til grunn i vedtaket og hva fylkeskommunen har lagt vekt på i saken.
d. Informasjon i underretningen om vedtaket
For at lærlingen/lærekandidaten skal få en reell mulighet til å klage på vedtak, må
enkeltvedtaket eller underretningen om enkeltvedtaket i tillegg inneholde informasjon om klageadgangen.
Det følger av forvaltningsloven § 27 at enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) skal inneholde informasjon om:
1. forvaltningslovens klageregler:
- Klageadgangen – forvaltningsloven § 28
- Klagefristens lengde – 3 uker fra mottatt vedtak jf. forvaltningsloven § 29
- Hvor klagen skal sendes - til den instans som har fattet vedtaket jf. forvaltningsloven § 32
- Hvem som er klageinstans –
o Fylkeskommunens klagenemnd er klageinstans for samtykke eller avslag på samtykke til heving av lære- eller opplæringskontrakt
o Fylkesmannen er klageinstans for bortfall av opplæringsretten jf. opplæringsloven § 15-2 andre ledd og brev om delegert myndighet fra Utdanningsdirektoratet datert 05.11.13.
2. retten til å se sakens dokumenter jf. forvaltningsloven §§ 18-19
Kravene til informasjon i vedtaket innebærer at enkeltvedtak som gjelder samtykke eller avslag på samtykke til heving av lærekontrakt alltid skal inneholde informasjon om disse punktene. Det samme gjelder enkeltvedtak om bortfall av opplæringsrett
I tillegg er det krav om at enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter, jf. fvl. §§ 18 flg. Lærlingen/lærekandidaten har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, med mindre det foreligger grunner for at det skal gjøres unntak. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om denne retten. Hva som skal unntas fra innsyn fremgår av forvaltningsloven §§ 18 og 19.
Dersom et vedtak kan tenkes gjennomført til skade for parten før en eventuell klagesak er avgjort, skal det også informeres om adgangen til å be om at gjennomføringen utsettes, jf. § 42.
5.2 Fylkesmannens undersøkelser
Vi har lagt til grunn at fylkeskommunen har behandlet alle sakene med hjemmel i opplæringsloven § 4-6 tredje ledd, dvs. som søknader om heving fra henholdsvis lærling/lærekandidat eller bedrift/opplæringskontor.
Vi har vurdert om fylkeskommunens brev oppfyller de innholdsmessige kravene til innhold i enkeltvedtak som følger av forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Da har vi sett på både hvilke opplysninger som fremgår om saksbehandlingen og hvilken informasjon brevet inneholder.
Vi har sett om fylkeskommunen fatter to ulike vedtak, dvs. ett enkeltvedtak om heving og ett enkeltvedtak om bortfall av opplæringsrett, og om saksbehandlingen forut for de to vedtakene følger saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og opplæringsloven.
5.3 Fylkesmannens vurderinger
Vi har vurdert de brevene som fylkeskommunen har sendt oss. De er stort sett adressert til lærlingen eller lærekandidaten med kopi til bedriften/opplæringskontoret.
Vi legger til grunn at dette er ment å være de enkeltvedtakene som fylkeskommunen har fattet i saker om heving av lærekontrakter.
a. Forhåndsvarsel
Fylkeskommunen viser ikke i brevene til at det er gitt forhåndsvarsel for noen av forholdene på en slik måte at det kan gis uttalemulighet forut for at vedtaket fattes.
Det ser derimot ut til at fylkeskommunen har rutine for å gi lærlingen/lærekandidaten en frist for å uttale seg i selve brevet hvor det også står at kontrakten blir å anse som hevet hvis ikke fylkeskommunen mottar opplysninger innen en frist på 3 uker. Dette er ikke i samsvar med formålet med reglene om forhåndsvarsel.
Opplæringsloven har i tillegg en særregel som presiserer at lærlingen eller lærekandidaten skal bli gitt anledning til å uttale seg muntlig for den som skal gjøre vedtak om heving etter krav fra lærebedriften. Det blir nevnt i to saker at fylkeskommunen har hatt samtaler med lærlingen, men i de sakene har vi oppfattet at det er lærlingen som har tatt initiativ til heving.
Dermed kan vi ikke se at det er opplyst i noen av sakene der bedriften har ønsket heving at lærlingen eller lærekandidaten har vært invitert til møte med fylkeskommunen før fylkeskommunen har tatt stilling i saken.
Det er mulig at fylkeskommunen har kjennskap til at lærlingen eller lærekandidaten har uttalt seg i saken, slik at forhåndsvarsel er vurdert som uaktuelt. Dette kommer uansett ikke fram i brevene.
b. Utredning av saken
Det kan ikke utledes om fylkeskommunen har utredet sakene tilstrekkelig før vedtakene har vært fattet siden dette ikke går fram av brevene. Dette henger sammen med spørsmålet om det er innhentet opplysninger fra begge parter og om det er gitt begrunnelse for vedtaket i underretningen (brevet).
c. Begrunnelse for vedtaket
Fylkeskommunen har i alle sakene vist til opplæringsloven § 5-6 tredje ledd og en av de tre bokstavene. Det er ikke forklart hva som kreves for å oppfylle det enkelte vilkår.
Lovteksten er gjengitt i noen tilfeller, og i andre tilfeller er det brukt andre ord slik at det synes som om saken er behandlet ut fra feil lovforståelse.
Det går i flere saker ikke klart fram av brevene om det gjelder heving etter krav fra bedriften eller fra lærlingen/lærekandidaten.
Det ser ut som om fylkeskommunen har lagt lista lavt for å samtykke til heving, unntatt i en av sakene hvor fylkeskommunen har avslått lærebedriftens anmodning om å bli løst fra kontrakten.
I noen av sakene går det fram at bedriften har opplyst at lærlingen har samtykket til heving. Fylkeskommunen har likevel ikke behandlet saken ut fra § 4-6 andre ledd.
Det gis heller ikke opplysninger om de faktiske forhold som fylkeskommunen har lagt vekt på i brevet til lærlingen/lærekandidaten. Brevet viser til «opplysninger fra bedriften» uten å konkretisere disse. Det er dermed ingen opplysninger i brevet som gir lærlingen eller lærekandidaten argumenter til en klage.
d. Informasjon i enkeltvedtaket eller underretningen om vedtaket
Flere av brevene framstår ikke som enkeltvedtak eller underretning om enkeltvedtak, siden hevingen er betinget av at adressaten ikke tar kontakt med saksbehandler.
Realiteten blir sannsynligvis likevel at kontrakten blir hevet fordi det mangler opplysninger om klagerett. Xxxxxxx innbyr ikke akkurat til å ta kontakt.
Det går av noen brev fram at det kan klages på «vedtaket» eller «avgjørelsen». Det kan imidlertid være uklart om det gjelder vedtaket om heving eller vedtaket om bortfall av opplæringsretten eller begge deler.
Dersom det opplyses om klagefrist står det også at den er 3 uker, men det går ikke alltid fram fra hvilket tidspunkt fristen begynner å løpe.
Det blir ikke opplyst om klageinstans, spesielt ikke at det er to ulike klageinstanser for hevingsvedtaket og vedtaket om bortfall av opplæringsretten.
Det går fram at den som ikke er enig i hevingen eller ønsker å klage på vedtaket må ta kontakt med fylkeskommunen.
5.3 Fylkesmannens konklusjon
• Fylkeskommunen gir ikke skriftlig forhåndsvarsel.
• Fylkeskommunen skiller ikke mellom enkeltvedtak om samtykke til heving og enkeltvedtak om bortfall av opplæringsretten i brevene.
• Fylkeskommunen begrunner ikke enkeltvedtaket med å gjøre rede for hjemmelen og hvilket faktisk forhold som er lagt til grunn og tillagt avgjørende vekt i saken.
• Fylkeskommunen gir ikke i brevene informasjon om klageadgangen, herunder klagefrist, klageinstans og saksbehandling ved klage samt om retten til å se sakens dokumenter
6. Forhåndsvarsel om pålegg om endring
Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 5 konstatert at fylkeskommunen ikke følger loven. Det er ved foreløpig rapport sendt forhåndsvarsel om enkeltvedtak om pålegg om retting, jf. forvaltningsloven § 16.
Vest-Agder fylkeskommune har hatt anledning til å uttale seg om både Fylkesmannens tolkning, det faktiske grunnlaget som er lagt til grunn og våre vurderinger og konklusjoner.
Vest-Agder fylkeskommune har etter forespørsel gitt signaler om at de er enige i innholdet i den foreløpige rapporten. Fylkesmannen har derfor ikke gjort endringer i de faktiske beskrivelser, vurderinger og konklusjoner i denne endelige tilsynsrapporten.
Følgende pålegg er varslet:
Heving etter enighet mellom partene
1. Fylkeskommunen må praktisere opplæringsloven § 4-6 andre ledd der foreligger reell enighet om heving, herunder sikre at
a. partene er kjent med regelverket og konsekvensene ved heving
b. bedriften orienterer fylkeskommunen skriftlig og dokumenterer at lærlingen/lærekandidaten er enig og kjent med konsekvensen
c. det fattes enkeltvedtak om konsekvensen for opplæringsretten
Heving etter krav fra en av partene
2. Fylkeskommunen må sørge for rutiner som sikrer at
x. xxxxxxxxx og lærekandidater får uttale seg før det fattes enkeltvedtak om samtykke til heving og før det fattes enkeltvedtak om tap av opplæringsretten
b. det foretas en vurdering av om vilkårene for heving er oppfylt, vurdert ut fra en beskrivelse av de faktiske forhold, basert på informasjon fra begge parter
x. xxxxxxxxx og lærekandidater får informasjon om konsekvensen dersom de krever at lære- eller opplæringskontrakten blir hevet, herunder forholdet til arbeidsavtalen
Saksbehandling og utforming av enkeltvedtak
3. Fylkeskommunen må sørge for rutiner som sikrer at
a. det skilles mellom enkeltvedtak som er samtykke til heving og enkeltvedtak som er bortfall av opplæringsretten
b. det for begge vedtakene sikres at lærlinger og lærekandidater får informasjon om retten til å uttale seg gjennom at de i medhold av forvaltningsloven § 16 mottar skriftlig forhåndsvarsel med opplysninger om
• hvilke bestemmelser i loven avgjørelsen bygger på
• hvilke faktiske forhold som er grunnlaget for avgjørelsen
c. enkeltvedtaket fattes etter utredning av saken og at det gis informasjon om
• hjemmelen for vedtaket
• faktiske forhold som er lagt til grunn
• klageadgangen, herunder klagefrist, klageinstans og saksbehandling ved klage
• retten til å se sakens dokumenter
7. Fylkeskommunens frist til å rette
Vest-Agder fylkeskommune har hatt tid til å arbeide med å rette forholdene siden de mottok den foreløpige rapporten. Vi gir med denne rapporten fylkeskommunen frist til å melde tilbake om hva som er gjort for å rette på forholdene.
Frist for tilbakemelding settes til 24. oktober 2014.
Dersom ikke alle forholdene er rettet innen denne fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting av det som eventuelt ikke er rettet.
Fylkeskommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.