Overenskomst for Heisfaget
Overenskomst nr. 59
Utløp14.05.2020
Overenskomst for Heisfaget
2018 2020
mellom
Næringslivets Hovedorganisasjon og Nelfo
på den ene side og
Landsorganisasjonen i Norge,
EL og IT Forbundet
og
Heismontørenes Fagforening
på den annen side
Overenskomst for
Heisfaget
01.04.2018 14.05.2020
INNHOLDSFORTEGNELSE
§ 1 | Overenskomstens omfang og varighet | 4 |
§ 2 | Antakelse, oppsigelsesfrist og permitteringer | 5 |
§ 3 | Lønnsbestemmelser | 5 |
§ 4 | Lærlingbestemmelser og lønnsskala | 7 |
§ 5 | Fagprøve | 8 |
§ 6 | Akkord | 9 |
§ 7 | Arbeidstid vaktavtale | 10 |
§ 8 | Overtidsbestemmelser | 10 |
§ 9 | Arbeid utenfor verkstedet | 11 |
§10 Smussig og sunnhetsskadelig arbeid 13
§11 Ferie 14
§12 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår 14
§13 Protokolltilførsler: 14
1 Nyttårsaften 14
2 Kollektiv ulykkesforsikring 15
3 Vernearbeid 15
4 Avlønning 15
5 Etterutdanning 15
6 Personlig integritet i arbeidslivet 16
7 Spise- og hvilerom på arbeidsplasser uten innkvarterte arbeidstakere 16
8 Svangerskap 16
9 Omsorgspermisjon 16
10 Seriøsitet i bransjen 16
11 Opplæring 17
§ 14 Akkordtariff 17
§ 15 Bilagsoversikt 20
Bilag 1 | Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai | 21 |
Bilag 2 | Sluttvederlag | 25 |
Bilag 3 | Arbeidsmiljøutvalg | 35 |
(Miljø-, helse- og sikkerhet i heisbransjen) | ||
Bilag 4 | Korte velferdspermisjoner | 37 |
Bilag 5 | Lønnssystemer | 39 |
Bilag 6 | Avtale om opplysnings- og utviklingsfond | 41 |
Bilag 7 | Offshoreavtalen | 45 |
Bilag 8 | Avtalefestet pensjon (AFP) | 55 |
Bilag 9 | Intensjonsavtale | 59 |
Bilag 10 Avtale om prosentvis trekk av fagforeningskontingent 61
Bilag 11 Stedlig avtale vedrørende beregning av timelønn 63
for service- og reparasjonsarbeid i heisfaget
Bilag 12 Forhandlingsmøte vedr. tariffrevisjonen for heisfaget 65
Bilag 13 Ferie mv. (avtalefestet ferie) 67
Bilag 14 Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellom
kvinner og menn 71
Bilag 15 Opplæring av elektrikere for avleggelse av fagprøve i 73
heismontørfaget
Bilag 16 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstagere 75
Bilag 17 Uorganiserte bedrifter tariffrevisjoner 77
DEL I
Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hoved- organisasjon (NHO) er en del av denne overenskomst.
DEL II
§ 1
Overenskomstens omfang og varighet
Denne overenskomst trer i kraft per 01. april 2018 og gjelder til 14. mai 2020 og videre 1 ett år om gangen dersom den ikke av en av partene blir sagt oppskriftlig med 2 to måneders varsel.
Ved enhver bedrift som omfattes av denne overenskomst, skal ingen arbeider antas på ringere betingelser enn de i overenskomstens fastsatte. (Unntagelse herfra se § 3 c.)
Bedriftens verkstedsarbeidere som leilighetsvis deltar innen sin fagkrets i montasje eller reparasjoner av heis utenfor verkstedet, skal delta i akkorder med den timelønn som er fastsatt for heismontører. Xxxxxx disse arbeidere ikke deltar innen sin fagkrets, skal de delta i akkorden på samme vilkår som hjelpearbeidere i heisfaget, henholdsvis på begynnersats eller på sats for hjelpearbeidere etter 2 år.
For arbeidstakere som midlertidig antas på arbeidsstedet, utenfor bedriftens hjemsted, gjelder ikke bestemmelsene i § 9.
Partene er enige om at Heisoverenskomsten gjelder for bedrifter som utfører installasjon, reparasjon og service av heisanlegg.
Ved bortsetting av underentrepriser av heisarbeider som omfattes av heisoverenskomsten, skal heisoverenskomsten med særavtaler inngått i de aktuelle bedrifter følges.
Det er partenes forutsetning at denne bestemmelse ikke må virke til tilsidesettelse av bedriftens faste stokk av fagarbeidere eller deres lærlinger.
Selvstendig arbeid på heis
Det skal kun benyttes fagutdannede heismontører til selvstendig arbeid på heis, jfr. protokoll av 12.5.99 og 1.10.00. Denne protokollen går fra 1.5.00 og har 24 måneders varighet. Avtalen løper videre med mindre den er sagt opp av en av partene 2 måneder før avtalens utløp.
Inn og utleie
Partene er enige om at driften baseres/planlegges med faste ansatte. I situasjoner der dette ikke er mulig, kan innleie av heismontører og hjelpearbeidere i heisfaget bli nødvendig.
Innleie skal foregå fra virksomheter som ikke har som formål å drive utleie.
Protokolltilførsel:
Ovenstående bestemmelser endrer ikke bedriftens adgang til å nytte side- eller underleverandører.
Protokolltilførsel 1998:
Bedriften har ansvar for at fast ansatte utenlandske heismontører gis nødvendig opplæring i heis- og elektriske forskrifter før de settes til selvstendig arbeid
§ 2
Antakelse, oppsigelsesfrist og permitteringer
A. 1. Til enhver arbeider som antas skal det utleveres et antakelsesbevis, inneholdende datoen for tiltredelsen, angivelse av hvorvidt vedkommende er antatt som fagarbeider, hjelpearbeider eller lærling, samt vedkommendes timelønn. Ansiennitet i bedriften gjelder fra læretidens begynnelse.
2. Betingelsen for å bli fast ansatt som hjelpearbeider i heisfaget er at vedkommende er fylt 20 år.
3. Ved oppsigelsen gjelder bestemmelsene i Arbeidsmiljølovens § 15-3.
B. Partene er enige om at faglige forskrifters vern om el-sikkerhet og heiskompetanse er betinget av at montørene skal være ansatt i samme bedrift (den enkelte juridiske enhet) som heisinstallatør.
C. Avtale om rullerende permittering og andre permitteringsordninger
(Hovedavtalens kap. IX.)
Ved manglende beskjeftigelse i den enkelte bedrift er partene enige om at rullerende permittering benyttes dersom det er praktisk mulig og ikke er vesentlig dyrere enn andre permitteringsordninger.
§ 3
Lønnsbestemmelser
Det er lokal forhandlingsrett en gang i året.
A. Arbeidstaker som omfattes av overenskomsten, lønnes minimum i henhold til «Stedlig avtale» og andre lokale avtaler.
Med stedlig avtale vises til bilag 11.
Ny lønn for service og reparasjonsarbeid fra 15. mai 2018 (generelt tillegg er det tatt hensyn til):
Fagarbeider etter 1 år | kr. 329,97 | 100,000 % |
Fagarbeider nyutdannet | kr. 329,00 | 99,704 % |
Hjelpearbeider etter 2 år | kr. 297,94 | 90,291 % |
Hjelpearbeider ny | kr. 277,44 | 84,079 % |
Beregningsgrunnlaget for lærlinglønn er kr 354,81 iht. statistikk. Lærlinger i VG3 - bedrift:
1. halvår | kr. 106,44 | 30 % |
2. halvår | kr. 141,92 | 40 % |
3. halvår | kr. 159,66 | 45 % |
4. halvår | kr. 195,15 | 55 % |
5. halvår | kr. 283,85 | 80 % |
Lærlinger etter VG3 | - skole: | |
1. halvår | kr. 212,89 | 60 % |
2. halvår | kr. 266,11 | 75 % |
3. halvår | kr. 283,85 | 80 % |
Bilag nr. 11:
Den stedlige avtales lønnssatser skal gjelde som grunnlag for akkordfordelingen.
B. Personlige tillegg etter ansiennitet som fagarbeidere betales etter følgende skala, som ikke kan fravikes.
kr. 4,87 | kr. 9,78 | kr. 12,23 | kr. 14,70 | |
0 år | 5 år | 10 år | 15 år | 20 år |
De ovennevnte satser reguleres i forhold til lønnsutviklingen i faget, ved fremtidige tariffrevisjoner.
Merknad 1:
Andre former for personlige tillegg kan ikke avtales.
Merknad 2:
Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret skal godskrives som lønnsansiennitet ved ansettelse i første stilling etter avsluttet tjeneste
C. Bedriftene sørger for at egne ansatte som utfører smøring av heiser får hensiktsmessig opplæring under hensyn til HMS og framtidige arbeidsoppgaver.
D. Unntakelse fra normallønnssatsene kan finne sted for arbeidere hvis arbeidsevne er nedsatt. For disse fastsettes lønnen etter nærmere avtale mellom bedriftens leder, vedkommende arbeider og tillitsvalgte. Oppstår tvist om sådan lønnsreduksjon er berettiget, rapporteres tvisten til organisasjonene.
E. Arbeiderne er forpliktet til ved sertifikat og attester å legitimere sin fagalder.
F. Midlertidig arbeidskraft som benyttes på prøveanlegg og ungdom som ansettes midlertidig for arbeidserfaring betales med:
Under 18 år 50 % av fagarbeiderlønn etter 1 år Mellom 18 og 20 år 60 % av fagarbeiderlønn etter 1 år
Dog skal ikke disse satsene være lavere enn 75 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det forutsettes at slike ansettelser ikke er i strid med Arbeidsmiljøloven § 14-9.
§ 4
Lærlingbestemmelser
A Opplæring skal foregå i overensstemmelse med lov om grunnskolen og den videregående opplæring.
B. Bedriften skal gi lærlingen adgang til virkelig å lære de forskjellige arbeider som læreplan for heismontørfaget omfatter, og således ikke for lenge ad gangen holde dem i et bestemt spesialarbeid.
C. Opplæringsbok skal benyttes og vedlegges anmeldelsen til fagprøve.
Lærlingen skal føre opplæringsbok og sørge for at den attesteres i henhold til gjeldende regler.
Arbeidsgiveren plikter å planlegge og føre den nødvendige kontroll med opplæringen.
Bedriften leverer ut nødvendige forskrifter og standarder til bruk ved avleggelse av fagprøven.
D. 1. Bedriften skal påse at lærlingen læres opp i henhold til opplæringsplan under ansvarlig montørs veiledning og kontroll. Lærlinger i siste halvår bør være med på anlegg hvor de kan utføre enklere selvstendige arbeidsoppgaver som prøvearbeid. Dette skal skje under forhold som muliggjør kontinuerlig tilsyn fra montør. Prøvearbeidet skal spesifiseres i opplæringsboka.
2. Viser det seg at lærlingen mangler kunnskap og ferdighet så han ikke består prøven, og dette bevislig skyldes forsømmelighet fra bedriftens side, kan bedriften pådra seg erstatningsansvar.
3. Læretiden er 41/2 år med de fradrag som til enhver tid er fastsatt for heismontørfaget jf. opplæringsplanen.
4. Bedriften holder nødvendig skolemateriell.
E. Antall lærlinger eller hjelpearbeidere som har dokumentert godkjent teoretisk utdannelse, og som skal avlegge fagprøve, skal ikke overstige 60 % av antall montører ansatt i bedriften.
F. 1. Xxxxxxxxx som må reise bort fra sitt hjemsted og ikke kan ha nattkvarter i sitt hjem for å delta i den teoriundervisning som er lagt inn i lærekontraktene, får dekket reiseutgifter til økonomisk fornuftigste befordringsmåte. Reiseutgiftene må dokumenteres.
I forbindelse med lærlingers overnatting for å delta i teoriundervisning etter Reform
Partene nedsetter et utvalg som lager en samarbeidsavtale med et overnattingssted.
Ved overnatting for deltakelse i teoriundervisning (VG3) kommer ikke overenskomstens § 9 om utenbystillegg til anvendelse.
2. Den tid som går med til avleggelse av fagprøve betales i henhold til § 3 A
G. Lærlinger etter VG3 skole
Personer som ansettes etter eventuelt gjennomført VG3 for heis i skole, ansees fremdeles å være under opplæring. Opplæringstiden er 11/2 år og skal avsluttes med en partssammensatt godkjent prøve. Eventuell manglende teoriopplæring i forhold til normalt opplæringsløp gjennom VG3-bedrift, skal kompenseres ved undervisning i regi av HBU, Heisbransjens Utdanningssenter.
H. Partene har intensjoner om å opprettholde en klasse ved OPPHEI (Opplæringskontor for heisfaget).
§ 5
Fagprøve
A. Fagprøve skal avlegges i løpet av de siste 4 måneder av læretiden og begynne så tidlig at prøven i alminnelighet må kunne beregnes avsluttet senest 1 måned etter læretidens utløp. Hvis det medgår over 1 måned, har lærlingen såfremt han består prøven og forsinkelsen ikke skyldes ham krav på å få etterbetalt differansen mellom utbetalt lønn og satsen for service- og reparasjonsarbeid for tiden utover 1 måned.
Merknad:
Under helt spesielle forhold der det beviselig er umulig for bedriften å skaffe tilveie tilfredsstillende prøveanlegg i de siste 4 måneder av læretiden, kan tillitsvalgte og bedriften etter avtale, anbefale dispensasjon overfor prøvenemnda for avleggelse av prøvearbeid i løpet av de siste 6 måneder av læretiden. Bedriften må dokumentere at det for prøvekandidaten ikke er mulig å avlegge fagprøve innen 2 måneder etter læretidens utløp.
B. Fagprøven avlegges i henhold til gjeldende opplæringsplan.
Er prøven tilfredsstillende bestått, utsteder den institusjon som administrerer fagprøvene et fagarbeiderbevis (sertifikat) for montøren i fall lærekontraktens bestemmelser er oppfylt.
Prøven må være avsluttet senest 3 måneder etter læretidens utløp. Hvis det medgår over 3 måneder, har lærlingen, såfremt han består prøven og forsinkelsen ikke skyldes ham, krav på å få etterbetalt differansen mellom utbetalt lønn og satsen for service- og reparasjonsarbeid for tiden utover 1 måned.
C. Lærlingbestemmelser
Partene er enige om 41/2 års læretid med VG1 og VG2 i skole før lærekontrakt tegnes. Partene er videre enige om at teoriundervisningen i henhold til læreplan for VG3 skal avsluttes med en kvalitetssikret eksamen. Lengden på denne undervisning skal til sammen være 655 timer og skal gjennomføres i regi av en undervisningsinstans som partene har drøftet seg frem til, fortrinnsvis Heisbransjens Utdanningssenter (HBU).
§ 6
Akkord
A. Det er utarbeidet akkordtariff for de alminnelige forekommende heistyper. Denne tariff har samme varighet som overenskomsten.
B. Multiplikatoren reguleres hvert år pr. 15.5. påfølgende grunnlag:
Gjennomsnittlig lønnsutvikling i NHOs lønnsstatistikk for heisfaget kol. 6 for foregående år.
Akkordmultiplikator gjeldende f.o.m. 15. mai 2018: 5,2699.
Heving av multiplikator har ingen direkte innvirkning av regulering av faste timelønnssatser.
Merknad 1:
Partene presiserer betydningen av at bruken av ekstratid i akkordforhold må være reell.
Merknad 2:
Ved fremtidige reguleringer av akkordmultiplikatoren i tariffperioden i forbindelse med generelle tillegg eller indekstillegg, foretas beregningen ved at det aktuelle tillegg tillegges det beregningsgrunnlag som ble anvendt ved tariffperiodens begynnelse. (Jf. Landsoverenskomsten for elektrofagene.)
C. Vedrørende den tekniske utvikling og akkorder:
Akkordtariffens priser og bestemmelser er bygget på de arbeidsmetoder og arbeidsforhold som gjaldt ved akkordprisens fastsettelse, med de endringer som er skjedd ved senere tariffrevisjoner. Under henvisning til den utvikling som pågår og det forhold at bedriftene i større utstrekning tar i bruk ulikt materiell og utstyr, er partene enige om at det opptas forhandlinger på den enkelte bedrift om spesielle krav om nødvendige tilpasninger. De stedlige parter kan ta opp til behandling nye former for akkordsetting f.eks. akkorder fastsatt på grunnlag av tids- og arbeidsstudier, frie avtaleakkorder m.v.
Bedriften og dens tillitsvalgte kan avtale prøvetid og lengden av denne. Prøvetiden skal dog ikke overstige ett år.
Når det foreligger resultater for de bedriftsvise ordninger, skal de forelegges hovedorganisasjonene til godkjennelse.
Protokolltilførsel:
I tarifforhandlingene 1974 drøftet partene bestemmelsene i pkt. C. Det var enighet om ikke å foreta endringer, men partene vil presisere at bestemmelsene må bli respektert ved forhandlinger på det stedlige plan.
Tiltak som er omtalt i bestemmelsene, kan bare iverksettes når det foreligger avtale etter forhandlinger som er godkjent av begge parter. Oppnås ikke enighet, blir framgangsmåten som nevnt i Hovedavtalens § 2. (Jf. Bilag 9, pkt. 5 og 6.)
D. Lærlinger i akkordarbeid
av akkordoppgjøret til bedriften.
pr. lærlingtime
§ 7
Arbeidstid vaktavtale
A. Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke.
Den daglige arbeidstid skal legges mellom kl. 0700 og kl. 1700 i ukens 5 første virkedager.
B. Vaktavtale
Den enkelte bedrift eller avdeling forhandler om eventuelle behov for vakt og vaktens lengde. Dersom det opprettes vaktavtale ved en bedrift, skal dette minimum inneholde følgende bestemmelser:
1. Samtlige heismontører tilknyttet avdeling med vaktordning, skal i utgangspunktet delta i vakten med mindre partene lokalt avtaler annet. Den enkelte heismontør kan av spesielle årsaker reservere seg fra deltakelse i vaktordningen. Heismontører som har tilsluttet seg vaktordningen, binder seg for perioden man har forhandlet frem lokalt.
2. Vaktlister settes opp lokalt og høytider/bevegelige helligdager fordeles.
3. Hvilende vakt godtgjøres med minimum 25 % av vakttiden til avspasering.
4. Godtgjørelse for utrykking settes til minimum 2 timer, inklusive arbeidet tid.
5. Utrykkingstillegget følger overenskomstens § 8 pkt. G.
6. Minimum hviletid fra siste oppdrags slutt er 8 timer. Den tiden av hvilende tid som faller innenfor ordinær arbeidstid betales med servicelønn.
§ 8
Overtidsbestemmelser
A. Overtidsarbeid kan anvendes i den utstrekning som Arbeidsmiljøloven hjemler. Overtidsarbeid bør innskrenkes til det minst mulige, og i særdeleshet ikke overdrives av eller overfor den enkelte arbeider. Det vises til Arbeidsmiljølovens § 10-6.
Overtid ut over 200 t. pr. ansatt pr. år skal i forkant avtales med de tillitsvalgte.
B. Arbeiderne skal også innenfor rammen av den loven fastsatte begrensning av adgangen til overtidsarbeid enkeltvis være berettiget til fritakelse for overtidsarbeid ved særlige anledninger som møter, samt også av andre private grunner.
C. Overtidsarbeid betales med følgende tilleggsprosent:
1. Arbeid i de fem første virkedager i uken betales med 50 % tillegg inntil kl. 2100 etter endt ordinær arbeidstid.
2. For overtidsarbeid mellom kl. 2100 og ordinær arbeidstids begynnelse betales 100 % tillegg.
3. Arbeid på lørdager og dager før helligdager etter den ordinære arbeidstid og arbeid på søn- og helligdager inntil siste helligdag kl. 2200 betales med 100 %.
D. Som overtidsarbeid regnes alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid med fradrag av den til spise og hvile medgåtte tid. Ved pålagt overtidsarbeid av mer enn 2 timers varighet, etter at den alminnelige arbeidstid er avviklet, skal arbeidstakeren først gis en pause på minst 1/2 time, som skal regnes med i arbeidstiden.
E. Når en arbeider blir tilsagt til overtidsarbeid samme dag og overtiden varer minst 2 timer, betales kr 86,50 i matpenger hvis mat ikke skaffes av oppdragsgiver eller arbeidsgiver.
Ved pålagt overtidsarbeid som vil vare utover 5 timer forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avtales et beløp til dekning av matutgifter.
F. Arbeiderne har rett til å få all overtid kompensert i fritid tilsvarende det antall timer som er arbeidet. Den opparbeidede timelønn for disse timer tilbakeholdes av arbeidsgiveren og utbetales når overtiden likvideres i fritid.
Overtidstimer må eventuelt avspaseres innen 1/2 år etter at overtidsarbeidet er utført. Tid for avspasering skal avtales mellom partene.
Avspasering skal avtales med minst 1 ukes varsel.
G. Blir en arbeider tilkalt eller budsendt etter kl. 1700 og før kl. 0600 om morgenen,betales en sats tilsvarende 50 % av en times ordinær lønn som fagarbeider etter 1 år. Dette kommer i tillegg til ordinær lønns- og overtidsbetaling.
H. Overtidsgrunnlaget utgjør gjennomsnittlig timefortjeneste for bedriftens fagarbeidere, eksklusive overtids- og skifttillegg, i det sist kjente kvartal på det tidspunkt reguleringen foretas. Den enkelte bedrift beregner og regulerer overtidsgrunnlaget to ganger årlig, pr 15.5. og 15.11.
Hjelpearbeidere og lærlinger får sine overtidstillegg beregnet i forhold til sin timelønnssats, jf. § 3 A.
I. Xxxxxxxxx over 18 år betales ved overtidsarbeid som hjelpearbeider.
§ 9
Arbeid utenfor verkstedet
I Varsel om reiseoppdrag
Bedriften gir så snart som mulig etter at et oppdrag foreligger den/de arbeidsdeltakere som er tiltenkt oppdraget forvarsel.
Orientering gis før avreise for den/de arbeidstakere som skal utføre montasjen. Orienteringen skal såvidt mulig gis av ansvarlig saksbehandler for vedkommende anlegg. I alle tilfelle skal arbeidstakerne få opplysninger om hvem dette er.
Orienteringen skal også omfatte verne- og miljøtjenesten på anlegget.
Ved arbeidsoppdrag som varer over 10 virkedager, er partene enige om at bedriften må sørge for på et så tidlig tidspunkt som mulig å informere/orientere tillitsvalgte om kost- og losjiforholdene på arbeidsstedet.
II Betaling for reisetid og reiseutgifter
A. Den tid som etter forholdene i hvert enkelt tilfelle trenges til å forberede reisen, betales med timelønn etter overenskomstens § 3. På samme måte betales for 4 timer
etter hjemkomsten når fraværet har vart mer enn 8 døgn. Har fraværet vart ut over 4 uker betales for en dag (7 1/2 timer).
Ved hjemreise i anleggstiden i forbindelse med ferie, høytider eller helg gjelder ikke bestemmelsen i pkt. A når arbeiderne skal tilbake til anleggsstedet.
B. Reisetiden fra hjemsted og til/fra anlegget betales med servicelønn.
C. For tidsrommet lørdag kl. 1300 til søndag kl. 2200 og på andre helligdager mellom kl. 0700 og kl. 2200, betales 50 % tillegg til timelønnen for den reisetid som framkommer i henhold til ovenstående. Det samme gjelder for reiser på fridager.
For reisetid ved de store høytider jul, påske og pinse regnet fra kl. 1300 jul-, påske- og pinseaften til siste helligdag kl. 2200, skal det betales 100 % tillegg til timelønnen.
Reiser på disse dager skal såvidt mulig unngås.
D. Ved pålagte reiser der overnatting er nødvendig, betales overtid for reisetid utenom ordinær arbeidstid ved oppstart og avslutning.
E. Hjemreise i anleggsperioden:
Bedriften betaler hjemreise hver 14. dag fram og tilbake mellom midlertidig bostedsadresse og hjemmeadresse.
F. Som arbeider utenfor bedriften regnes ikke tilfelle hvor ut- og hjemreise foregår samme dag.
G. Bedriften plikter å tegne reiseforsikring.
H. Bedriften dekker faktisk medgåtte reiseutgifter mellom tilvist bolig og arbeidssted.
III Betaling for arbeidstiden
Sendes arbeideren så langt bort at han ikke kan ha nattkvarter i sitt hjem, betales han for den tid han har arbeidet, samt for eventuell ventetid pga. manglende materiell eller utstyr i ordinær arbeidstid et tillegg av 15 % til timelønnen.
For lærlinger som reiser utenbys, utenlands, on-, in-, eller offshore skal tillegget betales etter sats for hjelpere.
IV Kost- og losjigodtgjørelse på arbeidsstedet.
Hvor overnatting er påkrevd, bestiller og betaler bedriften tilfredsstillende kost og losji, eller dekker kost og losji i henhold til de til enhver tid gjeldende statens satser for nattillegg og kostgodtgjørelse innenlands. Bedriften og montøren skal avtale hvilken av de ovennevnte ordninger som kan anvendes. Innkvartering skal skje i enmannsrom, og der det er mulig skal det være dusj/bad og toalett på rommet. Hvis det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende losji i nærheten av oppdragsstedet kan det gis anledning til å reise etter avtale.
V Sendes arbeiderne utenfor Norge treffes særskilt avtale.
VI For eventuell bruk av egen bil eller annet eget skyssmiddel følges statens satser.
Dog ytes fortsatt ved bruk av egen privatbil i tjeneste km-godtgjørelse kr 3,20 pr. km.
§ 10
Smussig arbeid og arbeid som kan innebære særlig fare for liv og helse
A. For smussig arbeid betales etter følgende bestemmelser:
Gruppe I
Sementfabrikker, gassverk, jernverk, smelteverk, støperier, garverier og hudlager, pølsemakeri, slaktehus, kjølelager, sildoljefabrikker og sammenliknbare bedrifter som er eller har vært i bruk.
For heiser som ligger innenfor ovennevnte område, men ikke berøres av bedriftens egenart, gis ikke smusstillegg i henhold til gruppe I.
Gruppe II
Arbeid med gamle heiser:
a) Uttaking av snekkeskruer
b) Uttaking av heismaskiner
c) Demontering ved ombygginger
d) Uttaking av gamle skivekolli
e) Demontering av gamle anlegg
Smusstillegg gis bare for den tid som medgår til uttaking og rengjøring.
Rengjøring av gamle heiser:
a) I maskinrom
b) I skiverom
c) Heisstoler og fangapparater
d) Føringsskinner
e) Sjakt og sjaktbunn
Hvis det er nødvendig for å utføre arbeidet eller hvis rengjøring er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner, skal dette gjøres.
Smusstillegg etter gruppe I og II kan også avtales innenfor andre områder når forholdene tilsier det.
Før arbeidet påbegynnes skal det være avtalt om denne paragraf kommer til anvendelse og hvilken gruppe som skal benyttes.
Når betingelsene for begge tillegg er til stede, skal det betales både etter gruppe I og II. For gruppe I betales et tillegg av kr. 22,98 pr. time.
For gruppe II betales et tillegg av kr. 17,27 pr. time.
Tillegget gis til alle arbeidere som omfattes av overenskomsten.
Merknad:
De ovennevnte satser reguleres i forhold til lønnsutviklingen i faget ved fremtidige tariffrevisjoner.
B. Det kan ikke pålegges en montør å arbeide alene på et anlegg når det er uforsvarlig av sikkerhetsmessige hensyn.
For så vidt gjelder stillas vises til Arbeidstilsynets forskrift 500 som omhandler stillas, stiger og arbeid på tak, m.v.
C. Der hvor det er fare for at arbeidet kan medføre særlig fare for liv og helse, skal det før arbeidet påbegynnes drøftes forholdsregler for beskyttelse og tilfredsstillende verneutstyr.
§ 11
Ferie
1. Ferie gis i samsvar med Xxxxxxxxxx.
2. Ved fratreden skal opptjent feriegodtgjørelse utbetales kontant siste vanlige lønningsdag. Det skal framgå av lønnsoppgjøret hvordan feriegodtgjørelsen er regnet ut. Oppgjør av feriegodtgjørelsen kan utsettes til siste arbeidsdag dersom arbeidstakeren har varierende lønn.
De arbeidere som er i bedriftens tjeneste når de skal ha ferie, får sin opptjente feriegodtgjørelse utbetalt ved den lønnsutbetaling som faller nærmest 1 måned før ferien begynner.
3. Arbeidere med minst 3 måneders forutgående tjenestetid i bedriften opptjener rett til feriegodtgjørelse i opptil 3 måneder ved sykefravær, pliktig tjeneste i det militære, i Sivilforsvaret og i Heimevernet, etter bestemmelsene i Ferielovens § 6, punktene a, b og c.
I medhold av Ferielovens § 10 har hovedorganisasjonene avtalt at feriegodtgjørelse for slikt fravær skal utregnes på grunnlag av de samme fortjenestesatser som er utregnet i den enkelte bedrift til bruk for betaling av lønn for 1. og 17. mai.
§ 12
Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår
Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår.
Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Representantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs representantskap.
Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 fjorten dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 fjorten
dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2019).
§ 13
Protokolltilførsel til overenskomsten
1. Nyttårsaften
Hvor nyttårsaften ikke inngår som ledd i avtale om arbeidstidsordningen (37 1/2 timer uke), kan nyttårsaften være fridag.
2. Kollektiv ulykkesforsikring/uførepensjon
Bedriftene tegner en kollektiv ulykkesforsikring eller tilsvarende like god forsikring, gjeldende 24 timer i døgnet, for sine arbeidstakere som er 10 G såvel ved invaliditet som ved død. Bedriftene etablerer en kollektiv uførepensjon. Bedriften betaler premien. Bedriften velger selv sitt forsikringsselskap.
Ovennevnte forsikringsordning kommer ikke i tillegg til eventuelle stedlige ordninger. Dog skal stedlige ordninger ikke forringes.
3. Vernearbeid
a) For vernearbeid vises til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.
b) Telfo og EL & IT Forbundet er enige om å slutte seg til felleserklæringen mellom partene i de øvrige byggfag om vernearbeid hvor det bl.a. heter:
«Arbeidsgiveren eller hans representant på arbeidsplassen og arbeiderne plikter å samarbeide om vernetiltak for å forebygge ulykker og helseskader og for å skape trivsel på arbeidsplassen.
Partene er enige om nødvendigheten av å medvirke til at vernetjenesten fungerer etter sin hensikt, f.eks. ved å støtte skolering og informasjon av vernerepresentantene og samarbeide med organisasjonen Vern og Velferd.»
c) Partene har, i forbindelse med tariffrevisjonen i 1976, drøftet forholdene vedrørende spise-, hvile-, vaske- og skifterom samt sanitærforholdene på arbeidsplassene. Bedriftene er klar over betydningen av disse arbeidsmiljøforhold. I forbindelse med inngåelse av kontrakter i framtiden vil man søke å ivareta disse forhold på en best mulig måte.
d) For førstehjelpsutstyr vises til retningslinjer fra Direktoratet for Arbeidstilsynet.
Partene er innforstått med at dette ikke gjelder ved service- og reparasjonsarbeid. Disse bestemmelser kommer heller ikke til anvendelse hvis det på stedet finnes førstehjelpsutstyr.
Bedriften skaffer nødvendig førstehjelpsutstyr til alle som har serviceoppdrag i henhold til praksis i faget.
4. Avlønning
På bakgrunn av krav som er framkommet vedrørende spesifikasjon av avlønning, er partene enige om at spørsmålet om i hvilken utstrekning akkumulerte bruttolønn, samtlige skattetrekk, kjøregodtgjørelse og totalt opptjent feriegodtgjørelse kan spesifiseres på lønnsslippen, best kan drøftes mellom de stedlige parter ut fra den enkelte bedrifts lønnssystem og registreringsmulighet.
5. Etterutdanning
På bakgrunn av den teknologiske utvikling i heisfaget er partene enige om å tilby alle fagmontører frivillig etterutdanning/kurs som er relevante for faget og praktisk rettet. Omfanget av denne etterutdanning/kurs legges opp og vurderes etter den enkelte bedrifts behov, men bør utgjøre minimum 1 arbeidsuke pr. år.
Jf. bilag nr.: 9
6. Personlig integritet i arbeidslivet
Innføring og bruk av systemer som samler og lagrer data om den enkelte arbeidstaker eller dennes bevegelser må ha et saklig formål.
Det skal legges vekt på at grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet ivaretas, og de innsamlede data lagres og behandles på en betryggende måte.
Partene understreker at det er særdeles viktig at data om den enkelte arbeidstaker og dennes bevegelser ikke brukes på noen måte utover de hensyn de i utgangspunktet skal ivareta.
7. Spise- og hvilerom på arbeidsplasser uten innkvarterte arbeidstakere
I Inntil 6 personer:
Rigges med 1 brakkeenhet (standardenhet på ca. 7,4 x 2,5 m). Enheten skal inneholde:
Adskilt spiserom med tekjøkken, kjøleskap, oppvaskkum, min. 1m2 spiseplass pr. person. Dessuten skal enheten inneholde wc med vask og dusj, 2 tappesteder, låsbart skap til gangtøy samt åpen plass til lomp, tilsammen minimum ca. 50 cm pr. person.
Ved mannskapsstyrker under 6 personer kan mindre enheter benyttes. Ved slike enheter sløyfes dusjen når standarden for øvrig opprettholdes.
II Inntil 12 personer:
Rigges med 2 enheter som beskrevet i I.
III Inntil 16 personer:
Rigges med 4 enheter, 1 enhet til skiftebrakke med låsbart skap til gangtøy og åpen lompeplass med til sammen min. ca. 50 cm pr. person, slik som beskrevet i I, 1 enhet til vaskebrakke som skal inneholde 2 wc, 2 dusjer og 8 tappesteder, 2 enheter til spiserom med tekjøkken, inneholdende kjøleskap og oppvaskkum.
IV Inntil 40 personer:
Det rigges med 7 enheter, 2 enheter til skiftebrakker slik som beskrevet i III, 2
enheter til vaskebrakker, slik som beskrevet i III, 3 enheter til spiserom med tekjøkken, inneholdende kjøleskap og oppvaskkum.
8. Svangerskap
Tilrettelegging av arbeid under svangerskap eller betaling av differansen mellom lønn og svangerskapspenger avklares lokalt i den enkelte bedrift.
9. Omsorgspermisjon
Bedriften dekker ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgs- permisjon i samsvar med aml. § 12-3.
10. Seriøsitet i bransjen
Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen forblir mest mulig attraktiv og seriøs, og at bedriftene skal basere sin drift på fast ansatte arbeidstakere.
Det er partenes intensjon at hovedrekrutteringen til faget skal være gjennom lærlingeordningen.
Der egenbemanningen ikke er tilstrekkelig, skal det drøftes ulike tiltak, herunder muligheten for å øke antallet fast ansatte. Dersom bestemmelsen i § 1 om inn og utleie bortfaller, gjøres følgende gjeldende: Der hvor innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyrå er nødvendig, skal det inngås avtale mellom bedrift og tillitsvalgt.
Partene er opptatt av å hindre sosial dumping og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god og seriøs måte.
Det må være et felles mål å sikre at partene også i et stramt arbeidsmarked opptrer på en måte som bevarer bedriftenes og bransjens ledende posisjon i yrkesopplæringen. Bransjen skal fortsatt kjennetegnes ved høy sikkerhet på arbeidsplassen, kompetanse og kvalitet.
11. Opplæring
All opplæring den ansatte pålegges å gjennomføre knyttet til forskrifter om sikkerhet i elektriske anlegg (FSE) og opplæring i tekniske forskrifter med tilhørende normer, skal i sin helhet gjennomføres i ordinær arbeidstid.
Del III
§ 14
Akkordtariff
Gyldighetsområde og multiplikator
- se Del Il § 6 og Del III
Alminnelige bestemmelser
Arbeider som akkordtariffen omfatter
a) Akkordtariffens priser omfatter alt arbeid vedrørende de heisanlegg de omhandler, selv om enkelte mindre avvikende arbeider ikke har funnet plass i spesifikasjonen. For eventuelle avvikelser eller ekstraarbeider som følge av særegne forhold skal det ved arbeidets igangsettelse fastsettes særskilte tilleggspriser eventuelt fradrag etter avtale mellom bedriftens representant og akkordtakeren. Det står akkordtakeren fritt for å konferere med tillitsvalgte eller andre montører om prisen. Akkordarbeid regnes fra den tid montøren kommer til arbeidsstedet og til han forlater det ferdige anlegg etter overleveringen. Ved akkordarbeid utenbys kommer § 9, I, II og III i overenskomstens del II til anvendelse som tillegg til akkordtariffen. Fagarbeidertillegg under § 3 i overenskomstens del II utbetales i tillegg til akkorden.
Godt verktøy, komplett materiell, fagmessig arbeid
b) Akkordtariffens priser forutsetter at firmaene holder tilstrekkelig og godt verktøy, og at alt materiell skaffes komplett og i riktige dimensjoner. Prisene forutsetter videre at montasjen utføres rasjonelt, fagmessig og riktig. Feil ved anlegget som skyldes dårlig eller feilaktig utført montasje og blir påvist ved sluttkontroll / overlevering, blir derfor å rette av montøren uten særskilt godtgjørelse.
Slike feil skal så vidt mulig rettes av samme montør som har utført anlegget.
Forhold på arbeidsplassen,
c) Før montasjestart skal anlegget være klargjort for rasjonell montasje i henhold til bedriftens internkontroll/forutsetning for akkordarbeid. Akkordtaker skal så tidlig som mulig skaffe seg oversikt over anlegget, materiell og dokumentasjon. Ved avvik og mangler, enten det gjelder materiell eller bygningsmessige forhold, varsles nærmeste overordnede snarest mulig for å iverksette tiltak. Xxxxxxxxxx i akkordarbeidets rasjonelle framdrift som ikke skyldes akkordtaker betales etter gjeldende timelønn. Akkordtaker skal ved avvik sørge for godkjenning av nærmeste overordnede eller signert timeliste/rekvisisjon fra entreprenør.
Akkordseddel
d) Ved inngåelse av akkordavtale skal det på forhånd utleveres en akkordseddel og nødvendig underlag hvor de omforente arbeiders omfang og mulige avvik er tydelig angitt. Det er bare fagarbeidere som kan stå som akkordtaker. En arbeidsgiver eller arbeidsformann på fast lønn kan bare stå som akkordtaker i tilfelle hvor han arbeider alene sammen med lærling eller hjelpearbeider.
Fellesakkorder, gjenpart av akkordoppgjør
e) Ved fellesakkorder får montøren andel i overskuddet i forhold til sin timelønn og det antall timer som har medgått i akkorden. Utregningen foretas av bedriften.
Bedriften utleverer et eksemplar av akkordoppgjøret til vedkommende montør og et eksemplar av akkordfordelingsskjemaet til bedriftens tillitsvalgte.
Utbetaling av eventuelt overskudd. Utbetaling før levering
f) Akkordoverskuddet utbetales innen rimelig tid, senest inne to måneder etter at akkordoppgave er levert av vedkommende akkordtaker. Akkorden kan utbetales før overlevering av komplett heis er foretatt, og det kan tilbakeholdes et beløp som tilsvarer resterende arbeider.
Eventuelle rettelser som foretas i innlevert akkordoppgave skal bedriften foreta i samråd med akkordtaker. Er det tvist om enkelte poster i akkordoppgjøret, skal poster det ikke er tvist om utbetales innen ovennevnte frist.
Akkord utført på overtid
Utføres akkordarbeidet på overtid, får montøren utbetalt i tillegg til akkordoverskuddet den stipulerte overtidsprosent på sin timelønn.
Materiell som ikke er prissatt.
g) For arbeider uten fastsatte priser, samt for nytt materiell, avtales nye priser lokalt.
Om akkordtariffens forståelse og tvister
h) Mulige tvister om akkordtariffens forståelse henvises til Hovedavtalens bestemmelser.
Slumpakkorder
i) Hvor det praktisk kan gjennomføres kan det avtales slumpakkorder på reparasjonsarbeider. Avtale om akkordarbeide og akkordprisen skal fastsettes før arbeidet begynner.
Akkordprisen kan imidlertid fastsettes på et senere tidspunkt når partene har nødvendig oversikt, men på et så tidlig tidspunkt at det blir reel akkord. Akkordseddel skal i alle tilfelle utstedes og underskrives av partene og påføres anmerkning om senere prissetting. Mulig tvist om forståelsen av dette punkt kan avgjøres som nevnt i punkt h).
Akkordarbeidets fordeling
j) Når en arbeider har påbegynt en akkord, bør han ikke uten grunn tas fra akkordarbeidet og settes på timelønnet arbeid. Akkordarbeidet skal så vidt mulig fordeles på bedriftens samtlige arbeidere.
Særskilt akkordforskudd
k) I forbindelse med store arbeider som har lengre varighet og som går inn i nytt år eller ved lengre avbrekk slik som ferie og lignende kan akkordforskudd tas ut. Ekstra forskuddsutbetaling skal være begrenset med inntil 60 prosent av det antatte tilgodehavende.
Reduksjon av akkordtariffens priser
l) Der det benyttes ekstern hjelp reduseres akkordtariffens priser med 33 prosent av gjeldende montørlønn, for antall timer akkordarbeid det ytes hjelp til.
Ny akkordtaker
m) Når et akkordarbeid overtas av en ny akkordtaker skal det, hvis en av partene forlanger det, straks foretas opptelling av materiell og timer. Er akkorden misligholdt, skal det resterende arbeid utføres på ny akkord.
Avbrudd
n) Hvis akkordarbeid avbrytes for utførelse av servicearbeid, men gjenopptas samme dag, betales tiden før og etter servicearbeidet som trenges til ivaretakelse av verktøy og materiell, med gjeldende timelønn.
Oppbevaringsrom
o) Ved nybygg eller større ombygging og hvor det viser seg nødvendig, skal bedriften, sørge for et passende rom for oppbevaring av materiell, verktøy, tegninger og klær. Dette rom skal holdes oppvarmet og avlåst.
Den tid som fordres ifølge avtale for flytting av materialer og verktøy på arbeidsplassen som følge av forandring av oppbevaringsrom o.l., skal betales med gjeldende timelønn.
Spesiell sjauing og utpakking
p) Denne tariff bygger på at alt tyngre materiell er å finne så nær sjakten som praktisk mulig. Skulle spesielle forhold på stedet nødvendiggjøre ekstra sjau som krever betraktelig tid, blir dette å utføre etter nærmere avtale i hvert enkelt tilfelle.
For ekstra sjau og utpakkingstid betales med ordinær timelønn. Eventuell avtale iverksettes bare når den samlede ekstraordinære transport av det som ovenfor nevnte materiell overstiger en beregnet tid pr. heis med 4 timer for montør og hjelper, og vil i hvert tilfelle omfatte bare den overskytende tid.
Vanskelige montasjeforhold
q) For montasje under vanskelige montasjeforhold kan det avtales tillegg i hvert enkelt tilfelle.
HMS
r) Det forutsettes at bedriftens og byggeplassens HMS rutiner respekteres og følges.
§ 15
Bilagsoversikt
Bilag 1 | Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai | 21 |
Bilag 2 | Sluttvederlag | 25 |
Bilag 3 | Arbeidsmiljøutvalg | 35 |
(Miljø-, helse- og sikkerhet i heisbransjen) | ||
Bilag 4 | Korte velferdspermisjoner | 37 |
Bilag 5 | Lønnssystemer | 39 |
Bilag 6 | Avtale om opplysnings- og utviklingsfond | 41 |
Bilag 7 | Offshoreavtalen | 45 |
Bilag 8 | Avtalefestet pensjon (AFP) | 55 |
Bilag 9 | Intensjonsavtale | 59 |
Bilag 10 Avtale om prosentvis trekk av fagforeningskontingent 61
Bilag 11 Stedlig avtale vedrørende beregning av timelønn 63
for service- og reparasjonsarbeid i heisefaget
Bilag 12 Forhandlingsmøte vedr. tariffrevisjonen for heisfaget 65
Bilag 13 Ferie mv. (avtalefestet ferie) 67
Bilag 14 Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellom
kvinner og menn 71
Bilag 15 Opplæring av elektrikere for avleggelse av fagprøve i heismontørfaget 73
Bilag 16 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstagere 75
Bilag 17 Uorganiserte bedrifter tariffrevisjoner 77
Juni 2018
Næringslivets Landsorganisasjonen
Hovedorganisasjon i Norge
Nelfo El og IT Forbundet
Bilag 1 Bilag til overenskomst av 2018
GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI
A-ordningen
Endret siste gang 2016
Til erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke-, dag-, time eller akkordlønnede arbeidstakere som ikke er i ordinært arbeid på de nedenfor nevnte dager, en godtgjørelse etter disse regler:
I
Godtgjørelsen.
1. Godtgjørelsen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Xxxxxx Himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag når disse dager faller på en ukedag som etter fast arbeidsordning i bedriften ellers ville vært vanlig virkedag.
2.
Godtgjørelse betales også når helligdager og 1. og 17. mai faller innenfor tidsrom hvor arbeidstakeren har ferie eller er permittert på grunn av driftsstans.
2. Under henvisning til par. 3 i Lov om 1. og 17. mai av 26. april 1947 er organisasjonene enige om at satsene for 1. og 17. mai skal samordnes med satsene for de bevegelige helligdager.
Godtgjørelsen for bevegelige helligdager og betalingen for 1. og 17. mai skal innenfor den enkelte bedrift for voksne arbeidstakere fastsettes etter en gruppevis beregningsmåte såfremt partene ikke blir enige om å fastsette den tilsvarende bedriftens gjennomsnittlige timefortjeneste for samtlige arbeidstakere. Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen betalingsordning.
3. For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttes foregående 3. kvartal som beregningsperiode; for de øvrige bevegelige helligdager samt for
1. og 17. mai benyttes foregående 4. kvartal.
Hvis det innen overenskomstområdet gis generelle tillegg i tidsrommet etter beregningsperioden, skal disse tillegges ved utbetalingen av godtgjørelsen.
Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen beregningsperiode.
4. Godtgjørelsen utbetales for det antall timer som ville vært ordinær arbeidstid på vedkommende dag.
Godtgjørelsen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldende arbeidsordning ved bedriften drives med innskrenket arbeidstid på vedkommende ukedag. I godtgjørelsen gjøres fradrag for dagpenger e.l. som arbeidstakeren i tilfelle får utbetalt for vedkommende dag av arbeidsgiveren eller av trygdeinstitusjon som helt eller delvis finansieres ved pliktmessig bidrag fra arbeidsgiveren.
5. For unge arbeidstakere og lærlinger, fastsettes betalingen tilsvarende den gjennomsnittlige timefortjeneste i bedriften for disse arbeidstakere under ett, med mindre partene blir enige om en annen beregningsmåte.
6. For arbeidstakere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssystemer, betales en godtgjørelse beregnet etter den enkeltes timefortjeneste i den uke høytids- eller helligdag faller.
7. For ukelønnede arbeidstakere skal det være adgang til å avtale at de istedenfor godtgjørelse etter ovenstående regler, skal beholde sin ukelønn uavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller 1. og 17. mai.
Merknader:
a. I tillegg til den betaling vedkommende arbeidstaker skal ha etter overenskomsten, utbetales skiftarbeidere for hvert fulle arbeidede skift på helligdager som faller på en ordinær ukedag kr. 45,22.
Det regnes inntil 3 skift pr. helligdag. Som regel regnes tiden fra kl.2200 før vedkommende helligdag til kl. 2200 på helligdagen, eventuelt siste helligdag. Ovennevnte bestemmelser gjelder i den utstrekning følgende dager faller på en ordinær ukedag:
Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Xxxxxx Himmelfartsdag,
2. pinsedag samt 1. og 2. juledag.
Feriegodtgjørelse beregnes av ovennevnte sats, derimot ikke skift- eller overtidsprosenter.
b. Skiftarbeidere som mister skift foran helligdager på grunn av arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, skal ha godtgjørelse for disse skift som for en helligdag. Hvis det tapes en del av skiftet på disse dager, skal godtgjørelsen være forholdsvis etter den tid de taper.
II
Opptjeningsregler.
Rett til godtgjørelse har arbeidstaker som har hatt sammenhengende ansettelse ved samme bedrift i minst 30 dager forut for helligdagen eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de 3 helligdager i påsken som en enhet og de 2 helligdager i julen sammen med nyttårsdag som en enhet.
Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende ansettelse i bedriften blir
oppsagt uten at det skyldes eget forhold, og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desember måned, skal arbeidsgiveren betale ham godtgjørelse for henholdsvis 1. mai og 1. januar.
III
Utbetaling
Godtgjørelsen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen. For de helligdager som regnes som en enhet betales den senest 2. lønningsdag etter henholdsvis 2. påskedag og nyttårsdag. Opphører tjenesteforholdet før dette tidspunkt, utbetales godtgjørelsen sammen med sluttoppgjøret.
IV
Godtgjørelsen regnes som en del av arbeidsfortjenesten og tas med ved beregningen av feriegodtgjørelsen. Den regnes ikke med ved beregningen av tillegg for overtidsarbeid.
Bilag 2 Bilag til overenskomst av 2018
Sluttvederlagsavtalen
1
Gjeldende fra 01.01.2011, med språklige endringer i 2014 samt endringer i 2016
I det samordnede oppgjøret i 2018 ble det enighet mellom LO og NHO om å benytte Sluttvederlagsfondet til å finansiere en Sliterordning. Sluttvederlagsordningen vil ved etableringen av Sliterordningen opphøre.
1.0 GENERELT
1.1 Opprettelse
Sluttvederlagsavtalen ble opprinnelig inngått mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F) nå Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i det følgende Partene jfr. Rikslønnsnemndas kjennelse av 14. juni 1966, med senere endringer.
Avtalen trådte i kraft 1. oktober 1966 og inngår som en del av hver enkelt tariffavtale mellom forbund tilsluttet LO og NHO.
Avtalen kan av hver av Partene sies opp med 2 måneders varsel til utløp 1. april i forbindelse med tariffrevisjonen. Hvis den ikke sies opp, gjelder den videre til utløpet av neste tariffperiode.
1.2 Formål og personkrets
Hensikten med denne avtale er å yte økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som etter fylte 50 år og til og med fylte 66 år, blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdet opphører som følge av uførhet eller kronisk sykdom.
1.3 Rettsstilling
Sluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring. Sluttvederlagsordningens midler holdes skilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Dette er ikke til hinder for at Sluttvederlagsordningen innkrever og fordeler Opplysnings- og utviklingsfonds midler på vegne av LO og NHO og eventuelle andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, såfremt midlene holdes skilt fra midlene i Sluttvederlagsordningen.
Sluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta søksmål. Avtalt verneting er i alle tilfelle Oslo, som vedtas ved tilslutning til Sluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav om AFP.
2.0 KOLLEKTIVE VILKÅR
2.1 Hvilke bedrifter som er tilsluttet
Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:
a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO.
b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO.
c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen.
d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake.
e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis.
Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttveder- lagsbilaget til LO NHO.
Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.
2.2 Inn og uttreden av Sluttvederlagsordningen
Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttvederlagsbilaget til LO NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter jfr. pkt. 2.1, bokstav e som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato.
Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske.
I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.
3.0 INDIVIDUELLE VILKÅR
3.1 Tilknytning til ordningen
Arbeidstakeren må ha vært omfattet av ordningen i de siste 3 måneder før oppsigelsen ble gitt. Opphører arbeidsforholdet som følge av uførhet eller kronisk sykdom, må arbeidstakeren ha vært omfattet av ordningen før sluttdato jfr. pkt. 3. 5.
3.2 Krav til alder og ansiennitet
For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:
a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller
b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller
c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller
d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund fagforening. Om ikke
uførhet kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid.
Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med.
Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.
3.3 Oppsigelse, sykdom m.m.
Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som blir sagt opp fra sitt arbeid helt eller delvis på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs.
Avtale om fratreden som inngås i forbindelse med at en bedrift nedbemanner likestilles med oppsigelse. I den utstrekning det ytes etterlønn sluttpakke, vil sluttvederlag likevel ikke kunne innvilges om arbeidstakeren har fått nytt arbeid før vedkommende er tilstått dagpenger. Arbeidstakere som fristilles uten noen bestemt fratredelsesdato tilstås ikke sluttvederlag.
Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som innvilges uførepensjon.
Sluttvederlag kan ytes til arbeidstaker som mottar arbeidsavklaringspenger, såfremt Slutt- vederlagsordningen legger til grunn at sykdommen er kronisk og det er lite sannsynlig at søkeren kommer tilbake i sitt tidligere arbeid i overskuelig fremtid. For sin vurdering kan Sluttvederlagsordningen kreve fremlagt dokumentasjon, herunder tilfredsstillende lege- erklæring og dokumenter i saksgang knyttet til søknad og innvilgelse av arbeidsavklarings-
penger, som viser at søker ikke er i stand til å fortsette i sitt arbeid eller annet passende arbeid i bedriften, jfr. pkt. 3.4.
3.4 Annet passende arbeid m.m.
Om en arbeidstaker som mister arbeidet, jfr. pkt. 3.3, tilbys annet passende arbeid i bedriften, eller i samme konsern som bedriften inngår i, eller hos nye eiere, eller i annet foretak som viderefører virksomheten, tilstås det ikke sluttvederlag.
Ved vurderingen av spørsmålet om arbeidstakeren skal anses å ha fått passende arbeid, skal det legges vekt på at hensikten med sluttvederlagsordningen er å yte vederlag til arbeidstakere som mister sin arbeidsplass. Arbeidstakere som i realiteten fortsetter sitt gamle arbeid, vil vanligvis ikke ha krav på sluttvederlag.
Det samme gjelder om arbeidstakeren selv overtar hele eller deler av bedriften, slik at vedkommende i realiteten fortsetter i sitt tidligere arbeid
Blir det driftsstans i forbindelse med et eierskifte mv., skal arbeidstaker likevel innvilges sluttvederlag om det går mer enn 3 måneder før vedkommende har fått ny ansettelse - reansettelse. Dette gjelder uavhengig av oppsigelsestidens lengde.
Ved fusjon og ved virksomhetsoverdragelse som faller inn under virkeområdet til arbeids- miljøloven kapittel 16, blir overtakende foretak (ny arbeidsgiver) tilsluttet Fellesordningen med plikt til premiebetaling. Dette gjelder likevel ikke dersom ny arbeidsgiver benytter sin rett hjemlet i arbeidsmiljøloven § 16-2 annet ledd til å reservere seg.
3.5 Fastsetting av sluttdato
Sluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utløp.
Når uførhet eller kronisk sykdom nødvendiggjør opphør av arbeidsforholdet, skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder etter siste fysiske arbeidsdag ved full fratredelse fra arbeidslivet, og 6 måneder etter siste dag i ordinær stilling ved delvis fratredelse fra arbeidslivet.
3.6 Vilkår for rett til nytt sluttvederlag
Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.
3.7 Dødsfall og sluttvederlag
Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.
3.8 Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP
Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges.
Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP.
I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP tillegg tilbakebetales.
4.0 STØRRELSEN PÅ SLUTTVEDERLAGET
4.1 Sluttvederlagssatsene
Følgende satser gjelder for 1 1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011:
50 år : kr. 20 000, 59 år : kr. 70 000,
51 år : kr. 20 000, 60 år : kr. 75 000,
52 år : kr. 25 000, 61 år : kr. 80 000,
53 år : kr. 30 000, 62 år : kr. 80 000,
54 år : kr. 40 000, 63 år : kr. 65 000,
55 år : kr. 50 000, 64 år : kr. 50 000,
56 år : kr. 55 000, 65 år : kr. 35 000,
57 år : kr. 60 000, 66 år : kr. 20 000,
58 år : kr. 65 000,
4.2 Lavere pensjonsalder enn 67 år
Ved utbetaling av sluttvederlag til arbeidstakere med lavere pensjonsalder enn 67 år, anvendes ovenstående skala tilsvarende, dog slik at det for siste året før oppnådd pensjonsalder utbetales kr. 20 000,-, for det nest siste året kr. 35 000,- osv. inntil 50 årsgrensen er nådd.
Sjømenn som har anledning til å ta ut sjømannspensjon ved fylte 60 år, regnes å ha pensjonsalder på 62 år, om de ikke er ansatt i stilling med en høyere pensjonsalder.
5.0 REDUKSJON AV SLUTTVEDERLAGET
5.1 Deltid
Arbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær fulltid for stillingen, utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholdsmessig.
5.2 Bibehold av deler av stillingen
Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen tvungen reduksjon av både arbeidstid og
lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen.
Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd, får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.
5.3 Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder
Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag.
Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestem- melsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.
6.0 SAKSBEHANDLING
6.1 Fremsetting av søknad
På vegne av arbeidstakeren skal bedriften bobestyrer, på foreskrevet skjema sende søknaden om sluttvederlag til Sluttvederlagsordningen.
Både arbeidsgiver og arbeidstaker er pliktig til å gi de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre søknaden.
Alle forhold som må antas å ha betydning for saken skal dokumenteres.
Om det etter at søknaden er innsendt skjer endringer som må antas å ha betydning for behandling av søknaden, plikter både arbeidsgiver og arbeidstaker å underrette Sluttvederlagsordningen.
6.2 Foreldelse
Krav om sluttvederlag må være fremmet innen 3 år etter sluttdato. I uføresaker må krav om sluttvederlag være fremmet innen 3 år etter at vedtak om uførepensjon ble truffet
Dersom søknad om sluttvederlag ikke er sendt fordi arbeidsgiver/arbeidstaker manglet nødvendig kunnskap om muligheten til å søke sluttvederlag, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap.
Foreldelsestiden kan ikke forlenges etter denne paragraf med mer enn til sammen 2 år.
6.3 Klage
Avgjørelser om sluttvederlag kan klages inn for ordningens styre eller et særskilt klageorgan oppnevnt av styret. Saker som er klagebehandlet kan begjæres gjenopptatt om det foreligger nye opplysninger.
Klage må være Sluttvederlagsordningen i hende eller postlagt innen 6 uker etter at melding om avgjørelsen er sendt til arbeidstakerens sist oppgitte adresse. Klager som er fremsatt for sent, skal avvises. I særlige tilfeller kan administrasjonen til Sluttvederlagsordningen anmode styret om å behandle en klage selv om fristen er løpt ut.
6.4 Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Sluttvederlagsordningen, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Som personlige forhold regnes også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted.
Taushetsplikten omfatter også tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold, som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.
I tillegg gjelder avtalebasert taushetsplikt for ansatt i Sluttvederlagsordningen og oppdragstaker i samsvar med avgitt taushetserklæring. Taushetsplikt etter foregående punktum kan ikke omfatte opplysninger som er alminnelige kjent og heller ikke når opplysningsplikt følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.
7.0 UTBETALING
7.1 Utbetaling til søker
Om vilkårene for rett til sluttvederlag er til stede, skal utbetaling fra Sluttvederlagsfondet skje så raskt som mulig etter at fratredelsen har funnet sted.
Krav på sluttvederlag kan ikke overdras til andre.
I tilfeller hvor bedriften selv plikter å utbetale sluttvederlaget jfr. pkt. 7. 2, men unnlater å betale ut sluttvederlaget som forutsatt, har arbeidstakeren krav på betaling direkte fra Sluttvederlagsordningen. I så fall overtar ordningen arbeidstakerens krav mot bedriften.
7.2 Utbetaling fra bedriften
Dersom bedriften er blitt krevd, men likevel skylder premie for 2 år eller mer, plikter bedriften selv å utbetale sluttvederlaget om en ansatt oppfyller vilkårene for rett til slutt- vederlag etter denne avtale. Sluttvederlaget skal også i slike tilfeller utmåles etter bestemmelsene i denne avtale.
Bedriften kan også pålegges å utbetale sluttvederlaget til en arbeidstaker som har rett til sluttvederlag etter denne avtale, om bedriften har unnlatt å melde arbeidstakeren inn i arbeidstakerregisteret.
7.3 Utbetaling etter søkerens dødsfall
Dersom søker dør før sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetaling skje til ektefelle samboer (bodd sammen i minimum 12 av de siste 18 måneder) eller til forsørgede barn under 21 år. Hvis avdøde etterlater seg både forsørgede barn og ektefelle eller samboer som nevnt, skal barnet ha fortrinnsrett til sluttvederlaget. Andre slektninger arvinger kommer ikke i betraktning.
7.4 Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag
Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.
8.0 PREMIEBETALINGEN MM.
8.1 Premien
Bedriften betaler premie for hver ansatt. Premiesatsen varierer etter arbeidstid. Beløpene reguleres av sekretariatet i LO og NHOs styre, etter innstilling fra styret.
Antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegningen fastsettes ut fra opplysninger bedriften har gitt til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.
Grunnlaget for fastsetting av avgiften er antall arbeidstakere innmeldt i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Kvartalspremien fastsettes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av foregående kvartal.
8.2 Innbetaling av premie
Premien innbetales kvartalsvis til Sluttvederlagsordningen.
8.3 Ansvar for premieinnbetalingen
Arbeidsgiveren har uavhengig av om vedkommende blir krevd eller ikke selv ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt.
8.4 Konsekvenser av manglende premieinnbetaling m.m.
Om bedriften unnlater å betale innkrevd premie, sendes kravet til inkasso etter at det er sendt en purring.
Plikten til å innbetale skyldig premie opprettholdes uredusert, selv om arbeidsgiveren har måttet utbetale sluttvederlag etter bestemmelsen i pkt. 7.2.
9.0 LEDELSE, ADMINISTRASJON M.M.
9.1 Sluttvederlagsordningens styre
Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer.
LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur.
Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.
9.2 Styrets oppgaver
Forvaltningen av Sluttvederlagsordningen hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.
Styret fastsetter planer og budsjetter for Sluttvederlagsordningens virksomhet.
Styret skal holde seg orientert om Sluttvederlagsordningens økonomiske utvikling og skal påse at dets virksomhet og regnskap er gjenstand for betryggende kontroll. Xxxxxx skal ha tilsyn med at forvaltningen av Sluttvederlagsordningens midler skjer overensstemmende med disse vedtekter og styrets vedtak.
Styret avgjør hvordan vedtektene skal fortolkes og kan avgjøre saker av prinsipiell karakter.
Styret behandler og avgjør klagesaker. Styret kan oppnevne et særskilt klageorgan til behandling av klagesakene.
Styret utarbeider forslag til endringer i vedtektene på grunnlag av den til en hver tid gjeldende Sluttvederlagsavtale.
Styret utøver for øvrig slik myndighet som det er tillagt i lov eller vedtekter eller som naturlig tilligger styret.
9.3 Styrets møter
Styret holder møte når lederen bestemmer eller et av de andre medlemmene krever det. Det skal holdes minst 4 møter hvert år med regelmessige mellomrom.
Møtet ledes av styrets leder. Er styrets leder fraværende ledes møtet av nestleder eller i dennes fravær av annen møteleder som styret velger. Er det stemmelikhet ved avgjørelse som vedtas med alminnelig flertall, gjelder det som møtelederen har stemt for.
For at styret skal være beslutningsdyktig, må minst 1 representant fra hver av partene være til stede.
Styret skal føre protokoll, som undertegnes av de medlemmer og/eller varamedlemmer som er tilstede.
Xxxxxx treffer sine vedtak med alminnelig flertall når ikke annet er bestemt i disse vedtekter.
9.4 Daglig ledelse
Sluttvederlagsordningen skal ha en administrerende direktør som daglig leder. Administrerende direktør tilsettes av styret. Styret kan fastsette instruks for stillingen.
9.5 Representasjonsforhold
Styret representerer Sluttvederlagsordningen utad.
Administrerende direktør representerer Sluttvederlagsordningen utad i saker som inngår i den daglige ledelse.
Styret kan gi styremedlemmer, administrerende direktør eller navngitte ansatte rett til å representere Sluttvederlagsordningen utad, meddele prokura eller annen fullmakt. Slik rett kan når som helst tilbakekalles.
Har styremedlem, administrerende direktør eller prokurist overskredet sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for Sluttvederlagsordningen når Sluttvederlagsordningen godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.
9.6 Habilitet
Et styremedlem eller varamedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for administrerende direktør eller annen person som utfører arbeid for Sluttvederlagsordningen.
Et styremedlem eller daglig leder må heller ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld.
9.7 Taushetsplikt
Taushetsplikten i pkt. 6.4 omfatter styrets medlemmer.
Styrets vedtak er ikke underlagt taushetsplikt, med mindre annet følger av første ledd eller er bestemt av styret.
Styremedlem og varamedlem har diskresjons- og taushetsplikt om opplysninger og syns- punkter som fremkommer i forbindelse med styrets arbeid når ikke annet er bestemt av styret. Taushetsplikten i første punktum gjelder likevel ikke dersom det er behov for å drøfte en sak internt i den organisasjonen som medlemmet er knyttet til med mindre annet følger av første ledd.
Reglene i paragrafen her gjelder tilsvarende for medlem av særskilt klageorgan, med mindre annet er bestemt av styret i Sluttvederlagsordningen.
9.8 Sluttvederlagsordningen
Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen.
Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon.
Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne
a) forberede sakene som skal behandles av styret, og øvrige organer for Sluttvederlagsordningen,
b) innkreve premier og egenandeler fra bedriftene,
c) behandle og avgjøre søknader om sluttvederlag og i denne forbindelse kommunisere med bedriftene, arbeidstakerne og NAV,
d) representere Sluttvederlagsordningen i utenrettslige og rettslige tvister med arbeidstakere, foretak, organisasjoner og andre,
e) sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfylles i tråd med hoved- organisasjonenes intensjoner.
Styret kan gi fullmakt etter pkt. 9.5 til styremedlem eller ansatt i Sluttvederlagsordningens administrasjon.
Bestemmelsene i pkt. 6.4 om taushetsplikt gjelder tilsvarende for Sluttvederlagsordningens administrasjon.
Administrasjonens kostnader knyttet til Sluttvederlagsordningen dekkes av Sluttvederlags- ordningen.
9.9 Revisor
Xxxxxx velger en statsautorisert revisor og godkjenner revisors godtgjørelse. Revisor skal ha tilgang til alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av arbeidet.
10.0 ANBRINGELSE AV SLUTTVEDERLAGSORDNINGENS MIDLER
10.1 Kapitalforvaltning
Styret avgjør plasseringen av Sluttvederlagsordningens midler og fastsetter retningslinjer for kapitalforvaltningen. Styret kan innenfor de fastsatte retningslinjer delegere myndighet til å bestemme plasseringer til administrasjonen.
Styret kan beslutte at Sluttvederlagsordningen skal overlate kapitalforvaltningen til et foretak med konsesjon til å drive aktiv forvaltning eller oppnevne en investeringskomité til å bestemme plasseringer eller på annen måte bistå ved kapitalforvaltningen.
Kapitalforvaltningen skal være forsvarlig.
Bilag 3 Bilag til overenskomst av 2018
Arbeidsmiljøutvalg
Helse - miljø og sikkerhet i heisbransjen
Det er partenes formål å ligge langt fremme for å skape et godt arbeidsmiljø.
Vårt mål er at arbeid i bransjen ikke skal føre til ulykker skader eller tap av menneskeliv. Dette vil danne grunnlag for gode resultater på de fleste områder.
Helse - miljø og sikkerhetsarbeid vil omfatte:
Liv og helse - anlegg og produksjon - indre og ytre miljø - opplæring og informasjon. Helse - miljø og sikkerhet er et linjeansvar fra leder og til den enkelte ansatte.
Alle ansatte har ansvar for å forebygge skade på seg selv, andre og utstyr.
Dette arbeid tilrettelegges av de til enhver tid gjeldende lov og forskrifter for nasjonal arbeidsmiljølovgivning, supplert med de tillegg partene selv er enige om.
Bilag 4 Bilag til overenskomst av 2018
AVTALE OM KORTE VELFERDSPERMISJONER
AV 1972 MED ENDRINGER I 1976, 1982, 1990, 1992, 1998, 2002, 2006, 2010 og 2012
I tilslutning til Riksmeglingsmannens forslag av 1972 vedrørende likestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avtale om slike permisjoner.
Ordningene skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjon:
1. Permisjon ved dødsfall og for deltagelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie.
Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstageren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av ansatte slik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan være representert.
2. Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege og lege, samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor når trygden gir stønad til behandlingen. Det dreier seg her om tilfeller hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfeller vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfeller som oftest være sykmeldt.
3. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.
4. Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehage og første gang det begynner i skolen.
5. Kvinner som ammer barn har rett til den tid hun av den grunn trenger, og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil 1 time pr. dag. Betaling til dette er begrenset til maksimalt 1 time om dagen, og ordningen opphører når barnet fyller 1 år.
6. Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet.
Det siktes til akutte sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annen hjelp ikke kan skaffes, og arbeidstagerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsene om korte permisjoner for at arbeidstageren skal kunne få ordnet seg på annen måte.
7. Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.
8. Permisjon ved flytting til ny fast bopel.
9. Permisjon i forbindelse med blodgivning dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.
10. Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon.
11. Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunnskole, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permisjon gis for inntil to timer.
12. Permisjon for oppmøte på sesjon.
13. Omsorgspermisjon
Bedriften dekker ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgs- permisjon i samsvar med aml. § 12-3.
Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.
Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for ordningens praktisering.
Med korte velferdspermisjoner etter ovenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn.
ooOoo
Bilag 5 Bilag til overenskomst av 2018
Lønnssystemer
I den senere tid er det innen enkelte bransjer registrert en økende interesse for fastlønnssystemer som ofte kombineres med produktivitetstillegg i form av bonus, produksjonspremier e.l. Bakgrunnen kan bl.a. ha vært at de praktiserte lønnssystemer ikke har virket hensiktsmessig, at man har ønsket større ensartethet i lønnssystemene innenfor bedriften eller ønsket om en tilnærming mellom de lønnssystemer som praktiseres for arbeidere og funksjonærer, f.eks. ved utlønning pr. måned (4 uker).
Hovedorganisasjonene understreker betydningen av å finne fram til de mest hensiktsmessige lønnssystemer, og vil bistå med råd og veiledning hvis partene på den enkelte bedrift med godkjennelse av tariffpartene, tar opp til drøftelse gjennomføring av nye lønnssystemer. Man er i denne forbindelse klar over at valg av lønnssystem, enten det gjelder fastlønn eller akkord, må vurderes på grunnlag av en rekke faktorer. Det gjelder bransjens og bedriftens teknologi, arbeidets art, kravet til produktivitet og andre forhold som partene i det enkelte tilfelle ønsker å tillegge vekt. Hvis drøftelser som nevnt i disse bestemmelser fører til forslag om nytt lønnssystem, må dette godkjennes av tariffpartene før det settes i verk.
Bilag 6 Bilag til overenskomst 2018
AVTALE
om et Opplysnings- og utviklingsfond opprettet av Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge
(Endret siste gang i 2011)
§ 1
Formål
Fondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opplysning og utdannelse i norsk arbeidsliv.
§ 2
Virkemidler
Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på
1. en moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på produktivitet, miljø, økonomi og samarbeidsspørsmål,
2. utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de samme områder som nevnt i punkt 1,
3. forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak,
4. gjennom ulike tiltak bidra til økt verdiskaping,
4. fremme av et godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift.
§ 3
Finansiering
Det er etablert en forenklet innkrevingsmodell hvor antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegningen fastsettes ut fra opplysningene bedriften har gitt til trygdekontorenes arbeidstaker-/ arbeidsgiverregister med følgende gruppeinndeling:
Gruppe 1: F.o.m. 4 t/uke inntil 20 t/uke
Gruppe 2: F.o.m. 20 t/uke inntil 30 t/uke Gruppe 3: F.o.m. 30 t/uke og derover.
Bedriftene innbetaler hvert kvartal etterskuddsvis premie etter følgende satser pr. måned.
Fra og med 3. kvartal 2011 gjelder følgende premiesatser per måned for O/U- fondet:
Gruppe 1: kr. 17,-
Gruppe 2: " 27,-
Gruppe 3: " 46,-
Ansatte som kommer inn under Hovedavtalen for arbeidere mellom LO og NHO er, som en del av finansieringsordningen, forpliktet til å betale kr. 3,25 pr. uke.
Beløpene reguleres av Sekretariatet i LO og NHOs styre, etter innstilling fra Fondsstyret, jfr. § 5.
§ 4
Innkreving av premie
Den premie som er nevnt i § 3 innbetales kvartalsvis til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene. Premieinnbetalingen skal dekke bedriftens samlede forpliktelser til alle OU-fond.
§ 5
Administrasjon
Fondet ledes av et styre på 6 medlemmer hvorav partene oppnevner 3 hver. Vervet som styrets leder alternerer mellom Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon ett år ad gangen.
§ 6
Midlenes anvendelse og fordeling
Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet.
Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført.
Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.
§ 7
Regnskap og årsberetning
Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.
§ 8
Oppløsning
Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler NHO og LO slik at hver organisasjon mottar det beløp som den i henhold til avtalens paragraf 6 var berettiget til å disponere. Gjenværende midler må anvendes i overensstemmelse med avtalens paragraf 2.
§ 9
Ikrafttredelse
Denne avtale trer i kraft 1. oktober 1970 og gjelder til første alminnelige tariffrevisjon etter Hovedavtalens utløpstid. Deretter følger avtalen den ordinære tariffperiode med eventuell revisjon i forbindelse med våroppgjøret.
Merknader:
NHOs representanter gjorde oppmerksom på at de måtte regne med at samme avtale ville bli inngått med organisasjoner utenfor LO som man hadde tilsvarende tariffavtaler med, som med forbund i LO. I den forbindelse vil det bli nødvendig å drøfte nærmere den praktiske gjennomføring av såvel innkreving av avgiften som fordelingen av midlene.
Disse organisasjonene er omfattet av § 7 i avtalen mellom LO og NHO.
Bilag 7 Bilag til overenskomst av 2018
Offshoreavtalen
Innhold
Definisjoner Stikkordregister Generelt
Arbeidstid, fritid, overtid, etc. Reise, ventetid, mønstring Ferie
Kurs
Servicearbeid (uregelmessig arbeidsperiode) Ulempetillegg
Sikkerhetsbestemmelser Korte velferdspermisjoner Forsikringer
Helsekontroll Lønn
Diverse bestemmelser
1.0 Definisjoner
1.1 Offshore
Med offshore menes innretninger som er plassert på olje/gassfelt i rom sjø.
1.2 Innretning
Med innretning forstås konstruksjon plassert ute i havet for leting etter og drift/produksjon av olje og gass.
1.3 Arbeidsperiode
Det tidsrom (vanligvis 12 timer) som arbeidstakeren er i arbeid for arbeidsgiver i løpet av et døgn.
1.4 Oppholdsperiode
Det tidsrom arbeidstakeren oppholder seg i sammenheng på innretninger som faller inn under forskriftens virkeområde.
1.5 Arbeidsplan
Med arbeidsplan menes en plan som viser den enkeltes friperiode og perioden disponibel for arbeidsoppdrag offshore.
1.6 Friperiode
Friperiode er tiden mellom to disponibelperioder.
1.7 Skift
Med skift menes ordinær arbeidstid som iht. skiftplan er lagt til ulike tider i døgnet.
1.8 Hvileperiode
Med hvileperiode menes det tidsrom (vanligvis 12 timer) mellom to arbeidsperioder.
1.9 Shutling
Med shutling menes transport mellom fast og/eller flytende innretning samt flotell.
1.10 Flotell
Flotell er en frittliggende innretning for overnatting, opphold/verkstedvirksomhet. Flotellet er tilknyttet hovedinnretningen med gangbru eller helikopterforbindelse.
1.11 Installasjonen
Installasjonen iht. forskriftene endret til innretning, jf. pkt.1.2.2.
1.12 Base
Avtalt frammøtested for transport med helikopter eller båt.
1.13 Disponibelperiode
Tidsrom den enkelte montør er disponibel for bedriften.
1.14 Hotbed
Kap I
2.0 Generelt
Hovedavtalen 2010 2013 mellom LO NHO med tilleggsavtaler gjelder for denne. Denne Offshoreavtalen er en del av Overenskomst for heisfaget og gjelder for arbeid offshore, og omfatter installasjoner, montasje og vedlikehold av heisanlegg.
Offshoreavtalen som er fremforhandlet sentralt gis følgende tillegg til pkt. 2.0: Når det gjelder virksomhetsområdet, vises til protokolltilførsel til Riksmeglingsmannens møtebok av 25. juni 2002 hvor det vises til avtale inngått mellom partene 1.9.00, med senere presisering i møtereferat av 7.2.02
sak 2.
Kap II
3.0 Arbeidstid, fritid, overtid, etc
3.1 Arbeidstid
3.1.1 Arbeidsordningen bygger på de til enhver tid gjeldende forskrifter for arbeid offshore, jf. forskrifter om arbeidsvern og arbeidsmiljø m.v. i forbindelse med undersøkelse og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster med foredrag.
3.1.2 Den alminnelige arbeidstid skal ikke overstige 12 timer i døgnet. Den ukentlige arbeidstid skal ikke overstige 33,6 timer i gjennomsnitt over et tidsrom på høyest 12 måneder jfr. Rammeforskriftens § 37.
3.2 Arbeidsplan
3.2.1 Oppholdsperioden skal normalt ikke overstige 14 dager. Ved opphold utover 14 dager som ikke er avtalt, betales med 100 % overtid.
3.2.2 Arbeidsordningen praktiseres på følgende måte:
- 6-3/5-4 ordning innføres senest 01.01.2013.
- Rotasjonen gjennomføres pr. år med en rotasjon som 6-3 ordning (6 uker disponibel og 3 uker fri). Øvrige rotasjoner gjennomføres som 5-4 ordning
(5 uker disponibel og 4 uker fri).
- En 6-3 rotasjon pr. år skal alltid gjennomføres.
- Ferie avvikles i friperioder.
- Det gis 2 dagers fleksibilitet ved avslutning av perioden
- Ferie planlegges og gjennomføres iht. ferielovens bestemmelser.
- Ved utkall i friperioden dekkes alle timer med overtid.
Arbeidsplan utarbeides i samarbeid med de tillitsvalgte. Partene på bedriften skal i felleskap følge opp og gjøre de eventuelle nødvendige justeringer for at ordningen kan gjennomføres etter de intensjoner partene har lagt til grunn.
3.3 Overtid
Den samlede arbeidstid inklusive overtid skal ikke overskride 16 timer
pr.
døgn. Den samlede overtid offshore skal ikke overskride 200 timer.
3.4 Hvilepauser
Hvilepauser skal være minst 30 minutter hvis arbeidstiden er minst 8
timer i
døgnet og 60 minutter når arbeidstiden er 12 timer. Slik tid medregnes i arbeidstiden.
3.5 Arbeidsfri periode
Det skal være en arbeidsfri periode på minst 8 timer i sammenheng mellom to arbeidsperioder med adgang til hvile, jf. sokkelforskriftene om arbeidervern og arbeidsmiljø § 12.
3.6 Arbeidsplan
3.6.1 Varsel om utreise og hjemreise gis skriftlig minimum 24 timer før hvert enkelt oppdrag. Følgende opplysninger gjelder for den enkelte arbeidstaker:
Utreiseflight, estimert innreiseflight, hva arbeidet går ut på, dag- eller nattarbeid og hvilken installasjon en skal til.
3.6.2 I de tilfeller det blir avvik fra oppsatt arbeidsplan, skal bedriften bekrefte ny utreise senest 24 timer før avreise fra hjemmet.
3.6.3 Arbeidsplan settes opp for ett år av gangen i samsvar med tillitsvalgt. Arbeidstakere kan benyttes på landbasert arbeid i disponibelperioden. Ved arbeid utover en disponibelperiode på land, skal dette avtales mellom bedrift/tillitsvalgt.
3.6.4 Dersom det er mulig, forsøkes det å holde påske og jul/nyttår utenfor oppsatte faste turer.
3.6.5 Ved landbasert arbeid gjelder heisoverenskomsten.
3.7 Endring av oppholdsperiode
Dersom der blir avvik i forhold til oppsatt plan, skal bedriften godkjenne denne endringen før iverksettelse. Forespørsel fra kunde om ekstra oppdrag eller endring skal avklares med bedriften før iverksettelse.
3.8 Avspasering av opparbeidet fritid
Bedriften plikter i samarbeid med de tillitsvalgte å gjennomgå status for opparbeidet tid hver 4. 6. måned. For opparbeidet tid som partene er enige om at det ikke er hensiktsmessig å avspasere, betales 100 % overtidstillegg. Opparbeidet tid regnes ut i fra ett offshoreårsverk. I de tilfeller hvor det også arbeides på land, må dette tas med i betraktningen.
3.8.1 Partene er enige om at bestemmelsen innbærer at for få arbeidede timer i perioden, før status gjennomgås, kan benyttes i neste periode. Eventuelt for få opparbeidede timer ved siste status i en 12-måneders periode er tapt for bedriften.
Eventuelt for mange opparbeidede timer ved første statusgjennomgang, som ikke allerede er godtgjort med overtidstillegg, skal godtgjøres med 100 % overtidstillegg eller avspaseres dersom partene er enige om at dette er mest hensiktsmessig.
3.9 Offshorefaktor
Den gjeldende offshorefaktor hvor ferie ikke er innkalkulert benyttes.
3.9.1 Tillitsvalgtarbeid
Blir tillitsvalgt innkalt av bedriften til møter eller lignende fra et offshore- oppdrag, godtgjøres dette med full offshorelønn med 12 timer pr. dag for dager som medgår til dette.
- Dersom tillitsvalgte utfører tillitsvalgtarbeid som er avtalt med bedriften i sin friperiode, betales lokal lønn i tillegg til månedslønn.
- Dersom tillitsvalgt utfører tillitsvalgtarbeid som er avtalt med bedriften i sin disponibelperiode, betales gjennomsnittsberegnet sykelønnssats.
4.0 Reiser, ventetid, mønstring
4.1 Reise
4.1.1 Reise til/fra innretningen har den enkeltes hjemsted som utgangspunkt. Hjemsted defineres som gjeldende adresse på ansettelsestidspunktet og benyttes som beregningsgrunnlag for reisetid og reisekostnader.
4.1.2 Reisen skal legges opp slik at det blir minst mulig reise-/ventetid for den enkelte ved hver oppholdsperiodes begynnelse og slutt. Reisen skal skje på en for begge parter rimeligste/hensiktsmessige måte.
4.1.3 I de tilfeller de ansatte ved utreise og innreise må overnatte på sted anvist av arbeidsgiver, skal denne påse at det gis mulighet for hvile på enkeltrom før avreise dersom bedriften har muligheter til å rekvirere enkeltrom.
4.1.4 Bedriften dekker reisekostnadene.
4.1.5 Offshoretillegg betales fra avreise heliport til hjemkomst heliport.
4.2 Skiftendring
4.2.1 Dersom man etter avreise fra hjemsted eller man i offshoreperioden endrer skift ifølge den på forhånd fastsatte arbeidsplan, kompenseres hver skiftendring med 100 % overtidstillegg for inntil fire døgn.
4.2.2 Dersom man på grunn av skiftendring og lovbestemt (8 timer) fritid mellom skiftene mister et skift eller deler av dette i perioden, får man betalt offshorelønn for den tapte tiden.
4.3 Shutling overnatting på annen boplattform
4.3.1 For den tid som medgår til shutling mellom bo- og arbeidsplattformen utenfor normal arbeidstid (iht. arbeidsplan), betales 100 % overtid .
4.3.2 Hotbed og/eller samsoving godtgjøres med kr. 540,- pr. natt dersom bedriften varsles straks dette blir kjent.
4.4 Utgifter og diett i forbindelse med reise
4.4.1 Satsene i Statens reiseregulativ gjøres gjeldende for kost- og losjiforhold og reguleres i henhold til denne dersom ikke annet er avtalt.
4.4.2 Diettgodtgjørelse ved utreise beregnes fra det tidspunkt reisen starter fra hjemsted fram til første måltid under forpleining på innretning.
4.4.3 Ved hjemreise beregnes diettgodtgjørelse fra siste måltid på plattformen
(innretningen).
5.0 Ferie
Ferie gis i samsvar med ferielov. Feriepenger utbetales som hovedregel første lønningsdag etter 1. mai. Dersom det avtales avvikling av ferien i tiden 1. januar 1. mai, utbetales det feriepenger for det antall feriedager som er avtalt på siste lønningsdag før ferieavviklingen.
6.0 Kurs
6.1 Pålagte kurs i arbeidsperioden
For pålagte kurs av bedriften i den ordinære arbeidsperiode gjelder følgende:
6.1.1 Kurs som legges i arbeidstiden i offshoreperioden betales med offshorelønn.
6.1.2 For pålagte kurs som legges i fritid ute på innretningen betales 100 % overtid.
6.2 Pålagte kurs i henhold til overenskomst
Kurs på Heisbransjens utdanningssenter samt internkurs ved bedrift legges til disponibelperioden og kompenseres i følge lokal avtale.
Bedriften skal i den grad det er mulig ta hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsplan og forhold for øvrig.
7.0 Uregelmessige arbeidsperioder
7.1.1 Bestemmelsen benyttes kun på personell som ikke er innplassert under hovedregelen pkt. 3.2.
7.1.2 Ved arbeidsoppdrag som har kortere varighet enn 14 dager og når det ikke er mulig å fastsette oppholdsperiodens lengde, skal de tillitsvalgte ha melding om hvem som arbeider på oppdraget og beregnet varighet. Det betales kun for den tid den enkelte arbeider på installasjonen.
Montasjeoppdrag
Ved montasjeoppdrag av lengre varighet hvor personell avløser hverandre, settes det opp arbeidsplaner med faste rotasjoner i samarbeid med tillitsvalgte.
8.0 Ulempetillegg
8.1 Smusstillegg
Betales iht. Overenskomst for heisfaget.
8.2 Nattillegg
Nattillegget øker til kr. 35,00 pr. time.
9.0 Sikkerhetsbestemmelser
9.1 Ved arbeid i høyder
For arbeid i høyder og som er godkjent for utførelse fra båtmannsstol, i sikkerhetssele og lignende skal alltid to arbeide sammen.
9.2 Arbeidstøy verneutstyr og redningsdrakt
Arbeidsgiveren skal holde nødvendig arbeidstøy og verneutstyr (jf. egne forskrifter). Arbeidstøy og verneutstyr som er bedriftens eiendom, skal være nytt eller forsvarlig rengjort ved utlevering.
Alt yttertøy skal under arbeid offshore være orangefarget og flammesikkert.
Rettighetshaver eller bedriften holder arbeidstakeren med forskriftsmessig redningsdrakt under transport fra fremmøtested til innretning under opphold på innretning og under transport fra innretning til helikopterbase.
10.0 Korte velferdspermisjoner
Betalte velferdspermisjoner betalt med servicelønn gis i følgende tilfelle:
10.1 Ved dødsfall og begravelse nærmeste familie. Med nærmeste familie menes personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakerne så som ektefelle, samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn.
10.2 Akutt alvorlig sykdom i hjemmet.
10.3 For ektefelle eller samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel eller ved innleggelse på sykehus.
10.4 Ved konfirmasjon av egne eller samboers barn.
10.5 Merknad I:
Med samboer menes person som har hatt samme bopel som de ansatte i minst 2 år og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.
Merknad II:
Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer hvordan ordningen skal praktiseres.
11.0 Forsikringer
11.1 Arbeidstakeren skal gjennom forsikring tegnet av bedriften ulykkesforsikres basert på en sum tilsvarende 20 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (20 G) ved død og minst 30 G ved 100 % invaliditet. For øvrig vises til sokkelforskriftenes § 43.
Forsikringen gjelder for reise mellom bosted og offshoreanlegget t/r og for den periode vedkommende befinner seg om bord på innretningen.
11.2 Hvis bedriften har tilsvarende forsikring for sine arbeidstakere fra tidligere, er den ikke forpliktet til å tegne ytterligere tilleggsforsikring pga pkt. 11.1.
12.0 Helsekontroll
12.1 Helsekontroll utføres iht. forskrifter om helsekrav, som er utarbeidet av helsedirektoratets sokkelkontor, Stavanger.
12.2 Honorar for legeundersøkelse (helsekontroll) dekkes av arbeidsgiver.
12.3 Bedriften dekker reisekostnader i forbindelse med anskaffelse og fornyelse av helseerklæring. Reisemåte avtales med bedriften før legebesøket.
13.0 Lønn
Lønnsutbetalingen avtales lokalt basert på vanlige lønnssystemer på en slik måte at den enkelte sikres en jevn lønnsutbetaling i løpet av året.
13.1 Beregning av offshorelønn
Offshorelønn = lokal lønn + arbeidstidsforkortelse + offshoretillegg Lokal lønn = lokal lønn etter et år (ekskl. fagarbeidertillegg) Arbeidstidsforkortelse = 11,61 % av lokal lønn Offshoretillegg = 40 % av lokal lønn.
Reisetid er inkludert i offshoretillegget. Dersom reisetid i forbindelse med hvert oppdrag overstiger 5 timer, godtgjøres de overstigende timer med lokal lønn.
Det betales ikke utenbystillegg i forbindelse med offshoreoppdrag.
13.1.2 Årslønn basert på service lønn utbetales i fast avlønninger (mnd.lønn) Div. tillegg utbetales etterskuddsvis.
13.2 Fagarbeidertillegg
Fagarbeidertillegg betales iht. heisoverenskomsten.
13.3 Overtid/ventetid
Når en arbeidstaker ufrivillig får forlenget sin oppholdsperiode utover fastsatt hjemreisetidspunkt på grunn av vær eller andre uforutsette forhold, skal det betales servicelønn fram til tidspunktet arbeidstakeren ifølge arbeidstidsordningen skulle ha påbegynt sitt arbeid, deretter 12 timer offshorelønn for inntil 12 timer.
Varer oppholdet utover ett døgn, følger ovennevnte bestemmelse pr. døgn, dvs. at det også betales for fritid/ventetid. Det bør presiseres at arbeidstakerne har arbeidsplikt dersom han kan settes i arbeid. I slike tilfeller betales 100 % overtidstillegg. Den fritid som går tapt, er oppgjort med lønn.
13.8 Helligdagsgodtgjøring
13.8.1 Helligdagsgodtgjøring betales for 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, 1. og 17. mai, Kr. himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag når disse faller på en ukedag som er etter fast arbeidstidsordning i bedriften ellers ville vært vanlige virkedager.
Helligdagsgodtgjøring skal betales for de timer vedkommende arbeider ifølge sin arbeidsplan.
Dersom disse dager faller i avspaseringstiden (innarbeidet fritid), godtgjøres disse med vanlig helligdagsgodtgjøring for inntil 7 1/2 time pr dag.
13.8.2 For arbeid på 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, 1. og 17. mai, Kr. himmelfartsdag, pinseaften, 1. og 2. pinsedag, julaften, 1. og 2. juledag og nyttårsaften betales med offshorelønn + 100 % i overtidstillegg.
13.8.3 For arbeid på 1. påskedag og 1. pinsedag betales et tillegg på kr. 150,00 pr. time.
14.0 Diverse bestemmelser
14.1 Innkvartering
Det er fri kost og losji på innretningene iht. innkvarteringsforhold godkjent av myndighetene.
Eventuelle dispensasjoner skal skaffes fram til det ordinære utvalg for tillitsvalgte på forlangende.
14.2 Vektberegning personlig utstyr
Plassforholdene om bord er av en slik karakter at de begrenser den enkeltes utstyr/bagasje. Begrensningen for personlig bagasje er den til enhver tid gjeldende regel.
14.3 Ansvarsforhold
Arbeidet ledes og utføres ihht den lovgivning med tilhørende forskrifter som gjelder elektriske installasjoner for oljevirksomhet på norsk kontinentalsokkel.
14.4 Tillitsvalgte
14.4.1 Det er de tillitsvalgte iht. Hovedavtalen LO/NHO del A som kan inngå avtaler med bedriften.
14.4.2 Når flere bedrifter inngår samarbeid om arbeid innenfor denne avtale, etableres samarbeid mellom de tillitsvalgte ved de samme bedrifter.
14.4.3 Når det er nødvendig med fellesmøter mellom samarbeidende bedrifters tillitsvalgte, avholdes disse i arbeidstiden. Bedriftene dekker de nødvendige utgifter til reise og diett for de berørte tillitsvalgte.
14.4.4 Den enkelte bedrifts utvalg for tillitsvalgte etablerer kontaktpersoner på innretningen. Det opprettholdes et samarbeid mellom disse, og det velges en felles kontaktperson.
Merknad:
Eventuelle avtaler opprettes med tillitsvalgte iht. pkt. 14.4.1. Kontaktpersonene er en vesentlig del av utvalget for tillitsvalgte. Kontaktpersonene skal ha adgang til telefon/radio for å kunne ta kontakt med det ordinære utvalg for tillitsvalgte, også på dagtid (kl 0800 1600).
14.5 Varighet
Denne avtale har samme varighet som fastsatt i heisoverenskomsten.
Bilag 8 Bilag til overenskomst av 2018
Avtale
om
ny AFP-ordning
I Innledning
I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden.
Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen.
På denne bakgrunn ble LO og NHO i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFP- ordning skulle avløses av en ny AFP- ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden.
Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP videreføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangspunktet fra 62 år, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak.
Den nye AFP ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFP- pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen.
Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.
II Vedtekter
Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP-tilskottsloven av 2010.
Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med
hensyn på de plikter som påhviler bedriften. Vedtektene inneholder også enkelte særskilte regler som kan medføre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP.
De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på xxx.xxx.xx
III Opprinnelig AFP- ordning
Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt.
Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år.
Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.
IV Ny AFP- ordning
Ny AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor.
Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra Folketrygden.
V. Vilkår for å få ny AFP (Hovedpunkter, se for øvrig vedtektene)
For å kunne få ny AFP må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være, og de siste tre årene før dette tidspunktet sammenhengende ha vært, ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet av ordningen.
Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet dessuten ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden, og ha hatt en inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret.
Videre må arbeidstaker født i 1955 eller senere i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år (ansiennitetsperioden) ha vært omfattet av ordningen ved arbeidsforhold i et eller flere foretak som var tilsluttet Fellesordningen på det tidspunkt ansienniteten ble opparbeidet. For arbeidstaker født i 1944 til 1951 er ansiennitetskravet 3 av de siste 5 årene. For arbeidstaker født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de er født etter 1951.
Arbeidsforholdet må i ansiennitetsperioden ha vært arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse, og ha gitt arbeidstakeren en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerens øvrige inntekter.
Se for øvrig vedtektene (xxx.xxx.xx) vedrørende særskilte bestemmelser om stillingsbrøk, sykdom, permittering, permisjon, arbeidsgivers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjon i arbeidsforhold, ventelønn, eierandel i foretaket, eierandel i annen virksomhet mv
Arbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år kan ikke være omfattet av ordningen.
VI. Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen
AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens
alderspensjon.
AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen.
AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP.
Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene.
AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling.
VII. Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte:
Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist.
Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven.
Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten.
Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak.
I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning
måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen.
Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp.
Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.
VIII.
Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.
Bilag 9 Bilag til overenskomst av 2018
Intensjonsavtale
1. Avtalens omfang
Denne avtale skal omfatte medlemmer av NAF/HLF og NEKF/LO som arbeider innenfor heisbransjen i Norge.
2. Mål
Partene er enige i at forholdene skal legges til rette slik at bransjen er i stand til å montere, reparere og vedlikeholde heiser i samsvar med samfunnets behov. Dette fordrer at partene i samarbeid finner frem til tiltak for å forbedre produktiviteten og kvaliteten i bransjen, til beste for kundene, den enkelte bedrift og ansatte.
Dette innebærer videre at partene skal bestrebe seg på å utvikle et saklig og tillitsfullt samarbeid. Avtaler og regler som gjelder i arbeidslivet skal følges av begge parter, og uenigheter og tvister skal søkes løst ved forhandlinger etter Hovedavtalens bestemmelser.
3. Kgl. res.
a) Partene er inneforstått med at "Forskrifter om faglig utdanning av
oppgave og ansvar å forvalte på beste måte.
b) Når det gjelder forståelsen av kgl. res. av 19. sept. 1975, tar partene til etterretning den fortolkning som er gjort av NVE i brev av 20.10.87. Se vedlegg. Partene ser det videre som ønskelig at dagens kgl. res. opprettholdes.
4. Opplæring
Partene anerkjenner heismontøryrket som et fag som gjennom opplæring og videreutdannelse av heismontører skal styrkes og utvikles, slik at montørene på en mer effektiv måte kan montere forskjellige typer heisanlegg, igangkjøre og reparere disse, samt foreta heisteknisk service og vedlikehold. Partene er enige om at dette området er forsømt og vil derfor:
a) nedsette et partssammensatt utvalg på hver 3 personer som innen
1.3.88 skal ha utarbeidet et forslag til funksjon og innhold i et felles etter- og videreutdanningssystem for bransjen. Utvalget skal ta utgangspunkt i at
utdanningen skal være almen og heisrettet være frivillig for den enkelte montør
ha et omfang på ca. 40 timer pr. år pr. montør, samt i at utdanningen forestås av en kvalifisert person.
Partene er enige i at denne personen straks tilknyttes utredningsutvalget som sekretær. Partene er også enige i at utgiftene i forbindelse med utredningsarbeidet dekkes av bedriftene.
Det er partenes intensjon at et slikt etter- og videreutdanningssystem skal startes opp fra 1.8.88.
b) Partene er enige i at et etter- og videreutdanningssystem innen bransjen ikke vil være tilstrekkelig til å møte den teknologiske utvikling. Den enkelte bedrift bør derfor tilby supplerende og mer produktrettet opplæring.
5. Produktivitet
Partene er enige i at produktiviteten og effektiviteten innen den enkelte bedrift må bedres. Det vises til avtalens pkt. 3 og 4. Partene vil derfor på den enkelte bedrift ta del i arbeidet med rasjonalisering, herunder utvikle bedre planleggings- og oppfølgingssystemer.
6. Lønn og lønnssystemer
Partene er enige i at lønnsutviklingen som har vært de siste år ikke kan fortsette. Partene vil derfor nedsette et partssammensatt utvalg på hver 3 personer som innen 1.3.88 skal foreslå endringer i dagens lønnssystem som gjør det mulig å fastsette fremtidig lønn på fritt grunnlag og som gir en lønnsutvikling i bransjen som er i samsvar med det øvrige arbeidsliv og sammenliknbare bransjer.
Oslo, den 4. januar 1988
for NEKF for HLF
Xxxxxx Xxxxx J.D. Melbye
Bilag 10 Bilag til overenskomst av 2018
Avtale om prosentvis trekk av fagforeningskontingent
Med henvisning til Hovedavtalens § 11-1 og 11-4 er partene enige om følgende
retningslinjer for den praktiske gjennomføring av prosentvis kontingenttrekk:
1. Kontingenten beregnes av bedriften i forbindelse med hver utlønning.
2. Kontingenten beregnes prosentvis.
Prosentsatsen dekker både kontingenten til NEKF og den lokale fagforening/avdeling. Prosentsatsen oppgis av tillitsvalgt/den lokale fagforening/avdeling. Endring i prosentsatsen må meddeles senest 3 måneder før ikrafttredelsen og slik at den først gjennomføres fra og med første hele lønningsperiode etter varselfristen.
3. Beregningsgrunnlaget skal være som bestemt i Hovedavtalen, den organiserte arbeidstakers bruttofortjeneste.
Med bruttofortjeneste menes summen av de beløp som skal oppgis i rubrikk 1.1 og 1.2 i den årlige lønns- og trekkoppgave. Unntatt er honorarer utover vanlig fortjeneste til medlem av styre eller bedriftsforsamling og erkjentlighetsgaver.
Feriepenger/ferielønn inngår som en del av bruttofortjeneste og skal kontingent-belastes.
4. Kontingent ved sykefravær behandles etter følgende regler:
Prosentvis beregning av trekk av kontingent av den lønn som utbetales i henhold til sykepengeordningen i arbeidsgiverperioden (14 dager).
14-dagersperioden gjelder også hvis arbeidsgiver forskutterer sykelønn utover 14-dagersperioden mot senere refusjon fra trygdekontoret.
Hvis arbeidsgiveren ikke forskutterer lønn utover 14-dagersperioden, vil fagforeningskontingenten bli trukket av det stedlige trygdekontor i henhold til avtale mellom Rikstrygdeverket og Landsorganisasjonen i Norge. Det trukne beløp spesifiseres på lønnsslippen for hver enkelt arbeidstaker i lønnsperioden.
5. Den beregnede kontingenten trekkes med prioritet etter tvungne trekk slik som pensjonspremie, premie til sykelønnsordning eller bedriftssykekasse, opplysnings- og utviklingsfond, bidragstrekk samt forskudds- og påleggstrekk for skatt. Dersom det ikke er dekning for den beregnede kontingent, trekkes beløpet i en senere lønnsperiode.
6. De trukne kontingentbeløp overføres samlet for hver lønnsperiode til oppgitt kontonummer i NEKFs/fagforeningens bank.
7. Ved utgangen av hvert kvartal sender bedriften en samlet oversikt til den lokale fagforening/avdeling over trukne kontingentbeløp pr. organisert arbeidstaker i kvartalet.
Oversikten kan gis på forhåndsutfylte lister over de organiserte arbeidstakere. Slike lister vil før utgangen av hvert kvartal bli tilsendt bedriften fra NEKF. For bedrifter som benytter EDB i lønningsregnskapet, kan oversikten gis på egne EDB-lister.
For bedrifter hvor dette faller mest praktisk, kan rapporteringen i stedet for det trukne kontingentbeløp i kvartalet, omfatte trekk fra årets begynnelse. Rapporteringen skal også omfatte organiserte arbeidstakere som ikke har fått utbetalt lønn i rapporteringsperioden, men fortsatt er ansatt i bedriften: Xxxx utover arbeidsperioden eller fraværende pga. permisjon, militærtjeneste o.l.
8. Den lokale fagforening/avdeling skal gi bedriften melding om hvem det skal foretas trekk for samt om nye eller utmeldte medlemmer. Innføring eller opphør av trekk skal følge lønnsperioden. Melding må være bedriften i hende senest 14 dager før lønnsberegningen finner sted. Den nødvendige kontroll med at kontingenttrekk påbegynnes og avsluttes i rett tid, tilligger den lokale fagforening/avdeling. Noe ansvar som følge av oppståtte feil kan her ikke gjøres gjeldende overfor bedriften.
9. Bedriften skal gi den lokale fagforening/avdeling melding om opphør av arbeidsforholdet, oppnådd pensjonsalder, første gangs militærtjeneste og innvilget permisjon av minst 3 måneders varighet for organiserte arbeidstakere. Dersom bedriften blir kjent med at en sykemeldt arbeidstaker innvilges uførepensjon, bør melding om dette også gis.
10. Xxxxxxxxx i henhold til pkt. 8 og 9 kan gis på blanketter som stilles til disposisjon av NEKF.
11. For bedrifter som av tekniske årsaker ikke kan følge retningslinjene fullt ut, avtales lokalt nødvendige tilpasninger eller overgangsordninger.
12. Medlemskap i NEKF innebærer betydelige forsikringsordninger for det enkelte medlem. NEKF vil på denne bakgrunn understreke betydningen av at både avdelinger og bedrifter oppfyller ovennevnte bestemmelser/retningslinjer for å unngå forsikringsmessige vansker (manglende rapportering og/eller manglende innbetaling (overføring) av kontingent).
Oslo, 19. februar 1993
for NEKF for HLF
Xxxxxx Xxxxx Xxxx X. Xxxxx
Bilag 11 Bilag til overenskomst av 2018
Stedlig avtale
vedrørende beregning av timelønn for service- og reparasjonsarbeid i heisfaget
I henhold til Riksmeklingsmannens forslag til ny overenskomst for heisfaget for perioden 15.5.1986 til 14.5.1988 med senere endringer. Avtalen er en særavtale iht. Hovedavtalen LO NHO §4-2 pkt.4 (Særavtaler som følger tariffavtalen).
A. Faglært montør med 1 års praksis som er beskjeftiget med service- og reparasjonsarbeid betales i flg. punkt B og C. For de øvrige arbeidstakeres vedkommende beregnes godtgjørelse i overensstemmelse med tidligere praksis.
B. Ny regulering av satsene blir å foreta pr. 15.5. og 15.11 hvert år.
C. Reguleringen 15.5. baseres på HLF.s lønnsstatistikk for 3. og 4. kv. året før.
Reguleringen 15.11. baseres på HLF.s lønnsstatistikk for 1. og 2. kv. samme år.
Beregningen tilsvarer tidligere NHO.s lønnsstatistikk, kolonne 6 for fagarbeidere.
Servicelønn beregnes som 93 % av den nevnte gjennomsnittslønn for fagarbeidere (kolonne 6), veid gjennomsnitt av de 2 kvartaler.
D. Hjelpearbeideres og lærlingers timesatser for service- og reparasjonsarbeid, reguleres ved de samme datoer som for fagarbeidere.
E. Differansen mellom den til enhver tid gjeldende timelønnssats for service- og reparasjonsarbeid for fagarbeidere som utregnet i C og forrige beregnet timelønnssats for fagarbeidere med 1 års praksis, utregnes som en prosent. Denne prosentsats anvendes for utregning av satsene for lærlinger, montører med mindre enn 1 års praksis samt for hjelpearbeidere på begynnersats og med 2 års praksis.
F. Fagaldertillegg og smusstillegg blir å utbetale i tillegg til de satser som måtte følge av foranstående beregninger.
G. Eventuell regulering av fortjenesten ved indeksregulering, tariffoppgjør, innebygget tillegg m.v., blir å utbetale i tillegg til den beregnede timesats for service-og reparasjonsarbeid. Xxxxxxx som nevnt blir å utbetale inntil tilleggene har slått fullt ut i kvartalsstatistikken for beregningsperioden (2
kvartaler). Når tilleggene har hatt full utslagsvirkning i statistikken for beregningsperioden (2 kvartaler), blir godtgjørelsen for service- og reparasjonsarbeid å beregne av statistikkens fortjenestetall og således at tillegget (tarifftillegget, indekstillegget etc.) bortfaller.
H. Avtalen hindrer ikke bruk av pkt. 3 i overenskomstens III for arbeider som det kan avtales reelle slumpakkorder for, men er beregnet å brukes der arbeidet består av feilsøking eller reparasjoner hvor bedriften ikke finner slumpakkorder hensiktsmessig.
I. Likelydende stedlige avtaler er inngått ved samtlige heisbedrifter tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon og Heisleverandørenes Landsforening.
J. Det settes opp en separat protokoll mellom tariffpartene Norsk Teknologi og EL & IT Forbundet ved hver regulering av lønnssatser.
K. Retningslinjer for utarbeidelse av lønnstatistikk for heismontørfaget.
Lønnstatistikk for alle fire kvartal, legges til grunn ved beregning av gjennomsnittslønn i bransjen.
Tallene for 1. og 2. kvartal skal foreligge slik at lønnsjustering kan foretas
15. november. Tallene for 3. og 4. kvartal skal foreligge slik at lønnsjustering kan foretas 15. mai.
Tallene som legges til grunn for statistikken er: Totalt arbeidede timer for tid- og akkordlønn inkludert fagarbeider tillegg.
HLF sørger for at alle medlemsbedrifter bruker likt rapporteringsskjema samt at tillitsvalgte får tilgang til å kontrollere opplysningene.
Bilag 12 Bilag til overenskomst av 2018
Den 24. september 1996 ble avholdt
forhandlingsmøte vedr. tariffrevisjonen for heisfaget
Til stede:
LO: Xxxxx Xxxxxxxx, Xxx Xxxxxxx, Xxxxx Xxxxx NEKF: Xxxxxx Xxxxxxxxxxxxx, Xxxx Xxxx Xxxxx HMF: Xxxxx Xxxx
NHO: Xxxx Xxxx, Xxxx Xxx. Berge NELFO: Xxxx Xxxxxx
HLF: Xxxx Xxxxxx, Xxxx Xxxx
LO og NHO har i forbindelse med årets tariffoppgjør for heisfaget drøftet i hvilken grad andre overenskomster enn Heisoverenskomsten kan gjøres gjeldende for arbeid med heiser og kommet fram til følgende:
1. Partene konstaterte at Heisoverenskomsten og landsoverenskomsten for elektrofagene er selvstendige tariffavtaler.
2. Medlemsbedrifter i NHO som utfører ordinært installasjons-, reparasjons- og servicearbeid på heiseanlegg skal følge Heisoverenskomsten.
3. Når bedrifter hos seg selv utfører service og reparasjon av heiseanlegg eller utfører slikt arbeid hvor dette er en mindre del av en totalavtale om vedlikehold av elektroinstallasjoner i bygg eller byggekompleks kan dette arbeid utføres etter annen overenskomst.
Xxxx Xxx. Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxx
Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxxxxxx
Xxxx Xxxxxx Xxxxx Xxxx
FERIE M.V.
Bilag 13 Bilag til overenskomst av 2018
Innledning
Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranseevne. Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie de konkurransemessige ulemper som dette medfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjon m.m. Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produktivitet.
A. Fleksibilitet
I samtlige overenskomster inntas følgende bestemmelser:
a)
iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbund og l
b)
arbeidsmiljølovens § 10-5. Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler
c) tidsordninger,
fritidsønsker m.v. Slike ordninger avtales med den enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnittsberegnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med
B. Avtalefestet ferie
1. Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferielovens § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster.
Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferielovens § 5 nr. 1 og 2.
Arbeidstaker kan kreve 5 virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferielovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.
Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.
2. Innfasing av den resterende del av den femte ferieuken skjer slik at 2 fridager tas ut i 2001, de øvrige i 2002.
Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.
Når den femte ferieuken er gjennomført skal den alminnelige prosentsats for feriepenger være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferielovens § 10 nr. 2 og 3.
Økningen foretas ved at prosentsatsen for opptjeningsåret endres slik: 2000 settes til 11,1
2001 settes til 12,0
Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.
3. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.
Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.
4. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelsen uavhengig av opptjening av feriepenger.
Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjening av feriepenger.
5. Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Xxxxxx Himmelfartsdag, påsken,
jul- og nyttårshelgen.
6. Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.
7. For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.
Merknader:
1. I overenskomster hvor ferie etter ferielovens § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.
2. For sokkeloverenskomstene (nr. 129, nr. 125 og nr. 123) medfører ferien en reduksjon på 7,5 time pr. feriedag. Partene er enige om at ferien avvikles i friperioden i løpet av ferieåret.
Bilag 14 Bilag til overenskomst av 2018
AKTIVITETSPROGRAM MELLOM LO OG NHO
-
LIKESTILLING MELLOM KVINNER OG MENN
Innledning
Hovedavtalen mellom LO og NHO, tilleggsavtale II - Rammeavtale om likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet, fastsetter at partene tar initiativ til tiltak og aktiviteter som kan fremme likestilling. I avtalen heter det blant annet;
anbefales at det felles likestillingsarbeidet i LO-NHO-regi prioriterer å se på sammenhengen mellom arbeidsliv, kjønnsroller på arbeidsmarkedet, fremme kvinners deltakelse i beslutningsprosesser og utarbeide virkemidler for å takle kjønnsbaserte lønnsforskjeller.
LO og NHO er enige om et felles aktivitetsprogram med tiltak på flere områder for å følge opp målsettingene:
Aktivitetsprogram
Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak:
- Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter
Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning.
- Arbeidsliv familiepolitikk
Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling.
- Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv.
- Likelønn
Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommisjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.
Heltid/deltid
Partene vil jobbe for å innhente kunnskap om partenes ønsker og behov lokalt,
og øke bevissthet og holdninger om kvinners tilknytning til arbeidslivet.
- Arbeidsflytting mellom sektorene
Hovedorganisasjonene vil initiere kartlegging/forskning på hindringer i forhold til jobbskifte fra offentlig til privat sektor og fra privat til offentlig sektor.
- Opplæring og rekruttering det kjønnsdelte studie- og yrkesvalget
Tiltak ovenfor opplæringskontorer og rådgivningstjeneste.
Rekruttere flere kvinner til ledende stillinger Female Future.
Synliggjøre HF-
høste erfaring og gjøre tilsvarende Motivere til utradisjonelle yrkesvalg
- Felles informasjon
Partene vil i fellesskap samarbeide om å utvikle felles informasjon for å fremme reell likestilling mellom kvinner og menn.
Hovedorganisasjonene skal foreta en evaluering av samarbeidet innenfor likestillingsområdet innen 2 år fra virkningstidspunktet for dette aktivitetsprogrammet. Denne evalueringen skal danne grunnlaget for videre samarbeid og nye tiltak på området.
Partene viser til Hovedavtalen mellom LO og NHO for tilleggsavtale II - Rammeavtale om likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet, foruten informasjon om arbeid med likestilling på LO og NHOs hjemmesider; xxx.xx.xx og xxx.xxx.xx
Bilag 15 Bilag til overenskomst av 2018
Opplæring av elektrikere for avleggelse av fagprøve i heismontørfaget
Partene er enige om at elektrikere som avlegger fagprøve i heismontørfaget skal få sin teoretiske utdanning ved OPPHEI,eller annen relevant utdanningsinstitusjon.
Elektrikere som skal avlegge fagprøve som heismontør inngår lærekontrakt med OPPHEI, eller annen relevant utdanningsinstitusjon.
Partene er enige om at spørsmål om lærlingens forhold til bedrift etter utløpt læretid reguleres av § 4.2 i opplæringsloven. Partene er enige om at elektrikere som inngår lærekontrakt, gis fast ansettelse i lærebedrift når fagprøven er bestått.
Teoriundervisning VKII bedrift gjennomføres i henhold til revidert bilag fra møtet mellom HLF og HMF 2.12.99. Beskrivelsen er vedlagt denne protokollen og inngår som en del av denne. Undervisningstiden ved OPPHEI skal være 4 uker. Partene er enige om at læretiden er minimum 24 mnd.
Endring i omfang av læretid og teoriundervisning må godkjennes av myndighetene. Partene er enige om at ordningen evalueres etter 1 år.
Elektrikere med lærekontrakt skal lønnes i henhold til heisoverenskomstens § 4, pkt G2 i læreperioden. 4. halvår lønnes som 3. halvår.
Det er partenes intensjon at hovedrekrutteringen til faget skal være gjennom lærlinger som har gjennomført VK1 elektro (jf. reform 94).
1. september 2000
EL & IT Forbundet For TELFO
Xxxx Xxxx Xxxxx Xxxx Xxx. Xxxxxxxxxxx
Bilag 16 Bilag til overenskomst av 2018
LOVFESTET EKSTRAFERIE FOR ELDRE ARBEIDSTAGERE
Det er forutsetningen at arbeidstagerens ønsker når det gjelder avvikling av ekstraferien imøtekommes så langt som mulig.
Hovedorganisasjonene er imidlertid enige om at ekstra ferie for eldre arbeidstagere ikke kan kreves henlagt til et tidspunkt som skaper vesentlige vanskeligheter for produksjonen eller for systematisk ferieavvikling for bedriftens arbeidsstokk som helhet. Hvor dette er tilfelle, har bedriften rett til å kreve at arbeidstageren velger et annet tidspunkt for avvikling av sin ekstraferie.
Bilag 17 Bilag til overenskomst av 2018
Uorganiserte bedrifter tariffrevisjoner
For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom
den
, gjelder følgende:
eller
til enhver tid
Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter,
sies opp.
Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter.
Når LO/forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp.
Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse iht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten.
Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse.
Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens § 3-1 nr. 3.
Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig
sies opp iht. de oppsigelsesregler som
gjelder.