INNHOLD
E39 Mandal øst – Mandal by Konkurransegrunnlag
Kapittel C3 Spesielle kontraktsbestemmelser om helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Versjon | Revisjonsdato | Revisjonen gjelder |
1 | 15. mai 2018 | Punkt 3.6, 5.16 og 8 |
INNHOLD
1 MÅL OG FELLES RETNINGSLINJER 3
2 GRUNNLEGGENDE BESTEMMELSER 3
3 SYSTEMATISK STYRING, OVERVÅKNING OG FORBEDRING 6
4 FORBEDRINGS- OG PRESTASJONSKULTUR 11
6 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ 25
7 BEREDSKAP OG ULYKKESHÅNDTERING 27
1 MÅL OG FELLES RETNINGSLINJER
Totalentreprenøren skal gjøre det som er nødvendig for å oppfylle de overordnede målene som er gitt i byggherrens HMS-policy og avtale:
Nullmålene
I Nye Veier forplikter vi oss hver eneste dag til vårt overordnede og eneste akseptable mål som er:
Ingen arbeidsrelaterte skader (H1 og H2 = 0)
Ingen skader på tredjeperson
Ingen Miljøskader (M1 = 0)
Dette gjør vi ved:
• å alltid prioritere sikkerhet for mennesker og miljø først
• at alle tar ansvar for egen og kollegers helse og sikkerhet
• å alltid respektere og følge alle lovpålagte krav, relevante prosedyrer og standarder
• at vi alltid stopper farlige arbeidsoperasjoner
• at vi aldri går forbi avvik, men alltid adresserer, korrigerer og eliminerer farlige forhold og farlige handlinger og miljøavvik.
Sikkerhet for personer og miljø er et lederansvar!
Totalentreprenør skal i samarbeid med byggherren etablere felles retningslinjer for HMS for prosjektet. Formålet er å forplikte seg til felles retningslinjer for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i prosjektet.
Retningslinjene skal etableres som en del av oppstartsmøtene mellom totalentreprenør og byggherren.
2 GRUNNLEGGENDE BESTEMMELSER
2.1 Omfang
Dette dokumentet beskriver byggherrens krav til totalentreprenørens leveranse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). I Nye Veier er trafikksikkerhet (TS) en integrert del av HMS-begrepet. I tillegg skal miljøbegrepet i HMS-arbeidet også omfatte kulturminner, naturmiljø, frilufts- og nærmiljø. I tillegg kan det enkelte prosjekt ha prosjektspesifikke krav i kontraktens D-kapittel som totalentreprenøren skal forholde seg til. Hvor det er konflikt mellom ulike HMS-krav fra Nye Veier skal totalentreprenøren informere byggherren om dette for å avklare hvilket krav som skal være gjeldende.
Alle avtaler totalentreprenøren inngår om utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser, og totalentreprenøren skal sikre at alle aktuelle krav i denne kontrakten videreføres til aktuelle kontraktsmedhjelpere.
Totalentreprenøren er ansvarlig for kontraktsmedhjelperes overholdelse av kravene til HMS, og for å opprettholde kravene til HMS slik disse følger av kvalifikasjonskravene.
Hvor totalentreprenøren har interne krav som er strengere enn krav nevnt i kontrakten skal totalentreprenøren informere byggherren om disse og enes om hvilke krav som skal gjelde i prosjektet.
2.2 Samhandling og samarbeid
Byggherren og totalentreprenøren har gjensidig plikt til å informere hverandre når en av partene blir oppmerksom på at det har inntruffet forhold/vedtak/lovendringer som kan ha konsekvens for kontraktarbeidet.
Byggherren skal inviteres til deltakelse i aktiviteter knyttet til helse, miljø og sikkerhet i prosjektet.
2.3 Helse, miljø og sikkerhet
Nye Veiers policy for helse, miljø og sikkerhet er grunnlaget for vårt HMS-arbeid og uttrykker hovedprinsippene for hvordan byggherren skal arbeide for å ivareta helse, miljø, sikkerhet. Policyen gjelder også for alle ansatte, og de som arbeider på vegne av byggherren.
Totalentreprenøren skal sikre ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet. Ytre miljø og trafikksikkerhet skal være en integrert del av dette.
Totalentreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entreprise- og kontraktsforhold ved inngåelse av kontrakter.
Totalentreprenøren skal utarbeide prosjektspesifikk HMS-plan som er basert på byggherrens planer og styringsdokumenter relatert til HMS. Planen skal vise målsettinger, tiltak og hvordan kontroll/verifikasjon skal utføres. Planen skal utarbeides som del av oppstartsprosessen som angitt i denne kontrakten, foreligge innen 30 dager og godkjennes av byggherren.
Totalentreprenøren skal sørge for oppdatering av HMS-relaterte planer når det oppstår forhold eller endringer som påvirker formål eller innhold og informere byggherren om endringene.
Totalentreprenøren skal som minimum revidere HMS-relaterte planer til ny versjon for hver ny prosjektfase. Revisjoner og endringer skal forelegges byggherren senest 2 uker før ny prosjektfase påbegynnes.
Totalentreprenøren skal benytte relevant dokumentasjon fra byggherren i utarbeidelse av sine planer.
2.4 IT- og BIM-løsninger
Totalentreprenøren skal ha digitale løsninger som ivaretar planlegging, prosjektering, utførelse, kontroll, oppfølging og forbedring av alle tema i dette dokumentet.
Løsningene skal:
• Vise sanntidsinformasjon, statistikk, analyse, resultater og forbedring.
• Ha mulighet for on/off-site tilgjengelighet via mobil teknologi.
• Kunne sende automatiserte meldinger og varsler på basis av nyregistrering, endring i data og relevante kriterier/metadata.
Løsningene skal bidra til at byggherren raskt og enkelt kan avdekke og ivareta sin påseplikt.
Løsningene skal bidra til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet gjennom integrasjon mellom registrer for adgangskontroll- og system for registrering av personell og HMS-kort, seriøsitetsregistre, firma- og leverandørregistre og andre registre relevant for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.
Hvor geodata kan nyttiggjøres skal denne type informasjon benyttes.
Totalentreprenøren skal, gjennom bruk av BIM, implementere risikoforhold, tiltak og HMS-avvik av betydning for HMS på en visuell og lett forståelig måte for brukere av modellen.
Hvor risikoforhold og barrierer kan knyttes til fremdriftsplan og/eller arbeidsprosesser skal dette synliggjøres i BIM, og hvor mulig, etablere avhengigheter mellom arbeidsforhold, risikoforhold og barrierer.
Hvor det er mulig og relevant skal trening som del av forberedelse til arbeidsoperasjoner, beredskap eller lignende gjennomføres med basis i BIM-modellen, f.eks. gjennom bruk av VR- (Virtual Reality) og AR- (Augmented Reality) verktøyer.
Løsningene skal gi byggherren tilgjengelighet på samme nivå som totalentreprenøren, med unntak av opplysninger som ikke skal spres i henhold til myndighetskrav.
Totalentreprenøren skal sørge for nødvendig opplæring i bruk av totalentreprenørens IT- systemer.
Totalentreprenøren plikter å benytte byggherrens HMS-systemer i de tilfeller byggherren krever det. Bruken gir ikke rett til krav om særskilt vederlag.
2.5 Hovedbedrift og samordning
Totalentreprenøren skal være hovedbedrift og ivareta samordningsfunksjonen. Byggherren har rett til å definere avgrensningen av samordningsområdet.
Byggherren kan flytte hovedbedriftsansvaret til annen entreprenør når det vurderes som hensiktsmessig for å oppfylle formålet med hovedbedriftsfunksjonen.
2.6 Rusmiddel- og avhengighetspolitikk
Totalentreprenøren skal ha nulltoleranse for bruk av rusmidler på bygge- og anleggsplassen.
Arbeidsgiver skal umiddelbart fjerne personell som er påvirket av rusmidler under arbeidet, eller legemidler som kan påvirke sikkerheten, fra anleggsområdet.
Totalentreprenøren skal ha et implementert program for forebygging og håndtering av utfordringer knyttet til rus og annen avhengighetsproblematikk.
2.7 Språk, kommunikasjon og informasjon
Arbeidstilsynets publikasjon «Forstår du hva jeg sier» skal følges.
Det skal til enhver tid være arbeidsledelse tilstede som kan kommunisere på både det språk som er avtalt i kontrakt og på arbeidstakernes språk.
Totalentreprenøren skal ha et implementert system for SMS-varsling/elektronisk varsling som kan benyttes til informasjon og varsling til personell på bygge- og anleggsplassen, naboer og interessenter i nærområdet. Interessenter skal kunne tegne abonnement på relevant informasjon og varsel.
Relevant informasjon regnes som informasjon og varsler om arbeid eller hendelser som påvirker eller kan påvirke nevnte grupper.
2.8 Arbeidstidsordninger
Totalentreprenøren skal i god tid (senest 2 uker før iverksettelse) informere byggherren om endringer i planlagte arbeidstidsordninger.
2.9 Besøkende
Hovedbedriften skal sørge for forsvarlig gjennomføring av besøk på bygge- og anleggsplassen. Besøk i farlige områder eller områder med høy aktivitet skal unngås.
Besøk skal meddeles hovedbedriften og besøkende skal registreres elektronisk med navn og telefonnummer, samt om besøket er avsluttet.
2.10 Personellregistrering
Totalentreprenøren skal ha integrerte system for personellregistrering og arbeidslivskriminalitet som understøtter Nye Veiers og myndighetenes arbeid om seriøsitet i BA-bransjen.
Data relatert til personellregistrering og arbeidslivskriminalitet skal kunne eksporteres til byggherren på format byggherren definerer.
Alle som utfører arbeid for totalentreprenøren på byggeplassen skal bære lett synlig og gyldig HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet fra første arbeidsdag i prosjektet. Ordrebekreftelse, søknadsskjema o.l. aksepteres ikke som HMS-kort. Totalentreprenøren skal for egen regning og risiko bortvise personer som ikke har HMS-kort.
Totalentreprenøren skal ivareta all personellregistrering og føring av oversiktslister iht. byggherreforskriften.
3 SYSTEMATISK STYRING, OVERVÅKNING OG FORBEDRING
3.1 Generelt
Totalentreprenøren skal ha implementert prosesser for å oppnå kontinuerlig forbedring i sitt HMS-arbeid.
Møter, vernerunder, opplæring, forbedringsarbeid, inspeksjoner og andre relevante aktiviteter skal dokumenteres og være lett tilgjengelige.
Dokumentasjon fra møter, runder og inspeksjoner skal foreligge senest andre virkedag etter gjennomføring.
Byggherren skal inviteres til aktiviteter knyttet til systematisk styring, overvåkning og forbedring.
3.2 Oversikt over og etterlevelse av krav
Totalentreprenøren plikter, på en systematisk måte, å kartlegge og etterleve relevante krav fra myndigheter, byggherre, standarder og andre relevante aktører.
Totalentreprenøren skal engasjere uavhengig tredjepart til å identifisere alle myndighetskrav til HMS, etablere et krav-register, samt verifisere etterlevelse og samsvar. Registeret skal vise trender og utvikling for avvik og korrigerende tiltak. Registeret skal til enhver tid holdes oppdatert. Registeret skal vise mangler på oppfyllelse, samt hvordan totalentreprenøren planlegger tiltak for å lukke avvikene.
Rapport som viser status for samsvar med lovverk og tilhørende aksjonslister skal oversendes byggherren senest to måneder etter kontraktsignering mellom totalentreprenøren og byggerren.
3.3 Styrings- og internkontrollsystem
Totalentreprenørens HMS-styringssystem skal være prosjektspesifikt, i samsvar med totalentreprenørens styringssystem og relevante internasjonale standarder. Styringssystemet skal være implementert i hele kontraktsperioden og kunne dokumenteres.
Totalentreprenøren skal redusere bruken av midlertidige beskrivelser og spesifikasjoner til et minimum. Totalentreprenøren skal til enhver tid arbeide for å implementere prosjektspesifikke forhold i sitt HMS-styringssystem.
3.4 Kartlegging, risikovurdering og kontroll
3.4.1 ALARP-prinsipp
Totalentreprenøren skal gjennomføre arbeidene basert på ALARP-prinsippet (As Low As Reasonably Practicable), dvs. at alle tiltak for å redusere risiko skal iverksettes så fremt det ikke kan bevises at tiltakets nytte ikke står i forhold til tiltakets kostnads- og ressursbruk.
3.4.2 Barrierestyring
Totalentreprenøren skal ha implementert system for barrierestyring gjennom både planlegging, prosjektering og utførelse.
Permanente barrierer skal prioriteres fremfor temporære.
3.4.3 Xxxxxxxxxxxxxxx og sikker-jobb-analyser
Totalentreprenøren skal ha implementert risikostyring i samsvar med ISO 31000:2009, NS 5814:2008 og NS 5815:2006.
Totalentreprenøren skal etablere en plan for risikovurderinger. Planen skal reflektere faser og hovedaktiviteter i prosjektet. Planen skal inneholde, men er ikke begrenset til;
• Overordnet risikovurdering for prosjektet. Her skal alle faser av totalentreprisen inkluderes.
• Risikovurdering før igangsetting av hoved- og del-aktiviteter, eksempelvis nytt område, tunnel, vei, bru etc.
• Hvor annet ikke er presisert skal risikovurderingene omfatte alle relevante forhold knyttet til personell, trafikksikkerhet, ytre miljø, materiell og økonomi.
Planen skal overleveres byggherren før arbeidene igangsettes og senest 30 dager etter kontraktsignering. Planen skal holdes oppdatert.
Der hvor det ikke finnes etablerte arbeidsprosedyrer, eller når arbeidsoperasjonen ikke er en del av den daglige driften og/eller det er potensial for skade på mennesker, miljø, eller utsyr skal det gjennomføres en sikker-jobb-analyse (SJA). Aktiviteten skal dokumenteres. Resultatet av sikker- jobb-analyser skal søkes implementert i virksomhetens internkontrollsystem, f.eks. i form av prosedyrer.
Basert på risikovurderinger og erfaring skal totalentreprenøren definere et utvalg høyrisiko- områder som det skal arbeides særskilt med for å unngå alvorlige eller fatale hendelser.
Kartlegging og tiltak for redusert risiko i høyrisikoområder skal inngå som eget tema i sikkerhetskulturprogrammet.
Risikoforhold fra byggherrens og andre relevante risikovurderinger skal tas inn i, og håndteres i, totalentreprenørens risikoregister.
3.4.4 Verneombud
Enhver virksomhet med ansatte på bygge- eller anleggsplassen skal ha stedlig verneombud
/plassverneombud.
3.4.5 Vernerunder
Enhver virksomhet med ansatte i prosjektet skal gjennomføre virksomhetsinterne vernerunder minst én gang per uke. Virksomheten skal definere kontrollområder i sitt verneområde, som sikrer at alle arbeider virksomheten er involvert i, blir kontrollert.
Vernerunder skal ha et helhetlig HMS-fokus.
Vernerunder ledes av stedlig ledelse i den enkelte virksomhet. Verneombud skal delta.
3.4.6 Samordningsrunder og -møter
Hovedbedriften skal gjennomføre faste HMS-samordningsrunder og -møter minst annenhver uke.
Linjeledelse og verneombud skal delta.
3.4.7 Inspeksjoner
Totalentreprenøren skal ha et implementert program for HMS-inspeksjoner som omfatter alle ledelsesnivåer i deres organisasjon, hvor formålet er å involvere og gi ledelsen innsyn i organisasjonens operative HMS-arbeid.
3.4.8 HMS-revisjoner
Totalentreprenøren skal ha årlig gjennomgang av eget styringssystem.
Totalentreprenøren skal risikovurdere behovet for HMS-revisjon av kritiske leveranser og underentreprenører.
3.4.9 HMS-avvikshåndtering
Hovedbedriften skal ha et register over alle HMS-avvik i samordningsområdet.
Totalentreprenøren skal ha prosesser for HMS-avviksbehandling i samsvar med anerkjente internasjonale standarder.
Totalentreprenøren skal påse og bidra til tilstrekkelig behandling av avvik hos underentreprenører og leverandører.
Virksomheter skal behandle avvik fra eget styringssystem internt i egen virksomhet.
Avvikssystem skal vise status på avvik, hva det er avvik ifra, faktiske og potensielle konsekvenser og alvorlighetsgrader, årsaker, tiltaksbeskrivelser med ansvarlige og tiltaksfrister, trender og annen relevant informasjon som kan bidra til å øke sikkerheten.
Prosess for avviksbehandling skal initieres umiddelbart etter mottatt melding om avvik. Melder av avvik skal motta informasjon om status og resultat for avviksbehandlingen.
3.5 Granskning av hendelser
Totalentreprenørens avvikssystem skal beskrive nivåer, kategorier og metoder for avvikshåndtering og årsaksanalyse, samt innslagsnivåer for granskning som er i samsvar med anerkjente internasjonale metoder.
Hendelser i kapittel «Varsling av ulykker, nestenulykker og alvorlige forhold/handlinger» hvor granskning er angitt, skal totalentreprenøren som minimum granske iht. dette.
3.6 Xxxx til å kreve bortvisning og heving
Ved manglende overholdelse av lov, forskrift, tillatelser fra myndigheter eller bestemmelser i denne kontrakten vedrørende helse, miljø og sikkerhet kan byggherren kreve bortvisning av personell, stansing av aktuelle arbeider og heving av kontrakten.
[Nærmere bestemmelser om bonus og sanksjoner avtales mellom partene i den integrerte samhandlingsfasen]
3.7 Rapportering av HMS
Totalentreprenøren skal rapportere følgende virksomhetsspesifikke og aggregerte tallfestede resultater for hele kontraktkjeden:
• Antall arbeidstimer
• H2 (personskadefrekvens)
• H5 (rapporteringsfrekvens for sum av alle rapporterte hendelser og tilstander)
• F = fraværsomfang
• M1 = Antall alvorlige miljøskade
• M2 =Antall uønskede miljøhendelser
• M3 = Antall registrerte miljøulykker, nestenulykker og observasjoner som kunne ha ført til en miljøhendelse.
• Antall personskader med fravær
• Antall personskader uten fravær
• Antall nestenulykker
• Antall førstehjelpsskader
• Antall farlige forhold
• Antall farlige handlinger
• Antall HMS-revisjoner/-verifikasjoner
• Antall HMS-inspeksjoner
• Antall vernerunder/HMS-møter
• Antall HMS-opplæringstiltak
• Antall før-jobb-samtaler
• Antall arbeidstillatelser
• Antall kontroller av utstyr/maskiner
• Antall risiko- og sikker-jobb-analyser
• Antall klager
• Antall myndighetspålegg
• Antall forsagere fra sprengningsaktiviteter
• Antall steinsprut etter sprengning
• Antall farlige forhold/hendelser/ulykker hvor 3.part (ulike trafikantgrupper) er involvert
Rapporteringen skal minst vise periodiske data for følgende perioder; måned, hittil i år og total, Totalentreprenøren skal gjøre seg kjent med og etterleve byggherrens prosedyre for
«Klassifisering av personskader og andre uønskede hendelser». Rapporter leveres i byggherrens HMS-portal og månedsrapport.
4 FORBEDRINGS- OG PRESTASJONSKULTUR
4.1 Program for HMS-prosjektkultur
Totalentreprenøren skal ha et program som sikrer at HMS-prestasjonene i prosjektet kontinuerlig forbedres.
Programmet skal sikre at ledelse, ansatte og underleverandører involveres, motiveres, deltar og gjennomfører aktiviteter for bevissthet og etterlevelse av krav, samt utvikling av en god HMS- kultur gjennom alle prosjektfaser.
Programmet skal vise hvordan totalentreprenøren vil implementere og vedlikeholde en HMS- kultur, herunder ivareta forbedringsprosesser, læringsprosesser, avvikshåndtering, adferd og synliggjøring av resultater.
Programmet skal være implementert senest 3 måneder etter kontraktsinngåelse. Programmet skal gjennomgås årlig, inkludert vurdering og revidering av mål og virkemidler, og videreutvikles i samsvar med prosjektets fremdrift og behov. Utvikling og oppdatering av programmet skal aksepteres av byggherren.
Programmet skal ha prosesser for tredjepartsmåling gjennom objektive og opplevde undersøkelser.
Programmets status skal kunne verifiseres av uavhengig tredjeparts kontrollinstans.
4.2 HMS-organisasjon
Totalentreprenøren skal til enhver tid ha HMS-personell tilstede med relevant kompetanse og kapasitet til å håndtere de oppgaver som utføres.
4.3 HMS-opplæring
Totalentreprenøren skal ha implementert prosjektspesifikk HMS-opplæring som sikrer at alle som skal på bygge- og anleggsplassen får nødvendig opplæring før de settes i arbeid. Sikkerhetsomvisning på anlegget skal inngå i opplæringen.
Den enkelte arbeidstakers forståelse av opplæringen skal verifiseres gjennom kompetansetest som avgjør om arbeidstakeren har bestått eller ikke bestått.
Personer uten prosjektspesifikk HMS-opplæring skal følges av person som har gjennomført slik opplæring.
Opplæringen skal til enhver tid gjenspeile den situasjon og de risikoforhold som er tilstede i prosjektet.
Totalentreprenøren skal sikre at alle arbeidstakere på bygge- og anleggsplassen har gjennomført førstehjelps- og beredskapsopplæring, minst annethvert år basert på behovsvurdering.
4.4 Kompetanseregister
Totalentreprenøren skal ha register som inneholder dokumentert oversikt over arbeidstakernes opplæring, sertifikater, autorisasjoner eller lignende.
4.5 HMS-håndbok
Totalentreprenøren skal utarbeide en prosjektspesifikk HMS-håndbok for alle arbeidstakere i prosjektet.
Håndboken skal minimum omfatte HMS-policy, byggherrens HMS-avtale, PSI og prosjektspesifikke HMS-krav.
Håndboken skal gi arbeidstakeren oversikt over HMS-organisasjon, beredskapsordning og annen praktisk informasjon.
Håndboken skal være utformet slik at den enkelt kan medbringes på arbeidsplassen, samt være tilgjengelig i elektroniske format, for bruk på både stasjonære og mobile enheter.
Arbeidstakeren skal ha HMS-håndboken med seg på arbeidsplassen.
4.6 Deling av læringsinformasjon
Totalentreprenøren skal sørge for læring og distribusjon av erfaringer fra alvorlige hendelser og beste praksis gjennom utarbeidelse og deling av informasjon. Informasjon om uønskete hendelser skal som minimum inneholde beskrivelse av hendelsen, årsaker og tiltak. Av person- og konkurransehensyn skal identifiserende informasjon anonymiseres.
Totalentreprenøren skal sørge for at linjeledelsen gjennomgår læringsinformasjonen med ansatte i HMS-møter eller i andre egnede sammenhenger.
Byggherren har rett til å benytte totalentreprenørens læringsinformasjon i andre prosjekter.
4.7 Personlig sikkerhetsinstruks (PSI)
Totalentreprenøren skal ha implementert praksis med personlig sikkerhetsinstruks for alle som skal jobbe på anlegget.
Instruksen skal inneholde egenerklæring om etterlevelse av prosjektets HMS-krav.
Sikkerhetsinstruksen skal gjennomgås med og signeres av arbeidstakeren før han/hun settes i arbeid.
Totalentreprenøren skal føre register over hvem som har signert personlig sikkerhetsinstruks.
4.8 Minimumskrav til verneutstyr
Verneutstyr skal gi nødvendig beskyttelse. Som minimum skal det til enhver tid benyttes:
• Hjelm
• Vernebriller
• Vernetøy
• Vernehansker
• Xxxxxxxx (minimum være i henhold til NS-EN ISO 20345:2011)
Hvor arbeid skjer på eller nær vei skal vernetøy som minimum være i samsvar med Statens vegvesens håndbøker.
Ved arbeid der hjelmen kan utgjøre en risiko om den faller av, eksempelvis i høyden, skal det brukes hjelm sikret med hakestropp.
Det er ikke tillatt å benytte hørselvern med radio eller musikkspiller.
Ved grensesnitt mot aktører som eksempelvis jernbane, høyspent etc., skal totalentreprenøren følge krav som måtte fremkomme for å få tillatelse til å jobbe på området hvor det skal utføres aktivitet.
4.9 Før-jobb-samtaler
Før oppstart av arbeid skal det gjennomføres dokumenterte før-jobb-samtaler, eller tilsvarende, med informasjon til alle i arbeidslaget om planlagte aktiviteter, samordning og risikomomenter og -tiltak.
4.10 HMS-møter
Totalentreprenøren skal etablere møter hvor HMS er hovedtema. Formålet med møtet skal være å informere alle på anlegget om kommende arbeider og aktiviteter, koordinering, informasjon og tiltak vedrørende HMS.
4.11 Særmøte ytre miljø
Det skal avholdes særmøter mellom totalentreprenør og byggherre for YM hver 14. dag i hele kontraktsperioden dersom ikke annet avtales. Totalentreprenøren skal organisere møtet, skrive referat og kalle inn nødvendige ressurser fra byggherre og kontraktsmedhjelpere. YM-rådgiver hos byggherre skal alltid inviteres og motta møtereferat i etterkant. Disse møtene skal omfatte, som et minimum, punktene under dersom ikke annet avtales.
• Status for identifiserte sårbare miljø- og naturverdier
• M1- M2 og M3-resultater
• Kritiske aktiviteter innen ytre miljø i rullerende 6, 4 og 2 ukers perspektiv.
Totalentreprenøren skal ved behov delta i møter med eksterne myndigheter sammen med byggherren.
4.12 Kontroll og bruk av maskiner og utstyr
Totalentreprenøren skal ha register over kjøretøy, maskiner og utstyr som er på anlegget. Registeret skal inneholde dokumentasjon av godkjennings-, kontroll- og vedlikeholdsaktiviteter for utstyret/maskiner/kjøretøyet.
Totalentreprenøren skal ha et system for daglig kontroll og vedlikehold av kjøretøy, maskiner og utstyr på anlegget.
Kjøretøy skal ha ryggekamera, lyd- og lysutstyr som sikrer forsvarlig rygging og manøvrering.
Gravemaskiner som kan nå ut i ferdselsområder eller som kan komme i konflikt med faste og midlertidige konstruksjoner skal bruke sektorbegrensning sideveis og eventuelt i høyden. Gravemaskiner, hogstmaskiner, borerigger og lignende skal ha system for geografisk posisjonering (GPS) som er integrert med kart over regulerte båndleggings- og hensynssoner implementert.
4.13 Transport
Totalentreprenøren skal risikovurdere farer ved transport og utarbeide en transportplan. Transportplanen skal fastsette fartsgrenser for ulike områder på bygge- og anleggsplassen og tilknyttede veier.
Grensesnitt mot offentlig vei må planlegges slik at sikkerhet er ivaretatt for alle parter. På områder som grenser mot offentlig vei er maksimal fartsgrense 20 km/t.
Bil- og maskintransport skal ha fysisk skille mot myke trafikanter, gående, syklende m.fl. Det skal tilstrebes minimal transport på offentlig vei.
Kjøretøy for massetransport skal ha system som hindrer kjøring med lasteplan oppe over hastighet fastsatt for områder utenfor laste-/losseområder.
4.14 Trafikkavvikling
Byggherren skal informeres om planlagte og godkjente trafikkomlegginger i god tid før tiltaket iverksettes. Hvordan dette håndteres avklares nærmere i samhandlingsfasen. Det vises for øvrig til tekst angitt i D1.2.
Hvor det er identifisert myke trafikanter, skoler, barnehager eller tilsvarende skal det gjennomføres sikkerhetsdag på disses hjemmeområde. Byggherren skal involveres i planleggingen. Aktiviteten bør kombineres med bruk av maskiner og involvering av nødetater etc.
4.15 Bruk av mobiltelefon og annet kommunikasjonsutstyr
I kjøretøy skal håndfri-funksjonalitet benyttes.
Ved operasjon av maskin kan kommunikasjonsmidler som mobiltelefon, radiosamband m.fl. kun benyttes når maskinen står stille eller ikke er i bruk, så fremt det ikke er kommunikasjon som er nødvendig og tilrettelagt for operasjonen.
4.16 Kommunikasjon, informasjon og opplæring relatert til interessenter
Totalentreprenøren skal i rimelig tid informere interessenter om arbeid eller hendelser som påvirker eller kan påvirke interessentene. Informasjonen skal beskrive arbeidet, tidsperiode for arbeidet, hvor og hvorfor det aktuelle arbeidet utføres.
Totalentreprenøren skal til enhver tid være tilgjengelig gjennom ett telefonnummer som skal gjøres kjent for interessenter. Telefonnummeret skal være det samme gjennom hele kontraktsperioden og være operativt minimum to uker før arbeid igangsettes.
Totalentreprenøren skal journalføre og behandle alle henvendelser fra interessenter. Journalen skal være elektronisk, oppdatert daglig og være tilgjengelig for byggherren.
Journalen skal inneholde:
• Hvem henvendelsen kommer fra.
• Hva henvendelsen gjelder.
• Når henvendelsen er mottatt.
• Hvem som har mottatt henvendelsen.
• Hvordan henvendelsen følges opp.
• Frist for gjennomføring.
• Ansvarlig for oppfølging.
• Når tiltaket er utført.
For områder og hendelser hvor skoler, barnehager, institusjoner eller lignende er interessenter skal totalentreprenøren gjennomføre sikkerhetsdag på disses hjemmeområde. Byggherren og nødetater skal inviteres med i planlegging og gjennomføring.
5 YTRE MILJØ
5.1 Miljøkoordinator
Totalentreprenør skal ha en miljøkoordinator / ytre miljøkoordinator som skal være byggherrens kontaktpunkt for ytre miljøforhold.
5.2 Planer for ytre miljø
Ved utarbeidelse av YM-plan/miljøoppfølgingsplan/miljøprogram som selvstendige dokumenter: Planen(e) skal tilfredsstille kravene som NS 3466:2009 setter til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan.
Planregimet skal ha individuell oppfølging for de ulike planfasene:
• utarbeidelse av reguleringsplan
• prosjektering
• bygging
• driftsfase.
Som en del av sluttdokumentasjonen (FDV) skal totalentreprenøren lage YM-plan(er) for driftsfasen av veianlegget som skal være ferdigstilt innen de enkelte delene av anlegget er ferdig og tas i bruk.
Risikovurderinger skal benyttes for å klargjøre behovet for tiltak. Alle krav og tiltak skal innarbeides i YM-planen(e). Det skal foreligge driftsinstrukser der det er nødvendig, som for rensesystemer.
Særskilte tema som YM-planen for drift må behandle, men ikke begrenset til er:
• Sikre tilfredsstillende drift og vedlikehold av vannbehandlings- og overvannssystemer
• Drift og vedlikehold av rensesystem
• Overvåkning av resipienter og utslipp fra rensesystemer
• Vedlikehold støyskjermer
• Kontroll av vannveger som krysser vegen
• Vedlikehold viltgjerder
• Unngå at drift og vedlikehold fører til spredning av uønskede arter
• Skjøtsel av arealer som evt. skal overleveres andre parter
• Ivaretakelse av eventuelle verdifulle naturtyper
• Skjøtselsplaner for vegetasjon innen veganlegget
• Restriksjoner sprøytemidler etc.
• Drikkevannskilder
Planen(e) skal sikre at informasjon med betydning for framtidig drift blir dokumentert og overlevert.
5.3 Tiltaksplaner ytre miljø
Totalentreprenøren skal utarbeide stedspesifikke tiltaksplaner basert på risikoanalyse, for alt arbeid med, ved, i eller nær lokaliteter som:
• vassdrag,
• våtmark,
• fremmede skadelige arter,
• deponier,
• matjord,
• naturtyper og rødlistearter
• kulturminner,
• nærføring til 3. part
• andre aktuelle områder og alt arbeid og situasjoner som berøres av kontraktarbeidene, og som stiller ekstra krav og særskilte hensyn for å ivareta ytre miljø.
Totalentreprenøren skal selv bidra til å identifisere aktuelle temaer, områder og arbeid som krever tiltaksplaner for ytre miljø, i tillegg til de byggherren angir og de som er eksemplifisert her. Tiltak og valgte løsninger skal være basert på risikovurderinger. Som minimum skal tiltaksplanene vise:
• Hvilket område tiltaksplanen gjelder for.
• Hvilket arbeid som skal utføres.
• Hvilken miljøpåvirkning dette arbeidet kan gi.
• Hvilke ytre miljøkrav og særskilte hensyn som gjelder for dette arbeidet/denne lokaliteten.
• Hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes for å ivareta ytre miljøkrav og redusere miljøpåvirkningen.
• En konkret/detaljert føring for hvordan tiltaksplanen skal detalj-prosjekteres.
• Når arbeidet skal utføres.
• Hvem som er ansvarlig for arbeidet og at tiltaksplanen følges opp.
Tiltaksplanene inkludert prosjektert løsning, med eventuelle offentlige godkjenninger, skal være tilgjengelig for byggherren minimum to uker før det aktuelle arbeidet starter. Ved endrede forutsetninger skal tiltaksplanene revideres. Totalentreprenøren skal involvere fagressurser og personell med praktisk erfaring i utarbeidelsen av tiltaksplanene.
Totalentreprenøren skal dokumentere at alle tiltaksplanene er gjort kjent for de som skal utføre det aktuelle arbeidet tiltaksplanen gjelder for, og alle som utfører arbeid som er omfattet av tiltaksplaner skal ha disse tilgjengelig under arbeidet. Eventuelle avvik mellom beskrevet og faktisk utførelse skal fremkomme i tiltaksplanen og registres som uønsket hendelse (RUH).
Tiltaksplaner innen ulike fagområder skal utarbeides av fagkyndig personell.
5.4 Vedlikeholdsplaner
Totalentreprenøren skal ha vedlikeholdsplaner for maskinparken, anlegg og utstyr som sikrer at akutte utslipp forebygges.
5.5 Klimagass- og miljøregnskap
Totalentreprenøren skal årlig føre et klimagass- og miljøregnskap for prosjektet. Regnskapet skal som et minimum inneholde følgende elementer:
• Forbruk av drivstoff (diesel). Dette skal omfatte alle maskiner, kjøretøy, aggregater og andre kilder som brukes i forbindelse med utbyggingen.
• Totalt CO2-utslipp for prosjektet (oppgitt i CO2-ekvivalenter (CO2-e)) sett opp mot prosjektets klimakrav.
• Prosjektets totale energiforbruk (kWh).
• Avfallet skal føres og rapporteres i fraksjoner som skal klassifiseres i henhold til avfallsstoffnummer og den Europeiske Avfallslisten (EAL-koder). Det skal også oppgis hvor stor andel av avfallet per fraksjon (i prosent) som har gått til deponi, energigjenvinning, resirkulering og gjenbruk. Det skal også føres/rapporteres sorteringsgrad.
• Oversikt over produkter som er byttet ut som konsekvens av substitusjonsplikten.
• Forbruk av vann (m3).
• Prosent (%) av totalt vannforbruk som er resirkulert.
5.6 Utslippstillatelser (konsesjon)
Ved krav fra myndighetene om tillatelse/konsesjon i tilknytning til kontraktarbeidene er totalentreprenøren ansvarlig for å utarbeide underlag for søknad om tillatelse på vegne av byggherren, samt innarbeide krav i instrukser og YM-plan(er). Totalentreprenøren skal overfor byggherren belyse risikomomenter søknaden innehar.
Nødvendige utslippstillatelser for byggeperioden skal være på plass før oppstart av byggeperioden. Nødvendige utslippstillatelser for driftsperioden skal primært være på plass før byggeperioden starter. Dersom prosjektering av renseløsninger og saksbehandlingstid hos myndigheter tilsier at dette er urealistisk, skal utslippstillatelse være på plass minimum ett år før avslutning av anleggsarbeidene.
Totalentreprenøren må selv sørge for alle nødvendige søknader og godkjennelser i forbindelse med etablering av rigganleggene. Alle riggområder og massedeponier skal planlegges og utformes slik at drift eller uhell ikke medfører forurensning av grunn eller vann. Alle steder hvor maskiner og utstyr vaskes eller vedlikeholdes skal det være fast ugjennomtrengelig dekke, med oppsamling og avrenning til oljeutskiller med sandfang eller tett tank for oppsamling før innlevering til godkjent mottak.
5.7 Kulturminner og kulturmiljø
Dersom totalentreprenøren i anleggsperioden påtreffer automatisk fredede kulturminner som ikke tidligere er registrert, skal arbeidet stanses, og byggherren varsles.
Automatisk fredede kulturminner skal sikres mot påvirkning av anleggsvirksomheten. Kulturminner som ligger i nærheten av anleggsområdet, og som ikke er frigitt av Riksantikvaren, skal merkes godt og gjerdes inn. Sikringssone skal inkluderes.
5.8 Xxxxxxxx, skadelige arter
Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgivning nr. 08/2010 årgang 7 skal ligge til grunn for massehåndtering for å redusere risikoen for spredning av uønskede arter.
Fremmede, skadelige (svartlistede) arter skal ikke spres som følge av utbyggingen. Før anleggsarbeidet starter skal totalentreprenøren gjennomføre en kartlegging av arealene langs og innenfor anleggsgrensen for fremmede skadelige arter. Artene skal ikke kunne spres under transport og rengjøringsrutiner skal foreligge.
Permanent disponering av masser med fremmede skadelige arter skal dokumenteres med mengder og disponeringssted. Dokumentasjon overleveres byggherren. Eventuell mellomlagring av masser med svartelistede arter skal gjøres slik at det ikke er fare for avrenning eller erosjon fra disse massene.
Evt. forekomst av potetcystenematoder (PCN), floghavre og andre planteskadegjørere kontrolleres med Mattilsynet, og nødvendige tiltak iverksettes.
Ved gjenstående hager skal det tas hensyn til eksisterende vegetasjon for å hindre spredning av hageplanter og masser herfra må disponeres uten fare for spredning. Hageplanter med spredningspotensiale skal disponeres uten fare for spredning, basert på plantenes egenskaper og aktuelt regelverk.
5.9 Naturmiljø
Entreprenør skal etablere definerte veier for anleggstrafikk for å unngå sår i naturen. Skader på naturmiljøet som følge av anleggsarbeidet skal settes i stand før kontraktarbeidet avsluttes. Sårbare områder med risiko for ødeleggelse skal gjerdes inn i anleggsperioden.
Inngrep i vassdrag skal ikke medføre skade på økosystemene i vassdragene Alle steder der vannveier midlertidig legges om og/eller føres gjennom anleggsfyllinger/anleggsveier, skal omlegging sikre at passasjemulighet for fisk og vann opprettholdes i anleggsfasen.
«Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø: god praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker, UNI miljø Research, LFI 2017» skal ligge til grunn for tekniske løsninger i vassdrag.
Det skal opprettholdes et naturlig belte med kantvegetasjon langs bredden av vassdrag. Der vegetasjonen ikke er mulig å bevare, skal revegetering og planting av stedegne planter gjøres så raskt som mulig. Områder med verdifulle naturtyper, rødlistearter og lokaliteter definert som hensynssoner skal særlig hensyntas ved prosjektering og i anleggsfasen.
5.10 Faunapassasjer
Generelt gjelder at Statens vegvesen V134 skal følges. Bruer med viltfunksjon må som minimum ha en lengde/ åpenhetsindeks og et sideterreng som sikrer tiltenkt funksjon. Viltlokk skal ha tilstrekkelig bredde og terreng inn mot passeringspunkt som gjør det attraktivt for vilt. En konkret viltfaglig vurdering skal legges til grunn for valgt løsning.
Hjortedyr skal ikke ha tilgang til motorveianlegget etter ferdigstillelse. Person med viltfaglig og landskapsfaglig kompetanse skal delta i planlegging og prosjektering av faunapassasjer. Faunapassasjer for mindre dyr skal etableres med regelmessige passeringspunkter. Behovet skal vurderes av viltfaglig ressurs, prosjekteres og anlegges.
5.11 Nærmiljø og friluftsliv
Anleggsområder ved stier eller andre steder med friluftsaktiviteter skal sikres i anleggsperioden for å unngå ulykker. Sikringstiltak skal være basert på risikovurdering, og ved slike områder skal tiltaksplaner utarbeides.
Totalentreprenøren skal omlegge og skilte stier som berøres av anleggsarbeidet. I sluttfasen av anleggsfasen skal stier tilbakeføres.
Totalentreprenøren skal så langt det er mulig ivareta friluftsinteresser og etablere gode og sikre kryssinger for gående og syklende i hele prosjektområdet.
Det skal være særlig fokus på arealer og anlegg i tilgrensende områder som benyttes av barn og unge. Disse skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.
5.12 Naturressurser og jordvern
Totalentreprenøren har ansvar for at matjord, vanningsanlegg, jordbruksdrenering og driftsveier/kryssinger ivaretas og kvaliteten opprettholdes i anleggsperioden og at dette dokumenteres.
Totalentreprenør skal utarbeide tiltaksplaner for håndtering av dyrka mark for hver eiendom der matjord håndteres. Tiltaksplanen skal vurdere hver eiendom eller lokalitet spesielt, og angi hvilke tiltak som skal gjennomføres for å sikre at kvaliteten på matjorda opprettholdes gjennom avtak, mellomlagring og tilbakeføring, hvor og hvordan matjorda er lagret og plan for ugrasbekjempelse.
Totalentreprenør skal til enhver tid ha oversikt i en elektronisk database over de ulike eiendommene der matjord håndteres. Byggherren skal ha tilgang til oversikten. Oversikten skal vise gards- og bruksnummer, eventuelle registrerte plantesjukdommer, når avtak av dyrka mark er utført, hvor mye matjord som er avtatt og når matjorda er tilbakeført, hvor, og i hvilken mengde. Oversikten skal også henvise til gjeldende tiltaksplan for eiendommen.
5.13 Produkt- og materialvalg
Elektronisk stoffkartotek for materialvalg og substitusjon skal brukes. Det skal prioriteres bruk av treprodukter som er PEFC, FSC-sertifisert eller annen lignende sporbarhets- (Chain-of-custody) sertifisering.
Produkter som oppfyller kravene til miljømerker, Type 1, iht. kravene i ISO 14020 skal ha prioritet.
5.14 Avfallshåndtering
Dokumentasjon på godkjenning av avfallsmottak / avfallsbehandler skal inkluderes i avfallsplanen.
Personell, som skal følge opp avfallshåndteringen, skal ha dokumentert miljøkompetanse lik eller minimum tilsvarende kurset «Byggavfall – fra problem til ressurs.»
Sorteringsgraden (andel kildesortert avfall) på anlegget skal være minimum 80 % (vekt-%), og avfallet skal sorteres på anleggsplassen. Det skal etableres returpunkt/avfallsstasjon hvor det sorteres i følgende fraksjoner: farlig avfall, metall, betong, glass, treverk, plast, papp og papir og EE-avfall. I tillegg kommer spesielle fraksjoner basert på utført miljøsaneringskartlegging. Ved beregning av sorteringsgrad skal følgende avfallsfraksjoner ikke medregnes: asfalt, forurenset masse, rene/naturlige masser og hogstavfall/stubber/røtter.
Stubber og røtter tillates ikke gravd ned. Hogstavfall der det ikke er smitte av Phytophthora kan flises opp og brukes hensiktsmessig langs vegtraseen, som toppdekke på voller, innblanding i vegetasjonsmasser, turveier, levering for energigjenvinning etc. Oppfliset hogstavfall må legges slik at materialet brytes ned med lufttilgang. Dokumentasjon på håndtering og disponering av hogstavfall skal være tilgjengelig for byggherren elektronisk. Ved avfall som eventuelt skal deponeres skal det gjennomføres en basiskarakterisering.
Forurenset snø som blir bortkjørt skal disponeres på godkjent deponisted.
5.15 Forbruk av vann
Totalentreprenøren skal utarbeide metoder og løsninger for å minimere det operasjonelle forbruket av vann. Dette skal omfatte både organisatoriske og tekniske løsningsvalg. Ved tunneldriving skal minst 70 % av vannet resirkuleres.
5.16 Energibruk
Totalentreprenøren skal velge løsninger og tiltak som bidrar til redusert energiforbruk, både i anleggs- og driftsfase.
5.17 Forbruk og utslipp av kjemikalier
Totalentreprenøren skal velge kjemiske produkter med best mulig miljøegenskaper så langt det er teknisk mulig. Det skal i størst mulig grad velges biologisk nedbrytbare oljeprodukter, eksempelvis hydraulikkolje, smøreoljer, forskalingsoljer, sagkjedeoljer etc.
Totalentreprenøren skal ha et elektronisk system for dokumentering av kjemikalier på anlegget. Substitusjonsvurderinger skal være tilgjengelig for byggherren på forespørsel. Totalentreprenøren skal utføre risikovurderinger for alle lagre av kjemikalier og håndtering av kjemikalier. Tiltak skal iverksettes på bakgrunn av disse risikovurderingene. Dette skal dokumenteres. Våtmarksområder, vassdrag, drikkevannskilder, avløp og sårbare områder skal identifiseres og tas hensyn til ved all håndtering og lagring av kjemikalier. Kjemikalier skal låses inne utenom normal arbeidstid og i perioder der personell ikke har oversikt over lagrene. Oppbevaringssted skal ha tett dekke og spilloppsamling og lufting.
Påfyll av drivstoff skal skje fra tankbil eller faste fyllestasjoner. Minimumsgrense til vassdrag, drikkevannskilder, avløp, våtmarksområder og naturreservat er 50 meter ved fylling fra tankbil. Eventuelle faste fyllestasjoner skal ha tett ugjennomtrengelig dekke, ha avrenningshindre mot utkant av dekke og være tilkoblet tett tank eller oljeutskiller. Absorbent skal være på stedet. Drivstofftanker som benyttes på anlegget skal ha overfyllingsvern og mekanisk/elektronisk overfyllingsvarsel. Ytterligere tiltak fastsettes som resultat av totalentreprenørens egen risikovurdering.
5.18 Støy
Totalentreprenøren skal forhåndsberegne støybelastningen fra sitt eget anlegg til omgivelsene og synliggjøre at verdiene i henhold til T-1442, Miljødirektoratets «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128/2014), forskrift 2003-04-25 nr. 486 om miljørettet helsevern og Helsedirektoratets veileder i miljørettet helsevern overholdes.
Totalentreprenøren skal på grunnlag av utførte beregninger planlegge og innrette sitt arbeid slik at kravene blir overholdt.
Det er totalentreprenørens ansvar å unngå støy utover gjeldende krav. Dersom støyende arbeider må foregå om natten eller andre tider med begrensninger skal arbeidet avklares med byggherren og tilbud om alternativ overnatting skal foreligge for de mest berørte.
Totalentreprenøren skal varsle byggherren minst 3 uker før og berørte beboere minst 2 uker før de støyende arbeidene.
For eiendommer hvor det skal gjennomføres tiltak på boligen skal det foreligge en individuell rapport som skal inngå i avtalen med hjemmelshaver.
5.19 Vibrasjoner og støt
Vibrasjoner knyttet til anleggsarbeid som eksempelvis transport, komprimering, sprenging, spunting, pigging og pæling skal ikke medføre skader på bygninger og anlegg eller medføre vesentlig ubehag for naboer til anlegget.
Totalentreprenøren skal vurdere fare for skade og utføre eventuelle sikringstiltak. Det er totalentreprenørens ansvar å unngå skader på omkringliggende bygninger og konstruksjoner som følge av vibrasjoner og støt fra anleggsarbeider. Arbeidet skal innrettes slik at skader unngås, og ved klager er det totalentreprenør sitt ansvar å undersøke og dokumentere om skadene skyldes anleggsarbeidet eller andre forhold.
For vibrasjoner og støt fra sprengningsarbeid skal NS 8141 - 1 fra 2001 benyttes. For anleggsarbeider som ikke innebærer sprengning, benyttes NS 8141-2 fra 2013, ved slike arbeider er det også tillatt å benytte NS 8141 fra 2001. På steder med kvikkleire skal NS 8141 - 3 fra 2014 benyttes.
5.20 Lysforurensing
Plassering av lys skal planlegges med mål om at naboer ikke utsettes for lysforurensing, og bilfører på offentlig vei ikke blir blendet.
5.21 Luftkvalitet
Det er totalentreprenørens ansvar å unngå luftforurensning/støv utover gjeldende krav. Arbeidet skal innrettes for å unngå overskridelser, og ved klager og andre henvendelser er det totalentreprenør sitt ansvar å undersøke og dokumentere om kravene i forurensningsforskriften kapittel 7 er overholdt. Ved klage og overskridelse av krav skal totalentreprenøren gjennomføre nødvendige tiltak for å tilfredsstille forskriftens krav ovenfor de som har blitt berørt.
Dersom forskriftens krav ikke lar seg gjøre å overholde skal totalentreprenøren tilby alternativ bopel til beboere. Frist for å nå kravene er fem dager etter at målingen er iverksatt. Totalentreprenøren skal videre dokumentere at kravene overholdes i minimum to uker etter at kravet er innfridd. Nås ikke grenseverdiene i løpet av fem dager etter at målingen er iverksatt skal beboere få tilbud om alternativ bopel av minimum tilsvarende standard, eller arbeid som genererer støv må opphøre i området. Alle økonomiske og praktiske ulemper knyttet til dette er totalentreprenøren sitt ansvar.
Dersom personer opplever dokumentert redusert helsetilstand (ved legeattest) som følge av forringet luftkvalitet pga. anleggsarbeidet, selv med avbøtende tiltak, skal totalentreprenøren tilby alternativt oppholdssted så lenge det anses å være behov for dette ut fra helsemessige hensyn.
5.22 Utslipp til vann
Totalentreprenøren skal vurdere vannforurensningspotensialet som oppstår i anleggsdriften. (Ved usikkerhet skal det tas vannprøver for å avklare status.) Eksempler er avrenning av overflatevann, vann i byggegroper, vaskevann, prosessvann, avløpsvann, kloakk, våtgraving, utgraving av myrer, avrenning fra sprengtstein, avrenning fra forurensede områder/masser og lignende. Korrekt håndtering skal velges på bakgrunn av disse vurderingene. Aktuelle tiltak basert på forurensningsrisiko, kan være oppsamling og innlevering til godkjent mottak, sedimentasjonsbasseng, renseløsninger, infiltrasjon etc.
Før arbeid nær/i vannlokaliteter skal det alltid foreligge en vurdering av hvorvidt arbeidet kan føre til tilslamming eller annen forurensning. Det skal iverksettes tiltak for å hindre forurensning basert på disse vurderingene. Eksempel er bruk av grove, rene masser fremfor finere masser som gir mye suspendert stoff, løsninger for å redusere omfanget av suspendert stoff, som siltgardiner og lignende. Vurderingene skal inngå i tiltaksplanene for ytre miljø for det aktuelle arbeidet. Ved arbeid nær vassdrag skal det være lenser tilgjengelig på stedet og foreligge rutiner for bruk av lenseutstyr.
Totalentreprenøren skal etablere et system for overvåking av vannutslipp fra anlegget, samt for påvirkning av resipienter. Overvåkingen skal være i henhold til eventuelle myndighetsutstedte tillatelser og krav i reguleringsplan. Ved overskridelser av grenseverdier skal det iverksettes tiltak for begrensning av forurensning.
Totalentreprenøren skal utføre, journalføre og rapportere vannovervåkingen. Resultatene skal være online og byggherren skal ha kontinuerlig tilgang til disse, også historiske data. Det skal foreligge tydelige rutiner og prosedyrer for utførelse og oppfølging av overvåkingsprogrammet for vann.
Totalentreprenøren skal vurdere risiko for erosjon og avrenning fra deponier og veianlegget i anleggsfasen. Det skal iverksettes tiltak for å begrense dette. Dette skal dokumenteres. Ved risiko for erosjon, avrenning fra og overflatevann inn på deponier skal det iverksettes effektive tiltak for å minimere faren for ulemper og forurensning.
Totalentreprenøren skal sikre at det ikke forekommer akutte utslipp som er skadelige for livet i vann og vassdrag og i naturen.
5.23 Forurenset grunn og masser
Totalentreprenøren skal håndtere forurenset grunn og forurensede masser, og grunn/masser der det er mistanke om forurensning, i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2 og veileder TA- 2553/2009 («Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn») og NS-ISO 10381-5. Totalentreprenør skal ha tydelige rutiner og prosedyrer for dette. Disse skal være godt kjent av alle som kan komme i kontakt med slike masser. Ved krav om tiltaksplan i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2 skal dette utarbeides og følges opp av totalentreprenør. Det skal være fokus på masser under eksisterende veg, samt masser langs eksisterende vei, med grøfter og voller. Xxxxxx skal vurderes i forkant for å sikre korrekt håndtering og disponering.
Dersom det dukker opp masser hvor man har mistanke om forurensning skal massene prøvetas for å avklare tilstandsklasse og korrekt håndtering og disponering.
Masser inkluderer mer enn jord eller berggrunn, som eksempelvis slam og rester fra sandfang, oljeavskillere, sedimentasjonsbasseng, sandblåsing og lignende. Dette skal håndteres
forskriftsmessig og leveres til godkjent mottak i henhold til forurensningsgrad. Forurensningsgrad skal dokumenteres av totalentreprenøren. Dokumentasjon skal være tilgjengelig for byggherren.
Totalentreprenøren skal ha rutiner for fortløpende og i forkant lokalisere, vurdere, håndtere og disponere bergarter med forurensingspotensiale i tråd med gjeldende regelverk der slike masser kan påtreffes. Totalentreprenør skal gjøre en innledende kartlegging av områder med mulig mistanke om forurenset grunn.
5.24 Renhold av eksisterende veinett
Totalentreprenøren skal til enhver tid ha en oppdatert plan og beredskap for å forhindre tilsøling av eksisterende veinett og hindre støv fra anleggsveier og anleggsområdet.
Før transport av anleggsmaskiner og biler ut på offentlig vei skal det gjøres tiltak slik at søl ikke dras ut på veien. Ved tilsøling av offentlig veinett skal dette rettes opp umiddelbart. Det skal foreligge rutiner og prosedyrer for tiltakene samt for drift og vedlikehold av tiltakene.
5.25 Massehåndtering/massetransport
Totalentreprenøren skal til enhver tid ha elektronisk oversikt og rutiner for håndtering og lagring av spesielle masser innenfor anleggsområdet. Med spesielle masser menes:
• masser som inneholder fremmede og skadelige arter
• masser med rødlistearter
• eventuelle forurensede masser,
• masser med avfall
• og masser med krav om tilbakeføring (f. eks. vegetasjonsmasser, strandsone/sump- masser, kantvegetasjon og bunnsubstrat ved vassdrag og liknende).
Det skal føres en oversikt over;
• hvilken type massene tilhører,
• hvor og når de er avtatt,
• hvor og når de er mellomlagret
• og hvor og når de er tilbakeført.
Det skal legges opp til en logistikk som fører til minst mulig massetransport. Lokal bruk av steinmasser i linja skal prioriteres. Massetransport på offentlig vei skal i størst mulig grad unngås. Masser skal ikke blandes.
5.26 Sprengsteinmasser
Sprengsteinsmasser skal ikke benyttes eller lagres i og ved vassdrag slik at dette gir forurensende avrenning av næringsstoffer, steinnåler og suspendert stoff til vassdraget. Dersom sprengstein skal benyttes (eksempel til plastring eller utfylling) i og ved vassdrag må totalentreprenøren gjennomføre en risikovurdering og iverksette hensiktsmessige tiltak for å redusere forurensningsrisiko, f.eks. vasking av sprengstein.
5.27 Drikkevann og lokale brønner
Totalentreprenør er ansvarlig for at kvalitet og kapasitet på drikkevannsbrønner med nærhet til anlegget ikke reduseres som konsekvens av anleggsdriften. Ved klager er det totalentreprenør sitt ansvar å dokumentere hvorvidt eventuelle skader skyldes anleggsarbeidet eller andre forhold, samt å iverksette avbøtende og kompenserende tiltak.
5.28 Myrområder
Det skal velges løsninger gjennom myrområder som minimaliserer uttaket av myrmasser og i minst mulig grad senker grunnvannstand.
Ved eventuell utskifting av myrmasser er det mulighet for sur og jernholdig avrenning som kan føre til skader på fisk i vassdrag. Utgraving, håndtering og deponering skal gjøres slik at forurensende avrenning unngås.
5.29 Tiltak etter miljøuhell
Opprydding etter uhell skal totalentreprenøren dokumentere, ved hjelp av prøvetaking og analyser, risiko- og konsekvensvurderinger hvorvidt uhellet har hatt konsekvenser som krever ytterliggere restaurerings- og rehabiliteringstiltak. Ved uhell og forurensningssituasjoner knyttet til anleggsvirksomheten skal totalentreprenøren besørge og bekoste prøvetakingen, risiko- og konsekvensvurderingen, rapportering og eventuelle oppfølgende restaurerings- og rehabiliteringstiltak.
6 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ
6.1 Samordning med koordinator i utførelsesfasen
Totalentreprenøren skal informere koordinator i utførelsesfasen før det igangsettes aktiviteter med høy risiko eller hvor koordinering er relevant.
Totalentreprenøren skal sørge for at nødvendig informasjon er gitt til koordinatoren og at koordinatoren har samtykket i at arbeidene kan igangsettes.
6.2 Grunnleggende system for arbeidsmiljø
Entreprenøren skal ha et styringssystem for arbeidsmiljø samsvarer med OHSAS 18001 (Endres til ISO 45001 når denne lanseres).
6.3 Koordinering i henhold til byggherreforskriften
Byggherren kan pålegge totalentreprenøren oppgaven som koordinator for prosjekteringsfasen (KP) og/eller koordinator for utførelsesfasen (KU).
Totalentreprenøren skal gi koordinatorer all relevant informasjon for å sikre at koordinator kan oppfylle sine forpliktelser.
6.4 Sprengningsaktiviteter
Dokumentasjonsverktøyet som benyttes til sprengningsarbeidene skal gjøre det mulig for byggherre å utføre effektiv og rasjonell dokumentkontroll.
Det skal etableres system for varsling til berørte beboere forut for sprengning. Tidspunkt for utsendelse av varsel må vurderes. Totalentreprenøren skal kontakte naboer og andre interessegrupper og tilby dem et varslingssystem.
Sprengningsplaner og varslingsplaner skal gjennomgås med byggherre i god tid før oppstart slik at nødvendig justering kan innarbeides innen arbeidene tar til.
Salveplaner skal foreligge før boring starter og være tilgjengelig for byggherre senest 2 timer før sprengning. Ved revisjon av salveplan skal også denne være tilgjengelig for byggherre senest 2 timer før sprengning.
Planene skal foreligge i et digitalt format. Metadata skal gjøres tilgjengelig for byggherre og integreres med BIM-modellen.
Salverapporter skal i tillegg til utsprengt volum berg, dokumentere utført avsperring (postering), utført boring (borerapporter), benyttet detonasjonsforløp (tennerplan), sprengstofforbruk og vibrasjonsmålinger. Rapportene skal foreligge senest innen 24 timer etter sprenging.
Eventuelle funn av forsagere skal rapporteres til byggherre og koordinat på funnsted skal dokumenteres.
Totalentreprenøren skal etablere kontrollmekanisme for å kunne avdekke tap, uforklarlig svinn og tyveri av sprengstoff.
Mannskap og transportenhet for transport av eksplosiver skal være ADR-sertifisert/-godkjent, uansett transportert mengde eksplosiver.
6.5 Arbeid i tunnel
Håndbok nr. 10 NFF -Sikkerhet ved arbeid i tunneler og bergrom skal legges til grunn for hvordan arbeidsoperasjonene utføres.
Det er forbudt å oppholde seg framfor bomfeste på en bergborerigg for ort- og tunneldriving som har boremaskiner i gang under salve- eller bolteboring, men gjelder ikke for injeksjons- og sondeboring. Med foran boreriggen menes området fra bomfeste og frem til stuff, også i høyden. Forbudet gjelder eksempelvis samtidig boring og ladning, hvor skadefrekvensen har vært høy pga. boring i gammelt sprengstoff, blokkfall og ras, roterende borstål og bevegelige bommer, samt støy, støv o.l.
Skift av borkroner, bergbolting og annet skal samordnes og utføres når alle boremaskinene har stanset.
Ved opplasting og utkjøring av masser fra stuff er det forbudt å oppholde seg i tunnelen. Kun nødvendig personell til opplasting og utkjøring skal ha tilgang.
Gangtrafikk skal separeres fra kjørende trafikk.
Totalentreprenøren skal etablere et elektronisk system for adgangskontroll i tunnel.
6.6 Gravearbeider
I forbindelse med gravearbeider skal anbefalinger i «Veileder for grøftearbeid» utgitt av RVO/MEF/BNL/LO og Arbeidstilsynet følges.
6.7 Arbeid med fare for fall, velt e.l.
Forebygging av fall skal prioriteres foran tiltak som hindrer fall.
Utstyr med fare for velt, fall o.l. skal sikres mot at uønskete hendelser som velt, fall o.l. skjer.
6.8 Kran og løfteoperasjoner
KTF standard " Sikker bruk av løfteutstyr i landbasert industri, bygg og anlegg" skal benyttes.
For løfteoperasjoner utenfor anleggsområdet er det ikke tillatt å føre last over område som ikke er avsperret.
Avsperringer skal hindre utenforstående i å komme inn i løfteområdet og være tydelig merket med formål og kontaktinformasjon.
7 BEREDSKAP OG ULYKKESHÅNDTERING
7.1 Generelt
Beredskap benyttes her som samlebegrep for både beredskap og innsats innenfor hele HMS- området og omfatter;
• opplæring og øvelser for å håndtere hendelser
• tiltak for å håndtere økt risiko for hendelser
• innsats når hendelse har inntruffet
• normalisering etter at hendelse har inntruffet.
Totalentreprenøren skal ha implementert beredskapsordning som er tilstrekkelig for å håndtere hendelser som kan inntreffe i forbindelse med bygge- og anleggsarbeidet.
Beredskapsordningen skal samordnes med byggherrens beredskapsordning.
Totalentreprenørens beredskapsordning skal være implementert, også blant underentreprenører.
Totalentreprenørens beredskapsordning skal sikre koordinering av innsats med nødetatene.
7.2 Beredskapsanalyse
Totalentreprenøren skal før igangsetting av kontraktsarbeid utføre en risikobasert beredskapsanalyse. Beredskapsanalysen skal dekke hele prosjektgjennomføringen og være basert på definerte fare- og ulykkessituasjoner.
Byggherrens risiko- og sårbarhetsanalyser, risikokartlegginger etc. skal være bidrag til totalentreprenørens beredskapsanalyser.
7.3 Opplæring og øvelser
Totalentreprenøren skal ha en plan for beredskapsopplæring som bygger på beredskapsanalysen og implementere planen.
Totalentreprenøren skal gjennomføre beredskapsøvelse for relevante hendelser både før arbeider starter og deretter minst én gang hvert år. Byggherre, nødetatene og eventuelt andre som er relevante deltakere skal inviteres til deltakelse.
7.4 Varsling av hendelser
Totalentreprenøren skal avtale med byggherren hvordan varsling av byggherren skal ivaretas og med basis i dette utarbeide sin varslingsplan.
Totalentreprenøren skal umiddelbart, enten muntlig eller via oppringning, varsle byggherren om:
• Personskader med fatalt utfall eller fravær
• Personskader uten fravær (medisinsk behandling/alternativt arbeid)
• Alvorlige miljøskader
• Alvorlig nestenulykke som under mindre, endrede omstendigheter kunne ha ført til alvorlig miljøskade, personskade og/eller død
• Farlige forhold og nestenulykker med alvorlig skadepotensiale (SHA og YM)
• Ulykker som involverer eksterne etater
• Trafikkulykker
• Tilsynsaktiviteter eller pålegg fra myndigheter
Totalentreprenøren skal gjøre seg kjent med og etterleve byggherrens prosedyre for
«klassifisering av personskader og andre uønskede hendelser».
Totalentreprenøren skal umiddelbart melde eventuelle uhell som medfører utslipp/forurensning som krever tiltak, til brannvesenet, kommunen og byggherren.
7.5 Xxxxxxxxx og rapportering av hendelser
Jamfør Nye Veiers styringsdokument nr. 1010 Prosedyre for oppfølging av uønskede hendelser i prosjekt skal følgende hendelser granskes:
• fraværsskade (H1)
• skade u/fravær (H2)
• alvorlige miljøulykker (M1)
• alvorlige nestenulykker som under andre omstendigheter kunne ha ført til alvorlig personskade og/eller død
• materielle skader over egenandelstak
• ulykker som krever/utløser involvering av eksterne etater
Totalentreprenøren skal innen 24 timer etter en hendelse fremlegge skriftlig foreløpig rapport om:
• hendelsen
• skadevirkning
• utløsende årsak
• umiddelbare tiltak
• videre oppfølging.
Totalentreprenøren skal innen 5 virkedager oversende komplett rapport til byggherren. Ved undersøkelser som medfører behov for tid ut over 5 virkedager skal totalentreprenøren skriftlig avtale frist med byggherren. Rapporten skal som et minimum inneholde:
• beskrivelse av hendelse og hendelsesforløp
• rot-årsaksanalyse
• tiltak for å hindre gjentakelse
• læringsinformasjon i henhold til kapittel «Deling av læringsinformasjon».
8 HMS I GARANTIPERIODEN
Totalentreprenøren skal før garantiperioden starter utføre en risikobasert gap-analyse av HMS krav i kontrakten. Analysen skal vise hvilke HMS-krav som skal gjelde for utførelse av arbeid i garantiperioden. Analysen skal oversendes byggherren for godkjenning senest tre uker før garantiperioden starter.