Om tjenestekonsesjonskontrakten
Om tjenestekonsesjonskontrakten
Denne tjenestekonsesjonskontrakten er en kontrakt om tjenestekjøp hvor vederlaget for tjenesten som skal utføres består av retten til å utnytte tjenesten sammen med betaling.
Leverandør har risikoen for å sikre inntjening og for å etablere og drive tjenesten.
Leverandør mottar ikke noe fast beløp fra konsesjonsgiverne (kommunene), og konsesjonsgiverne garanterer ikke noe minstevolum av tjenestene, da dette avhenger av brukernes valg.
Leverandør har rett og plikt til å tilby BPA tjenester til brukere som velger Leverandør som arbeidsgiver for assistenten.
Tjenestekonsesjonskontrakten innskrenker ikke Oppdragsgivers ansvar for at den som har et tjenestebehov, skal få en forsvarlig tjeneste.
Tjenestekonsesjonskontrakter er unntatt fra Forskrift for offentlige anskaffelser (FOA) § 1-3 (2) j. Denne konkurransen følger de grunnleggende prinsippene i Lov om offentlige anskaffelser(LOA) § 5. Konkurransen kunngjøres i Doffin.
BPA reguleres av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og § 3 – 8. Her fremkommer det at kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse.
De tjenester som bruker har rett til å få organisert som BPA er personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, samt avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og d. Det er innholdet i og formålet med bistanden personen har behov for som er avgjørende for om personens tjenestebehov gir grunnlag for rett til BPA.
Helsetjenester er normalt ikke omfattet av BPA, men det kan ofte være hensiktsmessig og i samsvar med intensjonen i ordningen, at oppdragsgiver legger enkle helsetjenester inn i BPA-ordningen dersom dette er forsvarlig og brukeren ønsker det. En god rettesnor kan være at det folk til vanlig gjør selv, bør også en assistenten kunne gjøre så lenge det skjer innenfor forsvarlighetskravets ramme.
Rettighetsbestemmelsene omfatter også avlastningstiltak for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Også når det gjelder avlastningstiltak er eventuelle andre helsetjenester i tiltaket unntatt fra retten til BPA-organisering. På samme måte som ved BPA-organisering av personlig assistanse, kan imidlertid kommunen velge å legge «enkle» helsetjenester» inn i ordningen der det er hensiktsmessig og forsvarlig. Oppdragsgiver, bruker og leverandør må sammen komme frem til om personen som er tiltenkt oppdraget er ansett som faglig kvalifisert til å utføre de oppgavene som bruker og oppdragsgiver velger å organisere inn under BPA avtalen for den enkelte bruker.
Oppdragsgiver har i utgangspunktet et kommunalt vedtak om at kommunen skal ha arbeidsgiveransvaret for brukerstyrt personlig assistent. I 2016 ble det imidlertid gjort et nytt vedtak som innebærer at rådmannen har fullmakt til å fravike hovedregelen om at all BPA ordning skal organiseres av kommunen.
Når rådmannen nå ber om fullmakt til å kunne fravike hovedregelen i enkeltsaker, handler dette om at oppdragsgiver fra tid til annen både møter svært kompliserte saker, og håndterer saker som kan være konfliktfylte. I slike saker kan det derfor være både kostnads- og tidseffektivt for kommunen å be andre aktører i markedet utføre oppdraget. Andre ganger kan det være at bruker av ulike årsaker ønsker en annen aktør til å utføre tjenesten han/hun mottar. Denne unntaksbestemmelsen innebærer derfor at det ofte vil bli stilt krav om formalisert kompetanse, i form av fagbrev fra videregående eller i visse tilfeller høyskoleutdanning for å håndtere denne typen brukere.
Det er derfor ønskelig å tilknytte seg ulike eksterne aktører som kan levere BPA-tjenester i aktuelle tilfeller.
Leverandør er arbeidsgiver, men det er ønskelig at bruker så langt det lar seg gjøre er arbeidsleder.
Brukere som har en kognitiv funksjonsnedsettelse, psykisk sykdom eller er mindreårig, eller av andre grunner ikke kan ivareta arbeidslederoppgavene selv, må få bistand til dette. Arbeidslederrollen ivaretas da av andre personer på vegne av eller i samarbeid med brukeren. Hvem som kan ivareta arbeidslederrollen på vegne av brukeren følger i utgangspunktet de alminnelige regler for fullmakt og representasjon, slik at reell brukerstyring sikres best mulig.
Det er viktig at leverandør kan lære opp bruker og bistå bruker/pårørende med arbeidsledelse der det er mulig. Å velge assistent og lære opp assistent er de viktigste områdene å sikre at bruker er arbeidsleder for. Å utarbeide turnusplan og sørge for at det er nok vikarer osv bør kunne gjøres av leverandør – i dialog og samarbeid med nærmeste pårørende/arbeidsleder.
Det er pr dags dato én bruker som har vedtak om BPA og der dette skal gjøres av ekstern aktør.
Det ser ut til at det kan bli ytterligere 2 brukere. Disse brukerne utgjør et ganske stort omfang, med opptil 170 timer i uka ved visse tilfeller.
Den nye regelen som åpner for å fravike hovedregelen i enkeltsaker kan tenkes å medføre at det blir flere brukere som ønsker og er egnet for denne type tjeneste, særlig om de første brukerne selv gir uttrykk for positive erfaringer med tjenesten.
Det presiseres at det ikke gis noen garanti for et minstevolum av brukere eller omsetning i kontraktsperioden. Dette avhenger av brukernes valg. Videre har fortsatt kommunen en plikt til å dekke hovedtyngden av tjenestene i egen regi.
Leverandørs arbeidsgiveransvar
Det er leverandør som har arbeidsgiveransvaret for assistentene i BPA-ordningen.
Leverandør skal ha rutiner som sikrer assistentens arbeidsforhold i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser, herunder system for HMS og internkontroll, jfr. NS 8435:2011. Videre skal leverandør ha et system for å ivareta rådgiving og veiledning ovenfor arbeidstakerne.
Oppdragsgiver forutsetter at leverandør vil ha et særlig fokus på assistentenes arbeidsmiljø jfr. arbeidsmiljøloven kapittel 10.
Oppdragiver kan i kontraktsperioden kontrollere at leverandørene oppfyller sine forpliktelser i henhold til arbeidsmiljøloven.
Kontraktsforholdet vil bli regulert av NS 8435. Alminnelige kontraktsbestemmelser for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) med tilhørende blanketter A og B.
NS 8435 Alminnelige kontraktsbestemmelser for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) må kjøpes fra Standard Norge (xxx.xxxxxxxx.xx).
Oppdragsgiver skal regulere prisen i samsvar med SSBs lønnindeks for helse- og sosialtjenester for 3. kvartal, avrundet til nærmeste hele krone. Prisen reguleres fra 1. april, første gang med virkning fra 1.4.2018.
Prisene skal dekke alle kostander, herunder opplæring av arbeidsleder. Det vil ikke være noe særskilt tillegg for å dekke kostnader ved ukurante arbeidstider, da dette regnes inkludert i prisen.
Pris for assistent:
Pris for tjenesten er kroner 385,- pr time for faktisk utført assistanse. Pris for helsefagarbeider (vgs):
Pris for tjenesten er kroner 445,- pr time for faktisk utført assistanse. Pris for miljøterapeut (høyskole):
Pris for tjenesten er kroner 530,- pr time for faktisk utført assistanse.
Konsesjonen har en varighet på to år. Oppdragsgiver har en ensidig rett til å forlenge varigheten med ytterligere 1+1 år. Dette skjer automatisk, dersom det ikke er gitt beskjed minimum en måned før utløp av kontraktsperioden.
Tjenestekonsesjonen kan tilbakekalles dersom hevingsbestemmelsene i NS 8435 med tilhørende blanketter kommer til anvendelse ovenfor leverandøren. Videre kan tjenestekonsesjonen tilbakekalles dersom forutsetningene for å bli innvilget konsesjon ikke lenger er til stede og dette kan skyldes på forhold på leverandørens side.
Dersom en leverandør skal benytte underleverandør(er) i kontraktsoppfyllelsen, må det på forhånd legges frem en forpliktende erklæring om at han har den nødvendige råderett over underleverandør(es) kapasitet. Det skal i så fall legges frem en signert forpliktelseserklæring fra underleverandør(er), samt en kort beskrivelse av hvilke ytelser underleverandør skal utføre.
Oppdragsgiver skal skriftlig godkjenne underleverandør. Bruk av underleverandør kan nektesdersom det foreligger saklig grunn.
Underleverandør som er organisert som enkeltpersonforetak godkjennes ikke.
Leverandør skal kontrollere at underleverandør oppfyller kontrakten, herunder at de har gyldig firmaattest, skatteattester, egenerklæring om Helse, miljø og sikkerhet og oppfyller Oppdragsgivers krav til lønns- og arbeidsvilkår for ansatte.