OVERENSKOMST

Partene skal i de videre forhandlingene bygge tillegget inn i sine lønnssystemer og selv gjøre de nødvendige omregninger dersom lønnssystemene bygger på andre målstørrelser enn årslønn.

Ovenstående generelle tillegg gjelder ikke for overenskomstområdene Lovisenberg og Helseforetak. Her avtales den videre økonomien i forhandlingene om overenskomstens del A2.

III TILLEGG FOR Å RETTE OPP LØNNSFORSKJELLER MELLOM MENN OG KVINNER

Det skal fastsettes en lav- og likelønnspott på den enkelte bedrift på kr 0,50 per time per ansatt. Partene kan i de lokale forhandlingene avsette ytterligere midler til potten.

Partene lokalt skal gjennom forhandlinger benytte denne potten til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn.

Ved forhandlingene skal de lokale parter:

- Fremskaffe oversikt over lønn for de ulike grupper, fordelt på kvinner og menn, for å klarlegge om eventuelle forskjeller skyldes kjønn.

- Klarlegge hvem som gis tilbud om formell kompetanse, faglig oppdatering, kompetanseheving og lignende som gir annen lønnsplassering og vurdere om tilbudene er tilpasset kvinners yrkesdeltakelse

- Klarlegge hvilke kriterier som benyttes for ansiennitetstillegg, herunder skal partene vurdere om lønnssystemet har tatt tilstrekkelig hensyn til at kvinner i sterkere grad enn menn har ulønnet permisjon for å påta seg omsorgsoppgaver

- Kartlegge hvilke kriterier som en benyttet ved inndeling i ulike lønnsgrupper

- Gjennomgå kriteriene for lønnsfastsettelse med sikte på å sørge for at kriteriene er kjønnsnøytrale

- Sjekke at arbeidstakere som har permisjon med rett til fødselspenger eller adopsjonspenger etter Folketrygdloven § 14-4 og § 14-14 er blitt vurdert på samme måte som andre arbeidstakere ved lokale forhandlinger. Dersom dette ikke er gjort, kan likelønnspotten brukes i denne sammenheng.

Dersom partene etter gjennomgangen iht. ovenstående konstaterer at det foreligger forskjellsbehandling på grunn av kjønn, skal forskjellsbehandlingen rettes opp ved hel eller delvis bruk av likelønnspotten. De deler av lav- og likelønnspotten som ikke benyttes til å rette opp eventuelle skjevheter, fordeles med like store beløp per time per ansatt. Dersom partene ikke kommer til enighet om fordelingen fordeles likeledes lav- og likelønnspotten med like store beløp per time per ansatt.

Forhandlingene om fordeling av de avsatte midlene skal være avsluttet innen 01.07.2010. De avsatte midlene inngår som en del av rammen for lønnsoppgjøret.

Tillegg gis med virkning fra 01.07.2010.

Spekter og LO Stat kan hver for seg kreve at protokoll fra disse forhandlingene sendes de respektive organisasjonene.

Ovenstående gjelder ikke for overenskomstområdene Lovisenberg og Helseforetak. Her avtales den videre økonomien i forhandlingene om overenskomstens del A2.

IV Likestilling mellom kjønnene

De lokale parter identifiserer eventuelle barrierer mot likestilling i virksomheten. Dette gjelder i forbindelse med bl.a. rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse og utviklingsmuligheter, jf. likestillingsloven § 1a. Det skal planlegges og iverksettes tiltak for å fremme likestilling i virksomheten.

Felleserklæring om likestilling mellom kjønnene

Partene understreker at det i Norge er lik lønn for arbeid av lik verdi i samme virksomhet, slik likestillingsloven krever. Dette fremgår også av Likelønnskommisjonens utredning. Partene forutsetter at eventuelle avvik fra dette blir håndtert i den enkelte virksomhet. Prioritering av lønnsutvikling for kvinnedominerte yrkesgrupper er god likestillingspolitikk, men må gjennomføres innenfor rammen av lønnsoppgjøret.

Partene konstaterer at kvinner gjennomsnittlig har lavere inntekt enn menn i arbeidslivet som helhet. I følge Likelønnskommisjonen skyldes denne inntektsskjevheten det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, hvor kvinner velger andre yrker enn menn og hvor kvinner i mindre grad innehar lederstillinger. Kvinner arbeider dessuten i større grad deltid, noe som gir en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn det menn har. Dette er uheldig ut i fra et likestillingssynspunkt og i forhold til tilgang på arbeidskraft i arbeidsmarkedet.

Partene ønsker å bidra til en utvikling som gir en stabil og varig utjevning av inntektsforskjeller mellom kjønnene, men innser samtidig at lønnsoppgjørene alene ikke kan fjerne det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Partene er derfor enige om at det må arbeides med tiltak på flere plan for å oppnå langsiktige, strukturelle endringer som vil gi en varig utjevning av inntektsforskjellene mellom kjønnene.

Likelønnskommisjonen slo fast at inntektsforskjellene vokser i småbarnsfasen. For å bidra til en likere fordeling av omsorgsoppgavene, ser partene behov for å gi arbeidstakerne mulighet til å tilpasse arbeidssituasjon og familieliv på en bedre måte.

Dette kan blant annet gjøres ved tilpassing av arbeidstidsordninger og bedre tilrettelegging for foreldre i småbarnsfasen.

Likelønnskommisjonen fastslo videre at langt flere menn enn kvinner innehar ledende

stillinger, og at dette har konsekvenser for lønnsforskjellene mellom kjønnene. Det er også et

faktum at mange kvinnedominerte grupper ofte ledes av menn. Partene er enige om at det er viktig å legge til rette for at kvinner i større grad enn i dag stimuleres til å ta lederstillinger.

Partene vil derfor legge vekt på etter- og videreutdanningsprogrammer som kvalifiserer og motiverer kvinner for lederstillinger.

For å sikre mer målretting i likestillingsarbeidet, for å bidra til å utjevne inntektsforskjeller mellom kjønnene, og for å bidra til en sterkere tilknytning til arbeidslivet for kvinner, vil partene med utgangspunkt i ”Soria Xxxxx XX” invitere Regjeringen til et samarbeid om:

Småbarnsfasen

Partene ønsker at Regjeringen, gjennom Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, tar initiativ til at det utvikles programmer for å få til en jevnere fordeling av omsorgsoppgaver i småbarnsfasen mellom kvinner og menn. Dette vil bidra til at kvinnenes tilknytning til arbeidslivet forsterkes, og dermed gi en bedre lønnsutvikling for kvinner.

Flere kvinner i lederstillinger

For å få flere kvinner i lederstillinger, er det viktig å legge vekt på styrking av formal- og realkompetanse. Det bør derfor, langt mer offensivt enn i dag, utvikles målrettede

etter – og videreutdanningstiltak som vil bidra til å kvalifisere flere kvinner for lederstillinger. Partene vil utfordre myndighetene til å bidra til utvikling og iverksetting av spesifikke etter- og videreutdanningstiltak med dette som formål.

Dette kan best skje gjennom et eget program forankret i 3 – partssamarbeidet hvor staten bidrar med finansiering på samme måte som ved Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) og Basiskompetanseprogrammet (BKA).

V Gjennomføring av de lokale forhandlingene

1. Generelt

Under forutsetning av at forbund/forening tilsluttet LO Stat tilfredsstiller vilkårene i hovedavtalens § 5, vil det kunne føres forhandlinger om opprettelse/revisjon av overenskomstens del B.

For forhandlingene i helseforetakene vises til ”Avtale om forhandlingssystem i overenskomstområde helseforetak”, datert 6. desember 2007.

2. De lokale lønnsforhandlingene

Lokale forhandlinger skal føres på grunnlag av det inntektspolitiske grunnlag for forhandlingene. Dessuten skal følgende kriterier legges til grunn:

• Virksomhetens økonomi.

• Produktivitet.

• Fremtidsutsikter.

• Konkurranseevne, herunder lønnsmessig markedstilpassing.

Partene er enige om at kriteriene er viktige føringer, og at de lokale partene aktivt skal bruke dem som grunnlag for den lokale lønnsdannelsen.

I helseforetakene vurderes behovet for kriterier senere i forhandlingene.

Partene skal ha tilgang til relevant informasjon/lønnsdata som understøtter forhandlinger basert på de avtalte kriteriene, herunder lønnsdata fordelt på kjønn.

Det skal gis oversikt over lønn for de ulike grupper, fordelt på kvinner og menn. For de virksomheter i Spekter området som er omfattet av offentleglova, vises dessuten til denne.

Partene er videre enige om at partene i den enkelte virksomhet skal legge vekt på lavlønn/likestilling/likelønn og hensynet til langtidsutdannede i den virksomhetsvise lønnsfastsettelsen.

Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon.

De sentrale parter konstaterer at spørsmål knyttet til tjenestepensjon kan bli forhandlingstema i B-dels- forhandlingene.

Dersom de lokale parter ikke blir enige i disse spørsmålene, vil dette bli behandlet i fase 3 forhandlingene i henhold til Xxxxxxxx forhandlingsmodell.

3. Andre forhold

En del av Spekters medlemsvirksomheter har offentlig tjenestepensjonsordning med tilknyttet AFP- ordning. Partene legger til grunn at de endringer som eventuelt blir gjort i disse ordningene, vil få virkning for de virksomhetene som når endringen vedtas, har slik ordning.

4. Forhandlinger om overenskomstens del B

4.1 Lærlingelønn

Følgende bestemmelser skal være sikret i overenskomstene:

Hovedmodellen for lærlingelønn tar utgangspunkt i 2 års videregående opplæring i skole og deretter 2 års læretid i virksomhet. Læretiden i virksomheten skal som hovedregel bestå av 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid. Det antas at verdiskapingsdelen er lavest i begynnelsen av læretiden og høyere mot slutten. Lønnen for verdiskapingen blir derfor å fastsette på en prosentvis skala over 2 år innenfor rammen av 50 % av nyutdannet fagarbeiders lønn i virksomheten.

Normalskalaen er:

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. halvår skole 30 40 50 80 %

Innenfor denne rammen kan det i den enkelte virksomhet avtales en annen skala.

Ved annen fordeling enn 50/50 mellom opplærings- og verdiskapingstid i.h.t. godkjente fagplaner, fastsettes satsene ut fra den aktuelle fordeling.

Ansatte som ønsker å avlegge fagprøve i henhold til lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 3-5 (tidligere lov om fagopplæring § 20) i samsvar med virksomhetens behov, får rettigheter i h.h.t. hovedavtalen § 44.

For å sikre tilgang på lærlinger i virksomhetene anbefales det at de lokale parter drøfter tiltak som støtte til læremateriell, til oppholdsutgifter og til reise- og flytteutgifter.

Ved overtidsarbeid skal lærlingene minst lønnes som øvrige ufaglærte i bedriften.

For lærlinger som ikke består ordinær fagprøve, kan ny fagprøve avlegges etter lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa § 3-4. Partene anmoder bedriftene om å inngå slik frivillig avtale mellom lærebedrift og lærling om forlenget læretid slik at ny prøve kan avlegges.

4.2 Arbeidsvilkår

Følgende skal legges til grunn som minstestandard som skal gjelde i overenskomstene:

Når en som er ansatt og har tiltrådt stilling i virksomheten er borte fra arbeidet med rett til sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger etter bestemmelsene i folketrygdloven, skal vedkommende være sikret en godtgjørelse tilsvarende full lønn i sin heltids- eller deltidsstilling, uten hensyn til bestemmelsene om inntektsbegrensning (G-begrensningen).

Dette gjelder også ved fravær med rett til sykepenger i forbindelse med kronisk sykt eller funksjonshemmet barn.

Merknad: Denne bestemmelsen innebærer ikke endring av praksis når det gjelder opptjening av feriepenger under fravær som nevnt. Den innebærer heller ikke endring av praksis eller avtaler vedrørende opptjening av ansiennitet eller rettigheter under fraværet.

Når den ansatte i forbindelse med fødsel og adopsjon har forlenget permisjon og redusert ytelse i h.h.t. folketrygdloven, reduseres godtgjørelsen tilsvarende.

Arbeidstaker som tar omsorgspermisjon etter bestemmelsene i arbeidsmiljølovens

§ 12-3 nr (1) skal sikres 2 uker (10 dager) fri med lønn. Permisjonen avvikles normalt i løpet av de to første ukene etter hjemkomst.

Arbeidstaker som arbeider hel dag og som tar fri i henhold til arbeidsmiljølovens

§ 12-8 (amming) skal i barnets første leveår være sikret tjenestefri med lønn i inntil 2 timer pr. dag.

Arbeidstaker med mer enn 6 måneders sammenhengende tjeneste i virksomheten, skal være sikret lønn under repetisjonsøvelse. Når repetisjonsøvelsen varer mer enn en uke (7 dager), skal det gjøres fradrag i den sivile lønn for lønn og annen godtgjørelse fra det offentlige.

Arbeidstaker skal være sikret medlemskap i en kollektiv gruppelivsforsikring.

Praktisering av velferdspermisjoner fastsettes i den enkelte virksomhet.

4.3 Prøvetid og oppsigelse

Det kan ved ansettelsen avtales en prøvetid på 6 måneder. I prøvetiden gjelder normalt 1 måneds gjensidig oppsigelsestid.

For fast ansatte arbeidstakere skal den gjensidige oppsigelsesfristen være normalt minst 3 måneder.

De lokale parter skal innarbeide bestemmelser om oppsigelsestid i overenskomstens del B eller i særavtale.

5. Forholdet til andre overenskomster

De lokale parter kan i del B av overenskomsten gjøre tariffavtaler fra andre sektorer gjeldende for spesielle grupper av arbeidstakere i henhold til hovedavtalen § 4. I så fall gjelder ikke de bestemmelser som de sentrale parter avtaler for arbeidstakere i Spekter-området for vedkommende gruppe arbeidstakere. Dette innebærer imidlertid ikke at hovedavtalen for vedkommende tariffavtale gjøres gjeldende.

6. Frister for de videre forhandlinger

Behov for eventuell bistand i overenskomstområdene 1 – 3 og 6 – 8 skal varsles så tidlig som mulig og innen mandag 26. april kl. 15.00.

Frist for de lokale forhandlingene i overenskomstområdene 1 – 3 og 6 – 8 settes til torsdag 29. april kl. 15.00.

Behov for eventuell bistand i overenskomstområde 9 skal varsles så tidlig som mulig og innen mandag 3. mai kl. 15.00.

Frist for de lokale forhandlingene i overenskomstområde 9 settes til fredag 7. mai kl.

15.00.

De lokale parter skal lage en fremdriftsplan for oppgjøret hvor det framgår at forhandlingene skal igangsettes i god tid før fristen for å be om bistand.

I overenskomstområdene 4 Lovisenberg og 10 Helseforetak fastsetter partene frister på et senere tidspunkt.

For overenskomstområde 5 Nettbuss vises til vedlagte protokoller datert 17. februar 2010 og 18. mars 2010.

7. Overenskomstens omfang

Partene lokalt har ansvar for å definere hvem overenskomsten skal gjelde for. Det samme gjelder partene der det forhandles om revisjon av overenskomster som er etablert i medhold av unntaksregelen i hovedavtalens § 4 annet og tredje ledd (A2 i område 10). Overenskomsten bør ikke omfatte ledelsen eller ansatte som har til oppgave å være arbeidsgiveres representant i forhandlinger.

VI BESTEMMELSER SOM SKAL GJELDE FOR ALLE OVERENSKOMSTER (UAVHENGIG AV

INNHOLDET I VIRKSOMHETENES B-DELER)

1. Avtalefestet pensjon (AFP)

a) Bestemmelser gjeldende for ansatte som tar ut AFP før 31. desember 2010

Arbeidstakere som har fylt 62 år kan gå av med avtalefestet pensjon. For AFP i Spekter-området gjelder følgende:

1.1. Ytelser og vilkår

Ytelser og øvrige pensjonsvilkår skal være i overensstemmelse med «lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon» av 23. desember 1988, med tilhørende forskrifter, men slik at retten til AFP gjelder fra fylte 62 år.

I tillegg til pensjon beregnet etter folketrygdlovens regler utbetales et AFP-tillegg på kr 1 700,- pr. måned.

Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om det, er det anledning til gradvis nedtrapping av arbeidsinnsatsen. Avtale om opprettholdelse av stillingen skal inngås skriftlig.

AFP-ytelsen til arbeidstakere som pensjoneres etter 1. oktober 1997, skal ikke overstige 70 % av tidligere inntekt på årsbasis. Tidligere inntekt beregnes etter § 3 i ”Forskrifter om vilkår for å yte statstilskott for avtalefestet pensjon” av 30. desember 1988 med senere endringer.

1.2. AFP-ordningen i Spekter området

Partene i Spekter-området har etablert en egen AFP-ordning.

Ordningen skal ha et styre som består av 4 representanter for Spekter, 2 representanter for LO Stat, 1 representant for YS-Spekter og 1 representant for SAN. Styrets leder oppnevnes av Spekter.

For ordningen gjelder vedtekter fastsatt på grunnlag av prinsippene ovenfor i avsnitt

1.1. Styret kan ved behov endre vedtektene innenfor rammen av disse prinsippene.

Virksomhetene skal være tilsluttet denne ordningen med mindre de er eller blir tilsluttet en annen ordning, som på ethvert tidspunkt i AFP-perioden gir tilsvarende eller bedre vilkår.

Tilslutning til AFP-ordningen i Spekter-området medfører i seg selv ingen endringer i eventuelle lokale bestemmelser om særaldersgrense.

b) Bestemmelser gjeldende for ansatte som tar ut AFP etter 31. desember 2010

Arbeidstakere som har fylt 62 år kan gå av med avtalefestet pensjon. For AFP i Spekter-området gjelder de vilkår som gjelder for fellesordningen for AFP i privat sektor.

Virksomhetene skal være tilsluttet denne ordningen med mindre de er eller blir tilsluttet en annen ordning som gir tilsvarende eller bedre vilkår.

2. Avtalefestet ferie

Partene har forskuttert den femte ferieuken, jfr. ferieloven § 15, slik at ferie etter ferieloven og avtalefestet ferie til sammen utgjør 30 virkedager. Av dette utgjør den avtalefestede ferien 5 virkedager.

Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jfr. ferieloven

§ 5 nr. 1 og 2.

Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jfr. ferieloven § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

Dersom myndighetene beslutter å innføre den femte ferieuken i ferieloven, skal den avtalefestede ferien reduseres tilsvarende.

Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.

Den alminnelige prosentsats for feriepenger skal være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferielovens § 10 nr. 2 og 3.

Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.

Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.

Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jfr. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Dette innebærer at en feriedag etter ferieloven gis sammen med den avtalefestede ferien, slik at restferie etter ferieloven, jfr.

§ 7 nr. 2, og avtalefestet ferie utgjør 2 perioder på 6 virkedager hver.

Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Xxxxxx Xxxxxxxxxxxxxx, påsken, jul- og nyttårshelgen.

Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

3. Fjernarbeid

Partene konstaterer at arbeidet i mange virksomheter organiseres på annen måte enn tidligere. Teknologien gjør det i større grad mulig å arbeide på geografisk avstand fra det faste arbeidsstedet.

Fjernarbeid skal være frivillig og avtales skriftlig. Partene forutsetter at forsikringsordninger rundt fjernarbeid avklares.

Bestemmelsen i annet ledd gjelder ikke for kunstnerisk personale i overenskomstområdene 1 (Orkestre og teater) og 6 (NRK).

4. Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.

Partene er enige om at det er viktig å arbeide for et seriøst og velfungerende arbeidsliv, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

Merknad: Med ”sosial dumping” er det i denne sammenheng ikke tenkt på arbeidsforhold hvor lønns- og arbeidsvilkår er regulert gjennom norske tariffavtaler.

4.1 Innleie av arbeidstakere

Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. hovedavtalen §§ 30 og 31.

4.2 Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i

forståelse med tillitsvalgte.

Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.

4.3 Innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer)

Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer) gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12. Ved innleie etter § 14-12 (2) skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsvirksomheten (vikarbyrået) når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.

4.4 Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger

Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. hovedavtalen §§ 30 og 31.

Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i henhold til forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte.

Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen overenskomstens virkeområde.

Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

4.5 Personvern og taushetsplikt

Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.

4.6 Bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere ansatt hos underleverandører

som utfører oppdrag i Norge

Bedriften skal på anmodning fra tillitsvalgte informere de tillitsvalgte om hvordan det er tilrettelagt for at arbeidstakere ansatt hos underleverandører som midlertidig utfører arbeid i bedriften har bo- og oppholdsforhold i samsvar med den standard som normalt brukes på oppdragsstedet.

4.7 Bruk av vikarer

Vikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

4.8 Andre forhold

I bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og permitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til regler om permittering og oppsigelse i hovedavtalens kap. V, hovedavtalens § 36 og arbeidsmiljøloven kapittel 15.

5. Fagopplæring og etter- og videreutdanning

Kompetanseoverføring

For å sikre virksomhetens generelle kompetanse, er det viktig å stimulere til utveksling og overføring av kompetanse mellom ansatte.

Fag – og yrkesopplæring

Fag – og yrkesopplæringen er et viktig satsingsområde for myndighetene og partene i arbeidslivet. For å stimulere dette arbeidet er partene enige om en videreføring av satsingen fra forrige overenskomstperiode med forankring i det etablerte partssammensatte utvalget i Spekter – området, Samarbeid, integrering og kompetanse, (jfr protokoll fra hovedavtaleforhandlingene i desember 2007).

Satsingen vil da blant annet rette seg mot

• videreføring av informasjonsarbeidet om lærlingordningen og hvordan fagbrev kan bidra til å møte virksomhetens behov for fagkompetanse ref Hovedavtalens § 44

• å arbeide for oppdatering av fag – og yrkesopplæringen slik at den er mest mulig i samsvar med virksomhetenes behov, blant annet ved at de aktuelle offentlige faglige rådene bidrar til at tilbudet innenfor fag – og yrkesopplæringen gjenspeiler endringer i arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi m.v

• å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter § 3.5 i opplæringsloven (Praksiskandidatordningen) opprettholdes også i framtiden.

Etter – og videreutdanning

Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov.

Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov. De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.

Partene er derfor enige om at det gjennom det ovenfor nevnte partssammensatte utvalget i Spekter – området, Samarbeid, integrering og kompetanse, tas initiativ til presentasjon og dokumentasjon av gode eksempler på hensiktsmessige framgangsmåter for å tydeliggjøre kompetansebehov ut fra fremtidige behov og endringer i virksomheten. Dette grunnlaget vil formidles til virksomhetene og de lokale parter gjennom felles konferanser og informasjonsopplegg.

Realkompetanse

Den enkelte arbeidstaker har rett til å få sin realkompetanse vurdert og verdsatt inn mot videregående opplæring i følge opplæringsloven. Kartlegging av kompetansebehov, ref. hovedavtalens § 44, bør ses i sammenheng med behovene framover. Partene ser at det i en del situasjoner kan være hensiktsmessig for arbeidstakere å få dokumentert sin realkompetanse. Virksomhetene bør derfor i samarbeid med de tillitsvalgte vurdere hvordan slik dokumentasjon best kan skje i de gitte situasjoner.

6. Likestilling, mangfold og livsfasebehov

Partene er enige om at det er viktig at virksomhetene arbeider med å tilrettelegge for likestilling, mangfold, integrering og livsfasebehov. Arbeidet i det partssammensatte utvalget for Samarbeid, integrering og kompetanse videreføres.

7. Seniorpolitikk

Med bakgrunn i stigende andel av eldre arbeidstakere og med bakgrunn i IA-avtalens vektlegging av å legge forholdene til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lengre i arbeid, mener partene at det er viktig å videreføre arbeidet i det partssammensatte utvalget for Samarbeid, integrering og kompetanse rettet mot nedenstående punkter som kan benyttes i de lokale parters arbeid med seniorpolitikk:

• dokumentasjon av virksomhetseksempler på hensiktsmessig seniorpolitisk arbeid

• xxxxxxxx av forskjellige problemstillinger som virksomhetene står overfor i arbeidet med seniorpolitikk

• arbeid med dokumentasjon av faktagrunnlag og faktaark om seniorpolitikk

• informasjonstiltak overfor de lokale parter i virksomhetene

8. Gjennomføring av forhandlingsresultatet

Avtalte tillegg gis ikke til arbeidstakere som er fratrådt før overenskomstens vedtakelse, med mindre fratredelsen skyldes pensjonering. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg m.v. for arbeid utført før vedtakelsen.

9. Reguleringsbestemmelse for annet avtaleår

Før utløpet av første avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Spekter og LO Stat om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Forhandlingene skal føres på grunnlag av kriteriene i pkt V 2, og den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår.

Forhandlingene føres på grunnlag av reglene i hovedavtalen § 7.

Hvis de sentrale avtaleparter ikke blir enige ved forhandlingene, kan LO Stat innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet si opp overenskomstene med 14 dagers varsel.

LO Stats vedtaksføre organer og styret i Spekter skal ha fullmakt til å godkjenne et forhandlingsresultat eller et meglingsforslag.

Merknad:

For overenskomstområde 5 Nettbuss gjøres den reguleringsbestemmelse gjeldende som fremgår av resultatet fra de forhandlinger som er ført i.h.t. vedlagte protokoller datert 17. februar 2010 og 18. mars 2010.

10. Overenskomstenes ikrafttreden og varighet

Overenskomstene gjelder fra 1. april 2010 til og med 31. mars 2012, og videre for 1 – ett – år av gangen dersom ikke en av hovedorganisasjonene sier dem opp med 3 – tre – måneders varsel. Gyldig oppsigelse må omfatte samtlige overenskomster i overenskomstområdet.

I de tilfeller hvor det gjennomføres forhandlinger om revisjon av overenskomster som er etablert i medhold av hovedavtalens § 4 annet eller tredje ledd, kan det også forhandles om overenskomstens ikrafttreden og varighet. De sentrale parter vil på grunnlag av resultatet av disse forhandlingene fastsette ikrafttreden og varighet i de avsluttende forhandlingene.

11. Tariffpolitiske forutsetninger

Partene forutsetter at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper i virksomhetene.

Arbeidsgiverforeningen Spekter		LO Stat
Xxxx-Xxxx Xxxxxxx		Xxxxxx Xxxx

Til protokollen

Spekter og LO Stat tiltrer frontfagspartenes henvendelse til regjeringen vedrørende bransjeprogram for et seriøst og velfungerende arbeidsliv.

Protokolltilførsel fra Spekter:

Under forhandlingene satte Spekter fram følgende krav:

I overenskomstområde Helseforetak er partene enige om at arbeidet med en tilpasning av overenskomstens del B ved Oslo Universitetssykehus HF og Vestre Viken HF bør starte opp umiddelbart. Rapport fra arbeidet skal foreligge før oppstart av forhandlingene om overenskomstens del A2.

Bakgrunnen for kravet er behovet for felles avtaleverk innen samme foretak, og for å kartlegge kostnadene ved dette før forhandlingene om overenskomstens del A2.

Kravet ble avslått av LO Stat.

Spekter meddelte at helseforetakene vil invitere organisasjonene lokalt til å starte arbeidet.

OVERENSKOMSTENS DEL B

FELLESBESTEMMELSER

§ 1 OVERENSKOMSTENS OMFANG

AS Oslo Sporveier har endret navn til Kollektivtransportproduksjon AS.

For enkelthets skyld, og fordi alle forhold angående pensjonsordning, tariffavtaler og andre avtaler het AS Oslo Sporveier inntil 30.06.2006 henvises det teksten fortsatt til inngåtte avtaler mellom AS Oslo Sporveier og de forskjellige avtalepartnere.

Denne avtale er inngått mellom Fagforbundet/Yrkestrafikkforbundet/ Sammenslutningen av Akademikerforeninger i Spekter ved Oslo Sporveier og konsernet Oslo Sporveier (AS Oslo Sporveier, fom 01.07.06 Kollektivtransportproduksjon AS) på vegne av AS Oslo Sporveier, fom 01.07.06 Kollektivtransportproduksjon AS, Oslotrikken AS (før 01.06.2009: Oslo Sporvognsdrift AS) og Oslo T-banedrift AS.

Overenskomsten gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold i AS Oslo Sporveier, fom 01.07.06 Kollektivtransportproduksjon AS, Oslotrikken AS (før 01.06.2009: Oslo Sporvognsdrift AS) og Oslo T-banedrift AS med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. gjennomsnittlig arbeidstid) pr. uke, dog med de unntak som er nevnt i de enkelte tariffbestemmelser.”

Partene kan avtale at lønns- og arbeidsvilkår for bestemte grupper arbeidstakere skal fastsettes på annen måte.

§ 2 TILSETTING OG OPPSIGELSE

2.1 Tilsetting

2.11 Tilsetting skal foretas skriftlig

2.12 Tilsetting og opprykk

Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning) samt skikkethet for stillingen. Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert.

2.13 Utvidelse av eksisterende arbeidsavtale

Dersom forholdene ligger til rette for det gis deltidsansatte, ved ledighet i stilling, fortrinnsrett til å utvide sin arbeidsavtale inntil hel stilling. Det forutsettes at den deltidsansatte er kvalifisert for stillingen.

2.2 Midlertidig tilsatt

For arbeidstaker som har vært midlertidig tilsatt i minst 6 måneder kan vedkommende organisasjons tillitsvalgte kreve at KTP AS tar opp de spørsmål som knytter seg til den midlertidige tilsettingen. Dette bør, med mindre spesielle forhold er til hinder for det, føre til ansettelse.

2.3 Oppsigelse

Oppsigelse skal foretas skriftlig.

2.32 Tidsbegrenset ansettelse

Arbeidsavtaler som er inngått for et bestemt tidsrom, eller for et bestemt arbeid av forbigående art, opphører ved tidsrommets utløp eller når det bestemte arbeid er avsluttet.

2.33 Oppsigelse av tidsbegrensede arbeidsavtale er 1 måned. Ved eventuell oppsigelse av tidsbegrensede arbeidsavtaler før utløpet av det bestemte tidsrom eller før det bestemte arbeid er avsluttet, gjelder en gjensidig skriftlig oppsigelsesfrist på 1 måned regnet fra oppsigelsesdagen.

For øvrig gjelder følgende skriftlige gjensidige oppsigelsesfrister:

2.34 Oppsigelse i prøvetiden

For alle arbeidstakere som uttrykkelig er inntatt med en prøvetid av inntil 6 måneder og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre arbeid av forbigående art av ikke over 2 måneders varighet, er oppsigelsesfristen 14 dager regnet fra oppsigelsesdagen.

2.35 Hovedregel 3 måneder

For øvrige arbeidstakere gjelder en oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted.

2.36 Deltid

Pkt. 2.3 gjelder også arbeidstakere i deltidsstilling.

2.4 Rasjonalisering m.v.

2.41 Rasjonalisering

Ved innskrenking/rasjonalisering vises til arbeidsmiljøloven § 60 nr. 2 og avtale om omplassering av overtallige.

§ 3 FERIE

I tillegg til ferieloven gjelder:

Feriepengene til ansatte i KTP AS utbetales i mai måned i ferieåret, jf. ferieloven § 11 nr. 1. Dette gjelder også dersom deler av ferien forskotteres eller overføres.

Overføring av ferie til det følgende ferieår

Avtaler om overføring av ferie til det følgende ferieår og avtaler om forskuddsferie skal ikke gis innvirkning på feriepengegrunnlaget. Ved sluttoppgjør skal det foretas korrigering i samsvar med faktisk ferieavvikling i opptjeningsår og ferieår.

3.3

Den som utreder hovedytelsen betaler også feriepengene slik det fremgår av kildeprinsippet i ferielovens § 10 (4).

Dette skal ikke gi dobbelt utbetaling av feriegodtgjøring til arbeidstakere for samme ytelse.

3.4

3.5

Tidligere bestemmelser om fravær i opptjeningsåret, jf. fellesbestemmelsenes § 3 pkt. 3.4 i overenskomsten for 1988-90, opprettholdes for arbeidstakere ansatt i Sporveien pr. 30.4.1990.

3.6

Lønn ved svangerskaps- og adopsjonspermisjon gir rett til opptjening av feriepenger.

3.7 Verksted- og infrastrukturarbeidere

Avvikling av Feriefritiden (5 uker = 25 dager) omregnes til x antall skift Feriefritid for i forhold til turnusplanen på følgende måte:

arbeidstakere Xxxxxx skift i turnusen deles på antall uker i turnusen som som arbeider gir et gjennomsnitt av antall skift pr. uke.

skift/turnus

etter tjenesteplan Gjennomsnittstallet ganges med dagens antall pliktige ferieuker = 5 (6 for seniorer).

Eks.: Arbeidstaker med turnus à 25 skift / 5 ukers turnus

*5= 25 ferieskift. (* 6 = 30 ferieskift).

Eks.: Arbeidstaker med turnus à 34 skift / 8 ukers turnus

*5 = 21,25 ~21 ferieskift. (* 6 = 25,5 ~26 ferieskift).

Eks.: Arbeidstaker med turnus à 39 skift / 10 ukers turnus

*5 = 19,5 ~20 ferieskift. (* 6 = 23,4 ~23 ferieskift). Avrundingsregel: Under 0,5 rundes ned og 0,5 eller mer rundes opp.

Ved avvikling av ferie vil arbeidstaker da kun få trekk i feriekonto tilsvarende de antall skift vedkommende faktisk skulle ha tjenestegjort etter planen.

3.8 Trafikkbetjening, salg, service og befal

T-dager I tillegg to ekstra fridager pr. år (T-dager).

For fridagsordning med De to T-dagene plasseres fritt etter søknad såfremt helgearbeid det ikke medfører inndragning av vogn, eller at andre må

beordres til overtidskjøring for at søkere skal kunne gis fri. T-dager prioriteres foran oppkjørte dager på helgedager i uken. T-dagsordningen gjøres opp hvert enkelt år slik at T- dager som ikke er tatt ut inneværende år, betales som ordinær tjenestedag.

§ 4 YTELSER UNDER SYKEFRAVÆR, SVANGERSKAP ELLER OMSORGSPERMISJON

4.1 Lønn under sykefravær

Arbeidstid 15 timer 4.11

eller mer Arbeidstaker med en fast ukentlig arbeidstid på 15 timer eller mer, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng, dog ikke ut over det tidspunkt folketrygden refunderer sykepenger.

4.12

Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen.

Arbeidstid mindre 4.13

enn 15 timer Arbeidstaker med en ukentlig arbeidstid på mindre enn 15

timer, men med fast avtale om å møte bestemte dager i uken, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng etter 14 dagers tjeneste.

Begrensninger 4.14

Arbeidstaker som mottar fulle folketrygdytelser (alderspensjon/uførepensjon) har ikke rett til sykelønn.

Rett til ny sykelønn 4.15

Når arbeidstakeren har tjenestegjort sammenhengende i minst 1 måned etter 1 års sykefravær, har vedkommende på ny rett til lønn under sykdom i inntil 3 måneder.

4.16

Har arbeidstakeren tjenestegjort 6 måneder siden sykelønnsrettighetene var opphørt, får vedkommende på ny rett til lønn under sykdom etter § 4 pkt. 4.11-4.13, jf. bestemmelsene i lov om folketrygd.

Vurdere attføring 4.17

Snarest mulig og senest etter 8 ukers sykefravær, skal eventuelle attføringstiltak tas opp til vurdering.

Merknad til § 4 pkt. 4.11-4.17

Arbeidstakeren har plikt til å legitimere gyldig fravær. Dersom arbeidstakeren ikke leverer inn tilfredsstillende dokumentasjon, utbetales det ikke lønn for dager som ikke er legitimert i henhold til Folketrygdlovens § 8-18.

Oppsigelse 4.18

Dersom man er syk/blir sykmeldt i oppsigelsestiden, bortfaller retten til lønn under sykdom ved arbeidsforholdets opphør.

For sesongarbeidere, ekstrahjelp og vikarer utløper retten til den tid det arbeid de var ansatt til opphører.

Forpliktelsene går fra nevnte tidspunkt over på folketrygden.

Omplassering 4.2

Arbeidstaker som på grunn av sykdom må gå over i lavere lønnet stilling, beholder sin tidligere stillings lønn, dersom vedkommende har minst 2 års forutgående tjeneste i den høyere stilling.

4.21

Sykefravær med lønn kan regnes med som tjenestegjøring i relasjon til kravet om 2 års tjeneste i den høyere stilling.

4.22

Arbeidstakeren beholder den høyere stillings automatiske opprykksregler samt personlige tillegg og fastlønnstillegg, som er pensjonsgivende. Derimot skal alle tillegg som er kompensasjon for spesielle ulemper, falle bort.

Omplassering til 4.23

deltid/uførepensjon Dersom en arbeidstaker på grunn av sykdom som nevnt

foran går over i en deltidsstilling kombinert med delvis sykepensjon, skal vedkommende ha en forholdsmessig del av lønnen i sin tidligere stilling etter de forannevnte regler.

4.24

Differansen mellom uførepensjon/sykepensjon og stillingens lønn for den del av stillingen som vedkommende på grunn av sykdom ikke kan ivareta, skal ikke utbetales.

Det samme gjelder i de tilfeller hvor en arbeidstaker inntas igjen etter sykepensjonering.

4.25

Ved omplassering bibeholdes pensjonsgrunnlaget for så vidt angår regulativlønnen i den høyere stilling.

Melding om 4.3

sykefravær Sykdomsforfall skal meldes snarest mulig og senest første

fraværsdag innen arbeidstidens slutt til den nærmeste foresatte med opplysninger om fraværets sannsynlige varighet. Skriftlig egenmelding (egenmelding alene) skal leveres første arbeidsdag etter sykefraværet. I motsatt fall vil arbeidstakeren ikke få utbetalt lønn under sykefraværet.

Rett til bruk av egenmelding oppstår først etter 2 måneders ansettelse, jf. bestemmelsene i lov om folketrygd.

Se for øvrig nye regler vedr. egenmelding fra 1.7.2004. Disse er tatt inn bakerst i dette heftet.

Sykepengeattest 4.31

Ved fravær over 16 dagers varighet skal det innhentes friskmelding/sykepengeattest for refusjon fra trygdekontoret. Dersom slik sykepengeattest ikke blir levert, utbetales det ikke lønn for dager som ikke er legitimert. Kfr. merknad til § 4 pkt. 4.11-4.17.

Legeattest fra 4.32

første dag Ved hyppige sykefravær og ved mistanke om misbruk, kan

ethvert sykefravær kreves legitimert ved legeattest.

Hyppige sykefravær - 4.34

legekontroll KTP AS kan, ved hyppige sykefravær, etter konferanse

med utvalget for tillitsvalgte, henvise arbeidstakeren til bedriftslegen med henblikk på å få kartlagt eventuelt behov for arbeidsmiljø-/attføringstiltak. Dersom arbeidstakeren motsetter seg dette, kommer § 4 pkt. 4.43 til anvendelse.

4.4 Fellesbestemmelser for punktene § 4 pkt. 4.1-4.3 og § 5. Definisjon av lønn 4.41

Med lønn forstås regulativlønn, faste årlige lønnsmessige tillegg, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, herunder hjemmevakt. kfr. dog § 4 pkt. 4.2 og 4.22

Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlaget settes som hovedregel til de 4

forutgående uker, eller tjenesteplan som er satt opp etter konferanse mellom administrasjonen og de tillitsvalgte.

Annet arbeid 4.42

En arbeidstaker som på grunn av sykdom ikke kan utføre sitt vanlige arbeid, kan med legens tilslutning, i stedet for full sykepermisjon helt eller delvis gis annet arbeid med bibehold av den tidligere stillings lønn, dog ikke ut over de tidsrom som lønn kan gis etter § 4 pkt. 4.11, 4.13, § 5 pkt. 5.13, 5.14 og 5.15.

Ikke krav på 4.43

sykelønn Arbeidstaker som mot bedre vitende fortier eller gir uriktige opplysninger av betydning for rettigheter etter denne bestemmelse, har ikke krav på lønn under sykefraværet.

Det samme gjelder dersom en arbeidstaker uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å gjennomgå attføring eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse.

Kronisk sykdom 4.44

Dersom en arbeidstaker lider av langvarig eller kronisk sykdom eller lyte som medfører risiko for stort samlet sykefravær, gjelder etter Folketrygdlovens § 8-20 følgende; arbeidstaker eller arbeidsgiver kan søke om fritak fra arbeidsgiverperioden.Dette gjelder ikke ved sykefravær som skyldes yrkesskade.

Attføringspenger 4.45

Arbeidstakeren skal søke attføringspenger når retten til sykepenger fra folketrygden opphører.

Syke- og uførepensjon

Kan arbeidstakeren ikke gis lønn etter § 4 pkt. 4.1-4.3 og § 5 og fortsatt er arbeidsufør, skal vedkommende søke sykepensjon og uførepensjon, såframt vedkommende ikke antas å kunne gjenoppta sitt arbeid eller overføres til annen stilling innen rimelig tid.

4.46

Ved overgang til alders-, førtids- eller uførepensjon, løper lønnen til utgangen av vedkommende kalendermåned.

Refusjon i 4.47

offentlige ytelser Når KTP AS utbetaler lønn etter denne bestemmelse, kan

den kreve utbetalt til seg de offentlige pensjons- og trygdeytelser som arbeidstakeren har rett til mens vedkommende har lønn.

Dersom slike pensjons- eller trygdeytelser blir innvilget for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom eller yrkesskade allerede er utbetalt, kan KTP AS kreve overført til seg en så stor del av pensjons- eller trygdeytelsene som trengs til dekning av de foretatte lønnsutbetalinger.

4.48

KTP AS har rett til å gjøre sitt tap i form av utbetalt lønn

m.v. under sykefravær gjeldende direkte mot skadevolder eller vedkommende forsikringsselskap.

Soning 4.49

Retten til sykelønn faller bort under soning også for arbeidsgiverperioden, jf. bestemmelsen i lov om folketrygd.

4.5-4.8 Rettigheter ved fødsels- og omsorgspermisjon Bestemmelser i lov om folketrygd m/forskrifter og arbeidsmiljøloven gjelder for arbeidstakere dersom dette gir bedre ordning.

Lønn/opptjeningstid 4.51

Svangerskap og fødsel gir arbeidstaker rett til tjenestefri med lønn for de perioder som er hjemlet i lov om folketrygd, dersom hun har vært i inntektsgivende arbeid i KTP AS i 6 av de 10 siste måneder før nedkomst i henhold til Folketrygdlovens § 14-4s bestemmelser..

Ved flerbarnsfødsler forlenges fødselsperioden etter bestemmelsene i lov om folketrygd.

Tidspunkt 4.52

Tjenestefriheten skal legges til den tid det ytes kontantstønad (fødselspenger), jf. for øvrig bestemmelsene i lov om folketrygd. Lønn gis fra det tidspunkt hun slutter i arbeidet, dog høyst 12 uker før fødselen og minst 6 uker etter fødselen.

Bibehold 4.53

av rettigheter Arbeidstaker som har opparbeidet rett til lønn under

svangerskap i offentlig tjeneste, beholder denne ved overgang til stilling i KTP AS. Det forutsettes at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen.

Varsel om permisjon 4.55

Arbeidstaker skal i god tid varsle om når permisjonen tenkes avviklet, eventuelt levere legeerklæring med sannsynlig nedkomstdato.

4.56

Hvis tjenesten på grunn av svangerskapet ikke kan utføres tilfredsstillende, har administrasjonen rett til å ta opp drøftelser med vedkommende arbeidstaker og dennes tillitsvalgte om at inntil 1 1/2 måned av permisjonen skal tas før nedkomstdatoen såframt omplassering ikke er mulig.

Arbeidstakerens ønske skal tillegges betydelig vekt.

Omplassering under 4.57

svangerskap Gravide arbeidstakere som blir omplassert til lavere lønnet

stilling som følge av fare for fosterskade, beholder den høyere stillings regulativlønn, faste årlige lønnsmessige tillegg samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, herunder hjemmevakt.

Gravide arbeidstakere som etter lov eller forskrift må slutte i arbeidet pga. risikofylt arbeidsmiljø, og som ikke kan omplasseres, får en utvidet rett til lønn som svarer til perioden fra fratredelsen og fram til fødselen.

Permitteringen skal ikke berøre de lovfestede uker disse kvinnene har rett til som ordinær svangerskapspermisjon.

Farens 4.58

permisjonsrett Gjenopptar arbeidstakeren arbeidet etter nedkomsten før

hun har oppebåret lønn etter bestemmelsene i lov om folketrygd, jf. § 4, pkt. 4.51, gis faren, når han fyller vilkårene i § 4 pkt. 4.51 om tjenestetid, tjenestefri med lønn for den resterende del av perioden etter bestemmelsene i lov om folketrygd, såfremt han har omsorg for barnet.

Farens rett til permisjon med lønn (fedrekvote, nedkomstperm) og tidspunkt for denne permisjonen må arbeidstaker ha avklart med trygdekontoret før permisjonen starter. Det er trygdekontoret som avgjør om kravene er oppfylt.

Moren skal ta ut 6 ukers permisjon etter fødselen. Den resterende periode som moren ikke har tatt ut før eller etter fødselen, kan faren ta ut dersom han for øvrig fyller vilkårene.

Amming 4.60

Arbeidstaker som ammer sitt barn, gis tjenestefri med lønn inntil 2 timer pr. dag.

Omsorgspermisjon - 4.61

faren I forbindelse med farens rett til 2 ukers omsorgspermisjon ved fødsel, jf. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, gis rett til lønn under permisjon dersom han overtar omsorgen for andre barn under 10 år eller tar hånd om moren og barnet etter sykehusoppholdet.

4.62

Permisjon med lønn gis innenfor rammen for velferdspermisjon, jf. Personalhåndboka, uavhengig av rettighetene etter § 4 pkt. 4.58.

Omsorgspermisjon 4.63

for andre Bor foreldrene ikke sammen, kan farens rett utøves av en annen arbeidstaker som bistår moren under svangerskapet/fødselen.

Tjenestefrihet 4.64

uten lønn I tilknytning til den tjenestefrihet med lønn som gis etter § 4 pkt 4.5, har hver av foreldrene ytterligere rett til inntil 1

års tjenestefrihet uten lønn. Farens permisjon etter § 4 pkt. 4.61, 4.62 og 4.63 kommer i tillegg.

4.65

Tar ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorg utøves av en annen som tar omsorg for barnet.

4.66

Er betingelsene for å få lønn etter § 4 pkt. 4 51-4.58 og § 4

pkt. 4.61-4.65 ikke til stede, gis tjenestefrihet uten lønn etter arbeidsmiljøloven § 31.

Adopsjon 4.7

Ved adopsjon av barn under 15 år, gis adoptivforeldre som har 6 måneders forutgående tjeneste, rett til permisjon med lønn for den periode som er hjemlet i lov om folketrygd, fra det tidspunkt de overtar omsorgen for barnet. Det forutsettes at begge foreldrene arbeider utenfor hjemmet og at den som gis permisjon tar omsorgen for barnet.

Syke barn 4.8

Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til inntil 10 dagers permisjon med lønn pr. kalenderår for nødvendig tilsyn av barnet når det er sykt. Retten gjelder

t.o.m. det året barnet fyller 12 år.

Alene om omsorgen Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn under

12 år, har rett til lønn i inntil 20 kalenderdager pr. kalenderår for tilsyn av barnet når det er sykt.

Arbeidstaker som har omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn, får en utvidet rett til lønn i inntil 20 dager evt. 40 dager dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for barnet. For å få utvidet rett til permisjon med lønn på dette grunnlag, må saken forelegges trygdekontoret til forhåndsgodkjenning, jf. bestemmelsene i lov om folketrygd.

Aldersgrensen gjelder ikke for funksjonshemmede barn. Fraværet skal legitimeres som fastsatt under § 4 pkt. 4.3.

Langvarig syke/ 4.81

funksjonshemmede Arbeidstaker som har omsorg for langvarig syke eller barn funksjonshemmede barn og som må delta i kurs eller

opplæring på annen måte ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet, har rett til lønn under slikt kurs- eller opplæringsfravær. Nødvendigheten av å delta i slikt kurs må legitimeres ved legeerklæring.

Arbeidstakere som har langvarig syke eller funksjonshemmede barn som må bo i institusjon, har rett til permisjon med lønn i inntil 10 dager pr. år for å kunne ha omsorg for barn i eget hjem.

Ved livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade for barn under 16 år vises til bestemmelsene i lov om folketrygd.

Lønn utbetales etter samme regler som ved egen sykdom,

§ 4 pkt. 4.1-4.3 og pkt. 4.4.

4.82

Lønn i forbindelse med nedkomst- og omsorgspermisjon utbetales etter § 4 pkt. 4.41.

Refusjon 4.83

Når KTP AS utbetaler lønn etter denne bestemmelse, kan den kreve utbetalt til seg kontantstønad (fødselspenger) i henhold til bestemmelsene i lov om folketrygd.

§ 5 PERSONALFORSIKRINGER

Denne paragrafen omfatter alle personalforsikringer for ansatte i KTP AS. Dette er kollektive ordninger som den ansatte ikke kan reservere seg fra.

5.1 Ytelser ved yrkesskade/yrkessykdom

5.11

Med yrkesskade forstås skade eller sykdom som er godkjent av Trygdeetaten som yrkesskade etter reglene i folketrygdlovens kap. 13.

KTP AS har tegnet forsikring for yrkesskade/yrkessykdom i henhold til tariffavtale og lov om yrkesskadeforsikring.

I de tilfeller lov om yrkesskadeforsikring ved erstatningsutmålingen medfører høyere erstatning enn etter reglene i denne tariffavtale, utbetales bare erstatning etter loven.

I de tilfeller der den skadelidte eller etterlatte vil oppnå høyere samlet erstatning etter det som følger i denne tariffavtale enn etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales differansen i tillegg til erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.

5.12

Xxxxxx en arbeidstaker av yrkesskade, skal KTP AS bære utgiftene ved sykebehandling i den utstrekning disse ikke dekkes av offentlige trygder.

5.13

Arbeidstaker som ikke kan utføre sitt arbeid som følge av yrkesskade, har rett til tjenestefri med full lønn i inntil 2 år. Ytelsene opphører ikke ved utløp av oppsigelsesfrist, vikariat eller sesong.

Snarest mulig og senest etter 8 ukers sykefravær skal eventuelle attføringstiltak tas opp til vurdering.

5.14

Adm. direktør kan tilstå ytterligere tjenestefrihet med lønn hvis det er grunn til å anta at vedkommende innen rimelig tid kan gjenoppta sitt arbeid eller overføres til annen stilling.

5.15

Ved overføring til annet arbeid beholder vedkommende sin tidligere stillings lønn såframt han/hun har minst 1 års forutgående tjeneste.

5.16

Ved ulykkesskader som fører til dødsfall eller 100% varig ervervsmessig uførhet, settes erstatningssummen for disse ytelsene til 15 G. Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende.

Øvrige ytelser etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales i henhold til loven.

Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet. 5.17

Ulykkesskader på direkte reise mellom hjem og arbeidssted/oppdragssted, likestilles med yrkesskade, og gir rett til ytelser i henhold til lov om yrkesskadeforsikring og ytelser som nevnt i pkt. 5.16.

5.2 Ytelser ved gruppelivsforsikring

5.21

For arbeidstakere som er ansatt i KTP AS, herunder arbeidstakere som går på attføring eller uføretrygd, utbetales ved dødsfall et engangsbeløp til etterlatte.

5.22

Beløpet fastsettes slik:

Heltidsansatte:

Under 51 år: 10 G

51 år: 9,5 G

52 år: 9 G

53 år: 8,5 G

54 år: 8 G

55 år: 7,5 G

56 år: 7 G

57 år: 6,5 G

58 år: 6 G

59 år: 5,5 G

Over 59 år: 5 G

(G = grunnbeløpet i folketrygden) 5.2

For arbeidstakere med 32 timers uke eller mer utbetales fullt beløp.

For deltidsansatte utbetales et beløp som fastsettes forholdsmessig etter stillingsbrøken - dog slik at minste utbetaling er 2 G.

Slik avkortning foretas ikke når arbeidstiden i inntil 1 år reduseres i medhold av arbeidsmiljøloven § 46 A.

5.24

Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):

A. Avdødes ektefelle, registrert partner eller heterofil/homofil samboer (se dog bokstav B)

B. Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 30% av erstatningen selv om det er erstatningsberettiget ektefelle/partner eller samboer.

C. Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales ytelse fra forsikringsordningen tilsvarende 1,5 G til dødsboet.

En person anses ikke som ektefelle/registrert partner når det på dødsfallstidspunktet er avsagt dom for, eller gitt bevilling til separasjon, skilsmisse eller oppløsning av partnerskap. Dette gjelder selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.

Som samboer regnes person som avdøde har levet sammen med i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret framgår at de to har hatt samme bolig de siste to årene, eller

person som hadde felles barn og felles bolig med avdøde.

5.3

Samordning av erstatninger under 5.1 og 5.2 Forsikringene under 5.1 og 5.2, yrkesskadeforsikring og gruppelivsforsikring, skal ved dødsfall samordnes, slik at den samlede erstatning ikke kan overstige 18 G.

5.4 Ytelser ved ulykkesforsikring – fritid 5.41

Ulykkesforsikring - fritid er tegnet av KTP AS på vegne av de ansatte. Arbeidstaker trekkes direkte i lønn for forsikringspremien.

5.42

Ulykkesforsikring – fritid dekker varig medisinsk invaliditet, dødsfall og behandlingsutgifter som følge av en ulykkesskade på fritid i henhold til inngått forsikringsavtale.

5.43

Ved 100% varig medisinsk invaliditet eller dødsfall skal det utbetales et beløp tilsvarende 15 G (15 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Ved delvis varig medisinsk invaliditet, utbetales et beløp i henhold til inngått forsikringsavtale.

5.44

Ved dødsfall utbetales forsikringssummen i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):

Avdødes ektefelle, registrert partner eller heterofil/homofil samboer.

Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 30% av erstatningen selv om det er erstatningsberettiget ektefelle/partner eller samboer.

Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales ingen ytelse fra forsikringsordningen.

Som samboer regnes person som avdøde har levet sammen med i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret framgår at de to har hatt samme bolig de siste to årene, eller person som hadde felles barn og felles bolig med avdøde.

§ 6 LØNN UNDER VERNEPLIKT

Førstegangstjeneste 6.1

Arbeidstaker får under avtjening av verneplikt ordinær lønn i inntil 18 måneder hvis vedkommende er forsørger, eller 1/3 lønn i samme tidsrom forutsatt at vedkommende ved vernepliktens begynnelse har 6 måneders sammenhengende tjeneste.

Med forsørgeransvar forstås at arbeidstakeren enten forsørger barn under 17 år eller har ektefelle/samboer med lavere inntekt enn ltr. 5. Som samboer regnes person som har felles bopel og felles barn med arbeidstakeren eller som kan dokumentere at samboerforholdet har bestått i de siste 2 år.

Repetisjonsøvelser o.l. 6.2

Under samme forutsetning gis ikke-forsørgere ordinær lønn ved repetisjonsøvelser, heimevernstjeneste o.l.

6.3

For kvinner som avtjener verneplikt i hht avtale mellom arbeidstakeren og forsvaret gis § 6 pkt 6.1 og 6.2

tilsvarende anvendelse.

Trekk i lønn 6.4

Godtgjørelser som utbetales kontant av de militære myndigheter fratrekkes i KTP’s ytelser både for forsørgere og ikke-forsørgere. Dersom arbeidstakeren istedenfor kost får utbetalt innkommanderingstillegg, tjenestetillegg eller kosttillegg, trekkes dette ikke fra. Det samme gjelder også kvartersgodtgjørelse.

Dersom arbeidstaker ikke regnes som forsørger etter pkt.

6.1 og får utbetalt 1/3 sivil lønn, gjøres det ikke fradrag for eventuelt ektefelletillegg eller eventuelt botillegg.

§ 7 PENSJON

Pensjon 7.1

Arbeidstaker har rett til pensjon uten betaling av pensjonspremie etter de til enhver tid gjeldende pensjonsvedtekter.

7.11

KTP AS kan ikke foreta generelle endringer av vedtektene uten at det er ført drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene.

Det kan ikke foretas endringer i særaldersgrensene uten at det er ført forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene.

7.12

Partene er innstilt på å drøfte hensiktsmessige former for deltidspensjon i KTP AS.

§ 9 ARBEIDSTID

9.0

Denne paragraf gjelder bare for arbeidstakere i hovedstilling.

Utenfor kontoradm. 9.1

Arbeidstakere utenfor kontoradministrasjonen: Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke

På dager før helgedager er arbeidstiden 0700-1300. På jul-og nyttårsaften slutter arbeidstiden kl. 12.00.

35,5 timer 9.12

For følgende grupper skal ikke arbeidstiden overstige 35,5 timer pr. uke i gjennomsnitt:

Turnus Arbeidstakere i turnustjeneste som omfatter tjeneste mellom kl. 20.00 og kl. 06.00.

Arbeidstakere med søndagstjeneste minst hver 3. søndag etter oppsatt turnusplan.

Arbeidstakere i fast nattjeneste samt arbeidstakere i fast kveldstjeneste som er en del av en turnusordning når deler av tjenesten faller i tidsrommet kl. 20.00-kl. 06.00.

33,6 timer 9.13

Ved helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbare turnusordninger skal arbeidstiden ikke overstige 33,6 timer pr. uke i gjennomsnitt.

Helkontinuerlig skift 9.14

Arbeidstidsordninger som pågår døgnet rundt og uken rundt og hvor arbeidet er fordelt likt på 2 dagskift og 1 nattskift.

Turnusordninger 9. 15

som kan Med turnusarbeid som kan sammenlignes med sammenlignes helkontinuerlig skiftarbeid, forstås arbeid hvor den med alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i

helkontinuerlig skift henhold til fastsatt arbeidsplan er henlagt til ulike tider av

døgnet, slik at arbeidstiden for vedkommende omfatter minst 539 timer nattarbeid pr. år og minst 231 timer arbeid på søndager pr. år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse tidsrommet mellom kl. 20.00 og kl. 0600 og søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl. 22.00 til søndag kl. 22.00.

Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de tall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende.

Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.

Kontoradm. 9.2

Arbeidstakere i kontoradministrasjonen.

Ordinær arbeidstid: 9.21

Den ordinære arbeidstid legges normalt innen følgende ramme:

Den ordinære arbeidstid legges innen følgende ramme: Alle arbeidsdager fra kl. 08.00 til kl. 15.35 de 5 første dager i uken. På samtlige dager er 30 min. spisepause inkludert i arbeidstiden. Jul- og nyttårsaften er fridager.

Arbeidstakerne skal være tilgjengelige for arbeidsgiver i spisepausen. Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen forskyves, men slik at pausen tas ved første anledning. I de ulike avdelinger/kontorer fordeles pausene blant arbeidstakerne slik at nødvendig tilgjengelighet til avdelingene/kontorene blir ivaretatt. Arbeidstakerne skal om nødvendig spise på arbeidsplassen.

Unntak 9.25

Administrasjonen kan for enkelte organisasjonsenheter, og etter drøftinger med utvalget for tillitsvalgte, innen ovennevnte ramme fastsette andre arbeidstids- og fridagsordninger.

9.3 Felles for pkt. 9.0 - 9.2.

Det vises for øvrig til arbeidsmiljøloven kap. X.

Forskjøvet arbeidstid 9.31

Hovedregel Under særlige forhold for kortere tidsrom eller hvor

arbeidet gjør det nødvendig, kan administrasjonen når tillitsvalgte er enige i det, forskyve arbeidstiden. Det betales da 50% tillegg for den tid som faller utenom den ordinære arbeidstid. Godtgjøring utbetales med de samme begrensninger som følger av fellesbestemmelsenes § 12, pkt. 12.28 og 12.29. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal såvidt mulig gis 3 dager i forveien og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.

Begrensning 9.32

Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter forhandlinger er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere.

Oppnås ikke enighet om forskjøvet arbeidstid, skal arbeidet igangsettes, og tvisten kan forelegges administrerende direktør.

Varslingsfrist Bestemmelsen om en dags varsel forstås for

turnuspersonale slik at varsel skal gis senest kl. 12.00 i døgnet før forskyvningen av arbeidstiden skal finne sted.

Tillegg for forskjøvet arbeidstid utbetales for den faktisk utførte (forskjøvede) arbeidstid.

Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er kortere enn arbeidstiden etter turnusplanen, skjer det ingen innarbeiding eller trekk i lønn.

Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er lengere enn arbeidstiden etter turnusplanen, godtgjøres den forlengede arbeidstid som overtid.

Dersom forskyvning av flere arbeidsperioder (vakter) varsles samtidig, utbetales overtidsgodtgjøring etter 5. avsnitt først når summen av den utførte (forskjøvede) arbeidstid overskrider summen av den arbeidstid som skulle ha vært utført etter turnusplanen.

Xxxxxx Xxxxxxxxxxxx om forskjøvet arbeidstid gjelder også ved forskyvning av arbeidstid til dag som er fridag i den opprinnelige turnusplan, dog slik at det alltid gis fridag i samsvar med arbeidsmiljøloven § 10-4 pkt.5

Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid i samsvar med fellesbestemmelsenes regler og begrensninger.

Dersom det ikke er mulig å gi varsel slik som forutsatt i 2. avsnitt, vil bestemmelsene om overtid i fellesbestemmelsenes § 12 komme til anvendelse.

Avspasering Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker i det enkelte tilfeller

er enige om at arbeidstakeren får fri hele eller deler av den arbeidstid som skulle ha vært utført, skal slik fritid regnes som avspasering av overtiden time mot time, slik at bare overtidstillegget utbetales for den avspaserte tid.

Dersom varsel gis umiddelbart etter frammøte, godtgjøres som for 2 timers arbeid selv om arbeidstakeren forlater arbeidsstedet umiddelbart. Er arbeidet påbegynt, gis i tillegg kompensasjon som for delt dagsverk.

Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid i samsvar med fellesbestemmelsenes regler og begrensninger for dette under overtid.

9.4 Spesielle bestemmelser 9.41

Administrasjonen kan, når driften tillater det, samtykke i at elever ved aftenskoler/kurs som har betydning for vedkommende arbeid, gis høve til uten trekk i lønn, å avkorte arbeidstiden helt eller delvis med det samme antall timer skolen/kurset varer. Samtykket må gis før aftenskolen/kurset tar til.

9.42

For lærlinger gjelder lærlingelovens bestemmelse om avkortning av arbeidstiden ved skolegang.

9.43

Alle arbeidstakere er innen rammen av ordinær arbeidstid pliktige til å delta i kurs o.l. som administrasjonen holder for å øke sine kvalifikasjoner.

Delt dagsverk 9.5 Delt dagsverk

Delt dagsverk benyttes kun i de tilfeller hvor det ut fra bemanningssituasjonen er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift.

9.6 Hjemmevakt 9.61

En arbeidstaker plikter å delta i den vaktordning som blir etablert.

Behovet for og omfanget av vaktordningen skal drøftes med arbeidstakerens tillitsvalgte før vaktordningen fastsettes.

Vaktordningen innarbeides i en plan. (Jf. AML § 10-3).

Definisjon av 9.62

hjemmevakt Med hjemmevakt forstås en vaktordning som består i at

vedkommende holder seg hjemme slik at vedkommende kan varsles på den måte som KTP AS finner formålstjenlig.

Vakthavende må når som helst være disponibel for utrykning, men kan for øvrig innrette seg etter eget ønske med hensyn til privat arbeid hjemme, sengetid m.v.

Vakthavende må dog sove på en plass hvor vedkommende uten vanskelighet kan vekkes ved fastsatt varsling. Slik hjemmevakt regnes med i arbeidstiden i forholdet 1:5.

Annen 9.63 Hvor beregning av arbeidstid etter forholdstallet 1:5 virker omregningsfaktor urimelig kan KTP AS eller organisasjonene ta opp spørsmålet om annen omregningsfaktor, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 pkt.4

Definisjon døgnvakt/ 9.64

helgevakt Ved døgnvakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt den ene dagen til arbeidstidens begynnelse neste dag.

Ved helgevakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt dagen før helgedagen til arbeidstidens begynnelse dagen etter helgedagen.

Utrykning 9.65

Ved utrykninger på vakten betales vanlig overtidsgodtgjøring etter overtidsbestemmelsene, dog slik at det betales for faktisk medgått tid.

Diverse tillegg 9.66

Tillegg for kvelds- og nattjeneste samt lørdags-, søndags- og helgedagsgodtgjørelse betales i samsvar med fellesbestemmelsene, for det beregnede antall timer og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid. Tillegg for kvelds- og nattjeneste utbetales ikke til arbeidstaker som ikke tilkommer overtidsgodtgjørelse.

9.8 Diverse

Fleksibel arbeidstid Det er inngått egne avtaler om bruk av fleksitid i

Kollektivtransportprodukasjon AS

For kontorpersonalet 9.9

Det bør legges til rette for at gravide arbeidstakere etter

28. svangerskapsuke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning.

§ 10 LØNN

10.1

Lønnsregulativet er følgende fra 1.4.2010:

Årslønn

LTR	BELØP	LTR		LTR
1	294 000	22	371 500	43	515 000
2	297 500	23	377 000	44	524 000
3	301 000	24	382 500	45	533 000
4	304 500	25	388 000	46	545 000
5	308 000	26	394 000	47	555 000
6	311 500	27	400 000	48	564 000
7	315 000	28	406 000	49	574 000
8	320 000	29	412 000	50	585 000
9	320 000	30	418 000	51	594 000
10	324 000	31	424 000	52	605 000
11	328 000	32	431 000	53	615 000
12	332 000	33	438 000	54	625 000
13	336 000	34	445 000	55	635 000
14	340 000	35	452 000	56	645 000
15	344 000	36	459 500	57	655 000
16	348 000	37	467 000	58	665 000
17	352 000	38	475 000	59	675 000
18	356 500	39	483 000	60	685 000
19	361 500	40	491 000	61	695 000
20	361 500	41	499 000	62	705 000
21	366 000	42	507 000	63	715 000

Forannevnte satser er nettolønnssatser eksklusive arbeidstakers andel av avgiften på kr 169,00 pr. år til Spekter’s O-U-ordning.

10.2

Diverse lønnsbestemmelser.

Over 18 år 10.21

Regulativets satser gjelder for arbeidstakere som er fylt 18 år, jf. dog § 10 pkt. 10.23.

Under 18 år 10.22

Unge arbeidstakere lønnes etter følgende skala: Inntil 16 1/2 år ....... 60% av ltr. 1

Mellom 16,5-17 år ...... 70% av ltr. 1

Mellom 17-17,5 år ...... 80% av ltr. 1

Mellom 17,5-18 år ...... 90% av ltr. 1

Lærlinger 10.23

Lærlingavtale 1 år 1 1/2 år 2 år 2 1/2 år 3 år læretid

ÅRSLØNN 1. halvår 50,00 % 45,00 % 30,00% 30,00 % 0,00 %

2. halvår 80,00 % 55,00 % 40,00% 35,00 % 15,00 %

3. halvår 80,00 % 50,00% 40,00 % 25,00 %

4. halvår 80,00% 65,00 % 35,00 %

5. halvår 80,00 % 45,00 %

6. halvår 80,00 %

Praktikanter Praktikanter lønnes som unge arbeidstakere

Deltid 10.24

Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

Divisor for timelønn 10.25

Timelønnssatsen for arbeidstakere i kontoradministrasjonen og arbeidstakere med 37,5 timers uke utregnes etter 1950 timer pr. år og for arbeidstakere med 35,5 timers uke etter 1846 timer pr. år.

Timelønnssatsen for arbeidstakere med 33,6 timer pr. xxx utregnes etter 1747 timer pr. år. Se også fellesbestem- melsenes 12.12.

10.3

Godtgjørelse for skiftarbeid/turnusarbeid/arbeid etter tjenesteplan.

40% kvelds- 10.31

og nattillegg Arbeidstaker som arbeider etter tjenesteplan med 37,5,

35,5 eller 33,6 timers uke, får for ordinær tjeneste i tiden kl. 17.00 til kl. 0600 40% tillegg til ordinær lønn.

Begrensninger Tillegget utbetales selv om det samtidig gis lørdags- og

søndagstillegg. Tillegget utbetales ikke under forskjøvet arbeidstid og overtid.

Verksted- og infrastrukturarbeidere

Går kvelds- eller nattskiftene ut over disse tider betales tillegget med 25%.

Trafikkbetjening, salg, service og befal

Tillegg for nattskift ut over kl. 06.00 betales med 25%.

Befal Bestemmelsen opphører å gjelde med virkning fra den 01.09.2010

. 10.34

Overføres arbeidstaker med lørdagsfri til kontinuerlig skift, gis overtidsbetaling i den utstrekning den ordinære arbeidstid i overførings- eller tilbakeføringsuken overstiger 37,5 timer i uken regnet fra mandag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00.

Faller overtidstimene etter lørdag kl. 13.00, gis 100% tillegg, ellers 50% tillegg. For øvrig gis ingen kompensasjon for eventuelle tapte frilørdager.

10.4

Lønnsutbetaling

10.41

Alle ansatte får sin lønn utbetalt den 21. i hver måned, eller siste virkedag foran denne dato hvis den faller på lør- eller søndag.

Månedlig utlønning 10.43

KTP AS foretar utlønning en gang pr. måned, og variable tillegg den påfølgende måned.

Bank/postgiro 10.44

KTP AS kan bestemme at utlønning skal skje gjennom bank eller over giro. Før dette gjennomføres skal det konfereres med vedkommende utvalg for tillitsvalgte.

10.5

Tidspunktet for opptjening av tjenestetillegg

Tidspunkt - opprykk 10.51

Arbeidstakere som fyller vilkårene for oppnåelse av tjenestetillegg i første halvdel av en lønningsperiode, regnes å ha opptjent tillegget fra begynnelsen av vedkommende periode. Arbeidstakere som fyller vilkårene i en lønningsperiodes annen halvdel, regnes først å ha opptjent tillegget fra begynnelsen av neste lønningsperiode. Tilsvarende regel gjelder hvor arbeidstaker har krav på automatisk opprykk i lønnstrinn eller lignende. Regelen gjelder ikke for lærlinger, bud m.fl. med spesielle lønnsskalaer og hvor ansettelsestiden på lønnsskalaene er tidsbegrenset.

10.6

Trekk i lønn for fagforeningskontingent

Fagforenings- 10.61

kontingent Det kan foretas trekk i lønn for fagforeningskontingent. Den enkelte organisasjon er selv ansvarlig overfor det enkelte medlem samt å melde lønnstrekket til virksomheten.

KTP AS er uten ansvar for medlemmenes innbetaling av fagforeningskontingent.

10.7

Renter ved forsinket betaling

Renter 10.71

Lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17.12.76 nr. 100 får ikke anvendelse på pengekrav i forbindelse med lønnsregulering, lønnsopprykk etc. KTP AS vil søke å gjennomføre slike utbetalinger så raskt som mulig.

§ 11 SØN- OG HELGEDAGER, PÅSKEAFTEN, 1. OG 17. MAI

11.1

Arbeidstakere som har fri søn- og helgedager

Påskeaften 1. og 17. mai 11.11

Påskeaften, 1. og 17. mai er fridager uten trekk i ordinær lønn.

Pålegges arbeid på påskeaften, 1. og 17. mai, utbetales 1 1/3 timelønn i tillegg til den ordinære timelønn.

Ulegitimert fravær 11.12

Ulegitimert fravær dagen før eller etter betalt fridag medfører tap av lønnen for den forutgående eller etterfølgende fridag. Ulegitimert fravær både dagen før og dagen etter flere betalte fridager medfører tap av lønn for alle disse.

Permisjon uten lønn Permisjon uten lønn både før og etter betalte fridager medfører tap av lønn for disse dersom fraværet overstiger 14 kalenderdager.

Midlertidige tilsatte 11.13

Midlertidige tilsatte som er inntatt for høyst 12 ukers arbeid får ikke lønn for helgedager.

Sesongarbeidere Sesongarbeidere får etter 12 ukers sammenhengende

arbeid ordinær lønn på helgedager mellom søndager. Det samme gjelder fra sesongens begynnelse dersom de har arbeidet minst 12 uker i sammenheng en av de 2 siste sesonger.

11.2

Arbeidstaker som har ordinær tjeneste lørdager, søn- og helgedager

Lørdags- og 11.21

søndagstillegg Arbeidstaker med ordinær lørdags- og/eller

søndagstjeneste får for denne et tillegg på kr 20,00 pr. time.I perioden kl. 06.00 til kl. 17.00 gis ytterligere kr. 20,00 pr. time.

Under overtid 11.22

Tillegget utbetales ikke:

Til arbeidstaker som ikke tilkommer overtidsgodtgjørelse ( høyere enn en årslønn på kr. 580.000,-).

Til arbeidstaker som har en fast godtgjørelse for uregelmessig arbeidstid og/eller arbeid på lørdag/søndag.

Under fravær Under fravær av enhver art (jf. dog § 4 pkt. 4.41) iberegnet

xxxxx og fridager (om feriegodtgjørelse, se fellesbestemmelsene § 3)

Ordinær arbeidstid Arbeidstakere med ordinær arbeidstid på helge- og

høytidsdager får 133,33% tillegg pr. time for ordinær tjeneste på helgedager mellom søndager, 1. og 2. juledag, nyttårsdag, påskeaften, 1. påskedag, 1. pinsedag, 1. og

17. mai.

Tillegget utbetales iht. driftsdøgnet.

For jul-, nyttårs- og pinseaften utbetales tillegget i tiden fra kl. 12.00 til arbeidstidens slutt.

De som har hatt tjeneste etter kl. 18.00 julaften og nyttårsaften, får en fridag (rød dag) senere etter administrasjonens nærmere bestemmelse, med ordinær lønn. De som skal ha fridag etter tjenestegjøring julaften har fortrinnsrett til fri 1. juledag i den utstrekning fri kan gis denne dag.

Bestemmelsen gjelder også utrykning under hjemmevakt, men da bortfaller tidskompensasjonen (1/5).

. De som kjører kveldsvakt jul- og nyttårsaften alternerer hvert år, og ingen kan oppsettes igjen før hele

styrken har kjørt. Fortegnelse over hvem som står for tur, skal bekjentgjøres minst 8 dager i forveien.

Verksted- og infrastrukturarbeidere

Prosenttillegget som gis til vognvaskere for arbeid natt til

1. og 17. mai gis i stedet til den som arbeider natt til 2. og

18. mai.

Felles:

133,33%:

Overtidsarbeid i hele driftsdøgnet.

De som har ordinær fridag 1. og 17. mai, men utfører tjeneste, får foruten fridagsbetaling en fridag senere etter administrasjonens nærmere bestemmelse. Denne kan gis på ekstra helgedager.

For vognvaskere gjelder dette for 2. og 18. mai.

Kompensasjon for Arbeidstaker med 37,5, eventuelt 35,5 timers uke, som planmessig fridag. ikke har søn- og helgedagsfri får som kompensasjon

for planmessig fridag som faller på helge/høytidsdag mellom søndager 1,5/313 av årslønnen.

11.25

Tillegg etter § 11 pkt. 11.21 og 11.22 utbetales med de samme begrensninger som følger av fellesbestemmelsenes § 12, pkt. 12.28 og 12.29.

Tariff Kolle Kolle eiet a

Pålag inns

Overt ikke

Gjel

§ 12 OVER

avtalens regler om arbeidstid, hviletid, merarb ktivtransportproduksjon AS (KTP AS). – Med ktivtransportproduksjon AS, Oslotrikken AS o v disse.

t arbeid ut over den ordinære arbeidstid krenkes mest mulig.

id skal ikke overstige 10 timer i en enkelt uke overstige 200 timer i kalenderåret.

dene overtidsregler er :

Fagarbeidere, spesialarbeidere og hjelpearbeidere med dagarbeidstid og turnusarbeid

TID

eide og overtid gjelder felles for ”KTP AS” menes i disse regler

g Oslo T-banedrift AS samt virksomhet

for hel stilling er overtidsarbeid og skal

og ikke overstige 25 timer i 1 måned samt

Maks 12,5 timer pr. uke Maks 36 timer pr. mnd Maks 321 timer pr. år

Helkontinuerlig skiftarbeid

Maks 12,4 timer pr. uke Maks 35,6 timer pr. mnd

Maks 316,1 timer pr. år

Stasjonsbetjenter, konduktører, vognførere (to manns) (Turnusarbeid)

Maks 13,2 timer pr.uke Maks 38,9 timer pr. mnd Maks 353,3 timer pr. år

Billettkontrollassistenter, billettekspeditører og kontrollører med turnustjeneste og fast kveldstjeneste

Maks 12,5 timer pr. uke Maks 36 timer pr. mnd Maks 321 timer pr. år

Togførere, sporvognsførere og bussførere (enmannsbetjent)

Maks 16,4 timer pr. uke Maks 53,16 timer pr. mnd Maks 509,76 timer pr. år

Kontorpersonal og trafikkbefal med dagarbeidstid

Maks 14,2 timer pr. uke Maks 43,5 timer pr. mnd Maks 403,3 timer pr. år

Trafikkledere ved trafikkledersentralen Oslo T-banedrift AS og TLS Oslo Sporvognsdrift AS med 33,6 timers uke

Maks 14,4 timer pr. uke Maks 44,3 timer pr. mnd Maks 413, timer pr. år

Det kan når spesielle forhold begrunner det inngås avtale mellom Fagforbundet/Yrkes- trafikkforbundet/Sammenslutningen av Akademikerforeninger i Spekter ved KTP AS og KTP AS om en tidsbegrenset periode å dispensere fra disse grensene.

Av hensyn til sikkerheten plikter den enkelte ansatte i sikkerhetstjeneste i KTP AS/Oslo T- banedrift AS/Oslo Sporvognsdrift AS å innhente godkjennelse fra bedriften om eventuelle arbeidsforhold hos andre selskaper/arbeidsgivere enn det selskap vedkommende er ansatt i.

Organisasjonene skal underrettes om utfallet av bedriftens vurdering/godkjennelse.

REGLER FOR ANSATTES BIERVERV / ANSATTE SOM HAR FLERE ARBEIDSFORHOLD I ELLER UTENFOR KTP AS

Arbeidstager må ikke uten skriftlig forhåndstillatelse fra KTP AS påta seg arbeide eller erverv (bistilling/bierverv og/eller hovedstilling/hovederverv) i eller utenfor KTP AS som kan hemme eller sinke arbeidstagers fullt forsvarlige arbeidsutførelse i KTP AS, og/eller som strider mot arbeidstagers lojalitets- og troskapsplikt overfor KTP AS.

Arbeidstaker med sikkerhetstjeneste (innehar arbeidsoppgaver som kommer inn under helsekravforskriften) plikter herunder også i relasjon til arbeide/erverv i eller utenfor KTP AS å påse at dette ikke kommer i konflikt med reglene om 11-timers opphold fra en tjenestes avslutning til neste dags tjeneste, maks. arbeidstid pr. døgn 14 timer og maks. 10 timers førertjeneste pr. dag.

Arbeidstager plikter å forhåndsinformere KTP skriftlig om arbeide eller erverv (bi-stilling/bierverv og/eller hovedstilling/hovederverv) i eller utenfor KTP AS. Arbeidstager plikter på forespørsel å legge frem for leder oversikt over annet utført arbeide eller erverv.

Pålagt overtidsarbeide kan avspaseres hvis tjenestens tarv tillater det og administrasjonen og vedkommende arbeidstaker er enige om avspasering. Avspaseringen skjer time for time og overtidstillegget utbetales. Overtiden avspaseres i løpet av en 12 måneders periode. I motsatt fall utbetales ordinær timelønn.

Avtalt bytte av tjenestedag.Xxxxxxxxx tjenestegjøring på fridag mot avtalt fri en bestemt

dag senere kan etter søknad tillates av bedriften. Ved slik tjenestegjøring skal time regnes mot time uten overtidstillegg og det er anledning til å arbeide flere deltjenester mot fri senere. Det kan ikke avtales mer enn 5 arbeidsdager fri i sammenheng.

12.1

Alle arbeidstakere

12.11

Når hensynet til KTP AS interesse krever det, kan overtidsarbeid pålegges utført.

Begrensning Overtidsarbeidet skal innskrenkes mest mulig og ikke

overdrives av eller overfor den enkelte arbeidstaker og skal begrenses i samsvar med bestemmelse i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø.

Varsel Den enkelte arbeidstaker skal varsles i så god tid som mulig om overtidsarbeidet.

Xxxxxx Det vises til lov om arbeidervern og arbeidsmiljø § 10-6 om rett til å bli fritatt for overtidsarbeid.

50% 100% 12.12

A. Verksted- og infrastrukturarbeidere

50%:

Overtidsarbeid mellom kl. 07.00 til kl. 20.00.

100%:

Overtidsarbeid mellom kl. 20.00 og kl. 07.00 Overtidsarbeid på lørdager og søndager, og på dager før helgedager etter ordinær arbeidstids slutt.

Overtidsarbeid på ukentlig fridag iht. turnusplan. Overtidstillegget betales for hvert påbegynte kvarter.

Turnus/nattarbeid En arbeidstaker som pålegges overtidsarbeid umiddelbart 35,5 timers uke etter den ordinære arbeidstids slutt, får 50% tillegg for de

første 3,5 timer, deretter 100% med mindre vedkommende alt etter hovedbestemmelsen foran skal ha 100%.

Helkontinuerlig skift Må en arbeidstaker i helkontinuerlig skift arbeide overtid 33,6 timers uke etter nattskift, i sammenheng eller innen utløpet av det

etterfølgende skift, får vedkommende 100% tillegg.

Påbegynt time Ved beregning av overtid avrundes oppad til nærmeste

kvarte time. Forutsetningen er at samme beregning skal gjelde ved trekk

B. Trafikkbetjening, salg, service og befal

100%:

Overtidsarbeid på søndager. Overtidsarbeid mellom kl. 01.00 og 05.00.

Overtidsarbeid på dager før ordinære fridager og på dager før Skjærtorsdag og Kr.himmelfartsdag etter ordinærarbeidstids slutt.

Overtidsarbeid på ukentlig fridag iht. turnusplan.

50%:

Overtidsarbeid til alle andre tider i døgnet.

Overtid på fridag som dekker en planmessig tjeneste betales med minst 6 timer (35,5 t.) eller 5 timer (33,6 t.). For ikke planmessig tjeneste (møtetjeneste/tøddel) betales for tjenestens varighet, dog minst for 2 timer.

C. Kontoradministrasjonen

50%:

Overtidsarbeid mellom kl. 08.00 og kl. 20.00

100%:

Overtidsarbeid mellom kl. 20.00 og kl. 08.00 Overtidsarbeid på lørdager og søndager, og på dager før helgedager etter ordinær arbeidstids slutt.

50%:

Arbeidstakere med De første 4 timer og 25 minutter etter ordinær arbeidstids

fleksibel arbeidstid slutt.

D. Alle

Prosenttillegget beregnes av den ordinære lønn.

Bestemmelsene under § 12 pkt. 12.13 annet avsnitt og

12.14 gjelder ikke arbeidstakere i kontoradministrasjonen.

Beregningsgrunnlag For årslønnde arbeidstakere med 37,5 timers uke regner

man med 1950 timer i året, for arbeidstakere ved kontoradministrasjonene med 1925 timer i året. For andre arbeidstakere vises det til par. 10.25 i fellesbestem- melsene.

2 timer 12.13

Arbeidstaker som etter tilsigelse møter opp til bestemt tid, men som må gå igjen fordi vedkommendes assistanse ikke trengs, får overtidsbetaling for 2 timer.

4 timer Er arbeidet etter slik tilsigelse påbegynt, skal arbeidstakeren skaffes arbeid i inntil 4 timer eller lønnes for denne tid. Lønnes det etter dette for et tidsrom hvor det ikke arbeides, blir overtidstillegget å regne med den prosentsats som gjaldt ved arbeidets opphør. Kfr. dog § 12 pkt. 12.26.

Spisepause 12.14

Ved overtidsarbeid i umiddelbar fortsettelse av den ordinære arbeidstid betales ikke for tilsigelse eller frammøte, men en kortere spisepause regnes som løpende arbeidstid og det betales for denne og den tid overtidsarbeidet varer.

Hjemmevakt, 12.15

hvilende vakt Overtid i forbindelse med hjemmevakt eller hvilende vakt

på avdeling betales etter faktisk medgått tid.

Kostgodtgjørelse 12.16

Ved pålegg om overtidsarbeid umiddelbart etter arbeidstidens slutt og som varer lenger enn 2 timer, og som ikke er varslet senest dagen før, betales en kostgodtgjørelse på kr 80,-.

Forskjøvet arbeidstid 12.17

Ved overtid på forskjøvet arbeidstid forskyves tidspunktet for utbetaling av 100%-tillegget tilsvarende.

Reisegodtgjørelse 12.18

Arbeidstaker som møter fram til eller avslutter overtidsarbeid eller forskjøvet arbeidstid utenfor den alminnelige driftstid for byens kommunikasjonsmidler, får betalt reisegodtgjørelse med kr 70,-. Betalingen faller bort hvis administrasjonen holder transport (hertil regnes også tjenestebil), betaler transportutgifter eller holder tjenestebolig.

Deltid 12.19

Deltidsansatte har krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag).

Deltidsansatte har krav på overtidsgodtgjørelse i de tilfeller den ukentlige arbeidstid strekker seg utover normal arbeidsuke for arbeidstakere i hovedstilling.

12.2

Særbestemmelser for enkelte grupper 12.22

12.24

Må stadig tjenestegjørende arbeidstaker i fast nattjeneste (jf. § 10 pkt. 10.32) pålegges overtidsarbeid umiddelbart etter nattarbeidets avslutning, får vedkommende 50% tillegg for de første 3 1/2 timer, deretter 100% med mindre vedkommende alt etter § 12 pkt. 12.12 foran skal ha 100%.

Kontoradministrasjon 12.26

Ved forskjøvet arbeidstid ved kontoradministrasjonene betales 50%. (Se § 9 pkt. 9.31.)

Begrensning ltr/timer 12.28

For pålagt overtidsarbeid utbetales for arbeidstakere med lønn til og med en årslønn på kr.

580.000,overtidsgodtgjøring etter bestemmelsene ovenfor

En årslønn på høyere 12.29

enn kr. 580.000 Arbeidstakere som ikke omfattes av bestemmelsene i §

12, pkt. 12.1, 12.2, 12.21 - 12.28, kan etter søknad tilstås en godtgjøring for pålagt overtidsarbeid ut over ordinær arbeidstid begrenset oppad til kr. 30.000 pr. år. Slik godtgjøring kan helt eller delvis erstatte eventuelle fridager eller møtegodtgjøring etter § 12 pkt. 12.32 eller § 12 pkt.

12.33 eller gis i tillegg til slike fridager eller møtegodtgjøring. Eventuell godtgjøring og størrelsen på denne fastsettes av KTP AS for den enkelte arbeidstaker etter drøftelser med vedkommende arbeidstakers tillitsvalgte.

Kompensasjon 12.32

Arbeidstaker som etter sin arbeidsinstruks eller etter tilsettingsvilkårene har plikt til å møte i utvalg, herunder bydelsutvalg, utenom ordinær arbeidstid og som ikke har krav på overtidsbetaling eller tilstås møtegodtgjørelse på linje med ombudsmenn, tilstås inntil 7 fridager pr. år som kompensasjon for møtevirksomheten. Xxxxxxxxx skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie.

Reglene kan også komme til anvendelse i forbindelse med andre særlige belastninger utenom den ordinære arbeidstid.

12.33

Dager som er tilstått etter § 12 pkt. 12.32, kan alternativt tas ut i tilsvarende antall daglønner dersom det er enighet om det.

§ 13 LØNNSANSIENNITET

13.1

Ved tilsetting i stilling i KTP AS fastsettes lønnsansienniteten etter følgende regler:

Gjennomgående 13.11

lønnsansiennitet Arbeidstaker beholder sin lønnsansiennitet ved overgang

fra en heldagsstilling til annen heldagsstilling i KTP AS. Det samme gjelder ved overgang fra deltidsstilling med minst 15 timer pr. uke til heldagsstilling og omvendt.

Godskrivning 13.12

Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år. Praktikanttjeneste godskrives ikke.

Læretid m.v. Ved overgang til stilling som fagarbeider/håndverker etter

avlagt fagprøve medregnes 2 år av læretiden i lønnsansienniteten i fag med 3 års læretid og for fag med 4 års læretid medregnes 3 års lønnsansiennitet, kfr. dog § 13, pkt. 13.12, 1. ledd.

Hovedregel 13.13

All dokumentert yrkeserfaring, herunder dokumentert omsorgsarbeid som kvalifiserer til omsorgslønn godskrives fullt ut.

Bestemmelsen gjelder for nyansatte fra 01.08.2008

Videre opprykk på ansiennitetsskalaen skjer etter ordinære ansiennitetsregler.§ 13 pkt. 13.13 gjelder ikke lærlinger, unge arbeidstakere og praktikanter.

Verneplikt 13.14

Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.

Fravær 13.18

Fravær som regnes med i lønnsansienniteten:

Med lønn 1 Fravær med hel eller delvis lønn organisasjonsarbeid 2 Fravær ved oppdrag i arbeidstakerorganisasjon og

offentlig verv.

3 Permisjon uten lønn medregnes med inntil 1 år

Beregningsdato 13.19

Utgangspunktet for beregning av lønnsansienniteten er den 1. i måneden, slik at den som tiltrer i første halvdel av måneden får den 1. som utgangspunkt, og den som tiltrer etter den 15., får den 1. i påfølgende måned som utgangspunkt.

Mindre enn 1 måned 13.20

Arbeidsperioder av mindre enn 1 måneds varighet godskrives ikke.

§ 14 STEDFORTREDERTJENESTE

Beordring 14.1

Enhver arbeidstaker plikter etter beordring å utføre stedfortredertjeneste når den ordinære arbeidstid ikke derved vesentlig økes.

Beregning av 14.11

godtgjørelse Under slik tjenestegjøring i høyere lønnet stilling hvor

vedkommende utfører det arbeid som ordinært er tillagt stillingen, utbetales etter 1 ukes forløp den lønn som hører til stillingen, beregnet som om vedkommende hadde rykket fast opp i stillingen. Når lønnen er disponibel, lønnes etter foranstående regel fra første dag, og det samme gjelder i tilfeller stillingsinnehaveren har utdannelsespermisjon med hel eller delvis lønn av minst 1 måneds varighet.

Det kan fastsettes dellønn ved beordring til delvis tjenestegjøring i høyere stilling.

14.12

Arbeidstakere som i løpet av de siste 12 måneder har tjenestegjort sammenlagt i 1 uke i høyere lønnstrinn, skal ved senere vikariat ha den høyere stillings lønn fra første tjenestedag i den høyere stilling. Her tas ikke med vanlig ferievikariat på ialt 5 uker, eventuelt 6 uker, pr. år og dette tas heller ikke med ved beregning ovenfor.

Godtgjøres ikke 14.13

Stedfortredertjeneste godtgjøres ikke når stillingens innehaver har fri pga. innarbeidelse av inneklemt(e) arbeidsdag(er), jf. § 9 pkt. 9.81, avspasering av overtid, jf.

§ 12 pkt. 12.31 avspasering i forbindelse med fleksitid og fri i forbindelse med 25, 40 og 50 års tjeneste.

Krisesituasjoner 14.14

KTP AS kan i krisesituasjoner i fredstid, som skyldes forhold KTP AS ikke har herredømme over, beordre arbeidstakere i KTP AS til annet arbeid eller arbeidssted i KTP AS’s tjeneste.

Underretning Før KTP AS treffer slik bestemmelse skal arbeidstakerorganisasjonene underrettes.

Samme Det arbeid vedkommende beordres til må ligge innenfor fagområde/art det fagområde eller være av samme art som det

vedkommende ellers ivaretar i KTP AS.

Kompensasjon I den utstrekning beordringen fører til et mer krevende og

kvalifisert arbeid enn det vedkommende ellers utfører, skal det gis kompensasjon for dette, eventuelt etter forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonen.

§ 15 DISIPLINÆRE FORFØYNINGER

Skriftlig påtale 15.11

Når en forseelse påtales skriftlig, kan utvalget for tillitsvalgte med vedkommende arbeidstakers samtykke underrettes ved gjenpart. Vedkommende kan selv eller ved den han/hun gir fullmakt kreve forhandlinger om saken med den som har gitt påtalen. Denne bestemmer deretter om påtale skal stå ved makt. Krav om forhandlinger må være framsatt innen 1 uke.

Etter 3 år 15.12

Skriftlig påtale kan ikke brukes til vedkommendes skade, når vedkommende i 3 år etter påtalen har vist korrekt forhold i tjenesten.

§ 16 VEDTAK OM LØNNSPLASSERING

Underretning 16.11

om vedtak De organisasjoner som ønsker det, vil bli underrettet om

vedtak om plassering av stillinger.

Krav 16.12

Dersom vedkommende organisasjon er uenig i bedriftens plassering av stillingen, kan det framsettes krav om lønnplasseringen overfor administrerende direktør.

§ 17 JUSTERINGER/FORHANDLINGER

17.1

Justeringer

17.11

I tariffperioden kan det forhandles om endringer av de nåværende lønnsplasseringer. Den økonomiske ramme for forhandlingene samt virkningstidspunktet, avtales i forbindelse med revisjon av overenskomsten.

17.12

Dersom det under justeringsoppgjøret ikke oppnås enighet, skal saken legges fram for et ankeutvalg som avgjør tvisten med bindende virkning fra det avtalte tidspunktet og innenfor den avtalte økonomiske rammen.

17.2

Forhandlinger

17.21

Organisasjonene kan uavhengig av det som er nevnt under § 17 pkt. 17.1 fremme krav overfor administrerende direktør om endret plassering av enkeltstillinger og grupper av stillinger på regulativet når stillingens/stillingenes ansvars- og arbeidsområde er blitt vesentlig endret. Dersom det ikke oppnås enighet mellom partene, legges kravene fram for et ankeutvalg som avgjør kravene med bindende virkning.

17.3

Tvisteløsning

Ankeutvalg 17.31

Ankeutvalget (jf. § 17 pkt. 17.1 og 17.2) opprettes som et permanent utvalg bestående av 5 medlemmer, hvorav hver av partene velger 2 og det femte medlem -lederen - oppnevnes av Riksmeklingsmannen, dersom partene ikke blir enige om valget.

Ved behandlingen av justeringsoppgjør etter § 17 pkt. 17.1, oppnevner forhandlingssammenslutningen arbeidstakernes 2 medlemmer, og ved behandling av krav etter § 17 pkt. 17.2 oppnevnes de 2 medlemmer av vedkommendes organisasjon.

17.32

Utvalget avgjør tvister ved simpelt stemmeflertall. Det fastsetter selv reglene for saksbehandlingen.

17.33

Utvalget avgjør selv virkningstidspunktet for lønnsendringer etter § 17 pkt. 17.2.

Dersom KTP AS ’s forberedelse av et krav har tatt urimelig lang tid, kan utvalget fastsette tilbakevirkning.

17.34

Partene dekker omkostningene ved det permanente utvalg med en halvdel hver.

17.4

Protokolltilførsel:

Har KTP AS særlige vansker med å rekruttere eller beholde kvalifisert personale, kan KTP AS og vedkommende arbeidstakerorganisasjon inngå avtale om:

a endring av stillingskode/lønnsrammeplassering b endring av lønnstrinnsplassering

c spesiell avlønning som f.eks. bruk av kronetillegg som en personlig ordning.

Denne protokolltilførsel innebærer ikke endringer i den adgang KTP AS i henhold til tidligere praksis har til å gjennomføre lønnsmessige tiltak på egen hånd.

Xxxxxxxxxx som ikke 17.5

omfattes Følgende stillinger omfattes ikke av tariffavtalens

av tariffavtalens bestemmelser om lønn lønnsplassering/lønnsfastsettelse): lønnsbestemmelser.

* Adm. direktør for Kollektivtransportproduksjon AS og stillinger som rapporterer til adm. direktør

I tillegg følgende stillinger:

- Innkjøpssjef.

- Personalsjef.

- Konsernanalytiker

I infrastruktur forvaltning.

- Teknisk sjef.

- Banesjef T-bane

- Banesjef sporvogn/forstadsbane

- Eiendomssjef

- Kvalitetssjef.

- Økonomi og innkjøpsleder

- Utbyggingssjef

- Prosjektdirektør Kolsåsbanen

- Utviklingssjef

I sporveistjenester

I verkstedenheten.

- IT sjef

- Regnskapssjef

- Leder vedlikehold automater.

- Leder vedlikehold T-bane

- Leder vedlikehold Sporvogn

- Leder teknikk og kompetanse

- Leder logistikk og komponentvedlikehold.

I Infra Partner.

- Avdelingssjef bygg

- Avdelingssjef bane

- Avdelingssjef elektro

- Avdelingssjef maskinsentral

- Kvalitet og utvikling

- Økonomisjef.

* Adm. Direktør for Oslotrikken AS og stillinger som rapporterer til adm.direktør

* Adm. Direktør for Oslo T-banedrift AS og stillinger som rapporterer til adm.direktør

§17.6 Unntak av ansatt fom lønnstrinn 33 fra §§ 17-1 til 17-3

I perioden 01.04.2008 tom 31.03.2009 gjelder bestemmelsen i §17.6 i 2006 overenskomsten. Fom. 01.04.2009 er ordlyden følgende:

Personer plassert i stillinger som er lønnet f.o.m. lønnstrinn 33 som ikke er tatt ut av overenskomstene kan etter avtale med organisasjonene, tas ut av bestemmelsene i

§§ 17.1 – 17.3 om lønnsplassering/ lønnsfastsettelse.

De personer som tas ut av ovennevnte bestemmelser plasseres på kronebeløp pr. år og ikke lønnstrinn. Generell tillegg som gis sentralt og lokalt gis ikke til disse personene.

Når det foreligger forhandlingsrett med utgangspunkt i sentrale protokoller skal rammen for disse stillingene forhandles på grunnlag av følgende kriterier

* virksomhetens økonomi

* produktivitet

* fremtidsutsikter

* konkurranseevne, herunder lønnsmessig markedstilpasning.

Rammen for de ansatte som i henhold til § 17.6 er unntatt fra §§ 17-1 til 17-3 skal være den samme som gjennomsnittsrammen for de ansatte som er plasserte på ltr. 1

– 32/rammen for hovedoppgjøret.

Det skal så foretas individuelle lønnsvurderinger basert på arbeids- og ansvarsområde samt den enkeltes jobbutførelse.

De individuelle lønnsvurderinger foretas av det enkelte selskap Kollektivtransportproduksjon AS, Oslo T-banedrift AS og Oslotrikken AS innenfor avtalt ramme.

Resultatet forelegges vedk. organisasjon til uttalelse før gjennomføring. Normalt skal tillegget ha virkning fra den 01.04. vedk. år.

Individuelle lønnsvurderinger kan foretas i tariffperioden av det enkelte selskap Kollektivtransportproduksjon AS, Oslo T-banedrift AS og Oslotrikken AS. Lønnsendringer forelegges vedk. organisasjon til uttalelse før gjennomføring.

Ved nyansettelser av personer som plasseres fom lønnstrinn 33

avtales det med organisasjonene om vedkommende skal tas ut av bestemmelsene i

§§ 17.1 – 17.3.”

§17.7 Økt anvendt kompetanse – formell kompetanse og realkompetanse.

Dokumentert formell kompetanse på ett eller flere viktige områder som gjør vedkommende i stand til å utføre arbeidsoppgaver ut over de som tilligger stillingens primærfunksjon, kan gi et personlig tillegg.

Tillegg kan gis dersom den ansatte innehar realkompetanse på et bredere spekter av relevante arbeidsfelt enn det som normalt tilligger stillingens funksjoner og kompetansekrav.

Det kan tilstås inntil 6000,- kr. pr. år i personlig tillegg.

Xxxxxxx som arbeidsgiver innstiller på forelegges berørt fagforening før de besluttes iverksatt. Berørt fagforening skal ha innsikt i vurderingene.

Det utarbeides nærmere kriterier i partssammensatt utvalg.

§ 18 TVIST OM OVERENSKOMSTENS FORSTÅELSE

Forhandlinger 18.11

Oppstår det tvist om forståelse av overenskomsten, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger, som skal finne sted snarest mulig, og ikke senere enn 14 dager etter at den er forlangt av en av partene.

Arbeidsrett Voldgift Oppnås ikke enighet, avgjøres saken som arbeidsrettssak,

for så vidt partene ikke blir enige om å henvise saken til avgjørelse av voldgiftsrett. Denne består av 3 medlemmer, hvorav arbeidstakerne velger 1 og KTP AS 1. Disse 2 velger i fellesskap oppmann. Oppnås ikke enighet om oppmannen, oppnevnes denne av Riksmeklingsmannen.

§ 19 IKRAFTTREDEN, VARIGHET OG ETTERBETALING

For detaljer om dette, se overenskomstens A-del.

B GENERELLE SÆRBESTEMMELSER

1 Lønnsrammesystemet

Lønnsrammesystemet, herunder plassering i stillingsregisteret, inngår som en del av denne overenskomst.

2 Deltidsstillinger

Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde.

Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

3 Timelønnet arbeid/ekstrahjelp

Lønnen fastsettes som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde.

Med mindre annet er fastsatt i fellesbestemmelsene eller særbestemmelsene, lønnes ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfeller kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom.

Tillegg for delt dagsverk (jf. § 9 pkt. 9.5), kvelds- og nattarbeid (jf. § 10 pkt. 10.31), lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager (jf. § 11) utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang.

6 Baser

Administrasjonen avgjør når det blant ufaglærte arbeidstakere og spesialarbeidere skal anvendes bas. Bastillegget er kr. 7,- pr. time.

Regulativlønte håndverkere og fagarbeidere plikter uten ekstragodtgjørelse etter behov å fungere i basens sted og som førsteperson ved ledelse av mindre arbeidsstokker, dog utbetales bastillegg eller stedfortrederlønn hvis dette er hjemlet etter fellesbestemmelsenes §14.

8 Reisebestemmelser

Protokolltilførsler:

Årslønn over kr.580.000 :

Bestemmelsen om betaling for reisetid ved arbeidsplass utenfor bygrensen med/uten nattopphold gjelder ikke for arbeidstakere med årslønn over kr. 580.000

Særlige forhold

For arbeidssteder som ligger så langt fra offentlige kommunikasjonsmiddel eller hvor reiseutgiftene blir så store at reglene om "Arbeidsplasser innenfor bygrensen" virker urimelig avgjør administrerende direktør etter at saken er drøftet med arbeidstakerorganisasjonene.

I den utstrekning det er hensiktsmessig, skal administrasjonen påse at arbeidstakerne blir anvist arbeid på arbeidsplasser med kortest mulig reise.

10 Lærlinger

Lærlingordningen i Kollektivtransportproduksjon AS bygger på lov om fagopplæring i arbeidslivet av 23. mai 1980.

For lærlinger fastsettes følgende regler for lønn: Læretiden består av opplæringstid og verdiskapingstid. Lønn utbetales bare for verdiskapingstiden. Lønnen fastsettes som en prosentvis andel av begynnerlønnen for håndverker/fagarbeider eksklusive tillegg.

Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn avtales innenfor den gitte ramme som er beskrevet nedenfor.

Fag som følger hovedmodellen har 2 år opplæring i skole og 2 år i bedrift/virksomhet. Læretiden i bedrift/virksomhet består av 50% opplæring og 50% verdiskaping

1 års læretid i virksomheten:

1. halvår: 50%

2. halvår: 80%

1 ½ års læretid i virksomheten:

1. halvår: 45%

2. halvår: 55%

3. halvår: 80%

2 års læretid i virksomheten:

1. halvår: 30%

2. halvår: 40%

3. halvår: 50%

4. halvår: 80%

2 ½ års læretid i virksomheten:

1. halvår: 30%

2. halvår: 35%

3. halvår: 40%

4. halvår: 65%

5. halvår: 80%

3 års læretid i virksomheten:

1. halvår: 0%

2. halvår: 15%

3. halvår: 25%

4. halvår: 35%

5. halvår: 45%

6. halvår: 80%

Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn enn den som framgår av pkt. 3 avtales, innenfor den gitte totalramme for hvert enkelt lærlingeløp.

Lærlinger med full praktisk opplæring i virksomheten: Lærlinger uten grunnkurs (GK) og videregående kurs (VK1) i videregående skole etter Reform-94 skal ha en samlet lønn under læreperioden, som tilsvarer den totale lærlingelønn som følger hovedmodellen (1 årslønn)

Lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring: For lærlinger med begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger kan yrkesopplæringsnemnda samtykke i at det fastsettes avvikende opplæringskontrakt. Lønnen må da avtales spesielt for hvert enkelt tilfelle.

Ubekvemstillegg.

Lærlingen utbetales ubekvemstillegg etter fellesbestemmelsenes §§ 10 og 11.

Overtid:

Lærlinger under 18 år kan ikke pålegges overtidsarbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 38. Lærlinger over 18 år skal normalt ikke pålegges overtidsarbeid. Hvis lærlingen likevel pålegges overtidsarbeid utbetales lærlingen overtidsgodtgjøring etter fellesbestemmelsenes § 12 som for arbeidstakere i full stilling, med basis i grunnlønn for fagarbeidere.

Sykelønn og fødselspenger/adopsjonspenger Lærlingen gis rett til sykelønn og fødsels-

/adopsjonspenger etter fellesbestemmelsenes § 4 med beregningsgrunnlag i aktuell lønnsprosent når tilfellet oppstår. Slike fravær kan medføre at læretiden forskyves.

Gruppelivsforsikring:

Lærlingen omfattes av gruppelivsforsikring i fellesbestemmelsenes § 8, med rettigheter som tilsvarer 50% av det beløp som fremgår av fellesbestemmelsenes

§ 8, pkt. 8.3 for heltidsansatte.

Bruttolønn:

Lærlingen omfattes ikke av arbeidsgivers tjenestepensjonsordning og lønnen skal derfor utbetales som bruttolønn.

STIKKORD - TARIFFPERIODEN 1.4.2010 - 31.3.2012

STIKKORD

Adopsjon § 4

Amming § 4

Ankeutvalg Pkt. 17.31

Arbeidsrett Pkt. 18.11

Arbeidstid § 9

Attføring § 4

Attføringspenger § 4

Avspasering Pkt. 12.31

Baser Del B

Beordring Pkt. 14.1

Delt dagsverk Pkt. 9.5

Divisor for timelønn Pkt. 10.25

Døgnvakt Pkt. 9.64

Egenmelding § 4

Ekstravakter, ansiennitet Pkt. 13.15

Fagforeningskontingent Pkt. 10.61

Fast nattjeneste Pkt. 9.12

Ferie § 3

Feriefritid Pkt. 3.2

Ferielønn Pkt. 3.3

Forenklet etterbetaling Pkt. 19.12

Forhandlinger Pkt. 17.2

Forskjøvet arbeidstid Pkt. 9.31

Funksjonshemmede barn § 4

Førstegangstjeneste Pkt. 6.1

Gangtid Del B

Gjennomgående lønnsansiennitet Pkt. 13.11

Helgevakt Pkt. 9.64

Helkontinuerlig skiftarbeid Pkt. 9.13

Helkontinuerlig skift Pkt. 9.14

Hjemmevakt Pkt. 9.6

Hvilende vakt Pkt. 9.7

Ikrafttredelsesdato Pkt. 19.11

Justeringer Pkt. 17.1

Kompensasjon for møtevirksomhet Pkt. 12.32

Kronisk sykdom § 4

Langvarig syke § 4

Legeattest § 4

Lærlinger Pkt. 10.23 og del B

Lønn for deltidsstillinger Pkt. 10.24

Lønn under sykefravær § 4

Lønn under verneplikt § 6

Lønnsansiennitet § 13

Lønnstabeller Vedlegg

Lønnsutbetaling Pkt. 10.4

Lørdags- og søndagstillegg Pkt. 11.21

Maskinfører Xxx X

Midlertidig arbeidsplass Del B

Midlertidig tilsatt Pkt. 2.2

Nattopphold Del B

Offentlige ytelser, refusjon § 4

Omplassering § 4

Omsorgspermisjon ved fødsel § 4

Omsorgstjeneste Pkt. 13.17

Oppsigelse Pkt. 2.3

Oppsigelsesfrister Pkt. 2.3

Overordnet personale hjemmevakt Del B

Overtid § 12

Pensjon Pkt. 7.1

Rasjonalisering Pkt. 2.41

Reisebestemmelser Del B

Reisegodtgjørelse Pkt. 12.18

Reisepenger Del B

Reisetid Del B

Renter Pkt. 10.71

Repetisjonsøvelse o.l. Pkt. 6.2

Røntgenferie Pkt. 3.4

Sammenlignbare turnusordninger Pkt. 9.15

Skiftarbeid, godtgjørelser Pkt. 10.3

Skriftlig påtale Pkt. 15.11

Soning § 4

Stedfortredertjeneste § 14

Svangerskap og fødsel § 4

Syke barn	§ 4
Syke- og uførepensjon	§ 4
Sykefravær	§ 4
Sykefravær, svangerskap, omsorgsperm.	§ 4
Sykepengeattest	§ 4
Søn- og helgedager, påskeaften og
17. mai	§ 11
Søndagstjeneste minst hver 3. søndag	Pkt. 9.12
Tidsbegrenset ansettelse	Pkt. 2.32
Turnustjeneste	Pkt. 9.12
Tvisteløsning	Pkt. 17.3
Ulykke i fritiden	Pkt. 5.18
Ulykke i tjenesten	§5
Varighet	Pkt. 19.11
Vedtak om lønnsplassering	§ 16
Voldgift	Pkt. 18.11
Yrkesskade/Yrkessykdom	§ 5
Ytelser etter dødsfall/gruppelivsforsikringer	§ 8
2. avtaleår	Pkt. 19.2

Diverse særbestemmelser for arbeidstakere i

Kollektivtransportproduksjon AS med Fagforbundet

Lønn

Lønnsregulativet og diverse lønnsbestemmelser for kontor personalet finner man under diverse bestemmelser for arbeidstakere i KTP AS - generelle lønnsbestemmelser.

Divisor for årstimeverk:

- 1950 for timelønn og

- 1925 for beregning av overtidsgodtgjørelse.

Diverse

Protokoller Med mindre annet er fastsatt kan hver enkelt protokoll

(inklusive protokollene med referanse til særavtalene på side 116 - 119 i overenskomstheftet) sies opp med minst 3 måneders skriftlig varsel i tariffperioden regnet fra den

1. i måneden etter at oppsigelsen finner sted.

Dersom det ved forhandlinger om revisjon av proto- koller ikke oppnås enighet, skal tvisten avgjøres ved voldgift etter fellesbestemmelsenes § 18, annet ledd.

Sikkerhetstjeneste Bedriften og den enkelte arbeidstaker skal ved utførelse lengde av overtidsarbeid ta nødvendig hensyn til at tjenesten ikke

blir så lang at sikkerheten trues. Mer enn 14 timer på en dag tillates ikke. Sammenhengende sikkerhetstjeneste må ikke finne sted utover 10 timer uten å ha vært avbrutt av en hvilepause på minst 3 timer.

Tjenestetid Tjenestetiden regnes fra den dag vedkommende begynner i bedriftens tjeneste.

For trafikkpersonalet fratrekkes ikke fravær med bevilget sykelønn eller vartpenger i tjenestetiden (dette

gjelder ikke lønnsansiennitet hvor disse fravær fratrekkes som tidligere).

Den sammenhengende tjenestetid skal ikke betraktes som avbrutt av arbeidsstans som har fremkommet ved lockout eller ved en streik som er besluttet eller god- kjent av Landsorganisasjonens sekretariat, eller ved midlertidig ledighet som skyldes bedriftsmessige årsaker.

Midlertidige Alle midlertidige stillinger som forutsettes å vare minst stillinger 2 måneder skal averteres ledig senest innen 14 dager.

Dette gjelder ikke overføring av overtallige - heller ikke plassering av personale som på grunn av sykdom eller andre spesielle årsaker ikke kan fortsette sitt vanlige arbeid. Før plassering skjer skal det i hvert enkelt tilfelle konfereres nærmere med utvalget for de tillitsvalgte, om så vel plassering som tidsrom.

Denne tjenestegjøring gir ikke vedkommende noe fortrinn i konkurranse med andre søkere. Sammenhengende vikartjeneste på kontoret med etterfølgende fast ansettelse medregnes i tjenestetiden.

Fri kjøring.

Ektefelle/samboer A) Arbeidstaker (heltidsansatte, deltidsansatte og

helgedagsbetjening) mottar etter 4 ukers ansettelse fribillett til seg selv og sin ektefelle gjeldende på AS Oslo Sporveiers linjer. Fribillett gis også til samboer når det fra Folkeregisteret foreligger en skriftlig erklæring om at bofellesskapet har vart i minst ett år.

B) Fribillettene er strengt personlige.

Barn C) Barn under 16 år får fri befordring (gjelder barn til arbeidstakere, heltidsansatte, deltidsansatte og helgedagsbetjening). Det samme gjelder samboers barn når det fra folkeregisteret foreligger en skriftlig erklæring om at bofellesskapet har vart i minst ett år. Skolebarn som har lengre skolevei, kan etter søknad og etter spesielle regler få fri reise til og fra skolen”

D) Uniformert betjening reiser fritt på selskapets linjer.

Sesongarbeidere E) For sesongarbeidere og midlertidige arbeidere gjelder

ikke ovenstående regler i punktene a og c. Disse får fribillett for seg selv etter 4 ukers sammenhengende tjeneste.

Permisjon

Tillitsvalgte a. Permisjon for arbeidstakernes tillitsvalgte gis på

anmodning av organisasjonen (leder i foreningen eller stedfortreder) i den utstrekning det er nødvendig og under hensyn til bedriftens tarv. Vedkommende beholder sine rettigheter som om han/hun fremdeles var i bedriften med den begrensning som fremgår av pensjonskassens vedtekter.

Lønn. Tillits- b. For møter i utvalget for de tillitsvalgte hvor bedriften er mannsutvalget representert, og møter mellom bedriften og

representanter for arbeidstakernes organisasjoner, trekkes ikke i lønn hvis møtet finner sted i vedkommendes arbeidstid.

Det betales ingen godtgjørelse hvis møtet er utenom vedkommendes arbeidstid.

For trafikkpersonalets vedkommende betales dog ordinær timelønn uten tillegg eller det gis tilsvarende fri time for time

etter konferanse med vedkommende dersom møtet finner sted utenfor vedkommendes arbeidstid. For møter på fridag gis 100% tillegg for medgått antall timer, minst 2 timer.

Plankomitéen c. For arbeid med gjennomgåelse av forslag til nye

Planer får plankomitéen fri med full lønn i fornøden utstrekning. For øvrig gjelder punkt b.

Kommunale d. Arbeidstaker kan tilstås permisjon av adm. direktør når og offentlige denne er pålagt å utføre kommunale og andre offent-

verv lige verv og borgerplikter (utenfor militærtjeneste) i inntil 30 dager pr. kalenderår, uten at det gjøres fradrag i ferien. Omfatter permisjonen et sammenhengende tidsrom av mer enn én uke, blir spørsmålet om bibehold av lønn å forelegge adm. direktør til avgjørelse. Ellers bibeholdes lønnen.

Arbeidstakere e. Arbeidstagere av ikke europeisk herkomst gis

av ikke europeisk anledning til 4 ukers permisjon uten lønn hvert annet herkomst år til for bruk hjemreise i forbindelse med ferie.

Innkalling

Lønn Innkalling til bedriften skal så vidt mulig skje i vedkommen- des arbeidstid. Dersom dette ikke er mulig betales overtid med vanlig prosenttillegg. De samme bestemmelser gjelder også ved innkalling til politiet eller rettsforhør i tjenesteanliggender.

For fremmøte til rutineundersøkelser hos bedriftslegen betales 2 timer ordinær lønn såfremt fremmøtet ikke finner sted i betalt arbeidstid.

Ordningen gjelder ikke hvor innkall-

ingen skyldes arbeidstakers eget forsømmelige forhold.

Inndragning av sertifikat

Overføring til Hvis en vognbetjening, uten at vedkommende selv annet arbeid har skyld i det, mister sitt offentlige kjøresertifikat for

motorkjøretøyer, vil selskapet skaffe vedkommende stilling som stasjonsbetjent hvis vedkommende er egnet til dette arbeid. Hvis ikke, skal vedkommende om mulig søkes plassert i annen stilling ved bedriften. Ved overføring til annet arbeid beholder vedkommende lønnen for den tidligere stilling i 1 år, deretter i den utstrekning konsernsjefen bestemmer etter konferanse med Fagforbundet.

Document Metadata

Table of Contents

OVERENSKOMST

Document Metadata