Grøn Konkurransekraft Osterøy
Grøn Konkurransekraft Osterøy
Sluttrapport januar 2022
INNHOLD
Akt 1.1 – Rigge og organisere prosjektet 5
Akt. 2 Sirkulær økonomi og innovasjon i næringslivet 7
Akt. 3 Etablering av lokale partnerskap 14
Akt. 4 - Samlet kunnskapsgrunnlag 15
OVERSIKT OVER DELTAKERE I PROSJEKTET 18
Prosjektet Grøn Konkurransekraft Osterøy har samlet et bredt lag av industri, næringsliv og det offentlige om kartlegging, idemyldring, kunnskapsutvikling og innovasjon knyttet til utvikling av produkter, tjenester og partnerskap som kan føre til økt konkurransekraft i lys av det grønne skiftet og sirkulærøkonomi.
Tidsplanen er holdt fra høsten 2020 til utgangen av 2021.
Prosjekteierne Industriutvikling Vest, Osterøy Industri- og Næringslag, og Osterøy Utvikling har vært instrumentelle i organisering og mobilisering av deltakende ressurser. I organiserte enheter direkte har 25- 30 personer deltatt aktivt, mens ytterligere 25-30 personer har vært konsultert underveis i prosessen.
Vestland Fylkeskommune har finansiert prosjektet med kr 300.000. De øvrige kr 400.000 i budsjettet er dekket av prosjekteierne med egeninnsats etter egen fordeling, i det store og hele timekostnader.
Budsjettet er holdt, om enn med et lite overforbruk av timer i f.t. kostnader.
Prosjektet har hatt klare mål og aktivitetsbeskrivelser som er fulgt opp av en egen styringsgruppe valgt ut av prosjekteierne. Selve arbeidet har for det meste vært gjennomført av 3 arbeidsgrupper med hvert sitt tema som treffer godt på Osterøys egenheter i økosystemet av industri og næringsliv.
Prosjektet har lyktes med de aller fleste målsetninger. Imidlertid må det erkjennes at man har lyktes mindre når det gjelder å etablere konkrete utviklingsprosjekter videre etter prosjektperioden. Det er likevel en hel rekke muligheter for dette og disse er gjengitt etter beste evne i rapporten.
Det er uansett en klar enighet om at prosjektet har gitt god uttelling på betydningen av å bygge konkurransekraft basert på grønne løsninger og sirkulærøkonomi. Prosjektet har i så henseende fungert godt som relasjons- og kunnskapsbygger og skapt fokus og entusiasme for grønn innovasjon og omstilling. Man kan godt si at prosjektet har vært en betydelig «step-stone» og en viktig arena for å modne frem gode grønne og nyskapende prosjekter på Osterøy.
Osterøy som næringsområde faller naturlig inn under Vestland fylkeskommune sin Utviklingsplan. Med basis i Handlingsprogram for Innovasjon og Næringsutvikling innvilget VLFK i april 2020 en søknad fra Industriutvikling Vest om støttet til prosjektet GRØN KONKURRANSEKRAFT OSTERØY , ref tilsegn 170-2020.
Osterøy ble fra 2020 en del av Industriutvikling Vest (IUV) sitt virkeområde. IUV samlet aktørene Osterøy kommune, Osterøy Utvikling og Osterøy Industri- og Næringslag til felles innsats, finansiering og medeierskap i prosjektet.
Osterøy, som andre næringsområder, har behov for å finne frem til egne strategiske mål og retninger i lys av det grønne skiftet. Til dette har både offentlige instanser og det private næringslivet behov for et samlet kunnskapsgrunnlag som slike strategier kan tuftes på med utgangspunkt i Osterøys egne særtrekk, styrker og svakheter.
Å bygge grønn konkurransekraft vil for Osterøy kommune bety å gjennomføre en grundig kartlegging av utfordringer og muligheter for å skape nye virksomheter innen grønn omstilling. Prosjektets hovedformål har vært å utarbeide et samlet kunnskapsgrunnlag som kan avstedkomme strategier og konkrete utviklingsprosjekter knyttet til grønn omstilling, sirkulærøkonomi, nye arbeidsplasser og vekst. Dette er nærmere beskrevet i påfølgende aktivitetsbeskrivelse.
Målgruppen har vært bred og omfattet:
• Hele næringslivet på Osterøy
• Skoleungdom
• Kobling mellom det offentlig og næringsliv
Prosjektet ble gjennomført i henhold til plan med aktiviteter som beskrevet under. Prosjektet har jobbet fra sommeren 2020 frem til avslutning januar 2022.
Akt 1.1 – Rigge og organisere prosjektet
Et møte mellom prosjekteierne IUV, Osterøy Utvikling, Osterøy Kommune og Osterøy Industri- og Næringslag utnevnte en styringsgruppe for prosjektet. Organisering, sammensetning og mandat gjengitt i figuren under.
Som det fremgår i figuren under ble det etablert 3 arbeidsgrupper med egne tema. Styringsgruppen har fulgt opp arbeidsgruppene jevnlig gjennom prosjektperioden. IUV har i denne sammenheng deltatt i en av arbeidsgruppene og hatt jobben med møteinnkalling, koordinering og referater i styringsgruppen.
Fremherskende næringer på Osterøy
• Metallindustri
• Fiskeforedling/Akvanæring
• Landbruk
• Transportnæring
• Anleggsentreprenører
• Bygg og Eiendom
Andre næringer som kan nevnes på Osterøy: Tekstil og Trevirke. I tillegg Reiseliv med stort utviklingspotensial og en viktig del av samfunnsutviklingen i form av attraksjonskraft for innbyggere, arbeidstakere m.m.
Følgende 3 arbeidsgrupper ble etablert med egne tema:
• Smaken av Osterøy
Grønn, økologisk, sirkulær- eller bioøkonomisk innovasjon i krysskoblingen landbruk-skogbruk- reiseliv-handel-friluftsliv.
• Miljøteknologi og grønn energi
Industrirettet innovasjon innen fornybar energi og miljøteknologi
• Grønn transport og næringsareal
Industrirettet innovasjon innen grønne transportløsninger, sirkulærøkonomi og utvikling av areal for videre næringsutvikling på Osterøy
Gjennomføring av arbeidet
Styringsgruppen og de ulike arbeidsgruppene har hatt egne møter i prosjektperioden. Ca en 3dje-del av møtene har vært avholdt på nettplattform av hensyn til Covid-pandemien. Pandemien har lagt en demper på gjennomføringen og spesielt i starten på prosjektet. Den har likevel ikke vært avgjørende for resultatet, dog med unntak av prosjektet «Energidagen på Osterøy» - en konferanse lagt til oktober 2021 der smittehensyn førte til kansellering. Den kan forhåpentligvis gjennomføres i løpet av 2022.
Styringsgruppen har i løpet av prosjektperioden avholdt 10 ordinære møter, de fleste i Næringssmia i Lonevåg. Hovedfokus har vært rapportering fra arbeidsgruppene, fremdrift i prosjektet og kreative innspill til de ulike aktivitetene. Den brede sammensetningen fra næringsliv og det offentlige har sikret gode diskusjoner om veier frem til grønn konkurransekraft på Osterøy.
De 3 arbeidsgruppene har hver for seg avholdt 6-10 møter for å følge opp eget arbeid. Arbeidsgruppene har innen eget tema jobbet med alle aktivitetene i prosjektet, fra kartlegging, idemyldring, partnerskap og kunnskapsdeling.
Når det gjelder innovasjonscamp har styringsgruppen tatt jobben med planlegging og gjennomføring sammen med Ungt Entreprenørskap og Osterøy VGS, ref egen beskrivelse under.
Både styringsgruppen og arbeidsgruppene har avholdt idémyldring i egen regi. I alt 26 personer som representerer hver sin bedrift/organisasjon har deltatt aktivt. I tillegg videre diskusjoner med eksterne bedrifter og organisasjoner.
Oversikt over prosjektidéer og tiltak som kan føre Osterøy videre inn i grønn omstilling vises under i aktivitet 2.
Innovasjonscamp ble avholdt 31. aug. 2021 ved Osterøy VGS i samarbeid med Ungt Entreprenørskap Vestland og 4 utvalgte bedrifter fra Osterøy. Elevene fikk et reelt oppdrag med en definert problemstilling fra bedriften Plug, et datterselskap av Eviny (tidl. BKK). Oppgaven dreide seg om løsninger for å huse sentralenheten i et ladeanlegg for elektriske båter. Her stilte næringslivet opp med representanter fra Xxxx Metallvarefabrikk, Xxxxx, Xxxxx Mekaniske Verkstad og X.Xxxxxxxxxxx, samt IUV, for veiledning til elevene.
Innovasjonscampen ble av alle parter beskrevet som meget vellykket. Bedriftene som deltok har også gitt tilsagn om videre støtte i forbindelse med at skolen eventuelt går videre med elevbedrifter på samme tema. Bedriftene på Osterøy har sammen et potensial for å utvikle et kommersielt produkt av interesse for Plug.
Akt. 2 Sirkulær økonomi og innovasjon i næringslivet
Målet med aktiviteten har vært satsing på næringsrettet FoU som fremmer sirkulær økonomi og reduserer klimautslipp. Videre har målet vært at bedrifter skal samarbeide på tvers av sektorer om å utvikle forprosjekt med mål om å kvalifisere disse til fullverdige innovasjonsprosjekter i næringslivet.
Man har hatt fokus på at prosjektet skal føre til nye arbeidsplasser i kommunen som del av et grønt skifte.
5 punkter fra arbeidsgruppen Miljøteknologi og Grønn Energi:
1. Kartlegge teknologier og løsninger for bruk av miljøvennlige energikilder.
Arbeidsgruppen har gjennom prosjektet foretatt en kartlegging av aktørbildet (primært på Osterøy) og etablert en tabellarisk oversikt over aktører som kan knyttes til Miljøteknologi og Grønn Energi. Disse er delt i 2 kategorier, hhv. leverandører og kunder. Eksempel med kartlagte aktører knyttet til ENØK vises under.
# | Organisasjon | Kategori (Kunde/Leverandør) | Kompetanse-/interessefelt | Aktuell i utviklingsprosjekt | Kontaktnavn | Telefon | E-post |
1 | LOBAS | Leverandør | Innfesting av solcellepanel | Solcelleprosjekter for industri og næring | Xxxxxxxx Xxxxxxxx | 93064218 | |
2 | Xxxx Metallvarefabrikk | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxxx Xxxxxxx | 95233052 | |
3 | K. Lerøy | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxxx Xxxxx | 90174599 | |
4 | Thunestvedt | Leverandør | ENØK - systemkompetanse | Kompetanse | Xxxxxx Xxxxxxxx | 48051110 | |
5 | Vevle Mek. Verkstad | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxxxxxx Xxxxx | 48328421 | |
6 | Tysse | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx | 41233384 | |
7 | Xxxxx Xxxxxx/Sjøtroll | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxxxxx Xxx | 90912393 | |
8 | Osterøy Kommune | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxxx Xxxxx Xxxxxx | 90619328 | |
9 | Fjellskålnes Smed & Mek | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxxxx Xxxxxxx | 48057869 | |
10 | Oster Transport | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxxxxxx Xxxxx | 41192597 | |
11 | Xxxxxx & Eknes | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxx Xxxxx | 90854429 | |
12 | Osterøy Bondelag | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxxxx Xxxxx | 90949904 | |
13 | SystemTrafikk | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxxxx Xxxxx | 41539480 | |
14 | Helgesen Tekniske Bygg | Leverandør | ENØK - systemkompetanse | Kompetanse | Xxxxx Xxxxxx | 93463581 | |
15 | Crosby Group (Gunnebo AnJa Industrier) | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxx Xxxxx | ||
16 | TIDE | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | |||
17 | Arkoconsult | Leverandør | ENØK - systemkompetanse | Kompetanse | Xxx Xxxxxx | 93241511 | |
18 | BIR (Meldstad deponi) | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxxx Xxxxxx | 95054141 | |
19 | Kjøpesenter (Lonevåg senter og arena) | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | |||
20 | Xxxxxxx Mekaniske | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxx Xxxxxxx | 95123949 | |
21 | Xxx Xxxxxxx Beslagfabrikk | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxx Xxxxxxxxx | 97046942 | |
22 | Osterøy VGS | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxxx Xxxxxxxxx | 92245783 | |
23 | Osterøy Entreprenør | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxx Xxxxxxxxx | 97739750 | |
24 | Bergan Bygg | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxxx Xxxxxx | 91192604 | |
25 | Downstream Marine | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Jo Xxxxxxx | 90035811 | |
26 | Hansen Industri Elektro | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxx Xxxxxx | 97018746 | |
27 | Osterøy Transport | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxx Xxxxx Xxxxxxxxx | 95701100 | |
28 | Osterfjord Maskinstasjon AS | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxx Xxxxx | 90612864 | |
29 | Herlandsfossen Bærekraftspark | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | |||
30 | Fjordslottet | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxx Xxxx Xxxxxx | ||
31 | Den hemmelige pølsefabrikken | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxx Xxx Xxxxxxxxx | 98852264 | denhemmeligepolsefabrikken@g |
32 | Xxxxxx Xxxxxxxxx | Xxxxx | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxx Xxxxxx | 90922776 | |
33 | Mjelde Bygg | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxx Xxxxxxx | 97684599 | |
34 | Xxxxx Xxx (byggmesterfirm) | Kunde | ENØK i egen bedrift | Utrede lønnsomhetspotensial | Xxxx Xxxxxxx Xxx | 97759710 | |
35 | Fløysand Tak / Isola | Leverandør | ENØK - systemkompetanse | Kompetanse | Xxxxxxx Xxxxxxxx | 91326601 |
Arbeidet i arbeidsgruppen Miljøteknologi og Grønn Energi har vist at det er en betydelig interesse for ENØK og fornybar energi blant bedriftene på Osterøy, hvorav noen kan tilby kompetanse og tjenester.
Det er videre rettet fokus på industriens muligheter med ENØK og fornybar energi i kombinasjonen solkraft, energibrønner, varmepumper, SD anlegg, batteri, etc. Minst 2 næringsaktører på Osterøy har i den forbindelse fått drahjelp av prosjektet i f.m. planer og prosjektering av nybygg.
Arbeidsgruppen har også diskutert mulighetene for et utviklingsprosjekt for å lage en ny og bedre ENØK-kalkulator for bedrifter, hvor man kan åpne opp mulighetsrommet og utarbeide beslutningsunderlag for igangsetting av ENØK prosjekter.
Det er også gjennomført et innledende arbeid med sikte på å identifisere aktuelle incentivordninger og sertifiseringsordninger knyttet til grønn energi, f.eks. Miljøfyrtårn, Green Building, BREEAM, etc. Her er det ønskelig å etablere en enkel oversikt som tydeliggjør fordeler, muligheter og eventuelle utfordringer.
2. Belyse innovasjonsmuligheter innen Miljøteknologi & Grønn energi.
Metallindustrien – Vurdere Osterøys forutsetninger for å skape oppmerksomhet rundt den omfattende metallindustrien i kommunen og produkter/tjenester ift. miljøteknologi og grønn energi – eksempelvis innen det sterkt voksende markedet for solcelleprodukter. Formålet er å kartlegge hvordan industrien på Osterøy kan ta del i fremtidens produktutvikling og produksjon. Det er også fokusert på andre former for fornybar energi og knytning mot fremtidig næringsareal. I tillegg konseptet «Osterøy, Den Grønne Øyen» - et nasjonalt eksperiment? Her samles næringsinteresser og det offentlige til en felles satsning på fornybar energi og gjør øyen til et utstillingsvindu for bærekraft i samarbeid med norske myndigheter.
Samarbeidsarenaer – Hvordan knytte seg opp til kompetanse og ekspertise utenfra som kan være med å utvikle prosjekter knyttet til produktutvikling, profilering og annet – eksempelvis klynger, virkemiddelapparat, regionale og nasjonale institusjoner.
Katapultsenter – Arbeidsgruppen vurderer det som særlig aktuelt å utveksle informasjon med
Sustainable Energy Norwegian Catapult Centre og Ocean Innovation Norwegian Catapult Centre.
Disse representerer nasjonale satsninger innen havbruksnæringen, som ventes å utgjøre et stort
markedspotensial for miljøteknologi. Innledende samtaler med disse sentrene har gitt industribedriftene innblikk i muligheter for å teste ut innovativ teknologi og nyskapende produkter.
<.. image(Et bilde som inneholder tekst, svømme, havbunn Automatisk generert beskrivelse) removed ..>
3. Identifisere potensial for overgang til miljøvennlig emballasje. Rette fokus mot prosjekter som har til hensikt å utvikle design og produksjonsmetoder som reduserer bruk av plast og andre materialer med negativ miljøeffekt. Det er særlig aktuelt å etablere omstillingsprosjekt(er) med sikte på å redusere plastbruken i næringslivet, eventuelt utrede alternative løsninger til emballasjeplast. Dette kan gjennomføres som konkret prosjekt med én eller flere bedrifter i fellesskap. En veileder utarbeidet av Bergen Næringsråd sitt Plastsmart-prosjekt er distribuert til industribedriftene på Osterøy.
4. Etablere regionale samarbeidsarenaer for miljøteknologi.
Arbeidsgruppen har vurdert «Energidagen på Osterøy» som et meget aktuelt tiltak for å sette fokus på miljøteknologi og grønn energi – samtidig som man bygger relasjoner og danner lokale og eller regionale samarbeidsarenaer. Hovedtanken er en «energidag», dvs. en konferanse for energiomstilling, som fortrinnsvis arrangeres på Osterøy (eventuelt på fjorden rundt). Aktuelle bidragsytere kan eksempelvis være LOBAS, X. Xxxxxxxxxxx , Eviny, HTB m.fl. Dette vil være en god kanal for å gi bedriftene på Osterøy et faktagrunnlag å støtte seg på ved omstilling til fornybar og ENØK-løsninger, samtidig som arrangementet kan fungere som utstillingsvindu for lokalt næringsliv. Konferanseprogrammet er utarbeidet i detalj av en egen programkomité. Den gjenstår å avholde konferansen rent praktisk når pandemisituasjonen tillater det.
Ved siden av «Energidagen», har arbeidsgruppen pekt på viktigheten av å styrke og videreutvikle regionale partnerskap. Næringslivet på Osterøy og i Nordhordland er spredt/fragmentert med få virkelig store aktører. Det grønne skiftet er et stort og krevende løft for hver enkelt bedrift. Det er derfor viktig å skape felles fora, felles prosjekt, felles samarbeidsavtaler, evt. felles nye bedrifter slik at et samløft blir mer overkommelig og med større effekt.
5. Identifisere nye forretningsmodeller og potensialer for sirkulærøkonomi
Arbeidsgruppen har startet arbeidet med å samle interessenter på Osterøy for den sirkulærøkonomiske forretningsmodellen «Product as a service». Dette er aktuelt både fra et leverandørperspektiv, og fra et kundeperspektiv. Eviny (BKK) har eksempelvis allerede en forretningsmodell i markedet, hvor de gjennomfører investeringer i «solcelletak» og drifter disse hos en aktuell kunde. Investeringen, eierskapet og ansvaret for gjenbruk/resirkulering blir liggende hos leverandøren. Dette er en sirkulærøkonomisk forretningsmodell prosjektet anser å vinne terreng i tiden fremover. Prosjektet har koblet Eviny og 2 industriaktører på Osterøy som vurderer solcelleanlegg på nybygg i kombinasjon med batterier og varmepumper.
Gjennom arbeidet med prosjektet, har arbeidsgruppen også fått kjennskap til Biokull – og er i konkret dialog med aktører som ser på Osterøy / Nordhordland som potensielt utviklingscase for mulig markedsavklaringsprosjekt. Her gjennomføres det sonderinger i parallell med prosjektet Grønn Konkurransekraft i Nordhordland.
Tema fra arbeidsgruppen Grønn Transport og Næringsareal:
Grønn transport
• Mulighetene for fossilfri transport
• Betalingsvilje hos kunder for fossilfri transport
• Insentivmidler for fossilfri transport
• Samkjøring og færre halvfulle biler
• Hybridaksling på lastebilhengere
Næringsarealutvikling
• Større næringsarealer sentralt i kommunen vs spredt plassering
• Arbeidsplasser nært boligområder/kollektivtrafikk
• Kaianlegg for fremtidig transport sjøveien
• Veiutløsning mot nord for å utvikle hele Osterøy og binde oss sammen med arbeidsmarkedet i nord og øst
• Bedre infrastruktur som veier, kollektivforbindelser på land og sjø
I denne fasen er ikke mulige aktører og samarbeidsrelasjoner kartlagt i særlig grad, men gruppen anser følgende 6 områder for utvikling av prosjekter videre.
1. Hybridaksling på lastebilhengere
2. Mulige næringsarealer
3. Resirkulering av anleggsmasser
4. Miljøvennlig drivstoff
5. Mulige kaier for person- og varetransport
6. Veiutløsning mot nord
1. Hybridaksling på lastebilhengere
Prosjektet består av en batteripakke som driver en elektrisk drivaksling på hengeren til lastebilen. Batteripakken skal lades i nedoverbakker og skal drive akslingen som gir skyvekraft i oppoverbakker.
Teknologien finnes i enkelte campingvogner og er således ikke ny. Den er imidlertid ikke tilgjengelig for tyngre kjøretøy. Arbeidsgruppen har gjort fremstøt mot leverandører av lastebiler og påbygg (til bil og henger), bransjeorganisasjoner, NTNU m. fl, men interessen er svært liten. Hva som er årsaken vites ikke.
Arbeidsgruppen mener en bør arbeide videre med prosjektet etter to spor. Første skritt er å skaffe midler til innledende arbeider og eventuell patentbeskyttelse. Deretter må det arbeides med publisitet for å fremme ideen.
2. Mulige næringsarealer
Arbeidsgruppen har arbeidet etter to spor:
• Fortgang i allerede ferdigregulerte arealer
• Fokus på rullering av arealdelen av kommuneplanen i Osterøy kommune
Osterøy kommune har et stort næringsareal på Espevoll som er ferdig regulert, men der prosessen hadde stanset opp. Arbeidsgruppen har bidratt til møter mellom aktørene i prosjektet (utbygger/administrasjonen i kommunen). Utbyggingsplan og tilhørende kostnadsnøkkel er nå avklart og det er igjen fremdrift i prosjektet. Espevoll er nå med i oversikten hos Invest in Bergen over tilgjengelige næringsareal i bergensregionen.
Arbeidsgruppen har initiert et
informasjonsmøte mellom planavdelingen i kommunen og næringslivet. Hensikten er å bevisstgjøre aktørene på prosessen og viktigheten av en god arealplan.
3. Resirkulering av anleggsmasser
Det finnes allerede et depot for stein- og anleggsmasser på Osterøy ved Gloppemyra. Dette benyttes av transport- og entreprenør- næringen i kommunen. Arbeidsgruppen ser muligheter for å utvikle dette videre til et større anlegg der steinmasser resirkuleres og foredles, og at dette kan gi nye sirkulærøkonomiske arbeidsplasser i kommunen. Steinmassene fra K5 – nyveien mellom Bergen og Voss – skal ihht planen fra Statens Vegvesen i all hovedsak dumpes i fjorden. Av naturhensyn og økonomiske hensyn stiller arbeidsgruppen spørsmål ved om man heller burde frakte steinmassene (kortreist) til Osterøy for gjenbruk, vasking, knusing, resirkulering og
videreforedling. Dette vil kreve investeringer, men råstofftilgangen i mengde og tid er interessant. Produktene fra et slikt anlegg kan benyttes i flere sammenhenger som utvikling av næringsareal, landbruksareal mm.
Med K5 ligger det en del politiske føringer. Uavhengig av dette prosjektet kan det uansett ligge et potensial for å utvikle en sirkulærøkonomisk virksomhet knyttet til stein- og jordmasser, samt betong og asfalt. Behovet i markedet for gjenbrukte masser er stigende.
4. Miljøvennlig drivstoff
Gruppen har sett nærmere på alternativer for drivstoff i transport- og entreprenørnæringen på Osterøy for å bidra til mer klimavennlige løsninger på veien mot nullutslippssamfunnet. Her finnes aktører som har investert i kostbare elektriske lastebiler, men foreløpig med dårlig resultat grunnet høye investeringskostnader og operasjonelle begrensninger. Det er stort gap mellom kravene til nullutslipp i offentlige anbud og lønnsomhet for entreprenørene på
tilbudssiden. Som alternativ til dette har gruppen sett videre på ulike typer miljødiesel, eksempelvis HVO-diesel. Utfordringen ligger i tilgjengelighet og pris og manglende uttelling i anbudskonkurranser i f.t. verdien på forbedret miljøavtrykk.
Gruppen kan se for seg et prosjekt der en starter med å koble seg opp mot ekspertise på området og eventuelt danner et partnerbasert utviklingsprosjekt.
5. Mulige kaier for person- og varetransport
Kaiene i alle bygder på Osterøy er kartlagt og behovet for større industrikaier er diskutert. De beste lokalitetene for en større industrikai (i Osterøymålestokk) ligger på næringsarealet Saltverket i Fotlandsvåg, men fiskeoppdrett i umiddelbar nærhet og veien til Fotlandsvåg trekker ned. Det blir opp til grunneier av næringsarealet å vurdere om behovet/mulighetene er til stede.
Arbeidsgruppen har bidratt i kartleggingen av mulige lokaliteter for kombinerte bil-/båtladere og bidraget har ledet til to prosjekter, hhv Xxxxxxxxxx og Bruvik, som får støtte til utbygging i regi av Eviny/Plug.
6. Veiutløsning mot nord
Tidligere var det fergeforbindelse mellom Xxxxxxxxx nord på Osterøy og Vikanes ved E39 nord for Osterøy. Arbeidsgruppen har diskutert mulighetene for å reetablere fergeforbindelsen, gjerne med batteri- eller hybriddrift. Arbeidsgruppen har også sett på mulige fjordkryssinger med bro og tilhørende veitraséer. Begge alternativ er svært viktige for å utvikle hele Osterøy og for å binde kommunen sammen med arbeidsmarkeder i nabokommunene.
Fra arbeidsgruppen Smaken av Osterøy:
Denne arbeidsgruppen tok for seg temaet - Smaken av Osterøy – Spennende opplevelser, herunder økoturisme, mat-turisme, opplevelsesturisme (kajakk, overnattingshytter), natur-turisme. Koble lokal mat, opplevelser, overnatting, landbruk, skogbruk, friluftsliv mv. Kossdalssvingene mm. Naturlig for kommunen å engasjere seg i turisme som er koblet spesielt mot landbruk og skogbruk.
Osterøy Reiselivslag har i samarbeid med Osterøy Xxxxxxxxx jobbet målrettet med flere ulike tiltak overfor reiselivsaktører på Osterøy. Gjennom prosjektet Grøn Konkurransekraft Osterøy fikk vi koblet på ytterligere enkeltinitiativ og flere aktører. Målet ble å samle noen av disse og etablere en arbeidsgruppe bestående av personer med drivkraft til å lykkes med å skape nye aktiviteter. Prosjektet har som ambisjon å skape nye arbeidsplasser basert på grønn konkurransekraft. Hvordan kan vi utnytte de fantastiske ressursene som finnes på Osterøy på en best mulig måte?
Prosjekter og tiltak som er startet, kan videreutvikles eller vurderes:
1. Utstillingsvindu
All aktivitet på Osterøy trenger et utstillingsvindu. Den nye YX stasjonen i Hannisdalen peker seg ut som det umiddelbare knutepunktet. Her fikk prosjektet etablert en egen utstillings-/kjøledisk kalt Smaken av Osterøy, der kunder kan kjøpe økologiske matvarer fra unike produsenter på Osterøy. Avtale vedr. tiltaket ble signert med YX stasjonen 28.januar 2021. Prosjektet er fortsatt i drift, og man kan finne produkter fra flere matprodusenter samlet på ett sted sentralt i kommunen.
Etablerte aktører kan gi råd til nye aktører vedrørende lovverk etc. Kontaktperson p.t. er Xxxxx Xxxxxxxxx, leder i Osterøy Reiselivslag.
Videre er det er i samtaler med Statens Vegvesen gjort forsøk på å få etablert en installasjon ved Kvisti Bru som del av Nasjonale Transportvegar og der det unike med Osterøy kommer frem.
2. Hosanger
Det skjer mye i Hosanger, og gruppen ser for seg å videreutvikle aktiviteter i dette området. Visjon: Osterøy skal fremstå som en miniatyr av Norge sett fra sin beste side og tilby et rikt utvalg av spennende smaksopplevelser. «Best of Norway». Kossdalssvingene Opp kan videreutvikles til et større sportsarrangement med smaksopplevelser i samarbeid med Mjøsvågen Landhandleri, Visit Osterøy og reiselivsnæringen generelt.
3. Fiske i lokale vatn
En del arbeid vedr. å øke bestand/størrelsen på fisk i enkelte utvalgte vatn ble igangsatt. Søknad til statsforvalteren ble utarbeidet og sendt, samt at det ble opprettet dialog med et utvalg av grunneiere. Dessverre ble søknaden avslått. Prøvefiske har vist at ørreten har lav vekt. Tørket og oppmalt ørret til hundefor er ett av produktene fra prosjektet som nå kan kjøpes i disken Smaken av Osterøy ved YX-stasjonen i Hannisdalen.
4. Sykkelturisme
Et samarbeid om å tilby sykkelturisme på Osterøy ble startet. Xxxxxx var også med dette prosjektet å samle tjenestene i et knutepunkt. Lokasjon som ble kommunisert rundt var YX stasjonen. Prosjektet strandet foreløpig på mangelen av aktør som vil starte med tilbudet. Vi tror på sykkelturisme på Osterøy, men vi har ikke klart å samle aktører eller finne en aktør. Pr. i dag kan sykler leies i Mjøsvågen, men dette er lite kjent for mange.
5. Osterøy på tvers
Gruppen tok tidlig mål av seg til å utvikle den tradisjonelle Osterøy på tvers turen. Vandreturen går fra Bruvik Landhandel til Mjøsvågen Landhandleri, altså på tvers av Osterøy på det aller bredeste. I 2021 ville vi i Smaken av Osterøy gruppen bistå med å videreutvikle turen og øke antall deltakere. Begge mål ble nådd. Det var mye aktivitet langs traseen, og antall deltakere økte med hele 25 ganger deltakelsen året før. Selv med denne enorme økningen har turen stort potensiale for videre utvikling.
6. Facebook-gruppen Smaken av Osterøy/Opplev Osterøy
Å videreutvikle nettverket som vi har kommet i gang med, har i hele prosessen vært et tilbakevendende fokus. For tiden finnes en velfungerende Facebook-gruppe bestående av 145 medlemmer som ivaretar den videre nettverksbyggingen. Gruppen ble etablert av oss og heter i dag «Smaken av Osterøy/Opplev Osterøy». Gruppen fungerer som en informasjonsplattform. For å få til videre samarbeid om eksisterende og nye aktiviteter kreves det at aktørene møtes jevnlig i ulike fora og snakker sammen, helst også i form av ulike strukturerte idédugnader fasilitert av tredjeparter.
Videre prosjekter / Søknader til virkemiddelapparatet
Prosjektet har i prosjektperioden ikke lyktes med å etablere konkrete innovasjonsprosjekter knyttet til grønn omstilling og sirkulærøkonomi. Det eneste som kan nevnes helt konkret er den bistand prosjektet har gitt til BKK/Plug i f.m. deres søknad om støtte til etablering av kombinert bil-/båtladere på ulike lokasjoner på Osterøy. Dette ble innvilget for Valestrand og Bruvik, mens Hosanger gjenstår. Ifølge Xxxx er intensjonen å følge dette opp med nye søknader. I tillegg ble det som nevnt over utarbeidet søknad om støtte til bestandsforvaltning av ørretstammen på øyen med det formål å utvikle fiskeprodukter.
Prosjektets målsetning om å utarbeide minst 2 søknader til virkemiddelapparatet er sånn sett innfridd, men knapt i f.t. temaet grønn innovasjon / grønne arbeidsplasser. Prosjektet har fasilitert møter og arbeid for å utvikle et prosjekt sammen med Bioregion Institute som kan lede til et nytt garveri på Osterøy, tuftet på sirkulærøkonomiske prinsipper og bruk av naturmaterialer. Osterøy har naturlige forutsetninger for dette, men prosjektet gikk ikke videre med søknad til virkemiddelapparatet av ulike årsaker – mest fordi det mangler en tydelig industriell aktør for utviklingen videre.
Grøn Konkurransekraft Osterøy har hatt en viktig rolle i å mobilisere næringslivets og det offentliges bevissthet og kunnskap i f.t. betydningen og potensialet for grønn omstilling og sirkulærøkonomi. En stadig tilbakevendende problemstilling har vært spørsmålet omkring hvem som skal sette seg i ledelsen for samarbeidsprosjekter / konsortium ifm videre utvikling av prosjekter og søknader til virkemiddelapparatet. Industrien på Osterøy har gått med full kapasitet gjennom pandemien og med svært lite kapasitet til overs for felles utviklingsprosjekter. Det står ikke på interesse og vilje, men mer på tilstrekkelig kapasitet og tid til å finne de rette utviklingsprosjektene å samles rundt. Prosjektgruppen ønsker å fortsette prosessen i samme spor. Partene innser at dette prosjektet har fungert mest som et modningstiltak og at konkrete nyvinninger gjerne kommer lengre ut i tid.
Akt. 3 Etablering av lokale partnerskap
Arbeidet i arbeidsgruppene og styringsgruppen har i seg selv vært utviklende for relasjoner mellom næringsaktører og det offentlige. Ingen nye partnerskap er formalisert i løpet av prosjektperioden, men det ligger et potensial i flere utviklingsrettede partnerskap, herunder:
• Metallindustrien på Osterøy består av en unik samling bedrifter med avansert tilvirkning og sterk kompetanse på materialer, automasjon og robotisering. Det finnes samarbeidsfora mellom disse i dag som kan utvikles ytterligere. Et eksempel på en av bedriftene som har lyktes med innovativ produktutvikling innen fornybar energi er Lobas i Lonevåg med sitt banebrytende innfestingssystem for solcellepaneler. Det er grunn til å tenke at flere metallbedrifter på Osterøy kan utvikle produkter som baner vei i det grønne skiftet og skape nye arbeidsplasser.
• Transport- og anleggsentreprenører har sterke aktører på Osterøy. Her finnes gode relasjoner og samarbeid i miljøet som kan organiseres videre med grønn omstilling og sirkulærøkonomi for øye. Miljøvennlig- og nullutslippsdrivstoff, samt resirkulering av anleggsmasser, er klare kandidater for videre arbeid/utviklingsprosjekter videre.
• Reiselivet med bl.a. Osterøy Utvikling i spissen har lyktes med å utvikle et stort spekter av relasjoner til organisasjoner som kan fremme alternative opplevelser med temaene mat og drikke, kortreist, landbruk, bioøkonomi, friluftsliv m.v. Smaken av Osterøy kan utvikles videre til en samlende kraft i dette arbeidet. For Osterøy Reiselivslag har Smaken av Osterøy laget en oversikt over hva Osterøy kan by på og
hva man kan få til videre i utviklingen. Nå handler det om å finne veien videre for Osterøy som turiststed.
Forskning & Utvikling
I knytningen mot FoU ser prosjektgruppen at det største potensialet ligger i samarbeid med ulike FoU-miljø i Bergensregionen. Offentlig støtte vil være avgjørende for å drive arbeid som kan koble FoU og Osterøy- industri tettere til hverandre. Historisk i metallindustrien skjer mye tilvirking i form av komponenter som skal inn i produkter eid av andre aktører utenfor Osterøy. Flere eksempler på egen produktutvikling og markedsføring kan spores til nyere tid. Her har Osterøy med sin egen sterke kompetanse et betydelig potensial som kan bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i kommunen.
Fornybar energi og ENØK er et område med potensial for de fleste industribedrifter på øyen, og interessen er voksende, spesielt i disse tider med høye strømpriser. Flere bedrifter enn de 2 prosjektet kjenner til vil ha nytte av mer kunnskap om egne muligheter i f.t. teknologi og støtteordninger, herunder klimagevinster og bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
Akt. 4 - Samlet kunnskapsgrunnlag
Dagens økosystem i industri og næringsliv på Osterøy har en rekke styrker, herunder:
- Stabil arbeidsstokk med høy kontinuitet
- Høy kompetanse og arbeidsmoral
- Velutviklet og avansert metallindustri flere steder med høy grad av robotisering og automatisering
- En kultur der bedrifter hjelper hverandre med utfordringer og kapasitet, også konkurrenter
- Mange bedrifter med lange historiske røtter og god drift
- En felles «øy»-identitet preget av stolthet, trygghet og vennlighet Av svakheter kan følgende trekkes frem:
- Dårlig veinett/-standard
- Utfordringer i f.t. nytt næringsareal og kaier
- Liten tradisjon for alliansebygging for store samløft på tvers av bedrifter (ofte en nødvendighet i f.t. det grønne skiftet)
- Liten tradisjon for å jobbe tett med FoU organisasjoner i f.m. innovasjon (noen unntak)
- En mager kommuneøkonomi med klare begrensninger på kommunale støtteordninger
Det finnes også faktorer som både innebærer styrke og svakhet, slik som spredt bosetting i topografisk avgrensede grender med eget økosystem av industri og næringsliv.
Strategiske grep
For å skape nye arbeidsplasser og vekst knyttet til grønn konkurransekraft og sirkulærøkonomi på Osterøy ser prosjektet en rekke muligheter, herav:
- Energidagen på Osterøy.
Metallindustrien er stor, faglig sterk og avansert. Osterøy er kjent for dette, i det minste regionalt, og har kimen til ytterligere vekst. Denne styrken kan forsterkes ytterligere i f.t. innovasjon, FoU, produktutvikling, alliansebygging og markedsinngrep. Viktig å fremholde de gode eksemplene som allerede finnes som inspirasjon videre. En årlig «Energidagen på Osterøy» kan tjene som nettverksbygger, kunnskapsutveksler, og kilde til forretningsutvikling i retning grønn konkurransekraft.
- Fasilitering av prosesser og skolering der industri-, næringsliv og det offentlige, kan utvikle egne strategiske veikart for grønn satsning som er forretningsutviklende, ref Digital Norway som fasiliteter tilsvarende for digitale forretningsutviklende strategier i samarbeid med Innovasjon Norge. Et slikt tilbud må i så fall utvikles av de store aktørene på det grønne området i samarbeid med det offentlige virkemiddelapparatet.
- En tydelig strategi for hvordan Osterøy skal bli den Grønne Øyen, spesielt m.t.p. finansieringsløsninger. Flere rapporter tegner et bilde av hva som kan og bør gjøres, men det mangler en strategi for hvordan det kan gjøres finansielt. Dette er en flaskehals for videre utvikling. Aktørene er stort sett overlatt til seg selv når det gjelder å finansiere «grønne løft». For å kunne levere større samløft trengs langsiktig kapital som monner tilstrekkelig. Banker og det offentlige virkemiddelapparatet må få større fokus på de grønne mulighetene på Osterøy.
Prosjektet ble gjennomført til planlagt tid. Timeforbruket/kostnadene er noe over det budsjetterte. Oversikt over budsjetterte og faktisk kostnader vises under.
Timer og kostnader Timerate | 700 | |||
Tittel | 2020 | 2021/22 | SUM | |
Timer påløpt | 298 | 727 | 1 025 | |
Faktisk kostnad | 208 600 | 508 900 | 717 500 | |
Budsjettert kostnad | 360 000 | 340 000 | 700 000 | |
Avvik ift budsjett | - | 151 400 | 168 900 | 17 500 |
OVERSIKT OVER DELTAKERE I PROSJEKTET
Prosjekteiere | |||
Firma | Navn | Tlf | Epost |
Industriutvikling Vest | Xxxxx Xxxxxxxxxx (leder) | 411 63 908 | |
Industriutvikling Vest | Nils Fr. Fjærvik (prosjektansvarlig) | 901 95 180 | |
Osterøy Utvikling | Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx | 917 31 386 | |
Osterøy Industri- og Næringslag | Xxxxxx Xxxxx (leder) | 415 39 480 | |
Osterøy Industri- og Næringslag | Xxx Xxxxxxx | 907 77 756 | |
Styringsgruppe for prosjektet
Navn | Firma | Tlf | Epost |
Xxxxx Xxxxxxx (leder) | Xxxx Metallvarefabrikk | 952 33 052 | |
Xxxxxx Xxxxx | Osterøy Bondelag | 909 49 904 | |
Xxxx Xxxxx | Xxxxx & Xxxxxx | 908 54 429 | |
Xxx Xxxxxx | Arkoconsult | 932 41 511 | |
Xxxxxxxx Xxxxx | Xxxxx Transport og Entreprenørforretning | 411 92 597 | |
Xxxxx Xxxxx Xxxxxx | Xxxxxxx Kommune | 906 19 328 | |
Xxxxxxx Xxx | Xxxxx Xxxxxx | 909 12 393 | |
Xxxx Xx. Fjærvik (koordinator) | Industriutvikling Vest | 909 15 180 |
Arbeidsgruppe Grønn Energi og Miljøteknologi
Xxxxx Xxxxxxx (leder) | Xxxx Metallvarefabrikk | 952 33 052 | |
Xxxx Xxxxxxxx | Xxxxx (Lonevåg Beslagfabrikk) | 905 37 042 | |
Xxxxx Xxxxx | X. Xxxxx | 901 74 599 | |
Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxx | Xxxxx Seafood Group | 994 87 520 | |
Xxxxxx Xxxxxxxx | X. Xxxxxxxxxxx | 992 07 046 | |
Xxxx Xx. Fjærvik | Industriutvikling Vest | 901 95 180 |
Arbeidsgruppe Grønn Transport og Næringsarealutvikling
Xxxx Xxxxx (leder) | Xxxxxx & Eknes | 908 54 429 | |
Xxxxxxxx Xxxxx | Xxxxx Transport og Entreprenørforretning | 411 92 597 | |
Xxxxx Xxxxx Xxxxxx | Xxxxxxx kommune | 906 19 328 | |
Xxxxxx Xxxxx | System Trafikk | 415 39 480 | |
Xxx Xxxx Xxxxxx | System Trafikk | 970 56 660 | |
Xxxxx Xxxxxxx | Invest in Bergen | 959 12 970 |
Arbeidsgruppe Smaken av Osterøy
Xxxxxxx Xxx (leder) | Xxxxx Xxxxxx | 909 12 393 | |
Xxx Xxxxxx | Arkoconsult | 932 41 511 | |
Xxxxx Xxxxxxxxx | Osterøy Reiselivslag / Rema 1000 | 905 66 885 | |
Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx | Xxxxxxx Utvikling | 917 31 386 | |
Xxx Xxxxxxx | Osterøy Industri- og Næringslag | 907 77 756 | |
Xxxxxxxx X. Xxxxx | Xxxxx Lean Consulting (garveri ++) | 901 07 830 | |
Xxxx Xxxxx Xxxxxxx | Xxxxxxxx eiendom og landhandleri | 901 20 990 | |
Xxxxxxxxxx Xxxxxxxxxx | Frukt-/saft-/ciderproduksjon | 917 02 011 | |
Xxx Xxxxxxxxxxxx | Den hemmelige pålsefabrikken | 467 71 975 | |
Xxxxxx Xxxxx | Osterøy Bondelag | 909 49 904 | |
Xxxx Xxxxxxxxx | Geitehold / landbruk | 957 79 801 |