PROTOKOLL

PROTOKOLL

FOR

NASJONAL TVISTENEMND FOR SELVSTENDIGE NÆRINGSDRIVENDES FYSIOTERAPIVIRKSOMHET

Den 10. november 2023 ble det avsagt avgjørelse i nasjonal tvistenemnd for selvstendige næringsdrivendes fysioterapivirksomhet.

Sak nr. 2/2023

Nemndas sammensetning:

Xxxxxxxxx Xxxx X. Xxxxxx, nøytral leder

Saksøker: A

Prosessfullmektig: egen

Saksøkt: B

Prosessfullmektig: egen

Saken gjelder: Tvist om vederlag for opparbeidet praksis (goodwill)

a v g j ø r e l s e:

Sakens bakgrunn

Praksisen saken gjelder er tilknyttet C Fysioterapi og trening (tidligere D Fysioterapi og Trening) i D i C kommune. Tvistenemndas sak 1/2023 gjaldt samme institutt. Det er opplyst for nemnda at det er ca. 2000 innbyggere i kommunen.

Etter det opplyste ligger instituttet i utkanten av D. Klinikken er ikke tilknyttet legekontor eller butikk og ligger for seg selv. Der er parkeringsplass til om lag fem biler. Lokalet er på ca. 250 m2, bestående av kjøkken, toalett med omkledningsrom og tre behandlingsrom. Det er ikke eget grupperom i praksisen. Treningssalen er opplyst å være stor og lys og godt utstyrt. Mye av utstyret er nytt da dette er oppgradert av den andre påtroppende fysioterapeuten. Pasientgrunnlaget er godt, og instituttet er det eneste med avtalehjemmel i kommunen.

Xxxxxx har fått opplyst at instituttet hadde godt samarbeid med andre faginstanser i kommunen.

B (heretter B) har jobbet ved instituttet siden 1. januar 2019. B hadde opprinnelig en 60 % hjemmel, som senere ble oppjustert til 80 % da en annen fysioterapeut pensjonerte seg. B sa opp sin stilling med virkning fra 15. april. Han var i «pappa-permisjon i perioden 1. januar 2023 – 15. april 2023, og i denne perioden jobbet en vikar i hans stilling.

A (heretter A) ble tildelt 80 % avtalehjemmel i kommunen 1. februar 2023 med tiltredelse

15. april 2023. Det var lyst ut to hjemler ved praksisen og den andre ble tildelt hans ektefelle, som startet opp 1. mars 2023.

Det er opplyst for nemnda at A fikk tilbud om å avvente betaling av goodwill inntil sak mellom den andre fratredende fysioterapeuten og As ektefelle (sak 1/2023 for tvistenemnda) var avgjort, men A ønsket ikke dette. A og avtroppende fysioterapeut, B, inngikk 8. mars 2023 avtale om betaling av goodwill på 18,5 % som utgjorde 201 765 kroner.

I etterkant av avtalen har det blitt tvist rundt avtalen grunnet påberopte forhold ved lokalene, jf. partenes anførsler nedenfor. A har krevd at avtalen settes til side eller revideres på grunn av vesentlig mislighold eller vesentlige mangler.

A har krevd nemndsbehandling 30.mai d.å. Tvistenemnda påla i brev 5. juni d.å. A å ta ut stevning innen 3. juli d.å. B ble samtidig pålagt å inngi tilsvar innen 7. xxxxxx x.å. Partene har inngitt ytterligere ett prosesskriv hver. Tvistenemnda har fått fremlagt følgende dokumentasjon:

- Avtale om driftstilskudd

- E-postkorrespondanse

- Beskrivelse av organisasjon

- HMS erklæring

- HMS kartlegging

- E-poster og vurdering fra Norsk Akustikksenter

- Bilder fra lokalene

- Faktura fra Norsk Akustikksenter

- Uttalelse fra NFF

- Omsetning for goodwillutregning

Partenes skriv og den fremlagte dokumentasjonen for tvistenemnda er omfattende.

Partenes anførsler

A har i hovedtrekk anført:

I etterkant av avtaleinngåelsen kom det frem forhold ved lokalene/fasilitetene der praksisen skal utøves og som innebærer betydelige mangler i forhold til det som var kjent for A ved tidspunktet for avtaleinngåelsen.

Xxxxxxxxx er ikke godkjent for utøvelse av helsetjenester grunnet lydforhold og manglende lyddemping. Dette har ikke på noe tidspunkt blitt kommunisert til A, verken under befaring eller i senere korrespondanse. A ble først gjort oppmerksom på forholdene gjennom den andre påtroppende fysioterapeuten. Det kom også fram at problemene knyttet til lyd har vært kjent for B og at han har vært i dialog med både huseier og kommunen rundt forholdene. Kjennskapen til de dårlige lydforholdene har vært asymmetrisk mellom B og A.

Da forholdet ble tatt opp med B, hevdet han at det ikke var noen utfordringer med lyd, og at dette var tilfredsstillende gjennom tilførsel av utstyr og bilder. Vitner kan derimot bekrefte at de har opplevd til dels store utfordringer knyttet til lyd og manglende lyddemping i lokalene. Det kan stilles spørsmål ved hvilken internkontroll og HMS arbeid som er utført ved klinikken, samt Bs kjennskap til disse. Norsk Akustikksenter har konkludert med at lokalene ikke innfrir NS8175 som inngår i TEK, og slik sett ikke oppfyller kravene til arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven § 4-4. B er ansvarlig for at virksomheten utøves i godkjente lokaler.

A har tatt opp med B at det vil medføre betydelige kostnader å få klinikken oppgradert til lovlig stand. Avtroppende har et ansvar for å overlevere en klinikk som er i samsvar med lovverket, både med tanke på arbeidsmiljø, drift og TEK. Disse forholdene påvirker størrelsen på goodwillen, og som et minimum reduksjon tilsvarende reell kostnad til utbedring/sette i lovlig stand. B mener forholdene ikke er av betydning for goodwill og at avtalen inngått 8. mars 2023 er gyldig og bindene. Han er derfor ikke villig til å redusere goodwillen tilsvarende utbedringskostnadene.

A viser til ASA 4313 punkt 7.1. B og han ble på bakgrunn av vurderingspunktene i denne bestemmelsen enige om en avtale på 18,5 % goodwill. To uker før overtakelse ble A orientert av den andre påtroppende fysioterapeuten at lokalene ikke oppfylte kravene i

arbeidsmiljøloven og NS8175 i TEK grunnet lydforholdene og manglende demping, og det var ikke lovlig å drive helsetjenester i lokalene. Dette var ukjent for A da han inngikk avtalen.

Saken stiller seg derfor helt annerledes med tanke på goodwill, og det er urimelig å betale18,5 % i goodwill når det vil medføre betydelige kostnader å sette lokalene i godkjent stand.

Den andre påtroppende fysioterapeuten og vikar har begge opplevd lydforholdene som krevende. Norsk Akustikksenter har ut fra bilder konkludert med at bygget ikke tilfredsstiller kravene i NS 8175 som inngår i TEK. Dette gjør at bygget ikke tilfredsstiller kravene i arbeidsmiljøloven § 4-4: Det er opplyst at manglene vil koste ca. 70 000 kroner inkl. mva. å utbedre. I tillegg kommer reiseutgifter og overnattingskostnader for montør. Utbedringene ble gjennomført i begynnelsen av mai 2023. Etter leiekontrakten har leietaker ansvaret for å drive tjenestene i samsvar med det lovverket tjenestene krever. Oppgraderinger skal utføres i samråd med huseier. Avtroppende burde rettet opp i manglene for flere år siden. Det er ingen merknader i internkontrollskjema med tanke på støy og gjenklang. Påtroppende burde vært orientert om forholdet, og fått avslag med tanke på goodwill. A har ikke fått lagt fram at utstyr og inventar var viktig med tanke på lydforholdene. Det foreligger klare standarder for lyddemping i lokaler. Norsk Akustikksenter skriver at det er isolering av himlingen som er mangelfull.

Kommunen har opplyst i samarbeidsmøter at de var kjent med at B hadde vært i dialog med huseier rundt lydutfordringene. Dette tilsier at de dårlige lydforholdene var kjent og at feilen burde vært rettet opp av avtroppende. B burde satt seg inn i gjeldende lovverk, og det kan stilles spørsmål med hvordan HMS arbeidet og interkontrollen har vært. Støy er et eget punkt i HMS manualen som B angivelig har brukt.

Det foreligger en vesentlig mangel, og B har hatt kjennskap til dette på tidspunktet avtalen ble inngått. Etter kjøpsloven foreligger både rett til prisavslag og erstatning. Prisavslaget skal settes til reell utbedringskostnad for å få bygget godkjent og erstatning skal tilsvare tapt arbeidsinntekt ved nedstengning i forbindelse med utbedringene.

Prisavslag/kostnader knyttet til utbedring av lokalene for 80 % hjemmel (materiell, arbeid, overnatting for installatør) er 35 311 kroner. Erstatning/tapt arbeidsinntekt for 2 dager med utgangspunkt i Bs gjennomsnittlige daglige omsetning siste tre år etter fratrekk for 34 % skatt (to dager x 2722 kroner) = 5 444 kroner. Samlede kostnader knyttet til utbedring/godkjenning av lokalene er 40 755 kroner.

A har forsøkt å finne en minnelig løsning, men B har ikke vært villig til å møte A på noen av kravene.

Partene er uenige om den inngåtte avtalen om goodwill er gyldig eller om det foreligger vesentlig mislighold som gjør den ugyldig. A anfører at mangelen er av en slik karakter at det foreligger vesentlig mislighold av avtalen. Problemet har vært kjent for B og har ikke blitt kommunisert til A. Det medfører risiko og mye ekstra arbeid med å overta en praksis som

ikke er godkjent for helsetjenester og det å få satt den i slik stand. I verste fall kan mangelen medføre at A ikke kan drive næringsvirksomhet på den aktuelle lokasjonen eller tap av inntekter inntil utbedring er gjennomført og godkjenning foreligger. I tillegg innebærer det ekstra arbeid knyttet til avklaring med huseier, ekstraarbeid med ombookinger og nedstenging av virksomheten.

Både pasienter og vikarer har gitt uttrykk for utfordringer knyttet til lydforholdene. Fjernet utstyr er erstattet med nytt, og det er flere matter i lokalet i dag enn når B drev praksis der. Dette har likevel hatt minimal innvirkning på lydforholdene. Det avgjørende uansett er at bygget ikke innfrir kravene og at det måtte installeres lydabsorbasjon i takhimlingen for å få det godkjent. Dette medføre reduksjon i goodwill. Som driver av virksomheten var det Bs ansvar at den ble utøvd i godkjente lokaler. Et minimum for i det hele tatt å betale goodwill må være ta man overtar en praksis hvor det er lovlig å utføre helsetjenester. At avtroppende forlanger 18,5 % goodwill for en praksis som ikke er godkjent er urimelig. Kravet må derfor reduseres tilsvarende utbedringskostnadene og tapt arbeidsinntekt, jf. over. Vederlaget settes til 161 010 kroner.

Avtalen ble hevet /ansett ugyldig på grunn av vesentlig mislighold. Årsaken er at lokalene ikke innfrir byggetekniske krav for gjeldende bruk. Bygget må ha lyddemping for å innfri kravene til å drive helsetjeneste der. Utbedringene skulle vært gjort i forbindelse med bruksendring i bygget da det ble startet fysioterapivirksomhet der, noe som ikke ble gjort. B har selv tatt opp lydforholdene med eier, uten at adekvate tiltak eller utbedringer ble gjort. Det er fysioterapeuten som er ansvarlig for at lokalene de selv bruker egner seg for fysioterapivirksomhet.

På tidspunktet NFF uttalte seg i saken var det ikke kjent at mangel på bygget var av en slik art at bygget ikke tilfredsstilte kravene til å kunne utøve fysioterapivirksomhet der. Denne informasjonen framkom senere i prosessen. NFF har ikke forutsetninger for å uttale seg om temaet lyd. Det kreves tilstedeværelse over tid for å få et inntrykk av omfanget.

Utbedringskostnadene for mangelen holdt opp mot overdragelsessummen er av en slik størrelse at det gir grunnlag for å heve avtalen. I etterkant av avgjørelsen mellom F og G (As ektefelle) (tvistenemndas sak 1/2023) har det kommet frem informasjon som viser at det er liten tvil om at avtroppende fysioterapeut var kjent med lydutfordringene/mangelen ved bygget og omfanget av problemet. Dette bekreftes av uttalelse fra gårdeier. B har ikke kommunisert dette til A. Tidligere fysioterapeut ved instituttet har bekreftet lydproblemene, men at ingen var villig til å ta kostnadene til utbedringen. Xxxx har gitt tilbud om å utbedre, med den følge at leiepris og bindingstid går opp. Dette ble ikke akseptert. Dette viser at det ikke er tale om enkle løsninger som å helge opp et lyddempende bilde. A stiller spørsmål ved hvorfor B ikke opplyste om lydutfordringene som ville oppstå. Det er ikke korrekt som B hevder at lydproblemene først oppstod da utstyret ble fjernet fra lokalene. Det kreves tilstedeværelse over tid for å få et vurderingsgrunnlag opp mot støy- og lydutfordringer. G, den andre tiltredende fysioterapeuten, hadde heller ikke anelse om omfanget da hun tok

kontakt med AJ Produkter og Norsk Akustikksenter for å finne ut om det kunne gjøres noe med lydforholdene. A tok kontakt med B omgående etter at omfanget av problemet og behovet for utbedringer var kjent for A.

De dårlige lydforholdene er bekreftet i uttalelse fra Bs vikar, E. Kommunen, kommunelegen og KS har alle bekreftet at det er den selvstendig næringsdrivende fysioterapeuten som er ansvarlig for at det byggetekniske er i henhold til aktuelle krav for bruken. Norsk Akustikksenter har kun henvist til hva som er gjeldende krav for bygget med tanke på konstruksjon og bruk. De har ikke funnet opp disse kravene, men henviser til Byggteknisk forskrift TEK10/17 og NS8571. Dette er bakgrunnen for lydmålingene, da slike bygg må ha lyddemping for å innfri kravene til aktuell bruk.

På tidspunktet partene ble enige om goodwill var ikke lydforholdene nevnt med et eneste ord, noe som fremgår av korrespondansen mellom partene. Etter hvert som A har undersøkt rundt lydutfordringene desto mer har det blitt klart at dette har vært et kjent problem som de fleste fraskriver seg ansvaret for. Det har dog blitt klart at de tidligere driverne, herunder B, har hatt ansvaret for å gjøre utbedringene. De har drevet fysioterapivirksomhet i lokaler som ikke oppfyller kravene for bygg til helsetjenester. Siden utfordringene ikke er beskrevet i forbindelse med internkontroll stiller Haug spørsmål ved om den er utført slik B hevder. Den opprinnelige goodwillen skal derfor reduseres ytterligere med utbedringskostnadene A har hatt.

A har lagt ned slik påstand:

1. Vederlaget for overdragelsen av fysioterapipraksisen settes til 161 010,- kroner, hundreogsekstientusenogti norske kroner.

2. Saksøkte betaler sakens omkostninger.

B har i hovedtrekk anført:

Kravet bestrides fra A, og krever oppfyllelse av den opprinnelige avtalen. B mener verdien på goodwillen egentlig var 20%, men for å unngå langvarige forhandlinger og mulig tvistenemnd ble de enige om 18,5 %. A brøt denne kontrakten da han mente akustikken var grunnlag for mislighold av avtalen. De var enige om 18,5 % og det var allerede da et fratrekk på at ikke alt var i orden.

Både A og hans kone var flere ganger på instituttet og har hatt flere muligheter til å spørre om akustikken hvis han mente dette opplevdes som et problem før B hentet utstyret 24. mars 2023. Det ble heller ikke nevnt under avtaleforhandlingene av goodwill

8. mars 2023. A godkjente goodwillen åtte dager etter at kona hans startet opp i sin stilling

ved samme institutt. E-posten til Norsk Akustikksenter ble sendt fire dager etter at B hentet ut utstyret sitt.

NFF har i korrespondanse med B gitt uttrykk for at en avtale mellom partene er bindende, og kan kun unntaksvis settes til side ved vesentlig mislighold. Svekket akustikk som kunne vært oppdaget ved befaring utgjør ikke et vesentlig mislighold. NFF har rådet B til å holde ved avtalen.

Bekjente i eiendomsbransjen har informert B om at det er vanlig praksis å utføre målinger hvis det skal fremmes krav om tiltak for å bedre akustikken. Norsk Akustikksenter har selv skrevet at de ikke kan utstede rapport når de ikke har vært på stedet og utført målinger. Det er ikke lagt ved hva A og hans kone har skrevet til Norsk Akustikksenter som informasjon.

Det kan stilles spørsmål ved hvordan Norsk Akustikksenter og A kan konkludere med at akustikken ikke er i henhold til regelverk når det ikke er utført målinger. Norsk Akustikksenter er også en bedrift som ønsker å selge sine produkter. Lydforholdene er ikke et grunnlag for å bryte kontrakten.

B har ikke utformet en egen påstand, men det fremgår av tilsvaret at han krever at A skal betale vederlag som avtalt på 201 765 kroner, samt at A skal betale sakens omkostninger.

Tvistenemndas merknader:

Innledning og konklusjon

Problemstillingen i saken er om inngått avtale om betaling av goodwill skal revideres som følge av vesentlig mislighold eller mangler. Saken reiser spørsmål om tvistenemndas saklige kompetanse etter ASA 4313.

Tvistenemnda har kommet til at den ikke har kompetanse til å behandle spørsmålet og at saken derfor må avvises. Tvistenemnda har likevel funnet grunn til å kommentere kravet om revisjon av avtalen, uten at dette har betydning for resultatet.

Rettslig utgangspunkt og tvistenemndas kompetanse

A og B har alt inngått en avtale om betaling av vederlag for goodwill. A har i ettertid bestridt avtalen og krevd revisjon av avtalen og at vederlaget for goodwill settes ned. Tvistenemnda har ikke oppfattet at avtalen er krevd hevet. Slik saken er brakt inn for tvistenemnda oppstår det et spørsmål om tvistenemndas saklige kompetanse – om tvistenemnda har myndighet til å behandle saken. Dersom partene opprinnelig ikke hadde kommet til enighet om betaling av goodwill kunne tvistenemnda utvilsomt behandlet saken.

Tvistenemnda må ta stilling til kompetansespørsmålet på eget initiativ selv om ingen av partene har anført at nemnda ikke har kompetanse til saken.

ASA 4313 er en rammeavtale mellom KS, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters forbund. Det er disse partene som i fellesskap har bestemt hvilken kompetanse tvistenemnda skal ha – hvilke spørsmål nemnda skal behandle.

Nemndas saklige kompetanse utledes av ASA 4313 punkt 23.2 «Nemndas saklige kompetanse» der det står:

Nemnda avgjør tvister etter rammeavtalen punkt 8 og vedtak om innløsning etter punkt 12 med bindende virkning for partene.

Den aktuelle saken gjelder tvist i forbindelse med overdragelse, og den relevante bestemmelsen om nemndas kompetanse for denne kategorien tvister er ASA 4313 pkt. 8

«Tvist om overdragelsesvilkår» der det står:

Tvist om vilkårene for overdragelse av fysioterapivirksomhet etter punkt 7 og 9 avgjøres ved nemndsbehandling etter reglene i punkt 23. Nemndas kompetanse omfatter ethvert tvistespørsmål i tilknytning til vilkårene for overdragelsen, herunder tvist om rett og plikt til å overdra virksomheten, hvilke eiendeler som er omfattet av overdragelsen, verdsettelsen, betalingsvilkår, overtakelsestidspunkt, mv.

Blir fratredende og tiltredende fysioterapeut ikke enige om overdragelsesvilkårene innen 1 måned etter at ny driftsavtale er inngått, skal vilkårene fastsettes ved nemndsbehandling. Begge fysioterapeutene plikter å medvirke til nemndsbehandling og er bundet av nemndas avgjørelse.

Fysioterapeuter som krever nemndsbehandling, skal varsle motparten med 3 ukers varsel i rekommandert sending.

Alt ordlyden i overskriften underbygger at nemndas saklige kompetanse er begrenset, jf. ordlyden «Tvist om overdragelsesvilkår». Dette underbygger at det kun er uenighet om selve vilkårene for en overdragelse som ligger innenfor nemndas saklige kompetanse. Ordlyden i bestemmelsen viser dette med tydelighet. Nemnda viser særlig til punkt 8 andre setning:

Nemndas kompetanse omfatter ethvert tvistespørsmål i tilknytning til vilkårene for overdragelse [tvistenemndas understreking], herunder tvist om rett og plikt til å overdra virksomheten, hvilke eiendeler som er omfattet av overdragelsen, verdsettelsen, betalingsvilkår, overtakelsestidspunkt, mv.

Ordlyden viser at tvistespørsmålene nemnda kan behandle må ha en tilknytning til vilkårene for overdragelse. Oppregningen viser eksempler på hvilke vilkår det kan være tvist rundt og som kan bringes inn for nemnda. Oppregningen er ikke uttømmende. Andre tvistespørsmål vil ligge utenfor nemndas kompetanse, og nemnda har da ikke myndighet til å avgjøre disse tvistene med bindende virkning for partene.

I denne saken bestrider A en avtale om goodwill som partene har inngått. Tvisten mellom partene er om den inngåtte avtalen om betaling av goodwill kan revideres slik at vederlaget for goodwill reduseres til et mindre beløp. Det er ikke omtvistet at det i utgangspunktet er inngått en avtale om betaling av vederlag for goodwill etter ASA 4313. Nemnda kan ikke se at ASA’en gir nemnda myndighet til å avgjøre det spørsmålet som er brakt inn for nemnda. For at nemnda skal ha slik myndighet krever det endring av ASA 4313. Det er bare partene som har inngått ASA’en som kan endre den.

Xxxxxx har derfor kommet til at saken må avvises.

Det underliggende spørsmålet

Selv om nemndas syn ikke er avgjørende for utfallet av saken og nemndas vurdering ikke er bindende for partene, finner nemnda likevel grunn til å kort kommentere det underliggende spørsmålet.

Utgangspunktet er at A og B har inngått en bindende avtale. Dette følger av alminnelige avtalerettslige prinsipper. Det er ikke anført at den inngåtte avtalen er ugyldig og nemnda kan heller ikke se at det foreligger forhold som taler for at avtalen skulle være ugyldig. Som nevnt ovenfor oppfatter nemnda at A krever revisjon av avtalen i form av at vederlaget for goodwill skal reduseres.

Det rettslige utgangspunktet er at avtaler skal holdes, og at partene må oppfylle sine forpliktelser de har vært enige om. Både A og B er selvstendig næringsdrivende og skal derfor vurderes som profesjonelle parter. Terskelen for å revidere en avtale mellom to næringsdrivende er høy. Etter tvistenemndas syn er det ikke grunnlag for å revidere avtalen.

Nemnda betviler ikke at det har vært utfordringer med akustikken i lokalene. Det er den som driver næringsvirksomhet i lokalene som har ansvaret for å påse at lokalene er i samsvar med de lovkrav som stilles. A har vist til både kjøpsloven og arbeidsmiljøloven som grunnlag for revisjon. Tvistenemnda kan ikke se at noen av disse lovene kommer til anvendelse i denne saken. Det er alminnelige avtalerettslige prinsipper som regulerer forholdet mellom partene, i den utstrekning ASA 4313 ikke kommer til anvendelse. A har også vist til at lokalene ikke er i samsvar med TEK10/17 og NS 8175. Xxxxxx mener dette forholdet er dårlig opplyst, herunder hvilken standard som gjaldt på tidspunktet lokalene ble satt i stand. Som påpekt av B foreligger det ingen rapport fra Norsk Akustikksenter og uttalelsene fremlagt i saken er gitt uten at det har vært gjennomført befaring. Xxxxxx mener derfor at bevisverdien av uttalelsene er begrenset. Etter nemndas syn gir uansett disse uttalelsene ikke grunnlag for revisjon av avtalen. Akustikken kunne vært avdekket under befaring før avtaleinngåelsen. Xxxxxx mener etter dette at det ikke er grunnlag for revisjon av avtalen og at A er forpliktet til å betale avtalt vederlag for goodwill til B med 201 765 kroner.

Dekning av kostnadene til nemnda

Saksanlegget fra A har ikke ført fram. Selv om nemnda har avgjort saken på annet grunnlag enn hva B har anført, mener nemnda at han har vunnet saken. Partene har ikke vært bistått av advokat og har dermed ikke hatt sakskostnader.

Nemnda har adgang til å pålegge den ene parten å erstatte den annen parts andel av nemndas utgifter etter de saksomkostningsregler som gjelder for nemnda.

Xxxxxx har kommet til at B har vunnet saken, og nemnda finner derfor at A skal pålegges å dekke nemndas utgifter alene. Nemndas godtgjørelse settes til 22 000 kroner. Beløpet forfaller til betaling en måned etter at avgjørelsen er avsagt, jf. voldgiftsloven § 39.

Partene er solidarisk ansvarlige overfor nemnda for nemndas utgifter i saken selv om A er pålagt å erstatte utgiftene til tvistenemnda alene, jf. ASA 4313 punkt 23.1 andre ledd og voldgiftsloven § 39.

S l u t n i n g:

1. Saken avvises

2. A betaler utgiftene til tvistenemnda med 22 000 – tjuetotusen – kroner innen 1 – en – måned fra avsigelsen av denne avgjørelsen. A og B er solidarisk ansvarlige for utgiftene til tvistenemnda.

Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx