Årsplan Lillestrømbarnehagene 2024-2025

Barnehagens årsplan skal vise hvordan barnehagen arbeider for å omsette rammeplanens formål og innhold i praksis, samt være en del av det lokale kvalitetsarbeidet i Lillestrøm kommune sine barnehager. Årsplanen skal sees i sammenheng med alle våre kvalitetsplaner. For barnehageåret 2024/2025 ønsker vi et ekstra fokus på «Kvalitetsplan Skole og barnehage. Språk, lesing og skriving.» Kvalitetsplanene sammen med Lillestrøm kommunes verdier, tillit, inkludering og nyskaping, utgjør barnehagenes felles pedagogiske plattform for utvikling av det pedagogiske tilbudet.

Vår årsplan skal primært være et arbeidsredskap for oss som jobber i Nordli barnehage, og en tydeliggjøring av hvordan vi forstår rammeplanenes formål og innhold. Planene gir oss rammer i arbeidet med barnehagens pedagogiske innhold, som vi skal planlegg og vurdere etter.

Årsplanen retter seg også til foreldrene, vår viktigste samarbeidspartner i arbeidet med barna. Den skal være til informasjon, samt bidra til å skape dialog og samarbeid, til det beste for barna. Når vi bruker betegnelsen «foreldre» i årsplanen, så omfatter dette også andre foresatte.

I tillegg skal årsplanen gi informasjon om vårt pedagogiske arbeid til eier, barnehagemyndighet, våre samarbeidspartnere og andre interessenter.

Årsplanen skal fastsettes i barnehagens samarbeidsutvalg (SU).

Årsplan og andre styringsdokumenter

Lov om barnehager og rammeplan for barnehager er grunnlag for vår drift. Årsplanen skal vise hvordan vi arbeider for å omsette rammeplanens formål og innhold, samt barnehageeiers lokale tilpasninger til pedagogisk praksis. I Lillestrøm kommune har vi flere kommunale styringsdokumenter, som er utarbeidet med forventning om å sikre god kvalitet i vårt pedagogiske arbeid og for å støtte barnehagene i arbeidet.

Årsplanen skal være et arbeidsredskap for barnehagepersonalet og dokumentere våre valg og begrunnelser.

Lillestrøm kommune har vedtatt FNs bærekraftsmål. Et viktig bidrag fra barnehagene i dette arbeidet er å lære barna at de kan være en del av fremtidens løsning på klima- og miljøproblemer. Xxxxxxxxxxx skal bidra til at barna kjenner til relevante bærekraftsmål. Barnehageåret 2024/2025 skal barnehagene arbeide med bærekraftsmål 12.8 og 13.3. Vi utdyper arbeidet med bærekraftmålene under punkt 5.4.

Våre kommunale kvalitetsplaner vil sammen med årsplanen, være arbeidsredskap som viser hvordan vi jobber og hva vi vektlegger i vårt pedagogiske arbeid.

Barnehagens visjon og verdier

Barnehagens verdigrunnlag

Vi ønsker å tilby barn og foreldre et trygt og godt barnehagetilbud med vekt på anerkjennende væremåte, faglig dyktige ansatte, våre verdier og gode samarbeidsforhold. Vi er opptatt av enkeltbarnet og dets utvikling, og hvordan man i samspill med andre utvikler sosial kompetanse i et barnehagemiljø preget av lek, glede og humor. Rammeplanen sier at barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Vi skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Som ansatt i Nordli barnehage fordrer dette at vi er i kontinuerlige prosesser med å omsette verdigrunnlaget til konkret handling, både i planlegging, gjennomføring og vurdering av vårt pedagogiske arbeid.

Oppvekststrategi Lillestrøm kommune

Lillestrøm kommune har utarbeidet en oppvekststrategi som skal gi retning og felles mål for alle som arbeider med barn og unge i kommunen.

Visjonen er: Sammen om en god oppvekst

Den overordna målsettingen i arbeidet er:

Sammen skaper vi en oppvekst preget av trivsel, trygghet og livsmestring gjennom tidlig innsats, samhandling og inkluderende fellesskap.

Verdikontrakt

Vi har utarbeidet en verdikontrakt for Nordli barnehage som skal visualisere hvordan verdiene til Lillestrøm kommune skal prege arbeidet med barn, foreldre, som kollega og med våre samarbeidspartnere.

Som ansatt i Nordli barnehage skal jeg fremme tillit ved å

Vise alle Respekt Være Anerkjennende Vise Lojalitet

Skape Samarbeid

Som ansatt i Nordli barnehage skal jeg fremme inkludering ved å

Skape Trivsel og glede

Danne Tilhørighet

Skape opplevelse av å bli Ivaretatt

Omfavne Mangfold

Som ansatt i Nordli barnehage skal jeg fremme nyskaping ved å

Være Løsningsorientert Bidra til Medvirkning Tenke nytt

Anerkjennende væremåte

I Nordli barnehage skal vi være anerkjennende i vår væremåte. Anerkjennelse er et grunnleggende menneskelig syn som er basert på likeverd og gjensidighet i relasjoner. Det innebærer en forståelse av at hvert menneske er unikt, og innehar retten til å

«være ekspert på egen opplevelse». Vi skal bestrebe å ha en anerkjennende væremåte, noe som krever at vi stadig reflekterer over hvordan vi er i møtet med andre mennesker. Det stilles store krav til hvordan vi som personale forvalter vår rolle og hvordan vi tar ansvar for relasjonene med barna. Som en rettesnor for å sikre god kvalitet i arbeidet, så skal vi inneha en autoritativ voksenrolle, noe som også stiller krav til barnehagemiljøet vårt. En autoritativ voksen skal sikre et barnehagemiljø som rammes inn av tydelige krav og forventninger, og skal inneha stor relasjonell varme og

omsorg i arbeidet med barna. Vi skal møte ethvert barn med respekt og bidra til at barnehagelivet gir dem gode erfaringer, og derved følelsen av å være verdsatt.

Hverdagssituasjoner brukes aktivt til å bekrefte barnas opplevelse, både med ord og kroppsspråk. Når vi styrker barns positive selvoppfatning påvirkes barna til å ta initiativ, til å velge, til å engasjere seg og til å ønske å bidra. Vi må være oppmerksomme på at barn uttrykker seg forskjellig, og at våre væremåter påvirker barna i møtene med oss. I tillegg er det viktig å være bevisst barnas uttrykksrepertoar, både kroppsspråk og ord, for på den måten å kunne se hele barnet og ha et større grunnlag i våre forsøk på å forstå barnets intensjoner. Xxxxx skal oppleve at de tilhører et miljø hvor de både vil, tør og kan mene noe om sin hverdag i barnehagen.

Anerkjennelse er viktig i møtet med alle mennesker, i samhandling med kollegaer, foreldre og andre samarbeidspartnere. Vi har derfor det perspektivet med oss i verdikontrakten vår hvor vi knytter det til verdiene til Lillestrøm kommune, se punkt 3.3.

Demokrati, mangfold og gjensidig respekt

Rammeplanen sier at vi skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap. Mangfold skal være en ressurs i vårt pedagogiske arbeid. Vi representerer et fellesskap bestående av mange mennesker som alle kommer til vår barnehage med sine verdier, holdninger og kulturer. For å kunne møte rammeplanenes krav om å gi barna felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskapet vårt, ønsker vi å rette ekstra oppmerksomhet mot dette arbeidet. Vi har derfor valgt å fortsette med dette som vårt utviklingsområde også for barnehageåret 2024-2025. Se punkt 9, plan for kvalitetsutvikling og implementering.

Barnehagen vår

Nordli barnehage ligger ved Lørenfallet mellom Sørumsand og Frogner, i Lillestrøm kommune. Xxxxxxxxxx har vært i drift fra 1977, og har blitt utvidet i flere omganger i årenes løp. Vi har fem avdelinger, to småbarnsavdelinger, to storebarnsavdelinger og en forsterka avdeling. Vi flyttet inn i nytt bygg i januar 2011.

Vi er en av sju ressursbarnehager i Lillestrøm kommune. Vi er ressursbarnehage fordi vi har en forsterket avdeling som er tilrettelagt for barn med spesielle behov. Vi har en grunnbemanning med inntil to barnehagelærere og to assistenter/fagarbeidere på hver avdeling. Småbarnsavdelingene har 12 barn. Storebarnsavdelingene kan være 24 barn, hvis alle barna er over tre år. På forsterka avdeling vil antallet barn variere fra år til år, ut fra barnas og gruppas behov.

Barnehagens åpningstid er 07.00-17.00. Onsdag før skjærtorsdag har vi åpent fra 07.00-12.00. Vi har åpent hele året utenom fem planleggingsdager, røde kalenderdager, julaften og nyttårsaften.

Barnehagens pedagogiske virksomhet

Rammeplan for barnehagen sier at målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med rammeplanen og barnehageloven. Vårt pedagogiske arbeid skal være begrunnet ut fra dette målet, både våre satsningsområder, våre kommunale kvalitetsplaner, vår planlegging og vurdering.

Sammen med barn og foreldres medvirkning, skal dette bidra til kunnskapsbasert praksis, som kombinerer forskning, erfaringer, brukerkunnskap og profesjonelt skjønn i en lærende organisasjon.

Helhetlig læringssyn

Barnehagens formålsparagraf slår fast at barnehagen skal ivareta et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring, danning, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Sammen skal dette bidra til en praksis hvor barna er aktive bidragsytere til egen kultur, i en atmosfære preget av lek, humor og glede. Barna skal være deltakere i et barnehagemiljø som er fylt med muligheter til lek, skaperglede, undring, utforskning og kreativitet.

For å virkeliggjøre rammeplanens innhold, vil vi ta utgangspunkt i et helhetlig læringssyn og barnet som en aktiv deltaker som medvirker i både planlegging, gjennomføring og vurdering.

5.1.1 Danning

Danning er en livslang prosess og har i seg de verdiene og grunnholdningene vi møter verden med. For barna i Nordli barnehage betyr dette at de må møte mennesker og et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverdet og retten til å være forskjellig. Vi skal bidra til at barn kan forstå felles verdier og normer som er viktig for å være deltakere og bidragsytere i sosiale samspill. Vår virksomhet skal bygge på de grunnleggende verdiene i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Barn lærer i relasjonene med voksne og barn rundt seg. Kvaliteten på samspillet legger premissene for hva barnet lærer om seg selv, de andre og verden. Vi må derfor ha et miljø som støtter opp om barns samspillsmuligheter, og som gir rom for fellesskap, omsorg og medansvar.

I Nordli barnehage er vi opptatt av at dannelsesbegrepet skal forstås som en prosess hvor vi både veileder og leder neste generasjon. Her skal det enkelte barns agenda møte fellesskapet. Vekselvirkningen mellom egne ønsker og andres ønsker gjør at vi stadig er i situasjoner hvor vi utfordres i uttrykk- og handlingsmåter. Våre verdier, normer og tanker vil gjennom denne vekslingen kunne videreføres, endres eller forhandles om. Her må personalet og foreldrene i nært samarbeid og forståelse være

gode rollemodeller, som gjennom egen væremåte bidrar til positive samspill med barna og gir rom for barns lek og samvær med andre barn.

5.1.2 Omsorg

Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Den sier at barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning. For oss betyr dette at barn er sosiale aktører som bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker, både voksne og andre barn, er avgjørende for barns utvikling og læring.

Omsorgsplikten stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet ovenfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Xxxxxxxxxx skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner, både mellom personale-barn og barn-barn, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Det er viktig at personalet er bevisst på omsorgsfulle handlinger hos barna for å styrke barnas sosiale kompetanse. På denne måten vil barna oppleve at deres bidrag til fellesskapet er betydningsfulle.

For å møte barn på en omsorgsfull måte, må vi være nærværende og lydhøre, har innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg handler om en gjensidighet i samspillet mellom barn og personale. Gjennom oppdragelsen overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Sammen med foreldrene skal vi veilede barna i forhold til hvordan man møter andre, både hjemme, i barnehagen og ellers i samfunnet.

5.1.3 Lek

Leken er barnas viktigste gjøremål. Den har en egenverdi og er en grunnleggende livs- og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. Lek gir glede og er en arena for å skape gode relasjoner med andre. Den skal ha en framtredende plass i barnas liv, og skal gjennomsyre innholdet i barnehagen. Barna leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Leken har stor betydning for barnas utvikling og sosialisering. Rammeplanen (s.8) sier «Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt.»

Lekens kjennetegn er at den er frivillig, «på liksom», lystbetont, meningsfylt og en væremåte for barn. Xxxxx leker seg til kompetanse, og de lærer å forholde seg til andre. Deltagelse i lek, legger grunnlaget for vennskap med hverandre og deres trivsel i barnehagen. Gjennom lek trener barna språket, motorikken og fantasien sin. De lærer å forstå verden rundt seg ved å bearbeide sine følelser og opplevelser, og ved at de får eksperimentere og utforske. I leken overføres også barnekulturelle tradisjoner.

Det er viktig å sikre at alle barn får gode lekeerfaringer. Barn som ikke deltar i lek, mister viktige samspillserfaringer og læring. Vi som jobber i Nordli barnehage, må hele

tiden reflektere rundt hvordan vi kan støtte og gi inspirasjon til barns lek. Faktorer som må tas med er blant annet barnehagens rom og mulighetene for lek (inne og ute), voksenrollen og hvordan vi kan skape gode vilkår for barn-barn samspill.

5.1.4 Læring

Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet. Vårt syn på barn er at de er kompetente. De danner seg selv og dannes i samspill med omgivelsene.

Kvaliteten på samspillet mellom barnet og den andre legger premissene for hva barnet lærer om seg selv, de andre og verden. Små barns livsverden er nært knyttet til deres opplevelse av seg selv, både kroppslig og sansemessig. Selvbildet deres er nært knyttet til de erfaringene de har gjort og gjør i samspill med andre mennesker. Det å oppleve seg selv som kompetent og bidragsyter, vil være avgjørende for barnets opplevelse av mestring.

Vi må ha et aktivt forhold til barns læreprosesser, og dele på vår kunnskap, være engasjert og ta barnas innspill på alvor. Vi skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Vi vil være en barnehage som gir barna rike muligheter til å skape seg kunnskap om livet, både på egenhånd, sammen med andre barn og sammen med voksne som vil dele deres oppmerksomhet og interesser.

Barnas egne spørsmål, interesser og oppmerksomhet skal danne grunnlaget for læringsprosesser i barnehagen vår. Hvordan vi møter deres uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Vårt fysiske miljø må tilrettelegges, slik at vi kan ivareta, støtte og gi næring til barnas læringsprosesser.

5.1.5 Sosial kompetanse

Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. Vi må derfor tilrettelegge barnehagedagene, slik at barna får mange erfaringer i å samhandle med andre. Ved at vi er til stede, veileder og rettleder i situasjoner som oppstår, kan vi bidra til å styrke godt samspill og gode samhandlingsstrategier. Da kan vi sammen med barna finne alternative løsninger når det er behov for det. Autoritativ voksenrolle, som vi skriver om i del 3.4, bidrar til et barnehageklima som gir gode rammevilkår for at barna skal utvikle sosial kompetanse.

5.1.6 Kommunikasjon og språk

Et helhetlig syn på læring omfatter kommunikasjon og språk. Rammeplanen sier at gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Kommunikasjon handler i stor grad om uttrykksmåter som formidles med kroppen. Jo yngre barna er, desto viktigere er det at vi er observante på barnas kroppslige signaler og handlinger, i den hensikt å dele deres opplevelsesverden.

Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og

språk, også ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) og tegnspråk. Vi skal tilrettelegge for innhold og et barnehagemiljø som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling, og som favner et mangfold av måter å uttrykke seg på.

Barns rett til medvirkning

Barnehagelovens §§ 1 og 3 fastsetter barns rett til medvirkning. Dette innebærer at alle barn i Nordli barnehage, i samsvar med alder og funksjonsnivå, har rett til å uttrykke seg og ha innflytelse på alle sider av sitt liv i barnehagen.

Medvirkning handler om å få «virke med» og få være en aktiv part i sitt eget liv. Barna skal få være i et miljø som støtter opp om den enkelte, samtidig som man må innrette seg og være en del av et fellesskap (demokrati). I Nordli barnehage betyr dette at vi må være lyttende og mottakelig for alle uttrykkene barna gir. Xxxxx må oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og de må møte anerkjennelse og respekt. Når vi planlegger, gjennomfører og vurderer vårt pedagogiske arbeid, skal barnas rett til medvirkning ivaretas.

Barns psykososiale barnehagemiljø

Alle barn har en lovfestet rett til å ha et trygt og godt barnehagemiljø. Dette innebærer at barnehagen har en plikt til å jobbe forebyggende og kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna. Vi har en aktivitetsplikt til å gripe inn når vi får mistanke om eller kjennskap til at barn ikke har et godt og trygt barnehagemiljø. Vi jobber kontinuerlig med å planlegge, gjennomføre og vurdere at barna er deltakere i et inkluderende lekemiljø gjennom å rette søkelyset mot voksenrollen, samspill mellom barn og barnas fysiske lekemiljø. Barn trenger å være i et inkluderende miljø hvor de kan få prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Å få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer, bli kjent med egne og andres følelser er nødvendig for livsmestring og helse. Rammeplanen gir klare føringer på at barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Derfor skal barnehagen være et trygt og utfordrende sted hvor barna gjør erfaringer i trygge rammer, noe som fordrer autoritative voksne som er tilstedeværende der barna er og er gode rollemodeller for barna. Vi mener at denne tilnærmingen vil bidra til å styrke og videreutvikle barnas sosiale kompetanse, som vi også skriver om under punkt 5.1.5.

Vårt arbeid med FNs bærekraftmål

I Nordli barnehage ønsker vi å knytte arbeidet med bærekraftsmålene til vårt pedagogiske arbeid med barna. I tillegg vil vi vektlegge tiltak som handler om organisering av noen rammefaktorer, samt tiltak i samarbeid med foreldrene. Barnehageåret 2023/2024 skal vi arbeide med to bærekraftmål.

De er:

Bærekraftmål 12.8: Innen 2030 sikre at alle mennesker i hele verden har relevant informasjon om og forståelse av bærekraftig utvikling og et levesett som er i harmoni med naturen.

Hva skal vi gjøre?

Vi vil fortsette arbeidet vårt med å ta vare på barnehagen vår, og jobber videre med tiltakene vi hadde forrige barnehageår.

• I Nordli barnehage skal vi ta vare på leker og utstyr. Når noe blir ødelagt skal vi alltid vurdere om det kan repareres. For å inkludere barna i arbeidet, så ønsker vi å lage reparasjonskasser, slik at de gjøres delaktig i arbeidet med å ta vare på det vi har. Når vi kjøper nytt, så skal vi vurdere innkjøp ut fra et bærekraftperspektiv.

• Vi vil også gjøre barna delaktig i hva vi gjør med avfall, slik av vi best mulig kan bidra til gjenvinning.

• Vi skal ta vare på uteområdet vårt. Både vegetasjon og dyrene som bor på uteområdet vårt og i nærmiljøet bidrar til biologisk mangfold, som vi skal ta vare på gjennom vårt pedagogiske arbeid med barna.

Bærekraftmål 13.3: Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette

Hva skal vi gjøre?

I Nordli barnehage skal vi fortsette arbeidet med å redusere matsvinn, og fortsetter å jobbe med tiltak som vi mener gir ønsket retning i arbeidet.

• Vi ønsker å etablere bedre løsninger for å hindre at vi kaster mat i matproduksjon og på avdelingene.

• Vi ønsker å involvere barna i arbeidet med å skape en større bevissthet rundt det å ikke kaste brukbar mat.

Planlegging og vurdering av vårt pedagogiske arbeid

Barnehagens pedagogiske arbeid skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Rammeplan for barnehager fastslår at gjennomføring av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Derfor vil vår tilnærming til planlegging, gjennomføring og vurdering være en kontinuerlig prosess hvor barnas perspektiver må ivaretas. I årsplanen legger vi rammer for barnehagens pedagogiske arbeid, som gir oss et felles utgangspunkt når vi skal planlegge hvordan vi nærmer oss dette på hver avdeling.

Vurderingsarbeidet vårt skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i, og skal med utgangspunkt i barnehagens pedagogiske arbeid bidra til åpne diskusjoner om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Arbeidet skal sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Barns rett til medvirkning og innflytelse skal ivaretas.

I Nordli barnehage skal personalet jevnlig vurdere egen praksis ved å finne arbeidsmåter, tilnærminger og dokumentasjonsformer som gjør at alle i personalgruppa og barna er bidragsytere i arbeidet. Pedagogiske ledere har et hovedansvar for å lede arbeidet på egen avdeling, samtidig som styrer leder og følger opp arbeidet. Vi er opptatt av en transparent praksis og å gjøre hverandre gode. Xxxxxx vil derfor sørge for arbeidsmåter og prosesser i arbeidet som gjør at vi kan lære av hverandre og som bidrar til at vi utvikler oss som en lærende organisasjon. I dette arbeidet vil det være sentralt å anvende kvalitetsplanene våre som støtte og verktøy i arbeidet.

Xxxxxx opplevelse av et trygt og godt barnehagemiljø er et sentralt område i vurderingsarbeidet vårt. Det er derfor særdeles viktig å inkludere både foreldre og barns perspektiver i arbeidet. Vi har ansvar for at foreldrene gis mulighet, gjennom vårt daglige samarbeid og våre mer formelle møtepunkter (som foreldresamtaler, foreldremøter og foreldreundersøkelsen), til å komme med sine synspunkter og innspill. Barns perspektiver på barnehagehverdagen sin, skal vektlegges i samarbeidet med foreldrene.

Barnas progresjon

For å sikre rammeplanens krav om å ivareta progresjon i det pedagogiske arbeidet, knytter vi begrepet til vårt arbeid med barna. Vi tilpasser det til hvert enkelt barn og barnegruppa. Da handler progresjon både om hva vi fyller barnehagedagene med av innhold, arbeidsmåtene vi velger og utformingen av det fysiske miljø. Det må være en del av dokumentasjons- og vurderingsarbeidet vi gjør som igjen skal lede oss videre i vårt pedagogiske arbeid.

For å støtte opp om barnas læreprosesser, tilpasset både enkeltbarnet og gruppas alder og forutsetninger, så skal vi ta i bruk varierte arbeidsmåter. Rammeplanen stiller krav til oss i våre valg av arbeidsmåter, og særlig at valgene ivaretar barnas mulighet til medvirkning. Alle arbeidsmåtene vi velger å bruke skal støtte opp om barnas lek og læreprosesser, samt oppfylle rammeplanens krav om et rikt og allsidig læringsmiljø for alle.

Vår digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring, og være en del av arbeidsmåtene vi velger i vårt pedagogiske arbeid. Når vi velger å bruke digitale verktøy, skal vi være aktive sammen med barna. De skal brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte.

Rammeplanens sju fagområder gir oss føringer i forhold til barnehagens innhold. Fagområdene spenner over vide læringsfelt og vil sjelden opptre isolert. Barns opplevelse og læring, samt det å være i en læringsprosess er sentrale elementer når vi skal planlegge arbeidet rundt dem. Barnas egne bidrag er viktig, og vi må sikre at deres innspill blir en del av både planlegging, gjennomføring og vurdering. Sammen med barna skal vi fylle dagene med utfordringer tilpasset barnas alder og forutsetninger, slik at vi ivaretar en progresjon i vårt pedagogiske arbeid. Vi må gi muligheter til fordypning, og gjennom utforsking skape engasjement og lærelyst. Her er både vokseninitierte temaarbeid, barns eget initiativ til aktiviteter, leken og hverdagsaktiviteter viktige læringsarenaer.

Innhold siste år i barnehagen

I arbeidet vårt skal vi legge til rette for at arbeidsmåtene og innholdet bidrar til erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi barna et godt grunnlag og motivasjon til å begynne på skolen.

Vi bruker kvalitetsplanene til Lillestrøm kommune og plan for overgang barnehage- skole som verktøy i arbeidet. Siste halvår før skolestart skal alle kommunale barnehager arbeide systematisk med språklig bevissthetstrening. Dette er et tiltak i kvalitetsplan for språk, tekst og lesing. Innholdet knyttes også til fagområdet kommunikasjon, språk og tekst i rammeplanen. Vi vil med ulike arbeidsmåter legge til rette for at barna får språklig bevissthetstrening, ved å bruke sangleker, barnesanger, rim og regler, lek med rimord, lek med rytmen i ord, høytlesning, lekeskriving og leke med bokstaver.

Siste år før skolestart er skolestarterne i barnehagen en egen gruppe. Gruppa møtes til faste tider hver uke. Vi legger vekt på å bygge fellesskap blant skolestarterne i barnehagen. Det er viktig at barna får gode opplevelser, erfaringer og læringsprosesser gjennom lek, aktiviteter og eksperimentering. Barns mestring skal ligge til grunn for alt vi gjør. Sosiale ferdigheter som vi vektlegger er blant annet å knytte vennskap, være en del av en gruppe, bidra aktivt og å gi rom for andres bidrag. Det å kunne ta imot beskjeder og vente på tur er viktige sosiale spilleregler som vi trener på gjennom hele barnehagetiden. Innenfor fagområdene ønsker vi å utvikle barnas språklige og matematiske kompetanse og forskerglede. På tur/ute-dager bruker vi nærmiljøet og uteområdet i barnehagen. Lek, utforskning og fysisk aktivitet er viktig.

Vi vil også dette barnehageåret ha samarbeid med Sørvald bo- og behandlingssenter. Sammen med Xxxxxxx fortsetter vi med «Generasjonssang», et prosjekt som er en nasjonal satsning hvor en barnehage og en eldreinstitusjon går sammen og skaper gode sangmøter på tvers av generasjoner.

Barnehagens arbeid med endring, fagutvikling og implementering

Vi vil fortsette å rette endrings- og utviklingsarbeidet i barnehagen til arbeidet med kvalitetsplanene våre og områder som alle kommunale barnehagene i Lillestrøm kommune skal jobbe med.

Vi har et nytt område som vi skal jobbe med dette barnehageåret. Det er å lage gode rutiner for systematisk språkarbeid og sikre at vi har god kunnskap om barns språkutvikling. Vi har en kvalitetsplan for språk, lesing og skriving som vil være sentral i arbeidet. Lillestrøm kommunes «Kvalitetsplan for kvalitetssikring av omsorgs- leke og læringsmiljø», stiller krav til hva som er god praksis og er et viktig arbeidsdokument for oss. I tillegg vil vi prioritere de kurs- og kompetansetiltak som kommunen arrangerer som en ressurs ut fra de områdene vi jobber med.

For å være en lærende organisasjon bruker vi kollektive læringsprosesser i endring- og utviklingsarbeid. Ved at alle er aktive bidragsytere i utviklingen av vår lærende organisasjon, mener vi at vi at vi hele tiden kan utvikle vår pedagogiske praksis. I Nordli barnehage skal faglig utvikling handle om å foredle det gode arbeidet vi allerede gjør, samtidig som vi har en kritisk tilnærming til det vi kan forbedre og endre på i vår praksis. Felles kompetanseheving gjennom faglig påfyll, felles refleksjoner og å rette oppmerksomheten vår mot personalets væremåter, holdninger og verdier i pedagogisk arbeid, vil være utgangspunkt for endringer.

Vurdering og analyse av måloppnåelse

Hensikten med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vurderingsarbeidet vårt skal ha verdi for planleggingen videre, både underveis i barnehageåret og for utarbeidelse av ny årsplan. Implementering av kvalitetsplaner har også dette barnehageåret vært en del av våre utviklingsprosesser.

Vi har i barnehageåret 2023-2024 rettet mål- og vurderingsarbeid til utviklingsområdene våre, hvor målområder knyttet til barnehagens psykososiale miljø har vært en fellesnevner. Vi har hatt mål knyttet til inspirerende og inkluderende fellesskap, autoritativt barnehageklima relatert til relasjonskvalitet og mangfold som ressurs i pedagogisk arbeid.

Vi valgte tidlig dette året at tiltaket vårt med «Barnehagemiljø og krenkelser» i regi Høgskolen Innlandet, ble linket til ressurser i Lillestrøm kommune i stedet for kursportalen til høgskolen. For å jobbe i retning av målet om at vi skal ha kunnskap og gode rutiner i arbeidet med psykososialt barnehagemiljø, så har vi arbeidet med rutinene til Lillestrøm kommune og kvalitetsplanene våre. I kvalitetsvurderingene vi gjennomførte i april 2024, vurderte vi vår praksis til at vi har en tilfredsstillende kvalitet på arbeidet med et trygt og godt barnehagemiljø, Vi ser derfor at det grundige arbeidet vi har gjennomført over tid har gitt gode resultater. For å heve kvaliteten ytterligere trenger vi mer systematisk kartlegging og dokumentasjon av kartlegginger.

Det vil vi prioritere fremover samtidig som vi foredler den kvalitativt gode praksisen vi allerede har. Systematisk arbeid med å undersøke og analysere, vil bidra til å opparbeide større kapasitet både hos den enkelte arbeidstaker og organisasjonen som helhet. Vi vil da kunne konkretisere i handlinger hva den enkelte må trene mer på og hvordan vi kan gi lederstøtte i arbeidet.

Vi har på ulike måter nærmet oss den autoritative voksenrollen med vekt på relasjonskvalitet i møte med barn. Vi har nyansert hva et inkluderende barnehagemiljø betyr for kvaliteten av et kollektivt autoritativt barnehagemiljø og jobbet med å identifisere hvordan vi kan balansere krav/forventninger med høy grad av relasjonskvalitet. Vi velger å fortsette med tiltakene vi allerede er i gang med, fordi det tar tid å etablere kollektiv forståelse som bygger på et felles verdigrunnlag.

Gjennom transparente og inkluderende digitale plattformer (som Teams og OneNote), involvering og ansvarliggjøring av alle ansatte, systemer for dokumentasjon, har vi lagd et grunnlag for arbeidet videre. Vi ønsker at endringsarbeidet skal bidra til at barna er sammen med personale som har vilje og evne til å tilpasse egen væremåte, arbeidsmåter, organisering og innhold slik at barna er deltakere i et inkluderende og inspirerende barnehagemiljø.

Vurderinger og analyser av måloppnåelse av arbeidet som vi gjorde barnehageåret 2023-2024, tilsier at vi er i gang med gode utviklingsprosesser. Vi må jobbe grundig for å sikre at vi kontinuerlig og systematisk jobber med å fremme et trygt og inkluderende barnehagemiljø. Vi kommer derfor i barnehageåret 2024-2025 til å fortsette med flere av utviklingsområdene som vi allerede jobber med. Vi er i utviklingsprosesser som tar tid å implementere, og ser at målformuleringene og tiltakene sett i sammenheng, bidrar til å gi ønsket retning i arbeidet.

Plan for kvalitetsutvikling og implementering

1. Fokusområde fra oppdragsbrev barnehageområdet

2. Fokusområde knyttet til Implementering av Kvalitetsplanen for omsorg- leke og læringsmiljø

3. Barnehagens utviklingsområder (knyttet til barnehagens evaluering og analyse av eget ståsted/arbeid)

1. Oppdragsbrev barnehageområdet

Mål 2024/25:

1.1 Barnehagen har gode rutiner for systematisk språkarbeid og kunnskap om barns språkutvikling.

Tiltak

1.1.1 Alle avdelinger gjennomfører språkvekst for grupper av barn jevnlig gjennom hele året

1.1.2 Vi benytter oss av bibliotek, bokbuss, bokkasser for å stimulere barns språk og leseglede

1.1.3 Vi bruker språklige milepæler i kvalitetsplanen for språk, lesing og skriving for å øke vår kunnskap om barns språkutvikling

1.1.4 Vi bruker punkt 4.7, Språk og kommunikasjon, i kvalitetsplan for kvalitetssikring av omsorgs- leke, og læringsmiljø for å innarbeide systematiske rutiner for godt språkarbeid

1.1.5 Vi jobber systematisk med språklig bevissthetstrening med skolestartergruppa første halvår 2025

2. Kvalitetsplanen for omsorg- leke og læringsmiljø

Mål 2024/25:

2.1 Barnehagens fysiske og psykiske leke – og læringsmiljø skal bidra til et inkluderende og inspirerende fellesskap

2.2 Barnehagen har økt bevissthet og forståelse av den autoritative voksnes ansvar for relasjonskvaliteten.

Tiltak

2.1.1 Avdelingene fortsetter arbeidet med inkluderende lekemiljøer

2.1.2 Kvalitetsplanen brukes aktivt i barnehagens felles planleggingstid, for kompetanseheving og for å tilrettelegge for inkluderende og inspirerende fellesskap.

Tiltak

2.2.1 Pedagogene bruker kunnskapen i veiledning/samtaler med fagarbeidere og assistenter for å tilrettelegge for god pedagogisk praksis.

2.2.2 Vi har en klar og tydelig tilbakemeldingskultur hvor vi retter oppmerksomheten mot relasjonskvalitet og den autoritative voksenrollen.

3. Barnehagens utviklingsområde

Mål 2024/2025:

3.1 Vi bruker mangfold som ressurs i vårt pedagogiske arbeid og har en samstemt praksis som favner om fellesskapet i barnehagen.

Tiltak

3.1.1 Alle ansatte bidrar til å utvikle felles pedagogisk praksis knyttet til demokrati, mangfold og gjensidig respekt.

3.1.2 Vi har et årshjul som tydeliggjør hvordan vi jobber med mangfold gjennom året

Overganger

Tilvenning

Rammeplan for barnehager bruker begrepet overgang om å begynne i barnehagen, bytte barnegruppe og fra barnehagelivet til skolestart. Alle overgangene handler tilvenning til noe nytt. Det er viktig at vi i barnehagen har gode rutiner og samarbeider godt med foreldrene, slik at alle overgangene blir trygge og gode for barna.

Barnehagene i Lillestrøm kommune har en kvalitetsplan for tilvenning, som gir anbefalinger for hvordan vi kan sikre en likeverdig og god tilvenningsprosess for alle barn og familier. Planen tydeliggjør hvordan vi skal jobbe i forkant av tilvenningsperioden, under selve tilvenningen og hvordan vi skal vurdere arbeidet.

Rammeplanens føringer og kommunenes plan for tilvenning gir oss som ansatt i Nordli barnehage retning til hvordan vi tilrettelegger arbeidet vårt. Med utgangspunkt i det enkelte barnet og families forutsetninger, tilpasser vi hvordan kan skape gode og trygge overganger. I vårt arbeid skal vi vektlegge en foreldreaktiv tilvenning som innebærer at foreldrene deltar i barnehagens hverdag og er til stede sammen med barna. Det er viktig at foreldrene får tillit til de ansatte som skal ha ansvar for barnet deres. Vi legger vekt på å ha en god og åpen dialog med foreldrene.

Nye barn må få tid og rom til å bli kjent med de voksne, de andre barna og med livet i barnehagen. De «gamle» barna må få tid til å bli kjent med de nye barna og lære å inkludere hverandre i lek. Vi bruker god tid på å bli kjent og skape trygghet for det enkelte barn og foreldrene. Vi tilpasser rutinene våre, og tilpasser tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og andre barn.

Interne overganger

Overgang internt i barnehagen fra småbarn til storebarn skjer i hovedsak i juni måned. I forkant av denne overgangen bruker vi flere måneder på å gjøre barna på småbarn kjent med storebarnsavdelingene. Besøkene begynner før vi har avklart hvilken avdeling barna skal begynne på. Vi skal ivareta at foreldrene blir kjent med ny avdeling, og så raskt som mulig informere og involvere dem i prosessen. Vi har utarbeidet en rutinebeskrivelse som konkretiserer hvordan vi jobber med dette, og tilrettelegger ut fra de barna dette gjelder.

Overgang barnehage - skole

Xxxxx skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Derfor skal vi legge til rette for at barn får en god avslutning på barnehageperioden, og er forberedt til å begynne på skolen. De skal ha med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Vi skal sammen med barna fylle barnehagetiden deres med opplevelser og innhold som er basert på kunnskap om hva som skaper kvalitet i barnehagen, og hva som er

betydningsfulle faktorer for barns senere skoleutvikling og livsmestring. Rammeplanens føringer og Lillestrøm kommunes kvalitetsplaner vil ramme inn vårt pedagogiske arbeid. I kvalitetsplan for språk, lesing og skriving er det et obligatorisk tiltak med systematisk arbeid med språklig bevissthetstrening, som vi skal jobbe med siste halvåret før skolestart. Vi beskriver vårt arbeid knyttet til dette under punkt 6.1, siste året før skolestart. Vi har dette barnehageåret et tiltak knyttet til arbeidet med språklig bevissthetstrening. Se tiltak 1.1.5 på side 17.

Lillestrøm kommune har rutiner som sikrer samarbeid med foreldre og skolen. Rutinene er beskrevet i kvalitetsplan for overgang fra barnehage til skole og SFO. Vi følger rutinene og har samarbeid med de skolene som barna skal begynne på.

Foreldresamarbeid

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Foreldrenes innspill og tilbakemeldinger er viktig i vår planlegging og når vi skal vurdere vårt pedagogiske arbeid. Dette kan handle om det enkelte barnet, men også når vi sammen jobber med innhold som både hjem og barnehage er en del av. En forutsetning for en god hverdag for barna, er at barnehagen og hjemmet har et godt samarbeid, hvor vi kan skape gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres oppgaver og ansvar i forhold til barnet. Gjennom det daglige samarbeidet vektlegger vi å skape et godt klima for samarbeid, hvor gjensidig åpenhet og tillit er viktige verdier.

Foreldresamtaler

Vi følger rutinene som Lillestrøm kommune har lagd for omfang og gjennomføring av samtaler med foreldrene. I henhold til rutinen skal vi tilby to ordinære foreldresamtaler i løpet av barnehageåret. Pedagogisk leder har ansvaret for å tilrettelegge for samtalen, gjennomføre den og at eventuelle avtaler følges opp, samt at øvrige medarbeidere informeres ved behov. Det føres referat fra samtalen og referatet oppbevares i barnets mappe. Dersom det er behov for flere samtaler i løpet av året, avtales dette med pedagogisk leder på avdelingen.

I tillegg har pedagogisk leder samtale med foreldrene i forbindelse med overganger. Både ved tilvenning av nye barn i barnehage, ved overgang til ny avdeling og før skolestart tilbyr vi samtaler til foreldrene.

Samtalene avvikles i barnehagens lokaler eller digitalt innenfor ordinær åpningstid, og har en varighet på 30 minutter.

Foreldremøter

Xxxxxxxxxx inviterer til ordinære foreldremøter 2 ganger i året, i oktober og mars. Temaene på møtene vil variere, og inneholde områder som personalet ønsker å drøfte eller områder FAU er opptatt av.

Vi inviterer også til et eget foreldremøte for nye foreldre i juni. På dette møtet informerer vi om hvordan tilvenningsprosessen blir lagt opp og tydeliggjør hvilke forventninger vi har til foreldrene i tilvenningsperioden. Vi vektlegger at møtet skal gi foreldrene informasjon om hverdagen i barnehagen, og at vi skal ha rom for dialog med pedagogisk leder.

Barnehagens samarbeidsutvalg

Lov om barnehager (barnehageloven) § 4 sier: «For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.» Foreldrerådet består av foreldrene til alle barna. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Ut ifra foreldrerådet, velges et Foreldrearbeidsutvalg (FAU). Valget foregår i eget møte hver høst, som fjorårets FAU inviterer til. FAU er foreldrerådets utstrakte arm og skal handle på vegne av foreldrerådet. FAU har ikke et bestemt antall medlemmer, men ønsket er å ha med minimum to foreldre pr. avdeling. FAU besetter vervene: leder, nestleder, sekretær, kasserer og medlemmer til barnehagens samarbeidsutvalg. FAU arrangerer juletrefest og sommerfest. De er også ansvarlig for barnehagens deltagelse i 17.mai toget ved Sørum skole.

Samarbeidsutvalget (SU) skal være et rådgivende, kontakt skapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av 2 foreldrerepresentanter og 2 ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Representantene skal forfekte flertallets syn på sakene, ikke sine personlige meninger. Xxxxxxxxxxxxx skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldreråd og samarbeidsutvalget. I Lillestrøm kommune er det styrer i den enkelte barnehage som har ansvaret for å legge frem sakene.

Det betyr at styrer legger frem saker, innkaller til møter, er møteleder (kan også delegeres til leder i SU), skriver referat og videresender høringsuttalelser.

Våre samarbeidspartnere

Rammeplanen sier at styrer skal sikre at barnehagen har innarbeidet rutiner for samarbeid med relevante institusjoner. Vi samarbeider ved behov med følgende:

• Pedagogisk psykologisk avdeling (PPA)

• Logopedtjenesten

• Fysioterapi og ergoterapi til barn og unge 0-18 år,

• Helsestasjon

• Skolene

• Barneverntjenesten

• Psykisk helse og familiestøtte

• Tildeling barn- og unge

• Bedre tverrfaglig innsats (BTI)

• NAV

• Tolketjenesten

• Andre (Barne- og ungdomshabilitering AHUS, Hjelpemiddelsentralen, Statsped og ulike kompetansesenter)

Kalender

Oversikt planleggingsdager og arrangementer:

Måned:	Dato:	Aktivitet:
August	Torsdag 15. Fredag 16.	Planleggingsdager
September	Tirsdag 17.	Foreldremøte
Oktober
November	Onsdag 13.	Planleggingsdag
Desember	Mandag 2. Tirsdag 3.	Juleverksted småbarn Juleverksted storebarn
Januar	Torsdag 2.	Planleggingsdag
Februar
Mars	Onsdag 19.	Foreldremøte
April
Mai	Mandag 5.	Planleggingsdag
Juni		Foreldremøte for nye foreldre