PROSPEKT I FORBINDELSE MED REPARASJONSEMISJON
PROSPEKT I FORBINDELSE MED REPARASJONSEMISJON
Tilbud om deltagelse i reparasjonsemisjon ("Reparasjonsemisjonen") med utstedelse av inntil 100 000 egenkapitalbevis i Tysnes Sparebank til tegningskurs NOK 105 per egenkapitalbevis.
Egenkapitalbeviseiere pr 17. oktober 2016 som registrert i VPS pr 19. oktober 2016, unntatt egenkapitalbeviseiere som fikk tildeling i den Rettede Emisjonen, vil motta ikke-omsettelige allokeringsretter i Reparasjonsemisjonen.
Prospektet er et registreringsprospekt og er av notoritetshensyn registrert hos Foretaksregisteret i henhold til Verdipapirhandelloven § 7-10. Prospektet har ikke blitt kontrollert eller godkjent av Finanstilsynet eller annen offentlig myndighet. Prospektet er ikke et EØS-prospekt som definert i Verdipapirhandelloven § 7-7.
TEGNINGSPERIODE FOR REPARASJONSEMISJONEN
Fra og med 14. november 2016 kl. 09:00 til og med 28. november 2016 kl. 16.30
ALLOKERINGSRETTER SOM IKKE ER BENYTTET TIL Å TEGNE NYE EGENKAPITALBEVIS I BANKEN INNEN UTLØPET AV TEGNINGSPERIODEN VIL VÆRE UTEN VERDI OG BORTFALLE UTEN KOMPENSASJON TIL EIEREN
Tilrettelagt av:
9. november 2016
Viktig informasjon
Dette Prospektet ("Prospektet") er utarbeidet i forbindelse med tilbud om tegning av Egenkapitalbevis i Tysnes Sparebank (heretter "Banken" eller "Tysnes Sparebank") i anledning Reparasjonsemisjonen.
Prospektet er et nasjonalt prospekt utarbeidet i samsvar med Verdipapirhandelloven og Verdipapirforskriften, og er registrert hos Foretaksregisteret, i samsvar med Verdipapirhandelloven § 7-10. Prospektet har ikke blitt kontrollert eller godkjent av Finanstilsynet eller annen offentlig myndighet. Dette prospektet er ikke et EØS- prospekt som definert i § 7-7 i Verdipapirhandelloven.
Distribusjon av Prospektet og tilbud om tegning av Egenkapitalbevis i Tysnes Sparebank (heretter "Egenkapitalbevis") er underlagt restriksjoner i visse jurisdiksjoner. Prospektet kan ikke anses for et tilbud om tegning av Egenkapitalbevis i noen jurisdiksjon hvor distribusjon av Prospektet, eller fremsettelse av et slikt tilbud, krever særskilte tiltak eller dersom tilbudet eller tegningen for øvrig vil være ulovlig. Enhver som mottar Prospektet skal orientere seg om, og opptre i henhold til, enhver slik restriksjon. Egenkapitalbevisene som tilbys i forbindelse med Reparasjonsemisjonen vil ikke bli tilbudt, solgt eller på annen måte distribuert utenfor Norge dersom dette vil være ulovlig etter den rett som gjelder i den aktuelle jurisdiksjon, eller der dette vil kreve særskilte tiltak eller tillatelser for å etterkomme relevante regler i den aktuelle jurisdiksjon.
Ingen andre enn de parter som er angitt i Prospektet er gitt tillatelse til å gi informasjon eller andre opplysninger om Prospektet eller om forhold omtalt i Prospektet. Dersom noen likevel gir slik informasjon, må disse anses som uberettiget til dette.
Distribusjon av Prospektet skal ikke under noen omstendighet gi uttrykk for at det ikke kan ha skjedd endringer i forhold vedrørende Tysnes Sparebank som beskrevet i Prospektet etter Prospektets dato. Enhver ny vesentlig omstendighet og enhver vesentlig unøyaktighet i Prospektet som kan få betydning for vurderingen av Tysnes Sparebank, og som fremkommer eller oppdages mellom tidspunktet for offentliggjøring av Prospektet og det tidspunkt når Egenkapitalbevisene blir utstedt, vil bli beskrevet i et tilleggsprospekt i henhold til Verdipapirhandelloven § 7-15.
En investering i Banken er forbundet med risiko. Potensielle investorer oppfordres til å gjennomgå og vurdere risikofaktorene inntatt i kapittel 1 ("Risikofaktorer"), i tillegg til øvrig informasjon i Prospektet, før det foretas en investeringsbeslutning. En investering i Banken egner seg bare for investorer som forstår risikofaktorene forbundet med denne type investering, og som tåler et tap av hele eller deler av investeringen. Innholdet i Prospektet skal ikke anses som juridisk, finansiell eller skattemessig rådgivning. Hver enkelt investor oppfordres til å søke eget juridisk, finansiell og/eller skattemessig råd vedrørende investeringer i Tysnes Sparebank.
Regnskapstall som er gjengitt i Prospektet er utarbeidet i henhold til NGAAP hvis ikke annet er angitt. Eventuelle tvister som måtte oppstå vedrørende Prospektet er underlagt norsk rett og norske domstolers eksklusive domsmyndighet. Dokumenter det henvises til i Prospektet er tilgjengelige på hovedkontoret til Tysnes Sparebank. Med mindre annet er angitt, er Bankens Ledelse eller Styre kilde til opplysningene i Prospektet.
I Prospektet benyttes en rekke begreper som er skrevet med stor forbokstav. Disse begrepene skal forstås i samsvar med definisjonslisten som er inntatt i kapittel 11 i Prospektet.
1.2 Risiko knyttet til Bankens virksomhet 5
1.3 Annen risiko og andre forhold 11
2.3 Fremtidsrettede uttalelser 13
3. PRESENTASJON AV TYSNES SPAREBANK 15
3.4 Overordnet strategi og økonomiske mål 17
3.5 Samfunnsrolle og samfunnsansvar 18
3.7 Forskning og utvikling, patenter og lisenser 22
3.8 Vesentlige investeringer i anleggsmidler 22
3.9 Avhengighet av forretningsavtaler 23
4.6 Eierstyring og selskapsledelse 30
5. EIERANDELSKAPITAL OG INVESTORPOLITIKK 31
5.1 Eierandelskapitalen i Banken 31
5.2 Egenkapitalbeviseiernes rettigheter 31
5.4 Avkastning og utbyttepolitikk 32
5.5 Regler om pliktig tilbud 33
5.6 Regler om tvangsinnløsning av Egenkapitalbevis 33
5.7 Meldepliktige handler/overdragelser av Egenkapitalbevis 33
6.4 Kontantstrømoppstilling 37
6.7 Bankens finansiering – likviditet og funding 40
6.8 Poster utenfor balansen 43
6.9 Balanse mellom innlån og utlån 43
6.11 Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling 43
7. SKATTEMESSIGE FORHOLD FOR EGENKAPITALBEVISEIERNE 45
7.3 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i Norge 45
7.4 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i utlandet 46
8.4 Innlånsportefølje/innlånsavtaler 49
9. RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER 50
9.1 Beskrivelse av egenkapitalbevis som verdipapir 50
9.2 Lovregulering av sparebanker 54
11.1 Oversikt over emisjonene 62
11.4 Oppgjør i Reparasjonsemisjonen 67
11.5 Tidsplan for Emisjonen 67
11.9 Rettigheter knyttet til Egenkapitalbevisene som utstedes i Reparasjonsemisjonen 68
11.11 Bankens eierandelskapital etter Emisjonene 68
11.12 Fordeling av overkurs fra Emisjonene 68
11.13 Egenkapitalbevisbrøk og utbytteberegning 69
12. DOKUMENTER SOM ER TILGJENGELIGE FOR OFFENTLIGHETEN 69
Vedlegg 1 Vedtekter registrert i Foretaksregisteret
Vedlegg 2 Vedtekter vedtatt av forstanderskapet 3. mars 2016 som per Prospektdato er til behandling hos Finanstilsynet for godkjennelse
Vedlegg 3 Tegningsblankett
1. Risikofaktorer
Enhver investering i Egenkapitalbevis, er beheftet med risiko. Potensielle investorer bør derfor vurdere de risikofaktorene som er inntatt i nedenfor, i tillegg til informasjon som er inntatt andre steder i dette Prospektet, før det fattes en beslutning om å tegne Egenkapitalbevis. Dersom noen av risikofaktorene nedenfor skulle materialisere seg, vil det kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Tysnes Sparebank, dens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter, i tillegg til at verdien av Egenkapitalbevisene kan reduseres og investorer kan derfor risikere å miste hele eller deler av investeringen. En investor bør ikke investere i Egenkapitalbevis dersom vedkommende ikke har råd til å tape hele investeringen. Samtlige av risikofaktorene som er presentert under må anses å være viktige og er ikke beskrevet i prioritert rekkefølge.
Styret i Banken har gjort alle rimelige tiltak for å sikre at Banken har oversikt over alle (spesifikke) risikoforhold. Banken har egne risiko- og kapitalstyringssystemer for å sikre forsvarlig drift og finansiell stabilitet, og samtidig å støtte opp om Bankens strategiske utvikling og måloppnåelse. Risikofaktorene inntatt nedenfor er de kjente og relevante risikofaktorer Banken mener er av betydning for Banken.
1.1.1 Rammebetingelser og myndigheters handlinger
Statlige myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Bankens og resten av finansindustriens inntekter og kostnader. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet; eksempelvis gjennom skjerpede soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte.
Som følge av blant annet finanskrisen er omfanget av finansreguleringen innen EU de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet er også vesentlig styrket. Myndighetenes mål er at når nasjonal implementering av de såkalte Basel III-reglene (CRD IV) er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert.
Ytterligere informasjon vedrørende Basel-komitéens standard finnes på Baselkomitéen og Finanstilsynets hjemmesider xxxx://xxx.xxx.xxx, og xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx.
For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet:
• Økte krav til kjernekapitaldekning
• Nye krav til sammensetning av kjernekapitalen
• Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere
Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas igjen gjennom økte priser.
1.2 Risiko knyttet til Bankens virksomhet
1.2.1 Kredittrisiko
Kredittrisiko defineres som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter; og iii) utlån og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån.
Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Slik informasjon er mer begrenset tilgjengelig for små bedrifter og privatpersoner enn for større foretak, og ettersom utlån til små bedrifter samt privatpersoner utgjør en stor del av Bankens utlånsportefølje, utgjør dette en risiko. Samtidig vil lokalkjennskap og tilhørighet øke Bankens informasjonsgrunnlag i kredittvurderingen av lokale kunder.
I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Tysnes Sparebanks fremtidige tapsutvikling også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen.
1.2.2 Risiko for reduksjon av verdien eller likviditeten av Bankens sikkerhetsobjekter
En betydelig andel av Bankens lån er til enhver tid sikret ved pant i eiendom, driftstilbehør, varelager og lignende. Dersom, og i den utstrekning, verdien av disse sikkerhetsobjektene faller eller muligheten til å realisere slike objekter blir forringet, vil dette øke risikoen for at Banken vil lide tap dersom låntaker misligholder sitt engasjement med Banken, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Risikoen for en forringelse av verdien av disse sikkerhetsobjektene og muligheten til å realisere slike objekter øker ved nedgangskonjunkturer og finansielle kriser.
1.2.3 Markeds- og konsentrasjonsrisiko
Økonomiske nedgangstider der Banken driver sin virksomhet vil kunne påvirke resultatene til Banken negativt ved at etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester vil kunne avta. Videre vil økonomiske nedgangstider kunne medføre at kredittverdigheten til Bankens låntakere vil kunne forverres, som igjen øker risikoen for at disse misligholder sine engasjementer i Banken. Dette vil igjen kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og framtidsutsikter.
Konsentrasjonsrisiko oppstår når det er lav diversifisering i eksponeringen mot motparter med hensyn til geografiske områder, bransjer, produkter, risikoklasser osv. Bankens utlånsportefølje til privatpersoner og bedrifter fordeler seg geografisk med hovedvekt i Tysnes kommune.
Dersom eller i den utstrekning privatpersoner eller bedrifter i Bankens lokale marked får redusert tilbakebetalingsevne i forhold til andre områder, vil Bankens konsentrasjon av kunder i lokalmarkedet øke risikoen for betalingsmislighold. Dersom eller i den utstrekning privatpersoner eller bedrifter i Bankens lokalmarked får redusert låne- eller spareevne, vil dette kunne redusere Bankens aktivitet og medføre redusert inntjening. Dersom de bransjer Banken er eksponert i blir utsatt for negativ markedsutvikling, vil dette kunne påvirke låne- og spareevnen, samt påvirke faren for mislighold.
1.2.4 Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansielle økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid.
Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt finansieringskilde, endringer i kredittrankinger eller mer generelle endringer i markedet, for eksempel naturkatastrofer.
Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Bankens utlånsvirksomhet er primært dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er imidlertid utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt konkurranse, som kan føre til at Banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg kan enhver usikkerhet knyttet til Bankens finansielle stilling føre til vesentlige kontantuttak som kan resultere i et finansieringsunderskudd hos Banken.
Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Banken har derfor et tidsgap som medfører en risiko for tap dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendelene uten vesentlige ekstrakostnader. Denne likviditetsrisikoen oppstår idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik kunders låneperiode.
Selv om Banken har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, og Banken til enhver tid søker å diversifisere sine kilder til finansiering for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte marked, medfører den typen virksomhet Banken driver en latent likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansielle stilling.
1.2.5 Markedsrisiko
Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler. Tysnes Sparebank er eksponert for markedsrisiko primært gjennom endringer i rentenivået (renterisiko), kursrisiko på finansielle eiendeler og forpliktelser (inkl. endringer i risikopremie/kredittspread) og valutakurser (valutarisiko).
Endringer i markedsrenten ligger utenfor Bankens kontroll, men resultatet av driften til Banken vil i stor utstrekning være avhengig av Bankens evne til å styre Bankens sensitivitet i forhold til renteendringer. Ettersom Tysnes Sparebank ikke, ved en endring i markedsrenten, umiddelbart parallelt kan gjennomføre renteendring for alle balanseposter dersom disse har ulik rentebindingstid, vil en endring i markedsrenten gi en økning eller reduksjon av rentenettoen (strukturell renterisiko). Banken forsøker å holde den strukturelle renterisikoen innenfor visse rammer ved at eiendeler, forpliktelser og ulike derivater matches mot hverandre, men ettersom Bankens resultat i stor utstrekning er avhengig av inntekter knyttet til rentenettoen vil manglende sensitivitet i forhold til dette kunne ha en vesentlig negativ effekt på virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
Valutarisiko består av risikoen for tap når valutakursene endres. Banken vil kunne opparbeide en valutabeholdning for videresalg til kunder, og hadde per prospektdato en liten beholdning av utenlandsk valuta. Banken har heller ingen gjeld nominert i utenlandsk valuta. Selv om Bankens valutaeksponering anses som begrenset, vil valutasvingninger kunne medføre risiko for tap. Hovedrisiko er knyttet til data-driftsavtalen med danske Skandinavisk Data Center A/S («SDC»), men denne vurderes som moderat.
1.2.6 Bankens beholdning av verdipapirer er eksponert for variasjoner i markedskurs
Banken har en egen beholdning av verdipapirer som består av både aksjer, obligasjoner og sertifikater. Markedsverdien for disse verdipapirene påvirkes av svingninger og generell utvikling på flere områder, blant annet rentesatser, valutasatser og kredittspredning. Finansmarkedene har, og vil også fremover, oppleve perioder med brå nedgang i den antatte og faktiske verdien av eiendeler, som igjen har påvirket kursen og likviditeten i verdipapirene. Dette vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens verdipapirer, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
1.2.7 Marginpress
Rentemarginen for norske banker har vært nokså stabil de siste årene. Tiltakende press på utlånsmarginer, særlig gjennom 2014, har blitt kompensert av fallende markedsfinansieringsrenter og reduserte innskuddsrenter. Også i 2016 så man et fortsatt press på utlånsmarginene, særlig innenfor personmarkedet med pant i bolig og enkeltsegmenter innfor næringsutlån (som eiendom), som legger press på rentemarginen framover da innskuddsrentene er på svært lave nivåer. Dersom ikke volumveksten holdes oppe kan dette i sin tur bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
1.2.8 Konkurransesituasjon
Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Spesielt vil dette være tilfelle dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin tilstedeværelse på de områder som er Bankens satsningsområder. Det forventes at den fremtidige utvikling i banksektoren fortsatt vil preges av sterk
konkurranse om kunder og prosjekter. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
1.2.9 Risiko knyttet til Bankens operasjonelle virksomhet
Banken er eksponert for betydelig risiko knyttet til sin operasjonelle virksomhet og kan komme til å lide vesentlige tap som følge av for eksempel menneskelig svikt og utilstrekkelig kompetanse, svikt i IKT-systemer, uklar policy, strategi eller rutiner, i tillegg til kriminalitet og interne misligheter.
Bankens teknologitjenester leveres gjennom Eika Alliansen og SDC som er hovedleverandør av teknologitjenester. Det foreligger et omfattende avtaleverk som blant annet regulerer ansvaret mellom partene og fastsetter definerte krav til driftsstabilitet og konsekvenser dersom dette ikke blir overholdt. En vesentlig svikt i disse systemene vil likevel ha en vesentlig innvirkning på Bankens virksomhet og dens kunders tilfredshet, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
1.2.10 Uventede inntekts- og kostnadssvingninger
Banken er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike forretnings- eller produktsegmenter. Ettersom det vesentligste av Bankens inntekter kommer fra kjernevirksomheten og omfatter rentenetto og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som betalingsformidling, forsikring og lignende, er Bankens kostnader også tilpasset disse kjerneaktivitetene. Det er likevel en risiko for at uforutsette konjunktursvingninger eller endret kundeadferd kan forekomme. Dette kan igjen medføre at Bankens kostnader vesentlig overskrider Bankens inntekter, som igjen vil kunne ha en vesentlig innvirkning på Bankens driftsresultat, likviditet og finansielle situasjon.
1.2.11 Banken er utsatt for systemrisiko
Det høye nivået av avhengighet mellom de ulike institusjonene i finansnæringen medfører at Banken er spesielt utsatt for forverringer i kommersiell og finansiell soliditet, eller oppfattet soliditet, av andre finansinstitusjoner. Innenfor finansnæringen kan finansielle institusjoners mislighold påvirke og føre til soliditets- og likviditetsrisiko hos andre finansielle institusjoner. Tvil rundt, eller mislighold av, kun én institusjon i finansnæringen kan føre til betydelige likviditetsproblemer, tap eller mislighold av andre institusjoner. Dette henger sammen med den kommersielle og finansielle soliditeten knyttet til finansinstitusjoner som følge av kreditt, handel, clearing eller andre relasjoner. Selv en oppfatning av, eller spørsmål om, mangel på kredittverdighet hos en motpart kan føre til likviditetsproblemer. Dette kan refereres til som “systemrisiko” og kan få en vesentlig negativ effekt på de finansielle mellomledd, for eksempel clearing agencies, clearing houses, banker, verdipapirforetak, og ytelser fra dem som Banken samarbeider med og er avhengig av i det daglige. Systemrisikoen kan ha vesentlige negative effekter på Bankens evne til å skaffe ny kapital til sin virksomhet, på dens finansielle posisjon, på driftsresultat, på likviditet og/eller framtidsutsikter.
1.2.12 Risiko knyttet til interessekonflikter
I Bankens daglige virksomhet, eller ved en eventuell utvidelse av omfanget av Bankens virksomhet og kundebase pliktes Banken til i økende grad å løse potensielle interessekonflikter, herunder situasjoner der Bankens tjenester til en bestemt kunde, egen investering, eller andre interesser kommer i konflikt, eller blir oppfattet å komme i konflikt, med interessene til en annen kunde, så vel som situasjoner der enkelte deler av Bankens virksomheter har tilgang til materiale som ikke er offentlig informasjon og ikke deles med øvrige deler i Banken. En tilfredsstillende identifisering og håndtering av interessekonflikter er kompleks, delvis fordi interne brudd på fremgangsmåter kan være vanskelig å oppdage. Dersom Banken ikke lykkes, eller det fremstår som om den ikke lykkes, i å behandle interessekonflikter på en tilfredsstillende måte kan dette skade Bankens omdømme og berøre kunders villighet til å inngå transaksjoner.
1.2.13 Compliance-risiko (etterlevelse)
Compliance-risiko er risikoen for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.
Nye eller endring i lover, forskrifter og øvrige juridiske og regulatoriske krav hvordan Banken opererer kan innebære betydelige kostnader å etterkomme. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller tilsyn kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) generelle endringer i regjeringen og regulerende myndighet eller regimer som kan påvirke investor beslutninger eller øke kostnadene av å gjøre forandringer, (iii) endringer i konkurranse og prissettings regelverk, (iv) differensiering blant finansinstitusjoner av regjeringer med hensyn til utvidelsen av garantier til bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (v) videre utvikling i den finansielle rapporteringen, (vi) endringer i regelverket for Bankens nåværende struktur, (vii) annen ugunstig politisk, militær eller diplomatisk utvikling, sosial ustabilitet eller juridisk usikkerhet, som igjen kan påvirke etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester og (viii) ekspropriasjon, nasjonalisering og inndragning av eiendeler. Som svar til dagens økonomiske uro eller fremtidig krise eller andre bekymringer, kan regulatoriske myndigheter vedta nye eller ytterligere reguleringer, for eksempel restriksjoner eller begrensninger på bankens virksomhet, herunder, men ikke begrenset til, høyere kapitalkrav, økte rapporteringskrav og restriksjoner på visse typer transaksjoner. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet.
Banken opererer i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og regulatorisk risiko. Som et resultat kan Banken bli involvert i ulike tvister og juridiske, administrative og offentlige saker i Norge og andre jurisdiksjoner som potensielt kan utsette Banken for tap. Slike krav, tvister og søksmål er gjenstand for mange usikkerheter, og deres resultater er ofte vanskelig å spå, spesielt i de tidlige stadier av en sak.
Tap av rettssaker kan resultere i sanksjoner av ulike typer for Banken, inkludert men ikke begrenset til, betaling av bøter eller erstatning, ugyldigkjennelse av kontrakter, eller begrensninger på Bankens virksomhet, noe som kan ha en negativ effekt på Bankens omdømme og/eller finansielle stilling.
1.2.14 Omdømmerisiko
Banken er avhengig av å opprettholde et godt omdømme og tillit i markedet for å tiltrekke seg nye, og beholde eksisterende, kunder. Banken er også avhengig av et godt omdømme hos motparter, egenkapitalbevismarkedet og hos myndighetene. Dersom Banken ikke klarer å opprettholde det nødvendige omdømmet og den nødvendige tillit i markedet, vil det kunne medføre frafall av kunder, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.
1.2.15 Risiko knyttet til Bankens kontrakter
Bankens virksomhet er i stor grad regulert av kontrakter med kunder, motparter og leverandører og Banken vil kunne lide tap dersom en kontrakt ikke kan gjennomføres som forutsatt. Hva slags tap og omfanget av et tap vil avhenge av hva slags kontrakt som eventuelt ikke oppfylles. Manglende gjennomføring av en kontrakt kan for eksempel skyldes faktorer som utilstrekkelig dokumentasjon, at en motpart ikke har rett til å inngå kontrakten, usikkerhet om lovligheten av en kontrakt eller kontraktklausul, eller problemer med å gjennomføre en kontrakt i en konkurs eller konkursliknende situasjon.
I tillegg inneholder enkelte av Bankens innlånsavtaler ulike vilkår som er egnet til å begrense Bankens handlefrihet. Dette gjelder i hovedsak negative pantsettelsesklausuler og forbud mot vesentlige disposisjoner. I tillegg inneholder enkelte avtaler klausuler om opprettholdelse av solvensmargin samt overholdelse av kapitaldekningskrav. Brudd på slike vilkår innebærer som hovedregel at motparten kan bringe avtalen til førtidig opphør, noe som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansielle stilling.
1.2.16 Risiko knyttet til personell
Bankens virksomhet er avhengig av den kollektive innsatsen av sine ansatte på alle nivåer. Konkurransen om de beste medarbeiderne fra finanssektoren og fra bedrifter utenfor finansnæringen er hard. Dersom Banken ikke er i stand til å beholde og tiltrekke seg tilstrekkelig personell med rikelig kompetanse, kan dette ha en negativ effekt på virksomheten. Videre kan tap av nøkkelpersonell og ledelse ha en negativ effekt på Bankens virksomhet, strategi, finansielle stilling og/eller resultater.
1.2.17 Eierrisiko
Eierrisiko er risikoen for at Banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse/dette selskap(ene). Slike tap vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens finansielle stilling og fremtidige resultat og utviklingsmuligheter.
1.2.18 Banken er eksponert for risiko i forbindelse med mulige fremtidige strategiske transaksjoner
Banken opererer innenfor en rekke forretningsområder i bestemte geografiske områder, især i Hordaland. Som en del av Bankens fremtidige strategi, kan Banken velge å gjennomføre strategiske transaksjoner (inkludert, men ikke begrenset til, oppkjøp, salg og inngåelse av joint venture-samarbeid) for enten å styrke driften innenfor eller trekke seg ut av et virksomhetssegment eller geografisk område. Det er ingen garanti for at Banken vil være i stand til å fullføre integreringen av eventuelle oppkjøpte enheter, fullføre salg, inngå joint ventures som planlagt eller å identifisere alle potensielle forpliktelser før transaksjonene er avsluttet. Enhver slik hendelse kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, finansielle situasjon, likviditet og/eller driftsresultat.
1.3 Annen risiko og andre forhold
1.3.1 Markedsverdien på Egenkapitalbevisene kan svinge
Markedet for egenkapitalbevis kan variere vesentlig og raskt som følge av, blant annet, faktorene nevnt nedenfor:
• Forskjeller mellom Bankens faktiske finansielle og øvrige resultater og det som er forventet av markedet og analytikere,
• Oppfattede muligheter for Bankens virksomhet og bankindustrien,
• Offentliggjøringer fra Banken eller dens konkurrenter vedrørende vesentlige kontrakter, oppkjøp, strategiske samarbeid, joint ventures, eller kapitalforpliktelser,
• Endringer i driftsresultat,
• Endringer i analytikeres estimater av Bankens ytelse og anbefalinger,
• Endringer i markedets vurdering av lignende foretak,
• Involvering i søksmål,
• Ansettelse eller oppsigelse av ledende personer / nøkkelpersoner, og
• Endringer i generelle finansielle forhold.
• Store Egenkapitalbeviseieres eventuelle fremtidige salg av Egenkapitalbevis
Negativ publisitet, herunder de som relaterer seg til noen av Bankens største egenkapitalbeviseiere eller nøkkelpersoner kan ha vesentlig negativ påvirkning på prisingen av egenkapitalbevisene, uavhengig av om slik publisitet medfører riktighet.
1.3.2 Risiko for redusert likviditet i Egenkapitalbevisene
Det foreligger en generell risiko for lav likviditet i Egenkapitalbevisene.
En eventuell adgang til omdanning av Egenkapitalbevis til aksjer for andre sparebanker kan medføre redusert likviditet i Egenkapitalbevisene. Dette kan ha en negativ effekt for eiere av Egenkapitalbevis da omsetning av Egenkapitalbevis kan føre til betydelige svingninger i prisen på Egenkapitalbevisene. I tillegg kan andre sparebankers omdanning føre til redusert interesse for Egenkapitalbevisene.
Selv om Egenkapitalbevisene ikke er planlagt notert, vil Banken forsøke å fasilitere eierskifter. Det foreligger imidlertid ingen garanti for omsettelighet. Egenkapitalbeviseierne må være forberedt på at egenkapitalbevisene kan være vanskelig å omsette, spesielt ved større beløp.
1.3.3 Det vil ikke nødvendigvis bli vedtatt utbytte på Egenkapitalbevisene og Bankens evne til å betale utbytte er avhengig av om det finnes frie midler til utdeling
Norsk lov fastsetter at all utbetaling av utbytte skal vedtas av Forstanderskapet. Når Banken kan utbetale utbytte og maksimal størrelse på utbytte er regulert i lov. I Forstanderskapets vurdering kan det også hensyn tas omfanget av frie midler til utdeling, at utbetalingen er forsvarlig tatt i betraktning størrelse, art, omfang og risiko forbundet med Bankens virksomhet, samt Bankens behov for å styrke sin balanse, likviditet og finansielle posisjon. Videre kan Banken ikke utbetale utbytte som vil føre til at Banken er i strid med gjeldende kapitalkrav. I praksis kan også investorers og ratingaktørers bekymringer knyttet til Bankens virksomhet begrense utbetaling av utbytte.
Som en generell regel kan Forstanderskapet ikke vedta høyere utbytte enn Styret har foreslått eller godkjent. Dersom Forstanderskapet, uavhengig av årsak, ikke vedtar utbytte i samsvar med Xxxxxxx forslag, vil ikke Egenkapitalbeviseierne i Tysnes Sparebank (heretter "Egenkapitalbeviseierne") ha krav på forklaring av en slik manglende utbetaling, og selskapet vil ikke være forpliktet til å betale utbytte i den aktuelle perioden.
1.3.4 Eventuelle framtidige egenkapitalemisjoner kan ha en vesentlig negativ innvirkning på Egenkapitalbevisenes markedskurs
På datoen for dette Prospektet, foreligger det ingen konkrete planer om etterfølgende emisjon av Egenkapitalbevis. Banken kan likevel, for å styrke sin kapitalbase eller av andre grunner, velge å utstede nye Egenkapitalbevis i fremtiden. Eventuelle tegninger av nye Egenkapitalbevis kan i fremtiden bli tilbudt til en
rabatt av gjeldende markedspris og dermed ha en vesentlig negativ effekt på markedsprisen av utestående Egenkapitalbevis.
1.3.5 Begrenset anledning for utenlandske egenkapitalbeviseiere til å delta i fremtidige emisjoner
I henhold til Finansforetaksloven har eksisterende egenkapitalbeviseiere fortrinnsrett til å tegne nye egenkapitalbevis med mindre disse rettighetene er satt til side i henhold til vedtak i Bankens forstanderskap. Amerikanske egenkapitalbeviseiere og egenkapitalbeviseiere i andre jurisdiksjoner kan være forhindret fra å motta, handle og utøve slik fortrinnsrett til tegning av nye egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lover. Dersom slike egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt for deres egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.
1.3.6 Utbytteutvanning
Tysnes Sparebanks årsoverskudd vil bli fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i tråd med eierbrøken. Dersom overskuddet som tildeles grunnfondskapitalen ikke deles ut som gaver, vil dette legges til grunnfondskapitalen og således medføre at grunnfondskapitalens relative andel av neste års utbytte blir større og Egenkapitalbeviseierne risikerer å bli utvannet.
1.3.7 Utvikling i verdipapirmarkedet og volatilitet
Markedsverdien av egenkapitalbevis i Banken vil kunne påvirkes av den generelle utvikling i verdipapirmarkedene. Dette innebærer at markedsverdien på egenkapitalbevis utstedt av Banken vil kunne gå opp eller ned uavhengig av Bankens underliggende utvikling. Videre er det ikke på dette tidspunkt planlagt en børsnotering av Egenkapitalbevisene. Det er ingen garanti for at et likvidmarked for Egenkapitalbevisene vil oppstå eller vedvare. Manglende likviditet kan i verste fall medføre at en Egenkapitalbeviseier ikke får solgt egenkapitalbevisene til en fornuftig pris eller i det hele tatt.
1.3.8 Adgangen til å saksøke banken kan være begrenset etter norsk rett
Banken er en norsk sparebank stiftet i henhold til norsk rett. Egenkapitalbeviseiernes rettigheter følger således av norsk rett og Bankens vedtekter. Disse reguleringene kan avvike fra rettigheter egenkapitalbeviseiere eller aksjeeiere har i andre jurisdiksjoner. Det gjøres særskilt oppmerksom på at norsk rett begrenser hvilke omstendigheter som gir egenkapitalbeviseiere i sparebanker adgang til å anlegge avledede søksmål mot en sparebank. Etter norsk rett vil et søksmål vedrørende urettmessige handlinger foretatt mot en sparebank, anlagt av den relevante sparebank, ha prioritet foran søksmål anlagt av en egenkapitalbeviseier vedrørende samme handling.
Videre er en egenkapitalbevistegners eller egenkapitalbeviseiers anledning til å fremme krav mot en sparebank i forbindelse med en kapitalforhøyelse, etter registrering av denne kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret, sterkt begrenset etter norsk rett.
2. Erklæringer
Opplysningene i Prospektet er så langt Styret kjenner til i samsvar med de faktiske forhold. Så langt Styret kjenner til, forekommer det ikke utelatelser fra Prospektet som er av en slik art at de kan endre Prospektets betydningsinnhold. Xxxxxx har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette.
Tysnes, 9. november 2016 Styret i Tysnes Sparebank
Xxxx Xxxxx Xxxxxxx (sign) Styrets leder | Xxxxx Xxxxxx (sign) Styrets nestleder | Xxxxx Xxxxxxxxxxx (sign) Styremedlem |
Xxxxxxxxx Xxxxxxx (sign) Styremedlem | Xxxxxx Xxxxxxxxxx Xxxxxx(sign) Styremedlem | Xxxxx Xxxxxx (sign) Ansattes styremedlem |
Det er enkelte steder i Prospektet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt, og så langt Banken kjenner til og kan kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra tredjepart, er ingen fakta utelatt som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende.
Banken har gitt informasjonen i dette Prospektet for å gi informasjon om Banken og informere Egenkapitalbeviseiere og potensielle tegnere av nye egenkapitalbevis om Emisjonen. Hvis ikke annet er angitt, er Banken kilde til informasjonen som er inntatt i Prospektet. Tilretteleggeren gir ingen garanti for at slik informasjon er nøyaktig eller fullstendig, og ingenting i Prospektet er, eller skal anses som, et løfte eller en garanti fra Tilretteleggeren. Enhver gjengivelse eller distribusjon av Prospektet, fullstendig eller delvis, og enhver formidling av informasjon i Prospektet eller bruk av slik informasjon for andre formål enn å vurdere en investering i de nye egenkapitalbevisene, er forbudt. Tilretteleggeren fraskriver seg ethvert ansvar i tilknytning til Prospektet i den utstrekning dette er tillatt under norsk rett.
2.3 Fremtidsrettede uttalelser
Dette Prospektet inneholder "fremtidsrettede" uttalelser, herunder estimater og forventninger om Bankens fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretnings strategi, planer og mål. Alle fremtidsrettede uttalelser som er inntatt i dette Prospektet er basert på informasjon tilgjengelig for Banken, og gir uttrykk for Bankens synspunkter og vurderinger, på datoen for dette Prospektet. Banken fraskriver seg enhver forpliktelse til å oppdatere eller endre fremtidsrettede uttalelser i Prospektet for å reflektere noen endring i Bankens forventninger eller hendelser, betingelser eller forhold som slike uttalelser er basert på, med mindre en slik oppdatering eller endring er påkrevet i henhold til lov.
Banken kan ikke gi noen forsikring om at fremtidsrettede uttalelser er korrekte, og investorer advares om at enhver fremtidsrettet uttalelse ikke er garantier om fremtidig prestasjon. Fremtidsrettede uttalelser er gjenstand for kjente og ukjente risikoer, usikkerheter og andre faktorer, som kan medføre at de faktiske resultater, prestasjoner eller mål for Banken, eller virksomhetsområdet som Banken opererer i, vil avvike vesentlig fra ethvert fremtidig resultat, prestasjon eller mål som er angitt direkte eller indirekte i slike uttalelser. Fremtidsrettede uttalelser er basert på flere antakelser om Bankens nåværende og fremtidige forretningsstrategi og omgivelsene Bankens utfører eller vil utføre sin virksomhet i. Faktorer som kan medføre at Bankens faktiske resultat, prestasjoner eller mål vesentlig avviker fra de som er inntatt i fremtidsrettede uttalelser inkluderer, men er ikke begrenset til, de risikofaktorer som er beskrevet i kapittel 1 ("Risikofaktorer") og annen informasjon ellers i Prospektet
3. Presentasjon av Tysnes Sparebank
Tysnes Sparebank er en norsk sparebank, med organisasjonsnummer 000 000 000. Virksomheten i Tysnes Sparebank er i hovedsak regulert av Finansforetaksloven og Allmennaksjeloven. Tysnes Sparebanks verneting er Sunnhordland tingrett. Tysnes Sparebank driver ingen virksomhet som direkte påvirker det ytre miljø. Bankens postadresse og telefonnummer er gjengitt nedenfor.
Tysnes Sparebank Teiglandsvegen 2
5680 Tysnes
Tlf: 00 00 00 00
Internett: xxxx://xxx.xxxxxx-xxxxxxxxx.xx E-post: xxxx@xxxxxx-xxxxxxxxx.xx
Tysnes Sparebank driver bankvirksomhet med Sunnhordland, Hardanger og Os/Fusa–regionen som sitt primære markedsområde.
Banken driver tradisjonell fullservice bankvirksomhet. Banken har sitt hovedkontor på Tysnes og har i løpet av 2015 åpnet 2 nye salgskontor – ett på Husnes og ett på Lagunen sør for Bergen. I 2017 er det planlagt åpning av det tredje salgskontoret i Leirvik sentrum på Stord. Av utlånsprodukter tilbys de fleste lånetyper som annuitetslån og serielån, med flytende rente, samt fleksilån med flytende rente. Overfor næringslivet tilbys drifts- og kassekreditter, lån, garantier mv. Banken tilbyr i tillegg kundene forsikringsprodukter, leasing, kredittkort, fond og andre spareprodukter. Banken tilbyr ingen strukturerte finansprodukter.
Kundene er både personkunder og næringskunder. Regionen omfatter om lag 100.000 personer fra sørlige del av Bergen, inn i Hardanger og hele Sunnhordland. Hjemkommunen for banken er Tysnes kommune.
Næringslivet i regionen består av mange små- og mellomstore bedrifter i tillegg til noen større hjørnesteinsbedrifter. Landbruk, fiskeoppdrett og oljeservice er store næringer i området. Til tross for vanskeligere tider er næringslivet i regionen stabilt med vekst og god inntjening.
Hjørnestensbedrifter i regionen er blant annet Kværner Stord, Apply Leirvik, Hydro Søral, Norzink, Tizir i tillegg til havbruksnæringen med blant annet Alsaker Fjordbruk AS, Xxxxx Xxxx AS og Sjøtroll Havbruk AS.
Konkurransesituasjonen i markedsområdet er sammenlignbar med situasjonen på landsbasis. I regionen er både nasjonale og regionale banker representert. Markedsposisjonen som frittstående sparebank regionalt er det ingen banker utenom Tysnes Sparebank som har. Etter at de lokale sparebankene i Kvinnherad og Hardanger forsvant oppstod det et behov i markedet der mange kunder ønsker seg en lokal frittstående bank som tar beslutninger lokalt og som har god kunnskap og forståelse for det lokale markedet. Enkel tilgjengelighet samt evne til å finne smidige løsninger for kundene er et fortrinn for en liten frittstående bank.
Banken er med i Eika Alliansen – et samarbeid mellom 74 sparebanker i Norge. Det samarbeides blant annet om IT-løsninger, produktselskaper innen forsikring, kapitalforvaltning m.m. Gjennom disse samarbeidsflatene kan Banken tilby et bredt spekter av produkter innenfor finansområdet til kundene. Digitalt er bankens løsninger moderne og oppfyller de brukerforventningene som er i markedet til slike løsninger.
Banken satser aktivt på breddesalg mot både person- og næringslivssegmentet. For å håndtere denne type rådgivning har Banken utdannet 8 personer som er Autorisert Finansiell Rådgiver (AFR). Satsningen har gitt økt salg og volum på alle forretningsområder. Veksten er kommet både mot eksisterende og mot nye kunder.
Introduksjon av nye låne- og/eller spareprodukter skal godkjennes av Bankens styre.
Tysnes Sparebank ble etablert i 1863 og er med det en av mange sparebanker rundt om i landet som ble opprettet i siste halvdel av 1800-tallet. I regionen ble det etablert mange sparebanker på midten av 1800-tallet. Den første i bankens region var Eid Sparebank på Halsnøy som senere gikk inn i en regional bank. Etter å ha vært filial av en regionbank i mange år ble avdelingen avviklet i 2015.
Tysnes Sparebank har vært begrenset av markedet innen Tysnes kommune frem til 2013. Etter at sparebankene i omkringliggende kommuner forsvant har det åpnet seg muligheter for banken til å utvide markedsområdet. Markedsutvidelse ble vedtatt av styret høsten 2013 og banken har stor tilstrømming av nye kunder fra omkringliggende kommuner.
Tysnes Sparebank er en solid bank med en ren kjernekapitaldekning på 14,66 prosent og en kjerne- og ansvarlig kapitaldekning på 16,09 prosent. Forvaltningskapitalen er på om lag NOK 2,3 milliarder, inkludert låneporteføljen i Eika Boligkreditt AS («EBK»). For å kunne møte forventet vekst i årene som kommer trenger banken å styrke egenkapitalen slik at kapitaldekningsmålene oppnås også i årene som kommer.
Tysnes Sparebank er en viktig bedrift i Tysnes kommune.
Forstanderskapet i Tysnes Sparebank vedtok den 3. mars 2016 nye vedtekter som følge av den nye Finansforetaksloven. Vedtektene er per Prospektdato til behandling hos Finanstilsynet for godkjennelse, og er følgelig ikke registrert i Foretaksregisteret. Forutsatt Finanstilsynets godkjennelse, tas det sikte på å registrere de nye vedtektene før eller samtidig med registreringen av Emisjonene. I beskrivelsen nedenfor, er det tatt utgangspunkt i de nye vedtektene ("De Nye Vedtektene").
Bankens vedtektsfestet formål er å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og å forvalte på en trygg måte de midler banken rår over, i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker, jf. vedtektenes § 1-1.
Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og gitte konsesjoner.
Forstanderskapet er Bankens høyeste organ, som blant annet velger medlemmer til Bankens styre og ansvarlig revisor.
Tysnes Sparebanks Forstanderskap skal ha 12 medlemmer og 8 varamedlemmer. Innskyterne velger 3 forstandere og 2 varamedlemmer, Tysnes kommune velger 3 forstandere med 2 varamedlemmer. Egenkapitalbeviseierne velger 3 forstandere og 2 varamedlemmer. Ansatte i Banken velger 3 forstandere og 2 varamedlem. Minst tre fjerdedeler av forstanderskapsmedlemmene skal være personer som ikke er ansatt i Banken.
Egenkapitalbeviseiernes valgmøte for medlemmer av Forstanderskapet må avholdes innen utgangen av mars. For øvrig inneholder ikke De Nye Vedtektene bestemmelser om innkalling og avholdelse av egenkapitalbeviseiermøte, dette er regulert i en egen valginstruks som er basert på forskrift av 29. juni 2009 nr. 913 om Egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper (Egenkapitalbevisforskriften), som for øvrig er foreslått opphevet av Finanstilsynet. Egenkapitalbeviseiere som vil delta i valg av representantskapsmedlemmer må melde fra til Banken innen en bestemt frist som angis i innkallingen de får tilsendt i forkant av valgmøtet.
Alle medlemmene og varamedlemmene av Forstanderskapet velges for 4 år.
Forstanderskapet fastsetter Bankens regnskap, gjennomfører valg av tillitsvalgte til Bankens øvrige organer, fastsetter godtgjørelse til Bankens tillitsvalgte etter forslag fremmet av valgkomiteen, og ser til at Banken virker etter sitt formål. Forstanderskapet skal også fastsette det årlige utbyttet på utstedte Egenkapitalbevis. Det vises til De Nye Vedtektene § 3-9.
Forstanderskapet velger en valgkomite blant Forstanderskapets medlemmer. Valgkomiteen skal bestå av 4 medlemmer og 4 varamedlemmer, og ha representanter fra alle fire gruppene som er representert i Forstanderskapet. Valget gjelder for 2 år om gangen. Valgkomiteen skal forberede valg av leder og nestleder i Forstanderskapet, leder, nestleder og øvrige medlemmer til Styret (eksklusive de ansattes representant). Valgkomiteen fremmer forslag til forstanderskapet om godtgjørelser for Bankens tillitsvalgte, herunder også til valgkomiteen selv. Det vises til De Nye Vedtektene § 5-1.
Styret består av inntil 6 medlemmer med 4 varamedlemmer valgt av Forstanderskapet, jf. De Nye Vedtektenes
§ 4-1.
Styreleder og nestleder skal annethvert år velges av forstanderskapet ved særskilt valg. Ett styremedlem og en observatør skal velges blant de ansatte. For de ansatte sine representanter skal det velges personlig varamedlem. Ingen som er ansatt i banken kan velges som leder eller nestleder.
Bankens registrerte vedtekter og De Nye Vedtektene er inntatt som henholdsvis vedlegg I og II.
3.4 Overordnet strategi og økonomiske mål
3.4.1 Soliditet
Tysnes Sparebank er underlagt kapitaldekningsregelverket, og skal derfor i tillegg til å oppfylle minstekrav til ansvarlig kapital, regelmessig gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy Assessment Process - ICAAP) for å ta stilling til bankens totale kapitalbehov.
Hensikten med ICAAP-arbeidet er å etablere en prosess for beregning og oppfølging av bankens kapitalbehov, og å påse at banken har tilgang på nødvendig kapital for den aktuelle risikoprofilen. ICAAP skal være framoverskuende.
Bankens risikokartlegging og ICAAP er en viktig del av grunnlaget for den årlige rulleringen av bankens risikopolicy, samt at den danner grunnlag for styrets årlige arbeid med strategi- og budsjettprosessen.
Tysnes Sparebank har som langsiktig målsetting å ha en kapitaldekning som er 1 prosent poeng over lovpålagte minimumskrav. Ved utgangen av tredje kvartal 2016 var Bankens kapitaldekning 16,09 prosent (minimumskrav er 16,5 prosent). Soliditeten kan oppsummeres som følger:
Bankens interne | Status pr. | Lovens | |
mål | 3. kv 2016 | krav | |
Ren kjernekapital | 14,5 % | 14,66 % | 11,5 % |
Kjernekapital | 15,5 % | 16,09 % | 13,0 % |
Kapitaldekning | 17,5 % | 16,09 % | 15,0 % |
3.4.2 Lønnsomhet | |||
Tysnes Sparebank skal | over tid ha en | egenkapitalavkastning | som gjenspeiler ønsket risikoprofil i |
bankvirksomheten og det generelle rentenivået. Ønsket risikoprofil er lav til moderat. Målsettingen er en egenkapitalavkastning som gir en meravkastning utover bankrente på mellom 5 og 8 prosent samt være blant den beste halvdelen av norske banker målt i egenkapitalavkastning.
3.4.3 Marked
Tysnes Sparebank har definert Sunnhordland, Hardanger og Os/Fusa-regionen som sitt hovedmarked. For personkunder kan banken også ha kunder fra andre deler av landet, men det er en hovedregel at kundene da skal ha en form for tilknytning til regionen. Innen bedriftsmarkedet skal kundene som hovedregel være innen hovedmarkedsområdet. Andelen utlån til næring kan ligge opp mot 20 prosent av totale utlån.
3.4.4 Inntekter
Hoveddelen av bankens inntekter skal skapes gjennom bankens hovedprodukter – utlån og innskudd, betalingsformidling og salg av ikke kapitalkrevende produkter (som f eks forsikring, fondsplassering m.m.).
Rentenettoen i forhold til gjennomsnittlig forvaltning skal over tid være sammenlignbar med gjennomsnittet av banker på størrelse med Tysnes Sparebank. Andre inntekter, slik som salgsprovisjoner, ulike gebyrer osv., skal over tid være en vesentlig del av de totale inntektene.
3.4.5 Likviditet
Tysnes Sparebank har som mål å ha lav likviditetsrisiko. Dette innebærer at bankens mindre likvide eiendeler (i hovedsak utlån) skal være finansiert med egenkapital, kundeinnskudd og langsiktig gjeld. Nedre ramme for innskuddsdekning er satt til 70 prosent. En av de viktigste finansieringskildene er bruk av Eika Boligkreditt AS.
3.4.6 Kostnadseffektivitet
Tysnes Sparebank har mål om å være en kostnadseffektiv aktør og har en ambisjon om å ha en kostnadsprosent lavere enn snittet av mindre norske sparebanker (banker under 10 milliarder i forvaltningskapital). Innen ultimo 2018 er det et mål at kostnadsprosenten i Tysnes Sparebank skal være om lag 50. Ved utgangen av 3. kvartal 2016 var denne på 59,6 prosent.
3.4.7 Vekst
Tysnes Sparebank har ambisjoner om fortsatt vekst og har målsatt en forholdmessig høy utlånsvekst i årene fremover. Målet er at banken vokser vesentlig mer enn kredittveksten i markedet. Veksten skal være balansert slik at tilfredsstillende innskuddsdekning opprettholdes. EBK vil bli benyttet som en av bankens viktigste kilder for funding – målet er at om lag halvparten av nye boliglån blir finansiert via EBK og således ikke belaster bankens balanse.
3.4.8 Kundetilfredshet
I langtidsplanen for banken har Tysnes Sparebank ambisjoner om å være den lokale, kompetente og frittstående sparebanken i regionen. Banken har over lang tid hatt høy kundetilfredshet. Målet er at bankens kundetilfredshet skal være i den beste halvdelen av Eika Alliansens 74 banker.
Tysnes Sparebank sin visjon er ”Vi skal gi kundene våre verdens mest personlige bank”.
Med en ambisiøs ambisjon uttrykker banken hva den skal være for hvem slik:
”Med personlig kjennskap til alle våre kunder, skal vi drive en konkurransedyktig sparebank for kunder i Hardanger, Sunnhordland og Os/Fusa-regionen, hvor den personlige nærheten betyr mye mer enn de laveste prisene, slik at banken skal kunne utvide sitt nedslagsfelt fra Eidfjord til Os og sørover til
Sveio og innover mot Odda.”
Bankens merkevare ”Eg er banken din” ble lansert i 2014 og har gitt banken et stort løft som merkenavn i
regionen.
3.5 Samfunnsrolle og samfunnsansvar
Tysnes Sparebank sin samfunnsrolle skal uttrykkes slik at den bidrar til et levende og sterkt lokalmiljø.
Banken engasjerer seg aktivt i samfunnsutviklingen i regionen generelt og i Tysnes kommune spesielt. Sammen med andre lokale aktører har banken blant annet tatt initiativ til etablering av ”Xxxxxxxxxxxx.xx”. Dette er et prosjekt som har målsetning om økt tilflytning til kommunen gjennom aktiv markedsføring kombinert med av andre incentiver som billig boliglån, rabatter på strøm, bredbånd og kommunale tomter. Så langt er det om lag 25 personer som har benyttet seg av dette tilbudet og flyttet til Tysnes kommune.
Det ble i 2015 utbetalt totalt NOK 690.000 i støtte til allmennyttige formål.
3.6.1 Kredittrisiko
Kredittrisiko oppstår gjennom at Banken stiller ulike kredittfasiliteter til rådighet for publikum, næring og offentlig sektor, og er den vesentligste risikoen ved Bankens virksomhet. Normalt er tapsrisikoen størst ved kredittgiving mot næringslivet, og noe mer moderat for landbruk og personkunder. Tysnes Sparebank har opp gjennom årene hatt lave tap. Det er pr. 3. kvartal 2016 ikke avsatt/tapsført noe ekstraordinært og Banken er komfortabel med risikonivået på dagens kredittportefølje. Nøktern kredittvurdering, stabile rammebetingelser, lavt rentenivå og høy sysselsetting i Bankens markedsområde er årsaker til tradisjonelt lave tap og mislighold.
De fleste utlån er tilfredsstillende sikret ved pant, kausjon o.l. Bankens utlånspolicy bygger på en sunn og god kvalitetsmessig vurdering av låneprosjektene. Porteføljen overvåkes kontinuerlig, med vekt på lån med restanser. Banken opererer hovedsakelig i et meget oversiktlig geografisk område med god kunnskap om kundene, boligpriser mv. Banken benytter et saksgangssystem som kvalitetssikrer kredittbehandlingen. Ved vurdering av kreditt-saker legges det vekt på betalingsevne og sikkerhet med hovedvekt på betalingsevne.
Styret får en jevnlig rapportering av innvilgede lån og restanse- og overtrekkslister. Garantier blir sikkerhetsmessig vurdert på linje med utlån.
Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer påfører også Banken kredittrisiko. I utarbeidet policydokument for likviditets- og markedsrisiko er det fastsatt rammer for maksimal portefølje, samt maksimalrammer for eksponering per bransje og utsteder. Slike rammer fastsettes blant annet med bakgrunn i kredittrating for den enkelte utsteder. Banken har inngått forvalteravtale med Eika Kapitalforvaltning AS.
3.6.2 Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering
Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Banken innførte et nytt risikoklassifiseringssystem for å overvåke kredittrisiko i bedrifts- og personmarkedsporteføljen i 2015. Systemet er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold og tap (PD – Probability of Default). Systemet muliggjør en god overvåkning av risikoutviklingen i bankens utlånsportefølje. Klassifiseringen overvåkes og rapporteres til styret hvert kvartal gjennom året. Utlånsvolumet er delt i 12 ulike risikoklasser (RKL) og for rapporteringsformål blir disse 12 risikoklassene slått sammen til:
Lav risiko: RKL 1 – 3
Middels risiko: RKL 4 – 7
Høy risiko: RKL 8 – 10
Misligholdte engasjement: RKL 11
Tapsutsatte engasjement: RKL 12
For privatkunder er prising av utlån i det vesentligste knytt til likviditet og sikkerhetsdekning av engasjementet. For bedriftskunder vektlegger banken samlet risiko ved prising av sine engasjementer. Det er således normalt med en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av lån.
Risikoklassifiseringsmodellene ble validert i 2015. Resultatene av valideringen viste at både personmarked- og bedriftsmarkedsmodellene har svært god forklaringskraft. Samtidig fremkom det behov for å rekalibrere modellene. For å få et riktig bilde av risikoutviklingen i utlånsporteføljen har banken derfor presentert omarbeidede tall for 2014, med utgangspunkt i historiske tall beregnet på rekalibrert modell. Det er ikke omarbeidet tall for 2013, slik at tabellen under over samlet engasjement (eks. ebk) viser ikke fordelingen mellom de ulike risikoklassene per 2013:
Personmarkedet Urevidert Revidert
NOK 1000 | 3. kv. 2016 | 3. kv. 2015 | 2015 | 2014 |
Lav risiko, klasse 1 - 3 | 980.805 | 788.516 | 849.693 | 816.678 |
Middels risiko, klasse 4 -7 | 169.354 | 130.497 | 161.252 | 94.481 |
Høy risiko, klasse 8 -10 | 51.418 | 49.633 | 44.562 | 29.408 |
Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11 - 12 | 11.916 | 7.560 | 5.809 | 7.783 |
Ikke klassifisert | 17 | 8.493 | 2.422 | 5.539 |
Sum | 1.215.526 | 984.699 | 1.063.738 | 953.889 |
Andel av personmarkedsporteføljen i egen balanse med lav risiko er tilnærmet uendret fra tredje kvartal 2015 til tredje kvartal 2016. Ut fra ny risikomodell er ca. 80 prosent av lånene i risikoklasse lav risiko i 2015 og 2016. I 2014 var 85 prosent av utlånsporteføljen mot personmarkedet i risikoklasse lav risiko. Banken har hatt stor utlånsvekst i 2015 og 2016. På nye kunder tar ikke risikoklassifiseringssystemet med interne data før etter 6 mnd. Nye kunder blir derfor ofte beregnet med middelsrisiko, men ved registrering av interne data i modellen flyttes mange av kundene ned i lavere risikoklasse.
Bedriftsmarkedet Urevidert Revidert
NOK 1000 | 3. kv. 2016 | 3. kv. 2015 | 2015 | 2014 |
Lav risiko, klasse 1 - 3 | 52.980 | 111.683 | 50.386 | 88.987 |
Middels risiko, klasse 4 -7 | 130.313 | 51.415 | 134.559 | 47.722 |
Høy risiko, klasse 8 -10 | 108.859 | 25.176 | 36.561 | 16.607 |
Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11 - 12 | 7.112 | 9.116 | 9.232 | 2.401 |
Ikke klassifisert | 5 | 9.587 | 3 | 11.852 |
Sum | 299.269 | 206.977 | 230.741 | 167.569 |
I bedriftsmarkedet blir nye bedrifter som hovedregel klassifisert som høyrisiko engasjement på grunn av manglende historikk. Det har vært en stor økning i antall nye kunder innen bedriftsmarkedet. De fleste kundene er som hovedregel små-/mellomstore dersom de har lån i banken. I praksis er disse engasjementene mellom 2 og 8 mill. kr. i utlån – det gjelder for om lag 80 % av de nye utlånene innen bedriftsmarkedet de siste
6 månedene. Hovedregelen er at nye bedriftskunder som hovedregel skal være etablert innen bankens hovedmarkedsområde – dersom det ikke er tilfellet skal disse være eid eller drevet av personer som er godt kjent av banken. Utviklingen i de ulike risikoklassene følges tett opp.
3.6.3 Mislighold og tap
Nedenfor følger en oversikt over Tysnes Sparebanks misligholdte og tapsutsatte engasjement de tre siste regnskapsårene. Tallene er hentet fra bankens ureviderte kvartalsrapporter for tredje kvartal 2016 og 2015 og de reviderte årsregnskapene for årene 2013 til 2015.
Mislighold og tap Urevidert Revidert
3. kvartal | 3. kvartal | ||||
NOK 1000 | 2016 | 2015 | 2015 | 2014 | 2013 |
Xxxxxx mislighold over 90 dager | 16.633 | 13.250 | 12.313 | 6.484 | 7.555 |
Individuelle nedskrivinger på ovennevnte lån | -2.460 | -1.300 | -2.290 | -1.150 | -1.000 |
Netto misligholdte lån | 14.173 | 11.950 | 10.023 | 5.334 | 6.555 |
Øvrige tapsutsatte lån | 2.395 | 3.004 | 2.998 | 3.273 | 5.528 |
Individuelle nedskrivinger på ovennevnte lån | -1.625 | -1.985 | -1.985 | -2.185 | -2.985 |
Netto øvrige tapsutsatte lån | 770 | 1.019 | 1.013 | 1.088 | 2.543 |
Xxxxxx misligholdte lån over 90 dager per 30.09.2016 utgjorde NOK 16,6 millioner, som tilsvarte 1,1 % av brutto utlån. Per tredje kvartal 2015 utgjorde brutto misligholdte 1,1 % av brutto utlån, altså ingen prosentvis økning.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over bankens tap på utlån og garantier per tredje kvartal 2015 og 2016 og de tre siste regnskapsårene. Tallene er hentet fra bankens ureviderte kvartalsrapporter for tredje kvartal 2016 og 2015 og de reviderte årsregnskapene for årene 2013 til 2015.
Tap på utlån | Urevidert | Revidert | |||
NOK 1000 | 3. kv. 2016 | 3. kv. 2015 | 2015 | 2014 | 2013 |
Periodens endring i individuelle nedskrivinger | -190 | -50 | 940 | -650 | 2.200 |
Periodens endring i gruppevise nedskrivinger | 1.000 | 100 | 100 | 700 | - |
Periodens konstaterte tap som det tidl. er nedskrevet for | 1.124 | - | - | 874 | 243 |
Periodens konstaterte tap som det tidl. ikke er nedskrevet for | 116 | - | 23 | 365 | 34 |
Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap | -33 | -43 | -54 | -54 | -1.381 |
Tap på utlån | 2.017 | 7 | 1.009 | 1.235 | 1.096 |
Ved vurdering av gruppenedskrivingene er det brukt nøkkeltall fra Bankenes Sikringsfond og tall fra bankens risikoklassifiseringssystem. De gruppevise nedskrivingene er økt med 1 million kroner siste kvartal og vurderes tilfredsstillende. Utlånsporteføljen i EBK er ikke tatt med i beregningene, da dette er boliglån med sikkerhet innenfor 60 prosent av verdi og blir vurdert som lån med lav tapsrisiko. Per tredje kvartal 2016 er det totalt ført ca. 1,2 millioner i konstaterte tap per tredje kvartal 2016, mens netto tapsavsetting har hatt en reduksjon på 0,2 millioner kroner.
3.6.4 Utlånsportefølje Person- og bedriftsmarked
Bankens kunder er delt inn i person- og bedriftskunder. Bankens registrerte kunder består per 30. september 2016 av i overkant av 5.600 kunder. Av disse er cirka 80 prosent registrert under personmarkedet, mens resten er definert tilhørende bedriftsmarkedet inkludert lag og organisasjoner. Tabellen nedenfor viser utviklingen i utlån til kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet.
Brutto utlån til kunder Urevidert Revidert
3. kv. | 3. kv. | |||||||||
NOK 1000 | 2016 | % | 2015 | % | 2015 | % | 2014 | % | 2013 | % |
Personmarked | 1.215.526 | 80,24 % | 984.699 | 82,63 % | 1.069.128 | 82,59 % | 953.890 | 85,06 % | 807.533 | 87,35 % |
Bedriftsmarked* | 299.269 | 19,76 % | 206.977 | 17,37 % | 225.351 | 17,41 % | 167.568 | 14,94 % | 116.938 | 12,65 % |
SUM | 1.514.795 | 100,00 % | 1.191.676 | 100,00 % | 1.294.479 | 100,00 % | 1.121.458 | 100,00 % | 924.471 | 100,00 % |
*Bedriftsmarked inkluderer offentlig forvaltning
Geografisk spredning
Ser vi på den geografiske fordelingen av Bankens utlån på egen bok er 38 prosent av låneporteføljen hjemmehørende i Tysnes kommune per 30.09.2016. I 2013 var dette tallet 62 prosent. Utlån til Hordaland elles har økt fra 30 prosent i 2013 til 54 prosent ved tredje kvartal 2016. Dette samsvarer med bankens strategiske endring om å utvide markedsområde til å gjelde Sunnhordland, Hardanger, og Os/Fusa - regionen.
Brutto utlån
Urevidert
Revidert
NOK 1000 | 3. kv. 2016 | % | 3. kv. 2015 | % | 2015 | % | 2014 | % | 2013 | % |
Tysnes | 575.255 | 38 % | 579.981 | 49 % | 594.856 | 46 % | 590.071 | 53 % | 572.547 | 62 % |
Bergen | 245.666 | 16 % | 156.907 | 13 % | 189.197 | 15 % | 157.171 | 14 % | 130.297 | 14 % |
Kvinnherad | 225.288 | 15 % | 123.080 | 10 % | 154.841 | 12 % | 80.902 | 7 % | 20.150 | 2 % |
Stord | 108.014 | 7 % | 70.108 | 6 % | 78.752 | 6 % | 69.702 | 6 % | 52.292 | 6 % |
Hordaland ellers | 248.639 | 16 % | 160.540 | 13 % | 173.966 | 13 % | 127.514 | 11 % | 72.497 | 8 % |
Rogaland | 40.179 | 3 % | 37.855 | 3 % | 39.112 | 3 % | 38.258 | 3 % | 29.783 | 3 % |
Norge ellers | 66.969 | 4 % | 61.345 | 5 % | 60.534 | 5 % | 55.582 | 5 % | 42.238 | 5 % |
Utlandet | 4.785 | 0 % | 1.860 | 0 % | 3.221 | 0 % | 2.258 | 0 % | 4.667 | 1 % |
Sum | 1.514.795 | 100 % | 1.191.676 | 100 % | 1.294.479 | 100 % | 1.121.458 | 100 % | 924.471 | 100 % |
Sektor og næring
Det er en balansert fordeling mellom de ulike sektorene/næringer.
Utlånsmasse fordelt på næring
Urevidert Revidert
3. kv. 3. kv.
NOK 1000 2016 2015 2015 2014 2013
Landbruk 16.615 17.310 17.532 17.619 14.448
Industri 29.868 17.554 16.854 17.694 9.272
Bygg, anlegg 62.971 43.175 45.942 30.154 14.475
Varehandel 21.365 17.112 16.401 18.159 16.894
Transport 12.089 7.889 7.592 6.841 6.942
Eiendomsdrift etc 117.519 80.821 103.492 59.967 35.986
Annen næring 38.841 23.117 22.928 17.134 18.921
Sum næring 299.269 206.977 230.741 167.569 116.938
Personkunder 1.215.526 984.699 1.069.128 953.890 807.533
Brutto utlån 1.514.795 1.191.676 1.299.869 1.121.459 924.471
Individuelle nedskrivinger -4.085 -3.285 -4.275 -3.335 -3.985
Gruppenedskrivinger -6.000 -5.000 -5.000 -4.900 -4.200
Netto utlån til kunder 1.504.710 1.183.391 1.290.594 1.113.224 916.286
Utlån formidler via EBK 569.219 390.284 389.629 177.778 151.074
Totale utlån inkl. porteføljen i EBK 2.073.929 1.573.675 1.680.223 1.291.002 1.067.360
TABELL: SAMLET ENGASJEMENT (EKS. EBK), GARANT. OG UBENY. KREDITT FORDELT PÅ RISIKOKLASSER PER 31.12.2014
NOK 1000 2012 % 2013 % 2014 %
Lav risiko 647 031 67,7 % 707 479 68,9 % 863 557 69,5 %
Middels risiko 291 994 30,6 % 282 611 27,5 % 352 143 28,3 %
Høy risiko 16 756 1,8 % 36 765 3,6 % 27 030 2,2 %
SUM 955 781 100,0 % 1 026 855 100,0 % 1 242 730 100,0 %
3.7 Forskning og utvikling, patenter og lisenser
Tysnes Sparebank driver ikke med forskning og utvikling og Banken har ingen egenutviklede patenter eller lisenser som har betydning for Bankens virksomhet.
3.8 Vesentlige investeringer i anleggsmidler
Banken eier bankens hovedkontor på Våge. Bankbygget er bokført til 7.921 millioner per 31.12.2015. Banken er ikke i ferd med og planlegger heller ikke vesentlige investeringer utover vanlige vedlikeholdskostnader i forbindelse med bankbygget, da bygget ble totalrenovert i 2010. De kostnader som er forbundet med drift og vedlikehold av eksisterende anleggsmidler er forventet å bli dekket som kostnader over Bankens ordinære drift. Det foreligger ingen heftelser på eiendommene som Banken eier.
For kontoret på Husnes har banken inngått en leieavtale frem til 2020. Årlig leiekostnad er NOK 115.000 i 2016, og leien indeksjusteres hvert år. For kontoret på Lagunen er det inngått en oppsigelig leiekontrakt på NOK
12.500 per mnd.
Det er inngått en 5 årig leieavtale for det nye kontoret på Stord med virkning fom 01.01.2017. Leiekontrakten på Stord har en klausul som gjør det mulig å overføre denne til selskap som banken har eierskap i som f.eks. Aktiv Hordaland AS.
I løpet av 2016 har Banken kjøpt 38 % av eiendomsmeglerselskapet Aktiv Hordaland AS. Dette selskapet har i dag 2 kontor – et i Bergen sentrum og et kontor på Lagunen. På Lagunen er Banken samlokalisert med Aktiv Hordaland AS. Det er planlagt å åpne et nytt meglerkontor samlokalisert med Bankens planlagte nye kontor på Stord.
3.9 Avhengighet av forretningsavtaler
Tysnes Sparebank er aksjonær i Eika gruppen AS og en av 74 banker i Eika Alliansen. Banken har distribusjonsavtaler med Eika Forsikring AS, Xxxx Xxxxxx AS og Eika Kapitalforvaltning AS. Banken overfører, innen gitte vilkår, lån med pant i privat bolig til Xxxx Xxxxxxxxxxxx AS.
Banken kjøper IT-tjenester hos SDC. Denne avtalen omhandler de fleste og mest vesentlige banksystemene som brukes i Bankens virksomhet. Det er fremforhandlet en felles avtale om drift av banksystemene av Eika- gruppen. Banken har sluttet seg til avtalen med SDC på de felles vilkår som er fremforhandlet.
4. Organisasjon og Ledelse
Organisasjonsstrukturen er som følger;
Revisjonsfirma
BDO AS
Ansvarlig revisor:
Xxxx Xxxxxxxx
Styret
6 medlemmer
Leder:
Xxxx Xxxxx Xxxxxxx
Forstanderskapet 12 medlemmer
Leder:
Xxxxxxx Xxxxx
Banksjef:
Xxx Xxxxxxx
Forstanderskapet i Tysnes Sparebank er i dag sammensatt av 12 medlemmer, bestående av 3 oppnevnte fra Tysnes Kommune, 3 innskytervalgte, 3 egenkapitalbeviseiere og 3 valgt av og blant Bankens Ansatte.
Forstanderskapet er Bankens øverste organ. Forstanderskapet har representanter fra egenkapitalbeviseierne, innskyterne, kommunen og de ansatte. Forstanderskapet fastsetter Bankens vedtekter, vedtar Bankens regnskap og disponerer Bankens overskudd, velger styre og valgkomiteer.
Forstanderskapets ordinære årsmøte avvikles normalt innen utgangen av mars hvert år. Innkalling til Bankens Forstanderskap er for øvrig omhandlet i De Nye Vedtektene § 3-7 samt av Finansforetaksloven § 8-3 første ledd jf. Allmennaksjeloven § 5-9 flg.
Forstanderskapets sammensetning per Prospektdato er gjengitt nedenfor.
Valgt av innskyterne | Kommunevalgte | ||||
Medlem | 1. gang valgt | På valg | Medlem | 1. gang valgt | På valg |
Xxxx Xxxxxxxxx (nestleder) | 2013 | 2017 | Xxxxxxx Xxxx (leder) | 2008 | 2020 |
Xxx Xxxxx Xxxxx | 2010 | 2017 | Xxxxx Xxxxx | 2012 | 2020 |
Xxxx Xxxxxx Xxxxxx | 2010 | 2018 | Xxxxxx Xxxxxx Stue | 2012 | 2020 |
Varamedlem | Varamedlem | ||||
Xxxxxxx Xxxxx | 2012 | 2017 | Xxx Xxxxxxxxx | 2012 | 2020 |
Helga Belt | 2013 | 2017 | Xxxxxxxx Xxxxx | 2008 | 2020 |
Egenkapitalbeviseiere | Valgt av ansatte | ||||
Medlem | 1. gang valgt | På valg | Medlem 1. gang valgt På valg | ||
Xxxxxxx Xxxxx | 2015 | 2019 | Xxxxxx Xxxx Xxxxxx | 2005 | 2017 |
Xxxxxxx Xxxxxxx | 2015 | 2019 | Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx | 2005 | 2017 |
Xxxx Xxxxxxx | 2015 | 2019 | Xxxxxx Xxxxxxx | 2009 | 2017 |
Varamedlem | Varamedlem | ||||
Xxxxxx Xxxxxxxxx | 2015 | 2019 | Xxxxxxxxx Xxxxxxxxx | 2009 | 2017 |
Xxxx Xxxxxxxxxx | 2015 | 2019 | Xxxxxx Xxxxxx | 2013 | 2017 |
Forretningsadressen til samtlige medlemmer av Forstanderskapet er Tysnes Sparebank, Tysnes.
Banken gjennomførte første emisjonen i 2015 og tabellen under viser en oversikt over antall egenkapitalbevis som medlemmer av Forstanderskapet eier per prospektdato direkte, eller indirekte gjennom nærstående1.
Etternavn / Selskap | Fornavn | Xxxxxxx | Postnr | Poststed | Xxxxxx |
Xxxxx | Xxxxxxx | Kommunevalgt | 5690 | Lundegrend | 200 |
Tveit* | Per Xxxxx | Xxxxxxxxxxxxxx | 5694 | Onarheim | 10.200 |
Xxxxxx | Xxxx Xxxxxx | Xxxxxxxxxxxxxx | 0000 | Xxxxxx | 000 |
Sætre** | Steinar | Egenkapitalbeviseier | 5106 | Øvre Ervik | 35.000 |
Xxxxxxx | Xxxxxxx | Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx | 5694 | Onarheim | 700 |
Xxxxxxx | Xxxx | Egenkapitalbeviseier | 5470 | Rosendal | 100 |
Xxxxxx | Xxxxxx Xxxx | Ansattevalgt | 5680 | Tysnes | 200 |
Xxxxxx | Xxxx | Ansattevalgt | 5685 | Uggdal | 100 |
Xxxxxxx | Xxxxxx | Ansattevalgt | 5413 | Huglo | 100 |
* Xxx Xxxxx Xxxxx eier 7.700 egenkapitalbevis gjennom PPT Invest AS
** Xxxxxxx Xxxxx eier 35.000 egenkapitalbevis gjennom Sætre Holding AS
Per 30.09.2016 har medlemmene av Forstanderskapet følgende lån og sikkerhetsstillelser som angitt nedenfor.
1 Det følger av Finansforetaksloven § 6-5 at like med en eiers egne eierandeler regnes eierandeler som direkte eller indirekte eies eller overtas av:
a) eierens ektefelle, registrert partner eller person som eieren har felles husholdning med,
b) eierens mindreårige barn, samt mindreårige barn til person omfattet av bokstav a som eieren bor sammen med,
c) selskap innen samme konsern som eieren,
d) selskap hvor eieren alene eller sammen med personer som nevnt i bokstavene a, b og e har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, og
e) noen som det må antas eieren har forpliktende samarbeid med, når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier.
NOK 1000 Lånebeløp/ramme Vilkår Seneste innfrielse
Valgt av innskyterne: Xxxx Xxxxxxxxx (nestleder) | 1.200 | ordinær | 13.01.2040 |
Xxxx Xxxxxx Xxxxxx | 1.100 | ordinær | rammekreditt |
Kommunevalgte: Xxxxxxx Xxxxx (leder) | 1.000 | ordinær | rammekreditt |
Xxxxx Xxxxx | 2.500 | ordinær | 28.06.2044 |
Egenkapitalbeviseiere Xxxxxxx Xxxxxxx | 2.370 | ordinær | 28.03.2023 |
Xxxx Xxxxxxx | 3.200 | ordinær | 10.11.2039 |
Valgt av ansatte: Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx | 1.500 | funksjonær | 01.03.2029 |
Samlet godtgjørelse til Forstanderskapet utgjorde i 2015 NOK 97.000, av dette mottok forstanderskapslederen NOK 16.000.
Bankens Forstanderskap er omhandlet i De Nye Vedtektenes kapittel 3.
Som følge av at den nye Finansforetaksloven, som trådte i kraft 1. januar 2016, fjernet kravet til kontrollkomité, ble kontrollkomiteen i Tysnes Sparebank besluttet avviklet i mars 2016.
Styret er Forstanderskapets organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av Banken. Styret består av 6 medlemmer med 4 varamedlemmer valgt av Forstanderskapet. Leder og nestleder velges av Forstanderskapet ved særskilt valg. Et styremedlem og en observatør skal velges av og blant Bankens Ansatte. For Bankens Ansattes representant skal det velges personlig varamedlem. Samtlige valgte medlemmer velges for 2 år og varamedlemmene for ett år. Medlemmer og varamedlemmer som trer ut kan gjenvelges, men kan ikke ha vervet i et sammenhengende tidsrom lenger enn 12 år. Xxxxxxxx tjenestetid for tillitsvalgte er 20 år.
Styret fører løpende kontroll med Bankens drift og risikoeksponering gjennom månedlige ledelsesrapporter og kvartalsvise regnskaps- og risikorapporter. Styret har utarbeidet og vedtatt policydokumenter innenfor alle vesentlige risikoområder i Banken. Disse setter rammer for akseptabel risikoeksponering. I tillegg har Styret en grundig årlig ICAAP-gjennomgang, samt at de mottar en årlig internkontrollrapport.
Det er utarbeidet en egen styreinstruks, og det er vedtatt en egen årsplan for Styret. Styret foretar en årlig egenevaluering.
Per Prospektets dato er følgende medlemmer av Styret i Tysnes Sparebank:
Navn Styreposisjon Første gang valgt Valgt til
Xxxx Xxxxx Xxxxxxx Leder 23.04.2002 Valgmøte 2018
Xxxxx Xxxxxx Nestleder 25.04.2007 Valgmøte 2017
Xxxxx Xxxxxxxxxxx Styremedlem 25.04.2007 Valgmøte 2017
Xxxxxxxxx Xxxxxxx Styremedlem 22.04.2013 Valgmøte 2018
Xxxxxx Xxxxxxxxxx Xxxxxx Styremedlem 29.04.2008 Valgmøte 2018 Xxxxx Xxxxxx Styremedlem, fra de ansatte 29.04.2009 Valgmøte 2017 Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxx Obsevatør, fra de ansatte 03.03.2016 Valgmøte 2017 Forretningsadressen til samtlige medlemmer av Bankens styre er Tysnes Sparebank, Tysnes.
Styremedlemmenes bakgrunn, eksisterende og tidligere tillitsverv per Prospektdato er gjengitt nedenfor.
Styremedlem Erfaringsbakgrunn, nåværende og tidligere tillitsverv
Xxxx Xxxxx Xxxxxxx (leder)
Onarheim, Tysnes
Nåværende tillitsverv | Styreleder | Tysnes Sparebank | 2007 - dd |
Styreleder | Tysnes Kyrkjelege Fellesråd | 2010 - dd | |
Styreleder | Tysnes Bondelag | 2010 - dd | |
Xxxxxxxxxxx | Xxxxxxxx Sokneråd | 2006 - dd | |
Medlem | Tysnes Forliksråd | 2006 - dd | |
Tidligere tillitsverv (siste 5 år) |
f. 1952
Xxxxx Xxxxxx (nestleder)
Våge, Tysnes
Nåværende tillitsverv | Nestleder Leder | Tysnes Sparebank Tysnes Tanzanialag | 2013 - dd 2012 - dd |
Tidligere tillitsverv (siste 5 år) | Styremedlem Medlem | Tysnes Sparebank Valgkomiteen i Skuleleiarforbundet | 2007 - dd 2012 - 2014 |
f. 1965
Xxxxx Xxxxxxxxxxx
Uggdal, Tysnes
Nåværende tillitsverv | Styremedlem Styreleiar Styreleiar Leiar Styremedlem Styreleiar Medlem | Tysnes Sparebank Stiftinga Pirion Uggdal Båtlag Tysnes forliksråd Stiftinga Nynorsk avissenter Stiftinga Magasinett Tysnes kommunestyre | 2007 - dd 2003 - dd 2012 - dd 2013 - dd 2015 - dd 2003 - dd 1995 - dd |
Tidligere tillitsverv (siste 5 år) | Styremedlem | Hordaland Teater | 2007 - 2011 |
Styremedlem | Tysnesbladet AS | 2012 - 2015 | |
Styremedlem | Tysnes Arbeidarparti | 1995 - 2016 | |
Vara for styreleiar | Det Norske Teatret | 2005 - 2016 |
f. 1954
Nåværende tillitsverv | Styremedlem | Tysnes Sparebank | 2013 - dd |
Observatør | Sjøtroll Havbruk A/S | 2006 - dd | |
Styremedlem | Tysnes Industri A/S | 2013 - dd | |
Styremedlem | SIM | 2014 - dd | |
Styremedlem | Tysnes Næringsråd | 2007 - dd | |
Styremedlem | SLAB AS | 2016 - | |
Tidligere tillitsverv (siste 5 år) |
Xxxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx, Tysnes f. 1969
Valgt inn i bankens styre i 2002 og valgt til styreleder ved valget i 2007. Hovland har vært bonde siden 1978 og vært
aktivt med i politikk og medlem av komiteer og styre i ulike organisasjoner i mange år. Medlem av kommunestyre i 12 år og formannskapet i 4 år.
Xxxxxx var ferdig utdannet lærer i 1990, og jobbet i 7 år som lærar. I 1997 begynte Xxxxxx som rektor på Uggdal Skule, og er fremdeles i samme stilling.
Xxxxxxxxxxx er utdannet cand. mag frå UiB med fagkrins litteraturvitenskap, sosialantropologi og offentlig
administrasjon. Er i dag daglig leder for Landssamanslutninga av nynorskkommunar 97 - dd. Allsidig erfaring offentlig sektor og lag/organisasjoner.
Xxxxxxx ble valgt inn i styret i 2013. Har 21 års erfaring fra økonomi, personalledelse og kvalitetsledelse i
næringsmiddelindustrien. Arbeider i dag som kvalitetskoordinator i havbruksnæringen (Sjøtroll Havbruk A/S og Xxxxx Xxxx A/S). Er utdannet ingeniør i akvateknologi, bedriftsøkonom og autorisert regnskapsfører.
Xxxxxx Xxxxxxxxxx Xxxxxx
Lundegrend, Tysnes
f. 1967
Valgt inn i bankens styre i 2008. Fjelltveit Flakke er daglig leder i Heis1 AS og har jobbet i heisbransjen siden 1998 som ingeniør og salgsleder. Hun har i tillegg utdannelse innenfor bedriftsøkonomi, materialadministrasjon og logistikk.
Nåværende tillitsverv | Styremedlem Revisor | Tysnes Sparebank Lundegrend Bygdelag | 2008 - dd 2010 - dd |
Tidligere tillitsverv (siste 5 år) | Styreleder | Tysnes IL | 2009-11 |
Nåværende tillitsverv | Styremedlem Styremedlem | Tysnes Sparebank Hålandsneset Grendalag | 2009 - dd 2015 - dd |
Tidligere tillitsverv (siste 5 år) | Styremedlem | Tysnes Industri AS | 2011-2013 |
Styremedlem | Tysnes Bedriftshelseteneste | 2012-2013 |
Xxxxx Xxxxxx Reksteren, Tysnes f. 1953
Ersvær har allsidig bankerfaring fra hun startet i banken i 1976. Blant annet har hun vært i intern revisjonen i 15 år. I dag jobber hun som kunderådgiver for personmarkedet. Ersvær er autorisert finansiell rådgiver og hovedtillitsvalgt.
Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxx
Xxxx, Tysnes
f. 1987
Xxxxx er utdannet innen økonomi og IT-ledelse, og har vert fast ansatt i banken siden 2010. Han har siden den gang vert innom flere områder i banken, og jobber i dag som kunderådgiver bedrift og IT-ansvarlig. Opdal er autorisert finansiell rådgiver og tillitsvalgt.
Nåværende tillitsverv | Observatør Styremedlem | Tysnes Sparebank Tysnes Ungdomslag | 2016 - dd 2011 - dd |
Tidligere tillitsverv (siste 5 år) |
Banken gjennomførte første emisjonen i 2015 og tabellen under viser en oversikt over antall egenkapitalbevis som medlemmer av Styret eier per Prospektdato direkte, eller indirekte gjennom nærstående.
Etternavn / Selskap | Fornavn | Xxxxxxx | Postnr | Poststed | Xxxxxx |
Xxxxxxx | Xxxxxxxxx | Xxxxxxxxxxx | 5683 | Reksteren | 1.000 |
Xxxxxxxxxx Xxxxxx | Xxxxxx | Styremedlem | 5690 | Lundegrend | 2.400 |
Xxxxxxx | Xxxx Xxxxx | Styreleder | 5694 | Onarheim | 2.000 |
Xxxxxx | Xxxxx | Xxxxxxxxxxx | 5683 | Reksteren | 300 |
Samlet godtgjørelse til Styret utgjorde i 2015 NOK 338.000, hvorav godtgjørelse til Styrets leder var NOK
96.000. Se for øvrig tabell nedenfor.
Navn | Styreposisjon | 2014 (NOK 1000) | 2015 (NOK 1000) |
Xxxx Xxxxx Xxxxxxx | Styreleder | 97 | 96 |
Xxxxx Xxxxxx | Nestleder | 54 | 51 |
Xxxxx Xxxxxxxxxxx | Styremedlem | 52 | 49 |
Xxxxxxxxx Xxxxxxx | Styremedlem | 52 | 48 |
Xxxxxx Xxxxxxxxxx Xxxxxx | Styremedlem | 52 | 46 |
Xxxxx Xxxxxx | Styremedlem, fra de ansatte | 54 | 48 |
Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxx | Observatør, fra de ansatte | - | - |
Sum | 361 | 338 |
Løpende lån, kredittfasiliteter og sikkerhetsstillelser til Styrets medlemmer utgjorde per 30.09.2016 om lag NOK 8,1 millioner. Se for øvrig tabell nedenfor.
NOK 1000 Lånebeløp/ramme Vilkår Seneste innfrielse
Xxxxx Xxxxxx | 2.070 | ordinær | 15.05.2029 |
Xxxxxxxxx Xxxxxxx | 2.200 | ordinær | 05.02.2026 |
Xxxxx Xxxxxxxxxxx | 2.150 | ordinær | 15.04.2026 |
Xxxxx Xxxxxx | 270 | funksjonær | rammekreditt |
Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxx | 1.400 | funksjonær | 15.10.2040 |
Bankens styre er omhandlet i De Nye Vedtektenes kapittel 4 og Finansforetaksloven § 8-6.
Risiko- og Revisjonsutvalg
Sparebankene er underlagt regler om risiko- og revisjonsutvalg. I mindre sparebanker kan det vedtas at Styret eller deler av Styret kan fungere som samlet risiko- og revisjonsutvalg. I Tysnes Sparebank utgjør hele Styret risiko- og revisjonsutvalget.
Revisjonsutvalget forbereder Styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen, og overvåker systemene for intern kontroll og risikostyring. Videre forbereder utvalget styres behandling av bankens kapitalbehov, kapitalmål og kapitalplan. Utvalget har løpende kontakt med Xxxxxxx valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, i tillegg til å vurdere og overvåke revisors uavhengighet.
Minst ett av medlemmene i utvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. Xxxxxxx leder er leder av revisjons – og risikoutvalget.
Godtgjørelsesutvalg
Det er utarbeidet og styrevedtatt, senest 17.12.2015, retningslinjer for variabel godtgjørelse. Disse er basert på forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond fra 2010. I Tysnes Sparebank er variabel godtgjørelse i hovedsak knyttet til bonus basert på oppnådd driftsresultat før skatt og KPI’er (Key Performance Indicators). Retningslinjene evalueres av Styret en gang per år. Det er Bankens styre som overordnet fastsetter retningslinjene.
Bankens administrerende banksjef har den daglige ledelse av Banken. Adm. banksjef rapporterer direkte til Styret, og har det overordnede ansvaret for alle avdelingslederne.
Ledergruppen består av administrerende banksjef Xxx Xxxxxxx og økonomisjef Xxxxxxxx Xxxxx. Riskmanagement- og compliance-funksjonen ivaretas av økonomisjef i henhold til egne instrukser.
Erfaringsbakgrunn for Bankens ledergruppe er gjengitt nedenfor.
Ledelsen Erfaringsbakgrunn, nåværende og tidligere tillitsverv
Xxx Xxxxxxx Banksjef fra 2013. Har mer enn 20 års erfaring fra lederstillinger i bank/finans og kjenner lokalmarkedet godt. Leirvik, Stord Har tidligere bl.a. jobbet i DnB, Fokus Bank og SpareBank1, samt erfaring fra ledende stilling innen oljeservice.
f. 1958 Utdannet siviløkonom fra BI (Oslo), Master i Ledelse (BI) og Forsvarets Høgskole (1998).
Nåværende tillitsverv Banksjef Tysnes Sparebank 2013 - dd
Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxx har vært ansatt i banken i 10 år. Økonomisjef fra 2013. Hun er bankens Risk Manager og har i tillegg Lundegrend, Xxxxxx ansvar for compliance og kreditt. Tidligere har Dalen jobbet hos revisjonsfirmaet Deloitte.
f. 1978 Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen.
Nåværende tillitsverv Ingen
Banken utstedte egenkapitalbevis for første gang gjennom en offentlig emisjon i 2015 og tabellen under viser en oversikt over antall egenkapitalbevis ledelsen eier per Prospektdato direkte, eller indirekte gjennom nærstående.
Etternavn / Selskap | Fornavn | Xxxxxxx | Postnr | Poststed | Xxxxxx |
Sandstå | Dag | Banksjef | 5416 | Stord | 3.000 |
Xxxxx | Xxxxxxxx | Xxxxxxxxxxx | 5690 | Lundegrend | 1.900 |
Banken har ingen utlån eller garantier til Bankens ledergruppe per Prospektdato.
Samlet godtgjørelse til bankens ledergruppe utgjorde MNOK 2,3. Se for øvrig tabell nedenfor.
Navn Stilling 2014 (NOK 1000) 2015 (NOK 1000)
Lønn | Pensjon | Lønn | Pensjon | |
Xxx Xxxxxxx Banksjef | 1.045 | 91 | 1.155 | 164 |
Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxxxx | 637 | 101 | 887 | 100 |
Sum | 1.682 | 192 | 2.042 | 264 |
Bankens ledergruppe deltar i Bankens ordinære innskuddsbaserte pensjonsordning. I tillegg har banken en førtidspensjonsavtale som kan tre i kraft fra fylte 65 år for administrerende banksjef.
Ingen av ledergruppens medlemmer eller andre ansatte i Banken har avtaler om etterlønn dersom de mottar oppsigelse fra Banken.
Banken bekrefter at det ikke foreligger interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av Bankens ledelse, Styret eller Forstanderskap har overfor Banken og deres private interesse og/eller andre forpliktelser. En interessekonflikt kan oppstå dersom en ansatt eller tillitsmann søker om opptak av lån eller forhandler om inngåelse av andre typer avtaler med Banken. I slike situasjoner vil den Ansatte eller tillitsmannen fratre ved behandlingen i relevant selskapsorgan eller avdeling i Banken av den aktuelle lånesøknad eller avtale. Banken håndhever følgelig habilitetsregler som sikrer at interessekonflikter ikke oppstår.
Det foreligger per Prospektets dato ingen kontrakter mellom medlemmer av Bankens ledelse eller Styret og Banken eller Bankens datterselskap som fastsetter ytelser ved avslutning av ansettelsesforholdet.
Det foreligger ikke og har ikke foreligget avtaler eller annen forståelse med kunder eller leverandører om ansettelse av disse i Bankens ledergruppe, styre eller andre av Bankens organer. Det er ikke bindingstid eller eierbegrensninger på Egenkapitalbevis som er tilhørende Bankens Ansatte og tillitsvalgte.
4.6 Eierstyring og selskapsledelse
Banken følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse sist oppdatert 30. oktober 2014. Det er ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i Banken. Eierstyring og selskapsledelse i Tysnes Sparebank bygger videre på Finanstilsynets modul for overordnet styring og kontroll som reflekterer prinsipper fra European Banking Authority (EBA). Prinsipper og policyer som legges til grunn skal sikre at virksomhetsstyringen skal være tilpasset Bankens kompleksitet og risikoprofil. Dette skal sikre forsvarlig formuesforvaltning over tid og at Bankens ulike interessegrupper ivaretas på en tilfredsstillende måte.
Per Prospektdato hadde Tysnes Sparebank 17 fast Ansatte fordelt på 16 årsverk. Tabellen nedenfor viser utviklingen i perioden fra 2013 til og med 2015 for antall fast ansatte i Banken fordelt på de ulike avdelingskontorene.
Kontor | 2013 | 2014 | 2015 |
Tysnes | 13 | 14 | 14 |
Husnes | - | - | 2 |
Lagunen | - | - | 1 |
Sum | 13 | 14 | 17 |
Samlet sykefravær i 2015 var 4,4 prosent av mulige arbeidsdager, som er 1 prosentpoeng høyere enn året før. Korttidsfraværet (under 16 dager) var på 2,5 prosent i 2015 mot 1,0 prosent i 2014. Fraværet skyldes ikke sykdom som er relatert til arbeidsmiljøet.
Det er ikke registrert arbeidsuhell eller ulykker med personskade i 2015. Virksomheten til Banken fører ikke til forurensning av miljøet.
Ingen av Forstanderskapet medlemmer, styrets medlemmer, medlemmer av Bankens ledelse, medlemmer av interne komiteer og utvalg ("Medlemmene") eller selskaper som Medlemmene har hatt tilknytning til siste 5 år har vært underlagt konkurser, bobehandlinger eller avviklinger de siste 5 år.
Ingen av Xxxxxxxxxx har de siste 5 år blitt tiltalt eller domfelt for økonomisk kriminalitet eller fått forvaltningsrettslige anklager og sanksjoner (herunder sanksjoner fra bransjeorganer), eller blitt fradømt retten til å delta som medlem av en utsteders styre, ledelse eller tilsynsorgan, eller til å fungere som leder av en utsteder.
5. Eierandelskapital og investorpolitikk
5.1 Eierandelskapitalen i Banken
Tysnes Sparebanks utstedte eierandelskapital utgjør per dato for dette prospektet NOK 35 000 000 fordelt på 350 000 egenkapitalbevis à NOK 100,- fullt innbetalt. Av dette er 3 100 egenkapitalbevis i bankens eget eie. Bankens egne egenkapitalbevis er bokført til pålydende verdi. Ved kjøp av egenkapitalbevis blir kjøpesummen inklusive direkte kostnader ført som reduksjon i egenkapitalen. Pålydende av egne egenkapitalbevis blir ført opp med negativt beløp på egen linje under eierandelskapitalen. Kjøpesum utover pålydende går til fradrag i grunnfondskapitalen.
Det eksisterer per dato for dette Prospektet ingen konvertible verdipapirer, lån eller liknende med rettigheter til konvertering i Egenkapitalbevis i Tysnes Sparebank. Utover Allokeringsrettene som utstedes i Reparasjonsemisjonen foreligger det ingen tegningsretter som gir rett til å tegne egenkapitalbevis i Tysnes Sparebank.
Etter den Rettede Emisjonen og Reparasjonsemisjonen som er beskrevet i Prospektet vil Bankens eierandelskapital utgjøre minimum NOK 70 000 000 millioner og maksimum NOK 80 000 000 millioner, fordelt
på minimum 700 000 og maksimum 800 000 Egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100.
De nye Egenkapitalbevisene vil være elektronisk registrerte verdipapirer i VPS og få samme ISIN-nummer som de eksisterende egenkapitalbevisene, ISIN NO 0010731615. Kontofører er DNB Bank ASA, Dronning Xxxxxxxx xxxx 00, 0000 Xxxx. Telefon: 03000. Egenkapitalbevisene vil være utstedt i henhold til norsk lov.
Forstanderskapet ga den 9. november 2016 styret fullmakt til å forhøye eierandelskapitalen med inntil NOK 7 millioner dersom det oppstår et kapitalbehov i Banken, jf. Finansforetaksloven § 10-10 (2). Fullmakten er gyldig når den er registrert i Foretaksregisteret, men kan ikke benyttes uten Finanstilsynets tillatelse, jf. Finansforetaksloven § 10-4. Det vil bli søkt om slik tillatelse dersom som det blir aktuelt å benytte styrefullmakten.
5.2 Egenkapitalbeviseiernes rettigheter
Stemmerettsreglene for Egenkapitalbeviseiere i Tysnes Sparebank følger reglene i Finansforetaksloven, Egenkapitalbevisforskriften og Allmennaksjeloven. Banken har gjennom vedtekter ikke foretatt begrensninger i den allmenne stemmeretten. Hvert Egenkapitalbevis gir således én stemme og ingen Egenkapitalbeviseiere har ulik stemmerett.
Endring av Bankens vedtekter kan vedtas av Forstanderskapet når minst to tredjedeler av dem som er til stede, og minst halvparten av alle forstandere stemmer for det, jf. De Nye Vedtektene § 10-1.
Forstanderskapets leder fastsetter tid og sted for egenkapitalbeviseiernes valgmøte. Innkallingen med fullstendig saksliste sendes per post til hver enkelt Egenkapitalbeviseier senest 14 dager før møtet. Egenkapitalbeviseiere som ønsker å delta på valgmøtet eller la seg representere, må sende skriftlig beskjed om dette til Banken innen en på innkallingen nærmere angitt frist.
Utover Finansforetaksloven regler om eier- og stemmerettsbegrensninger er ikke Banken underlagt særskilte bestemmelser som begrenser eller kan begrense Egenkapitalbevisenes frie omsettelighet. Bankens vedtekter inneholder heller ikke noen bestemmelser som kan tenkes å forsinke, utsette eller hindre et kontrollskifte hos Banken.
I henhold til Finansforetaksloven har Egenkapitalbeviseierne fortrinnsrett til de nye Egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis i institusjonen med mindre disse rettighetene er satt til side i henhold til vedtak i Bankens forstanderskap.
Egenkapitalbeviseiernes rett til utbytte er beskrevet i kapittel 11. Bankens egenkapitalbevis er registrert i VPS, og Banken betaler utbytte direkte til kontofører, som forestår utbyttebetaling til Egenkapitalbeviseierne. Utbyttet utbetales i NOK til den norske bankkonto som er registrert i tilknytning til VPS-kontoen. For utbytte til Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i utlandet er utgangspunktet at utbyttet ilegges kildeskatt i Norge med en skattesats på 25 prosent. Ansvaret for å trekke kildeskatten påligger Sparebanken, og skal trekkes ved utbetaling fra Banken.
Tysnes Sparebank vil fortsette å føre en åpen informasjonspolitikk med det formål å gi Egenkapitalbeviseierne og verdipapirmarkedet korrekt og relevant informasjon om Bankens økonomiske utvikling. Banken utarbeider kvartalsvise rapporter som blir offentliggjort. Sparebanken plikter å sende årsrapporten til Egenkapitalbeviseierne. Egenkapitalbeviseiere skal ved senere emisjoner, som hovedregel, ha fortrinnsrett til nytegning. Emisjonskursen skal søkes fastsatt slik at tegningsrettene får en rimelig verdi. Mulige rettede emisjoner bør skje til kurser som ikke fører til reduksjon i Egenkapitalbeviseiernes verdier på sikt.
5.4 Avkastning og utbyttepolitikk
5.4.1 Utbytte og avsetning til utjevningsfondet
Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.
Årlig utbytte på Egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er Forstanderskapet som, etter forslag fra Styret, beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og Sparebanken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis. Den resterende del av overskuddet tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som tilordnes Sparebanken tillegges grunnfondskapitalen. Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet.
Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte ”utvanningseffekten” av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansforetaksloven at Banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.
Finanstilsynet kan, når hensynet til institusjonens soliditet tilsier det, gi pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av forstanderskapet. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom det beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår.
Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jfr. Finansforetaksloven § 10-18. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i institusjonen. Utjevningsfondet kan også brukes til fondsemisjon. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.
5.4.2 Utbyttepolitikk og avvikling
Tysnes Sparebank har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir en god og stabil avkastning på Bankens samlede egenkapital. Banken vil, gjennom sin eierpolitikk, bidra til at Egenkapitalbevisene framstår som et attraktivt og likvid finansielt instrument, som gir Egenkapitalbeviseierne konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning, og vil prioritere en høy andel kontantutbytte.
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom Egenkapitalbeviseierne og grunnfondet i samsvar med deres relative andel av Bankens egenkapital. Ved fastsettelse av størrelsen på kontantutbytte og gaver, vil det bli tatt hensyn til Bankens resultatutvikling, markedssituasjonen, stabilitet i utbytte samt behovet for egenkapital.
Dersom det i et enkelt år ikke er resultatmessig dekning for et konkurransedyktig utbytte, vil det likevel søkes utbetalt et konkurransedyktig utbytte ved overføring av nødvendige midler fra utjevningsfondet. I henhold til De Nye Vedtektene § 1-2 tredje ledd har verken stiftere eller andre rett til utbytte av virksomheten utover eventuell forrentning av Egenkapitalbevis.
Ved en eventuell avvikling av Banken, skal den del av eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør, fordeles forholdsmessig mellom eierne av Egenkapitalbevis.
Verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt kommer ikke til anvendelse på unoterte (eller børsnoterte) Egenkapitalbevis.
5.6 Regler om tvangsinnløsning av Egenkapitalbevis
Allmennaksjelovens regler om tvangsinnløsning får ikke tilsvarende anvendelse på Egenkapitalbevis.
5.7 Meldepliktige handler/overdragelser av Egenkapitalbevis
Verdipapirhandellovens kapittel 3 om primærinsideres meldeplikt og om flagging ved erverv av større aksjeposter gjelder tilsvarende for børsnoterte egenkapitalbevis, men ikke for unoterte egenkapitalbevis.
6. Finansiell informasjon
Det anbefales at den følgende redegjørelsen for Tysnes Sparebanks finansielle stilling og driftsresultater leses sammen med Bankens årsregnskap og delårsrapporter. Delårsrapportene for tredje kvartal 2016 og 2015, samt årsrapportene for 2015, 2014 og 2013 er inntatt ved henvisning.
Dette avsnittet gir en oversikt over Tysnes Sparebanks finansielle stilling og resultatet av virksomheten for kvartalsregnskapet per 30. september 2016 og kvartalsregnskapet per 30. september 2015, samt for regnskapsårene som ble avsluttet 31. desember 2015, 2014 og 2013. Alle årsregnskapene er revidert av ansvarlig revisor.
Banken benytter NGAAP (Norwegian Generally Accepted Accounting Principles) som regnskapsstandard. Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overenstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Regnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. For utfyllende regnskapsprinsipper for 2013 - 2015 vises det til årsregnskapene som kan lastes ned på bankens nettsider, xxx.xxxxxx-xxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxxxxxxxx.
RESULTATREGNSKAP Urevidert Revidert
01.01.2016 - | 01.01.2016 - | ||||
NOK 1000 | 30.09.2016 | 30.09.2016 | 2015 | 2014 | 2013 |
Renteinnt. og lignende inntekter | 40.786 | 37.292 | 49.885 | 48.802 | 42.737 |
Rentekostnader og lignende kostnader | 14.224 | 15.754 | 20.375 | 24.164 | 20.852 |
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 26.561 | 21.539 | 29.510 | 24.637 | 21.885 |
Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning | 1.352 | 808 | 814 | 546 | 700 |
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 7.090 | 6.005 | 8.531 | 6.863 | 6.080 |
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 2.007 | 1.460 | 2.093 | 1.556 | 1.254 |
Netto gevinst av valuta og verdipapirer | 463 | -329 | -351 | 21 | -874 |
Andre driftsinntekter | - | - | - | 65 | - |
Netto andre driftsinntekter | 6.898 | 5.025 | 6.901 | 5.939 | 4.652 |
Netto driftsinntekter | 33.459 | 26.564 | 36.411 | 30.576 | 26.537 |
Lønn og generelle administrasjonskostnader | 13.971 | 13.386 | 18.169 | 15.945 | 13.511 |
Avskrivninger mv. av varige driftsmidler | 437 | 550 | 755 | 658 | 642 |
Andre driftskostnader | 4.437 | 3.962 | 5.522 | 4.928 | 5.966 |
Sum driftskostnader | 18.844 | 17.898 | 24.446 | 21.531 | 20.119 |
Driftsresultat før tap | 14.615 | 8.665 | 11.965 | 9.045 | 6.418 |
Tap på utlån, garantier mv. | 2.017 | 7 | 1.009 | 1.108 | 1.096 |
Nedskrivning/reversering og gev/tap på verdipapirer som er anleggsmidler | 1.136 | 1.742 | 1.742 | 1.522 | 182 |
Skatt på ordinært resultat | 2.863 | 1.957 | 2.781 | 2.399 | 1.807 |
Resultat for regnskapsperioden | 10.872 | 8.445 | 9.918 | 7.060 | 3.698 |
Kommentarer til resultatutviklingen
I perioden 2013 – 2015 har Tysnes Sparebank hatt en positiv resultatutvikling. Resultat etter skatt har i disse årene vært på henholdsvis NOK 3,7 millioner, NOK 7 millioner og NOK 9,8 millioner. Resultat så langt i 2016 er NOK 10,9 millioner. Resultatutviklingen er begrunnet i at inntektene vokser mer enn kostnadene, samtidig som tap på utlån er lave. I 2015 og 2016 er det inntektsført ekstraordinære gevinster ved salg av finansielle
anleggsaksjer i perioden, deriblant Nets Holding AS i 2014 og salg av Visa Norges eierandel i Visa Europe Ltd i 2016.
Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble NOK 29,5 millioner i 2015, en økning på rundt NOK 7,6 millioner fra 2013. Årsaken til økningen er økt utlånsvolum samt at rentemargin er opprettholdt. Banken hadde stor utlånsvekst tidlig i 2016 og netto rente og kredittprovisjonsinntekter er 26,6 million per tredje kvartal 2016. Dette er økning på 23 prosent siste 12 mnd.
Utbytte fra verdipapirer har vært relativt stabilt i perioden 2015 – 2013. Per 30. september 2016 har banken mottatt NOK 1,3 millioner i utbytte fra selskaper i Eika Alliansen. Økningen skyldes stor vekst i EBK i 2015, som gir større eierandel i EBK og dermed større andel av utbytte. Når det gjelder netto provisjonsinntekter har kundetilgangen vært svært god de siste årene, som igjen slår ut positivt for økte provisjoner fra Bankens tjenester, som betalingsformidling og forsikring. Det har vært stor vekst i låneporteføljen i Eika Boligkreditt AS, men pga marginpress har ikke provisjonsinntektene økt tilsvarende. I 2015 og 2013 hadde banken et tap på hhv NOK 351.000 og NOK 874.000 relatert til valuta og verdipapirer. Tapet i 2013 var i hovedsak knyttet til verditap på en langsiktig statsobligasjon. Så langt i 2016 har det vært en positiv utvikling på Bankens omløpsmidler og det er netto inntektsført NOK 463.000 per 30.09.2016.
I perioden 2013 – 2015 har transaksjonsvolum og antall kunder økt. Samtidig pågår en løpende effektivisering av bankdriften gjennom at en større andel av alle kundesegmenter tar i bruk mer nettbaserte og automatiserte tjenester. Denne utviklingen forventes å fortsette i tiden som kommer. I 2015 og 2016 er i hovedsak kostnadsveksten knytt til økte IT kostnader, samt generelle kostnader til Bankens vekst. Målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital er driftskostnadene redusert fra 1,97 % i 2013 til 1,17 % per tredje kvartal 2016. Bankens kostnadsprosent har hatt en positiv utvikling og er redusert fra 73 prosent i 2013 til 59,6 prosent per utgangen av tredje kvartal 2016.
Perioden har vært preget av lave tapskostnader i Tysnes Sparebank såvel som generelt i bankmarkedet. Det er tapsført om lag NOK 1,1 millioner i perioden 2013 – 2015. Tysnes Sparebank har hatt høy utlånsveksten de siste årene og har i tredje kvartal 2016 økt de gruppevise nedskrivingene med NOK 1 million. I tillegg er det ført ytterligere nedskrivinger på to allerede tapsutsatte engasjement.
Styret vurderer resultatene for Tysnes Sparebank i perioden 2013 til tredje kvartal 2016 som tilfredsstillende. Den underliggende bankdriften er forbedret i løpet av perioden.
BALANSEREGNSKAP Urevidert Revidert
NOK 1000 | 3. kv. 2016 | 3. kv. 2015 | 2015 | 2014 | 2013 |
Eiendeler | |||||
Kontanter og fordringer på sentralbanker | 54.404 | 54.547 | 55.625 | 37.897 | 39.181 |
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner | 67.755 | 40.192 | 7.714 | 31.094 | 3.855 |
Utlån til og fordringer på kunder | 1.514.795 | 1.191.676 | 1.294.479 | 1.121.458 | 924.471 |
Individuelle nedskrivinger | -4.085 | -3.285 | -4.275 | -3.335 | -3.985 |
Gruppevise nedskrivinger | -6.000 | -5.000 | -5.000 | -4.900 | -4.200 |
Netto utlån og fordringer på kunder | 1.504.710 | 1.183.391 | 1.285.204 | 1.113.223 | 916.286 |
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer | 65.980 | 44.939 | 44.766 | 50.514 | 30.604 |
Xxxxxx, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 28.145 | 44.328 | 45.661 | 22.915 | 12.447 |
Utsatt skattefordel | 730 | 779 | 730 | 779 | 187 |
Varige driftsmidler | 8.363 | 9.004 | 8.800 | 8.583 | 9.202 |
Andre eiendeler | 6 | 1.215 | 7 | 21 | 22 |
Sum forskuddsbetalinger og opptjente inntekter | 1.867 | 1.233 | 1.542 | 2.426 | 5.527 |
Sum eiendeler | 1.731.959 | 1.379.628 | 1.450.050 | 1.267.452 | 1.017.311 |
Xxxxx | |||||
Gjeld til kredittinstitusjoner | 120.003 | 96.000 | 96.000 | 96.000 | 36.213 |
Innskudd fra og gjeld til kunder | 1.195.631 | 1.048.343 | 1.126.767 | 990.672 | 874.023 |
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 220.043 | 49.960 | 49.966 | 49.942 | - |
Annen gjeld | 8.345 | 5.521 | 8.255 | 4.042 | 5.465 |
Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter | 10.520 | 12.695 | 2.537 | 2.807 | 1.573 |
Avsetninger til påløpte kostnader og forpliktelser | 53 | 53 | 53 | 53 | 971 |
Ansvarlig lånekapital | 20.000 | 20.000 | 20.000 | 20.000 | - |
Sum gjeld | 1.574.594 | 1.232.573 | 1.303.579 | 1.163.516 | 918.245 |
Egenkapital | |||||
Innskutt egenkapital | 34.695 | 34.675 | 34.675 | - | - |
Sparebankens fond | 111.590 | 103.731 | 111.590 | 103.731 | 98.860 |
Gavefond | 205 | 205 | 205 | 205 | 205 |
Utjevningsfond | 1 | - | 1 | - | - |
Regnskapsperiodens resultat | 10.872 | 8.444 | - | - | - |
Sum egenkapital | 157.364 | 147.054 | 146.471 | 103.936 | 99.065 |
Sum gjeld og egenkapital | 1.731.959 | 1.379.628 | 1.450.050 | 1.267.452 | 1.017.311 |
Poster utenom balansen | |||||
Garantiansvar Kommentarer til balansen | 20.408 | 58.315 | 19.829 | 32.388 | 30.513 |
Bankens forvaltningskapital per 31.12.2015 var på NOK 1.450 millioner. Dette er en økning på om lag 42 prosent i forhold til 2013. Så langt i 2016 har aktivitetskapitalen (inkl. utlån via EBK) økt med om lag 25 prosent, til om lag NOK 2,3 milliarder.
Brutto utlån i egne utlånsbøker har i perioden 2013 – 2015 hatt en vekst på NOK 370 millioner eller 40 prosent. I tillegg kommer utlån via EBK på om lag NOK 239 millioner i perioden, noe som gir en samlet vekst på nærmere NOK 609 millioner siste to år eller 56,5 prosent. Så langt i 2016 har samlet utlånsvekst vært på 24 prosent. Det betyr at banken har svært god kundetilgang og tar markedsandeler i regionen.
Innskuddsveksten har vært på omlag 29 prosent siste to år. Innskuddsveksten de siste 12 måneder har vært på 14 prosent. Banken har fortsatt høy innskuddsdekning på 79 prosent per tredje kvartal 2016.
Innskuddsdekningen inkl. utlån via EBK er på 57 prosent og salg av bankens innskuddsprodukt blir en prioritert oppgave for å sikre god innskuddsdekning fremover.
Revidert
NOK 1000 | 2015 | 2014 | 2013 |
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Endring utlån til kunder | -173.021 | -196.987 | -72.326 |
Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 48.230 | 46.776 | 40.657 |
Endring innskudd fra kunder | 136.096 | 116.647 | 43.633 |
Renteutbetalingar på innskudd frå kunder | -15.780 | -20.062 | -19.489 |
Endring gjeld til kredittinstitusjoner | - | -213 | 213 |
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner | -1.603 | -1.252 | -545 |
Endring sertifikat og obligasjoner | 5.748 | -19.910 | -601 |
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner | 1.508 | 1.292 | 1.674 |
Netto provisjonsinnbetalinger | 6.180 | 5.180 | 4.688 |
Omsetning kortsiktige investeringer i aksjer og fondsandeler | -19.945 | -9.903 | -137 |
Utbetalinger til drift | -23.302 | -21.959 | -16.505 |
Betalt skatt | -2.399 | -2.026 | -2.948 |
Utbetalte gaver | -180 | -200 | -221 |
A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter | -38.469 | -102.617 | -21.906 |
Kontantstrøm fra investeringer | |||
Investering i varige driftsmidler | -972 | -39 | -381 |
Langsiktige investeringer i aksjer | -3.566 | -1.365 | -3.124 |
Innbetaling fra salg langsiktige investeringer i aksjer | 2.414 | 86 | - |
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | 814 | 546 | 700 |
B Netto likviditetsendring investering | -1.310 | -772 | -2.805 |
Kontantstraumar frå finansiering Netto endring gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 24 | 49.942 | - |
Netto endring av gjeld fra kredittinstitusjoner | - | 60.000 | -14.000 |
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir | -1.176 | -432 | - |
Netto endring ansvarlige lån | - | 20.000 | - |
Renteutbetalinger på ansvarlige lån | -1.188 | -1.186 | - |
Emisjon av egenkapitalbevis | 34.675 | - | - |
Utbytte til egenkapitalbeviseierne | 1.861 | - | - |
C Netto likviditetsendring finansiering | 34.195 | 128.324 | -14.000 |
A + B + C Netto endring likvider i perioden | -5.583 | 24.935 | -38.711 |
Likviditetsbeholdning 1.1 | 66.141 | 41.206 | 79.918 |
Likviditetsbeholdning 31.12 | 60.558 | 66.141 | 41.206 |
Likvidetsbeholdning spesifisert: Kontanter og fordringer på Noregs Bank | 55.625 | 37.897 | 39.181 |
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid | 4.932 | 28.244 | 2.025 |
Likviditetsbeholdning | 60.558 | 66.141 | 41.206 |
De vesentlige forhold knyttet til inn-/utbetalinger i perioden 2013 til og med 2015 er beskrevet i avsnittene under.
Drift
Det har vært økende tilførsel fra resultat i perioden. Det er foretatt store utbetalinger som følge av økte utlån til kunder, spesielt i 2014 og 2015. Innbetalinger via innskudd fra kunder er høye i 2014 og 2015.
Investeringer
Tysnes Sparebank har investert minimalt i perioden. Bankbygget i Våge er totalrenovert i 2010 og plasseringer i aksjer og egenkapitalbevis som er klassifisert som anleggsmidler gjelder investeringer i lokale selskaper og selskap som understøtter bankdriften.
Finansiering
Obligasjonsgjeld og innlån fra kredittinstitusjoner er netto økt med om lag NOK 115 millioner i perioden. Denne økningen skjedde i 2014. Banken gjennomførte sin første emisjon i 2015, som førte til en kontantstrøm på om lag NOK 35 millioner.
Likviditetsbeholdningen var relativ stabil i 2014 og 2015. Det har vært høy utlånsvekst i perioden og innskuddsveksten har ikke hatt samme utviklingen. Banken har derfor økt den eksterne finansieringen. Likviditetsbeholdningen per 31.12.2015 var på NOK 60,6 millioner.
NØKKELTALL
Urevidert
Revidert
01.01.2016 - 01.01.2016 -
NOK 1000 30.09.2016 % 30.09.2016 % 2015 % 2014 % 2013 %
Beløp i tusen kr og i % av xx.xx. forvaltningskapital | 1.613.539 | 1.312.321 | 1.341.353 | 1.180.451 | 1.021.678 | |||||
RESULTATREGNSKAP | ||||||||||
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 26.561 | 1,65 % | 21.539 | 1,64 % | 29.510 | 2,20 % | 24.637 | 2,09 % | 21.885 | 2,14 % |
Andre inntekter | 6.898 | 0,43 % | 5.025 | 0,38 % | 6.901 | 0,51 % | 5.939 | 0,50 % | 4.652 | 0,46 % |
Sum inntekter | 33.459 | 2,07 % | 26.564 | 2,02 % | 36.411 | 2,71 % | 30.576 | 2,59 % | 26.537 | 2,60 % |
Driftskostnader | 18.844 | 1,17 % | 17.898 | 1,36 % | 24.446 | 1,82 % | 21.531 | 1,82 % | 20.119 | 1,97 % |
Resultat før tap | 14.615 | 0,91 % | 8.665 | 0,66 % | 11.965 | 0,89 % | 9.045 | 0,77 % | 6.418 | 0,63 % |
Netto tap | 881 | 0,05 % | -1.735 | -0,13 % | -733 | -0,05 % | -414 | -0,04 % | 914 | 0,09 % |
Resultat før skatt | 13.735 | 0,85 % | 10.402 | 0,79 % | 12.699 | 0,95 % | 9.459 | 0,80 % | 5.504 | 0,54 % |
Skatt | 2.863 | 0,18 % | 1.957 | 0,15 % | 2.781 | 0,21 % | 2.399 | 0,20 % | 1.807 | 0,18 % |
Resultat etter skatt | 10.872 | 0,67 % | 8.445 | 0,64 % | 9.918 | 0,74 % | 7.060 | 0,60 % | 3.698 | 0,36 % |
NØKKELTALL Urevidert Revidert
01.01.2016 - | 01.01.2016 - | ||||
NOK 1000 | 30.09.2016 | 30.09.2016 | 2015 | 2014 | 2013 |
BALANSE Forvaltningskapital | 1.731.959 | 1.379.628 | 1.450.050 | 1.267.452 | 1.017.311 |
Forvaltningskapital inkl. EBK | 2.301.178 | 1.769.912 | 1.839.679 | 1.445.230 | 1.168.385 |
Brutto utlån (egen balanse) | 1.514.795 | 1.191.676 | 1.294.479 | 1.121.458 | 924.471 |
Utlån EBK | 569.219 | 390.284 | 389.629 | 177.778 | 151.074 |
Innskudd fra kunder | 1.195.631 | 1.048.343 | 1.126.767 | 990.672 | 874.023 |
Balanseutvikling Endring forvaltningskapital | 19 % | 9 % | 14 % | 25 % | 3 % |
Endring brutto utlån og overføring til EBK | 24 % | 22 % | 30 % | 21 % | 10 % |
Endring innskudd Endringer 3. kvartal er endring siste 9 mnd | 6 % | 6 % | 14 % | 13 % | 5 % |
Lønnsomhet Kostnader i % av inntekter justert for VP | 59,6 % | 68,6 % | 68,0 % | 71,8 % | 75,3 % |
Kostnadsvekst siste 12 mnd | 5,3 % | 21,2 % | 13,5 % | 7,0 % | 12,5 % |
Egenkapitalavkastning* | 9,5 % | 9,0 % | 7,9 % | 7,0 % | 3,8 % |
Andre inntekter i % av totale inntekter (eksl. VP) | 16,1 % | 17,4 % | 17,9 % | 17,9 % | 18,1 % |
Netto rentemargin hittil i år * EK-avkastning etter beregnet skatt - Annualisert | 2,19 % | 2,19 % | 2,20 % | 2,09 % | 2,14 % |
Innskudd og utlån Innskuddsdekning | 78,9 % | 88,0 % | 87,0 % | 88,3 % | 94,5 % |
Innskuddsdekning inkl. EBK | 57,4 % | 66,3 % | 66,9 % | 76,3 % | 81,3 % |
Tap i % av brutto utlån | 0,13 % | 0,00 % | 0,08 % | 0,10 % | 0,12 % |
Soliditet Beregningsgrunnlag | 931.123 | 782.131 | 837.773 | 693.361 | 557.038 |
Ren kjernekapitaldekning | 14,66 % | 15,57 % | 17,32 % | 14,86 % | 16,71 % |
Kjernekapitaldekning | 16,09 % | 19,91 % | 19,47 % | 17,20 % | 16,71 % |
Kapitaldekning | 16,09 % | 19,91 % | 19,47 % | 17,20 % | 16,71 % |
Likviditet LCR | 130 % | 98 % | 80 % | 66 % | 74 % |
Likviditetsindikator 1 | 105,66 | 108,42 | 106,41 | 110,4 | 106,9 |
Likviditetsindikator 2 | 109,73 | 111,38 | 109,14 | 110,4 | 106,9 |
Bankens egenkapital er per 30.09.2016 på NOK 157 millioner. I 2015 gjennomførte Tysnes Sparebank en emisjon på NOK 35 millioner, som teller med som ren kjernekapital fratrukket bankens egen beholdning av egenkapitalbevis. Banken har i tillegg utstedt et Fondsobligasjonslån på NOK 20 millioner (evigvarende fondsobligasjonslån med variabel rente og innløsningsrett for utsteder i 2018). Fondsobligasjonslånet teller som kjernekapital i Bankens kapitaldekning. Ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og ansvarlig kapitaldekning, målt i henhold til myndighetenes retningslinjer utgjør henholdsvis 14,66 prosent, 16,09 prosent og 16,09 prosent per tredje kvartal 2016. I lys av regionale bankers nedleggelse av filialer i Sunnhordland og Bergens-området, ønsker Tysnes Sparebank å vokse i disse områdene de neste årene. Erfaring viser at mange ønsker en lokal bank der de kan ha direkte kontakt med kunderådgivere og oppleve personlig behandling. For å kunne utnytte disse attraktive vekstmulighetene ønsker banken å styrke egenkapitalen, ved å utstede ytterligere egenkapitalbevis, for å kunne tilfredsstille kapitaldekningskravene fra myndighetene gjennom vekstperioden.
Tabellen under viser endringer i egenkapitalen for Tysnes Sparebank fra 31. desember 2012 til 30. september 2016.
NOK 1000 Ek-bevis kapital Sparebankens fond Gavefond Utjevningsfond Sum egenkapital
Egenkapital per 31.12.2012 | - | 94.560 | 1.005 | - | 95.565 | |
Fra periodens resultat | - | 3.500 | - | - | 3.500 | |
Overføring fra gaveavsetning til gavefond | - | 800 | -800 | - | - | |
Egenkapital per 31.12.2013 | - | 98.860 | 205 | - | 99.065 | |
Fra periodens resultat | - | 6.880 | - | - | 6.880 | |
Prinsippendring overfinansiert pensjonsforpliktelse* | - | -2.009 | - | - | -2.009 | |
Egenkapital per 31.12.2014 | - | 103.731 | 205 | - | 103.936 | |
Fra periodens resultat | - | 7.856 | - | - | 7.856 | |
Utstedelse av egenkapitalbevis | 35.000 | - | - | - | 35.000 | |
Bankens egen beholdning av egenkapitalbevis | -325 | - | - | - | -325 | |
Gevinst ved salg av egen beholdning egenkapitalbevis | - | 3 | - | 1 | 4 | |
Egenkapital per 31.12.2015 | 34.675 | 111.590 | 205 | 1 | 146.471 | |
Fra periodens resultat | - | 10.872 | - | - | 10.872 | |
Bankens egen beholdning av egenkapitalbevis | 20 | - | - | - | 20 | |
Egenkapital per 30.09.2016 | 34.695 | 241.911 | 205 | 1 | 157.364 |
* Banken vedtok i 2014 å endre prinsipp til IAS 19 for pensjonsforpliktelser, samt avvikle bankens ytelsesbaserte pensjonsordning pr 1. oktober. Resultatet av endringen har medført en negativ egenkapitalføring på NOK 2,009 millioner kroner og en økning av utsatt skattefordel med NOK 0,743 millioner i 2014. Det gjenstår en mindre aktuarberegnet pensjonsforpliktelse i forbindelse med en enkepensjon, ellers er alle ansatte i dag omfattet av bankens innskuddsbaserte ordning.
Annualisert egenkapitalavkastning (beregnet etter skatt) er på 9,5 % per tredje kvartal 2016. Egenkapitalavkastningen har hatt en positiv utvikling de siste årene. I 2014 var den på 3,8 %, mens den i 2015 endte på 7,9 %.
6.7 Bankens finansiering – likviditet og funding
Banken har som målsetning å ha en innskuddsdekning på minimum 70 prosent til enhver tid og bankens innskuddsdekning, inkl. utlån via EBK, skal være høyere enn 50 prosent. Banken benytter Eika Boligkreditt AS aktivt for å finansiere lån til boligformål. For øvrig benytter banken det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet for å nå interne mål knyttet til likviditet, samt for å finansiere økt utlånsvekst og forfall på obligasjoner i årene som kommer.
For å begrense likviditetsrisikoen har Tysnes Sparebank etablert likviditetsreserver i form av plasseringer i Norges Bank, likvide rentepapirer og øvrige kortsiktige verdipapirplasseringer.
6.7.1 Likviditet
Tysnes Sparebank sin innskuddsdekning er redusert med 15,6 prosentpoeng fra 31.12.2013 til 30.09.2016. Banken har en innskuddsdekning inkl. utlån via EBK på 57,4 prosent i tredje kvartal 2016, mot 81,3 prosent ved utgangen av 2013. Utlånsveksten har vært høyere enn innskuddsveksten i perioden og banken må prioritere salg av bankens innskuddsprodukter i tiden fremover for å sikre banken ytterligere vekst.
Banken har en bevisst strategi om ikke å ha for mange store innskudd og de fleste større innskudd er med binding fra 1 til 6 måneder.
Banken har god likviditet og har plassert likviditetsreserver i bank- og obligasjonsmarkedet. I Norges Bank og andre kredittinstitusjoner er det plassert til sammen om lag 114 millioner kroner per tredje kvartal 2016. Det er inngått forvaltningsavtale med Eika Kapitalforvaltning AS for plassering av overskuddslikviditet. Porteføljen på om lag 65 millioner kroner er tilpasset en lav risikotoleranse. I tillegg har banken en årlig rullerende kredittlinje i DnB for daglige oppgjørs-transaksjoner. Til kredittavtalen er det knyttet betingelser inkludert krav til at banken må holdes seg innenfor myndighetenes krav til kapitaldekning. Avtalene har årlig fornyelse.
Banken har også plasseringer i aksjer, egenkapitalbevis og andre verdipapir med variabel avkastning. Banken har redusert denne porteføljen i 2015 med å selge ut mesteparten av investeringer i andre finansinstitusjoner. Resterende portefølje er bokført som anleggsmidler og er bokført til 28,1 millioner kroner per 30.09.2016.
Porteføljen består i hovedsak av aksjer tilknyttet Eika Alliansen. Banken hadde stor utlånsvekst i EBK i 2015 og ved rebalanseringen av eierskapet i EBK per 31.12.2015 måtte Banken kjøpe aksjer for 11,2 millioner kroner.
Finanstilsynet har fastsett nye krav til bankene sin LCR (Liquidity Coverage Ratio). Kravet til LCR er at en bank til enhver tid skal ha en likviditetsreserve på minst 100 prosent, dvs. at beholdningen av likvide eiendeler minst skal tilsvare netto likviditetsutgang i en gitt stressperiode på 30 kalenderdager. Kravet blir innførte gradvis med krav om 70 prosent likviditetsreserve f.o.m. 31.12.2015, 80 prosent f.o.m. 31.12.2016 og 100 prosent f.o.m.
31.12.17. Tysnes Sparebank sin LCR er 130 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2016.
Banken gjennomfører årlig stresstesting av Bankens likviditet, samt måler fortløpende utviklingen i likviditetsindikatorene. Det tilstrebes å ha en spredt forfallsstruktur på Bankens innlån, og det settes rammer mht. forfallstruktur, størrelsen på enkeltposter (herunder også innskudd) og sammensetningen av Bankens funding. Banken skal ha lav likviditetsrisiko, noe som innebærer en forsvarlig og langsiktig finansiering av bankens virksomhet.
Etter Styrets vurdering er likviditetssituasjon tilfredsstillende.
6.7.2 Funding
Bankens fundingstrategi baserer seg på at veksten i all vesentlighet skal være innskuddsbasert, men at man i økt grad skal benytte andre kilder til funding.
Fordeling innskudd på person – og bedriftsmarked
Tabellen nedenfor viser utviklingen i innskudd fra kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet. Tabellen viser at innskuddsfordelingen er relativ likt fordelt de ulike årene.
Innskudd fra kunder Urevidert Revidert
NOK 1000 | 3. kv. 2016 | % | 3. kv. 2015 | % | 2015 | % | 2014 | % | 2013 | % |
Personmarked | 838.185 | 70,10 % | 729.972 | 69,63 % | 764.307 | 67,83 % | 704.271 | 71,09 % | 662.124 | 75,76 % |
Bedriftsmarked | 357.446 | 29,90 % | 318.371 | 30,37 % | 362.460 | 32,17 % | 286.400 | 28,91 % | 211.900 | 24,24 % |
Sum | 1.195.631 | 100,00 % | 1.048.343 | 100,00 % | 1.126.767 | 100,00 % | 990.671 | 100,00 % | 874.024 | 100,00 % |
Geografisk spredning innskudd
Vedrørende den geografiske fordelingen av bankens innskudd er 59 prosent av innskuddene hjemmehørende i Tysnes kommune per 30.09.2016. I 2013 var dette tallet 68 prosent. Innskudd til Hordaland elles har økt fra 27 prosent i 2013 til 34 prosent ved tredje kvartal 2016. Dette samsvarer med bankens strategiske endring om å utvide markedsområde til å gjelde Sunnhordland, Hardanger, og Os/Fusa - regionen.
Innskudd Urevidert Revidert
NOK 1000 | 3. kv. 2016 | % | 3. kv. 2015 | % | 2015 | % | 2014 | % | 2013 | % |
Tysnes | 710.065 | 59 % | 684.598 | 65 % | 713.651 | 63 % | 665.752 | 67 % | 593.194 | 68 % |
Bergen | 137.667 | 12 % | 122.357 | 12 % | 130.509 | 12 % | 111.890 | 11 % | 98.327 | 11 % |
Kvinnherad | 66.322 | 6 % | 31.793 | 3 % | 32.821 | 3 % | 16.770 | 2 % | 13.754 | 2 % |
Stord | 42.552 | 4 % | 36.958 | 4 % | 34.418 | 3 % | 31.540 | 3 % | 33.777 | 4 % |
Hordaland ellers | 146.816 | 12 % | 106.354 | 10 % | 116.263 | 10 % | 91.482 | 9 % | 85.824 | 10 % |
Rogaland | 36.097 | 3 % | 12.602 | 1 % | 41.004 | 4 % | 12.282 | 1 % | 11.959 | 1 % |
Norge ellers | 43.612 | 4 % | 43.511 | 4 % | 46.890 | 4 % | 51.590 | 5 % | 28.014 | 3 % |
Utlandet | 12.500 | 1 % | 10.170 | 1 % | 11.211 | 1 % | 9.366 | 1 % | 9.174 | 1 % |
Sum | 1.195.631 | 100 % | 1.048.343 | 100 % | 1.126.767 | 100 % | 990.672 | 100 % | 874.023 | 100 % |
Xxxx Xxxxxxxxxxxx AS
Banken benytter Xxxx Xxxxxxxxxxxx AS aktivt for å finansiere lån til boligformål for privatkunder. I bankens likviditetspolicy er det satt en ramme for maksimal overføringsgrad til EBK. Per 30.09.2016 er det overført 31,9 prosent av bankens samlede personmarkedsutlån til EBK.
Obligasjonsgjeld og gjeld til kredittinstitusjoner
Utlånsveksten har vært høy og så langt i 2016 er det tatt opp ny obligasjonsgjeld pålydende NOK 170 millioner. Samlet obligasjonsgjeld per 30.09.2016 er NOK 220 millioner, i tillegg har banken lån i Kredittforeningen for Sparebanker (KFS) pålydende 120 millioner kroner. Banken har en evigvarende fondsobligasjon pålydende 20 millioner kroner.
Bankens utstedte verdipapirer per 30.09.2016 er listet nedenfor.
Lånetype | ISIN nr | Forfall | Nominell verdi | Bokført verdi | Rentebetingelser |
Obligasjonslån | NO 001 0711914 | 23.05.2017 | 50.000 | 49.984 | 3 mnd Nibor + 0,80 bp |
Obligasjonslån | NO 0010758840 | 08.03.2018 | 70.000 | 70.134 | 3 mnd Nibor + 1,50 bp |
Obligasjonslån | NO 0010764251 | 29.04.2016 | 50.000 | 49.971 | 3 mnd Nibor + 1,35 bp |
Obligasjonslån | NO 0010769573 | 20.01.2020 | 50.000 | 49.954 | 3 mnd Nibor + 1,35 bp |
Sum sertifikat og obligasjonslån | 220.000 | 220.043 | |||
Fondsobligasjon (førtidig innfrielsesrett 04.12.2018) | NO 001 0700404 | Evigvarende | 20.000 | 20.000 | 3 mnd Nibor + 4,50 bp |
Sum ansvarlig lån | 20.000 | 20.000 |
Oversikt over innlån fra Kredittforeningen for Sparebanker er beskrevet i tabell under.
Lånenummer Forfall Pålydende Rentebetingelser
20140023 | 27.02.2018 | 15.000 3 mnd Nibor + 0,79 bp |
20140022 | 12.02.2019 | 45.000 3 mnd Nibor + 0,88 bp |
20160011 | 03.04.2019 | 60.000 3 mnd Nibor + 1,55 bp |
Sum | 120.000 |
Tabellene nedenfor gir en oversikt over utviklingen i de ulike gjeldsposter siste tre år.
Oversikt over gjeld og egenkapital | Urevidert | Revidert | |||
3. kv. | 3. kv. | ||||
NOK 1000 | 2016 | 2015 | 2015 | 2014 | 2013 |
Lån eller innskudd fra kredittinst. u/avtalt løpet | - | - | - | - | 213 |
Lån eller innskudd fra kredittinst. m/avtalt løpet | 120.003 | 96.000 | 96.000 | 96.000 | 36.000 |
Innskudd fra og gjeld til kunder | 1.195.631 | 1.048.343 | 1.126.767 | 990.671 | 874.024 |
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 220.043 | 49.960 | 49.966 | 49.942 | - |
Ansvarlig lånekapital (verdipapirer) | 20.000 | 20.000 | 20.000 | 20.000 | - |
Påløpte kostnader og forpliktelser | 10.573 | 12.748 | 2.590 | 2.860 | 2.544 |
Annen gjeld | 8.345 | 5.521 | 8.255 | 4.042 | 5.465 |
Sparebankens fond | 111.590 | 103.731 | 111.590 | 103.731 | 98.860 |
Regnskapsperiodens resultat | 10.872 | 8444 | - | - | - |
Gavefond | 205 | 205 | 205 | 205 | 205 |
Innskutt egenkapital | 34.695 | 34675 | 34.675 | - | - |
Utjevningsfond | 1 | 1 | 1 | - | - |
Sum gjeld og egenkapital | 1.731.959 | 1.379.628 | 1.450.050 | 1.267.452 | 1.017.311 |
Annen gjeld består i hovedsak av betalbar skatt og også utbytte til eigenkapitalbeviseierne i 2015.
Banken har stilt betalings- og kontrakts garantier på vegne av sine kunder. Innvilgelsen av slike garantier følger ordinære kredittprosedyrer, mht. bevilgningsfullmakter, betjeningsevne, betalingsvilje, tæringsevne og krav til sikkerheter.
Fordeling av garantier | Urevidert | Revidert | |||
NOK 1000 | 3. kv. 2016 | 3. kv. 2015 | 2015 | 2014 | 2013 |
Betalingsgarantier | 7.918 | 4.285 | 2.659 | 4.215 | 3.585 |
Kontraktsgarantier | 6.539 | 4.675 | 6.446 | 11.147 | 11.939 |
Samlet garantiansvar ovenfor kunder | 14.457 | 8.960 | 9.105 | 15.362 | 15.524 |
Garanti ovenfor EBK | 6.635 | 54.673 | 10.724 | 17.026 | 14.989 |
Sum | 21.092 | 63.633 | 19.829 | 32.388 | 30.513 |
Tysnes Sparebank har pr. 30.09.2016 overført lån på til sammen NOK 569 millioner til Xxxx Xxxxxxxxxxxx
Når det gjelder garantiavtalen ovenfor EBK ble den endret i siste kvartal 2015. Bankens risiko for tap på lån formidlet til EBK er nå lavere og garantiforpliktelsen er derfor også lavere, sammenlignet med avtalen som gjaldt per 30.09.2015.
6.9 Balanse mellom innlån og utlån
I tabellen nedenfor er forholdet mellom løpetid på eiendeler og gjeld per 30. september 2016 illustrert:
NOK 1000 | Sum | Inntil 1 mnd | 1mnd - 3 mnd | 3 mnd - 1 år | 1-5 år | Over 5 år | Uten løpetid |
Eiendeler | |||||||
Kontanter og fordringer på sentralbanken | 54.404 | - | - | - | - | - | 54.404 |
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner | 67.755 | - | - | 1.800 | 1.800 | - | 64.155 |
Utlån til og fordring på kunder | 1.504.710 | 194.276 | 15.238 | 55.650 | 284.384 | 955.162 | - |
Obligasjoner og sertifikater | 65.980 | - | - | - | 65.980 | - | - |
Aksjer | 28.145 | - | - | - | - | - | 28.145 |
Øvrige eiendelsposter | 10.965 | - | - | - | - | - | 10.965 |
Sum eiendeler | 1.731.959 | 194.276 | 15.238 | 57.450 | 352.164 | 955.162 | 157.669 |
Gjeld | |||||||
Gjeld til kredittinstitusjoner | 120.003 | - | - | 15.000 | 105.003 | - | - |
Innskudd og gjeld til kunder | 1.195.631 | - | 132.705 | 27.655 | - | - | 1.035.271 |
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 220.043 | - | - | 50.000 | 170.043 | - | - |
Øvrig gjeld | 18.919 | - - | - | - | - 18.919 | ||
Fondsobligasjoner | 20.000 | - - | - | 20.000 | - - | ||
Egenkapital | 157.363 | - | - | - | - 157.363 | ||
Sum gjeld og egenkapital | 1.731.959 | - 132.705 | 92.655 | 295.046 | - 1.211.553 | ||
Tysnes Sparebanks revisor, BDO AS, medlem av Den norske Revisorforening, har avgitt revisjonsberetning for Tysnes Sparebank for regnskapsårene 2013 – 2015 uten forbehold eller presiseringer. Ansvarlig for revisjonen er statsautorisert revisor Xxxx Xxxxxxxx. Revisors adresse er: Xxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxx. Telefon: 38 27 13
70.
6.11 Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling
Det er ingen vesentlige endringer i Bankens finansielle stilling eller markedsstilling som er oppstått etter 30. september 2016 og frem til Prospektets dato.
Banken har i løpet av de siste to årene hatt en god utvikling – inntektene øker mer enn kostnadene. Utlånsporteføljen er i hovedsak mot personkunder med tilfredsstillende inntekt og sikkerhet for utlån. Målet er å ha en begrenset risiko innen bedriftsmarkedet. De to kontorene som ble etablert i 2015 har vist en god utvikling. Erfaringene fra disse etableringene gjør at banken planlegger nytt kontor åpnet på Stord på nyåret 2017 i tillegg til lokalitet i Rosendal der banken kan møte kundene lokalt. Banken opplever stor pågang av nye kunder – både fra privat og bedriftsmarkedet. Regionbankene har valgt å legge ned flere kontor i vår region, og mange kunder ønsker vår bank som alternativ til den banken som har forlatt lokalsamfunnet selv om vi ikke har kontor på stedet. Balansert vekst fremover er avgjørende for framtidig suksess. Bankens vekst må ikke gå på bekostning av valgt risikoprofil, samtidig må det også sørges for at banken alltid har innskudd som balanserer i forhold til egne utlån.
I løpet av 2017 vil banken åpne kontor blant annet på Stord. Avdelingen på Stord vil bli etablert med både bank og eiendomsmegling samlokalisert. Kontoret på Stord vil bli bemannet med personell som kjenner lokalområdet og personene der. Rutinene mellom hovedkontoret på Tysnes og avdelingskontorene er nå godt testet og kvalitetssikret. Det legges stor vekt på at nye medarbeidere skal forstå, akseptere og arbeide etter de rutinene banken har. Verdiskapende, engasjerte og tilgjengelige medarbeidere er det banken søker når nytt personell rekrutteres.
7. Skattemessige forhold for egenkapitalbeviseierne
Redegjørelsen nedenfor av enkelte skattemessige forhold er basert på gjeldende norsk lovgivning per dato for dette Prospektet. Redegjørelsen er av generell karakter, og gir ikke en uttømmende beskrivelse av alle de aktuelle skattebestemmelser som kan være relevante. Redegjørelsen tar heller ikke sikte på å være noen juridisk eller skattemessig rådgivning rettet mot enkelte skattytere. Investorer kan være underlagt spesielle bestemmelser, og oppfordres generelt til å konsultere egne skatterådgivere for å klarlegge sin skatteposisjon.
Som hovedregel skattlegges aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger som egne skattesubjekter, etter reglene om aksjeselskaper. Sparebanker regnes som likestilt selskap og sammenslutning etter Skatteloven § 10-1, jf. § 2-2 første ledd. Likeledes behandles egenkapitalbevis i sparebanker skattemessig i hovedsak på samme måte som aksjer. Sparebanken kan ikke kreve fradrag i skattepliktig inntekt for utdelt utbytte på egenkapitalbevis.
7.3 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i Norge
7.3.1 Utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis
Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Fritaksmetoden
Egenkapitalbevisinntekt, det vil si utbytte av egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis (eller ved likvidasjon av Banken), er omfattet av Fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder blant annet for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak, aksjefond, stiftelse, interkommunalt selskap, selskap mv. som er heleid av stat, kommune og fylkeskommune ("Kvalifiserende Subjekter"). I henhold til Fritaksmetoden skal 3 % av utbytte beskattes som alminnelig inntekt (25 % flat sats), hvilket gir en effektiv skattesats på 0,75 %. For inntektsåret 2017 reduseres satsen for alminnelig inntekt til 24 %, hvilket gir en effektiv skattesats på 0,72 %. Gevinst ved realisasjon er i sin helhet unntatt fra beskatning, og tap ved realisasjon er tilsvarende ikke fradragsberettiget. Kostnader som Kvalifiserende Subjekter har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av egenkapitalbevis kommer derfor ikke til fradrag skattemessig.
Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Aksjonærmodellen
Aksjonærmodellen gjelder for personlige egenkapitalbeviseiere (”Personlige Eiere”), og hjemler skatteplikt for utbytte av egenkapitalbevis og gevinster ved realisasjon av egenkapitalbevis utover et såkalt skjermingsfradrag. Motsvarende vil et tap være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.
Skjermingsfradraget beregnes for hvert enkelt Egenkapitalbevis eiet per 31. desember i inntektsåret, ved å multiplisere egenkapitalbevisets kostpris med en skjermingsrente som fastsettes årlig av Finansdepartementet og er ment å tilsvare en risikofri rente. Utbytte og gevinst utover skjermingsfradraget, oppjusteres med en faktor på 1,15, skattlegges med en skattesats på 25 % (effektiv skattesats på 28,75 %), uavhengig av hvor lenge den Personlige Eieren har eid det enkelte egenkapitalbevis og hvor mange egenkapitalbevis vedkommende eier totalt. Ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres og tillegges skjermingsgrunnlaget, og vil således redusere beskatningen av fremtidig utbytte og/eller gevinst. Ubenyttet skjerming/skjermingsgrunnlag kan ikke fradragsføres ved tap. Skjermingsfradrag i realisasjonsåret tilordnes ny eier. Ved at satsen for alminnelig inntekt reduseres til 24 % fra og med inntektsåret 2017, oppjusteres faktoren fra 1,15 til 1,24, hvilket gir en effektiv skattesats på 29,76 %.
Dersom en investor eier flere egenkapitalbevis i samme bank eller selskap, vil det først ervervede egenkapitalbevis bli ansett realisert først (først inn først ut – prinsippet).
Kostnader som Personlig Eier har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis, kan ikke føres direkte til fradrag i investors alminnelige inntekt i realisasjonsåret, men skal aktiveres og inngå som en del av Egenkapitalbevisets inngangsverdi/kostpris.
Dersom en Personlig Eier flytter til utlandet og ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge, vil han bli skattepliktig som om egenkapitalbevisene var realisert siste dag før skattyteren anses bosatt i tilflyttingslandet i henhold til Xxxxxxxxxxx eller skatteavtale med tilflyttingslandet, jf. Skatteloven § 10-70. Utgangsverdien settes til markedsverdien ved utflyttingen. Utflyttingsskatten kommer kun til anvendelse dersom netto gevinst samlet overstiger NOK 500.000. Det gis utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten såfremt skattyter stiller betryggende sikkerhet for betalingsforpliktelsen. Det gis automatisk utsettelse når skattyter flytter til en stat innenfor EØS hvor Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve informasjon og bistand til innfordring. Den beregnede skatten kan korrigeres eller bortfalle som følge av begivenheter som inntrer etter utflyttingen, f. eks. hvis egenkapitalbevisene realiseres til en lavere verdi enn beregnet ved utflyttingen.
7.3.2 Formuesskatt
Egenkapitalbevis er skattepliktig formue hos de eiere som etter de generelle regler er pliktige til å betale formuesskatt.
Egenkapitalbevis verdsettes til antatt salgsverdi per 1. januar i ligningsåret.
Maksimal formuesskattesats er 0,85 prosent. Innslagspunktet for formueskatt er NOK 1 400 000 (NOK 1 480
000 fra og med inntektsåret 2017).
Norske aksjeselskaper og de fleste likestilte selskaper er fritatt for formuesskatteplikt. Det samme gjelder kommuner og fylkeskommuner med de begrensinger som følger av Skatteloven § 2-5.
7.4 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i utlandet
Dette avsnittet oppsummerer kort norske skatteregler som er relevante for egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge ("Utenlandske Eiere"). Den potensielle skatteplikten for Utenlandske Eiere i det landet hvor disse er skattemessig hjemmehørende, vil bero på skattereglene i vedkommende land samt en eventuell skatteavtale mellom Norge og det aktuelle landet.
7.4.1 Utbytte av egenkapitalbevis
Utbytte utdelt til Utenlandske Eiere, både personlige eiere og selskaper, er som utgangspunkt og hovedregel gjenstand for 25 % kildeskatt i Norge dersom ikke annet fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat, eller mottakeren er dekket av de særlige bestemmelsene om egenkapitalbeviseier hjemmehørende i EØS- området (se nedenfor). Dersom egenkapitalbeviseieren er skattemessig hjemmehørende i en stat som Norge har inngått skatteavtale med, vil kildeskatten normalt være redusert til 15 % eller mindre.
Utbytte til personlige egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er gjenstand for norsk kildeskatt med ordinær sats 25 % eller eventuelt lavere som fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat. Slike egenkapitalbeviseiere kan imidlertid individuelt søke norske skattemyndigheter om refusjon av kildeskatt, i den utstrekning 25 % skatt av utbyttet fratrukket skjermingsfradrag (se ovenfor) er lavere enn kildeskatten etter den sats som følger av skatteavtale.
Utenlandske egenkapitalbeviseiere som tilsvarer Kvalifiserende Subjekter som nevnt over, og som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er, uavhengig av skatteavtale, unntatt fra norsk kildebeskatning av utbytte av egenkapitalbevis, forutsatt at mottaker av utbyttet er den egentlige eier av utbyttet og i tillegg er reelt etablert i en EØS-stat og også driver reell økonomisk virksomhet der.
Ansvaret for å trekke en eventuell kildeskatt påligger Banken, og trekk skal skje før utbetaling av (netto) utbytte finner sted fra Banken til en Utenlandsk Eier. Utenlandske Eiere som har betalt kildeskatt med en høyere sats enn hva som følger av norsk internrett eller skatteavtale mellom Norge og den aktuelle stat, kan søke norske skattemyndigheter om refusjon av det overskytende kildeskattebeløp.
Dersom utbytte utbetales til egenkapitalbeviseiere skattemessig hjemmehørende i utlandet, som driver virksomhet i Norge, og egenkapitalbevisene er tilknyttet virksomheten i Norge, skal utbyttet beskattes etter de samme regler som for egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor.
Utenlandske Eiere bør konsultere sine egne skatterådgivere vedrørende mulig skatteavtales regler om kildeskatt samt mulig adgang til refusjon av kildeskatt.
7.4.2 Realisasjon av Egenkapitalbevis
Egenkapitalbeviseier som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil som hovedregel ikke være skattepliktig til Norge for gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis. Skatteplikt til Norge for gevinst knyttet til realisasjon av egenkapitalbevis vil likevel oppstå dersom egenkapitalbevisene har vært eiet i tilknytning til næringsvirksomhet utøvet av vedkommende egenkapitalbeviseier i Norge. Gevinst ved realisasjon vil i så fall skje etter de samme regler som gjelder for egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor. Skatteplikten til Norge som følger av norsk intern rett, kan være begrenset i skatteavtale mellom Norge og den stat hvor vedkommende aksjonær er skattemessig hjemmehørende.
7.4.3 Formuesskatt
Utenlandske Eiere er ikke formuesskattepliktig til Norge for sine egenkapitalbevis i norsk sparebank, med mindre egenkapitalbeviseieren er en fysisk person og egenkapitalbevisene eies i virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i Norge.
8. Juridiske forhold
Banken har i løpet av de siste 12 måneder ikke vært involvert i forvaltningssaker, rettstvister eller voldgiftssaker (herunder saker som er anlagt eller varslet og som Banken har kjennskap til), som kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankens økonomiske stilling eller lønnsomhet.
Tysnes Sparebank deltar gjennom Eika Gruppen, der Banken eier 0,17 prosent av aksjene, i et forpliktende samarbeid med andre selvstendige banker. Samarbeidet gjelder produktsamarbeid og banksamarbeid (herunder kompetanseutviklende tiltak). Eika Gruppen er både et finanskonsern og en bankallianse som leverer en komplett plattform for bankinfrastruktur samt et fullt spekter av finansprodukter for bank.
Alliansebankene – distributører, kunder og eiere
Eika Gruppen eies av 74 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene er hoved distributører av finanskonsernets produkter og tjenester og utgjør en samlet kundemasse på om lag en million kunder.
Eika-bankene har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene skal beholde og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet. Den lokale kompetansen og profilen til Eika-bankene og OBOS er viktige kvaliteter for Eika Gruppens samlede markedskraft.
Stor og solid kundemasse
Bankene som er tilsluttet Eika Gruppen og OBOS har totalt omlag 1 000 000 kunder. Eika og de lokale alliansebankene bidrar til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. De har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet i person- og bedriftsmarkedet blant banker med fysisk kundekontakt i Norge. Eika-bankene har totalt en betydelig distribusjonskapasitet med omlag 200 bankkontorer i over 140 kommuner og en samlet forvaltningskapital på over NOK 350 milliarder.
I tillegg til distribusjon gjennom aksjonærene, selges enkelte produkter og tjenester også direkte til private og institusjonelle kunder. Flere av produktselskapene i Eika Gruppen har distribusjonsavtaler med flere uavhengige banker.
Stordriftsfordeler
Eika Gruppen leverer tjenester og produkter som er for kostbare eller krevende for den enkelte lokalbank å produsere eller drive selv. På denne måten får kundene et like bredt tilbud hos en lokalbank som hos en stor forretningsbank. Effektive IKT-løsninger, betalingsformidling og kompetanseutvikling bidrar sammen med de finansielle produktene til økt konkurransekraft både for den enkelte aksjonær og for Eika Gruppen. Utover disse fellestjenestene leverer Eika Gruppen tjenester innen økonomi- og regnskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Xxxx Gruppen med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.
Som største aksjonær i Skandinavisk Data Center AS, som leverer bankenes IT-systemer, utøver Eika Gruppen et tett samarbeid innen drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø leverer Eika også nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil, samt integrerte løsninger som effektiviserer kunde- og saksbehandlersystemene i bankene.
Produktbredde
Eika Gruppen er en av de største aktørene i det norske markedet for salg av finansielle produkter og tjenester. Produktselskapene tilbyr en rekke produkter, som debet- og kredittkort, leasing og salgspantlån fra Eika Finans og Kredittbank, skade- og livsforsikring fra Eika Forsikring og fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Eika Forvaltning. I tillegg har konsernet eiendomsmeglerkjeden, Aktiv Eiendomsmegling.
Konsernstruktur i Eika Gruppen AS per prospektdato.
74 sparebanker og OBOS
SDC Holding AS (19 %)
Aktiv Eiendomsmegling AS
Eika Kapitalforvaltning AS
Xxxx Xxxxxxxxxxx AS
Xxxx Xxxxxxxxxx AS
Eika Gruppen AS
Xxxx Xxxxxxxxxxxx AS
Tysnes Sparebank tilbyr boliglån gjennom Eika Boligkreditt AS der Banken eier 0,31 prosent av aksjene pr 31.12.2015.
Tysnes Sparebank har ikke inngått noen kontrakter med vesentlig betydning for Banken de siste to år før offentliggjøring av Prospektet, med unntak av kontrakter inngått innenfor den normale virksomheten.
Før offentliggjøring av Prospektet har ikke Banken inngått noen kontrakter, utover de som er inngått som del av den normale virksomheten, som innebærer vesentlige plikter eller rettigheter for Banken.
8.4 Innlånsportefølje/innlånsavtaler
Tysnes Sparebank har innlånsavtaler i kategoriene kommiterte trekkfasiliteter, syndikatlån, bilateralt lån og obligasjonslån.
9. Rammebetingelser for sparebanker
Deler av innholdet i dette kapitlet er basert på informasjon fra Sparebankforeningen.
9.1 Beskrivelse av egenkapitalbevis som verdipapir
9.1.1 Generelt
Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt grunnfondet (tidligere kalt "sparebankens fond", se nærmere nedenfor). Sparebankloven ble imidlertid endret i 1987 slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis gikk tidligere under navnet grunnfondsbevis, men ved lovendring i 2009 ble betegnelsen “egenkapitalbevis” innført. Ved samme lovendring ble betegnelsen “eierandelskapital” innført som erstatning for grunnfondsbeviskapital. Dette var ledd i en omfattende revisjon av lovreglene knyttet til sparebankens kapital, adgang til strukturendringer og sparebankstiftelsene. Den egenkapital som sparebankene henter inn ved utstedelse av egenkapitalbevis, teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om kapitaldekning. De første grunnfondsbevisene ble introdusert i aksjemarkedet høsten 1989.
Ordningen med egenkapitalbevis ble etablert for å gi sparebankene mulighet til å innhente egenkapital i markedet og dermed forhindre en konkurransevridning mellom sparebanker og forretningsbanker som følge av sparebankenes manglende mulighet til å hente egenkapital.
Sparebankenes egenkapitalbevis har klare likhetstrekk med aksjer, blant annet behandles de to instrumentene skattemessig tilnærmet likt (se kapittel 7). Eierandelkapitalen inngår i sparebankens risikokapital og kan være tapsutsatt dersom banken får økonomiske problemer. Det er imidlertid viktige forskjeller som innebærer at egenkapitalbevis kan være mindre risikofylt enn aksjer. Den viktigste forskjellen mellom aksjer og egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseierne har disposisjonsrett til deler av egenkapitalen i banken med bedre prioritet enn grunnfondet. Egenkapitalbeviseierne har disposisjonsrett til den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet. Den øvrige egenkapitalen i en sparebank er såkalt selveid kapital som består av grunnfondet, gavefondet og kompensasjonsfondet. Årsresultatet disponeres til de to kapitalklassene etter deres relative størrelse. Egenkapitalbeviseierne mottar således sin forholdsmessige andel av årsresultatet.
Vedtektsfestet eierandelskapital og overkursfondet har prioritet foran bankenes øvrige egenkapital ved underskudd i bankene. Eierandelskapital som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet har lik prioritet som grunnfondet og gavefondet. Dette gjør at egenkapitalbevis kan være mindre risikofylt enn aksjer. En annen viktig forskjell mellom aksjer og egenkapitalbevis er knyttet til eiernes representasjon i de styrende organer.
Generalforsamlingen (som også kan betegnes som "forstanderskapet" eller "representantskapet") er det øverste organ i en sparebank, og figuren nedenfor viser den hierarkiske strukturen i en sparebank i henhold til gjeldende lover og retningslinjer. Ettersom Tysnes Sparebank har valgt å videreføre begrepet "forstanderskap", er dette benyttet om generalforsamlingen i det følgende.
OVERSIKT OVER EN SPAREBANKS STYRINGSSTRUKTUR
Organ | Beskrivelse |
Forstanderskapet | • Det øverste organ i en sparebank og velger medlemmer til bankens styre og revisor. • Forstanderskapet skal ha så mange medlemmer som vedtektene bestemmer • Ser til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Fastsetter godtgjørelse til tillitsmenn og revisor. • Egenkapitalbevisene velger mellom en femdel og to femdeler av forstanderskapets medlemmer etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre firedeler av |
medlemmene skal ikke være ansatt i sparebanken | |
Styret | • Skal etter Finansforetaksloven bestå av minst fem medlemmer • Leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av forstanderskapet. • Velges av forstanderskapet |
Administrativ Ledelse | • Ansvarlig for den daglige ledelsen av banken |
Ved endring av Sparebankloven med ikrafttredelse 1. januar 2005, ble tidligere lovregulering av de ansattes, det offentliges og innskyternes representasjon i forstanderskapet opphevet. Det vil dermed være vedtektene for den enkelte bank som skal regulere representasjon fra disse og/eller andre interessegrupper. Minst tre firedeler av medlemmene skal imidlertid være personer som ikke er ansatt i sparebanken. Det skal videre legges vekt på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen. De ansatte har rett til å velge inntil en firedel av medlemmene i forstanderskapet. I sparebanker som har utstedt omsettelige egenkapitalbevis velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer av eierne av egenkapitalbevisene. Finanstilsynet har også i forslag til ny forskrift til Finansforetaksloven foreslått at minst en firedel av medlemmene og varamedlemmene i forstanderskapet skal velges av og blant innskyterne i banker som har utstedt eierandelskapital, samt at en firedel av medlemmene og varamedlemmene skal velges av og blant de ansatte. Vedtektsendringer omfattet av forskrift 1. desember 2015 nr. 1376 om godkjennelse av vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser, skal godkjennes av Finanstilsynet.
Avkastningen på egenkapitalbevis består av summen av utbytte og kursendringer. Utbyttet på egenkapitalbevis fastsettes hvert år av sparebankens forstanderskap ut fra sparebankens driftsresultat foregående regnskapsår. Forstanderskapet kan i tillegg til utbyttet avsette deler av det tilbakeholdte overskuddet til et utjevningsfond. Summen av utbytte og avsetning til utjevningsfond for det enkelte år skal ikke overstige egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av (korrigert) årsresultat i forhold til nærmere spesifisert ansvarlig kapital. Dette utjevningsfondet er øremerket egenkapitalbeviseierne og kan benyttes til å opprettholde utbyttet i år med dårlig driftsresultat. Utbetalingen fra utjevningsfondet kan bare skje når dette er forsvarlig ut fra institusjonens egenkapitaldekning.
Ved avvikling av sparebanker vil egenkapitalbeviseierne ha krav på å få utbetalt eierandelskapitalen og overkursfondet, etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Utjevningsfondet har samme prioritet som grunnfondet og gavefondet.
For nærmere informasjon om egenkapitalbevis vises det til Sparebankforeningens informasjons- og brosjyremateriell om egenkapitalbevis (xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx), samt informasjonssiden for egenkapitalbevis (xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxx.xx).
9.1.2 Lover og forskrifter knyttet til egenkapitalbevis
Sparebankenes adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis med representasjonsrett i forstanderskapet er regulert i Finansforetaksloven kapittel 10, og viderefører i det vesentlige Finansieringsvirksomhetsloven som ble endret i 2009 med virkning fra 1. juli 2009. Finansforetaksloven gir direkte og gjennom henvisninger til sentrale deler av Allmennaksjelovens regelverk tilsvarende anvendelse på eierandelskapitalen. Dette gjelder blant annet Allmennaksjelovens regler om forhøyelse av aksjekapitalen, utstedelse av finansielle instrumenter (lån med rett til å kreve utstedt aksjer samt frittstående tegningsretter) samt nedsettelse av aksjekapitalen. Videre har Finansdepartementet fastsatt forskrift av 29. juni 2009 nr. 0913 om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper (Egenkapitalbevisforskriften). Egenkapitalbevisforskriften er imidlertid foreslått opphevet, men sentrale bestemmelser om valg og fordeling av overkurs er foreslått videreført i en samleforskrift om finansforetak og finanskonsern.
9.1.3 Emisjonsvedtak
Vedtak om utstedelse av egenkapitalbevis treffes av forstanderskapet og krever vedtektsendringer. Emisjonsvedtak kan enten treffes direkte av forstanderskapet, eller av styret i henhold til fullmakt gitt av forstanderskapet. Vedtaket krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmer for å være gyldig. Det kan fastsettes strengere flertallskrav i vedtektene. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfelle nekte å godkjenne gjennomføringen av et emisjonsvedtak dersom egenkapitalbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra virkelige verdi. Offentlig emisjon av egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i lov om verdipapirhandel med forskrifter. Forstanderskapet vedtok den 3. mars 2016 nye vedtekter for Banken (som er under behandling hos Finanstilsynet for godkjennelse), og i disse er det fastsatt strengere vilkår for å endre Bankens vedtekter enn det som følger av Finansforetaksloven. I henhold til de Nye Vedtektene, er vedtektsendringer betinget av at minst to tredjedeler av de som er til stede og minst halvparten av alle forstandere stemmer for.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eksisterende egenkapitalbeviseiere i utgangspunktet fortrinnsrett til å tegne de nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier egenkapitalbevis utstedt av Banken.
Det følger av Finansforetaksloven § 10-14 at overkurs ved utstedelse av egenkapitalbevis skal etter fradrag for kostnader i forbindelse med utstedelsen fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet fastsettes i vedtaket om utstedelse av nye egenkapitalbevis. Overkursfondet anses for å tilhøre eierandelskapitalen, mens kompensasjonsfondet tilhører grunnfondskapitalen.
9.1.4 Egenkapital
Innbetalt eierandelskapital utgjør en del av en sparebanks rene kjernekapital, jf. § 14 nr. 2 i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak. Eierandelskapitalen kan dog nedsettes for utdeling til egenkapitalbeviseierne etter nærmere regler i Finansforetaksloven § 10-21. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet skal tilfalle egenkapitalbeviseierne ved en eventuell avvikling av en sparebank forutsatt at alle kreditorer har fått fullt oppgjør.
Ansvarlig kapital i sparebanker har i henhold til Finansforetaksloven § 10-19 følgende prioritetsrekkefølge:
1. Ansvarlig lånekapital
2. Fondsobligasjonskapital
3. Vedtektsfestet eierandelskapital
4. Overkursfond og kompensasjonsfond
5. Grunnfondskapital, herunder gavefondet, og eierandelskapital utover vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet
Utjevningsfondet er midler som avsettes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Grunnfondet er et beløp som må skytes inn ved etablering av en sparebank, jf. Finansforetaksloven § 7-7. Gavefondet er avsetninger til allmennyttige formål, jf. Finansforetaksloven § 10-17 fjerde ledd.
9.1.5 Utbytte og avsetning til utjevningsfondet
Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og sparebanken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.
Årlig utbytte på egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er forstanderskapet som, etter forslag fra styret, beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn
det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og sparebanken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av egenkapitalbevis. Den resterende del av overskudd tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som tilordnes sparebanken tillegges grunnfondskapitalen. Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet.
Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte ”utvanningseffekten” av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansforetaksloven at Banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.
Finanstilsynet kan, når hensynet til institusjonens soliditet tilsier det, gi pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av forstanderskapet. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom det beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår.
Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jfr. Finansforetaksloven § 10-18. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i institusjonen. Utjevningsfondet kan også brukes til fondsemisjon. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.
Det følger ingen tidsfrist av Finansforetaksloven eller Bankens vedtekter hvoretter rett til utbytte vil bortfalle. Det gjelder derimot en generell tre års foreldelsesfrist, med visse unntak, fra datoen en forpliktelse forfaller hvoretter en fordring kan bortfalle etter foreldelsesloven. Utbyttet til ikke-norske statsborgere betales ut på samme måte som til norske statsborgere, det vil si til bankkonto tilknyttet VPS-konto for utbytte. Hvis slik bankkonto ikke er opplyst, og det heller ikke er gitt tilstrekkelige opplysninger om kontoer i utenlandske banker vil det utstedes en sjekk for utbyttebeløpet. Det vil kunne bli tilbakeholdt kildeskatt ved utbetaling av utbytte til egenkapitalbeviseiere utenfor Norge.
9.1.6 Eierbegrensninger for egenkapitalbevis
Ved erverv av ”kvalifiserte eierandeler” kreves tillatelse fra Finansdepartementet, jfr. Finansforetaksloven kapittel 6. Med ”kvalifiserte eierandeler” menes en eierandel som representerer 10 % eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i forstanderskapet, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dennes virksomhet. Tilsvarende er det krav om tillatelse for erverv som fører til at en kvalifisert eierandel økes til å utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 %, eller ved annet erverv som gir eierandelen bestemmende innflytelse som nevnt i aksjelovens
§ 1-3 og Allmennaksjeloven § 1-3. Likt med erververnes egne aksjer/egenkapitalbevis anses slike som eies av nærmere bestemte nærstående, se Finansforetaksloven § 6-5. Tillatelse kan gis dersom erververen er ”egnet” til å eie den andel melding gjelder. Ved avgjørelsen om tillatelse skal gis, skal det ses hen til behovet for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansinstitusjonen og dennes virksomhet. Videre skal de i betraktning av den grad av innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i institusjoner etter ervervet, foretas en vurdering av erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende for institusjonens nåværende og fremtidige virksomhet. Ytterligere vurderingskriterier for egenhetsvurderingen er i Finansforetaksloven § 6-3. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Myndighetene har 60 arbeidsdager på seg fra fullstendig søknad mottas til å vurdere om tillatelse skal gis. Ved behov for ytterligere opplysninger kan fristen forlenges med opptil 30 arbeidsdager. Dersom vedtak ikke er truffet innen fristen anses tillatelsen gitt. Dersom man vil avhende en kvalifisert eierandel eller redusere den så meget at eierandelen deretter er mindre enn en prosentvis grense som er nevnt ovenfor, skal det gis melding om dette til Finanstilsynet. Dette systemet er basert på EØS-direktiver og er også gjennomført i de andre EØS- land.
9.1.7 Omsettelighet av egenkapitalbevis
Egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapirer i relasjon til Verdipapirhandelloven. Kjøp og salg, pantsettelse mv. reguleres i det vesentlige av samme privatrettslige lovbestemmelser som for aksjer. Det kan vedtektsfestes krav til samtykke ved overdragelse etter reglene i Allmennaksjeloven § 4-15, annet ledd.
Banken har et ønske om å ha en egenbeholdning av Egenkapitalbevis for å imøtekomme etterspørsel etter Egenkapitalbevisene. Banken tar sikte på å kunne kjøpe Egenkapitalbevis dersom det er Egenkapitalbeviseiere som ønsker å selge Egenkapitalbevis, og kunne selge til investorer som ønsker å kjøpe Egenkapitalbevis. En slik ordning kan bidra til likviditet i Egenkapitalbeviset, og Banken har derfor søkt om tillatelse fra Finanstilsynet til å erverve egne Egenkapitalbevis i medhold av Finansforetaksloven § 10-5.
9.1.8 Indeksering
Børsnoterte Egenkapitalbevis inngår ikke i noen av de norske aksjeindeksene, men er med i en egen indeks for egenkapitalbevis (OSEEX Egenkapitalbevisindeks).
9.2 Lovregulering av sparebanker
9.2.1 Generelt
Offentlige reguleringer av sparebankenes virksomhet er hovedsakelig gitt i Finansforetaksloven og Allmennaksjeloven. Videre har Finanstilsynet myndighet til å føre tilsyn med bankenes virksomhet, jf. Finanstilsynsloven. Med hjemmel i disse lovene er det gitt en rekke forskrifter som regulerer sparebankenes virksomhet.
Den tidligere direkte styringen av kredittmarkedet er nå i stor grad erstattet med indirekte styring gjennom likviditets- og rentepolitikk. Rammebetingelsene for ulike typer finans- og kredittinstitusjoner er i økende grad harmonisert, og den norske finanslovgivningen har de senere årene blitt innrettet i tråd med de regler og anbefalinger som gjelder ellers i Europa.
9.2.2 Årsregnskap
Det er gitt en egen forskrift til Regnskapsloven, forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (Årsregnskapsforskriften). Årsregnskapsforskriften inneholder bestemmelser om plikt til å utarbeide årsregnskap, plikt til å avgi dette senest tre måneder etter regnskapsårets slutt og regler for innholdet av årsregnskapet.
9.2.3 Interne kontrollrutiner
Sparebankenes interne kontrollrutiner er regulert i forskrift 22. september 2008 nr. 1080 ”Forskrift om risikostyring og internkontroll” fastsatt av Finanstilsynet og gjelder blant annet sparebanker.
9.2.4 Gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk
EU fastsatte i juni 2013 et nytt kapitaldekningsdirektiv, CRD IV, med krav til kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks virksomhet. Samtidig ble mer detaljerte bestemmelser vedtatt i forordningen, CRR. Sammenliknet med tidligere soliditetsregelverk, stiller CRD IV/CRR strengere krav til kvaliteten på kapitalinstrumenter, nye bufferkrav, strengere kapitalkrav for motpartsrisiko, strengere krav til styring og kontroll, samt utvidede krav til tilsynsmyndighetenes vurdering av institusjonenes risiko‐ og kapitalbehov, såkalt pilar 2‐vurderinger. CRD IV har også nye rammer for godtgjørelse. I tillegg innføres likviditetskrav og krav til beregning av uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio). Det innføres minstekrav til likviditetsdekning Liquidity Coverage Ratio (LCR) fra 2015 og krav til stabil finansiering, Net Stable Funding Ratio (NSFR), fra 2018.
Kravet til nivå på uvektet kjernekapitalandel er enda ikke fastsatt, men planlegges innført fra 2018. CRD IV / CRR er ennå ikke tatt inn i EØS‐avtalen, men det er gjort tilpasninger i det norske regelverket. De overordnede kapital‐ og bufferkravene i CRD IV / CRR ble tatt inn i norsk lov gjennom Finansieringsvirksomhetsloven i juni 2013 og er videreført i den nye Finansforetaksloven. I august 2013 ble det foretatt endringer i flere av forskriftene på kapitaldekningsområdet, og i forskrift om godtgjørelsesordninger som gjennomfører de mer detaljerte bestemmelsene i CRR.
Endringene i kapitalkravforskriften trådte i kraft 30. september 2014, mens endringene i reglene om godtgjørelse trådte i kraft fra 1. januar 2015.
Ytterligere informasjon vedrørende innføringen av CRD IV i EU og i Norge finnes på Baselkomitéen og Finanstilsynets hjemmesider, xxx.xxx.xxx og xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx.
9.2.5 Krav til kapitaldekning
Finansforetaksloven § 13-5 oppstiller et generelt krav til virksomheten, herunder at en sparebank til enhver tid skal oppfylle kapitalkrav som fremgår av lov og forskrift.
I § 14-1 første ledd fremgår det krav om kapitaldekning på minimum 8 % av et nærmere bestemt beregningsgrunnlag. I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker mv., gis regler om minstekravene til kapitaldekningen, mens forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak gir regler om beregningen av den ansvarlige kapitalen. I sistnevnte forskrift § 14 og § 15 fremgår det nærmere hvilke poster i institusjonens balanse som kan utgjøre henholdsvis ren kjernekapital og kjernekapital, mens det i § 16 angis hvilke poster som tilleggskapitalen består av. Ved forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker m.v. er det gitt regler om særskilt definerte metoder (IRB) for beregning av kapitalkravet. Disse metodene kan kun benyttes etter særskilt tillatelse fra Finanstilsynet.
Banker som benytter IRB-metode skal oppfylle et minstekrav til ansvarlig kapital som nærmere fastsatt etter forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak og forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko m.v. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. Tysnes Sparebank benytter standard målemetode for kredittrisiko.
I tillegg til de nye minstekravene er det i Finansforetaksloven introdusert fire buffere som følge av CRD / CRR:
Bevaringsbuffer
En finansinstitusjon skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, jf. Finansforetaksloven § 14-3 første ledd.
Systemrisikobuffer
En finansinstitusjon skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre tre prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital og bevaringsbuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 annet ledd. Finansdepartementet kan i forskrift fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn tre prosentpoeng.
Systemviktige institusjoner
En finansinstitusjon som er systemviktig skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer. Finansdepartementet har fastsatt forskrift om fremgangsmåte og kriterier for å identifisere og fastsette hvilke finansinstitusjoner som skal anses som systemviktige i Norge. Finansdepartementet har bestemt at DNB ASA, Nordea Bank Norge ASA og Kommunalbanken AS anses som systemviktige finansinstitusjoner.
Motsyklisk buffer
En finansinstitusjon skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige institusjoner. Finansdepartementet fastsetter kravet til den motsykliske kapitalbufferen. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng.
Alle buffere må bestå av ren kjernekapital. Hvis en finansinstitusjon ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal institusjonen utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og den kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til egenkapitalbeviseierne eller bonus til ansatte.
9.2.6 Pilar 2
I tillegg til overnevnte kapitalkrav (pilar 1-krav), kan Finanstilsynet pålegge sparebanker såkalte pilar 2-krav.
Pilar 2-systemet har sin bakgrunn i EUs kapitaldekningsdirektiv og forordning (CRD IV/CRR) og åpner for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan pålegge ytterligere kapitalkrav utover standardfastsatte pilar 1-krav (minstekrav til kapitaldekning, kapitalsammensetning og kombinerte kapitalbufferkrav som angitt ovenfor).
Pilar 2-prosessen er en sentral del av Finanstilsynets tilsyn med de enkelte finansforetakene, og inngår som en del av Finanstilsynets SREP-vurderinger (supervisory review and evaluation process).
Pilar 2-krav fastsatt av tilsynsmyndighetene er aktuelle i tilfeller hvor enkeltinstitusjoner, evt. grupper av institusjoner, eksponeres for eller eksponerer markedet for, høyere eller mer spesielle risikoer enn de som ligger til grunn for gjeldende pilar 1-krav. Pilar 2-kravene omfatter risikoer som ikke dekkes eller kun delvis dekkes av pilar 1. Hvilke risikoer som kommer i tillegg, vil være forskjellig fra foretak til foretak, og kan eksempelvis være konsentrasjonsrisiko, ulike typer markedsrisiko (herunder renterisiko), likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, svakheter i styring og kontroll, modellrisiko, systemrisiko og risiko for uforsvarlig gjeldsoppbygging.
9.2.7 Beregningsgrunnlag for kapitaldekningen
Finansforetaksloven § 14-2 gir nærmere regler om beregningsgrunnlaget for den ansvarlige kapitalen. Beregningsgrunnlaget for kravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter en standardmetode eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv i henhold til internbasert rating-metode (IRB).
Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift eller med utgangspunkt i interne målemetoder.
Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko kan fastsettes etter følgende alternativer; etter en basismetode basert på en andel av gjennomsnittlig inntekt, en sjablongmetode basert på en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator for tapserfaring fastsatt av Finansdepartementet, eller en avansert metode basert på interne målemetoder.
De interne risikostyringsmetodene for kredittrisiko og markedsrisiko, samt avansert metode for operasjonell risiko, kan bare benyttes etter tillatelse gitt av Finanstilsynet.
9.2.8 Tap og nedskrivinger
I forbindelse med overgang til IFRS ble forskrift 14. november 1991 nr. 4236 (Tapsforskriften) erstattet med forskrift 21. desember 2004 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner (Utlånsforskriften), som trådte i kraft 1. januar 2005.
Hovedprinsippene for Utlånsforskriften er at utlån ved første gangs måling skal vurderes til virkelig verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter. Ved etterfølgende måling skal utlånet vurderes til amortisert kost. Nedskrivning av tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Videre skal det foretas avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør.
9.2.9 Xxxxx xxxxxxxxxxxx
Regelverket som omfatter sparebanker regulerer også eksponering relatert til utenlandsk valuta, engasjement overfor enkeltkunder, eierinteresser i holdingselskap og interesser i andre selskaper. I tillegg reguleres likviditet, avvikling og administrasjon av banker med økonomiske problemer mv.
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandlinger eller konkurs i sparebanker, men sparebanker som ikke kan oppfylle sine forpliktelser kan settes under offentlig administrasjon i henhold til reglene i Finansforetaksloven kapittel
21. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet.
9.2.10 Strukturendringer i sparebanker
Sammenslåing og deling
Tidligere fulgte adgangen til å fusjonere og avvikle sparebanker av sparebankloven § 47, men gjennom endringene i Finansieringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2009, ble denne bestemmelsen opphevet og erstattet av et nytt regelsett i Finansieringsvirksomhetslovens kapittel 2c. Disse reglene er videreført i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7, som inneholder bestemmelser som legger til rette for omstruktureringer i henhold til ulike modeller for sammenslåing og deling. Dette innebærer blant annet at det åpnes for strukturendringer i henhold til de såkalte Hallingdal-, Terra-, Tingvoll- og Telemarkmodellene, med enkelte begrensninger.
- "Hallingdalmodellen" innebærer at grunnfondsbanker (tradisjonelle sparebanker) konverterer deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Eierandelsbevisene tilføres en finansstiftelse som følger reglene om sparebankstiftelser. Flere sparebanker kan ved å benytte samme modell slås helt eller delvis sammen.
- "Terramodellen" innebærer at flere tradisjonelle sparebanker slås sammen uten at det utstedes Egenkapitalbevis og uten etablering av finansstiftelse. I stedet fastsettes det i vedtektene en nærmere fordeling av grunnfondet og overskuddet i forhold til sparebankenes kapital på sammenslåingstidspunktet.
- "Tingvollmodellen" innebærer at en sparebanks samlede virksomhet overføres til en annen sparebank mot vederlag i egenkapitalbevis som legges inn i en finansstiftelse som opprettes i forbindelse med avviklingen av den overdragende sparebank.
- "Telemarkmodellen" innebærer at to eller flere sparebanker omdannes til aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper og deretter fusjoneres etter aksje-/allmennaksjelovens regler. Omdanningen gjennomføres ved at det etableres stiftelser som eier aksjene i de sammenslåtte sparebankene.
Det følger av Finansforetaksloven § 12-1 at sammenslåing og deling av sparebanker bare kan gjennomføres etter tillatelse fra Finansdepartementet. Vedtak om slik sammenslåing eller deling treffes av forstanderskapet med flertall som for vedtektsendring. Det kan fastsettes i vedtektene at slike vedtak i forstanderskapet også må omfatte minst 2/3 av de stemmer som avgis av, eller medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis.
Avvikling
Finansforetaksloven §§ 12-8 til 12-12 regulerer avvikling av sparebanker. Vedtak om avvikling treffes av forstanderskapet med flertall som for vedtektsendringer. Styret skal i forkant av slikt vedtak fremlegge en avviklingsplan for forstanderskapet. Vedtaket kan ikke settes i verk uten at tillatelse er gitt av Finansdepartementet. Dersom en sparebank skal avvikles etter at virksomheten er overdratt til en annen bank, skal egenkapitalen etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere stiftelser.
Omdanning til aksjeselskap
Finansforetaksloven §§ 12-13 til 12-18 regulerer sparebankenes mulighet for omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Regelverket åpner for at en sparebank kan omdanne seg til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. En stiftelsesmodell legges til grunn ved omdanning av en sparebank til aksjebank. De viktigste punktene i loven kan i korte trekk oppsummeres i følgende punkter;
1. Aksjer for den andel som tilsvarer eierandelen til grunnfondskapitalen overføres til en stiftelse som skal
benytte ordet ”sparebankstiftelse” i sitt foretaksnavn.
2. Stiftelsen skal være helt uavhengig av banken.
3. Stiftelsen skal ha ”et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap”.
4. Salg av stiftelsens aksjer krever 2/3 flertall fra generalforsamlingen i stiftelsen.
5. Stiftelsen kan dele ut deler av årlig overskudd til allmennyttige formål.
Under forutsetning av at stiftelsens eierskap overstiger 10 prosent, kan aksjeselskapet benytte sparebank i sitt firmanavn.
Adgangen til å omdanne til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap vil i praksis være begrenset da det ved vurderingen av om det skal gis tillatelse blant annet skal legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller sparebank med eierandelskapital.
9.2.11 Konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital
Finansforetaksloven § 10-9 annet ledd åpner for at sparebanker kan konvertere grunnfondskapital til eierandelskapital.
Egenkapitalbevisene skal utstedes vederlagsfritt til en sparebankstiftelse opprettet i forbindelse med konverteringen, jf. Finansforetaksloven § 10-9 tredje ledd. Sparebankstiftelsen skal eie egenkapitalbevis og støtte opp om virksomheten i banken.
9.2.12 Finans- og sparebankstiftelser
Finansforetaksloven §§ 12-19 til 12-26 oppstiller regler om finans- og sparebankstiftelser som kommer til anvendelse på stiftelser som etableres i forbindelse med strukturendringer, jf. dette punkt. Stiftelsens virksomhet skal i all hovedsak være begrenset til forvaltning av egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført stiftelsen i forbindelse med opprettelsen og midler som mottas som utbetaling på egenkapitalbevis eller aksjer, herunder eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen vil selv kunne utstede egenkapitalbevis.
9.2.13 Tilsyn, soliditets- og likviditetsvern for norske banker
Det er flere offentlige myndigheter som har ansvaret for å ha tilsyn med regelverket som gjelder for finansforetak (banker, forsikringsselskaper og finansieringsforetak).
9.2.14 Finansdepartementet
En av Finansdepartementets hovedoppgaver er regulering av finansmarkedene. Finansdepartementet har i betydelig grad fått delegert myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i medhold av Finansforetaksloven og andre lover som regulerer finansinstitusjoner. Finansforetaksloven regulerer viktige spørsmål om en sparebankdrift, blant annet krav til kapitaldekning. Finansdepartementet har myndighet til å tilbakekalle konsesjon til å drive bankvirksomhet ved alvorlige brudd på gjeldende lover og forskrifter. Det krever tillatelse fra Finansdepartementet eller Finanstilsynet for at en bank skal kunne gjennomføre endringer av en viss betydning, slik som utstedelse av egenkapitalbevis eller nedsettelse av grunnfondskapitalen eller eierandelskapitalen, overføring av virksomhet til annen institusjon, nedlegging av virksomheten, omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller oppkjøp av annen bank.
To hovedhensyn bak konsesjonsreglene er sikring av konkurranse i finansmarkedene og ivaretakelse av enkeltinstitusjoners soliditet.
9.2.15 Finanstilsynet
Finanstilsynet gir konsesjon til å drive bankvirksomhet og har primæransvaret for å overvåke og føre tilsyn med banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond, eiendomsmeglere, inkassoforetak, revisorer, regnskapsførere, forsikringsmeglere og morselskap i finanskonsern. Hovedoppgaven til Finanstilsynet er å bidra til at de institusjoner det skal føre tilsyn med opererer på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med gjeldende regelverk. Inspeksjoner skjer blant annet ved at Finanstilsynet vurderer de styrings- og kontrollfunksjonene selskapene etablerer og går igjennom regnskaper og annen dokumentasjon som rapporteres. Enkelte endringer i vedtektene til finansinstitusjoner som Finanstilsynet har tilsyn med, skal godkjennes av Finanstilsynet. Slike vedtak kan påklages til Finansdepartementet. Når Finansdepartementet behandler saker som gjelder finansmarkedet, er det vanlig å be om uttalelse fra Finanstilsynet før avgjørelsen blir tatt. Finanstilsynet avgir hvert år en
årsrapport til Finansdepartementet om sin virksomhet. Rapporten legges frem for Stortinget ved den årlige kredittmeldingen.
9.2.16 Norges Bank
Norges Bank er landets sentralbank og skal være utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet samt overvåke penge-, kreditt og valutamarkedene. Sentralbanken ivaretar dermed viktige oppgaver overfor bankvesenet og skal bidra til stabile og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Som et virkemiddel kan Norges Bank yte likviditetslån, gjøre innskudd i bankene og gi annen kreditt til forretningsbanker. Når særlige forhold tilsier det, kan sentralbanken også gi kreditt til andre på spesielle vilkår. Norges Bank utfører dessuten markedsoperasjoner i pengemarkedet.
9.2.17 Bankenes sikringsfond
I henhold til Finansforetaksloven kapittel 19 skal enhver sparebank og forretningsbank være medlem av Bankenes sikringsfond. Bankenes sikringsfond er regulert gjennom Finansforetaksloven. Sikringsfondets formal er gjennom en lovbestemt innskuddsgarantiordning å sikre innskuddsforpliktelsene til sparebanken og forretningsbanken. Fondet kan også yte støtte til et medlem av fondet under bestemte vilkår. Sikringsfondet er ment å dekke tap som innskytere har på sine innskudd i en medlemsinstitusjon etter nærmere regler i loven.
Fondets øverste myndighet er generalforsamlingen der hver medlemsbank kan møte med én representant, som har én stemme, uavhengig av den enkelte banks størrelse. Fondets virksomhet ledes av et styre på syv medlemmer. Fem medlemmer, med personlige varamedlemmer velges av generalforsamlingen hvor det skal legges vekt på hensynet til en balansert representasjon fra banker av forskjellig størrelse og karakter. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av henholdsvis Norges Bank og Finanstilsynet.
Årlig innbetaling av medlemsavgift til Bankenes sikringsfond er fastsatt til summen av 1,0 promille av samlet innskudd og 0,5 promille av beregningsgrunnlaget for kapitaldekningskravet med de unntak som følger av loven. Inntil Bankenes sikringsfond har bygget opp en ansvarlig kapital som tilsvarer summen av 1,5 % av samlede innskudd hos medlemmene og 0,5 % av summen av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for de institusjonene som er medlemmer, skal restbeløpet dekkes ved garantier fra medlemsbankene, fordelt forholdsmessig på samme måte som det enkelte medlems plikt til å svare avgift til fondet etter lovens § 19-6.
10. Definisjoner
Aksjeloven Aksjeloven (lov 13. juni 1997 nr 44)
Allmennaksjeloven Allmennaksjeloven (lov av 13. juni 1997 nr 45)
Ansvarlig obligasjonslån ..................Ansvarlig obligasjonslån med fastsatt løpetid og med flytende rente og
innløsningsrett for utsteder
Ansatte Fast ansatte i Tysnes Sparebank pr prospektdato
Banken/Sparebanken/Bankens Tysnes Sparebank
Betalingsdatoen Den dag betaling av tildelte Egenkapitalbevis i Emisjonene skal skje
BM Bedriftsmarked
De Nye Vedtektene .........................Vedtekter vedtatt av bankens forstanderskap 3. mars 2016 og som per
Prospektdato er til behandling hos Finanstilsynet for godkjennelse.
XXX Xxxx Xxxxxxxxxxxx AS, Eika Alliansens boligkredittselskap
Egenkapitalbevis Egenkapitalbevis i Tysnes Sparebank
Egenkapitalbevisbrøk ......................Egenkapitalbevisbrøken er eierandelskapitalen, overkursfondets og
utjevningsfondets andel av Bankens korrigerte ansvarlige kapital Egenkapitalbevisene Alle Egenkapitalbevisene
Egenkapitalbeviseier(ne) Egenkapitalbeviseierne i Tysnes Sparebank
Egenkapitalbevisforskriften Forskrift om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige
forsikringsselskaper (lov av 29. juni 2009 nr 913) Emisjonene Den Rettede Emisjonen og Reparasjonsemisjonen
Finansforetaksloven Lov av 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern
Finansieringsvirksomhetsloven Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
(nå opphevet) Fondsfinans Fondsfinans AS
Fondsobligasjonslån ........................Evigvarende Fondsobligasjonslån med variabel rente, innløsningsrett for
utsteder og som teller som kjernekapital i Bankens kapitaldekning Forstanderskap Det øverste besluttende organ i Tysnes Sparebank
Kostnadsprosent Kostnader i prosent av inntekter
LBI Likviditetsbuffer Indikator
LCR Liquidity Coverage Ratio
Ledelsen/Ledere Ledelsen i Tysnes Sparebank
Medlemmene..................................Medlemmer av forstanderskapet, styret og ulike komiteer og utvalg i
Banken.
NGAAP Norwegian Generally Accepted Accounting Principles
NOK eller kr Norske kroner
NSFR Net Stable Funding Ratio
Oppgjørsagent(en) Fondsfinans AS, Oppgjør
Pensjonister Pensjonister inkludert i Tysnes Sparebank sitt pensjonsprogram
PM Personmarked
Prospektet .......................................Dette prospekt med vedlegg, som er utarbeidet i forbindelse med
Reparasjonsemisjonen
Prospektdato...................................9. november 2016, hvilket er den datoen styret i Banken godkjente
Prospektet.
Rentemargin Differanse mellom gjennomsnittlig utlåns- og innskuddsrente
Reparasjonsemisjon ........................Tilbud om tegning av inntil 100 000 nye egenkapitalbevis i Banken til
tegningskurs NOK 105 per egenkapitalbevis hvor hver av Bankens egenkapitalbeviseiere per utløpet av 17. oktober 2016, slik de fremkommer i VPS per utløpet av 19. oktober 2016, unntatt egenkapitalbeviseiere som ble tildelt egenkapitalbevis i den Rettede Emisjonen, vil motta 0,4615 ikke- omsettelige allokeringsretter for hvert egenkapitalbevis vedkommende er registrert som eier av i VPS 19. oktober 2016, som nærmere beskrevet i kapittel 11.3
Rettet Emisjon Rettet emisjon av 350 000 egenkapitalbevis i Banken plassert i perioden 13.
oktober til 19. oktober 2016 med tegningskurs NOK 105 per egenkapitalbevis, som nærmere beskrevet i kapittel 11.2
SDC Skandinavisk Data Center A/S
Sparebankloven Lov av 24. mai 1961 nr 1 om sparebanker (nå opphevet)
Styret Styret i Tysnes Sparebank
Tegningsblankett(en) ......................Tegningsblankett som må benyttes til å tegne Egenkapitalbevis i
Reparasjonsemisjonen Tegningsperioden............................Fra 14. november 2016 til 28. november 2016 kl 16.30
Tilrettelegger Fondsfinans AS
Verdipapirforskriften Verdipapirforskriften (forskrift av 29. juni 2007 nr 876)
Verdipapirhandelloven Verdipapirhandelloven (lov av 29. juni 2007 nr 75)
VPS ..................................................Verdipapirsentralen i Norge, elektronisk register for vedlikehold av
selskapers aksjonærregistre og investors beholdning av finansielle instrumenter
VPS-konto Konto i VPS for registrering av eierskap i verdipapirer
11. Emisjonene
Formålet med den Rettede Emisjonen på NOK 36,75 millioner som ble gjennomført i oktober 2016 er å finansiere vekst samt sikre tilfredsstillende kapitaldekning. Tysnes Sparebank ser gode muligheter for kontrollert og lønnsom vekst i sitt markedsområdet i tiden som kommer. Dette, kombinert med interne og myndighetsfastsatte krav til kapitaldekning gjør at Banken ønsker å styrke sin soliditet.
For at eksisterende egenkapitalbeviseiere skal få anledning til å begrense utvanningseffekten knyttet til den Rettede Emisjonen vedtok Bankens forstanderskap den 9. november 2016 å gjennomføre en Reparasjonsemisjon på samme vilkår som i den Rettede Emisjonen.
Gjennomføringen av Emisjonene er betinget av at Finanstilsynet godkjenner forhøyelsen av eierandelskapitalen i Banken ved utstedelse av nye Egenkapitalbevis, samt at Emisjonene blir registrert i Foretaksregisteret. Søknad om tillatelse til å forhøye eierandelskapitalen er per Prospektdato til behandling hos Finanstilsynet.
Dersom det blir klart at de overnevnte betingelser ikke vil bli oppfylt, vil Emisjonene bli kansellert. Dersom Emisjonene kanselleres, vil man se bort fra enhver tegning eller tildeling av egenkapitalbevis, og enhver betaling for Egenkapitalbevisene vil bli tilbakebetalt til tegnerne uten renter eller annen kompensasjon.
Bestillingsperioden i den Rettede Emisjonen startet 13. oktober og ble avsluttet 19. oktober 2016. Bestillingskursen i den Rettede Emisjonen ble fastsatt av styret til NOK 105 per egenkapitalbevis. Deltakelse i den Rettede Emisjonen ble tilbudt til et utvalg eksisterende samt nye investorer og hadde krav om minstetegning på NOK 1 million. Den Rettede Emisjonen ble også annonsert via børsmelding for at flest mulig skulle ha mulighet til å delta. Xxxxxx på mottatte bestillinger besluttet styret den 21. oktober 2016 å foreslå for forstanderskapet å vedta utstedelse av 350 000 nye egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 100. Tildeling av egenkapitalbevis ble foretatt av Bankens styre etter diskresjonært skjønn hensyntatt blant annet eksisterende eierskap i Banken, størrelse på bestillingene, forhold ved bestilleren mv.
Gjennomføringen av den Rettede Emisjonen var betinget blant annet av vedtak om gjennomføring av emisjonen i forstanderskapet, samt nødvendig tillatelse fra Finanstilsynet. Per prospektdato er søknad om tillatelse til gjennomføring av emisjonene til behandling hos Finanstilsynet.
Ved gjennomføring av den Rettede Emisjonen blir eierandelskapitalen forhøyet med NOK 35 000 000 gjennom utstedelsen av 350 000 egenkapitalbevis. Bruttoproveny vil være NOK 36 750 000.
Den Rettede Emisjonen forventes å bli registrert i Foretaksregisteret omkring 20. desember 2016.
11.2.1 Vedtak
Forstanderskapet i Tysnes Sparebank fattet den 9. november 2016 følgende vedtak om å utstede Egenkapitalbevis ved en Rettet emisjon:
Forstanderskapet i Tysnes Sparebank vedtar å gjennomføre en rettet emisjon på følgende vilkår:
a) Eierandelskapitalen forhøyes med NOK 35 000 000 ved utstedelse av 350 000 nye egenkapitalbevis.
b) Egenkapitalbevisenes pålydende er NOK 100.
c) Tegningskursen er NOK 105 per egenkapitalbevis.
d) Emisjonen rettes mot investorene som har bestilt og er tildelt egenkapitalbevis i den rettede plasseringen som ble gjennomført i perioden 13. oktober til 19. oktober 2016. Egenkapitalbeviseiernes
fortrinnsrett fravikes. Investorenes navn og antall tildelte egenkapitalbevis fremgår av vedlegg 1 til protokollen.
e) Egenkapitalbevisene kan tegnes av verdipapirforetaket Fondsfinans AS, for og på vegne av investorene nevnt i punkt d), på separat tegningsblankett innen 10. november 2016.
f) Kontant oppgjør for egenkapitalbevisene skal innbetales til særskilt emisjonskonto i norsk kredittinstitusjon innen 12. desember 2016.
g) Egenkapitalbevisene skal gi rett til utbytte vedtatt etter registrering av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret.
h) Utgiftene ved denne kapitalforhøyelsen og reparasjonsemisjonen under anslås å utgjøre totalt omlag NOK 1,5 millioner.
i) Overkurs etter fradrag for emisjonskostnader fordeles i samsvar med finansforetaksloven § 10-14.
j) Gjennomføring av emisjonen er betinget av nødvendige godkjennelser fra Finanstilsynet.
k) Vedtektene § 2-2 annet ledd endres slik at bestemmelsen lyder som følger:
"Med Kongen/Finansdepartementet sitt samtykke kan forstandarskapet vedta å skrive ut omsettelege og utbytteberettiga eigenkapitalbevis med representasjonsrett i forstandarskapet i henhold til lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven).
Den eigarandelskapital som sparebanken har skrive ut, utgjer kr 70 000 000 fordelt på 700 000 eigenkapitalbevis à kr 100.
Sparebanken sine eigenkapitalbevis skal vere registrert i Verdipapirsentralen."
11.2.2 Rettigheter knyttet til de nye egenkapitalbevisene som utstedes i den Rettede Emisjonen
De nye egenkapitalbevisene som utstedes i forbindelse med den Rettede Emisjonen vil, fra registrering i Foretaksregisteret, ha de samme rettigheter som øvrige egenkapitalbevis, herunder rett til utbytte som måtte bli besluttet etter registrering av den Rettede Emisjonen i Foretaksregisteret. For en nærmere redegjørelse om rettighetene til egenkapitalbeviseierne, se kapittel 6.
11.2.3 Utvanning
Utvanningseffekten for eksisterende egenkapitalbeviseiere som ikke deltok i den Rettede Emisjonen var 50 %. Egenkapitalbeviseiere per 17. oktober 2016 (slik disse fremkom i VPS per utløpet av 19. oktober 2016), unntatt egenkapitalbeviseiere som ble tildelt egenkapitalbevis i den Rettede Emisjonen, vil motta ikke-omsettelige allokeringsretter i Reparasjonsemisjonen.
11.2.4 Bakgrunn for å fravike fortrinnsrett
Bakgrunnen for transaksjonsstrukturen som er valgt, herunder fravikelse av utgangspunktet om fortrinnsrett for eksisterende egenkapitalbeviseiere, er at styret i Banken anså det som utfordrende å få gjennomført en kapitalinnhenting som målsatt i Emisjonene, utelukkende som en fortrinnsrettsemisjon. Styret i Banken vurderte ulike transaksjonsalternativer og kom til at kombinasjonen av en rettet emisjon og en etterfølgende reparasjonsemisjon vil være den strukturen som best ivaretar Bankens og egenkapitalbeviseiernes interesser. Tatt i betraktning gjennomføringsrisiko, kostnad og sannsynlig prising og utvanning ved en fortrinnsrettsemisjon, samt antatt tilgjengelighet i relevant kapitalmarked, vurderte styret, etter grundige overveielser, forholdene slik at det forelå tilstrekkelig grunner til å fravike egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett. Det er styrets syn at Emisjonene er strukturert på en måte som så langt som mulig ivaretar hensynet til likebehandling og er i Bankens og egenkapitalbeviseiernes felles interesse. Fortrinnsretten ble fraveket til fordel for investorene som deltok i den Rettede Emisjonen.
11.3.1 Forstanderskapets vedtak
Forstanderskapet i Tysnes Sparebank fattet den 9. november 2016 følgende vedtak om å utstede Egenkapitalbevis ved en Reparasjonsemisjon:
a) Eierandelskapitalen forhøyes med inntil NOK 10 000 000 ved utstedelse av inntil 100 000 nye egenkapitalbevis.
b) Egenkapitalbevisenes pålydende skal være NOK 100.
c) Tegningskursen er NOK 105 per egenkapitalbevis.
d) Egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett fravikes. Hver av bankens egenkapitalbeviseiere per utløpet av
17. oktober 2016, slik de fremkommer i VPS per utløpet av 19. oktober 2016, unntatt de eiere som kan tegne egenkapitalbevis etter vedtaket over, skal motta ca. 0,4615 ikke-omsettelige allokeringsretter for hvert egenkapitalbevis vedkommende er registrert som eier av i VPS 19. oktober 2016. Antall allokeringsretter som utstedes til hver egenkapitalbeviseier vil rundes ned til nærmeste hele allokeringsrett. Hver allokeringsrett vil (med de begrensninger som følger av punkt e) nedenfor) gi rett til å tegne og bli tildelt ett nytt egenkapitalbevis. Overtegning er tillatt. Det vil ikke være mulig å tegne egenkapitalbevis uten allokeringsretter.
e) Egenkapitalbevisene kan ikke tegnes av egenkapitalbeviseiere eller andre som etter bankens vurdering er hjemmehørende i en jurisdiksjon hvor slikt tilbud om tegning ville være ulovlig eller (for andre jurisdiksjoner enn Norge) ville medføre plikt til prospekt, registrering eller lignende tiltak.
f) Et prospekt, som skal registreres i Foretaksregisteret i henhold til verdipapirhandelloven kapittel 7, skal utarbeides og offentliggjøres i tilknytning til kapitalforhøyelsen.
g) Tegningsperioden starter 14. november 2016 og avsluttes 28. november 2016 kl. 16.30. Dersom prospektet ikke er registrert i tide til å overholde denne tegningsperioden, skal tegningsperioden begynne å løpe på den andre handelsdagen etter registreringstidspunktet og avsluttes kl. 16.30 14 dager deretter. Tegningsperioden skal ikke under noen omstendighet avsluttes senere enn 31. desember 2016.
h) Egenkapitalbevisene tegnes ved å undertegne og returnere tegningsblanketten som vedlegges prospektet til banken eller Fondsfinans AS.
i) Tildeling av egenkapitalbevis foretas av banken styre. Følgende tildelingskriterier skal gjelde:
i. Tildeling vil skje til tegnere på basis av tildelte allokeringsretter som har blitt gyldig utøvet i perioden.
ii. Dersom ikke alle allokeringsretter utøves, vil tegnere som har benyttet allokeringsretter og overtegnet bli tildelt ytterligere egenkapitalbevis forholdsmessig basert på det antall allokeringsretter som hver av dem har utøvet. I den grad forholdsmessig tildeling ikke er mulig, vil banken foreta tildeling etter loddtrekning.
j) Kontant oppgjør for egenkapitalbevisene skal innbetales til særskilt emisjonskonto i norsk kredittinstitusjon innen 12. desember 2016, eller den fjerde virkedagen etter utløpet av
tegningsperioden dersom denne utsettes i henhold til g) ovenfor. Xxxxxxxx skal foretas i henhold til instruksjonene i prospektet og på tegningsblanketten.
k) Egenkapitalbevisene skal gi rett til utbytte vedtatt etter tidspunktet for registrering av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret.
l) Utgiftene ved denne kapitalforhøyelsen og den rettede emisjonen over anslås å utgjøre totalt omlag NOK 1,5 millioner.
m) Overkurs etter fradrag for emisjonskostnader fordeles i samsvar med finansforetaksloven § 10-14.
n) Gjennomføring av emisjonen er betinget av nødvendige godkjennelser fra Finanstilsynet.
o) Vedtektene § 2-2 annet ledd endres slik at bestemmelsen angir eierandelskapital og antall egenkapitalbevis etter kapitalforhøyelsen. Styret gis fullmakt til å foreta vedtektsendringen.
11.3.2 Emisjonsbeløp og pris
Brutto emisjonsbeløp i Reparasjonsemisjonen vil utgjøre inntil NOK 10 500 000 ved utstedelse av inntil 100 000 nye egenkapitalbevis til NOK 105 per egenkapitalbevis (samme tegningskurs som i den Rettede Emisjonen).
Endelig emisjonsbeløp vil bli offentliggjort etter tegningsperiodens utløp omkring 28. november 2016 gjennom børsmelding under tickerkoden "TYSB".
11.3.3 Tegningsperiode og tegningssted
Tegningsperioden i Reparasjonsemisjonen løper fra og med 14. november 2016 til og med 28. november 2016 kl. 16.30. norsk tid ("Tegningsperioden").
Eksisterende egenkapitalbeviseiere vil motta et oversendelsesbrev hvor Reparasjonsemisjonen i korte trekk er beskrevet. Tegning av egenkapitalbevis skjer ved utfyllelse av tegningsblanketten inntatt som vedlegg 3 i dette Prospektet og oversendelse til Tilretteleggeren, eller ved tegning på internett som beskrevet nedenfor. Xxxxxxx utfylt tegningsblankett må være Tilretteleggeren i hende innen kl 16.30 norsk tid 28. november 2016. Tegningsblanketter mottatt etter utløp av tegningsperioden vil ikke bli behandlet. Tilsvarende gjelder tegninger som er ufullstendige eller inneholder feil eller som ikke i henhold til gjeldende lovgivning er berettiget til Egenkapitalbevis. Tegneren bærer risikoen for eventuelle forsinkelser i postgang, faksforsendelser, dataproblemer eller andre forsinkelser i kommunikasjonen som medfører at tegningsblanketten ikke kommer fremt til Tilretteleggeren innen Tegningsperiodens utløp.
Eksisterende egenkapitalbeviseiere som er norske statsborgere kan også tegne seg for nye egenkapitalbevis gjennom VPS online tegningssystem eller ved å følge link på xxx.xxxxxxxxxxx.xx som vil lede tegner til VPS online tegningssystem.
Tegneren kan tegne seg flere ganger i Emisjonen. Dersom tegneren leverer flere like Tegningsblanketter (samme VPS-konto og samme tegningsbeløp) vil, som hovedregel, bare den først innkomne Tegningsblanketten bli registrert, med mindre noe annet er uttrykkelig presisert i én av tegningsblankettene (for eksempel ved tydelig angivelse av "Tilleggstegning"). Dersom flere Tegningsblanketter registreres, vil tegneren være ansvarlig for det totale tegningsbeløp. En tegning er ugjenkallelig og kan ikke trekkes tilbake, kanselleres eller endres når den er mottatt av Tilrettelegger. Det vil være tegners ansvar å sørge for at korrekt tegningsblankett er mottatt dersom tegner sender inn flere tegningsblanketter.
Tegninger er bindende og ugjenkallelige og kan ikke trekkes tilbake, annulleres eller endres av tegneren etter at de er mottatt. Tegneren er ansvarlig for riktigheten av den informasjonen som fylles inn i tegningsblanketten. Ved å signere og innlevere en tegningsblankett, bekrefter tegneren å ha lest dette Prospektet og å være berettiget til å tegne nye egenkapitalbevis på de vilkår som her er fastsatt.
Korrekt utfylt tegningsblankett sendes til Banken eller Tilrettelegger på følgende adresser:
Tysnes Sparebank, Teiglandsvegen 2,
5680 Tysnes,
att: Xxxxxxxx Xxxxx
E-post: xxxxxxx@xxxxxx-xxxxxxxxx.xx
Fondsfinans Postboks 1782 Vika
0122 Oslo Norge
E-post: xxxxxxx@xxxxxxxxxxx.xx Faks: 23 11 30 04
11.3.4 Allokeringsretter, rett til tegning og tildeling
Hver av Bankens egenkapitalbeviseiere per 17. oktober 2016, slik det fremkommer i VPS per utløpet av 19. oktober 2016, unntatt egenkapitalbeviseiere som ble tildelt egenkapitalbevis i den Rettede Emisjonen, vil motta ca. 0,4615 ikke-omsettelige allokeringsretter for hvert egenkapitalbevis vedkommende er registrert som eier av i VPS per 19. oktober 2016. Antall allokeringsretter som utstedes til hver egenkapitalbeviseier vil rundes ned til nærmeste hele allokeringsrett. Hver allokeringsrett vil gi rett til å tegne og bli tildelt ett nytt egenkapitalbevis i Banken. Overtegning er tillatt, mens tegning uten allokeringsretter er ikke tillatt.
Egenkapitalbeviseiere pr 17. oktober 2016 som registrert i VPS pr 19. oktober 2016, unntatt egenkapitalbeviseiere som fikk tildeling i den Rettede Emisjonen, vil motta ikke-omsettelige allokeringsretter i Reparasjonsemisjonen.
Tildeling av egenkapitalbevis i Reparasjonsemisjonen vil skje omkring 29. november 2016 i henhold til følgende kriterier:
1. Tildeling vil skje til tegnere på basis av tildelte allokeringsretter som har blitt gyldig utøvet i perioden.
2. Dersom Reparasjonsemisjonen ikke er fulltegnet på basis av kriteriene som nevnt over i punkt 1) vil tegnere som har benyttet allokeringsretter og overtegnet bli tildelt ytterligere egenkapitalbevis. Ved overtegning skal slike egenkapitalbevis tildeles forholdsmessig basert på det antall allokeringsretter som er utøvd av hver slik tegner. I den grad forholdsmessig tildeling ikke er mulig, vil Banken foreta tildeling etter loddtrekning.
Det vil sendes ut allokering og tildelingsbrev omkring 29. november 2016 til tegnere i Reparasjonsemisjonen som tildeles egenkapitalbevis.
Det vil ikke bli tildelt brøkdeler av egenkapitalbevis. Banken vil se bort fra enhver tegning av egenkapitalbevis i Reparasjonsemisjonen dersom tegneren ikke eier allokeringsretter. Tildeling av færre egenkapitalbevis i Reparasjonsemisjonen enn det tegnede antallet påvirker ikke tegnerens forpliktelse til å betale for de tildelte egenkapitalbevisene.
Endelig resultat av Reparasjonsemisjonen forventes å bli publisert omkring 29. november 2016 ved børsmelding fra Banken som offentliggjøres gjennom Oslo Børs’ informasjonssystem og på Bankens internettside (xxx.xxxxxx-xxxxxxxxx.xx). Melding om tildelte egenkapitalbevis og det korresponderende tegningsbeløpet som skal betales av den enkelte tegner, forventes å bli gitt i tildelingsbrev omkring 29. november 2016.
11.3.5 Valuta
Valuta i transaksjonen er angitt i norske kroner (NOK).
11.3.6 Utvanning
Utvanningseffekten for eksisterende egenkapitalbeviseiere som ikke deltok i den Rettede Emisjonen eller Reparasjonsemisjonen vil være opptil 56,3 %.
11.4 Oppgjør i Reparasjonsemisjonen
Det vil sendes ut beskjed per post til tegneren om antall tildelte egenkapitalbevis og det totale beløpet som skal betales for egenkapitalbevis omkring 29. november 2016. Betalingen skal finne sted senest 12. desember 2016 ("Betalingsdagen") ved direkte belastning av tegnerens bankkonto. Tegneren gir ved påtegnelse av tegningsblanketten Tilrettelegger ugjenkallelig fullmakt og instruks til å belaste bankkontoen direkte for det totale tegningsbeløpet på Betalingsdagen. Ved forsinket betaling vil det påløpe forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m., for tiden 8,50 % p.a. Xxxxxx tegneren ikke har norsk bankkonto bes vedkommende ta kontakt med Tilrettelegger for nærmere informasjon.
Dersom tegneren ikke overholder betalingsforpliktelsen, forbeholder Banken og Tilretteleggeren seg retten til å la andre gjøre opp tegningsbeløpet på vegne av tegneren. Tegneren vil være fullt ansvarlig for å betale tegningsbeløpet for egenkapitalbevis som er tildelt tegneren, uavhengig av slik betaling for andre. Den som har gjort opp tegningsbeløp på vegne av tegneren kan i henhold til Finansforetaksloven § 10-22, jfr. Allmennaksjeloven § 10-12 (4) overta de aktuelle egenkapitalbevis eller selge slike egenkapitalbevis for tegnerens regning og risiko, uten underretning til tegneren, fra og med den fjerde dagen etter Betalingsdagen dersom betaling ikke er mottatt fra tegneren den tredje dagen etter Betalingsdagen. Banken kan inndrive betaling ethvert utestående beløp i overensstemmelse med norsk rett.
Forutsatt at korrekt betaling finner sted på Betalingsdagen, vil egenkapitalbevisene bli overført til tegnerens VPS-konto omkring 20. desember 2016, etter at kapitalforhøyelsen i henhold til den Rettede Emisjonen og Reparasjonsemisjonen er registrert i Foretaksregisteret, som er forventet omkring 20. desember 2016.
Første tegningsdag 14. november 2016
Siste tegningsdag 28. november 2016 (kl. 16:30)
Tildeling av Egenkapitalbevis ca. 29. november 2016 Melding om tildeling, varsel om trekk/innbetaling ca. 29. november 2016 Innbetaling/trekk dato ca. 12. desember 2016
Registrering i Foretaksregistret ca. 20. desember 2016
Registrering i VPS ca. 20. desember 2016
I henhold til Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter, må Tilrettelegger kategorisere alle nye kunder i en av tre kategorier; kvalifiserte motparter, profesjonelle og ikke-profesjonelle kunder. Alle investorer som tegner egenkapitalbevis i forbindelse med Emisjonene, og som ikke allerede er kunde hos Tilretteleggeren, vil bli kategorisert som ikke-profesjonell kunde, med mindre annet er skriftlig bekreftet av Tilretteleggeren. Tegneren kan etter skriftlig anmodning bli kategorisert som profesjonell kunde dersom Verdipapirhandellovens vilkår for dette er oppfylt. For mer informasjon om kundekategorisering kan tegneren kontakte Tilretteleggeren.
Tegneren erkjenner at det etter Verdipapirhandelloven gjelder regler om taushetsplikt mellom de forskjellige avdelingene hos Tilrettelegger og overfor andre selskaper i samme konsern som Tilretteleggeren. Dette kan innebære at andre ansatte hos Tilretteleggeren eller hos selskapet i samme konsern som Tilretteleggeren kan ha informasjon som kan være relevant for tegneren, men som Tilrettelegger ikke har adgang til.
Tilretteleggeren er et verdipapirforetak som tilbyr en rekke investeringstjenester. For å sikre at oppdrag i Tilretteleggerens Corporate Finance avdeling behandles konfidensielt, er Tilretteleggerens andre aktiviteter, herunder analyse og megling, adskilt fra Corporate Finance avdelingen med informasjonssperrer eller ”Chinese Walls”. Tegneren erkjenner at Tilretteleggerens analyse og meglingsaktiviteter kan komme i konflikt med tegnerens interesse med hensyn til transaksjoner med egenkapitalbevisene som en konsekvens av slike ”Chinese Walls”.
Emisjonen omfattes av hvitvaskingsloven av 6. mars 2009 nr. 11 og hvitvaskingsforskriften av 13. mars 2009 nr. 302 (samlet benevnt "Hvitvaskingslovgivningen"). Tegnere som ikke er registrert som eksisterende kunder av Oppgjørsagenten eller Banken, må bekrefte sin identitet i samsvar med kravene i Hvitvaskingslovgivningen, med mindre et unntak kommer til anvendelse. Xxxxxxx som ikke har fullført den påkrevde bekreftelse av identitet før utløpet av Tegningsperioden, vil ikke bli tildelt Egenkapitalbevis i Emisjonen. Deltakelse i Emisjonen er betinget av at tegneren har en VPS-konto. VPS-kontonummeret må angis i Tegningsblanketten. VPS-konto kan opprettes hos autoriserte VPS-kontoførere, som kan være norske banker, autoriserte verdipapirforetak i Norge, samt norsk avdeling av kredittinstitusjon etablert innenfor EØS. Opprettelse av VPS- konto er i henhold til Hvitvaskingslovgivningen betinget av identitetsbekreftelse overfor VPS-kontofører. Utenlandske investorer kan imidlertid benytte VPS-konti registrert i en forvalters navn. Forvalteren må være autorisert av Finanstilsynet.
Tysnes Sparebank har ikke søkt om å få tatt opp Egenkapitalbevisene til notering på Oslo Børs eller annet regulert marked og har per prospektdato ingen planer for slik notering.
11.9 Rettigheter knyttet til Egenkapitalbevisene som utstedes i Reparasjonsemisjonen
De nye egenkapitalbevisene vil være utstedt i henhold til norsk lov, herunder Finansforetaksloven, jf. Allmennaksjeloven.
Etter at Emisjonen er registrert i Foretaksregisteret og i VPS antatt omkring 20. desember 2016 vil Egenkapitalbevisene gi fulle rettigheter, herunder rett til utbytte som måtte bli besluttet utdelt etter registreringen.
Bankens Egenkapitalbevis er registrert i VPS med verdipapirnummer ISIN NO 0010731615. Nye egenkapitalbevis utstedt i forbindelse med Emisjonene vil ha samme ISIN-nummer som eksisterende egenkapitalbevis ved registrering i VPS. Kontofører er DNB Bank ASA, Dronning Xxxxxxxx xxxx 00, 0000 Xxxx.
11.11 Bankens eierandelskapital etter Emisjonene
Etter Emisjonene som er beskrevet i Prospektet vil Bankens vedtektsfestede eierandelskapital utgjøre minimum NOK 70 000 000 og maksimum 80 000 000, fordelt på minimum 700 000 og maksimum 800 000 Egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 100.
11.12 Fordeling av overkurs fra Emisjonene
Forstanderskapet har vedtatt at overkursen (differansen mellom pålydende og tegningskurs) etter fradrag for omkostninger ved Emisjonene skal fordeles i samsvar med finansforetaksloven § 10-14.
Bestemmelsene om fordeling av overkursfondet og kompensasjonsfondet i Finansforetaksloven § 10-14 relaterer seg til bokførte verdier og får anvendelse dersom tegningskursen er høyere enn bokført verdi per egenkapitalbevis.
11.13 Egenkapitalbevisbrøk og utbytteberegning
Egenkapitalbevisbrøken i Tysnes Sparebank vil endres som følge av Emisjonene. Andelen fra emisjonsbeløpet som kan medregnes eierbrøken etter Finansforetaksloven § 10-17 vil avhenge av når på året innbetalingen og registrering skjer i Foretaksregisteret. En andel av emisjonsbeløpene fra Emisjonene tilsvarende antall hele dager etter registrering av kapitalforhøyelsene i Foretaksregisteret frem til 31.12 2016 delt på 365 vil kunne medregnes i eierbrøken ved fordeling av overskuddet fra 2016.
Omkostningene i forbindelse med Emisjonene forventes å utgjøre inntil cirka NOK 1,5 millioner. Kostnadene dekker honorar til Tilrettelegger, juridisk rådgivning, utgifter til trykking og utsendelse av prospekt, markedsføring av Emisjonen samt diverse andre kostnader i forbindelse med gjennomføring av Emisjonen. Den enkelte tegner vil ikke bli belastet med noen omkostninger utover tegningskurs for tildelte Egenkapitalbevis.
Fondsfinans AS er engasjert av Banken som Tilrettelegger i forbindelse med Emisjonene. Adresse: Fondsfinans AS, Xxxxxx XXXx xxxx 0, 0000 Xxxx. Telefon: 00 00 00 00.
Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx DA er engasjert av Banken som juridisk rådgiver i forbindelse med Emisjonene. Adresse: Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx DA, Tjuvholmen allé, Postboks 0000 Xxxx, 0000 Xxxx.
Telefon: 00 00 00 00.
12. Dokumenter som er tilgjengelige for offentligheten
Prospektet vil offentliggjøres på hjemmesidene til Banken (xxxxx://xxx.xxxxxx-xxxxxxxxx.xx) og Tilrettelegger (xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxx.xx) når Tegningsperioden starter 14. november 2016.
Dokumenter som det henvises til i dette Prospektet er tilgjengelig for fysisk inspeksjon på Bankens hovedkontor i en 12-måneders periode etter Tegningsperiodens slutt.
Dokumentene er tilgjengelige hos Tysnes Sparebank, Teiglandsvegen 2, 5680 Tysnes, telefon 00 00 00 00. Finansielle rapporter kan også lastes ned fra Bankens internettside, xxxxx://xxx.xxxxxx-xxxxxxxxx.xx.
Følgende dokumenter (eller kopier av disse) kan innhentes vederlagsfritt:
(a) Bankens vedtekter og stiftelsesdokument
(b) Bankens årsrapporter for 2013, 2014 og 2015
(c) Bankens delårsrapporter for 2013, 2014, 2015 og 2016
(d) Prospektet
Bankens vedtekter er inntatt som vedlegg I til Prospektet.
VEDLEGG I
Vedtektene som per Prospektdato er registrert i Foretaksregisteret. Bankens forstanderskap har imidlertid vedtatt nye vedtekter som per Prospektdato er til behandling hos Finanstilsynet for godkjennelse, se vedlegg II.
VEDTEKTER FOR
TYSNES SPAREBANK
KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL.
§ 1-1 Føretaksnamn. Kontorkommune. Formål. Tysnes Sparebank vart stifta den 17. november 1862. Sparebanken skal ha setet sitt i Tysnes kommune.
Sparebanken har til formål å fremja sparing ved å ta imot innskot frå ein ubestemt krins av innskytarar og å forvalta på ein trygg måte den midelen banken rår over, i samsvar med dei lovreglar som til kvar tid gjeld for sparebankar.
Sparebanken kan utføra alle vanlege bankforretningar og banktenester i samsvar med gjeldande lovverk.
Stiftarar eller andre har ikkje rett til utbytte av verksemda, utover eventuell avkastning på eigekapitalbevis, jfr. § 2-2 og § 9-1.
KAP. 2 GRUNNFONDET OG ANNA EIGEKAPITAL
§ 2-1 Grunnfondet.
Det opphavlege grunnfondet til sparebanken på kr 1 200 00 var ytt av private tilskotsytarar. Grunnfondet er tilbakebetalt.
§ 2-2 Eigekapitalbevis
Med Kongen/Finansdepartementet sitt samtykke kan forstandarskapet vedta å skrive ut omsettelege og utbytteberettiga eigenkapitalbevis med representasjonsrett i forstandarskapet i henhold til finansieringsvirksomhetslova.
Den eigarandelskapital som sparebanken har skrive ut, utgjer kr [•] fordelt på [•] eigenkapitalbevis à kr
100.
Sparebanken sine eigenkapitalbevis skal vere registrert i Verdipapirsentralen.
KAP. 3 FORSTANDARSKAP
§ 3-1 Forstandarskapet.
Sparebanken skal ha eit forstandarskap som skal sjå til at banken arbeider etter formålet sitt i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i forstandarskapet.
Forstandarskapet skal ha 12 medlemer med 8 varamedlemer.
3 medlemer og 2 varamedlemer skal veljast av innskytarane, jf. § 3-2. 3 medlemer og 2 varamedlemer skal veljast av kommunen, jf. § 3-3.
3 medlemer med 2 varamedlemer skal veljast av eigenkapitalbeviseigarane, jfr. § 3-4.
3 medlemer og 2 varamedlemer skal veljast av dei tilsette i sparebanken i samsvar med forskrift 23. desember 1977 nr. 9386 om dei tilsette sin rett til representasjon i styrande organ i sparebankar og forretningsbankar. Dei tilsette må velja sine representantar innan utgangen av januar.
Varamedlemene som vert valde av innskytarane, skal veljast for 1 år. Varamedlemene som vert valde av dei tilsette, skal veljast for 2 år.
Varamedlemene som vert valde av kommunestyret, skal veljast for 4 år.
Minst tre fjerdedelar av forstandarskapsmedlemene skal vera personar som ikkje er tilsette i sparebanken. Funksjonstida for leiar og nestleiar i forstandarskapet er 1 år.
§ 3-2 Innskytarane sitt val til forstandarskapet.
Dei innskytarane som i dei siste seks månadene har hatt eit innskot i sparebanken på minst 500 kroner, vel kvart år 1 medlem og 2 varamedlemer, dog slik at det kvart fjerde år ikkje er val av ordinære medlemer.
Xxxxxxxxx skal veljast for 4 år og varamedlemene for 1 år.
Berre myndige personar kan som personleg innskytar eller som representant for annan innskytar røysta ved valet. Ingen har meir enn to røyster, ei på grunnlag av eige innskot og ei som representant for annan innskytar.
Innskytarane skal velja sine forstandarskapsmedlemer på valmøte i samsvar med forskrift fastsett i medhald av sparebankloven § 8 a femte ledd.
Som medlemer og varamedlemer kan ein berre velja personlege innskytarar som har stemmerett etter fyrste ledd i denne paragrafen.
Val etter denne paragrafen må vera halde innan utgangen av april.
§ 3-3 Kommunestyret sitt val til forstandarskapet.
Tysnes kommunestyre vel kvart fjerde år 3 medlemer og 2 varamedlemer til forstandarskapet. Val etter denne paragrafen må vera halde innan utgangen av januar.
§ 3-4 Eigekapitalbeviseigarane sitt val til forstandarskapet
Eigenkapitalbeviseigarane skal i valmøte velje 3 medlemer og 2 varamedlemer i samsvar med eigenkapitalbevisforskrifta §§ 3-9. Val etter denne paragrafen må haldast innen utgangen av april.
KAP. 4 KONTROLLKOMITÉ
§ 4-1 Kontrollkomité.
Forstandarskapet vel annakvart år ein kontrollkomité med 3 medlemer og 1 varamedlem. Ein medlem av komiteen skal tilfredsstilla dei krava som vert stilte til dommarar etter lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolane § 54 andre ledd.
Kontrollkomiteen vel sjølv leiar og nestleiar.
KAP. 5 STYRET OG RISIKO/REVISJONSUTVAL
§ 5-1 Styresamansetjing.
Xxxxxx er på 6 medlemer med 4 varamedlemer, og er valt av forstandarskapet.
Leiar og nestleiar skal veljast av forstandarskapet ved særskilt val. Ein medlem skal veljast mellom dei tilsette. For dei tilsette sin representant skal det veljast personleg varamedlem. Ingen som er tilsett i banken, kan veljast som leiar eller nestleiar.
Alle valde medlemer skal veljast for to år og varamedlemene for eitt år. Medlemer og varamedlemer som går ut, kan attveljast, jf. likevel kapittel 10.
§ 5-2 Styret. Innkalling. Vedtak. Protokoll.
Leiaren kallar styret saman til møte så ofte verksemda tilseier det, eller når ein styremedlem krev det.
Styret er vedtaksført når minst 3 medlemer er til stades. Til lovleg vedtak vert det til vanleg kravd fleirtalsvedtak. Er stemmetalet likt, gjer stemma til styreleiar eller møteleiar utslaget.
Møteboka til styret skal underskrivast av dei medlemene som er til stades på møtet, og som står til felles ansvar dersom ikkje nokon av dei har ført sin protest inn i møteboka. Medlemer som ikkje har vore til stades på styremøtet, skal gjera seg kjende med vedtak som er gjorde då dei var borte.
§ 5-3 Styret sine ansvar og plikter.
Styret står for sparebankverksemda i samsvar med lov, vedtekter og nærare føresegner som forstandarskapet gjev. Styret har ansvaret for at den midelen sparebanken rår over, vert styrt på ein trygg og formålstenleg måte. Xxxxxx skal syta for tilfredsstillande organisering av bankverksemda og har plikt til å sjå til at bokføring og formuesforvaltning vert kontrollerte på ein trygg måte.
Styret fastset instruks for dagleg leiar med særleg vekt på oppgåver og ansvar.
Styret skal sjå til at sparebanken har god intern kontroll for å oppfylla dei reglar som gjeld for verksemda, mellom anna verdigrunnlaget og dei etiske retningslinene til banken.
Styret fastset dei nødvendige fullmakter for bankverksemda.
Banksjef eller styreleiar eller to andre styremedlemer i fellesskap representerer sparebanken og bind han ved underskrifta si. Styret kan gje prokura eller spesialfullmakt.
§ 5-4 Styret som risiko- og revisjonsutval
Banken skal ha et risiko- og revisjonsutval. Det samla styret for banken skal fungera som risiko- og revisjonsutval. Styret skal samla ha den kompetansen som ut frå bankens organisasjon og verksemd er nødvendig for å ivareta oppgåvene til risiko- og revisjonsutvalet. Minst ein av medlemene skal vera uavhengig av verksemda og ha kvalifikasjonar innanfor rekneskap eller revisjon.
Risiko- og revisjonsutvalet sine oppgåver er å:
a) førebu styret si oppfølging av rekneskapsrapporteringsprosessen,
b) overvaka systema for intern kontroll og risikostyring og bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert,
c) førebu styret si oppfølging av risikostyring, risikokontroll og risikorapportering
d) førebu styret si behandling av bankens kapitalbehov, kapitalmål og kapitalplan
e) ha jamleg kontakt med vald revisor for banken om revisjonen av årsrekneskapen,
f) vurdera og overvaka revisors uavhengigheit, jf. revisorloven kapittel 4, og særleg i kva grad andre tenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet, utgjer ein trussel mot uavhengigheita.
§ 5-5 Dagleg leiar sine ansvar og plikter.
Banksjefen har den daglege leiinga av sparebanken og skal fylgja den instruksen og dei pålegga styret har gjeve.
Den daglege leiinga omfattar ikkje avgjerder i saker som etter sparebanken sine tilhøve er av uvanleg art eller har mykje å seia.
Banksjefen skal syta for at sparebanken si bokføring er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltninga er ordna på ein trygg måte.
KAP. 6 VALKOMITÉ
§ 6-1 Valkomité for forstandarskapet sine val.
Forstandarskapet vel ein valkomité mellom medlemene i forstandarskapet. Komiteen skal ha 4 medlemer og 4 varamedlemer og ha representantar frå alle fire grupper som er representerte i forstandarskapet.
Valet gjeld for to år om gongen. Kvart år går den/dei ut som har gjort teneste lengst. Ein medlem som går ut, kan ikkje veljast på ny før han har vore ute av komiteen i eitt år.
Valkomiteen skal førebu val av leiar og nestleiar i forstandarskapet, leiar, nestleiar og andre medlemer og varamedlemer til styret med unntak av representantar for dei tilsette, medlemer og varamedlemer til kontrollkomiteen, og medlemer og varamedlemer til valkomiteen. Når det gjeld den styremedlemen med varamedlem som skal veljast mellom dei tilsette, skal berre representanten for dei tilsette i valkomiteen koma med innstilling.
Valkomiteen skal grunngje si innstilling.
§ 6-2 Valkomité for innskytarane sine val.
Dei innskytarvalde medlemene av forstandarskapet vel ein valkomité. Valkomiteen skal ha 3 medlemer og 1 varamedlem. Reglane i § 6-1 fyrste ledd om valperiode og funksjonstid gjeld tilsvarande.
Valkomiteen skal førebu innskytarane sine val av forstandarskapsmedlemer med varamedlemer, og val av medlemer og varamedlemer til valkomiteen for innskytarane sine val.
Valkomiteen skal grunngje si innstilling.
§ 6-3 Valkomité for eigenkapitalbeviseigaranes val
Eigenkapitalbeviseigarane vel på valmøte ein valkomité som skal ha 3 medlemer og 1 varamedlem. Bestemmelsen i § 6-1 om valperiode og funksjonstid gjelder tilsvarande.
Valkomiteen skal førebu eigenkapitalbeviseigaranes val av forstandarskapsmedlemer med varamedlemer, og val av medlemer og varamedlemer til valkomiteen for eigenkapitalbeviseigaranes val.
Valkomiteen skal grunngje si innstilling.
KAP. 7 ÅRSOPPGJERET
§ 7-1 Årsoppgjeret. Meldingar. Tidsfristar.
Xxxxxx skal syta for at årsoppgjeret (årsrekneskapen og styret si årsmelding) vert lagt fram for revisor og kontrollkomiteen. Årsoppgjeret skal så langt det er mogeleg, vera avslutta og ferdig til revisjon innan utgangen av januar.
Når revisor har lagt fram meldinga si, jf. revisorloven § 5-6, og kontrollkomiteen har gjeve meldinga si og der uttala seg om resultatrekneskapen og balansen bør fastsetjast som sparebanken sin rekneskap, jf. sparebankloven § 13, sjuande ledd, skal styret senda årsoppgjeret, revisjonsmeldinga og meldinga frå kontrollkomiteen til alle forstandarane innan 8 dagar før det forstandarskapsmøtet som har føre seg årsrekneskapen.
Forstandarskapet kjem saman kvart år i samsvar med sparebankloven § 11, fyrste ledd bokstav b, for å ta imot årsmeldinga frå styret, revisjonsmeldinga og meldinga frå kontrollkomiteen og for å fastsetja sparebanken sin rekneskap.
KAP. 8 REVISJON
§ 8-1 Revisorval. Godtgjersle. Ansvar.
Forstandarskapet vel statsautorisert revisor for sparebanken og fastset godtgjersla.
Dersom banken pliktar å ha revisjonsutval etter § 17 c, skal fråsegna frå revisjonsutvalet om forslaget til revisor leggjast fram for forstandarskapet før valet.
Xxxxxxx revisor, kan leiar i forstandarskapet saman med kontrollkomiteen engasjera ein ny revisor, som gjer teneste til neste forstandarskapsmøte, der endeleg val vert gjort.
KAP. 9 OVERSKOT
§ 9-1 Overskot – gåver.
Overskotet av bankverksemda tilordnas eigarar av eigenkapitalbevis og sparebanken etter forholdet mellom eigerandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet og for øvrig i samsvar med dei reglar som følgjer av finansieringsvirksomhetslova § 2b-18 fyrste ledd.
Overskotet som tilordnas sparebanken kan tillegges grunnfondskapitalen, nyttast til gåver til allmennyttige formål, overføres til gåvefond eller overføres til stiftelse med allmennyttig føremål.
Ved disponering av overskot og utbyttemidlar skal det legges vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikkje endrast vesentlig
KAP. 10 TENESTETID. ALDERSGRENSE
§ 10-1 Tenestetid for tillitsvalde.
Ein vald medlem av eller leiar for forstandarskapet, kontrollkomiteen eller styret kan ikkje ha dette tillitsvervet i eit samanhengande tidsrom lengre enn 12 år eller ha desse tillitsverva i eit lengre samla tidsrom enn 20 år. Ein person kan ikkje veljast eller attveljast til eit av desse verva dersom han på grunn av føresegna i førre punktet ikkje kan sitja valperioden ut.
§ 10-2 Høgste aldersgrense for tenestemenn.
Høgste aldersgrense for banksjef og andre fast tilsette er 67 år.
KAP. 11 VEDTEKTSENDRINGAR
§ 11-1 Vedtektsendringar.
Endring av desse vedtektene kan vedtakast av forstandarskapet når forslag om det er sett fram i eit tidlegare møte. Til gyldig vedtak vert det kravd minst to tredjepartar av røystene frå dei som er til stades, og minst halvparten av alle forstandarane må ha røysta for det. Vedtaket kan ikkje setjast i verk før det er godkjent av Finanstilsynet.
§ 11-2 Vedtektene vert gyldige.
Desse vedtektene tek til å gjelda når dei er godkjende i samsvar med sparebankloven § 5 siste punktum. Frå same tid fell tidlegare vedtekter bort, sist vedtekne i forstandarskapet den 29. april 2010.
Desse vedtektene er lagt fram og drøfta i forstandarskapet for Tysnes Sparebank den 16. februar 2015 og
godkjente av Finanstilsynet den [•].
5685 Uggdal, den 16. februar 2015.
Leiar i forstandarskapet
VEDLEGG II
Gjeldende vedtekter vedtatt av forstanderskapet 3. mars 2016, som per Prospektdato er til behandling hos Finanstilsynet for endelig godkjenning. Vedtektene er følgelig ikke registrert i Foretaksregisteret.
VEDTEKTER FOR
TYSNES SPAREBANK
KAP. 1 FIRMA. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL.
§ 1-1 Føretaksnamn. Forretningskontor.
Tysnes Sparebank vart stifta den 17. november 1862. Sparebanken har sitt forretningskontor i Tysnes kommune.
§ 1-2 Formål.
Sparebanken har til formål å fremja sparing ved å ta imot innskot frå ein ubestemt krins av innskytarar og å forvalta på ein trygg måte den midelen banken rår over, i samsvar med dei lovreglar som til kvar tid gjeld for sparebankar.
Sparebanken kan utføre alle forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og gitte konsesjoner.
Stiftarar eller andre har ikkje rett til utbytte av verksemda, utover eventuell avkastning på eigekapitalbevis, jfr. § 2-2 og § 7-1.
KAP. 2 GRUNNFONDET OG ANNA EIGEKAPITAL
§ 2-1 Grunnfondet.
Det opphavlege grunnfondet til sparebanken på kr 1 200 00 var ytt av private tilskotsytarar. Grunnfondet er tilbakebetalt.
§ 2-2 Eigekapitalbevis
Med Kongen/Finansdepartementet sitt samtykke kan forstandarskapet vedta å skrive ut omsettelege og utbytteberettiga eigenkapitalbevis med representasjonsrett i forstandarskapet i henhold til lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven).
Den eigarandelskapital som sparebanken har skrive ut, utgjer kr 35 000 000 fordelt på 350 000 eigenkapitalbevis à kr 100.
Sparebanken sine eigenkapitalbevis skal vere registrert i Verdipapirsentralen.
KAP. 3 FORSTANDARSKAP
§ 3-1 Forstandarskapet.
Sparebanken skal ha eit forstandarskap som skal sjå til at banken arbeider etter formålet sitt i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i forstandarskapet. Det skal legges vekt på at de valgte medlemmene til forstanderskapet samlet avspeiler sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjonen.
Forstandarskapet skal ha 12 medlemer med 8 varamedlemer.
3 medlemer og 2 varamedlemer skal veljast av innskytarane, jf. § 3-3.
3 medlemer og 2 varamedlemer skal veljast av kommunen, jf. § 3-4.
3 medlemer med 2 varamedlemer skal veljast av eigenkapitalbeviseigarane, jfr. § 3-5. 3 medlemer og 2 varamedlemer skal veljast av dei tilsette i sparebanken, jf. § 3-6.
Minst tre fjerdedelar av forstandarskapsmedlemene skal vera personar som ikkje er tilsette i sparebanken. Alle valgene skal være avholdt innen utgangen av mars.
§ 3-2 Valgperiode.
Alle medlemmene og varamedlemmene i forstanderskapet velges for 4 år.
§ 3-3 Innskytarane sitt val til forstandarskapet.
Dei innskytarane som i dei siste seks månadene har hatt eit innskot i sparebanken på minst 2 500 kroner, velger 3 medlemmer og 2 varamedlemmer.
Berre myndige personar kan som personleg innskytar eller som representant for annan innskytar røysta ved valet. Ingen har meir enn to røyster, ei på grunnlag av eige innskot og ei som representant for annan innskytar.
Som medlemer og varamedlemer kan ein berre velja personlege innskytarar som har stemmerett etter fyrste ledd i denne paragrafen.
Innskyternes valg til forstanderskapet er nærmere regulert i egen valginstruks.
§ 3-4 Kommunestyret sitt val til forstandarskapet.
Tysnes kommunestyre vel 3 medlemer og 2 varamedlemer til forstandarskapet. Val etter denne paragrafen må vera halde innan utgangen av januar.
§ 3-5 Eigekapitalbeviseigarane sitt val til forstandarskapet
Eigenkapitalbeviseigarane skal i valmøte velje 3 medlemer og 2 varamedlemer i samsvar med de til enhver tid gjeldende rammebetingelser.
Egenkapitalbeviseiernes valg til forstanderskapet er nærmere regulert i egen valginstruks.
§ 3-6 Ansattes val av medlemmer til forstanderskapet.
De ansatte i sparebanken er stemmeberettiget ved valg av de ansattes medlemmer til forstanderskapet. De ansatte skal velge 3 medlemmer og 2 varamedlemmer til forstanderskapet.
§ 3-7 Innkalling til forstanderskapsmøte.
Ordinært forstanderskapsmøte skal avholdes innen utgangen av mars måned hvert år.
Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles av forstanderskapet er gjort tilgjengelig for medlemmene på sparebankens hjemmesider gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til medlemmene av forstanderskapet. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller
vedlegges innkallingen til forstanderskapsmøtet. Et medlem av forstanderskapet kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på forstanderskapsmøtet.
Medlemmer som ikke kan delta på forstanderskapsmøte, skal meddele dette til sparebanken snarest og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer innkalles ved ordinære medlemmers forfall.
§ 3-8 Møter og vedtak i forstanderskapet.
Forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte ved fullmektig eller med rådgiver.
Møter i forstanderskapet åpnes og ledes av forstanderskapets leder.
Hvert medlem av forstanderskapet har én stemme. For at forstanderskapet skal kunne treffe gyldig vedtak, er det krav om at minst halvparten av alle medlemmer er til stede. En beslutning krever flertall av de avgitte stemmer med mindre annet følger av de til enhver tid gjeldende regler og disse vedtekter. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til.
§ 3-9 Forstanderskapets oppgaver.
På det ordinære forstanderskapsmøtet skal følgende saker behandles og avgjøres:
• valg av leder og nestleder for forstanderskapet
• xxxxx styrets leder, nestleder og øvrige styremedlemmer og varamedlemmer, med unntak for medlemmer og varamedlemmer som velges av de ansatte
• velge medlemmer til valgkomiteen for forstanderskapet valg
• velge revisor
• fastsette godtgjørelse til tillitsvalgte og revisor
• godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av overskudd og utdeling av utbytte
• andre saker som etter lov eller vedtekter hører under forstanderskapet Forstanderskapets leder er omfattet av reglene om kreditt til ansatte og tillitsvalgte.
Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondsobligasjoner treffes av forstanderskapet med flertall som for vedtektsendring. Vedtak om eller fullmakt å oppta annen fremmedkapital treffes av styret eller i henhold til delegasjonsvedtak fra styret.
KAP. 4 STYRET, RISIKO/REVISJONSUTVAL OG DAGLIG LEDER
§ 4-1 Styresamansetjing.
Xxxxxx er på 6 medlemer med 4 varamedlemer, og er valt av forstandarskapet.
Leiar og nestleiar skal veljast av forstandarskapet ved særskilt val. Ein medlem og en observatør skal veljast mellom dei tilsette. For dei tilsette sin representant skal det veljast personleg varamedlem. Ingen som er tilsett i banken, kan veljast som leiar eller nestleiar.
Alle valde medlemer skal veljast for to år og varamedlemene for eitt år. Medlemer og varamedlemer som går ut, kan attveljast, jf. likevel kapittel 8.
§ 4-2 Styret. Innkalling. Vedtak. Protokoll.
Xxxxxxx leder kallar styret saman til møte så ofte verksemda tilseier det, eller når ein styremedlem krev det.
Styret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stades. Til lovleg vedtak vert det til vanleg kravd fleirtalsvedtak. Er stemmetalet likt, gjer stemma til styreleiar eller møteleiar utslaget.
Møteboka til styret skal underskrivast av dei medlemene som er til stades på møtet, og som står til felles ansvar dersom ikkje nokon av dei har ført sin protest inn i møteboka. Medlemer som ikkje har vore til stades på styremøtet, skal gjera seg kjende med vedtak som er gjorde då dei var borte.
§ 4-3 Styret sine ansvar og plikter.
Styret står for sparebankverksemda i samsvar med lov, vedtekter og nærare føresegner som forstandarskapet gjev. Styret har ansvaret for at den midelen sparebanken rår over, vert styrt på ein trygg og formålstenleg måte og skal skal syta for tilfredsstillande organisering av bankverksemda. Styret skal holde seg orientert om sparebankens økonomiske stilling og plikter, samt påse at dens virksomhet, regnskapsføring og formuesforvaltning vert kontrollerte på ein trygg måte.
Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og sparebankens virksomhet for øvrig. Styret fastset instruks for dagleg leiar med særleg vekt på oppgåver og ansvar, og skal sørge for at daglig leder regelmessig gir styret underretning om bankens virksomhet og resultatutvikling.
Styret skal sjå til at sparebanken har gode styrings- og kontrollsystemer for å oppfylla dei reglar som gjeld for verksemda, mellom anna verdigrunnlaget og dei etiske retningslinene til banken.
Styret fastset dei nødvendige fullmakter for bankverksemda.
Banksjef eller styreleiar hver for seg eller to andre styremedlemer i fellesskap representerer sparebanken og bind han ved underskrifta si. Styret kan gje prokura eller spesialfullmakt.
§ 4-4 Styret som risiko- og revisjonsutval
Banken skal ha et risiko- og revisjonsutval.Det samla styret for banken skal fungera som risiko- og revisjonsutval. Styret skal samla ha den kompetansen som ut frå bankens organisasjon og verksemd er nødvendig for å ivareta oppgåvene til risiko- og revisjonsutvalet. Minst ein av medlemene skal vera uavhengig av verksemda og ha kvalifikasjonar innanfor rekneskap eller revisjon.
§ 4-5 Dagleg leiar sine ansvar og plikter.
Banksjefen har den daglege leiinga av sparebanken og skal fylgja den instruksen og dei pålegga styret har gjeve.
Den daglege leiinga omfattar ikkje avgjerder i saker som etter sparebanken sine tilhøve er av uvanleg art eller har mykje å seia.
Banksjefen skal syta for at sparebanken si bokføring er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltninga er ordna på ein trygg måte.
KAP. 5 VALKOMITÉ
§ 5-1 Valkomité for forstandarskapet sine val.
Forstandarskapet vel ein valkomité mellom medlemene i forstandarskapet. Komiteen skal ha 4 medlemer og 4 varamedlemer og ha representantar frå alle fire grupper som er representerte i forstandarskapet.
Valet gjeld for to år om gongen. Kvart år går den/dei ut som har gjort teneste lengst. Ein medlem som går ut, kan ikkje veljast på ny før han har vore ute av komitèen i eitt år.
Valkomiteen skal førebu val av leiar og nestleiar i forstandarskapet, leiar, nestleiar og andre medlemer og varamedlemer til styret med unntak av representantar for dei tilsette og medlemer og varamedlemer til valkomiteen. Når det gjeld den styremedlemen med varamedlem som skal veljast mellom dei tilsette, skal berre representanten for dei tilsette i valkomiteen koma med innstilling.
Valkomiteen skal grunngje si innstilling.
§ 5-2 Valkomité for innskytarane sine val.
Dei innskytarvalde medlemene av forstandarskapet vel ein valkomité. Valkomiteen skal ha 3 medlemer og 1 varamedlem. Reglane i § 5-1 fyrste ledd om valperiode og funksjonstid gjeld tilsvarande.
Valkomiteen skal førebu innskytarane sine val av forstandarskapsmedlemer med varamedlemer, og val av medlemer og varamedlemer til valkomiteen for innskytarane sine val.
Valkomiteen skal grunngje si innstilling.
§ 5-3 Valkomité for eigenkapitalbeviseigaranes val
Eigenkapitalbeviseigarane vel på valmøte ein valkomité som skal ha 3 medlemer og 1 varamedlem. Bestemmelsen i § 5-1 om valperiode og funksjonstid gjelder tilsvarande.
Valkomiteen skal førebu eigenkapitalbeviseigaranes val av forstandarskapsmedlemer med varamedlemer, og val av medlemer og varamedlemer til valkomiteen for eigenkapitalbeviseigaranes val.
Valkomiteen skal grunngje si innstilling.
KAP. 6 REVISJON
§ 6-1 Revisorval. Godtgjersle. Ansvar.
Forstandarskapet vel statsautorisert revisor for sparebanken og fastset godtgjersla. Revisjonsutvalet sin uttalelse om forslaget til revisor leggjast fram for forstandarskapet før valet.
Dersom revisors oppdrag opphører før utløpet av tjenestetiden, skal styret uten opphold sørge for at forstanderskapet velger ny revisor.
KAP. 7 OVERSKOT OG UNDERSKUDD
§ 7-1 Overskot – gåver.
Overskotet av bankverksemda tilordnas eigarar av eigenkapitalbevis og sparebanken etter forholdet mellom eigerandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet og for øvrig i samsvar med dei reglar som følgjer av de til enhver tid gjeldende rammebetingelser for overskuddsdisponering i sparebanker.
Overskotet som tilordnas sparebanken kan tillegges grunnfondskapitalen, nyttast til gåver til allmennyttige formål, overføres til gåvefond eller overføres til stiftelse med allmennyttig føremål.
Ved disponering av overskot og utbyttemidlar skal det legges vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikkje endrast vesentlig.
§ 7-2 Underskudd.
Underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår skal først søkes dekket ved forholdsmessig overføring fra grunnfondskapitalen, herunder gavefondet, og den eierandelkapitalen som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. Underskudd som ikke dekkes slik, dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet. Ytterligere underskudd dekkes ved nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital og eventuelt ved nedsettelse av annen kapital.
KAP. 8 TENESTETID. ALDERSGRENSE
§ 8-1 Tenestetid for tillitsvalde.
Ein vald medlem av forstandarskapeteller styret kan ikkje ha dette tillitsvervet i eit samanhengande tidsrom lengre enn 12 år eller ha desse tillitsverva i eit lengre samla tidsrom enn 20 år. Ein person kan ikkje veljast eller attveljast til eit av desse verva dersom han på grunn av føresegna i førre punktet ikkje kan sitja valperioden ut.
KAP. 9 AVVIKLING
§ 9-1 Beslutning om avvikling av sparebanken.
Forstanderskapet tar stilling til styrets forslag om avvikling av sparebanken. Vedtak om avvikling fattes med samme flertall som for vedtektsendringer.
§ 9-2 Disponering av sparebankens kapital ved avvikling
Ved avvikling av sparebanken skal sparebankens overskytende midler etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere sparebankstiftelser.
KAP. 10 VEDTEKTSENDRINGAR
§ 10-1 Vedtektsendringar.
Endring av desse vedtektene kan vedtakast av forstandarskapet. Til gyldig vedtak vert det kravd minst to tredjepartar av røystene frå dei som er til stades, og minst halvparten av alle forstandarane må ha røysta for det.
TYSNES SPAREBANK – TEGNINGSBLANKETT VEDLEGG III
Reparasjonsemisjon november 2016. ISIN NO 001 0731615
EMISJON AV EGENKAPITALBEVIS - TEGNINGSBLANKETT
Vilkårene for Tysnes Sparebanks ("Banken") reparasjonsemisjon ved utstedelse av inntil 100 000 nye egenkapitalbevis i Banken, rettet mot eksisterende egenkapitalbeviseiere per utløpet av 17. oktober 2016, slik de fremkommer i VPS per utløpet av 19. oktober 2016, unntatt eiere som ble tildelt egenkapitalbevis i den Rettede Emisjonen ("Reparasjonsemisjonen"), vedtatt av Bankens forstanderskap den 9. november 2016 fremgår av prospektet datert 9. november 2016 ("Prospektet"). Reparasjonsemisjonen medfører at Banken utsteder ny vedtektsfestet eierandelskapital på inntil NOK 10 000 000 ved utstedelse av inntil 100 000 nye Egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100 og til tegningskurs NOK 105. Ord og uttrykk definert i Prospektet skal ha samme betydning og innhold i denne Tegningsblanketten. Innkallingen til og protokollen fra forstanderskapsmøtet (med vedlegg) som vedtok Reparasjonsemisjonen, Bankens vedtekter, Prospektet og Bankens årsresultat og årsberetning for de siste tre årene er tilgjengelig i Bankens hovedkontor i Xxxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxx.
Tegningsprosedyre
Tegningsperioden løper fra og med 14. november 2016 kl. 09:00 CET og til og med 28. november 2016 kl. 16.30 CET ("Tegningsperioden").
Tegning av egenkapitalbevis skjer ved at tegneren fyller ut denne Tegningsblankett, som må være mottatt av Tysnes Sparebank eller Tilrettelegger før utløpet av Tegningsperioden. Tegningsblanketten kan leveres fysisk i Banken eller sendes per post til Tysnes Sparebank, Teiglandsvegen 2, 5680 Tysnes, att: Xxxxxxxx Xxxxx eller per e-post til xxxxxxx@xxxxxx-xxxxxxxxx.xx. Tegningsblanketten kan sendes per post til Tilretteleggeren, Fondsfinans AS, Postboks 1782 Vika, 0122 Oslo, att: Oppgjør, per e-post til xxxxxxx@xxxxxxxxxxx.xx eller til faks nr. 23 11 30 04. Xxxxxxx som har VPS-konto kan tegne seg elektronisk via VPS. Banken og Tilrettelegger kan etter eget skjønn forkaste Tegningsblanketter som er i) ufullstendige, ii) inneholder feil og/eller som iii) innebærer at tegningen er ulovlig. Tegneren bærer risikoen for eventuelle forsinkelser i postgang, faksforsendelser, eller andre forsinkelser i kommunikasjonen som innebærer at Tegningsblanketten ikke kommer frem til Banken eller Tilrettelegger innen Tegningsperiodens utløp.
Tegningskurs
NOK 105 pr. Egenkapitalbevis.
Allokeringsretter og øvrige tegningsbetingelser
Bankens egenkapitalbeviseiere per utløpet av 17. oktober 2016, slik de fremkommer i VPS per utløpet av 19. oktober 2016, unntatt eiere som ble tildelt egenkapitalbevis i den Rettede Emisjonen, tildeles ikke-omsettelige allokeringsretter som gir rett til å tegne og bli tildelt egenkapitalbevis i Reparasjonsemisjonen. Hver eksisterende egenkapitalbeviseier som angitt i foregående setning, vil motta 0,4615 ikke-omsettelige allokeringsretter for hvert egenkapitalbevis vedkommende eide ved utløpet av 17. oktober 2016, slik dette fremkommer i VPS per utløpet av 19. oktober 2016. Hver allokeringsrett, vil med forbehold for gjeldende verdipapirlovgivning, gi rett til å tegne og bli tildelt ett nytt egenkapitalbevis i Reparasjonsemisjonen. Overtegning er tillatt. Det vil ikke være mulig å tegne egenkapitalbevis uten allokeringsretter. Allokeringsretter som ikke benyttes til å tegne nye egenkapitalbevis innen utløpet av tegningsperioden vil bortfalle uten kompensasjon til innehaveren, og dermed være verdiløse.
Tegningsgrunnlaget er denne Tegningsblankett samt Prospektet. Det samlede tegningsgrunnlaget betegnes i fellesskap som "Tegningsbetingelsene". Ved underskrift på denne Tegningsblankett bekrefter tegneren å ha mottatt Tegningsbetingelsene og tegneren bekrefter å være bundet av de betingelser som er nedfelt i disse Tegningsbetingelsene. Tegneren er bundet av sin tegning og den kan ikke endres eller trekkes tilbake etter mottak av Banken eller Tilrettelegger. Tegneren forplikter seg til å betale tegningsbeløpet, dvs. antall tegnede Egenkapitalbevis multiplisert med tegningskursen (NOK 105).
Tildeling
Tildeling av Egenkapitalbevis vil bli foretatt basert på tildelingskriteriene inntatt i Prospektet avsnitt 12.3.4. Banken og Tilrettelegger forbeholder seg retten til å avvise og/eller redusere den enkelte tegning, helt eller delvis i forbindelse med tildelingen, med mindre tegningen er dekket av de ikke-omsettelige tegningsrettene. Tildeling av færre Egenkapitalbevis i Reparasjonsemisjonen enn det den tegnede summen tilsier påvirker ikke tegnerens forpliktelse til å betale for de tildelte Egenkapitalbevisene. Melding om tildeling vil bli sendt omkring 29. november 2016 med angivelse av antall tildelte egenkapitalbevis og Betalingsdato.
Betaling
Tilrettelegger vil automatisk foreta betaling fra tegnerens oppgitte bankkonto tilsvarende antall tildelte Egenkapitalbevis multiplisert med tegningskursen (NOK 105). Tegneren gir ved påtegnelse av tegningsblankett Tilretteleggeren ugjenkallelig fullmakt og instruks til å belaste bankkontoen direkte for det totale tegningsbeløpet på Betalingsdagen. Prosedyre for betaling av tildelte egenkapitalbevis er nærmere beskrevet i Prospektet punkt 12.4. Ved manglende dekning på belastningskonto vil det påløpe forsinkelsesrente i samsvar med den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente, jfr. lov om forsinket betaling. P.t. er forsinkelsesrenten 8,50 % p.a. Ved manglende dekning på innbetalingsdag forbeholder Banken og Tilrettelegger seg rett til å la andre tegne de aktuelle Egenkapitalbevis eller selge disse for tegnerens regning og risiko i samsvar med gjeldende lov og forskrift.
Ansvar og risiko
Tegneren erkjenner at tegning av Egenkapitalbevis fullt ut skjer for egen regning og risiko og at tegneren har satt seg inn i Prospektet. Tegneren bekrefter å kunne vurdere risikofaktorene knyttet til en beslutning om å investere i Banken ved å tegne Egenkapitalbevis, og å være i stand til å bære den økonomiske risikoen ved, og tåle et fullstendig tap av, en slik investering.
Hensiktsmessighetstest
For at Tilretteleggeren skal kunne motta og behandle denne tegningen, er Tilretteleggeren i henhold til verdipapirhandelloven pålagt å gjennomføre en hensiktsmessighetstest av alle tegnerne i Reparasjonsemisjonen. I denne forbindelse skal Tilretteleggeren søke å innhente opplysninger om tegnerens kunnskap og erfaring med det aktuelle investeringsområdet. Undersøkelsene skal sette Tilretteleggeren i stand til å vurdere om investeringen i Egenkapitalbevis er hensiktsmessig for tegneren. Grunnet tidsaspektet er det mulig at Tilretteleggeren ikke får anledning til å gjennomføre hensiktsmessighetstesten i løpet av
tegningsperioden. Med mindre tegneren har fått uttrykkelig beskjed fra Tilretteleggeren om at tegningen anses hensiktsmessig, må tegnerne legge til grunn at Tilretteleggeren anser alle tegninger fra ikke-profesjonelle investorer som ikke hensiktsmessig, og at Tilrettelegger derfor må advare mot investeringen.
Dersom tegneren velger å ikke gi de opplysninger som Tilretteleggeren plikter å innhente, eller gir ufullstendige opplysninger, advarer Tilretteleggeren med dette om at det vil være umulig for Tilretteleggeren å vurdere om det er hensiktsmessig for tegneren å delta i Reparasjonsemisjonen. Alle tegnerne i Reparasjonsemisjonen vil bli klassifisert som ikke-profesjonelle investorer. Dersom det opprettes et kundeforhold til Tilretteleggeren, vil tegneren bli klassifisert på nytt.
Xxxxxxx som velger å tegne seg elektronisk via VPS bes fylle ut separat hensiktsmessighetstestskjema som finnes på xxx.xxxxxxxxxxx.xx og returnere til xxxxxxx@xxxxxxxxxxx.xx.
Vennligst besvar spørsmålene nedenfor slik at Tilretteleggeren kan gjennomføre hensiktsmessighetstesten:
Stilling: | ||||
Utdanningsnivå: | Grunnskole 🞏 | Videregående skole 🞏 | Høyskole/universitet 🞏 | |
Vennligst spesifiser utdannelse: | ||||
Tegneren har mer enn ett års erfaring med finansielle instrumenter i yrkessammenheng: | Ja 🞏 Nei 🞏 | |||
Hvis ja, vennligst angi yrke: | ||||
Tegneren er bistått av | som har mer enn ett års erfaring med finansielle instrumenter i yrkessammenheng: | Ja 🞏 Nei 🞏 | ||
Investeringserfaring | Xxxxx handlet | Færre enn 10 handler siste år | Flere enn 10 handler siste år | |
Unoterte finansielle instrumenter | 🞏 | 🞏 | 🞏 | |
Hvitvaskingskontroll
Reparasjonsemisjonen omfattes av hvitvaskingsloven av 6. mars 2009 nr. 11 og hvitvaskingsforskriften av 13. mars 2009 nr. 302. Xxxxxxx som ikke er registrert som eksisterende kunder av Tilretteleggeren eller Banken, må fylle ut eget skjema for legitimasjonskontroll som følger vedlagt denne tegningsblanketten. Vennligst kryss av for hvorvidt du er eksisterende kunde av Tilretteleggeren eller Banken, og følgelig har gjennomført legitimasjonskontroll tidligere:
Eksisterende kunde av Tysnes Sparebank: | Ja 🞏 | Nei 🞏 |
Eksisterende kunde av Fondsfinans: | Ja 🞏 | Nei 🞏 |
Tegning av egenkapitalbevis i Reparasjonsemisjonen:
Antall Egenkapitalbevis som tegnes til Tegningskurs NOK 105 per Egenkapitalbevis: | For Tilretteleggeren: Hensiktsmessighetstest utført eller vurdert: |
Totalt beløp bestilt for, spesifisert i norske kroner (tegningsbeløp): |
Dato og sted | Bindende signatur |
VENNLIGST BENYTT BLOKKBOKSTAVER | |
Tegnerens VPS-konto | |
Fornavn / Kontaktperson | |
Etternavn / Firma (vennligst legg ved firmaattest som ikke er eldre enn 3 måneder) | |
Postadresse | |
Postnummer og –sted | |
Fødselsnummer / Organisasjonsnummer | |
Statsborgerskap | |
Telefon | |
E-post | |
SKJEMA FOR LEGITIMASJONSKONTROLL
Etter lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) skal det foretas legitimasjonskontroll av tegnerne i Reparasjonsemisjonen. På denne bakgrunn ber vi vennligst om at Tegneren fyller ut, undertegner og returnerer dette skjemaet til Tysnes Sparebank sammen med legitimasjonsdokument som beskrevet nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at Tysnes Sparebank i henhold til hvitvaskingsloven vil kunne være underlagt plikt til å gjennomføre ytterligere kontrolltiltak.
1) Opplysninger om Tegneren
Fullt navn | Fødselsnummer, D-nummer eller lignende | |
Fast adresse | Postnummer | Poststed og land |
2) Opplysninger om reelle rettighetshavere
Reelle rettighetshavere er eventuelle fysiske personer som en transaksjon gjennomføres på vegne av. Fysisk person skal i alle tilfelle regnes som reell rettighetshaver dersom vedkommende (i) direkte eller indirekte eier mer enn 25 % av eierandelene eller stemmene i selskapet, (ii) utøver kontroll over ledelsen av en juridisk person på annen måte enn nevnt i punktet ovenfor, (iii) ifølge vedtektene eller på annet grunnlag har krav på eller utøver kontroll over mer enn 25
% av formuesmassen; eller (iv) har hovedinteresse i opprettelsen eller forvaltningen av foretaket eller formuesmassen.
Vennligst angi nedenfor om det er reelle rettighetshavere i forbindelse med transaksjonen:
Det er ikke reelle rettighetshavere i forbindelse med transaksjonen
Det er reelle rettighetshaver(e) i forbindelse med transaksjonen, og opplysninger denne/disse er inntatt nedenfor eller i vedlegg til skjemaet
Fullt navn | Fødselsdato | |
Fast adresse | Postnummer | Poststed og land |
3) Politisk eksponerte personer
En politisk eksponert person er en person som
1. innehar eller i løpet av det siste året har innehatt høytstående offentlig verv eller stilling i en annen stat enn Norge;
2. er nært familiemedlem til person som nevnt i nr. 1; eller
3. er kjent medarbeider til person som nevnt i nr. 1.
Begrepene ”innehaver av høytstående offentlig verv eller stilling”, ”nært familiemedlem” og ”kjent medarbeider” er nærmere definert i forskrift 13. mars 2009 nr. 302 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsforskriften) § 11, som er tilgjengelig på xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xxx/xx/xx/xx-00000000- 0302.html#11.
Vennligst angi nedenfor om Tegneren er en politisk eksponert person:
Undertegnede er ikke en politisk eksponert person Undertegnede er en politisk eksponert person
4) Legitimasjonsdokument
Bekreftet kopi av gyldig pass, norsk bankkort eller førerkort for tegneren bes vennligst vedlagt skjemaet. Følgende kan bekrefte kopi av legitimasjonsdokument:
• Postkontorer som har slik tjeneste
• Domstoler, politi, kommunale og statlige etater
• Enheter og personer med konsesjon, bevilling, tillatelse eller tilvarende og underlagt offentlig tilsyn (f.eks. finansinstitusjoner, verdipapirforetak, revisorer, eiendomsmeglere og advokater)
• To myndige personer bosatt i Norge. Bekreftelsen skal i så fall inneholde:
o Signaturer og tydelige navn i blokkbokstaver
o Dato og sted for bekreftelsen
o Fødselsnumre
o Kontaktdetaljer, herunder telefonnummer, e-post adresse og gateadresse for hver av de to som bekrefter kopien
***
Undertegnede bekrefter herved at opplysninger som er gitt i dette skjemaet og vedlagte legitimasjonsdokumenter er korrekte.
Sted og dato | Underskrift |
Tysnes Sparebank
Tlf: 00 00 00 00
xxxxx://xxx.xxxxxx-xxxxxxxxx.xx
Tysnes Teiglandsvegen 2
5680 Tysnes
Fondsfinans AS
Tlf: 00 00 00 00
Oslo:
Xxxxxx XXXx gt 2
0122 Oslo
Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx DA
Tlf: 00 00 00 00
Oslo:
Tjuvholmen allé 1
0112 Oslo