Bilag til Statens standardavtale om forsknings- og utredningsoppdrag

OVERSIKT OVER BILAGENE I KONTRAKTEN

Alle rubrikker skal være krysset av (ja eller nei):	ja	nei
Bilag 1: Oppdragsgivers beskrivelse av Oppdraget
Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av Oppdraget
Bilag 3: Prosjekt- og fremdriftsplan
Bilag 4: Administrative bestemmelser
Bilag 5: Samlet pris og prisbestemmelser
Bilag 6: Immaterielle rettigheter og tilgjengeliggjøring for allmennheten
Bilag 7: Endringer i den generelle avtaleteksten
Bilag 8: Endringer i ytelsen etter avtaleinngåelsen
Andre bilag:

Bilag 1 Oppdragsgivers beskrivelse av Oppdraget

Avtalen punkt 1.1 Avtalens omfang (kravspesifikasjon)

«Undersøkelse om nye boliger i storbyene»

Husbanken har fått i oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet å kunngjøre

«undersøkelse om nye boliger i storbyene1». Oppdraget skal samle tilgjengelig og innhente nye data om to sentrale problemstillinger:

1) Hvem kjøper nye boliger i og rundt storbyene?

2) Hvilke kvaliteter har de nye boligene?

Boligmarked og boligforsyning

Et velfungerende boligmarked er en forutsetning for at de boligpolitiske målsettingene nås. Boligmarkedet skal bidra til å sikre gode boforhold for befolkningen. Dette handler blant annet om at det på den ene siden må være tilstrekkelig med boliger og på den andre siden at boligene må inneha gode kvaliteter.

Igangsetting av nye boliger er et sentralt moment i forhold til hvor vidt det er tilstrekkelig med boliger.

Til tross for høye boligpriser og sterk befolkningsvekst har boligbyggingen på slutten av 2000-tallet vært lav. Gjennom 2000-tallet har boligdekningen blitt redusert i de fire største byene. Salget av nye boliger stoppet opp i 2007. Først i 2011 så man en vekst i igangsetting av nye boliger2.

Boligkvaliteter i by

Gode kvaliteter er et sammensatt begrep og omhandler gjerne forhold både ved, i og rundt boligen. Det kan gå på størrelse, antall rom, standard, isolasjon, energikilder, ventilasjon, universell utforming, tilpasningsdyktighet, lysforhold, materialvalg, men det handler også om kvaliteten på uteområder og tilgjengelighet knyttet til disse, rekreasjonsmuligheter, nærhet til offentlig og privat service, kollektivtilbud og andre momenter i forhold til å skape et godt bomiljø.

Det er laget en rekke rapporter som ser særlig på bokvalitet i by. Disse har sett blant annet på bruk av uterom3, bokvalitet på områdenivå4, samt erfaringer fra programmer i byområder5.

Generelt så advarer flere forskere mot synkende kvalitet i mye av det nye som bygges6. I en studie av fem nye boligprosjekter i Trondheim oppsummeres noen typiske kvalitetsmangler som mangel på – eller liten – gang, lite lagerplass, lite kjøkken, fravær av eget soverom,

1 Med nye boliger i storbyene menes her først og fremst nybygde eller vesentlig ombygde leilighetsbygg i eller rundt de fire største byområdene i Norge.

2 Xxxxxxxxxxx, Xxxx & Xxxxx Xxxxxxx (2011): «Boligbyggingens prisrespons. For mange hensyn eller for lite tilrettelegging? NIBR-rapport 2011:31.

3 Norsk Form og Husbanken (2007): «På taket i gården i parken. Kvalitetskriterier for uterom i tett by».

4 NIBR og NIKU (2004): «Bokvalitet på områdenivå».

5 KRD og Husbanken (2000): «Gode byboliger. Erfaringer og anbefalinger fra Miljøbyprogrammet». 6 Xxx Xxxxx og Xxxx Xxxxxxx (2008): «Fortett med vett. Eksempler fra fire norske byer». Husbanken, Miljøverndepartementet, NIBR.

fravær av universell utforming, ikke tilpasningsdyktighet til endrede behov og dårlig skjerming av privatliv7.

Kvalitetskrav i byggteknisk forskrift

Debatten om kvalitetene i og ved de nye boligene går for fullt i offentligheten. Fra politisk hold er det klare føringer på at nye boliger skal bygges for framtiden. Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK 10) innebærer en ytterligere skjerping av kravene til energi og tilgjengelighet. Fra byggenæringen har enkelte hevdet at forskriftene og de nye kravene er svært kostnadsdrivende og at det er boligkjøperne som får regningen. Det er også hevdet at dette bidrar til å gjøre det enda vanskeligere for vanskeligstilte i boligmarkedet8. Dette imøtegås av bl.a. Bellona9 og av kommunalminister Navarsete10.

Kostnader for nye krav

Kostnader handler om mer enn investeringskostnadene knyttet til et prosjekt. Miljøkrav og krav til økt tilgjengelighet kan ha positive konsekvenser for driftskostnader og har i tillegg langsiktige samfunnsmessige effekter. I forhold til driftskostnader er det rimelig å anta at miljøkravene på sikt vil bidra til reduserte utgifter knyttet til bla. energibruk. Erfaringer fra lavenergi- og passivhusprosjekter i Norge (for eksempel Løvåshagen i Bergen11), gir ikke noe entydig svar foreløpig. Dette kan tilskrives både brukeratferd og at man er i en tidlig fase i forhold til denne typen boliger. Det er også gjort noen beregninger på samfunnsøkonomiske kostnader og gevinster ved nye krav, se for eksempel Analyse & Strategi og Multiconsult i 201112. De økte kravene til tilgjengelighet gir en viktig samfunnsmessig effekter som også må inkluderes i regnskapet13.

De mer langsiktige samfunnsmessige effektene er noe mer usikre, men i et slikt perspektiv må man ta høyde for både miljømessige konsekvenser og mer sosiale konsekvenser. De økte kravene medfører at flere befolkningsgrupper får økt tilgjengelighet og dette er en viktig samfunnsmessig effekt som også må inkluderes i regnskapet.

Hvilke kvaliteter har nye boliger?

I NIBRs studie om beboernes tilfredshet viser at 37 % av nyboligene er fullt tilgjengelige. 90

% av de nye leilighetene i blokk på tre etasjer eller mer har heis. Når det gjelder energikilder er det stor forskjell på eneboliger og blokk. De fleste eneboligene har flere energikilder og over halvparten har balansert ventilasjon. For blokkleilighetene er tallene langt lavere.

Eneboligene har også ofte egne vaskerom, flere bad og mer bodareal.

I en annen og pågående studie ser NIBR14 på universell utforming, bovaner og brukskvaliet i 16 småboliger (55 m2 eller mindre), fordelt på tre boligprosjekter i Oslo og Akershus.

Foreløpige funn viser at 8 av 16 boliger er trangbodde iht. SSBs definisjon av trangboddhet.

0 Xxx Xxxx, Xxxxx Høyland & X. Xxxx (2006): «Bokvalitet i små boliger. Studie av fem boligprosjekter i Trondheim, SINTEF Teknologi og samfunn. Arkitektur og byggteknikk.

8 Xxxx Xxxxxxxx i Aftenposten 18.02.12.

9 Bellonas Xxxx Xxxxxx i Dagens Næringsliv Morgen 01.03.12

10 Xxx Xxxxx Xxxxxxxxx (2012). «Dyrt ikkje å bygge for framtida». xxx.xxxxxxxxxxx.xx/xx/xxx/xxx

11 Nesland O. (2010): Energibruk og inneklima i passiv- og lavenergihus. Masteroppgave i energi og miljø. NTNU

12 Multiconsult (2011): «Konsekvensanalyse av å innføre nye forskriftskrav til energieffektivisering av bygg».

13 Analyse & Strategi og Vista utredning (2011): «Tiltak for universell utforming i bygg og uteområder. Veileder i samfunnsøkonomisk analyse».

14 Xxxx Xxxxxxx & Xxx Xxxxx (2012): «Små boliger – universell utforming, bovaner og brukskvalitet. NIBR- rapport 2012:1. Under utarbeidelse

Videre finner de at de fleste er fornøyde med badene, men misfornøyd med bl.a. oppbevaringsplass. Boligene i denne studien er oppført iht. TEK 97, men boligene oppfyller ikke kravene i forskriften. SINTEF hevder i den sammenheng at flere av boligene kan møte kravene i TEK 10 med noen justeringer15. I dette tilfellet antyder imidlertid NIBR at dette vil kunne gå ut over brukskvaliteten i boligene.

SINTEF og NIBR har samlet tilgjengelig statistikk om universell utforming og tilgjengelighet i bygg og uteområder16

Det er behov for å fremskaffe mer kunnskap om kvalitetene i de nye boligene. Det vil særlig bli viktig å se på ulike krav til bygnings- og bokvalitet og hvilken innflytelse dette har på byggekostnader, driftskostnader og markedsverdi.

Hvem kjøper nye boliger i byene?

Hvem er det så som kjøper nye boliger? Dette er det generelt lite kunnskap om. En tidligere undersøkelse17 viser at nesten 1 av 3 som flyttet inn i ny bolig i 2005 var par med barn. Par uten barn, både yngre og eldre, utgjorde en like stor andel. Undersøkelsen tok ikke for seg om dette var førstegangsetablerere. Noe over halvparten av den siste gruppen var par over 50 år. Av de boligene som ble bygget i 2005 ble 22 % oppført ved at eieren skaffet tomt og selv stod som byggherre. Blant disse er par med barn den dominerende husholdningstypen.

Det er imidlertid stor forskjell på storby og periferi når det gjelder anskaffelsesformen. I storbyene var det kun 9 % som stod som individuell byggherre, mot 58 % i periferien. I storbyene dominerer kjøp av utbygger og kjøp av boligbyggelag som anskaffelsesform med hhv. 52 % og 21 %.

I forhold til inntektsfordelingen viste denne studien at det ikke er stor forskjell mellom par som bygger og par som kjøper av utbygger. Par som kjøper av boligbyggelag har imidlertid betydelig lavere inntekter enn disse. Det er også stor forskjell på inntekt blant enslige som bygger selv og andre enslige.

Hvem som kjøper nye boliger i storbyene er interessant av flere grunner. Utviklingen med høy prisvekst på boligene i storbyene, lite nybygging, økende tilflytting og samtidig en økt gjeldsøkning blant folk – vil kunne få stor betydning både for flyttemønstre, byutvikling og en rekke ulike levekårsforhold.

Er det slik at det å kjøpe en ny bolig i storbyene i dag er forbeholdt de veletablerte? Og i hvilken grad har kjøpere kunnskap, preferanser og påvirkningsmuligheter i forhold til de ulike kvalitetene?

Mulige problemstillinger

Problemstillingene kan grupperes etter de to hovedområdene; kunnskap om kvaliteter ved de nye boligene og kunnskap om kjøpere av de nye boligene.

15 Xxx Xxxxxxxxxxxxxx og Xxxxxx Xxxxxxx (2010): «Ikke så dyrt likevel. Konsekvenser av TEK 10 for arealbruk i småboliger». SINTEF Byggforsk. November 2010.

16 SINTEF og NIBR (2011): «Kartlegging av statistikk om universell utforming og tilgjengelighet».

17 Xxxxxxxxxxx, Xxxx & Xxxxx Xxxx Xxxx (2008): «Beboernes tilfredshet med nybygde boliger». NIBR-rapport 2008:14.

1. Kvaliteter ved ny bolig

✓ Hvor stor er boligen?

✓ I hvilken grad har boligen full tilgjengelighet? (heis, med mer.)

✓ Er heis installert som følge av krav til tilgjengelighet eller er det installert av andre årsaker?

✓ I hvilken grad har boligene tilgjengelige felles-/utearealer og hva er kvaliteten på utearealet?

✓ Har boligen privat uteareal (terrasse, balkong)?

✓ Hvilke lysforhold har boligen (plassering ifht himmelretning, gjennomgående lys mv)?

✓ Hvilken energistandard er boligene bygget etter?

✓ Hva slags energiforsyning er boligen planlagt/tilrettelagt for?

✓ Er det ved utbygging vurdert bedre energistandard enn minstekrav i TEK 07 eller TEK 10? (eksempelvis lavenergihus eller passivhusstandard?)

✓ Hvordan er det satset på bruk av miljøvennlige materialer?

✓ Hvordan er lave driftskostnader hensyntatt?

✓ Hvilke kvaliteter har boligens planløsning og utearelaer i forhold til husstandstørrelse og alderssammensetning?

✓ Hvilke kvaliteter har boligens lokalisering med tanke på kollektivtrafikk, skole, butikker, restaurant- og kulturtilbud, rekreasjonstilbud (skog, vann, park med mer) og øvrige offentlige- og private servicetilbud?

✓ I hvilken grad påvirker det boligkvaliteten at Husbanken kan gi lån til boliger som har gode kvaliteter over minstekravene?

✓ Hva er byggekostnadene pr m2?

✓ Hva er salgsprisen pr m2?

✓ Hva er markedsverdien for sammenlignbare boliger med og uten universell utforming og energikvaliteter i sammenlignbare markeder?

2. Kjøpere av nye boliger

✓ Hvem kjøper nye boliger; aldersfordeling, husholdningssammensetning, inntekt, utdanning, arbeidstilknytning, etnisitet – har bildet endret seg over tid?

✓ Hvor stor andel av kjøperne er førstegangskjøpere?

✓ Hva er årsaken til boligkjøp?

✓ Hvor flytter de fra (storby, storbyomland, by/tettsted, periferi)

✓ Hva slags bolig flytter de fra?

✓ Hvordan finansieres boligkjøpet?

✓ Hvilke kvaliteter etterspørres ved kjøp?

✓ Hva vektlegger kjøper for å vurdere driftskostnader og framtidig markedsverdi?

✓ I hvilken grad har kjøper vært med på å påvirke og bestemme energistandard og energikilder?

✓ Er kjøper kjent med eller har vurdert bedre energistandard enn minstekrav i TEK 07 eller TEK 10? (eksempelvis lavenergihus eller passivhusstandard?)

✓ I hvilken grad har kjøper vært med på å påvirke og bestemme universell utforming/tilgjengelighet?

✓ I hvilken grad har kjøper vært med på å påvirke og bestemme materialvalg i boligen?

✓ Er kjøper kjent med at Husbanken kan gi lån til boliger som har gode kvaliteter over minstekravene?

✓ Er kjøper kjent med at Enova kan gi tilskudd til xxxxxxxxxxxx og passivhus?

✓ Er kjøper villig til å betale mer for en mer miljøvennlig bolig ved et framtidig boligkjøp?

✓ Hvilke kvaliteter er det eventuelt interessant å betale mer for?

Tilbyder står fritt til å supplere med relevante problemstillinger.

Avtalen punkt 3.2 Bruk av metoder og kvalitetssikring

Tilbyder må beskrive og redegjøre for de valg man tar i forhold til den analytiske og metodiske tilnærmingen. Ut over det som er beskrevet ovenfor vil ikke Husbanken legge noen føringer på hva man vil vektlegge i en analyse eller hvilke metodiske tilnærmingsmåter man vil gå for.

Avtalen punkt 3.3 Medvirkning

Avtales nærmere mellom oppdragstaker og oppdragsgiver.

Avtalen punkt 8.2 Forsikring

Oppdragstaker skal ved kontraktsinngåelse og gjennom hele Oppdraget ha tegnet følgende forsikring(er):

Bilag 2 Oppdragstakers spesifikasjon av Oppdraget

Avtalen punkt 1.1 Avtalens omfang

Oppdragstakers besvarelse av oppdragsgivers kravspesifikasjon.

Bilag 3 Prosjekt- og fremdriftsplan

Avtalen punkt 1.3 Fremdriftsplan for Oppdraget

Oppdraget skal være sluttført innen 25.oktober 2012.

Evt. delleveranser avtales mellom oppdragsgiver og oppdragstaker

<Partene bør avtalefeste på hvilke tidspunkter Oppdragstaker skal orientere Oppdragsgiver og på hvilken måte orienteringen skal skje. Ved gjennomføring av enkelte Oppdrag kan det være mer praktisk at Oppdragstaker orienterer Oppdragsgiver når Oppdragstaker eller Oppdragsgiver finner det hensiktsmessig istedenfor ved på forhånd fastsatte tidspunkter.

Dette er det selvsagt opp til partene å finne en praktisk løsning på.>

Avtalen punkt 3.2 Bruk av metoder og kvalitetssikring

<Milepæler eller frister som forplikter Oppdragsgiver til å medvirke/delta i prosjektet, skal inntas i prosjekt- og fremdriftsplanen.>

Avtalen punkt 3.3 Medvirkning

Avtalen punkt 6.3 Tilleggsfrist

Oppdragstaker må søke om evt tilleggsfrist senest 1 mnd før dato for ferdigstillelse. Søknaden må være skriftlig og inneholde en begrunnelse for hvorfor man søker om en tilleggsfrist.

Avtalen punkt 6.4.2 Dagbot ved forsinkelse Frister tilknyttet dagbot:

Blir ikke avtalt tidspunkt for levering overholdt, påløper dagbot i tråd med avtalens punkt

6.4.2. Andre frister som utløser dagbot ved forsinkelse:

Bilag 4 Administrative bestemmelser

Avtalen punkt 1.4 Partenes representanter:

Kontaktperson i Husbanken:

Xxxx Xxxxxxx 73 89 23 29

Xxxx.Xxxxxxx@xxxxxxxxx.xx Kontaktperson hos oppdragstaker:

Xxxxxx bemyndiget representant for en part skiftes ut, skal den andre part bli varslet om dette 5 virkedager i forkant.

Avtalen punkt 1.5 Nøkkelpersonell

Oppdragstakers nøkkelpersonell:

Navn	Stilling	Kompetanseområde	Prosentvis bidrag
<navn>	<prosjektleder>	<kompetanseområde>	< x > %
<navn>	<forsker>
<navn>	<kvalitetssikrer>

Avtalen punkt 3.5 Gjensidig informasjonsplikt Frist for innkallelse til møter:

Dersom en part finner det nødvendig, kan parten med minst 5 virkedagers varsel innkalle til møte med den andre part for å drøfte avtaleforholdet og måten avtaleforholdet blir gjennomført på.

Avtalen punkt 3.6 Rapportering

Oppdragstaker skal rapportere om oppdragets status og fremdrift underveis i oppdraget:

- Når man er halvveis i oppdragsperioden

- En måned før innleveringsdato

Rapporteringen underveis skal skje skriftlig (1-2 A4-sider) Sluttrapportering skal som et utgangspunkt skje gjennom en:

- sluttrapport levert i 40 trykte eksemplarer (inkl sammendrag på norsk og engelsk)

- sluttrapport levert som PDF fil

- sammendrag på engelsk levert som egen PDF fil

- kort sammendrag tilsvarende en A4 side beregnet for publisering på Internett

Oppdragsgiver ønsker i størst mulig grad å oppmuntre til publisering av funn fra oppdragene. Avhengig av oppdragets art, kan partene vurdere om at en sluttrapport i tradisjonell forstand kan erstattes av en sluttrapportering i artikkelformat.

Avtalen punkt 3.8 Bruk av underleverandør

Oppdragstakers godkjente underleverandører:

Navn

organisasjonsnummer

leveranseområde

prosentvise

bidrag

Bilag 5 Samlet pris og prisbestemmelser

Avtalen punkt 4.1 Vederlag

Vederlag for Oppdraget er avtalt som følger:

Inntil:

	Beløp
Pris	500 000	ekskl. mva
Mva 25 %	125 000
Kontraktssum	625 000	inkl. mva

Reisetid til møter og arrangementer

Kontraktssum inkluderer evt reise- oppholdsutgifter i tilknytning til møter med oppdragsgiver, samt deltakelse på inntil fire formidlingsarrangementer som oppdragsgiver arrangerer eller er medarrangør av.

Avtalen punkt 4.2 Fakturering

Oppdragstaker har anledning til å søke delutbetalinger underveis i oppdraget. Dette forutsetter at det er avtalt delleveranser og at summen det søkes utbetaling av tilsvarer verdien på delleveransen.

Spesifisert betalingsplan for oppdraget avtales mellom oppdragstaker og oppdragsgiver.

Fakturaadresse

Husbanken region Midt-Norge Postboks 2438 Sluppen

7005 Trondheim

Faktura skal merkes med:

Referansenummer:

Navn:

Avtalen punkt 6.4.2 Dagbot ved forsinkelse

Bilag 6 Immaterielle rettigheter og tilgjengeliggjøring for allmennheten

Avtalen pkt. 3.1 Vitenskapelig redelighet og akademisk frihet

Avtalen pkt. 5.1 Eiendomsrett og immaterielle rettigheter

<Partene står fritt til å avtale hva som skal gjelde i avtaleforholdet angående eiendomsrett, herunder bruksrett, og immaterielle rettigheter til Oppdraget og Oppdragets resultater.

Første ledd i avtalens pkt. 5.1 er formulert med tanke på å oppfordre partene til særlig å vurdere å ta stilling til disse momentene. Avtalens pkt. 5.1, 3., 4., 5. og 6. ledd gjelder kun dersom annet ikke er avtalt i bilagene.>

<Pkt. 5.1, 3.ledd, siste setning fastsetter utgangspunktet i for kommersiell utnyttelse. Hovedregelen er etter avtalen at Oppdragsgiver ikke har rett til å benytte resultatene kommersielt. Skal dette utgangspunkt fravikes, gjøres det i dette bilag.>

Avtalen pkt. 5.2 Tilgjengeliggjøring

Oppdragstaker forplikter seg til å delta på inntil fire formidlingsarrangementer hvor oppdragstaker er arrangør eller medarrangør.

Se for øvrig bilag 4, pkt 3.6 om rapportering/publisering.

Dato for offentliggjøring	Publiseringsform (tidsskrift, web, rapport, seminar, annet)

Bilag 7 Endringer i den generelle avtaleteksten

Avtalen pkt. 2.1 Bilag til avtalen

< Endringer til den generelle avtaleteksten skal samles i bilag 7, med mindre den generelle avtaleteksten særlig henviser slike endringer til et annet bilag.>

Punkt	Erstattes med

Bilag 8 Endringer i ytelsen etter avtaleinngåelsen

Avtalen pkt. 2.1 Endringer av Oppdraget etter avtaleinngåelsen

Nr	Dato	Endringen gjelder

Document Metadata

Table of Contents

Bilag til Statens standardavtale om forsknings- og utredningsoppdrag

Document Metadata