Erfaringsbasert masterutdanning i innovativ by- og stedsutvikling Prosjektrapport
Erfaringsbasert masterutdanning i innovativ by- og stedsutvikling
Prosjektrapport
Drammen 09.02.12
Forord
Drammen kommune, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) ved Institutt for Landskapsplanlegging (ILP) og Husbanken har inngått en 3-årig samarbeidsavtale (01.03.11) om å utvikle et felles kompetansemiljø innen bomiljø, by- og stedsutvikling. De tre partene vil gjennom samarbeidsavtalen utvikle et felles kompetansemiljø innen bomiljø, by- og stedsutvikling gjennom etter og videreutdanning, utviklingsprosjekter, PhD-stipend (doktorgradsutdanning) og forskning.
På bakgrunn av denne avtalen ble partene enige om i første omgang å samarbeide om å utvikle etter- og videreutdanning på masternivå innen by- og stedsutvikling med studiested Drammen.
Partene fant det derfor hensiktsmessig å etablere felles prosjekt for å realisere en slik etter- og videreutdanning. Arbeidet med forprosjektet har skjedd i perioden mars 2011 – januar 2012 og har vært ledet av en styringsgruppe bestående av:
UMB ved Institutt for landskapsplanlegging v/xxxxxxxxxxxxxx Xxx Xxxxxxx (leder) UMB ved Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) v/direktør Xxxxxx Xxxxxxxx Husbanken v/assisterende regiondirektør Xxxx Xxxxxxxxx
Drammen kommunen v/rådgiver i rådmannens stab Xxx Xxxxxx xxxxx as v/Xxxx Xxxx (engasjert prosjektleder)
Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx, Husbanken og UMB har sammen med prosjektleder utgjort prosjektsekretariatet. Arbeidet har også skjedd gjennom aktiv medvirkning fra en etablert ressursgruppe bestående av Xxx Xxxxxxxxx og Xxxxxxx Xxxx Xxxxxx (Drammen kommune), Xxxxxx Xxxxxx, Xxxx Xxxxxx og Xxx Xxxxxxxx (UMB) og Xxxx Xxxxxx (Buskerud fylkeskommune). I tillegg har en rekke andre personer og institusjoner, gjennom møter og workshops, bidratt med sentrale faglige innspill og vurderinger.
Styringsgruppen legger med dette fram sine forslag til anbefalinger. Drammen 09.02.12
Innhold
3
4
Nye utfordringer i by- og stedsutvikling 4
Drammen som kompetanseby og kunnskapsmiljø innen byutvikling 4
Erfaringsbasert masterutdanning i by- og stedsutvikling 5
6
7
5. Eksisterende masterutdanningstilbud
10
Hva er en erfaringsbasert mastergrad? 10
6. Konsept masterutdanning i by- og stedsutvikling
12
Faglige ressurser og samarbeidspartnere 15
7. Masterkurset «Samspill og ledelse i by – og stedsutvikling»
17
20
9. Andre studietilbud som kan inngå i mastergraden
21
Kurs fra andre institusjoner 23
24
25
1. Sammendrag og anbefalinger
Det anbefales at UMB tar ansvar for å etablere et erfaringsbasert mastertilbud kalt «Erfaringsbasert master i innovativ by- og stedsutvikling» (Master of Innovative Urban Development).
Fokus for masterutdanningen er de utfordringer byer og steder står overfor, blant annet knyttet til klima, bytransformasjon, næringsutvikling, kultur og sosiale forhold. I tillegg ligger fokuset på hvordan man kan utvikle arbeidsformer og løsninger som er både nyskapende og effektive. Det legges også vekt på integrasjon, både av ulike prosessløp, faser i prosesser, fagfelt og aktører ut fra behov for å oppnå resultater i praksis.
Tilbudet omfatter i første omgang at man kan ta en mastergrad ved UMB (90sp) gjennom:
Kurs (30sp) «Samspill og ledelse i by- og stedsutvikling» (utviklet som en del av dette prosjektet). Masteroppgaver (30sp).
Relevante kurs som tilbys av UMB (til sammen 30sp). Disse studiepoengene kan, helt eller delvis erstattes av relevante kurs fra andre universitet/høgskoler.
Det anbefales oppstart av kurset «Samspill og ledelse i by- og stedsutvikling» høsten 2012, med Drammen som studiested. Kursets fokus er design og ledelse av komplekse byutviklingsprosesser hvor gjennomføring vektlegges. Kurset vil også gi kompetanse i å sikre aktiv deltakelse, samarbeid, partnerskap mv. fra ulike personer og aktører, og gjennom dette skape gjennomførbare helhetsløsninger. Oppstart av kurser markerer også lanseringen av mastertilbudet.
Det legges til grunn at videre gjennomføringer bygger på:
At UMB v/ILP og SEVU tar ansvar for masterutdanningen.
Innvilget tilskudd til prosjektet fra Husbanken (300’) benyttes sammen med deltakeravgifter til å finansiere kurset «Samspill og ledelse i by- og stedsutvikling».
Drammen/Papirbredden brukes som studiested og kurset bygger på aktiv bruk av case i Drammen. Samtidig vil det deltakerne også kunne bruk case fra egen organisasjon eller kommune/by/region i prosjekt- eller masteroppgave.
UMB/ILP tar ansvar for ansvarssetting/ansettelse av ansvarlige for gjennomføringen av masterutdanningen samt kurset «Samspill og ledelse i by- og stedsutvikling».
Innenfor det anbefalte strategiske konseptet for masterutdanningen arbeides det videre med å kunne gi et utvidet studietilbud (versjon 2.0). Dette baseres på at det også er mulig å få mastergraden gjennom å ta 3 kurs a 30sp og hvor kravet om masteroppgaver dekkes gjennom at det gjennomføres prosjektoppgaver (a 10sp) som en integrert del av de tilbudte kursene. Det anbefales i første omgang å søke om etablering av følgende kurs i samarbeid med relevante aktører:
Klimavennlig by- og stedsutvikling (Framtidens Byer/ Future Built). Nye boliger og boligkonsepter (Husbanken).
Urban Vannforvaltning (Framtidens Byer/KS).
2. Bakgrunn
Nye utfordringer i by- og stedsutvikling
I en demokratisk og bærekraftig by- og stedsutvikling har helhetlige tilnærminger og tverrfaglige samarbeidsformer blitt stadig viktigere. Mer kompakte og befolkningsmessige sammensatte byer og steder øker behovet for kvalitet både miljømessig og sosialt, som arenaer for aktivitet og samhandling. Man ser ofte behov for andre, mer innovative fysiske løsninger enn i dag. Samtidig er evnen til å sikre en målrettet gjennomføring blitt mer sentral, blant annet fordi gode løsninger krever et utstrakt samarbeid mellom både offentlige og private aktører.
Det er behov for økt bruk av og nye former for involvering og deltakelse. Å lede stedsutviklingsprosjekter gir innsikt i et kunnskapsfelt hvor mange ulike fagfelt er relevant. Det er trolig også behov for å etablere utradisjonelle former for partnerskap mellom ulike aktører.
Kompetanse knyttet til å etablere og lede prosesser der flere fagdisipliner og aktører er involvert blir viktigere for å lykkes med by- og stedsutvikling. Rollen som byutvikler vil i økende grad kreve kompetanse i både å lede og fasilitere utviklingsarbeid. Transformasjon av byer og steder vil gjøre at utviklingsprosesser bør ha en mer innovativ karakter enn det som har vært vanlig tidligere.
Dette betyr at det både i offentlige sektor, hos kommersielle aktører og innen ideelle organisasjoner er behov for å styrke kompetanse i å lede prosjekter som både involverer, bygger relasjoner og sosial kapital. Samtidig vil gjennomføringen sikre kvalitet og definerte rammer.
Drammen som kompetanseby og kunnskapsmiljø innen byutvikling
Drammen kommune har de siste 20 årene gjennomført en betydelig satsning for å utvikle og profilere Drammen som kunnskapsby. Det er oppnådd betydelige resultater, spesielt knyttet til realisering av Papirbredden som et nyskapende kunnskapsparkkonsept. Også samarbeidet med næringslivet om forskning og utvikling har utviklet seg og Drammen har fått en langt sterkere rolle innenfor både det nasjonale og regionale innovasjonssystemet.
Gjennom å løse byens (og kommunens) egne problemer og realisere mer innovative løsninger kan man også bruke utfordringer som en ”surdeig” for innovasjon (sentrum med både miljø og konkurransedyktig handel, sjøfront med både næring og andre funksjoner, trafikkavvikling og miljø, ny bruk av vann kombinert med klimatilpasning mv.).
Drammen kommunes egne prosjekter kan således knyttes opp mot både næringsutvikling (byutvikling som bransje med mange aktører), undervisning og
forskning. Strategien innebærer at man isteden driver mer åpne utviklings- og innovasjonsprosesser som kan gi større effekt for bysamfunnet og regionen. Dette vil i så fall være i tråd med utviklingen mot generelt mer åpne og innovative utviklingsprosesser.1
Erfaringsbasert masterutdanning i by- og stedsutvikling
Man er i dag i en situasjon med betydelige utfordringer (spesielt i kommunesektoren) knyttet til rekruttering av nøkkelpersoner med ansvar for by- og stedsutvikling. Dette gjør at både prosesser og løsninger mange steder ikke har god nok kvalitet, langt mindre er tilpasset morgendagens utfordringer. For å kunne arbeide målrettet ifht. denne kompetanseutfordringen kan det være behov for å øke attraktivitet (status/omdømme) for denne type arbeid, den faktiske kompetansen (kvantitet og kvalitet) og styrke forståelsen av behovet for ««byutviklingsbransjen» som sådan.
Utgangspunktet for prosjektet er derfor at det synes å være behov for et tyngre kompetanseutviklingsprogram som både gir real- og formalkompetanse og samtidig styrker den enkeltes og «bransjens» omdømme. Slik sett kan også et tyngre tilbud bidra til at prosjektet skapes og gis en profil som skiller seg både fra de tradisjonelle offentlige planleggere og myndighetsroller på den ene side og de mer utbyggingsorienterte prosjektledere (for eksempel i Statens Vegvesen eller hos eiendomsutviklere) på den annen side.
Det er således lagt til grunn at det er interessant å gjøre en nærmere vurdering av behovet for et erfaringsbasert masterutdanningstilbud innen by- og stedsutvikling samt å konkretisere hva et slikt tilbud skal omfatte og hvordan tilbudet kan etableres.
1 Dette er for eksempel i tråd med EUs forslag til et nytt flerårig program for forskning og innovasjon (Horizon 2020) som en integrering av virkemidler for forskning og innovasjon. I tillegg introduseres kraftigere virkemidler for pilotprosjekter samtidig som det varsles en sterkere satsing på innovative offentlige anskaffelser.
3. Hensikt
Hensikten med forprosjektet har vært å utvikle:
En erfaringsbasert master innen innovativ by- og stedsutvikling som både innholdsmessig og ifht. læringsopplegg er nyskapende.
Ett eller flere kurs (program) med fokus på prioriterte tema innenfor en slik masterutdanning med 30 studiepoeng.
Bidra til et fagmiljø i Drammen hvor man søker å oppnå klynge/synergieffekter mellom ulike aktører, prosjekter og satsninger og kombinere praksis, forvaltning, forskning/utvikling og undervisning.
Et grunnlag for gjennomføringen drift og utvikling både mht. deltakelse (markedsføring), finansiering (partnere/deltakere), ressursmiljøer/personer/nettverk (faglig innhold), praktiske forhold (sted/tid) og legitimitet (omdømme).
Prosjektet skal lede fram til en beskrivelse av hhv. erfaringsbasert mastertilbud samt kurs med 30 studiepoeng som inneholder:
Erfaringsbasert master
Profil/konsept
Læringsmål, faginnhold og kurs for en erfaringsbasert master i by- og stedsutvikling Utfylt skjema for opprettelse av ny master
Finansieringsplan
Strategi for gjennomføring, drift og videreutvikling
Det defineres hvilke enkeltprogram med 30 studiepoeng som skal/kan inngå i mastergraden (evt. også kunne tas som selvstendige kurs).
Fagfordypning (enkeltprogram) 30 studiepoeng
For minst ett program utarbeides en så detaljert beskrivelse at kurset skal kunne ha oppstart sept. 2012. Dette krever utarbeidelse av emneregistreringsskjema(er) hvor det beskrives:
Læringsmål og faginnhold Undervisningsopplegg
Budsjett
Kursgjennomføringsplan
Strategi for finansiering og videreutvikling
4. Kompetansebehov
Det ble i februar-mars 2011 arrangert en spørreundersøkelse for å kartlegge behovet for en erfaringsbasert mastergrad i by- og stedsutvikling. Det var totalt 657 respondenter, hvorav nesten 90 % jobbet i offentlig sektor. Det var stor interesse for mastergraden2: 29,8% svarte det var et veldig stort behov og 57,6% svarte at det var noe behov for en slik mastergrad. Når det gjaldt villighet og mulighet til å delta/sende arbeidstakere på et slikt kurs var det noen flere innvendinger.
Generelt: | 23,7% mente det var aktuelt for sin arbeidsplass å sette av tilstrekkelig med tid og ressurser til slik opplæring. 47,9% var usikre, 12,7 svarte at det ikke var aktuelt. |
Undervisningsform: | 72,8% mener intensive samlinger supplert med selvstudier og er en godt egnet undervisningsform. I tillegg mener 16,3 at denne formen er vanskelig, men nødvendig. 65,8% svarte at samlingene ikke burde vare lenger enn 3 dager. |
Tid: | På spørsmål om hvor lenge en ansatt kunne være borte om gangen, svarte majoriteten maks 2-3 dager av gangen. 43% svarte 4-9 dager i løpet av ett år, mens 51% svarte mer enn 9 dager. |
Pris: | Blant offentlig ansatte mente kun 6% at prisen for en kursdag kunne gå over 2000 kr. For privat sektor var denne andelen 14%. Rundt 65% synes det var greit at prisen er kr 1000-2000 per kursdag. |
Når respondentene ble spurt om hvilke kurs som var mest relevante, svarte de at det mest nyttige vil være Gjennomføring og iverksetting av plan- og utviklingsprosesser (jfr. figur 1). Mange er også opptatt av verktøy (analysemetoder og teknikk). Samtidig påpekes også kompetansen knytte til å lede og sikre prosesser i ulike sammenhenger som viktig.
Når det gjelder gruppespesifikke resultater var fylkeskommunal sektor mest positiv til en slik mastergrad, statlig sektor minst positiv. Det var få forskjeller mellom landsdeler, med unntak av Sørlandet som var noe mer positive. Faglige medarbeider var noe mer positive enn ledere med personal- og økonomiansvar.
Det ble også foreslått en rekke tema i en slik utdanning (jfr. vedlegg 3).
2 Beskrevet slik: Masterstudiet i by- og stedsutvikling tar sikte på å utdanne fagpersoner som kan ta ansvar og være pådrivere for utviklingsarbeid og utviklingsprosjekter i byer, tettsteder og lokalsamfunn. Dette gjelder både steder der det er nedgang, byer og steder som er under press og samfunn som ønsker å forbedre livskvalitet for innbyggerne. Både offentlige og andre instanser kan være initiativtakere.
Figur 1: Vurdert nyttighet av ulike temaer/moduler.
Er det aktuelt for din arbeidsplass å sette av tilstrekkelig tid og ressurser til en slik studie for arbeidstakere: | Ja | Nei |
Fylkeskommunal | 35,03 % | 2,26 % |
Kommunal | 26,56 % | 15,77 % |
Privat | 18,46 % | 26,15 % |
Statlig | 20,00 % | 34,00 % |
Tabell 1: Aktualitet av å sette av tid og ressurser til kurs fordelt på sektorer.
Er det behov for en slik utdanning for din virksomhet? | Ja, veldig stort behov | Ja, noe behov | Nei, ikke noe særlig behov | Nei, ikke noe behov i det hele tatt |
Fylkeskommunal | 36,41 % | 61,54 % | 1,54 % | 0,51 % |
Kommunal | 27,65 % | 62,46 % | 7,85 % | 2,05 % |
Privat | 31,51 % | 58,90 % | 8,22 % | 1,37 % |
Statlig | 19,64 % | 41,07 % | 28,57 % | 10,71 % |
Tabell 2: Behov for utdanning – vurdering fordelt på sektorer.
Er det aktuelt for din arbeidsplass å sette av tilstrekkelig tid og ressurser til en slik studie for arbeidstakere: | Ja | Nei | Usikker |
Faglig leder | 31,63 % | 19,39 % | 48,98 % |
Faglig medarbeider | 20,63 % | 7,17 % | 72,20 % |
Leder med økonomi og personalansvar | 34,48 % | 23,56 % | 41,95 % |
Tabell 3:Behov for utdanning – vurdering fordelt på rolle.
Som en del av sluttføringen av prosjektet ble det i januar 2011 gjennomført en enkel markedsundersøkelse gjennom at utkast til beskrivelse av nytt masterkurs (jfr. kap. 6 og spørreskjema i vedlegg 5) ble sendt til utvalgte navngitte fagpersoner i kommuner, fylkeskommuner, bransje, KS og eiendomssektoren. Av de rundt 30 spurte var det 8 som ga svar. Tilbakemeldingen var oppsummert slik:
- På spørsmålet om emnebeskrivelsen er god nok ble det fra noen hold sagt at det er viktig å skjønne konteksten kursemnet inngår i og at teksten kan spisses bedre vedrørende fagkompetansen kurset gir.
- Angående kompetansebehov på informantenes arbeidsplasser ble det svart at det er et generelt behov for kunnskap om prosessledelse med fokus på fysiske omgivelser. Det er også behov for kunnskap om “innhold” i byen i samspill med det fysiske miljø. Teori og kunnskap om moderne byplanlegging må legges til grunn for prosessledelse.
- De målgruppene som kursbeskrivelsen har satt opp blir nevnt av samtlige informanter som aktuelle. De fleste informantene stiller seg generelt positive til egen nytte av kurset.
- Alle mener at modellen med seks samlinger er mulig å følge. Flere nevner at gruppearbeid lykkes best hvis man bor i nærheten av hverandre. Stram styring og tett oppfølging av gruppene er viktig for å unngå gratispassasjerer.
- Strømsø oppfattes som et relevant case med stor læringsverdi. Det trekkes frem i svarene at Drammen har god erfaring med samarbeidsprosesser. Noen ønsker seg mulighet til å velge andre steder/problemstillinger, men det er ingen påfallende motstand mot Xxxxxxx.
- Kursets flerfaglighet oppfattes som nødvendig.
5. Eksisterende masterutdanningstilbud
Hva er en erfaringsbasert mastergrad?
Erfaringsbaserte mastergrader er primært rettet mot praktikere, snarere enn studenter som ønsker å gå videre med doktorgrad. Egenbetaling fra studenten eller studentens arbeidsplass er vanlig. En beskrivelse av formelle krav er gitt i rammen nedenfor.
En erfaringsbasert mastergrad er et tilbud til personer som allerede har en viss erfaring fra arbeidslivet. Den baserer seg på minst tre års generell høyskoleutdanning pluss to års relevant yrkeserfaring. En erfaringsbasert master skal i større grad bygge på erfaringer man allerede har, og fungere som et faglig input for yrkesaktive.
Det er vanlig at erfaringsbaserte mastergrader gjennomføres som deltidsstudium, gjerne over 3-4 år, for å tilrettelegge for studentens arbeidssituasjon. Ofte følger de et slags byggeklossprinsipp, der man selv velger om og når man tar neste modul, eller skrive masteroppgaven.
- | bachelorgrad |
- | cand.mag.-grad |
- | annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang |
- | utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. |
Juridiske krav til grunnlag for erfaringsbasert master, jf. Forskrift til lov om mastergrad3
§ 5. Krav til erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang
Graden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 90 eller 120 studiepoengs omfang, inkludert selvstendig arbeid i henhold til § 6, og ett av følgende fullførte utdanningsløp:
I tillegg kreves minst 2 års relevant yrkespraksis. Institusjonen vurderer hva som er relevant yrkespraksis, og
kan for det enkelte studium fastsette krav om lengre yrkespraksis. Institusjonene kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor.
Det finnes en rekke mastergradsprogrammer i Norge som kan knyttes til by- og stedsutvikling. Sammenlignbare tilbud anses å være:
By- og arkitekturhistorie, bygningsvern, bevaring (AHO) Tverrfaglig samfunnsplanlegging (Volda, UiT)
Kommersiell eiendomsutvikling (NTNU, UMB) Fysisk planlegging (NTNU)
Byutvikling i utviklingsland (NTNU)
By- og regionplanlegging, bredt anlagt (UMB)
Det vises til vedlegg 4 for en mer detaljert oversikt over hva som tilbys.
Gjennomgående er det et skille mellom utvikling og planlegging. Ordet Utvikling brukes i forbindelse med utvikling av eiendom og gir derfor inntrykk av en mer kommersiell tilnærming. Det skiller seg også fra planlegging gjennom å fokusere på enkeltbygg, snarere enn helheten. Ordet Planlegging er i stor grad
3 xxxx://xxxxxxx.xx/xxx/xx/xx/xx-00000000-0000.xxxx#0
rettet mot offentlig sektor, og inkluderer emner som dekker arealplanlegging, kartografi, forvaltningsjuss og lignende. Noen av planleggerutdanningene er mer tverrfaglig rettet og inneholder elementer av by- og stedsutvikling. Noen har også temaer som går noe utenfor det fysiske planleggingsperspektivet, som kultur, demokrati og kjønn.
Ut fra en vurdering av dagens tilbud kan man si at det pr. i dag ikke tilbys en norsk erfaringsbasert mastergrad i by- og stedsutvikling knyttet til fysisk utvikling. Selv om flere utdanninger har skjæringspunkter til byutvikling vil fokuset på utvikling og gjennomføring av utviklingsprosesser være særegent for denne mastergraden.
Slikt sett peker både de undersøkelser som er gjort mht. kompetansebehov og av hva som i dag finnes av tilbud i retning av at det kan være et behov/marked for et erfaringsbasert mastertilbud som fokuserer på by- og stedsutvikling.
6. Konsept masterutdanning i by- og stedsutvikling
Konseptet for en ny masterutdanning omfatter overgripende og bærende idéer. Det gir samtidig flere konkrete føringer for hva et slikt tilbud er og hvordan det skal bringes ut i markedet. Et helhetlig konsept hvor de ulike elementer passer sammen, kan styrke attraktivitet i markedet. Følgende elementer foreslås å inngå i konseptet:
Forretningsidé og profil Xxxxxxx
Målgruppe Læringsmål Studiemodell
Pedagogisk modell
Faglige ressurser og samarbeidspartnere Finansiering
Navn
Den erfaringsbaserte mastergraden skal gi praktikere innen ulike fagfelt og med ulik erfaringsbakgrunn kunnskaper, perspektiver og ferdigheter som er nødvendig for å utvikle strategier og gjennomføre by- og stedsutvikling hvor endring av de fysiske omgivelser inngår som et sentralt element.
Deltagere vil gjøres i stand til å forstå samfunnsmessige utfordringer og muligheter i stor bredde (klima, den flerkulturelle byen, byen for alle, kunnskap/næring/innovasjon, kultur og byutvikling mv.).
Med utgangspunkt i dette skal man derfor bli i stand til å designe og lede prosesser og prosjekter som er verdiskapende både for kommersielle og ideelle aktører og/eller samfunnet som sådan. Dette betyr å kunne integrere ulike delprosesser i ulike faser. Fra ideutvikling via strategi og konseptfaser, gjennom nødvendig planarbeid til gjennomføring, drift og videre utvikling.
De ulike kursene/programmene vil ha fokus som på tvers av etablerte fagfelt og sektorer og det vektlegges hvordan ulike kunnskapsfelt og perspektiver kan bringes sammen og utnyttes i praktisk by- stedsutvikling. Gjennom dette gis erfaring i å tenke og operere tverrfaglig og gjennom kunne realisere nyskapende løsninger med kvalitet og innenfor hensiktsmessig tidsrammer.
Det legges vekt på å kombinere teoretisk innsikt med evnen til refleksjon og det å sikre gjennomføring (handling).
Gjennom utdanningen søkes å utvikle en felles identitet utvikles omkring rollen som (framtidens) by- og stedsutvikler.
Ordet byutvikling forutsetter at man ønsker å forme byen i en bestemt retning. Mastergraden bør derfor ikke være likegyldig til hvordan byer utvikles, men ha en normativ funksjon. Derfor vil mastergradens kjerneverdier legge grunnlag for hvilke perspektiver, metoder og temaer som inngår i mastergraden.
KUNNSKAP – framtidens byer vil i stor grad leve av kunnskapsproduksjon. Mastergraden vil ha et bevisst forhold til kunnskapens rolle i by- og stedsutvikling, med tanke på utdanning, forskning, næringsutvikling og kultur.
KLIMA – i mastergraden anerkjennes det at klimaendringer er en alvorlig trussel. Dette vil gi studentene perspektiver, kunnskaper og ferdigheter nødvendig for å skape mer klimavennlige byer og steder.
BOMILJØ – i graden tar man utgangspunkt i at byer og steder bør utvikles for å skape et godt bomiljø. De fysiske løsninger bør derfor utformes med tanke på å skape byer og steder med høy bokvalitet og i tråd med god byggeskikk og med en erkjennelse av det er behov for økt kvalitet i forhold til dagens situasjon.
MANGFOLD – framtidens byer vil være langt mer mangfoldig enn de har vært tidligere.
Mastergraden vil adressere utfordringer og muligheter knyttet til en globalisert verden og multikulturelle lokalsamfunn.
BRUKERPERSPEKTIV – byutvikling bør skje på brukerens premisser og være forankret i innbyggernes ønsker og behov. Graden vil derfor vie stor oppmerksomhet til hvordan man kan forstå brukeren og hvordan brukeren kan involveres i byutviklingsprosesser.
Den erfaringsbaserte mastergraden er rettet mot praktikere som allerede har noe erfaring med byutvikling og relaterte tema.
Det legges vekt på at kandidatene kan ha ulikt utgangspunkt både mht. utdanning (fag/profesjon), erfaringer og tilknytning (kommuner, statlige etater, eiendomsutviklere, konsulenter, interesseorganisasjoner, ideelle organisasjoner, off. eide selskap mv.). En mangfoldig studentgruppe vil også være en berikelse for og kan bidra til å skape en felles forståelse blant ulike grupper om hvordan by- og stedsutvikling bør skje. Typiske arbeidsgivere for kandidater vil inkludere:
Kommuner og fylkeskommuner (f. eks innen planlegging, byggesak, eiendom, kultur, utdanning, teknisk, bolig, nærings mv.)
Statlige etater (for eksempel Husbanken, Vegvesenet og Jernbaneverket og helseforetak).
Konsulentselskaper og rådgivere (ingeniører, arkitekter, landskapsarkitekter, planleggere mv.) Eiendomsselskaper (offentlige og private)
Boligbyggelag
I utgangspunktet er markedet nasjonalt. Det kan også være interessant å få noen studenter fra andre skandinaviske land. I første omgang kan man satse på å få deltagere fra eventuelle samarbeidsbyer.
Læringsmålene for den erfaringsbaserte mastergraden i by- og stedsutvikling er som følger:
Studenten skal gjøres i stand til å gjennomføre og lede prosesser og prosjekter innenfor by- og stedsutvikling.
Studenten skal gis perspektiver som styrker evnen til å tenke innovativt og helhetlig rundt by- og stedsutvikling.
Studenten skal gjøres i stand til å omsette ny kunnskap og oppdaterte perspektiver til by- og stedsutvikling i praksis.
Studenten skal gjøres i stand til å involvere ulike deltagere i byutviklingsprosjekter, og kommunisere med forskjellige grupper gjennom flere kanaler.
Studenten skal oppdatere sine ferdigheter innen sentrale disipliner relatert til by- og stedsutvikling.
Studenten skal få en forståelse av hva som skaper et godt bomiljø, og utvikle ferdigheter for å omsette denne kunnskapen til praksis.
Studenten skal få mulighet til knytte kontakter og involveres i relevante satsinger og prosesser.
Tilbudet omfatter i første omgang at man kan ta en mastergrad ved UMB (90sp) gjennom:
Kurs (30sp) «Samspill og ledelse i by- og stedsutvikling» (utviklet som en del av dette prosjektet). Relevante kurs som tilbys av UMB (til sammen 30sp).
Masteroppgaver (30sp).
Med utgangspunkt i at 2/3 av en mastergrad må være knyttet til UMB kan det også være mulig å legge inn kurs fra andre institusjoner. Relevante kurs ved UMB kan helt eller delvis erstattes av relevante kurs fra andre universiset/høgskoler. Dette kan i utgangspunktet skje på grunnlag av søknad.
Dette betyr et samarbeid både med norske institusjoner (f.eks. NTNU eller Universitetet i Tromsø) og eventuelt utenlandske institusjoner.
Videreutviklet modell (versjon 2.0)
Innenfor det anbefalte strategiske konsept for masterutdanningen arbeides det videre med å kunne gi et utvidet studietilbud (versjon 2.0). Dette baseres på at det også er mulig å få mastergraden gjennom å ta 3 kurs a 30sp og hvor kravet om masteroppgaver dekkes gjennom at det gjennomføres prosjektoppgaver (a 10sp) som en integrert del av de tilbudte kursene.
En slik modell vil på sikt legge til rette for at studenten kan gjennomføre 30-poengs programmer uten å måtte forplikte seg til en hel mastergrad, og således ikke virke altfor overveldende fra studentens perspektiv. Samtidig vil hvert enkelt program gi studenten muligheten til å sette seg dypere inn i flere perspektiver, legge til rette for økt grad av refleksjon og gi nok tid til å få reelle læringsprosesser.
Felles for alle kursene er et prosessuelt fokus, der deltagerne gis ferdigheter innen strategi, prosessdesign og prosjektledelse tilpasset en byutviklingskontekst. Prosessuelle ferdighetene vil bli brukt i konkrete case under studiene, der studentens arbeid brukes av reelle aktører.
Problembasert læring
Det bør vurderes å legge opp til Problembasert læring (PBL), som betyr at man lærer gjennom å løse komplekse, tverrfaglige og virkelige problemer. Dette gjøres normalt i grupper og lærerens rolle er mer å være fasilitator enn foreleser.
Siden studentene allerede vil besitte stor og forskjellig fagkunnskap og allerede har erfaring fra problemløsning, kan PBL bidra til at de drar nytte av hverandres erfaringer. Studentene vil trolig ha tilstrekkelig med erfaring og kunnskap til å beherske en slik modell, sammenlignet med studenter som tar en grunnutdanning.
PBL-metoden vil være svært egnet til arbeid med praktiske case. Gjennom det store nettverket UMB, Husbanken og Drammen kommune (i tillegg til eventuelle samarbeidspartnere) besitter vil man kunne ha muligheten til å formidle praktiske case/oppdrag til alle studentene. Gjennom å arbeide med virkelige case vil studentens arbeid gis større relevans for alle parter. Dette betyr at prosjekt- og/eller masteroppaver bør knyttes til reelle problemstillinger hvor de faktiske brukere/oppdragsgivere involveres. For de som ønsker det vil det også være mulig å arbeid med en problemstilling fra egen organisasjon eller lokalsamfunn/by/region. Det vil også gis mulighet for å gjøre case-oppgaver knyttet til der man holder til, noe som vil gjøre det mer attraktivt for ulike arbeidsplasser å investere i denne utdanningen for sine ansatte.
Det legges opp til å kunne trekke inn eksterne forelesere fra akademia og praksis både fra Norge og andre land.
Læringsarenaer
Signaler fra spørreundersøkelsen viste at de fleste respondentene ønsket seg en samlingsbasert undervisning, da dette er lettere å kombinere med en arbeidshverdag. Det vil også skape et mer sosialt miljø mellom studentene, ettersom de vil være sammen over lengre perioder.
Det legges opp til at hoveddelen av undervisningen vil skje i Drammen. Lokaler (møterom, foredragssaler ol.) for undervisning vil i utgangspunktet være på Papirbredden.
Dersom man velger å samarbeide med andre byer eller universiteter i å tilby graden vil det være naturlig å legge f. eks enkelte samlinger til disse, eller dra på ekskursjoner til disse byene. Opplevelseselementet er også viktig med tanke på å gjøre graden appellerende til deltagerne. Det kan derfor være hensiktsmessig å legge opp til en studietur til en faglig spennende destinasjon utenfor Norden, som også har stor relevans (f. eks Barcelona).
Metode
Metodiske ferdigheter er viktige i forhold til å skrive saklig og ha en vitenskapelig tilnærming. Spesielt med tanke på masteroppgaven er metodekunnskap viktig. Samtidig må det avklares hva slags metode studentene skal lære. Tradisjonell samfunnsvitenskapelig metode, med både kvalitative og kvantitative undersøkelser, vil være viktig hvis man tar sikte på å legge seg på et visst vitenskapelig nivå på masteroppgaven. Dette vil gjøre studenten mer bevisst på hvilke krav som gjelder for en masteroppgave, uavhengig om oppgaven er delt opp i mindre prosjektoppgaver eller ikke. Disse kravene inkluderer problemformulering, hypotese, innhenting og analyse av empiri og bruk av teori.
Basert på andre erfaringsbaserte mastergrader i Norge finnes det flere tilnærminger til metode: Metodekurs/seminar inkludert i masteroppgavearbeidet á 30 ECTS (f. eks HiBodø).
Eget metodekurs som del av graden, på 5-15 ECTS (f. eks UiO).
Frivillig metodekurs tilbys til deltagere, men som formelt ikke inngår i graden (f. eks BI).
Studenter som bor langt unna kan derfor gjennomføre metodekurset på sitt lokale universitet. Statistisk analyse bør ikke gjøres obligatorisk, da dette vil kreve stor innsats fra studenten.
Masteroppgaven
Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid hvor studenten selv formulerer en problemstilling. Oppgaven trekker gjerne på eksisterende teori og har relativt strenge krav til metode. Masteroppgaven vil være en egen modul av 30 studiepoeng, som tas over 6-12 måneder.
På sikt kan man evt. dele opp masteroppgaven i tre mindre prosjektoppgaver (á 10 studiepoeng) integrert i tre 30-poengs kurs. På den måten vil man unngå at masteroppgaven ikke blir et altfor overveldende prosjekt, men noe studenten gjennomfører gradvis.
Evalueringen av AHOs masterprogrammer viste at mange av deres studenter ville vært interessert i en slik løsning. Dette er ikke den vanligste løsningen, men snarere noe som må søkes om spesifikt. Det skal imidlertid ikke være et problem å gjennomføre en slik ordning. BI praktiserer en lignende modell på sine ”Master of Management”- kurs.
Et annet element som også kan øke interessen for å legge ressurser i masteroppgaven er dersom det legges opp til at resultatene skal presenteres eller publiseres (dette framgår også av AHOs evaluering). Man kan derfor sette inn ressurser på å bearbeide oppgaven slik at den kan publiseres i fagtidsskrifter eller andre steder. Man kan også gjennomføre kurs i formidling, noe som er vanlig ved flere universiteter og forskningsinstitutter, for å lære å formidle forskningsresultater i media. Dersom det legges opp til en modell med praktiske case vil det sannsynligvis øke presset og motivasjonen for å gjennomføre solide masteroppgaver.
Faglige ressurser og samarbeidspartnere
Samarbeid kan gi fordeler i form av å få større kunnskapstilfang (forelesere, studieturer etc.), muligheter for å gjøre praktiske case og større kontaktflate mot potensielle deltagere. Således kan det gjøre utdanningen mer spennende samtidig som det bedrer økonomien i prosjektet.
Det bør også vurderes hvorvidt noen andre universiteter/høyskoler eller kommuner/byer bør involveres tettere i graden. Dette kan gjøres ved at det tilbys noen kurs på disse stedene, eller at det jobbes med case knyttet til stedet. Man kan også tenke seg at disse bidrar på finansieringssiden, og/eller tilbyr graden til egne ansatte. Det kan for eksempel være aktuelt at Malmø (byen, universitetet m.fl.) er hovedsamarbeidsparter ifht. å kunne dra nytte av kompetanse og samarbeid om å utvikle kompetanse i Norden. Dette betyr også at Malmø (inkl. regionen) er hovedarena utenfor Norge/Drammen for samlinger/studieturer.
Når det gjelder samarbeid med andre høgskoler med Drammen som studiested (spesielt Høgskolen i Buskerud og BI) kan det være aktuelt å trekke på kompetanse for eksempel innenfor statsvitenskap, ledelse og innovasjon/entreprenørskap. Nærmere avklaring av dette kan skje som en del av arbeidet med videre planlegging av gjennomføringen av kurset «Samspill og ledelse i by- og stedsutvikling».
Det vil i utgangspunktet legges opp til egenfinansiering der studenten og/eller studentens arbeidsplass betaler. Med utgangspunkt i gjennomført brukerundersøkelse er det naturlig at tilbudet prises til ca. kr 2000 pr. studiedag.
Kursene er i utgangspunktet brukerfinansierte. Samtidig legges det til grunn at det både for utdanningen som sådan og det enkelte program er ønskelig å ha en eller flere eksterne samarbeidspartnere. Samarbeidspartnere kan bidra med kompetanse, deltakere, nettverk, kapasitet, fysiske ressurser, case/oppgaver og/eller finansering.
Det vil jobbes opp mot ulike aktører, slik som samarbeidsbyer, offentlige institusjoner og private som kan ha interesse av å bidra til finansielt. Denne finansieringen kan da skje både som bidrag til mastertilbudet som helhet eller til spesifikke kurs/programmer.
Det nyskapende aspektet ved masterutdanningen bør avspeiles i tittelen på graden. Dette gir et navn som er mer salgbart og uttrykker tydeligere at graden bygger på nye måter å tenke by- og stedsutvikling.
Ordet innovasjon viser til nye tjenester, prosesser eller organisasjonsformer som implementeres i praksis og skaper nye verdier. Dette ordet vil vektlegge nyskapning, og symboliserer at man gjennom mastergraden læres opp til å tenke grunnleggende og utfordre eksisterende løsninger.
Det kan også være viktig å legge vekt på begrepet integrasjon. Ordet integrert vil framheve helheten og det tverrfaglige. Fokus vil her ligge rundt at graden går på tvers av og integrerer forskjellige sektorer og fagfelt.
Det foreslås:
Det legges til grunn at mastertilbudet får tittelen ”Master i innovativ by- og stedsutvikling” (Master of Innovative Urban Development) ut fra den vekt som legges på utvikling, bytransformasjon og det å realisere potensialet for bedre byer/steder.
Masterutdanningen settes sammen av kurs, som igjen vil kunne deles opp i moduler. UMB-akronym: BYSTED.
7. Masterkurset «Samspill og ledelse i by – og stedsutvikling»
Medvirkning og involvering står sentralt i mange by- og stedsutviklingsprosesser. Kunnskap og ferdigheter om hvordan man samhandler og kommuniserer med ulike aktører - som private virksomheter, frivillige organisasjoner og innbyggere – vil være svært verdifullt i en slik prosess.
Det er også relativt entydige tilbakemeldinger fra ressursgruppen og spørreundersøkelsen at det er nødvendig med økte ferdigheter når det gjelder prosesser. At man besitter ferdigheter i å ta strategiske valg vil være viktig for utviklingen av byer og steder. I tillegg må man kunne initiere, forankre og lede innovative prosesser. Dette vil gi deltagerne større trygghet ved gjennomføringen av innovative utviklingsprosjekter. En slik kompetanse bør inngå som en del av mastergraden uavhengig av hvordan den enkelte for øvrig velger faglige profil.
Ut fra en vurdering av ulike fokus vurderes det som hensiktsmessig å etablere et nytt kurstilbud «Samspill og ledelse i by- og stedsutvikling» med 30sp som beskrevet nedenfor.
Kurset fokuserer på design og ledelse avprosesser og prosjekter innen by- og stedsutvikling med ulike former for og grader av deltagelse og samarbeid. Felles er at utviklingen av de fysiske løsningene inngår som et vesentlig element.
Kurset bør inneholde metoder for gjennomføring av prosjekter, samt oppdaterte teorier og perspektiver på feltet.
Det vil bli lagt vekt på at evnen til å håndtere prosjekter gjennom alle faser fra initiering og konseptutvikling, til mer detaljert planlegging og gjennomføring, samt å sikre grunnlaget for drift og videreutvikling.
Kurset vil også legge vekt på hvordan man på nye og innovative måter kan få offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og næringsliv til å arbeide sammen for å styrke det fysiske miljø og de sosiale livskvaliteter. Utgangspunktet for dette vil være å utvikle en bred forståelse av stedet som en felles meningsskapende grunn som kan sees fra mange perspektiver. Det vil bli tatt opp hvordan nye løsninger kan utvikles, både med basis i historie, dagsaktuelle hendelser og ved bruke av verktøy som fokuserer på framtidsrettede scenarioer.
Målet for programmet er å utvikle kompetanse i å:
- Utforme opplegg for deltakelse og medvirking for avgrensede prosjekter og prosesser knyttet til by- og stedsutvikling.
- Lede og fasilitere utviklingsprosjekter der deltakelse og samarbeid med mange aktører og disipliner inngår som sentralt (åpen innovasjon). Spesielt evnen til å utvikle og gjennomføre kreative prosessfasilitering gjennom ulike prosessverktøy vil bli vektlagt.
- Sikre gjennomføring, ved å iverksette fysiske tiltak som realiserer ønskede innholdskonsepter og som møter nødvendige krav til kvalitet.
- Kunne utvikle strategier for kommunikasjon, ved bruk av markedsføring, omdømmeutvikling og håndtering av konflikter på måter som gir vinn-vinn løsninger.
- Reflektere over egen rolle og kompetanse og ved dette kunne utvikle egen metodebruk og handlemåter.
- Forstå ulike perspektiver på byer (fysisk/romlig, sosialt, næringsmessig, politisk mv.)
Kurset anvender problembasert læring med teoriforelesninger, presentasjoner av aktuelle case samt dialogbaserte drøftinger og oppgaver. Dette innebærer læring fra praksis og refleksjoner som grunnlag for
å opprettholde en innovativ prosess gjennom hele kurset. Gjennom refleksjon i kollokvier, konseptutvikling i fellesskap og muntlige presentasjoner legges det vekt på å gi teorien praktisk nytte for studentene og utvikle evner til å se ulike perspektiver ved de case som brukes.
Undervisningen tar utgangspunkt i et hovedcase nært studiestedet for slik kunne gi god mulighet til å arbeide i dybden. Dette vil være utgangspunktet for valg av prosjektoppgave, selv om det også kan velges andre prosjekter. Spesielt kan det være aktuelt å velge et case som er egen arbeidsgiver ønsker (for eksempel fra egen kommune).
Det legges opp til forberedelser og etterarbeid knyttet til samlingene. I periodene mellom samlingene brukes Classfronter som diskusjonsforum.
Prosjektoppgaven er obligatorisk og vil sammen med eksamen danne grunnlag for karaktersetting. Oppgaven gjennomføres av 2-3 studenter og baseres på en kombinasjon av feltarbeid, kommunikasjon med reelle aktører og bruk av relevant teori.
På første samling etableres grupper på 2-3 personer som hver har ansvar for å definere sin felles prosjektoppgave. Prosjektet utvikles av gruppen gjennom hele studieåret. Gruppen skal ved siden av å lage en felles prosjektplan, også dokumentere hvordan problemet skal møtes og arbeidsmessig fordeles mellom gruppemedlemmene, hva som er individuelt arbeid og hva som løses i kollokvier.
Prosjektet skal være rettet mot at eier av hovedcase eller en utvalgt prosjekteier skal få en leveranse (prosjektrapport) som kan være til praktisk nytte i eget arbeid. Oppgavens fokus vil være knyttet til design og gjennomføring av prosesser.
På bakgrunn av drøfting med prosjekteier vil det bli tatt stilling til i hvilken grad prosjektet også skal omfatte en reell intervensjon (deltakelse) fra studentenes side.
Prosjektoppgavens problemstilling og programmering skjer i samråd med kursansvarlige og må godkjennes i løpet av tredje samling (fase 1) og i samråd med prosjekteier.
Det vil bli gitt veiledning både fra fagansvarlig og ekstern veileder/prosjekteier. Det vil også inngå undervisning og veiledning i metode og rapportskriving.
Målgruppen for kurset er linjeledere, prosjektledere, planleggere og saksbehandlere fra offentlig eller privat sektor som arbeider med by- og stedsutviklingsprosjekter. Deltakerne kan således ha ulik utdannelsesbakgrunn(arkitekter, landskapsarkitekter, ingeniører, økonomer, sosiologer, kunstner, statsvitere mv.).
Deltagere må ha forhåndskunnskaper som tilsvarer bachelornivå, samt 2 års praksiserfaring.
Undervisningen foregår i utgangspunktet med 6 samlinger av 3 dagers varighet i perioden september – juni, første gang 2012/13. Samlingene vil i utgangspunktet bli lagt til Drammen (Papirbredden) med aktiv bruk av byen som arena for læring og case (herunder hovedcase).
Institutt for landskapsplanlegging ved UMB vil være faglig ansvarlig for kurset. Som forelesere vil det bli benyttet høyt kvalifiserte fagpersoner med ulike faglig og erfaringsmessig bakgrunn. Drammen kommune vil være involvert i arbeidet med å utvikle problemstillinger og bedømmelse av prosjektoppgavene. Andre oppdragsgivere kan også ha en rolle i prosjektvurdering/-bedømmelse.
Samlingene er intensive med studier, også på kveldstid for gruppearbeidet med videre. For deltakere utenfor Osloregionen er det derfor hensiktmessig å bo i Drammen under samlingene. Det er anledning til å bruke rammeavtaler med et hotell like ved Papirbredden.
En av samlingene vil bli lagt til Malmø/København- regionen evt. annen byregion i Norden/Europa.
Kursavgiften foreslås å ligge på ca. 2000 kr/dag + omkostninger, noe som vil gi en kurspris på 35-40.000,-. Dette antas å være et nivå som er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare studietilbud nå det gjelder omfang (jfr. SEVUs spørreundersøkelse).
Påmelding vil skje i løpet av 1. halvår 2012.
8. Andre aktuelle kurs
Av de muligheter som er drøftet anses følgende kurs å være mest aktuelle til å inngå i en evt. videreutviklet mastertilbud (versjon 2.0):
Klimavennlig by- og stedsutvikling (mulig samarbeid med Framtidens Byer/ Future Built). Nye boliger og boligkonsepter (mulig samarbeid med Husbanken).
Xxxxx Xxxxxxxxxxxxxxx (mulig samarbeid med Framtidens Byer/KS). Kultur og byutvikling
Vann som ressurs (vann og vannmiljø som integrert del av by- og stedsutvikling) Ledelse av komplekse prosesser – fra plan til gjennomføring
Fortetting med kvalitet
Areal og transport – nye samarbeidsmodeller Kunnskaps- og kompetansebyer
Infrastruktur – fra spesialist til systemintegrator
Det vises til en nærmere beskrivelse av ulike muligheter i vedlegg 7.
9. Andre studietilbud som kan inngå i mastergraden
Når det gjelder andre kurs som anses som relevante for å kunne inngå i en mastergrad foreslås følgende kurstilbud i regi av SEVU:
Plan- og bygningsrett xxxx://xxx.xxx.xx/xxxx/xxxxxxxx/xxxx-xx-xxxxxxxxxxxx-xx-xxxx-xx- bygningslov-10-stp.
Vanndirektivet i praksishttp://xxx.xxx.xx/xxxx/xxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxx-x-xxxxxxx- nettbasert-kurs-10-stp-2.
Universell utforming - byrom og uteområder xxxx://xxx.xxx.xx/xxxx/xxxxxxxx/xxxxxxxxx- utforming-byrom-og-uteomrader-10-stp.
BIM - bygningsinformasjonsmodellering (samarbeid mellom "Digitale UMB" og Future built) xxxx://xxx.xxx.xx/xxxx/xxxxxxxx/xxx-xxx-xxxx-xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Planlegging og utforming av gater xxxx://xxx.xxx.xx/xxxx/xxxxxxxx/xxxxxxxxxxx-xx- utforming-av-gater-15-stp.
I tillegg anses følgende kurs å kunne inngå som del av en erfaringsbasert mastergrad:
Emner | Sp | Læringsmål: | |
APL 103 | By- og regionplanlegging ens historie og fagtradisjon | 15 | Emnet gir grunnleggende kunnskap om historisk utvikling og sammenhenger som har betydning for utøvelse av by- og regionplanlegging som fag. Studentene vil få en historisk oversikt over urbanisering i Norge, ulike bygningstyper og hvordan arkitekturen har utviklet seg. De vil få kjennskap til internasjonale byplanidealer gjennom tidene og fremveksten av by- og regionplanlegging som disiplin. |
AOS 240 | Samfunns- vitenskapelig metode | 5 | Kurset tar sikte på å gi studentene innsikt i hvordan man kan planlegge og gjennomføre empiriske analyser av problemstillinger av samfunnsvitenskapelig karakter. Kurset skal sette studentene i stand til selv å gjøre undersøkelser som tåler en kritisk vurdering basert på de mest vanlige kvalitetskriteriene som anvendes på slike undersøkelser. Kurset er organisert rundt de to mest refererte typer av empiriske design, undersøkelsen og eksperimentet. Det blir lagt vekt på at studentene skal forstå muligheter og begrensinger med disse to designene, og hvordan den konkrete problemstillingen som analyseres legger føringer for hvilke av disse to designene som bør velges. Hvordan utformingen av det valgte design bestemmer hvilke konklusjoner som kan trekkes på bakgrunn av den gjennomførte undersøkelsen. Innenfor denne rammen vil foreleserne gå mer spesifikt inn på hvordan informasjonen undersøkelsen frembringer kan analyseres og dermed svare på undersøkelsens sentrale spørsmål. |
APL 250 | Planlegging på lokalt nivå | 15 | Studentene skal kunne forstå, utprøve og verdsette kommunal planlegging som fagområde etter at emnet er gjennomført. Videre skal studentene kunne utarbeide forslag til kommuneplaner (arealdelen) på basis av tidligere registreringer og analyser av et tettsted (LAA250), og vurdere virkemidler for gjennomføring av kommunale planer, spesielt kommuneplanens arealdel, samt innenfor hvilke institusjonelle rammer slik planlegging skjer. |
LAA | Stedsutvikling | 20 | Studentene skal: - øve i arbeid med kreativ ideutvikling og utforming med stedets ressurser som grunnlag - forstå problemstillinger som berører utviklingen av et sted/landskap både fysisk, funksjonelt og sosiokulturelt. - ha kunnskap om ulike analysetradisjoner for steder/landskaper inkludert |
ulike teorier som ligger bak tradisjonene. - øve i å vurdere valg av analysemetoder, kildemateriale og presentasjonsteknikk i forhold til prosjekttype og målgruppe. - øve i å gjennomføre en steds-/landskapsanalyse i på et overordnet nivå. - øve i å benytte analysene som arbeidsverktøy i aktuelle planleggings- og forvaltningsoppgaver. - øve i å gjengi og formidle romlige situasjoner gjennom ulike visuelle virkemidler i skisser og tekst - øve i konceptutvikling. - øve i att lage en visjonsplan. | |||
AOS 340 | Kvalitativ metode | 5 | Dette kurset vil tilby studenten de nødvendige redskapene til å gjennomføre masteroppgaven som en kvalitativ studie. Herunder følger en grunnleggende introduksjon til kvalitative metoder, prinsipper for forskningsdesign og kvalitativ dataanalyse, samt generalisering basert på kvalitative data. |
Mast 300 | Planlegging av masteroppgaven | 5 | Forståelse av prosessen i arbeidet med en masteroppgave: Planlegging, gjennomføring og akademisk skriving.Forståelse for betydningen av teorigrunnlag og metodevalg. Ferdigheter: Trening i å legge opp en plan for sitt masterarbeid. Holdninger: Etiske problemstillinger knyttet til arbeidet med masteroppgaven. |
APL 330 | Planteori fordypning | 10 | Studentene skal ha kunnskap om noen viktige retninger i den aktuelle planteoretiske debatten, spesielt knyttet til fysisk planlegging. Dette omfatter blant annet etikk, normativ og preskriptiv planteori, instrumentell og kommunikativ rasjonalitet, språk og handling. Hensikten er å gi studentene et teoretisk ståsted for å kunne reflektere over planleggingspraksis. Det er videre et mål at studentene skal være i stand til å utdype egne meninger og forventninger til planlegging, og i tillegg utvikle normative standpunkter til hva de mener er god planleggingspraksis og kunne reflektere over dette. |
LAA 350 | Arkitektur og byform i byutvikling | 20 | Emnet fokuserer på sammenhengen mellom bygningen/eiendommen som enkeltprosjekt og byen/tettstedet som struktur og som menneskets habitat. Kurset vektlegger både teoretisk kunnskap om utvikling og endring, av arkitektur og byform. Dette gir innsikt i omgivelsenes virkning på menneskers bruk og opplevelse av de fysiske omgivelsene, herunder temaene Universell Utforming og barn/unges oppvekstvilkår. Emnet vil spenne vidt fra problemstillinger knyttet til trafikk, bygningsvern, energibruk og nye utbyggingsmuligheter. Emnet vektlegger en stor grad av selvstendighet. Studentene skal gjennom en programmeringsfase selv kunne forstå og avveie casets problemstillinger og velge metoder for å undersøke disse. Verktøy og presentasjonsformer vil kunne spenne fra et rent tekstlig materiale til presentasjon vha. film eller websider. For H-2011 vil det overordnede temaet være 'boliger og fortetting av eksisterende bystruktur. Valg av case er ennå ikke bestemt. |
FHV 200 | Folkehelse- vitenskap | 15 | Hovedmål – Studenten skal ha en overordnet forståelse av hva folkehelsearbeid er, og hvordan lokale forhold har betydning for helsen og trivsel i befolkningsgrupper, samt å kjenne strategier i folkehelsearbeid lokal, regionalt og på et overordnet nivå. |
FORN | Klimaregnskap, livssyklusanalyser | 10 | Gjennom arbeidet med emnet skal studentene få kunnskap om beregning og tolkning av miljø- og ressurseffekter knyttet til energisystemer og |
220 | og klimapolitikk | energibruk, innsikt i anvendelsen av metodene til ulike formål og ferdigheter i å bygge enkle modeller. | |
TBA 100 | Bygningshistorie | 5 | Studentene skal ha en oversikt over hovedtrekkene i norsk og europeisk byggeskikk o og virkemidler. De skal kunne beskrive og tid- og stedfeste karakteristiske bygninger. holdning til bygningsvern både som god ressursutnytting og verdifull kulturell "ballast |
Det foreslås at det åpnes for at kurs fra andre aktuelle institusjoner(jfr. vedlegg 4) kan inngå som en del av mastergraden.
I tillegg til kan det også være kurs i regi av andre som er naturlig å godkjenne som del av mastergraden. Et eksempel er Samplan (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx) som er et praktisk kurs/ studium i planlegging for ønsket samfunnsutvikling med et omfang på 30sp.
Godkjenning foreslås å skje ut fra søknad og individuell vurdering.
10. Gjennomføring
Det legges til grunn følgende faser i gjennomføringen:
A. Etablering av kurset «Samspill og ledelse i by- og stedsutvikling» med oppstart høsten 2012
B. Etablering av mastertilbudet 2012/13.
C. Videreutvikling mastertilbud f.o.m. 2013.
Det legges til grunn at UMB v/ILP og SEVU er ansvarlig institusjon for masterutdanningstilbudet totalt sett og for kurset «Samspill og ledelse i by- og stedsutvikling».
Mastergraden inngår og markedsføres som en del av UMBs kompetanseutviklingstilbud. UMB sikrer formell godkjenning.
Husbanken og Drammen kommune bidrar med faglige ressurser mv. iht. inngått samarbeidsavtale (jfr. vedlegg 2).
Det økonomiske ansvaret for utdanningen ligger til UMB/ILP/SEVU.
Samspill og ledelse i by- og stedsutvikling».
Det forutsettes at Husbankens tilskudd (300’) kan benyttes til å finansiere gjennomføring av kurset
«Samspill og ledelse i by- og stedsutvikling». Forslag til budsjettet for kurset viser balanse med ca. 30 deltakere ( jfr. vedlegg 9) og de budsjettforutsetningersom for øvrig er lagt til grunn. Samtidig antas det å være ekstra kostnader knyttet til nyetablering.Det kan således arbeides videre med å sikre balanse i kursøkonomien gjennom:
- Aktiv markedsføringer, herunder samarbeid med både med Drammen kommune, Husbanken samt evt. andre samarbeidspartnere (for eksempel Framtidens Byer).
- Søknad(er) om ytterligere tilskudd til gjennomføringen ut fra at dett vil være ekstrakostnader i en etableringsfase for kurset.
11. Vedlegg
1. Deltagelse og kreativ praksis i by- og stedsutvikling – emneregistreringsskjema.
2. Samarbeidsavtale mellom Drammen kommune, Institutt for landskapsplanlegging (ILP/UMB)og Husbanken om Kompetansemiljø innen bomiljø, by- og stedsutvikling 2011- 2013.
3. Foreslåtte emner i spørreundersøkelse til SEVU om behov for kompetanseutvikling.
4. Norske mastergradsutdanninger relatert til byutvikling.
5. Begrenset markedsundersøkelse om nytt kurs på masternivå i regi av UMB – spørreskjema.
6. Deltagelse og kreativ praksis i by- og stedsutvikling – utdypende beskrivelse.
7. Aktuelle kurs (program) som kan inngå i en videreutviklet erfaringsbasert masterutdanning i innovativ by- og stedsutvikling.
8. Mulige samarbeidspartnere.
9. Budsjett for kursert «Samspill og ledelse i by- og stedsutvikling»
Vedlegg 1
Deltagelse og kreativ praksis i by -og stedsutvikling - emneregistreringsskjema
Feltnavn | Fylles inn |
1 Emnekode | VU- (fylles ut av SEVU) |
2 Navnet på emnet | Bokmål: Deltagelse og kreativ praksis i by -og stedsutvikling |
Nynorsk | |
Engelsk | |
Antall studiepoeng | 30 |
3 Fagkodetilhørighet | Institutt for landskapsplanlegging |
4 NSD Studieprogramrapportering | |
5 Nivå | Masternivå |
6 Emneansvarlig institutt | Institutt for landskapsplanlegging |
7 Emneansvarlig | ILP, en fast ansatt |
8 Medvirkende lærere | Samarbeidende institusjoner: Husbanken Drammen Kommune Andre lærekrefter ILP |
9 Språk | Norsk Kan være enkelte forelesninger på engelsk, dansk eller svensk |
10 Tidspunkt for undervisning | To semestre á 6 x 3 dager |
11. Tilbys emnet hvert år? | Etter behov og kapasitet |
12. Antallsbegrensning | Min 20 studenter Maks 40 studenter |
13. Fortrinnsrett | Løpende påmelding |
14. Opptakskrav | Bachelor eller realkompetanse, og annen relevant praksis |
15. Forutsatte forkunnskaper | Det er en forutsetning å kjenne til planprosesser, infrastruktur, bomiljø og kjente redskaper brukt innen planlegging som stedsanalyse |
16. Anbefalte forkunnskaper | Generell innsikt i hvordan plan- og utviklingsarbeid i byer og steder fungerer |
17. Merknader | |
18. Emnet tilbys første gang | Høst 2012 |
19. Emnet tilbys siste gang | |
20. Generelle læringsmål | Kurset er et profesjonsrettet studium der teoretisk og praktisk kunnskap skal resultere i en generell og operativ kompetanse i: relevante teorier, metoder og verktøy for design og ledelse av utviklings- og innovasjonsprosesser utforming av opplegg for deltakelse og medvirking for avgrensede prosjekter og prosesser knyttet til den fysiske utvikling på områdenivå legge grunnlag for og sikre gjennomføring, herunder å iverksette fysiske tiltak som realiserer ønskede innholdskonsepter og som møter nødvendige krav til fysisk kvalitet strategier for kommunikasjon, det være seg markedsføring og omdømmeutvikling til håndtering av konflikter perspektiver knyttet til fysiske omgivelser, stedsforming og arkitektur som gjør at man i rollen som byutvikler har solid teoretisk innsikt i hvordan byer og steder kan forstås |
21. Innhold og oppbygging av emnet | Mer kompakte og befolkningsmessig sammensatte områder trenger styrkede kvaliteter relatert til miljø, sosiale forhold og som arenaer for aktivitet og samhandling. Byen og tettstedet er fellesskapsløsninger som på individnivå kan tilby kvaliteter som gir hver enkelt opplevelse av mening og tilhørighet. For å ivareta dette perspektivet må den fysiske utviklingen og formgivningen i sterkere grad fungere som et redskap for brukeren. Rollen som ”bruker” kan oppfattes som passiv, men brukerinvolvering dreier seg om viljen til å åpne for forandring nedenfra, forstå signaler og ta fatt i spontane initiativ. Xxxxxxxx er da produsenten, en som påvirker, skaper, deltar og inspirerer, mottar og opplever omgivelsene. Derfor forutsetter de utviklingsprosessene vi har foran oss mer involvering og mer innovative fysiske løsninger. Dette kan også bety at det vil bli behov å etablere utradisjonelle former for partnerskap mellom institusjonelle aktører. By- og stedsutviklere må vise seg dyktige som |
ledere og tilretteleggere. Samtidig vil dette være roller som krever innsikt i et tverrfaglig kunnskapsområde. Prosessfasilitering og/eller prosjektutvikling (initiering, programmering og ledelse av et avgrenset prosjekt), samt kommunikativ formidling, er kunnskap som samlet skal gi kompetanse i å kunne iverksette fysiske tiltak og kunne fastholde høye krav til kvalitet (konsept og kriterier). I et miljøvennlig, langsiktig utviklingsperspektiv trengs øvrig kompetanse som; Å kunne forstå sosiale og kulturelle motsetninger og mobilisere til involvering for å utvikle lokal stedsidentitet. Å kunne offentlige myndigheter, frivillige og lokalt nærings- og kulturliv som kan arbeide sammen for miljøforbedringer er også viktig for å utnytte stedets fulle potensial. Å kunne igangsette og lede bredt anlagte medvirkningsprosesser og mer oppgavespesifikk brukerinvolvering. Denne problematikken er strukturert etter en mal med seks samlinger: Møtested- bosted Beboer- bruker Aktør- praksis Kreativitet - erfaring Rom - form Kommunikasjon- gjennomføring Oppbygning Undervisningen foregår i 6 samlinger á 3 dagers varighet. 1 samling inneholder i tillegg en studietur. En halv uke til muntlig og skriftlig eksamen, gjennomgang etc. kommer i tillegg i slutt av 2. semester. Studiet er lagt opp både som selvstudium og gruppearbeid (classfronter), begge deler foregår parallelt med studentens individuelle jobbsituasjon. Gruppearbeid og nødvendig feltarbeid foregår under hver samling. Studieåret er delt i 2 faser. Første fase er mest intensiv med tanke på hyppighet i samlinger, avklaringer og hjelp til oppgavestilling, programmering og prosjektrigging. På første samling etableres grupper på 2-3 personer som hver har ansvar for å definere sin felles prosjektoppgave. Prosjektet utvikles av gruppen gjennom hele studieåret. Gruppen skal ved siden av å lage en felles prosjektplan dokumentere hvordan problemet skal møtes og arbeidsmessig fordeles mellom gruppemedlemmene, hva som er individuelt arbeid og hva som løses i kollokvier. Teoriforelesninger med relevans til prosjektene holdes gjennom de to semestrene og følges opp i kollokvier og som egenstudier. Samlingene gir også innføring i praktiske metoder i tilknytning til de enkelte prosjektoppgavene. |
I løpet av studieåret vil studentene bli særlig godt kjent med Drammen og bydelen Strømsø, som kasus for de gruppe/individuelle prosjektoppgavene. | |
22. Læringsmåter | Problembasert læring med teoriforelesninger og dialogbaserte forelesninger (seminar). Kasusstudie og kvalitativ metodikk som også forutsetter deltagelse i praktiske øvelser, sanse- og kreativitetsøvelser og verksteder. Refleksjon i kollokvier og hyppige muntlige presentasjoner med dialog og kritisk aktivitet. Praktiske rollespill, rolleforståelse og øvelse i presentasjon. Det kurses i Indesign og rapport-skriving. Studiet for øvrig er bygget opp som praktisk prosjektarbeid. |
23. Strukturert arbeids- og undervisningstid | Ca. 900 t: 300 t tilstedeværelse 300 t selvstudium 300 t oppgave |
24. Normert student arbeidsmengde | 900 t |
25. Overlapping og studiepoengsreduksjon | |
26. Obligatoriske aktiviteter | Levere prosjektutkast i studieårets fase 1 Levere fagrapport Avlegge eksamen |
27. Pensum | |
28. Læringsstøtte | Fronter og Illuminate |
29a. Evaluering av studentens læring (eksamen) | Kriterier for bedømming av fagrapport (gruppearbeid) Kriterier for bedømming av muntlige prestasjoner (individuell) Kriterier for bedømming av skriftlig eksamen (individuell) |
29b. Avsluttende skriftlig eksamen i emne med gjennomgående evaluering? | |
30. Beskrivelse av eksamensdeler | |
31. Varighet av skriftlig eksamen | 2 dager |
32. Hjelpemiddel ved | Det holdes muntlig eksamen der gruppearbeidet legges frem i plenum |
skriftlig eksamen | og forsvares. Det holdes hjemmeeksamen med to dagers varighet |
33. Karakterregel | Eksamen med individuelle karakterer Fagrapport - gruppearbeid bestått/ikke-bestått |
34. Bruk av sensor | UMB sensor (oppgavevurdering) og ekstern sensor (godkjenning av studieopplegget) |
35. Skal emnet med i studiehåndboka? | Nei |
Vedlegg 2
Samarbeidsavtale mellom Drammen kommune, Institutt for landskapsplanlegging (ILP/UMB)og Husbanken om Kompetansemiljø innen bomiljø, by- og stedsutvikling 2011- 2013
Parter i avtalen
Denne avtalen er en samarbeidsavtale mellom Institutt for landskapsplanlegging (ILP) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Husbanken og Drammen kommune.
Hensikten med avtalen
Hensikten med avtalen er å utvikle et felles kompetansemiljø innen bomiljø, by- og stedsutvikling.
Bakgrunn
Drammen har siden begynnelsen av 1990-tallet hatt en markert og positiv byutvikling. Det er oppnådd viktige resultater både mht. fysisk, miljømessig og kulturell/sosial utvikling. Gjennom satsningen på Drammen som kompetanseby og -region og etableringen av Papirbredden, Drammen kunnskapspark, er det etablert et regionalt knutepunkt for kunnskap, studier og innovasjon. I forbindelse med utvidelse av Papirbredden har regionen definert by- og regionutvikling som et prioritert satsningsområde.
Husbanken og Drammen kommune har etter at Husbanken etablerte seg i Drammen (2004) gradvis utviklet samarbeidet og inngikk i 2009 en samarbeidsavtale. Avtalen fokuserer både på boligsosiale aspekter, men også på stedsutvikling som legger grunnlag for et totalt sett kvalitativt godt boligtilbud (miljø, byggeskikk, arkitektur, universell utforming mv). Både områdesatsninger og kompetanseutvikling (forskning og undervisning) er blant definerte samarbeidsområder.
ILP er et nasjonalt ledende fagmiljø innen by- og regionplanlegging. Studenter fra ILP har i økende grad brukt Drammen som arena for undervisning. Gjennom Oslofjordalliansen, hvor UMB og høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold deltar, er det lagt grunnlag for at alle partene i alliansen kan utnytte de fortrinn Drammen har som studentby.
Mål
Partene ønsker gjennom denne avtalen å bidra til å etablere et fagmiljø i by- og stedsutvikling: Utvikle etter- og videreutdanning i by- og stedstuvikling.
Utvikle faglige prosjekter om by- og stedsutvikling. Utvikle PhD stipender.
Forutsetninger og prinsipper
Samarbeidet bygger på følgende forutseninger og prinsipper:
ILP har det faglige ansvar for undervisning og forskningsprosjekter.
Senter for etter- og videreutdanning ved UMB har ansvar for studieadministrasjon.
Drammen kommune og Husbanken skal bidra med lokal tilrettelegging av undervisning i Drammensregionen.
Drammen kommune og Husbanken skal bidra i undervisning, fagutvikling og med fagpersoner ifht. forskning.
Samarbeidet konkretiseres gjennom underliggende avtaler.
Varighet
Avtalens varighet er fra 01.03.11 til 28.02.13. Partenes intensjon er at avtalen forlenges.
Drammen/Ås 01.03.2011
Drammen kommune | Husbanken | Institutt for landskapsplanlegging |
landskapsplanlegging/UMB Xxxxx Xxx | Xxxx Xxxxxxxxx | Xxx Xxxxxxx |
Vedlegg 3
Foreslåtte emner i spørreundersøkelse til SEVU om behov for kompetanseutvikling
TEMA |
3D visualisering i planprosesser |
Arkitektur og arkitekturhistorie |
Byen som organisme |
Byhistorie, stedsspesifikke forutsetninger for by- og stedsutvikling |
Bærekraftig utvikling |
Demografi og offentlige tjenester |
Demografi og befolkningsprognoser |
Dialog |
Digitale verktøy og moderne teknikker i planleggingen |
Eiendomsstruktur |
Entreprenørskap i stedsutvikling |
Estetikk og kvalitet |
Etikk i planleggingen |
Europeiske nettverk og initiativer |
Finansieringsmodeller |
Flerkulturell forståelse |
Flomanalyser og håndtering av flom i planarbeid |
Folkehelse i planleggingen |
Forhandlingsteknikk |
Form og arkitektur |
Fysisk planlegging |
Globale trender og behov |
Governance og mobilisering |
Gruppemetodikk |
Grønn utvikling |
Hvordan bruke PBL til bestemmelser ifht. uterom, bomiljø osv. |
Infrastruktur |
Involvering og samarbeid på tvers av instanser |
Juridiske forhold knyttet til planlegging |
Kart, GIS og eiendom |
Klimatilpassing |
Kommunen som samfunnsutvikler |
Kulturforståelse |
Kulturhistoriske fag (byggeskikkutvikling og kulturlandskapsendringer) |
Kulturminner, stedshistorie og identitet |
Kulturminnevern |
Kunnskapsutvikling |
Ledelse og kommunikasjon |
Levetidsplanlegging |
Lokalhåndtering av overflatevann |
Medvirkning |
Metoder for avveining/vekting av sektorinteresser for å oppnå gode byplangrep |
Nabokonflikter, protester, folkeaksjoner, informasjon og mediebruk |
Nettverksstyring |
Næringsarealer og næringsutvikling |
Nærmiljøkvaliteter |
Omdømmebygging |
Opplevelsesøkonomi |
Overordnet kostnadsestimering |
Plan og Bygningsloven |
Planlegging opp mot foretningsstrukturer |
Planleggingsteori |
Prognosearbeid, konsekvensanalyse, nærings- og sårbarhetsanalyse |
Prosessmodeller |
Psykososiale aspekter ved by- og stedsutvikling |
Regler for offentlige anskaffelser |
Ressurs- og samfunnsøkonomi |
ROS-analyser |
Samfunnsøkonomi |
Sammenhengen; steds- og næringsutvikling og areal- og transportpolitikk |
Samordnet areal og transportplanlegging |
Samspill mellom bolyst, næring og kultur |
Småsamfunnsutvikling |
Spillteori |
Stedsteori |
Trafikkavvikling og organisering av infrastruktur |
Trafikkplanlegging |
Transportfag |
Ulike samarbeidskonstelasjoner |
Universell utforming |
Urbane kvaliteter |
Utnyttelsesgrad og tett byutvikling |
Utvikling av lokal ledelseskapasitet |
Utvikling gjennom forvalting, drift og vedlikehold |
Vann- og avløpshåndtering |
Vann som næringsmiddel |
Vann som rekreasjon |
Økologi |
Økonomi i prosjektgjennomføring |
Økonomisk planlegging |
Vedlegg 4
Norske mastergradsutdanninger relatert til byutvikling
Institusjon | Master | Stikkord |
AHO | Arkitektur- og byhistorie Bevaring Forvaltning Teoretisk fokus | |
AHO | Bygningsvern Arkitekturhistorie Kulturminneforvaltning | |
AHO | Moduler: Felles forståelse Undersøkelse og dokumentasjon Verdidiskurs Strategier og verktøy | |
Høyskolen I Volda | Regional planlegging og utvikling Offentlig organisering og leiing Forskingsmetode og vitenskapsteori Mastergradsoppgave | |
NTNU | Eiendomsutvikling Eiendomsforvaltning Teknologiledelse Byggeskikk | |
NTNU | Fysiske løsninger (oversikt og detalj) GIS Offentlig administrasjon/ økonomi/ planlegging | |
NTNU | Urban økologisk planlegging i u-land Feltarbeid | |
UiT | Teoretisk Tverrfaglig – fokuserer på blant annet: Romlig og geografisk organisering og forståelse Næringsorganisering og ressursforvaltning Kultur, kjønn og sosiale prosesser Plan og demokrati |
UMB | By- og regionsplanlegging (5-årig profesjonsstudium) | Tverrfaglig utdanning rettet mot planlegging Noen emner: Grunnleggende kartografi Bruk av GIS i planlegging, landskapsdata Arealplanlegging, introduksjonsemne By- og regionplanleggingens historie og fagtradisjon Stedsutvikling Juridisk metode og norsk rettssystem Offentlig saksbehandling og forvaltningsrett Planlegging på lokalt nivå Kontrakts- og selskapsrett Miljørett, Plan - og bygningsrett Planteori fordypning |
UMB | ndomsmarked Investering Eiendomsjuss Eiendomsutvikling etc. | |
UiB | Samfunnsplanlegging | Planlegger å innføre en erfaringsbasert mastergrad i samfunnsplanlegging4. Dette samarbeidet mellom UiB, Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland er støttet av Miljøverndepartementet. Innholdet er tverrfaglig og søker å dekke planleggerbehovet i offentlig sektor samtidig som man adresserer framtidens utfordringer (f. eks klima). |
4 xxxx://xxx.xxxxxxxxx.xx/Xxxxxxxxx-xxxxxxxxxxxxx/Xxxxxxxx- utvikling/Kommunedora/Aktuelt/Planutdanning-pa-Vestlandet/
Vedlegg 5
Begrenset markedsundersøkelse om nytt kurs på masternivå, i regi av UMB.
1) Fremgår det av kursbeskrivelsen hva slags type ny kompetanse man får ved å delta? |
Begrunnet kommentar: |
2) Er dette et kurs du mener xxxxxx et kompetansebehov på din arbeidsplass? Hva slags kompetanse tror du det er behov for når det gjelder dine fremtidige arbeidsoppgaver? |
Begrunnet kommentar: |
2) Vil kurset kunne være aktuelt for deg eller kolleger som har andre roller på din arbeidsplass? I så fall, hvilke roller har disse personene? |
Begrunnet kommentar: |
4) Hva vil være den beste kombinasjonen av samlinger, gruppearbeid og hjemme-studier for at det skal være mulig for deg å kombinere et slikt kurs med nåværende jobb? |
Begrunnet kommentar: |
5) Bydelen Strømsø i Drammen står overfor store fysiske endringer, og kommunen har høye miljømål og ambisjoner for sosial bærekraft. Hvor interessant er det å bruke dette konkrete stedet som case? Er overføringsverdien aktuell/opplagt? |
Begrunnet kommentar: |
6) Kursets tverrfaglighet forutsetter studier i ulike praktiske og kreative metoder og kjennskap til flere teoretiske perspektiver. Hvordan ser du på det? |
Begrunnet kommentar: |
Kunne du tenke deg å bli kontaktet på telefon for å komme med flere innspill? |
Ja/nei Telefonnummer: |
Vedlegg 6
Deltagelse og kreativ praksis i by- og stedsutvikling – utdypende beskrivelse
Bakgrunn
I en demokratisk og bærekraftig by - og stedsutvikling er helhetlige tilnærminger og tverrfaglige samarbeidsformer blitt stadig viktigere. Samtidig er evnen til å kunne sikre en målrettet gjennomføring også blitt mer sentral, blant annet fordi de endringsprosesser man nå står overfor er mer komplekse en tidligere.
Mer kompakte og befolkningsmessig sammensatte byer og steder trenger styrkede kvaliteter både i forhold til miljø, sosiale forhold og som arenaer for aktivitet og samhandling. Derfor forutsetter de utviklingsprosessene vi har foran oss mer involvering og mer innovative fysiske løsninger. Dette kan også bety at det vil bli behov å etablere utradisjonelle former for partnerskap mellom institusjonelle aktører. Mange oppgaver krever at man kan møte nye problemstillinger og framfor alt kunne utvikle og lede prosesser hvor mange fagdisipliner er involvert. By- og stedsutviklere må også vise seg dyktige som ledere og tilretteleggere. Samtidig vil dette være roller som krever innsikt i et tverrfaglig kunnskapsområde.
Fellesskapsopplevelse og tilhørighet forutsetter at menneskers sosiale aktiviteter finner sted innenfor rammer av mangfold og toleranse. Derfor bør by- og stedsutvikling være verdi- og kunnskapsbasert og samtidig legge vekt på hvordan man på innovative måter kan få offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og næringsliv til å arbeide sammen for å styrke det fysiske miljø og de sosiale livskvaliteter. Utgangspunktet vil være å etablere en forståelse av stedet som en felles meningsskapende grunn og vise vei for hvordan nye løsninger kan utvikles, både med basis i historiske erfaringer og innovative, framtidsrettede scenarioer.
Brukerperspektivet
En by eller tettsted er en fellesskapsløsning, men på individnivå skal omgivelsene kunne tilby kvaliteter som gir den enkelte opplevelse av mening og tilhørighet. For å ivareta dette perspektivet må den fysiske utviklingen og formgivningen av by/sted fungere som et redskap for brukeren. Rollen som ”bruker” oppfattes ofte som passiv, men brukerinvolvering dreier seg om å være åpen for forandring nedenfra, forstå signaler og fange opp spontane initiativ. Xxxxxxxx er en produsent av landskap, en som påvirker, skaper, deltar og inspirerer, mottar og opplever.
Involvering innebærer at våre måter å planlegge, gjennomføre og bygge på blir mer lyttende og innovative. Dette vil bane vei for en praksis som svarer på samtidens fleksible og sammensatte livsmønstre, i tillegg til å gi mer variasjon i samspillet med de gitte forutsetninger. Dette innebærer også muligheten for å styrke det sosiale livet og en bruk som gir stedet mening.
Kursets fokus
Kursemnet fokuserer på design og ledelse av prosesser og prosjekter inne by- og stedsutvikling , med ulike former for og grader av deltagelse og samarbeid. Felles for slike prosjekter er at de fysiske løsningene vil være et vesentlig fokusert element (initiering og konseptutvikling, til mer detaljert planlegging og gjennomføring, etterfølgende drift og sikring av grunnlag for videreutvikling).
Samtidig vil det også være behov for å kunne integrere organisering, kompetanse og finansiering som andre sentrale forutsetninger for god gjennomføring.
Læringsmål
Utforme opplegg for deltakelse og medvirking for avgrensede prosjekter og prosesser knyttet til by- og stedsutvikling.
Få innsikt i relevante teorier, metoder og verktøy for design og ledelse av utviklings- og åpne innovasjonsprosesser.
Ledelse og fasilitering av utviklingsprosjekter, der deltakelse og samarbeid med mange aktører og disipliner inngår vil være sentralt.
Ferdigheter i å legge grunnlag for og sikre gjennomføring, herunder det å iverksette fysiske tiltak som realiserer ønskede innholdskonsepter og som møter nødvendige krav til kvalitet.
Å bruke hensiktmessige strategier for kommunikasjon, det være seg markedsføring og omdømmeutvikling til håndtering av konflikter på måter som gir vinn-vinn løsninger.
Som praktiker kunne reflektere over fag og egen rolle, ved dette å kunne arbeide kreativt og fleksibelt i forhold til metodebruk og handlemåter.
Innsikt i ulike perspektiver som er relevant for å forstå byer – steder (stedsforming og arkitektur, byen som sosial arena, byen som arena for opplevelse og aktivitet, byen som symboler mv) som gjør at man i rollen som byutvikler har solid teoretisk innsikt i hvordan byer og steder kan forstås.
Kursdetaljer
Samlinger: Undervisningen foregår i 6 samlinger. 5 samlinger på 3 dager og 1 samling på 1 uke. Det er i tillegg beregnet en halv uke til eksamen (muntlig og skriftlig) og gjennomgang til slutt i 2. semester.
Studiet for øvrig er lagt opp som selvstudium og gruppearbeid (classfronter) som foregår parallelt med studentens individuelle jobbsituasjon. Det er avsatt tid til gruppearbeid og nødvendig feltarbeid under hver samling. (Her bør det nok beregnes ekstra tid og at gruppene finner ut av dette selv).
Faser: Studieåret er inndelt i 2 faser. Første fase er mest intensiv med tanke på hyppighet i samlinger, avklaringer og hjelp til oppgavestilling, programmering og prosjektrigging. Det foretas gjennomgående evaluering. Det vil si at det blir gitt hyppige, muntlige tilbakemeldinger og at gruppearbeidet blir vurdert til bestått/ikke bestått etter avsluttet fase 1.
Grupper: På første samling etableres grupper á tre medlemmer. Hver gruppe har ansvar for å definere en felles prosjektoppgave. Arbeidet med prosjektet utvikles av gruppen gjennom hele studieåret. Gruppen skal ved siden av å lage en felles prosjektplan, også dokumentere hvordan problemet skal møtes og arbeidsmessig fordeles mellom gruppemedlemmene, hva som er individuelt arbeid og hva som løses i kollokvier.
Prosjekt: Prosjektoppgavens problemstilling og programmering skjer i samråd med kursansvarlige og må godkjennes i løpet av tredje samling (fase 1). Godkjenning skjer i samforståelse med Drammen kommune i rollen som diskusjonspartner med overordnet kompetanse.
Teori og metode: Teoriforelesninger med relevans til prosjektene holdes gjennom begge semestrene. Dette følges opp i kollokvier og som egenstudier. Samlingene gir også innføring i praktiske metoder i tilknytning til de enkelte prosjektoppgavene og kasusstudiet. Studentene vil bli særlig godt kjent med Drammen og et utvalgt område (i første omgang trolig bydelen Strømsø) i løpet av studieåret som kasus og laboratorium for innovativ byutvikling. Det legges til rette for at prosjektoppgavene kan relateres til utvalgt område evt. være en problemstillingen som arbeidsgiver ønsker belyst.
Studentene undervises av fagfolk fra hele landet som er involvert i nyskapende prosjekter der innovative metoder benyttes og utvikles. Sentrale kasus vil være: Groruddalen Oslo, Urban sjøfront Stavanger, Mosaikk Skien, Stortorget Hamar og Brøset Trondheim.
Overlapp: Hver fagmodul behandler spesifikke tema, men for å styrke tverrfagligheten og den transdisiplinære helhetsforståelsen er det lagt opp til en pedagogisk bevisst overlapp mellom fagmodulene. Overlapp gjelder til en viss grad også bruken av lærerkreftene.
Hjemmestudier: Det er en forutsetning at studenten møter forberedt til samlingene og på forhånd har basiskjennskap til modulens faginnhold. Læringsmetodene kan variere, avhengig av modulens tema.
Verksteder og diskusjoner vil foregå hyppig under ukesamlingene.
Classfronter: I mellomfasene opprettes et diskusjonsforum i classfronter for henholdsvis gruppene og hele kullet. Det kan avtales dialogmøter med lærere.
Innlevering/kravspesifikasjon: Prosjektrapporten som leveres på slutten av fase 2 (2.semester) skal ha karakter av forprosjekt. I løpet av modul 1 (fase 1) tilbys et frivillig kurs i rapportskriving. Kurset anbefales ettersom det gir kjennskap til faglige krav og nivå som forventes, i tillegg til undervisning i verktøyet Indesign.
Evaluering: Prosjektoppgaven evalueres ved årsskiftet med skriftlig tilbakemelding og karakter.
Prosjektet (rapport) leveres i slutten av 2. semester og blir bedømt/karaktersatt etter gitte kriterier. Rapportens faglige innhold skal referere til kursets fagteori. Arbeidsmetoder som prosjektet bygger på skal begrunnes og kursets metoder skal anvendes kreativt.
Strukturdiagram kursemne
Åpne kurs i noen samlinger
Enkelte fagmoduler vil kunne fungere som kurstilbud som er åpne for flere deltagere enn de faste studentene. Dette foreslås for å skape engasjement blant deltagerne og som en type pr. for utdannelsen. Det har også kostnadsbesparende og alliansebyggende begrunnelse.
Åpne kursbolker kan forslagsvis være: Bylivsundersøkelser ved Gehl Architects, Byromskurs/urbanismekurs ved Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxx/ark. Rintala/ Xxxxxxxxxx, Kommunikativ teori og praksis ved Xxxx Xxxxx mv.
Studietur
Det vil gjennomføres en studietur i løpet av fase 1. Dette skal være en faglig interessant reise og på samme tid en sosialt berikende tur.
Eksamen
For ikke å miste fokuset på hvem vi planlegger å bygge for og med, inngår en obligatorisk muntlig fremleggelse i plenum for klienter/ brukere/oppdragsgiver av prosjektoppgaven. Den muntlige redegjørelse av prosjektoppgaven og eksamen inngår i en samlet individuell vurdering. Skriftlig, individuell hjemmeeksamen sammen med muntlig presentasjon karaktersettes med bokstavkarakterer etter universitetssystemet. Gruppeoppgavene karaktersettes med bestått/ikke- bestått. Muntlig eksamen avholdes i mai/juni (offentlig) og skriftlig eksamen i juni. Siste samling holdes i god tid før avsluttende rapportperiode.
Praksiskunnskap og publisering
Prosjektrapportene kan arkiveres i en åpen database. Målet med denne er å bygge opp et ressursnettsted for senere kursdeltagere og eksterne fagmiljøer. Databasen gir oversikt over innovativ kunnskap fra praksisfeltet (practice as research). Studentene avkreves et engelsk abstract er av hensyn til publisering.
Læringsutbytte
Deltagerne skal etter endt kurs ha utviklet seg i forhold til følgende mål for holdninger:
Ha en reflekterende og lyttende innstilling til andre involverte.
Ha forståelse for andre aktørers fag, verdier og terminologi/tenkesett Ha en kvalitativ holdning til den stedlige konteksten
Deltagerne skal etter endt kurs ha utviklet seg i følgende mål for ferdigheter:
Kunne rigge et prosjekt og forstå rolle og ansvar
Kunne vise kreativ fleksibilitet og vite hvordan ressurspersoner og fagpersoner kan involveres Evne til organisering
Kunne skrive en prosjektrapport
Kunne utføre en stedsanalyse der hensikten er formidling
Kunne kommunisere planfaglige perspektiver tilpasset ulike grupper
Deltagerne skal etter endt kurs ha tilegnet seg kunnskap om: Sentrale begreper i studiet
Analysemetoder Verkstedsmetoder
Rolleforståelse og implisitt kunnskap om politiske roller
Metoder for oppsett av kriterier for verdivurderinger (byggeskikk)
Læringsmetoder
Problembasert læring med teoriforelesninger og dialogbaserte forelesninger (seminar). Kasusstudie og kvalitativ metodikk som også forutsetter deltagelse i praktiske øvelser, sanse- og kreativitetsøvelser, brain-storm og verksteder.
Refleksjon i kollokvier og hyppige muntlige presentasjoner med dialog og kritisk aktivitet. Metodiske elementer fra Research by Design (for oversikt, se Xxxxxxxxxx) og Learn to know by doing and to do by knowing (Xxxxx). Praktiske rollespill og rolleforståelse (Xxxxxx Xxxxx). Det kurses også i Indesign.
Studiet for øvrig er bygget opp som praktisk prosjektarbeid.
Emneoversikt – noen foreslåtte stikkord
Hvem er brukeren? brukerperspektivet er en tenkemåte som gir et tilskudd Samfunnet er romlig, sosial aktivitet relateres til rommet
Ulike forestillinger i det multikulturelle og pluralistiske samfunn Kasusstudium
Mulighetsstudie og stedsanalysemetoder, brukeres bevegelse og opphold Bevisstgjøring og tolkning av romlig verdiregistrering- fortelling/gjenfortelling Finne det estetiske i de materielle strukturene
Konseptutvikling
Tverrfaglige modeller (design, håndverk og sosial praksis) innovative former for sosial interaksjon
Prosjektfasilitering, programmering og iverksetting Multidisiplinær tilnærming for innovasjon Interaksjon estetikk og etikk - Relasjonell estetikk Rolleforståelse – legitimering av eget arbeid Multifunksjonalitet og 24 timers bydel
Placescape -Bomiljø
Spacescape -Arkitektur og landskap, grønnstruktur Townscape -Fortetting og kvalitet, transformasjon NIMBY Not In My Backyard, marginaliserte i byens rom Design-metodologi i urbane rom Kommunikasjonsformer, overskridende kommunikasjon Interdisiplinære dialogmøter – involvering
Arkitektur- å estetisere det sosiale Hvordan agere gode holdninger Økologi og estetisk følelse
Skala, volum, tetthet
Å skrive en fagrapport- krav til faglighet Transdisiplinær stedsforståelse
Conflict management Spatial decision-making
Teoretisk kunnskap
Kommunikativ planleggingsteori Kvalitative metoder for kasusstudium
Etikk og verdidiskurs relatert til profesjon, sosiale relasjoner og økologisk Research by Design- Practice related research
Byforming: morfologi, typologi, topologi Bomiljø og byggeskikk
Maktstrukturer og drivende faktorer i byutviklingen Innføring i fortolkende sosiologi
Vedlegg 7
Aktuelle kurs (program) som kan inngå i en videreutviklet erfaringsbasert masterutdanning i innovativ by- og stedsutvikling
Hensikt
Hensikten med dette notatet er å legge grunnlag for en drøfting av hva som kan være aktuelle kurs (masterprogram) innenfor det strategiske konsept som nå foreligger for den erfaringsbaserte masterutdanningen.
Profil kurs
Med utgangspunkt i det strategiske konsept vil det være naturlig å definere kurs med ulike fokus. Det vil da kunne utvikles kurs som både har en tematisk kjerne (og som kan være ganske spisset), men som samtidig setter dette i en sammenheng eller legger vekt på å få fram flere perspektiver.
Kursenes fokus kan både være på prosess og innhold (fag).
En gjennomgående målsetting er at kursene skal styrke kompetansen i å lede og/eller delta i innovasjonsprosesser. Generelt vil det være viktig å utvikle evnen til å arbeide på tvers av fag og organisasjoner selv om man i utgangspunktet er ”spesialist”.
Kursene må rettes mot behov i markedet eller i noen grad mot det man ser er framvoksende behov. For eksempel er trolig behovet for kompetente personer som kan lede komplekse prosesser rettet mot mer bærekraftig arealbruk og infrastruktur, men er foreløpig i liten grad artikulert som et kompetansebehov.
Aktuelle kurs
Nedenfor er det skissert noen aktuelle kurs. Dette er en meget foreløpig liste som primært er rettet mot å få en drøfting av hvilke type kurs som passer innenfor den felles profilen som det nå er lagt opp til for masterutdanningen. Flere av eksemplene bygger på innspill og sonderinger fra ulike aktører som har signalisert at dette er temaer som er relevante og hvor det er et kompetansebehov.
Ut fra at man a) er på masternivå og b) arbeider erfaringsbasert bør det være slik at man forlater en tradisjonell faginndeling. Dette betyr at framfor å ha kurs som ”ligger ved siden av hverandre” så vil temaene være overlappende. Samtidig vil fokuset i kursene være ulikt. Et eksempel er klimautfordringen som fokus i det foreslåtte kurset ”Klimainnvasjon”. Klima vil samtidig være et (av flere) perspektiv i andre kurs (for eksempel ”Bolig for alle” eller ”Ledelse av komplekse prosesser”).
I første omgang foreslås at følgende hovedpunkter drøftes:
- Fokus
- Sentrale tema
- Aktuelle partnere (som kan bidra gjennom finansiering og/eller deltakere, og/eller case/prosjekter, evt. gjennom faglig ressurser).
Mulig navn | Fokus | Temaer (eksempler) | Mulige partnere |
Medvirkning og kreativ praksis | Nye former for medvirkning og partnerskap. | Se egen beskrivelse. | |
Kunne designe og lede innovative og deltakende prosesser. | |||
Klimavennlig by- og stedsutvikling | Hvor ligger mulighetene for mer klimaeffektiv praksis? | Bærekraftige bygg og arkitektur. | FutureBuilt (Drammen-Oslo) Framtidens byer (MD) |
Ulike perspektiver på hvordan skape endring (overfladisk og mer grunnleggende tilnærminger). | Transport. Energisystemer. Integrert infrastruktur. | Framtidens bygder (KRD) Buskerudbyen Entra | |
Systemer for bærekraftig praksis. | By og land: samspill for bærekraft. | Malmø | |
Framtidens bygder. | |||
Innovasjon og entreprenørskap. | |||
Bolig for alle | Nye og innovative konsepter for boliger. Vekt på at bolig og boligprosjekter skal fremme boligsosiale målsettinger (integrasjon og inkludering), men samtidig oppfylle krav til kvalitet (inkl. status). | Nye konsepter for multifunksjonelle boligprosjekter. Prosjekter som fremmer integrasjon. Ungdom og bolig. Uterom i by – en uutnyttet ressurs. | Husbanken Større kommuner IMDI Malmø |
Bomiljø, kultur, aktivitet og kunst. | |||
Bomiljø, mestring og demokratisk deltakelse. | |||
Prosjekter som skaper energi (plusshus + plussmennesker) | |||
Bolig og kulturelt mangfold. | |||
Kultur og byutvikling | Hvordan byer og steder kan utvikles som arenaer for aktivitet, deltakelse, mestring, erkjennelse og opplevelse. Sammenhenger mellom fysiske miljøer og kultur. | Kulturbyer. Arealbruk og planløsninger som skaper aktivitet og kultur. Kultur og næring. Kultur og demokrati. | MD Kulturrådet Større byer IMDI |
Kulturhus og kulturarenaer. | |||
Vann som ressurs (vann og vannmiljø som integrert del av by- og stedutvikling) | Klimaendring kan føre til mer intense nedbørsperioder som gir større utfordringer med tanke på håndtering av overflatevann. UMB er allerede nevnt som mulige samarbeidspartner på dette tiltaket, og man kan vurdere hvorvidt mastergraden skal ta del i dette samarbeidet. Hvordan ta vare på og utnytte alle kvaliteter ved vann (opplevelse, økologi, transport | Blågrønne løsninger - blå og grønne strukturer i urbane strøk (foreløpig ikke noe nettoppslag). ILP har fått stimuleringsmidler til å utvikle et masteremne med tverrfaglig vinkling. Målgruppen er næringslivet, offentlig forvaltning og studenter. Tilpasse et voksende marked for ny kompetanse, blant annet i forbindelse med "Framtidens |
mv. i byer og steder). | byer". Særlig tidsaktuelt på grunn av dagens oppmerksomhet om flom. Relasjonsbygging mellom tre institutter ved UMB (ILP, IMT og IPM), Bioforsk, DSB og andre. Drammen er også en aktuell pilotby på dette feltet. | ||
Ledelse av komplekse prosesser – fra plan til gjennomføring | Hvorledes lede komplekse utviklings- og innovasjonsprosesser hvor endring av fysiske omgivelser er en viktig del. | Nye utfordringer for fysisk planlegging og gjennomføring. Ledelse, fag og politikk: nye former for samspill. Regional utvikling og regionale partnerskap. Strategier for ledelse og prosess. Kommunikasjon. Institusjonalisering av endringsarbeid og nye løsninger. | Buskerudbyen |
Fortetting med kvalitet | Hvordan realisere ønsket fortetting av by og steder på måter som sikre sosiale, kulturelle, miljømessige og næringsmessig kvaliteter? | Eiendomsutvikling og eiendomsøkonomi. Finansiering. Offentlig/ privat samarbeid og ulike former for partnerskap. Organisering for fortetting – muligheter. | Framtidens byer Framtidens bygder Større byer Spesielt interesserte tettsteder Husbanken Større eiendomsutviklere |
Areal og transport | Framtidens byer har som utgangspunkt at sterke, levende bysentra kan dempe biltrafikken til andre bydeler og således adressere både klima og levekvalitet i byer. Framtidens byer ønsker å styrke bysentrum klimamessig og økonomisk gjennom samarbeid mellom næringsliv og kommune. Om mastergraden fokuserer på sentrumsutvikling og samspill mellom ulike aktører (kommune, næringsliv, kultur- og utdanningsinstitusjoner) vil studentene kunne knyttes opp mot dette arbeidet. Framtidens byer vil bygge og vedlikeholde sykkelveier, foreta utredinger om bruk, prøve ut nye tiltak, utvikle reguleringsplaner og drive holdningsskapende arbeid. |
Statlige føringer for håndtering av overflatevann (klimatilpasning). Suppleres, jfr. vedlegg 10. | |||
Kunnskaps- og kompetansebyer | Dagens byer lever i stor grad av å produsere og bruke kunnskap. Dette er et svært viktig perspektiv å ta inn i by- og stedsutviklingen. Det finnes store potensialer for samspill og synergieffekter mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner, hvor det offentlig også spiller en betydelig rolle. Det er også klare synergieffekter mellom kunnskap og kultur, som vil være svært viktige i et byutviklingsperspektiv. Fokus vil ligge på hvordan man praktisk kan tilrettelegge for at kunnskap utvikles og brukes. Et kurs i kunnskapsutvikling kan inneholde teori innen næringsklynger, økonomisk geografi og kunnskapsledelse. Aktuelle case: Oslo Cancer Cluster, Aalborg, Papirbredden (Drammen), Kunnskapsbyen Lillestrøm og Scandinavian Life Science (Stockholm) Hvordan realisere områder og bygg som steder egnet for opplæring, utvikingsarbeid, forskning, innovasjon og samarbeid mellom aktører. | Eiendomsutvikling. Partnerskap. Læring og læringsmiljøer – fra visjoner til nye bygrep, arkitektur og design. | Innovasjon Norge (Storbyprosjektet) Forskningsrådet Entra AS Kunnskapsbyen Lillestrøm Aalborg (byen og universitetet) |
Infrastruktur – fra spesialist til systemintegrator | Det er et stadig økende problem med samordning av de mange infrastrukturvirksomhetene. Manglende samordning medfører fordyrende løsninger, forsinkelser, frustrerende merarbeid, flere oppgravinger og misfornøyde brukere. | Hovedutfordringene er ikke av teknisk karakter, men gjelder ledelse, samfunnsøkonomi, samordnet planlegging av kompliserte systemer og risikoanalyser, psykologi, jus og politikk. | Det er ingen statlig forvaltning som vurderer helheten og samordning, ei heller forskning og undervisning! |
Vedlegg 8
Mulige samarbeidspartnere
Aktuelle samarbeidskommuner
Gjennom prosjektet er det avdekket flere spennende fagmiljøer med akademiske miljøer som er sterke innen byutvikling og/eller gjennomfører innovative by- og stedsprosesser.
Aalborg
Aalborg har tatt mange grep for å øke byens attraktivitet og ta steget fra industriby til kunnskapsby. Transformasjon av havnearealene har stått sentralt og målet har vært å gjøre dette til områder for kunnskapsutvikling. De har flere spennende prosjekter, f. eks Nordkraft (en gammel kraftstasjon omgjort til en senter for kultur og fritid) og Utzon Center (et utstillings- og kunnskapssenter). Aalborg ønsker å integrere kunnskapsutviklingen ved universitetet med byutviklingen og har derfor lokalisert flere deler av universitetet til sentrumsnære områder ved sjøen.
Undervisningsmessig har Aalborg Universitet et spesielt fokus på problembasert læring (PBL) med case studier og prosjekter. Denne tilnærmingsmåten har blitt kjent internasjonalt som "The Aalborg Experiment" eller "Aalborg-modellen". Dersom vår mastergrad ønsker å benytte en problembasert læringsform vil Aalborg Universitet være en svært nyttig partner.
Stavanger
Stavanger har hatt en offensiv og innovativ byutvikling i flere tiår. Samtidig med stor befolkningsvekst har Stavanger fått mange kulturinstitusjoner som øker bokvaliteten i byen og har synergieffekter til lokalt næringsliv. Stavanger kan karakteriseres som en by med en sterk og strategisk styring fra kommunens side, og vil by på mange spennende case som studentene vil kunne lære mye av. ”Urban Sjøfront”- prosjektet et godt eksempel på hvordan man tenker nytt innen byutvikling, bruker kultur aktivt i byutviklingen, og på hvordan man kan nå lenger enn det man kan gjøre i en reguleringsplan.
Malmø
Malmø har et universitet med stor tyngde innen byutvikling. Byen har hatt en sterk utvikling siden 90- tallet og har gjennomført mange innovative byutviklingsprosjekter.
Lillestrøm
Lillestrøm har et sterkt fokus på utviklingen Lillestrøm som kunnskapsby, og jobber mye med å knytte sammen lokalt næringsliv, høyskolen i Akershus og forskningsmiljøet på Kjeller med utviklingen av Lillestrøm som by.
Organisasjoner
Tilknytning til organisasjoner som sitter på fagkompetanse, nettverk og andre ressurser kan gi store fordeler for mastergradsprogrammet. I sin evaluering av AHOs erfaringsbaserte mastergrader5 viste man til at samarbeidet med Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) ga en mye større kontaktflate ved annonsering, noe som igjen bedret deltagelsen og økonomien i de aktuelle kursene.
Således vil Husbankens deltagelse på dette prosjektet være en stor styrke.
Satsinger
Det kan være nyttig å knytte masterprogrammet opp mot større satsinger innen byutvikling. Dette vil sikre større forankring og relevans for denne utdanningen. Det kan også gi større rom for samarbeid og partnerskap.
Framtidens byer
5 xxxx://xxx.xxx.xx/Xxxxxx/Xxxxxxxxxx/Xxxxxxx/Xxxxxxx/XXXXXXXXXX_XXX_0000_XXX.xxx
Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge og har som formål å redusere klimagassutslipp og gjøre byer bedre å bo i. Tiltakene er kategorisert i fire temaer: Areal- og transportplanlegging, energi i bygg, avfall og forbruksmønster og klimatilpasning. Disse temaene består av en rekke bestemte tiltak, i tillegg er det noen felles tiltak som alle byene skal gjennomføre. På hvert tiltak har Framtidens byer identifisert flere mulige samarbeidspartnere.
Mastergradsprogrammet kunne samarbeidet med Framtidens byer på flere måter. Hensikten ville vært å gi studentene faglig innsikt, nyttige erfaringer og mulighet for å bygge nettverk. Framtidens byer kunne på sin side dratt nytte av studentenes kompetanse. Samarbeid kan skje på flere måter:
Foredrag fra Framtidens byer.
Workshops for å utvikle nye miljøvennlige byutviklingskonsepter.
Prosjektoppgave/mastergrad tilknyttet Framtidens Byer, der studenten kan bruke Framtidens byers ulike ressurser (bistand fra kompetansepersoner, statistikk etc.), og gjøre en oppgave som Framtidens byer kan ha nytte av.
Case-oppgaver som omhandler målsetninger/tiltak i Framtidens byer (F. eks hvordan gjøre Drammen til en sykkelby?).
Områdeløft i Groruddalen og Bergen
Oslo og Bergen kommune har med støtte fra Husbanken startet satsinger på områdeløft. Flere andre steder vurderer også å sette i gang områdeløft. Områdeløft er lokal samfunnsutvikling i områder med spesielle levekårsutfordringer. Løftet skal være et helhetlig, varig og lokalt forankret utviklingsarbeid, det kan inneholde både fysiske og sosiale tiltak.
Siden mastergraden vil inkludere både fysiske løsninger og sosiale målsetninger, vil det finnes muligheter for involvering i disse områdesatsingene.
Bolyst 2011
Bolyst 2011 er et program der Kommunal- og regionaldepartementet lyser ut 47 mill. kroner til prosjekter som kan bidra til økt bolyst – både offentlige, private og andre aktører kan søke. Hovedmålet med Bolyst er å legge til rette for at kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blir mer attraktive å bo i og flytte til. Det skal støtte opp om lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekter som skal fremme attraktive lokalsamfunn og som har stor overføringsverdi for andre som driver denne typen arbeid. Det skal samles og formidles kunnskap fra pilotprosjekter om hva som påvirker valg av bosted. Eksempler på tema er:
Kulturbasert steds- og næringsutvikling. Stedsutvikling.
Inkludering av innflyttere. Omdømmearbeid.
Tilrettelegging for å skape mer varierte arbeidsplasser på mindre steder. Varierte boligtilbud som forutsetning for tilflytting.
Nye løsninger for viktige tjenestefunksjoner som er under press i distriktsområder.
Vedlegg 9
BUDSJETT | ||||||
Kursnavn: Samspill og ledelse i by- og stedsutvikling - deltakelse og kreativ praksis 30 studiepoeng | ||||||
BUDSJETT | ||||||
Tekst | Sats | Antall | Sum | Merknader | ||
Faste utgifter: | ||||||
Kursledelse | pr. dag | 3 000 | 18 | 54 000 | Emneansvarlig eller annet person fra UMB | |
Forelesningstimer, interne (inkl feriep. og arb.g.avgift) | pr.time | 2 215 | 125 | 276 875 | Faktor 5 (443*5*72 forelesningstim er) kr 2215 pr time | |
Forelesningstimer, eksterne (inkl. feriepenger) | pr time | 2 500 | 175 | 437 500 | ||
- feriepenger og arb.giv.avg. | 122 500 | |||||
Eksamensvakter (2) | pr time | 170 | 0 | - | ||
- feriepenger og arb.giv.avg. | - | |||||
Ekstern sensorgodkjenning av oppgaver og sensorveiledning | pr. time | 260 | 3 | 780 | ||
Grunnhonorar sensurering, ekstern sensor | pr. time | 260 | 3 | 780 | ||
- feriepenger og arb.g.avg. | 437 | |||||
Markedsføring (brosjyre, annonse, trykking, porto) | 25 000 | 1 | 25 000 | |||
Forelesere, reise og opphold | 100 000 | 1 | 100 000 | Inkl. ekskursjoner | ||
Ekskursjon | 40 000 | 1 | 40 000 | Lokaler, mv. | ||
Kurssekretær, reise og opphold | 0 | Noen fra SEVU ift. det praktiske | ||||
Leie av lokaler (grupperom) | pr. dag | 750 | 20 | 15 000 | Noe tid til veiledning | |
Annet | 20 000 | 1 | 20 000 | |||
Sum faste utgifter: | 1 092 872 | |||||
Deltakeravhengige utgifter - pr deltaker: | ||||||
Veiledning | pr oppg. | 400,00 | 5 | 2 000 | ||
- feriepenger og arb.giv.avg. | 560 | |||||
Sensur - interne (inkl. feriep. og arb.g.avg.) | pr oppg. | 370,00 | 1 | 370 | ||
Sensur - eksterne | pr oppg. | 260,00 | 1 | 260 | ||
- feriepenger og arb.giv.avg. | 73 | |||||
Kaffepauser med frukt og lunsj | pr dag | 180,00 | 18 | 3 240 | ||
Middag | pr delt. | 500,00 | 1 | 500 | ||
Deltakeromkostninger | pr delt. | 300,00 | 1 | 300 | ||
Kopiering SEVU | pr stk | 1,00 | 300 | 300 | ||
Sum deltakeravhengige utgifter pr deltaker | 7 603 | |||||
Sum deltakeravhengige utgifter | 190 070 | |||||
Kostnadsdekning: | Ant. delt | 0 - test | Max | |||
Antall deltakere | 25 | 20 | 40 | |||
Kursavgift andre | 39 000 | 25 | 975 000 | 780 000 | 1 560 000 | |
Tilskudd fra Husbanken | 300 000 | 300 000 | 300 000 | |||
Andre tilskudd | - | |||||
Faste utgifter | -1 092 872 | -1 092 872 | -1 092 872 | |||
Deltakeravhengige utgifter | -190 070 | -152 056 | -304 112 | |||
Arbeid SEVU 15 % eller min. kr 10 000 | -146 250 | -117 000 | -234 000 | |||
Merinntekt til institutt/samarbeidspartner | -154 192 | -281 928 | 229 016 | |||
Deltakerutgifter som ligger utenfor budsjettet | ||||||
Reise og opphold til alle steder | ||||||
Middager mv. | ||||||
Litteratur | ||||||
Semesteravgift (nødvendig for å få tilgang til databaser) |