Kapittel 15. Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse – lempning{15}
Kapittel 15. Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse – lempning{15}
15-1 § 15-1. Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av hensyn til skyldneren{15-1}
(1) Når noen på grunn av dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker er midlertidig ute av stand til å innfri sine skatte- og avgiftsforpliktelser, og det vil være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen, kan det gis utsettelse med betalingen. Er betalingsevnen varig svekket, kan skatte- og avgiftskravet settes ned eller frafalles. For skatte- og avgiftskrav som nevnt i § 1-1 annet ledd bokstav a kan endelig avgjørelse om å sette ned eller frafalle skatte- eller avgiftskravet først treffes når skattefastsetting er foretatt.
(2) Avgjørelser som nevnt i første ledd treffes av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet fastsetter nærmere regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse.
(3) I skattesaker treffes avgjørelser etter første ledd av skatteutvalget etter innstilling fra skatteoppkreveren. I saker som gjelder ettergivelse av skatt for mer enn kr 200 000, blir likevel avgjørelsen å treffe av departementet etter forslag fra skatteutvalget. Det skal være ett skatteutvalg for hvert skattekontor. Departementet kan gi forskrift om oppnevning og organisering av skatteutvalgene. For skattytere som utelukkende skal betale statsskatt, kan departementet bestemme at avgjørelse som nevnt i dette ledd kan legges til andre organer.
15-1.1 Forarbeider og forskrifter{15-1.1}
Forarbeider
− Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) pkt. 19.2 og kap. 27 s. 195–196, og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 19.1.2.
− Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer pkt.
29.5. (tilpasning pga. ROS i tredje ledd slik at det skal være ett skatteutvalg per skattekontor.)
− Prop.120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga s. 85, og Innst. 355 L (2014–2015) s. 13 (henvisning til Toll- og avgiftsdirektoratet i annet ledd tas ut som følge av overføring av oppgaver til Skatteetaten)
− Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017 s. 219 (språklige endringer som følge av ny skatteforvaltningslov)
Forskrifter
− Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) §§ 15-1-1 til 15-1-4.
15-1.2 Generelt om § 15-1{15-1.2}
Skatter og avgifter skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinnfordring. Lempning er et unntak fra denne hovedregelen. Med lempning av et krav menes at skatte- og avgiftsmyndighetene godtar annet enn full betaling av kravet ved forfall, enten ved at det innrømmes betalingsutsettelse eller ved at kravet settes ned. I visse tilfeller kan disse tiltakene kombineres.
Skattebetalingsloven § 15-1 regulerer lempning av hensyn til skyldneren.
Vilkårene for slik lempning fremgår av bestemmelsens første ledd.
Bestemmelsens annet og tredje ledd angir hvem som er kompetent myndighet i saker om lempning etter første ledd. Avgjørelsesmyndigheten er i hovedsak lagt til innkrevingsmyndighetene.
Skatte- og avgiftskrav som kan søkes lempet er angitt i skattebetalingsloven § 1- 1 annet og tredje ledd, og skattebetalingsforskriften §§ 1-2-1 og 1-2-3. Dette innebærer at renter, omkostninger og gebyrer til kravene nevnt i § 1-1 annet ledd kan lempes etter § 15-1. Videre er forsinkelsesavgift, tilleggsskatt, tilleggsavgift og tilleggstoll omfattet.
Bestemmelsen kommer også til anvendelse på ansvarsbeløp etter kap. 16, jf.
§ 16-1 annet ledd annet punktum.
Tilbakesøkingskrav er etter § 1-3 å anse som skatte- og avgiftskrav, og kan dermed også lempes etter § 15-1.
En endelig avgjørelse om å sette ned eller frafalle skatte- og avgiftskrav som nevnt i § 1-1 annet ledd bokstav a kan først treffes når fastsetting er foretatt, jf. § 15- 1 første ledd tredje punktum. Det er først da man har en fullstendig oversikt over kravets størrelse.
Når det gjelder utsettelse med betaling av utskrevet forskuddsskatt vises det til skatteforvaltningsloven § 9-9 annet ledd.
For lempning av erstatningskrav, se <ZREF RID="15-2.2">.
SikkerhetsventilLempning av hensyn til skyldneren er en sikkerhetsventil for å hindre at innfordringen av skyldig beløp får sterkt urimelige utslag. Bestemmelsen skal først og fremst ivareta hensynet til skyldneren ved plutselige og upåregnelige endringer i livssituasjonen. Det er derfor bare i unntakstilfeller at skatte- og avgiftskrav kan settes ned eller frafalles eller at betalingsutsettelse kan innvilges.
Praksis på området er streng. En liberal lempningspraksis vil kunne svekke den alminnelige betalingsmoral, og kan gi uheldige signaler til skyldnere som oppfyller sine forpliktelser.
RetningslinjerSkattedirektoratet har med hjemmel i § 15-1 annet ledd annet punktum gitt utfyllende retningslinjer for lempning av hensyn til skyldneren i Skattedirektoratets melding av 8. februar 2012 «Lempning av skatter og avgifter av hensyn til skyldner» (SKD 3/12). Meldingen behandler bl.a. myndighetsgrenser, vilkår for lempning og saksbehandlingsregler.
15-1.3 Avgrensninger{15-1.3}
Lempning av hensyn til skyldneren må avgrenses mot lempning av hensyn til det offentlige som kreditor etter § 15-2. Hensynene bak de to lempningsgrunnlagene er forskjellige, dermed er også vilkårene ulike.
Forhold ved fastsettelsenSøknader som utelukkende er begrunnet ved urimelige forhold ved fastsettelsen av kravet, jf. skatteforvaltningsloven § 9-9 og tolloven § 9- 5, skal behandles av fastsettingsmyndighetene. Begrunnelsen for dette er at fastsettingsmyndighetene har de beste faglige forutsetninger for å avgjøre om regelverket har fått utilsiktede virkninger. For en nærmere omtale av dette, se Skatteforvaltningshåndboken kapittel 9.
GjeldsordningLempning av hensyn til skyldneren må videre avgrenses mot gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Personer med alvorlige gjeldsproblemer og flere kreditorer bør fortrinnsvis søke om slik gjeldsordning. Vilkårene for å få gjeldsordning fremgår av gjeldsordningsloven kap. 1.
15-1.4 § 15-1 første ledd – Vilkår for lempning av hensyn til skyldner{15-1.4}
Av § 15-1 første ledd første punktum fremgår det at når noen på grunn av dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker er midlertidig ute av stand til å innfri sine skatte- og avgiftsforpliktelser, og det vil være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen, kan det gis utsettelse med betalingen. Dersom vedkommende er varig ute av stand til å innfri sine forpliktelser, kan skatte- eller avgiftskravet settes ned. Nedsettelse og utsettelse er to ulike lempningsmåter.
Tre grunnvilkårDet er tre grunnvilkår som alle må være oppfylt for at lempning kan innvilges. For det første må det foreligge en tilstrekkelig rimelighetsårsak, jf.
«dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker». For det annet må det være en tilstrekkelig rimelighetsvirkning, jf. «uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen». For det tredje må det være årsakssammenheng mellom rimelighetsårsaken og rimelighetsvirkningen, jf. «på grunn av».
Selv om alle vilkårene er oppfylt, kan det foreligge forhold som gjør at lempningsadgangen ikke bør benyttes, jf. «kan», som angir at avgjørelsen er opp til innkrevingsmyndighetenes skjønn. Grunnvilkårene skal prøves først, hvoretter eventuelle andre hensyn trekkes inn under «kan»-skjønnet. Det innebærer at dersom søknaden avslås på grunn av hensynet til den alminnelige betalingsmoral, skal det fremgå av vedtaket hvordan de tre kumulative grunnvilkårene er vurdert, og hvorvidt de er oppfylt.
Dersom alle vilkårene i § 15-1 er oppfylt må det vurderes om skyldners betalingsevne er midlertidig eller varig svekket. Varigheten av den svekkede
xxxxxxxxxxxxxx vil være avgjørende for beslutningen av om det skal innvilges betalingsavtale, midlertidig betalingsfritak eller ettergivelse.
Skattedirektoratet har i melding SKD 3/12 gitt en nærmere veiledning om hva som ligger i de enkelte vilkårene for lempning etter § 15-1.
15-1.5 Avgjørelseskompetansen{15-1.5}
Avgjørelseskompetansen etter § 15-1 første ledd er i hovedsak lagt til innkrevingsmyndighetene. Skatteoppkreverne og skattekontorene er innkrevingsmyndighet for skatte- og avgiftskrav nevnt i §§ 2-1 til 2-2. Skatteutvalget er imidlertid gitt avgjørelsesmyndighet i skattesaker for beløp inntil kr 200 000, jf.
§ 15-1 tredje ledd.
Skattedirektoratet kan etter § 15-1 annet ledd annet punktum fastsette nærmere regler om innkrevingsmyndighetenes kompetanse. Skattedirektoratet har i melding SKD 3/12 «Lempning av skatter og avgifter av hensyn til skyldner» gitt nærmere retningslinjer om avgjørelseskompetansen etter § 15-1.
15-1.6 Saksbehandling{15-1.6}
Det følger av skattebetalingsloven § 3-1 første ledd at forvaltningsloven gjelder for alle krav som innkreves etter loven, jf. <ZREF RID="3-1">. Det er imidlertid gjort enkelte unntak i § 3-3, se <ZREF RID="3-3">.
KlageadgangVedtak fattet av skatteutvalgene kan ikke påklages, jf. § 3-3 første ledd annet punktum. Unntaket fra klageadgangen er gjort eksplisitt fordi lovgiver mente at det ikke er naturlig å innføre klageadgang etter forvaltningsloven for lempningsavgjørelser fattet av skatteutvalgene siden de er politiske organer. Øvrige saker kan påklages til det overordnede organ. Klagen skal sendes til det organet som har fattet vedtaket.
Utsatt iverksettelseUtsatt iverksettelse gjelder generelt, med unntak for vedtak som treffes under avregningen og vedtak om årsavgift for motorvogn, jf. skattebetalingsloven § 3-3 fjerde ledd. Det er kun i de saker hvor det er tydelig at det søkes om utsatt iverksettelse av kravet, enten ved at det vises til forvaltningsloven
§ 42 eller at det på annen måte tydelig fremgår at vedkommende ber om en utsettelse av betalingen i påvente av klagebehandling av skatte- og avgiftskravet, at saken skal vurderes etter forvaltningsloven § 42. Dersom utsatt iverksettelse blir akseptert, innebærer dette at innfordringen stoppes. I slike saker må man være oppmerksom på foreldelsesfristene for de ulike kravene. For mer om utsatt iverksettelse, se <ZREF RID="3-3.7"> og <ZREF RID="10-1.3">.
DokumentasjonSøkeren skal i utgangspunktet sende en skriftlig søknad. For å bidra til en raskest mulig behandling bør følgende informasjon vedlegges:
− søkerens navn, fødselsnummer, stilling, yrke og sivilstand
− antall forsørgede og deres alder
− dokumentasjon av husstandens samlede inntekt for de to siste årene, formue og gjeld (kopi av selvangivelse), eventuelt regnskap og revisjonsrapport for regnskapspliktige
− dokumentasjon på husstandens utgifter til bolig
− opplysninger om skyldnerens øvrige kreditorer
− dokumentasjon av rimelighetsårsak, f.eks. legeerklæring, erklæring fra NAV, sosialkontor mv.
− opplysninger om hvordan en eventuell betalingsavtale kan gjennomføres.
Dersom søkeren henvender seg muntlig, skal det utformes en skriftlig redegjørelse som søkeren undertegner.
15-2 § 15-2. Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av hensyn til det offentlige som kreditor{15-2}
(1) Fremsetter skyldneren et betalingstilbud, kan et skatte- og avgiftskrav settes ned, eller det kan gis utsettelse med betalingen. Det er et vilkår at skyldneren ikke er i stand til å innfri kravet på vanlig måte, og at betalingstilbudet antas å gi bedre dekning enn fortsatt innfordring. Betalingstilbudet må være det beste skyldneren kan tilby, og avgjørelsen må ikke virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral.
(2) Det kan settes ytterligere vilkår for å få innvilget en betalingsordning etter første ledd.
(3) Avgjørelser etter denne paragraf treffes av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet fastsetter nærmere regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse.
15-2.1 Forarbeider{15-2.1}
− Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) pkt. 19.3 og kap 27 s. 196 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 19.1.3.
− Prop.120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga s. 85, og Innst. 355 L (2014–2015) s. 13 (henvisning til Toll- og avgiftsdirektoratet i tredje ledd tas ut som følge av overføring av oppgaver til Skatteetaten)
15-2.2 Generelt om § 15-2{15-2.2}
Skatter og avgifter skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinnfordring. Lempning er et unntak fra denne hovedregelen. Med lempning av et krav menes at skatte- og avgiftsmyndighetene godtar annet enn full betaling av kravet ved forfall – enten ved at det innrømmes betalingsutsettelse eller ved at kravet settes ned. I visse tilfeller kan disse tiltakene kombineres. Ordningen
bygger på en forutsetning om at staten, i likhet med andre kreditorer, må kunne lempe et krav dersom dette medfører bedrede dekningsutsikter.
Vilkårene for lempning av hensyn til det offentlige som kreditor fremgår av skattebetalingsloven § 15-2. Det må imidlertid understrekes at lempning etter denne bestemmelsen ikke er en rettighet for skyldneren. Det er hensynet til innkrevingsmyndighetenes dekningsutsikter som er avgjørende ved vurderingen av lempning etter § 15-2, i motsetning til ved lempning etter § 15-1, hvor det er hensynet til skyldner som er avgjørende.
Lempningen kan skje som ledd i avtale mellom innkrevingsmyndighetene og skyldner alene, eller som ledd i utenrettslig gjeldsordning. En ensidig nedsettelse kan avtales der skyldneren ikke har andre kreditorer, og ikke er en virksomhet i fortsatt drift. Der skyldneren har andre usikrede kreditorer, skal lempning som hovedregel skje som utenrettslig gjeldsordning.
Skatte- og avgiftskrav som kan søkes lempet er angitt i skattebetalingsloven § 1- 1 annet og tredje ledd, og skattebetalingsforskriften §§ 1-2-1 og 1-2-3. Dette innebærer at renter, omkostninger og gebyrer til kravene nevnt i § 1-1 annet ledd kan lempes etter § 15-2. Videre er forsinkelsesavgift, tilleggsskatt, tilleggsavgift og tilleggstoll omfattet.
Bestemmelsen kommer også til anvendelse på ansvarsbeløp etter kapittel 16, jf.
§ 16-1 annet ledd annet punktum.
Tilbakesøkingskrav er etter § 1-3 å anse som skatte- og avgiftskrav, og kan dermed også lempes etter § 15-2.
Det var tidligere Finansdepartementet som hadde myndighet til å lempe sivile erstatningskrav tilkjent på skatte- og avgiftsområdet. Ved forskrift 24. juni 2014 nr 860 ble det gjort en endring i skattebetalingsforskriften § 1-2-2. Endringen innebærer at innkrevingsmyndighetene nå har myndighet til å lempe erstatnings- og regresskrav ved inntreden etter skattebetalingsloven § 15-2. Dette omfatter både sivile krav tilkjent i sivil sak og sivile krav tilkjent i straffesak. Søknad om lempning av strafferettslige erstatningskrav avgjøres av Justis- og beredskapsdepartementet etter forutgående innstillinger fra underordnede organer, jf. forskrift om delegering av myndighet til å ettergi erstatningskrav, saksomkostninger og inndragninger
3. september 2010 nr. 1244. Søknad om ettergivelse av erstatningskrav fremsettes overfor innkrevingsmyndigheten for det opprinnelige kravet. RetningslinjerSkattedirektoratet har med hjemmel i § 15-2 tredje ledd annet punktum gitt utfyllende retningslinjer for lempning av hensyn til det offentlige som kreditor i Skattedirektoratets melding av 8. juli 2011 «Lempning av skatter og avgifter av hensyn til det offentlige som kreditor» (SKD 9/11). Meldingen behandler bl.a. myndighetsgrenser, vilkår for lempning og saksbehandlingsregler.
15-2.3 Avgrensninger{15-2.3}
Lempning av innfordringshensyn må avgrenses mot lemping av hensyn til skyldneren etter § 15-1. Hensynene bak de to lempningsgrunnlagene er forskjellige, dermed er også vilkårene ulike. Dersom skyldneren påberoper seg spesielle forhold ved sin egen situasjon, må det vurderes om saken bør behandles etter reglene om lempning av hensyn til skyldner, se melding SKD 9/11.
Forhold ved fastsettelsenSøknader som utelukkende er begrunnet ved urimelige forhold ved fastsettelsen av kravet, jf. skatteforvaltningsloven § 9-9 og tolloven § 9- 5, skal behandles av fastsettingsmyndighetene. Begrunnelsen for dette er at fastsettingsmyndighetene har de beste faglige forutsetninger for å avgjøre om regelverket har fått utilsiktede virkninger. For en nærmere omtale av dette, se Skatteforvaltningshåndboken kapittel 9.
GjeldsordningLempning av innfordringshensyn må videre avgrenses mot gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Personer med alvorlige gjeldsproblemer til flere kreditorer bør fortrinnsvis søke om slik gjeldsordning. Vilkårene for å få gjeldsordning fremgår av gjeldsordningsloven kap. 1.
15-2.4 § 15-2 første ledd – Vilkår for lempning av hensyn til det offentlige som kreditor{15-2.4}
Bestemmelsen angir grunnvilkårene for å innvilge betalingsutsettelse eller betalingsnedsettelse av innfordringshensyn som er etablert gjennom praksis.
Det er i utgangspunktet en forutsetning at det foreligger et betalingstilbud fra skyldner. Det er videre et vilkår at skyldner ikke må være i stand til å innfri kravet på vanlig måte. Tilbudet som fremsettes må være det beste skyldner kan tilby, og det må gi bedre dekning enn fortsatt innfordring. Videre må avgjørelsen om å lempe kravet ikke være støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral.
Skattedirektoratet har i melding SKD 9/11 gitt en nærmere veiledning om hva som ligger i de enkelte vilkårene for lempning etter § 15-2.
15-2.5 § 15-2 annet ledd – Adgang til å sette vilkår for betalingsordninger{15- 2.5}
Bestemmelsen gir innkrevingsmyndighetene adgang til å sette ytterligere vilkår for å få innvilget en betalingsordning. En adgang til å fastsette tilleggsvilkår vil legge til rette for mer konkrete vurderinger i den enkelte sak, og vil bidra til en bedre løsning for det offentlige som kreditor. Søknader om lempning vil ofte ha svært ulik karakter, og behovet for tilleggsvilkår vil kunne variere fra sak til sak. For nærmere omtale av dette, se melding SKD 9/11 pkt. 3.4.3.
15-2.6 Avgjørelseskompetansen{15-2.6}
Avgjørelseskompetansen etter § 15-2 første ledd er lagt til innkrevingsmyndighetene. Skatteoppkreverne og skattekontorene er innkrevingsmyndighet for skatte- og avgiftskrav nevnt i §§ 2-1 til 2-2.
Skattedirektoratet kan etter § 15-2 tredje ledd annet punktum fastsette nærmere regler om innkrevingsmyndighetenes kompetanse. Skattedirektoratet har i melding
SKD 9/11 «Lempning av skatter og avgifter av hensyn til det offentlige som kreditor» gitt nærmere regler om avgjørelseskompetansen etter § 15-2.
15-2.7 Saksbehandling{15-2.7}
Det følger av skattebetalingsloven § 3-1 første ledd at forvaltningsloven gjelder for alle krav som innkreves etter loven, jf. <ZREF RID="3-1">. Det er imidlertid gjort enkelte unntak i § 3-3, se <ZREF RID="3-3">.
Ikke klageadgangDet følger av § 3-3 første ledd siste punktum at vedtak etter
§ 15-2 ikke kan påklages. Forarbeidene uttaler at lempning av innfordringshensyn skjer av hensyn til kreditorene. Dette innebærer at skyldnerens rettsikkerhet i liten grad reduseres dersom det ikke gis adgang til å klage over slike vedtak.
Unntak for begrunnelseDet følger av skattebetalingsloven § 3-3 første ledd første punktum at dersom de hovedhensyn som har vært avgjørende for innkrevingsmyndighetene antas å kunne svekke muligheten for fremtidig dekning av skatte- og avgiftskravet, kan begrunnelsen begrenses til å omfatte de regler lempningsvedtaket bygger på og de faktiske forhold som ligger til grunn for vedtaket, jf. forvaltningsloven § 25 første og annet ledd.
Bestemmelsen gir således unntak fra en mer utfyllende begrunnelse om hvilke vurderinger som er gjort og de forhold som er tillagt avgjørende vekt ved skjønnsutøvelsen, slik forvaltningsloven § 25 tredje ledd angir.
DokumentasjonSøkeren skal i utgangspunktet sende en skriftlig søknad. For å bidra til en raskest mulig behandling bør følgende informasjon vedlegges:
− søkerens navn, fødselsnummer, stilling, yrke og sivilstand
− antall forsørgede og deres alder
− dokumentasjon av husstandens samlede inntekt for de to siste årene, formue og gjeld (kopi av selvangivelse), eventuelt regnskap og revisjonsrapport for regnskapspliktige
− dokumentasjon på husstandens utgifter til bolig
− opplysning om hvorvidt fastsettelsen av det omsøkte kravet bygger på egne oppgaver, skjønn, endringsvedtak eller liknende.
− oversikt over skyldnerens samlede skatte- og avgiftsgjeld, angitt med beløp,
hvilke år restansene refererer seg til samt prioritet
− oversikt over hvilke innfordringstiltak som har vært vurdert, hvilke som er gjennomført, resultatet av disse og videre innfordringsmuligheter
− opplysninger om skyldnerens øvrige kreditorer
− opplysninger om hvordan en eventuell betalingsavtale kan gjennomføres
− opplysninger om hvordan tilbudet skal finansieres.
Dersom søkeren henvender seg muntlig, skal det utformes en skriftlig redegjørelse som søkeren undertegner.
15-3 § 15-3. Betalingsutsettelse for
formuesskatt {15-3}
(1) Personlig eier av aksje kan kreve å utsette betalingen av formuesskatten på aksjen.
(2) Personlig eier av annen virksomhet kan kreve å utsette betalingen av formuesskatten på virksomhetsformuen dersom virksomheten har underskudd i årsregnskapet kalenderåret før inntektsåret. Som virksomhetsformue regnes andeler i selskaper med deltakerfastsetting og driftsmidler i enkeltpersonforetak som er omfattet av skatteloven § 4-17 annet ledd.
(3) Formue i land utenfor EØS er ikke omfattet av utsettelsesordningen.
(4) Utsatt betaling etter denne bestemmelsen kan kreves i to år for formuesskatt for inntektsårene 2016 og 2017 når samlet utsatt formuesskatt overstiger 30 000 kroner i det enkelte inntektsåret.
(5) Utsatt formuesskatt tillegges en egen rente frem til ny betalingsfrist for den utsatte formuesskatten. Ved oversittelse av ny betalingsfrist beregnes forsinkelsesrente etter § 11-1 av kravet tillagt rente etter første punktum.
(6) Skattyter som kan kreve betalingsutsettelse etter denne bestemmelsen, kan fritas for forskuddstrekk og forskuddsskatt tilsvarende forventet utsatt formuesskatt.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
15-3.1 Forarbeider og forskrifter{15-3.1}
Forarbeider
− Prop. 2L (2016–2017) Endring i skattebetalingsloven (utsatt betaling av formuesskatt) Innst. 36 L (2016–2017), Lovvedtak 6 (2016–2017).
Forskrifter
− Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) ny § 15-3.
15-3.2 Generelt om § 15-3{15-3.2}
Bestemmelsen ble tilføyd ved lov av 2. desember 2016 nr. 84 med virkning for formuesskatt for inntektsårene 2016 og 2017. Det er gitt forskriftsbestemmelser til bestemmelsen i skattebetalingsforskriften § 15-3.
15-3.3 Hvem er omfattet av ordningen? {15-3.3}
Personlig eier av aksje kan kreve å utsette betalingen av formuesskatten på aksjen.
Personlig eiere av annen virksomhet kan kreve å utsette betalingen av formuesskatten på virksomhetsformuen dersom virksomheten har underskudd i årsregnskapet kalenderåret før inntektsåret. Som virksomhetsformue regnes andeler i selskaper med deltakerfastsetting og for enkeltpersonforetak driftsmidler. Ordningen er midlertidig og gjelder bare for inntektsårene 2016 og 2017. Utsatt betaling kan bare kreves når samlet utsatt formuesskatt overstiger kr 30 000 i det enkelte inntektsåret.
Det er et vilkår for betalingsutsettelsen at virksomheten er regnskapspliktig etter regnskapsloven. Formue i land utenfor EØS er ikke omfattet av utsettelsesordningen.
Skattyter som er formuesskattepliktig til Norge for formue i virksomhet som er hjemmehørende i et EØS-land, er omfattet av utsettelsesordningen. Regnskapsplikten etter utenlandske rettsregler må være tilsvarende som etter norsk regnskapslovgivning og årsregnskapet må ha tilsvarende regnskapsspråk.
15-3.4 Beregning av utsatt formuesskatt{15-3.4}
Samlet utsatt formuesskatt skal fastsettes til formuesverdien av virksomhetsformuen ganget med skattesatsene for formuesskatt til stat og kommune. Xxxxxxx for formuesskatt følger av Stortingets skattevedtak kapittel 2.
15-3.5 Fremsettelse av kravet{15-3.5}
Krav om betalingsutsettelse for formuesskatten må fremsettes for skattekontoret innen fristen for levering av skattemeldingen for det aktuelle inntektsår, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-2-3. Skattyter må fylle ut RF-1361 «Søknad om utsatt betaling av formuesskatt» og levere elektronisk via Altinn.
ForskuddsstadietSkattyter som kan kreve betalingsutsettelse etter bestemmelsen, kan fritas for forskuddstrekk og forskuddsskatt tilsvarende forventet utsatt formuesskatt.
15-3.6 Betalingsutsettelse, renter og sikkerhet{15-3.6}
Betalingsfristen Betalingsfristfor den utsatte formuesskatten forskyves med to år regnet fra forfall for første termin av restskatt, jf. skattebetalingsloven 10-21 første ledd. Betalingsutsettelsen gjennomføres ved at formuesskatten som er utsatt, tas ut fra samlet fastsatt skatt før skatteavregningen. Ordinær skatteavregning gjennomføres etter skattebetalingsloven kapittel 7 på den gjenstående delen av fastsatt skatt.
Før utsettelsesperioden tillegges formuesskatten et rentetillegg etter skattebetalingsloven § 11-5 første ledd. Rentetillegget inngår i hovedstolen.
Betalingsutsettelsen er å anse som et lån fra staten. For å begrense bruken av ordningen med betalingsutsettelse til eiere av selskap med likviditetsproblemer, er det avgjørende at skattyter må betale renter i betalingsutsettelsesperioden. Renter i
betalingsutsettelsesperiodenDet fremgår av forarbeidene at renten er satt slik at ordningen i all hovedsak blir økonomisk interessant for eiere av selskap med likviditetsproblemer. Det er lagt til grunn i forarbeidene at eiere av virksomheter uten likviditetsproblemer vil ha andre finansieringsmuligheter. Dersom renten settes lavere enn renten disse eierne må betale i markedet, vil også eiere av selskap uten likviditetsproblem ha økonomisk interesse av å benytte seg av muligheten til å få utsatt betalingen av formuesskatt. Det fremgår av forarbeidene at renten i utgangspunktet bør gjenspeile skattyters rentevilkår på lån med tilsvarende sikkerhet tatt opp i det private markedet.
Ikke krav om sikkerhetVed betalingsutsettelser etter skattebetalingsloven skal kravet normalt sikres, enten ved at det stilles frivillig sikkerhet eller ved at kravet søkes sikret ved utlegg. For at ordningen skulle være gjennomførbar kreves det ikke sikkerhetsstillelse dersom skattyter benytter seg av ordningen. Det fremgår av forarbeidene at renten derfor isolert sett bør tilsvare renten på et usikret lån i markedet.
Det må legges til grunn at de ordningen er ment å treffe, vil stå overfor relativt høye renter i lånemarkedet. På den annen side ønsker ikke regjeringen at renten for de som trenger ordningen, skal bli for høy. Videre har skattekrav en høyere prioritet enn andre usikrede lån. Renten ble derfor satt til 6 % per år ved innføringen av ordningen, men kan bli justert ved vesentlige endringer i markedsrenten.
I perioden formuesskatten er utsatt, tillegges det dermed en særskilt rente på 6 % per år. Renten beregnes fra forfall for første termin av restskatt, jf. skattebetalingsloven § 10-21 første ledd, og frem til ny betalingsfrist eller betaling skjer dersom dette skjer før utløpet av ny betalingsfrist.
Det skal beregnes renter i utsettelsesperioden, men rentene forfaller til betaling sammen med hovedstolen. Det må med andre ord ikke betales renter i utsettelsesperioden.
Betales ikke skatten innen den utsatte betalingsfristen, påløper det Forsinkelsesrenterforsinkelsesrenter på vanlig måte, jf. skattebetalingsloven § 11-1. Forsinkelsesrenten beregnes på grunnlag av kravet og tillagte renter i utsettelsesperiode. Dersom formuesskatten er utsatt etter skattebetalingsloven § 15-3, skal eventuelle forsinkelsesrenter på forskuddsstadiet som er knyttet til den utsatte formuesskatten, bortfalle.
Ved innlevering av skattemeldingen kan skattyter kreve fradrag etter skatteloven
§ 6-40 for renter som har påløpt med hjemmel i skattebetalingsloven § 15-3 femte ledd første punktum.
KlagerettForvaltningslovens bestemmelser om klage vil komme til anvendelse dersom skattyter har søkt om utsettelse, og søknaden ikke tas til følge.