PARAPLYEN
PARAPLYEN
TIDSSKRIF T FOR HORDALAND OG S OGN OG F JORDANE
LEGEFORENINGER N R.5 ÅRG.23 2013
Gir du, tar du eller bytter du?
Det kongelige norske sykehusdirektorat
Bedre samhandling i kommunen
Infodoc Plenario Journalsystem
Ta kontakt for en uforpliktende demo i dag!
Telefon: 000 00 000
eller send en mail til: xxxx@xxxxxxx.xx
Xxxxxx Xxxxxxx
L e d e r
Nye koster koster mer…
Sjelden er helse så i vinden som sensommer og tidlig høst hvert fjerde år. Valgkampen i år var ekstra helsefokusert, og valgets vinnere var de som kjørte hardest på feltet. Hva har vi egentlig i vente med en ny regjering, som har forbedrede helsetjenester som en av sine absolutt viktigste saker?
Temaet som kanskje mest preget valgkampen, var spørsmålet om helsekøer og fritt behandlingsvalg. Det kunne da virke som om de fleste køer raskt ville bli borte, om man bare slapp alle gode kref- ter til. I første omgang har man nå bare valgt å gi fritt behandlings- valg innen rusomsorg og psykiatri. Særlig innenfor førstnevnte, finnes det i dag en mengde private/ide- elle tilbydere. Litt av problemet er at det nå er en dels uoversiktlig jungel av tilbud, og at kvaliteten (og evidensen) av behandlingene er noe dårlig kartlagt. Men der- som fritt behandlingsvalg innenfor dette feltet fører til en økt faglig satsning på rusfeltet, må vi ønske dette velkommen.
En innføring av det samme prin- sippet i somatikken, vil potensielt kunne endre helsevesenet vårt dra- matisk, og konsekvensene kan være uoversiktlige. Køer er jo delvis den
muligheten man har for å gjøre pri- oriteringer av helsekronene. Dess- verre har det blitt slik at også høyt prioriterte pasienter ender på for lange ventelister, men uten mulig- het til å prioritere pasienter ned, har man heller ingen mulighet til å prioritere opp andre pasienter. Ganske betegnende var det ingen av politikerne som på en helsepo- litisk TV-debatt kunne nevne noen ting som skulle få lavere prioritet i helsevesenet. Det er selvfølge- lig ikke slik man blir valgt. Den nye regjeringen er like fullt nødt til å mene noe om dette. Skal alt prioriteres opp, og behandlingen komme nesten uten ventetid, kan oljefondet vårt snart komme til å bli for lite…
Noe av det som i skrivende stund er offentliggjort av konkrete til- tak, er innføring av 48-timers regel innenfor kreftutredning. Det er ikke sagt noe om finansiering, og
heller ikke her sagt noe om hva som skal prioriteres bort. Unød- vendig venting på utredning er belastende for pasientene, og i verste fall kan det føre til prog- nosetap. Men radiologer, indre- medisinere, patologer og andre utreder og behandler også andre pasientgrupper, hvis prognoser kan være minst like dårlige som ved mange kreftformer. Og det er lite ekstrakapasitet å spore. Hva som skal prioriteres bort er derfor vesentlig. Uten økte rammer er slike garantier i beste fall utopiske, i verste fall uærlige.
Vi kommer i alle fall til å gå en spennende tid i møte. Den nye regjeringen er avhengig av å vise handlingskraft og resultater innen helse. Organisatoriske endringer har vært varslet, men resultater kommer nok uansett til å koste. Koste relativt mye!
Ansvarlig redaktør:
Hordaland Legeforening:
Sogn og Fjordane
Xxxxx Xxxxxxx Legenes hus legeforening:
Haukeland Universitetssykehus Xxxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxxx Leder: Xxxx Xxxx Xxxxxx
Hjerteavdelingen 5021 Bergen
E-post:
Tlf.: 000 00 000
Annonser:
Xxx Xxxxxx AS Tlf. 000 00 000
E.mail: xxxx.xxxxxxxxxx@xxx.xx
Leder:
Xxxxxx Xxxxxxx
leiv.xxxx.xxxxxx@ xxxxxxxxx.xxxxxxx.xx
Redaktør: Xxxxx Xxxxxxx
Grafisk Fremstilling: Cox Bergen AS Thormøhlensgt. 37,
5006 Bergen
Trykk: Scanner Grafisk
3
Xxxxx Xxxxx
Xxxx
m
Velko men til
Bergenn Kirurgiske Sykehus (BKS)
Velkommen til
Teres Bergen
Brys
Ortoptreduksjoner
Visste du at Bergen Kirurgiske Sykehus (BKS) nå har offentlig avtale med Helse Vest på å utføre brystreduksjoner på medisinsk indikasjon?
Står dine pasienter i en offentlig helsekø?
Vi opplever at kvinner med store bryst er en pasientgruppe som ofte står uten behandlingstilbud eller settes på lange ventelister.
Helse Vest har nå inngått avtale med BKS om medisinsk indisert plastikkirurgi. Dette er et tilbud som dine pasienter bør få vite om.
Pasienten betaler kun vanlig egenandel Kort ventetid
Alle pasienter som henvises til oss blir undersøkt og vurdert innen 2 uker. Venteliste for operasjon er på under 4 uker.
Har du spørsmål?
Ta gjerne kontakt med oss på telefon 00 00 00 00 eller besøk oss på xxx.xxxxxxxxx.xx
Ortopedi og generell kirurgi
Teres Bergen har avtale om å utføre operasjoner på vegne av Helse Vest RHF.
Står dine pasienter i offentlig helsekø?
På Teres Bergen har vi svært erfarne kirurger, god kapasitet, trygge og delikate lokaler, hyggelig bemanning, kort ventetid og svært fornøyde pasienter.
Pasientene som faller inn under avtalen med Helse Vest RHF betaler kun vanlig egenandel.
Ventetid
Pasienter som henvises til oss vurderes og behandles så raskt det lar seg gjøre. På xxx.xxxxxxxxxxxxxxxx.xx finnes til enhver tid oppdaterte ventetider.
Spørsmål
Ta gjerne kontakt med oss på telefon 00 00 00 00 eller les mer om oss på xxxx@xxxxxxxxxxx.xx - xxx.xxxxxxxxxxx.xx
Teres Bergen er Vestlandets største offentlig godkjente dagkirurgiske sykehus.
Vi utfører rundt 5400 inngrep årlig og er et verdifullt supplement til det offentlige helsevesenet. Teres Bergen holder til i moderne lokaler på Nesttun i Bergen.
Vi har 3 (+2) operasjonsstuer, 6 oppvåkningssenger og 4 enerom.
Tlf: 00 00 00 00
Nesttunvn. 90 B, 5221 Nesttun xxx.xxxxxxxxxxx.xx
4
R e d a k t ø r
Xxxxx Xxxxxxx
Det kongelige norske sykehusdirektorat
Før sykehusreformen ble innført for i overkant av ti år siden, var ansvaret delt på 19 fylkeskommuner. Reformen var nødvendig for å samordne helsefunksjoner landet rundt, sørge for et enhetlig tilbud til befolkningen og – ikke minst unngå svarteper- spill, ansvarsfraskrivelse og budsjettbonanza. Xxxxxxxxxx har nå valgt ny regjering og en ny reform er på trappene, de regionale helseforetakene skal vekk.
De fleste vil nok se både fordeler og ulemper ved nok en sykehusreform. Vil den avbyråkratisere helsevesenet eller bare gjøre det enda mer topp- tungt? Vil den nye regjeringen bare skape en byråkratisk mastodont, det kongelige norske sykehusdirektorat, som fortsatt holder alle utfordringer i helsevesenet på en trygg armleng- des avstand? I perioden 2002 til 2011 fikk vi over 12.000 nye årsverk i spesialisthelsetjenesten. Over halv- parten var ikke-medisinske stillinger og veksten av helsebyråkrater var vesentlig større en veksten i leger skal vi tro tall fra SSB. Dette er en utvikling som må stoppes!
Mange lokalsykehus, både store og små, opplever i dag at de styres detaljert fra en helseregion med stor makt. Denne detaljstyringen krever mye ressurser og det er mange para- metere som skal måles, evalueres og utredes. Skal en ny sykehusreform bli vellykket, mener jeg den må gi mer makt og selvstendighet til det enkelte sykehus. Legges det grundig arbeid i en operativ nasjonal helse- og sykehusplan, et styringsverktøy som gir det enkelte sykehus klare retningslinjer for funksjonsforde-
ling, kvalitetskrav og rammer, vil ikke nødvendigvis nivået mellom hvert enkelt sykehus og de sty- rende myndigheter måtte bli like omfattende som i dag. Skal vi tro signalene som er kommet fra den påtroppende regjering, er dette også ambisjonen.
Dagens modell har mange svakheter og noen av dem har jeg pekt på i tidligere innlegg. Blant annet ser vi stadige eksempler på at de styrende myndigheter, les: regjering og helse- minister, stadig skyver ansvaret over på de regionale helseforetakene der- som det dukker opp saker av ube- hagelig karakter. Det blir ofte svært langt fra topp til bunn og man ser en økende tendens til byråkratise- ring. For leger i klinisk virksomhet gir dette seg utslag i stadig mindre direkte pasientrettet arbeid og mer rapportering og PC-tid.
Hva den blå-blå regjeringen til slutt lander på vites i ikke i skrivende stund. Høyres helsepolitiske tals- mann og mulig helseminister, Xxxx Xxxx, har gjennom flere kronikker skissert hvilken løsning han ser for seg:
• Nasjonal helse- og sykehusplan hvor det fremgår hvilke krav som skal stilles til de ulike sykehusty- pene og hvilke oppgaver de skal utføre.
• 20 helseforetak som rapporterer direkte til helsedepartementet.
• Hvert helseforetak ledes av et styre med ansvar for virksomhe- ten og prioritering på bakgrunn av budsjettrammer, helse- og sykehusplanen og pålegg fra hel- seministeren.
• Avklaring av hva de enkelte syke- husene har av fullmakter og hva som skal videre til departementet.
• Nasjonal og enhetlig styring av IKT i sykehussektoren.
Dette er nok prosesser som tar tid og første steg vil være etablering av en ny helse- og sykehusplan. Om den nye sykehusreformen blir en suksess, vil i stor grad avhenge av at denne planen blir hensiktsmessig og gir det enkelte sykehus tilstrekkelig innflytelse på egen drift. Jeg oppfor- drer alle til å bidra til dette, det være seg gjennom høringer eller i dialog med ledelse og tillitsvalgte.
Forsidefoto: ScanStockPhoto
Bidrag til Paraplyen sendes elektronisk til redaktøren
5
6
Ny studieplan for medisin ved UiB på høring
Ny studieplan for medisin ved det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen, er planlagt innført fra høst-semesteret 2015. Forslag til studieplan har vært utarbeidet av 2 arbeidsgrupper, og makrostrukturen er vedtatt av fakultetssty- ret. Dekanatet har nå sendt forslag til ny studieplan for medisin på høring. Frist for høringsuttalelse er 01.11.13. Den skal sendes gjennom instituttet som du er ansatt ved.
Du finner dokumentene på http:// xxx.xxx.xx/xxxx/xx-xxxxxxxxxx/ ny-studieplan-for-medisinstudi- et-ved-uib/sentrale-dokument/ endelige-rapporter-fra-arbeids- gruppe-1-3.
Som det framgår av innledningen til studieplanen, så er blant annet målsettingen at “Profesjonsstudiet i medisin ved UiB skal gi studentene en faglig plattform som kvalifiserer for turnustjeneste eller nybegynner- stillinger innenfor en hvilken som helst medisinsk spesialitet”. Dette krever selvsagt både teoretisk og praktisk læring innenfor en rekke spesialiteter, i tillegg til allmenn- medisin som har fått en betydelig mer framtredende plass i forslaget enn det har i dagens studieplan. Derimot skal spesialistundervisning av folkesykdommene som kreft og hjertekarsykdom skal avsluttes i 3. studieår. Dette harmonerer ikke helt åpenbart med målsettingen om at “Medisinerstudiet skal foku- sere på de viktigste helseproblemene”.
Så her er det helt klart behov for gode innspill om korreksjoner og justeringer!
Som tidligere nevnt i denne spalte, så skal det nye studiet organiseres som et integrert 3-årig bachelor studium og et 3 årig masterstudium. Totalt er studiet på 5500 timer for- delt på høst- og vårsemestre på 18 uker (unntatt første studieår) og 4 ukers valgfrie og obligatoriske høstkurs før oppstart av høstse- mesteret. Høstsemesteret avslut- tes i slutten av januar hvert år for å harmonisere norsk studieår med det europeiske. Dette vil selvsagt legge til rette for mer utveksling av studenter og annen internasjo- nalisering.
Xxx Xxxxxx
Tillitsvalgt LVS Hordaland, Professor dr. med. Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus
Mens kateterbasert undervisning reduseres til maksimalt 19 timer/ uke, så legger den nye studieplanen opp til økt bruk av studentaktivi- serende læringsformer med nytt og forbedret ferdighetslaborato- rium, e-læring og klinisk smågrup-
peundervisning. Med omlegging av undervisningsformer, kommer også behovet for opplæring og vide- reutdanning av underviserne ved fakultetet. Fakultetet har nå under ansettelse den første stillingen i en pedagogisk/didaktisk enhet ved stu- dieledelsen på MOF som skal lede dette arbeidet. I tillegg er digitalise- ring av undervisning et satsingsom- råde for det nytiltrådte rektoratet ved Universitetet i Bergen.
DigUiB (xxxx://xxx.xxx.xx/xx/ om-biblioteket/om-biblioteket/ prosjekter/diguib) er et prosjekt som skal utvikle støttesystemer for digital undervisning, vurdering og tjenester. Det er endring i luften for oss LVS’ere…
Spesialistutdanning av leger i avtalepraksis
Helsedepartementet har for flere år siden godkjent at deler av tellende tje- neste for leger i spesiali- sering (LIS) kan skje i en praksis under veiledning av en avtalespesialist .
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i opp- drag å gjennomgå legenes spesia- listutdanning, både spesialiststruk- tur og utdanningens innhold. I den forbindelse aktualiseres vedtaket om at inntil 6 måneder av spesiali- sering skal kunne godkjennes hos en avtalespesialist, under gitte for- utsetninger.
Gjennom 2013 har det kommet flere dokumenter fra departemen- tet som omhandler hvordan man ser for seg at dette kan skje, og hvilke faglige, administrative og juri- diske konsekvenser som må utre- des. Helse Vest har fått forespørsel om hvilke fag som i vår region kan være aktuelle for en prøveordning, og Helse Vest har kontaktet meg for å få innspill fra PSL Hordaland.
I de dokumentene som foreligger kommer det nok frem at departe- mentet ikke helt kjenner til hvilken driftsform en avtalespesialist arbei- der i, at vi gjennom avtale med
Helse Vest og Xxxxx arbeider dels offentlig og dels som næringsdri- vende. Mange veier skal gås opp når Legeforeningen, Helsedirekto- ratet og representanter for RHF ene setter seg sammen for å få staket ut en kurs.
Pasientenes tilbud og rettigheter skal selvsagt ikke endres. En praksis godkjent som utdanningsinstitusjon skal være en gruppepraksis, ikke en solo praksis, og tellende tjeneste skal være inntil 6 måneder.
Hva tenker PSL om dette? Sann- synligvis er det ulike meninger blant våre kolleger, men PSL som yrkesforening har vært positive til vedtaket og har etterspurt når og hvordan ordningen skulle imple- menteres.
Det er klart: lokaler, hjelpeperso- nell, pasientadministrativt system,
-en LIS lege i praksis forutsetter at praktiske forhold legges til rette og krever forutsigbarhet. For avtalespesialisten er det selvsagt viktig å være en deltagende og samarbeidende aktør i spesialist- helsetjenesten også når det gjelder fagutvikling og spesialistutdanning.
Hva har vi som XXX xxxxx etterspør? Vi har store volum av polikliniske
pasienter som henvises til utred- ning først og fremst fra fastlegene. Vi utfordres på spennende og bred diagnostikk, nettopp noe av det som gjør det så flott å arbeide i spesialistpraksis. Vi ser diagnoser og pasientgrupper som sjeldnere dukker opp i sykehuspoliklinikkene
. De innlagte pasienten er stadig sykere. Det sykehuspolikliniske diagnosepanoramaet er endret.
Men vi har også mange felles pasi- enter ,hvor utredning , behand- ling og oppfølging skjer dels hos spesialist utenfor og dels innenfor sykehuset.
Xxxxx Xxxxx Xxxxxx
Tillitsvalgt PSL Hordaland
Vi har mye ”fag”å bidra med . LIS i praksis kan kanskje også rekrut- tere flere ferdige spesialister til avtalepraksis på sikt. For sykehus- leger er det nok fortsatt viktig at det fremover finnes et alternativ i avtalepraksis. For pasientene tror vi det samme.
Opptrapping av fastlegeordning, valg og lønnsforhandlinger
I skrivende stund har vi nettopp mottatt legeforeningens forslag til opptrappingsplan for fastlegeordningen 2015-2020. Dette forslaget er sendt ut på høring til alle forenin- gens underforeninger. Selv har jeg lest gjennom forslaget, og det inneholder mange kloke tanker. I forslaget fremheves mange av fastlegenes utfordringer. Hovedvekten legges på de økte oppgavene myndighetene, og helseforetakene, pålegger oss, res- sursmangelen i forhold til disse oppgavene, og (som så mange ganger før) alle proble- mene legevakt sliter med.
Jeg har selv jobbet som fastlege midt i Bergen i 30 år, derav ca 10 år som tillitsvalgt, og har blitt noe desillusjonert i løpet av disse årene. F eks når det gjelder legevakt, tar foreningen opp akkurat de samme problemene jeg har kjent på i minst 15 - 20 år. Arbeidsforhold og inn- tjening på legevakt har vært util- fredsstillende i alle år, og derfor er også legevaktsarbeid fortsatt en oppgave de fleste går til med ulyst. Problemet er at forbedringer krever økte økonomiske ressurser, og det vil politikerne ikke bevilge.
Xxxxxx Xxxxxx
Tillitsv. Allmennlegef. Hordaland
Det samme gjelder manglende vilje til å kompensere for alle de oppgaver vi er blitt pålagt, samt de stadig mer kostbare IKT-systemene vi benytter. Sist myndighetene ga allmennlegene et tydelig løft, var da fastlegeordningen ble innført. Siden har det skjedd svært lite. Derfor har jeg dessverre begrenset tro på at de gode planene fra vår forening vil bli gjennomført. Men kanskje det nye Stortinget og den nye regjerin- gen har en annen innstilling. Vi får bare håpe.
Så et par ord om valg: Alle kom- muner skal ha nye tillitsvalgte fra september 2013. Jeg har hørt svært lite fra kommunene i år. Derfor vil jeg med dette be alle om å sende navn og e-postadresse på kommu- netillitsvalgte for allmennlegefore- ningen. (De få kommuner som alle- rede har gitt beskjed må unnskylde dette avsnittet)
Ved Allmennlegeforeningens års- møte i mai i år ble det valgt Lands- rådsrepresentanter for Hordaland. Dessverre var fremmøtet fra de kommunetillitsvalgte dårlig i år, slik at vi mangler fortsatt 3 personer for å være fulltallige på Hordalands- benken. Vi har dermed heller ingen varatillitsvalgte til Landsrådet. Vi skulle hatt 10 varatillitsvalgte. Der- som noen av de tillitsvalgte for peri- oden 2013 – 2015 kan tenke seg å bli medlemmer i Landsrådet, vennligst send en e-post til undertegnede.
Til slutt litt om forhandlinger. Det er nå tid for å forhandle lønn for alle kommunale stillinger. Jeg har fått et
par forespørsler om dette de siste ukene. Det som etterlyses, er ret- ningslinjer for hvilke krav man skal melde inn for vår motpart. Dette er dessverre vanskelig for meg å svare på. Jeg mangler nemlig oppdatert informasjon om lønnsnivået i våre kommuner. Kanskje allmennlege- foreningens sekretariat har noen tall, men det vil være nyttig for oss alle hvis også undertegnede får en viss oversikt. Derfor anmoder jeg alle kommunetillitsvalgte om å sende opplysninger om gjeldende årslønn for kommunalt arbeide både til allmennlegeforeningens sekretariat og til undertegnede.
”De andre…”
Noen jubilèer går stillferdig for seg. I år er det 100 år siden Sosialdepartementet ble opprettet. Litt større blest har det vært om den allmenne stemmerett som ble innført
i 1913. Mest oppmerksomhet får kanskje neste års store markering: I 2014 er det 200 år siden representanter for overklassens menn møttes på Eidsvoll for å vedta en norsk grunnlov. Begge disse hendelser inneholder også noen histo- rier vi kan lære av i dagens folkehelsearbeid.
Jeg har i tidligere artikler i Paraplyen presentert den nye folkehelseloven og kommunenes ansvar for å lage oversikt over helsefremmende og helseskadelige forhold i kommunen, et kunnskapsdokument. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en av de 5 lovfestede prinsippene i det nye folke- helsearbeidet. Forskning viser at det er blitt økende sosiale helseforskjel- ler de siste årene. Dette til tross for verdens beste velferdsordninger og et moderne helsevesen tilgjengelig for alle. Hvordan kan dette ha seg?
På 17. mai unngår vi gjerne det ube- hagelige. I grunnloven av 1814 hadde verken jøder eller jesuitter adgang til riket. Det skulle gå flere ti-år før ”de andre” kunne få lovlig opphold i Norge. Opp gjennom vår moderne nasjonalstats historie har vi hatt våre flaue runder med bl.a. lausunger, sinnssyke, åndssvake, tatere og tys- kerunger. Pr i dag er ”de andre” typisk flyktninger, narkomane og romfolk. Vi snakker ofte mye om ”de andre”, men kanskje i mindre grad med ”de andre”. ”De andre” deltar ofte lite i samfunnsdebatten.
Landets første sosialminister var sak- fører Xxxxx Xxxxxxxx, partileder i det ikke-sosialistiske partiet Arbeiderde- mokratene. Hans betingelse for å gå inn i statsminister Xxxxxx Xxxxxxxx regjering i 1913 var gjennomslag for styrking av barns og kvinners rettig- heter. Sosiale saker lå på den tiden under Handelsdepartementet. Cast-
xxxx beordret ekspedisjonssjef Kiel- land med seg over i det nyopprettede departementet, hvorpå Xxxxxxxx ble så bestyrtet at han straks oppsøkte lege og fikk en 4 ukers sykemelding, eller ”anbefaling om permisjon”. Etter departementets aller første sykemelding kunne arbeidet i det nye Sosialdepartementet starte, noe forsinket. Xxxxxxxx var ikke statsråd lenge, men han fikk satt sitt preg på flere viktige lover med formål å bidra til sosial utjevning. En av de viktig- ste var barnelovene som Stortinget vedtok i 1915, og som ga barn født utenfor ekteskap lik rett til fars arv og etternavn. En selvfølge i dag, men loven ble vedtatt mot store protester fra bl.a. foreninger for gifte kvinner som mente loven gikk på tvers av akseptert moral.
Men også innenfor det inkluderte samfunnslag sees forskjeller som kan være vanskelig å forklare. I den styrtrike kraftkommunen Eidfjord er gjennomsnittlig levealder for menn 74 år, mens den i Granvin er 82 år. I Odda er det 76 år, og i Voss 79 år. Kommunelegene bør ta jobben med å analysere lokale og sentrale helsedata. Ingen av disse forskjellene ”løses” ved å pøse mer penger inn i spesialisthel- setjenesten eller med flere private helsetjenester.
Arbeiderdemokratene smuldret opp etter partilederens død i 1926, men restene av partiet fortsatte i et valg-
teknisk samarbeid med Venstre helt fram til stortingsvalget i 1957. Sosi- aldepartementet ble nedlagt i 1993, men gjenoppsto en kort periode i 2002-2004 med Xxxxxxx Xxxxxxxxx som den siste sosialminister. Ansvaret for sosiale saker ligger i dag under Arbeidsdepartementet.
Utjevning handler mye om politikk, men samfunnsmedisinerne må bidra med et godt saksgrunnlag. Samfunns- medisinerne skal se ”de andre” og de som ikke kan nyttegjøre seg alminne- lige helsetjenester. Det er verdt å ta en titt i historiens speil før vi jager fattigfolket ut av parkene våre.
Xxxx Xxxxxxxx
Snakk med din tillitsvalgte, vi er her for deg!
La oss først takke Xxxxx Xxxxxxxxx og Xxxxxxxxx Xxxxxxxx som trer av som foretak- stillitsvalgte for Yngre legers forening i Helse Bergen. De har i to år stått på for legers arbeidsvilkår i Helse Bergen og på vegne av oss alle vil vi gjerne takke, applaudere for arbeid vel utført og ønske lykke til med litt mer tid til fag og ikke minst fritid!
Selv om vi er velkjent med feno- menet bratt læringskurve er det mye å sette seg inn i som foretak- stillitsvalgt i året som kommer. Det er møter med foretaksledelsen, møter i arbeidsgrupper og møter i utvalg. Som tillitsvalgt blir vi invitert til disse møtene for å representere leger i spesialisering og turnusleger i saker som angår oss i daglig drift og når ting skal endres. Dette er ett uttrykk for et viktig prinsipp i norsk arbeidsliv; at arbeidstager og arbeidsgiver jobber sammen for et felles mål. Sammen skal vi finne gode og tidvis pragmatiske løsninger.
Til senvåren/sommeren skal det også forhandles om lokale forhold etter at sentrale forhandlinger er gjennomført. Det er ting som tyder på neste års forhandlinger kan bli spennende, spesielt sentralt!
Dog, i vårt syn er kanskje det vik- tigste arbeidet for tillitsvalgte ikke fullt så synlig for oss alle: når våre kolleger tar kontakt med tillitsvalgt. Det kan være enkle spørsmål om arbeidstid, vakt og permisjonsøn- ske, men også vanskeligere saker som ikke har enkle svar. Vi opp- fordrer dere alle til å bruke deres tillitsvalgte aktivt. Gi dem beskjed om hva som fungerer på avdelingen
og hva som kan gjøres bedre, slik at de kan komme med både ros og konstruktiv kritikk i sitt samar- beid med ledelsen. Sammen med ledelse skal tillitsvalgte jobbe for at løsningene på avdelingen blir nettopp gode.
Vi starter i løpet av høsten med jevnlige møter med avdelingstillits- valgte for å komme nærmere det som skjer i avdelingene. Vi ser frem til å høre om hvilke løsninger som dere er kommet frem til på deres avdelinger og dele erfaringer med hverandre.
Xxxxx har høy utdannelse og høy grad av spesialisering. Vi beman-
Foto: ScanStockPhoto
ner sykehusene døgnet rundt, året rundt. Vi jobber ikke bare mye, men går også intense og lange vak- ter. Vi er høyt motiverte, brenner for det vi gjør, vi jobber mye gratis overtid og vi har lavt sykefravær. Vi skal være stolte av den innsats vi legger i arbeidet vårt og forvente den samme respekt fra arbeidsgiver som vi stiller med.
Xxxxx Xxxxxxxxxxx Xxxxxx
Foretakstillitsvalgt YLF
Noe annet skal vi ikke akseptere.
Gir du, tar du eller bytter du?
Noe av det beste jeg vet er å lese artikler som utfordrer fastlagte tankespor og som gjør at man reflekterer over dem lenge i etterkant. Det gjelder både faglige og ikke faglige. Nylig dumpet «Der Spiegel» ned i postkassen vår, og der var det en artikkel med overskriften « Den selvsentrertes undergang» (fritt oversatt).
Artikkelen tok utgangspunkt i forskningen til Xxxx Xxxxx, ame- rikansk professor i psykologi, som har forsket på altruisme. For hva trenger vi egentlig altruisme til? Mens «Kampen for å overleve» og
«Enhver er seg selv nærmest» har vært opplest og vedtatte sannheter vedrørende menneskelig adferd, har man ikke riktig skjønt hva vit- sen er med altruisme; det å gjøre hyggelige ting mot andre mennes- ker, vise empati – uten å forvente noe igjen.
Det har nærmest blitt betraktet som et overflødighetshorn, og de som utøver altruisme, for tilnær- met godtroende fjotter som lar seg utnytte av alle andre og selv ikke kommer seg noe videre i livet – hverken på jobb eller privat.
Xxxx Xxxxxx forskning slår beina under dette. Gjennom prospek- tive langtidsstudier har han vist at
«giverne» blant oss (hvis de ikke er altfor grenseløse) faktisk gjør det riktig så bra i livet, både kar- rieremessig og privat. I tillegg er de mer fornøyde og mindre triste. I sin forskning deler Xxxx Xxxxx oss inn i 1)«givere», 2) «de som tar» og 3)«byttere». De fleste men-
nesker anser han befinner seg i gruppen av «byttere», hvor det å gjøre noen en tjeneste skjer ut i fra en forventning om å få noe igjen.
Heldigvis er det ikke mange blant oss som kun «tar». De opplever til gjengjeld ofte mye raskere karri- erestigning enn resten, men fallet blir desto dypere. Men se, gjennom jevnlig samvær med «givere» kan også de som «tar» bli påvirket til å gjøre uegennyttige handlinger. Så lenge «giverne» ikke er i mindre- tall i gruppen, for da blir det bare utnytting.
Xxxx Xxxxx lever faktisk også selv som han forsker. Han engasjerer seg i lokalsamfunnet, har en åpen dør for studenter og kolleger, og er kjent for å ha vært «fødselshjelper» for mange forskningsprosjekt og kommersielle virksomheter uten å ha fått noe direkte igjen for det. Utenom et stort nettverk og gle- den av å få ting til å fungere, «to fit».
Jeg tror mange leger kan plasseres i gruppen «givere». Alt fra han som springer ut fra bronkoskopilab’en ved arbeidsdagens slutt for å rekke
trenerjobben i vått sørpevær for morgendagens mer eller mindre engasjerte fotballhelter – til hun som tar unna et par ekstra pasien- ter på poliklinikken fordi en kollega er syk. Det er definitivt ikke mam- mon som driver dem!
Jeg forundres derfor stadig over hvor lite man på ledelsesnivå, helt opp til Spekter, ser verdien av at vi har slike kolleger. Og at adfer- den deres, dersom den verdsettes, faktisk kan «smitte» over på oss andre. Og omvendt, hvis fokus blir for ensidig på sparing, røde tall og raskere gjennomstrømming – for- stummer «giverne» blant oss. Da blir vi alle «byttere».
Xxxx Xxxxxxxxx Xxxx
Overlege dr. med.
FTV OF Helse Bergen HF
Ha en fin høst!
Møteplassar
Mange av dei tillitsvalde eg snakkar med er opptekne av å ha gode møteplassar der kollegaer kan treffast og drøfta små og store saker. Nokre stader er det lange tradis- jonar for slike treff, og det gjer det lettare å arrangera møta og få godt frammøte.
I Sogn og Fjordane har vi god tradi- sjon for å ha årsmøte på hausten i Loen, og også i år var det vellukka. Over 100 påmeldte med stort og smått og over 70 på festmiddagen fredag kveld. Presidenten var på plass og gav inspirasjon til både faget og fagforeningsarbeidet. Xxxx Xxxxxxxxxx og Xxx Xxxxx Xxxx fekk velfortent tildelt selepinnen for langvarig og ekstraordinær innsats. Ekstra kjekt var det i år at fleirtalet på årsmøtet var unge legar, det er bra for organisasjonen vår og set krav til aktiviteten framover.
I årsmeldinga frå styret skriv vi at vi i fjor arbeidde for å få laga fleire møteplassar der sjukehuslegar og fastlegar kan møtast til fagleg utveksling. Vi lukkast ikkje slik vi ynskte. Styret meiner legar frå ulike deler av helsetenesta treng møtast for å drøfta samarbeidet. Det er og viktig å bli kjende personleg og å få sjå den som nokre dagar seinare sit i andre enden av telefonen. Legar må snakke saman og då går det betre om dei kjenner kvarandre. Eit av innspela under behandlinga av årsmeldinga var at vi har slike
møteplassar, men frammøtet kan bli betre. Oppmodinga til styret var å vera forsiktig med å laga for mange slike treff, då blir det for få legar på kvart møte.
Dei siste åra har Helse Førde i sam- arbeide med praksiskonsulentane arrangert faglege møte 2 gonger i året i Sunnfjord, Nordfjord og Sogn. Tanken er at her skal ein ta opp eit og eit fagområde og sam- tale om nye og gamle rutinar. Nye tilbod på sjukehuset eller endringar i praksis vert sett på dagsorden. Presentasjonane frå møtet ligg på heimesida til praksiskonsulen- tane så alle kan følgje med. Eg vil gi honnør til praksiskonsulentane for dette viktige arbeidet. No gjeld det at fastlegar og turnuslegar i kommunehelsetenesta tek imot utfordringa og både møter opp og deltek i den faglege diskusjonen. Fastlegar må sjå på seg sjølve som spesialistar på det sjukehuset driv med, ikkje minst når det gjeld ven- tetid, prioriteringar, service osv. Det er to likeverdige partar som møtest og som skal «gjera kvar- andre gode». No har desse møta
vore i gang så lenge at dei er i ferd med å bli godt innarbeidde, og då må vi ikkje stoppe aktiviteten. Kjekt og når andre sjukehuslegar enn dei som har innlegg møter opp.
Still opp på dine møteplassar denne hausten og delta i dei faglege disku- sjonane. Snakk med kollegaer og tillitsvalde om korleis vi kan forme ei enno betre helseteneste.
Xxxx Xxxx Xxxxxx
Leiar Sogn og Fjordane legeforening
xxxx.xxxx.xxxxxx@xxxxxxxxx.xxxxxxx.xx
Hordaland legeforening 2011-2013
For styreoversikt og Legetjeneste for leger se:
xxxxxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxx
Sogn og Fjordane Legeforening 2011 - 2013
For styreoversikt, se:
xxxxxxxxxxxxxx.xx/Xxxxxxxxxxxxxx
14
KOLLEGIAL STØTTEGRUPPE
Xxxxx Xxxxxx (avdelingskoordinator) xxxxxx.xxxxx@xxxxx.xxx Tlf. privat: 00 00 00 00
Tlf. kontor: 00 00 00 00
Xxxxxxx X. Xxxxxx xxxxxxxx@xxxxxx.xx Øyrane legesenter Tlf. privat: 00 00 00 00
Mob: 00 00 00 00
Xxxxxxx Xxxx Xxxxxxx xxxxxxx.xxxxxxx@xxxxx-xxxxxx.xx Haukeland Univ.sykehus (KK)
Tlf. privat 00 00 00 00
Tlf. arbeid 00 00 00 00
Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxxxxxx
xxx@xxxxxxxx.xx Tlf. privat: 00 00 00 00
Mob: 00 00 00 00
Xxxxx Xxxxxxx Xxxxx
xxxxxxx@xxxxxx.xx Tlf. privat: 00 00 00 00
Tlf. kontor: 00 00 00 00
STØTTEKOLLEGER I SOGN OG FJORDANE LEGEFORENING
Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxxxxx,
Psykiatrisk Klinikk, 6800 Førde Tlf.kontor: 00 00 00 00
Fax: 00 00 00 00
Mobil: 00 00 00 00
Xxxxx Xxxx, Psykiatrisk klinikk, Tlf.kontor: 00 00 00 00
Privat: 57 82 37 11
Xxxxx Xxxxxxxxx, Kommunelegekontoret, 5966 Eivindvik
Tlf.kontor. 00 00 00 00
Privat: 57 78 42 80
Xxxx Xxxxxxx, Sunnfjord Medisinske Senter
Tlf.kontor: 00 00 00 00
Privat: 57 74 30 13.
Mob.: 915 90 913
Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxx, Kommunelegekontoret, 0000 Xxx
Tlf.kontor: 00 00 00 00
Privat: 57 86 08 94
VED JERNMANGEL OG JERNMANGELANEMI
Å finne et jernpreparat som tåles bra
er ikke lenger et spørsmål om flaks…
NIFEREX®
Niferex «Schwarz Pharma»
Jernpreparat. ATC-nr.: B03A A03
KAPSLER, harde 100 mg:
Hver enterokapsel inneh.: Ferroglysinsulfatkom- plekspentahydrat tilsv. Fe 2+ 100 mg, askorbin- syre, hjelpestoffer. Fargestoff:(gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171) Indikasjoner: Jernmangel.
Dosering: Voksne og barn over 6 år: 1 entero- kapsel daglig. Ved mer utpreget jernmangelanemi kan voksne og ungdom over 15 år eller som veier minst 50 kg øke dosen til 1 kapsel 2-3 ganger daglig i innledende fase. Maks daglig dose 5 mg/kg kroppsvekt. Enterokapslene må svelges hele uten å tygges sammen med 1/2 glass
vann. Enterokapslene inneholder granulat som kan tømmes ut og svelges med rikelig vann. Niferex bør ikke tas samtidig med mat. Behand- lingen bør fortsette til normale hemoglobinverdier er oppnådd. Behandlingen kan fortsette så lenge det er nødvendig for å fylle opp jernreservene i kroppen. Barn under 6 år bør ikke bruke prepara- tet uten anvisning fra lege.
Kontraindikasjoner: Øsofagusstriktur. Overføl- somhet for innholdsstoffene. Haemochromatose og andre tilstander med jernoverskudd.
Forsiktighetsregler: Jernpreparater kan forårsake forgiftninger, spesielt hos barn. Spesiell forsiktig- het må utvises hvis annet kosthold og/eller jern- salttilskudd brukes. Spesiell forsiktighet må også utvises ved bruk av Niferex hos pasienter med
hemolytisk anemi, hemoglobinopati, myelodys- plasi og ved tilstander med forstyrrelse i opptak eller lagring av jern.
Interaksjoner: (I: B03A A jern II-verdig, orale pre- parater)
Graviditet/Amming: Ingen kjente risikoer. Bivirkninger: Gastrointestinale bivirkninger som diaré, forstoppelse, plager i øvre delen av maven, halsbrann og brekninger kan forekomme. Fre- kvensen øker med økende dose. Til de sjeldne bivirkningene hører eksantem. Avføringen kan få en mørk farge.
Overdosering/Forgiftning: (F:37 d jerntabletter). Egenskaper: Klassifisering: Toverdig jernprepa- rat. Absorpsjon: Enterokapslene inneholder gra- nulatkorn som er uløselige i mavesaft. Selve ente-
rokapselen løses opp i maven. Granulatkornene holder seg intakte til de slippes ut i duodenum. Der frigjøres den aktive ingrediensen jernglysin- sulfat raskt. Hos pasienter med tømte jernlagre er den relative biologiske tilgjengeligheten 95 % av en vannbasert jernsulfatløsning som referanse. Pakning: 50 stk.
Representant i Norge: Xxx X Xxxxxxxx A/S Postboks 1132 Flattum, 3503 HØNEFOSS
Tlf.: 00 00 00 00, Faks: 61 31 49 50
U N I V E R S I T E T S L E G E N
o k t o b e r 2 0 1 3
Kjære kollega
i vestlandsk allmennpraksis
Valet er over og det blir danna ny borgarleg regjering. Helsepolitikken er høgt på agendaen, men for oss som er opptatt av utvikling av allmennlegetenesta og innføringa av Samhandlingsreforma, er det ikkje så sikkert at politikken vert så ny. Først og fremst ønskjer eg meg ei regjering som faktisk interesserer seg for primærhelsetenesta. Men ut frå valkampen og dei første signala frå regjeringsforhandlingane, vert det meir sjukehusfokus enn nokon gong.
Dernest ønskjer eg meg ein ny politikk for utvikling av primærhelsetenesta, spesielt fastlegeordninga, legevakt og grenseflata til spesialisthelsetenesta. Allmennlegetenesta treng meir kapasitet, auka kvalitet og nye måtar å organisere seg på. Kommune-sekto- ren må få meir ansvar for forsking og utdan-
ning, og tiltaka må finansierast.
Ei konservativ regjering kan også bli meir opptatt av system-forandringar enn faginnhald. Det kan bety meir priskonkurranse og bruk av kontraktar, nedbygging av skiljet mellom offentleg og privat helseteneste og auka press for «auka sørvis», lengre opningstider og helseundersøkingar av friske.
Det siste kan regjeringa kopiere frå sine søsterparti i England. Statsminister Xxxxxxx går inn for at allmennlegekontora skal vere opne 12 timar i døgnet 7 dagar i veka, det er innført tilbod om udokumenterte helsesjekkar, og tenester som
legevakt blir sett ut på tilbod.
Xxxxxxx Xxxxxxx xxxxxxx.xxxxxxx@xxx.xxx.xx
Faggruppe for allmennmedisin (ALFA)
Seminar: What is doctoring?
Det medisinsk-odontologiske fakultet og Filosofisk poliklinikk har seminar om legerollen med Xxxx Xxx- sell 21-22.11 2013 Påmelding: xxxx.xxxxxxx@xxx.xxx.xx. Seminaret er gratis. Professor Xxxx Xxxxxxx fra New York er indremedisiner, etiker, filosof, gourmetkokk og snekker og har utgitt åtte bøker om legerollen.
Seminaret vil dreie seg om syke menneskers behov og legerollens muligheter og fallgruver, med fokus på
hva «profesjonalitet» skal bety i medisinen. Dette er tema for Xxxxxxxx siste bok ”The nature of healing. The modern practice of medicine” (Oxford University Press 2012). Det kommer kjente forelesere fra England, Nederland, Sverige, Tyskland og Norge for kritisk å diskutere Xxxx Xxxxxxxx idéer om legerollen og faget.
Doktorgrad om Marevanbehandling
Xxx Xxxxx Xxxxxxxxxxxxx disputerte 27. september 2013 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen ”Aspects of the use and interpretation of INR and D-dimer in primary and secondary care”.
Leger i Norge og 12 andre land fikk presentert sykehis- torier med spørsmål om hvordan de vil håndtere ulike problemstillinger angående behandling med Marevan, som spørsmål om hvor ofte en bør analysere INR, hvordan dosere medikamentet, hvordan håndtere en høy INR-verdi og hvordan vurdere risiko for blod- propp og blødning. Det var stor variasjon i praksis både hos legene i Norge og i andre land.
Blodpropp i svangerskapet og rett etter fødsel er sjelden, og det kan være vanskelig å stille diagnosen. Høy verdi av D-dimer, som dannes når en blodpropp brytes ned, kan være til hjelp, men siden D-dimer øker gradvis utover i svangerskapet, vil mange ha forhøyet D-dimer også uten å ha blodpropp. I en studie fulgte en friske gravide og ikke-gravide kvinner med analysering av D-dimer. Det foreslås en modell for hvordan man kan beregne om økningen man ser i D-dimer hos en gravid er som forventet i et normalt svangerskap.
Xxx Xxxxx Xxxxxxxxxxxxx (f. 1972) er utdannet lege fra UiB i 1998, er spesialist i medisinsk biokjemi, og arbeider som overlege ved Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssjukehus. Professo- xxxx Xxxxxx Xxxxxxxx og Xxxx Xxxx ved Forsknings- gruppe for allmennmedisin var veiledere.
Pasienterfaringer fra helseundersøkelser
Xxxxx-Xxxxxx Xxxx Xxxxxxx disputerte 24. september 2013 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen ”Hel- bredsscreening i almen praksis. Et kvalitativt studie om menneskers tanker og erfaringer”. Avhandlingen bygger på intervjuer med personer som ble invitert til å delta i en dansk helseundersøkelse som blant annet kartlegger risikoen for fremtidig hjerte- og karsykdom hos friske deltakere i alderen 30 til 50 år.
Alarm, sjokk, overraskelse og håp om at det kanskje ville gå over av seg selv, var blant reaksjonene hos dem som fikk påvist høy risiko. De fleste iverk- satte betydelige tiltak for å endre sin livsstil. Andre, som ikke fikk påvist høy risiko, kunne fortelle om hvordan dette utløste lettelse, og reduserte deres helsebekymringer.
Analysene indikerte også at avslag på invitasjon til slike helseundersøkelser bør respekteres uten forsøk på overtalelse.
Xxxxx-Xxxxxx Xxxx Xxxxxxx (f. 1958) er frå Dan- mark, har medisinsk embetseksamen fra Aarhus Universitet, og er spesialist i allmennmedisin. Hun arbeider som allmennlege i Ebeltoft. Ph.d.- prosjektet er utført ved UiB, med professor Xxxxxx Xxxxxxxx som hovedveileder.
Vil du forsøke deg som forskar?
Ved Forskingsgruppe for allmennmedisin har vi fått finansiering for eit fleirårig forsøk med å tilby kort- tidsengasjement for allmennlege som ønskjer erfa- ring i forskings- og undervisningsmiljø. Eit slikt kort- tidsengasjement kan brukast til å finne eit prosjekt å gå vidare med, skrive prosjektprotokoll eller søknad om finansiering. Ta kontakt med Xxxxx Xxxxxxxx eller ein annan i Forskingsgruppe for allmennmedisin.
Akutt helsehjelp utanfor sjukehus
Regjeringa har sett ned eit utval som i løpet av ein to-årsperiode skal greie ut eit heilheitleg system for handtering av akutt sjukdom og skade utanfor sjukehus. Heile den akuttmedisinske kjeden skal under lupa, også fastlegeordninga. Utvalet har 14 medlemmer, to er knytt til allmennmedisinmiljøet i Bergen: Xxxx Xxxxxxxxxxx, førsteamanuensis UiB og forskar Nklm, og fastlege og ph.d.-kandidat Xxxxxx Xxxxxxxx, Austevoll.
55 59 99 99
Hjerteutredning
- uten ventetid
Vårt team av kardiologer tilbyr full utredning med ekko-kardiografi, belastnings-EKG, 24-timers-EKG, BT-måling mm.
Ryggkirurgi
- offentlig avtale
Nevrokirurg Xxxxxx Xxxxxxxx konsulterer og opererer ryggpasienter på offentlig avtale. Kort ventetid.
Ring oss på telefon 00 00 00 00 eller send henvisning til Aleris Helse AS Marken 34, 5017 Bergen.
Se også våre websider: xxx.xxxxxx.xx/xxxxxx
men til sy
Xxxxxx Xxxx
hudlege
Norges største kjede av private sykehus og medisinske sentre.
Helse og omsorg hele livet
kom
keh
Vel
DESEMBER
NESTE UTGAVE
rken!
uset i Ma
ØNSKER DU Å ANNONSERE i NESTE PARAPLYEN?
Ta kontakt med vår annonsekonsulent på telefon: 000 00 000
Eller sendt en mail til xxxx.xxxxxxxxxx@xxx.xx
For Mer inforMaSjon oM Paraplyen Se: xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxx
Norsk medisinstudentforening
Høstens kalde bris som river i nesen og fyller deg med energi. Et mylder av ivrige medisinstudenter i gangene på Haukeland og på Medisinsk-odontologisk fakultet. Nytt friskt blod i Norsk medisinstudentforening (Nmf) sitt styre i Bergen – vi er her for å jobbe for studentenes faglige, økonomiske og sosiale interesser. Nmf represen- terer studentene i Den norske legeforening og er godt i gang med høstens semester.
Det viser seg å være en over gjen- nomsnittet engasjert gjeng som er valgt inn som nytt styre for denne perioden (13/14). Ulike verv, ulike oppgaver.
Nmf’s prosjekthelg ble arrangert i midten av september. En helg viet til spørsmål om global helse, promotering av våre ulike utveks- lings- og prosjektmuligheter, samt informasjon om MedHum – Medi- sinstudentenes humanitæraskjon. Sistnevnte har aksjonsuke høsten 2014 og innsamlingsmidlene vil gå til Leger Uten Grenser og deres prosjekt i Bo-distriktet i Sierra Leone, relatert til mor-barn-helse. Vi oppfordrer alle til å bidra når den tid kommer. Apropos global helse; årets GlobVac-konferanse (Conference on Global Health and Vaccination Research) er like rundt hjørnet for 8. gang, denne gangen arrangert i Bergen. Et av hovedspørsmålene på konferansen
vil dreie seg om hvordan vi kan for- bedre leveringen av helsetjenester i lav- og mellominntektsland. En egen studentkonferanse blir også arrangert i forbindelse med dette.
Studentene er spesielt engasjert. For tiden står turnussituasjonen øverst på listen, etter innføring av ny ordning. Siste nytt fra Universi- tas er at over halvparten mangler turnusplass (xxxxxxxxxxx.xx). Dette er noe Nmf vil gjøre noe med. Vi engasjerer oss på ulike arenaer og krever at regjerningen tar tak. Det er fortsatt mange som står i kø fra den forrige ordningen, noe som skaper kaos. Mens 364 nyut- dannede norske leger står uten turnusplass i Norge, mangler vi samtidig både sykehusspesialister og fastleger i det norske helsevese- net – våre dagers paradoks? Mange av oss var overbevist om en sikker og trygg jobb da vi begynte på medi- sinstudiet, nå opplever vi heller stor
usikkerhet om vår yrkesfremtid.
En student bør vise kritisk nysgjer- righet. Der er så mange ordninger, systemer og plikter som blir pålagt oss. Det er viktig at vi stiller opp med kritiske spørsmål og videre oppfølging. Studentene mener og vet som regel mest om saker som angår dem, og dermed engasjerer de seg. Vi studenter mener det er viktig at vår stemme blir hørt, på den måten vil fremtidens leger holder tritt med samfunnets utvik- ling. Nmf følger med videre der det rører seg, og setter pris på tilbakemeldinger fra studenter og yrkesaktive, ris som ros.
Med ønske om en frisk og aktiv høst
Xxxx Xxxxxxxx
Vare til styrerepresentant i Hlf, nestleder Xxx Xxxxxx
Xxxx Xxxxx Xxxx
Styrerepresentant i Hlf, leder Nmf Bergen
Returadresse: Cox Bergen AS
Thormøhlensgt. 37,
5006 Bergen
LEDENDE INNENFOR PLASTIKKIRURGI PÅ VESTLANDET
B - Økonomi
Fana Medisinske Senter tilbyr plastikkirurgi til offentlig takst
FMS har over 10 års erfaring med kosmetisk kirurgi og offentlig ØNH-kirurgi.
Fra 2010 har vi hatt avtale med Helse Vest RHF om å utføre plastikkirurgiske operasjoner til offentlige takster etter henvisning fra lege.
STÅR DINE PASIENTER I OFFENTLIG HELSEKØ?
VED VÅR SEKSJON FOR OFFENTLIG PLASTIKKIRURGI TILBYR VI:
• PLASTIKKIRURGISKE KORREKSJONER ETTER SYKELIG OVERVEKT
• BRYSTREDUKSJON/GYNECOMASTI
• BUKPLASTIKK
FMS er en garanti for gode resultater, kort ventetid, høy faglig kompetanse og profesjonell service.
Seksjon for off pl.kirurgi. Ledet av overlege Xxxxx X. Xxxxxxxxx, spesialist i plastikkirurgi.
Seksjon for offentlig ØNH kirurgi.
Ledet av overlege Xx.xxx Xxxxx X. Glad Nordahl, spesialist i ØNH og hode- halskirurgi.
Seksjon for immunisering og allergiutredning.
Ledet av sykepleier Xxxxxxx Xxxxxxxx. Offentlige takster.
Seksjon for kosmetisk kirurgi.
Ledet av overlege Xxxxxx Xxxxx Xxxxx, spesialist i plastikkirurgi.
• Utredning og behandling av snorking og pustestopp
• Utredning og behandling mot nesetetthet/bihuler
• Utredning av hørselstap og tilpasning av høreapparat
• Utredning og behandling av vertigo og øresus
• Allergi utredning
• Prikktesting og spirometri reversering
• Hyposensibilisering av timotei og bjørk
• Brystforstørrelse
• Brystløft
• Bukplastikk
• Facelift
• Øyelokkskirurgi
• Panneløft
• Fettsuging
• Fetttransplantasjon
• Neseplastikk
• Utstående ører
• Svettebehandling
• Mindre kirurgiske inngrep:
• Hudinngrep
• Håndkirurgi
• Arrkorreksjon
FMS, Xxxxxxx 000, 0000 Xxxxxxx | xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx | xxxx@xxxxxxxxxxxxxx.xx | 55 92 22 22