AVTALE OM LEIE AV TILGANG TIL TANNLEGEVIRKSOMHET MED KOMMENTARER (ASSISTENTTANNLEGE -LEIETANNLEGEMODELLEN)

Den norske tannlegeforening. Leietannlegeavtalen er revidert 25.4 2017 (sist endret 23.11.17)

AVTALE OM LEIE AV TILGANG TIL TANNLEGEVIRKSOMHET

MED KOMMENTARER

(ASSISTENTTANNLEGE -LEIETANNLEGEMODELLEN)

• Standardavtalen (6 sider) må leses i sammenheng med kommentarene til avtalen.

• Standardavtalen kan benyttes i sin helhet, eller danne grunnlag for kontraktsforhandlinger mellom partene.

• Balanserte kontrakter som ivaretar begge parters interesser, forebygger fremtidige tid- og ressurskrevende konflikter.

• Noen punkter i avtalen har valgmuligheter som partene må ta stilling til.

• Eventuelle endringer i standardavtalen må nedtegnes skriftlig, og markeres i avtaleteksten. Vær oppmerksom på konsekvensene av endringer som foretas.

• Det er rettslige begrensninger i avtalefriheten mellom næringsdrivende. Avtalen må formelt og reelt gjenspeile at leietannlegen er selvstendig næringsdrivende, og ikke ansatt. Endringer av betydning, spesielt i oppdragstakeravtalen, kan innebære økt risiko for «gjennomskjæring» fra skatteetaten, se kommentarene til avtalen punkt 3.

• Partene har en gjensidig lojalitetsplikt, se punkt 8 i avtalen, med kommentarer.

1. Parter

Tannlege/virksomhet (heretter kalt praksiseier):

Navn:	Org nr:
Adresse:

Tannlege (heretter kalt leietannlege):

Navn:
Org nr:

2. Formål

Leietannlegen leier tilgang til praksiseiers tannlegevirksomhet, på de vilkår som fremgår av denne avtale. Avtalen gjelder med virkning fra …… / ….. 20……

Partene inngår avtale om felles journal eller databehandleravtale før samarbeidet påbegynnes, se vedlegg ……..

3. Omfang

Omfanget av leietannlegens arbeid anslås å utgjøre ……. timer per uke, fordelt på følgende dager ……...

Leietannlegens tilstedeværelse forutsetter at det er et tilstrekkelig pasientgrunnlag, se pkt. 9.1.

4. Praksiseiers forpliktelser

4.1 Praksiseiers ansvar for virksomhetens utgifter

Praksiseier dekker alle utgifter som er forbundet med driften av leietannlegens virksomhet, med de unntak som er presisert i pkt. 5.2.

4.2 Lokaler

Praksiseier stiller lokaler og behandlingsrom til leietannlegens disposisjon, herunder fellesarealer, for utøvelse av tannlegevirksomhet.

Praksiseier har ansvaret for å avklare dette punktet i husleieavtalen med gårdeier, når praksiseiers virksomhet drives i leide lokaler.

4.3 Hjelpepersonell

Praksiseier stiller nødvendig hjelpepersonell til disposisjon for leietannlegen ved pasientbehandling. Xxxxxxxxx i ansettelsesforholdet for hjelpepersonell, og vikar ved hjelpepersonells sykdom eller annet fravær, skal drøftes med leietannlegen. Hjelpepersonellets arbeidstid avtales i samarbeid med leietaker.

4.4 Utstyr

Praksiseier sørger for nødvendige driftsmidler, teknisk utstyr og forbruksmateriell. Utskifting og fjerning av utstyr og innredning som har betydning for leietannlegen, skal drøftes med leietannlegen før endringer blir gjennomført.

Leietannlegens bruk av eget utstyr reduserer ikke dennes forpliktelse til å betale leie som avtalt i pkt. 6, med mindre det gjøres skriftlig avtale om noe annet.

4.5 Pasientgrunnlag

(NB. Flere alternativer kan kombineres. Sett strek over alternativer som ikke er aktuelle.)

Alternativ I: Praksiseier gir leietannlegen tilgang til sin pasientportefølje og pasientarkiv. Praksiseier har ansvar for at leietannlegen har et tilstrekkelig pasientgrunnlag i samsvar med avtalens omfang, se pkt. 3, med mindre noe annet er skriftlig avtalt (se alternativ II og/eller III).

Alternativ II: Leietannlegen har helt eller delvis egen pasientportefølje ved avtalens inngåelse, som er beskrevet i vedlegg til denne kontrakt, se vedlegg ……

Xxxxxxxxxx XXX: Leietannlegen skal helt eller delvis opparbeide egen pasientportefølje etter avtalens inngåelse. Behandling av praksiseiers pasienter anslås å utgjøre …… timer per uke.

5. Leietannlegens forpliktelser

5.1 Leietannlegens ansvar som selvstendig næringsdrivende

Leietannlegen fører sitt eget regnskap, er faglig, økonomisk og juridisk ansvarlig for egen tannlegevirksomhet, og opptrer i enhver sammenheng som selvstendig næringsdrivende.

5.2 Leietannlegens ansvar for utgifter

Leietannlegen dekker sine egne kostnader til etterutdanning og kurs, faglitteratur, egne regnskapsutgifter, arbeidstøy, medlemskontingent i Den norske tannlegeforening (NTF) og egne forsikringer, herunder sykeavbruddsforsikring og pliktig ansvarsforsikring i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

Leietannlegen dekker kostnader til eventuell annonsering utover det som foretas av praksiseier.

5.3 Annet

Leietannlegen skal behandle praksiseiers hjelpepersonell med respekt, og praksiseiers utstyr og inventar med alminnelig forsiktighet.

6. Pasientbetaling og leie til praksiseier

6.1 Fakturering av pasienter og HELFO

Leietannlegen fastsetter selv pris på egen pasientbehandling. Pasientene som behandles av leietannlegen faktureres av leietannlegen. Oppgjør for pasientbehandling betales til leietannlegens konto.

Leietannlegen har ansvar for korrekt og rettidig innsending av refusjonskrav til XXXXX. Leietannlegen må ha egen avtale om direkteoppgjør og sende inn refusjonskrav med eget buypasskort. Praksiseier skal holdes skadesløs dersom HELFO avslår refusjonskrav fra leietannlegen, ved krav om tilbakebetaling fra HELFO for urettmessige refusjonskrav e.l. Dette gjelder også dersom leietannlegen unnlater å gjøre gjeldende refusjonskrav, eller refusjonskravet avvises som for sent fremsatt.

6.2 Leie til praksiseier

Som oppgjør for leietannlegens tilgang til praksiseiers virksomhet som beskrevet i denne avtale, betaler leietannlegen vederlag til praksiseier.

Leiebeløpet utgjør ……… % av innarbeidet behandlerhonorar, etter fradrag for kostnader til tannteknikk.¹

Leie betales etterskuddsvis til praksiseiers konto …………………….., senest den 15. i hver måned, for pasienthonorar innarbeidet foregående måned.

Leietannlegen plikter å gi praksiseier tilgang til regnskapstall og opplysninger som er nødvendige for å beregne grunnlaget for leien.

7. Tanntekniker

Leietannlegen er ansvarlig for avtaler og oppgjør med tanntekniker, og står fritt til å velge tanntekniker, med mindre noe annet er skriftlig avtalt.

8. Lojalitetsplikt og etiske regler

Partene har i alle henseende som angår samarbeidsavtalen en gjensidig lojalitetsplikt. Begge parter er forpliktet til, i rimelig grad, å ta hensyn til den andre partens interesser. Dette gjelder også med hensyn til forhold og situasjoner som eventuelt ikke er uttrykkelig regulert i denne kontrakt.

Begge parter legger NTFs etiske regler til grunn for sin yrkesutøvelse.

9. Xxxxx, sykdom og foreldrepermisjon

9.1 Generelt om fravær

Partene vil forsøke å finne rimelige løsninger ved leietannlegens fravær, slik at praksiseiers virksomhet og pasienter ikke blir skadelidende.

At leietannlegen ikke er til stede når det ikke er avtalt pasientbehandling, regnes ikke som fravær etter dette punkt.

9.2 Feriefravær

Leietannlegen bestemmer selv tidspunkt for ferie. Leietannlegen gir beskjed til praksiseier i god tid, og senest …. uker før feriefravær. Av hensyn til forutsigbarhet for praksiseiers virksomhet og hjelpepersonell, skal ferieavvikling drøftes med praksiseier.

9.3 Sykefravær

Ved sykefravær kan leietannlegen avtale behandling av pasientene med annen tannlege som er tilknyttet praksiseiers virksomhet.

Leietannlegen forplikter seg til å tegne sykeavbruddsforsikring til dekning av sitt ansvar for utgifter ved fravær som skyldes sykdom, senest ved avtalens inngåelse.

Leietannlegen er forpliktet til å betale en forholdsmessig andel av praksiseiers driftsutgifter for hver sykefraværsdag etter karenstidens utløp. Leietannlegens forpliktelser er begrenset til det beløp som utbetales fra sykeavbruddsforsikringen.

Riktig dagpengeklasse/forsikringsbeløp beregnes ut fra virksomhetens faktiske kostnader (regnskapstall), i samråd med forsikringsselskapet. Følgende dagpengeklasse/forsikringsbeløp er avtalt ….., se forsikringsavtalen vedlegg …

9.4 Foreldrepermisjon

Leietannlegen plikter å informere praksiseier i god tid før planlagt foreldrepermisjon.

Praksiseier skal legge til rette for at foreldrepermisjon kan gjennomføres. Ved kortvarig foreldrepermisjon kan leietannlegen avtale behandling av pasientene med en annen tannlege som er tilknyttet praksiseiers virksomhet. Ved lengre foreldrepermisjon, ut over den periode som etter folketrygdloven er forbeholdt én av foreldrene, skal begge parter bidra til å finne gode og praktiske løsninger.

Ved fravær i forbindelse med fødsel og omsorg for små barn, har leietannlegen rett til å overdra denne kontrakt til en annen tannlege (vikar) i en på forhånd fastsatt periode. Praksiseier må godkjenne den nye leietannlegen, men kan ikke nekte slik godkjennelse med mindre det foreligger saklig grunn.

10. Reklamasjoner fra pasient

Leietannlegen skal ta stilling til reklamasjoner på eget arbeid, og har ansvar å utbedre arbeidet slik at grunnlaget for reklamasjonen bortfaller.

Dersom det er uenighet om reklamasjonen er rettmessig, skal en uavhengig tannlege som partene blir enige om, avgjøre spørsmålet med bindende virkning.

Leietannlegens reklamasjonsansvar bortfaller ikke ved opphør av denne avtalen. Leietannlegen skal alltid gis anledning til å ta stilling til reklamasjoner på eget arbeid også etter avtalens opphør, før eventuelle utbedringer iverksettes.

Pasientene skal tilbys behandling i praksiseiers lokaler. Leietannlegen kan velge å selv utføre reklamasjonsarbeidet i praksiseiers lokaler, med mindre dette er upraktisk eller urimelig byrdefullt for praksiseier, eller å inngå avtale med annen tannlege som er tilknyttet praksiseier om å utføre slikt arbeid på leietannlegens regning. Leietannlegen må da dekke virksomhetens kostnader i forbindelse med reklamasjonsarbeidet, i henhold til avtale.

11. Pasientfordeling og journaler ved opphør av avtalen

Partene er enige om følgende pasientfordeling ved opphør av avtalen:

Virksomhetens recallavtaler (avtale om uoppfordret innkalling av pasient) som er inngått ved avtalens inngåelse, og tilhørende journaler, tilhører praksiseier. Leietannlegen kan ikke benytte pasientkartoteket til annonsering i ny praksis, med mindre annet avtales skriftlig.

Recallavtaler som leietannlegen har med seg ved avtalens inngåelse, og tilhørende journaler, tilhører leietannlegen. Dette gjelder også leietannlegens familie og venner som er kommet til praksisen etter avtalens inngåelse.

Andre recallavtaler som er inngått i virksomheten etter avtalens inngåelse, og tilhørende journaler, hvor pasienten hovedsakelig er behandlet av leietannlegen; (Velg ett alternativ og sett strek over alternativer som ikke er aktuelle)

Alternativ I: tilhører praksiseier.

Alternativ II: tilhører leietannlegen.

Alternativ III: fordeles på følgende måte ved opphør av avtalen (beskriv nærmere):

……………………………………………………………………………………………………………………………..

Ved opphør av samarbeidsavtalen informerer praksiseier alle sine recallpasienter som er behandlet av leietannlegen om at leietannlegen skal slutte, og hvilken tannlege de heretter vil motta innkalling fra, med mindre de selv gir beskjed om annet. Hver av partene informerer de pasienter de har rett til å fortsette å innkalle etter samarbeidets opphør.

12. Reforhandling

Hver av partene kan kreve reforhandling av avtalen én gang i året, regnet fra avtalens inngåelse.

Endring av avtalen forutsetter enighet mellom partene. Krav om endring av leiesum må basere seg på fremlagte regnskapstall, sammenholdt med tidligere årsregnskap for praksiseiers virksomhet.

Avtalte endringer tas inn i et signert vedlegg til avtalen, og gjelder med virkning fra 3 måneder etter at partene kom til enighet, med mindre partene skriftlig avtaler noe annet.

13. Varighet og opphør

Denne avtalen gjelder inntil den blir sagt opp av en av partene. Avtalen kan sies opp med 3 måneders skriftlig varsel. Begge parter har rett og plikt til å oppfylle avtalens bestemmelser i oppsigelsestiden, med mindre annet avtales skriftlig.

14. Mislighold av kontraktsforpliktelser

Dersom en part misligholder sine plikter etter avtalen kan den annen part kreve at misligholdet rettes så snart som mulig. Det kan også kreves erstatning for økonomisk tap som følge av misligholdet, etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Den part som krever erstatning, skal ved rimelige tiltak begrense sitt tap. Forsømmes dette, må parten selv bære den tilsvarende del av tapet.

Xxxxxx en part begår et vesentlig kontraktsbrudd, kan den annen part heve avtalen med umiddelbar virkning. I tillegg kan det kreves erstatning for økonomisk tap. Varsel om heving må sendes innen rimelig tid etter at parten fikk kjennskap til det aktuelle forhold, med mindre den annen part har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro.

Ved force majeure eller annen oppfyllelseshindring utenfor en parts kontroll, kan den annen part ikke fremsette krav som følge av mislighold av avtalen, så lenge hindringen består. Den annen parts motytelse suspenderes så lenge hindringen foreligger. Dersom hindringen fortsatt foreligger to måneder etter at den inntrådte, kan den skadelidende part si opp avtalen med 1 måneds skriftlig varsel.

15. Overdragelse

Ingen av partene har anledning til å overdra sine rettigheter etter denne kontrakt, med de unntak som følger av pkt. 9.4 om foreldrepermisjon.

16. Taushetsplikt

Leietannlegen har taushetsplikt om forretningsidéer, investeringsplaner, pasientforhold og annet som han får kjennskap til gjennom arbeidet.

17. Konfliktløsning

Ved uenighet om hvordan denne avtale skal forstås, skal partene forsøke å løse tvisten i minnelighet før saken bringes inn for retten. Partene er enige om å forsøke mekling med bistand fra NTFs sekretariat.

Nærværende avtale i 2 –to- eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt.

........................................den ....................

………………………………… ………………………………

Praksiseier (signatur) Leietannlegen (signatur)

Kommentarer til LEIETANNLEGEAVTALEN (revidert april 2017, sist endret november 2017)

1. Innledning.

NTFs standardavtaler er ment å være et utgangspunkt for forhandlinger. De tar sikte på å være en hjelp for medlemmene til å inngå balanserte kontrakter, som ivaretar begge parters interesser og forebygger fremtidige konflikter. Gjennomtenkte kontrakter er den beste forsikringen mot fremtidige tid- og ressurskrevende konflikter.

Dersom det foretas endringer i avtalen vil balansen mellom partene kunne forrykkes. Partene må være oppmerksomme på konsekvensene av endringer som foretas, slik at avtaleteksten gjenspeiler partenes felles forutsetninger ved avtalens inngåelse.

Begge parter anbefales å lese kommentarene til avtalen før avtaleinngåelsen, og være bevisst på valg av assistenttannlegeavtale. Kommentarene gir forslag til løsninger, men også eksempler på klausuler som NTF ikke kan anbefale, enten fordi de bidrar til ubalanserte avtaler, eller fordi det er risiko for at de er i strid med rettslige begrensninger.

2. To ulike assistenttannlegemodeller

Samarbeidsavtaler mellom praksiseiere og såkalte assistenttannleger er svært vanlig i privat tannhelsetjeneste. NTF har utarbeidet forslag til kontrakter med kommentarer for to ulike assistenttannlegemodeller; «leietannlege» og «oppdragstakertannlege». Assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende i begge modeller.

Leietannlegeavtale: Dette er den tradisjonelle assistenttannlegeavtalen. Leietannlegen sender faktura til og mottar betaling fra pasientene, og betaler en nærmere avtalt leie til praksiseier for å få tilgang til dennes

(1) lokaler,

(2) utstyr,

(3) hjelpepersonell og

(4) (i varierende grad) pasientportefølje.

Leietannlegemodellen kan benyttes dersom assistenttannlegen ikke har egne recallpasienter. Den er imidlertid kanskje best egnet dersom assistenttannlegen helt eller delvis har egen pasientportefølje, dersom partene er enige om at det er assistenttannlegens ansvar å opparbeide pasientportefølje, eller hvor assistenttannlegen skal overta/kjøpe praksiseiers virksomhet. I sistnevnte tilfelle er det viktig å være oppmerksom på at det kan oppstå plikt til å betale merverdiavgift (mva) for praksiseier på deler av leien, se neste avsnitt.

Fra 1. mars 2006 ble det presisert at praksiseiere er forpliktet til å betale merverdiavgift for den delen av leieinntekter som gjelder leie av utstyr og goodwill (tilgang til pasientportefølje), hvis denne overstiger praksiseiers egen inntjening fra tannlegevirksomhet. Praksiseiere har fritak fra merverdiavgiftsplikt dersom egen omsetning av tannhelsetjenester er høyere enn denne typen leieinntekter². Leieinntekter fra lokaler og utleie av hjelpepersonell er ikke merverdiavgiftspliktig. Merverdiavgift på leieinntekter fra assistenttannlegen er vanligvis bare aktuelt dersom praksiseier jobber redusert, eller har flere assistenttannleger.

Oppdragstakeravtale: I denne modellen kjøper praksiseier tannhelsetjenester fra assistenttannlegen (som oppdragstaker, underleverandør eller kontraktør). Praksiseier sender faktura til og mottar betaling fra pasientene, og betaler et nærmere avtalt honorar til oppdragstakertannlegen for utført arbeid. Oppdragstakermodellen kan f.eks. egne seg dersom praksiseier har behov for å kjøpe tannlegetjenester, for å få ekstra kapasitet til å behandle virksomhetens pasienter.

Oppdragstakermodellen ble opprinnelig utviklet som et alternativ til leietannlegemodellen, på grunn av et behov for tilpasning til avgiftslovgivning (merverdiavgift). Det er ikke merverdiavgiftsplikt på salg av helsetjenester. Praksiseier som kjøper helsetjenester fra en annen tannlege har dermed ingen merverdiavgiftspliktig leieinntekt.

Bindende forhåndsuttalelser fra skattemyndighetene fra 2003 og 2006³ og en dom fra Eidsivating lagmannsrett av 29. mai 2007⁴, bidro til en rettslig avklaring av adgangen til og vilkårene for å benytte oppdragstakermodellen for selvstendig næringsdrivende helsepersonell. Avgjørelsene berører mange av de aktuelle problemstillingene i oppdragstakermodellen, bl.a. grensen mot merverdiavgiftsplikt og ansettelsesforhold (utløser arbeidsgiveravgift), og dannet grunnlaget for NTFs oppdragstakeravtale. NTFs reviderte oppdragstakeravtale ble forelagt skatteetaten i 2017. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra skatteetaten, anses avtalen å ligger innenfor rammene for hva som kan avtales mellom næringsdrivende. Det gjøres oppmerksom på at endringer av betydning i standardavtalen kan innebære økt risiko for gjennomskjæring, se punkt 3 under.

3. Forskjell på selvstendig næringsdrivende og ansatte («Gjennomskjæringsprinsippet»)

Assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende og ikke arbeidstaker hos praksiseier.

Både praksiseiere og assistenttannleger oppfordres til å gjøre seg kjent med forskjellen på arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Informasjon finnes på xxx.xxxxxxxxxxxx.xx, se bl.a. artikkelen «Grensedragningen mellom arbeidstakere og næringsdrivende».

Denne grensedragningen er spesielt viktig å være oppmerksom på ved valg av oppdragstakermodellen, som har flere likhetstrekk med ansettelsesforhold enn leietannlegemodellen.

Det er viktig at samarbeidsavtaler både formelt og reelt gjenspeiler at assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende. Likningsmyndighetene kan ved bokettersyn foreta en vurdering av den enkelte samarbeidsavtale, og har mulighet til å foreta en såkalt «gjennomskjæring». Gjennomskjæring vil medføre at assistenttannlegen etter en konkret vurdering i realiteten anses for å være ansatt, hvilket medfører store konsekvenser for praksiseier. Godtgjørelsen til assistenttannlegen blir dermed å anse som lønn, og praksiseier blir pålagt å betale arbeidsgiveravgift av lønnsinntekten. Videre vil assistenttannlegen som ansatt ha rettigheter etter arbeidsmiljøloven og ferieloven, rett til pensjonsordning, minstefradrag og lavere trygdeavgift mv.

Assistenttannlegen har en friere arbeidssituasjon enn en ansatt tannlege, men færre lovbestemte rettigheter, se forrige avsnitt. For å bli ansett som selvstendig næringsdrivende må assistenttannlegens virksomhet ha en viss varighet og omfang, være egnet til å gå med overskudd og drives for egen regning og risiko. Det momentet som synes å være tillagt størst betydning i rettspraksis er at assistenttannlegen må ha selvstendig faglig og økonomisk ansvar, bl.a. for pasienters betalingsmislighold og reklamasjoner. Virksomheten må, etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, drives for egen regning og risiko.

Praksiseier har ikke styringsrett over en assistenttannlege, slik en arbeidsgiver har for ansatte tannleger. Praksiseier kan ikke ensidig bestemme assistenttannlegens arbeidstid, ferieavvikling eller hvordan assistenttannlegen skal utøve sitt yrke. Partene har imidlertid en gjensidig lojalitetsplikt overfor hverandre, se kommentarene til punkt 8. Assistenttannleger kan i noen grad undergi seg praksiseiers instruksjonsmyndighet hva angår administrative og kontormessige forhold.

4. Standardavtaler, kontraktsforhandlinger og rettslige begrensninger

Å etablere en tannlegevirksomhet innebærer høye investeringskostnader, og det tar ofte tid å bygge opp en fast kundekrets/pasientportefølje. Dette er gjerne bakgrunnen for at tannleger med egen praksis (praksiseiere), inngår samarbeidsavtale med andre tannleger (assistenttannleger).

Bakgrunnen for samarbeidsavtaler varierer, f.eks. at assistenttannlegen etter en tid skal overta/kjøpe praksiseiers virksomhet, at en nyutdannet tannlege ønsker et faglig fellesskap og erfaring fra privat tannlegevirksomhet, at praksiseier ønsker å knytte til seg en erfaren tannlege med egen pasientportefølje eller en spesialist med henvisningspraksis.

Partene bør bruke god tid på kontraktsforhandlinger, og sørge for å inngå gjennomtenkte, balanserte kontrakter med sikte på å forebygge fremtidige konflikter. Kontrakten bør tilpasses den aktuelle situasjon og partenes (felles) forutsetninger og forventninger.

Det er i utgangspunktet avtalefrihet mellom næringsdrivende. Det er imidlertid lovbestemte og andre rettslige begrensninger for hva som kan avtales, bl.a. i likestillingsloven, konkurranseloven, avtaleloven og markedsføringsloven, i tillegg til den gjensidige lojalitetsplikt i kontraktsforhold (se kommentarene til punkt 8) og gjennomskjæringsprinsippet (se punkt 2 i innledningen til kommentarene). Ubalanserte avtaler vil helt eller delvis kunne settes til side etter avtaleloven § 36 om urimelige avtaler.

Det bør alltid inngås en skriftlig avtale, uavhengig av varigheten og omfanget av samarbeidet. En skriftlig avtale dokumenterer hva partene har blitt enige om, og er et godt utgangspunkt for å løse eventuelle tvister ved mekling. Også muntlige avtaler er bindende, men frarådes. Ved uenighet er det ofte vanskelig for begge parter å dokumentere hva som ble avtalt.

5. Merknader til de enkelte bestemmelser i avtalen:

Til punkt 1. Parter

Begge parter må identifiseres med det navn og organisasjonsnummer virksomheten er registrert med i Brønnøysundregistrene.

Praksiseiere og leietannleger er oftest organisert som enkeltpersonforetak eller aksjeselskap. For mer informasjon om ulike selskapsformer, se NTFs veileder «Etablering og organisering av tannlegevirksomhet».

Til punkt 2. Formål

Avtalen gjelder leie av tilgang til praksiseiers virksomhet, som beskrevet i punkt 4.2. Dersom praksiseier har flere klinikker/avdelinger og leietannlegens virksomhet skal drives et annet sted enn den forretningsadresse som er angitt under punkt 1, bør dette presiseres.

Det bør presiseres når samarbeidet påbegynnes, dersom dette ikke skjer umiddelbart etter inngåelsen av avtalen.

Avtale om felles journal / databehandleravtale:

Begge parter oppfordres til å sette seg inn i Norm for informasjonssikkerhet som finnes på xxx.xxxxxx.xx. Helsepersonell har meldeplikt til Datatilsynet, se xxx.xxxxxxxxxxxx.xx.

Tidligere helseregisterlov ble 1. januar 2015 erstattet av to nye lover - pasientjournalloven og helseregisterloven. Pasientjournalloven av 20. juni 2014 nr. 42 åpner for økt samarbeid om pasientjournaler og felles journalsystem, samtidig som de strenge kravene til personvern og innsyn ivaretas. Pasientjournalloven § 9 om samarbeid mellom virksomheter om behandlingsrettede helseregistre regulerer dette nærmere.⁵

Det antas at praksiseiere og assistenttannleger i de fleste tilfeller i realiteten har felles pasientjournal. Partene må i slike tilfeller inngå en avtale om felles journal, se Veileder for samarbeid om felles journal på: xxxxx://xxxxxx.xx/xxxxxxxxxx-xx-xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx/xxxx-xxx-xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx/xxxxxx/xxxxxxxx-xxx-xxxxxxxxxxxxxxx-xxx-xxxxxxxxx-xx-xxxxxx-xxxxxxx.

De som ikke har avtale om felles journal må inngå en databehandleravtale, som bl.a. angir hvem som er behandlingsansvarlig for et pasientregister, se mal på xxxxxx.xx. Avtalen om felles journal / databehandleravtalen bør vedlegges kontrakten.

Til punkt 3. Omfang

Leietannlegen som selvstendig næringsdrivende bestemmer i utgangspunktet sin egen arbeidstid, og praksiseier har ikke styringsrett. Begge parter har imidlertid behov for forutsigbarhet, og kan avtale det forventede omfanget av leietannlegens arbeid. Avtalens omfang forutsetter vanligvis at leietannlegen har et tilstrekkelig pasientgrunnlag. Annet kan avtales i punkt 4.5.

Det er viktig at begge parter har klart for seg hvilke forutsetninger leieforholdet baserer seg på når man skal bli enige om størrelsen på leiesummen og øvrige forhold ved samarbeidet. Det er ofte en forutsetning for avtalen og for fastsettelsen av leiesatsen/vederlaget til praksiseier at leietannlegen arbeider tilnærmet fulle arbeidsuker.

Dersom leietannlegen ønsker å jobbe redusert, eller praksiseier ikke har behov for, eller nok pasienter til, at leietannlegen kan arbeide fulle arbeidsuker, bør forventet omfang fremgå av kontrakten. Det er i tilfelle naturlig at leietannlegen kan ta annet arbeid som tannlege, såfremt det ikke er i konflikt med leietannlegens forpliktelser etter avtalen. Dersom leietannlegen skal jobbe for flere praksiseiere, må dette avtales skriftlig, se punkt 8 om partenes lojalitetsplikt.

Leietannlegen er selvstendig næringsdrivende. Det kan derfor ikke avtales eller forventes at leietannlegen er til stede når det ikke er avtalt pasientbehandling. Dersom partene f.eks. vil etablere en tannlegevakt (akuttpasienter), kan det inngås en særskilt avtale om dette.

Til punkt 4. Praksiseiers forpliktelser

Til punkt 4.1 Praksiseiers ansvar for virksomhetens utgifter

Assistenttannlegeordningen er tradisjonelt basert på at praksiseier dekker alle utgifter som er forbundet med driften av leietannlegens virksomhet, med unntak av direkte kostnader knyttet til leietannlegens tannlegevirksomhet, se punkt 5.2. Andre løsninger bør derfor presiseres.

Praksiseier dekker typisk utgifter til husleie (med mindre praksiseier eier lokalene, og da må dekke utgiftene som gårdeier), lønnsutgifter til hjelpepersonell, utgifter til renhold, kontormateriell, forbruksmateriell til pasientbehandling, strøm, telefon, forsikringer av lokaler/inventar og yrkesskadeforsikring for ansatte, vedlikehold av utstyr/inventar, nyinvesteringer, annonseutgifter, datautstyr, programvare, leie/drift av betalingsterminal, og administrasjonskostnader til purring på utestående honorarer mv.

Ved leie av betalingsterminal er det vanlig at leietannlegen bærer eventuelle ekstrakostnader til egen tilknytning til terminalen.

Administrasjonskostnader til purring på utestående honorarer kan dekkes både av praksiseier og leietannlegen. Dersom hjelpepersonellet gjør dette som ansatt hos praksiseier, er det naturlig at praksiseier bærer kostnaden. Leietannleger som selv tar ansvar for dette, må også bære kostnaden og risikoen for den tid dette tar, som selvstendig næringsdrivende. Slike kostnader kan til dels belastes pasient gjennom et purregebyr, se inkassoforskriften av 14. juli 1989 nr. 562 på xxx.xxxxxxx.xx.

Vanligvis omfatter en assistenttannlegeavtale tilgang til lokaler, hjelpepersonell, utstyr og pasientgrunnlag, se punkt 4.2 – 4.5 nedenfor. Det kan imidlertid tenkes at assistenttannlegen ikke skal betale leie for tilgang til hjelpepersonell eller pasienter, f.eks. dersom man har ansatt egen sekretær eller allerede har en egen pasientportefølje. Leiesatsen bør tilpasses hva det betales leie for.

Hvis praksiseier ikke oppfyller sine forpliktelser etter kontrakten, kan dette bl.a. gi rett til redusert leie. Se for øvrig punkt 14 om mislighold.

Til punkt 4.2 Lokaler

Partene bør vurdere om det er behov for presiseringer f.eks. hvilket behandlingsrom leietannlegen disponerer, om det er begrensninger i bruk av fellesrom, om bruk av lokalene er begrenset til bestemte dager mv. Med mindre noe annet fremgår av kontrakten, vil leietannlegen selvsagt ha tilgang til garderobe, toalett og andre fellesrom.

Praksiseier må være oppmerksom på at enkelte gårdeiere anser assistenttannlegens leie av behandlingsrom som et fremleieforhold, dersom virksomheten drives i leide lokaler. Det anbefales at praksiseier forhandler inn et punkt i husleieavtalen om at avtale med en assistenttannlege ikke er å anse som et fremleieforhold. Dette underbygges bl.a. av at bruken av behandlingsrom ikke går ut over det som må påregnes i et utleieforhold, selv om det er forskjellige tannleger som bruker de ulike behandlingsrommene.

Til punkt 4.3 Hjelpepersonell

Hjelpepersonell er vanligvis ansatt hos praksiseier, og omfattes av leietannlegeavtalen. Dersom partene avtaler en annen løsning må dette presiseres i kontrakten. Om forholdet til hjelpepersonellet, se kommentarer til punkt 5.3. Det er naturlig at leietannlegen høres ved innleie av vikar ved hjelpepersonellets sykefravær.

Med nødvendig hjelpepersonell menes at det stilles hjelpepersonell til disposisjon i den grad det er behov. Hva som er nødvendig kan presiseres nærmere i avtalen. Hjelpepersonellet må være kvalifisert og i stand til å utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte, men assistenttannlegen kan ikke stille krav om at hjelpepersonellet har autorisasjon som tannhelsesekretær.

Eventuelle endringer i hjelpepersonellets ansettelsesforhold kan bare gjøres etter avtale mellom praksiseier (som arbeidsgiver) og den enkelte ansatte, og må inntas i dennes arbeidskontrakt.

Når avtalen omfatter hjelpepersonell, kan fravær av hjelpepersonell gi grunnlag for redusert leie, se også punkt 14 om mislighold. Dette er særlig aktuelt ved langvarige eller hyppige fravær, dersom praksiseier ikke skaffer vikar. Kortvarige fravær ligger imidlertid innenfor det en assistenttannlege må påregne uten å kunne kreve kompensasjon eller reduksjon i leie. Praksiseier må tilstrebe at assistenttannlegen har hjelpepersonell også ved kortvarig fravær, ev. ved å dele på andre sekretærer i virksomheten dersom det ikke er mulig å skaffe vikar.

Til punkt 4.4 Utstyr

Med nødvendig menes utstyr mv. som assistenttannlegen trenger for å utøve tannlegevirksomhet. Praksiseier bestemmer hvilke endringer som skal gjøres, men endringene bør så langt det er mulig gjøres i samarbeid med dem som arbeider i virksomheten. Leietannlegen kan imidlertid ikke kreve at utstyret skiftes ut og tilpasses dennes ønsker.

Til punkt 4.5 Pasientgrunnlag

Leietannlegen er vanligvis avhengig av å ha tilstrekkelig pasientgrunnlag og inntjening til at vedkommende har et levebrød. Dersom det ikke er tilstrekkelig pasientgrunnlag til leietannlegen, bør begge parter vurdere om det er hensiktsmessig å inngå en avtale. Det bør avklares hvor leietannlegen har planer om å arbeide den resterende delen av tiden, dersom avtalen ikke inngås for fulle arbeidsuker, se kommentarene til punkt 3.

Alternativ I: Avtalen legger til grunn at praksiseier har ansvar for at leietannlegen har et tilstrekkelig pasientgrunnlag sammenholdt med avtalens omfang, se punkt 3, med mindre annet er avtalt, se alternativ II og/eller III. Sviktende pasientgrunnlag i strid med avtalens forutsetninger, vil kunne være et mislighold av avtalen, se punkt 14, som igjen vil kunne medføre en rett til redusert leie eller krav på erstatning.

Leietannlegemodellen passer vanligvis bedre enn oppdragstakermodellen dersom leietannlegen har en større andel egne pasienter. Leietannlegeavtaler brukes i ulike situasjoner, og må tilpasses partenes felles forutsetninger ved avtaleinngåelsen. Det kan tenkes andre alternativer eller kombinasjoner enn de som er foreslått i standardavtalen. De mest vanlige alternativene er:

Alternativ II: Partene kan benytte dette alternativet dersom leietannlegen helt eller delvis har egen pasientportefølje ved avtalens inngåelse. Enkelte leietannleger har over tid selv opparbeidet egen pasientportefølje enten i offentlig eller privat virksomhet, eller de kan ha kjøpt eller arvet recallavtaler. Pasientliste bør vedlegges kontrakten.

Alternativ III: Det bør presiseres uttrykkelig i avtalen dersom leietannlegen helt eller delvis skal opparbeide egen pasientportefølje (recallavtaler). Det bør i så fall presiseres i hvilken grad leietannlegen kan forvente å få pasienter til behandling fra praksiseier. Dette innebærer ikke at leietannlegen plikter å være til stede på klinikken uten pasienter, se kommentarene til punkt 9.1. Praksiseier som ønsker styringsrett med hensyn til arbeidstid bør vurdere å ansette en tannlege.

Til punkt 5. Leietannlegens forpliktelser

Til punkt 5.1 Leietannlegens ansvar som selvstendig næringsdrivende

Leietannlegen er selvstendig næringsdrivende, og et eget rettssubjekt etter skatteloven, regnskapsloven, bokføringsloven og lov om helsepersonell mv. Leietannlegen har plikt til å fremlegge et dokumenterbart regnskap.

Leietannlegens tilstedeværelse i praksiseiers virksomhet, som selvstendig næringsdrivende, forutsetter at det er et tilstrekkelig pasientgrunnlag. Det er også av vesentlig betydning at leietannlegen har et selvstendig faglig ansvar for arbeidsresultatet, og ikke kan instrueres av praksiseier. Dette gjelder også ansvar for eventuelle reklamasjoner og erstatningskrav mv.

Partene må finne frem til en praktisk form for journalføring, som oppfyller helsepersonelloven og journalforskriften (forskrift om pasientjournal av 21. desember nr. 1385). Leietannlegen må føre egne journaler, men kan føre sine opptegnelser på journaler som benyttes av begge parter.

Om dokumentasjon av datasikkerhet, se kommentarene til punkt 2.

Til punkt 5.2 Leietannlegens ansvar for utgifter

Det er av vesentlig betydning at leietannlegen som selvstendig næringsdrivende dekker utgiftene som er direkte knyttet til egen næringsvirksomhet. Praksiseier dekker i utgangspunktet alle kostnader som ikke uttrykkelig fremgår av dette punkt, se kommentarer til punkt 4.1.

Leietannlegen må dekke kostnader til føring av eget regnskap og eventuelt regnskapsfører, fordi regnskapsplikten omfattes av det å være selvstendig næringsdrivende.

Leietannlegen må dekke kostnader til egen ansvarsforsikring i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), og eventuell avbruddsforsikring, dersom praksiseiers avbruddsforsikring ikke allerede dekker leietaker (se kommentarene til punkt 9.3). Det samme gjelder utgifter til egen deltakelse på kurs, møter og etterutdanning, samt utgifter til faglitteratur, arbeidstøy og foreningskontingenter. Dersom leietannlegen har egne ansatte må leietaker også dekke kostnader til sine ansattes yrkesskadeforsikring og pensjonsordning.

Praksiseier kan ikke ensidig bestemme at assistenttannlegen skal dekke ekstrakostnader f.eks. ved behov for nye investeringer i praksiseiers virksomhet (OPG, elektronisk journalføringssystem tilknytning til Norsk Helsenett mv). Et betydelig økt kostnadsnivå for praksiseier som påvirker virksomhetens økonomiske situasjon, må i tilfelle løses gjennom en reforhandling av kontrakten, se kommentarene til punkt 12.

Til punkt 5.3 Annet

Leietannlegen inngår i et arbeidsfellesskap, og må opptre lojalt og respektfullt overfor praksiseiers hjelpepersonell. Leietannlegen må være oppmerksom på at det er praksiseier som har arbeidsgiverfunksjoner overfor sine ansatte tannhelsesekretærer/assistenter, og forholde seg til praksiseier som sin kontraktspart. Eventuelle arbeidskonflikter med hjelpepersonell, ønske om endrede arbeidstider mv. må tas opp med praksiseier, som må ta dette videre med sine ansatte.

Til punkt 6. Pasientbetaling og leie til praksiseier

Til punkt 6.1 Fakturering av pasienter og HELFO

Pasientene som behandles av leietannlegen faktureres av leietannlegen, og oppgjør betales til leietannlegens konto. Dette er annerledes i oppdragstakermodellen hvor praksiseier sender faktura for pasientbehandling og oppgjør betales til praksiseiers konto.

Leietannlegen har alltid egen avtale om direkte oppgjør med HELFO, og må sende inn egne refusjonskrav med eget buypasskort, med mindre noe annet er uttrykkelig avtalt med HELFO. Punktet om leietannlegens ansvar overfor HELFO, understreker leietannlegens posisjon som selvstendig næringsdrivende.

Som selvstendig næringsdrivende må leietannlegen selv fastsette pris på sin egen pasientbehandling. Praksiseier og leietannlegen må ha separate prislister som er offentlig tilgjengelig, jf. forskrift om prisopplysninger for varer og tjenester § 11.⁶

Leietannleger kan, i motsetning til oppdragstakere, omsette forbruksmateriell mv. i egen praksis, med mindre noe annet er uttrykkelig avtalt. Eventuell omsetning av forbruksmateriell inngår ikke i leiegrunnlaget, se punkt 6.2.

Til punkt 6.2 Leie til praksiseier

Det er full avtalefrihet med hensyn til hvilken leie som skal betales til praksiseier. Avtalt leie bør gjenspeile hva det skal betales leie for. Det bør f.eks. tas hensyn til om det skal betales leie for tilgang til pasienter og hjelpepersonell.

Partene bør ha en gjensidig forståelse av hverandres situasjon:

• Assistenttannlegen må være oppmerksom på at praksiseier tar størst økonomisk risiko, og har relativt høye løpende driftskostnader (husleie, lønn til hjelpepersonell mv).

• Praksiseier må være oppmerksom på at næringsinntekt for assistenttannlegen ikke er sammenlignbart med arbeidsinntekt for en ansatt tannlege. Assistenttannlegen har selv ansvar for mange ytelser som en arbeidstaker får dekket i et ansettelsesforhold; bl.a. feriepenger, sykepenger i arbeidsgiver-/karensperioden og pensjon.

For leietannlegen kan det være vel så viktig å forsikre seg om at det er et tilstrekkelig pasientgrunnlag, som hvilken leie/prosentsats som skal betales til praksiseier. Partene bør før avtalen inngås avklare hvilket omsetningsnivå som kan forventes i leietannlegens virksomhet, med mindre leietannlegen ikke skal betale leie for tilgang til praksiseiers pasientportefølje.

Det er vanlig å avtale at leietannlegen betaler leie/vederlag til praksiseier i form av en prosentandel av omsetning. Den del av pasientens innbetaling som direkte dekker fakturerte utlegg til tanntekniker skal fratrekkes.

Leietannlegemodellen legger opp til at pasientene betaler direkte til assistenttannlegen. Det er av vesentlig betydning at prosentsatsen beregnes av innarbeidet og ikke av innbetalt honorar. Med innarbeidet menes utfakturert behandlerhonorar overfor pasient. Leietaker bærer da risikoen for pasientenes manglende betalingsevne/-vilje, og må betale leie til praksiseier også for utestående pasienthonorar. Dette understreker at leietannlegen er selvstendig næringsdrivende.

Leietannlegen forestår også inkasso og purringer, og bærer økonomisk risiko for at pasienten betaler. Dette gir leietannlegen en oppfordring til å gjøre sitt til at honorarene kommer inn.

Om administrasjonskostnader til purring på utestående honorarer, se kommentarene til punkt 4.1. Faktura for pasientbehandling som ikke betales av pasienten, vil etter denne modellen i sin helhet måtte tapsføres av leietannlegen, som er forpliktet til å betales leie til praksiseier av innarbeidet honorar uavhengig av om det fakturerte beløp innbetales av pasienten.

NTF ser enkelte avtaler som innebærer at en prosentandel av leietannlegens opptjente honorar til enhver tid skal settes på en sperret konto til bruk for reklamasjoner i inntil 5 år etter opphør av avtalen. NTF fraråder denne typen klausuler, som kan bidra til ubalanserte kontraktsvilkår og undergraver leietannlegens uavhengighet og posisjon som økonomisk og faglig ansvarlig for egen pasientbehandling. Kontrakten punkt 9 om leietannlegens ansvar for reklamasjoner bidrar til å understreke leietannlegens status som selvstendig næringsdrivende, og anses å være tilstrekkelig til å ivareta begge parters interesser.

Om minimumsleie og fast leie:

NTF anbefaler ikke fast leie eller minimumsleie, per måned, uke eller dag, som en fast ordning. Slike klausuler innebærer ofte en uforholdsmessig høy risiko for leietannlegen, spesielt dersom det ikke er et tilstrekkelig pasientgrunnlag. Det bør ikke avtales fast eller minimumsleie uten at praksiseier garanterer tilgang til pasientportefølje av en viss størrelse, med mindre leietannlegen har egen pasientportefølje.

NTF fraråder klausuler som innebærer at leietaker må betale en høy dagsats til praksiseier ved fravær, uavhengig av årsak, ut over noen få dager eller uker per år. Dette innebærer en høy og uforutsigbar økonomisk risiko for leietannlegen ved ordinært fravær som det ikke er mulig å forsikre seg mot. Slike klausuler frarådes av hensyn til både praksiseiere og assistenttannleger. NTF mener balanserte kontrakter, over tid, er i begge parters interesse.

Etter leietannlegemodellen kan imidlertid fast eller minimumsleie være en aktuell forhandlingsbasert løsning i konkrete tilfeller. Det kan f.eks. være et alternativ til oppsigelse av kontrakten, dersom leietannlegen har planlagt et lengre feriefravær. Det kan også vurderes dersom leietannlegen har egen pasientportefølje og ev. hjelpepersonell, og bare skal leie lokaler og utstyr. Det er i så fall viktig å presisere hva som dekkes av en fast leiesum.

Fast eller minimumsleie vil kunne få urimelige og store økonomiske konsekvenser for leietannlegen i enkelte situasjoner. Det bør derfor alltid avtales begrensninger for når en slik klausul skal gjelde, f.eks. at dette ikke gjelder ved ordinær ferie, når virksomheten er stengt i forbindelse med jul og påske, fravær som er nødvendig for å oppfylle NTFs krav til obligatorisk etterutdanning eller planlagt foreldrepermisjon, se punkt 9.4. Situasjonen ved fravær beskrives nærmere i kommentarene til punkt 9.

Størrelsen på en avtalt fast eller minimumsleie kan f.eks. tilsvare en forholdsmessig andel av praksiseiers driftsutgifter, som ved sykefravær. Dersom det avtales høyere leie, bør dette klart fremgå av avtalen, og ses i sammenheng med avtalens bestemmelser for øvrig. Partene bør tilstrebe at avtalen og risikofordeling mellom partene totalt sett blir balansert.

Fast eller minimumsleie reduserer praksiseiers risiko, og kan bidra til at avtalen ikke mister sin verdi for praksiseier i ovennevnte situasjoner. Praksiseier har ofte foretatt ekstra investeringer eller fått økte driftskostnader på grunn av leietannlegen, som praksiseier må dekke uavhengig av om leietannlegen arbeider, f.eks. til hjelpepersonell.

Forfallstidspunkt for leien:

Siden leietannlegen oftest betaler vederlag som en andel av omsetning, er det naturlig at leien betales etterskuddsvis, dvs. måneden etter at pasientbehandlingen har funnet sted og honorar faktisk er innarbeidet.

Merverdiavgift:

Praksiseier er forpliktet til å betale merverdiavgift for den del av leiesummen som gjelder leie av utstyr og goodwill (tilgang til pasientportefølje), dersom denne overstiger praksiseiers inntjening fra egen tannlegevirksomhet, se kommentarene til avtalen punkt 1. Dersom deler av leien er avgiftsbelagt bør det presiseres at leiesummen inkluderer merverdiavgift. Merverdiavgift på leieinntekter fra assistenttannleger er vanligvis bare aktuelt dersom praksiseier jobber redusert, eller har flere assistenttannleger.

Til punkt 7. Tanntekniker

Leietannlegen fakturerer pasienten i leietannlegemodellen, og har av den grunn vanligvis også ansvar for avtaler og oppgjør med tanntekniker. Avtalen innebærer at leietannlegen i utgangspunktet står fritt til å velge tanntekniker, med mindre annet avtales. Partene kan imidlertid avtale at leietannlegen av praktiske eller økonomiske årsaker skal bruke samme tanntekniker som praksiseier. Dette punktet er annerledes i oppdragstakeravtalen.

Til punkt 8. Lojalitetsplikt og etiske regler

Lojalitetsplikt betyr at begge parter er forpliktet til, i rimelig grad, å ta hensyn til den andre partens interesser. Mange konflikter er mulig å forebygge eller løse gjennom kommunikasjon og gjensidig forståelse og respekt for hverandres synspunkter og interesser.

NTF erfarer konflikter hvor medlemmer ikke tar tilstrekkelig hensyn til at de har en gjensidig lojalitetsplikt, og har derfor valgt å presisere dette i kontrakten.

Den gjensidige lojalitetsplikt i kontraktsforhold er en rettslig standard utviklet gjennom rettspraksis, og som gjelder også der det ikke fremgår av avtalen. Det er viktig å være oppmerksom på at det i samarbeidsavtaler mellom tannleger gjelder en særlig streng lojalitetsplikt. Dette er bl.a. påpekt i dom fra Bergen tingrett fra 2015.⁷

Lojalitetsplikten gjelder før, under og til en viss grad også etter at samarbeidet er avsluttet. Dette gjelder også forhold som ikke er uttrykkelig regulert i kontrakten. Xxxxx på lojalitetsplikten vil kunne medføre erstatningsplikt.

NTFs medlemmer er forpliktet til å overholde NTFs etiske regler. NTFs råd for tannlegeetikk behandler kun klager som gjelder NTFs medlemmer, men ikke-medlemmer kan forplikte seg til å følge de etiske reglene i kontrakten. Xxxxx brudd på de etiske reglene vil kunne være grunnlag for å heve en kontrakt med umiddelbar virkning, selv om man har avtalt gjensidig oppsigelsestid, se kommentarene til punkt 14.

Til punkt 9. Ferie, sykdom og annet fravær

Til punkt 9.1 Generelt ved fravær

Leietannlegen er selvstendig næringsdrivende. Manglende tilstedeværelse når det ikke er pasienter regnes av den grunn ikke som fravær etter dette punkt. Dette gjenspeiler den frihet leietannlegen har som selvstendig næringsdrivende, i motsetning til en ansatt tannlege.

Dersom det unntaksvis avtales fast eller minimumsleie, bør det alltid avtales begrensninger for når en slik klausul skal gjelde, f.eks. at dette ikke gjelder ved ordinær ferie, når virksomheten er stengt i forbindelse med jul og påske, fravær som er nødvendig for å oppfylle NTFs krav til obligatorisk etterutdanning eller planlagt foreldrepermisjon, se punkt 9.4. Se kommentarene til punkt 6.2.

En klausul om fast leie ved fravær ut over et bestemt antall uker per år, bør på samme måte alltid ta hensyn til ovennevnte forhold.

Til punkt 9.2 Feriefravær

Leietannlegen skal, som selvstendig næringsdrivende, i utgangspunktet selv fastsette tidspunkt for sin ferie. Praksiseier har ikke styringsrett. Leietannlegen har imidlertid lojalitetsplikt, og må gi beskjed i god tid og ta rimelig hensyn til virksomhetens øvrige ansatte og pasienter. Det kan avtales frist for varsel om ferieavvikling til praksiseier.

Det er en grense for hvor mange og lange feriefravær leietannlegen kan ha uten nærmere avtale, før det vil være i strid med partenes gjensidige lojalitetsplikt.

Til punkt 9.3 Sykefravær

Leietannlegens sykefravær vil være en økonomisk belastning for begge parter. Leietannlegen mister sin inntjeningsevne, og praksiseier får ikke vederlag dersom det er avtalt leie som en prosent av innarbeidet honorar.

De fleste forsikringsselskapene tilbyr sykeavbruddsforsikring. NTFs medlemmer har tilbud om sykeavbruddsforsikring gjennom Akademikeravtalen (Storebrand) og Tannlegenes Gjensidige Sykeavbruddskasse (TGS), som er et uavhengig forsikringsselskap som eies av NTFs medlemmer. For nærmere informasjon om oppdaterte vilkår, årspremie mv. se informasjon på xxx.xxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxxxxxxx og xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx.

Det kan være vanskelig å sammenlikne de ulike forsikringene. Sykeavbruddsforsikringen i Storebrand dekker både løpende driftsutgifter og bortfall av inntekt. TGS dekker kun driftsutgifter. Alle tannleger får imidlertid dekket inntektsbortfall som følge av sykdom fra Sykehjelpsordningen for tannleger, i tillegg til det de får etter folketrygdloven, og vil sjelden eller aldri ha behov for en forsikring som dekker dette, se xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/Xxx og arbeidsliv/Ved sykdom og svangerskap.

Informasjon om driftsavbruddforsikring/kontorforsikring, for tilfeller som ikke skyldes sykdom, finnes på xxxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xx/xxxx/xxxxxxxxxxxx.xxx/xxxxxx/xxxxxxxxxxxxxxxxxx; «Avbrudd er inkludert i forsikringen fra 1. april 2017. Forsikringen dekker avbruddstap i inntil 12 måneder. Tapet erstattes med inntil to ganger forsikringssummen for maskiner, inventar og løsøre, maksimalt kr 10 000 000. Se vilkår for ytterligere detaljer.»

Praksiseier vil ofte ha behov for å få dekket leietannlegens andel av sine løpende driftsutgifter. Det er derfor vanlig at partene avtaler at leietannlegen skal tegne slik forsikring. Syke- eller driftsavbruddsforsikring kan tegnes både av praksiseier og leietannlegen.

Sykeavbruddsforsikring forutsetter at det er avtalt at leietannlegen er forpliktet til å bære en forholdsmessig andel av driftsutgifter i praksiseiers virksomhet ved sykefravær. Forsikringsutbetaling kan også dekke leietakers driftskostnader i egen virksomhet.

Det er vanlig at praksiseiers rett til kompensasjon ved leietannlegens sykefravær er begrenset til det som utbetales fra forsikringen. Karenstiden (sykedager før forsikringen gjelder) er 14 dager i TGS og 16 dager i Storebrand. NTF ser enkelte kontrakter som pålegger assistenttannlegen å dekke driftsutgifter ved sykefravær i karenstiden. NTF fraråder slike klausuler. Dette er ikke i tråd med vanlig praksis i tannlegebransjen, og vil kunne bidra til at assistenttannlegen får en uforholdsmessig stor byrde ved sykdom.

Sykeavbruddsforsikringer dekker vanligvis gradert sykefravær mellom 50-100%. Praksiseier vil derfor ikke ha rett til kompensasjon for driftskostnader ved lavere sykmeldingsgrad.

Størrelsen på beløpet som skal utbetales til praksiseier bør presiseres i avtalen, enten som en fast daglig godtgjørelse beregnet ut fra faktiske driftskostnader, eller en dagsats i en nærmere avtalt klasse i TGS eller annen sykeavbruddsforsikring. Forsikringsavtalen bør tas inn som vedlegg til kontrakten.

Leietannlegen bør alltid tegne sykeavbruddsforsikring dersom det er avtalt minimumsleie eller fast leie (se kommentarene til punkt 6.2). Forsikringsutbetaling vil tre i stedet for og ikke i tillegg til fast eller minimumsleie.

Når det er avtalt en klausul om godtgjørelse ved sykefravær vil det kunne være behov for å foreta reguleringer av dagsatsen. Ytelser fra TGS oppreguleres årlig i tråd med folketrygdens grunnbeløp, hvilket ofte gjør det mindre nødvendig med individuelle reguleringer av dagsats eller dagpengeklasse i kontrakt. Se kommentarene til punkt 12 om reforhandling.

NTFs leietannlegeavtale hadde tidligere et punkt om at leietannlegen fritas for leieforpliktelser ved sykefravær utover 6 måneder. Dette er endret fordi sykeavbruddsforsikringene nå dekker driftskostnader i en lengre periode. Ved langvarig sykefravær kan partene vurdere om det er hensiktsmessig å få inn en vikar for leietannlegen for en eventuell gjenstående sykdomsperiode.

Til punkt 9.4 Foreldrepermisjon.

Foreldrepermisjon vil kunne være en aktuell problemstilling for mange assistenttannleger. Likestillingsloven gjelder også mellom selvstendig næringsdrivende, og setter begrensninger både i avtale- og handlefrihet ved fødsel og omsorg for små barn. Også den gjensidige lojalitetsplikten innebærer at praksiseier må legge til rette slik at foreldrepermisjon kan gjennomføres. Praksiseier er forpliktet til å legge til rette for at assistenttannleger av begge kjønn kan gjennomføre foreldrepermisjon.

NTF erfarer konflikter hvor medlemmer ikke tar tilstrekkelig hensyn til sine forpliktelser etter likestillingsloven, og har derfor valgt å presisere dette i kontrakten. Brudd på likestillingsloven kan medføre erstatningsansvar.

Partene kan avtale en frist for å søke om permisjon. Assistenttannleger bør gi beskjed i god tid før foreldrepermisjon om planlagt oppstart og ønsket varighet. Partene bør i god tid før permisjonsstart forhandle seg frem til en løsning som, så langt det lar seg gjøre, bidrar til å ivareta begge parters interesser. Ta gjerne kontakt med sekretariatet for bistand.

I enkelte virksomheter løses dette ved at kolleger overtar behandlingsansvaret for leietannlegens pasienter, spesielt dersom det er snakk om en relativt kortvarig permisjon. Ved lengre permisjoner må leietannlegen til en viss grad være innstilt på å ta hensyn til driftsmessige forhold i virksomheten.

NTF anbefaler at partene betrakter dette som en vikarsituasjon. Saklig grunn til at praksiseier kan nekte å godkjenne en vikar kan være konkret kunnskap som gjør et samarbeid vanskelig. Dette kan eksempelvis være kunnskap om tannlegens manglende faglige dyktighet, tidligere samarbeid som har vært vanskelig, økonomiske forhold m.m.

Assistenttannlegen kan ikke forsikre seg mot kostnader ved driftsavbrudd grunnet foreldrepermisjon, i motsetning til ved sykefravær. Det bør derfor gjøres unntak fra eventuell avtale om fast eller minimumsleie ved foreldrepermisjon, se kommentarene til punkt 6.2 og 9.1.

Til punkt 10. Reklamasjoner

Det er av vesentlig betydning at leietannlegen som selvstendig næringsdrivende selv bærer det faglige og økonomiske ansvaret ved rettmessige reklamasjoner fra pasienter på utført behandling, også etter avtalens opphør.

Det kan avtales at en annen tannlege hos praksiseier skal utføre reklamasjonsarbeidet, f.eks. dersom assistenttannlegen har flyttet, eller det av andre årsaker er praktisk vanskelig for leietannlegen selv å utføre arbeidet. Leietannlegen må da dekke virksomhetens kostnader ved å utføre reklamasjonsarbeidet, bl.a. honoraret til utførende tannlege, påløpte kostnader til forbruksmateriell, teknikerutgifter og eventuell narkose. I tillegg kan det avtales at leietannlegen må dekke andre direkte kostnader knyttet til reklamasjonen, f.eks. lønn til hjelpepersonell.

For praksiseier kan det være viktig at omgjøring av arbeid på praksiseiers pasienter skjer i hans lokaler, for ikke å miste båndene til pasienten. Leietaker må under enhver omstendighet alltid kontaktes før omgjøring. Leietannlegen må ha mulighet til å ta stilling til om reklamasjonen er rettmessig eller ikke, og bestemme om han selv vil utføre eventuelt reklamasjonsarbeid i praksiseiers lokaler. Det kan tenkes situasjoner der det kan være upraktisk eller byrdefullt for praksiseier å la leietannlegen utføre reklamasjonsarbeider i sine lokaler, f.eks. dersom antallet reklamasjonssaker er høyt eller det ikke er tilstrekkelig ledig kapasitet hos nødvendig hjelpepersonell, slik at disse må pålegges å arbeide overtid for at leietannlegen skal kunne utføre reklamasjonsarbeidene.

Pasienten vil på sin side alltid kunne klage tannlegens arbeid inn for NTFs klagenemnder på ordinært vis og få vurdert den faglige utførelsen der. Se mer informasjon om klagenemndene på xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx.

Til punkt 11. Pasientfordeling og journaler ved opphør av avtalen

Dette punktet regulerer kun forholdet mellom praksiseier og assistenttannlegen, og er ment å ivareta hensynet til videre behandling og oppfølging av pasienten. Formålet med dokumentasjonsplikt (journalføring) etter helsepersonelloven er imidlertid også å kunne etterprøve helsepersonells yrkesutøvelse, bl.a. overfor HELFO og tilsynsmyndighetene. Om oppbevaring av journalnotater ved opphør av samarbeid, se bl.a. xxxxx://xxxxxx.xx/xxxxxxxxxx-xx-xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx/xxxx-xxx-xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx/xxxxxx/xxxxxxxx-xxx-xxxxxxxxxxxxxxx-xxx-xxxxxxxxx-xx-xxxxxx-xxxxxxx.⁰

Ingen av partene kan kalle inn pasienter som de ikke har inngått recallavtale med. Avtalen kan derfor bare regulere forholdet til pasienter som har recallavtale (avtale om uoppfordret innkalling) med en av partene, og tilhørende journaler.

Pasientene har fritt tannlegevalg. Partene kan derfor ikke hindre pasienten i å gå til den tannlegen vedkommende ønsker etter opphør av samarbeidet, jf. NTFs etiske regler § 6.

En assistenttannlege som arbeider i en annen tannleges praksis må imidlertid ikke reklamere for egen fremtidig praksis, med mindre annet er avtalt, jf. partenes gjensidige lojalitetsplikt (se kommentarene til punkt 8). Om etableringsrestriksjoner og karanteneklausuler, se kommentarer til punkt 13.

Både praksiseier og leietannlegen bør tenke nøye gjennom opphørssituasjonen før samarbeidet inngås, og presisere skriftlig hva man har blitt enige om med hensyn til pasientfordeling ved opphør av avtalen. Både pasientene og partene er tjent med å forebygge konflikter om dette. Det er derfor viktig at partene inngår en avtale tilpasset den aktuelle situasjonen og som fremstår som rimelig for begge.

Dersom praksiseier fullt ut har ansvar for leietannlegens pasientgrunnlag, og det betales leie for å få tilgang til pasienter, kan det være rimelig at alle recallavtaler og tilhørende journaler tilhører praksiseier, med mindre partene avtaler noe annet. Dette innebærer at leietannlegen ikke kan ta med seg pasientkartoteket, eller benytte dette til annonsering i ny praksis. Assistenttannlegen må være oppmerksom på at pasientporteføljen/verdien av recallavtaler er en del av omsetningsverdien (goodwill) i praksiseiers virksomhet, og at en avtale om å leie tilgang til praksiseiers pasientportefølje ikke automatisk gir rett til å kalle inn pasientene etter at samarbeidet med praksiseier er avsluttet.

I leietannlegemodellen kan imidlertid partene ha andre forutsetninger ved avtalens inngåelse, enn at praksiseier fullt ut skal ha ansvar for leietannlegens pasientgrunnlag. Dette gjelder spesielt dersom leietannlegen helt eller delvis har egen pasientportefølje, eller dersom leietannlegen ikke betaler leie for tilgang til pasienter og selv har ansvar for å skaffe en vesentlig del av eget pasientgrunnlag.

Dersom leietannlegen helt eller delvis skal ha rett til å ta med seg recallpasienter som kom til klinikken etter avtalens inngåelse, og hovedsakelig er behandlet av leietannlegen, bør dette presiseres i avtalen. En slik løsning kan være en motivasjon for leietannlegen til å skaffe pasienter til praksisen, og dermed også være gunstig for praksisinnehaver.

Dersom leietannlegen har familie og venner som kommer til praksisen etter avtalens inngåelse, bør det presiseres at leietannlegen kan ta med recallavtaler og tilhørende journaler for disse pasientene ved avtalens opphør.

Dersom leietannlegen er spesialist og har henvisningspraksis, bør det uttrykkelig avtales hvem av partene som skal fortsette å innkalle pasienter som er midt i et behandlingsopplegg og ha rett til tilhørende journaler ved opphør av samarbeidet. Det bør i slike tilfeller tas spesielt hensyn til pasienten ved informasjon om opphør av samarbeidet. Dersom praksiseier etter opphør av samarbeidet ikke har kompetanse til å fortsette å behandle pasienten, er det naturlig at leietaker som etablerer seg i nærheten har rett til å ta med seg henviste pasienter og deres journaler.

Alternativene i avtalen er kun forslag til hva som kan legges til grunn ved opphør av avtalen. Andre alternativer kan f.eks. være at praksiseier har forkjøpsrett til leietannlegens recallavtaler til takst, dersom leietannlegen ikke etablerer ny virksomhet eller tar med pasientene ved avtalens opphør.

Høyesterett har i en sak om «eierskap» til pasientjournaler konkludert med at den tannlegen som har taushetsplikt i utgangspunktet også «eier» journalene.⁹ Saken gjaldt journaler hvor det kun hadde vært én behandler. Det kan imidlertid lovlig avtales eierskap til recallavtaler og journaler, og også et vederlag for å ta med journaler. Ved en eventuell rettslig vurdering vil domstolene kunne foreta en rimelighetsvurdering av vederlagets størrelse.

Når samarbeidsforholdet opphører blir partene ofte uenige om hvordan pasientene skal informeres om at leietannlegen ikke lenger vil være tilgjengelig som behandler ved praksiseiers klinikk. Av hensyn til pasientene og for å unngå konflikter, bør det avtales skriftlig hvordan pasienter som har vært behandlet av leietannlegen skal informeres ved avslutning av avtalen. Pasienter bør informeres senest ved neste innkalling om at de vil møte en ny behandler med mindre de selv gir beskjed om noe annet. Det bør også avtales hvordan pasienter som er midt i et behandlingsopplegg skal informeres, dersom de vil møte en ny behandler hos praksiseier neste time.

Journalforskriften av 21. desember 2000 nr. 1385 § 15 og pasientjournalloven av 20. juni 2014 nr. 42 § 24 har bestemmelser om overføring av pasientjournal ved overdragelse eller opphør av virksomhet, ved krav fra pasienten mv.¹⁰ At en leietannlegeavtale avsluttes anses vanligvis ikke å falle inn under denne bestemmelsen.

Til punkt 12. Reforhandling

Pasientmengde, utgiftsposter og arbeidskapasitet kan endres over tid. Nye offentlige pålegg vil også kunne medføre økte kostnader både for utleier og leietaker. Partene bør derfor én gang hvert år vurdere om det kan være behov for endringer i avtalen.

Det anbefales at krav fra praksiseier om endring av leiesum, må basere seg på fremlagte regnskapstall for praksiseiers virksomhet. Dette innebærer en begrensning for når praksiseier kan kreve reforhandling. En påstand om at «leietannlegen har for god prosentsats» eller «tjener for mye» anses ikke i seg selv å være et gyldig grunnlag for reforhandling.

Når det er avtalt en klausul om godtgjørelse ved sykefravær vil det også kunne være behov for å foreta reguleringer av dagsatsen. Ytelser fra TGS oppreguleres årlig i tråd med folketrygdens grunnbeløp, hvilket ofte gjør det mindre nødvendig med individuelle reguleringer av dagsats eller dagpengeklasse i kontrakt.

Ingen av partene kan ensidig kreve endringer i avtalen. Endringer må forhandles frem, og forutsetter enighet mellom partene. Husk å ta eventuelle endringer inn i den skriftlige avtalen eller i et vedlegg, med begge parters underskrift. Avtalte endringer gjennomføres vanligvis etter en periode som tilsvarer den avtalte oppsigelsestiden i avtalen. Dersom avtalte endringer skal kunne gjennomføres umiddelbart, bør dette fremgå uttrykkelig av avtalen.

Til punkt 13 Varighet og opphør

Assistenttannleger har ikke oppsigelsesvern på samme måte som arbeidstakere, og har heller ikke krav på fornyelse etter et eventuelt utløp av en avtaleperiode. Partene kan som hovedregel fritt si opp avtalen med de avtalte frister. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at en oppsigelse av avtalen i strid med likestillingsloven eller partenes gjensidige lojalitetsplikt vil kunne utløse erstatningsansvar for praksiseier, og kan også ha betydning for rettsvirkningene av en oppsigelse f.eks. hvis det er avtalt etableringsrestriksjoner.

Oppsigelsesfristen kan endres, men bør ikke være kortere enn 3 måneder, idet opphør av samarbeid kan kreve store omstillinger for partene. Partene kan vurdere om det er hensiktsmessig med en kortere oppsigelsesfrist f.eks. de første 6 månedene etter at avtalen er inngått. Dersom ikke annet er avtalt skal fristen regnes fra dato til dato, dvs. 3 måneder fra den dagen oppsigelsen er mottatt.

Begge parter har rett og plikt til å oppfylle avtalens bestemmelser i oppsigelsestiden, med mindre annet avtales. Dette innebærer at assistenttannlegen må utføre pasientbehandling som planlagt, og at praksiseier ikke kan la være å sette opp pasienter til behandling hos leietannlegen. Frykt for pasientlekkasje hos praksiseier må løses på andre måter. Begge parter må også i oppsigelsestiden opptre i samsvar med den gjensidige lojalitetsplikt. Brudd på lojalitetsplikten kan som tidligere nevnt utgjøre grunnlag for et erstatningskrav, se kommentarene til punkt 8.

Karanteneklausuler og etableringsrestriksjoner:

Tannleger har i utgangspunktet fri etableringsrett. Dette innebærer at en leietannlege etter opphør av en samarbeidsavtale i utgangspunktet kan etablere seg fritt, med mindre noe annet er avtalt.

Ifølge Konkurransetilsynet kan NTF og andre bransjeorganisasjoner ikke innta karanteneklausuler/etableringsrestriksjoner i sine standardavtaler fordi det vil kunne ha en uønsket virkning på konkurransen i bransjen. Det er imidlertid relativt vanlig at det avtales etableringsrestriksjoner for assistenttannleger etter opphør av kontrakten. Konkurranseloven setter begrensinger.

En karanteneklausul må begrenses både i tid og geografisk utstrekning. Konkurransetilsynet erkjenner at praksiseiere på visse vilkår kan ha behov for å beskytte seg mot pasientlekkasje. Konkurransetilsynet uttalte i 2005 om karanteneklausuler mellom tannleger at en karanteneklausul må være rimelig og nødvendig, «direkte knyttet til og objektivt nødvendig for gjennomføring av avtalen». Videre må klausulen «være proporsjonal til det beskyttelsesverdige godet i tid, geografisk omfang og art»

En tommelfingerregel kan være at en etableringsrestriksjon inntil 2 år som kun omfatter det nærmest omkringliggende området (dvs. der klinikken har sitt naturlige pasientgrunnlag) vanligvis er akseptabel. Lovligheten må imidlertid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. En karanteneklausul kan ikke gi oppdragsgiver en total beskyttelse mot fremtidig konkurranse fra oppdragstaker, og vil kunne settes til side av retten dersom den er urimelig eller strekker seg lenger enn nødvendig for å verne mot konkurranse, jf. avtaleloven § 38.

NTF ser ofte klausuler som er for vidtrekkende og som dermed vil være i strid med konkurranseloven.

Et forbud mot å «behandle» pasienter, vil f.eks. være i strid med helsepersonelloven § 7 om øyeblikkelig hjelp, og er i realiteten en utvidet geografisk begrensning.

Et forbud mot «generell markedsføring i nærområdet» vil kunne være i strid med både markedsføringsloven og avtaleloven. Også et slikt forbud utvider i realiteten det geografiske området for en karanteneklausul, og fremstår som et tilnærmet generelt markedsføringsforbud i både sosiale og tradisjonelle medier. Det følger for øvrig av etiske regler § 16 at navn på alle tannleger som yter tannlegetjenester i en virksomhet skal fremgå av virksomhetens nettside. Denne type markedsføring bør derfor ikke begrenses.

Partene oppfordres til å ha en bevisst bruk av etableringsrestriksjoner. Det er vanskelig å se behovet ved svært små oppdrag, hvor risikoen for pasientlekkasje vil være tilsvarende lav. Tilsvarende dersom assistenttannlegen har, kjøper eller arver egen pasientportefølje. Det bør presiseres i avtalen om eventuelle etableringsrestriksjoner også gjelder ved senere offentlig ansettelse.

Det er viktig å understreke at en leietannlege er rettslig forpliktet til å ikke etablere seg i strid med avtalte og gyldige karanteneklausuler.

Til punkt 14. Mislighold av kontraktsforpliktelser

Bestemmelsen følger langt på vei av alminnelige kontraktsrettslige regler også når en slik klausul ikke er tatt inn kontrakten.

Inngår man en avtale er den bindende. Begge parter har som hovedregel plikt til å oppfylle sine forpliktelser etter avtalen så lenge samarbeidsforholdet består. Bestemmelsen regulerer partenes sanksjonsmuligheter, i tillegg til oppsigelse av kontrakten, dersom en av partene misligholder sine forpliktelser etter kontrakten. Mislighold vil kunne danne grunnlag både for krav om endret leie pga. mangelfull levering, og erstatningskrav etter de alminnelige erstatningsrettslige regler som følge av tapt inntjening eller annet økonomisk tap.

Misligholdssituasjoner som kan tenkes kan f.eks. være brudd på karanteneklausul eller avtale om fordeling av pasientportefølje, langvarig eller hyppig fravær av hjelpepersonell i strid med avtalen, sviktende pasientgrunnlag over noe tid, manglende oppgjør av honorar/leie, uvanlig mange reklamasjoner, illojal opptreden fra en av partene mv.

Dersom en av partene vesentlig misligholder samarbeidsavtalen følger det av generelle kontraktsrettslige prinsipper at den andre parten kan heve avtalen. Dette betyr at avtalen termineres/avsluttes, og at begge parters rettigheter og forpliktelser bortfaller med umiddelbar virkning. Det skal relativt mye til før hevingsretten kan gjøres gjeldende. Risikoen for at vilkårene for heving foreligger påhviler den av partene som hever kontrakten, og kan utløse erstatningskrav dersom retten kommer til at det ikke forelå et vesentlig mislighold. Heving bør forbeholdes de mest alvorlige tilfellene av kontraktsbrudd.

Med force majeure menes en oppfyllelseshindring utenfor partens kontroll, f.eks. brann eller naturkatastrofer.

Konvensjonalbot:

Det kan være vanskelig å dokumentere og beregne begge parters økonomiske tap. Det er ikke vanlig, men dog anledning til, å avtaler konvensjonalbøter, f.eks. som et fastsatt beløp ved kontraktsbrudd, eller som en bestemt prosent av gjennomsnittlig omsetning i et visst antall år.

NTF ser enkelte avtaler med konvensjonalbøter, som kun gjelder ved assistenttannlegens mislighold. Slike klausuler bør i tilfelle gjelde ved mislighold fra begge parters side. Begge parter bør tenke gjennom om det er hensiktsmessig med slike klausuler. Vær oppmerksom på at også slike klausuler kan være gjenstand for rimelighetssensur etter avtalelovens bestemmelser. Det betyr at en domstol kan redusere en avtalt konvensjonalbot dersom den er urimelig høy.

Formålet med slike klausuler er at partene skal være garantert en viss kompensasjon ved kontraktsbrudd. En slik klausul bør utelukke dobbel dekning slik at partene ikke i tillegg kan kreve erstatning for økonomisk tap. Det kan imidlertid tas forbehold om erstatning for dokumentert økonomisk tap som følge av kontraktsbrudd som overstiger den fastsatte summen (konvensjonalboten).

Til punkt 15. Overdragelse

Ingen av partene har anledning til å overdra sine rettigheter etter denne kontrakt, med unntak av ved foreldrepermisjon som etter punkt 9.4 anses som en vikarsituasjon.

Til punkt 16. Taushetsplikt

Partene bør vurdere om det er behov for en bestemmelse om taushetsplikt. En avtalt taushetsplikt gjelder ikke informasjon til offentlige myndigheter med hjemmel i lov, f.eks. likningsmyndigheter eller tilsynsmyndigheter som fylkesmannen, Statens Helsetilsyn eller HELFO.

Til punkt 17. Konfliktløsning

NTF tilbyr mekling ved kontraktsrettslig uenighet mellom tannleger som er medlemmer av NTF. Mekling innebærer forhandlinger om en minnelig løsning, etter at begge parter har lagt frem sitt syn på konflikten, enten per telefon eller i møte. Bistand fra sekretariatet til mekling er kostnadsfritt for medlemmene, utover medlemmenes eventuelle egne reiseutgifter hvis det avtales møter.

Mekler skal tilrettelegge og bidra til best mulig dialog mellom partene. Mekler skal opptre nøytralt, det vil si være en upartisk og uavhengig forhandlingsmedhjelper. Mekler skal hjelpe partene til selv å komme frem til en frivillig forliksavtale, som i størst mulig grad samsvarer med deres interesser og behov, og som innebærer en endelig avslutning på konflikten. Xxxxxxxx opptrer ikke som dommer ved meklingen, og har ikke rett til å gi bindende pålegg til noen av partene.

Meklingen er på et hvert tidspunkt frivillig. Partene kan kreve meklingen avsluttet uten å måtte angi grunn for dette. Partene plikter å holde meklingens innhold konfidensielt, og kan ikke uten skriftlig avtale, overfor en utenforstående tredjepart, henvise til forslag fra motparten fremsatt under mekling med henblikk på å finne en løsning.

Meklingen avsluttes ved et skriftlig forlik mellom partene, ved at mekleren meddeler partene at det ikke anses hensiktsmessig å fortsette meklingen, eller ved at en eller begge parter meddeler mekleren at vedkommende ikke ønsker å fortsette meklingen.

Dersom mekling ikke fører frem vil tvisten eventuelt måtte avgjøres i rettssystemet, noe som vil være tid- og kostnadskrevende for begge parter. Prosessrisiko og prosessøkonomiske hensyn innebærer at det ofte er en fordel for begge parter å avslutte saken i minnelighet.

Partene kan avtale at tvisten skal avgjøres ved privat voldgift. Partene må også bære kostnadene ved voldgiftssaken. En dom fra en voldgiftsdomstol er bindende og kan ikke ankes. Se voldgiftsloven av 14. mai 2004 nr. 25 på xxxx://xxx.xxxxxxx.xx.

Avtaler som henviser til NTFs tvistenemnd må endres, da nemnda ble avviklet høsten 2015.

* * * * *

1 NTF anbefaler ikke klausuler om fast dagsats/minimumsleie til praksiseier som en fast ordning, se kommentarene til punkt 6.2 og 9.

2 Merverdiavgiftsloven § 3-2. Se mer om dette i artikkelen i Tidende nr. 5 2006 «Momssaken ved veis ende –slik ble reglene»

3 Referanse: BFU 61/2003 (veterinær) og BFU 23/06 (lege), publisert hhv 12.9 2003 og 27.6 2006

4 Referanse: LE-2007-20565 og RG-2007-1196 «Mjøskirurgdommen».

5 Pasientjournalloven § 9 Samarbeid mellom virksomheter om behandlingsrettede helseregistre, lyder;

«To eller flere virksomheter kan samarbeide om behandlingsrettede helseregistre, jf. § 8. Virksomhetene skal da inngå skriftlig avtale om

a) hva samarbeidet omfatter,

b) hvordan pasientens eller brukerens rettigheter skal ivaretas,

c) hvordan helseopplysningene skal behandles og sikres, også ved endringer i eller opphør av samarbeidet, og

d) databehandlingsansvar».

6 Prisopplysningsforskriften § 11, lyder: «Prisopplysning skal gis ved lett synlig prisoppslag eller ved prisliste lagt frem på det stedet tjenesten vanligvis bestilles. Har den næringsdrivende hjemmeside på Internett, skal oppdatert prisliste også fremgå av hjemmesiden.»

7 Referanse: 15-112386TVI-BBYR/02. Bergen tingrett legger følgende til grunn i dommen: «Det er rettens syn at det samarbeidsforhold denne kontrakten gjelder – forholdet mellom en assistenttannlege og en praksiseier for et tannlegesenter – typisk vil omfattes av et type samarbeidsforhold som etablerer en særlig streng lojalitetsplikt»

8 Avsnittet er tilføyd 23.11 2017

9 Referanse: Rt 2006-1275.

10 Pasientjournalloven § 24. Overdragelse eller opphør av virksomhet, lyder slik:

«Ved overdragelse eller opphør av virksomhet kan behandlingsrettet helseregister overføres til en annen virksomhet. Den enkelte pasient eller bruker kan motsette seg overføring av sin journal og i stedet kreve at registeret overføres til en annen bestemt virksomhet. Dersom det er praktisk mulig, skal pasienten eller brukeren gjøres kjent med denne retten.»

Side 25 av 25