Reklamasjons
Forelesninger i obligasjonsrett V2013, 11. februar 2013
Kontraktsrevisjon II
Førsteamanuensis ph.d. Xxxxxx Xxxxxxxx
Reklamasjon ved direktekrav
«TL»
D
K
Subrogasjon Springende regress
Reklamasjons
-frister
Ved subrogasjon (kjl. § 85 (1),
avhl. § 4-16 (2))
«TL»
D
K
Subrogasjon Springende regress
Intet krav eller vilkår
Dagens tema – kontraktsrevisjon
• Tema over to dager
• Vi har gått gjennom noen overordnede betraktninger, kontraktsbasert revisjon og forutsetningslæren
• I dag: avtaleloven § 36, forholdet mellom avtaleloven
§ 36 og forutsetningslæren
Hvor er vi?
Innhald av yteplikta
Kontrakts- revisjon
Mishald av yteplikt
Når skal det ytast?
Kva skal ytast?
Forseinking
Når?
Kvalitet
Verknader for mishaldarens yting
Verknader for den andre partens yting
Mangel
Skadebot
Kvar?
Kvantitet
Fasthalding
Avhjelp
Prisavslag
Heving
Tilbakehalding av vederlag
Omlevering
Retting
Avtaleloven § 36
En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.
Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.
Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.
• Bestemmelsens ulike funksjoner
(2) Revisjonshjemmel for
AI forhold inntrådt etter
avtaleslutningen
Avtalen
A
(1) Ugyldighets- og revisjonsregel – fokus på innhold, men også partene og forhold fra tilblivelsen kan være av betydning
B
Ikke formelt skille mellom øvelsene – kombinasjoner
• Innretning - oppfyllelsesstadiet
AI
(1) Opprinnelig urimelighet kan falle bort
Avtalen
(2) Urimelighet kan oppstå etter avtaleslutningen
Rt. 1991 s. 220 (Risvollan brl.) (på s. 226-227):
«Dette er helt i tråd med det overordnede hensyn kontrakten anviser, at ingen skulle tjene eller tape penger ved fordelingen. Avregning etter areal med reduksjonsfaktoren 0,9, ble valgt fordi partene på avtaletidspunktet mente at metoden nettopp ivaretok dette hensyn. Når det så viser seg at forutsetningene ikke slår til, kan bestemmelsen ikke stenge for overgang til andre og mer pålitelige metoder å fordele utgiftene etter. Risvollan har ikke før Høyesteretts behandling av saken ment å kunne bygge sitt krav på en tolking av avtalen. Jeg legger imidlertid ingen vesentlig vekt på dette, da det først og fremst synes å ha sammenheng med at det kan være en flytende overgang mellom de tilfelle hvor avtalen selv gir grunnlag for et revisjonskrav og hvor dette må forankres i andre regler, først og fremst i avtaleloven § 36.»
Avtaletolking Avtalerevisjon
- § 36
«Ikke-kommersielle» forhold
«Kommersielle» forhold
«Objektiv tolking» i kommersielle kontraktsforhold
Hva er forholdet mellom utfylling og revisjon – utfylling forutsetter at det er
«noe» å fylle ut, som igjen beror på tolking
• Hva er urimelig?
– Relasjonsbegrep – det peker på et visst avvik fra det rimelige, men ingenting er xxxxxxxx i seg selv
Urimelig
Akseptable avvik – handlingsrom Målestokk
• Hva er urimelig? (forts.)
– Hva er rimelig – må finne en målestokk
– Må videre finne ut hvor stort avviket fra det rimelige må være for at det rammes av bestemmelsen – dvs. er urimelig
– Dynamisk over tid
Rt. 1988 s. 276 (Røstad) (på s. 284):
«Etter vår rettstradisjon må det i en bestemmelse som dette også legges inn et dynamisk element: Oppfatningen av hva som er urimelig, kan ikke bindes til noe bestemt tidspunkt. Jeg finner støtte for dette i utvalgsutredningen (NOU 1979: 32) side 20-21 og 54, pkt. 6, og i departementets alminnelige merknader i Ot.prp. Nr. 5 (1982-83) side11 flg. og særlig 12.»
• Bakgrunnsretten som målestokk
NOU 1979: 32 s. 50 (vedrørende deklaratorisk bakgrunnsrett):
«Etter utvalgets oppfatning vil det ofte være rimelig å ta utgangspunkt i en sammenligning med de virkninger som ville følge av deklaratoriske rettsregler, der slike eksisterer.
Hvilke avvikelser som kunne tolereres, må vurderes alt etter hvilket rettsområde en befinner seg på. Vurderingen må selvsagt bygge på at når en rettsregel er gjort deklaratorisk, er det nettopp lovgiverens mening at partene kan avtale en annen løsning. Men rimeligheten av en slik annen løsning vil f.eks. avhenge av hvorvidt partene uttrykkelig har forhandlet om dette spørsmålet, styrkeforholdet mellom partene og avstanden mellom den deklaratoriske regel og partenes løsning.»
• Kontraktspraksis som målestokk
Rt. 1988 s. 276 (Røstad) (på s. 287) :
«Skulle Høyesterett under de endrede forhold fastholde nominalismen uavkortet for festeavtaler som denne, sanksjoneres en sterkt urimelig og stadig økende skjevhet i kontraktsforholdet. Dette ville utvilsomt være i strid med hva partene tenkte seg da kontrakten ble inngått. Festeavtalen ville også bli stående med et innhold sterkt i utakt med ellers helt tilsvarende avtaler inngått senere. Det ville være påfallende og kreve sterke holdepunkter i forarbeidene og i reelle hensyn om vi ikke kan ta konsekvensen av dette ved å endre avtalen. Ut fra det jeg har sagt om lovforarbeidene og den rettslige situasjon disse må sees i sammenheng med, kan jeg ikke se at vi har slike holdepunkter. Jeg har således ikke funnet uttrykk for at inflasjonsregulering etter lovgiverens mening skulle falle utenfor området for § 36. Den omstendighet at lovforarbeidene er noe ubestemte og ufullstendige når det gjelder inflasjonens betydning, gir ikke domstolene grunnlag for å gå utenom problemet.»
Avtaleloven § 36 – urimelighetskriteriet
• Kontraktspraksis som målestokk
Rt. 2000 s. 610 (Pensjonsavtale) (på s. 618) :
«Partene er for Høyesterett enige om at pensjonsavtalen i sitt innhold er vanlig sammenlignet med pensjonsavtaler for administrerende direktører i banker. At pensjonsavtalen er inngått i forbindelse med Breiviks fratredelse, er det tatt hensyn til ved at Breiviks opptjeningstid, etter den presisering i pensjonsavtalen som er gjengitt foran, er begrenset til tiden frem til 17. mars 1990, dvs. med en opptjeningstid på 6 år. Oslobanken har ikke gjort gjeldende at en slik pensjonsavtale etter sitt innhold rammes av avtaleloven § 36.»
Avtaleloven § 36 – urimelighetskriteriet
• Markedsvilkår som målestokk
Rt. 1993 s. 1497 (Borettslagsleilighet) (på s. 1499) (NB! Opprinnelig urimelighet):
«Utgangspunktet for vurderingen i forhold til avtaleloven § 36 må tas i forholdene på boligmarkedet i april 1988 da avtalen ble inngått. Prisnivået lå da meget høyt, og det ble villig vekk betalt priser som senere har vist seg å være altfor høye. Det etterfølgende sterke og langvarige fall i prisene på boligmarkedet må det i utgangspunktet ses bort fra ved anvendelsen av § 36.»
Avtaleloven § 36 – urimelighetskriteriet
• Avvikets størrelse
– Typiske elementer ved fastleggelsen av grensen for det urimelige /akseptable avvik
– Kontraktstypen
• Standardvilkår vs. individuelt utformede vilkår
– Rt. 1994 s. 626 (Speditørdommen) – ansvarsfraskrivelse
– Rt. 2007 s. 431 (Kommunal avløpsledning)
– Avtl. § 37
Avtaleloven § 36 – urimelighetskriteriet
– Kontraktstypen (forts.)
• Spekulative kontrakter
– Rt. 1983 s. 716 (Reksten)
• Samarbeidsorienterte kontrakter
– Rt. 1935 s. 122 (Falconbridge)
– Rt. 1991 s. 220 (Risvollan borettslag) – tolking
• Avvikets størrelse (forts.)
– Partstypen
• Profesjonelle parter
– Avtaleloven § 36 er i prinsippet anvendelig i profesjonelle forhold
– Forarbeidene til bestemmelsen betoner at bakgrunnen for bestemmelsen f.o.f. ligger i behovet for å beskytte svakere kontraktsparter
– særlig forbrukere
NOU 1979: 82 s. 53 (Særlig om endrede forhold):
«Avtaler i normale forretningsforhold hvor forutberegnelighet er viktig vil også vanskeligere kunne lempes p.g.a. endrede forhold enn eksempelvis avtaler i forbrukerforhold.»
Rt. 1999 s. 922 (Salhus flytebru) (s. 932):
«Jeg ser det slik at en avtalerevisjon etter § 36 ofte vil være båret av mer generelle rimelighetsbetraktninger, som det er liten plass for i et kontraktsforhold som det vi her står overfor.»
Rt. 2000 s. 806 (konsesjonskraft) (s. 816):
«Jeg finner det videre klart at det ikke er grunnlag for å sette prisbestemmelsene til side etter den bredere rimelighetsvurderingen som avtaleloven § 36 gir anvisning på. I den grad det er tale om å bruke § 36 når det her er tale om en avtale mellom profesjonelle, bør terskelen i alle fall være høy, jf. blant annet flertallet i Rt. 1999 s. 922, på side 932.»
Rt. 2003 s. 1132 (Norrønafly) (avsnitt 46):
«Avtaleloven § 36 gir domstolene myndighet til helt eller delvis å sette til side en avtale når den på grunn av endrede forhold er blitt urimelig for en part og til å endre avtalen for å avbøte fortsatt urimelighet. Det kreves imidlertid svært meget for å konstatere urimelighet og sette til side avtalte vilkår i kontrakter i næring mellom profesjonelle parter, jf. eksempelvis Rt. 1999 side 922 flertallet på side 932 og Rt. 2000 s. 806 på side 816. Det er kontraktens samlede virkninger som skal vurderes. Ved bedømmelsen av om ett eller flere avtalte vilkår eller hele avtalen er kvalifisert urimelig, vil irregulær utvikling, endrede forutsetninger og de økonomiske virkninger for partene når krav om endring settes fram, være sentrale momenter i helhetsvurderingen.»
• Avvikets størrelse (forts.)
– Partstypen (forts.)
• Forbrukere
– Igjen: Forarbeidene til bestemmelsen betoner at bakgrunnen for bestemmelsen f.o.f. ligger i behovet for å beskytte svakere kontraktsparter
– særlig forbrukere
• Offentlige tjenesteytelser
– Rt. 2007 s. 431 (Kommunal avløpsledning)
Avtaleloven § 36 – urimelighetskriteriet
• Særlig om etterfølgende utvikling av betydning for vederlaget
– Høyt vederlag
• Rt. 1993 s. 1497 (Borettslagsleilighet) – opprinnelig urimelighet
• Rt. 1994 s. 38 (Sponsorservice)
Avtaleloven § 36 – urimelighetskriteriet
• Særlig om etterfølgende utvikling av betydning for vederlaget
– Lavt vederlag
• Festeavgift / Grunnbyrder – Rt. 1988 s. 276 (Røstad), Rt. 1988 s. 295 (Skjelsvik), Rt. 1992 s. 1387 (Diesen) og Rt. 1992 s. 1397 (Haave))
Nominell
Vederlagets verdi
Realverdien hadde sunket med mellom 86 % og 98 % – 1/7-1/47 av opprinnelig verdi
Reell
• Høyesterett inflasjonsjusterte festeavgiftene og grunnbyrdene (men tok ikke hensyn til økt tomteverdi (utover det som ble reflektert gjennom inflasjonsjusteringen))
– Lavt vederlag (forts.)
• Rt. 1990 s. 500 (Periscopus)
• Rt. 1995 s. 674
• Rt. 2000 s. 806 (Konsesjonskraft)
– Økt oppfyllelsesbyrde søkt kompensert gjennom økt
vederlag
• Rt. 1999 s. 922 (Salhusbru) – mindretallet, men ikke medhold
En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.
Ot.prp. nr. 5 (1982-83) s. 36 flg. (sitat fra NOUen):
«Generalklausulen foreskriver at en avtale (eller annen forpliktende disposisjon) helt eller delvis kan settes til side. Dette innebærer at reaksjonsmuligheten er svært fleksibel. Det kan således tenkes følgende reaksjoner:
a) Det urimelige vilkår endres eller tilsidesettes mens avtalen for øvrig opprettholdes uforandret.
b) Det urimelige vilkår endres sammen med en endring eller tilsidesettelse av andre vilkår.
c) Det urimelige vilkår opprettholdes uforandret mot at andre av avtalens vilkår endres eller tilsidesettes.
d) Hele avtalen tilsidesettes.
(d) Bortfall
(a) Xxxxxx eller
tilsidesettes
Det urimelige vilkåret
(c) Xxxxxx
eller tilsidesettes
(b) Xxxxxx
eller
tilsidesettes
Andre vilkår
Avtalen
A
B
Ot.prp. nr. 5 (1982-83) s. 36 flg. (sitat fra NOUen):
«…Hvilke reaksjon som skal velges i det konkrete tilfellet vil selvfølgelig måtte bero på de konkrete omstendigheter. Utvalget mener imidlertid at den normale reaksjon må være den som er nevnt under (a). Når det står at vilkåret
«endres» menes at det opprettholdes, men med et annet innhold enn det opprinnelig hadde. I enkelte tilfeller kan imidlertid situasjonen være slik at mye av poenget med hele avtalen faller bort dersom det urimelige vilkår endres, eller at det fra den annen parts side fortoner seg som urimelig om avtalen skal opprettholdes uforandret bortsett fra det aktuelle vilkår. I en slik situasjon kan mer vidtgående endringer være nødvendig, eventuelt at avtalen i sin helhet tilsidesettes. Forholdene kan også ligge slik an at det ikke er et bestemt vilkår som er påstått å være urimelig, men avtalen i sin helhet. Noe mønster for valg av alternativ i en slik situasjon kan ikke gis.
Utgangspunktet ved valg av reaksjon må være at en skal søke å komme fram til det som er rimelig, sett fra begge parters side.»
Avtl. § 36
Forutsetnings-
læren
• Etter en alminnelig tolking av begge grunnlag vil man få overlapping – men overlappingen er neppe fullstendig
• Et forslag fra teorien til avgrensning mellom avtl. § 36
og forutsetningslæren
– Forutsetningslæren mindre betydning for typeforutsetningene, men fortsatt betydning for de individuelle forutsetninger
– JEG tror noen nyanseringer må til…
• Første poeng
Helhetsvurdering som i hvert fall ikke alltid er
«global»
«Global- vurdering»
Avtalen
Forutsetnings
-læren
Avtl. § 36
• Når er det grunn til å tro at relevansvurderingen under forutsetningslæren vil kunne falle annerledes ut enn rimelighetsvurderingen under avtl § 36?
• Minner om:
(1) Bygge på en forutsetning
(2) Motiverende
(3) Synbarhet
(4) Relevans- vurderingen
(1) Bortfall
(2) Modifikasjon av forpliktelsen
(3) Forpliktelsesøkning for den annen part
Forholdet mellom avtaleloven § 36 og forutsetningslæren
• Når de konkrete omstendighetene gir mer «kjøtt på
beinet» til relevansvurderingen – særlig:
(1) Bygge på en forutsetning
(2) Motiverende
(3) Synbarhet
• Hvis slike konkrete omstendigheter ikke gjør seg gjeldende, vil relevansvurderingen ligne veldig på urimelighetsvurderingen under avtl. § 36
Forholdet mellom avtaleloven § 36 og forutsetningslæren
• Er skillet mellom «individuelle forutsetninger» og
«typeforutsetninger» – slik det normalt trekkes – egnet til å illustrere poenget?
Begge typer forutsetninger kan gjøre seg konkret og individuelt gjeldende
Trenger ikke individuell tilkjennegivelse
(I) Typeforutsetninger:
(3) Synbarhet
Trenger individuell tilkjennegivelse
(II) Individuelle forutsetninger:
Forutsetninger som er typiske for en kontraktstype, og som typisk er motiverende
Forutsetninger som ikke er typiske for en kontraktstype, og som ikke typisk er motiverende