GENERELLE VILKÅR FOR
GENERELLE VILKÅR FOR
NORGE DIGITALT-samarbeidet
VERSJON 2022
Innholdsfortegnelse
0.1 Norge digitalt – den nasjonale geografiske infrastrukturen 4
0.3: Norge digitalt-samarbeidet 4
DEL I: Plikter og rettigheter 6
2. Inngåelse og oppfølging av avtalen 6
3. Organisering og gjennomføring 6
4.2. Teknologisk rammeverk og veiledere 7
5. Rettigheter til data og tjenester 7
5.2. Intern bruk i egen virksomhet 7
5.3. Bruk i utadrettet informasjons- og veiledningsvirksomhet 8
6. Prinsipper for økonomihåndtering 8
6.2. Beregning av årskostnad 8
6.4. Tilbakeføring av årskostnad 8
6.5. Informasjon om total årskostnad 8
11. Informasjons- og undersøkelsesplikt 9
13. Overdragelse av avtalen 10
DEL II: Veiledning til del I 10
Til kap 1 Kriterier for deltagelse 10
Til kap 2 Inngåelse og oppfølging av avtalen 10
Til kap 3 Organisering og gjennomføring 11
3. Fylkesvis og kommunal organisering 14
Til kap 4 Datainnhold og tjenester 15
2. Teknologisk rammeverk og veiledere 16
3. Rutiner for publisering i nasjonal portal – Geonorge 16
5. Bruker Autentisering, Autorisasjon og Telling (BAAT) og GeoID 17
Til kap 5 Rettigheter og bruk av data og tjenester 18
Til kap 6 Prinsipper for økonomihåndtering 19
4. Tilbakeføring til xxxxxxxxxxxxxxxx 00
5. Mal for bilag 1 – Kalkulator 21
Til kap 7 Informasjonssikkerhet 22
DEL 0: Innledning
0.1 Norge digitalt – den nasjonale geografiske infrastrukturen
Norge digitalt er navnet på den geografiske infrastrukturen i Norge. I noen sammenhenger brukes også betegnelsen Norges NSDI – National Spatial Data Infrastructure.
En slik infrastruktur er en sum av felles standarder og regler, norske etaters geografiske data og tjenester over disse, samt felles verktøy, fellesløsninger og avtaler. Xxxxxxxx.xx er nettstedet for samarbeidet og den nasjonale geodataportalen med underliggende kataloger og registre.
Infrastrukturen er åpen for alle etater og aktører i Norge som ønsker å tilby data og geodatatjenester eller er brukere av slike tilbud.
0.2: Formelt lovgrunnlag
Lov om infrastruktur for geografisk informasjon LOV-2010-09-03-56 (geodataloven) fra 2010 pålegger etablering og drift av en nasjonal geografisk infrastruktur. I 2012 ble detaljerte forskrifter vedtatt som ytterligere presiserer krav til leveranseformer og dokumentasjon knyttet til geografiske data og geodatatjenester. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til geodata for offentlige og private formål. Xxxxx favner over de fleste samfunnssektorer. Det vil si at det påhviler et ansvar i etater under ulike departementer og også kommuner å tilrettelegge og tilby egne data i infrastrukturen.
Lov og forskrift gjennomfører direktiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Lov og forskrift peker i utstrakt grad til svært detaljerte tekniske og faglige spesifikasjoner definert i EUs ”regulations” som er å anse som forskrifter også i Norge.
Lovens forarbeider legger til grunn at oppfølgingen skal skje ved styrking og videreføring av Norge digitalt-samarbeidet.
0.3: Norge digitalt-samarbeidet
Vi kan skille mellom begrepet Norge digitalt som navn på infrastrukturen og Norge digitalt- samarbeidet som navn på det formaliserte samarbeidet mellom virksomheter i Norge.
Norge digitalt-samarbeidet har sin forankring i Stortingsmelding nr. 30 (2002-2003): ”Norge digitalt” – et felles fundament for verdiskaping.
Norge digitalt-samarbeidet er et avtalefestet samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille eller bruker store mengder geodata. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som sikrer hele samfunnet god tilgang til geodata. De første avtalene om deltakelse i Norge digitalt-samarbeidet ble inngått i 2005.
Norge digitalt-avtalen består av et prinsippdokument med generelle vilkår for samarbeidet. Dette revideres årlig og omfatter alle som inngår avtale. Generelle vilkår godkjennes hvert år av Samordningsgruppen. Bilagene som bl.a. bestemmer partens andelsfinansiering og leveranser, er individuelle og fornyes også hvert år. Prinsippene som ligger til grunn vedtas i Samordningsgruppen.
Dagens samordningsgruppe som er oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter forslag fra deltagende virksomheter, er det utøvende organet og har beslutningsmyndighet for felles vilkår og prinsipper i Norge digitalt-samarbeidet.
Samordningsgruppen representerer og ivaretar rettigheter og plikter for partene i Norge digitalt- samarbeidet. Gruppen skal formidle og koordinere innspill fra andre med interesser i infrastrukturen og bistå Geodatakoordinator med å drive samarbeidet i tråd med gjeldende krav, føringer og samfunnets behov.
Del I i dette dokumentet inneholder plikter og rettigheter for partene i samarbeidet, og del II er en veiledning for gjennomføringen. Sammen med avtalen om deltakelse og bilagene 1-3 til avtalen, regulerer dokumentet samarbeidet i Norge digitalt.
Figur 1 Norge digitalt-samarbeidet
DEL I: Plikter og rettigheter
1. Kriterier for deltagelse
Følgende virksomheter kan bli parter i Norge digitalt-samarbeidet:
a) Deltakende virksomheter i henhold til geodataloven § 4 og geodataforskriften § 1,
b) Landsdekkende selskaper som har ansvar for, forvalter eller etablerer data som inngår i den nasjonale geografiske infrastrukturen, og
c) Sentrale parter i Geovekst, inkludert Telenor og lokale og regionale energibedrifter. For den enkelte energibedrift forutsettes deltakelse i lokalt Geovekst-samarbeid.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) skal etter innspill fra Samordningsgruppen for geografisk informasjon (Samordningsgruppen) avgjøre spørsmål om kriteriene for deltakelse er oppfylt.
2. Inngåelse og oppfølging av avtalen
Kartverket er i henhold til geodataforskriften § 4 nasjonal geodatakoordinator, og skal koordinere arbeidet med infrastrukturen, jf. geodataloven § 3.
Geodatakoordinator skal på vegne av samarbeidet undertegne avtalen med den enkelte part.
Geodatakoordinator og partene kan foreslå endringer i de generelle vilkårene som Samordningsgruppen kan vedta med virkning fra påfølgende kalenderår. Gruppen er vedtaksdyktig når minst 15 representanter er til stede, og vedtaket er gyldig når 2/3 av de tilstedeværende har stemt for. Innsigelser kan kreves protokollført.
Geodatakoordinator skal hvert år forhandle med den enkelte part om dennes årskostnad og leveranser. Årskostnaden skal beregnes med kalkulatoren i avtalen bilag 1. Ved uenighet om grunnlaget for beregning av kostnaden, tas dette opp til diskusjon i Samordningsgruppen. Ved fortsatt uenighet bringes saken inn for KMD som fastsetter det endelige beløpet.
3. Organisering og gjennomføring
Partene skal organisere og gjennomføre samarbeidet som beskrevet i del II under Til kapittel 3 Organisering og gjennomføring.
4. Datainnhold og tjenester
Partene kan ha et stort spekter av data som skal deles. Ulike lover, forskrifter og retningslinjer påvirker delings- og dokumentasjonskrav. Partenes leveranser som inngår i Norge digitalt-avtalen skal fremgå av avtalen bilag 2, og datainnholdet i det enkelte datasett skal beskrives i nasjonale produktspesifikasjoner. Leveranser skal harmoniseres med kravene i geodataloven og geodataforskriften § 15.
Partenes offisielle datainnhold og tjenester med metadata skal publiseres i den nasjonale geoportalen Geonorge.
Partenes leveranser skal minst omfatte geodata i elektronisk form og tilhørende geodatatjenester som nevnt i geodataforskriften § 2.
4.2. Teknologisk rammeverk og veiledere
Det teknologiske rammeverksdokumentet, bygger på kravene i geodataloven og geodataforskriften samt en rekke krav og anbefalinger knyttet til digitaliseringsstrategi for offentlig sektor, digitaliseringsrundskrivet, retningslinjer for tilgjengeliggjøring av offentlige data med flere.
Sammen med veiledere gir dette en omforent teknisk veiledning med anbefalinger om teknologi, metoder og standarder.
Det vises til Del II, Til kap 4.Datainnhold og tjenester, for veiledende informasjon.
Hver part skal kvalitetssikre egne geodatasett, og selv eller etter avtale via en annen part tilby følgende nettjenester:
• Søketjenester
Tjenester som gjør det mulig å søke etter geodatasett og -tjenester og vise metadata.
• Visningstjenester
Tjenester som gjør det mulig å vise geodatasett med forklarende informasjon og tilhørende metadata.
• Nedlastingstjenester
Tjenester som gjør det mulig å laste ned eller få direkte tilgang til kopier av hele eller deler av geodatasett.
• Omformingstjenester
Tjenester som gjør det mulig å omdanne geodatasett som ikke er harmoniserte, slik at de kan virke sammen med andre data.
Tilgjengelighet og responstid for tjenestene skal fremgå av en tjenesteerklæring.
Hver part skal i god tid varsle de øvrige partene om vesentlige endringer som påvirker innhold, struktur, formater og koblingsnøkler i deres dataleveranser og tjenester. Hver part skal senest tre måneder før iverksetting melde via Geonorge og nyhetsbrev fra Norge digitalt-samarbeidet om endringer med konsekvenser for de øvrige partenes bruk av dataene.
5. Rettigheter til data og tjenester
Partene har gjensidig bruksrett til datagrunnlaget i Norge digitalt, og skal sikre at den enkeltes rettigheter til egne data og tjenester blir ivaretatt. Bruksretten gjelder for utføring av offentlige oppgaver. Med hensyn til matrikkelopplysninger gjelder bestemmelsene i forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen.
Hver part skal gi virksomheter i EU og EØS-området tilgang til egne data i henhold til geodataforskriften § 12.
Eventuelle begrensninger eller utvidelser i bruksretten eller tilgangen til data skal fremgå av avtalen bilag 3 og gjøres kjent for alle partene og publiseres i metadata for datasett og tjenester. Henvisning til en definert lisens er ønskelig.
5.2. Intern bruk i egen virksomhet
Bruksretten gjelder for partenes ansatte og oppdragstakere, og omfatter, bearbeiding, verdiøkning og bruk i interne nettverk og tjenester.
Partene kan gi underleverandører tilgang til data som ikke er åpne, men til bruk for avtalte oppgaver. Slike kopier skal slettes når oppgavene er avsluttet.
5.3. Bruk i utadrettet informasjons- og veiledningsvirksomhet
Partene kan bruke data fra Norge digitalt i eksterne nettverk og søke- og visningstjenester etter geodataloven § 5. Tjenestene må baseres på oppdaterte data. Tjenestene skal være gratis når annet ikke følger av lov eller forskrift, eller brukerfinansiering er forutsatt i stortingets bevilgningsvedtak.
Partene skal angi kilden ved bruk av andre rettighetshaveres data. Navn på kilde/etat er påkrevet, navn og versjon av datasett/datakilde er anbefalt. Ved bruk av kopidata bør uttaksdato også angis.
6. Prinsipper for økonomihåndtering
Partene skal levere egne temadata og andelsfinansiere relevante basis geodata gjennom en årskostnad. Partenes årskostnader skal uavkortet tilbakeføres til aktuelle rettighetshavere.
Årskostnaden beregnes ut fra kost- og nyttebetraktninger som er summen av en partsfaktor multiplisert med en nytteverdi og en enhetskostnad. Partsfaktoren baseres på antall årsverk hos parten og hvilken nytte denne har av de ulike produktgruppene av basis geodata, mens enhetskostnaden gjelder hver produktgruppe.
Geodatakoordinator kan inngå avtale om en lavere nyttefaktor enn den som følger av ordinær beregning for en part som har minimal eller ingen nytte av den aktuelle produktgruppen. Laveste nyttefaktor er 1,0, og minsteprisen er lik enhetskostnad for den aktuelle produktgruppen.
Geodatakoordinator skal informere rettighetshaverne når en part får godkjent minstepris.
Geodatakoordinator kan inngå avtale med parter om redusert årskostnad grunnet et begrenset geografisk virkeområde. Samordningsgruppen må godkjenne slike avtaler.
Partenes andel av finansieringen per kalenderår skal beregnes etter avtalen bilag 1.
Geodatakoordinator skal fakturere partene årlig, med en frist for betaling innen 30 dager fra fakturadato.
6.4. Tilbakeføring av årskostnad
Geodatakoordinator skal tilbakeføre årskostnaden til den enkelte rettighetshaver innen 1. desember. Partene er enige om at målsettingen er at totalt innbetalt årskostnad skal gå til videre etablering, drift og vedlikehold av datagrunnlaget i regi av rettighetshaverne.
6.5. Informasjon om total årskostnad
Geodatakoordinator skal informere partene og rettighetshaverne om totalt innbetalt årskostnad fordelt på den enkelte part og produktgruppe, og for aktuell produktgruppe fordelt på alle partene.
7. Informasjonssikkerhet
Partene skal oppfylle alle aktuelle krav til informasjonssikkerhet i geodataarbeidet i henhold til gjeldende lover og forskrifter og skal sikre at data og tjenester som skal unntas offentligheten ikke kommer ut til uvedkommende.
Hver part skal sørge for sikkerhetsmål og et tilstrekkelig sikkerhetsnivå basert på en dokumentert risikovurdering i forhold til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Risikovurderingen skal både gjelde interne systemer og rutiner og bruk av eksterne data og tjenester. På bakgrunn av risikovurderingen skal forebyggende tiltak iverksettes.
Risikovurderingen består i å identifisere, analysere og evaluere en eller flere risikoer. For å få en samlet oversikt over alle kritiske avhengigheter i en risikovurdering er det er viktig å kartlegge samvirke, avhengigheter, sårbarheter og trusler i forhold til egne data og tjenester i verdikjeden/nettverket. På bakgrunn av risikovurderingen skal forebyggende tiltak iverksettes.
Partene skal gjennomføre opplæringstiltak for å øke kunnskapen og heve bevissthetsnivået om informasjonssikkerheten.
Geodatakoordinator har overordnet ansvar for veiledning om informasjonssikkerhet, og for at krav til informasjonssikkerhet blir ivaretatt i fellesløsninger.
8. Erstatningsansvar
En part som bruker eller bidrar til at data og tjenester fra Norge digitalt brukes i strid med gjeldende regler og avtaler, har ansvar for å erstatte tap og skader som dermed påføres andre parter.
Erstatningsplikten gjelder ikke når den urettmessige bruken skyldes forhold som parten ikke kan kontrollere og vanskelig ta forbehold om. Alminnelige erstatningsregler avgjør ansvarets omfang.
En part har ikke erstatningsansvar for feil og mangler i data levert i henhold til avtalen. Unntak kan gjelde dersom feilene og manglene skyldes grov uaktsomhet eller forsett.
En part som ikke leverer basis geodata i henhold til avtalen, skal få en ny frist for levering. Hvis levering uteblir, skal Geodatakoordinator beregne og fordele en tilsvarende reduksjon i andelsfinansieringen for de andre partene.
9. Force majeure
Partene skal varsle Geodatakoordinator hvis det oppstår en situasjon som ligger utenfor deres kontroll, og situasjonen gjør oppfyllelse av avtalen umulig.
10. Spesielle avtaleforhold
En part kan ta forbehold til eller be om avvik fra de generelle vilkårene når dette er nødvendig for å ivareta spesielle sikkerhetsmessige og avtalemessige forhold. Spørsmål om vesentlige avvik skal vurderes av Samordningsgruppen. Eventuelle forbehold og avvik skal fremgå av avtalen bilag 3.
11. Informasjons- og undersøkelsesplikt
Partene skal informere Geodatakoordinator om forhold som kan ha betydning for samarbeidet og de andre partene.
Geodatakoordinator skal sikre at relevant informasjon gjøres tilgjengelig på Geonorge og for partenes oppnevnte kontaktpersoner.
Partene skal undersøke på Geonorge om rettighetene til data de tenker å bruke er begrenset.
12. Taushetsplikt
Forvaltningslovens regler om taushetsplikt i kap. III, §§ 13 – 13f gjelder.
13. Overdragelse av avtalen
Partene kan ikke overdra sine rettigheter og plikter i Norge digitalt til tredjepersoner med mindre overdragelsen er ledd i sammenslåing eller oppdeling av en virksomhet.
14. Varighet og opphør
Avtalen om deltakelse i Norge digitalt-samarbeidet gjelder fra undertegning.
Parter som ikke er deltakende virksomheter etter geodataloven kan si opp avtalen. Oppsigelsen må skje skriftlig til Geodatakoordinator innen 1. november for å gjelde fra påfølgende kalenderår.
Dersom sammenslåing av etater/virksomheter fører til etablering av en ny avtalepart som får egen avtale, så vil den/de tidligere avtaler gjeldende for de opprinnelige partene opphøre.
Opphør av avtalen innebærer opphør av bruksretten til data og tjenester fra Norge digitalt, og eventuelle kopier av data som ikke er åpne skal slettes.
DEL II: Veiledning til del I
Til kap 1 Kriterier for deltagelse
Geodataloven og -forskriftens definisjon av deltakende virksomheter medfører at flere kan bli parter i Norge digitalt-samarbeidet, men endrer ellers ikke på kriteriene for deltakelse.
Til kap 2 Inngåelse og oppfølging av avtalen
Geodatakoordinator avklarer med KMD at avtaledokumentene samsvarer med intensjonene for samarbeidet og overordnede politiske føringer, og avtaler med rettighetshaverne hvilke data og tjenester som skal inngå. Fylkeskartkontorene ivaretar rollen som geodatakoordinator regionalt og undertegner avtalene med kommuner, fylkeskommuner og energiselskaper.
Geodatakoordinator skal løpende vurdere behovet for endringer i dokumentasjonen, og fylkeskartkontorene skal involveres for å sikre at regionale og lokale innspill blir vurdert.
Samarbeidet bygger på en andelsfinansiering av basis geodata, og bidraget fra den enkelte part utregnes etter en felles modell basert på en enhetskostnad/minstekostnad for den enkelte kostnadsgruppen. Geodatakoordinator avklarer med hver rettighetshaver hvilken enhetskostnad/ minstekostnad som skal gjelde for dennes leveranser av basis geodata, og legger frem beløpet for endelig godkjenning av Samordningsgruppen. Eventuelle endringer i enhetskostnaden/ minstekostnaden avklares og besluttes på samme måte med virkning fra 1. januar påfølgende år.
Til kap 3 Organisering og gjennomføring
Norge digitalt-samarbeidet er organisert nasjonalt og regionalt nivå.
Figur 2 Organisering av Norge digitalt-samarbeidet
a) Kommunal- og moderniseringsdepartementet
KMD har overordnet ansvar for gjennomføringen av geodataloven og Norge digitalt-samarbeidet. Dette omfatter oppfølgning av andre involverte departementer, og oppfølgning av Geodatakoordinator gjennom tildelingsbrev, styringsdialog og generelle føringer.
Kartverket har funksjonen som nasjonal geodatakoordinator og skal samordne arbeidet med den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon.
Kartverket som fagorgan har ansvar for regelverksarbeid, standardisering, teknologisk utvikling, administrasjon og veiledning på geodataområdet. Kartverket er også deltakende virksomhet etter geodataloven og part i Norge digitalt-samarbeidet.
Nasjonalt geodataråd (rådet) ble utnevnt ved Kongelig resolusjon 30. mars 2012, og bistår KMD, Geodatakoordinator og deltakende virksomheter med gjennomføringen av geodataloven og Norge digitalt.
Rådet tar opp spørsmål og gir råd om norsk geodatapolitikk, men tar ikke beslutninger for partene i Norge digitalt-samarbeidet.
Rådet er inne i sin tredje virkeperiode (2020-2023, 4 år) og har 16 medlemmer.
d) Samordningsgruppen for geografisk informasjon
Samordningsgruppen for geografisk informasjon er en nasjonal, tverrsektoriell gruppe oppnevnt av det tidligere Miljøverndepartementet i 2013, ihht føringer i Geodataforskriften (jf. forskrift 8. august 2012 nr. 797 om Infrastruktur for geografisk informasjon (geodataforskriften) § 13 første ledd). Fra 2013 er ansvaret for fagområdet flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Forskriften stadfester at «Statens kartverk skal koordinere arbeidet med den geografiske infrastrukturen med bistand fra en samordningsgruppe.»
Representantene skal løse prinsipielle og praktiske problemstillinger og være talspersoner og geodataambassadører innen sin sektor. Representantene skal ha tett dialog med alle virksomheter de representerer for å sikre at bredden i brukerbehov og synspunkter kommer fram. Gruppens oppgaver, mandat, og forretningsordning kan fastsettes nærmere i avtaler mellom deltakerne i den geografiske infrastrukturen.
Samordningsgruppen skal representere statlige, kommunale og fylkeskommunale organer og andre som deltar i samarbeidet om den geografiske infrastrukturen, og bistå Kartverket i å koordinere samarbeidet om den geografiske infrastrukturen – nasjonal geodatakoordinering.
e) Nasjonal geodatakoordinator
Geodataforskriften gir Kartverket rollen som geodatakoordinator og gjennom det hovedansvaret for å videreutvikle landets infrastruktur for geografisk informasjon med bistand fra Samordningsgruppen. Geodatakoordinator skal samordne arbeidet med å dele data, etablere felles nasjonale løsninger og kontrollere gjennomføringen og bruken av den felles landsomfattende infrastrukturen for geografisk informasjon.
Geodatakoordinator administrerer møteplasser, dokumentasjonen og økonomien i samarbeidet i henhold til et årshjul.
Figur 3 Norge digitalt-samarbeidets årssyklus
3. Fylkesvis og kommunal organisering
Figur 4 Norge digitalt-samarbeidet - regional organisering
a) Fylkene
Hvert fylke skal ha et geodatautvalg som sikrer en helhetlig gjennomføring av Norge digitalt i fylket, og helst også to underutvalg eller selvstendige utvalg for henholdsvis basis geodata og plan- og temadata. Fylkeskartkontorene administrerer fylkesgeodatautvalgene.
Fylkesgeodatautvalget utarbeider og vedtar en fylkesgeodataplan med tiltak for utvikling og bruk av geodata, og partene i fylket vedtar hvilke tiltak som skal iverksettes. Geodatautvalget samordner gjennomføringen, og datagrunnlaget i gjennomførte prosjekter inngår i de kommunevise FDV- avtalene.
Fylkesmannsembetene ivaretar sentralforvaltningens fylkesansvar, og skal sammen med Geodatakoordinator være en pådriver for økt bruk av geodata i kommuner, fylkeskommuner og annen regional forvaltning.
Nesten alle kommunene deltar i Geovekst som etablerer, vedlikeholder og tilgjengeliggjør kommunenes detaljerte kartdata, ortofoto og laserdata. Dette samles i den felles kartdatabasen FKB som dekker ca. 60 % av landets areal. Kommunene inngår avtaler seg imellom om gjennomføring av prosjekter knyttet til basis geodata, og er felles rettighetshavere til datagrunnlaget.
Ti av landets mest folkerike kommuner samarbeider gjennom Storkommunegruppa. Fire av storkommunene er ikke med i Geovekst, og har egne avtaler om leveranser til Norge digitalt- samarbeidet.
Samordningsgruppen skal avholde en årlig samling for alle parter for utveksling av erfaringer og ideer til forbedringer. Dette har ikke vært gjennomført siden 2016 da det ikke har vært deltakelse nok.
Fylkesgeodatautvalgene skal avholde årsmøter for alle fylkets eller regionens parter der nasjonale etater bør oppfordres til å delta.
Geovekstforum arrangeres av og for Geovekstpartene.
Fagforaene er etablert for diskusjon, erfaringsutveksling, informasjonsspredning og kompetanse- utvikling. Foraene har en sentral rolle knyttet til oppfølging av tiltak i handlingsplanen til nasjonal geodatastrategi. Deltakerne velger en leder for hvert forum, og Geodatakoordinator er sekretariat. Foraene rapporterer til Samordningsgruppen, og kan etablere egne arbeidsgrupper for spesielle oppgaver.
Temadataforum skal drøfte og belyse utfordringer rundt temadata, og sikre at spørsmålene behandles av Samordningsgruppen og følges opp i Norge digitalt-samarbeidet. Forumet skal ha minst to årlige møter som er åpne for alle partene og rettighetshaverne.
Teknologiforum skal drøfte teknologiske forhold, og en egen arbeidsgruppe er etablert for å utvikle det teknologiske rammeverksdokumentet og aktuelt veiledningsmateriell. Forumet skal arrangere minst et årlig møte som er åpent for alle parter, privat bransje og utdannings-
/forskningsinstitusjoner.
Plandataforum skal bidra til at planinformasjon forvaltes og tilgjengeliggjøres via felles standarder, og at aktuelle utviklingsaktiviteter blir forankret i Norge digitalt-samarbeidet. Forumet skal ha inntil tre møter i året. Der møter kommunene som eiere av planregistrene og representanter for parter med stor nytte av tilgangen til plandata gjennom Norge digitalt. I tillegg skal forumet arrangere et årlig møte som er åpent for alle partene, privat bransje og utdannings-
/forskningsinstitusjoner.
Matrikkelforum skal drøfte spørsmål knyttet til partenes bruk av matrikkelinformasjon. Fokus skal være på overordnede føringer, teknisk veiledning og innspill til videre utvikling av matrikkelen, slik at dataene kan brukes hensiktsmessig og i samsvar med matrikkelloven og -forskriften.
Beredskapsforum skal bidra til å høyne den nasjonale, regionale og lokale beredskapen gjennom å tilrettelegge for mer og bedre bruk av GIS og geodata i kriseplanlegging (ROS), krisehåndtering og kriserapportering.
Marint/maritimt forum skal bidra til at offentlig forvaltning og den marine/maritime næringen får enklere tilgang til relevante data og tjenester gjennom den nasjonale geografiske infrastrukturen.
Faggruppe for satellittdata skal vurdere behovet for satellittdata til landandvendelser inklusive kystområdene og se på behovet for infrastruktur, sentrale databaser og fellesløsninger. Gruppen skal også bidra med råd til Norsk romsenter om hva som er strategisk viktig for Norge ift Copernicus.
Til kap 4 Datainnhold og tjenester
Nettstedet Geonorge gir tilgang til all relevant informasjon om samarbeidet og partene, aktuell dokumentasjon og avtalemaler, og presentasjoner og nyheter. I tillegg har nettstedet lenker til andre informasjonskilder og tjenester av betydning for samarbeidet.
I geoportalen Geonorge skal partene publisere metadata om data og tjenester som brukere kan søke opp og få tilgang til. Portalen har også en innsynsløsning for visning og enkel sammenstilling av de tilgjengelige karttjenestene. Portalen er åpen for alle datatilbydere og brukere.
2. Teknologisk rammeverk og veiledere
Geodataloven og geodataforskriften inneholder detaljerte krav til data, geodatatjenester og dokumentasjon om disse. Veiledning om konkrete tekniske veivalg og løsninger finnes i følgende dokumenter:
• Teknologisk rammeverk beskriver overordnede teknologiske grunnprinsipper og krav, samt struktur og arkitektur knyttet til norsk geografisk infrastruktur. Det inneholder en kortfattet beskrivelse av viktige roller og komponenter, samt krav og anbefalinger som er nødvendig for å sikre en moderne og brukervennlig geografisk infrastruktur i Norge.
• I tillegg til rammeverksdokumentet utvikles det en serie leveranseveiledere med konkret og detaljert veiledning om realisering av leveransene.
En arbeidsgruppe under Samordningsgruppen utarbeider rammeverksdokumentet. Partene skal samarbeide med bransjen om utviklingen av dokumentet, og prosessen skal koordineres med det nasjonale standardiseringsarbeidet. Samordningsgruppen vedtar Teknologisk rammeverk.
Geodatakoordinator koordinerer arbeidet med veilederne.
3. Rutiner for publisering i nasjonal portal – Geonorge
Kartverket skal i henhold til geodataforskriften § 8, tilby en nasjonal geoportal med søke- og visningsfunksjoner til bruk for allmennheten. Portalen skal gi tilgang til geodatasett, metadata og nettjenester.
Kartverket har ansvar for å drive portalen, og partene har ansvar for publisere metadata for sine datasett og tjenester. Partene deltar også i samarbeid om utvikling av portalen. Portalens katalogtjeneste spiller en sentral rolle i tilgjengeliggjøringen av geodata, og en veileder for registrering av metadata skal bidra til at tjenesten er mest mulig fullstendig og oppdatert.
Parter skal registrere egne metadata i Geonorge. Det kreves brukernavn og passord for å gjøre dette.
Partene får brukernavn og passord via registreringsskjemaet i Geonorge, eller ved å henvende seg til xxxx@xxxxxxxxxxxxx.xx. Brukeridenten må tildeles en rolle for editering av metadata.
Metadataeditoren og flere andre moduler i Geonorge benytter i tillegg autentiseringsløsningen GeoID, som sikrer at krav om årlig skifte av passord blir ivaretatt.
b) Oppfølging av tilbakemeldinger/feilmeldinger
Partene skal følge opp brukerhenvendelser og iverksette nødvendige kvalitetstiltak.
Alle tjenester skal følges av en tjenesteerklæring som spesifiserer ytelsen.
Partene skal angi nivå for tjenestenes tilgjengelighet og responstid i metadataene i Geonorge. Nivåene er angitt under overskriften ”Angivelse av nivå for tjenestens tilgjengelighet og responstid”.
Tilgjengeligheten måles mot fysisk grensesnitt hos leverandørens Internett Service Provider (ISP). Partene skal så raskt som mulig varsle avvik i Geonorge når tilgjengeligheten ikke kan oppfylles i henhold til tjenesteerklæringen.
Partene skal levere tjenester med følgende tilgjengelighet:
• Minimum 99 % målt 24/7 per kvartal.
• Maksimal sammenhengende nedetid skal ikke overstige åtte timer.
• Beregningen av tilgjengelighet omfatter ikke tid for periodisk systemvedlikehold i henhold til partenes avtaler og metadata om den aktuelle tjenesten. Det samme gjelder tidsbruk på større planlagte vedlikeholdsoppgaver som er varslet minst én uke på forhånd. Slike oppgaver skal fortrinnsvis legges til helger.
Partene skal levere tjenester med følgende ytelse:
• 90 % av leveringstiden innen 4 sekunder målt fra et kall mottas i tjenesteleverandørens server og til den sender data ut igjen.
d) Angivelse av nivå for tjenestenes tilgjengelighet og responstid
Partene skal fylle ut tabellen i avtalens bilag 2 med en oversikt over tilgjengeliggjorte data og tjenester og status for det enkelte datasett.
Inndelingen A, B, C brukes for å angi nivå for tjenestenes tilgjengelighet og responstid: A = Tjenesten er i samsvar med tjenesteerklæringen for Norge digitalt.
B = Tjenesten er i samsvar med tjenesteerklæringen for Norge digitalt på virkedager innen ordinær arbeidstid.
C = Tjenesten inngår i et driftsmiljø og følges av en egen tjenesteerklæring.
All nødvendig informasjon om tilgjengelighet og responstid skal også fremgå som metadata på Geonorge.
5. Bruker Autentisering, Autorisasjon og Telling (BAAT) og GeoID Kartverket har ansvar for sikkerhet og logistikk knyttet til transaksjonene mot tjenester fra fellesløsninger driftet av Kartverket og data distribuert fra eller via Kartverket.
GeoID og BAAT benyttes som autentiserings- og autorisasjonssystem der dette er nødvendig
- For tilgang til definerte data og tjenester distribuert fra Kartverket, enten Kartverkets egne data/tjenester, eller data/tjenester fra andre etater som distribuerer via Kartverket
- For tilgang til administrasjon og editering av metadata mv knyttet til fellesløsninger
- Kartverket autoriserer partene til å hente data fra serveren, og kontrollerer og teller uttak og bruk.
To-faktorautentisering er tatt i bruk for flere moduler i Geonorge.
Til kap 5 Rettigheter og bruk av data og tjenester
Det felles datagrunnlaget i Norge digitalt er ment for bruk til offentlige og private formål innenfor flest mulige områder i samfunnet. Det er et overordnet mål å sikre kvalitet på det datagrunnlaget og de tjenestene som Norge digitalt-partene skal kunne bygge sine applikasjoner og informasjonstjenester over. Alle offentlig tilgjengelige sammenstillinger i regi av partene skal, der det er mulig, baseres på tilgang til tjenestene fra de øvrige Norge digitalt-partene. Dersom det ikke er mulig å benytte disse tjenestene, må det tilstrebes å bruke oppdaterte data.
Dagens politiske mål er at offentlige data så langt som mulig skal gjøres gratis tilgengelig for alle formål, og dette uttrykkes blant annet i Regjeringens digitaliseringsrundskriv. Partene skal derfor vurdere om deres data og tjenester kan tilgjengeliggjøres under den åpne norske lisensen for offentlige data (NLOD), eller en annen lisens for viderebruk, for eksempel en CreativeCommons (CC).
Den enkelte dataeier/part skal avklare tilgangs- og bruksretter som gjelder for data og tjenester. Eventuelle begrensninger eller utvidelser i bruksretten eller tilgangen til data ut over de generelle vilkår som fremgår av dette dokumentet, skal fremgå av avtalens bilag 3 og gjøres kjent i metadata for datasett/ tjeneste. Henvising til en definert lisens som avklarer vilkår for tilgang og bruk er ønskelig. Den enkelte part bør angi lisenstype på alle data og tjenester som leveres fra parten. Det er da ønskelig å referere til faste lisenstyper/kategorier som NLOD, CCby3.0, CC4.0 osv.
Xxxxxx parten ønsker å få tilgang til matrikkelen må han søke i henhold til reglene i matrikkelloven og utleveringsforskriften. Tilgang til matrikkelen kan gis dersom parten har hjemmel til å få utlevert opplysninger i matrikkelloven § 30, og utleveringsforskriften § 4. Det innebærer at formålet med å få tilgang til matrikkelen må være innenfor de opplistede formål i matrikkelloven § 30. Dersom parten har behov for å få tilgang til skjermingsverdige bygningstyper i matrikkelen, må han søke spesielt om dette til Kartverket i henhold til utleveringsforskriften § 5 niende ledd. Når det gis tilgang til matrikkelen må det inngås en egen standardavtale med Kartverket. Se Kartverkets avtale for eiendomsinformasjon med vedlegg for mer informasjon om de standardvilkår som tilgangen gis på.
Ved bortsetting av arbeid kan partene gi underleverandører tilgang til data de selv har bruksrett til. Det er utarbeidet en standardavtale om tilgang til data som partene kan benytte:
Avtaler og maler for Norge digitalt-samarbeidet
For data med tilgangsrestriksjoner knyttet til lover og forskrifter, må dette avtales spesielt med dataeier. Standardavtalen referert til i første avsnitt kan ikke benyttes til dette.
Partene skal merke kartgrunnlag fra Kartverket, Geovekst og kommuner slik: Kartgrunnlag (Eventuelt logo) Rettighetshavers navn (X kommune).
Eventuelle krav om kildehenvisning til og merking av data fra andre parter skal fremgå av avtalen bilag 3, punkt 1.
Til kap 6 Prinsipper for økonomihåndtering
Basis geodata finansieres gjennom:
• Rettighetshavernes egne midler, eventuelt utvidet med bidrag fra samarbeidsparter
• Bidrag fra partene
• Inntekter fra salg
Temadata finansieres av den enkelte part, eventuelt med tilskudd fra samfinansiering.
Eiendomsdata er vederlagsfritt, men «Forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen» gjelder fortsatt slik at partene må inngå avtale med Kartverket om tilgang og bruk av eiendomsinformasjon ervervet gjennom matrikkel API-et.
Geodatakoordinator fastsetter årskostnaden i dialog med den enkelte part. Kommuner, fylkeskommuner og energiselskaper (nettselskaper med områdekonsesjon) behandles mht beregning av årskostnad, som tre landsdekkende parter, og hver kommune, fylkeskommune og energiselskap betaler en forholdsmessig del av årskostnaden beregnet som landsdekkende part. Denne innbyrdes fordelingen er utarbeidet i samarbeid med representanter for de enkelte partene.
Hver part betaler for alle obligatoriske produktgrupper som parten ikke er rettighetshaver eller har andre rettigheter til. Tre produktgrupper er valgfrie. Prinsippene for beregning gjelder likt for alle.
Årskostnad (sum av beregnet årskostnad for hver produktgruppe) = enhetspris x nyttefaktor
• Nyttefaktor er partsfaktor multiplisert med nytteverdi
• Partsfaktoren beregnes ut fra antall årsverk hos parten og hentes fra partens årsrapport for foregående år. Parter med 100 årsverk eller færre har partsfaktor 1. Parter med 2000 årsverk eller flere har partsfaktor 4. For parter med årsverk mellom 100 og 2000 beregnes partsfaktoren etter en logaritmisk funksjon.
• Alle parters nytteverdi gjennomgås før årskostnaden fastsettes og settes i forhold til partens bruk og behov. Den fastsettes for hver produktgruppe og skal settes i forhold til bruk i partens normale funksjonsområde. Nytteverdien gis som heltall fra 1 til 4.
o 1 – Liten nytte – kun et supplement for virksomheten
o 2 - Middels nytte - til god støtte for virksomheten
o 3 - Stor nytte – nødvendig for virksomheten
o 4 - Meget stor nytte - virksomhetskritisk
Hvis en produktgruppe er ”nødvendig for virksomheten” eller er ”virksomhetskritisk” (nytteverdi 3 eller 4) kun for en liten del av partens totale virksomhet, kan nytteverdien fastsettes på bakgrunn av skjønn. Partsfaktoren skal alltid holdes fast.
• Partens årskostnad for en produktgruppe kan aldri være mindre enn den til enhver tid gjeldende enhetskostnaden for produktgruppen (minimum nyttefaktor = 1,0).
• Enhetskostnaden bygger på at produktgruppen er tilgjengelig hele året. Produktgrupper som kun er tilgjengelige i deler av året kostnadsberegnes ut fra antatt tilgjengelighet, og avvik mellom
antatt og faktisk tilgjengelighet avregnes neste år. Kartverkets posisjonstjenester kostnadsberegnes ut fra en fast pris per måleenhet for hver tjeneste.
• Merverdiavgift beregnes ikke for partenes årskostnad.
Avtalen bilag 1 beskriver partenes andelsfinansiering for hvert kalenderår.
4. Tilbakeføring til rettighetshavere
a) Ortofoto forvaltningsløsning
Totalt innbetalt årskostnad for forvaltningsløsningen Norge i bilder Norge i bilder tilbakeføres til Statens vegvesen, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Kartverket som felles rettighetshavere.
Totalt innbetalt årskostnad tilbakeføres i henhold til retningslinjer vedtatt av Geovekst-forum. Partene i Norge digitalt-samarbeidet kan gjennom deltagelse i fylkenes geodatautvalg påvirke prioriteringen i fylket og de enkelte kommunene.
c) FKB og ortofoto – andre kommuner
Totalt innbetalt årskostnad tilbakeføres til kommunene Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim etter avtalte retningslinjer.
Avtalt enhetspris for FKB og ortofoto er 38 160 kroner fordelt slik:
Kommune | Enhetspris | Avrundet % | Årlig garantibeløp |
Oslo | 15 350 | 40,2 % | 2 046 000 |
Stavanger | 4 800 | 12,6 % | 639 792 |
Bergen | 9 510 | 24,9 % | 1 266 000 |
Trondheim | 8 500 | 22,3 % | 1 132 964 |
Sum | 38 160 | 100,0 % | 5 084 756 |
Kommunene har fått garanti for en minste total årlig tilbakeføring på 5 084 756 kroner fordelt som vist i tabellen over.
Totalt innbetalt årskostnad for alle data som ikke er frigitt, tilbakeføres uavkortet.
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Statsforvalteren og Kartverket grunnfinansierer omløpsfotograferingen og etableringen av heldekkende ortofoto i Norge, og er felles rettighetshavere til produktene ved tilbakeføring.
f) Planinformasjon (arealplaner og planregister)
Det er fortsatt midler igjen fra plansatsingen 2018-2020, disse overføres til 2022. I 2021 er midler benyttet til oppstart-/infrastrukturstøtte til kommuner, tiltak for økt robusthet ved geosynkronisering gjennom GI-geosynk prosjektet og evaluering av plansatsingen v/konsulent. Hva gjenstående midler prioriteres brukt til i 2022, avklares ved årsskiftet 2021/2022.
2022 anses som et «mellomår» for å stake ut en eventuell ny satsning. Det skal gjennomføres en brukerbehovkartlegging hos Norge digitalt-partene. Denne kartleggingen, sammen med resultater fra evaluering av plansatsning 2018-2021 og prosesser som skjer i forbindelse med Økosystem Plan byggesak ol, og økonomiske behov for drift og videreutvikling av Norge digitalt arealplanløsning/ Geonorge, vil legges til grunn for å stake ut en eventuell ny satsning som skal gjelde fra 2023.
g) Valgfri kostnad - fellesmidler for Norge digitalt-samarbeidet
Dette er fellesmidler som kan benyttes i Norge digitalt-samarbeidet til avtalte formål og betingelser. Formål de skal benyttes til, betingelser for bruk og beregningsmodell er beskrevet i eget notat på Geonorge. Bidrag til fellesmidler er valgfritt for den enkelte part.
5. Mal for bilag 1 – Kalkulator
Figur 5 under viser eksempel på kalkulatoren. Parten har 374 årsverk som gir en partsfaktor på 2,0
Figur 5 Eksempel på bilag 1 - kalkulator for beregning av årskostnad for nasjonale parter
Obligatoriske data
• Ortofoto forvaltningsløsningen har middels nytteverdi (2) for parten.
o Nyttefaktoren = 2,0 (partsfaktor) x 2 (nytteverdi) = 4,0 (nyttefaktor).
o Årlig sum 20 000 kroner (enhetskostnad) x 4,0 (nyttefaktor) = 80 000 kroner.
• Parten er rettighetshaver til Geovekstdata og som har stor nytteverdi (4). Nytteverdien skal settes inn for å synliggjøre nytten. Siden parten er rettighetshaver (R i kolonnen for rettighetshaver), beregnes ikke årskostnad for Geovekstdataene.
• For FKB og ortofoto fra andre kommuner er nytteverdien 4. Enhetskostnad samlet er 38 160 kroner, og nyttefaktor på 8,0 gir en ordinær årlig kostnad på 305 280 kroner (se også arkfane ”Andre kommuner”).
• Data fra Kartverket:
o Produktene fra Geodesi har nytteverdi (1) for parten – årskostnad 9 000 kroner.
Valgfrie data – posisjonstjenester fra Kartverket
Parten betaler for antall abonnementer ved inngangen til 2022. Abonnement inngått senere enn 1.februar 2021, blir i tillegg fakturert i 2022..
Andre data
Ortofoto fra omløpsfotograferingen har en enhetskostnad på 40 000 kroner. Parten har liten nytte av dette datasettet, nytteverdi 1, og 80 000 kroner i årskostnad.
Valgfri kostnad
Parten bidrar til fellesmidler for Norge digitalt-samarbeidet – kr 10 000.
Total partskostnad
I dette eksemplet vil parten totalt betale 535 780 kroner i årskostnad.
Mal for Bilag 1 (kalkulator) for lokale og regionale parter
For lokale og regionale parter er det lagt til grunn at hhv. alle kommunene samlet, alle energibedrifter med nettkonsesjon samlet og alle fylkeskommunene samlet – hver for seg betraktes som landsdekkende parter. Forhandlingsutvalg for hver av disse gruppene i regi av KS og Energi Norge forhandler frem et vanlig bilag 1 med samlet årskostnad, som i neste omgang ligger til grunn for en fordeling mellom de underliggende partene.
For hver lokal eller regional part har bilag 1 en tilpasset utgave av kalkulatoren som vist i figur 6:
Figur 6 Eksempel på bilag 1 - kalkulator for lokale og regionale parter
Kostnadsfordelingen for hver kommune er basert på faktorene areal, antall bygningsidenter, befolkning og en fast del hvor hver faktor teller 25 %. Figuren viser den enkelte kommunes årskostnad basert på denne fordelingen samt kommunens abonnementer på posisjonstjenester.
Til kap 7 Informasjonssikkerhet
Sikkerhetsarbeidet i Norge digitalt omfattes av flere regelverk, og skal bygge på den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet med fire overordnede mål:
• Styrket samordning og situasjonsforståelse
• Robust og sikker IKT-infrastruktur
• Evne til å håndtere uønskede hendelser
• Høy kompetanse og sikkerhetsbevissthet
Innenfor Norge digitalt-samarbeidet anbefaler vi å bruke Regjeringens veileder om informasjons- sikkerhet. Se mer på Regjeringens hjemmesider for nærmere informasjon.
Her finnes anbefalinger til hovedaktiviteter innen internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet. Dette omfatter ledelsens styring, risikovurderinger, risikohåndtering, kompetanseutvikling, overvåkning og hendelseshåndtering.
En arbeidsgruppe under Samordningsgruppen har utarbeidet en rapport i 2016 – Informasjons- sikkerhet i Norge digitalt – for å øke bevisstheten og gi råd til medlemmene i Norge digitalt i spørsmål om informasjonssikkerhet og for hjelp til å oppfylle kravene som stilles.
Prioriteringer av arbeidet
Det handler særlig om å rette oppmerksomheten mot det som strekker seg ut over den enkelte parts ansvar for egen sikkerhet. Samvirke, avhengigheter, sårbarheter og trusler i verdikjeden/nettverket er viktige elementer i et informasjonssikkerhetsperspektiv. Partene må vurdere sannsynligheten for og konsekvensene av mulige sikkerhetsbrudd. Sikkerhetsarbeidet bør derfor bygge på en risikobasert tilnærming der partene gjennomfører risikovurderinger og deretter iverksetter nødvendige forebyggende tiltak. Partene skal kunne dokumentere at sikkerhetsarbeidet inngår i den ordinære driften.
Geodatakoordinator skal jevnlig vurdere sikkerheten ved fellesløsningene som Kartverket drifter, inkludert om tilgangskontrollen oppfyller kravene til autorisert bruk.