PROSPEKT

FORTRINNSRETTSEMISJON

Tilbud om tegning av 15.624.704 nye egenkapitalbevis. Tegningskurs: NOK 16.

NOTERING AV TEGNINGSRETTER

Notering av inntil 15.624.704 tegningsretter på Oslo Børs.

ANSATTEEMISJON

Tilbud om tegning av opptil 416.666 nye egenkapitalbevis. Tegningskurs: NOK 18.

TEGNINGSPERIODE

Fra og med 25. november til og med 9. desember 2015 kl. 16.30.

24. november 2015

Viktig informasjon

Vennligst se kapittel 13 “Definisjoner, lover og forskrifter” for en nærmere forklaring av definerte begreper i dette prospektet (”Prospektet”), som også får anvendelse på Prospektets forside.

Dette Prospektet er utarbeidet i forbindelse med (i) tilbud om tegning av nye egenkapitalbevis i SpareBank 1 BV (”Banken”) gjennom fortrinnsrettsemisjon (“Fortrinnsrettsemisjonen”) der eiere av egenkapitalbevis i Banken (”Eksisterende Egenkapitalbeviseiere”), med unntak av Banken selv, per utløpet av 20. november 2015 (”Skjæringsdagen”) som er registrert som dette i Bankens register over egenkapitalbeviseiere i VPS per utløpet av 24. november 2015 (”Utskriftsdagen”), skal ha fortrinnsrett til å tegne de nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier egenkapitalbevis i Banken,

(ii) notering av inntil 15.624.704 tegningsretter i fortrinnsrettsemisjonen på Oslo Børs under ticker- koden «SBVG T», (iii) en rettet emisjon mot Konsernets ansatte (“Ansatteemisjonen”) (Fortrinnsrettsemisjonen og Ansatteemisjonen sammen benevnt ”Emisjonene”), og (iv) notering av de inntil 16.041.370 egenkapitalbevisene som utstedes gjennom Emisjonene på Oslo Børs under ticker- koden «SBVG».

Dette Prospektet er utarbeidet i samsvar med lov om verdipapirhandel av 29. juni 2007 nr. 75 (verdipapirhandelloven), forskrift av 29. juni 2007 nr. 876 (Verdipapirforskriften), samt EU-forordning nr. 809/2004 (EØS-prospekt). Prospektet er kontrollert og godkjent av Finanstilsynet 24. november 2015 i samsvar med verdipapirhandelloven § 7-7 og 7-8. Finanstilsynet har ikke kontrollert og godkjent riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene som gis i Prospektet. Kontrollen og godkjennelsen knytter seg utelukkende til at Banken har inntatt beskrivelser i henhold til en på forhånd definert liste med innholdskrav. Utover at Finanstilsynet har godkjent kapitalforhøyelsene og vedtektsendringene forbundet med Emisjonene, i kraft av å være regulatorisk myndighet for sparebanker, har Finanstilsynet ikke foretatt noen form for kontroll eller godkjennelse av selskapsrettslige forhold som er beskrevet eller på annen måte omfattet av Prospektet.

Henvendelser vedrørende Prospektet skal rettes til Banken, Arctic Securities AS eller SpareBank 1 Markets AS (”Tilretteleggerne”). Ingen andre personer er autorisert til å gi informasjon om, eller avgi garantier på vegne av, Banken i tilknytning til Fortrinnsrettsemisjonen, Ansatteemisjonen eller Prospektet.

En investering i Banken er forbundet med risiko. Potensielle investorer oppfordres til å gjennomgå og vurdere risikofaktorene inntatt i kapittel 2 ”Risikofaktorer”, i tillegg til øvrig informasjon i Prospektet, før det foretas en investeringsbeslutning. En investering i Banken egner seg bare for investorer som forstår risikofaktorene forbundet med denne type investering, og som tåler et tap av hele eller deler av investeringen. Informasjon i Prospektet skal ikke anses som juridisk, bedriftsmessig eller skattemessig råd. Hver potensiell investor bør konferere med egen juridisk rådgiver, bedriftsrådgiver eller skatterådgiver for juridisk, bedriftsmessig eller skattemessig råd.

Distribusjon av Prospektet kan være underlagt restriksjoner i visse jurisdiksjoner. Det er ikke gjort tiltak for å tillate distribusjon av Prospektet i noen annen jurisdiksjon enn Norge hvor særskilte tiltak kreves. Enhver som mottar Prospektet skal orientere seg om, og opptre i henhold til, slike restriksjoner. Egenkapitalbevisene kan ikke tegnes av egenkapitalbeviseiere eller andre som etter Bankens vurdering er hjemmehørende i en jurisdiksjon hvor slikt tilbud om tegning ville være ulovlig eller (for andre jurisdiksjoner enn Norge) ville medføre plikt til prospekt, registrering eller lignende tiltak.

Det kan ha forekommet endringer i forhold som påvirker Banken etter datoen for Prospektet. Distribusjon av Prospektet skal ikke under noen omstendighet gi uttrykk for at det ikke kan ha skjedd endringer i forhold vedrørende SpareBank 1 BV med datterselskaper etter Prospektets dato. Banken har ikke til hensikt, og forplikter seg ikke til å oppdatere eller korrigere informasjon i Prospektet, utover det som kreves etter lov. Enhver ny vesentlig omstendighet og enhver vesentlig unøyaktighet i Prospektet som kan få betydning for vurderingen av Banken og som fremkommer eller oppdages mellom tidspunktet for offentliggjøring av Prospektet og det tidspunkt de nye egenkapitalbevisene tas opp til børsnotering, vil bli inntatt i et tilleggsprospekt i henhold til verdipapirhandelloven § 7-15.

Regnskapstall som er gjengitt i Prospektet er utarbeidet i henhold til IFRS (”International Financial Reporting Standards”) hvis ikke annet er angitt. Dokumenter det henvises til i Prospektet er tilgjengelige på Bankens hovedkontor. Der hvor kilde ikke er angitt er Bankens Ledelse eller Styre kilde til informasjonen.

Dette Prospektet, samtlige Tegningsblanketter og vilkårene for Emisjonene er underlagt og skal forstås i samsvar med norsk rett, og de nye egenkapitalbevisene vil bli utstedt i henhold til norsk rett. Enhver tvist som måtte oppstå i forbindelse med dette Prospektet, Tegningsblankettene eller Emisjonene skal være underlagt norsk domsmyndighet, med Oslo tingrett som verneting.

Innholdsfortegnelse

1 SAMMENDRAG 5

2 RISIKOFAKTORER 11

2.1 Generell risiko 11

2.2 Forretningsmessig risiko 12

2.3 Andre forhold 15

3 ANSVARSERKLÆRING 16

4 EMISJONSTEKNISKE FORHOLD 17

4.1 Formålet med og bruk av proveny fra Emisjonene 17

4.2 Fortrinnsrettsemisjonen 17

4.3 Ansatteemisjonen 23

4.4 Betaling for nye egenkapitalbevis 25

4.5 Nedsettelse av utstedt eierandelskapital 27

4.6 Levering av de nye egenkapitalbevisene 27

4.7 Notering av de nye egenkapitalbevisene 27

4.8 VPS-registrering 28

4.9 Rettigheter knyttet til de nye egenkapitalbevisene 28

4.10 Vedtektsfestet eierandelskapital etter Emisjonene 28

4.11 Utvanning 28

4.12 Egenkapitalbevisbrøk og utbytteberegning 29

4.13 Fordeling av overkurs 29

4.14 Tidsplan for Fortrinnsrettsemisjonen og Ansatteemisjonen 29

4.15 Omkostninger 29

4.16 Regulatoriske forhold 29

4.17 Tilretteleggere 31

4.18 Øvrige rådgivere 31

4.19 Interesser i Emisjonene 31

5 PRESENTASJON AV SPAREBANK 1 BV 32

5.1 Informasjon om SpareBank 1 BV 32

5.2 Historikk 32

5.3 Visjon, verdigrunnlag og forretningsidé 32

5.4 Selskapsstruktur 33

5.5 Beskrivelse av Konsernets virksomhet 37

5.6 SpareBank 1 BVs markedsposisjon 38

5.7 Innskudd og utlån 40

5.8 Kredittprosessen 43

5.9 Investeringer 48

5.10 Finansiering 49

5.11 Vesentlige kontrakter 50

5.12 Patenter og lisenser 52

5.13 Risiko og kapitalstyring i SpareBank 1 BV med datterselskaper 52

6 FINANSIELL INFORMASJON 58

6.1 Regnskapsprinsipper for Konsernets IFRS-regnskap 58

6.2 Historiske finansielle tall 58

6.3 Kontantstrømoppstilling 62

6.4 Endringer i egenkapitalen 63

6.5 Soliditet 64

6.6 Nøkkeltall 66

6.7 Hendelser etter sist avlagte delårstall 67

6.8 Endringer i finansiell eller konkurransemessig stilling 67

6.9 Trendinformasjon 67

6.10 Revisor 67

7 GENERELT OM KONKURRANSEN OG STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN 68

7.1 Kort om sparebanker 68

7.2 Generelt om bank- og finanssektoren 69

7.3 Utviklingen i den norske finansnæringen 69

7.4 Største aktører i den norske banksektoren 70

8 ORGANISASJON, STYRE OG LEDELSE 71

8.1 Innledning 71

8.2 Forstanderskapet 71

8.3 Kontrollkomité 71

8.4 Styret 72

8.5 Ledelse 73

8.6 Styrets - og Xxxxxxxxx bakgrunn 74

8.7 Interessekonflikter 78

8.8 Styrets uavhengighet 78

8.9 Godtgjørelse til Styre og Ledelse 79

8.10 Transaksjoner med nærstående 81

9 EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERNE 83

9.1 Eierandelskapital - oversikt 83

9.2 Egenkapitalbevis og notering 83

9.3 Opsjonsordninger 83

9.4 Konvertible lån og Tegningsretter 83

9.5 Fullmakter til kapitalendringer 83

9.6 Egenkapitalbeviseiere 84

9.7 Beskrivelse av egenkapitalbevisene som instrument og dets rettigheter 85

9.8 Eier- og utbyttepolitikk 92

9.9 Eierstyring og selskapsledelse 93

10 SKATT 95

10.1 Innledning 95

10.2 Generelt 95

10.3 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i Norge 95

10.4 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i utlandet 96

11 ØVRIGE FORHOLD 98

11.1 SpareBank 1 Gruppen AS 98

11.2 Tvister mv 98

11.3 Immaterielle rettigheter 98

12 ANNEN INFORMASJON 99

12.1 Dokumenter til gjennomsyn 99

12.2 Tredjepartsinformasjon 99

13 DEFINISJONER, LOVER OG FORSKRIFTER 100

13.1 Definisjoner 100

13.2 Relevante lover og forskrifter 101

VEDLEGG 1: NYE VEDTEKTER 102

VEDLEGG 2: TEGNINGSBLANKETT FORTRINNSRETTSEMISJONEN 105

1 SAMMENDRAG

Del A – Introduksjon og advarsler
Element	Innholdskrav	Kommentar
A.1	Advarsel	Sammendraget må leses som en innledning til resten av Prospektet, og er underordnet den mer utfyllende informasjonen som finnes annet sted i Prospektet samt i vedleggene til Prospektet. Enhver beslutning om å investere i SpareBank 1 BV bør en investor treffe på bakgrunn av Prospektet som helhet. Det er ikke knyttet noe sivilrettslig ansvar til Styret i SpareBank 1 BV i forbindelse med dette sammendraget, med mindre sammendraget er villedende, unøyaktig eller inkonsekvent når det leses sammen med de øvrige delene av Prospektet. Dersom et krav vedrørende opplysningene i Prospektet bringes inn for en domstol kan den saksøkende investor, i henhold til nasjonal lovgivning, være forpliktet til å betale omkostningene i forbindelse med oversettelse av Prospektet, inntil rettergangen blir igangsatt. De personer som har skrevet sammendraget eller eventuelle oversettelser av sammendraget, har et sivilrettslig ansvar, men kun begrenset til de tilfellene hvor sammendraget er villedende, unøyaktig eller ufullstendig når det leses i sammenheng med andre deler av Prospektet.
A.2	Forhold knyttet til bruk av Prospektet av andre enn utsteder eller de som er ansvarlig for Prospektet i forbindelse med et etterfølgende salg eller en endelig plassering av en finansiell mellommann	N/A
Del B – Utsteder
Element	Omtale av krav	Kommentarer
B.1	Legalt og kommersielt navn	Selskapets legale og kommersielle navn er SpareBank 1 BV.
B.2	Domsil/juridisk form/lovgivning/ hjemstat	Banken er registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer 944 521 836. Banken er etablert i henhold til og underlagt bestemmelsene i Sparebankloven og Finansierings- virksomhetsloven med tilhørende forskrifter. SpareBank 1 BV opererer i Norge og reguleres av norsk rett.
B.3	Nøkkelfaktorer ved dagens virksomhet/ aktiviteter/tjenester /produkter i hovedmarkedet	SpareBank 1 BV med datterselskaper tilbyr et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester. Konsernet tilbyr tradisjonelle banktjenester som innskudd og utlån for personmarked og bedriftsmarked. I tillegg tilbyr Banken en rekke produkter fra produktselskapene i SpareBank 1 Gruppen AS. Hovedmarkedet for Konsernet er nedre Buskerud og Vestfold.

B.4a	Senere tids utvikling	Bankene har i løpet av de siste årene måttet tilpasse seg betydelig strengere rammebetingelser. Det er i tillegg varslet en rekke nye reguleringer for og krav til finansnæringen. For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser bl.a.: - Økte krav til soliditet - Nye krav til sammensetning av den ansvarlige kapitalen - Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere Utover dette er det ingen kjente utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer, krav, forpliktelser eller hendelser som sannsynligvis ville ha en vesentlig innvirkning på Konsernets utsikter i inneværende år.
B.5	Beskrivelse av SpareBank 1 BV konsern	Konsernet SpareBank 1 BV består av Banken SpareBank 1 BV, som er utsteder, og datterselskapene Eiendomsmegler 1 BV AS som videre eier Eiendomsmegler 1 Næringsmegling Vestfold AS, Xxxxxxx Holding AS og SpareBank 1 Regnskapshuset BV AS. Banken har også, gjennom sin eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS, eierandeler i de felleskontrollerte virksomhetene SpareBank 1 Gruppen AS, Bank 1 Oslo Akershus AS, BN Bank ASA, SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. Videre har Banken eierandeler i SpareBank 1 Kredittkort AS og SpareBank 1 SMN Finans AS.
B.6	Eierskap og store aksjonærer	Xxx Prospektets dato hadde ingen egenkapitalbeviseiere en eierandel som var over kravet for meldepliktige andeler (5 %). Ingen egenkapitalbeviseiere har avvikende stemmerett i forhold til andre egenkapitalbeviseiere. Banken kjenner ikke til at noen egenkapitalbeviseier, eller gruppe av egenkapitalbeviseiere, har inngått avtaler eller samarbeider for å få kontroll over Banken. Styret eller Ledelsen i Banken kjenner heller ikke til avtaler mellom egenkapitalbeviseiere som kan resultere i en endring av kontroll over Banken.
B.7	Utvalgte historiske finansielle nøkkeltall Vesentlige endringer etter avgitt finansiell informasjon	Tabellene nedenfor viser et sammendrag av konsolidert finansiell informasjon for Konsernet per 31. desember 2014 og 2013, samt per 30. september 2014 og 2015. Årsregnskapene er reviderte, mens det er gjennomført en forenklet revisorkontroll av delårsrapporten per 30. september 2015 i samsvar med ISRE 2410. Konsolidert resultatregnskap RESULTATREGNSKAP (MNOK) 2013 2014 30.09.2014 30.09.2015 Netto renteinntekter 302 321 235 256 Netto provisjons- og andre inntekter 324 324 246 231 Netto resultat fra finansielle eiendeler 63 121 116 6 Sum driftskostnader 399 391 286 285 Resultat før tap og skatt 289 375 311 208 Tap på utlån og garantier 2 70 6 12 Resultat før skatt 287 305 305 196 Skattekostnad 70 55 59 47 Resultat før øvrige resultatposter 216 250 246 149

		Konsolidert balanse BALANSE (MNOK) 2013 2014 30.09.2014 30.09.2015 Sum eiendeler 22.133 22.852 22.692 22.749 Sum gjeld 20.081 20.652 20.467 20.416 Sum egenkapital 2.052 2.200 2.224 2.333 Xxxxx og egenkapital 22.133 22.852 22.692 22.749 Konsolidert kontantstrøm KONTANTSTRØM (MNOK) 2013 2014 30.09.2014 30.09.2015 Netto kontantstrøm fra + Virksomheten 981 -292 -356 -298 + Investeringsaktiviteter -82 16 26 -55 + Finansieringsaktiviteter -898 414 83 98 Sum endring i likvider 1 138 -247 -254 + Likvider, periodens begynnelse 634 635 635 773 = Likvider, periodens slutt 635 773 388 519 Det har ikke skjedd noen vesentlige hendelser for Konsernet etter offentliggjørelsen av delårsregnskapet per 30. september 2015.
B.8	Utvalgte proforma finansielle nøkkelinformasjon	N/A
B.9	Resultatprognoser eller estimater	N/A
B.10	Merknader i revisors beretning	KPMG AS er Bankens revisor. KPMG AS har vært revisor for SpareBank 1 BV i alle periodene som omfattes av den historiske finansielle informasjonen som er inkludert i eller som det er henvist til i Prospektet og har ikke inntatt noen presiseringer eller merknader i denne perioden.
B.11	Arbeidskapital	Styret mener at Konsernet har tilstrekkelig arbeidskapital i forhold til Konsernets nåværende drift.
Del C – Verdipapirene
Element	Omtale av krav	Kommentar
C.1	Type, klasse og identifikasjonsnumm er	Fortrinnsrettet emisjon, som er garantert fulltegnet, og en Ansatteemisjon. SpareBank 1 BVs egenkapitalbevis er registrert i VPS med ISIN-nummer NO 000 6000207. Egenkapitalbevis som utstedes i Ansatteemisjonen vil bli registrert på eget ISIN-nummer NO 001 0751381. SpareBank 1 BV har kun utstedt en klasse av egenkapitalbevis.
C.2	Valuta	Tegningskursen i Emisjonene er angitt i norske kroner.
C.3	Antall aksjer, pålydende og innbetalt/ikke innbetalt	Før gjennomføringen av Emisjonene utgjør Bankens vedtektsfestede eierandelskapital NOK 280.113.000 fordelt på 5.602.260 egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 50. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen er fullt innbetalt.
C.4	Aksjeeiers rettigheter	Egenkapitalbevisene som tilbys i Fortrinnsrettsemisjonen og Ansatteemisjonen vil få like rettigheter som Bankens Eksisterende Egenkapitalbeviseiere fra og med registrering i Foretaksregisteret, ventet å være ca. den 21. desember 2015.
C.5	Restriksjoner med hensyn til salg og overdragelse av aksjer	Egenkapitalbevisene i SpareBank 1 BV er fritt omsettelige. Egenkapitalbevisene som tegnes i Ansatteemisjonen vil bli underlagt bindingstid på 2 år.

C.6	Handel i verdipapirene	Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SBVG. Tegningsrettene som skal utstedes i Fortrinnsrettsemisjonen vil ha ticker «SBVG T».
C.7	Utbyttepolitikk	Det enkelte års overskudd vil fordeles forholdsmessig mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen, i samsvar med deres relative andel av bankens egenkapital. Banken har en målsetting om at inntil 60 % av egenkapitalbeviseiernes andel av det enkelte års resultat utbetales som kontantutbytte. I tillegg vil Banken ha en løpende vurdering av nivå på gaveutdeling til allmennyttige formål. Følgende momenter vil vektlegges ved fastsettelse av nivå på samlet årlig utdeling fra Banken (kontantutbytte til eiere av egenkapitalbevis og gavemidler til allmennyttige formål): - Bankens soliditet - Resultatutvikling - Prising av Bankens egenkapitalbevis - Langsiktig ønske om en konstant eierbrøk
Seksjon D – Risikofaktorer
Element	Omtale av krav	Kommentar
D.1	Risikofaktorer knyttet til utsteder	Nedenfor er et sammendrag av de vesentligste risikofaktorene Konsernet er eksponert for: Kredittrisiko Faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Konsernet. Likviditetsrisiko Risikoen for at en bank ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld og risikoen for ikke å kunne finansiere ønsket vekst i eiendeler. Markedsrisiko Risiko for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Eierrisiko Risikoen for at Banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene.
D.3	Risikofaktorer knyttet til verdipapirene	Nedenfor er et sammendrag av de vesentligste risikofaktorene knyttet til verdipapirene: Generell volatilitet i aksjemarkedet og lav omsetning i verdipapiret Aksjemarkedet betraktes generelt som volatilt, noe som kan påvirke prisingen av egenkapitalbevisene i SpareBank 1 BV, uavhengig av Konsernets underliggende utvikling. Omsetningen i verdipapiret har historisk vært lav, noe påvirker prisingen og muligheten til å handle i verdipapiret. Utbytterisiko Tidspunktet for og størrelsen på fremtidige utbetalinger av utbytte vil avhenge av Konsernets fremtidige inntjening, kapitalbehov samt krav til kapital- og kjernekapitaldekning, slik disse er følger av lov og forskrifter i Norge.
Del E – Tilbudet
Element	Innholdskrav	Kommentar
E.1	Totalt netto emisjonsproveny og	Netto proveny fra Emisjonene vil maksimum utgjøre ca. NOK 246,4 millioner.

	estimat for totale kostnader	Banken vil bli belastet med kostnader for gjennomføringen av Emisjonene. Kostnadene estimeres til ca. NOK 11,1 millioner. Investorene vil ikke belastes med noen kostnader i forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen og Ansatteemisjonen.
E.2a	Bakgrunn for emisjonen og planlagt benyttelse av emisjonsproveny	Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å styrke soliditeten i tråd med markedets forventninger og myndighetenes krav, samt å bedre grunnlaget for å ta del i den ventede veksten i Bankens markedsområde.
E.3	Vilkår for emisjonen	Fortrinnsrettsemisjonen er et tilbud fra Banken om å utstede 15.624.704 nye egenkapitalbevis til en Tegningskurs på NOK 16 per Nye Egenkapitalbevis, for et samlet bruttoproveny på ca. NOK 250 millioner. Eksisterende Egenkapitalbeviseiere vil bli tildelt tegningsretter (“Tegningsretter”) som gir fortrinnsrett til å tegne og bli tildelt nye egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen. Fortrinnsrettsemisjonen er garantert fulltegnet. Styret har besluttet at hver av Konsernets faste ansatte, samt medlemmer og varamedlemmer av Styret, tilbys å tegne egenkapitalbevis i Ansatteemisjonen for minimum ca. NOK 10.000 og maksimum NOK 100.000 til en kurs på NOK 18 per egenkapitalbevis. Samlet bruttoproveny for Ansatteemisjonen er på ca. NOK 7,5 millioner. Forventet tidsplan: Hendelse Dato Start Tegningsperiode 25. november 2015 Slutt Tegningsperiode 9. desember 2015 Tildeling av egenkapitalbevis 14. desember 2015 Xxxxxxxxxxxxx for egenkapitalbevis 16. desember 2015 Registrering av egenkapitalbevisene i 21. desember 2015 Foretaksregisteret Levering av de Nye 21. desember 2015 Egenkapitalbevisene Notering av egenkapitalbevisene på 22. desember 2015 Oslo Børs I henhold til en betalingsgaranti mellom Banken og Arctic Securities AS og SpareBank 1 Markets AS (“Betalingsgarantistene”) vil Betalingsgarantistene, på de vilkår som følger av betalingsgarantien, innbetale beløp som ikke er betalt av tegnere innen 18. desember 2015 for å sikre rettidig registrering av Fortrinnsrettsemisjonen i Foretaksregisteret. Betalingsgarantien er begrenset oppad til et samlet beløp på NOK 100 millioner.
E.4	Interesser vesentlige for emisjonen inkludert interessekonflikter	Følgende anses å ha interesser i Emisjonene: - Tilretteleggerne som vil motta suksessbasert honorar i forbindelse med gjennomføringen av Emisjonene - Garantistene, som vil motta garantiprovisjon for den fulltegningsgaranti som er stilt

E.5

Navn på selger av verdipapirene

Avtaler som begrenser retten til å selge egenkapitalbevisene: avtaleparter og

avtaleperiode

N/A

Ved å tegne i Ansatteemisjonen (i) forplikter tegneren seg til ikke å avhende, pantsette eller på annen måte forføye over de nye egenkapitalbevisene for en periode på 2 år regnet fra registreringen av de Nye Egenkapitalbevisene på tegnerens VPS-konto.

E.6

Utvanning av eksisterende egenkapitalbeviseiere

som ikke deltar i emisjonene

E.7

Estimerte utgifter som belastes investor i forbindelse med

emisjonene

Den enkelte tegner vil ikke bli belastet med noen omkostninger utover Tegningskursen for de tildelte egenkapitalbevis.

2 RISIKOFAKTORER

Enhver investering i egenkapitalbevis, er beheftet med risiko. Potensielle investorer bør derfor vurdere de risikofaktorene som er inntatt nedenfor, i tillegg til informasjon som er inntatt andre steder i dette Prospektet, før det fattes en beslutning om å tegne egenkapitalbevis. Dersom noen av risikofaktorene nedenfor skulle materialisere seg, vil det kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på SpareBank 1 BV, dens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter, i tillegg til at verdien av egenkapitalbevisene kan reduseres og investorer kan derfor risikere å miste hele eller deler av investeringen. En investor bør ikke investere i egenkapitalbevis dersom vedkommende ikke har råd til å tape hele investeringen. Samtlige av risikofaktorene som er presentert under må anses å være viktige og er ikke beskrevet i prioritert rekkefølge.

Styret i SpareBank 1 BV har gjort alle rimelige tiltak for å sikre at Banken har oversikt over alle (spesifikke) risikoforhold. Banken har egne risiko- og kapitalstyringssystemer for å sikre forsvarlig drift og finansiell stabilitet, og samtidig å støtte opp om Bankens strategiske utvikling og måloppnåelse. Se nærmere punkt 5.13 for en nærmere beskrivelse av risiko- og kapitalstyringssystemene.

2.1 Generell risiko

Med generell risiko menes den risiko som ligger utenfor det Konsernet selv har herredømme over.

2.1.1 Utvikling i aksjemarkedet

Kursen på egenkapitalbevis i SpareBank 1 BV vil påvirkes av den generelle utvikling i aksjemarkedene. Dette innebærer at kursen på Bankens egenkapitalbevis vil kunne gå opp eller ned uavhengig av Konsernets underliggende utvikling.

Prissettingen av egenkapitalbeviset vil også kunne påvirkes av likviditetsmessige forhold. Handelen i egenkapitalbeviset har vært preget av liten omsetning. Dette kan medføre at eventuelle store handler innenfor en kort tidshorisont vil gi til sterke kursutslag.

2.1.2 Rammebetingelser og myndigheters handlinger

Konsernets virksomhet og eksponering er i all hovedsak rettet mot Norge og det norske markedet. Konsernets risiko er dermed hovedsakelig knyttet mot norske rammebetingelser og norske myndigheters handlinger. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av risikoforhold i tilknytning til norske rammebetingelser. Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Konsernets og resten av finansindustriens inntekter og kostnader. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Konsernets virksomhet; eksempelvis gjennom skjerpede soliditets-/likviditetskrav eller andre spesifikke krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Konsernets virksomhet direkte.

Som følge av blant annet finanskrisen er omfanget av finansreguleringen innen EU de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet er også vesentlig styrket. Myndighetenes mål er at når nasjonal implementering av de såkalte Basel III-reglene (CRD IV) er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert.

Ytterligere informasjon vedrørende Basel-komitéens standard finnes på Basel-komitéen og Finanstilsynets hjemmesider xxxx://xxx.xxx.xxx , og xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx .

For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet:

- Økte krav til soliditet

- Nye krav til sammensetning av den ansvarlige kapitalen

- Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere

Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Konsernets rentemargin, kostnader og egenkapitalavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas igjen over tid gjennom økte priser.

2.2 Forretningsmessig risiko

I det følgende gis en nærmere beskrivelse av kjente og vesentlige risikofaktorer som Konsernet er eksponert for.

2.2.1 Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Konsernet.

Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Den overordnende kredittstrategien fastsetter at Konsernet skal ha en moderat risikoprofil.

Mislighold og utlånstap har med unntak av tapsføring på et enkelt engasjement knyttet opp mot lånegaranti mot CHF-lån ligget på et historisk lavt nivå. I regionen Nedre Buskerud Vestfold er det fortsatt et stabilt aktivitetsnivå og lav arbeidsledighet. Dette sammen med et kontinuerlig fokus på å forbedre risikohåndteringen og porteføljekvaliteten har bidratt til at kredittrisikoen i bedriftsmarkedsporteføljene er opprettholdt på et tilfredsstillende nivå.

Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er god og utviklingen preges av at engasjementer innvilget siste år har lavere gjennomsnittlig sannsynlighet for mislighold enn i eksisterende portefølje. Dette bidrar til ytterligere forbedring av den allerede lave risikoprofilen i personmarkedsporteføljen. Det meste av porteføljen er sikret med pant i fast eiendom, og belåningen er gjennomgående moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette tilsier begrenset tapspotensial så lenge boligverdiene ikke forringes vesentlig.

Det er knyttet usikkerhet til hvordan svekkelser i makroøkonomiske nøkkeltall vil kunne påvirke kredittrisikoen fremover.

2.2.2 Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at en bank ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld og risikoen for ikke å kunne finansiere ønsket vekst i eiendeler. Konsernets soliditet uttrykt som nivået på SpareBank1 BVs rene kjernekapital og ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid.

Det er Konsernets målsetning at likviditetsrisikoen skal være lav. Rammer for likvidtetsrisiko og beredskapsplaner for likviditet gjennomgås og vedtas årlig av Styret. Konsernets utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld, samt ved salg av boliglånsporteføljer til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider.

Konsernet har hatt god tilgang på likviditet de siste årene. Innskudd fra kunder er Konsernets viktigste finansieringskilde. Konsernets innskuddsdekning var ved utgangen av 2014 på 78 % (86 % i 2013). Konsernets innskuddsdekning per 30. september 2015 var 74 %, mot 79 % per 30. september 2014. Overføring av godt sikrede boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen i SpareBank 1 BV. Ved utgangen av 3. kvartal 2015 utgjør overført volum til SpareBank 1 Boligkreditt AS 37 % (37 % per samme periode i 2014) av Konsernets totale personmarkedsportefølje inkludert overførte engasjementer.

SpareBank 1 BV er en aktiv aktør i det norske finansmarkedet og har ved utgangen av september 2015 en funding som består av lån fra kredittinstitusjoner, sertifikatlån, obligasjonslån og ansvarlig lånekapital på NOK 6.250 millioner. Fundingen er økt med NOK 511 millioner de siste 12 månedene.

Banken har, per 30. september 2015, 1 sertifikatlån, 14 obligasjonslån, 2 ansvarlige obligasjonslån og 3 evigvarende fondsobligasjonslån med innløsningsrett for utsteder. Sertifikatlånet forfaller i 2016, og obligasjonslånene forfaller i perioden 2015 til 2020. De ansvarlige obligasjonslånene har første gangs innløsningsrett for SpareBank 1 BV i henholdsvis 2017 og 2018. Fondsobligasjonslånene er evigvarende, men SpareBank 1 BV har innløsningsrett i henholdsvis 2018, 2019 og 2020. Alle lånene i verdipapirmarkedet er registrert i VPS med egen ISIN-nummer. Alle obligasjonslånene, de ansvarlige obligasjonslånene og fondsobligasjonslånene er i tillegg registrert på Oslo Børs med egne ticker-koder.

2.2.3 Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder.

Styringen av markedsrisiko tar utgangspunkt i konservative rammer for posisjoner i rentemarkedet, samt investeringer i aksjer og obligasjoner. Rammene gjennomgås og vedtas av Styret årlig.

I kvantifisering av risiko knyttet til verdifall på likviditets- og handelsporteføljen skiller SpareBank 1 BV mellom systematisk risiko (markedsrisiko) og usystematisk risiko (misligholdsrisiko). Misligholdsrisiko forbundet med nevnte portefølje kvantifiseres som kredittrisiko.

Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte rammer, fullmakter og kredittlinjer på motparter. SpareBank 1 BV tar i begrenset omfang rente- og valutaposisjoner i forbindelse med handelsaktivitetene. Virksomhetens inntekter skapes i størst mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra til et stabilt inntjeningsbilde. Konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet vurderes som lav.

2.2.4 Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter juridisk risiko, men ikke strategisk risiko eller omdømmerisiko.

Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentlige av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i Konsernets løpende virksomhet.

Konsernet er eksponert for operasjonell risiko som for eksempel:

- svikt eller mangler i interne prosesser og systemer

- IT-infrastruktur

- utstyr/maskiner

- dokumentasjon av transaksjoner eller avtaler med tredjeparter

- manglende sikring av eiendeler

- ansattes feil/misligheter

- manglende oppfyllelse av regulatoriske krav

- lovgivning for de markedene hvor Konsernet har virksomhet

Prosessen for styring av operasjonell risiko i SpareBank 1 BV skal i størst mulig grad sikre at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko skal kunne skade Konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.

Konsernet har stort fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring. Dette skal bidra til at SpareBank 1 BV forblir en konkurransedyktig organisasjon over tid gjennom prioritering av kontinuerlig forbedring av organisasjonens innovasjons- og prestasjonsevne. Det foreligger systemer for registrering og oppfølging av forbedringstiltak og uønskede hendelser.

2.2.5 Forretningsrisiko

Forretningsrisiko er risiko for sviktende inntjening og kapitaltilførsel knyttet til mangel på diversifisering av forretningsgrunnlag eller mangel på tilstrekkelig og permanent lønnsomhet for eksempel på grunn av for høy cost/income-rate.

Forretningsrisikoen gir seg uttrykk i en uventet svekkelse i resultatet. Nedgangen kan skyldes konkurranseforhold som fører til reduserte volumer og prispress, konkurrenter som introduserer nye produkter, myndighetsreguleringer eller negativ medieomtale. Tapet oppstår dersom Konsernet ikke makter å tilpasse kostnadene til slike endringer.

God strategisk planlegging er et viktig verktøy for å redusere forretningsrisikoen. Omdømmerisiko blir styrt gjennom policyer og forretningsaktiviteter, inkludert compliance.

2.2.6 Omdømmerisiko

Omdømmerisiko er risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, det vil si hos kunder, motparter, egenkapitalbeviseiere og myndigheter.

Bankens omdømme er en av Konsernets viktigste eiendeler. Omdømmerisiko, inkludert risikoen for tapt inntjening og kapital, er iboende i virksomhetens finansielle tjenester. Svekket omdømme kan skyldes en rekke årsaker, blant annet utro tjenere, aktiviteter av forretningspartnere der Konsernet har begrenset eller ingen kontroll, alvorlig eller langvarig økonomisk tap, usikkerhet om Konsernets soliditet eller pålitelighet eller brudd på Konsernets ”code of conduct”. Svekket omdømme kan ha negativ innvirkning på Konsernets evne til å beholde og tiltrekke seg kunder, innskytere og investorer, samt dens relasjoner med myndigheter og allmennheten.

Konsernets rammer og retningslinjer for ”God virksomhetsstyring” har en viktig rolle i den forretningsmessige styringen av virksomheten. Retningslinjene setter fokus på holdninger og etikk, og hvordan Konsernet gjør forretninger med kunder og andre forbindelser i SpareBank 1 BV med datterselskaper.

Konsernets strategi for samfunnsengasjement skal legge til rette for strategisk bruk av kommunikasjon i SpareBank 1 BV, og styrke eksterne og interne relasjoner. Kommunikasjon skal være et virkemiddel for å nå SpareBank 1 BV sine overordnede mål.

2.2.7 Eierrisiko

Eierrisikoen er risikoen for at SpareBank 1 BV blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene.

SpareBank 1 BV har i hovedsak eierrisiko gjennom indirekte eierandeler i SpareBank 1 Gruppen AS (1,53 %), BN Bank ASA (2,92 %) og Bank 1 Oslo Akershus AS (1,17 %), samt direkte eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS (4,36 %), SpareBank 1 Næringskreditt AS (2,16 %), SpareBank 1 Kredittkort AS (5.41 %) og SpareBank 1 SMN Finans AS (4,98 %).

Eierandeler i tilknyttede selskaper medfører økt risiko for volatilitet i Konsernets resultater og effekt på kapitaldekningen.

Tilknyttede selskaper er viktig for Konsernets totale forretningsmodell, og det vurderes løpende hvilke eierposter som er strategisk viktige, og hvilke som kan klassifiseres som finansiell investering. Konsernets andel av resultat etter skatt i disse selskapene er resultatført med NOK 34 millioner i 2014. Tilsvarende for 2013 var NOK 26 millioner.

Risikoen i de ulike selskapene er moderat, men Banken er gjennom eierposten i SpareBank 1 Gruppen indirekte utsatt for økt markeds- og forretningsrisiko.

2.2.8 Strategisk risiko

Strategisk risiko er risiko for svikt i inntjening og generering av kapital som skyldes endringer i rammebetingelser, dårlige forretningsmessige beslutninger, dårlig implementering av beslutninger eller manglende tilpasning til endringer i forretningsmessige rammebetingelser.

SpareBank 1 BV gjennomfører løpende revisjon av Konsernets strategi. Det innebærer en gjennomgang av endringer i rammebetingelser, herunder konkurransesituasjonen, krav fra offentlige myndigheter, endring i kundeadferd og krav til kompetanse og organisering.

2.2.9 Compliancerisiko

Risiko for at Konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter, økonomisk tap eller svekket omdømme som følge av manglende etterlevelse av lover/forskrifter, standarder eller interne retningslinjer.

Styret vedtar Konsernets compliance policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering av dette arbeidet. Konsernet arbeider kontinuerlig med å etablere og ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er:

- et tydelig verdigrunnlag, som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen

- en prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter

- en prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover og forskrifter

EUs arbeid med å harmonisere regelverket innenfor EU/EØS-området medfører en rekke nye reguleringer som Konsernet må tilpasse seg. Det arbeides fortløpende med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer. Nye reguleringer vil fortløpende inkluderes i Konsernets interne rutiner og retningslinjer.

Nye eller endring i lover, forskrifter og øvrige juridiske og regulatoriske krav hvor Konsernet opererer kan innebære betydelige kostnader for å etterkomme. Regulatoriske myndigheter kan som svar på dagens økonomiske situasjon eller en eventuell fremtidig krise, vedta nye eller ytterligere reguleringer. Dette kan for eksempel være restriksjoner eller begrensninger på Konsernets virksomhet, herunder, men ikke begrenset til, høyere kapitalkrav, økte rapporteringskrav og restriksjoner på visse typer transaksjoner. Konsernet forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet. Konsernet opererer i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og regulatorisk risiko. Som et resultat kan Konsernet bli involvert i ulike tvister og juridiske, administrative og offentlige saker i Norge og andre jurisdiksjoner som potensielt kan utsette Konsernet for tap.

2.3 Andre forhold

2.3.1 Utbyttepolitikk

Tidspunktet for og størrelsen på fremtidige utbetalinger av utbytte vil avhenge av SpareBank 1 BV med datterselskapers fremtidige inntjening, Konsernets kapitalbehov samt krav til kapital- og kjernekapital- dekning, slik disse er følger av lov og forskrifter i Norge. Bankens utbyttepolitikk er beskrevet i punkt 9.8.

2.3.2 Annet

Det er i Prospektet forsøkt beskrevet de risikoområder som er kjent for Konsernet per Prospektets dato, som anses som vesentlige for Konsernets virksomhet. Det vil imidlertid også kunne finnes andre typer risiko, utover det som er kjent for Konsernet, som i større eller mindre grad vil kunne påvirke Konsernets økonomiske resultater og/eller prising av SpareBank 1 BVs egenkapitalbevis.

3 ANSVARSERKLÆRING

Styret i SpareBank 1 BV bekrefter at opplysningene i Prospektet, så langt Styret kjenner til, er i samsvar med de faktiske forhold og at det ikke forekommer utelatelser som er av en slik art at de kan endre Prospektets betydningsinnhold og at Styret har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette.

Sandefjord, 24. november 2015 Styret i SpareBank 1 BV

Xxxx Xxx Xxxxxxx (styreleder)	Xxx-Xxxxxx Xxxxx (nestleder)	Xxxxxxx Xxxx Xxxxxxx (styremedlem)
Xxx Xxxxx Xxxxxx (styremedlem)	Xxxxx Xxxxxxx (styremedlem)	Xxx Xxxxx (styremedlem)
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxx (styremedlem, ansattes repr.)

4 EMISJONSTEKNISKE FORHOLD

4.1 Formålet med og bruk av proveny fra Emisjonene

Banken planlegger å gjennomføre en Fortrinnsrettsemisjon med et samlet bruttoproveny på ca. NOK 250 millioner, og en Ansatteemisjon med et bruttoproveny på inntil NOK 7,5 millioner.

Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å styrke soliditeten i tråd med markedets forventninger og myndighetenes krav, samt å bedre grunnlaget for å ta del i den ventede veksten i Bankens markedsområde. Banken rapporterer en ren kjernekapitaldekning på 14,4 % ved utgangen av 3. kvartal 2015. Banken har i kapitalberegningen imidlertid stor effekt av at enkelte fradragsposter for beregning av ren kjernekapital fases gradvis inn fram mot 2018, samt at en fra dette tidspunkt vil konsolidere forholdsmessig inn eierandeler i felleseide foretak i tråd med Finansforetaksloven. Banken har over en periode kommunisert at de nye reglene ville ha negativ effekt på Konsernets soliditet, og ren kjernekapitaldekning ville vært i størrelsesorden tre prosentpoeng lavere per 3. kvartal 2015 dersom Banken hadde rapportert i tråd med regelverket som vil gjelde fra 1. januar 2018.

Ren kjernekapitaldekning per. 3. kvartal 2015 vil øke med ca. 1,8 prosentpoeng som følge av Fortrinnsrettsemisjonen, mens den samlede økningen vil være på ca. 1,9 prosentpoeng dersom Ansatteemisjonen også fulltegnes.

4.2 Fortrinnsrettsemisjonen

4.2.1 Oversikt

Fortrinnsrettsemisjonen er et tilbud fra Banken om å utstede 15.624.704 Nye Egenkapitalbevis til en Tegningskurs på NOK 16 per Nye Egenkapitalbevis, for et samlet bruttoproveny på ca. NOK 250 millioner. Eksisterende Egenkapitalbeviseiere vil bli tildelt omsettelige tegningsretter hver som gir fortrinnsrett til å tegne og bli tildelt ett nytt egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen.

Fortrinnsrettsemisjonen er garantert fulltegnet under visse vilkår som nærmere beskrevet i avsnitt 4.2.10 (”Tegningsgaranti”) nedenfor.

4.2.2 Vedtak om utstedelse av nye egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjon

Den 19. november 2015 traff Bankens Forstanderskap, under forutsetning om at kapitalnedsettelsen beskrevet i punkt 4.5 ble vedtatt og gjennomføres, følgende vedtak om å forhøye Bankens vedtektsfestede eierandelskapital i forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen:

a) Eierandelskapitalen forhøyes med NOK 234.370.560 ved utstedelse av 15.624.704 nye egenkapitalbevis.

b) Egenkapitalbevisenes pålydende er NOK 15.

c) Tegningskursen for egenkapitalbevisene er NOK 16.

d) Egenkapitalbeviseiere i banken ved utløpet av 20. november 2015, slik de fremkommer av VPS-utskrift per utløpet av 24. november 2015 og som lovlig kan delta i emisjonen, har fortrinnsrett til tegning og tildeling av egenkapitalbevis i emisjonen i samme forhold som de fra før eier egenkapitalbevis i banken. Det vil bli tildelt tegningsretter til eiere av egenkapitalbevis som er registrert i VPS per utløpet av 24. november 2015. Tegningsrettene skal være fritt omsettelige og vil søkes notert på Oslo Børs i tegningsperioden som fremkommer av punkt h) nedenfor. Antall tegningsretter som utstedes til den enkelte egenkapitalbeviseier vil rundes ned til nærmeste hele tegningsrett. Hver tegningsrett gir rett til å tegne ett nytt egenkapitalbevis (forutsatt at rettighetshaveren kan tegne egenkapitalbevis, jf. punkt e) nedenfor). Overtegning og tegning uten tegningsretter er tillatt.

e) Egenkapitalbevisene kan ikke tegnes av egenkapitalbeviseiere eller andre som etter bankens vurdering er hjemmehørende i en jurisdiksjon hvor slikt tilbud om tegning ville være ulovlig

eller (for andre jurisdiksjoner enn Norge) vil medføre plikt til prospekt, registrering eller lignende tiltak. Banken (eller person autorisert av banken) skal ha rett, men ikke plikt til å selge tegningsretter utstedt til enhver slik egenkapitalbeviseier, mot overføring av nettoprovenyet ved salget til egenkapitalbeviseieren.

f) Et prospekt som skal godkjennes av Finanstilsynet i henhold til verdipapirhandelloven kapittel 7, skal utarbeides og offentliggjøres i tilknytning til kapitalforhøyelsen.

g) Tildeling av de nye egenkapitalbevisene foretas av bankens styre. Følgende tildelingskriterier skal gjelde:

i. Tildeling vil skje til tegnere på basis av tildelte og ervervede tegningsretter som har blitt gyldig utøvet i perioden.

ii. Dersom ikke alle tegningsrettene utøves, vil tegnere som har benyttet tegningsretter og overtegnet bli tildelt ytterligere egenkapitalbevis forholdsmessig basert på det antall tegningsretter som hver av dem har utøvet. I den grad forholdsmessig tildeling ikke er mulig, vil banken foreta tildeling etter loddtrekning.

iii. Egenkapitalbevis som ikke er tildelt i henhold til underpunktene (i) til (ii) vil bli tildelt tegnere som ikke har tegningsretter. Tildeling vil skje pro rata basert på antall tegnede egenkapitalbevis.

iv. Egenkapitalbevis som ikke er tildelt i henhold til underpunkt (i) til (iii) vil bli tildelt tegnere som deltar i garantikonsortiet for emisjonen. Tildeling vil skje pro rata basert på garantiansvaret til den enkelte deltaker i garantikonsortiet.

h) Tegningsperioden starter 25. november 2015 og avsluttes 9. desember 2015 kl. 16.30 (norsk tid). Dersom prospektet ikke er godkjent i tide til å overholde denne tegningsperioden, skal tegningsperioden begynne å løpe på den andre handelsdagen etter godkjennelsestidspunktet og avsluttes kl. 16.30 14 dager deretter. Tegningsperioden skal ikke under noen omstendighet avsluttes senere enn 31. mars 2016. Egenkapitalbevis som ikke er tegnet ved tegningsperiodens utløp og således tildeles deltakerne i garantikonsortiet, tegnes av tilretteleggerne for og på vegne av garantistene innen tre handelsdager etter tegningsperiodens utløp.

i) Egenkapitalbevisene tegnes ved å fylle ut, undertegne og returnere tegningsblanketten som vedlegges prospektet eller ved å tegne via link på internett som vil bli publisert på bankens og tilretteleggernes hjemmesider.

j) Fristen for betaling for egenkapitalbevisene er 16. desember 2015, eller den femte handelsdagen på Oslo Børs etter utløpet av tegningsperioden dersom denne utsettes i henhold til h) ovenfor. Hver tegner med norsk bankkonto skal ved utfylling av tegningsblanketten gi SpareBank 1 Markets AS og/eller Arctic Securities AS engangsfullmakt til å belaste en angitt bankkonto for kapitalinnskuddet i samsvar med antall tildelte egenkapitalbevis. Belastning vil skje på eller omkring fristen for betaling. Xxxxxxx som ikke har norsk bankkonto skal foreta betaling i henhold til instruksjonene i tegningsblanketten vedlagt prospektet.

k) Egenkapitalbevisene gir rettigheter i banken, herunder rett til utbytte, fra og med registrering av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret.

l) Overkurs etter fradrag for emisjonskostnader fordeles i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2b-14.

m) Utgiftene ved de to kapitalforhøyelsene anslås å utgjøre ca. NOK 11,1 millioner avhengig av resultatene i kapitalforhøyelsene, hvorav NOK 3.750.000 betales i provisjon for garanti for tegning av egenkapitalbevis.

n) Vedtektene § 2-2 første ledd endres slik at bestemmelsen angir eierandelskapital og antall egenkapitalbevis etter kapitalforhøyelsen. Styret gis fullmakt til å foreta vedtektsendringen.

o) Egenkapitalbevisene er garantert tegnet av et garantikonsortium. Som provisjon for tegningsgarantien skal garantistene motta en garantiprovisjon på 1,5 prosent av det beløpet de garanterer for. Garantiansvaret kan videresyndikeres og den totale garantiprovisjonen for det videresyndikerte beløp blir 1,5 prosent fordelt på 0,25 prosent til opprinnelig garantist og 1,25 prosent til sekundærgarantister av det videresyndikerte garantibeløpet.

4.2.3 Tegningskurs

Tegningskursen i Fortrinnsrettsemisjonen er NOK 16 per Nye Egenkapitalbevis. Tegningskursen i Fortrinnsrettsemisjonen er 33,1 % lavere enn den teoretiske kursen eksklusive tegningsretter per 19. november 2015, som var siste handledag før Forstanderskapet vedtok Emisjonene.

Ved fastsettelsen av Tegningskursen er det tatt hensyn til at Fortrinnsrettsemisjonen gjennomføres med fortrinnsrett for Eksisterende Egenkapitalbeviseierne i Banken. Eiernes interesser ivaretas dermed gjennom tegning av Nye Egenkapitalbevis eller ved salg av Tegningsretter. Tegningskursen representerer således ikke Styrets eller Tilretteleggers vurdering av de underliggende verdier i SpareBank 1 BV.

I tillegg er det ved fastsettelse av Tegningskursen søkt å ta høyde for kurssvingninger i Tegningsperioden, samt å sikre et fornuftig prisnivå på Tegningsrettene i perioden.

4.2.4 Tegningsperiode

Tegningsperioden løper fra og med 25. november til og med 9. desember 2015 kl. 16.30 norsk tid.

4.2.5 Utskriftsdato

Eksisterende Egenkapitalbeviseiere per utløpet av 20. november 2015 (“Skjæringsdatoen”), slik dette fremgår av Spare Bankens register over egenkapitalbeviseiere i VPS per utløpet av 24. november 2015 (“Utskriftsdatoen”), vil motta Tegningsretter (som definert nedenfor).

4.2.6 Tegningsretter

Eksisterende Egenkapitalbeviseiere vil bli tildelt Tegningsretter som hver gir fortrinnsrett til å tegne og bli tildelt ett Nytt Egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen (“Tegningsretter”).

Eksisterende Egenkapitalbeviseiere, med unntak av Banken selv (dersom Banken eier egne egenkapitalbevis), vil bli tildelt 2,789 Tegningsretter per egenkapitalbevis, rundet ned til nærmeste hele Tegningsrett, basert på deres innehav av egenkapitalbevis per utløpet av Skjæringsdatoen, slik dette fremkommer i VPS per utløpet av Utskriftsdatoen. Antallet Tegningsretter tildelt den enkelte Eksisterende Egenkapitalbeviseier vil bli rundet ned til nærmeste hele tegningsrett. Hver Tegningsrett vil, betinget av gjeldende verdipapirlovgivning, gi rett til å tegne og bli tildelt ett Nytt Egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen.

Tildelte Tegningsretter vil krediteres egenkapitalbeviseiernes VPS-konti om morgenen 25. november 2015. Tegningsrettene vil være fritt omsettelige, søkes notert på Oslo Børs og vil ha ISIN NO 001 0751415. Tegningsrettene vil bli tildelt Eksisterende Egenkapitalbeviseiere vederlagsfritt.

Tegningsrettene, inkludert ervervede Tegningsretter, må benyttes til å tegne Nye Egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen innen utløpet av Tegningsperioden den 9. desember 2015 kl. 16.30 norsk tid eller selges før handelsslutt på Oslo Børs innen utløpet av Tegningsperioden. Ervervede Tegningsretter

vil gi samme rett til å tegne og bli tildelt Nye Egenkapitalbevis som Tegningsretter tildelt Eksisterende Egenkapitalbeviseiere på bakgrunn av registrert egenkapitalbevisbeholdning per utløpet av Utskriftsdatoen. Tegningsretter som ikke er solgt før handelsslutt på Oslo Børs, eller utøvd før kl. 16.30 norsk tid den 9. desember 2015, vil være uten verdi og vil bortfalle uten noen form for kompensasjon til eieren. Vennligst merk at en eier av Tegningsretter (enten de er tildelte eller ervervede) må følge prosedyrene beskrevet i dette Prospektet ved tegning av Nye Egenkapitalbevis.

SpareBank 1 BV kan ha egenkapitalbeviseiere som er bosatt i land hvor lovgivning ikke tillater at SpareBank 1 BV distribuerer Prospektet eller på annen måte fremsetter tilbud om å delta i Fortrinnsretts- emisjonen. Tegningsrettene vil imidlertid krediteres disse egenkapitalbeviseiernes respektive VPS- konti. Slik overføring utgjør ikke noe tilbud til slike egenkapitalbeviseiere. SpareBank 1 BV vil ikke ta øvrige skritt overfor disse egenkapitalbeviseierne med sikte på å informere om Fortrinnsrettsemisjonen.

4.2.7 Xxxxxx i tegningsretter

Tegningsrettene vil være fritt omsettelige og søkes notert på Oslo Børs med ticker “SBVG T” i Tegningsperioden.

Personer som ønsker å handle i Tegningsretter bør være oppmerksomme på at utøvelse av Tegningsretter for innehavere som er hjemmehørende i jurisdiksjoner utenfor Norge, kan være underlagt begrensninger eller forbud i henhold til gjeldende verdipapirlovgivning.

4.2.8 Tegningssted og tegningsprosedyrer

Nye Egenkapitalbevis må tegnes ved å innlevere en korrekt utfylt Tegningsblankett til en av Tilretteleggerne for Fortrinnsrettsemisjonen i Tegningsperioden, eller, for norske statsborgere, over internett som nærmere beskrevet nedenfor.

Eksisterende Egenkapitalbeviseiere vil motta Tegningsblanketter med informasjon om antall Tegningsretter tildelt dem og enkelte andre opplysninger knyttet til deres egenkapitalbevisbeholdning.

Xxxxxxx som ikke er Eksisterende Egenkapitalbeviseiere, må tegne Nye Egenkapitalbevis på en Tegningsblankett i den form som er inntatt i Vedlegg 2 (Tegningsblankett). Eksisterende Egenkapitalbeviseiere kan også velge å benytte Tegningsblanketten. Korrekt utfylte Tegningsblanketter må være mottatt av en av Tilretteleggerne for Fortrinnsrettsemisjonen senest kl. 16.30 norsk tid 9. desember 2015 på følgende adresse eller telefaksnummer:

Arctic Securities AS, Postboks 1833 Vika, 0123 Oslo Tlf.: x00 00 00 00 00 / Fax: x00 00 00 00 00

E-post: xxxxxxxxxxxx@xxxxxxxxx.xx Internett: xxx.xxxxxxxxx.xx

SpareBank 1 Markets AS, Xxxx Xx xxxx 0, Xxxxxxxx 0000 Xxxx, 0000 Xxxx

Tlf.: x00 00 00 00 00 / Fax: x00 00 00 00 00

E-post: xxxxxxxxxxxx@xx0xxxxxxx.xx Internett: xxx.xx0xxxxxxx.xx

Xxxxxxx som er norske statsborgere, kan også tegne Nye Egenkapitalbevis gjennom VPS’ online tegningssystem ved å følge linken på xxx.xxxxxxxxx.xx eller xxx.xx0xxxxxxx.xx som vil viderekoble tegneren til VPS’ online tegningssystem. Alle som tegner Nye Egenkapitalbevis over internett, må bekrefte at de er norske statsborgere ved å legge inn sitt personnummer.

Verken Banken eller noen av Tilretteleggerne kan holdes ansvarlige for forsinkelser i postgangen, utilgjengelige telefakslinjer, internettlinjer eller servere eller andre logistiske eller tekniske problemer som kan resultere i at tegninger ikke mottas tide eller overhodet. Banken og/eller Tilretteleggerne kan etter eget skjønn og uten underretning til tegneren velge å forkaste Tegningsblanketter som mottas etter utløpet av Tegningsperioden, og/eller Tegningsblanketter som er ufullstendige eller inneholder feil, og tegninger som kan være ulovlige.

Tegninger er bindende og ugjenkallelige og kan ikke trekkes tilbake, annulleres eller endres av tegneren etter at de er mottatt av Tilretteleggerne. Xxxxxxxx er ansvarlig for riktigheten av den informasjonen som fylles inn i Tegningsblanketten. Ved å signere og innlevere en Tegningsblankett, eller ved å levere tegning via internett, bekrefter tegneren å ha lest dette Prospektet og å være berettiget til å tegne Nye Egenkapitalbevis på de vilkår som her er fastsatt.

Det gjelder ikke noe minimumsbeløp for tegninger i Fortrinnsrettsemisjonen for tegnere som tegner på grunnlag av Tegningsretter. Overtegning (dvs. tegning av flere Nye Egenkapitalbevis enn det antallet Tegningsretter tegneren innehar tilsier) og tegning uten Tegningsretter vil være tillatt, men det kan ikke gis noen garanti for at Nye Egenkapitalbevis vil bli tildelt på bakgrunn av slike tegninger. Det er ingen minstetegning for tegnere som tegner uten tegningsretter (Se avsnitt 4.2.9 punkt c). Flere tegninger (dvs. tegninger på mer enn én Tegningsblankett) er tillatt. Vennligst merk at to separate Tegningsblanketter innlevert av den samme tegneren hvor det er tegnet et tilsvarende antall Nye Egenkapitalbevis i begge Tegningsblankettene, kun vil telles én gang, med mindre noe annet er uttrykkelig presisert i én av Tegningsblankettene (for eksempel ved tydelig angivelse av ”Tilleggstegning”). Ved flere tegninger gjennom VPS’ online tegningssystem eller ved tegninger som både gjøres i en Tegningsblankett og gjennom VPS’ online tegningssystem, vil samtlige tegninger telle.

4.2.9 Tildeling av Nye Egenkapitalbevis

Tildeling av Nye Egenkapitalbevis vil skje rundt 14. desember 2015 i henhold til følgende kriterier:

a) Tildeling vil skje til tegnere på basis av tildelte og ervervede Tegningsretter som har blitt gyldig utøvet i perioden.

b) Dersom ikke alle Tegningsrettene utøves, vil tegnere som har benyttet Tegningsretter og overtegnet bli tildelt ytterligere egenkapitalbevis forholdsmessig basert på det antall Tegningsretter som hver av dem har utøvet. I den grad forholdsmessig tildeling ikke er mulig, vil Banken foreta tildeling etter loddtrekning.

c) Egenkapitalbevis som ikke er tildelt i henhold til underpunktene a) til b) vil bli tildelt tegnere som ikke har Tegningsretter. Tildeling vil skje pro rata basert på antall tegnede egenkapitalbevis.

d) Egenkapitalbevis som ikke er tildelt i henhold til underpunkt a) til c) vil bli tildelt tegnere som deltar i garantikonsortiet for Fortrinnsrettsemisjonen. Tildeling vil skje pro rata basert på garantiansvaret til den enkelte deltaker i garantikonsortiet.

Det vil ikke bli tildelt brøkdeler av Nye Egenkapitalbevis. Banken forbeholder seg retten til å runde av, se bort fra eller redusere enhver tegning av Nye Egenkapitalbevis som ikke er dekket av Tegningsretter. Tildeling av færre Nye Egenkapitalbevis enn det tegnede antallet påvirker ikke tegnerens forpliktelse til å betale for de tildelte Nye Egenkapitalbevisene.

Resultatet av Fortrinnsrettsemisjonen og Ansatteemisjonen forventes å bli publisert rundt 10. desember 2015 gjennom en børsmelding fra Banken lagt ut gjennom Oslo Børs’ informasjonssystem og på Bankens internettside (xxx.xxxxxxxxx0.xx/xx/).

Melding om tildelte Nye Egenkapitalbevis og det korresponderende tegningsbeløpet som skal betales av den enkelte tegner, vil å bli gitt i tildelingsbrev som forventes å bli sendt ut rundt 14. desember 2015. Xxxxxxx som har tilgang til investortjenester gjennom sin VPS-kontofører, forventes å kunne finne det antallet Nye Egenkapitalbevis tildelt dem fra kl. 12.00 norsk tid den 14. desember 2015. Xxxxxxx som ikke har tilgang til investortjenester gjennom sin VPS-kontofører, kan kontakte en av Tilretteleggerne for Fortrinnsrettsemisjonen for å få informasjon om antallet Nye Egenkapitalbevis tildelt dem.

4.2.10 Tegningsgaranti

Fortrinnsrettsemisjonen var opprinnelig garantert av et primærgarantikonsortium som ble etablert av Tilretteleggerne 30. september 2015. Denne ble den 11. november 2015 delvis videresyndikert til et endelig garantikonsortium.

Garantikonsortiet garanterer for at alle egenkapitalbevisene i Fortrinnsrettsemisjonen blir tegnet, men ikke for innbetaling av tegnede og tildelte egenkapitalbevis.

Provisjonen til deltakerne i garantikonsortiet utgjør totalt 1,50 % av garantert beløp. Av det videresyndikerte beløpet utgjør provisjonen til deltakerne i primærgarantikonsortiet 0,25 %1 av garantert beløp og provisjonen til sekundærgarantistene 1,25 % av garantert beløp. Garantiprovisjonen vil bli betalt av Banken. Sammensetningen av det endelige garantikonsortiet fremgår av tabellen nedenfor:

Endelig garantikonsortium i Fortrinnsrettsemisjonen

Garantist	Adresse	Postnr.	/-sted	Garantibeløp
MP PENSJON PK	Xxxxxxxxx 00	0000	Xxxx	25.000.000
STOREBRAND NORGE I	Postboks 484	1327	Lysaker	25.000.000
XXXXXX AS	Postboks 1396 Vika	0144	Oslo	20.000.000
SPAREBANK 1 NORD-NORGE	Postboks 6800	9298	Tromsø	18.740.000
SPAREBANK 1 SMN	Postboks 4797 Sluppen	7476	Trondheim	18.740.000
SPAREBANK 1 SR-BANK	Bjergsted Xxxxxxxx 0	0000	Xxxxxxxxx	18.740.000
SPAREBANKEN HEDMARK	Xxxxxxxxxx 00, XX 000	0000	Xxxxx	18.740.000
XXXXXXX XXXXXXXX AS	Dueåsen 8	1388	Borgen	10.000.000
VERDIPAPIRFONDET XXXXXX XXXX NORGE	Postboks 1294 Vika	0111	Oslo	10.000.000
XXXXXXX AS	Aspehaugveien 3B	0376	Oslo	10.000.000
CATILINA INVEST AS	Xxxxxxxxxxxxxx 000X	0000	Xxxx	10.000.000
JAG HOLDING AS	Xxxxx Xxxxxxxxx. 8	3014	Drammen	7.000.000
SR-FORVALTNING AS	Bjergsted Terrasse 1, PB 250	4007	Stavanger	6.600.000
BESS JAHRES STIFTELSE	Postboks 271	3201	Sandefjord	5.000.000
XXXXXXX & CO AS	Xxxx Xxxxxxxxxxxxxx 00	0000	Xxxxxxxxx	5.000.000
LAMHOLMEN AS	Xxxxxxxxxxxxxx 000X	0000	Xxxx	5.000.000
VPF EIKA UTBYTTE	Co/ Eika Kapitalforvaltning AS, PB 2349 Solli	0201	Oslo	4.000.000
BANKINVEST AS	Postboks 630	3253	Larvik	4.000.000
SPAREBANKEN TELEMARK	Postboks 188	3901	Porsgrunn	3.380.000
SPAREBANK 1 ØSTFOLD AKERSHUS	Kongensgt. 21, PB 130	1501	Moss	3.380.000
HUSTADLITT A/S	Eikremsingen 9	6422	Molde	3.333.334
SPAREBANK 1 RINGERIKE HADELAND	Postboks 518 Sentrum	3504	Hønefoss	3.180.000
IVER ALBERT JUEL	Xxxxxxxxxxxxx 0X	0000	Xxxxxxx	2.500.000
ALLUMGÅRDEN AS	Wedel Jarlsbergsv. 27	1358	Jar	2.200.000
SPAREBANK 1 NORDVEST	Xxxxxxxx 00	0000	Xxxxxxxxxxxx	2.060.000
MORUD MINERALS AS	Magnesittbakken 00	0000	Xxxxxxxxx	1.666.666
SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE	Xxxxxxxxxxx 0	0000	Volda	1.320.000
SPAREBANK 1 HALLINGDAL VALDRES	Postboks 173	3571	Ål	1.320.000
SPAREBANK 1 NØTTERØY - TØNSBERG	Postboks 70, Teie	3106	Nøtterøy	1.320.000
MODUM SPAREBANK	Postboks 114	3371	Vikersund	1.110.000
SPAREBANK 1 GUDBRANDSDAL	Nedregt. 69	2640	Vinstra	930.000
SPAREBANK 1 LOM OG SKJÅK	Sognefjellsvegen 4	2686	Lom	740.000
Sum				250.000.000

Garantistene i tabellen over er pro-rata, ubetinget og ugjenkallelig ansvarlig for de egenkapitalbevis som ikke blir tegnet og tildelt i Fortrinnsrettsemisjonen, og skal overta og betale for disse. Under ingen omstendighet svarer garantistene for tegnernes og andre garantisters evne eller vilje til å betale for tildelte egenkapitalbevis.

1 Primærgarantistene var SpareBank 1 Nord-Norge (NOK 50 millioner), SpareBank 1 SMN (NOK 50 millioner), SpareBank 1 SR-BANK (NOK 50 millioner), Sparebanken Hedmark (NOK 50 millioner), Sparebanken Telemark (NOK 9 millioner), SpareBank 1 Østfold Akershus (NOK 9 millioner), SpareBank 1 Ringerike Hadeland (NOK 8,5 millioner), SpareBank 1 Nordvest (NOK 5,5 millioner), SpareBank 1 Søre Sunnmøre (NOK 3,5 millioner), SpareBank 1 Hallingdal Valdres (NOK 3,5 millioner), SpareBank 1 Nøtterøy – Tønsberg (NOK 3,5 millioner), Modum Sparebank (NOK 3 millioner), SpareBank 1 Gudbrandsdal (NOK 2,5 millioner), SpareBank 1 Lom og Skjåk (NOK 2 millioner).

Det er Bankens vurdering at garantikonsortiet er etablert på markedsmessige vilkår, slik at prinsippet om likebehandling er ivaretatt for Bankens Eksisterende Egenkapitalbeviseiere, jfr. Verdipapirhandelloven § 5-14.

4.2.11 Betalingsgaranti

I henhold til en betalingsgaranti mellom Banken og Arctic Securities AS og SpareBank 1 Markets AS (“Betalingsgarantistene”) vil Betalingsgarantistene, på de vilkår som følger av betalingsgarantien, innbetale beløp som ikke er betalt av tegnere innen 18. desember 2015 for å sikre rettidig registrering av Fortrinnsrettsemisjonen i Foretaksregisteret. Betalingsgarantien er begrenset oppad til et samlet beløp på NOK 100 millioner. Ikke betalende tegnere vil forbli fullt ut ansvarlige for å betale det beløpet som skal betales for de Nye Egenkapitalbevisene som er tildelt dem, uavhengig av om Betalingsgarantistene har foretatt betaling under betalingsgarantien. Egenkapitalbevis tildelt ikke betalende tegnere vil bli overført til en VPS-konto tilhørende Betalingsgarantistene og vil bli overført til den ikke betalende tegneren når betaling for de aktuelle egenkapitalbevisene mottas. Betalingsgarantistene forbeholder seg imidlertid retten til å selge eller overta de nye egenkapitalbevisene uten videre underretning til tegneren fra og med den fjerde dagen etter forfallsdagen i henhold til finansieringsvirksomhetsloven § 2b-23 jf. allmennaksjeloven § 10-12(4) dersom betaling ikke er mottatt den tredje dagen etter forfallsdagen. Dersom de Nye Egenkapitalbevisene selges på vegne av tegneren, vil tegneren være ansvarlig for ethvert tap, samt kostnader, gebyrer og utgifter, pådratt av Betalingsgarantistene eller Banken som følge av eller i tilknytning til slik overdragelse. Banken og Betalingsgarantistene kan inndrive betaling for ethvert utestående beløp innenfor rammene av gjeldende norsk rett.

4.3 Ansatteemisjonen

4.3.1 Bakgrunn

I samsvar med Styrets og Ledelsens ønske om eierskap av egenkapitalbevis blant de ansatte i Konsernet, samt medlemmer av Styret i SpareBank 1 BV, har man besluttet å gjennomføre en Ansatteemisjon parallelt med gjennomføringen av Fortrinnsrettsemisjonen.

4.3.2 Vedtak om utstedelse av nye egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjon

Den 19. november 2015 traff Bankens Forstanderskap, under forutsetning om at kapitalnedsettelsen beskrevet i punkt 4.5 og Fortrinnsrettsemisjonen ble vedtatt og gjennomføres, følgende vedtak om å forhøye Bankens vedtektsfestede eierandelskapital i forbindelse med Ansatteemisjonen:

a) Eierandelskapitalen forhøyes med minimum NOK 15 og maksimalt NOK 6.249.990 ved utstedelse av minimum 1 og maksimalt 416.666 nye egenkapitalbevis.

b) Egenkapitalbevisenes pålydende er NOK 15.

c) Tegningskursen for egenkapitalbevisene er NOK 18, slik at tegningskursen er om lag 25 prosent lavere enn beregnet teoretisk ex. rights kurs på vedtakstidspunktet.

d) Egenkapitalbevisene kan tegnes av fast ansatte og medlemmer og varamedlemmer av styret i SpareBank 1 BV og fast ansatte i bankens datterselskaper Eiendomsmegler 1 BV AS og SpareBank 1 Regnskapshuset BV AS per 19. november 2015, slik at egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett fravikes. Hver ansatt/tillitsvalgt skal ha rett til å tegne og få tildelt egenkapitalbevis for et tegningsbeløp inntil NOK 100.000. Minimum tegning skal være et antall egenkapitalbevis som tilsvarer et tegningsbeløp på ca. NOK 10.000. Minimum tildeling skal være lik minimum tegningsbeløp, og alle ansatte skal ha rett til å få tildelt det antall egenkapitalbevis som tilsvarer minimum tegningsbeløp. Dersom det i emisjonen totalt tegnes for et høyere antall egenkapitalbevis enn det som er tilgjengelig til fordeling, vil tildeling for tegninger ut over minimumsbeløpet tildeles forholdsmessig basert på tegningenes størrelse.

e) Egenkapitalbevisene som tegnes kan ikke avhendes, pantsettes eller på annen måte forføyes over i en periode på to år regnet fra registreringen av de nye egenkapitalbevisene på den ansattes/tillitsvalgtes VPS-konto.

f) Et prospekt som skal godkjennes av Finanstilsynet i henhold til verdipapirhandelloven kapittel 7, skal utarbeides og offentliggjøres i tilknytning til kapitalforhøyelsen.

g) Tegningsperioden starter 25. november 2015 og avsluttes 9. desember 2015 kl. 16.30 (norsk tid). Dersom prospektet ikke er godkjent i tide til å overholde denne tegningsperioden, skal tegningsperioden begynne å løpe på den andre handelsdagen etter godkjennelsestidspunktet og avsluttes kl. 16.30 14 dager deretter. Tegningsperioden skal ikke under noen omstendighet avsluttes senere enn 31. mars 2016.

h) Egenkapitalbevisene tegnes ved å fylle ut, undertegne og returnere tegningsblanketten som vedlegges prospektet eller ved å tegne via link på internett som vil bli publisert på bankens og tilretteleggernes hjemmesider.

i) Fristen for betaling for egenkapitalbevisene er 16. desember 2015, eller den femte handelsdagen på Oslo Børs etter utløpet av tegningsperioden dersom denne utsettes i henhold til g) ovenfor. Hver tegner med norsk bankkonto skal ved utfylling av tegningsblanketten gi SpareBank 1 Markets AS og/eller Arctic Securities AS engangsfullmakt til å belaste en angitt bankkonto for kapitalinnskuddet i samsvar med antall tildelte egenkapitalbevis. Belastning vil skje på eller omkring fristen for betaling.

j) Egenkapitalbevisene gir rettigheter i banken, herunder rett til utbytte, fra og med registrering av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret, likevel slik at egenkapitalbevisene registreres på et eget ISIN, som vil være sperret og ikke børsnotert i en periode på to år regnet fra registreringen av de nye egenkapitalbevisene på den ansattes/tillitsvalgtes VPS-konto

k) Overkurs etter fradrag for emisjonskostnader fordeles i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2b-14.

l) Utgiftene ved de to kapitalforhøyelsene anslås å utgjøre ca. NOK 11,1 millioner, avhengig av resultatene i kapitalforhøyelsene, hvorav NOK 3.750.000 betales i provisjon for garanti for tegning av egenkapitalbevis i fortrinnsrettsemisjonen.

m) Vedtektene § 2-2 første ledd endres slik at bestemmelsen angir eierandelskapital og antall egenkapitalbevis etter kapitalforhøyelsen. Styret gis fullmakt til å foreta vedtektsendringen.

4.3.3 Tegningskurs og emisjonsbeløp

Styret har besluttet at hver av Konsernets faste ansatte samt medlemmer og varamedlemmer av Styret tilbys å tegne egenkapitalbevis i Ansatteemisjonen for minimum NOK 10.000 og maksimum NOK

100.000 til en kurs på NOK 18 per egenkapitalbevis. Tegningskursen i Ansatteemisjonen er 24,74 % lavere enn den teoretiske kursen eksklusive tegningsretter per 19. november 2015, som var siste handledag før Forstanderskapet vedtok Tegningskursen i Emisjonene. Rabatten er gitt som følge av at Banken ønsker at Ansatteemisjonen skal representere et insentiv for de ansatte.

Brutto proveny fra Ansatteemisjonen, før omkostninger, vil utgjøre maksimum ca. NOK 7,5 millioner.

4.3.4 Tegningsperiode og tegningssted

Tegningsperiode for Ansatteemisjonen er fra og med 25. november til og med 9. desember 2015 kl. 16.30.

For alle ansatte som har tilgang til Bankens intranett, Innsikt, skal tegning foretas elektronisk via Innsikt. Tegningslink blir lagt ut på Innsikt den 25. november 2015. For alle som ikke har tilgang til Innsikt skal

tegning foretas ved å sende inn Tegningsblankett for Ansatteemisjonen til tegningsstedet, SpareBank 1 Markets. Korrekt utfylte Tegningsblanketter må være mottatt av SpareBank 1 Markets senest kl. 16.30 norsk tid 9. desember 2015 på følgende adresse eller telefaksnummer:

SpareBank 1 Markets AS, Operations, Xxxxxxxx 0000 Xxxxxxx, 0000 Xxxxxxxxx Tlf.: x00 00 00 00 00 / Fax: x00 00 00 00 00

E-post: xxxxxxxxxx@xx0xxxxxxx.xx

Tegninger som mottas etter utløpet av Tegningsperioden vil ikke bli behandlet. Tegninger er ugjenkallelige når tegning er mottatt av SpareBank 1 Markets.

4.3.5 VPS-investorkonto

Den ansatte må ha en VPS-investorkonto i Banken for å tegne egenkapitalbevis i Ansatteemisjonen. Dersom tegneren ikke har slik konto, må konto være opprettet før tegningen kan aksepteres som gyldig. Dersom slik VPS-investorkonto ikke er opprettet innen tidspunktet for betaling for tildelte egenkapitalbevis, forbeholder Styret seg retten til å annullere tegningen.

4.3.6 Tildeling

Tildeling vil bli foretatt i fellesskap av Styret ca. 14. desember 2015. Melding om Tildeling forventes å bli sendt per brev til de enkelte tegnerne ca. samme dato. Resultatet av Ansatteemisjonen vil, sammen med Fortrinnsrettsemisjonen, bli publisert i en børsmelding, som beskrevet i avsnitt 4.2.9.

Alle ansatte som tegner i Ansatteemisjonen vil få tildeling som tilsvarer minimum tegningsbeløp. Se avsnitt 4.3.3 over.

4.3.7 Skattemessige forhold

Se kapittel 10 ”Skatt”.

4.3.8 Bindingstid

Ved å tegne i Ansatteemisjonen (i) forplikter tegneren seg til ikke å avhende, pantsette eller på annen måte forføye over de Nye Egenkapitalbevisene i en periode på 2 år regnet fra registreringen av de Nye Egenkapitalbevisene på tegnerens VPS-konto. Egenkapitalbevisene som tildeles i forbindelse med Ansatteemisjonen vil utstedes på et separat ISIN-nummer, ISIN 001 0751381, som vil være sperret for omsetning i bindingstiden. Egenkapitalbevisene som registreres på dette ISIN-nummeret vil bli konvertert til Bankens ordinære ISIN-nummer og dermed bli tatt opp til notering på Oslo Børs ved utløpet av bindingstiden.

4.4 Betaling for nye egenkapitalbevis

Oppgjør for Nye Egenkapitalbevis tildelt tegnerne i Fortrinnsrettsemisjon og Ansatteemisjonen forventes å forfalle til betaling 16. desember 2015. Betaling skal skje i henhold til prosedyrene beskrevet nedenfor.

Tegnere som har norsk bankkonto

Xxxxxxx som har norsk bankkonto må gi Tilretteleggerne en ugjenkallelig engangsfullmakt til å belaste en spesifisert bankkonto i en norsk bank for det beløp som skal betales for de Nye Egenkapitalbevisene tildelt tegneren, og vil gjøre dette ved å signere Tegningsblanketten for hhv. Fortrinnsrettsemisjonen og Ansatteemisjonen, eller ved å bekrefte tegning via link på internett.

Den spesifiserte bankkontoen forventes å bli belastet på eller etter forfallsdagen. Tilretteleggerne har bare fullmakt til å belaste kontoen én gang, men forbeholder seg retten til å gjøre inntil tre debiteringsforsøk, og fullmakten vil være gyldig i inntil syv virkedager etter forfallsdagen. Xxxxxxxx gir videre Tilretteleggerne fullmakt til å innhente bekreftelse fra tegnerens bank på at tegneren har disposisjonsrett over den spesifiserte kontoen, samt på at det er tilstrekkelige midler på kontoen til å dekke betalingen. Dersom det ikke er tilstrekkelige midler på en tegners bankkonto, eller dersom det av

andre grunner ikke er mulig å debitere kontoen når et debiteringsforsøk gjøres i henhold til fullmakten fra tegneren, vil tegnerens betalingsforpliktelse bli ansett for å være misligholdt.

Betaling med engangsfullmakt er en tjeneste bankene i Norge tilbyr i fellesskap. I forholdet mellom tegneren og tegnerens bank gjelder standardvilkårene for “Betaling med engangsfullmakt – verdipapirhandel”, med det unntak at tegnere som tegner seg for et beløp større enn NOK 5 millioner må kontakte en av Tilretteleggerne for informasjon om innbetaling. Ved å signere Tegningsblanketten gir tegner Tilretteleggerne en ugjenkallelig engangsfullmakt til å belaste den spesifiserte bankkontoen for hele tegningsbeløpet.

De ovenfor nevnte standardvilkår for “Betaling med engangsfullmakt – verdipapirhandel” er:

a) Tjenesten “Betaling med engangsfullmakt – verdipapirhandel” suppleres av kontoavtalen mellom betaler og betalers bank, særlig kontoavtalens del C, Generelle vilkår for innskudd og betalingsoppdrag.

b) Kostnader relatert til bruk av “Betaling med engangsfullmakt – verdipapirhandel” fremgår av Bankens gjeldende prisliste, kontoinformasjon og/eller opplyses på annen egnet måte. Banken vil belaste den angitte konto for påløpte kostnader.

c) Engangsfullmakten signeres av betaler og leveres til betalingsmottaker. Betalingsmottaker vil levere belastningsoppdraget til sin bank, som igjen kan belaste betalers bank.

d) Ved et eventuelt tilbakekall av engangsfullmakten skal betaler først ta opp forholdet med betalingsmottaker. I henhold til finansavtaleloven skal betalers bank medvirke dersom betaler tilbakekaller et betalingsoppdrag som ikke er gjennomført. Slikt tilbakekall kan imidlertid komme til å bli ansett som brudd på avtalen mellom betaler og betalingsmottaker.

e) Betaler kan ikke angi et høyere beløp på engangsfullmakten enn det som på belastningstidspunktet er disponibelt på konto. Betalers bank vil normalt gjennomføre dekningskontroll før belastning. Belastning utover disponibelt beløp skal umiddelbart dekkes inn av betaler.

f) Betalers konto vil bli belastet på angitt belastningsdag. Dersom belastningsdag ikke er angitt i engangsfullmakten, vil kontobelastning skje snarest mulig etter at betalingsmottaker har levert oppdraget til sin bank. Belastningen vil likevel ikke skje etter utløpet av engangsfullmaktens gyldighetsperiode som angitt ovenfor. Betaling vil normalt være godskrevet betalingsmottaker mellom én og tre virkedager etter angitt belastningsdag/innleveringsdag.

g) Xxxxxx betalers konto blir urettmessig belastet på grunnlag av en engangsfullmakt, reguleres betalers rett til tilbakeføring av det debiterte beløp av kontoavtalen og Finansavtaleloven.

Xxxxxxx som ikke har norsk bankkonto

Xxxxxxx som ikke har norsk bankkonto, må sørge for at betaling for nye egenkapitalbevis tildelt dem skjer med tilgjengelige midler på eller før forfallsdagen. Xxxxxxxx må kontakte Tilretteleggerne i forkant av slik betaling for ytterligere detaljer og instrukser.

Forsinket betaling

Forsinket betaling belastes med gjeldende forsinkelsesrente i henhold til forsinkelsesrenteloven av 17. desember 1976 nr. 100, for tiden 9,00 % p.a. Innenfor rammen av de begrensninger som oppstilles i Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-23, jf. Allmennaksjeloven § 10-12, og etter Bankens frie skjønn, vil ikke Nye Egenkapitalbevis leveres til tegnere som ikke oppfyller betalingsvilkårene. Ikke betalende tegnere vil forbli fullt ut ansvarlige for å betale det beløpet som skal betales for de Nye Egenkapitalbevisene som er tildelt dem. Banken forbeholder seg imidlertid retten til å utpeke en tredjepart til å selge eller overta de Nye Egenkapitalbevisene uten videre underretning til tegneren fra og med den fjerde dagen etter forfallsdagen i henhold til Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-23 jf.

Allmennaksjeloven § 10-12(4) dersom betaling ikke er mottatt den tredje dagen etter forfallsdagen. Dersom de Nye Egenkapitalbevisene selges på vegne av tegneren, vil tegneren være ansvarlig for ethvert tap, samt kostnader, gebyrer og utgifter, pådratt av Banken som følge av eller i tilknytning til slik overdragelse. Banken kan inndrive betaling for ethvert utestående beløp innenfor rammene av gjeldende norsk rett.

4.5 Nedsettelse av utstedt eierandelskapital

Banken vil i forbindelse med gjennomføring av Fortrinnsrettsemisjonen nedsette den vedtektsfestede eierandelskapitalen med NOK 196.079.100, fra NOK 280.113.000 til NOK 84.033.900, ved nedsettelse av egenkapitalbevisenes pålydende fra NOK 50 til NOK 15. Gjennomføring av dette vedtaket er betinget av samtidig gjennomføring av Fortrinnsrettsemisjonen.

Bakgrunnen for nedsettelse av utstedt eierandelskapital er:

- Sikre at Fortrinnsrettsemisjonen kan gjennomføres til markedsmessige vilkår

- Få en mer hensiktsmessig fordeling av Bankens eierandelskapital

Overføringen av utstedt eierandelskapital til overkursfondet representerer utelukkende en reallokering av eierandelskapital fra utstedt eierandelskapital til overkursfondet som også inngår som en del av eierandelskapitalen, jf. Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-1(3).

Overføringen vil ikke ha betydning for forholdet mellom Bankens eierandelskapital og grunnfondskapitalen og således heller ikke for eierbrøken som bestemmer fordelingen av overskudd og utbytte i sparebanken mellom de to kapitalgruppene, jf. Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-18(2).

Vedtaket om nedsettelse av Bankens utstedte eierandelskapital er betinget at eierandelskapitalen samtidig forhøyes med et beløp som minst tilsvarer nedsettelsesbeløpet, gjennom Fortrinnsrettsemisjonen og at denne registreres i Foretaksregisteret i forbindelse med nedsettelsen.

4.6 Levering av de nye egenkapitalbevisene

Banken forventer at kapitalforhøyelsen knyttet til Fortrinnsrettsemisjonen og Ansatteemisjonen vil bli registrert i Foretaksregisteret rundt 21. desember 2015, og at de Nye Egenkapitalbevisene vil bli levert til VPS-kontiene til de tegnerne som har fått tildelt Nye Egenkapitalbevis, rundt samme dag. Dette vil først skje når de Nye Egenkapitalbevisene er fullt innbetalt.

Siste frist for registrering av kapitalforhøyelsen knyttet til Fortrinnsrettsemisjonen og Ansatteemisjonen i Foretaksregisteret, og dermed den påfølgende leveringen av de Nye Egenkapitalbevisene, er, i henhold til relevant lovgivning, tre måneder fra utløpet av Tegningsperioden (dvs. 9. mars 2016). Dersom vilkårene for gjennomføring av en av Emisjonene ikke er oppfylt innen utløpet av nevnte tremånedersperiode, vil enhver betaling for Nye Egenkapitalbevis av tegnere i den aktuelle emisjon bli tilbakeført uten rentekompensasjon eller annen kompensasjon.

4.7 Notering av de nye egenkapitalbevisene

De eksisterende egenkapitalbevisene er notert på Oslo Børs med handelssymbol “SBVG”. De Nye Egenkapitalbevisene som utstedes i Fortrinnsrettsemisjonen vil bli notert på Oslo Børs så snart kapitalforhøyelsen knyttet til Fortrinnsrettsemisjonen er registrert i Foretaksregisteret, og de Nye Egenkapitalbevisene som utstedes i forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen er registrert i VPS. Notering av de Nye Egenkapitalbevisene som utstedes i Fortrinnsrettsemisjonen, på Oslo Børs forventes å skje ca. 22. desember 2015.

De Nye Egenkapitalbevisene som utstedes i Fortrinnsrettsemisjonen kan ikke overføres eller omsettes før de er betalt i sin helhet og de nevnte registreringer i Foretaksregisteret og VPS har funnet sted.

De Nye Egenkapitalbevisene som utstedes i forbindelse med Ansatteemisjonen vil ikke bli notert på Oslo Børs før etter utløpet av bindingstiden. Se avsnitt 4.3.8 for nærmere informasjon.

4.8 VPS-registrering

Tegningsrettene vil være registrert i VPS med ISIN NO 001 0751415. De Nye Egenkapitalbevisene som utstedes i forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen vil bli registrert i VPS med samme ISIN som de eksisterende egenkapitalbevisene, dvs. ISIN NO 000 6000207. De Nye Egenkapitalbevisene som utstedes i forbindelse med Ansatteemisjonen vil få ISIN NO 001 0751381. Selskapets kontofører i VPS er SpareBank 1 SR-Bank ASA, Xxxxxxxxx Xxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxxxxx.

4.9 Rettigheter knyttet til de nye egenkapitalbevisene

De Nye Egenkapitalbevisene vil fra registrering i Foretaksregisteret og levering i VPS være likestilt med eksisterende egenkapitalbevis i enhver forstand. De nye egenkapitalbevisene utstedt i henholdsvis Fortrinnsrettsemisjonen og Ansatteemisjonen vil gi rett til utbytte som Banken måtte vedta etter registreringen av kapitalforhøyelsen knyttet til henholdsvis Fortrinnsrettsemisjonen og Ansatteemisjonen i Foretaksregisteret. For en nærmere beskrivelse av de Nye Egenkapitalbevisenes rettigheter, se også avsnitt 9.1 og 9.7. De Nye Egenkapitalbevisene vil, i likhet med de eksisterende egenkapitalbevisene, være utstedt i henhold til Finansieringsvirksomhetsloven.

4.10 Vedtektsfestet eierandelskapital etter Emisjonene

Før gjennomføringen av Emisjonene og kapitalnedsettelsen utgjør Bankens vedtektsfestede eierandelskapital NOK 280.113.000, fordelt på 5.602.260 egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 50. Etter gjennomføringen av kapitalnedsettelsen og Emisjonene vil ny vedtektsfestet eierandelskapital utgjøre minimum NOK 318.404.475 millioner og maksimum NOK 324.654.450 millioner fordelt på minimum 21.226.965 og maksimum 21.643.630 egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 15.

4.11 Utvanning

Utstedelse av inntil 16.041.370 Nye Egenkapitalbevis i Banken (fulltegning av begge Emisjonene) vil medføre en utvanning på 74,12 % dersom egenkapitalbeviseierne som har blitt tildelt Tegningsretter ikke benytter disse. Dersom egenkapitalbeviseierne som ble tildelt Tegningsretter utnytter disse fullt ut, vil disse eierne få en utvanning, som følge av Emisjonene, på minimum 0,00 % og maksimum 1,93 %.

Tabellen under illustrerer utvanningseffekten gitt at Emisjonene blir fulltegnet, og Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som har blitt tildelt tegningsretter ikke benytter disse.

Før Fortrinnsretts-

emisjonen og Ansatteemisjonen

Etter Fortrinnsretts- emisjonen og før Ansatteemisjonen

Etter Fortrinnsretts- emisjonen og etter Ansatteemisjonen

Antall egenkapitalbevis

5.602.260

21.226.964

21.643.630

% utvanning

0,00 %

73,61 %

74,12 %

Tabellen under illustrerer utvanningseffekten gitt at Emisjonene blir fulltegnet, og Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som ble tildelt tegningsretter utnytter disse fullt ut.

Før Fortrinnsretts-

emisjonen og Ansatteemisjonen

Etter Fortrinnsretts-

emisjonen og før Ansatteemisjonen

Etter Fortrinnsretts-

emisjonen og etter Ansatteemisjonen

Antall egenkapitalbevis

5.602.260

21.226.964

21.643.630

% utvanning

0,00 %

1,93 %

Gjennomføringen av Emisjonene vil ikke medføre noen utvanning av eierandelskapitalen.

4.12 Egenkapitalbevisbrøk og utbytteberegning

Egenkapitalbevisbrøken i Banken vil endres som følge av Emisjonene. Den andelen av emisjonsbeløpet fra Emisjonene som kan medregnes i eierbrøken etter Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-18 vil avhenge av når på året innbetaling skjer.

4.13 Fordeling av overkurs

Forstanderskapet har vedtatt at av overkursen etter fradrag for emisjonskostnader i sin helhet allokeres til overkursfondet, jf. Finansieringsvirksomhetsloven §2b-14 annet ledd siste punktum. Dette fordi Tegningskursen per egenkapitalbevis i Emisjonene vil være lavere enn bokført verdi per egenkapitalbevis.

For øvrig vises det til avsnitt 9.7.6 «Fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet».

4.14 Tidsplan for Fortrinnsrettsemisjonen og Ansatteemisjonen

Nedenfor er hovedpunktene i forventet tidsplan for Fortrinnsrettsemisjonen og Ansatteemisjonen (med forbehold om endringer):

Skjæringsdatoen....................................................................................................	20. november 2015
Egenkapitalbevisene noteres eks. tegningsretter: ..................................................	23. november 2015
Utskriftsdatoen: ....................................................................................................	24. november 2015
Tegningsretter registreres på den enkelte egenkapitalbeviseiers VPS-konto: .......	25. november 2015
Første dag i Tegningsperioden:.............................................................................	25. november 2015
Siste dag i Tegningsperioden: ...............................................................................	9. desember 2015
Tildeling og utsendelse av tildelingsbrev:.............................................................	14. desember 2015
Innbetaling ved automatisk belastning av konto: ..................................................	16. desember 2015
Registrering av ny eierandelskapital i Foretaksregisteret:.....................................	ca. 21. desember 2015
Nye egenkapitalbevis utstedes og leveres: ............................................................	ca. 21. desember 2015
Børsnotering av de nye egenkapitalbevisene: .......................................................	ca. 22. desember 2015

4.15 Omkostninger

Omkostningene i forbindelse med Emisjonene forventes å utgjøre ca. NOK 11,1 millioner forutsatt at Emisjonene blir fulltegnet. Kostnadene dekker honorar til Tilretteleggere og juridisk rådgiver, provisjon til garantikonsortiet, utgifter til trykking og utsendelse av Prospekt, prospektavgift til Finanstilsynet, markedsføring av Fortrinnsrettsemisjonen, samt diverse andre kostnader i forbindelse med gjennomføringen av Emisjonene. Omkostningene dekkes av SpareBank 1 BV og fratrekkes overkursen i Emisjonene.

Netto emisjonsbeløp som vil bli overført til Bankens egenkapital vil utgjøre maksimum ca. NOK 246,4 millioner.

Den enkelte tegner vil ikke bli belastet med noen omkostninger utover Tegningskursen for de tildelte egenkapitalbevis.

4.16 Regulatoriske forhold

Emisjonene er underlagt hvitvaskingsloven av 6. mars 2009 nr. 11 og hvitvaskingsforskriften av 13. mars 2009 nr. 302 (samlet “Hvitvaskingslovgivningen”). Alle som tegner egenkapitalbevis i Emisjonene, og som ikke er registrert som kunder hos Tilretteleggerne, er forpliktet til å legitimere sin identitet på en betryggende måte og i henhold til de krav som stilles i Hvitvaskingslovgivningen, med mindre et unntak er tilgjengelig. Tegnere som har angitt en eksisterende VPS-konto på Tegningsblanketten er unntatt, forutsatt at det samlede tegningsbeløpet er mindre enn NOK 100.000, med mindre bekreftelse av identitet er forespurt av Tilretteleggerne. Bekreftelsen av identitet må være gjennomført før utløpet av Tegningsperioden. Investorer som ikke har gjennomført den påkrevde bekreftelsen av identitet kan ikke bli tildelt egenkapitalbevis. For å bestille egenkapitalbevis må tegneren ha en VPS-konto, eller en norsk forvalter. En slik konto kan kun opprettes ved personlig oppmøte med tilstrekkelig identifikasjon for en autorisert VPS-kontofører eller et autorisert verdipapirforetak.

Lovgivning vedtatt i EØS-området i henhold til ”Markets and Financial Instruments”-direktivet (”MiFID”) gjennomført Verdipapirhandelloven, fastlegger krav relatert til finansielle investeringer. I denne forbindelse må Tilrettelegger klassifisere alle nye kunder i en av tre kategorier: Kvalifiserte motparter, profesjonelle kunder og ikke-profesjonelle kunder. Alle investorer i Emisjonene som ikke er eksisterende kunder av Tilretteleggerne vil bli kategorisert som ikke-profesjonelle kunder. Investorer kan gjennom skriftlig forespørsel til Tilrettelegger be om å bli kategorisert som profesjonell kunde dersom investoren oppfyller vilkårene i Verdipapirhandelloven. For ytterligere informasjon om kategorisering må investoren kontakte Tilretteleggerne.

Investoren bekrefter ved signering av Tegningsblanketten i Fortrinnsrettsemisjonen at vedkommende har tilstrekkelig kunnskap og erfaring i finansielle og forretningsmessige forhold til å være i stand til å evaluere omstendigheten og risikoen knyttet til en investeringsbeslutning om å investere i Banken ved å bestille egenkapitalbevis, og at investoren er i stand til å bære den økonomiske risikoen, og til å tåle et fullstendig tap av en investering i egenkapitalbevisene.

Tilrettelegger vil behandle Tegningsblanketten kun som en instruks om utførelse av ordre (”execution only”) for at investoren kan erverve egenkapitalbevis i Emisjonene, ettersom Tilrettelegger ikke er i posisjon til å avgjøre om investeringen er hensiktsmessig eller ikke for investoren. Investoren vil dermed ikke nyte godt av beskyttelsen som ligger i relevante bestemmelser i samsvar med verdipapirhandelloven.

Investor erkjenner at det etter Verdipapirhandelloven gjelder regler om taushetsplikt mellom de forskjellige avdelingene hos Tilretteleggerne og overfor andre selskaper i samme konsern som Tilretteleggerne. Dette kan innebære at andre ansatte hos Tilretteleggerne eller hos selskaper i samme konsern som Tilretteleggerne kan ha informasjon som kan være relevant for investoren, men som Tilretteleggerne ikke har tilgang til.

Tilretteleggerne er verdipapirforetak som tilbyr en rekke investeringstjenester. For å sikre at oppdrag i Tilretteleggernes Corporate Finance-avdelinger behandles konfidensielt, er Tilretteleggernes andre aktiviteter, herunder analyse og megling, atskilt fra Corporate Finance-avdelingene med fysiske og organisatoriske informasjonssperrer. Investor erkjenner at Tilretteleggernes analyse- og meglingsaktiviteter kan komme i konflikt med investors interesser med hensyn til transaksjoner med egenkapitalbevisene som en konsekvens av slike informasjonssperrer.

4.17 Tilretteleggere

Tilretteleggere for Emisjonene er:

- Arctic Securities AS, Postboks 1833 Vika, 0123 Oslo

- SpareBank 1 Markets AS, Xxxx Xx gt. 0, Xxxxxxxx 0000 Xxxx, 0000 Xxxx

Per 19. november 2015 eier Arctic Securities og SpareBank 1 Markets henholdsvis 0 og 18.0532 egenkapitalbevis i Banken. Ansatte i Arctic Securities og SpareBank 1 Markets eier per dato for Prospektet henholdsvis 0 og 10.000, egenkapitalbevis i Banken.

4.18 Øvrige rådgivere

Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx DA, har vært juridisk rådgiver for Banken i forbindelse med Emisjonene.

4.19 Interesser i Emisjonene

Følgende anses å ha interesser i Emisjonene:

- Tilretteleggernes honorarer er betinget av at Emisjonene fullføres, og Tilretteleggerne har dermed en interesse i gjennomføring av Emisjonene. Tilretteleggerne mottar et honorar som tilsvarer en prosentsats av brutto proveny fra Emisjonene

- Garantistene, som vil motta garantiprovisjon for den fulltegningsgaranti som er stilt Se forøvrig avsnitt 4.17, 4.18 og 4.2.10.

2 Antall registrert i VPS per 19. november 2015. SpareBank 1 Markets hadde solgt 300 egenkapitalbevis som blir levert i VPS 23. november 2015. Beholdning blir da 17.753.

5 PRESENTASJON AV SPAREBANK 1 BV

5.1 Informasjon om SpareBank 1 BV

SpareBank 1 BV er morselskap i et frittstående finanskonsern, som driver bank- og finansieringsvirksomhet.

Banken er registrert i Foretaksregisteret med foretaksnavn SpareBank 1 BV og organisasjonsnummer 944 521 836. SpareBank 1 BV ble stiftet 03.12.1859 under navnet Sandeherreds Sparebank. Banken er etablert i henhold til og er underlagt bestemmelsene i Sparebankloven og Finansieringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter.

Banken SpareBank 1 BV er registrert i Norge, med forretningsadresse Xxxxxxxxxxxxxx 00/00, 0000 Xxxxxxxxxx. Banken har hovedkontor i Sandefjord, tlf. (+47 915) 02480. I tillegg har Banken avdelingskontorer i Kongsberg, Drammen, Horten, Larvik og Tønsberg. Bankens vedtekter kan lastes ned fra internett på xxx.x0xx.xx under ”Investor Relations” og deretter ”Investor Relations”.

SpareBank 1 BV opererer i Norge og reguleres av norsk rett. Banken er en sparebank og er følgelig underlagt:

- Lov om sparebanker med ikrafttredelse 1. januar 1962

- Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner med ikrafttredelse 10. juni 1988

- Forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. med ikrafttredelse 1. januar 2007/31. desember 2011

- Forskrift om egenkapitalbevis i sparebanker med ikrafttredelse 1. juli 2009

Konsernet hadde per 31. desember 2014 en forvaltningskapital på NOK 22.735 millioner og et resultat før skatt på NOK 305 millioner.

5.2 Historikk

Sandsvær Sparebank og SpareBanken Vestfold fusjonerte med virkning fra 1. november 2008, og ble med det største bank i SamSpar. Banken heter nå SpareBank 1 BV.

Begge bankene har hatt en lang og tradisjonsrik historie. Sandsvær Sparebank tilhørende Kongsberg og Buskerud ble etablert i 1883. SpareBanken Vestfold på sin side ble etablert i 1859 under navnet Sandeherreds Sparebank.

SpareBank 1 BV har de siste årene kjøpt 4 regnskapskontorer samt en næringsmeglervirksomhet i sitt markedsområde.

SpareBank 1 BV er en del av SpareBank 1-alliansen. Alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom det felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS, som ble etablert i 1996. Samlet kapital under forvaltning i SpareBank 1-alliansens banker er omtrent 9553 milliarder kroner.

5.3 Visjon, verdigrunnlag og forretningsidé

5.3.1 Visjon og verdigrunnlag

Bankens visjon er: Sammen skaper vi verdi, for deg, din bedrift og vår region.

Verdigrunnlaget til Banken er: Kunden først – Sammen er vi best. Gjennom å være: Lærende, Engasjert og Verdiskapende.

3 Interne tall

5.3.2 Forretningsidé

SpareBank 1 BV skal være en foretrukken leverandør innen finans, betaling, sparing, forsikring, regnskap og eiendomsmegling. Konsernet skal bidra til verdiskapning hos kunden gjennom et bredt produktspekter og relevant rådgivning i nært samarbeid med kunden.

SpareBank 1 BVs geografiske markedsområde omfatter Buskerud med tyngdepunkt rundt Kongsberg og Drammen, og Vestfold der Konsernets geografiske område strekker seg fra Horten i nord til Larvik i syd. SpareBank 1 BV har forretningsadresse i Sandefjord, og har avdelinger i Drammen, Kongsberg, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik.

Innenfor de satsningsområder som er beskrevet i forretningsideen, skal ressursene anvendes på den måten som gir best avkastning på anvendt kapital, til beste for eierne av egenkapitalbevis, kundene, ansatte og distriktet.

5.3.3 Strategi og målsetting

Konsernets strategiske hovedmålsetning er å skape verdi for kundene og den regionen Konsernet er en del av. Konsernet ønsker å løfte frem lokale initiativ, bedriftene og de menneskene som bor i regionen slik at Konsernet sammen med disse kan bidra til vekst og utvikling. Gjennom dette skapes også verdier for eierne og ansatte i virksomheten.

Hovedføringer i Konsernets strategi frem mot 2020 er:

- Innta nye markedsposisjoner og skape varig konkurransekraft både i person- og bedriftsmarkedet. I personmarkedet ved å være «Kundens relevante partner gjennom livsfaser», og i bedriftsmarkedet ved å gi «tilgjengelig og relevante løsninger som gir trygghet og skaper verdi for næringslivet i vår region».

- God inntjening og en bedret risikojustert avkastning som skaper bærekraft for langsiktig satsning og vekst. Det er lagt et langsiktig mål for egenkapitalavkastning på minimum 10 %.

- Sterkere satsning på off-balance inntekter i person- og bedriftsmarkedet som er mindre kapitalkrevende enn utlån. Innenfor bedriftsmarkedet skal det legges til rette for en bedre bransjediversifisering.

- Videre skal det arbeides med å digitalisere og industrialisere kunde- og interne prosesser for å bedre kundenes opplevelser og bedre utnyttelsen av Konsernets ressurser.

- En soliditet som gjør Konsernet i stand til å realisere strategiske mål om vekst og utvikling samt ha rom for aktivt å kunne ta initiativ til verdiskapning når mulighetene er der. Målsatt nivå for ren kjernekapital er satt til 14,5 % ved utgangen av 2016.

- Være en aktiv part i aktuelle struktur- og konsolideringsprosesser i regionen.

5.4 Selskapsstruktur

Konsernet SpareBank 1 BV består av Banken SpareBank 1 BV, som er et operativt selskap, og datterselskapene EiendomsMegler 1 BV AS, SpareBank 1 Regnskapshuset BV AS og Xxxxxxx Holding AS. I tillegg er Banken deltaker i to felleskontrollerte virksomheter og ett tilknyttet selskap. De felleskontrollerte virksomhetene, Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest 1 AS, er eiet i felleskap av 11 deltagende sparebanker (SamSpar). Bankens tilknyttede selskap Sønnafjells AS eies i felleskap med Hjertnes Eiendom AS og Mattisberget AS. Det er ubetydelig drift i dette selskapet.

Figuren nedenfor viser selskapsstrukturen i Konsernet.

5.4.1 Kort beskrivelse av SpareBank 1 BVs datterselskaper

SpareBank 1 BVs datterselskaper er etablert i Norge og opererer etter norsk selskapslovgivning. Bankens eierandeler fremgår av figuren ovenfor. Nedenfor følger en kort beskrivelse av Bankens datterselskaper.

Eiendomsmegler 1 BV AS m/datterselskap

Konsernet har totalt 44 ansatte, hvorav Eiendomsmegler 1 Næringsmegling Vestfold AS har 3 ansatte. Selskapet har 7 kontorer, hvorav 6 av kontorene er tilknyttet Banken.

Xxxxxxx Holding AS

Selskapet har ingen ansatte, og det er p.t ubetydelig virksomhet i selskapet. Det operasjonelle ivaretas av Banken.

SpareBank 1 Regnskapshuset BV AS

Selskapet har 44 ansatte, og 4 kontorer. Tabellen under er en oversikt over datterselskapene.

DATTERSELSKAPER Type Anskaffet

Forretn.

kontor Eierandel

Stemme- andel

EiendomsMegler 1 BV AS Datter Jan. 2000 Sandefjord 100 % 100 %

- EiendomsMegler 1 Næringsmegling Vestfold AS Datter-datter Xxx. 2012 Sandefjord 100 % 100 %

Xxxxxxx Holding AS	Datter	Nov. 2006	Kongsberg	100 %	100 %
Sparebank 1 Regnskapshuset BV AS	Datter	Sep. 2012	Drammen	100 %	100 %

Se avsnitt 5.4.2 for en oversikt over Bankens vesentlige eierposter i andre selskaper.

5.4.2 Andre vesentlige eierposter

SpareBank 1 BV har gjennom sin eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS, eierandeler i følgende felleskontrollerte virksomheter i SpareBank 1-alliansen (“Alliansen”):

SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 BV er medeier i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom sin eierandel på 7,82 % i Samarbeidende Sparebanker AS. Se mer informasjon om SpareBank 1 Gruppen i avsnitt 5.4.3. Bankens indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS per 30. september 2015 er 1,53 %.

BNBank ASA

SpareBank 1-bankene gikk sammen og kjøpte Glitnir Bank ASA i oktober 2008. I januar 2009 ble navnet endret til BN Bank ASA. Samarbeidende Sparebanker Bankinvest 1 AS har en eierandel på 20 %

i BN Bank ASA. SpareBank 1 BV har en eierandel på 14,6 % i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest 1 AS. Dette medfører at Banken har, per 30. september 2015, en indirekte eierandel i BN Bank ASA på 2,92 %.

Bank 1 Oslo Akershus AS

Bank 1 Oslo Akershus AS ble skilt ut fra SpareBank 1 Gruppen AS i januar 2010, og ble en selvstendig forretningsbank, direkte eid av SpareBank 1-bankene og LO. SamSpar Bankinvest II AS, hvorav SpareBank 1 BV eier 7,72 %, har en eierandel på 15,18 %. Dette medfører at Banken har, per 30. september 2015, en indirekte eierandel i Bank 1 Oslo Akershus AS på 1,17 %.

SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS

SpareBank 1 Boligkreditt ble etablert i 2005, og SpareBank 1 Næringskreditt ble etablert i 2009 av SpareBank 1-bankene. Selskapene er lokalisert i Stavanger. SpareBank 1 BVs eierandel er per 30. september 2015 var henholdsvis 4,36 % og 2,16 %. Eierskapet i SpareBank 1 Boligkreditt AS er dynamisk og justeres årlig i forhold til andel overførte boliglån. Selskapene ble stiftet med formål å være kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i selskapenes portefølje.

SpareBank 1 Kredittkort AS

SpareBank 1 Kredittkort AS har fra 1. oktober 2012 hatt som oppgave å ivareta SpareBank 1-alliansens satsing på kredittkort. Bankene i SpareBank 1-alliansen hadde en partneravtale med EnterCard AS, som fra 1. juli 2014 ble avsluttet og fra det tidspunktet har bankene i SpareBank 1-alliansen videreført egne kunders kredittkortavtaler gjennom SpareBank 1 Kredittkort AS. SpareBank 1 BVs eierandel per 30. september 2015 var 5,41 %. Eierskapet i SpareBank 1 Kredittkort AS er dynamisk og justeres årlig i forhold til andel av kredittkortporteføljen.

SpareBank 1 SMN Finans AS

SpareBank 1 SMN Finans AS er tilbyder av finansieringsproduktene leasing, salgspant, forbrukslån og næringslån. SpareBank 1 BV inngikk en samarbeidsavtale med SpareBank 1 SMN Finans AS, sammen med de fleste andre SamSpar-bankene i juni 2015. SpareBank 1 BVs eierandel per 30. september 2015 var 4,98 %.

5.4.3 SpareBank 1-alliansen og SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 BV inngår i SpareBank 1-alliansen gjennom Samarbeidende Sparebankers eierandel på 19,5 % i SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 BVs eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS er på 7,82 %.

SpareBank 1-alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene samarbeider gjennom det felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 Gruppen AS ble etablert høsten 1996. SpareBank 1-alliansens overordnede mål er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. SpareBank 1-alliansen er en av de største tilbyderne av finansielle tjenester i Norge.

Alliansens visjon er at SpareBank 1-bankene skal være den anbefalte banken med full produktbredde for privatpersoner og små og mellomstore bedrifter i Norge, og at kundene skal oppleve at SpareBank 1-bankene er de beste på nærhet, lokal forankring og kompetanse. De viktigste kjerneverdiene er ”nær og dyktig”.

Figuren nedenfor gir en oversikt over SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1-alliansen per Prospektets dato.

SpareBank 1-alliansen og SpareBank 1 Gruppen AS

Samlet forvaltningskapital for SpareBank 1-alliansen var på cirka NOK 9554 milliarder per 30. juni 2015. SpareBank 1-alliansen omfatter ca. 300 kontorer over hele landet, og totalt sysselsetter SpareBank 1-alliansen cirka 6.800 årsverk5.

SpareBank 1-alliansen arbeider målrettet med å profilere merkenavnet SpareBank 1.

SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Banksamarbeidet DA er viktige i arbeidet med å realisere SpareBank 1-alliansens strategi. Hensikt, visjon og verdier som er definert for alliansen vil også være styrende for disse to selskapene. SpareBank 1 Gruppen AS virksomhet skal være verdiskapende for kunder og eiere.

SpareBank 1 Gruppen AS’ hovedfunksjon innen SpareBank 1-alliansen er å drive og utvikle finanskonsernet med distribusjon av konkurransedyktige produkter og tjenester gjennom alliansebankene.

Hovedfunksjonen til SpareBank 1 Banksamarbeidet DA er å drive og utvikle banksamarbeidet, med fokus på IT, finansiering, betaling og sparing i tillegg til felles innkjøpssamarbeid og forvaltning av merkevaren "SpareBank 1".

SpareBank 1 Gruppen AS eier selskaper som tilbyr skadeforsikring, livsforsikring, fondsforsikring og andre finansielle tjenester og produkter til SpareBank 1-bankene og deres kunder, samt til LO- medlemmer. Distribusjonen av produktselskapenes produkter skjer i all hovedsak gjennom bankene i SpareBank 1-alliansen og gjennom avtaler med LO og deres fagforbund.

Konsernet har inntjening fra produktselskapene på to ulike vis. For det første er Banken distribusjonskanal for produktene, og til salget er det knyttet kommersielle salgsprovisjoner. Dernest vil verdioppbygging i og utbyttebetaling fra disse selskapene gi avkastning for Konsernet som følge av Bankens eierskap i SpareBank 1 Gruppen AS, og andre felleskontrollerte virksomheter.

De viktigste produktselskapene er:

4 Interne tall

5 Kilde: xxxxx://xxxxxxxxxxxx.xxxxxxxxx0.xx/xx-xxxxxxxxx0/

SpareBank 1 Forsikring AS og SpareBank 1 Skadeforsikring AS

SpareBank 1 Forsikring er det største datterselskapet i SpareBank 1 Gruppen og en av grunnpilarene i SpareBank 1-alliansen. SpareBank 1 Forsikring er det 4. største forsikringsselskapet i landet og forsikrer i dag hvert tredje hjem i Norge. Selskapet utvikler og forvalter både risiko- og personforsikringer for SpareBank 1-bankenes privatkunder og bedriftskunder. SpareBank 1 Forsikring er også hovedleverandør av forsikringer til LO-forbund og deres medlemmer gjennom fordelsprogrammet LO- favør. Selskapet har i dag om lag 650 ansatte.

Høsten 2012 ble SpareBank 1 Skadeforsikring og SpareBank 1 Livsforsikring sammenslått. SpareBank i Livsforsikring er en videreføring av tidligere Xxxxx Xxxxxxxxxxxxxx AS samt livsiden i VÅR Bank og Forsikring AS. SpareBank 1 Fondsforsikring AS, som blant annet tilbyr Unit-Link-produkter, ble fusjonert inn i SpareBank 1 Livsforsikring AS i desember 2006. SpareBank 1 Skadeforsikring ble etablert i 1998 og representerte den gang en nysatsing i skadeforsikringsmarkedet. Det var i første omgang kun personkundemarkedet som ble betjent. Etter overtagelsen av VÅR Bank og Forsikring har selskapet også ervervet en posisjon i bedriftsmarkedet. I 2010 kjøpte SpareBank 1 Skadeforsikring den totale helseforsikringsvirksomheten til Skandia Lifeline Norge og Unison Forsikring ASA.

ODIN Forvaltning AS

ODIN Forvaltning AS ble etablert i 1990, og er i dag en av Norges ledende fondsforvaltere. Selskapet har en aktiv og indeksuavhengig investeringsfilosofi, og tilbyr aksje-, rente- og kombinasjonsfond. ODINs aksjefond markedsføres og distribueres i Norge, Sverige, Finland og Nederland mens selskapets rente- og kombinasjonsfond kun markedsføres og distribueres i Norge. ODIN er et heleid datterselskap i SpareBank 1 Gruppen AS.

Conecto AS (tidligere Actor fordringsforvaltning AS)

Conecto AS eies av SpareBank 1 Gruppen AS med 100 %, og er resultatet av en fusjon mellom Conecto AS og Actor fordringsforvaltning AS den 1. januar 2011. Bakgrunnen for fusjonen var SpareBank 1 Gruppen sin beslutning om å satse langsiktig innenfor inkassomarkedet. Dette er et motsyklisk produktselskap, og selskapet har etter fusjonen ca. 150 ansatte.

EiendomsMegler 1

Dette er ikke et datterselskap i SpareBank 1 Gruppen, men en forening mellom eiendomsmegler- selskaper eid av bankene i SpareBank 1-alliansen. Konsolidert er EiendomsMegler 1 et av Norges største eiendomsmeglerforetak.

SpareBank 1 Gruppen Finans

SpareBank 1 Gruppen Finans AS er et produktselskap i SpareBank 1 Gruppen som tilbyr sine tjenester til bedrifter både i og utenfor alliansen. Tjenestene er delt inn i forretningsområdene Factoring og Portefølje. De to forretningsområdene har om lag 45 ansatte med hovedkontor i Ålesund og avdelingskontorer i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Hamar og Oslo. Hoveddelen av de ansatte jobber innenfor Factoringområdet.

5.5 Beskrivelse av Konsernets virksomhet

SpareBank 1 BV med datterselskaper tilbyr et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester. Vel 28 % av Konsernets inntekter i 2014 er knyttet til virksomhet utover tradisjonelle innskudd og utlån. Konsernet tilbyr tradisjonelle banktjenester for person og bedriftsmarkedet, herunder produkter fra produktselskapene i SpareBank 1-alliansen. Gjennom sine heleide datterselskaper tilbyr Banken også eiendomsmegling og regnskapstjenester.

Konsernet framstår som en profesjonell rådgiver og totalleverandør av finansielle tjenester med en produktbredde som skal dekke kundenes behov gjennom ulike livsfaser. Utvikling av nye tjenestetilbud har høyt fokus i organisasjonen. De produktene og tjenestene som utvikles eller forbedres skal primært rettes mot eksisterende kunder og mot nye kunder i Konsernets satsningsområder. SpareBank 1 BV har som målsetting at Konsernets produkter og tjenester skal være i fremste rekke med hensyn til kvalitet og servicegrad.

De enkelte produktene/tjenestene som Konsernet tilbyr er beskrevet i mer detalj i de følgende avsnitt.

5.5.1 Finansieringsprodukter

Konsernet tilbyr finansieringsprodukter til personkunder, bedriftskunder og offentlig sektor. Produktene omfatter både finansiering med og uten sikkerhet. I tillegg kommer også kredittkort gjennom selskapet SpareBank 1 Kredittkort AS. Sammen med banker i SpareBank 1-alliansen har Banken etablert kredittforetakene SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS som skal finansiere boliglån/næringslån med sikkerhet innenfor henholdsvis 75 % og 60 % av eiendommens salgsverdi.

5.5.2 Sparing/plassering

Konsernet tilbyr ulike spare- og plasseringsprodukter til person- og bedriftskunder, herunder:

- Innskuddsprodukter

- Aksje-, rente- og kombinasjonsfond, enkeltaksjer og obligasjoner samt andre plasseringsprodukter

- Forsikringssparing

5.5.3 Forsikring

SpareBank 1 BV med datterselskaper tilbyr person- og skadeforsikring, samt pensjonssparing til person- og bedriftskunder. De viktigste produktene er kollektiv pensjon, livs- og uføredekninger, samt forsikring av hus/hjem og bil. Produktene produseres av SpareBank 1 Forsikring AS som er et heleid datterselskap av SpareBank 1 Gruppen AS.

5.5.4 Betalingsformidling

SpareBank 1 BV tilbyr betalingsprodukter til personkunder, bedriftskunder og offentlig sektor. Banken tilbyr et bredt spekter innenfor betalingsformidlingen med moderne løsninger tilpasset kundens stadig endrede behov. Mobile løsninger er i vekst og tas godt imot av kundene. Leverandør av produktene er Banken selv, alene eller gjennom SpareBank 1-samarbeidet, eller andre samarbeidspartnere.

5.5.5 Eiendomsmegling

Bankens datterselskap, EiendomsMegler 1 BV AS, som videre eier datterselskapet EiendomsMegler 1 Næringsmegling Vestfold AS, tilbyr tradisjonell eiendomsmegling, både for personkundemarkedet og innenfor omsetning av næringseiendom. Banken eier 100 % av selskapet. Selskapet med datterselskap har ca. 44 ansatte. Omsetning i 2014 var NOK 56 millioner med et resultat før skatt på NOK 5,6 millioner. Selskapet har en sterk posisjon i regionen, med markedsandel på ca. 11 % i Buskerud og Vestfold6. EiendomsMegler 1 BV AS har 7 kontorer.

5.5.6 Regnskapstjenester

Bankens datterselskap, SpareBank 1 Regnskapshuset BV AS tilbyr regnskapsførsel med økonomisk rådgivning. Selskapet ble stiftet i 2012 og har siden kjøpt og fusjonert inn 4 regnskapskontorer. Selskapet har kontorer i Larvik, Sandefjord, Horten og Drammen. Omsetning i 2014 var NOK 33 millioner, en økning på NOK 3 millioner fra foregående år. Stor kostnadsøkning ved overgang til felles IT-systemer medført et underskudd på NOK 4 millioner i 2014 mot et overskudd på NOK 1 million i 2013.

5.6 SpareBank 1 BVs markedsposisjon

5.6.1 Kundegrunnlag og markedsposisjon

SpareBank 1 BV har primært definert sitt geografiske virkeområde til nedre Buskerud, samt Vestfold fylke. Banken har kontorer i Kongsberg, Drammen, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik.

Privatmarkedet er Bankens hovedmarked og ved utgangen av 2014 var det ca. 60.000 kunder med engasjement i Banken. Disse fordelte seg med 17.000 i Kongsberg, 9.500 i Drammen, 7.000 i Horten,

6 Eiendomsverdi AS

2.500 i Tønsberg, 16.500 i Sandefjord og 7.500 i Larvik. Bedriftsmarkedets kundeportefølje består av ca. 6.000 kunder hvor hovedtyngden er innenfor eiendomsbransjen. En økende andel av privatkundene er bosatt utenfor Bankens geografiske virkeområde. Banken ser dette i sammenheng med bankkundenes økende etterspørsel og bruk av digitale løsninger, samt synkende bruk av Bankens fysiske kontor. Utviklingen har sterk fokus i Banken og tilbyr stadig nye digitale løsninger og kommunikasjonsformer.

I privatmarkedet har Banken sterke markedslederposisjoner i Kongsberg og Sandefjord, mens de andre kontorene er utfordrere i sitt lokalmiljø. Konkurransen er betydelig i hele Bankens markedsområde. DNB er den viktigste konkurrenten både i privat- og i bedriftsmarkedet. Andre konkurrenter er Handelsbanken, Nordea, Danske Bank, Sparebanken Øst, Skandiabanken, samt lokale sparebanker.

Markedsutvikling Personmarkedet

Personmarkedet er SpareBank 1 BV sitt største forretningsområde med 60.000 kunder som betjenes gjennom 6 kontorer i tillegg til selvbetjente løsninger. Personmarkedet har per 3. kvartal 2015 utlån til privatmarkedet på NOK 19,7 milliarder kroner inkludert boliglån i SpareBank 1 Boligkreditt AS (NOK 7,4 milliarder kroner) og forvalter ca. NOK 8,9 milliarder innskuddskroner for regionens personkunder.

SpareBank 1 BV definerer sitt markedsområde som Vestfold og Nedre Buskerud. Samlet markedsandel innenfor Personmarkedet er anslått til ca. 17 % med store lokale variasjoner i forhold til Bankens historiske tilstedeværelse. De to tidligere hovedkontorene i Kongsberg og Sandefjord er betydelige aktører i sitt lokalmarked med en estimert markedsandel på hhv ca. 50 % og ca. 30 %7. Banken har svært lav markedsandel i Tønsberg og Drammen som er definert som mulige vekstområder.

Personmarkedstilbudet til Konsernet omfatter et komplett spekter av finansielle produkter og tjenester. Dette inkluderer blant annet områdene betalingsformidling, finansiering, langsiktig sparing, pensjon, investering og forsikring.

Markedsutvikling Bedriftsmarkedet

Konsernet har en samlet markedsandel i nedre Buskerud og Vestfold på mellom 10 til 15 % i SMB- markedet. Markedsandelene varierer sterkt i de enkelte markedsområder fra ca. 50 % i Kongsberg til under 5 % i Tønsberg og Drammen8. Banken har ambisjon om å vokse mer enn den generelle veksten i markedet i den neste 5 års perioden. Det legges til en grunn en markedsvekst på 5 % i denne perioden.

Bedriftsmarkedet hadde per 3. kvartal 2015 totale trukne utlån og kreditter på NOK 5,9 milliarder. Bevilget kredittportefølje utgjør NOK 7,0 milliarder. Innskuddene utgjorde ved samme tidspunkt NOK 4,3 milliarder.

Bankens hovedkonkurrenter i bedriftsmarkedet er DNB, Nordea, Danske Bank og Handelsbanken.

Markedet består av to regionale områder; Nedre Buskerud som i hovedsak betjener Drammen og Kongsberg, samt Vestfold med primærmarkedene Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik.

Nærhet til kundene og korte beslutningsveier- og struktur er en viktig konkurranseparameter for Banken også innenfor bedriftsmarkedet.

5.6.2 Faktorer som har påvirket Konsernets inntekter vesentlig de siste årene

Bankens viktigste inntektskilde er netto renteinntekter. Netto renteinntekter har vært ganske stabil fra 2011, mens det har vært relativt store svingninger i utlåns- og innskuddsmarginene i samme periode. I perioden 2012 til 2013 økte Bankens utlånsmarginer begrunnet med regulatoriske endringer og økte krav til ren kjernekapital i banksektoren. I samme periode ble innskuddsmarginene redusert. Fra 2. kvartal 2014 faller utlånsmarginene igjen, i hovedsak forårsaket av sterk priskonkurranse innenfor boliglån. Fra samme tidspunkt øker imidlertid innskuddsmarginene. Bankens gjennomsnittlige

7 Bankens estimat basert på antall kunder i Banken mot samlet innbyggertall i disse kommunene.

8 Bankens estimater

fundingkostnader har falt i hele perioden frem til 3. kvartal 2015. I 3. kvartal 2015 har det vært en kraftig utgang i kredittspreader på alle løpetider.

Figuren nedenfor viser utviklingen i rentemarginene per kvartal fra 4. kvartal 2011 til 3. kvartal 2015. Utlåns- og innskuddsmarginene er målt mot gjennomsnittlig fundingkost i kvartalet.

1.80%

1.60%

1.40%

1.20%

1.00%

0.80%

0.60%

0.40%

0.20%

0.00%

1.70% 1.68% 1.69%

1.58%

1.60%

1.61%

1.29% 1.27%

1.35% 1.34% 1.35% 1.34%

1.22%

1.36% 1.03% 1.03%

0.76% 1.06% 1.09%

0.98%

0.62%

0.90%

0.81% 0.78% 0.79% 0.74% 0.73%

0.87%

0.69%

0.73%

0.80% 0.76%

4. kv.

1. kv

2. kv. 3. kv. 4. kv.

1. kv

2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv.

11 12

12 12

12 13

13 13 13

14 14 14

14 15

15 15

Innskuddsmargin - mot fundingrente Utlånsmargin - mot fundingrente

Økte myndighetskrav til likviditet og egenkapital medfører økte kapitalkostnader og økt krav til inntjening i banker. Deler av dette må dekkes inn via økte priser på konsernets produkter, og via en sterkere krav til balansestyring – herunder utlånsvekst og prioritering av mindre kapitalkrevende utlånsprodukter. Konsernet har hatt moderat utlånsvekst de siste årene, og svært lav vekst innenfor bedriftsmarkedet. Dette som ett av tiltakene for å møte økte krav til egenkapital.

Emisjonen gir Konsernet mulighet for en fornuftig kredittvekst fremover, samtidig som den bidrar til å gi Konsernet en forsvarlig kapitalsituasjon sett i forhold til Konsernets krav til ren kjernekapital som til enhver tid skal ligge 1 prosentpoeng over gjeldende krav for systemviktige banker. Ved utgangen av 2016 innebærer dette et internt fastsatt krav på 14,5 %.

5.7 Innskudd og utlån

5.7.1 Innskudd

Se tabellen nedenfor for en oversikt over Konsernets innskudd fra kunder fordelt på innskytersektorer og næringer.

INNSKUDD FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING
(MNOK)	2013	2014	30.09.2014	30.09.2015
Lønnstakere o.l.	8.356	8.421	8.372	8.685
Jordbruk/skogbruk	166	175	171	156
Produksjon (industri)	241	224	210	217
Bygg og anlegg	395	415	308	326
Varehandel/hotell og restaurant	438	469	420	439
Eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting o.l.	1.674	1.672	1.753	1.706
Transport og tjenesteytende næringer	719	697	692	747
Offentlig forvaltning	639	520	982	488
Utlandet og andre	1.222	1.182	1.200	759
Sum innskudd fordelt på sektor og næring	13.849	13.774	14.109	13.523

Konsernets viktigste finansieringskilde er kundeinnskudd. Innskudd fra personkunder per 31. desember 2014 utgjør 61 % av innskuddene, noe som er relativt likt 2013. Innskuddsdekningen falt fra 2013 (86

%) til 2014 (78 %) som følge av større kredittvekst på Bankens balanse i og med at overføringene til SpareBank 1 Boligkreditt AS ble redusert i 2014. Innskuddsdekningen per 30. september 2015 var på 74 %.

5.7.2 Utlånsportefølje

Per 30. september 2015 var utlånsporteføljen i Konsernet på NOK 18,3 milliarder, hvorav NOK 5,8 milliarder er utlån til bedriftskunder og NOK 12,3 milliarder er utlån til personkunder. Dette er eksklusiv NOK 7,4 milliarder som har blitt overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS per 30. september 2015 (NOK 7,1 milliarder for 2014). Dette er lån knyttet til personmarkedet. Totalt utgjorde brutto utlån per 30. september 2015 NOK 25,6 milliarder. Totale utlån i Konsernet for 2014 var NOK 17,7 milliarder, hvorav NOK 5,5 milliarder i utlån til bedriftsmarkedet og NOK 12 milliarder i utlån til personmarkedet. I tillegg hadde Konsernet ved utgangen av 2014 overført NOK 7,1 milliarder til SpareBank 1 Boligkreditt AS.

Finansiering, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting utgjorde 82 % av utlånsvolumet innen bedriftssegmentet per 30. september 2015. Bygg- og anleggsvirksomhet og primærnæringer utgjorde henholdsvis 4 % og 3 % av totalt utlånsvolum til bedriftsmarkedet per 30. september 2015.

Figuren nedenfor illustrerer volumfordeling på lån mellom bedriftsmarked og personmarked per 30. september 2015.

Volumfordeling (eks. boligkreditt) per 30. September 2015

Næringsmarkedet

32 % Utlandet og andre

1 %

Personmarkedet

67 %

Tabellen nedenfor viser en oversikt over Konsernets utvikling i brutto utlån fordelt på produkter.

UTVIKLING I BRUTTO UTLÅN TIL KUNDER FORDELT PÅ PRODUKTER

(MNOK)	2013	2014	30.09.2014	30.09.2015
Kasse-/drifts- og brukskreditter	1.529	1.388	1.510	1.352
Byggelån	000	000	000	283
Nedbetalingslån	14.336	15.972	15.986	16.615
Xxxxxx utlån til kunder	16.145	17.655	17.812	18.250
Herav med pant i fast eiedom	13.998	14.650	15.168	15.690
Herav med fast rente	1.517	1.101	1.211	1.280

Konsernets utlån er fordelt på ulike markeder som vist i tabellen nedenfor.

BRUTTO UTLÅN FORDELT PÅ MARKED
(MNOK)	2013	2014	30.09.2014	30.09.2015
Personmarkedet	10.407	12.001	12.111	12.331
Næringsmarkedet	5.569	5.477	5.518	5.767
Offentlig	0	0	0	0
Utlandet og andre	169	177	184	152
Xxxxxx utlån	16.145	17.655	17.812	18.250
Nedskrivninger	143	124	126	125
Netto utlån	16.002	17.531	17.686	18.125

Tabellen nedenfor gir en oversikt over Konsernets utvikling i brutto utlån fordelt på sektor og næring.

BRUTTO UTLÅN FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING
(MNOK)	2013	2014	30.09.2014	30.09.2015
Lønnstakere o.l	10.407	12.001	12.111	12.331
Jordbruk og skogbruk	232	232	232	183
Industri og bergverk	124	152	154	131
Bygg og anlegg	209	209	205	223
Varehandel/Hotell og restaurant	235	207	214	282
Eiendomsdrift og annen forretningsmessig tjenesteyting	4.517	4.418	4.450	4.704
Transport og tjenesteytende næringer	252	260	263	246
Offentlig forvaltning	0	0	0	0
Utlandet og andre	169	177	184	152
Totalt	16.145	17.655	17.812	18.250

Konsernets brutto utlån fordelt på sektor og næring er nærmere omtalt i avsnitt 2.2.1, “Kredittrisiko”. Tabellen nedenfor viser eksponeringen fordelt på geografiske områder.

BRUTTO UTLÅN FORDELT PÅ GEOGRAFISKE OMRÅDER
(MNOK)	2013	2014	30.09.2014	30.09.2015
Vestfold	9.147	10.044	9.985	10.274
Buskerud	5.345	5.758	5.889	5.993
Norge forøvrig	1.483	1.811	1.892	1.939
Utlandet	169	43	46	44
Totalt	16.145	17.655	17.812	18.250

Per 31. desember 2014 var 90 % av eksponeringen knyttet til Buskerud og Vestfold, hvor Banken holder til og har sitt satsningsområde. Norge utgjør i stor grad den resterende porteføljen hvor utlandet utgjør mindre enn 1 %. Per 30. september 2015 var eksponeringen mot Norge 89 %.

5.8 Kredittprosessen

Kredittrisiko er Konsernets største risiko og ved dette blir kredittgivnings- og kredittoppfølgnings- prosessen sentral. Beskrivelsen nedenfor redegjør for Konsernets policyer og rutiner knyttet til kredittgivning, risikoanalyser og porteføljeovervåkning, mislighold og tap.

Konsernet har en moderat risikoprofil innen kredittområdet. Konsernets kredittrisiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for kapital for å kunne dekke beregnet uventede tap knyttet til den kredittrisikoen konsernet er og strategisk planlegger og eksponeres for. Forventet tap og risikojustert kapital beregnes for alle hovedgrupper av risiki og for alle forretningsområder i Konsernet. Konsernets overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjonen og Styret.

Konsernets sterke fokus på risikostyring er reflektert gjennom kontinuerlig opplæring av ansatte i forhold til kredittvurdering og risikostyring.

5.8.1 Kredittprosessen

Nedenfor følger en oversikt over Konsernets kredittprosesser innenfor henholdsvis personkundemarkedet og bedriftsmarkedet.

Kredittprosessen er konseptuelt tilnærmet lik for personkunder og bedriftskunder. Scoringsmodeller, krav til innhold i analyser og kredittfullmakter er ulikt i de to prosessene.

Kredittprosessen styres av Konsernets overordnede kredittstrategi, kredittpolicy, retningslinjer for kredittområdet og bevilgningsreglement. Kredittstrategien skal støtte opp under Konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse.

Konsernets kredittstrategi, kredittpolicy, retningslinjer for kredittområdet og bevilgningsreglement er tydelig kommunisert internt.

Figuren nedenfor viser en konseptuell oversikt over Konsernets kredittsystem.

SpareBank 1 BVs kredittsystem

Innledende analyse

Scoring

Grundig analyse

Sikkerhetsvurdering

Vilkår/pris/beslutning

Den innledende analyse er både en policysjekk samt en innledende risikoanalyse for å luke ut søknader som ikke er forenlig med Konsernets kredittpolitikk på et tidlig stadium

Kundens sannsynlighet for mislighold beregnes ut ifra objektive kundedata som samles inn fra ulike kilder. Kundedata hentes fra tre områder; Inntjening, tæring og adferd

I grundig analyse av fremtidig betjeningsevne og risikoforholdene er det den kundeansvarliges vurderinger som står sentralt. Hensikten med analysen er å standardisere behandlingen og støtte kundeansvarlig i de større og eventuelt mer uklare sakene. For hvert av delområdene blir kundeansvarlig bedt om å svare på et sett forhånds-

definerte spørsmål.

I dette trinnet er formålet å registrere viktig informasjon om tilbudte sikkerheter, samt å foreta en nøktern verdivurdering av disse. Sikkerheter vurderes ut fra forhåndsdefinerte parametere.

Utfra den risiko som fremkommer under grundig analyse og tilbudt sikkerhet fastsettes vilkårssett og pris. Deretter innstilles saken for beslutning. Forslag til pris er beregnet ut i fra betjeningsevne og sikkerhetsdekning.

Ovenstående kredittsystem omfatter også en risikoklassifiseringsmodell (se nærmere informasjon i avsnitt 2.2.1 og nedenfor).

Nærmere om SpareBank 1 BVs kredittsystem for bedriftsmarkedet

Innledende analyse

Kontrollen av policyregler skjer automatisk på bakgrunn av kjente data. Eksempler på policyregler er om kunden har tilhørighet innenfor Konsernets markedsområde, tapsavsetning på kunde, sannsynlighet for mislighold mv.

Innledende risikoanalyse består av en rekke spørsmål innen kategoriene; kjennskap til kunden, tillit til nøkkelpersoner, nøkkelpersoners kompetanse, fortsatt drift og kundens renommé. Spørsmålene vil variere med tanke på kundetype.

Scoring

Den finansielle informasjon innhentes automatisk, slik at siste reviderte regnskapstall og regnskapsinformasjon med eventuelle registrerte anmerkninger blir vurdert.

Scoringsmodellen analyserer godheten i kundens inntjening, tæringsevne samt adferd. Modellen er basert på objektiv informasjon, samt at kundeansvarlig gjør en vurdering av om det er positive/negative forhold i regnskapet som det må korrigeres for. Scoringsmodellen angir sannsynlighet for mislighold og er Konsernets sentrale verktøy i forhold til kredittvurdering, kredittoppfølgning og porteføljestyring.

Grundig Analyse

Grundig analyse deles i Inntjening - Tæring - Ledelse.

- Inntjening

Formålet med den grundige analysen av inntjening er å støtte kundeansvarliges analyse av om drift genererer kontantoverskudd til å dekke fremtidige renter og avdrag. Grundig analyse inntjening tar utgangspunkt i en normalisert kontantstrøm. Denne skal gi kundeansvarlig svar på om kunden tåler en høyere belåning. Kundeansvarlig må også vurdere trend og risiko for postene i kontantstrømsanalysen.

- Tæring

Formålet med grundig analysetæring er at kundeansvarlig på en enkel måte skal analysere kundens tæringsevne, det vil si hvor mye kunden har av reserver som de kan trekke på ved

eventuell svikt i resultatet. Analysen tar utgangspunkt i en forenklet balanse. Ved sviktende inntjening er kunden avhengig av tæringsevne for å betjene renter og avdrag.

- Ledelse

Formålet med grundig analyse av ledelsen er å avdekke forhold som kan medføre at kundens fremtidige vekst/utvikling ikke blir tilfredsstillende som en følge av svak ledelseskompetanse eller -kapasitet. Sentrale faktorer vil blant annet være om kunden har en klar og gjennomtenkt

– dokumentert – strategi og målplaner, kritiske forhold nøkkelpersoner/ledelse, kritiske forhold for å gjennomføre strategien og kritiske forhold omkring økonomisk styring og kontroll. Modellen består av en rekke spørsmål rundt ledelse, styring og kompetanse, i hovedsak subjektive vurderinger fra kundeansvarlig.

Sikkerhetsvurdering

I dette trinnet er formålet å registrere viktig informasjon om tilbudte sikkerheter, samt å foreta en verdivurdering av sikkerhetene. Basert på denne verdien beregnes den forventede realisasjonsverdien automatisk ut fra fastsatte reduksjonsfaktorer avhengig av type sikkerhetsobjekt.

Pris/Beslutning

Basert på den informasjon som er innsamlet og behandlet vil det i siste trinn av beslutningsstøttemodell Bedriftsmarkedet foreslås en beslutning med tilhørende pris. Forslag til pris er beregnet ut i fra betjeningsevne og sikkerhetsdekning.

Beslutningsstruktur

Beslutningsstrukturen og fullmaktsnivåene i SpareBank 1 BV er tydelig oppdelt mellom ulike risikonivåer og mellom bedriftskunder og privatkunder. Se figur nedenfor for nærmere informasjon om fullmaktsnivåer i SpareBank 1 BV.

De største finansieringssakene behandles av Bankens Styre. Det er etablert kredittkomiteer som behandler saker utenfor Konsernets kredittpolicy, eller saker med høy risiko og/eller kompleksitet.

Det bærende element ved fastsettelse av rentesatser er at risiko skal reflekteres i renten, det vil si at høyere risiko skal prises med høyere rente. Kundeansvarlig er ansvarlig for at Konsernets lønnsomhet i det enkelte engasjement er tilfredsstillende under hensyn til de til enhver tid rådende betingelser og risikoklassifisering. Tilsagnsbrev og lånedokumenter utferdiges i henhold til rutinebeskrivelse i Konsernets kredittsystem. Lånedokumenter undertegnes av kundene og utbetalinger av lån skjer først når de respektive forutsetninger i lånetilsagnet er oppfylt. Formålet med løpende oppfølging er å sikre at kredittforutsetningene i tilsagnsbrevet og etterfølgende avtaler til enhver tid er oppfylt.

Tabellen nedenfor inneholder en oversikt over de sentrale fullmaktsnivåer og beslutningsstruktur i SpareBank 1 BV per Prospektets dato. Oversikten er gruppert i de ulike risikonivåene Konsernet jobber ut fra.

Oversikt over kredittfullmakter innen utlån (i MNOK)

Svært lav - Lav risikoklasse

Middels risikoklasse

Høy risiko – svært høy

risikoklasse

Adm. direktør/Kredittutvalg

100 mill

75 mill

Direktør BM

50 mill

40 mill

20 mill

Svært lav - Lav risikoklasse		Middels risikoklasse	Høy risiko – svært høy risikoklasse
Adm. direktør	70 mill	50 mill	20 mill
Kredittutvalg PM	25 mill	15 mill	10 mill
Direktør PM/Kredittsjef PM	10 mill	10 mill	5 mill

5.8.2 Risikoanalyse og porteføljeovervåkning – kredittrisiko

Se Prospektets punkt 2.2.1.

5.8.3 Mislighold og tap

I 2014 kostnadsførte Konsernet netto tap på NOK 70 millioner, hvorav periodens ending i individuelle nedskrivninger var negativ med NOK 19 millioner. Økningen i tap i 2014 skyldes i vesentlig grad nedskrivning på valutagaranti (CHF) knyttet til ett større engasjement som er sikret med pant i fast eiendom.

Prosedyrer for å behandle misligholdte engasjementer

Konsernet har tett oppfølging av løpende engasjementer for å holde misligholdet på et lavt og forsvarlig nivå. I tillegg til Konsernets egne rådgivere benytter SpareBank 1 BV med datterselskaper eksternt inkassobyrå for oppfølging av misligholdte engasjementer.

Bedriftsmarkedskunder (BM):

Engasjementer med betalingsmislighold følges løpende opp av kundeansvarlig i et tett samarbeid med avdeling Spesialengasjement. Førstegangspurring sendes kunden 15 dager etter første misligholdsdato. Oppsigelse av engasjement sendes kunden fra 30 dager etter første misligholdsdato. Etter 60 dager i mislighold overføres kundeengasjementet til avdeling for Spesialengasjement for videre oppfølging. Ved betalingsmislighold blir alle avtaler og aktiviteter mot kunden loggført, og før engasjementet overføres til Spesialengasjement blir det utarbeidet en tapsvurdering. Oversendelse til eksternt inkassobyrå skjer etter nærmere spesifikk vurdering av engasjementet. Avdeling for Spesialengasjement overvåker all misligholdsoppfølging i BM.

Privatmarkedskunder (PM):

Engasjement med betalingsmislighold følges opp av avdeling for Spesialengasjement via Misligholdsmodulen. I henhold til rutinen blir lånet oversendt til eksternt inkassobyrå for inndrivelse etter 75 dagers mislighold. Alle engasjementer som er oversendt for inndrivelse av eksternt inkassobyrå følges opp videre avdeling for Spesialengasjement.

Konsernet legger stor vekt på å ha en optimal oppfølging av den misligholdte porteføljen til enhver tid. Derfor er en stor del av misligholdsoppfølgingen sentralisert til avdeling Spesialengasjementer.

Rutiner og kriterier for nedskrivning, oppfølging og sikring av tapsutsatte og misligholdte engasjementer

Figuren nedenfor illustrerer Konsernets rutiner og kriterier for nedskrivning, oppfølging og sikring av tapsutsatte og misligholdte engasjementer.

Rutiner og kriterier for nedskrivning

Foreta utplukk og gruppering

Utarbeide rapporteringsgrunnlag

Utarbeide nedskrivningsrapporter

Vurdering og forberedelse av endelig nedskrivningsrapport

Kvartalsvis rapportering av individuelle nedskrivninger

Konsernets nedskrivningsprosess er tilpasset kravene i utlånsforskriften. Prosessen for tapsvurderinger tar utgangspunkt i informasjon om de enkelte engasjementene etter gitte kriterier. Det blir tatt en vurdering på hvilke engasjementer der det skal utarbeides tapsutredninger. Kunderådgiver skal vurdere om det foreligger objektive bevis på det enkelte engasjement. Dersom det er dokumentert at det foreligger objektive bevis for verdifall, skal kundens fremtidige kontantstrøm analyseres og dokumenteres. Deretter neddiskonteres fremtidig kontantstrøm, og en eventuell underdekning blir nedskrevet på engasjementet.

Den enkelte kundeansvarlige har ansvar for regelmessig og grundig oppfølging av de engasjementer som en har fått tildelt ansvar for, og skal i henhold til Bankens rutine til enhver tid har oversikt over risiko i egen portefølje. Dette innebærer blant annet gjennomgang av kundens økonomiske utvikling og sikkerhetsdekning, samt oppfølging av vilkår i forhold til gjeldende låneavtale. I saker hvor kunden er i

brudd med vilkår i låneavtale, eksempelvis betalingsmislighold, skal det etableres dialog med kunden om bruddet og handlingsplaner skal utarbeides. Større utsatte kundeengasjement følges opp via Bankens Watch-lister.

Regnskapsmessig behandling av mislighold og verdifall på engasjement

For nærmere omtale av regnskapsprinsipper vises det til avsnitt 6.1 nedenfor. Konsernet har etablerte prosesser for å sikre løpende oppfølgning av misligholdte engasjement, samtidig som enhetene og har ansvar for å sikre at nedskrivninger blir foretatt. Tabellen nedenfor inneholder en oversikt over Konsernets tapsutsatte, misligholdte og nullstilte engasjementer.

MISLIGHOLDTE OG TAPSUTSATTE ENGASJEMENT
(MNOK)	2013	2014	30.09.2014	30.09.2015
Misligholdte engasjement	180	114	166	124
Xxxxxx tapsutsatte engasjement	66	314	217	327
Totalt tapsutsatte engasjement	246	428	383	450
Individuelle nedskrivninger	46	29	39	26
Renter ved reversering av diksonterte nedskrivninger	0	0	0	0
Individuelle nedskrivninger på ikke misligholdte eng.	25	84	34	84
Xxxxx misligholdte og tapsutsatte engasjement	175	314	310	341

Tabellen nedenfor viser Konsernets utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier.

NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN
(MNOK)	2013	2014	30.09.2014	30.09.2015
Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger på utlån og garantier pr. 01.01.	72	72	72	114
+ Økning i ind. nedskr. i perioden på tidligere tapsførte	4	0	0	4
- Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden	-12	-12	-8	-6
+ Xxx individuelle nedskrivninger i perioden	16	74	17	7
- Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskriv	-8	-20	-8	-8
Individuelle nedskrivninger på utlån og garantier*	72	114	73	110
*Herav nedskrivning utlån	68	49	58	46
*Herav nedskrivning garantier	3	65	15	64
Gruppenedskrivninger Nedskrivnig på grupper av utlån og garantier pr. 01.01.	80	75	75	74
Økning (+)/ Reduksjon (-) i gruppenedskrivninger i perioden	-5	0	-6	5
Gruppenedskrivning ved periodens slutt	75	74	68	80

5.9 Investeringer

5.9.1 Historiske investeringer

Tabellen nedenfor viser en oversikt over Konsernets investeringer i 2014 samt per 30. september 2015.

INVESTERINGER I SISTE REGNSKAPSÅR (AKSJER OG EIERINTERESSER)
(MNOK)	2014	30.09.2015
Kortsiktige plasseringer
Børsnoterte Egenkapitalbevis	10	10
Børsnoterte aksjer	13	14
Unoterte aksjer/Egenkapitalbevis	19	13
Aksjefond	21	24
Pengemarked- Obligasjonsfond	16	17
Til virkelig verdi over resultat morbank/konsern	79	78
Langsiktige plasseringer
Unoterte aksjer/andeler innenfor SpareBank 1 Alliansen	474	520
Unoterte aksjer tilgjengelig for salg	17	17
Diverse andre unoterte aksjer	5	5
Sum tilgjengelig for salg	496	542

En nærmere oversikt over Konsernets investeringer i andre selskaper per 31. desember 2014 er gjengitt nedenfor.

Investeringer i andre selskaper
FKV og TS	Type	Forretn. kontor Eierandel	Stemme- andel
Samarbeidende Sparebanker Bankinvest 1 AS	FKV	Oslo 14,60 % 14,60 %
Samarbeidende Sparebanker AS	FKV	Oslo 7,82 % 9,09 %
Sønnafjells AS	TS	Sandefjord 33,33 % 33,33 %

		Bank- invest 1 Samarb.	Sønna-
Investeringer i FKV og TS		(BN Bank) Spb. AS	fjells AS
(MNOK)
Balanseført verdi 01.01	104.997,1		93,4	1,0
Egenkapitaljust./kap.forhøyelse	-14.670,0		-33,3	0,0
Nedskrivning			0,0	-0,5
Xxxxxxxxx mottatt utbytte 2014	-5.454,5		-10,5	0,0
Res.andel 2014	8.151,7		25,9	0,0
Balanseført verdi 31.12	93.024,4		75,5	0,5

5.9.2 Investeringer foretatt etter sist avlagte delårstall

Konsernet har ikke foretatt noen vesentlige investeringer etter offentliggjørelsen av delårsregnskapet for

3. kvartal 2015 og frem til Prospektets dato.

5.9.3 Pågående investeringer

Konsernet har per Prospektets dato ingen vesentlige pågående investeringer.

5.9.4 Planlagte investeringer

Bankens Styre har per Prospektets dato ikke vedtatt noen vesentlige investeringer.

5.10 Finansiering

5.10.1 Kapital og gjeld

Egenkapitalen i SpareBank 1 BV består av eierandelskapital, overkursfond, utjevningsfond, gavefond grunnfondskapital, fond for urealiserte gevinster og annen egenkapital. Bankens kjernekapitaldekning og kapitaldekning var henholdsvis 15,7 % og 16,1 % per 30. september 2015, mot 16,2 % og 16,7 %

per 30. september 2014. Ren kjernekapital per 30. september 2015 var 14,4 %, mot 14,9 % per samme periode i 2014. Det vises forøvrig til avsnitt 6.2.2 og avsnitt 6.4 for en oversikt over Konsernets gjeld og egenkapital.

5.10.2 Finansiering

Innskuddsdekningen (definert som innskudd fra kunder i forhold til brutto utlån) i Konsernet har i gjennomsnitt de tre siste årene vært ca. 80 %. Konsernet har i tillegg aktivt benyttet kapitalmarkedet og SpareBank 1 Boligkreditt AS for å dekke resterende kapitalbehov. Se for øvrig kapittel 5.7.1,

«Innskudd», for innskuddsdekningen per 30. september 2015.

Nedgangen i innskuddsdekningen i 2015 er et resultat av tilpasning til nytt rammeverk for likviditetsstyring i banksektoren (LCR). Banken har i løpet av inneværende år repriset porteføljen av store bedriftsmarkedsinnskudd og innskudd fra finansiell sektor.

Se avsnitt 5.7.2, «Utlånsportefølje», for en nærmere beskrivelse av utviklingen i utlånsporteføljen, og avsnitt 5.4.2 og 6.2.3, «Andre vesentlige eierposter» og «Kommentarer til Konsernets balanse», for en beskrivelse av SpareBank 1 Boligkreditt AS og størrelsen på overførte lån.

Konsernet reduserer sin likviditetsrisiko gjennom en spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder og instrumenter, samt ved bruk av langsiktige innlån. SpareBank 1 BVs Styre har vedtatt en likviditetsstrategi og fastsatt rammer som hensyntar behovet for langsiktighet og diversifisering i likviditetsanskaffelsen. Det er blant annet et mål at Konsernet skal kunne drive sin virksomhet i et 12 måneders tidsperspektiv uten å måtte ta opp nye lån. Likviditetsrisikoen følges opp gjennom månedlig rapportering til Styret. Gjennom SpareBank 1-samarbeidet er det utarbeidet en beredskapsplan på fundingområdet som kan bidra til å løse spesielle fundingutfordringer i den enkelte bank. Det er også utarbeidet en strategi for å håndtere en uventet likviditetskrise i Konsernet. Se balanse i avsnitt 6.2.2 for en oversikt over Konsernets balanse, med finansieringsposter.

5.10.3 Gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser/ likviditetsrisiko

Tabellen nedenfor illustrerer gjenværende kontraktsmessig løpetid på Konsernets forpliktelser per 30. september 2014.

GJENVÆRENDE KONTRAKTSMESSIG LØPETID PÅ FORPLIKTELSER PER 30. SEPTEMBER 2015

Morbank

(MNOK)

På fore- spørsel

Under 3

mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Totalt

Gjeld til kredittinstitusjoner		82				82
Innskudd fra og gjeld til kunder	12.849	612	203	16		13.680
Xxxxx stiftet ved utstedelse av verdipapirer		215	879	4.539	280	5.913
Derivater		1	5	43	36	85
Forpliktelser ved periodeskatt			58			58
Andre forpliktelser		233	5		152	390
Ansvarlig lånekapital		0		281	291	572
Avsatt utbytte som egenkapital		22				22
Avsatt til gaver som egenkapital				18		18
Sum gjeld og egenkapital	12.849	1.165	1.150	4.897	759	20.820

Konsernet er ikke oppført med langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner. Oppført gjeld til kredittinstitusjoner med forfall på under 3 måneder var 82 millioner per 30. september 2015.

Tabellen nedenfor illustrerer obligasjonsgjeldsporteføljens forfallstruktur per 31. desember 2013 og 2014 og 30. september 2015.

OBLIGASJONSGJELD FORDELT PÅ FORFALLSTIDSPUNKT
(MNOK)	2013	2014	30.09.2015
2014	930	0	0
2015	1.871	1.399	214
2016	993	990	866
2017	652	961	1.228
2018	322	716	1.137
2019 og eldre	303	1.528	2.172
Sum obligasjonsgjeld	5.071	5.594	5.617

5.10.4 Oversikt over finansiering fra kapitalmarkedet

Figuren nedenfor gir en oversikt over ulike fundingkilder, herunder obligasjonsgjeld per 30. september 2015.

Oversikt over Bankens fundingkilder per 30. september 2015

Boligkreditt;

53,44 %

Obligasjonsgjeld; 39,33 %

Ansvarlig lånekapital; 1,81 %

Sertifikater; 0,90 %

Fondsobligasjoner; 2,17 %

Særinnskudd; 1,57 %

Norske kredittinsitusjoner; 0,77 %

Merk: Beløpene er pålydende verdi

5.10.5 Arbeidskapital

Xxxxxx mener at Konsernet har tilstrekkelig arbeidskapital med tanke på Konsernets nåværende drift.

Det har ikke skjedd noen vesentlige endringer i Konsernets finansieringsstruktur siden 30. september 2015.

5.11 Vesentlige kontrakter

Innenfor Konsernets normale drift, har SpareBank 1 BV avtaler om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I

henhold til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen forestår SpareBank 1 BV forvalting av utlånene og opprettholder kundekontakten. SpareBank 1 BV mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. SpareBank 1 BV har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dithen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er overført. Det innebærer full fraregning.

Mottatt vederlag for lån som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet. SpareBank 1 BV innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen separat som eiendeler eller forpliktelser. Hvis kredittforetakene får tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har overført lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er overført. SpareBank 1 BV sin maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene. Kredittforetakene kan foreta videresalg av utlån som er kjøpt av SpareBank 1 BV, samtidig som SpareBank 1 BV sin rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom SpareBank 1 BV ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan SpareBank 1 BV ha opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser.

Konsernet har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt AS, inngått avtale om etablering av likviditetsfasilitet for SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe boligkredittobligasjoner begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for Banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS holder etter sine interne retningslinjer likviditet for de neste 12 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derved kun dersom foretaket ikke lenger har likviditet for de neste 12 måneders forfall at Konsernet vil rapportere noe engasjement knyttet til denne likviditetsfasiliteten.

Det er også inngått en aksjonæravtale mellom eierne av SpareBank 1 Boligkreditt AS. Avtalen innebærer blant annet at bankene skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS kjernekapitaldekning minst utgjør 9 %, og med et krav om å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. Aksjonærene skal tilføre tilstrekkelig kjernekapital innen 3 måneder etter å ha mottatt skriftlig anmodning om dette. Aksjonærenes forpliktelse til å tilføre slik kjernekapital er proratarisk og ikke solidarisk, og skal være i henhold til hver aksjonærs pro rata andel av aksjene i SpareBank 1 Boligkreditt. I SpareBank 1 Boligkreditt AS’ interne retningslinjer er det nedfelt at kapitaldekningen minst skal opprettholdes på regulatorisk minimumskrav inklusive Pilar 2 tillegg. Ut fra en konkret vurdering har Konsernet valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at Banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse til at det finnes en rekke handlingsalternativer som vil være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Avtalen er i dag sentral for å sikre konsernet konkurransekraft og lønnsomhet på utlån med pant i bolig i personkundemarkedet. Videre er tilgang til et boligkredittforetak avgjørende for fleksibilitet og evne til å styre Konsernets likviditetsrisiko. Konsernets drift vil i det lengre bilde ikke være avhengig av kontrakten da det er mulig for SpareBank 1 BV å etablere eget boligkredittforetak.

Konsernet har inngått en rekke sentrale kontrakter og driftsavtaler gjennom SpareBank 1-samarbeidet. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 11.1.

Utover kontrakter som er inngått som en del av Konsernets normale drift, har Konsernet per Prospektets dato ingen kontrakter av vesentlig betydning for Konsernets drift.

5.12 Patenter og lisenser

Konsernet har ingen patenter, og har heller ingen lisenser av vesentlig betydning for Konsernets virksomhet.

5.13 Risiko og kapitalstyring i SpareBank 1 BV med datterselskaper Kjernevirksomheten til banknæringen er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. SpareBank1 BV bruker betydelige ressurser på å videreutvikle prosesser for helhetlig risikostyring i tråd ledende praksis.

Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 BV støtter opp under Konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og sikrer samtidig finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette oppnås gjennom en sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av:

- Høy bevissthet om risikostyring

- En god forståelse av hvilke risikofaktorer som driver inntjeningen

- Å tilstrebe en optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi

- Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade Konsernets finansielle stilling i alvorlig grad

- Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter

For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er virksomhetsstyringen bygget på følgende rammeverk:

- Konsernets strategiske målbilde

- Organisering og bedriftskultur

- Risikokartlegging

- Risikoanalyse

- Finansiell framskriving og stresstester

- Risikostrategier (fastsettelse av risikoevne og risikovilje)

- Kapitalstyring (inkludert risikojustert avkastning og kapitalbehovsvurderinger)

- Rapportering og oppfølgning

- Evaluering og tiltak

- Beredskapsplaner

- Compliance (etterlevelse)

Konsernet har som mål å ha en moderat til lav risikoprofil, samt å ha en så høy kvalitet i sin risikooppfølgning at ingen enkelthendelser skal kunne skade Konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Konsernets risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for risikojustert avkastning, forventet tap, nødvendig økonomisk kapital og regulatorisk krav til kapitaldekning. Konsernet legger vekt på ha en kontroll- og styringsstruktur som fremmer målrettet og uavhengig styring og kontroll. Nedenfor er de risikogruppene som i størst grad påvirker finansiell rapportering beskrevet nærmere. For ytterligere beskrivelse av risikoforhold og risikohåndtering vises det til Xxxxx XXX rapport og rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Rapportene ligger tilgjengelige på Bankens hjemmeside, xxx.x0xx.xx, under Investor Relations (IR).

Styret har vedtatt at internt målsatt nivå for ren kjernekapital over tid skal ligge 1 % over myndighetskrav til systemviktige banker.

For 2015 tilsvarer dette en målsetningen på minimum 13,0 % ren kjernekapital, 14,5 % kjernekapital og 16,5 % kapitaldekning. Fra utgangen av 2016 økes målsetningen til 14,5 % ren kjernekapital, 16,0 % kjernekapital og 18,0 % ansvarlig kapital.

Kapitalstyringen skal sikre at Konsernet balanserer forholdet mellom:

- En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til Konsernets strategiske mål og vedtatte forretningsstrategi

- Konkurransedyktig egenkapitalavkastning

- En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil og de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter og markedsaktører

- Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang på innlån i kapitalmarkedene

- Utnyttelse av vekstmuligheter i Konsernets definerte markedsområde

- At ingen enkelthendelser skal kunne skade Konsernets finansielle stilling i alvorlig grad

Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en langsiktig og effektiv kapitalstyring. Disse prognosene tar hensyn til forventet utvikling i de neste årene, samt en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere år. Et viktig verktøy for å analysere en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag, er bruken av stresstester. Det gjøres stresstester av enkeltfaktorer og scenarioanalyser hvor Konsernet utsettes for ulike negative makroøkonomiske hendelser gjennom flere år. SpareBank 1 BV har i tillegg utarbeidet beredskapsplaner på likviditets og kapitaldekningsområdet for i størst mulig grad å kunne håndtere slike kriser dersom de skulle oppstå. Banken rapporterer kapitaldekning etter Standard- metoden. Banken sendte søknad til Finanstilsynet om bruk av Avansert IRB-metode ved beregning av konsernets regulatoriske kapitalbehov i mai 2015. Finanstilsynet har varslet at de vil foreta et IRB- tilsyn i Banken i løpet av første halvår 2016. I henhold til Finansforetaksloven som trer i kraft 1. januar 2016, skal banker som deltar i samarbeidende gruppe ved anvendelsen av kapitaldekningskrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav, foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i finansforetak som forestår den virksomhet som samarbeidet omfatter, uavhengig av størrelsen på eierandelen. Kravet må i utgangspunktet oppfylles innen ett år etter lovens ikrafttredelse. Det er imidlertid foreslått en forskrift om overgangsregler til Finansforetaksloven, som legger opp til at kravet til konsolidering av eierandeler under 10 %, først må oppfylles innen 1. januar 2018. Arbeidet med å profesjonalisere Bankens kredittgivningsprosesser for å tilfredsstille Finanstilsynets krav til anvendelse av modeller og helhetlig risikostyring har vært intensivert de siste årene. SpareBank 1 BV hadde ved utgangen av 2014 en solid finansiell stilling. Et solid resultat i 2014 sammen med en begrenset vekst styrket Konsernets kapitaldekning. SpareBank 1 BV vil fortsette å bygge kapital fremover, og gjennom dette sikre at Konsernet opprettholder god soliditet. Det henvises for øvrig til informasjon vedrørende Pilar 3 dokumentet som er publisert på Bankens nettsider.

I det følgende gis en nærmere beskrivelse av finansiell risikostyring knyttet til kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko.

5.13.1 Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Konsernet. Kredittrisiko styres gjennom Konsernets kredittstrategi, rammer for kredittvirksomheten, retningslinjer for kredittgivning og bevilgningsreglement.

Kredittrisiko styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse, engasjementoppfølging og porteføljestyring som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum årlig. Konsernets kredittstrategi består av overordnede kredittstrategiske rammer for å sikre en diversifisert portefølje og en tilfredsstillende risikoprofil. Rammene setter grenser for misligholdssannsynlighet, forventet tap, risikojustert kapital og hvor stor andel av samlet utlånseksponering som kan være mot bedriftsmarkedet. Konsernet har et særskilt fokus på konsentrasjonsrisiko knyttet til eksponeringen mot store enkeltkunder og mot enkeltbransjer. For å unngå uønsket konsentrasjonsrisiko setter de kredittstrategiske rammene også begrensninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, og for ulike bransjer og enkeltkunder. Disse begrensningene kommer i tillegg til de rammer som «Forskrift om store engasjementer» fastsetter. De kredittpolitiske retningslinjene fastsetter minimumskrav som gjelder for alle typer finansiering, unntatt for engasjementer innvilget som ledd i utøvelse av særskilte kredittsikringsfullmakter. I tillegg til de generelle kredittpolitiske retningslinjene, er det utarbeidet et sett av mer spesifikke kredittpolitiske retningslinjer knyttet til bransjer eller segmenter som kan innebære en særskilt risiko. Eksempelvis settes det ved finansiering av eiendomsengasjementer minimumskrav til henholdsvis egenkapital, forhåndssalg på boligprosjekter og finansieringsgrad i forhold til leieinntekter på eiendom for utleie. Styret er ansvarlig for Konsernets låne- og kredittinnvilgelser, men delegerer innen visse rammer kredittfullmaktene til administrerende direktør,

som igjen kan videredelegere disse innenfor egne fullmakter. De delegerte kredittfullmaktene er personlige og knyttet opp mot det enkelte engasjements risikoprofil. Konsernet bruker kredittmodeller for risikoklassifisering, risikoprising og porteføljestyring. Risikoklassifiseringssystemet baserer seg på følgende hovedkomponenter:

- Misligholdssannsynlighet (PD)

- Forventet eksponering ved mislighold (EAD)

- Tap ved mislighold (LGD)

Kredittmodellene valideres minimum årlig både med hensyn til evnen til å rangere kundene og estimere PD, EAD og LGD. Valideringsresultatene bekrefter at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål, bransjestandarder og internasjonale anbefalinger.

Sannsynlighet for mislighold (PD):

Kundene blir klassifisert i risikoklasser ut fra sannsynligheten for at kunden skal misligholde sine forpliktelser i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynligheten for mislighold beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt ikke-finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet, benyttes ni risikoklasser (A – I). I tillegg har Konsernet to risikoklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement.

Tabellen nedenfor viser intervallene for misligholdssannsynligheten for hver av de ovenfor nevnte misligholdsklassene.

Misligholdsklasser

Misligholdsklasse	Nedre grense	Øvre grense
A	0,00 %	0,10 %
B	0,10 %	0,25 %
C	0,25 %	0,50 %
D	0,50 %	0,75 %
E	0,75 %	1,25 %
F	1,25 %	2,50 %
G	2,50 %	5,00 %
H	5,00 %	10,00 %
I	10,00 %	99,99 %
J	100,00 %	100,00 %
K	100,00 %	100,00 %

Engasjementene omfatter alle typer kapitaltjenester som ytes kunden gjennom lån, kreditter, garantier inklusiv remburser, påløpte ikke betalte renter, provisjoner og terminforretninger med valuta- og renteinstrumenter. Innvilgede, men ikke utnyttede, rammer er også inkludert.

Forventet eksponering ved mislighold (EAD):

Dette er en beregnet størrelse som beregner Konsernets antatte eksponering mot kunden ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. Garantier og innvilgede ikke trukne rammer på kunder multipliseres med en konverteringsfaktor.

Tapsgrad ved mislighold (LGD):

Dette er en beregnet størrelse av hvor mye det er antatt at Konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene Konsernet har ved å drive inn misligholdte engasjement. Konsernet fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser (1–7) for klassifisering av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold.

Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre god kvalitet over tid. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på

risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen suppleres også med mer kvalitative vurderinger. I tillegg til kredittrisikoen i utlånsporteføljen har Konsernet kredittrisiko gjennom likviditetsporteføljen. Denne porteføljen består i hovedsak av verdipapirer med lav risiko som kvalifiserer for låneadgang i Norges Bank.

I de påfølgende avsnittene gis det nærmere informasjon om kvaliteten og utviklingen i personmarkeds- og bedriftsmarkedsporteføljen for de to siste regnskapsår.

Tabellen nedenfor viser volumfordelingen av engasjementer innenfor de ulike risikogruppene.

ENGASJEMENTSVOLUM FORDELT PÅ RISIKOGRUPPER
(MNOK)	2013	%	2014	%
Laveste risiko	8.745	48,6 %	9.058	45,3 %
Lav risiko	2.408	13,4 %	2.907	14,5 %
Middels risiko	4.548	25,3 %	5.291	26,5 %
Høy risiko	1.070	5,9 %	1.404	7,0 %
Høyeste risiko	1.034	5,7 %	974	4,9 %
Mislighold og nedskrevne	198	1,1 %	362	1,8 %
Sum	18.004		19.995

Tabellen nedenfor viser forventet tap for hver av de ovenfor nevnte risikogruppene.

FORVENTET ÅRLIG GJENNOMSNITTLIG NETTO TAP FORDELT PÅ RISIKOGRUPPER

(MNOK)	2013	%	2014	%
Laveste risiko	0,2	1,0 %	0,7	2,7 %
Lav risiko	0,4	1,7 %	0,8	2,9 %
Middels risiko	5,8	27,5 %	6,5	24,5 %
Høy risiko	3,5	16,7 %	5,9	22,0 %
Høyeste risiko	8,9	42,2 %	10,9	41,1 %
Mislighold og nedskrevne	2,3	10,8 %	1,8	6,8 %
Sum forventet årlig gjennomsnittlig netto tap	21		27

Per 31. desember 2014 utgjorde eksponeringen mot kunder med klassifisering lav eller laveste risiko 59,8 %, mot 62,0 % i 2013.

Forventet tap for 2014 var på NOK 27 millioner, opp fra NOK 21 millioner i 2013 som følge av økt volum og mindre endringer i risikosammensetningen i kredittporteføljen.

Konsentrasjonsrisiko defineres som risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje eller geografisk område. Konsernet har et særskilt fokus på konsentrasjonsrisiko knyttet til eksponeringen mot store enkeltkunder

I avsnittene nedenfor gis det en beskrivelse av konsentrasjonsrisikoen knyttet til enkeltkunder og bransje. I avsnitt 5.7.2 vises geografisk fordeling av Bankens utlån.

Per 30. september 2015 hadde Konsernet 5 engasjementer (7,9 %) som på konsolidert basis utgjorde mer enn NOK 221 millioner (10 % av netto ansvarlig kapital). De neste 15 største engasjementene var på totalt kr 1,7 milliarder eller 8,2 % av totale engasjementer i Banken.

Tabellen nedenfor viser eksponeringen fordelt på bransjer.

ENGASJEMENT FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING
(MNOK)	2013	2014	30.09.2014	30.09.2015
Lønnstakere o.l	11.582	13.569	12.754	12.983
Jordbruk og skogbruk	259	262	287	232
Industri og bergverk	138	171	190	165
Bygg og anlegg	232	236	253	282
Varehandel/Hotell og restaurant	261	234	264	356
Eiendomsdrift og annen forretningsmessig tjenesteyting	5.063	5.029	5.496	5.955
Transport og tjenesteytende næringer	280	294	325	311
Offentlig forvaltning	0	0	0	0
Utlandet og andre	189	200	227	193
Sum	18.004	19.995	19.796	20.478

Tabellen viser at per 31. desember 2014 er 67,9 % av eksponeringen mot personmarkedet. Videre utgjør eiendomsdrift og annen forretningsmessig tjenesteyting 25,2 % av eksponeringen.

I avsnitt 5.7.2 er det også inntatt en tabell som gir en oversikt over Konsernets fordeling av utlån på geografiske markeder. Hovedtyngden av Konsernets utlån er til kunder i Konsernets kjerneområde.

I tillegg til kredittrisikoen i utlånsporteføljen, som beskrevet ovenfor, har Konsernet kredittrisiko gjennom likviditetsreserve. Hoveddelen av denne porteføljen er rentebærende papirer som inngår i Konsernets likviditetsreserve. Dette er sertifikater og obligasjoner med lav risiko og som gir låneadgang i Norges Bank. Dette utgjorde per 30. september 2015 NOK 2,4 milliarder. Konsernet holder i tillegg rentebærende papirer som ikke gir låneadgang i Norges Bank. Disse er klassifisert som ”Handelsportefølje”. Ved utgangen av 3. kvartal 2015 utgjorde denne beholdningen NOK 0,5 milliarder. Konsernets samlede rentebærende portefølje hadde en løpetidsdurasjon ved siste kvartalsskifte i 2015 på 3,8 år. Se avsnitt 5.10.3 for en oversikt over forfallstidspunkt for Konsernets obligasjonsgjeld.

Det vises også til nærmere informasjon om kredittprosessen i avsnitt 5.8.

5.13.2 Likviditetsrisiko

Styringen av Konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i Konsernets overordnede likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av Styret minimum årlig. Likviditetsstyringen bygger på rammer og gjenspeiler Konsernets vedtatte risikoprofil. Strategien setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver og lengden på den tidsperioden som Banken skal være uavhengig av ny markedsfinansiering. Det er satt en ramme på 12 måneder overlevelse uten ekstern finansiering i normal situasjon og 3 måneder overlevelse i et stress-scenario. Likviditetsreserven består av kontanter, deponerbare papirer i Norges Bank, ikke benyttede kommiterte trekkrettigheter, boliglån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Boligkreditt AS samt børsnoterte verdipapirer. Salg av godt sikrede boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til Konsernet. Det er etablert en egenberedskapsplan for likviditet. Det er Finansavdelingen som har ansvaret for den daglige risikostyringen, mens controller-funksjon i økonomiavdelingen og avdeling for risikostyring og compliance overvåker og rapporter til styret utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien.

5.13.3 Markedsrisiko

Strategien for markedsrisiko med spesifikasjon av risikorammer, rapporteringslinjer og fullmakter behandles og vedtas av Styret minimum årlig. Ved fastsettelse av størrelsen på rammene og ved beregning av kapitalbehov knyttet til markedsrisiko benyttes stresstester og analyser av negative markedsbevegelser.

Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Konsernets renterisiko reguleres av rammer for maksimal verdiendring ved en endring i rentenivået på 2 prosentpoeng. Rentebindingen på Konsernets instrumenter er i all hovedsak kort og Konsernets renterisiko er lav. Valutakursrisiko er

risikoen for tap ved endringer i valutakursene. I og med at SpareBank 1 BV er valutaagent og Konsernet har inngått en avtale med SpareBank 1 SMN knyttet til leveranse av valutatransaksjoner til Konsernets kunder, vil valutarisikoen bestå av garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for enkelte av Konsernets kunder som har tatt opp valutalån eller inngått avtaler om valutaderivater, samt en begrenset valutaeksponering i utenlandske sedler i Konsernets filialer. Det er etablert strengere krav til rådgiving og vurdering av kundens kompetanse når garantier for valutalån skal innvilges. Garantier for valutalån skal som hovedregel ikke ytes til privatpersoner som ikke har inntekter i valuta eller har formuesgoder som generer inntekter i valuta. Når valutagaranti innvilges skal den være sikret i fast eiendom innenfor

60 % av markedsverdi eller et kontantdepot. Ved innvilgelse tas det høyde for hvordan valutasvingninger vil kunne påvirke betjeningsevnen og det etableres sikkerhetsmarginer knyttet til sikringen av valutagarantien. Som hovedregel skal sikkerhetens pålydende til enhver tid være 20 % høyere enn valutalånet/-derivatet omregnet til NOK. Ved kursbevegelser vil det stilles krav om innbetaling eller at det stilles ytterligere sikkerheter.

Kursrisiko verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner, sertifikater og egenkapitalpapirer som Konsernet har investert i. Konsernets risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom motpartsrammer og rammer for porteføljesammensetning.

5.13.4 Operasjonell risiko

Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter juridisk risiko, men ikke strategisk risiko eller omdømmerisiko.

Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentlige av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i Konsernets løpende virksomhet. Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå i Konsernet. Lederens viktigste hjelpemiddel i arbeidet er faglig innsikt og ledelseskompetanse samt handlingsplaner, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Konsernets systematiske arbeid med risikovurderinger og styringstiltak bidrar til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov innenfor eget forretnings-/ fagområde.

Konsernet bruker et eget registrerings- og oppfølgingsverktøy for bedre struktur og oppfølging av risiko, hendelser og forbedringsområder i Konsernet.

Avdeling for risikostyring har ansvaret for den løpende uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen.

Styret mottar årlig, fra intern revisjon og ansvarlig revisor, en uavhengig vurdering av Konsernets risiko, og om den interne kontrollen virker hensiktsmessig og er betryggende.

Konsernet er, som en del av SpareBank 1-alliansen, indirekte deltaker i et FoU-prosjekt innenfor operasjonell risiko. Formålet med prosjektet er å øke forståelsen for operasjonell risiko og hvilke hendelser som kan påvirke Konsernets soliditet, lønnsomhet og omdømme. Prosjektet har også som mål å utvikle metoder og modeller for beregning av kapitalkrav til dekning av operasjonell risiko og bedre styring av området.

Konsernet har i 2013 og 2014 ikke hatt vesentlige operasjonelle hendelser som har medført tap utover det som kan klassifiseres som ordinær driftskostnad for virksomheten Konsernet driver.

5.13.5 Øvrig risiko

Med øvrig risiko menes blant annet:

- Forretningsrisiko

- Omdømmerisiko

- Eierrisiko

- Strategisk risiko

- Compliancerisiko

For nærmere beskrivelse av disse se kapittel 2.2.

6 FINANSIELL INFORMASJON

Dette kapittelet gir en oversikt over Konsernets finansielle stilling, resultatet av virksomheten og kontantstrømmer for de siste to regnskapsårene, samt for 3. kvartal 2014 og 3. kvartal 2015. Tallene for de to siste regnskapsårene er fullt revidert, mens tall per 3. kvartal 2015 har vært underlagt en forenklet revisorkontroll i samsvar med ISRE 2410. Tallene per 3. kvartal 2014 er ikke revidert. Alle tall er rapportert i henhold til IFRS og er hentet fra Konsernets hel- og delårsrapporter.

For å få en best mulig oversikt over Konsernets finansielle stilling, resultatet av virksomheten og kontantstrømmer bør informasjonen i dette kapitlet leses i sammenheng med Konsernets reviderte konsernregnskap. Historisk finansiell informasjon i form av reviderte årsregnskap og ureviderte delårsrapporter kan lastes ned fra Bankens internettside, xxx.x0xx.xx. Se også kryssreferanseliste i kapittel 12, ”Dokumenter til gjennomsyn”.

6.1 Regnskapsprinsipper for Konsernets IFRS-regnskap

Konsernregnskapene for SpareBank 1 BV med datterselskaper er avlagt i samsvar med EU-godkjente IFRS-er. Konsernregnskapet omfatter Banken og alle datterselskaper som ikke er planlagt avhendet i nær framtid. Alle selskaper innenfor EØS-området som har børsnoterte egenkapital- eller gjeldsinstrumenter må avlegge konsernregnskap etter IFRS. Se note 2 i Konsernets årsrapport for 2014 for nærmere informasjon om regnskapsprinsipper.

6.2 Historiske finansielle tall

I dette avsnittet presenteres årsregnskapet for SpareBank 1 BV med datterselskaper for regnskapsårene 2013 til 2014, samt delårsrapporten for 3. kvartal 2014 og 2015.

6.2.1 Resultatregnskap

Tabellen nedenfor viser Konsernets resultat for 2013 og 2014, samt delårstall per 3. kvartal 2014 og per

3. kvartal 2015.

RESULTATREGNSKAP
(MNOK)	2013	2014	30.09.2014	30.09.2015	3Q 2014	3Q 2015
Renteinntekter	830	819	613	542	208	173
Rentekostnader	529	498	378	286	126	86
Netto renteinntekter	302	321	235	256	82	87
Provisjonsinntekter	229	239	183	162	59	54
Provisjonskostnader	10	11	8	8	2	3
Andre driftsinntekter	105	96	71	77	23	23
Netto prov.- og andre inntekter	324	324	246	231	79	74
Utbytte	16	27	27	16	10	0
Netto resultat fra eierinteresser	26	34	26	17	10	4
Netto resultat fra andre finans. inv.	21	60	63	-27	49	-19
Netto resultat fra finans. eiend.	63	121	116	6	69	-15
Sum netto inntekter	688	766	597	493	230	146
Personalkostnader	223	213	158	161	51	49
Andre driftskostnader	176	178	128	124	38	41
Sum driftskostnader	399	391	286	285	89	90
Resultat før tap og skatt	289	375	311	208	141	56
Tap på utlån og garantier	2	70	6	12	7	14
Resultat før skatt	287	305	305	196	134	43
Skattekostnad	70	55	59	47	20	13
Resultat før øvrige resultatposter	216	250	246	149	114	29
Poster som reverseres over resultat Endring i virkelig verdi for investeringer tilgjengelig for salg	7	-20	-21	2	-52	0
Endr. balanseført verdi FKV/TS/DS	2	-1	-2	3	-2	1
Poster som ikke reverseres over resultat Estimatavvik IAS 19 Pensjon	-2	-57	-35	0	-35	0
Sum øvrige resultatp. etter skatt	7	-78	-58	6	-88	1
Totalresultat	223	172	188	155	25	30
Resultat per grunnfondsbevis*	7,14	7,71	7,74	4,29	3,41	0,81
* Morbank, utvannet

De samlede netto renteinntektene økte med NOK 19 millioner fra 2013 og utgjorde NOK 321 millioner i 2014. Per 3. kvartal 2015 var netto renteinntekter NOK 256 millioner, hvilket var NOK 21 millioner høyere enn ved samme periode i 2014. Veksten i netto renteinntekter kommer av økt volum i utlånsporteføljen og lavere rentekostnader fra innskudd og fundingmarkedet.

Driftskostnader for 2014 utgjorde NOK 391 millioner, noe som er NOK 8 millioner lavere enn i 2013. Per 3. kvartal 2015 var driftskostnadene på NOK 285 millioner, ned NOK 1 million fra tilsvarende periode i 2014.

Konsernet hadde NOK 70 millioner i bokført tap på utlån og garantier i 2014, opp fra NOK 2 millioner i 2013. Økningen i tap skyldes i vesentlig grad nedskrivning på valutagaranti (CHF) knyttet til ett større engasjement som er sikret med pant i fast eiendom. Per 30. september 2015 var tap på utlån og garantier NOK 12 millioner.

Samlede netto provisjons- og andre inntekter er på NOK 324 millioner for 2014, det samme som i 2013. Fram til og med 3. kvartal 2015 utgjorde netto provisjons- og andre inntekter NOK 231 millioner, ned fra NOK 246 millioner ved samme periode i 2014. Nedgangen skyldes først og fremst lavere provisjons inntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt AS.

Netto resultat fra finansielle eiendeler endte i 2014 på NOK 121 millioner, nesten doblet fra 2013. Dette skyldes i hovedsak gevinst ved salg av eierandel i Nets AS (NOK 42 millioner) og positive verdiendringer på den rentebærende verdipapirporteføljen. Per 3. kvartal 2015 var resultat fra finansielle eiendeler på NOK 6 millioner, mot NOK 116 millioner ved samme periode året før. Dette skyldes negative verdiendringer på finansielle eiendeler på NOK 27 millioner i 2015 primært forårsaket av sterk spreadutgang i løpet av 3. kvartal.

6.2.2 Balanse

Tabellen nedenfor viser Konsernets balanse for 2013 og 2014, samt delårstall per 3. kvartal 2014 og per 3. kvartal 2015.

BALANSE
(MNOK)	2013	2014	30.09.2014	30.09.2015
Kontanter og fordringer på sentralbanker	278	99	72	92
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	357	674	316	427
Xxxxxx utlån til kunder	16.145	17.655	17.812	18.250
Individuelle nedskrivninger	-68	-49	-58	-46
Nedskrivning på grupper av utlån	-75	-74	-68	-80
Netto utlån til kunder	16.002	17.531	17.686	18.125
Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer til virkelig verdi	4.247	3.362	3.447	2.946
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	563	575	575	620
Eierinteresser i felleskontrollert virksomhet og tilknyttet selska	000	000	000	182
Varige driftsmidler	108	96	98	91
Goodwill	36	32	36	32
Utsatt skattefordel	16	36	28	60
Andre eiendeler	328	278	271	174
Sum eiendeler	22.133	22.852	22.692	22.749
Innskudd fra kredittinstitusjoner	240	230	1	82
Innskudd fra kunder	13.849	13.774	14.109	13.523
Xxxxx stiftet ved utstedelse av verdipapirer	5.071	5.594	5.179	5.619
Betalbar skatt	78	59	78	61
Annen gjeld og forpliktelser	285	495	541	582
Ansvarlig lånekapital	559	499	559	549
Sum gjeld	20.081	20.652	20.467	20.416
Eierandelskapital	280	280	280	280
Overkursfond	10	10	10	10
Utjevningsfond	64	74	64	74
Gavefond	20	18	18	17
Sparebankens fond	1.630	1.784	1.632	1.787
Fond for urealiserte gevinster	39	13	15	16
Xxxxx egenkapital	9	22	206	149
Sum egenkapital	2.052	2.200	2.224	2.333

Xxxxx og egenkapital	22.133	22.852	22.692	22.749

6.2.3 Kommentarer til Konsernets balanse

I løpet av 2014 økte brutto utlån med 9,4 %. Tilsvarende tall for 2013 var -7,1 %. Inkludert lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS var veksten i brutto utlån 4,7 % og -1,0 % i henholdsvis 2014 og 2013.

Konsernets brutto utlån til kunder inklusive lån overført til Sparebank 1 Boligkreditt AS var NOK 25,6 milliarder per 30. september 2015. Sammenlignet med 30. september 2014 representerer dette en økning

på 3 %. Eksklusiv utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS var brutto utlån per 30. september 2015 NOK 18,3 milliarder, noe som tilsvarer en vekst på 2,5 % sammenlignet med brutto utlån per 30. september 2014 (NOK 17,8 milliarder).

Konsernets innskuddsdekning var på 78,0 % ved utgangen av 2014, mot 85,8 % ved utgangen av 2013. Konsernet har hatt en negativ utvikling i innskuddsdekningen fra 2013 til 2014. Fallet i innskuddsdekningen i 2014 skyldes en generell tilpasning til de nye regulatoriske kravene som vil komme innenfor banksektoren. Per 30. september 2015 var innskuddsdekningen 74,1 % mot 79,2 % per

30. september 2014.

Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner utgjorde NOK 3,4 milliarder per 31. desember 2014. Tilsvarende tall per 31. desember 2013 var NOK 4,2 milliarder. Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner per 30. september 2015 utgjorde NOK 2,9 milliarder, mot NOK 3,4 milliarder per samme tidspunkt i fjor.

Beholdningen av rentebærende verdipapirer er tilpasset nytt rammeverk for likviditetsstyring og Bankens interne målsetning for ulike stress scenarioer.

6.3 Kontantstrømoppstilling

Tabellen nedenfor viser Konsernets konsoliderte kontantstrømoppstilling per 31. desember 2014 og 2013, samt 3. kvartal for 2015 og 2014.

KONTANTSTRØM
(MNOK)	2013	2014	30.09.2014	30.09.2015
Kontantstrøm fra virksomheten
Årsresultat før skatt *	292	311	309	200
Utbetalt utbytte/gaver	-7	-11	-20	-26
Tap/gevinst finansielle anleggsmidler	-5	0	0	0
Verdiendringer på finansielle eiendeler vurdert til v.v.	-2	11	6	19
Av- og nedskrivninger	17	15	8	7
Tap på utlån	2	70	6	12
Betalbare skatter	-63	-62	-65	-75
Kontantstrøm fra virksomheten	235	334	244	138
før endring i oml.xxxxxx og korts.gjeld
Endring utlån og andre eiendeler	1.226	-1.595	-1.683	-622
Endring innskudd fra kunder	387	-75	260	-250
Endring gjeld til kredittinstitusjoner	-207	-11	-239	-148
Endring sertifikater og obligasjoner	-583	911	818	385
Endring øvrige fordringer	11	50	57	103
Endring annen kortsiktig gjeld	-88	93	187	96
A Netto kontantstrøm fra virksomheten	981	-292	-356	-298
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Endring varige driftsmidler	-14	-3	1	-2
Endring aksjer og eierinteresser	-68	19	25	-53
B Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-82	16	26	-55
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Endring låneopptak verdipapirer	-947	474	83	48
Endring låneopptak ansvarlig lån	49	-60	0	50
C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-898	414	83	98

A + B + C Netto endring likvider	1	138	-247	-254
Likviditetsbeholdning periodens start	634	635	635	773
Kontantbeholdning ved fusjon	0	0	0	0
Likviditetsbeholdning periodens slutt	635	773	388	519
Netto endring likvider	1	138	-247	-254
*Formueskatt er tillagt årets resultat før skatt.

6.4 Endringer i egenkapitalen

Nedenstående tabell viser endringer i egenkapitalen fra 1. januar 2013 til 30. september 2015.

ENDRING I EGENKAPITAL

(MNOK)	Eierand. kapital 1)	Over- kurs- fond	Utjevn. fond	Gave- fond	Fond for ureal. gev.	Spare- bankens fond	Annen EK	Udisp.	Sum EK
Egenkapital pr. 31.12.2012	280	10	38	14	22	1.470	13	-	1.846
Prinsippendring IAS 19 Pensjon pr. 01.01.2013	-	-	-	-	-	-	(3)	-	(3)
Egenkapital pr. 01.01.2013	280	10	38	14	22	1.470	10	-	1.843
Utbytte fra 2012, utbetalt 2013	-	-	-	-	-	-	(13)	-	(13)
Belastet/tilført gavefond	-	-	-	(2)	-	-	-	-	(2)
Verdiendringer	-	-	-	-	(6)	6	-	-	-
Resultat før øvrige resultatposter	-	-	26	8	-	169	14	-	216
Poster som reverseres over resultat:									-
Endr. i virk. verdi for invest. tilgj. for salg	-	-	-	-	23	(16)	-	-	7
Endring balanseført verdi FKV/TS/DS	-	-	-	-	-	2	-	-	2
Poster som ikke reverseres over resultat:									-
Estimatavvik IAS 19 Pensjon	-	-	-	-	-	-	(2)	-	(2)
Egenkapital pr. 31.12.2013	280	10	64	20	39	1.630	9	-	2.052
Utbytte fra 2013, utbetalt 2014	-	-	-	-	-	-	(14)	-	(14)
Belastet/tilført gavefond	-	-	-	(10)	-	-	-	-	(10)
Verdiendringer	-	-	-	-	(5)	5	-	-	0
Resultat før øvrige resultatposter	-	-	22	8	-	199	22	-	250
Poster som reverseres over resultat:
Endr. i virk. verdi for invest. tilgj. for salg	-	-	-	-	(20)	0	-	-	(20)
Endring balanseført verdi FKV/TS/DS	-	-	-	-	-	(1)	-	-	(1)
Poster som ikke reverseres over resultat:
Estimatavvik IAS 19 Pensjon	-	-	(12)	-	-	(51)	5	-	(57)
Egenkapital pr. 31.12.2014	280	10	74	18	13	1.784	22		2.200
Utbytte fra 2014, utbetalt 2015	-	-	-	-	-	-	(22)	-	(22)
Belastet/tilført gavefond	-	-	-	(1)	-	-	-	-	(1)
Verdiendringer	-	-	-	-	(0)	0	-	-	-
Resultat før øvrige resultatposter	-	-	-	-	-	-	-	149	149
Poster som reverseres over resultat:
Endr. i virk. verdi for invest. tilgj. for salg	-	-	-	-	2	-	-	-	2
Endring balanseført verdi FKV/TS/DS	-	-	-	-	-	3	-	-	3
Poster som ikke reverseres over resultat:
Estimatavvik IAS 19 Pensjon	-	-	-	-	-	0	(0)	-	-
Egenkapital pr. 30.09.2015	280	10	74	17	16	1.787	0	149	2.333

6.5 Soliditet

Tabellen nedenfor viser Konsernets soliditet per 31. desember 2013 og 2014, samt 3. kvartal 2014 og

3. kvartal 2015.

SOLIDITET
(MNOK)	2013	2014	30.09.2014	30.09.2015
Ansvarlig kapital
Eierandelskapital	280	280	280	280
Overkursfond	10	10	10	10
Utjevningsfond	64	74	64	74
Sparebankens fond	1.536	1.666	1.539	1.666
Fond for urealisert gevinst/tap	39	13	15	16
Gavefond	20	18	18	17
Avsatt utbytte klassifiert som egenkapital	14	22	0	0
Xxxxx Xxxxxxxxxxx (IAS* pensjoner)	-7	0	-41	0
Periodens resultat	0	0	231	135
Sum balanseført egenkapital	1.955	2.082	2.115	2.197
Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler	-21	0	0	0
Goodwill i balansen	0	-3	-5	-3
Verdijust. på aksjer og obl. målt til virkelig verdi**	0	-5	-6	-4
Urealiserte gevinster	-57	-37	-36	0
Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor	-143	-86	-85	-180
Utbytte avsatt til utdeling, klassifisert som egenkapital	-14	-22	0	0
Periodens resultat	0	0	-231	-135
Delårsresultat som inngår i kjernekapital	0	0	188	111
Sum ren kjernekapital	1.721	1.930	1.940	1.986
Fondsobligasjon	309	250	310	299
Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor	0	-148	-143	-123
Sum kjernekapital	2.030	2.031	2.107	2.162
Tilleggskapital utover kjernekapital
Evigvarende ansvarlig kapital Tidsbegrenset ansvarlig kapital	250	250	250	250
36 % av netto urealiserte gevinster på finansielle
instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg 36 % av urealisert gevinst på investeringseiendommer	15	3	2	0
og varige driftsmidler	11	11	11	0
Fradrag for ikke-vesentlige eierandeler i finansiell sektor	-143	-221	-195	-196
Netto ansvarlig kapital	2.162	2.073	2.174	2.216
Risikoveid beregningsgrunnlag
Eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen	11.255	11.739	11.660	12.325
Operasjonell risiko	938	973	973	1.058
Posisjonsrisiko i handelsporteføljen	239	373	328	358
CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater) Fradrag for:	0	46	40	37
Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner	-286	0	0	0
Nedskrivninger	-75	0	0	0
Urealiserte gevinster og tap	-31	0	0	0
Totalt beregningsgrunnlag	12.040	13.130	13.000	13.778
International accounting standard *Additional value adjustment

SOLIDITET FORTS.
Kapitaldekning*	17,96 %	15,79 %	16,72 %	16,09 %
Kjernekapital*	16,86 %	15,47 %	16,21 %	15,70 %
Xxx Xxxxxxxxxxxxx* Bufferkrav	14,29 %	14,70 %	14,92 %	14,41 %
Bevaringsbuffer (2,50%)		328	325	344
Motsyklisk buffer (1,00% fra juni 2015)		0	0	138
Systemrisikobuffer (3,00 %)		394	390	413
Sum bufferkrav til ren kjernekapital		722	715	896
Minimumskrav til ren kjernekapital (4,50%)		591	585	620
Tilgjengelig kjernekapital utover minimumskrav og bufferkrav		617	640	470
Lokale og regionale myndigheter	2	3	3	3
Institusjoner	287	584	323	429
Foretak	1.604	1.584	1.550	2.041
Massemarked	1.521	2.041	1.960	2.025
Pantsikkerhet i bolig- og fritidseiendom	3.583	4.029	3.996	4.173
Pantsikkerhet i næringseiendom	3.088	2.724	2.835	2.839
Forfalte engasjement	86	67	79	69
Høyrisiko-engasjementer	8	8	8	7
Obligasjoner med fortrinnsrett	232	178	176	158
Øvrige engasjement	844	521	731	580
Sum Kredittrisiko	11.255	11.739	11.660	12.325
* Morbank-tall

6.6 Nøkkeltall

Tabellen nedenfor viser Konsernets nøkkeltall per 31. desember 2013 og 2014, samt per 3. kvartal 2014 og 3. kvartal 2015. Definisjoner og forklaring av nøkkeltall finnes i Konsernets årsrapport for 2014.

NØKKELTALL
(MNOK)	2013	2014	30.09.2014	30.09.2015
Resultatregnskap Netto renteinntekter	302	321	235	256
Andre inntekter	387	445	361	237
Driftskostnader	399	391	286	285
Resultat før tap	289	375	311	208
Tap på utlån og garantier	2	70	6	12
Årsoverskudd før øvrige resultatposter	216	250	246	149
Balanse
Xxxxxx utlån	16.145	17.655	17.812	18.250
Brutto utlån inkl. overføring SpareBank 1 Boligkreditt	23.665	24.780	24.889	25.637
Individuelle nedskr. og nedskr. på grupper av utlån	143	124	126	125
Innskudd fra kunder	13.849	13.774	14.109	13.523
Forvaltningskapital	22.133	22.852	22.692	22.749
Gjennomsnittlig forvaltningskapital	22.379	22.443	22.353	22.967
Gjennomsnittlig egenkapital	1.949	2.126	2.138	2.267
Nøkkeltall
Rentenetto	1,35 %	1,43 %	1,41 %	1,49 %
Driftskostnader	1,78 %	1,74 %	1,71 %	1,66 %
Kostnadseffektivitet	58,01 %	50,98 %	47,89 %	57,86 %
Tapsprosent utlån	0,01 %	0,42 %	0,04 %	0,06 %
Misligholdsprosent	1,11 %	0,64 %	0,93 %	0,68 %
Innskuddsdekning	85,78 %	78,02 %	79,21 %	74,10 %
Totalrentabilitet	0,97 %	1,11 %	1,47 %	0,87 %
Egenkapitalavkastning	11,09 %	11,76 %	15,38 %	8,81 %
Vekst i innskudd siste 12 mnd	2,86 %	-0,54 %	7,55 %	-4,15 %
Vekst i brutto utlån siste 12 mnd	-7,16 %	9,35 %	6,96 %	2,46 %
Vekst i brutto utlån inkl. overføring SpareBank 1 Boligkreditt s	-1,03 %	4,71 %	5,01 %	3,01 %
Soliditet Kjernekapital	2.030	2.031	2.107	2.162
Netto ansvarlig kapital	2.162	2.073	2.174	2.216
Beregningsgrunnlag	12.040	13.130	13.000	13.778
Kontor og bemanning
Antall bankkontorer	7	6	6	6
Antall meglerkontorer	7	7	7	7
Antall regnskapskontorer	4	4	4	4
Antall årsverk morbank (gj.snitt hittil i år)	180	190	191	184
Antall årsverk konsern (gj.xxxxx hittil i år)	275	275	279	267
Egenkapitalbevis
Egenkapitalsbevisbrøk	19,12 %	18,61 %	18,61 %	17,77 %
Børskurs (NOK)	43,50	50,75	50,50	50,50
Børsverdi (MNOK)	243,70	284,31	282,91	282,91
Bokført egenkapital per EKB (NOK)	65,69	70,90	70,93	69,24
Resultat per EKB 4) (NOK)	7,14	7,71	7,74	4,29
Utbytte per EKB (NOK)	2,50	3,85	0,00	0,00
Pris / Resultat pr EKB	6,09	6,58	6,53	11,77
Pris / Bokført egenkapital	0,66	0,72	0,71	0,73
Merk: Se kapittel 5, side 11 i årsrapport 2014 for definisjoner.

6.7 Hendelser etter sist avlagte delårstall

Det har ikke skjedd vesentlige hendelser for Konsernet etter offentliggjørelsen av delårsregnskapet per

30. september 2015.

6.8 Endringer i finansiell eller konkurransemessig stilling

Det har det ikke skjedd noen vesentlige endringer i Konsernets finansielle stilling eller markedsstilling etter offentliggjørelsen av delårsregnskapet per 30. september 2015.

6.9 Trendinformasjon

Det er ingen kjente utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer, krav, forpliktelser eller hendelser som sannsynligvis ville ha en vesentlig innvirkning på Konsernets utsikter i inneværende år, med unntak av det som er omtalt i avsnitt 2.1.2 og kapittel 7.

Konsernet kjenner ikke til noen endringer i offentlige, økonomiske, skattemessige, monetære eller politiske faktorer som har eller kan ha en vesentlig påvirkning på Konsernets fremtidige drift utover det som er beskrevet i Prospektets avsnitt 2.1.2, «Rammebetingelser og myndigheters handlinger», kapittel 7, «Generelt om konkurransen og strukturen i finansnæringen», og kapittel 10, «Skatt».

6.10 Revisor

KPMG AS er Konsernets revisor. KPMG AS har vært revisor for SpareBank 1 BV med datterselskaper i alle periodene som omfattes av den historiske finansielle informasjonen som er inkludert i eller som det er henvist til i Prospektet og har ikke inntatt noen presiseringer eller merknader i denne perioden. Revisors adresse er Xxxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxx. KPMG AS er medlem av den Norske Revisorforening.

7 GENERELT OM KONKURRANSEN OG STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN

7.1 Kort om sparebanker

Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt sparebankens fond. Sparebankloven ble endret i 1987 slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis gikk tidligere under navnet grunnfondsbevis, men ved lovendring i 2009 ble betegnelsen ”egenkapitalbevis” innført. Ved samme lovendring ble betegnelsen ”eierandelskapital” innført som erstatning for grunnfondsbeviskapital. Dette var ledd i en omfattende revisjon av lovreglene knyttet til sparebankenes kapital, adgang til strukturendringer og sparebankstiftelsene. Den egenkapital som sparebankene henter inn ved utstedelse av egenkapitalbevis, teller som kjernekapital i relasjon til gjeldende bestemmelser om kapitaldekning. De første grunnfondsbevisene ble introdusert i aksjemarkedet høsten 1989. Per 19. november 2015 er egenkapitalbevis til 19 sparebanker notert på Oslo Børs, i tillegg til at SpareBank 1 SR-Bank er notert som et ASA. Samlet utgjorde markedsverdien av sparebankene notert på Oslo Børs cirka NOK 33,6 milliarder per 19. november 2015. Markedsverdien av eierandelskapitalen i de enkelte sparebankene notert på Oslo Børs varierer (dels som følge av forskjeller i størrelse og dels som følge av forskjeller i egenkapitalbevisbrøk).

Sparebanker notert på Oslo Børs per 19. november 2015 (markedsverdi i MNOK)

6.654

3.835

2.423

1.987

1.541

1.175

1.117

1.034

753

554

536

499

284

258

186

176

110

SpareBank 1 SR-Bank

SpareBank 1 SMN

SpareBank 1 Nord-Norge

SpareBank 1 Xxxxxxxxx Xxxxxxxx

Sparebanken Møre SpareBank 1 Østfold Akershus

Sparebanken Vest Helgeland Sparebank Sparebanken Øst Sparebanken Sør Sandnes Sparebank Totens Sparebank Jæren Sparebank Aurskog Sparebank SpareBank 1 BV Melhus Sparebank Skue Sparebank

SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg Høland og Setskog Sparebank Indre Sogn Sparebank

10.358

Kilde: Markedsverdi er hentet fra Infront, Merk:SpareBank 1 SR-Bank er notert på Oslo Børs med aksjer, ikke egenkapitalbevis

7.2 Generelt om bank- og finanssektoren

Norske banker ble, sammenlignet med banker i de andre europeiske landene, i langt mindre grad påvirket av den internasjonale bankkrisen. Finanskrisen gjorde det nødvendig for myndigheter i mange land å tilføre store mengder likviditet i et marked som hadde tørket inn, skyte inn egenkapital i institusjoner som var systemviktige og avlaste bankenes balanser for betydelige volumer av risikable obligasjoner. Selv om resultatene for 2008 var markant dårligere enn årene før, oppnådde sektoren som helhet positiv egenkapitalavkastning.

Et nytt kapitaldekningsregelverk har blitt utformet og innebærer at den norske banksektoren som helhet har hatt et behov for å bygge mer egenkapital. Dette bidro til økte utlånsmarginer gjennom 2013 og 2014. En har imidlertid sett at marginene gradvis har blitt presset nedover i 2015 som følge av at flere banker har blitt mer komfortable med å nå målsettingene med hensyn til kapital.

Finanssektoren har over lengre tid vært preget av konsolidering (fusjoner, oppkjøp og allianser). Strukturendringen har også omfattet det nordiske finansmarkedet, hvor det har vokst frem flere store nordiske aktører og nasjonale allianser. Regulatoriske endringer, ny teknologi, demografi og kundeadferd har vært sentrale drivkrefter.

7.3 Utviklingen i den norske finansnæringen

7.3.1 Generelt

Antallet banker har blitt kraftig redusert fra 1960 og frem til i dag. I 1960 var det 665 banker i Norge, mens dette var redusert til 107 banker ved utgangen av 2014. Antallet sparebanker har i samme periode blitt redusert med ca. 82 %, fra 597 i 1960 til 107 i 2014. Reduksjonen er blant annet et resultat av fusjoner av sparebanker for å danne større og mer slagkraftige enheter.

Type bank (antall)	1960	1970	1980	1990	2000	2005	2007	2009	2011	2013	2014
Sparebanker	597	493	322	142	130	126	123	119	112	108	107
Forretningsbanker	68	40	23	22	22	21	21
Sum	665	533	345	164	152	147	144	119	112	108	107

Kilde: xxxx://xxx.xx/Xxxxx/Xxxxxxxxxx/Xxxx/

Til tross for at Norge har en relativt konsentrert banksektor, finnes det et stort antall banker sett i forhold til BNP og innbyggere. Dette skyldes trolig Norges geografi og relativt spredt bosetting og næringsvirksomhet, noe som har gitt grunnlag for en rekke mindre, lokale sparebanker. Sammenlignet med en rekke andre land har Norge og Norden på den annen side et forholdsvis lavt antall kundekontorer. Betydelig utbredelse av internett og mobiltelefon er viktige forklaringsfaktorer. Av de 20 største bankene i Norge har enkelte i praksis ikke filialnettverk og er i hovedsak til stede i markedet via andre kanaler.

Antallet ekspedisjonssteder er redusert i de fleste land. Ved utgangen av 2014 hadde sparebankene og forretningsbankene henholdsvis 686 og 356 ekspedisjonssteder ifølge Finans Norge (”FNO”). Det totale antallet ekspedisjonssteder for spare- og forretningsbanker har falt fra totalt 1 887 ved utgangen av 1980 til 1 042 ved utgangen av 2014.

Ekspedisjonssteder (antall)	1980	1985	1990	1995	2000	2005	2007	2009	2011	2013	2014
Sparebanker	1 298	1 395	1 236	1 090	999	948	781	753	735	697	686
Forretningsbanker	589	667	649	462	458	286	479	431	423	364	356
Sum	1 887	2 062	1 885	1 552	1 457	1 234	1 260	1 184	1 158	1 061	1 042

Kilde: xxxx://xxx.xx/Xxxxx/Xxxxxxxxxx/Xxxx/

Utenlandsandelen av det norske finansmarkedet har økt betydelig de siste årene, blant annet som følge av Nordeas oppkjøp av Christiania Bank og Kreditkasse, Danske Banks oppkjøp av Fokus Bank, Handelsbankens oppkjøp av Bergensbanken, samt SEBs oppkjøp av Privatbanken. Den islandske banken Glitnir kjøpte for en del år siden Kredittbanken og BN Bank. Glitnir (morselskapet) ble

imidlertid slått konkurs og SpareBank 1-alliansen overtok i 2009 store deler av virksomheten i Norge, herunder BN Bank.

7.3.2 Den norske sparebanksektoren

De siste årene har det vært en omfattende restrukturering blant sparebankene i form av løsere samarbeidsformer som Terra-gruppen, sparebanker med et forretningsmessig samarbeid med DNB i tillegg til sterke allianser, som f.eks. SpareBank 1-alliansen som er bygget opp rundt SpareBank 1 Gruppen AS. Sparebanksektoren er på tross av dette fortsatt preget av mange mellomstore og mindre sparebanker med sterk lokal forankring. Også større distrikts- og regionsparebanker har lagt vekt på å beholde en klar hovedforankring til ett distrikt eller en region av landet. Det er således et særpreg ved sparebankene at de er nær de markeder de betjener.

Sparebankene står sterkt i det norske finansmarkedet og fremstår som viktige regionale finanssentre og som en viktig del av det lokale og regionale bankvesen i Norge. Sparebankene i Norge har en sterk markedsposisjon, også sammenliknet med andre land. Markedsandelen er spesielt høy i personmarkedet, og i markedet med de små og mellomstore bedrifter, med færre enn 50 ansatte.

Sparebankene har tradisjonelt hatt en bredere geografisk utbredelse enn forretningsbankene. De største forretningsbankene har nasjonalt fokus med hovedvekt på storbyer og store geografiske sentra. Sparebankene har typisk mange, mindre ekspedisjonssteder og en sterk lokal forankring med hovedvekt på et distrikt eller en region av landet.

7.4 Største aktører i den norske banksektoren

Det norske finansmarkedet er preget av økt tilstedeværelse av utenlandsk eide finansforetak, fremvekst av bankallianser og større, blandede finansgrupper som tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester. Tabellen nedenfor viser forvaltningskapital innenfor tradisjonell bankvirksomhet for de største finansgruppene og for øvrige finansinstitusjoner i Norge ved utgangen av 31. desember 2014.

Bank (millioner kroner)	Forvaltningskapital 31.12.2014
DNB Bank-konsernet	2.361.990
Nordea Bank Norge	649.740
Fokus Bank (Danske Bank)	276.100
Handelsbanken	196.600
SpareBank 1 SR-Bank	174.926
Sparebanken Vest	147.070
SpareBank 1 SMN	126.047
Santander Consumer Bank	96.252
SpareBanken Sør	94.062
SpareBank 1 Nord-Norge	85.188
Sum	4.207.975

Kilde: FNO, xxxx://xxx.xx/Xxxxx/Xxxxxxxxxx/Xxxx/

DNB er den klart største banken i Norge etter fusjonen mellom Den norske Bank (DNB) og Gjensidige NOR i 2003. Siden fusjonen har de en markedsandel på i størrelsesorden 30-40 % innenfor innskudd og utlån både til privat- og bedriftsmarkedet.

For nærmere informasjon om Konsernets markedsposisjon og konkurransen i området der Konsernet opererer, se avsnitt 5.6, ”SpareBank 1 BVs markedsposisjon”.

8 ORGANISASJON, STYRE OG LEDELSE

8.1 Innledning

SpareBank 1 BVs styringsstruktur bygger på Bankens visjon, mål, strategier og verdigrunnlag.

Styring og kontroll omfatter alle prosesser og kontrolltiltak som er iverksatt av Bankens Ledelse for å sikre en effektiv forretningsdrift og gjennomføring av Bankens strategier. For å skape økt trygghet for at egenkapitalbeviseierne og Bankens øvrige interessegrupper mottar korrekt informasjon om forretningsmessige og økonomiske forhold, har Banken flere uavhengige kontrollorganer.

Bankens ulike styrings- og kontrollorganers roller og ansvar er definert gjennom lovgivning, forskrifter og vedtekter og er nærmere beskrevet i følgende avsnitt.

8.2 Forstanderskapet

Sparebanken skal ha et forstanderskap som skal se til at Banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak.

Forstanderskapet skal ha 24 medlemmer med 14 varamedlemmer. Forstanderskapets møter avholdes på rullerende basis, henholdsvis i Vestfold og Buskerud.

- 8 medlemmer med 4 varamedlemmer velges av innskyterne slik det fremgår av § 3-2 i Bankens vedtekter.

- 2 medlemmer med 2 varamedlemmer oppnevnes av Buskerud og Vestfolds fylkeskommune slik det fremgår av § 3-3 i Bankens vedtekter.

- 6 medlemmer med 4 varamedlemmer velges av de ansatte slik det fremgår av § 3-4 i Bankens vedtekter. Valgmøtene avholdes på rullerende basis, henholdsvis i Vestfold og Buskerud, innenfor rammen av de bestemmelser som er fastsatt av Finansdepartementet om ansattes valg.

- 8 medlemmer med 4 varamedlemmer velges av egenkapitalbeviseierne i samsvar med forskrift av 29. juni 2009 fastsatt av Finansdepartementet. Valgmøtene avholdes på rullerende basis, henholdsvis i Vestfold og Buskerud.

Medlemmene av forstanderskapet velges for 4 år. Varamedlemmer som velges av innskyterne velges for 1 år. Varamedlemmer som velges av de ansatte velges for 2 år. Varamedlemmer som oppnevnes av fylkesstyrene oppnevnes for 4 år. Varamedlemmer som velges av egenkapitalbeviseierne velges for 4 år.

Uttredende forstandere kan gjenvelges, jfr. likevel § 10-1 i Bankens vedtekter.

Minst tre fjerdedeler av forstanderskapets medlemmer skal være personer som ikke er ansatt i Banken.

8.3 Kontrollkomité

Kontrollkomitéen er valgt av Forstanderskapet og består av 4 medlemmer og 2 varamedlemmer. Medlemmene velges for 2 år av gangen. Kontrollkomitéen skal føre tilsyn med at Banken drives på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, retningslinjer fastsatt av Forstanderskapet samt pålegg fra Finanstilsynet. Kontrollkomiteen har normalt 6 møter i året. Forstanderskapet vedtok i møte 19. november 2015 å avvikle Kontrollkomitéen fra 1. januar 2016.

SpareBank 1 BVs kontrollkomité har per Registreringsdokumentets dato følgende sammensetning:

Kontrollkomitéens medlemmer

	Funksjon	Bosted	Første gang valgt	Valgt til	Xxxxxx egenkapitalbevis*
Xxxxx Xxxxx	Leder	Vestfold	2009	2016	0
Xxxxxx Xxxxxxx	Nestleder	Buskerud	2009	2016	0
Xxxx X. Xxxxxxxx Xxxxx	Medlem	Buskerud	2009	2016	0
Xxxxxx Xxxxxx	Medlem	Vestfold	2009	2016	0
Xxxx Xxxxx	Vara	Buskerud	2009	2016	0
Xxxxx Xxxxxxxx	Vara	Vestfold	2009	2016	6.496

*Xxxxxx egenkapitalbevis per 30. september 2015

8.4 Styret

Styret velges av Forstanderskapet og består av 7 medlemmer, hvorav ett medlem er valgt av de ansatte. Styremedlemmene velges ut i fra profesjonelle kriterier.

Styret har det overordnede ansvar for forvaltning og organisering av Banken i tråd med lover, forskrifter, vedtekter og etter prinsipper basert på norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Xxxxxx er ansvarlig for at de midler Banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Av dette følger at Styret også har plikt til å påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Per Prospektets dato er følgende medlemmer av Bankens styre:

SpareBank 1 BVs Styre per Prospektets dato

Navn:	Styreposisjon:	Stilling & forretningsadresse:	Xxxxxx egenkap. bevis
Xxxx Xxx Xxxxxxx	Xxxxxxxxxx	Økonomisjef, Xxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxxxxxx	* 748
Xxx-Xxxxxx Xxxxx	Nestleder	Adm. direktør, Havnavn.36,3145 Tjøme	0
Xxxxxxx Xxxx Xxxxxxx	Styremedlem	Manager HSE, Xxxxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxxxxxx	0
Xxx Xxxxx Xxxxxx	Styremedlem	Eiendomsutvikler, Havanvn.30, 3031 Drammen	0
Xxxxx Xxxxxxx	Styremedlem	Advokat, Inngjerten 3, 3442 Hyggen	0
Xxx Xxxxx	Styremedlem	Adm. direktør, Xxxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxxxxxxx	0
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx	Xxxxxxxxxxx (ansattes representant)	Rådgiver PM, Xxxxxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxxxx	0
Xxxxx Xxxxxxx	Ansattes repres. Vara	Regnskapsleder, Xxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxxxxxxx	0

* Nærstående Xxxx Xxxxxxx

8.4.1 Valgperiode

Samtlige valgte medlemmer velges for to år og varamedlemmene for ett år. Uttredende medlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges, jf. likevel kapittel 10 i Bankens vedtekter. Tabellen nedenfor viser hvor lenge de enkelte styremedlemmer har innehatt sine verv og når valgperioden for det enkelte styremedlem utløper.

Valgperiode

Navn:	Styreposisjon:	Første gang valgt:	Valgt til:
Xxxx Xxx Xxxxxxx	Xxxxxxxxxx	2005	2016
Xxx-Xxxxxx Xxxxx	Nestleder	2011	2017
Xxxxxxx Xxxx Xxxxxxx	Styremedlem	2008	2016
Xxx Xxxxx Xxxxxx	Xxxxxxxxxxx	2008	2017
Xxxxx Xxxxxxx	Styremedlem	2013	2017
Xxx Xxxxx	Styremedlem	2015	2016
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx	Xxxxxxxxxxx (ansattes representant)	2011	2017
Xxxxx Xxxxxxx	Ansattes representant varamedlem	2011	2016

8.4.2 Sluttvederlag

Ingen av styremedlemmene har krav på vederlag ved opphør eller utløp av styreperioden.

8.4.3 Styreutvalg

Styret har opprettet et kompensasjons-, et risiko- og et revisjonsutvalg. Alle utvalgene skal bistå Styret i forberedelsen av saker, men beslutningene fattes av Styret samlet. Alle utvalgene skal på eget initiativ kunne gjennomføre møter og behandle saker uten deltagelse fra administrasjonen.

Revisjonsutvalg består av tre medlemmer fra Bankens Styre. Minst ett av utvalgets medlemmer skal ha relevant regnskaps- eller revisjonsmessig kompetanse. Revisjonsutvalget gjennomgår blant annet utkastene til kvartals- og årsregnskaper før de behandles i styret. Revisjonsutvalget møtes normalt fem ganger i året i forkant av styrebehandling av kvartals- og årsrapporter.

Revisjonsutvalget består av tre medlemmer fra Bankens Styre og har følgende sammensetning per Prospektets dato:

Revisjonsutvalget

Navn:	Posisjon:	Første gang valgt:	Valgt til:
Xxxxxxx Xxxx Xxxxxxx	leder	2009	2016
Xxxxx Xxxxxxx	medlem	2013	2017
Xxxx Xxx Xxxxxxx	medlem	2011	2016

Risikoutvalget består av tre medlemmer fra Bankens Styre. Utvalget møtes normalt 6 til 8 ganger i året. Risikoutvalget vil blant annet gjennomgå rapportering fra internrevisor, risikorapporteringen i forbindelse med kvartalsrapporteringen, samt dokumentasjon knyttet til prosess for kapitalbehovsvurderinger. Risikoutvalget skal bistå styret i å gjennomføre sine kontrolloppgaver og foreslå tiltak i forhold til Bankens rammeverk for styring og kontroll av risiko.

Risikoutvalget består av tre medlemmer fra Bankens Styre og har følgende sammensetning per Prospektets dato:

Risikoutvalget

Navn:	Posisjon:	Første gang valgt:	Valgt til:
Xxxxx Xxxxxxx	leder	2014	2017
Xxx Xxxxx	medlem	2015	2016
Xxxx Xxx Xxxxxxx	medlem	2014	2016

Kompensasjonsutvalget består av to medlemmer fra Bankens Styre. Utvalget møtes minst to ganger årlig. Utvalget har som ansvar å forberede styrets behandling av blant annet: Bankens retningslinjer for godtgjørelser, samt godtgjørelser til administrerende direktør og eventuelt andre ansatte som i henhold til retningslinjene skal behandles av styret.

Kompensasjonsutvalget består av to medlemmer fra Bankens Styre og har følgende sammensetning per Prospektets dato:

Kompensasjonsutvalget

Navn:	Posisjon:	Første gang valgt:	Valgt til:
Xxxx Xxx Xxxxxxx	leder	2011	2016
Xxx Xxxxxx Xxxxx	medlem	2014	2017

8.5 Ledelse

Per Prospektets dato besto Xxxxxxxx i SpareBank 1 BV av følgende personer:

SpareBank 1 BVs ledelse per Prospektets dato

Navn:	Stilling:	Forretningsadresse:	Antall egenkapitalbevis:
Xxxx Xxxxxxxxx	Administrerende direktør	Jernbaneallèen 23-25, Sandefjord	0
Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx	Viseadministrerende direktør	Jernbaneallèen 23-25, Sandefjord	499
Xxxxxxxx X. Xxxxxxx	Direktør risikostyring/juridisk	Jernbaneallèen 23-25, Sandefjord	0
Xxxxx Xxxxxxxxx	Direktør organisasjon/HR	Jernbaneallèen 23-25, Sandefjord	0
Xxxxx Xxxxxxxxx	Direktør BM fra 1.1.2016	Jernbaneallèen 23-25, Sandefjord	1 800
Xxx Xxxxxxx Xxxxxxxx	Konstituert direktør BM	Jernbaneallèen 23-25, Sandefjord	1 248
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxx	Konstituert direktør PM, Direktør forretningsutv./støtte fra 1.7.2016	Jernbaneallèen 23-25, Sandefjord	0
Xxxxxx X. Xxxxxxxx	Konstituert direktør forretningsutv./støtte	Jernbaneallèen 23-25, Sandefjord	240

Organisasjonsstrukturen er endret med virkning fra oktober 2015. Endringer ble foretatt for å tilpasse organisasjonen til implementeringen av nylig vedtatt strategi for perioden 2016-2020. Organiseringen legger til rette for bedre markeds- og kundeorientering, med vekt på målsetning om økt kryssalg og breddesalg, samt en rendyrkning av organisasjon og HR-funksjonen som skal lede arbeidet med å øke kompetansenivået i hele Konsernet.

Når det gjelder Xxxxxxxx har målet vært å få et samlet og komplementert team med kompetansebredde, erfaring og engasjement for vekst.

Alle funksjoner samles mot markedsdimensjonen innenfor person- og bedriftsmarked. Det betyr at kunderelasjons-, produkt- og relevante støttefunksjoner samt virksomheten i datterselskapene inngår i disse to markedsdimensjonene.

Figuren nedenfor viser Konsernets organisering.

8.6 Styrets - og Xxxxxxxxx bakgrunn

Styret

Xxxx Xxx Xxxxxxx, styreleder

Født 1958. Utdannelse innen offentlig administrasjon og ledelse, samt bedriftsøkonomi fra Handelshøyskolen BI. Sentrale roller innenfor regnskap og økonomi i flere selskaper siden 1992. Fra 1. februar 14 økonomisjef i Harmonie Norge AS. Xxxxxxx har sittet i Formannskapet og Bystyret for Høyre i Sandefjord kommune fra 2003. Hun har hatt flere sentrale roller i Høyre, både lokalt og sentralt i partiet. Styremedlem i SpareBanken Vestfold fra 2005 frem til fusjon i 2008. Valgt som styreleder i Banken fra april 2012.

Xxx-Xxxxxx Xxxxx, nestleder

Født 1951. Utdannelse innen realfag, sosialantropologi, pedagogikk og bedriftsøkonomi fra Universitetet i Oslo og Høgskolen i Stavanger. Xxxxx har hatt lederstillinger i flere selskaper, blant annet som organisasjonsdirektør x Xxxxxxxx Xxxx, konserndirektør i Ulstein Industrier og administrerende direktør i Sandefjord Lufthavn AS. Han er i dag administrerende direktør i Holgers AS og Bolest AB. Styremedlem i SpareBank 1 BV fra april 2011. Valgt som nestleder i Styret fra april 2012.

Xxxxxxx Xxxx Xxxxxxx. styremedlem

Født 1954. Barkost er bedriftsøkonom. Har siden 1979 hatt sentrale roller innenfor økonomi, regnskap og administrasjon i flere selskaper tilknyttet Kongsberg Gruppen. Fra november 2015 har Barkost stilling som Manager HSE i Kongsberg Gruppen ASA. Styremedlem i Sandsvær Sparebank fra april 2008 frem til fusjon samme år. Styremedlem i SpareBank 1 BV fra november 2008.

Xxx Xxxxx Xxxxxx, styremedlem

Født 1970. Melbye er diplomøkonom. 5 års erfaring som leder for kjøpesentre. Drevet egen virksomhet i Elkjøp i Buskerud fra 1998 og er p.t. eier av en forretning på Kongsberg. Fra 2009 jobbet som eiendomsutvikler, og er medeier i flere eiendomsselskaper i Drammen og Kongsberg. Styremedlem i SpareBank 1 BV fra november 2008.

Xxxxx Xxxxxxx, styremedlem

Født 1969. Utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Lederutdanning fra IMD i Sveits. Erfaring som konsernadvokat fra Norske Skog og Danske Bank, samt fra flere advokatfirmaer i Oslo, blant annet fra Vogt & Wiig og Kluge. Har nå egen praksis i Drammen, i tillegg til å ha flere andre styreverv. Styremedlem i SpareBank 1 BV fra juni 2013.

Xxx Xxxxx, styremedlem

Født 1959. Vinje er handelsøkonom. Har siden 2007 vært konsernsjef i Komplett Group. Før dette var han konsernsjef i Torp Computing Group. Han har 30 års erfaring fra IT–bransjen og har hatt flere ledende stillinger i blant annet IBM, Lantec, Atea og Itegra. Styremedlem i SpareBank 1 BV fra april 2015.

Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxx, styremedlem, ansattes representant

Født 1964. Xxxxxxxx er diplomøkonom, samt Styrekompetanse del I og del II ved BI. Har jobbet i forskjellige stillinger hos flere aktører i bankbransjen fra 1985–2004. Ansatt i SpareBank 1 BV i 2004. Styremedlem i SpareBank 1 BV fra april 2011.

Ledelsen

Xxxx Xxxxxxxxx, administrerende direktør

Født 1962. Administrerende direktør fra mai 2015. Utdannet Master i Management på BI Oslo. Diverse lederstillinger i Sparebanken NOR, Postbanken og DNB i perioden 1983–2009. Konsernsjef i Nets Holding AS i perioden 2009–2012, deretter partner i BeneAgere perioden 2013-2015.

Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx, viseadministrerende direktør

Født 1959. Viseadministrerende direktør, utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Ansatt i Sandefjordbanken i 1985. Har i løpet av sin karriere i Banken hatt flere forskjellige lederstillinger.

Xxxxxxxx X. Xxxxxxx, direktør risikostyring og juridisk

Født 1970. Evensen er direktør risikostyring og juridisk. Utdannet statsautorisert revisor med høyere revisorstudium fra Handelshøyskolen i Bergen. Omfattende erfaring fra revisorbransjen før hun begynte i Banken i 2003 som bedriftsrådgiver. Har siden dette innehatt flere sentrale roller og oppgaver i Banken.

Xxxxx Xxxxxxxxx, direktør organisasjon og HR

Født 1970. Xxxxxxxxx er direktør organisasjon og HR. Har sin utdannelse fra Universitet i Oslo som Cand. Paed. med fordypning i org. utvikling. Ansatt i Banken fra nov 2013 som Direktør

forretningstøtte. Omfattende erfaring fra Veidekke i perioden 2006-2013 i flere forskjellige lederstillinger.

Xxxxx Xxxxxxxxx, direktør BM

Født 1976. Xxxxxx som direktør BM og begynner i Banken 1. januar 2016. Utdannet Siviløkonom fra BI, samt Executive MBA og Autorisert Finansanalytiker fra NHH. Xxxxxx i dag i Nordea Bank som Banksjef, leder for Storkundeavdeling BM. Har i sin karriere i Nordea hatt flere lederstillinger.

Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxx, konstituert direktør PM. Direktør forretningsutvikling og støtte fra 1. juli 2016, Født 1976. Xxxxxxxx er p.t. konstituert direktør PM. Utdannet Siviløkonom fra NHH. Omfattende erfaring fra DNB i perioden 1999-2010 i flere forskjellige lederstillinger. Ansatt i Banken 2010 som Banksjef i Horten.

Xxx Xxxxxxx Xxxxxxxx, konstituert direktør BM

Født 1965. Konst. direktør BM fram til ny leder tiltrer 1. januar 2016. Utdannet Diplomøkonom i fra BI. Begynte i Banken i 1987 og har hatt flere lederstillinger i Banken, sist som banksjef BM.

Xxxxxx X Xxxxxxxx, konstituert direktør forretningsutvikling og støtte

Født 1973. Konstituert direktør forretningsutvikling- og støtte fram til ny leder er på plass 1. juli 2016. Utdannet Diplomøkonom fra BI med flere tilleggsfag på masternivå. Ansatt i Banken 1996 og har hatt flere lederstillinger i Banken.

I de siste fem årene frem til Prospektets dato, har medlemmene av Styret og Ledelsen innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper (med unntak av SpareBank 1 BV):

Navn	Nåværende styre- og lederverv	Styreverv og lederstillinger siste 5 år
Styret:
Xxxx Xxx Xxxxxxx	Økonomisjef Harmonie Norge AS Styreverv: - Styreleder SpareBank 1 BV - Styremedlem MISK	Styremedlem: - Sandefjord Bredbånd KF - Sandefjord Sykkelfestival AS
Xxx-Xxxxxx Xxxxx	Adm. dir. i Holgersgruppen AS og daglig leder i Fjeld Consulting Styreverv: - Nestleder Styret i SpareBank 1 BV - Styremedlem Midtåsen AS	Adm. dir. Sandefjord Lufthavn Styreleder: - Quality Technology AS
Xxxxxxx Xxxx Xxxxxxx	Manager HSE, Kongsberg Gruppen ASA
Xxx Xxxxx Xxxxxx	Xxxxxxxxxxxxxxxx Daglig leder: - Drammen industribygg AS - Online Invest AS - Joneira Holding AS Styreleder: - Joneira Holding AS - Elkjøp Stormarked Kongsberg AS - Åssiden Næringsenter AS - Flis og Bad AS - Online Invest AS - Xxxxxx Xxxxxx Holding AS - Vintergate 19a AS - Xxxxxxxx Xxxxxxx AS - Exigo Eiendom AS - Bryggerhuset LI AS - Xxxx Xxxxxxxxxxxx 7 AS Styreverv: - Styremedlem SpareBank 1 BV - Diverse andre eiendomsbygg	Daglig leder: - Drammen industribygg AS - Online Invest AS - Joneira Holding AS Styreleder: - Joneira Holding AS - Elkjøp Stormarked Kongsberg AS - Åssiden Næringsenter AS - Flis og Bad AS - Online Invest AS - Xxxxxx Xxxxxx Holding AS - Vintergate 19a AS - Bjerknes Eiendom AS - Exigo Eiendom AS - Bryggerhuset LI AS - Xxxx Xxxxxxxxxxxx 7 AS Styremedlem: - Diverse andre eiendomsbygg
Xxxxx Xxxxxxx	Adv. Xxxxx Xxxxxxx - eier Styreverv: - Styremedlem SpareBank 1 BV - UvdalUtmarkslagSA styreleder	- Uvdal Skisenter Holding AS - styreleder - Xxxxx Xxxxxxxxx AS - styreleder - Xxxxx Xxxxxxxxx AS - styreleder

	- Fjellsnaret AS - styreleder - Starski Norge AS - styreleder	- Uvdal Næringslokaler AS - styreleder - Miljøringen Feste AS - styreleder - Bjørnstad Sport AS (tidligere Sport 1 Drøbak AS) - styreleder - Xxxxxxxx Xxxxxxx Advokatfirma AS - Assosiert Partner - Kluge Advokatfirma DA - Assosiert Partner - Danske Bank - Chief Legal Advisor
Xxx Xxxxx	Adm. direktør: - Komplett AS - Komplett Services AS - Komplett Services Sweden AB Styreleder: - Komplett Services AS - Komplett Distribusjon AS - Komplett Apotek AS - Marked Gruppen AS - Norsk Bildelsenter AS - Webhallen Norge AS - XxxxxxxxXxxx.xx AS - Komplett Services Sweden AB - Komplett Services Danmark AS - Komplett Distribution AB - Webhallen Sweden AB - Webhallen Danmark Aps - Webhallen Finland Oy - Vincon AS - Ejniv AS Styremedlem: - Styremedlem SpareBank 1 BV - Torp Consulting AS - Torp Personal AS - Centurie AS - Komplett Invest AS	Styreleder: - Xxxxx.xx AS
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx	Rådgiver PM Styreverv: - Styremedlem SpareBank 1 BV (ansatte repr.)
Ledelsen:
Xxxx Xxxxxxxxx	Adm. direktør Styreverv: Styremedlem - Samarbeidende Sparebanker AS - Samarbeidende Sparebanker - Bankinvest I AS - Samarbeidende Sparebanker - Bankinvest II AS - Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA - Samarbeidende Sparebanker Fellestjenester AS	- Partner, Bene Agere - Konsernsjef, Nets AS Styreverv: - 2014-2015 styremedlem SpareBank 1 BV - 2013-2014 styremedlem mCash AS - 2010-2012 Styreleder Nets Denmark A/S - Styreleder Nets Norway AS - Styreleder Teller Denmark A/S - Styreleder DanID A/S (Nemid) - 2010-2012 Styreleder Eboks Denmark AS - 2004- 2012 Styreleder Teller Norway AS (07-12)
Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx	Viseadministrerende direktør	Styreleder: - Eiendomsmegler 1 BV AS - SpareBank 1 Regnskapshuset BV AS - Xxxxxxx Holding AS Styremedlem: - Eiendomsmegler 1 Næringsmegling Vestfold AS
Xxxxxxxx X. Xxxxxxx	Direktør Risikostyring/Juridisk

Xxxxx Xxxxxxxxx	Direktør Organisasjon/HR	- 2010 - dd, Gigafib AS, Fibernettverk, kommunal sektor, styremedlem - 2002 - dd, ASVO Nøtterøy, Arbeidsmarkedbedrift med VTA, styremedlem
Xxxxx Xxxxxxxxx	Direktør BM fra 01.01.2016	- 2013 - dd, Styreutvikling Romerike, næringslivorganisasjon, styremedlem - 2011-2013, Lillestrøm SK Ungdomsavdling, styremedlem og sportslig leder
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxx	Kontituert direktør PM, Direktør Forretningsutvikling/støtte fra 01.07.2016	Styremedlem - Eiendomsmegler 1 BV AS
Xxx Xxxxxxx Xxxxxxxx	Konstituert direktør BM	Styreleder: - Eiendomsmegler 1 Næringsmegling Vestfold AS Styrets nestleder: - SpareBank 1 Regnskapshuset BV AS - Eiendomsmegler 1 BV AS Styremedlem: - Xxxxxxx Holding AS
Xxxxxx X. Xxxxxxxx	Konstituert direktør Forretningsutvikling/støtte

8.6.1 Vandel

Ingen av Styrets medlemmer eller medlemmer av Bankens Ledelse de siste fem år blitt tiltalt eller domfelt for økonomisk kriminalitet eller fradømt retten til å sitte i styrer, tilsynsorganer eller ledende posisjoner. Videre har ingen av Styrets medlemmer eller medlemmer av Bankens Ledelse i løpet av de siste fem år blitt ilagt forvaltningsrettslige anklager eller sanksjoner (herunder sanksjoner fra bransjeorganisasjoner). Ingen av forannevnte personer har de siste fem årene sittet i styrer, tilsynsorganer eller ledende posisjoner i selskaper som har gått konkurs eller blitt overtatt midlertidig av bobestyrer eller blitt avviklet under vedkommendes periode i selskapet.

8.7 Interessekonflikter

Banken bekrefter at det ikke foreligger interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av Bankens Styre, Ledelse eller tilsynsorganer har overfor Banken og deres private interesser og/eller andre forpliktelser. En interessekonflikt kan oppstå dersom en ansatt eller tillitsmann søker om opptak av lån eller forhandler om inngåelse av andre typer avtaler med Banken. I slike situasjoner vil den ansatte eller tillitsmannen fratre ved behandlingen. Banken håndhever habilitetsregler som skal sikre at det ikke oppstår interessekonflikter.

Det foreligger ikke, og har ikke foreligget, noen avtaler eller annen overenskomst med egenkapitalbeviseiere, kunder, leverandører eller andre om ansettelse eller valg av en person til Bankens Ledelse, Styre eller tilsynsorganer.

8.7.1 Familieforhold

Ingen av medlemmene i Ledelsen, Styret eller Bankens tilsynsorganer er i familie.

8.8 Styrets uavhengighet

Styrets medlemmer oppfyller ”Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse” med hensyn til Styrets uavhengighet så langt disse passer for sparebanker. Se også avsnitt 9.9.

Ingen styremedlemmer, med unntak av ansattes representant, har ansettelses- eller oppdragstakerforhold til Banken utover sine verv som tillitsvalgte.

8.9 Godtgjørelse til Styre og Ledelse

8.9.1 Lønn og annen godtgjørelse

Xxxxxx Xxxxxx, administrerende direktør som sluttet 17. september 2014 mottok NOK 2,228 millioner i samlet godtgjørelse i 2014. Konstituert administrerende direktør Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx mottok NOK 1,546 millioner i samlet godtgjørelse i 2014.

Xxxxxx mottok totalt NOK 1.113.000 i godtgjørelse i 2014, hvorav Styrets leder mottok NOK 260.000.

Medlemmene av Kontrollkomitéen mottok tilsammen NOK 181.000 i 2014, hvorav leder for Kontrollkomitéen mottok NOK 57.000.

Forstanderskapets medlemmer mottok tilsammen NOK 196.000 i godtgjørelse for 2014. Tabellen nedenfor gir en oversikt over lønn, bonus og andre ytelser utbetalt til Bankens Ledelse, Styre og Kontrollkomité i 2014.

Avlønning av ny administrerende direktør, Xxxx Xxxxxxxxx, blir offentliggjort ved fremleggelse av årsrapport 2015.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over lønn, bonus og andre ytelser til Xxxxxxxx, Styret og Kontrollkomitéen per 31. desember 2014.

LØNN, BONUS OG ANDRE YTELSER TIL LEDELSE, STYRE OG KONTROLLKOMITÉ I 2014

(TNOK)	Lønn		Natural- ytelser	Honorar	Samlet	Period. pensjons- kost	Lån
Ledende ansatte 2014
Xxxxxx Xxxxxx, adm. dir.*		2.159	69		2.228	205		3.587
Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx, konst. adm.dir.		1.523	23		1.546	267		2.157
Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx		952	19		971	153		2.638
Xxx-Xxxxxxx Xxxxxxxx		1.238	14		1.252	205		1.392
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxx		1.082	15		1.097	81		3.225
Xxxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx		883	26		909	136		1.787
Xxxxx Xxxxxxxxx		982	18		1.000	81		2.058
Xxxx Xxxxxxxxx (ansatt 03.02.2014)		649	12		661	48		0
Sum godtgjørelse, ledende ans.		9.468	196		9.664	1.176		16.844

* Inkluderer 3,5 mnd etterlønn. Resterende 8,5 mnd etterlønn er avsatt i regnskapet pr. 31.12.2014, utbetales månedlig frem til september 2015.Sluttet 17.09.2014.

Styret 2014	Honorar	Lån
Xxxx Xxx Xxxxxxx, leder	260		0
Xxx-Xxxxxx Xxxxx, nestleder	127		0
Xxxxxxx Xxxx Xxxxxxx	157		0
Xxx Xxxxx Xxxxxx	117		640
Xxxxx Xxxxxxx	169		0
Xxxx Xxxxxxxxx (fra 01.05.2014-06.02.2015)	97		0
Xxxx Xxxxxx, varamedlem	11		1.500
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx, ansattes repr.	117		1.900
Xxxxx Xxxxxxx, ansattes repr. varamedlem	58		862
Samlet godtgjørelse til styret	1.113		4.902

Kontrollkomité 2014	Honorar	Lån
Xxxxx Xxxxx, leder	57		2.713
Xxxxxx Xxxxxxx, nestleder	39		0
Xxxx X. Xxxxxxxx Xxxxx	39		0
Xxxxxx Xxxxxx	39		0
Xxxxx Xxxxxxxx, varamedl.	7		0
Samlet godtgjørelse til kontrollkomité	181		2.713

Forstanderskap 2014
Xxxx Xxxx-Xxxxxx, leder	42		545
Øvrige representanter forstanderskap/valgkomite	154		17.912
Samlet godtjørelse til forstanderskapet	196		18.457
8.9.2 Opsjoner og bonus

Styret har etablert et kompensasjonsutvalg som fungerer som et forberedende organ for Styret i saker som gjelder vurdering av og kompensasjon til administrerende direktør. Videre skal utvalget innstille overfor Styret på retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte (Ledelsen). Retningslinjene blir fremlagt for Forstanderskapet i forbindelse med avleggelsen av årsregnskapet. Det er p.t. ikke avtalt resultatavhengig godtgjørelse til ledende ansatte. Det er Styret som fastsetter kompensasjonsutvalgets mandat.

Konsernet har ingen opsjonsordning for ansatte eller medlemmer av styrende organer.

8.9.3 Pensjon, førtidspensjons- og etterlønnsavtaler

Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Bankens pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven. SpareBank 1 BV har kollektive, sikrede og ytelsesbaserte pensjonsforsikringer i livselskapet DNB Livsforsikring ASA og i SpareBank 1 Livsforsikring AS. Begge ordningene ble lukket i forbindelse med fusjonen i 2008/2009 og er erstattet av innskuddsbasert pensjonsordning for alle nyansatte.

De sikrede ordningene omfatter 236 personer per 31. desember 2014. Alderspensjonen fra arbeidsgiver utgjør differansen mellom 70 % av pensjonsgrunnlaget og en beregnet alderspensjon fra folketrygden fra fylte 67 år. I hovedordningen fra gamle Sandsvær Sparebank reduseres mellomlegget fra 70 % til 66

% fra fylte 77 år. Som erstatning for den gamle AFP-ordningen ble det etablert en ny AFP-ordning i 2010. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning, hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Slik Fellesordningen har lagt opp finansieringsstrukturen tilknyttet ny AFP, forventes fakturert premie å øke i årene fremover. Når eller hvis tilstrekkelige data foreligger på en tilgjengelig måte, slik at beregninger kan foretas, kan det ikke utelukkes at forpliktelsen som må innarbeides vil være betydelig.

I tillegg har Banken pensjonsforpliktelser overfor 4 personer per 31. desember 2014 som finansieres direkte over drift. Ved måling av påløpt pensjonsforpliktelse benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Arbeidsgiveravgiften på usikrede ytelser kostnadsføres løpende. Selskapenes pensjonsforpliktelser er større enn pensjonsmidlene. Denne underfinansieringen er vist i balansen som en avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser. Per 31. desember 2014 har Banken i tillegg innskuddsbasert pensjon, belastet over drift som omfatter 70 ansatte. I denne ordningen godtgjøres:

- Lønn mellom 1 og 6 G: 5 %

- Lønn mellom 6 og 12 G: 8 %

Lønn inkluderer faste tillegg, men omfatter ikke overtid, trekkpliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser forøvrig. Per 31. desember 2014 har datterselskapene innskuddsbasert pensjon, belastet over drift som omfatter 85 ansatte. Disse ordningene varierer i godtgjørelse fra 4 % flatt til 4 %- 8 %.

Xxxx Xxxxxxxxx (Administrerende direktør) har 12 måneders etterlønnsavtale, og Xxxxx Xxxxxxxxx (Direktør BM) har 6 måneders etterlønnsavtale. Utover dette foreligger det ingen etterlønnsavtaler.

8.10 Transaksjoner med nærstående

Utover lån til og innskudd fra Styret, Ledelsen, andre styrende organer, tilknyttede selskap og andre nærstående, samt transaksjoner med datterselskaper, har ikke SpareBank 1 BV hatt transaksjoner med nærstående parter i de tre siste regnskapsår.

Tabellen i avsnitt 8.9.1 gir en oversikt over lån til ledergruppen og tillitsvalgte per 31. desember 2014.

Medlemmer av Xxxxxxxx får ansattebetingelser på sine lån, mens medlemmer av Styret, Forstanderskapet, Kontrollkomitéen og andre nærstående låner til vanlige kundebetingelser.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over transaksjoner med datterselskaper og tilknyttede selskaper/felleskontrollert virksomhet fra 30. september 2014 til 30. september 2015. Det har ikke skjedd noen vesentlige endringer mellom 30. september 2015 og Prospektets dato.

TRANSAKSJONER MED DATTERSELSKAPER OG FKV/TS
(MNOK) Morbank		Datterselskaper
	2013	2014 30.09.2014	30.09.2015
Resultat
Renteinntekter Tap ved utlån Nedskrivning akjer i datterselskap Utbytte Eiendeler klassifisert holdt for salg (lån) Rentekostnader	1,2 0,2	1,8 1,4 0,3 0,2
Valutahandel Provisjonsinntekt Andre driftsinntekter	2,5	2,7 1,9
Driftskostnader Utstedte garantier og kausjonsansvar	0,7	0,5 0,3
Balanse
Lån	32,7	30,2 30,0
Innskudd	17,2	22,1 17,8
		FKV/TS
	2013	2014 30.09.2014	30.09.2015
Resultat
Renteinntekter Tap ved utlån Nedskrivning akjer i datterselskap Utbytte	10	16 16	8
Xxxxxxxxx klassifisert holdt for salg (lån) Rentekostnader Valutahandel Provisjonsinntekt Andre driftsinntekter Driftskostnader Utstedte garantier og kausjonsansvar
Balanse
Lån Innskudd

9 EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERNE

9.1 Eierandelskapital - oversikt

Per Prospektets dato utgjør SpareBank 1 BVs vedtektsfestede eierandelskapital NOK 280.113.000 fordelt på 5.602.260 egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 50.

Banken vil i forbindelse med gjennomføring av Fortrinnsrettsemisjonen og Ansatteemisjonen nedsette den vedtektsfestede eierandelskapitalen med NOK 196.079.100, fra NOK 280.113.000 til NOK 84.033.900, ved nedsettelse av egenkapitalbevisenes pålydende fra NOK 50 til NOK 15. Gjennomføring av dette vedtaket er betinget av gjennomføring av Fortrinnsrettsemisjonen.

Den vedtektsfestede eierandelskapitalen er fullt innbetalt. Det finnes kun en klasse med egenkapitalbevis, og alle egenkapitalbevisene har like rettigheter. Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige. Hvert egenkapitalbevis gir en stemme.

Foruten den vedtektsfestede eierandelskapitalen består eierandelskapitalen (egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen) i SpareBank 1 BV av overkursfond, samt av utjevningsfond som er akkumulert overskudd som ikke blir utbetalt via årets utbytte. Utjevningsfondet skal brukes for å stabilisere kontantutbytte, eventuelt til fondsemisjon.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i eierandelskapitalen per årsslutt de siste fem årene og frem til Prospektets dato.

Dato	Endring (antall)	Endring i eierandels- kapitalen (NOK)	Pålydende	Antall egen- kapitalbevis	Total eierandels- kapital (TNOK)
2010	0	0	100	2.334.275	233.428
2011	3.267.985	46.686	50	5.602.260	280.113
2012	0	0	50	5.602.260	280.113
2013	0	0	50	5.602.260	280.113
2014	0	0	50	5.602.260	280.113

9.2 Egenkapitalbevis og notering

Bankens egenkapitalbevis er registrert i VPS med ISIN-nummer NO 000 6000207. Kontofører er SpareBank 1 SR-Bank, Xxxxxxxxx Xxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxxxxx. Egenkapitalbevisene er notert på Oslo Børs med ticker-koden SBVG.

9.3 Opsjonsordninger

Konsernet har ingen opsjonsordning for de ansatte eller medlemmer av styrende organer.

9.4 Konvertible lån og Tegningsretter

Det eksisterer per Prospektets dato ikke noen konvertible verdipapirer, lån eller lignende med rettigheter til konvertering i egenkapitalbevis i SpareBank 1 BV. Utover Tegningsrettene som er utstedt i forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen beskrevet i dette Prospektet, er det ikke utstedt andre Tegningsretter i SpareBank 1 BV. For nærmere informasjon om Fortrinnsrettsemisjonen se kapittel 4.2.

9.5 Fullmakter til kapitalendringer

Styret fikk i Forstanderskapsmøte 29. april 2015 fullmakt til opptak av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjon, samlet eller hver for seg, i en eller flere transaksjoner, fordelt som følger:

- Fondsobligasjon: NOK 250 millioner

- Tidsbegrenset ansvarlig lån: NOK 250 millioner

Banken tok opp et nytt fondsobligasjonslån på NOK 100 millioner i september 2015. Fullmakten gjelder fram til 29. april 2016.

Banken har fullmakt til å gjennomføre Fortrinnsrettsemisjonen og Ansatteemisjonen i henhold til vedtak i Forstanderskapet den 19. november 2015. Se kapittel 4.2.2 og 4.3.2 for vedtakene.

Utover dette foreligger det ingen fullmakter til å forhøye Bankens eierandelskapital per Prospektets dato.

9.6 Egenkapitalbeviseiere

Per 19. november 2015 hadde SpareBank 1 BV 1.743 egenkapitalbeviseiere registrert i VPS, hvorav 1.719 (98,6 %) norske og 24 (1,4 %) utenlandske. Følgende oversikt viser de 20 største egenkapitalbeviseierne registrert i VPS per 19. november 2015.

Oversikt over 20 største egenkapitalbeviseiere per 19. november 2015

	#	%
1 JAG HOLDING AS	196.100	3,50 %
2 PARETO AS	191.991	3,43 %
3 EIKA UTBYTTE VPF	186.650	3,33 %
4 MP PENSJON PK	185.580	3,31 %
5 DANSKE BANK	152.769	2,73 %
6 XXXXXXXXX XXXXXXXX	149.942	2,68 %
7 BESS JAHRES STIFTELSE	104.812	1,87 %
8 NIKI AS	100.000	1,78 %
9 XXXXXXX XXXXX PROF. CLEARING CORP	85.584	1,53 %
10 FORETAKSKONSULENTER AS	84.120	1,50 %
11 HAUGALAND KRAFT PENSJONSKASSE	82.896	1,48 %
12 SOLE INVEST AS	80.000	1,43 %
13 HUSTADLITT A/S	60.000	1,07 %
14 XXXXXXXXXXXXXXXXXXX XXXXXXXXX 2	56.227	1,00 %
15 XXXXXXX & CO AS	55.943	1,00 %
16 XXXX XXXX XXXXXX	54.000	0,96 %
17 ALLUMGÅRDEN	37.898	0,68 %
18 XXXXXXX OG XXXXXX XXXXX XXXXX	37.735	0,67 %
19 XXXXXXXXX XXXXXX XXXXXXXXX	37.485	0,67 %
20 XXXXXX XXXXXX	31.298	0,56 %
ANDRE	3.631.230	64,82 %
Totalt	5.602.260	100,00 %

9.6.1 Direkte eller indirekte kontroll

Per 19. november 2015 hadde ingen egenkapitalbeviseiere en eierandel som var over kravet for meldepliktige andeler (5 %).

Ingen egenkapitalbeviseiere har avvikende stemmerett i forhold til andre egenkapitalbeviseiere.

Banken kjenner ikke til at noen egenkapitalbeviseier, eller gruppe av egenkapitalbeviseiere, har inngått avtaler eller samarbeider for å få kontroll over Banken. Styret eller Ledelsen i Banken kjenner heller ikke til avtaler mellom egenkapitalbeviseiere som kan resultere i en endring av kontroll over Banken.

9.6.2 Egenkapitalbevis kjøpt av ledende ansatte og styremedlemmer siste år

Per Prospektets dato har ingen styremedlemmer eller ledende ansatte kjøpt eller solgt egenkapitalbevis i Banken de siste 12 måneder.

9.6.3 Lock-up-avtaler

Det foreligger ingen lock-up-avtaler med hensyn til Bankens egenkapitalbevis per Prospektets dato.

9.7 Beskrivelse av egenkapitalbevisene som instrument og dets rettigheter

9.7.1 Generelt

Ordningen med egenkapitalbevis ble etablert for å gi sparebankene mulighet til å innhente egenkapital i markedet og dermed forhindre en konkurransevridning mellom sparebanker og forretningsbanker som følge av sparebankenes manglende mulighet til å skaffe egenkapital i markedet. Sparebankenes egenkapitalbevis har klare likhetstrekk med aksjer, blant annet behandles de to instrumentene skattemessig tilnærmet likt (se punkt 10.2). Eierandelskapitalen inngår i sparebankens risikokapital og kan være tapsutsatt dersom banken får økonomiske problemer. Det er imidlertid viktige forskjeller som innebærer at egenkapitalbevis er mindre risikofylt enn aksjer. Den viktigste forskjellen mellom aksjer og egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseierne har disposisjonsrett til deler av egenkapitalen i banken med bedre prioritet enn grunnfondet. Egenkapitalbeviseierne har disposisjonsrett til den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet. Den øvrige egenkapitalen i en sparebank er såkalt selveid kapital som består av grunnfondet, gavefondet og kompensasjonsfondet. Årsresultatet disponeres til de to kapitalklassene etter deres relative størrelse. Egenkapitalbeviseierne mottar således sin forholdsmessige andel av årsresultatet.

Vedtektsfestet eierandelskapital og overkursfondet har prioritet foran bankens øvrige egenkapital ved underskudd i banken. Eierandelskapital som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet har lik prioritet som sparebankens fond (grunnfondet) og gavefondet. Finansieringsvirksomhetslovens regler om eierkontroll knyttet til aksjer gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis (se mer om dette i kapittel 7). En annen viktig forskjell mellom aksjer og egenkapitalbevis er knyttet til eiernes representasjon i de styrende organer.

Forstanderskapet (eller representantskapet som enkelte banker benevner dette organet) er det øverste organ i en sparebank og oversikten nedenfor viser den hierarkiske strukturen i en sparebank i henhold til gjeldende lover og retningslinjer.

Organ	Beskrivelse
Forstanderskap	- Det øverste organ i en sparebank og velger medlemmer til bankens styre, kontrollkomité og revisor (noen sparebanker kaller dette representantskap) - Forstanderskapet skal ha så mange medlemmer som vedtektene bestemmer med minst fjerdeparten så mange varamedlemmer - Ser til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Fastsetter godtgjørelse til tillitsmenn og revisor - Egenkapitalbeviseierne velger mellom en femdel og to femdeler av forstanderskapets medlemmer etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal ikke være ansatt i sparebanken
Kontrollkomité	- Skal etter Sparebankloven bestå av minst tre medlemmer og ett varamedlem - Fører tilsyn med sparebankens virksomhet. Skal gjennomgå styrets protokoll, nummererte brev, jfr. revisorloven § 5-4, og revisjonsberetning, prøve sikkerheten for de forskjellige utlån, samt se etter at forvaltningen av sparebankens midler er overensstemmende med loven
Styret	- Skal etter Sparebankloven bestå av minst fire medlemmer som velges for en periode på to år - Leder Sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av forstanderskapet
Administrativ ledelse	- Ansvarlig for den daglige ledelse av banken

Ved endring av Sparebankloven med ikrafttredelse den 1. januar 2005, ble tidligere lovregulering av de ansattes, det offentliges og innskyternes representasjon i forstanderskapet endret. Det vil dermed være vedtektene for den enkelte bank som skal regulere representasjon fra disse og/eller andre interessegrupper. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal imidlertid være personer som ikke er ansatt i sparebanken. Det skal videre legges vekt på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen. I sparebanker som har utstedt omsettelige egenkapitalbevis velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av representantskapets medlemmer og varamedlemmer av eierne av egenkapitalbevisene. Vedtektsendringer skal uansett godkjennes av Finanstilsynet, og det må forventes at Finanstilsynet ikke vil godkjenne endringer som innebærer at ansatte, innskytere og det offentlige ikke blir representert i forstanderskapet, eller en sammensetning som avviker vesentlig fra de tidligere lovbestemte krav.

Avkastningen på eierandelskapital består av summen av utbytte og kursendringer. Utbyttet på egenkapitalbevis fastsettes hvert år av sparebankens forstanderskap ut fra sparebankens driftsresultat foregående regnskapsår. Forstanderskapet kan i tillegg til utbyttet avsette deler av det tilbakeholdte overskuddet til et utjevningsfond. Summen av utbytte og avsetning til utjevningsfond for det enkelte år skal ikke overstige egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av (korrigert) årsresultat i forhold til nærmere spesifisert ansvarlig kapital. Utjevningsfondet er øremerket egenkapitalbeviseierne og kan benyttes til å opprettholde utbyttet i år med dårlig resultat. Utbetalingen fra utjevningsfondet kan bare skje når dette er forsvarlig ut fra institusjonens egenkapitaldekning.

Ved avvikling av sparebanker vil egenkapitalbeviseierne ha krav på å få utbetalt eierandelskapital, overkursfondet og eventuelt utjevningsfond, etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør.

I sammenligningen mellom ordinært bankinnskudd og egenkapitalbevis er det tre vesentlige forskjeller; forventet avkastning, risiko og likviditet. Egenkapitalbevis kan normalt forventes å gi høyere avkastning i gjennomsnitt over en viss periode enn det bankinnskudd kan forventes å gi. Den høyere forventede avkastningen, gjenspeiler høyere risiko ved investering i egenkapitalbevis. Mottakeren av renter på bankinnskudd beskattes med 27 % (dette er foreslått redusert til 25 % med virkning fra og med 2016). Når det gjelder beskatning av utbytte til egenkapitalbeviseierne, vises det til punkt 10.3.1 nedenfor. Som det fremgår av punkt 10.3.1, er hovedregelen at utbytte til aksjeselskap eller likestilt selskap er skattefritt med unntak for 3 % av utbyttet som må inntektsføres og beskattes med 27 % (dette er foreslått redusert til 25 % med virkning fra og med 2016), hvilket innebærer en reell beskatning på 0,81 % (dette er foreslått redusert til 75 % med virkning fra og med 2016), mens utbytte til privatperson som overstiger den beregnede skjermingsrenten, skattlegges med 27 % (dette er foreslått økt med en faktor av 1,15, som gir en effektiv skattelegging på 28,5 %, med virkning fra og med 2016). Bankens overskudd, som utbyttet beregnes i forhold til, er skattlagt med 27 % (dette er foreslått redusert til 25 % med virkning fra og med 2016). Et bankinnskudd kan normalt sies opp på dagen slik at midlene kan frigjøres umiddelbart. Når det gjelder egenkapitalbevis er dette et permanent kapitalinnskudd i banken. Egenkapitalbevis må derfor selges til en annen investor for at eieren skal få frigjort sin kapital. I en normal markedssituasjon kan man forvente at mindre poster av egenkapitalbevis er omsettelige i det ordinære meglerapparatet til markedskurs slik at midlene er disponible i løpet av noen få dager. Da markedskurs er et uttrykk for markedets forventninger til fremtiden, vil markedskurs som oftest fravike fra pålydende verdi, og kursbevegelsene kan således være både positive og negative.

For øvrig vises det til Sparebankforeningens informasjons- og brosjyremateriell om egenkapitalbevis (xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx) samt informasjonssiden for egenkapitalbevis (xxx.xxxxxxxxxxxxxxxx.xx).

9.7.2 Lover og forskrifter knyttet til egenkapitalbevis

Sparebankenes adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis med representasjonsrett i forstanderskapet er regulert i Finansieringsvirksomhetsloven, se særlig § 2b-2 første ledd. Loven ble endret i 2009 med virkning fra 1. juli 2009. Finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2b gir direkte og gjennom henvisninger til sentrale deler av Allmennaksjelovens regelverk tilsvarende anvendelse på eierandelskapitalen. Dette gjelder blant annet Allmennaksjelovens regler om forhøyelse av

aksjekapitalen, utstedelse av finansielle instrumenter (lån med rett til å kreve utstedt aksjer samt frittstående tegningsretter) samt nedsettelse av aksjekapitalen. Videre har Finansdepartementet med hjemmel blant annet i Finansieringsvirksomhetsloven og Sparebankloven fastsatt forskrift av 29. juni 2009 nr. 0913 om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper (Egenkapitalbevisforskriften).

9.7.3 Redegjørelse for endringene i vedtektene som følge av ny finansforetakslov og styrets begrunnelse for de Nye Vedtektene

Innledning

Ny lov om finansforetak trer i kraft 1. januar 2016 og finansforetakene har ett års frist på å oppfylle lovens krav, dvs. innen 31. desember 2016. Enkelte bestemmelser trer ikke i kraft før 2018. En rekke av lovens bestemmelser vil imidlertid gjelde allerede fra 1. januar 2016.

Bankens forstanderskap vedtok 19. november 2015 en tilpasning av Bankens vedtekter til den nye loven (de "Nye Vedtektene"). Vedtektene vil ikke tre i kraft før 1. januar 2016 og ikrafttredelse forutsetter godkjennelse av vedtektsendringene fra Finanstilsynet. De Nye Vedtektene er vedlagt dette Prospektet i sin helhet som Vedlegg 1.

Bankens nye vedtekter er utarbeidet med utgangspunkt i nye normalvedtekter utarbeidet av Sparebankforeningen med tilslutning fra Finanstilsynet.

Ny finansforetakslov erstatter bl.a. sparebankloven og finansieringsvirksomhetsloven. Den nye loven bygger på aksjelovens regler om selskapsstruktur og fokuserer bl.a. på at nye regler skal sikre forsvarlig virksomhet og betryggende systemer for styring og kontroll. Den nye loven innebærer en organisasjonsmessig forenkling og tydeliggjør ansvarsforholdene.

En rekke av de særbestemmelser som i dag gjelder for sparebanker er ikke videreført i ny lov. Loven inneholder minstekrav til vedtekter, noe som innebærer at det i større grad enn tidligere vil være opp til bankene selv hva de skal vedtektsfeste. De Nye Vedtektene medfører at Banken i minst mulig grad endrer sammensetningen av de valgte organer.

Vesentlige endringer i ny lov

Ny finansforetakslov er i hovedsak en systematisering og videreføring av gjeldende rett samt implementering av EU regler. Det er imidlertid en del vesentlige endringer i loven, samtidig som en rekke bestemmelser i aksjelovgivningen gis tilsvarende anvendelse for sparebanker. De viktigste endringene kan oppsummeres som følger:

- Nye regler om samarbeidsavtaler utenfor konsernforhold, og samarbeidende grupper

- Regulering av finansforetaks navnebruk – enerett og plikt til å bruke «sparebank»

- Regulering av bankers plikt til å motta kontanter og gjøre tilgjengelig innskudd

- Innføring av krav til finansforetaks organisering av kundebehandling

- Kun minimumskrav til vedtekter for finansforetak

- Gjeldende krav om kontrollkomite oppheves. Funksjon ivaretas av internrevisjonen. Ikke lovkrav om at det skal være valgkomite(-er)

- Ikke lenger lovkrav om maksimal funksjonstid for valgte medlemmer

- Ikke lenger krav til at det skal være leder og nestleder i representantskapet

- Compliance-krav innføres for hele virksomheten

Generalforsamling

Når det gjelder Bankens øverste organ er lovens betegnelse «generalforsamling» og oppgavene blir mer som for generalforsamlinger i aksjeselskaper. Det er imidlertid åpnet for at sparebanker i vedtektene kan fastsette annet navn enn generalforsamling. Det vil videre som for aksjeselskap kun være krav til ett årlig møte. Hovedoppgavene til generalforsamlingen vil være:

- Valg av medlemmer og varamedlemmer til styret

- Valg av medlemmer til valgkomiteen

- Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av overskudd/utdeling av utbytte

- Opptak av eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondskapital

- Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen

Særbestemmelser i finansieringsvirksomhetsloven om at endringer i Bankens pensjonsordning eller opprettelse og nedleggelse av filialer i kommuner hvor Banken ikke ellers er representert er ikke videreført, hvilket medfører at beslutningskompetansen nå vil tilligge styret.

Generalforsamlingen vil etter ny lov bli innkalt av styret og ikke av generalforsamlingens leder. Banken vil fremover benytte generalforsamling som ny betegnelse på forstanderskapet, i tråd med lovens betegnelse. Andre store sparebanker vil benytte denne betegnelse og det vil lette kommunikasjonen mot investormarkedet og da særlig utenlandske investorer at Banken bruker denne betegnelse.

Det er ikke noe krav etter ny lov at det skal velges en leder eller nestleder til generalforsamlingen. Her følger man aksjelovens regler om at styrets leder åpner generalforsamlingen og at forsamlingen deretter velger en til å lede resten av møtet. De Nye Vedtektene medfører at ordningen med leder og nestleder av generalforsamlingen videreføres og at disse velges for 4 år.

De Nye Vedtektene innebærer ikke videre en endring av sammensetningen av forstanderskapet/generalforsamlingen utover at innskytere erstattes med «Kunder» som omfatter en videre krets, etter de Nye Vedtektene skal:

- 9 medlemmer og 5 varamedlemmer velges av og blant sparebankens kunder og slik at hvert kundeforhold gir én stemme (uavhengig av geografisk tilhørighet).

- 6 medlemmer, 4 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

- 9 medlemmer og 5 varamedlemmer velges av og blant eierne av egenkapitalbevis.

Valg av representanter og utskiftning av representanter skjer dog først ved ordinært valg i mars/april 2016.

Det vises for øvrig til de Nye Vedtektenes kapittel 3 for nærmere beskrivelse av sammensetningen av generalforsamlingen.

Vedtektsendringer

Etter ny lov, er det i motsetning til i dag, tilstrekkelig med en gangs behandling av vedtektsendringer, forutsatt 2/3 flertall av de fremmøtte. Dette er også reflektert i de Nye Vedtektene.

Kontrollkomité

Etter ny lov er det ikke lenger krav til kontrollkomité. Dette begrunnes bl.a. med at kontrollkomitéens rolle ivaretas gjennom internrevisjon, ekstern revisor og egne kontrollfunksjoner i konsernet, herunder styreutvalg (risiko-, revisjon- og godtgjørelsesutvalg) og uavhengige kontrollfunksjoner som risikostyring og compliance. Det bemerkes også at en rekke finansinstitusjoner allerede har iverksatt tiltak for å avvikle kontrollkomitéen ved utgangen av dette året. Kravet om kontrollkomité er derfor ikke videreført i de Nye Vedtektene.

Valgkomité

Etter ny lov er det ikke krav til å ha valgkomité. Valgkomité vurderes som et viktig organ og de Nye Vedtektene viderefører derfor nåværende ordning med valgkomité. Sammensetningen for valgkomitéen er som følger: valgkomitéen består av 6 medlemmer og 3 varamedlemmer, hvor egenkapitalbeviseierne er representert med 3 medlemmer, kundene er representert med 2 medlemmer og ansatte er representert med 1 medlem. Ledere velges ved særskilt valg, men skal alltid velges blant egenkapitalbeviseierne. Fra hver gruppe velges 1 varamedlem. Valget gjelder for 2 år om gangen.

Foretaksforsamling:

Ny lov åpner for etablering av en foretaksforsamling. Banken så ikke behov for dette bl.a. grunnet ansattes representasjon i Styret, og de Nye Vedtektene innebærer derfor ikke etablering av dette.

Styrets sammensetning

Etter ny lov har de ansatte rett til inntil 1/3 representasjon i styret med personlige varemedlemmer, dersom banken ikke har foretaksforsamling. De Nye Vedtektene henviser til lovens ordning hva gjelder de ansattes representasjon i styret. Styrets sammensetning vil etter dette være 5 – 8 medlemmer som velges av generalforsamlingen, samt det antall styremedlemmer som velges av de ansatte. Videre fremgår det av ny lov at bestemmelsen i allmennaksjeloven om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 % også vil gjelde for sparebanker.

Funksjonstid i valgte organer

Sparebankloven inneholder bestemmelser om lengste funksjonstid for medlemmer av valgte organer, på henholdsvis 12 år i samme verv og samlet 20 år i valgte organer. Denne bestemmelse er ikke videreført i ny lov. En bestemmelse om lengste funksjonstid må derfor vedtektsfestes. Det er ikke inntatt slike bestemmelser i de Nye Vedtektene. Etter Bankens vurdering har valgkomiteen her et særskilt ansvar ved sine innstillinger å påse at de valgte organer blir bredt sammensatt av med adekvat kompetanse, mangfold, aldersspredning balanse mellom kjønnene og en geografisk spredning innen bankens markedsområder, hvilket vurderes å være tilstrekkelig i denne sammenheng.

Xxxxx xxxxxxxxx

Når det gjelder Bankens formål er dette endret i de Nye Vedtektene for å bringes i samsvar med loven. Når det gjelder valgperioder er det i de Nye Vedtektene en harmonisering ved at medlemmer og varamedlemmer nå velges for samme periode. Dette innebærer bl.a. at varamedlemmer til generalforsamlingen nå velges for 4 år mot tidligere for 1, 2 og 4 år avhengig av hvilken gruppe vedkommende representerer.

De Nye Vedtektene har også tatt inn bestemmelser om avvikling, hvilket er et nytt lovkrav. Bestemmelser som ikke lenger gjelder er tatt ut og der hvor forhold spesifikk fremgår av lovteksten har Banken ikke sett behov for å vedtektsfeste det samme, da det vil gjelde uansett.

Det er videre inntatt en bestemmelse som åpner opp for at dokumenter som skal behandles av generalforsamlingen kan publiseres på Bankens internettsider i stedet for å sendes til generalforsamlingen per post.

For øvrig medfører de Nye Vedtektene en del presiseringer som også følger av gjeldende rett, men som ikke fremgår av Bankens gjeldende vedtekter, som for eksempel at verv er personlig og at man ikke kan møte med fullmektig.

9.7.4 Emisjonsvedtak

Vedtak om utstedelse av egenkapitalbevis treffes av forstanderskapet og krever vedtektsendringer. Emisjonsvedtak kan enten treffes direkte av forstanderskapet, eller av styret i henhold til fullmakt gitt av forstanderskapet. Vedtaket er gyldig når minst to tredjedeler av de som er til stede, og minst halvparten av alle forstandere stemmer for, forutsatt at forslaget er fremsatt i et tidligere møte. Det kan fastsettes strengere flertallskrav i vedtektene. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller nekte å godkjenne gjennomføringen av et emisjonsvedtak dersom egenkapitalbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra virkelige verdi. Offentlig emisjon av egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i lov om verdipapirhandel med forskrifter.

9.7.5 Egenkapital

Innbetalt eierandelskapital utgjør en del av en sparebanks rene kjernekapital, jf. § 14 nr. 2 i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og

verdipapirforetak. Eierandelskapitalen kan dog nedsettes for utdeling til egenkapitalbeviseierne etter nærmere regler i Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-22 og hensyntatt gjeldende regler i Sparebankloven og Finansieringsvirksomhetsloven for øvrig. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet skal tilfalle egenkapitalbeviseierne ved en eventuell avvikling av en sparebank forutsatt at alle kreditorer har fått fullt oppgjør.

Ansvarlig kapital i sparebanker har i henhold til Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-20 følgende prioritetsrekkefølge:

- Ansvarlig lånekapital

- Fondsobligasjonskapital

- Vedtektsfestet eierandelskapital

- Overkursfond og kompensasjonsfond

- Grunnfondskapital, herunder gavefondet, og eierandelskapital utover vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet

Utjevningsfondet er midler som avsettes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Grunnfondet er et beløp som må skytes inn ved etablering av en sparebank, jf. Sparebanklovens § 2 første ledd. Gavefondet er avsetninger til allmennyttige formål, jf. Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-18 femte ledd.

9.7.6 Fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet

Det følger av Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-14 at overkurs ved utstedelse av egenkapitalbevis skal etter fradrag for kostnader i forbindelse med utstedelsen fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet fastsettes i vedtaket om utstedelse av nye egenkapitalbevis. Overkursfondet anses for å tilhøre eierandelskapitalen, mens kompensasjonsfondet tilhører grunnfondskapitalen.

9.7.7 Utbytte og avsetning til utjevningsfondet

Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og sparebanken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.

Årlig utbytte på egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er forstanderskapet som, etter forslag fra styret, beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og sparebanken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av egenkapitalbevis. Den resterende del av overskudd tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som tilordnes sparebanken tillegges grunnfondskapitalen. Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet. Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte ”utvanningseffekten” av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansieringsvirksomhetsloven at banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.

Finanstilsynet kan, når hensynet til institusjonens soliditet tilsier det, gi pålegg om at årets overskudd i stedet helt eller delvis skal benyttes til å styrke bankens soliditet. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom utbytte og gaver av årets overskudd samlet skal settes høyere enn 30 % av overskuddet etter resultatregnskapet. Utbytte og gaver av årets overskudd som samlet overstiger 60 % av overskuddet etter resultatregnskapet, kan ikke gis uten godkjenning fra Finanstilsynet.

Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jfr. Finansieringsvirksomhetslovens § 2b-19. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i institusjonen. Utjevningsfondet kan også brukes til fondsemisjon. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.

Utbyttet til ikke-norske statsborgere betales ut på samme måte som til norske statsborgere, det vil si til bankkonto tilknyttet VPS-konto for utbytte. Hvis slik bankkonto ikke er opplyst, og det heller ikke er gitt tilstrekkelige opplysninger om kontoer i utenlandske banker vil det utstedes en sjekk for utbyttebeløpet. Som nevnt i punkt 10.4.1 vil det kunne bli tilbakeholdt kildeskatt ved utbetaling av utbytte til egenkapitalbeviseiere utenfor Norge. Etter Finansieringsvirksomhetsloven er det ingen tidsfrist for når retten til utbytte bortfaller.

9.7.8 Betinget innløsningsrett for eiere av egenkapitalbevis ved fusjon med annen bank

Hvis en sparebank treffer et vedtak om fusjon med en annen sparebank, kan egenkapitalbeviseiere som representerer minimum en tidel av eierandelskapitalen kreve at det innkalles til egenkapitalbeviseiermøte for å ta stilling til om eierandelskapitalen skal kreves innløst. Egenkapitalbeviseiere som representerer til sammen minst to tredeler av den samlede eierandelskapitalen kan beslutte å kreve sine egenkapitalbevis innløst til markedsverdi. Innløsningsverdien fastsettes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn, jf. Egenkapitalbevisforskriftens § 10. Dette innebærer at innløsningsverdien da blir fastsatt av en dommer med to, eventuelt fire, skjønnsmenn med særlig kompetanse på dette området.

Ovennevnte rett til innløsning ved fusjon gjelder kun for eierandelskapital utstedt før 1. juli 2009. Retten til å kreve slik innløsning gjelder likevel ikke dersom vedtaket om fusjon er truffet av forstanderskapet med et flertall som kreves ved vedtektsendring og som også omfatter minst 2/3 av de stemmer som avgis av, eller på vegne av, egenkapitalbeviseierne.

9.7.9 Eierberegning for egenkapitalbevis

Ved erverv av ”kvalifiserte eierandeler” kreves tillatelse fra Finansdepartementet, jfr. Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-17 første ledd jf. §§ 2-2 flg. Med ”kvalifiserte eierandeler” menes en eierandel som representerer 10 % eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen (representantskapet), eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dennes virksomhet. Tilsvarende er det krav om tillatelse for erverv som fører til at en kvalifisert eierandel økes til å utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 %, eller ved annet erverv som gir eierandelen bestemmende innflytelse som nevnt i aksjelovens § 1-3 og Allmennaksjelovens § 1-3. Likt med erververnes egne aksjer/egenkapitalbevis anses slike som eies av nærmere bestemte nærstående, se Finansieringsvirksomhetslovens § 2-6. Tillatelse kan gis dersom erververen er ”egnet” til å eie den andel meldingen gjelder. Ved avgjørelsen om tillatelse skal gis, skal det ses hen til behovet for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansinstitusjonen og dennes virksomhet. Videre skal det i betraktning av den grad av innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i institusjonen etter ervervet, foretas en vurdering av erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende for institusjonens nåværende og fremtidige virksomhet. Ytterligere vurderingskriterier for egnethetsvurderingen er i Finansieringsvirksomhetsloven § 2-4. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Myndighetene har 60 arbeidsdager på seg fra fullstendig søknad mottas til å vurdere om tillatelse skal gis. Ved behov for

ytterligere opplysninger kan fristen forlenges med opptil 30 arbeidsdager. Dersom vedtak ikke er truffet innen fristen anses tillatelse gitt. Dersom man vil avhende en kvalifisert eierandel eller redusere den så meget at eierandelen deretter er mindre enn en prosentvis grense som er nevnt ovenfor, skal det gis melding om dette til Finanstilsynet. Dette systemet er basert på EØS-direktiver og er også gjennomført i de andre EØS-land.

9.7.10 Omsettelighet av egenkapitalbevis

Egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapirer i relasjon til Verdipapirhandelloven. Kjøp og salg, pantsettelse mv. reguleres i det vesentlige av samme privatrettslige lovbestemmelser som for aksjer. Det kan vedtektsfestes krav til samtykke ved overdragelse etter reglene i Allmennaksjeloven § 4-15, annet ledd.

9.7.11 Indeksering

Børsnoterte egenkapitalbevis inngår ikke i noen av de norske aksjeindeksene, men er i en egen indeks for egenkapitalbevis (OSEEX Egenkapitalbevisindeks).

9.7.12 Meldepliktige handler

Verdipapirhandellovens kapittel 4 om primærinnsiders meldeplikt og om flagging ved erverv av større aksjeposter gjelder tilsvarende for børsnoterte egenkapitalbevis.

Med flagging menes melding til Oslo Børs og Banken dersom en egenkapitalbeviseiers andel av stemmene eller utestående egenkapitalbevis, inkludert rettigheter til egenkapitalbevis, når opp til, overstiger eller faller under 5 %, 10 %, 15 %, 20 %, 25 %, 1/3, 50 %, 2/3 eller 90 %.

9.7.13 Avvikling

Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2c-8 til 2c-12 regulerer avvikling av sparebanker. Vedtak om avvikling treffes av forstanderskapet med flertall som for vedtektsendring. Styret skal i forkant av slikt vedtak fremlegge en avviklingsplan for forstanderskapet. Vedtaket kan ikke settes i verk uten etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. Dersom en sparebank skal avvikles etter at virksomheten er overdratt til en annen bank, skal egenkapitalen etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere stiftelser.

9.7.14 Fortrinnsrett

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne de nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier egenkapitalbevis utstedt av Banken.

9.7.15 Regler om pliktig tilbud

Verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt kommer ikke til anvendelse på børsnoterte egenkapitalbevis.

9.7.16 Eierkontroll

Ingen kan erverve mer enn kvalifisert eierandel uten at det er sendt melding til Finanstilsynet. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer 10 % eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i forstanderskapet, eller for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i Ledelsen av Banken eller dennes virksomhet. Det samme gjelder erverv som medfører at en kvalifisert eierandel økes fra mer enn 10 % slik at den vil utgjøre eller overstige 20, 30 og 50 % av summen av eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen eller stemmene. Erverv av slik eierandel kan bare gjennomføres dersom Finanstilsynet eller Finansdepartementet gir tillatelse til ervervet. Se nærmere omtale i 9.1.8.

9.8 Eier- og utbyttepolitikk

Bankens eierpolitikk har en langsiktig karakter. Det er et mål for Banken å skape overskudd som gir grunnlag for konkurransedyktig avkastning på Bankens egenkapitalbevis.

Egenkapitalbevis er et egenkapitalinstrument som sparebanker bruker for å skaffe seg egenkapital. Det har store likheter med aksjer. Forskjellen knytter seg først og fremst til eiendomsretten til egenkapitalen og til innflytelsen i de styrende organer. Avkastningen av Egenkapitalbevis er todelt, et årlig kontantutbytte og kursutviklingen på Egenkapitalbeviset. Eierandelskapitalen er sikret ved eventuelle tap i banken ved at den har prioritet foran sparebankens fond.

SpareBank 1 BV har følgende utbyttepolitikk: «Det enkelte års overskudd vil fordeles forholdsmessig mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen, i samsvar med deres relative andel av Bankens egenkapital.

Banken har en målsetting om at inntil 60 % av egenkapitalbeviseiernes andel av det enkelte års resultat utbetales som kontantutbytte. I tillegg vil Banken ha en løpende vurdering av nivå på gaveutdeling til allmennyttige formål. Følgende momenter vil vektlegges ved fastsettelse av nivå på samlet årlig utdeling fra Banken (kontantutbytte til eiere av egenkapitalbevis og gavemidler til allmennyttige formål):

- Bankens soliditet

- Resultatutvikling

- Prising av Bankens egenkapitalbevis

- Langsiktig ønske om en konstant eierbrøk»

I lys av nye regulatoriske krav til bankers egenkapital, foreslår Styret å gjennomføre en garantert Fortrinnsrettsemisjon mot Eksisterende Egenkapitalbeviseiere på inntil NOK 250 millioner og en rettet emisjon mot ansatte i Konsernet samt styremedlemmer i Banken på inntil NOK 7,5 millioner.

Se avsnitt 4.1 for nærmere om bakgrunnen for emisjonene som er beskrevet i dette Prospektet. For en oversikt over utbetalt utbytte i 2014, se tabell i avsnitt 6.6.

9.9 Eierstyring og selskapsledelse

SpareBank 1 BV har vedtatt en egen corporate governance-policy, og legger vekt på å videreutvikle denne innenfor rammen av aktuelle lover og i tråd med de anbefalinger som gjelder innenfor dette området. I årsrapporten har policy dokumentet et eget avsnitt, samtidig er hele dokumentet publisert på Bankens nettside xxx.x0xx.xx .

God virksomhetsstyring i SpareBank 1 BV omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som Banken styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, innskyternes og andre gruppers interesser i Banken.

Banken følger ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” (Corporate Governance) så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Eventuelle avvik er redegjort for i teksten nedenfor. Banken har særlig vektlagt:

- en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll

- systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring

- en effektiv risikostyring

- fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon for å underbygge tillitsforholdet mellom Forstanderskapet, Styret og Ledelsen.

- likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balansert forhold til øvrige interessegrupper

- overholdelse av lover, regler og etiske standarder

I den grad Banken ikke følger ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance)”, er dette redegjort for i årsrapporten for 2014. Banken er en sparebank og har derfor ikke generalforsamling. Bankens dokument avviker derfor på dette punkt av formelle årsaker noe fra ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance)”. Avvikene vurderes ikke å innebære noen realitetsforskjell i forhold til anbefalingen. Når det gjelder anbefalingens punkter om selskapsovertakelse, er dette ikke inkludert i Bankens rammeverk og prinsipper for eierstyring og

selskapsledelse. Årsaken er at Banken er en sparebank, og at disse områdene ikke vurderes relevante i denne sammenheng. Videre har Banken avvik fra anbefalingens pkt. 15: Det er ikke fastsatt retningslinjer for den daglige Xxxxxxxxx adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon, men revisor oppsummerer årlig hvilke tjenester som er levert til konsernet i tillegg til ordinær revisjon.

Konsernets virksomhet er avhengig av tillit fra kunder, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Bankens medarbeidere skal opptre på en forutsigbar måte, ha høy etisk standard og vise respekt for Bankens tradisjon som en lokalt forankret sparebank. Dette innebærer at de ansatte skal vise en adferd som oppfattes som tillitvekkende, ærlig og redelig og som er i henhold til de normer, regler og lover som gjelder i samfunnet i de tilfeller de ansatte identifiseres med bedriften.

Etikk og moral er en viktig forutsetning for langsiktig lønnsomhet og måloppnåelse. Banken har utarbeidet etiske retningslinjer samt interne retningslinjer for egenhandel og innsidehandel. Retningslinjene beskriver lover og regler som gjelder for alle ansatte, vikarer og tillitsvalgte, både internt og overfor Bankens interessegrupper. De etiske retningslinjene er kommunisert i organisasjonen og definerer hva som er ønsket og uønsket opptreden. Alle ansatte er pålagt taushetsplikt og skal underskrive et taushetsløfte. Taushetsplikten er ikke til hinder for at ansatte informerer om forhold i konsernet som antas å være i strid med gjeldende lover, regler eller forskrifter. Dersom man blir kjent med ureglementerte forhold må dette rapporteres til nærmeste overordnede. Brudd på retningslinjer og rutiner aksepteres ikke, og vil i alvorlige tilfeller bli politianmeldt.

Bankens verdigrunnlag sier hvordan Bankens medarbeidere skal forholde seg med henblikk på etikk og adferd. Leder- og medarbeiderskap er forankret i Bankens verdigrunnlag, rutiner, retningslinjer og arbeidsreglement. Det er viktig at alle medarbeidere har solid kompetanse og gjennomfører sitt daglige arbeid med god kvalitet. Banken vektlegger en bedriftskultur som fremmer gode prestasjoner, trivsel, arbeidsglede og et godt arbeidsmiljø. Dette blir målt gjennom årlige undersøkelser.

Banken er med sin lokale forankring og sitt kontornett en integrert del av lokalsamfunnet, og er aktivt engasjert i å skape og å delta i lokale møteplasser. Som sparebank har SpareBank 1 BV anledning til å sette av deler av overskuddet til allmennyttige formål. Dette brukes bevisst for å fremme vekst og utvikling i Bankens markedsområde. Gaver og sponsorbidrag skal være forankret i Bankens visjon og forretningsidé, og skal fordeles på en måte som underbygger bredde og mangfold.

10 SKATT

10.1 Innledning

Redegjørelsen nedenfor av enkelte skattemessige forhold er basert på gjeldende norsk lovgivning per dato for dette Prospektet. Redegjørelsen er av generell karakter, og gir ikke en uttømmende beskrivelse av alle de aktuelle skattebestemmelser som kan være relevante. Redegjørelsen tar heller ikke sikte på å være noen juridisk eller skattemessig rådgivning rettet mot enkelte skattytere. Investorer kan være underlagt spesielle bestemmelser, og oppfordres generelt til å konsultere egne skatterådgivere for å klarlegge sin skatteposisjon.

10.2 Generelt

Som hovedregel skattlegges aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger som egne skattesubjekter, etter reglene om aksjeselskaper. Sparebanker regnes som likestilt selskap og sammenslutning etter Skatteloven § 10-1, jf. § 2-2 første ledd. Likeledes behandles Egenkapitalbevis i sparebanker skattemessig i hovedsak på samme måte som aksjer. Sparebanken kan ikke kreve fradrag i skattepliktig inntekt for utdelt utbytte på Egenkapitalbevis.

10.3 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i Norge

10.3.1 Utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis

Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Fritaksmetoden

Egenkapitalbevisinntekt, det vil si utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis (eller ved likvidasjon av Banken), er omfattet av Fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder blant annet for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak, aksjefond, stiftelse, interkommunalt selskap, selskap mv. som er heleid av stat, kommune og fylkeskommune (”Kvalifiserende Subjekter”). I henhold til Fritaksmetoden skal 3 % av utbytte beskattes som alminnelig inntekt (27 % flat sats), hvilket gir en effektiv skattesats på 0,81 %. Gevinst ved realisasjon er i sin helhet unntatt fra beskatning, og tap ved realisasjon er tilsvarende ikke fradragsberettiget. Kostnader som Kvalifiserende Subjekter har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis, kommer ikke til fradrag skattemessig.

Det samme gjelder utbytte og gevinst for egenkapitalbeviseier som er deltakerlignet selskap (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.).

I årets statsbudsjett er det foreslått at den alminnelige inntekten skal reduseres til 25 %. Dette innebærer at en skattlegging av 3 % av utbyttet gir en effektiv skattesats på 0,75 %.

Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Aksjonærmodellen

Aksjonærmodellen gjelder for personlige Egenkapitalbeviseiere (”Personlige Eiere”), og hjemler skatteplikt for utbytte av Egenkapitalbevis og gevinster ved realisasjon av Egenkapitalbevis utover et såkalt skjermingsfradrag. Motsvarende vil et tap være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

Skjermingsfradraget beregnes for hvert enkelt Egenkapitalbevis eiet per 31. desember i inntektsåret, ved å multiplisere Egenkapitalbevisets kostpris med en skjermingsrente som fastsettes årlig av Finansdepartementet og er ment å tilsvare en risikofri rente. Utbytte og gevinst utover skjermingsfradraget skattlegges med en skattesats på 27 %, uavhengig av hvor lenge den Personlige Eieren har eid det enkelte Egenkapitalbevis og hvor mange Egenkapitalbevis vedkommende eier totalt. Ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres og tillegges skjermingsgrunnlaget, og vil således redusere beskatningen av fremtidig utbytte og/eller gevinst. Ubenyttet skjerming/skjermingsgrunnlag kan ikke fradragsføres ved tap. Skjermingsfradrag i realisasjonsåret tilordnes ny eier.

Dersom en investor eier flere Egenkapitalbevis i samme bank eller selskap, vil det først ervervede Egenkapitalbevis bli ansett realisert først (først inn først ut – prinsippet).

Kostnader som Personlig Eier har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis, kan ikke føres direkte til fradrag i investors alminnelige inntekt i realisasjonsåret, men skal aktiveres og inngå som en del av Egenkapitalbevisets inngangsverdi/kostpris.

Dersom en Personlig Eier flytter til utlandet og ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge, vil han bli skattepliktig som om Egenkapitalbevisene var realisert siste dag før skattyteren anses bosatt i tilflyttingslandet i henhold til Skatteloven eller skatteavtale med tilflyttingslandet, jf. Skatteloven § 10-

70. Utgangsverdien settes til markedsverdien ved utflyttingen. Utflyttingsskatten kommer kun til anvendelse dersom netto gevinst samlet overstiger NOK 500.000. Det gis utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten såfremt skattyter stiller betryggende sikkerhet for betalingsforpliktelsen. Det gis automatisk utsettelse når skattyter flytter til en stat innenfor EØS hvor Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve informasjon og bistand til innfordring. Den beregnede skatten kan korrigeres eller bortfalle som følge av begivenheter som inntrer etter utflyttingen, f. eks. hvis Egenkapitalbevisene realiseres til en lavere verdi enn beregnet ved utflyttingen.

I årets statsbudsjett er det foreslått at den alminnelige inntekten skal reduseres til 25 %. Som en konsekvens av reduksjonen er det i tillegg foreslått å innføre en ytterligere skattlegging av utbytte utdelt til skattytere omfattet av aksjonærmodellen. Etter den nye reglen skal skattepliktig utbytte, etter fradrag for skjerming, oppjusteres med en faktor på 1,15. Dette innebærer en utbytteskatt på 28,5 %.

Ansattemisjon

Det gjelder særskilte skatteregler for ansattes tegning av aksjer i selskapet de arbeider i. De ansatte har fått et eget infoskriv som omtaler skattekonsekvensene i forbindelse med eventuell tegning.

10.3.2 Formuesskatt

Egenkapitalbevis er skattepliktig formue hos de eiere som etter de generelle regler er pliktige til å betale formuesskatt.

Egenkapitalbevis verdsettes til antatt salgsverdi per 1. januar i ligningsåret.

Maksimal formuesskattesats er 0,85 %. Innslagspunktet for formueskatt er NOK 1.200.000.

Norske aksjeselskaper og de fleste likestilte selskaper er fritatt for formuesskatteplikt. Det samme gjelder kommuner og fylkeskommuner med de begrensinger som følger av Skatteloven § 2-5.

I årets statsbudsjett er det foreslått å redusere formuesskattestasen til 0,8 %, samt øke innslagspunktet for formueskatt til NOK 1.400.000.

10.4 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i utlandet

Dette avsnittet oppsummerer kort norske skatteregler som er relevante for Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge ("Utenlandske Eiere"). Den potensielle skatteplikten for Utenlandske Eiere i det landet hvor disse er skattemessig hjemmehørende, vil bero på skattereglene i vedkommende land samt en eventuell skatteavtale mellom Norge og det aktuelle landet.

10.4.1 Utbytte av egenkapitalbevis

Utbytte utdelt til Utenlandske Eiere, både personlige eiere og selskaper, er som utgangspunkt og hovedregel gjenstand for 25 % kildeskatt i Norge dersom ikke annet fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat, eller mottakeren er dekket av de særlige bestemmelsene om Egenkapitalbeviseier hjemmehørende i EØS-området (se nedenfor). Dersom Egenkapitalbeviseieren er skattemessig hjemmehørende i en stat som Norge har inngått skatteavtale med, vil kildeskatten normalt være redusert til 15 % eller mindre. Når den Utenlandske Eieren er å anse som et deltakerlignet selskap vil den skattemessige behandlingen bero på den skattemessige behandlingen av de bakenforliggende eierne.

Utbytte til personlige Egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS- området er gjenstand for norsk kildeskatt med ordinær sats 25 % eller eventuelt lavere som fremgår av

skatteavtale mellom Norge og en annen stat. Slike Egenkapitalbeviseiere kan imidlertid individuelt søke norske skattemyndigheter om refusjon av kildeskatt, i den utstrekning 25 % skatt av utbyttet fratrukket skjermingsfradrag (se ovenfor) er lavere enn kildeskatten etter den sats som følger av skatteavtale.

Utenlandske Egenkapitalbeviseiere som tilsvarer Kvalifiserende Subjekter som nevnt over, og som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er, uavhengig av skatteavtale, unntatt fra norsk kildebeskatning av utbytte av Egenkapitalbevis, forutsatt at mottaker av utbyttet er den egentlige eier av utbyttet og i tillegg er reelt etablert i en EØS-stat og også driver reell økonomisk virksomhet der.

Ansvaret for å trekke en eventuell kildeskatt påligger Banken, og trekk skal skje før utbetaling av (netto) utbytte finner sted fra Banken til en Utenlandsk Eier. Utenlandske Eiere som har betalt kildeskatt med en høyere sats enn hva som følger av norsk internrett eller skatteavtale mellom Norge og den aktuelle stat, kan søke norske skattemyndigheter om refusjon av det overskytende kildeskattebeløp.

Dersom utbytte utbetales til Egenkapitalbeviseiere skattemessig hjemmehørende i utlandet, som driver virksomhet i Norge, og Egenkapitalbevisene er tilknyttet virksomheten i Norge, skal utbyttet beskattes etter de samme regler som for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor.

Utenlandske Eiere bør konsultere sine egne skatterådgivere vedrørende mulig skatteavtales regler om kildeskatt samt mulig adgang til refusjon av kildeskatt.

10.4.2 Realisasjon av Egenkapitalbevis

Egenkapitalbeviseier som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil som hovedregel ikke være skattepliktig til Norge for gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis. Skatteplikt til Norge for gevinst knyttet til realisasjon av Egenkapitalbevis vil likevel oppstå dersom Egenkapitalbevisene har vært eiet i tilknytning til næringsvirksomhet utøvet av vedkommende Egenkapitalbeviseier i Norge. Gevinst ved realisasjon vil i så fall skje etter de samme regler som gjelder for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor. Skatteplikten til Norge som følger av norsk intern rett, kan være begrenset i skatteavtale mellom Norge og den stat hvor vedkommende aksjonær er skattemessig hjemmehørende.

10.4.3 Formuesskatt

Utenlandske Eiere er ikke formuesskattepliktig til Norge for sine Egenkapitalbevis i norsk sparebank, med mindre Egenkapitalbeviseieren er en fysisk person og Egenkapitalbevisene eies i virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i Norge.

11 ØVRIGE FORHOLD

11.1 SpareBank 1 Gruppen AS

Banken er en selvstendig sparebank, men inngår i det strategiske samarbeidet ”SpareBank 1-alliansen” sammen med en rekke andre sparebanker, som det er nærmere redegjort for under kapittel 5.4.3.

Grunnlaget for SpareBank 1-alliansen er lagt gjennom et komplekst avtaleverk samt felles eierskap i SpareBank 1 Gruppen. Banken eier indirekte 1,52 % av SpareBank 1 Gruppen.

11.2 Tvister mv.

Konsernet har i løpet av de siste 12 måneder ikke vært involvert i eller varslet om forvaltningssaker, rettstvister eller voldgiftssaker som kan få, eller som i den senere tid, har hatt vesentlig innvirkning på Konsernets økonomiske stilling eller lønnsomhet. Banken er dog i rettstvist med en kunde tilknyttet forfalt, ikke betalt, garantiprovisjon. Garantien er tilknyttet et CHF-lån kunden har tatt opp i annen bank. Tvisten tilknyttet garantiprovisjonen anses ikke å ha vesentlig innvirkning på Konsernets økonomiske stilling eller lønnsomhet.

11.3 Immaterielle rettigheter

Banken har i henhold til en avtale med Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA om merkevarebruk en ikke-eksklusiv rett til å bruke navnet “SpareBank” og “1” alene eller i sammensetninger i sitt firma og ved omtale av sin virksomhet.

Document Metadata

Table of Contents

PROSPEKT

Document Metadata