Contract
1. INNLEDNING
Langs fv. 111, Gimlevegen, er det besluttet å lage reguleringsplan for gang- og sykkelveg fra Bøverbru sentrum til Nærstein langs Gimlevegen. Strekningen er på ca. 1200m.
Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for mer trafikksikker ferdsel for gående og syklende i området.
Forslag til plan er utarbeidet av Statens vegvesen med hjemmel i Plan og bygningslovens
§ 3-7. Statens vegvesen er ansvarlig for saksbehandlingen fram til oversendelse til kommunen til politisk vedtak.
Det har i prosessen vært samarbeid med Vestre Toten kommune både i oppstartsfasen, ved åpent møte og diskusjoner mht. valg av løsning.
Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan‐ og bygningslovens § 12‐8 annonsert i avisen Oppland Arbeiderblad 28.02.2014. Varsel om oppstart av reguleringsplanlegging ble sendt ut til offentlige instanser samt grunneiere og andre berørte.
Formell saksbehandling av reguleringsplanen
Aktivitet | Ansvar | Dato |
Annonsering, oppstartsvarsling | Statens vegvesen | 28.02.2014 |
Åpent møte, oppstartsfase | Statens vegvesen /Vestre Toten kommune | 25.03.2014 |
Offentlig ettersyn | Statens vegvesen | 18.03-06.05.2016 |
Åpent møte/kontormøte i ettersynsperioden | Statens vegvesen / Vestre Toten kommune | Uke 14 06.04.2016 |
Eventuell planbearbeiding | Statens vegvesen /Vestre Toten kommune | Uke 19-21 |
Vedtak i Vestre Toten kommunestyre | Vestre Toten kommune | Ca. uke 35 (September 2016) |
Reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 18.03.2016 til 06.05.2016 og annonsert i avisene Oppland Arbeiderblad og Totens Blad. Planforslaget ble videre sendt på høring til offentlige instanser samt berørte grunneiere og lå tilgjengelig på Statens vegvesen og Vestre Toten kommunes nettsider, samt på Statens vegvesen sitt kontor på Gjøvik og på Coop på Bøverbru. Det ble holdt åpent møte på rådhuset i Vestre Toten kommune den 06.04.2016 hvor representanter fra Vestre Toten kommune og Statens vegvesen var til stede, orienterte om planen og svarte på spørsmål.
Det har kommet inn 5 merknader. Selve merknadene følger som eget vedlegg og merknadene med kommentarer er beskrevet i slutten av denne beskrivelsen.
Kontaktperson i Vestre Toten kommune:
Arealplanlegger Xxx Xxxxxxx, tlf. 00000000
e-post: Xxx.Xxxxxxx@xxxxxx-xxxxx.xxxxxxx.xx
Kontaktpersoner i Statens vegvesen:
Prosjektleder Xxxxxxxx Xxxx
tlf.: 00000000, mobil: 000 00 000
e-post: xxxxxxxx.xxxx@xxxxxxxx.xx
Planansvarlig Xxxxxx Xxxxxxx Tlf.: 00000000, mobil: 00000000
e-post: xxxxxx.xxxxxxx@xxxxxxxx.xx
Ansvarlig grunnerverv/erstatning Xxxxxxx Xxxxxxxxxxxxx Tlf.: 00000000, mobil: 00000000
e-post: xxxxxxx.xxxxxxxxxxxxx@xxxxxxxx.xx
Kommunens endelige vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet i hht. Plan- og bygningslovens §12-12. Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert til Fylkesmannen. Eventuell klage stiles til Fylkesmannen og sendes til kommunen.
2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET
2.1. Eksisterende planer i området
Kommuneplanen:
I kommuneplanen er området i hovedsak satt av til byggeområde. Området lengst nordvest er avsatt til LNF. Arealformålet er vist i kommuneplan for 2012-2023.
Reguleringsplaner:
Prosjektet berører reguleringsplan for Gimlekvartalet, vedtatt 17.11.2011 og reguleringsplan for fv. 82 Nordset – Nærstein, vedtatt 15.06.2006.
3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET
3.1 Planavgrensning og områdebeskrivelse:
Området hvor gang- og sykkelvegen er planlagt, er et tettsted i Vestre Toten kommune. I tillegg til boligbebyggelse har området bl. annet en barneskole, barnehage og sykehjem, samt butikk/kiosk. Ovenfor Nærsteinkrysset ligger også en kirke, Ås kirke.
Planområdet ligger langs fv. 111, Gimlevegen, ved Bøverbru sentrum. Eksisterende plan for Gimlekvartalet inneholder prosjektert gangveg på nedsiden, mens kommuneplanen har den på samme side som det nå planlegges. Området ovenfor valgte side er også brukt som turområde.
Den planlagte gang- og sykkelvegen har oppstart ved eksisterende gang- og sykkelveg i krysset fv. 246 Kolbuvegen/fv. 111 Gimlevegen. Etter ca. 100m krysser gang- og sykkelvegen fv. 111 og fortsetter på nordsiden. Her blir det tilrettelagt kryssing.
De første ca. 800m av parsellen er et typisk sentrumsområde med bebyggelse og mange stikkveger/avkjørsler. Strekningen vil her bli laget som fortau, mens den øvrige delen vil lages som frittstående gang- og sykkelveg. Strekningen er også skoleveg.
Det vil også bli laget en tilrettelagt kryssing av fv. 111 ved krysset fv. 111/Engvegen og inn på ny gangveg. Kryssingen kobles til eksisterende fortau langs Engvegen. Den tilrettelagte kryssingen vil føre til en tryggere atkomst bl. annet for de som skal til Bøverbru skole.
De neste 400 meterne går langs dyrket mark. Gangvegen avsluttes før krysset ved Nærstein og legges på skrå på baksiden av bebyggelse og inn på eksisterende gangveg langs Nærsteinsvegen. Det lages mulighet for atkomst fra Gimlevegen og inn på ny gang- og sykkelveg, der gangvegen føres over jordet.
3.2 Profiler:
Området ved oppstart ved langs gbnr. 63/99.
Den planlagte gang- og sykkelveg/fortau starter i krysset mellom fv. 246/fv. 111 og kobles til eksisterende gangveg. Den går langs utkjørsel/parkeringsplass for kiosk langs fv. 111.
Profil 0 til 50m.
Boligbebyggelse. Tilrettelagt kryssing over fv. 111. Gangvegen krysser 1 privat avkjørsel samt Kluftvegen.
Profil 50m til 125m.
Boligbebyggelse. Gangvegen krysser Tåjevegen, samt 1 privat avkjørsel. Profil 125m til 250m.
Boligbebyggelse. Gangvegen krysser Gjestrumbakkgutua, samt 3 private avkjørsler. Er kantstopp for buss ved krysset.
Profil 250m til 445m.
Boligbebyggelse. Gangvegen krysser 6 private avkjøringer.
Profil 370.
Tilrettelagt kryssing over fv. 111 ved krysset fv. 111/Engvegen via gbnr. 63/70. Profil 445m til 550m.
Området med dyrket mark. Noe av det blir brukt som riggområde under byggeperioden. Krysser 1 privat avkjørsel samt 1 avkjøring til jordet.
Profil 550m til 630m.
Boligbebyggelse. Gangvegen krysser 2 private avkjørsler. Profil 630m til 1000m.
Dyrket mark. Gangvegen går her over fra fortau til frittstående gang- og sykkelveg. GS-vegen krysser 2 private avkjørsler til jordet, brukt for landbruksmaskiner. Den stopper før eiendommen ved krysset fv. 111/Nærstenvegen, da det ikke er mulig å passere bygning langs Gimlevegen på eiendom gbnr. 62/2.
Profil 1000m til 1100m.
Dyrket mark. Gangvegen går på skrå langs jordet og gbnr. 62/2 og kobles til eksisterende gangveg i Nærstenvegen.
3.3 Plankart:
3.4 Arealdisponering:
Reguleringsplanen viser de ulike arealformålene innenfor planområdet. Gang- og sykkelvegen vil gripe inn i etablerte bebygde boligområder, landbruksareal samt vegareal, se punkt 4.5.
3.5 Naturressurser:
Parsellen med gang- og sykkelveg vil gå inntil og kreve omdisponering av noe fulldyrket jord. Dette er dyrka mark klassifisert med god og svært god jordkvalitet, se kart.
Utsnitt av arealressurskart AR5 (NIBIO):
Omfang av jordbruksdrenering som kan bli berørt er ikke kartlagt. Dette vil bli bearbeidet videre i byggeplanfasen.
3.6 Teknisk infrastruktur
Det ligger hovedledning for vann- og avløp langs Gimlevegen fra krysset ved fv. 246 og forbi mesteparten av bebyggelse på samme side som gang- og sykkelveg er planlagt. Anlegget er fra 1954 og trengs å skiftes ut. Det skal etableres et overvannsystem som ivaretar avrenning fra G/S-vegen og deler av eksisterende veg på den planlagte parsellen, se punkt 7, vann og avløp. Det avtales samarbeid med Sivesind Vannverk og Vestre Toten kommune slik at anlegget kan skiftes ut/bygges i byggeperioden.
Det er i dag lysmaster langs vegen. Disse er vekselsvis på begge sider av vegen, også i trasèen der GS-vegen kommer og må flyttes. Det er planlagt nytt belysningsanlegg langs GS-vegen. Videre må en transformator som er i traséen skiftes ut. Det må samarbeides med Eidsiva om dette, samt om det er eventuelle kabler i grunnen.
3.7 Trafikk og adkomst:
Traséen går fra krysset fv. 111/ fv. 246 og videre mot Nærstein. Traséen har flere avkjørsler, se punkt om profiler.
Området har en årsdøgntrafikk, ÅDT, (2014) på mellom 1263 og 1482 kjøretøy (kjt)/døgn og 10% tungtrafikk (lange). Fartsgrensene er på henholdsvis 40, 50 og 60 km/t. Det er ikke registrert noen trafikkulykker på strekningen de siste 10 årene med personskader, men har en ulykke med alvorlig skade 2008 i krysset ved fv. 111/ fv. 246.
3.8 Kollektivtrafikk
Det er et busstopp/busslomme i Bøverbrugata, og videre er det et kantstopp ved krysset Gimlevegen/Gjestrumbakkgutua. Dette opprettholdes som kantstopp. Stoppet vil bli skiltet samt at området for stopp vil bli laget med stein/heller som gjør det enkelt for bussene å kjøre inn til fortauet og enkelt for passasjerer å gå på bussen, jf. universell utforming.
3.9 Berørt bebyggelse
Gbnr. 63/99. Butikk/kiosk. Den eksisterende gangvegen går i dag på vegvesenets grunn og ikke på eiendommen. Eiendommen har i dag parkeringsplasser mot gangvegen. Det vil bli laget grøft langs deler av gangvegen for å skille mellom gående/syklende og biler/parkering. Eiendommen har i dag bred avkjørsel, går langs hele parkeringsplassen. Denne vil bli snevret inn slik at den blir trafikksikker.
Gbnr. 63/5. Eiendommen har allerede i dag fortau forbi. Dette vil bli opprettholdt. Blir ellers ikke berørt.
Gbnr. 60/9. Eiendommen har i dag bred avkjørsel. Denne vil bli strammet opp og gjort smalere. Vil miste noe areal til fortauet.
Gbnr. 60/17. Boligeiendom. Avkjørsel fra Kluftvegen og ikke direkte fra fv. 111. Eiendommen vil miste noe areal til fortauet.
Gbnr. 60/23. Boligeiendom. Eiendommen har i dag bred avkjørsel. Denne vil bli strammet opp og gjort smalere. Vil miste noe areal til fortauet.
Gbnr. 60/31. Boligeiendom. Avkjørsel er fra Tåjevegen og ikke direkte fra fv. 111. Eiendommen vil miste noe areal til fortauet.
Gbnr. 60/30. Boligeiendom. Avkjørselen vil bli noe strammet opp. Vil miste noe areal til fortauet.
Gbnr. 60/29. Boligeiendom. Avkjørselen vil bli noe strammet opp. Vil miste noe areal til fortauet.
Gbnr. 60/10. Boligeiendom. Avkjørselen vil bli noe strammet opp. Vil miste noe areal til fortauet. Garasje mot veg vurderes revet. Avgjørelsen tas videre ved detaljering i byggeplanfasen.
Gbnr. 63/57. Boligeiendom. Eiendommen har 2 avkjørsler, en fra Gjestrumbakkgutua og en direkte fra fv. 111. Avkjørselen fra fv. 111 vil bli stengt. Eiendommen vil miste noe areal til fortauet.
Gbnr. 63/17. Boligeiendom. Avkjørselen vil bli noe strammet opp. Vil miste noe areal til fortauet.
Gbnr. 63/72. Boligeiendom. Avkjørselen vil bli noe strammet opp. Vil miste noe areal til fortauet.
Gbnr. 63/9. Boligeiendom. Avkjørselen vil bli noe strammet opp. Vil miste noe areal til fortauet.
Gbnr. 63/10. Boligeiendom. Avkjørselen vil bli noe strammet opp. Vil miste noe areal til fortauet. Del av bolig kommer nær til fortauet og har også utgangsdør ut mot denne siden. Detaljer er vurdert ved befaring og er avklart.
Gbnr. 63/70. Boligeiendom på motsatt side av traséen. Vil miste noe areal da det legges til rette for overgang her til gangveien, videreføring av fortau langs Engvegen.
Gbnr. 63/11, 13. Boligeiendom. Avkjørselen vil bli noe strammet opp. Vil miste noe areal til fortauet.
Gbnr. 63/19. Boligeiendom. Avkjørselen vil bli noe strammet opp. Vil miste noe areal til fortauet.
Gbnr. 63/46, 77. Eiendommen har avkjørsel fra fv. 111, men blir ikke ellers berørt. Gbnr. 63/39. Boligeiendom. Avkjørselen vil bli noe strammet opp. Vil miste noe areal til fortauet.
Gbnr. 63/48. Boligeiendom. Avkjørselen vil bli noe strammet opp. Vil miste noe areal til fortauet.
Gbnr. 63/1, 2. Landbrukseiendom. Eiendommen har to teiger, den ene er mellom boligeiendommene gbnr. 63/19 og 63/39, 46 og 47 og den andre mellom 63/48 og 62/2. På den første teigen vil det gå noe areal til fortau.
Videre fra boligeiendommene, langs den xxxxx xxxxxx og frem til krysset ved Nærstein, enden på prosjektet, vil gangveien bygges som gang- og sykkelveg. Det vil bli tilrettelagt 2 stk. muligheter til å komme ut på jordet med traktor/landbruksmaskiner. Det er foretatt sjakting/arkeologiske undersøkelser på eiendommen, hvor det også ble gjort funn. Disse er ivaretatt og vises som bestemmelsesområder. Videre er det planlagt areal til rigg på den minste teigen.
Gbnr. 62/2. Boligeiendom. Gang- og sykkelvegen kommer langs eiendommen, langs jordet, blir flyttet vekk fra Gimlevegen. Noe vegetasjon vil måtte fjernes. Grøft langs gangvegen kommer i eiendomsgrensa.
3.10 Støy
Statens vegvesen forholder seg i støysaker til Klima- og Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) og veileder til retningslinjene. Retningslinjen er veiledende og ikke rettslig bindende.
3.11Forurensning
Biltrafikken
Tiltaket vil ikke føre til økt trafikk og derav heller ikke til økt forurensning sett bort fra tillegget fra alminnelig trafikkvekst.
Anleggssituasjonen
Noe økt forurensning må påregnes i anleggssituasjonen (utslipp fra maskiner, transport av masser, eventuelt sprengning mm.).
Annen forurensning
Det foreligger ikke opplysninger om vann- eller grunnforurensning eller om tidligere industri eller annen virksomhet med særlig fare for forurensning innenfor planområdet.
Trafikkgrunnlaget tilsier heller ikke at det skal være forurensede masser i sideterrenget forårsaket av trafikken.
3.12 Flom- og rasfare
Det er ingen fare for ras eller skred. Dette er også vurdert i ROS-analyse. Når det gjelder flom, er det heller ingen noen stor fare for det i området. Vegvesenet tar hensyn til dette i sin beregning av overvannssystemet, slik at en ved eventuell stor vannmengde vil dette bli ført ut av området.
3.13 Turområder
Det er mulig å komme seg fra sentrum ut i turområde via eksisterende veger, samt gang- og sykkelveger. Ny gang- og sykkelveg vil øke muligheten ytterligere, samt gjøre det sikrere.
3.14 Naturmangfold
Vurdering av påvirkning på naturmiljøet har tatt utgangspunkt i det planlagte tiltaket og vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven (NML) med fokus på § 8-12.
Denne planen berører få interesser knyttet til naturmangfold. Strekningen går gjennom boligområder og inntil dyrket mark. Verken Naturbase eller Artsdatabanken har spesielle registreringer for området bortsett fra funn av hagelupin som er en fremmed skadelig art.
Videre planlegging må ta hensyn til handtering av masser fra området rundt funnsted (se pkt. 6.4).
Kunnskapsgrunnlaget etter nml. §8 vurderes å være godt nok med informasjon som foreligger i nasjonale databaser, delvis framkommet med Statens vegvesen sine egne registreringer ved rullering av driftskontrakt for området. Den er under revisjon nå og nye data kan hentes til utarbeidelse av byggeplan. Føre-var-prinsippet vil bli benyttet under håndtering av massene jf.
§9 som også vil dekke §§ 11-12 om håndtering av massene.
Tiltaket berører ellers ikke spesielle naturverdier eller vannforekomster.
3.15 Grunnundersøkelser
Det er utført grunnundersøkelser. Området består vesentlig av løsmasser og lite fjell. Rapporten vil bli innarbeidet i forbindelse med endelig vedtatt reguleringsplan.
3.16 Kulturminner
Området er befart av Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune i forbindelse med varsel om oppstart. Området er blitt sjaktet og ble gjort arkeologiske funn. For de kulturminner som ikke kan sikres i planen, ble det søkt dispensasjon i forbindelse med at planen ble lagt ut til offentlig ettersyn, jf. lov om kulturminner § 8 fjerde ledd. Det bes om at kulturminnene merkes med en sikringssone på 5m merkes i kartet, jfr. Plan- og bygningsloven §11-8.
Etter offentlig høring, ble det gitt tilbakemelding om at dispensasjon er gitt og hensynssoner erstattet med bestemmelsesområder.
Det er 1 bolig som er SEFRAK-registrert innenfor planområdet. Boligen vil ikke bli berørt.
4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
4.1 Planområdet:
Planområdet ligger langs fv. 111, Gimlevegen, ved Bøverbru sentrum.
4.2 Profil gang- og sykkelveger, fortau og gangfelt:
Gang- og sykkelvegen er planlagt med normalprofil som vist nedenfor, og viser profil for den generelle utformingen av gangvegen. Den øverste profilen viser forslag til utforming av gangvegen, fortau. Den nederste profilen viser forslag til gangveg videre langs jordet, dyrket mark.
Reguleringsplanen vil være i tråd med tidligere regulerte formål.
4.3 Reguleringsbestemmelser
§1 Reguleringsformål:
Området reguleres til følgende formål og hensynssoner, jfr Plan- og bygningslovens (PBL)
§§ 12-5 og 12-6:
Bebyggelse og anlegg:
- B Boligbebyggelse, privat formål
- F Forretning, privat formål
- S Sentrumsformål, privat formål
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur:
- o_KV Kjøreveg, offentlig formål
- KV Kjøreveg, privat formål
- o_GS Gang- og sykkelveg, offentlig formål
- o_F Fortau, offentlig formål
- Områder vist som annen veggrunn, reguleres til dette
Landbruks-, Natur- og Friluftsområder:
- L Landbruksformål
Hensynssoner:
- Sikringssone, frisikt
- Faresone, høyspent
- Båndleggingssone, båndlegging etter lov om kulturminner
Bestemmelsesområde:
- Anleggsområder, riggområde
§2 Fellesbestemmelser:
Kulturminner:
- Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssone på 5m, jf. lov om kulturminner §8. Melding skal snarest sendes til kulturvernmyndighetene i Oppland, slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en
befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette.
Avvik i skråningsutslag:
- Mindre avvik i skråningsutslag innenfor området vil kunne skje som følge av uforutsette forhold, som for eksempel grunnforhold eller mangler i kartgrunnlaget. Det kan medføre at areal som skal disponeres til vegformål vil fravike noe fra det som fremgår av formålsgrensene i planen. Areal som ikke disponeres til vegformål, forutsettes benyttet som tilstøtende formål. Ved større avvik fra formålsgrensene enn det som framgår av
planen, vil det kunne være behov for å søke om eventuell dispensasjon eller gjennomføre mindre endring av reguleringsplanen etter pbl. §12-14 annet ledd.
Skråningsbehandling:
- Skråninger skal behandles med tanke på rask vegetering. Dersom det er fare for utglidning skal det vurderes tiltak som f.eks. avskjærende grøfting på topp skjæring, steinsetting av skjæring, ledegrøfter mm.
Sikt i kryss og avkjørsler:
- Ved alle kryss og avkjørsler skal det være fri sikt i samsvar med vegnormalene.
Naturmiljø:
- Under anleggsarbeidet eller annen virksomhet innenfor planområdet skal det vises aktsomhet for å unngå skade på arter, naturtyper mv. (jf. lov om forvaltning av naturens mangfold).
Det skal ikke innføres eller spres fremmede arter ved opparbeiding av anlegget. Bekker/elver /stikkrenner:
- Dimensjonering av stikkrenner og anlegg for overvann skal være store nok til å ta unna for 200-års flom, med sikkerhetsmargin og inkludert klimapåslag. Inn- og utløp av stikkrenner utformes slik at de ikke øker faren for erosjon og flom, eller endrer strømningsforholdene.
Terrengbehandling:
- Hensyn til landskapet skal sikres gjennom utarbeidelse av byggeplan og gjennom videre arbeid i anleggsfasen. Prinsipp for terreng- og landskapstilpasning, samt krav til tekniske anlegg og revegetering skal gå fram av planen. Alle inngrep som blir gjort i forbindelse med veganlegget, skal utføres med nødvendig forsiktighet og med omtanke for terreng og utseende. Terrengbehandling skal være ferdig samtidig med resten av veganlegget.
Universell utforming:
- Ved videre planlegging av gangveg; fortau og gang veg og holdeplass/kantstopp for buss, skal prinsippene for universell utforming legges til grunn.
§3 Rekkefølgebestemmelser:
- Ny overvannsløsning skal bygges ut og være ferdig ved åpning av gang- og sykkelvegen.
Arealformål (Pbl. §12-5):
§4 Bebyggelse og anlegg (Pbl. §12-5 nr. 1):
§4.1 Boligbebyggelse:
- Området vist som B_ reguleres til boligbebyggelse, privat formål.
§4.2 Forretninger:
- Området vist som F_ reguleres til forretninger, privat formål.
§4.3 Boligbebyggelse:
- Området vist som S_ reguleres til sentrumsformål, privat formål.
§5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl. §12-5 nr. 2):
§5.1 Kjøreveger:
- Området vist som o_KV reguleres til kjøreveg, offentlig formål.
- Området vist som KV reguleres til kjøreveg, privat formål. Avkjørsel KV13 benyttes til avkjørsel for gbnr. 63/77.
§5.2 Gang- og sykkelveg:
- Området vist som o_F reguleres til fortau.
- Området vist som o_GS reguleres til gang- og sykkelveg.
§5.3 Annen veggrunn:
- Områder regulert til annen veggrunn, grøntareal, skal benyttes til grøntareal, grøfter, skjæring, fylling, skråningsutslag, beplantning, legging av rør. I anleggsfasen kan dette arealet også brukes til område regulert til midlertidig anleggsområde.
§6 Landbruks-, natur- og friluftsformål (Pbl. §12-5 nr. 5):
- Området vist som L, reguleres til landbruksformål.
§7 Xxxxxxxxxxxx (Pbl. § 12-6):
§7.1 Frisiktssone:
- Innenfor frisiktlinjer skal det ikke være sikthindrende vegetasjon, gjerder, murer eller lignende med høyde over 50cm over tilstøtende vegers planum. Enkeltstolper og høystammede trær kan tillates.
§ 8 Bestemmelsesområder (Pbl. § 12-7):
8.1 Midlertidig rigg- og anleggsområde:
- Området vist som # reguleres til midlertidig anlegg- og riggområde. Dette området kan benyttes til riggplass, parkering av anleggsmaskiner. I anleggsfasen skal eventuelt bevaringsverdig terreng avgrenses fysisk med markeringsbånd eller lignende. Etter avsluttet anlegg opphører midlertidig reguleringsformål, og området skal ryddes og istandsettes og tilbakeføres til opprinnelig formål snarest og senest 1 år etter at anlegget er ferdigstilt.
8.2 Kulturminner:
- De tre berørte automatisk fredete kulturminnene (ID 211750 og 211745) som er markert som bestemmelsesområder i plankartet kan fjernes uten vilkår om videre arkeologisk gransking.
4.4 Universell utforming:
Planen legger til rette for en sikrere og tryggere mulighet til å komme seg langs fv. 111. Det blir også lettere å komme seg ut på turområdet ovenfor, vestsiden av vegen. Fortauet/gang- og sykkelvegen vil utformet i henhold til krav til universell utforming. Det samme gjelder for oppgradering av kantstopp for buss.
4.5 Arealoppgave og arealregnskap:
Reguleringsplanen viser de ulike arealformålene innenfor planområdet. Planens totale areal er på ca. 30 dekar og fordeler seg som vist i tabellen under.
5. RISIKO OG SÅRBARHET
5.1 ROS-analyse:
En ROS-analyse er en systematisk en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer og utarbeides som et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære plan- leggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskaps- hensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig.
ROS-analyse er gjennomført og har ikke påvist stor risiko for noen av de undersøkte hendelsene. For flere hendelser kan det likevel være hensiktsmessig å søke avbøtende, risikoreduserende tiltak som kan bidra til å motvirke eventuelle uheldige utfall.
5.2 Natur- og miljøforhold:
Det er registrert 3 lokaliteter med automatisk fredete kulturminner id. 211745, 211750 og 211752 (kulturminnebasen Askeladden). Funnene er i planområdet. Disse sikres gjennom hensyns- og båndleggingssoner. (I forbindelse med oppdatering etter offentlig høring, berører ikke planen lenger id. 211752).
6. GJENNOMFØRING AV FORSLAG TIL PLAN
6.1 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning:
De viktigste konsekvensene ved prosjektet skal beskrives. Ut fra dette prosjektets størrelse, kompleksitet og påvirkning av omgivelsene er det ikke relevant å gjennomføre en omfattende konsekvensutredning med individuell vekting av hver enkel konsekvens.
Det legges i stedet opp til å vurdere de viktigste konsekvensene ved anlegget på en noe mer enkel måte, (ROS-analyse) og som sammen med reguleringsplanens bestemmelser kan danne grunnlag for den offentlige høringen og politiske behandlingen av prosjektet. Videre er planstrekningen vist som gangveg i kommunedelplanen noe som også tilsier at det ikke er nødvendig med konsekvensutredning.
Vurderingen er gjort i samråd med Vestre Toten kommune.
6.2 Grunnerverv:
Grunnerverv skal utføres på bakgrunn av reguleringsplan godkjent av Vestre Toten kommunestyre.
Ved alt grunnerverv til vegformål er det de ekspropriasjonsrettslige regler som gjelder. Hensikten med erstatningen er å holde ekspropriaten (den som rammes) skadeløs.
Erstatningen må derfor knyttes til ekspropriatens økonomiske tap. For at man skal få erstatning må man altså være påført et økonomisk tap.
Eiendomsinngrepet for den planlagte utbyggingen er satt til minimum 2 meter utenfor fyllingsfot eller skjæringstopp. Dette er arealer som vegvesenet vil erverve. I tillegg vil det bli midlertidige beslag av arealer under anleggsperioden. Disse arealene vil bli satt i stand når anlegget avsluttes, og bli tilbakeført til grunneier.
Reguleringsplankartet gir informasjon om eiendomsinngrepene. Arealer vil bli beregnet senere i planprosessen når reguleringsplanen har vært ute til offentlig ettersyn og eventuelle merknader er behandlet. Disse vil danne grunnlaget for gjennomføring av grunnerverv for se dom er berørt av tiltaket.
Når planen er vedtatt vil grunnerverver fra Statens vegvesen ta direkte kontakt med hver grunneier med tanke på å få til en avtale.
Erstatningene som fastsettes enten i forhandlinger eller skjønn, forutsettes å dekke grunn, bygninger og andre innretninger som erverves, samt alle skader og ulemper som avståelsen, veganlegget og driften av dette vil føre med seg i framtiden.
Etter gjeldende rett har ikke vegvesenet plikt til å gjøre opp for seg i form av noe annet enn penger.
6.3 Trafikkavvikling i anleggsperioden:
Det kan være aktuelt å benytte deler av fv. 111 som anleggsområde i deler av anleggsperioden.
6.4. Deponi:
Tiltaket krever lite masseoppfylling. Overskuddsmasser forutsettes transportert til deponi. Før masser kan leveres som inert avfall og fritt deponeres, så må de prøvetas. Ellers kan de ikke leveres godkjent deponi.
Ved deponering av masser som kan inneholde hagelupin, så skal de legges i bunn av deponiet. Det gjelder spesielt av masser fra rundt profil 700.
6.5 Plan for ytre miljø:
Det skal skrives YM-plan (plan for ytre miljø) for prosjektet. Aktuelle problemstillinger skal risikovurderes av fagansvarlig. YM-planen skal utarbeides så langt som mulig i planfasen, før overlevering til byggefase. Ym-planen forutsettes videreført i byggeplanfasen.
Målet er å redusere de negative skadevirkningene for naturmiljø som utbyggingen vil representere.
YM-planen beskriver hovedmål, krav, utfordringer og tiltak for å sikre miljøet i planleggings- og anleggsfasen og skal være et verktøy for å ivareta hensynet til det ytre miljøet under prosjektering og utbygging. Videre skal YM-planen ved bygging og drift av vegen, danne grunnlaget for entreprenørens ansvar og rammer for gjennomføring av tiltaket.
På strekningen er det vurdert at de største miljøutfordringene er knyttet til anleggsfasen.
6.6 Beredskapsplan (del av SHA-plan):
Entreprenør skal utarbeide beredskapsplan for anleggsvirksomheten. Denne skal bl. annet omtale forholdsregler for å unngå eventuelle uønskede hendelser og tiltak dersom uønskede hendelser inntreffer.
6.7 Fremdrift og finansiering:
Reguleringsplan
Planen forventes ferdig til sluttbehandling i kommunestyret senest september 2016.
Når planen er godkjent skal det gjennomføres grunnerverv og lages byggeplan/anbudsgrunnlag for engasjement av entreprenør.
I handlingsprogram for riksveger er det satt av oppstartsmidler i 2017, med forventning om fullfinansiering i 2018.
7. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET
Planforslaget er vurdert opp mot nasjonale og regionale føringer knyttet til følgende tema:
• Folkehelse og universell utforming
• Barn og unges interesser
• Støy, forurensning og sikkerhet
• Vann- og avløpsnett
• Energi- og klima
• Natur og miljø
• Landbruksinteresser
• Kulturminner og kulturmiljøer
• Landskap og estetikk
• Grønnstruktur og allmennhetens tilgang til friluftsområder
• Trafikk og parkering
Se også kapittel 5 og 6 for vurdering av hhv. risiko/sårbarhet og vurdering av naturmangfold.
Folkehelse og universell utforming:
Planen legger til rette for en sikrere og tryggere mulighet til å komme seg langs fv. 111. Det blir også lettere å komme seg ut på turområdet ovenfor, vestsiden av vegen.
Fortauet/gang- og sykkelvegen vil utformet i henhold til krav til universell utforming. Se punkt 3.13 og 4.4.
Barn og unges interesser:
Det blir bedre og tryggere tilgjengelighet til sentrum, skole.
Støy, forurensning og sikkerhet:
Tiltaket vil ikke føre til økt trafikk herunder støy og forurensing. Sikkerheten vil bli bedre.
Bygging av gang- og sykkelveg og fortau langs fv111 er et miljø- og sikkerhetstiltak. Dette utløser i seg selv ikke krav om støytiltak ned mindre en økning i støynivået er større enn 3 dBA i gul sone (mellom 55 og 65 dBA). For boliger i rød sone (over 65 dBA) utløser det normalt tiltak, men kostnadene for evt. støytiltak må vurderes i forhold til kostnadene totalt på prosjektet.
Dette tiltaket fører til minimale eller uendret støynivå for eiendommene langs fv. 111. 3 bolighus som ligger i rød sone, bør normalt vurderes for behovet for fasadetiltak. De
boligene som ligger i gul sone har liten eller uendret endring i støynivået. Derfor ingen behov for støytiltak.
Alle støyverdier er beregnet for prognoseåret 2036, dvs. antatt året for anlegget er ferdig + 20 år. Se punkt 3.10.
Vann- og avløpsnett:
Oppgradering/utskifting av deler av nettet vil bli vurdert i samarbeid med Sivesind vannverk og Vestre Toten kommune som del av utbyggingen, byggeplanfasen.
I de første 630 meter fra oppstart ved fv. 246, skal det anlegges G/S/fortau med grøft mot eiendommene. Her er det tenkt å håndtere overflatevannet med transport i nytt rørsystem med
konsentrert utslipp til stikkrenne med gjennomføring gjennom Kolbuvegen med utslipp til Bøvra. Påslippet av vann til overvannsrøret er håndtert via sandfangsystem og transporterer derfor ikke grus og sand til den angitte resipient.
Nytt fortettet areal i de første 630 meter for gang-/sykkelvegen, har et areal på 0,2 (ha) og vil generere minimalt med vannmengder selv ved høy nedbørintensitet. Deler av vannet vil også infiltreres i grøftearealet. Dette vil ha lite eller ingen innvirkning med påslipp til elva Bøvra. Tiltaket vil ikke komme i noe inngrep med bekker eller elver i nærområdet.
De neste 450 meter blir anlagt med 3 meter grøft mot fv.111 og grøftefylling mot landbruksareal. Her vil overflatevannet bli håndtert ved infiltrasjon i jordbruksarealet. Xxxxxxxxxx her er også veldig liten og vil greit kunne håndteres ved infiltrasjon i grunn i et forholdsvis flatt område.
Vi anser denne utbyggingen som trygg i forhold til de innspill som er kommet fra NVE datert 07.04.16.
Energi- og klima:
Tiltaket kan før til at flere kan gå og sykle, da det blir tryggere og kan være med å redusere transportbehov og klimautslipp.
Natur og miljø:
Tiltaket berører ellers ikke spesielle naturverdier eller vannforekomster. Se punkt 3.14.
Landbruksinteresser:
Fra slutten av tettbebyggelsen og frem til Nærstein, berører gang- og sykkelvegen dyrket mark. Det tilstrebes å berøre minst mulig av denne. Se punkt 3.5.
Jordbruksdrenering som kan bli berørt skal settes i stand. Drenering fra vegen skal ikke føres samlet ut på dyrka mark.
Kulturminner/kulturmiljø:
Området er befart av fagkyndige i Oppland fylkeskommune. Registrerte kulturminner er lagt inn som hovedsakelig LNF-område med tilhørende båndleggingssoner. Se pkt. 5.2.
Landskap og estetikk:
Gang- og sykkelvegen blir liggende slik at den ikke forårsaker negative konsekvenser i terreng og landskap. Xxxxxxxxxx blir rettet opp slik at det vil se mer ryddig/estetisk og oversiktlig ut.
Grønnstruktur og allmennhetens tilgang til friluftsområder:
Det sikres bedre atkomst til turområde på nordsiden av gangvegen, etter bebyggelsen.
Trafikk og parkering:
Tiltaket vil ikke påvirke parkering, for trafikk se pkt. 3.7, 3.8 og 3.11.
8. MERKNADER
1. 05.03.2014 Eidsiva Nett AS 2. 07.04.2014 NVE
3. 07.04.2014 Fylkesmannen i Oppland
4. 10.04.2014 Oppland fylkeskommune v. regionalenheten og kulturarvenheten
og privatpersoner, bedrifter, lag/foreninger mm.
1. 10.03.2014 Xxxx Xxxxx Xxxxxxx 2. 01.04.2014 Xxxx Xxxx
3. 04.04.2014 Xxxx Xxx, Xxxx Xxxxxxx, Xxxx Xxxxxxx
4. 05.04.2014 Xxxxx Xxxxxx
5. 08.04.2014 Xxxxxxx og Xxxxxx Xxxxxxxxx
6. 11.04.2014 Xxxxxxxx Xxxxxx og Xxxxx Xxxxxxxx
7. 11.04.2014 Xxxxx Xxxxxx, Xxx Xxxxxxx, Xxx Xxxxxx
Innspillene er oppsummert og enkelt kommentert i det følgende. Det er ikke varslet innsigelse fra offentlige myndigheter.
1. 12.09.2013 Eidsiva Nett
Eidsiva har ingen spesielle merknader, men viser til at de har en del anlegg i området som kan bli berørt av tiltaket. De avventer situasjonen til detaljplanleggingen starter. De har også behov for en digital plan over området slik at vi kan planlegge det nye nettet i henhold til utbyggers ønsker (SOSI-format).
Det oversendes kart som viser Eidsiva Netts anlegg innenfor planområdet. Ved oppstart av gravearbeider vil Eidsiva etter forespørsel påvise eksisterende kabler. Videre opplyses det at utbygger må betale alle kostnader som prosjektet forårsaker på nettet. Eidsiva kan på forespørsel utarbeide et pristilbud.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Ved utarbeidelse av reguleringsplan og beskrivelse blir de hensyn som Eidsiva Nett påpeker ivaretatt. Det vil bli tatt kontakt på et tidlig tidspunkt for samarbeid.
Når det gjelder kostnader som en eventuell utbygging forårsaker på deres nett, avhenger det av avtalene som ligger til grunn for plasseringen av strømnettet.
Det vises til Veglovens §32 ang. flytteplikt og kostnadsansvar. Hovedregelen er at eier/forvalter av offentlig veg, setter vilkår for tillatelsen. Ledningseierne gis en midlertidig tillatelse til å la ledningene ligge inne på vegens eiendomsområde, og dersom hensynet til vegen tilsier at de må flyttes, er ledningseieren forpliktet til å flytte ledningene for egen kostnad.
Å sette vilkår om flytte- og kostnadsansvar, har vært vanlig praksis i lang tid, også forutfor dagens veglov. Slike vilkår ble bl. annet nedfelt i blankett 66. Selve blankett 66 benyttes i liten grad i dag, men vilkårene er videreført i dagens vedtak.
Den klare hovedregel og praksis er at ledningseieren har fått midlertidig tillatelse til å legge ledninger i veggrunnen mot at ledningseieren må bære kostnadene dersom ledningene må flyttes eller fjernes.
I noen sjeldne tilfeller kan ledningseieren ha en særrett til å ha ledninger i veggrunnen uten flytteplikt og kostnadsansvar. Det er ledningseier som må godtgjøre at han har en slik særrett, og ledningseieren må vise til skriftlig dokumentasjon. Dersom ledningseieren ikke kan dokumentere en særrett, må Statens vegvesen legge til grunn at ledningseieren har flytteplikt og kostnadsansvar på vanlig måte.
Videre vises det til §15 og 16 i: Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg.
Vegvesenet kommer tilbake til prosessen videre i byggeplanfasen.
2. 07.04.2014 NVE:
NVE har sendt en generell en generell info, standardtekst som svar på varselet om planoppstart.
Flomfare
Områder som er utsatt for en 200-års flom + sikkerhetsmargin på 0,5 meter, eller alternativt en sone på 20 meter på hver side av bekker og 50-100 meter på hver side av elver, skal i henhold til pbl § 12-6 avmerkes som hensynssone – flomfare på plankartet, og tilknyttes bestemmelser som enten forbyr utbygging eller bestemmer at utbygging bare er tillatt på bestemte vilkår som avbøter flomfaren.
Inngrep i eller langsmed vassdrag
Det anmodes om at man prøver å unngå direkte inngrep i vassdrag, men dersom dette ikke er mulig må tiltakene beskrives i planen med hensyn på teknisk utforming, mulige konsekvenser i vassdraget (biologisk mangfold, friluftsliv, flomforhold, erosjon m.v) og eventuelt avbøtende tiltak. Dette for at tiltakene skal kunne avklares i forhold til vannressurslovens bestemmelser. NVE mener i prinsippet at bekker bør være åpne, og følge sine naturlige løp.
Åpne bekker har verdi for biologisk mangfold, naturopplevelse og som landskapselement, og gir mindre fare for flomskader enn lukkede bekker. Nye bruer og kulverter må dimensjoneres tilstrekkelig, dvs. de må kunne ta unna en 200-års flom + sikkerhetsmargin. Vi vil også påpeke viktigheten av at eksisterende kantvegetasjon tas vare på (jf vannressurslovens § 11).
Skredfare
NVE anbefaler at man i utgangspunktet unngår utbygging i områder med skredfare. Potensielt skredutsatte områder fremgår av aktsomhetskartene for snøskred (dimensjonerende skredtype) på Skrednett. Vi gjør oppmerksom på at potensielt skredutsatte områder som omfatter skrenter under 50 meter ikke fremgår av Skrednett. Kravet i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan er at reell fare skal være utredet, og tilstrekkelig sikkerhet ivaretatt (jf TEK 10
§ 7-3) før utbygging kan starte. Sikkerhetskravet for utbygging for ulike tiltak er gitt i TEK10 kpt 7. Skredutsatte områder skal vises som hensynssone – skred (jf pbl § 12-6) og tilknyttes bestemmelser (jf pbl § 12-7) som ivaretar det hensynet sona er ment å vise.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Ved utarbeidelse av reguleringsplan og beskrivelse blir de hensyn som NVE påpeker og er gjeldende for dette prosjektet ivaretatt, jf. kap. 7 om vann og avløp.
3. 07.04.2014 Fylkesmannen i Oppland:
Det vises til at tiltaket er et positivt tiltak som bedrer trafikksikkerheten for barn og unge og myke trafikanter generelt. Tiltaket er også viktig i klimasammenheng ved at det bidrar til å redusere bilkjøringen.
Barn og unge
Det forutsettes at det tas hensyn til barn og unges interesser. Dette gjelder både krav til medvirkning i planprosessen og krav til fysisk utforming av utearealer, jf. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging.
Naturmangfold
Det gjøres oppmerksom på naturmangfoldlovens prinsipper i §§8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking, og at vurderingen skal fremgå av beslutningen. Det bes det om vurderinger etter nml §§8-12 innarbeides i planbeskrivelsen, og at det tas hensyn til naturverdier gjennom bruk av arealformål og bestemmelser. Videre opplyses det om at det innen planområdet ikke er kjennskap til at det er registrert arter eller naturtyper som vil være i konflikt med tiltaket.
Svartelista arter
Det skal ifølge artskart være registrert svartelistearten Hagelupin med svært høy risiko (SE) innenfor planområdet. Det minnes på om at man må være spesielt aktsom for å unngå videre spredning av denne arten i forbindelse med anleggsarbeid, jf. massehåndtering.
Jordvern
Planlagte gang- og sykkelveg vil berøre dyrket areal av høy kvalitet. Det forutsettes minst mulig inngrep i dyrket mark. Det vises til St. meld. Nr. 26 (2006-2007), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Hensynet til jordvernet må derfor stå sentralt i planleggingen. Videre bes det om at det i planbeskrivelsen utarbeides et arealregnskap som viser avgang av jordbruksarealer. Kommunen må opplyse om disponering av dyrka areal i sin KOSTRA-rapportering.
Oversendelse av SOSI-fil
Det bes om at ett eksemplar av SOSI-fil og pdf-fil ved høring, sendes til Statens kartverk pr e- post; xxxxXxxxx@xxxxxxxx.xx Statens kartverk Hamar vil lagre den digitale arealplanen i en egen regional høringsdatabase som de statlige og regionale høringsinstansene skal benytte i sin saksbehandling. Dette vil forenkle saksbehandlingen og gi raskere og bedre høringsuttalelser til kommunene.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Ved utarbeidelse av reguleringsplan med bestemmelser og beskrivelse vil de hensyn som Fylkesmannen påpeker bli ivaretatt.
Barn og unge:
Tiltaket gjør det mer trafikksikkert, slik at det blir enklere å komme seg omkring i området, flere kan sykle og gå.
Naturmangfold:
De retningslinjer som det vises til, følges opp. Detaljering vil bli utført i byggeplanfasen. Svartelista arter:
Innspillet tas til etterretning. Jordvern:
Det vil tas minst mulig dyrket areal til gangvegen. Areal-regnskap vil bli utarbeidet og legges inn i planbeskrivelsen.
Oversendelse av SOSI-fil:
Tatt til etterretning og vil bli fulgt opp.
4. 10.04.2014 Oppland fylkeskommune:
Regionalenheten:
Oppland fylkeskommune, regionalenheten, ber om at tiltak knyttet til kollektivtrafikk vurderes. Dette innbefatter vurdering av plassering av holdeplasser – tilgjengelighet og utforming. Det kan tas direkte kontakt med Opplandstrafikk for nærmere vurdering av behov i forhold til kollektivtrafikken. Krav til universell utforming skal imøtekommes. Ellers har ikke regionalenheten flere merknader til varsel om oppstart.
Kulturarvenheten:
Det er potensial for automatisk fredete kulturminner i dyrkamark innenfor planområdet. Deler av området må derfor undersøkes ved hjelp av maskin (sjaktes) før vi kan uttale oss til planen. Strekningen vises på vedlagt kart.
Langs vegen ligger også flere sefrak-registrerte bygninger. Deres verneverdi må vurderes i forbindelse med planarbeidet og tiltaket avklares i forhold til bygninger som eventuelt har en regional verneverdi.
Maskinell sjakting
Sjakting er en metode som gjør det mulig å påvise kulturminner som er gravd ned i bakken, men som ikke er pløyd bort av senere tids jordbruk. Det innebærer at matjordslaget fjernes i
3-4 meter brede sjakter som legges med 10-15 meters mellomrom. Kulturminnene kan utgjøre kokegroper etter matlaging, stolpehull etter hus og spor etter graver for å nevne noen. Skriv med opplysninger som kan videreformidles til berørte grunneiere følger vedlagt.
Budsjett
Det ligger ved budsjett og betingelser for utførelse av sjakting. Refusjonskravet omfatter den effektive tid medgått til behandling av den enkelte sak.
Viktig informasjon til tiltakshaver.
Det beskrives nødvendige opplysninger for hva som skal opplyses til tiltakshavere før sjakting, her inngår varsle berørte grunneiere og skaffe tiltrede til eiendommene, skaffe gravemaskin, sørge for kabelpåvisning.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Ved utarbeidelse av reguleringsplan med bestemmelser og beskrivelse blir de hensyn som Oppland fylkeskommune påpeker ivaretatt.
Regionalenheten:
Det blir opprettholdt kantstopp for buss i krysset Gimlevegen/Gjestrumbakkgutua, se punkt 3.8.
Kulturarvenheten:
Sjakting er foretatt og det er påvist funn. Når reguleringsplanen er på offentlig høring, vil det bli søkt dispensasjon for kulturminner som ikke kan sikres i planen. Det er Riksantikvaren som er dispensasjonsmyndighet. I mottatte rapport vises det til at disse trenger ikke vises som hensynssone d), men kan vises på kartet som bestemmelsesområder med id. nr. (Askeladden- id). Dette tas til etterretning og vil bli blir fulgt opp.
1. 10.03.2014 Xxxx Xxxxx Xxxxxxx gbnr. 63/10:
Deler av eiendommen ligger nær til Gimlevegen. Det vises til at det er kort avstand til husvegg er kort og påpekes at hvis sykkelsti kommer på samme side som boligen, er dette utelukket. Det må velges fortau.
Areal er tidligere berørt/beslaglagt i forbindelse med legging av vann- og kloakkledninger. Arealer er også ekspropriert senere, gjerdet flyttet nærmere boligen med henholdsvis 1,3 og 1,25m.
Det er også bekymring for at snø fra veg og fortau vil bli sprutet inn på husvegg, dør og vinduer. Garasjen ligger mot vegen. Ved fortau vil eventuell snø bli kastet inn på eiendommen hvor det sammen med snø fra plassen kan vanskeliggjøre bruken av garasjen.
Hvis fortauet blir på samme side som boligen, vil den beste løsning være at grøften fylles igjen og sammen med det tidligere eksproprierte stykke utgjør bredden på et fortau, som på yttersiden avgrenses av en linje utenfor kumlokkene. Dette vil begrense skadene noe, hvis ikke blir resultatet at enda et hus kommer til å ligge urimelig tett ved vegen. Skisse av løsning følger vedlagt.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Ved utarbeidelse av detaljer under reguleringsplanprosessen og videre utarbeidelse av byggeplan, vil vi ha en dialog med grunneier underveis. Det er for øvrig valgt fortausløsning for området.
2. 01.04.2014 Xxxx Xxxx gbnr. 62/2:
Det vises til åpent møte den 25.03 og avtale med vegvesenet om å sende over skisse med inntegnet kloakksystem, drenering fra tomt og vannledning til eiendommen. Skissen følger vedlagt. Lukket godkjent kloakksystem ligger nære grensen mot nordvest. Vanntilførsel til huset er fra Sivesind sitt tilførselsnett på sørsiden av fv. 111. Denne er lagt inne i et gammelt betongrør.
Videre vises det til en kjellerinngang som er fra 1879. Veggen er laget av kalkstein, er tykk, ca 0,75-1.0m. Denne er den eneste inngangen til kjelleren og ligger nær til Gimlevegen.
Kommentar fra Statens vegvesen:
I forbindelse med varsel om planoppstart, var ikke endelig valg av trasè gjort. Nå er dette gjort og trasèen stopper nå ved grensen mot eiendommen og følger eiendomsgrensa opp mot eksisterende gang- og sykkelveg langs Nærstensvegen. Det vil si at tiltaket ikke direkte berører eiendommen herunder kjellerinngang.
(Kartutsnitt er skiftet ut i henhold til dagens plan).
Ved utarbeidelse av detaljer videre i byggeplanfasen, vil det være dialog med grunneier underveis.
3. 04.04.2014 Xxxx Xxx, Xxxx Xxxxxxx og Xxxx Xxxxxxx:
Det vises til brev av 25.02 og åpent møte den 25.03. Det er ønske om å legge frem et nytt alternativ, forslag 4. Det nye forslaget går på å etablere gang- og sykkelveg på sørsiden av fv. 111 fra Nærstein og ned til bebyggelse, via Parkveien, Skolevegen sør vest for parkområdet er markert med rødt på vedlagte kart med skisse. Dette vil gi en god forbindelse sammen med eksisterende gangvei til skole, barnehage, butikk og bussholdeplass. Det sikrer en helhetlig gang- og sykkelveg fra Nærstein ned skolevegen over fv. 246, videre gjennom Hagenfeltet til kryssing fv. 111 ved Moltestien og videre til fv. 113 Smågardsvegen.
Videre foreslås det å etablere fortau langs fv. 111 på sørsiden av innkjøring Gimle sykehjem til Engvegen, dette vil sikre forbindelse til gang- og sykkelveg i Skolevegen.
Det er eksisterende gangvei fra Gimle til Storgata ved butikk og bussholdeplass. Det er også en mulig gangforbindelse fra innkjørsel Gimle til Skolevegen mellom Gimlesvingen og Storgata. (Denne veien har meget liten trafikk).
Det menes at forslaget ikke vil medføre økte kostnader, snarere tvert om. Muligens kan dette frigjøre midler til å forlenge gang og sykkelvei fra Nærstein til Aas kirke.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Forslaget om å legge gangvegen ned mot skolen blir ikke gjennomført, delvis fordi en del av trasèen da blir gående langs kommunale veier. Arbeider langs disse er kommunens oppgave. Videre foreligger det allerede gang- og sykkelmuligheter i dette området. Forslagene legger heller ikke til rette for de som bor på oversiden/nordsiden av Gimlevegen, og det vil medføre flere krysningspunkt. Vegvesenet er opplyst om at også flere bruker området ovenfor Gimlevegen som turområde. Vegvesenet velger derfor å legge gangvegen langs oversiden/nordsiden av Gimlevegen, da dette fanger opp flere brukergrupper.
4. 05.04.2014 Xxxxx Xxxxxx, gbnr. 63/39:
Det kommenteres at det tas noe av xxxxx på eiendommen, men er positiv til at det kommer gang- og sykkelveg. Det spørres også om bredde på gangvegen.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Det har vært en dialog med grunneier siden varsel om oppstart av planarbeidet. Spørsmål er besvart på egen mail. Når det gjelder bredde av gangvegen, ble det i mail av 25.01.2016, svart at bredde vil bli 3.25m fra eksisterende veiskulder. Ved utarbeidelse av detaljer i byggeplanprosessen, vil det også være dialog med grunneier.
5. 08.04.2014 Xxxxxxx og Xxxxxx Xxxxxxxxx, gbnr. 63/1 m. flere:
Det bes om at det tas hensyn til dyrket mark og at så lite areal som mulig tas av dette. Videre bes det om at det opprettholdes avkjøringspunkter/krysningspunkter til dyrket mark slik som det er i dag, brukes for traktor og tresker. Disse er angitt på vedlagt kart.
Det er ikke problem med vannansamlinger langs trasèen, og det bes derfor at grøfter lages så smal som mulig.
Det er også ønske om å bruke forslaget som vegvesenet la fram på åpent møte, forslag 1, det vil si på oversiden/nordsiden av fv. 111, Gimlevegen.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Innspillet tas til etterretning. Det vil bli tatt hensyn til dyrket mark.
Når det gjelder eventuelt overvannsproblematikk, er dette vurdert av fagansvarlige for VA, vann og avløp. Det vil bli prosjektert grøft. Nærmere detaljer vil bli gjort ved utarbeidelse av detaljer i byggeplanprosessen, og det vil bli tatt kontakt med grunneier.
Det er lagt til rette for 2 stk. avkjørsler fra fv. 111/gangveg og ut på jordet.
6. 11.04.2014 Xxxxxxxx Xxxxxx og Xxxxx Xxxxxxxx gbnr. 60/10
Det vises til at reguleringsplan for Gimlekvartalet av 2011 som omfatter området på nedsiden/sørsiden av Gimlevegen, også har gang- og sykkelveg på denne side, men som ikke kommer til å bli bygd. Med bakgrunn i dette ønskes det at deler av Gimlevegen, fra Gimlevegen 6 til forbi innkjøringa til Engvegen, breddes ut på denne siden. Da kan en bredde på 3,2m av eksisterende Gimlevegen på nordsiden brukes som gang- og sykkelveg på denne strekningen. Det vil da i all hovedsak bli tatt areal fra offentlig eiendom som er grasbakke/noen trær på området til Gimle aldershjem. Det kan ikke sees at denne delen av Gimle aldershjem brukes som uteareal for beboere på aldershjemmet i dag. På denne måten er det flere oppsittere langs vegen som ikke vil bli berørt av gang- og sykkelvegen. Det blir ikke nødvendig å rive så mange gjerder, felle så mange trær, samt flytte kummer og kraner på
vannledning som igjen fører til erstatningsutbetaling til oppsittere. I og med at kommunene i reguleringsplanen for Gimlekvartalet av 09.06.2011, gikk for denne løsningen, menes det at dette er et godt forslag.
De viser videre til at deres bolig er Sefrak-registrert, noe som gir retningslinjer for hva som kan utføres av endringer på huset. De mener at dette også bør gjelde tomta der huset står og bl. alle de eldre bjørketrærne som en del av den opprinnelige beplantningen på eiendommen. Det er ønskelig at eiendommen fremstår som en helhet med både hus og trær. Det pågår arbeide med å føre hus/eiendommen tilbake til slik den opprinnelig framstod.
Dersom dette innspillet ikke fører fram, må det tas hensyn til at en stoppekran for vann flyttes lengre inn på eiendommen. Gjerde må rives langs hele eiendommen, felles med 5 gamle bjørketrær og postkassestativ må flyttes, samt at ytterligere ei bjørk og ei furu antakelig må felles. Dette vil føre til en forringelse av eiendommen som også er lokalhistorisk viktig på Bøverbru.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Traséen er valgt for også å fange opp de som bor på oversiden/nordsiden av Gimlevegen. Ved å legge gang- og sykkelvegen på motsatt side, slik det er ønske om, må bl. annet 2 eiendommer innløses, og det er en gammel mur som må rives. Videre må det da legges til rette for flere krysningspunkter i vegen, noe som ikke er bra for trafikksikkerheten.
Når det gjelder ønske om å legge om vegen, slik at arealer mot sykehjemmet kan brukes som vegareal, og ny gangveg legges i dagens vegareal, lar ikke dette seg gjennomføre i henhold gjeldende regler. Kurven blir for bratt.
Ved utarbeidelse av detaljer i forbindelse med byggeplan, vil det bli vurdert videre ang. fjerning av trær etc. Det vil da være en dialog med grunneier underveis. Det vil også bli tatt kontakt ang. erstatning, herunder eventuell ny beplantning.
7. 11.04.2014 Xxxxx Xxxxxx, Xxx Xxxxxxx, Xxx Xxxxxx:
Innspillet/merknaden går også her på å opprettholde forslaget fra Statens vegvesen, om å legge gangvegen langs oversiden/nordsiden av fv. 111, Gimlevegen. De mener at ved å legge gangvegen forbi skolen, vil den ikke bli brukt. Også de som krysser fv. 246, vil fortsatt gå langs fv. 111 da Skolevegen blir omvei.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Som tidligere nevnt vil forslaget om å legge gangvegen ned mot skolen ikke bli gjennomført, delvis fordi en del av trasèen da blir gående langs kommunale veier, noe som er utenfor vegvesenets område. Forslagene legger heller ikke til rette for de som bor på oversiden/nordsiden av Gimlevegen, da disse fortsatt antakelig vil gå langs Gimlevegen og ikke bruke gangveien ved skoleområdet. Vegvesenet har i samarbeid med kommunen, opprettholdt forslaget med å bygge gangvegen på oversiden/nordsiden av
fv. 111/Gimlevegen.
9. MERKNADER ETTER OFFENTLIG HØRING
Innspillene er oppsummert og enkelt kommentert i det følgende. Det er ikke varslet innsigelse fra offentlige myndigheter.
1. 29.04.2016 Fylkesmannen i Oppland
2. 04.05.2016 Oppland fylkeskommune v. regionalenheten og kulturarvenheten
og privatpersoner:
1. 12.04.2016 Xxxx Xxxxx Xxxxxxx
2. 30.04.2016 Xxxxxxx og Xxxxxx Xxxxxxxxx
3. 03.05.2016 Xxx Xxxxxxx
1. 29.04.2016 Fylkesmannen i Oppland:
Det viser til oversendelse av 14. mars 2016 med høring av reguleringsplan for fv. 111/Gimlevegen: GSveg, Bøverbru sentrum – Nærstein, og til innspill ved varsel om oppstart av planarbeidet.
Jordvern
Planlagt gang- og sykkelveg vil berøre dyrka mark av høy kvalitet. Ved varsel om oppstart ba Fylkesmannen om at det i planbeskrivelsen ble utarbeidet et arealregnskap som viser avgang av jordbruksarealer. Det ble vist til at kommunen må opplyse om omdisponering av dyrka areal i sin KOSTRA-rapportering. Fylkesmannen kan ikke se at utkast til planbeskrivelse pkt.
4.5 Arealoppgave og arealregnskap inneholder oppgave over avgang av jordbruksarealer. Ut fra kartdata, blir avgang av dyrka areal om lag 3,8 daa. Vi ber om at opplysninger om avgang av jordbruksarealer blir tatt inn i planbeskrivelsen før den vedtas.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Det ble lagt inn en oversikt over arealer i planbeskrivelsen. Denne er nå oppdatert og avgang av jordbruksarealer er inkludert og lagt inn i punkt 4.5.
2. 04.05.2016 Oppland fylkeskommune:
Det vises til brev av 14.3.2016 fra Statens vegvesen.
Merknad fra Regionalenheten
Fylkeskommunen har ingen vesentlige merknader til planforslaget. Det går ikke fram om Opplandstrafikk har vært kontaktet i planarbeidet, som vi ba om ved oppstart. Det har ikke vært tid til å kontakte dem nå og tar forbehold for mulige merknader fra dem.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Opplandstrafikk har fått egen forsendelse, det er ikke kommet tilbakemeldinger/innspill.
Merknader fra Kulturarv
Riksantikvaren har nå gitt sin uttalelse til reguleringsplanen, jf. vedlagte kopi av brev datert 15.4.2016.
Riksantikvaren finner at forslag til reguleringsplan for fv. 111/Gimlevegen, gang - og sykkelveg Bøverbu sentrum – Nærstein, kan godkjennes uten vilkår om ytterligere arkeologisk gransking. Rundt lokalitet id. 211750 og 211745 er det i plankartet innarbeidet hensynssone d (kode H730). Disse kan erstattes med bestemmelsesområder. Plangrensa rundt lokalitet id. 211752 er justert slik at den ligger i sikringssonen rundt kokegropa. Ettersom det vil kunne være vanskelig å sikre at det ikke skjer skader på den, vil vi anbefale at plangrensa enten rettes opp slik at deler av sikringssonen faller innenfor planen eller at hele kokegropa med sikringssone innlemmes i planen. Den delen av sikringssonen som ligger innenfor planen skal vises som bestemmelsesområde.
Det bes om at følgende tekst innarbeidet til bestemmelsesområdene for de tre berørte lokalitetene
id. 211745, 211750 og 211752 med xxxxxxxxxxxx:
”De tre berørte automatisk fredete kulturminnene som er markert som bestemmelsesområder i plankartet kan fjernes uten vilkår om videre arkeologisk gransking.»
Dersom merknadene ikke innarbeides i planen, er denne uttalelsen å anse som en innsigelse.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Når det gjelder plangrensa rundt lokalitet id. 211752, vil denne id ikke lenger bli berørt da gangvegen er oppdatert etter offentlig høring og snevret inn.
Tekst som er ønsket innarbeidet i bestemmelsesområdene ang. de to gjenværende berørte lokaliteter er lagt inn i bestemmelsene og akseptert av Vestre Toten kommune.
1. 08.03.2016 Xxxx Xxxxx Xxxxxxx gbnr. 63/10:
Det bemerkes at det i planbeskrivelsen punkt 3.9 om berørte eiendommer, står at «del av uthus kommer tett til fortau». Dette er feil, og at det er bolighus med dør mot vegen som kommer tett på fortauet.
Videre bes det om at det lages en spesiell løsning slik at de problemer et fortau vil skape bli minst mulig.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Vegvesenet beklager feilen ang. uthus/bolig og har rettet den opp i planbeskrivelsen.
I ettertid av innkomne merknad, ble det foretatt en befaring på eiendommen for å vurdere mulige løsninger da boligen kommer nær til ny gangveg/fortau. I samarbeid med eier ble det avklart en løsning som det ble enighet om, det vil si at kantsonen som i planen er tiltenkt skråning/grøft erstattes med ei rekke av naturstein som legges langs veiskuldra. Detaljene videreføres i byggeplanfasen.
2. 30.04.2016 Xxxxxxx og Xxxxxx Xxxxxxxxx gbnr. 63/1:
Følgende kommentarer bes vurdert:
1. Det settes spørsmål om innkjøringen til det minste jordet lengst vest er tydelig inntegnet. Innkjøringen til husene KV13 er smal, hvis det er tenkt at innkjøringen på jordet skal tas fra den veien. Poenget er at det må være tilpasset dagens maskinstørrelser. Se også vedlagt flyfoto der det er tegnet inn avkjøringer som trengs.
2. Det er ønske om (som også nevnt i telefonsamtaler at kunne være mulig) at øya ca. ved trafostasjonen fjernes og matjord kan legges der slik at det kan bli dyrket mark. Det vil ellers bli så smalt mellom denne øya og gang- og sykkelveien slik at dette området ikke blir mulig å benytte. Hvis øya ikke fjernes, så vil dyrket mark sør og vest for denne ikke bli tilgjengelig.
3. All evt. overskuddsmatjord utenom bruk til dette ønskes for å legge på noen bergnabber.
4. Det er vanskelig å tolke hvor gang- og sykkelveien er tenkt fra profil 1000, altså i grensa mellom Aasjordet og Nærstein. Se vedlagt flyfoto. Eiendomsgrensa går noen meter inn i vegetasjonen, og ikke langs jordkanten. Med tanke på jordvern og fordeling av tapt eiendom, så ønskes det at gang- og sykkelveien legges der det er vegetasjon i dag. Minimum i eiendomsgrense, men mener det bør fordeles på begge eiendommer.
5. Profil 445-550: Hvis jordet er tiltenkt som riggområde, så trengs det å vite omfanget. Jordet er lite fra før, så ser ikke muligheten å få benyttet noe av det ifm anleggsperioden. Det kan gjerne tas en diskusjon om muligheten til å benytte det til riggområde, men det anses da at hele jordet må betraktes.
6. Erstatningsoppgjør anses som en egen sak. Spørsmål om dette sendt til saksbehandler i egen epost.
Ser fram til fortsatt tett og god dialog.
Kommentar fra Statens vegvesen:
1. Vegvesenet har foretatt befaring på eiendommen. Referat fra befaringen er lagt ved i vedlegg med merknader.
Når det gjelder landbruksavkjøringer ble det på befaringen enighet om at de 3 eksisterende avkjøringene opprettholdes der de er, og slik de brukes i dag. Det vil si at avkjøringen til det lille jordet lengst vest vil bli nederst på jordet, istedenfor i sammen med avkjøringen til eiendommen 63/77.
2. Når det gjelder ønske om at øya ca. ved trafostasjonen fjernes og at matjord kan legges der, vil Statens Vegvesen se på mulige løsninger vurdert opp i mot kostnader, og gi en tilbakemelding.
3. Når det gjelder overskuddsjord er dette med i kostnadene for grunnerverv. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om hvordan dette kan løses. Dette tas videre under byggeplanfasen.
4. Det kom frem på befaringen at mellom profil 1000 til 1090 ønsker grunneier at gangvegen kan heves noe i forhold til terrenget rundt og at det ikke er behov for dype grøfter her, det er ikke registrert problemer med overvann i området tidligere. Statens
Vegvesen har vurdert løsningen som krever mindre beslag av jordbruksareal og finner at den kan brukes. Reguleringsplanen er oppdatert. Nærmere detaljer tas i byggeplanfasen.
5. Når det gjelder arealet mellom profil 445 – 550 som er tiltenkt som riggområde, ble det på befaringen kommet frem til en løsning ved at hele den delen av jordet kan brukes som riggområde.
6. Når det gjelder erstatningsoppgjør vil det når reguleringsplanen er godkjent, bli tatt kontakt fra grunnerverver om dette.
3. 03.05.2016 Xxx Xxxxxxx gbnr. 63/99:
Det gis innsigelse ang. gangsti over parkeringsplass til Bøverbru kiosk.
Kiosken på Bøverbru er både et velfungerende bedrift og en sosial møteplass. Her møtes både en gruppe eldre fast til treff inne i kiosken 4 dager i uken og unge som treffes utenfor i sommerhalvåret.
En gangsti slik planen viser vil ta mye av området foran kiosken. Dette vil gi langt færre parkeringsplasser noe som vil gi hindringer for besøkende samt hindre planlagte tanker om flere utesitteplasser. Planene vil kunne ha store konsekvenser for videre mulig drift av kiosken som er avhengig av å ha plass til både besøkende og deres framkomstmidler som bil sykler og mopeder.
Det er ønskelig at dette skal tas hensyns til og en dialog rundt dette. Videre har det kommet mer info i tillegg.
Når den nye vegen ble bygd ble det inngått en muntlig avtale mellom Statens vegvesen og
eier av kiosken som gikk ut på følgende:
Det ble diskutert flere ganger hvordan gangstien skulle legges over/under hovedveien. Det var spørsmål fra Statens vegvesen om gangstien kunne legges over område til kiosken slik at STV kunne spare penger. Dette ble det svart ja på den gangen med forbehold om at dette ikke skulle ramme parkeringsplassen til kiosken. Det er derfor forundring til at Statens vegvesen nå påberoper seg dette område som sin eiendom.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Det er fremmet innsigelse til planen, men dette kan bare varsles av offentlige myndigheter.
Det har i ettertid til innspillet vært dialog med innsender hvor mere detaljerte opplysninger/forklaring er gitt pr. telefon og pr. e-post. E-posten er lagt ved i vedlegg med merknader.
Antall parkeringsplasser som blir beslaglagt er ikke mange. Avstanden fra eiendomsgrense og til bygget vil variere mellom 9 og 12m. Videre vil det på grunn av at avkjørselen inn til parkeringsplassen strammes opp, bli anledning til å parkere nærmere denne. Vegvesenet kan ikke se at tiltaket går ut over driften av kiosken. Det vil selvfølgelig under bygging av gangvegen være noe redusert parkeringsmulighet.
Når det gjelder eiendomsgrenser viser kartgrunnlaget at vegvesenet eier mesteparten av arealet hvor gangvegen/fortauet blir liggende. Det er kun øverst mot krysset Gimlevegen/Bøverbrugata at noe areal av eiendommen blir berørt. Videre detaljering tas videre i byggeplanfasen.