Kontraktskjeder basert på NTK 15 og NIB 16

Kontraktskjeder basert på NTK 15 og NIB 16

Med fokus på hvordan kontraktene fungerer back-to-back

Kandidatnummer: 587

Leveringsfrist: 25. november 2017

Antall ord: 17 949 (inkludert 64 ord i figurene)

Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING 1

1.1 Tema og problemstilling 1

1.2 Bakgrunn og aktualitet 2

1.3 Kontraktskjeden 3

1.4 Kort om kontraktene 4

1.4.1 NF og NTK 4

1.4.2 NIB 5

1.5 Sentrale hensyn ved utarbeidelse av underkontrakter 5

1.5.1 Standardiseringshensynet og gjenkjennelsesprinsippet 5

1.5.2 Optimal risikoallokering 6

1.5.3 Effektivitet i kontraktskjeden 6

1.6 Ulike måter å gjennomføre en back-to-back-regulering 7

1.6.1 Skillet mellom regelnivå og konsekvensnivå 7

1.6.2 Tilnærmingen i NIB 9

1.7 Metodiske utfordringer. Avgrensninger. Fremgangsmåte 9

1.7.1 Rettskildebildet 9

1.7.2 Avgrensninger og fremgangsmåte 10

2 ENDRINGSSYSTEMET 12

2.1 Innledning 12

2.1.1 Endringssystemet i NTK 12

2.1.2 Hensyn ved utformingen av endringssystemet i underkontrakten 13

2.1.3 Endringssystemet i NIB 14

2.2 Yttergrensen for endringskompetansen 14

2.3 Art. 16: Hvorvidt en instruks utgjør en endring av arbeidet. Selskapets manglende respons 15

2.3.1 Innledning 15

2.3.2 Leverandørens frist for å fremsette VOR 15

2.3.3 Selskapets frist til å utstede VO eller DVO 19

2.3.4 Tvister og konsekvenser av selskapets manglende respons 21

2.4 VOR i uekte endringssituasjoner 24

2.4.1 Innledning 24

2.4.2 Fristutgangspunkt når leverandøren faktisk oppdaget et forhold 25

2.4.3 Særlig om varsling om selskapets mislighold i art. 27 jf. art. 6 29

2.4.4 Fristutgangspunkt når leverandøren burde oppdaget et forhold 31

3 LEVERING 34

3.1 Reguleringen i NTK art. 19 34

3.2 Hensyn ved utformingen av leveringsmekanismen i underkontrakten 34

3.3 Løsningen i NIB art. 19 34

4 MISLIGHOLD 39

4.1 Innledning 39

4.2 Forsinkelsesansvar 39

4.2.1 Innledning 39

4.2.2 Fremdriftsplan og dagmulkt 40

4.3 Mangels- og garantiansvar 41

4.3.1 Innledning 41

4.3.2 Reklamasjon 41

4.3.3 Utbedringsplikten 43

4.3.4 Erstatning som følge av mangler 43

4.3.5 Samlet vurdering av garantiperioden og mangelsansvaret 47

5 AVSLUTNING 49

5.1 Fungerer NIB etter hensikten? 49

5.2 Forslag til endringer 49

Litteraturliste 50

VEDLEGG: KONTRAKTSOVERSIKT NTK 15 OG NIB 16 53

1 Innledning

1.1 Tema og problemstilling

Temaet for denne avhandlingen er hvordan Norsk Totalkontrakt 2015 («NTK») og Norske Innkjøpsbetingelser 2016 («NIB») vil virke sammen i en kontraktskjede. Sentralt står en ana- lyse av hvordan kontraktene fungerer back-to-back.

NTK og NIB er standardkontrakter1 utarbeidet for tilvirkning til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Sammen med Norsk Fabrikasjonskontrakt («NF») er NTK av de hyppigst an- vendte kontraktsgrunnlagene ved bestilling av hele installasjoner og komponenter,2 for ek- sempel en oljeplattform. De brukes derfor normalt i kontraktsforhold mellom et oljeselskap3 («selskapet»), og en hovedleverandør («leverandøren»). NIB er utarbeidet for kontrahering av underleveranser, nærmere bestemt utstyrskomponenter, der hovedkontrakter bygger på NF eller NTK.4 Kontrakter bygget på NIB vil altså normalt være inngått mellom leverandøren og en underleverandør («underleverandøren»).5

Formålet med NIB er at den skal regulere alle sider av kontraktsforholdet mellom leverandø- rer og underleverandører, samtidig som den skal fungere «back-to-back» med hovedkontrak- ter som er basert på NTK eller NF.6 Med «back-to-back» menes, kort og upresist, at under- kontrakten baseres på de samme kontraktsvilkårene som hovedkontrakten.7 Hensikten er å skape en effektiv kontraktskjede.8 I tillegg skal NIB bidra til kostnadsreduksjon i bransjen gjennom standardisering. Endelig er det ved utformingen av kontrakten vektlagt at risiko bør plasseres der den best kan forebygges, slik at man i størst mulig grad unngår at den materiali- serer seg i skade og tap for kontraktspartene.9

Problemstillingen i oppgaven er hvorvidt reguleringen i NIB oppfyller i) hensynet til standar- disering, ii) hensynet til optimal risikoallokering og iii) hensynet til en effektiv kontraktskje-

1 Såkalte «agreed documents». Med dette menes standardiserte vilkår som er fremforhandlet av representanter for motstridende interesser, se Bull (1988) s. 99. NTK og søsterkontrakten Norsk Fabrikasjonskontrakt er frem- forhandlet av representanter for oljeselskapene (i dag Norsk Olje og Gass) og representanter fra leverandørindu- strien (i dag Norsk Industri). NIB er fremforhandlet av Norsk Industri alene. NTK og NIB er tatt inn som ved- legg til avhandlingen.

2 Xxxxxxxxxxxxx (2017) pkt. 1

3 Ofte operatøren på vegne av flere selskaper som sammen har fått en utvinningstillatelse.

4 Forordet til NIB. Utstyrskomponenter er materialer som skal brukes for å bygge hovedleveransen, som normalt må tilvirkes. Eksempler er ventiler, pumper og kompressorer.

5 NIB kan også brukes lenger ned i kjeden.

6 Inadomi (2017) pkt. 1.1-1.3.

7 Mestad (1991) s. 234, Xxxxxxxx (1996) s. 36, se kapittel 1.6.

8 Med dette mener jeg en kontraktskjede som fungerer godt i alle ledd. For å vurdere dette må man se hen til både selskapets, leverandørens og underleverandørens interesser i kontraktens utforming. Se kapittel 1.5.

9 Xxxxx (2017) slide 12

de. Det materielle innholdet i kontraktene vil kun bli behandlet i den utstrekning det er nød- vendig for å vurdere kontraktskjeden.

1.2 Bakgrunn og aktualitet

Utførelsen av offshoreentrepriser er preget av utstrakt bruk av underleverandører, gjerne i flere ledd. Disse opptrer som leverandørens kontraktsmedhjelpere og bidrar til oppfyllelsen av hans kontraktsplikter («scope»). At deler av arbeidet settes bort er både i selskapets og leve- randørens interesser.10 For det første må leverandøren gå til innkjøp av store mengder stan- dardmaterialer («bulk»). For det andre er kontraktsgjenstanden særdeles kompleks, og én leverandør vil ikke ha kompetanse til å ferdigstille alt arbeidet alene. For det tredje vil bruk av underleverandører sikre at den beste tilgjengelige ekspertise benyttes i alle ledd. I tillegg kan arbeidet utføres raskere og noen ganger billigere. For det fjerde vil selskapet ved anskaf- felse av større kvanta ønske å utnytte sin markedsposisjon til å inngå gunstige rammeavtaler11, som leverandøren deretter pålegges å bruke, se NTK art. 8.1 (2). Endelig kan selskapet, alle- rede før kontrakt er inngått med leverandøren, ønske å bestille utstyr med lang produksjonstid fra underleverandører. Slike kontrakter kan deretter overføres til leverandøren. Dette vil sikre at produksjon kan igangsettes raskest mulig.

Bakgrunnen for at NIB ble utarbeidet i 2016 er sammensatt. Utformingen av underkontrakte- ne har vist seg å være utfordrende. De må ha vilkår som fungerer sammen med hovedkontrak- ten, uten å bli for tyngende for underleverandøren. De er mange og inngås under betydelig tidspress. Det er derfor ikke mulig å skreddersy kontraktene til hver enkelt leveranse. De største leverandørene har utarbeidet egne innkjøpsbetingelser. Disse har imidlertid vært kriti- sert for å være ubalanserte i favør av leverandøren.12 Også selskapet har utarbeidet innkjøps- betingelser til bruk i sine rammeavtaler. Disse har det vært mye misnøye med blant leverandø- rene.13 Resultatet har vært ineffektive kontraktskjeder og store utgifter til kontraktsadministra- sjon. Det spilte også inn at ansvaret for underleverandører etter NF og NTK ble strengere ved revisjonen av kontraktene i 2015.14 Utgangspunktet er at leverandøren svarer for sine underle- verandørers arbeid, se art. 8.2. Tidligere ble det gjort enkelte unntak for underleverandører leverandøren ikke selv har valgt. Disse har nå blitt snevrere, se art. 8.3 og 8.4. Leverandøren har derfor behov for å ha kontroll med vilkårene i underkontraktene. Endelig har fallet i olje-

10 Følgende avsnitt bygger på Bjelland (1994) s. 11-14.

11 Med rammeavtaler menes avtaler mellom selskapet og en underleverandør der pris og vilkår er fastsatt, som leverandøren kan eller må benytte seg av når man kjenner ønsket mengde.

12 Inadomi (2017) pkt. 1.4.

13 Ibid pkt. 1.5.

14 Ibid pkt. 1.2.

prisen resultert i økt vektlegging av kostnadsreduksjon og effektivisering.15 Resultatet er at man har fått standardkontrakter til petroleumsvirksomheten i flere ledd.

1.3 Kontraktskjeden

I sin fulle bredde kan et kontraktshierarki som bygger på NF og NTK være svært komplekst. Selskapet har gjerne 1-3 leverandører, som hver kan ha over hundre underleverandører. Også disse kan bruke underleverandører, det er ikke uvanlig at kjeden har fire eller fem ledd. For å kunne fremstille temaet på en oversiktlig måte, vil jeg stort sett holde meg til denne forenkle- de kjeden:

Enkelte steder vil jeg kommentere problemer som kan oppstå når kontraktskjeden er lenger.

I NTK omtales aktørene som «Selskapet», «Leverandøren» og «Underleverandøren», mens de i NIB betegnes henholdsvis «Oppdragsgiver», «Kjøper» og «Selger». Jeg vil holde meg til NTKs begreper. Jeg vil kalle kontraktsforholdet mellom selskapet og leverandøren for «Ho- vedkontrakten» og kontraktsforholdet mellom leverandøren og underleverandøren for «Un- derkontrakten».

Før jeg går løs på oppgavens hoveddel vil jeg redegjøre kort for kontraktene i kapittel 1.4, utdype sentrale hensyn ved utarbeidelsen av en underkontrakt i kapittel 1.5 og gå litt nærmere inn på back-to-back-reguleringer i kapittel 1.6. Jeg vil så beskrive metodiske utfordringer, min fremgangsmåte, samt avgrense oppgavens tema i kapittel 1.7.

15 Myklebust (2017)

1.4 Kort om kontraktene

1.4.1 NF og NTK

NF er utarbeidet for prosjekter der selskapet eller andre står for prosjekteringen av leveransen, mens leverandøren bygger den. NTK er utarbeidet for prosjekter der «leverandøren skal stå for prosjektering, innkjøp, bygging og eventuelt installasjon(EPC(I)».16 Den sentrale forskjel- len er altså at leverandøren skal stå for prosjekteringen i prosjekter etter NTK, men kontrakte- ne er gjennomgående svært like. Jeg holder meg likevel til kontraktskjeder basert på NTK og NIB fordi NTK er mest brukt.17

Aktørene på norsk sokkel har ingen plikt til å bruke NF og NTK, men det er anbefalt av Norsk Industri og Norsk Olje og Gass.18

Kontraktene er omfattende, detaljerte og administrativt krevende, og de avviker i betydelig grad fra bakgrunnsretten. Av særtrekk vil jeg for det første nevne at kontraktene legger opp til omfattende kommunikasjon mellom partene gjennom byggeperioden. Denne er effektuert gjennom varslingsfrister, mange av dem preklusive.19 Endringssystemet er et annet særtrekk. Med dette menes et forhåndsavtalt system som gir selskapet kompetanse til ensidig å endre leverandørens kontraktsplikter.20 Misligholdsreglene er tilpasset de spesielle forholdene ved tilvirkning til petroleumsvirksomhet, og dette har både påvirket hvilke misligholdsbeføyelser som er tilgjengelige og innholdet i dem.21 Endelig er kontraktenes regulering av ansvar og forsikring særegent. Systemet kalles «knock-for-knock», og går i korthet ut på at den part som er påført tap eller skade selv skal dekke dette og har ansvar for å tegne forsikring, uavhengig av hvilken part som er ansvarlig for kostnadene etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Disse særtrekkene stiller krav til underkontrakten, og det nytter ikke å basere seg på bak- grunnsretten.

Det finnes ingen bestemmelse i NTK som generelt pålegger at kontrakten brukes back-to- back i underkontraktene, men art. 8.5 stiller krav på visse områder. I litra a-d nevnes konkrete forhold underkontrakten må angi. For eksempel må underleverandøren innlemmes i knock- for-knock-regimet, jf. litra b. Annet ledd inneholder en sekkebestemmelse. Underkontrakten må også inneholde «de bestemmelser i Kontrakten som er nødvendige for at Leverandøren skal kunne oppfylle sine plikter etter Kontrakten». Det er ikke umiddelbart innlysende hva

16 Forordet til NTK. EPC(I) står for engineering, procurement, construction, (installation).

17 Opplyst av aktører i bransjen.

18 Forordene til NF og NTK.

19 Med dette menes at dersom fristen oversittes, mister parten sitt underliggende krav.

20 Kaasen (2006) s. 270.

21 Kaasen (2006) s. 587.

som faller innenfor dette kravet. Xxxxxxxxxxx har listet opp flere eksempler.22 Av bestemmel- ser som er sentrale i oppgaven nevner han art. 11 om fremdrift, art. 12-16 om endringssyste- met og art. 25 om utbedringsplikt.

1.4.2 NIB

NIB er utarbeidet av Norsk Industri juridisk forum, der både typiske hovedleverandører, ty- piske underleverandører og leverandører som har begge posisjoner er representert.23

NIB finnes i en tidligere versjon, NIB 05. Denne bygger på NF og NTK, men det er gjort nokså store endringer. Den er lite brukt, og man tok derfor heller utgangspunkt i NF 15 da NIB 16 skulle utarbeides.24 Valget falt på NF, som er noe enklere enn NTK, fordi prosjekter om tilvirkning av utstyr ofte vil være kortere og enklere enn hovedprosjektet. Man har imid- lertid gjort enkelte tilpasninger for å sikre at kontrakten fungerer for totalleveranser.25 Meste- parten av NF og NIB identiske, og man har beholdt korresponderende nummerering av be- stemmelsene som regulerer samme forhold.26 Det er imidlertid gjort en del justeringer og for- enklinger. Disse vil stå sentralt i avhandlingens hoveddel.

Forutsetningen for å bruke NIB er som nevnt at NF eller NTK ligger til grunn i hovedkon- traktsforholdet, i ren eller endret versjon.27 Aktørene er ikke pålagt å bruke NIB, men det er anbefalt av Norsk Industri. Det er også anbefalt at NIB brukes av selskapet i deres rammeav- taler.

1.5 Sentrale hensyn ved utarbeidelse av underkontrakter

1.5.1 Standardiseringshensynet og gjenkjennelsesprinsippet

Arbeidet med å standardisere kontrakter for tilvirkning til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel begynte på 80-tallet. Tanken var at det ville forenkle kontraheringen og kontraktsad- ministrasjonen for partene, samt sikre gode og balanserte kontraktsvilkår.28 Fokuset på kost- nadsreduksjon og effektiv ressursforvaltning har siden økt, og målet er i dag å sikre en kon- kurransedyktig norsk oljeindustri.29 Man realiserer imidlertid ikke standardiseringsfordelene for bransjen fullt ut ved kun å standardisere hovedkontrakten. Det ligger et stort innsparings-

22 Xxxxxxxxxxx (1989) s. 35-36.

23 Xxxxx (2017).

24 Opplyst av forhandlerne bak NIB.

25 Xxxxx (2017), blant annet ved å bruke vedleggsstrukturen fra NTK og ved å ta i bruk art. 7, som ikke finnes i NF.

26 Nummereringen i NF korresponderer stort sett med nummereringen i NTK. Henvisninger til kontraktsartikler i avhandlingen vil derfor være til både NTK og NIB, med mindre noe annet fremkommer av sammenhengen.

27 Forordet til NIB.

28 Kaasen (2006) s. 20.

29 Myklebust (2017).

potensiale i de mange underkontraktene. Dette gjelder særlig hvis man kombinerer standardi- sering med back-to-back, slik at man sikrer gjenkjennelse i hele kontraktshierarkiet.30 Et annet formål med standardisering er å sikre riktigere prising, 31 ved at man unngår at leverandøren legger inn unødvendige risikopåslag fordi kontrakten er ukjent. Endelig vil trolig antallet tvis- ter gå ned dersom aktørene er godt kjent med kontrakten.

Standardiseringshensynet og gjenkjennelsesprinsippet tilsier at hovedkontrakten i størst mulig grad gjentas ordrett i underkontrakten. Dette må imidlertid avveies mot øvrige hensyn.

1.5.2 Optimal risikoallokering

Petroleumsbransjen kjennetegnes av stor risiko. Dersom en av partene blir forsinket eller leve- rer mangelfullt, vil tapene raskt kunne komme opp i million- og milliardbeløp. Dette vil være negativt for alle i kontraktshierarkiet, men det vil ofte ramme de øverste leddene hardest. Det- te skyldes at misligholdssanksjonene i kontraktene ikke nødvendigvis gir full dekning for tap.32 Det er derfor ønskelig å gi underleverandørene sterke insentiver til å levere kontrakts- messig ved å plassere risiko der den kan påvirkes og håndteres.33 Byrdene kan imidlertid bli så tunge at man risikerer likviditetsproblemer og konkurs i kontraktskjeden. Også hensynet til optimal risikoallokering må derfor avveies mot øvrige hensyn.

1.5.3 Effektivitet i kontraktskjeden

1.5.3.1 Hensynet til selskapet

Underkontrakten inngås mellom leverandøren og underleverandøren. Selskapet er imidlertid sluttmottaker av leveransen, og vil derfor ha en sterk interesse i hvordan underkontrakten ut- formes. Selskapets overordnede interesse er å få kontraktsmessig ytelse til avtalt tid. For å ha mulighet til å styre hele prosjektet vil det derfor være ønskelig at sentrale kontraktsmekanis- mer videreføres i underkontrakten back-to-back. Det er videre avgjørende at ikke leverandø- ren får problemer, fordi dette vil gå ut over hans ytelse til selskapet. Selskapet vil derfor ønske at man har klare reguleringer, som motvirker tvister og forsinkelser, og at risiko plasseres der den best kan forebygges. Dette må veies opp mot at ingen av partene må pålegges så store byrder at de får likviditetsproblemer eller går konkurs. Dette vil kunne medføre forsinkelser, som kan ramme selskapet hardt.

30 Xxxxx (2017).

31 Xxxxx (2017) slide 11.

32 Se kapittel 4.2 og 4.3.

33 Xxxxx (2017).

1.5.3.2 Hensynet til leverandøren

Normalt er det leverandøren som har sterkest interesse i at kontrakten videreføres back-to- back. Det kreves til dels av hovedkontrakten, se NTK art. 8.5, men først og fremst skyldes det et ønske om å unngå å komme i en situasjon der kontraktsvilkårene med selskapet og underle- verandøren er uforenelige.34 Dersom selskapet for eksempel reklamerer over en mangel som skyldes underleverandørens forsømmelser, vil leverandøren være avhengig av å kunne videre- føre selskapets utbedrings- og erstatningskrav til underleverandøren for å unngå tap. Et annet eksempel er endringssystemet. Leverandøren vil få problemer når selskapet endrer hans kon- traktsplikter, dersom han ikke har mulighet til å pålegge underleverandøren endringer etter underkontrakten. Også leverandøren vil derfor ønske at sentrale kontraktsmekanismer videre- føres, og ved å bygge på hovedkontrakten back-to-back minimeres risikoen for at leverandø- ren «glemmer» noe.35 Videre vil han ønske å unngå å få ansvaret for risiko han ikke kan på- virke. I og med at han står ansvarlig for sine underleverandørers arbeid vil det imidlertid være uheldig, også for ham, dersom byrdene underleverandøren pålegges blir så tunge at underle- verandøren går konkurs.

1.5.3.3 Hensynet til underleverandøren

Underleverandøren er i en kontraktssituasjon som alle andre,36 hvor det sentrale er å inngå en gunstig avtale. Han vil ønske balanserte kontraktsvilkår, herunder unngå en ansvarsekspone- ring som er uproporsjonal med hans kontraktspris. Blir vilkårene for ubalanserte, vil det bli vanskelig å få noen til å påta seg å være underleverandører i offshorebransjen. Som et mini- mum vil underleverandøren ønske forutberegnelighet, slik at tunge kontraktsvilkår kan prises inn i tilbudet.

1.6 Ulike måter å gjennomføre en back-to-back-regulering

1.6.1 Skillet mellom regelnivå og konsekvensnivå

Å gjennomføre underkontrakten back-to-back med hovedkontrakten kan ivareta alle hensyne- ne skissert over. Hensynene kan imidlertid være innbyrdes motstridende, slik at måten man gjennomfører back-to-back-reguleringen er avgjørende for hvilke av hensynene som ivaretas, og i hvilken grad.

Basert på undersøkelser av kontraktspraksis oppstiller Xxxxxxxx et skille mellom back-to- back på regelnivå og back-to-back på konsekvensnivå.37

34 Kaasen (2006) s. 42.

35 Xxxxxxxx s. 368.

36 Forutsatt at han er siste ledd i kjeden.

37 Xxxxxxxx (1996). Kapittel 1.6 bygger på denne.

Back-to-back på regelnivå definerer Xxxxxxxx som «en tilnærmet direkte anvendelse av kon- traktens regler og ordlyd på kontrakter på lavere nivå i hierarkiet».38 For eksempel betyr det- te at dersom den maksimale dagmulktsatsen er satt til 10 % i hovedkontrakten, skal den settes til 10 % også i underkontrakten. En regulering på regelnivå fungerer imidlertid ikke i en ren versjon, det må gjøres visse justeringer i underkontrakten. For eksempel må arbeidsomfang og fremdriftsplan endres, fristbestemmelsene må tilpasses slik at leverandøren har mulighet til å oppfylle sine forpliktelser overfor selskapet i tide, og selskapet må skrives inn i underkontrak- ten, blant annet av hensyn til knock-for-knock-regimet.

Selskapet vil ofte ønske en regulering på regelnivå, fordi det sikrer standardisering, gjenkjen- nelse og videreføring av sentrale kontraktsmekanismer. Det samme gjelder underleverandø- ren, som på denne måten får forholdsmessig samme risikoeksponering som leverandøren. Det vil imidlertid ikke nødvendigvis sikre leverandøren. Dette illustreres av eksemplet med mak- simal dagmulkt: 10 % beregnes av ulik kontraktspris. En regulering på regelnivå vil heller ikke sørge for at risikoen plasseres hos den som kan påvirke den.

Xxxxxxxx gir ingen klar definisjon av back-to-back på konsekvensnivå, men sier at «fokus flyttes fra reglene i hovedkontrakten til hvorledes leverandøren rent faktisk blir stillet under kontraktsgjennomføringen. Ideen er å gi underleverandøren de samme ulemper og fordeler som leverandøren har fått».39 Formålet er å motvirke at det innebærer risiko for leverandøren å bruke underleverandører.40 Dersom back-to-back på konsekvensnivå gjennomføres fullt ut, vil underleverandøren for eksempel måtte dekke hele tapet leverandøren påføres hvis underle- verandøren misligholder kontrakten. Dette betyr at der han for eksempel kan risikere mangel- sansvar på noen hundre tusen ved feil i sine leveranser ved en gjennomføring back-to-back på regelnivå, vil han nå kunne risikere milliontap på grunn av risikopotensialet i kontrakten mel- lom leverandøren og selskapet. Risikoen plasseres her fullt ut hos den som kan påvirke den, men for underleverandøren vil en slik løsning kunne være tyngende. Standardiseringshensynet blir heller ikke like godt ivaretatt som ved en gjennomføring på regelnivå.

Hvilken av de to variantene som skaper den mest effektive kontraktskjeden kan ikke besvares generelt.

38 Ibid s. 369.

39 Ibid s. 369. Et eksempel fra rettspraksis finnes i LB-2015-76130.

40 Ibid s. 373.

1.6.2 Tilnærmingen i NIB

NIB er stort sett gjennomført back-to-back på regelnivå med justerte parter. Det er gjort en- kelte endringer for å sikre leverandøren på konsekvensnivå,41 i tillegg til at det er gjort noen endringer med andre begrunnelser.42

Skillet mellom back-to-back på regelnivå og konsekvensnivå er et nyttig analyseverktøy, som jeg vil benytte aktivt i det følgende.

1.7 Metodiske utfordringer. Avgrensninger. Fremgangsmåte.

1.7.1 Rettskildebildet

Avhandlingen tar for seg to kontrakter, og primærkilden er kontraktenes tekst. Utgangspunk- tet er at tolkningen skjer i tråd med alminnelige kontraktsrettslige tolkningsprinsipper, men i lys av måten standardkontraktene er blitt til, vil tolkningen ligne tolking av lovtekst.43 Dette betyr at kontraktens ordlyd skal tolkes objektivt.44 Både NTK og NIB inneholder forord man kan se hen til ved tolkningen, og i tillegg vil kontraktens systematikk være viktig.45 Ellers er kildetilfanget begrenset. Både NTK og NIB mangler forarbeider. NIB er foreløpig ikke benyt- tet i praksis, og tvister om NTK når sjelden domstolene. NTK etablerer et særskilt, midlertidig tvisteløsningssystem for spørsmålet om en instruks innebærer en endring, som kalles ekspert- systemet. Uttalelser blir avsagt av én person med mye fagkunnskap, men etter en enkel og rask saksforberedelse. De vil derfor ha begrenset vekt. På denne bakgrunn får teorien større betydning enn rettskildeprinsippene normalt tilsier. Det sentrale verket er Kaasens kommenta- rutgave til NF og NTK 05.46 Fordi jeg kun behandler NTK i den utstrekning det er nødvendig for å vurdere kontraktskjeden, vil jeg stort sett holde meg til Xxxxxxx fremstilling. Denne kan også kaste lys over likeartede bestemmelser i NIB.

Ut over kontraktens tekst og juridisk teori kan formålsbetraktninger spille inn ved tolk- ningen,47 og bakgrunnsretten kan gi nyttige bidrag. Man kan også la seg inspirere av kilder om landentreprise,48 som har et vesentlig større kildetilfang.

Jeg har vært i kontakt med representanter som deltok da NIB ble fremforhandlet, som har uttalt seg om prosessen og formålet med enkelte av bestemmelsene. Spørsmålet er hvilken

41 Se for eksempel om fristbestemmelsene i kapittel 2.3 og mangelsansvar i kapittel 4.3.

42 Se om tvisteløsning i kapittel 2.3.4 og levering i kapittel 3.

43 Bull (1988) s. 108.

44 Woxholt (2017) s. 443.

45 Ibid s. 444.

46 Boken oppdateres for tiden etter NF og NTK 15.

47 Woxholt (2017) s. 444.

48 Kaasen (2006) s. 59.

relevans og vekt slike uttalelser har. Bull viser at Høyesteretts praksis om bruk av etterfølgen- de uttalelser ikke er entydig.49 Standardkontrakter er ment å kunne inntas i kontrakter mellom andre parter enn de som forhandlet dem. Muntlige uttalelser om kontraktsforhandlingene er ikke tilgjengelige for disse nye partene, og dette kan tilsi forsiktighet med å vektlegge dem i kontraktstolkningen. De kan imidlertid gi nyttige bidrag for å forstå hvorfor kontrakten har fått den utformingen den har, og fungerer som et utgangspunkt når hensiktsmessigheten skal vurderes.

Oppsummert er Xxxxxxxxx uttalelse fra 1994 fremdeles treffende: «med så få holdepunkter blir de tolkningsresultater som oppstilles tilsvarende usikre».50

Faktiske opplysninger om bransjen bygger på samtaler jeg har hatt med ansatte i oljeselska- per, leverandørbedrifter og underleverandørbedrifter, i tillegg til advokater som har oljebran- sjen som sitt spesialfelt.

1.7.2 Avgrensninger og fremgangsmåte

Jeg har hatt valget mellom å behandle kontraktene i sin helhet, men begrense dybden i analy- sene, eller å velge enkelte temaer og behandle disse mer inngående. Jeg har valgt det siste. Jeg vil behandle reglene om endringer og mislighold fordi dette er sentrale kontraktsmekanismer, som det av årsaker jeg har vært inne på over er viktig å få videreført i en underkontrakt. Mis- ligholdsreglene er også av sentral betydning for partenes risikoeksponering. Heller ikke disse to temaene vil jeg behandle uttømmende, men jeg vil fokusere på de mest sentrale bestemmel- sene og bestemmelser der NIB har fått en annen utforming enn NTK. Jeg vil avgrense mot detaljene om tids- og vederlagskonsekvensene av endringer. Dette er regler som er av stor kommersiell betydning, men som er mindre egnet for behandling i en juridisk masteroppgave.

I tillegg vil jeg behandle leveringsbestemmelsen. Det knyttes en rekke rettsvirkninger til leve- ringstidspunktet, og i et kjedeperspektiv er det avgjørende at reguleringen er klar. Leverings- bestemmelsen i NIB avviker fra NTK, og det har vært problematisert hvordan dette vil slå ut i kontraktskjeden.51

For hvert emne vil jeg først skissere hovedtrekkene i reguleringen i NTK. Jeg vil si noe om hvilke hensyn en underkontrakt dermed må ivareta, før jeg ser på hvilken løsning som er valgt i NIB. Jeg vil undersøke om denne er begrunnet i en back-to-back-regulering på regelnivå, konsekvensnivå, eller noe annet. Videre vil jeg analysere hvilke virkninger bestemmelsen i

49 Bull (1988) s. 110

50 Bjelland (1994) s. 10.

51 Dyrland (2017) slide 25, Xxxxx (2017) slide 28.

NIB har i kontraktskjeden, og vurdere om løsningen er hensiktsmessig, sett opp mot hensyne- ne i kapittel 1.5. Er svaret nei, vil jeg foreslå endringer i utformingen av kontrakten. Avslut- ningsvis vil jeg forsøke å besvare problemstillingen og gi generelle råd til leverandører og underleverandører som skal inngå kontrakter basert på NIB.

Jeg vil begynne med å behandle endringsreglene i kapittel 2. Videre vil jeg se på reglene om levering i kapittel 3. Endelig vil jeg se på mislighold i kapittel 4.

2 Endringssystemet

2.1 Innledning

2.1.1 Endringssystemet i NTK

NTK inneholder et komplekst endringsregime som på mange måter utgjør kjernen i kontrak- ten. Endringsmekanismen er begrunnet i selskapets behov for å få motta en kontraktsgjen- stand som kan brukes på leveringstidspunktet.52 Byggeperioden kan vare i flere år, og mye kan ha endret seg siden kontraktsinngåelsen. For eksempel kan nye lover eller ny teknologi tilsi at modulen utformes på en annen måte enn opprinnelig tenkt. I tillegg vil selskapets ønske om å få inntekter av sine investeringer så raskt som mulig kunne medføre at prosjekte- ringen ikke nødvendigvis er ferdig når byggingen starter. Selskapet har derfor behov for flek- sibilitet. Samtidig må leverandørens interesser ivaretas. Han vil være opptatt av at den kom- mersielle balansen partene forhandlet seg frem til ved kontraktsinngåelsen opprettholdes, ved justering av leveringsdato og/eller vederlag.

Endringssystemet i NTK går i korthet ut på at selskapet kan pålegge leverandøren endringer av arbeidet innenfor visse yttergrenser, se art. 12.1. Dette skal skje ved utstedelse av en end- ringsordre (Variation Order, «VO»), jf. art. 14.1. Endringen blir en del av leverandørens kon- traktsplikter, se art. 13.1, han får arbeidsplikt jf. art. 15.1, og kontraktsprisen og/eller frem- driftsplanen skal justeres, jf. art. 13.2-4. Selskapet vil ha valget mellom å godta fristforlengel- se eller pålegge forsering. Tvist om konsekvensene av en endring reguleres av art. 15.

I løpet av kontraktsperioden vil det være omfattende kommunikasjon mellom partene. Selska- pet tilkjennegir standpunkter og gir beskjeder, synspunkter og påminnelser.53 Det hender at disse inneholder pålegg om endringer. Også dette fanges opp av endringssystemet. Instrukser som oppfyller formkravene i art. 16.1 genererer arbeidsplikt for leverandøren, jf. art. 15.1, og han kan få fristforlengelse eller tilleggsvederlag («kompensasjon») hvis han krever endrings- ordre (Variation Order Request, «VOR») innen en preklusiv frist, jf. art. 16.1. Oversittes fris- ten må leverandøren utføre arbeidet uten kompensasjon, selv om det skulle være helt klart at instruksen utgjorde en endring. Dette kan virke hardt for leverandøren, men det skal ivareta selskapets behov for en ryddig kontraktsadministrasjon,54 kostnadskontroll og prosjektsty- ring.55

52 Avsnittet bygger på Kaasen (2006) s. 271-274.

53 Kaasen (2017) Art. 16.1 [Endringsordrekrav] pkt. (1).

54 Kaasen (2006) s. 426.

55 Tørum (2010) s. 165.

Selskapet er underlagt en frist for å svare på VORen.56 Er selskapet enig i at instruksen utgjør en endring skal det utstede en endringsordre. Man er da tilbake i det alminnelige endringssys- temet. Også her har selskapet valget mellom å godta fristforlengelse eller pålegge forsering. I tillegg vil selskapet kunne frafalle de delene av instruksen som ikke allerede er utført.57 Er selskapet uenig i at instruksen innebærer en endring, skal det utstede en omtvistet endrings- ordre (Disputed Variation Order, «DVO»). Denne gir begge parter mulighet til å igangsette kontraktens tvisteløsningsmekanisme for spørsmålet om det foreligger en endring, ekspertsys- temet, som skal sikre at tvistetemaet avklares raskt og enkelt,58 uten å hindre fremdriften i prosjektet.59 Leverandørens kan i denne perioden kreve et midlertidig vederlag, jf. art. 16.2 (3).

Endringssystemet stiller store krav til partenes kontraktsadministrasjon, men det sikrer at de ulike kravene holdes fra hverandre, og at man unngår kaos rundt vederlagsspørsmålet og hvorvidt kontraktsgjenstanden ble levert i tide i sluttoppgjøret.

Gjennomgangen over viser endringssystemet i «klassisk» forstand. Endringssystemet brukes imidlertid også i andre sammenhenger hvor leverandørens kontraktsoppfyllelse blir mer tid- krevende eller tyngende i løpet av byggeperioden («uekte endringer»),60 for eksempel ved selskapets mislighold, jf. art. 27 eller når det gis nye lover og regler, se art. 5.

2.1.2 Hensyn ved utformingen av endringssystemet i underkontrakten

I prosjekter der leverandøren benytter underleverandører for å oppfylle sine kontraktsplikter strekker selskapets behov for fleksibilitet seg også til disse. Leverandøren vil komme i mis- lighold dersom han ikke får gjennomført endringene han blir pålagt, men dersom han må inngå nye kontrakter vil dette kunne medføre forsinkelser i prosjektet. Av hensyn til selskapet bør underkontrakten derfor inneholde en endringsmekanisme.

For leverandøren er det viktig å videreføre endringsmekanismen i underkontraktene for å unngå å komme i mislighold. Han risikerer dagmulkt hvis det tar tid å finne en ny underleve- randør, og han vil ha en svært dårlig forhandlingsposisjon hva gjelder pris. I noen tilfeller vil underleverandøren være den som er nærmest å oppdage at en instruks fra selskapet innebærer en endring. Leverandøren vil tape sitt krav på kompensasjon hvis ikke underleverandøren gis

56 Konsekvensene av unnlatt reaksjon behandles i kapittel 2.3.4.

57 Dette alternativet fremkommer ikke av kontrakten, men se Kaasen (2017) Art. 16.2 [Selskapets standpunkt til kravet] pkt. (2) og (2006) s. 439.

58 Kaasen (2006) s. 452.

59 Ibid s. 302.

60 Formulert av Kommisar (2014). Kaasen omtaler dette som gjenopprettende bruk av endringssystemet, se (2017) Art. 16: Oversikt, pkt. 2.

insentiv til å varsle om dette. Leverandøren har derfor også en sterk interesse i at det oppstil- les varslings- og preklusjonsregler i underkontrakten. Leverandøren står i midten, og skal formidle informasjon både «oppover» til selskapet og «nedover» til underleverandøren. Han vil også normalt ha mange flere underleverandører å forholde seg til enn selskapet har leve- randører. Kontraktsmekanismene må være håndterbare, som kan tilsi at man forenkler syste- met noe nedover i hierarkiet.

Som for leverandøren under hovedkontrakten, er den kommersielle balansen det sentrale for underleverandøren. Han må ha virkemidler for å sikre faktisk etterlevelse av reglene, slik at rettighetene ikke forblir på papiret. Også underleverandøren vil kunne ønske tilpasning av den administrative byrden i kontrakten, fordi han vil kunne ha en mindre kontraktsadministrasjon.

2.1.3 Endringssystemet i NIB

Mye av NTK art. 12-16 er videreført på regelnivå i NIB, slik at behovet selskapet og leveran- døren har for at det finnes et endringssystem er ivaretatt. Det er imidlertid foretatt en del juste- ringer. De viktigste av disse finnes i art. 16, og blir behandlet i kapittel 2.3. I de uekte end- ringssituasjonene er det særlig fristutgangspunktene som kan skape problemer, se kapittel 2.4. Før jeg går inn på dette vil jeg gi et eksempel på en regulering på regelnivå som kan være problematisk i kapittel 2.2.

2.2 Yttergrensen for endringskompetansen

NIB art. 12.1 sikrer at leverandøren kan pålegge underleverandøren endringer. Yttergrensen går, som i hovedkontrakten, ved endringer «som samlet sett går ut over hva partene med ri- melighet kunne regne med da Kontrakten ble inngått», jf. art. 12.1 (3).

Etter ordlyden skal det foretas en helhetsvurdering av alle pålagte endringer, og disse må hol- des opp mot partenes berettigede forventninger ved kontraktsinngåelsen. Her vil underleve- randørens kompetanse, bransjepraksis og status på prosjekteringen ved kontraktsinngåelsen kunne spille inn.61 Man kan også forvente større endringer når prosjektet er i startfasen enn når man nærmer seg leveringsdato.62

Hvis selskapet pålegger en endring som stort sett knytter seg til én underleverandørs scope, kan man se for seg at endringen passerer en 12.1-vurdering i hovedkontraktsforholdet, men blir for omfattende etter samme vurdering i underkontrakten. For eksempel vil det ikke være noen stor endring for leverandøren med ansvar for overstellet til plattformen at alle ventilene skal utformes på en annen måte, men dette kan bli for omfattende for underleverandøren som

61 Kaasen (2006) s. 281.

62 Ibid.

kun leverer ventiler. Underleverandøren kan i en slik situasjon nekte å utføre endringen, og kontraktskjeden blir ineffektiv.

Det kan tenkes at terskelen for hvor store endringer en underleverandør må regne med for- holdsmessig vil ligge høyere enn for en hovedleverandør. Problemet vil også kunne motvirkes ved at leverandøren informerer om sentrale forutsetninger og uttalelser fra kontraktsinngåel- sen i hovedkontraktsforholdet når han inngår kontrakter med underleverandører. I et kjedeper- spektiv ville det ideelle være en regulering der leverandøren kunne pålegge underleverandø- ren de samme endringene som han selv blir pålagt av selskapet, men det ville være urimelig for underleverandøren ikke å ha noen yttergrense for hva han må gå med på.

2.3 Art. 16: Hvorvidt en instruks utgjør en endring av arbeidet. Selskapets manglende respons.

2.3.1 Innledning

NTK art. 16 sikrer som nevnt at instrukser fanges opp av endringssystemet. Den gir regler om kommunikasjonen mellom partene i den forbindelse, i tillegg til å inneholde regler om eks- pertsystemet. Per henvisning gis bestemmelsen også anvendelse i de uekte endringssituasjo- nene.

2.3.2 Leverandørens frist for å fremsette VOR

2.3.2.1 Reguleringen i NTK art. 16.1

Det er leverandøren som må ta initiativ til at endringssystemet bringes inn, ved å utstede VOR innen 21 dager etter selskapet har gitt en instruks, jf. art. 16.1 (2). Fordi det stilles formkrav til instruksen, vil det normalt ikke være problematisk å avgjøre når fristen begynner å løpe. Også fristens lengde er klar. Fristen er gjort preklusiv for å sikre etterlevelse.

Frem til og med NTK 07 var fristens lengde «uten ugrunnet opphold». For å avgjøre om fris- ten var overholdt, måtte det foretas en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering.63 Fordelen med den nye regelen er at den er enkel, klar og forutberegnelig. Ulempen er at den er lite flek- sibel, den kan motvirke at leverandøren varsler med en gang han mener det foreligger en end- ring og man kan få tidsnød i kontraktskjeder, se kapittel 2.3.2.3.

2.3.2.2 Hensyn ved utformingen av fristbestemmelsen i underkontrakten

Man kan se for seg at selskapet instruerer leverandøren om å bruke en bestemt stålkvalitet i rørkoblingene i sin leveranse. Leverandøren med ansvar for hele overstellet formidler instruk- sen til underleverandøren, men foreløpig uten å kreve endringsordre fra selskapet. Leverandø-

63 Se Kaasen (2006) s. 425-430.

ren vil kunne tape sitt krav på endringsordre, og dermed også kompensasjon, hvis ikke under- kontrakten tar høyde for at leverandøren må få varsel fra underleverandøren om endringen før leverandørens frist løper ut. Underleverandørens frist må derfor være kortere enn leverandø- rens frist.

Selskapets interesse er at instruksen blir iverksatt. Hvordan aktørene nedover i kjeden organi- serer seg innenfor de 21 dagene leverandøren har til rådighet under hovedkontrakten er like- gyldig. Det spiller heller ingen rolle om fristen oversittes når konsekvensen er at leverandø- rens krav prekluderes.

Underleverandøren vil ønske å ha tilstrekkelig tid til å vurdere om det foreligge en endring, samt å få varslet om dette.

2.3.2.3 Løsningen i NIB art. 16.1

I NIB art. 16.1 (2) er ordlyden fra NTK gjentatt, men med tre justeringer. Partene er endret, fristens lengde er justert til 14 dager og fristens utgangspunkt er når «Kjøper [leverandøren] har krevd et slikt arbeid utført». Underleverandørens frist begynner altså først å løpe når leve- randøren har videreformidlet selskapets instruks. Fristens lengde er justert for å sikre leveran- døren på konsekvensnivå, slik at han skal ha tid til å varsle selskapet om endringer når han selv får varsel om dette fra underleverandøren.

Om fristbestemmelsen i NIB har fått en hensiktsmessig utforming beror på om leverandøren har tilstrekkelig med tid, om underleverandøren har tilstrekkelig med tid, og om reguleringen fungerer i lengre kontraktskjeder.

Første spørsmål er altså om leverandøren har nok tid til i) å få videreformidlet instruksen til underleverandøren, og ii) å få vurdert et eventuelt endringsordrekrav fra underleverandøren. Når fristbestemmelsen skal vurderes er det nødvendig å ta høyde for at hver av partene benyt- ter hele sin frist.

Trekker man fra de 14 dagene underleverandøren gis etter NIB, har leverandøren én xxx til disposisjon, som må fordeles på å få formidlet instruksen til underleverandøren før hans frist begynner å løpe og vurdere en eventuell endringsordre fra underleverandøren etter hans frist er løpt ut. I og med at underleverandørens frist først begynner å løpe ved leverandørens in- struks, fordrer bestemmelsen at leverandøren handler raskt, slik at han har noe tid igjen når han mottar et eventuelt endringsordrekrav. Tar man utgangspunkt i at leverandøren klarer å videresende instruksen på dag fire, vil tidslinjen se slik ut:

I løpet av dag en til fire må leverandøren som et minimum identifisere hvilke av underleve- randørene som påvirkes av instruksen. Ofte vil det ellers bare være å videresende denne, men det kan også være behov for tilpasning hvis den inneholder mye informasjon. Det er ikke gitt at instruksene er varslet på forhånd, og det vil kunne være krevende å få dem behandlet umid- delbart. Tre dager fremstår derfor som knapt.

Hvis leverandøren har fått formidlet selskapets instruks på dag fire, vil det gi ham tre dager til å vurdere en eventuell VOR fra underleverandøren før han selv må sende VOR til selskapet. I løpet av disse dagene må leverandøren, som et minimum, identifisere om dette er noe han selv vil ha krav på endringsordre for fra selskapet. Dette vil for eksempel ikke være tilfelle der leverandøren har vært forsinket med egne leveranser til underleverandøren på grunn av andre underleverandører. Det kan bli knapt med tid til å foreta en full vurdering av om underleve- randørens VOR er berettiget. Det sentrale spørsmålet blir derfor om det er akseptabelt for le- verandøren å videresende en VOR fra underleverandøren, før han selv har tatt stilling til den- ne.

Dersom leverandøren vurderer kravet som uberettiget og derfor unnlater å videresende det til selskapet, risikerer han likevel å tape et søksmål fra underleverandøren. Han vil da måtte kompensere underleverandøren, uten å kunne kreve noe fra selskapet. Hvis leverandøren vide- resender alle endringsordrekrav vil han være trygg, men han risikerer å fremstå som kranglete. Det kan også bli i overkant mye administrasjon for selskapet dersom leverandøren videresen- der alle endringsordrekrav. Aktører i bransjen har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å videre- sende underleverandørens endringsordrekrav ufiltrert av kommersielle hensyn. På denne bak- grunn vil tre dager være knapt.

Neste spørsmålet er om 14 dager gir underleverandøren tilstrekkelig tid til å vurdere instruk- sen.

21 dager i hovedkontrakten ble valgt for at leverandøren skulle ha tid til å innhente underleve- randørens synspunkt.64 Dette kan tilsi at 14 dager er tilstrekkelig. Kontraktsadministrasjonen vil imidlertid kunne være mindre lenger ned i hierarkiet, som kan tilsi at underleverandøren trenger en lengre frist. På den annen side vil arbeidet ofte være mer ensartet og oversiktlig jo lenger ned i hierarkiet en kommer, slik at det er lettere å identifisere en endring. Når det gjel- der om denne fristen er lang nok er aktørene jeg har snakket med uenige.

Prosjektene NIB er utarbeidet for varierer mye i tid og kompleksitet, og dette vil kunne spille inn på om fristreguleringen går opp. Generelt er imidlertid fristene knappe, og stiller høye krav leverandøren og underleverandørens kontraktsadministrasjon.

Neste spørsmål er hvordan reglene vil slå ut i lengre kontraktskjeder.

Dersom man bruker NIB nedover i kontraktshierarkiet, må fristens lengde i under- underkontrakten justeres. Følger man samme mønster som i første ledd med underleverandø- rer, vil under-underleverandøren gis en frist på 7 dager til å vurdere instruksen. Dette er en meget kort tid, selv om hans oppgaver vil kunne være enda mer oversiktlige enn underleve- randørens. Kommer det ett ledd til, vil det ikke være tid til å vurdere instruksen i det hele tatt. Dette er problematisk for leverandøren og hans underleverandører, som risikerer at egne krav prekluderes før de varsles om forholdet.65

Tidsproblemet i kontraktskjeder er velkjent. Det nye i petroleumskontraktene er at «uten ugrunnet opphold» er endret til 21 dager i NTK. Tidligere ville kontraktskjeden kunne influe- re på hva som var grunnet,66 men det er ikke mulig å tøye dagens frist.

Enkelte aktører har hevdet at nåværende regulering ikke er problematisk.67 Leverandøren kan selv utstede VOR, uten å blande inn underleverandøren, i og med at det ikke kreves varsel om konsekvensene av kravet. Han bør kunne identifisere om instruksen avviker fra opprinnelige kontraktskrav, og dersom han tar feil eller underleverandøren ikke fremsetter VOR, kan han senere trekke endringsordrekravet. Leverandøren kan imidlertid overse noe. Han vil måtte kompensere underleverandøren, og det vil være uheldig om hans eget krav da er prekludert.

64 Opplyst av forhandlerne bak NF/NTK.

65 Den senere tiden har det vært diskutert om man skal begrense antall ledd av hensyn til HMS og CSR. Dette vil på sikt kunne begrense antall ledd i kontraktskjeden.

66 Se Kaasen (2006) s. 427, Xxxxxxxx (1996) s. 370.

67 Se også Inadomi (2017) pkt. 1.3.

Flere kilder antyder at det har vært forutsatt ved forhandlingene av NTK at leverandøren skal ha mulighet til å innhente underleverandørens syn.68

For å rekke å innhente underleverandørenes syn er en mulig løsning å gå tilbake til rettslige standarder i begge kontraktene. Rettslige standarder er imidlertid vanskelig håndterbare. I tillegg var det selskapet som ønsket en frist på et bestemt antall dager, for å få bedre styring med prosjektene.69 En slik løsning er derfor usannsynlig.

Alternativet er å tilkjenne leverandøren en lengre frist i NTK. Selskapet vil, av styringshen- syn, antakelig ikke være interessert i dette heller, og lange kontraktskjeder vil fremdeles være problematiske.

Det kan altså tenkes at leverandørens eneste mulighet i lange kontraktskjeder er å sende end- ringsordrekrav uten avklaring fra underleverandører, etter beste evne.

Reguleringen av underleverandørens frist i NIB art. 16.1 (2) ivaretar standardiseringsbehov og selskapets behov for rask iverksettelse av instruksen. At leverandøren og underleverandøren har knappe frister, og risikerer preklusjon også der man har flere ledd, vil isolert sett være til selskapets gunst. Selskapet risikerer imidlertid å få et lass av endringsordrekrav. På tross av at reguleringen ikke er ideell for leverandøren og underleverandøren, er det vanskelig å se bedre alternativer.

2.3.3 Selskapets frist til å utstede VO eller DVO

2.3.3.1 Reguleringen i NTK art. 16.2

Selskapets har 21 dager på seg til å svare fra det motter leverandørens VOR jf. art. 16.2 (1). I denne perioden skal selskapet vurdere om leverandørens VOR er begrunnet og utstede VO, DVO eller frafalle instruksen. Samme frist gjelder for å påberope at leverandørens krav er fremsatt for sent. Oversittes fristen anses omtvistet endringsordre som utstedt («Deemed DVO»). Dette skal sikre at leverandøren får muligheten til å kreve midlertidig vederlag og/eller ekspertavgjørelse.70

2.3.3.2 Hensyn ved utformingen av fristbestemmelse i underkontrakten

Spørsmålet er hvor lang frist leverandøren skal gis til å vurdere VORen i NIB. Leverandøren vil være interessert i at fristen ikke er for knapp. Ideelt sett vil han ønske å ha klarhet i sin

68 Det spilte som nevnt inn på fastsettelsen av 21-dagers fristen. Se også Kaasen (2017) Art. 16.1 [Endrings- ordrekrav] pkt. 4, Inadomi pkt. 1.3.

69 Opplyst av forhandlerne bak NF/NTK15.

70 Se nærmere i kapittel 2.3.4.

egen situasjon før han må svare. Dette vil hindre at han bindes til å kompensere underleveran- døren, uten å kunne kreve kompensasjon fra selskapet.

Underleverandøren har behov for å få avklaring så raskt som mulig av likviditetetshensyn.

2.3.3.3 Løsningen i NIB art. 16.2

I NIB art. 16.2 (1) oppstilles en svarfrist for leverandøren på 28 dager etter han mottar under- leverandørens VOR. Han er altså tilkjent en lengre frist enn selskapet. Leverandøren trenger antakelig ikke mer tid for å ta standpunkt til om noe utgjør en endring enn selskapet. Løsning- en er imidlertid begrunnet med å sikre leverandøren på konsekvensnivå, og dette kan illustre- res ved bruk av en tidslinje:

Tidslinjen viser situasjonen i kapittel 2.3.2.3, bygget ut med selskapets/leverandørens frister i dette delkapittelet. Den viser at leverandørens svarfrist begynner å løpe før selskapets svar- frist. Leverandørens frist begynner å løpe på dag 18, når underleverandøren sender VOR. Sel- skapets frist begynner først å løpe på dag 21, når leverandøren sender VOR. Leverandøren rekker å motta selskapets standpunkt til endringsordrekravet før hans egen 28-dagers frist overfor underleverandøren løper ut. Selskapet vil enten svare eller det vil utstedes «Deemed DVO» senest på dag 42, og leverandøren vil da ha 4 dager på seg til å videreformidle dette til underleverandøren.

Det stilles også her store krav til at leverandøren reagerer raskt, men han kommer unna risi- koen for å «velge feil». Dette er gunstig for ham, men det er av størst betydning for underle- verandøren. Xxxxxx leverandører ville nemlig kunne komme seg unna valgrisikoen ved alltid å utstedte DVO. NIB mangler systemet med midlertidige utbetalinger og ekspertavgjørelser, se kapittel 2.3.4, så dette ville innebære at underleverandøren alltid måtte ha gått til søksmål for å få kompensasjon. Denne søksmålsbyrden kan være tung. At underleverandøren må vente en stund på avklaring er av mindre betydning når alternativet er at han ikke får kompensasjon overhodet.

Får man flere ledd med underleverandører, kan reguleringen bli problematisk ved at de ne- derste leddene lenge blir stående uten likviditetsmessig avklaring. Det vil likevel være en bedre løsning enn der DVO blir normalen, og reguleringen skaper den mest effektive kon- traktskjeden.

2.3.4 Tvister og konsekvenser av selskapets manglende respons

2.3.4.1 Reguleringen i NTK art. 16.2 flg. jf. art. 15.1

Utstedes DVO foreligger tvist om instruksen innebærer en endring av arbeidet. Leverandøren kan kreve at selskapet betaler et midlertidig vederlag for arbeidet som er omtvistet mot å stille garanti hvis selskapet krever det, se art. 16.2 (3). DVOen leder også inn i ekspertsystemet, jf. art. 16.3. Får leverandøren medhold, behandles DVOen som en VO. Hvis selskapet får med- hold, anses instruksen som en del av arbeidet, jf. art. 16.4. Det samme skjer hvis ingen av par- tene krever ekspertavgjørelse innen 8 måneder, jf. art. 16.5. Ekspertavgjørelsen blir endelig med mindre en av partene innleder voldgiftsbehandling innen seks måneder etter ekspertav- gjørelsen er avsagt, jf. art. 16.4 (3).

For at ekspertsystemet skal fungere etter hensikten, er man avhengig av å sikre avklaring av selskapets ståsted når leverandøren har fremsatt VOR. I tidligere versjoner av NTK oppstod en rekke problemer fordi kontrakten både manglet regulering av konsekvensene hvis selska- pets unnlot å svare og avklaring av om instrukser ga arbeidsplikt. Det var delte meninger om leverandøren hadde plikt eller rett til å arbeide når VOR var fremsatt.71 Dersom leverandøren var sikker på at instruksen utgjorde en endring, kunne han innstille arbeidet. Dette la et visst press på selskapet til å utstede enten VO eller DVO.72

I NTK15 er det avklart at instrukser gir arbeidsplikt, jf. art. 15.1, og DVO anses utstedt der- som selskapet ikke svarer innen fristen, se art. 16.2 (1). Leverandøren må altså igangsette ar- beidet når instruksen mottas, men etter 21 dager vil han uansett ha mulighet til å kreve midler- tidig utbetaling og ekspertavgjørelse.

2.3.4.2 Hensyn ved utformingen av tvisteløsningsmekanismen i underkontrakten

For selskapet og leverandøren er det sentrale at instrukser blir iverksatt og at ikke fremdriften i prosjektet hindres. Underleverandøren vil ønske mulighet til å få avklaring dersom det utste- des DVO.

71 Kaasen (2006) 442-449, Tørum (2010) s. 173-189.

72 På grunn av risikoen for selv å misligholde ved feiltolkning av kontrakten er det gitt uttrykk for at de fleste leverandørene likevel valgte å arbeide.

2.3.4.3 Løsningen i NIB art. 16.2 flg., jf. art. 15.1

Reguleringen i NIB avviker fra reguleringen i NTK på fire punkter. For det første regulerer ikke NIB konsekvensene av at selskapet ikke reagerer innenfor fristen. For det andre mangler ekspertsystemet i NIB. Eneste mulighet for avklaring er da søksmål, jf. art. 38.2, og søksmåls- fristen ved DVO er kortet ned fra 8 til 6 måneder. Endelig er retten til å kreve midlertidig ve- derlag fjernet. Bortsett fra den justerte søksmålsfristen er man utenfor en back-to-back- regulering.

Situasjonen skiller seg fra tidligere versjoner av NTK fordi NIB beholder bestemmelsen om ubetinget arbeidsplikt ved instrukser i art. 15.1. Selskapet og leverandøren sikres dermed at instrukser blir iverksatt, mens underleverandøren er fratatt det ene (teoretiske) pressmiddelet leverandøren hadde for å fremtvinge DVO under NTK 07, nemlig muligheten til å innstille arbeidet.

I forordet til NIB uttales det at «Deemed»-regelen er fjernet «av hensyn til administrasjons- byrden en slik ordning kan innebære for innkjøpssituasjonen». Dette utsagnet er etter min mening upresist. Regelen om «Deemed DVO» effektuerer en frist som allerede følger av kon- trakten. Praktiseringen av regelen i seg selv krever imidlertid ingen administrasjon. Når eks- pertsystemet og retten til midlertidig utbetaling mangler, får imidlertid DVOen liten betyd- ning. Underleverandøren vil måtte saksøke leverandøren for å få kompensasjon, uavhengig av om DVO er utstedt. Det er altså kombinasjonen av arbeidsplikt og manglende mulighet for avklaring av tvister som kan gjøre situasjonen problematisk for underleverandøren, ikke at

«Deemed DVO» mangler.

At det ikke finnes noen regel om midlertidig vederlag i art. 16.2 kan skyldes at NIB bygger på NF, som mangler denne bestemmelsen. Den skal også være lite brukt i NTK. Fordi selskapet kan kreve garanti og fordi det løper morarenter på summen som er utbetalt, se art. 16.2 (6), blir den gjerne for dyr i de tilfellene leverandøren faktisk har likviditetsproblemer.

Når det gjelder ekspertsystemet, er det opplyst av forhandlerne at begrunnelsen for at det ikke er videreført er at det ville være for kostnadskrevende å innføre dette i alle underkontraktene, og at systemet er for byråkratisk og tidkrevende i mindre prosjekter. Det er også påpekt at det vil kunne være vanskelig å skaffe nok eksperter.

I et kontraktshierarki med flere hundre underleverandører er dette legitime hensyn. Ekspert- systemet under NTK er imidlertid lite brukt og har derfor ikke påført leverandørene særlig store utgifter. Dette betyr imidlertid ikke at mekanismen er uten betydning. I NTK vil begge parter kunne ønske å benytte seg av ekspertsystemet fordi selskapet vil kunne ha utbetalt et midlertidig vederlag. Uten mulighet for midlertidig utbetaling i NIB, vil det kun være under-

leverandøren som har et behov for ekspertsystemet i underkontrakten. Resultatet av at det mangler er at underleverandøren ikke har mulighet til å få avklaring av om han har rett til kompensasjon, med mindre han går til søksmål. Denne søksmålsbyrden er tung. Det er både dyrt og lite ønskelig å saksøke oppdragsgiver under et prosjekt. Dersom underleverandøren vegrer seg for å saksøke, vil leverandøren kunne komme unna uten å kompensere underleve- randøren for endringene han pålegger gjennom instruks.73 Dette vil gjøre det fristende for leverandøren å pålegge alle endringer i instrukser, også der han mener det foreligger en end- ring, i og med at en VO forplikter ham til å ta konsekvensene av endringen. Dette er ingen beskyttelsesverdig posisjon. Særlig urimelig vil det være i situasjoner som har en side til sel- skapet, i og med at leverandøren da har mulighet til å avklare hvorvidt han selv blir kompen- sert, før han må binde seg overfor underleverandøren. Ekspertsystemets viktigste funksjon er på denne bakgrunn å være oppdragende, ved at det hindrer spekulasjon fra selskapets side. Dette mister man i NIB.

At ekspertsystemet er tatt ut, er også begrunnet i at det i kortere prosjekter vil kunne fungere vel så bra at man løser tvister i sluttoppgjøret.

For det første vil dette kunne medføre at sluttoppgjøret bli rotete. Dersom selskapet ikke har svart, vil man ikke kjenne selskapets synspunkt. Ved at man ikke får avklart spørsmål om fristforlengelse underveis vil det være uklart om leveransen er levert i tide. For det andre vil varigheten av prosjektene NIB er utformet for kunne variere mye. Enkelte prosjekter er enkle, andre er av samme varighet og kompleksitet som hovedkontraktsforholdet. Hvis prosjektet er av en viss lengde, risikerer man at søksmålsfristen for DVOen vil være utløpt på sluttopp- gjørstidspunktet, og dette gjør det risikabelt for underleverandøren å vente.74 For det tredje vil underleverandøren måtte saksøke underveis i prosjektet, også i kortere prosjekter, dersom han ikke tåler den likviditetsmessige belastningen frem til sluttoppgjøret.

At bestemmelsene i NIB avviker fra NTK er ikke problematisk i et standardiseringsperspek- tiv, i og med at det eneste som er gjort er å fjerne deler av reguleringen. Når det gjelder effek- tiviteten i kontraktskjeden, er løsningen mindre heldig.

Endringssystemet i NIB kan fremstå som ubalansert. Leverandøren gis samme fleksibilitet til å pålegge endringer som selskapet, og sikres tilnærmet på konsekvensnivå. Underleverandø- rens behov for kommersiell balanse sikres imidlertid kun «på papiret». Han risikerer å måtte utføre vesentlig mer arbeid enn forutsatt, uten at han har praktiske muligheter for å sikre ve-

73 Eventuelt blir det forhandlinger i sluttoppgjøret.

74 Der selskapet ikke har svart oppstiller imidlertid ikke kontrakten noen søksmålsfrist, og man unngår proble- met.

derlag for det. Dersom dette medfører at underleverandøren går konkurs vil imidlertid dette ramme også leverandøren hardt.75

For selskapet er det gunstig at arbeidsplikten medfører at instruksen straks iverksettes. Det er imidlertid lite heldig hvis underleverandøren ikke kompenseres for endringer og går konkurs. En kortere søksmålsfrist innebærer også en risiko for fremdriftshemmende tvister underveis i byggeperioden.

På denne bakgrunn kan det stilles spørsmålstegn ved om løsningen som er valgt i NIB er hen- siktsmessig. Det er særlig det manglende ekspertsystemet som kan skape problemer. Leveran- dørene og underleverandørene var angivelig enige om at det ikke var nødvendig å videreføre ekspertsystemet i NIB. Kanskje skyldes dette at ekspertsystemet er lite brukt, uten at underle- verandøren har vært seg bevisst de mulige konsekvensene som er skissert over.

Etter min mening kunne man ha videreført «Deemed DVO» og ekspertsystemet på regelnivå i NIB, og jeg viser til det jeg har skrevet over for å begrunne dette. Alternativ kan underleve- randørene insistere på at man innfører ekspertsystemet i den konkrete kontrakten. Hvis man ønsker at vederlagsspørsmålet skal løses ved sluttoppgjøret bør søksmålsfristen være lengre.

2.4 VOR i uekte endringssituasjoner

2.4.1 Innledning

I kapittel 2.3 har jeg analysert den klassiske endringssituasjonen, der leverandørens plikter endres ved instruks fra selskapet. I dette kapittelet er det de uekte endringssituasjonene som er tema. En rekke bestemmelser bringes «inn» i endringssystemet gjennom henvisning. Formålet mitt er ikke å behandle alle sider av disse kontraktsreguleringene, men å undersøke om bruken av endringssystemet i de uekte endringssituasjonene reiser andre kjedeproblemer enn de jeg har behandlet over. Det er derfor kun fristene i bestemmelsene som vil bli behandlet.

Endringssystemet igangsettes, i likhet med i instruks-tilfellene, ved at leverandøren tilkjenne- gir at han mener det foreligger et forhold han skal holdes skadesløs for gjennom en VOR. Når VOR er utstedt, er man tilbake i art. 16 og situasjonen er som ved andre endringer. Fristen for å fremsette krav om endringsordre er gjennomgående 21 dager for leverandøren etter NTK. Dette er justert til 14 dager for underleverandøren i NIB, slik som i de «klassiske» endringssi- tuasjonene.76 For å vurdere om denne justeringen medfører at kontraktskjeden blir effektiv, må man ta stilling til når fristen for å fremme endringsordrekrav for leverandøren begynner å

75 Bare helt unntaksvis vil han holdes skadesløs for dette, se art. 8.4.

76 Et unntak følger av art. 27.2

løpe etter NTK. Først da er det mulig å vurdere om NIB ivaretar de praktiske problemene re- guleringen i NTK eventuelt reiser.

I art. 18.3, som omhandler om arbeid som har vært innstilt, og 28.3 (3), som omhandler force majeure, begynner fristen å løpe når et faktisk forhold foreligger, slik som i art. 16. Normalt vil dette tidspunktet la seg fastslå forholdsvis enkelt, slik som ved instrukser. Jeg vil derfor nøye meg med å vise til det jeg har skrevet over.

I art. 5.1 (2), som omhandler endrede myndighetskrav, begynner fristen å løpe når leverandø- ren «fikk eller burde ha fått kunnskap om de forhold som begrunner kravet». I alle de øvrige bestemmelsene om uekte endringer begynner fristen å løpe når leverandøren faktisk oppdager det relevante forholdet. Jeg vil først behandle tilfellene der fristutgangspunktet knytter seg til faktisk kunnskap i kapittel 2.4.2. På grunn av samspillet med art. 6, vil jeg skille ut art. 27 om selskapets mislighold til egen behandling i kapittel 2.4.3. Jeg vil så undersøke burde-regelen i kapittel 2.4.4.

2.4.2 Fristutgangspunkt når leverandøren faktisk oppdaget et forhold Bestemmelsene jeg behandler i dette underkapittelet er art. 3.3 om at selskapets representant har hindret underleverandørens fremdrift, art. 8.3 om at selskapet har instruert underleverand- ører etter rammeavtaler om å prioritere andre leveranser og art. 8.4 om at en underleverandør, hvis kontrakt er overført fra selskapet til leverandøren, går konkurs.

Det er leverandøren som skal ha kjennskap til disse forholdene. Leverandøren er en juridisk person. Første spørsmål er derfor hvem som anses som «leverandøren».

Man må se hen til både formell posisjon og reell innflytelse.77 Typisk anses den juridiske per- sonens styre og administrerende direktør som «leverandøren». Også andre som er gitt øverste myndighet innenfor et avgrenset område kan omfattes.78 I vår forbindelse kan man for eksem- pel se for seg at ansatte med ledende posisjoner i leverandørens kontraktsadministrasjon anses som leverandøren.

Neste spørsmål er når fristen begynner å løpe. Etter ordlyden i art. 3.3 er fristutgangspunktet når noen i den aktuelle personkretsen «ble klar over forholdet», i art. 8.3 når de «oppdaget slike forhold», og i art. 8.4 når de «ble kjent med konkursen». I alle tilfellene kreves faktisk

77 Kaasen (2006) s. 639 jf. 605-606. Her skriver Xxxxxx om spørsmålet for selskapets reklamasjonsfrist og gjen- nomskjæring av leverandørens ansvarsbegrensninger. Prinsippene for hvem som anses som en juridisk person må imidlertid i hovedtrekk være de samme, se Kaasen (2006) s. 700.

78 Xxxxxxxx (2011) s. 496.

kunnskap. Det skal ikke foretas noen aktsomhetsvurdering. Når det finnes bestemmelser i kontrakten hvor fristen begynner å løpe når leverandøren burde kjenne til noe, må det legges til grunn at dette er et bevisst valg. Faktisk kunnskap har den aktuelle personkrets hvis en av dem er klar over det relevante forholdet, og at kontraktsoppfyllelsen på denne bakgrunn vil bli dyrere eller mer tidkrevende enn forutsatt.

Spørsmålet er hvilken betydning det har for leverandørens fristutgangspunkt at han benytter underleverandører. Den rettslige problemstillingen er om fristen begynner å løpe tidligere enn når den aktuelle personkretsen får faktisk kunnskap, fordi leverandøren og underleverandøren identifiseres. Dette vil innebære at leverandøren anses å kjenne til forholdet fra det tidspunkt underleverandøren ble klar over det.

Etter ordlyden i bestemmelsene er det leverandørens kunnskap som er det sentrale. Det vil være anstrengt å si at underleverandøren anses som «leverandøren».79 Ordlyden taler altså mot identifikasjon. Det er leverandøren som har et kontraktsforhold med selskapet, og i ut- gangspunktet har ingen andre aktører betydning. Spørsmålet er om det finnes en bakgrunns- rettslig regel om kontraktshjelperidentifikasjon som endrer dette.

Det følger av NTK art. 8.2 at leverandøren er ansvarlig for «underleveranser». Dette er defi- nert i art. 1.31, og er arbeidet underleverandøren utfører. Leverandøren og underleverandøren identifiseres altså når det kommer til kontraktsarbeidet, men denne bestemmelsen kommer ikke direkte til anvendelse i inneværende tilfelle.80

For øvrig finnes ingen kilder som tar stilling til akkurat dette spørsmålet. Man er derfor hen- vist til å undersøke kilder til tilgrensende områder og reelle hensyn.

I Rt. 1998 s. 656 ble byggherren identifisert med sin sakkyndige medhjelper i forbindelse med reklamasjon og foreldelse i et landentrepriseprosjekt. Byggherren hadde engasjert en sakkyn- dig for å stå for byggekontroll, herunder gjennomføre besiktigelse ved overtakelsesforretning. Høyesterett uttaler at dersom den sakkyndige medhjelperen «oppdaget eller burde ha oppda- get en mangel, vil byggherren ikke kunne gjøre gjeldende at han selv verken kjente til eller burde ha kjent til mangelen», og at «jeg tilføyer at dette også vil være regelen i andre forhold hvor det rimeligvis må skje en fagmessig undersøkelse av en ytelse».

At saken omhandler landentreprise spiller i denne forbindelse ingen rolle, og det er neppe grunn til at identifikasjonsregelen skal være en annen på leverandørsiden enn på selskapssi-

79 Se Kaasen (2006) s. 639. Xxxxxx anser ikke øvrige leverandører som den juridiske personen selskapet.

80 Ibid s. 854 om plikten til hemmeligholdelse.

den. Det er imidlertid andre relevante forskjeller mellom saken og vårt spørsmål. For det førs- te inkluderte fristutgangspunktet en aktsomhetsvurdering. For det andre vil det for leverandø- ren være tale om å få informasjonen opp gjennom et hierarki av ulike selskaper, mens det i dommen kun var tale om at en enkelt person skulle varsle selskapet eller leverandøren. For det tredje omhandler dommen reklamasjon og foreldelse. Preklusjon har lang tradisjon i for- bindelse med reklamasjon- og foreldelsesfrister. Det er imidlertid en svært streng reaksjon, som innebærer at en part taper rettmessige posisjoner, og det kan være grunn til å tolke kon- traktsfastsatte preklusjonsfrister strengt.81 Endelig var den sakkyndige medhjelperen engasjert for å avdekke om det forelå mangler. Underleverandøren vil i våre tilfeller ikke være engasjert for å varsle om faktiske forhold. Formålet med bruken av kontraktsmedhjelpere var altså ulikt, og dette kan spille inn på hvilke virkninger bruken bør ha. Varsling i vårt tilfelle vil heller ikke være en følge av en «fagmessig undersøkelse av en ytelse». Dommen gir følgelig ikke grunnlag for å oppstille identifikasjon i vårt tilfelle.

Hagstrøm omtaler kontraktshjelperidentifikasjon i vide termer når han behandler kontraktser- statning.82 Dette kan tale for at art. 8.2 er utslag av et mer generelt prinsipp.83 Slik jeg leser Xxxxxxxx rekker imidlertid ikke uttalelsene nødvendigvis ut over kontraktsbruddssituasjone- ne. Varslingsfristene som behandles her er ikke kontraktsplikter i egentlig forstand.84 Fristene følger av kontrakten, men de er rettsbevarende og kontraktsadministrativt begrunnet. Oversit- tes de prekluderes kravet, men det er ikke naturlig å kalle dette et kontraktsbrudd eller å kalle preklusjon en misligholdsbeføyelse. Dette er annerledes i art. 6 om varsling om mangler i selskapets ytelser og art. 11 om varsling av forsinkelse hos leverandøren. Disse er oppstilt av hensyn til selskapet, og oversittelse anses som mislighold.85 Heller ikke Xxxxxxxxx uttalelser løser derfor vårt spørsmål.

I teorien om petroleumskontraktene er spørsmålet drøftet for lengden av den tidligere fristen

«uten ugrunnet opphold» i den klassiske endringssituasjonen. Meningene er delte. Høyeste- rettsadvokat Xxxxx Xxxxx uttaler i en ekspertavgjørelse fra 1993 at det «ikke nødvendigvis er riktig å identifisere kunnskap hos underleverandør A, med egen kunnskap hos Leverandøren». Faktum i saken var imidlertid spesielt.86 Xxxxxx skriver at leverandøren «som hovedregel identifiseres med sin underleverandør».87 Xxxxxx skriver han imidlertid at det ikke alltid er

«grunnet» om VOR-en fremsettes sent fordi leverandøren ikke blir kjent med at instruksen

81 Det kan argumenteres for at Rt. 2009 s. 160 kan leses på denne måten. Se også Myhre (1997) s. 39.

82 Hagstrøm (2011) s. 486-487.

83 Se også Xxxxxx (2006) s. 426 om «Prinsippet i art. 8.2».

84 Kaasen (2006) s. 589-590.

85 Ibid.

86 Kaasen kritiserer avgjørelsen, ibid s. 426-427.

87 Kaasen (2006) s. 426.

innebærer en endring før underleverandøren88 tar det opp. Xxxxxx skriver videre at selskapet kjenner til bruken av underleverandører på grunn av art. 8.1, som oppstiller en hovedregel om at selskapet må samtykke i bruken av den konkrete underleverandør, og «må for så vidt være forberedt på at organiseringen av kontraktsarbeidet kan få betydning for hva som er en

«grunnet» responstid på en instruks […]» Slik jeg leser dette vurderer ikke Xxxxxx identifika- sjon i bokstavelig forstand, men om oppholdet er «grunnet».89 Slik leser jeg også Xxxxx, som mener partene ikke identifiseres når underleverandørens opphold er grunnet, men at de gjør det hvis det er ugrunnet.90 Dette begrunner han blant annet med at i sistnevnte tilfelle vil nor- malt underleverandørens krav være prekludert.91 I tillegg til at teorien ikke er entydig var vur- deringstemaet et litt annet. Heller ikke denne teorien løser derfor spørsmålet.

Grunnen til at spørsmålet ikke er behandlet i teorien kan være at det sentrale ved anvendelsen av fristbestemmel- sene i NTK på et kontraktshierarki tidligere var en vurdering av hva som var «grunnet». Temaet ble hvor langt man kunne tøye denne rettslige standarden. Når man nå har en fristbestemmelse på et bestemt antall dager, vil det bli av større betydning når fristen begynner å løpe. Når heller ikke dette tidspunktet er skjønnsmessig blir identifikasjon i «bokstavelig» forstand aktuelt.

Igjen står en vurdering av reelle hensyn. Risikobetraktninger står sentralt.92

Leverandøren har satt bort deler av arbeidet, og det kan argumenteres for at når selskapet blir varslet, ikke burde influeres av leverandørens valg av kontraktsorganisering. Situasjonen blir uoversiktlig og selskapet får styringsmuligheter på et senere tidspunkt. Identifikasjon vil kun- ne virke oppdragende, ved at leverandøren får insentiv til å velge en ryddig underleverandør og følge nøye med på hans arbeidsutførelse.93 At bruk av underleverandører er forutsatt, også av hensyn til selskapet,94 og at selskapet nesten alltid enten vil ha godkjent eller pålagt bruken av akkurat denne underleverandøren etter art. 8.1, svekker imidlertid dette argumentet.

Ved identifikasjon risikerer leverandøren å fratas et rettmessig krav, før han selv er klar over forholdet. Han må arbeide uten vederlag, samt betale dagmulkt hvis han ikke innhenter for- sinkelsen. Preklusjon er blant annet begrunnet med at parten kan bebreides for manglende

88 Han skriver riktignok leverandøren, men jeg antar at han sikter til underleverandøren.

89 Han berører også spørsmålet på s. 257-258, som omhandler varslingsfristen ved forsinkelse i art. 11.1. Som jeg er inne på over er dette en «egentlig varslingsfrist», og situasjonen er en annen.

90 Xxxxx (1997) s. 222.

91 Det er imidlertid ikke bare krav fra underleverandøren som kan påføre leverandøren kostnader ved endringer. For eksempel kan han måtte betale endringsordrekrav til andre underleverandører som blir forsinket.

92 Se for eksempel Rt. 2001 s. 369, på side 377 og Rt. 2009 s. 119 (44), som omhandler kontraktshjelperidentifi- kasjon ved feilaktige og manglende opplysninger.

93 Askeland (2002) s. 57.

94 Se kapittel 1.2

varsling på bakgrunn av lojalitet.95 Dette treffer ikke særlig godt i vårt tilfelle. I tillegg frem- står varslingsfristene som ordensregler, ikke egentlige biforpliktelser, og sen varsling får ikke betydning for sluttproduktet.

Klar ordlyd i samspill med reelle hensyn tilsier at leverandøren og underleverandøren ikke identifiseres i relasjon til varslingsfristen i art. 3.3, 8.3 og 8.4.

Neste spørsmål er hvilke virkninger dette får i kontraktskjeden. I en art. 3.3-situasjon vil de to fristene i NIB og NTK, på henholdsvis 14 og 21 dager, løpe etter hverandre. Det eneste som skal skje er at det skal varsles om forhold underleverandøren og leverandøren allerede er kjent med. Fristene er altså mer enn lange nok. Det hadde ikke vært nødvendig å justere fristen i NIB art. 3.3 av hensyn til leverandøren. Selskapet får beskjed etter fem uker dersom begge parter overholder sine frister. Dersom underleverandøren svikter, vil man være avhengig av at leverandøren på annen måte blir kjent med forholdet, og kravet fra leverandøren kan komme på et hvilket som helst tidspunkt i kontraktsperioden. Hensynet til selskapet og en effektiv kontraktskjede vil derfor kunne være tjent med kortere frister, og muligens en burde-frist.

At fristene i art 8.3 og 8.4 er gjennomført på regelnivå kan ha fått utilsiktede følger. Det leve- randøren får varsel om etter art. 8.3 er at selskapet har instruert under-underleverandøren om å prioritere en annen leveranse. Etter NIB art. 8.4 blir leverandøren informert om at under- underleverandøren har gått konkurs. Leverandøren sikres ikke informasjon om underleveran- dørens forhold. Fristene i NTK og NIB har derfor ingenting med hverandre å gjøre, de regule- rer varslingsfrister for to helt ulike faktiske forhold. Det hadde derfor heller ikke her vært nødvendig å justere fristen til 14 dager i NIB av hensyn til leverandøren. Også her er det enes- te som skal skje at aktørene skal varsle om forhold de allerede kjenner til, slik at fristene er mer enn lange nok. Hadde fristutgangspunktet vært når noe burde vært oppdaget, kan det ar- gumenteres for at kontraktshierarkiet ikke er organisert godt nok, slik at dette ville gått ut over leverandøren. Selskapet vil derfor kunne være interessert i å få inn en burde-frist i NTK, slik at leverandøren får insentiv til å rydde opp i dette hullet i NIB.

2.4.3 Særlig om varsling om selskapets mislighold i art. 27 jf. art. 6

NTK art. 27 gir leverandøren rett til endringsordre når selskapet er forsinket eller leverer mangelfullt. Fristen for å fremsette VOR er 21 dager etter at leverandøren «oppdaget» kon- traktsbruddet. Første spørsmål er hvordan fristens utgangspunkt er å forstå.

95 Kaasen (2006) s. 640.

Det avgjørende er, også her, når leverandøren faktisk ble kjent med kontraktsbruddet. Sams- pillet med art. 6 medfører imidlertid at det implisitt ligger en aktsomhetsvurdering i art. 27 for de situasjonene som omfattes av begge bestemmelsene.

Art. 6 pålegger leverandøren å undersøke selskapets ytelser, og varsle om mangler han oppdager. Dette er en biforpliktelse og oversittelse av fristene utgjør mislighold. Begrunnelsen for plikten er at det er avgjørende for resultatet av kontraktsarbeidet at slike feil og mangler oppdages tidlig. Der leverandøren ikke varsler om mang- ler han oppdager, eller ikke oppdager mangler han burde oppdaget etter art. 6.2 eller leverandørens kvalitetssik- ringssystem, blir han erstatningsansvarlig for alle ekstra utgifter i den forbindelse, jf. art. 6.3. Han kan heller ikke kreve endringsordre for konsekvensene av sin egen forsømmelse, se art. 27.1 (2).96

Neste spørsmål er hvordan fristens utgangspunkt skal forstås ved bruk av underleverandører når situasjonen dekkes av både art. 27 og art. 6. Selskapet vil altså ha levert ytelser til prosjek- tet, enten til leverandøren, som har videreformidlet disse til underleverandøren, eller direkte til underleverandøren. Underleverandøren er derfor nærmest å oppdage selskapets mislighold.

Karakteren av plikten i art. 6 tilsier at leverandøren identifiseres med underleverandøren hvis underleverandøren svikter etter art. 6.97 Art. 6 inneholder som nevnt sentrale biforpliktelser av stor betydning for selskapet. Her er vi i kjernen av kontraktshjelperansvaret: leverandøren skal ikke kunne delegere seg bort fra kontraktsplikter. Konsekvensen er at leverandøren blir erstat- ningsansvarlig etter NTK art. 6.3 dersom underleverandøren burde oppdaget mangelen ved mottakskontroll, og han er avskåret fra å kreve endringsordre etter art. 27.1 (2) for konsekven- sene av underleverandørens forsømmelser etter art. 6.

Neste spørsmål er hvordan fristen i art. 27 er å forstå i situasjoner som ikke rammes av art. 6. Det vil si for rene konsekvenser av mangelen, som ville oppstått uavhengig av når det ble varslet om mangelen, og konsekvensene av mangler som ikke burde vært oppdaget etter en undersøkelse i henhold til art. 6. Et eksempel på det siste er mangler man ikke har mulighet for å oppdage før man tester modulen etter at alle delene er satt sammen.

I utgangspunktet er situasjonen som i kapittel 2.4.2. Spørsmålet er om hensynene tilsier at leverandøren og underleverandøren likevel identifiseres etter art. 27.

96 Ordlyden nevner kun forsinkelse. Det er imidlertid grunn til å tro at dette er en glipp, og at det er meningen at også økte kostnader skal omfattes. Tidligere regulerte NTK art. 27.1 (2), 1. punktum kun konsekvenser av mang- ler som medførte forsinkelser. Dette var kritisert, og man fikk i NTK 15 også inn «økte kostnader» her. Det er uklart hva som skulle være begrunnelsen for at unntaket for forsømmelser av art. 6 kun skulle gjelde for forsin- kelser, og ikke økte kostnader.

97 Slik også Xxxxxxxxxxxx (2016) s. 297 om den lignende bestemmelsen i NS 8405, 21.1 (2), som riktignok kun knytter seg til faktisk kunnskap.

Det er av avgjørende betydning for selskapet å få varsel om mangler så raskt som mulig for at det skal få en brukbar kontraktsgjenstand på leveringsdato. Hensynet til selskapet kommer altså inn i mye større grad enn i art. 3.3, 8.3 og 8.4. Reaksjonen er imidlertid fortsatt hard for leverandøren. På bakgrunn av at ordlyden og at det ikke foreligger brudd på biforpliktelser, mener jeg at spørsmålet også her må besvares med nei.

Xxxxxxxx, som er på 21 dager både i NTK og NIB, vil dermed løpe etter hverandre. Både un- derleverandøren og leverandøren har mer enn nok tid. Fristen i NIB er ikke justert, og det er heller ikke nødvendig av hensyn til leverandøren, men selskapet vil ikke motta varsel før etter seks uker. Hvis underleverandøren svikter vil kravet kunne komme når som helst i kontrakts- perioden. Selskapet har derfor interesse i å jobbe for at fristene forkortes. Fordi det er ønskelig å fange opp selskapets mislighold raskest mulig, kan dette også tilsi at selskapet jobber for en burde-regel i NTK art. 27. Det kan imidlertid argumenteres med at en slik regel vil være i strengeste laget for leverandøren.

2.4.4 Fristutgangspunkt når leverandøren burde oppdaget et forhold

Neste spørsmål er om resultatet blir et annet etter art. 5.1, der fristutgangspunktet knytter seg til at leverandøren «burde oppdaget» et forhold.

Art. 5.1 omhandler endringer i myndighetskrav. Selskapet er avhengig av at både byggingen av gjenstanden og leveransen selskapet mottar er lovlig.98 Art. 5.1 (1) innfører derfor en ube- tinget plikt for leverandøren til å rette seg etter de myndighetskravene som til enhver tid gjel- der, både der kontraktsgjenstanden bygges og der den skal benyttes. Leverandøren skal kom- penseres dersom arbeidet på denne bakgrunn blir dyrere eller mer tidkrevende enn forutsatt.99 Leverandøren må kreve endringsordre innen 21 dager etter at han «fikk eller burde fått kunn- skap om de forhold som begrunner kravet».

Om hvem som anses som «leverandøren» viser jeg til det jeg har skrevet i kapittel 2.4.2. Hva som kreves for at noen i denne kretsen har faktisk kunnskap følger av art. 5.1 (2). Vedkom- mende må ha informasjon om i) et nytt myndighetskrav, ii) at det medfører at noe av arbeidet må utføres på en annen måte, og iii) at det vil bli dyrere eller mer tidkrevende enn forutsatt å oppfylle.100

98 Se for eksempel petroleumsloven §10-6.

99 Unntak gjelder for endringer i fagforenings- og lønnsavtaler, se art. 5.1 (1) litra c jf. 5.1 (2).

100 Kaasen (2006) s. 131

Fristen kan imidlertid allerede være utløpt hvis leverandøren burde fått slik kunnskap tidlige- re. Den rettslige problemstillingen er hva som ligger i «burde ha fått kunnskap om de forhold som begrunner kravet».

Etter ordlyden må det foretas en aktsomhetsvurdering.101 Vurderingstemaet er hva man kan forvente av en normalt aktsom leverandør på det aktuelle området. På bakgrunn av art. 5.1 (2) oppstilles også her tre vurderingstemaer; i) når burde leverandøren kjenne til det nye myndig- hetskravet, ii) når burde han kjenne til at dette ville innebære at arbeidet måtte utføres på en annen måte, og iii) når burde han kjenne til at dette ville bli dyrere eller mer tidkrevende enn opprinnelig fremgangsmåte.

Når det gjelder vurderingstema i) er utgangspunktet at plikten til å rette seg etter myndighets- krav er absolutt. Dette må sees på bakgrunn av at det er helt avgjørende for selskapet av myn- dighetskrav følges og at det må kunne forventes av en profesjonell aktør at han holder seg oppdatert. Vurderingen av når leverandøren burde kjenne til myndighetskravene, vil derfor være streng. Leverandøren må sikre rutiner for å fange opp endringer og organisere sin virk- somhet slik at denne informasjonen når den relevante personkrets.102 Leverandøren må inn- rømmes noe tid til å ta stilling til vurderingstema ii), om endringen får konsekvenser for ar- beidsmåten og iii), om endringen får konsekvenser for tidsbruk og kostnader, men burde- fristen vil antakelig ikke være særlig lang. Dette gjelder selv om virkningen av preklusjon er hard.

Det sentrale spørsmålet er hvilken betydning det har at leverandøren benytter underleverandø- rer.

Leverandøren kan mangle kjennskap til myndighetskravene som gjelder på områdene for spe- sialiserte underleveranser, samt kravene som stilles til tilvirkningsprosessen ved byggingen i utlandet. I tillegg inkluderer art. 5.1 enkeltvedtak,103 så det kan være utfordrende for leveran- døren å holde oversikt. Leverandøren vil senest få kunnskap om forholdene som begrunner endringsordrekravet når underleverandøren fremsetter VOR. Spørsmålet er om han «burde ha fått kunnskap» tidligere.

Dette beror på en konkret vurdering. Hvis underleverandørens scope er noe leverandøren også har ekspertise på, kan man se for seg at han burde han ha kjent til endringen selv. Fristen vil da begynne å løpe samtidig under de to kontraktene.

101 Slik også Marthinussen (2016) s. 618 om reklamasjon i landentreprise.

102 Kaasen (2006) s. 639.

103 Kaasen (2006) s. 122.

Spørsmålet er hva som skjer hvis underleveransen ligger utenfor leverandørens ekspertise, eller blir bygget i utlandet slik at utenlandske lover og regler kan komme til anvendelse på deler av tilvirkningsprosessen.

Når det gjelder vurderingstema i) er plikten til å følge myndighetskravene i art. 5.1 som nevnt absolutt. Også her er man i kjernen av kontraktshjelperansvaret: leverandøren skal ikke kunne delegere seg bort fra denne plikten. Det er av avgjørende betydning for om kontraktsgjenstan- den kan brukes at myndighetskrav som gjelder på norsk sokkel overholdes. Hvorvidt kravene som stilles til tilvirkningsprosessen overholdes, får ikke nødvendigvis konsekvenser for om kontraktsgjenstanden kan brukes, men kan være avgjørende for de involverte aktørene kom- mersielt. På denne bakgrunn bør leverandøren identifiseres med underleverandøren når det gjelder plikten til å overholde myndighetskrav i art. 5.1 (1), og det samme må gjelde ved vur- deringstema i) når det gjelder varslingsfristen i art. 5.1 (2). Når det er fastsatt et tidspunkt for når leverandøren burde kjent til myndighetskravene, vil den naturlige konsekvens være at han ikke lenge etter dette også burde kjent til vurderingstema ii) og iii), altså at dette medførte at arbeidet måtte endres, og at dette ville få konsekvenser for tid og pris.

På denne bakgrunn begynner fristene etter NTK og NIB å løpe samtidig104, og det er nødven- dig at fristens lengde er justert til 14 dager i NIB. Leverandøren har en uke på seg til å få vars- let selskapet når underleverandøren gir beskjed. Dette er tilstrekkelig, men det er viktig for leverandøren å være klar over det, slik at ikke ordlyden på 21 dager blir en felle. Hvis under- leverandøren svikter, vil imidlertid også leverandørens krav prekluderes. I realiteten må leve- randøren derfor ha oversikt over alle myndighetskrav som gjelder for underleverandørenes byggeplasser over hele verden. Dette kan være vanskelig å overholde. Noen av konsekvense- ne avbøtes ved at også underleverandørens krav vil være prekludert. Som jeg har vært inne på over vil imidlertid ikke underleverandørens krav være de eneste økonomiske konsekvensene som medfølger en endring. Leverandøren har derfor en særlig oppfordring til å holde seg opp- datert om myndighetskravene som gjelder for underleveransene.

104 Eller tilnærmet samtidig

3 Levering

3.1 Reguleringen i NTK art. 19

Når levering skjer, inntrer en rekke rettsvirkninger. Det sentrale i vår sammenheng er at leve- ring markerer risikoens overgang, se NTK art. 29, grensen mellom forsinkelses- og mangels- ansvar,105 og at garantitiden begynner å løpe, jf. NTK art. 23.2. På grunn av rettsvirkningene er det viktig å definere leveringstidspunktet helt entydig.106

Etter bakgrunnsretten skjer levering normalt ved fysisk overlevering, se kjl. §6 (2) og §7. Det- te kompliseres ved tilvirkning til petroleumsvirksomheten. På grunn av størrelsen av leveran- sene kan fysisk overleveringstidspunkt være et lite presist kriterium. NTK knytter derfor leve- ring til en formalitet: levering skjer når leveringsprotokoll utstedes, se art. 19.1.

3.2 Hensyn ved utformingen av leveringsmekanismen i underkontrakten Fordi leverandøren må ha tid til å inkorporere underleveransen i sin kontraktsgjenstand, vil ikke levering under de to kontraktene kunne settes til samme tidspunkt. Selve leveringstids- punktet skaper derfor ikke kjedeproblemer. Det sentrale i et kjedeperspektiv er at levering skjer på et klart definert tidspunkt, slik at det ikke oppstår uklarheter rundt rettsvirkningene.

En underleverandør leverer gjerne til en rekke ulke typer prosjekter, både offshore og på land. Det kan derfor være praktisk for ham å levere på samme vilkår i flest mulig av dem.

3.3 Løsningen i NIB art. 19

Reglene om levering er i stor utstrekning gjentatt ordrett i NIB.107 Dette sikrer gjenkjennelse og et entydig leveringstidspunkt, som skaper en effektiv kontraktskjede.

Art. 19.1 (2) åpner imidlertid eksplisitt for at kontraktspartene kan avtale at levering skal skje på annen måte. For eksempel kan det være naturlig å avtale levering ved overlevering for mindre komponenter det er enkelt å overlevere fysisk. Avviket skal ivareta underleverandø- rens praktiske behov skissert i 3.2 over. Art. 19.2 (4) – (5) inneholder visse særregler der det er avtalt slike avvikende leveringsbetingelser. Disse reglene har ikke noe motstykke i NTK, og man er utenfor en back-to-back-regulering. Som jeg vil vise, kan imidlertid disse reglene begrunnes i et ønske om å hindre at avvikene fra NTK medfører effektivitetsproblemer i kje- den.

105 Kaasen (2006) s. 485.

106 Ibid.

107 19.1 (1) og 19.2 (2) inneholder visse presiseringer.

NIB art. 19 har fått en noe komplisert utforming, og det er nødvendig å analysere den nærme- re for å kunne vurdere om regelen er hensiktsmessig i et kjedeperspektiv.

Etter art. 19.1 (2) kan partene avtale seg bort fra leveringsprotokoll som leveringsmekanisme. I art. 19.2 (4) fremgår det at avvikende leveringsbetingelser vil gå foran art. 19.1 og 19.2 i sin helhet. Dette betyr at man kan avtale seg bort fra leveringsvilkårene i art. 19 i vid forstand, for eksempel muligheten til å levere før alt arbeidet er ferdig etter art. 19.1 (3). Det er naturlig å forstå dette som en motstridsbestemmelse slik at dersom noe annet er avtalt mellom partene vil dette gjelde foran reguleringen i NIB, men NIB vil komme supplerende inn der tilleggsav- talen er taus.108

Det følger videre av art. 19.2 (4) at det, uavhengig av hva som er avtalt om levering, skal ut- stedes et datert dokument som bekrefter at kontraktsgjenstanden og andre deler av leveransen er overlevert til leverandøren. Dette dokumentet skal utgjøre starttidspunktet for garantiperio- den etter art. 23.2. Det kreves i realiteten ikke mer enn at partene i fellesskap undertegner en kvittering. Det sies ikke når dette dokumentet skal opprettes. For å realisere formålet må det skje samtidig med avtalt leveringstidspunkt. Hvis ikke risikerer leverandøren at levering har skjedd uten at underleverandørens garantiperioden har begynt å løpe, og dette vil ha betyd- ning blant annet for mangelsansvaret, jf. 4.3 nedenfor.

Det mest interessante i bestemmelsen er femte ledd:

«Hvis levering er avtalt å skulle skje i henhold til INCOTERMS eller liknende, og med mindre noe annet er klart uttrykt i bestillingen, skal Art. 29, 30 og 31 gjelde uavhengig av hva som ellers måtte følge av slike særskilte leveringsbetingelser».

INCOTERMS er standardkontrakter, utarbeidet av Det internasjonale handelskammer (ICC). De kodifiserer internasjonale handelssedvaner om innholdet i ulike leveringsstandarder for løsøre.109 INCOTERMS inneholder i dag 11 ulike standarder.

NIB art. 29 regulerer risikoens overgang for kontraktsgjenstanden. Art. 30 og 31 inneholder kontraktens ansvars- og forsikringssystem, «knock-for-knock». Jeg viser til beskrivelsen jeg ga av regimet innledningsvis i kapittel 1.4.1.

108 Se Eckhoff (2001) s. 256. Det samme må gjelde andre bestemmelser i kontrakten som har med levering og gjøre, for eksempel selskapets rett til å ta uferdig levering i art. 24.3.

109 Introduksjonen til INCOTERMS 2010.

Etter ordlyden i NIB art. 19.2 (5) står reguleringen i NIB art. 29-31 seg, selv om man har av- talt levering etter INCOTERMS eller andre tilsvarende leveringsstandarder. Dette modifiserer forrangsregelen i art. 19.2 (4). For at klarhetskravet i art. 19.2 (5) skal få selvstendig betyd- ning, vil ikke en henvisning til INCOTERMS eller lignende være tilstrekkelig til at art. 29-31 eller deler av disse til side.110 Det må fremkomme entydig av avtalen at reglene i art. 29-31 ikke skal gjelde.

Det er opplyst av forhandlerne bak NIB at formålet med reguleringen i art. 19.2 (5) var å hindre en situasjon der partene viser til INCOTERMS, uten å være bevisst hvilke konsekven- ser det vil få for kontraktsforholdet for øvrig. Særlig var man bekymret for hvilke konsekven- ser bruken av INCOTERMS ville få for knock-for-knock-systemet.

Ønsket om å sikre at knock-for-knock-systemet videreføres er forståelig. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om en henvisning til INCOTERMS ville fått konsekvenser for art. 29-31 hvis man manglet NIB art. 19.2 (5).111 For å ta stilling til spørsmålet har jeg laget en tabell som viser anvendelsesområdet til henholdsvis NIB art. 29-31 og INCOTERMS.

Oversikt over anvendelsesområde
NIB art. 29-31	INCOTERMS
• Risikoens overgang • Ansvar (generelt) • Forsikring (generelt, inkludert transportforsikring)	• Pakking og pakkekostnader • Transport og transportkostnader • Import/eksport/toll • Levering • Risikoens overgang • Transportforsikring

Både NIB og INCOTERMS regulerer altså risikoens overgang og forsikringsplikt under transport. Ut over dette overlapper standardkontraktene ikke. Jeg vil i det følgende først un- dersøke om en henvisning til INCOTERMS ville påvirket risikoens overgang etter NIB. Der- etter vil jeg undersøke om en henvisning til INCOTERMS ville ha påvirket knock-for-knock- regimet etter NIB.

110 Slik også Dyrland (2017) slide 25.

111 Det vil ikke være mulig å gjøre en tilsvarende vurdering av ”lignende”, fordi dette innebærer et utall mulighe- ter. Når det er INCOTERMS som eksplisitt er nevnt, er det grunn til å tro at det er denne man har hatt i tankene da bestemmelsen ble utformet. Jeg vil derfor holde meg til INCOTERMS i det følgende.

Når det gjelder art. 29 om risikoens overgang, skiller NIB mellom risikoen for skade på kon- traktsgjenstanden og kostnadene for dette. Leverandøren har et ubetinget ansvar for kon- traktsgjenstandens fysiske tilstand frem til leveringsprotokoll er opprettet, jf. art. 29.1. Skades kontraktsgjenstanden har altså leverandøren plikt til å reparere dette. Økonomisk er ansvaret, på visse vilkår, begrenset opp til egenandelen under leverandørens eller selskapets forsikring- er eller et fastsatt beløp, jf. art. 29.2. Det gjøres også unntak for enkelte skadeårsaker. IN- COTERMS regulerer risikoens overgang, men sier ikke noe om kostnadsbegrensninger. Fordi INCOTERMS er taus vil imidlertid NIB supplere INCOTERMS på dette punktet, jf. at NIB art. 19.2 (4) er en motstridsbestemmelse. Det betyr at underleverandøren vil kunne trekke på selskapets forsikringer, også ved bruk av INCOTERMS. En henvisning til INCOTERMS ville derfor ikke medført at systemet i NIB art. 29 ble satt til side.

Knock-for-knock-regimet regulerer ansvar og forsikringsplikt for kontraktsgjenstanden IN- COTERMS inneholder ikke slike generelle regler. Kontraktene overlapper kun når det gjelder transportforsikring. NIB legger forsikringsplikten for transport til leverandøren, jf. art. 31.1

(1) litra b, mens INCOTERMS i enkelte av modellene legger forsikringsplikten til underleve- randøren.112 Det ville på denne bakgrunn være unaturlig at en henvisning til INCOTERMS skulle tolkes slik at knock-for-knock-systemet faller i sin helhet. En henvisning til en av de nevnte variantene av INCOTERMS ville imidlertid måtte forstås slik at NIB art. 31.1 litra b settes til side.

Usikkerhet rundt forsikringsplikter er svært uheldig i et kjedeperspektiv, særlig hvis kon- traktsgjenstanden blir stående uforsikret. I virkeligheten er det imidlertid normalt selskapet som står for transportforsikringen i et tilvirkningsprosjekt. Selskapets forsikringsplikter følger av NTK art. 31.1 (1) litra a-c, og inkluderer byggerisikoforsikring, transportforsikring og an- svarsforsikring. Normalt inngår selskapet én forsikring, en såkalt CAR-forsikring113, der alt dette inngår.114 Denne forsikringen dekker altså kontraktsgjenstanden i hele kontraktsperio- den.

Fordi det i realiteten er selskapet som forsikrer kontraktsgjenstanden, vil en eventuell uklarhet ved bruk av INCOTERMS ikke medføre risiko for at kontraktsgjenstanden blir stående ufor- sikret på noe tidspunkt. Virkningen av en henvisning til INCOTERMS kunne imidlertid ha vært at både selskapet og underleverandøren tegnet transportforsikring for kontraktsgjenstan-

112 Dette gjelder CIF, CIP, DAT, DAP og DDP.

113 Construction All Risk.

114 Kaasen (2006) s. 806.

den. Dette ville medføre at kontraktskjeden ble ineffektiv ved at underleverandøren tok en unødvendig høy pris.

Denne risikoen elimineres når det kreves at det «klart» må komme til uttrykk i bestillingen dersom art. 29-31 ikke skal gjelde, jf. art. 19.2 (5). Det må altså stå eksplisitt i kontrakten mel- lom leverandøren og underleverandøren at underleverandøren skal tegne transportforsikring for at problemet skal oppstå.

Det er nå brakt på det rene hva som er virkningene av NIB art. 19.1 (2) – (5). Det er da mulig å vurdere konsekvenser for kjeden. Sammenholdt med NTK er løsningen uheldig i et standar- diseringsperspektiv, men for øvrig er det vanskelig å se at avviket skaper kjedeproblemer, verken for leveringstidspunktet i seg selv eller for leveringens rettsvirkninger.

Selve leveringstidspunktet vil reguleres av INCOTERMS der man har vist til en av modelle- ne, jf. art. 19.1 (2). Det sentrale i et kjedeperspektiv er som nevnt at tidspunktet er klart. IN- COTERMS er enkle, gjennomarbeidede, tilgjengelige og godt kjente, så dette bør være ivare- tatt.

Når det gjelder rettsvirkningene av levering, medfører art. 19.2 (4) at selv om det er vist til INCOTERMS, vil starttidspunktet for garantiperioden være entydig ved at partene må opp- rette en kvittering når underleveransen er overlevert. Risikoen for kontraktsgjenstanden går over på leveringstidspunktet etter begge modeller, og som jeg har kommet til over vil det økonomiske ansvaret være begrenset etter NIB art. 29.2 frem til levering, også ved levering etter INCOTERMS.

Bruk av INCOTERMS har ingen betydning for knock-for-knock-regimet, fordi dette ikke har noe med levering å gjøre, og art. 19.2 (5) bidrar til å hindre uklarheter som kunne medføre at det ble tegnet dobbel transportforsikring. Endelig inneholder INCOTERMS reguleringer av en rekke forhold som mangler i NTK, for eksempel ansvar for toll. Bruk av INCOTERMS bidrar positivt ved å skape klarhet rundt slike forhold.

Man har altså med NIB art. 19.2 (4)-(5) sørget for at kontraktskjeden blir effektiv, men NIB art. 19 er komplisert. Dersom aktørene ikke forstår den, vil dette kunne skape kjedeproblemer. For eksempel kan man se for seg at underleverandøren ved levering i henhold til CIF likevel tegner transportforsikring. Art. 19.2 (5) kunne derfor med fordel vært gjort enklere. For ek- sempel kunne det stått at «Hvis levering er avtalt å skulle skje i henhold til INCOTERMS eller liknende, skal Kjøper [leverandøren] likevel ha ansvar for å tegne transportforsikring». Det hadde også vært gunstig om det ble presisert at «kvitteringen» skal opprettes samtidig med at kontraktsgjenstanden overleveres.

4 Mislighold

4.1 Innledning

Med mislighold menes et avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse, som ikke skyldes forhold den andre kontraktsparten har risikoen for.115

Mislighold i offshoreprosjektene kan få spesielt store konsekvenser.116 Tapene ved utsatt eller stanset produksjon vil kunne bli store. Leveransen inngår ofte i en større helhet, slik at mislig- hold kan forplante seg til andre deler av prosjektet. Det vil også være dyrere å utbedre mang- ler offshore enn på land. Selskapet vil derfor ønske å gi leverandøren sterke insentiver til å levere «riktig ting til riktig tid».117 Samtidig vil leverandøren ha behov for å beskyttes mot at selskapets potensielle tap kan være uproporsjonalt med størrelsen på hans oppdrag.118

Kontrakten har et særlig fokus på å sikre naturaloppfyllelse, ved at dagmulkt er den sentrale misligholdsbeføyelsen ved forsinkelse og utbedring ved mangler.119 Bakgrunnsretten er altså til dels fraveket, og dette stiller krav til underkontrakten.

Det er leverandørens mislighold som behandles i det følgende. Selskapets mislighold regule- res i hovedsak gjennom endringssystemet, og jeg viser til det jeg har skrevet om dette i kapit- tel 2.4.3.

Reglene om mislighold er stort sett gjennomført på regelnivå i NIB, men det er foretatt juste- ringer på enkelte punkter. Det er disse jeg vil fokusere på i det følgende. Jeg vil først behandle forsinkelse i kapittel 4.2, deretter mangler i kapittel 4.3.

4.2 Forsinkelsesansvar

4.2.1 Innledning

Fordi forsinkelser underveis kan forplante seg til andre deler av prosjektet, er ikke forsinkel- sesbegrepet i NTK forbeholdt de tilfeller leveringsdato ikke nås. En aktuell forsinkelse fore- ligger hvis fremdriftsplanen ikke holdes, jf. art. 24.1 og 11.1. Enkelte av fremdriftsplanens milepæler vil være sanksjonert med dagmulkt. Med dette menes et standardisert beløp som påløper daglig frem til forsinkelsen opphører.

115 Se kjl. §22 (1), 30 (1) og 51 (1). Mislighold omtales også som kontraktsbrudd. Jeg vil bruke begrepene om hverandre.

116 Kaasen s. 585.

117 Formulert av Xxxxxx, se (2006) s. 577.

118 Ibid s. 586.

119 Ibid s. 587.

Sanksjonene ved forsinkelse er begrenset til heving og dagmulkt, jf. art. 24.4. Heving av til- virkningskontrakter til petroleumsvirksomheten kan være upraktisk, og det reelle oppfyllel- sespresset vil ofte være dagmulkten. Selskapet vil derfor kunne ønske å sette dagmulktssatsen høyt.

Reglene om fremdrift og forsinkelse er stort sett videreført på regelnivå i NIB. Det er gunstig for selskapet og leverandøren at også underleverandøren gis insentiver til å levere kontrakts- messig. I det følgende vil jeg kommentere fastsettelse av fremdriftsplan og dagmulktssats i underkontrakten. Jeg vil avgrense mot reglene om varsling av fremdriftsproblemer i art. 11.1. Det er av stor betydning for selskapet å få slikt varsel, men fristene for å varsle om dette er ikke preklusive. Det får derfor små konsekvenser for leverandøren om de oversittes, og friste- ne mister da mye av sin betydning i et kjedeperspektiv.

4.2.2 Fremdriftsplan og dagmulkt

Fremdriftsplanen og dagmulktens størrelse må avtales individuelt, både i NTK og NIB.

Underleverandøren vil ønske at fremdriftsplanen er mulig å overholde. Selskapet og leveran- døren vil ønske at underkontraktene innpasses i leverandørens fremdriftsplan for å hindre for- sinkelser. Leverandøren er avhengig av å ha nok tid til å få inkorporert underleveransen i sin egen kontraktsgjenstand, helst med et visst slingringsmonn for det tilfellet at underleverandø- ren blir forsinket.120 Når man tar hele kontraktshierarkiet i betraktning, har leverandøren en krevende oppgave med å holde oversikt. Mislykkes han, vil han pådra seg dagmulkt, selv om underleverandøren leverer i henhold til planen.

Det må fastsettes en daglig dagmulktsats og et maksimalt ansvar for dagmulkt, se art. 24.2 (1) og (2). Tidligere var begge prosentene fastsatt i NTK. I NTK 15 er 10 % satt inn som forslag for den maksimale dagmulkten, mens spørsmålet står helt åpent i NIB. Det er antydet av aktø- rer i bransjen at dette kan skyldes selskapets behov for å ha sterkere kontraktsrettslige virke- midler tilgjengelig overfor store, utenlandske leverandører.

Det kan være utfordrende å bli enige om dagmulktsatsens størrelse. For at leverandøren skal sikres på konsekvensnivå, må maksimal dagmulkt i underkontrakten settes til samme beløp som leverandørens maksimale dagmulktsats overfor selskapet. Dette kan være et høyere beløp enn underleverandørens kontraktspris, som for ham kan være uakseptabelt. Forhandlingsstyr- ken blir det avgjørende. Det vil for eksempel kunne spille inn om det er mange underleveran-

120 Knudtzon (2003) s. 44.

dører som kan levere den aktuelle utstyrspakken. Som underleverandør er det viktig å være bevisst at den maksimale dagmulktsatsen blir av stor betydning, fordi han også risikerer å måtte betale dette beløpet i erstatning dersom leverandøren blir forsinket på grunn av underle- verandørens mangler, se NIB art. 25.3 (4) og kapittel 4.3.4.3.

Tilsvarende betraktninger gjør seg gjeldende når globalansvarsbegrensningen skal fastsettes, se art. 32.2.

Reguleringen av dagmulkt i NIB åpner for at leverandøren kan bli sikret på konsekvensnivå, men resultatet av forhandlingene kan medføre urimelige utslag for underleverandøren. Dag- mulktens størrelse vil imidlertid sannsynligvis være et forhandlingstema ved kontraktsinngå- elsen uavhengig av om en sats er fastsatt i standardkontrakten. Det er derfor ikke grunnlag for å kritisere løsningen.

4.3 Mangels- og garantiansvar

4.3.1 Innledning

Når kontraktsgjenstanden leveres, begynner leverandørens garantitid å løpe, jf. NTK art. 23.2. I to år svarer leverandøren, kort oppsummert, for at kontraktsgjenstanden svarer til tegningene og spesifikasjonene som gjaldt på leveringstidspunktet, jf. art. 23.1.121 Ved avvik kan selska- pet gjøre mangelsbeføyelser gjeldende, jf. art. 25.1. Det er som nevnt primært utbedring som blir aktuelt, se art. 25.2. I tillegg kan selskapet kreve erstatning for enkelte kostnader som føl- ger av mangelen, se art. 25.3 (3). Forutsetningen er at det er reklamert i tide, jf. art. 25.1 (2).

4.3.2 Reklamasjon

NTK art. 25.1 (2) inneholder en relativ reklamasjonsfrist og en absolutt reklamasjonsfrist. Den relative fristen er «uten ugrunnet opphold», og løper fra selskapet «oppdaget eller burde oppdaget» mangelen. Den absolutte reklamasjonsfristen er utløpet av garantiperioden. Begge må overholdes for at leverandøren skal ha mangels- og garantiansvar.

4.3.2.1 Hensyn ved utformingen av reklamasjonsfrister i underkontrakten

Xxxxxxx selskapet reklamerer over kan skyldes mislighold fra underleverandøren. Levering skjer som regel tidligere i underkontrakten enn i hovedkontrakten. For leverandøren er det avgjørende at underleverandøren har plikt til å utbedre mangler så lenge han selv har mangel- sansvar overfor selskapet, for å unngå tap ved å måtte utføre arbeidet selv eller betale det en underleverandør krever for jobben.

121 Denne bestemmelsen oppstiller også kravene til kontraktsmessig ytelse, se Xxxxxx (2006) s. 549.

Dette vil også være i selskapets interesse. Det vil sikre at den som formodentlig har best kom- petanse til å utbedre mangelen også har plikt til det. Samtidig vil det sikre at utbedring skjer raskest mulig. Det vil være en fattig trøst at leverandøren står ansvarlig hvis det å finne en underleverandør som kan utbedre mangelen tar tid, og medfører forsinkelser.

For underleverandøren er det avgjørende å ha balanserte kontraktsvilkår, og som et minimum forutsigbarhet, slik at et tyngende mangelsansvar kan prises inn i tilbudet. Blir kontraktsvilkå- rene for tunge, vil det kunne få konsekvenser for hele kjeden.

4.3.2.2 Relativ reklamasjonsfrist i NTK og NIB art. 25.1 (2)

Den relative reklamasjonsfrist er gjentatt på regelnivå i NIB.

Spørsmålet er hvordan de to rettslige standardene, «uten ugrunnet opphold» og «oppdaget eller burde oppdaget», fungerer sammen i kontraktskjeden. Det sentrale er om leverandøren fortsatt kan reklamere overfor underleverandøren når selskapet reklamerer rettidig overfor leverandøren. Dette beror på hvordan leverandørens reklamasjonsfrist i NIB er å forstå.

Når leverandøren «oppdaget eller burde ha oppdaget» mangelen beror på aktsomhetsvurde- ring, se kapittel 2.4.4.

Hvis leverandøren har forutsetninger for å oppdage mangelen selv, før kontraktsgjenstanden er innmontert i hovedleveransen, tilsier dette at hans frist løper helt uavhengig av selskapet. Den kan da ha løpt ut lenge før selskapet reklamerer. Hvis mangelen er av en slik karakter at leverandøren ikke selv kan oppdage den, for eksempel fordi den ikke vil vise seg før man gjennomfører tester av hovedkontraktsgjenstanden ferdig montert, vil leverandøren antakelig ha sitt reklamasjonskrav i behold når selskapet reklamerer rettidig. Dersom selskapet ikke reklamerer i tide, vil kravet overfor leverandøren være prekludert, og det vil aldri nå underle- verandøren. Fristenes lengde vil ikke ha betydning i et kjedeperspektiv.

Løsningen som er valgt gir leverandøren insentiv til å undersøke alt han mottar fra underleve- randøren nøye, fordi han ellers risikerer å ha utbedringsplikt overfor selskapet uten å kunne rette krav mot underleverandøren. Dette er positivt i et kjedeperspektiv: det er til gunst for både selskapet og underleverandøren at mangler oppdages tidlig. Når det gjelder underleve- randøren, kan reklamasjonsperioden bli lang, men det sentrale for hans risikoeksponering er varigheten av den absolutte reklamasjonsfristen. Løsningen i NIB skaper altså en effektiv kontraktskjede.

4.3.2.3 Absolutt reklamasjonsfrist i NTK og NIB art. 25.1 (2) (garantiperioden)

Den absolutte reklamasjonsfrist i NTK er utløpet av garantiperioden, jf. art. 25.1 (2), som altså er to år etter leveringsprotokoll er opprettet, jf. art.23.2. I NIB er hovedregelen at partene skal avtale når garantitiden utløper, jf. art. 23.2 (1) Dette legger til rette for at partene kan komme frem til kompromisser som begge kan leve med. Dersom partene ikke har avtalt noe, utløper garantiperioden «samtidig med at garantiperioden under Hovedkontrakten utløper», jf. art. 23.2 (2).

Dette er et avvik fra NTK begrunnet i å sikre leverandøren på konsekvensnivå. Han vil med denne regelen alltid kunne videreformidle selskapets reklamasjon til underleverandøren, for- utsatt at han er innenfor den relative reklamasjonsfristen. Selskapet sikres best mulig og ras- kest mulig utbedring. Underleverandøren risikerer imidlertid en lang garantiperiode. Hvis hans leveringsdato opprinnelig var fastsatt til ett år før leverandørens leveringsdato, blir ga- rantiperioden på 3 år. Dersom leveringsdato etter hovedkontrakten endres underveis på grunn av endringsordrer, force majeure eller forsinkelser fra leverandørens side, kan underleverand- ørens garantiperiode bli vesentlig lengre.

For å vurdere om kontraktskjeden blir effektiv med denne løsningen, må man se hen til hvilke plikter underleverandøren pålegges i garantiperioden. Jeg vil derfor undersøke dette i kapittel

4.3.3 og 4.3.4 nedenfor, før jeg foretar en samlet vurdering av garantiperioden og mangelsan- svaret i kapittel 4.3.5.

4.3.3 Utbedringsplikten

Som jeg har vært inne på over, er det avgjørende for at kontraktskjeden skal være effektiv at underleverandøren har et utbedringsansvar etter underkontrakten. Utbedringsplikten i NTK art. 25, jf. art. 23.1, er videreført tilnærmet på regelnivå i NIB og skaper ikke kjedeproblemer. Xxxxxxx som det er reklamert over i tide, må utbedres enten av underleverandøren selv eller av andre på underleverandørens regning, jf. NIB art. 25.2 og 25.3.

4.3.4 Erstatning som følge av mangler

4.3.4.1 Reguleringen i NTK art. 25.3 (3), jf. 25.4

En mangel kan medføre en rekke kostnader som selskapet vil ønske å bli holdt skadesløs for. Etter art. NTK 25.3 (3) kan selskapet på denne bakgrunn kreve erstatning for «tilkomstutgif- ter, utgifter til konstatering av mangelen og beslektede utgifter som er direkte knyttet til mangelen eller mangelsutbedringen». Unntak gjelder der det følger av andre deler av kontrak- ten. Ansvaret er etter ordlyden objektivt.122

122 Slik også Xxxxxxxxxxxxx (2016) pkt. 4.2.2, Xxxxx (2017) slide 35.

På grunn av utformingen av NIB er det særlig ansvaret for tilkomstutgiftene som er sentralt i et kjedeperspektiv.

Etter ordlyden i NTK er leverandøren ansvarlig for utgifter som påløper når man skal komme frem til mangelen, slik som flytting av andre elementer, demontering mv. Unntak følger for det første av art. 32: selskapet kan ikke kreve erstatning for indirekte tap eller tap som over- stiger en avtalt globalbegrensning.123 Det sentrale er imidlertid henvisningen til art. 25.4. Her nevnes enkelte utgiftsposter som leverandøren aldri blir ansvarlig for, og litra a begrenser hvilke av tilkomstutgiftene etter art. 25.3 selskapet kan kreve erstattet. Leverandøren er kun ansvarlig for kostnader som påløper ved demontering av egen kontraktsgjenstand. Må kom- ponenter tilvirket av sideordnede leverandører demonteres, er selskapet ansvarlig for disse kostnadene. Her har man valgt å beskytte leverandøren mot noen av ekstrautgiftene som kan påløpe når mangelen må utbedres offshore. Selskapet og leverandøren har altså kommet frem til en kostnads- og risikofordeling.

4.3.4.2 Hensyn ved utformingen av erstatningsregelen i underkontrakten

Der mangelen befinner seg i en underleveranse, kan det bli enda dyrere og vanskeligere å få rettet denne. For selskapet og leverandøren er det derfor desto viktigere at underleverandøren gis insentiver til å utføre arbeidet riktig i første omgang.

NTK er forhandlet for et kontraktsforhold der selskapet er sluttbruker. Dette vil ikke være tilfelle for leverandøren i underkontrakten. Leverandøren kan derfor påføres andre kostnader enn selskapet i hovedkontraktsforholdet, for eksempel dagmulktskrav hvis underleverandø- rens mangel medfører forsinkelser under hovedkontrakten. Dette vil leverandøren ønske hen- syntatt i underkontrakten.

Når det gjelder underleverandøren, viser jeg til kapittel 4.3.2.1.

4.3.4.3 Løsningen i NIB art. 25.3 (3), jf. 25.4

A) Tilkomstutgifter

Etter NIB art. 25.3 (3) litra a kan leverandøren kreve erstatning for leverandørens eller selska- pets «tilkomstutgifter, inkludert utgifter til nødvendig demontering og re- installering av

123 Globalbegrensningen utgjør et tak for hvor mye leverandøren skal betale for kontraktsbrudd samlet, både forsinkelser og mangler. Normalt vil den fastsettes forholdsmessig med kontraktsprisen.

andre gjenstander som inngår i Kjøpers kontraktsgjenstand under Hovedkontrakten». Også her gjelder en begrensning når det følger av andre deler av kontrakten.

I NTK er ordlyden som nevnt «tilkomstutgifter». Dette inkluderer utgifter til nødvendig de- montering av leverandørens kontraktsgjenstand. Endringen i ordlyden i NIB for demonte- ringskostnader er derfor en presisering uten betydning. Det er imidlertid ikke gitt at reinstalle- ring omfattes av «tilkomstutgifter». Denne presiseringen kan derfor innebære at leverandøren sikres bedre enn på konsekvensnivå, og kan kreve tapsposter erstattet fra underleverandøren som selskapet ikke kan kreve av ham.

Også i NIB må bestemmelsen leses i sammenheng med art. 25.4. Etter art. 25.4 litra a) er ikke underleverandøren ansvarlig for kostnader forbundet med demontering av annet enn sin egen kontraktsgjenstand, «med mindre Kjøper [leverandøren] også er ansvarlig for de samme kost- nadene overfor Oppdragsgiver [selskapet] under Hovedkontrakten».

Ansvaret for reinstalleringskostnader begrenses ikke i art. 25.4. Når det gjelder demontreings- kostnadene, er ansvaret for underleverandøren det samme som for leverandøren, se pkt.

4.3.4.1 over. Underleverandøren har derfor fått et forholdsmessig større ansvar for demonte- ringskostnader enn leverandøren og må dekke kostnadene for demontering av både eget ar- beid, leverandørens arbeid og alle leverandørens underleverandørers arbeid. Ansvaret begren- ses kun av globalbegrensningen i art. 32.

Dette er et avvik fra NTK som er begrunnet i å sikre leverandøren på konsekvensnivå og der- med plassere risikoen optimalt. Underleverandøren er den som kan forebygge at tapet oppstår, ved å levere kontraktsmessig. Man har gått lenger i å gi underleverandøren insentiv til å leve- re kontraktsmessig i NIB enn man har gjort i hovedkontrakten.

B) Forsinkelse på grunn av mangler

Leverandøren står ansvarlig for å levere kontraktsmessig til selskapet på leveringsdato. Hvis en mangel i underleverandørens leveranse oppdages før hovedleveransen er levert, kan utbed- ring medføre forsinkelser i hovedkontrakten og med det dagmulktsansvar for leverandøren. Han risikerer også å måtte dekke endringsordrekrav fra øvrige underleverandører hvis forsin- kelsen forplanter seg.

NIB art. 25.3 (3) litra a kommer til anvendelse uavhengig av når mangelen oppdages. Man har imidlertid også innført et ansvar for forsinkelser mangelen medfører for leverandøren i NIB art. 25.3 (3) litra b. Leverandøren kan kreve erstatning for «tap og utgifter» leverandøren har

«som følge av forsinkelser» med egne leveranser under hovedkontrakten eller under andre

kontrakter i prosjektet, forutsatt at disse er «direkte knyttet til mangelen eller mangelsutbed- ringen». Ansvaret begrenses, på samme måte som over, ved indirekte tap og globalbegrens- ningen i art. 32. I tillegg begrenses det etter art. 25.3 (4) «til samme % sats og eventuelle kronebeløp som er angitt i Bestillingen for Selgers samlede ansvar under art.24.2». Dette

«indirekte» forsinkelsesansvaret begrenses altså, på samme måte som underleverandørens faktiske forsinkelsesansvar, til den maksimale dagmulktssatsen i art. 24.2 (2).

Det kan stilles spørsmål ved om den maksimale dagmulktssatsen gjelder som et tak for både underleverandørens egen forsinkelse og dette indirekte forsinkelsesansvaret, eller om under- leverandøren med dette risikerer dobbel maksimal dagmulkt.124

Ordlyden er ikke entydig. Formålet er å gi et insentiv til å levere riktig kvalitet, og det oppnås best ved at leverandøren risikerer to ganger maksimalt dagmulktsbeløp. Dersom taket kun er én gang maksimalt dagmulktsbeløp, vil det miste sin betydning hvis underleverandøren selv ble forsinket og nådde dagmulktstaket. I tillegg omhandler bestemmelsen samlet ansvar etter art. 25.3 (3) litra b, og har sånn sett ikke noe med forsinkelsesansvaret i art. 24 å gjøre. På denne bakgrunn heller jeg mot at underleverandøren risikerer dobbel maksimal dagmulkt,125 men ordlyden kunne med fordel ha vært klarere.

Det kan også stilles spørsmål ved om det kun er faktisk pådratte forsinkelseskostnader som omfattes, eller om leverandøren også kan kreve erstattet forseringsutgifter for å unngå at forsinkelsesansvaret materialiserer seg. Fordi det ikke har særskilt kjedebetydning vil jeg avgrense mot dette spørsmålet.

Dersom en «smart» underleverandør merker at han får problemer med leveringsdatoen, vil han på denne bakgrunn heller levere for sent og ta noen dager med dagmulkt, fremfor å levere mangelfullt og risikere ansvar for maksimal dagmulkt. Dette vil sannsynligvis være ønskelig både for leverandøren og selskapet.

Selv om art. 25.3 (3) litra b ikke har noe motstykke i NTK, er også dette avviket begrunnet i at man skal nærme seg en regulering på konsekvensnivå.

Konsekvensene av NIB art. 25.3 (3) er at leverandøren vil få dekket sine tilkomstutgifter, oppad begrenset til globalbegrensningen i art. 32 dersom underleverandøren leverer mangel- fullt og dette oppdages etter leverandøren leverer til selskapet. Leverandøren vil få dekket det samme, samt sine forsinkelseskostnader opp til maksimal dagmulkt, begge deler oppad be- grenset til globalbegrensningen, dersom mangelen oppdages før levering under hovedkontrak-

124 Dyrland (2017) slide 21.

125 Dette har også vært meningen, jf. forhandlerne bak NIB. Vurderingen av løsningen kommer i kapittel 4.5.3.

ten. Leverandøren er imidlertid ikke blitt kvitt risikoen med bruk av underleverandører i sin helhet. Hvis man ser for seg at leverandøren har en kontraktspris på 6 milliarder kroner med maksimal dagmulkt på 10%, vil hans forsinkelsesrisiko være på 600 millioner kroner. Hvis underkontrakten har en kontraktspris på 100 millioner kroner og leverandøren har lyktes i å sette maksimal dagmulkt til 100% av kontraktsprisen, vil leverandøren likevel risikere å måtte dekke 500 millioner kroner dersom mangelsutbedringen i underkontrakten medfører at leve- randøren blir forsinket. I tillegg kommer eventuelle tilleggsvederlag til andre underleverandø- rer som følge av forsinkelsen. Leverandøren er imidlertid vesentlig bedre stilt enn han ville vært på regelnivå. Da ville han ikke fått erstattet noe av forsinkelsestapet.

4.3.5 Samlet vurdering av garantiperioden og mangelsansvaret

Leverandøren er sikret fullstendig på konsekvensnivå når det gjelder garantiperiodens lengde, slik at han alltid vil få en mangel rettet når selskapet reklamerer rettidig.126 Han er sikret i retning av konsekvensnivå når det gjelder tilkomstkostnader og forsinkelseskostnader på grunn av mangler, begrenset av globalansvaret og maksimal dagmulkt.

Selskapet sikres at det finnes en reell garanti i hele selskapets garantiperiode, slik at mangelen blir rettet raskest mulig av den som har best forutsetninger for å gjennomføre det. Risikoen plasseres hos den som kan påvirke den. Det sentrale spørsmålet for å ta stilling til om kon- traktskjeden blir effektiv er om underleverandørens byrder i garantiperioden totalt blir for tunge.

Underleverandøren må altså både rette mangler og dekke en del kostnader som oppstår i den forbindelse i det som kan bli en lang periode. Det faller utenfor temaet «mislighold», men det kan nevnes at underleverandøren også har ansvars- og forsikringsplikter etter knock-for- knock-regimet i hele garantiperioden, se art. 30.3 og art. 31.2. Det er antakelig mindre prak- tisk at ansvarskostnadene realiseres etter underleverandøren selv har levert, men forsikrings- plikten er reell i hele perioden.

Det kan hevdes at underleverandørens forpliktelser er forutsigbare, slik at risikoen kan prises inn. Så enkelt er det imidlertid ikke. Verken garantiperiodens lengde eller erstatningsansvarets størrelse er fullt ut forutsigbart. Garantiperioden avhenger som nevnt av hva som blir endelig leveringsdato i hovedkontrakten. Ansvaret for tilkomstkostnader kommer an på hvor i kon- traktsgjenstanden etter hovedkontrakten underleveransen skal brukes, og det vil underleve- randøren antakelig ikke ha full oversikt over.127

126 Forutsatt at partene ikke har avtalt noe annet.

127 Globaltaket er imidlertid forutsigbart, Inadomi (2017) pkt. 1.3.

Disse bestemmelsene har stått sentralt i kontraktsforhandlingene,128 og det kan stilles spørs- mål ved om underleverandørene har måttet ta på seg for mye.129 NIB medfører at det er tyngre å være underleverandør i offshorekontrakter enn for ellers helt tilsvarende leveranser. Selv om formålet med reguleringen i NIB er å hindre at mangler oppstå, vil de likevel forekomme fra tid til annen. Dersom risikoen ikke i tilstrekkelig grad er priset inn, risikerer man at underleve- randører kan gå konkurs. Dersom risikoen prises inn, vil risikopåslaget bli stort og det blir dyrt å bruke underleverandører. Det kan medføre at leverandøren vil velge å utføre mer av arbeidet selv, uavhengig av om han sitter på den beste kompetansen. Det vil være uheldig for selskapet.

Hensynet til en optimal risikoallokering har veid tungt, og det kan stilles spørsmål ved om det har gått på bekostning av en effektiv kontraktskjede. Dette avhenger imidlertid av om det fin- nes gode alternativer. De må nødvendigvis innebære at leverandøren skal bære en større del av tapet, uten å ha påvirkningsmulighet på om det realiseres. Det kan argumenteres med at leverandøren, som har valgt å sette bort deler av sitt arbeid, bør bære noe av risikoen. På den annen side blir han, som vist, ikke fri for all risiko. I tillegg vil en underleverandøren normalt ha flere bestillinger i løpet av et år enn leverandøren. Dette gir underleverandøren større mu- lighet for risikospredning gjennom ulike kontrakter.

En alternativ regulering av garantiperiodens lengde, for eksempel på regelnivå, ville være uheldig for leverandøren. Det ville være uholdbart ikke å få utbedret mangler når selskapet reklamerer rettidig.130 Dette tilsier at heller ikke en mer forutsigbar regulering, for eksempel en garantiperiode på fire år, ville være aktuell.

Hovedregelen er imidlertid at partene selv avtaler garantitidens lengde. Styrkeforholdene vil da bli avgjørende, og noen ganger har underleverandøren vel så stor forhandlingsstyrke som leverandøren.

Mangelsansvaret er vanskelige å fastsette i en underkontrakt, og det er ikke noe klart alterna- tiv som utpeker seg som det beste. Det viktigste blir altså at underleverandøren er klar over risikoen.

128 Opplyst av forhandlerne bak NIB.

129 Jeg vil avgrense mot spørsmålet om sensur etter avtaleloven §36. Det skal svært mye til for å sensurere avtalte standardvilkår, se Kaasen (2006) s. 50 og Bull (1988) s. 108-109.

130 Har han selv forutsetninger for å oppdage mangelen på et tidligere tidspunkt vil den relative reklamasjonsfris- ten ha løpt ut, jf. over. Det er altså kun i tilfeller han ikke selv har forutsetninger for å oppdage mangelen han beskyttes.

5 Avslutning

5.1 Fungerer NIB etter hensikten?

Spørsmålet jeg oppstilte innledningsvis var om NIB 16 oppfyller i) hensynet til standardise- ring, ii) hensynet til optimal risikoallokering og iii) hensynet til en effektiv kontraktskjede.

I et standardiseringsperspektiv er svaret stort sett ja.131 Justeringene fra NTK er få, forholdsvis små, og vil være de samme i alle underkontrakter som bygger på NIB. Kombinasjonen med back-to-back sikrer gjenkjennelse i hele hierarkiet. Unntaket er leveringsbestemmelsen, som åpner for variasjoner fra kontrakt til kontrakt. Også når det gjelder risikoallokering har man jevnt over lyktes. Risikoen er gjennomgående plassert hos den av aktørene som har mulighet til å påvirke den, riktignok kun opp til de individuelt avtalte ansvarsbegrensningene.

Om man også har lyktes med å skape en effektiv kontraktskjede er det ikke like lett å gi et generelt svar på. Avhandlingens hoveddel viser at dette varierer fra bestemmelse til bestem- melse. Gjennomgangen har imidlertid vist at NIB er en kontrakt med stor risiko for underleve- randøren. Underleverandøren mangler effektive virkemidler for å sikre at han blir kompensert for endringsarbeider, og han har tunge erstatningsplikter i en lang garantiperiode. Partene i kontrakten er avhengige av hverandre, slik at dersom underleverandøren får problemer, vil alle aktørene påvirkes. Dette medfører fare for at kontraktskjeden blir ineffektiv.

5.2 Forslag til endringer

Etter min mening bør ekspertsystemet og «Deemed DVO» innføres i endringssystemet, mens det ikke umiddelbart utpeker seg bedre løsninger for mangelsansvaret. Heller ikke de knappe fristene i de klassiske endringssituasjonene er det lett å finne bedre løsninger på. Fristens lengde i de uekte endringssituasjonene kan imidlertid justeres for å sikre en mer effektiv kon- traktskjede. Art. 8.3 og 8.4 bør justeres slik at leverandøren blir varslet om underleverandø- rens forhold. Endelig kan leveringsbestemmelsen med fordel forenkles.

Dersom kontrakt skal inngås i henhold til NIB slik den er utformet i dag, bør underleverandø- rene forsøke å få inn ekspertsystemet eller noe som ligner i den konkrete avtalen, i tillegg til

«Deemed DVO». Det vil videre være avgjørende at det fastsettes ansvarsbegrensninger, og underleverandøren må ha i bakhodet at de kan få betydning ut over den aktuelle bestemmel- sen. Leverandøren bør være oppmerksom på at fristene er knappe, og legge arbeid i en ryddig kontraktsadministrasjon. Leverandøren bør også holde seg oppdatert om myndighetskrav som gjelder for underleveransen.

131 Vurderingen i det følgende begrenser seg til de deler av kontrakten jeg har behandlet.

Litteraturliste

Litteratur/juridisk teori

Xxxxxxxx, Xxxxxx, Erstatningsrettslig identifikasjon, Oslo: J. W. Cappelens Forlag AS, 2002

Xxxxx, Xxx Xxxxx, Kontraktsomlegging i entrepriseforhold, Oslo: Universitetsforlaget, 1997

Xxxxxxxx, Xxxx, ”Risikoen for underleveransesvikt i Norsk Fabrikasjonskontrakt 1992 (NF 92)”, MarIus nr. 207 (1994)

Xxxxxxxxxxx, Xxxxxxx Xxxxxx, ”Norsk Fabrikasjonskontrakt 1987: en kommentar”, MarIus nr. 172 (1989)

Xxxx, Xxxx Xxxxx, ”Avtalte standardvilkår som privat lovgivning”, i Lov, dom og bok: fest- skrift til Sjur Brækhus19. Juni 1988, Oslo: Universitetsforlaget, 1988 s. 99-114

Xxxxxxx, Xxxxxx, foiler fra fra lunsjseminar 5. april 2017 ”Norske innkjøpsbetingelser for offshore byggeprosjekter – NIB 16”, (2017) xxxx://xxxxxxxxx.xx/00000000-Xxxxxx- innkjopsbetingelser-for-offshore-byggeprosjekter-nib-16-sondre-dyrland-partner.html [sitert 18.10.2017]

Xxxxxxx, Xxxxxxxx, Rettskildelære, 5. Utg. ved Xxx X. Xxxxxxxx, Oslo: Universitetsforlaget, 2001

Xxxxxxxx, Xxxx, ”Kontrahering av underleveranser, særlig om det såkalte back to back prin- sippet”, Lov og rett (1996), s. 365-377

Xxxxxxxx, Xxxxx, Obligasjonsrett, 2. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2011

Xxxxxxx, Xxxxxx, foiler fra lunsjseminar 5. April 2017 ”Norske Innkjøpsbetingelser 16”,

(2017) xxxx://xxxxxxxxx.xx/00000000-Xxxxxx-xxxxxxxxxxxxxxxxxxx-00.xxxx [sitert 18.10.2017]

Xxxxxxx, Xxxxxx ”8.11 Norwegian Conditions for Purchase 2016”, i A Guide to the Norwegi- an Petroleum Legislation, Xxxx Xxxxxx Xxxxxx, Xxxxx Xxxxxxxxx, Xxxx Xxxx Xxxxxxxxx og Xxxx Xxxxxxxx, gis ut på ukjent tidspunkt, tilsendt per epost den 05.09.2017

Xxxxxx, Xxxx, Petroleumskontrakter med kommentarer til NF 05 og NTK 05, Oslo: Universi- tetsforlaget, 2006

Xxxxxx, Xxxx, "Art. 16”, i utkast til Tilvirkningskontrakter. Med kommentar til NTK 15 og NF 15, printet 12.10.2017, gis ut på Universitetsforlaget i 2018

Xxxxxxxxxxxxx, Xxxxx Xxxxx, ”Mangelsreglene i Norsk Totalkontrakt (NTK): særlig om selska- pets rett til å kreve erstatning etter artikkel 25”, Tidsskrift for forretningsjuss (2016) s. 46-66 [Sitert fra Xxxxx.xx]

Xxxxxxxx, Xxxxxxx, ”Problemstillinger knyttet til «back-to-back» kontrakter i offshoreentre- prise”, MarIus nr. 302 (2003), s. 39-59

Xxxxxxxx, Xxxxx, ”Uekte endringer”, MarIus nr. 434 (2014)

Xxxxxxxxxxxx, Xxxx, Xxxxxx Xxxxxxxxx, og Xxxx-Xxxxxx Xxxxxxx, NS 8405 med kommentarer,

4. Utg., Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016

Xxxxxx, Xxx, Om force majeure og risikofordeling i kontrakt, Oslo: Universitetsforlaget 1991 Xxxxx, Xxxxx, Ekspertavgjørelse, PetrIus 1999 s. 27 [1993]

Xxxxxxxxx, Xxxx Xxxxxxxx Xxxxx, “- Lovende nyvinning: Nye innkjøpsbetingelser på norsk sokkel”, (2017), xxxxx://xxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxxxxx-xxxxxxxxx-xxx-xxxxxxxxxxxxxxxxxxx-xx-

norsk-sokkel/ [sitert 18.10.2017]

Xxxxx, Xxxxxxxxxxx X., “Ny standardavtale for anskaffelser til Norsk kontinentalsokkel – Norske Innkjøpsbetingelser 2016”, (2017), xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxx-

anskaffelser-norsk-kontinentalsokkel-norske-innkjopsbetingelser-2016/ [sitert 18.10.2017]

Xxxxx, Xxxxxxxxxxx X., foiler fra ”Innføringskurs i Norske Innkjøpsbetingelser (NIB) 16”,

(2017), mottatt per epost 09.08.2017

Xxxxx, Xxxxx Xxxxxxxxx, ”Sammenlignende analyser av fabrikasjon og entreprise”, Tids- skrift for forretningsjus (2010) s. 147-195 [Sitert fra xxxxxxx.xx]

Xxxxxxxx, Xxxx, Avtalerett, 10. utg, Oslo: Gyldendal, 2017

Lover

Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer av 31. Mai 1918 nr. 4

Lov om kjøp av 13. mai 1988 nr. 27

Lov om petroleumsvirksomhet av 29 november 1996 nr. 72

Rettspraksis

Rt. 1991 s. 719

Rt. 1998 s. 656

Rt. 2001 s. 369

Rt. 2009 s. 119

Rt. 2009 s. 160 LB-2015-76130

Kontrakter

NIB 05 – Norske Innkjøpsbetingelser 2005

NTK 07 – Norsk Totalkontrakt 2007

INCOTERMS 2010

NS 8407 – Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser [2011] NF 15 – Norsk Fabrikasjonskontrakt 2015

NTK 15 – Norsk Totalkontrakt 2015

NIB 16 – Norske Innkjøpsbetingelser 2016

Vedlegg: kontraktsoversikt NTK 15 og NIB 16

NTK 15

NIB 16

FORORD Som et resultat av arbeidet i samarbeidsorganet KonK- raft, etablerte Norsk Industri og Norsk Olje og Gass i 2012 et standardkontraktsstyre med mandat til å bidra til utvikling av standardkontrakter for petroleumsvirk- somheten på norsk sokkel. Målet var å oppnå mer kost- nadseffektiv prosjektgjennomføring og ressursforvalt- ning. NTK 15 er fremforhandlet som ledd i dette samarbeidet. Norsk Industri og Norsk Olje og Gass anbefaler at stan- dardkontrakten benyttes for kontrakter om leveranse av større komponenter til produksjon av petroleumsfore- komster på norsk sokkel der leverandøren skal stå for prosjektering, innkjøp, bygging og eventuelt installasjon (EPC(I)). Standardkontrakten er ikke skrevet med sikte på opp- drag som gjelder utvikling av teknologi og prototyper, innkjøp, serieleveranser, eller anskaffelse og installasjon av rør og kabler. Det anbefales at der standardkontrakten anvendes med endringer, bør endringene markeres tydelig. Artiklene 1.15, 1.23, 1.24, 1.26, 20.2, 24.2, 29.2, 30.3, 32.2 og 38.2 må fylles ut i det enkelte tilfelle. I tillegg forutsetter en rekke av artiklene i standardkontrakten at visse reguleringer, informasjoner, prosedyrer, formater, skjemaer, osv. inntas i vedleggene. NTK 15 er fremforhandlet med utgangspunkt i NTK 07 og den norske teksten. Ved oversettelsen av den norske originalversjonen til engelsk, har man, som ved den tidligere oversettelsen av NTK 07, bestrebet seg på i størst mulig grad å gjengi den norske tekst slik at dens intensjoner bevares. Dette har ofte ført til en mindre formfullendt engelsk enn ellers ønskelig. Oslo, 20. oktober 2015

FORORD Norsk Industri og Norsk Olje og Gass har i løpet av 2015 fremforhandlet en rekke standardkontrakter til bruk for leveranser til norsk sokkel. Bruk av de nye standardene er et viktig bidrag i effektivi- sering av og for besparelser i olje– og gassnæringen på norsk sokkel. Som et ledd i å sikre størst mulig bruk av prinsippene i de nye standardene i hele leverandørkjeden, har det vært et uttrykt ønske fra industrien om å etablere et sett med standard innkjøpsbetingelser til bruk i pro- sjekter der Norsk Fabrikasjonskontrakt (NF) eller en av de norske totalkontraktene (NTK) ligger til grunn for kon- traktsforholdet mellom hovedleverandøren og operatør- selskapet (Hovedkontrakten). Dette vil bidra til innlæring og gjenkjennelse av hovedprinsippene i NF/NTK familien og derigjennom ønsket effektivisering og besparelser i forbindelse med både kontraheringen og prosjektgjen- nomføringen. På bakgrunn av dette og med utgangspunkt i NF15 har medlemmene i Norsk Industri utarbeidet Nors- ke Innkjøpsbetingelser 2016 (NIB16). Norsk Industri anbefaler sine medlemmer å benytte NIB16 til anskaffelser av utstyrskomponenter der Hovedkontrak- ten er en ren NF/NTK kontrakt. Det anbefales også at standarden brukes av operatørselskapene ved inngåelse av Selskapets Rammeavtaler som Leverandørene kan tenkes pålagt å bruke under Hovedkontrakten. Operatørselskapene er hverken helt eller delvis pålagt å bruke NF/NTK kontraktene. Det vil derfor forekomme tilfeller der NF/NTK er brukt som utgangspunkt for Ho- vedkontrakten, men der Operatørselskapet har foretatt ulike endringer og tilpasninger. Det anbefales at NIB16 også i disse tilfellene benyttes til anskaffelser, men det er i så fall viktig å identifisere endringene som Hovedkon- trakten gjør i NF/NTK, og eventuelt videreføre slike end- ringer i en justert utgave av NIB 16. Det er særlig viktig å sjekke at bestemmelsene i art. 29, 30 og 31 stemmer overens med Hovedkontrakten. I forhold til NF15 er art. 16.2 noe justert ved at bestem- melsen om «tvungen Omtvistet Endringsordre» er fjernet av hensyn til administrasjonsbyrden en slik ordning kan innebære for innkjøpssituasjonen. Kjøper må dermed sørge for å utstede en omtvistet endringsordre (DVO) til Selger i tide der dette er relevant for å starte tidsfrister eller andre prosedyrer som etter Hovedkontrakten starter automatisk. Den enkelte bruker av NIB16 kan tenkes å benytte ulike systemer for anskaffelser og varierende begrepsbruk. Det

er antatt at NIB16 enkelt vil kunne justeres for slike vari- anter i begreper og prosesser uten at hovedprinsippene endres. Det anbefales at der NIB 16 anvendes med endringer, bør endringene markeres tydelig. NIB16 er utarbeidet som et generisk dokument der alle variabler må spesifiseres i bestillingen eller annet eget avtaledokument. De elementer som må defineres særskilt i hver enkelt bestilling er: a) Definere Kjøper og Selger i art. 1.14 og 1.22, b) Angi eventuelle INCOTERMS i art. 19.2, c) Angi betalingsfristen i art. 20.3, d) Angi revisjonsfristen i art. 20.6, e) Angi størrelsen på garantien i art 21.1, f) Avklare Selgers rett til å nekte levering i art. 22.3, g) Angi garantiperioden i art. 23.2, h) Xxxx begrensninger i Selgers ansvar for forsinkelser i art. 24.2, i) Fastsette egenandel i art. 29.2, j) Fastsette ansvar for tap og skade i art. 30.3, k) Avklare hvorvidt Kjøper eller Oppdragsgiver tegner forsikringer angitt i art. 31.1 og skrive om art. 29, 30 og 31 om så ikke er tilfelle, l) Fastsette Selgers samlede ansvar for kontraktsbrudd i art. 32.2, m) Fastsette verneting i art. 38.2. NIB16 foreskriver ordinært søksmål for tingretten som tvisteløsningsmekanisme, mens NF og NTK kontraktene foreskriver voldgift. For enkelte kontrakter kan det være hensiktsmessig å vurdere en samordnet tvisteløsningsme- kanisme i kontraktkjeden. I så fall må det gjøres endringer i art. 15.2, 20.5 og 38.2. Norsk Industri har utarbeidet et modellforslag til hvordan de ovennevnte forholdene kan adresseres i bestillingen eller annet avtaledokument. NIB16 er fremforhandlet med utgangspunkt i den norske avtaleteksten. Ved Oversettelsen av den norske teksten til engelsk, har man, som ved oversettelsen av NF 15, be- strebet seg på i størst mulig grad å gjengi den norske teksten slik at dens intensjoner bevares og slik at den er lik oversettelsen i NF15 der den norske teksten er lik i de to kontraktene. Dette har ofte ført til en mindre formfull- endt engelsk enn ellers ønskelig. Oslo, 17.01.2017

NORSK TOTALKONTRAKT 2015 (NTK 15) KONTRAKTSVILKÅR NORSK ORIGINALVERSJON DEL I ALMINNELIGE BESTEMMELSER

NORSKE INNKJØPSBETINGELSER 2016 (NIB 16) KONTRAKTSVILKÅR NORSK ORIGINALVERSJON DEL I ALMINNELIGE BESTEMMELSER

Art. 1 Definisjoner Art. 2 Kontraktsdokumentene. Tolkningsregler Art. 3 Partenes representanter og personell	Art. 1 Definisjoner Art. 2 Kontraktsdokumentene. Tolkningsregler Art. 3 Partenes representanter og personell
DEL II UTFØRELSEN AV ARBEIDET Art. 4 Leverandørens og selskapets plikter – hovedregler Art. 5 Myndighetskrav. Tillatelser Art. 6 Selskapets dokumenter og selskapsmaterialer Art. 7 Leverandørens spesifikasjon Art. 8 Underleveranser Art. 9 Sikkerhetskurs, fagforeningsvirksomhet og kvali- tetsstyring Art. 10 Ikke brukt	DEL II UTFØRELSEN AV ARBEIDET Art. 4 Selgers og Kjøpers plikter - hovedregler Art. 5 Myndighetskrav. Tillatelser Art. 6 Tegninger. Spesifikasjoner. Kjøpers Leveranser Art. 7 Selgers spesifikasjon Art. 8 Underleveranser Art. 9 Sikkerhetskurs og fagforeningsvirksomhet Art. 10 Kvalitetsstyring m.v.
DEL III FREMDRIFT I ARBEIDET Art. 11 Fremdriftsplan. Forsinket fremdrift	DEL III FREMDRIFT I ARBEIDET Art. 11 Fremdriftsplan. Forsinket fremdrift.
DEL IV ENDRINGER, AVBESTILLING OG INNSTILLING Art. 12 Rett til endring av arbeidet Art. 13 Virkningene av endring av arbeidet Art. 14 Utstedelse av endringsordre Art. 15 Konsekvenser av utstedt endringsordre. Tvist om konsekvenser Art. 16 Tvist om hvorvidt endring av arbeidet foreligger. Omtvistet endringsordre Art. 17 Avbestilling Art. 18 Selskapets rett til midlertidig innstilling av arbei- det	DEL IV ENDRINGER, AVBESTILLING OG INNSTILLING Art. 12 Rett til Endring av Arbeidet Art. 13 Virkningene av Endring av Arbeidet Art. 14 Utstedelse av Endringsordre Art. 15 Konsekvenser av utstedt Endringsordre Tvist om konsekvenser Art. 16 Tvist om hvorvidt Endring av Arbeidet foreligger. Omtvistet Endringsordre Art. 17 Avbestilling Art. 18 Kjøpers rett til midlertidig innstilling av Arbeidet
DEL V LEVERING OG BETALING Art. 19 Levering og fullføring av arbeidet Art. 20 Betaling, fakturering, revisjon og sikkerhetsstil- lelse Art. 21 Ikke brukt Art. 22 Eiendomsrett til leveransen. Utleveringsrett Art. 23 Leverandørgaranti. Godkjennelsesattest	DEL V LEVERING OG BETALING Art. 19 Levering og fullføring av Arbeidet Art. 20 Betaling, fakturering og revisjon Art. 21 Sikkerhetstillelse Art. 22 Eiendomsrett til Kontraktsgjenstanden. Utleve- ringsrett Art. 23 Selgers garanti
DEL VI KONTRAKTSBRUDD Art. 24 Forsinkelse fra leverandørens side Art. 25 Leverandørens mangels- og garantiansvar Art. 26 Heving på grunn av leverandørens kontrakts- brudd Art. 27 Kontraktsbrudd fra selskapets side	DEL VI KONTRAKTSBRUDD Art. 24 Forsinkelse fra Selgers side Art. 25 Selgers mangels- og garantiansvar Art. 26 Heving på grunn av Xxxxxxx kontraktsbrudd Art. 27 Kontraktsbrudd fra Kjøpers side
DEL VII FORCE MAJEURE Art. 28 Virkninger av Force Majeure	DEL VII FORCE MAJEURE Art. 28 Virkninger av Force Majeure
DEL VIII ANSVAR OG FORSIKRINGER Art. 29 Tap av eller skade på leveransen eller selskaps- materialer Art. 30 Ansvarsfrihet. Skadesløsholdelse Art. 31 Forsikringer	DEL VIII ANSVAR OG FORSIKRINGER Art. 29 Tap av eller skade på Kontraktsgjenstanden eller Kjøpers Leveranser Art. 30 Ansvarsfrihet. Skadesløsholdelse Art. 31 Forsikringer
DEL IX ANSVARSBEGRENSNING OG ANSVARSFRA- SKRIVELSE Art. 32 Ansvarsbegrensning og ansvarsfraskrivelse	DEL IX ANSVARSBEGRENSNING OG ANSVARSFRASKRI- VELSE Art. 32 Ansvarsbegrensning og ansvarsfraskrivelse

DEL X OPPHAVSRETT M.V. Art. 33 Rettigheter til informasjon, teknologi og oppfin- nelser Art. 34 Hemmeligholdelse av informasjon DEL XI ØVRIGE BESTEMMELSER Art. 35 Overdragelse av kontrakten m.v. Art. 36 Xxxxxxx, krav og meldinger Art. 37 Prosjektintegrert megling Art. 38 Norsk rett og tvister	DEL X OPPHAVSRETT M.V. Art. 33 Rettigheter til informasjon, teknologi og oppfin- nelser Art. 34 Hemmeligholdelse av informasjon DEL XI ØVRIGE BESTEMMELSER Art. 35 Overdragelse av Kontrakten m.v. Art. 36 Xxxxxxx, krav og meldinger Art. 37 Ikke i bruk Art. 38 Norsk rett og tvister Vedlegge 1 til Bestillingen Modellskjema for bestillingsde- taljer
DEL I ALMINNELIGE BESTEMMELSER Art. 1 DEFINISJONER	DEL I ALMINNELIGE BESTEMMELSER Art. 1 DEFINISJONER
1.1 Arbeidet betyr alt arbeid som Leverandøren skal utføre eller besørge utført i henhold til Kontrakten.	1.1 Arbeidet betyr alt arbeid som Selger skal utføre eller besørge utført i henhold til Kontrakten.
1.2 Byggeplass betyr et sted hvor Arbeidet utføres.	1.2 Bestillingen betyr det dokument som Kjøper utsteder til Selger for bestilling av Leveransen.
1.3 Dag betyr løpende kalenderdag når ikke annet er fastsatt.	1.3 Byggeplass(er) betyr ethvert sted hvor Arbeidet utfø- res.
1.4 Endring av Arbeidet betyr endring av Arbeidet, Arbeidsbeskrivelsen, Fremdriftsplanen, Selskapets Do- kumenter, Selskapets Ytelser og Leverandørens Spesifi- kasjon etter reglene i art. 12 til 16.	1.4 Dag betyr løpende kalenderdag når ikke annet er fast- satt.
1.5 Endringsordre betyr instruks om Endring av Arbeidet utstedt i henhold til art. 14.	1.5 Endring av Arbeidet betyr endring av Arbeidet, Ar- beidsbeskrivelsen, Fremdriftsplanen, Spesifikasjoner, Tegninger og Kjøpers Leveranser etter reglene i art. 12 til 16.
1.6 Endringsordrekrav betyr krav fremsatt av Leve- randøren i henhold til art. 16.1.	1.6 Endringsordre betyr instruks om Endring av Arbeidet utstedt i henhold til art. 14.
1.7 Ferdigattest betyr det dokument Selskapet skal utstede etter art. 19 når Arbeidet med unntak av garan- tiarbeider er utført.	1.7 Endringsordrekrav betyr krav fremsatt av Selger i henhold til art. 16.1.
1.8 Force Majeure betyr en hendelse utenfor en parts kontroll som han ikke burde ha forutsett da Kon- trakten ble inngått og som han heller ikke med rimelig- het kan ventes å overvinne eller avverge virkningene av.	1.8 Ferdigattest betyr det dokument Kjøper skal utstede etter art. 19 når Arbeidet med unntak av garantiarbeider er utført.
1.9 Garantiperiode betyr slik periode som er angitt i art. 23.2.	1.9 Force Majeure betyr en hendelse utenfor en parts kontroll som han ikke burde ha forutsett da Kontrakten ble inngått og som han heller ikke med rimelighet kan ventes å overvinne eller avverge virkningene av.
1.10 Godkjennelsesattest betyr det dokument som Selskapet skal utstede etter art. 23.5 når Arbeidet er fullført.	1.10 Garantiperiode betyr slik periode som er angitt i art. 23.2.

1.11 Kontrakten betyr disse kontraktsvilkår med vedlegg som angitt i art. 2, og et eget avtaledokument når det er opprettet.
1.12 Kontraktsgjenstanden betyr den gjenstand Leverandøren etter Kontrakten skal levere, samt dens enkelte deler, men omfatter ikke Selskapsmaterialer før disse er inkorporert.
1.13 Kontraktsprisen betyr det samlede beløp som skal betales til Leverandøren i henhold til Vedlegg B slik dette beløp er øket eller redusert etter bestemmelsene i Kontrakten.
1.14 Leveransen betyr Kontraktsgjenstanden samt all dokumentasjon som etter Kontrakten skal leveres av Leverandøren.
1.15 Leverandøren betyr .........................................
1.16 Leverandørgruppen betyr Leverandøren, hans Tilknyttede Selskaper som deltar i Arbeidet, hans Under- leverandører og deres leverandører og underleverandø- rer, deltagere i et foretak som er etablert for å utføre Arbeidet, og de ansatte i de nevnte selskaper og foretak.
1.17 Leveringsprotokoll betyr det dokument som partene skal opprette etter art. 19 når Kontraktsgjen- standen leveres.
1.18 Leveringsdato betyr den dato som er fastsatt for levering av Kontraktsgjenstanden i henhold til Frem- driftsplanen med endringer i samsvar med bestemmel- sene i art. 12 til 16.
1.19 Materialer betyr utstyr og materiell som treng- es til Arbeidet, men omfatter ikke Selskapsmaterialer og arbeidsredskaper.
1.20 Mekanisk Ferdigstillelse betyr i relasjon til art. 24 den status Kontraktsgjenstanden skal ha oppnådd etter art. 24.2, første avsnitt.
1.21 Omtvistet Endringsordre betyr dokument ut- stedt etter art. 16.2.
1.22 Rammeavtaler betyr de avtaler som er opplis- tet i Vedlegg E. 1.11 Hovedkontrakten betyr den kontrakt som Kjøper har inngått med Oppdragsgiver og som er særskilt nevnt i Bestillingen.
1.12 Kjøper betyr kjøperen av Leveransen slik det er spesi- fisert i Bestillingen.
1.13 Kjøpergruppen betyr Kjøper, Oppdragsgiver og de han opptrer på vegne av under Hovedkontrakten, deres Tilknyttede Selskaper, Kjøpers og Oppdragsgivers øvrige leverandører og underleverandører, i den utstrekning de ovennevnte er involvert i prosjektet Bestillingen gjelder, og de ansatte i de nevnte selskaper og andre som Kjøper eller Oppdragsgiver benytter.
1.14 Kjøpers Representant betyr den person som til en- hver tid er utpekt etter art. 3 til å opptre på Kjøpers veg- ne.
1.15 Kontrakten betyr Bestillingen, disse kontraktsvilkår med vedlegg som angitt i art. 2, og et eget avtaledoku- ment når det er opprettet.
1.16 Kontraktsgjenstanden betyr den gjenstand Selger etter Kontrakten skal levere, samt dens enkelte deler og all dokumentasjon, men omfatter ikke Kjøpers Leveranser før disse er inkorporert.
1.17 Kontraktsprisen betyr det samlede beløp som skal betales til Selger i henhold til Vedlegg B slik dette beløp er øket eller redusert etter bestemmelsene i Kontrakten.
1.18 Leveransen betyr Kontraktsgjenstanden samt all dokumentasjon som etter Bestillingen skal leveres av Xxxxxx.
1.19 Leveringsdato betyr den dato som er fastsatt for levering av Kontraktsgjenstanden i henhold til Fremdrifts- planen med endringer i samsvar med bestemmelsene i art. 12 til 16.
1.20 Leveringsprotokoll betyr det dokument som partene skal opprette etter art. 19 når Kontraktsgjenstanden leve- res.
1.21 Materialer betyr utstyr og materiell som trenges til Arbeidet, men omfatter ikke Kjøpers Leveranser og ar- beidsredskaper.
1.22 Omtvistet Endringsordre betyr dokument utstedt etter art. 16.2.

1.23 ..-gruppen	1.23 Oppdragsgiver betyr Kjøpers kunde under Hovedkon-
betyr eierne (til enhver tid) av	trakten.
...................................................................-feltet omfat-
tet av utvinningstillatelse nr. på kontinentalsok-
kelen, og består på tidspunktet for kontraktsinngåelse
av:
................................................... .............%
................................................... .............%
................................................... .............%
................................................... .............%
................................................... .............%
................................................... .............%
100.00%
1.24 Selskapet betyr ............. på vegne av	1.24 Rammeavtaler betyr de avtaler som er opplistet i
....................................................- gruppen.	Vedlegg H.
1.25 Selskapets Representant betyr den person som	1.25 Selger betyr leverandøren av Leveransen slik det er
til enhver tid er utpekt etter art. 3 til å opptre på Selska-	spesifisert i Bestillingen
pets vegne.
1.26 Selskapsgruppen betyr ..-gruppen, hver	1.26 Selgergruppen betyr Selger, hans Tilknyttede Selska-
av deltagerne i denne, deres Tilknyttede Selskaper,	per som deltar i Arbeidet, hans Underleverandører og
Selskapets leverandører og deres leverandører og un-	deres leverandører og underleverandører, deltagere i et
derleverandører, i den utstrekning de ovennevnte er	foretak som er etablert for å utføre Arbeidet, og de ansat-
involvert i ...... prosjektet, og de ansatte i de nevnte	te i de nevnte selskaper og foretak.
selskaper og andre som Selskapet benytter.
1.27 Selskapsmaterialer betyr utstyr og/eller mate-	1.27 Tilknyttet Selskap betyr morselskapet til en kon-
rialer som leveres av Selskapet og som skal inkorporeres	traktspart eller selskap som etter Allmennaksjelovens §1-
i Kontraktsgjenstanden. Dette utgjør en del av Selska-	3 er å anse som datterselskap av morselskapet eller kon-
pets Ytelser listet opp i Vedlegg F.	traktsparten.
1.28 Tilknyttet Selskap betyr morselskapet til en	1.28 Tredjemann betyr alle andre enn Xxxxxx og Kjøper.
kontraktspart eller selskap som etter Allmennaksjelo-
vens §1-3 er å anse som datterselskap av morselskapet
eller kontraktsparten.
1.29 Tredjemann betyr alle andre enn Leverandøren	1.29 Underleverandør betyr en Tredjemann som har
og Selskapet.	inngått avtale med Selger om levering av varer eller tje-
	nester i forbindelse med Arbeidet.
1.30 Underleverandør betyr en Tredjemann som har	1.30 Underleveranse betyr den del av Arbeidet som en
inngått avtale med Leverandøren om levering av varer	Underleverandør skal utføre.
eller tjenester i forbindelse med Arbeidet.
1.31 Underleveranse betyr den del av Arbeidet som
en Underleverandør skal utføre.
Art. 2 KONTRAKTSDOKUMENTENE. TOLKNINGSREG- LER 2.1 Kontrakten består av disse kontraktsvilkår, eget avtaledokument når dette er opprettet, og følgende vedlegg: Vedlegg A: Arbeidsbeskrivelsen	Art. 2 KONTRAKTSDOKUMENTENE. TOLKNINGSREGLER 2.1 Kontrakten består av Bestillingen, disse kontraktsvil- kår, og følgende vedlegg: Vedlegg A: Arbeidsbeskrivelsen

Vedlegg B: Vederlaget Vedlegg C: Fremdriftsplanen Vedlegg D: Administrasjonsbestemmelser Vedlegg E: Selskapets Dokumenter Vedlegg F: Selskapets Ytelser Vedlegg G: Selskapets Forsikringer Vedlegg H: Underleverandører Vedlegg I: Leverandørens Spesifikasjon Vedlegg J: Standard Formularer for Garanti 2.2 Henvisning i Kontrakten til vedleggene som er nevnt i art. 2.1 er en henvisning til innholdet av vedkommende vedlegg med eventuelle endringer etter reglene i art. 12 til 16. 2.3 Er det motstrid mellom bestemmelser i de kon- traktsdokumenter som er nevnt i art. 2.1, skal de gis prioritet i denne rekkefølge: a) eget avtaledokument når det er opprettet, b) disse kontraktsvilkår, c) alle vedlegg unntatt Vedlegg D og Vedlegg I i den rekkefølge de er nevnt i art. 2.1, d) Vedlegg D, e) Vedlegg I. Bestemmelsene i Vedlegg B skal under ingen omsten- digheter overstyre eller endre bestemmelsene i disse kontraktsvilkår, og i særdeleshet ikke art. 13.2.

Vedlegg B: Vederlaget Vedlegg C: Fremdriftsplanen Vedlegg D: Administrasjonsbestemmelser Vedlegg E: Kjøpers Dokumenter Vedlegg F: Kjøpers Leveranser Vedlegg G: Kjøpers Forsikringer Vedlegg H: Underleverandører Vedlegg I: Selgers Spesifikasjon Vedlegg J: Standard Formularer for Garanti 2.2 Henvisning i Kontrakten til vedleggene som er nevnt i art. 2.1 er en henvisning til innholdet av vedkommende vedlegg med eventuelle endringer etter reglene i art. 12 til 16. 2.3 Er det motstrid mellom bestemmelser i de kontrakts- dokumenter som er nevnt i art. 2.1, skal de gis prioritet i denne rekkefølge: a) Bestillingen, b) disse kontraktsvilkår, c) alle vedlegg unntatt Vedlegg D i den rekkefølge de er nevnt i art. 2.1, d) Vedlegg D.

Art. 3 PARTENES REPRESENTANTER OG PERSONELL 3.1 Før Arbeidet begynner skal hver av partene oppnev- ne en representant med fullmakt til å opptre på vegne av parten i alle saker som angår Kontrakten, samt utpe- ke dennes stedfortreder. Hver av partene kan, med den begrensning som følger av art. 3.4 første avsnitt, med 14 Dagers varsel til den andre part oppnevne en ny repre- sentant eller stedfortreder. 3.2 En representant eller dennes stedfortreder kan over- late særskilte arbeidsoppgaver til en eller flere personer som han utpeker. Den andre parts representant skal i tilfelle underrettes om hvilken fullmakt som er gitt ved- kommende. 3.3 Leverandøren skal gi Selskapets Representant ad- gang til Byggeplass(ene) og Arbeidet i arbeidstiden. Det samme gjelder personer bemyndiget av Selskapets Re- presentant, forutsatt at bemyndigelsen er varslet i rime- lig tid. Dersom Leverandøren mener at Selskapets Re- presentant eller personer med bemyndigelse fra ham

Art. 3 PARTENES REPRESENTANTER OG PERSONELL 3.1 Før Arbeidet begynner skal hver av partene oppnevne en representant med fullmakt til å opptre på vegne av parten i alle saker som angår Kontrakten, samt utpeke dennes stedfortreder. Hver av partene kan, med den begrensning som følger av art. 3.3 første avsnitt, med 14 Dagers varsel til den andre part oppnevne en ny represen- tant eller stedfortreder. 3.2 Selger skal gi Kjøpers Representant adgang til Bygge- plass(ene) og Arbeidet i arbeidstiden for blant annet å foreta inspeksjoner av Arbeidet. Det samme gjelder per- soner bemyndiget av Kjøpers Representant, forutsatt at bemyndigelsen er varslet i rimelig tid. Xxxxxx Xxxxxxxx mener at Kjøpers Representant eller personer med bemyndigelse fra ham ved sitt nærvær hindrer Arbeidets fremdrift, skal han innen 14 Dager etter at han ble klar over forholdet fremsette krav som nevnt i art. 16.1. 3.3 Utpeking, forflytting eller utskifting av personer be- tegnet som nøkkelpersoner i Vedlegg D, skal godkjennes av Kjøper. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn.

ved sitt nærvær hindrer Arbeidets fremdrift, skal han innen 21 Dager etter at han ble klar over forholdet fremsette krav som nevnt i art. 16.1. 3.4 Utpeking, forflytting eller utskifting av personer betegnet som nøkkelpersoner i Vedlegg D, skal godkjen- nes av Selskapet. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn. Leverandøren og Selskapet skal på egen bekostning sørge for utskifting av deres respektive personell som opptrer på en klanderverdig måte eller som viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver.

DEL II UTFØRELSEN AV ARBEIDET Art. 4 LEVERANDØRENS OG SELSKAPETS PLIKTER – HOVEDREGLER 4.1 Leverandøren skal utføre Arbeidet på en fag- messig og aktsom måte og i henhold til Kontrakten. Han skal herunder: a) prioritere sikkerhetsmessige forhold høyt for å ivareta liv, helse, eiendom og miljø, og b) samarbeide med Selskapets Representant og personer denne har utpekt i henhold til art. 3. 4.2 Leverandøren skal ta godt vare på Kontrakts- gjenstanden, Selskapsmaterialer og Materialer og skal sørge for at disse er i god stand og orden. Uten særskilt samtykke fra Selskapet har Leverandøren ikke rett til å gjøre midlertidig bruk av Selskapsmaterialer og Materia- ler som skal inkorporeres i Kontraktsgjenstanden, på annen måte enn for å fullføre Kontrakten. Selskapet kan forby enhver midlertidig bruk av Selskapsmaterialer. 4.3 Leverandøren har, innenfor de rammer som settes av Vedleggene A og C, plikt til å samarbeide med Selskapet og andre leverandører og innrette seg i for- hold til disse, slik at alle aktiviteter på en Byggeplass kan skje rasjonelt og uten forsinkelse. Selskapet har rett til å utføre arbeid og til å la andre leverandører utføre arbeid på Kontraktsgjenstanden i den utstrekning dette fremgår av Vedlegg A eller C. Dersom Selskapet ønsker slikt arbeid utført som ikke fremgår av Vedlegg A eller C, gjelder reglene i art. 12 til 16 tilsvarende. 4.4 Partene kan avtale at Selskapet skal stille be- stemte personer til disposisjon for Leverandøren for utførelse av Arbeidet. Selskapet beholder arbeidsgiver- ansvaret (plikten til å betale lønn, tegne yrkesskadefor- sikring m.v.) for slikt personell. Leverandøren har ansva- ret for resultatet av det arbeid slikt personell utfører og skal sørge for organisering og ledelse av dette.

DEL II UTFØRELSEN AV ARBEIDET Art. 4 SELGERS OG KJØPERS PLIKTER - HOVEDREGLER 4.1 Selger skal utføre Arbeidet på en fagmessig og aktsom måte og i henhold til Kontrakten. Han skal herunder: a) prioritere sikkerhetsmessige forhold høyt for å ivareta liv, helse, eiendom og miljø, og b) samarbeide med Kjøpers Representant og personer denne har utpekt i henhold til art. 3. 4.2 Selger skal ta godt vare på Leveransen, Kjøpers Lever- anser og Materialer og skal sørge for at disse er i god stand og orden. Uten særskilt samtykke fra Kjøper har Xxxxxx ikke rett til å gjøre midlertidig bruk av Kjøpers Le- veranser og Materialer som skal inkorporeres i Kontrakts- gjenstanden, på annen måte enn for å fullføre Kontrakten. Kjøper kan forby enhver midlertidig bruk av Kjøpers Leve- ranser. 4.3 Selger har, innenfor de rammer som settes av Vedleg- gene A og C, plikt til å samarbeide med Kjøper, Oppdrags- giver og andre leverandører og innrette seg i forhold til disse, slik at alle aktiviteter på en Byggeplass kan skje rasjonelt og uten forsinkelse. 4.4 Kjøper skal levere de ytelser og fatte de beslutninger som påhviler det innenfor de frister som er angitt i Kon- trakten og ellers innen rimelig tid dersom slike frister ikke er gitt.

Leverandøren har på ethvert tidspunkt rett til å kreve at personer stilt til disposisjon av Selskapet fjernes. Selskapet skal sørge for at personell som nevnt ovenfor følger Leverandørens instrukser og er lojale overfor Leverandørens kontraktsinteresser. 4.5 Selskapet skal levere de ytelser og fatte de beslutninger som påhviler det innenfor de frister som er angitt i Kontrakten og ellers innen rimelig tid dersom slike frister ikke er gitt. 4.6 Selskapets godkjennelser, kommentarer, gjen- nomganger, tester, inspeksjoner, m.v. skal ikke frita Leverandøren fra noen forpliktelser etter Kontrakten, med mindre annet følger klart av Kontrakten.

4.5 Kjøpers eller Oppdragsgivers godkjennelser, kommen- tarer, gjennomganger, tester, inspeksjoner, m.v. skal ikke frita Selger fra noen forpliktelser etter Kontrakten, med mindre annet følger klart av Kontrakten.

Art. 5 MYNDIGHETSKRAV. TILLATELSER 5.1 Leverandøren skal holde seg informert om og rette seg etter: a) lover og forskrifter som gjelder på en Bygge- plass og det sted der Kontraktsgjenstanden i henhold til Kontrakten skal benyttes, og b) krav og pålegg som er fastsatt av klasseinstitu- sjoner og offentlige myndigheter, og c) gjeldende fagforenings- og lønnsavtaler. Vedtas lover og forskrifter som nevnt i første avsnitt punkt a) eller gis det krav og pålegg som nevnt i første avsnitt pkt. b) etter Kontraktens undertegning, og dette nødvendiggjør Endring av Arbeidet eller dets utførelse som påvirker Leverandørens kostnader eller fremdrift, kan hver av partene kreve endring av Kontraktsprisen eller Fremdriftsplanen som reflekterer virkningen av slike vedtak, krav eller pålegg. Slik behandles også end- ringer i offentlige myndigheters praktisering av lover og forskrifter som nevnt i første avsnitt punkt a). Reglene i art. 12 til 16 gjelder tilsvarende, slik at fristen for å fremsette Endringsordrekrav er 21 Dager fra det tids- punkt Leverandøren fikk eller burde ha fått kunnskap om de forhold som begrunner kravet. 5.2 Leverandøren skal i rett tid innhente og opp- rettholde de godkjennelser og tillatelser som er nød- vendige for utførelsen av Arbeidet og som må eller kan innhentes i Leverandørens navn. Selskapet skal yte nød- vendig medvirkning til dette. Selskapet skal i rett tid innhente og opprettholde alle andre godkjennelser og tillatelser. Etter Selskapets an- modning skal Leverandøren hjelpe til med å innhente slike godkjennelser og tillatelser som gjelder Arbeidet og som bare kan innhentes i Selskapets navn.

Art. 5 MYNDIGHETSKRAV. TILLATELSER 5.1 Selger skal holde seg informert om og rette seg etter: a) lover og forskrifter som gjelder på en Byggeplass og det sted der Kontraktsgjenstanden i henhold til Kontrakten skal benyttes, og b) krav og pålegg som er fastsatt av klasseinstitusjoner og offentlige myndigheter, og c) gjeldende fagforenings- og lønnsavtaler. Vedtas lover og forskrifter som nevnt i første avsnitt punkt a) eller gis det krav og pålegg som nevnt i første avsnitt pkt. b) etter Kontraktens undertegning, og dette nødvendiggjør Endring av Arbeidet eller dets utførelse som påvirker Selgers kostnader eller fremdrift, kan hver av partene kreve endring av Kontraktsprisen eller Frem- driftsplanen som reflekterer virkningen av slike vedtak, krav eller pålegg. Slik behandles også endringer i offentli- ge myndigheters praktisering av lover og forskrifter som nevnt i første avsnitt punkt a). Reglene i art. 12 til 16 gjel- der tilsvarende, slik at fristen for å fremsette Endrings- ordrekrav er 14 Dager fra det tidspunkt Selger fikk eller burde ha fått kunnskap om de forhold som begrunner kravet. 5.2 Selger skal i rett tid innhente og opprettholde de god- kjennelser og tillatelser som er nødvendige for utførelsen av Arbeidet og som må eller kan innhentes i Selgers navn. Kjøper skal yte nødvendig medvirkning til dette. Kjøper skal i rett tid innhente og opprettholde alle andre godkjennelser og tillatelser. Etter Kjøpers anmodning skal Xxxxxx hjelpe til med å innhente slike godkjennelser og tillatelser som gjelder Arbeidet og som bare kan innhen- tes i Kjøpers eller Oppdragsgivers navn.

5.3 Selskapet kan kreve at Leverandøren gir Sel- skapet slik informasjon om utførelsen av Arbeidet og om Leverandørgruppen som Selskapet er forpliktet til å gi myndighetene.	5.3 Kjøper kan kreve at Selger gir Kjøper slik informasjon om utførelsen av Arbeidet og om Selgergruppen som Kjøper er forpliktet til å gi myndighetene eller sin Opp- dragsgiver.
Art. 6 SELSKAPETS DOKUMENTER OG SELSKAPSMATE- RIALER 6.1 Leverandøren skal søke etter mangler og uoverens- stemmelser i Selskapets Dokumenter. Leverandøren skal uten ugrunnet opphold gi varsel til Selskapet dersom mangler eller uoverensstemmelser oppdages. Selskapet er ansvarlig for mangler og uoverensstemmel- ser som avdekkes i Selskapets Dokumenter, med mindre annet følger av art. 6.3. 6.2 Ved mottagelse av Selskapsmaterialer skal Leverandøren umiddelbart foreta en visuell undersøkel- se av dem og innen 48 timer etter mottagelse gi Selska- pet varsel om mangel som er oppdaget ved en slik un- dersøkelse. Leverandøren skal deretter, innen rimelig tid og ikke senere enn den frist som er nevnt i Vedlegg D, foreta slike undersøkelser som er beskrevet i Vedlegg D og ellers slike undersøkelser som en samvittighetsfull kjø- per vil foreta. Leverandøren skal gi Selskapet varsel straks en mangel oppdages. 6.3 Har ikke Leverandøren varslet Selskapet i hen- hold til art. 6.1 eller 6.2 om mangler og uoverensstem- melser som er oppdaget, og Selskapet som følge av dette påføres ekstra utgifter i forbindelse med Arbeidet som ikke er dekket av forsikring, eller taper rettigheter eller garantier, skal alle slike omkostninger som følger av dette bæres av Leverandøren. Det samme gjelder dersom slike mangler og uoverensstemmelser burde ha vært oppdaget gjennom Leverandørens kvalitetssty- ringssystem eller ved slike undersøkelser som nevnt i art. 6.2. 6.4 Etter å ha mottatt varsel fra Leverandøren i henhold til art. 6.1 eller 6.2, skal Selskapet uten ugrun- net opphold enten sørge for nødvendig retting eller gi Leverandøren instruks om hvorledes han skal forholde seg. Reglene i art. 12 til 16 gjelder tilsvarende.	Art. 6 KJØPERS DOKUMENTER. KJØPERS LEVERANSER 6.1 Selger skal søke etter mangler og uoverensstemmelser i Kjøpers Dokumenter. Selger skal uten ugrunnet opphold gi varsel til Kjøper dersom mangler eller uoverensstemmelser oppdages. Kjøper er ansvarlig for mangler og uoverensstemmelser som avdekkes i Kjøpers Dokumenter med mindre annet følger av art. 6.3. 6.2 Ved mottagelse av Kjøpers Leveranser skal Xxxxxx umiddelbart foreta en visuell undersøkelse av dem og innen 48 timer etter mottagelsen gi Kjøper varsel om mangel som er oppdaget ved en slik undersøkelse. Xxxxxx skal deretter, innen rimelig tid, foreta slike under- søkelser som en samvittighetsfull kjøper vil foreta. Selger skal gi Kjøper varsel straks en mangel oppdages. 6.3 Har ikke Selger varslet Kjøper i henhold til art. 6.1 eller 6.2 om mangler og uoverensstemmelser som er oppda- get, og Kjøper som følge av dette påføres ekstra utgifter i forbindelse med Arbeidet som ikke er dekket av forsik- ring, eller taper rettigheter eller garantier, skal alle slike omkostninger som følger av dette bæres av Xxxxxx. Det samme gjelder dersom slike mangler og uoverensstem- melser burde ha vært oppdaget gjennom Selgers kvali- tetsstyringssystem eller ved slike undersøkelser som nevnt i art. 6.2. 6.4 Etter å ha mottatt varsel fra Selger i henhold til art. 6.1 eller 6.2, skal Kjøper uten ugrunnet opphold enten sørge for nødvendig retting eller gi Selger instruks om hvorledes han skal forholde seg. Reglene i art. 12 til16 gjelder tilsva- rende.
Art. 7 LEVERANDØRENS SPESIFIKASJON 7.1 Leverandøren skal oppfylle alle krav som følger av Vedlegg I. Leverandøren skal uten ugrunnet opphold underrette Selskapet om mangler og uoverensstemmelser som	Art. 7 SELGERS SPESIFIKASJON 7.1 Selger skal oppfylle alle krav som følger av Vedlegg I. Selger skal uten ugrunnet opphold underrette Kjøper om mangler og uoverensstemmelser som oppda-

oppdages i Vedlegg I. Leverandøren skal omgående rette disse med mindre Selskapet gir annen instruks i henhold til art. 12 til 16 eller ved bruk av avviksprosedy- ren i Vedlegg D. Leverandørens rettelser av mangler og uoverensstemmelser i Vedlegg I skal ikke anses som Endring av Arbeidet.

ges i Vedlegg I. Selger skal omgående rette disse med mindre Kjøper gir annen instruks i henhold til art. 12 til 16 eller ved bruk av avviksprosedyren i Vedlegg D. Selgers rettelser av mangler og uoverensstemmelser i Vedlegg I skal ikke anses som Endring av Arbeidet.

Art. 8 UNDERLEVERANSER 8.1 Leverandøren skal ikke inngå kontrakt om Un- derleveranser for deler av Arbeidet uten at Selskapet på forhånd har gitt samtykke. Selskapet skal gi Leverandø- ren meddelelse om sitt standpunkt senest 7 Dager etter at Leverandøren har bedt om det. Samtykke trengs likevel ikke for leverandører som er nevnt i Vedlegg H, mindre innkjøp og bruk av leiet arbeidskraft i begrenset omfang. Leverandøren skal anskaffe Materialer ved bruk av de Rammeavtaler som er angitt i Vedlegg E med mindre det der er bestemt at Leverandøren står fritt. 8.2 Leverandøren er ansvarlig etter Kontrakten for Underleveranser. Dette gjelder også Underleveranser bestilt ved bruk av Rammeavtaler med mindre annet er klart fastsatt i Vedlegg H. 8.3 For Underleveranser bestilt ved bruk av Ram- meavtaler som Leverandøren er pålagt å benytte, gjel- der: Selskapet skal holde Leverandøren skadesløs for direkte konsekvenser han påføres som følge av: a) at Selskapet instruerer Underleverandøren om å prioritere andre leveranser på bekostning av den ak- tuelle Underleveranse, eller b) at Selskapet på lignende måte intervenerer i forhold som vedrører den aktuelle Underleveranse. Selskapet skal utstede en Endringsordre etter reglene i art. 12 til 16 som følge av slike forhold. Dersom Leve- randøren ikke har fremsatt Endringsordrekrav innen 21 Dager etter at han oppdaget slike forhold, taper han retten til å påberope seg forholdene. 8.4 Dersom Selskapet etter inngåelse av Kontrak- ten overfører en kontrakt om Underleveranser til Leve- randøren eller utpeker en Underleverandør, og vilkåre- ne for Underleveransen ikke var kjent for Leverandøren ved inngåelsen av Kontrakten, er Leverandørens ansvar for mangler og forsinkelser som alene skyldes forhold som Underleverandøren svarer for, begrenset til det ansvar Underleverandøren har etter den kontrakt som overføres til Leverandøren. Dersom en Underleverandør

Art. 8 UNDERLEVERANSER 8.1 Selger skal ikke inngå kontrakt om Underleveranser for deler av Arbeidet uten at Kjøper på forhånd har gitt samtykke. Kjøper skal gi Xxxxxx meddelelse om sitt stand- punkt senest 14 Dager etter at Selger har bedt om det. Samtykke trengs likevel ikke for leverandører som er nevnt i Vedlegg H, mindre innkjøp og bruk av leiet ar- beidskraft i begrenset omfang. Selger skal anskaffe Materialer ved bruk av de Rammeav- taler som er angitt i Vedlegg H med mindre det der er bestemt at Selger står fritt. 8.2 Selger er ansvarlig etter Kontrakten for Underleveran- ser. Dette gjelder også Underleveranser bestilt ved bruk av Rammeavtaler med mindre annet er klart fastsatt i Vedlegg H. 8.3 For Underleveranser bestilt ved bruk av Rammeavta- ler som Selger er pålagt å benytte, gjelder: Kjøper skal holde Selger skadesløs for direkte konsekven- ser han påføres som følge av: a) at Kjøper eller Oppdragsgiver instruerer Underleveran- døren om å prioritere andre leveranser på bekostning av den aktuelle Underleveranse, eller b) at Kjøper eller Oppdragsgiver på lignende måte inter- venerer i forhold som vedrører den aktuelle Underleve- ranse. Kjøper skal utstede en Endringsordre etter reglene i art. 12 til 16 som følge av slike forhold. Xxxxxx Xxxxxx ikke har fremsatt Endringsordrekrav innen 14 Dager etter at han oppdaget slike forhold, taper han retten til å påberope seg forholdene. 8.4 Dersom Kjøper etter inngåelse av Kontrakten overfø- rer en kontrakt om Underleveranser til Selger eller utpe- ker en Underleverandør, og vilkårene for Underleveran- sen ikke var kjent for Selger ved inngåelsen av Kontrakten, er Selgers ansvar for mangler og forsinkelser som alene skyldes forhold som Underleverandøren svarer for, be- grenset til det ansvar Underleverandøren har etter den kontrakt som overføres til Selger. Dersom en Underleve- randør nevnt i denne art. 8.4 går konkurs, og kontrakten

nevnt i denne art. 8.4 går konkurs, og kontrakten angå- ende Underleveransen derved faller bort, har Leverand- øren krav på justering av Fremdriftsplanen og Kon- traktsprisen etter reglene i art. 12 til 16. Dersom Leve- randøren ikke har fremsatt Endringsordrekrav innen 21 Dager etter at han ble kjent med konkursen, taper han retten til å påberope seg denne. 8.5 Kontrakter om Underleveranser skal angi at: a) kontrakten kan overdras til Selskapet, og b) Underleverandøren inngår i Leverandørgrup- pen i forhold til reglene i art. 30, og c) art. 22 om Eiendomsrett m.v. skal gjelde tilsva- rende i forhold mellom Leverandøren og Underleveran- døren, og d) Selskapet skal sikres de rettigheter til informa- sjon, teknologi og oppfinnelser som fremgår av art. 33. Slike kontrakter skal dessuten inneholde de bestemmel- ser i Kontrakten som er nødvendige for at Leverandøren skal kunne oppfylle sine plikter etter Kontrakten. Når Selskapet krever det, skal Leverandøren gi Selskapet kopier av alle kontraktsdokumenter vedrørende en Underleveranse før kontrakt inngås dersom vedkom- mende Underleveranse er et viktig ledd i Leveransen. Kontraktsbestemmelser som angår kontraktspris og betaling kan likevel bare kreves fremlagt i den utstrek- ning Selskapet skal betale Underleveransen etter reg- ning. 8.6 Har Leverandøren til hensikt å inngå kontrakt om Underleveranse som Selskapet skal betale etter regning med en leverandør der Leverandøren direkte eller indirekte kontrollerer mer enn 35% av aksjene eller andelene, skal Selskapet underrettes om dette før xxx- xxxxxxx av slik kontrakt begynner. Selskapet har rett til å utpeke en eller flere representanter som skal gis full innsikt i evaluering og forhandling av slik Underleveran- se.

angående Underleveransen derved faller bort, har Selger krav på justering av Fremdriftsplanen og Kontraktsprisen etter reglene i art. 12 til16. Xxxxxx Xxxxxx ikke har frem- satt Endringsordrekrav innen 14 Dager etter at han ble kjent med konkursen, taper han retten til å påberope seg denne. 8.5 Kontrakter om Underleveranser skal angi at: a) kontrakten kan overdras til Kjøper eller Oppdragsgiver, og b) Underleverandøren inngår i Selgergruppen i forhold til reglene i art. 30, og c) art. 22 om Eiendomsrett m.v. skal gjelde tilsvarende i forhold mellom Selger og Underleverandøren, og d) Kjøper, og Oppdragsgiver der det er relevant, skal sik- res de rettigheter til informasjon, teknologi og oppfinnel- ser som fremgår av art. 33. Slike kontrakter skal dessuten inneholde de bestemmelser i Kontrakten som er nødvendige for at Selger skal kunne oppfylle sine plikter etter Kontrakten. Når Kjøper krever det, skal Selger gi Kjøper kopier av alle kontraktsdokumenter vedrørende en Underleveranse før kontrakt inngås dersom vedkommende Underleveranse er et viktig ledd i Selgers leveranse. Kontraktsbestemmelser som angår kontraktspris og beta- ling kan likevel bare kreves fremlagt i den utstrekning Kjøper skal betale Underleveransen etter regning.

Art. 9 SIKKERHETSKURS, FAGFORENINGSVIRKSOM- HET OG KVALITETSSTYRING 9.1 Leverandøren skal på egen bekostning sørge for at personell som utfører deler av Arbeidet til havs på forhånd har gjennomgått sikkerhetskurs og legeunder- søkelser i henhold til gjeldende lover og forskrifter, med mindre offentlig myndighet har gitt dispensasjon. Det samme gjelder for Selskapet når det stiller personell til disposisjon for Leverandøren i henhold til art. 4.4. 9.2 Leverandøren skal for de deler av Arbeidet som utføres i Norge eller på norsk kontinentalsokkel, sørge

Art. 9 SIKKERHETSKURS OG FAGFORENINGSVIRKSOMHET 9.1 Selger skal på egen bekostning sørge for at personell som utfører deler av Arbeidet til havs på forhånd har gjennomgått sikkerhetskurs og legeundersøkelser i hen- hold til gjeldende lover og forskrifter, med mindre offent- lig myndighet har gitt dispensasjon. 9.2 Selger skal for de deler av Arbeidet som utføres i Nor- ge eller på norsk kontinentalsokkel, sørge for at forholde-

for at forholdene blir lagt til rette slik at fagforenings- virksomhet blant hans egne ansatte, Underleverandøre- nes personell og innleiet arbeidskraft kan foregå i sam- svar med norsk praksis. 9.3 Leverandøren skal ha et implementert og do- kumentert system for kvalitetsstyring i henhold til be- stemmelsene i Vedlegg D. 9.4 Selskapets Representant og personer som er autorisert av ham skal ha rett til å foreta kvalitetskon- troller og verifikasjon av Leverandørens og Underleve- randørers kvalitetsstyring. 9.5 Partene skal rette seg etter de krav knyttet til etikk, anti-korrupsjon og menneskerettigheter som er angitt i Vedlegg D.	ne blir lagt til rette slik at fagforeningsvirksomhet blant hans egne ansatte, Underleverandørenes personell og innleiet arbeidskraft kan foregå i samsvar med norsk prak- sis.
Art. 10 IKKE BRUKT	Art. 10 HMS, KVALITETSSTYRING M.V. 10.1 Selger skal ha et implementert og dokumentert sys- tem for ivaretakelse av Helse, Miljø og sikkerhet (HMS) og kvalitetsstyring i henhold til bestemmelsene i Vedlegg D. 10.2 Kjøpers Representant og personer som er autorisert av ham skal ha rett til å foreta kvalitetskontroller og veri- fikasjon av Selgers og Underleverandørers kvalitetsstyring og systemer for ivaretakelse av HMS og kvalitetsstyring. 10.3. Partene skal rette seg etter de krav knyttet til etikk, anti-korrupsjon og menneskerettigheter som er angitt i Vedlegg D.
DEL III FREMDRIFT I ARBEIDET Art. 11 FREMDRIFTSPLAN. FORSINKET FREMDRIFT 11.1 Leverandøren skal utføre Arbeidet i samsvar med Vedlegg C. Får Leverandøren grunn til å anta at Arbeidet ikke kan utføres i samsvar med de milepæler som er fastsatt i Vedlegg C, skal han straks gi Selskapet varsel om dette. 11.2 Mener Leverandøren at Arbeidet ikke kan utfø- res i samsvar med Vedlegg C på grunn av forhold Sel- skapet skal holde ham skadesløs for, gjelder reglene i art. 16 tilsvarende. Endringsordrekrav må fremsettes innen utløpet av fristen som er fastsatt i art. 16.1, eller eventuelt den frist som er fastsatt i henholdsvis art. 3.3, 4.3, 5.1, 6.4, 8.3, 8.4, 18.3, 27.2 og 28.3. 11.3 Mener Leverandøren at Arbeidet ikke kan utfø- res i samsvar med Vedlegg C av grunner Leverandøren har ansvaret for, skal han innen 14 Dager etter varselet etter art. 11.1 gi melding om:	DEL III FREMDRIFT I ARBEIDET Art. 11 FREMDRIFTSPLAN. FORSINKET FREMDRIFT 11.1 Selger skal utføre Arbeidet i samsvar med Vedlegg C. Får Selger grunn til å anta at Arbeidet ikke kan utføres i samsvar med de milepæler som er fastsatt i Vedlegg C, skal han straks gi Kjøper varsel om dette. 11.2 Mener Xxxxxx at Arbeidet ikke kan utføres i samsvar med Vedlegg C på grunn av forhold Kjøper skal holde ham skadesløs for, gjelder reglene i art. 16 tilsvarende. End- ringsordrekrav må fremsettes innen utløpet av fristen som er fastsatt i art. 16.1, eller eventuelt den frist som er fastsatt i henholdsvis art. 3.2, 5.1, 6.4, 8.3, 8.4,18.3, 27.2 og 28.3. 11.3 Mener Xxxxxx at Arbeidet ikke kan utføres i samsvar med Vedlegg C av grunner Xxxxxx har ansvaret for, skal han innen 14 Dager etter varselet etter art. 11.1 gi mel- ding om:

a) årsaken til forsinkelsen, og b) antatt virkning for Fremdriftsplanen og andre deler av Arbeidet, og c) de tiltak som Leverandøren anser egnet for å unngå, innhente eller begrense forsinkelsen. Selskapet skal uten ugrunnet opphold gi Leverandøren meddelelse om sitt syn på Leverandørens informasjon i henhold til art. 11.3 a), b) og c). Slik meddelelse fritar ikke Leverandøren for hans plikter etter art. 11.1. 11.4 Er de tiltak Leverandøren foreslår eller setter i verk ikke tilstrekkelige til å unngå eller innhente forsin- kelsen, kan Selskapet kreve at Leverandøren treffer de tiltak som Selskapet anser nødvendige. Vil Leverandøren gjøre gjeldende at han ikke plikter å sette i verk de tiltak Selskapet krever, gjelder reglene om endring i art. 12 til 16 tilsvarende.

a) årsaken til forsinkelsen, og b) antatt virkning for Fremdriftsplanen og andre deler av Arbeidet, og c) de tiltak som Xxxxxx anser egnet for å unngå, innhente eller begrense forsinkelsen. Kjøper skal uten ugrunnet opphold gi Selger meddelelse om sitt syn på Xxxxxxx informasjon i henhold til art. 11.3 a), b) og c). Slik meddelelse fritar ikke Xxxxxx for hans plikter etter art. 11.1. 11.4 Er de tiltak Xxxxxx foreslår eller setter i verk ikke tilstrekkelige til å unngå eller innhente forsinkelsen, kan Kjøper kreve at Selger treffer de tiltak som Kjøper anser nødvendige. Vil Xxxxxx gjøre gjeldende at han ikke plikter å sette i verk de tiltak Kjøper krever, gjelder reglene om endring i art. 12 til 16 tilsvarende.

DEL IV ENDRINGER, AVBESTILLING OG INNSTILLING Art. 12 RETT TIL ENDRING AV ARBEIDET 12.1 Selskapet har rett til å gi pålegg om slike End- ringer av Arbeidet som etter Selskapets oppfatning er ønskelige. Endringer av Arbeidet kan angå økning eller reduksjon i omfang, eller endring av karakter, kvalitet, art eller utførelse av Arbeidet eller noen del av dette, samt end- ringer i Vedlegg C. Selskapet har likevel ikke rett til å foreskrive Endringer av Arbeidet som samlet sett går ut over hva partene med rimelighet kunne regne med da Kontrakten ble inngått. 12.2 Utsteder Selskapet en Endringsordre, skal Leve- randøren uten ugrunnet opphold sende Selskapet et overslag. Selskapet kan også kreve et slikt overslag før Endringsordre utstedes. Overslaget skal inneholde: a) en beskrivelse av den aktuelle Endring av Ar- beidet, og b) en detaljert plan for utførelse av Endringen av Arbeidet som viser de ressurser som er nødvendige og milepæler av betydning, og c) virkningen på Kontraktsprisen med en forkla- ring av hvorledes denne er beregnet i henhold til art. 13.2, og d) virkningen på Fremdriftsplanen så langt det i det konkrete tilfellet er mulig, og e) kostnadene ved utarbeidelse av overslaget. Selskapet skal betale Leverandørens kostnader nevnt under pkt. e) selv om det ikke beordres Endring av Ar- beidet.

DEL IV ENDRINGER, AVBESTILLING OG INNSTILLING Art. 12 RETT TIL ENDRING AV ARBEIDET 12.1 Kjøper har rett til å gi pålegg om slike Endringer av Arbeidet som etter Kjøpers oppfatning er ønskelige. Endringer av Arbeidet kan angå økning eller reduksjon i omfang, eller endring av karakter, kvalitet, art eller utfø- relse av Arbeidet eller noen del av dette, samt endringer i Vedlegg C. Kjøper har likevel ikke rett til å foreskrive Endringer av Arbeidet som samlet sett går ut over hva partene med rimelighet kunne regne med da Kontrakten ble inngått. 12.2 Utsteder Kjøper en Endringsordre, skal Selger uten ugrunnet opphold sende Kjøper et overslag. Kjøper kan også kreve et slikt overslag før Endringsordre utstedes. Overslaget skal inneholde: a) en beskrivelse av den aktuelle Endring av Arbeidet, og b) en detaljert plan for utførelse av Endringen av Arbeidet som viser de ressurser som er nødvendige og milepæler av betydning, og c) virkningen på Kontraktsprisen med en forklaring av hvorledes denne er beregnet i henhold til art. 13.2, og d) virkningen på Fremdriftsplanen så langt det i det konk- rete tilfellet er mulig. Dersom Kjøper ikke bestiller slik Endring av Arbeidet, skal Kjøper betale Selgers nødvendige og dokumenterte kost- nader med å utarbeide de overslag som er krevd av Kjø-

12.3 Leverandøren kan foreslå Endring av Arbeidet. Leverandøren har rett til, etter reglene i art. 3.3, 4.3, 5.1, 6.4, 7, 8.3, 8.4, 11.2, 11.4, 16.1, 18.3, 27.1, 28.3, 28.4 og 28.6 å kreve endring av Kontraktsprisen og/eller Fremdriftsplanen.

per, men dog bare dersom Selger har varslet om dette før utarbeidelsen av overslaget ble startet. Bestemmelsene i art. 12 til 15 gjelder tilsvarende.

Art. 13 VIRKNINGENE AV ENDRING AV ARBEIDET 13.1 Alle Leverandørens forpliktelser i henhold til Kontrakten gjelder også for Endring av Arbeidet, med mindre annet er avtalt. 13.2 Med mindre annet avtales mellom partene, skal prisen for Endring av Arbeidet fastsettes etter føl- gende regler: a) Betaling for ledelse og administrasjon skjer som fastsatt i Vedlegg B. b) Prosjektering kompenseres på grunnlag av avtalte timerater inntatt i Vedlegg B. c) Kontraktsprisen skal justeres for økning eller reduksjon i innkjøp av Materialer i henhold til Vedlegg B. Dette gjelder likevel ikke dersom de rater det er henvist til i punkt d) nedenfor inneholder godtgjøring for slik økning eller reduksjon. d) For kompensasjon av fabrikasjonsarbeid gjelder følgende regler: (1) Indirekte fabrikasjonsarbeid slik som formenn, riggere, stillasbyggere og andre som angitt i Vedlegg B skal kompenseres i henhold til avtalte timerater angitt i Vedlegg B. (2) Inneholder Vedlegg B rater og normer for end- ringsarbeider som angir forutsetningene for ratenes og normenes anvendelse med hensyn til tiden for arbeidet, rekkefølge, tilkomst til arbeidet og arbeidets omfang, skal disse ratene og normene anvendes for endringsar- beider som angitt dersom forutsetningene for ratenes og normenes anvendelse er oppfylt. (3) Dersom endringsarbeidets karakter eller om- stendighetene for endringsarbeidets utførelse medfører at forutsetningene for normenes og ratenes anvendelse ikke er oppfylt, skal det utarbeides justerte normer og rater som reflekterer Kontraktens generelle prisnivå som kommer til uttrykk i Vedlegg B. (4) Forårsaker et endringsarbeid konsekvenser for andre arbeidsoperasjoner i form av nedrivning, fjerning, gjenoppbygging av tidligere påbegynte eller fullførte arbeider skal slike virkninger kompenseres særskilt i henhold til normer og/eller rater for slikt arbeid angitt i Vedlegg B. Dersom Vedlegg B ikke inneholder normer og/eller rater for arbeider forårsaket av slike konse- kvenser, skal det utarbeides nye normer og rater som

Art. 13 VIRKNINGENE AV ENDRING AV ARBEIDET 13.1 Alle Selgers forpliktelser i henhold til Kontrakten gjelder også for Endring av Arbeidet, med mindre annet er avtalt. 13.2 Med mindre annet er avtalt, skal Kjøper betale Xxxxxx for utførelsen av endringsarbeidene i henhold til rater og priser inntatt i Vedlegg B. Inneholder Vedlegg B rater for Arbeid som er av samme type eller sammenlignbart med endringsarbeidet, og er forholdene ved utførelsen av endringsarbeidet betydelig forskjellige fra de som gjelder ved slikt Arbeid, skal ratene anvendes som utgangspunkt, men de skal justeres for de endrede forutsetninger for deres anvendelse. I andre tilfeller, skal det utarbeides rater for endringsar- beidet som reflekterer det generelle prisnivå som kom- mer til uttrykk i Vedlegg B.

reflekterer Kontraktens generelle prisnivå slik det kom- mer til uttrykk i Vedlegg B. (5) Forårsaker et endringsarbeid konsekvenser for andre arbeidsoperasjoner som ikke er omtalt i (4) oven- for, skal slike konsekvenser, dersom de står i klar årsaks- sammenheng med endringsarbeidet, kompenseres særskilt. Kompensasjonen skal reflektere det generelle prisnivå som kommer til uttrykk i Vedlegg B.
e) Kostnader i forbindelse med mobilisering og demobi- lisering samt bruk av utstyr, anlegg og fasiliteter ("ut- styr") for transport, løfteoperasjoner, stillaser, tildekking og annet nødvendig "utstyr" som følge av Endring av Arbeidet, skal kompenseres i henhold til dokumenterte kostnader med påslag som avtalt i Vedlegg B. Dette gjelder likevel ikke dersom ratene i punkt d) ovenfor inneholder godtgjøring for slikt "utstyr" og /eller slikt "utstyr" ellers er inkludert i andre rater og priser i Ved- legg B.
13.3 Er nettoeffekten av alle Endringer av Arbeidet at Kontraktsprisen blir mindre enn den opprinnelige kontraktspris, skal Selskapet betale et tillegg til Kon- traktsprisen som tilsvarer 6% av differansen, men slik at det skal foretas en rimelig reduksjon av tillegget for så vidt Leverandøren kan utnytte sin arbeidsstyrke på an- net hold.
13.4 Virkningen av Endringer av Arbeidet på Frem- driftsplanen skal avtales på grunnlag av den samlede nettoeffekt av den enkelte endring. Virkningen på Fremdriftsplanen skal avtales i den enkelte Endringsord- re så langt det i det konkrete tilfelle er mulig. Virkninger som det ikke er mulig å avtale i den enkelte Endringsordre, skal Leverandøren fremsette samlet krav om etter utløpet av hver tremåneders periode regnet fra Kontraktsinngåelsen. Et slikt krav skal gjelde samtlige virkninger av Endringer av Arbeidet foreskrevet i ved- kommende tremåneders periode. Kravet skal inneholde en uttømmende analyse av de fremdriftskonsekvenser Leverandøren mener slike endringer medfører. Analysen skal opplyse om hvilke særlige tiltak som kan iverksettes for å overholde Fremdriftsplanen og hvilken effekt det vil ha at tiltakene ikke iverksettes.
Krav med slik analyse skal fremsettes senest én måned etter utgangen av tremåneders perioden som analysen gjelder. Leverandøren kan ikke senere gjøre gjeldende at Endringsordrer det er gjort avtale om, eller som om- fattes av analysen som nevnt har virkninger på Frem- driftsplanen utover det som er avtalt eller omtalt i ana- lysen. Selskapet skal ta stilling til kravet innen rimelig tid etter mottak av analysen.
Med de begrensninger som følger av art. 12.1 kan Sel- skapet, uavhengig av om Leverandøren har oversendt et Endringsordrekrav eller ikke, kreve at Leverandøren
13.3 Er nettoeffekten av alle Endringer av Arbeidet at Kontraktsprisen blir mindre enn den opprinnelige kon- traktspris, skal Kjøper betale et tillegg til Kontraktsprisen som tilsvarer 4% av differansen, men slik at det skal foretas en rimelig reduksjon av tillegget for så vidt Selger kan utnytte sin arbeidsstyrke på annet hold.
13.4 Virkningene av Endringer av Arbeidet på Fremdrifts- planen skal avtales i den enkelte Endringsordre på grunn- lag av den samlede nettoeffekt av en endring hvor det også tas rimelig hensyn til de samlede forsinkende virk- ninger av tidligere endringsarbeider. Med de begrensninger som følger av art. 12.1 kan Kjøper, uavhengig av om Xxxxxx har oversendt et Endringsordre- krav eller ikke, kreve at Selger setter i verk særlige tiltak for å unngå at et endringsarbeid får virkning på Frem- driftsplanen eller for å begrense konsekvenser av Kjøpers endringer. Reglene i art. 12 til 16 gjelder tilsvarende.

setter i verk særlige tiltak for å unngå at et endringsar- beid får virkning på Fremdriftsplanen eller for å begren- se konsekvenser av Selskapets endringer. Reglene i art. 12 til 16 gjelder tilsvarende. 13.5 En Endring av Arbeidet som er forårsaket av forhold Leverandøren har ansvar for, skal ikke medføre noen forandring av Kontraktsprisen eller Fremdriftspla- nen i Leverandørens favør.	13.5 En Endring av Arbeidet som er forårsaket av forhold Selgeren har ansvar for, skal ikke medføre noen forand- ring av Kontraktsprisen eller Fremdriftsplanen i Selgerens favør.
Art. 14 UTSTEDELSE AV ENDRINGSORDRE 14.1 Alle Endringer av Arbeidet foretas ved End- ringsordre utstedt av Selskapet etter reglene i denne artikkel. 14.2 En Endringsordre skal uttrykkelig betegnes som dette og fremsettes på fastsatt skjema. Den opprinneli- ge versjon av Endringsordren skal i det minste inneholde en beskrivelse av hva endringsarbeidet består i. De tids- , pris-, og eventuelt vektvirkninger som ikke er fastsatt i den opprinnelige versjon, skal fastsettes i den endelige versjon av Endringsordren.	Art. 14 UTSTEDELSE AV ENDRINGSORDRE 14.1 Alle Endringer av Arbeidet foretas ved Endringsordre utstedt av Kjøper etter reglene i denne artikkel. 14.2 En Endringsordre skal uttrykkelig betegnes som dette og fremsettes på fastsatt skjema. Den opprinnelige ver- sjon av Endringsordren skal i det minste inneholde en beskrivelse av hva endringsarbeidet består i. De tids-, pris- , og eventuelt vektvirkninger som ikke er fastsatt i den opprinnelige versjon, skal fastsettes i den endelige versjon av Endringsordren.
Art. 15 KONSEKVENSER AV UTSTEDT ENDRINGSORD- RE. TVIST OM KONSEKVENSER 15.1 Ved mottagelsen av en Endringsordre eller instruks som nevnt i art. 16.1 skal Leverandøren uten ugrunnet opphold iverksette denne, selv om Endrings- ordrens eller instruksens virkninger ennå ikke er fast- satt. 15.2 Dersom partene er enige om at det foreligger en Endring av Arbeidet, men er uenige om endringens virkning for Kontraktsprisen, skal Selskapet betale Leve- randøren et foreløpig vederlag beregnet etter art. 13.2. Dersom det ikke er innledet voldgiftsak om betalingen for endringsarbeidet innen seks måneder etter at Sel- skapet har utstedt Endringsordre med priskonsekvenser, skal det der angitte vederlag ansees som endelig. Dersom Leverandøren krever det skal Selskapet i tillegg betale differansen mellom Leverandørens vederlagskrav beregnet etter art. 13.2 og det foreløpige vederlag Sel- skapet har utbetalt i medhold av art. 15.2 første avsnitt. Selskapet plikter ikke å foreta slik utbetaling med mind- re Leverandøren for egen regning stiller garanti fra bank eller forsikringsselskap med innhold som beskrevet i	Art. 15 KONSEKVENSER AV UTSTEDT ENDRINGSORDRE. TVIST OM KONSEKVENSER 15.1 Ved mottagelsen av en Endringsordre eller instruks som nevnt i art. 16.1 skal Selger uten ugrunnet opphold iverksette denne, selv om Endringsordrens, eller instruk- sens, virkninger ennå ikke er fastsatt. 15.2 Dersom partene er enige om at det foreligger en Endring av Arbeidet, men er uenige om endringens virk- ning for Kontraktsprisen, skal Kjøper betale Xxxxxx et fore- løpig vederlag beregnet etter art. 13.2. Er partene uenige om virkningene for Fremdriftsplanen, skal begge parters syn, herunder eventuelle forbehold, fremgå av Endrings- ordren. Dersom det ikke er reist søksmål om virkningen av end- ringsarbeidet innen fire måneder etter at Kjøper har ut- stedt Endringsordre med sitt syn på virkningene, eller partene ikke innen denne frist har avtalt voldgift, skal det der angitte vederlag og virkning på Fremdriftsplanen an- sees som endelig. Betaling etter denne art. 15.2 skal skje etter bestemmel- sene i art. 20. Fastsettes det en annen pris for Endring av Arbeidet enn det utbetalte vederlag i henhold til første avsnitt, skal det svares renter etter Forsinkelsesrenteloven av forskjellen mellom utbetalt vederlag og endelig fastsatt pris.

Vedlegg J for 100% av det beløp som kreves utbetalt. Summen av utbetaling i henhold til art. 15.2 tredje av- snitt og 16.2, tredje avsnitt skal aldri overstige 15 % av Kontraktsprisen. Betalinger etter denne art. 15.2 skal skje etter bestem- melsene i art. 20. Beløpet forfaller til betaling 30 Dager etter at Selskapet har mottatt faktura. Fastsettes det en annen pris for Endring av Arbeidet enn det utbetalte vederlag i henhold til første og tredje av- snitt, skal korrekt oppgjør gjennomføres og det skal svares renter etter Forsinkelsesrenteloven på urettmes- sig tilbakeholdt eller mottatt beløp. Selskapet skal dekke den del av garantikostnadene med renter som korre- sponderer med det beløpet Leverandøren er berettiget til. Dersom det er fremsatt Endringsordrekrav, løper renten på urettmessig tilbakeholdt beløp fra det tidspunkt som skulle ha vært forfallsdag etter bestemmelsene i art. 20 dersom endringsarbeidet var en del av Arbeidet. Har Selskapet utstedt Endringsordre uten at det på forhånd er fremsatt krav om det, løper renten på urettmessig tilbakeholdt beløp fra forfallsdag etter art. 15.2 femte avsnitt. 15.3 Er partene uenige om virkningene for Frem- driftsplanen, skal begge parters syn, herunder eventuel- le forbehold, fremgå av Endringsordren. Dersom det ikke er innledet voldgiftsak om endringsar- beidets virkning på Fremdriftsplanen innen tre måneder etter at Selskapet skriftlig har meddelt sitt standpunkt som nevnt i art. 13.4, tredje avsnitt, skal Selskapets angivelse av fremdriftsvirkningen i Endringsordren anses som endelig. Krever Selskapet, før virkningene på Fremdriftsplanen er endelig fastsatt ved avtale, voldgiftsdom eller i henhold til art. 15.3, andre avsnitt, satt i verk tiltak som nevnt i art. 13.4, siste avsnitt for å unngå eller begrense den forsinkelse av Fremdriftsplanen som etter Leverandø- rens syn den aktuelle Endring av Arbeidet vil medføre, gjelder reglene i art. 12 til 16 tilsvarende.

Dersom det er fremsatt Endringsordrekrav, løper renten på urettmessig tilbakeholdt beløp fra det tidspunkt som skulle vært forfallsdag etter bestemmelsen i art. 20 der- som endringsarbeidet var en del av Arbeidet. Har Kjøper utstedt Endringsordre uten at det på forhånd er fremsatt krav om det, løper renten på urettmessig tilbakeholdt beløp fra forfallsdag etter art. 15.2 fjerde avsnitt. 15.3 Krever Kjøper, før virkningene på Fremdriftsplanen er endelig fastsatt ved avtale eller dom, satt i verk tiltak som nevnt i art. 13.4, siste avsnitt for å unngå eller be- grense den forsinkelse av Fremdriftsplanen som etter Xxxxxxx syn den aktuelle Endring av Arbeidet vil medføre, gjelder reglene i art. 12 til 16 tilsvarende.

Art. 16 TVIST OM HVORVIDT ENDRING AV ARBEIDET FORELIGGER. OMTVISTET ENDRINGSORDRE 16.1 Selskapets Representant kan, ved skriftlig in- struks eller ved møtereferat undertegnet eller skriftlig bekreftet av ham, fremsette krav om utførelse av et nærmere bestemt arbeid. Dersom arbeidet etter Leve- randørens oppfatning ikke er en del av hans plikter etter Kontrakten, skal Leverandøren fremsette Endrings- ordrekrav til Selskapet og så snart som mulig deretter

Art. 16 TVIST OM HVORVIDT ENDRING AV ARBEIDET FORELIGGER. OMTVISTET ENDRINGSORDRE 16.1 Kjøper kan ved skriftlig instruks fra Kjøpers Represen- tant, eller ved møtereferat undertegnet eller skriftlig bekreftet av ham, fremsette krav om utførelse av et nærmere bestemt arbeid. Dersom arbeidet etter Xxxxxxx oppfatning ikke er en del av hans plikter etter Kontrakten, skal Xxxxxx fremsette Endringsordrekrav til Kjøper og, så snart som mulig deretter, utarbeide overslag i henhold til

utarbeide overslag i henhold til art. 12.2.
Dersom Leverandøren ikke har fremsatt Endringsordre- krav innen 21 Dager etter at Selskapet har krevd et slikt arbeid utført på den måten som er nevnt i første avsnitt, taper han retten til å gjøre gjeldende at arbeidet er en Endring av Arbeidet.
Et Endringsordrekrav skal uttrykkelig betegnes som dette og fremsettes på fastsatt skjema. Det skal inne- holde en spesifisert beskrivelse av det arbeid kravet gjelder og en referanse til den instruksen Leverandøren mener kravet bygger på.
Dersom Leverandøren fremsetter krav som etter sitt innhold er et Endringsordrekrav uten å bruke fastsatt skjema, har Selskapet rett til å behandle kravet som et Endringsordrekrav. Leverandøren skal i så fall underret- tes skriftlig uten ugrunnet opphold.
16.2 Har Leverandøren innen fristen fremsatt krav som nevnt i art. 16.1, skal Selskapet innen 21 Dager etter mottak av kravet enten utstede Endringsordre etter reglene i art. 14 eller en Omtvistet Endringsordre. Xxxxx Selskapet at dette arbeidet er en del av Arbeidet, skal det utstede en Omtvistet Endringsordre. Omtvistet Endringsordre skal uttrykkelig betegnes som dette og fremsettes på fastsatt skjema, som skal identifisere det arbeid som partene er uenige om og inneholde en be- grunnelse for hvorfor Selskapet mener at dette er en del av Arbeidet. Dersom Selskapet vil gjøre gjeldende at Leverandørens krav er fremsatt for sent, må dette vars- les innen 21 Dager etter mottak av Endringsordrekravet. Hvis Selskapet ikke har utstedt Endringsordre eller Om- tvistet Endringsordre innen 21 Dager etter mottak av Endringsordrekrav, skal Omtvistet Endringsordre anses utstedt.
Ved mottagelsen av en Omtvistet Endringsordre skal Leverandøren uten ugrunnet opphold iverksette denne.
Leverandøren kan kreve at Selskapet betaler et midler- tidig vederlag beregnet etter art. 13.2, for det omtviste- de arbeidet. Selskapet plikter ikke å foreta utbetaling med mindre Leverandøren for egen regning stiller ga- ranti fra bank eller forsikringsselskap med innhold som beskrevet i Vedlegg J for 100 % av det beløp som kreves utbetalt. Selskapet er heller ikke forpliktet til å utbetale dersom en ekspert som nevnt i art. 16.3 gir Selskapet medhold i at det omtvistede arbeidet skal anses som en del av Arbeidet.
Summen av utbetalinger i henhold til art. 16.2 tredje avsnitt og 15.2, tredje avsnitt skal aldri overstige 15 % av Kontraktsprisen.
Betalinger etter denne art. 16.2 skal skje etter bestem- art. 12.2.
Xxxxxx Xxxxxx ikke har fremsatt Endringsordrekrav innen 14 Dager etter at Kjøper har krevd et slikt arbeid utført på den måten som er nevnt i første avsnitt, taper han retten til å gjøre gjeldende at arbeidet er en Endring av Arbeidet.
Et Endringsordrekrav skal uttrykkelig betegnes som dette og fremsettes på fastsatt skjema. Det skal inneholde en spesifisert beskrivelse av det arbeid kravet gjelder og en referanse til den instruksen Xxxxxx mener kravet bygger på.
16.2 Har Selger innen fristen fremsatt krav som nevnt i art. 16.1, skal Kjøper innen 28 Dager etter mottak av kra- vet enten utstede Endringsordre etter reglene i art. 14 eller en Omtvistet Endringsordre. Mener Kjøper at dette arbeidet er en del av Arbeidet, skal det utstede en Omtvistet Endringsordre. Omtvistet Endringsordre skal uttrykkelig betegnes som dette og fremsettes på fastsatt skjema, som skal identifisere det arbeid som partene er uenige om og inneholde en begrunnelse for hvorfor Kjø- per mener at dette er en del av Arbeidet. Dersom Kjøper vil gjøre gjeldende at Selgers krav er fremsatt for sent, må dette varsles innen 28 Dager etter mottak av Endrings- ordrekravet.
Ved mottagelsen av en Omtvistet Endringsordre skal Sel- ger uten ugrunnet opphold iverksette denne.

melsene i art. 20. Beløpet forfaller til betaling 30 Dager etter at Selskapet har mottatt faktura.
Fastsettes det endelig at det omtvistede arbeidet er en del av Arbeidet skal Leverandøren straks betale mottatt beløp tilbake og svare renter etter ”Forsinkelsesrentelo- ven” fra Selskapets utbetaling til tilbakebetaling skjer.
Fastsettes det endelig at det omtvistede arbeidet ikke er en del av Arbeidet, får art. 15.2, sjette og syvende av- snitt tilsvarende anvendelse.
16.3 Hver av partene kan kreve at spørsmålet om hvorvidt arbeid under en Omtvistet Endringsordre er en del av Arbeidet eller hvorvidt fristen i art. 16.1 er over- holdt, skal avgjøres foreløpig av en ekspert. Krav må fremsettes innen 60 Dager etter utstedelse av den Om- tvistede Endringsordre. Med mindre partene innen 14 Dager etter slikt krav er blitt enige om en ekspert, skal eksperten oppnevnes etter reglene i Vedlegg D.
Hver av partene skal innen syv Dager etter oppnevnel- sen fremlegge for eksperten den dokumentasjon som påberopes med tilhørende skriftlig argumentasjon, med kopi til den andre part. Partene har rett til ett ytterligere skriftlig innlegg til eksperten med kopi til den andre part innen 7 Dager fra fristen for det første innlegg. Eksper- tens grunngitte beslutning skal foreligge innen 30 Dager etter oppnevnelsen.
Den part som ikke får medhold bærer endelig utgiftene til eksperten. Forøvrig bærer hver av partene endelig sine omkostninger ved den foreløpige avgjørelse.
16.4 Har Leverandøren fått medhold ved den fore- løpige avgjørelse i henhold til art. 16.3, skal den Omtvis- tede Endringsordre behandles som en Endringsordre etter art. 15 inntil tvisten er løst ved avtale, voldgift eller etter reglene i art. 16.4 tredje avsnitt. Foretas det her- under midlertidig utbetaling etter art. 15.2, anses denne ikke under noen omstendighet endelig før tre måneder etter at tvisten er løst.
Har Selskapet fått medhold ved den foreløpige avgjørel- se i henhold til art. 16.3, skal arbeidet i henhold til den Omtvistede Endringsordre behandles som en del av Arbeidet inntil tvisten er løst ved avtale, voldgift eller etter reglene i art. 16.4 tredje avsnitt.
Den foreløpige avgjørelse i henhold til art. 16.3 blir en- delig dersom ikke voldgift er innledet innen seks måne- der etter datoen for den foreløpige avgjørelse.
16.5 Har partene verken krevd avgjørelse i henhold til art. 16.3 eller innledet voldgift innen åtte måneder etter utstedelsen, skal det noteres på den Omtvistede Endringsordre at den ansees som en del av Arbeidet.
16.3 Hvis Xxxxxx ikke har reist søksmål innen seks måne- der etter utstedelsen, og partene heller ikke har avtalt voldgift innen denne fristen, skal det noteres på den Om- tvistede Endringsordre at den ansees som en del av Ar- beidet.

Art. 17 AVBESTILLING
17.1 Selskapet kan ved varsel til Leverandøren si opp Kontrakten med den virkning at utførelsen av Ar- beidet skal opphøre (avbestilling).
17.2 Etter slik avbestilling skal Selskapet betale:
a) det beløp Leverandøren har til gode for den del av Arbeidet som allerede er utført, og b) alle utlegg som Leverandøren og Underleve- randører pådrar seg i forbindelse med Materialer bestilt før avbestillingsvarselet er mottatt av Leverandøren, samt godtgjørelse for arbeid som er utført på Materia- lene forut for denne dato, forutsatt at slike utgiftsposter ikke blir betalt i henhold til art. 17.2 a), og c) Leverandørens kostnader forbundet med ko- piering av dokumenter samt utarbeidelse av "as-built" status i henhold til art. 17.5, og d) alle nødvendige avbestillingsgebyrer og admi- nistrasjonsutgifter som er påført Leverandøren i forbin- delse med avbestillingen, og e) Leverandørens og Underleverandørenes andre utgifter direkte forbundet med en ordnet avslutning av Kontrakten, beregnet så vidt mulig etter reglene i art. 13.2.
Betaling skal skje i samsvar med reglene i art. 20.
17.3 I tillegg til beløp som nevnt i art. 17.2 skal Sel- skapet innen 30 Dager etter mottatt faktura betale et avbestillingsgebyr som er lik det minste av:
a) 4% av Kontraktsprisen eller b) 6% av den del av Kontraktsprisen som ikke er betalt på avbestillingsdatoen og heller ikke skal betales etter art. 17.2 a).
Selskapet har ikke rett til å foreta motregning i avbestil- lingsgebyret med andre krav enn de som er fremsatt overfor Leverandøren før avbestillingsdatoen og som er godtatt av ham.
17.4 Leverandøren skal etter instruks fra Selskapet gjøre sitt beste for å avbestille Underleveranser på slike vilkår som Selskapet kan godta. Hvis Selskapet ikke kan godta vilkårene for avbestilling, skal Leverandøren over- føre kontrakt om slike Underleveranser til Selskapet.
17.5 Partene skal opprette Leveringsprotokoll som angir hver av partenes oppfatning av hvor stor prosent- vis del av Leveransen som er utført, beregnet etter de prinsipper for fremdriftsberegninger som er fastsatt i Kontrakten. Selskapet skal også utstede Ferdigattest som reflekterer Leveringsprotokollen. Reglene i art. 19 gjelder tilsvarende. Leverandøren skal levere kopier av Art. 17 AVBESTILLING
17.1 Kjøper kan ved varsel til Xxxxxx si opp Kontrakten med den virkning at utførelsen av Arbeidet skal opphøre (avbestilling).
17.2 Etter slik avbestilling skal Kjøper betale:
a) det beløp Xxxxxx har til gode for den del av Arbeidet som allerede er utført, og b) alle utlegg som Xxxxxx og Underleverandører pådrar seg i forbindelse med Materialer bestilt før avbestillingsvarse- let er mottatt av Selgeren, samt godtgjørelse for arbeid som er utført på Materialene forut for denne dato, forut- satt at slike utgiftsposter ikke blir betalt i henhold til art. 17.2 a), og c) alle nødvendige og dokumenterte avbestillingsgebyrer og administrasjonsutgifter som er påført Selger i forbin- delse med avbestillingen, og d) Selgers og Underleverandørenes andre dokumenterte utgifter direkte forbundet med en ordnet avslutning av Kontrakten, beregnet så vidt mulig etter reglene i art. 13.2.
Betaling skal skje i samsvar med reglene i art. 20.
17.3 I tillegg til beløp som nevnt i art. 17.2 skal Kjøper innen 30 Dager etter mottatt faktura betale et avbestil- lingsgebyr som er lik 4% av den del av Kontraktsprisen som ikke er betalt på avbestillingsdatoen og heller ikke skal betales etter art. 17.2 a).
Kjøper har ikke rett til å foreta motregning i avbestillings- gebyret med andre krav enn de som er fremsatt overfor Xxxxxx før avbestillingsdatoen og som er godtatt av ham.
17.4 Selger skal etter instruks fra Kjøper gjøre sitt beste for å avbestille Underleveranser på slike vilkår som Kjøper kan godta. Hvis Kjøper ikke kan godta vilkårene for avbe- stilling, skal Xxxxxx overføre kontrakt om slike Underlever- anser til Kjøper.
17.5 Partene skal opprette Leveringsprotokoll som angir hver av partenes oppfatning av hvor stor prosentvis del av Kontraktsgjenstanden og Arbeidet som er utført, beregnet etter de prinsipper for fremdriftsberegninger som er fast- satt i Kontrakten. Kjøper skal også utstede Ferdigattest som reflekterer Leveringsprotokollen. Reglene i art. 19 gjelder tilsvarende.

all design- og innkjøpsdokumentasjon utarbeidet frem til avbestilling, inkludert slike dokumenter som ennå ikke er ferdigstilt. Leverandøren skal også levere et sett tegninger av Kontraktsgjenstanden som reflekterer faktisk "as-built" status på avbestillingsdato. Leverandøren skal videre levere kopier av alle planer, tegninger, spesifikasjoner og andre dokumenter som Selskapet har rett til å benytte i henhold til art. 33. 17.6 Selskapet skal for egen regning fjerne Leveransen, Materialer og Selskapsmaterialer fra Byggeplass(ene). Dersom dette ikke gjøres innen rimelig tid, kan Leveran- døren, etter først å ha varslet Selskapet, flytte dem til et egnet sted for lagring for Selskapets regning og risiko. Leverandøren skal inntil Leveransen, Materialer og Sel- skapsmaterialer er fjernet, oppbevare dem på en sikker måte for Selskapets regning og risiko.

Selger skal videre levere kopier av alle planer, tegninger, spesifikasjoner og andre dokumenter som Kjøper har rett til å benytte i henhold til art. 33. 17.6 Kjøper skal for egen regning fjerne Leveransen, Xx- xxxxxxxx og Kjøpers Leveranser fra Byggeplass(ene). Der- som dette ikke gjøres innen rimelig tid, kan Xxxxxx, etter først å ha varslet Kjøper, flytte dem til et egnet sted for lagring for Kjøpers regning og risiko. Selger skal inntil Leveransen, Materialer og Kjøpers Leveranser er fjernet, oppbevare dem på en sikker måte for Kjøpers regning og risiko.

Art. 18 SELSKAPETS RETT TIL MIDLERTIDIG INNSTILLING AV ARBEIDET 18.1 Selskapet kan ved varsel til Leverandøren kreve at utførelsen av Arbeidet eller deler av dette blir midlerti- dig innstilt. Varselet skal angi hvilken del av Arbeidet som skal inn- stilles, fra hvilken dato dette skal skje og forventet dato for gjenopptagelse av Arbeidet. Videre skal angis mobili- seringsplan og eventuelle støttefunksjoner som skal opprettholdes mens Arbeidet er innstilt. Leverandøren skal gjenoppta Arbeidet etter varsel fra Selskapet. Tidspunktet for gjenopptagelsen av Arbeidet fastsettes under hensyn til mobiliseringsplanen og opp- rettholdte støttefunksjoner. 18.2 Selskapet skal erstatte Leverandøren alle nød- vendige kostnader ved: a) demobilisering av personell, utstyr og Bygge- plass(er), og b) sikring av Kontraktsgjenstanden, Materialer og Selskapsmaterialer, og c) personell, Underleverandører og utstyr som må holdes tilgjengelig i henhold til mobiliseringsplanen, og d) nødvendig flytting av Kontraktsgjenstanden for å unngå urimelig ulempe for Leverandørens øvrige virk- somhet, og e) andre kostnader Leverandøren har hatt som følge av innstillingen av Arbeidet. Leverandørens krav for arbeid som utføres skal så vidt mulig beregnes etter prinsippene i art. 13.2, og Kon- traktsprisen skal justeres tilsvarende. Betaling skal skje i samsvar med reglene i art. 20.

Art. 18 KJØPERS RETT TIL MIDLERTIDIG INNSTILLING AV ARBEIDET 18.1 Kjøper kan ved varsel til Xxxxxx kreve at utførelsen av Arbeidet eller deler av dette blir midlertidig innstilt. Varselet skal angi hvilken del av Arbeidet som skal innstil- les, fra hvilken dato dette skal skje og forventet dato for gjenopptagelse av Arbeidet. Videre skal angis mobilise- ringsplan og eventuelle støttefunksjoner som skal opp- rettholdes mens Arbeidet er innstilt. Xxxxxx skal gjenoppta Arbeidet etter varsel fra Kjøper. Tidspunktet for gjenopptagelsen av Arbeidet fastsettes under hensyn til mobiliseringsplanen og opprettholdte støttefunksjoner. 18.2 Kjøper skal erstatte Xxxxxx alle nødvendige kostnader som Xxxxxx har hatt som følge av innstilingen av Arbeidet. Selgers krav for arbeid som utføres skal så vidt mulig be- regnes etter prinsippene i art. 13.2, og Kontraktsprisen skal justeres tilsvarende. Betaling skal skje i samsvar med reglene i art. 20.

18.3 Vedlegg C skal justeres for virkningen av innstil- lingen av Arbeidet. Art. 12 til 16 gjelder tilsvarende. Endringsordrekrav må fremsettes innen 21 Dager etter at Selskapet har krevd Arbeidet gjenopptatt. 18.4 Hvis Arbeidet eller deler av det har vært innstilt uten avbrudd i mer enn 120 Dager, kan Leverandøren med 14 Dagers varsel si opp Kontrakten for så vidt angår den del av Arbeidet som er innstilt. Har Selskapet ikke innen 14 Dager etter at varselet ble mottatt, gitt ordre om gjenopptagelse av Arbeidet, gjelder bestemmelsene i art. 17 tilsvarende. 18.5 Selskapet har ikke rett til midlertidig innstilling for en lengre periode enn angitt i Vedlegg C av de deler av Arbeidet som er omfattet av en kontrakt om Under- leveranse av marine tjenester ved sammenkoblingsope- rasjoner, tungløftoperasjoner eller installasjon av Kon- traktsgjenstanden.

18.3 Vedlegg C skal justeres for virkningen av innstillingen av Arbeidet. Art. 12 til 16 gjelder tilsvarende. Endrings- ordrekrav må fremsettes innen 14 Dager etter at Kjøper har krevd Arbeidet gjenopptatt. 18.4 Hvis Arbeidet eller deler av det har vært innstilt uten avbrudd i mer enn 120 Dager, kan Selger med 30 Dagers varsel si opp Kontrakten for så vidt angår den del av Ar- beidet som er innstilt. Har Kjøper ikke innen 14 Dager etter at varselet ble mottatt, gitt ordre om gjenopptagelse av Arbeidet, gjelder bestemmelsene i art. 17 tilsvarende.

DEL V LEVERING OG BETALING Art. 19 LEVERING OG FULLFØRING AV ARBEIDET 19.1 Levering av Kontraktsgjenstanden skjer ved at partene i fellesskap etter krav fra Leverandøren oppret- ter Leveringsprotokoll når Leveringsdato er nådd, og Kontraktsgjenstanden er ferdig, har gjennomgått de tester som Kontrakten foreskriver og er klar for levering. Leveringsprotokollen skal opprettes selv om mindre deler av Arbeidet gjenstår, forutsatt at disse ikke har praktisk betydning for bruk av Kontraktsgjenstanden eller for senere arbeid som skal utføres av andre leve- randører. 19.2 Leveringsprotokollen skal opprettes når vilkå- rene i art. 19.1 foreligger, forutsatt at Leverandøren med minst 14 Dagers varsel har anmodet om det. Slik anmodning kan ikke gis tidligere enn 28 Dager før Leve- ringsdato. Leveringsprotokollen skal angi gjenstående deler av Arbeidet og opplysninger om fullføring av disse. Ved uenighet skal begge parters syn fremgå av Leveringspro- tokollen. Leveringsprotokollen skal dateres og underskrives av begge parter.

DEL V LEVERING OG BETALING Art. 19 LEVERING OG FULLFØRING AV ARBEIDET 19.1 Selger skal levere Kontraktsgjenstanden, og alle andre deler av Leveransen, på leveringssted(er) angitt i Kontrakten og i henhold til Fremdriftsplanen og andre krav i Kontrakten. Med mindre annet er avtalt i Bestillingen, skjer Levering av Kontraktsgjenstanden ved at partene i fellesskap etter krav fra Selger oppretter Leveringsprotokoll når Leve- ringsdato er nådd, og Kontraktsgjenstanden er ferdig, har gjennomgått de tester som Kontrakten foreskriver og er klar for levering. Leveringsprotokollen skal opprettes selv om mindre deler av Arbeidet gjenstår, forutsatt at disse ikke har praktisk betydning for bruk av Kontraktsgjenstanden eller for se- nere fabrikasjonsarbeider som skal utføres av andre leve- randører. 19.2 Leveringsprotokollen skal opprettes når vilkårene i art. 19.1 foreligger, forutsatt at Selger med minst 14 Da- gers varsel har anmodet om det. Slik anmodning kan ikke gis tidligere enn 28 Dager før Leveringsdato. Leveringsprotokollen skal angi gjenstående deler av Ar- beidet og opplysninger om fullføring av disse, slik som hvem som skal når fullføre de og hvor de skal fullføres. Ved uenighet skal begge parters syn fremgå av Leverings- protokollen. Leveringsprotokollen skal dateres og underskrives av begge parter.

19.3 Selskapet skal på eget initiativ utstede Ferdig- attest når Arbeidet - med unntak av garantiarbeider - er utført i henhold til Kontrakten. Ferdigattesten skal utstedes samtidig med opprettelsen av Leveringsprotokoll hvis vilkårene for utstedelse av Ferdigattest da er oppfylt. 19.4 Fastsetter Kontrakten at Kontraktsgjenstanden skal leveres som delleveranser, gjelder reglene i art. 19.1 og 19.2 tilsvarende for hver delleveranse.

Dersom det er avtalt avvikende leveringsbetingelser i Bestillingen, skal disse gjelde foran bestemmelsene i Art. 19.1 og 19.2. Det skal i alle tilfelle utstedes et dokument som bekrefter at Kontraktsgjenstanden, og eventuelle andre deler av Leveransen, er overlevert til Kjøper, og dato for utstedelse av slikt dokument skal gjelde som tidspunktet for start av garantiperioden i henhold til art. 23.2. Hvis levering er avtalt å skulle skje i henhold til IN- COTERMS eller liknende, og med mindre noe annet er klart uttrykt i bestillingen, skal Art. 29, 30 og 31 gjelde uavhengig av hva som ellers måtte følge av slike særskilte leveringsbetingelser. 19.3 Kjøper skal på eget initiativ utstede Ferdigattest når Arbeidet - med unntak av garantiarbeider - er utført i henhold til Kontrakten. 19.4 Fastsetter Kontrakten at Kontraktsgjenstanden skal leveres som delleveranser, gjelder reglene i art. 19.1 og 19.2 tilsvarende for hver delleveranse.

Art. 20 BETALING, FAKTURERING, REVISJON OG SIK- KERHETSSTILLELSE 20.1 Selskapet skal betale Kontraktsprisen til Leve- randøren innen de frister og etter de regler som er fast- satt i denne artikkel og Kontrakten forøvrig. Selskapet plikter ikke å betale før Leverandøren har stillet garanti som nevnt i art. 20.2. 20.2 Leverandøren skal for egen regning skaffe Sel- skapet en garanti fra bank eller forsikringsselskap med innhold som beskrevet i Vedlegg J, eller annen garanti godkjent av Selskapet. Garantien skal utgjøre prosent av Kontraktsprisen ved kontraktsinngåelse. Garantien skal være gyldig for sitt fulle beløp inntil ut- stedelse av Ferdigattesten og skal deretter være gyldig for det halve beløp. Fra og med utløpet av Garantiperio- den skal garantien være gyldig for et beløp som svarer til omkostningene av de garantiarbeider som da ikke er utført. Når Godkjennelsesattesten er utstedt, opphører garantien å gjelde. Hvis Ferdigattest eller Godkjennelsesattest ikke er ut- stedt innen de tidspunkter som garantien angir og dette ikke skyldes Selskapet, skal Leverandøren sørge for at garantiens gyldighet forlenges, slik at den alltid er gyldig for det beløp som kreves etter disse regler.

Art. 20. BETALING AV KONTRAKTSPRISEN, FAKTURERING OG REVISJON 20.1 Kjøper skal betale Kontraktsprisen til Selger innen de frister og etter de regler som er fastsatt i denne artikkel og Kontrakten forøvrig. Kjøper plikter ikke å betale før Xxxxxx har stillet garanti som nevnt i art. 21. 20.2 Faktura skal settes opp etter reglene i Vedlegg B og art. 12 til 16. Dokumentasjon som er nødvendig for kon- troll av det fakturerte beløp skal vedlegges.

20.3 Med mindre annet er avtalt i Vedlegg B, gjelder følgende regler for fakturering:
a) Siste søndag i hver kalendermåned er sluttdato for innsamling av opplysninger for fakturering av Arbei- det. b) Innen 10 Dager etter sluttdato, skal Leverandø- ren levere Selskapet faktura for den del av Kontraktspri- sen som skal betales. c) Faktura skal settes opp etter reglene i Vedlegg B og art. 12 til 16. Dokumentasjon som er nødvendig for kontroll av det fakturerte beløp skal vedlegges.
20.4 Etter mottak av faktura som tilfredsstiller kra- vene i art. 20.3, skal Selskapet innen 30 Dager betale det beløp Leverandøren har til gode etter fakturaen.
Med mindre annet følger av Kontrakten, kan det ved betaling av Kontraktsprisen gjøres fradrag for:
a) enhver tidligere á-konto betaling til Leverandø- ren som har referanse til eller direkte vedrører det ar- beid fakturaen omfatter. Dette gjelder likevel ikke utbe- talinger til Leverandøren etter art. 15.2, tredje avsnitt og art. 16.2, tredje avsnitt, b) de deler av fakturabeløpet som er utilstrekkelig dokumentert eller på annen måte omtvistet, såfremt Selskapet snarest mulig og senest ved betalingen spesi- fiserer hvilken dokumentasjon som mangler eller hva tvisten gjelder, c) alle beløp med tilknytning til Kontrakten som Selskapet måtte ha til gode hos Leverandøren og hvor motregningsrett følger av gjeldende rett.
Dersom det senere fastslås at Selskapet hadde plikt til å betale det tilbakeholdte beløp, skal Selskapet betale forsinkelsesrenter etter Forsinkelsesrenteloven bereg- net fra fakturaens forfallsdato.
20.5 Innen 45 Dager etter utstedelse av Ferdigattes- ten skal Leverandøren fremlegge forslag til sluttoppgjør. Forslaget skal inneholde en oppstilling over det endelige vederlag for Arbeidet og alle krav Leverandøren vil gjøre gjeldende samt fradrag for eventuell dagmulkt og andre beløp som Selskapet måtte ha til gode. Forslaget skal inneholde dokumentasjon for hver av postene i oppstil- lingen.
Beløp som Leverandøren i forslag til sluttoppgjør angir at Selskapet har til gode, skal straks utbetales.
Krav som ikke er medtatt i forslaget til sluttoppgjør kan ikke senere gjøres gjeldende av Leverandøren.
Innen 45 Dager etter at Selskapet har mottatt forslag til sluttoppgjør, må Selskapet varsle Leverandøren dersom 20.3 Etter mottak av faktura som tilfredsstiller kravene i art. 20.2, skal Kjøper innen fristen angitt i Bestillingen betale det fakturabeløp som ikke er omtvistet.
Kjøper må snarest mulig og senest ved betalingsfristen spesifiserer hvilke deler av fakturabeløpet som er util- strekkelig dokumentert eller på annen måte er omtvistet, samt hvilke beløp det av andre grunner er gjort fradrag for. Dersom det senere fastslås at Kjøper hadde plikt til å betale det tilbakeholdte beløp, skal Kjøper betale forsin- kelsesrenter etter Forsinkelsesrenteloven beregnet fra fakturaens forfallsdato.
20.4 Innen 45 Dager etter utstedelse av Ferdigattesten skal Xxxxxx fremlegge forslag til sluttoppgjør. Forslaget skal inneholde en oppstilling over det endelige vederlag for Arbeidet og alle krav Selger vil gjøre gjeldende samt fradrag for eventuell dagmulkt og andre beløp som Kjøper måtte ha til gode. Forslaget skal inneholde dokumenta- sjon for hver av postene i oppstillingen. Krav som ikke er medtatt i forslaget til sluttoppgjør kan ikke senere gjøres gjeldende av Xxxxxx.
Innen 45 Dager etter at Kjøper har mottatt forslag til sluttoppgjør, må Kjøper varsle Selger dersom det gjøres innvendinger mot forslaget. Kjøper skal gjøre rede for hva innvendingene består i, og angi det beløp som Kjøper anser som det riktige sluttoppgjør. Oversittes fristen, anses Xxxxxxx forslag som godtatt.
20.5 Dersom partene ikke kommer til enighet i forbindel- se med sluttoppgjøret, må Xxxxxx reise søksmål innen 4 måneder etter at han har mottatt Kjøpers svar etter art. 20.4, tredje avsnitt, dog senest 6 måneder etter utstedel- se av Ferdigattest dersom Selger unnlater å fremsette forslag til sluttoppgjør. Oversittes fristen i første avsnitt, taper Seller retten til å reise søksmål og Kjøpers forslag til sluttoppgjør skal anses som godtatt av Xxxxxx.

det gjøres innvendinger mot forslaget. Selskapet skal gjøre rede for hva innvendingene består i, og angi det beløp som Selskapet anser som det riktige sluttoppgjør. Oversittes fristen, anses Leverandørens forslag som godtatt.
20.6 Dersom partene ikke kommer til enighet om slutt- oppgjøret, kan hver av dem innen tre måneder etter at Leverandøren har mottatt Selskapets svar etter art. 20.5, fjerde avsnitt, kreve alternativ tvisteløsning for- søkt. Partene skal innen to uker etter at slikt krav er fremsatt enes om fremgangsmåten for slik alternativ tvisteløsning. Partene skal medvirke til at slik alternativ tvisteløsning kan gjennomføres innen seks måneder etter at Leverandøren har mottatt Selskapets svar etter art. 20.5, fjerde avsnitt.
20.7 Dersom partene ikke kommer til enighet om sluttoppgjøret, kan hver av dem innen tre måneder etter at Leverandøren har mottatt Selskapets svar etter art. 20.5, fjerde avsnitt, kreve alternativ tvisteløsning forsøkt. Partene skal innen to uker etter at slikt krav er fremsatt enes om fremgangsmåten for slik alternativ tvisteløsning. Partene skal medvirke til at slik alternativ tvisteløsning kan gjennomføres innen seks måneder etter at Leverandøren har mottatt Selskapets svar etter art. 20.5, fjerde avsnitt.
Dersom partene ikke kommer til enighet i forbindelse med alternativ tvisteløsning som omhandlet i art. 20.6, eller de ikke blir enige om fremgangsmåten for slik al- ternativ tvisteløsning eller de velger å avstå fra slik pro- sedyre, må Leverandøren inngi stevning i voldgiftsak om sluttoppgjøret innen 12 måneder etter at han har mot- tatt Selskapets svar etter art. 20.5, fjerde avsnitt, dog senest 15 måneder etter utstedelse av Ferdigattest dersom Leverandøren unnlater å fremsette forslag til sluttoppgjør.
Oversittes fristen i første avsnitt, taper Leverandøren retten til å reise voldgiftsak. Leverandøren skal ved oversittelse av fristen innen 14 Dager utbetale det om- tvistede beløp, jfr. art. 20.5, med tillegg av forsinkelses- rente.
Dersom det ikke er avsagt voldgiftsdom innen to år etter at Leverandøren har mottatt Selskapets svar etter art.
20.6 Kjøper eller den han bemyndiger, har rett til å foreta revisjon av alle oppgjør hos Xxxxxx og Underleverandører der disse betales etter regning, eller der Oppdragsgiver har betinget seg tilsvarende revisjonsrettigheter under Hovedkontrakten.
Sannsynliggjør Xxxxxx at revisjonen kan innebære fare for at fortrolig informasjon eller informasjon som ikke er relevant for kontrollens formål, kommer uvedkommende i hende, kan han kreve at revisjonen skal foretas av en nøytral revisor.
Kjøper har rett til å foreta revisjon så lenge Kontrakten løper og deretter så lenge som det er angitt i Bestillingen.
Xxxxxxxx skal ikke ha betydning for Kjøpers rett til å foreta revisjon. Viser det seg å foreligge feil, skal ny avregning foretas enten denne er til gunst eller ugunst for Selger.

20.5, fjerde avsnitt, skal Leverandøren omgående utbe- tale det omtvistede beløp, jfr. art. 20.5, med tillegg av forsinkelsesrenter . Endelig oppgjør skjer etter at vold- giftsdom foreligger. 20.8 Selskapet har rett til å foreta revisjon av alle oppgjør hos Leverandøren og Underleverandører der disse betales etter regning. Selskapets rett til revisjon omfatter ikke Underleverandører der Underleveransen gjelder mindre innkjøp og bruk av leiet arbeidskraft i begrenset omfang. Sannsynliggjør Leverandøren at revisjonen kan innebæ- re fare for at fortrolig informasjon eller informasjon som ikke er relevant for kontrollens formål, kommer uved- kommende i hende, kan han kreve at revisjonen skal foretas av en nøytral revisor. Selskapet har rett til å foreta revisjon så lenge Kontrak- ten løper og i inntil to år etter utgangen av det året da Ferdigattesten ble utstedt. Xxxxxxxx skal ikke ha betydning for Selskapets rett til å foreta revisjon. Viser det seg å foreligge feil, skal ny avregning foretas enten denne er til gunst eller ugunst for Leverandøren. 20.9 Leverandøren skal for Selskapets regning og etter Selskapets anmodning medvirke til at Selskapet kan oppnå finansiering av Leveransen i kredittinstitusjo- ner som Selskapet angir, og skal skaffe Selskapet nød- vendig dokumentasjon i denne forbindelse.
Art. 21 IKKE BRUKT	Art. 21 SIKKERHET FOR KJØPERS KRAV 21.1 Med mindre annet er avtalt skal Xxxxxx for egen reg- ning skaffe Kjøper en garanti fra bank eller forsikringssel- skap med innhold som beskrevet i Vedlegg J, eller annen garanti godkjent av Kjøper. Garantien skal gjelde for et beløp som angitt i Bestillingen. 21.2 Garantien skal være gyldig for sitt fulle beløp inntil utstedelse av Ferdigattesten og skal deretter være gyldig for det halve beløp. Fra og med utløpet av Garantiperio- den skal garantien være gyldig for et beløp som svarer til omkostningene av de garantiarbeider som da ikke er ut- ført.
Art. 22 EIENDOMSRETT TIL LEVERANSEN. UTLEVE- RINGSRETT 22.1 Selskapet blir eier av Leveransen etter hvert som Arbeidet utføres. Materialer blir Selskapets eien- dom når de kommer til Byggeplass eller når Selskapet har betalt dem, dersom betalingen har skjedd tidligere.	Art. 22 EIENDOMSRETT TIL KONTRAKTS-GJENSTANDEN. UTLEVERINGSRETT 22.1 Kjøper blir eier av Leveransen etter hvert som Arbei- det utføres. Materialer blir Kjøpers eiendom når de kom- mer til Byggeplass eller når Kjøper har betalt dem, dersom betalingen har skjedd tidligere.

Så snart Materialer og Selskapsmaterialer kommer til Byggeplass, skal Leverandøren merke disse med identi- fikasjonsnummer og Selskapets navn, og så vidt mulig holde dem adskilt fra andre ting. 22.2 Leveransen og Materialer som Selskapet eier skal være fri for heftelser som andre enn Selskapet sva- rer for. 22.3 Selskapet skal ha rett til å registrere eiendoms- retten til Kontraktsgjenstanden, Selskapsmaterialer, Materialer og Kontrakten i det norske skipsbyggingsre- gisteret. Leverandøren skal mot vederlag uten ugrunnet opphold utstede og overlevere Selskapet slike doku- menter og foreta de handlinger som Selskapet måtte kreve for å få gjennomført slik registrering. Leverandø- ren skal herunder sørge for å registrere eiendomsrett til Underleveranser i det norske skipsbygningsregistret, dersom dette ikke kan gjøres av Selskapet. 22.4 Gjør Leverandøren gjeldende at han har rett til å nekte å utlevere Kontraktsgjenstanden, Materialer, eller andre ting Selskapet har rett til etter Kontrakten, kan Selskapet i alle tilfelle kreve utlevering mot: a) betaling av Leverandørens tilgodehavende etter Kontrakten for så vidt beløpet ikke er omtvistet, og b) sikkerhetsstillelse, med innhold som beskrevet i Vedlegg J, for det ytterligere beløp som Leverandøren hevder å ha krav på etter Kontrakten, men som Selska- pet mener at det ikke har plikt til å betale.

Så snart Materialer og Kjøpers Leveranser kommer til Byggeplass, skal Selger merke disse med identifikasjons- nummer og Kjøpers navn, og så vidt mulig holde dem adskilt fra andre ting og gjøre alle slike andre tiltak som er nødvendig for å sikre Kjøpers eiendomsrett og separatist- rett til Leveransen, Materialer og Kjøpers Leveranser. 22.2 Leveransen og Materialer som Kjøper eier skal være fri for heftelser som andre enn Kjøper svarer for. 22.3 Gjør Xxxxxx gjeldende at han har rett til å nekte å utlevere Kontraktsgjenstanden, Materialer, eller andre ting Kjøper har rett til etter Kontrakten, kan Kjøper i alle tilfelle kreve utlevering mot: a) betaling av Selgers tilgodehavende etter Kontrakten for så vidt beløpet ikke er omtvistet, og b) sikkerhetsstillelse, med innhold som beskrevet i Ved- legg J, for det ytterligere beløp som Selger hevder å ha krav på etter Kontrakten, men som Kjøper mener at han ikke har plikt til å betale.

Art. 23 LEVERANDØRGARANTI. GODKJENNELSESAT- TEST 23.1 Leverandøren garanterer: a) at Leveransen gjennom Garantiperioden svarer til Selskapets Dokumenter og Leverandørens Spesifika- sjon, b) at Kontraktsgjenstanden gjennom Garantipe- rioden svarer til det endelige resultat av Leverandørens prosjektering, c) at Leverandørens Spesifikasjon og hans pro- sjektering er egnet for det formål og den bruk dette etter Kontrakten er ment å tjene, d) at Materialer som Leverandøren leverer for inkorporering i Kontraktsgjenstanden er nye, og e) for utførelsen av Arbeidet. Denne garanti omfatter ikke Selskapets Dokumenter og Selskapsmaterialer, med mindre annet følger av art. 6.3. Leverandørens ansvar for brudd på de ovennevnte ga-

Art. 23 SELGERS GARANTI 23.1 Selger garanterer for utførelsen av Arbeidet. Han garanterer også for at Materialer som Selger leverer for inkorporering i Kontraktsgjenstanden er nye, og at pro- sjektering utført av Selger er egnet for det formål og den bruk den i henhold til Kontrakten er ment å tjene. Han garanterer videre for at Leveransen gjennom Garan- tiperioden svarer til Kjøpers Dokumenter og Selgers Spesi- fikasjon som er gjeldende på leveringstidspunktet (slutt- dokumentasjon). Denne garanti omfatter ikke Kjøpers Leveranser, med mindre annet følger av art. 6.1 og 6.2.

rantier reguleres av reglene om ansvar for mangler etter art. 25. 23.2 Garantiperioden begynner når Leveringsproto- koll opprettes, og utløper to år deretter. 23.3 Har Leverandøren utført garantiarbeider i Ga- rantiperioden, har han garantiansvar etter art. 23.1 for de deler av Arbeidet som utbedringen omfatter. Dette ansvar gjelder i ett år fra datoen for fullføringen av ga- rantiarbeidet med mindre den gjenstående del av Ga- rantiperioden er lengre. Garantitiden for slike deler av Arbeidet skal likevel ikke i noe tilfelle være mer enn to år fra den dato da den første utbedringen var fullført. 23.4 Selskapet skal ha rett til å gjøre gjeldende de garantier Underleverandører har gitt til Leverandøren. 23.5 Selskapet skal utstede Godkjennelsesattest når Arbeidet inklusive garantiarbeider er fullført. Godkjen- nelsesattesten skal anses utstedt 30 Dager etter utløp av Garantiperioden eller av den periode som er nevnt i art. 23.3 dersom den utløper senere.

Selgers ansvar for brudd på de ovennevnte garantier re- guleres av reglene om ansvar for mangler etter art. 25. 23.2 Garantiperioden begynner når Leveringsprotokoll opprettes og utløper som fastsatt i Bestillingen. Dersom utløpstidspunktet ikke er angitt i Bestillingen, skal Garantiperioden utløpe samtidig med at garantiperioden under Hovedkontrakten utløper. 23.3 Har Selger utført garantiarbeider i Garantiperioden, har han garantiansvar etter art. 23.1 for de deler av Ar- beidet som utbedringen omfatter. Dette ansvar gjelder i ett år fra datoen for fullføringen av garantiarbeidet med mindre den gjenstående del av Garantiperioden er lengre. Garantitiden for slike deler av Arbeidet skal likevel ikke i noe tilfelle være lenger enn den tilsvarende garantitiden under Hovedavtalen. 23.4 Kjøper skal ha rett til å gjøre gjeldende de garantier Underleverandører har gitt til Selger.

DEL VI KONTRAKTSBRUDD Art. 24 FORSINKELSE FRA LEVERANDØRENS SIDE 24.1 Ut over det som er fastlagt om forsinket frem- drift i art. 11, foreligger forsinkelse når det Arbeid Ved- legg C forutsetter ikke er kontraktsmessig utført på tidspunktet for en dagmulktsanksjonert milepæl. I forhold til Leveringsdato skal levering anses å ha skjedd på det tidspunkt da Leveringsprotokollen opprettes eller skulle ha vært opprettet i henhold til art. 19.1 og 19.2. 24.2 Er Arbeidet forsinket i forhold til de dagmulkts- anksjonerte milepæler som er fastsatt i Vedlegg C, skal Leverandøren betale dagmulkt til Selskapet som fastsatt i Vedlegg B. Dersom Mekanisk Ferdigstillelse oppnås innen avtalt tid for dette, bortfaller likevel Selskapets rett til dagmulkt for forsinkelse i relasjon til tidligere dagmulktsanksjonerte milepæler, unntatt for så vidt Selskapet godtgjør å ha lidt tap på grunn av slik tidligere forsinkelse. Mekanisk Ferdigstillelse anses oppnådd når Kontraktsgjenstanden er bygget, testet, inspisert og dokumentert i henhold til Kontrakten, og er klar for Selskapets uttesting. Dette gjelder selv om det gjenstår mindre deler av Arbeidet som er opplistet på mangels- lister, forutsatt at disse deler ikke har praktisk betydning for Selskapets uttesting av Kontraktsgjenstanden.

DEL VI KONTRAKTSBRUDD Art. 24 FORSINKELSE FRA SELGERS SIDE 24.1 Ut over det som er fastlagt om forsinket fremdrift i art. 11, foreligger forsinkelse når det Arbeid Vedlegg C forutsetter ikke er kontraktsmessig utført på tidspunktet for en dagmulktsanksjonert milepæl. I forhold til Leveringsdato skal levering anses å ha skjedd på det tidspunkt da Leveringsprotokollen opprettes eller skulle ha vært opprettet i henhold til art. 19.1 og 19.2. 24.2 Er Arbeidet forsinket i forhold til de dagmulktsank- sjonerte milepæler som er fastsatt i Vedlegg C, skal Selger betale dagmulkt til Kjøper som fastsatt i Vedlegg B. Der- som vilkårene for levering etter art. 19.1 foreligger på Leveringsdato, bortfaller likevel Kjøpers rett til dagmulkt for forsinkelse i relasjon til tidligere dagmulktsanksjonerte milepæler, unntatt for så vidt Kjøper godtgjør å ha lidt tap på grunn av slik tidligere forsinkelse.

Leverandørens samlede ansvar for dagmulkter etter Kontrakten er begrenset til [10] % av Kontraktsprisen. Samlet dagmulktsansvar skal likevel aldri overstige NOK ….. millioner. Påløpt dagmulkt gjøres opp i forbindelse med sluttopp- gjøret, jfr. art. 20.6. 24.3 Er Kontraktsgjenstanden ikke klar for levering på Leveringsdato, kan Selskapet kreve levering av Kon- traktsgjenstanden og det som ellers skal inngå i Lever- ansen for ferdigstillelse ved hjelp av en annen leveran- dør. Samtidig med slik levering skal partene opprette Leveringsprotokoll som angir: a) at Kontraktsgjenstanden etter Selskapets me- ning ikke ble ferdigstilt på Leveringsdato, og b) hver av partenes oppfatning av hvor stor pro- sentandel av Kontraktsgjenstanden som er ferdig og kontraktsmessig utført frem til Leveringsdato, beregnet etter de prinsipper for fremdriftsberegninger som er fastsatt i Kontrakten, og c) hver av partenes oppfatning om hvilke deler av Kontraktsgjenstanden som er uferdig eller utilfredsstil- lende utført, og d) dato og tidspunkt for levering. Har Selskapet krevd slik levering, skal det ikke betale den del av Kontraktsprisen som angår den del av Arbei- det som ikke er utført. Selskapet kan kreve dagmulkt etter art. 24.2 beregnet på grunnlag av det antall Dager som dato for Mekanisk Ferdigstillelse ville ha vært over- skredet dersom Leverandøren skulle ha fullført Kon- traktsgjenstanden. Forøvrig har Selskapet ingen andre krav på grunn av forsinkelse av den del av Arbeidet som ikke er utført av Leverandøren. Selskapet skal også utstede Ferdigattest som reflekterer Leveringsprotokollen. Reglene i art. 19 gjelder tilsvaren- de. 24.4 Selskapet kan heve Kontrakten etter reglene i art. 26 som følge av forsinkelse. Det som er fastlagt i art. 11, 24 og 26 er Selskapets eneste beføyelser mot Leve- randørens forsinkelse.

Xxxxxxx samlede ansvar for dagmulkter etter Kontrakten er begrenset til en % sats av Kontraktsprisen slik den er angitt i Bestillingen. Samlet dagmulktsansvar skal likevel aldri overstige et fast kronebeløp der dette er angitt i Bestillingen. Påløpt dagmulkt gjøres opp i forbindelse med sluttoppgjø- ret, jfr. art. 20.4. 24.3 Er Kontraktsgjenstanden ikke klar for levering på Leveringsdato, kan Kjøper kreve levering av Kontrakts- gjenstanden, og det som ellers skal inngå Leveransen, for ferdigstillelse ved hjelp av en annen leverandør. Samtidig med slik levering skal partene opprette Leveringsprotokoll som angir: a) at Kontraktsgjenstanden etter Kjøpers mening ikke ble ferdigstilt på Leveringsdato, og b) hver av partenes oppfatning av hvor stor prosentandel av Kontraktsgjenstanden som er ferdig og kontraktsmes- sig utført frem til Leveringsdato, beregnet etter de prin- sipper for fremdriftsberegninger som er fastsatt i Kontrak- ten, og c) hver av partenes oppfatning om hvilke deler av Kon- traktsgjenstanden som er uferdig eller utilfredsstillende utført, og d) dato og tidspunkt for levering. Har Kjøper krevd slik levering, skal det ikke betale den del av Kontraktsprisen som angår den del av Arbeidet som ikke er utført. Kjøper kan kreve dagmulkt etter art. 24.2 beregnet på grunnlag av det antall Dager som Leverings- dato ville ha vært overskredet dersom Xxxxxx skulle ha fullført Kontraktsgjenstanden. Forøvrig har Kjøper ingen andre krav på grunn av forsinkelse av den del av Arbeidet som ikke er utført av Xxxxxx. Kjøper skal også utstede Ferdigattest som reflekterer Leveringsprotokollen. Reglene i art. 19 gjelder tilsvarende. 24.4 Kjøper kan heve Kontrakten etter reglene i art. 26 som følge av forsinkelse. Det som er fastlagt i art. 11, 24 og 26 er Kjøpers eneste beføyelser mot Selgers forsinkel- se.

Art. 25 LEVERANDØRENS MANGELS- OG GARANTIAN- SVAR 25.1 Har Kontraktsgjenstanden en mangel når den leve- res til Selskapet, eller oppstår det mangel som Leveran- døren har garantiansvar for etter art. 23, er Leverandø- ren ansvarlig for mangelen etter reglene i denne artik- kel. Leverandøren har likevel bare ansvar for mangel som Selskapet har gitt Leverandøren melding om uten

Art. 25 SELGERS MANGELS- OG GARANTIANSVAR 25.1 Har Kontraktsgjenstanden en mangel når den leveres til Kjøper eller oppstår det mangel som Selger har garanti- ansvar for etter art. 23, er Xxxxxx ansvarlig for mangelen etter reglene i denne artikkel. Xxxxxx har likevel bare ansvar for mangel som Kjøper har gitt Selger melding om uten ugrunnet opphold etter at det

ugrunnet opphold etter at det oppdaget eller burde ha oppdaget den. Slik melding må senest være gitt innen utløpet av Garantiperioden.
Gjelder meldingen mangel ved garantiarbeider, må den senest være gitt innen utløpet av den særlige garantitid etter art. 23.3. Gjelder meldingen mangel ved Materia- ler bestilt ved bruk av Rammeavtaler som Leverandøren er pålagt å benytte, må den, om ikke annet er klart fast- satt i vedlegg H, senest være gitt Leverandøren innen utløpet av den garantitiden som fremgår av Rammeav- talen.
Meldingen til Leverandøren skal inneholde en spesifisert angivelse av mangelen eller hvordan den arter seg.
25.2 Har Leverandøren ansvar for en mangel, skal han snarest mulig utbedre mangelen for egen regning.
Leverandøren skal gi Selskapet melding om de tiltak han tar sikte på å utføre, samt tidspunktet for utbedringen. Selskapet skal uten ugrunnet opphold gi Leverandøren meddelelse om sitt syn på Leverandørens planer for utbedring. Selskapet skal ikke på urimelig måte hindre Leverandøren i å gjennomføre utbedringen som plan- lagt.
25.3 Kan ikke Leverandøren utbedre en mangel innen rimelig tid etter at han fikk melding om den, har Selskapet rett til selv å utbedre mangelen eller å la en Tredjemann gjøre dette. I så fall skal Leverandøren beta- le nødvendige omkostninger ved utbedringen, forutsatt at Selskapet går frem på rimelig måte.
Dersom Selskapet ikke vil at Leverandøren skal utføre utbedringsarbeidet, skal Leverandøren betale et beløp til Selskapet for utbedringsarbeidet, beregnet etter reglene i art. 13.2.
Forøvrig kan Selskapet kreve erstatning for tilkomstut- gifter, utgifter til konstatering av mangelen og beslekte- de utgifter som er direkte knyttet til mangelen eller mangelsutbedringen, med mindre annet følger av Kon- trakten, jfr. art. 25.4, 26.3 og 32. oppdaget eller burde ha oppdaget den. Slik melding må senest være gitt innen utløpet av Garantiperioden.
Gjelder meldingen mangel ved garantiarbeider, må den senest være gitt innen utløpet av den særlige garantitid etter art. 23.3. Gjelder meldingen mangel ved Materialer bestilt ved bruk av Rammeavtaler som Selger er pålagt å benytte, må den, om ikke annet er klart fastsatt i vedlegg H, senest være gitt Selger innen utløpet av den garantiti- den som fremgår av Rammeavtalen.
Meldingen til Xxxxxx skal inneholde en spesifisert angivel- se av mangelen eller hvordan den arter seg.
25.2 Har Selger ansvar for en mangel, skal han snarest mulig utbedre mangelen for egen regning.
Xxxxxx skal gi Kjøper melding om de tiltak han tar sikte på å utføre, samt tidspunktet for utbedringen. Kjøper skal uten ugrunnet opphold gi Selger meddelelse om sitt syn på Xxxxxxx planer for utbedring. Kjøper skal ikke på urime- lig måte hindre Selger i å gjennomføre utbedringen som planlagt.
25.3 Kan ikke Xxxxxx utbedre en mangel innen rimelig tid etter at han fikk melding om den, har Kjøper rett til selv å utbedre mangelen eller å la en Tredjemann gjøre dette. I så fall skal Xxxxxx betale nødvendige omkostninger ved utbedringen, forutsatt at Kjøper går frem på rimelig måte.
Dersom Kjøper ikke vil at Selger skal utføre utbedringsar- beidet, skal Xxxxxx betale et beløp til Kjøper for utbed- ringsarbeidet, beregnet etter reglene i art. 13.2.
Med mindre annet følger av Kontrakten, jfr. Art. 25.4, 26.3 og 32, kan Kjøper kreve erstatning for: a) Kjøpers eller Oppdragsgivers tilkomstutgifter, inkludert utgifter til nødvendig demontering og re-installering av andre gjenstander som inngår i Kjøpers kontraktsgjen- stand under Hovedkontrakten, utgifter til konstatering av mangelen og beslektede utgifter, og
b) tap og utgifter Kjøper har som følge av forsinkelser med Kjøpers leveranser under Hovedavtalen eller under andre avtaler Kjøper har inngått for å gjennomføre pro- sjektet Bestillingen gjelder, og som i begge tilfeller er direkte knyttet til mangelen eller mangelsutbedringen.
Selgers samlede ansvar for tap og utgifter under punkt b) ovenfor er begrenset til samme % sats og eventuelle kronebeløp som er angitt i Bestillingen for Selgers samle- de ansvar under art.24.2.

Dersom utbedringsarbeidet utføres av andre enn Leve- randøren eller unnlates utført i henhold til art. 25.3 første og andre avsnitt, er ikke Leverandøren ansvarlig for utbedringsarbeidet eller manglende utbedring og følgene av dette. 25.4 Leverandørens ansvar for utbedringsarbeider etter at Leveringsprotokoll er opprettet og for erstat- ning etter art. 25.3, skal ikke i noe tilfelle omfatte kost- nader forbundet med: a) demontering av andre gjenstander enn Kon- traktsgjenstanden for å få adgang til Kontraktsgjenstan- den, eller b) kost og losji til havs, eller c) transport til, fra og på feltet, eller d) tungløftoperasjoner til havs, eller e) ekstra kostnader forbundet med arbeider ut- ført under havoverflaten. 25.5 Selskapet kan heve Kontrakten etter reglene i art. 26 som følge av mangler. Det som er fastlagt i art. 25 og 26, er Selskapets eneste beføyelser mot Leveran- døren for mangler.

Dersom utbedringsarbeidet utføres av andre enn Xxxxxx eller unnlates utført i henhold til art. 25.3 første og andre avsnitt, er ikke Xxxxxx ansvarlig for utbedringsarbeidet eller manglende utbedring og følgene av dette. 25.4 Selgers ansvar for utbedringsarbeider etter at Leve- ringsprotokoll er opprettet og for erstatning etter art. 25.3, skal ikke i noe tilfelle omfatte kostnader forbundet med: a) demontering av andre gjenstander enn Kontraktsgjen- standen for å få adgang til Kontraktsgjenstanden, med mindre Kjøper også er ansvarlig for de samme kostnadene overfor Oppdragsgi- ver under Hovedkontrakten, eller b) kost og losji til havs, eller c) transport til, fra og på feltet, eller d) tungløftoperasjoner til havs, eller e) ekstra kostnader forbundet med arbeider utført under havoverflaten. 25.5 Kjøper kan heve Kontrakten etter reglene i art. 26 som følge av mangler. Det som er fastlagt i art. 25 og 26, er Kjøpers eneste beføyelser mot Selger for mangler.

Art. 26 HEVING PÅ GRUNN AV LEVERANDØRENS KONTRAKTSBRUDD 26.1 Selskapet har rett til å heve Kontrakten med øyeblikkelig virkning ved varsel til Leverandøren der- som: a) Selskapet har rett til maksimal dagmulkt i hen- hold til art. 24.2 dog tidligst etter 67 Dagers forsinkelse, eller b) levering av Kontraktsgjenstanden er eller det er klart at levering av Kontraktsgjenstanden vil bli forsinket med mer enn 15% av tidsperioden fra Arbeidets start til Leveringsdato, eller 120 Dager – avhengig av hva som er den korteste tidsperiode, eller c) det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra Leverandørens side, eller d) Leverandøren blir insolvent eller innstiller sine betalinger, eller e) det foreligger vesentlige avvik fra HMS kravene Kontrakten foreskriver. Det samme gjelder ved gjentatte avvik fra HMS kravene som Kontrakten foreskriver, der- som Leverandøren har unnlatt å iverksette nødvendige korrigerende tiltak umiddelbart etter å ha mottatt varsel fra Selskapet. 26.2 Når Kontrakten heves, har Selskapet rett til å overta fra Leverandøren Kontraktsgjenstanden, Mate- rialer, Selskapsmaterialer, Underleveranser, dokumen-

Art. 26 HEVING PÅ GRUNN AV SELGERS KONTRAKTS- BRUDD 26.1 Kjøper har rett til å heve Kontrakten med øyeblikke- lig virkning ved varsel til Selger dersom: a) Kjøper har rett til maksimal dagmulkt i henhold til art. 24.2, eller b) levering av Kontraktsgjenstanden er, eller det er klart at levering av Kontraktsgjenstanden vil bli, forsinket med mer enn 15% av tidsperioden fra Arbeidets start til Leve- ringsdato, eller 120 Dager - avhengig av hva som er den korteste tidsperiode, eller c) det foreligger, eller det er klart at det vil foreligge, ve- sentlig kontraktsbrudd fra Selgers side, eller d) Selger blir insolvent eller innstiller sine betalinger, eller e) det foreligger vesentlige avvik fra HMS kravene Kon- trakten foreskriver. Det samme gjelder ved gjentatte avvik fra HMS kravene som Kontrakten foreskriver, dersom Xxxxxx har unnlatt å iverksette nødvendige korrigerende tiltak umiddelbart etter å ha mottatt varsel fra Kjøper. 26.2 Når Kontrakten heves, har Kjøper rett til å overta fra Selger Kontraktsgjenstanden, Materialer, Kjøpers Lever- anser, Underleveranser, dokumenter og andre rettigheter

ter og andre rettigheter som er nødvendige for å sette Selskapet i stand til å fullføre Leveransen selv eller ved hjelp av andre. Leveringsprotokoll skal opprettes og Ferdigattest utstedes etter reglene i art. 24.3. Selskapet har rett til selv eller med assistanse av Tred- jemann mot vederlag å gjøre bruk av Leverandørens Byggeplass(er) og utstyr, verktøy, tegninger osv. som er nødvendig for å fullføre Leveransen. Dette gjelder bare når slik bruk blir av begrenset varighet og at forret- ningshemmeligheter, know-how og andre opplysninger som Selskapet eller Xxxxxxxxxx derved får kjennskap til, bare skal nyttes til å fullføre Leveransen. Leverandøren har rett til betaling for den del av Arbei- det som er utført og for det materiell og utstyr som overtas etter art. 26.2 første avsnitt, med fradrag av de beløp Selskapet måtte ha tilgode hos Leverandøren. 26.3 Når Kontrakten heves kan Selskapet dessuten fremsette følgende krav: a) erstatning for forsinkelse i form av dagmulkt, beregnet på grunnlag av det antall Dager som Leve- ringsdato må antas å ville være oversittet dersom Leve- randøren skulle ha fullført Kontraktsgjenstanden og en sats pr. Dag på 0,10% av kontraktsverdien av det Arbeid som skulle vært ferdig ved denne dato. Begrensningen i art. 24.2 andre avsnitt skal gjelde tilsvarende. b) erstatning for mangler og annet kontrakts- brudd med de begrensninger som følger av reglene i art. 25.

som er nødvendige for å sette Kjøper i stand til å fullføre Leveransen selv eller ved hjelp av andre. Leveringsproto- koll skal opprettes og Ferdigattest utstedes etter reglene i art. 24.3. Kjøper har rett til selv eller med assistanse av Xxxxxxxxxx mot vederlag å gjøre bruk av Selgers Byggeplass(er) og utstyr, verktøy, tegninger osv. som er nødvendig for å fullføre Leveransen. Dette gjelder bare når slik bruk blir av begrenset varighet og at forretningshemmeligheter, know-how og andre opplysninger som Kjøper eller Tred- jemann derved får kjennskap til, bare skal nyttes til å fullføre Leveransen. Xxxxxx har rett til betaling for den del av Arbeidet som er utført og for det materiell og utstyr som overtas etter art. 26.2 første avsnitt, med fradrag av de beløp Kjøper måtte ha tilgode hos Xxxxxx. 26.3 Når Kontrakten heves kan Kjøper dessuten fremsette følgende krav: a) erstatning for forsinkelse i form av dagmulkt beregnet på grunnlag av det antall Dager som Leverings- dato må antas å ville være oversittet dersom Xxxxxx skulle ha fullført Leveransen og en sats pr. Dag som fastsatt i Vedlegg B. Begrensningen i art. 24.2 andre avsnitt skal gjelde tilsvarende. b) erstatning for mangler og annet kontraktsbrudd med de begrensninger som følger av reglene i art. 25.

Art. 27 KONTRAKTSBRUDD FRA SELSKAPETS SIDE 27.1 Dersom Selskapet er forsinket med levering av ytelser, med å fatte beslutninger eller å utføre andre plikter som Selskapet har i henhold til Kontrakten, har Leverandøren krav på justering av Fremdriftsplanen og/eller Kontraktsprisen i henhold til reglene i art. 12 til 16. Slik justering skal reflektere konsekvensene for Leve- randøren av Selskapets forsinkelse. Leverandøren har tilsvarende rett til endring av Frem- driftsplanen og tillegg til Kontraktsprisen ved forsinkel- ser og økte kostnader som skyldes mangelfull oppfyllel- se av ytelser som påhviler Selskapet etter Kontrakten. Slik justering skal likevel ikke foretas i den utstrekning forsinkelsen skyldes at Leverandøren ikke har oppfylt sine forpliktelser i henhold til art. 6. 27.2 Selskapet skal utstede en Endringsordre etter reglene i art. 12 til 16 vedrørende justeringer av Frem- driftsplanen og tillegg til Kontraktsprisen som følge av Selskapets kontraktsbrudd. Dersom ikke Leverandøren har fremsatt Endringsordrekrav innen 21 Dager etter at

Art. 27 KONTRAKTSBRUDD FRA KJØPERS SIDE 27.1 Dersom Kjøper er forsinket med levering av ytelser, med å fatte beslutninger eller å utføre andre plikter som Kjøper har i henhold til Kontrakten, har Selger krav på justering av Fremdriftsplanen og/eller Kontraktsprisen i henhold til reglene i art. 12 til 16. Slik justering skal reflek- tere konsekvensene for Selger av Kjøpers forsinkelse. Selger har tilsvarende rett til endring av Fremdriftsplanen og tillegg til Kontraktsprisen ved forsinkelser og økte kostnader som skyldes mangelfull oppfyllelse av ytelser som påhviler Kjøper etter Kontrakten. Slik justering skal likevel ikke foretas i den utstrekning forsinkelsen skyldes at Xxxxxx ikke har oppfylt sine forpliktelser i henhold til art. 6. 27.2 Kjøper skal utstede en Endringsordre etter reglene i art. 12 til 16 vedrørende justeringer av Fremdriftsplanen og tillegg til Kontraktsprisen som følge av Kjøpers kon- traktsbrudd. Dersom ikke Xxxxxx har fremsatt Endrings- ordrekrav innen 21 Dager etter at han har oppdaget kon-

han har oppdaget kontraktsbruddet, taper han retten til å påberope seg dette. 27.3 Dersom Selskapet er forsinket med betalingen etter art. 20, skal Selskapet betale forsinkelsesrenter etter Forsinkelsesrenteloven med mindre forsinkelsen skyldes manglende fakturadokumentasjon fra Leveran- dørens side og Selskapet har meddelt Leverandøren dette senest ved forfall.

traktsbruddet, taper han retten til å påberope seg dette. 27.3 Dersom Kjøper er forsinket med betalingen etter art. 20, skal Kjøper betale forsinkelsesrenter etter Forsinkel- sesrenteloven med mindre forsinkelsen skyldes manglen- de fakturadokumentasjon fra Selgers side og Kjøper har meddelt Selger dette senest ved forfall.

DEL VII FORCE MAJEURE Art. 28 VIRKNINGER AV FORCE MAJEURE 28.1 Ingen av partene skal anses for å ha misligholdt en forpliktelse etter Kontrakten i den utstrekning han kan godtgjøre at overholdelse av den er blitt forhindret på grunn av Force Majeure. 28.2 Den part som vil påberope seg Force Majeure, skal så snart som mulig gi den annen part varsel om Force Majeure-situasjonen. 28.3 Bortsett fra de tilfeller som er angitt nedenfor samt i art. 28.4, skal hver av partene dekke sine om- kostninger som skyldes en Force Majeure-situasjon. Dersom Selskapet påberoper seg Force Majeure, skal art. 18.1 og 18.2 gjelde tilsvarende. Innen 21 Dager etter at Force Majeure-situasjonen har opphørt, skal Leverandøren fremsette eventuelle krav om justering av Vedlegg C etter reglene i art. 12 til 16. Vedlegg C skal i tilfelle justeres under hensyntagen til den forsinkelse som Leverandøren er påført som følge av Force Majeure-situasjonen. 28.4 Dersom det oppstår Force Majeure og dette påvirker kontrakt om Underleveranse av marine tjenes- ter ved sammenkoblingsoperasjoner, tungløftoperasjo- ner eller installasjon av Kontraktgjenstanden, skal Sel- skapet dekke de direkte merkostnader Leverandøren påføres under slike kontrakter. Dette gjelder bare der- som Leverandøren inntar en like restriktiv definisjon av Force Majeure i de berørte kontrakter som i denne Kontrakt. Kontrakter om Underleveranser som nevnt i forrige avsnitt skal inneholde en tidsfrist for når Underleveran- døren kan si opp kontrakten som følge av Force Majeure som minst tilsvarer det antall Dager som er angitt i Ved- legg C. Dersom Underleverandøren sier opp kontrakten som følge av en Force Majeure-situasjon som varer utover det antall Dager som er angitt i Vedlegg C, har Leverandøren rett til slik forlengelse av Fremdriftspla-

DEL VII FORCE MAJEURE Art. 28 VIRKNINGER AV FORCE MAJEURE 28.1 Ingen av partene skal anses for å ha misligholdt en forpliktelse etter Kontrakten i den utstrekning han kan godtgjøre at overholdelse av den er blitt forhindret på grunn av Force Majeure. 28.2 Den part som vil påberope seg Force Majeure, skal så snart som mulig gi den annen part varsel om Force Maje- ure-situasjonen. 28.3 Bortsett fra det tilfelle som er angitt i annet avsnitt skal hver av partene dekke sine omkostninger som skyldes en Force Majeure-situasjon. Dersom Kjøpers Force Majeure skyldes at Oppdragsgiver påberoper seg Force Majeure, skal art. 18.1 og 18.2 gjelde tilsvarende, men bare i den utstrekning Kjøper har tilsva- rende rettigheter mot Oppdragsgiver under Hovedkon- trakten. Innen 14 Dager etter at Force Majeure-situasjonen har opphørt, skal Selger fremsette eventuelle krav om juste- ring av Vedlegg C etter reglene i art. 12 til 16. Vedlegg C skal i tilfelle justeres under hensyntagen til den forsinkel- se som Selger er påført som følge av Force Majeure- situasjonen. 28.4 Fortsetter en Force Majeure-situasjon uten avbrudd i 180 Dager eller mer, eller det er klart at den vil gjøre det, har hver av partene rett til å si opp Kontrakten ved varsel til den annen part. Bestemmelsene i art. 17.2, 17.4, 17.5 og 17.6 gjelder tilsvarende.

nen og slik justering av Kontraktsprisen som nødvendig- gjøres av hans inngåelse av en ny kontrakt om Underle- veranse for å oppfylle denne del av hans forpliktelse etter Kontrakten. 28.5 Fortsetter en Force Majeure-situasjon uten avbrudd i 180 Dager eller mer, eller det er klart at den vil gjøre det, har hver av partene rett til å si opp Kon- trakten ved varsel til den annen part. Bestemmelsene i art. 17.2, 17.4, 17.5 og 17.6 gjelder tilsvarende. 28.6 Dersom den Leveringsdato som ville ha gjeldt uavhengig av Force Majeure er nådd og Force Majeure- situasjonen fortsatt varer, kan Selskapet kreve levering av Kontraktsgjenstanden. I så fall skal partene opprette Leveringsprotokoll og Ferdigattest skal utstedes som angitt i art. 24.3 første avsnitt. Selskapet skal i tillegg utstede Endringsordre i samsvar med reglene i art. 12 til 16.

28.5 Dersom den Leveringsdato som ville ha gjeldt uav- hengig av Force Majeure er nådd og Force Majeure- situasjonen fortsatt varer, kan Kjøper kreve levering av Kontraktsgjenstanden. I så fall skal partene opprette Leve- ringsprotokoll og Ferdigattest skal utstedes som angitt i art. 24.3 første og tredje avsnitt. Kjøper skal i tillegg ut- stede Endringsordre i samsvar med reglene i art. 12 til 16.

DEL VIII ANSVAR OG FORSIKRINGER Art. 29 TAP AV ELLER SKADE PÅ LEVERANSEN ELLER SELSKAPSMATERIALER 29.1 Oppstår det tap av eller skade på Kontraktsgjen- standen fra Arbeidets start til Leveringsprotokoll oppret- tes eller skulle ha vært opprettet etter art. 19.1 og 19.2, skal Leverandøren gjennomføre de nødvendige tiltak for å sikre at Arbeidet blir fullført i henhold til Kontrakten. Tilsvarende gjelder om det oppstår tap eller skade på Materialer eller Selskapsmaterialer mens de befinner seg i Leverandørgruppens varetekt og under Leveran- dørgruppens kontroll. Dersom det oppstår tap av eller skade på andre deler av Leveransen enn Kontraktsgjenstanden fra Arbeidets start og frem til slik dokumentasjon fysisk leveres til Selskapet, skal Leverandøren gjennomføre de nødven- dige tiltak for å sikre at Arbeidet blir fullført i henhold til Kontrakten. Leverandørens plikt til å gjennomføre tiltak som her nevnt, gjelder uten hensyn til ansvarsbetingende for- hold i noen form fra Selskapsgruppens side. 29.2 Omkostningene ved å gjennomføre tiltak som nevnt i art. 29.1 skal bæres av Leverandøren med mind- re skaden er forvoldt av Selskapsgruppen eller skaden skyldes krig, atomskade eller terror. Leverandørens omkostningsansvar for øvrige ulykkes- hendelser er begrenset til egenandelen under forsik- ringer tegnet av Selskapet i henhold til art. 31.1, dog maksimalt NOK ….. millioner, dersom:

DEL VIII ANSVAR OG FORSIKRINGER Art. 29 TAP AV ELLER SKADE PÅ LEVERANSEN ELLER KJØ- PERS LEVERANSER 29.1 Oppstår det tap av eller skade på Kontraktsgjenstan- den fra Arbeidets start til Leveringsprotokoll opprettes eller skulle ha vært opprettet etter art. 19.1 og 19.2, skal Selger gjennomføre de nødvendige tiltak for å sikre at Arbeidet blir fullført i henhold til Kontrakten. Tilsvarende gjelder om det oppstår tap eller skade på Materialer eller Kjøpers Leveranser mens de befinner seg i Selgergruppens varetekt og under Selgergruppens kontroll. Dersom det oppstår tap av eller skade på andre deler av Leveransen enn Kontraktsgjenstanden fra Arbeidets start og frem til slik dokumentasjon fysisk leveres til Kjøper, skal Selger gjennomføre de nødvendige tiltak for å sikre at Arbeidet blir fullført i henhold til Kontrakten. Selgers plikt til å gjennomføre tiltak som her nevnt, gjel- der uten hensyn til ansvarsbetingende forhold i noen form fra Kjøpergruppens side. 29.2 Omkostningene ved å gjennomføre tiltak som nevnt i art. 29.1 skal bæres av Selger med mindre skaden er for- voldt av Kjøpergruppen eller skaden skyldes krig, atom- skade eller terror. Selgers omkostningsansvar for øvrige ulykkeshendelser er begrenset til egenandelen under forsikringer tegnet av Kjøper eller Oppdragsgiver i henhold til art. 31.1, dog maksimalt det beløp som er fastsatt i Bestillingen, der- som:

a) tapet eller skaden dekkes av forsikringer som nevnt, eller b) tapet eller skaden ikke dekkes av nevnte forsik- ringer som følge av forhold på Selskapets side.

a) tapet eller skaden dekkes av forsikringer som nevnt, eller b) tapet eller skaden ikke dekkes av nevnte forsikringer som følge av forhold på Kjøpers eller Oppdragsgivers side.

Art. 30 ANSVARSFRIHET. SKADESLØSHOLDELSE 30.1 Leverandøren skal holde Selskapsgruppen ska- desløs for ethvert krav som knytter seg til: a) personskade eller tap av menneskeliv blant ansatte hos Leverandørgruppen, og b) tap av eller skade på eiendom som tilhører Leverandørgruppen, og som måtte oppstå i forbindelse med Arbeidet eller som er voldt av Leveransen i dens levetid. Dette skal gjelde uten hensyn til ansvarsbetingende forhold i noen form fra Selskapsgruppens side. Leverandøren skal så langt praktisk mulig sørge for at andre selskaper i Leverandørgruppen fraskriver seg retten til å gjøre gjeldende krav som omfattes av Leve- randørens plikt etter bestemmelsene i denne art. 30.1. 30.2 Selskapet skal holde Leverandørgruppen skade- sløs for ethvert krav som knytter seg til: a) personskade eller tap av menneskeliv blant ansatte hos Selskapsgruppen, og b) tap av eller skade på eiendom som tilhører Selskapsgruppen, med det unntak som er fastsatt i art. 29, og som måtte oppstå i forbindelse med Arbeidet eller som er voldt av Leveransen i dens levetid. Dette skal gjelde uten hensyn til ansvarsbetingende forhold i noen form fra Leverandørgruppens side. Selskapet skal så langt praktisk mulig sørge for at andre selskaper i Selskapsgruppen fraskriver seg retten til å gjøre gjeldende krav som omfattes av Selskapets plikt etter bestemmelsene i denne art. 30.2. 30.3 Frem til utstedelse av Godkjennelsesattest skal Leverandøren holde Selskapsgruppen skadesløs for: a) utgifter i anledning krav fra offentlig myndighet i forbindelse med fjerning av vrak av eller forurensning fra fartøyer eller andre flytende innretninger som Leve- randørgruppen stiller til rådighet for bruk i forbindelse med Arbeidet, og b) krav som er knyttet til tap eller skade påført alle andre enn Leverandørgruppen og Selskapsgruppen i forbindelse med Arbeidet eller av Leveransen, selv om tapet eller skaden skyldes ansvarsbetingende forhold i noen form fra Selskapsgruppens side.

Art. 30 ANSVARSFRIHET. SKADESLØSHOLDELSE 30.1 Selger skal holde Kjøpergruppen skadesløs for et- hvert krav som knytter seg til: a) personskade eller tap av menneskeliv blant ansatte hos Selgergruppen, og b) tap av eller skade på eiendom som tilhører Selgergrup- pen, og som måtte oppstå i forbindelse med Arbeidet eller som er voldt av Leveransen i dens levetid. Dette skal gjelde uten hensyn til ansvarsbetingende forhold i noen form fra Kjøpergruppens side. Xxxxxx skal så langt praktisk mulig sørge for at andre sels- kaper i Selgergruppen fraskriver seg retten til å gjøre gjeldende krav som omfattes av Xxxxxxx plikt etter be- stemmelsene i denne art. 30.1. 30.2 Kjøper skal holde Selgergruppen skadesløs for et- hvert krav som knytter seg til: a) personskade eller tap av menneskeliv blant ansatte hos Kjøpergruppen, og b) tap av eller skade på eiendom som tilhører Kjøpergrup- pen, med det unntak som er fastsatt i art. 29, og som måtte oppstå i forbindelse med Arbeidet eller som er voldt av Leveransen i dens levetid. Dette skal gjelde uten hensyn til ansvarsbetingende forhold i noen form fra Selgergruppens side. Kjøper skal så langt praktisk mulig sørge for at andre sels- kaper i Kjøpergruppen fraskriver seg retten til å gjøre gjeldende krav som omfattes av Kjøpers plikt etter be- stemmelsene i denne art. 30.2. 30.3 Frem til utløp av garantiperioden skal Selger holde Kjøpergruppen skadesløs for: a) utgifter i anledning krav fra offentlig myndighet i for- bindelse med fjerning av vrak av eller forurensning fra fartøyer eller andre flytende innretninger som Selger- gruppen stiller til rådighet for bruk i forbindelse med Arbeidet, og b) krav som er knyttet til tap eller skade påført alle andre enn Selgergruppen og Kjøpergruppen i forbindelse med Arbeidet eller av Kontraktsgjenstanden, selv om tapet eller skaden skyldes ansvarsbetingende forhold i noen form fra Kjøpergruppens side.

Leverandørens ansvar for tap eller skader ved hver ulyk- keshendelse skal være begrenset til NOK ….. millioner. Dette gjelder ikke Leverandørens ansvar for tap eller skade ved hver ulykkeshendelse som omfattes av forsik- ringer tegnet i henhold til art. 31.2.a) og b), der Leve- randørens ansvar skal omfatte forsikringsbeløpet som utbetales for tapet eller skaden.
Selskapet skal holde Leverandørgruppen skadesløs for krav som nevnt i art. 30.3 første avsnitt i den utstrek- ning de måtte overskride ovennevnte ansvarsbegrens- ninger, uten hensyn til ansvarsbetingende forhold i noen form fra Leverandørgruppens side.
Etter utstedelsen av Godkjennelsesattesten skal Selska- pet holde Leverandørgruppen skadesløs for ethvert krav nevnt i art. 30.3 første avsnitt, uten hensyn til ansvars- betingende forhold i noen form fra Leverandørgruppens side.
30.4 Leverandøren skal holde Selskapsgruppen ska- desløs for krav som følger av inngrep i patentrettigheter eller andre immaterielle rettigheter i forbindelse med Arbeidet eller Selskapets bruk av Leveransen. Dette gjelder likevel ikke dersom slikt inngrep er en følge av bruk av Selskapets Dokumenter, Selskapsmaterialer, Rammeavtaler som Leverandøren er pålagt å benytte, Xxxxxxxxxxx prosesslisens nominert av Selskapet eller en følge av etterlevelse av en instruks fra Selskapet. I slike tilfelle skal Selskapet på tilsvarende måte holde Leverandørgruppen skadesløs.
Dersom det avdekkes inngrep i patentrettigheter eller andre immaterielle rettigheter som Leverandøren skal holde Selskapet skadesløs for, skal Leverandøren for egen regning og uten ugrunnet opphold anskaffe nød- vendige lisensrettigheter for å sette Selskapet i stand til å kunne utnytte Leveransen til dens forutsatte formål. Hvis Leverandøren ikke anskaffer slike lisensrettigheter senest én måned etter at han er underrettet om slike inngrep, skal han uten ugrunnet opphold for egen reg- ning foreta nødvendige modifikasjoner i Leveransen for å sikre at Selskapets videre bruk av denne ikke er i strid med Xxxxxxxxxxx rettigheter.
Leverandørens ansvar skal være begrenset til inngrep i det land hvor Leveransen i henhold til Kontrakten skal benyttes og til de land hvor Byggeplassen(e) er.
30.5 En part skal straks varsle den andre part når han mottar krav som denne skal holde ham skadesløs for. Den annen part skal om mulig overta behandlingen av kravet, dog slik at Selskapet alltid skal behandle krav som kan medføre ansvar etter art. 30.3 tredje og fjerde avsnitt.
Partene skal gi hverandre nødvendige opplysninger og Selgers ansvar for tap eller skader ved hver ulykkeshen- delse skal være begrenset til det beløp som er angitt i Bestillingen. Dette gjelder ikke Selgers ansvar for tap eller skade ved hver ulykkeshendelse som omfattes av forsik- ringer tegnet i henhold til art. 31.2 a) og b), der Selgers ansvar skal omfatte forsikringsbeløpet som utbetales for tapet eller skaden.
Kjøper skal holde Selgergruppen skadesløs for krav som nevnt i art. 30.3 første avsnitt i den utstrekning de måtte overskride ovennevnte ansvarsbegrensninger, uten hen- syn til ansvarsbetingende forhold i noen form fra Selger- gruppens side.
Etter utløpet av garantiperioden skal Kjøper holde Selger- gruppen skadesløs for ethvert krav nevnt i art. 30.3 første avsnitt, uten hensyn til ansvarsbetingende forhold i noen form fra Selgergruppens side.
30.4 Selger skal holde Kjøpergruppen skadesløs for krav som følger av inngrep i patentrettigheter eller andre im- materielle rettigheter i forbindelse med Arbeidet eller Kjøpers eller Oppdragsgivers bruk av Leveransen. Dette gjelder likevel ikke dersom slikt inngrep er en følge av bruk av Kjøpers Dokumenter, Kjøpers Leveranser, Ram- meavtaler som Selger er pålagt å benytte, Xxxxxxxxxxx prosesslisens nominert av Kjøper eller en følge av etterle- velse av en instruks fra Kjøper. I slike tilfeller skal Kjøper på tilsvarende måte holde Selgergruppen skadesløs.
Selgers ansvar skal være begrenset til inngrep i det land hvor Leveransen i henhold til Kontrakten skal benyttes og til de land hvor Byggeplassen(e) er.
30.5 En part skal straks varsle den annen part når han mottar krav som denne skal holde ham skadesløs for. Den annen part skal om mulig overta behandlingen av kravet, dog slik at Kjøper alltid skal behandle krav som kan med- føre ansvar etter art. 30.3 tredje og fjerde avsnitt.
Partene skal gi hverandre nødvendige opplysninger og

annen hjelp til behandlingen av kravet. En part skal ikke uten den andres samtykke godta krav som denne skal dekke helt eller delvis.

annen hjelp til behandlingen av kravet. En part skal ikke uten den andres samtykke godta krav som denne skal dekke helt eller delvis.

Art. 31 FORSIKRINGER 31.1 Selskapet skal sørge for tegning og oppretthol- delse av de forsikringer som er beskrevet nedenfor og i Vedlegg G: a) Byggerisikoforsikring eller tilsvarende forsikring som skal dekke Leveransen, Materialer og Selskapsma- terialer mot fysisk tap eller skade i samsvar med forsik- ringsvilkårene. b) Transportforsikring som skal dekke Leveransen, Materialer og Selskapsmaterialer mot fysisk tap eller skade under transport i samsvar med forsikringsvilkåre- ne. c) Ansvarsforsikring som skal dekke Selskapets ansvar i henhold til art. 30.3 for beløp på minimum NOK 500 millioner for de krav som oppstår ved en ulykkes- hendelse. Forsikringene skal være i kraft på det tidspunkt Arbeidet påbegynnes og utløper i samsvar med forsikringsvilkå- rene. I polisene skal det fastsettes at Selskapsgruppen og Leverandørgruppen er medforsikret, og assurandørene skal fraskrive seg enhver regressrett overfor Leveran- dørgruppen. 31.2 Leverandøren skal sørge for tegning og opp- rettholdelse av følgende forsikringer: a) Kaskoforsikring av ethvert fartøy eller andre flytende innretninger som Leverandørgruppen stiller til rådighet for bruk i forbindelse med Arbeidet. Forsikring skal tegnes på norske eller sammenlignbare vilkår og skal dekke totalverdien av fartøyet/innretningen. b) P&I forsikring, inklusive oljeforurensningsfor- sikring for fartøyer og innretninger som nevnt i a) oven- for. c) Ansvarsforsikring som skal dekke Leverandø- rens ansvar for tings- og personskade etter art. 30.3, forsåvidt det ikke er dekket av a) eller b) ovenfor. d) Personforsikring som skal dekke tap i forbindel- se med sykdom, personskader eller dødsulykker hos Leverandørgruppen i den utstrekning dette kreves etter de regler som får anvendelse eller eventuelt i Vedlegg G. Forsikringene skal være i kraft på det tidspunkt Arbeidet påbegynnes og skal ikke utløpe før ved utstedelsen av Godkjennelsesattest.

Art. 31 FORSIKRINGER 31.1 Med mindre annet er avtalt i Bestillingen, vil Kjøper eller Oppdragsgiver tegne og opprettholde de forsikringer som er beskrevet nedenfor og i Vedlegg I: a) Byggerisikoforsikring eller tilsvarende forsikring som skal dekke Leveransen, Materialer og Kjøpers Leveranser mot fysisk tap eller skade i samsvar med forsikringsvilkå- rene. b) Transportforsikring som skal dekke Leveransen, Xxxx- xxxxxx og Kjøpers Leveranser mot fysisk tap eller skade under transport i samsvar med forsikringsvilkårene. c) Ansvarsforsikring som skal dekke Kjøpers ansvar I hen- hold til art. 30.3 for beløp på minimum NOK 500 millioner for de krav som oppstår ved en ulykkeshendelse. Forsikringene skal være i kraft på det tidspunkt Arbeidet påbegynnes og utløper i samsvar med forsikringsvilkåre- ne. I polisene skal det fastsettes at Selgergruppen er medfor- sikret, og assurandørene skal fraskrive seg enhver regress- rett overfor Selgergruppen. 31.2 Selger skal sørge for tegning og opprettholdelse av følgende forsikringer: a) Kaskoforsikring av ethvert fartøy eller andre flytende innretninger som Selgergruppen stiller til rådighet for bruk i forbindelse med Arbeidet. Forsikring skal tegnes på norske eller sammenlignbare vilkår og skal dekke total- verdien av fartøyet/innretningen. b) P&I forsikring, inklusive oljeforurensningsforsikring for fartøyer og innretninger som nevnt i a) ovenfor. c) Ansvarsforsikring som skal dekke Selgers ansvar for tings- og personskade etter art. 30.3, forsåvidt det ikke er dekket av a) eller b) ovenfor. d) Personforsikring som skal dekke tap i forbindelse med sykdom, personskader eller dødsulykker hos Selgergrup- pen i den utstrekning dette kreves etter de regler som får anvendelse eller eventuelt i Vedlegg I. Forsikringene skal være i kraft på det tidspunkt Arbeidet påbegynnes og skal ikke utløpe før ved utløp av Garanti- perioden.

I polisene skal assurandørene fraskrive seg enhver re- gressrett overfor Selskapsgruppen. Leverandøren skal sørge for at forsikringer som nevnt i a), b) og c) ovenfor gir Selskapet rett til å holde seg di- rekte til assurandøren for krav som Leverandørgruppen skal dekke i henhold til art. 30. Leverandøren skal varsle Selskapet i god tid før forsik- ringen sies opp eller forsikringen av annen grunn faller bort. 31.3 Leverandøren skal, på Selskapets anmodning, fremlegge bekreftede polisekopier eller forsikringsserti- fikater med nødvendige opplysninger, inklusive utløps- dato, vedrørende alle forsikringer som Leverandørgrup- pen har tegnet i henhold til art. 31.2. Den samme for- pliktelse gjelder for Selskapet for slike forsikringer det skal tegne i henhold til Kontrakten. Når det gjelder den forsikring som er spesifisert under art. 31.2.b) og 31.2.c) skal forsikringssertifikatet eller kopiene bekrefte at Leverandørens forsikringsforpliktel- ser i henhold til denne Kontrakten er dekket. Dersom en part ikke oppfyller sin plikt til å tegne forsik- ring etter reglene i denne artikkel, kan den annen part sørge for den forsikringsdekning som mangler, og kreve omkostningene erstattet av ham. 31.4 Ved et forsikringstilfelle skal en part uten ugrunnet opphold gi varsel til den andre part dersom han vil kreve dekning under den andre parts forsikring- er, med beskrivelse av den hendelse som har forårsaket kravet. En part skal yte den andre part rimelig assistanse i forbindelse med behandlingen av slike krav, uten om- kostninger for den andre part.	I polisene skal assurandørene fraskrive seg enhver re- gressrett overfor Kjøpergruppen. Xxxxxx skal sørge for at forsikringer som nevnt i a), b) og c) ovenfor gir Kjøper og Oppdragsgiver rett til å holde seg direkte til assurandøren for krav som Selgergruppen skal dekke i henhold til art. 30. Xxxxxx skal varsle Kjøper i god tid før forsikringen sies opp eller forsikringen av annen grunn faller bort. 31.3 Selger skal, på Kjøpers anmodning fremlegge bekref- tede polisekopier eller forsikringssertifikater med nød- vendige opplysninger, inklusive utløpsdato, vedrørende alle forsikringer som Xxxxxxxxxxxxx har tegnet i henhold til art. 31.2. Den samme forpliktelse gjelder for Kjøper for slike forsikringer han skal tegne, eller sørge for at Opp- dragsgiver tegner, i henhold til Kontrakten. Når det gjelder den forsikring som er spesifisert under art. 31.2.b) og 31.2.c) skal forsikringssertifikatet eller kopiene bekrefte at Selgers forsikringsforpliktelser i henhold til denne Kontrakten er dekket. Dersom en part ikke oppfyller sin plikt til å tegne forsik- ring etter reglene i denne artikkel, kan den annen part sørge for den forsikringsdekning som mangler, og kreve omkostningene erstattet av ham. 31.4 Ved et forsikringstilfelle skal en part uten ugrunnet opphold gi varsel til den annen part dersom han vil kreve dekning under den annen parts forsikringer, med beskri- velse av den hendelse som har forårsaket kravet. En part skal yte den annen part rimelig assistanse i forbindelse med behandlingen av slike krav, uten omkostninger for den andre part.
DEL IX ANSVARSBEGRENSNING OG ANSVARSFRA- SKRIVELSE	DEL IX ANSVARSBEGRENSNING OG ANSVARSFRASKRI- VELSE
Art. 32 ANSVARSBEGRENSNING OG ANSVARSFRA- SKRIVELSE	Art. 32 ANSVARSBEGRENSNING OG ANSVARSFRASKRI- VELSE
32.1 Selskapet skal holde Leverandørgruppen skade- sløs for Selskapsgruppens egne indirekte tap, og Leve- randøren skal holde Selskapsgruppen skadesløs for Leverandørgruppens egne indirekte tap. Dette gjelder uten hensyn til ansvarsbetingende forhold i noen form fra noen av gruppene, og - bortsett fra art. 17.3 og 24.2 - uten hensyn til hva som måtte følge av andre bestem- melser i Kontrakten.	32.1 Kjøper skal holde Selgergruppen skadesløs for Kjø- pergruppens egne indirekte tap, og Selger skal holde Kjø- pergruppen skadesløs for Selgergruppens egne indirekte tap. Dette gjelder uten hensyn til ansvarsbetingende for- hold i noen form fra noen av gruppene, og - bortsett fra art. 17.3 og 24.2 - uten hensyn til hva som måtte følge av andre bestemmelser i Kontrakten.
Indirekte tap etter denne bestemmelse omfatter, men er ikke begrenset til tapt inntekt, tapt fortjeneste, tap forårsaket av forurensning og tapt produksjon.	Indirekte tap etter denne bestemmelse omfatter, men er ikke begrenset til tapt inntekt, tapt fortjeneste, tap forår- saket av forurensning og tapt produksjon.

32.2 Leverandørens samlede ansvar for kontrakts- brudd, inklusiv ansvar etter art. 24, 25 og 26, og uansett om Kontrakten heves eller ikke, skal være begrenset til [25]2 % av Kontraktsprisen. Dette globalansvar skal imidlertid under ingen omstendigheter overstige NOK ….. millioner.

32.2 Selgers samlede ansvar for kontraktsbrudd, inklusiv ansvar etter art. 24, 25 og 26, og uansett om Kontrakten heves eller ikke, skal være begrenset til en % sats av Kon- traktsprisen slik den er angitt i Bestillingen. Dette global- ansvar skal imidlertid under ingen omstendigheter over- stige det beløp som er angitt Bestillingen.

DEL X OPPHAVSRETT M.V. Art. RETTIGHETER TIL INFORMASJON, TEKNOLOGI OG OPPFINNELSER 33.1 Kommersiell og teknisk informasjon, herunder tegninger, dokumenter og dataprogrammer uansett lagringsmåte, og kopier av dette, som Selskapet har stilt til rådighet for Leverandøren, skal være Selskapets ei- endom. Det samme gjelder informasjon som er utviklet av Leverandøren hovedsaklig på grunnlag av slik infor- masjon som Selskapet har stilt til rådighet. Oppfinnelser gjort av Leverandøren hovedsakelig basert på slik informasjon som er nevnt i første avsnitt skal også være Selskapets eiendom. Dette gjelder likevel ikke såfremt Xxxxxxxxxxx rett er til hinder for det og Leve- randøren har gjort det som med rimelighet kan kreves for å sikre seg retten. Leverandøren skal varsle Selskapet om slike oppfinnel- ser som skal være Selskapets eiendom. Leverandøren skal yte Selskapet den bistand som er nødvendig for at Selskapet skal få oppfinnelsene patentert. Selskapet skal betale Leverandøren for alle rimelige utgifter i forbin- delse med slik bistand, inkludert godtgjørelse til Leve- randørens ansatte eller andre i henhold til gjeldende lov eller generelle avtaler om godtgjørelse for oppfinnelser. Leverandøren skal ikke benytte informasjon som nevnt i første avsnitt og oppfinnelser som nevnt i andre avsnitt til andre formål enn Arbeidet. All dokumentasjon, alle dataprogrammer og kopier skal returneres til Selskapet ved Kontraktens opphør, med mindre annet avtales. 33.2 Kommersiell og teknisk informasjon, herunder tegninger, dokumenter og dataprogrammer uansett lagringsmåte, og kopier av dette, som Leverandøren har stilt til rådighet for Selskapet, skal være Leverandørens eiendom. Det samme gjelder informasjon som er utvik- let av Leverandøren hovedsakelig på grunnlag av slik informasjon og all informasjon for øvrig som er utviklet av Leverandørgruppen i forbindelse med Arbeidet og som ikke omfattes av art. 33.1. Oppfinnelser som Leverandøren gjør under utførelsen av Arbeidet og som ikke omfattes av art. 33.1, andre avsnitt skal være Leverandørens eiendom.

DEL X OPPHAVSRETT M.V. Art. 33 RETTIGHETER TIL INFORMASJON, TEKNOLOGI OG OPPFINNELSER 33.1 Kommersiell og teknisk informasjon, herunder teg- ninger, dokumenter og dataprogrammer uansett lag- ringsmåte, og kopier av dette, som Kjøper har stilt til rå- dighet for Selger, skal være Kjøpers eiendom. Det samme gjelder informasjon som er utviklet av Selger hovedsaklig på grunnlag av slik informasjon som Kjøper har stilt til rådighet. Oppfinnelser gjort av Xxxxxx hovedsakelig basert på slik informasjon som er nevnt i første avsnitt skal også være Kjøpers eiendom. Dette gjelder likevel ikke såfremt Tred- jemanns rett er til hinder for det og Xxxxxx har gjort det som med rimelighet kan kreves for å sikre seg retten. Xxxxxx skal varsle Kjøper om slike oppfinnelser som skal være Kjøpers eiendom. Selger skal yte Kjøper den bistand som er nødvendig for at Kjøper, eller den han utpeker, skal få oppfinnelsene patentert. Kjøper skal betale Xxxxxx for alle rimelige utgifter i forbindelse med slik bistand, inkludert godtgjørelse til Selgers ansatte eller andre i henhold til gjeldende lov eller generelle avtaler om godt- gjørelse for oppfinnelser. Xxxxxx skal ikke benytte informasjon som nevnt i første avsnitt og oppfinnelser som nevnt i andre avsnitt til andre formål enn Arbeidet. All dokumentasjon, alle datapro- grammer og kopier skal returneres til Kjøper ved Kontrak- tens opphør, med mindre annet avtales. 33.2 Kommersiell og teknisk informasjon, herunder teg- ninger, dokumenter og dataprogrammer uansett lag- ringsmåte, og kopier av dette, som Xxxxxx har stilt til rå- dighet for Kjøper, skal være Selgers eiendom. Det samme gjelder informasjon som er utviklet av Selger hovedsakelig på grunnlag av slik informasjon og all informasjon for øvrig som er utviklet av Selgergruppen i forbindelse med Arbeidet og som ikke omfattes av art. 33.1. Oppfinnelser som Selger gjør under utførelsen av Arbei- det og som ikke omfattes av art. 33.1, andre avsnitt skal være Selgers eiendom.

Leverandøren skal gi Selskapet en ugjenkallelig, royalty- fri, ikke-eksklusiv bruksrett til informasjon som nevnt i første avsnitt og oppfinnelser som nevnt i andre avsnitt i den utstrekning dette er nødvendig i forbindelse med drift, reparasjon, modifikasjon, utvidelse, ombygging og vedlikehold av Kontraktsgjenstanden.	Selger skal gi Kjøper og Oppdragsgiver en ugjenkallelig, royalty-fri, ikke-eksklusiv bruksrett til informasjon som nevnt i første avsnitt og oppfinnelser som nevnt i andre avsnitt i den utstrekning dette er nødvendig i forbindelse med drift, reparasjon, modifikasjon, utvidelse, ombygging og vedlikehold av Kontraktsgjenstanden.
Art. 34 HEMMELIGHOLDELSE AV INFORMASJON 34.1 All informasjon som partene utveksler, skal holdes hemmelig og ikke overføres til Tredjemann uten den andre parts skriftlige samtykke, med mindre slik infor- masjon: a) kan overføres til Xxxxxxxxxx i henhold til art. 33, eller b) allerede er kjent for vedkommende part på det tidspunkt informasjonen ble mottatt, eller c) er eller blir alminnelig kjent på annen måte enn ved feil begått av Selskaps- eller Leverandørgruppen, eller d) mottas fra Tredjemann på rettmessig måte uten plikt til hemmeligholdelse. Hver av partene kan imidlertid bruke eller overføre hemmelig informasjon til Xxxxxxxxxx i den utstrekning dette er nødvendig for utførelse av og kontroll med Arbeidet og bruk av Leveransen. Partene skal i slike tilfelle sørge for at Tredjemann undertegner skriftlig avtale om hemmeligholdelse i henhold til art. 34. 34.2 Leverandøren skal ikke publisere informasjon i forbindelse med Arbeidet eller Kontrakten uten Selska- pets skriftlige godkjennelse, som ikke skal nektes uten saklig grunn. 34.3 Bestemmelsene i denne artikkel skal likevel ikke være til hinder for at partene overfører hemmelig informasjon til Olje- og energidepartementet, Oljedirek- toratet, Petroleumstilsynet eller til Tredjemann i den utstrekning dette er nødvendig i henhold til gjeldende lovgivning.	Art. 34 HEMMELIGHOLDELSE AV INFORMASJON 34.1 All informasjon som partene utveksler, skal holdes hemmelig og ikke overføres til Tredjemann uten den andre parts skriftlige samtykke med mindre slik informa- sjon: a) kan overføres til Xxxxxxxxxx i henhold til art. 33, eller b) allerede er kjent for vedkommende part på det tids- punkt informasjonen ble mottatt, eller c) er eller blir alminnelig kjent på annen måte enn ved feil begått av Kjøper- eller Selgergruppen, eller d) mottas fra Tredjemann på rettmessig måte uten plikt til hemmeligholdelse. Hver av partene kan imidlertid bruke eller overføre hem- melig informasjon til Xxxxxxxxxx i den utstrekning dette er nødvendig for utførelse av og kontroll med Arbeidet, bruk av Kontraktsgjenstanden eller for å møte kravene under Hovedkontrakten. Partene skal i slike tilfelle sørge for at Tredjemann undertegner skriftlig avtale om hem- meligholdelse i henhold til art. 34. 34.2 Selger skal ikke publisere informasjon i forbindelse med Arbeidet eller Kontrakten uten Kjøpers skriftlige godkjennelse, som ikke skal nektes uten saklig grunn. 34.3 Bestemmelsene i denne artikkel skal likevel ikke være til hinder for at partene overfører hemmelig infor- masjon til Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet eller til Tredjemann i den utstrekning dette er nødvendig i henhold til gjeldende lovgivning.
DEL XI ØVRIGE BESTEMMELSER Art. 35 OVERDRAGELSE AV KONTRAKTEN M.V. 35.1 Selskapet kan overdra sine rettigheter og plik- ter etter Kontrakten til Xxxxxxxxxx, forutsatt at Selska- pet kan godtgjøre at erververen har den økonomiske styrke som trenges for å kunne oppfylle Selskapets plik- ter etter Kontrakten. Dersom Leverandøren ber om det, skal Selskapet stille en tilfredsstillende sikkerhet for Xxxxxxxxxxx oppfyllelse.	DEL XI ØVRIGE BESTEMMELSER Art. 35 OVERDRAGELSE AV KONTRAKTEN M.V. 35.1 Kjøper kan overdra sine rettigheter og plikter etter Kontrakten til Oppdragsgiver. Videre kan Kjøper ovedra sine rettigheter og plikter etter Kontrakten til Xxxxxxxxxx, forutsatt at Kjøper kan godt- gjøre at erververen har den økonomiske styrke som trenges for å kunne oppfylle Kjøpers plikter etter Kontrak- ten. Xxxxxx Xxxxxx ber om det, skal Kjøper stille en til- fredsstillende sikkerhet for Xxxxxxxxxxx oppfyllelse.

35.2 Leverandøren kan ikke overdra eller pantsette Kontrakten, del av eller interesse i den, til Xxxxxxxxxx uten Selskapets samtykke. Slikt samtykke er ikke nød- vendig ved slik overdragelse eller pantsettelse til bank eller annet finansforetak.	35.2 Selger kan ikke overdra eller pantsette Kontrakten, del av eller interesse i den, til Xxxxxxxxxx uten Kjøpers samtykke. Slikt samtykke er ikke nødvendig ved slik over- dragelse eller pantsettelse til bank eller annet finansfore- tak.
Art. 36 VARSLER, KRAV OG MELDINGER 36.1 Alle varsler, krav og andre meldinger som skal gis etter bestemmelser i Kontrakten, skal gis skriftlig til vedkommende parts representant etter art. 3 til adresse som oppgitt i Vedlegg D, eller som endret etter skriftlig varsel.	Art. 36 VARSLER, KRAV OG MELDINGER 36.1 Alle varsler, krav og andre meldinger som skal gis etter bestemmelser i Kontrakten, skal gis skriftlig til ved- kommende parts representant etter art. 3 til adresse som oppgitt i Vedlegg D, eller som endret etter skriftlig varsel.
Art. 37 PROSJEKTINTEGRERT MEGLING 37.1 Xxxxxx partene er enige om det, kan det oppnev- nes en oppmann eller et meglingsutvalg med mandat å bistå partene med å løse tvister som måtte oppstå i kontraktsperioden (Prosjektintegrert megling – PRIME). Hensikten med PRIME er å gi partene et forum for å finne frem til minnelige løsninger. PRIME-medlemmene bør oppnevnes så snart som mulig etter kontraktsinngåelsen. PRIME bør bestå av inntil tre medlemmer, som oppnevnes av partene i fellesskap. PRIME-medlemmene fastsetter i samråd med partene en hensiktsmessig arbeidsform, herunder i hvilken grad og på hvilken måte PRIME-medlemmene skal involveres i arbeidet under kontrakten. Kostnadene med PRIME deles likt mellom partene hvis ikke annet er avtalt.	Art. 37 IKKE I BRUK
Art. 38 NORSK RETT OG TVISTER 38.1 Kontrakten skal være undergitt og fortolkes i sam- svar med norsk rett. 38.2 Tvister som måtte oppstå i forbindelse med eller som et resultat av Kontrakten, og som ikke løses i min- nelighet, skal avgjøres ved voldgift med mindre partene avtaler noe annet. Voldgiftsak skal anlegges i .......... Voldgiftsretten settes med tre voldgiftsdommere som søkes oppnevnt av partene i fellesskap. Lov om voldgift (lov av 14. mai 2004 nr. 25) gjelder. Partene er enige om at voldgiftsforhandlingene og vold- giftsdommen ikke skal være offentlig.	Art. 38 NORSK RETT OG TVISTER 38.1 Kontrakten skal være undergitt og fortolkes i sam- svar med norsk rett. 38.2 Tvister som måtte oppstå i forbindelse med eller som et resultat av Kontrakten, og som ikke løses i minnelighet, skal avgjøres ved søksmål med mindre partene avtaler noe annet. Søksmålet skal i tilfelle reises i Norge, ved den domstol som er bestemt i Bestillingen. Om det ikke er fastsatt noe verneting i Bestillingen, skal søksmål reises ved Oslo tingrett.