Contract
B-5-2015 Hovedavtale 1.1.2016 - 31.12.2017 | ||
Utstedelse 11-12-2015 Dokumenttype Rundskriv Publikasjonsnr B-05/15 | Utsteder KS | |
B-rundskriv nr. | B/5-2015 | |
Dokument nr. | 15/01817-1 | |
Arkivkode. | 0 | |
Dato | 11.12.2015 | |
Saksbehandling | KS Forhandling | |
Sign: | ||
Xxxx Xxxxxxx Avdelingsdirektør | Xxxxxxx X. Xxxxxxxxx Spesialrådgiver | |
Partene har blitt enige om å prolongere Hovedavtalen med to år. Det er også enighet om redaksjonelle endringer i del C. Dette er i hovedsak noe endret rekkefølge av avtaletekst, enkelte nye overskrifter samt språklige forbedringer.
Arbeidet med redigering og opptrykk av ny Hovedavtale er ferdig. Avtalen vil ventelig bli sendt til medlemmene i løpet av januar 2016.
Dette rundskrivet gir viktig veiledning til de mest sentrale bestemmelsene i Hovedavtalen. De sentrale parter er enige om forståelsen og anbefalt praktisering av avtalen slik det fremkommer nedenfor. Hovedavtalen, forhandlings¬¬protokollene (se vedlegg til Hovedavtalen) og rundskrivet må leses i sammen-heng.
Dette rundskrivet supplerer B-rundskriv 7/2014.
Formål og intensjoner
De sentrale parter har inngått Hovedavtalen for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. Avtalen viderefører prinsippet om at arbeidsgivere og tillits¬valgte lokalt finner hensiktsmessige løsninger for å ivareta gode prosesser for medbestemmelse gjennom ordningen med tillits¬valgte. Dette understrekes i formålet til Hovedavtalen. Det fastslås at en positiv videreutvikling av kvalitativt gode tjenester forutsetter samarbeid mellom arbeidsgiver, de tilsatte og deres organisasjoner. De sentrale parter peker særlig på betydningen av partssamarbeid gjennom gode prosesser for medvirkning for de ansatte gjennom ordningen med de tillits¬valgte. De øvrige bestemmelsene i Hovedavtalen må leses og forstås i lys av formålet og intensjonene i avtalen.
Hovedavtalen Del B
Informasjon og drøftinger - HA del B §§, 1-4-1, 1-4-2 og 3-1
Drøftingsplikten etter Hovedavtalen bygger på prinsippet om at de tillitsvalgte, som representanter for de ansatte, gjennom drøftinger skal kunne påvirke beslutninger før arbeidsgiver treffer avgjørelse. Det er således arbeidsgiver som har ansvar for at slike drøftinger skjer tidligst mulig, før endelig beslutning fattes. Informasjonsmøter, deltakelse i utvalg/arbeidsgrupper/ad-hoc grupper eller høringer erstatter ikke drøftingsretten etter Hovedavtalen.
Partene er enige om at drøftinger skal skje i møte med arbeids¬-givers representant og ha et innhold og en form som gjør at de tillitsvalgtes syn kommer frem.
Fremmes det benkeforslag i et politisk organ, vil drøftings¬plikten inntre umiddelbart deretter, jf. Arbeidsrettens dom ARD 2008-10. I dommen bemerkes dessuten følgende "Ut fra omstendighetene i saken finner Arbeidsretten grunn til å føye til at det vil være i strid med
hovedavtalens § 3-4 bokstav b) dersom det legges opp til å treffe et vedtak på grunnlag av benkeforslag, dersom formålet er å omgå bestemmelsene om drøftingsplikt." (någjeldende del B § 3-1 bokstav c)
De sentrale parter viser blant annet til at kommuner/¬fylkes-kommuner med månedlige regelmessige informasjons- og/eller drøftingsmøter jfr. HA del B §3-1 b, har god erfaring med det. Det samme gjelder ved desentralisert fullmaktsnivå.
En annen organisering av virksomheten medfører ikke at drøftingsplikten bortfaller.
Ved vurdering av eventuell konkurranseutsetting skal arbeids-takerorganisasjonene eller forhandlings¬sammen¬slutningene være representert i administrative ad hoc-grupper. Før vedtak om å konkurranseutsette en eller flere tjenester, skal den enkelte arbeidstakerorganisasjon/¬forhandlingssammen¬slutning gis anledning til å uttale seg skriftlig for besluttende organ.
For øvrig har bestemmelsen om konkurranseutsetting en henvisning til lov om offentlige anskaffelser og ILO-konvensjon nr. 94. Solidaransvar innebærer at oppdragsgivere som driver nærings-virksomhet kan stilles ansvarlig for de forpliktelsene oppdrags-takerne nedover i en kontraktkjede har til å betale lønn og ferie-penger. Solidaransvar er en del av arbeidet mot sosial dumping og skal bidra til økt seriøsitet i bransjer omfattet av allmenngjøring av tariffavtale.
HA del B § 1-4-3 Kommunal samhandling/interkommunalt samarbeid
Bestemmelsen, som må leses i sammenheng med pkt. 4 i forhandlings¬¬protokoll fra forhandlingene om Hovedavtalen 01.01.2014 - 31.12.2015, fastslår prinsippet om at det skal være arbeidsgiver og tillitsvalgte lokalt som finner hensiktsmessige løsninger for å ivareta gode prosesser for medbestemmelse gjennom ordningen med tillitsvalgte. Dette gjelder uavhengig av kommunens/fylkeskommunens valg av organisasjonsform eller ved samarbeid på tvers av kommuner. Samarbeid og medbestemmelse skal ivaretas både ved nasjonale satsinger og ved samarbeid på tvers av kommuner/fylkeskommuner/virksomheter.
Bestemmelsen er særlig relevant i forbindelse med etablering av prosesser/¬-prosjekter i arbeidet med ny kommunestruktur, samt arbeidet med samhandlings¬reformen.
Kommuner og fylkeskommuner har lange tradisjoner med å samarbeide om oppgaveløsning, og det finnes en rekke ulike samhandlings¬arenaer mellom kommuner/fylkeskommuner.
Inter-kommunalt samarbeid/samhandling organiseres på ulikt vis og skjer på både administrativt og politisk nivå. Regionråd kan være et slikt interkommunalt samarbeidsorgan.
Formålet med bestemmelsen er å sikre tillitsvalgtes med-bestemmelse i de tilfeller oppgaver vurderes utført gjennom kommunal samhandling og/eller interkommunalt samarbeid. Som det fremgår av bestemmelsen skal tillitsvalgt¬ordningen tidligst mulig drøftes i slike tilfeller.
Eksisterende ordninger i de samarbeidende kommunene/fylkes¬kommunene vil kunne være et naturlig utgangs¬punkt når det skal drøftes hvordan medbestemmelse og tillitsvalgt¬ordning kan ivaretas i samsvar med Hovedavtalens formål.
Lokale evalueringsmøter og temaer for disse HA del B § 1-5
Bestemmelsen presiserer at lokal skolering er et godt virkemiddel og at det er de lokale parter som bør drøfte behovet for slik skolering. I henhold til bestemmelsen skal det holdes årlige evaluerings¬møter om Hovedavtalen hvor de lokale partene evaluerer og drøfter erfaringer knyttet til partssamarbeidet.
Rådmann/administrasjonssjef deltar på evalueringsmøtene. Det vil være opp til de lokale parter selv å foreslå relevante drøftings¬¬-temaer. Eksempelvis kan rutiner for informasjon og drøftinger med tillitsvalgte, vurderinger om hensiktsmessige tillitsvalgtordninger, samt representasjon ved lokale forhand¬linger være naturlig å ta opp til diskusjon.
De sentrale parter er enige om at en gjennomgang av hvordan HA del B § 3 etterleves og forstås lokalt, er relevant å drøfte i evaluerings¬¬møtet. Det skrives referat fra møtene.
Tillitsvalgtordning, herunder struktur, tjenestefri og frikjøp - HA del B §§ 3-3 og 3-4
Utforming av lokal tillitsvalgtordning skal skje gjennom drøftinger basert på lokale behov og det drøftingsgrunnlag som særlig fremkommer av HA del B §3-3 a) og b).
Lokal tillitsvalg¬tordning nedfelles skriftlig. Som minimum bør ordningene omtale:
det fastsatte antall tillitsvalgte, jf. definisjonene i del B §§2-2 og 2-3, |
hvor i kommune¬organisasjonen disse skal utøve sin virksomhet som tillitsvalgt og |
eventuell frikjøpsordning |
De sentrale parter er enige om at undervisningspersonalet har rett til å velge tillitsvalgt på arbeidsplassen etter drøftings¬grunnlaget i HA del B § 3-3 a) og b) når en arbeidstakerorganisasjon har flere enn ett medlem på arbeidsplassen, jf. HA del B § 2-2. Dersom partene lokalt ikke kommer til enighet om frikjøpsordning for tillitsvalgte, baseres frikjøpsomfang på drøftingsgrunnlaget i HA del B § 3-3 og minimumstildeling etter HA del B
§ 3-3 c). Ved færre medlemmer enn normtallene på hhv 375/275/200, tildeles tillitsvalgtressursen forholds¬messig.
Arbeidstakerorganisasjoner/forhandlingssammenslutninger med frikjøpsressurser fordeler sine tildelte frikjøpsressurser etter drøftinger med arbeidsgiver. I forbindelse med større omstillinger/¬prosjekter drøftes behov for ytterligere frikjøp, jf. HA del B § 3-3 j). Slike ordninger vil være tidsavgrenset der den/de tillitsvalgtes frikjøps¬ressurs og arbeidsområde blir knyttet direkte opp mot det partssamarbeidet som følger av omstillingen/-prosjektet.
Arbeidet med samhandlingsreformen, kommune¬struktur, ulike former for interkommunalt samarbeid og etablering av sam-kommuner er eksempler på omstillings¬områder der vurdering av utvidet frikjøp i henhold til § 3-3 j) kan være aktuelt.
Rett til fri fra ordinært arbeid, HA del B § 3-4
HA del B §3-4, 4. avsnitt, 2. ledd er en kompensasjons-bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for tillitsvalgte (jf. Hovedavtalens definisjon) når arbeidsgiver innkaller til møter og lokale for¬handlinger etter HTA som faller utenfor den tillitsvalgtes arbeidstid. Det avklares med den enkelte tillitsvalgt om medgått tid skal kompenseres med timelønn eller avspasering.
Fellestillitsvalgt og forhandlingssammenslutning - HA del B §§ 2-4 og 3-3-c.
Alle organisasjonene innen en forhandlingssammenslutning kan lokalt velge å ha fellestillitsvalgt, jf. HA del B §3-3 c). Den felles-tillitsvalgte skal iht. HA del B § 2-4 ivareta det ansvar og de oppgaver som tilligger hovedtillitsvalgt.
Dersom en forhandlingssammenslutning lokalt velger felles¬tillits-valgt og/eller felles tillitsvalgtordning, er det viktig for berørte parter at dette nedfelles skriftlig mellom arbeidstaker-organisasjonen(e) i forhandlingssammenslutningen og arbeids-giver. Her bør det som minimum fremgå om ordningen gjelder kun fellestillitsvalgt eller en gjennomgående felles tillits¬valgt¬ordning, herunder antall tillits¬valgte, eventuelle frikjøps¬ressurser og en avklaring av den felles¬tillitsvalgtes fullmakter og virkeområde. Det må fremgå av full¬makten at den gjelder Hovedavtalens medbestemmels¬esordninger.
Det er ingen forutsetning at de organisasjonene som velger ordningen med fellestillitsvalgt også opptrer som forhandlings-sammenslutning i lokale lønnsforhandlinger. Dersom de opp¬trer som forhandlingssammenslutning må dette fremkomme av fullmakten.
Hovedavtalens permisjonsbestemmelser - HA del B §§ 3-5 og 3-6
Permisjonsrettighetene etter Hovedavtalen skal ivaretas lokalt. I tilfeller med høyt sykefravær på arbeidsplassen eller ved andre ekstraordinære situasjoner der permisjoner vil føre til vesentlig ulempe for arbeidets gang, bør permisjonene iverksettes på et tidspunkt og på en
måte som sikrer forsvarlig drift. Partene mener det er spesielt viktig å ta hensyn til dette på arbeids¬plasser med få ansatte.
Andre permisjoner HA del B §§ 3-5
Permisjonsbestemmelsene i HA del B § 3-5 gjelder den type organisasjonsoppdrag som er angitt i bestemmelsen.
Om HA del B § 3-5 bokstav c)
Rett til permisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager gjelder arbeids-taker i kommunen/fylkeskommunen som er valgt som fast medlem i ett eller flere av en arbeidstakerorganisasjons styrende/-øverste organ, slik disse er opplistet i bestemmelsen.
Lik rett til permisjon kan dessuten innvilges for:
Valgte, faste medlemmer i tilsvarende organer i en forhandlingssammenslutning. Valgte, faste medlemmer i tilsvarende organer i yrkes-organisasjoner organisert som juridiske enheter eller lands-foreninger/landsråd/yrkesfaglige seksjoner med minst 500
medlemmer. Dette gjelder fortsatt blant annet organisasjonenes yrkesfaglige seksjoner, for eksempel Utdanningsforbundets kontaktforum.
Arbeidsgiver kan innvilge ulønnet permisjon dersom organisasjons-verv beskrevet i HA del B
§ 3-5 c) første ledd innebærer ytterligere fravær enn 12 dager pr. år. Om § 3-5 bokstav d)
Arbeidstaker har rett til permisjon uten lønn for å overta tillitsverv på hel- eller deltid i arbeidstakerorganisasjonen/¬forhandlings-sammenslutningen vedkommende er medlem av.
Ved delvis ulønnede permisjoner, kan det inngås avtale lokalt mellom kommunen og arbeidstakerorganisasjonen om at kommunen foretar utlønning og alle innbetalinger til pensjonskasse m.m. mot refusjon fra arbeidstaker¬organisasjonen. Etter de sentrale parters oppfatning er det hensiktsmessig å gjøre det på denne måten.
Tillitsvalgtopplæring HA del B § 3-6
Partene skal sammen og hver for seg sørge for jevnlig opp¬følging og opplæring av sine ledere og tillitsvalgte. Permisjons-bestemmelsene for tillitsvalgtopplæring følger av HA del B
§3-6, og gjelder for tillits¬valgte i henhold til definisjonene i HA del B §§ 2-2, 2-3 og 2-4.
Tillitsvalgte har rett til opp¬læring i temaer av betydning for deres funksjon som tillitsvalgt. Arbeidsgiver skal legge forholdene til rette og tillitsvalgte bør derfor ha en dialog med leder/arbeidsgiver om dette. Tillitsvalgte skal, så langt det er mulig, være tidlig ute med permisjons¬¬søknader slik at fraværet kan planlegges og volde minst mulig ulempe for arbeidets gang. Søknader dokumenteres med kursinnkalling/¬invitasjon og program.
Permisjoner for tillitsvalgtopplæring etter HA del B § 3-6 skal innvilges med hel eller delvis lønn. Hovedtillitsvalgte innvilges permisjon med full lønn. Partene er enige om at det som hoved-regel også for øvrige tillitsvalgte innvilges permisjon med full lønn for opplæring i Hovedavtalen og Hovedtariff¬avtalen, eventuelt med tilknyttede særavtaler.
Hovedavtalen i seg selv har ingen bestemmelser om godtgjøring eller lignende for tillitsvalgtopplæring som faller på tillitsvalgtes fritid.
Partssammensatt utvalg - § 4
Partssamarbeidet i kommuner/fylkeskommuner ivaretas også gjennom bestemmelsen om Partssammensatt utvalg i del B §4.
I tillegg til de faste ansattrepresentantene i partssammensatt utvalg har forhandlingssammenslutninger lokalt, som ikke er representert i utvalget, anledning til å delta med en fast observatør. Det er sammen¬slutningen selv som må meddele behovet for observatør¬plass. Observatøren(e) har ikke stemmerett.
Forhandlinger etter Hovedtariffavtalens kapittel 3, 4 og 5
De lokale parter har en gjensidig plikt, etter skriftlig krav, å gjennom¬føre lokale lønnsforhandlinger hjemlet i HTA, jf. HTA kapittel 3, pkt. 3.2.4. Slike lønnsforhandlinger skal skje mellom lokale parter hvor hhv kommunen/fylkeskommunen/bedriften og den enkelte arbeids¬takerorganisasjons (eller forhandlings¬sammen-slutnings) lokale ledd ivaretar partsforholdet, jf. HA del A §4-7
Ved deltakelse i, og nødvendig forberedelser til lokale lønns-forhandlinger, innvilges permisjon med lønn, jf. HA del B §3-5 a). En vurdering av "nødvendige forberedelser" vil blant annet bero på forhandlingenes omfang og karakter og i hvilket omfang arbeids- takerorganisasjonens medlemmer er omfattet av forhandlingene.
Avklaring av delegasjonens størrelse og sammensetning gjøres lokalt. Det er god forhandlingsskikk at partene i lønnspolitisk drøftingsmøte (HTA vedlegg 3) gir gjensidig informasjon om forhandlingsdelegasjonenes størrelse og sammensetning. I slike drøftingsmøter innkalles alle forhandlingsberettigede organisasjoner.
Dersom en arbeidstakerorganisasjon kun har ett medlem på forhandlingsstedet, utelukker dette ikke vedkommendes adgang til å la seg representere i lokale lønnsforhandlinger. I slike tilfeller kan organisasjonene i forhandlings¬sammen¬slutningen drøfte muligheten for å ivareta enkeltmedlemmers interesser. Dersom det ikke lar seg løse, har vedkommende organisasjon et ansvar for å foreslå en løsning som også arbeidsgiver kan akseptere.
Fullmakter klargjøres for arbeidsgiver skriftlig før forhandlingene.