MEDLEMSBLAD 2 | 2019

Bulletin

Anne til Frankfurt

Sakprosaen er med når Norge inntar Frankfurt.

Virkelig?

Med funfacts skal landet bygges.

Pass på kontraktene dine

En forlagskontrakt er ikke lenger bare en forlagskontrakt.

Kunsten å være oversetter

Fersk Rosettapris-vinner snakker ut.

4369 bøker og

1 kulturminister

Xxxxx Xxxx Xxxxxx tror på dannelsen og at den skjer gjennom bøker.

LEDER

Kjære medlemmer!

For om lag et halvt år siden tiltrådte jeg som generalsekretær, og de påfølgende månedene har vært blant de mest innholdsrike og interessante i mitt liv. Takk til alle som har gratulert meg med jobben! Jeg lover at jeg skal gjøre alt jeg kan for at faglitteraturen i ulike sjangre og utforminger får den anerkjennelse og betydning som samfunnet bør gi den.

Den siste tiden har jeg gjentatte ganger stilt det eksistensielle spørsmålet: Hvorfor finnes Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening? Det er ikke vanskelig å svare. Foreningens over 40 år lange historie inneholder en rekke eksempler på hva som er oppnådd, og hvordan ulike menneskers møysommelige strategiske arbeid har innvirket positivt på faglitteraturens stilling i norsk offentlighet.

Likevel er det viktig å minne hverandre om bakgrunnen for NFFOs eksistens og stadig vurdere hvordan de mange seirene påvirkes av samfunnsutviklingen. For de første generasjonene av medlemmer var kampen for å få på plass normalkontrakt, vederlags- ordninger, stipend og innkjøpsordninger i seg selv grunn god nok til å bli del av NFFO.

I disse dager er spørsmålet om organisasjonstilhørighet til dels snudd på hodet: I stedet for at den enkelte umiddelbart ser verdien av å inngå i et fellesskap, så er det fellesskapet som må argumentere overfor individet om hvorfor det skal involvere seg. Mange som etablerer seg som faglitterære forfattere eller oversettere i dag, er kanskje allerede medlem av en annen interesseorganisasjon innenfor sitt fagfelt, betaler kontingent til en fagforening gjennom den faste jobben eller får dekket sine behov for informasjonsutveksling og samhold andre steder. Da må vi vise at NFFO er unike når det gjelder hvordan vi jobber

for å fremme faglitteratur på alle mulige måter og i alle tenkelige sammenhenger.

En bevissthet om foreningens «hvorfor» handler imidlertid ikke bare om å rekruttere nye medlemmer, men også om å kunne gjøre en enda bedre jobb for de medlemmene vi har. Vi kjemper for eksempel fortsatt for en bedre normalkontrakt. Rett før sommeren fant Klassekampen ut at en forfatter hadde fått bedre betingelser i sin individuelle avtale enn standarden i den faglitterære kontrakten tilsier. Da jeg responderte med NFFOs mange- årige standpunkt – at standarden sier at forlaget «kan» avkorte til 13 prosent royalty fra første solgte bok, betyr ikke at det er ulovlig å bli stående på 15 prosent, i prinsippet heller ikke å gå høyere – ble det ramaskrik fra enkelte hold. Flere påsto at en slik holdning ville undergrave hele normalkontrakten. For meg ble det først og fremst et eksempel på at mange fremdeles ikke er klare over at det er grunnleggende forskjeller mellom de ulike sjangrene. Blant annet derfor arrangerte vi i administrasjonen et medlemsmøte om saken i

NFFOs lokaler i slutten av august. Alle som er medlem av NFFO, bør ha en minstekunnskap om normalkontrakten for faglitteratur.

For egen del handler grublingen rundt «hvorfor NFFO» også om å være klar over hvilken rolle jeg som generalsekretær skal spille i organisasjonen. Alt vi i administrasjonen gjør, er basert på at dere som medlemmer fortsatt skriver og oversetter faglitterære tekster. Hvis alle plutselig la ned pennen eller pakket vekk tastaturet, ville det ikke tatt lang tid før begrunnelsen for både min jobb og foreningens eksistens hadde falt bort.

Med vennlig hilsen

Xxxx Xxxxxx

generalsekretær

INNHOLD

– Sakprosaen er nødvendig for dannelsen i Norge 6 NFFO-utvalg gjenoppstår 11 Frankfurt neste for Anne 12 NFFO i Frankfurt 14 Alt klart for festivalhøsten 16 Pst! Har du lest om virkeligheten? 18

Alt dette er #virkelig sant 20

– Pass på kontraktene dine! 22

Slår tilbake mot kritikken 26 38

Småstoff 28 Er boka god nok? 30 Den umulige sjangeren 32 Innbitt kamp for opphavsretten i Sør-Afrika 34 Juridisk spalte 36

– En gøy bransje å bli kjent med! 38 Kunsten å oversette bøker 40

redaktør: Xxxxxx Xxxxxx Xxxx design: Kord

trykk: 07 Media

– Sakprosaen er nødvendig for dannelsen i Norge

– Faglitteraturen er helt avgjørende for dannelsesprosessene i et samfunn, sier kulturminister Xxxxx Xxxx Xxxxxx. Men om hun vil bedre innkjøpsordningen for sakprosa, vil hun ikke si noe om.

Xxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxx X. Xxxxxx

a oss ta det aller viktigste først: Hva vil kultur ministeren gjøre med alle

smilefjesene og emotikonene som når brer seg som stillehavsøsters i det norske språk?

– Jeg vet ikke om jeg synes det er så krise i dagligkommunikasjonen. Vi skal selvfølgelig ikke la emojiene og smilefjesene ta over litteraturen og det gode språket, men jeg tror bare de er en følge at vi er blitt mer skriftlige av oss. Og det synes jeg er

bra! En ungdom i dag skriver utrolig mye mer enn min generasjon gjorde. Vi skrev stil, vi, maks en gang i måneden. Og det var det, ellers skrev vi ingenting.

– Det sier mye om et menneske hvilke stiloppgaver hun gjorde. Xxxxxx valgte du? Diktanalysen eller Det var en fin dag.

– Veldig ofte tok jeg drøftings- oppgavene.

– Aha! Det gjorde du selvfølgelig, ja.

Da er høflighetspraten unnagjort på statsrådens kontor, sju etasjer over bakkenivå i Grubbegata, et par dager etter regjeringsforlik om bompenger og et par uker før valget. Venstre- leder Xxxxx Xxxx Xxxxxx overtok kulturministerposten 17. januar 2018 og fikk tittelen endret til kultur- og likestillingsminister et år senere.

Vi er her for å snakke om fag-

litteraturens vekstvilkår i Norge og forhåpentligvis lure henne til å ta på seg en forpliktelse eller to. Det siste skal vise seg vanskelig.

– I Kulturmeldingen som kom i fjor, blir det snakket om kultur som den samfunnsbyggende kraft og som et instrument for den allmenne dannelsen. Hvilken rolle ser du at sakprosaen og faglittera turen har i dette?

– All litteratur, både skjønn- og faglitteratur, mener jeg utgjør mye av de fellesskapene jeg snakker om i meldingen. Det er det felles referansepunktet og kunnskaps- grunnlaget vi har, vårt felles

utgangspunkt for debatt.

– Med dannelsesbegrepet handler det om et ønske om å bygge borgere som skal stå opp for seg selv, og som skal kunne argumentere for sine standpunkter. Og da er det å spre fagkunnskap selve nøkkelen til denne dannelsesprosessen. Og den tar aldri slutt. I et samfunn i stadig utvikling er faglitteraturens rolle å stadig pushe dannelsesprosessen, med et ønske om å strekke seg etter mer kunnskap, men også strekke seg etter nye grupper av mennesker.

– Mener du å se tegn på at allmennkunnskapen har forfalt, siden dannelse er et begrep i meldingen?

– Xxx, det mener jeg virkelig ikke. På 70-tallet i Namdalen hvor jeg kommer fra, gikk det 36 elever i hvert kull på gymnaset. Disse skulle da være de flinkeste i Namdalen.

Nå går det vel 1800 på videregående i Namdalen, og hvis du tar de

36 flinkeste av disse, kan de betraktelig mye mer enn de flinkeste i Namdalen på 60- og 70-tallet.

– Hva kommer det av?

– Vi har fått bedre skoler. Ungdom i dag kan utrolig mye mer enn hva

generasjonene før kunne. Det er litt vanskelig for oss voksne å ta

det innover oss – men slik er det. At kunnskapen skal være i forfall, tror jeg ikke noe på. Da er jeg heller mer politisk bekymret for de populistiske bølgene, hvor vi ser en tydelig forakt for kunnskap, der de enkle løsningene og lettvinte

resonnementene vinner fram som en trussel mot den pågående dannelses-

prosessen. Det vi prøver på i meldingen, er å løfte troen på kultur som fellesskaps- og demokratibygger og ytringsfrihetsarena.

På rekke og rad framover skal det komme meldinger som skal meisle ut framtidens kulturpolitikk, i alle fall slik Xxxx Xxxxxx og hennes flokk ser den. Spesielt interessant for

den norske forfatterstanden blir Kunstnermeldingen som kommer på nyåret.

– Hva kommer til å stå der om forfatterøkonomien?

– Det kan vi ikke røpe ennå. De ulike

kunstnerfeltene i Norge har utviklet modeller i veldig ulik retning.

Forfatter-Norge har kommet mye lenger enn mange andre felt, med gode standardavtaler og modeller. Nå holder vi på å evaluere hele innkjøpsordningen, sier Skei Grande, og vi rykker fram på stolen av forventning.

– Ingen er uenig i at ordningen bør finnes. Jeg tror at kunsten framover trenger flere sånne typer standardavtaler og må se mer til litteraturområdet for å lære noe om strukturer.

– Og her har vi da en forfatter gruppe, du kan jo gjette hvilken, som har dårlige kår i innkjøps ordningen sammenlignet med en annen forfattergruppe, og som også har lavere royaltyhonorarer enn disse. Med andre ord har vi en forfattergruppe som blir regnet for å være av lavere verdi. Hva kan du gjøre for disse?

– Men da kan jeg og du fordele jobben. Det å jobbe med kontraktene opp mot forlagene, det må dere

som fagforening gjøre. Så skal jeg ta jobben med å evaluere innkjøps- ordningen og se hvordan vi skal klare å få den til å fungere bedre på

sakprosa. Og det er her jeg mener at vi har et trepartssamarbeid i Norge mellom stat, forlegger og forfatter som gjør at Norge er en suksess på litteraturfeltet.

– Så du mener altså at innkjøps ordningen ikke er bra nok, siden du sier at «vi skal få den til å fungere bedre»?

– Vi har fått forståelse av at det er noen problemstillinger knyttet til innkjøpsordningene for sakprosa. Det er Kulturrådet som må vurdere både innretning og volum for innkjøpsordningene, og de skal nå gjennom en grundig evaluering av disse, så får vi se hva resultatet blir.

Skei Grande følger med på den digitale utviklingen og tror som mange andre at store endringer er i vente for litteraturfeltet.

– Jeg tror faglitteraturen er det feltet som blir mest påvirket av digitaliseringen. Det vil nok finnes mange store, flotte «coffee

table»-bøker i framtiden. Men mye av det andre innen faglitteraturen kommer digitaliseringen til å påvirke. Det er en unik mulighet nå til å utvikle modeller med ulike tekniske kombinasjoner inne i

fagboka, med filmer i læreverket og med kontinuerlige oppdateringer. En historiebok varer bare i fem–seks år nå. Da jeg studerte, leste vi Holmsens historiebok som om det var bibelen. Det er ganske mye der som nå er utdatert.

– Som min historieprofessor sa en gang: «Det er framtida som er stabil, det er fortida som hele tida endrer seg.»

– Må forfattere lære seg at øko nomien er annerledes om noen år, mener du?

– Ja, i hvert fall vil inntjeningen være annerledes. Utfordringen blir å gå offensivt inn i det. Enhver som stritter imot denne utviklingen,

vil til slutt tape. Det å lage nye forretningsmodeller og inntjenings- modeller inn i den nye digitale verden – det er de som vil klare å henge med. Hvis ikke vil det komme store amerikanske konserner og lage forretningsmodeller med våre åndsverk.

– Forretningsmodellene i framtiden kommer ikke til å ligne dagens forretningsmodeller. Men uansett må de ta opp i seg de gamle vederlagsordningene.

– Men Venstre heiet jo på

Pirate Bay, og der var det jo ingen vederlag til opphaver?

– Det vi sa, var at å ta Pirate Bay ikke var den beste måten å angripe

problemstillingen på. Vi fikk aldri stoppet Pirate Bay, men vi fikk bevist at folk er villige til å betale, bare du lager businessmodeller. I dag kan

du mange steder laste ned hva som helst gratis. Likevel betaler folk hver eneste måned for å ha gode tjenester. Det er ikke slik at folk vil stjele, men hvis det er veldig mye enklere å stjele, så kommer de til å gjøre det. Du må lage et tilbud til folk som gjør det praktisk å betale. Og det var poenget den gangen.

Vi har fått rett i alt det vi sa. Vi hadde en kjempekampanje mot oss i Kunstner-Norge, men vi fikk rett i alt.

– Våre forfattere og oversettere jobber innenfor et bredt spekter av temaer og sektorer. Hvordan skal de litterærpolitiske virke midlene nå også de utgivelsene som ikke faller inn under Kultur departementets dekningsområde? Jeg tenker da spesielt på utgivelser for skole og universitets og høgskolesektoren (UH).

– Det første trinnet på dette kom med bibliotekstrategien vi la fram i september. Det er første gang det presenteres en Nasjonal bibliotek- strategi på vegne av to departe- menter: Kulturdepartementet og

Kunnskapsdepartementet. Vi ønsker å bryte ned barrierene mellom de ulike aktørene her, vi har alle noe

å lære av hverandre. Jeg ønsker at UH-sektoren skal formidle på alle nivåer. Det er veldig sjelden jeg henter inspirasjon fra gamle sovjet- stater. Men i Ungarn var det slik at var du professor på høyeste nivå, så måtte du undervise minst en time på hvert nivå fordi du hele tiden skulle

huske faget du skulle formidle. Jeg skjønner at jeg ikke får gjennom- ført dette, men jeg har veldig sans for det. Det understreker veldig tydelig hva som er jobben din, som formidler av et fag.

– Og nå skal du snart til Frankfurt sammen med resten av bransjen. Ut over at en del forfattere får internasjonal profilering – hvilken betydning har det for norsk litte ratur at vi er hovedland under den store bokmessen i år?

Skei Grande tar sats:

– Jeg er så lei av at kultur i Norge skal sees på som «norgesfremming». Dette er eksport av kultur! Vi produ- serer så utrolig mye bra i Norge, og Norge er et altfor lite land for det

vi lager av bøker, kunst og kultur. Vi er det språket i verden på denne størrelsen som har flest fulltids- forfattere, og vi har en litteratur- politikk som løfter fram unge talenter. Derfor er det underlig hvis vi bare skal begrense dette til dem som kun snakker norsk.

– Hvis en norsk fiskeriminister snakker om norsk laks i Japan eller en industriminister fremmer norsk teknologi i Tyskland, blir det heiet på og applaudert. Når jeg står i Berlinalen og snakker om norsk film, så sies det: «Ja, hvor mye koster dette, da?» Dette må norsk kulturliv slutte med! Vi har produkter som er solide nok. En satsing som Frankfurt er å slå sammen pjaltene og gi mer effekt.

Kanskje får hun også anledning til et par bokinnkjøp i Tyskland. Skei Grande er en av de mest litteratur- interesserte kulturministre vi har

hatt. Hjemme ruver et rikholdig bibliotek, som hun har stålkontroll på. Hver eneste innkomne bok registrerer hun med ISBN- nummeret i sitt private dataarkiv.

– Hvor mange bøker har du nå?

– Ska vi sjå, sier Skei Grande og går bort til datamaskinen.

– No har æ 4369 titler.

– Oi, oi, bare vær så snill og si at du ikke sorterer etter farger.

Skei Grande gløtter opp med et «hva tenker du egentlig om meg?»-blikk.

– Nei da. De er plassert i katego- rier: barnebøker, biografier, drama, filosofi, guider, historie, jakt og fiske og mye annet, leser Skei Grande nedover dataskjermen.

– Jeg har 44 bøker om katter.

Kunstbøker har jeg mange av, ser jeg, og 77 musikkbøker. Men det jeg leser mest av, er historie. Jeg leser heller en biografi om Xxxx xxx xxxxxxx

enn en biografi om en eller annen gammel statsminister – fra Arbeider- partiet, sier hun med et lurt smil.

– Og nå er du kanskje snart i den alderen hvor interessen for annen verdenskrig begynner å melde seg?

– Jeg vokste opp med en far som var fanatisk opptatt av annen verdens- krig, som tok opp alle programmer på radioen om krigen, som så alle filmene og kjøpte alle bøkene. Jeg ble litt herdet, kan du si.

– Du er kulturminister. Men har du egentlig helst lyst til å være bibliotekar?

– He-he, jeg har jo mitt eget bibliotek hjemme, så ja takk, begge deler, kanskje?

NFFO-utvalg gjenoppstår

NFFO ønsker å sikre at forfattere og oversettere får kunnskap om den digitale utviklingen.

edieutvalget er navnet på det nye utvalget som ble opprettet av NFFOs styre

tidligere i år. Begrunnelsen for dette var blant annet å skape rask tilgang til tverrfaglig kompetanse og kunn- skap innen en rekke overlappende og svært viktige temaer for både fag- litterære forfattere og oversettere.

– De andre utvalgene i foreningen er svært kunnskapsrike, men erfa- ringene til utvalgssekretærene tilsa at den digitale kompetansen kunne forbedres, og at utvalgene ville kunne dra nytte av et utvalg som kan knytte deres utfordringer innen mediespørsmål sammen, sier Xxxx Xxxxxx, rådgiver i NFFO.

Han sier at blant annet strømming, e-bøker og maskinoversettelser er noen av de områdene innen sak- prosaen hvor man vil kunne dra nytte av mer digital kompetanse.

– Ideen om et medieutvalg er ikke ny. Fra midten av åttitallet og til slutten av nittitallet eksisterte det et utvalg med samme navn, som også arbeidet med å løse aktuelle problemstillinger og forsøke å forutse muligheter og utfordringer på sikt.

– Det er viktig å påpeke at et slikt utvalg også skal se på mulighetene som ligger innen digitalisering, elektroniske formater og internett. Det vil være ønskelig med en balanse mellom kjennskap til medlemmenes hovedgrupperinger, juridisk kunnskap,

teknologisk innsikt og medie- kompetanse, sier Xxxx Xxxxxx.

Foreningsstyret, utvalgene og administrasjonen er ment å benytte utvalget som sitt rådgivende organ i saker som omhandler digitalisering, men utvalget er kun i startgropa,

så det gjenstår å se hvordan medie- utvalget vil komme best til nytte for NFFOs administrasjon, styrer og medlemmer.

MEDLEMMER

Xxxx Xxxxxxxxx, førsteamanuensis ved OsloMet:

Tidligere lærer i ti år på grunnskole og ved lærerutdanningen. Hun skriver digitale læreverk og forsker på elever som jobber med data, blant annet iPad i første- og andreklassen.

Xxxxxxx Xxxxxxxxx, oversetter:

Lærer på oversetterutdanningen til UiA. Han er en teknisk kompetent oversetter med kjennskap til maskinoversettelse. Han er også redaktør for det NFFO-støttede oversetternettstedet Xxxxxxxxxxxx.xx.

Xxxx Xxxxxxx,

professor, Universitetet i Oslo: Professor i opphavsrett. God kjennskap til foreningen gjennom flere tillitsverv.

Xxxxxx Xxxxxx,

førsteamanuensis, Universitetet i Oslo: Hennes forskning er knyttet til teknologi- utvikling og nettjenester med særlig vekt på brukeropplevelser og sosiale og sam- funnsmessige konsekvenser. Hun forsker blant annet på strømming av litteratur.

Frankfurt neste

for Xxxx Når du vier ungdomstiden din til esperanto,

morsetegn og keramikk, er det ikke hundre prosent

sikkert at du ender opp som et A4-menneske.

Xxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxx X. Xxxxxx

Xxxx Xxxxxxxx-Xxxxxxxx er klar for verden.

traks åpner den noe omtalte bokmessen i Frankfurt, der det tør være kjent at Norge

i år er hovedland. Arrangementet er også kjent som verdens største bokmesse, som i all enkelhet byr på nær 300 000 besøkende, drøyt

7000 utstillere fra over 100 land,

4000 ulike arrangementer,

10 000 journalister fra 75 land, 2500 bloggere – og en eneste Xxxx Xxxxxxxx-Xxxxxxxx.

For henne og en rekke sakprosa- forfattere – som Xxxxxxx Xxxxxx- xxxxxx, Xxxx Xxxx Xxxx, Xxxxxxxx Xxxxxxx, Xxxxx Xxxxxx, Xxxxx Xxxxxxx – og flere andre – er dagene mellom den 15. og 20. oktober en enorm mulighet for internasjonal eksponering.

Ballen har faktisk rullet en stund allerede. En lang rekke norske sakprosaforfattere har fått bøkene sine utgitt på det tyske markedet i 2018 og 2019.

Og her sitter vi altså med Xxxxxxxx-Xxxxxxxx – professor, forfatter og forskningsformidler. Skjønt sitter, hun svever smått over bakken av ren entusiasme og glede over hva tilværelsen har brakt med seg til hennes bok Insektenes planet. Utgivelsen er så langt solgt til 24 land.

– Dette er kjempegøy! Jeg må klype meg i armen for å tro at dette er

Xxxx Xxxxxxxx-Xxxxxxxx er én av mange sakprosaforfattere som får internasjonal oppmerksomhet under bokmessen i Frankfurt i oktober 2019, der Norge er hovedland.

– Det blir gøy. Jeg har aldri vært med på en bokmesse før, sier Xxxxxxxx-Xxxxxxxx.

sant, sier Xxxxxxxx-Xxxxxxxx. Insektenes planet er hennes første bok, utgitt i 2018 på J.M. Stenersens Forlag. I år kom barneboka Insektenes hemmeligheter, utgitt på Kagge Forlag. Også den er kjøpt inn utenlands.

– Da jeg skrev boka Insektenes planet, hadde jeg ingen tanker over- hodet om at dette skulle ut av Norge og ut i verden. Jeg husker jeg hørte at Xxxxxx Xxxxxxxx bok Enden er nær skulle utgis i Bulgaria. «Wow, det er svært», tenkte jeg. Jeg så aldri for meg at insektene kunne følge etter. Da redaktøren min sa en utenlands- agent var interessert i boka, var jeg overbevist om at hun tullet. Men det var jo sant, og den agenten har gjort en fantastisk innsats med å få boka ut i verden.

– Mye reising nå da?

– Det er blitt mer og mer. Så langt i år er det blitt London, Sheffield, Edinburgh, New York, Stockholm, København og nå altså Frankfurt.

Bokmessen blir jo kjempespennende. Aldri vært med på noe slikt, jeg. Jeg føler meg ekstremt privilegert som får være med på dette eventyret, både fordi jeg har det morsomt, og fordi jeg får være talerør for alle de tause småkrypene som ingen bryr seg om, og som er dem som styrer planeten.

– Og som du slipper å dele royalty med?

– Ja, ha-ha! Da hadde det ikke blitt mye igjen, gitt.

Og det har forfatteren helt rett i. Som hun skriver selv i sin bok: «For

hvert menneske som lever på jorden, finnes det 200 millioner insekter.» Xxxxxxxx-Xxxxxxxx begynte tidlig i livet å komme på vennskapelig fot med småkrypene rundt oss.

– Vi hadde en hytte i skogen som var mer av en koie, og som det var kaldt og mørkt å være inne i, så

det ble til at vi hang ute med alle våre aktiviteter, der vi var omgitt av insekter, kongler, trær og barnåler.

Jeg likte meg der ute, blant insektene.

– Jeg har alltid vært interessert i lære nye ting og å møte nye mennesker. Og språk har jeg alltid syntes var spennende. Da jeg var

liten, syntes jeg det var så morsomt med ord. Jeg samlet på rare ord.

– Og du nevner i fleng.

– Trigonometrisk punkt. Onomato- poetikon. Den siste var veldig stas, husker jeg.

Utdanningen førte henne til studier i historie, via journalistikk- studier til biologi.

– Jeg har hele tiden vært interessert i språket og skriving. Dette løsnet skikkelig høsten 2014 da kommunikasjonsavdelingen i NMBU og Aftenposten arrangerte skrivekurs for forskere. Der skrev jeg to tekster som jeg fikk veldig gode tilbakemeldinger på. Og det var jo gøy. Og uvant. Vi akademikere er ikke vant til å høre hyggelige ting om det vi skriver. Vanligvis er det få som bryr seg.

– Dette førte til at jeg, sammen med to kolleger, turte å starte noe jeg hadde hatt lyst til lenge, forsker- bloggen Insektøkologene. Så ballet

det bare på seg, med artikler i Aften- posten Viten, Xxxxxxxxx.xx og del- takelse i Abels tårn på NRK. Og plutselig var det snakk om bok, med en henvendelse fra Kagge Forlag.

Skriveprosessen var en eneste lang opptur, synes XxxxxxxxxXxxxxxxx.

– Det var utrolig gøy. Jeg kjenner meg ikke igjen blant dem som mener at det å skrive bok er tungt, selv om det selvsagt er krevende innimellom. Xxxx Xxxxxxx snakket om det da hun og jeg var gjester hos Xxxxxxx i NRK, at selve skriveperioden var så tøff.

For meg er det mer slik at det som er vondt og vanskelig, er når jeg har kjempelyst til å skrive, men ikke klarer å finne tid i kalenderen.

I Frankfurt skal Xxxx Xxxxxxxx-

endelig på togstasjonen i Frankfurt onsdag kveld for å opptre sammen med Xxxx Xxxx Xxxx.

– Etter å ha kommet inn det siste halvannet året og oppdaget dette parallelle universet som bokbransjen er, må jeg si meg mektig imponert over arbeidet XXXXX gjør. Så mye bra innsats som jeg ikke visste noe om! Bare det at det finnes folk der

ute som kan oversette norsk litte- ratur til andre språk. Og arbeidet med å støtte og stimulere til utgi- velser på ulike vis er så avgjørende for et lite språkland. Vi er jo ganske sære med dette lille, rare språket vårt og privilegert som har NORLA som kan ta det ut i verden. Det er ganske fint, hva?

– Amen.

Vil du skrive eller oversette sakprosa?

Thygeson være med på tre arrange- menter, først sammen med Xxxx Xxxxx i en bokhandel i Köln mandag

14. oktober, som en del av H.K.H. Kronprinsesse Xxxxx-Xxxxxx litte- raturtogturné, og så sammen med Xxxxxxx Xxxxxxxxxxxx for å snakke om hvaler og insekter på den norske hovedscenen på onsdagen og så

NFFO i Frankfurt

Søk stipend til å forfatte eller oversette sakprosa!

Søk innen 11. oktober klokka 15.00

Les mer om stipendene våre på xxxx.xx.

Vi inviterer forfattere og oversettere til å søke følgende stipend:

• prosjektstipend til forfattere*

• reisestipend forfattere

• honnørstipend forfattere

• utvidet honnørstipend

• reisestipend oversettere

• honnørstipend oversettere

• utvidet honnørstipend oversettere

Søk også på våre stipend med

Norsk faglitterær forfatter- og over- setterforening har vært aktivt med på oppdraget Frankfurt fra begyn- nelsen av. Tidligere generalsekretær Xxxxx Xxxxxxxxxx var styreleder

i NORLA og var med på utarbei- delsen av søknaden til blant annet bokmessen om å få bli gjesteland. Han var også sentral i arbeidet med finansiering av prosjektet.

Tidligere generalsekretær i NFFO, Xxxx Xxxxxxx, var styremedlem i NORLA, et verv som Xxxx Xxxxxx overtok da han tiltrådte general- sekretærstillingen i april i år.

Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx har sittet i NORLAs

idégruppe for sakprosa med blant annet prosjektleder Xxxxxxx Xxxxxxxxxxx og programsjef

Xxxxxxx Xxxxxx i Frankfurt-prosjektet de siste to årene. Denne gruppen har spilt inn ideer til de mangslungne litteraturprogrammene som NORLA har hatt ansvaret for på scener i hele det tyskspråklige området (Tyskland, Østerrike, Sveits) de siste årene i oppladningen til bokmessen, i tillegg til paviljongprogrammet under selve bokmessen i Frankfurt 15.–20. oktober.

NFFO kommer til å være med- arrangør av flere programposter under messen, både i gjestelands- paviljongen og på hovedbiblioteket i

Frankfurt:

• Min metode-samtale mellom Xxxx Xxxxxxxxx og Xxxxxxxx Xxxxxxx basert på bidraget i

Min metode-boka og samtaleserien i regi av NFFO

• intervju der generalsekretær Xxxx Xxxxxx stiller spørsmål til forfat- xxxxx Xxxxxx Xxxxxx og Xxxxxxxx Xxxxxxx om nordmenn i naturen og den norske «ut på tur, aldri sur»-mentaliteten

• møte med strikkebokforfattere, der blant annet Xxxxxxx Xxxxxx, statsstipendiat i strikking, og Xxxx Xxxxxxxxx skal samtale om og holde en workshop i hvordan strikke selbuvotter

fortløpende søknadsfrister:

• prosjektstipend til oversettere*

• aktualitets- og debattstipend til forfattere*

* Debutanter kan også søke disse stipendene.

Alt klart for festivalhøsten

Nå har det boblet lenge i sakprosafestivalmiljøet. I oktober og november xxxxxxx det ut med festivaler i Stavanger,

kåringen?

– Ja, en svensk forening kårer hvert år «Årets villeder», og mange norske medier slo dette stort opp.

Men jeg klarte ikke å se ut fra den pressedekningen hva slags forening dette egentlig er. Nå har Sakprosafestivalen fått kritikk for at vi inviterer Xxxxxxx tilbake.

Selv mener vi at det er minst like

i Norge kjøper og leser Xxxxxxxx bøker. Hvorfor? Hva er det hos folk som gjør at vi blir trukket til denne typen litteratur? Har vi et behov for å sortere mennesker? Og er det noe i antakelsen om at denne formen for selvhjelpslitteratur har vært større i Sverige enn i Norge over noen år, og at Norge nå er i ferd med å hekte seg på trenden? Dette er noe av det som

og praksis, på et vis. Xxxxxxx skal holde et foredrag og delta i samtale om sitt forfatterskap. Publikum kan altså glede seg til en programpost der de får oppleve Xxxxxxx som foredragsholder og samtidig får perspektiv på hans praksis.

Det blir også en ønskereprise med psykologene Xxxxxx Xxxx og

Xxxxx Xxxx. Det var mange som

Xxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxx Xxxxx

FFOs sakprosafestivaler er blitt en etablert tradisjon flere steder i tillegg til at

vi gir økonomisk støtte til Littfest i Bergen, Norsk Litteraturfestival på

Trondheim og Oslo.

Storbritannia å tulle det sånn til for seg? Tradisjonen tro skal vi ha Kritisk kvartett Sakprosaspesial og en Morgenbladetsalongen. Blant

forfatterne som har bok i år, er Xxxx

Xxxxxxxxxx om det å finne seg selv, altså identitetsdannelse, i Norge som en «third culture kid».

– Som mor og tante er jeg også veldig glad for at vi har fått et par

interessant å ha ham på programmet i år som i fjor, før kåringen og da han fortsatt var regnet som «innenfor». Det er jo et faktum at svært mange

blir tematisert på festivalen.

– Så det blir en diskusjon?

– Det blir Xxxxxx Xxxxxxx i teori

ønsket behandling under festivalen i fjor, arrangementet med de to var tettpakket med publikum.

Lillehammer, Kapittel i Stavanger og Bjørnsonfestivalen i Molde.

I Oslo arrangeres Norsk sakprosa- festival for sjuende gang, i år som alle foregående år i Litteratur-

huset. Xxxxxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx

Xxxxxxxxxxxx, Xxxx Xxxxx, Xxxx Xxxxxxxx-Xxxxxxxx, Are Grean og Xxxx Xxxx Xxxxx (musikk og hjernen).

Hva er festivalsjefens personlige favoritt?

av de flotteste formidlerne innenfor sakprosaen til å holde opplegg

for barn. Xxxx Xxxxx og Xxxx Xxxxxxxx-Xxxxxxxx holder hver sine arrangementer som passer for barn

fra førskolealder.

Allsidig i Trondheim

Spenstig i Stavanger

– Den fjerde Stavanger sakprosafestival er godt på vei, melder xxxxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxxxx.

og xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxxx har jobbet på spreng for å få et bredt program klart til festival- dagen 12. oktober.

– Hva står på programmet i år?

– Flukt, klimakrise, krig, skilsmisse og sykdom, dessverre, kanskje. Krise er stikkordet for festivalen, der vi også forholder oss til den opprinne- lige bruken av ordet krise. I medi- sinen skal begrepet ha vært brukt om stunden da man er så syk at man enten dør eller overlever og blir frisk, sier Xxxxx Xxxxxxxx.

– Men også krig, klima og tunge temaer?

Xxxxxx Xxxxxx og Xxxxxxx Xxxxxx er de to første ut, med hver sine lengre foredrag. Vi har også klart å samle noen av dem som mener

mest om laksenæring, laksehelse og laksenæringens konsekvenser for økologiske systemer, til debatt. Også en annen norsk mer eller mindre bærekraftig næring skal under lupen, nemlig oljenæringen. Vi skal

i tillegg se ut over landegrensene og studere Brexit. Xxxxxxx klarte

– Personlig gleder jeg meg veldig til arrangementet med og om Third Culture kids. Denne antologien har flere essay skrevet av unge voksne med minoritetsbakgrunn og ble en litt uventet bestselger da den kom.

Xxxxx Xxxx skal snakke med et par av bidragsyterne – skuespilleren Xxxxxx Xxxxxx og varaordfører Xxxxx

– Så er Xxxxxx Xxxxxxx her igjen, som i fjor. Og det førte til bruduljer i norsk presse, som henviser til at han er blitt «Årets villeder» i hjemlandet Sverige og generelt har skapt mange kontroverser. Hvorfor har dere invitert ham igjen, tross den

– Vi jobber for harde livet med programmet! sier Xxx Xxxxxx Xxxxxxx, sjef for sakprosa festivalen Fakta F i Trondheim.

– Følgende folk er allerede bekreftet: Xxxxx Xxxxxxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx, Xxxxxx Xxxxx, Xxxxxxx Xxxxxx, Xxxx Xxxx, Xxxxx Xxxxxxx-Xxxx, Xxx Xxxxx Xxxxxxxxx, Plante- magasinet GRO med Xxxxx Xxxxxxx og Xxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx, Xxxx Xxxxxxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxxxx og Xxxxx Xxxxxx Xxxxx.

– De skal snakke om stueplanter, trygd, utenforskap i arbeidslivet, fallende fertilitet, hvorfor det utgis så mange dårlige kokebøker, gode, gamle Statoil, det grønne skiftet, ytringsfrihet og voldtekt. Mer kommer!

– Xxxxxxx Xxxxxx skal lage innpakningen til festivalen. Hun arbeider så svetten siler, i InDesign for å gjøre det så lekkert som mulig, sier Tangvik.

Velkommen til en knall lørdag på Litteraturhuset 2. november!

– Nedkomst er beregnet mot slutten av november. Lørdag

23. november starter vi klokka 12.00 med klassikerlørdag om Xxxxxx Xxxxxx uimotståelige forfatterskap, det hele fra Xxxxxxx Xxxxxx’ xxxx, og avslutter ikke før sent på kvelden med en festkveld inkludert konsert/ performance, sier Reilstad.

NFFO samarbeider som vanlig med KÅKÅ kverulantkatedralen og Sølvberget bibliotek og kulturhus om programmering og avvikling. Det blir billige enkeltbilletter og festivalpass som i fjor, med et luftig programoppsett som gjør det mulig å få med flest mulig av arran- gementene for de dedikerte.

– I det foreløpige programmet kan vi allerede se konturene av en meget velskapt sakprosafestival. Xxxxx Xxxxxxxx samtaler med utvalgt psykolog om Skilsmisse- boken. Den tidligere(?) ytrings- frihetsfundamentalisten Xxxxx Xxxxxxxx forteller om arbeidet med sin nye bok Best å holde kjeft. Xxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxx forteller fra Historien om Xxx Xxxxxxxxx, en av Norges viktigste og mest folkelige

diktsamlinger fra 1900-tallet. Ja, det er Xxx Xxxx Xxxx og den med

«Tale for loffen» og «Funny», hvor han i «Nyttårsdiktet (Nærmest reprise)» avslutter med ordene:

«Det er håpløst, men vi gir oss ikke!»

– Third Culture Kids kommer, som har laget en håndbok i moderne norsk flerkultur, hvor de har mål om å gjenerobre en positiv forståelse av multikulturalisme.

Flere av bidragsyterne derfra stiller og bidrar nok til festkvelden. Publikum får også bli med blant gangstere, rabbinere, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn

av det britiske imperiet, altså til London, sammen med Xxxxxxx Xxxx.

– Det kan bli noe om mannen som elsket Sibir, ganske sikkert noe om det å bli gammel, trolig også om å bli alene. Retorikk og bedrag for å ødelegge en stat er aktuelt stoff, alt det du ikke lærte på skolen, likeså. Og kanskje sender vi et brev til psykologen, sier Reilstad.

Vær velkommen til en herlig dag med sakprosa i Stavanger!

16 NFFO BULLETIN | 2 | 2019 17

Pst! Har du lest om virkeligheten?

Virkeligheten tar over i ny NFFO-kampanje. Funfacts skal fange sakprosalesere over hele Norge.

Xxx Xxxxxxx Xxxxxx

Xxxx X. Xxxxxx

et kommer til å hende omtrent slik: En ennå ikke overbevist, men potensiell

sakprosaleser vandrer sorgløst rundt i en av ti norske byer. Hun er kanskje på vei til butikken. Eller hun har vært på jobb. Hun blir stoppet av en fremmed som for eksempel spør:

«Visste du at for hvert menneske som lever på jorden, finnes det 200 millioner insekter?»

Den potensielle sakprosaleseren får deretter et lite postkort som forteller hvilken sakprosabok denne enlinjeren er hentet fra – i dette tilfellet Xxxx Xxxxxxxx-Xxxxxxxx,

Insektenes planet. Hun får også vite hvor nærmeste bibliotek eller bokhandel er, der hun kan få tak i mer litteratur om virkeligheten.

– Vi skal dra virkeligheten inn i folks hverdag, sier kommuni kasjonsrådgiver i NFFO, Xxxxxx Xxxxxx Xxxx.

NFFO setter denne høsten i gang leselystkampanjen Velkommen

til virkeligheten, med midler fra Bokåret 2019 og i samarbeid med Norsk Bibliotekforening (NBF) – et ekstra løft for å spre kunnskap om sakprosaen og lokke nye lesere til den ekte virkelighetslitteraturen.

Det gjør de altså ved å hyre til sammen 40 studenter i 10 norske byer, som skal fortelle faktasetninger

fra norsk aktuell sakprosa i ørene på det norske publikummet. En egen Facebook-side, videosnutter og emneknaggen #virkelig vil bidra til at kampanjen også blir synlig på sosiale medier. Og biblioteker og bokhandlere står klare til å ta imot folk som har fått øynene opp for sakprosaen.

–Det er kanskje bare vi i bransjen som vet om ordet sakprosa, sier Haga.

– Er det et problem egentlig?

–Nei, ikke at de ikke vet om ordet, men skjønnlitteraturen tar mye av plassen i offentligheten. Det retter vi på i oktober. Mens resten av bok-

bransjen er på bokmessen i Frankfurt, kupper vi hjemmemarkedet.

– Med enlinjere fra sakprosaen? Er du redd for at noen kan synes det er litt overflatisk?

– Denne kampanjen er jo ikke for dem som allerede leser en stabel tunge sakprosabøker i året. Dette er for å lokke inn nye lesere. Men publikum er jo ikke dumme. De skjønner jo at de blir lokket til å lese en hel bok, sier han.

XXXX har valgt ut 50 bøker fra de siste 5 årenes lister over innkjøpte sakprosabøker. Det har vært en smertefull prosess å velge, sier Haga. Bøkene er valgt ut etter en intern avstemning i administrasjonene i

Xxx Xxxxx Xxxxxxx, generalsekretær i

Norsk Bibliotekforening, og Xxxxxx Xxxxxx Xxxx, senior kommunikasjons- rådgiver i NFFO.

NFFO og NBF.

– Bokbransjen trenger å stadig fornye seg. Dette er et forsøk på det, sier han.

Utlånet av sakprosabøker er fortsatt lavere enn av skjønnlitte- ratur, men det er relativt stabilt. Og det er jo mange som leser sakprosa på bibliotekets lesesaler. Men samar- beidet kommer til å føre til utstil- linger, aktiviteter og bokbad i norske biblioteker rundt om i landet.

–Vi i Bibliotekforeningen er veldig glad for å samarbeide om dette. Det er viktig å løfte fram sakprosaen.

Spesielt er det viktig å formidle bøkene som er innkjøpt i Kulturfond- ordningen, sier generalsekretæren

i NBF, Xxx Xxxxx Xxxxxxx, som alle- rede har fått positive signaler fra de

mange bibliotekene rundt i landet.

– Xxxxxx arrangementer har økt på bibliotekene de siste årene.

Mange lokale biblioteker er jo det nærmeste mange plasser kommer et litteraturhus. Men det er jo knapt med ressurser mange steder. Så

det er positivt med enda flere gode ideer til lokale aktiviteter, sier hun og forteller at lokale forfattere av bygdebøker og lokalhistoriske bøker allerede «bokbades» på biblioteker rundt om i landet.

– Og da er det fint med arrange- menter som legger vekt på aktuelle sakprosabøker, sier hun.

Bibliotekene får pakker med forslag til aktiviteter som lesesirkler, høyt- lesning, utstillinger og informasjon på skjermer.

– Så når de kommer løpende inn og spør etter en bok som har mer om en funfact de har hørt på gata, så er dere klare?

– Det er jo dette bibliotekarene er best på: å finne litteratur som forteller mer om et emne leserne er interessert i. Bare folk kommer inn i bibliotekene, skal vi ta godt imot dem og vise dem virkeligheten i bøkene, sier hun.

Lesekampanjen foregår i perioden 14.–20. oktober, men ikke bare på gata og i bibliotekene: Budskapet fortelles 30 ganger i timen på elektroniske reklameboards i

80 norske kjøpesentre.

En digital plattform for prosjektet på hjemmesiden til NFFO gir

oversikt over aktuell litteratur og henvisning til bibliotek for videre lesning. Der finner man også

en anbefalt leseliste med norsk sakprosa, basert på innkjøpte titler gjennom innkjøpsordningen. Men altså, før du vet ordet av det, står det noen og hvisker deg i øret:

«Visste du at Xxxx Xxxxxxxxxx hadde en utedo med 22 hull så han kunne sitte sammen med soldatene sine og planlegge neste kamp?»

Du kan lese mer om det i Xxx Xxxxxxxxxx Do. Ei stinkande reise gjennom bæsjens historie.

Se neste side for flere enlinjere.

Visste du at i 1814 trodde man Dovre var landets største fjell – og derfor sverget man til Dovre faller – i stedet for til Jotunheimen faller?

Xxxx Xxxxxxx

Xxxxxxxxx Xxxxxxxx tapte rike

Foto: Xxxxx Xxxx

Alt dette er #virkelig sant DISSE ER MED I VELKOMMEN TIL VIRKELIGHETEN-KAMPANJEN

Visste du alle tingene som står på disse to sidene?

Xxxxx Xxxxxx

Stoisk uro – og andre filosofiske smular

Xxxxxxx Xxxxxx-Xxxxxx

Kvinder med Begavelse for

Xxxxx Xxxxxx og Xxxx Xxxxxx

Beveren Bjørk

Xxxx Xxxxxx

Balkanisering av Europa

et ble sagt om president Xxxxxx Xxxxxx i USA at uansett hvilken sak eller

Visste du at det var mogleg å gå tørrskodd frå Danmark til Skottland i istida?

Xxx Xxxxxx Xxxxx

Havlandet

Visste du at Det medisinske fakultet i 1882 erklærte at kvinner som studerer,

blir abnorme?

Xxxxxxx XxxxxxxXxxxxx Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed

Visste du at det bare ligger ett land mellom Norge og Nord-Korea?

Xxxxx Xxxxxxx

Grensen

Visste du at Xxxxx Xxxxxx planla å bygge en mønsterby rett utenfor

Trondheim, befolket med minst 250 000 ariske tyskere?

Xxxx Xxxxxxx

Jenta i veggen

Foto: Xxxx Xxxxx

Foto: Cappelen Damm

Foto: Xxx Xxxxxxxxx

problemstilling han ble forelagt, skulle notatet om temaet ikke overstige én A4-side. Vi tar dette to steg lenger og gir deg Velkommen

til virkeligheten-kampanjen!

Visste du at blåhvalen kan vrenge sin egen tunge?

Xxxxxxx Xxxxxxxxxxxx

Hvaleventyret

Visste du at Xxxx Xxxxxxxxxx hadde en utedo med 22 hull så han kunne sitte sammen med soldatene sine og planlegge neste kamp?

Xxx Xxxxxxxxx

Do. Ei stinkande reise gjennom bæsjens historie

Foto: Xxx Xxxxxxx

Foto: Xxx Xxxxxx

Foto: Xxxxxxx Xxxxxxx

Her ser du noen av de utplukkede sitatene som skal brukes i kampanjen. I spalten til høyre ser du hvilke forfattere og bøker som er valgt ut for å være med. Det er en sammen- satt jury fra NFFO og Norsk

Bibliotekforening som har laget lista. Bøker fra de siste fire årene er prioritert, da disse har størst tilgjengelighet i bibliotekene og bokhandlene.

Lægevirksomhed

Xxxxx Xxxxxxxx

Hva er penger

Xxxx Xxxxxxx

Jenta i veggen

Xxxxx Xxxxx

Om muser og menn

Ylva og Xxxxx Xxxxx

Å dykke etter sjøhester

Xxx xx Xxxxxxxxxx

En fremmed ved mitt bord

Xxxxxxx Xxxxxxxxxxxx

Hvaleventyret

Xxxxx Xxxxxxx

Grensen

Visste du at husmødre tok fem tonn oppvask i året – for hånd?

Xxxx Xxxx

Husmorboka

Foto: Xxxxxx Xxxxxxx

Xxxxxxx Xxxxxxxxxxx

Syria. En stor krig i en liten verden

Xxxx Xxxxxxxx-Xxxxxxxx

Insektenes planet

Xxxxxx Xxx

Dialektboka

Xxx Xxxxxx Xxxxxxxxxx

Skeivt ut. Reiser i homofobiens land

Xxxx Xxxx Xxxxxxxx

Kjærlighet og mørke. En biografi om Xxxxx Xxxxxx

Xxxx Xxxxxxxxx og Xxxxx Xxxxxxx Xxxx

Gleden med skjeden

Xxxx Xxxxxxxx

Norske forskningsbragder. Vitskapelege oppdagingar gjennom 150 år

Xxx Xxxxxx Xxxxx

Havlandet

Visste du at det fantes manuelle rullestoler under den franske revolusjon?

Xxx Xxxx

Jeg lever et liv som ligner deres

Xxxx Xxxxxxx

Xxxxxxxxx Xxxxxxxx tapte rike

Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx

Hvor gammel blir en tiger?

Xxxx Xxxxxxxxx

Hjernen er stjernen

Xxxxxx Xxxxxxxxxxxxx Xxxxxx

Berlinhistorier. Kald krig i den delte by

Xxxx Xxxxx Xxxxxx

De beste intensjoner

Xxxxx Xxxxxx

Foto: Xxxx Xxxxxx

Fotball uten grenser

Xxxxx Xxxxxxxxx

Klassisk retorikk

Xxxx Xxxxxxxxx

To søstre

Xxxxx Xxxxxx Xxxxx

Såpass må du tåle. Sex, krenkelser og offentlig debatt

Xxxxxx X. Xxxxxxx

Xxxxx på xxxxx

Xxxxxx Xxxxxx

Skogens historie

Xxxx Xxxx

Husmorboka

Xxxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx

Blodet i årene

Xxxxxxxx Xxxxx-Xxxxxxxx

Den russiske revolusjonen

Xxx Xxxxxx Xxxxxxxx

Røff guide til Bibelen

Xxxxx Xxxxxxxx

Hva visste hjemmefronten?

Xxxxxx Xxxxx Xxx

Xxxxx ver redd sånne som meg

Xxxx Xxxx Xxxxxxxx

Xxxx går til psykolog

Xxxxx Xxxxxxxx

Mot normalt

Xxxx Xxxxxx Xxxx og Xxxxxxxx Xxxxxxx

Min metode

Xxxxxx Xxxxxxxxxx Xxxx

Verdensteater. Kartenes historie

Xxxxx Xxxxx

Folket, det er meg

Xxxxx Xxxxxxxxx

Klassen

Xxx Xxxx

Jeg lever et liv som ligner deres

Xxxx Xxxxx

Xxxxxxxxxx

Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxx

Eg snakker om det heile tida

Xxxx Xxxxxx

Xxxx til en ufødt datter

Xxxxx Xxxxxxxx

Det store skoleeksperimentet

Xxxxx Xxxxxxxx

Mørke. Xxxxxxxx, redsel og fem netter på Finse

Xxx Xxxxx

Alt dette er Tokyo

Xxx Xxxxxxxxx

Do. Ei stinkande reise gjennom bæsjens historie

– Pass på kontraktene

FEM KONTRAKTSTIPS FOR LÆREBOKFORFATTERE

dine!

En forlagskontrakt er ikke lenger bare en forlagskontrakt.

– Fagbok- og lærebokforfattere bør være oppmerksomme på sine digitale rettigheter, sier Xxxxxx Xxxxxxxx, leder i NFFOs læremiddelutvalg.

Xxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxx X. Xxxxxx

e digitale mulighetene og utfordringene i bokbransjen er blitt mangfoldige og slår

inn på veier der ingen forfatter- kontrakter før har gått. Mens det for papirformatet tradisjonelt har vært en lang tradisjon for normal- kontrakter og faste avtaler, har nye,

«kreative» løsninger dukket opp i den digitale virkeligheten.

– Vi har fått mange reaksjoner fra våre medlemmer som er lærebok- forfattere og fagbokforfattere, på at det ikke finnes noen standardkon- trakt for digitale læremidler. Forfat- terne må si fra seg grunnleggende rettigheter ved inngåelse av digitale kontrakter ved at de for eksempel må overdra rettigheter uten at de får rimelig vederlag. Som det heter

i den nye åndsverksloven som kom i fjor, under paragraf 69: «Når en opphaver utenfor forbrukerforhold helt eller delvis overdrar rett til å råde over et åndsverk, har oppha- veren krav på rimelig vederlag fra erververen», sier Xxx Xxxxxx Xx,

Er du forfatter og trenger hjelp til

kontraktsinngåelse for digitale

læremidler eller nettressurser for

nivåene grunnskole og videregående

opplæring? Les våre fem tips her!

I forbindelse med skolereformen Fagforny- elsen er flere lærebokforfattere i gang med å skrive heldekkende, interaktive, digitale

læremidler. Vi ser at flere av våre medlemmer gjør dette arbeidet uten å ha fått forelagt av- taler fra forlagene eller etter å ha fått forelagt avtaler med urimelige vilkår.

Det finnes foreløpig ingen normalkontrakt for digitale verk, men NFFO arbeider videre med å få dette på plass. Våren 2019 har vi fore- tatt en kartleggingsundersøkelse blant våre lærebokforfattere for å kunne hjelpe våre medlemmer med å sikre rimelige avtaler for det arbeidet de gjør. NFFO har nå forberedt en liste på fem punkter du må være obs på dersom du skriver for digitale læremidler og ennå ikke har signert en avtale.

1. Få på plass en avtale som sikrer at du blir betalt for arbeidet du gjør

Ikke jobb gratis. Sørg for at du har en avtale som sikrer dine økonomiske rettigheter tidlig i arbeidet med digitale læremidler.

2. Vær bevisst på beregningsgrunnlaget av royaltysatsen

Normalroyalty for faglitterære verk utgitt på papir er på 15 prosent av bokas faste utsalgs- pris. Dersom beregningsgrunnlaget er lavere, bør royaltysatsen være høyere.

3. Sørg for at avtalen dekker generell

utnyttelse av den digitale utgivelsen

Avtalen bør avgrense omfanget av utnyttelse

av materialet. Ny avtale bør inngås dersom

forlaget ønsker utvidet bruk av materialet, for eksempel bruke verket i et samleverk eller frikjøpe for bruk i andre ressurser.

4. Sørg for at avtalen dekker vedlike- hold/oppdatering av læremidlet Behovet for kontinuerlig oppdatering er høyere for digitale læremidler enn for lære- midler på papir. Noen digitale læremidler vil

kreve mer oppdatering enn xxxxx. Vær derfor bevisst på at avtalen inneholder informasjon om oppdatering, sørg for at du får første- rett til å foreta disse oppdateringene, og at

avkorting knyttet til oppdatering står i forhold til verkets behov for oppdatering.

5. Vurder hva du er best tjent med dersom du får forelagt en avtale om engangshonorar

Er det mer hensiktsmessig å be om en royalty- basert avtale, eller vil du være mer tjent med et engangshonorar?

Dersom du har spørsmål om avtalen du har fått framlagt, send en e-post til en av våre juridiske rådgivere:

Xxx Xxxxx Xxxxxx – xxx.xxxxx.xxxxxx@xxxx.xx Xxxxxxxxx Xxx – xxxxxxxxx.xxx@xxxx.xx

NFFO-rådgiver Xxx Xxxxxx Xx og Xxxxxx Xxxxxxxx, leder i NFFOs læremiddelutvalg, er svært bekymret for kontraktsutviklingen for digitale læremidler.

FIRE KONTRAKTSTIPS FOR FAGBOKFORFATTERE

rådgiver i NFFO og utvalgssekretær for læremiddelutvalget.

– Normalkontrakten har vært der i lange tider som et grunnfundament i forfattervirksomheten. Når vi nå opplever at innholdet i læremidlene

endrer seg på grunn av digitalisering, ser vi det dukker opp helt nye typer avtaler, sier Xxxxxx Xxxxxxxx.

– Og det er gjerne helt ulike avtaler fra forlag til forlag. Mange forfattere opplever at det er en helt ny type forventning fra mange av forlagene, at du ikke bare skal være en tradisjonell forfatter, men at du også skal kunne skrive manus til animasjonsfilmer, at stoffet skal gjøres tilgjengelig på en helt annen måte og hele tiden være åpent for revideringer.

– De mange nye distribusjons- formene gjør at royaltymodellen er under sterkt press. Den teknologiske utviklingen går raskere enn forhand- lingene, avtaleverket ligger på etter- skudd, sier Moltubak.

Le forteller at NFFO begynte å få innspill fra lærebokmedlemmer alle- rede for et par år siden om temaet.

– Men det var først etter at vi tok dette opp på et eget lærebokseminar i januar i 2019, at dette ballet på seg. Da fikk vi en veldig tydelig beskjed fra forfatterne om at dette var noe de var bekymret for. Derfor gikk vi ut med en kartleggingsundersøkelse til

alle medlemmer, og der ble det klart at dette er en utvikling vi er nødt til å følge nøye videre, sier Le.

Moltubak mener fundamentale rettigheter står på spill.

– Det som gir oss mest bekymring, er der du gir fra deg alle rettigheter som forfatter uten at du har noen garanti for hva du får tilbake.

– Kan du konkretisere hvilke uklarheter en forfatter kan møte?

– Se på prosentsatsene, for eksempel. Det vanlige i en normalkontrakt er dette med 13 og 15 prosent i royalty.

I en avtale om strømming av en bok kan det plutselig komme tilbud om rundt 30 prosent. Og da er det viktig å ikke la seg blende av det tallet. For hva utgjør beregningsgrunnlaget her? Det kan ofte være så veldig lavt, og dette kjenner vi fra musikk- industrien, at du har gitt fra deg rettighetene for nesten ingenting tilbake.

– Dette er blitt en asymmetrisk relasjon der forlagene er den sterke parten. Og hvis man for eksempel er en fersk forfatter, skal det mye til før man begynner å stille spørsmål ved kontraktene, og særlig i møte med

et «dette er det vi tilbyr, slik er det her». Men man bør jo lese det som står med både stor og liten skrift, sier Moltubak.

Xxx Xxxxxx Xx og NFFOs juridiske rådgivere har på bakgrunn

Er du forfatter og trenger hjelp til kontraktsinngåelse for digitalisering av fagbøker for universitets- og høgskole- sektoren? Les våre fire tips her!

Til høsten åpnes Allvit, en plattform for akademiske e-bøker i Norge. I forbindelse med dette har flere av våre medlemmer som skriver fagbøker for høyere utdanning, fått forelagt avtaler for digitalisering av sine verk.

Akademiske e-bøker omfattes ikke av e-bo- kavtalen vi har forhandlet fram med Forleg- gerforeningen, men NFFO er særlig opptatt av at avtalene for akademiske e-bøker følger gode standarder. For å sikre rettighetene til våre medlemmer har vi derfor laget en liste over viktige punkter du bør være oppmerk- som på når du får framlagt en avtale for digital bruk av din fagbok.

1. Sammenlign din avtale med e-bokavtalen

NFFO og Forleggerforeningen har avtalt normalvilkår for utgivelse av e-bøker av faglitteratur. Digitaliserte fagbøker for

UH-sektoren er ikke omfattet av e-bokavta- len, men avtalen vil kunne gi en god oversikt over hva satsene bør ligge på. Hvis satsene

i avtalen du har fått forelagt, er betydelig lavere enn i e-bokavtalen, bør du legge til en klausul om å reforhandle honorarmodellen. Dette er viktig blant annet i tilfeller der forlagene argumenterer for lav royaltysats som følge av høye investeringskostnader i startfasen.

av innspill fra forfattere utarbeidet to tipslister om hva man bør gjøre og ikke gjøre i møte med et forlag og en kontrakt.

– Hvor prekært vil du si dette er for lærebokforfattere?

– Folk har jo begynt å jobbe før de får kontrakter. Det vil si at de ikke vet hva de får betalt, før de begynner med jobben. Det er veldig sjelden

at det skjer i andre situasjoner i samfunnet, men dette er virkeligheten for norske lærebokforfattere,

sier Le.

2. Sørg for at avtalen sikrer at du har rett til forskudd på royalty Normalkontrakten for papirutgivelse av faglitterære verk sørger for at forfatteren er garantert forskudd på royalty. Hvis du skal utgi et verk som forekommer i digitalt format, bør du derfor sikre at du har rett til

forskudd for denne første digitale utnyttelsen.

3. Sørg for at avtalen dekker generell utnyttelse av den digitale utgivelsen Avtalen bør avgrense omfanget av utnyttelse av materialet. Ny avtale bør inngås dersom forlaget ønsker utvidet bruk av materialet, for eksempel bruke verket i et samleverk, eller frikjøpe det for bruk i andre ressurser.

4. Vær bevisst på at Open Access- utgivelser ikke genererer kollektive vederlagsmidler

Når du utgir artikler, bøker og lignende med Open Access-lisens, samtykker du til gratis bruk av åndsverkene dine. Kopiering og spredning av disse verkene genererer derfor ikke vederlag, verken til enkeltopphavere eller til kollektive vederlagsordninger.

Dersom du har spørsmål om avtalen du har fått framlagt, send en e-post til en av våre juridiske rådgivere:

Xxx Xxxxx Xxxxxx – xxx.xxxxx.xxxxxx@xxxx.xx Xxxxxxxxx Xxx – xxxxxxxxx.xxx@xxxx.xx

– Men kanskje kan noen oppleve det som ubehagelig å begynne å bråke med forlaget sitt?

– Helt sikkert. Man vet man er i en sårbar posisjon, og du kan få en følelse av at det ikke blir noen

utgivelse hvis du begynner å krangle.

– Vårt råd er at du ikke søker konflikt, men opptrer saklig, og at du må tørre å spørre om ting i kontrakten om det er ting du er

usikker på. Spør gjerne oss i NFFO. Men en utgivelse er et samarbeid mellom forfatter og forlag, og det må respekteres – av alle parter, sier Xxx Xxxxxx Xx.

Slår tilbake mot kritikken

– Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelse av at lærebokforfattere skal være dårlig behandlet, sier Xxxx Xxxxx Xxxxxx og Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx i Aschehoug Utdanning.

Xxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxx X. Xxxxxx

avtaleverk for digitale produkter. Dette handler om en forståelse for hva slags produkter vi skal lage. Hva er begrensningene, hva er rammen? Det er en helt annen skål enn hva gjelder en papirbok, som alle har

en noenlunde felles oppfatning av rammene for, sier Xxxxxx.

Vi velger likevel å ta utgangs- punkt i normalkontrakten for papir. Til grunn for den ligger noen prin- sipper for forholdet mellom forfatter og forlag som vi forsøker å ta med

er. Derfor jobber vi med forhånds- avtaler nå og legger opp til å inngå royaltyavtaler når produktet er klart til salg. Dette er jo helt parallelt med hvordan det alltid har vært for bøker.

– Det er foreløpig svært vanskelig å si noe om forfatterne kommer dårligere ut enn før. Det vil først og fremst avhenge av at vi i fellesskap klarer å opprettholde vår posisjon som leverandør av gode læremidler til skolen. Vi er i samme båt, og det er langt fra slik at vi nå forsøker

sitt juridiske arbeid og i medlemsbladet du holder i hånda, har NFFO gjennom

flere år satt søkelys på læremiddel- forfatternes vei inn i den digitale skoleframtiden. Blir forfatternes rettigheter godt nok ivaretatt?

NFFOs juridiske rådgivere Xxx Xxxxx Xxxxxx og Xxxx Xxxxxx Xxxxxxx skrev i Bulletin i april i år:

«Det er for tiden stor usikkerhet i forlagene rundt utviklingen av nye forretningsmodeller og den poten- sielle bærekraften i disse. Forlagene velter sin usikkerhet videre over på forfatterne, som har fortalt oss om

både manglende og utilfredsstillende avtalevilkår og om forsøk på å hule ut forfatterrollen ved å betegne forfattere som innholdsleverandører og bidragsytere.»

Artikkelen fikk Xxxx Xxxxx Xxxxxx til å ta til tastaturet. Hun er forlags- sjef i Aschehoug Utdanning, et av landets største forlag for læremidler til grunnskolen og videregående skoler. Sammen med redaksjonssjef Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx ønsket hun å komme kritikken i møte.

– Brukerbehovene i skoleverket har endret seg voldsomt de siste årene. Det vi er i gang med nå, er å lage en ny generasjon læremidler som svarer til de behovene og den etterspørselen som er blant lærere og fra skolen, sier Xxxxxx.

– De forventer tjenester som er mer like brukervanene de har i dag: personaliserte og ulike tilbud. Og det er en forventning om at det skal være oppdatert til enhver tid, sier Xxxxxx.

Markedet og kravene her kommer fra kommuner, skoler, skoleledere, lærere og elever.

Vi må finne en modell som tilfredsstiller alle disse, samtidig som vi ivaretar det andre hensynet vi har – nemlig våre forfattere og deres rettigheter og inntekter. Det er dette dilemmaet vi midt oppi.

Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx sier de også merker presset fra øverste nivå innen skoleverket.

– Nasjonale og regionale myndig- heter bruker nå muskler for å bevege bransjen i en digital retning og har forventninger til oss som bransje.

Dermed er vi i en fase nå hvor vi må produsere for disse markedene i hundre, og så må vi tilpasse slik at

kommuner og fylker faktisk vil kjøpe dem og ta dem i bruk.

– Utfordringen er at det finnes verken et felles distribusjonsapparat eller en felles oppfatning om

hva et godt digitalt læremiddel skal være. Ulike skoler, ulike kommuner og fylker kan ha helt ulike digitale forventninger og strategier. Resultatet er at bransjen ikke nødvendigvis har noen felles

virkelighetoppfatning av hvor dette

landskapet går hen. Dette er et premiss som er viktig å forstå, sier Xxxxxx.

NFFOs kartleggingsundersøkelse blant norske lærebokforfattere utført i mars 2019 avdekker stor forlagsmisnøye. Blant annet oppga 44 prosent av 168 respondenter at de ikke hadde fått framlagt en avtale

– Vi er i samme båt som forfatterne, og det er langt fra slik at vi nå forsøker å berike oss selv på forfatternes bekostning. Tvert imot

– vi tar betydelig større risiko på vår egen kappe og forsøker så langt det er mulig å tilby forfatterne våre gode vilkår, sier Xxxx Xxxxx Xxxxxx og Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx i Aschehoug Utdanning.

fra forlaget mens de arbeidet med verket. NFFOs juridiske rådgivere har også fått inn en rekke klager fra forfattere som har fått tilbud om strømming av bøker med en sats som ville gitt dem lavere royaltysats enn det normalkontrakten tilbyr, fordi beregningsgrunnlaget til en strømmet bok er så mye lavere.

Xxxxxx og Xxxxxx sier de forstår at det stilles kritiske spørsmål om de digitale avtalene som tilbys.

– Men det er en ting som er viktig å forstå, sier Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx.

– Når vi i Aschehoug snakker om et digitalt læremiddel, vil dette

ikke nødvendigvis være likt som det våre konkurrenter planlegger. Det bidrar til å vanskeliggjøre et felles

over i en digital virkelighet. Dette er ikke lett for oss heller, landskapet er ukjent, og vi beveger oss inn i dette sammen med forfatterne. Vi tror fremdeles sterkt på det felles- skapet mellom forfattere og forlag som royaltymodellen bygger på, sier Xxxxxx.

– Derfor prøver vi å forene de behovene vi har for å lage mer fleksible løsninger, og møte

kommuner og fylker på krav – med den eierskapsfølelsen og det engasjementet som royaltyavtalen etter vår erfaring medfører. Hvis ikke vi baserer oss på royaltymodellen,

så vil forfattere fort bare bli leveran- dører av småbiter, og da får vi ikke det felles eierskapet som vi mener er veldig viktig for at vi skal lykkes i framtiden.

– Men hvorfor opplever mange forfattere at kontraktene ikke kommer i tide? Og at de får dårligere vilkår enn før?

– Vi kan selvsagt ikke svare for hva våre konkurrenter gjør. Men for vår del bruker vi mye tid på å snakke med våre forfattere om prinsippene for nye digitale avtaler. Det må nødvendigvis gjøres i forkant av at man forsøker å inngå avtaler på et helt nytt område. Og så er det jo gjerne slik at man først inngår detal- jerte avtaler når man har en tydelig og felles forståelse av hva produktet

å berike oss selv på forfatternes bekostning. Tvert imot – vi tar betydelig større risiko på vår egen kappe og forsøker så langt det er mulig, å tilby forfatterne våre gode vilkår. Men heller ikke forfatterne kan forvente at alt blir som før, når vi beveger oss over i en digital virkelighet.

– Forfatterne er selvfølgelig av avgjørende betydning for et lære verk, med sin faglige, didaktiske og pedagogiske kompetanse. Noen forfattere er merkevarer i seg selv i denne sammenhengen og står for en kvalitet vi ønsker å knytte til oss, sier Xxxx Xxxxx Xxxxxx.

– Jeg forstår at det kan være vanskelig å forstå kompleksiteten rundt de digitale avtalene. Vi har brukt mye tid til å snakke med våre forfattere, for vi mener at god infor- masjon og dialog er det beste vi kan gjøre for å bygge det nødvendige tillitsforholdet til våre forfattere.

Men disse avtalene tar det tid å få på plass fordi det er så mange

usikre elementer. Derfor er vi også avhengige av tillit, for ingen av oss vet hvordan dette blir framover.

Og vårt inntrykk er at forfatterne forstår situasjonen vi står i. Vi må hele tiden fornye oss for å bevare vår viktige rolle i skolen, og det trenger vi forfatterne med oss på, sier Xxxx Xxxxx Xxxxxx.

XXXX XXX

Anslaget!*

Slik kan det begynne. En herre på nærmere femti. Ulastelig antrukket med grå dress og grå sko, i stil med hans sølv- grå hår. Med spaserstokken i hånden. Selv det noe pløsete ansiktet synes å ha et grålig, litt sykelig skjær. Med unntak av et fargesprakende hals- klede er han gjennomført monokrom. En mann av en annen tid.

Velkommen til NFFOs medlemsmøter!

Tradisjonen tro gjennomføres NFFOs medlemsmøter over hele landet. Hold deg orientert om foreningens viktigste saker, hør spennende foredrag, og møt gode venner og kolleger til middag og forfriskninger!

Generalsekretær Xxxx Xxxxxx (bildet) kommer for å orientere om foreningens arbeid det siste året, med unntak av Oslo, der orienteringen vil bli ved styre- leder Xxxx Xxxxxxxxx.

Du kan lese mer om arrangementet og melde deg på i kalenderoversikten på xxxx.xx

Bli med på forfatterlandslaget!

Nå etableres det nye forfatterlandslaget i fotball for kvinner. – Sakprosaforfattere er hjertelig velkomne, sier Xxxxxxx Xxxxxx, daglig leder i Norsk Forfatter- sentrum. I ti år har herreutgaven av forfatterlands- laget fått herje grunnen alene i Norge. Nå får de selskap.

– På høy tid at forfatterne også får et lag for kvinnene, og vi i Forfattersentrum er meget stolte med som fødselshjelpere! xxxx Xxxxxx, som ønsker også fotballspillende sakprosakvinner velkomne

på laget. På bildet står hun sammen med lærebok- forfatteren Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx, som var med på å starte jentefotballen på Lisleby utenfor Fredrikstad

Sin egen herre. En biografi om Xxxx Xxxxxxxxx

* Hver uke presenterer vi en ny åpningssetning fra norske sakprosabøker under overskriften Anslaget. Se nederst på forsiden på vår hjemmeside xxxx.xx.

Xxxxx Xxxxxx-prisen til Xxxx Xxxxxx Xxxxxx

Xxxxx Xxxxxx-prisen for 2019 går til forfatter og NFFO-medlem Xxxx Xxxxxx Xxxxxx og den tyske litteraturviteren Xxxxx-Xxxxxx Xxxxxxxxxx. De to får prisen for sitt arbeid med å formidle kunnskap om det respektive annet land til et bredt publikum og bidrar derved vesentlig til økt bilateral forståelse.

7. november: Oslo

8. november: Hamar

12. november: Tønsberg

13. november: Kristiansand

14. november: Stavanger

20. november: Bergen

25. november: Tromsø

26. november: Trondheim

27. november: Bodø

Hele Norge leser

Hele Norge leser er en nasjonal lesekonkurranse og en leseplattform som tilbyr lesere et sosialt rom og en møteplass der leseinteressen kan deles.

Nå inviteres forfattere til å opprette en egen profil på nettsiden, der de blir gitt anledning til blant annet å blogge og presentere sitt forfatterskap. Kampanjen er en del av Bokåret 2019, som Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen står bak.

Les mer på xxxxxxxxxxxxxx.xx

da hun var elleve år.

Les mer på xxxx.xx

Evaluering av prosjektstipendet

Årsmøtet vedtok i 2016 å innføre en treårig prøveordning med prosjektstipend til forfattere. Prøveordningen trådte i kraft i 2017, og den skulle evalueres etter tre år. Endringene besto i at det ble to i stedet for én søknadsfrist i året, og at stipendet ble åpnet opp for debutanter. Målt i antall søknader har prøveordningen vært en suksess, og den har mer enn fordoblet seg etter at ordningen ble innført.

Xxxx Xxxxxx (bildet) i NFFO har fått i oppdrag av fondsstyret å hente fram flere relevante

tall fra treårsperioden (2017–2019). Ut fra disse tallene skal ordningen evalueres med tanke

på om den skal bli en fast ordning eller ikke. Forenings- og fonds- styret vil framlegge en felles evaluerings- rapport på nyåret.

Denne skal også behandles av NFFOs årsmøte 2020.

Søk Statens kunstnerstipend!

Nå er tiden inne for å søke på Statens kunstnerstipend for arbeidsstipend til å skrive ny sakprosa. Søk innen

16. oktober!

Stipendordningene gjennom Statens kunstner- stipend skal legge forholdene til rette for at enkelt- kunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv, heter det i utlysningen.

Stipendene blir utlyst med forbehold om Stortingets godkjenning av budsjettforslaget for 2020.

Faglitterære forfattere kan søke i fem ulike kategorier:

– arbeidsstipend

– arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere

– diversestipend

– stipend for etablerte kunstnere

– stipend for seniorkunstnere

Er boka god nok?

Både lesere, forfattere og forlag vet for lite om hva

«god sakprosa» er, ifølge en ny masteroppgave om innkjøpsordningen for sakprosa.

Xxx X. Xxxxxx xx.

Xxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx

valitet er vanskelig. Å aksep- tere at andre vurderer kvali- teten, er enda vanskeligere.

Det er subjektivt. Det er uklart. Det føles urettferdig.

Debatten om innkjøpsordningen for sakprosa har handlet om hva som egentlig er kvalitetskriteriene: Hvis den skal bli innkjøpt, hvorfor ble ikke denne boka vurdert som like god? Det kan virke ugjennom- trengelig for alle oss som ikke sitter i utvalget.

– Det finnes etablerte kriterier både i tekstkulturen, vitenskapen og hos utvalget. Problemet er at vi ikke har noen felles forståelse av kvalitet i sakprosa, sier Xxxxxx Xxxxxxx, nyutdannet lektor på videregående. Hun gjorde nylig ferdig et master- gradsarbeid der hun har dybde- intervjuet medlemmer av innkjøps- utvalget i tillegg til utvalgte forlagsredaktører for å danne seg

et bilde av kvalitetskriteriene og hvordan de blir tolket. Det tekst- vitenskapelige utgangspunktet for oppgaven sogner til sakprosafor- skingsmiljøet ved UiO, hvor blant annet Xxxxx Xxxxxxxxx er en viktig bidragsyter. Xxxxxxxxx var også veileder for oppgaven.

Kritiske røster hevder at innkjøps- ordningen er en del av en uforstå- elig kvalitetsvurdering. Kriteriene for innkjøp er uklare. Men samtidig kan ikke kriteriene bli for rigide og

forutsigbare, mener Xxxxxxx.

– Det kan fort ende med at forfattere og forlag tilpasser seg og

«skriver for utvalget». Men beretnin- gene fra tidligere utvalgsmedlemmer viser at det er noen punkter som synes å være gjennomgående i vurderingene, sier hun og lister opp:

• Bøkene skal framstå som helhetlige litterære verk.

• De skal være skrevet for et allment publikum.

• De skal ha en «språklig kvalitet».

– Fortsatt ikke veldig konkrete regler?

– Nei, men etter arbeidet satt jeg igjen med en følelse av at det ikke er sikkert at det er de som er uklare, men at det er vi «vanlige» folk som vet for lite om sakprosa. Funn i oppgaven tyder på at det i tekst- kulturen ikke er etablert en felles forståelse av hva kvalitet i sakprosa innebærer, og at dette er en mulig forklaring på hvorfor kriteriene framstår som uklare, sier hun.

– Men hvordan skal vi rette på dette forståelsesgapet?

–Den åpenbare løsningen for å unngå at gode bøker blir oversett, er jo å utvide innkjøpsordningen, sier hun.

– Men samtidig må vi øke forstå- elsen for hva kvalitet i sakprosa er. Det er for eksempel mange forlag som ikke har den forståelsen, sier hun og nevner i anonymiserte

ordelag at det forlaget som hadde flest innkjøpte titler, også syntes å stole mest på utvalget og hadde best forståelse av retningslinjene.

– De hadde holdningen om at

«hvis boka ble underkjent, da var den kanskje ikke bra nok da!?» forteller hun.

Innkjøpsutvalget forvalter et kvalitetsbegrep på vegne av leserne, bibliotekslånerne, det generelle boklesende publikum. Men hvem er de? Hva er deres oppfatning av kvalitet? Det er ikke så lett å vite.

Utvalget forsøker å tenke seg til hvem som skal kjøpe disse bøkene, men de ønsker seg mer informasjon.

Flere av utvalgsinformantene etter- lyste en brukerorientert undersø- kelse av innkjøpsordningen for å få større innsikt i hvem som leser de innkjøpte bøkene, og hvorfor.

– Punktet om at bøkene skal rette seg mot et allment publikum, er vanskelig. Vurderingsutvalget er empiriske lesere, og det er dermed en risiko for at de enten ikke ser hvilket allment publikum boka henvender seg til, eller at det kan finnes flere «modellesere» i teksten. Dermed kan enkelte bøker falle utenfor ordningen, selv om de er tiltenkt en større allmennhet enn det

vurderingsutvalget avdekker, sier hun.

Xxxxxxx gjorde en empirisk

undersøkelse av alle innkjøpte titler og hvilke sjangre de tilhørte. Analysen viser at retningslinjene åpner for en bred sjangerforståelse, men at innkjøpene i stor grad domineres av biografier, debatt- bøker, reportasjer og historiebøker.

–En mulig forklaring på dette kan være at det i tekstkulturen er etablert sjangre som i større grad enn andre lever opp til kravet om å være skrevet for et allment publikum. Da faller kanskje reiseskildringer, populær- vitenskap og naturvitenskap oftere utenfor, sier hun.

Som lærer jobber Xxxxxxx mye med kvalitetsanalyse av skjønnlit- teratur. Mens sakprosaen først og

fremst blir sett på med retoriske briller. Hun håper at skolen tar sakprosaen mer på alvor som litte- ratur. – For både sakprosaens og mine elevers skyld. Men for å gjøre det trengs det mer forskning på kvalitet i sakprosaen, mener hun.

– Vi må også forsøke å forene kvalitetsdebatten og vitenskapen, altså få til en samlet «tekstnær litteratursosiologi». Jeg håper at jeg en dag vil kunne ta det verk- tøyet med meg inn i klasserommet til elevene mine, slik at de kan analysere sakprosa både i lys av retorikk og forskning om kvalitet i sakprosa, sier hun.

Den umulige sjangeren

skal finne dem som vil jobbe seriøst med dette mediet, sier Xxxx Xxxxx. En dokumentartegneserieskaper må ikke bare kunne skrive, gjøre research og tenke visuelt, men også være svært god til å tegne. Det er snakk om en slags tusenkunstner. Men er du det, kan du til gjengjeld skape liv i historien, eller du kan

reise over hele verden med blokka di og lage tegneseriereportasje. Du kan tegne Xxxxxx Xxxxxx idet hun setter seg for skrive Xxxxxxx Xxxxxxxxxxxxx, og tegne Xxxxxxx Xxxxxxxxxxxxx

som blir levende under hendene til Nobelpris-vinneren. Du kan tegne fortellinger fra annen verdenskrig i all sin gru eller formidle universets mysterier – eller hva med å lage en skikkelig mørk «true crime», basert på uløste mordmysterier? Det er

få begrensninger på hva som lar seg gjøre.

– Jeg har utrolig lange research perioder, det kan ta årevis å finne stoff som passer inn i denne formen, sier Fiske.

Det er et helt annet medium enn

skrift; det visuelle er jo enormt viktig, og visse anekdoter eller visse historiske hendelser i en kunst- ners liv passer ikke inn, det er ofte andre ting som funker i tegneserie, enn som ville passet i tradisjonell sakprosa, sier han.

Det finnes noen modeller som kan gjøre det lettere å begi seg inn i mediet: å teames opp, en forfatter og en tegner. Mulig man til og med

kunne samarbeidet med erfarne folk fra filmbransjen: Storyboards er en type tegneserie som beskriver alle tagningene og bildene.

Xxxx Xxxxxx er avistegner og Norges første professor i avistegning, ansatt ved Kunsthøgskolen i Oslo og en av pionerene innen dokumentartegne- serie i Norge. For 25 år siden lette hun etter en manusforfatter. Via venner fant hun en, og sammen med Xxxxx Xxxxxxx laget hun en kriti- kerrost og prisvinnende tegneserie, Kongens Mann, basert på historisk materiale. Serien beskriver den sanne historien om den afrikansk- ættede xxxxxxxxxxxx Xxxxxxxxx

Xxxxxx Xxxxx som levde på slutten av 1600-tallet i Kragerø.

– Fordelingen mellom tegner og forfatter må avklares, det er som om to mennesker skal løpe om kapp og den ene har venstrebenet bundet fast til den andres høyreben og skal bruke sin spesielle kompetanse i tillegg, forklarer hun.

Hun forteller at Kulturrådet satte opp speeddating mellom forfattere og tegnere en gang som hun deltok på.

– Det hadde en effekt, tror jeg, det kom noe ut av det, sier hun.

I arbeidet som professor ved Kunsthøgskolen møter hun unge tegnetalenter.

Men det er bare noen ytterst få som jobber i tegneseriemediet, og de jobber ofte selvbiografisk, sier hun.

Det er tryggere å beskrive eget liv enn å begi seg inn i store research prosjekter, hvor du risikerer å arresteres av et fagmiljø. Derfor kan det være langt bedre å jobbe i team slik at researchbyrden ligger på forfatteren, gjerne en solid fagperson med evne til å formidle, mens tegneren kan konsentrere

Den vanskeligste sjangeren i sakprosaen er kanskje i ruteform. Hva skal til for at det blir flere tegneserie- skapere som jobber med virkeligheten?

Xxxxx Xxxxx

Xxxx Xxxxx (av seg selv) og Xxxxxxx Xxxxxxxx

e dokumentartegneseriene som utgis i Norge, er få, men har oppnådd ekstrem

suksess. Det skal vel mye til for å ikke ha hørt om Munch eller En

frivillig død av Xxxxxxx Xxxxxxxxxx, sammen med Xxxx Xxxxx laget han Kanon-serien og Xxxx X., og Xxxx Xxxxx har laget kunstnerbiografiene Xxxx Xxxx og Xxxxx. Nå sitter Xxxxx og lager sin selvbiografi – i tegne- serieformat.

– Jeg tror jo at det kunne skjedd mye nytt innen sjangeren om flere kom til, sier han.

– Da vi laget Xxxx X., slo det oss: Xxxxxxxx, dette er helt endeløst, det er plent umulig å havne i en manusfloke, vi kan jo bare finne opp nye fortellergrep underveis! Det

var helt innlysende hvor elegant tegneseriemediet kunne brukes

til å fortelle ganske komplekse ting. I denne formen kan man vise fram så mye på én side under ett samlet fortellergrep: omgivelser, tilbakeblikk, nåtid, faksimiler og underbygge det med tekster og anekdoter og sammenføre utrolig mange forskjellige kilder, Xxxxx, for et medium! sier Xxxx Xxxxx.

Sammen med Xxxxx Xxxxxxxxxx er Xxxx Xxxxx engasjert av NFFO for å forsøke å finne nye talenter som vil jobbe med dokumentarsjangeren. Målet er å få til en workshop i løpet av 2020, og NFFO vil være tydelig til stede på Oslo Comics Expo, tegneseriefestivalen i Oslo, og i tegneseriemiljøet i tiden framover.

– Det er et paradoks at vi som jobber med dette, får veldig mye oppmerksomhet, så det mangler ikke på forbilder for unge serieskapere.

Likevel har jeg ikke peiling på hvor vi

seg om alle de visuelle detaljene som må stemme.

– Da jeg var ung, følte jeg at jeg ikke hadde noe å fortelle, men jeg var veldig god til å tegne. Det var utrolig frustrerende. Hadde jeg blitt teamet opp med en forfatter, hadde kanskje karrieren min sett helt annerledes ut i dag, sier Xxxx Xxxxx.

Det vanlige er at et sånt teamwork initieres av et forlag, men det kan så klart gjøres gjennom privat initiativ. Tegneserieforfatteren kan søke ordinært prosjektstipend som lyses ut to ganger i året fra Det faglitterære fond, rundt 15. april

og 15. oktober. Tegnere kan søke Tegneforbundet (Illustrasjonsfondet) eller Grafill.

Innbitt kamp for opphavsretten i Sør-Afrika

Tanken er fjern for de fleste i Norge, men Canada vedtok en lov i 2012 som gjorde det gratis å kopiere

fra bøker og tidsskrifter ved universitetene.

Xxxxx Xxxxxxxxxx

e kalte det «fair dealing». Ingen land i verden har gått så langt som canadierne, før

nå. Siden 2017 har det vært en strid om framlegg til en ny åndsverklov i Sør-Afrika – The Copyright Amend- ment Bill. Denne loven ligner på den i Canada ved at den åpner for å kopiere fritt til undervisningsformål ved landets universiteter. De kaller det «fair use», mens det i Canada altså kalles «fair dealing».

Våre kolleger i Sør-Afrika har de siste årene kjempet en innbitt kamp mot endringer i opphavsrettsloven.

mer alvorlig. Siden sørafrikanske forlag i svært stor grad er avhengige av å selge litteratur til utdannings- systemet, vil forlagene lide betydelige tap med mulige forlagskonkurser til følge. Fordi forfattere er avhengige av en sunn og frisk forlagsindustri for å få utgitt sine verk, vil forfatterne

ha store vanskeligheter med å finne forleggere til å publisere sine manuskripter.

– Vi som har fulgt prosessen fra sidelinjen, har merket oss at det har vært mye strid rundt lovfram legget. Men det har også sine tilhengere.

– Ja, det er riktig. Jeg har bare pekt på ett negativt aspekt ved loven, men det har også vært en generell «fair use»-forståelse basert på amerikansk praksis, sterkt støttet av visse multinasjonale teknologi- selskaper. Disse selskapene har ikke bare påvirket lovmakerne, men også vært med på å påvirke den offentlige debatten.

– Universitetene har gått ut i favør av loven fordi den tilsynela- tende vil gi dem fri tilgang til studie- materiell. Universitetslederne synes ikke å ha innsett at dette vil føre til en nedgang i forskningspublisering

Det blir for eksempel hevdet at en lærebok kunne koste like mye som en måneds matbudsjett for en fattig familie. Det er langt fra sannheten. De fleste ser bort fra at universite- tene har lisenser som gir den enkelte student tilgang til det hun trenger å kopiere av pensumstoff i løpet av

et år, for en pris av et vanlig måltid for en familie.

– Det er mye som kan legges til her om vi hadde plass, men jeg vil gjerne få fram at til tross for et utdanningssystem som sårt trenger til oppgradering, så er det

tilgjengelig for alle, selv de fattige. Staten sørger for gratis lærebøker til skolene, og i høyere utdanning inngår mye av lærestoffet i «course packs» som produseres under lisens, og som er tilgjengelige i bibliotekene.

– Hva vil skje videre nå?

– Lovframlegget ble hurtig vedtatt av begge kamrene i parlamentet. Som du vet, opphavsrett er et komplekst emne og ofte vanskelig å forstå, og, for å være ærlig, mange av dem som har støttet loven, har ikke forstått rekkevidden av det de har vedtatt. Nå ligger loven på presidentens bord og venter på hans signatur. Dersom

Lovprosessen har pågått siden 2017, og i lovframlegget som nå ligger på president Xxxxx Xxxxxxxxxx bord for endelig signering, er det særlig punktet om «fair use» som har satt

Xxxxxx Xxxxxx i The Academic and Non-fiction Authors’ Association of South Africa kjemper mot frislipp av grunnleggende forfatterrettigheter.

på lang sikt.

– Det var nylig en artikkel i sørafrikansk presse med tittelen:

«The new copyright bill could help

han signerer, kan loven bare utfor- dres ved å erklæres ukonstitusjonell – altså som ulovlig. Vi håper at han ikke signerer, og at loven blir sendt tilbake til Parlamentet for en ny vurdering.

sinnene i kok. Bestemmelsen vil

gjøre det gratis å kopiere fra bøker, tidsskrifter og lignende på universi- tetene om loven blir vedtatt.

Xxxxxx Xxxxxx er styremedlem i The Academic and Non-fiction

Authors’ Association of South Africa

(ANFASA) og opphavsrettsekspert.

Vi har spurt henne om hva som etter hennes oppfatning vil bli de alvor- ligste virkningene av den nye loven.

– Den kortsiktige effekten vil bli reduserte inntekter for forfattere av pensumstoff, og særlig gjelder det

akademiske tekster. Å kopiere utdrag

fra bøker som inntil nå er blitt betalt for, vil, om loven blir vedtatt, kunne gjøres uten at det betales noen form for kompensasjon eller vederlag til rettighetshaverne.

– Den langsiktige effekten er langt

unlock the doors of learning and culture». Her ble det hevdet at de fleste svarte sørafrikanere er for fattige til å få seg utdanning.

– Artikler av dette slaget har det vært mange av. De har oftest en svært lemfeldig omgang med fakta.

Spenningen er stor i øyeblikket.

I Canada er mange i dag i tvil om det var riktig å innføre «fair dealing». Det forhandles nå om å endre loven av 2012. La oss håpe at noen av erfaringene fra Canada når Sør-Afrika før det er for sent.

JURIDISK SPALTE

Xxxxxxxxx Xxx, juridisk rådgiver i NFFO Xxxx X. Xxxxxx

Kunstnerne seiret

i kampen om ny opphavsrettslovgivning

I en tid med nærmest fri flyt av innhold på nett og en stadig økning av e-bøker, digitale læremidler og strømming av lydbøker er det blitt særlig viktig å sørge for at forfattere og oversettere kan leve av det de skaper – også når deres verk blir spredt og utgitt digitalt.

tter flere års forhandlinger ble digitalmarkedsdirektivet vedtatt i april 2019. Direktivet,

som har som formål å regulere digital distribusjon av åndsverk, skal nå implementeres i alle EU-land

og nærstående rettigheter og inneholder blant annet nye unntaks- bestemmelser for undervisnings- institusjoner, forskningsinstitusjoner samt biblioteker og museer. Videre inneholder det også regler om tviste-

at en opphaver kan sikres ytterligere vederlag dersom det viser seg at det opprinnelige vederlaget var urimelig lavt sammenlignet med de inntekter verket har generert. Dette betyr at

«etterfølgende forhold» skal tas med

Xxxxxxxxx Xxx er juridisk rådgiver i halv stilling mens Xxxx Xxxxxx Xxxxxxx har permisjon i ett år. Her sammen med Xxx Xxxxx Xxxxxx, NFFOs mangeårige juristrådgiver.

NFFOS JURISTER

Xxx Xxxxx Xxxxxx er 64 år og har vært ansatt i NFFO på heltid i 21 år. Han ble utdannet jurist i 1992. I løpet av studiet valgte han spesialisering i arbeidsrett og

og vil få innvirkning på norsk rett gjennom EØS-avtalen.

DSM-strategien

Arbeidet med det nye direktivet startet i mai 2015 da EU la fram sin strategi for et fritt, digitalt indre marked, den såkalte Digital Single Market-strategien (DSM-strategien). Ett år senere, i september 2016, la EU-kommisjonen fram en «opphavs- rettspakke» som inneholdt forslag til flere forordninger og direktiver, inkludert digitalmarkedsdirektivet.

Kommisjonens forslag til nytt direktiv ble godt tatt imot av de europeiske kunstnerforeningene, som deretter lobbyerte i over

to år for å sørge for at man skulle sitte igjen med sterke og

teknologinøytrale bestemmelser i kunstnernes favør.

Men hva fastslår egentlig digitalmarkedsdirektivet? Direktivet tar for seg alminne-

lige bestemmelser om opphavsrett

løsning, regler om forholdet mellom plattformtjenester og rettighets- havere («value gap») m.m.

Særlig viktige er bestemmelsene i kapittel 3.

For første gang spesifiseres det av europeiske lovgivere at opphavere skal ha rett til rimelig vederlag.

Dette framgår av artikkel 18. Med

«rimelig» menes at vederlaget skal være forholdsmessig. Åndsverkloven inneholder nå en lignende bestemmelse i § 69.

Den neste bestemmelsen,

artikkel 19, hjemler en informasjons plikt og pålegger erverver av rettigheter, for eksempel forlag, å regelmessig gi oppdaterte, relevante og uttømmende opplysninger til opphaver om bruken av verket. Dette kravet om transparens er avgjørende for at en forfatter for eksempel skal kunne følge inntektsstrømmen til en bestemt utgivelse.

Videre er det nedfelt en bestemmelse om avtalejustering i artikkel 20. Bestemmelsen åpner for

i en slik vurdering. Denne retten gis foreløpig ikke gjennom åndsverk- loven, til tross for at det ble foreslått av flere kunstnerorganisasjoner.

Etter norsk rett skal vurderingen om hva som er «rimelig vederlag» – foreløpig – baseres på forholdene på avtaletidspunktet.

En viktig tilføyelse til de oven- nevnte bestemmelsene er artikkel 21 som fastslår at medlemsstatene kan bestemme at tvister vedrørende artikkel 19 og 20 skal kunne fore- legges en frivillig alternativ tviste løsningsordning. Dersom Norge gjennomfører dette og/eller inklu- derer en slik bestemmelse i den norske åndsverkloven, vil dette inne- bære at norske opphavere lettere kan få avgjort tvister uten å måtte bruke tid, penger og krefter på å få saker avgjort i domstolene.

«Value gap»

Den mest omstridte bestemmelsen var artikkel 17 om «value gap», også omtalt som «verdigapet».

Kommisjonen tok med denne bestemmelsen til orde for at nett- tjenester som lagrer og tilgjenglig- gjør kreativt innhold som lastes opp av brukere, skal inngå lisensavtaler med rettighetshavere.

Både Facebook og Google-eide YouTube karakteriseres som slike nettjenester. Disse har de siste årene tjent enorme summer på innhold som er blitt lastet opp og delt av deres brukere. Sommeren 2018 kom det fram at Google, hittil det året, hadde brukt over 30 millioner euro på lobbyvirksomhet i den hensikt

å motarbeide endringer i lovgiv- ningen. Til Googles store ergrelse ble bestemmelsen imidlertid vedtatt i den endelige direktivteksten.

Hva skjer videre?

Parallelt med arbeidet i Brussel har Norge jobbet med å modernisere den norske åndsverkloven fra 1961. Xxxxx var blitt revidert et par ganger siden 60-tallet, men tilfredsstilte ikke den digitale realiteten til norske

opphavere og rettighetshavere.

I 2018 ble den nye åndsverkloven vedtatt i Stortinget.

Kulturdepartementet har nå hovedansvaret for implementeringen av digitalmarkedsdirektivet. Dersom det innlemmes i EØS-avtalen, vil det måtte foretas lovendringer i ånds- verkloven blant annet med hensyn til «verdigap»-bestemmelsen, infor- masjonspliktene i forbindelse med utnyttelse av et verk og en mulig tvisteløsningsordning.

At Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder digitalisering og strømmemønster, innebærer blant annet at departementet må gjøre sitt for at bokbransjen sikres mot misbruk av digitalt innhold. E-bøker, digitale læremidler og strømming av lydbøker utgjør en stadig voksende andel av nordmenns vaner når

det gjelder å tilegne seg innhold, og det er derfor avgjørende at det teknologinøytrale direktivet imple- menteres – jo før, jo heller.

opphavsrett. Før han kom til NFFO, var han kontorsjef i NRKs juridiske avdeling i fem år, og han var også NFFOs kontor- sjef fra 2002 til 2009. Xxx Xxxxx fikk advokatbevilling i 2010. Han er for tiden styreleder i Norwaco, som er en kollektiv forvaltningsorganisasjon for sekundære rettigheter i audiovisuelle produksjoner. Dessuten er han leder av Kunstner- nettverkets juristgruppe og deltaker i Kunstnernettverkets arbeidsgruppe for trygd og pensjon.

Han kan kontaktes på telefon 000 00 000 og e-post xxx@xxxx.xx.

Xxxxxxxxx Xxx er 31 år gammel og har vært vikar i NFFO i halv stilling fra august 2019. Samtidig er hun tilsatt i halv stilling som advokatfullmektig i xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxxxxx & Stenvaag. Hun har master

i rettsvitenskap fra 2014. Hun er spesia- lisert i opphavsrett samt varemerke- og designrett, og skrev masteroppgaven Fonogramprodusenters vernetid. Før Xxxxxxxxx kom til NFFO, hadde hun jobbet halvannet år som juridisk rådgiver i NOPA og i underkant av tre år som ju- ridisk rådgiver i Brussel i den europeiske organisasjonen European Composer and Songwriter Alliance.

Hun kan kontaktes på telefon 000 00 000 og e-post xxxxxxxxx.xxx@xxxx.xx.

36 NFFO BULLETIN | 2 | 2019 37

– En gøy bransje å bli kjent med!

med. Etter at jeg fikk stipend for boka, fikk jeg bli med på NFFOs debutantseminar. Det var en veldig god opplevelse, en nødvendig innfø- ring i hvordan ting fungerer i bran- sjen. Møtet med bransjen har i det hele tatt vært positivt og hyggelig. Ikke minst gjelder det med forlaget

kontrakter, forlagsbransjen og kulturpolitikken. Det er det viktigste. Men også at det er et nettverk der, at man blir invitert med på ting og blir kjent med andre og får tips, finner

ut hvordan ting fungerer. Det betyr kjempemasse. Hvor skulle jeg ellers fått disse tingene fra?

ordentlig før du kan forklare det til noen. Noen av kollegene mine kan se en ligning, og så forstår de den. For meg fungerer det annerledes. Jeg kan for eksempel se at det står en ligning der, og hva den betyr. Men det betyr ikke at jeg forstår.

– Min måte å tenke på er å sette

– Jeg er skikkelig for medlemsforeninger, sier Xxxx Xxxxx, ferskt medlem i NFFO.

Xxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxx X. Xxxxxx

edlemstallet i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har

steget jevnt og trutt siden starten som NFF i 1978. Og stadig utgis det bøker her til lands, og stadig er det behov for en interesseorganisasjon, fagforening, fagmiljø og sosial arena, som er alt det NFFO ønsker å være.

Fysikeren Xxxx Xxxxx bokde- buterte i fjor med Menneskets

grunnstoffer, utgitt på Kagge Forlag. Og for en debut! I november ble det Brageprisen for beste bok i åpen klasse.

For Røyne var det naturlig å melde seg inn i NFFO.

– Jeg er skikkelig for medlems- foreninger, sier hun og ler.

– Dette har vært en ny verden som har vært ganske gøy å bli kjent

mitt, Xxxxx, som jeg opplever som veldig støttende og hjelpsomt.

Som nytt medlem fikk hun også tilsendt NFFOs bokutgivelse Min metode.

– Den slukte jeg fra perm til perm. Det var supernyttig å få lese om hvordan andre forfattere jobber. Denne typen medlemsvirksomhet må NFFO gjerne fortsette med: skrivekurs, foredrag med forfattere og slike ting.

– Hva forventer du av NFFO som medlem?

– Jeg forventer en trygghet ved at NFFO holder styr på dette med

Xxxx Xxxxx har nå fått et nytt prosjektstipend fra Det faglitterære fond, som administreres av NFFO. Denne gangen handler det om klima og CO2.

– Jeg skriver om det man kaller negative utslipp, om den delen hvor vi faktisk har lagt inn i alle planer at barna våre skal jobbe hardt med å fange den CO2-en vi har sluppet ut – altså fange inn fra lufta og dytte den under bakken igjen.

– Hva er motoren din i skrivingen?

– Jeg tror man forstår og tar til seg ting på ganske ulike måter. Det sies at når man lærer eller under- viser i fysikk, så forstår du det ikke

meg inn i rollen til det elektronet og finne ut hva det har tenkt å gjøre, ut fra det som står i den ligningen. Hvis jeg virkelig vil forstå en ting, må jeg forklare det til meg selv. Det er et godt utgangspunkt for å lage tekst for å forklare ting til andre.

– Når jeg skriver en tekst, begynner jeg alltid med å skrive skikkelig kjipt, tørt og streit. Og så begynner jobben med setningene og stoffet og få det til å bli levende. Det synes jeg er gøy å gjøre, sier Xxxx Xxxxx.

Da er det bare å si lykke til og velkommen om bord!

Nye medlemmer

Per 29. august har NFFO 5249 medlemmer. Av disse er 4692 forfattere, 308 oversettere og 249 dobbelt- medlemmer. I perioden 1. januar–29. august i 2019 har vi gleden av å ønske følgende velkommen som medlemmer av NFFO:

Xxxxxxx Xxxxxxx, OSLO

Xxxxx Xxxxxxxx, LILLEHAMMER Xxxx X. Xxxxxxxxx, XXXXXX

Xxxx Xxxxxxxxxx, OSLO

Xxxxxx Xxxxxx, NESODDTANGEN Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx, OSLO Xxxxx Xxxxxx, OSLO

Xxxxx-Xxxx Xxxxxx, OSLO Xxxx Xxxxxxxx, ÅMOT

Xxxxx Xxxx Xxxxxx, STRAUMSGREND

Forfattere:

Xxxxxx Xxxx, BERGEN Xxxxx Xxxxxx, TYRKIA Xxxx Xxxxx, OSLO

Xxxxx Xxxx Xxxxxxxx, OSLO Xxxxxxxxx Xxxxxxx, LYSAKER Xxxxx Xxxxxxxxxxx, BELGIA

Xxxxx Xxxxxxxxxxx Xxxxxx, ULSTEINVIK Xxxxx Xxxxxxxx, TRONDHEIM

Xxxxxxx Xxxxx, OSLO

Xxxxx Xxxxxxxxxx, FORNEBU Xxxx Xxxxx, OSLO

Xxxxx Xxxxxx Xxxxx, ASKER Xxxxx Xxxxxx, TROMSØ

Xxxx Xxxxxxxxxx, FREDRIKSTAD Xxxxxxxx Xxxxxx, ELLINGSØY

Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx, TRONDHEIM Xxxx-Xxxxxx Xxxxx, XXXXX

Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxx, SPERREBOTN Xxxxx Xxxx, VANNAREID

Xxxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxx, OSLO Xxxxx Xxxxxx, OSLO

Xxxxxxxx Xxxxxxxx, BERGEN Xxxxxx Xxxxxx, OSLO

Xxxx Xxxxx, KRISTIANSAND Xxxxxx Xxxxx, OSLO

Xxxxxxxx Xxxxxxx, KRISTIANSAND Xxxxxxx Xxxxx, BERGEN

Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxx, VOLDA Xxxx Xxxx Xxxxxxx, OSLO Xxxxx X. Xxx, TROMSØ

Xxxx Xxxxx, OSLO

Xxxxxxx Xxxxxxxx, TRONDHEIM Xxxxxxx Xxxxxxxxx, BARDUFOSS Xxxxx Xxxxxxxx, KRISTIANSAND Xxxxxx Xxxxxxxxxx, PORSGRUNN Xxxxxx Xxxxx, OSLO

Xxxx Xxxxx Xxxxxxxxx, PARADIS Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxx, XXXX Xxxxxx Xxxxx, EIKSMARKA

Oversettere:

Xxx Xxxxxxx, OSLO Xxxxxxxx Xxxxxxx, OSLO Xxxxxx XxXxxxxxxx, RÆGE Xxxxxx Xxxxxxxxx, FANA Xxxx Xxxxxxx, VEGÅRSHEI Xxxx Xxxxx, OSLO

Kunsten

å oversette bøker

Jeg liker det når jeg får lære ting som gjør at verden blir større og mer spennende enn jeg opprinnelig trodde at den var, sier oversetter og fersk Rosettapris-vinner Xxxx X. Xxxx.

Xxxxx Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx

xxx X. Xxxx har jobbet som oversetter i over

15 år og har oversatt blant annet Xxxxxxx Xxxxxxx

Dødsmarkene. Europa mellom Xxxxxx og Xxxxxx, Dagbok fra Guantánamo av Xxxxxxxxx Xxxx Xxxxx, sakprosa for barn og unge, hobbybøker og kokebøker. Lista over utgivelser med Xxxx X. Xxxxx navn på tittel- siden begynner å telle mange titalls sakprosaoversettelser innenfor mange fagfelt.

26. september ble det klart at han er historiens første vinner av Rosettaprisen, som ble innstiftet i år.

Xxxx X. Xxxx kan denne høsten også glede seg over at Åleevangeliet høster kritikerros. Den er skrevet av debutant Xxxxxx Xxxxxxxx, til daglig journalist i avisa Sydsvenskan, og boka er hittil solgt til oversettelse i 22 land.

– Det er den beste boka jeg har oversatt til nå, det er det ingen tvil om. Det er en ordentlig vakker bok. Jeg liker det når jeg får lære ting som gjør at verden blir større og mer spennende enn jeg opprinnelig trodde at den var – boka inneholdt på bare 250 små sider så mye spennende som jeg aldri har hørt om før, og som gjorde at jeg så på verden på en helt annen måte. Den er godt skrevet med en personlig stemme, en utrolig glede fra jeg begynte, til jeg sluttet, rett og slett.

For en oversetter er det kvaliteten på språket og hvor interessant teksten er, som gjør arbeidet spennende. En dårlig tenkt og skrevet tekst er vanskelig å oversette, men når en bok er godt skrevet, flyter oversetterjobben tilsvarende lett, og det er mulig å få en følelse av at man formidler en stemme.

– Det er enslig arbeid, man legger én og én xxxxx fra én haug som minker, til en annen som vokser. Hvis hver stein er en diamant, da er det en ordentlig vakker jobb å være oversetter.

– Du må sette deg inn i mye nytt når du oversetter?

– Oversetter Xxxxxx Xxxxxx har sagt det så fint: Over- settere opparbeider gjennom jobben en forståelse av at

det ikke bare finnes én fasit. Det er den holdningen man får av å jobbe med dette.

– Å oversette innebærer å lære seg nye fagfelt hele tiden, for det er jo helt avgjørende å skjønne det du skal beskrive og forklare på norsk. For 10–15 år siden fantes det ikke billedsøk på nett, men nå kan man søke opp hva som helst og få se det fra alle vinkler, og dermed går jobben raskere. Tenk deg at du for eksempel skal oversette en tekst om annen verdenskrig som går i dybden på våpen og tanks – da hjelper det å se bilder av dem, studere detaljer, sette deg inn i maskineriene og mekanismene via xxx.xx og nettartikler.

– Det som har overrasket meg mest, er hvor vanskelig

alt er, egentlig! Man skulle tro at det var tekster hvor

man ikke måtte gjøre research, men det er alltid noe. Men jeg ønsker jo ikke å slutte å lære nye ting, så det passer meg fint. Jeg liker å utvide horisonten min og at verden blir mer spennende og forunderlig, som denne fortellingen om ålen. Fordi jeg er erfaren, vet jeg jo også at jeg alltid kommer til å finne ut av problemene til slutt, selv det som virker vanskelig i begynnelsen. Det kan framstå som helt overveldende med et stort verk som inneholder utallige både gjenstander og begreper du ikke har hørt om før, men etter hvert som du jobber deg gjennom boka, vil du få flere og flere knagger å henge ting på. Slik opplever man gradvis mer flyt etter hvert som man jobber seg utover i boka.

– Hva skal til for å gå fra å være en helt ok oversetter til å bli en virkelig god oversetter?

– Jeg tror man først og fremst må være litt ydmyk og utvikle en evne til å distansere seg fra sin egen tekst etter at du har skrevet den. Det er naturlig nok vanskelig å vurdere det du selv har skrevet, og det er ideelt at du bruker tid, legger fra deg teksten og kommer tilbake til den, men det er sjelden man har den luksusen i denne bransjen.

Teksten er egentlig aldri ferdig idet han er ferdig med første gjennomgang, det er alltid ting oversetteren har misforstått underveis og som må oppklares og rettes.

Det er mye pirk.

– Selvfølgelig må jeg gå gjennom begynnelsen av boka en gang til ekstra nøye, for i begynnelsen er man ikke inne i flyten. Å være en god oversetter handler om å være grundig og være villig til å gjøre research og ikke ta snar- veier. Tar du snarveier, vil det alltid straffe seg senere i tekstarbeidet.

Xxxx X. Xxxxx oversetterliv begynte da han studerte ved Universitetet i Oslo. Han så en annonse i studentavisa Universitas fra forlaget N.W. Damm & Søn som søkte etter oversettere, og dermed meldte han seg og fikk seg en ekstrajobb ved siden av studiene. Det skulle forandre livet hans.

– Da jeg var ferdig med hovedfaget mitt i statsviten- skap, kom jeg liksom ikke ut av det, jeg bare fortsatte. Nå skal det en veldig bra jobb til for at jeg skal gi opp dette livet, jeg trives veldig godt. Og det er klart mye går av seg selv for meg siden jeg har jobbet så lenge med over- settelser, jeg får jevnlig oppdrag.

Men også han sender ut e-poster til forleggere, som regel for å varsle dem om at han kan ta et oppdrag senere i løypa. De er flinke til å ta vare på sine faste frilansere og legger jobber klare til ham.

– Men det må nesten også regnes som en del av jobben å møte opp på forlagsfester, så man treffer folk ansikt til ansikt. Det er viktig med nettverk her, som i alle andre bransjer.

– Apropos fest: Hva betød det egentlig for deg å få Bokhandelens faglitterære oversetterpris i 2013?

– Jeg ble veldig glad, men det var mer! Jeg fikk den i en periode hvor jeg var litt lei av jobben og forholdt meg mest til e-postadresser og ikke mennesker. Jeg satt mye her i Hamar, uten kontakt med oppdragsgiverne. Den prisen ble et løft for meg, sosialt. Jeg er blitt mye mer knyttet til miljøet, og nå er jeg med i NFFOs oversetter- utvalg. Det viktigste med prisen var nok erkjennelsen av at noen hadde sett at jeg fantes, at de hadde lagt merke til meg.

– Hva er det merkeligste du har lært gjennom over setterjobbene dine?

– Av Fuglenes fantastiske liv av Xxxxxxxx Xxxxxxxx lærte jeg om en kråkeart på New Zealand som løser oppgaver som premieres med mat, og hvor den må planlegge i sju steg fram helt til den har en nøtt i nebbet! Det er

utrolig. Det er lettere å drepe dyr som ikke møter blikket ditt, sånn som ålen, det lærte jeg av Åleevangeliet. Derfor er det kanskje lurt å se folk i øynene. Og i Rød sult av Xxxx Xxxxxxxxx lærte jeg om kannibalismen som bredte seg i Ukraina under hungersnøden under Xxxxxx i 1931–33.

Document Metadata

Table of Contents

MEDLEMSBLAD 2 | 2019

Document Metadata