eksempel innbetalinger, gjeldsetter­ givelser og konstaterte tap.

KLIMA OG BÆREKRAFT

eksempel innbetalinger, gjeldsetter­ givelser og konstaterte tap.

• I bokførings­ og kontospesifikasjo­ nene («hovedboken») hos selger, bokføres vanligvis kun totaler (typisk på konto 1500 Kunde­ fordringer). Denne kontoen må avstemmes mot kundespesifikasjo­ nen fra den eksterne parten.

• Hvis transaksjonene bokføres enkeltvis i bokførings­ og konto­ spesifikasjonene hos selger, ikke som totaler, må bilagsnumrene i kundespesifikasjonen hos den eks­ terne parten være de samme som i bokførings­ og kontospesifikasjo­ nene hos selger.27

• Alle regler om utarbeidelse av kun­ despesifikasjoner, eller oppbevaring av bokførte opplysninger som er nødvendig for å kunne utarbeide slike spesifikasjoner, må etterleves av den eksterne parten som tar på seg å bokføre kundespesifikasjonen.28

• Krav til elektronisk tilgjengelighet til bokførte opplysninger i kunde­ spesifikasjonen i 3,5 år og gjen­ givelse i standardformatet SAF­T Regnskap, må etterleves.29

Det er viktig med tydelig regulering av disse forholdene i en skriftlig avtale. Det har vært tilfeller hvor den bokførings­ pliktige har forutsatt at en ekstern faktu­ rautsteder eller et faktoringforetak fører en kundereskontro, men hvor det ved bokettersyn har vist seg at det ikke finnes noen kundespesifikasjon som oppfyller kravene i bokføringsregelverket.

Det er alltid den bokføringspliktige selgerens eget ansvar at det føres en kundespesifikasjon i samsvar med bok­ føringsreglene, selv om oppgaven set­ tes bort til en ekstern part.

Oppsummering og avslutning

Valg av betalingsmiddel og betalings­ løsning betyr svært lite for hvordan salg skal dokumenteres og bokføres.

Med noen få unntak skal kontantsalg registreres og dokumenteres ved bruk av et kassasystem med produkterklæ­ ring som tilfredsstiller kravene i kassa­ systemloven og kassasystemforskriften.

Kontantsalg kan ikke dokumenteres for eksempel med rapporter fra de

handels­ eller betalingsløsningene som benyttes, hvis ikke annet følger av rele­ vante unntaksregler.

Andre salg enn kontantsalg skal som hovedregel faktureres. Rapporter fra handels­ eller betalingsløsninger, fakto­ ringforetak mv. kan heller ikke i slike tilfeller benyttes som salgsdokumenta­ sjon. Slike salg skal som hovedregel reskontroføres i selgers kundespesifika­ sjon, også ved faktoring.

Den bokføringspliktige har alltid selv ansvaret for at dokumentasjon, bokfø­ ring og spesifisering av salg skjer i sam­ svar med bokføringsregelverket, selv om oppgaver er satt bort til eksterne parter.

27 Bokføringsloven § 6 annet ledd, se norsk bokførings­     

standard NBS 2 Kontrollsporet punkt 2.3.

28 Bokføringsloven § 5 og bokføringsforskriften § 3­1, jf. bokføringsloven § 13 første ledd nr. 2.

29 Bokføringsloven § 13b, bokføringsforskriften § 7­7 og

§ 7­8 og norsk bokføringsstandard NBS 3 Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år.

Revisors rolle i omstilling til lavutslippssamfunnet

Statsautorisert revisor

Xxxxx Xxxxxxxx

Xxxxxxxxxxxxxxxxxx i Gjensidige

Klimarisiko handler ikke bare om mer vær og vind,

men også om enorme finan- sielle konsekvenser. Dette kommer hver og en av oss til å merke i tiden fremover.

Det har blitt tydelig at forbrukssamfun­ net ikke er bærekraftig, og vi står nå foran store endringer om vi skal klare å begrense global oppvarming til maks to grader i henhold til Parisavtalen.

Klimarisiko for norske virksomheter

De klima­ og miljøendringene vi nå

ser vil kunne skape store endringer for de fleste bransjer i Norge. Det vil påvirke forretningsmodeller, verdier på eiendeler og gjeld, og for noen – fort­ satt drift. Dette fordi klimaendringer påvirker kundeadferd og reguleringer.

Revisorer må forstå de endringer vi står overfor for å kunne uttale seg om regnskap og internkontroll i de virk­ somhetene som revideres fremover.

Det grønne skiftet handler om hvor­ dan vi skal snu trenden med klimaut­ slipp, og oppnå målet om maks to graders oppvarming i henhold til

Parisavtalen. Det handler blant annet om å gå fra fossil til fornybar energi, som er den største kilden til klimaut­ slipp. Vi ser allerede økt bruk av el­ biler, el­ferger og el­busser. Det vil bli tapere og vinnere i dette skiftet, og revisorer må fremover forstå de nye risikoene virksomhetene står overfor. Med utgangspunkt i god risikoforstå­ else kan revisor også bidra til at de enkelte virksomhetene gjør gode valg, slik at vi kommer styrket ut av de end­ ringer vi må igjennom.

Vi har lenge sett at de unge er mer opptatt av klima­ og miljø enn eldre, men nå blir også de eldre påvirket, og politikerne (særlig i EU) kommer sta­

NR. 4 • 2020 33

KLIMA OG BÆREKRAFT

dig med nye lover og regler. Klimarisiko vil derfor påvirke forretnings­, strategisk, finansiell og operasjonell risiko fremover.

Brukerne av regnskapet har behov for å forstå hvordan de enkelte virksomhetene (forretningsmodellen) blir påvirket av klima­ og miljøendringer, og ikke bare som før, hvordan virksomheten påvirker det ytre miljø. Klimarisiko snur problem­ stillingen på hodet – og det går fort.

Hva forventer andre at vi gjør?

Tidligere; Hvordan påvirker selskapet klima og miljø? Nå: Hvordan påvirker klima og miljø selskapet?

Virksomhet

Virksomhet

Klimarisiko i praksis

FNs ekspertgrupper for klimaendringer og konsekvenser, The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) har laget en analyse av konsekvenser av global oppvarming. Denne gir oss en idé om hvordan vi må forvente at også næringslivet i Norge blir berørt. En global oppvarming på to grader tilsier en betydelig høyere oppvarming i arktiske strøk/Norge. Global oppvarming vil trolig påvirke nærings­ områder som f.eks. fiskeoppdrett, landbruk og turisme. I tillegg vil risikoen for

flom og ras øke, med konsekvenser for eiendom og infrastruktur.

Konsekvensene av global oppvarming vil påvirke enkeltpersoner og næringslivet

Confidence level for transition: L = Low, M = Medium, H = High and VH = Very high

Figur: IPCC Special Report on Global Warming of 1.5°C

Klimarisiko deles gjerne opp i tre kategorier:

Fysisk risiko: Kostnader knyttet til fysisk skade som følge av klimaendringer. Overgangsrisiko: Økonomisk risiko knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet. Ansvarsrisiko: Erstatningskrav knyttet til beslutninger eller mangel på beslutninger som på en eller annen måte kan knyttes til klimapolitikk eller klimaendringer.

Nye reguleringer kommer

EU har en ambisiøs plan for å redusere klimautslipp, og skal være klimanøytral innen 2050. Det er mange nye reguleringer på vei, med EU Green Deal og EU Sustainable Finance for å nevne noen. EU har forespeilet fokusområder for sin kli­

mastrategi. Tiltak for å redusere klima­ utslipp, støtte forretningsmodeller som har fokus på gjenbruk og sirkulærøko­ nomi og redusere avfall, blir sentralt.

EU har også gjennomført en analyse over hvilke sektorer som har høyest klimautslipp:

• Kraftsektoren, 30 %

• Industrien, 24 %

• Transport og logistikk 15 %

• Landbruket, 15 %

EU er også opptatt av å synliggjøre at det her er betydelige muligheter. EU Sustainable Finance har som hovedfor­ mål å bruke finanssektoren til å bidra til det grønne skiftet ved å kanalisere kapital til bærekraftige selskaper. Det er forven­ tet en betydelig flytting av kapital fra klimaverstinger til bærekraftige forret­ ningsmodeller. I overgangen vil det bli tapere og vinnere (ref. overgangsrisiko).

Rapportering av klimarisiko

Det er mange ulike initiativer og ram­ meverk for rapportering av klimarisiko, men Global Reporting Initiative (GRI) og Task Force on Climate Financial Dis­ closures (TCFD) er etter hvert de mest anerkjente. Større selskaper har lenge utarbeidet egne samfunnsansvars­/bære­ kraftsrapporter, med oversikt over hvor­ dan virksomheten arbeider med klima­ og miljø, tar sosialt ansvar og selskapssty­ ring. Det kommer nye anbefalinger for små og mellomstore virksomheter frem­ over. EU har allerede satt revisjon av direktivet for ikke­finansiell rapportering på agendaen. Av andre rammeverk for rapportering kan følgende nevnes:

• Integrated Reporting (IR)

– Finansiell og bærerkaftsrappor­ tering slås sammen, med frem­ tidsfokus og forretningsmodell som viktige pillarer

• Oslo Børs veiledning om rapporte­ ring av samfunnsansvar

– Interessentanalyse, risiko­ og vesentlighetsvurderinger (bygger på GRI)

• Veikart grønn konkurransekraft i finans (FNO)

– Bygger på EU Sustainable Finance og GRI med konkrete anbefalinger for finanssektoren

34 NR. 4 • 2020

KLIMA OG BÆREKRAFT

Investorer etterspør allerede mer pålitelig informasjon som ikke­finansielle nøkkel­ tall. Skillet mellom finansiell og ikke­finansiell rapportering vil trolig bli redusert fremover, da andre nøkkeltall er viktig for å forstå hvorvidt selskapet driver på en bærekraftig måte. Dette blir også viktig for å vurdere fremtidig lønnsomhet.

Intern kontroll over klimarisiko

TCFDs rammeverk for klimarelatert rapportering har innarbeidet en god mal for hvordan selskapsstyringen kan gjennomføres og presenteres. Strukturen er gjen­ kjennbar, og ved at alle følger en felles mal sikres sammenlignbarhet mellom uli­ ke bransjer og selskaper.

Kjerneelementer i anbefalt rapportering av klimarisiko

(Kilde: TCFD. Recommendations of the Task Force on Climate-related Finansial Disciosures, juni 2017)

Selskaps styring

Strategi

Risiko- styring

Mål og metoder

Selskapsstyring

Virksomhetens styringssystem for klimarisiko og -muligheter

Strategi

Faktisk og mulig påvirkning av klimarisiko og -muligheter for forretningsmodell, strategi og finansiell planlegging

Risikostyring

Virksomhetens prosess for å identifisere, vurdere og styre klimarisiko

Mål og metoder

Mål og metoder brukt for å vurdere og styre relevante klimarelevante risikoer og muligheter.

Figur: TCFDs recommendations

Revisjon og klimarisiko

Klimarisiko bør så snart som mulig bli en sentral del av de vurderingene som revi­ sor gjør. Dette fordi klimarisiko vil kunne påvirke sentrale vurderingsområder som:

• Fortsatt drift

Det er forventet at økt kunnskap og kompetanse om klimarisiko vil gi endret kundeadferd. Vi ser allerede at for å kunne levere til det offentlige, stilles det nå nye krav til blant annet lavutslipps­/nullutslippsbiler, ­busser, ­ferjer og ­trailere. Noen selskaper med ambisjon om å være klimanøytrale må utfordre sine leveran­ dører for å oppnå dette. Virksomheter som ikke evner å levere på nye forventnin­ ger, risikerer å tape kunder og nødvendig inntektsgrunnlag kan falle bort.

• Behov for nedskrivning av eiendeler

En annen (overgangs)risiko er at investorer vil søke å investere i objekter som er best rigget for å lykkes i det grønne skiftet. Her kan en tenke at forretningseiendom med Bream­sertifisering (energieffektive og bygget med bærekraftige materialer) vil blir mer attraktive enn eldre bygninger. Dette fordi alle vil vise at de har gjort tiltak som reduse­ rer energiforbruk. Gamle bygninger blir mindre verdt da leie­/bruksverdien går ned.

• Forsvarlig drift

Manglende eller ikke tilstrekkelig informasjon om klimapåvirkning, eller hvordan forretningsmodellen blir påvirket, vil bli viktig for brukerne av regnskapet, og her har revisor en viktig rolle å spille. Det følger av regnskapsloven §3­3a at selskapet skal beskrive de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer. Klimarisiko vil måtte beskrives som følge av denne opplysningsplikten.

• Internkontroll

Alle virksomheter bør med utgangs­ punkt i klimarisiko gjennomføre en vurdering av hvordan forretningsmo­ dellen blir påvirket. Styret må vurdere om selskapets strategi reflekterer de mulighetene og truslene som er rele­ vante. Ved å integrere klimarisiko som del av etablert intern kontrollstruktur, vil også styret og ledelsen fange opp risikoer som må håndteres løpende.

Dersom klimarisiko ikke blir reflektert i sentrale vurderingsposter, er det risiko for at revisor ikke avdekker vesentlige feil, og dermed kan bli stilt til ansvar overfor brukerne av regnskapet.

Oppsummering

Vi står foran et spennende tiår. Økte klimagassutslipp må håndteres og begrenses, og faktisk, helst reverseres, for at vi skal evne å begrense global oppvarming til 2,0 grader (Parisavta­ len). Det grønne skiftet gir nye risi­ koer, men også mange nye og spen­ nende muligheter for revisorer.

Tillit til ekstern rapportering og sam­ menlignbarhet har alltid vært en kjer­ neoppgave for revisor. Derfor er det helt sentralt fremover at revisor er seg sitt ansvar bevisst, og forstår hvordan klimarisiko vil påvirke virksomhetene. Revisor kan gjøre en forskjell ved å være proaktiv og hjelpe næringslivet med å forstå risikoen og ikke neglisjere den. La oss fokusere på mulighetene!

Til slutt handler det om å sikre fortsatt drift for veldig mange virksomheter.

Kilder

NOU:2018 17 Klimarisiko og norsk økonomi

Klima Stiftelsen 2018 nr. 6, Hvordan møte klimarisikoen?

Recommendations of the Task Force on Climate­related Financial Disclosures

IPCC Special Report on Global War­ ming of 1.5°C

NR. 4 • 2020 35