St.prp. nr. 9
(2000-2001)
Om samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og
Storbritannia, undertegnet i London den 12. oktober 2000
Tilråding fra Finansdepartementet av 10. november 2000, god- kjent i statsråd samme dag.
Den 12. oktober 2000 ble det i London undertegnet en overenskomst til unn- gåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hen- syn til skatter av inntekt og formue mellom Kongeriket Norge og Det Forente Kongeriket Storbritannia og Nord-Irland. Samtykke til undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon av 29. september 2000.
Overenskomsten vil i tre i kraft den dagen begge stater har gitt hverandre beskjed om at de n ødvendige konstitusjonelle skritt er tatt for at denne over- enskomsten kan tre i kraft. I Norge vil overenskomsten f å virkning for skatter av inntekt og formue vedr ørende det f ørste inntekts året som f ølger etter det året den trer i kraft. I Storbritannia vil overenskomsten f å virkning for inntekts-
og formuesgevinstskatt fra og med det lignings år som begynner 6. april året etter det året overenskomsten trer i kraft. For selskapsskatt f år overenskom- sten virkning fra og med det finans år som begynner 1. januar året etter det året overenskomsten trer i kraft.
Gjeldende skatteavtale ble undertegnet i Oslo 3. oktober 1985. Behovet for revisjon ble tatt opp fra norsk side allerede i forbindelse med skattereformen
i 1992. En rekke senere regelverksendringer p å begge sider og øvrige uav- klarte spørsmål har medført at revisjonsarbeidet har tatt lenger tid enn forut- satt. Det var ogs å et ønske p å begge sider om å tilpasse overenskomsten til OECDs reviderte m ønsteravtale. Totalt sett ble det dermed foresl ått endrin- ger i så vidt mange artikler at en har funnet det hensiktsmessig å utforme en helt nye overenskomst i stedet for en tilleggsprotokoll. Etter flere m øter i Oslo og London ble et omforenet utkast til ny over enskomst parafert i London den
20. februar 1998. Den norske delegasjonen har vært ledet av xxxxxxxxxxxxxxxx Xxx Xxxxxxx, Finansdepartementet.
Overenskomsten inng ås på norsk og engelsk med lik gyldighet. Den nor- ske og engelske teksten f ølger som vedlegg til proposisjonen.
Overenskomsten inneholder 35 artikler, og f ølger i store trekk det m ønster som er lagt til grunn i de dobbeltbeskatningsavtaler Norge har inng ått med andre land i de senere år. Disse skatteavtalene bygger p å det mønster for bila- terale overenskomster som er utarbeidet av OECD. Visse s ærlige forhold mel- lom Norge og Storbritannia har imidlertid gjort det n ødvendig med andre regler. Dette gjelder spesielt som f ølge av virksomheten p å norsk og britisk kontinentalsokkel. Utkastet har i likhet med gjeldende overenskomst omfat- tende bestemmelser som regulerer beskatning av virksomhet og l ønnsarbeid på disse omr åder, og det er dessuten kommet til bestemmelser om Xxxxx-feltet som tidligere var å finne i en s ærskilt overenskomst.
Enkelte endringer av s ærlig betydning i forhold til gjeldende overens- komst er omtalt i det f ølgende. Det vises ellers til bemerkningene til de enkelte artiklene nedenfor under avsnitt 3.
På samme m åte som andre skatteavtaler som er forhandlet og reforhand- let etter skattereformen i 1992, benyttes kreditmetoden som hovedmetode til unng åelse av dobbeltbeskatning, jf. artikkel 28 punkt 2. Ved ligningen av per-
soner som etter skatteavtalen anses bosatt i Norge blir s åledes ogs å inntekter som kan skattlegges i Storbritannia skattepliktige hit, men den skatt som er
betalt i Storbritannia kommer til fradrag i den skatt som utlignes og skal beta- les i Norge.
Definisjonen av «person» i artikkel 3 punkt 1 (f) utelukker interessentska- per (partnerships). Dette inneb ærer likevel ingen endring med hensyn til hvordan interessentskaper skal beskattes i henhold til skatteavtalen.
Beskatning av internasjonal skips- og luftfart vil bli basert p å hvor foreta- ket er bosatt (hjemmeh ørende), i stedet for hvor den virkelige ledelse for fore- taket har sitt sete som i den gjeldende overenskomst. Overgang til bostedskri- teriet er ogs å gjennomført i artiklene 13 om formuesgevinster, 15 om l ønnsar- beid og 22 om formue. Dette vil i de fleste tilfeller ikke inneb ære noen for- skjell.
Reglene om beskatning av dividender (utbytte) er ogs å endret n år det gjel- der utdeling av dividende fra selskaper i Storbritannia til norske aksjon ærer. Etter den gjeldende overenskomsten har norske aksjon ærer rett til skattere- fusjon/ godtgjørelse («tax credit») i britisk skatt dersom en person bosatt i Storbritannia ville hatt en slik rett. Denne regelen opph ører fordi ordningen er vesentlig endret i Storbritannia. Til gjengjeld vil britene ikke lenger kreve kil- deskattemessig kompensasjon (abatement).
I artiklene 10, 11, 12 og 21 er det tilf øyet en bestemmelse som skal forhin- dre misbruk av de fordelene som disse artiklene gir.
3 Bemerkninger til de enkelte artiklene i overenskomsten
Til de enkelte materielle bestemmelsene i over enskomsten bemerkes:
Artiklene 1 og 2 har bestemmelser om overenskomstens saklige anvendel-
sesomr åde. Overenskomsten vil gjelde personer som er bosatt (hjemmeh ø- rende) i enten den ene av statene eller i begge stater. Den omfatter b åde inn- tekts- og formuesskatt til tross for at formuesskatter ikke blir utlignet i Stor-
britannia.
Artikkel 2 inneholder en oppregning av hvilke skatter som for tiden vil være omfattet av overenskomsten. Nytt i forhold til gjeldende overenskomst er at Storbritannia har opphevet skatten p å utbyggingsomr åder («develop- ment land tax »). I likhet med de overenskomster Storbritannia har sluttet med andre stater, omfatter overenskomsten fortsatt bare de britiske inntektsskat- ter til staten, mens britiske kommuneskatter faller utenom. Oppregningen er for Norges vedkommende ajourf ørt i samsvar med opphevelsen av sj ømanns- skatten og Skattefordelingsfondet, samt endringene i beskatningen av uten- landske artister.
Artiklene 3-5 inneholder definisjoner av forskjellige ord og uttrykk som forekommer i overenskomsten.
Det følger av punkt 1 (a) og (b) i artikkel 3 at overenskomsten ogs å vil få anvendelse for de respektive lands kontinentalsokler for s å vidt gjelder ut ø- velse av rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturherligheter. I likhet med Norges øvrige skatteavtaler er det fastsl ått at overenskomsten ikke f år anvendelse p å Svalbard, Xxx Xxxxx og de norske biland. Det f ølger av definisjonen av «Det Forente Kongeriket » (dvs. Storbri- tannia og Nord-Irland), at overenskomsten ikke f år anvendelse p å the Isle of Man, Jersey, Gibraltar og Guernsey. Derimot omfattes Hebridene, Orken øy- ene og Shetland.
Definisjonen av «person» i punkt 1 (f) er som nevnt ovenfor endret, i det den n å uttrykkelig utelukker interessentskaper (partnerships). Dette er gjort av hensyn til interne regler i Storbritannia. Det inneb ærer ingen endring i
hvordan disse skal beskattes i henhold til skatteavtalen. Dette skal skje p å den enkelte deltakers h ånd i den stat hvor deltakeren anses bosatt, ettersom et interessentskap ikke er et eget skattesubjekt og uansett som s ådan ikke anses å ha eget bosted etter artikkel 4.
Definisjonen av «internasjonal trafikk » er også endret. Etter overenskom- sten er det avgj ørende om foretaket som driver virksomheten er bosatt (hjem- mehørende) i Norge eller Storbritannia, ikke om foretaket har sin virkelige ledelse i en av de to statene. Om bakgrunnen for endringen vises det til omta- len av artikkel 8 punkt 1.
For øvrig er definisjonen av «regionale forvaltningsmyndigheter » utelatt som antatt overfl ødig.
Artikkel 4 definerer uttrykket «person bosatt i en kontraherende stat ». Sta- ten og regionale og lokale forvaltningsmyndigheter er n å uttrykkelig omfattet, uten at dette inneb ærer noen realitetsendring. Punktene 2 og 3 inneholder
nærmere kriterier for avgj ørelse av sp ørsmål om skattemessig bopel i tilfelle en person etter intern lovgivning i Norge og Storbritannia stater anses for skattemessig bosatt i begge stater. Bestemmelsen f ølger OECDs m ønster.
Artikkel 5 inneholder definisjonen av uttrykket «fast driftssted ». Denne definisjonen danner rammen for skattlegging etter artikkel 7 av fortjeneste som en person bosatt i en av statene oppeb ærer ved forretningsvirksomhet i den annen stat.
Punktene 1 og 2 er i samsvar med OECD-m ønsteret, mens punkt 3 er for- skjellig fra s å vel mønsteret som den gjeldende overenskomst. Stedet for et bygningsarbeid eller et anleggs-, installasjons- eller monteringsprosjekt, eller kontroll- eller r ådgivningsvirksomhet tilknyttet slike, er å anse som et fast driftssted s åfremt stedet opprettholdes eller virksomheten sammenlagt varer mer enn tolv m åneder i l øpet av en tjuefirem åneders periode. At kontroll- eller rådgivningsvirksomhet ogs å nå er omfattet, er nytt. Den saklige begrensnin- gen følger norsk m ønster i senere overenskomster, mens tidsbegrensningen
er som i gjeldende overenskomst. N år det gjelder forretningsvirksomhet p å kontinentalsokkelen er det fastsatt s ærregler i artikkel 21, jf. bemerkningene nedenfor.
Punktene 4-7 f ølger OECD-m ønsteret. Punkt 4 angir hva som ikke omfat- tes av begrepet «fast driftssted ». I korthet g år bestemmelsen ut p å at innret- ninger utelukkende til bruk for lagring, utstilling eller utlevering ikke skal utgjøre fast driftssted. Punkt 5 regulerer n år en representant skal anses for å være «avhengig» og således anses for å utgjøre et fast driftssted for foretaket. Punkt 6 sl år fast at en uavhengig representant ikke utgj ør fast driftssted for oppdragsgiver s åfremt han opptrer innenfor rammen av sin ordin ære forret- ningsvirksomhet.
Artiklene 6-27 inneholder bestemmelser som har til form ål å forhindre dobbeltbeskatning av forskjellige former av inntekt og formue, dvs. at en skatt- yter blir skattlagt i begge stater av den samme inntekt eller formue. De detal- jerte reglene om de forskjellige inntektsartene er avgj ørende for om den pri- mære beskatningsretten skal tilfalle den stat hvor den skattepliktige er bosatt, eller den stat hvor vedkommende inntektsart har sin kilde.
Artikkel 6 fastsetter at inntekt av fast eiendom kan skattlegges i den stat hvor eiendommen ligger (kildestaten) og er i samsvar med OECDs m ønster. Det samme gjelder inntekt oppeb året ved direkte bruk, utleie eller annen utnyttelse av fast eiendom.
Artikkel 7 inneholder regler om skattlegging av fortjeneste ved forret- ningsvirksomhet som et foretak hjemmeh ørende i den ene stat ut øver i den annen stat. Slik virksomhet kan bare inntektsbeskattes i den sistnevnte stat hvis den ut øves gjennom et fast driftssted der. Mens artikkel 5 omhandler n år et «fast driftssted » foreligger, fastlegger artikkel 7 hovedprinsippene for selve ansettelsen av fortjenesten som kan skattlegges i den stat hvor foretaket dri- ver slik virksomhet. Artikkelen tilsvarer OECDs m ønster, med unntak av at punkt 4 i m ønsteret er str øket som overfl ødig.
Punkt 2 inneholder grunnregelen for fastsettelsen av fortjenesten til det faste driftsstedet, nemlig at det skal tilskrives den fortjenesten som det vente- lig ville ha ervervet dersom det hadde v ært et særskilt selvstendig foretak, som utøvde samme eller lignende virksomhet under samme eller lignende for-
hold, og det opptr ådte helt uavhengig i forhold til det foretaket som har det faste driftsstedet ( «armlengdeprinsippet »). Det er bare inntekt som kan tilskri- ves det faste driftsstedet som kan beskattes i staten hvor det faste driftssted er. Inntekt av annen, ikke tilknyttet virksomhet, faller utenfor driftsstedets beskatningsgrunnlag.
Artikkel 8 gir regler om skattlegging av fortjeneste ved internasjonal skips- og luftfartsvirksomhet, som definert i artikkel 3 punkt 1 (i). Skips- og luftfarts- inntekter som skriver seg fra annen virksomhet faller utenfor bestemmelsen og reguleres av de alminnelige bestemmelsene i artikkel 7.
Punkt 1 fastsetter at inntekt fra slik virksomhet bare kan beskattes i den stat hvor foretaket er hjemmeh ørende. Dette er en endring i forhold til gjel- dende avtale som gir beskatningsretten til den stat hvor foretakets virkelige ledelse har sitt sete. Beskatning basert p å bosted er i overensstemmelse med de skatteavtaler Norge har inng ått i de senere år, og er i følge OECDs kom- mentarer foresl ått som en alternativ l øsning til regelen basert p å virkelig ledelse. I de fleste tilfeller gir de to metoder det samme skattemessige resul- tat. Etter norsk syn er imidlertid en bostedsregel lettere å praktisere i tilfeller hvor det ikke klart fremg år i hvilken stat den virkelige ledelse for foretaket har sitt sete. Dette gjelder i s ær når foretaket drives av selskap eller annen sam- menslutning med solidarisk ansvarlige deltakere. I f ølge den nye avtalen beskattes hver deltaker i den stat hvor deltakeren er bosatt. Samme l øsning vil en ofte komme til etter gjeldende avtale.
Punkt 2 videref ører regelen i den gjeldende overenskomstens artikkel 8 punkt 4, men med samme endring som i punkt 1. Fortjeneste ved bruk, vedli- kehold eller leie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skatt- legges i den stat hvor foretaket som oppeb ærer fortjenesten fra driften er hjemmeh ørende - med mindre det dreier seg om transport utelukkende mel- lom steder innen den annen stat.
I punkt 3 er det tatt inn en bestemmelse som klargj ør at punkt 1 og 2 ogs å gjelder fortjeneste n år foretaket deltar i en «pool», felles forretningsforeta- gende eller et internasjonalt driftskontor.
I punkt 4 er det gitt s ærregler for hvordan bestemmelsene skal anvendes i forhold til fortjeneste som oppeb æres av konsortiet SAS.
Artikkel 9 omhandler foretak som har fast tilknytning til hverandre. Bestemmelsen gjelder foretak med interessefellesskap, for eksempel mor- og datterselskaper, samt selskaper under felles kontroll og ledelse.
Artikkelens punkt 1 gir adgang til å forhøye et foretaks skattbare fortje- neste n år denne er redusert som f ølge av at det i det økonomiske samkvem mellom foretaket og tilknyttede foretak er anvendt forretningsvilk år som avvi- ker fra dem som ville ha v ært avtalt mellom uavhengige foretak i tilsvarende transaksjoner under samme eller lignende omstendigheter. N år korrigering foretas i slike tilfelle, skal det anvendte forretningsvilk år for beskatningsfor- mål erstattes med vilk år overensstemmende med den s åkalte armlengdestan- dard, slik disse er beskrevet i OECDs retningslinjer av 1995 om internprising (Transfer Pricing Guidelines).
Punkt 2 inneholder bestemmelser om eventuell justering av den skatte- pliktige inntekt for foretak i den annen stat, n år det oppst år spørsmål om å
xxxxx inntektsfastsettelsen til det tilknyttede foretaket etter bestemmelsene i punkt 1. Bestemmelsen i punkt 2 er utformet p å en annen m åte enn OECD- mønsteret, slik at det kommer klart frem at retting i et land ikke automatisk vil føre til tilsvarende retting i det annet land, men at slik korresponderende ret- ting vil være basert p å en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.
Artikkel 10 gjelder skattlegging av dividender. Overenskomsten er i tr åd med OECD-m ønsteret og avviker p å en del punkter fra gjeldende avtale.
Etter artikkelens punkt 1 kan dividender skattlegges i den stat hvor aksje- eieren er bosatt. De samme inntektene kan etter punkt 2 dessuten skattlegges
i den stat hvor selskapet som utdeler dividendene er hjemmeh ørende, men den skattesats som kan anvendes er begrenset. Det er ikke skjedd endringer
i satsene for kildeskatt eller i vilk årene for å bli innrømmet lav sats i forhold til gjeldende overenskomst. Etter punkt 2 er kildeskattesatsen begrenset til 5 prosent p å dividender utbetalt til et selskap som direkte eller indirekte kon- trollerer minst 10 prosent av de stemmeberettigede aksjene i det utdelende selskap. For alle andre tilfeller begrenses kildeskattesatsen, som f ør, til mak- simum 15 prosent. Begrunnelsen for reduksjon av kildebeskatning p å dividen- deutdeling fra datter- til morselskap er hensynet til å begrense s åkalt kjede- beskatning av samme inntekt. Britene har for tiden ikke kildeskatt p å utbytter.
Etter den gjeldende overenskomsten har norske aksjon ærer rett til skatte- refusjon/ godtgj ørelse («tax credit») i britisk skatt dersom en person bosatt i Storbritannia ville hatt en slik rett. Denne regelen opph ører fordi ordningen for personer bosatt i Storbritannia er vesentlig endret, slik at det i realiteten ikke vil inneb ære noen skatterefusjon for norske aksjon ærer. I og med at ord- ningen med refusjon er bortfalt, vil britene ikke kreve kildeskattemessig kom- pensasjon (abatement) p å kildeskatt som utbetales til personer i Norge.
Definisjonen av dividender i punkt 3 er endret fra gjeldende overenskomst og er n å stort sett i overensstemmelse med det reviderte OECD-m ønsteret. Etter punkt 4 gjelder ikke punktene 1 og 2 dersom de rettigheter hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til forretningsvirksomhet med fast drifts-
sted eller fast sted i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmeh ørende. Dividendene beskattes i s å fall som næringsinntekt i samsvar med reglene i artikkel 7 eller artikkel 14.
Det er i artikkelens punkt 6 tilf øyet en regel som skal hindre misbruk av overenskomsten. Dersom hovedform ålet eller et av hovedform ålene knyttet til utstedelsen eller avhendelsen av aksjene hvorav dividendene utdeles var å oppnå de fordelene bestemmelsene i artikkelen gir, vil disse fordelene ikke bli innrømmet. I en noteveksling som fant sted samme dag som avtalen ble
undertegnet, er det klarlagt at dersom bestemmelsen i punkt 6 medf ører at en skattyter ikke kan p åberope seg fordelene i artikkel 10, s å kan begge stater beskatte inntekten i henhold til sin interne lovgivning. Notevekslingen gjelder også de tilsvarende bestemmelser i artiklene 11, 12 og 21.
Artikkel 11 inneholder bestemmelser om skattlegging av renter. Slike inn- tekter skal etter bestemmelsen i punkt 1 bare kunne skattlegges i den stat hvor mottakeren er bosatt. Dette er forskjellig fra OECD-m ønsteret, som gir beskatningsrett ogs å til den stat hvor rentene skriver seg fra. Det samsvarer imidlertid med gjeldende norsk skattelovgivning, som for tiden ikke gir hjem-
xxx for å beskatte renter som utbetales fra kilde i Norge til mottaker bosatt i utlandet.
I punkt 2 er uttrykket «renter» definert ved en henvisning til intern rett i de to land. Definisjonen som er fastsatt i OECD-m ønsteret er ikke helt dek- kende for de to lands interne rett, og en har funnet det mest hensiktsmessig å vise til intern rett i stedet for å gi en mer detaljert definisjon i selve overens- komsten.
Punkt 3 har en tilsvarende regel som i artikkel 10 punkt 4, og som gjelder renteb ærende fordring som reelt er knyttet til et fast driftssted eller fast sted.
Punkt 3 er endret i forhold til gjeldende overenskomst ved at ordene «hvor rentene skriver seg fra » er tatt ut. Dermed kan renteinntekter som det faste driftsstedet / stedet oppeb ærer fra et tredjeland ogs å beskattes i den stat hvor driftsstedet /stedet befinner seg. Dette ville ogs å blitt resultatet etter gjel- dende avtale, idet inntekt med kilde fra tredje stat vil v ære omfattet av punkt 3 i artikkel 21.
I punkt 5 er det tilf øyet en regel som skal hindre misbruk, jf omtalen til artikkel 10 punkt 6.
Artikkel 12 inneholder bestemmelser om skattlegging av royalty, som til- svarer rentebestemmelsene i artikkel 11. Hovedregelen er s åledes at royalty bare kan skattlegges i den stat hvor mottakeren er bosatt, jf. punkt 1.
Definisjonen av royalties i punkt 2 er uendret fra gjeldende overenskomst og er n å i overensstemmelse med det reviderte OECD-m ønsteret, i det beta- ling for retten til å bruke industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr er holdt utenfor artikkelens virkeomr åde.
Tilsvarende det som f ølger av artikkel 10 punkt 4 for dividender og artik- kel 11 punkt 3 for renter gjelder ikke punkt 1 dersom den rettighet eller eien- dom som foranlediger betalingen av royalty reelt er knyttet til n æringsvirk- somhet eller ut øvelsen av fritt yrke gjennom et fast driftssted eller fast sted for
selvstendige personlige tjenester, som rettighetshaveren har i den annen kon- traherende stat. Etter artikkel 12 punkt 3 skattlegges i s å fall royaltyen i sam- svar med bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14. Punkt 3 er
endret i forhold til gjeldende overenskomst tilsvarende som punkt 3 i artikkel 11 om renter.
I punkt 5 er det tilf øyet en regel som skal hindre misbruk, jf. omtalen til artikkel 10 punkt 6.
Artikkel 13 omhandler formuesgevinst. Bestemmelsen svarer stort sett til OECD-mønsteret, som bygger p å det prinsipp at retten til å beskatte gevinster bør tilligge den stat som var berettiget til å beskatte vedkommende formues- gode og dets avkastning f ør realisasjon fant sted.
Etter punkt 1 kan gevinst som oppeb æres ved avhendelse av fast eiendom, skattlegges i den kontraherende stat hvor eiendommen ligger. En tilsvarende regel er etter britisk ønske tatt inn i punkt 2 for ikke-b ørsnoterte aksjer eller interesser som en person bosatt i en stat har i et partnership (interessentskap) eller i en trust (stiftelse), som henter sin verdi eller vesentlige verdi fra fast eiendom som ligger i den annen stat.
Gevinst ved avhendelse av l øsøre som utgj ør driftsmidler knyttet til et fast driftssted eller et fast sted for ut øvelse av fritt yrke, kan i henhold til artikke- lens punkt 3, skattlegges i den kontraherende stat hvor det faste driftssted/
sted befinner seg. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av selve det faste driftssted/sted.
I henhold til punkt 4 skal gevinst ved avhendelse av skip eller luftfart øy skattlegges kun i den stat hvor personen som oppeb ærer gevinsten er bosatt. Det er her foretatt endringer i utformingen av teksten i forhold til gjeldende overenskomst, slik at det blir klarere at gevinstbeskatningen ved salg av skip skal skje uavhengig av hvor rederiet som opererer skipet h ører hjemme. Det er føyet til et nytt avsnitt i dette punktet som klargj ør beskatning av gevinster som SAS-konsortiet oppeb ærer.
I punkt 5 er det gitt s ærregler om gevinst ved avhendelse av containere mv., jf. bemerkningene til punkt 2 i artikkel 8.
Det er tatt inn en ny «utflyttingsregel » i punkt 6. Den bygger p å regelen i sktl. § 2-3 tredje ledd, og f ølger i store trekk m ønsteret for hva som er tatt inn i andre skatteavtaler Norge har inng ått i den senere tid.
Gevinst ved avhendelse av andre formuesgjenstander enn dem som er spesielt nevnt, kan etter punkt 7 bare skattlegges i avhenderens bostedsstat. Visse gevinster knyttet til virksomheten p å kontinentalsokkelen er omhandlet i artikkel 23 punkt 8.
Artikkel 14 gjelder beskatningen av inntekt ved ut øvelse av fritt yrke. I lik- het med OECDs m ønsteravtale fastsetter artikkelens punkt 1 at inntekt ved utøvelse av fritt yrke bare skal kunne skattlegges i den stat hvor yrkesut øve- ren er bosatt, med mindre vedkommende vanligvis r åder over et fast sted (kontor eller lignende) for virksomheten i den annen kontraherende stat. I s å fall kan sistnevnte stat skattlegge den del av inntekten som kan henf øres til tje- nestene ut øvet ved det faste sted. Uttrykket «fast sted» er ikke definert i over- enskomsten. Det er imidlertid gitt en n ærmere beskrivelse i punkt 2 av hvilke yrkesgrupper som er omfattet av uttrykket «fritt yrke». Ut fra tjenestenes karakter (lege, advokat, arkitekt mv.) vil det oftest v ære aktuelt med kontorlo- kaler av ulike slag. Kontorlokaler er imidlertid ikke et n ødvendig kriterium for å etablere fast sted. Bestemmelsens ordlyd er noe endret idet det n å er presi- sert at bestemmelsen bare gjelder for fysiske personer. Det er imidlertid klar forståelse at den tidligere bestemmelsen hadde samme innhold.
Punkt 1 (b) utvider arbeidsstatens beskatningsrett i forhold til OECD- mønsteret, og inneb ærer at arbeidsstaten ogs å kan skattlegge inntekten der- som yrkesut øveren oppholder seg i arbeidsstaten i et eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i l øpet av en tolvm åneders periode. Overskri- des nevnte frist blir yrkesut øveren ogs å skattepliktig til arbeidsstaten for de første 183 dager. Regelen i dette punktet korresponderer med bestemmelsene
i artikkel 15 punkt 2 (a) om l ønnsmottakere. For arbeidsopphold som oversti- ger 183 dager i et tidsrom som angitt, blir det derfor av mindre viktighet å trekke en ofte problematisk grense mellom selvstendige yrkesut øvere og lønnsmottakere.
Lønnsinntekter er omhandlet i artikkel 15. Som i OECD-m ønsteret fastsl år punkt 1 at det tilkommer den stat hvor l ønnsmottakeren er bosatt å skattlegge hans lønnsinntekter, med mindre arbeidet utf øres i en annen kontraherende stat. I så fall har den stat hvor arbeidet utf øres rett til å skattlegge dem.
Et unntak gjelder likevel i henhold til punkt 2, for personer som er bosatt i en stat og som arbeider i den annen stat i et tidsrom som ikke overstiger 183
dager i løpet av en tolvm åneders periode, den s åkalte 183-dagers regel. I dette tilfellet vil arbeidstakerens bostedsstat ha eksklusiv beskatningsrett forutsatt
at lønnen er betalt av eller p å vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i arbeids- takerens bostedsstat og l ønnen ikke kan tilskrives et fast driftssted som arbeidsgiveren har i arbeidsstaten. Er disse tre vilk årene ikke oppfylt, har også arbeidsstaten rett til å beskatte inntekten. Angivelsen av tidsperioden samsvarer med OECDs reviderte m ønster, og er noe endret i forhold til gjel- dende overenskomst uten at dette endrer innholdet. Ved beregningen av 183-
xxxxxx regelen skal en regne med ethvert kalenderd øgn arbeidstakeren p å noe tidspunkt har v ært tilstede i vedkommende stat. Vilk året i punkt 2 (b) er derimot forskjellig fra OECD-m ønsteret, men i samsvar med gjeldende over- enskomst. En betingelse for fritaket for beskatning i arbeidsstaten er at arbeidsgiveren m å være bosatt i samme stat som arbeidstakeren, mens OECD-mønsteret åpner for at arbeidsgiveren kan v ære bosatt i hvilken som helst annen stat enn arbeidsstaten.
Etter punkt 3 gjelder unntaket i punkt 2 ikke hvor det foreligger arbeids- utleie. Med utleide arbeidstakere menes i denne sammenheng personer som har et formelt arbeidstakerforhold og f år utbetalt sin l ønn av et utenlandsk foretak, som ikke selv har et selvstendig oppdrag i den annen stat, men stiller arbeidskraften til disposisjon for et foretak der og under dettes instruksjon og ansvar. Punkt 3 presiserer at slike arbeidstakere ikke kan kreve skattefritak etter punkt 2.
Punkt 4 gir s ærregler for l ønn som tilkommer sj øfolk og flymannskaper ombord p å skip eller fly i internasjonal fart. Som nevnt ovenfor i tilknytning til bl.a. artikkel 3 og 8, er det her skjedd en endring ved at det n å blir bostedssta- ten for foretaket som driver virksomheten som har beskatningsretten. Fly- vende personell i SAS bosatt i Norge skal uansett bare beskattes i Norge.
Artikkel 16 omhandler styregodtgj ørelse mv. Slike inntekter kan i overens- stemmelse med OECD-m ønsteret skattlegges i den stat hvor det selskap som utreder dem er hjemmeh ørende.
Artikkel 17 fastsetter i punkt 1 at artister eller idrettsut øvere kan skattleg- ges i den stat hvor slik virksomhet ut øves, uansett reglene i artikkel 14 om inn- tekt av fritt yrke og artikkel 15 om l ønnsarbeid i privat tjeneste. Artikkelens punkt 2 inneholder en tilf øyelse som tar sikte p å å sikre den stat beskatnings- retten hvor artisten eller idrettsut øveren opptrer, selv om godtgj ørelsen er utbetalt til tredjemann, f.eks. et artistbyr å eller et selskap artisten har oppret- tet.
I punkt 3 er det gjort unntak fra punkt 1 og 2 n år besøket i den ene staten helt eller hovedsakelig er underst øttet av offentlige midler fra den ene eller begge statene. I s å tilfelle skal beskatning bare skje i den stat hvor mottakeren
er bosatt. Regelen er etter norsk ønske noe endret i forhold til gjeldende over- enskomst.
Artikkel 18 inneholder bestemmelser om private pensjoner, livrenter, underholdsbidrag og sosiale trygdeytelser. I henhold til punkt 1 skal slike utbetalinger bare kunne skattlegges i den stat hvor mottageren er bosatt. Punkt 2 inneholder en definisjon av uttrykket «livrenter ».
Det er et unntak fra punkt 1 i punkt 3. P å grunn av forskjellige regler for beskatning av underholdsbidrag i de to land, er det i punkt 3 fastsatt at slike
bidrag likevel bare skal beskattes i utbetalingsstaten dersom bidraget ikke er fradragsberettiget p å betalernes h ånd. På denne m åte unng ås en økonomisk dobbeltbeskatning av disse ytelser. For tiden er det ikke full fradragsrett for slike utbetalinger i Storbritannia, slik tilfellet derimot er i Norge.
Artikkel 19 gjelder beskatning av offentlige l ønns- og pensjonsutbetalin- ger. Bestemmelsen f ølger i store trekk OECD-m ønsteret, med unntak av den subsidi ære beskatningsretten for bopelsstaten n år det gjelder pensjoner. Beskatningsretten er som hovedregel tillagt den stat som utreder slik godtgj ø- relse, jf. punkt 1 (a) og punkt 2 (a).
Etter norsk intern rett kan pensjonsytelser som utbetales til personer som er bosatt i utlandet som hovedregel ikke skattlegges her. For at resultatet ikke
skal bli at utbetalingene unntas fra enhver beskatning, er det fastsatt i punkt 2
(a) at pensjonene i s å tilfelle kan beskattes i bopelsstaten.
I punkt 3 er det videre fastsatt at bestemmelsene i denne artikkel om eks- xxxxxx beskatningsrett for utbetalingsstaten ikke skal komme til anvendelse p å lønns- og pensjonsutbetalinger som er ytet i anledning av offentlig forretnings- virksomhet.
Artikkel 20 fastsetter at studenter og forretningsl ærlinger som er bosatt i en stat og som midlertidig oppholder seg i den annen stat ikke skal beskattes
i oppholdsstaten av pengebel øp som de i anledning av sine studier mv. mottar fra kilder utenfor denne staten. Bestemmelsen tilsvarer OECDs m ønsterav- tale og den gjeldende overenskomsten.
Artikkel 21 gjelder annen inntekt, dvs. inntekt som ikke er omhandlet i overenskomstens øvrige bestemmelser. Bestemmelsen omfatter ikke bare inntekter av en annen art, men ogs å inntekter fra kilder som ikke er nevnt i de øvrige bestemmelser i avtalen. Overensstemmende med OECD-m ønsterets bestemmelser er det fastsatt at slike inntekter bare kan skattlegges i den stat hvor mottakeren er bosatt.
Overenskomsten er forskjellig fra gjeldende overenskomst n år det gjelder inntekter fra truster og d ødsboer. I punkt 2 er det fastsatt at punkt 1 ikke f år anvendelse p å slike inntekter. Inntekter p å trustens eller boets h ånd som ville falt inn under andre artikler i overenskomsten hvis de hadde blitt utbetalt direkte til den begunstigede (the beneficiary), skal bli behandlet i overens- stemmelse med disse artiklene. Skatt i anledning disse inntektene som er betalt av en forvalter (trustee) eller personlig representant, skal anses betalt av den begunstigede.
Unntak fra punkt 1 er videre gjort i punkt 3, der det foreskrives at inntekter som er knyttet til et fast driftssted eller et fast forretningssted for fritt yrke, skal beskattes etter artiklene 7 og 14.
Overenskomsten har etter britisk ønske med et nytt punkt 4. Dersom inn- tekten som omhandlet i punkt 1 er h øyere som f ølge av et s ærlig forhold mel- lom personen nevnt der og en annen person, eller mellom begge og tredje- mann, s å skal artikkelens regler f å anvendelse bare p å et så høyt beløp som ville ha vært avtalt mellom dem hvis det s ærlige forholdet ikke hadde forelig- get. Bestemmelsen har sin bakgrunn i det arbeid som p ågår i OECD med hen- syn til beskatning av finansielle instrumenter. I OECD-kommentarene til denne bestemmelse er det vist til at enkelte land har m øtt vanskeligheter n år det gjelder inntekt fra visse ikke-tradisjonelle finansielle instrumenter n år de
involverte parter har et interessefellesskap. For å unngå disse problemene, har OECD i kommentarene til nevnte bestemmelse anbefalt å få inn denne bestemmelsen. Dette punktet begrenser anvendelsen av artikkel 21 p å samme måte som punkt 4 i artikkel 11 begrenser anvendelsen av artikkel 11 n år det gjelder beskatningen av renteinntekter.
Artikkel 21 har i likhet med artiklene 10, 11 og 12 f ått tilføyet en antimis- bruksregel i punkt 5.
Artikkel 22 gjelder formuesbeskatningen. Formue som best år i fast eien- dom, kan etter punkt 1 skattlegges i den stat hvor eiendommen ligger. For- mue som best år i 1øsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted eller et fast forretningssted, kan etter punkt 2 skattlegges i den stat hvor drifts- stedet eller forretningsstedet befinner seg.
Formue som best år i skip og luftfart øyer, og løsøre knyttet til driften av disse, kan i henhold til punkt 3 bare skattlegges i den stat som etter artikkel 8 har rett til å skattlegge fortjenesten ved ut øvelse av slik virksomhet. Bestem- melsen har fått tilføyet en s ærbestemmelse for SAS-samarbeidet i et nytt annet avsnitt.
Det er i punkt 4 fastsatt at formue som best år av containere, inkludert til- hengere og tilknyttet utstyr for transport av containere, brukt til transport av varer bare skal kunne skattlegges i den stat hvor eieren er bosatt. Dette gjel- der likevel ikke hvor containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr blir benyt- tet til transport ute lukkende mellom steder innen den annen stat.
Alle andre deler av formue som tilh ører en person bosatt i en av statene, kan etter punkt 5 bare skattlegges i denne staten.
Storbritannia utskriver for tiden ingen formuesskatt.
Artikkel 23 inneholder forskjellige bestemmelser som f år anvendelse p å visse virksomheter utenfor kysten (kontinentalsokkelaktiviteter). Overens- komsten bygger p å artikkel 23 i gjeldende overenskomst, men det er foretatt en god del endringer. Som tidligere sl år punkt 1 fast at artikkelens bestemmel- ser skal ha gjennomslagskraft innenfor sitt avgrensede omr åde uansett hva som måtte følge av overenskomsten for øvrig.
I punkt 2 er det gitt en definisjon av uttrykket «virksomhet utenfor kysten » som angir hvilke virksomheter og arbeider som er undergitt s ærregulering i artikkelen. Den virksomhet som det refereres til er «virksomhet som ut øves utenfor kysten i en kontraherende stat knyttet til unders økelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne stat ».
Punkt 3 gir hovedregelen for beskatning av n æringsinntekt og fastsl år at aktiviteter p å kontinentalsokkelen skal anses ut øvet gjennom et fast driftssted i den stat hvor virksomheten foreg år. Dette prinsippet gjelder i alle Norges nyere skatteavtaler som omfatter kontinentalsokkelen.
Punkt 4 erstatter gjeldende overenskomsts punkt 7, og gjelder selvstendig personlige tjenester (fritt yrke) som ut øves som ledd i virksomhet utenfor kys- ten. Punktet tilsvarer hovedregelen for n æringsvirksomhet i punkt 3 ved at slike tjenester skal anses ut øvet gjennom et fast sted i kyststaten, jf. artikkel 14.
En har funnet det hensiktsmessig å fastsette en nedre terskel med hensyn
til omfang i tid for anvendelse av reglene i punkt 3 og 4. S åledes er det i over- enskomstens punkt 5 (a) bestemt at fast driftssted eller fast sted bare forelig-
ger dersom virksomheten varer sammenlagt mer enn 30 dager i l øpet av en periode på 12 måneder. Derved vil beskatningsretten ved kortvarige og spora- diske oppdrag p å kontinentalsokkelen kunne tilkomme vedkommende per- sons hjemstat, noe som b åde for skattemyndighetene og selskapene inneb æ- rer administrative fordeler. De n ærmere vilk år som er fastsatt i punkt 5 (a) tar sikte på å hindre at 30-dagers fristen blir omg ått ved at likeartede oppdrag blir utført av flere foretak med interessefellesskap.
I punkt 5 (b) gj øres det unntak fra hovedreglene i punkt 3 og 4 for produk- sjonsvirksomhet ved utnyttelse av midtlinjefelt som er undergitt s ærregule- ring i overenskomstens artikkel 24.
Punktene 5, 6 og 8 i gjeldende overenskomst er str øket som un ødvendige.
Overenskomstens punkt 6 inneholder et viktig unntak fra hovedregelen om at all virksomhet kan skattlegges i sokkelstaten. I f ølge første punktum skal fortjeneste ved drift av skip eller luftfart øy som i sin eksisterende tilstand er konstruert hovedsakelig med henblikk p å transport av forsyninger eller personell, eller for tauing eller ankerh åndtering, s åledes bare v ære gjenstand for beskatning i den stat hvor den person som oppeb ærer fortjeneste ved drif- ten av det er bosatt (hjemmeh ørende). At rekkevidden av unntaket er begren- set fremg år av annet punktum i punkt 6. Her presiseres det at fortjeneste som oppeb æres i tidsrom hvor skipet eller luftfart øyet er avtalesluttet hovedsakelig for andre form ål enn de som er nevnt i f ørste punktum, skal beskattes i hen- hold til hovedregelen, det vil si at fortjenesten kan skattlegges i sokkelstaten.
Bakgrunnen for bestemmelsen er at det ofte er vanskelig å trekke grensen mot skip som er bygget med henblikk p å for eksempel transportvirksomhet, men som har spesialutrustning for andre form ål så som brannslukking eller dykkeroperasjoner. Sistnevnte tjenester har ikke v ært ment å skulle være omfattet av unntaksreglene.
Punkt 6 svarer til gjeldende overenskomsts punkt 9, med unntak av tilf øy- elsen som klargj ør at ogs å taubåter og ankerh åndteringsfart øyer brukt til andre form ål enn tauing og ankerh åndtering skal f ølge hovedregelen. Denne tilføyelsen vil lette grensedragningen mellom de fart øy som omfattes av unn- taksregelen og de som f ølger hovedregelen.
I overenskomstens punkt 7, som erstatter punkt 10 i gjeldende overens- komst, er det gitt bestemmelser om beskatning av l ønnsinntekter i forbindelse med sokkelvirksomhet. Slik l ønnsinntekt kan etter punkt 7 (a) skattlegges i sokkelstaten fra f ørste dag. Reglene er endret i forhold til gjeldende overens- komst ved at ogs å bostedsstaten har beskatningsrett. Punkt 7 (b) fastsetter imidlertid at l ønnsinntekt for tjeneste ombord i skip eller luftfart øy som er omfattet av unntaksbestemmelsen i punkt 6, bare skal kunne skattlegges i den stat hvor den person som oppeb ærer fortjenesten ved driften av fart øyet er bosatt (hjemmeh ørende). Dette er i tr åd med gjeldende overenskomst.
I punkt 8 er reglene i gjeldende overenskomst punkt 11 videref ørt. Bestemmelsen klargj ør beskatningssituasjonen med hensyn til visse avhen- delsesgevinster som har tilknytning til den stat hvor kontinentalsokkelaktivi- tetene foreg år. Det gjelder gevinst ved overf øring av rettigheter til unders ø- kelse eller utnyttelse av naturforekomster (herunder retten til, andeler i eller andre fordeler forbundet med de naturforekomster som er gjenstand for
unders økelsene eller utnyttelsen), eiendom som i sokkel staten benyttes i for-
bindelse med virksomheten utenfor kysten, eller aksjer som henter sin verdi fra slike rettigheter eller slik eiendom.
Artikkel 24 inneholder s ærbestemmelser om beskatning ved utnyttelse av olje- og gassfelt som krysser delelinjen (midtlinjen) mellom de to stater. Artik- kelen har bare betydning for midtlinjefelt som i henhold til s ærskilt overens- komst mellom de to staters regjeringer undergis felles utnyttelse. Artikkelen
får dessuten bare anvendelse dersom det i overenskomsten vedr ørende utnyt- telsen av feltet uttrykkelig er fastsatt at dens bestemmelser skal gjelde.
Bestemmelsen har hittil bare v ært aktuelle for Statfjord- og Murchison-feltet. Etter overenskomsten skal den ogs å få virkning for Frigg-feltet, fra den tid som følger av den nye artikkel 27 i overenskomsten.
Artikkel 25 gjelder Statfjord-reservoarene. Bestemmelsen er lik gjeldende overenskomst artikkel 25, med unntak av at virkningsbestemmelsene i gjel- dende overenskomst er slettet fordi de ikke lenger er n ødvendige i en ny over- enskomst. Selv om den nye bestemmelsen ikke lenger uttrykkelig viser til artikkel 24, er det klart at artikkel 24 om midtlinjefelt skal f å anvendelse n år det gjelder utnyttelsen av Statfjord-feltet. Artikkel 25 inneholder ogs å bestem- melser om transport med skip av olje fra Statfjord-feltet. Fortjeneste ved slik transport skattlegges i den stat hvor den person som oppeb ærer fortjenesten er bosatt (hjemmeh ørende). Det samme gjelder for beskatning av eventuell formuesgevinst og formue. Dersom transportvirksomheten ut øves av en sam- menslutning best ående av deltakere bosatt i hver av de to stater, har hver stat
beskatningsretten for deltakerne bosatt i vedkommende stat.
Artikkel 26 inneholder bestemmelser vedr ørende Murchison-reservoaret. Bestemmelsen er lik gjeldende overenskomst artikkel 26, med unntak av at virkningsbestemmelsene i gjeldende overenskomst er slettet fordi de ikke lenger er n ødvendige i en ny overenskomst. Artikkel 24 om midtlinjefelt skal få anvendelse n år det gjelder Murchison-feltet. Det er ogs å fastsatt s ærregler for beskatning av transport gjennom r ørledning av petroleum fra feltet. Disse bestemmelser omfatter b åde fortjeneste oppeb året ved slik transportvirksom- het, gevinst ved anvendelse av driftsmidler eller rettigheter i slike, samt for- mue. Bestemmelsene bygger p å det prinsipp at hver at statene har eneretten til å skattlegge sine rettighetshavere.
Artikkel 27 inneholder bestemmelser vedr ørende Frigg-feltet. Overens- komstens bestemmelser om midtlinjefelt, jf. artikkel 24, skal gjelde for Frigg- feltet. Bestemmelsen om Frigg-feltet er ny, men videref ører reglene som til n å har stått i den s ærskilte Frigg-overenskomsten av 10. mai 1976 som er inng ått mellom Norge og Storbritannia. Disse reglene er tatt ut av den reviderte Frigg- overenskomsten av 25. august 1998. Det har derfor v ært nødvendig å fastsette et særskilt virkningstidspunket for anvendelsen av artikkel 24. Dette er gjort i artikkel 27 punkt 4.
Artikkel 28 omhandler fremgangsm åten ved unng åelse av dobbeltbeskat- ning.
Både Norge og Storbritannia anvender det s åkalte godskrivelsessystemet (kredit-systemet), jfr, henholdsvis punkt 2 (a) og punkt 1 (a). Dobbeltbeskat- ning unng ås etter dette systemet ved at bostedsstaten innr ømmer som fradrag i den skatt som beregnes, et bel øp som svarer til den skatt som vedkommende person har betalt i den annen stat av samme inntekt eller formuesgevinst. Fra-
draget er imidlertid begrenset til den del av skatten i bostedsstaten som svarer til den inntekt eller formuesgevinst som kan skattlegges i kildestaten.
For å hindre kjedebeskatning i Storbritannia er det i tillegg fastsatt at ved utdeling av dividender fra et selskap hjemmeh ørende i Norge til et selskap hjemmeh ørende i Storbritannia der det britiske selskapet kontrollerer - direkte eller indirekte - minst 10 pst. av stemmetallet i det norske selskapet, s å skal det britiske selskapet f å et skattefradrag ikke bare for den kildeskatt som er betalt i Norge, men ogs å for selve den skatt det norsk selskap har betalt av det overskudd hvorav dividendene utdeles (underliggende selskapsskatt). Til- svarende bestemmelse er ikke tatt inn fra norsk side. Det f ølger likevel av skatteloven § 16-30 flg. at ogs å norske selskaper som mottar utbytte fra Stor- britannia kan få fradrag for underliggende selskapsskatt betalt i Storbritannia dersom vilk årene for øvrig er til stede.
Artiklene 29-33 inneholder enkelte s ærlige bestemmelser om ikke-diskri-
minering (art. 29), fremgangsm åten ved inng åelse av gjensidige overenskom- ster (art. 30), utveksling av opplysninger (art. 31), og medlemmer av diploma- tiske eller faste delegasjoner og konsul ære stasjoner (art. 32) og begrensning av skattefritak (art. 33). Sistnevnte bestemmelse tar sikte p å å hindre ikke- beskatning av visse inntekter som er fritatt for beskatning i Storbritannia.
Bestemmelsen har n å fått et nytt punkt 2 som klargj ør at bestemmelsen ogs å gjelder for avhendelsesgevinster.
Artiklene 34 og 35 inneholder sluttbestemmelsene. Etter artikkel 34 skal
de to stater gj øre kjent for hverandre n år de konstitusjonelle skritt som er n ød- vendige for at overenskomsten skal tre i kraft er gjennomf ørt. Overenskom- sten trer i kraft p å datoen for den siste av disse bekjentgj ørelser. Overenskom- sten får i Storbritannia virkning med hensyn til inntektsskatt og formuesge- vinstskatt for ethvert lignings år som begynner p å eller etter 6. april i det kalen- deråret som følger etter det år da denne overenskomst trer i kraft. For sel- skapsskatt er det tilsvarende tidspunkt ethvert finans år som begynner p å eller etter 1. april i det kalender året som følger etter det år da denne overenskomst trer i kraft. Med hensyn til petroleumsinntektsskatt f år overenskomsten virk- ning for enhver inntektsperiode som begynner p å eller etter 1. januar i det kalender året som følger etter det år da denne overenskomst trer i kraft.
Overenskomsten f år i Norge virkning med hensyn til skatter av inntekt og formue som vedkommer ethvert kalender år begynner p å eller etter 1. januar i det kalender året som følger etter det år da denne overenskomst trer i kraft.
Den gjeldende overenskomst av 3. oktober 1985 opph ører samtidig med at nåværende overenskomst tar til å gjelde.
Artikkel 35 omhandler oppsigelse og opph ør av overenskomsten. I hen- hold til denne bestemmelsen kan overenskomsten tidligst sies opp om fem år. Videre er det fastsatt at uavhengig av denne overenskomstens opph ør, skal overenskomsten fortsette å ha virkning for den felles utnyttelse av felt som omhandlet i artikkel 24 i utkastet (Olje- og gassfelt som krysser midtlinjen).
Finansdepartementet
t i l r å r :
At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til pro- posisjon til Stortinget om samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Storbritannia, undertegnet i London den 12. oktober 2000.
Vi HARALD, Norges Konge,
s t a d f e s t e r:
Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Storbritannia, undertegnet i London den 12. oktober 2000, i samsvar med et vedlagt forslag.
I.
Stortinget samtykker i at Norge setter i kraft en skatteavtale mellom Norge og Storbritannia, undertegnet i London den 12. oktober 2000.
Vedlegg 1
Convention between The Government of the Kingdom of Norway and The Go- vernment of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with Re- spect to Taxes on Income and Capital
The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Uni- ted Kingdom of Great Britain and Northern Ireland;
Desiring to conclude a Convention for the avoidance of double taxation
and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and capi- tal;
Have agreed as follows:
Article 1
Persons covered
This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.
Article 2
Taxes covered
1. This Convention shall apply to taxes on income and on capital imposed on behalf of a Contracting State or its political subdivisions or local authori- ties, irrespective of the manner in which they are levied.
2. There shall be regarded as taxes on income and on capital all taxes impo-
sed on total income, on total capital, or on elements of income or of capital, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable pro- perty, taxes on the total amounts of wages or salaries paid by enterprises, as well as taxes on capital appreciation.
3. The existing taxes to which this Convention shall apply are in particular:
a) in the United Kingdom:
i. the income tax;
ii. the corporation tax;
iii. the capital gains tax; and
iv. the petroleum revenue tax;
v. (hereinafter referred to as «United Kingdom tax »);
b) in Norway:
i. the national tax on income (inntektsskatt til staten);
ii. the county municipal tax on income (inntektsskatt til fylkeskom- munen);
iii. the municipal tax on income (inntektsskatt til kommunen);
iv. the national tax on capital (formuesskatt til staten);
v. the municipal tax on capital (formuesskatt til kommunen);
vi. the national tax relating to income and capital from the exploration for and the exploitation of submarine petroleum resources and activities and work relating thereto, including pipeline transport of petroleum produced (skatt til staten vedr ørende inntekt og formue i forbindelse med unders økelse etter og utnyttelse av undersj øiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder r ørledningstransport av utvunnet petroleum);
vii. the national tax on remuneration to non-resident artistes etc. (skatt til staten p å honorarer til utenlandske artister mv.);
(hereinafter referred to as «Norwegian tax »).
1. This Convention shall also apply to any identical or substantially similar taxes which are imposed by either Contracting State after the date of sig- nature of this Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any substantial changes which have been made in their respective taxation laws.
Article 3
General definitions
1. For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requi- res:
a) the term «United Kingdom » means Great Britain and Northern Ire- land, including any area outside the territorial sea of the United King- dom which in accordance with international law has been or may here- after be designated, under the laws of the United Kingdom concerning the Continental Shelf, as an area within which the rights of the United Kingdom with respect to the seabed and subsoil and their natural resources may be exercised;
b) the term «Norway» means the Kingdom of Norway, including any area outside the territorial waters of the Kingdom of Norway where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accor- dance with international law, may exercise her right with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Xxx Xxxxx and the Norwegian dependencies (biland).
c) the term «national» means:
i. in relation to the United Kingdom, any British citizen or any Bri- tish subject not possessing the citizenship of any other Common- wealth country or territory, provided he has the right of abode in the United Kingdom; and any legal person, partnership, associa- tion or other entity deriving its status as such from the law in force in the United Kingdom;
ii. in relation to Norway all individuals possessing Norwegian natio- nality and all legal persons, partnerships and associations deriving their status as such from the law in force in Norway;
d) the term «tax» means United Kingdom tax or Norwegian tax, as the context requires;
e) the terms «a Contracting State » and «the other Contracting State »
mean the United Kingdom or Norway, as the context requires;
f) the term «person» comprises an individual, a company and any other body of persons, but does not include a partnership;
g) the term «company» means any body corporate or any entity which is treated as a body corporate for tax purposes;
h) the terms «enterprise of a Contracting State » and «enterprise of the other Contracting State » mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;
i) the term «international traffic » means any transport by a ship or air- craft operated by an enterprise of a Contracting State, except when the ship or aircraft is operated solely between places in the other Con- tracting State;
j) the term «competent authority » means in the case of the United King- dom the Commissioners of Inland Revenue or their authorised repre- sentative, and in the case of Norway the Minister of Finance or his aut- horised representative.
2. As regards the application of this Convention at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning which it has at that time under the law of that State for the purpose of the taxes to which this Convention applies, any meaning under the applicable tax laws of that State prevailing over a mea- ning given to the term under other laws of that State.
Article 4
Residence
1. For the purposes of this Convention, the term «resident of a Contracting State» means any person who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management, place of incorporation or any other criterion of a similar nature, and also inclu- des that State and any political subdivision or local authority thereof. This term, however, does not include any person who is liable to tax in that State in respect only of income from sources in that State or capital situa- ted therein.
2. Where by reason of the provisions of paragraph (1) of this Article an indi- xxxxxx is a resident of both Contracting States, then his status shall be determined as follows:
a) he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home avai- lable to him in both States, he shall be deemed to be a resident only of the State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);
b) if the State in which he has his centre of vital interests cannot be deter- mined, or if he does not have a permanent home available to him in either State, he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has an habitual abode;
c) if he has an habitual abode in both States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident only of the State of which he is a national;
d) if he is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall settle the question by mutual agreement.
3. Where by reason of the provisions of paragraph (1) of this Article a person other than an individual is a resident of both Contracting States, then it shall be deemed to be a resident only of the State in which its place of effec- tive management is situated.
Article 5
Permanent establishment
1. For the purposes of this Convention, the term «permanent establishment » means a fixed place of business through which the business of an enter- prise is wholly or partly carried on.
2. The term «permanent establishment » includes especially:
a) a place of management;
b) a branch;
c) an office;
d) a factory;
e) a workshop; and
f) a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.
3. The term «permanent establishment » also includes a building site or con- struction or installation or assembly project, or supervisory or consultancy
services connected therewith, but only if such site, construction, installa- tion or project lasts, or such services continue, for more than twelve months in the aggregate in any twenty-four month period.
4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term «perma- nent establishment » shall be deemed not to include:
a) the use of facilities solely for the purpose of storage, display or delivery of goods or merchandise belonging to the enterprise;
b) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage, display or delivery;
c) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;
d) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise, or of collecting information, for the enterprise;
e) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character;
f) the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in sub-paragraphs (a) to (e) of this paragraph provided that the overall activity of the fixed place of business resul- ting from this combination is of a preparatory or auxiliary character.
5. Notwithstanding the provisions of paragraphs (1) and (2) of this Article, where a person, other than an agent of an independent status to whom paragraph (6) of this Article applies, is acting on behalf of an enterprise
and has, and habitually exercises, in a Contracting State an authority to conclude contracts on behalf of the enterprise, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in that State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, unless the acti- vities of such person are limited to those mentioned in paragraph (4) of this Article which, if exercised through a fixed place of business, would not make that fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph.
6. An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely because it carries on business in that State through a broker, general commission agent or any other agent of an inde- pendent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their business.
7. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.
Article 6
Income from immovable property
1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable pro- perty (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.
2. The term «immovable property » shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable pro- perty, livestock and equipment used in agriculture and forestry, rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usu- fruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regar- ded as immovable property.
3. The provisions of paragraph (1) of this Article shall apply to income deri- ved from the direct use, letting, or use in any other form of immovable pro- perty.
4. The provisions of paragraphs (1) and (3) of this Article shall also apply to the income from immovable property of an enterprise and to income from immovable property used for the performance of independent personal services.
Article 7
Business profits
1. The profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Con- tracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits of the enterprise
may be taxed in the other State but only so much of them as is attributable to that permanent establishment.
2. Subject to the provisions of paragraph (3) of this Article, where an enter-
prise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment.
3. In determining the profits of a permanent establishment, there shall be
allowed as deductions expenses which are incurred for the purposes of the permanent establishment, including a reasonable allocation of executive and general administrative expenses incurred for the purposes of the enterprise as a whole, whether in the Contracting State in which the per- manent establishment is situated or elsewhere.
4. No profits shall be attributed to a permanent establishment by reason of
the mere purchase by that permanent establishment of goods or merchan- dise for the enterprise.
5. For the purposes of the preceding paragraphs, the profits to be attributed
to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is good and sufficient reason to the contrary.
6. Where profits include items of income or capital gains which are dealt with
separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.
Article 8
Shipping and air transport
1. Profits of an enterprise of a Contracting State from the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that State.
2. Profits of an enterprise of a Contracting State from the use, maintenance
or rental of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State, except insofar as those con- tainers or trailers and related equipment are used for transport solely bet- xxxx places within the other Contracting State.
3. The provisions of paragraphs (1) and (2) of this Article shall also apply to
profits from the participation in a pool, a joint business or an international operating agency, but only to so much of the profits so derived as is attri- butable to the participant in proportion to its share in the joint operation.
4. With respect to profits derived by the Danish, Norwegian and Swedish air
transport consortium, known as the Scandinavian Airlines System (SAS), the provisions of paragraphs (1), (2) and (3) of this Article shall apply only to such proportion of the profits as corresponds to the participation in that consortium by SAS Norge ASA, the Norwegian partner of the Scandina- vian Airlines System (SAS).
Article 9
Associated enterprises
1. Where
a) an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or
b) the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enter- prise of the other Contracting State,
and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly.
2. Where a Contracting State includes in the profits of an enterprise of that State - and taxes accordingly - profits on which an enterprise of the other Contracting State has been charged to tax in that other State and the pro- fits so included are profits which would have accrued to the enterprise of the first-mentioned State if the conditions made between the two enterpri- ses had been those which would have been made between independent enterprises, then the competent authorities of the Contracting States may consult together with a view to reaching an agreement on the adjustment of profits in both Contracting States.
Article 10
Dividends
1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.
2. However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the dividends is a resident of the other Contracting State the tax so charged shall not exceed:
a) 5 per cent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a company which controls, directly or indirectly, at least 10 per cent of the voting power in the company paying the dividends;
b) 15 per cent of the gross amount of the dividends in all other cases.
3. The term «dividends » as used in this Article means income from shares, or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as income from other corporate rights which is subjected to the same taxa- tion treatment as income from shares by the laws of the Contracting State of which the company making the distribution is a resident and also inclu- des any other item which, under the laws of the State of which the com- pany paying the dividend is a resident, is treated as a dividend or distribu- tion of the company.
4. The provisions of paragraphs (1) and (2) of this Article shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the com- pany paying the dividends is a resident, through a permanent establish- ment situated therein, or performs in that other State independent perso- nal services from a fixed base situated t herein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such perma- nent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14 of this Convention, as the case may be, shall apply.
5. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment or a fixed base situated in that other State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in that other State.
6. The provisions of this Article shall not apply if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the shares or other rights in respect of which the dividend is paid to take advantage of this Article by means of that creation or assign- ment.
Article 11
Interest
1. Interest derived and beneficially owned by a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State.
2. The term «interest» for United Kingdom tax purposes includes any item which under the law of the United Kingdom is treated as interest and for Norwegian tax purposes includes any item which under the law of Norway is treated as interest, but shall not include any item which is treated as a dividend under the provisions of Article 10 of this Convention.
3. The provisions of paragraph (1) of this Article shall not apply if the benefi- cial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establish- ment situated therein, or performs in that other State independent perso- nal services from a fixed base situated therein, and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such per- manent establishment or fixed base. In such a case the provisions of Arti- cle 7 or Article 14 of this Convention, as the case may be, shall apply.
4. Where, by reason of a special relationship between the payer and the bene- ficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest exceeds, for whatever reason, the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In that case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.
5. The provisions of this Article shall not apply if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the debt-claim in respect of which the interest is paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.
Article 12
Royalties
1. Royalties derived and beneficially owned by a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State.
2. The term «royalties» as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work (including cinematograph films, and films or tapes for radio or television broadcasting), any patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process, or for information (know- how) concerning industrial, commercial or scientific experience.
3. The provisions of paragraph (1) of this Article shall not apply if the benefi- cial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establish- ment situated therein, or performs in that other State independent perso- nal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such a case, the provisions of Article 7 or Article 14 of this Convention, as the case may be, shall apply.
4. Where, by reason of a special relationship between the payer and the bene- ficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties paid exceeds, for whatever reason, the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In that case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.
5. The provisions of this Article shall not apply if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the rights in respect of which the royalties are paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.
Article 13
Capital gains
1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred to in Article 6 of this Convention may be taxed in the Contracting State in which such property is situated.
2. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of:
a) shares, other than shares in which there is substantial and regular tra- ding on a Stock Exchange, deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from immovable property situated in the other Contracting State, or
b) an interest in a partnership or trust the assets of which consist princi-
pally of immovable property situated in the other Contracting State, or of shares referred to in sub-paragraph (a) above,
may be taxed in that other State.
3. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Con- tracting State has in the other Contracting State or of movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, including such gains from the alienation of such a per- manent establishment (alone or with the whole enterprise) or of such a fixed base, may be taxed in that other State.
4. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of
ships or aircraft used for transport, or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft, shall be taxable only in that Contracting State. This paragraph shall not apply where those ships or aircraft are used for transport solely between places within the other Contracting State.
With respect to gains derived by the Danish, Norwegian and Swedish air transport consortium known as the Scandinavian Airlines System (SAS), the provisions of this paragraph shall apply only to such proportion of the gains as corresponds to the participation in that consortium by SAS Norge ASA, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS).
5. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxa- ble only in that Contracting State except insofar as those containers or trai- lers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.
6. Gains derived by an individual who is a resident of a Contracting State from the alienation of shares or other rights in a company which is a resi- dent of the other Contracting State, as well as gains from the alienation of options or other financial instruments related to such shares or rights, may be taxed in that other State, but only if the alienator has been a resi- dent of that other State at any time during the six years immediately pre- ceding the alienation of the shares, rights, options or financial instru- ments.
7. Gains from the alienation of any property other than that referred to in the preceding paragraphs of this Article shall be taxable only in the Con- tracting State of which the alienator is a resident.
Article 14
Independent personal services
1. Income derived by an individual who is a resident of a Contracting State in respect of professional services or other activities of an independent cha- racter shall be taxable only in that State. However, such income may also be taxed in the other Contracting State if:
a) the individual is present in the other State for a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period com- mencing or ending in the fiscal year concerned; or
b) the individual has a fixed base regularly available in that other State for the purpose of performing the activities.
If he has such a fixed base or is so present in that other State, the income may be taxed in that other State, but only so much of it as is attributable to that fixed base or, as the case may be, to services per- formed in that other State during that twelve month period.
2. The term «professional services » includes, especially, independent scien- tific, literary, artistic, educational or teaching activities as well as the inde- pendent activities of physicians, lawyers, engineers, architects, dentists and accountants.
Article 15
Dependent personal services
1. Subject to the provisions of Articles 16, 18, 19 and 20 of this Convention, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived there- from may be taxed in that other State.
2. Notwithstanding the provisions of paragraph (1) of this Article and subject to paragraph (3) of this Article, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Con- tracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if:
a) the recipient is present in the other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period com- mencing or ending in the fiscal year concerned; and
b) the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is a resi- dent of the State of which the recipient is a resident; and
c) the remuneration is not borne by a permanent establishment or a fixed base which the employer has in the other State.
3. Paragraph (2) of this Article shall not apply to remuneration derived by a
resident of a Contracting State, in this paragraph called «the employee », and paid by or on behalf of an employer who is a resident of that State in
respect of an employment exercised in the other Contracting State where:
a) the employee renders services in the course of that employment to a person other than the employer who, directly or indirectly, supervises, directs or controls the manner in which those services are performed; and
b) the employer is not responsible for carrying out the purposes for which the services are performed.
4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic may be taxed in the Contracting State of which the enterprise operating the ship or aircraft is a resident. Where a resident of Norway derives remuneration in respect of an employment exercised aboard an aircraft operated in international traffic by the Scandi- navian Airlines System (SAS) consortium, such remuneration shall be
taxable only in Norway.
Article 16
Directors' fees
Directors » fees and other similar payments derived by a resident of a Con- tracting State in the capacity of a member of the board of directors or of a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.
Article 17
Artistes and sportsmen
1. Notwithstanding the provisions of Articles 14 and 15 of this Convention, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsman, from his personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State.
2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsman in his capacity as such accrues not to the entertainer or sportsman himself but to another person, that income may, notwithstan- ding the provisions of Articles 7, 14 and 15 of this Convention, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sports- man are exercised.
3. The provisions of paragraphs (1) and (2) shall not apply to income derived from activities exercised in a Contracting State by artistes or sportsmen if the visit to that State is wholly or mainly supported by public funds of one or both of the Contracting States or political subdivisions or local authori- ties thereof. In such a case, the income shall be taxable only in the Con- tracting State of which the artiste or the sportsman is a resident.
Article 18
Pensions, annuities, alimony and social security payments
1. Subject to paragraph (2) of Article 19 of this Convention, pensions, annui- ties, alimony and other maintenance payments, as well as payments under the social security legislation of either Contracting State, paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State.
2. The term «annuity» means a stated sum payable to an individual periodi- cally at stated times during his life or during a specified or ascertainable period of time under an obligation to make the payments in return for ade- quate and full consideration in money or money's worth.
3. Notwithstanding the provisions of paragraph (1) of this Article, any ali- mony or other maintenance payment paid by a resident of one of the Con- tracting States to a resident of the other Contracting State, shall,if the payer is not allowed to deduct it in computing his income for tax purposes in the Contracting State of which he is a resident , be taxable only in that
State.
Article 19
Government service
(1) | (a) | Salaries, wages and other similar remuneration, other than a pension, paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an indi- vidual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State. | |
(b) | Notwithstanding the provisions of sub-paragraph (a) of this paragraph, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that State and the indivi- dual is a resident of that State who: | ||
(i) | is a national of that State; or | ||
(ii) | did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services. | ||
(2) | (a) | Any pension paid by, or out of funds created by, a Contracting State or a political sub-division or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or sub-division or authority shall be taxable only in that State. Where such pension is not subject to tax in that State, the pension may be taxed in the other Contracting State. | |
(b) | Notwithstanding the provisions of sub-paragraph (a) of this paragraph such pension shall be taxable only in the other Contracting State if the individual is a resident and a national of that State. | ||
(3) | The provisions of Articles 15, 16, 17 and 18 of this Convention shall apply to salaries, wages and other similar remuneration, and to pensions, in respect of services rende- red in connection with a business carried on by a Contracting State or a political sub- division or a local authority thereof. | ||
Article 20
Students
Payments which a student or business apprentice who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the first-mentioned State solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources outside that State.
Article 21
Other income
1. Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Convention shall be taxable only in that State.
2. The provisions of paragraph (1) of this Article shall not apply to income
paid out of trusts or the estates of deceased persons in the course of admi- nistration. Where such income is paid to a beneficiary who is a resident of
Norway by trustees or personal representatives who are residents of the United Kingdom out of income received by those trustees or personal representatives which would, if those trustees or personal representatives had been residents of Norway, have fallen within other Articles of this Convention, the beneficiary shall be treated as having received an amount of the income received by the trustees or personal representatives cor- responding to the income received by him and any tax paid by the trustees or personal representatives on that amount shall be treated as having been paid by the beneficiary.
3. The provisions of paragraph (1) of this Article shall not apply to income, other than income from immovable property as defined in paragraph (2) of Article 6 of this Convention, if the recipient of such income, being a resi- dent of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the income is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14 of this Convention, as the case may be, shall apply.
4. Where, by reason of a special relationship between the person referred to in paragraph (1) of this Article and some other person, or between both of them and some third person, the amount of the income referred to in that paragraph exceeds the amount (if any) which would have been agreed upon between them in the absence of such a relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such a case, the excess part of the income shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other applica- ble provisions of this Convention.
5. The provisions of this Article shall not apply if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the rights in respect of which the income is paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.
Article 22
Capital
1. Capital represented by immovable property referred to in Article 6 of this Convention, owned by a resident of a Contracting State and situated in the other Contracting State, may be taxed in that other State.
2. Capital represented by movable property forming part of the business pro- perty of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State or by movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing i ndependent personal ser- vices, may be taxed in that other State.
3. Capital of a resident of a Contracting State represented by ships or aircraft used for transport, and by movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft, shall be taxable only in that Contracting State. This paragraph shall not apply where those ships or aircraft are used for trans- port solely between places within the other Contracting State.
The provisions of this paragraph shall apply to capital owned by the joint Danish, Norwegian and Swedish air transport consortium, known as Scan- dinavian Airlines System (SAS), but only to such part of the capital as cor- responds to the participation in that consortium by SAS Norge ASA, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS).
4. Capital of a resident of a Contracting State represented by containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.
5. All other elements of capital of a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State.
Article 23
Miscellaneous rules applicable to certain offshore activities
(1) | The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Convention. | ||
(2) | In this Article the term «offshore activities » means activities which are carried on off- shore in a Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources situated in that State. | ||
(3) | An enterprise of a Contracting State which carries on offshore activities in the other Contracting State shall, subject to paragraphs (5) and (6) of this Article, be deemed to be carrying on business in that other State through a permanent establishment situa- xxx xxxxxxx. | ||
(4) | Subject to the provisions of paragraph (5) of this Article, a resident of a Contracting State who carries on offshore activities in the other Contracting State, which consist of professional services or other activities of an independent character shall be deemed to be performing those activities from a fixed base in that other State. | ||
(5) | The provisions of paragraphs (3) and (4) of this Article shall not apply: | ||
(a) | where the offshore activities are carried on in the other Contracting State for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any twelve month period. For the purposes of this sub-paragraph: | ||
(i) | where an enterprise of a Contracting State carrying on offshore activities in the other Contracting State is associated with another enterprise carry- ing on substantially similar offshore activities there, the former enterprise shall be deemed to be carrying on all such activities of the latter enter- prise, with the exception of activities which are carried on at the same time as its own activities; | ||
(ii) | an enterprise shall be regarded as associated with another enterprise if one participates directly or indirectly in the management, control or capi- tal of the other or if the same person or persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of both enterprises; | ||
(b) | to production activities to which the provisions of Article 24 of this Convention apply. | ||
(6) | Profits derived by a resident of a Contracting State from the operation, in connection with offshore activities, of ships or aircraft which are in their existing state designed primarily for the purpose of transporting supplies or personnel, or for towing or anchor handling, shall be taxable only in that State. However, the provisions of this paragraph shall not apply to profits derived during any period in which such a ship or aircraft is contracted to be used mainly for purposes other than to transport supplies or personnel to or between places where offshore activities are being carried on, or for purposes other than towing or anchor handling, as the case may be. | |
(7) | (a) | Subject to sub-paragraph (b) of this paragraph, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with offshore activities in the other Contracting State may, to the extent that the duties are performed offshore in that other State, be taxed in that other State. |
(b) | Where paragraph (6) of this Article applies to the profits from the operation of a ship or aircraft, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard that ship or aircraft shall be taxable only in the Contracting State of which the person deriving those profits is a resident. | |
(8) | Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of: | |
(a) | exploration or exploitation rights; or | |
(b) | property situated in the other Contracting State and used in connection with off- shore activities, as defined in paragraph (2) of this Article, carried on in that other State; or | |
(c) | shares deriving their value or the greater part of their value directly or indi- rectly from such rights or such property or from such rights and such property taken together; | |
may be taxed in that other State. In this paragraph «exploration or exploitation rights » means rights to assets to be produced by the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources in the other Contracting State, including rights to interests in or to the benefit of such assets. | ||
Article 24
Transmedian line oil and gas fields
1. The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provi- sions of this Convention where the Governments of the two Contracting States have entered into an Agreement relating to the joint exploitation of a field which extends across the dividing line and that Agreement expressly provides for the application of these provisions.
2. Irrespective of where the production installations for a field are located, a Contracting State may, subject to paragraph (3) of this Article, tax, in accordance with the laws of that State, profits from the exploitation of the field which arise to a licensee of that State and shall not tax any such pro- fits which arise to a licensee of the other Contracting State.
3. For the purposes of the application of the laws of a Contracting State rela- ting to the taxation of profits arising from the exploitation of the field, a licensee shall be treated as having lifted over the production life of the field so much of the total production of that field as is attributed to that licensee under the final apportionment of the field made in accordance with an Agreement as mentioned in paragraph (1) of this Article. However, in any accounting period or chargeable period a licensee may be charged to tax only on the profits from the oil (including gas and other hydrocarbons) lif- ted in that or earlier periods by the licensee and on any compensation receivable by the licensee for underliftings in that or earlier periods.
4. A Contracting State may tax gains realised on the disposal of and charge capital taxes in respect of, installations and equipment used for the joint exploitation of the field which are owned, wholly or partly, by a licensee of that State, regardless of the side of the dividing line between the two States on which the installations and equipment are situated. Where such assets are owned partly by a licensee of that State and partly by a licensee of the other Contracting State each State may tax its own licensees in respect of such part only of the gains, or charge capital taxes on such part only of the cost or value of the assets, as is proportionate to the interest of its licensees in those assets. However, a Contracting State shall not tax gains realised on the disposal of, or charge capital taxes in respect of, such assets as are wholly owned by a licensee of the other Contracting State.
5. Any profits or gains derived, or any capital owned, by a person in his capa-
city as the Unit Operator for the field shall be taxable only in the Con- tracting State of which that Unit Operator is a licensee.
6. In this Article:
a) the term «licensee » means, in the case of the United Kingdom, any person who is a licensee as defined in section 12 (1) of the Oil Taxation Act 1975, or is a party to an agreement or arrangement referred to in paragraph 5(1) of Schedule 3 to the Oil Taxation Act 1975, and in the case of Norway, any person who holds a production licence granted by the Government of Norway for the field in question, or such other per- son who has with the approval of the Government of Norway all or any of the licensee's rights, interests and obligations in connection with that field;
b) the term «field» means any petroleum reservoir or reservoirs;
c) the term «dividing line» means the dividing line established by the Agreement between the Governments of the two Contracting States relating to the Delimitation of the Continental Shelf between the two Countries signed at London on 10th March 1965 and the Protocol thereto signed at Oslo on 22nd December 1978 and any further P roto- col thereto.
Article 25
Statfjord Field Reservoirs
1. The provisions of this Article shall apply to the Statfjord Field Reservoirs as defined in Article 23 of the Agreement between the Governments of the two Contracting States relating to the exploitation of the Statfjord Field Reservoirs and the offtake of petroleum therefrom signed at Oslo on 16th October 1979.
2. Where vessels are operated to transport oil (including gas and other
hydrocarbons) from installations used for the joint exploitation of the Stat- fjord Field Reservoirs by a partnership which includes one or more part- ners resident in a Contracting State and one or more partners resident in the other Contracting State any profits or gains derived or any capital owned shall be taxable, in proportion to the share of the said partners, only in the State of which each such partner is a resident.
Murchison Field Reservoir
1. The provisions of this Article shall apply to the Murchison Field Reservoir as defined in Article 23 of the Agreement between the Governments of the two Contracting States relating to the exploitation of the Murchison Field Reservoir and the offtake of petroleum therefrom signed at Oslo on 16th October 1979.
2. Notwithstanding any other provision of this Convention the taxation of profits from the transportation, up to and through the terminal but not from the terminal, of oil (including gas and other hydrocarbons) from the Murchison Field Reservoir, and of gains realised on the disposal of, and the charging of capital taxes in respect of, installations used for such trans- portation shall be governed by the principles set out in paragraphs (2) and
(4) as appropriate of Article 24 of this Convention.
Article 27
Frigg Field
1. The provisions of this Article shall apply to profits, gains and capital in respect of:
a) the Frigg Field Reservoir;
b) fixed installations and equipment used for the exploitation of the Frigg Field Reservoir; and
c) the disposal of such fixed installations and equipment.
2. Profits from the use for other purposes of fixed installations and equip- ment referred to in paragraph (1)(b) of this Article, excluding the Norwe- xxxx Xxxxxxxx, shall be governed by the principles set out in paragraph (2) of Article 24 of this Convention.
3. In this Convention:
a) the term «Frigg Field Reservoir » means the gas reservoir as defined in the schedule to the Agreement between the Governments of the two Contracting States relating to the amendment of the Agreement of 10 th May 1976 relating to the Exploitation of the Frigg Field Reservoir and the Transmission of Gas therefrom to the United Kingdom signed at Stavanger on 25 th August 1998, or any Agreement replacing that Agreement, as may be signed in the future (hereinafter referred to as the «Frigg Agreement »);
b) the term «Norwegian Pipeline » means the pipeline as defined in the Frigg Agreement and owned by residents of Norway in accordance with that Agreement.
4. The provisions of Article 24 of this Convention shall have effect for the pur- poses of paragraphs (1) and (2) above:
a) in the United Kingdom, for any year of assessment, financial year or chargeable period beginning on or after 1 April 1998;
b) in Norway, for any year of assessment beginning on or after 1 January 1998.
Elimination of double taxation
1. Subject to the provisions of the law of the United Kingdom regarding the allowance as a credit against United Kingdom tax of tax payable in a xxxxx- tory outside the United Kingdom (which shall not affect the general prin- ciple hereof):
a) Norwegian tax payable under the laws of Norway and in accordance with the provisions of this Convention, whether directly or by deduction, on profits, income or chargeable gains from sources within Norway (excluding in the case of a dividend, tax payable in respect of the profits out of which the dividend is paid) shall be allowed as a cre- dit against any United Kingdom tax computed by reference to the same profits, income or chargeable gains by reference to which the Norwegian tax is computed;
b) in the case of a dividend paid by a company which is a resident of Nor- way to a company which is a resident of the United Kingdom and which controls directly or indirectly at least 10 per cent of the voting power in the company paying the dividend credit shall take into acco- unt (in addition to any Norwegian tax for which credit may be allowed under the provisions of sub-paragraph (a) of this paragraph) the Nor- wegian tax payable by the company in respect of the profits out of which such dividend is paid.
2. Subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle hereof) -
a) Where a resident of Norway derives income or owns elements of capi- tal which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in the United Kingdom, Norway shall allow:
i. as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the United Kingdom tax paid on that income;
ii. as a deduction from the tax on the capital of that resident, an amount equal to the United Kingdom tax paid on elements of capi- tal;
. Such deduction in either case shall not, however, exceed that part of the Norwegian tax, as computed before the deduction is given, which is attributable, as the case may be, to the income or the same elements of capital which may be taxed in the United King- dom.
b) Where in accordance with any provision of this Convention income derived or capital owned by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless, in calculating the amount of tax on the remaining income or capital of such resident, take into account the exempted income or capital.
3. For the purposes of paragraph (1) of this Article income, profits and capital gains owned by a resident of the United Kingdom which may be taxed in Norway in accordance with this Convention shall be deemed to arise from sources in Norway.
Non-discrimination
1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Con- tracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same cir- cumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjec- ted.
2. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Con- tracting State has in the other Contracting State shall not be less favoura- bly levied in that other State than the taxation levied on enterprises of that other State carrying on the same activities.
3. Except where the provisions of paragraph (1) of Article 9, paragraph (4) or (5) of Article 11, paragraph (4) or (5) of Article 12, or paragraph (4) or
(5) of Article 21 of this Convention apply, interest, royalties and other dis- bursements paid by an enterprise of a Contacting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first-mentioned State. Similarly, any debts of an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Con- tracting State shall, for the purpose of determining the taxable capital of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been contracted to a resident of the first-mentioned State.
4. Nothing contained in this Article shall be construed as obliging either Contracting State to grant to individuals not resident in that State any of the personal allowances, reliefs and reductions for tax purposes which are granted to individuals so resident.
5. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first-mentioned State are or may be subjec- ted.
Article 30
Mutual agreement procedure
1. Where a person considers that the actions of one or both of the Con- tracting States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, he may, irrespective of the reme- dies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the Contracting State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph (1) of Article 29, to that of the Con- tracting State of which he is a national.
2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the
other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with this Convention.
3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of this Convention. They may also consult together to consider measures to counteract improper use of the provi- sions of this Convention.
4. The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs.
Article 31
Exchange of information
1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is necessary for carrying out the provisions of this Conven- tion or of the domestic laws of the Contracting States concerning taxes covered by this Convention insofar as the taxation thereunder is not con- trary to this Convention, in particular, to prevent fraud and to facilitate the administration of statutory provisions against legal avoidance. The exchange of information is not restricted by Article 1 of this Convention. Any information received by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or col- lection of, the enforcement or prosecution in respect of, or the determina- tion of appeals in relation to, the taxes covered by this Convention. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judi- cial decisions.
2. In no case shall the provisions of paragraph (1) of this Article be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:
a) to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;
b) to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;
c) to supply information which would disclose any trade, business, indus- trial, commercial or professional secret or trade process, or informa- tion the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).
Article 32
Members of diplomatic or permanent missions and consular posts
Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic or permanent missions or consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special agreements.
Article 33
Limitation of relief
1. Where under any provision of this Convention income is relieved from Norwegian tax and, under the law in force in the United Kingdom, an indi- vidual, in respect of the said income is subject to tax by reference to the amount thereof which is remitted to or received in the United Kingdom and not by reference to the full amount thereof, then the relief to be allo- wed under this Convention in Norway shall apply only to so much of the income as is taxed in the United Kingdom.
2. Where under Article 13 of this Convention gains are relieved from tax in Norway and, under the law in force in the United Kingdom, an individual is subject to tax in respect of those gains by reference to the amount the- reof which is remitted to or received in the United Kingdom and not by reference to the full amount thereof, then the relief to be allowed under this Convention in Norway shall apply only to so much of the gains as are taxed in the United Kingdom.
Article 34
Entry into force
1. Each of the Contracting States shall notify to the other, through diplomatic channels, the completion of the procedures required by its law for the brin- ging into force of this Convention. This Convention shall enter into force on the date of the later of these notifications and shall thereupon have effect:
a) in the United Kingdom:
i. in respect of income tax and capital gains tax, for any year of assessment beginning on or after 6th April in the calendar year next following that in which this Convention enters into force;
ii. in respect of corporation tax, for any financial year beginning on or after 1st April in the calendar year next following that in which this Convention enters into force; and
iii. in respect of petroleum revenue tax, for any chargeable period beginning on or after 1st January in the calendar year next follo- wing that in which this Convention enters into force;
b) in Norway:
in respect of taxes on income or capital relating to any calendar year beginning on or after 1st January in the calendar year next following that in which this Convention enters into force (including accounting periods beginning in any such year).
2. The Convention between the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and the Government of the Kingdom of Nor- way for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to Taxes on Income and Capital signed at Oslo on 3rd October 1985 shall terminate and cease to be effective from the date upon which this Convention has effect in respect of the taxes to which this Con- vention applies in accordance with the provisions of paragraph (1) of this
Article.
Article 35
Termination
1. This Convention shall remain in force until terminated by one of the Con- tracting States. Either Contracting State may terminate this Convention, through diplomatic channels, by giving notice of termination at least six months before the end of any calendar year beginning after the expiry of five years from the date of entry into force of this Convention. In such event, this Convention shall cease to have effect:
a) in the United Kingdom:
i. in respect of income tax and capital gains tax, for any year of assessment beginning on or after 6th April in the calendar year next following that in which the notice is given;
ii. in respect of corporation tax, for any financial year beginning on or
after 1st April in the calendar year next following that in which the notice is given;
iii. in respect of petroleum revenue tax, for any chargeable period
beginning on or after 1st January in the calendar year next follo- wing that in which the notice is given;
b) in Norway:
in respect of taxes for any year of assessment chargeable on capital or income of the calendar year (including accounting periods beginning in any such year) next following that in which the notice of termination is given, and subsequent years.
2. Notwithstanding the termination of this Convention in accordance with paragraph (1) of this Article this Convention shall in any event continue to apply to:
a) the joint exploitation of a field referred to in Article 24 of this Conven-
tion; and
b) the profits of a person who is a resident of Norway from the transmis- sion of Norwegian petroleum through the Norwegian Pipeline.
3. For the purposes of paragraph (2) of this Article the term «Norwegian petroleum » means any petroleum:
a) extracted from fields wholly within Norway, as defined in paragraph
(1)(b) of Article 3 of this Convention; or
b) extracted from fields extending across the dividing line, as defined in paragraph (6)(c) of Article 24 of this Convention, which is attributable to licensees of the Kingdom of Norway in accordance with any agre- ement relating to the joint exploitation of the field.
In witness whereof the undersigned, duly authorised thereto by their respec- tive Governments, have signed this Convention.
Done in duplicate at London this 12th day of October, in the Norwegian
and English languages, both texts being equally authoritative.
For the Government of the Kingdom of Norway: | For the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland: |
Xxxxxx X. Xxxxxxxxx | Xxxxxxx Xxxxx |
Exchange of notes
Excellency
I have the honour to refer to the Convention between the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and the Govern- ment of the Kingdom of Norway for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to Taxes on Income and Capital which has been signed today and to make on behalf of the Government of the United Kingdom the following proposal:
Where, under the terms of paragraph (6) of Article 10, paragraph (5) of Article 11, paragraph (5) of Article 12 or paragraph (5) of Article 21 of this Con- vention, the provisions of the Article in question do not apply to an item of income, then that income may be taxed in both Contracting States in accor- dance with the domestic law of each State.
If the foregoing proposal is acceptable to the Government of the Kingdom of Norway, I have the honour to suggest that the present Note and Your Excel- lency's reply to that effect should be regarded as constituting an agreement between the two Governments in this matter, which shall enter into force at the same time as the entry into force of the Convention.
I avail myself of this opportunity to extend to Your Excellency the assu-
rance of my highest consideration.
Excellency
I have the honour to acknowledge receipt of Your Excellency's Note of today which reads as follows:
«I have the honour to refer to the Convention between the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and the Govern- ment of the Kingdom of Norway for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to Taxes on Income and Capital which has been signed today and to make on behalf of the Government of the United Kingdom the following proposal:
Where, under the terms of paragraph (6) of Article 10, paragraph (5) of Article 11, paragraph (5) of Article 12 or paragraph (5) of Article 21 of this Con- vention, the provisions of the Article in question do not apply to an item of income, then that income may be taxed in both Contracting States in accor- dance with the domestic law of each State.
If the foregoing proposal is acceptable to the Government of the Kingdom of Norway, I have the honour to suggest that the present Note and Your Excel- lency's reply to that effect should be regarded as constituting an agreement between the two Governments in this matter, which shall enter into force at the same time as the entry into force of the Convention. »
The foregoing proposals being acceptable to the Government of the King- dom of Norway, I have the honour to confirm that Your Excellency's Note and this reply shall be regarded as constituting an agreement between the two Governments in this matter which shall enter into force at the same time as the entry into force of the Convention.
I take this opportunity to renew to Your Excellency the assurances of my highest consideration.
Overenskomst mellom Kongeriket Norges Regjering og Regjeringen i det For- ente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland til unngåelse av dobbeltbeskat- ning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue
Kongeriket Norges Regjering og Regjeringen i Det Forente Kongerike Stor- britannia og Nord-Irland
som ønsker å inngå en overenskomst til unng åelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og for- mue,
er blitt enige om f ølgende:
Artikkel 1
Personer som omfattes av overenskomsten
Denne overenskomst f år anvendelse p å personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.
Artikkel 2
Skatter som omfattes av overenskomsten
1. Denne overenskomst f år anvendelse p å skatter av inntekt og formue som utskrives for regning av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til p å hvilken måte de utskri- ves.
2. Som skatter av inntekt og formue anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt, av den samlede formue, eller av deler av inntekten eller formuen, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av l øsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede l ønn betalt av et foretak, s å vel som skat- ter av verdistigning.
3. De gjeldende skatter som denne overenskomst f år anvendelse p å er:
a) i Det Forente Kongerike:
i. inntektsskatten (the income tax);
ii. selskapsskatten (the corporation tax);
iii. formuesgevinstskatten (the capital gains tax); og
iv. petroleumsinntektsskatten (the petroleum revenue tax);
. (i det følgende kalt «britisk skatt »);
b) i Norge:
i. inntektsskatt til staten;
ii. inntektsskatt til fylkeskomm unen;
iii. inntektsskatt til kommunen;
iv. formuesskatt til staten;
v. formuesskatt til kommunen;
vi. skatt til staten vedr ørende inntekt og formue i forbindelse med unders økelse etter og utnyttelse av undersj øiske petroleumsfore- komster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder r ørled- ningstransport av utvunnet petroleum;
vii. skatt til staten p å honorarer til utenlandske artister mv.;
. (i det følgende kalt «norsk skatt »).
4. Denne overenskomst skal ogs å få anvendelse p å alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet av en av de kontraherende stater etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter
i de kontraherende stater skal underrette hverandre om enhver vesentlig endring som er blitt foretatt i deres respektive skattelover.
Artikkel 3
Alminnelige definisjoner
1. Hvis ikke annet fremg år av sammenhengen har f ølgende uttrykk i over- enskomsten denne betydning:
a) «Det Forente Kongerike » betyr Storbritannia og Nord-Irland, her- under ethvert omr åde utenfor Det Forente Kongerikes sj øterritorium som overensstemmende med folkeretten er eller senere kan bli beteg- net i Det Forente Kongerikes lovgivning om kontinentalsokkelen som et område hvor Det Forente Kongerikes rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster, kan ut ø- ves;
b) «Norge» betyr Kongeriket Norge, herunder ethvert omr åde utenfor Norges sj øterritorium, hvor Norge overensstemmende med norsk lov- givning og folkeretten, kan ut øve sine rettigheter med hensyn til hav- bunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Xxx Xxxxx og de norske biland;
c) «statsborger » betyr:
i. i relasjon til Det Forente Kongerike, enhver britisk statsborger og enhver britisk unders ått som ikke er statsborger av et annet land eller territorium innen Samveldet, forutsatt at han har rett til å opp- holde seg i Det Forente Kongerike; og enhver juridisk person, interessentskap (partnership), sammenslutning eller annen enhet som erverver sin status som s ådan fra gjeldende lov i Det Forente Kongerike;
ii. i relasjon til Norge alle fysiske personer med norsk statsborger- skap og alle juridiske personer, interessentskaper og sammenslut- ninger som erverver sin status som s ådanne fra gjeldende lov i Norge.
d) «skatt» betyr norsk skatt eller britisk skatt, slik det fremg år av sam- menhengen;
e) «en kontraherende stat », og «den annen kontraherende stat » betyr Norge eller Det Forente Kongerike, slik det fremg år av sammenhen- gen;
f) «person», omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sam- menslutning, men omfatter ikke interessentskaper (partnership);
g) «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skat- temessig sammenheng behandles som en juridisk person;
h) «foretak i en kontraherende stat » og «foretak i den annen kontrahe- rende stat » betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;
i) «internasjonal fart » betyr enhver transport med skip eller luftfart øy drevet av et foretak i en kontraherende stat, unntatt n år skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat;
j) «kompetent myndighet » betyr for s å vidt angår Det Forente Konge- rike, the Commissioners of Inland Revenue eller den som har fullmakt fra dem, og for sa vidt ang år Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ham.
2. Ved en kontraherende stats anvendelse av denne overenskomst p å et hvil- ket som helst tidspunkt skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overens- komsten, n år ikke annet fremg år av sammenhengen, ha den betydning som på dette tidspunkt f ølger av lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten f år anvendelse p å, og den betydning som f ølger av skattelovgivningen i denne stat gjelder fremfor den betydning som f ølger av annen lovgivning i denne stat.
Artikkel 4
Skattemessig bopel
1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt (hjemmeh ørende) i en kontraherende stat » enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der p å grunnlag av domisil, bopel, sete for styre, det sted hvor selskapet er stiftet, eller ethvert annet lignende kriterium og omfatter ogs å denne stat og enhver av dens regionale eller lokale forvalt- ningsmyndigheter. Uttrykket omfatter imidlertid ikke noen person som er skattepliktig i denne stat bare p å grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat eller formue som befinner seg der.
2. Når en fysisk person if ølge bestemmelsene i punkt (l) i denne artikkel er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgj øres etter f øl- gende regler:
a) han skal anses for bosatt bare i den stat hvor han disponerer fast bolig; hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);
b) hvis det ikke kan bringes p å det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av statene, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har vanlig opphold;
c) hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvorav han er statsborger;
d) hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgj øre spørs- målet ved gjensidig avtale.
3. Når en annen person enn en fysisk person if ølge bestemmelsen i punkt (l) i denne artikkel er bosatt (hjemmeh ørende) i begge kontraherende stater, skal den anses for bosatt (hjemmeh ørende) bare i den stat hvor setet for den virkelige ledelse befinner seg.
Artikkel 5
Fast driftssted
1. Uttrykket «fast driftssted » betyr i denne overenskomst et fast forretnings- sted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir ut øvet.
2. Uttrykket «fast driftssted » omfatter s ærlig:
a) et sted hvor foretaket har sin ledelse;
b) en filial;
c) et kontor;
d) en fabrikk;
e) et verksted, og
f) et bergverk, en olje- eller gasskilde, et stenbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.
3. Uttrykket «fast driftssted » omfatter ogs å stedet for et bygningsarbeid eller et anleggs-, installasjons- eller monteringsprosjekt, eller kontroll- eller r åd- givningsvirksomhet tilknyttet slike, men bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer til sammen mer enn tolv m åne- der i løpet av en tjuefirem åneders periode.
4. Uansett de foreg ående bestemmelser i denne artikkel skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:
a) bruk av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilh ører foretaket;
b) opprettholdelsen av et varelager som tilh ører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering;
c) opprettholdelsen av et xxxxxxxxx som tilh ører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;
d) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkj øp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;
e) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive annen virksomhet for foretaket som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;
f) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombi- nasjon av slike aktiviteter som nevnt i underpunktene (a)-(e) i dette punkt, forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av hjelpevirksomhet.
5. Når en person, med unntagelse av en uavhengig mellommann som omhandlet i punkt (6) i denne artikkel, opptrer p å vegne av et foretak og
har og vanligvis ut øver i en kontraherende stat fullmakt til å slutte kontrak- ter på vegne av foretaket, anses foretaket uansett bestemmelsene i punk- tene (1) og (2) i denne artikkel for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person p åtar seg for foretaket Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt (4) i denne artikkel, og som hvis de ble ut øvet gjennom et fast for- retningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast drifts- sted etter bestemmelsene i nevnte punkt.
6. Et foretak skal ikke anses for å ha fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjen- nom en megler, kommisjon ær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordin ære forret- ningsvirksomhet.
7. Den omstendighet at et selskap hjemmeh ørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmeh ørende i den annen kontraherende stat, eller som ut øver forretningsvirksomhet i denne stat (enten gjennom et fast driftssted eller p å annen m åte), medf ø- rer ikke i seg selv at et av disse selskaper skal anses å utgjøre et fast drifts- sted for det annet.
Artikkel 6
Inntekt av fast eiendom
1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppeb ærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
2. Uttrykket «fast eiendom » skal ha den betydning som det har etter lovgiv- ningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbeh ør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyt- telse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre natur- forekomster. Skip og luftfart øyer anses ikke som fast eiendom.
3. Bestemmelsen i punkt (1) i denne artikkel f år anvendelse p å inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyt- telse av fast eiendom.
4. Bestemmelsene i punktene (1) og (3) i denne artikkel f år også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilh ører et foretak, og p å inntekt av fast eiendom som anvendes ved ut øvelse av fritt yrke.
Artikkel 7
Fortjeneste ved forretningsvirksomhet
1. Fortjeneste som oppeb æres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket ut øver forretnings- virksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket ut øver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare s å meget av den som kan tilskrives
det faste driftssted.
2. Når et foretak i en kontraherende stat ut øver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med for- behold av bestemmelsen i punkt (3) i denne artikkel, i hver av de kontra- herende stater tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det vente- lig ville ha ervervet hvis det hadde v ært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under samme eller lignende vilkår og som opptr ådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.
3. Ved beregningen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innr ømmes fra- drag for utgifter som er p åløpt i forbindelse med det faste driftssted, her- under en rimelig andel av direksjons- og alminnelige administrasjonsutgif- ter påløpt foretaket som en helhet, uansett om de er p åløpt i den kontrahe- rende stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder.
4. Ingen fortjeneste skal henf øres til et fast driftssted utelukkende i anled- ning av dettes innkj øp av varer for foretaket.
5. Ved anvendelse av de foranst ående punkter skal den fortjeneste som til- skrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsm åte hvert år, med mindre det er fyldestgj ørende grunn for noe annet.
6. Hvor fortjenesten omfatter inntekter eller formuesgevinst som er s ærskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke ber øres av reglene i n ærværende artikkel.
Artikkel 8
Skipsfart og luftfart
1. Fortjeneste oppeb året av et foretak i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfart øyer i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat.
2. Fortjeneste oppeb året av et foretak i en kontraherende stat ved bruk, ved- likehold eller utleie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat med mindre slike contai- nere eller tilhengere og tilknyttet utstyr er benyttet til transport bare mel- lom steder i den annen kontraherende stat.
3. Bestemmelsene i punktene (1) og (2) i denne artikkel f år også anvendelse på fortjeneste oppeb året ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsfo- retak eller i et internasjonalt driftskontor, men bare for s å mye av den sam- lede fortjeneste som kan tilskrives deltakeren i samvar med dennes andel
i den felles virksomhet.
4. Med hensyn til fortjeneste oppeb året av det danske, norske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), skal bestemmel- sene i punktene (1), (2) og (3) i denne artikkel bare f å anvendelse p å den del av fortjenesten som svarer til deltakelsen i konsortiet av SAS Norge ASA, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS).
Artikkel 9
Foretagender med fast tilknytning til hverandre
1. I tilfelle hvor
a) et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledel- sen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller
b) samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat,
skal følgende gjelde:
Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretakene blir avtalt eller p ålagt vilkår i deres innbyrdes kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan all fortjeneste som uten disse vilk år ville ha blitt tilskrevet et av de to foretakene, men i kraft av disse vilk år ikke har blitt tilskrevet dette, medregnes i dette foretakets for- tjeneste og skattlegges i samsvar med det.
1. I tilfelle hvor en kontraherende stat medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmeh ørende i denne stat - og skattlegger i samsvar med dette
- fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat er blitt skatt- lagt for i denne annen stat, og den fortjeneste som er medregnet omfatter fortjeneste som ville ha blitt tilskrevet foretaket i den f ørstnevnte stat der- som vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde v ært de vilkår som ville blitt avtalt mellom uavhengige foretak, da kan de kompetente myn- digheter i de kontraherende stater r ådføre seg med hverandre med sikte på å oppnå enighet om justeringer i fortjeneste i begge de kontraherende stater.
Artikkel 10
Dividender
1. Dividender som utbetales av et selskap hjemmeh ørende i en kontrahe- rende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skatt- legges i denne annen stat.
2. Slike dividender kan imidlertid ogs å skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmeh ørende og i hen- hold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i den annen kontraherende stat skal den skatt som ilegges ikke overstige:
a) 5 pst av dividendenes bruttobel øp, hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap som direkte eller indirekte kontrollerer minst 10 pst. av de stemmeberettigede aksjer i det selskap som utdeler dividendene,
b) i alle andre tilfelle, 15 pst av dividendenes bruttobel øp.
3. Uttrykket «dividender » i denne artikkel betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmeh ørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer, og omfatter ogs å enhver annen inntekt som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmeh ørende, blir behandlet som dividender eller utdelinger fra selskapet.
4. Bestemmelsene i punktene (1) og (2) i denne artikkel f år ikke anvendelse
når den virkelige rettighetshaver til dividendene, er bosatt i en kontrahe- rende stat og driver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende
stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmeh ørende gjen- nom et fast driftssted der, eller i denne annen stat yter selvstendige per- sonlige tjenester fra et fast sted der, og de rettigheter hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til den forretningsvirksomhet som drives gjennom dette faste driftssted eller faste sted. I s å fall får bestemmelsene i hen- holdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 i denne overenskomst anvendelse.
5. Når et selskap hjemmeh ørende i en kontraherende stat oppeb ærer fortje- neste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre dividendene
er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de aksjer hvorav divi- dendene utdeles reelt er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.
6. Bestemmelsene i denne artikkel f år ikke anvendelse dersom hovedform å- let eller et at hovedform ålene for en person knyttet til utstedelsen eller avhendelsen av aksjene eller andre rettigheter hvorav dividendene utdeles var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne utstedelsen eller avhendel-
sen.
Artikkel 11
Renter
1. Renter som utbetales til en person bosatt i en kontraherende stat, skal, dersom denne person er den virkelige rettighetshaver til rentene, bare kunne skattlegges i denne stat.
2. Uttrykket «renter» skal for skatteform ål i Det Forente Kongerike omfatte enhver inntekt som behandles som renter etter lovgivningen i Det Forente Kongerike og for skatteform ål i Norge omfatte enhver inntekt som behandles som renter etter lovgivningen i Norge, men skal ikke omfatte noen inntekt som behandles som dividende etter bestemmelsene i artik- kel 10 i denne overenskomst.
3. Bestemmelsene i punkt (1) i denne artikkel f år ikke anvendelse n år den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kon- traherende stat, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tje- nester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger rentebetalin- gen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I sa fall f år bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 i denne overens- komst anvendelse.
4. Når rentebel øpet, på grunn av et s ærlig forhold mellom skyldneren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, uansett av hvilken grunn overstiger det bel øp som ville ha v ært avtalt mellom skyld- neren og den virkelige rettighetshaver hvis det s ærlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare f å anvendelse p å det sist nevnte bel øp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater
under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.
5. Bestemmelsene i denne artikkel f år ikke anvendelse dersom hovedform å- let eller et at hovedform ålene for en person knyttet til stiftelsen eller avhendelsen av gjeldsfordringen som foranlediget renteutbetalingen var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller avhendelsen.
Artikkel 12
Royalty
1. Xxxxxxx som utbetales til en person bosatt i en kontraherende stat skal, dersom denne person er den virkelige rettighetshaver til royaltyen, bare kunne skattlegges i denne stat.
2. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mot- tas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litter ær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, (herunder kinematografiske filmer, filmer eller b ånd for radio- eller fjernsynsutsen- delse), alle slags patenter, varemerker, m ønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsm åter, eller for opplysninger (know- how) om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.
3. Bestemmelsene i punkt (1) i denne artikkel f år ikke anvendelse n år den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kon- traherende stat, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tje- nester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royalty reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I s å fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 i denne overenskomst anvendelse.
4. Når royaltybeløpet, på grunn av et s ærlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, uansett av hvilken grunn overstiger det bel øp som ville ha vært avtalt mellom betale- ren og rettighetshaveren hvis det s ærlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare f å anvendelse p å det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges
i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyn- tagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.
5. Bestemmelsene i denne artikkel f år ikke anvendelse dersom hovedform å- let eller et at hovedform ålene for en person knyttet til stiftelsen eller avhendelsen av rettighetene som foranlediget royaltyutbetalingen var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller avhendelsen.
Artikkel 13
Formuesgevinst
1. Xxxxxxx som en person bosatt i en kontraherende stat oppeb ærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6 i denne overens- komst, kan skattlegges i den kontraherende stat hvor slik eiendom ligger.
2. Xxxxxxx som en person bosatt i en kontraherende stat oppeb ærer ved avhendelse av:
a) aksjer, bortsett fra aksjer som er gjenstand for vesentlig og regelmes-
sig omsetning p å en verdipapirb ørs, hvis verdi eller vesentlige verdi kommer direkte eller indirekte fra fast eiendom som ligger i den annen kontraherende stat, eller
b) en interesse i et interessentskap (partnership) eller en stiftelse (trust) hvis aktiva best år hovedsakelig av fast eiendom som ligger i den annen kontraherende stat, eller av aksjer som nevnt i underpunkt(a) ovenfor,
kan skattlegges i denne annen stat.
3. Gevinst ved avhendelse av l øsøre som utgj ør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontra- herende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Dette gjelder ogs å løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for ut øvelse av selvstendige personlige tje- nester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.
4. Gevinst som oppeb æres av en person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfart øyer benyttet til transport, eller l øsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfart øyer, skal bare kunne skattleg- ges i denne kontraherende stat. Bestemmelsen i dette punkt skal ikke gjelde når disse skip eller luftfart øyer blir benyttet til transport uteluk- kende mellom steder innen den annen kontraherende stat.
Med hensyn til gevinster oppeb året av det danske, norske og svenske luft- fartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), skal bestemmel- sene i dette punkt bare f å anvendelse p å den del av gevinstene som svarer til deltakelsen i konsortiet av SAS Norge ASA, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS).
5. Gevinst som oppeb æres av en person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelse av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, unntatt i den utstrekning disse containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr blir benyttet til transport utelukkende mellom steder innen den annen kontraherende stat.
6. Gevinst som oppeb æres av en fysisk person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelse av aksjer eller andre selskapsrettigheter i et selskap hjem- mehørende i den annen kontraherende stat, og gevinster ved avhendelsen av opsjoner eller andre finansielle instrumenter knyttet til slike aksjer eller
rettigheter, kan skattlegges i denne annen stat, men bare hvis avhenderen har vært bosatt i denne annen stat p å noe tidspunkt i l øpet av de siste seks årene umiddelbart forut for avhendelsen av aksjene, rettighetene, opsjo- nene eller finansielle instrumentene.
7. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn omhand- let i de foranst ående punkter i denne artikkel skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.
Artikkel 14
Selvstendige personlige tjenester (fritt yrke)
1. Inntekt som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat erverver gjen- nom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karak-
ter, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Slik inntekt kan imidlertid også skattlegges i den annen kontraherende stat dersom:
a) den fysiske personen oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i l øpet av enhver 12 måneders periode som begynner eller slutter i det aktuelle inntekts år, eller
b) den fysiske personen har et fast sted som regelmessig st år til rådighet i den annen kontraherende stat for ut øvelse av virksomheten.
Hvis han har slikt fast sted eller er tilstede i den annen stat, kan inntekten beskattes i denne stat, men bare s å mye derav som kan tilskrives dette faste stedet, eller som kan tilskrives tjenester som er utf ørt i denne annen stat, i løpet av denne 12 m åneders perioden.
1. Uttrykket «fritt yrke» omfatter s ærlig selvstendig virksomhet av vitenska- pelig, litter ær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, s å vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeni ør, arkitekt, tannlege og revisor.
Artikkel 15
Uselvstendige personlige tjenester (l ønnsarbeid)
1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 16, 18, 19 og 20 i denne over- enskomst skal l ønn og annen lignende godtgj ørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av l ønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre l ønnsarbeidet er utf ørt i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utf ørt der, kan godtgj ørelse som skri- ver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.
2. Uansett bestemmelsene i punkt (1) i denne artikkel, og med forbehold av punkt (3) i denne artikkel, skal godtgj ørelse som en person bosatt i en kon- traherende stat mottar i anledning av l ønnsarbeid utf ørt i den annen kon- traherende stat, bare kunne skattlegges i den f ørstnevnte stat, dersom:
a) mottakeren oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i l øpet av enhver 12 m åneders periode som begynner eller slutter i det aktuelle inntekts år, og
b) godtgjørelsen er betalt av, eller p å vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den stat der mottakeren er bosatt, og
c) godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i den annen stat.
3. Punkt (2) i denne artikkel f år ikke anvendelse p å godtgjørelse mottatt av en person bosatt i en kontraherende stat, i dette punkt kalt «arbeidstake- ren», og betalt av eller p å vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i denne stat med hensyn til arbeid utf ørt i den annen kontraherende stat n år:
a) arbeidstakeren i forbindelse med dette arbeidet utf ører tjenester for en annen person enn arbeidsgiveren som direkte eller indirekte har til- syn med, leder eller kontrollerer den m åte tjenestene blir utf ørt på, og
b) arbeidsgiveren ikke er ansvarlig for å oppfylle de form ål som tjenes- tene er ytet i anledning av.
4. Uansett de foranst ående bestemmelser i denne artikkel kan godtgj ørelse for lønnsarbeid utf ørt om bord i et skip eller luftfart øy drevet i internasjo-
nal fart skattlegges i den kontraherende stat hvor foretaket som opererer
skipet eller luftfart øyet er hjemmeh ørende. Hvor en person bosatt i Norge mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utf ørt om bord i et luftfart øy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Air lines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i Norge.
Artikkel 16
Styregodtgj ørelse
Styregodtgj ørelse og annet lignende vederlag som oppeb æres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller annet lig- nende organ i et selskap som er hjemmeh ørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
Artikkel 17
Artister og idrettsut øvere
1. Uansett bestemmelsene i artiklene 14 og 15 i denne overenskomst, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppeb ærer ved per- sonlig virksomhet i den annen kontraherende stat som artist, s xxxx xxxx- spiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist, musiker eller som idrettsut øver, skattlegges i denne annen stat.
2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet ut øvet av artist eller idrettsut øver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsut øveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i arti- klene 7, 14 og 15 i denne overenskomst, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsut øveren utøver virksomheten.
3. Bestemmelsene i punktene (1) og (2) f år ikke anvendelse p å inntekt som skriver seg fra virksomhet artister eller idrettsut øvere ut øver i en kontra- herende stat, hvis bes øket i denne staten helt eller hovedsakelig er under- støttet av offentlige midler fra den ene eller begge de kontraherende stater eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten skattlegges bare i den kontraherende stat der artisten eller idrettsut øveren er bosatt.
Artikkel 18
Pensjoner, livrenter, underholdsbidrag og sosiale trygdeytelser
1. Med forbehold av bestemmelsene i punkt (2) i artikkel 19 i denne overens- komst, skal pensjoner, underholdsbidrag og livrenter, s å vel som utbeta- linger etter sosial- og trygdelovgivningen i en av de kontraherende stater, som utbetales til en person bosatt i en kontraherende stat, bare kunne skattlegges i denne stat.
2. Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt bel øp som skal betales til en fysisk person periodevis til fastsatte tider p å livstid, eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom i henhold til en forpliktelse til å erlegge beta- ling som vederlag for en fullt tilsvarende motytelse i penger eller pengers
verdi.
3. Uansett bestemmelsen i punkt (1) i denne artikkel, skal ethvert under- holdsbidrag eller annet bel øp til underhold som betales av en person bosatt i en av de kontraherende stater til en person bosatt i den annen kon- traherende stat, bare kunne skattlegges i den f ørstnevnte stat dersom betaleren ikke har fradragsrett for bel øpet ved fastsettelsen av hans inn- tekt i den stat hvor han er bosatt.
Artikkel 19
Offentlig tjeneste
(1) | (a) | Lønn og annen lignende godtgj ørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kon- traherende stat eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person, i anledning av tjenester som er ytet denne stat eller en av de nevnte forvaltningsmyndigheter, skal bare kunne skattlegges i denne stat. | |
(b) | Uansett bestemmelsene i underpunkt (a) i dette punkt skal slik l ønn og annen lignende godtgj ørelse kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utf ørt i denne stat og mottageren er bosatt i denne annen stat og: | ||
(i) | er statsborger av denne stat, eller | ||
(ii) | ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre de nevnte tjenes- ter. | ||
(2) | (a) | Enhver pensjon som utredes av, eller belastes fond opprettet av, en kontrahe- rende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person, i anledning av tjenester som er ytet denne stat eller en av de nevnte forvaltningsmyndigheter skal bare kunne skattlegges i denne stat. I den utstrekning slik pensjon ikke blir skattlagt i denne stat, kan pensjonen skattleg- ges i den annen kontraherende stat. | |
(b) | Uansett bestemmelsene i underpunkt 2 (a) i dette punkt skal slik pensjon kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis mottageren er bosatt i og er statsborger av denne stat. | ||
(3) | Bestemmelsene i artiklene 15, 16, 17 og 18 i denne overenskomst skal f å anvendelse på lønn og annen lignende godtgj ørelse og pensjoner i anledning av tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. | ||
Artikkel 20
Studenter
En student eller forretningsl ærling som er, eller umiddelbart f ør sitt opphold i en kontraherende stat var bosatt i den annen kontraherende stat, og som opp- holder seg i den f ørstnevnte kontraherende stat utelukkende for sin utdan- nelse eller oppl æring, skal ikke skattlegges i denne stat for pengebel øp som han mottar til underhold, utdannelse eller oppl æring, forutsatt at disse betalin- ger skriver seg fra kilder utenfor denne stat.
Artikkel 21
Annen inntekt
1. Inntekter som oppeb æres av en person bosatt i en kontraherende stat, som ikke er omhandlet i de foranst ående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne stat.
2. Bestemmelse i punkt (1) i denne artikkel f år ikke anvendelse p å inntekt fra truster eller d ødsboer som er under skiftebehandling. Hvor slik inntekt er betalt til en begunstiget som er bosatt i Norge, av en forvalter (trustee) eller personlig representant som er bosatt i Storbritannia, og slik inntekt omfatter inntekt som ville falt inn under andre artikler i denne overens- komst dersom de ble utdelt til den begunstigede direkte, og ikke gjennom forvaltere (trustees) eller personlige representanter, skal slik inntekt behandles i overenstemmelse med disse artiklene. I den utstrekning skatt på slik inntekt er betalt av en forvalter (trustee) eller personlig represen- tant, skal slik skatt anses betalt av den begunstigede.
3. Bestemmelsene i punkt (1) i denne artikkel f år ikke anvendelse p å inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt (2) i denne overenskomst, n år mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontra- herende stat og ut øver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller formuesgjen- stand som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I s å fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 i denne overenskomst anvendelse.
4. Når inntekten som omhandlet i punkt (1) i denne artikkel, p å grunn av et særlig forhold mellom personen nevnt der og en annen person, eller mel- lom begge og tredjemann, overstiger det bel øp (hvis noe) som ville ha vært avtalt mellom dem hvis det s ærlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare f å anvendelse p å det sist nevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av inntekten kunne skattlegges i
henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyn- tagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.
5. Bestemmelsene i denne artikkel f år ikke anvendelse dersom hovedform å- let eller et at hovedform ålene for en person knyttet til stiftelsen eller avhendelsen av rettigheten som foranlediget inntekten renteutbetalingen var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller avhendelsen.
Artikkel 22
Formue
1. Formue som best år av fast eiendom som omhandlet i Artikkel 6 i denne overenskomst, tilh ørende en person bosatt i en kontraherende stat, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
2. Formue som best år av løsøre som utgj ør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontra- herende stat, eller av l øsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har til r ådighet i den annen kontraherende stat for å kunne yte selvstendige personlige tjenester, kan skattlegges i denne annen stat.
3. Formue som tilh ører en person bosatt i en kontraherende stat og som består av skip og luftfart øyer benyttet til transport, og l øsøre knyttet til
driften av slike skip og luftfart øyer, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Denne bestemmelsen skal ikke gjelde n år disse skip eller luftfart øyer blir benyttet til transport utelukkende mellom steder innen den annen kontraherende stat. Bestemmelsene i dette punkt f år anvendelse p å for- mue tilhørende det danske, norske og svenske luftfartskonsortium Scan- dinavian Airlines System (SAS), men bare p å den del av formuen som sva- rer til deltakelsen i konsortiet av SAS Norge ASA, den norske interessent
i Scandinavian Airlines System (SAS).
4. Formue som tilh ører en person bosatt i en kontraherende stat og som består av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for trans- port av containere) benyttet til transport av varer skal bare kunne skattleg- ges i denne kontraherende stat unntatt i den utstrekning disse containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr blir benyttet til transport utelukkende mellom steder innen den annen kontraherende stat.
5. All annen formue som tilh ører en person bosatt i en kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
Artikkel 23
Forskjellige bestemmelser som f år anvendelse p å visse virksomheter utenfor kysten
(1) | Bestemmelsene i denne artikkel skal f å anvendelse uansett enhver a nnen bestem- melse i denne overenskomst. | ||
(2) | I denne artikkel betyr uttrykket «virksomhet utenfor kysten » virksomhet som ut øves utenfor kysten i en kontraherende stat knyttet til unders økelse eller utnyttelse av hav- bunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne stat. | ||
(3) | Et foretak i en kontraherende stat som ut øver virksomhet utenfor kysten i den annen kontraherende stat skal, med forbehold av punktene (5) og (6) i denne artikkel, anses for å utøve virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted der. | ||
(4) | Med forbehold av bestemmelsene i punkt (5) i denne artikkel skal en person bosatt i en kontraherende stat som ut øver virksomhet utenfor kysten i den annen kontrahe- rende stat som best år i utøvelsen av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, anses for å utøve denne virksomhet fra et fast sted i denne annen stat. | ||
(5) | Bestemmelsene i punkt (3) og (4) i denne artikkel f år ikke anvendelse: | ||
(a) | hvor virksomheten utenfor kysten ut øves i den annen kontraherende stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i l øpet av enhver 12 måneders periode. Ved anvendelsen av dette underpunkt skal f ølgende gjelde: | ||
(i) | hvor et foretak i en kontraherende stat som ut øver virksomhet utenfor kysten i den annen kontraherende stat, er tilknyttet et annet foretak som utøver vesentlig lignende virksomhet utenfor kysten der, skal det f ørst- nevnte foretak anses for å utøve all slik virksomhet som er ut øvet av det annet foretak, med unntak av virksomhet som er ut øvet samtidig som foretakets egen virksomhet; | ||
(ii) | et foretak skal anses å være tilknyttet et annet foretak hvis det ene deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i det annet, eller hvis samme person eller personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i begge foretak; | ||
(b) | på produksjonsvirksomhet som er omfattet av bestemmelsene i artikkel 24 i denne overenskomst. | ||
(6) | Fortjeneste oppeb året av en person bosatt i en kontraherende stat fra drift i forbin- delse med virksomhet utenfor kysten, av skip eller luftfart øyer som i sin eksisterende tilstand hovedsaklig er konstruert med henblikk p å transport av forsyninger eller per- sonell, eller for tauing eller ankerh åndtering, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Bestemmelsene i dette punkt skal imidlertid ikke f å anvendelse p å fortjeneste oppebåret i noe tidsrom hvor et slikt skip eller luftfart øy er kontrahert til bruk hoved- saklig for andre form ål enn transport av forsyninger eller personell til eller mellom steder hvor det ut øves virksomhet utenfor kysten, eller for andre form ål enn tauing eller ankerh åndtering. | |
(7) | (a) | Med forbehold av underpunkt (b) i dette punkt, kan l ønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til virksomhet utenfor kysten i den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utf ørt utenfor kysten i denne annen stat. |
(b) | Når punkt (6) i denne artikkel f år anvendelse p å fortjeneste av driften fra skip eller luftfartøy, skal lønn og annen lignende godtgj ørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av l ønnsarbeid utf ørt om bord i skipet eller luftfartøyet bare kunne skattlegges i den stat hvor den person som oppe- bærer fortjenesten ved driften av skipet eller luftfart øyet er bosatt. | |
(8) | Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppeb ærer ved avhendelse av : | |
(a) | rettigheter til unders økelse eller utnyttelse, eller | |
(b) | eiendom som befinner seg i den annen kontraherende stat og som benyttes i forbindelse med virksomhet utenfor kysten, som definert i punkt (2) i denne artikkel, i denne annen stat, eller | |
(c) | aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del direkte eller indirekte skriver seg fra slike rettigheter eller slik eiendom, eller fra slike rettigheter og slik eien- dom sett under ett, | |
kan skattlegges i denne annen stat. I dette punkt betyr uttrykket «rettigheter til unders økelse eller utnyttelse » rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved unders økel- sen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva. | ||
Artikkel 24
Olje- og gassfelt som krysser midtlinjen
1. Bestemmelsene i denne artikkel skal f å anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst, i tilfelle hvor Regjeringene i de to kontraherende stater har inng ått en overenskomst vedr ørende felles utnyttelse av et felt som krysser delelinjen (grenselinjen), og sistnevnte overenskomst klart gir uttrykk for at disse bestemmelser gjelder.
2. Uavhengig av hvor installasjonene for produksjon av feltet er plassert, kan en kontraherende stat, med forbehold av punkt (3) i denne artikkel, i sam- svar med lovgivningen i denne stat beskatte den fortjeneste fra utnyttelsen av feltet som en rettighetshaver i denne stat oppn år, og skal ikke beskatte den fortjeneste som oppn ås av en rettighetshaver i den annen kontrahe- rende stat.
3. Ved anvendelsen av lovgivningen i en kontraherende stat med hensyn til beskatning av fortjeneste fra utnyttelsen av feltet skal en rettighetshaver anses å ha tatt ut den del av totalproduksjonen fra feltet over feltets pro- duksjonstid som tilfaller vedkommende rettighetshaver ved den endelige fordeling av feltet i henhold til slik overenskomst som nevnt i punkt (1) i denne artikkel. Imidlertid kan en rettighetshaver i en regnskapsperiode eller annen skattepliktig periode bare bli beskattet av fortjenesten fra den
oljen (inkludert gass og andre hydrokarboner) som blir tatt ut i denne perioden eller tidligere perioder av rettighetshaveren og av eventuelle kompensasjoner som rettighetshaveren mottar p å grunn av for lite uttak i denne perioden eller tidligere perioder.
4. En kontraherende stat kan beskatte gevinst ved avhendelse av, og ilegge formuesskatt p å installasjoner og utstyr som eies, helt eller delvis, av en rettighetshaver i vedkommende stat, og som blir benyttet ved den felles utnyttelse av feltet, uten hensyn til p å hvilken side av delelinjen (grense- linjen) mellom de to stater installasjonene og utstyret er plassert. Hvor slike aktiva eies delvis av en rettighetshaver i vedkommende stat og delvis av en rettighetshaver i den annen kontraherende stats kan hver stat bare beskatte sine egne rettighetshavere i henhold til den del av gevinsten, eller ilegge formuesskatt p å den del av kostnaden eller verdien av aktiva som svarer til vedkommende stats rettighetshaveres andel i disse aktiva. En kontraherende stat skal imidlertid ikke beskatte gevinst oppst ått ved avhendelsen av, eller ilegge formuesskatt p å slike aktiva som eies helt av rettighetshavere i den annen kontraherende stat.
5. Enhver fortjeneste eller gevinst som oppeb æres eller enhver formue som eies av en person i dennes egenskap av felles operat ør for feltet skal skatt- legges bare i den kontraherende stat hvor den felles operat ør er rettighets- haver.
6. I denne artikkel,
a) betyr begrepet «rettighetshaver », når det gjelder Det Forente Konge- rike, enhver person som er en rettighetshaver som definert i paragraf 12 underpunkt (1) i oljeskatteloven av 1975, eller er en deltager i en avtale eller ordning som nevnt i punkt 5 (1) i bilag 3 i oljeskatteloven av 1975, og når det gjelder Norge, enhver person som er innehaver av en utvinningstillatelse som er tildelt av Regjeringen i Norge for ved- kommende felt, eller enhver annen person som med godkjennelse av Regjeringen i Norge, har alle eller noen av en rettighetshavers rettig- heter, eierinteresser eller forpliktelser i forbindelse med det feltet;
b) betyr begrepet «felt» ethvert petroleumsreservoar eller reservoarer;
c) betyr begrepet «delelinje (grenselinje) » den delelinje som er fastsatt i overenskomsten mellom Regjeringene i de to kontraherende stater om avgrensningen av kontinentalsokkelen mellom de to land, under- tegnet i London den 10. mars 1965, og den tilh ørende protokoll under- tegnet i Oslo den 22. desember 1978, samt enhver ytterligere tilh ø- rende protokoll.
Artikkel 25
Statfjord-reservoarene
1. Bestemmelsene i denne artikkel skal gjelde for Statfjord-reservoarene som definert i artikkel 23 i overenskomst mellom Regjeringene i de to kon- traherende stater om utnyttelse av Statfjord-reservoarene og transport av petroleum fra disse, undertegnet i Oslo den 16. oktober 1979.
2. Dersom fart øyer som benyttes til transport av olje (inkludert gass og andre hydrokarboner) fra installasjoner som brukes ved den felles utnyt- telse av Statfjord-reservoarene, blir drevet av et interessentskap som omfatter en eller flere deltakere bosatt i en kontraherende stat og en eller
flere deltakere bosatt i den annen kontraherende stat, skal enhver fortje- neste eller gevinst som oppeb æres eller formue som eies bare kunne skattlegges i den stat hvor hver slik deltaker er bosatt, i forhold til ved- kommende deltakeres andeler.
Artikkel 26
Murchison-reservoaret
1. Bestemmelsene i denne artikkel skal gjelde for Murchison-reservoaret som definert i artikkel 23 i overenskomst mellom Regjeringene i de to kon- traherende stater om utnyttelse av Murchison-reservoaret og transport av petroleum fra dette, undertegnet i Oslo den 16. oktober 1979.
2. Uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst skal beskatnin- gen av fortjeneste ved transport fram til og gjennom terminalen, men ikke fra terminalen, av olje (inkludert gass og andre hydrokarboner) fra Mur- chison-reservoaret og av gevinst ved avhendelse av, og ileggelse av formu-
esskatt p å, installasjoner anvendt ved slik transport, bli regulert s å langt det passer av de prinsipper som er fastsatt i punkt (2) og (4) i artikkel 24 i denne overenskomst.
Artikkel 27
Frigg-feltet
1. Bestemmelsene i denne artikkel skal gjelde for fortjeneste, gevinster og formue med hensyn til:
a) Frigg-reservoaret;
b) faste installasjoner og utstyr som brukes for utnyttelsen av Frigg- reservoaret;
c) avhendelsen av slike faste installasjoner og utstyr.
2. Fortjeneste fra bruk for andre form ål av faste installasjoner og utstyr som omhandlet i punkt (1) (b) ovenfor, unntatt den norske r ørledningen, skal følge prinsippene nedlagt i punkt (2) i artikkel 24 i denne overenskomst.
3. I denne overenskomst:
a) betyr begrepet «Frigg-reservoaret » det gassreservoaret som er defi- nert i vedlegget til overenskomsten mellom Regjeringene i de to kon- traherende stater og som knytter seg til tillegget til overenskomsten av 10. mai 1976 om utnyttelse av Frigg-reservoaret og overf øringen av gassen derfra til Det forente Kongerike, undertegnet i Stavanger 25. august 1998 eller enhver overenskomst som erstatter denne overens- komsten og som kan bli undertegnet i fremtiden (i det f ølgende kalt
«Friggavtalen »).
b) betyr begrepet «den norske r ørledningen » den r ørledningen som er definert i Friggavtalen og eiet av personer bosatt i Norge i henhold til den avtalen.
4. Bestemmelsene i artikkel 24 i denne overenskomst skal ha virkning n år det gjelder punktene (1) og (2) ovenfor:
a) i Det Forente Kongerike, for ethvert lignings år (year of assessment),
finansår eller skattepliktig periode som begynner p å eller etter 1. april 1998,
b) i Norge, for ethvert lignings år som begynner p å eller etter 1. januar 1998.
Artikkel 28
Unngåelse av dobbeltbeskatning
1. Med forbehold om bestemmelsene i Det Forente Kongerikes lov om god- skrivning mot britisk skatt av skatt som skal betales i et omr åde utenfor Det Forente Kongerike (dog uten å påvirke bestemmelsene i dette punkts alminnelige retningslinjer), skal f ølgende gjelde:
a) Norsk skatt som skal betales i henhold til Norges lover og overens- stemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, enten direkte eller gjennom avkorting, av fortjeneste, inntekt eller skattbar gevinst fra kilder i Norge (unntatt n år det gjelder dividender, skatt som skal betales av det overskudd hvorav dividenden utdeles), skal godskrives mot enhver britisk skatt beregnet av den samme fortjeneste, inntekt eller skattbare gevinst som er grunnlaget for beregningen av den nor- ske skatt.
b) Når det gjelder en dividende som utdeles av et selskap hjemmeh ø- rende i Norge til et selskap hjemmeh ørende i Det Forente Kongerike og dette kontrollerer direkte eller indirekte minst 10 pst. av de stem- meberettigede aksjer i det selskap som utdeler dividenden, skal det ved godskrivningen tas i betraktning (i tillegg til enhver norsk skatt som det kan tillates godskrivelse for etter bestemmelsene i under- punkt (a) i dette punkt) den norske skatt som skal betales av selskapet av det overskudd hvorav dividenden utdeles.
2. Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskriving mot norsk skatt av skatt som skal betales i et omr åde utenfor Norge (dog uten å påvirke bestemmelsene i dette punkts alminnelige retningslinjer), skal følgende gjelde:
a) Når en person bosatt i Norge oppeb ærer inntekt eller eier formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Det Forente Kongerike, skal Norge innr ømme:
i. som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inn- tekt et bel øp som tilsvarer den skatt som er betalt til Det Forente Kongerike p å denne inntekten,
ii. som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons for- mue et beløp som tilsvarer den skatt som er betalt til Det Forente Kongerike p å disse deler av formuen.
Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten eller for- muesskatten, beregnet f ør fradrag er gitt, som kan henf øres henholdsvis til den inntekt eller de samme deler av formuen som kan skattlegges i Det For-
ente Kongerike.
a) Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppeb æres eller formue som eies av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge li kevel ved beregningen av skatten p å denne persons gjenv ærende inntekt og formue ta i betrakt-
ning den unntatte inntekt eller formue.
3. Ved anvendelse av punkt (1) denne artikkel skal inntekt, fortjeneste og for- muesgevinst som tilkommer en person bosatt i Det Forente Kongerike og som kan skattlegges i Norge overensstemmende med denne overens- komst, anses for å skrive seg fra kilder i Norge.
Artikkel 29
Ikke-diskriminering
1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontrahe- rende stat v ære undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammen- heng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser, spesielt med hensyn til boset- telse, som er eller m åtte bli pålagt den annen stats borgere under samme forhold.
2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke v ære min- dre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som ut øver samme virksomhet.
3. Med mindre bestemmelsene i punkt (1) i artikkel 9, punkt (4) eller (5) i artikkel 11, punkt (4) eller (5) i artikkel 12, eller punkt (4) eller (5) i artik- kel 21 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kon- traherende stat, v ære fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets inntekt p å de samme vilk år som tilsvarende utbetalinger til personer bosatt i den f ørstnevnte stat. P å samme m åte skal gjeld som et foretak i en kontraherende stat har til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige formue p å de samme vilk år som gjeld til en person bosatt i den f ørstnevnte stat.
4. Intet i denne artikkel skal tolkes slik at det forplikter en kontraherende stat til å innrømme fysiske personer som ikke er bosatt i denne stat, slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen som innr øm- mes fysiske personer som er bosatt der.
5. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kon- trolleres, direkte eller indirekte, av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den f ørstnevnte stat v ære under- gitt noen beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og de forpliktelser i sammenheng hermed som lignende foretak i den f ørstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.
Artikkel 30
Fremgangsm åte ved inng åelse av gjensidige avtaler
1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontra- herende stater i forhold til ham medf ører eller vil medf øre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overens-
komst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kon- traherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artik- kel 29 punkt (1), for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger.
2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende l øsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndig- het i den annen kontraherende stat med sikte p å å unng å beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst.
3. De kompetente myndigheter i de to kontraherende stater skal ved gjensi- dig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomsten m åtte fremby. De kan ogs å rådføre seg med hverandre om tiltak med sikte p å å motvirke en utilb ørlig anvendelse av bestemmelsene i denne overenskomst.
4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte p å å få i stand en avtale som omhandlet i de foranst ående punkter.
Artikkel 31
Utveksling av opplysninger
1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er n ødvendige for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst eller de interne lovbestemmelser i de kontraherende stater som ang år skatter som kommer inn under denne overenskomst, spesielt med sikte p å å forhindre svik og lette h åndhevingen av lovbestem- melser rettet mot skatteunng åelse. Utvekslingen skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med overens- komsten. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artikkel 1 i denne overenskomst. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelige p å samme m åte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysnin- gene m å bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder dom- stoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve de skatter som kommer inn under overenskomsten, eller å gjennomføre
tvangsforføyninger eller annen rettsforf ølgning eller avgjøre klager vedr ø- rende disse skatter. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysnin- gene bare til nevnte form ål. De kan åpenbare opplysningene under offent- lige rettsm øter eller i judisielle avgj ørelser.
2. Bestemmelsene i punkt (1) skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de p ålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:
a) å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;
b) å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige adminis- trative praksis;
c) å gi opplysninger som ville åpenbare n æringsmessige, forretnings- messige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmelighe- ter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot almene interesser (ordre public).
Artikkel 32
Medlemmer av diplomatiske eller faste delegasjoner og konsul ærestasjoner
Bestemmelsene i denne overenskomst skal ikke ber øre de skattemessige pri- vilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske eller faste delegasjoner eller konsul ære stasjoner i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i s ærlige avtaler.
Artikkel 33
Begrensning av skattefritak
1. Når inntekt if ølge noen bestemmelse i denne overenskomst er fritatt for norsk beskatning og en fysisk person etter den gjeldende lovgivning i Det Forente Kongerike er skattepliktig av den nevnte inntekt for det bel øp derav som overf øres til eller mottas i Det Forente Kongerike og ikke for det hele inntektsbel øp, skal skattefritaket i Norge i henhold til denne over- enskomst bare gjelde s å meget av inntekten som er beskattet i Det For- ente Kongerike.
2. Når gevinst ifølge artikkel 13 i denne overenskomst er fritatt for beskat- ning i Norge og en fysisk person etter den gjeldende lovgivning i Det For-
ente Kongerike er skattepliktig av slike gevinster for det bel øp derav som overføres til eller mottas i Det Forente Kongerike og ikke for den totale gevinst, skal skattefritaket i Norge i henhold til denne overenskomst bare gjelde så meget av gevinsten som er beskattet i Det Forente Kongerike.
Artikkel 34
Ikrafttredelse
1. Hver av de kontraherende stater skal gj øre kjent for den annen stat gjen- nom diplomatiske kanaler n år de krav som stilles etter dens lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomf ørt. Denne overenskom- sten trer i kraft p å datoen for den siste av disse bekjentgj ørelser og skal deretter ha virkning:
a) i Det Forente Kongerike:
i. med hensyn til inntektsskatt og formuesgevinstskatt, for ethvert ligningsår (year of assessment) som begynner p å eller etter 6. april i det kalender året som følger etter det år da denne overens- komst trer i kraft;
ii. med hensyn til selskapsskatt, for ethvert finans år (financial year) som begynner p å eller etter 1. april i det kalender året som følger etter det år da denne overenskomst trer i kraft; og
iii. med hensyn til petroleumsinntektsskatt, for enhver inntektsperi- ode (chargeable period) som begynner p å eller etter 1. januar i det kalender året som følger etter det år da denne overenskomst trer i kraft;
b) i Norge:
med hensyn til skatter av inntekt eller formue som vedkommer
ethvert kalender år som begynner p å eller etter 1. januar i det kalender- året som følger etter det år da denne overenskomst trer i kraft (her- under regnskapsperioder som begynner i et slikt år).
2. Overenskomsten mellom Regjeringen i Det Forente Kongerike Storbri- tannia og Nord-Irland og Kongeriket Norges Regjering til unng åelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Oslo den 3. oktober 1985 skal opphøre, og den skal opph øre å ha virkning fra den datoen da denne over- enskomst f år virkning med hensyn til skatter som denne overenskomst f år anvendelse p å, overensstemmende med bestemmelsene i punkt (1) i denne artikkel.
Artikkel 35
Opphør
1. Denne overenskomst skal forbli i kraft inntil den blir oppsagt av en av de kontraherende stater. Hver av de kontraherende stater kan si opp overens- komsten, gjennom diplomatiske kanaler, ved å gi varsel om opph ør minst seks m åneder før utløpet av ethvert kalender år som begynner etter utl ø- pet av et tidsrom p å fem år fra ikrafttredelsesdatoen for denne overens- komsten. I slikt tilfelle skal overenskomsten opph øre å ha virkning:
a) i Det Forente Kongerike:
i. med hensyn til inntektsskatt og formuesgevinstskatt, for ethvert ligningsår (year of assessment) som begynner p å eller etter 6. april i det kalender året som følger etter det år varselet om opph ør blir gitt;
ii. med hensyn til selskapsskatt, for ethvert finans år (financial year) som begynner p å eller etter 1. april i det kalender året som følger etter det år varselet om opph ør blir gitt; og
iii. med hensyn til petroleumsinntektsskatt, for enhver inntektsperi- ode (chargeable period) som begynner p å eller etter 1. januar i det kalender året som følger etter det år varselet om opph ør blir gitt;
b) i Norge:
med hensyn til skatter som i ethvert lignings år pålegges formue og inntekt vedr ørende det kalender år(herunder regnskapsperioder som begynner i ethvert slikt år) som følger nærmest etter det år varselet om opphør blir gitt, og etterf ølgende år.
2. Uavhengig av denne overenskomsts opph ør i henhold til punkt (1) i denne artikkel, skal denne overenskomst under enhver omstendighet fortsette å ha virkning for:
a) den felles utnyttelse av et felt som omhandlet i artikkel 24 i denne over- enskomst, og
b) fortjenesten som oppeb æres av en person bosatt i Norge fra overf ørin- gen av norsk petroleum gjennom den norske r ørledningen.
3. Ved anvendelsen av punkt (2) i denne artikkel betyr begrepet «norsk petroleum » petroleum som er:
a) utvunnet fra reservoarer som i sin helhet befinner seg i Norge, som
definert i artikkel 3 punkt (1)(b) i denne overenskomst; eller
b) utvunnet fra reservoarer som krysser midtlinjen som definert i artik- kel 24 punkt (6)(c) i denne overenskomst, som kan tilskrives rettig- hetshavere i Kongeriket Norge i henhold til enhver overenskomst vedrørende felles utnyttelse av feltet.
Til bekreftelse av foranst ående har de undertegnede, som er gitt beh ørig full- makt til dette av sine respektive Regjeringer, undertegnet denne overens- komst
Utferdiget i to eksemplarer, i London den 12. oktober 2000, p å det norske
og engelske spr åk, slik at begge tekster har lik gyldighet.
For Kongeriket Norges Regjering: | For Regjeringen i Det Forente Kongerike Storbri- tannia og Nord-lrland: |
Xxxxxx X. Xxxxxxxxx | Xxxxxxx Xxxxx |
Utveksling av noter
Deres Eksellense
Jeg har den ære å henvise til Overenskomsten mellom Regjeringen i Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland og Kongeriket Norges Regje- ring til unng åelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, som ble undertegnet i dag, og p å vegne av Det Forente Kongerike å foreslå følgende:
Dersom bestemmelsene i artikkel 10 punkt (6), artikkel 11 punkt (5), artikkel 12 punkt (5) eller artikkel 21 punkt (5) i denne overenskomst ikke f år anvendelse p å en inntekt, kan slik inntekt beskattes i begge kontraherende stater i samsvar med lovgivningen i hver stat.
Hvis det foranst ående forslaget er akseptabelt for Kongeriket Norges Regjering, har jeg den ære å foreslå at nærværende note og Deres Eksellenses positive svar anses å utgjøre en avtale mellom de to regjeringer, som skal tre i kraft på samme tid som overenskomsten trer i kraft.
Jeg benytter anledningen til å fornye overfor Deres Xxxxxxxxxx forsikrin- gen om min h øyeste aktelse.
Deres Eksellense
Jeg har den ære å erkjenne mottakelsen av Deres Eksellenses note av i dag med følgende innhold.
«Jeg har den ære å henvise til Overenskomsten mellom Regjeringen i Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland og Kongeriket Norges Regje- ring til unng åelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, som ble undertegnet i dag, og p å vegne av Det Forente Kongerike å foreslå følgende:
Dersom bestemmelsene i artikkel 10 punkt (6), artikkel 11 punkt (5), artikkel 12 punkt (5) eller artikkel 21 punkt (5) i denne overenskomst ikke f år anvendelse p å en inntekt, kan slik inntekt beskattes i begge kontraherende stater i samsvar med lovgivningen i hver stat.
Hvis det foranst ående forslaget er akseptabelt for Kongeriket Norges Regjering, har jeg den ære å foreslå at nærværende note og Deres Eksellenses positive svar anses å utgjøre en avtale mellom de to regjeringer, som skal tre i kraft på samme tid som overenskomsten trer i kraft. »
Det foranst ående forslaget er akseptabelt for Kongeriket Norges Regje- ring, og jeg har den ære å bekrefte at Deres Eksellenses note og n ærværende svar skal anses å utgjøre en avtale mellom de to regjeringer, som skal tre i kraft på samme tid som overenskomsten trer i kraft.
Jeg benytter anledningen til å fornye overfor Deres Xxxxxxxxxx forsikrin- gen om min h øyeste aktelse.