PLANBESKRIVELSE TIL DETALJREGULERING FOR
Lyngdal kommune
PLANBESKRIVELSE TIL DETALJREGULERING FOR
LÆRINGSVERKSTEDET BARNEHAGE FARÅNA
DEL AV GNR/BNR 167/10 M. FL. I LYNGDAL KOMMUNE. PLAN-ID: 201509
08.04.16
1. BAKGRUNN
1.1 Tiltakshaver og forslagsstiller
Xxxxxxxxxxxxxxxx Xxxxxxxx og Xxxxxx AS var opprinnelig engasjert som forslagsstiller for Læringsverkstedet AS, som begge var representert på oppstartsmøtet med Lyngdal kommune. Etter varsel om oppstart, og før planforslaget ble utarbeidet, ble imidlertid Plan1 AS bedt av Læringsverkstedet om å overta som forslagsstiller. Planforslaget fremmes derfor nå av Plan1 AS på vegne av Læringsverkstedet AS.
1.2 Bakgrunnen for og hensikten med planen
Lyngdal kommune etablerte i august 2009 eksisterende Bergeheim barnehage i midlertidige bygg. Kommunen utlyste en konkurranse om virksomhetsoverdragelse av barnehagen på DOFFIN 30.05.14, og Læringsverkstedet vant denne konkurransen. Kommunen har dermed avtale med Læringsverkstedet om drift av denne barnehagen.
Som en del av forutsetningene for avtalen skulle det bygges en ny permanent barnehage, og det skulle ses på alternative tomter. Læringsverkstedet har i samarbeid med kommunen vurdert flere tomtealternativer, blant annet i Lyngdal sentrum. Etter en samlet vurdering har man likevel kommet frem til at dagens plassering er den best egnede.
Etter virksomhetsoverdragelsen fra kommunen som ble gjennomført i august 2015, er det nå Læringsverkstedet som driver dagens midlertidige 5-avdelings barnehage innenfor planområdet. De skal bygge en ny permanent barnehage som erstatning for denne som forutsatt, og det legges til rette for utvidelse til 6 avdelinger. Dette vil bidra til å møte Lyngdal kommunes behov for flere barnehageplasser.
Reguleringsplanen vil bli fremmet som en privat detaljregulering iht. plan- og bygningslovens § 12-3.
2. PLANSTATUS OG FORHOLDET TIL KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING
2.1 Forhold til gjeldende arealplaner
I kommuneplanens arealdel vedtatt 03.09.2015 er området avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting (TJ2), omgitt av LNF-områder. Deler av området inngår i et større areal avsatt til sone med særlig hensyn til friluftsliv, og deler inngår i et større areal avsatt til båndlegging etter lov om naturvern.
Utsnitt av kommuneplan for Lyngdal.
Området er uregulert, men ligger inntil følgende tilgrensende reguleringsplaner:
- Sykkel / xxxxxxx Xxxxxx – Grøndokka, vedtatt 20.05.1999
- Sykkel / gangvei ved Faret, vedtatt 15.06.2000
Utsnitt av gjeldende reguleringsplaner.
2.2 Konsekvensutredning
Detaljreguleringsplanen som nå fremmes er i det alt vesentlige i samsvar med gjeldende kommuneplan, og vi har i samråd med Lyngdal kommune kommet fram til at det ikke er krav om konsekvensutredning i henhold til PBL kapittel 4, § 4.2, og tilhørende forskrift om konsekvens- utredning av 19. des 2014.
3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET
3.1 Beliggenhet, avgrensning, størrelse og eiendomsforhold
Planområdet er på ca. 12 dekar og ligger vest for fv 464 Grøndokkmoen umiddelbart sørvest for brua over Lygna. Området består av del av eiendommene gnr/bnr 167/10, 167/123 og del av gnr/bnr 167/348. Planområdet omfatter også umatrikulert veigrunn som krysser planområdet.
Læringsverkstedet AS har opsjonsavtale med grunneier for utbygging av barnehage innenfor eiendommene 167/10 og 167/123. Læringsverkstedet driver barnehage på området i dag i midlertidige modulbaserte bygg.
Det har tidligere vært en jordskiftesak omkring rettigheter til veien som går gjennom planområdet (umatrikulert veigrunnen), men denne er avgjort. Hjemmelshaver til gnr. 167 bnr. 10 eier veien gjennom området, mens bøndene innenfor har bruksrett på veien ifm. landbruksdrift.
3.2 Eksisterende bebyggelse og anlegg, verneverdig bebyggelse og kulturminner
Innenfor planområdet ligger i dag eksisterende Bergeheim barnehage, 2 eneboliger med tilhørende adkomst, parkering og utearealer, samt et tidligere stallbygg på gnr/bnr 167/10. I tillegg omfatter planområdet del av gnr/bnr 167/348 som er kalt ”Lauenhuset”. Dette huset er registrert oppført på 1890-tallet, men er ikke SEFRAK-registrert. Bygningen er utført i sveitserstil, og har fungert som bespisningssted / overnatting for laksefiskere. Bygningen er i flott stand, og det er lagt stor vekt på å beholde bygningens opprinnelige uttrykk.
3.3 Vei- og trafikkforhold
Planområdet har adkomst fra fv 464 Grøndokkmoen via Strandeveien til parkeringsarealene som benyttes av barnehagen. Arealet omkring stallbygningen blir også brukt som adkomst- og parkeringsplass for brukere og ansatte. Dette gjør at de benytter den samme adkomsten som til Lauenhuset, og at tunet omkring dette huset preges noe av denne trafikken. Det er gang- og sykkelvei langs fylkesveien, som også gir enkel adkomst for myke trafikkanter.
Iht. Statens vegvesens ”Vegkart” har fv 464 Grøndokkmoen en trafikkmengde på 3100 kjøretøy i døgnet (årsdøgntrafikk) og en fartsgrense på 60 km/t. Strandeveien har en fartsgrense på 50 km/t, men ÅDT ikke er oppgitt.
Kartutsnitt som viser veinavn.
3.4 Kommunal infrastruktur og høyspentkabler
Området er tilknyttet kommunalt vann- og avløpsnett. Det antas at eksisterende vann- og avløpsledninger har kapasitet til den planlagte utvidelsen av barnehagen.
Det går en høyspentledning fra hovednettet i sørøst over planområdet, samt at det ligger en trafo på gnr/bnr 167/123. Eksisterende nettstasjon skal ha kapasitet til å forsyne den utvidede barnehagen. Det er opprettet kontakt med Agder Energi om kabling av høyspentlinja.
3.5 Offentlige og private servicefunksjoner
Det er ca 900 m til Lyngdal sentrum hvor det er butikker, barne- og ungdomsskole, videregående skole, kommunens administrasjon, kulturhus, idrettsstadion og andre offentlige og private tjenestetilbud.
3.6 Frilufts-, leke- og rekreasjonsområder
Innenfor dagens barnehageareal er det opparbeidet lekeområde. Videre er det direkte adkomst til nærfriluftsområdene som ligger langs elva inkludert «100-metersskogen» like sørvest for planområdet. I tillegg er det større sammenhengende skogs-/nærfriluftsområder like nord for Lygna.
3.7 Terrengforhold, landskap, vegetasjon, solforhold, vind og lokalklima
Terrenget på planområdet er relativt flatt, hovedsakelig med 2 til 3 meters høydeforskjell fra elva og opp på planområdet hvor barnehagen planlegges. Terrenget stiger ytterligere noe mot fylkesveien.
Iht. AREALIS-data fra Norges geologiske undersøkelse består berggrunnen av øyegneis, foliert granitt. Løsmassene på planområdet består av elveavsetninger.
3.9 Flom og vassdrag
Planområdet er til en viss grad flomutsatt. Ved mye nedbør kan vannstanden i Lygna-vassdraget stige vesentlig. Ved ekstremnedbør er det registrert at vannstanden kan stige opp imot 1,8 m over normal vannstand i vassdraget. Multiconsult har utarbeidet en flomberegning datert 08.01.2016 som viser at fremtidig maksimal flomvannstand kan komme opp til 2,2 moh (inklusive fremskrevet klimaendringseffekt).
3.10 Miljøbelastninger området er eksponert for
Radon
Iht. AREALIS-data fra Norges geologiske undersøkelser er det anslått moderat til lav fare for radon i området.
Forurensning/støy
Iht. AREALIS-data fra Klima- og forureiningsdirektoratet er det ikke registrert grunnforurensning eller utslipp fra konsesjonsbelagte bedrifter innenfor planområdet.
Støyvarselkart utarbeidet av Statens Vegvesen (nov 2010) viser at en mindre del av planområdet kan være utsatt for støy over gjeldende grenseverdier, men dette gjelder ikke områdene som er foreslått regulert til barnehage.
3.11 Biologisk mangfold/vilt/grønnstruktur
Lygna-vassdraget er i NVEs verneplan for vassdrag vernet mot utbygging. Dette gjelder både kraftutbygging, og bygging i 100-meter-sonen langs vassdraget. I henhold til opplysninger fra Fylkesmannen i Vest Agder, forvaltes dette vanligvis slik at man ser lempelig på eventuelle tiltak innenfor 100-meterssonen dersom det er eksisterende bebyggelse som ligger nærmere vassdraget i dag.
Iht. AREALIS-data fra Direktoratet for Naturforvaltning er nedre del av Lygna-vassdraget registrert som rasteområde for andefugler, fra fjorden og nordøst-over, litt forbi E39.
I forbindelse med delta-området er det også vedtatt fredning (forskrift av 10.11.1988) som starter ca 250 nedenfor planområdet i retning av fjorden. Det er ellers ikke registrert trekkveier, viltforekomster, viltområder, friluftsliv, inngrepsfri natur eller spesielt kulturlandskap på eller omkring planområdet.
3.12 Landbruksinteresser
Planen berører ikke dyrka eller dyrkbar mark. Det meste av arealene er for øvrig allerede omdisponert i kommuneplanen og gjeldende reguleringsplan. Deler av planområdet er avsatt til LNF- formål, men det drives ikke landbruk innenfor aktuell del av gnr/bnr 167/10 eller 167/123 i dag.
4. PLANPROSESSEN
Den 09.09.15 var det oppstartsmøte i Lyngdal kommune hvor representanter fra kommunen, Læringsverkstedet og Xxxxxxxxxxxxxxxx Xxxxxxxx og Nordbø AS var til stede. På møtet ble føringer for det videre planarbeidet lagt.
I samråd med kommunen ble varsel om oppstart av planarbeid kunngjort i lokalavisen Lister 24 den 28.09.15, samt sendt direkte i brev datert 18.09.15 til berørte offentlige myndigheter, grunneiere, og naboer iht. liste mottatt fra kommunen. Varsel om oppstart ble også kunngjort på kommunens hjemmeside.
Frist for å komme med merknader ble satt til 26.10.15. I forbindelse med varsel om oppstart kom det inn 5 uttalelser, hvorav 4 offentlige myndigheter, og en fra nabo.
4.2 Oppsummering av innkomne merknader med kommentarer
Fylkesmannen i Vest-Agder, brev datert 14.10.15
Vi er usikre på om Faråna er et godt navn på planen. Det er en fordel om navnet er slik at de fleste forbinder navnet med den aktuelle planen, stedet og arealbruken.
Det har vært mange saker og planer i dette området. Plasseringa like ved elva og i et godt jord- bruksområde har gjort at Fylkesmannen har vært negativ til mye av det som har vært søkt om tidligere. I løpet av prosessen med ny kommuneplan har vi akseptert offentlig tjenesteyting her. Vi har derfor ikke merknader til at det planlegges for barnehageformål her. En del av planområdet er Landbruks- natur og friluftsområde, blant annet ei boligtomt. Vi ser det som akseptabelt at disse
områdene tas med i planen. Elva er vernet vassdrag og vi forutsetter at LNF-områdene mot elva beholdes som områder uten bebyggelse og at natur- og friluftsinteressene blir ivaretatt.
Da planområdet ligger like ved elva, vil vi tilrå at en bestiller en nøyaktig flomberegning fra NVE.
Vi minner om at planforslaget må beskrive virkningene av planen. Planbeskrivelsen må vise hva planen vil medføre for de interesser og hensyn som gjør seg gjeldende i området. Miljøvirkningene av en utbygging må vurderes grundig, fremtidsrettet og i en helhetlig sammenheng. Mangler ved planbeskrivelsen vil kunne være en saksbehandlingsfeil. Vi minner om at det tidligst mulig i planprosessen skal tas hensyn til naturmangfoldet. Naturmangfoldloven har i §§ 8 til 12 stilt opp prinsipper som kommunene må ivareta i arealplanleggingen. I planprosessen må disse prinsippene sikres ved at:
- kunnskap om naturmangfoldet i planområdet og om effekten av planlagte påvirkninger foreligger
- føre-var-prinsippet følges. Mangel på kunnskap skal eksempelvis ikke brukes som begrunnelse for nedbygging av områder.
- påvirkninger av økosystemet (definert i § 3 punkt t) vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for
- kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver
- det benyttes miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved bruk av areal I henhold til § 7 i loven skal vurderingene gå fram av plandokumentet.
Vi minner også om de vurderinger/beskrivelser som skal følge planer etter PBL med hensyn til konsekvenser for barn og unge, samt for funksjonshemmede, jfr. Miljøverndepartementets rundskriv T-2/08 om barn og planlegging, samt rundskriv T-5/99B om tilgjengelighet for alle.
Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter fra barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge, samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta.
Planarbeidet må ivareta hensynet til vassdrag, herunder kravet til bevaring av kantvegetasjon. Utfylling eller mudring i sjø og vassdrag er i utgangspunktet forbudt. Tillatelse kan gis, jfr forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag. Søknad må da sendes Fylkesmannen i Vest-Agder.
Grenseverdier for støy må overholdes. Ved utarbeidelse av planer for utbygging foreligger et generelt krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet, jf. pbl. § 4-3. Analysen er et viktig grunnlag for planarbeidet. De arealer det knytter seg fare, risiko eller sårbarhet til avmerkes i planen som hensynssone med bestemmelser, jf. pbl. §§ 12-6 og 12-7.
Spredning av fremmede arter er en av de største truslene mot stedegne arter og økosystem. Det bør derfor innarbeides i reguleringsbestemmelsene at nye masser som tilføres planområdet skal være rene også med hensyn til å inneholde frø eller plantedeler fra uønskede fremmede plantearter.
Hvis det kommer frem at det må gjennomføres geotekniske undersøkelser før utbygging, skal dette gjøres i forbindelse med planleggingsprosessen. Graving, dumping av masse og håndtering av evt. forurenset masse skal skje i henhold til gjeldende forskrift og kommunens krav. Det er en fordel om dette løses gjennom planprosessen.
Kommentar:
Barnehagen ligger plassert ved Faråna, og det har i løpet av planprosessen ikke vært innvendinger til Faråna som plannavn verken fra kommunens side eller andre. For øvrig forholder vi oss til kommunen som planmyndighet vedrørende dette.
Vi er oppmerksomme på at Lygna-vassdraget inngår i NVEs verneplan for vassdrag. Vi har forstått det slik at dette innebærer at vassdraget anbefales vernet mot kraftutbygging og tiltak i 100-meters sonen langs vassdraget. Etter kontakt med fylkesmannen i Vest Agder, er vi dessuten blitt opplyst om at dette vanligvis forvaltes slik at man ser lempelig på eventuelle tiltak innenfor 100-meterssonen dersom det er eksisterende bebyggelse som ligger nærmere vassdraget i dag.
Planforslaget tilrettelegger ikke for tiltak langs elvebredden, men åpner for bygging av barnehage innenfor formålsgrensen for tjenesteyting i tråd med gjeldende kommuneplan. Mot vest foreslås det i planforslaget å ta med gnr/bnr 167/123 i barnehageformålet, for å kunne skape bedre marginer for barnehagebebyggelsen, og tilgodese forholdet til eksisterende nabobebyggelse (bla. ”Lautenhuset”) med litt større avstand. Dette foreslås kombinert med at arealer mellom barnehagetomten og eksisterende bebyggelse foreslås regulert til LNF-formål samt bruk og vern av sjø og vassdrag. I tillegg til dette er det foreslått en hensynssone for bevaring av naturmiljø i sonen mellom elva og den nærmeste bebyggelse.
Til sammen anses at dette gir betryggende oppfølging av eksisterende føringer om vern av vassdraget som ligger i NVEs vassdragsplan og gjeldende kommuneplan, samt at det vil gi rom for å flytte barnehagebebyggelsen lengre vekk fra både elva og bebyggelsen på gnr/bnr 167/348 (Lauenhuset).
Virkningene av planforslaget søkes holdt så små som mulig, og konsekvensene belyses i planmaterialet på vanlig måte. Det er innarbeidet krav til at miljøverndepartementets støyretningslinje T-1442/2012 skal overholdes. Det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse for det tiltaket som det tilrettelegges for, samt egen sjekkliste for forholdet til Naturmangfoldloven. Forholdet til naturmangfoldloven er også beskrevet under kapittel 6. Det samme gjelder forholdet til barn- og unges samt funksjonshemmedes interesser. Videre er det tatt inn i bestemmelsene et punkt ang. uønskede arter.
Det er utarbeidet en flomberegning, datert 08.01.2016. Den viser at maksimal fremtidig flomvannstand vil være 2,2 moh. Det er i plankart og bestemmelser innarbeidet faresone, flomfare for arealer med terrenghøyde under 2,5 moh.
Vest-Agder Fylkeskommune, e-post datert 23.10.15
Det varsles oppstart av planarbeid for barnehage, og planarbeidet skal fastsette plassering av bygg, utforming av veier, parkering, terrenghøyder med mer. I kommuneplanen for Lyngdal er området avsatt til offentlig tjenesteyting, og fylkeskommunen har ingen merknader til at det igangsettes planarbeid i tråd med kommuneplanen.
Planavgrensningen strekker seg ut i Lygna. Det forutsettes at det ikke planlegges nye bygg nærmere elva enn eksisterende bebyggelse. Det er også viktig at byggehøyder og utforming tar hensyn til og underordner seg landskapet langs elva.
Krysset mot fv 464 og gang- /sykkelveien langs denne ligger utenfor planavgrensningen, men det er viktig at krysningspunktet og frisiktsoner sikres.
Forholdet til kulturminner: Det er registrert to gravhauger innenfor planområdet. Det må foretas en befaring på eiendommen for det tas en vurdering av forholdet til kulturminner.
Kommentar
Det vises til kommentar til uttalelse fra Fylkesmannen i Vest Agder, samt kommentar til uttalelse fra Statens Vegvesen.
Det ble den 14.04.16 gjennomført befaring ved fylkeskommunens arkeolog, med etterfølgende sjakting og registreringer den 22.04.16. Det ble gjort noen funn innenfor gnr/bnr 167/123. Fylkeskommunen har opplyst at de har vært i kontakt med Riksantikvaren, og at det har blitt enighet om at fylkeskommunen skal søke om frigivning av fornminnene.
Dette vil gjøres parallelt med den videre planprosessen, men planen kan ikke vedtas før dette forholdet er avklart.
Statens Vegvesen, Region sør, brev datert 02.10.15
Sikt i kryss med fv. 464 og gang-/sykkelvei må håndteres i planen (bestemmelsene). Det er ellers ingen merknader.
Kommentar
Det er innarbeidet krav til frisikt i krysset mellom Strandeveien og hhv G/S-veien og fv 464 Grøndokkmoen i reguleringsbestemmelsenes §4.3, i tråd med innspillet fra Statens Vegvesen.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), e-post datert 23.10.15
Vi viser til deres varsel vedrørende overnevnte sak, samt til brev fra NVE Region sør av 17. juni 2015 til kommunene vedrørende NVE Region sørs prioritering av arealplansaker (vedlagt). NVE Region sør vil ikke behandle detaljreguleringsplaner med mindre det går tydelig frem av oversendelsesbrevet eller annen direkte henvendelse at det er en konkret problemstilling det ønskes bistand med.
I denne saken kan vi ikke se at det er bedt om slik bistand. NVE Region sør har derfor ikke behandlet saken. Hvis det allikevel er behov for konkret bistand i saken kan NVE Region sør kontaktes med en konkret forespørsel.
Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser. Derfor må planlegging og utbygging ta hensyn til faren for skader som følge av disse prosessene. Det beste virkemiddelet for å begrense utfordringer med naturpåkjenninger, som flom og skred, er å styre arealbruken slik at man unngår ny utbygging i områder utsatt for fare. Sikkerhetsnivå for ny bebyggelse i forhold til flom-, erosjon- og skredfare er gitt i TEK10 §§7-2 og 7-3. På reguleringsplannivå må det utredes om det er reell fare for flom og/eller skred. Dersom det konkluderes med at det er områder som er flom- eller skredutsatt, må faresonen avmerkes på kartet som hensynssone jf. pbl § 12-6, og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak.
NVE vurderer om tiltak i vassdrag kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser på en slik måte at det oppstår konsesjonsplikt etter vannressursloven §8. Når reguleringsplan omfatter de hensyn som vannressursloven skal ivareta, kan reguleringsplan erstatte konsesjon etter vannressursloven § 8, jf. §§ 18 og 20. Detaljreguleringsplaner der det planlegges inngrep i vassdrag der allmenne interesser kan bli berørt må derfor sendes til NVE for vurdering. I slike saker må kommunene være tydelig i oversendelsesbrevet at forholdet til vannressursloven skal vurderes.
Vi viser til NVEs internettsider, NVEs internettsider- arealplan. NVE har utarbeidet en sjekkliste med veiledningsmateriell for vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder. Vi viser til denne for mer informasjon og veiledning. Sjekklista ligger tilgjengelig på NVE sine internettsider, NVEs sjekkliste for arealplaner.
Kommentar
Planforslaget tilrettelegger ikke for tiltak langs elvebredden.
Det har vært utarbeidet en flomberegning for planområdet, datert 08.01.2016. Det er rettet henvendelse til NVE omkring fastsettelse av akseptabelt krav til gulvnivå i forhold til fare for flom i Lygna-vassdraget på bakgrunn av flomberegningen. Dette er blitt tilrådet satt til 2,5 moh. Det er innarbeidet faresone, flomfare samt krav til etablering av gulvnivå på minst 2,5 moh i reguleringsbestemmelsenes §3.11.
Det er vurdert at området ikke er utsatt for skredfare.
Xxxxxxxxx Xxxxxxxxx & Co, brev datert 20.10.15
Eier av gnr/bnr 167/348 er imot den igangsatte reguleringen til offentlig tjenesteyting – barnehage, da det er vanskelig å se hvordan en slik regulering ivaretar eiendommen som kulturminne. Det vises til tidligere korrespondanse mellom grunneier og kommunen, samt verdivurdering innhentet fra Eiendomsmegler1.
Kommentar
Planforslaget utarbeides i det alt vesentlig i tråd med føringene i gjeldende kommuneplan for Lyngdal kommune. Planforslaget innebærer likevel en justering av føringene i kommuneplanen, ved at gnr/bnr 167/123 søkes disponert til barnehageformål, som et arealbytte mot den delen av gnr/bnr 167/10 som ligger nærmest 167/348. På den måten søkes det tilrettelagt for at barnehagebebyggelsen kan trekkes lenger vest, og oppnå noe større avstand til gnr/bnr 167/348.
I henhold riksantikvarens database over kulturminner (Askeladden), er ikke bygningen på gnr/bnr 167/348 SEFRAK-registrert eller registrert som kulturminne. Det er likevel ingen tvil om at huset har en kulturhistorisk verdi, og at det er brukt betydelige ressurser på å tilbakeføre bygningsstil i både eksteriør og interiør. Det søkes tatt hensyn til bygningens kulturhistoriske verdi ved å justere arronderingen av barnehagearealet, som nevnt over, slik at det gis mer plass rundt bebyggelsen på gnr/bnr 167/348.
5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
5.1 Reguleringsformål og arealoppgave
Planområdet utgjør totalt ca 12 dekar. Av dette utgjør:
• Barnehage: ca. 5,3 dekar
• Boligformål: ca. 0,7 dekar
• Kjørevei: ca. 0,8 dekar
• Xxxxx xxxxxxxx: ca. 0,1 dekar
• Parkering til barnehagen: ca. 1 dekar
• LNF: ca. 3,2 dekar
• Bruk og vern av sjø og vassdrag: ca. 0,8 dekar
5.2 Bebyggelse og anlegg: Boligbebyggelse
5.3 Bebyggelse og anlegg: Barnehage
Området kan benyttes til barnehage med tilhørende utelekeområder, interne veier/gangarealer og anlegg. Maksimum utnyttelsesgrad er satt til %-BYA = 25%. Maks gesims- og mønehøyde er satt til 10 meter over gjennomsnitt planert terreng.
Eksisterende midlertidig barnehagebygg skal på sikt fjernes, og nytt barnehagebygg tenkes etablert sørvest for dette.
I vedlagte illustrasjonsmateriale er det vist en barnehage hvor deler av bygget har en etasje og deler har to etasjer. Det er planer om at de minste barna skal være nede, mens de største barna og personalrommene kan være oppe. Det understrekes at dette kun er en illustrasjon som viser hvordan barnehagen kan utnyttes, og at det gjennom den videre planleggingen kan bli endrede løsninger.
Det er krav om at det ved byggesøknad skal foreligge utomhusplan som viser plassering av bygg, adkomst, parkering og sykkelparkering, eksisterende og planert terreng, inngjerding med porter, løsning for utearealene og renovasjonsløsning.
Barnehageloven med normer for bebyggelse og utearealer, deriblant Kunnskapsdepartementets ”Veileder for utforming av barnehagens utearealer” gjelder ved bygging av barnehagen. I veilederen står det at barnehager bør ha gode solforhold midt på dagen. Med bakgrunn i tomtas topografi og den foreslåtte plasseringen av bygget vil store deler av barnehagens uteareal ha sol i barnehagens åpningstid.
Veilederen sier også at: ”Lek krever variasjon i terreng. Naturmark med ulendt terreng fremmer utviklingen av barns fysiske ferdigheter og bidrar til utfoldelse og kreativ lek. Tomta bør også ha flere flate partier.” Mesteparten av den regulerte barnehagetomta er relativt flat. For øvrig er det også friområder i barnehagens nærområder.
Reguleringsplanen legger til rette for at det skal tilpasses en bebyggelse for en 6-avdelings barnehage med 3 avdelinger for store barn (over 3 år) og 3 avdelinger for små barn (under 3 år). Dette tilsvarer 114 barn fordelt på 72 store barn og 42 små barn.
Kunnskapsdepartementet har fastsatt norm for krav til netto innvendig lekeareal (NLA) og utvendig lekeareal for barnehager. Normen tilsier at små barn (barn under 3 år) har innvendig lekearealkrav på 5,3 m² per barn, mens store barn har innvendig lekearealkrav på 4,0 m² per barn. Med fordelingen som planlegges vil krav til NLA være 288 m² for store barn og 222 m² for små barn.
Krav til totalt NLA er dermed 510 m². De foreløpige tegningene for planlagt bygg tilfredsstiller kravet med god margin.
Illustrasjonsplanen med foreløpige planer for barnehagen viser et utendørs lekeareal er på knapt 4500 m2. Veiledende norm for utvendig lekeareal, er at dette skal være om lag 6 ganger større enn godkjent netto innvendig lekeareal (NLA) i barnehagebygget. Dette tilsvarer ca 3060 m2. Veilederen til Kunnskapsdepartementet sier samtidig at utearealet per barn bør være 24 m² for barn over tre år og 33 m² for barn under tre år. Veiledende norm tilsier da at utvendig lekeareal totalt for 72 store barn og 42 små barn bør være 3114 m². Regulert areal, som også er egnet som utelekeareal innenfor formålsgrensen barnehage, tilfredsstiller retningslinjene i Kunnskapsdepartementets veileder med god margin.
Inngjerding
Barnehagens uteområder vil gjerdes inn etter gjeldende retningslinjer fra miljørettet helsevern. Det settes opp kjøreport fra parkeringsplassen, slik at brøyteredskap, varelevering og utrykningskjøretøy kan komme inn. I tillegg vil det settes opp nødvendige gangporter.
5.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Fortau og parkering med adkomst
Atkomst til barnehagen vil som i dag være fra fv 464 Grøndokkmoen og via Strandeveien.
Kommunen parkeringsbestemmelser setter krav til parkeringskapasitet for både sykkel og bil, og er likelydende for skoler og barnehager. Kravene innebærer krav til 1 p-plass for bil pr ansatt + 0,2 p- plasser pr barn. Av disse skal 10% være HC-plasser. Med 22 ansatte og opptil 114 barn, innebærer det krav til 45 p-plasser for bil, og av disse skal altså 5 plasser være HC-plasser.
Kravene for sykkelparkering innebærer 0,5 oppstillingsplasser pr ansatt, og 0,7 pr barn. Dette tilsier krav til opparbeidelse av 91 sykkeloppstillingsplasser. Vi mener det ikke er likt behov for bil- og sykkelparkering til en skole og en barnehage. Erfaring fra planlegging av en mengde andre barnehage rundt om i landet er det relativt vanlig å regulere 4 parkeringsplasser pr. avdeling. Dette samstemmer også godt med dagens parkeringskapasitet i eksisterende barnehage. Det er derfor i
5.5 Hensynssoner og byggegrense
Det er i planforslaget innarbeidet hensynssone faresone; flomfare for hele planområdet, med tilhørende reguleringsbestemmelse som krever at ny bebyggelse innenfor planområdet skal etableres med gulvnivå på minst 2,5 moh. Videre er det i nordlig del av planområdet innarbeidet hensynssone for bevaring av naturmiljø, med tilhørende bestemmelse. Denne sonen er anlagt slik at den omfatter sonen mellom elva og til og med den nærmeste bebyggelse.
Det er i plankartet også innarbeidet en byggegrense langs elva på 15 meter, men som er lagt utenfor det eksisterende stallbygget.
Innenfor byggeområdene er det lagt byggegrenser 8 meter fra regulert senterlinje veg og ellers 4 meter fra formålsgrensene.
6. KONSEKVENSER AV TILTAKET
6.1 Konsekvenser i forhold til gjeldede planer og retningslinjer
6.1.1 Kommuneplan for Lyngdal, gjeldende reguleringsplaner og kommunale føringer
Området inngår ikke i gjeldende reguleringsplaner.
I kommuneplanens arealdel (vedtatt 03.09.15) er deler av gnr/bnr 167/10 samt veigrunnen som splitter denne avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting, mens arealene langs elva samt gnr/bnr 167/348, 123 og boligtomten på 167/10 avsatt til LNF-formål.
I kommuneplanen er planområdet omfattet av hensynssone for friluftsliv, samt båndleggingssone for naturvern.
Reguleringsplanforslaget er i hovedtrekk i samsvar med kommuneplanen. Unntaket er en justering av avgrensningen av arealene avsatt til tjenesteyting, der gnr/bnr 167/123 foreslås tatt med, mens de østligste arealene foreslås regulert til LNF-område. Dernest er hensynssonen for bevaring av naturmiljø redusert i forhold til kommuneplanen, og hensynssonen for friluftsliv er ikke tatt med, da det anses at hensynet til friluftsliv er implisitt i LNF-formålet som dekker sonen nærmest vassdraget, samt at det ikke er aktuelt på resten av planområdet.
Videre står det i kommuneplanen at det skal legges inn byggegrenser med en avstand på 10 meter fra dyrka mark. I denne detaljreguleringen er det lagt inn byggegrense 4 meter mot barnehagens formålsgrense i øst og sør, og dette er noe mindre enn 10 meter fra markslagsgrense for dyrka mark. Dette er gjort både for å kunne ha en størst mulig avstand mellom nytt barnehagebygg og ”Lautenhuset”, men også for å kunne få best mulige uteområder til barnehagen. Hovedgrunnen til at det i kommuneplanen er innarbeidet avstand på 10 meter fra dyrka mark til ny bebyggelse er for at det ikke skal oppstå konflikter ifm. landbruksdrift og bebyggelse. Slike konflikter vil lettere kunne oppstå ved boligbebyggelse enn ved en barnehage. Her kan faktisk barnehagebygget fungere som en skjerm mellom barnas lekeareal og driften av dyrka marka.
Tilrettelegging for utvidelse av eksisterende barnehage i dette området vil være et ledd i å få tilstrekkelig antall permanente barnehageplasser i Lyngdal kommune generelt.
6.1.2 Konsekvensutredning
Som nevnt i pkt. 2.2 har vi vurdert om planen kommer inn under ”Forskrift om konsekvensutredning” av 19. desember 2014, men har i samråd med Lyngdal kommune kommet fram til at det ikke er
behov for å behandle planen etter forskriften. Imidlertid er aktuelle temaer vurdert i planbeskrivelsen.
6.1.3 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP)
RPR-ATP skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan og bygningsloven. Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedre samordning av arealplanlegging og transport- planlegging. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk og effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkutvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen og det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene.
Iht. retningslinjene bør planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet samordnes slik at det legges til rette for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transport- behovet kan begrenses, samt at ulike transportmåter kan samordnes. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En bør søke å samle natur- inngrepene mest mulig. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder.
Kommentar:
Å tilrettelegge for utvidelse av en barnehage nær eksisterende boligområde med kort avstand til overordnet veinett anses å være i samsvar med RPR-ATP. Området ligger også nær Lyngdal sentrum. En barnehage som er lokalisert nært sentrum og arealer som er avsatte til boligformål, gir mulighet for levering og henting av barn på vei til og fra jobb.
Byggetiltakene planlegges som fortetting innenfor områder som allerede er omdisponert i kommuneplanen, og vil dermed ikke påvirke landbruksinteresser. Området kan likevel benyttes av allmennheten utenom barnehagens åpningstid. Natur- og friluftsområder, grøntstruktur eller biologisk mangfold vil ikke bli påvirket i særlig negativ grad.
6.1.4 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge interesser i planleggingen (RPR-BU)
Formålet med RPR-BU er å:
- synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.
- gi kommunen bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling.
- gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser.
Videre heter det under Krav til fysisk utforming at følgende skal vies spesiell oppmerksomhet: A: Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy,
trafikkfare og annen helsefare.
B: I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene:
- er store nok og egner seg for lek og opphold
- gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider
- kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne C: Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehage.
D: Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes til veie fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt B ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov, ikke blir oppfylt.
Kommentar:
Utvidelse av eksisterende barnehage som gir økt antall barnehageplasser er i seg selv i samsvar med RPR-BU. Både med bakgrunn i kommunens behov for barnehageplasser, områdets lokalisering, deriblant nærhet av Lyngdal sentrum og eksisterende boligområder samt flotte nærfriluftsområder, anses lokaliseringen også å være i samsvar med barn- og unges interesser. Det regulerte arealet vil få store og godt egnede uteområder. Bebyggelsen er tenkt plassert slik at mesteparten av utearealene vil få gode solforhold i barnehagens åpningstid.
Lekeområdene som opparbeides innenfor barnehagetomta vil også være en ressurs som kan benyttes av andre utenom barnehages åpningstid.
6.1.5 Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001): ”Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet”
I stortingsmeldingen har to av de fire nasjonale resultatmålene særskilt fokus på barn. Det er bl.a. et mål å styrke barn og unges mulighet til å utvikle seg fysisk, mentalt og sosialt gjennom å leke i, ferdes i og oppleve natur.
Kommentar:
Barnehagen vil opparbeides med gode leke- og aktivitetsområder for barn. I tillegg kan de nærliggende nærfriluftsområdene være et supplement hvis barnehagen skal på ”oppdagelsesturer”. Dette er også flotte nær-rekreasjonsområder for andre barn, unge og voksne.
Barnehagens utelekeareal vil som nevnt også kunne benyttes av beboerne i området utenom barnehagens åpningstider. Målene om å styrke barn og unges mulighet til å utvikle seg fysisk, mentalt og sosialt gjennom å leke i, ferdes i og oppleve natur, synes dermed godt ivaretatt.
6.1.6 Universell utforming
6.2 Eksisterende bebyggelse og anlegg, verneverdig bebyggelse og kulturminner
Forholdet til eksisterende bebyggelse både innenfor og i nærheten av planområdet Eksisterende barnehagebygg er som nevnt tenkt erstattet med nytt bygg, og det er ønskes tilrettelagt for utvidelse av barnehagen til 6 avdelinger.
Vi kan ikke se at en utvidelse av barnehagen vil få særlig negativ påvirkning på eksisterende bebyggelse i nærområdet. Dette begrunnes med at det er barnehagedrift på arealet i dag, og at den utvidelsen det tilrettelegges for er forholdsvis liten. I tillegg trekkes barnehagebygget vekk fra eksisterende bebyggelse.
Estetikk
Følgende punkt om terrengtilpasning og estetikk er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene i samsvar med kommuneplanens bestemmelser:
”Ny bebyggelse skal i form, farge og materialvalg tilpasses terreng og omgivelser. Søknader skal vise at det enkelte tiltak utformes med god arkitektonisk utforming og sikrer gode visuelle kvaliteter. Byggetomt skal lokaliseres og opparbeides med hensyn til naturlig terreng og silhuettvirkning skal unngås.”
Videre er det krav om at de sammen med søknad om tillatelse til tiltak skal det foreligge utomhusplan. Planen skal omfatte hele tomta og vise plassering av bygninger, adkomst, parkering og sykkelparkering, eksisterende og planert terreng, inngjerding med porter, løsning for utearealene og renovasjonsløsning.
Verneverdig bebyggelse og kulturminner
Som tidligere nevnt er det ikke SEFRAK-registrerte bygg eller automatisk fredete kulturminner innenfor arealet. Planforslaget tilrettelegger likevel for at det i større grad skal tas hensyn til den kulturhistoriske verdien som ”Lauenhuset” på gnr/bnr 167/348 representerer.
Som nevnt ventes det på endelig avklaring i forhold til frigivning av fornminnene som ble funnet innenfor planområdet.
For øvrig er det tatt inn et generelt punkt i bestemmelsene i forhold til ukjente automatisk fredete kulturminner.
6.3 Vei- og trafikkforhold inkl. trafikksikkerhet
Generelt
Barnehage har adkomst fra fv 464 Grøndokkmoen via Strandeveien. Det er dermed gode adkomst- løsninger, noe som er positivt ved utvidelse av barnehagen.
Iht. parkeringsbestemmelser for Lyngdal kommune skal tilrettelegges for 45 p-plasser til barnehagen, hvorav 5 er HC-plasser. I tillegg skal det opparbeides 91 oppstillingsplasser for sykkel. Dette synes som et alt for høyt parkeringstall, da erfaring fra andre barnehager i andre kommuner med tilsvarende lokalisering viser at 4 P-plasser pr. avdeling gir gode løsninger med tilstrekkelig kapasitet. Dette samsvarer også med parkeringskapasiteten i dagens barnehage i området.
Barnehagen inkludert uteområdene blir gjerdet inn slik at det ikke er fare for at barna forviller seg ut på veien.
6.4 Kommunal infrastruktur og strøm
En går ut i fra at det eksisterende vann- og avløpsnettet i området har kapasitet, men detaljer rundt dette avklares nærmere gjennom tekniske planer. Der vil også løsninger for overvann og brannvann beskrives. Etter opplysning skal også eksisterende trafo ha kapasitet til den planlagte nye bebyggelsen/utvidelsen av barnehagen.
6.5 Offentlige og private servicefunksjoner
6.6 Frilufts-, leke- og rekreasjonsområder
Størrelsen på barnehagens uteareal tilfredsstiller Kunnskapsdepartementets krav og veiledende norm for uteareal med god margin.
Det er viktig at tilstrekkelig deler av lekearealene innenfor barnehagen blir universelt utformet. Dette vil ikke være noe problem med tanke på tomtas topografi, men det er likevel sikret i bestemmelsene.
Planområdet er i gjeldende kommuneplan omfattet av hensynssone for friluftsliv. Dette er en hensynssone som er grovt konstruert i kommuneplanen, som en sone langs Lygna-vassdraget, uten at det er differensiert noe i forhold til bebyggelse, infrastruktur eller annen arealbruk. Denne
hensynssonen er ikke videreført i planforslaget, da det vurderes at hensynet til friluftsliv vil være underordnet hensynet til naturvern langs vassdraget, og dessuten ligger implisitt i det underliggende LNF-fområlet.
6.7 Terrengforhold/landskap, vegetasjon, solforhold og lokalklima
Det er ønskelig at eksisterende terreng i hovedsak skal bestå. Reguleringsbestemmelsene sier at bebyggelse og anlegg skal tilpasses landskapet, og at gulvnivå på ny bebyggelse må anlegges på minst cote c+ 2,5 moh.
Bestemmelsene sikrer videre at eksisterende verdifull vegetasjon skal bevares der den ikke kommer i konflikt med nybygg i forbindelse med barnehagen. Spesielt furua ved 167/348 er flott og bør ivaretas.
Som nevnt ligger barnehagetomta åpent til og har relativt gode solforhold, selv om ny bebyggelse vil plasseres på vestlig del av tomta. I en barnehage er det også ønskelig at noen arealer får mindre soleksponering. Dette anses derfor ikke som noe negativt.
Nye tiltak som følge av planen anses ikke å ville påvirke lokalklimaet i nevneverdig grad.
6.9 Flom og vassdrag
6.10 Miljøforhold
Anleggsgjennomføring
Ved gjennomføring av bygge- og anleggstiltak innenfor planområdet vil anleggsområdet bli liggende veldig inntil eksisterende barnehage. Dette medfører en viss risiko for at det kan oppstå ulykker ifm. bygge- og anleggstiltakene. Det er viktig at utbyggingsområdet sikres godt i anleggsfasen, slik at barnehagebarn ikke får tilgang til anlegget. Det forutsettes at byggeplassen blir sikret tilstrekkelig og etter gjeldende regler og forskrifter.
Det er planlagt at det vil være drift i eksisterende lokaler parallelt med oppføring av nytt bygg. I den forbindelse er det viktig at barnehagen sikres spesielt godt i forhold til anleggstrafikk og byggeplassen. Dette vil bli ivaretatt som en del av byggesaksbehandlingen.
Radon
Selv om det ikke er registrert radon i området vil det ifm. byggesaksbehandling avklares hva slags radonforebyggende tiltak som evt. skal gjennomføres.
Forurensning/Støy
Som oppsummert ovenfor er det ikke registrert grunnforurensning eller utslipp fra konsesjonsbelagte bedrifter innenfor planområdet. Løsninger for avløp og overvann avklares gjennom tekniske planer.
Fartsgrensene og trafikkmengden på nærliggende veier, samt planområdets lokalisering i forhold til disse tilsier som nevnt at barnehagetomta ikke er utsatt for trafikkstøy over gjeldende grenseverdier. Dette vises også i Statens vegvesens vegkart i området.
For å sikre barnehagen mot eventuell støy over gjeldende grenseverdier er det likevel tatt inn i bestemmelsene at ny støyfølsom bebyggelse og uteområder skal tilfredsstille gjeldende forskrifter og retningslinjer om støy. Det er også sikret at støyretningslinjer for begrensning av støy fra bygge- og anleggsvirksomhet (T-1442/2012 kap. 4) skal følges bygge- og anleggsperioden.
Oppvarming/energi
Prinsippet generelt for oppvarming i Læringsverkstedets barnehager er gulvvarme (vannbårent anlegg), supplert med luft-luft varmepumper. Der barnehagene ligger i konsesjonsområder for fjernvarme avløser dette varmepumper, som da benyttes som primærkraft. Dette er imidlertid ikke tilfelle for denne barnehagen. Konkrete løsninger vil imidlertid avklares ifm. byggesaksbehandling.
6.11 Konsekvenser i forhold til naturmangfoldloven § 8-12
Tilgengelige data fra Arealis, Xxxxxxxxxxx.xx og Artsdatabanken er gjennomgått. Disse dataene viser at det ikke er registret truede eller sårbare arter, inngrepsfri natur, viktige eller utvalgte naturtyper, verneområder eller viktig livsmiljø for biologisk mangfold i det aktuelle området.
Vi mener kunnskapsgrunnlaget (iht. naturmangfoldlovens §8) er tilstrekkelig ut fra sakens karakter og i forhold til risiko for skade på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet (iht. §9) viser dermed ikke behov for handleplikt.
Tiltak i henhold til planen vil ikke å gi negative virkninger for naturmangfold, heller ikke vurdert ut fra en samlet belastning på økosystemet (iht. §10). Det er dermed ikke aktuelt med tiltak for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet (iht. § 11), og det vil heller ikke være behov for å stille vilkår om alternative bygge- eller driftsmetoder eller -teknikker (iht. § 12).
Det vises også til vedlagte ”Sjekkliste naturmangfoldloven”.
Planområdet er i gjeldende kommuneplan omfattet av båndleggingssone for naturvern med en fast avstand langs Lygna, som ser ut til å være på 100m fra elvebredden, uavhengig av bebyggelse, infrastruktur og øvrig arealbruk. Dette er dermed en forholdsvis grovt tilpasset båndleggingssone.
I planforslaget er denne båndleggingssonen forsøkt fulgt opp og nyansert med tilpasning til arealbruk og bebyggelse. Sonen legges ca 25 m fra elvebredden, i det arealet som foreslås avsatt til LNF-formål. Det legges ikke opp til tiltak innenfor båndleggingssonen. Det anses at hensynet til elva og elvas betydning som rasteområde for andefugl ivaretas på en god måte i planforslaget.
Arealene innenfor planområdet er allerede omdisponert i kommuneplanen eller i praktisk bruk i dag, og planforslaget innebærer ikke omdisponering av dyrka mark.
Læringsverkstedet AS har opsjonsavtale med hjemmelshaver til eiendommene 167/10 og 167/123.
Når kommunen gjennomfører planprosesser knyttet til plan- og bygningsloven skal det innarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det heter bl.a. at ”De forhold som analysen avdekker, som kan være av interesse i en arealplanprosess, skal være med som en premiss når vedtak om arealbruken fattes. Analysen skal rette fokus mot risikoegenskaper ved arealet og eventuelt fremheve om endringer som planen medfører av arealet endrer risiko for mennesker, miljø og materielle verdier, ev for andre objekter i og rundt det planlagte tiltaket.”
Kommentar:
Risiko og sårbarhet er vurdert i egen ROS-analyse som følger som vedlegg.
De punktene hvor det antas at tiltak i henhold til planen kan medføre uønsket hendelse eller forhold, er omtalt i ROS-analysen og/eller i planbeskrivelsen.
Hovedkonklusjonen er at endringene som planen medfører av arealet, ikke endrer risiko for mennesker, miljø og materielle verdier i særlig negativ retning, og at der det er potensiell risiko er det foreslått avbøtende tiltak.
Vedlegg:
- Kopi av alle innkomne merknader
- Risiko- og sårbarhetsanalyse datert 09.05.16
- Skjema for naturmangfold datert 09.05.16
- Foreløpig illustrasjonsplan, plantegninger og 3D-illustrasjoner utarbeidet av Tysseland Arkitektur AS
- Rapport/notat: «Flomvurdering Lyngdal Barnehagetomt» utarbeidet av Mulitconsult AS, datert 08.01.16
- Kopi av oppstartsvarsel
- Kopi av referat fra oppstartsmøte