Tilbodsbeskrivelse
Tilbodsbeskrivelse
Oppdragsgivar Sel kommune
Oppdrag Totalentreprise ombygging Otta Telehus
Rapport type Totalentreprisegrunnlag
Prosjektnr. 12046
Dato 27.02.2013
Totalentreprise ombygging Otta Telehus
Innhald: side
1 Tilbodsinnbyding 6
2 Samandrag av tilbodet 7
2.1 Tilbodssum 7
2.2 Byggetid 7
2.3 Rekningsarbeid 7
2.4 Einingsprisar 7
2.5 Kontraktsmedhjelparar/underentreprenørar 7
2.5.1 Prosjekterande 8
2.5.2 Utførande 8
2.6 Underskrift 8
3 Orientering om prosjektet 9
3.1 Byggherre 9
3.2 Rådgjevarar 9
3.3 Prosjektet 10
3.4 Plassering og tilkomst 10
3.5 Entrepriseform og kontraktsform 10
3.6 Omfanget av entreprisen 10
3.7 Tiltaksklasser 10
3.8 Tilbodsgrunnlaget 10
3.9 Tidsfristar 10
3.10 Omsyn til tiltakshavar og 3. person. 10
4 Tilbodsreglar (konkurransereglar) 11
5 Kontraktsreglar 11
5.1 Generelle kontraktsreglar 11
5.1.1 Generelt 11
5.2 Spesielle kontraktsreglar 11
5.2.1 Kontraktsdokument (2.1) 11
5.2.2 Tolkningsreglar (2.2) 11 5.2.3 Møter (4.1, 4.2, 4.3) 12
5.2.4 Byggherrens sikkerhetsstilling (7.3) 12
5.2.5 Prosjektering, rådgiving mv. (16.1 og 16.2) 12
5.2.6 Offentlege løyve (16.3) 12
5.2.7 Byggeplassleiing (18.3) 12
5.2.8 Opprydding (18.6) 12
5.2.9 Totalentreprenørens framdriftsplan (21.2) 12
5.2.10 Byggherrens ytingar (Kap V) 12
5.2.11 Grunnforhold (23) 12
5.2.12 Indeksregulering (26.2) 13
5.2.13 Rekningsarbeid (30) 13
5.2.14 Kostnadene ved utbedringa (42.2.3) 13
6 Rammevilkår 13
6.1 Heimel 13
6.2 Kostnadsramme 13
6.3 Framdrift 13
6.4 Godkjenningsinstansar 14
6.5 Lover, forskrifter, normer og rettleiingar 14
6.6 Eksisterande situasjon 14
6.6.1 Tomt 14
Tilbodsbeskrivelse
Oppdragsgivar Sel kommune
Oppdrag Totalentreprise ombygging Otta Telehus
Rapport type Totalentreprisegrunnlag
Prosjektnr. 12046
Dato 27.02.2013
6.6.2 Grunntilhøve 14
6.6.3 Leidningar 14
6.6.4 Utomhusanlegg 14
7 Overordna krav 14
7.1 Omfang av leveransa 14
7.2 Arealbruk og planløysing 15
7.2.1 Romprogram 15
7.2.2 Kvalitet 15
7.2.3 Toleransar 15
7.2.4 Sertifisering/merking 15
7.2.5 Generalitet/fleksibilitet 15
7.3 Bygning 15
7.3.1 Arkitektur/ materialval/ funksjon 15
7.3.2 Farger 16
7.3.3 Universell utforming 16
7.3.4 Lydvurderingar 16
7.4 Drift 16
7.4.1 Livsykluskostnader 16
7.4.2 Overflater og reinhald 16
8 Felleskostnader 16
8.1 Rigg og drift 16
8.1.1 Riggplan 16
8.1.2 Reint bygg 17
8.2 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 17
8.2.1 Generelt 17
8.2.2 Arbeidsmiljølova 18
8.2.3 Internkontrollforskrifta 18
8.2.4 Byggherreforskrifta 18
8.2.5 Restrisikovurdering 18
8.3 FDV-dokumentasjon 18
8.3.1 Opplæring 18
8.3.2 Dokumentasjon 18
8.3.3 Prøveperiode/opplæring 19
9 Bygningsmessige arbeider 20
9.1 Generelt 20
9.1.1 Generelle krav for prosjektet 20
9.1.2 Prosjektets omfang 20
9.1.3 Generell beskrivelse av ombyggingsarbeida 20
9.1.4 Generelle krav til overflater på vegger og dekker 21
9.1.5 Dører 22
9.1.6 Portar 22
9.1.7 Vindauge 22
9.1.8 Fast inventar 22
9.1.9 Spesielle tilhøve 22
9.2 Einingsprisar 23
9.2.1 Generelt 23
10 VVS-tekniske arbeider 25
10.1 30 – Generelt VVS 25
10.1.1 30.00 - Orientering, overordna krav 25
10.2 31 - Sanitæranlegg 28
10.2.1 31.00 - Generelt 28
10.2.2 31.10 - Ledningsnett 29
10.2.3 31.40 - Armatur 30
10.2.4 31.50 - Utstyr 30
10.2.5 31.60 - Isolasjon 31
10.2.6 31.70 - Merking 32
10.2.7 31.80 - Igangkjøring, avlevering, opplæring og overtakelse 33
10.3 32 - Varmeanlegg 33
10.3.1 32.00 - Generelt 33
10.3.2 32.10 - Ledningsnett 34
10.3.3 32.40 - Armatur 34
10.3.4 32.50 - Utstyr 34
10.3.5 32.60 - Isolasjon 35
10.3.6 32.70 - Merking 35
10.3.7 32.80 – Igangkjøring, avlevering, opplæring og overtakelse 35
10.4 33 - Brannslokningsanlegg 36
10.4.1 33.00 - Generelt 36
10.5 35 - Kuldeanlegg 36
10.5.1 35.00 - Generelt 36
10.5.2 35.10 - Ledningsnett 37
10.5.3 35.40 - Armaturer 37
10.5.4 35.50 - Utstyr 37
10.5.5 35.60 – Isolering 37
10.5.6 35.70 – Instrumentering, merking 37
10.5.7 35.80 – Igangkjøring, avlevering, opplæring og overtakelse 37
10.6 36 – Luftbehandlingsanlegg 38
10.6.1 36.10 - Kanalnett 38
10.6.2 36.40 - Luftfordelingsutstyr 39
10.6.3 36.50 - Luftbehandlingsutstyr 39
10.6.4 36.60 – Isolasjon 41
10.6.5 36.70 – Merking 42
10.6.6 36.80 – Innregulering, avlevering, instruksjoner og trykkprøving 42
10.7 37 - Luftkjøleanlegg 44
10.7.1 37.00 - Generelt 44
10.8 38 – Bygningsmessige hjelpearbeider 44
10.9 56 – Automatiseringsanlegg 45
10.9.1 Generelt 45
10.9.2 Systemtopologi 47
10.9.3 Operatørpanel 48
10.9.4 Programvare 48
10.9.5 Dynamiske skjermbilder 49
10.9.6 Kommunikasjon 49
10.9.7 Automatiseringsgrad 50
10.9.8 Funksjoner for vannbårent varmeanlegg 52
10.9.9 Funksjoner for kjøleanlegg basert på isvann 53
10.9.10 Funksjoner for luftbehandling 53
10.9.11 Funksjoner for andre anlegg 55
10.9.12 Tekniske alarmer 55
10.9.13 Apparatskap 55
10.9.14 Merking 56
10.9.15 FDV-dokumentasjon 56
10.10 73 - Utendørs vvs-anlegg 56
10.11 Andre VVS-installasjoner 56
10.11.1 Riving og demontering 56
10.12 Tilbudssammendrag 57
10.12.1 Tilbudssum 57
10.12.2 Oversikt over underentreprenører 57
10.12.3 Regler for Regningsarbeider 57
10.12.4 Enhetspriser 58
10.13 Vedlegg 59
11 Elektrotekniske arbeider 60
11.1 40 – Generelt elkraft 60
11.1.1 Tilbudssum 60
11.1.2 Oversikt over underentreprenører 60
11.1.3 Regler for Regningsarbeider 60
11.1.4 Opsjonspriser 61
11.1.5 Enhetspriser 61
11.1.6 Generelt, krav til tilbud etc. 62
11.1.7 Krav til leveransen, merking og dokumentasjon 62
11.2 41 – Basisintallasjoner for elkraftanlegg 64
11.2.1 411 - Systemer for kabelføring 64
11.2.2 412 - Systemer for jording 65
11.2.3 414 - Systemer for elkraftuttak 65
11.3 43 – Lavspent forsyningsanlegg 67
11.3.1 432 - Systemer for hovedfordeling 67
11.3.2 433 - Elkraftfordeling til alminnelig forbruk 69
11.3.3 434 - Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner 70
11.4 44 - Lys 71
11.4.1 443 - Nødlysutstyr 72
11.5 45 - Elvarme 72
11.6 49 - Andre elkraftinstallasjoner 72
11.7 51 - Basisinstallasjoner 73
11.7.1 511 - Systemer for kabelføring 73
11.7.2 515 - Telefordeling 73
11.8 52 – Integrert kommunikasjon 73
11.9 53 - Telefoni 74
11.10 54 – Alarm og signalsystemer 74
11.10.1 542 - Brannvarslingsanlegg 74
11.10.2 543 - Adgangskontroll og innbruddsalarmanlegg 75
11.11 56 - Automatisering 75
12 Heistekniske arbeider 78
13 Brannstrategi 78
14 Generelle kostnader 78
14.1 Prosjektering og utføring 78
14.2 Administrasjon 79
14.3 Bikostnader 79
14.4 Forsikring, gebyr og liknande 79
15 Spesielle kostnader 79
15.1 Laust inventar og utstyr. 79
15.2 Finansiering 79
15.3 Meirverdiavgift 79
16 Vedlegg 79
1 Tilbodsinnbyding
På vegne av Sel kommune innbyr vi til open tilbodskonkurranse med forhandling for ombygging av Xxxx Xxxxxxx. Tilbodskonkurransen skal gjennomførast etter forskrifter til ”Lov om offentlege innkjøp” og vedlagte konkurransegrunnlag utarbeidet av Abakus AS.
Prosjektet omfattar byggetrinn 1 i ei ombygging av gamle Otta Telehus. Dette byggetrinnet omfattar mellom anna ombyggingar for brannstasjon, ambulansestasjon, vaksenopplæring, bedriftshelseteneste og FIG.
Prosjektet skal gjennomførast som totalentreprise, men basert på det tegningsmateriell, tekniske løysingar og føresetnader som er beskrive i dette tilbodsgrunnlaget.
Det vert avhalde tilbodssynfaring tirsdag den 12.03.2013 kl. 09.00. Frammøte ved hovudinngang på austsida av bygget.
Tilbodet skal leverast elektronisk gjennom Mercell MSS som angjeve i konkurransegrunnlaget. Tilbodsfrist:
Fredag den 05.04.2013 kl. 13.00
Vågå, den 27.02.2013 for Nordplan AS
Sivilingeniør Xxxxx Xxxxxxxx Prosjekteringsgruppeleiar
2 Samandrag av tilbodet
2.1 Tilbodssum
Totalentreprenøren tek på seg komplett prosjektering og oppføring av ombyggingsprosjektet som spesifisert i tilbodsbeskrivinga og innanfor dei tidsfristar som er fastsett til følgjande pris:
1 Felleskostnadar | (kap. 8) | kr. |
2 Bygningsmessige arbeider | (kap. 9) | kr. |
3 VVS-tekniske arbeider | (kap. 10) | kr. |
4 Elektrotekniske arbeider | (kap. 11) | kr. |
5 Heistekniske arbeider | (kap. 12) | kr. |
ENTREPRISEKOSTNAD (sum 1-5) | kr. | |
6 Generelle kostnadar | (kap. 14) | kr. |
BYGGEKOSTNAD (sum 1-6) | kr. | |
7 Spesielle kostnadar (m.v.a.) | (kap. 15) | kr. |
TILBODSSUM INKL. MVA (sum 1-8) kr. _________________
2.2 Byggetid
Totalentreprenøren tilbyr arbeida utført på i alt kalenderdagar.
2.3 Rekningsarbeid
Timeprisar på rekningsarbeid (eventuelt spesifisert på eige ark): Totalentreprenør kr. ekskl. m.v.a.
Underentreprenør elektro kr. ekskl. m.v.a.
Underentreprenør VVS kr. ekskl. m.v.a.
Underentreprenør heis kr. ekskl. m.v.a.
2.4 Einingsprisar
I slutten av fagkapittel 9, 10, 11 og 12 er det spurt etter einingsprisar som skal nyttast ved eventuelle endringar eller tilleggsbestillingar. Desse listene skal fyllast ut. Einingsprisane skal vere dei same som totalentreprenøren har nytta i pristilbodet sitt.
2.5 Kontraktsmedhjelparar/underentreprenørar
Tilbodet er basert på bruk av følgjande kontraktsmedhjelparar og underentreprenørar:
2.5.1 Prosjekterande
Arkitekt og rådgivande ingeniørar i tilbodsfasa skal vidareførast og syte for alle naudsynte oppgåver som prosjekterande og kontrollerande for prosjektering ved gjennomføring av prosjektet.
2.5.2 Utførande
Totalentreprenøren vil nytte følgjande underentreprenørar i prosjektet, så langt desse er kjende på tilbodsstadiet:
2.6 Underskrift
Stad Dato
Tilbydar sitt stempel og underskrift (prokura, eventuelt etter fullmakt)
3 Orientering om prosjektet
3.1 Byggherre
Byggherre Sel kommune
v/Xxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxxxx xxxx 0 0000 Xxxx
Tlf.: 00 00 00 00/000 00 000
E-post: xxxx-xxxx.xxxxxxx@xxx.xxxxxxx.xx
3.2 Rådgjevarar
PGL Nordplan AS
v/Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx 00
2680 Vågå
Tlf.: 000 00 000
ARK Nordplan AS
v/Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx 00
2680 Vågå
Tlf.: 000 00 000
RIB Nordplan AS
v/Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx 00
2680 Vågå
Tlf.: 000 00 000
XXXxxxx Xxxxxxxx og Xxxxxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx
2686 Lom
Tlf.: 000 00 000
RIV: Riksheim Consulting AS
v/Xxxxx Xxxx Xxxxxx Xxxxx 11
6772 Nordfjordeid
Tlf.: 00 00 00 00/000 00 000
E-post: xxxxx.xxxx@xxxxxxxx.xx
RIE: Norconsult AS
v/Xxx Xxxx Xxxxxxxxxx Elvegata 19
2609 Lillehammer
Tlf.: 00 00 00 00/000 00 000
E-post: xxx.xxxx.xxxxxxxxxx@xxxxxxxxxx.xx
3.3 Prosjektet
Prosjektet omfattar ombygging av lokal i gamle Otta Telehus. Dette byggetrinnet omfattar arbeid for tilpassing for brannstasjon, ambulansestasjon, vaksenopplæring, bedriftshelseteneste og FIG. Areal som ikkje er inkludert i dette byggetrinnet er forutsett utført i eit seinare byggetrinn.
3.4 Plassering og tilkomst
Byggeplassen si adresse er:
Selsvegen 10
2670 Otta
3.5 Entrepriseform og kontraktsform
Prosjektet skal gjennomførast som totalentreprise. Det skal opprettast fastsumkontrakt mellom byggherre og entreprenør etter NS 8407A med basis i NS 8407, med spesielle kontraktsreglar nemnde i kap. 5.
3.6 Omfanget av entreprisen
Totalentreprenøren si leveranse skal omfatte prosjektering og oppføring av eit komplett og funksjonsdyktig anlegg, i samsvar med dei krav som er stilt i tilbodsgrunnlaget. Byggherren sin aksept av totalentreprenøren sine teikningar, beskrivingar eller spesifikasjonar gjev dokumentasjon for leveransen, men overfører ikkje risiko eller godkjenning av totalentreprenøren sitt prosjekteringsarbeid, eller for at det beskrivne fungerer som føresett. Dersom noko må rettast eller kompletterast på grunn av dette er dette totalentreprenøren sitt fulle ansvar. Byggherren har heller ikkje nokon risiko for at beskrivne tekstar eller mengder er tilstrekkelege og fullgode for det ferdige resultatet.
Byggherren syter for søknad om rammeløyve og søknad om samtykke frå Arbeidstilsynet, og sakshandsamingsgebyr for desse.
3.7 Tiltaksklasser
Ut i frå storleik og vanskegrad vil utføringa av tiltaket verte plassert i følgjande tiltaksklasser avhengig av type arbeid:
• Bygningsmessige arbeid: Tiltaksklasse 2
• Sanitærtekniske arbeid: Tiltaksklasse 2
• Ventilasjonstekniske arbeid: Tiltaksklasse2
• Elektrotekniske arbeid: Tiltaksklasse 2
• Heistekniske arbeid: Tiltaksklasse 2
3.8 Tilbodsgrunnlaget
Tilbodsgrunnlaget er sett saman av denne utgreiinga med vedlegg.
3.9 Tidsfristar
Planlagt byggestart: Ultimo mai 2013
Planlagt ferdigstilling: I samsvar med totalentreprenørens tilbod Sjå også pkt. 6.3 Framdrift.
3.10 Omsyn til tiltakshavar og 3. person.
Totalentreprenøren er forplikta til å innhente opplysningar om utanfor og omkringliggjande forhold som byggeplassdrifta kan ha innverknad på og konsekvensar for. Byggeplassen skal haldast ryddig. Tryggleiks- og miljøtiltak skal gjennomførast i samsvar med gjeldande lover og forskrifter. Det må utvisast varsemd under arbeidsoperasjonar, slik at eksisterande bygningar, konstruksjonar og tekniske anlegg ikkje vert påført skade.
Totalentreprenøren må ta omsyn til alle el-/tele-/vvs-anlegg og andre ømfintlege innretningar på byggetomt og område som vert omfatta av byggearbeida. Totalentreprenør må sjølv innhente graveløyve. Alle skadar som skuldast forsøming, manglande førehandsundersøking eller feil frå entreprenøren si side, må utbetrast på entreprenøren si rekning.
Brannstasjon, ambulansetenesta og bedriftshelsetenesta skal være operative i heile byggeperioda, medan byggherren er innstilt på å finne midlertidige løysingar for vaksenopplæringa i ei overgangsperiode frå byggestart og i ei periode framover. Når det gjeld areal for FIG, er det ikkje stilt spesifikke krav om tilgang eller framdrift. Ut frå dette ser ein grovt for seg at arbeidet vert utført i følgjande rekkefølgje:
1. Vaksenopplæring og ambulanse samt fellesareal i 1. og 2. etg.
2. Bedriftshelsetenesta
3. Brannstasjon
4. FIG
Detaljer i samband med dette vil også bli drøfta ved igangsetting av arbeidet kor også dei ulike brukarane vil bli kontakta og teke med på råd.
4 Tilbodsreglar (konkurransereglar)
Som tilbodsreglar gjeld vedlagte konkurransereglar utarbeidd av Abakus AS.
5 Kontraktsreglar
5.1 Generelle kontraktsreglar
5.1.1 Generelt
Som kontraktsreglar gjeld NS 8407 ”Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser”. Som kontraktsformular skal nyttast NS 8407A.
5.2 Spesielle kontraktsreglar
Følgjande tilføyingar og/eller endringar gjeld føre eller i tillegg til reglane i NS 8407:
5.2.1 Kontraktsdokument (2.1)
Oppdragsgjevar utarbeider utkast til avtaledokument på formular NS 8407A i samsvar med NS 8407.
Følgjande dokument inngår i kontrakta:
a) Avtaledokumentet.
b) Eventuelle referat eller skriftleg materiale frå oppklarande drøftingar eller forhandlingar avhalde etter at tilbodet vart inngjeve, som er godkjend av begge partar.
c) Skriftlege avklaringar og eventuelle referat eller skriftleg materiale frå synfaringar eller konferansar avhalde før tilbodet vart inngjeve.
d) Tilbods- eller konkurransegrunnlaget.
e) Totalentreprenøren sitt tilbod.
f) Denne standard.
5.2.2 Tolkningsreglar (2.2)
Inneheld kontraktsdokumenta bestemmelser som strid mot kvarandre, skal de gjelde i den rekkefølgja som er angjeve i pkt. 5.2.1.
5.2.3 Møter (4.1, 4.2, 4.3)
Totalentreprenøren pliktar også å stille i møte innkalla av byggherren, og bere eigne kostnader i samband med dette.
5.2.4 Byggherrens sikkerhetsstilling (7.3)
Byggherren stiller ikkje sikkerhet.
5.2.5 Prosjektering, rådgiving mv. (16.1 og 16.2)
All prosjektering, detaljering og utarbeiding av arbeidsgrunnlag og dokumentasjon ut over det som inngår i tilbodsgrunnlaget, skal utførast av totalentreprenøren. All vidare prosjektering skal baserast på hovudprinsippa i tilbodsdokumentasjonen, korrigert for krav frå det offentlege og eventuelle merknadar frå byggherren. Det vert presisert at byggherren skal ha høve til å følgje prosjekteringsprosessen og delta i prosjekteringsmøte i den grad han finn dette nødvendig for det prosjektet som vert valt for å kunne fange opp eventuelle avvik/endringar. Det er totalentreprenøren sitt ansvar at dei prosjekterte løysingane vert lagt fram for byggherren for gjennomsyn før dei blir konverterte til arbeidsgrunnlag for utførelsen.
Totalentreprenøren skal varsle om møtetidspunkt for prosjekteringsmøte og byggherren skal gi beskjed dersom han ynskjer å delta på møta. Totalentreprenøren skriv referat frå prosjekteringsmøta.
5.2.6 Offentlege løyve (16.3)
Totalentreprenøren skal dekke alle gebyr tilknytt søknad om byggjeløyve, ansvarsrettar og liknande, samt eventuelt andre søknader til det offentlege, med unnatak av søknad om rammeløyve og søknad om samtykke frå Arbeidstilsynet, som byggherren tek seg av, jfr. pkt. 3.6.
5.2.7 Byggeplassleiing (18.3)
På byggeplassen skal totalentreprenøren syte for kvalifisert byggeplassleiing, og ein ansvarleg representant skal vere til stades til en kvar tid.
5.2.8 Opprydding (18.6)
Prosjektet skal gjennomførast i samsvar med hovudprinsippa i RIF-xxxx Xxxx, tørt bygg. Det vert vist til kap. 9 Felleskostnader.
Overståande omfattar mellom anna kontinuerleg rydding i heile byggeperioda og rydding av heile byggeområdet siste arbeidsdag i kvar veke. Dette gjeld også uteområdet. Areal ved inngangar skal haldast reint slik at minst mogeleg smuss vert transportert inn på bygget.
5.2.9 Totalentreprenørens framdriftsplan (21.2)
Totalentreprenøren skal levere ein grov framdriftsplan som ein del av tilbodet. Entreprenøren skal før arbeida vert sett i gang, utarbeide ein komplett og detaljert framdriftsplan som også skal godkjennast av byggherren.
5.2.10 Byggherrens ytingar (Kap V)
I tillegg til dei ytingar som er nemnt i kapitlet, deltek byggherren i møte i samband med prosjektering og bygging, utarbeider eventuelle kompletterande kravspesifikasjonar og leverer beslutningar.
5.2.11 Grunnforhold (23)
Tilbydar skal sjølv vurdere alle lokale tilhøve som kan ha innverknad på gjennomføringa av prosjektet. Det er tilbydar sitt ansvar å inspisere og kontrollere tomta og han er ansvarleg for alle tilhøve vedkomande grunntilhøve, val av fundamenteringsmetode, massebalanse, leidningar/kablar/utløp over eller i tilknyting til tomta, moglege vassulemper, tilknytingsproblematikk, trafikkproblem mv. Dersom det er behov for utfyllande opplysningar i
høve til det som ligg vedlagt kravspesifikasjonen/funksjonsbeskrivinga, mellom anna vedkommande grunnundersøkingar av området, så må tilbydar sjølv framskaffe desse.
Det vert elles synt til pkt. 3.3 og 6.6.1 vedkommande grunntilhøve.
5.2.12 Indeksregulering (26.2)
Prisen skal ikkje regulerast innanfor dei tidsrammene som er fastlagt i tilbydar sin framdriftsplan etter pkt. 4.5 og pkt. 5.2.8. Den kontrakten som vert oppretta skal vere ei fastpriskontrakt.
5.2.13 Rekningsarbeid (30)
Rekningsarbeid skal dette gjerast opp på fylgjande måte, dersom anna ikkje er sagt:
a) Medgåtte arbeidstimar skal betalast etter timepris gjeve i pkt. 7.3.4. Timeprisen skal inkludere alle entreprenørens samla utgifter og påslag og haldast fast i heile byggeperioda.
b) Materialar kjøpt inn av entreprenøren skal betalast i samsvar med faktura fråtrekt eventuelle rabattar, med avtalt tillegg for administrasjon og forteneste.
c) Eigne og leigde maskinar skal betalast i samsvar med entreprenøren si liste over maskintimeprisar gjeve i pkt. 7.3.4.
For rekningsarbeid skal tillegg for overtidsarbeid ikkje honorerast utan at dette på førehand er godkjent av byggherren eller hans representant.
5.2.14 Kostnadene ved utbedringa (42.2.3)
Eventuell utbedring i reklamasjonstida skal utføres etter avtale og i full forståing med byggherre og brukarar av bygget. Dersom omsynet til brukarane gjer det naudsynt å utføre utbedringsarbeid utanfor ordinær arbeidstid, skal dette ikkje føre til krav om overtidsgodtgjersle.
6 Rammevilkår
6.1 Heimel
Sel kommune har kjøpt gamle Otta Telehus av Telenor Eigedom Holding AS og har i kommunestyremøte den 12.11.2012 vedteke å istandsette bygget til ymse formål. Første byggetrinn omfattar mellom anna ombyggingar for brannstasjon, ambulansestasjon, vaksenopplæring, bedriftshelseteneste og FIG.
6.2 Kostnadsramme
Vedteken kostnadsramme for prosjektet er kr. 19.000.000 inkl. m.v.a. Denne føresett at det vert oppretta ei langsiktig leigeavtale med Sjukehuset Innlandet om flytting og etablering av nye lokal for ambulansetenesta.
6.3 Framdrift
Prosjektet har slik framdriftsplan:
• Tilbodsgrunnlag klart for konkurranseutsetting (utlysing Doffin) 27.02.2013
• Tilbodssynfaring 12.03.2013
• Tilbodsinnlevering 05.04.2013
• Byggestart ultimo mai 2013
• Ferdigstilling i samsvar med totalentreprenørens tilbod
Ved overlevering skal tekniske anlegg vere sett i drift og innregulert. Etter overlevering skal det vere 6 månader prøvedrift av heile kontraktsarbeidet. Formell overtakingsdato vert difor 6 månader etter at bygget er ferdigstilt som også vert tidspunkt for når garantitida startar, jmf. pkt. 8.3.3.
6.4 Godkjenningsinstansar
Følgjande instansar må behandle/gje uttale til prosjektet:
• Sel kommune (byggeløyve)
• Arbeidstilsynet (søknad om samtykke)
6.5 Lover, forskrifter, normer og rettleiingar
Totalentreprenøren er ansvarleg for at anlegget vert utforma og utført i samsvar med alle gjeldande lover, forskrifter, normer og rettleiingar som vedkjem byggesaka. Sist gjeldane byggeforskrifter (TEK10 m/rettleiing) skal leggast til grunn utan overgangsordningar.
6.6 Eksisterande situasjon
6.6.1 Tomt
Prosjektet vil vedgå følgjande gards- og bruksnummer: Gnr. 220, bnr. 276.
6.6.2 Grunntilhøve
Det er ikkje utført grunnundersøkingar på tomta, men grunnen består truleg av lausmasse som kan innehalde ein del stein. Dersom totalentreprenøren meiner det er behov for utfyllande opplysningar ut over dette, må han sjølv framskaffe og bere kostnaden ved desse undersøkingane.
6.6.3 Leidningar
Totalentreprenøren er sjølv ansvarleg for å innhente den informasjon som er naudsynt med omsyn til luftspenn samt leidningar og kablar i grunnen.
6.6.4 Utomhusanlegg
Tilbodet omfattar ikkje utomhusanlegg med unntak av istandsetting av areal som vedkjem det arbeidet som skal utførast. Dette vil mellom anna gjelde asfaltering og tilsåing omkring nye garasjar.
7 Overordna krav
7.1 Omfang av leveransa
Totalentreprenøren skal med utgangspunkt i tilbodsgrunnlaget tilby prosjektering og oppføring av heile prosjektet med ombyggingar i gamle Otta Telehus samt oppsetting og ombygging av garasjeanlegg.
Totalentreprenøren må med basis i beskriving og teikningar prise alle element som inngår i eit komplett anlegg. Spesielt må ein sette seg godt inn i teikningsmaterialet og ta med dei element som er vist på teikning, sjølv om dei ikkje er nemnde særskilt i beskrivinga.
Alle marginar og reservar, felleskostnadar, entreprisekostnadar, generelle og spesielle kostnadar i samsvar med NS 3453 ”Spesifikasjon av kostnadar i byggeprosjekt” som høyrer til eit komplett anlegg, skal vere med, sjølv om dei ikkje er særskilt nemnt i beskrivinga. Der kvalitet og utføring ikkje er nemnt i spesifikasjonen, skal entreprenøren tilby eigne løysingar. Eventuelle ytingar som ikkje skal vere med i tilbodet, vil vere særskilt nemnt i denne utgreiinga.
Der det ved planlegging og gjennomføring av prosjektet vert lagt til grunn løysingar eller metodar som medfører tiltak på eksisterande bygg, tekniske anlegg eller utomhusområde, skal kostnaden ved desse tiltaka i si heilheit medtakast i tilbodet.
7.2 Arealbruk og planløysing
7.2.1 Romprogram
Arealet som skal byggjast om har eit totalt brutto areal på ca. 1730 m2 BTA.
Arealet fordeler seg slik på de ulike etasjane:
• Kjeller: 100 m2 BTA
• 1. etg.: 790 m2 BTA
• 2. etg.: 770 m2 BTA
• Loft : 70 m2 BTA
I tillegg kjem nytt garasjeanlegg for FIG med ca. 170 m2 BTA. Areala fordelt mellom de ulike brukarane er slik:
• Brannstasjon: 350 m2 BRA
• Ambulansestasjon: 335 m2 BRA
• FIG: 160 m2 BRA (inkl. garasjeanlegg)
• Bedriftshelsetenesta: 110 m2 BRA
• Vaksenopplæring: 340 m2 BRA
• Fellesareal: 270 m2 BRA
• Teknisk/trapp/heis: 80 m2 BRA
7.2.2 Kvalitet
Det skal leverast eit anlegg av god estetisk, teknisk og handverksmessig kvalitet. Alle konstruksjonar og materialar skal vere robuste, og må tole dei påkjenningar ein må rekna med at dei kan verte utsette for. Anlegget skal oppfylle gjeldande lover og forskrifter, krav og tilrådingar frå NBI, samt aktuelle standardar, normer, normalreglement og tilvisingar frå materialleverandørar mv. Siste gjeldande utgåve av NS 3420 skal generelt leggast til grunn for utføringa. Standarden sine tekniske bestemmelser og rettleiing skal også leggast til grunn for prosjektering og utføring.
7.2.3 Toleransar
Om ikkje anna er nemnt i tilbodsbeskrivinga for dei ulike fag, og det utifrå funksjonskrav ikkje er behov for strengare toleranseklasse, gjeld toleranseklasse «normal» i dei aktuelle standardar generelt for dette prosjektet.
7.2.4 Sertifisering/merking
All utrustning skal vere sertifisert der det er krav om dette.
7.2.5 Generalitet/fleksibilitet
Ved utforming av rom, bygningsdelar, tekniske anlegg og utstyr skal generalitet og fleksibilitet vektleggast.
7.3 Bygning
7.3.1 Arkitektur/ materialval/ funksjon
Naudsynte ombyggingar utvendig skal tilpassast eksisterande bygg både når det gjeld arkitektur og materialval. Nytt garasjeanlegg tilpassast eksisterande.
7.3.2 Farger
Totalentreprenøren (v/ arkitekt) skal i samarbeid med byggherren utarbeide fargeplanar. Byggherren skal ha høve til å bestemme farger innanfor leverandøren sin standardutval. Som grunnlag for byggherren sitt val skal totalentreprenøren levere fargeprøvar og eventuelle oppstrøksprøver på maling.
Byggherren ønskjer i utgangspunktet eit roleg fargeval med hovudfokus på attkjenning i materialar og fargar i høve til eksisterande bygningsmasse. Fargevalet skal vere i samsvar med krav om universell utforming, dvs. leideliner, kontrastar mellom vegg og golv, taktile belegg mv.
7.3.3 Universell utforming
Bygget skal utformast i samsvar med TEK 10 sine krav med omsyn til universell utforming, tilkomst og tilgjenge.
7.3.4 Lydvurderingar
Krav til lydisolering mellom ulike funksjoner og rom internt i bygget framgår av tilbodsteikningane. Relevante krav i samsvar med NS8175, lydforhold i bygningar, lydklasse C skal oppfyllast. For oppfylling av krav til etterklangstid er forutsett montering av akustiske himlingar i dei fleste romma.
7.4 Drift
7.4.1 Livsykluskostnader
Det skal takast omsyn til livssykluskostnader ved gjennomføring av prosjektet. Det må vektleggast at dei løysingane som blir valde fører til lite og enkelt vedlikehald og lave driftskostnadar gjennom heile året.
7.4.2 Overflater og reinhald
Bygningskomponentar, installasjonar og innreiing skal ikkje fungere som støvsamlarar:
• Installasjonar i tak bør vere innebygde der dette er mogleg.
• Innvendige overflater i mur/betong skal støvbindast, også over lukka himling.
Det skal velgast materialar og overflatebehandlingar som ikkje fører til forureining i form av frigjorde partiklar. Det skal ikkje nyttast giftige materialar og dei skal heller ikkje gje frå seg utslipp ved sanering.
Overflater skal av omsyn til reinhald vere smussavvisande og ha eigenskapar som slitasje og kjemikaliemotstand, lav porøsitet og middels glans samt lågt behov for pleiemiddel.
Det skal leggast til rette for gode reinhaldsprosedyrar. Xxxxxx med hygieniske krav må kunne reingjerast.
8 Felleskostnader
8.1 Rigg og drift
Totalentreprenøren dekker alle utgifter til rigg og drift i samsvar med NS 3420, siste utgåve. Dette gjeld også byggeplasstraum, rydding/reinhald, avfallshandtering, snørydding, sikring av anleggstomta, låsing av bygget, oppvarming/uttørking samt alle tilhøve i samband med oppmålingsteknisk prosjektering og innmåling/utstikking av tiltaket.
8.1.1 Riggplan
Totalentreprenøren utarbeider riggplan.
8.1.2 Reint bygg
Prosjektet skal gjennomførast i samsvar med hovudprinsippa i «Rent Tørt Bygg – Førebyggande helsevern i bygningar» (RIF 2007) kor totalentreprenøren er reinhaldsentreprenør i prosjektet.
Det vert føresett at totalentreprenøren har nødvendig kjennskap til omgrep og målsettingar slik dei kjem fram i handboka. Handboka vil verte brukt som tolkingsgrunnlag ved eventuelle drøftingar om kvalitetsnivå og arbeidsomfang. Det er eit overordna mål at bygget ved overlevering skal halde avtala kvalitet.
Entreprenørane skal kontinuerleg rydde etter eigne arbeid. Siste arbeidsdag i kvar veke skal det gjennomførast rydding av heile byggeområdet (også uteområdet). Totalentreprenøren er ansvarleg for gjennomføringa. Totalentreprenøren skal halde areala omkring inngangar reint, slik at minst mogleg smuss vert transportert inn i bygget.
Alt betong- og murararbeid (inklusiv holtaking) skal, så langt som råd er, utførast før anna arbeid vert starta opp. Eventuell sliping av betongkonstruksjonar skal utførast med utstyr som har avsug.
Alle materialar som vert lagra ute, skal dekkast til.
I byggeperioden skal mest mogleg tilpassing av materialar skje på ein avgrensa stad. Kappsager kan nyttast inne i bygget dersom desse er utstyrt med avsug/oppsamling av sagspon. Før konstruksjonar vert isolert/lukka skal desse støvsugast (gjeld veggar og faste himlingar).
Alle materialar som vert tatt inn i bygget skal vere tørre og reine. Ventilasjonsentreprenøren må syte for at alt ventilasjonsutstyr vert forsegla etter kvart som det vert montert. Spirorøyr og andre kanaldelar lagra på byggeplass skal vera forsegla.
Totalentreprenøren skal utføre sluttreingjering av alle synlege flater inklusiv flater over eventuell laus himling (også utvendig tekniske anlegg). Belegg skal bonast i samsvar med leverandøren sine tilvisingar. Vindauge skal også reingjerast utvendig.
Totalentreprenøren syter for avfallscontainerar der alle entreprenørar kan legge avfall etter eigne arbeid i heile byggeperioden. Avfallet skal sorterast etter reinhaldsverket i kommunen sine krav til sortering av avfall. Totalentreprenøren har ansvaret for og kostnaden med regelmessig transport til og tømring på godkjent fyllplass.
Totalentreprenøren syter for snørydding på tilkomstareal, rigg- og lagerområde samt til alle område der det vert utført arbeid. Dette gjeld også stillas. Totalentreprenøren må syte for snørydding på-/frilegging av dei konstruksjonar/bygningsdelar dei skal arbeide på.
Ved overtaking skal anlegget vere sluttreingjort etter Kvalitetsnivå 4 "normal". Alle overflater skal vere sluttbehandla og klare til bruk.
8.2 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
8.2.1 Generelt
Det skal leggast særleg vekt på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. SHA er regulert av lovverket og knytt opp mot:
• Kommunehelsetenestelova
• Arbeidsmiljølova (Arbeidstilsynet)
• Plan og bygningslova
SHA skal vektleggast både i prosjekterings- og byggefasen. Dette legg grunnlag for at gjeldande regelverk kan etterlevast også ved drift av anlegget. SHA skal vere eige sak
både i prosjekteringsmøte og byggemøte, eventuelt også andre møte der SHA- spørsmål er relevante.
8.2.2 Arbeidsmiljølova
Med omsyn til AML §15 ”Fleire arbeidsgivarar på same arbeidsplass”, er totalentreprenøren sett til å ta i vare funksjonen som hovudvernebedrift og ha det fulle ansvaret for samordning av verne- og arbeidsmiljøarbeidet, og vere sikkerheitsansvarleg på byggeplassen.
8.2.3 Internkontrollforskrifta
Internkontrollforskrifta av 06.12.1996 med heimel i AML §16a:
Totalentreprenøren og hans underentreprenørar pliktar å organisere systematiske tiltak for å sjå til at myndigheitene sine krav med omsyn til SHA vert haldne. Vidare skal totalentreprenøren på førespurnad legge fram dokumentasjon på eige og underentreprenørar sitt internkontrollsystem. Før arbeida vert sett i gang, må totalentreprenøren og hans underentreprenørar vere innstilt på å samordne internkontrollsystemet sitt dersom dette er naudsynt.
8.2.4 Byggherreforskrifta
Byggherreforskrifta av 03.08.2009 med heimel i AML §2 og 14 :
Byggherren vil etter §13 utnemne koordinator for SHA for heile prosjektet. Totalentreprenøren utarbeider i samarbeid med byggherren SHA- plan for tiltaket i samsvar med Byggherreforskrifta §7 og 8. SHA- planen skal vere tilgjengeleg for alle entreprenørar på byggeplass og deira tilsette, og dannar grunnlaget for SHA- samarbeidet. Koordinator sender førehandsmelding til Arbeidstilsynet etter §10.
8.2.5 Restrisikovurdering
I samband med utføringsfasen skal totalentreprenøren og hans rådgivarar gjennomføre ei restrisikovurdering for attståande prosjektering samt utføring. Restrisikovurderinga skal takast inn i SHA- planen for tiltaket.
8.3 FDV-dokumentasjon
Totalentreprenøren er ansvarleg for at det vert levert eit samordna og heilskapleg FDV- opplegg for alle fag. Dersom det er motstridande krav til FDV i fagkapitla for tekniske fag (kap.10-12) i høve til dette kapittel, gjeld dette kapittel framfor fagkapitla.
8.3.1 Opplæring
Entreprenørane skal gjennomgå rutinar for drift og vedlikehald av tekniske anlegg med byggherren og hans driftspersonell, jmf. og pkt. 8.3.3 Prøveperiode/opplæring.
8.3.2 Dokumentasjon
Totalentreprenøren som vert valt til å gjennomføre prosjektet, skal levere komplett dokumentasjon på anlegget. Dokumentasjonen skal vere levert innan overtaking, og skal omfatte:
1. Den dokumentasjon som er fastsett i NS 8407.
2. All dokumentasjon som PBL m/ forskrifter krev framlagt i samband med bygge- sakshandsaminga.
3. Kopi av alle søknader til det offentlege og offentlege godkjenningar, bruksløyve og ferdigattestar.
4. Kopi av kontrollplanar og kontrollerklæringar for prosjektering og utføring for alle fag.
5. Komplette teikningssett på detaljprosjektnivå «som bygd» for prosjektet.
6. Alt teikningsmateriell skal ha totalentreprenøren sitt tittelfelt, eventuelt i tillegg til fagkonsulenten eller underentreprenøren sitt tittelfelt.
7. Produsentar og leverandørar for tekniske installasjonar skal oppgjevast der dette er relevant i samband med drift og vedlikehald.
8. Drifts- og vedlikehaldsinstruks (FDV) for bygning og tekniske anlegg.
9. Dokumentasjon som er etterspurt i dei tekniske fagkapitla.
10. Dokumentasjon skal leverast digitalt. I tillegg skal det leverast i 2 eksemplar innbundne i ringpermar A4 og merka med prosjektnamn og innhald.
11. Totalentreprenøren skal levere 2 sett branndokumentasjon for bygninga. Dette omfattar også brannteknisk strategi for prosjektet.
Sjekklister som vert nytta i samband med kontrollplanane skal leggast fram på førespurnad. Skriftleg dokumentasjon skal vere på norsk. Manglande dokumentasjon kan verte rekna som vesentleg mangel i samband med overtaking.
8.3.3 Prøveperiode/opplæring
Prøveperiode for tekniske anlegg vert sett til 6 månader etter ferdigstilling før byggherren overtek desse anlegga. I prøvedriftsperioden skal totalentreprenøren v/underentreprenørar på tekniske fag:
• Ta del i planlagde prøvedriftsaktivitetar (feilsøking, testar, møte mv.).
• Utføre testar og kontrollar for å vise at anlegget fungerer etter føresetnadene.
• Utføre testar, registreringar og kontrollar ved felles befaringar (der fleire entrepriser er
• involvert).
• Føre testprotokoll der avvik, årsak, tiltak, kven som har ansvar for tiltak, feil og manglar vert registrert.
• Sende rapport til byggherren med beskriving av kva entreprenøren har utført etter kvart
besøk på anlegget (standard skjema kan nyttast).
• Rette feil og manglar omgåande.
• Justere settpunkt.
• Utarbeide dokumentasjon for prøvedriftsperioden.
• Halde nødvendig måleutstyr i prøvedriftsperioden.
Deltakande personar frå totalentreprenøren må kjenne bygget, anlegget og systema godt.
I prøvedriftsperioden har totalentreprenøren det fulle ansvar for drift og vedlikehald av anlegga. Han har ansvaret for å utføre periodisk vedlikehald av anlegga i samsvar med vedlikehaldsbeskriving. Driftspersonellet skal delta, entreprenøren kallar inn.
Totalentreprenøren skal i denne perioden optimale energi og effekt, og det skal etablerast varsling ved meir enn fastsett avvik frå energiforbruk.
Vidare skal det dokumenterast at tilfredsstillande inneklima vert oppnådd. Opplæring av driftspersonellet skal gjennomførast i prøvedriftsperioden slik at dei får kunnskap om eventuelle innkøyringsproblem samt at dei kan drifte anlegga omgåande etterpå på ein rett og økonomisk forsvarleg måte.
Totalentreprenøren skal i prøvedriftsperioden dekke alle vedlikehaldskostnader på anlegga, også forbruksmateriell. Kvar underentreprenør på tekniske fag har ansvar for sin installasjon.
Byggherren sitt driftspersonell utfører dagleg tilsyn av dei tekniske anlegga. Dette fritek ikkje totalentreprenøren frå nokon av dei plikter som er nemnt ovanfor.
Kostnader til energi og vassforbruk i prøvedriftsperioden vert dekt av byggherren. Uforholdsmessig store kostnader til energi eller vassforbruk som skuldast totalentreprenøren eller hans underentreprenørar, kan imidlertid belastast totalentreprenøren.
9 Bygningsmessige arbeider
9.1 Generelt
9.1.1 Generelle krav for prosjektet
• Alle løysingar skal følgje Plan- og bygningsloven av 2010 med unntak av energikrava i TEK 10 som det skal søkast om dispensasjon frå i rammeløyvet.
• Produsentane sine monteringsanvisningar skal følgjast, detaljer skal prinsipielt følgje
løysingsforslag i NBI Byggdetaljblad.
• Toleransar skal oppfylle dei ulike aktuelle standardane sine krav til «normal» toleranse der ikkje anna er særskilt angjeve.
• Det skal generelt nyttast materiale som krev lite vedlikehald.
• Innvendige overflater (vegger, golv og tak) skal være egna for sitt bruk, robuste og lette å reingjere.
• Alle utvendige overflater skal være verbestandige.
• Xxxxxx vert bestemt av arkitekt, sjå pkt. 7.3.2.
• Alle arbeider skal vere komplett levert og montert.
• Tilbydar er ansvarleg for at kvalitet på material, arbeid og konstruksjon er tilfredsstillande.
• Alternative utføring skal godkjennast av byggherren eller hans representant.
• Våtrom utføres etter krav i Våtromsnormen.
9.1.2 Prosjektets omfang
Ombyggingsarbeida som er omfatta av denne entreprisa (også omtala som fase 1) er på følgjande 6 deler av bygget:
• Brannstasjon
• Ambulansestasjon
• FIG
• Bedriftshelsetenesta
• Vaksenopplæring
• Fellesareal
Brannstasjon, ambulansetenesta og bedriftshelsetenesta skal være operative i heile byggeperioda, medan byggherren er innstilt på å finne midlertidige løysingar for vaksenopplæringa i ei overgangsperiode frå byggestart og i ei periode framover. Når det gjeld areal for FIG, er det ikkje stilt spesifikke krav om tilgang eller framdrift. Ut frå dette ser ein grovt for seg at arbeidet vert utført i følgjande rekkefølgje:
1. Vaksenopplæring og ambulanse samt fellesareal i 1. og 2. etg.
2. Bedriftshelsetenesta
3. Brannstasjon
4. FIG
Detaljer i samband med dette vil også bli drøfta ved igangsetting av arbeidet kor også dei ulike brukarane vil bli kontakta og teke med på råd.
9.1.3 Generell beskrivelse av ombyggingsarbeida
I tillegg til denne beskrivelsen skal alt av informasjon som er påført på teikningar, romskjema og dørskjema leggjast til grunn for prisinga av totalentreprisa. Generelt gjeld det som er vist på teikningar og skjema før denne beskrivelsen. Det er totalentreprenøren sitt ansvar å forvisse seg om at tilbodet han gjev er komplett. Rivingsarbeid er vist på egne teikningar og skal omfattast av tilbodet. Dersom det under arbeida vert avdekka material, konstruksjonar eller avfall i grunnen som totalentreprenøren ikkje kunne ha kjennskap til i tilbodsfasen, og som krev sanering etter TEK 10, skal byggherren varslast umiddelbart.
Denne beskrivelsen er å betrakte som generell og er ikkje komplett.
For alle områda som skal byggast om gjeld desse generelle punkta:
Holtaking og rivingsarbeid ved ombygging
Omfang av rivingsarbeid går fram av rivingsplanar. Dersom anna ikkje er avtala så er det totalentreprenøren sitt ansvar å utarbeide miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplan. I prisen for rivingsarbeid skal alle kostnader inkl. nødvendige førebuande arbeider så som eventuelle oppstolpingar og forsterkingar, midlertidig tetting som følgje av støv, uttransport og vekkøyring av rivingsavfall og opprydding inkl. støvsuging etter at arbeida er avslutta, takast med. Det skal og reknast inn i tilbodet eventuelle kostnader for levering av rivingsavfall til godkjent mottak.
Som ein del av rivingsarbeida skal ein del eksisterande opningar utvidast for montering av større dører. Dette er vist på teikningar og beskrive på masseskjema. Det same gjeld eksisterande opningar som skal tettast.
På deler av golva er det i dag vinylflis med asbest. Der desse skal fjernast skal det skje på godkjent måte. Dette er og tilfelle der det er pålagt eit flytande golv av spon og vinylbelegg over dei opphavlege golva.
Bygningsmessige hjelpearbeider for EL og VVS
Her skal medtakast alle nødvendige kostnader til bygningsmessige hjelpearbeid for montering av nye elektro- og vvs-installasjonar. Dette er kostnader som spikarslag, kubbingar, holtaking, tetting rundt gjennomføringar. Sjå og kapitel for elektro og vvs-arbeider.
9.1.4 Generelle krav til overflater på vegger og dekker
Golv
Det skal nyttast mest mogleg einsarta type og farger på golvbelegg. Type og farge må avklarast med byggherren. Generelt skal det tilbydast homogen PVC med PUR-sjikt som overflateforsterkning, tjukkleik ≥ 2 mm. Belegget skal ha lite fyllstoffinnhald og være i slitasjegruppe P eller betre etter NS-EN 649. Belegget skal være sveisbart, og det skal brukast sveisesnor som ikkje treng polishbehandling. Produsenten skal kostnadsfritt kunne ta spill i retur. Bruk av andre typer golvbelegg skal godkjennast av byggherren. I belegget sin FDV- dokumentasjonen skal det inngå reinhalds- og vedlikehaldsanvisningar utgjeve av leverandøren.
På golv der det grunna bruksmessige omsyn må til ei anna type behandling enn vinylbelegg, for eksempel brannstasjon og ambulansegarasje, skal det veljast eit robust belegg av epoxy eller anna materiale som er egna til formålet. Der slike belegg skal leggast på eksisterande betonggolv må forarbeidet utførast særskilt nøye. Golva skal sklisikrast.
Himlingar
Himlingar skal overflatebehandlast med moderne løysemiddelfrie lateksmalingar med akryl, med glanstall 20 eller høgare. Det skal leggast vekt på inneklimaeigenskaper og vaskbarheit. Himlingar skal ha tette overflater og vere mulig å reingjere. Val av himlingstype avklarast med byggherren. I samband med detaljprosjekteringa skal det leverast himlingsplanar kor absorbentar er angjeve. Himlingsplanane skal vere felles for alle fag, etter oppgåver frå RIB, RIV og RIE. Planane må ligge føre i god tid før gjennomføring. Oppheng av himlingar skal vere dimensjonert for eventuelle tilleggslaster, armaturar, ventiler, skilt etc. Overflatebehandling av himlingar utførast i samsvar med rombehandlingsskjema.
Vegger
For innerveggar må det velgast material som er slitesterke, motstandsdyktige mot vanlege reinhaldsmiddel og mest mogeleg vedlikehaldsvennlege. Alle vegghjørne, søyler etc. i trafikkareal som kan vere utsatt for skade, skal utstyrast med rustfritt hjørnebeslag minimum 120 cm opp frå golvlist. Beslaget skal festast mekanisk forsvarleg til underlaget. Nødvendige
tiltak før overflatebehandling på tidlegere måla flater skal inngå i tilbodet der dette er naudsynt.
Av omsyn til reinhald skal veggane være glatte og utan struktur. For lokal som er særskilt utsatt for mekanisk slitasje eller kor det er særskilte hygieniske krav, skal val av overflateprodukt vurderast nøye. Målinga sine eigenskaper skal dokumenterast.
På vegger skal det normalt nyttast moderne løysemiddelfrie lateksmalingar med akryl, med glanstall 20 eller høgare. Det skal leggast vekt på inneklimaeigenskaper og vaskbarheit.
På listverk, omrammingar og mindre komponentar kor det vert stilt strenge krav til reingjering skal det nyttast alkydmaling, med glanstall minimum 40. Nødvendige vernetiltak ved høge konsentrasjonar av løysemiddel skal takast med i SHA-planen.
Vegger og dekker over nedfora himlingar skal reingjerast og støvbindast.
For meir detaljert informasjon om overflater, sjå rombehandlingsskjema. Vedlagte skjema med oppførte mengder skal leggast til grunn for tilbodet. Før kontrakt vert inngått skal alle mengdene kontrollerast og låsast.
Der det pga. rivingsarbeid er nødvendig å fjerne deler av eksisterande overflater skal tilbodet omfatte naudsynt utbedring av dette slik at heilheita vert ivareteke.
9.1.5 Dører
Eksisterande ytterdører skal bestå. Innvendige dører som er merka skal skiftast, sjå planteikningar og dørskjema kor også eventuelle brann og lydkrav er angjeve. Dører skal ha normal god kvalitet og være ferdig overflatebehandla frå fabrikk.
Tilbodet skal inkludere vridarar, beslag og dørlukkarar. Byggherren utarbeider låsplan og leverer og monterer lås med nødvendig tilbehør. Totalentreprenøren skal levere dører med låsekasser tilpassa denne låseplanen.
9.1.6 Portar
I garasje for ambulanse og ny garasje for FIG skal det monterast nye isolerte leddheiseporter med mål og utforming som vist på teikningar.
9.1.7 Vindauge
I 2. etg skal det monterast nokre nye vindauge som vist på planteikningar. Elles er det føresett at eksisterande vindauge skal behaldast. Nye vindauge skal utformast og framstå mest mogleg likt eksisterande og skal vere ferdig overflatebehandla frå fabrikk. U-verdi skal være maksimum 1,2 W/m2.
9.1.8 Fast inventar
På rom der det er vist kjøkkeninnreiing på teikningane skal det leverast komplett innreiing av god kvalitet med løysing som vist på planteikningar. Kvitevarer skal leverast som del av tilbodet med utstyr som minimum oppfyller energiklasse AA.
Rømningsvegar, brannslokkeutstyr etc. skal merkast godt synleg. Skilting utover dette skal ikkje inngå i tilbodet.
Hyller og garderobeskap skal ikkje inngå i tilbodet, men det må gjerast klart for seinare montasje ved innlegging av forsterkningar og spikarslag i veggar.
9.1.9 Spesielle tilhøve
På eksisterande yttervegger er det ein del felt med glasfiberplater som er montert som lysplater. Desse skal behaldast, men på innsida på desse felta skal det byggast ein komplett isolert bindingsverksvegg som skal kleast innvendig med malte gipsplater.
Yttervegg akse D/5-11 i ambulansedel i 2. etg. skal etterisolerast 100 mm innvendig med kledning av malte gipsplater.
I Rekvisita ambulanse (rom 147) skal det etablerast ein mezzanin (dekke) med underkant i høgde ca. 2,40 m ved å bygge en enkel bjelkelagskonstruksjon slik at arealet over kan nyttast som lager.
Som ein del av tilbodet skal inngå bygging av garasje for FIG i eit nybygg på ca. 150 m2 bygt inntil det eksisterande garasjeanlegget slik som vist på teikningar. Den nye delen skal byggast som eit isolert bygg i stil tilpassa det eksisterande anlegget. Prisen skal inkludere et komplett bygg inkl. naudsynte tilpasningar og samanbygging mot eksisterande bygg.
9.2 Einingsprisar
9.2.1 Generelt
Nedanståande einingsprisar skal leggast til grunn ved eventuelle endringar av prosjektet. Dersom totalentreprenøren ønskjer meir oppdeling av einingsprisar, må han oppgje dette i tilbodsbrevet.
Tekst | Eining | Einigspris |
Fjerning av asbestholdig vinylflis | m2 | |
Fjerning av flytende plategolv m/ belegg | m2 | |
Flytsparkling av eksisterande golv | m2 | |
Vinylbelegg på tørre rom | m2 | |
Vinylbelegg på våtrom | m2 | |
Systemhimling undervisningsrom | m2 | |
Systemhimling våtrom | m2 | |
Systemhimling øvrige rom | m2 | |
Fast himling av malte gipsplater | m2 | |
Vegg type VT 01 | m2 | |
Vegg type VT 02 | m2 | |
Vegg type VT 03 | m2 | |
Vegg type VT 04 | m2 | |
Vegg type VT 05 | m2 | |
Vegg type VT 06 | m2 | |
Vegg type VT 07 | m2 |
Vegg type VT 08 | m2 | |
Vegg type VT 09 | m2 | |
Vegg type VT 10 | m2 | |
Vegg type VT 11 | m2 | |
Vegg type VT 12 | m2 | |
Vegg type VT 13 | m2 | |
Vegg type VT 14 | m2 | |
Vegg type VT 15 | m2 | |
Vegg type VT 16 | m2 | |
Vegg type VT 17 | m2 | |
Vegg type VT 18 | m2 | |
Vegg type VT 19 | m2 | |
Vegg type VT 20 | m2 | |
Vegg type VT 21 | m2 | |
Vegg type VT 22 | m2 | |
Vegg type VT 23 | m2 | |
Vegg type VT 24 | m2 | |
Vegg type VT 25 | m2 | |
Vegg type VT 26 | m2 | |
Vegg type VT 27 | m2 | |
Vegg type VT 28 | m2 | |
Vegg type VT 29 | m2 | |
Vegg type VT 30 | m2 | |
Vegg type VT 31 | m2 |
10 VVS-tekniske arbeider
10.1 30 – Generelt VVS
10.1.1 30.00 - Orientering, overordna krav
For generelle opplysninger, tilbuds- og kontraktsregler henviser vi til felles generell del. De VVS-tekniske anleggene skal prismessig deles opp i 2 trinn, med følgende inndeling:
Trinn 1
• Brannstasjon (1. etg.)
• Ambulanse (1. og 2. etg.)
• FIG (1. etg. + garasjeanlegg)
• Fellesarealer (1. og 2. etg.)
• Voksenopplæring (2. etg.)
• Bedriftshelsetjeneste (2. etg.)
Trinn 2
• Bruk og disponering av arealene ikke avtalt, men mest sannsynlig kontorrelatert virksomhet.
Trinn 1 skal tilbys i denne entreprise. Alle tekniske installasjoner skal dimensjoneres og klargjøres for videreføring i entreprisegrense.
De VVS-tekniske anlegg skal utformes med hensyn på god økonomi, FDV, og være miljøriktig med hensyn til valg av løsninger, materialbruk, energibruk og fleksibilitet. Det skal også legges vekt på å oppnå lave drifts- og vedlikeholdskostnader. Anlegget skal som minimum tilfredsstille gjeldende lover, forskrifter og normer. Alt utstyr skal være CE-merket og være i henhold til maskindirektivet.
Det understrekes at dette er en del av en totalentreprise, alle grensesnitt og leveranseomfang mellom de ulike tekniske fag og bygningsmessige hjelpearbeider forutsettes avklart og inkludert i tilbudssum.
For alle anlegg definerer spesifikasjoner, funksjonskrav, generelle krav, dimensjoneringsdata, og bruken av disse. Systemoppbygging eller systemvalg er definert for de anleggstyper hvor det har vært nødvendig å foreta systemvalg for å ivareta de krav som stilles til funksjon, drift og vedlikehold av anleggene. For øvrige anleggstyper er det gitt retningslinjer og krav til valg av systemoppbygging.
Spesifikasjonen definerer krav til VVS-prosjektering og installasjon. Dette begrenser imidlertid ikke muligheten til å presentere alternative løsninger som enten innebærer tekniske og/eller økonomiske forbedringer. Det skal legges særlig stor vekt på energi, miljø og universell utforming.
Fleksibilitet mhp. endrede belastninger legges primært inn i de sentrale anlegg og hovedfordelingsnett. Av den grunn dimensjoneres ventilasjonsaggregater med tanke endrede behov. Ventilasjonsaggregater og hovedkanaler dimensjoneres med en reservekapasitet mht luftmengde på 15–20 %.
Alle definerte VVS-anlegg skal inngå som komplette anlegg. Dette omfatter prosjektering, levering, montasje, innregulering og dokumentasjon. De VVS-tekniske installasjoner skal utformes og dimensjoneres i hht krav som stilles fra offentlige myndigheter, byggherre og bruker.
Følgende skal spesielt legges til grunn for prosjektering av VVS-anleggene:
• Gjeldende byggeforskrift med tilhørende veiledning, TEK10
• Gjeldende europeiske og norske standarder
• Arbeidstilsynets veiledning nr.444 ”Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen”
• Statens Bygningstekniske etat. Melding HO 2/93 - Inneklima og energibruk
• Statens Bygningstekniske etat. Melding HO 3/00 – Røykventilasjon
• NBI Byggdetaljer
• Mattilsynets lover og forskrifter
• Norske kommuners sentralforbund, ”Normalreglement for sanitæranlegg”
• Våtromsnormen
• Varmenormen
• Kuldenormen
• Ventøk-håndboken
• Prenøk-håndboken
• BV-nett - Veileder for brannsikker ventilering
• Sanitærreglement for Sel kommune
• Retningslinjer for det lokale fjernvarmeanlegg
• Energimerkeforskriften
• Lover og forskrifter fra Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF
• Vedlagte energirammeberegninger skal danne grunnlag for all dimensjonering
• Brannkonsept utarbeidet av RIBr, Xxxxxxxx Xxxxxxxx
• NSEN 3031 – Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data.
• NS-EN 12828 – Varmesystemer i bygninger – utforming av vannbaserte varmesystemer
• Universell utforming ihht NS 11001
• Inneklimakrav som EN-NS ISO 7730
Dersom det i denne kravspesifikasjon er stilt strengere krav enn i de forskrifter og retningslinjer som er listet opp foran, gjelder kravspesifikasjonen foran.
Anleggene i denne beskrivelsen er generelt spesifisert med krav til ytelser, og skal som utgangspunkt tilfredsstille NS 3420, det ferdige anlegg. Prosjektbeskrivelsen er utarbeidd som en kortfattet kravspesifikasjon. I tillegg skal alle forannevnte lover, forskrifter og publikasjoner ivaretas.
Følgende klimadata danner grunnlaget for dimensjonering av VVS-anleggene, klimadata for Otta:
Betegnelse | Temperatur (°C) |
Dim. utetemperatur – vinter. | -34 |
Dim. utetemperatur – sommer. | 26, 65 % RF |
Utetemperatur – årsmiddel. | 5,0 |
Overordnede krav til løsninger og utstyr
• Ingen lokal kjøling, annet enn kjøling via ventilasjonsluft
• Lokal kjøling av datarom med splittunit
• SFP-faktor < 2,0 for vifter
• Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinnere > 80 %
• Alle elektromotorer i pumper, vifter etc. skal ha en virkningsgrad > 93 %
• Alle viftemotorer i ventilasjonsanlegg utstyres med frekvensomformere for å ivareta muligheten til å redusere luftmengdene ved behov
Materialbruk
Det er forutsatt at det benyttes miljøriktige materialer i prosjektet. Det skal brukes lavemitterende materialer som fører til reduserte investerings- og driftskostnader.
Renhold i byggeperioden
Det skal stilles strenge krav til renhold på byggeplassen, og det skal utarbeides rutiner for dette for alle fag. Prinsippene for Rent, Tørt bygg (RTB-håndboken) skal følges i byggeperioden for å
unngå at det oppstår forurensinger og fukt under bygging som belaster inneklima i det ferdige bygget.
Branntekniske løsninger VVS
VVS - tekniske løsninger skal tilpasses branncelle/-seksjoneringsløsninger som ivaretar branntekniske myndighetskrav, og i samsvar med utarbeidet brannrapport.
Spenning
Det blir 230V på bygget og alt levert utstyr skal være tilpasset dette.
Tegninger
Det utarbeides ikke egne VVS-tegninger som tilbudsunderlag. Medfølgende tegninger viser eksisterende bunnledninger(gjengitt etter VVS-tegninger fra 1976, og med forbehold om at tegningene ikke er “as built“), og plassering av ventilasjonsaggregater i tekniske rom, og møblering av disse, samt systemskjema. I tillegg til disse, legges det også ved situasjonsplan fra Sel kommune.
Vedlagte tegninger:
7112–002 Bunnledninger Plan U-etg. (gjengitt ihht tegning fra 1976) 7112–002-B Bunnledninger Plan 1. etg. (gjengitt ihht tegning fra 1976) 7112–003 Plan Kjeller.
7112–004 Plan 1. etg.
7112–005 Plan 2. etg.
7112–006 Plan Loft.
7112–010 Snitt A-A
7112–011 Snitt B-B
7112–200 Systemskjema
Energimerking
Det stilles ikke spesielle krav til at bygget skal energimerkes. De tekniske installasjoner skal holde krav som spesifisert.
Energi- og effektbudsjett
Det skal utarbeides energi- og effektbudsjett for varmeanlegget.
Anleggsdokumentasjon
I leveransen skal det inngå levering av FDV - dokumentasjon for "som bygd" anlegg
med drifts- og vedlikeholdsinstruks. Under denne post skal medtas komplette kostnader for utarbeidelse av FDV - dokumentasjon, samt kopieringsutgifter for egne tegninger. Det skal leveres 2 stk. komplette papirutgaver av FDV - dokumentasjonen. Tegningene skal i tillegg leveres på elektronisk lagringsformat (dwg & pdf) vedlagt FDV-dokumentasjonen.
Ved ferdigstilt arbeid, skal bunnledninger i bygget og fram til tilkoblingspunkt kommunalt nett TV-fotograferes. Ledningene skal være hele og rene ved overtakelse. Dette underlaget skal inngå som en del av FDV-instruksen.
Prosjektering
Byggherrens engasjerte rådgivere skal foreta detaljprosjektering av bygget, samt ha oppfølging i byggetiden. Konferer generell del av totalprosjektbeskrivelsen.
Entreprenøren skal gjøre tilgjengelig utarbeidet underlag i forbindelse med tilbudsgivingen for de prosjekterende. Entreprenøren skal kontrollere utarbeidet underlag fra RIV opp mot eget tilbud.
Følgende dokument vil bli utarbeidet av RIV:
• Energi og effektbudsjett
• Klimaberegninger
• Funksjonstabeller og funksjonsbeskrivelse for automatikk/SD anlegg
• Systemskjema for energisentral
• Plantegninger for 31. Sanitæranlegg, 32 Varmeanlegg 35 Kuldeanlegg, 36 Ventilasjonsanlegg
• Utsparingstegninger
• Snittegninger i viktige og kritiske områder
Kostnadene ved prosjektering oppgis ved forespørsel. RIV-kostnader skal fremgå i tilbudet.
Entreprenørens egenprosjektering skal inngå i de enkelte poster på de forskjellige bygningsdelene.
Prismessig er det medtatt en fast sum for detaljprosjekteringen.
Oppfølgingen i byggetiden skal avregnes mot faktisk timeforbruk. Timesats kr. 830,00 pr. time eks mva.
I prissammenstillingen er det medtatt en budsjettsum for oppfølgingen.
Rigg
Det være seg alt fra egne brakker til lager, skjøteledninger og håndlamper til egne arbeider, trapper og stillas for montasje av egne produkter, påvising og utsetting av egne utsparinger, deltagelse i regelmessige byggemøter, befaringer osv.
Anmeldelser
Tekniske installasjoner som krever søknader og anmeldelser, skal ha disse kostnadene inkludert i tilbudssum.
Service i garantitid
For VVS-anlegget skal service i garantitiden være inkludert. Med dette menes det vedlikehold som er nødvendig for å opprettholde garantiforpliktelsene til det enkelte anlegg.
Merking
Statsbyggs tverrfaglige merkesystem skal benyttes (TFM-systemet).
Vær- og klimahindringer
Alle uforutsette ”vinterutgifter” er entreprenørens ansvar uansett vær- og temperaturforhold. Ved en evt. xxxxx eller forsinkelse i arbeidene pga. vær- eller temperaturforhold, må arbeidene forseres for å ta igjen tapt tid så snart forholdene tillater dette. Entreprenøren er ikke berettiget til forseringstillegg eller fristforlengelse som følge av vær- eller temperaturforhold.
10.2 31 - Sanitæranlegg
10.2.1 31.00 - Generelt
Anleggene dimensjoneres etter normalreglementet for sanitæranlegg og i ht. stedlige myndigheters forskrifter/krav. Alt arbeid og utstyr i våtrom skal utføres i hht våtromsnormen.
Sanitæranlegget består i hovedsak av følgende deler:
• Bunnledninger etter separatprinsippet. Bygget er tilknyttet kommunalt ledningsnett.
• Avløp fra utstyr.
• Opplegg for varmt og kaldt vann fram til sanitærutstyr inkludert vv-sirkulasjonsledning. Vannforsyningen skal dekke behovet for varmt og kaldt tappevann, sirkulasjonsvann, evt. sprinkleranlegg og brannvann fram til brannslanger plassert i bygget. Varmt- og kaldtvann utføres med type kopper kapillarrør. Alle rør/koplingsdeler som legges skjult i vegger eller andre deler av bygningskroppen skal utføres med type PEX-rør etter rør-i-rør prinsippet fra fordeler og fram til det enkelte utstyr. En eventuell lekkasje skal raskt kunne bli oppdaget.
• Varmtvannsforsyning.
Varmt tappevann forsynes fra sentralt varmtvannsberederanlegg plassert i teknisk rom. Forbruksvann forvarmes i størst mulig grad med energi fra fjernvarme. Det skal etableres legionellasikring. Det legges opp til sentral forsyning med tilhørende sirkulasjonssystem. Krav til varmtvann er 39 °C etter max 10 sek. tapping.
Feste- og opphengsanordninger for rør skal være i ht. NS3421. Alle rørgjennomføringer i gulv, vegger og tak påsettes gjennomgangshylser som tilfredsstiller myndighetenes krav.
I sanitæranlegget skal det benyttes utstyr og komponenter av god standard. Det skal primært benyttes vegghengte toaletter med innebygd sisterne.
Alle tekniske rom skal ha sluk og spylemulighet, samt utslagsvask med blandebatteri. De deler av anlegget som kan bli utsatt for frost, skal sikres mot dette på egnet måte. Kondensavsløp fra kjølebatteri i luftbehandlingsanlegg, og fra kjøleanlegg skal medtas.
10.2.2 31.10 - Ledningsnett
Avløpsledninger
Avløp utføres som selvfallsystem. Det skal leveres bunnledninger for å betjene eventuelle nye opplegg. Bunnledninger legges av kunststoffrør (PE/PP/PVC). Avløpssystemet utføres som separatsystem.
Overvann
Ev nye overvannledninger i tilknytning til garasjeanlegget skal tilknyttes kommunal overvannsledning.
Spillvann
Spillvannsledninger omfatter alle innvendige ledninger til 1 m utenfor grunnmur.
Stakeluker monteres ved trekninger der det måtte være nødvendig av hensyn til effektiv staking, for øvrig skal myndighetenes krav følges. For opplegg og stakeluker som blir liggende i sjakter skal det leveres kvadratiske inspeksjonsluker i rustfritt materiale. Ledninger skal trykkprøves. Bunnledninger legges som type rødbrun PVC, øvrig rør i sjakter, og hovedføringer legges som type støpejernsrør (MA-rør).
Ledninger i bygget over grunnen legges av støpejernsrør (MA-rør). Alle vertikale ledninger legges nøyaktig i lodd og festes med klammer, nødvendige stakeluker medtas. Entreprenøren er ansvarlig for valg av rørtype med hensyn til lydforplantning og brannsikring. Lufteledninger føres over tak og forsynes med krave av bly.
Forbruksvann
Ledningsnett for kaldt og varmt vann
Ledningsnett innvendig i bygget skal være av kobberrør for kapillarlodding, NS 1758, eller sterke kobberrør. Alle rør som legges skjult skal trykkprøves, om nødvendig seksjonsvis.
Innstøpte koblinger aksepteres ikke. Det legges opp til skjult rørføring der dette er mulig. Alle vannledninger i vegg/dekke fram til utstyr legges som «rør-i-rør» system (VSK-godkjent). Evt. åpne føringer i rom legges med forkrommede kobberrør. Synlige rør i dusjer skal være rustfrie. Våromsnormen skal følges.
Ved synlige rørgjennomføringer i vegger og dekker skal rørene påsettes mansjetter og tettes med egnet fugemasse. Alle hovedkurser og opplegg forsynes med avstengningsventiler. Alle enheter og dimensjoner skal være i ht. NS1021. Ledningene skal før de isoleres trykkprøves til 15 bar. De skal videre tåle driftstrykk på 10 bar. For rør-i-rør skal alle festebraketter og ”koblingsbokser” inngå.
10.2.3 31.40 - Armatur
Armatur velges i normal, god kvalitet. Armatur må ikke skape slag i rørnettet.
Avstengingsventiler
Det skal avsettes nødvendig antall avstengingsventiler i forhold til soner og bruksinndeling. Det monteres også avstengningsmulighet foran hvert utstyr. Berøringsfri armatur benyttes der hvor det er nødvendig ut fra gjeldende forskriftskrav.
Utvendige frostfrie slangekraner
Det skal monteres tilstrekkelig antall utvendige, frostfrie slangekraner, slik at slangeuttrekk ikke overstiger 40m. Dimensjon DN20 med løs nøkkel. Alle fasader skal dekkes.
Hovedstoppekran
Eksisterende vanninnlegg, 50PE, skal brukes videre.
Det skal monteres ny innvendig hovedstoppekran med tilhørende utstyr ihht gjeldende krav.
Vannmåler
Monteres ihht krav fra Sel kommune. Vannmåler skal leveres med pulsutgang for tilkobling til SD-anlegg.
Tilbakestrømmingsbeskyttelse
Det skal medtas tilbakeslagsventiler i nødvendig omfang. Utførelse ihht NS-EN 1717.
Fuktfølere og magnetventiler
Utstyr som har vanntilførsel men ikke overløp, skal ha magnetventil og fuktføler ihht TEK10, eller løsning med sluk i gulv.
Primært skal løsning med sluk i gulvet benyttes.
Filter
Egnet filter for vanninntak skal medtas.
Trykkreduksjonsventil
Det skal monteres trykkreduseringsventil som sørger for akseptabelt trykk i ledningsnettet (4-6 bar). Tilhørende manometer skal også monteres.
10.2.4 31.50 - Utstyr Utstyr generelt
Det vises til ARK-tegning mtp utstyrsantall og plassering. Hvor annet ikke er spesielt beskrevet
skal det benyttes standard utstyr av god kvalitet. Det forutsettes hvit porselen og rustfritt utstyr. Alt utstyr skal ha lokal avstengning. Gulvsluk utføres i støpejern eller rustfritt stål. I gulv på grunn kan plastsluk monteres. Rustfri rist tilpasses flis eller gulvbelegg. I alle rom med tappepunkt for vann og alle tekniske rom skal ha sluk. Generelt skal det leveres vannbesparende batterier.
Klosett
Alle WC skal leveres med hardplast sete og lokk og monteres på vegg. Sisterne skal utføres med drenasje slik at evt lekkasjer oppdages på et tidlig tidspunkt. Sisterne skal være beskyttet mot kondensering. På HCWC benyttes utstyr spesialtilpasset formålet med armlene med toalettpapirholder.
Lokale forhold kan gjøre at det i spesielle tilfeller må monteres gulvmontert toalett.
Servant
Servanter skal være av anerkjent fabrikat i porselen inkl. bærejern, propp, kulekjede, kjedefeste og flaskevannlås. Ettgreps blandebatteri med keramisk tetning, vannsparefunksjon og mykstenging. HC-servanter skal være egnet modell for formålet, med tilbaketrukket vannlås og ettgreps blandebatteri med lang hendel.
Utslagsvask
Alt rustfritt utstyr i bøttekott, vaskerom o.l. skal leveres av god kvalitet. Det skal leveres og monteres rustfrie utslagsvasker / skyllekar som fabr. Intra eller lignende f.eks U4 komplett med vannlås samt veggbatteri med svingbar tut som fabr. ORAS eller lignende.
Alle vaskebatterier påmonteres ekstra spyleuttak.
Varmtvannsbereder
Varmtvannsbereder skal dimensjoneres slik at det er tilstrekkelig akkumulert mengde varmtvann tilgjengelig til enhver tid. Fjernvarme skal primært varme varmtvannet.
Varmtvannsbereder skal også ha elektrisk element for ekstra sikkerhet. Komplet anlegg med ladesystem, varmtvannssirkulasjon, ekspansjonskar, nødvendige ventiler etc.
Brannslukkeutstyr
Det skal medtas tilstrekkelig antall brannskap for å dekke hele bygget med maksimalt slangeuttrekk 25 m. Håndslukkere skal være pulverapparater med ABC-pulver, minimum 6 kg og med effektivitetsklasse minst 21A. Egnede slokkemidler for kjøkken og tekniske rom etc skal være inkludert (Pulverapparat, CO2, brannteppe etc). Alt slokkeutstyr skal være tydelig merket med skilt. Skiltene skal være etterlysende (fotoluminicerende) eller belyst med nødlys.
Nødvendige bruksanvisninger skal også følge med, også på aktuelle fremmedspråk.
Dusjer
Dusjbatterier skal være termostatiske med ettgrepsbetjening og keramisk tetting og leveres komplette med dusjgarnityr og sparedusjhoder. Det skal medtas dusjvegger i klart, herdet glass ihht arkitetktegninger.
Kantinekjøkken
Tilkoblinger og grensesnitt utstyrsleveranse avklares mot totalentreprenør. Minimum leveranseomfang medtas ihht inventarbeskrivelse fra ARK.
Minikjøkken
Kjøkkenbatterier skal ha myk-stenging og keramisk tetning og uttak/avstengning for oppvaskmaskin, event. avgrening i benk med avstengning. Tilkobling av benkebeslag levert av annen entreprenør, samt tilkobling av oppvaskmaskiner. Vannskadesikres ihht TEK10.
Kaffemaskiner og vanndispensere
Det må påregnes tilkobling av vann og avløp til vanndispensere og kaffemaskiner i tilknytning til minikjøkken. Disse skal vannskadesikres ihht TEK10.
Renholdssentral
Det skal leveres utslagsvask med blandebatteri, lokasse, slukbrønn for tømming av gulvvaskemaskin, samt påfylling for denne og tilknytninger til utstyr.
Brannstasjon
I brannstasjon skal det arrangeres vannuttak med stor kapasitet for fylling av vanntanker på brannbiler. Konferer brannmester mhp kapasitet og fylletid.
10.2.5 31.60 - Isolasjon
Overvann og spillvann - krav til fysiske egenskaper:
Det skal benyttes cellegummi med varmeledningstall λ0°C≤ 0,033 W/m·K iht DIN 52612 og DIN 52613. Diffusjons-motstandsfaktoren μ ≥ 10000 iht DIN 52615.
Som kondensisolasjon skal det benyttes cellegummi med tiltagende (økende) isolasjonstykkelse. Cellegummi isolasjonen skal være brannteknisk godkjent i rørisolasjonsklasse PII iht NT Fire 036 og gjennomføringer av rør skal utføres slik at bygnings-
delens brannskillende funksjon opprettholdes. Gjennomføringer isoleres i henhold til produktets gjeldende branntekniske godkjenning.
I rømningsveier skal isolasjon på enkeltstående små rør minst tilfredsstille klasse PII. Isolasjon på rør lagt i sjakt eller bak nedforet himling med branncelle-begrensende funksjon må minst tilfredstille PII.
Kaldt forbruksvann - krav til fysiske egenskaper:
Det skal benyttes cellegummi med varmeledningstall λ0°C≤ 0,033 W/m·K iht DIN 52612 og DIN 52613. Diffusjons-motstandsfaktoren μ ≥ 10000 iht DIN 52615.
Som kondensisolasjon skal det benyttes cellegummi med tiltagende (økende) isolasjonstykkelse. Cellegummi isolasjonen skal være brannteknisk godkjent i rørisolasjonsklasse PII iht NT Fire 036 og gjennomføringer av rør skal utføres slik at bygnings- delens brannskillende funksjon opprettholdes. Gjennomføringer isoleres i henhold til produktets gjeldende brannteknisk godkjenning. I rømningsveier skal isolasjon på enkeltstående små rør minst tilfredsstille klasse PII. Isolasjon på rør lagt i sjakt eller bak nedforet himling med branncelle-begrensende funksjon må minst tilfredstille PII.
Varmt forbruksvann - hovedstrekk og sirkulasjonsledninger, t>+55 °C - krav til fysiske egenskaper: Det skal benyttes rørskål av mineralull med varmeledningstall λ0°C≤ 0,032 W/m·K i henhold til NS-EN ISO 8497.
Tykkelse:
• <= 22mm: 20mm
• 28-42mm: 30mm
• 48-60mm: 40mm
Produktet skal tilfredsstille krav til rørisolasjonsklasse PI i henhold til NT Fire 036. Forøvrig skal mineralullen være klassifisert ubrennbar etter ISO 1182. Krav til isolasjonstykkelse dimensjoneres iht NS-EN 12828. Gjennomføringer isoleres i henhold til produktets gjeldende brannteknisk godkjenning.
I rømningsveier skal isolasjon på enkeltstående små rør minst tilfredsstille klasse PII. Isolasjon på rør lagt i sjakt eller bak nedforet himling med branncelle-begrensende funksjon må minst tilfredstille PII.
Synlige ledninger mantles.
10.2.6 31.70 - Merking
Alle komponenter merkes med symboler i hht. NS 8340 og etter PA 0802 Statsbyggs tverrfaglige merkesystem. Rørledninger merkes ihht. NS 813, kanaler i hht. NS 5575. Alle anlegg skal ha fullverdig merking, i overensstemmelse med FDV-instruksene og i tråd med gjeldende forskrifter.
Generelt skal merkeskilt inneholde:
• symbol, beskrivende tekst, system og
• komponentnummer, medie/kapasitet/
• strømningsretning/systemtilhørighet
Merking anbringes ved ventiler, forgreninger gjennomføringer i tak og vegg ved teknisk utstyr og ellers hvor det er nødvendig for å oppnå full oversikt av anlegget.
Der installasjonene er dekket av andre installasjoner som himlinger eller lignende, monteres merkeskilt på installasjonene. Det skal benyttes skilt med varig merking som henges opp eller festes med solid festemetode. Skiltenes størrelse skal tilpasses utstyrets størrelse. Det skal
legges vekt på å oppnå en funksjonell og estetisk god utførelse. Det utarbeides en avstengningsguide for anlegget.
10.2.7 31.80 - Igangkjøring, avlevering, opplæring og overtakelse
Rørleggerentreprenøren skal for sine anlegg levere instruksjonsbok med brosjyreblad av montert utstyr. Avstengningsinstruks for alle merkede ventiler, tabelloversikt med posisjonsangivelse for merket utstyr, samt instruks for drift og vedlikehold.
Alt materiell skal oversendes for godkjenning før instruksen lages ferdig. Instruksen skal utarbeides i henhold til Xxxx for Vedlikeholdinstruks,
utarbeidet av RIF og NVEF i 1983. Boken skal utarbeides i 2 eksemplarer og leveres ved
overtakelsen.
Nota for sluttoppgjør vil ikke bli utbetalt før driftsinstruksen er overlevert byggherren. Entreprenøren skal undervise byggherrens driftspersonale i bruk og vedlikehold av samtlige anlegg som omfattes av denne entreprise.
Deler av opplæringen skal gjennomføres før ferdigbefaring og det øvrige gjennomføres i prøveperioden.
Opplæringen skal inneholde følgende:
1. Opplæring av driftspersonell som skal ha den daglige driften av anleggene.
2. Opplæring av vedlikeholdsansvarlig.
Avleveringsprøve vil ikke bli startet før ferdigmelding foreligger fra entreprenøren.
Samtidig med ferdigmelding overleveres driftsinstruks, og rapport om tetthetsprøving. Ellers i henhold til NS 3421.
10.3 32 - Varmeanlegg
10.3.1 32.00 - Generelt
Det er lagt inn fjernvarme til kundesentral i bygget. Pga ombyggingen må fjernvarmeinnlegget omlegges utvendig, og kundesentral flyttes fra ambulansegarasjen, og remonteres i teknisk rom, inkl nødvendige rørstrekk og rørarbeider på primærsida.
Entreprenøren må konferere med fjernvarmeselskapet vedr disse arbeidene. Dette gjelder også oppstart og idriftsetting av kundesentralen.
Det må avtales mellom entreprenøren og fjernvarmeselskapet hvem som skal utføre leveranser og arbeider vedr flytting, remontering og idriftsetting av kundesentralen, herunder også elektrisk oppkopling, og ev oppkopling mot SD-anlegg.
Kontaktpunkt:
Xxxx Xxxxxxxx A/S v/Xxx Xxxxxx Xxxxx, mob 95027076, mail:xxx.xxxxxx.xxxxx@xxxxxxxx.xx Hovedvarmekilde skal være fjernvarme. Reserve/backup skal dekkes av el-kjel.
Pumper skal være frekvensstyrte og dimensjoneres med tanke på energimessig pumpedrift. Dimensjonerende temperaturer for varmebatterier er 60/40/22 °C ved DUT. Radiatorer 80/50/23 gr C ved DUT. Radiatorer plasseres i størst mulig grad under alle vinduer.
Varmeanlegget skal planlegges med tanke på funksjonalitet og sikker drift. Det skal benyttes vannbåren varme med radiatorer. Gulvvarme i dusj-/garderobearealer dekkes av elektriske varmekabler.
Rørføringer skal i hovedsak gå i sjakter og over himling i korridorer som føringsveier. Alle røropplegg skal utføres som skjult-anlegg der dette er mulig. Alle gjennomføringer i vegger og etasjeskiller skal utføres med rosettavslutninger, eller fuges med egnet fugemasse.
Endelig utførelse vurderes etter lokale forhold.
Varmekurser skal benyttes til radiatorer, ev luftporter, og oppvarming av ventilasjonsluft. Alle rom / sammenhengende arealer skal oppdeles som egne regulerbare soner, slik at individuell temperaturregulering oppnås.
10.3.2 32.10 - Ledningsnett
Det skal benyttes stålrør som varmeledninger. For rørdimensjoner opp til ø54 mm benyttes tynnveggede stålrør med toleranser og overflate etter DIN 2391, DIN 2393, DIN 2394 trykkprøvet for klemfittings. Rilleskjøter tillates også. Oppheng og feste etter gjeldende forskrifter. For gulvvarmerør skal det benyttes diffusjonstette PEX-rør som tåler temperaturer opp til 90 °C.
10.3.3 32.40 - Armatur
På alle hovedkurser og opplegg, samt fordelingskurser i etasjene, skal det være avstengningsventiler. Alle rør som monteres skjult skal trykkprøves, om nødvendig seksjonsdelt. Alle hovedkurser og avstikkere skal forsynes med stenge- og reguleringsventiler. Reguleringsventiler plasseres hensiktsmessig for innregulering etter proposjonalmetoden seksjonsvis. Stengeventiler under DN50 skal være kuleventil, over dette skal det benyttes spjeldventiler. Synlige rørstrekk skal i størst mulig grad unngås, men ved behov må det legges vekt på en estetisk ryddig utførelse. Ev fordelerskap skal være komplett med stengeventil, kuplinger og bypass.
Radiatorer skal, så fremt det er mulig, styres på romnivå via 1 stk reguleringsventil pr rom. Reguleringsutstyr søkes montert over himling, eller i etg under.
Radiatorer i vindfang, lager, ol, reguleres via påmonterte direktevirkende termostatventiler. Termostatventilene skal være låsbare.
I teknisk rom skal det monteres mikrobobleutskiller, og ellers i anlegget skal det monteres luftepotter med avstenging i nødvendig omfang.
Reguleringsutstyr leveres fortrinnsvis av automatikkentreprenør, og monteres av rørlegger.
10.3.4 32.50 - Utstyr Energisentral
Der skal leveres felles energisentral for hele bygget plassert i teknisk rom (rom 117) i 1. etg..
Vedlagt systemskjema viser beregnede kapasiteter. Energisentralen skal forsyne bygget med varme basert på fjernvarme. Total avgitt effekt er beregnet til ca. 210 kW.
Varmelegemer
Dimensjonerende temperaturer for varmebatterier er 60/40/22 °C ved DUT. Radiatorer dimensjoneres for 80/50/23 gr C ved DUT.
I kontor/undervisningsrom skal det benyttes radiatorer og eller konvektorer plassert under alle vindu som utstyres med egen motorventil for styring. ”Seriekoblede” radiatorer med delvis synlig rørføring aksepteres.
I rom og soner med lav eller ingen brystning under vindu skal det benyttes lavtbyggende konvektorer.
Radiatorer
Byggherren har et lager av nye radiatorer som skal brukes på dette prosjektet. Lagerbeholdningen er på 63 stk radiatorer av typen Lyngson Integra 11–608, og 11–610. Herav er 37 stk for MH-montering, og 26 stk for sideanslutning. Totalt i bygget vil det gå med ca. 83
stk radiatorer. Entreprenøren må ta høyde for at 63 stk radiatorer leveres av byggherren for montasje, og at disse blir levert på bygget. Øvrige komplette radiatorer må både leveres og monteres. Radiatorene kan besiktiges i kjelleren på rådhuset.
10.3.5 32.60 - Isolasjon
Det skal benyttes rørskål av mineralull med varmeledningstall λ10°C≤0,032 W/m·K iht NS-EN ISO 8497.
Krav til isolasjonstykkelse er dimensjonert i henhold til NS-EN 12828.
Ved utvendig termisk isolering av røranlegg skal det benyttes rørskåler belagt med aluminiumsfolie og selvklebende overlapp.
Produktet skal tilfredsstille krav til rørisolasjonsklasse PI i henhold til NT Fire 036. For øvrig skal mineralullen være klassifisert ubrennbar etter ISO 1182.
Gjennomføringer isoleres i henhold til produktets gjeldende brannteknisk godkjenning. Se for øvrig leverandørens monteringsanvisning.
20mm: DN10-15
30mm: DN20-25
40mm: DN32-40
50mm: DN50-80
60mm: DN100-150
80mm: DN200-250
Ev synlige rør montert på vegg under radiatorer isoleres ikke.
10.3.6 32.70 - Merking
Alle komponenter merkes med symboler i hht. NS 8340 og etter PA 0802 Statsbyggs tverrfaglige merkesystem. Rørledninger merkes ihht. NS 813, kanaler i hht. NS 5575. Alle anlegg skal ha fullverdig merking, i overensstemmelse med FDV instruksene og i tråd med gjeldende forskrifter.
Generelt skal merkeskilt inneholde:
• symbol, beskrivende tekst, system og
• komponentnummer, medie/kapasitet/
• strømningsretning/systemtilhørighet
Merking anbringes ved ventiler, forgreninger gjennomføringer i tak og vegg ved teknisk utstyr og ellers hvor det er nødvendig for å oppnå full oversikt av anlegget. Der installasjonene er dekket av andre installasjoner som himlinger eller lignende, monteres merkeskilt på installasjonene. Det skal benyttes skilt med varig merking som henges opp eller festes med solid festemetode. Skiltenes størrelse skal tilpasses utstyrets størrelse. Det skal legges vekt på å oppnå en funksjonell og estetisk god utførelse. Det utarbeides en avstengningsguide for anlegget.
10.3.7 32.80 – Igangkjøring, avlevering, opplæring og overtakelse
Rørleggerentreprenøren skal for sine anlegg levere instruksjonsbok med brosjyreblad av montert utstyr. Avstengningsinstruks for alle merkede ventiler, tabelloversikt med posisjonsangivelse for merket utstyr, samt instruks for drift og vedlikehold.
Instruksen for automatiske reguleringsutstyr skal være innarbeidet.
Alt materiell skal oversendes for godkjenning før instruksen lages ferdig.
Instruksen skal utarbeides i henhold til Xxxx for Vedlikeholdinstruks,
utarbeidet av RIF og NVEF i 1983. Boken skal utarbeides i 2 eksemplarer og leveres ved overtakelsen.
Nota for sluttoppgjør vil ikke bli utbetalt før driftsinstruksen er overlevert byggherren. Entreprenøren skal undervise byggherrens driftspersonale i bruk og vedlikehold av samtlige anlegg som omfattes av denne entreprise.
Deler av opplæringen skal gjennomføres før ferdigbefaring og det øvrige gjennomføres i prøveperioden.
Opplæringen skal inneholde følgende:
1. opplæring av driftspersonell som skal ha den daglige driften av anleggene
2. Opplæring av vedlikeholdsansvarlige
Avleveringsprøve vil ikke bli startet før ferdigmelding foreligger fra entreprenøren.
Samtidig med ferdigmelding overleveres innreguleringsprotokoll, rapport om tetthetsprøving og protokoll over automatikk - kontroll.
Følgende vil bli målt:
• Hovedvannmengder
• Kontroll av innregulering
• Kontroll av automatikk
Entreprenøren skal stille kvalifisert personell og måleutstyr til disposisjon for en slik kontroll. Ellers i henhold til NS 3421.
10.4 33 - Brannslokningsanlegg
10.4.1 33.00 - Generelt
Bygget skal ikke sprinkles.
Under avsnitt Sanitæranlegg er det beskrevet dekning via brannskap, håndslukkere, etc. Det vises også til brannteknisk rapport utarbeidet av RIBr, Xxxxxxxx Xxxxxxxx.
10.5 35 - Kuldeanlegg
10.5.1 35.00 - Generelt
Kuldeanlegget skal tilfredsstille Kuldeteknisk Norm, Byggeforskriftene, Mattilsynets forskrifter og eventuelle kommunale krav.
Anlegg og utstyr dimensjoneres for følgende temperaturer:
• Utetemperatur : + 26 oC
• Datarom/IKT : +18 oC
Datarom/IKT i 2. etg skal kjøles via egen splitunit. Kapasitet 8 kw(endelig ytelse skal sjekkes) Romtemperaturer logges. Fordampere plasseres på vegg eller under tak. Maskiner leveres komplett med kondensatororer, fordampere og styringer som pressostater for høgtrykk og lavtrykk. Fancoils skal fortrinnsvis være tak-montert. Rørføringer i rommet må plasseres og utføres slik at de er lette å holde rene, og ikke samler støv etc.
Det skal leveres med automatisk avriming.
Entreprenøren er ansvarlig for all prosjektering og dimensjonering av alle komponenter.
Styringer skal kunne oppkobles mot SD-anlegget.
10.5.2 35.10 - Ledningsnett
Entreprenør er ansvarlig for å velge systemløsning basert på driftssikkerhet, driftskostnader og miljøhensyn. Det skal ut ifra dette velges tilpassede rørkvaliteter.
Denne entreprenør medtar avløp fra fancoils ført til sluk el.
10.5.3 35.40 - Armaturer
Alt utstyr skal ha avstengingsventiler av god kvalitet og beregnet for gjeldene temperaturer. Ventiler isoleres.
10.5.4 35.50 - Utstyr
Alt utstyr skal være CE-merket.
10.5.5 35.60 – Isolering
Alle rør og ventiler skal isoleres og mantles med tett mantles godkjent for i næringsmiddelrelaterte anlegg. Konf. NS–EN – 12828. Fortrinnsvis vil pre-isolerte rør være å foretrekke, men isolering på stedet aksepteres, under forutsetning av det det utføres av profesjonelle isolatører.
10.5.6 35.70 – Instrumentering, merking
Anlegget utstyres med synlige instrumenter som målere for trykk og temperaturer for hhv. fordampingstrykk og kondenseringstrykk, termometer i alle rom.
Alt relevant utstyr som kompressorer, pumper, gjenvinningskrets og tørrkjølere skal knyttes opp mot SD-anlegget. Det må vise driftsstatus, feilsignal, kritiske feil og driftstider.
Alle kjøle- og fryserom skal ha logging av temperatur og rapporteringsmulighet på SD- anlegget. Denne skal lagres slik at man kan ta utskrift av temperaturhistorikken. Alarmgrense for dagtid/kveld/helg som H, HH og L, LL. Skal være SMS varsling ved alarm.
10.5.7 35.80 – Igangkjøring, avlevering, opplæring og overtakelse
Kuldeentreprenøren skal for sine anlegg levere instruksjonsbok med brosjyreblad av montert utstyr. Avstengningsinstruks for alle merkede ventiler, tabelloversikt med posisjonsangivelse for merket utstyr, samt instruks for drift og vedlikehold.
Instruksen for automatiske reguleringsutstyr skal være innarbeidet.
Alt materiell skal oversendes for godkjenning før instruksen lages ferdig.
Instruksen skal utarbeides i henhold til Xxxx for Vedlikeholdinstruks,
utarbeidet av RIF og NVEF i 1983. Boken skal utarbeides i 2 eksemplarer og leveres ved overtakelsen.
Nota for sluttoppgjør vil ikke bli utbetalt før driftsinstruksen er overlevert byggherren. Entreprenøren skal undervise byggherrens driftspersonale i bruk og vedlikehold av samtlige anlegg som omfattes av denne entreprise.
Deler av opplæringen skal gjennomføres før ferdigbefaring og det øvrige gjennomføres i prøveperioden.
Opplæringen skal inneholde følgende:
1. opplæring av driftspersonell som skal ha den daglige driften av anleggene
2. Opplæring av vedlikeholdsansvarlige
Avleveringsprøve vil ikke bli startet før ferdigmelding foreligger fra entreprenøren.
Samtidig med ferdigmelding overleveres innreguleringsprotokoll, rapport om tetthetsprøving og protokoll over automatikk - kontroll.
Følgende vil bli målt:
• Hovedvannmengder
• Kontroll av innregulering
• Kontroll av automatikk
Entreprenøren skal stille kvalifisert personell og måleutstyr til disposisjon for en slik kontroll. Ellers i henhold til NS 3421.
10.6 36 – Luftbehandlingsanlegg
Inneklima parametere skal følge anbefalte dimensjonerende verdier angitt i
NS-EN 15251 kategori II. Videre skal Arbeidstilsynets melding 444 legges til grunn.
Det benyttes VAV regulering som minimum for alle større rom, kontorer, undervisningsrom og møterom, og rom/soner der personbelastningen vil variere. Presensføler i kombinasjon med temperaturføler kan benyttes. 3-trinns mengderegulering.
20 % luftmengde nå rom ikke er i bruk.
80 % luftmengde når rom er i bruk, registrert via bevegelsessensor.
100 % luftmengde ved romtemperatur over 23 gr C, registrert via temperaturgiver. Det etableres spesialavtrekk fra kjøkken, tekniske rom, maskinrom, søppelrom etc.
Prosjektering og utførelse av ventilasjonsanleggene med hensyn på brann skal utføres etter
«Veiledning for brannsikker ventilering» fra BV Nett, og brannrapport utarbeidet av RIBr, Xxxxxxxx Xxxxxxxx.
Det er utarbeidet veiledende luftmengdetabeller for alle rom som følger vedlagt denne beskrivelse.
10.6.1 36.10 - Kanalnett
Alle kanaler utføres og opphenges ihht. NS 3560, NS 3561, Tetthet ihht. NS 3421 og VVS AMA Kanaler skal være ihht. NS 3560 og NS 3561.
Dersom ikke annet er oppgitt skal den ferdige monterte kanal tilfredsstille tetthetsklasse B. Der kanaler vil ligge synlig ved tak er det spesielt viktig at kanalmontasjen utføres omhyggelig og at alle kanaler blir i plan og lodd, og at spiralfalsen går i samme retning. Videre skal alle avgreninger og overganger være nøye tilpasset. Dersom tetningsmasse benyttes ved sammenføyninger skal denne være klar (blank silikon).
Hvor trykkfølere, temperaturfølere etc. er montert i kanaler og aggregater, skal det bores hull for kontroll. Hullene skal tettes igjen med plast- eller gummiplugg.
Hvor der er fare for at vibrasjoner kan oppstå i kanalene og overalt hvor kanalsider er 500 mm eller større, skal platene diagonal- eller parallellknekkes. Kanalsider som er 1000 mm eller større, skal avstives med ett vinkeljern pr. løpemeter.
Det skal ikke benyttes innvendig isolasjon i kanalnettet uten at flaten mot luftstrømmen er tilstrekkelig sikret mot oppflassing og medriving av fiber. Dette gjelder også for lydfeller i kanalnettet.
Alle innbyrdes skjøter, innvendig isolasjon i kanaler, aggregat og lydfeller skal tildekkes under blikkplate festet til kanalen. Det vil ikke bli tillatt brukt lim eller tape for dette formålet.
Kanaler i grunnen
Ingen kanaler i grunnen.
Rengjøring av kanalnett
Før montasje av kanalnettet skal fremdriften planlegges slik at kanalene er rene innvendig når montasjen er ferdig.
Inspeksjonsluker monteres i rimelig antall i kanalnettet. Lukene skal fortrinnsvis monteres i siden på kanal. For kanaler som kan få fettavleiring (fra kjøkken etc.) eller ved trang kanalmontasje skal lukene monteres i bunn av kanal. Der hvor kanaler er montert over himling, skal inspeksjonslukene angis med graverte skilt montert i himling.
Inntak- og avkastrister må være spesielt beskyttet mot inntrengning av regn og snø. Inntakskammer og avkastkammer arrangeres med avløp via vannlås til sluk.
Alle kanaler skal leveres byggeplass avfettet og påmontert endelokk fra fabrikk.
Under lagring på byggeplassen skal alle kanaler og utstyr beskyttes mot støv etc. ved at de tildekkes med plast eller ved bruk av endebunn.
I byggeperioden skal kanalåpninger påsettes endebunn slik at støv m.m. unngås i kanalsystemet. Endebunner skal påsettes fortløpende ihht. oppmontering av kanalnettet. Ventiler og utstyr for øvrig tildekkes med plast fortløpende. Er ikke kravet til et rent kanalanlegg oppfylt ved ferdigbefaring vil byggherren beordre rengjøring av anlegget for entreprenørens regning.
Kanaloppheng
Kanaloppheng forutsettes å ha samme brannklasse som kanalen og utføres ihht. NS 3421 og Retningslinjer for oppheng av brannteknisk klassifiserte kanaler.
Kanalene opphenges i godkjente spiroklammer eller vugger og innfestes til tak med gjengestag utstyrt med bladhylse etter festet med L-jern. Patentbånd skal ikke benyttes.
Nødvendige brannspjeld og klasse monteres der kanaler bryter brannskille.
10.6.2 36.40 - Luftfordelingsutstyr
Inntak- og avkastrister må være beskyttet mot snø- og regninntrenging og med drenasje. Solbelastning skal også unngås. Inntak må også vernes mot eksos og andre forurensinger. Små separatavtrekk skal føres over tak.
Lufttilførselsprinsipp er omrøring med diffusorer tilpasset 600x600 mm T-profilshimling, og avtrekk via himlingsmonterte eller åpne avtrekksventiler. Entreprenøren skal ut fra det, velge tekniske løsninger. De krav som er satt til luftmengder, trekk og støy må tas hensyn til ved valg av løsninger.
Nødvendige brannspjeld med riktig klasse monteres der kanaler bryter brannskille.
10.6.3 36.50 - Luftbehandlingsutstyr
Bygget skal inndeles i et fornuftig antall aggregat med best mulig plassering. Eventuelt kan man dele inn i soner med motoriserte spjeld.
Alle luftmengder er basert på vedlagte beregninger utført i Simien, og må oppfattes som veiledende på dette stadiet.
Oversikt ventilasjonssystemer:
SYSTEM 360.01 – Ventilasjonssystem for Brannstasjon Balansert system med omluft
Plassering aggregat: Brannstasjon (rom 138) 1. etg. Kapasitet: +/- 3150 m3/h
Varmegjenvinner: Roterende Filter: Pose, EU7
Varmebatteri: Vann 60/30, inkl dekning av transmisjonstap i brannstasjonen. Inntak: Inntaksrist i takoppbygg
Avkast: Avkastrist i takoppbygg Kjøling: ingen
Regulering: 2-hastighet
SYSTEM 360.02 – Ventilasjonssystem for Brannstasjon, innredning Balansert VAV system
Plassering aggregat: Teknisk rom (rom 137) 1. etg. Kapasitet: +/- 2000 m3/h
Varmegjenvinner: Roterende Filter: Pose, EU7 Varmebatteri: Vann 60/40
Inntak: Inntaksrist i takoppbygg Avkast: Avkastrist i takoppbygg Kjøling: ingen
Regulering: Trykkstyring
SYSTEM 360.03 – Ventilasjonssystem for Ambulansegarasje Balansert system med omluft
Plassering aggregat: Teknisk rom (rom 117) 1. etg. Kapasitet: +/- 1600 m3/h
Varmegjenvinner: Roterende Filter: Pose, EU7
Varmebatteri: Vann 60/40, inkl dekning av transmisjonstap i ambulansegarasje. Inntak: Inntaksrist i takoppbygg
Avkast: Avkastrist i takoppbygg Kjøling: ingen
Regulering: 2-hastighet
SYSTEM 360.04 – Ventilasjonssystem for Ambulanse, innredning Balansert VAV system
Plassering aggregat: Teknisk rom (rom 117) 1. etg. Kapasitet: +/- 1750 m3/h
Varmegjenvinner: Roterende Filter: Pose, EU7 Varmebatteri: Vann 60/40
Inntak: Inntaksrist i takoppbygg Avkast: Avkastrist i takoppbygg Kjøling: ingen
Regulering: Trykkstyring
SYSTEM 360.05 – Ventilasjonssystem for 2. etg. Balansert VAV system
Plassering aggregat: Teknisk rom (rom 302) loft Kapasitet: +/- 9000 m3/h
Varmegjenvinner: Roterende Filter: Pose, EU7 Varmebatteri: Vann 60/40 Inntak: Inntaksrist i fasade
Avkast: Avkastrist i takoppbygg Kjøling: Kjøleunit i aggregat Regulering: Trykkstyring
SYSTEM 360.06 – Ventilasjonssystem for 1. etg. Balansert VAV system
Plassering aggregat: Ventilasjonsrom (rom 005) kjeller. Kapasitet: +/- 9000 m3/h
Varmegjenvinner: Roterende Filter: Pose, EU7 Varmebatteri: Vann 60/40
Inntak: Inntaksrist i fasade i area. Avkast: Jethette i area.
Kjøling: Kjøleunit i aggregat Regulering: Trykkstyring
SYSTEM 360.08
For møte-/spiserom (rom 114) skal det monteres eget avtrekksanlegg med avtrekksvifte på tak.
Generelle krav
Alle aggregater og vifter skal ha 20 % overkapasitet. Oppgitte kapasiteter er likt fordelt på totalt beregnet luftmengdebehov. Kapasitetsendringer kan forekomme.
Aggregat har spjeld, filter, vannbårent varmebatteri dimensjonert for vanntemperaturer T/R=60/40 °C v/ TDUT, roterende varmegjenvinner og til-/fraluftsvifter. Det benyttes filter klasse EU7 på tilluft og EU7 på avtrekk (foran varmegjenvinner). Aggregat skal dimensjoneres med maks 2,5 m/s over bruttoarealet og være oppbygd som dobbeltmantlet kasse med 50 mm ubrennbar isolasjon. Alle inspeksjons luker skal være hengslet og alle batterier skal ha inspeksjons mulighet på begge sider. Aggregat skal leveres med inspeksjons vindu til roterende komponenter og vifter, samt innvendige lys. Tillufts- / avtrekksvifte leveres med frekvensstyrte viftemotorer.
System -01, og -02 arrangeres med omluft, og varmebatterier skal dimensjoneres for også å dekke transmisjonstap i betjeningsarealet.(omluftsløsning påbygges)
System -05, og -06 arrangeres med integrert kjøleunint.
Det skal leveres ventilasjonsaggregater med god varmegjenvinning (min 80 %) ihht forskriftskrav. Integrert automatikk med kommunikasjon til valgte SD-anlegg.
Møte-/spiserom (rom 114):
Alle leveranser skal være etter beskrivelse. Eget avtrekksanlegg med kjøkkenhette og avtrekksvifte plassert på tak.
10.6.4 36.60 – Isolasjon Kondensisolasjon: (luftinntak/avkast)
Det skal benyttes cellegummi med varmeledningstall λ0°C≤0,033 W/m·K iht DIN 52612 og DIN 52613. Diffusjons-motstandsfaktoren μ ≥ 10000 ihht DIN 52615.
Som kondensisolasjon på luftinntaket og avkast frem til luftbehandlingsaggregat skal det benyttes cellegummi plate/rull eller tilsvarende.
Cellegummi isolasjonen skal være brannteknisk godkjent i rørisolasjonsklasse PII ihht NT Fire
036. I rømningsveier skal isolasjon på enkeltstående kanaler minst tilfredsstille klasse PII. Isolasjon på kanaler lagt i sjakt eller bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon må minst tilfredsstille klasse PII.
Alle skjøter skal limes med produsentens spesiallim. Monter skjøtene under press og ikke med strekk. Isolasjonen påføres lim på baksiden og deretter på underlaget som skal isoleres. Se for øvrig leverandørens monteringsanvisning.
Brannisolasjon
Brannisoleringen skal foretas der hvor kanalene bryter brannklassifiserte vegger og dekker. Det skal benyttes lamellmatte av mineralull med varmeledningstall λ20°C≤ 0,034 W/m·K i henhold til NS-EN 12667.
Tykkelse: 30mm
Produktet skal være testet i henhold til NT Fire 034 og prEN 1366-3. For øvrig skal mineralullen være klassifisert ubrennbar etter ISO 1182. Belegget skal tilfredsstille krav til overflateklasse 1 (In1) i henhold til NS-INSTA 412 (NT Fire 004).
All brannisolering av ventilasjonskanaler skal foretas på kanalveggens utside og skal inneha samme brannteknisk klasse som veggkonstruksjonen som brytes. Isolasjonslengden skal være i henhold til produktets branndokumentasjon og monteringsanvisning.
Det skal benyttes brannmatte belagt med komfortduk på mattens innside. Brannmotstand: EI 60
Se for øvrig leverandørens monteringsanvisning.
Termisk isolering
Det skal benyttes lamellmatte av mineralull med varmeledningstall 0,034 W/m·K i henhold til NS-EN 12667. Produktet skal tilfredsstille euroklasse A2-s1,d0 ihht klassifiseringsstandarden NS-EN 13501 del 1.
Det skal ta hensyn til at matten skal ha en overlapp på mellom 5-10 cm der isolasjonslamellen fjernes. Denne overlappen av aluminium skal stiftes med stiftemaskinen Bostitch T5 med 10- 15 cm mellomrom.
Alle skjøter skal deretter tapes med brannklassifisert og diffusjonstett aluminiumstape. NB! Alutapens overflate skal være preget med leverandørens logo pga. etterkontroll.
Aluminiumsfargede lerretstaper er ikke tillatt.
På rektangulære kanaler skal matten festes på undersiden av kanalen med pinspotter eller tilsvarende. Om nødvendig skal også de vertikale sidene festes på tilsvarende måte. Se for øvrig leverandørens monteringsanvisning.
10.6.5 36.70 – Merking
Når samtlige rør er isolert, mantlet eller malt, skal røranlegget merkes.
Alle komponenter merkes med symboler ihht. NS 8340 og etter PA 0802 Statsbyggs tverrfaglige merkesystem. Rørledninger merkes ihht. NS 813, kanaler ihht. NS 5575. Merkingen skal være som Flo - Code, Norsk VVS - merking eller tilsvarende. Merkingen skal angi strømretningen, vifter, varme/kjølebatteri, filter etc.
Alle brannspjeld skal ha godt synlige, inngraverte merkeskilt.
10.6.6 36.80 – Innregulering, avlevering, instruksjoner og trykkprøving
Ca. 10 % av anlegget skal trykkprøves og rektangulære kanaler skal tilfredsstille tetthetsklasse A, sirkulære kanaler tett.
Innregulering
Det vises til NBI anvisning 16-6 "Innregulering av ventilasjonsanlegg." Ventilasjonsentreprenøren skal i god tid før arbeidene igangsettes planlegge innreguleringen.
Når anlegget er ferdig innregulert skal innregulerings spjeld låses og merkes i låst stilling. Ventiler skal låses i innregulert stilling. Ventilasjonsentreprenøren skal kontrollere luftfordeling og strømningsbilde i hvert eneste rom. Samtlige ventiler skal justeres slik at innblåsningsmønsteret blir tilfredsstillende. Alle målinger skal være reproduserbare. Målehull i kanalene tettes med gummiplugger eller dekkplate festet med plateskruer. Luftmengder skal påføres tegninger fra rådgivende ingeniør. Innreguleringsprotokoll oversendes RIV. Ventiler er merket av rådgivende ingeniør. Denne merkingen skal brukes i innregulerings- protokollen og i andredokumenter.
AVLEVERING
Avlevering vil bli foretatt etter retningslinjer i NBI anvisning 16-4 "Avlevering av ventilasjonsanlegg Avleveringsprøve vil ikke bli startet før Ferdigmelding foreligger fra Ventilasjonsentreprenør. Samtidig med ferdigmelding overleveres innreguleringsprotokoll og rapport om tetthetsprøving.
Følgende vil bli målt:
• Hovedluftmengde. (NBI 16-4,3.1)
• Kontroll av innregulering. (NBI 16-4,3.2)
• Kontroll av lydnivå.
Ventilasjonsentreprenør skal stille kvalifisert personell og måleutstyr til disposisjon for en slik kontroll.
DIVERSE VEDR. INNREGULERING.
Anlegget skal innreguleres etter Proporsjonalmetoden. Maksimalt avvik inkl. målefeil pluss/minus 15 %. Lufthastighet i oppholdssonen max 0,15 m/s. Det skal brukes standard skjema fra NBI. Anlegget sin referansetilstand: Denne vil bli opplyst fra rådgivende ingeniør. Tetthetsprøving av kanalsystem.: Tetthetsprøven skal utføres som beskrevet i NS 3421. Post Y7, side 000 Xxxxxxxxxxxx xxxxx XX 0000. Post YY7, side 135, 136 og 137. Forøvrig skal lekkasjene ikke være punktvise slik at degenererer støy. Rapport oversendes rådgivende ingeniør.
DRIFTSINSTRUKS
Ventilasjonsentreprenøren skal utarbeide en samlet drift- og vedlikeholdsinstruks for ventilasjonsanlegget hvor instruksen for automatisk reguleringsutstyr er innarbeidet. (Leveres av aggregat leverandøren) Drift- og vedlikeholdsinstruksen skal utarbeides etter NORM utarbeidet av Rådgivende ingeniørers forening (RIF) og Ventilasjons og energiteknisk forening (NVEF) 1982. Alt materiell skal oversendes for godkjenning før instruksen lages ferdig.
Instruksen utarbeides i 1 eksemplar til byggherren. Nota for sluttoppgjør vil ikke bli utbetalt før driftsinstruksen er overlevert byggherren. Ellers i henhold til NS 3421.
INSTRUKSJONER
Entreprenøren skal undervise byggherrens driftspersonale i bruk og vedlikehold av samtlige anlegg som omfattes av denne entreprise. Ellers i henhold til NS 3421.
TETTHETSPRØVING
Rapportene skal inneholde følgende:
• Bygningens navn og adresse
• Kanaldel nr.
• Kanaldimensjon og overflate av kanaldel
• Krav til tetthetsklasse
• Målemetode, instrument, kalibrering
• Dato og navn på kontrollør
• Måleresultat. (Lekkasje luftmengde pr. m2 overflate ved 400 Pa.)
• Anmerkninger
KONTROLL AV LYDNIVÅ
Lydmålingene utføres i overensstemmelse med VVS AMA 72, kapittel 57. Lydkrav etter byggeforskriftene.
FERDIGMELDING (eksempel)
Jfr. NS 3401, kap. 23.
Byggherre:
Prosjekt:
Entreprenør:
Underentreprenør:
Vårt arbeid med ventilasjonsanlegget i nevnte prosjekt vil være fullt ferdig og klart for overlevering den
Det anmodes derfor om leveringsbefaring og overleveringsprøver snarest mulig. Som kontrollmateriale oversendes i separat sending følgende:
1. Erklæring om ferdigstillelse fra underentreprenør
2. Sjekkprotokoll fra igangkjøring
3. Rapport fra lydmålinger
4. Protokoll fra kontroll ventilasjonsautomatikk
5. Rapport fra tetthetskontroll
6. Innreguleringsprotokoll
10.7 37 - Luftkjøleanlegg
10.7.1 37.00 - Generelt
Det skal ikke være vannbasert kjøleanlegg i bygget.
Aggregater for system 360-05, og -06 skal leveres med integrert kjøleunit.
10.8 38 – Bygningsmessige hjelpearbeider
Alle nødvendige bygningsmessige arbeider for komplett installasjon skal medtas. Totalentreprenør er ansvarlig for å koordinere grensesnitt mellom seg selv og underentreprenører slik at alle kostnader blir medtatt i tilbudet.
All utveksling, hulltaking og utsparinger for gjennomføringer i vegger og dekker og alle kostnader forbundet med dette skal være inkludert.
Alle kostnader på gjennomføringer i tak inklusive nødvendige takoppbygg, tekking og takhatter medtas. Tilsvarende skal spikerslag, nødvendige festeanordninger, herunder også i vertikale sjaktvegger, åpninger i bindingsverk og systemhimlinger medtas. Nødvendige åpninger inkl luker/dør for tilkomst til tekniske installasjoner skal medtas.
Nødvendige fundamenter for teknisk utstyr skal medtas.
Innebyggingssisterner for veggmonterte toaletter skal utføres med membran bak og drenering med fall ut som beskrevet i våtromsnorm-blad nr. 42.410.
Ved eventuell maling av rør og kanaler, skal de først avfettes og så påføres to strøk maling.
Røykventilering
Prosjektering og utførelse av røykventilering av heissjakter, trappesjakter og installasjonssjakter skal medtas ihht brannteknisk rapport utarbeidet av RIBr. Dersom installasjonssjakter gjenstøpes og tettes i dekke, er det ikke krav til røykventilering av disse.
Branntettinger av rør- og kanalgjennomføringer:
Alle nødvendige branntettinger skal medtas og utføres forskriftsmessig av kvalifisert personell.
Lydtetting av rør- og kanalgjennomføringer
Alle gjennomføringer i vegger med lydkrav, men ikke brannkrav, skal lydtettes slik at krav opprettholdes.
Nødvendig slokkeutstyr i byggeperioden
Totalentreprenør er ansvarlig for at anlegget sikres med tilstrekkelig slokkeutstyr i byggeperioden.
Provisorisk vann- og avløpsnett
Totalentreprenør skal medta kostnader for provisorisk vann- og avløpsnett i anleggsperioden.
10.9 56 – Automatiseringsanlegg
10.9.1 Generelt
Plan- og bygningsloven har som gjennomgangstone at det skal sikres et forsvarlig inneklima i det enkelte rom. Det fremgår videre at luftkvaliteten innenfor et rom skal holdes på et nivå som, med hensyn til rommets bruk, ikke medfører ulempe eller helsefare, samt at yrkesbygg skal ha ventilasjon tilpasset aktivitet og personbelastning i det enkelte rom.
Ved valg av løsning skal det legges vekt på både teknisk, økonomisk og funksjonell levetid. Videre skal enkel drift og godt inneklima vektlegges.
SD-anlegget skal utformes og dimensjoneres på en slik måte at det tilfredsstiller de krav som både offentlige myndigheter, byggherre og brukere stiller til innemiljø, funksjonalitet, driftsforhold og kostnader.
I prioritert rekkefølge skal disse kriteriene være oppfylt:
• Det skal være enkelt å bruke
• Det skal ha hovedfokus på energiforvaltning og et godt inneklima
• Det skal enkelt kunne utvides
• Det skal være et åpent og web-basert system
Det skal etableres effektive og kostnadsriktige styrings-, regulerings- og overvåkningssystemer, og behovet for en tverrfaglig integrasjon av klima- og elektrotekniske anlegg i byggeriet skal ivaretas.
SD-anlegget skal styre, regulere og overvåke disse anleggene:
• Energisentral
• Energimålere
• Sanitæranlegg
• Varmeanlegg
• Ventilasjonsanlegg
• Kjøleanlegg
• Lysanlegg
En skal integrere feil- og driftsindikeringer fra disse anleggene:
• Nød- og ledelysanlegg
• Værstasjon
• Brannvarslingsanlegg
• Innbruddvarslingsanlegg
• Heis
• Adgangskontrollanlegg
SD-anlegget skal bestå av disse tre nivåene:
• Overordnet nivå (SCADA-server)
• Automatiseringsnivå (undersentralnivå)
• Feltnivå
Komponenter og programvare skal være slik at de ivaretar informasjonsutveksling internt i systemene, og mellom dem.
Det stilles krav til kompatibilitet for programvare, drivere, funksjonalitet og utstyr. Dvs. at SD- leverandøren skal forplikte seg til at ny programvare og nytt utstyr skal kunne tilknyttes systemet uten ekstra kostnader.
Det gjengis følgende opplysninger fra Istad Tekniske Trøndelag A/S v/Xxx Xxxxx Xxxxxxxxxx, mob 45502210:
• Eksisterende SD-anlegg til Sel kommune er plassert på rådhuset.
• PC med eksisterende SD-anlegg har OPC Client installert.
• OPC-server må installeres på samme PC som eksisterende anlegg. Denne må støtte Data Access 2.
• Regin anbefaler: NETxEID OPC Server 3,0 (NETxAutomasjon).
• KNX/EIB busen koples til samme PC som eksisterende SD-anlegg.
• Leverandør av eksisterende anlegg tar forbehold om at programvaren for EXO 4 WebServer (eksisterende SD-anlegg) må oppgraderes til nyere versjon.
All design, programmering og konfigurering av SD-systemet skal foregå på en mest mulig ensartet måte med hensyn på programstruktur og skjermbilder. Det kreves derfor god system-, prosess- og programmeringskompetanse slik at anleggene får lik struktur og oppbygning.
SD-anlegget skal ha et automasjonsnivå som gir bygningen et lavt energibehov.
For at SD-anlegget skal være Sel kommune/Otta Telehus beslutningsstøttesystem skal det minimum inneholde disse programmene:
Grunnprogram
Dette er program som er nødvendig for styring, regulering og overvåking av prosessene, og ligger gjerne på undersentral-nivå.
• Betjeningsprogram
• Driftstidsregistrering
• Oppstart etter spenningsbortfall
• Optimal start/stopp
• Program for kommunikasjon
• Program for styring, regulering og overvåking
• Rapporteringsprogram
• Reaksjonsprogram
• Tariffgrenseregulering
• Tidsprogram
Brukerprogram
Dette er program som er nødvendig for å kunne foreta skjermbasert driftsoppfølging, bearbeiding av informasjon (historikk), logging etc., og ligger i hovedsak på hovedsentral-nivå.
• Energisignatur (ET-kurve)
• Forbruksstatistikk
• Historikk
• Loggeprogram
• Meldingsstatistikk
• Presentasjonsprogram
Installasjonen skal ha en slik oppbygging og nok reservekapasitet til at nye undersentraler og komponenter kan tilknyttes nettverket uten vesentlige inngrep i eksisterende anlegg.
Ulike brukergrupper har behov for ulike grensesnitt. Anlegget skal ha minimum fire passordnivå som skal kunne tilpasses den enkelte brukergruppe.
Alt utstyr skal være godkjent av myndighetene, og ha en normal levetid på 12 – 15 år. Det skal være lett tilgjengelig i markedet eller kunne erstattes med andre produkter.
Datasikkerheten skal kartlegges tidlig, slik det sikres at der blir tatt backup av verdier, data, programvare osv. både på server og undersentraler.
Leverandør/servicemontør er ansvarlig for back-up av systemet ved arbeider på anlegget, herunder ved installasjon og oppgraderinger.
10.9.2 Systemtopologi
Overordnet nivå (SCADA-server)
SCADA-serveren skal kunne nåes fra både internett og byggherrens intranett. Løsningen skal beskyttes med brannmur og innloggingstjeneste med brukernavn og passord.
SCADA-serverene skal være knutepunktet for drift og vedlikehold av de tekniske anleggene. Det vektlegges derfor høy oppetid og driftssikkerhet for maskin og programvaren til serveren. Brukerne skal ha tilgang til SD-anlegget via en vanlig ordinær nettleser (for eksempel Internett Explorer) fra hvilket som helst sted i intranettet, samt via internett ved tilgang gjennom byggherrens brannmur. Det skal ikke være nødvendig med tilleggsapplikasjoner hos klienten for å få tilgang til webserveren. Forutsetningen er at brukeren har godkjent brukernavn og passord.
Presentasjon og betjening av de tekniske anleggene skal foregå via dynamiske skjermbilder.
Automasjonsnivå
Undersentralene skal være digitale, og leveres med funksjoner for integrering mot sentralt overordnet driftskontrollanlegg. Undersentralene skal være fri programmerbare, og all programvare skal kunne lastes direkte fra overordnet SCADA-server.
Alle undersentraler skal være autonome med integrerte tidsprogrammer og årsur med kalenderfunksjon iht. server-ur/kalender. Ved spenningsbortfall skal de være sikret slik at de ikke mister xxxxxxxxxx. Undersentralene skal starte opp automatisk etter strømbrudd uten at det er nødvendig med inngrep fra operatør.
Applikasjonsprogrammet for bygningen skal lastes ned i EEPROM (Electrically Erasable Programmable Read Only Memory) og ikke kun ned i RAM (Random Access Memory) selv om denne har langtids backup i form av batteri.
Det er et absolutt krav at alle undersentraler som leveres er av samme fabrikat.
Andre krav til undersentraler:
• Alle undersentraler skal være autonome og kunne regulere uavhengig av hovedprogram.
• Testprogram for intern overvåking og feildiagnostikk.
• Sekvensiell oppstart etter spenningsbortfall.
• Fri programmerbare.
• Fleksibel konfigurasjon av IO via hovedprogram.
• Digitale innganger og utganger skal ha lysdiode for indikering.
• Pulsinngang. Skal kunne måle pulser ned til 20 msek.
• Analoge IO skal være 0-10V, 0-20 mA eller 4-20 mA.
• Skal inneholde funksjoner for styring og regulering av de tekniske anleggene:
‐ av/på regulering
‐ proporsjonalregulering (P)
‐ kaskaderegulering
‐ proporsjonal – integral regulering (PI)
‐ proporsjonal – integral – derivat regulering (PID)
• Driftstimetelling og logging av antall start for motorer i anlegget.
• Alarmhåndteringsprogram.
• Optimal start/stopp.
10.9.3 Operatørpanel
Bygningene betjenes primært fra SCADA-server og PC. Undersentraler skal enten ha integrert eller separat operatørpanel for betjening av anlegget. En skal kunne lese av verdier, pådrag, driftssignaler, alarmer samt stille inn børverdier.
Operatørpanelet skal ha LCD-skjerm med fullgrafisk systembilde.
10.9.4 Programvare
All programvare for SCADA-serveren skal kunne kjøres under Microsoft (MS) server operativsystem. Det skal leveres programvare med full utviklingslisens.
Krav til programvarefunksjoner:
• Programvaren skal være web-basert, og antall lisenser for webserveren avtales med byggherren.
• Verktøy for design av dynamiske skjermbilder.
• Funksjon for alarmhåndtering og logging av historiske alarmer. Alarmer skal automatisk dato- og tidsstemples. Alarmer skal kunne klassifiseres i minimum tre prioritetsnivåer.
• Funksjon for automatisk synkronisering av årsur i undersentraler, og redigering av tidsprogrammer i digitale undersentraler.
• Funksjon for rapportgenerering.
• Funksjon for automatisk innsamling og lagring av måleverdier i historisk database, med grafisk presentasjon av loggede og sanntids måleverdier.
• Funksjon for overføring av driftsmeldinger og alarmer til mobiltelefon som SMS- meldinger. En skal kunne definere tidsbaserte vaktplaner for hvilke telefonnumre meldingene skal sendes til.
• WEB-basert software for innhenting av energidata og rapportering over internett.
I SCADA-programvaren skal det inngå registrering, rapportering, budsjettering og analysering av energibruken. Gjennom logging av timesverdier og utetemperaturer, skal en grafisk og i tabellformat kunne presentere energibruken per time, dag, uke, måned og år. Ved å legge inn priser på energi skal en kunne utføre løpende kostnadskontroll.
Det skal automatisk genereres ET-kurver for bygningene.
Energiregistreringen skal foregå på US-nivå, og overføres og lagres i SCADA-server. All registrering av verdier skal være basert på registerverdier.
Energidata skal enkelt kunne overføres til Microsoft Office Excel.
SD-anlegget skal registrere effekt- og energibruken ved hjelp av registerverdier fra energimåler. En får da samsvar mellom verdiene i SD-anlegget og faktureringsgrunnlaget fra energiselskapet. Registreringen skal ikke være basert på pulser fra energimåler.
Programsystemet skal leveres med funksjon for sikkerhetskopiering over internett.
10.9.5 Dynamiske skjermbilder
Anleggene skal presenteres ved hjelp av dynamiske skjermbilder. Det skal som utgangspunkt utarbeides et dynamisk skjermbilde per teknisk anlegg som er integrert i systemet.
Alle prosessverdier som er integrert i systemet skal indikeres og betjenes fra skjermbildene.
Det skal for alle måleverdier være mulig å definere alarmgrenser for både høy og lav verdi. Identiske anlegg skal ha lik utførelse for skjermbildene, og all bruk av farger skal standardiseres.
Dette skal gjelde:
• Rød farge kun for alarmer
• Aktive alarmer skal blinke på skjermen
• Alarmer skal indikeres med pop up vindu ved utløst alarm
Dette skal være en logisk oppbygging, og en skal enkelt kunne navigere mellom bilder, alarmer og rapporter.
10.9.6 Kommunikasjon
Kommunikasjon for overordnet nivå
SD-anlegget skal være WEB basert og skal kunne fjernstyres via internett og intranett. Alle benyttede kommunikasjonsprotokoller skal være åpne og tilgjengelige for byggherre. Programvare for SCADA-systemet skal ha integrert programvarebasert OPC klient. OPC-
klienten må simultant kunne håndtere syklisk polling og hendelsesbasert dataoverføring med eventuelle OPC-servere for 3. parts utstyr.
Kommunikasjon for feltnivå
Alle undersentraler skal leveres med integrert ethernetport for TCP/IP for tilkobling til byggherrens intranett via konvensjonelle ethernetswitcher og routere.
Kommunikasjonen skal fortrinnsvis være hendelsesbasert overføring av prosessdata. Dvs. at prosessdataene overføres til overordnet system etter hvert som endringene oppstår ute i anleggene. Dette gir lav belastning av kommunikasjonslinjene og korte responstider for overføring av data.
Dersom det ikke medfører kapasitetsproblemer i nettet, kan det også benyttes kommunikasjonstypen syklisk polling (regelmessig kontroll av status av en tilknyttet måle- eller signalenhet).
Innganger og utganger (I/0)
Undersentralene skal bestykkes med nødvendig antall I/O fordelt på:
• digitale innganger (DI)
• digitale utganger (DO)
• analoge innganger (AI)
• analoge utganger (AO)
Analoge innganger og utganger
Systemet skal kunne bruke alle typer sensorer som følger de vanlige standarder som 0-10 V, 0- 20 mA og 4-20 mA.
Analoge innganger for måling av temperatur skal kunne motta signal fra minst en av disse følerelementene uten ekstern måleverdiomformer:
• Pt100
• Pt1000
• PTC
Analoge utganger skal kunne styres manuelt fra operatørpanelet og fra dynamiske skjermbilder.
Digitale innganger og utganger
Minimum 12 stykker av de digitale inngangene skal kunne benyttes til tellere for registrering av forbruk fra energi- og vannmengdemålere.
Digitale utganger skal kunne styres manuelt fra operatørpanelet og fra dynamiske skjermbilder.
10.9.7 Automatiseringsgrad
Signalbehandling
• Alarmer skal kunne settes opp med grenseverdier.
• Alle alarmer skal fritt kunne defineres med hensyn til funksjonalitet for dato og klokkeslett.
• Kvitterte alarmer skal angis med dato og klokkeslett.
• Ved utløste signaler for feil genereres alarmmelding med dato og tid.
Målere
Signal for energi- og vannmengde skal overføres til SD-anlegg, med logging og rapporteringsfunksjon. Overføringen skal baseres på registerverdier.
Antall og type målere avklares med byggherre.
Motorer
• Motorer skal ha funksjon for start og stopp via separat kalenderfunksjon i SD-anlegget.
• Motorer som av ulike årsaker ikke trenger å gå kontinuerlig, skal stoppes automatisk.
• Pumpemotorer skal mosjoneres en gang i uka.
• Alle motorer skal ha mulighet for driftstidsregistrering.
• Motorer med intern motorvernfunksjon må være utrustet med egen utgang for alarm/feilsignal.
• Ventilmotorer skal ha en gangtid tilpasset kravet til hurtig respons for eksempel ved tappevann.
Sanitæranlegg
Legionella-bakterier kan være et problem i vannforsyningsanlegget. Bakterievekst hindres ved temperaturer over 65 °C, og dette skal det tas hensyn til ved regulering og overvåking av varmtvannstemperaturen.
• Varmtvannet skal holde minimum 65 oC
• Varmtvann i sirkulerende system skal holde minimum 65 oC
Varmeanlegg
Registrering av utetemperatur skal brukes til å optimalisere oppvarming av rom/soner. Optimalisering betyr at systemet skal erfare byggets egenskaper under bruk, og deretter beregne hvor lang tid varmeanlegget trenger for å oppnå riktig komforttemperatur i brukstiden. Dette er en såkalt adaptiv optimaliseringsfunksjon.
Dette skal gi en optimalisering av senke- og oppvarmingsprosessen for hvert enkelt rom/sone. Systemet skal erfare rommenes oppvarmingskarakteristikk, og sørge for at oppvarmingen starter så tidlig at rommene har oppnådd komforttemperatur til den brukstiden som er bestemt i kalender for hvert enkelt rom/sone. Dette gir et optimalt energiforbruk.
Systemet beregner og logger kontinuerlig erfaringer, og bruker disse i optimaliseringsprosessen.
Følgende skal kunne innstilles for hvert enkelt rom/sone:
• Komforttemperatur i brukstid
• Tidspunkt for komforttemperatur
• Minimum romtemperatur utenom brukstid
• Individuelt tidsprogram for hvert enkelt rom/sone
Verdier som skal integreres i SD-anlegget:
• Effekt- og energi fra energisentral
• Utetemperatur
• Romfølere
• Nødvendige rørfølere for trykk og temperatur
• Pådrag til reguleringsventiler
• Pådrag til frekvensomformer for pumper
• Drift og alarm fra sirkulasjonspumper
• Timetellere for pumper
• Børverdier
• Valg av driftsmodus (Av-På-Auto) for pumper
• Valg av driftsmodus (Av-Auto) for varmepumpe, fjernvarme etc.
• Tidsprogrammer (årsur, automatisk omkobling mellom sommer- og vintertid, kalender for ferie og spesielle dager)
• Reguleringsparametre og konfigurering
Kjøleanlegg
Verdier som skal integreres i SD-anlegget:
• Effekt- og energi fra kjølemaskin
• Utetemperatur
• Drift og alarm kjølemaskin
• Børverdier
• Valg av driftsmodus (Av-Auto) for kjølemaskin
• Reguleringsparametre og konfigurering
Luftbehandling
Viftemotorer i ventilasjonsaggregatene er frekvensstyrte.
Frostsikringen skal stoppe innblåsningsvifte, og friskluftspjeldet skal stenge. Varmegjenvinner skal ha modulerende regulering i sekvens med varmebatteri.
Roterende varmegjenvinner skal ha frekvensregulering. Alle varmegjenvinnere skal utstyres med temperaturgivere for virkningsgradberegning.
Verdier som skal integreres i SD-anlegget:
• Temperatur i friskluftinntak
• Friskluftens temperatur mellom varmegjenvinner og varmebatteri
• Temperatur i tilluftkanal etter varmebatteri
• Temperatur i avkastkanal
• Temperatur i avtrekkskanal
• Rørfølere i tur og retur fra vannbaserte varme- og kjølebatteri
• Temperatur i VVS-tavle
• Lufttrykk i tilluftkanal
• Lufttrykk i avtrekkskanal
• Luftmengde i tilluftkanal
• Luftmengde i avtrekkskanal
• Virkningsgrad varmegjenvinner
• Ved kaskaderegulering skal kalkulert børverdi for tilluft avleses
• Ved utekompensering skal kalkulert børverdi for tilluft avleses
• Pådrag til varmegjenvinner
• Pådrag til varmebatteri
• Pådrag til kjølebatteri
• Pådrag til frekvensomformer for tilluftvifte
• Pådrag til frekvensomformer for avtrekksvifte
• Drift og alarm fra frekvensomformere
• Alarm fra viftevakt for vifter
• Drift og alarm fra roterende varmegjenvinner
• Alarm for lav virkningsgrad for varmegjenvinner
• Drift og alarm fra sirkulasjonspumper
• Drift og alarm fra elektrisk varmebatteri
• Driftsignal fra spjeldmotorer
• Drift og alarm fra DX kjøleanlegg
• Alarm for tett inntaksfilter
• Alarm for tett avtrekksfilter
• Signal fra røkmelder inntak
• Signal fra røkmelder avkast
• Timetellere for vifter, pumper og roterende varmegjenvinner
• Børverdier for luft- og vanntemperaturer
• Børverdier for lufttrykk / pådrag i kanaler
• Valg av driftsmodus (Av-På-Auto) for vifter
• Valg av driftsmodus (Av-På-Auto) for roterende varmegjenvinner
• Valg av driftsmodus (Av-På-Auto) for pumper
• Tidsprogrammer (årsur, automatisk omkobling mellom sommer- og vintertid, kalender for ferie og spesielle dager)
• Reguleringsparametre og konfigurering
10.9.8 Funksjoner for vannbårent varmeanlegg
Styring av energisentral
Sirkulasjonspumper for vannbårne varmekurser skal kunne styres av utetemperaturen. Utføres også med funksjon for ukentlig mosjonering av sirkulasjonspumper og motorstyrte reguleringsventiler i stillstandsperioder.
Sirkulasjonspumper for vannbårne varmebatteri stanses når det ikke er behov for effekt fra varmebatteri.
Regulering av energisentral
Varmeanlegget skal være mengderegulert, slik at ytelsen reguleres ved at vannmengden varierer. En differansetrykkgiver gir signal til frekvensomformer som styrer hovedpumpen til varmeanlegget.
En skal kunne angi antall grader turvannstemperaturen skal senkes utenom brukstiden. Ved lave utetemperaturer opphører nattsenkingen.
Bygget er fjernvarmetilknyttet.
Dette skal integreres i SD-anlegg fra kundesentral fjernvarme:
• Registerverdier fra energimåler (energi kWh, effekt kW, volum m³, mengde m³/h, tur- og returtemperatur).
Overvåking av energisentral
Trykkføler montert i vannkretsen etter hovedsirkulasjonspumpe (indikering og alarmgrenser for høyt og lavt systemtrykk).
Differansetrykkgiver for frekvensstyrte pumper (indikering og alarmgrenser for høyt og lavt differansetrykk).
Driftsmelding og alarm fra sirkulasjonspumper.
Alarmgrenser for alle temperaturfølere (høy og lav temperatur).
Lokal regulering
Som hovedregel skal rom/soner av en viss størrelse ha individuell regulering av romtemperaturen.
Følgende skal kunne innstilles for hvert enkelt rom/sone:
• Komforttemperatur i brukstid
• Tidspunkt for komforttemperatur
• Minimum romtemperatur utenom brukstid
• Individuelt tidsprogram for hvert enkelt rom/sone
Større soner som møterom etc. skal også ha behovsstyring av luftkvalitet/luftmengde. Regulering av romtemperaturer skal være adaptiv. Dvs. at systemet skal erfare byggets egenskaper under bruk, og deretter beregne hvor lang tid varmeanlegget trenger for å oppnå riktig temperatur i brukstiden. Denne tiden vil være avhengig av utetemperatur, effekten fra varmeanlegget og bygningens termiske egenskaper.
Alle romstyringer skal være KNX. Romfølere, bevegelsesdetektorer, RF-følere, motorer for radiatorer, og temperatur-følere skal leveres og håndteres av SD-leverandør. SD-leverandør har ansvaret for integrasjon og funksjonaliteten mot KNX-anlegget, og er byggets ITB-koordinator. SD-anlegget skal styre VAV-spjeld fra signal fra KNX-anlegget.
Temperaturfølerne skal monteres på innervegger på en slik måte at de ikke påvirkes av friskluft fra tilluftventiler, eller når noen åpner dører.
Trekkerør til temperaturfølere tettes slik at romføler ikke utsettes for kald trekk, og dermed fører til unøyaktig regulering.
Bevegelsessensorer skal monteres slik at de registrerer normal bevegelse/trafikk i rommet.
Innstilling av romtemperatur
Hovedregelen er at alle temperaturer stilles av systemansvarlig for SD-anlegget.
I kontorer skal brukerne av bygningen kunne stille romtemperaturen for eksempel ± 3 °C.
10.9.9 Funksjoner for kjøleanlegg basert på isvann
Det skal ikke monteres isvannsanlegg.
10.9.10 Funksjoner for luftbehandling
Styring
Mellom frekvensomformer og elektrisk motor skal det alltid benyttes skjermet kabel. Dette for å skjerme mot elektromagnetisk støy.
Ved frostfare skal ikke viftene kunne startes uten at sirkulasjonspumpen for vannbårent varmebatteri er i drift. Avkasttemperatur skal overvåkes og reguleres slik at den ikke blir under 0 °C pga frostfare i røranlegg.
Sirkulasjonspumper stanses når det ikke er behov for effekt fra varmebatteri.
Regulering
Nedenstående reguleringsfunksjoner skal kunne velges i SD-anlegget:
Kaskaderegulering
Kaskaderegulering brukes i forbindelse med regulering av innblåsningstemperaturen til rom, hvor internvarmen varierer mye, men hvor en egentlig romtemperaturregulering ikke kan brukes. Grunnprinsippet i reguleringen er at varmeflatens ytelse endres etter en føler i innblåsningskanalen. I tillegg er der en føler i avtrekkskanalen som kan forskyve setpunktet for innblåsningstemperaturen avhengig av avtrekkstemperaturen.
Dette prinsippet er vist på figuren nedenfor.
Kaskadereguleringer kalles også "styrt innblåsningstemperatur " og "belastningskompensering".
Kaskadereguleringen skal kunne kombineres med kompensering etter utetemperaturen. Utekompensert innblåsningstemperatur
Den "konstante" innblåsningstemperaturen kan med fordel kompenseres etter
utetemperaturen.
Ved lave utetemperaturer, hvor varmebehovet er størst, innblåses med maksimumstemperatur.
Ved stigende utetemperatur innblåses med lavere temperaturer, inntil en viss minimumstemperatur nås.
Dette prinsippet er vist på figuren nedenfor.
Overvåking
Virkningsgrad
Alle varmegjenvinnere skal utføres med virkningsgradsovervåkning. Ventilasjons-aggregatene skal stanse og det skal gis alarm ved for lav virkningsgrad.
For å hindre stans ved midlertidig lav virkningsgrad og ved oppstart, skal funksjonen utføres med innstillbar tidsforsinkelse for stans og alarmavgivelse.
Virkningsgraden skal justeres etter målte luftmengder for viftene. Frostsikring av vannbårne batterier
Frostsikring med temperaturføler i returledning så nært batteriet som mulig. Ved lav
returvannstemperatur modulerer reguleringsventilen mot 100 % pådrag. Dersom returvannstemperaturen fortsetter å falle ned til ca. + 5 °C, stanses aggregatet og alarm for frostfare gis.
10.9.11 Funksjoner for andre anlegg
Drift- og feilmeldinger fra andre anlegg som olje- og bensinutskiller, nød- og ledelysanlegg, værstasjon, persienner, brannvarslingsanlegg, innbruddvarslingsanlegg, heis, adgangskontrollanlegg osv. skal integreres i SD-anlegget.
Spesifiserte kostnader for dette skal oppgis, men skal ikke være inkl i tilbudet. Det lages egne systembilder for disse anleggene.
10.9.12 Tekniske alarmer
Tekniske alarmer skal inndeles med følgende prioriteringer:
• Prioritet A: Kritisk, f. eks. virkningsgrad på varmegjenvinner. Skal kunne videresendes som SMS til vakttelefon.
• Prioritet B: Funksjonsavvik, f. eks. filtervakt.
• Prioritet C: Ikke kritisk, f. eks. temperaturavvik.
10.9.13 Apparatskap
SD-leverandør er ansvarlig for å innrede skapet slik at ikke støy på kabel og utstyr oppstår. Digitale undersentraler, elementautomater, kontaktorer, rekkeklemmer etc. monteres i prefabrikkert apparatskap i henhold til de til enhver tid gjeldende lover og standarder. Det skal avsettes minimum 30 % reservekapasitet (kabelkanal, montasjeplate, DIN-skinner, rekkeklemmer) til fremtidig utvidelse.
Dersom ikke annet er avtalt, skal all kabelinnføring foregå i topp av skapet. Skapet leveres med ferdig monterte nipler for kabelgjennomføring.
Rekkeklemmene skal ha klare skille mellom hovedstrøm, 230 V styrestrøm og svakstrøm. Alle kontaktorer skal monteres med avstand.
Apparatskapet skal utføres med mekanisk lastskillebryter for galvanisk skille fra nettet. Undersentralene og annet elektronisk utstyr monteres lavest mulig på montasjeplaten (der det er lavest temperatur). Ved behov skal skapet leveres med kjølevifte.
Apparatskapet skal monteres i et temperert rom (ca. 20 oC).
Apparatskapet skal ha innvendig montert temperaturføler tilkoblet undersentral for overvåking av temperatur. Hvis en overskrider innstilt temperaturgrense, skal alarm vises på skjermbilde og i alarmlister. Temperaturføleren skal også benyttes til å starte/stoppe kjølevifte.
Skapet skal utstyres med dobbel 1-faset jordet stikkontakt for 230 VAC og lyslist med dørkontakt inne i skapet.
Følgende monteres på skapdør/legges i skjemalomme innvendig i apparatskapet:
• Kursfortegnelse ”as-built”
• El.skjemaer ”as-built”
• Funksjonsbeskrivelse ”as-built”
Lokal betjening av apparatskapet
Apparatskapet skal ha følgende betjeningsutstyr montert i skapdør for utvendig betjening:
• Systemvender pr. system med pos. PÅ-AV-AUTO
• PÅ: Aggregat / system går kontinuerlig
• AV: Aggregat / system stanses
• AUTO: Aggregat / system styres av tidsprogram i undersentral
• Driftsvender pr. sirkulasjonspumpe med pos. PÅ-AV-AUTO
• PÅ: Sirkulasjonspumpe går kontinuerlig
• AV: Sirkulasjonspumpe stanses
• AUTO: Sirkulasjonspumpe styres av undersentral
10.9.14 Merking
Anlegget skal merkes iht. TFM-systemet (TverrFaglig Merkesystem for bygninger).
10.9.15 FDV-dokumentasjon
FDV-dokumentasjonen skal inneholde:
• Funksjonsbeskrivelse over de forskjellige tekniske systemene (systembeskrivelse, systemskjemaer, komponentliste med I/O liste).
• Konfigurasjon av systemet.
• Skjema over tavler og undersentraler.
• Nettverkets topologi skal dokumenteres ved oppleggskjema som viser nettverkskomponenter og noder.
• Beskrivelse av konfigurasjonsprogram og versjonsutgaver som er installert, samt hvor
disse kan skaffes.
Drifts- og vedlikeholdsinstruksen skal som minimum inneholde:
• Daglig betjening og feilmelding
• Innstilling av verdier og uthenting av rapporter
• Konfigurering og endring av funksjoner
10.10 73 - Utendørs vvs-anlegg
Det skal ikke medtas noen nye utvendige vvs-anlegg.
10.11 Andre VVS-installasjoner
10.11.1 Riving og demontering
Det er i tilbudssammendraget bedt om en timepris på 200 timer for arbeider med demontering/riving av eksisterende VVS-installasjoner.
Byggherre vurderer å utføre noe av dette arbeidet selv og entreprenørenes arbeider i denne forbindelse avregnes på grunnlag av medgått tid og kvitterte timelister.
200 timer x oppgitt timesats gjelder kun som et sammenligningsgrunnlag som medtas i tilbudssummen.
10.12 Tilbudssammendrag
10.12.1 Tilbudssum
30 Generelt VVS kr.
31 Sanitæranlegg kr.
32 Varmeanlegg kr.
33 Brannslokningsanlegg kr.
35 Kuldeanlegg kr.
36 Luftbehandlingsanlegg kr.
37 Luftkjøleanlegg kr.
38 Bygningsmessige hjelpearbeider kr.
56 Automatiseringsanlegg kr.
Andre VVS-installasjoner
200 timer x (timesats) kr.
Sum VVS-arbeider ekskl. m.v.a. kr. ____________________
(overføres til tilbudssammendrag kap. 2)
10.12.2 Oversikt over underentreprenører
Entreprenøren skal nedenfor oppgi de firmaer som han samarbeidet med under tilbudsregningen.
Fagområde: firma
Fagområde: firma
Fagområde: firma
Fagområde: firma
Fagområde: firma
10.12.3 Regler for Regningsarbeider
Timepriser for Regningsarbeider (eventuelt spesifisert på eget ark):
Fagområde: timepris
Fagområde: timepris
Fagområde: timepris
Fagområde: timepris
Fagområde: timepris
Entreprenørens påslag på innkjøpt materiell og utstyr er prosent av dokumentert innkjøpspris ekskl. m.v.a.
For materiell og utstyr skal prosentsatsen omfatte alle utgifter som administrasjon, fortjeneste, frakt, assuranse, brekkasje, samt håndtering på byggeplassen etc.
Regningsarbeider og påslag for materiell benyttes bare for å prise tillegg som det ikke finnes enhetspriser for i tilbudet.
10.12.4 Enhetspriser
Veggmontert HCWC Komplett med sete og armlener, avstengningsventil, tilknytning av avløp (ca.2m) og kaldtvann (ca.5m.) 420 mm setehøyde | kr. |
HC-Servant Komplett med avstengningsventiler, blandebatteri, tilknytning av avløp (ca.2m) og kaldt-og varmtvann (ca.5m.). | kr. |
Servant Komplett med avstengningsventiler, blandebatteri, tilknytning av avløp(ca.2m) og kaldt-og varmtvann (ca.5m.) | kr. |
Utslagsvask Komplett med avstengningsventiler, blandebatteri, bøtterist, tilknytning av avløp(ca.2m) og kaldt-og varmtvann (ca.5m.) | kr. |
Brannslokkingsapparat Pulverapparat ABE CO2 – apparat | kr. kr. |
Innvendig spylekran Komplett med tilknytning av kaldtvann (ca.5m.) | kr. |
Utvendig spylekran Komplett med tilknytning av kaldtvann (ca.5m.) | kr. |
Minikjøkken Med kjøleskap, koketopp, vaskekum | kr. |
Brannskap innfelt i vegg Komplett med tilknytning av vann (ca. 5m) | kr. |
Golvsluk Komplett med tilknytning av avløp (ca.2m) | kr. |
Tilkobling til apparat Komplett tilkobling av kv, vv og avløp til utstyr levert av annen entreprenør (vaskemaskin etc.) | kr. |
Dataromskjøler Splitunit. Installert effekt 8 kW. | kr. |
10.13 Vedlegg
• Situasjonsplan A4
• Luftmengdetabeller/IO-liste
• 7112-002 Bunnledninger Plan U-etg.(gjengitt ihht tegning fra 1976)
• 7112-002-B Bunnledninger Plan 1. etg.(gjengitt ihht tegning fra 1976)
• | 7112-003 | Plan kjeller. |
• | 7112-004 | Plan 1. etg. |
• | 7112-005 | Plan 2. etg. |
• | 7112-006 | Plan loft |
• | 7112-010 | Snitt A-A |
• | 7112-011 | Snitt B-B |
• | 7112-200 | Systemskjema |
• Skjema, grensesnitt KNX-anlegg 1
• Skjema, grensesnitt KNX-anlegg 2
11 Elektrotekniske arbeider
11.1 40 – Generelt elkraft
11.1.1 Tilbudssum | |
40 Generelt elkraft | kr. |
41 Basisinstallasjoner | kr. |
43 Lavspent forsyningsanlegg | kr. |
44 Lys | kr. |
45 Elvarme | kr. |
49 Andre elkraftinstallasjoner 150 timer x (timesats) | kr. |
51 Basisinstallasjoner | kr. |
52 Integrert kommunikasjon | kr. |
53 Telefoni | kr. |
54 Alarm og signalsystemer | kr. |
56 Automatisering | kr. |
Sum el-arbeider ekskl. m.v.a. (overføres til tilbudssammendrag kap. 2) | kr. ____________________ |
11.1.2 Oversikt over underentreprenører |
Entreprenøren skal nedenfor oppgi de firmaer som han samarbeidet med under tilbudsregningen:
Fagområde: firma
Fagområde: firma
Fagområde: firma
Fagområde: firma
Fagområde: firma
11.1.3 Regler for Regningsarbeider
Timepriser for Regningsarbeider (eventuelt spesifisert på eget ark):
Fagområde: timepris
Fagområde: timepris
Fagområde: timepris
Fagområde: timepris
Fagområde: timepris
Entreprenørens påslag på innkjøpt materiell og utstyr er prosent av dokumentert innkjøpspris ekskl. m.v.a.
For materiell og utstyr skal prosentsatsen omfatte alle utgifter som administrasjon, fortjeneste, frakt, assuranse, brekkasje, samt håndtering på byggeplassen etc.
Regningsarbeider og påslag for materiell benyttes bare for å prise tillegg som det ikke finnes enhetspriser for i tilbudet.
11.1.4 Opsjonspriser
Opsjonspris på serviceavtale inntil 3 år for nødlysanlegg kr.
Opsjonspris på serviceavtale inntil 3 år for brannalarmanlegg kr.
11.1.5 Enhetspriser
For eventuelle endringer skal følgende enhetspriser/punktpriser oppgis. For alle endringer skal oppgitte enhetspriser/punktpriser benyttes.
Punktpriser skal tilbys i h.h.t NS3420 siste utgave:
Trippel stikkontakt i kanal | kr. |
Dobbelt stikkontakt skjult/åpen | kr. |
Bryter skjult/åpen | kr. |
Punkt for belysning skjult/åpen | kr. |
Bevegelsessensor konvensjonell | kr. |
Komplett nedførings stav (frittstående) Med 1stk arbeidsplass m/5meter tilledning. | kr. |
Komplett nedførings stav (frittstående) Med 2 stk arbeidsplasser m/5meter tilledning. | kr. |
Komplett nedførings stav (frittstående) Med kun 2stk 3-veis 230V stikk m/5meter tilledning. | kr. |
Komplett nedførings stav (frittstående) Med 4 stk doble stikk og 2 stk datauttak m/5meter tilledning. | kr. |
4-veis stikkontakt skjult/åpen | kr. |
Enkelt data punkt RJ 45 Kat 6 skjult/åpen | kr. |
Dobbelt data punkt RJ 45 Kat 6 skjult/åpen | kr. |
11.1.6 Generelt, krav til tilbud etc.
Tilbudet skal inngis i henhold til denne kravspesifikasjon med tilbudsbestemmelser. Viser til tilbudsgrunnlag fra Nordplan.
Generelle opplysninger rundt entreprisen henvises til de respektive kapitelene i totalentreprisen.
Øvrige gjeldene dokumenter til kravspesifikasjon:
• VVS-beskrivelse
• Bygningsmessig beskrivelse
• Tegninger
• Romlister
• Brannstrategi med rømningsplaner
Det er tilbyders ansvar å foreta alle dimensjoneringer, kortsluttningsberegninger, lysberegninger og varmeberegninger. Kostnader til dette medtas under respektive kapitler. Detaljprosjektering med utarbeidelse av arbeidstegninger inkl. alle bi-omkostninger samt kostnader til møter og kopiering etc. skal medtas i tilbudet.
Elektroentreprenøren skal forta prosjektadministrasjon av egne arbeider og er ansvarlig for at prosjektdokumentene er i henhold til kravspesifikasjonen. Alle kostnader til dette medtas også i tilbudet.
11.1.7 Krav til leveransen, merking og dokumentasjon
Det legges særskilt vekt på energi – miljø – klima og driftsmessige gunstige systemløsninger. Materiell, utstyr, komponenter og utførelse velges i samsvar med dette.
Installasjonene skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter FEL99 og gjeldende NEK400. For planlegging av belysningsanlegget gjelder publikasjoner fra Norsk Lyskultur og krav satt inn i romskjema
Alt elektrisk utstyr skal leveres i henhold til EMC direktivet og være CE merket. Maskinelt utstyr som leveres for direkte tilkobling til el.nettet skal være godkjent i maskindirektivet.
Utarbeidet romliste for prosjektet må også legges til grunn ved anbudsregning.
Ved valg av type betjeningsbrytere, stikkontakter og termostater skal det benyttes leverandører som har lik design og farge på alle sine komponenter slik at den ferdige installasjonen fremstår helhetlig og entydig.
Krav til merking
Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget.
Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes.
Alle fordelinger, stigekabler, kurskabler, eksterne komponenter, dataspredenett, eksterne datauttak og datafordelinger og skal merkes etter anerkjente merkemetoder, og i h.h.t. NS3420 siste utgave.
Krav til elektroentreprenørens rigg og drift
Følgende skal utføres og medtas i kostnadene:
• Prosjekt-administrasjon av egne arbeider
• Rengjøring ferdige arbeider elektro
• Stillaser for egne arbeider
• Inntransport eget utstyr
• Byggeplassadministrasjon egne arbeider
• Beskyttelse egne arbeider
• Løpende rydding egne arbeider
• Nedrigging av byggeplass
Krav til tilbudsdokumentasjon
Det skal foreligge summarisk beskrivelse av det tilbudte el.anlegget og vedlagt dokumentasjon på leverandører og løsninger.
Krav til dokumentasjon ved utførelse
For utførelse skal foreligge detaljerte arbeidstegninger på DAK i DWG format AutoCAD versjon min. 2011.
Som minimum forlanges:
• Plantegninger el.anlegg 1:50
• Fordelingsskjemaer
• Stigeledningsskjema
• Summarisk oversikt over alle leveranser med typebetegnelse
• Nødvendige beregninger
Krav til sluttdokumentasjon
sluttdokumentasjon skal det utarbeides komplett FDV-dokumentasjon for de elektrotekniske anleggene.
FDV-dokumentasjonen skal leveres byggherren i 3 sett papireksemplarer med beskrivelse, brosjyreblad og komplette ”som bygget” tegninger. Instrukser samt DAK-tegninger skal i tillegg leveres elektronisk og være vedlagt instruksen på CD-plate eller USB minnepinne.
Komplette og endelige instrukser skal foreligge ved overlevering.
Utgifter til alle arbeidstegninger og sluttkorrigeringer av arbeidstegninger skal også være inkludert. Det samme gjelder alle kostnader tilknyttet FDV dokumentasjon.
Opplæring
Driftspersonalet skal gis opplæring i drift og vedlikehold av installerte anlegget. Spesielt nevnes brannvarsling, adgangskontroll og KNX anlegget.
Kvalitetssikring og intern kontroll
Kvalitetssikring og internkontroll skal forskriftsmessig ivaretas i h.h.t. gjeldende NEK 400 del 6 kap. 61 og firmaets KS rutiner/system. Systemet skal forelegges til godkjenning av byggherren på forespørsel.
Bygningsmessige hjelpearbeider
Det er bygningsteknisk entreprenør som medtar kostnader for alle hjelpearbeider for elektro men elektroentreprenør skal:
• Angi sitt behov for bygningsmessige hjelpearbeider til byggeteknisk entreprenør som medtar disse kostnadene i sitt tilbud.
• Utarbeidelse av utsparingstegninger hvor alle hjelpearbeider som utsparinger, gruber, trekkerør og innstøpingsdetaljer er tegnet inn og målsatt. Kostnader for dette medtas under post for prosjekteringskostnader.
Typiske bygningsmessige arbeider kan være:
• Nødvendige utsparinger i plater/panel for tak/veggbokser
• Hulltaking i himlingsplater/gipsplater. ø = ca. 250 mm for downlights
• Forsterkning i tak med fasthimling for oppheng av installasjoner
• Utsparinger i betongvegg for kabelbruer
• Utsparinger med utveksling i gipsvegg for kabelbruer
• Spikerslag for feste av vegg og takbokser
• Eventuelle utvendige grøfter skal medtas av byggentreprenør
• Branntettinger
• 2 stk 50 mm reserve rør for branngjennomføringer i brannskille
• i fellesareal, korridorer og inn til fordelinger
• 1 stk 50 mm reserverør medtas også inn
• til de store undervisningsrommene i plan 2
• Oppheng for lerret og projektor
11.2 41 – Basisintallasjoner for elkraftanlegg
11.2.1 411 - Systemer for kabelføring
Spenningssystem: 230 V.
Eksisterende tilførselskabler videreføres, ny hovedfordeling etableres. Nye underfordelinger som skal dekke alle berørte areal medtas.
For føringer av stigekabler og spredenett for sterk- og svakstømsanleggene monteres kabelbroer/baner. Disse legges fortrinnsvis i tilknytting til korridorer og gangsoner i alle areal.
Over himling i rom med stor takhøyde, som f.eks undervisningsrom/voksenopplæring i plan 2 må det legges kabelbroer for fremføring av punkter til nedføringstaver, belysning etc.
På eks. kabelbro der ny heis etableres i teknisk rom i kjeller, skal det legges tilstrekkelig med trekkerør på broen ved ventilasjonsanlegget og opp forbi den nye heissjakten. Trekkerørene avsluttes over himling i plan 1. Denne kabelbroen skal ikke flyttes grunnet signalkabler, men føringsveien ønskes opprettholdt. Eks. kabler og føringsvei fra hovedtavlen som krysser der den nye heisen skal etableres, må flyttes og eventuelt skjøtes. Provisorisk strømtilførsel mens dette arbeidet utføres må påregnes.
I garasje anlegg for brannvesen, ambulanse og i nytt garasje anlegg for FIG monteres armaturskinner for belysning, ledelys og fremføring av nytt kursopplegg. Ved montering av armaturskinner og ny belysning skal plassering av utrykningskjøretøyene hensyn tas.
Stigere til underfordelinger legges i vertikal føringsvei/sjakt og på bro over himlinger. 30 % reservekapasitet for alle føringsveier må ivaretas.
For fremføring av stiger til ny fordeling i «FIG» garasje kan eksisterende trekkerør fra kulvert utenfor aggregatrom benyttes.
Det legges opp til skjult anlegg i vegg og tak og over T-profil himling. Det må påregnes en del åpen installasjon i enkelte områder.
Føringsveier i forbindelse med VVS anleggene medtas også av utførende elektro entreprenør, dette gjelder spesielt kabelstiger og nedføringer til ventilasjons-aggregatene og varmebehandlingsanlegget.
Der føringsveier og kabler krysser brannskiller medtas nødvendige branntettinger. Utførende entreprenør har ansvar for at dette blir ivaretatt. Kabelbroer og kanaler skal ikke føres hele igjennom brannskiller.
For fremtidige kabelføringer må det medtas 2 stk 50 mm godkjente branngjennomføringer i hvert brannskille i fellesareal, korridorer og inn til fordelingene. Til hvert av de store undervisningsrommene medtas 1 stk gjennomføring. Disse skal stå ledig ved overtakelse.
Branntettinger i brannskiller skal utføres i.h.h.t gjeldende forskrifter. Detaljer omkring branntettinger og gjennomføringer i brannskiller må avklares med byggentreprenør før gjennomføring.
Utarbeidet brannstrategi rapport er førende for dette arbeidet. Elektroentreprenør medtar nødvendige kostnader for å koordinere sine behov tilknyttet dette arbeidet.
Deler av bygget skal være i drift under hele byggeperioden. Dette medfører at den nødvendige utskiftingen av fordelinger og kablingsanlegg må skje etappevis og delt. Provisorisk strømforsyning i enkelte areal kan påkomme i perioder.
Eks. kursopplegg for areal som blir stående urørt til byggetrinn 2 skal overføres til nye fordelinger i byggetrinn 1. Nødvendig antall kurser for dette må medtas i de nye fordelingene.
Telenor sine areal i bygget skal videreføres uten bygningsmessige inngrep. Installasjoner til disse arealene er forsynt fra Telenor sin egen fordeling i kjeller, og skal ikke berøres i dette prosjektet. Det er i dag en del kabling i de berørte areal som tilhører Telenor. Det er viktig at installatør i samråd med byggherre gjennomgår dette med Telenor før arbeidene starter.
Byggherre avtaler detaljer omkring dette med Telenor.
Utførende elektroentreprenør må ta høyde for alle de ulemper og ekstra kostnader dette kan medføre i sitt tilbud.
11.2.2 412 - Systemer for jording
Tilstanden på eksisterende hovedjording er ukjent. Det må medtas ny jording ut fra ny hovedfordeling, som tilkobles eksisterende jordingsanlegg der dette er praktisk mulig. Det må også nedlegges ny fundament jording i grunn rundt nytt garasjeanlegg. Fundamenter for bæresøyler og konstruksjon tilkobles også denne jordingen. Xxxxxxx føres inn til fordeling.
Nødvendig gravearbeider tilknyttet dette må medtas under bygningsmessige hjelpearbeider.
Nødvendige, utjevningsforbindelser til kabelstiger, ventilasjonsanlegg, tjømemuffe, vannrør mm medtas også her.
Utførende elektroentreprenør plikter å måle overgangsmotstand til jord før anlegget idriftsettes permanent. Dokumentasjon med måleresultat og egen tegning/skisse som viser hele jordingsanlegget skal legges ved FDV.
Jordingsanlegget utføres i h.h.t gjeldende lover og regler, NEK 2010 siste utgave.
11.2.3 414 - Systemer for elkraftuttak
En generell arbeidsplass defineres som:
2 stk 3-veis 230V stikk og 3 stk nettverkspunkt Kat 6.
Bedriftshelsetjeneste definerer en arbeidsplass med 4 doble stikk og 2 data.
For fremføring av uttak til stikk 230V og tele/data til arbeidsplasser til kontor og undervisningslokaler for IKT skal det benyttes frittstående grenstaver med 5 meter tilledning over himling. Uttak tilknyttet dette settes over himling der de ulike arbeidsplassene/pultene er inntegnet. I hvert undervisningsrom er det en arbeidsplass for lærer. Egen bestykning til disse.
Der det sitter to arbeidsplasser inntil hverandre slik som i arbeidsrom for lærere benyttes 2- veis frittstående grenstaver.
Bildene er forslag til type frittstående grenstav og type tilkobling i himling. Farge avklares med byggherre før bestilling.
Alle rom hvor det er tavle/smartboard skal det medtas vertikal installasjonskanal på den ene siden med uttak for en arbeidsplass. I noen rom skal det medtas installasjonskanaler med uttak. Installasjonskanaler på langvegg i datarom og kopirom. I møte-Spiserom (rom 114) skal det medtas opplegg for 2 stk «bordbrønner» i hvert bord. Totalt 4 stk brønner. Hvert bord skal ha opplegg for 5 stk datapunkt og 6 stk 230 V uttak. For fremføring til bordene må installatør
medta golvkanaler. «Brønnene» skal leveres integrert i bordene av møbelleverandør. Installatør og byggherre koordinerer dette. Vedlagt romliste er førende for alle disse punktene. Punkter over himling for nedføringstaver er ikke medtatt på romlistene.
Kanal type skal være hvit PVC med høyde 130 mm. Uttak skal være i samme system/leverandør. Det skal også medtas nødvendig tilbehør som fast hjørne, utjevningstykke, endestykker og matekanal sett slik at installasjonen fremstår enhetlig. Matekanaler skal også være i samme system. Kanalene skal ha skillevegger til svakstrømskabling. Kanalene skal avsluttes inntil vegg og ikke gå hel igjennom delevegger. Lydtettingsstaver medtas i delevegger der dette vil være aktuelt.
11.3 43 – Lavspent forsyningsanlegg
11.3.1 432 - Systemer for hovedfordeling
Det etableres ny hovedfordeling og nye underfordelinger. Eksisterende tilførselskabler til hovedfordeling videreføres.
Det medtas nye stigekabler til alle nye underfordelinger med unntak av stiger for tilfluktsrom og eks. utvendig garasje.
Hovedfordeling skal ha en felles måler/abonnement for hele bygget.
Hovedfordeling skal ha multiinstrument som kommuniserer med Sel kommune sitt SD-anlegg. Egen dobbel modulærstikk og eget sensorlys bygges i alle fordelinger.
Hovedtavlen skal bygges med et eget felt og bryter/vender for mulig tilkobling av et fremtidig nødstrømsaggregat.
Elektronisk effektbryter med justerbart vern på alle stigere.
Det kan suppleres med flere underfordelinger der elektroentreprenør finner dette hensiktsmessig. Oppgitt løsning for fordelinger er et minimumsforslag.
Hovedfordeling skal blant annet forsyne:
• VVS installasjoner
• En del eksisterende kurser i den gamle hovedtavlen kan videreføres i ny hovedfordeling.
• Heis
• El-kjel
• Underfordelinger
• Forbrukskurser (eget felt)
• Alarmanlegg
Prinsipp for stigeledning
Generelt for alle hoved og underfordelinger skal det monteres:
• Støtstrømsikre jordfeilvern (Si-type) som kombinerte sikringer/vern for alle nye forbrukskurser. Avgangene skal sikres med effektbrytere/sikringsautomater med riktig karakteristikk i henhold til bruksfunksjon og i h.h.t. EN60898.
• Overspenningsvern og jordfeilvarsling skal ha kommunikasjon til SD anlegget via KNX inngangsmoduler. Som overspenningsbeskyttelse leveres "grov-vern" i hovedfordeling og "mellomvern" i underfordelingene.
• Nettverkspunkt medtas i fordelingene ved behov.
• Alle kurser skal fortrinnsvis være 16A C-karakteristikk, og ikke belastes med mer 70 %. Krav til spenningsfall er totalt 4 % ved 75 % last.
• Noen områder hvor eksisterende kabling videreføres må kurs tilpasses dette.
• For sikringskurser til og med 16 mm2 føres alle utgående ledninger frem til nummererte rekkeklemmer, montert i fordelingens overkant.
• Betjening: EN 60439-1 Sakkyndig/Usakkyndig for hovedfordeling (forbrukskurser i hovedfordeling settes i eget felt).
• Betjening: EN 60439-3 usakkyndig for underfordelinger. Formkrav: Form 2B.
• Hovedfordeling leveres som lukket stålplateskap IP 20 med låsbar dør. Underfordeling leveres som lukket stålplateskap IP 20 med låsbar dør, der de står i åpent rom. I nisje leveres underfordeling som stativ IP 30.
• Alle fordelinger i bygget skal ha graverte merkeskilt. Skjemaer skal plastlamineres og
henges på tavlefront i alle fordelinger.
Reservekurser i hoved og under fordelinger for fremtidige utvidelser:
• 3 stk 2/16 A-C
• 1 stk 3/16 A-C
• 3 stk 2/10 A-C
Det skal utarbeides komplett dokumentasjon som flerlinjeskjemaer og arrangement tegninger av fordelingene samt komplett Febdok beregninger for alle kurser i anlegget. Entreprenøren er ansvarlig for at fordelingenes utførelse tilfredsstiller myndighetens krav som til enhver tid er gjeldene.
Alle kostnader tilknyttet hovedfordeling, stigekabler, provisorisk strømforsyning og dokumentasjon medtas her.
11.3.2 433 - Elkraftfordeling til alminnelig forbruk
Det er utarbeidet egen romliste for prosjektet. Denne må også legges til grunn ved tilbudsregningen.
Kursopplegg og antall stikk skal tilpasses hvert roms funksjon og inventar. Alle rom skal ha minimum en stikkontakt i bryterhøyde. Eventuelle stikkontakter for belysningsutstyr er ikke med på romlisten.
Deler av bygget skal være i drift under hele byggeperioden. Dette medfører at den nødvendige utskiftingen av fordelinger og kablingsanlegg må skje etappevis og delt. Provisorisk strømforsyning i enkelte areal kan påkomme i perioder.
Eks. kursopplegg for areal som blir stående urørt til byggetrinn 2 skal overføres til nye fordelinger i byggetrinn 1. Dette gjelder disponible arealer, se anbudstegninger. Eksisterende kursopplegg og installasjoner i disse arealene tilkobles ny
fordeling i byggetrinn 1.
Alle eks. fordelinger med kursopplegg skites ut med unntak av fordeling i tilfluktsrom, eks. utvendig garasje og liten fordeling på yttervegg i branngarasjen. I disse 3 fordelingen skal kun nye jordfeil automater monteres. Kursopplegg ut fra disse 3 fordelingene forutsettes videreført.
Noe eksisterende kabling i bygget kan videreføres der dette er praktisk mulig, men i utgangspunktet skal alle berørte areal ha nytt kursopplegg.
Nye fordelingene får nye plasseringer. Forslag til plassering av nye underfordelinger er satt inn på tilbudstegninger. Gammel vvs-sjakt ved trapperom foreslås benyttet som vertikal føringsvei og som nisje for elektro-fordeling i plan 1 og plan 2. El-fordeling i ambulansegarasje skal forsyne areal for brannvesen og ambulanse. I tekniske rom i plan1 og plan 3 leveres fordelinger for tekniske anlegg.
Generelle krav til fordelinger er satt under systemer for hovedfordeling.
Her skal alle kostnader for kursopplegg til lys, stikkontakter, opplegg til teleteknisk utstyr og el- varme medtas.
Det skal legges opp til separate kurser for lys, stikk, varme teknisk utstyr, arbeidsplasser og stikk i kanaler/nedføringsstaver.
Kursopplegg utføres som skjult anlegg over himling og innfelt i tak og i vegger, samt fremføring på armaturskinner. Mange steder må installatør regne med åpent anlegg.
Omfanget av skjult anlegg og installasjoner i brannvegger/lydvegger må gjennomgås med byggentreprenør før arbeider påbegynnes.
Det medtas servicestikk i korridorer i og trapperom iht. romlista. Disse settes i bryterhøyde.
Minimum en av stikkontaktene plassert over alle kjøkkenbenker i bygget skal ha separat tidsbryter for kaffetraktere etc.
Komfyrvakt medtas til koke-/induksjonstoppene. Max 5 stk arbeidsplasser på en 16A kurs.
Det medtas stikkontakter over himling for tilkobling av trådløse routere og projektorer i møterom og undervisningsrom.
Opplegg til alarmanlegg og nødlys medtas også her. Utvendig stikk iht. romliste.
11.3.3 434 - Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner
Her skal alle kostnader for kabling og oppkobling av driftstekniske anlegg medtas etter underlag fra ulike leverandører. For detaljer, se blant annet VVS-beskrivelsen og romlisten.
Dette må også legges til grunn ved anbudsregning.
Nødvendige sikkerhetsbrytere og alle typer kabler inkl. xxxxxx xxxxxx for frekvensomformere medtas også.
Automatikkfordeling skal ha doble nettverksuttak. Utstyr som romfølere og aktuatorer for VVS anlegg medtas post 11.11 - 56 automatisering.
Momenter som blant annet må medtas for driftstekniske installasjoner:
• Kabling og kursopplegg for VAV i beskrevne områder.
• Kursopplegg for CAV spjeld i beskrevne områder.
• Kabling til DX kjøler til datarom.
• Kursopplegg for avtrekksvifter/kjøkkenvifter.
• Kursopplegg varmeanlegget.
• Kabling og oppkobling av ventilasjonsanleggene.
• Kursopplegg fjernvarmesentral.
• Elektriske varmevifter i «FIG» garasje.
• Kursopplegg Heis.
• Lys og stikk i Heis sjakt.
• Kursopplegg for enfas / trefas industri vaskemaskiner / annet utstyr.
• Kursopplegg for adgangskontroll.
• Alarmanlegg.
• Nødåpnere på dører i rømningsvei med automatikk ved behov (se brannstrategi/brannplan).
Det understrekes at:
• Alle installasjoner tilknyttet varme og ventilasjonsanleggene faller inn under maskindirektivet NEK EN 60204-1. Ansvar for «maskinen» ligger hos maskinleverandøren både når det gjelder dimensjonering, dokumentasjon og faglig utførelse.
• Automatikkleverandøren skal levere komplette trekkelister med kabelmerking før
utførelse. Elektroentreprenør skal kable og tilkoble etter anvisning fra automatikkleverandør.
• Egen samsvarserklæring for "maskinen" skal automatikkleverandør levere, de har i ettertid
det fulle ansvaret for «maskinen». Elektroentreprenør skal kun dokumentere stigekabel fra fordeling og til tilkoblingspunktet for VVS anlegget.
For flere detaljer, se VVS-beskrivelse.
11.4 44 - Lys
Det er i denne beskrivelsen angitt lyskrav i romliste for de fleste rommene. Det forutsettes at det blir levert lysarmaturer som tilfredsstiller dette oppsettet.
Alle berørte rom skal ha nytt lysutstyr unntatt nytt garasjeanlegg «FIG». Her skal byggherre selv levere T5-lysrørarmaturer. Installatør skal også her prosjektere nødvendig antall, montere armaturskinner, kable, og montere disse.
Det skal fortrinnsvis leveres innfelt belysning med T5 rør eller kompaktlysrør i alle områder med nedsenket systemhimling. Utenpåliggende kan leveres der innfelt ikke er praktisk mulig.
I trapperom medtas nye tak og veggarmaturer med kompaktlysrør.
Alle kontorer skal ha pendelarmaturer med snordim tilpasses innredning.
Alle møterom og undervisningsrom skal ha innfelte T5 armaturer med DALI forkobling for dimming. KNX brytere plasseres i kanal eller innfelt i vegg ved dør.
Alle rom skal ha bevegelsessensor som lys-styring. Rom med VAV skal ha KNX sensorer, øvrige rom skal ha lokal bevegelses sensor.
I de minste toalettene kan det benyttes sensorarmatur over speil. I teknisk rom benyttes tilstedeværelsesbryter med innebygd bryter funksjon.
Det medtas nytt lys ved alle innganger og på balkong i plan 2 samt over porter til nytt garasjebygg «FIG». Bruk armatur som er i samme stil som de som sitter på eks. garasjeanlegg.
Hovedinngang skal også ha nytt lys. Her skal eksisterende armaturer skiftes ut med et likt antall nye. Hvis nye armaturer ikke passer med de gamle må installatør medta montasjeplater for den nye belysningen. Det er ikke ønskelig med noen bygningsmessige inngrep for dette.
Alt utelys skal ha separat kurs fra underfordelinger med overstyring av fotocellebryter eller tavlemontert breddegradsur (f.eks IC astro). Eks. fasadelys på brann/ambulanse garasjer videreføres til nye fordelinger.
Nødvendig kursopplegg, montering og lyskilder skal være inkludert. Det forlegges generelt skjult anlegg i hele bygget. Åpent anlegg må påregnes i en del areal.
I store rom skal det benyttes et pluggbart kablingssystem for et mest mulig fleksibelt anlegg ved flytting/ominnredning i ettertid.
Det skal legges opp til separate kurser for lys og stikk.
For rom som ikke står i romliste gjelder relevante hefter fra Selskapet for Lyskultur, samt anbefalinger i universell utforming av byggverk.
Alle lysarmaturene skal ha elektronisk forkoblingsutstyr og være produsert i.h.h.t. EN 60598 og TA-25. Det skal leveres forkoplinger av god kvalitet, og det skal gis en levetidsgaranti i h.h.t Elektroforeningens anbefalinger med levetid 100 000 timer.
Armaturer med dimming skal ikke være utført som fasesnitt og- eller impulsdimming. Valgt lysleverandør skal som et minimum ha 5 års garanti på sine produkter,
Valgt belysningsleverandør angis i tilbudet.
11.4.1 443 - Nødlysutstyr
Det er utarbeidet en brannstrategi med rømningsplaner som er førende for dette prosjektet. Denne må gjennomgås ved anbudsregning.
Den prosjekterende for systemet skal ivareta en total løsning for å sikre rømningsveiene. Kravene til løsning skal til enhver tid følge gjeldene normer og anbefalinger.
Det medtas et desentralisert nødlys anlegg for alle nød/ledelys armaturer som skal leveres i dette prosjektet. Alle armaturer skal ha selvtest og LED lyskilde.
Brann og ambulanse garasje + ny «FIG» garasje skal også ha elektriske ledelys som ekstra sikkerhet ved strømbrudd.
11.5 45 - Elvarme
Det skal installeres et nytt vannbårent varmeanlegg for hele bygget.
Elektro skal levere lavtbyggende elektriske varmekabler til dusjene i bygget. Med tilhørende kursopplegg og golvføler.
I nytt garasjeanlegg «FIG» skal det medtas elektrisk oppvarming. Med nødvendig kursopplegg og romtermostat. Dimensjonerende temperatur for den elektriske varmen settes til min +10 grader.
11.6 49 - Andre elkraftinstallasjoner
Det er i tilbudssammendraget bedt om en timepris på 150 timer for arbeider med demontering/riving av eksisterende elektroinstallasjoner.
Byggherre vurderer å utføre noe av dette arbeidet selv og entreprenørenes arbeider i denne forbindelse avregnes på grunnlag av medgått tid og kvitterte timelister.
150 timer x oppgitt timesats gjelder kun som et sammenligningsgrunnlag som medtas i tilbudssummen.
11.7 51 - Basisinstallasjoner
11.7.1 511 - Systemer for kabelføring
Her medtas kostnader for bæresystem for tele og automatisering som ikke inngår i kap 41.
Elektroentreprenør medtar ny 12 fiber singelmodus kabel fra datarom i kjeller til rådhus/LMS og inn til nytt datarom i Telehuset. Installatør terminerer denne ved dataskap i begge ender.
Eksisterende trekkerør i grunnen benyttes for dette. De er avsluttet i grunnen utenfor ambulanse garasjen. Avdekking av dette gjøres i samråd øvrige entreprenører og byggherre.
Egen bus kabel for KNX anlegget + en reserve Kat 6 kabel legges også med sammen med fiberkabel i trekkerør fra kjeller til rådhus/LMS og inn til Telehuset.
Fra datarommet i plan 2 legges det opp felles føringsveier i garasje og inn over himling i alle fellesareal for fremføring av svakstrømskablingen.
Alt arbeid med trekking i rør, fremføring til koblingspunkt, innvendige føringsveier og dokumentasjon på arbeidet som merking, krysskobling skjema og testing etc, skal være inkludert i tilbudet til elektroentreprenør. Nødvendig føringsvei for denne fiberkabelen fra grøft og inn til datarommet medtas her.
11.7.2 515 - Telefordeling
Det står i dag et dataskap på bygget som kan flyttes inn til det nye datarommet for gjenbruk, men nye koblingspaneler for kat 6 anlegg må leveres.
I tillegg til dette skal det medtas et nytt låsbart golv montert dataskap (2100x600x900) med, glassdør og sideplater.
Inkludert følgende:
• Nødvendige kablingspaneler kat 6 anlegg.
• Nødvendig antall hyller.
• Nødvendig antall patchesnorer og snorholdere.
• 6-veis "19" powerlist.
Dataskapene skal ha egen strømkurs og nødvendig antall stikkontakter. Leveres ferdig terminert og montert.
11.8 52 – Integrert kommunikasjon
Installatør medtar alle kostnader med å koordinere all installering av svakstrømsarbeider og avklaringer med eksterne leverandører. Trekkerør for dette medtas i kap 511.
Det skal installeres et nytt spredenett for data og telefoni (Kat 6A) komplett med beskrevne dataskap.
Som uttak for data og telefon skal det benyttes uttak som passer til beskrevet installasjonskanalsystemer (doble/enkle RJ45 Kat.6A)
En arbeidsplass defineres som:
2 stk 3-veis 230V stikk og 3 stk nettverkspunkt Kat 6.
Romskjema viser annen bestykning på nedføringsstavene der det ikke skal leveres definert arbeidsplass. Uttak i nedføringstaver skal være terminert med 5 meter tilledning. Punkter over himling for nedføringstaver er ikke medtatt på romlistene.
I møte-/spiserom (rom 114) skal det medtas opplegg for 2 stk «bordbrønner» i hvert bord. Totalt 4 stk brønner. Hvert bord skal ha opplegg for 5 stk datapunkt. For fremføring til bordene må installatør medta golvkanaler. «Brønnene» skal leveres integrert i bordene. Installatør og byggherre koordinerer dette.
Videre skal det medtas enkle nettverkspunkt og stikkontakter (acesspunkt) over himlinger i alle møterom, undervisningsrom og opphold for ambulanse for tilkobling av trådløst nett.
Det skal medtas tilstrekkelig nettverkspunkt i VVS fordeling og elektrofordelinger. Alarmanlegg og adgangskontroll anlegg skal også ha nettverkspunkt. Dette er ikke angitt på romskjema.
Plassering av samtlige uttak skal elektroentreprenør gjennomgå med byggherre/brukergruppe før montasje.
Merkesystemet bestemmes i samråd med IT ansvarlige. Alle punkt leveres ferdig terminert i begge ender, merket og testet. Merking skal utføres med enhetlig og varig merking.
Testrapport legges ved FDV dokumentasjon.
Det må avklares med byggherre sin IKT ansvarlig om hvordan man skal dele opp patche- panelene. I utgangspunktet skal det medregnes eget patche-panel for hvert areal/leietaker.
Alle kostnader forbundet med dette medtas her.
11.9 53 - Telefoni
Kommunen skal levere alt teleteknisk utstyr. Kabling for dette er medtatt i tidligere kapitler.
11.10 54 – Alarm og signalsystemer
11.10.1 542 - Brannvarslingsanlegg
Det er utarbeidet en brannstrategi /brannplan som er førende for dette prosjektet. Denne må gjennomgås ved anbudsregning.
Det skal installeres et nytt heldekkende adresserbart brannvarslingsanlegg med ny sentral og betjeningspanel i alle berørte areal inklusive garasjeanleggene. Tilbyder står fritt til å velge leverandør for dette.
Ny sentral skal ha kommunikasjon med SD anlegget og Telenor sin egen Siemens sentral. Telenor har egen brannsentral i sitt koblingsrom med betjeningspanelplassert i gang ved hovedinngang i Telehuset.
Anlegget monteres i h.h.t FG’s regelverk med røykmeldere, manuelle meldere (m/lokk), innvendige og utvendige brannklokker og /eller summere. Adresseenheter til heis, sprinklersentral og rømningsdører medtas også.
For prosjekteringen av brannalarmanlegget må det legges til grunn at det blir etablert føringsveier over himling i alle felles korridorer og at det er stor takhøyde over himlingene i enkelte areal.
Anlegget må også ha optisk varsling enkelte steder. Brannvarslingsanlegg skal ha alarmoverføring til brannvesenet.
Alle dører i eventuell brannseksjoneringsvegg skal forrigles mot magnetholder, nødvendig kabling og utstyr for dette medtas.
Alarmsignalet fra brannsentral overføres til SD-anlegget. Egen strømtilførsel til alle alarmsentraler.
Anlegget skal leveres ferdig idriftsatt inklusive orienteringsplan i glass og ramme montert ved sentral i vindfang.
Alle kostnader for dokumentasjon, idriftsettelse og nødvendig opplæring av personalet skal medtas.
11.10.2 543 - Adgangskontroll og innbruddsalarmanlegg Adgangskontroll
B&T låsservice har i dag adgangskontroll på 3 dører.
Byggherre ønsker at det medtas komplett kabling for adgangskontroll til 6 nye dører i dette prosjektet. Utstyr for dette leveres av annen leverandør.
Kostnader for all prosjektering, møter og koordinering med dør leverandører og byggentreprenør medtas.
Adgangskontroll skal kunne kommunisere med SD-anlegget.
Innbruddsalarmanlegg
Innbruddsalarm skal ikke leveres i dette prosjektet.
11.11 56 - Automatisering
For drift og kontroll av de tekniske anleggene leveres et komplett sentralt driftskontroll anlegg (SD-anlegg) med tilhørende automatikk.
For detaljer, se VVS-beskrivelse.
KNX-bus system skal kobles opp mot SD anlegget.
Det gjengis følgende opplysninger fra Istad Tekniske Trøndelag A/S v/Xxx Xxxxx Xxxxxxxxxx (mob 45502210):
• Eksisterende SD-anlegg til Sel kommune er plassert på rådhuset.
• PC med eksisterende SD-anlegg har OPC Client installert.
• OPC server må installeres på samme PC som eksisterende anlegg.
• Denne må støtte Data Access 2.
• Regin anbefaler: NETxEID OPC server 3,0 (NETxAutomasjon).
• KNX bussen koples til samme PC som eksisterende SD-anlegg.
• Leverandør av eksisterende anlegg tar forbehold om at programvaren for EXO 4 Webserver må oppgraderes til nyere versjon.
Det meste av romstyringen skal styres via KNX og skal i hovedsak medtas hos elektroentreprenør. Noen rom vil få lokal styring.
Det skal også medtas kursopplegg for VAV i noen rom. Egne KNX følere medtas i disse rommene.
Installatør skal medta alle kostnader for komponenter og kabling for et komplett velfungerende KNX anlegg som ivaretar varme, luftbehandling, tavlekomponenter, lys-styring, alarm mm.
På romskjema er det medtatt noen punkter for VVS tilknyttet KNX anlegget. Det understrekes at dette kun er et overslag, ikke ferdig løsning. Endelig løsning må gjennomgås med de andre leverandørene for et godt resultat.
Viktige faktorer som Elektro skal medta er blant annet:
• KNX romfølere
• KNX fuktfølere
• KNX brytere
• KNX sensorer
• Ventilaktuatorer
• KNX "piller" for alarmanlegg
• KNX /DALI grensesnitt
• Nødvendig antall inngang / utgangsmoduler i fordelingene
• 1 stk Værstasjon medtas
• Kabling til energimålere/vannmålere ved behov
• Kabling og tilkobling til VAV/CAV komponenter (VVS leverer trafo til VAV)
• Alle par i KNX-bus termineres gjennom hele installasjonen
• Nødvendig programvare til operatørsentral/hovedmaskin
• Nødvendig antall nettverkspunkt i fordelinger
• Elektriker og rørlegger må koordinere sine tilkoblingspunkter
Relevante funksjoner KNX/elektro
• Innbrenning av lysrør (100 % styrke) oppdelt i hver korridor fløy og etasje
• Slås automatisk av etter 100 timer
• Signaler fra tavlefordelinger
• Overspenningsvern
• Jordfeilvasling/overvåking
• Signal på brannsentral
• Signal på adgangskontroll
• Signal på heis
• Varmeanlegg
• Ventilasjonsanleggene
Alle nødvendige funksjoner for KNX anlegget skal gjøres i samråd med byggherre og VVS for best mulig resultat.
Noen punkter som må medtas ved idriftsettelse
• Innhenting av brukertilpasning/koordinering av KNX/DALI anlegget før programmering
• Komplett idriftsettelse, programmering og opplæring av hele anlegget
• Funksjon for styring gjennomgås med brukere
• Tuning av hele anlegget etter 1 mnd.
• Tuning av hele anlegget iht. prøveperiode og bestemmelser i generell del
• Komplett FDV (3 stk) med brukerveiledninger, produktblad, testtabeller etc
• Varig merking av alle leverte KNX/DALI komponenter
• Merking av komponenter skal samsvare med "som bygget" tegninger
• All varmestyring skal programmeres som regulatorteknikk ikke av/på
Koordinering
Automatikkleverandør skal være ITB koordinator i prosjektet.
Elektroentreprenør skal koordinere alle arbeider tilknyttet automatiseringen opp mot VVS- leverandører og automatikkleverandør. Det medtas kostnader for koordinering av dette arbeidet.
Elektroentreprenøren skal levere, kople, programmere, idriftsette, funksjonsprøve og levere ferdig programmerte KNX komponenter og programvare opp til OPC server. Dette gjelder også komponenter levert av VVS i forbindelse med VAV.
Ellers skal elektroentreprenøren levere alle KNX komponenter ferdig idriftsatt etter denne beskrivelsen, prosjektanvisningen og VVS-beskrivelse. Programmeringstabell gjennomgås og kompletteres i samarbeid med alle berørte parter før programmering.
Elektroentreprenøren skal prise ferdig konfigurert anlegg med ønskede parametere og variable på alle komponenter på KNX bussen.
Elektroentreprenøren skal utføre kommunikasjonstest sammen med tiltakshavers IT-personell og automatikkleverandøren. Elektroentreprenøren skal bistå ved idriftsettelse av SD-anlegg.
12 Heistekniske arbeider
Det skal inn ny heis frå 1. til 2 etg. som ein del av tilbodet. I leveransa skal inngå komplett heis av type som vist på vedlagte eksempel, eller tilsvarende. Leveransa omfatter alle nødvendige rivingsarbeid, holtaging, bygningsmessige arbeid med sjakt etc. og nødvendige tekniske installasjonsarbeider for ei komplett leveranse.
På teikningane er sjaktvegger vist som betong. Dette er valgfritt og truleg avhengig av leverandør av heis og derfor opp til entreprenøren å avklare. Det må og takast med kostnader til etablering av heisegrube (ned i kjeller).
13 Brannstrategi
Sjå vedlagte brannstrategirapport utarbeidd av RIBrann Xxxxxxxx Xxxxxxxx, utgave 2 datert 10.02.2013.
14 Generelle kostnader
14.1 Prosjektering og utføring
I prosjekteringsfasen vil arkitekt søke Sel kommune om rammeløyve og oversende søknad til Arbeidstilsynet. I desse søknadene vil arkitekt stå oppført som ansvarleg søker, og skal også ha dette ansvaret i heile utføringsfasa samt garantitid.
I gjennomføringsfasa skal totalentreprenøren søke om godkjenning som ansvarleg utførande og ansvarleg kontrollerande for utføring.
Arkitekt og rådgivande ingeniørar i tilbodsfasa skal vidareførast og ivareta alle naudsynte oppgåver som prosjekterande og kontrollerande for prosjektering ved gjennomføring av prosjektet, jmf. pkt. 2.5.1 og dei vil såleis fakturere totalentreprenøren for arbeider i denne fasa.
Det skal utarbeidast arbeidsteikningar basert på vedlagde tilbodsgrunnlag for produksjonsfasa. Omfanget av dei dei teikningar, skjema og anna produksjonsmateriell som skal leverast, skal avklarast mellom totalentreprenøren og dei prosjekterande før kontrakt vert inngått. Prosjekteringsgruppa prisar denne ytinga til totalentreprenøren.
I detaljprosjektfasen skal løysingar framleggast for byggherren for godkjenning før produksjon. Byggherren si godkjenning fråtek ikkje totalentreprenøren ansvar i høve til myndigheitskrav og krav til fagmessig utføring.
Byggherren skal ha kopi av det komplette prosjekteringsmaterialet og av alle søknader og all korrespondanse med bygningsmyndighetene. Dokumentasjon på utført kontroll skal leggast fram for byggherren ved førespurnad.
Utarbeiding av planteikningar som viser plassering av spesialutrustning og laust inventar skal vera med i tilbodet. Spesialutrustning/laust inventar som skal vere med i tilbodet framgår av denne utgreiinga. Arbeidet skal utførast i samråd med byggherren. Byggherren vil sjølv administrere innkjøpet av eventuell spesialutrustning/laust inventar som ikkje inngår i denne entreprisa, med eigen tilbodsutlysing og utarbeiding av avtalar.
14.2 Administrasjon
Byggherren dekker eigne kostnader ved prosjekt- og byggeleiing. Byggherren sin prosjekt- og byggeleiar blir kontaktleddet mellom totalentreprenør og byggherre i det vidare arbeidet med prosjektet.
Totalentreprenøren dekker alle kostnader ved forretningsførsel, juridisk bistand mv. som måtte oppstå i forbindelse med gjennomføringa av prosjektet.
14.3 Bikostnader
Alle kostnadar til mangfaldiggjering, reiser og diettar, telefon og liknande skal vere medrekna i tilbodet.
14.4 Forsikring, gebyr og liknande
Entreprenøren sine kostnadar i samsvar med NS 8407 skal vere inkludert.
15 Spesielle kostnader
15.1 Laust inventar og utstyr.
Kostnader til spesialutrustning, laust inventar og utstyr skal medtakast i tilbodet der dette er nemnt i denne utgreiinga. Spesialutrustning, laust inventar og utstyr som ikkje er nemnt skal ikkje medtakast i tilbodet.
15.2 Finansiering
Renter og provisjon av byggherren sitt byggelån fram til overtaking er byggherren sitt ansvar.
15.3 Meirverdiavgift
Tilbodssum skal vera inkl. m.v.a.
16 Vedlegg
Fylgjande vedlegg inngår i tilbodsgrunnlaget:
1. Konkurransegrunnlag utarbeidd av Abakus AS.
2. Tilbodsteikningar, skjemaer og lister datert 27.02.2013 utarbeidd av Nordplan AS.
3. Tilbodsteikningar datert 20.02.2013 utarbeidd av Xxxxxxxx Consulting AS.
4. Skjema grensesnitt KNX-anlegg (2 sider).
5. Romliste elektro og vvs, revisjon B.
6. Eksempel på aktuell heis.
7. Brannstrategirapport med tegninger, utgave 2 datert 10.02.2013 utarbeidd av Xxxxxxxx Xxxxxxxx.