Vedlegg 1

Tiltaksforslag fra enhetene

				Investering		Drift			Iverk- settingsår
Pri- oritet	An- svar	Tiltaksbenevnelse	Kate- gori	Investerings- kostnad	Investerings- inntekt	Årlig utgift	Årlig inntekt	Netto utgift pr år	Iverk- settingsår
1	PoF:
1	62	Kommuneoverlegeressurs	D			320 000		320 000	2017
2	34	Kullsjøen - renovering av badevann	I	250 000					2017
3	34	Kullsjøen - skjøtsel og vedlikehold	D			40 000		40 000	2017
4	34	Lysløypa i sentrum	I	150 000					2017
5	32	Vannundersøkelser	I	30 000					2017
6	84	Toalettanlegg på gravfeltet Vang	I/D	250 000		15 000		15 000	2017
7	30	Nydyrking	D	300 000					2017
8	62	Foreldremøteplan	D			50 000		50 000	2017
9	40	Digitalisering av arkiv	D	1 782 000					2018
2	Støttetjenester:
1	185	Oppgradering SAN	I	600 000			70 000		2017
2	185	Redunant CUCM	I	260 000					2017
3	185	Kjernenett tilpasninger	I	250 000					2017
4	185	Moduler i brannmur	I	100 000					2017
5	185	Infrastruktur	I	70 000					2017
6	185	UPS (batterier)	I	390 000					2018
7	185	Ny vurdering av SAN Citrix, virtuelt miljø	I	1 500 000					2018
8	185	Redundant SAN	I	750 000					2019
9	185	Kontinuitet i datainnvesteringer for å sikre dataaksen
10	185	Driftsavtaler	D			85 000		85 000	2017-2020
11	120	Lærling i kontor og administarsjonsfaget	D			195 000		125 000	2017
12	100	Brukerstøtte ephorte/teknisk konsulentbistand	D			148 600		148 600	2017
13	150	Søkemotor hjemmeside + integrering	I	98 500		9 800		9 800	2017
14	232	Nettbrett - varamedl. Politiske utvalg- 10 stykker	I	53 750					2017
15	171	Støtte/medlemsavgift - xxxxxxxxxxxxxx.xx	D			60 000		60 000	2017
16	171	Andel driftsutgifter til studiesenteret OVS	D			50 000		50 000	2017
17	171	Støtte til OPPDAL:365AS-turapp	I	200 000					2017
18		Bidrag til Talentverket	D			20 000		20 000	2017
3	Oppdal Kulturhus KF:
1		Ramaskrik	D	500 000		50 000		50 000
2		Administrasjonsbygg Oppdalsmusèet	I
3		Økt bemanning ved biblioteket	D			250 000		250 000

				Investering		Drift			Iverk- settingsår
Pri- oritet	An- svar	Tiltaksbenevnelse	Kate- gori	Investerings- kostnad	Investerings- inntekt	Årlig utgift	Årlig inntekt	Netto utgift pr år	Iverk- settingsår
4	Sykehjemmet:
1	372	Bemanning omsorgsboliger demens	D	470 000		10 924 121		10 924 121	2018
2	372	GPS for personer med demens	D			000 000		000 000	2017
3	372	Kjøkken OHS kok kjøl system	I						2017
5	Hjemmetjenester:
1	384	Ny ressurskrevende bruker				1 771 000		1 771 000	2017
2	380	Økt nattvaktressurs				1 041 000		1 041 000	2017
3	383	Fagkonsulent				270 000		270 000	2017
6	Fellestiltak for skolene:
1		Digitalt utstyr og programvare	D			838 000		838 000	2017
7	Ungdomsskolen:
1		Forprosjekt kantine	I	300 000		150 000		150 000	2017
2		Kantine	I/D	6 000 000		150 000		150 000	2018
8	Kommunale barnehager
1		Rehabilitering av bygningsmasse (jfr tiltak 10.33)
9	Kikelig fellesråd:
1		Drift av kirkegården	D			200 000		200 000	2017
2		Dekning av kremasjonsutgifter	D			60 000		60 000	2017
10	Tekniske tjenester:
1	671	Rehabilitering kommunale bygg	I	3 000 000					17,18,19,20
2	610	Oppgradering kommunale veger	I	1 300 000					17,18,19,20
3	672	Klargjøring av ny industritomter	I	250 000					17,18,19,20
4	675	Dementboliger	I	49 400 000	21 000 000				2017
5	665	Innløsning av usolgte boligtomter i Bjørkmoen 3	I	1 500 000					2017
6	xxxx	Flomsikr. Boligomr. Opp. sentr., Vestre vannv., etp. 1	I	2 390 000					2018
7	675	Luvegen 9 - utleieboliger	I	10 900 000	3 200 000	460 000	460 000		2017
8	xxxx	Gatenavnskilt private veger	D/I	500 000		30 000		30 000	2017
9	610	Økt nivå på vintervedlikehold veg.	D			500 000		500 000	2017
10	xxxx	Flomsikr. Boligomr. Opp. sentr., Vestre vannv., etp. 2	I	5 100 000					2019
11	613	Oppgradering kommunalt veg- og gatelys	I	820 000					17,18,19,20
12	xxxx	Brennhaug /Mjøen 2, opparbeidelseskost.	D/I	13 000 000		40 000		00 000	0000-0000
13	610	Snøbrøyting turveg/"Gangsti" Kælsjøen	D/I	10 000		10 000		10 000	2017
14	671	Bytting av vinduer Rådhuset	D/I	1 850 000			50 000	-50 000	2017

				Investering		Drift			Iverk- settingsår
Pri- oritet	An- svar	Tiltaksbenevnelse	Kate- gori	Investerings- kostnad	Investerings- inntekt	Årlig utgift	Årlig inntekt	Netto utgift pr år	Iverk- settingsår
15	610	Trafikksikr. AunevegenxBjerkevegenxMellomvegen, note 3	D/I	2 870 000	870 000	10 000		10 000	2017
16	612	Etablering parkeringsplass ved Elkjøp iht. reguleringsplan	I	2 000 000					2017
17	672	Erverv av grunn til tverrforbindelse	I	1 500 000					2017
18	671	Forprosjekt elevkantine på U-skolen	I	320 000					2017
19	610	Anlegg gangbane/fortau Dovrevegen sør	D/I	2 050 000		50 000		50 000	2017
20	671	Midtbygda skoles uteområde/lekeareal	I	1 000 000					2017
21	610	Opprusting Gml. Kongev. Bjørklia - Fagerhaug, etp. 1	I	6 450 000					2018
22	671	Nytt tak på Rådhuset	I	2 050 000					2017
23	671	Asfaltering av Lønset skolegård	I	100 000					2017
24	xxxx	Kjøp av industriareal Ålma industriområde	I	1 300 000					2017
25	xxxx	Turveger for skoleanleggene	I	375 000					2017
26	610	Opprusting Gml. Kongev. Bjørklia - Fagerhaug, etp. 2	I	6 450 000					2019
27	613	Gatelys i "skoleveger" jfr. trafikkssikkerhetsplan	D/I	410 000		30 000		30 000	2018
28	610	Opprusting Gml. Kongev. Bjørklia - Fagerhaug, etp. 3	I	6 450 000					2020
29	xxxx	Ny tverrforbindelse fra Andelssaga til Gml. Kongeveg	D/I	1 045 000		138 000		138 000	2020
30	671	Drivdalen skole, oppgradering ventilasjon, sokkelgard. mm.	I	8 800 000					2020
31	676	Nye utleieboliger i Ospvegen 4	I	12 000 000	360 000	480 000		480 000	2018
32	676	Nye utleieboliger i Ospvegen 6	I	12 000 000	360 000	480 000		480 000	2019
33	671	Oppgraderinger i kommunale barnehager	I	4 300 000					2017
34	xxxx	Utvidelse Driva xxxxxxxxx	D/I	10 440 000		60 000		60 000	2020
35	xxxx	Flomsikr. boligområder Oppdal sentr., Østre vannveg	I	7 520 000
36	610	Breddeutvidelse fortau Xxxx Xxxxxxxx veg	I	50 000
37	610	Flytting av kryss Inge Krokanns - Russervegen iht. regplan	I	4 000 000
38	610	Utvidelse antall (10 stk.) avfallsbokser veger Oppdal sentrum	D/I	55 000		20 000		20 000
39	610	Trafikksikr. KåsenvegenxIndustrivegen, fortau og kryss	D/I	2 500 000		10 000		10 000
40	610	Etablering g/s-veg langs Gorsetråket, trafikksikr.	D/I	5 000 000		50 000		50 000
41	xxxx	Kjøp av areal til boligformål - Tjønnkåsen	I	370 000
11	Helse og familie:
1	720	Ergoterapeut 100 %	D			550 000	360 000	550 000	2017
2	726	Jordmor 20 % + 20 %	D			130 000		130 000	2017+2019
3	724	Saksbehandler i barnevernet 60 %	D			360 000			2017
4	726	Boveileder 50 %	D			340 000		340 000	2017
12	VAR-sektoren:

				Investering		Drift			Iverk- settingsår
Pri- oritet	An- svar	Tiltaksbenevnelse	Kate- gori	Investerings- kostnad	Investerings- inntekt	Årlig utgift	Årlig inntekt	Netto utgift pr år	Iverk- settingsår
1	618	Utvikling Miljøstasjon/returpunkt	I	2 800 000					17,18,19,20
2	614	Diverse forsterkninger ledningsnett vann	I	2 000 000					17,18,19,20
3	617	Diverse forsterkninger / utbedringer avløp	I	2 800 000					17,18,19,20
4	617/6 18	Utskifting av lastebil på Oppdal Miljøstasjon/Renseanlegg	I	1 500 000					2017
5	614	Sanering vann, Sildrevegen	I	1 850 000					2017
6	617	Sanering avløp, Sildrevegen	I	2 770 000					2017
7	614	Sanering vann, Valmuevegen	I	1 300 000					2018
8	617	Sanering avløp, Valmuevegen	I	1 915 000					2018
9	614	Sanering Bakkevegen, vann	I	965 000					2019
10	617	Sanering Bakkevegen, avløp	I	1 355 000					2019
11	614	Sanering vann, Kåsenvegen	I	1 600 000					2019
12	617	Sanering avløp, Kåsenvegen	I	2 300 000					2019
13	614	Sanering vann, Bregnevegen	I	2 110 000					2020
14	617	Sanering avløp, Bregnevegen	I	3 135 000					2020

		Totalsum		234 129 250	25 810 000	20 000 000	000 000	19 790 521

1. PoF

1.1 Ansvar 060 - Utvidelse av kommuneoverlegeressurs tilsvarende 30 %

Oppdal kommune har pr i dag 20 % kommuneoverlege ressurs. Stillingen har siden desember 2015 vært ubesatt, og det var ingen søkere da stillingen ble lyst ut. Vedlagt ligger søknad fra fagansvarlig helse som begrunner nærmere behovet for at stillingen bør bli 50%.

Lønnsutgifter til 30 % kommuneoverlege legges til rammen i budsjettet med kr. 320 000 pr. år.

Satsing på folkehelse og friområdet i sentrum – pkt. 2,3 og 4

I den videre prioriteringen vil plan og forvaltning legge vekt på tiltak i sentrum. Dette er i tråd med de tre kritiske suksessfaktorer i kommuneplanens samfunnsdel som er folkehelse, omsorg og stedsutvikling. Det er viktig å ta vare på og videreutvikle sentrumsnære grøntområder i takt med at det bygges flere leilighetsbygg i sentrum. Kort avstand til attraktive bade- og tur/aktivitetsområder har direkte effekt på folks trivsel og helse. Dette vil vi satse på gjennom å utvikle Kullsjøen og lysløypa i sentrum.

1.2 Ansvar 034 - Kullsjøen friluftslivsområde – renovering av badevannet.

Kullsjøen friluftsområde er opparbeidet og tilrettelagt i tråd med vedtatt reguleringsplan, og har siden 1996 framstått som et attraktivt friluftsområde med muligheter for bading på varme sommerdager. Siden oppgraderingen har det skjedd en gradvis gjengroing i vannet, og særlig de siste 10 årene er dette blitt skjemmende og gjort badeplassen mindre attraktiv. Det er behov for å få gjennomført en ny renovering av badevannet. Prosjekteringen fra 1995/-96 kan i hovedtrekk brukes, og en del av arbeidet kan sannsynligvis gjøres enklere denne gangen. Det ble i 2010 innhentet en pris fra lokal entreprenør på opprensking av bunnforholdene og oppgradering av strandområdet. For øvrig jf K-sak 10/100.

Forstanderskapet i Oppdalsbanken har den 17.2.2011gjort et vedtak om å støtte oppgraderingen av landområdet med kr 200 000 under forutsetning av at badevannet blir opprensket.

Det kreves en noe mer detaljert prosjektering og kostnadsberegning av tiltaket, men anslagsvis vil totale kostnader bli omkring kr. 500 000. Det vil være aktuelt å søke eksterne tilskudd til tiltaket, og det må da påregnes en kommunal egenandel på minimum 50 % som tilsier en utgift på kr 250 000,-.

1.3 Ansvar 034 - Kullsjøen friluftslivsområde – skjøtsel og vedlikehold.

I perioden 1994-96 ble det gjennomført opparbeiding av Kullsjøen friluftslivsområde, og området fremstod da som et attraktivt friluftslivsområde med turstier og -veger, sittegrupper med grillplass, ball- og lekeplass, badeplass og et servicebygg med toaletter. Kullsjøen velforening fikk ansvaret for drift og vedlikehold av området mot en fast godtgjøring pr år.

I årene 2010-14 ble det utført noe oppgradering av området ved utskifting av sittegrupper og griller, rydding av busk og kratt langs stier og turveg, samt at det har vært gjennomført rydding/ tynning av skogen med bakgrunn i klager fra nabolaget. Dette har vært finansiert gjennom ulike prosjektmidler og statlige tilskudd.

Avtalen mellom kommunen og velforeningen om driften opphørte i 2013 da det viste seg at oppgavene etter hvert ble vanskelig å få løst for velforeningen, og kommunen har siden hatt hele driften av friluftslivsområdet. Pr i dag blir det i løpet av sommerhalvåret satt ut søppelcontainer på p-plassen og ukentlig renhold på de to toalettene som har innlagt strøm og vann. Dette utgjorde i 2015 faste kostnader på kr 27.000. I tillegg hadde kommunen en avtale med Vekst Oppdal om tilsyn og søplerydding i området på kr 12.000 (dekket via avsatte tilskuddsmidler). Friluftslivsområdet fremstår i dag som slitt og i forfall, og med de driftsmidlene som pr i dag er tilgjengelig blir det kun utført renhold av toalettene og sesongrenovasjon, samt dekking av strøm og vann.

Det er behov for å få en forutsigbar drift og vedlikehold av dette sentrumsnære friluftslivsområdet som også omfatter jevnlig stell og tilsyn av turstier/-veger og grøntareal, samt vedlikehold av servicebygg mm. For å få økt standarden på Kullsjøen friluftslivsområde er det behov for en budsjettøkning på kr 40 000. pr. år.

1.4 Ansvar 034 – Lysløypa ved sentrumsskolene – Vedlikehold av løype trase

Lysløypa i sentrum er en sentral «grønn lunge» og Oppdals «folkehelsepark» som det er viktig å ta vare på. Området benyttes av sentrumsnære skoler og barnehager, idrettslag/foreninger/trimgrupper, Oppdals befolkning og turister. Den innehar også «Lionsløypa» som er tilrettelagt for rullestolbrukere.

Samfunnsdelen i kommuneplanen viser til at skoler og barnehager må legge til rette for økning av den fysiske aktiviteten og at gode ute - og lekeareal er viktige. I 2015 ble det gjort et kommunestyrevedtak med fokus på å øke den fysiske aktiviteten i skolen. For å øke aktivitet ved skolene er tilrettelegging med godt preparert skiløype og ei barmarksløype grunnleggende. Løypetraseen har over flere år blitt tilvokst langs kantene, og dette har ført til at det gradvis har blitt mindre snødekke og dårligere forhold og tilkomst for preppemaskin. Dette har ført til at løypa i år kun ble preparert to ganger på slutten av sesongen.

For å få gjennomført rydding av løypetraseen trengs en bevilgning på kr 150 000,-

Det vil senere være behov for å rive eksiterende belysning, og evt. erstatte med nye lys. Dette vil vi komme tilbake til ved en senere anledning.

1.5 Ansvar 032 – Oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner.

De regionale vannforvaltningsplaner for perioden 2016 – 2021 er vedtatt av fylkeskommunen og klart for sluttbehandling i løpet av 2016. Planene setter miljømål for vannforekomstene, og vil være retningsgivende for kommunenes og andre sektormyndigheters videre vannforvaltningsarbeid.

For å kunne delta inn i helhetlig vannforvaltning med nabokommuner i vannområdene er det behov for en kommunal egenandel perioden 2017 – 2019. Dette vil kunne dekke vannundersøkelser i både vannområdene Driva og Orkla, og det bes om en bevilgning på kr 30.000.

1.6 Ansvar 084 - Xxxx xxxxxxxx - skjøtsel og tilrettelegging.

Ved bedre tilrettelegging av og informasjon om gravfeltet på Vang vil dette kunne bli en attraksjon for egne innbyggere, hytteinnbyggere og turister, og ikke minst et viktig bidrag til barn og unge om kulturhistorien for Oppdal.

På 1990-tallet ble det gjennomført en tilrettelegging av gravfeltet med oppgradering av adkomst, parkeringsplass og inngangsporter, samt oppsetting av tømmerhus. Det ble også gjennomført guiding på feltet.

Det har i de siste årene vært gjennomført rydding og skjøtsel i feltet, og feltet beites med sauer hver vår og høst for å holde vegetasjonen nede. I 2015 ble det satt opp nye informasjonsplakater, og i løpet av vinteren 2016 har det blitt gjennomført skogtynning i feltet. Dette har vært i regi av Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Det er nå i 2015/-16 på nytt blitt dratt i gang et arbeid med å få til en oppgradering og tilrettelegging av Xxxx gravfelt. Det ble åpnet for innspill på ny inngangsport, og 4 innspill er mottatt. Disse sendes nå over til Sør-Trøndelag fylkeskommune for videre faglige vurdering. Det er fylkeskommunen som vil stå for finansieringen av det nye inngangspartiet.

For å kunne ta imot besøkende på feltet er det behov for et toalettbygg. Dette har vært etterspurt i lengre tid, og dersom det nå skal skje en satsing på gravfeltet er det nødvendig med en viss grad av tilrettelegging. Ved at kommunen nå gjennomfører tilrettelegging og bidrar med egne midler, vil dette kunne utløse finansiering av andre tiltak fra bl.a. regional myndighet. For sommeren 2016 planlegger Oppdalsmuseet å gi et tilbud om omvisning på feltet. Dette vil imidlertid ikke belaste kommunens budsjetter, men bidra til økt tilbud og aktivitet i bygda.

For å kunne sette opp et toalettbygg på feltet trengs en bevilgning på kr. 250 000.

Dette vil videre utløse et behov for drift av anlegget som vil medføre en årlig kostnad på om lag kroner 15 000.

1.7 Ansvar 030 - Nydyrking

Landbruksrådet i Oppdal hadde møte den 14.03.2016. Landbruksrådet består av faglaga i landbruket i

Oppdal: Oppdal Bondelag, Lønset bondelag, Oppdal Bonde- og Småbrukerlag, Oppdal (og Rennebu) Skogeierlag, Oppdal Produsentlag og Oppdal Sau & geit.

Landbruksrådet ønsker å gjeninnføre nydyrkingstilskudd som en mulig støtteordning gjennom kommunalt næringsfond.

Nydyrkingstilskudd var en statlig ordning etter krigen. Kommunalt næringsfond ble benyttet til dette på 90-tallet. De tre siste årene har det vært mulig å søke dreneringstilskudd for ny drenering av allerede ferdig dyrket areal. Oppdal kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har vært pådriver overfor regjeringen for at denne tilskuddsordningen også skulle omfatte nydyrking – men vi har ikke lyktes med å endre denne.

Det er i Oppdal stor rift om å leie dyrka jord, samtidig som vi har store ressurser med dyrkbar jord. De siste årene har søknader om nydyrking tiltatt for å øke grovforarealet på den enkelte gård. Oversikt over siste års søknader følger her:

Nydyrking:	2011	2012	2013	2014	2015
Antall søknader	0	2	1	8	4

Nydyrket areal	0	11 da	23 da	210 da	124,5 da

Det foreslås derfor et nytt årlig driftstiltak – kr 300.000,- .

1.8 Ansvar 062 - Folkehelsetiltaket – «Foreldremøteplan»

«Foreldremøteplan» skal gi en rød tråd i arbeid med barn og unge fra barnehage og ut videregående skole. Folkehelsetiltaket bygger på samhandling mellom barnehagene, barneskolene, ungdomsskolen, Oppdal videregående skole, helse og familie, samt plan og forvaltning, og er utviklet i forbindelse med utarbeidelse av folkehelseplanen. Målet med tiltaket er styrking av foreldrerollen fra barnehagealder til og med videregående skole. Foreldre er den viktigste ressursen barn har og vi ser derfor at styrking av foreldre vil være et sentralt primærforebyggende og universelt tiltak, samt at det er med å utligne sosiale helseforskjeller. Innhold og tema i foreldremøteplanen vil justeres ut ifra ungdata og annen kartlegging, samt generell utvikling/trender som fanges opp i de ulike etater. Det legges opp til 2 store foreldremøter pr. år som gjennomføres i kulturhuset med eksterne/interne forelesere.

Tiltaket vil ha et budsjett på kr 50 000,- pr år.

1.9 Ansvar 040 – Digitalisering av byggesaksarkivet og gardsarkivet

Byggesaksarkivet og gardsarkivet ligger i andre etasje i rådhuset. I dag blir alle registrerte dokument i disse arkivene oppbevart fysisk, og for dokument registrert før 2006 må dokumentene letes opp og hentes i arkivet, kopieres og/eller scannes før de blir lagt tilbake. Hovedsakelig er det PAS, servicetorget og POF, som gjennom sine tjenester til brukerne vil bli mer effektive og kan yte bedre og raskere service gjennom å digitalisere byggesaksarkivet.

Gode digitale løsninger skal også bidra til at innbyggere og næringsliv i større grad blir selvbetjent. Det skal øke tilgjengeligheten, gi raskere og enklere behandling av saker, og samtidig oppnå bedre kvalitet i tjenestene. Dette vil også være mer kostnadseffektivt for kommunen på sikt.

Som et eksempel på dette har servicetorget ansvar for å utarbeide meglerpakker for alle eiendomstransaksjoner i kommunen, samt å hente ut informasjon fra byggesaksarkivet til innbyggere for bruk i byggesøknader. Estimert vil servicetorget spare opp i mot 6 arbeidsdager årlig på at byggesaksarkivet blir digitalisert. POF og PAS vil også spare betydelig med arbeidstimer gjennom et digitalisert byggesaks- og gardsarkiv. I tillegg vil innholdet i arkivene ikke bli så sårbare, for eksempel i tilfelle brann eller ved at mapper blir lånt ut og ikke returnert.

Vi har fått et prisestimat fra IKA Trøndelag. Hvis Oppdal kommune rydder, fjerner stifter/binders etc og rydder i mappene, er antatt budsjettpris på 18 750 pr hyllemeter (hm). Byggesaksarkivet er ca 65 hm. Gardsarkivet er på ca 30 hm.

Samlet vil en digitalisering av begge disse arkivene ha et budsjett på 1 782 000,-. Vi foreslår å dele summen utover tre budsjettår, med 594 000 i 2017 og 594 000 i 2018 og 594 000 i 2019.

2. Støttetjenester

2.1 Oppgradering av SAN

SAN’et vårt bør ha en post for sikkerhetsutvidelser årlig. Det vil si forbedringer i konfig, infrastruktur, sikkerhetsrutiner, disker og kontrollere. Hendelser den siste tiden viser at dette er særdeles viktig. San-switcher må da vurderes for utskifting. De eksisterende valgte vi å beholde et år til, selv om de var 6 år gamle, nå må de skiftes. Vi må investere i flere og raskere disker(SSD) i SAN’et, hvor vi kjører de mest kritiske og ressurskrevende applikasjoner og databaser fra. Noe av denne utvidelsen vil bli tatt i 2016, innenfor rammen vi har. Dette vil ikke rekke til raskere disker(SSD) som vi må gjøre i 2017.

2.2 Redundant CUCM

CUCM er vår telefoniserver. Denne står alene. Slik at om telefonien skulle falle ut, noe som skjer med ujevne mellomrom, vil ikke kommunen ha telefoni i den perioden det tar å få dette opp i drift. I dagens løsning vil dette i beste fall ta 5-6 timer om ingen fysiske deler må anskaffes. I verste fall snakker vi om uker. Trio sentralbord er også kritisk og står også alene, denne velger vi ikke å ta med nå, men den må vurderes opp mot kommunens

2.3 Kjernenett tilpasninger

Med nytt kjernenett i hus har vi behov for å oppgradere med raskere switcher i kantene(utenfor Rådhuset). Switch med utstyr for raskere fiberkommunikasjon er med her.

2.4 Moduler i brannmur

For å sikre oss mot angrep utenfra og dertil tapping av data fra våre systemer, evt driftsstopp pga av uønsket aktivitet er det behov for ytterligere utvidelse av vår brannmur mot utenverdenen.

Vi ser at faren for uønsket atferd øker for hvert år som går, og vi blir angrepet flere titalls ganger hver eneste dag (enkelte dager har vært oppe i godt over 1000 angrep). Dette aktualiserer selvsagt behovet for å øke sikkerheten.

Det er pga uforutsigbarheten rundt dataangrep det er vanskelig å forutse hvilke trusler vi skal sikre oss mot og hva som evt kommer av tiltak .

I tillegg er det behov for sikring av våre ESXservere som kjører nærmere 80 virtuelle servere

2.5 Infrastruktur

Dette er nødvendig for å kunne skifte ut kabler og veggpunkter for brukerplasser og mellom tekniske rom når behovet oppstår. Vi ser at dette behovet koster oss et sted mellom 40 og 100 tusen kr. pr.år, fordi kabler beregnet for gitte hastigheter og datamengder går ut på dato.

2.6 UPS (batterier)

Vi anskaffet nye UPS’er og skiftet batterier i en del av disse i 2012. Disse batteriene har en anbefalt levetid på 3 år fra produsent. Vi har vurdert dette år for år og har pga etterslep og omprioriteringer ikke byttet disse batteripakkene enda. Vi vurderer fortløpende levetid på pakkene og prioriterer ut fra dette fra år til år. Den anbefalte levetiden på disse pakkene er 3 år og vi har nå vurdert at 2017 er året for utskifting .

Når vi kommer til pris så er dette vanskelig å anslå korrekt. Dette avhenger av prisutvikling og valutakurser. Men vi anslår pris ut fra hva vi betalte for dette i 2012 og valutaendringer.

2.7 Ny vurdering av SAN, Citrix, Virtuelt miljø

Ny vurdering av SAN, Citrix, Virtuelt miljø

Vi oppgraderte virtuelt miljø og Citrix i 2013 og vi har gjennomført oppgradering av SAN tidlig 2014. Disse elementene må da opp til ny vurdering senest i 2017. Xxxxxx satt ut fra prismodell vi kjenner i dag.

Dette er anslag i forhold til en gjennomsnittlig og anbefalt levetid på utstyr og software. Det er vanskelig å si sikkert om levetiden blir akkurat som anslått.

2.8 Redundant SAN

Vårt gamle SAN som krasjet i 2014 ble resatt og bygd opp på ny. Dette står nå som backup-site på OHS. Dette SAN’et vil i 2017 være ca. 8 år gammelt. Vi ser behovet for et redundant SAN, altså et SAN likt det vi har i serverrom. Det

redundante ser vi da for oss skal stå som hoved-SAN, og at site2 (som er serverrommet på OHS) vil være hovedserverrom. Dette er en smart tilpasning fordi vi da får et serverrom tilkoblet aggregat og sikkerheten øker til ønsket nivå.

2.9 Kontinuitet i datainvesteringer for å sikre dataaksen

Ikke tallfestet da det knytter seg mye usikkerhet til utviklingen så langt fram i tid. Nye teknologier kan være på plass, skyløsningene kan bli flere, kommunereformen kan gi nye muligheter/utfordringer.

2.10 Økning driftskostnader

Dette utgjøres av økning i vedlikeholdsavtaler på Oppgradering SAN, Redundant CUCM, drift av kjernenett, Moduler i brannmur og en økning i vedlikehold ved oppgradering av portaler (xxxxxx.xxxxxxx.xx/ intranett/ xxxxxx.xxx).

Økningen forårsakes av økte valutakostnader, nyere, kraftigere og mer utstyr. For portaler er summen basert på et pristilbud på fornyelse som gir økt vedlikeholdskostnad.

Årene 2018-2020

Her kan det være vanskelig å anslå helt korrekt hva som kommer. Vi er prisgitt leverandører, oppgraderinger og hva disse kan medføre av kostnader. Ofte har en oppgradering innvirkninger i flere systemer. Fagapplikasjonsleverandører kommer jevnlig med lanseringer og nye krav til infrastruktur. Systemapplikasjonsleverandører og hardwareleverandører opererer ofte med end-of-datoer. Disse medfører ofte større oppgraderinger hos oss når disse f.eks får end-of-support eller end-of-life.

Vi ønsker i 2016 å ferdigstille en policy for telefoni i Oppdal kommune. Dette kan medføre endringer og kostnader på telefonisiden som vi ikke ser konsekvensen av pr. i dag.

Revidering av IKT-strategi og Arbeids og oppgavefordelings-reglement mellom enhetene og IKT kan medføre kostnadsendringer som slår inn fra 2017.

PS!! Mange av prisene vi får fra leverandører utenlands er basert på dagens dollarkurs. Dette kan endre seg over tid og har betydning for våre kostnader. Det samme gjelder den prismodellen som er lagt til grunn.

2.11 Lærling i kontor og administrasjonsfaget

Fra sentrale myndigheter er det oppfordret til å øke antall lærlingeplasser.

Både lokalt og sentralt er det mangel på lærlingeplasser for faget Kontor og administrasjon.

2.12 Brukerstøtte ephorte/teknisk konsulentbistand

Ephorte er et avansert saksbehandlingssystem, og det kreves at «oppetid» er 100% i fht. saksbehandling i kommunen. Ved behov for brukerstøtte hos Evry havner vi i dag bakerst i køen ettersom vi ikke har avtale om brukerstøtte.

Responstiden fra brukerstøtte oppleves meget lang.

Ved avtale om brukerstøtte vil servicenivået bli høyere og responstiden betraktelig kortere fra leverandør. IKT har behov for teknisk bistand ved oppgraderinger. Som systemeiere vil vi med en avtale til enhver tid ha siste versjon av programmet og tilgang til supportapparatet. Pr. i dag er alt dette noe vi må betale timepris på, og som gjør at vi vegrer oss for å benytte støtteapparatet i Evry. Det har medført at vi nå har feil i programmet som medfører problemer, bl.a. for arkivtjenesten (PAS), med å avslutte arkivsaker m.v.

2.13 Søkemotor hjemmeside + integrering, lisens/vedlikehold

I den nye oppgraderte hjemmesiden er det en standard søkemotor. Denne søkemotoren har vi fått mange tilbakemeldinger (er den samme som vi har på den «gamle» siden) på da den oppfattes som rotete og lite hensiktsmessig. Prokom, leverandør av nettsiden anbefaler å bytte søkemotor til Intellisearch.

Besøkende til nettsteder bruker stadig oftere søket for å finne informasjonen de er på utkikk etter. Søkefunksjonen blir i økende grad en viktigere del av alle nettsteder og intranett. Søkefunksjonen har på den nye nettsiden en framtredende rolle.

Vi ønsker nettstedet en god og brukervennlig opplevelse hvor den besøkende finner den ønskede informasjonen eller får utført den tjenesten de er ute etter. Det kan være brukere som leter etter informasjon, skjema o.l., og det kan være egne medarbeidere som leter etter nyttig informasjon. Det er viktig, og det blir stadig viktigere, å betjene de besøkende på den best mulige måten. For å få til dette trenger vi en god søkeløsning.

Nesten alle publiseringsverktøy har en innebygd søkemotor. Dessverre er denne sjelden av en slik kvalitet at den dekker behovene til nettstedets besøkende. Dette har vi erfart gjennom tilbakemeldinger på den søkemotoren vi har nå.

2.14 Nettbrett – varamedlemmer. Politiske utvalg – 10 stykker

Det er ønskelig at varamedlemmer i de enkelte partier/utvalg også får nettbrett. Pr. i dag får de forenklet sakliste (uten vedlegg) i papirform når de innkalles til møter. 1-2 vara-medlemmer fra partiene blir regelmessig innkalt til møter. Det planlegges for at de 2 første varamedlemmene i hvert enkelt parti kan få nettbrett.

2.15 Støtte/medlemsavgift – xxxxxxxxxxxxxx.xx

Kommunestyrets budsjettvedtak 2016:

«Oppdal kommune bevilger kr. 60 000,- til det lokale studiesenteret til dekning av medlemsavgift til Xxxxxxxxxxxxxx.xx. Beløpet dekkes av næringsfondet. Et tilsvarende beløp søkes lagt inn i framtidig handlingsplan. Det lokale studiesenteret sender årlig rapport til kommunestyret.»

2.16 Andel driftsutgifter til studiesenteret OVS

Oppdal videregående skole bestemt seg for å opprettholde studietilbudet på høyskolenivå for Oppdals befolkning. Tilbudet skal driftes av Oppdal Ressurs, og arbeidet med dette har nødvendigvis en verdi.

I søknad fra Oppdal/Videregående skole Oppdal Ressurs datert 08.02.2016, gjøres det rede for at høgskolestudier lokalt har en samfunnsmessig gevinst for Oppdal kommune. Studier bidrar til kompetanseheving, som kan dekke behov både hos lokalt næringsliv og i offentlig sektor. Det er mange kvinner, som studerer på denne måten, fordi det er fleksibelt og kan kombineres med jobb og familie.

I søknaden forslås en fordeling av driftsutgifter mellom Oppdal kommune og Oppdal videregående skole, og det søkes kommunen om å bevilge kr. 50 000,- i støtte til drift av lokalt studiesenter - i tillegg til tidligere behandlet beløp på kr. 60 000,- til medlemsavgiften (budsjett 2016).

2.17 Støtte til OPPDAL:365AS – turapp

Kommunikasjonsbedriften OPPDAL:365AS har utviklet en digital turportal for Oppdal. Turportalen skal fungere som en digital distribusjonskanal for de ulike friluftsaktivitetene i Oppdal.

I søknad fra OPPDAL:365AS innkommet 11.03.2015, gjøres det rede for at Turapp Oppdal er et løft for Oppdal. En portal som er samlende for alle utendørsaktiviteter, den er fremtidsrettet og ikke minst - brukervennlig.

Finansieringen er tenkt basert på offentlige og private midler. Prosjektet beskrives med

en økonomisk ramme på 1,2 millioner kroner over 2 år der det søkes støtte fra Oppdal kommune på kr. 200 000 fordelt på 2 år.

2.18 Bidrag til Talentverket

Talentverket profilerer Oppdal kommune på karrierearrangementer ved for eksempel utdanningsinstitusjoner. De bidrar til å synliggjøre karrieremuligheter i hele vår region og målet er rekruttering og tilførsel av kompetanse til Oppdal kommune. De har henvendt seg til kommunen knyttet til samarbeid i forhold til rekruttering.

Kr. 20 000,- pr. år

3. Oppdal kulturhus KF

3.1 Ramaskrik

Sak: Ønske om langsiktig finansiering av Ramaskrik gjennom årlige bevillinger i handlingsprogrammet. Oppdal kulturhus ber om 50.000 kr. årlig for å satse, utvikle og bygge filmfestivalen Ramaskrik i Oppdal.

Ramaskrik trenger langsiktighet for å lykkes

Ramaskrik filmfestival har nå blitt arrangert fem ganger og vi går løs på den sjette festivalen nå i 2016. Festivalen har på denne korte tiden rukket å befeste posisjonen som den ledende aktøren for visning av sjangerfilm innen skrekk og fantasy i Norge. Ramaskrik har blitt et begrep sjangerfans og filmbransjen naturlig nevner, og trekker frem, når denne type film nevnes. Vi har lyktes med å skape en filmfestival i distriktet – det er det ikke mange kommuner som kan skilte med.

Utfordringen til alle filmfestivaler er økonomien, og spesielt langsiktig finansiering som gir en trygghet og forutsigbarhet. Ramaskrik er (så vidt vi vet) det eneste årlige kulturarrangementet som mottar statlig driftsstøtte i Oppdal. Det nasjonale Festivalutvalget mener Ramaskrik er en viktig festival å støtte. Det samme gjelder Sør-Trøndelag fylkeskommune som årlig støtter festivalen med et betydelige beløp – både gjennom festivalmidler, men også gjennom ungdomsordningen Plænti der de finansierer inngang for ungdom 15 – 19 år.

Vi er også takknemlig for at Oppdal kommune har støttet festivalen siden oppstarten i 2011. Først med midler for barn og unge, deretter bevillinger i formannskapet. Men vi har fått beskjed om at støtten nå er over, og at vi må finansiere dette selv. Dette kan ha store konsekvenser da fylkeskommunale og statlige midler forutsetter lokale midler. Det er derfor veldig viktig at festivalen mottar kommunal støtte i bunnen, og det er viktig å ha langsiktighet i støtten.

Oppdal kino er pr. i dag blant de best drevne kinoene i landet med årlige topplasseringer på Telemarkforskning sin kulturindeks. Vi er en kinokommune med en kino som drives økonomisk av seg selv. Kinoen er et meget godt tilbud til innbyggere i Oppdal og til tilreisende gjester og hytteinbyggere. Med 6800 innbyggere har Oppdal kino et årlig besøkstall på 30.000.

Ramaskrik har oppstått som et nonprofit prosjekt på siden av kinodriften i samarbeid med Trondheim internasjonale filmfestival Kosmorama. Vi legger allerede ned en betydelig egeninnsats og risiko inn i arrangementet fra Oppdal kulturhus sin side. Egeninnsatsen skal vi fortsette med, men en utvikling og opprettholdelse av festivalen hviler i aller høyeste grad på offentlig støtte og sponsormidler. Dette er et unikt kulturprosjekt i Trøndelag og Norge som er helt avhengig av oppbacking fra sin kommune, fylket og stat samt gode sponsoravtaler med næringslivet.

Ramaskrik for ungdom i Oppdal

Ramaskrik er det største årlige kulturarrangementet for ungdom i Oppdal – hvis vi ser bort fra idrettsarrangement. Festivalen gir ungdom fra 15 år et møte med nasjonale og internasjonale filmskapere, ungdom får produsere film og er med som arrangører av festivalen. Ungdom får oppleve sin egen filmfestival for en type film mange utforsker ungdomsåre. Filmprogrammet på Ramaskrik har kvalitet og variasjon i alle ledd, og er en god skole for mange.

Ramaskrik tar ungdom på alvor.

Ramaskrik for tilreisende

Ramaskrik er et eksempel på kultur som reisemål. Sist høst hadde Skifer Hotel 250 gjestedøgn på festivalen, og mange flere besøkte venner, lå på hytter og andre steder. Ramaskrik trekker en målgruppe vi fra før ikke har fokus på.

Ungdom, unge voksne og sjangerfans fra hele Norge. De kommer fra Jæren til Karasjok for å oppleve Norges store sjangerfilmfestival. På sikt har vi stor tro på at Ramaskrik kan tilføre Oppdal betydelig med besøkende i en periode på året (les: oktober) da snøen ikke har kommet og sommer-Oppdal er fraværende. Den passer slik sett perfekt inne i totalproduktet Oppdal.

Ramaskrik som kulturformidler

Ramaskrik filmfestival viser 20 – 25 langfilmer og 10 – 15 kortfilmer hvert år. Vi importerer film til Norge, som ingen andre kinoer viser. Vi blander disse med kinoaktuelle filmer. Spennet varierer fra dokumentarer til spillefilmer fra hele verden. Vi har som mål å vise «verden» på lerretet gjennom sjangerfilm. Ramaskrik henter filmer fra festivaler over hele verden. Vi bringer det beste fra de største til vår egen festival i Oppdal. Det er en unik arena for fans av sjangeren, unge filmskapere og ikke minst det vanlige kinopublikummet vårt. Vi presenterer filmene i en trygg kontekst med innledninger av oss eller av filmskaperne selv. Møte mellom publikum, film og filmskapere er selve kjernen i filmfestivaler – også Ramaskrik.

Ramaskrik som regional aktør

Ramaskrik er også en arena for regionale/lokale filmer og filmskapere. Vi viser kortfilm, langfilm og prosjekter under arbeid fra filmskapere i Trøndelag. De tre siste årene vi hatt premierer på tre spillefilmer produsert i Trøndelag.

Xxxxxxxxx er også et resultat av 10 års offentlig satsing på film og filmbransjen i Trøndelag. Begge fylkeskommuner og Trondheim kommune har gjennom bla. Midt-Norsk filmsenter og Midt-Norsk filmfond stimulert til en voldsom økning av produksjoner og arbeidsplasser i bransjen. Kosmorama og våre mange regionale filmproduksjoner er et direkte resultat av dette.

Vår filmfestival er et godt eksempel på regionalt samarbeid mellom Trondheim og Oppdal. Arbeidsgruppa består av folk som er ansatt i Kosmorma, Cinemateket, Trondheim filmklubb og Film in Norway samt Oppdal kulturhus. Slik sett er vi en del av den regionale flyten av arbeidsplasser i filmbransjen. Jeg vil også nevne at vi i tillegg samarbeider med Tysvær skrekkfest rett ved Haugesund.

Ramaskrik gjør Oppdal internasjonal

Gjennom de fem årene vi har drevet Xxxxxxxxx har vi hentet en betydelig mengde internasjonale filmskapere til Oppdal. Dette er som nevnt kjernen i det vi holder på med. Møte mellom publikum og filmskapere. Når disse kommer fra USA, England, Australia, Iran, Danmark, Sverige osv så er det ekstra spennende å bringe en form for internasjonalitet til Oppdal. Vi har et «snev av Hollywood» i Oppdal disse dagene. Våre gjestene filmskapere får oppleve fjellet, maten, lufta, folket, publikum og gjestfriheten når de er her, og reiser hjem igjen full av lovord.

Xxxxxxxxx søkte i 2015 om å bli den norske representanten i organisasjonen The European Fantastic Film Festivals Federation. Presidenten var her under festivalen i 2015 evaluerte oss til en topp internasjonal festival på alle måter. Vi har et stort potensial og vi er velkommen inn i organisasjonen som norsk representant når vi øker fra fire til fem dager.

Oppdal som location for innspilling av film

Vi har alle sett entusiasmen og effekten av Børning 2-innspillinga i Oppdal. Xxxxxxxxx bringer filmskapere til Oppdal. Et av våre langsiktige mål er å få filmskaperne til å lage film i bygda. Med den nye incentivordninga for produksjon av internasjonal film i Norge ligger det til rette for at vi kan få flere og større produksjoner til Norge. I tillegg lages det mer norsk film enn noen gang. Med Ramaskrik lager vi et treffpunkt for filmskapere fra inn og utland. Vi tror dette er et viktig ledd i jobben for få flere innspillinger til bygda.

Finansiering av Ramaskrik

Ramaskrik ønsker en årlig kommunal støtte og søker derfor om å komme med i kommunens handlingsprogram for de neste åra. Dette vil gi oss troverdighet til regionale og statlige finansieringskilder samt en trygghet for å tenke langsiktig. Midlene vil bli matchet med sponsormidler fra næringslivet samt en stor egeninnsats fra Oppdal kulturhus KF og til en viss grad forutsigbare nasjonale og fylkeskommunale midler. Ramaskrik er pr. i dag et prosjekt som ikke har livets rett innenfor kulturhusforetakets økonomi. Om Oppdal ønsker å fortsette med å utvikle filmfestivalen er det et kulturpolitisk spørsmål som vil gi effekter for ungdom i Oppdal, film – og kino- interessen i bygda. I tillegg er det et spørsmål om å utvikle et unikt årlig kulturarrangement som kan gi god effekt for reiseliv og handel i Oppdal. Ramaskrik setter Oppdal på kartet på nye spennende områder.

Omsøkt beløp : kr. 50.000 pr år.

3.2 Administrasjonsbygg Oppdalsmuseet

Kulturhuset overtok ansvaret for Oppdalsmuseet fra 1. januar 2015. I forbindelse med overtakelsen har vi i løpet av det første driftsåret lagt vekt på å få på plass et rammeverk av planer samt å strukturere drift og virksomhet. Viktige tiltak i denne forbindelse har vært utarbeidelse av måldokument, vedlikeholds- og tiltaksplaner, brann- og sikringsplaner, oppgradering av museets nettsider og innarbeide disse i OKH sine nettsider, forbedring av bookingsystem, utarbeidelse av utleievilkår-utleiesatser og reglement, diverse markedstiltak samt planlegging og gjennomføring av ulike arrangement og formidlingstiltak. Det er videre gjort økonomiske investeringer innen brann- og sikringstiltak, vedlikeholdsarbeid samt innkjøp av kortterminal, kjøleskap, komfyr og fryser.

Som arbeidsplass sysselsetter Oppdalsmuseet 5 ansatte fordelt på 2,7 årsverk. I løpet av sommersesongen er det i tillegg 2 omvisere. Gjennom hele året deltar 10-15 for å gjøre ulike oppgaver, i tillegg til at museet fungerer som et sosialt møtested. Museet gjør bruk av ca. 40% stilling til koordinering av dette frivilligarbeidet.

Verneombudets befaring fastslår at det er en rekke med uløste oppgaver på museet når man tar utgangspunkt i at dette er en arbeidsplass for ansatte og frivillige. Det bør iverksettes tiltak fordi

- det mangler garderobe for de som må bytte til arbeidstøy og presentasjonstøy

- det mangler kontor og arbeidsstasjoner for ansatte

- eksisterende ”kontor” er trangt og med dårlig luft og mye støy.

- det er utilfredsstillende forhold når det kommer til vask og rengjøring, ventilasjon, møbler, lagring og praktisk tilrettelegging for ulik type bruk.

Det er gamle hus og gammelt inventar som speiler den historiske dimensjonen, men som ikke møter de krav til en arbeidsplass man må forvente å møte i 2016. Verneombudet må med arbeidsmiljøloven i hånda påpeke en rekke forhold som må rettes opp.

Det er på bakgrunn av dette iverksatt arbeid med en løsning når det kommer til administrative og publikumsrettede forhold. Vi ønsker et bygg hvor vi samler kontor og utstyr, garderobe for ansatte og frivillige, toaletter, historiske dokumenter, bibliotek, salgsareal, billettsalg, utstillingslokaler, undervisningsrom samt egne kontorplasser for Historielaget og Museets Venner.

Vi jobber nå med to aktuelle bygg. Dreier seg om gamle bygg som må kjøpes og flyttes til museet. Det må tegnes og lages planer, foruten alt det formelle og administrative som kommer i forkant av oppsetting, materialer og bygningsmessige arbeider.

Omsøkt beløp : kr 500.000 en gang

3.3 Økt bemanning ved biblioteket

For å kunne gi et bedre tilbud til publikum er det behov for økt personellressurs i biblioteket.

Det stilles større og større krav til hvordan folkebibliotekene skal bidra i lokalsamfunnet, - i forhold til barn og unge, innvandrere og befolkningen generelt, med formidling og informasjon. Gjør bl. a. oppmerksom på Meld. St. 27 (2015- 2016) "Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet". Her er det klart uttrykt at bibliotek bør ha en rolle for å øke digital deltagelse blant innbyggerne i egen kommune.

Bibliotekets personalressurser strekker ikke til, med det resultat at oppgaver vil forbli uløst. En økning i bemanningsressursen vil gi bedre planlegging av tjenestene, økt aktivitet i biblioteket og bedre utnyttelse av bibliotekets ressurser. Beregnet behov: ca 40 % stilling.

Omsøkt beløp : kr. 250.000 pr år.

4. Sykehjemmet

4.1 Bemanning heldøgns omsorgsbolig for personer med demens

Begrunnelse: Viser til K-sak 13/93, vedtak om etablering av heldøgns omsorgsbolig for personer med demens med driftskonsekvenser.

Iverksettingsår: 2018

Kalkyle av årlige utgifter 17,22 årsverk bemanning: Årslønn + sos.kostnader = 10.924.121,-

4.2. Gps for personer med demens

Begrunnelse: Det vurderes at GPS sporing kan være et nyttig verktøy for Oppdal kommune slik at pasienter kan opprettholde frihetsfølelsen, opprettholde sin daglige aktivitet lengre og pårørende kan være avslappet i forhold til at det blir varslet om pasienten kommer utenfor en på forhånd definert sone. Det vil i hovedsak ha betydning for at pasienter vil kunne bo lenger hjemme. Det vil videre kunne være til stor nytte for gruppen pasienter som skal flytte inn i demensboligene. Det vil gi opplevelse av frihet selv om du er beboer på omsorgsbolig med heldøgns omsorg. For pasienter på sykehjem kan det ha nytte for pasienter som på tross av at de har behov for heldøgns omsorg kan ha et stort behov for å kunne bevege seg fritt uten tilsyn.

Det er gjennomført et prosjekt fra mars 2015 til april 2016 hvor det konkluderes med at GPS er et hensiktsmessig verktøy. Det viste at det var større nytteverdi blant de som bodde på Boas eller hjemme i egen bolig. Det er en teknologi som er blitt kjent blant befolkningen og som det er forventninger til at skal tas i bruk.

Det antas at det kan være behov for 10 enheter i oppstartfasen. Det betjenes av en alarmsentral som gir tilbakemelding til kommunen når pasient kommer utenfor angitt sone, eller kommunen kan be om sporing når pasienten ikke er kommet tilbake innen en på forhånd definert tid for den enkelte. Det er ikke tillat å sitte og følge med hvor pasienten

beveger seg. Leasingavtale vurderes mest hensiktsmessig da teknologisk utstyr går raskt ut på dato. Leasingavtale innebærer levering av utstyr og drift av tjenesten. Inntaksteamet i pleie og omsorg vil innvilge vedtak på tjenesten. Kalkyle av årlige utgifter leasing og drift på 10 enheter 435,000 inkl moms

4.3 Vannkjøler og xxxxxxx for å gå over til kok.kjøl.

OHS kjøkken produserer i dag middagsmat etter prinsippet kok-server. Det vurderes hensiktsmessig å gå over til prinsippet kok-kjøl, som innebærer at maten vakumpakkes og kjøles raskt ned etter produksjon for så å varmes opp igjen i på enhetene i dampovn før servering. Ved kok – kjøl prinsippet kan matproduksjon og pakking effektiviseres. Med dagens drift må produksjon av dagens middag være avslutt før kl 12.00 Med kok kjøl kan de fordele produksjon utover hele arbeidsdagen og det kan produseres flere dager i forveien. Det er i dag med kok – server utfordrende å frakte varm mat ut til enheter utenfor sykehjemmet slik at den opprettholder forskriftsmessig temperatur ved servering. Det vil gi fleksibilitet på når avdelingene har sin middagsservering. I dag må det skje til samme tid for alle avdelinger på OHS/ BOAS på grunn av kvalitetskrav i forhold til temperatur.

Med nye demensboliger vil behovet for kok kjøl produksjon aktualiseres ytterligere da aktiviteter i løpet av dagen fører til behov for å kunne være fleksibel på middagstid.

Det er i dag satt stopp på innvilgelse av nye vedtak om matombringing. Innføring av kok kjøl vil øke kapasiteten på kjøkkenet som vil gi kapasitet til langt flere med matombringing. Pakking av mat til hjemmeboende vil skje med gass som gir holdbarhet over fler dager så fremt den er forskriftsmessig nedkjølt. For brukere som har matombringing kan matutkjøring reduseres til 3 ganger pr. uke ved at middager for flere dager sendes ut samlet. Kapasitet på matombringing er i dag sprengt og det er satt stopp for nye brukere. Det vil være hensiktsmessig at kok kjøl er på plass og utprøvd ved innflytting til nye demensboliger 01.01.18.

Det er investeringsbehov på vannkjøler 170 ltr, 6 stk dampovn til enhetskjøkken på OHS og vakumpakkemaskin for storhusholdning.

Kalkyle innvestering nytt utstyr 470.000 inkl moms

5. Hjemmetjenester

5.1 Omsorgsbolig med bistand 24t pr døgn.

Enheten mottok i 2015 søknad fra bruker i annen kommune som ønsker å flytte til Oppdal. Bolig i Boas vil bli disponibel fra 01.01.2017.

På grunn av sin sykdom har bruker behov for bistand 24 t pr døgn og er ressurskrevende. Kostnaden er beregnet ut i fra vedtak fattet i den kommunen bruker nå bor i.

Kommunens egenandel + 20% påslag kr : 1 771 000

5.2 Økt bemanning på natt i Hjemmesykepleien

Enheten ser nødvendigheten av 2 stk nattevakter ute i hjemmesykepleien fordi

• Kortere liggetid på sykehus etter samhandlingsreformen ble innført, dårligere pasienter

• Stort sykepleieansvar alene på natt

• Trygghetsfølelsen øker.

Før nye Xxxx ble ferdigstilt var det to nattevakter ute i Hjemmesykepleien , den ene ble flyttet inn i Boas da huset fikk 45 beboere . Større arbeidsmengde og krav om to nattevakter ift brannansvar ble imøtekommet.

Pr tiden blir vaktselskapet innleid ved bistand på natt ift til fall etc.

Der har vist seg vanskelig å rekruttere nattevakter fordi det føles utrygt å jobbe alene.

Kostnad 1.9 årsverk natt for helsefagarbeider kr : 1 041 000

5.3 Fagkonsulent

I forbindelse med sammenslåingen ble det tatt ned en avdelingsleder i tidligere «opplæring og bolig» Begrunnelsen for dette var at flere oppgaver og støttefunksjoner skulle utføres i hjemmetjenestens stab.

Et viktig område var fagutvikling, opplæring samt bistand til utvikling og igangsetting av nye tiltak innenfor dette fagfeltet. Dette handler utviklingshemmede med behov for heldøgns bemannede boliger med svært ulikt behov for tilrettelegging og tjenester i hverdagen, unge / voksne som trenger tjenester for å mestre egen hverdag i egen bolig

For å opprettholde kvalitet og utvikling innenfor disse tjenestene må det settes av ressurser til dette arbeidet.

Fagkonsulent 50% stilling kr 270 000 ønskes lagt inn

6. Fellestiltak for skolene

6.1 Digitalt utstyr og programvare

Oppdalsskolen har de siste årene opplevd en økning i kostnader til digitalt utstyr og lisenser. Kostnadene har økt i takt med kravene til at skolen skal fylle målene i læreplanene. I læreplanen er det et krav at elevene skal lære grunnleggende digitale ferdigheter og at de skal bruke digitale verktøy i sin opplæring. Elevene i oppdalsskolen har et krav på å få opplæring i tråd med læreplanen. Skal skolene gi elevene denne opplæringen må skolen være med på den digitale utviklingen.

Kostnadene har økt på flere områder. Flere læremidler er digitalisert og har ført til økte lisenskostnader. Skolene må også bruke digitale systemer for å administrere skolene, her har også kostnadene økt. Personalet må ha digitalt utstyr for å kunne gjøre jobben sin, her øker også kostnadene da kravene til utstyret har økt. Men den største kostnadsbæreren er utstyr til elevene. Sist det ble tilført eksterne midler for å satse på digitalisering av Oppdalsskolen var i 2006, da fikk skolene 2 millioner til å foreta investeringer og oppdateringer slik at skolene skulle tilby elevene det de hadde krav på. Det er 10 år siden. Etter 5-6 år var utstyret som ble kjøpt inn i 2006 utdatert, skolene har i hele perioden prøvd å etterfylle med utstyr for å holde skolene oppdatert. For å lykkes med dette gikk noen av skolene inn på leasingavtaler i 2012. Disse gikk ut høsten 2015. Det var derfor behov for en vurdering av hva skolene skulle gjøre de neste 5 årene.

Rektorgruppen foretok derfor høsten 2015 en vurdering der de reiste på skolebesøk og seminarer for å få den siste faglige oppdateringen på hvilke vurderinger som måtte tas. Her kom det frem at utviklingen i norsk skole går mot satsing på 1-1 på pc/pad og utstrakt bruk av digitale læremidler. Flere og flere kommuner tar dette valget og konklusjonen fra de kommunene som hadde kommet i gang var at skulle man gjøre det måtte man involvere alle og ta det i bruk fullt ut.

Rektorgruppa måtte derfor ta et valg da store deler av utstyret gikk ut i årsskiftet 2015/16. Det ble derfor foretatt et valg om å satse på Ipad for de fleste elevene i barneskolen og PC for alle elevene på ungdomskolen. I tillegg ble det satt i gang full opplæring av lærerstanden ift den pedagogiske bruken av verktøyene. Ila 3 måneder gikk derfor Oppdalskolen fra å være i etterkant av utviklingen til å være langt fremme. Rektorgruppa er svært opptatt av at Oppdalsskolen skal være en god skole som utvikler seg i takt med samfunnet for øvrig. Vi var i følge kommunebarometeret den 22. beste kommunen i landet på skole i 2015. Vi ønsker å være i toppen også i fortsettelsen og da er den digitale satsningen en svært viktig forutsetning.

Kostnadene i dag ligger fra 88,- til 125.- pr enhet pr mnd og fra noen få kroner til flere titallskroner pr elev pr år i lisenskostnader. I tillegg kommer kostnader til adminprogrammer og læringsplattform. Dette tilsvarer en årskostnad pr elev på mellom 1200,- til 2000,-. Dette blir store kostnader å bære for den enkelte enhet og skolene må redusere bemanningen om denne kostnaden ikke legges inn i fordelingsmodellen for Oppdalskolen. Skolene har foretatt en del omprioriteringer for å få til dette og vil også i fortsettelsen se på innsparinger for å dekke disse kostnadene. Men når man årlig også får ostehøvelkutt og kostnadene parallelt øker begynner gapet å bli for stort.

Vi foreslår derfor at det legges inn en økning i fordelingsmodellen der det settes en sum pr elev til digitale kostnader og en sum pr lærer. Skolene vil ta noe gjennom omdisponeringer.

Skolene foreslår derfor en økning på 1000,- pr elev og 800,- pr lærer pr år. Dette gir følgende tall for 2017:

Ca 750 elever = 750.000,-

Ca 110 lærere = 88.000,-

Totalt: 838.000,-

Tiltaket er et driftstiltak og legges inn i modellen til årlig utregning basert på elevtall.

7. Ungdomsskolen

7.1 Utbygging av kantine ved Oppdal Ungdomsskole

Oppdal ungdomsskole mistet kantina i det gamle samfunnshuset ved ombygging til kulturhus. Det som i dag er sambrukslokale med fritidsklubben gir maks plass til 30 elever, og vil derfor ikke kunne fungere som kantine for 265 elever. Tekjøkkenet i sambruksarealet tilfredsstiller heller ikke kravene til et kantinekjøkken. I dag har elevene ro til å spise matpakka si i 20 minutter (alle må sitte i 15 min.) i undervisningsarealet, og de tilbys melk og vann. Til tross for det, er det flere elever som ikke har med seg matpakke og de går på butikker i sentrum og handler bakevarer og drikke i lunsjpausen. Vi erfarer også at det er flere elever som ikke har spist frokost om morgenen.

Kommunestyret har bestilt et utredningsforslag angående kantine til ungdomsskolen:

Oppdal ungdomsskole har ingen kantine. De får dekket sine kantinebehov ved å benytte kulturhuset og butikker i sentrum. Dette er ingen god løsning med tanke på trafikksikkerhet, kosthold (folkehelse) og miljø. Ungdomsskolen ønsker derfor egen kantine. Ved Oppdal Distriktsmedisinske Senter (ODS) ligger det kantine og kjøkken som ikke blir benyttet i dag. Siden Oppdal kommune har eierandeler i ODS ønsker vi at kommunen utreder muligheten for å ta i bruk disse arealene til kantine for ungdomsskolen. Eventuelt iverksette en prøveordning.

Utredningen skal være ferdig for en evt. prøveordning til oppstart skoleåret 2016/2017.

Vekst Oppdal er i gang med arbeid i forbindelse med evt. mottak for mindreårige. I den forbindelse kan det bli aktuelt å bruke kantina på ODS til matlaging. Leder i Vekst Xxxxx Xxxxxx, skisserer en mulighet for at kantina kan ha et utsalg til elevene på ungdomsskolen. Det er på nåværende tidspunkt uklart hvordan det blir m.h.t mottak for mindreårige, men det er signalisert at dette kan være i gang fra høsten 2016. Ungdomsskolen velger derfor komme tilbake til dette når vi vet om kantina blir ledig.

Mange ungdomsskoler har i dag kantine som en sentral funksjon for nettopp å fremme helse, læring og trivsel. Dette med trivsel er en viktig faktor. Elevene ved Oppdal ungdomsskole har pr i dag ikke et fellesareal der elevene kan samles. Dersom man hadde kantine kunne denne og ha fungert som et treffpunkt på tvers av trinna. Dette ville hatt en gunstig effekt på trivselen blant elevene. Arealet til kantina kunne og ha blitt benyttet i forbindelse med fellesarrangement på skolen.

Trondheim kommune har i de siste åra bygd kantine ved ungdomsskolene. Erfaringstall og arealprogram er innhentet fra disse prosjektene. Kjøkkenet må være godkjent av næringsmiddelkontrollen og bør ha tilberednings-, oppvask- og serveringsavdeling. I tillegg bør det være et kjølerom tilknyttet kjøkkenet. Kjøkkenet bør være 40 kvadratmeter for å ivareta nevnte funksjoner. Kantina/allrommet bør være ca 160 kvadratmeter for 265 elever. Kjøkken og kantine vil sammen utgjøre 200 kvadratmeter. Kvadratmeterpris er beregnet til 30.000 pr. kvadratmeter. Investeringskostnad vil være 6,0 mill kr, og årlige driftskostnader på kr 150.000. Forprosjektering er anslått til 300.000. kroner.

8. Kommunale barnehager

8.1 Rehabilitering av bygningsmasse Oppdal kommunale barnehager

Dette punktet fremmes med kostnadsoverslag gjennom Tekniske tjenesters prioriteringsliste. Det tas med her fordi det for enhet Kommunale barnehager er prioritering nr 1.

Utbedring/ombygging av sove- og stelleplass i Pikhaugen barnehage (avdeling Kløverenga)

Pikhaugen barnehage er bygd i ei tid der 7-åringene enda gikk i barnehagen. Det var vanlig at småbarnsavdelingene bestod av barn fra 2 til 3 år. I dag er det stort sett ett-åringer som søker plass i barnehagen. Småbarnsavdelingen blir fylt med denne gruppen småbarn, og 2-åringen blir plassert i avdeling som var bygget for eldre barn. De fysiologiske behovene for 2-åringene er i stor grad de samme som ettåringen. Det er behov for en stelleplass, der verdighet for barnet som blir stelt og hygieniske forhold til de barna som spiser i nærheten av stelleplassen blir tatt hensyn til. Det er behov for soveplasser for 2-åringene.

Grovgarderober. Alle grovgarderobene x Xxxxx samt en i Pikhaugen er for små i forhold til antall barn ved avdelingene.

Personalgarderobe. Xxxxx og Pikhaugen har ikke egne personalgarderober med uforstyrret plass til å skifte og mulighet til å oppbevare og tørke arbeidstøy på en god måte. Kravene i arbeidsplassforskriften er ikke oppfylt. Eksempelvis; I Pikhaugen er personalgarderoben på 5,6 m², og skal romme uteklær for all slags vær for 18 personer + vikarer.

Pikhaugen og Xxxxx er hhv. 35 og 27 år. Det er brukt lite penger på investering og rehabilitering av bygningene i de kommunale barnehagene i Oppdal sett i sammenheng av resten av landet. Etter nye regler, får investering i kommunale barnehager ikke lenger konsekvenser for driftstilskuddet for private barnehager. Det blir utmålt kapitaltilskudd etter nasjonale satser til private, som er differensiert i forhold til hvor gamle bygningene er.

Jfr. Tekniske tjenesters anslag:

Pikhaugen, Kløverenga	Ombygging bad/hygieniske forhold/gulvbelegg	300.000
Pikhaugen, Kløverenga	Behov for soverom til 8-10 barn, 30 m2 nybygg	1.000.000
Pikhaugen, Kløverenga	Bygging av ny grovgarderobe 15 m2	500.000
Pikhaugen	Bygging av ny personalgarderobe 15 m2	500.000
Xxxxx	Bygging av nye grovgarderober i alle tre avd. (15 x 3)	1.500.000
Xxxxx	Bygging av ny personalgarderobe 15 m2	500.000
SUM grovt anslag		4.300.000

9. Kirkelig fellesråd

I følge Kirkeloven § 15, «Kommunens økonomiske ansvar», utreder kommunen følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd:

a)	utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker,
b)	utgifter til anlegg og drift av gravplasser,
c)	utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist / kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd,
d)	driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold,
e)	utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring,
f)	utgifter til kontorhold for prester.

Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene.

I forbindelse med handlingsprogrambehandlingen i 2015-2018 meldte fellesrådet inn kr. 115.000,- til økning av organistressurs. På grunn av interne prioriteringer i fellesrådets regnskap, har vi greid å løse den utfordringen. Vi har økt organistressursen med 10%, og punktet fra 2015 faller derfor ut av prioriteringslista.

I 2015 hadde fellesrådet ekstraordinære inntekter fra etterslep på gravfesteavgifter, utleie av kirkene til konserter og vielser, noe som ga overskudd på fellesrådets totale regnskap. Det er likevel tjenester og oppgaver vi ikke har ordinære kommunale budsjettmidler til å utføre tilfredsstillende. Det gjelder særlig sommervedlikeholdet på kirkegårdene.

Budsjettet er ellers så trangt at det ikke finnes rom for omprioriteringer som må til for å sikre de nevnte formålene.

9.1 Økning av driftsramme

Oppdalskyrkjenes Blomsterfond har i mange år bevilget penger til sommerhjelp på kirkegårdene, i 2015 kr. 180.000,-. Beholdningen i fondet er på oml. kr. 1.100.000,- og inntektene dekker på langt nær utgiftene. For hvert år, når Blomsterfondet gir midler til ansettelse av sommerhjelper, reduseres egenkapitalen med nesten kr. 120.000,-. På noen år vil fondet være tappet for midler og styret i blomsterfondet har derfor signalisert en nedtrapping av bevilgningene. Dette medfører at vi ikke har mulighet til å ansette sommerhjelp ved kirkegården, og vedlikehold og plenklipping må legges på en helt annen standard enn det vi har i dag.

Utgifter til drift av kirkegårder er en kommunal oppgave, se over hva Kirkelovens §15, bokstav b) sier om dette. Vi fikk økt ramme for å dekke høyere utgifter i forbindelse med utvidelsen av kirkegården, men dette dekker ikke ansettelse av sommerhjelp. På grunn av utvidelse av kirkegården med ca. 8 dekar, vil også behovet for sommervedlikehold øke.

- Midler til å ansette sommerhjelp ved kirkegårdene, kr. 200 000,- pr. år. Oppstart i 2017.

9.2 Dekning av kremasjonsavgift

I forbindelse med utvidelsen av Oppdal kirkegård, vil det nå bli lagt til rette for flere urnegraver, navnet og anonym minnelund. Kommunestyret bevilget 8 mill. til utvidelse av kirkegården. I vedtaket fra kommunestyret den gang, ble det poengtert at det var ønskelig at det ble lagt til rette for urnelunder når kirkegården skulle utvides. Det har vi tatt hensyn til i utarbeidelse av planene, det vil bli mange plasser for urner.

Det vil forhåpentligvis bli flere bisettelser i framtida. Det er vanskelig å forutse antallet, men vi går ut i fra ca. 10 pr. år. Det viser seg at for mange pårørende er det et økonomisk spørsmål om en skal velge dette alternativet, i og med at de selv må dekke kremasjon og frakt i forbindelse med dette. Kostnaden er på ca. kr. 6 000,- pr. urne. Vi mener at det ikke er riktig at dette skal være et økonomisk spørsmål, slik at pårørende må velge bort alternativet med kremasjon på grunn av det blir for kostbart.

Kommunestyret viste i sitt vedtak at tilrettelegging for urnegraver er en viktig oppgave, og for å vise at de står ved sitt vedtak, må kommunen overføre midler til fellesrådet, slik at kremasjonsavgifta dekkes.

- midler til å dekke kremasjonsutgifter for pårørende, kr. 60 000,- pr. år. Oppstart i 2017.

10. Tekniske tjenester

10.1 Rehabilitering kommunale bygg.

Investering: kr 3.000.000 pr. år i perioden 2017-20

I gjeldende økonomiplanen for 2016-2019 ligger prosjektet inne med 3 mill. i hvert av årene. Det er viktig å videreføre den årlige bevilgningen på 3 mill. til rehabilitering av kommunale offentlige bygg. Kommunestyret har presisert at den årlige bevilgningen også skal omfatte kommunalt eide boliger. Merk at prosjekter under 100 000 kr samt vedlikehold ikke kan finansieres med disse midlene!

10.2 Oppgradering kommunale veger

Investering: kr 1.300.000 pr. år i perioden 2017-20

Hovedplan veg, delrapport 2 ”Kommunale veger” er tidligere behandlet politisk og det ble presisert i vedtaket at hovedplanen legges til grunn for handlingsprogramarbeid og budsjettarbeid.

I planen forutsettes en betydelig oppjustering av budsjettrammen for resultatområdet for å fange opp et etterslep for driftsutgiftene, som har utviklet seg over en årrekke, samt dyrere drift og vedlikehold pga. trafikkøkning. /år. Det vises til delrapport 2 for nærmere detaljer.

I de senere vintrene er vegvedlikeholdsinnsatsen i heisvegene økt betydelig i forhold tidligere års vedlikeholdsinnsats. Dette har sammenheng med stadig mer urolig vintervær (snøvær, vind og plussgrader) kombinert med større andel piggfrie dekk på biler og busser. Utgifter til snørydding, sandstrøing og vinterhøvling av veger, har hatt en økning som har blitt svært vanskelig å dekke innenfor allerede knappe rammer. Nye timepriser (etter anbudskonkurranser), har de senere årene hatt en betydelig økning utover vanlig prisstigning.

Ved behandlingen av tidligere Handlingsprogram (herunder HP 2016-19), er det i stedet for Hovedplan Veg´s forutsetning om å øke budsjettrammen for driftsutgiftene, blitt vedtatt en årlig investering. Dette alternativet foreslås videreført.

10.3 Klargjøring av nye industritomter

Investering: kr 250.000 pr. år i perioden 2017-20

Det er etterslep på grunnlagsinvesteringer veg, vann og avløp i Ålma industriområde. I K-sak 00/108 vedtok kommunestyret følgende:

"Investeringsbehov til veg, vann- og avløpsanlegg på industriområdet søkes innarbeidet i revidert handlingsprogram for perioden 2002-2005."

Det har siden vært fulgt opp ved revideringen av økonomiplanene, med en årlig investering på kr 250 000,- . Det legges til grunn at dette programmet skal videreføres for perioden 2017-2020.

10.4 Dementboliger

Investering: kr 49.400.000 i 2017

Prosjektet ligger inne i gjeldende økonomiplan med en samlet investering på 48,2 mill kr. Vi har tillagt 2,5% prisstigning og kostnad blir da 49.4 mill kr. Husbankens maksimale tilskudd for dette prosjektet med 14 nybygde omsorgsleiligheter med nødvendige tilleggsarealer er pr 2015 på 20 mill kr. Byggeoppstart er tenkt i 2016 med ferdigstillelse 1.1.2018.

Av ulike hensyn er det ønskelig å bygge disse omsorgsboligene frittstående på ett plan og i nærhet til Helsesenteret og evt. BOAS.

I klimameldingen har Regjeringen vedtatt at passivhusnivå skal innføres som forskriftskrav fra 2015. I så fall vil dette prosjektet sannsynligvis bli Oppdal kommunes første bygg med passivhusstandard!

Merk at det først etter at avholdt anbudskonkurranse vi vet prosjektets kostnad. FDV-kostnader er tenkt dekket inn med husleien.

10.5 Innløsning av usolgte boligtomter i Bjørkmoen 3

Investering: kr 1.500.000 2017

I henhold til avtale mellom Oppdal kommune og grunneier skal evt. usolgte boligtomter utbetales til opprinnelig grunneier innen 2017 uavhengig om de er solgt eller ikke. Beløpet kr 1500.000 forutsetter at kommunen selger 4 tomter frem til 25.4.2017. Det er i gjeldende økonomiplan satt av kr 1.0 mill i 2017 til dette.

10.6 Flomsikring boligområder Oppdal sentrum, Vestre og Østre vannveg, etappe 1

Investering kr. 14.570.000 fordelt med kr. 2.390.000 ”Vestre vannveg, etappe 1” i 2018, kr. 5.100.000 ”Vestre vannveg, etappe 2” i 2019 og kr. 7.520.000 (”Østre vannveg”) etter 2020. Etappe 1 ligger inne i gjeldende HP for gjennomføring i 2018.

SINTEF har utarbeidet en flomanalyse av vannveger (bekker, bekkelukkinger) gjennom boligområdene i Oppdal sentrum nord, og foreslått endringer av vannveger oppstrøms i området. Flomanalysen som ble gjennomført i 2008, inneholder en rekke konklusjoner og anbefalinger i forhold til omlegginger av eksisterende vannveger. For å redusere for flomskader i eksisterende bekker og bekkelukkinger gjennom sentrale boligområder, foreslår SINTEF to nye ”avskjærende” vannveger ”Vestre vannveg” og en ”Østre vannveg” som drenerer vannet mot henholdsvis elvene Ålma og Garåa. Av hensyn til risikoen for eventuelle flomskader, foreslås tiltaket gjennomført snarest mulig. Kapasiteten på overvannsnettet i sentrum blir allerede i dag overskredet ved kraftig nedbør, dette skjedde senest i juni 2013 (oppstuving i kjellere m.m.). Vestre vannveg foreslås oppdelt i to etapper, Etappe 1 på strekningen Ålma – Rv70 (påkobling av ny kulvert gjennom Rv70, lagt sommeren 2011), Etappe 2 på oversiden av Rv70. Rettighet til bruk av grunn forbi Oppdal Videregående skole er avklart og det ligger til rette for en oppstart i 2014. På bakgrunn av SINTEFs analyse har Multiconsult AS kostnadsberegnet tiltakene, eksklusive utgifter til grunnrettigheter. Arbeidene med Vestre og Østre vannveg kan om nødvendig deles opp ytterligere i etapper, forutsatt at arbeidene startes ”nedstrøms” og forseres oppover i terrenget.

Vestre vannveg, etappe 1ligger inne i gjeldende økonomiplan for gjennomføring i 2018.

Etablering av Vestre vannveg etappe 2 bør av praktiske og kostnadsmessige årsaker gjennomføres i sammenheng med sanering av VA-ledninger i Bakkevegen, jfr. pkt. 2.2.16 og 2.2.17 under «Anleggstiltak under VAR-områdene».

10.7 Luvegen 9

Investering kr. 10.900.000,- i 2017

Xxxxxxx 0 er i dag en horisontaltdelt tomannsbolig fra 1951. I K-sak 15/125 ble det vedtatt at rådmannen skulle utrede fullfinansiering av nybygg i Luvegen 9 i forslag til HP 2017-2020. Salg av Roseringen 26, Mogopsvingen 1a-d og Skogly inntas som delfinansiering av utbyggingen i Luvegen 9. Foreløpig kalkyle viser en total investeringskostnad på 10,9 millioner kr. Det er stor sannsynlighet for 3,2 mill kr (30%) i investeringsstøtte fra Husbanken. Fdv-kostnader er tenkt inndekket av husleie. Årlig tapt husleieinntekt for salg/riving av øvrig kommunal boligmasse som nevnt over blir kompensert av husleieinntekt i Xxxxxxx 0.

Bygging av åttemannsbolig i Luv 9 bestående av seks 2-roms og to 3-roms med hver sin sykkelbod. Forutsetter riving av Luv 9, salg av fire leiligheter i Mogopsvingen 1 og salg av Roseringen 26. Vi har allerede solgt to leiligheter på Tågvollan (Skogly). Nettoinntekt ble 1.773.263 kr. Vi kvitter oss da med ni leiligheter og bygger åtte nye.

Byggekostnad kjenner vi ikke før etter avholdt anbudskonkurranse. Eksakt tilskuddsats fra Husbanken vil ligge på rundt 30%. Størrelse på tilskuddsats avhenger bl.a. av prosjektkostnad og størrelse på husleie. Vi vet heller ikke hvor mye vi kan få vet et salg av foreslått avhendet boligmasse. Budsjettet ser slik ut:

Antall leiligheter:	8	stk
Størrelse (6stk á 40 m2 og 2 stk á 50 m2):	340	m2
Kostnad pr m2	30 000	kr
Riving av eksisterende hus og garasje	300 000	kr
Sykkel- og avfallsbod (8 stk á 6 m2 + 8 m2)	400 000	kr
Tilskuddssats fra Husbanken	30 %
Husleie	4 800	kr/mnd
Totalkostnad før tilskudd	10 900 000	kr
Husbanktilskudd	-3 270 000	kr
Salg av Xxxxxx, netto (fullført i januar 2016)	-1 773 263	kr
Salg av fire leiligheter i Mogopsvingen 1 a-d.	-4 000 000	kr
Salg av Roseringen 26	-1 860 000	kr
Lånebehov	0	kr

Med disse forutsetningene blir bygging av åtte nye leiligheter i Luvegen 9 fullfinansiert ved hjelp av Husbanktilskudd og salg av 7 og riving av 2 eksisterende leiligheter i Luvegen.

10.8 Gatenavnskilt private veger

Investering kr. 500.000 Driftskonsekvens: kr. 30.000 årlig.

Tiltaket omfatter skilting (Matrikkelforskriften) av private veger. Merking vil være viktig hjelp for blålysetatene for å finne fram. Med bakgrunn i opplysninger fra Plan og Forvaltning som håndhever matrikkelforskriften vil dette gjelde ca. 200 veger i Oppdal, og videre behov for ca. 250 nye gatenavnskilt.

10.9 Økt nivå på vintervedlikehold veg

Driftskonsekvens: kr. 500.000 årlig

Økte midler vil bedre vintervedlikeholdet på kommunal veg. Det vil føre til oftere høvling, bedre kvalitet på veg og gang- og sykkelveg. Midlene prioriteres på hovedvegsnett i sentrum.

10.10 Flomsikring boligområder Oppdal sentrum, Vestre og Østre vannveg, etappe 2

Det vises til tiltaksforslag 10.6

10.11 Oppgradering kommunalt veg- og gatelys

Investering: kr. 205.000 pr. år i 2017,2018,2019 og 2020.

Tiltaket foreslås for nødvendig utskifting av gammelt og nedslitt gatelysmateriell (stolper, fundament, armatur og kabler) på deler av nettet. Driftsbudsjettet på 613 dekker i hovedsak kun årlige strømkostnader.

10.12 Utbygging av Boligområde Brennhaugen/Mjøen del 2, etappe 2

Investering: kr 13.000.000 i årene 2017-18. Driftskonsekvens veg: kr 20.000.

Driftskonsekvens gatelys: kr 20.000.

Området som er regulert til boligformål ligger syd for etappe 1(vest for E6 og syd for gjennomgående gang-og sykkelveg) og eies av Oppdal kommune. Før disse tomtene kan selges må arealene opparbeides med veg/vann/avløp. Kostnader for dette er anslått å være på kr 13 mill kr. Det er da beregnet 34 nye boligtomter. Prosjektet finansieres med kommunal forskuttering og salg av tomter.

Det er pr. april 2015, 6 ledige tomter (av 15) i Brennhaugen/Mjøen del 2, etappe 1 og 9 ledige tomter (av 35) i Xxxxxxxxx XXX.

10.13 Snøbrøyting turveg/»Gangveg» Kælsjøen

Investering: kr. 10.000 i 2017. Driftskonsekvens veg: kr 10.000

Tiltaket foreslås som en enkel tilrettelegging av turstien (grusing m.m.) for å forberede turstien for snøbrøyting. Turstien fungerer som «gangveg» mellom Røsslyngvegen og Bregnevegen for beboere ved området. Det presiseres at investeringen ikke er tilstrekkelig for en oppgradering av stien til en ordinær gang- og sykkelveg.

10.14 Bytting av vinduer på Rådhusets eldre del (Tidligere Kommunehuset).

Investering: kr. 1.850.000 i 2017. Driftskonsekvens veg: kr -50.000 (innsparing)

I Energi- og klimaplanen som kommunestyret har vedtatt står det at kommunen skal redusere strømforbruket i alle kommunale bygg med 10 % innen 2012. For å nå dette målet må det iverksettes tiltak som nødvendigvis må koste penger. Vinduene i Kommunehuset er 33 år og er moden for utskifting. Flere vinduer er punktert og isolasjonsevnen er dårlig. Også isoleringen rundt eksisterende vinduer oppleves som dårlig. Bedre isolerte vinduer gir en jevnere og mer behagelig innetemperatur og reduserer oppvarmingsbehovet. Komplett utskifting av alle vinduer er estimert til kr.

1.850.000,- inkl mva. Antatt årlig driftsbesparelse på kr 50 000,-. Vi mener også det er fornuftig å vente med å male Rådhuset til vinduene er byttet.

10.15 Trafikksikring krysset Aunevegen/Bjerkevegen/Mellomvegen

Investering: kr. 2.870.000,- i 2017 Driftskonsekvens veg: kr 10.000

Tiltaket er et ledd i å bedre trafikksikkerheten i området med mange myke trafikanter, herunder skoleelever som

Skal passere dette relativt trafikkerte vegkrysset. Tiltaket innebærer bygging av en rundkjøring for kjøretøytrafikken og en separering av gang- og sykkeltrafikken.

Antatt statlig tilskudd etter en kommunal søknad, vil ligge på (ca. 870.000) forutsatt at kommunen har en gjeldende og godkjent trafikksikkerhetsplan.

10.16 Etablering av parkeringsplass ved Elkjøp iht. reguleringsplan

Investering: kr. 2.000.000,- i 2017

Tiltaket foreslås for å imøtekomme et økende parkeringsbehov i sentrum, samt utnytte tilgjengelige areal etter flytting av E6.

10.17 Erverv av grunn til ny Tverrforbindelse mellom E6 og Gamle Kongeveg ved Andelssaga.

Investering: kr. 1.500.000,- i 2017

Erverv av grunn til dette veganlegget er kostnadsberegnet til 1,5 mill kroner. Det forutsettes da at grunnervervet gjennomføres i minnelighet. Grunnervervet må gjennomføres ett år før veganlegg igangsettes. Det forutsettes at

grunnervervskostnader innarbeides i kommunens økonomiplan i forhold til planlagt gjennomføring av veganlegget. Opparbeidelseskostnadene er foreslått avsatt i 2020 (prioritet 2.1.29).

10.18 Elevkantine på U-skolen – forprosjektering

Investering: kr. 320.000,- i 2017

Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. I retningslinjene for skolemåltid i grunnskole og videregående skole er det sagt at ungdomsskoler bør tilby elevene kantine (Sosial- og helsedirektoratet). Opplæringsloven § 9A og Forskrift om miljørettet helsevern i skoler § 11 om måltid underbygger disse retningslinjene. En ny elevkantine på U-skolen er kostnadsberegnet til rundt 6 mill kr. For å kunne starte arbeidet med dette ønskes det 320.000 kr til forprosjektering i 2017.

10.19 Anlegg gangbane/fortau Dovrevegen sør

Investering: kr. 2.050.000 i 2017 Driftskonsekvens: kr. 50.000 årlig

I forbindelse med bygging av nyE6 gjennom Oppdal sentrum, vil eksisterende E6 på strekningen Vikavegen – kryss med ny E6 ved Mjøen bli omklassifisert til kommunal veg. Denne vegen er i dag tilstrekkelig bred til å kunne anlegge en separat gangbane/fortau langs den ene siden. Tiltaket vil bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter, herunder skoleelever fra boligområdene sør i Oppdal sentrum

10.20 Midtbygda skoles uteområde

Investering kr. 1.000.000,- i 2017

Ifm nybygg som er igangsatt i 2015 er det behov for en oppgradering av uteområdet ved skolen. Det er ikke avsatt penger i prosjektet nybygg til oppgradering av uteområdet ved skolen. Derfor må dette kjøres som et eget prosjekt. Det er ikke gjort noen kostnadsoverslag på dette, men en ramme på 1.000.000,- vil være retningsgivende for størrelsen på prosjektet og hvor mye man kan få gjennomført. Det er også mulig å hente inn tilskudd på noen av oppgraderingene. Det som bl.a. ligger inne i planene er utvidet innkjøring, asfaltering og utvidelse av parkeringsplass, nye lekeapparater, ny ballplass, terrengendringer, beplanting og opprydding i uteområdet generelt. Summen på prosjektet vil være langt høyere enn 1.000.000,- dette vil dekkes inn gjennom ulike tilskudd og dugnad fra foreldre.

10.21 Opprusting Gamle Kongeveg Bjørklia – Fagerhaug, etappe 1

Investering kr. 19.350.000 fordelt med kr. 6.450.000 (”Etappe 1 ”) i 2018, kr.6.450.000 (” Etappe 2”) i 2019 og kr

6.450.000 (”Etappe 3”) i 2020.

Gamle Kongeveg har en svært dårlig teknisk standard og trafikken har i de senere år økt betydelig. Dette gjelder i hovedsak hele den kommunale strekningen fra grensen til fylkesvegen ved Bjørklia, fram til Rennebu grense ved Gisna samt tverrforbindelser til E6 ved Fagerhaug og Holda. Det er nødvendig med opprusting for å sikre tilstrekkelig bæreevne (masseutskifting/ ny overbygning/asfalt). Det er spesielt i teleløsningen om våren kombinert med stor trafikk, at problemer med framkommelighet oppstår. Det blir i denne perioden foretatt årlig ”lapping” med pukk/grus i de dårligste punktene for å unngå totalt sammenbrudd. I første omgang foreslås det en opprusting på strekningen fra Bjørklia og til og med tverrforbindelsen til E6 ved Fagerhaug og som har størst trafikk. Da dette arbeidet er relativt omfattende og ressurskrevende, foreslås det å dele opp denne strekningen på ca. 8 km. i tre etapper i inneværende handlingsprogramperiode. Ved fullført opprusting av strekningen Bjørklia – Fagerhaug, kan det være naturlig å fortsette opprustingen videre nordover fra Fagerhaug til Gisna og tverrforbindelsen til E6 ved Holda. Eventuelle utgifter til grunnrettigheter er ikke medtatt i investeringsrammen.

10.22 Nytt tak på Rådhusets eldre del (Tidligere Kommunehuset).

Investering: kr. 2.050.000,- i 2017

Nåværende Zandastein på Rådhusets eldre del er nå så dårlig at den sprekker opp. Steinen mangler også ”stormklips”. Takarealet er på ca 1300 m2. Takrenner, vindskier og underliggende tak må kontrolleres. Overlyskupler bør skiftes til nyere med bedret isolasjonsverdi slik at energiforbruket kan reduseres. Ny stein, papp, lekter og fjerning av kupler har en kalkulert kostnad på kr 2 050 000,-. Ved å utsette dette arbeidet vil det være fare for at vi etter hvert kan få vannlekkasjer gjennom tak.

10.23 Asfaltering skolegård Lønset skole

Investering: kr. 100.000 i 2017

Skolegården bør asfalteres/reasfalteres. Asfaltområder gir lettere renhold og bedret lekeområde.

10.24 Kjøp av industriareal Ålma industriområde

I området sør for Byggmakker og vest for forkjøkkenet er det beliggende 3 teiger som er regulert til industriformål. Samlet er det snakk om et areal på 24000m2. Grunnprisen for råtomter i dette området er fastsatt til kr 45,- pr. m2. dette gir en kostnad på kr. 1.300.000,- inkl. alle transaksjonskostander.

For å få til en helhetlig utvikling og god tildeling av industritomter er det viktig at kommunen erverver dette arealet.

10.25 Opparbeidelse av turveger for skoleanleggene.

Investering: kr. 375.000 i 2017

I forbindelse med samla anleggsplan for Sport, Trim og Leik, ved skoleanleggene i det sentrale friområdet, er det blant annet planlagt en turveg fra brua over Ålma ved nye grus, vest for idrettshallen og nordover til oversiden av Oppdal videregående skole. Det foreslås en enkel opparbeidelse i form av enkel planering og gruslegging. Det anslås en stipulert kostnad på kr 375 000,-. Dette er en enkel turveg som forutsettes ikke skal driftes av Oppdal kommune.

10.26 Opprusting Gamle Kongeveg Bjørklia – Fagerhaug, etappe 2

Det vises til tiltaksforslag 10.21

10.27 Gatelys i «skoleveger»

Investering: kr. 410.000 i 2018

Driftskonsekvens: kr 30.000

Tiltakene gjelder oppsetting og drift av veglysanlegg på etterfølgende strekninger av boligveger som i relativt stor grad benyttes som skoleveg, jfr. forslag til ny trafikksikkerhetsplan. Midlene foreslås benyttet i veger etter prioritert rekkefølge i vedtatt trafikksikkerhetsplan. Tiltakene vil bli foreslått videreført i senere rulleringer av handlingsplan.

10.28 Opprustning Gml Kongeveg Bjørklia – Fagerhaug, etappe 3

Det vises til tiltaksforslag 10.21

10.29 Ny tverrforbindelse fra Andelssaga til Gml. Kongeveg med grunnlagsinvesteringer Vann/Avløp

Investering kr 9.800.000 i 2020 Driftskonsekvens veg: kr 100.000 Driftskonsekvens gatelys: kr 35.000

Tiltaket legger til rette for utvikling av regulerte nærings- og boligarealer ved videre utbygging i området ved Bjørkmoen, herunder boligområdet «Bjørkmoen 4». I tillegg vil en ny tverrforbindelse avlaste en betydelig del av trafikken til/fra ski-, reiseliv- og fritidsbebyggelsen i Xxxxxx, Xxxxxxxxx og Stølen som i dag går via andre kommunale veger. Arbeidet med å kunne ha denne forbindelsen klar i 2020, herunder nødvendig grunnerverv, må igangsettes i før tiltaket gjennomføres.

10.30 Drivdalen skole, oppgradering ventilasjon m.m.

Investering: kr 8.800.000 i 2020

To av ventilasjonsanleggene bør byttes ut innen handlingsplanperioden, 4,2 mill. kr. Garderobe i sokkel bør renoveres,

1.0 mill kr. Generell renovering av klasserom samt etablering av grupperom 3.0 mill kr. Bytte av yttertak, 0,6 mill kr. Det bes om å sette av kr 8,8 mill til dette prosjektet i 2019. (Se forøvrig beslutningsgrunnlag for nedleggelse av enten Vollan eller Drivdalen skole fra januar 2015, side 18).

10.31 Nye utleieboliger i Ospvegen 4

Investering: kr. 12.000.000 i 2018

Det er i dag fire utleieleiligheter i Ospvegen 4. Disse ble bygd i 1952. Det er ønskelig å rive disse for å bygge åtte nye leiligheter. Dette er tenkt fullfinansiert med husbanktilskudd på ca 30% og salg ev eksisterende utleieboliger for å finansiere kommunal egenkapital.

10.32 Nye utleieboliger i Ospvegen 6

Investering: kr. 12.000.000 i 2019.

Det er i dag fire utleieleiligheter i Ospvegen 4. Disse ble bygd i 1952. Det er ønskelig å rive disse for å bygge åtte nye leiligheter. Dette er tenkt fullfinansieres med husbanktilskudd på ca 30% og salg ev eksisterende utleieboliger for å finansiere kommunal egenkapital.

10.33 Oppgraderinger i kommunale barnhager

Investering: kr. 4.300.000 i 2017

Det har de siste årene vært store endringer i barnegruppene i barnehagene, når det gjelder alderssammensetting. Da Xxxxx og Pikhaugen ble bygd, gikk barna på småbarnsavdeling til de ble 3 år. Avdelingene for større barn ble bygget for 3-7-åringer.

Dagens situasjon er at fler og fler ett-åringer kommer inn. Småbarnsavdelingene blir fylt opp av ett-åringer. Det vil si at 2-åringene flyttes på «stor-avdeling». 2-åringene har andre fysiologiske behov enn 3-6-åringene. De har behov for å sove midt på dagen, og de fleste bruker fortsatt bleie.

Storavdelingene i kommunale barnehager er ikke bygget for å ivareta de senere års økende antall småbarn. Det er derfor behov for ombygging/ tilbygg for å kunne imøtekomme dette.

I Pikhaugen barnehage gjelder det ombygging/tilbygg av en avdeling for å tilpasse seg 2-åringenes behov; Kløverenga.

• Ombygging av bad/ hygieniske forhold

• Behov for et soverom til 8-10 barn Pikhaugen og Xxxxx

• Grovgarderobe til Kløverenga i Pikhaugen og ved alle tre avdelingene x Xxxxx.

Ellers av oppgraderinger er det behov for personalgarderober i begge barnehagene. Ved økende antall barn har det også kommet til flere ansatte. Det er trange, kummerlige forhold pr. dags dato, og det er ikke tilrettelagt for at personalet består av begge kjønn.

Grove kostnadsoverslag etter innspill fra barnehagene:

Pikhaugen, Kløverenga	Ombygging bad/hygieniske forhold/gulvbelegg	300.000
Pikhaugen, Kløverenga	Behov for soverom til 8-10 barn, 30 m2 nybygg	1.000.000
Pikhaugen, Kløverenga	Bygging av ny grovgarderobe 15 m2	500.000
Pikhaugen	Bygging av ny personalgarderobe 15 m2	500.000
Xxxxx	Bygging av nye grovgarderober i alle tre avd. (15 x 3)	1.500.000
Xxxxx	Bygging av ny personalgarderobe 15 m2	500.000
SUM		4.300.000

Det bør i denne sammenheng også nevnes at det pågår et utredningsarbeid som ser på barnehagestrukturen i Oppdal.

10.34 Utvidelse Driva xxxxxxxxx

Investering: kr. 10.440.000 i 2020 Driftkonsekvens veg: kr. 40.000 Driftkonsekvens gatelys: kr. 20.000

Tiltaket gjelder utvidelse av eksisterende boligfelt på Driva, med 16 nye tomter, 650 meter med veg og 20 nye gatelyspunkt. VA-ledning vil bli lagt fra E6 til pumpestasjon i 2016 (budsjettmidler fra 2013). Videreføring av ledningsnettet til enden av ny veg, samt stikkledninger til samtlige tomter er estimert til å koste kr. 2.125.000,- inkl.

mva., dette er inkludert i investeringskostnaden. Videre er kostnader til grunnerverv estimert til å koste kr. 500.000,-, dette også inkludert i investeringskostnaden. Dette forutsetter at grunnerverv blir løst i minnelighet.

10.35 Flomsikring boligområder Oppdal sentrum, Vestre og Østre vannveg, etappe 3

Det vises til tiltaksforslag 10.6

10.36 Breddeutvidelse fortau Xxxx Xxxxxxxx veg

Investering: kr. 50.000

Tiltaket gjelder breddutvidelse av fortau langs Xxxx Xxxxxxxx veg, mellom de to avkjørslene til Russervegen. Bredden bør økes til minimum 2,5 meter asfaltert bredde for å lette vedlikeholdsarbeidet og bedre framkommeligheten for myke trafikanter.

10.37 Flytting av kryss Xxxx Xxxxxxxx veg x Russervegen iht. reguleringsplan.

Investering: kr. 4.000.000

Reguleringsplan for sentrum viser krysset Xxxx Xxxxxxxx veg x Russervegen som et ordinært X-kryss, dette innebærer en flytting av dagens avkjørsel til Russervegen 30 meter sørover. Tiltaket vil hovedsakelig bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken, samt gjøre krysset mer trafikksikkert mht. trafikkøkningen på Inge Krokanns veg etter etablering av ny E6.

10.38 Utvidelse antall (10 stk) avfallbokser i Oppdal sentrum.

Investering: kr. 55.000 Driftkonsekvens: kr. 20.000 årlig

Tiltaket innbærer utplassering av flere avfallsbokser for å ta unna mengden av forsøpling i sentrum, samt for imøtekomme etterspørsel fra hundeiere for flere muligheter til å kaste fra seg hundeskittposer.

2.1.39 Trafikksikr. Kåsenvegen x Industrivegen, fortau og kryss.

Investering: kr. 2.500.000 Driftkonsekvens veg: kr. 10.000 årlig

Tiltaket innbærer forlengelse av fortau fra Kåsbrua til krysset Industrivegen x Kåsvegen.

10.40 Trafikksikr. Etablering av g/s-veg langs Gorsetråket.

Investering: kr. 5.000.000

Driftkonsekvens: kr. 50.000

Tiltaket innebærer etablering av g/s-veg langs Gorsetråket fra E6 til Gamle Kongeveg.

10.41 Kjøp av areal til boligformål – Tjønnkåsen

Eier av gnr. 31 bnr. 3 har søkt Oppdal kommune om kommunen vil kjøpe et areal (6160 m2) regulert til boligformål for kr 50,- pr. m2. Total foreslått kjøpesum inkl. omkostninger kr 370000,-.

11. Helse og familie

11.1 100 % stilling ergoterapeut

Ergoterapiressursen i Oppdal kommune er ikke økt siden 1986, og det er en ansatt i 100 % stilling. Siden 2011 har antall henvisninger til ergoterapitjenesten økt med 25 %. I tillegg er oppgavene mer tidkrevende og komplekse.

Årsaken til økningen er samhandlingsreformen som trådte i kraft 2011, hvor det ble betydelig kortere liggetid på sykehus. Dette innebærer at dårligere fungerende pasienter kommer tidligere hjem og har større behov for tilretteleggingstiltak om de skal fungere i egen bolig, i tillegg er en rekke rehabiliteringsplasser nedlagt. Sykehuset henvender seg til ergoterapeut i kommunen som får ansvar om videre oppfølging. Med dagens ergoterapiressurs er det ikke kapasitet til å følge opp om de tiltak som er iverksatt. Det medfører at hjelpemidlene ikke blir brukt og bruker ikke hjulpet i å utføre daglige gjøremål på egen hånd. Dette er i strid med målsettingen om at alle skal bo i egen bolig så lenge som mulig, og utsette behovet for høyere omsorgsnivå ved sykehjem.

Ergoterapeut har ansvar for alle innbyggerne i kommunen fra 0-100 år med behov for tilrettelegging og trening i dagliglivets gjøremål, både i og utenfor institusjon. Dette gjelder i forhold til funksjonstap med hørsel, syn, kognisjon og bevegelseshemming. Alle som bor i kommunen med slike funksjonstap har rett på ergoterapitjeneste. Det innebærer funksjonsvurderinger, søknader/tilpasninger/oppfølging av hjelpemidler, samt trening av dagliglivets gjøremål, fallforebyggende arbeid og samarbeidsmøter/ansvarsgrupper.

Kommunen har også opprettet Demensteam, og fra sentralt hold er det sterke føringer på at teamet bør være tverrfaglig sammensatt med ergoterapeut og demenssykepleier. Personer med demens (kognitiv svikt) har god hjelp av velferdsteknologi for å utføre dagliglivet gjøremål. Ergoterapeut har god kompetanse på trening i dagliglivets gjøremål og til å skaffe aktuelle hjelpemidler. Med dagens ressurs er det ikke kapasitet til å bidra i dette arbeidet. Generelt sett er det lagt større vekt på universell utforming i samfunnet. Kommunen er delaktig i sentrumsutformingen og offentlige bygg. Ergoterapeut har god kompetanse innen dette feltet som i dag ikke blir benyttet. Når det offentlige rom/bygninger er godt tilrettelagt, kan personer med funksjonstap fungere godt i samfunnet ved egen hjelp. Det er god samfunnsøkonomi og bidrar til god folkehelse.

Konklusjon nye ressurser:

Ergoterapeut 100 % stilling kr. 550 000

11.2 20 % stilling jordmor i svangerskapsomsorgen

Oppdal kommune har, på grunn av vakanser i minimum 50 % stilling som jordmor, fra og med høsten 2014 ikke vært i stand til å fylle sine forpliktelser knyttet til følge og beredskapstjeneste. Viser til Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og Oppdal kommune, senest revidert 8.april 2015. For å bemanne turnus for følge- og beredskapstjenesten kreves det at 3 jordmødre dekker 1,3 stillinger. Utgifter knyttet til følge og beredskapstjenesten refunderes i sin helhet av Helse Midt-Norge. Kommunal svangerskapsomsorg tilsvarende 75 % stilling i Oppdal og Rennebu kommer i tillegg, hvorav 14 % refunderes av Rennebu kommune. Oppdal kommune har, så langt arbeidsmiljøloven § 10-5 og § 10-8 åpner for det, prioritert tilgjengelig jordmor-ressurs inn i følge og beredskapstjeneste. Ansatte, med fast stilling i henholdsvis 75 % og 80 % stilling, har arbeidet ut over 100 % stilling i perioden. Minimum to perioder pr. 6 ukers turnus har ikke vært bemannet av kommunal jordmor. Følgende tiltak har vært iverksatt for å fremskaffe vikar:

• Samarbeid og markedsføring av vikariat, Klinikksjef ved kvinneklinikken St.OH KF

• Markedsføring og rekruttering i nettverk for jordmødre i Region Helse Midt-Norge

• Stilling utlyst i fagtidskifter, aviser og nettsider i hele landet

• Kontakt med vikarbyrå

• Kontakt og markedsføring gjennom utdanningsinstitusjon, HiST NTNU

Vi har ikke lyktes med å rekruttere jordmødre i vikariatene. Negative tilbakemeldinger fra potensielle søkere og vikarbyrå har vært knyttet til varighet og stillingsstørrelse. 01.01.16 omdisponerte Helse- og familie midler slik at total jordmor-ressurs ble økt med 35 % stilling. Fra 01.02.16 ble det lyst ut 80 % stilling som jordmor, 60 % fast og 20 % vikariat til 01.09.19. Ingen søkere.

Jordmordmangelen skjer i en periode hvor kommunenes ansvar for barselomsorg har trådt i kraft. Arbeidssituasjonen for kommunens to jordmødre har over lang tid vært svært presset og som arbeidsgiver er det grunn til bekymring for tjenestetilbudet og den belastning jordmødrene har stått i over tid. For å lykkes med å rekruttere autorisert personell, i sterk konkurranse med Helseforetak og øvrige kommuner, er det behov for å kunne tilby 100 % stilling. Dette krever ressurser tilsvarende 20 % stilling nå, samt ytterlig 20 % fra 01.09.19, dersom permisjon fra politiske verv ikke videreføres.

Konklusjon nye ressurser:

Jordmor 20 % stilling nå kr. 130 000, ytterligere 20 % fra 01.09.19 kr. 130 000

11.3 60 % fast stilling som saksbehandler ved barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu

Oppdal kommune har gjennom den statlige nasjonale satsingen på barnevern i perioden 2011-2014 fått innvilget til sammen 2,35 stillinger.

Stillingene er fullfinansiert av staten ved årlige overføringer av øremerkede midler som bevilges av Stortinget. Bakgrunnen for disse midlene var ønske om å styrke den kommunale barneverntjenestens

saksbehandlingskapasitet for å bedre barneverntjenestens rammevilkår for å yte en best mulig tjeneste i rett tid. Staten har i enkelte av disse årene også styrket den kommunale barneverntjenesten med egne øremerkede kompetansemidler, i tillegg til en parallell styrking av så vel det statlige barnevernet samt fylkesnemndene som blant annet behandler tvangssaker etter lov om barneverntjenester.

For 2015 utgjorde ett kommunalt årsverk overføring av midler med kr. 680.000. Beløpet indeksreguleres årlig. Det er fra statens side fra 2011 signalisert at midlene på ett eller annet tidspunkt skal inngå i rammeoverføringene fra staten til kommunene, men staten har så langt ønsket å fortsette med årlige øremerkede overføringer, også for 2016 for å sikre at bruken er i henhold til statens intensjon. Staten har heller ikke gitt signaler om når midlene skal inngå i kommunens rammeoverføringer. Kommunene rapporterer hvert halvår tilbake til staten om hvorvidt stillingene er besatt.

Oppdal kommune har fylt opp 1,90 stillinger i årlige engasjement hvorav de først ansatte nå er blitt faste stillinger. Den resterende del av innvilget stillinger har kommunen hvert år måttet omsette i komprimerte engasjement for deler av året for å oppnå en tilfredsstillende stillingsandel, eller ved sammenslåing av disse stillingene med evt. vikariater for til sammen å få bemannet den totale stillingsmassen på 2,35 stillinger finansiert av staten.

Statens overføring av midler pr. årsverk overstiger kommunens faktiske utgifter til de ansatte i de aktuelle stillinger. Detter skyldes 2 forhold:

• Ikke alle har full ansiennitet.

• Oppdal kommune har søkt og ansatte personer med høyskoleutdanning (barnevernspedagoger/sosionomer), som selv med full ansiennitet ikke ville ha forbrukt øremerkende midler pr. årsverk.

Statens overføringer tar med andre ord høyde for at det også kan ansettes personer med høyere utdanning, og som derfor koster mer, evt. inntil kr. 680.000 pr. årsverk.

Resultatet for barnverntjenesten for Oppdal og Rennebu er at vi rent faktisk har årlige restmidler tilsvarende ytterligere en 60 % stilling for ansatt med høyskoleutdanning, også når samtlige ansatte har opptjent full ansiennitet.

Barneverntjenesten har behov for å styrke tjenesten ved at det nå ansettes person som allerede staten har

finansiert. Dette vil både lette arbeidsbelastningen for de ansatte og dermed forebygge utslitthet/sykmeldinger. Det er spesielt i og etter perioder med saker som skal behandles i fylkesnemnda og tingretten, f.eks. sak om omsorgsovertakelse, at barneverntjenesten har for liten «buffer» på saksbehandlingssiden, og dermed store belastninger på ansatte i dag. Dessuten er det behov for å styrke veiledningen til fosterhjem, som Bufetat har fraskrevet seg ansvaret for som ledd i den «slankekuren» Bufetat gjennomgår.

Oppdal kommune bør vektlegge at midlene er øremerket og dermed tiltenkt å skulle styrke nettopp saksbehandlingskapasiteten i barneverntjenesten. Dette vil også gjelde etter at midlene en gang måtte bli overført via statens rammeoverføringer til kommunen. Det bør derfor vektlegges at midlene fullt ut brukes til dette formålet, og ikke bare som i dag måles i at stillingene er benyttet.

En styrking av barneverntjenesten ved opprettelse av fast stilling vil gjøre det mer attraktivt å søke og forbli i stillingen, og dermed sikre god kontinuitet i arbeidet rettet mot den enkelte bruker/familie. Når denne stillingsøkningen allerede er statsfinansiert, burde en opprettelse av ny stilling gjennomføres nå. Fordelingen av stillingen mellom Oppdal og Rennebu skal som de øvrige statsfinansierte stillingene fordeles forholdsvis mellom Oppdal og Rennebu etter fordelingsnøkkel som gjelder det interkommunale samarbeidet ved Oppdal kommunes rapportering til staten, samt også ved evt. opphør av interkommunalt samarbeid.

Avtalen av 17.12.2009 mellom Oppdal kommune og Rennebu kommune om interkommunal barneverntjeneste med Oppdal som vertskommune angir i pkt. 2 at «Eventuell endring av bemanning må godkjennes av de deltakende kommuner dersom det medfører varig økte driftsutgifter for samarbeidet.»

I dag vil overføringen av midler fra staten til øremerkede stillinger i sin helhet gå til fradrag før utgiftene fordeles mellom kommunene iht. avtalen, og refusjonskrav fremmes overfor Rennebu hvert halvår. Når de faktiske lønnsutgiftene nå foreslås økt, så vil dette naturligvis påvirke refusjonskravet til Rennebu som blir belastet med ca. ¼ av kostnaden. Stillingsutvidelsen vil like fullt være berettiget sammenholdt med de midler som staten i dag har overført til nettopp barnevernstillinger.

En ber om at:

• Forslag om stilling medtas i Oppdal kommunens handlingsprogram for 2017-2020.

• Rennebu kommune gir tilbakemelding til Oppdal kommune om hvorvidt en slik stillingsutvidelse kan gis godkjenning iht. den interkommunale avtalens pkt. 2.

11.4 50 % boveileder i tilrettelagt bolig

Boligsosial handlingsplan viser et stort behov for botilbud til unge voksne med sammensatte behov. Denne brukergruppen har gjerne utfordringer knyttet både til sin psykiske – og /eller fysiske helse, det å mestre å bo i egen bolig, praktisk og økonomisk, og det å forholde seg til et sosialt liv. Tilrettelagte boliger er ett ledd i tiltakskjeden som også bidrar til økt mulighet for nettverksbygging, samt øke trygghet ved forutsigbare, kompetente og stødige tjenesteytere. Det er tenkt bygging av tilrettelagte boliger i Xxxxxxx 0.

Tilrettelagte boliger med forutsigbare tjenester, vil ha betydning for å bedre den totale helsesituasjonen for den enkelte, og igjen få en opplevelse av økt livskvalitet. Personene som har behov for botilbud, mottar kommunale tjenester også i dag, men har mer behov enn det ordinære tjenesteapparatet kan tilby. For å gi forutsigbare og kvalitativt gode tjenester i bolig søkes det øking av stilling som boveileder knyttet til de nye boligene i Xxxxxxx 0. En ser også at dette er mer rett bruk av tjenesteyting på lavest mulig effektive nivå.

Konklusjon nye ressurser:

Boveileder 50 % stilling kr. 340. 000

12. VAR-sektoren

12.1 Utvikling miljøstasjoner

Investering: kr 700.000 i årene fra 2017 t.o.m. 2020.

Avfallsordningen utvikles fortløpende og sammen med stadig nye krav fra sentrale myndigheter, nødvendiggjør dette utstyrs- og mottakstilpasninger på Oppdal miljøstasjon og returpunkt. Etter mer enn 20 års drift må gammelt utstyr fornyes.

12.2 Diverse forsterkninger/oppgraderinger ledningsnett vann

Investering: kr 500.000 fra årene fra 2017 t.o.m. 2020.

Tiltaket omfatter eliminering av flaskehalser og oppgradering av anlegg for å øke funksjonsdyktighet og leveringssikkerhet både i normal drift, i tilfelle brudd på vitale ledninger og i tilfelle brannuttak.

12.3 Diverse forsterkninger og utbedringer avløp

Investering: kr 700.000 i årene 2017 t.o.m. 2020.

Tiltaket omfatter eliminering av strekk med dårlig kvalitet, og for å bedre sikkerhet i forhold til oppstuving i kommunalt nett og faren for tilbakeslag i private bygg. I tillegg er det et økt behov for økt vedlikehold og utskiftinger av maskinelt utstyr m.m. ved Oppdal Sentrum RA etter mer enn 15 års drift.

12.4 Utskifting av lastebil på Oppdal Miljøstasjon/Renseanlegg

Investering avfallshåndtering: kr 750.000 i 2017

Investering avløp: kr 750.000 i 2017

Driften av både Oppdal Miljøstasjon og Oppdal Sentrum Renseanlegg er avhengig av en krokbil. Dagens krokbil har vært i drift siden år 2000, og er nå bortimot utslitt. Reparasjonskostnadene er nå blitt så høye at det vil lønne seg å bytte ut lastebilen. Skulle dagens lastebil havarere vil det bli meget kostbart å leie lastebil i perioden fram til ny bil er på plass.

12.5 Forsterking avløpsledning RA – Oppdal sentrum

Investering avløp: kr. 2.010.000 i 2017.

Eksisterende hovedavløpsledning langs Vassleggja har for liten dimensjon ift. oppstrøms ledninger. Ved ekstra stor vannføring i avløpsnettet (stor andel fellesledninger og innlekking fremmedvann), kan dette føre til kapasitetsproblemer på ledningen, spesielt i snøsmelteperioden om våren. Risikoen for at avløpsvann kan gå i overløp og forurense Ålma, er relativt stor. Legging av ny ledning med større dimensjon vil bedre kapasiteten og minske faren for ledningsbrudd eller at avløpsvann går i overløp på strekningen. Etappe I og II av dette arbeidet er medtatt i budsjett 2012 og 2015, og er planlagt gjennomført så snart avklaring vedr. grunn er avklart.

12.6 Sanering Sildrevegen, vann

Investering vann: kr 1.850.000 i 2017

Det legges ny vannledning i Sildrevegen. Der det er nødvendig, gis det samtidig pålegg om utskifting av private stikkledninger.

12.7 Sanering Sildrevegen, avløp

Investering avløp: kr 2.770.000 i 2017

Gammelt fellessystem erstattes av nytt separatsystem i Sildrevegen. Der det er nødvendig, gis det samtidig pålegg om utskifting av private stikkledninger.

12.8 Sanering Valmuevegen, vann

Investering vann: kr 1.300.000 i 2018

Det legges ny vannledning i Valmuevegen. Der det er nødvendig, gis det samtidig pålegg om utskifting av private stikkledninger.

12.9 Sanering Valmuevegen, avløp

Investering avløp: kr 1.915.000 i 2018

Gammelt fellessystem erstattes av nytt separatsystem i Valmuevegen. Der det er nødvendig, gis det samtidig pålegg om utskifting av private stikkledninger.

12.10 Sanering Bakkevegen, vann

Investering vann: kr 965.000 i 2019

Gammel og dårlig vannledning i Bakkevegen bør erstattes. Der det er nødvendig, gis det samtidig pålegg om utskifting av private stikkledninger. Prosjektet bør av praktiske og kostnadsmessige årsaker gjennomføres samtidig med utskifting av overvannskulvert i Bakkevegen i forbindelse med etablering av «Vestre flomveg», jfr. pkt. 2.1.1/8 under

«anleggstiltak samferdsel».

12.11 Sanering Bakkevegen, avløp

Investering avløp: kr 1.355.000 i 2019

Gammelt fellessystem erstattes av nytt separatsystem i Bakkevegen. Der det er nødvendig, gis det samtidig pålegg om utskifting av private stikkledninger. Prosjektet bør av praktiske og kostnadsmessige årsaker gjennomføres samtidig med utskifting av overvannskulvert i Bakkevegen i forbindelse med etablering av «Vestre flomveg», jfr. pkt. 2.1.1/8 under

«anleggstiltak samferdsel».

12.12 Sanering Kåsenvegen, vann

Investering vann: kr 1.600.000 i 2019

Det legges ny vannledning i Kåsenvegen. Der det er nødvendig, gis det samtidig pålegg om utskifting av private stikkledninger.

12.13 Sanering Kåsenvegen, avløp

Investering avløp: kr 2.300.000 i 2019

Xxxxxxx ledningsnett erstattes av nye i Kåsenvegen. Der det er nødvendig, gis det samtidig pålegg om utskifting av private stikkledninger.

12.14 Sanering Bregnevegen, vann

Investering vann: kr 2.110.000 i 2020

Det legges ny vannledning i Bregnevegen. Der det er nødvendig, gis det samtidig pålegg om utskifting av private stikkledninger.

12.15 Sanering Bregnevegen, avløp

Investering avløp: kr 3.135.000 i 2020

Gammelt fellessystem erstattes av nytt separatsystem i Bregnevegen. Der det er nødvendig, gis det samtidig pålegg om utskifting av private stikkledninger.

Document Metadata

Table of Contents

Vedlegg 1

Document Metadata