NOTAT
NOTAT
Krav om revidering av transportavtaler på grunn av økte dieselpriser.
I. INNLEDNING
Dette er et spørsmål om en allerede inngått kontrakt kan kreves endret eller bortfalt. Problemstillingen er om den som i første omgang rammes av en realisert risiko, selv skal bære (de økonomiske) konsekvensene av risikoen, eller om disse helt eller delvis kan veltes over på motparten.
II. KONTRAKTEN
En avtale vil ikke i noe tilfelle endres av seg selv. Den som ønsker en endring, må legge frem et krav om dette.
Det klare utgangspunktet i alle avtaleforhold, også transportavtaler, er at avtalen slik den er skal holdes og at hver av partene i avtalen selv bærer risikoen for sine egne forutsetninger.
Spørsmålet er når en økning i utgiftene til drivstoff er så omfattende at det likevel kan kreves at avtalen endres.
Dersom det ikke foreligger en kontrakt, slik tilfellet ofte er, kan prisene transportøren tar ensidig endres, eventuelt kan det legges til et ekstra tillegg for økte drivstoffkostnader. Det forutsettes at dette varsles i forkant. Risikoen er at transportkjøper i et slikt tilfelle vil unnlate å benytte seg av transportørens nye priser, og dermed tjenestene som tilbys. Det er tilstrekklig med kort varsel, for eksempel én dag.
III. ENDRING AV AVTALEVILKÅR
Utfra utgangspunktet om at inngåtte avtaler skal overholdes er det er ikke selvsagt at det er anledning til å endre en avtale kun fordi forutsetningen endrer seg. Det er likevel klart at det er en mulighet for å gjøre dette. Det skal imidlertid mye til og det at en avtale blir mer belastende enn forutsatt ikke er nok. Det er heller ikke nok at en avtale ikke blir like innbringende som det en så for seg. Det er heller ikke nok i seg selv at en avtale etter hvert viser seg å gå med tap. Det må være helt spesielle omstendigheter som inntrer for at en avtale skal endres.
For å kunne nå frem med et krav om endring må det påberopes et juridisk grunnlag. Det er altså ikke nok alene å vise til at avtalen ikke lenger er regningssvarende.
Det er vanlig å dele reglene om muligheten til å revidere en avtale i tre forskjellige kategorier. Disse kategoriene kan overlappe hverandre slik at en hendelse ofte kan plasseres i flere av dem.
Kategoriene er
1. Bristende forutsetninger
I denne kategorien plasseres hendelser som påstås å innebære en forutsetningssvikt. Det vil si at det forelå en forutsetning for avtalen som ikke har slått til og som gir rett til å endre avtalen.
2. Force Majeure
Dette er hendelser som er utenfrakommende, ekstraordinære og for partene upåregnelige begivenheter. Det blir vanligvis vist til hendelser som krigsutbrudd, opprør, blokade, brann, streik og lockout.
3. Urimelige kontraktsvilkår
Det er en lovbestemmelse som helt generelt gir mulighet til å revidere en avtale dersom det ville være urimelig å gjøre den gjeldende etter sitt innhold.
En transportør vil ofte raskt bli møtt med at det ville være naturlig at partene ved avtaleinngåelsen var klar over den variabelen drivstoffpriser utgjør og at det derfor ville vært naturlig å avtaleregulerte dette da dersom transportøren ønsket det.
Det rettslige spørsmålet er hvem som ut fra en mer sammensatt vurdering bør bære risikoen for vedkommende avtaleforutsetning (drivstoffprisen), og størrelsen av det tap som oppsto, eller vil oppstå, på grunn av den uventede utviklingen.
Hvordan dette slår ut for NLFs medlemmer i en konkret avtale må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hvor langvarig prisøkningen vil være, vil trolig være et viktig moment dersom en skal revidere eksisterende avtaler.
IV. REGULERINGER I AVTALE
I tillegg til disse kategoriene er det i mange avtaler allerede tatt inn klausuler som er ment å regulere slike tilfeller som nå har oppstått. Dersom det likevel ikke oppstår enighet om hvordan klausulen er å forstå må den tolkes på vanlig måte. Kommer man ikke i mål må det vurderes om de genrelle bestemmelsene nevnt under punkt III. likevel kan benyttes.
V. FREMGANGMÅTEN
Vi er fra før kjent med at flere små og mellomstore transportbedrifter har en anstrengt likviditet, med lave fortjenestemarginer. Når det i tillegg er avtalt lang kredittid for transportkjøper, og drivstoffkostnadene øker uforutsett høyt, vil høye drivstoffpriser i realiteten kunne utgjøre en faktisk leveringshindring. Når transportør ikke har økonomiske midler til å betale for drivstoff, vil dette som følge av de høye drivstoffutgiftene, være en faktisk leveringshindring, og transportør kan unnlate å gjennomføre transportkontrakten så lenge hindringen består. I et slikt tilfelle vil det være i oppdragsgivers interesse å betale vederlag før forfall, og evt. endre avtalen når det gjelder godtgjørelse, eller endre tidspunkt for indeksregulering.
Det kan også være anledning til å omskrive (revidere) kontrakten under henvisning til force majeure hendelse. Også her vil det være nødvendig med en nærmere vurdering av om den aktuelle kontrakten gir mulighet for dette.
I den enkelte avtale må transportøren ta opp med sin avtalemotpart dersom han mener at dieselprisen rammer ham hardere enn forutsatt. Dersom motparten ikke ønsker å drøfte saken kan det vurderes om det vil innebære et kontraktsbrudd om transporten stanses opp dersom det ikke aksepteres at vilkårene endres. Som redegjort for skal det da foretas en sammensatt vurdering av hele kontraktsforholdet uansett hvilket av alternativene som påberopes.
Dersom transportør unnlater å utføre transportoppdrag som følge av de ekstraordinære prisøkningene, kan oppdragsgiver gå til sak og hevde at det foreligger kontraktsbrudd. Det er imidlertid oppdragsgiver som har søksmålsbyrden. Likevel vil de rent praktisk trolig holde tilbake siste oppgjør, noe som igjen fører til at transportør må gå til søksmål for å få utbetalt sitt tilgodehavende.
VI. AVSLUTNING
Vi tror at en transportør som foreslår konkrete endringer i eksisterende avtale for å dekke opp for den akutte krisen som økte drivstoffutgifter utgjør, vil få gehør hos sine kunder. Et alternativ, vil som nevnt over, være at transporten stanser.
Uansett kan det i de fleste tilfeller være nyttig å snakke med NLFs advokater om avtalen og hvilke muligheter den gir, før det tas grep.
Advokatene kan kontaktes på tlf.: 000 00 000, eller på e-post xxxx@xxxxxx.xx
Advokatene kan også treffes direkte:
Advokat Xxxxxx Xxxxxx tlf. 000 00 000, e-post: xx@xxxxxx.xx
Advokat Xxxxxxxxx Xxxxxxxx tlf. 000 00 000, e-post: xx@xxxxxx.xx Advokat Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx tlf. 000 00 000, e-post: xx@xxxxxx.xx Advokat Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxx tlf. 000 00 000, e-post: xxx@xxxxxx.xx Advokat Xxxxxxx x. Xxxxxx tlf. 000 00 000, e-post: xx@xxxxxx.xx Advokat Xxxx Xxxxxxx tlf. 000 00 000, e-post: xx@xxxxxx.xx
Oslo, 10. mars 2022