Reglement for folkevalgte organer m.v i Vestfold fylkeskommune - 2015-2019

Vestfold fylkeskommunes delegasjonsreglement er hjemlet i § 6 i lov av 25.09.92 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner, aktuelle særlover og alminnelige regler om delegasjon.

Fylkestinget kan delegere sin myndighet til fylkeskommunale politiske organer og til

fylkesrådmannen med unntak for der myndigheten i lov er lagt til fylkestinget ”selv” (delegasjonssperre). All delegering til administrasjonen skjer til fylkesrådmannen.

§ 2. Særskilte delegasjonsreglementer ‌

Delegasjon av myndighet i budsjett- og økonomi saker reguleres i særskilt reglement og i vedtak. Jfr. vedlegg. Fylkesrådmannens myndighet kan videredelegeres i særskilt reglement.

§ 3. Formål ‌

Formålet med delegering er å fremme effektiv saksbehandling og vedtaksprosess ved å fordele vedtaksmyndighet til optimalt beslutningsnivå under hensyn til behov for reell politisk styring og kontroll, effektiv ressursutnyttelse og rettssikkerhet.

De politiske organene fastsetter innfor sine ansvarsområder og på sitt nivå de mål som ønskes oppnådd. Fylkesrådmannen skal ved bruk av de ressurser som er stilt til rådighet søke å nå de fastsatte mål.

§ 4. Utøvelse av delegert myndighet ‌

All delegert myndighet skal utøves i samsvar med de saksbehandlingsregler som følger av lover, forskrifter, administrative regler og rutiner samt god forvaltningsskikk og for øvrig innenfor de overordnede vedtak, plan- og budsjettrammer som fylkestinget har fastsatt.

§ 5 Hovedføringer angående delegering ‌

Politikk er å gi svar på spørsmålsstillinger som tar utgangspunkt i følgende ord: ”Hva, når, hvor og hvor mye”. Slike spørsmål delegeres normalt ikke fra politisk nivå til fylkesrådmannen, med unntak for det som presiseres i kapittel 2.

Spørsmål knyttet til følgende ord: ”Hvorledes, av hvem og til hvem” er i utgangspunktet faglig/administrativt og delegeres fylkesrådmannen. Slik delegasjon gis likevel ikke i de tilfellene fylkeskommunen som arbeidsgiver skal velge mellom å benytte seg av egne ansatte eller eksterne utøvere.

Politikk kan også defineres som å fatte beslutning i spørsmål som ikke er faglige, der faglig resonnement ikke bare gir et klart svar og spørsmål som ikke er definert i lov/forskrift/vedtak fra høyere politisk nivå. Slike spørsmål som krever politisk skjønn, delegeres ikke fra politisk nivå til fylkesrådmannen.

§ 6. Videredelegering generelt ‌

Myndighet som delegeres kan videredelegeres til underordnede folkevalgte organer og til fylkesrådmannen så langt dette fremgår av delegeringsvedtaket. Delegering til fylkesrådmannen kan normalt videredelegeres. Innenfor sine ansvarsområder kan fylkeskommunale politiske organer vedta retningslinjer for bruk av myndighet som det delegerer videre.

§ 7. Videredelegering til fylkesrådmannen ‌

Innenfor fylkestingets myndighetsområde gis fylkesrådmannen myndighet til å avgjøre alle enkeltsaker som anses som kurante og som ellers ikke er av prinsipiell betydning, så fremt ikke annet fremgår av lov, forskrift, regler eller reglement vedtatt av kommunestyret eller faste utvalg.

§ 8. Tilbakekalling av delegert myndighet. Generelt og i enkeltsaker ‌

Den delegerende myndighet har ansvar for bruken av den myndighet som er delegert, og kan

til enhver tid trekke myndigheten tilbake. Inntil det er fattet vedtak om tilbaketrekking av delegert myndighet, tilligger utøvelsen av myndigheten det organ som har fått myndigheten delegert til seg.

Før vedtak er fattet, kan et overordnet organ kreve å få seg forelagt enhver sak til avgjørelse selv om saken ellers skulle ha vært avgjort av underordnet organ i henhold til delegert myndighet.

§ 9. Omgjøringsrett ‌

Et overordnet organ kan av eget tiltak omgjøre et underordnet organs vedtak i samsvar med reglene i forvaltningslovens § 35. Slike omgjøringer bør bare skje unntaksvis og ikke uten at det organ som har truffet vedtaket, blir informert og eventuelt konsultert.

§ 10. Rett/plikt til å unnlate bruk av delegert myndighet ‌

Det organ eller administrative avdeling som har fått delegert myndighet, kan i særskilte tilfeller overlate til det delegerende organ å treffe avgjørelse i en konkret sak.

Dersom en sak som er delegert fylkesrådmannen er av helt prinsipiell karakter skal saken gå videre til politisk behandling.

§ 11. Kryssende interesser – politisk behandling ‌

Når fylkeskommunen må ivareta flere interesser i en sak, f.eks. både som eier og forvaltningsmyndighet, skal slike saker alltid behandles av folkevalgt organ, enten av berørt hovedutvalg eller av fylkesutvalget.

§ 12. Høringer ‌

Saker som kommer til høring skal forelegges fylkesordfører som etter innstilling fra administrasjonen avgjør om saken skal besvares av administrasjonen eller politisk organ. Dersom høringssaken skal behandles politisk, avgjør fylkesordfører hvilket politisk organ som skal behandle saken.

§ 13. Kontroll ‌

På vegne av fylkestinget forestår kontrollutvalget løpende tilsyn og kontroll med at delegert myndighet utøves i samsvar med regler og intensjoner for delegasjonen.

Vedtak kan ellers gjøres til gjenstand for lovlighetskontroll etter kommunelovens § 59.

§ 14. Klagenemnd ‌

Til behandling av klager etter forvaltningsloven skal det være en særskilt klagenemnd. Jfr forvaltningslovens § 28 andre ledd. I slike saker følges reglene i forvaltningslovens kap. IV, V og VI. Klagenemnda skal ha 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Medlemmene velges av fylkestinget.

Særlover kan ha særskilte bestemmelser om klage.

§ 15. Rapportering ‌

Delegerende myndighet fastsetter hvordan, og hvor ofte det eventuelt skal gis tilbakemelding om bruken av den delegerte myndighet.

Kapittel 2. Konkret delegering av myndighet og delegasjon etter særlovgivningen ‌

§ 1. Bruk av rettsmidler x.x. xxxxxxx lov ‌

Reise søksmål delegeres til fylkesordføreren, i prinsipielle saker til fylkesutvalget. Kjæremål og anke delegeres til fylkesordføreren, i prinsipielle saker til fylkesutvalget. Inngå forlik delegeres til fylkesordføreren, i prinsipielle saker til fylkesutvalget.

Oppnevne partsrepresentant fra fylkeskommunen delegeres til fylkesrådmannen. Begjære konkurs delegeres til fylkesrådmannen.

§ 2. Begjære offentlig påtale ‌

Begjære offentlig påtale, str.l. § 79, 5. avsnitt delegeres til fylkesrådmannen.

§3. Valg ‌

Uten delegasjonssperre delegeres til fylkesutvalget. Kan delegeres videre. Ved hast delegeres myndigheten til fylkesordføreren.

§ 4. Kjøp/salg av fast eiendom ‌

Beslutning om kjøp/salg av fast eiendom vil normalt være beskrevet og definert gjennom vedtak av årsbudsjett. Slik beslutning gjennomføres av fylkesrådmannen forutsatt at budsjettrammer/budsjettmål ikke brytes. Dersom kjøp/salg ikke er vedtatt ved behandling av årsbudsjett/annet fylkestingsvedtak, eller at budsjettrammene/måla i budsjettet må endres for å realisere kjøp/salg, forelegges saken for fylkestinget.

Innenfor vedtatt driftsbudsjett og innenfor vedtatte driftsrammer i økonomiplanen delegeres fylkesrådmannen myndighet til å inngå kortsiktige og langsiktige avtaler om leie/utleie av eiendom.

§ 5. Innkjøp ‌

Fylkesrådmannen har i henhold til § 9 i forskrift om årsbudsjett disposisjonsfullmakt (anvisningsmyndighet).

§ 6. Utenrettslige pengekrav ‌

Vedtak om å avskrive fordringer på kr 200.000 og mer delegeres til fylkesutvalget. Fordringer under kr.

200.000 delegeres til fylkesrådmannen.

§ 7. Vegtrafikkloven ‌

Myndighet til å tilrå og samordne trafikksikkerhetstiltak etter vegtrafikklovens § 40 a delegeres til fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) som er identisk med

Hovedutvalg for areal og samerdsel.

§ 8. Vegloven ‌

Myndighet etter § 3 til å avgi uttalelse til opptak av fylkesvei, kommunal vei eller privat vei som riksvei delegeres til respektivt hovedutvalg.

Myndighet etter § 4.2. ledd om opptak av fylkesveger delegeres til fylkesutvalget. Ikke videre delegasjon. Saker etter veglovens § 4.2 behandles i hovedutvalg for respektivt hovedutvalg i forkant av behandling i fylkesutvalget

Myndighet etter § 7 til å avgi uttalelse om nedlegging eller omgjøring av riksveg til fylkesveg eller kommunal vei, eller til å fatte vedtak om nedlegging eller omgjøring av fylkesvei til kommunal vei, delegeres til fylkesutvalget. Ikke videredelegasjon. Saker etter veglovens § 7 behandles i til hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø i forkant av behandling i fylkesutvalget.

Myndighet etter § 8, jfr. § 7, Omdisponering, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 9, Vegstyresmakt, delegeres til hovedutvalg for respektivt hovedutvalg. Ikke videredelegasjon.

Myndighet etter § 15 om pålegg om kommunale eiendomsinngrep delegeres til fylkesutvalget. Ikke videredelegasjon.

Myndighet etter § 18 om pålegg om kommunalt vedlikehold av fylkesveg delegeres til fylkesutvalget. Ikke videredelegasjon. Saker etter veglovens § 18 behandles i hovedutvalg for samferdsel og areal i forkant av behandling i fylkesutvalget.

Myndighet etter § 29 om byggegrenser delegeres til fylkesrådmannen. Myndighet etter § 38 om å nedlegge byggeforbud delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter §§ 44, 45 og 47 til å bestemme gjerdehold delegeres fylkesrådmannen.

Avgjørelse om at fylkesveistrekninger i en kommune skal holdes ved like av kommunen, delegeres til fylkesrådmannen.

Avgjørelse om at vedkommende kommune skal sørge for eiendomsinngrep etter §§ 49 og 50, jfr. § 60, når fylkeskommunen har gjort vedtak om bygging eller utbedring av fylkesveg, blir delegert til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 57 til å gi løyve til å gjøre mindre inngrep m.v. på eiendomsområdet for offentlig veg, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 62, 4. ledd til innhenting av og standardisert rapportering av nødvendige data som gjelder det offentlige vegnettet og trafikken på det, delegeres til fylkesrådmannen.

Respektivt hovedutvalg delegeres oppgaven som vegstyremakt, veglovens § 9; dog slik at dersom det dreier seg om større oppgaver kan dette i særlige tilfelle bringes inn for fylkesutvalget eller fylkestinget.

§ 9 Yrkestransportloven

Myndighet til å gi løyve etter Yrkestransportloven § 12, jfr § 9 om løyve for persontransport utenfor rute (drosjeløyve) delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet til å gi løyve til persontransport i rute etter lovens § 13, jfr § 6 for motorvogn og § 7 for fartøy delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 28 til å samtykke til overføring av løyve delegeres til fylkesrådmannen. Myndighet etter § 29 til å tilbakekalle løyver delegeres til fylkesrådmannen.

*Xxxxxxx tilbakekallingen brudd på vilkår fastsatt av hovedutvalg for samferdsel og areal, tilligger myndigheten det respektive hovedutvalg.

Løyvemyndighet etter forskrift om yrkestransport delegeres til fylkesrådmannen.

Med hjemmel i yrkestransportloven § 23, jfr § 22, 5 ledd gis Vestviken Kollektivtrafikk AS ansvaret for og myndighet til å administrere rutesambanda i fylket i tråd med de avtaler/ retningslinjer/ politiske føringer som til enhver tid gis av fylkestinget

§ 10. Videregående opplæring ‌

Myndighet til å vedta prinsipper og føringer for opplæringstilbud delegeres til hovedutvalg for utdanning.

§ 11. Opplæringslova med forskift ‌

Myndighet etter opplæringslova § 1-4 om å søke departementet om løyve til at det blir gjort avvik fra lov og forskrift i sammenheng med tidsavgrense pedagogiske eller organisatoriske avvik delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter opplæringslova § 3-1 til å tillate utsettelse etter 3. avsnitt, til å fatte vedtak om spesialundervisning etter 5. avsnitt, til å tilby annen opplæring etter 7. avsnitt, til å

pålegge elevene å holde seg med materiell og utstyr etter 9. avsnitt, samt etter § 4A-3, 4. avsnitt, delegeres til fylkesrådmannen. Kan delegeres videre.

Myndighet etter § 3-2 til å gi forskrift om skole- og feriedager delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 3-3 til å godkjenne lære-/opplæringskontrakt etter 3. avsnitt delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet til å gi tilbud om opplæring som lærlinger og lærerkandidater ikke kan få i lærebedrift etter § 3-3 sjette ledd delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet til å søke departementet om avvik fra forskrifter om læreplaner etter § 3-4 tredje ledd delegeres fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 3-3 om å godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneholder unntak fra den fastsatte opplæringsordninga for den delen som gjelder opplæring i bedrift delegeres til fylkesrådmannen.

Oppgaven å godkjenne praksis for praksiskandidater etter § 3-5 delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter Opplæringslova § 3-7 til å gi forskrifter om ordensreglementet for den enkelte videregående skole delegeres respektivt hovedutvalg.

Myndighet etter § 3-8, 2. avsnitt og etter § 4A-9 til å bortvise elev/deltaker fra resten av kurs, grunnkurs eller videregående kurs delegeres til fylkesrådmannen. Myndighet etter samme

bestemmelse til å frata elev retten til videregående opplæring etter § 3-1 delegeres til respektivt hovedutvalg. Myndighet til å fatte vedtak om tegnspråkopplæring eller bruk av tolk etter § 3-9 delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet til å fatte vedtak om opplæring i punktskrift og bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler etter § 3-10 delegeres fylkesrådmannen. Kan delegeres videre.

Myndighet til å fatte vedtak om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter etter

§ 3-12 delegeres fylkesrådmannen. Kan delegeres videre.

Myndighet etter § 4-6, 8. avsnitt, siste setning til å samtykke til forlenget kontraktstid delegeres til fylkesrådmannen. Kan delegeres videre.

Myndighet etter § 5-1 til å fatte vedtak om spesialundervisning delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter forskrift til opplæringslova til å behandle klager over karakter p.g.a. formelle feil ved muntlig avgangsprøve/eksamen § 5-10, over eksamensresultat p.g.a. formelle feil ved andre ikke-skriftlige eksamener § 5-11, over standpunktkarakterer p.g.a.

brudd på gjeldende forskrifter for karaktersetting § 5-12 og over karakter i orden og adferd § 5-13 delegeres til fylkesrådmannen.

Godkjenning etter § 4-3 første ledd, av lærebedrifter delegeres til fylkesrådmannen. Tap av retten til lærebedrifter § 4-3 første ledd delegeres til respektivt hovedutvalg.

Godkjenning etter § 4-3 andre ledd av opplæringskontor eller opplæringsring som inngår i opplæringskontor delegeres til respektivt hovedutvalg.

Behandling etter § 4-4 fjerde ledd av melding fra bedrifter som ikke kan gi lærlingen tilfredsstillende opplæring delegeres til fylkesrådmannen.

Godkjenning av lære- og opplæringskontrakt etter § 4-5,andre ledd delegeres til fylkesrådmannen. Myndighet etter § 4-6 til å samtykke i endring og heving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt, og avgjøre når læreforholdet skal ta slutt delegeres til fylkesrådmannen. Myndighet til å samtykke i at læretiden kan avbrytes i forbindelse med permisjon delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 4-7 til å behandle saker om internkontroll i lærebedrifter delegeres til fylkesrådmannen. Myndighet etter § 4-8, første, andre og tredje ledd til å behandle fylkeskommunens (praktiske) oppgaver knyttet til fagopplæring, med unntak av der myndigheten er lagt til andre, delegeres til fylkesrådmannen. Myndighet etter § 4-8, fjerde ledd til å godkjenne praksis for kandidater som melder seg opp til fagprøve eller svenneprøve uten læretid delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 4-8, siste ledd etter forslag fra yrkesopplæringsnemnda, å oppnevne en eller flere prøvenemnder delegeres til fylkesrådmannen.

Fylkesrådmannen kan eventuelt oppnevne prøvenemnder i samarbeid med andre fylkeskommuner.

Myndighet om elever i videregående skoles rett til skyss etter § 7-2 første ledd og rett til losji etter § 7-2 tredje ledd delegeres fylkesrådmannen. Kan delegeres videre.

Myndighet om skyss for funksjonshemmede om midlertidig skadde eller syke elever etter § 7-3 første ledd og retten til nødvendig reisefølge og tilsyn ved skyss etter § 7-4 første ledd delegeres fylkesrådmannen. Kan delegeres videre.

Fylkeskommunens ansvar etter § 13-2 første ledd til å gi opplæring om refusjon for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring i institusjoner etter barnevernsloven delegeres fylkesrådmannen.

Fylkeskommunens ansvar etter § 13-3a første ledd til å gi opplæring og refusjon for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring i helseinstitusjoner delegeres fylkesrådmannen.

Fylkeskommunens myndighet etter § 13-3c til på oppdrag fra departementet å rettlede om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som bl.a. kan gi god sammenheng mellom grunnskolen og videregående opplæring, blir delegert til fylkesrådmannen.

Delegasjon etter forskrift til opplæringslova 2006-06-23 nr 724

Myndighet etter § 3-22 fjerde ledd om å gi fritak for vurdering med karakter i skriftlig sidemål delegeres fylkesrådmannen. Kan delegeres videre.

Myndighet etter § 3-23 første ledd til å gi fritak fra vurdering med karakter i den praktiske delen av faget kroppsøving i videregående opplæring delegeres fylkesrådmannen. Kan delegeres videre.

Myndighet etter § 3-27 første ledd om å godkjenne melding av privatister til eksamen i videregående opplæring delegeres fylkesrådmannen. Kan delegeres videre.

Myndighet etter § 3-28 tredje ledd for å trekke fag og elver til sentralt gitt eksamen og for den praktiske gjennomføringen av eksamen for elever og privatister i videregående opplæring delegeres fylkesrådmannen. Kan delegeres videre.

Fylkeskommunens ansvar for lokalt gitt eksamen i videregående opplæring etter § 3-30 første ledd delegeres fylkesrådmannen. Kan delegeres videre.

Fylkeskommunes myndighet etter § 3-31 annet ledd om hjelpemiddel til eksamen, og etter § 3-32 fjerde ledd om særskilt tilrettelegging av eksamen for privatister delegeres fylkesrådmannen. Kan delegeres videre.

Myndighet til å fatte vedtak om annullering av eksamen for elever og privatister ved fusk eller forsøk på fusk etter § 3-37, fjerde ledd delegeres fylkesrådmannen. Kan delegeres videre.

Myndighet til å behandle klager over karakterer pga formelle feil ved muntlig eksamen etter § 5-10 første ledd, til å behandle klager over eksamensresultat pga formelle feil ved andre ikke- skriftlige eksamener etter

§ 5-11 første ledd, til å behandle klager over standpunktkarakterer pga brudd på gjeldende forskrifter for karaktersetting etter § 5-12 første ledd, til å behandle klager over karakter i orden og atferd etter § 5-13 annet ledd delegeres fylkesrådmannen.

Myndighet etter forskriftens kapittel 6 til å behandle fylkeskommunens oppgaver knyttet til inntak til videregående opplæring og formidling av lærlinger til lærebedrifter delegeres fylkesrådmannen, men unntak av tilfeller der myndigheten er tillagt andre. Myndighet delegert fylkesrådmannen kan delegeres videre.

§ 12. Voksenopplæringsloven ‌

Myndighet etter § 4 til å utvikle voksenopplæringen delegeres til respektivt hovedutvalg.

§ 13. Folkehøyskoleloven ‌

Myndighet etter § 5, 2. avsnitt som klageinstans i klager som gjelder skolens verdigrunnlag og mål tillegges respektivt hovedutvalg.

§ 14. Privatskoleloven ‌

Myndighet etter § 17, 1. avsnitt til å oppnevne fylkeskommunal observatørrepresentant til

styret for skoler fylkeskommunen yter tilskudd til, delegeres til respektivt hovedutvalg. Kan delegeres videre.

§ 15. Lov om fagskoleutdanning ‌

Myndighet etter § 8 til å etter søknad å gi offentlig tilskudd til tilbyder av godkjent fagskoleutdanning delegeres fylkesutvalget.

§ 16. Kulturtilskudd ‌

Myndighet til å fordele statlige og fylkeskommunale tilskudd til den enkelte søker delegeres til respektivt hovedutvalg. Hovedutvalget kan videredelegere fylkeskommunale tilskuddsordninger helt eller delvis til fylkesrådmannen.

§ 17. Kulturminneloven ‌

Myndighet etter § 3, 2. avsnitt til å avgjøre om marken over et automatisk fredet kulturminne fortsatt kan nyttes til beite eller innmark, og om pløying og annet jordarbeid dypere enn tidligere kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 6, 1. avsnitt til å fastsette sikringssone rundt et automatisk fredet kulturminne delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 8, 1. ledd andre setning til å motta melding om tiltak som kan virke inn på automatisk fredet kulturminne og 2. ledd til å avgjøre om og på hvilken måte tiltaket kan gjennomføres, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 8, 4. ledd, 2. setning til å si seg enig i arealbruk i reguleringsplan og arealdel til kommuneplan som virker inn på automatisk fredet kulturminne, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 9, 2 ledd til å avgi uttalelser til planer om tiltak omfattet av undersøkelsesplikten er oppfyldt, delegeres fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 11, 1. avsnitt bokstav a. til å søke etter, registrere og vedlikeholde automatisk fredete kulturminner med de unntak som er fastsatt i kap. 1 nr. 2 i forskrift om faglig ansvarsfordeling av 9. februar 1979 med senere endringer, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 12, 7. avsnitt til å opptre på fylkeskommunens vegne og tre inn i høyeste bud når løse kulturminner selges på auksjon, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 13, 2 ledd til å motta melding om funn av løse kulturminner delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 15 a om å gjøre unntak fra fredning m.v. delegeres til fylkesrådmannen. Myndighet etter § 17, 1 ledd til å undersøke og følge opp pålegg om istandsetting ved forsømt vedlikehold av fredet byggverk m.v. med de unntak som følger av kap. 1 nr. 2 i forskrift om faglig ansvarsfordeling av 9. februar 1979 med senere endringer, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter samme bestemmelse til å gi pålegg om istandsetting delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 18, 1. avsnitt til å motta melding om fredet byggverk m.v. som er skadet

ved brann eller annen ulykke, delegeres til fylkesrådmannen. Myndighet etter samme bestemmelse til å avgjøre om dette skal istandsettes eller gjenreises, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter 2. avsnitt til å motta melding når forsikringstilfelle er inntrådt og bestemme at forsikringssummen ikke skal utbetales før saken er avgjort etter 1. avsnitt delegeres til fylkesrådmannen.

For delegering etter begge avsnittene gjelder de begrensninger som følger av kap. 1 nr. 2 i forskrift om faglig ansvarsfordeling av 9. februar 1979 med senere endringer.

Myndighet etter § 19, 3. avsnitt om å gjøre unntak fra fredning m.v. delegeres fylkesrådmannen

Myndighet etter § 20, 3. avsnitt til i særlige tilfelle gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete området, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 21 til å gjennomføre skjøtsel i områder fredet etter §§ 19 og 20, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 22 nr. 4 til å treffe vedtak om midlertidig fredning inntil saken er avgjort delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 25, 1. og 2. avsnitt til å motta melding, søknad og vedtak om tiltak som omfattes av loven, delegeres til fylkesrådmannen.

§ 18. Folkebibliotekloven ‌

Etter lovens § 6 skal fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Fylkeskommunen kan opprette avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner. Oppgavene delegeres til fylkesrådmannen.

Etter § 7 skal fylkeskommunen skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til å gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver. Departementet gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav. Oppgaven delegeres til fylkesrådmannen.

§ 19. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27.06.08 nr.71 ‌

Myndighet etter § 1-9 til å påklage enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven, dersom vedtaket direkte vedrører fylkeskommunen sitt saksområde, blir delegert til respektivt hovedutvalg.

Myndighet etter § 3-2 til å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver, blir delegert til fylkesrådmannen.

Fylkesutvalget blir delegert myndighet til å sende regionale planstrategier, regionale planer med tilhørende handlingsprogram og eventuelle planbestemmelser og planprogram for regionale planer i samsvar med paragrafene i kap. 7 og 8 på høring.

Myndighet etter § 3-6 til å starte arbeid med planer etter plan- og bygningsloven på område der staten, regional planmyndighet og kommunene sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning, blir delegert til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 3-7, 1. ledd, til gjennom avtale å helt eller delvis overta de oppgavene planadministrasjonen i kommunene har til å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag, blir delegert til fylkesutvalget.

Myndighet til å gi uttalelse til arealplanforslag fra statlig myndighet med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, jf. lovens § 3-7, 3. ledd, blir delegert til respektivt hovedutvalg.

Myndighet etter §§ 4-1, 5-2, 10-1, 11-13 og 11-14 til å gi høringsuttalelse til kommunalt planprogram, planforslag, kommunal planstrategi og planbestemmelse, blir delegert til fylkesrådmannen. Saker med stor regionalpolitisk betydning skal likevel legges fram for hovedutvalget. Det samme gjelder saker som i vesentlig grad vedrører fylkeskommunens eiendommer.

Myndighet etter § 5-3 til å oppnevne regionalt planforums ledelse og sekretariat, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 5-4 til å komme med innsigelse til arealdelen i kommuneplan og reguleringsplan delegeres til hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø. Fylkesrådmannen kan likevel varsle om innstilling til innsigelse i de tilfelle uttalefrist utløper før neste utvalgsmøte.

1. Kommune- og kommunedelplaner.

Ved varsel om planoppstart delegeres til fylkesrådmannen å avgi høringsuttalelse herunder varsle potensiell innsigelse. Ved offentlig ettersyn av kommune- og kommunedelplaner skal hovedutvalget alltid avgi en samlet høringsuttalelse som også innholder alle merknader herunder fra vegvesenet i forhold til deres ansvarsområder herunder sektoransvar.

2. Reguleringsplaner

Ved varsel om planoppstart delegeres til fylkesrådmannen å avgi høringsuttalelse, herunder varsle potensiell innsigelse. Når planen er utlagt til offentlig ettersyn og forslag til reguleringsplan avviker fra prinsipper, rammer, strategier, og arealbruk nedfelt i kommune- og kommunedelplaner, eller i strid med overordnede regionale og nasjonale styringsverktøy, skal saken fremmes politisk og alle merknader herunder fra vegvesenet i forhold til deres ansvarsområder, herunder sektoransvar, skal innarbeides.

Dersom merknadene/innsigelsen(e) fra vegvesenet bare gjelder vegtekniske krav (oppfølging av plan og bygningsloven, vegloven og vegnormalen) som f.eks. byggegrenser og krav til avkjørsler, delegeres dette til fylkesrådmannen.

3. Andre saker etter vegloven.

Det delegeres til fylkesrådmannen å gi uttalelser og gjøre enkeltvedtak etter vegloven. Klage på vedtak behandles av særskilt klagenemnd.

For øvrig gjelder for plan- og bygningsloven at høring av lovverk, forskrifter og nasjonale planbestemmelser og retningslinjer som i vesentlig grad berører fylkesvegnettet behandles politisk.

Innsigelse eller vesentlig merknad er aktuelt når:

• Planen er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje eller statlig planbestemmelse.

• I strid med regionale retningslinjer og planbestemmelser nedfelt i fylkesplan/regional plan og/eller fylkesdelplaner / regionale delplaner.

• Reguleringsplaner som bryter med vedtatte strategier i kommuneplanen, hovedsakelig strategiene i kommuneplanens arealdel med bestemmelser.

• Fylkesrådmannen kan også på grunnlag av andre kriterier og etter en samlet vurdering legge saken frem for hovedutvalget med forslag om vesentlige merknader/innsigelse.

Myndighet etter § 6-2 til å gi høringsuttalelse til statlige planretningsliner, blir delegert til respektivt hovedutvalg.

Myndighet etter § 6-3 til å gi høringsuttalelse til statlige planbestemmelser, blir delegert til respektivt hovedutvalg.

Myndighet etter § 6-4 til å gi høringsuttalelse til statlig arealplan, blir delegert til fylkesutvalget.

Fylkeskommunens myndighet etter § 9-1 til å anmode kommunene om å innlede interkommunalt plansamarbeid når det blir regnet som nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune, blir delegert til fylkesutvalget.

Myndighet etter § 9-4 til på anmodning å ta over et igangsatt interkommunalt planarbeid som regional plan, og til å anmode kommunene om at planarbeidet førers videre som regional plan når dette anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune, blir delegert til fylkesutvalget.

Myndighet etter § 9-5 til på anmodning å mekle der kommunene er usamde om innholdet i et samla interkommunalt planforslag, blir delegert til fylkesutvalget.

Fylkeskommunens varslingsplikt etter § 9-6 blir delegert til fylkesrådmannen.

Fylkeskommunens uttalerett etter § 9-7 til statlige pålegg om plansamarbeid mellom regioner og kommuner, blir delegert til fylkesutvalget.

Myndighet etter § 11-4 til å gi uttalelse til den årlige rulleringa av kommuneplanens handlingsdel, blir delegert til fylkesrådmannen.

Myndighet etter §§ 12-8, 12-9, 12-10, 12-11, 12-14 og 12-15 til å gi uttalelse til reguleringsplanprogram, reguleringsplanforslag og endring/oppheving av reguleringsplan, blir delegert til fylkesrådmannen. Unntak er saker ved fremme av innsigelse eller andre vesentlige forhold.

Myndighet etter kap. 19 til å gi uttalelse om dispensasjon fra loven med forskrifter, planer, plankrav og forbudet i loven § 1-8, blir delegert til fylkesrådmannen.

Dersom myndighet til å gi dispensasjon fra bestemte planer eller for bestemte typer tiltak, midlertidig gjennom forskrift blir lagt til fylkeskommunen, jf. lova § 19-4, blir denne myndighet delegert til fylkesutvalget.

Fylkesrådmannen blir delegert myndighet til å gi uttalelse til utredninger, lovendringer og liknende der saken ikke vedrører fylkeskommunale interesser i vesentlig grad.

§ 20. Delingsloven ‌

Myndighet etter § 2-1, 3. avsnitt til å kreve kartforretning delegeres til fylkesrådmannen. Myndighet etter § 3-1, 4. avsnitt til å kreve delingsforretning delegeres til fylkesrådmannen.

§ 21. Friluftsloven ‌

Myndighet etter § 22 til innenfor fylkeskommunens område å ivareta allmennhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet delegeres til respektivt hovedutvalg.

Myndighet etter § 24, 5. avsnitt til å påklage vedtak etter § 2, 2. avsnitt (ferdsel i utmark), § 15 (regulering av ferdsel på visse friluftsområde) og § 16 (sperring av særlig utsatt område) delegeres til respektivt hovedutvalg.

§ 22. Lov om undersjøiske naturforekomster utenom petroleumsforekomster ‌

Myndighet etter § 2 der fylkeskommunen etter 4. avsnitt har fått pålegg om etter 2. avsnitt å

tillate undersøkelser og å utnytte naturforekomster, delegeres til fylkesutvalget. Kan delegeres videre.

§ 23. Naturvernloven ‌

Myndighet etter § 18 nr. 2, 2. avsnitt til å avgi uttalelse om sak om verneforslag etter loven delegeres til respektivt hovedutvalg.

§ 24. Forurensningsloven ‌

Myndighet etter § 81 som forurensningsmyndighet delegeres til fylkesrådmannen.

§ 25. Energiloven ‌

Myndighet etter § 2-1 7. avsnitt til å avgi uttalelse til søknad etter loven når fylkeskommunen er direkte berørt, delegeres til fylkesutvalget. Kan delegeres videre.

§ 26. Tannhelsetjenesteloven ‌

Myndighet etter § 1-3a til å tilrettelegge m.v. delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 1-4 til samordning av Den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 1-5 til å pålegge helsepersonell å gi opplysninger til bruk for planlegging

m.v. delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 2-2, 1. avsnitt til å fastsette takster delegeres til fylkesrådmannen. Myndighet etter § 2-3 til å behandle klager som ikke omfattes av pasientrettighetsloven, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 4-2, 1. avsnitt til å inngå avtale med privat tannlege delegeres til fylkesrådmannen.

Myndighet etter § 6-3 til å inngå avtaler om samarbeid mellom fylkeskommuner delegeres til Hovedutvalg for kultur og helse. Kan delegeres videre.

§ 27. Inndelingsloven ‌

Myndighet etter § 9, siste avsnitt til å avgi uttalelse om endring eller fastsetting av fylkesgrenser delegeres til fylkesutvalget. Kan delegeres videre.

§ 28. Transportordningen for funksjonshemmede ‌

Myndighet til å tilstå/avslå brukerstatus for søkere delegeres til fylkesrådmannen.

§ 29. Regionalpolitisk partnerskap ‌

Myndighet til å disponere regionaltilskudd i statsbudsjettet kap. 551 post 60 og kap. 1795 post 60 delegeres til styringsgruppen for Verdiskaping i Vestfold.

§ 30. Lov om jakt og fangst av vilt av 29.5.1981 nr. 38.‌

Fylkeskommunens myndighet etter § 21 til å gi dispensasjon fra forbudet mot å drive jakt fra motorbåt eller annen flytende eller svevende fartøy drive fram med motor, nærere land, herunder holmer og skjær, enn 2 kilometer, blir delegert til fylkesrådmannen.

Fylkeskommunens myndighet etter §§ 37 og 38 til å godkjenne regler for felles viltområde som omfatter eiendommer som ligger i flere kommuner, blir delegert til fylkesrådmannen.

Fylkeskommunens myndighet etter § 51, 1. ledd til å godkjenne skuddpremie for viltarter som har jakttid og gjør skade, blir delegert til fylkesrådmannen.

Forskrift 1. februar 2007 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012

Fylkeskommunens myndighet til etter søknad fra kommunen å utvide jakttiden for elg og hjort til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov iht. § 3, 2a, 1. ledd, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndigheten til etter søknad fra kommunen å utvide jakttiden for elg og hjort til 31. januar i hele eller deler av kommunen der skadegjørende trekkende bestander av elg og/eller hjort medfører vesentlige beiteskader iht. § 3, 2a, 2. ledd, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndigheten til å åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid iht. § 3, 2b, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndigheten til å utvide jakten på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid iht. § 3, 2c, delegeres til fylkesrådmannen.

Forskrift 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever

Fylkeskommunens myndighet til å pålegge jegere og/eller jaktrettshavere å rapportere opplysninger om viltbestander og samle inn kjever, kjønnsorganer og lignende til analyse og bruk i forvaltningen iht. § 17, siste ledd, delegeres til fylkesrådmannen.

§ 31. Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressursloven) av 6. juni 2009 nr. 37 ‌

Fylkeskommunens myndighet til å treffe vedtak på særskilte områder innenfor loven på sitt virkeområde når dette er fastsatt i forskrift iht. § 8a, delegeres til fylkesrådmannen.

§ 32. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet - 19.6.2009 ‌

Fylkeskommunens oppgaver og myndighet etter folkehelseloven blir delegert til respektivt hovedutvalg

§ 33. Havressursloven. (Lov 6. juni 2008 nr. 37).‌

Myndighet etter forskrift av 26. oktober 2009 til å fatte vedtak om undervisningskvoter etter lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressurslova) § 13 delegeres fylkesrådmannen. Myndighet etter forskrift av 29. oktober 2009 til å fatte vedtak etter §§ 5, 6, 7, 8, 9 og

§ 12 i forskrift av 6. mai 1996 nr. 414 om forvaltning av sel på norskekysten delegeres til fylkesrådmannen.

§ 34. Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskeloven) av 15. mai 1992 nr. 47 ‌

Fylkeskommunens myndighet etter følgende forskrifter i medhold av lakse- og innlandsfiskeloven delegeres slik:

Forskrift 26. juni 2009 om fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps

Fylkeskommunens myndighet til å forby fiske av arter det er tillatt å fiske etter på etter denne bestemmelsen dersom arten er lokalt eller regionalt truet iht. § 2, siste ledd, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndigheten til å fastsette nærmere regler om reguleringer i fisket, herunder fisketid, redskapstyper, fangstmetoder og bifangst iht. § 4, delegeres til fylkesrådmannen.

Forskrift 11. november 1993 om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer

Fylkeskommunens myndighet til å gi tillatelse til utsetting for kultiveringsformål av innlandsfisk og andre ferskvannsorganismer, når arten finnes eller har forekommet i den aktuelle delen av vassdraget tidligere og arten eller bestanden blir forvaltet av fylkeskommune iht. § 3, delegeres til fylkesrådmannen.

Forskrift 15. november 2004 om fysiske tiltak i vassdrag

Fylkeskommunens myndighet til å tillate fysiske tiltak i vassdrag iht. § 1, 4. ledd, delegeres til

fylkesrådmannen. Ved større inngrep skal saken etter vurdering behandles i fylkesutvalget.

Forskrift 30. desember 1992 om etablering og drift av kultiveringsanlegg for fisk og kreps Fylkeskommunens myndighet til å gi tillatelse til etablering av anlegg for klekking, produksjon og oppbevaring av innlandsfisk iht. § 1, 2. ledd, delegeres til fylkesrådmannen.

Myndigheten til å fatte vedtak om fjerning av anlegg som ikke er i bruk iht. § 5, 1. ledd, delegeres til fylkesrådmannen.

§ 35. Myndighet til fylkesutvalget – overgangsordning (forvaltningsreformen)‌

Fylkesutvalget har avgjørelsesmyndighet i alle saker og oppgaver som følger av forvaltningsreformen pr. 1. januar 2010 og som ikke er blitt behandlet i angjeldende sak. Dette gjelder likevel ikke i saker der myndighet etter lovgivning er lagt til fylkestinget med delegasjonssperre.

Fylkesrådmannen får innenfor samme saksområde myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og saker som ikke er av prinsipiell betydning.

Kapittel 3 – Budsjettreglement for Vestfold fylkeskommune ‌

Formål ‌

Reglementet er fastsatt i medhold av Kommunaldepartementets forskrifter for budsjett og regnskap. Det skal gi rammebetingelser som legger til rette for en best mulig utnyttelse av ressursene i fylkeskommunen, skape god kvalitet i tjenestetilbudene, bygge opp under politisk og administrativt ansvar og sikre en rask gjennomføring av driftsbeslutninger.

Praktiseringen av reglementet skal håndteres innenfor og medvirke til en oppfylling av overordnede politiske målsettinger, trukket opp av fylkestinget i fylkesplan, økonomiplan, årsbudsjett, sektorplaner og andre overordnede styringsdokumenter.

Virkeområde ‌

Reglementet er fastsatt av fylkestinget og har virkning for hovedutvalgene, fylkesutvalget, fylkesrådmannen og fylkeskommunens administrasjons- og virksomhetsenheter på nærmere spesifiserte områder.

Sektorer, virksomheter og avdelinger forutsettes å gjennomføre driften innenfor de rammer som vedtas i budsjett/økonomiplandokumentet, og må iverksette nødvendige tiltak for å oppnå dette.

Budsjett økonomiplan er overordnet alle andre interne planer (sektorplaner mv).

Budsjettrammer ‌

Med budsjettrammer i dette reglement menes vedtatte budsjetterte netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter er brutto driftsutgifter fratrukket brutto driftsinntekter.

Definisjon av organisatoriske nivåer ‌

Følgende begreper brukes:

Nivå:	Betegnelse:	Består av:	Kommentar:
1	Sektor	Samling av flere virksomheter og budsjettområder
2	Budsjettområde	Virksomhet/ tjenesteområde innenfor en sektor	En sektor kan ha flere budsjettområder
3	Virksomhet	Organisatorisk enhet	Et budsjettområde kan inneholde flere virksomheter

Beslutningsmyndighet i budsjettsaker - driftsbudsjettet ‌

Følgende oversikt viser hvilke organisatoriske nivåer de enkelte besluttende organer og funksjoner har myndighet til å vedta rammer for:

Besluttende organ:	Fullmakter:
Fylkestinget (FT)	Skal vedta en økonomisk ramme for fylkeskommunen. Skal vedta størrelsen på alle poster på finansutgifter og finansinntekter, skatteinntekter, rammetilskudd og budsjettreserver. Skal tildele og kan endre netto budsjettramme til den enkelte sektor. Vedta fondsavsetninger og disponering av netto driftsresultat som ikke følger av lover og forskrifter.
Hovedutvalgene (HU)	Kan gjøre omdisponeringer innenfor sektorrammen mellom budsjettområder og virksomheter i sektorene. Kan vedta innretning av tjenestetilbudet som får innvirkning på hvordan budsjettrammen disponeres i sektorene. Dette er under forutsetning av at dette ikke bryter med vedtak fattet av fylkestinget.
Fylkesutvalget (FU)	Er HU for Fellesformål.
Fylkesrådmannen	Kan fordele midler internt i den enkelte sektor, og mellom budsjettområder, såfremt dette ikke bryter med intensjonene i FTs budsjettvedtak eller andre politiske vedtak. Fylkesrådmannen kan delegere denne myndighet videre til virksomhetsledere og administrative ledere. Kan fordele avsatt lønns- og prisstigningsreserve på sektorer, budsjettområder og virksomheter. Gis fullmakt til å opprette driftsprosjekter og foreta tilhørende budsjettreguleringer. For driftsprosjekter kan fylkesrådmannen ved årets utgang avsette ubenyttede budsjettmidler til driftsfond. Avgjør spesifikasjonsgraden og fordelingen i budsjett og regnskap innenfor de generelle begrensninger som er gitt i budsjett- og regnskapsforskriftene for kommuner og fylkeskommuner.

Disponering av mindreforbruk og inndekning av merforbruk i driftsbudsjettet ‌

Med merforbruk menes et årsforbruk større enn netto årsbudsjettramme. Et mindreforbruk er et forbruk mindre enn netto årsbudsjettramme.

En sektor eller virksomhet som har hatt mindreforbruk kan få dette helt eller delvis tilbakeført i neste budsjettår. En virksomhet som har hatt merforbruk kan påregne selv å måtte dekke dette inn i etterfølgende budsjett ved at det opprinnelige vedtatte nettobudsjett reduseres helt eller delvis. Ved disse vurderingene kan det legges vekt på måloppnåelse og øvrige forhold.

Fylkestinget gjør hvert år vedtak om tilbakeføring av sektorenes mindreforbruk og innsparing av merforbruk i egen sak.

Tilsvarende vedtak om tilbakeføring skal gjøres for mindreforbruk på fylkesutvalgets disposisjonskonto.

Beslutningsmyndighet i budsjettsaker - investeringsbudsjettet ‌

Det er bare fylkestinget som kan vedta og endre rammene for det enkelte prosjekt i investeringsregnskapet og finansieringen av investeringsbudsjettet, med flg unntak:

• Fylkesrådmannen kan nedjustere årsbudsjett og finansiering dersom dette skyldes tidsforskyvninger, og såfremt ikke dette endrer prosjektenes totale investeringsrammer eller bryter med intensjonene i FTs budsjettvedtak eller andre politiske vedtak.

• Fylkesrådmannen kan budsjettreglere fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet i saker som gjelder store utstyrskjøp (enkeltanskaffelser over kr 100 000) i samsvar med §5 i Forskrift om årsbudsjett. Slike investeringsutgifter skal i budsjettet finansieres med overføring av driftsmidler fra driftsbudsjettet, dekket gjennom reduksjon i angjeldende sektors driftsbudsjett.

• Fylkesrådmannen kan inngå avtale om finansiell leasing for objekter / installasjoner med anskaffelseskost på inntil 1,5 mill kroner, og foreta tilhørende budsjettreguleringer.

• Inntekter fra salg av eiendommer og annen tilsvarende investeringsinntekt settes av til investeringsfond dersom ikke annet er bestemt gjennom fylkestingsvedtak.

Investeringsbudsjett som ikke er benyttet ved årets slutt skal overføres til neste års budsjett dersom prosjektet ikke er ferdigstilt. Fylkestinget gjør hvert år vedtak om overføring av ubenyttede investeringsmidler.‌

Personalmessige forhold – ansattes medbestemmelse

Personellmessige forhold og ansattes medbestemmelse praktiseres i.h.t. reglement for administrasjonsutvalget, virksomhetsutvalg, hovedavtalen, instrukser for fylkesutvalget og hovedutvalgene, ansettelsesreglement, permisjonsreglement, og eventuelle andre reglementer og avtaler som har relevans.

Fylkesrådmannen gis fullmakt til å opprette og inndra stillinger. Denne fullmakt kan fylkesrådmannen delegere videre. Krav om økonomisk dekning er en klar forutsetning for at stillingsomgjøringer og opprettelse av nye stillinger kan iverksettes.

Praktiske bestemmelser ‌

Når politiske og administrative vedtak om budsjettendringer er truffet i medhold av fullmakter gitt i dette reglement, oversendes utfylt skjema for budsjettreguleringer til Avd for administrasjon for godkjenning og registrering i budsjettregisteret. Med skjema skal følge den sak som ligger til grunn for vedtaket, eventuelle brev som forklarer reguleringen. Alle reguleringer skal være i balanse.

Kapittel 4 – Myndighet for sentrale politiske organer ‌

§ 1 Styreform ‌

Vestfold fylkeskommune organiseres politisk etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 39 medlemmer.

§ 2 Gjennomgående representasjon ‌

Fylkestingets medlemmer, med unntak for fylkesordføreren og to medlemmer av kontrollutvalget, skal så langt som mulig bekle vervene som medlemmer av hovedutvalgene. Slik gjennomgående representasjon skal fravikes ved bruk av varamedlemmer til fylkestinget så langt det er nødvendig for å oppnå lovens krav om kjønnsmessig balanse i utvalgene.

§ 3 Fylkestingets myndighet ‌

Fylkestinget er Vestfold fylkeskommunes øverste politiske organ. Fylkestinget treffer vedtak på vegne av fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsfullmakt. Fylkestinget utfører de oppgaver som det er pålagt ved lov og forskrifter. Fylkestinget delegerer myndighet i samsvar med lov og forskrifter. (Kommunelovens § 6).

Fylkesutvalget og hovedutvalgene gis myndighet til å videredelegere til fylkesrådmannen der dette fremgår av fylkestingets vedtak.

Fylkestinget skal ha overordnede årlige debatter om samferdsel, næringsutvikling, regional planlegging og internasjonalt arbeid.

§4 Innstillingsrett

Det politiske organ nærmest beslutningsorganet har innstillingsrett, jfr kap 6 § 1.

Fylkesrådmann har innstillingsrett i saker som skal behandles i folkevalgte organer, jf. kap 6 § 2. Fylkesrådmannen xxx xxxxx sin innstilling, frafalle eller tillegge innstillingspunkter helt til det er fattet vedtak i første trinns politiske behandling, jfr kap 6 § 1.

Fylkesordfører innstiller i saker som gjelder politisk organisering og ansettelse av fylkesrådmann. Kontrollutvalget innstiller i saker underlagt kontrollutvalget.

Valgnemda innstiller i saker underlagt valgnemda.

§ 5 Fylkesutvalget

Fylkesutvalget består av 13 medlemmer.

Fylkesutvalget behandler og innstiller til fylkestinget i overordnede planer i fylkeskommunen, herunder forslag til regional planstrategi, økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak.

Videre skal fylkesutvalget behandle saker vedrørende:

• tertialrapporter og regnskap

• strategi for eierskap og foreta oppnevninger i samsvar med gitte fullmakter.

• konsesjonssaker for mini- og mikrokraftverk

Regionale planer som gjelder hovedområdene til utvalgene skal ikke behandles i fylkesutvalget, men i det respektive hovedutvalg.

Fylkesutvalget forvalter

• regionalt utviklingsfond

• fylkeskommunens myndighet etter fagskoleutdanningslovens § 8 til etter søknad å gi offentlig tilskudd til tilbyder av godkjent fagskoleutdanning.

Fylkesutvalget er

• kontaktorgan for det regionale partnerskap

• høringsinstans i saker som ikke hører under hovedutvalgene

• ideforum for de saksområder som er tillagt fylkesutvalget

Forøvrig treffer fylkesutvalget endelig beslutning i de saker fylkestinget gir det fullmakt til å avgjøre. Fylkesutvalget avgir innstilling i de saker som fylkestinget skal avgjøre der innstillingsretten ikke er tillagt andre.

Fylkesutvalget ivaretar fylkeskommunens eierinteresser i saker vedrørende aksjeselskaper o.l.

Hovedutvalgslederne skal sitte i fylkesutvalget. Krav til kjønnsfordeling vil her kunne skape vansker, men det antas at dette vil kunne la seg løse i og med at partene er kjent med dette vilkåret når nye medlemmer skal oppnevnes.

§6 Hovedutvalgene

Fylkestinget velger medlemmene til Hovedutvalg for utdanning, Hovedutvalg for samferdsel og areal, Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse og Hovedutvalg for klima, energi og næring.

Hvert av hovedutvalgene består av 9 medlemmer. For medlemmene velges varamedlemmer som føres på liste etter prioritet for hvert parti eller gruppering av partier. Hvert parti eller gruppering av partier tilstås 3 varamedlemmer mer enn antall medlemmer.

Hovedutvalg for klima, energi og næring

Behandler saker vedrørende

• internasjonalt arbeid

• regional utvikling innen forskning og innovasjon.

• næring

• turisme

• energi

• klimastrategier og planer

• vannregionmyndighet

• rekruttering og kompetanseheving i landbruket (fordele statlige midler)

• miljø, marine ressurser (akvakulturtillatelser og havressurser).

Hovedutvalget er høringsinstans i saker vedrørende næring

Hovedutvalget behandler regionale planer og andre planer under sitt område.

Hovedutvalg for utdanning

behandler saker vedrørende

• videregående skoler – offentlige og private

• voksenopplæring

• andre skoler underlagt fylkeskommunen

• budsjett og økonomiplan innenfor fagområdet

• kvalitetsutvikling i skolen

• oppgaver knyttet til fagskoleutdanning Hovedutvalget er idéforum for kompetanseutvikling.

Hovedutvalget behandler regionale planer og andre planer innenfor sitt område. Hovedutvalget er høringsinstans vedrørende opplæring/undervisning/skolesaker. Hovedutvalget skal avgi uttalelse til tertialrapporter som berører hovedutvalgets fagområde.

2 representanter for elevene har møte- og talerett i hovedutvalg for utdanning har når pedagogiske og administrative saker som angår elevinteressene behandles. (Opplæringsl. § 11-8).

Hovedutvalg for samferdsel og areal

behandler saker vedrørende

• samferdsel

• lokalt trafikksikkerhetsarbeid

• transportordningen for funksjonshemmede

• budsjett og økonomiplan innenfor fagområdet

• plan- og bygningsloven

• friluftsloven, arealsaker som berøres av loven

• kulturminneloven, arealsaker som berøres av loven

Hovedutvalget er idéforum for utvikling på samferdsels-, plan og miljøområdet. Hovedutvalget behandler regionale planer og andre planer under sitt område.

For øvrig er hovedutvalget høringsinstans vedrørende samferdsel, miljø og i saker vedrørende plan og areal

Hovedutvalget skal avgi uttalelse til tertialrapporter som berører hovedutvalgets saksområde.

Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse

Behandler saker vedrørende

• kultur

• internasjonalt kultursamarbeid, rasisme, antidiskriminerende arbeid og fremmedfrykt

• spillemidler kulturbygg, idrettsanlegg, ordinære anlegg og nærmiljøanlegg

• idrett

• folkehelse

• trygge lokalsamfunn

• bibliotekutvikling

• tannhelse

• friluftsliv

• kulturarv

• budsjett og økonomiplan innenfor fagområdet

Hovedutvalget er idéforum for kulturbasert næring.

Hovedutvalget behandler regionale planer og andre planer under sitt område. Hovedutvalget er høringsinstans vedrørende kultur, folkehelse og tannhelse.

Hovedutvalget skal avgi uttalelse til tertialrapporter som berører hovedutvalgets fagområde.

§7 Ansattes organisasjoner samt LO og NHO

Representanter for de ansatte i fylkeskommunen (pr. 21.06.2011: LO-K (Fagforbundet), YS-K (Delta), UNIO (Utdanningsforbundet) og Akademikerne (Norsk lektorlag) har møte- og talerett i alle fire hovedutvalgene (kommunelovens § 26) når disse behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i fylkeskommunen.

I alle fire hovedutvalgene har NHO og LO møte- og talerett.

Representanter for de ansattes organisasjoner bør bli invitert til å delta på hovedutvalgenes politiske verksteder og seminarer. Det samme gjelder representanter for arbeidslivets organisasjoner som LO og NHO.

Kapittel 5 - Reglementer for diverse råd nemnder og utvalg ‌‌‌

Reglement for kontrollutvalget

§ 1 Virkeområde ‌

Reglementet gjelder for fylkeskommunens kontrollutvalg, og omfatter utvalgets ansvar og oppgaver, regler om saksbehandling m. m., jfr. kommuneloven § 77.

§ 2 Valg og sammensetning ‌

Fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den

fylkeskommunale forvaltning på sine vegne. Kontrollutvalget velges på konstituerende møte i fylkestinget, etter valg til fylkesutvalg og fylkesordfører.

Kontrollutvalget består av 5 medlemmer m/personlige varamedlemmer som velges av fylkestinget. To av utvalgets medlemmer skal velges blant fylkestingets medlemmer.

Fylkestinget velger leder og nestleder.

Utelukket fra valg er – iht. kommunelovens § 77 nr. 2 – fylkesordfører, fylkesvaraordfører, medlem og varamedlem av fylkesutvalg, medlem og varamedlem av fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av fylkesråd og ansatte i fylkeskommunen.

§ 3 Utskifting av medlemmer ‌

Fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. Ved utskifting av ett eller flere medlemmer av utvalget, skal det foretas nyvalg av samtlige medlemmer i utvalget.

§ 4 Tilsyn og kontroll ‌

Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn med den fylkeskommunale forvaltningen på vegne av fylkestinget, herunder påse at fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Utvalget kan ikke overprøve politiske prioriteringer som er foretatt av fylkeskommunens folkevalgte organer.

§ 5 Innhenting av opplysninger ‌

Kontrollutvalget kan hos fylkeskommunen, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. For kontrollutvalgets medlemmer og dets sekretariat gjelder forvaltningslovens alminnelige bestemmelser om taushetsplikt.

§ 6 Kontrollutvalgets oppgaver ved regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll ‌‌‌

1. Regnskapsrevisjon

Kontrollutvalget skal påse at fylkeskommunens årsregnskap og fylkeskommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte, herunder holde seg løpende orientert om revisjonsarbeidet og påse at dette foregår i samsvar med de bestemmelser som følger av lov og forskrift, god kommunal revisjonsskikk og kontrollutvalgets instrukser, eller avtaler med revisor.

2. Uttalelse om årsregnskapet

Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til fylkestinget før årsregnskapet vedtas. Kopi av uttalelsen skal være fylkesutvalget i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til fylkestinget.

3. Oppfølging av revisjonsmerknader

Kontrollutvalget skal påse at de forhold som revisor påpeker vedrørende årsregnskapet, blir fulgt opp. Kontrollutvalget skal gi rapport til fylkestinget om hvordan fylkestingets merknader er blitt fulgt opp.

4. Forvaltningsrevisjon

Kontrollutvalget skal påse at fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon.

5. Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon

Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon.

Planen skal vedtas av fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden.

Planen skal baseres på en overordnet analyse av fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko og vesentlighetsvurderinger.

6. Rapporter om forvaltningsrevisjon

Kontrollutvalget skal avgi rapport til fylkestinget om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og om resultatene av disse med utgangspunkt i planen.

7. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter

Kontrollutvalget skal påse at fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon, følges opp.

8. Selskapskontroll

a. Selskapskontroll

Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av fylkeskommunens interesser i selskaper m.v.

b. Plan for gjennomføring av selskapskontroll

Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at fylkestinget er konstituert utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal vedtas av fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden.

Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll.

c. Selskapskontrollens innhold

Kontrollutvalget skal påse at den som utøver fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll).

I tillegg til den obligatoriske eierskapskontrollen kan kontrollutvalget vedta at det også skal utføres forvaltningsrevisjon i slike selskaper.

Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll.

d. Rapportering av selskapskontroll

Kontrollutvalget avgjør selv hvordan utført selskapskontroll skal rapporteres til utvalget. Kontrollutvalget skal avgi rapport til fylkestinget om hvilke selskapskontroller som er gjennomført og resultatet av disse.

§ 7 Kontrollutvalgets særlige oppgaver m.v.‌

1. Valg av revisjonsordning

Fylkestinget avgjør selv om fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon eller inngå avtale med annen revisor.

Vedtaket treffes etter innstilling fra kontrollutvalget.

2. Budsjettbehandlingen

Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i fylkeskommunen.

Budsjettforslaget skal inneholde kostnader til revisjon, sekretariat og godtgjørelser m.m. til drift av kontrollutvalget.

Budsjettforslaget skal følge fylkesutvalgets innstilling til fylkestinget.

3. Saksbehandling

a. For kontrollutvalgets møter gjelder møteoffentlighet, jfr kommuneloven § 31.

b. Innkalling til møter skal med 1 ukes varsel sendes utvalgets medlemmer,

varamedlemmer, fylkesordfører, fylkesrådmann og ekstern revisor.

Innkallingen skal inneholde en oversikt over de saker som skal behandles samt saksdokumenter.

c. Kontrollutvalgets møter ledes av lederen, eller nestlederen i lederens fravær. Er begge fraværende, velges særskilt møteleder ved flertallsvalg.

d. Revisjonssjefen i VKR eller dennes stedfortreder, har møte- og talerett i utvalgets møter og kan forlange sine uttalelser protokollert.

4. Sekretariat

a. Fylkestinget skal sørge for at kontrollutvalget har et tilfredsstillende sekretariat.

b. Sekretariatfunksjonen kan ikke legges til fylkeskommunens administrasjon eller til den som utfører revisjonsoppgaver for fylkeskommunen.

c. Sekretariatfunksjonen er direkte underordnet kontrollutvalget og fylkesrådmannen har ingen instruksjonsmyndighet overfor sekretariatet.

Reglement for Administrasjonsutvalget ‌

§ 1 Valg og sammensetning ‌

Administrasjonsutvalget består av 17 medlemmer og varamedlemmer.

Fylkesutvalgets medlemmer går inn som de folkevalgte medlemmer av administrasjonsutvalget. Varamedlemmene til administrasjonsutvalget er de samme som er oppnevnt som varamedlemmer til fylkesutvalget.

Arbeidstakerorganisasjonene utpeker 4 medlemmer og 4 varamedlemmer av og blant de ansatte for 2 år av gangen, jfr. kommunelovens § 25 og kommunal Hovedavtale del B, § 4.

§ 2 Arbeidsområde ‌

Administrasjonsutvalget er fylkeskommunens hovedutvalg i saker som gjelder forholdet mellom fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte.

Administrasjonsutvalget er også fylkeskommunens likestillingsutvalg.

§ 3 Saker hvor administrasjonsutvalget har avgjørelsesmyndighet ‌

Administrasjonsutvalget har avgjørelsesmyndighet innen budsjettets rammer i følgende saker:

a. Fortolkning/praktisering av bestemmelser vedr. ansattes lønns-, ansettelses -, og arbeidsvilkår, i de tilfeller det ikke er egne prosedyrer for dette.

b. Overordnede retningslinjer/reglementer som angår de ansatte.

c. Forhandlingsprotokoller fra sentrale forhandlinger, der disse sendes til uravstemming. forhold.

d. Andre saker som fylkestinget delegerer til utvalget.

§ 4 Saker hvor administrasjonsutvalget har uttalerett ‌

Administrasjonsutvalget uttaler seg i saker innenfor utvalgets arbeidsområde hvor avgjørelsesmyndighet tilligger fylkesutvalg eller fylkesting.

§ 5 Arbeidstakerrepresentantenes kompetanse og habilitet ‌

De ansattes representanter blir medlemmer av administrasjonsutvalget med samme rettigheter og plikter som de politisk valgte.

De ansattes representanter kan imidlertid ikke delta ved administrasjonsutvalgets behandling av forhandlingsprotokoller (se § 3, pkt.d), jfr. forøvrig Kommunelovens § 26, nr.2.

Vedrørende habilitetsspørsmål for øvrig henvises til Forvaltningslovens bestemmelser.

§ 6 Administrasjonsutvalgets møter ‌

a. Utvalget skal ha møte på de tidspunkter som fastsettes, og ellers når lederen finner det påkrevet, eller minst 1/3 av medlemmene krever det.

b. Lederen innkaller normalt utvalget skriftlig, med høvelig varsel. Saksdokumentene sendes foruten til medlemmer og varamedlemmer og andre med møterett, også til pressen og de politiske partiers sekretariater. Fylkesrådmannen avgir innstilling overfor utvalget.

c. Utvalget er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede. Avgjørelser treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.

d. Jfr. Kommunelovens § 38 vedr. avstemmingsregler i tilsettingssaker.

e. Det skal føres møteprotokoll. To medlemmer av utvalget velges i hvert møte til å undertegne protokollen. Utskrift av protokollen sendes etter hvert møte til utvalgets medlemmer og varamedlemmer, samt til andre med møterett.

Det vises for øvrig til Kommunelovens kap. 6.

§ 7 Sekretariat ‌

Fylkesrådmannen er sekretær for administrasjonsutvalget.

Sekretæren kan, i samråd med utvalgets leder, innkalle andre det er ønskelig å rådføre seg med.

Reglement for Yrkesopplæringsnemnda ‌

§ 1 Oppnevning ‌

I hver fylkeskommune skal det være en yrkesopplæringsnemnd. Oppnevningen foretas av fylkestinget.

§ 2 Sammensetning ‌

Nemnda skal ha ni medlemmer med personlige varamedlemmer.

Fylkestinget oppnevner medlemmer med varamedlemmer etter forslag fra de aktuelle organisasjonene. To medlemmer skal oppnevnes etter forslag fra arbeidstakerorganisasjonene.

Inntil tre medlemmer skal oppnevnes etter forslag fra arbeidsgiverorganisasjonene. Et medlem skal oppnevnes etter forslag fra KS. Et medlem skal oppnevnes etter forslag fra Utdanningsforbundet. Det skal oppnevnes en lærling- eller lærekandidatrepresentant.

Det skal oppnevnes to representanter fra politikerne.

Funksjonstiden til nemnda er den samme som for fylkestinget. Lærlingrepresentanten blir oppnevnt for to år om gangen.

Yrkesopplæringsnemnda velger selv leder og nestleder i nemnda for to år om gangen.

En representant fra NAV, en representant fra opplæringskontorene og ytterligere 1 lærling/elev får møte- og uttalerett i møtene.

§ 3 Underorganer ‌

Nemnda skal oppnevne et rådgivende yrkesutvalg for hvert av fagene eller fagområdene, eller anvende prøvenemnda som yrkesutvalg.

§ 4 Fylkeskommunens instruksjonskompetanse ‌

Fylkeskommunen har instruksjonskompetanse i arbeidet med oppgaver som hører inn under nemnda, unntatt ved nemndas behandling av faglige spørsmål.

§ 5 Oppgaver ‌

Yrkesopplæringsnemnda skal fremme behov hos og synspunkt fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen.

Yrkesopplæringsnemnda skal i form av vedtak uttale seg i saker som fylkeskommunen etter opplæringsloven §4-8 er pliktig til å framlegge for nemnda. Dette gjelder bla. saker om godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning, og om fylkeskommunens kvalitetssystem for fag- og yrkesopplæringa.

Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for å heve kvaliteten av hele fag- og yrkesopplæringa. Yrkesopplæringsnemnda skal særlig

-	fremme forslag til organisering, arbeidsmåter og strategier for å utvikle kvaliteten av fag- og yrkesopplæringa
-	vurdere og uttale seg om rutinene i fylkeskommunen for å sikre kvaliteten av fag- og yrkesopplæringa
-	vurdere hvordan partene i arbeidslivet skal bidra til kvalitetsutvikling og -sikring i fag- og yrkesopplæringa
-	vurdere hvordan samarbeidet mellom skoler og lærebedrifter kan bedres
-	vurdere hvordan kompetanseutvikling kan sikres.

Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mulig dimensjonering av den videregående opplæringen, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i sammenheng med den årlige fastsettelsen av tilbud.

Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for at rådgivingen om fag- og yrkesopplæring blir best mulig, og foreslå tiltak der nemnda finner det nødvendig.

Yrkesopplæringsnemnda skal gi råd om hvordan utvikling av fag- og yrkesopplæringa og samarbeidet mellom skoler og bedrifter kan medvirke til regional utvikling, bla. utvikling av nye virksomheter og arbeidsplasser.

Yrkesopplæringsnemnda kan gi fylkeskommunen fullmakt til å gjere den faglege vurderinga av bedrifter eller til å utføre andre oppgåver som etter lov eller forskrift er lagde til yrkesopplæringsnemnda.

§ 6 Sekretariatet ‌

Fylkesrådmannen har ansvaret for nemndas sekretariat.

§ 7 Delegering av myndighet ‌

Yrkesopplæringsnemnda kan gi arbeidsutvalget eller sekretariat fullmakt til å gjøre vedtak i saker som er tillagt nemnda i lov eller forskrift.

Følgende saker kan ikke delegeres:

• Planer og retningslinjer for nemndas virksomhet i budsjettåret og retningslinjer for arbeidet i sekretariatet

• Spørsmål om å frata en bedrift retten til å ha lærling/lærekandidat

• Spørsmål om å frata en lærling/lærekandidat opplæringsretten jf. opplæringslova § 4 -6

• Spørsmål om å heve lærekontrakten/opplæringskontrakten når en av partene i medhold av forvaltningsloven har klaget på et vedtak

§ 8 Møter

Sekretariatet innkaller i samråd med nemndas leder til møte i nemnda.

For øvrig holdes møte når:

• Minst to medlemmer ber om det

• Det foreligger klagesaker eller andre hastesaker til behandling

Ved behandling av saker som anses viktig for et spesielt fag eller en faggruppe kan yrkesopplæringsnemnda be yrkesutvalget eller andre sakkyndige møte. NAV og representant for skolemyndighetene i fylkeskommunen inviteres til ordinære møter i nemnda.

§ 9 Vedtak og avstemning ‌

Nemnda er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er tilstede, og så vel arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er representert. Saken avgjøres med alminnelig flertall. I tilfelle av stemmelikhet blir lederens stemme avgjørende. Forvaltningslovens regler om inhabilitet må ivaretas.

§ 10 Taushetsplikt ‌

Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder for yrkesopplæringsnemndas medlemmer.

§ 11 Arbeidsutvalg ‌

Yrkesopplæringsnemnda kan oppnevne et arbeidsutvalg for to år om gangen blant nemndas sine medlemmer. Lederen og nestlederen i nemnda skal være medlemmer i arbeidsutvalget. I arbeidsutvalget må både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene være representert.

§ 12 Andre bestemmelser ‌

For øvrig gjelder fylkeskommunens Reglement for folkevalgte organer i Vestfold fylkeskommune og for godtgjørelse til de folkevalgte.

Vestfold eldreråd ‌

Den del av Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av 8. november 1991 som gjelder fylkeskommunale eldreråd følger i sin helhet gjengitt nedenfor (i bokmålversjon):

”Kapittel II. Fylkeskommunale eldreråd

§ 5. Oppnevning av fylkeskommunale eldreråd ‌

I hver fylkeskommune skal det være et eldreråd som skal velges av fylkestinget for valgperioden.

§ 6. Valg og sammensetning av fylkeskommunale eldreråd ‌

Fylkestinget avgjør hvor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglene om forholdstallsvalg i §§ 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikke ved valg av eldreråd.

Fylkespensjonistforeninger har rett til å koma med forslag om medlemmer til eldrerådet. Flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspensjonister fra fylket.

Rådet peker selv ut leder og nestleder, som skal velges ut blant pensjonistene.

§ 7. Oppgavene for fylkeskommunale eldreråd ‌

Eldrerådet er et rådgivende organ for fylkeskommunen.

Alle saksdokumentene skal legges fram for rådet i god tid før fylkestinget behandler sakene. Eldrerådet skal ha til behandling alle saker som gjelder levekårene for eldre.

Eldrerådet kan selv ta opp saker som gjelder eldre i fylket.

Protokollen frå rådsmøtet skal følge saksdokumentene til de fylkeskommunale organ som tar endelig avgjørelse i saken.

§ 8. Andre bestemmelse for fylkeskommunale eldreråd ‌

Fylket skal ansette høvelig sekretariathjelp for rådet. Eldrerådet har rett til å uttale seg før fylkestinget ansetter sekretariat, vedtar budsjett for rådet, og gir utfyllende regler for saksbehandlingen i rådet.

Reglene i fylkeskommuneloven* om fylkeskommunale nemnder gjelder tilsvarende for virksomheten i rådet så langt ikke annet går frem av denne loven.

Eldrerådet skal hvert år utarbeide en melding om virksomheten si. Meldingen skal legges fram for fylkestinget. ”

For Vestfold eldreråd gjøres bestemmelsene i Vestfold fylkeskommunale reglement for øvrig gjeldende så langt de passer.

* Nå kommuneloven

Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede ‌

Ajourført pr. 4.1.2012 etter vedtak i FT-sak nr. 110/11.

§ 1 Oppnevning av Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede ‌

I Vestfold fylkeskommune skal det være et råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

§ 2 Valg og sammensetning av råd for funksjonshemmede ‌

Råd for funksjonshemmede skal ha åtte medlemmer med personlige varamedlemmer.

Fylkestinget oppnevner medlemmer med varamedlemmer etter forslag fra de aktuelle organisasjonene. Seks medlemmer skal oppnevnes etter forslag fra organisasjoner for funksjonshemmede.

Det skal oppnevnes to medlemmer fra de folkevalgte, ett fra posisjon og ett fra opposisjon. Disse velges blant fylkestingets medlemmer.

Fylkestinget velger leder og nestleder.

Funksjonstiden til råd for funksjonshemmede er den samme som for fylkestinget.

§ 3 Oppgavene for råd for funksjonshemmede ‌

Råd for funksjonshemmede er et rådgivende organ for fylkeskommunen.

Alle saksdokumentene skal legges fram for rådet i god tid før fylkestinget behandler sakene.

Råd for funksjonshemmede skal ha til behandling alle saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det gjelder bla. atkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Råd for funksjonshemmede kan selv ta opp saker som gjelder mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Det skal føres protokoll i møtene, og protokollen skal følge saksdokumentene til de fylkeskommunale organ som fatter endelig avgjørelse i saken.

§ 4 Andre bestemmelser for råd for funksjonshemmede ‌

Fylkeskommunen skal opprette passende sekretariat for rådet. Rådet har rett til å uttale seg før fylkestinget oppretter sekretariat, vedtar budsjett for rådet, og gir utfyllende regler for saksbehandlingen i rådet.

Reglene om utvalg i kommuneloven gjelder tilsvarende for rådet så langt ikke annet går frem av lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Råd for funksjonshemmede skal hvert år legge frem en melding om virksomheten for fylkestinget. Bestemmelsene i reglement for folkevalgte organ for øvrig gjøres gjeldende så langt de passer.

Vestfold fylkeselevråd ‌

I fylkestingets møte 17. oktober 2000 ble det under sak 072/00 fattet følgende vedtak: ”1. Vestfold fylkeselevråd etableres som en fast ordning i fylkeskommunen.”

Retningslinjene for Vestfold fylkeselevråd er utarbeidet av fylkeselevrådet selv.

§ 1 Vestfold fylkeselevråd – fellesorgan for elevrådene og et rådgivende organ ‌

Vestfold fylkeselevråd er et fellesorgan for elevrådene ved de offentlige videregående skolene i fylket, samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og de politiske organ og utvalg i fylkeskommunen, i saker som har konsekvenser for barn og unge i Vestfold fylke.

§ 2 Representasjon i fylkeselevrådet ‌

Alle de offentlige videregående skolene i fylket skal være representert i Fylkeselevrådets hovedorgan, elevkonferansen. Skolene har en representant per 200 elev, ingen skoler kan ha færre enn to representanter. Alle lokaliseringer bør være representert.

§ 3 Barn og unges interesser i Vestfold fylke ‌

Fylkeselevrådet skal arbeide aktivt for å styrke barn og unges interesser i Vestfold fylke. Det skal spesielt arbeide for å synliggjøre skolen som en arbeidsplass for barn og unge, og øke elevenes innflytelse i skolen. Det skal også være et rådgivende organ og et møtested for de enkelte elevråd.

§ 4 Fylkeselevrådets styre ‌

Styret i Fylkeselevrådet velges på bakgrunn av søknader. Disse evalueres av det sittende styret. Elevkonferansen velger leder og nestleder, disse har igjen ansvaret for å sette sammen resten av styret. Styret skal ta seg av den daglige driften av Fylkeselevrådet, og legge frem saker for elevkonferansen. Styret kan også gis myndighet til å uttale seg i hastesaker.

Leder og nestleder er ansvarlig for styrets virksomhet ovenfor elevkonferansen.

§ 5 Kontaktperson i administrasjonen ‌

Det forutsettes at fylkesadministrasjonen oppnevner faste kontaktpersoner som kan bistå fylkeselevrådet i deres arbeid. Kontaktpersonene vil kunne bli invitert til å delta på møter og kurs.

§ 6 Kontakt med elevorganisasjonene ‌

Fylkeselevrådet skal ta kontakt med de forskjellige elevorganisasjonene som er aktive i fylket

§ 7 Fylkeselevrådets organisasjon ‌

Fylkeselevrådets består av en elevkonferanse og et styre. Elevkonferansen består av representanter fra alle de offentlige videregående skolene i Vestfold, og skal legge hovedføringene for Fylkeselevrådets arbeid. Alle store beslutninger tas her. Fylkeselevrådets styre skal ta seg av den daglige driften av rådet, og legge frem saker til elevkonferansen.

§ 8 Opprettelse av arbeidsgrupper ‌

Fylkeselevrådet kan opprette arbeidsgrupper etter behov.

§ 9 Økonomi ‌

Det forutsettes at det avsettes penger til drift av fylkeselevrådet. Forslag til budsjett settes opp av fylkeselevrådet.

§ 10 Protokoll fra møter ‌

Det skal føres protokoll fra alle møter i fylkeselevrådet.

Reglement for Særskilt klagenemnd

§ 1 Formål

Den Særskilte klagenemnda behandler klager i samsvar med bestemmelsene i forvaltningsloven samt særlovgivning hovedsakelig innenfor områdene

• videregående opplæring, herunder klage på vedtak om skyss

• kultursektoren

• yrkestransportløyver og

• klager på vedtak fattet av Statens vegvesen knyttet til fylkesveger

Samtidig er særskilt klagenemnd klageinstans også innenfor andre områder dersom klagemyndigheten er lagt til fylkestinget (jfr. forvaltningsloven). Fylkestingets kompetanse i

forhold til behandling av klager er i fylkeskommunens delegasjonsreglement § 14 delegert til klagenemnda.

Et enkeltvedtak er i henhold til forvaltningsloven § 2 et «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer». Slike vedtak kan påklages etter forvaltningsloven § 28.

§ 2 Oppnevning og sammensetning

Særskilt klagenemnd er fylkeskommunens faste klagenemnd.

Klagenemnda består av 5 faste medlemmer med personlige varamedlemmer, som velges av fylkestinget.

Fylkestinget velger utvalgets leder og nestleder.

§ 3 Kompetanse og virkeområde

Klagenemnda har kompetanse til å avgjøre alle klager over enkeltvedtak fattet av fylkeskommunalt organ eller tjenestemann, hvor ikke annet følger av bestemmelse i lov, forskrift eller vedtak av fylkestinget.

Klagenemndas kompetanse omfatter videre alle de vedtak og avgjørelser som følger av forvaltningslovens bestemmelser om klageorganets kompetanse eller av annen lovgivning / forskrift eller bindende regler.

Klagenemnda kan pålegge underinstansen å foreta nærmere undersøkelser og gi uttalelse om klagen.

§ 4 Innkalling

Møter i klagenemnda holdes når det er behov for det, når utvalget selv vedtar det, eller lederen bestemmer det eller når minst 1/3 av medlemmene krever det.

Xxxxxxxxxxxxxx og saksforelegg skal så vidt mulig sendes ut senest 8 dager før møtet til medlemmene og varamedlemmene.

§ 5 Tilrettelegging av saker

Saker forberedes i samsvar med de regler som følger av forvaltningslovens alminnelige bestemmelser, annen lovgivning og andre bindende bestemmelser.

Lederen sørger for at saker som legges fram er tilrettelagt for forsvarlig behandling og i samsvar med lovens krav.

§ 6 Habilitet

For medlemmenes habilitet gjelder forvaltningslovens alminnelige regler i kapittel II og kommunelovens særregler i § 40 nr. 3.

Klagenemnda kan frita et medlem fra å delta ved behandlingen av en sak når han eller hun ber om det før saken tas opp til behandling, og viktige personlige grunner tilsier det.

Et medlem eller et innkalt varamedlem som ikke kan møte i klagenemnda på grunn av lovlig forfall, skal uten opphold melde fra om dette og opplyse om forfallsgrunnen til lederen. Lederen kan treffe en foreløpig avgjørelse og meddeler fritak fra møteplikten der lovlig forfallsgrunn foreligger.

Lederen skal sørge for at det innkalles varamedlem i forfallstilfeller. Det samme gjør lederen når lederen er kjent med at noen må fratre som ugild i sak som skal behandles på møtet. Samme regel gjelder når noen fritas eller vil be seg fritatt fra behandlingen av saken. Lederens avgjørelse legges fram for klagenemnda.

§ 7 Møteprinsippet, Beslutningsdyktighet, Møte og talerett, Xxxxxx og begrunnelse Klagenemnda treffer sine vedtak i møte. Klagenemnda er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene eller varamedlemmene er til stede, jf. kommuneloven § 33.

Klagenemndas leder eller i dennes sted nestlederen leder møtene. Har begge disse forfall, skal det velges en særskilt møteleder etter reglene i kommuneloven § 32.

Medlem / varamedlem av klagenemnda som er til stede når en sak blir tatt opp til avstemning, har plikt til å stemme. Klagenemnda fatter sine vedtak med vanlig flertall, hvis ikke annet følger av kommuneloven. Ved stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.

Møtene holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Klagenemnda kan gjøre vedtak om at en sak skal behandles for lukkede dører i medhold av bestemmelser i kommunelovens §§ 31 og 31a.

Forhandlinger om dette foregår for stengte dører hvis møtelederen krever det.

Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører, plikter klagenemndas medlemmer og de fylkeskommunale tjenestemenn som er til stede, å bevare taushet om forhandlingene og om de vedtak som fattes.

Klagenemndas vedtak begrunnes som bestemt i forvaltningsloven og evt. særlovbestemmelse. Klagenemnda eller møtelederen kan gi andre anledning til å delta i møtene med talerett i spesielle saker eller anledninger.

§ 8 Møtebok

Det skal føres møtebok. Møteboka legges fram til godkjenning og underskrives av møteleder samt to valgte medlemmer.

Vedtekter for regionalt utviklingsfond ‌

§ 1 Formål ‌

Utviklingsfondet er fylkeskommunens økonomiske virkemiddel for å fremme samfunnsutviklingen i fylket. Fondet skal benyttes til utvikling av fylkeskommunens regionalpolitiske rolle i bred forstand og for å fremme fylkeskommunens regionalpolitiske målsettinger.

§ 2 Virkeområde og anvendelse ‌

Fondet skal benyttes til finansiering av strategisk utviklingsarbeid, programmer og avgrensede prosjekter og tiltak relatert til fylkeskommunens regionalpolitiske rolle.

Fondet har et særlig ansvar for å støtte utviklingstiltak hvor fylkestinget har forutsatt fylkeskommunal medvirkning og tiltak som fremmer samarbeid med og mellom andre regionale aktører, herunder andre fylkeskommuner, kommuner, statlige organer og næringslivet.

Fondet kan yte støtte til enkeltprosjekter som del av finansieringsopplegg der fondets medvirkning utløser midler fra andre offentlige eller private kilder.

Regionalt utviklingsfond er ikke direkte søkbart for eksterne aktører, og skal derfor heller ikke utlyses.

Fondet kan ikke benyttes til å finansiere løpende driftstiltak i fylkeskommunen.

Støtte fra fondet gis som tilskudd. Dersom støtte skal gis som lån eller gjennom tegning av aksjer og eierandeler, skal fondets støtte tilfalle fylkeskassa som gir lån, kjøper aksjer eller eierandeler.

Vilkår for støtte fra fondet fastsettes av fylkesutvalget i hvert enkelt tilfelle.

§ 3 Kapital og forvaltning av eierinteresser ‌

Fondet tilføres midler ved avsetninger på fylkeskommunens budsjett. Renteinntekter tilføres fondet. Fylkesutvalget ivaretar eierinteresser ervervet med midler fra Regionalt utviklingsfond.

§ 4 Forvaltning ‌

Fylkesutvalget forvalter fondet. Xxxx av fondets midler avgjøres av fylkesutvalget etter innstilling fra fylkesrådmannen.

Det skal være to behandlingstidspunkter i løpet av året, fortrinnsvis i fylkesutvalgets møter i mars og

oktober.

§ 5 Rapportering og regnskap ‌

Fylkesutvalget skal etter hvert tertial gi melding til fylkestinget om bruk av fondets midler. Behandlingen skjer samtidig med fylkeskommunens regnskap for vedkommende tertial.

På samme måte skal fylkestinget forelegges årsmelding. Behandlingen skjer samtidig med fylkeskommunens årsmelding og regnskap for vedkommende år.

Det skal føres eget regnskap for fondets virksomhet.

§ 6 Vedtektsendringer ‌

Endringer av fondets vedtekter foretas av fylkestinget.

Kap. 6 - Saksbehandlingsregler i folkevalgte organer ‌

§ 1. To eller tre trinns behandling ‌

Saker til behandling i folkevalgte organer skal normalt ikke behandles i mer enn to trinn.

En sak skal normalt undergis 2. trinns behandling, med mindre det gjelder økonomiplan, årsmelding og tertialrapporter som undergis 3. trinns behandling. Når en sak undergis 2. trinns behandling, avgir hovedutvalgene innstilling med forslag til vedtak. Når en sak undergis 3. trinns behandling, dvs. behandling i et hovedutvalg, fylkesutvalget og fylkestinget, skal hovedutvalgene avgi uttalelse i sakene.

Hovedutvalgene behandler videre saker som angår byggeprosjekter i planleggingsfasen inntil forprosjektbeslutning tas.

§ 2. Forberedelse av saker for folkevalgte organer ‌

Fylkesrådmannen sørger for at de saker som behandles av folkevalgte organer er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler som følger av lov, reglementer og andre bindende instrukser.

Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede avgir uttalelse i saker innenfor rådets arbeidsområde. Uttalelsene oversendes det utvalget som innstiller til videre behandling eller fatter vedtak.

Vestfold eldreråd avgir uttalelse i saker innenfor rådets arbeidsområde. Uttalelsene oversendes det utvalget som innstiller til videre behandling eller fatter vedtak.

Fylkeselevrådets styre avgir uttalelse i saker innenfor fylkeselevrådets arbeidsområde. Uttalelsene oversendes det utvalget som innstiller til videre behandling eller fatter vedtak.

§ 3. Møter i folkevalgte organer – leders rolle, innkalling, dokumenter ‌

Folkevalgte organer treffer sine vedtak i møte.

Møte i folkevalgte organer skal holdes på de tidspunkter som er vedtatt av organet selv eller av fylkestinget, og ellers når organets leder finner det påkrevd, eller minst 1/3 av medlemmene krever det.

Lederen av det folkevalgte organet setter opp sakliste for det enkelte møte. Innkalling til møte skal sendes organets medlemmer med minimum 8 dagers varsel, og skal inneholde en oversikt over de saker som skal behandles med nødvendig saksframstilling og innstilling fra fylkesrådmannen/politisk organ.

Saklisten til møtet og andre dokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelig for allmennheten. Møter som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte (kommuneloven § 32).

Møte i folkevalgte organer ledes av organets leder eller nestleder. Har begge forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg (kommunelovens § 32).

Saker som er ført opp til behandling i fylkestinget sendes til berørte utvalg og til fylkesutvalget om mulig minst 10 dager før behandling av innstilling til fylkestinget finner sted. Samme frist for utsendelse gjelder til fylkestingsmedlemmer og varamedlemmer som ikke dekkes av nevnte utvalg eller fylkesutvalg samt til revisjonen.

Kopi av saksdokumentene legges samtidig ut til ettersyn på de steder som er nevnt i kunngjøringene.

Fylkesordfører har anledning til å innkalle til møter som er av betydning for det folkevalgte organet. Innkalling skal sendes organets medlemmer med minimum 8 dagers varsel, og program/saksliste der dette er gitt.

§ 4. Vedtaksførhet ‌

Et folkevalgt organ kan bare treffe vedtak hvis minst halvparten av medlemmene har vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i vedkommende sak (kommuneloven § 33).

§ 5. Forfall - varamedlemmer ‌

Xxx et medlem eller et innkalt varamedlem ikke møte i et folkevalgt organ på grunn av lovlig forfall (jfr. Kap.7, § 5 annet avsnitt), skal han/hun uten opphold melde dette så sant det er mulig skriftlig til lederen av utvalget og si fra om forfallsgrunnen.

Lederen av utvalget kaller straks inn varamedlem så vidt mulig i den nummerorden de er valgt (kommuneloven § 16). Det samme gjøres dersom et medlem må fratre på grunn av ugildhet i en sak som skal behandles på møte.

Den som på grunn av lovlig forfall må forlate møtet under forhandlingene, melder straks fra til møtelederen. Varamedlem som er tilstede, eller som om mulig blir kalt inn, trer etter reglene i kommunelovens § 16 inn i stedet.

Har et varamedlem lovlig tatt sete i forsamlingen, tar han/hun del i møtet til angjeldende sak er ferdigbehandlet, selv om den hvis plass han/hun har inntatt, eller et varamedlem som i nummerorden står foran ham/henne, deretter innfinner seg.

§ 6. Andre enn fylkestingets medlemmer som kan ta del i møtet ‌

Fylkesrådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle fylkeskommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. (kommuneloven § 23).

På samme måte som hovedutvalgene kan fylkesutvalget og fylkestinget gi andre enn fylkesrådmannen anledning til å uttale seg i møtet.

§ 7. Taushetsplikt ‌

Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører, plikter medlemmene av det folkevalgte organet, de fylkeskommunale tjenestemenn og andre som måtte være til stede, å bevare taushet om forhandlingene og om eventuelle vedtak som fattes. Taushetsplikten varer inntil annet blir bestemt.

§ 8. Åpne eller lukkede møter ‌

Møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter kommunelovens § 31.

§ 9. Møtets åpning ‌

Ved møtets åpning foretas navneopprop. Er det lovlige minste antall til stede, erklærer møtelederen møtet for satt. Er det i forbindelse med oppropet reist innvending mot noens rett til å ta sete i det folkevalgte organet, eller tvil om eventuelle forfall gjør det folkevalgte organet først vedtak om dette.

Fra møtet er satt til møtet er slutt kan ikke noen av forsamlingens medlemmer forlate salen for kortere eller lengre tid uten på forhånd å melde fra til møtelederen.

Medlemmer og varamedlemmer som møter etter oppropet, melder seg til møtelederen før de tar sete.

§ 10. Behandling av sakene ‌

Sakene behandles i den rekkefølge som følger av sakslisten. Det folkevalgte organet kan vedta annen rekkefølge.

Folkevalgt organ kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. Det kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette.

Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemning, eller det folkevalgte organet vedtar å utsette forhandlingene om den.

§ 11. Inhabilitet ‌

Den som etter lovens bestemmelser eller etter vedtak i folkevalgt organ anses inhabil, tar ikke del i behandlingen av den aktuelle saken

I kollegiale organ avgjør selv organet om den folkevalgte er inhabil.

Møtende medlem bør vurdere egen habilitet, og varsle politisk sekretariat så tidlig som mulig om det vil fremmes eller kan bli fremmet en inhabilitetsinnsigelse i en sak på sakslisten.

§ 12. Møtelederens redegjørelse for saken - Talernes rekkefølge ‌

Møtelederen leser opp den betegnelse saken har fått på sakslista og gjengir det forslag til vedtak som er avgitt. Møtelederen gjør oppmerksom på mulige dissenser og redegjør for saken så langt det er påkrevd.

Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møtelederen rekkefølgen mellom dem.

Møtelederen kan tillate replikk etter hvert innlegg.

§ 13. Ordskiftet ‌

Xxxxxxx skal rette sine ord til møtelederen, ikke til forsamlingen.

Han/hun skal holde seg nøye til den sak eller den del av saken som ordskiftet gjelder, møtelederen skal se til at det blir gjort.

Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Det er heller ikke lov til å lage uro som uttrykk for misnøye eller bifall.

Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, påtaler møtelederen dette.

Retter han/hun seg likevel ikke etter reglementet, kan møtelederen ta fra ham/henne ordet eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet.

§ 14. Møtelederens stilling under ordskiftet ‌

Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side.

Vil møtelederen ta del i ordskiftet med mer enn ganske korte innlegg, skal ledelsen av forhandlingene overlates til en annen (kommunelovens § 32).

§ 15. Avgrensning og avslutning av ordskiftet ‌

Før ordskiftet i en sak er begynt og under ordskiftet, kan det folkevalgte organet vedta at taletiden begrenses. Finner det folkevalgte organet at en sak er drøftet ferdig, kan det vedta å slutte ordskiftet om saken.

§ 16. Forslag ‌

Forslag kan ikke settes frem av andre enn det folkevalgte organets medlemmer og av fylkesrådmannen, med mindre særlige lovbestemmelser gir også andre rett til å sette frem forslag.

Forslaget skal leveres inn skriftlig til møtelederen og til det folkevalgte organets sekretær.

Følgende forslag kan fremmes muntlig: Valg eller ansettelse, utsettelse eller oversendelse av saken som er til behandling og at forslaget ikke skal vedtas.

Skriftlig forslag skal undertegnes av forslagsstilleren. Møtelederen refererer forslaget.

§ 17. Avstemning ‌

Når ordskiftet er slutt, sier møtelederen fra at saken tas opp til avstemning. Fra da og til den er avgjort ved avstemning skal ordskiftet opphøre og det kan ikke settes fram nye forslag. Det er videre ikke anledning til å ta andre saker opp til behandling.

Bare de medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen før avstemningen er ferdig.

Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter møtelederen frem forslag om rekkefølgen av stemmegivningene. Blir det ordskifte om dette, skal møtelederen nøye se til at talerne holder seg bare til avstemningsspørsmålet.

Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av kommuneloven. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. (kommunelovens § 35)

§ 18. Prøveavstemning ‌

Før endelig avstemning i en sak kan forsamlingen vedta prøveavstemninger som ikke er bindende.

Er den innstilling eller det forslag som det skal stemmes over, delt i flere poster eller paragrafer, bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hver enkelt post eller paragraf, og deretter til slutt - i tilfelle også her etter en prøveavstemning - over hele innstillingen eller hele forslaget.

§ 19. Stemmemåten ‌

Votering kan skje på følgende måter:

a) Ved stilltiende godkjenning, når ingen av representantene uttaler seg imot et forslag som møtelederen setter frem med spørsmål om noen har noe å uttale mot det.

b) Ved at møtelederen oppfordrer medlemmene til å avgi stemmetegn. Når møtelederen bestemmer det eller når et medlem krever det, holdes kontraprøve.

b) Ved sedler uten underskrift. To medlemmer som møtelederen oppnevner til dette, teller opp stemmene.

§ 20. Interpellasjoner ‌

Fylkestingets medlemmer og varamedlemmer som skal ta sete i Fylkestingets møte kan, utover de saker som er ført opp på sakslisten til møte, framsette interpellasjoner til fylkesordføreren. Interpellasjonen skal være

skriftlig og være fylkesordføreren i hende senest to arbeidsdager før møtet. En slik interpellasjon krever et skriftlig svar fra fylkesordfører.

• Svaret deles ut ved møtets begynnelse.

• Interpellanten gis inntil fem minutter til å presentere interpellasjonen.

• Fylkesordføreren gis inntil fem minutter til å besvare interpellasjonen.

Deretter åpnes det for ordinær debatt.

Forslag som settes frem i forbindelse med en slik interpellasjon kan fylkestinget ta opp til behandling hvis ikke møtelederen eller en tredjedel av de møtende motsetter seg det (kommuneloven § 34).

§ 21. Spørsmål til møteleder ‌

Et hvert medlem kan rette forespørsler til lederen i møte i folkevalgte organer, også om saker som ikke står på saklisten (kommuneloven § 34 nr.2).

Et slik spørsmål meldes ved møtets start og krever ikke skriftlig svar. Møteleder besvarer spørsmålet.

Etter omstendighetene må møteleder kunne meddele at han eller hun ikke kan svare på stående fot, men vil redegjøre for forholdet i neste møte.

Spørsmål til møteleder følges av møteleders svar. Det kan ikke åpnes for debatt eller replikk/ordskifte i tilknytning til spørsmålet eller møteleders svar.

§ 22. Utsendinger (deputasjoner)‌

Møteleder avgjør om det skal gis tillatelse til at utsendinger fra foreninger, grupper eller lignende får møte for et folkevalgt organ og uttale seg om en sak. Møteleder bestemmer taletid.

Utsendingene tas i mot av det folkevalgte organ ved møtets start. De folkevalgte kan stille oppklarende spørsmål.

§ 23. Orden i salen ‌

Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen. Han/hun skal således se til at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret.

Hvis tilhørerne ved meningsytring eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer på en måte som strider mot god orden, kan møtelederen vise ut vedkommende tilhører eller alle tilhørerne.

Tegninger, tabeller eller liknende må ikke være anbrakt i salen under møtene, med mindre møtelederen eller i tilfelle det folkevalgte organet samtykker.

§ 24. Føring av møtebok ‌

Det skal føres møtebok over forhandlingene i folkevalgte organer (kommuneloven § 30).

I møteboka føres inn opplysninger om innkallingen, og for hvert møte føres inn møtested og -tid, fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer.

Trer noen fra eller til under forhandlingene, bokføres dette slik at en av boka sammenholdt med medlemsfortegnelsen ser hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak.

For øvrig bokføres det som må til for å vise gangen i forhandlingene og at vedtakene gjøres etter rett fremgangsmåte.

Sakene bokføres kronologisk, og slik at en kan se hva sakene gjelder. Under hver sak føres de forslag som er satt frem.

Møtelederen - eller det folkevalgte organet i tilfelle protest blir reist mot hans/hennes bestemmelse - avgjør om noen protokolltilførsel skal tillates.

Møteboka underskrives av møtelederen og minst to andre medlemmer oppnevnt av det folkevalgte organet.

Etter samling tas utskrift av møteboka. Et eksemplar av utskriften sendes alle medlemmer og varamedlemmer som var til stede i møtet, foruten til de medlemmer som hadde forfall. Et eksemplar arkiveres.

§ 25. Valg av valgnemnd ‌

Fylkestinget velger i sitt konstituerende møte en valgnemnd med varamedlemmer som skal ha funksjonstid i et halvt år, frem til 1. april året etter Fylkestingsvalget. I valgnemnda skal samtlige representerte partier være med.

Valgnemnda skal legge frem forslag til valg av ulike verv som vedtas av fylkestinget. Dette gjelder ikke suppleringsvalg. Fylkesordføreren har rett til å være til stede i alle nemndas møter, men har ikke stemmerett.

§ 26. Åpne høringer ‌

Det kan gjennomføres åpne høringer i fylkeskommunale fora.

§ 27. Offentlig spørretid ‌

Brukerorganisasjoner og andre kan stille spørsmål til møteleder i hovedutvalg, fylkesutvalg og fylkesting. Spørsmålet leveres skriftlig til møteleder senest to dager før møtet.

Møteleder kan begrense antall spørsmål, evt. avvise eller utsette til seinere møter, både m.h.t. relevant tema og tidsforbruk.

• Svaret leses opp ved møtets start og deles ut til representantene og til pressen.

• Spørsmålsstilleren gis inntil tre minutters taletid til å begrunne sitt spørsmål.

• Møtelederen gis inntil tre minutters taletid til å besvare spørsmålet.

• Folkevalgte representanter i det aktuelle organ kan stille oppklarende spørsmål til spørsmålsstilleren. Taletiden er begrenset til tre minutter.

§ 28. Tilgjengelighet ved fylkeskommunale møter og konferanser ‌

Vestfold fylkeskommune skal så langt det er mulig benytte lokaler som er tilrettelagt for funksjonshemmede ved alle møter og arrangementer.

§ 29. Hastevedtak

Myndighet etter kommuneloven § 13 til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av fylkestinget, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette, delegeres til fylkesutvalget.

Kapittel 7 - Reglement for godtgjørelse, tap av arbeidsfortjeneste, påførte utgifter for folkevalgte og fylkeskommunal partistøtte.‌

Siste endringer FT sak dato 16.01.14 nr. 2/14 i § 4 og 5. Eventuelle økte kostnader dekkes fra fylkesutvalgets disposisjonskonto.‌

§ 1 Generelt

Folkevalgte i Vestfold fylkeskommune har krav på diverse godtgjørelser. Dette fremgår av kommunelovens regler om dekning av utgifter og økonomisk tap til folkevalgte (§ 41) og arbeidsgodtgjøring (§ 42).

Kommuneloven § 41 lyder:

"Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv.

Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv erstattes opp til et visst beløp pr. dag, fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap."

Kommuneloven § 42 lyder:

"Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv."

Forøvrig legges fylkeskommunens eget reglement til grunn, samt "Kommunelovens regler om arbeidsgodtgjøring og dekning av utgifter og økonomisk tap til folkevalgte" utgitt av Kommunal- og arbeidsdepartementet, Kommunalavdelingen (H-2097) og KS's "Økonomiske vilkår for folkevalgte".

§ 2 Omfang ‌

Reglementet omfatter politiske verv i fylkestinget, fylkesutvalget, administrasjonsutvalget, kontrollutvalget, hovedutvalgene, nemnder og råd.

§ 3 Heltidsverv ‌

Fylkesordfører, fylkesvaraordfører og opposisjonsleder skal være heltidsverv. Opposisjonsleder og fylkesvaraordfører bør være gruppeledere. Det utbetales ikke dobbel godtgjørelse om det velges en annen løsning.

§ 4 Fast godtgjørelse ‌

Godtgjørelsen til fylkesordfører og til de øvrige folkevalgte skal fastsettes av fylkestinget etter særskilte vedtak.

Fylkesutvalget har fått fullmakt til å kunne foreta eventuelle justeringer og tilpasninger dersom det viser seg å oppstå uforutsette skjevheter.

Fast godtgjørelse for politisk arbeid knyttes til stortingsrepresentantenes til enhver tid gjeldende godtgjørelse. Fylkesordføreres godtgjørelse tilsvarer 110 % av stortingsrepresentantenes godtgjørelse.

Grunnlaget for heltidsverv og utregning av godtgjørelse for politisk arbeid, skal være 90 % av stortingsrepresentantenes godtgjørelse.

Godtgjørelse for politisk arbeid i fylkeskommunale verv fastsettes slik:

Politisk verv	Prosentsats

Fylkestingsmedlem	7 %
Gruppeleder i fylkestinget	1 % tillegg for hvert medlem over fem medlemmer i partiets gruppe i fylkestinget, minimum 10 %
Fylkesutvalgsmedlem	20 %
Hovedutvalgsleder HU, HKIF og HKEN	15%
Hovedutvalgsleder HSA	25%
Hovedutvalg –medlem HU, HKIF og HKEN	5 %
Hovedutvalg – medlem HSA	7 %
Kontrollutvalg – leder Kontrollutvalg – medlem	15 % 5 %
Samarbeidsutvalget FTU– medlemmer som er folkevalgt fra fylkestinget	2%
Yrkesopplæringsnemnda, medlem	2 %
Særskilt klagenemnd, leder	4 %
Særskilt klagenemnd, medlem	2 %

Den faste godtgjørelsen omfatter alle oppgaver tilknyttet det folkevalgte organets arbeid, herunder;

- Møte i organet, både ordinært oppsatte og ekstraordinære

- Budsjettmøter

- Gruppemøter

- Deltagelse i underutvalg tilhørende organet

- Deltagelse i ad-hoc utvalg tilhørende organet

- Deltagelse i fylkeskommunale prosjekter

- Nødvendig merarbeid som leder for et organ

- For- og etterarbeid i forbindelse med møter i organ eller utvalg tilhørende organ

- Befaringer

- Østlandssamarbeidet

- Regionale samarbeid (for eksempel kommunereform, regionreform om sammenslåing)

- Utadrettet representasjon på vegne av fylkeskommunen i rimelig omfang

Møtende vararepresentanter i politiske organer som godtgjøres med fast godtgjøring, honoreres med 1000 kr pr. møte for møter som beslaglegger inntil en halv arbeidsdag, og kr. 2000 pr. dag for møter som beslaglegger over en halv arbeidsdag.

Folkevalgte som er hovedutvalgsleder skal legge til rette for en fast tilstedeværelse på fylkeshuset gjennom frikjøp fra ordinært arbeidsforhold i et visst omfang, (minst 1 dag eller minst 20% av 100% stilling).

Merknad: Bestemmelsen gjelder frikjøp av folkevalgte fra ordinær arbeidsstilling. Dette gjelder både om den folkevalgte er kommunal, statlig eller privat ansatt etter kommuneloven § 40 nr. 1, annet ledd.

Arbeidstakeren har rett til permisjon for valgperioden eller resten av den. Bestemmelsen tar sikte på å sikre mulighet til mer omfattende politisk deltakelse gjennom rett til permisjon for lokalpolitikere som har verv som nødvendiggjør permisjon fra jobb eller reduksjon i denne for den tid vedkommende fungerer i vervet.

I reglementet er det lagt til grunnposisjonen hovedutvalgsleder som avgjørende kriterium for å utløse plikt til frikjøp fra ordinær stilling i et visst omfang (minst 1 dag eller 20% av 100% stilling). Plikten til frikjøp må følges opp av den folkevalgte selv, men administrasjonen kan foreta kontroll for å se om bestemmelsen er

fulgt opp. Administrasjonen må legge til rette for kontorplass og elektroniske kommunikasjonsmidler. Hensikten bak bestemmelsen om frikjøp og fast tilstedeværelse er å skape interaksjon og tilgjengelighet, også for eksterne parter.

Verv i andre ulike råd og utvalg som bekles av fylkesutvalgsrepresentantene, dekkes av fylkesutvalgsgodtgjørelsen (f.eks. Vestfold eldreråd, Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede).

Godtgjørelse for verv i ad.hoc utvalg og underutvalg kan fastsettes særskilt av Fylkestinget ved oppnevningen av utvalget.

Nestleder, eventuelt en valgt møteleder, godtgjøres med kroner 800,00 pr møte når organets leder og eventuelt nestleder har forfall uansett om nestleder/valgt møteleder ellers har fast godtgjørelse.

Det tilkjennes nestleder en ekstra godtgjørelse, 50 % av godtgjørelsen for lederfunksjonen, dersom vedkommende fungerer som leder i minst 1/3 av utvalgets møter. Dersom nestleder fungerer som leder i minst 2/3 av møtene, har vedkommende rett til full godtgjørelse som leder av utvalget.

Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. (kommunelovens § 16)

Etterlønn tilstås etter søknad i samsvar med retningslinjer KS har utarbeidet. Bruk av partistøtte som godtgjøring til folkevalgte skal ikke medregnes om vervet er på minimum halv tid.

§ 5 Reduksjon i fast godtgjørelse ved fravær ‌

Dersom en folkevalgt har ugyldig fravær til ordinært møte etter fastsatt møteplan i vedkommende organ trekkes den folkevalgte i sin godtgjørelse med 2000 kr pr. møte for møter som beslaglegger inntil en halv arbeidsdag, og kr. 4000 pr. dag for møter som beslaglegger over en halv arbeidsdag.

Trekket blir foretatt etterskuddsvis senest innen to måneder. For ugyldig fravær til møter utenom fastsatt møteplan kan hovedutvalgsleder eller fylkesordfører bestemme at det skal skje avregning hvert halvår.

Bestemmelsen gjelder også varamedlem.

Gyldig forfall vil for eksempel være egenerklært eller legeerklært sykdom eller skade.

I tillegg vil det foreligger gyldig forfall i situasjoner der en folkevalgt ikke kan møte uten fare for helse, omsorgsansvar eller uten å forsømme viktige forretninger/plikter. Forfall begrunnet i forretninger/plikter må bekreftes av arbeidsgiver. Gyldig forfall skal som hovedregel forhåndsgodkjennes av hovedutvalgsleder og/eller fylkesordfører.

Ugyldig forfall vil for eksempel være private reiser og ærender, avvikling av ferie, og annet forfall som ikke er forhåndsgodkjent eller godkjennes av hovedutvalgsleder og/eller fylkesordfører. Når det gjelder kolliderende politiske møter og oppgaver skjer prioritering av oppmøte og utbetaling av godtgjørelse i samråd med hovedutvalgsleder og/eller fylkesordfører. Politiske møter som ikke er knyttet til fylkeskommunens virksomhet gir ikke gyldig forfall.

§ 6 Godtgjørelse for møter som ikke omfattes av fast økonomisk godtgjøring ‌

Deltakere i organer som ikke omfattes av systemet med fast økonomisk godtgjøring, honoreres med kr. 1000- pr. møte for møter som beslaglegger inntil en halv arbeidsdag, og kr. 2000 pr. møte for møter som beslaglegger over en halv arbeidsdag. I tillegg godtgjøres leder i slike organer med kr. 800 pr. møte.

§7 Feriepenger ‌

Folkevalgte omfattes ikke av ferieloven og har derfor ikke krav på feriepenger.

Ved krav om dekning av tapt arbeidsfortjeneste må imidlertid dette kravet også omfatte feriepenger av dette beløpet.

§ 8 Godtgjørelse under sykdom ‌

Ved sykdom utbetales godtgjørelse av Vestfold fylkeskommune etter samme regler som for sykelønn til lønnstakere.

En forutsetning for utbetaling er at sykemelding/sykepengeattest for hvert arbeidsforhold (ordinær jobb og folkevalgt) foreligger.

§ 9 Erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og påførte utgifter ‌

a. Folkevalgte - møteplikt

Den som er valgt som medlem av fylkeskommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Jfr. kml. § 40. Møteplikten gjelder også ekstraordinære møter som ikke allerede er fastsatt i møteplan, men som det kalles inn til under perioden. Med gyldig forfall menes at en ikke kan møte uten fare for helbred eller velferd, eller uten å forsømme viktige uoppsettelige forretninger eller plikter.

b. Rett til fri fra sitt ordinære arbeid

Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i fylkeskommunale folkevalgte organer. Jfr. kml. § 40.

c. Dekning av tapt arbeidsfortjeneste

Tapt arbeidsfortjeneste dekkes i henhold til kommunelovens § 41 nr 2. Hvis man således må ta fri fra jobben, og får redusert inntekt (ordinært inntektstap) fordi man bruker arbeidstiden på fylkeskommunale verv, skal inntektstapet erstattes. Som hovedregel skal slikt oppgjør gjøres mellom fylkeskommunen og vedkommende folkevalgtes arbeidsgiver.

d. Dekning av tap ved særskilte samlinger

Deltakelse i andre møter, konferanser, politiske verksteder og prosess-samlinger, som har relevans for seinere beslutning i politiske organ, kan berettige dekning av utgifter og økonomisk tap.. Fylkesordfører, evt etter dialog med utvalgsleder og fylkesrådmann, avgjør om slike arrangementer skal håndteres etter kommunelovens § 41.

e. Maksimumssatser for dekning av inntektstap og påførte utgifter

Utgifter/økonomisk tap	Maksimumsbeløp
Erstatning av legitimert tapt arbeidsinntekt (ordinær og ekstraordinær), inkludert erstatning til selvstendig næringsdrivende.	Inntil kr 2.994,- pr dag.*
Erstatning av ulegitimert tapt arbeidsinntekt (ordinær og ekstraordinær).	Inntil kr 900,- pr dag.
Erstatning til grupper uten ordinær arbeidsinntekt.	Inntil kr 900,- pr dag.
Erstatning for påførte utgifter.	Inntil kr 900,- pr dag.

*Dagsatsen regnes ut fra varaordførers godtgjørelse fordelt på 260 arbeidsdager. Automatisk justert ved økning i nivå for godtgjørelse.

Merknad til maksimumssats for legitimert tapt arbeidsinntekt:

I enkelte tilfeller eller for enkelte folkevalgte vil maksimumssatsen med kr. 2994,- per dag ikke stå i et rimelig forhold til faktisk dokumentert tapt arbeidsinntekt. Dette kan for eksempel gjelde i arbeidsforhold som har spesielle arbeidstider og skiftordninger, eller ikke regulær fast arbeidsinntekt. En mener et slikt tapt kan søkes dekket under godtgjørelsesreglementets § 9 om dekning av ekstraordinære utgifter, da vilkårene vil være oppfylt. Dokumentert søknad godkjennes av fylkesordfører i hvert tilfelle.

f. Møte- og reisetid

Trekk i lønn utover møtetid inkludert normal reisetid til og fra møtet dekkes ikke.

g. Tap av fritid

Tap av fritid erstattes ikke.

h. Ugyldig forfall

Det kan ikke kreves erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og påførte utgifter for møter der den folkevalgte ikke har gyldig forfall. Hva som er gyldig og ugyldig forfall fremkommer av § 5.

i. Legitimert tapt arbeidsinntekt

Legitimert tapt arbeidsinntekt er den lønnen arbeidsgiver bekrefter at arbeidstakeren taper ved å delta i møter i fylkeskommunale utvalg. Det betyr at det skal gis økonomisk kompensasjon. Erstatningsbeløpet har en øvre grense på kr. 2900,- pr dag.

j. Xxxxxxxxxxxxx når arbeidsgiver søker om refusjon ved legitimert tapt arbeidsinntekt

Tapt arbeidsfortjeneste skal dokumenteres fra den folkevalgtes arbeidsgiver ved at arbeidsgiver per inntektsår setter frem krav om tapt arbeidsfortjeneste for den folkevalgte direkte for fylkeskommunen.

k. Fremgangsmåte når folkevalgt fører opp tapt arbeidsfortjeneste

I de tilfeller der det er den folkevalgte som selv fører tapt arbeidsfortjeneste i reiseregningsskjemaet skal det på tilsvarende måte dokumenteres hvilke møter den folkevalgte har deltatt på, tidsforbruk for det enkelte møte, timelønn som det kreves kompensasjon for og arbeidsgiver skal bekrefte at det faktisk blir trukket lønn. For å få dekket tap av feriepenger må dokumentasjonen også omfatte dette.

l. Selvstendige næringsdrivende – ligningsattest

For selvstendig næringsdrivende dokumenteres tap av inntekt gjennom siste ligningsattest eller på annen måte som kan bekrefte tapet, for eksempel ved bekreftelse fra revisor.

m. Dekning av andre ekstraordinære inntekter

Ekstraordinære inntekter ut over ordinær inntekt som representanten går glipp av pga. vervet, dekkes dersom det sannsynliggjøres at:

• vervet umuliggjør ekstraarbeidet og

• representanten ville utført dette hvis vedkommende hadde anledning til det og

• at ekstraarbeidet ikke lar seg gjøre på et annet tidspunkt

Dekning av ekstraordinære inntekter skal etter søknad fra den folkevalgte godkjennes av fylkesordfører. Det skal dokumenteres via arbeidsgiver el.l eller skriftlig sannsynliggjøres at representanten faktisk går glipp av ekstraordinære inntekter på grunn av vervet før godkjennelse gis.

n. Dekning av ulegitimert tapt arbeidsinntekt

For grupper som krever dekket ulegitimert tapt arbeidsinntekt, må inntektstapet sannsynliggjøres. Dette vil bla. gjelde studenter, hjemmearbeidende og pensjonister. Dekning av ulegitimert tapt arbeidsinntekt skal godkjennes av hovedutvalgsleder og/eller fylkesordfører før dette godtgjøres. Det skal skriftlig sannsynliggjøres at representanten faktisk går glipp av inntekter på grunn av vervet. En slik godkjenning skal fornyes hvert år i perioden.

o. Krav til sannsynliggjøring av utgifter

Utgifter som påføres på grunn av vervet kan kreves dekket så langt kravet sannsynliggjøres.

p. Dekning av faktiske omsorgsutgifter

Folkevalgte som har omsorgsfunksjoner for barn eller andre personer i eget hjem som trenger stadig tilsyn får dekket faktiske utgifter til stedfortreder etter reglementets satser. Det gis normalt ikke dekning når egne familiemedlemmer står for tilsynet.

§ 10 Fordeling av det fylkeskommunale partitilskuddet ‌

Tilskuddet til de politiske partiene består av et statstilskudd og et fylkeskommunalt tilskudd. Det fylkeskommunale tilskuddet fastsettes i årlige budsjettvedtak.

Hver fylkestingsgruppe får et grunnbeløp, i tillegg til dette får fylkestingsgruppene fordelt tilskudd etter antall valgte representanter i fylkestinget.

§ 11 Disponering av det fylkeskommunale partitilskuddet ‌

Det fylkeskommunale partitilskuddet disponeres fullt ut av partienes/grupperingens fylkestingsgrupper. Fylkestingsgruppas gruppeleder må sørge for at fylkestingsgruppa registreres med et eget organisasjonsnummer. Fylkestingsgruppa vedtar årlig et budsjett som sendes fylkesordfører.

Tilskuddet skal nyttes til tiltak som setter medlemmer av fylkestingsgruppene med vararepresentanter bedre i stand til å utføre arbeidet som folkevalgt. Tilskuddet kan bl.a. disponeres til sekretærhjelp, kompensasjon for stor arbeidsbelastning og til kjøregodtgjørelse, kurs, seminarer og opplæringsvirksomhet som ikke dekkes for øvrig over fylkeskommunens budsjett. Partitilskuddet kan utbetales fra fylkeskommunen etter anvisning fra gruppeleder. Dersom tilskuddet delvis brukes som lønn/kjøregodtgjørelse, er fylkeskommunen arbeidsgiver.

For den del av partitilskuddet som fylkestingsgruppa disponerer skal det årlig avlegges regnskap overfor fylkesrevisor med rapport til fylkesordfører. Ved fylkestingsgruppas uttreden av fylkestinget skal fylkestingsgruppa gjøre opp endelig regnskap 31. oktober og ubrukte partitilskuddsmidler tilfaller fylkeskommunen ved fylkesrådmannen.*

*§11 publisert i perioden 8. - 15. oktober 2015 ble lagt ut med feil innhold ved en inkurie. Dette er gjeldende versjon.

Vedlegg:‌

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Vestfold fylkeskommune ‌

1. Formål og virkeområde

Vestfold fylkeskommunes etiske retningslinjer skal bidra til god etisk praksis. Retningslinjene gjelder for folkevalgte og ansatte i fylkeskommunen.

2. Redelighet, ærlighet og åpenhet

Fylkeskommunen forvalter fellesskapets verdier, utøver offentlig myndighet og yter tjenester som er viktige for samfunnet og for enkeltmennesker.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de er i innbyggernes tjeneste, og legge vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i sin virksomhet for fylkeskommunen.

Folkevalgte og ansatte skal arbeide for fellesskapets beste i tråd med lover og regler, og opptre på en måte som ivaretar fylkeskommunens omdømme og tillit i befolkningen.

3. Faglig uavhengighet. Lojalitet

Ansatte skal legge faglige kunnskaper og faglig skjønn til grunn for sin tjenesteutøvelse, og samtidig være lojale til de politiske og administrative vedtak som er truffet. Ansatte har likevel ikke plikt til å adlyde pålegg som er uetiske eller ulovlige.

4. Forholdet til innbyggere og brukere

Folkevalgte og ansatte skal møte innbyggere og brukere med respekt og åpenhet. Ansatte skal opptre profesjonelt overfor brukere, legge vekt på brukermedvirkning og brukernes velferd.

Ansatte skal legge vekt på forsvarlig saksbehandling, hensynsfullhet og sikre partenes rett til å uttale seg.

5. Forvaltning av fylkeskommunens midler og verdier

Folkevalgte og ansatte skal bidra til hensiktsmessig, effektiv og forsvarlig forvaltning av fylkeskommunens ressurser og verdier.

Folkevalgte og ansatte skal ikke tilegne seg personlige fordeler av fylkeskommunens økonomiske midler eller eiendeler.

6. Xxxxx og andre personlige fordeler

Folkevalgte og ansatte skal ikke motta personlige fordeler som kan påvirke, eller være egnet til å påvirke, handlinger, saksforberedelse eller vedtak.

Dersom ansatte får tilbud om gaver eller fordeler som går ut over de etiske retningslinjene, skal nærmeste overordnede kontaktes. Mottatte gaver skal returneres til avsender.

Utgifter til ansattes reiser og opphold i faglig og tjenestlig sammenheng skal ikke dekkes av andre enn fylkeskommunen. Arbeidsgiver kan i særskilte tilfeller gjøre unntak fra dette.

7. Habilitet

Alle som treffer eller legger til rette for avgjørelser i fylkeskommunen er bundet av forvaltningslovens og kommunelovens habilitetsregler.

Ved tvil om habilitet skal spørsmålet tas opp, slik at nærmeste leder, eller det kollegiale organet en er medlem av, tar stilling til spørsmålet. Ved vurderingen skal det tas hensyn til hvordan omverdenen ville bedømme forholdet.

8. Kjøp av varer og tjenester mv

Innkjøp og forretningsmessige virksomhet skal drives på en måte som skaper tillit til fylkeskommunen. Innkjøp skal i følge regelverket for offentlige anskaffelser være basert på forutsigbarhet, gjennomsiktighet, etterprøvbarhet, likebehandling og god forretningsskikk.

Folkevalgte og ansatte skal ikke benytte rammeavtaler eller rabattordninger som gjelder for fylkeskommunens kjøp av varer og tjenester til private innkjøp. Folkevalgte og ansatte skal heller ikke motta fordeler ved privat kjøp av varer og tjenester fra fylkeskommunens leverandører.

9. Bruk av fylkeskommunens maskiner, biler og utstyr

Folkevalgte og ansatte skal ikke benytte fylkeskommunens maskiner, biler og utstyr til private formål. Utlån av mindre utstyr som for eksempel bord, stoler, el.lign. kan likevel skje etter avtale med virksomhetsleder.

10. Innsyn og informasjon

Fylkeskommunen legger vekt på åpenhet om den fylkeskommunale forvaltning, og skal legge til rette for innsyn etter offentleglova.

Informasjon som gis i forbindelse med virksomhet for fylkeskommunen skal være korrekt og tilstrekkelig.

11. Taushetsbelagte og fortrolige opplysninger

Det skal vises særlig aktsomhet ved behandling av taushetsbelagte opplysninger. Fortrolige opplysninger som mottas i forbindelse med arbeid i fylkeskommunen må ikke brukes til personlig vinning eller til skade for andre.

12. Varsling

Ansatte bør ta opp eller varsle om kritikkverdige forhold i fylkeskommunen, slik at forholdene kan rettes opp. Varsling av kritikkverdige forhold skal være forsvarlig, og bør som hovedregel skje internt i samsvar med fylkeskommunens vedtatte varslingsrutine.

13. Arbeidsmiljø

Alle ansatte skal ta sin del av ansvaret for et godt arbeidsmiljø, og vise respekt, omtanke og toleranse overfor sine medarbeidere. Xxxxxx har ansvar for at det totale arbeidsmiljøet er godt.

14. Lederes ansvar

Ledere som er ansatt i Vestfold fylkeskommune har ansvar for å bygge en kultur som er basert på åpenhet og som ivaretar fylkeskommunens etiske retningslinjer.

Ledere skal sørge for at de etiske retningslinjene er kjent av alle medarbeidere, og legge til rette for at betydningen av retningslinjene diskuteres regelmessig i den enkelte virksomhet.

I tillegg omfattes folkevalgte av de til enhver tid gjeldende retningslinjer for AKAN-arbeid i Vestfold fylkeskommune og retningslinjer for servering av alkohol i jobbsammenheng.

Retningslinjene er å finne på xxx.xxx.xx .

Document Metadata

Table of Contents

Reglement for folkevalgte organer m.v i Vestfold fylkeskommune - 2015-2019

Document Metadata