OPPTAKSDOKUMENT
OPPTAKSDOKUMENT
Dette opptaksdokumentet («Opptaksdokumentet») har blitt utarbeidet av Romsdal Sparebank («Banken») i tilknytning til opptak av handel av Bankens 1 964 700 egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 100 («Egenkapitalbevis(ene)») på Merkur Market.
Bankens Egenkapitalbevis kan handles fra og med 24. april 2020 med ticker ROMSB-ME
MERKUR-RÅDGIVER:
Norne Securities AS
20. april 2020
Merkur Market er en multilateral handelsfasilitet driftet av Oslo Børs. Merkur Market er underlagt de regler i verdipapirhandelloven med forskrift som gjelder slike markedsplasser. For selskapene som er tatt opp til handel på Merkur Market gjelder disse reglene og markedsplassens egne regler, som er mindre omfattende enn regelverket som gjelder for selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess. Merkur Market er ikke et regulert marked, og er derfor ikke underlagt børsloven og børsforskriften. Investorer bør legge dette til grunn i forbindelse med sine investeringsbeslutninger.
Viktig informasjon
Dette opptaksdokumentet (heretter "Opptaksdokumentet") er utarbeidet i forbindelse med notering av egenkapitalbevisene i Romsdal Sparebank (heretter "Banken" eller "Sparebanken") på Merkur Market.
Ingen andre enn de parter som er angitt i Opptaksdokumentet er gitt tillatelse til å gi informasjon eller andre opplysninger om Opptaksdokumentet eller om forhold omtalt i Opptaksdokumentet. Dersom noen likevel gir slik informasjon, må disse anses som uberettiget til dette.
Distribusjon av Opptaksdokumentet skal ikke under noen omstendighet gi uttrykk for at det ikke kan ha skjedd endringer i forhold vedrørende Romsdal Sparebank som beskrevet i Opptaksdokumentet etter Opptaksdokumentets dato.
Regnskapstall som er gjengitt i Opptaksdokumentet er utarbeidet i henhold til XXXXX hvis ikke annet er angitt.
Eventuelle tvister som måtte oppstå vedrørende Opptaksdokumentet er underlagt norsk rett og norske domstolers eksklusive domsmyndighet. Dokumenter det henvises til i Opptaksdokumentet er tilgjengelige på hovedkontoret til Romsdal Sparebank. Med mindre annet er angitt, er Bankens ledelse eller styre kilde til opplysningene i Opptaksdokumentet.
I Opptaksdokumentet benyttes en rekke begreper som er skrevet med stor forbokstav. Disse begrepene skal forstås i samsvar med definisjonslisten som er inntatt i kapittel 10 i Opptaksdokumentet.
2.3 Fremtidsrettede Uttalelser 15
2.4 Rådgivere ved Noteringen 15
2.5 Lovvalg og jurisdiksjon 15
3 PRESENTASJON AV ROMSDAL SPAREBANK 16
3.4 Overordnet strategi og økonomiske mål 18
3.5 Samfunnsrolle og samfunnsansvar 20
3.7 Forskning og utvikling, patenter og lisenser 25
3.8 Vesentlige investeringer i anleggsmidler 25
3.9 Avhengighet av forretningsavtaler 25
4 OPERASJONELL OG FINANSIELL GJENNOMGANG 26
4.2 Egenkapital og soliditet 28
4.3 Bankens finansiering - likviditet og funding 30
4.5 Balanse mellom innlån og utlån 33
4.7 Generelle betraktninger om 2019 og fremtidig utvikling 34
5.7 Eierstyring og selskapsledelse 47
6 EIERANDELSKAPITAL OG INVESTORPOLITIKK 48
6.1 Eierandelskapitalen i Banken 48
6.2 Konvertible lån og tegningsretter 49
6.4 Egenkapitalbeviseiernes rettigheter 49
6.6 Avkastning og utbyttepolitikk 49
6.7 Regler om pliktig tilbud 50
6.8 Regler om tvangsinnløsning av Egenkapitalbevis 50
6.9 Meldepliktige handler/overdragelser av Egenkapitalbevis 50
6.10 Største Egenkapitalbeviseiere i Romsdal Sparebank 51
7.1 Generelle regnskapsprinsipper 52
7.4 Transaksjoner med nærstående parter 63
7.5 Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling 63
8 SKATTEMESSIGE FORHOLD FOR EGENKAPITALBEVISEIERNE 64
8.3 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i Norge 64
8.4 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i utlandet 65
9.4 Innlånsportefølje/innlånsavtaler 69
10 RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER 70
10.1 Beskrivelse av Egenkapitalbevis som verdipapir 70
10.2 Lovregulering av sparebanker 74
12 DOKUMENTER SOM ER TILGJENGELIGE FOR OFFENTLIGHETEN 83
Vedlegg 1 Vedtekter per 22. august 2017
1 Risikofaktorer
Investeringer i Egenkapitalbevis er beheftet med risiko. Nedenfor er beskrevet risikoforhold som anses særlig relevante og vesentlige for å vurdere risikoen knyttet til en investering i Egenkapitalbevis i Romsdal Sparebank. Eventuelle investeringer i Egenkapitalbevis i Romsdal Sparebank bør grundig vurderes mot risikofaktorene presentert i dette kapittelet, sammen med informasjon presentert i Opptaksdokumentet for øvrig. Dersom én eller flere av risikofaktorene faktisk inntreffer, vil Bankens virksomhet, finansielle stilling, driftsresultat og/eller egenkapitalbeviskurs kunne bli vesentlig negativt påvirket.
Banken har egne risiko- og kapitalstyringssystemer for å sikre forsvarlig drift og finansiell stabilitet, og samtidig å støtte opp om Bankens strategiske utvikling og måloppnåelse. Risikofaktorene inntatt nedenfor er de kjente og relevante risikofaktorer Banken mener er av betydning for Banken.
1.1 RISIKO KNYTTET TIL ØKONOMISK UTVIKLING OG ENDRING I RAMMEBETINGELSER Utviklingen i regional og nasjonal økonomi
Den internasjonale finanskrisen samt uroen rundt den pågående pandemien har vist at de globale kapital- og pengemarkedene kan være volatile. Denne effekten kan relatere seg til blant annet redusert likviditet og økt kredittrisikopremie for banksektoren internasjonalt. I tillegg har det i perioder de senere årene forekommet vesentlig reduksjon i tilgjengeligheten av finansiering i kapital- og pengemarkedene.
Eventuell vedvarende volatilitet, nye markedsforstyrrelser eller andre hendelser i den globale økonomien kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens evne til å få tilgang til kapital og/eller virksomheten for øvrig, resultater av virksomheten og/eller Bankens økonomiske stilling. Politisk uro og signaler om proteksjonisme kan bremse utviklingen i internasjonal handel og økonomisk vekst framover.
Bankens inntjening og resultater kan bli negativt påvirket av en forverring i økonomiske forhold der virksomheten drives. En forverring av makroøkonomiske forhold i Norge kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens resultater og økonomiske stilling, spesielt dersom etterspørselen etter varer og tjenester faller, arbeidsløsheten øker, oljeprisen faller eller verdier på eiendommer faller. I tillegg til å redusere etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester, kan kvaliteten på Bankens utlånsportefølje påvirkes negativt, og Banken vil kunne oppleve kredittap. Banken har sin virksomhet i Møre og Romsdal og vil således kunne bli påvirket av utviklingen i regionen.
Rammebetingelser og myndigheters handlinger
Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Banken inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet, eksempelvis gjennom skjerpede kapital- og soliditetskrav eller andre spesifikke krav.
Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring av økte eller nye skattesatser for finansnæringen kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
Finansreguleringen innen EØS-området har de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet med finansnæringen er også vesentlig styrket. EU-myndighetenes mål er at når de såkalte Basel III-regler og -prinsipper er vedtatt, og nasjonal implementering er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert. Innfasing av nye krav har skjedd gradvis frem mot utløpet av 2019. I EØS-området gjennomføres Basel III-reglene gjennom det såkalte kredittinstitusjonsdirektivet og –forordningen (CRD IV/CRR), som ble innlemmet i EØS-avtalen 29. mars 2019. Regler tilsvarende CRD IV/CRR er i det vesentlige gjennomført i Norge, med blant annet fjerning av Basel 1-gulv og innføring av SMB-rabatt fra og med første kvartal 2020. Ytterligere informasjon vedrørende Basel-komitéens standard finnes på Basel-komitéen og Finanstilsynets hjemmesider xxx.xxx.xxx og xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx. Det vises ellers til at krisehåndterings- og innskuddsgarantidirektivene fra 2014 som gjennomført i norsk lovgivning fra 1. januar 2019 også er antatt å være av vesentlig betydning for en solid og
stabil banksektor i Norge.
For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet:
• Økte krav til kjernekapitaldekning
• Nye krav til sammensetning av kjernekapital
• Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere
De generelle krav til sparebankers kapitaldekning er nærmere omtalt i kapittel 9.
Videre antas det at implementeringen av EUs innskuddsgarantidirektiv, direktiv 2014/49/EU («DGSD»)) og EUs krisehåndteringsdirektiv, direktiv 2014/59/EU («BRRD») i Norge kan påvirke Bankens virksomhet, se nærmere om dette under punkt 2.3.3 "Likviditetsrisiko" nedenfor.
Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnoden må tas igjen gjennom økte priser.
1.2 FORRETNINGSMESSIG RISIKO Kredittrisiko
Kredittrisiko defineres som faren for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; (i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, (ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter, og (iii) utlån til og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån.
Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Slik informasjon er mer begrenset tilgjengelig for små bedrifter og privatpersoner enn for større foretak, og ettersom utlån til små bedrifter samt privatpersoner utgjør en stor del av Bankens utlånsportefølje, utgjør dette en risiko. For eksempel utgjorde Bankens utlån til privatpersoner 75,6 % av Bankens samlede utlån, inkludert utlån formidlet gjennom Eika Boligkreditt, per 31. desember 2019. Banken er således eksponert for risiko knyttet til tap som følge av at låntakere ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken.
I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Bankens fremtidige tapsutvikling, som nevnt over, også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen. En mer detaljert oversikt over Bankens kreditteksponering, og en beskrivelse av Bankens systemer knyttet til håndtering av kredittrisiko, er gitt i kapittel 3.6.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på Bankens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid.
Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt finansieringskilde, endringer i kredittratinger eller mer generelle endringer i markedet, for eksempel naturkatastrofer eller spesifikke forhold knyttet til Banken.
Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Bankens utlånsvirksomhet er i det vesentlige dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er imidlertid utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt konkurranse, som kan føre til at Banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg kan enhver usikkerhet knyttet til Bankens finansielle stilling føre til vesentlig uttak av kundeinnskudd som kan resultere i et finansieringsunderskudd hos Banken.
Bankens tilgang til innskudd kan også bli påvirket av EUs innskuddsgarantidirektiv. Direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv, som kan medføre en reduksjon av størrelsen på den norske innskuddsgarantien fra NOK 2 millioner til direktivets nivå på EUR 100.000, men med overgangsregler. Endringslov som gjennomfører innskuddsgarantidirektivet trådte i kraft 1. januar 2019. Endringsloven viderefører nåværende størrelse på innskuddsgarantien. En lavere grense kan føre til tilpasninger av innskudd til innskuddsdekningens størrelse, og vil kunne medføre at store innskudd fordeles på flere banker.
Det forventes videre at gjennomføringen av EUs krisehåndteringsdirektiv, direktiv 2014/59/EU («BRRD») jf. endringslov som trådte i kraft 1. januar 2019, kan ha negative konsekvenser for Bankens adgang til og vilkår for finansiering i form av usikret gjeld. Sentralt er at det ikke er skattebetalere, men bankenes investorer som skal bære eventuelle tap ved avvikling. BRRD åpner derfor for såkalt "bail-in" av bankenes gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital. Det er derfor forventet at gjennomføringen av BRRD kan øke kostnadene ved usikret gjeld, særlig sammenliknet med sikret gjeld som er unntatt fra bestemmelsene om bail-in. Det er også vedtatt opprettelse av et nytt krisetiltaksfond i tillegg til innskuddsgarantifondet noe som kan innebære økte innbetalinger til fondene for Banken.
Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Det oppstår derfor en likviditetsrisiko idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik løpetiden på Bankens utlån. Tidsgapet som oppstår medfører risiko for tap dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.
Selv om Banken har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, og Banken til enhver tid søker å diversifisere sine kilder til finansiering for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte marked, medfører den typen virksomhet Banken driver en iboende likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansielle stilling.
Markedsrisiko
Markedsrisiko er en samlebetegnelse som omfatter risikoen for tap knyttet til poster på og utenfor balansen som følge av endringer i markedspriser. Verdipapirrisiko, valutarisiko, renterisiko, risiko forbundet med egenbeholdning og/eller bruk av egenkapital i syndikater er inkludert i denne risikoklassen.
En nedgradering i kredittvurdering av Bankens kunder eller verdipapir som Banken eier vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens inntekter og risikovektede balanse, som kan føre til økte kapitalkrav.
Banken er eksponert for risiko knyttet til rentemarginer mellom utlån og lånekostnader. Endringer i renteforskjellene kan direkte påvirke Banken i den grad de påvirker avkastningen på rentebærende eiendeler, og renter betalt på rentebærende gjeld, og spesielt om endringene er uforholdsmessige eller uventede, eller på annen måte påvirker forholdet på Bankens utlån og innlån. Bankens viktigste finansieringskostnad er rente betalt på innskudd og finansiering fra pengemarkedet, mens de viktigste renteinntektene kommer fra utlån til kunder og rentebærende verdipapirer. Når tidspunktet for justeringer av renter ikke er sammenfallende, for eksempel når en økning av rentene i fundingmarkedet ikke er mulig å overføre til utlån, kan dette påvirke inntektene negativt.
Banken har investeringer i verdipapirer hvor verdi er avhengig av volatilitet og generell utvikling av flere variabler, for eksempel renter, valutakurser, kredittspreader og aksjekurser. En negativ utvikling i verdi på disse verdipapirene vil ha en negativ påvirkning på Bankens finansielle stilling og/eller driftsresultat.
Konsentrasjonsrisiko
Konsentrasjonsrisiko oppstår når det er lav diversifisering i eksponeringen mot motparter med hensyn til geografiske områder, bransjer, produkter, risikoklasser osv.
Banken har i den ordinære utlånsvirksomheten en fordeling på sektorer per utgangen av 2019 som fordeler seg med 68,8 % av samlet utlånsportefølje på egen balanse til privatpersoner og 31,2 % til bedriftskunder.
Bankens utlånsportefølje til privatpersoner og bedrifter fordeler seg geografisk med hovedvekt i Møre og Romsdal som står for 89,2 % av Bankens utlån (hvorav 39,4 % i tidligere Fræna kommune og 17,3 % tidligere Nesset kommune), 10,7 % til kunder øvrig i Norge, mens kunder bosatt i utlandet står for 0,0 % av Bankens utlån per utgangen av 2019.
Dersom eller i den utstrekning privatpersoner eller bedrifter i Bankens lokale marked får redusert tilbakebetalingsevne i forhold til andre områder, vil Bankens konsentrasjon av kunder i lokalmarkedet øke risikoen for betalingsmislighold. Dersom eller i den utstrekning privatpersoner eller bedrifter i Bankens lokalmarked får redusert låne- eller spareevne, vil dette kunne redusere Bankens aktivitet og medføre redusert inntjening. Dersom de bransjer Banken er eksponert i blir utsatt for negativ markedsutvikling, vil dette kunne påvirke låne- og spareevnen, samt påvirke faren for mislighold.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker, samt eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil hos Bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m.
Banken er avhengig av et betydelig antall operasjoner hver dag i en rekke ulike markeder og geografiske områder. Bankens virksomhet avhenger av evnen til å håndtere disse operasjonene effektivt på tvers av ulike enheter, og rapportere disse operasjonene nøyaktig. Banken er eksponert for operasjonell risiko som for eksempel svikt eller mangler i interne prosesser og systemer (inkludert, men ikke begrenset til, finansiell rapportering og risikostyringssystemer), IT-infrastruktur, utstyr/maskiner, dokumentasjon av transaksjoner eller avtaler med tredjeparter, manglende sikring av eiendeler, ansattes feil, brudd på fullmakter, og manglende oppfyllelse av regulatoriske krav (inkludert, men ikke begrenset til, virksomhetsreglene for bank, databeskyttelse og anti- hvitvaskingslover).
Banken er også utsatt for operasjonell risiko på grunn av klager fra kunder og svikt i eksterne systemer. Dessuten kan Banken bli negativt påvirket av uredelige handlinger eller brudd på interne instrukser begått av egne ansatte. Banken kan ikke forutsi hvorvidt slike tilfeller av interne misligheter vil oppstå, eller hvis de skulle oppstå, i hvilken grad disse handlinger vil få negativ innvirkning.
Metoder for risikostyring av operasjonell risiko bygger på estimater, forutsetninger og tilgjengelig informasjon som kan være feil eller utdatert. Dersom risikostyring er utilstrekkelig kan dette ha en vesentlig negativ effekt på Banken. Dersom operasjonell risiko som nevnt ovenfor skulle materialisere seg, kan dette føre til både omdømmemessig og økonomisk skade og kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, økonomiske stilling, likviditet og/eller driftsresultat.
Bankens operasjoner er avhengig av Bankens evne til daglig å behandle og overvåke et stort antall transaksjoner, hvorav mange er svært komplekse. Bankens IT-systemer og andre systemer for å håndtere økonomi, regnskap, databehandling og transaksjonsvolum kan ha en negativ effekt på Bankens evne til å behandle transaksjoner eller yte tjenester. Andre faktorer som kan forårsake at Bankens IT-systemer stopper eller ikke fungerer ordentlig, omfatter en forverring i kvaliteten på IT-utvikling, support og drift av systemene. I tillegg kan særlig høy utskiftning av ansatte påvirke Bankens evne til å håndtere veksten og den økende kompleksiteten i Bankens operasjoner. Til tross for Bankens betydelige utgifter til eksisterende IT-systemer, er det ikke noen sikkerhet for at disse utgiftene er tilstrekkelige eller at IT-systemer vil fungere tilfredsstillende. Enhver forstyrrelse av IT- systemer eller andre systemer som brukes av Banken, herunder systemer som eies av kontraktsparter, kan ha vesentlig effekt på Bankens virksomhet, finansielle stilling og driftsresultater.
Til tross for beredskapsplaner og fasiliteter Banken har på plass, kan virksomheten være negativt påvirket av en forstyrrelse i den infrastrukturen som støtter Bankens systemer. Dette kan omfatte forstyrrelser som involverer strømforsyning, tele- og datakommunikasjon eller andre tjenester som brukes av Banken eller Bankens underleverandører, eller en krisehendelse som involverer alle steder der Banken har en betydelig operasjonell virksomhet.
Bankens teknologitjenester leveres gjennom Eika Alliansen og SDC (Skandinavisk Data Center A/S). Det foreligger et omfattende avtaleverk som blant annet regulerer ansvaret mellom partene og fastsetter definerte krav til
driftsstabilitet og konsekvenser dersom dette ikke blir overholdt. En vesentlig svikt i disse systemene vil likevel ha en vesentlig innvirkning på Bankens virksomhet og dens kunders tilfredshet, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
Bankens operasjoner er avhengig av sikker bearbeiding, lagring og overføring av konfidensiell og annen informasjon i sine datasystemer og nettverk. De datasystemer, programvarer og nettverk som brukes av Banken kan være sårbare for uautorisert tilgang, datavirus eller annen ondsinnet kode og andre ytre angrep eller interne brudd som kan være en trussel mot datasikkerheten. Hvis en eller flere slike hendelser oppstår, kan noen av dem potensielt true konfidensielle og andre opplysninger om Banken, kunder eller motparter. Banken kan bli nødt til å bruke ekstra ressurser for å gjøre tiltak for å beskytte Banken eller for å undersøke og avhjelpe sårbarheter eller andre eksponeringer.
Banken kan også bli gjenstand for søksmål og økonomisk tap for forhold som det enten ikke er forsikret mot eller som den ikke fullt ut er dekket for gjennom forsikringer.
Risikoen for at banker vil bli utsatt for, ellers brukes til, hvitvasking har økt. Risikoen for hvitvasking er høyere i fremvoksende markeder enn i Norge og andre utviklede markeder. Risikoen for hendelser i forhold til hvitvasking finnes alltid for finansforetak. Eventuelle brudd på antihvitvaskingsregler, eller forsøk på brudd, kan ha alvorlige juridiske og omdømmemessige konsekvenser for Banken, og kan resultere i negativ innvirkning på Bankens virksomhet.
Banken oppdaterer løpende sine interne retningslinjer for å hindre potensielle interessekonflikter i tråd med at virksomheten og kundebasen utvides. Å identifisere og håndtere interessekonflikter er komplekst, blant annet på grunn av at interne brudd på retningslinjer kan være vanskelig å oppdage. Bankens omdømme kan bli skadet, og kundenes vilje til å inngå transaksjoner med Banken kan bli berørt, dersom Banken ikke klarer, eller synes ikke å klare, å identifisere og håndtere interessekonflikter.
Eierrisiko
Eierrisiko er risikoen for at Banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til slike selskap. Slike tap vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens finansielle stilling og fremtidige resultat og utviklingsmuligheter.
Uventede inntekts- og kostnadssvingninger
Banken er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike forretnings- eller produktsegmenter. Ettersom det vesentligste av Bankens inntekter kommer fra kjernevirksomheten og omfatter rentenetto og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som betalingsformidling, formidling av andre finans- og forsikringsprodukter og lignende, er Bankens kostnader tilpasset disse kjerneaktivitetene. Det er likevel en risiko for at uforutsette konjunktursvingninger eller endret kundeatferd kan forekomme. Dette kan medføre at Bankens kostnader vesentlig overskrider Bankens inntekter, som igjen vil kunne ha en vesentlig innvirkning på Bankens driftsresultat, likviditet og finansielle situasjon.
Verdifall i de sikkerhetsobjekter Banken har etablert sikkerhet i
En betydelig andel av Bankens utlån er sikret ved pant i eiendom, driftstilbehør, varelager og tilsvarende eiendeler. Dersom, og i den utstrekning, verdien av disse sikkerhetsobjektene faller eller muligheten til å realisere slike objekter blir forringet, vil dette øke risikoen for at Banken vil lide tap dersom låntaker misligholder sitt engasjement med Banken, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, likviditet, finansielle stilling og/eller driftsresultat.
Omdømmerisiko
Banken er avhengig av å opprettholde et godt omdømme og tillit i markedet for å tiltrekke seg nye, og beholde eksisterende, kunder. Banken er også avhengig av et godt omdømme hos motparter, egenkapitalbevismarkedet og hos myndighetene. Dersom Banken ikke klarer å opprettholde det nødvendige omdømmet og den nødvendige tillit i markedet, vil det kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.
Marginpress
Rentemarginen for norske banker har vært nokså stabil de siste årene. Tiltakende press på utlånsmarginer har blitt kompensert av fallende markedsfinansieringskostnad og reduserte innskuddsrenter. I 2019 har man sett et fortsatt press på utlånsmarginene, særlig innenfor personmarkedet med pant i bolig og enkeltsegmenter innenfor næringsutlån (som eiendom), som vil kunne legge press på rentemarginen framover. På innskuddssiden har man sett en noe mildere utvikling, hvor bankene har fått gradvis bedrede marginer som følge av endringene i styringsrenten.
Dersom volumveksten ikke holdes oppe, kan en redusert rentemargin bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
Konkurransesituasjon
Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Spesielt vil dette være tilfellet dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin tilstedeværelse på Bankens geografiske kjerneområder. Det forventes at den fremtidige utviklingen i banksektoren fortsatt vil preges av sterk konkurranse om kunder og prosjekter. Det er også en risiko for ytterligere konsolidering i markedene hvor Banken driver virksomhet, som kan føre til økt konkurranse. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
Banken er utsatt for betydelig konkurranse innenfor alle sine forretningsområder. Konkurranse kan øke i Bankens markeder som følge av reguleringer, teknologi eller andre faktorer. Økt konkurranse kan føre til at Banken mister markedsandeler eller får redusert lønnsomhet på sine produkter og tjenester, og ellers ha en negativ effekt på virksomheten sin økonomiske stilling og resultater.
Banken kan videre bli negativt påvirket av det reviderte betalingstjenestedirektivet, direktiv 2015/2366/EU (PSD2) som forventes å gi økt konkurranse mellom bankene og andre betalingstjenestetilbydere. Bestemmelser som i hovedsak gjennomfører deler av PSD2 trådte i kraft 1. april 2019 i Norge, og det forventes at flere utenlandske konkurrenter vil kunne dra fordel av direktivet i det norske markedet ved at PSD2 gir tredjeparter tilgang til kontoinformasjon og adgang til formidling av betalingsordre direkte til kundens bankkonti uten bruk av bankkort/kredittkort. Andre betalingstjenesteytere vil dermed kunne tilby visse betalingstjenester i konkurranse med de norske bankene.
Strategisk risiko
Strategisk risiko er risiko for tap som følge av feilslåtte strategiske satsninger. Banken opererer innenfor en rekke forretningsområder, hovedsakelig i Møre og Romsdal. Som en del av Bankens fremtidige strategi kan Banken velge å gjennomføre strategiske transaksjoner (inkludert, men ikke begrenset til, oppkjøp, salg og inngåelse av joint venture-samarbeid) for enten å styrke driften eller trekke seg ut av et virksomhetssegment eller geografisk område. Det er ingen garanti for at Banken vil være i stand til å fullføre integreringen av eventuelle oppkjøpte enheter, fullføre salg, inngå joint ventures som planlagt eller å identifisere alle potensielle forpliktelser før transaksjonene er avsluttet. Enhver slik hendelse kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, finansielle situasjon, likviditet og/eller driftsresultat.
Risiko knyttet til samarbeidsarrangementer
Banken har eksisterende, og kan i fremtiden inngå nye, samarbeidsarrangementer med andre virksomheter som ledd i markedsføringen av Bankens tjenester. Det kan ikke garanteres at slike samarbeider i fremtiden vil bli, eller fortsette å være, positive for Bankens utvikling. Bortfall eller redusert nytte av samarbeidsarrangementer i fremtiden vil kunne få en negativ innvirkning på Bankens vekst og/eller resultat.
I tillegg kan det nevnes at Bankens merkevare er knyttet til Eika Gruppen, slik at negativ omtale rundt Eika Gruppen også kan ha negativ effekt for Banken.
Systemrisiko
Stor grad av avhengighet mellom de ulike institusjonene i finansnæringen medfører at Banken er spesielt utsatt for forverringer i kommersiell og finansiell soliditet, eller oppfattet soliditet, hos andre finansforetak. Mislighold hos ett finansforetak kan medføre likviditetsproblemer, tap eller mislighold hos andre finansforetak. Dette som følge av kredittyting, handel, clearing eller andre relasjoner mellom finansforetakene. Selv en oppfatning av, eller spørsmål om, mangel på kredittverdighet hos en motpart kan føre til likviditetsproblemer for Banken. Dette kan refereres til som "systemrisiko" og kan få en vesentlig negativ effekt på de finansielle mellomleddene, for eksempel clearing agencies, clearing houses, banker, verdipapirforetak, og ytelser hos dem som Banken samarbeider med og er avhengig av i den daglige virksomhet. Systemrisikoen kan ha vesentlige negative effekter på Bankens evne til å skaffe ny kapital til sin virksomhet, på dens finansielle posisjon, på driftsresultat, på likviditet og/eller framtidsutsikter.
Compliance-risiko (etterlevelse)
Compliance-risiko er risikoen for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.
Et omfattende og komplekst regelverk for å drive bankvirksomhet stiller store krav til styring og kontroll av Banken. Nye regulatoriske krav til hvordan Banken opererer, eller endringer i slike, kan innebære betydelige kostnader for Banken for å sikre etterlevelse. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet. Manglende etterlevelse av lover og forskrifter, f.eks. knyttet til Bankens forpliktelser eller hvitvaskingsloven eller til kapital- og soliditetskrav, vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling, samt føre til pålegg fra offentlige myndigheter og i verste fall tilbakekall av konsesjon til å drive bankvirksomhet.
Banken opererer i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og regulatorisk risiko. Som et resultat kan Banken bli involvert i ulike tvister, søksmål og andre prosesser i Norge og andre jurisdiksjoner som potensielt kan utsette Banken for tap. Slike krav, tvister og søksmål er gjenstand for flere usikkerheter, og deres resultater er ofte vanskelig å spå, spesielt i de tidlige stadier av en sak.
Xxxxx xxxxxx
Endringer i rammebetingelser kan innebære negativ påvirkning på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller tilsyn kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) endringer i konkurranse- og prissettingsregelverk, (iii) differensiering blant finansinstitusjoner med hensyn til utvidelsen av garantier til bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (iv) økt/endret finansiell rapportering, (v) endringer i regelverket for Bankens nåværende struktur, (vi) økte/endrede krav til virksomhetsutøvelsen. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet.
Ugunstig politisk, militær eller diplomatisk utvikling, sosial ustabilitet eller juridisk usikkerhet, som igjen kan påvirke bankens mulighet til å utføre virksomheten eller endre etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester, herunder ved ekspropriasjon, nasjonalisering og inndragning av eiendeler og gjennom restriksjoner på visse typer transaksjoner vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.
1.3 ANNEN RISIKO RELATERT TIL EGENKAPITALBEVISENE SOM SØKES TATT OPP TIL HANDEL PÅ MERKUR MARKET
Faktorer som kan påvirke markedsverdien på Egenkapitalbevisene
Markedet for Egenkapitalbevis kan variere vesentlig og raskt som følge av, blant annet, faktorene nevnt nedenfor:
• forskjeller mellom Bankens faktiske finansielle og øvrige resultater og det som er forventet av markedet og analytikere
• oppfattede muligheter for Bankens virksomhet og bankindustrien
• offentliggjøringer fra Banken eller dens konkurrenter vedrørende vesentlige kontrakter, oppkjøp, strategiske samarbeid, joint ventures, eller kapitalforpliktelser
• endringer i driftsresultat
• endringer i analytikeres estimater av Bankens ytelse og anbefalinger
• endringer i markedets vurdering av lignende foretak
• involvering i søksmål
• ansettelse eller oppsigelse av ledende personer / nøkkelpersoner
• endringer i generelle finansielle forhold
• store Egenkapitalbeviseieres eventuelle fremtidige salg av Egenkapitalbevis
Negativ publisitet, herunder det som relaterer seg til noen av Bankens største Egenkapitalbeviseiere, nøkkelpersoner eller Eika Gruppen som sådan, kan ha vesentlig negativ påvirkning på prisingen av Egenkapitalbevisene, uavhengig av om slik publisitet medfører riktighet.
Utvikling i verdipapirmarkedet og volatilitet
Kursen på Egenkapitalbevisene vil påvirkes av den generelle utviklingen i verdipapirmarkedene. Dette innebærer at kursen på Egenkapitalbevisene vil kunne gå opp eller ned uavhengig av Bankens underliggende utvikling.
Prissetting av Egenkapitalbevisene vil også kunne påvirkes av likviditeten i markedet for Bankens egenkapitalbevis. Dersom handelen i Egenkapitalbevisene blir preget av relativt liten omsetning, vil dette kunne føre til at enkelthandler innenfor en kort tidshorisont kan gi sterke positive eller negative kursutslag.
Utbyttepolitikk
Tidspunkt for, og størrelsen på, fremtidige utbetalinger av utbytte fra Egenkapitalbevisene vil avhenge av Bankens fremtidige inntjening, Bankens kapitalbehov samt kapital- og kjernekapitaldekning slik disse er definert i lov og forskrifter. Endringer i Bankens utbyttepolitikk kan ha negativ effekt for Egenkapitalbevisenes direkteavkastning, kursutvikling og attraktivitet i verdipapirmarkedet.
Som en generell regel kan generalforsamlingen ikke vedta høyere utbytte enn styret har foreslått eller godkjent. Dersom generalforsamlingen, uavhengig av årsak, ikke vedtar utbytte i samsvar med styrets forslag, vil ikke Egenkapitalbeviseierne i Romsdal Sparebank ha krav på forklaring av en slik manglende utbetaling, og Banken vil ikke være forpliktet til å betale utbytte i den aktuelle perioden.
Begrenset anledning for utenlandske Egenkapitalbeviseiere til å delta i fremtidige emisjoner
I henhold til Finansforetaksloven har eksisterende Egenkapitalbeviseiere fortrinnsrett til å tegne nye Egenkapitalbevis med mindre disse rettighetene er satt til side i henhold til vedtak i generalforsamlingen. Egenkapitalbeviseiere i andre jurisdiksjoner kan være forhindret fra å motta, handle og utøve slik fortrinnsrett til tegning av nye Egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lokal lovgivning. Dersom slike Egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt for deres Egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.
Utbytteutvanning
Bankens årsoverskudd blir fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i samsvar med eierbrøken. Dersom overskuddet som tildeles grunnfondskapitalen ikke deles ut som gaver på samme nivå som utbyttet til eierandelskapitalen, vil dette legges til grunnfondskapitalen og således medføre at grunnfondskapitalens relative andel av neste års utbytte blir større og Egenkapitalbeviseierne risikerer å bli utvannet.
Eventuelle framtidige egenkapitalemisjoner kan ha en vesentlig negativ innvirkning på Egenkapitalbevisenes markedskurs
På datoen for dette Opptaksdokumentet, foreligger det ingen planer om etterfølgende emisjon av Egenkapitalbevis. Banken kan likevel, for å styrke sin kapitalbase eller av andre grunner, velge å utstede nye
Egenkapitalbevis i fremtiden. Eventuelle tegninger av nye Egenkapitalbevis kan i fremtiden bli tilbudt til en rabatt av gjeldende markedspris og dermed ha en vesentlig negativ effekt på markedsprisen av utestående Egenkapitalbevis.
Adgangen til å saksøke Banken kan være begrenset etter norsk lov
Banken er en norsk sparebank stiftet i henhold til norsk lov. Egenkapitalbeviseiernes rettigheter følger således av norsk lov og Bankens vedtekter. Disse reguleringene kan avvike fra rettigheter egenkapitalbeviseiere eller aksjeeiere har etter lovgivning i andre jurisdiksjoner. Det gjøres særskilt oppmerksom på at norsk lov begrenser hvilke omstendigheter som gir egenkapitalbeviseiere adgang til å anlegge avledede søksmål mot en sparebank. Etter norsk lov vil et søksmål vedrørende urettmessige handlinger foretatt mot en sparebank, anlagt av den relevante sparebank, ha prioritet foran søksmål anlagt av en Egenkapitalbeviseier vedrørende samme handling.
Videre er en egenkapitalbevistegners eller Egenkapitalbeviseiers anledning til å fremme krav mot en sparebank i forbindelse med en kapitalforhøyelse, etter registrering av denne kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret, begrenset etter norsk lov.
Begrenset likviditet og omsettelighet
Det foreligger en generell risiko for lav likviditet i Egenkapitalbevisene.
Notering av Bankens egenkapitalbevis på Merkur Market på Oslo Børs er ingen garanti for omsettelighet. Følgelig må eierne og potensielle investorer være forberedt på at Egenkapitalbevisene kan være vanskelig å omsette, spesielt ved større beløp. Selskapene på Merkur Market må ikke oppfylle alle de krav som gjelder for Oslo Børs og Oslo Axess. Blant annet oppstilles ikke krav til selskapshistorikk, uavhengig styre, minste markedsverdi, minste kursverdi og det kreves kun en spredning («free float») på 15 % (mot 25 % på Oslo Børs og Oslo Axess). Merkur Market har også forenklede informasjonskrav for noterte selskaper, herunder ikke krav til regnskapsrapportering etter IFRS.
En eventuell adgang til omdanning av Egenkapitalbevis til aksjer for andre sparebanker kan medføre redusert likviditet i Egenkapitalbevisene. Dette kan ha en negativ effekt for eiere av Egenkapitalbevis da omsetning av Egenkapitalbevis kan føre til betydelige svingninger i prisen på Egenkapitalbevisene. I tillegg kan andre sparebankers omdanning føre til redusert interesse for Egenkapitalbevisene.
2 Erklæringer
Opplysningene i Opptaksdokumentet er så langt Styret kjenner til i samsvar med de faktiske forhold. Så langt Styret kjenner til, forekommer det ikke utelatelser fra Opptaksdokumentet som er av en slik art at de kan endre Opptaksdokumentets betydningsinnhold. Xxxxxx har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette.
Elnesvågen, 20. april 2020 Styret i Romsdal Sparebank
Xxxxx Xxxx Xxxxx (sign) Styrets leder | Xxxxx Xxxxxxx (sign) Styrets nestleder | Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx (sign) Styremedlem |
Xxxxxx Xxxxxx (sign) Styremedlem | Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx (sign) Styremedlem | Xxxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx (sign) Styremedlem |
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx (sign) Styremedlem
Det er enkelte steder i Opptaksdokumentet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt, og så langt Banken kjenner til og kan kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra tredjepart, er ingen fakta utelatt som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende.
Banken har gitt informasjonen i dette Opptaksdokumentet for å gi informasjon om Banken i forbindelse med Noteringen på Merkur Market. Hvis ikke annet er angitt, er Banken kilde til informasjonen som er inntatt i Opptaksdokumentet. Rådgiverne (som angitt i punkt 2.4 nedenfor) gir ingen garanti for at slik informasjon er nøyaktig eller fullstendig, og ingenting i Opptaksdokumentet er, eller skal anses som, et løfte eller en garanti fra Rådgiverne. Rådgiverne fraskriver seg ethvert ansvar i tilknytning til Opptaksdokumentet i den utstrekning dette er tillatt under norsk rett
2.3 Fremtidsrettede Uttalelser
Dette Opptaksdokumentet inneholder fremtidsrettede uttalelser ("Fremtidsrettede Uttalelser"), herunder estimater og forventninger om Bankens fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretningsstrategi, planer og mål. Alle Fremtidsrettede Uttalelser som er inntatt i dette Opptaksdokumentet er basert på informasjon fra Banken, og gir uttrykk for Bankens synspunkter og vurderinger, på datoen for dette Opptaksdokumentet. Banken fraskriver seg enhver forpliktelse til å oppdatere eller endre Xxxxxxxxxxxxxxx Uttalelser i Opptaksdokumentet for å reflektere noen endring i Bankens forventninger eller hendelser, betingelser eller forhold som slike uttalelser er basert på, med mindre en slik oppdatering eller endring er påkrevet i henhold til lov.
Banken kan ikke gi noen forsikring om at Fremtidsrettede Uttalelser er korrekte, og investorer advares om at enhver Fremtidsrettet Uttalelse ikke er garantier om fremtidig prestasjon. Fremtidsrettede Uttalelser er gjenstand for kjente og ukjente risikoer, usikkerheter og andre faktorer, som kan medføre at de faktiske resultater, prestasjoner eller mål for Banken, eller virksomhetsområdet som Banken opererer i, vil avvike vesentlig fra ethvert fremtidig resultat, prestasjon eller mål som er angitt direkte eller indirekte i slike uttalelser. Fremtidsrettede Uttalelser er basert på flere antakelser om Bankens nåværende og fremtidige forretningsstrategi og omgivelsene Banken utfører eller vil utføre sin virksomhet i. Faktorer som kan medføre at Bankens faktiske resultat, prestasjoner eller mål vesentlig avviker fra de som er inntatt i fremtidsrettede uttalelser inkluderer, men er ikke begrenset til, de risikofaktorer som er beskrevet i kapittel 1 ("Risikofaktorer") og annen informasjon ellers i Opptaksdokumentet.
Norne Securities AS er engasjert av Banken som Merkur-rådgiver i forbindelse med Noteringen. Adresse: Xxxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxx
Telefon: 00 00 00 00
Xxxxx Advokatfirma DA er engasjert av Banken som juridisk rådgiver i forbindelse med Noteringen. Adresse: Xxxxxx XXXx xxxx 00, 0000 Xxxx.
Telefon: 00 00 00 00
Opptaksdokumentet og vilkårene for Noteringen er underlagt norsk rett. Eventuelle tvister som oppstår i tilknytning til Opptaksdokumentet eller Noteringen skal avgjøres av ordinære norske domstoler med Romsdal tingrett som rett verneting.
3 Presentasjon av Romsdal Sparebank
Romsdal Sparebank er en norsk sparebank, med organisasjonsnummer 937 900 775. Virksomheten i Banken er i hovedsak regulert av Finansforetaksloven. Bankens hjemting er Romsdal tingrett. Banken driver ingen virksomhet som påvirker det ytre miljø. Bankens postadresse og telefonnummer er gjengitt nedenfor.
Romsdal Sparebank
Besøksadresse: | Postadresse: |
Torget 14 | Torget 14 |
6440 Elnesvågen | 6440 Elnesvågen |
Tlf: 00 00 00 00
Internett: xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx E-post: xxxx@xxxxxxxxxxxxxx.xx
Romsdal Sparebank er en selvstendig sparebank og i norsk sammenheng en mellomstor sparebank med et bredt tilbud av produkter og tjenester. Banken er lokalisert med hovedkontor i Elnesvågen i Hustadvika kommune og avdelingskontorer i Eidsvåg og Molde i Molde kommune.
Banken driver tradisjonell fullservice bankvirksomhet. Bankens kunder skal oppleve en lokalbank med høy kundetilfredshet, som har nærhet til kundene, korte beslutningsveier og et sterkt engasjement for lokalsamfunnet. Av utlånsprodukter tilbys de fleste låntyper som annuitetslån og serielån, med flytende og fast rente, samt fleksilån med flytende rente. Overfor næringslivet tilbys drifts- og kassekreditter, lån, garantier med videre. Banken selger i tillegg skade- og livsforsikringsprodukter, leasing, kredittkort, fond, OTP og andre spareprodukter.
Banken definerer Romsdal og sørlige deler av Nordmøre som sitt primærmarked, og har som mål å være den ledende lokalbanken i dette området.
Romsdal Sparebank er en bank i Eika Alliansen. Eika Alliansen består av 66 selvstendige og lokalt forankrede norske banker, Eika Banksamarbeidet DA, Eika Gruppen AS, Xxxx Xxxxxxxxxxxx AS og Eika VBB AS. Eika Gruppens strategiske fundament er å styrke de selvstendige lokalbankene i Alliansen. Eika Banksamarbeidet DA er eid av bankene i alliansen med forholdsmessig lik eierandel som i Eika Gruppen AS. Selskapet skal utvikle, drive frem og koordinere samarbeidet i Eika Alliansen, samt prioritere og bestille programvare- og informasjonsteknologi, markedsføringstjenester, og produkter på vegne av eierbankene. Eika Gruppen AS leverer en komplett plattform for bankinfrastruktur, inkludert IT og betalingsformidling, samt et bredt spekter av finansprodukter og kompetansehevende tjenester. Eika Boligkreditt AS har som hovedformål å sikre lokalbankens tilgang til langsiktig og konkurransedyktig funding. Eika Alliansen er en av de største aktørene i det norske bank- og finansmarkedet med en samlet forvaltningskapital på over NOK 440 milliarder, nær en million kunder og omtrent 3 000 ansatte. Det vises til kapittel 9.2 i Opptaksdokumentet for en nærmere beskrivelse av samarbeidet i Eika Alliansen.
Romsdal Sparebank, eller Romsdalsbanken, så dagens lys først i 2018 da Bud, Fræna og Hustad Sparebank og Nesset Sparebank fusjonerte. Fra tidligere hadde begge bankene lange tradisjoner med bankdrift i lokalområdet, som strekker seg tilbake til stiftelse av de to bankene i henholdsvis 1883 og 1878. Banken har i dag hovedkontor i Elnesvågen og avdelingskontorer i Eidsvåg og Molde. Banken er med det den eneste banken med hovedkontor i Romsdal.
Bankens vedtekter er inntatt som vedlegg 1 til Opptaksdokumentet. Nedenfor følger en redegjørelse for enkelte sentrale vedtektsbestemmelser.
Romsdal Sparebank er et resultat av en sammenslåing av Bud, Fræna og Hustad Sparebank og Nesset Sparebank, vedtatt av bankenes generalforsamling den 22. august 2017 og med virkning fra 1. januar 2018.
I henhold til vedtektene ble Bud, Fræna og Hustad Sparebank opprettet den 31. desember 1971 som en direkte fortsettelse av Xxx Xxxxxxxxx og Fræna Sparebank etter sammenslutningen av samme dag. Bud Sparebank var opprettet som en fortsettelse av den eldre autoriserte «Xxx Xxxxxxxxxxxxxx» som ble opprettet 10. april 1883 og autorisert som sparebank ved Finansdepartementet beslutning av 19. desember 1926. Fræna Sparebank var opprettet ved en sammenslutning av Indre Fræna Sparebank og Hustad Sparebank den 31. desember 1966. Indre Fræna Sparebank var opprettet den 27. august 1926 med vedtekter godkjent ved Xxx.xx. av 22. oktober 1926. Hustad Sparebank var opprettet i samsvar med plan stadfestet ved høyeste resolusjon den 5. januar 1903.
Nesset Sparebank ble opprettet den 19. mars 1878. Sparebankens forretningskontor ligger i Hustadvika kommune.
Bankens vedtektsfestede formål er å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv og offentlig sektor, og å forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker. Banken kan utføre alle forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og gitte konsesjoner.
Generalforsamlingen er Bankens høyeste organ, som blant annet velger medlemmer til Bankens styre. Generalforsamlingen behandler godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av overskudd og utdeling av utbytte, samt andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen.
Generalforsamlingen i Romsdal Sparebank skal ha 24 medlemmer og 12 varamedlemmer som i henhold til de oppdaterte vedtektene skal bestå av representanter fra følgende interessegrupper:
• 2 medlemmer og 2 varamedlemmer skal være kommunevalgte med 1 medlem og 1 varamedlem fra hhv Fræna kommune og Nesset kommune. Ved eventuell fremtidig kommunesammenslåing skal de valgte medlemmene ha bostedsadresse innen nåværende kommunegrense,
• 8 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av innskytere
• 8 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av egenkapitalbeviseiere.
• 6 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
Bare myndige personer er valgbare til generalforsamlingen. Minst tre fjerdedeler av generalforsamlingens medlemmer skal være personer som ikke er ansatt i banken.
Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer velges for 4 år. Alle valgene skal være avholdt innen utgangen av mars. Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks om valgene.
I henhold til vedtektene er myndige innskytere i Banken som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i Banken på minst NOK 2 500 stemmeberettiget og valgbare ved innskyternes valg til generalforsamlingen. Hvert kundeforhold gir én stemme når noe annet ikke følger av lov eller vedtekter. Bare myndig person kan, som personlig innskyter eller som representant for annen innskyter, stemme ved valget. Ingen kan avgi mer enn to stemmer, én på grunnlag av eget innskudd og én som representant for annen innskyter.
De ansatte i Sparebanken er stemmeberettiget ved valg av de ansattes medlemmer til Bankens generalforsamling. De ansatte i Sparebanken kan velges som medlem eller varamedlem til Bankens generalforsamling som representant for de ansatte.
Eierne av egenkapitalbevis er stemmeberettiget ved valg av egenkapitalbeviseiernes medlemmer til Sparebankens generalforsamling. Hvert egenkapitalbevis gir én stemme. Enhver myndig eier av egenkapitalbevis kan velges som medlem eller varamedlem.
Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av mars måned hvert år.
Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen er gjort tilgjengelig for medlemmene på Sparebankens internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til medlemmene av generalforsamlingen. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Et medlem av generalforsamlingen kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.
Medlemmer som ikke kan delta i generalforsamlingens møte, skal meddele dette til Banken snarest og senest fem dager før møtet.
Generalforsamlingen velger en valgkomite med 4 medlemmer og 4 varamedlemmer, hvorav alle interessegruppene har representanter blant medlemmene (hovedvalgkomiteen). Ved valget skal geografisk spredning i forhold til Bankens forretningsområde hensyntas. Valgkomiteen konstituerer seg selv. Valgkomiteen skal forberede valg til generalforsamlingen, styret og valgkomiteen, samt foreslå godtgjørelse til tillitsvalgte. Valgkomiteens medlemmer velges for 2 år av gangen. I tillegg har egenkapitalbeviseierne en egen valgkomité bestående av 3 medlemmer og 2 varamedlemmer. Valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg er ansvarlig for å forberede egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer til generalforsamlingen med varamedlemmer, samt valg av medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg og innstille på et medlem til hovedvalgkomiteen.
I henhold til vedtektene skal styret i Banken bestå av 7 medlemmer med 4 varamedlemmer som velges av generalforsamlingen, dog slik at 1 medlem og 1 varamedlem velges blant de ansatte. I tillegg skal de ansatte ha rett til å utpeke en observatør med varamedlem til styret. Observatøren har talerett, men ikke stemmerett. Xxxxxxx leder og nestleder velges særskilt for 2 år, mens også de øvrige styremedlemmene og varamedlemmene, velges for 2 år. Styrets oppgaver følger av lov og forskrifter.
Endring av Bankens vedtekter må vedtas av generalforsamlingen. Vedtaket er gyldig når minst to tredjedeler av de som er til stede, og minst halvdelen av alle forstandere, stemmer for det.
3.4 Overordnet strategi og økonomiske mål
Visjon, forretningsidé og strategi
Bankens visjon er at «Romsdal Sparebank skal være en ledende lokalbank i Møre og Romsdal». Med ledende mener Xxxxxx at de skal oppnå høy kundetilfredshet over tid, mens man med lokalbank menes at man skal ha nærhet til kundene, korte beslutningsveier og engasjement for lokalsamfunnet.
Bankens kjerneverdier er
• Engasjert
• Kompetent
• Tilgjengelig
• Effektiv
I dette ligger at man skal være engasjerte i kunden, samfunnet og sine kollegaer. Ha pålitelige, dyktige og løsningsorienterte medarbeidere, som er nøyaktige i sitt arbeid. Man skal også sørge for at organisasjonen til enhver tid har tilgang på den riktige kunnskapen som behøves. Banken skal «alltid være med kunden» og kunden skal oppleve god personlig service, med raske svar på henvendelser og en opplevelse av å bli fulgt opp. Videre skal det være korte beslutningsveier, samtidig som man har dyktige og allsidige medarbeidere som utfører oppdragene med riktig verktøy til riktig tid, slik at alle oppdrag blir utført til avtalt tid og på avtalt måte. Gjennom dette skal kundene oppfatte Banken som en enkel bank å bruke.
Bankens forretningsidé er at Banken gjennom kjerneverdiene skal skape en unik bank som har en stor markedsandel breddekunder i bankens kjerneområde og med gode marginer.
Banken er beviste i sitt strategiarbeid, og vurderer årlig Bankens strategiske forretningsgrunnlag, herunder visjon, mål og strategier. Dette danner grunnlaget for ambisjonsnivå og konkrete planer for Bankens virksomhet. Måloppnåelse rapporteres og diskuteres med styret jevnlig gjennom året og på denne måten skal bankens styre, ledelse og ansatte i samspill utvikle en offensiv, framtidsrettet og kompetent lokalbank som skal vise vekst, utvikling og lønnsomhet.
Soliditet
Etter en lengre periode med stadig skjerpede kapitalkrav fra myndighetene, ble motsyklisk buffer redusert fra 2,5 % til 1,0 % med virkning fra 13. mars 2020. Finansdepartementet fattet vedtaket med umiddelbar virkning etter råd fra Norges Bank mottatt i brev av 12. mars 2020. Bakgrunnen for rådet var Norges Banks vurdering av risikoen for et markert tilbakeslag i norsk økonomi som følge av utbruddet av koronaviruset (Covid-19).
Finanstilsynet har per i dag ikke vedtatt noe Pilar 2 krav for Banken, men Banken benytter et internt beregnet Pilar 2 krav på 2,1 %. På bakgrunn av dette har Banken p.t. fastsatt et konsolidert måltall på 15,4 % for ren kjernekapitaldekning, 16,9 % for kjernekapitaldekning og 18,9 % for ansvarlig kapitaldekning. Det er i bankens måltall ikke hensyntatt nylig reduksjon i motsyklisk kapitalbuffer på 1,5 prosentpoeng. Styret vil våren 2020 i forbindelse med utarbeiding av ICAAP sette nye måltall for kapitaldekning. For Romsdal Sparebank gjelder konsolideringen forholdsmessige eierandeler i Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS.
Lønnsomhet
Banken skal over tid ha en egenkapitalavkastning som gjenspeiler ønsket risikoprofil i bankvirksomheten og det generelle rentenivået. For de kommende tre årene har Banken definert en målsetning om å ha en egenkapitalavkastning på 7 – 10 %
Marked
Romsdal Sparebank har definert Romsdal og sørlige deler av Nordmøre som sitt hovedmarked.
Inntekter
Hoveddelen av Bankens inntekter skal skapes gjennom Bankens hovedprodukter – utlån og innskudd. I tillegg har Banken inntekter fra salg av spare- og forsikringsprodukter, selvbetjeningsløsninger, kort og eiendom.
Likviditet
Romsdal Sparebank har per utgangen av 2019 god likviditetsreserve. Utover innskudd fra kunder er bankens utlån finansiert med egenkapital på NOK 553,6 millioner, fondsobligasjoner på NOK 70 millioner, ansvarlig lån på NOK 45 millioner og gjeld stiftet ved utstedelse av langsiktige obligasjonslån på NOK 1 140 millioner. Banken har også en trekkrettighet i DNB på NOK 210 millioner.
Banken har en ekstern finansiering som i hovedsakelig baseres på løpetid på 3 til 5 år, og med god spredning ved forfall slik at refinansieringsrisiko minimaliseres.
Styret vurderer Bankens likviditetsrisiko som lav. Risikoen er regulert gjennom Bankens policy for likviditetsrisiko. Dette innebærer at Bankens illikvide eiendeler (i hovedsak utlån) skal være finansiert med egenkapital, kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Nedre ramme for innskuddsdekning er 70,0 %. Per utgangen av 2019 var innskuddsdekningen 79,6 %, opp fra 79,4 % per utgangen av 2018.
Ny indikator for likviditetsrisiko er Liquidity Coverage Ratio (LCR). Banken foretar månedlige rapporteringer til Finanstilsynet av LCR. Per utgangen av 2019 var LCR 182 prosent som er godt over myndighetskravet på 100 prosent.
Kostnadseffektivitet
Banken jobber med å bedre kostnadseffektiviteten og har som målsetning å redusere kostnadsprosenten i årene fremover. Banken har som målsetning å ha en kostnadsprosent på 57 % i 2020 og 55% fra og med 2021.
Vekst
Romsdal Sparebank ser en positiv trend knyttet til etterspørsel etter bankens utlånsprodukter. Den samlede utlånsveksten for Banken i 2019 endte på 10,3 % mot 7,5 % i 2018. Veksten har vært spesielt god i
bedriftsmarkedet. Per utgangen av februar 2020 var den samlede tolvmånedersveksten for kreditt i Norge 4,8
%.1
Banken har i 2019 hatt en sterk utvikling i innskudd med en vekst på 10,5 %.
Kundetilfredshet
Romsdal Sparebank har en strategisk langsiktig målsetting om en kundetilfredshet (målt etter Kundeopplevelsesindeksen, KOI) blant de beste bankene i Eika alliansen.
3.5 Samfunnsrolle og samfunnsansvar
Banken opplever å ha en sterk lokal tilstedeværelse, og at deres støtte til ulike tiltak og arrangement bidrar til å skape verdi for deres omgivelser. I regnskapet for 2019 er det avsatt NOK 2,5 millioner til utdeling av gaver til lokalsamfunnet, i tillegg til utdeling av sponsormidler på omkring NOK 2 millioner gjennom året. En viktig oppgave for Banken er å bidra til utvikling av næringslivet. Banken bidrar med finansiering, finansielle produkter og rådgiving til bedriftskunder i lokalsamfunnet, og er en viktig samtalepartner for mange av sine næringslivskunder.
Kredittrisiko
Kredittrisiko oppstår gjennom at Banken stiller ulike kredittfasiliteter til rådighet for publikum, næring og offentlig sektor og er den vesentligste risikoen ved Bankens virksomhet. Normalt er tapsrisikoen størst ved kredittgiving mot næringslivet, og noe mer moderat for landbruk og personkunder. Banken har opp gjennom årene hatt lave eller moderate tap. Banken er komfortabel med risikonivået på dagens kredittportefølje. Nøktern kredittvurdering, stabile rammebetingelser, lavt rentenivå og høy sysselsetting i Bankens markedsområde betraktes som å ha vært årsaken til tradisjonelt lave tap og mislighold.
Som følge av usikkerheten knyttet til spredningen av koronaviruset (Covid-19) og de økonomiske ringvirkningene dette har medført, er det ingen tvil om at dagens situasjon er annerledes enn hva den var for bare en drøy måned siden. Det er for tidlig å si eksakt hva effekten av dette vil være, men at kredittrisikoen i Banken er høyere må kunne antas med sikkerhet. Dette er i første omgang noe som vil påvirke næringslivet. Det er derfor positivt at utlån til bedriftsmarkedet kun utgjør omkring 24,4 % av brutto utlån i Banken. Likevel ser Banken at permitteringer og økt arbeidsledighet også vil medføre økt risiko i personmarkedet. Det må antas at Banken i større grad vil være nødt til å være fleksible, for eksempel ved å tilby avdragsfrihet for sine kunder. Per datoen for dette Opptaksdokumentet har 8 % av Bankens utlånsportefølje blitt gitt avdragsfrihet på mellom 3 og 6 måneder.
Staten har i flere omganger vært på banen med krisepakker og garantiordninger, og er innstilt på å sørge for at bankene har likviditet og handlingsrom til å være behjelpelig for sine kunder. Det er blant annet gitt en garantiordning for banklån gitt til små og mellomstore bedrifter på NOK 50 milliarder, hvor staten garanterer for 90 % av lån på inntil NOK 50 millioner med løpetid på 3 år. Norges Bank er også aktive med å utstede F-lån, hvor Banken kan delta i auksjoner å få tilgang til kortsiktig funding (3 – 12 måneder). Per datoen for Opptaksdokumentet har Banken tre senior lån som forfaller i 2020 med totalt utestående volum NOK 150 millioner. Bankens ansvarlige lånekapital (fondsobligasjoner og ansvarlige lån) har første innfrielse i 2022 og 2023.
Styret har gitt retningslinjer for utlånsvirksomheten gjennom begrensninger knyttet til fordeling mellom personmarkedet og bedriftsmarked, størrelsen på enkeltengasjementer og sikkerhet. Kredittrisikoen for enkeltengasjementer og utlånsporteføljen måles og vurderes løpende gjennom bankens risikoklassifiseringssystem, som bygger på data for finansiell adferd med tillegg av regnskapsdata.
Bankens utlån er i hovedsak sikret med pant i bolig, fritidseiendom og næringseiendom og til bedriftskunder er det i tillegg sikret med pant i driftstilbehør, fordringer og varelager.
1 SSB Tolvmånedersvekst i publikums innenlandske bruttogjeld (K2), xxxxx://xxx.xxx.xx/xxxxxxx
Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer påfører også Banken kredittrisiko. Bankens obligasjonsportefølje består nå i stor grad av obligasjoner med fortrinnsrett som hovedsakelig er anskaffet med tanke på å tilfredsstille myndighetenes likviditetskrav (LCR). Resten av porteføljen består av obligasjoner utstedt av norske kommuner, industri og bank og finansinstitusjoner. Kredittrisikoen for denne porteføljen er lav til middels.
Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering
Banken benytter et system for risikoklassifisering som sørger for at alle kunder med lån, kreditt eller garanti blir tilordnet en risikoklasse. Risikoklassifiseringsmodellen er utviklet på grunnlag av alle kredittaktive kunder i Eika- bankene, og er felles for alle Eika-bankene. Denne angir en sannsynlighet for at låneforpliktelsen blir misligholdt i løpet av de neste 12 månedene. Lån og kreditter prises slik at både kapitalbinding og risiko tas hensyn til. Lån med pant i bolig innenfor 60 % av boligens verdi oppnår de laveste rentene, mens øvrige lån til private og lån til bedrifter har høyere rente.
Mislighold og tap
I resultatregnskapet består tap på utlån og garantier av konstaterte tap, individuelle- og gruppevise nedskrivninger etter fradrag for inngang på tidligere avskrevne fordringer. Tapene vurderes og føres etter Finanstilsynets forskrifter og god regnskapsskikk. Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Finanstilsynets retningslinjer.
Engasjement
Engasjement defineres som garantier og utlån/kredittrammer innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyr og provisjoner. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Finanstilsynets forskrifter.
Misligholdte engasjementer
Tapsutsatte engasjement er engasjement som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en sannsynlighet for at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Finanstilsynets forskrifter.
Verditap på brutto utlån og kreditter
På hver balansedag vurderes om det eksisterer objektive bevis for verdifall på et utlån. Vexxxxxx xr pådratt dersom det eksisterer objektive bevis på verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs balanseføring (en tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må i tillegg kunne måles pålitelig. Dersom det foreligger objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte, framtidige kontantstrømmer diskontert med den beregnede, løpende, effektive renten. Bokført verdi av eiendelen reduseres ved bruk av en avsetningskonto og tapet bokføres over resultatregnskapet.
Nærmere om beregning av tapsstørrelse, gruppenedskrivning
De utlånene som det ikke er foretatt individuell nedskrivning på tas med ved beregning av gruppenedskrivning. Nivå på gruppenedskrivning vurderes ved hvert kvartalsskifte, og beregnes ved å benytte hvert enkelt lån sin sannsynlighet for mislighold (gitt av risikoklassen) og lånenes sikkerhetsmessige underdekning (der sikkerhetene er vurdert til realisasjonsverdi). Som følge av innføring av IFRS9 fra 01.01.20 vil regler for nedskriving endres.
Konstaterte tap
Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller avsluttet konkurs, ved at utleggsforretning ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at Banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av Banken.
Utlånsportefølje
Geografisk spredning
Av Bankens brutto utlån og garantier er 17,0 % i tidligere Nesset kommune, 39,7 % i tidligere Fræna kommune og 32,5 % ellers i Møre og Romsdal per utgangen av 2019. Tilsvarende utgjør de samlede inntektene i det alt vesentligste det samme som geografisk fordeling av utlånsmassen.
Fra og med 1. januar 2020 er Nesset kommune sammenslått med Midsund og Molde kommune under navnet Molde kommune. Fræna kommune har slått seg sammen med Eide kommune og blitt til Hustadvika kommune.
TABELL: UTLÅNSMASSE OG GARANTIER FORDELT ETTER GEOGRAFI | ||||||||
2019 | 2018 | |||||||
(NOK 1 000) | % | SUM | Brutto utlån | Garantier | % | SUM | Brutto utlån | Garantier |
Nesset | 17,0 % | 863 796 | 856 944 | 6 852 | 16,4 % | 762 376 | 755 429 | 6 947 |
Fræna | 39,7 % | 2 021 147 | 1 952 421 | 68 726 | 42,6 % | 1 980 588 | 1 905 309 | 75 279 |
Møre og Romsdal for øvrig | 32,5 % | 1 654 709 | 1 617 485 | 37 224 | 30,4 % | 1 412 934 | 1 362 600 | 50 334 |
Landet for øvrig | 10,7 % | 546 679 | 531 209 | 15 740 | 10,5 % | 487 421 | 471 820 | 15 601 |
Utlandet | 0,0 % | 2 297 | 2 297 | 0 | 0,1 % | 2 411 | 2 411 | 0 |
SUM | 100 % | 5 088 898 | 4 000 000 | 000 542 | 100 % | 4 645 730 | 4 497 569 | 148 161 |
Sektor og næring
Tabellen nedenfor gir en utfyllende oversikt over utlånsmassens fordeling på sektor og næring per 31. desember 2019.
Banken har ingen eksponering mot reiseliv og oljerelaterte næringer, og en liten eksponering mot varehandel (3,5 % av næringslånene). Av Bankens utlån til næringskunder er ca. 38 % knyttet til bransjene finans, eiendom og tjenester og ca. 28,7 % er knyttet til jordbruk, skogbruk og fiske.
TABELL: UTLÅNSMASSE FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING | |||
(NOK 1 000) | 2019 | 2018 | 2017 |
Jordbruk, skogbruk, fiske | 444 187 | 358 162 | 281 552 |
Industriproduksjon | 187 823 | 143 727 | 110 562 |
Bygg og anlegg | 230 752 | 172 381 | 131 803 |
Varehandel | 54 138 | 55 697 | 58 235 |
Transport | 45 315 | 48 834 | 44 875 |
Finans, eiendom, tjenester | 586 154 | 595 112 | 479 028 |
Andre | 0 | 0 | 0 |
SUM NÆRINGSKUNDER | 1 548 369 | 1 373 913 | 1 106 055 |
Personkunder | 3 411 987 | 3 123 656 | 3 078 587 |
SUM BRUTTO UTLÅN | 4 960 356 | 4 497 569 | 4 184 642 |
Individuelle nedskrivninger | -15 133 | -19 708 | -16 105 |
Gruppenedskrivninger | -9 850 | -8 900 | -8 400 |
NETTO UTLÅN TIL KUNDER | 4 935 373 | 4 468 961 | 4 160 137 |
Utlån formidlet via EBK | 1 381 214 | 1 238 860 | 1 223 843 |
TOTALE UTLÅN | 6 316 587 | 5 707 821 | 5 383 980 |
Person- og bedriftsmarked
Bankens kunder er delt inn i person- og bedriftskunder. Tabellen nedenfor viser siste års utvikling i utlån til kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet.
TABELL: BRUTTO UTLÅN TIL KUNDER | ||||||
(NOK 1 000) | 2019 | % | 2018 | % | 2017 | % |
Personmarked | 3 411 987 | 68,8 % | 3 123 656 | 69,5 % | 3 078 587 | 73,6 % |
Bedriftsmarked | 1 548 369 | 31,2 % | 1 373 913 | 30,5 % | 1 106 055 | 26,4 % |
SUM | 4 960 356 | 100,0 % | 4 497 569 | 100,0 % | 4 184 642 | 100,0 % |
Risikoklasser
Tabellene nedenfor viser Bankens brutto utlån fordelt etter de ulike risikoklassene innen både person- og bedriftsmarkedet.
TABELL: BRUTTO UTLÅN TIL PERSONMARKEDET FORDELT PÅ RISIKOKLASSER | ||||||
(NOK 1 000) | 2019 | % | 2018 | % | 2017 | % |
Lav risiko, klasse 1-3 | 2 709 131 | 79,4 % | 2 537 700 | 81,2 % | 2 548 274 | 82,8 % |
Middels risiko, klasse 4-7 | 509 164 | 14,9 % | 411 231 | 13,2 % | 358 034 | 11,6 % |
Høy risiko, klasse 8-10 | 166 250 | 4,9 % | 149 264 | 4,8 % | 148 647 | 4,8 % |
Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 27 424 | 0,8 % | 25 429 | 0,8 % | 23 612 | 0,8 % |
Ikke klassifisert | 18 | 0,0 % | 32 | 0,0 % | 22 | 0,0 % |
SUM | 3 000 000 | 000,0 % | 3 123 656 | 100,0 % | 3 078 589 | 100,0 % |
TABELL: BRUTTO UTLÅN TIL BEDRIFTSMARKEDET FORDELT PÅ RISIKOKLASSER | ||||||
(NOK 1 000) | 2019 | % | 2018 | % | 2017 | % |
Lav risiko, klasse 1-3 | 599 052 | 38,7 % | 463 693 | 33,7 % | 349 457 | 31,6 % |
Middels risiko, klasse 4-7 | 678 694 | 43,8 % | 625 920 | 45,6 % | 500 492 | 45,3 % |
Høy risiko, klasse 8-10 | 226 232 | 14,6 % | 206 707 | 15,0 % | 190 422 | 17,2 % |
Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 44 389 | 2,9 % | 77 590 | 5,6 % | 65 550 | 5,9 % |
Ikke klassifisert | 2 | 0,0 % | 3 | 0,0 % | 134 | 0,0 % |
SUM | 1 548 369 | 100,0 % | 1 373 913 | 100,0 % | 1 106 055 | 100,0 % |
Misligholdte lån
Tabellen nedenfor viser Bankens misligholdte lån i alt og netto etter individuelle nedskrivninger.
TABELL: MISLIGHOLDTE LÅN | |||||
(NOK 1000) | 2019 | 0000 | 0000 | 0000 | 0000 |
Misligholdte lån i alt | 36 451 | 30 529 | 27 825 | 2 458 | 7 128 |
Individuelle nedskrivninger | -9 543 | -4 788 | -6 235 | -10 267 | -260 |
Nexxx xisligholdte lån i alt | 26 908 | 25 741 | 21 590 | -7 809 | 6 868 |
Tapsutsatte lån
Tabellen nedenfor viser Bankens øvrige tapsutsatte lån i alt og netto etter individuelle nedskrivninger.
TABELL: TAPSUTSATTE LÅN | |||||
Tapsutsatte lån | 2019 | 0000 | 0000 | 0000 | 0000 |
Øvrige tapsutsatte lån i alt | 37 186 | 52 398 | 40 097 | 32 649 | 67 634 |
Individuelle nedskrivninger | -5 590 | -14 920 | -9 870 | -14 492 | -31 227 |
Nexxx xapsutsatte lån i alt | 31 596 | 37 478 | 30 227 | 18 157 | 36 407 |
Endring i risikofordeling i løpet av første kvartal 2020
Den økonomiske krisen som følge av Covid-19 pandemien har medført økt risiko i Bankens utlånsportefølje. Likevel er ikke endringen synlig i Bankens risikofordelte utlånsoversikt per 31.03.2020. Det er i hovedsak to grunner til dette. Det første er at alle Eika-bankene gikk over til en ny felles modell for risikoklassifisering fra og med februar 2020. Endringene fra tidligere modell er i hovedsak at det blir tatt inn flere variabler i modellen, både i den generiske modellen (offentlig informasjon om kunden) og i behaviour modellen (kundens interne adferd i banken). Overgangen til ny modell gav et skift av utlånsporteføljen mot lavere risikoklasser. Dette gjelder både for Bankens personkunder og bedriftsmarkedskunder.
Den andre grunnen er at disse tallene er per 31.03.2020, og at krisen per denne datoen ikke hadde rukket å fullt ut materialisere seg enda, noe vi heller ikke kan si at den har gjort per dato for dette Opptaksdokumentet.
Som følge av overgangen til ny risikoklassifiseringsmodell tilbakeførte Banken tapsavsetninger med omkring NOK 1,9 millioner per utgangen av februar 2020, mens utviklingen som følge av Covid-19 pandemien har ført til at Banken per utgangen av mars 2020 med stor sannsynlighet kommer til å øke tapsavsetningene med mellom NOK 2,5 og 5 millioner. Dette er tall som enda ikke er rapportert av Banken, men som er medtatt i dette Opptaksdokumentet for å illustrere konsekvensene av Covid-19 krisen.
Tabellene nedenfor viser Bankens brutto utlån fordelt på de ulike risikoklassene totalt og innen person- og bedriftsmarkedet samt Bankens misligholdte og tapsutsatte lån. Det presiseres at dette er tall som Banken enda ikke har rapportert, men er hentet fra Bankens rapporteringssystemer.
TABELL: BRUTTO UTLÅN TIL PERSONMARKEDET FORDELT PÅ RISIKOKLASSER | ||||||
(NOK 1 000) | 1. kvartal 2020 | % | 1. kvartal 2019 | % | 2019 | % |
Lav risiko, klasse 1-3 | 3 843 613 | 76,8 % | 3 111 193 | 69,3 % | 3 308 183 | 66,7 % |
Middels risiko, klasse 4-7 | 764 474 | 15,3 % | 998 345 | 22,3 % | 1 187 858 | 23,9 % |
Høy risiko, klasse 8-10 | 330 550 | 6,6 % | 309 763 | 6,9 % | 392 482 | 7,9 % |
Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 68 980 | 1,4 % | 67 122 | 1,5 % | 71 813 | 1,4 % |
Ikke klassifisert | 24 | 0,0 % | 17 | 0,0 % | 20 | 0,0 % |
SUM | 5 007 641 | 100,0 % | 4 486 440 | 100,0 % | 4 960 356 | 100,0 % |
TABELL: BRUTTO UTLÅN TIL PERSONMARKEDET FORDELT PÅ RISIKOKLASSER | ||||||
(NOK 1 000) | 1. kvartal 2020 | % | 1. kvartal 2019 | % | 2019 | % |
Lav risiko, klasse 1-3 | 3 065 294 | 89,8 % | 2 615 328 | 83,6 % | 2 709 131 | 79,4 % |
Middels risiko, klasse 4-7 | 233 750 | 6,8 % | 362 035 | 11,6 % | 509 164 | 14,9 % |
Høy risiko, klasse 8-10 | 89 160 | 2,6 % | 126 227 | 4,0 % | 166 250 | 4,9 % |
Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 26 062 | 0,8 % | 24 528 | 0,8 % | 27 424 | 0,8 % |
Ikke klassifisert | 21 | 0,0 % | 15 | 0,0 % | 18 | 0,0 % |
SUM | 3 414 287 | 100,0 % | 3 128 133 | 100,0 % | 3 000 000 | 000,0 % |
TABELL: BRUTTO UTLÅN TIL BEDRIFTSMARKEDET FORDELT PÅ RISIKOKLASSER | ||||||
(NOK 1 000) | 1. kvartal 2020 | % | 1. kvartal 2019 | % | 2019 | % |
Lav risiko, klasse 1-3 | 778 319 | 48,8 % | 495 865 | 36,5 % | 599 052 | 38,7 % |
Middels risiko, klasse 4-7 | 530 724 | 33,3 % | 636 310 | 46,8 % | 678 694 | 43,8 % |
Høy risiko, klasse 8-10 | 241 390 | 15,1 % | 183 536 | 13,5 % | 226 232 | 14,6 % |
Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 42 918 | 2,7 % | 42 594 | 3,1 % | 44 389 | 2,9 % |
Ikke klassifisert | 3 | 0,0 % | 2 | 0,0 % | 2 | 0,0 % |
SUM | 1 593 354 | 100,0 % | 1 358 307 | 100,0 % | 1 548 369 | 100,0 % |
TABELL: MISLIGHOLDTE LÅN | |||
(NOK 1000) | 1. kvaral 2020 | 1. kvaral 2020 | 2019 |
Brxxxx xisligholdte lån | 36 073 | 26 801 | 36 451 |
Individuelle nedskrivninger ( steg 3 nedskrivninger) | -11 465 | -5 745 | -9 543 |
Nexxx xisligholdte lån | 24 608 | 21 056 | 26 908 |
TABELL: TAPSUTSATTE LÅN | |||
(NOK 1000) | 1. kvaral 2020 | 1. kvaral 2020 | 2019 |
Brxxxx xapsutsatte engasjement (ikke misligholdt) | 33 667 | 42 790 | 37 186 |
Individuelle nedskrivninger ( steg 3 nedskrivninger) | -4 914 | -12 799 | -5 590 |
Nexxx xapsutsatte engasjement | 28 753 | 29 991 | 31 596 |
3.7 Forskning og utvikling, patenter og lisenser
Banken driver ikke med forskning og utvikling i tradisjonell forstand, men arbeider kontinuerlig med å videreutvikle egne produkter og systemer, med spesielt fokus på videreutvikling av risikostyringssystem. Banken har ingen egenutviklede patenter eller lisenser som har betydning for Bankens virksomhet.
Banken har konsesjon som sparebank, og er avhengig av slik konsesjon for å kunne yte bankvirksomhet. For nærmere beskrivelse av rammeverket for sparebanker, se kapittel 10.
3.8 Vesentlige investeringer i anleggsmidler
Banken planlegger ikke vesentlige investeringer i anleggsmidler i nær fremtid.
3.9 Avhengighet av forretningsavtaler
Banken har distribusjonsavtaler med Eika Gruppen AS innenfor skade- og livsforsikring, kredittkort, smålån og fondssparing, OTP og andre spareprodukter. I tillegg har Banken avtale med Eika Boligkreditt AS hvor vi kan overføre boliglån til gitte vilkår. Alle produktene distribueres mot provisjon tilbake fra de ulike selskapene.
4 Operasjonell og finansiell gjennomgang
Per 31. desember 2019 hadde Banken et resultat før skatt på NOK 52,3 millioner mot NOK 33,6 millioner på samme tid i 2018 og NOK 44,3 millioner i 2017. Dette gir en forbedring på 18,0 % de siste to årene. Grunnen til det svake resultatet i 2018 forklares hovedsakelig med kostnader i forbindelse med fusjonen som ble gjort mellom Bud, Fræna og Hustad Sparebank og Nesset Sparebank med virkning fra 1. januar 2018. Resultatet etter skatt ble på NOK 40,5 millioner i 2019, mot NOK 26,7 millioner i 2018 og NOK 34,4 millioner i 2017.
Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter, eksklusive provisjoner fra Eika Boligkreditt AS, var NOK 102,3 millioner i 2019, NOK 92,1 millioner i 2018 og NOK 87,6 millioner i 2017. Dette tilsvarer en økning på NOK 10,2 millioner fra 2018 og NOK 14,7 millioner fra 2017.
I 2019 hadde Banken et resultat før skatt i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital på 0,96 %, mot 0,66 % i 2018. I 2019 hadde Banken en egenkapitalavkastning etter skatt på 7,5 %, noe som er en økning fra 5,2 % i 2018 og 7,1
% i 2017.
TABELL: NØKKELTALL | ||||||
Revidert | ||||||
(NOK 1 000) | 2019 | % | 2018 | % | 2017 | % |
RESULTATREGNSKAP | ||||||
Netto rente- og kredittprovisjon | 102 339 | 1,88 % | 92 126 | 1,81 % | 87 624 | 1,82 % |
Andre inntekter | 41 368 | 0,76 % | 39 142 | 0,77 % | 41 667 | 0,87 % |
Sum inntekter | 143 707 | 2,64 % | 155 510 | 3,06 % | 129 291 | 2,69 % |
Driftskostnader | 85 997 | 1,58 % | 95 560 | 1,88 % | 80 401 | 1,67 % |
Resultat før tap | 57 710 | 1,06 % | 35 708 | 0,70 % | 48 890 | 1,02 % |
Tap på utlån | 4 833 | 0,09 % | 5 167 | 0,10 % | 4 746 | 0,10 % |
Gevinst/tap verdipapir | -601 | -0,01 % | 3 023 | 0,06 % | 147 | 0,00 % |
Resultat før skatt | 52 276 | 0,96 % | 33 564 | 0,66 % | 44 291 | 0,92 % |
Skatt | 11 820 | 0,22 % | 6 837 | 0,13 % | 9 905 | 0,21 % |
Resultat etter skatt | 40 456 | 0,74 % | 26 727 | 0,53 % | 34 386 | 0,72 % |
BALANSE | ||||||
Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 5 441 114 | 5 078 776 | 4 805 514 | |||
Innskudd fra kunder | 3 947 536 | 3 572 927 | 3 615 247 | |||
Brxxxx xtlån | 4 960 356 | 4 497 569 | 4 184 642 | |||
Innskuddsdekning (i % av brutto utlån) | 79,58 % | 79,44 % | 86,39 % | |||
Andel utlån til BM | 31,21 % | 30,55 % | 26,43 % | |||
Andel utlån til PM | 68,79 % | 69,45 % | 73,57 % | |||
Andel lån overført til EBK* | 28,82 % | 28,40 % | 28,45 % | |||
Tap i % av brutto utlån | 0,10 % | 0,11 % | 0,11 % | |||
Kostnader i % av inntekter justert for VP | 60,30 % | 73,40 % | 63,90 % | |||
*Overføringsgraden til Eika boligkreditt beregnes som prosent av brutto utlån til privatmarkedet | ||||||
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
I 2019 hadde Banken netto rente- og kredittprovisjonsinntekter på NOK 102,3 millioner, noe som tilsvarer en økning på NOK 10,2 millioner fra NOK 92,1 millioner i 2018. Før fusjonen i 2018 hadde de to tidligere bankene samlet netto rente- og kredittprovisjonsinntekter på 87,6 millioner i 2017. Økningen i 2019 skyldes hovedsakelig styrket rentemargin, samt økning i brutto utlån.
Andre inntekter
Netto provisjonsinntekter
I 2019 var netto provisjonsinntekter NOK 31,4 millioner, mot NOK 31,4 millioner i 2018 og NOK 31,6 millioner i 2017. Provisjonsinntektene kommer i hovedsak fra betalingsformidling, formidling av lån gjennom Eika Boligkreditt og salg av forsikringer gjennom Eika Forsikring. Samlet har inntektene vært omtrent uendret i perioden.
Verdipapirer og obligasjoner
For 2019 var utbytte og andre inntekter fra verdipapirer med variabel avkastning på NOK 8,8 millioner, en økning på NOK 2,1 millioner sammenlignet med 2018 (NOK 6,3 millioner). I 2017 var denne på NOK 6,2 millioner. I all hovedsak er dette knyttet til utbytte fra aksjeposter i Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS.
Netto gevinst fra valuta og verdipapirer som er omløpsmidler var i 2019 på NOK 1,1 millioner, mot NOK 1,1 millioner i 2018 og NOK 3,5 millioner i 2017.
Banken hadde ved utgangen av 2019 ingen aktiv forvaltning av valuta eller derivater og Bankens beholdning av langsiktige verdipapirer består av aktiva med lav volatilitet. Bankens aksjeportefølje består i all hovedsak av anleggsaksjer i Eika Boligkreditt AS (bokført verdi NOK 78,2 millioner), Eika Gruppen AS (bokført verdi NOK 26,8 millioner) og Eika VBB AS (bokført verdi NOK 5,8 millioner).
Andre driftsinntekter
Denne posten representerer i hovedsak inntektsføring av husleieinntekter, og utgjør en liten del av Bankens totale inntjening.
Driftskostnader
De samlede driftskostnadene ved bankdriften utgjorde NOK 86,0 millioner i 2019, noe som gir en kostnadsprosent (kostnader i % av netto inntekter justert for verdipapirer) på 60,3 %. Sammenliknet med 2018 ble kostnadene redusert med NOK 9,6 millioner. Fra 2017 til 2019 har kostnadene økt med 5,6 millioner. Hovedårsaken til de høye kostnadene i 2018 er fusjonen mellom de to tidligere bankene.
Pensjonskostnader
I 2019 var totale pensjonskostnader på NOK 3,3 millioner, en økning på NOK 0,4 millioner sammenlignet med pensjonskostnadene i samme periode i 2018 på NOK 2,9 millioner. Økningen skyldes generelle lønnsjusteringer som gir utslag i høyere innbetalt innskuddspensjon.
TABELL: PENSJONER I BANKEN | |
(NOK 1 000) | |
Pensjonskostnad 2019 | 3 322 |
Pensjonskostnad 2018 | 2 936 |
Pensjonskostnad 2017* | -925 |
Sum | 5 333 |
*Endring av pensjonsordning |
Tap
Banken hadde NOK 4,8 millioner i tapskostnader på utlån i 2019, sammenlignet med tap på NOK 5,2 millioner i 2018 og NOK 4,7 millioner i 2017.
Bankens tapskostnader på utlån i % av gjennomsnittlig brutto utlån var 0,10 % 2019, mot 0,11 % i både 2018 og 2017.
Forvaltningskapitalen
Bankens forvaltningskapital per utgangen av 2019 var NOK 5 806 millioner, noe som tilsvarer en økning på NOK 659 millioner sammenlignet med 2018 og en økning på NOK 757 millioner sammenlignet med 2017. Som følge av sterk kundetilvekst har Banken hatt en god vekst i forvaltningskapitalen de siste årene, spesielt i 2019.
Utlånsvekst
Per utgangen av 2019 hadde Banken brutto utlån NOK 4 960 millioner, en økning på NOK 463 millioner sammenlignet med 2018 og NOK 776 millioner sammenlignet med 2017. År over år har Banken en vekst i brutto utlån på henholdsvis 10,3 % og 7,5 % i 2019 og 2018.
Av Bankens brutto utlån er 68,8 % innen personmarkedet, mens 31,2 % er innen bedriftsmarkedet. Utlån til personmarkedet som ligger i Eika Boligkreditt er ikke inkludert i disse tallene.
Innskuddsvekst
Innskudd fra kunder var NOK 3 948 millioner per utgangen av 2019, sammenlignet med NOK 3 573 millioner i 2018 og NOK 3 615 millioner i 2017. Årlig innskuddsvekst har vært henholdsvis 10,5 %, -1,2 % og 14,4 % i 2019,
2018 og 2017.
Kontantstrøm
De vesentligste forholdene knyttet til Bankens kontantstrøm for årene 2018 og 2019 er:
• Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter har vært negative i både 2018 og 2019. Dette i hovedsak på grunn av store utbetalinger av utlån til kunder. Selv om det er negative tall for begge år, ser vi at den negative kontantstrømmen var vesentlig større i 2018 sammenlignet med 2019. Hovedforskjellen ligger i kontantstrøm fra i innskudd fra kunder, som i 2019 var på drøyt NOK 374,6 millioner, mens den faktisk var negativ med omkring NOK 42,3 millioner i 2018.
• Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter har vært relativt stabile med noen større investeringer både i driftsmidler og langsiktige verdipapirer.
• Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er positive for begge de to årene, hovedsakelig grunnet opptak av nye obligasjonslån. Det har i begge periodene vært netto innbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner. Den positive kontantstrømmen er en del større i 2019 enn 2018, hovedsakelig på grunn av at det ble tatt opp NOK 100 millioner mer i obligasjonslån, men også på grunn av at det i 2018 ble betalt tilbake mer til kredittinstitusjoner.
• Samlet ser vi en positiv endring i likvider på omkring NOK 120,8 millioner i 2019, mens det var en nedgang i likvider på omkring NOK 122,5 millioner i 2018.
Per 31.12.2019 var likviditetsbeholdningen på NOK 268,2 millioner, hvorav NOK 78,4 millioner er kontanter og fordringer på Sentralbanken mens NOK 189,8 millioner er fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid.
Bankens egenkapital var NOK 553,6 millioner ved utgangen av 2019, en økning på NOK 25,6 millioner sammenlignet med 2018 da egenkapitalen var NOK 528,0 millioner. Økningen kommer som følge av positivt resultat i regnskapsperioden. Banken har opplevd sterk utvikling i egenkapitalen de siste årene med god avkastning. Veksten i egenkapitalen år over år var 4,8 % både i 2019 og 2018.
TABELL: KAPITALDEKNING | |||
Kapitaldekning | Revidert | ||
(NOK millioner) | 2019 | 2018 | 2017 |
Beregningsgrunnlag | 3 045 959 | 2 875 953 | 2 649 914 |
Ren kjernekapital | 491 626 | 471 035 | 470 690 |
Kjernekapital | 561 626 | 541 035 | 536 519 |
Ansvarlig kapital | 45 000 | 45 000 | 40 857 |
Ren Kjernekapitaldekning | 16,1 % | 16,4 % | 17,8 % |
Kjernekapitaldekning | 18,4 % | 18,8 % | 20,3 % |
Ansvarlig kapitaldekning | 19,9 % | 20,4 % | 21,8 % |
Konsolidert kapitaldekning | 2019 | 2018 | |
Ren kjernekapitaldekning | 15,32 % | 15,29 % | |
Kjernekapitaldekning | 17,55 % | 17,68 % | |
Ansvarlig kapitaldekning | 19,14 % | 19,35 % |
Per utgangen av 2019 var Bankens rene kjernekapitaldekning på 16,1 % og en kjernekapitaldekning på 18,4 % som er en nedgang sammenlignet med 2018. Reduksjonen fra 2018 til 2019 kan forklares med Bankens kredittvekst. Bankens ansvarlig kapitaldekning var på 19,9 %, ned fra 20,4 % ved samme tid i fjor. Innføringen av SMB-rabatten fra og med 31.12.2019 har hatt positiv effekt på kapitaldekningen i Banken. Effekten utgjorde nesten 1 prosentpoeng styrkning av ren kjernekapitaldekning ved utgangen av 2019.
Per 1. kvartal 2018 ble Bankene, som eierforetak i samarbeidende grupper, pålagt å rapportere konsolidert kapitaldekning, hvor eierandeler i samarbeidende grupper inkluderes i Bankenes kapitaldekning. For Romsdal Sparebank er det eierandelene i Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS som inngår i den konsoliderte kapitaldekningen. Per utgangen av 2019 er konsolidert ren kjernekapitaldekning 15,32 %, kjernekapitaldekning på 17,55 % og ansvarlig kapitaldekning på 19,14 %.
Overgangen til IFRS fra og med 01.01.2020 vil ha positiv effekt for kapitaldekningen i Banken. Effekten på selskapsnivå er marginal, mens det vil gi større effekter på konsolidert nivå. Effekten er hovedsakelig grunnet oppskriving av anleggsaksjer til virkelig verdi. Estimerte kapitaldekninger per 31.12.2019 med regnskap etter IFRS viser omtrent uendret ren kjernekapital på foretaksnivå, mens ren kjernekapital på konsolidert nivå styrkes med nesten 0,9 prosentpoeng.
ICAAP
Banken er underlagt kapitaldekningsregelverket, og skal derfor i tillegg til å oppfylle minstekrav til ansvarlig kapital, regelmessig gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy Assessment Process - ICAAP) for å ta stilling til Bankens totale kapitalbehov.
Hensikten med ICAAP-arbeidet er å etablere en prosess for beregning og oppfølging av Bankens kapitalbehov, og å påse at Banken har tilgang på nødvendig kapital for den aktuelle risikoprofilen. ICAAP skal være framoverskuende.
Bankens risikokartlegging og ICAAP er en viktig del av grunnlaget for den årlige rulleringen av Bankens risikopolicy, samt at den danner grunnlag for Styrets årlige arbeid med strategi- og budsjettprosessen.
4.3 Bankens finansiering - likviditet og funding
Innskuddsdekningen (definert som sum kundeinnskudd i forhold til brutto utlån) i Banken har vært stabil i 2019 og 2018 på omkring 79,5 %, og står for en sentral del av bankens finansiering.
For å begrense likviditetsrisikoen har Banken etablert likviditetsreserver i form av innskudd i Norges Bank, likvide rentepapirer og trekkrettighet i DNB Bank ASA. Banken har en god likviditetsreserve utgangen av 2019 og er i stand til å møte fremtidig låneforfall på obligasjonslån.
Banken benytter Eika Boligkreditt AS aktivt for å finansiere lån til boligformål. For øvrig vil Banken benytte det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet for å nå vedtatte mål knyttet til likviditet samt for å finansiere økt utlånsvekst og forfall på obligasjoner i årene som kommer.
Likviditet
Banken hadde en innskuddsdekning på 79,6 % per utgangen av 2019, omtrent uendret fra 79,4 % per utgangen av 2018. Per utgangen av 2017 var dette forholdstallet 86,4 %. Innskuddsdekningen er høyere enn den styrevedtatte rammen på 70 %. Det er vedtatt en likviditetspolicy med tilhørende rapportering som skal sikre god og langsiktig likviditetsstyring.
Banken har en bred innskuddsportefølje med få store innskytere. I likviditetspolicyen er det fastsatt rammer for store innskudd. Dette gjelder det største innskuddet, summen av de tre største innskuddene og summen av de ti største innskuddene.
TABELL: LIKVIDITETSINDIKATORENE | |||
2019 | 2018 | 2017 | |
LCR | 182 | 148 | 156 |
NSFR | 126 | 132 | 132 |
Bankens likviditetspolicy inneholder krav til LCR som ligger 10 %-poeng over myndighetsbestemt minstekrav og vil bli oppdatert med krav til NSFR når dette er fastsatt av myndighetene.
Per utgangen av 2019 har Banken NOK 355,7 millioner i sertifikat- og senior obligasjonsgjeld, en økning på NOK 5,9 millioner sammenlignet med utgangen av 2018 da sertifikat- og senior obligasjonsgjeld utgjorde NOK 349,8 millioner.
Banken utarbeider månedlig likviditetsprognoser og halvårlige stresstester av Bankens likviditet, samt måler månedlig utviklingen i LCR. Det tilstrebes å ha en spredt forfallsstruktur på bankens innlån, og det settes rammer med hensyn til forfallstruktur, størrelsen på enkeltposter (herunder også innskudd) og sammensetningen av Bankens funding. Banken skal ha lav likviditetsrisiko.
Funding
Tabellene nedenfor gir en oversikt over utvikling i brutto utlån og innskuddsdekning.
TABELL: INNSKUDDSDEKNING | |||
(NOK 1 000) | 2019 | 2018 | 2017 |
Brxxxx xtlån | 4 960 356 | 4 497 569 | 4 184 642 |
Innskudd fra kunder | 3 947 536 | 3 572 927 | 3 615 247 |
INNSKUDDSDEKNING | 79,6 % | 79,4 % | 86,4 % |
Tabellen nedenfor viser utviklingen i innskudd fra kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet.
TABELL: INNSKUDD FRA KUNDER | ||||||
(NOK 1 000) | 2019 | % | 2018 | % | 2017 | % |
Personmarked | 2 831 065 | 71,7 % | 2 609 349 | 73,0 % | 2 696 746 | 74,6 % |
Bedriftsmarked | 1 116 471 | 28,3 % | 963 578 | 27,0 % | 918 501 | 25,4 % |
SUM | 3 947 536 | 100,0 % | 3 572 927 | 100,0 % | 3 000 000 | 000,0 % |
Tabellene nedenfor gir en oversikt over utviklingen i de ulike gjelds- og egenkapitalposter siden 2017.
TABELL: OVERSIKT OVER GJELDSPOSTER | ||||||
(NOK 1 000) | 2019 | % | 2018 | % | 2017 | % |
Lån eller innskudd fra kredittinst. u/avtalt løpet | 660 | 0,0 % | 200 | 0,0 % | 86 | 0,0 % |
Lån eller innskudd fra kredittinst. m/avtalt løpet | - | 0,0 % | 45 000 | 1,0 % | 125 000 | 2,8 % |
Innskudd fra og gjeld til kunder | 3 947 536 | 75,2 % | 3 572 927 | 77,4 % | 3 615 247 | 79,5 % |
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 1 140 000 | 21,7 % | 845 000 | 18,3 % | 651 112 | 14,3 % |
Ansvarlig lånekapital (verdipapirer) | 115 000 | 2,2 % | 115 000 | 2,5 % | 114 972 | 2,5 % |
Påløpte kostnader og forpliktelser | - | 0,0 % | - | 0,0 % | - | 0,0 % |
Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter | 14 159 | 0,3 % | 12 626 | 0,3 % | 11 231 | 0,2 % |
Annen gjeld | 35 458 | 0,7 % | 28 371 | 0,6 % | 27 603 | 0,6 % |
SUM GJELD | 5 252 813 | 100 % | 4 619 124 | 100 % | 4 545 251 | 100 % |
Annen gjeld består i hovedsak av betalbar skatt og kortsiktig gjeld.
TABELL: OVERSIKT OVER KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG FINANSIERING | ||||||
(NOK 1 000) | 2019 | % | 2018 | % | 2017 | % |
Egenkapitalbeviskapital | 121 470 | 21,9 % | 121 470 | 23,0 % | 121 470 | 24,1 % |
Overkursfond | 7 487 | 1,4 % | 7 487 | 1,4 % | 7 487 | 1,5 % |
Sparebankens fond | 421 100 | 76,1 % | 393 200 | 74,5 % | 370 123 | 73,5 % |
Gavefond | 0 | 0,0 % | 0 | 0,0 % | 600 | 0,1 % |
Utjevningsfond | 0 | 0,0 % | 2 297 | 0,4 % | 576 | 0,1 % |
Kompensasjonsfond | 3 576 | 0,6 % | 3 576 | 0,7 % | 3 576 | 0,7 % |
SUM GJELD OG EGENKAPITAL | 000 000 | 000 % | 528 030 | 100 % | 503 832 | 100 % |
Mer spesifisert løpetid på gjeldspostene i balansen framgår i tabell under punkt 4.5.
Bankens utstedte verdipapirer er listet nedenfor.
TABELL: OVERSIKT OVER GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER PER 31.12.2019 | ||||
Verdipapir | ISIN | Forfall | Utestående | Rente |
Romsdal Spb 16/20 FRN | NO0010774623 | 21.09.2020 | 50 000 000 | NIBOR 3M + 1,04 % |
Romsdal Spb 16/21 FRN | NO0010778632 | 15.11.2021 | 75 000 000 | NIBOR 3M + 1,27 % |
Romsdal Spb 16/20 FRN | NO0010780489 | 08.06.2020 | 50 000 000 | NIBOR 3M + 1,05 % |
Romsdal Spb 17/21 FRN | NO0010782931 | 01.02.2021 | 75 000 000 | NIBOR 3M + 0,99 % |
Romsdal Spb 17/22 FRN | NO0010795669 | 07.06.2022 | 100 000 000 | NIBOR 3M + 0,95 % |
Romsdal Spb 17/22 FRN | NO0010807035 | 03.10.2022 | 100 000 000 | NIBOR 3M + 0,85 % |
Romsdal Spb 18/21 FRN | NO0010823909 | 04.06.2021 | 75 000 000 | NIBOR 3M + 0,60 % |
Romsdal Spb 18/21 FRN | NO0010832611 | 20.09.2021 | 75 000 000 | NIBOR 3M + 0,51 % |
Romsdal Spb 18/23 FRN | NO0010832967 | 20.09.2023 | 100 000 000 | NIBOR 3M + 0,79 % |
Romsdal Spb 18/22 FRN | NO0010839459 | 11.02.2022 | 75 000 000 | NIBOR 3M + 0,75 % |
Romsdal Spb 18/20 FRN | NO0010840267 | 21.02.2020 | 50 000 000 | NIBOR 3M + 0,35 % |
Romsdal Spb 19/20 FRN | NO0010842461 | 30.10.2020 | 50 000 000 | NIBOR 3M + 0,46 % |
Romsdal Spb 19/24 FRN | NO0010848369 | 20.03.2024 | 65 000 000 | NIBOR 3M + 0,86 % |
Romsdal Spb 19/21 FRN | NO0010848609 | 06.04.2021 | 50 000 000 | NIBOR 3M + 0,42 % |
Romsdal Spb 19/24 FRN | NO0010851892 | 10.05.2024 | 75 000 000 | NIBOR 3M + 0,70 % |
Romsdal Spb 19/24 FRN | NO0010864622 | 25.09.2024 | 75 000 000 | NIBOR 3M + 0,71 % |
SUM OBLIGASJONSLÅN | 1 140 000 000 | |||
Romsdal Spb 17/27 FRN C SUB | NO0010802937 | 25.08.2027 | 30 000 000 | NIBOR 3M + 2,00 % |
Romsdal Spb 17/27 FRN C SUB | NO0010810484 | 22.11.2027 | 15 000 000 | NIBOR 3M + 2,05 % |
SUM ANSVARLIG LÅNEKAPITAL | 45 000 000 | |||
Romsdal Spb 17/PERP FRN C HYBRID | NO0010806029 | 28.09.2099 | 35 000 000 | NIBOR 3M + 3,80 % |
Romsdal Spb 18/PERP FRN C HYBRID | NO0010819626 | 23.03.2099 | 35 000 000 | NIBOR 3M + 3,70 % |
SUM FONDSOBLIGASJONER | 70 000 000 | |||
Banken benytter i tillegg Eika Boligkreditt AS for å finansiere lån til boligformål. Per utgangen av 2019 hadde Banken overført NOK 1 381 millioner i boliglån til Eika Boligkreditt. Dette er en økning på 11,5 % sammenlignet med 2018.
Banken har i forbindelsen med Covid-19 krisen benyttet seg av Norges Banks låneadgang i F-lån. Det er tatt opp et F-lån på NOK 25 millioner med løpetid 3 måneder og et F-lån på NOK 50 millioner med løpetid 6 måneder. Det vurderes fortløpende om banken skal benytte seg av flere F-lån fra Norges Bank. Låneopptaket er gjort av beredskapshensyn for sikre god likviditet i banken.
Poster utenfor balansen
Banken har stilt betalings- og kontraktsgarantier på vegne av sine kunder. Innvilgelsen av slike garantier følger ordinære kredittprosedyrer.
TABELL: FORDELING AV GARANTIER | |||
(NOK 1 000) | 2019 | 2018 | 2017 |
Betalingsgarantier | 17 692 | 32 110 | 30 387 |
Kontraktsgarantier | 25 540 | 25 297 | 18 880 |
Eika Boligkreditt | 15 089 | 14 872 | 17 229 |
Annet garantiansvar | 70 221 | 75 882 | 70 726 |
Sum | 128 542 | 148 161 | 137 222 |
Banken har en kredittramme på oppgjørskonto med DNB Bank ASA på NOK 210 millioner utgangen av 2019. Trekkrettigheten ble økt til NOK 235 millioner i 1. kvartal 2020 og er ikke benyttet per 20.04.2020.
4.5 Balanse mellom innlån og utlån
I tabellen nedenfor er illustrert forholdet mellom løpetid på eiendeler og gjeld per 31.12.2019.
TABELL: BALANSE PER 31.12.2019 FORDELT PÅ RESTLØPETID | |||||||
(NOK 1 000 000) | Sum | Inntil 1 mnd | 1mnd - 3 mnd | 3 mnd - 1 år | 1-5 år | Over 5 år | Uten rest løpetid |
Eiendeler: | |||||||
Kontanter og fordringer på sentralbanken | 78,41 | 78,41 | |||||
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner | 191,15 | 191,15 | |||||
Utlån til og fordring på kunder | 4 935,37 | 7,24 | 54,71 | 128,34 | 346,84 | 4 396,74 | 1,50 |
Obligasjoner og sertifikater | 355,65 | 125,19 | 230,46 | ||||
Aksjer | 170,86 | 170,86 | |||||
Øvrige eiendeler ikke rentebærende | 75,01 | 75,01 | |||||
Sum eiendeler | 5 806,45 | 7,24 | 54,71 | 253,53 | 577,30 | 4 396,74 | 516,93 |
Gjeld: | |||||||
Gjeld til kredittinstitusjoner | 0,66 | 0,66 | |||||
Innskudd fra kunder | 3 947,54 | 43,69 | 22,72 | 205,42 | 2,55 | 36,18 | 3 636,98 |
Obligasjonsgjeld | 1 140,00 | 50,00 | 150,00 | 940,00 | |||
Fondsobligasjoner | 70,00 | 70,00 | |||||
Ansvarlig lån | 45,00 | 45,00 | |||||
Øvrig gjeld | 49,62 | 49,62 | |||||
Egenkapital | 553,63 | 553,63 | |||||
Sum gjeld og egenkapital | 5 806,45 | 43,69 | 72,72 | 355,42 | 1 057,55 | 36,18 | 4 240,89 |
Netto likviditetseksponering på balansen | 0,00 | -36,45 | -18,01 | -101,89 | -480,25 | 4 360,57 | -3 723,97 |
Per utgangen av 2019 hadde Banken 47 fast ansatte og 1 vikar, gjennomførte årsverk i 2019 utgjør til sammen ca 50. Det gir en nedgang på nesten 1 årsverk sammenlignet med utgangen av 2018 da Banken hadde 51 fast ansatte fordelt på 50,7 årsverk. I tillegg kommer 1 lærling i kontor- og administrasjonsfaget.
Banken har høyt fokus på å heve og videreutvikle kompetansen til de ansatte. Det er 18 ansatte med AFR- autorisasjon, 27 ansatte med autorisasjon innen skadeforsikring (GOS – Godkjenningsordningen for forsikringsrådgivere) og 16 ansatte med autorisasjon innen kreditt personmarked. Per utgangen av 2019 har 3 av bankens ansatte også fullført og bestått autorisasjonen i den nye ordningen for personforsikring. Autoriserte rådgivere gjennomfører årlig oppdateringsprøve for de aktuelle fagområder. Det benyttes også betydelige ressurser på å utvikle ansattes kompetanse på andre områder, blant annet innen dagligbankområdet og digitale løsninger. Eika Skolen er et felles tilbud for bankene i Eika Alliansen og som tilbyr et bredt spekter av kompetansehevende tiltak som Banken benytter seg av.
59 % av de ansatte er kvinner, 41 % er menn. Styret i banken har fokus på å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.
Sykefraværet (ekskl. fravær på grunn av barns sykdom) for 2019 har vært på 8,1 %, mot 4,4 % i 2018. Det er langtidssykefraværet som står for økningen. Korttidssykefraværet (sykefravær til og med 16 dager) utgjør 0,8 %.
Styret er av den oppfatning at arbeidsmiljøet i banken er godt. Banken gjennomfører medarbeiderundersøkelser for å kartlegge arbeidsmiljøet. I samarbeid med bedriftshelsetjenesten lages det årlig en plan for forebyggende helsetiltak for de ansatte. Forbedringstiltak innen HMS gjennomføres når det påvises svakheter.
Dyktige, motiverte og kompetente medarbeidere er en forutsetning for at Banken skal kunne nå sine mål. Derfor er det fokus på å legge til rette for samarbeid, engasjement, trivsel og kompetanseheving gjennom blant annet godt arbeidsmiljø og interessante arbeidsoppgaver.
Alle bankens kontorer er nyoppusset og ivaretar et godt fysisk arbeidsmiljø.
4.7 Generelle betraktninger om 2019 og fremtidig utvikling
Banken har hatt en meget positiv utvikling i 2019. Resultatet er betydelig bedre enn i 2018 som var preget av fusjon og fusjonskostnader. De positive effektene av fusjonen begynner å komme. Regnskapet viser betydelig økte inntekter i kombinasjon med reduksjon i kostnader, og fremdeles relativt lave tap. Økt volum og økt margin på utlån som følge av flere renteendringer og lavere fundingkost etter fusjonen, har gitt betydelig bedring i netto renteinntekter. Volum innen spareprodukter og skade- og livsforsikring viser også god utvikling. Gode resultat i Eika Gruppen AS, har gitt vesentlig høyere utbytte.
På kostnadssiden ser vi naturlig nok stor bedring fra 2018, da det var relativt store kostnader knyttet til fusjonen. Vi ser også en bedring i forhold til konsoliderte kostnadstall for de to bankene fra 2017, og kostnadsprosenten er på vei ned. Fremover vil det å redusere kostnader og bedre kostnadsprosenten være et viktig mål for Banken.
Banken har høy score på kundetilfredshet, gjennom god tilgjengelighet og god service og rådgivning. Dette sammen med at Banken har en god posisjon i sine markeder, har bidratt til at banken årlig får mange nye kunder. Det forventes at det fortsetter også fremover.
Den fusjonerte banken har et større markedsområde sammenlignet med de to «gamle» bankene, og Banken merker økt interesse for den «nye» banken. Særlig har interessen vært stor fra næringslivet, men også et økende antall privatkunder søker mot Banken. Banken har også satset mer i Molde med nye lokaler og flere medarbeidere.
Det vil være et kontinuerlig fokus på kostnader og det forventes fortsatt effekter av fusjonen og mulighet for effektivisering som vil bidra til kostnadseffektiviteten blir bedre.
Banken har i sine planer for 2020 lagt til grunn en strategi med moderat vekst.
Situasjonen som følge av Covid-19 har gitt betydelig usikkerhet for 2020. Kraftige rentekutt fra Norges Bank har medført at Romsdal Sparebank i likhet med andre banker, har satt ned sine renter både på lån og innskudd. Et generelt lavere rentenivå gir økt press på bankenes rentemarginer. Man kan også anta at kredittapene i Banken vil øke i 2020 som følge av situasjonen. Dette gjelder både privatkunder og næringskunder. Dette vil til dels være avhengig av hvilke krisetiltak myndighetene setter inn. Banken vurderer det likevel slik at den ikke er særlig tapsutsatt sammenlignet med andre banker. Situasjonen vil også kunne påvirke Bankens vekst som følge av liten aktivitet i samfunnet. Dette kan til dels bli kompensert av økt andel lån med avdragsutsettelser. Mer urolige tider kan medføre at markedsrisiko og likviditetsrisiko øker noe. Operasjonell risiko er redusert som følge av fusjonen. Fusjonen har gitt Banken et større og sterkere kompetansemiljø, og gjort Banken mindre sårbar på kapasitet og kompetanse i enkeltfunksjoner.
5 Organisasjon og Ledelse
Styret
7 medlemmer
Leder:
Xxxxx Xxxx Xxxxx
Revisjonsfirma BDO AS
Ansvarlig revisor:
Xxxxx Xxxxx
Generalforsamling 24 medlemmer
Organisasjonsstrukturen i Banken er som vist nedenfor:
Godtgjørelsesutvalg
Adm. banksjef:
Xxx Xxxxxx Xxxxxxxx
Risiko- og revisjonsutvalg
Generalforsamlingen i Romsdal Sparebank er i dag sammensatt av 24 medlemmer. 2 er valgt av det offentlige (en fra tidligere Nesset kommune og en fra tidligere Fræna kommune), 8 av medlemmene er valgt av og blant innskyterne, 8 er valgt av og blant Egenkapitalbeviseierne, 6 er valgt av og blant Ansatte i Banken. Generalforsamlingens sammensetning er gjengitt i tabellen nedenfor:
TABELL: REPRESENTASJON I GENERALFORSAMLING
Xxxxxxxxx | Xxxxxxxx. | |||
Xxxxxx | Xxxxx | Xxxxxx | Xxxxx | |
Valgt av det offentlige | 2 | 8 % | 2 | 17 % |
Valgt av innskytere | 8 | 33 % | 4 | 33 % |
Valgt av egenkapitalbeviseiere | 8 | 33 % | 3 | 25 % |
Valgt av ansatte | 6 | 25 % | 3 | 25 % |
TOTALT | 24 | 100 % | 12 | 100 % |
Generalforsamlingen er Bankens øverste organ. Generalforsamlingen fastsetter Bankens vedtekter, vedtar Bankens regnskap og disponering av Bankens overskudd, og velger Styre, valgkomite og ansvarlig revisor.
Generalforsamlingens ordinære årsmøte skal avvikles innen utgangen av mars måned. Innkalling med fullstendig saksliste sendes til Generalforsamlingens medlemmer. Fristen for innkalling til Generalforsamling er 14 dager. En ekstraordinær Generalforsamling kan avholdes når Styret eller revisor, eller minst en tjuedel av Generalforsamlingens medlemmer krever det, jf. Finansforetaksloven § 8-3 jf. Allmennaksjeloven § 5-7.
Generalforsamlingens sammensetning per dato for Opptaksdokumentet er gjengitt nedenfor. TABELL: BANKENS GENERALFORSAMLING PER PROSPEKTDATO
Egenkapitalbeviseiere | Offentlige valgt | Xxxxxxxxxxx | Ansattevalgte |
Medlem | Medlem | Medlem | Medlem |
Xxxxx Xxx Xxxxx sen | Xxxxx Xxxxx Xxxxxx | Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx | Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxx |
Xxxxx Xxxxxx | Xxx Xxxxxxx Xxxx | Xxxx Xxxxxx | Xxxxxx Xxxx Xxxxx |
Xxxx Xxxxxx Xxxxxx | Xxxx Xxxxxxxx Xxxxx | Xxxxxxxx Xxxxxx-Xxxx | |
Xxxxxxxx Xxxxxx | Xxxxxx Xxxxxxx | Xxxxxxxx Xxxxxxx | |
Xxxx Xxxxxx Xxxxxx | Xxxx Xxxxxxxxx Xxxx | Xxxxx Xxxxxxxx | |
Xxxxx Xxxx Xxxx | Xxx Xxxxxxxxx | Xxxx Xxxxxxx Xxxxx | |
Xxxx Xxxxxxxxxxx | Xxxx Xxx Xxxxxx Xxxxxx | ||
Xxx Xxxxx Xxxxxxx | Xxxxxxxx Xxxxx |
Forretningsadressen til samtlige medlemmer av Generalforsamlingen er c/o Romsdal Sparebank, Xxxxxx 00, 0000 Xxxxxxxxxx.
Samlet godtgjørelse til Generalforsamlingen utgjorde i 2019 NOK 112 000.
Lån og garantier til Generalforsamlingens medlemmer utgjorde per 31.12.2019 NOK 55,43 millioner med vilkår beskrevet i tabellen under.
NOK 1000 | Lånebeløp/ramme | Vilkår |
Generalforsamlingen | 55 434 | Markedsvilkår1 |
1 Ansattevalgte (6 personer) har ansattvilkår | ||
Bankens Generalforsamling er omhandlet i vedtektenes kapittel 3. Generalforsamlingens kompetanse og valg til Bankens Generalforsamling er for øvrig omhandlet i Finansforetaksloven kapittel 8, samt forskrift om ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer og Finansforetaksforskriften.
Generalforsamlingen i Romsdal Sparebank velger en valgkomite som er ansvarlig for å forberede valg til generalforsamlingen, styret og valgkomiteen, samt foreslår godtgjørelse til tillitsvalgte. Komiteen skal bestå av 4 medlemmer og skal ha representanter fra alle interessegruppene i generalforsamlingen. Valgkomiteens medlemmer velges for 2 år av gangen.
TABELL: BANKENS VALGKOMITE PER DATO FOR OPPTAKSDOKUMENTET | ||
Medlem | 1. gang valgt | På valg |
Xxxxxx Xxxxxxx | 2018 | 2021 |
Xxxxx Xxxxx Xxxxxx | 2018 | 2020 |
Xxxxx Xxx Xxxxx sen | 2018 | 2020 |
Xxxxxxxx Xxxxxxx | 2018 | 2022 |
Styret er Generalforsamlingens organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av Banken. Styret avholdte i 2019 14 styremøter og behandlet 284 saker. Så langt i 2020 har Styret avholdt 6 styremøter og behandlet 89 saker.
Styret i Banken består av totalt 7 medlemmer. Xxxxxx har hittil i 2020 vektlagt arbeidet med risikostyring, intern kontroll, strategi og strategioppfølging. I den forbindelse har Bankens kapitalisering og planlegging av emisjon hatt ekstra fokus i styret, samt vurdering av egnet noteringssted for Egenkapitalbevisene. Styret vurderer at rammer og fullmakter er tilpasset bankens virksomhet og risikoprofil. Styret mottar månedlige regnskapsrapporter og kvartalsvise statusrapporter for de ulike risikoområdene i Banken. Styret vurderer risikobildet mot vedtatte mål og rammer.
Styret utgjør Bankens revisjons- og risikoutvalg. Revisjons- og risikoutvalgets viktigste oppgaver er oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen, overvåke systemene for risikostyring og internkontroll, ha løpende kontakt med Bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, samt å vurdere og overvåke revisors uavhengighet.
Per Prospektdato er følgende medlemmer av Styret i Romsdal Sparebank:
TABELL: STYRET | |||
Navn | Styreposisjon | Første gang valgt | Valgperiode |
Xxxxx Xxxx Xxxxx | Xxxxxxxxxx | 2018* | 2020 – 2022 |
Xxxxx Xxxxxxx | Nestleder | 2016 | 2020 – 2022 |
Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx | Styremedlem | 2020 | 2020 – 2022 |
Xxxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx | Styremedlem | 2017 | 2020 – 2022 |
Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxx | Styremedlem | 2018* | 2019 – 2021 |
Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx | Styremedlem | 2014 | 2019 – 2021 |
Xxxxx Xxxx Xxxxx Xxxxxxx | Styremedlem | 2019 | 2019 – 2021 |
Xxxxxxx Xxxxxxxxx | Observatør | 2018* | 2019 – 2021 |
* Alle styremedlemmene hadde verv i styrene til de to tidligere bankene. For medlemmene som kom fra Nesset Sparebank er tiltredelsesdato satt til datoen de ble styremedlemmer i den fusjonerte banken.
Styremedlemmenes bakgrunn, eksisterende og tidligere tillitsverv per Dato for Opptaksdokumentet er gjengitt nedenfor.
TABELL: STYRET PER DATO FOR OPPTAKSDOKUMENTET
Styremedlem Tiltrådt/
fratrådt
Xxxxx Xxxx Xxxxx Xxxxxxxxxx Utdannet lærer med tillegg spesialpedagogikk. Autorisert
f. 1948
forsikringsrådgiver.
Nåværende tillitsverv
Styrets leder Romsdal Sparebank 2018
Kontaktperson Xxxxxxx Xxxxxxxxxxx 2017
Styrets leder Rausand Gruvemuseum 2017
Nestleder Todalsfjordprosjektet AS 2016
Nestleder Molde KRF 2019
Nestleder Krisesenteret for Molde og omegn IKS
2018
Styremedlem Halsafjordsambandet AS 2016
Styremedlem Kristeleg folkeparti i Møre og Romsdal
2019
Tidligere tillitsverv*
Styremedlem Samspleis AS 2018
Xxxxxxxxxxx Xxxxx/Tafjord beredskap IKS 2011
Varamedlem Møre og Romsdal revisjon SA 2019
Styrets leder Nesset Sparebank 2018
Kontaktperson Aura Næringshage AS 2017
*siste 5 år Styrets leder Aura Næringshage AS 2017
Varamedlem Svorka Produksjon AS 2017
Styremedlem Todalsfjordprosjektet AS 2016
Varamedlem Svorka Energi AS 2016
Varamedlem Samspleis AS 2015
Xxxxx Xxxxxxx Nestleder MBA fra NHH (1999 - 2000)
f. 1972
CFO, Axess Group (2016 – d.d.)
Business Controller, Axess Group (2015 – 2016 CEO, The Quartz Corp AS (2012 – 2015)
Vice President Finance and Strategy, The Quartz Corp AS (2011 – 2015) Finance, Projects, Business development, Tax – Norsk Mineral (2006 – 2010)
Manager, PWC, Molde (2002 – 2006)
Manager, PWC, Oslo (1999 – 2002)
Nåværende Daglig leder | AXKRAFT AS | 2018 |
xxxxxxxxxxx Xxxxxx leder | AXESS SERVICES AS | 2019 |
Daglig leder | AXESS SERVICE AS | 2016 |
Styrets leder | GAMMELSETERLIA 7 AS | 2019 |
Styrets leder | MOTZFELDT AS | 2019 |
Styrets leder | PLUTOVEGEN 2 AS | 2019 |
Styrets leder | KRAFTMONTASJE AS | 2019 |
Styrets leder | GAMMELSETERLIA EIENDOM AS | 2019 |
Styrets leder | AXPEAK AS | 2019 |
Styrets leder | MNE FJÆRA AS | 2019 |
Styrets leder | AXESS SERVICES AS | 2019 |
Styrets leder | TIND INSPECTION AS | 2019 |
Styrets leder | HØVDING AS | 2019 |
Styrets leder | XXXXXX XXXXX AS | 2020 |
Styrets leder | KRAFTMONTASJE HOLDING AS | 2019 |
Styrets leder | RIGLA AS | 2016 | ||
Styrets leder | PLUTO EIENDOM AS | 2019 | ||
Styrets leder | MOLDE NÆRINGSEIENDOM AS | 2019 | ||
Nestleder | ROMSDAL SPAREBANK | 2016 | ||
Styremedlem | SENSORLINK AS | 2018 | ||
Styremedlem | AXESS SERVICE AS | 2016 | ||
Styremedlem | ALPA AS | 2018 | ||
Styremedlem | SENSORTECH HOLDING AS | 2018 | ||
Styremedlem | AXESS INTERNATIONAL AS | 2016 | ||
BOLIGSAMEIET GIDEONVEGEN 16 OG 18 | 2017 | |||
Styremedlem | ||||
Styremedlem | AXBIT AS | 2019 | ||
Styremedlem | MOMENTS CLIMBING AS | 2018 | ||
Styremedlem | RIGGI 2 AS | 2016 | ||
Styremedlem | AXKRAFT AS | 2018 | ||
Tidligere tillitsverv* | Styrets leder | MNE EIENDOM 2 AS | 2019 | |
Styrets leder | MOLDE MØLLE AS | 2019 | ||
*siste 5 år | Styrets leder | MNE MOLDEGÅRDSBRYGGA AS | 2019 | |
Styrets leder | MNE EIENDOM 3 AS | 2019 | ||
Styrets leder | MNE EIENDOM 1 AS | 2019 | ||
Styrets leder | MNE HØGHALLEN AS | 2019 | ||
Styremedlem | AXESS BASECAMP 1 AS | 2019 | ||
Styremedlem | AXESS EIENDOM AS | 2019 | ||
Daglig leder | AXESS EIENDOM AS | 2019 | ||
Daglig leder | AXESS BASECAMP 1 AS | 2019 | ||
Styrets leder | ROMSDAL SPAREBANK | 2018 | ||
Styremedlem | THE QUARTZ CORP AS | 2016 | ||
Daglig leder | THE QUARTZ CORP AS | 2013 | ||
Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx, f. 1970 | Styremedlem | Daglig leder Xxxxx Xxxxx Invest, 2005 - dd Daglig leder Oseana Invest AS, 2005 -dd HIO, almennlærer - 1999 | ||
Nåværende tillitsverv | Daglig leder | Xxxxx Xxxxx Invest AS | 2005 | |
Daglig leder | Oseana Invest AS | 2005 | ||
Styrets leder | Oseana Invest AS | 2005 | ||
Styrets leder | Jkgt2 AS | 2020 | ||
Styremedlem | Xxxxx Xxxxx Invest AS | 2005 | ||
Styremedlem | Xxxxx Xxxxx Holding AS | 2005 | ||
Styremedlem | Norsk Tindesenter AS | 2016 | ||
Styremedlem | Molo Brew AS | 2016 | ||
Styremedlem | North Beverage AS | 2018 | ||
Styremedlem | Xxxxx Xxxxx Mineralvannsfabrikk AS | 2005 | ||
Styremedlem | Rauma Industribygg AS | 2003 | ||
Styremedlem | Olav Den 5te Invest AS | 2006 | ||
Styremedlem | Norsk Tindesenter AS | 2016 | ||
Varamedlem | Stiftelsen Molde Jazzfestival | 2017 | ||
Deltaker med delt ansvar | Sølsnes Gård DA | 1999 | ||
Tidligere tillitsverv siste 5 år
Styreleder Partnerplast AS 2018
Xxxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx Styremedlem Utdannet jurist fra Universitetet i Oslo 1997. Har arbeidserfaring som
f. 1970
Nåværende tillitsverv
forretningsadvokat i Oslo og utlandet. Er nå høgskolelektor ved Høgskolen i Molde
Styremedlem ROMSDAL SPAREBANK 2017
Styremedlem ANIMANDO AS 2017
Innehaver ADVOKAT XXXXX XXXXXX 2004
Tidligere tillitsverv*
Styremedlem XXXXX AS 2020
Styremedlem XXXXX XXXX AS 2020
*siste 5 år Nestleder ROMSDAL SPAREBANK 2018
Varamedlem ROMSDAL SPAREBANK 2017
Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxx
f. 1983
Styremedlem Utdannet jurist fra Universitetet i Bergen i 2008. Fra 2011 advokat med egen advokatbevilgning. Selvstendig næringsdrivende som advokat fra 2015.
Nåværende tillitsverv
Xxxxxxxxxxx XXXXXX MUSIKKFEST 2018
Styremedlem ROMSDAL SPAREBANK 2018
Innehaver ADVOKAT XXXXXX XXXXXX 2017
Bobestyrer NORGESVEKTER AS KONKURSBO 2018
Bobestyrer PHILNORDIC AS KONKURSBO 2017
BOLIGBYGG & VEDLIKEHOLD AS
Bobestyrer
Bobestyrer
KONKURSBO 2017
XXXXXX XXXXX AS
TVANGSAVVIKLINGSBO 2019
Bobestyrer XXXX XXXX XXXXX KONKURSBO 2019
ROMSDAL TRANSPORT SERVICE
Bobestyrer
Bobestyrer
KONKURSBO 2019
SITE MANAGEMENT AS
TVANGSAVVIKLINGSBO 2019
Bobestyrer X. XXXXXXXXXXX AS KONKURSBO 2019
Bobestyrer BJØRNSUNDRUTA AS KONKURSBO 2019
XXXXXX XXXXX XXXXXX
Bobestyrer KONKURSBO 2018
Bobestyrer RIANNE AS KONKURSBO 2019
ROMSDAL ADVENTURE AS
Bobestyrer
Bobestyrer
KONKURSBO 2018
HARAM ELEMENTFABRIKK AS
KONKURSBO 2017
Bobestyrer ZTOOLS AS TVANGSAVVIKLINGSBO 2017
Bobestyrer INNOVATI AS TVANGSAVVIKLINGSBO 2017
Bobestyrer ANIONAS AS TVANGSAVVIKLINGSBO 2017
Tidligere tillitsverv*
Kontaktperson ADVOKATENE BAKKEN MOLUND DA 2019
Nestleder ADVOKATENE BAKKEN MOLUND DA 2019
*siste 5 år Deltaker med delt
ansvar ADVOKATENE BAKKEN MOLUND DA 2019
Daglig leder ADVOKATENE BAKKEN MOLUND DA 2018
Xxxxxxxxxxx XXXXXX SPAREBANK 2018
Varamedlem MOLDE HAVNEVESEN KF 2017
MOLDE KOMMUNALE
Styremedlem PENSJONSKASSE 2016
Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx Styremedlem MBA – Master of Business Administration
f. 1970
Nåværende tillitsverv
Møre og Romsdal Fylkeskommunen, seksjonsleder Folkehelse og fysisk aktivitet (2017 – d.d.)
Xxx Xxxxxxxxxx, daglig leder (2010-2017) Triangel AS, senior bedriftsrådgiver (2008-2010) Burger King, driftsjef (1994-2008)
Styremedlem Romsdal Sparebank 2014
Innehaver INAD Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx 1995
Tidligere tillitsverv*
*siste 5 år
Daglig leder Xxx Xxxxxxxxxx 2017
Xxxxx Xxxx Xxxxx Xxxxxxx Styremedlem Rådgiver personmarked Romsdal Sparebank. Jobbet i banken siden 1984.
f. 1959
Nåværende tillitsverv
Tidligere tillitsverv*
*siste 5 år
Tidligere arbeidserfaring fra Molde Sparebank/Sparebanken Romsdal (1980 – 1984) og Volda og Ørsta Sparebank (1978 – 1980). Bachelor i økonomi fra BI. Autorisert finansiell rådgiver, autorisasjon skadeforsikring og autoriasjon kreditt personmarked.
Styremedlem Romsdal Sparebank 2019
Ingen
Xxxxxxx Xxxxxxxxx Observatør Ansatt i Nesset Sparebank i 1983. Arbeidet som kunderådgiver
f. 1960
Nåværende tillitsverv
bedriftsmarked siden 2005.
Utdannelse: Videregående handel og kontor og Bankakademiet. Autorisert finansiell rådgiver og autorisert kredittrådgiver personmarked. Xxxxxxxxxxx XXXXXX VEKST AS 2019
Styremedlem INDRE BUGGE VASSANLEGG SA 2015
Observatør ROMSDAL SPAREBANK 2018
Tidligere tillitsverv*
*siste 5 år
Xxxxxxxxxxx Xxxxxx Sparebank 2018
Samlet godtgjørelse til Styret utgjorde i 2019 NOK 476 000 hvorav godtgjørelse til Styrets leder var NOK 101 000. Se for øvrig tabell nedenfor.
TABELL: GODTGJØRELSER TIL STYRET | ||||
(NOK 1 000) | Styreposisjon | 2019 | 2018 | 2017** |
Xxxxx Xxxx Xxxxx | Styreleder | 101 | 101 | IA |
Xxxxx Xxxxxxx | Nestleder | 69 | 59 | IA |
Xxxxx Xxxx Xxxxxxx*** | Styremedlem | 59 | 59 | IA |
Xxxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx | Styremedlem | 55 | 55 | IA |
Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxx | Styremedlem | 74 | 59 | IA |
Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx | Styremedlem | 65 | 55 | IA |
Xxxxx Xxxx Xxxxx Xxxxxxx* | Styremedlem | 53 | 0 | IA |
SUM | 476 | 388 | IA | |
* Valgt inn i styret i 2019 | ||||
** Tall for 2017 er ikke aktuelt da dette er før bankene fusjonerte *** Ut av styret i 2020. Erstattet med Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx | ||||
Lånebeløp/ramme til Styrets medlemmer, og nærstående til Styrets medlemmer, utgjorde per Dato for Opptaksdokumentet NOK 8,3 millioner. Kun utlån til de ansattes styremedlem er gitt på funksjonærvilkår.
TABELL: UTLÅN OG GARANTIER TIL BANKENS STYRE PER 31.12.2019 | |||
(NOK 1 000) | Styreposisjon | Lånebeløp/ramme | Vilkår |
Xxxxx Xxxx Xxxxx | Styreleder | 556 | Kundevilkår |
Xxxxx Xxxxxxx | Nestleder | 0 | Kundevilkår |
Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx | Styremedlem | 0 | Kundevilkår |
Xxxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx | Styremedlem | 398 | Kundevilkår |
Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxx | Styremedlem | 1 538 | Kundevilkår |
Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx | Styremedlem | 2 800 | Kundevilkår |
Xxxxx Xxxx Xxxxx Xxxxxxx | Styremedlem | 3 010 | Kundevilkår |
Valg, sammensetning og funksjonsområde for Bankens Styre er omhandlet i vedtektenes kapittel 4 og Finansforetaksloven kapittel 8.
Risiko- og revisjonsutvalg
Regler om risiko- og revisjonsutvalg følger av Finansforetaksloven § 8-17 flg. Det følger av Finansforetaksloven § 8-20 (3) at med mindre Finanstilsynet ved enkeltvedtak bestemmer noe annet, kan det fastsettes i sparebankens vedtekter at det samlede styret skal fungere som revisjonsutvalg. Styret utgjør Bankens risiko- og revisjonsutvalg.
Bankens risiko- og revisjonsutvalget skal blant annet:
• Overvåke og vurdere systemene for intern kontroll og risikostyring samt Bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert
• Forberede Styrets behandling av risikostyring, risikokontroll og risikorapportering
• Forberede Styrets behandling av Bankens kapitalbehov, kapitalmål og kapitalplan
• Forberede Styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen
• Ha løpende kontakt med Xxxxxxx valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet og eventuelle anmerkninger fra revisor
• Overvåke og vurdere revisors uavhengighet, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjør en trussel mot uavhengigheten
Minst ett av medlemmene i risiko- og revisjonsutvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon.
Godtgjørelsesutvalg
Banken har som følge krav etablert et Godtgjørelsesutvalg som utgjøres av styrets leder, styrets nestleder og ansattes styrerepresentant. Banken ønsker å tilby sine ansatte en godtgjørelsesordning som er rettferdig, motiverende og i tråd med Bankens policy for styring av og kontroll med risiko. Det er utarbeidet retningslinjer for Godtgjørelse som er vedtatt av styret i Banken. Retningslinjene gjelder for alle former for godtgjørelse, herunder fast og variabel lønn, naturalytelser, pensjons- og forsikringsordninger og etterlønn. Retningslinjene gjelder for alle ansatte.
Adm. banksjef har den daglige ledelse av Banken. Adm. banksjef rapporterer direkte til Styret, og har det overordnede ansvaret for alle avdelingslederne.
Sammensetningen av Bankens ledergruppe per dato for Opptaksdokumentet er gjengitt nedenfor.
TABELL: LEDELSE | |||
Navn | Stilling | Tiltredelse år | Forretningsadresse |
Xxx Xxxxxx Xxxxxxxx | Administrerende Banksjef | 2012 | Romsdal Sparebank, Elnesvågen |
Xxx-Xxxxx Xxxxxxx | Ass.banksjef/Kredittsjef | 1987* | Romsdal Sparebank, Eidsvåg |
Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx | Stabsjef | 2006* | Romsdal Sparebank, Eidsvåg |
Xxxxxxx Xxxxxx | Leder Risk og Compliance | 2011 | Romsdal Sparebank, Elnesvågen |
Xxxxxxxxx Xxxxxx | Xxxxx bedriftsmarkedet | 2007 | Romsdal Sparebank, Elnesvågen |
Xxxx Xxxx | Xxxxx personmarkedet | 1979 | Romsdal Sparebank, Elnesvågen |
Xxxxxx Xxxxxx | Leder forsikring | 2016* | Romsdal Sparebank, Eidsvåg |
Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxx | Xxxxx kundesenter | 2005* | Romsdal Sparebank, Eidsvåg |
* Tiltredelse i tidligere Nesset Sparebank
Erfaringsbakgrunn for Bankens ledergruppe er gjengitt nedenfor. TABELL: LEDELSEN PER DATO FOR
OPPTAKSDOKUMENTET
Ledelsen
Erfaringsbakgrunn, nåværende og tidligere tillitsverv
Xxx Xxxxxx Xxxxxxxx
Xxxxx
f. 1966
Administrerende Banksjef
Utdannet siviløkonom fra NHH i 1991. Har arbeidserfaring fra Norges Bank, Danske Bank/Fokus Bank, Sparebank 1 Midt- Norge/Romsdals Fellesbank samt kommunal og statlig økonomistyring. Ble ansatt i BFH Sparebank høsten 2012 med tiltredelse som adm. banksjef fra 01.01.2013. Har fortsatt som adm. banksjef i Romsdal Sparebank etter fusjonen i 2018.
Tiltrådt/ fratrådt
Nåværende tillitsverv | Adm. Banksjef | Romsdal Sparebank | 2013 |
Kontaktperson | Møre og Romsdal Sparebanklag | 2018 | |
Styrets leder | Møre og Romsdal Sparebanklag | 2018 | |
Nestleder | Elnesvågen Huseierforening | 2018 | |
Styremedlem | Hustadvika Næringsforum | 2018 | |
Styremedlem | Moldespeiderne | 2013 | |
Tidligere tillitsverv* | Styremedlem | Møre og Romsdal Sparebanklag | 2018 |
*siste 5 år | Styremedlem | Fræna Næringsforum AS | 2018 |
Varamedlem | Kringsjå Boretttslag | 2017 |
Styremedlem Romsdalsbanken Eiendom AS 2015
Xxx-Xxxxx Xxxxxxx Ass.banksjef/
Kredittsjef
Raudsand
f. 1967
Utdannet bankøkonom fra BI. Eksamen i mange bankrelaterte fag på Bankakademiet. Har arbeidserfaring fra Nesset Sparebank fra 1987 og fram til fusjonen med BFH Sparebank 1. januar 2018. Var avdelingsleder personmarked fra 1994 – 2003 og fra 2003 og fram til 1. januar 2018 banksjef. Er assisterende banksjef og kredittsjef i Romsdal Sparebank.
Styremedlem | Trølia Veglag | 2014 | |
Tidligere tillitsverv* | Styremedlem | Møre og Romsdal Sparebanklag | 2018 |
*siste 5 år | Styremedlem | Rausand IL | 2019 |
Daglig leder | Nesset Sparebank | 2018 |
Nåværende tillitsverv Kontaktperson Rausandfjellet Hytteforening 2014
Xxxx Xxxxx
Xxxxxxxx Stabsjef
Eikesdal
f. 1968
Utdannet siviløkonom fra Uppsala Universitet 1998. Krigsskolen Gimlemoen 1990-1992. Totalt 7 år i Hæren. Arbeidserfaring fra KPMG, Norske Systemarkitekter, Xit og Agresso. Ansatt i Nesset Sparebank som økonomiansvarlig i 2006 og har fortsatt som Stabssjef i Romsdal Sparebank etter fusjonen i 2018.
Nåværende tillitsverv Daglig leder Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx 1999
Styrets leder Møre og Romsdal Skiskytterkrets 2013
Styrets leder Eikesdal Skiskyttarlag 2016
Styremedlem Contrast Adventure Norway AS 2018
Innehaver Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx 1999
Tidligere tillitsverv*
*siste 5 år
Xxxxxxx Xxxxxx Leder Risk og
Compliance
Molde
f. 1964
Nåværende tillitsverv
Ingen tidligere tillitsverv
Utdannet registrert revisor i 1988. Har arbeidserfaring fra privat revisjon i Ernst & Young, KPMG, økonomistyring i Romsdals Fellesbank og engasjementsoppfølging i SND (Innovasjon Norge) og Sparebank1 SMN. Ble ansatt som regnskapssjef og intern leder i BFH Sparebank i 2011. Har vært leder for risk og compliance siden fusjonen 1.1.18.
Ingen nåværende tillitsverv
Tidligere tillitsverv* Varamedlem Romsdalsbanken Eiendom AS 2019
*siste 5 år
Xxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxx
bedriftsmarkedet
Elnesvågen
f. 1974
Økonomisk utdanning fra Høgskolen i Molde / BI. Har arbeidserfaring fra Moxy Trucks AS, Romsdals Fellesbank / Sparebank1 SMN. Begynte i BFH Sparebank i 2007. Ansatt som leder bedriftsmarked i BFH Sparebank i 2014, og fortsatte som leder bedriftsmarkedet i Romsdal Sparebank etter fusjonen i 2018
Nåværende tillitsverv Kontaktperson Stiftelsen Elnesvågen Eldreboliger 2014 Varamedlem Romsdalsbanken Eiendom AS 2019
Xxxxxxxxxx | Xxxxx og Malme Boligstiftelse | 2016 | ||
Tidligere tillitsverv* | Styremedlem | Romsdal Sparebank | 2016 | |
Styremedlem | Stiftelsen Elnesvågen Eldreboliger | 2015 | ||
*siste 5 år | Styremedlem | Romsdalsbanken Eiendom AS | 2015 |
Xxxx Xxxx Xxxxx personmarkedet Utdannet bachelor i finans BA/BI, autorisert finansiell rådgiver,
Molde
f. 1959
autorisert kredittrådgiver og autorisert
skadeforsikringsrådgiver. 40 år i banken. Arbeidserfaring fra BFH Sparebank som rådgiver privatmarked, leder privatmarked og kredittsjef. Leder privatmarked i Romsdals Sparebank fra 01.01.2018
Nåværende tillitsverv Nestleder Romsdalsbanken Eiendom AS 2019
Styremedlem Søre Fræna Boligstiftelse 2019
Xxxxxxxxxx Xxxxxx og Karlsnes Maritime AS 2000
Tidligere tillitsverv*
*siste 5 år
Ingen tidligere tillitsverv
Xxxxxx Xxxxxx Leder forsikring Autorisert finansiell rådgiver og autorisert
Sunndalsøra
f. 1960
skadeforsikringsrådgiver. Arbeidserfaring som xxxxxxxxx x Xxxx
Xxxxxx Reisebyrå, trafikkleder i Nettbuss, rådgiver i Sunndal Sparebank og i Nesset Sparebank, og leder forsikring i Romsdalsbanken etter fusjonen i 2018.
Nåværende tillitsverv Ingen
Xxxxx Xxxxxxx
Tidligere tillitsverv*
*siste 5 år
Ingen tidligere tillitsverv
Bersås Leder kundesenter Videregående skole handel- og kontorfag. Autorisert
Eidsvåg
f. 1969
Forsikringsrådgiver, internsertifisering dagligbank, internsertifisering antihvitvask.
Ansatt i Nesset Sparebank fra 2005. Nestleder kundesenter i Romsdal Sparebank fra 2018. Leder kundesenter fra 01.01.2020. Er Bankens hvitvaskingsansvarlig.
Tillitsverv Ingen nåværende eller tidligere tillitsvern
Lånebeløp/ramme til Bankens ledergruppe utgjør per Dato for Opptaksdokumentet NOK 9,3/9,5 millioner hvorav NOK 0 er til banksjef.
TABELL: UTLÅN OG GARANTIER TIL BANKENS LEDERGRUPPE PER 31.12.2019 | |||
(NOK 1 000) | Stilling | Lånebeløp/ramme | Vilkår |
Xxx Xxxxxx Xxxxxxxx | Administrerende banksjef | 0 | Ansattevilkår |
Xxx-Xxxxx Xxxxxxx | Ass.banksjef/Kredittsjef | 1 450 | Ansattevilkår |
Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx | Stabsjef | 1 056 | Ansattevilkår |
Xxxxxxx Xxxxxx | Leder Risk og Compliance | 1 437 | Ansattevilkår |
Xxxxxxxxx Xxxxxx | Xxxxx bedriftsmarkedet | 3 249 | Ansattevilkår |
Xxxx Xxxx | Xxxxx personmarkedet | 2 000 | Ansattevilkår |
Xxxxxx Xxxxxx | Leder forsikring | 2 700 | Ansattevilkår |
Xxx Xxxxx Xxxxxx Xxxxxx* | Leder kundesenter | 1 800 | Ansattevilkår |
* Gikk ut av ledergruppen fra 01.01.2020
Lån til ansatte er gitt etter særskilte regler vedtatt av styret og ytes til subsidiert rente. Beregnet rentesubsidiering er differansen mellom lånerente og myndighetenes normrente. Beløpet er ikke ført som kostnad, men reduserer Bankens renteinntekter tilsvarende. I 2019 utgjør dette:
Sum rentefordel på lån til ansatte: NOK 0,44 millioner
Samlede lån til ansatte med rentesubsidierte rentevilkår: NOK 91,62 millioner Samlede lån til ansatte med ordinære rentevilkår: NOK 0,10 millioner
Lån, garantier og sikkerhetsstillelser til tillitsvalgte er gitt etter samme vilkår som for Bankens øvrige kunder, og er sikret i henhold til bestemmelsene for slike lån og garantier.
Samlet lønn og andre godtgjørelser til banksjef (eksklusiv pensjon) var i 2019 på NOK 1,17 millioner.
TABELL: SAMLET GODTGJØRELSE TIL LEDELSEN | |||||||
(NOK 1 000) | 2019 | 2018 | 2017* | ||||
Navn | Stilling | Lønn | Pensjon | Lønn | Pensjon | Lønn | Pensjon |
Xxx Xxxxxx Xxxxxxxx | Administrerende Banksjef | 1 158 | 159 | 1 117 | 153 | 1 115 | IA |
Xxx-Xxxxx Xxxxxxx | Ass.banksjef/Kredittsjef | 1 121 | 144 | 1 083 | 129 | 879 | IA |
Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx | Stabsjef | 955 | 102 | 925 | 93 | IA | IA |
Xxxxxxx Xxxxxx | Leder Risk og Compliance | 861 | 79 | 831 | 76 | IA | IA |
Xxxxxxxxx Xxxxxx | Xxxxx bedriftsmarkedet | 892 | 85 | 853 | 81 | IA | IA |
Xxxx Xxxx | Xxxxx personmarkedet | 909 | 83 | 891 | 81 | IA | IA |
Xxxxxx Xxxxxx | Leder forsikring | 815 | 73 | 762 | 65 | IA | IA |
Xxx Xxxxx Xxxxxx Xxxxxx | Leder kundesenter | 868 | 67 | 867 | 67 | IA | IA |
SUM | 6 718 | 8 121 | 7 329 | 0 | 1 994 | 0 | |
* På grunn av fusjonen fra og med 2018 er ikke sammenligningstall for 2017 relevante. Tall for banksjefene i de tidligere bankene er likevel medtatt
Banken bekrefter at det ikke foreligger interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av Ledelsen, Styret eller Generalforsamlingen har overfor Banken og deres private interesse og/eller andre forpliktelser. En interessekonflikt kan oppstå dersom en Ansatt eller tillitsmann søker om opptak av lån eller forhandler om inngåelse av andre typer avtaler med Banken. I slike situasjoner vil den ansatte eller tillitsmannen fratre ved behandlingen i relevant selskapsorgan eller avdeling i Banken av den aktuelle lånesøknad eller avtale. Banken håndhever følgelig habilitetsregler som sikrer at interessekonflikter ikke oppstår.
Det foreligger per Dato for Opptaksdokumentet ingen kontrakter mellom medlemmer av Ledelsen eller Styret og Banken eller Bankens datterselskap som fastsetter ytelser ved avslutning av ansettelsesforholdet heller ikke
med adm. banksjef. Adm. banksjef har ved oppsigelse en arbeidsplikt på inntil 6 måneder dersom styret krever det, men ingen arbeidsrett.
Det foreligger ikke, og har heller ikke foreligget, avtaler eller annen forståelse med kunder eller leverandører om ansettelse av disse i Bankens ledergruppe, Styre eller andre av Bankens organer. Det er ikke bindingstid eller eierbegrensninger på Egenkapitalbevis som i forbindelse med den nylig gjennomførte Emisjonen ble tildelt ansatte og Bankens tillitsvalgte.
5.7 Eierstyring og selskapsledelse
Banken følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES) sist oppdatert 17. oktober 2018. Det er ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i Romsdal Sparebank. Eierstyring og selskapsledelse bygger videre på Finanstilsynets modul for overordnet styring og kontroll som reflekterer prinsipper fra European Banking Authority (EBA). Prinsipper og policyer som legges til grunn skal sikre at virksomhetsstyringen skal være tilpasset Bankens kompleksitet og risikoprofil. Dette skal sikre forsvarlig formuesforvaltning over tid og at Bankens ulike interessegrupper ivaretas på en tilfredsstillende måte.
Oppfølging av drift, strategi, risiko, kapitalstyring, marked og rammebetingelser er Styrets fokusområder. Xxxxxx har utarbeidet egen årsplan for sitt arbeid. Styret gjennomfører årlig egenevaluering av sitt arbeid, og denne legger grunnlaget for videreutvikling av Styrets kompetanse og arbeid.
Per slutten av 2019 hadde Banken 48 ansatte og hadde gjennom året 50,0 årsverk. Tabellen nedenfor viser utviklingen i perioden 2017 – 2019 for antall ansatte.
TABELL: UTVIKLING I ANTALL ANSATTE | |||
Kontor | 2019 | 2018 | 2017 |
Antall ansatte | 48 | 51 | 48 |
Antall årsverk | 50,0 | 50,7 | 44,7 |
Banken foretar en egnethetsvurdering av alle personer som er pålagt vurdert i henhold til Finansforetaksloven § 3-5 jf. rundskriv 14/2015, herunder banksjef, styremedlemmer og øvrige personer i den faktiske ledelsen i Banken. Samtlige angitte personer oppfyller egnethetskravene per Dato for Opptaksdokumentet.
6 Eierandelskapital og investorpolitikk
6.1 Eierandelskapitalen i Banken
Romsdal Sparebanks utstedte eierandelskapital utgjør per dato for dette Opptaksdokumentet NOK 196 470 000 fordelt på 1 964 700 Egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100 fullt innbetalt. Ved kjøp av egenkapitalbevis blir kjøpesummen inklusive direkte kostnader ført som reduksjon i egenkapitalen. Pålydende av egne egenkapitalbevis blir ført opp med negativt beløp på egen linje under eierandelkapitalen. Kjøpesum utover pålydende går til fradrag i grunnfondskapitalen.
Styret i Banken har vedtatt å igangsette prosess med å ta opp Egenkapitalbevisene til handel på Merkur Market. Egenkapitalbevisene til Banken er registret hos Verdipapirsentralen ASA (VPS) med ISIN NO 001 0759988. Kontofører for Banken er DNB Bank ASA.
Tabellen nedenfor viser den historiske utviklingen av bankenes eierandelskapital og antall egenkapitalbevis utstedt siden den første emisjonen i Nesset Sparebank i 2003. Den 1. januar 2018 fusjonerte de to bankene med Bud, Fræna og Hustad Sparebank som overtakende bank. Den nå fusjonerte banken utstedte da 814 700 nye egenkapitalbevis til en tegningskurs på NOK 108,38 og pålydende NOK 100. Disse ble gitt i vederlag til egenkapitalbeviseiere i Nesset Sparebank, som mottok 1,0184 nye egenkapitalbevis i den fusjonerte banken for hvert egenkapitalbevis de eide i Nesset Sparebank.
TABELL: ENDRING I EIERANDELSKAPITAL | |||||||
Dato | Type endring i eierandels -kapital | Endring i eierandels- kapital | Endring i antall utstedte EK-bevis | Tegnings- kurs xxx XX-bevis | Pålyden de xxx XX-bevis | Total eierand els- kapital | Totalt antall utstedte EK- bevis (UB) |
Nesset Sparebank: | |||||||
(IB) 01.01.2003 | - | - | - | - | - | - | |
Sept. 2003 | Kontant- emisjon | 25 000 | 250 000 | 100 | 100 | 25 000 | 250 000 |
(IB) 01.01.2013 | - | 100 | 25 000 | 250 000 | |||
Nov. 2013 | Kontant- emisjon | 25 000 | 250 000 | 104 | 100 | 50 000 | 500 000 |
(IB) 01.01.2016 | - | 100 | 50 000 | 500 000 | |||
Mars 2016 | Kontant- emisjon | 30 000 | 300 000 | 104 | 100 | 80 000 | 800 000 |
(UB) 31.12.2017 | 80 000 | 800 000 | |||||
BFH Sparebank: | |||||||
(IB) 01.01.2016 | |||||||
Mai 2016 | Kontant- emisjon | 40 000 | 400 000 | 105 | 100 | 40 000 | 400 000 |
(UB) 31.12.2017 | 40 000 | 400 000 | |||||
Fusjon - banken endrer navn til Romsdal Sparebank | |||||||
01.01.2018 | Fusjons- vederlag | 81 470 | 814 700 | 108,38 | 100 | 121 470 | 1 214 700 |
(IB) 01.01.2020 | 121 470 | 1 214 700 | |||||
Mars 2020 | Kontant- emisjon | 75 000 | 750 000 | 105 | 100 | 196 470 | 1 964 700 |
6.2 Konvertible lån og tegningsretter
Det eksisterer per dato for dette Opptaksdokumentet ingen konvertible verdipapirer, lån eller liknende med rettigheter til konvertering i Egenkapitalbevis i Romsdal Sparebank. Utover Tegningsrettene som utstedes i Emisjonen foreligger det ingen tegningsretter som gir rett til å tegne Egenkapitalbevis i Banken.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av Egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne nye Egenkapitalbevis i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis utstedt av Banken.
6.4 Egenkapitalbeviseiernes rettigheter
Rettighetene for Egenkapitalbeviseiere i Romsdal Sparebank følger reglene i Finansforetaksloven. Banken har gjennom vedtektene ikke foretatt begrensninger i den allmenne stemmeretten. Hvert Egenkapitalbevis gir således én stemme på Egenkapitalbeviseiernes valgmøter, men ingen stemmerett i Generalforsamlingen. Egenkapitalbeviseierne velger på valgmøte sine representanter til Generalforsamlingen.
Endring av Bankens vedtekter må vedtas av generalforsamlingen. Vedtaket er gyldig når minst to tredjedeler av de som er til stede, og minst halvdelen av alle forstandere, stemmer for det.
Egenkapitalbeviseiernes valgmøte ble sist holdt 27. januar 2020. Innkallingen med fullstendig saksliste sendes per post til hver enkelt Egenkapitalbeviseier senest 14 dager før valgmøtet avholdes. Egenkapitalbeviseiere som ønsker å delta på valgmøtet eller la seg representere, må sende skriftlig beskjed om dette til Banken innen en på innkallingen nærmere angitt frist.
Utover Finansforetakslovens regler om eier- og stemmerettsbegrensninger er ikke Banken underlagt særskilte bestemmelser som begrenser eller kan begrense Egenkapitalbevisenes frie omsettelighet. Bankens vedtekter inneholder ikke bestemmelser som kan tenkes å forsinke, utsette eller hindre at Egenkapitalbeviseierne får innflytelse i Banken.
I henhold til Finansforetaksloven § 10-10 om utstedelse av Egenkapitalbevis og forhøyelse av eierandelskapitalen har Egenkapitalbeviseierne fortrinnsrett til de nye Egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis i Banken. Allmennaksjelovens § 10-5 gjelder tilsvarende.
Egenkapitalbeviseiernes rett til utbytte er beskrevet i kapittel 12.25 ("Egenkapitalbevisbrøk og utbytteberegning"). Egenkapitalbevisene vil registreres i VPS, og Banken betaler utbytte direkte til kontofører, som forestår utbyttebetaling til Egenkapitalbeviseierne. Utbyttet utbetales i NOK til den norske bankkonto som er registrert i tilknytning til VPS-kontoen. For utbytte til Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i utlandet er utgangspunktet at utbyttet ilegges kildeskatt i Norge med en skattesats på 25 %. Ansvaret for å trekke kildeskatten påligger Banken, og skal trekkes ved utbetaling fra Banken. For informasjon om skattemessige forhold for utenlandske Egenkapitalbeviseiere vises til kapittel 8.4.
Banken fører en åpen informasjonspolitikk med det formål å gi Egenkapitalbeviseierne og verdipapirmarkedet korrekt og relevant informasjon om Bankens økonomiske utvikling. Banken utarbeider kvartalsvise rapporter som blir offentliggjort. Egenkapitalbeviseiere skal ved senere emisjoner, som hovedregel, ha fortrinnsrett til nytegning. Emisjonskursen skal søkes fastsatt slik at tegningsrettene får en rimelig verdi. Mulige rettede emisjoner bør skje til kurser som ikke fører til reduksjon i Egenkapitalbeviseiernes verdier på sikt.
6.6 Avkastning og utbyttepolitikk
Utbytte og avsetning til utjevningsfondet
For en nærmere beskrivelse av reglene om årsoppgjørsdisposisjoner, herunder utbetaling av utbytte og avsetning til utjevningsfondet, vises det til kapittel 10.1.
Utbyttepolitikk og avvikling
Banken har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir en god og stabil avkastning på Bankens samlede egenkapital. Banken vil, gjennom sin eierpolitikk, bidra til at Egenkapitalbevisene framstår som et attraktivt og likvid finansielt instrument, som gir Egenkapitalbeviseierne konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning, og vil prioritere et markedsmessig kontantutbytte.
Ved fastsettelse av størrelsen på kontantutbytte og gaver, vil det bli tatt hensyn til Bankens resultatutvikling, markedssituasjonen, stabilitet i utbytte samt behovet for egenkapital. Dersom det i et enkelt år ikke er resultatmessig dekning for et konkurransedyktig utbytte, vil det likevel søkes utbetalt et konkurransedyktig utbytte ved overføring av nødvendige midler fra utjevningsfondet. Xxxxxx fra utjevningsfondet kan også bli utbetalt i utbytte om det foreligger særlige forhold som gjør at Styret anser dette som hensiktsmessig og forsvarlig.
I henhold til vedtektene § 2-1 tredje ledd har verken stiftere eller andre rett til utbytte av virksomheten utover eventuell avkastning på Egenkapitalbevis.
Ved en eventuell avvikling av Banken, skal den del av eierandelskapitalen og overkursfondet som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør, fordeles forholdsmessig mellom eierne av Egenkapitalbevis, jf. Finansforetaksloven § 10-20.
Verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt kommer ikke til anvendelse på Egenkapitalbevis.
6.8 Regler om tvangsinnløsning av Egenkapitalbevis
Allmennaksjelovens regler om tvangsinnløsning får ikke tilsvarende anvendelse på Egenkapitalbevis.
6.9 Meldepliktige handler/overdragelser av Egenkapitalbevis
Etter opptak til handel på Merkur Market på Oslo Børs, vil de løpende forpliktelsene til Merkur Market legge føringer for meldeplikt og flagging.
6.10 Største Egenkapitalbeviseiere i Romsdal Sparebank
Tabellen nedenfor viser de største Egenkapitalbeviseierne i Romsdal Sparebank som registrert i VPS per Dato for Opptaksdokumentet.
TABELL: 20 STØRSTE EGENKAPITALBEVISEIERE | ||
20 største Egenkapitalbeviseiere | Antall Egenkapitalbevis | Eierandel |
Xxxxx Xxxxx Invest AS* | 105 506 | 5,37 % |
FK Invest AS | 62 577 | 3,19 % |
Malme AS | 62 577 | 3,19 % |
Molde kommune | 58 943 | 3,00 % |
X Xxxxxxxxxxx Invest AS | 52 906 | 2,69 % |
Nesset Kraft AS | 44 613 | 2,27 % |
Xxxx Xxxxxxx | 40 000 | 2,04 % |
Nauste Invest AS | 35 000 | 1,78 % |
Alstad Invest AS | 35 000 | 1,78 % |
Xxxx Xxxxxxx | 33 761 | 1,72 % |
Xxxxxx AS | 33 000 | 1,68 % |
Xxx Xxxxx | 32 935 | 1,68 % |
Xxxxxxxx Xxxxxxxx | 31 814 | 1,62 % |
Xxx Xxxxxx Xxxxxx | 30 554 | 1,56 % |
Xxxxxxx Xxxxxxx AS | 29 560 | 1,50 % |
Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxx | 27 560 | 1,40 % |
Xxxxx Xxxxx Xxxxxx | 27 470 | 1,40 % |
Xxxxxxxx Xxxxxxxxx | 26 347 | 1,34 % |
Molde eiendom og utleie AS | 23 578 | 1,20 % |
Surnadal Sparebank | 23 462 | 1,19 % |
Sum 20 største eiere | 817 163 | 41,59 % |
Øvrige | 1 147 537 | 58,41 % |
Sum totalt | 1 964 700 | 100,00 % |
* Styremedlem Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx er daglig leder og styremedlem i Xxxxx Xxxxx Invest AS
Per dato for Opptaksdokumenteten er det kun Xxxxx Xxxxx Invest AS som eier mer enn 5 % av Egenkapitalbevisene. Større egenkapitalbeviseiere har ikke ulik stemmerettigheter enn andre egenkapitalbeviseiere.
Banken anser ikke noen av egenkapitalbeviseierne eller andre for å ha direkte eller indirekte kontroll over Banken. Banken er per dato for Opptaksdokumenteten ikke kjent med at noen, eller noen konsolidert gruppe, direkte eller indirekte eier eller kontrollerer Banken.
7 Finansiell informasjon
7.1 Generelle regnskapsprinsipper
Bankens årsregnskap er frem til utløpet av 2019 utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk, og gir et rettvisende bilde av bankens resultat og stilling. Fra og med 2020 skal Banken rapportere regnskapsinformasjon etter IFRS-regelverket, første gang i kvartalsrapporten for første kvartal 2020. Endringene dette vil medføre er tydelig beskrevet i Bankens årsrapport for 2019.
Nedenfor følger prinsippene årsregnskapene som er medtatt i dette Opptaksdokumentet er satt opp etter. Sammenlignbare tall for 2017 er sammenslåtte tall for tidligere BFH Sparebank og Nesset Sparebank.
Hendelser etter balansedato
Ny informasjon om bankens posisjoner på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker bankens posisjon på balansedagen, men som vil påvirke bankens posisjon i fremtiden er opplyst dersom dette er vesentlig.
Bruk av estimater
Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk.
Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer
Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Etableringsgebyr som bare dekker bankens direkte kostnader ved etablering av lånet, blir inntektsført i sin helhet når lånet utbetales. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid. Gebyrer som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales.
Inntektsføring/kostnadsføring
Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført.
Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFU- prinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet.
Vurdering av utlån
Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene.
Boliglån overført til og formidlet til Eika Boligkreditt AS (EBK AS) er ikke balanseført. Den vesentlige risikoen er vurdert å være overført til EBK AS, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse.
Behandling av engasjementer som ikke er misligholdt
Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. Bankens største engasjementer vurderes særskilt hvert kvartal. For engasjementene er det verdien av bankens sikkerhet, låntakers betalingsevne etc. som vurderes. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning.
Behandling av misligholdte engasjementer
Et lån anses som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalte terminer innen 90 dager etter terminforfall, eller når rammekreditter ikke er inndekket innen 90 dager.
Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger.
Behandling av konstaterte tap
Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod.
Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer
Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet.
Behandling av individuelle nedskrivninger på utlån
Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på PM – lån til personmarkedet og BM – lån til bedriftsmarkedet.
Behandling av nedskrivninger på grupper av utlån
Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens utlånsportefølje av lån som ikke er individuelt vurdert for nedskrivning. Det nye risikoklassifiseringssystemet er grunnlag for gruppenedskrivninger. Prosentvise tap i den enkelte risikoklasse er basert på historiske tap i Eika-bankene. Nedskrivninger foretas på person- og næringsengasjement som i overensstemmelse med Finanstilsynets forskrifter er identifisert som tapsutsatte. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser.
Rapportering av misligholdte låneengasjement
Rapportering av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: Hvis kunden har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens totale låneengasjement.
Finansielle derivater
Banken kan benytte seg av finansielle derivater for å kunne sikre eksponeringen mot renterisiko som oppstår gjennom bankens virksomhet. Banken har to utestående derivatavtaler pr 31. desember 2019. Disse derivatavtalene er ikke til sikring for utlån til kunder.
Verdipapirer
Bankens beholdning av verdipapirer deles i omløpsmidler og anleggsmidler. Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig).
Obligasjoner og sertifikater
Bankens obligasjoner er klassifisert som omløpsmidler, og er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. Det benyttes priser notert i markedet eller antatt salgspris.
Bankens pengemarkedsfond oppfyller kravene til markedsbaserte finansielle omløpsmidler i årsregnskaps- forskriften for bank, og måles til virkelig verdi.
Aksjer og egenkapitalbevis
Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. På papirer som ikke omsettes på børs eller andre aktive markeder benyttes anskaffelseskost. Eventuelt innhentes uavhengig verdivurdering av enkeltpapirer.
Dersom virkelig verdi av aksjene er klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler vurderes i balansen til anskaffelseskostnad, fratrukket ordinære bedriftsøkonomiske avskrivninger og eventuelle nedskrivinger. Nedskrivninger foretas i den utstrekning gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Det nedskrives til gjenvinnbart beløp. Sistnevnte er høyeste av salgsverdi og bruksverdi. Ordinære avskrivninger beregnes på grunnlag av eiendelens antatte økonomiske levetid og eventuell restverdi. Følgende lineære avskrivningssatser og levetid legges til grunn:
• Tomter | 0 % | |
• Fritidseiendom i utlandet | 0 % | |
• Bankbygg/fast eiendom | 2 – 10 % | - 50 år/tekniske installasjoner 10 år |
• Inventar og innredning | 10 – 20 % | - 5-10 år |
• Kontormaskiner | 20 % | - 5 år |
• EDB-utstyr | 33 % | - 3 år |
Innskuddspensjonsordning
Alle ansatte i banken er nå over på en innskuddspensjonsordning.
Skatt
Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel per 31. desember 2019 er beregnet med 25 % på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel.
Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt/utsatt skattefordel beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden.
Omregningsregler for valuta
Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31. desember 2019.
Langsiktig gjeld
Obligasjonsgjeld blir oppført til opptakskost. Opptakskost er pålydende med tillegg av overkurs eller fradrag for underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.
Resultat
TABELL: RESULTATREGNSKAP | |||
RESULTATREGNSKAP | Revidert | ||
(NOK 1 000) | 2019 | 2018 | 2017 |
Renteinntekter og lignende inntekter | 183 511 | 155 510 | 151 014 |
Rentekostnader og lignende kostnader | 81 172 | 63 384 | 63 390 |
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 102 339 | 92 126 | 87 624 |
Utbytte av verdipapirer med variabel avkastning | 8 843 | 6 328 | 6 178 |
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 37 739 | 37 671 | 36 675 |
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 6 375 | 6 222 | 5 063 |
Netto gevinst/tap på valuta og verdipapirer | 1 102 | 1 059 | 3 506 |
Andre driftsinntekter | 59 | 306 | 371 |
Netto andre driftsinntekter | 41 368 | 39 142 | 41 667 |
Netto driftsinntekter | 143 707 | 131 268 | 129 291 |
Lønn og generelle administrasjonskostnader | 75 484 | 84 129 | 66 532 |
Avskrivinger av varige driftsmidler | 2 729 | 2 900 | 2 717 |
Andre driftskostnader | 7 784 | 8 531 | 11 152 |
Sum driftskostnader | 85 997 | 95 560 | 80 401 |
Driftsresultat før tap og gev./nedskriving anl.m. | 57 710 | 35 708 | 48 890 |
Nedskrivinger og tap på utlån og garantier | 4 833 | 5 167 | 4 746 |
Netto nedskrivinger og gevinster av varige driftsmidler | -601 | 3 023 | 147 |
Resultat før skattekostnad | 52 276 | 33 564 | 44 291 |
Skattekostnad | 11 820 | 6 837 | 9 905 |
Resultat for regnskapsperioden | 40 456 | 26 727 | 34 386 |
For kommentarer knyttet til bankens resultatutvikling henvises det til kapittel 4.1 i Opptaksdokumentet.
Balanse
TABELL: EIENDELER | |||
BALANSEREGNSKAP | Revidert | ||
(NOK 1000) | 2019 | 2018 | 2017 |
Eiendeler | |||
Kontanter og fordringer på sentralbanker | 78 407 | 77 129 | 211 807 |
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 191 154 | 74 388 | 63 239 |
Brutto utlån før nedskrivinger | 4 960 356 | 4 497 569 | 4 184 644 |
Individuelle nedskrivinger | -15 133 | -19 708 | -16 105 |
Nedskrivinger på grupper | -9 850 | -8 900 | -8 400 |
Netto utlån etter nedskrivinger | 4 935 373 | 4 468 961 | 4 160 139 |
Overtatte eiendeler | 7 323 | - | - |
Obligasjoner | 355 653 | 349 790 | 401 592 |
Aksjer og andeler med variabel avkastning | 170 855 | 134 954 | 182 810 |
Eierinteresser i tilknyttede selskaper | - | - | - |
Immaterielle eiendeler | 800 | 908 | 2 258 |
Varige driftsmidler | 43 148 | 22 579 | 20 009 |
Andre eiendeler | 9 313 | 9 360 | 252 |
Xxxxx.xxx. og opptj. ikke mottatte inntekter | 14 422 | 9 085 | 6 977 |
Sum eiendeler | 5 806 447 | 5 147 154 | 5 049 083 |
TABELL: GJELD OG EGENKAPITAL | |||
BALANSEREGNSKAP | Revidert | ||
(NOK millioner) | 2019 | 2018 | 2017 |
Gjeld | |||
Gjeld til kredittinstitusjoner | 660 | 45 200 | 125 086 |
Innskudd fra og gjeld til kunder | 3 947 536 | 3 572 927 | 3 615 247 |
Xxxxx stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 1 140 000 | 845 000 | 651 112 |
Xxxxx gjeld | 35 458 | 28 371 | 27 603 |
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter | 14 159 | 12 626 | 11 231 |
Avsetninger til påløpte kostnader og forpliktelser | 0 | 0 | 0 |
Ansvarlig lånekapital | 115 000 | 115 000 | 114 972 |
Sum gjeld | 5 252 813 | 4 619 124 | 4 545 251 |
Egenkapital | |||
Egenkapitalbeviskapital | 121 470 | 121 470 | 121 470 |
Overkursfond | 7 487 | 7 487 | 7 487 |
Sparebankens fond | 421 100 | 393 200 | 370 123 |
Gavefond | 0 | 0 | 600 |
Utjevningsfond | 0 | 2 297 | 576 |
Kompensasjonsfond | 3 576 | 3 576 | 3 576 |
Sum egenkapital | 553 633 | 528 030 | 503 832 |
Sum egenkapital og gjeld | 5 806 447 | 5 147 154 | 5 049 083 |
For kommentarer knyttet til Bankens balanseutvikling henvises det til kapittel 4.1 i Opptaksdokumentet.
Tabellen under viser endring i Bankens egenkapital fra 01.01.2017 og frem til 31.12.2019.
TABELL: UTVIKLING I BANKENS EGENKAPITAL | |||
Resultatdisponering | |||
(NOK 1000) | 2019 | 2018 | 2017 |
Overført fra Gaver | 2 499 | 1 752 | 1 756 |
Overført til Utjevningsfond | 0 | 0 | 915 |
Overført til Sparebankens fond | 27 900 | 18 104 | 23 283 |
Overført til utbytte | 10 056 | 6 872 | 8 432 |
Sum | 40 455 | 26 728 | 34 386 |
Utvikling egenkapital | |||
(alle tall i tusen) | 2019 | 2018 | 2018 |
Egenkapitalbevis | 121 470 | 121 470 | 121 470 |
Utjevningsfond | 0 | 2 297 | 576 |
Overkursfond | 7 487 | 7 487 | 7 487 |
Beholdning av egne aksjer/egenkapitalbevis | 0 | 0 | 0 |
Annen innskutt egenkapital | 0 | 0 | 0 |
Sum innskutt egenkapital | 000 000 | 000 254 | 129 533 |
Sparebankens fond | 421 100 | 393 200 | 370 123 |
Gavefond | 0 | 0 | 600 |
Kompensasjonsfond | 3 576 | 3 576 | 3 576 |
Sum opptjent egenkapital | 000 000 | 000 776 | 374 299 |
Sum egenkapital | 553 633 | 528 030 | 503 832 |
Endringen i Bankens egenkapital kommer primært fra disponering av Bankens årsregnskap.
Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak er endret med virkning fra 1. januar 2020. Dette medfører at Banken skal avlegge årsregnskapet for 2020 i samsvar med IFRS, som fastsatt av EU i tråd med forskriftens § 1-4, 1. ledd. Nedenfor følger overgangsnoter som viser effekten av overgang til IFRS vist som 31.12.2019 mot 01.01.2020.
31.12.2019 | 01.01.2020 | |||
Finansielle eiendeler (NOK 1 000) | Etter årsregnskapsforskriften | Etter IFRS 9 | ||
Kontanter og innskudd i Norges Bank | Amort. kost | 78 407 | Amort. kost | 78 407 |
Innskudd i og fordringer på kred.ind. | Amort. kost | 191 154 | Amort. kost | 191 154 |
Utlån til kunder | Amort. kost | 4 960 356 | Amort. kost | 1 562 767 |
VV over res. | VV over res. | |||
VV over utv. res. | 3 397 588 | |||
Utlån til kunder - nedskrivning | Amort. kost | -9 850 | Amort. kost | -5 507 |
Utlån til kunder - nedskrivning | VV over utv. res. | -2 704 | ||
Utlån til kunder - uamort. Gebyrint. | Amort. kost | -12 000 | ||
VP - rentepapirer | LV prinsipp | 409 419 | VV over res. | 409 698 |
VP - renteswap | LV prinsipp | -1 212 | VV over res. | -186 |
VP - egenkapitalinstrumenter | LV prinsipp | VV over res. | ||
Kostpris | 117 089 | VV over utv. res. | 151 926 | |
Totalt | 5 745 363 | 5 771 144 | ||
(NOK 1000) | 31.12.2019 Etter årsregnskapsfors kr. | Reklassifiseri ng | Verdi- justering er | 01.01.202 0 Etter IFRS 9 |
Amortisert kost | ||||
Kontanter og innskudd i Norges Bank | ||||
Åpningsbalanse forskrift og sluttbalanse IFRS 9 | 78 407 | 0 | 0 | 78 407 |
Innskudd i og fordringer på kredittinstitusjoner | ||||
Åpningsbalanse forskrift | 191 154 | |||
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap | 0 | |||
Sluttbalanse IFRS 9 | 191 154 | |||
Utlån til kunder | ||||
Åpningsbalanse forskrift | 4 950 506 | |||
Reklassifisert til virkelig verdi over resultatet | -3 397 588 | |||
Verdijustering: Tilbakef. gruppevise nedskrivn. NGAAP | 9 850 | |||
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap | -5 507 | |||
Verdijustering: Uamortiserte gebyrinntekter | -12 000 | |||
Sluttbalanse IFRS 9 | 1 545 260 | |||
Investeringer i verdipapirer - rentepapirer | ||||
Åpningsbalanse forskrift | 409 419 | |||
Reklassifisert virkelig verdi over resultatet | -409 419 | |||
Sluttbalanse IFRS 9 | 0 | |||
Investeringer i verdipapirer - EK-instrumenter | ||||
Åpningsbalanse forskrift | 117 089 | |||
Reklassifisert til virkelig verdi over resultatet | 0 | |||
Reklassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat | -117 089 | |||
Sluttbalanse IFRS 9 | 0 | |||
Finansielle eiendeler til amortisert kost | 5 746 575 | -3 924 096 | -7 657 | 1 814 822 |
31.12.2019 Etter årsregnskapsfors kr. | Reklassifiseri ng | Verdi- justering er | 01.01.202 0 Etter IFRS 9 | |
Amortisert kost | ||||
Ubenyttede kreditter til kunder | ||||
Åpningsbalanse forskrift | 296 274 | |||
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap | -358 | |||
Sluttbalanse IFRS 9 | 295 916 | |||
Garantier til kunder | ||||
Åpningsbalanse forskrift | 128 542 | |||
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap | -207 | |||
Sluttbalanse IFRS 9 | 128 335 | |||
Finansielle forpliktelser til amortisert kost | 424 816 | 0 | -565 | 424 251 |
Virkelig verdi over resultatet | ||||
Utlån til kunder | ||||
Åpningsbalanse forskrift | 0 | 0 | 0 | 0 |
Reklassifisert fra amortisert kost | 0 | |||
Verdijustering til virkelig verdi | 0 | |||
Sluttbalanse IFRS 9 | 0 | |||
Investeringer i verdipapirer - EK-instrumenter (oblig.) | ||||
Åpningsbalanse forskrift | 0 | |||
Reklassifisert fra laveste verdis prinsipp | 0 | |||
Verdijustering til virkelig verdi | 0 | |||
Sluttbalanse IFRS 9 | 0 | |||
Investeringer i verdipapirer - rentepapirer (valgt) | ||||
Åpningsbalanse forskrift | 0 | |||
Reklassifisert fra amortisert kost | 409 419 | 0 | ||
Verdijustering til virkelig verdi | 0 | 279 | ||
Sluttbalanse IFRS 9 | 409 698 | |||
Investeringer i verdipapirer - rentepapirer renteswap | ||||
Åpningsbalanse forskrift | -1 212 | |||
Reklassifisert fra amortisert kost | 0 | |||
Verdijustering til virkelig verdi | 1 026 | |||
Sluttbalanse IFRS 9 | -186 | |||
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | -1 212 | 409 419 | 1 305 | 409 512 |
31.12.2019 Etter årsregnskapsfors kr. | Reklassifiseri ng | Verdi- justering er | 01.01.20 20 Etter IFRS 9 | |
Virkelig verdi over utvidet resultat | ||||
Utlån til kunder | ||||
Åpningsbalanse forskrift | 0 | |||
Reklassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat | 3 397 588 | |||
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap | -2 704 | |||
Sluttbalanse IFRS 9 | 3 395 | |||
Investeringer i verdipapirer - EK-instrumenter (valgt) | ||||
Åpningsbalanse forskrift | 0 | |||
Reklassifisert fra kostpris | 117 089 | |||
Verdijustering til virkelig verdi | 34 837 | |||
Sluttbalanse IFRS 9 | 152 | |||
Investeringer i verdipapirer - rentepapirer | ||||
Åpningsbalanse forskrift | 0 | |||
Reklassifisert fra amortisert kost | 0 | |||
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap | 0 | |||
Sluttbalanse IFRS 9 | 0 | |||
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat | 0 | 3 514 677 | 32 133 | 3 547 |
Sum finansielle eiendeler | 5 745 363 | 0 | 25 781 | 2 227 881 |
Sum finansielle forpliktelser | 424 816 | 0 | -565 | 424 251 |
Avstemming av overgangseffekter (NOK 1000) | Total egenkapital |
Egenkapital 31.12.2019 iht. NGAAP | 553 633 |
Verdiendring på innskudd i banker | 0 |
Verdiendringer på utlån til kunder | 753 |
Verdiendringer på utlån til kunder - amortisering | -9 000 |
Verdiendring på obligasjoner | 209 |
Verdiendring på egenkapitalinstrumenter (aksjer og andeler) | 34 837 |
Verdiendring på ubenyttede kredittrammer og xxxxxxxxx | 00 |
Verdiendring på derivater | 770 |
Klassifisering av hybridkapital som egenkapital | 70 000 |
Avsatt utbytte til eierne | 12 354 |
Avsatt til gaveutdeling | 2 499 |
Egenkapital 01.01.2020 iht. IFRS | 666 107 |
Kontantstrømoppstilling
Banken har i 2019 endret presentasjonen av kontantstrømsanalysen fra indirekte til direkte metode. Tabellene viser derfor kontantstrømsanalyse satt opp etter direkte metode for 2019 og 2018 og indirekte metode for 2017.
TABELL: KONTANTSTRØMANALYSE - DIREKTE METODE | ||
(NOK 1 000) | 2019 | 2018 |
Netto utbetaling av lån til kunder | -467 619 | -313 989 |
Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 174 797 | 149 136 |
Overtatte eiendeler | -7 323 | 0 |
Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder | 374 609 | -42 320 |
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -51 672 | -43 376 |
Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner/innskudd i kredittinstitusjoner | 3 260 | 1 114 |
Renteutbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner/renteinnbetalinger på innskudd kredittinstitusjoner | 1 335 | -1 072 |
Endring sertifikat og obligasjoner | -5 863 | 51 802 |
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner | 6 503 | 5 363 |
Netto provisjonsinnbetalinger | 31 364 | 31 449 |
Verdiendring på finansielle instrumenter og valuta | 1 102 | 1 059 |
Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer | -26 239 | 62 483 |
Utbetalinger til drift | -93 866 | -87 267 |
Betalt skatt | -7 793 | -8 456 |
Utbetalte gaver | -1 902 | -1 756 |
A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | -69 306 | -195 830 |
Utbetaling ved investering i varige driftsmidler | -23 289 | -7 044 |
Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | 0 | 0 |
Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer | -13 186 | -14 825 |
Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer | 3 277 | 198 |
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | 8 843 | 6 328 |
B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet | -24 355 | -15 343 |
Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 295 000 | 195 003 |
Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld | 0 | 0 |
Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld | 0 | 0 |
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -23 297 | -12 755 |
Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner | -45 000 | -80 000 |
Innbetaling ved lån fra kredittinstitusjoner | 0 | 0 |
Utbetaling ved forfall lån fra kredittinstitusjoner | 0 | 0 |
Renter på gjeld til kredittinstitusjonar | 0 | 0 |
Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall ansvarlige lån | 0 | 0 |
Innbetaling ved utstedelse av ansvarlig lån | 0 | 0 |
Utbetaling ved forfall ansvarlig lån | 0 | 0 |
Renteutbetalinger på ansvarlige lån | -5 326 | -5 172 |
Emisjon av egenkapitalbevis | 0 | 0 |
Utbytte til egenkapitalbeviseierne | -6 872 | -8 432 |
C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet | 214 505 | 88 644 |
A + B + C Netto endring likvider i perioden | 120 843 | -122 529 |
Likviditetsbeholdning 1.1 | 147 367 | 269 896 |
Likviditetsbeholdning 31.12 | 268 211 | 147 367 |
Likvidetsbeholdning spesifisert: | ||
Kontanter og fordringer på Sentralbanken | 78 407 | 77 129 |
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid | 189 804 | 70 238 |
Likviditetsbeholdning | 268 211 | 147 367 |
TABELL: KONTANTSTRØMANALYSE - INDIREKTE METODE | |
(NOK 1 000) | 2017 |
Resultat før skatt | 44 290 |
Utbytte utenfor ordinær drift | -4 245 |
Netto utbetaling av lån til kunder | -176 419 |
Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 0 |
Netto inn-/utbetaling på innskudd fra kunder | 454 480 |
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | 0 |
Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinst./innskudd i kredittinstit. | -1 397 |
Renteutbet. på gjeld til kredittinst./renteinnbet. på innskudd kredittinst. | 0 |
Endring sertifikat og obligasjoner | -265 534 |
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner | 0 |
Netto provisjonsinnbetalinger | 0 |
Verdiendring på finansielle instrumenter og valuta | 0 |
Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer | 0 |
Ordinære avskrivninger | 2 717 |
Tap på utlån og garantier | 4 746 |
Øvrige fordringer | 547 |
Annen kortsiktig gjeld | 5 591 |
Utbetalinger til drift | 0 |
Betalt skatt | -8 835 |
Utbetalte gaver | -1 981 |
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A) | 53 960 |
Utbetaling ved investering i varige driftsmidler | -1 906 |
Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer | -6 958 |
Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer | 6 138 |
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | 4 245 |
Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet (B) | 1 519 |
Netto inn-/utbet. ved utst./forfall gjeld stiftet ved utst. av verdipapirer | -13 941 |
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 0 |
Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner | 0 |
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner | 0 |
Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall ansvarlige lån | -4 884 |
Renteutbetalinger på ansvarlige lån | 0 |
Emisjon av egenkapitalbevis | 0 |
Utbytte til egenkapitalbeviseierne | -7 168 |
Netto kontantstrøm fra finanseringsaktivitet (C) | -25 993 |
Netto endring likvider i perioden (A+B+C) | 29 486 |
Likviditetsbeholdning 01.01 | 240 410 |
Likviditetsbeholdning 31.12 | 269 896 |
Likviditetsbeholdning spesifisert: | |
Kontanter og fordringer på sentralbanken | 211 807 |
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid | 58 089 |
Sum likviditetsbeholdning 31.12 | 269 896 |
For kommentarer knyttet til Bankens kontantstrøm henvises det til kapittel 4.1 i Opptaksdokumentet.
BDO AS, Fannestrandvegen 125, 6419 Molde, ved statsautorisert revisor Xxxxx Xxxxx, er Bankens revisor.
7.4 Transaksjoner med nærstående parter
Utover lån til og innskudd fra Styret, Ledelsen, andre styrende organer og andre nærstående, har det ikke vært vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Medlemmer av Xxxxxxxx får ansattbetingelser på lån, mens Styret og Generalforsamlingen låner til vanlige kundebetingelser. For oversikt over låneforhold, se kapittel 5.2. Det ligger begrensninger i hvor mye som kan lånes til funksjonærvilkår. Lån utover dette prises til ordinære kundevilkår. Regler om lån og garanti til ansatte og tillitsvalgte følger kravene i Finansforetaksloven § 9-9.
7.5 Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling
Banken er påvirket av den generelle krisesituasjonen som har oppstått som følge av Covid-19. Ulike konsekvenser av krisen er omtalt under.
Avdragsfrihet i Banken
I siste halvdel av mars 2020 har Banken opplevd at mange kunder har tatt kontakt for å søke om avdragsutsettelser som følge av covid-19 krisen. Banken har strukket seg langt for å hjelpe sine kunder i denne situasjonen. Mesteparten av søknadene gjelder for 3 og 6 måneder, og det er søknader fra både person- og bedriftsmarkedskunder.
Ordninger fra myndighetene
Banken har satt seg godt inn i de ordninger som er kommet fra myndighetene og da spesielt kontantstøtteordningen og ordningen for statsgaranterte lån. Banken har vært i kontakt med nesten alle sine næringslivskunder og informert om disse ordningene. Når det gjelder statsgaranterte lån har Banken i første omgang fått tildelt en sum på NOK 31,1 millioner som må brukes innen 1. juni 2020. P.t. vurderer Banken det dithen at mesteparten av potten vil bli brukt opp.
F-lån i Norges Bank
Banken har benyttet seg av muligheten for F-lån i Norges Bank for å sikre god likviditet i den pågående krisen.
P.t. er det tatt opp et lån på NOK 25 millioner med løpetid 3 måneder og et lån på NOK 50 millioner med løpetid 6 måneder.
Tapssituasjonen i Banken
Kredittapene i Banken vil sannsynligvis øke som følge av covid-19 krisen. Særlig vil det kunne gjelde for utsatte næringslivskunder. Økningen i tap vil likevel være avhengig av myndighetenes tiltak og hvor lenge krisen varer. Romsdalsbanken er ikke særlig tapsutsatt sett i forhold til Bankens utlånsportefølje. En relativt stor andel næringskunder i primærnæring (landbruk) og liten andel i handel og transport, bidrar til dette. Banken vil øke sine tapsavsetninger som følge av dette.
Andre forhold som kan påvirke Bankens risiko som følge av Covid-19
Mer urolige tider medfører at Bankens markedsrisiko og likviditetsrisiko øker noe. Gode ordninger fra Norges Bank med F-lån har imidlertid sørget for tilgang til likviditet i markedet. Banken har en forsiktig strategi for plassering av likviditetsreserven i verdipapirer. Den aktuelle situasjonen har likevel medført at verdien på Bankens verdipapirportefølje har falt.
Emisjon
Banken gjennomførte i februar/mars en fortrinnsrettsemisjon ved utstedelse av 750 000 nye egenkapitalbevis. Kapitalforhøyelsen ble registrert i Foretaksregisteret den 23. mars og medførte at eierandelskapitalen i Banken ble økt med NOK 75 millioner. Kapitalforhøyelsen styrket Bankens rene kjernekapitaldekning med omkring 2,4 prosentpoeng og gjør at Banken er godt kapitalisert til å kunne håndtere krisen som følge av Covid-19.
8 Skattemessige forhold for egenkapitalbeviseierne
Redegjørelsen nedenfor av enkelte skattemessige forhold er basert på gjeldende norsk lovgivning per dato for dette Opptaksdokumentet. Redegjørelsen er av generell karakter, og gir ikke en uttømmende beskrivelse av alle de aktuelle skattebestemmelser som kan være relevante. Redegjørelsen tar heller ikke sikte på å være noen juridisk eller skattemessig rådgivning rettet mot enkelte skattytere. Investorer kan være underlagt spesielle bestemmelser, og oppfordres generelt til å konsultere egne skatterådgivere for å klarlegge sin skatteposisjon.
Som hovedregel skattlegges aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger som egne skattesubjekter, etter reglene om aksjeselskaper. Sparebanker regnes som likestilt selskap og sammenslutning etter Skatteloven § 10-1, jf. § 2-2 første ledd. Likeledes behandles Egenkapitalbevis i sparebanker skattemessig i hovedsak på samme måte som aksjer. Sparebanken kan ikke kreve fradrag i skattepliktig inntekt for utdelt utbytte på Egenkapitalbevis.
8.3 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i Norge
Utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis
Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Fritaksmetoden
Egenkapitalbevisinntekt, det vil si utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis (eller ved likvidasjon av Banken), er omfattet av Fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder blant annet for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak, aksjefond, stiftelse, interkommunalt selskap, og selskap mv. som er heleid av stat, kommune og fylkeskommune ("Kvalifiserende Subjekter"). I henhold til Fritaksmetoden skal 3 % av utbytte beskattes som alminnelig inntekt (22 % flat sats), hvilket gir en effektiv skattesats på 0,66 %. Gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis er i sin helhet unntatt fra beskatning, og tap ved realisasjon er tilsvarende ikke fradragsberettiget. Kostnader som Kvalifiserende Subjekter har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis kommer derfor ikke til fradrag skattemessig. Det samme gjelder utbytte og gevinst for Egenkapitalbeviseiere som er deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.).
Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Aksjonærmodellen
Aksjonærmodellen gjelder for personlige Egenkapitalbeviseiere ("Personlige Eiere"), jf. Skatteloven § 10-11, og hjemler skatteplikt for utbytte av Egenkapitalbevis og gevinster ved realisasjon av Egenkapitalbevis utover et såkalt skjermingsfradrag. Motsvarende vil et tap være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.
Skjermingsfradraget beregnes for hvert enkelt Egenkapitalbevis eiet per 31. desember i inntektsåret, ved å multiplisere Egenkapitalbevisets kostpris med en skjermingsrente som fastsettes årlig av Finansdepartementet og er ment å tilsvare en risikofri rente. Utbytte og gevinst utover skjermingsfradraget, oppjusteres med en faktor på 1,44, og skattlegges med en skattesats på 22 % (effektiv skattesats på 31,68 %), uavhengig av hvor lenge den Personlige Eieren har eid det enkelte Egenkapitalbevis og hvor mange Egenkapitalbevis vedkommende eier totalt. Ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres og tillegges skjermingsgrunnlaget, og vil således redusere beskatningen av fremtidig utbytte og/eller gevinst. Ubenyttet skjerming/skjermingsgrunnlag kan ikke fradragsføres ved tap. Skjermingsfradrag i realisasjonsåret tilordnes ny eier.
Dersom en investor eier flere Egenkapitalbevis i samme bank eller selskap, vil det først ervervede Egenkapitalbevis bli ansett realisert først (først inn først ut–prinsippet).
Kostnader som Personlig Eier har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis, kan ikke føres direkte til fradrag i investors alminnelige inntekt i ervervssåret, men skal aktiveres og inngå som en del av Egenkapitalbevisets inngangsverdi/kostpris ved gevinst-/tapsberegningen.
Personlige Eiere som eier Egenkapitalbevis gjennom en aksjesparekonto skattlegges ikke løpende for utbytte eller gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis. Utbytte og gevinster kan ubeskattet reinvesteres i aksjer, egenkapitalbevis og fond som kvalifiserer for aksjesparekontoordningen. Inntekt fra utbytte og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis skattlegges først ved uttak fra aksjesparekontoen til den Personlige Eieren, i den grad uttak overstiger den Personlige Eierens samlede innskutte kapital i aksjesparekontoen. Ved uttak fra aksjesparekonto ut over innskutt kapital og beregnet skjermingsfradrag, vil Personlige Eiere skattlegges med samme skattesats som Personlige Eiere uten aksjesparekonto, p.t. 31,68 %. Skjermingsfradraget beregnes ut fra det innskutte beløpet på aksjesparekontoen og ikke for det enkelte Egenkapitalbevis
Dersom en Personlig Eier flytter til utlandet og ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge, vil han bli skattepliktig som om Egenkapitalbevisene var realisert siste dag før skattyteren anses bosatt i tilflyttingslandet i henhold til Skatteloven eller skatteavtale med tilflyttingslandet, jf. Skatteloven § 10-70. Utgangsverdien settes til markedsverdien ved utflyttingen. Utflyttingsskatten kommer kun til anvendelse dersom netto gevinst samlet overstiger NOK 500.000. Andre verdipapirer som den Personlige Xxxxxx måtte ha inngår i denne beregningen. Det gis utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten såfremt skattyter stiller betryggende sikkerhet for betalingsforpliktelsen. Det gis automatisk utsettelse når skattyter flytter til en stat innenfor EØS hvor Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve informasjon og bistand til innfordring. Den beregnede skatten kan korrigeres eller bortfalle som følge av begivenheter som inntrer etter utflyttingen, f. eks. hvis Egenkapitalbevisene realiseres til en lavere verdi enn beregnet ved utflyttingen.
Formuesskatt
Egenkapitalbevis er skattepliktig formue hos de eiere som etter de generelle regler er pliktige til å betale formuesskatt.
Egenkapitalbevis verdsettes til 75 % av kursverdien per 1. januar i ligningsåret. Maksimal formuesskattesats er 0,85 %. Innslagspunktet for formueskatt er NOK 1 500 000.
Norske aksjeselskaper og de fleste likestilte selskaper er fritatt for formuesskatteplikt. Det samme gjelder kommuner og fylkeskommuner med de begrensinger som følger av Skatteloven § 2-5.
8.4 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i utlandet
Dette avsnittet oppsummerer kort norske skatteregler som er relevante for Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge ("Utenlandske Eiere"). Den potensielle skatteplikten for Utenlandske Eiere i det landet hvor disse er skattemessig hjemmehørende, vil bero på skattereglene i vedkommende land samt en eventuell skatteavtale mellom Norge og det aktuelle landet.
Utbytte av Egenkapitalbevis
Utbytte utdelt til Utenlandske Eiere, både personlige eiere og selskaper, er som utgangspunkt og hovedregel gjenstand for 25 % kildeskatt i Norge dersom ikke annet fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat, eller mottakeren er dekket av de særlige bestemmelsene om Egenkapitalbeviseier hjemmehørende i EØS- området (se nedenfor). Dersom Egenkapitalbeviseieren er skattemessig hjemmehørende i en stat som Norge har inngått skatteavtale med, vil kildeskatten normalt være redusert til 15 % eller mindre. Når den Utenlandske Eieren er å anse som et deltakerlignet selskap vil den skattemessige behandlingen bero på den skattemessige behandlingen av de bakenforliggende eierne.
Utbytte til personlige Egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er gjenstand for norsk kildeskatt med ordinær sats 25 % eller eventuelt lavere som fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat. Slike Egenkapitalbeviseiere kan imidlertid individuelt søke norske skattemyndigheter om refusjon av kildeskatt, i den utstrekning 25 % skatt av utbyttet fratrukket skjermingsfradrag (se ovenfor) er lavere enn kildeskatten etter den sats som følger av skatteavtale.
Utenlandske Egenkapitalbeviseiere som tilsvarer Kvalifiserende Subjekter som nevnt over, og som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er, uavhengig av skatteavtale, unntatt fra norsk kildebeskatning av utbytte av Egenkapitalbevis, forutsatt at mottaker av utbyttet er den egentlige eier av utbyttet og i tillegg er reelt etablert i en EØS-stat og også driver reell økonomisk virksomhet der.
Får å oppnå redusert kildeskatt i medhold av skatteavtale, eller fritak for kildeskatt for Kvalifiserende Subjekter, jf. avsnittet like overfor, gjelder særskilte dokumentasjonskrav. Personlige Egenkapitalbeviseiere må fremlegge bostedsbekreftelse fra skattemyndighetene i hjemlandet samt bekreftelse på at vedkommende er endelig utbyttemottaker, for banken, forvalter eller kontofører. For andre Utenlandske Egenkapitalbeviseiere gjelder krav til forhåndsgodkjenning fra norske skattemyndigheter, alternativt dokumentasjon i form av vedtak om refusjon av kildeskatt.
Ansvaret for å trekke en eventuell kildeskatt påligger Banken, og trekk skal skje før utbetaling av (netto) utbytte finner sted fra Banken til en Utenlandsk Eier. Utenlandske Eiere som har betalt kildeskatt med en høyere sats enn hva som følger av norsk internrett eller skatteavtale mellom Norge og den aktuelle stat, kan søke norske skattemyndigheter om refusjon av det overskytende kildeskattebeløp.
Dersom utbytte utbetales til Egenkapitalbeviseiere skattemessig hjemmehørende i utlandet, som driver virksomhet i Norge, og Egenkapitalbevisene er tilknyttet virksomheten i Norge, skal utbyttet beskattes etter de samme regler som for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor.
Utenlandske Eiere bør konsultere sine egne skatterådgivere vedrørende mulig skatteavtales regler om kildeskatt samt mulig adgang til refusjon av kildeskatt.
Realisasjon av Egenkapitalbevis
Egenkapitalbeviseier som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil som hovedregel ikke være skattepliktig til Norge for gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis. Skatteplikt til Norge for gevinst knyttet til realisasjon av Egenkapitalbevis vil likevel oppstå dersom Egenkapitalbevisene har vært eiet i tilknytning til næringsvirksomhet utøvet av vedkommende Egenkapitalbeviseier i Norge. Gevinst ved realisasjon vil i så fall skje etter de samme regler som gjelder for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor. Skatteplikten til Norge som følger av norsk intern rett kan være begrenset i skatteavtale mellom Norge og den stat hvor vedkommende aksjonær er skattemessig hjemmehørende.
Aksjesparekonto
Personlige Egenkapitalbeviseiere bosatt i EØS, kan investere i Egenkapitalbevis gjennom aksjesparekonto, se over. Uttak fra kontoen ut over innskutt kapital, anses som utbytte, med kildeskatt på 25% eller redusert sats i medhold av skatteavtale. Egenkapitalbevisene i Romsdal Sparebank kvalifiserer ikke til aksjesparekontoordningen.
Formuesskatt
Utenlandske Eiere er ikke formuesskattepliktig til Norge for sine Egenkapitalbevis i norsk sparebank, med mindre Egenkapitalbeviseieren er en fysisk person og Egenkapitalbevisene eies i virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i Norge.
9 Juridiske forhold
Banken har i løpet av de siste 12 måneder ikke vært involvert i forvaltningssaker, rettstvister eller voldgiftssaker (herunder saker som er anlagt eller varslet og som Banken har kjennskap til), som kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankens økonomiske stilling eller lønnsomhet.
Romsdal Sparebank er med i Eika Alliansen. Eika Alliansen består av 66 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker, Eika Gruppen AS, Eika Banksamarbeidet DA, Eika Boligkreditt AS og Eika VBB AS. Tilsammen er det i Eika Alliansen en samlet kundemasse på om lag en million kunder.
Alliansebankene - deltakere, eiere, kunder og distributører
Romsdal Sparebank er eier i Eika Gruppen AS, Eika Banksamarbeidet DA, Eika Boligkreditt AS og Eika VBB AS.
Romsdal Sparebank eier 1,63 % av aksjene i Eika Gruppen AS. Eika Gruppen er et finanskonsern med flere datterselskaper og har de siste fem årene levert sterke resultater og returprovisjoner som har bidratt positivt til Romsdal Sparebanks resultater. Eika Gruppens samlede leveranser sikrer Romsdal Sparebanks konkurransedyktighet slik at vi kan forsterke vår allerede solide markedsposisjon.
I januar 2018 sa 10 banker opp sine avtaler med Eika Gruppen og datterselskapene. Avtalene opphører når de respektive oppsigelsfrister utløper, de fleste med tre kalenderårs frist gjeldende fra 31.12.2018.
Eika Banksamarbeidet DA er eid av 56 av bankene i alliansen med forholdsmessig lik eierandel som i Eika Gruppen AS. Selskapet skal utvikle, drive frem og koordinere samarbeidet i Eika Alliansen, samt prioritere og bestille programvare- og informasjonsteknologi, markedsføringstjenester, og produkter på vegne av eierbankene.
Bankene i Eika Alliansen har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene skal beholde og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet. Den lokale kompetansen og profilen til Eika-bankene er viktige kvaliteter for Eika Alliansens samlede markedskraft.
Stor og solid kundemasse
Eika Alliansen bidrar til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. De har landets høyeste kundetilfredshet og høyeste lojalitet i person- og bedriftsmarkedet blant banker med fysisk kundekontakt i Norge. Eika Gruppens produkter og løsninger har totalt en betydelig distribusjonskapasitet gjennom de 66 lokalbankene som er medlemmer i alliansen. Eika Alliansen har en samlet forvaltningskapital på over NOK 440 milliarder, nær en million kunder og omtrent 3 000 ansatte.
I tillegg til distribusjon gjennom aksjonærene, selges enkelte produkter og tjenester også direkte til private og institusjonelle kunder. Flere av produktselskapene i Eika Gruppen AS har distribusjonsavtaler med finansinstitusjoner utenfor Eika Alliansen.
Stordriftsfordeler
Eika Gruppen AS leverer tjenester og produkter som er for kostbare eller krevende for den enkelte lokalbank å produsere eller drive selv. På denne måten får kundene et like bredt tilbud hos en lokalbank som hos en stor forretningsbank.
Effektive IKT-løsninger, betalingsformidling og kompetanseutvikling bidrar sammen med de finansielle produktene til økt konkurransekraft både for den enkelte aksjonær og for Eika Gruppen AS. Utover disse fellestjenestene leverer Eika Gruppen AS tjenester innen økonomi- og regnskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Xxxx Gruppen AS med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.
Som største aksjonær i Skandinavisk Data Center AS, som leverer bankenes IT-systemer, utøver Eika Gruppen AS
et tett samarbeid innen drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø leverer Eika Gruppen AS også nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil, samt integrerte løsninger som effektiviserer kunde- og saksbehandlersystemene i bankene.
Produktbredde
Eika Gruppen AS er en av de største aktørene i det norske markedet for salg av finansielle produkter og tjenester. Produktselskapene tilbyr en rekke produkter, som debet- og kredittkort, leasing og salgspantlån fra Eika Kredittbank AS, skade- og livsforsikring fra Eika Forsikring AS og fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Eika Kapitalforvaltning AS. I tillegg har konsernet eiendomsmeglerkjeden Aktiv Eiendomsmegling AS.
Konsernstruktur i Eika Gruppen AS per Dato for Opptaksdokumentet er som vist nedenfor.
66 lokalbanker
SDC Holding AS (19 %)
Aktiv Eiendomsmegling AS
Eika Kapitalforvaltning AS
Xxxx Xxxxxxxxxxx AS
Xxxx Xxxxxxxxxx AS
Eika Gruppen AS
Xxxx Xxxxxxxxxxxx AS
Xxxx Xxxxxxxxxxxx AS er et kredittforetak som er eid av 66 norske lokalbanker. Eika Boligkreditt AS har som hovedformål å sikre lokalbankens tilgang til langsiktig og konkurransedyktig funding. Romsdal Sparebank tilbyr boliglån gjennom Eika Boligkreditt AS der Banken eier 1,52 % av aksjene per utgangen av 2019. Eierskapet i Eika Boligkreditt AS skal reflektere andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen i Xxxx Xxxxxxxxxxxx AS ved utgangen av foregående år. Xxxx Xxxxxxxxxxxx AS hadde per utgangen av 2019 en forvaltningskapital på NOK 106 milliarder (NOK 108 milliarder i 2018), en utlånsportefølje på NOK 85 milliarder (NOK 82 milliarder i 2018) og en samlet egenkapital inkludert hybridkapital på NOK 5,8 milliarder (NOK 5,3 milliarder i 2018).
Eika VBB AS
Eika VBB AS har som formål å koordinere bankene sine interesser og eierandel i VIPPS AS. Romsdal Sparebank eier 1,76 % av aksjene i Eika VBB AS.
Romsdal Sparebank i Eika Alliansen
Romsdal Sparebank har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene skal beholde og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet.
Gjennom Eika Alliansen oppnår Banken gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinster.
I tillegg arbeides det i alliansen med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.
Romsdal Sparebank benytter selskaper/enheter innenfor Eika Gruppen AS til å levere ulike driftstjenester:
• Eika ViS for rammeverk rundt risikostyring og compliance
• Eika Økonomiservice for ekstern og intern finansiell rapportering, samt ulik myndighetsrapportering knyttet til CRD IV-reglene
• Eika Kapitalforvaltning for aktiv forvaltning av bankens investeringer i rentepapirer og aksjer
Eika Gruppen AS har flere datterselskaper som leverer finansielle produkter og eiendomsmegling til bankene og deres kunder:
• Xxxx Xxxxxxxxxx AS som leverer skade- og personforsikring til bankene
• Eika Kredittbank AS leverer løsninger innen debet- og kredittkort, leasing og salgspantlån
• Eika Kapitalforvaltning AS leverer fondsprodukter for personkunder og bankene samt forvaltning av likviditetsporteføljer
• Aktiv Eiendomsmegling AS driver eiendomsmeglerkjede
Romsdal Sparebank har ikke inngått noen kontrakter med vesentlig betydning for Banken de siste to år før offentliggjøring av Opptaksdokumentet, med unntak av kontrakter inngått innenfor den normale virksomheten.
9.4 Innlånsportefølje/innlånsavtaler
Romsdal Sparebank har innlånsavtaler i kategoriene kommiterte trekkfasiliteter og obligasjonslån. Enkelte større låneavtaler knyttet til disse kategoriene, inneholder vilkår som innebærer utstrakt bruk av negative pantsettelsesklausuler, solvensmarginkrav, kontrollskifteklausuler, kryssmisligholds-bestemmelser og forbud knyttet til gjennomføring av visse disposisjoner, herunder salg av vesentlige eiendeler og vesentlig endring av virksomhetens art. Som følge av kryssmisligholdsklausuler i enkelte avtaler, vil mislighold av én låneavtale kunne være tilstrekkelig til å utløse mislighold i flere avtaler.
10 Rammebetingelser for sparebanker
Deler av innholdet i dette kapitlet er basert på informasjon fra Sparebankforeningen.
10.1 Beskrivelse av Egenkapitalbevis som verdipapir
Generelt
Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt grunnfondet (tidligere kalt "sparebankens fond", se nærmere nedenfor). Sparebankloven ble imidlertid endret i 1987 slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede Egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis gikk tidligere under navnet grunnfondsbevis, men ved lovendring i 2009 ble betegnelsen "egenkapitalbevis" innført. Ved samme lovendring ble betegnelsen "eierandelskapital" innført som erstatning for grunnfondsbeviskapital. Dette var ledd i en omfattende revisjon av lovreglene knyttet til sparebankens kapital, adgang til strukturendringer og sparebankstiftelsene. Den egenkapital som sparebankene henter inn ved utstedelse av Egenkapitalbevis, teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om kapitaldekning. De første grunnfondsbevisene ble introdusert i aksjemarkedet høsten 1989.
Per dato for Opptaksdokumentet er egenkapitalbevisene til 28 sparebanker notert/tatt opp til handel på Oslo Børs og Merkur Market. Samlet utgjorde markedsverdien av egenkapitalbevisene notert/tatt opp til handel på Oslo Børs og Merkur Market cirka NOK 51 milliarder per 16. april 2020. Markedsverdien av eierandelskapitalen i de enkelte sparebankene notert/tatt opp til handel på Oslo Børs og Merkur Market varierer kraftig, fra Sparebank 1 Østlandet med en markedsverdi på cirka NOK 9,3 milliarder til Sogn Sparebank med en markedsverdi på cirka NOK 62 millioner.
TABELL: SPAREBANKER NOTERT PÅ OSLO BØRS OG MERKUR MARKET PR 16.04.2020 | |||
(NOK millioner) | |||
Sparebank 1 Østlandet | 9 324 | Jæren Sparebank | 720 |
Sparebank 1 SMN | 9 075 | Aurskog Sparebank | 575 |
Sparebanken Vest | 5 854 | Melhus Sparebank | 358 |
Sparebank 1 Nord-Norge | 5 592 | Grong Sparebank | 309 |
Sparebank 1 Ringerike Hadeland | 3 224 | Skue Sparebank | 278 |
Sparebanken Møre | 2 723 | Sparebank 1 Nordvest | 250 |
Sparebank 1 Østfold Akershus | 2 626 | Surnadal Sparebank | 211 |
Sparebank 1 BV | 2 123 | Tysnes Sparebank | 159 |
Helgeland Sparebank | 1 458 | Sunndal Sparebank | 146 |
Sparebanken Sør | 1 325 | Nidaros Sparebank | 137 |
Sparebanken Telemark | 1 253 | Aasen Sparebank | 119 |
Sandnes Sparebank | 1 096 | Lillestrøm Sparebank | 116 |
Sparebanken Øst | 881 | Høland og Setskog Sparebank | 79 |
Totens Sparebank | 790 | Sogn Sparebank | 62 |
Kilde: Oslo Børs | |||
Ordningen med Egenkapitalbevis ble etablert for å gi sparebankene mulighet til å innhente egenkapital i markedet og dermed forhindre en konkurransevridning mellom sparebanker og forretningsbanker som følge av sparebankenes manglende mulighet til å hente egenkapital.
Sparebankenes Egenkapitalbevis har likhetstrekk med aksjer, blant annet behandles de to instrumenter skattemessig tilnærmet likt (se kapittel 8). Eierandelskapitalen inngår i sparebankens risikokapital og kan være tapsutsatt dersom bankene får økonomiske problemer. Finansforetakslovens regler om eierkontroll knyttet til aksjer gjelder tilsvarende for Egenkapitalbevis (se mer om dette nedenfor). Den viktigste forskjellen mellom aksjer og Egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseierne ikke har disposisjonsrett til hele egenkapitalen i banken, men kun til den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet. Den øvrige egenkapitalen i en sparebank, grunnfondskapitalen, er såkalt selveiet kapital som består av grunnfondet (dvs.
innbetalt kapital som ikke er eierandelskapital), gavefondet og kompensasjonsfondet. Årsresultatet disponeres til de to kapitalklassene etter deres relative størrelse.
Vedtektsfestet eierandelskapital og overkursfondet har prioritet foran bankenes øvrige egenkapital ved underskudd i bankene. Eierandelskapital som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet, har lik prioritet som sparebankens fond (grunnfondet) og gavefondet. Dette gjør at Egenkapitalbevis kan være mindre risikofylt enn aksjer. En annen viktig forskjell mellom aksjer og Egenkapitalbevis er knyttet til eiernes representasjon i de styrende organer.
Generalforsamlingen (som også kan betegnes som "forstanderskapet" eller "representantskapet") er det øverste organ i en sparebank, og figuren nedenfor viser den hierarkiske strukturen i en sparebank i henhold til gjeldende lover og retningslinjer. Romsdal Sparebank har valgt å benytte seg av betegnelsen Generalforsamling.
OVERSIKT OVER EN SPAREBANKS STYRINGSSTRUKTUR
Organ | Beskrivelse |
Generalforsamling | • Det øverste organ i en sparebank og velger medlemmer til bankens styre og revisor. • Generalforsamlingen skal ha så mange medlemmer som vedtektene bestemmer • Ser til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingens vedtak. Fastsetter godtgjørelse til tillitsmenn og revisor. • Egenkapitalbeviseierne velger mellom en femdel og to femdeler av generalforsamlingens medlemmer etter nærmere bestemmelser i vedtektene. I sparebanker som har utstedt eierandelskapital, skal minst en fjerdedel av generalforsamlingens medlemmer velges av og blant innskyterne. Minst tre firedeler av medlemmene skal ikke være ansatt i sparebanken. |
Styret | • Skal etter Finansforetaksloven bestå av minst fem medlemmer. • Leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av generalforsamlingen. • Velges av generalforsamlingen, i tillegg til at de ansatte har krav på representasjon |
Administrativ Ledelse | • Ansvarlig for den daglige ledelsen av banken. |
Ved endring av Sparebankloven med ikrafttredelse 1. januar 2005, ble tidligere lovregulering av det offentliges og innskyternes representasjon i generalforsamlingen opphevet. Det vil dermed være vedtektene for den enkelte bank som skal regulere representasjon fra disse og/eller andre interessegrupper. Rammebetingelsene legger likevel visse føringer på generalforsamlingens sammensetning. Det følger av Finansforetaksloven at det skal legges vekt på at de valgte medlemmene av generalforsamlingen til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen.
I sparebanker som har utstedt omsettelige Egenkapitalbevis velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer av eierne av egenkapitalbevisene. I henhold til Finansforetaksforskriften § 8-1 første ledd skal minst en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i sparebanker som har utstedt eierandelskapital. Det er innskytere som i de siste seks måneder har hatt innskudd i banken på minst NOK 2 500 som er valgbare og har stemmerett, jf. § 8-1 annet ledd.
Videre oppstiller Finansforetaksforskriften § 8-1 tredje ledd et krav om at en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen skal velges av og blant de ansatte. Dersom antall medlemmer av generalforsamlingen ikke er delelig med fire, skal minst en firedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte. Dette må likevel ikke føre til at mer enn en firedel av de ansatte i banken blir medlemmer av generalforsamlingen.
Beslutning om å endre vedtektene i Romsdal Sparebank krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte
stemmene. Vedtektsendringer som omfattes av Finansforetaksloven § 7-10 jf. Finansforetaksforskriften § 7-2, skal godkjennes av Finanstilsynet.
Avkastningen på eierandelskapital består av summen av utbytte og kursendringer. Utbyttet på Egenkapitalbevis fastsettes hvert år av sparebankens generalforsamling ut fra sparebankens driftsresultat foregående regnskapsår. Generalforsamlingen kan i tillegg til utbytte avsette deler av det tilbakeholdte overskuddet til et utjevningsfond. Summen av utbytte og avsetning til utjevningsfond for det enkelte år skal ikke overstige egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av (korrigert) årsresultat i forhold til nærmere spesifisert ansvarlig kapital. Dette utjevningsfondet er øremerket egenkapitalbeviseierne og kan benyttes til å opprettholde utbytte i år med dårlig driftsresultat. Utbetalingen fra utjevningsfondet kan bare skje når dette er forsvarlig ut fra bankens soliditet.
Ved avvikling av sparebanker vil egenkapitalbeviseierne ha krav på å få utbetalt eierandelskapitalen, og overskuddsfondet, etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Utjevningsfondet har samme prioritet som grunnfondet og gavefondet.
Lover og forskrifter knyttet til Egenkapitalbevis
Sparebankenes adgang til å utstede omsettelige Egenkapitalbevis med representasjonsrett i generalforsamlingen er regulert i Finansforetaksloven kapittel 10. Finansforetaksloven gir direkte og gjennom henvisninger til sentrale deler av Allmennaksjelovens regelverk tilsvarende anvendelse på eierandelskapitalen. Dette gjelder blant annet Allmennaksjelovens regler om forhøyelse av aksjekapitalen, utstedelse av finansielle instrumenter (lån med rett til å kreve utstedt aksjer samt frittstående tegningsretter) samt nedsettelse av aksjekapitalen. Videre har Finansdepartementet fastsatt forskrift av 9. desember 2016 nr. 1502 om Finansforetak og Finanskonsern (Finansforetaksforskriften) som erstatter deler av den tidligere Egenkapitalbeviseierforskriften som nå er opphevet, herunder regler om valg.
Emisjonsvedtak
Vedtak om utstedelse av Egenkapitalbevis treffes av generalforsamlingen og krever vedtektsendringer. Emisjonsvedtak kan enten treffes direkte av generalforsamlingen, eller av styret i henhold til fullmakt gitt av generalforsamlingen. Vedtaket krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmer for å være gyldig. Det kan fastsettes strengere flertallskrav i vedtektene. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller nekte å godkjenne gjennomføringen av et emisjonsvedtak dersom Egenkapitalbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra virkelige verdi. Beslutning om kapitalforhøyelse, herunder endring av Bankens vedtekter § 2-2, krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene i generalforsamlingen. Kravet er ikke strengere enn det som følger av Finansforetaksloven.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eksisterende egenkapitalbeviseiere i utgangspunktet fortrinnsrett til å tegne de nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis utstedt av Banken, jf. Finansforetaksloven § 10-10. Dersom slike Egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt deres Egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.
Emisjon av Egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og 10-6 til 10-13 gjelder tilsvarende.
Egenkapital
Innbetalt eierandelskapital utgjør en del av en sparebanks rene kjernekapital, jf. § 14 nr. 2 i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak. Eierandelskapitalen kan dog nedsettes for utdeling til egenkapitalbeviseierne etter nærmere regler i Finansforetaksloven § 10-21. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet skal tilfalle egenkapitalbeviseierne ved en eventuell avvikling av en sparebank forutsatt at alle kreditorer har fått fullt oppgjør.
Ansvarlig kapital i sparebanker har i henhold til Finansforetaksloven § 10-19 følgende prioritetsrekkefølge:
− Ansvarlig lånekapital
− Fondsobligasjonskapital
− Vedtektsfestet eierandelskapital
− Overkursfond og kompensasjonsfond
− Grunnfondskapital, herunder gavefondet, og eierandelskapital utover vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet
Utjevningsfondet er midler som avsettes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Grunnfondet er et beløp som må skytes inn ved etablering av en sparebank, jf. Finansforetaksloven § 7-7. Gavefondet er avsetninger til allmennyttige formål, jf. Finansforetaksloven § 10-17 fjerde ledd.
Fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet
Det følger av Finansforetaksloven § 10-14 at overkurs ved utstedelse av Egenkapitalbevis, etter fradrag for kostnader i forbindelse med utstedelsen, skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet fastsettes i vedtaket om utstedelse av nye Egenkapitalbevis. Overkursfondet tilhører eierandelskapitalen, mens kompensasjonsfondet tilhører grunnfondskapitalen.
Utbytte og avsetning til utjevningsfondet
Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.
Årlig utbytte på Egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er generalforsamlingen som, etter forslag fra styret, beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis. Den resterende del av overskudd tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som tilordnes sparebanken tillegges grunnfondskapitalen.
Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet. Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen av Finansieringsvirksomhetsloven i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte "utvanningseffekten" av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansforetaksloven at banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.
Finanstilsynet kan, når hensynet til foretakets soliditet tilsier det, gi pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av generalforsamlingen. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom det beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår.
Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jf. Finansforetaksloven
§ 10-18. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i foretaket. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som ren kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.
Det følger ingen tidsfrist av Finansforetaksloven eller Bankens vedtekter hvoretter rett til utbytte vil bortfalle. Det gjelder derimot en generell tre års foreldelsesfrist, med visse unntak, fra datoen en forpliktelse forfaller hvoretter en fordring kan bortfalle etter foreldelsesloven. Utbyttet til ikke-norske statsborgere betales ut på samme måte som til norske statsborgere, det vil si til bankkonto tilknyttet VPS-konto for utbytte. Hvis slik bankkonto ikke er opplyst, og det heller ikke er gitt tilstrekkelige opplysninger om kontoer i utenlandske banker vil det utstedes en sjekk for utbyttebeløpet. Som nevnt i punkt 8.4 vil det kunne bli tilbakeholdt kildeskatt ved utbetaling av utbytte til egenkapitalbeviseiere utenfor Norge.
Eierbegrensning for Egenkapitalbevis
Ved erverv av "kvalifiserte eierandeler" kreves tillatelse fra Finanstilsynet (etter delegasjonsvedtak fra Finansdepartementet), jf. Finansforetaksloven kapittel 6. Med "kvalifiserte eierandeler" menes en eierandel som representerer 10 % eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av finansforetaket og dennes virksomhet. Tilsvarende er det krav om tillatelse for erverv som fører til at en kvalifisert eierandel økes til å utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 %, eller ved annet erverv som gir eierandelen bestemmende innflytelse som nevnt i aksjelovens § 1-3 og Allmennaksjeloven § 1-3. Likt med erververnes egne aksjer/Egenkapitalbevis anses slike som eies av nærmere bestemte nærstående, se Finansforetaksloven § 6-5. Tillatelse kan gis dersom erververen er "egnet" til å eie den andel melding gjelder. Ved avgjørelsen om tillatelse skal gis, skal det ses hen til behovet for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansforetak og dennes virksomhet. Videre skal det ut fra den grad av innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i foretaket etter ervervet, foretas en vurdering av erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende for foretakets nåværende og fremtidige virksomhet. Ytterligere vurderingskriterier for egenhetsvurderingen er gitt i Finansforetaksloven § 6-3. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Myndighetene har 60 arbeidsdager på seg fra fullstendig søknad er mottatt til å vurdere om tillatelse skal gis regnet fra det tidspunktet fullstendig søknad er mottatt. Ved behov for ytterligere opplysninger kan fristen forlenges med opptil 20 arbeidsdager. Dersom vedtak ikke er truffet innen fristen, anses tillatelse gitt. Dersom man vil avhende en kvalifisert eierandel eller redusere eierandelen så mye at den kommer under en av de grenser som er nevnt ovenfor, skal det gis melding om dette til Finanstilsynet. Eierprøvingsreglene er basert på EØS-direktiver og er også gjennomført i de andre EØS-land.
Omsettelighet av Egenkapitalbevis
Egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapir i relasjon til Verdipapirhandelloven. Kjøp og salg, pantsettelse mv. reguleres i det vesentlige av samme privatrettslige lovbestemmelser som for aksjer. Det kan vedtektsfestes krav til samtykke ved overdragelse etter reglene i Allmennaksjeloven § 4-15, annet ledd, men dette er ikke gjort i Bankens vedtekter.
10.2 Lovregulering av sparebanker
Generelt
Offentlige reguleringer av sparebankenes virksomhet er hovedsakelig gitt i Finansforetaksloven og Allmennaksjeloven, samt i Finansforetaksforskriften. Finanstilsynet fører tilsyn med bankenes virksomhet, jf. Finanstilsynsloven. Med hjemmel i disse lovene er det gitt en rekke forskrifter som regulerer sparebankenes virksomhet, herunder Finansforetaksforskriften som trådte i kraft 1. januar 2017 og som erstattet ca. 50 forskrifter fastsatt etter den tidligere lovgivningen.
Den tidligere direkte styringen av kredittmarkedet er i stor grad erstattet med indirekte styring gjennom likviditets- og rentepolitikk. Rammebetingelsene for ulike typer finans- og kredittinstitusjoner er i økende grad harmonisert, og den norske finanslovgivningen har de senere årene blitt innrettet i tråd med de regler og anbefalinger som gjelder ellers i EU.
Årsregnskap
Det er gitt en egen forskrift til Regnskapsloven, forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (Årsregnskapsforskriften). Årsregnskapsforskriften inneholder bestemmelser om plikt til å utarbeide årsregnskap, plikt til å avgi dette senest tre måneder etter regnskapsårets slutt og regler for innholdet i årsregnskapet.
Interne kontrollrutiner
Krav til sparebankenes interne kontrollrutiner er regulert i henholdsvis Finansforetaksloven kap. 13, forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll og forskrift 22. august 2014 nr. 1097 (CRR/CRD IV- forskriften) kap. VIII.
Gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk
EU fastsatte i juni 2013 et nytt kapitaldekningsdirektiv, CRD IV, med krav til kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks virksomhet. Samtidig ble mer detaljerte bestemmelser vedtatt i forordningen, CRR. Sammenliknet med tidligere soliditetsregelverk, stiller CRD IV/CRR strengere krav til kvaliteten på kapitalinstrumenter, økte krav til ren kjernekapitaldekning, herunder nye bufferkrav, strengere kapitalkrav for motpartsrisiko, strengere krav til styring og kontroll, samt utvidede krav til tilsynsmyndighetenes vurdering av foretakenes risiko- og kapitalbehov, såkalt pilar 2-vurderinger. CRD IV inneholder også nye regler for godtgjørelse. Det ble innført minstekrav til likviditetsdekning, Liquidity Coverage Ratio (LCR), fra 2015 og det foreslås minstekrav til stabil finansiering, Net Stable Funding Ratio (NSFR), fra 2019. I tillegg er det innført krav til beregning av uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio).
CRD IV/CRR ble 29. mars 2019 besluttet innlemmet i EØS-avtalen, og trådte i kraft da alle tre EØS/EFTA-statene hevet sine konstitusjonelle forbehold. Det norske kapitalkravsregelverket ble da endret på enkelte punkter. Blant annet ble SMB-rabatten innført fra og med 2020, hvilket vil senke kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter, og oppheve det såkalte Basel I-gulvet. Det er allerede gjort flere tilpasninger i det norske regelverket som følge av CRD IV/CRR. De overordnede kapital- og bufferkravene i CRD IV/CRR ble tatt inn i norsk lov gjennom Finansieringsvirksomhetsloven i juni 2013 og er videreført i Finansforetaksloven. I august 2013 ble det foretatt endringer i flere av forskriftene på kapitaldekningsområdet, og i forskrift om godtgjørelsesordninger som gjennomfører de mer detaljerte bestemmelsene i CRR. Endringene i Kapitalkravforskriften trådte i kraft 30. september 2014, mens endringene i reglene om godtgjørelse trådte i kraft fra 1. januar 2015 og er nå inntatt i Finansforetaksforskriften kapittel 15.
Finansdepartementet har med virkning fra 31. desember 2019 endret CRR/CRD IV-forskriften. Endringene innebærer at bankenes systemrisikobufferkrav økes fra 3 % til 4,5 % med virkning fra utgangen av 2020 for IRB- banker, mens de nye kravene skal gjelde for de mindre bankene (standardbankene) først fra utgangen av 2022. Samtidig som det såkalte Basel 1-gulvet ble fjernet for IRB-bankene ved utgangen av 2019 ble det innført et midlertidig krav om at norske boliglån og næringseiendom skal ha en gjennomsnittlig risikovekting på henholdsvis 20 % og 35 %. Gulvene vil gjelde i to år fra utgangen av 2022. Finansdepartementet signaliserer samtidig at det ikke er endringer i risikobildet som tilsier at at bankenes samlede krav bør økes, og at det derfor er viktig at endringene i generelle bufferkrav tas hensyn til i pilar-2 prosessen når det er grunnlag for det.
Gjennom endringer i CRR/CRD IV-forskriften er det fastsatt et minstekrav til uvektet kjernekapitaldekning på 3 % for banker. Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 2 %.
Ytterligere informasjon vedrørende innføringen av CRD IV i EU og i Norge finnes på Finanstilsynets hjemmesider, xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx.
Krav til kapitaldekning
Finansforetaksloven § 13-5 oppstiller et generelt krav til virksomheten, herunder at en sparebank til enhver tid skal oppfylle kapitalkrav som fremgår av lov og forskrift. Kapitaldekning er krav til størrelsen på foretakenes ansvarlige kapital målt i forhold til et risikovektede beregningsgrunnlag. Kapitalkravet består av pilar 1-krav, bufferkrav og pilar 2-krav.
I Finansforetaksloven § 14-1 første ledd fremgår krav om at sparebanker til enhver tid skal ha en ren kjernekapitaldekning på minst 4,5 % av foretakets beregningsgrunnlag. Kjernekapitaldekningen og total kapitaldekning skal henholdsvis være minst 6 % og 8 % av beregningsgrunnlaget.
Forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak gir regler om beregningen av den ansvarlige kapitalen. I sistnevnte forskrift § 14 og § 15 fremgår det nærmere hvilke poster i foretakets balanse som kan utgjøre henholdsvis ren kjernekapital og kjernekapital, mens det i § 16 angis hvilke poster som tilleggskapitalen består
av.
I Finansforetaksloven § 14-3 reguleres bufferkravene. CRR/CRD IV-forskriften inneholder nærmere bestemmelser om bufferkravene og konsekvenser av brudd på bufferkravene.
Bufferkravene består av:
Bevaringsbuffer
Et finansforetak skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, jf. Finansforetaksloven § 14-3 første ledd.
Systemrisikobuffer
Et finansforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre tre prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital og bevaringsbuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 annet ledd. Finansdepartementet kan i forskrift fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn tre prosentpoeng.
Finansdepartementet meldte i pressemelding den 11. desember 2019 at systemrisikobufferen økes fra 3 til 4,5 prosent fra utgangen av 2020. For banker som beregner kapitaldekning etter standardmetoden innføres det en overgangsperiode, slik at kravet likevel ikke gjelder før utgangen av 2022. Med andre ord vil dette ikke ha noen effekt for de små og mellomstore sparebankene som beregner kapitaldekningen ved hjelp av standardmetoden før 2022.
Systemviktige finansforetak
Et finansforetak som er systemviktig skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 tredje ledd. Finansdepartementet har fastsatt forskrift om fremgangsmåte og kriterier for å identifisere og fastsette hvilke finansforetak som skal anses som systemviktige i Norge. Finansdepartementet har bestemt at DNB ASA og Kommunalbanken AS skal anses som systemviktige finansforetak.
Motsyklisk buffer
Et finansforetak skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige finansforetak, jf. Finansforetaksloven § 14-3 fjerde ledd. Finansdepartementet fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer. Med virkning fra 13. mars 2020 er motsyklisk buffer satt ned fra 2,5 til 1 prosent. Finansdepartementet besluttet dette i tråd med Norges Banks råd gitt i brev av 12. mars 2020. Rådet ble gitt som følge av Norges Banks vurdering av risikoen for et markert tilbakeslag i norsk økonomi som følge av utbruddet av koronaviruset (Covid-19).
Hvis et finansforetak ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal foretaket utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning. Finansforetaket underlegges også automatiske handlingsbegrensninger, herunder begrensninger på utbetaling av utbytte, innløsning eller tilbakekjøp av egne aksjer eller Egenkapitalbevis, betaling av variabel godtgjørelse (bonus) og betaling av rente på annen kjernekapital (fondsobligasjoner).
Pilar 2
I tillegg til overnevnte kapitalkrav (pilar 1-krav), kan Finanstilsynet pålegge sparebanker såkalte pilar 2-krav. Pilar 2-kravet er et individuelt fastsatt krav.
Pilar 2-systemet har sin bakgrunn i EUs kapitaldekningsdirektiv og forordning (CRD IV/CRR) og åpner for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan pålegge ytterligere kapitalkrav utover standardfastsatte pilar 1-krav (minstekrav til kapitaldekning, kapitalsammensetning og kombinerte kapitalbufferkrav som angitt ovenfor).
Pilar 2-prosessen er en sentral del av Finanstilsynets tilsyn med de enkelte finansforetakene, og inngår som en del av Finanstilsynets SREP-vurderinger (supervisory review and evaluation process).
Pilar 2-krav fastsatt av tilsynsmyndighetene er aktuelle i tilfeller hvor enkeltforetak, evt. grupper av foretak, eksponeres for eller eksponerer markedet for, høyere eller mer spesielle risikoer enn de som ligger til grunn for gjeldende pilar 1-krav. Pilar 2-kravene omfatter risikoer som ikke dekkes eller kun delvis dekkes av pilar 1. Hvilke
risikoer som kommer i tillegg, vil være forskjellig fra foretak til foretak, og kan eksempelvis være konsentrasjonsrisiko, ulike typer markedsrisiko (herunder renterisiko), likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, svakheter i styring og kontroll, modellrisiko, systemrisiko og risiko for uforsvarlig gjeldsoppbygging.
Beregningsgrunnlag for kapitaldekningen
Finansforetaksloven § 14-2 gir regler om beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen. Beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter en standardmetode eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv i henhold til internbasert rating-metode (IRB).
Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift eller med utgangspunkt i interne målemetoder.
Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko kan fastsettes etter følgende alternativer; etter en basismetode basert på en andel av gjennomsnittlig inntekt, en sjablongmetode basert på en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator for tapserfaring fastsatt av Finansdepartementet, eller en avansert metode basert på interne målemetoder.
De interne risikostyringsmetodene for kredittrisiko og markedsrisiko, samt avansert metode for operasjonell risiko, kan bare benyttes etter tillatelse gitt av Finanstilsynet.
I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. ("Kapitalkravsforskriften") er det gitt nærmere regler om beregningsgrunnlaget.
Endringer i CRD IV/CRR
Det internasjonale og europeiske rammeverket for regulering av banker er i utvikling. Baselkomiteens reviderte regelverk, Basel IV, vil innebære endringer i risikovekter for kredittrisiko i standardmetoden, ny metode for operasjonell risiko, gulvregler, reduserte risikovekter for utlån til små- og mellomstore bedrifter, og begrensninger i bruk av interne metoder. EU-kommisjonen publiserte i november 2016 forslag til delvis revidert kapitaldekningsregelverk. Endringene omtales som «bankpakken» eller CRR2/CRD5, og ble vedtatt i mai 2019. Pakken omfatter bl.a. et krav til uvektet kjernekapitaldekning, krav til stabil finansiering, innsnevring av tilsynsmyndighetens mulighet for å gi tilleggskrav til kapital (pilar 2) for systemrisiko, større fleksibilitet for nasjonale myndigheter til å treffe tiltak mot ulike former for systemrisiko, samt utvidet SMB-rabatt og en ny kapitalkravsrabatt for utlån til infrastrukturprosjekter. Endringene vil i hovedsak tre i kraft i første halvdel av 2021 i EU, og er EØS-relevante. Nytt regelverk som følge av revisjonene forventes derfor å bli gjennomført i Norge, jf. også punkt 10.2.4.
Andre reguleringer
Regelverket som omfatter sparebanker regulerer også eksponering relatert til utenlandsk valuta, engasjement overfor enkeltkunder, eierinteresser i holdingselskap og interesser i andre selskaper. I tillegg reguleres likviditet, avvikling og administrasjon av banker med økonomiske problemer med videre.
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandlinger eller konkurs i sparebanker, men sparebanker som ikke kan oppfylle sine forpliktelser krisehåndteres eller avvikles gjennom offentlig administrasjon i henhold til reglene i Finansforetaksloven kapittel 20. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet.
Strukturendringer i sparebanker
Sammenslåing og deling
Tidligere fulgte adgangen til å fusjonere og avvikle sparebanker av sparebankloven § 47, men gjennom endringene i Finansieringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2009, ble denne bestemmelsen opphevet og erstattet av et nytt regelsett i Finansieringsvirksomhetslovens kapittel 2c. Disse reglene er videreført i
Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7, som inneholder bestemmelser som legger til rette for omstruktureringer i henhold til ulike modeller for sammenslåing og deling. Dette innebærer blant annet at det åpnes for strukturendringer i henhold til de såkalte Hallingdal-, Terra-, Tingvoll- og Telemarkmodellene, med enkelte begrensninger.
• Hallingdalmodellen innebærer at grunnfondsbanker (tradisjonelle sparebanker) konverterer deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Eierandelsbevisene tilføres en ny finansstiftelse som følger reglene om sparebankstiftelser. Flere sparebanker kan ved å benytte samme modell slås helt eller delvis sammen.
• Terramodellen innebærer at flere tradisjonelle sparebanker slås sammen uten at det utstedes Egenkapitalbevis og uten etablering av finansstiftelse. I stedet fastsettes det i vedtektene en nærmere fordeling av grunnfondet og overskuddet i forhold til sparebankenes kapital på sammenslåingstidspunktet.
• Tingvollmodellen innebærer at en sparebanks samlede virksomhet overføres til en annen sparebank mot vederlag i Egenkapitalbevis som legges inn i en finansstiftelse som opprettes i forbindelse med avviklingen av den overdragende sparebank.
• Telemarkmodellen innebærer at to eller flere sparebanker omdannes til aksjekapitaler/allmennaksjeselskaper og deretter fusjoneres etter Aksje-/Allmennaksjelovens regler. Omdanningen gjennomføres ved at det etableres stiftelser som eier aksjene i de sammenslåtte sparebankene.
De følger av Finansforetaksloven § 12-1 at sammenslåing og deling av sparebanker bare kan gjennomføres etter tillatelse fra Finansdepartementet (delegert til Finanstilsynet). Vedtaket om slik sammenslåing eller deling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Det kan fastsettes i vedtektene at slike vedtak i generalforsamlingen også må omfatte minst 2/3 av de stemmer som avgis av, eller medlemmer valgt av, eierne av Egenkapitalbevis.
Avvikling
Finansforetaksloven §§ 12-8 til 12-12 regulerer avvikling av sparebanker. Vedtak om avvikling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Styret skal i forkant av slikt vedtak fremlegge en avviklingsplan for generalforsamlingen. Vedtaket kan ikke settes i verk uten tillatelse fra Finansdepartementet (delegert til Finanstilsynet). Dersom en sparebank skal avvikles etter at virksomheten er overdratt til en annen bank, skal egenkapitalen etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere stiftelser.
Omdanning til aksjeselskap
Finansforetaksloven §§ 12-13 til 12-18 regulerer sparebankenes mulighet for omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Regelverket åpner for at en sparebank kan omdanne seg til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. En stiftelsesmodell legges til grunn ved omdanning av en sparebank til aksjebank. De viktigste punktene i loven kan i korte trekk oppsummeres i følgende punkter;
• Aksjer for den andel som tilsvarer eierandelen til grunnfondskapitalen overføres til en stiftelse som skal benytte ordet "sparebankstiftelse" i sitt foretaksnavn.
• Stiftelsen skal være helt uavhengig av banken.
• Stiftelsen skal ha "et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap".
• Salg av stiftelsens aksjer krever 2/3 flertall fra generalforsamlingen i stiftelsen.
• Stiftelsen kan dele ut deler av årlig overskudd til allmennyttige formål.
Under forutsetning av at stiftelsens eierskap overstiger 10 %, kan aksjeselskapet benytte sparebank i sitt firmanavn.
Adgangen til å omdanne til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap vil i praksis være begrenset da det ved vurdering av om det skal gis tillatelse blant annet skal legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller sparebank med eierandelskapital.
Konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital
Finansforetaksloven § 10-9 annet ledd åpner for at sparebanker kan konvertere grunnfondskapital til eierandelskapital.
Egenkapitalbevisene skal utstedes vederlagsfritt til en sparebankstiftelse opprettet i forbindelse med konverteringen, jf. Finansforetaksloven § 10-9 tredje ledd. Sparebankstiftelsen skal eie Egenkapitalbevis og støtte opp om virksomheten i banken.
Finans- og sparebankstiftelser
Finansforetaksloven §§ 12-19 til 12-26 oppstiller regler om finans- og sparebankstiftelser som kommer til anvendelse på stiftelser som etableres i forbindelse med ulike foretaks- og strukturendringer, jf. dette punkt. Stiftelsens virksomhet skal i all hovedsak være begrenset til forvaltning av Egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført stiftelsen i forbindelse med opprettelsen og midler som mottas som utbetaling på Egenkapitalbevis eller aksjer, herunder eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen vil selv kunne utstede Egenkapitalbevis.
Tilsyn, soliditets- og likviditetsvern for norske banker
Det er flere offentlige myndigheter som har ansvaret for å ha tilsyn med regelverket som gjelder for finansforetak (banker, forsikringsselskaper og finansieringsforetak).
Finansdepartementet
En av Finansdepartementets hovedoppgaver er regulering av finansieringsmarkedene. Finansdepartementet har i betydelig grad fått delegert myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i medhold av Finansforetaksloven og andre lover som regulerer finansforetak, herunder sparebanker. Finansdepartementet har myndighet til å tilbakekalle konsesjon til å drive bankvirksomhet ved alvorlige brudd på gjeldende lover og forskrifter. Det krever tillatelse fra Finansdepartementet eller Finanstilsynet for at en bank skal kunne gjennomføre endringer av en viss betydning, slik som utstedelse av Egenkapitalbevis eller nedsettelse av grunnfondskapitalen eller eierandelskapitalen, overføring av virksomhet til annen institusjon, nedlegging av virksomheten, omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller oppkjøp av annen bank.
Hovedhensyn bak finansreguleringen er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at finansforetak virker på en hensiktsmessig og betryggende måte.
Finanstilsynet
Finanstilsynet kan gi konsesjon til å drive bankvirksomhet og har primæransvaret for å overvåke og føre tilsyn med banker, forsikringsforetak, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond, eiendomsmeglere, inkassoforetak, revisorer, regnskapsførere, forsikringsmeglere og morselskap i finanskonsern. Hovedoppgaven til Finanstilsynet er å bidra til at de institusjoner det skal føre tilsyn med opererer på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med gjeldende regelverk. Inspeksjonene skjer blant annet ved at Finanstilsynet vurderer de styrings og kontrollfunksjonene selskapene etablerer og går igjennom regnskaper og annen dokumentasjon som rapporteres. Enkelte endringer i vedtektene til finansforetak som Finanstilsynet har tilsyn med, skal godkjennes av Finanstilsynet. Vedtak kan påklages til Finansdepartementet. Når Finansdepartementet behandler saker som gjelder finansmarkedet, er det vanlig å be om uttalelse fra Finanstilsynet før avgjørelsen blir tatt. Finanstilsynet avgir hvert år en årsrapport til Finansdepartementet om sin virksomhet. Rapporten legges frem for Stortinget ved den årlige kredittmeldingen.
Overfor banker, kredittforetak og visse verdipapirforetak utøver Finanstilsynet dessuten oppgaver som krisehåndteringsmyndighet i samsvar med Finansforetaksloven kapittel 20. Regelverket der gjennomfører krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU i norsk rett og trådte i kraft 1. januar 2019.
Norges Bank
Norges Bank er landets sentralbank og skal være utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet samt overvåke penge-, kreditt og valutamarkedene. Sentralbanken ivaretar dermed viktige oppgaver overfor bankvesenet og skal bidra til stabile og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Som et virkemiddel kan Norges Bank yte likviditetslån, gjøre innskudd i bankene og gi annen kreditt til forretningsbanker. Når særlige forhold tilsier det, kan sentralbanken også gi kreditt til andre på spesielle vilkår. Norges Bank utfører dessuten markedsoperasjoner i pengemarkedet.
Bankenes sikringsfond
I henhold til Finansforetaksloven kapittel 19 skal enhver bank være medlem av Bankenes sikringsfond. Bankenes sikringsfond er nærmere regulert i lov om Bankenes sikringsfond og Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. Sikringsfondets formål er gjennom en lovbestemt innskuddsgarantiordning å sikre innskuddsforpliktelsene til banken. Fondet kan også yte støtte til et medlem av fondet under bestemte vilkår. Sikringsfondet er ment å dekke tap som innskytere har på sine innskudd i en medlemsinstitusjon etter nærmere regler i loven. Lovendringer for gjennomføring av EUs innskuddsgarantidirektiv 2014/49/EU og krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU er inntatt i Finansforetaksloven kapittel 19 og 20 og trådte i kraft 1. januar 2019. Dette innebærer bl.a. endringer i organiseringen av innskuddsordningen og krisehåndtering av finansforetak i Norge.
11 Definisjoner
Allmennaksjeloven Allmennaksjeselskapsloven (lov av 13. juni 1997 nr 45)
Ansatte Fast ansatte i Romsdal Sparebank per dato for Opptaksdokumentet
Banken/Sparebanken/Bankens Romsdal Sparebank
BM Bedriftsmarked
Egenkapitalbevis Egenkapitalbevis i Romsdal Sparebank
Egenkapitalbevisbrøk ......................Egenkapitalbevisbrøken er eierandelskapitalen, overkursfondets og
utjevningsfondets andel av Bankens korrigerte ansvarlige kapital Egenkapitalbevisene Alle Egenkapitalbevisene
Egenkapitalbeviseier(ne) Egenkapitalbeviseierne i Romsdal Sparebank
Egenkapitalbevisforskriften Forskrift om Egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige
forsikringsselskaper (lov av 29. juni 2009 nr. 913). Forskriften er opphevet.
Finansforetaksloven Finansforetaksloven (lov 10. april 2015 nr. 17)
Finansforetaksforskriften Finansforetaksforskriften (forskrift 9. desember 2016 nr. 1502)
Finansieringsvirksomhetsloven.......Finansieringsvirksomhetsloven (lov av 10. juni 1988 nr. 40). Loven er
opphevet og erstattet med Finansforetaksloven.
Fondsobligasjonslån ........................Evigvarende fondsobligasjonslån med variabel rente, innløsningsrett for
utsteder og som teller som kjernekapital i Bankens kapitaldekning Generalforsamling Det øverste besluttende organ i Romsdal Sparebank
Hvitvaskingslovgivningen Lov av 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering
(hvitvaskingsloven) og forskrift 14. september 2018 nr. 1324 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsforskriften)
Kapitalkravforskriften .....................Forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for banker,
kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv.
LCR Liquidity Coverage Ratio
Ledelsen Ledelsen i Romsdal Sparebank
Medlemmene Medlemmer av Generalforsamlingen, Styret og ulike komiteer og utvalg i
Banken.
Xxxxxx rådgiver Norne Securities AS
NGAAP Norwegian Generally Accepted Accounting Principles
NOK Norske kroner
NSFR Net Stable Funding Ratio
PM Personmarked
Opptaksdokumentet Dette opptaksdokumentet utarbeidet i forbindelse med notering av Romsdal
Sparebanks egenkapitalbevis på Merkur Market Dato for Opptaksdokumentet 20. april 2020
SDC Skandinavisk Data Center A/S
Sparebankloven Sparebankloven (lov av 24. mai 1961 nr. 1). Loven er opphevet og erstattet
med Finansforetaksloven. Styret Styret i Romsdal Sparebank
Verdipapirforskriften Verdipapirforskriften (forskrift av 29. juni 2007 nr 876)
Verdipapirhandelloven Verdipapirhandelloven (lov av 29. juni 2007 nr 75)
VPS ..................................................Verdipapirsentralen i Norge, elektronisk register for vedlikehold av
selskapers aksjonærregistre og investors beholdning av finansielle instrumenter
12 Dokumenter som er tilgjengelige for offentligheten
Opptaksdokumentet vil offentliggjøres på hjemmesidene til Banken (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx).
Dokumenter som det henvises til i dette Opptaksdokumentet er tilgjengelig for fysisk inspeksjon på Bankens hovedkontor i en 12-måneders periode etter Opptaksdokumentets dato.
Dokumentene er tilgjengelige hos Romsdal Sparebank, Torget 14, 6440 Elnesvågen, telefon 00 00 00 00. Finansielle rapporter kan også lastes ned fra Bankens internettside, xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx.
Følgende dokumenter (eller kopier av disse) kan innhentes vederlagsfritt:
(a) Bankens vedtekter
(b) Bankens årsrapporter for 2017, 2018 og 2019
(c) Opptaksdokumentet
Bankens vedtekter er inntatt som vedlegg 1 til Opptaksdokumentet.
OPPLYSNINGER INNTATT VED HENVISNING- KRYSSREFERANSELISTE | |||
Henvisning | Kapittel i Opptaksdo kument | Inntatt ved henvisning | Internett |
Regnskapsprinsipper | 7.1 | Årsrapport 2019 | Se under |
Revisorberetninger | 7 | Årsrapport 2017 - 2019 | Se under |
Årsregnskap 2017, inkludert noter | 4.1, 7.2 | Årsrapport 2017 Nesset | xxxxx://xxxxxxxxxxxxxx.xx/- /media/banker/Romsdalsbanken/dokumenter/Styret s-rsberetning-2017-signert.pdf?la=nb-NO |
Årsregnskap 2017, inkludert noter | 4.1, 7.2 | Årsrapport 2017 BFH | xxxxx://xxxxxxxxxxxxxx.xx/- /media/banker/Romsdalsbanken/dokumenter/Styret s-rsberetning-2017-signert.pdf?la=nb-NO |
Årsregnskap 2018, inkludert noter | 4.1, 7.2 | Årsrapport 2018 | xxxxx://xxxxxxxxxxxxxx.xx/- /media/banker/Romsdalsbanken/dokumenter/2018 1231_rsrapport-2018-signert.pdf?la=nb-NO |
Årsregnskap 2019, inkludert noter | 4.1, 7.2 | Årsrapport 2019 | xxxxx://xxxxxxxxxxxxxx.xx/- /media/banker/Romsdalsbanken/dokumenter/2019- arsrapport.pdf?la=nb-NO |
VEDLEGG 1
VEDTEKTER FOR
ROMSDAL SPAREBANK
Vedtatt i generalforsamlingen 22. august 2017
med endring vedtatt i generalforsamlingen 12. desember 2019
Kap. 1
Firma. Forretningskontor. Formål
§1-1 Foretaksnavn og forretningskontor
Romsdal Sparebank er et resultat av en sammenslåing av Bud, Fræna og Hustad Sparebank og Nesset Sparebank, vedtatt av bankenes generalforsamling 22. august 2017.
Bud, Fræna og Hustad Sparebank er opprettet den 31. 12.1971 som en direkte fortsettelse av Xxx Xxxxxxxxx og Fræna Sparebank etter sammenslutning pr. 31.12.1971.
Bud Sparebank var opprettet som en fortsettelse av den eldre autoriserte ”Xxx Xxxxxxxxxxxxxx” som ble opprettet 10. april 1883 og autorisert som sparebank ved Finansdepartementet beslutning av 19. desember 1926.
Fræna Sparebank var opprettet ved en sammenslutning av Indre Fræna Sparebank og Hustad Sparebank den 31.12.1966.
Indre Fræna Sparebank var opprettet den 27. august 1926 med vedtekter godkjent ved Xxx.xx. av 22.10.1926. Hustad Sparebank var opprettet i samsvar med plan stadfestet ved høyeste resolusjon den 5. januar 1903.
Nesset Sparebank ble opprettet den 19. mars 1878. Sparebanken har sitt forretningskontor i Fræna Kommune.
§1-2 Formål
Sparebanken har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv og offentlig sektor, og å forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker.
Sparebanken kan utføre alle forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og gitte konsesjoner.
Stifterne eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten utover eventuell avkastning på egenkapitalbevis, jfr. § 2-2 og § 8-1.
Kap. 2 Sparebankens egenkapital
§ 2-1 Grunnfondet
De opprinnelige grunnfond i de sammensluttede banker var:
Bud Sparebank kr. 16.520,49 ytt av ”Xxx Xxxxxxxxxxxxxx”. I dette beløpet inngår de av innskyterne i ”Bud Låneinnretning” i 1923 avsatte kr. 11.532,01, som ble tilbakebetalt i 1942 etter samtykke fra Finansdepartementet.
Indre Fræna Sparebanks opprinnelige grunnfond var ytt ved overføring av Indre Fræna Privatbanks aksjekapital og opparbeidet fond kr. 12.000, og opptjent overskudd fra 1926.
Grunnfondsyterne har fått tilbakebetalt den overførte aksjekapital med 5% renter i 1942.
Hustad Sparebanks opprinnelige grunnfond kr. 2.500 var ytt av private bidragsytere med kr. 1.800 og av Hustad Kommune med kr. 700. Grunnfondet pliktes ikke tilbakebetalt.
Nesset Sparebanks opprinnelige grunnfond på kr. 1.200 var ytt av Nesset felles kommune. Grunnfondet er tilbakebetalt.
§ 2-2 Eierandelskapital
Med Kongens/Finansdepartementets samtykke kan generalforsamlingen vedta å utstede omsettelige og utbytteberettigede egenkapitalbevis med representasjonsrett i generalforsamlingen i henhold til lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven).
Sparebankens utstedte eierandelskapital utgjør kr. 196.470.000 fordelt på 1.964.700 egenkapitalbevis à kr. 100 fullt innbetalt. Sparebankens utstedte egenkapitalbevis skal være registrert i Verdipapirsentralen (VPS).
Kap. 3 Generalforsamling
§ 3-1 Generalforsamlingen
Sparebankens generalforsamling er bankens øverste myndighet og skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingens vedtak. Det skal legges vekt på at de valgte medlemmene til generalforsamlingen samlet avspeiler sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjonen.
For perioden frem til valg i forlengelsen av gjennomført sammenslåing av Bud, Fræna og Hustad Sparebank og Nesset Sparebank skal generalforsamlingen settes sammen som følger:
Romsdal Sparebank skal ha en generalforsamling bestående av 39 medlemmer med 14 varamedlemmer med følgende fordeling:
• 7 medlemmer og 3 varamedlemmer skal være kommunevalgte og av disse skal 3 medlemmer og 1 varamedlem velges av Nesset kommune og 4 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av Fræna kommune;
• 12 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av innskytere,
• 9 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av ansatte, og
• 11 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av egenkapitalbeviseiere
For perioden fra og med valg ved gjennomført sammenslåing av Bud, Fræna og Hustad Sparebank og Nesset Sparebank skal følgende gjelde:
Romsdal Sparebank skal ha en generalforsamling bestående av 24 medlemmer med 12 varamedlemmer med følgende fordeling:
• 2 medlemmer og 2 varamedlemmer skal være kommunevalgte med 1 medlem og 1 varamedlem fra hhv Fræna kommune og Nesset kommune. Ved eventuell fremtidig kommunesammenslåing skal de valgte medlemmene ha bostedsadresse innen nåværende kommunegrense,
• 8 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av innskytere
• 8 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av egenkapitalbeviseiere.
• 6 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
Bare myndige personer er valgbare til generalforsamlingen. Minst tre fjerdedeler av generalforsamlingens medlemmer skal være personer som ikke er ansatt i banken.
Alle valgene skal være avholdt innen utgangen av mars.
§ 3-2 Valgperiode
Medlemmene og varamedlemmene av generalforsamlingen velges for 4 år.
§ 3-3 Innskyternes valg til generalforsamlingen
De innskytere som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst kr. 2.500, velger hvert år 8 medlemmer og 4 varamedlemmer. Bare myndig person kan, som personlig innskyter eller som representant for annen innskyter, stemme ved valget. Ingen kan avgi mer enn to stemmer, én på grunnlag av eget innskudd og én som representant for annen innskyter.
Innskyternes valg til generalforsamlingen er nærmere regulert i egen valginstruks.
Av de innskytervalgte medlemmer som er valgt ved første valg går 2 medlemmer ut etter loddtrekning hvert av de første tre år, og deretter de som har gjort tjeneste lengst. Uttredende medlemmer kan gjenvelges.
§ 3-4 Ansattes valg av medlemmer til generalforsamlingen
De fast ansatte i sparebanken velger blant de ansatte totalt 6 medlemmer og 3 varamedlemmer til generalforsamlingen.
Ansattes valg til generalforsamlingen er nærmere regulert i egen valginstruks.
§ 3-5 Egenkapitalbeviseiernes valg til generalforsamlingen
Egenkapitalbeviseierne skal i valgmøte velge 8 medlemmer og 3 varamedlemmer til generalforsamlingen i henhold til de til enhver tid gjeldende rammebetingelser.
Egenkapitalbeviseiernes valg til generalforsamlingen er nærmere regulert i egen valginstruks.
§ 3-6 Kommunestyrets valg til generalforsamlingen
Fræna kommunestyre og Nesset kommunestyre velger hvert fjerde år 1 medlem og 1 varamedlem hver. Ved eventuell fremtidig kommunesammenslåing skal de valgte medlemmene ha bostedsadresse innen nåværende kommunegrense
Valg etter denne paragraf må være avholdt innen utgangen av januar.
§ 3-7 Innkalling til generalforsamlingen
Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av mars måned hvert år.
Xxxxxx kaller inn til møter i generalforsamlingen. Innkallingen skal være sendt senest 14 dager før møtet avholdes.
Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles i generalforsamlingen er gjort tilgjengelig for medlemmene på sparebankens hjemmesider gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til medlemmene av generalforsamlingen. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen. Et medlem av generalforsamlingen kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles i generalforsamlingens møte.
Medlemmer som ikke kan delta i generalforsamlingens møte, skal meddele dette til sparebanken snarest og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer innkalles ved ordinære medlemmers forfall.
§ 3-8 Møter og vedtak i generalforsamlingen
Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte ved fullmektig eller med rådgiver.
Møter i generalforsamlingen åpnes og ledes av generalforsamlingens leder.
Hvert medlem av generalforsamlingen har én stemme. For at generalforsamlingen skal kunne treffe gyldig vedtak, er det krav om at minst halvparten av alle medlemmer er til stede. En beslutning krever flertall av de avgitte stemmer med mindre annet følger av de til enhver tid gjeldende regler og disse vedtekter. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til.
§ 3-9 Generalforsamlingens oppgaver
På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres:
• xxxxx xxxxx og nestleder for generalforsamlingen
• xxxxx styrets leder, nestleder og øvrige styremedlemmer og varamedlemmer, med unntak for medlemmer og varamedlemmer som velges av de ansatte
• velge medlemmer til valgkomiteen for generalforsamlingen
• velge revisor
• fastsette godtgjørelse til tillitsvalgte og revisor
• godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av overskudd og utdeling av utbytte
• andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen Generalforsamlingens leder er omfattet av reglene om kreditt til ansatte og tillitsvalgte.
Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondsobligasjoner treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Vedtak om eller fullmakt å oppta annen fremmedkapital treffes av styret eller i henhold til delegasjonsvedtak fra styret.
Kap. 4
Styret og risiko- og revisjonsutvalg
§ 4-1 Styret
Styret består av 7 medlemmer med 4 varamedlemmer som velges av generalforsamlingen, dog slik at 1 medlem og 1 varamedlem velges blant de ansatte. I tillegg skal de ansatte ha rett til å utpeke en observatør med varamedlem til styret. Observatøren har talerett, men ikke stemmerett.
Medlemmene og varamedlemmene til styret velges for 2 år. Av de valgte medlemmer er h.h.v. 3 og 4 medlemmer på valg hvert år.
Xxxxxxx leder og nestleder velges særskilt av generalforsamlingen for 2 år.
§ 4-2 Styret. Innkalling. Vedtak. Oppgaver
Styreleder kaller styret sammen til møte minst en gang i måneden og ellers så ofte sparebankens virksomhet tilsier det eller når et styremedlem krever det.
Styret er vedtaksført når minst 4 medlemmer er til stede. For et vedtak skal være gyldig kreves at minst 4 medlemmer har stemt for det. Ved stemmelikhet gjør styreleders eller møtelederens stemme utslaget.
Styrets forhandlingsprotokoll skal underskrives av de tilstedeværende som står til felles ansvar, med mindre noen av dem har latt sin protest protokollere. Fraværende styremedlemmer skal gjøre seg kjent med vedtak som er truffet i deres fravær.
§ 4-3 Styrets ansvar og plikter. Representasjon utad.
Styret leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler sparebanken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en hensiktsmessig organisasjon av bankens virksomhet og skal holde seg orientert om sparebankens økonomiske stilling og plikter, og påse at den virksomhet, regnskapsføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og sparebankens virksomhet for øvrig. Styret fastsetter instruks for daglig leder med særlig vekt på oppgaver og ansvar, og skal sørge for at daglig leder regelmessig gir styret underretning om bankens virksomhet og resultatutvikling.
Styret skal påse at banken har gode styrings- og kontrollsystemer for oppfyllelse av de bestemmelser som gjelder for virksomheten, herunder bankens verdigrunnlag og etiske retningslinjer.
Styret fastsetter de nødvendige fullmakter for bankens virksomhet.
Styret fastsetter bevilgningsreglement for sparebanken. Av bevilgningsreglementet skal fremgå i hvilken utstrekning andre enn styret kan bevilge lån, garantier og diskontere forretningspapirer.
Styret fastsetter rentene for innskudd og utlån og de nærmere vilkår for utlån og for mottak og utbetaling av innskudd i samsvar med mulige regler fastsatt av Finanstilsynet. Styret kan gi administrerende banksjef fullmakt til å fastsette vilkårene for innskudd og utlån.
Administrerende banksjef alene eller to av styrets medlemmer i felleskap representerer sparebanken og forplikter den ved sin underskrift.
Styret kan meddele prokura og spesialfullmakter.
Styret skal foreslå medlemmer og varamedlemmer til valgkomite for generalforsamlingen, dog eksklusive det ansatte valgte medlem og varamedlem.
§ 4-4 Risiko- og revisjonsutvalg
Bankens samlede styre skal fungere som risiko- og revisjonsutvalg. Styret skal samlet ha den kompetanse som ut fra bankens organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta risiko- og revisjonsutvalgets oppgaver. Minst ett av medlemmene skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon.
§ 4-5 Daglig leders ansvar og plikter
Administrerende banksjef har den daglige ledelse av sparebanken og skal følge den instruks og de pålegg styret har gitt.
Den daglige ledelse omfatter ikke avgjørelser i saker som etter bankens forhold er av uvanlig art eller stor betydning.
Administrerende banksjef skal sørge for at bankens bokføring er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.
Kap. 5. Valgkomite
§ 5-1 Valgkomite for generalforsamlingen
Generalforsamlingen velger en valgkomite blant generalforsamlingens medlemmer. Valgkomiteen skal bestå av 4 medlemmer og 4 varamedlemmer og ha representanter fra alle grupper som er representert i generalforsamlingen. Ved valget skal geografisk spredning i forhold til bankens forretningsområde hensyntas. Valget gjelder for 2 år om gangen. Valgkomiteens leder velges av generalforsamlingen.
Valgkomiteen skal forberede valg av leder og nestleder i generalforsamlingen, leder, nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til styret, eksklusive de ansattes representanter, forberede innskyternes valg av medlemmer og varamedlemmer.
For det styremedlem med varamedlem som skal velges blant de ansatte avgir bare representanten for de ansatte i valgkomiteen innstilling.
Valgkomiteens innstilling skal begrunnes.
Det skal utarbeides en instruks for valgkomiteens arbeid, som skal forelegges generalforsamlingen for godkjennelse.
§ 5-2 Valgkomité for egenkapitalbeviseiernes valg
Egenkapitalbeviseierne velger på egenkapitalbeviseiermøtet en valgkomité som skal ha 3
medlemmer og 2 varamedlemmer. Bestemmelsen i § 5-1 om valgperiode og funksjonstid gjelder tilsvarende.
Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer til generalforsamlingen med varamedlemmer, samt valg av medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg.
Kap. 6.
Årsoppgjøret
§ 6-1 Årsoppgjøret. Beretninger. Tidsfrister
Styret skal sørge for at årsoppgjøret (resultatregnskap, balansen og styrets årsberetning) legges fram for revisor. Årsoppgjøret skal så vidt mulig være avsluttet og ferdig til revisjon innen 15. februar.
Når revisor har lagt fram sin beretning skal styret sende årsoppgjøret og revisjonsberetningen til samtlige medlemmer av generalforsamlingen senest en uke før den ordinære generalforsamlingen som behandler årsregnskapet så fremt dokumentene ikke er gjort tilgjengelig på bankens hjemmesider, jf. § 3-7 ovenfor.
Generalforsamlingen trer sammen hvert år for å ta imot styrets årsberetning, revisjonsberetningen og fastsette bankens regnskap og det årlige utbytte på egenkapitalbevis.
Kap. 7. Revisjonen
§ 7-1 Revisorvalg. Godtgjørelse. Ansvar
Generalforsamlingen velger revisor og fastsetter hans godtgjørelse. Revisor skal være registrert eller statsautorisert.
Dersom revisors oppdrag opphører før utløpet av tjenestetiden, skal styret uten opphold sørge for valg av ny revisor.
Revisor skal granske sparebankens årsoppgjør og regnskaper og behandlingen av anliggender for øvrig i samsvar med lov, forskrifter gitt i medhold av lov, vedtekter og eventuelle pålegg gitt av generalforsamlingen.
Kap. 8.
Overskudd og underskudd
§ 8-1 Overskudd
Overskuddet av bankens virksomhet tilordnes eierne av egenkapitalbevis og sparebanken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet, og for øvrig i samsvar med de reglene som følger av de til enhver tid gjeldende rammebetingelser for overskuddsdisponering i sparebanker.
Overskuddet som tilordnes sparebanken kan tillegges grunnfondskapitalen, benyttes til gaver til allmennyttige formål, overføres til gavefond eller overføres til stiftelse med allmennyttig formål.
Gaver søkes fordelt med 67 % innenfor Fræna kommune, og med 33 % innenfor Nesset kommune. Ved eventuell fremtidig kommunesammenslåing skal nåværende kommunegrense legges til grunn for gavetildelingen. Dette skal ikke være til hinder for tildeling av gaver til allmennyttige formål i omkringliggende områder der banken utøver forretningsvirksomhet.
Ved disponering av overskudd og utbyttemidler skal det legges vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.
§ 8-2 Underskudd
Underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår skal først søkes dekket ved forholdsmessig overføring fra grunnfondskapitalen, herunder gavefondet, og den eierandelkapitalen som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. Underskudd som ikke dekkes slik, dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet. Ytterligere underskudd dekkes ved nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital og eventuelt ved nedsettelse av annen kapital.
Kap. 9.
Aldersgrense
§ 9-1 Aldersgrense
Høyeste aldersgrense for banksjef og andre fast ansatte tjenestemenn er 70 år.
Kap. 10.
Avvikling
§ 10-1 Beslutning om avvikling av sparebanken
Generalforsamlingen tar stilling til styrets forslag om avvikling av sparebanken. Vedtak om avvikling fattes med samme flertall som for vedtektsendringer.
§ 10-2 Disponering av sparebankens kapital ved avvikling
Ved avvikling av sparebanken skal sparebankens overskytende midler etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere sparebankstiftelser. Dei overskytende midlene blir fordelt med 67 % til sparebankstiftelse innen Fræna kommune og med 33 % til sparebankstiftelse innen Nesset kommune. Ved eventuell fremtidig kommunesammenslåing skal nåværende kommunegrense legges til grunn ved etablering av formålsbestemmelsene i sparebankstiftelsene. Vedtak om fordeling skal avgjøres av generalforsamlingen etter innstilling fra medlemmer i generalforsamlingen, som er valgt fra disse kommunene.
Kap. 11.
Vedtektsendringer
§ 11-1 Vedtektsendringer
Endringer av disse vedtekter kan vedtas av generalforsamlingen. Vedtaket er gyldig når minst to tredjedeler av de som er til stede, og minst halvdelen av alle forstandere, stemmer for det.
Romsdal Sparebank
Tlf: 00 00 00 00
xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx Besøksadresser:
Elnesvågen Xxxxxx 00
6440 Elnesvågen
Eidsvåg Xxxxxxxxxxxxx 0
6460 Eidsvåg
Molde Frænavegen 16
6415 Molde
Norne Securities AS
Tlf: 00 00 00 00
Bergen: Jonsvollsgaten 2
5011 Bergen
Oslo:
Xxxxx Xxxxxxxxx gt. 6 0161 Oslo
Trondheim: Brattørkaia 17A 7010 Trondheim
Kvale Advokatfirma DA
Tlf: 00 00 00 00
Oslo: Postboks 1752 Vika
0122 Oslo