Avtale mellom regjeringspartiene (FrP/H) og Venstre om grunnlaget for et fremtidsrettet, robust nærpoliti.

17.02. 2015

Avtale mellom regjeringspartiene (FrP/H) og Venstre om grunnlaget for et fremtidsrettet, robust nærpoliti.

1 Innledning

Politiet skal bli bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Målsettingen med det nye nærpolitiet er at politiet skal være operativt, synlig og tilgjengelig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger.

Denne avtalen skal bidra til et robust nærpoliti som sikrer trygge lokalsamfunn. Ved vesentlige endringer av det avtalen omhandler, skal partene være enige. Dette gjelder også under Stortingets behandling av saken. Bakgrunnen for denne avtalen er blant annet regjeringens arbeid med oppfølgingen av NOU 2013:9 politianalysen som har påpekt vesentlige svakheter med dagens polititjenester.

Det er igangsatt en rekke tiltak i politiet for å forbedre og videreutvikle politiet. I denne sammenheng er særlig politiets endringsprogram viktig.

Endringsprogrammet har bestått av fem satsningsområder:

1. Styring, ledelse og kultur

2. Kommunikasjon og samhandling

3. Teknologi

4. Kapasitet, bemanning og ressurser

5. Kompetanse, øving, trening og læring

Selv om Endringsprogrammet er avsluttet som prosjekt, fortsetter politiets arbeid med disse satsningsområdene.

1.1 Politiets utfordringer

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre (heretter også omtalt som «partene») erkjenner at politiet i dag er under et betydelig endringspress. Grunnleggende utviklingstrekk i samfunnet utfordrer det norske politiet og stiller nye krav til hva som er en god og tilfredsstillende polititjeneste.

Politiet utfører i dag en del av statens funksjoner som er av grunnleggende betydning både for den enkeltes trygghet og for utviklingen av et lovlydig og velfungerende samfunn. Politiet skal forebygge og bekjempe kriminalitet, samt skape trygghet for befolkningen. Forutsetningene for å kunne ivareta dette viktige samfunnsoppdraget er endret, og selv om kriminaliteten går ned, blir den stadig mer organisert og kompleks. Det krever økt spesialisering og fagkompetanse for at politiet skal kunne bekjempe nye kriminalitetsformer.

Politianalysen peker på at dagens organisering fører til en utilsiktet sentralisering av politiressurser til særorganer og de største politidistriktene/ større tjenestesteder.

Politianalysen peker også på at dagens politi ikke i tilstrekkelig grad er organisert, styrt og ledet for å møte morgendagens utfordringer. Dette skyldes for det første at politiet ikke har fått de rammevilkår som er nødvendig for å kunne styre, lede og utvikle virksomheten på en måte som best mulig svarer til oppgavene. For det andre har ikke politiet evnet å utnytte de muligheter som faktisk finnes. Politiets egen evne til å lære, utvikle og forbedre egen virksomhet må forbedres.

1.2 Fremtidens politi

Partene mener at målet med nærpolitireformen må være å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.

Partene mener at dagens organisering i 27 politidistrikter ikke gir de nødvendige forutsetninger for å utvikle spesialistfunksjoner og kapasiteter til å håndtere større og alvorlige saker og hendelser godt nok. Det er for store forskjeller mellom politidistriktene i størrelse, volum, og kriminalitetsomfang, og det gjør det vanskelig å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag, prosedyrer og metoder for politiets arbeid.

Samtidig er det viktig å forstå at robust politiinnsats også må ses i sammenheng med ulike lokale, geografiske, sosiale og internasjonale forhold som kan påvirke distriktsinndelingen.

2. Stortingsproposisjon

Partene er innforstått med at regjeringen skal fremme en stortingsproposisjon der enigheten i denne avtalen skal legges til grunn.

Formålet med proposisjonen er å tilrettelegge for et godt og tilstedeværende nærpoliti, samt sikre politiet en formålstjenlig organisering som styrker arbeidet med forebygging, etterforskning, iretteføring og beredskap. Det er enighet om at proposisjonen som oppfølging av politianalysen skal bygge på denne avtalen.

3. Struktur:

3.1 Inndeling av politidistriktene

Politiet skal organiseres i 12 politidistrikter. Fylkesgrensene og nåværende politidistriktsgrensene legges i utgangspunktet til grunn ved inndeling av politidistriktene. Inndelingen skal være som følger:

1	Østfinnmark	Østfinnmark politidistrikt
2	Nord	Troms fylke og Vestfinnmark politidistrikt
3	Nordland	Nordland fylke
4	Trøndelag	Nord og Sør – Trøndelag fylke
5	Møre og	Møre og Romsdal fylke

	Romsdal
6	Vest	Hordaland politidistrikt og Sogn og Fjordane fylke
7	Rogaland	Rogaland fylke pluss Sirdal kommune og Sunnhordaland/Haugaland politidistrikt
8	Agder	Vest-Agder unntatt Sirdal kommune, og Aust-Agder fylke,
9	Sør – Øst	Telemark, Vestfold, Buskerud fylke og Asker og Bærum politidistrikt
10	Oslo	Oslo politidistrikt
11	Øst	Follo, Romerike og Østfold politidistrikter
12	Innlandet	Oppland og Hedmark fylke

Ved vesentlige endringer av denne distriktsinndelingen skal det være enighet mellom partene.

Regjeringen kan foreta justeringer som følge av ny infrastruktur eller annet som tilsier mindre justeringer i denne politidistriktsinndelingen.

3.2 Oppgavefordeling

Det er helt sentralt at de nye politidistriktene organiseres på en slik måte at en får en faglig god og kostnadseffektiv tjenesteutførelse. Politidirektoratet skal ha ansvaret for at politidistriktene organiserer seg på en god måte etter overordnede føringer og kriterier fra departementet.

For de minste politidistriktene kan det måtte etableres ordninger hvor enten særorganene eller de største politidistriktene bistår med enkelte oppgaver.

Østfinnmark politidistrikt videreføres som et eget politidistrikt. Den norskrussiske landegrense er Schengen-yttergrense og grensekontrollen skal håndheve det omfattende Schengen-regelverket på vegne av alle Schengenlandene. Det er derfor viktig at alle sider ved driften av politidistriktet er i henhold til Schengenforpliktelsene, og politimesteren i Østfinnmark vil få et særlig ansvar for å følge opp disse. Videre er Norge forpliktet til å håndheve bestemmelsene i grenseregimeavtalen med Russland.

Den nåværende organiseringen av grensekommisæren er velfungerende, og det er viktig at dette arbeidet utøves med høy kvalitet, tilstedeværelse og med stor forutsigbarhet. For å få best mulig helhetlig håndtering av de utfordringer grensesamarbeidet innebærer, vil Grensekommissariatet bli slått sammen med Østfinnmark politidistrikt, hvor politimesteren også er grensekommisær. I en overgangsperiode på inntil 3 år vil grensekommissæren være en yrkesoffiser tilsatt i Østfinnmark politidistrikt.

Det vil bli satt egne kriterier for operasjonssentralen/nødmeldetjenesten 24/7 i Østfinnmark politidistrikt, med mulighet for samarbeid med politidistrikt Nord.

For å sikre innbyggerne i Østfinnmark politidistrikt gode polititjenester på alle områder vil det være nødvendig at noen funksjoner kan løses basert på bistand fra politidistrikt Nord.

Blant oppgaver som kan ivaretas av politidistrikt Nord, etter anmodning fra politimesteren i Østfinnmark, er:

• innsatsledelse ved store/langvarige hendelser

• behandling av straffesaker (etterforsking og påtalemessig) som krever spesialkompetanse

• jourvakt utenfor vanlig kontortid

• utarbeidelse av ulike analyser

Formålet med Nærpolitireformen er bl.a. å sikre at flere politiressurser kan brukes til politiets kjerneoppgaver. Det er viktig å sikre at ny organisering ikke medfører mer byråkrati og virker kostnadsdrivende. Politiet skal derfor organiseres i to nivåer. Driftsenhetene kan omfatte flere tjenestesteder. Administrative oppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politidistriktsnivå og ved driftsenhetene og ikke ved tjenestestedene. Tjenestestedene skal sørge for at det publikumsrettede arbeid blir utført i samspill med mobile enheter.

Politidistrikt:

Hvert enkelt politidistrikt har som et utgangspunkt følgende funksjoner:

- administrative fellesfunksjoner

- prioritering på tvers av fagområder og geografi

- operasjonssentral og andre operative felles funksjoner

- felles kriminal- og påtaleenhet

- analyse og forebygging

- Politiets Sikkerhetstjeneste

Geografiske driftsenheter:

Driftsenhetene har som utgangspunkt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Driftsenhetslederen er også tjenestestedsleder, og driftsenhetene kan tillegges følgende funksjoner:

- budsjettansvar,

- personalansvar,

- resultatansvar

- tjenesteplanlegging (vakt- og patruljetjeneste mv.)

- koordinering av forebyggende arbeid

- samordne etterforskningsarbeidet

- sivil rettspleie (etter ny lovgivning)

- forvaltningsoppgaver

- styre tjenestesteder

▪ levere ressurser til vakt- og patruljetjeneste

▪ publikumsekspedisjon

▪ drive forebyggende arbeid

▪ etterforske det store flertall av straffesaker

▪ kontakt med samarbeidspartnere

▪ sivil rettspleie

▪ forvaltningsoppgaver

Det kan opprettes funksjonelle driftsenheter til behandling av sivilrettspleieoppgaver og forvaltningssaker der dette er hensiktsmessig ut fra effektivitet og robusthet i tjenestetilbudet. Spesialfunksjoner som for eksempel kriminalteknikk, etterforskning av seksuelle overgrep, økonomietterforskning, spesielle beredskapsoppgaver og lignende kan plasseres andre steder enn der politidistriktets administrasjon er lokalisert, jf. også retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og tjenesteproduksjon.

Politidistrikt organisert på to nivåer:

Politimester

Økonomi og

administrasjon

HR

Geografiske

driftsenheter

- tjenestested

- tjenestested

-tjenestested

Geografiske

driftsenheter

-tjenestested

- tjenestested

- tjenestested

Funksjonelle

driftsenheter

Funksjonelle

driftsenheter

Regjeringen vil forberede de regelendringer som er nødvendig for å legge til rette for overføring til andre etater de oppgaver som nevnt nedenfor i pkt. 4.1, og kunne effektivisere arbeidet med sivilrettspleie.

Regjeringen vil i stortingsproposisjon foreslå å endre politiloven slik at de politimessige og administrative oppgavene kan organiseres mest mulig hensiktsmessig.

3.3 Politiets særorgan

Partene er enige om at det skal gjennomføres en utredning om fremtidig organisering av særorganene. PHS må fortsatt sikres nødvendig organisatorisk og faglig uavhengighet.

3.4 Nasjonale beredskapsressurser

Organiseringen av de nasjonale beredskapsressursene er i dag tillagt Oslo politidistrikt. Partene er enige om at det skal gjennomføres en utredning om fremtidig organisering av politiets nasjonale beredskapsressurser. [romertallsvedtak]

3.5 Organisering PST, POD, JD

Det organisatoriske forholdet mellom Xxxxxx- og beredskapsdepartementet, Politiets sikkerhetstjeneste og Politidirektoratet videreføres som i dag.

3.6 Påtale- og straffesaksanalyse

Det foretas en utredning om påtalemyndigheten har rett kapasitet og kompetanse. Nødvendige endringer i påtalemyndigheten kan gjennomføres uavhengig av dette arbeidet. Målet med analysen er ikke å endre det integrerte tosporede system.

4. Oppgaveportefølje

Politianalysen peker på at politiet i dag har for mange og uensartede oppgaver som er med på å vanskeliggjøre prioritering av kjerneoppgavene. Partene er derfor enige om å endre politiets oppgaveportefølje for å understøtte politiets kjernevirksomhet.

4.1 Overføring av oppgaver

Det jobbes videre med helt/delvis å overføre følgende oppgaver til andre aktører:

• Transport av varetektsfanger til kriminalomsorgen

• Lensmannsskjønn (de som gjenstår etter at ny lov om

naturskade og ny jordskiftelov har trådt i kraft). Det må utredes nærmere hvem disse skjønnsoppgavene skal overføres til.

• Løse og farlige hunder til Mattilsynet eller kommunene

• Godkjenning av brukthandler og forvaltning av hittegods til kommunene

• Det vurderes nærmere om utstedelse av pass og meldingsordningen for EØS arbeidstakere kan overføres til kommunene. Politifaglige og økonomiske hensyn utredes nærmere.

• Det vurderes nærmere om sekretariatfunksjonen til forliksrådet kan overføres til kommunene. De administrative og økonomiske hensyn utredes nærmere.

• Transport av psykisk syke (psykebil) til helsevesenet

• Skiltmyndighet til Statens vegvesen

• Det er i dag en utstrakt bruk av glattceller i politidistriktene, også i tilfeller hvor isolasjon ikke er påkrevd. Partene er enige om at det skal gjennomføres forsøk med å overføre ivaretakelse av overstadig berusede personer til helsevesenet. Forsøket bør gjennomføres i minst ett politidistrikt.

Arbeidet med å overføre oppgaver til andre vil medføre behov for lovendringer.

4.2 Politiet beholder bl.a. følgende oppgaver som har blitt vurdert overført til andre:

- Namsmannsoppgavene (inkl. tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning, men ikke skjønn)

- Hovedstevnevitne

- Våpenforvaltning

- Uttalelser om skjenkebevilling

- Arrangementer og demonstrasjoner

- Godkjenning av vaktselskaper/ordensvakter

- Ansvar for barnehusene

- Utlendingsforvaltningen og uttransport (PU og andre aktører)

- Motta varsel om kremering

- Notarius Publicus

- Mottak av dødsfallsmeldinger

- Politiattest

5. Noen viktige kvalitetskrav for nærpolitireformen

Politiet skal måles på sin aktivitet for å løse sitt samfunnsoppdrag, noe som er av betydning for befolkningen og samfunnet. En vurdering av hvordan politiet skal innrettes, må bygge på en oppfatning av hvilke tjenester politiet skal levere. I det følgende oppstilles en del sentrale kvalitetskrav for polititjenesten frem mot 2020. Enkelte av kravene er oppfylt i dag, mens andre vil kreve et betydelig utviklingsarbeid. Punktene nedenfor utgjør ikke uttømmende kvalitetskrav til politiet, men beskriver en del elementer av betydning for den enkelte innbygger. Kravene må være relevant og sikre god styringsinformasjon.

5.1 Publikumsservice:

• Tjenestestedene tar imot anmeldelser, søknader

og andre henvendelser, og gir veiledning til publikum om politiets tjenestetilbud.Ved anmeldte forhold iverksettes eventuell etterforskning snarest mulig.

• Tjenestestedene skal ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid, minst én dag i uken.

• Minst 90 % av innbyggerne i hvert distrikt har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested.

• 95 % av alle anropene til 112 skal være besvart innen 20 sekunder på landsbasis

5.2 Forebygging:

Forebygging er en helt sentral del av politiets virksomhet, selv om det kan være vanskelig å måle resultatet av den. Politidistriktene skal ha robuste forebyggingsmiljøer og fokusere på samarbeid med andre viktige aktører, herunder kommunene. Berørte departementer utarbeider i fellesskap en håndbok som peker ut strategi for bl.a. forebyggende tjenester for hele landet

• Politiet skal drive et aktivt forebyggende arbeid i egen regi og i samarbeid med andre.

• Hver kommune har minst én fast kontaktperson ved lensmannskontoret eller politistasjonen (politikontakt). Politikontakten bistår i politirådsarbeidet i «sin» eller

«sine» kommuner, og fungerer som et kontaktpunkt for det forebyggende arbeidet i distriktet.

• Politiet skal jevnlig drøfte innretningen av det forebyggende arbeidet og vakt- og patruljetjenesten i området, med berørte kommuner.

5.3 Tilgjengelighet og beredskap:

Tilgjengelighet og beredskap er grunnleggende for tilliten politiet har i befolkningen. Beredskapen skal være tilfredsstillende i hele landet. Alle politidistrikt skal ha tilgang på tilstrekkelig UEH-mannskaper (IP3) og alle tjenestepersoner i patrulje, unntatt særskilte patruljer som seniorpatruljer mv, skal ha IP4-klarering.

• Alle politidistriktene har innsatspersonell som kan håndtere krevende hendelser.

• Polititjenestemenn og – kvinner bor spredt, slik at flest mulig lokalsamfunn har politiansatte boende i sitt lokalmiljø. I ansettelsesprosessen legges det vekt på å oppnå bosetting på steder der det ikke allerede bor polititjenestemenn eller – kvinner. Politiet skal vurdere incentivordninger for å oppnå bosetting og tilstedeværelse fra politiet i lokalsamfunnet.

• Publikum skal oppleve rask respons og god kvalitet på politiets beredskap som også omfatter god samhandling og god etterforskning i alle ledd.

• Politianalysens anslag for tjenestesteder er for lavt. Organiseringen av politiet skal gjøres slik at publikum opplever at de har et tilgjengelig politi når de har behov for politiets tjenester.

Responstidskravene skal gjelde ved ekstraordinære hendelser, hendelser hvor liv er direkte truet og/eller hvor det er umiddelbart behov for innsats fra politiet. Partene viser til at Politidirektoratet har fastsatt følgende responstidskrav for 2015:

- I byer/tettsteder med over 20 000 innbyggere: 10 minutter i halvparten, og 15 minutter i 80 % av alle tilfeller,

- i tettsteder med mellom 2000 og 19 999 innbyggere: 15 minutter i halvparten, og 30 minutter i 80 % av alle tilfeller,

- i øvrige områder: 22 minutter i halvparten, og 45 minutter i 80 % av alle tilfeller

Partene legger til grunn en vesentlig og målrettet forbedring av responstiden frem mot 2020 og at dette følges jevnlig opp.

6. Lokalt samarbeid

Trygge lokalsamfunn skapes gjennom bredt samarbeid om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. En velfungerende kontaktflate mellom politi og lokalsamfunn er en forutsetning for god forebygging og kriminalitetsbekjempelse. God dialog og informasjonsflyt mellom aktørene sikrer økt kunnskap og forståelse om roller og oppgaver. Deltakelse og eierskap til forebyggende arbeid må forankres på toppnivå, både hos kommuner og politiet lokalt.

POD får ansvar for å iverksette et prøveprosjekt for styrket samhandling mellom politi og lokalsamfunn (kommune, frivillige organisasjoner, næringsliv) i minst et politidistrikt.

Politiet kan i samarbeid med kommuner og andre delta i kontorfellesskap for å ivareta enkelte lokale oppgaver, eksempelvis forebyggingskontaktenes arbeid lokalt, jf. punkt 5.2.

SLT-samarbeidet er et viktig lokalt forebyggende tiltak som bør videreføres. Departementet bør legge til rette for dette.

7. Ledelse, kultur og holdninger

Politiet skal være en pågående og kreativ etat hvor ansvar og ledelse preger alle fra bunn til topp. Det skal sikres en god ledelse der hvor oppgavene skal løses, og ledes med fokus på åpenhet, læring og utvikling i et samfunn som stadig er i endring. Lederstillinger i politiet skal være attraktive å søke på både fra interne og eksterne søkere.

7.1 Lederutdanning

Partene legger vekt på at politiledelse som fag er et utviklingsområde. Lederutdanning i politiet skal videreutvikles og skje systematisk gjennom Politihøgskolen. Også andre læresteder som kan gi politiledere økt og relevante kompetanse skal benyttes.

7.2 Bredde i lederrekrutteringen

Politiet skal også rekruttere ledere fra kompetansegrupper som kan være relevant for ledelse i etaten.

7.3 Ledelse i alle ledd av organisasjonen

Politiet skal vektlegge god ledelse i alle deler av sin oppgaveløsning og på alle nivå. Ledelse skal vektlegges som eget fag og egen karrierevei i hele politietaten.

7.4 Erfaringslæring – evaluering

Politiet skal innføre mekanismer for systematisk læring av hendelser for å sikre at hele organisasjonen tilegner seg og videreutvikler relevant kompetanse.

7.5 Systematisk kunnskapsdeling

Politiet skal sikre effektive systemer gjennom IKT-verktøy og andre relevante mekanismer slik at kunnskap deles mellom alle i organisasjonen som har nytte av den.

7.6 Videreutvikling av kultur og holdninger

Gjennomføringen av nærpolitireformen skal forsterke en organisasjonskultur i politiet som støtter opp under etatens samfunnsoppdrag. Politiet må samles om en felles identitet og felles verdier.

Utviklingen av medarbeiderskap og lederplattformen skal bidra til at politiansatte på alle nivå opplever at politiets endringskultur ivaretas i den daglige utførelsen av polititjenesten.

Ledelse i politiet skal bygges på faglig frihet, tillit til de ansatte og tydelig ansvarsplassering.

8. Digitale løsninger

Politiets IKT-systemer må moderniseres for å sikre et fremtidsrettet, effektivt og moderne politi. Det er viktig å holde nødvendig fremdrift i dette arbeidet.

8.1 Publikumsrettede tjenester

Når det ikke kreves personlig fremmøte, skal publikum kunne henvende seg og motta svar gjennom portaler og andre elektroniske løsninger. Anmeldelser for de fleste forhold skal kunne skje digitalt via internett.

8.2 Tjenesterettet IKT-satsning

Politiet skal i fremtiden kunne løse flere oppgaver ved mobile enheter. Det skal derfor legges til rette for bruk av teknologi som gjør politiet i stand til å gjennomføre etterforskning ved de mobile enhetene. Eksempelvis å foreta nødvendige avhør på stedet, gjennomføre nødvendige tekniske undersøkelser, skaffe informasjon fra registre osv.

8.3 Bruk av teknologi for mer effektiv oppgaveløsning

Ny teknologi skal vurderes fortløpende med tanke på muligheter for styrket beredskap og effektivisering av politiarbeidet og kostnadsbesparende administrasjon.

9. Spesielt om etterforskning og påtale

Det er et krav at kvaliteten på politiets straffesaksarbeid forbedres. Andelen straffesaker som oppklares skal økes. Saksbehandlingstida skal reduseres. Antall ikke påtaleavgjorte straffesaker skal reduseres betydelig. Tid fra anmeldelse til rettskraftig dom skal reduseres.

9.1 Etterforskning starter snarest mulig

Ved innlevering av anmeldelse iverksettes eventuell etterforskning snarest mulig, jf. pkt. 5.1. På åsted starter etterforskning normalt av første tjenestemann på stedet som i størst mulig grad ferdigstiller saken.

9.2 Henleggelser – antatt kjent xxxxxxxxxxxxx

Saker med antatt kjent gjerningsmann henlegges ikke på grunn av manglende etterforskningskapasitet, med mindre det foreligger særlig grunn som tilsier det. Riksadvokaten klargjør nærmere i instruks vilkårene for når dette kan skje.

9.3 Spesialiserte enheter

Politidistriktene har i hovedsak spesialiserte taktiske og tekniske etterforskningsmiljøer med nødvendig kompetanse og kapasitet på sentrale fagområder. De skal være i stand til å avdekke, etterforske og iretteføre straffesaker med høy kvalitet herunder alvorlig, skjult og/eller organisert kriminalitet.

9.4 Innhenting av ekstern kompetanse til politiet

Politiet skal i større grad innhente spisskompetanse utenfor etaten, for eksempel innen økonomi og teknologi, til bruk i etterforskning.

9.5 Påtale

Påtale og etterforskere skal samhandle for å få en mest mulig effektiv straffesaksbehandling.

9.6 Politidistriktene skal særlig sikre god forebygging og etterforskning av:

- saker om vold i nære relasjoner

- seksuelle overgrepssaker

- avhør av barn og andre særlige sårbare individer

- saker som omhandler menneskehandel

For å lykkes i dette arbeidet er det viktig med lederfokus og organisering av robuste fagmiljø.

10. Ivaretakelse av barn

Det fremmes en Prop. L med nye bestemmelser om avhør av barn og andre særlig sårbare individer i straffesaker. Proposisjonen vil blant annet inneholde forslag til:

o Ny avhørsmodell for barn og andre særlig sårbare ofre og vitner i straffesaker. Det vurderes for eksempel om vi trenger dommerledede avhør og tiltak som gjør at flere går til politiet dersom de har mistanke om at barn utsettes for vold eller seksuelle overgrep.

o Om bruk av barnehus skal være obligatorisk.

o Avhør av barn skal finne sted innenfor den lovfestede frist.

Barnehusene skal fortsatt ligge under politiet.

11. Redningstjenesten

Den nåværende organiseringen av redningstjenesten er velfungerende, og skal videreføres ved endret politidistriktstruktur, og utøves som et samvirke mellom

offentlige, frivillige og private aktører/virksomheter under ledelse av de to hovedredningssentralene (HRS NN/HRS SN)

• Politiet leder de lokale redningssentralene.

• Redningsledelsen som trer sammen ved større redningsaksjoner er et kollegium med representanter fra bla. helse, sivilforsvar, brann, Forsvar og frivillige organisasjoner med politimesteren som leder.

• Driftsenhetenes/tjenestestedene vil i større utstrekning enn i dag måtte ivareta

kontakten med andre offentlige etater og frivillige organisasjoner.

• For å styrke samarbeidet mellom aktørene i redningstjenesten vil det bli opprettet rednings- og beredskapsråd i alle politidistriktene/LRS-områdene som vil omfatte alle etater, virksomheter og frivillige organisasjoner som har en rolle både i redningstjenesten og andre beredskapssituasjoner i fredstid

12. Forskning og kunnskapsbasert politiarbeid

Forskning og kunnskapsinnhenting er vesentlig for en kunnskapsbasert utvikling. Justis- og beredskapsdepartementet vil utarbeide og følge opp en forskningsstrategi for justissektoren. Et velfungerende politi må arbeide kunnskapsbasert. Det innebærer at politiets arbeid skal ha sin basis i tilgjengelig kunnskap om forebygging og etterforsking

13. Vedtaksprosesser:

13.1 Utnevnelser

Politidirektør og assisterende politidirektør beskikkes av Kongen i statsråd. Politimestre og visepolitimestere utnevnes som embetsmenn av Kongen i statsråd. Både politidirektør, assisterende politidirektør, politimester og visepolitimester skal beskikkes/utnevnes på åremål på 6 år, med mulighet for 2 perioder.

13.2 Operasjonssentraler

Brann- og redningsetatenes nødmeldesentraler skal samlokaliseres med politiets operasjonssentraler. De nye sentralene skal klargjøres slik at Helsevesenets AMK-sentraler også kan plasseres på samme sted.

Operasjonssentralene skal bemannes med minst 6 operatører, med unntak som nevnt i punkt 3.2, andre, tredje og femte ledd.

13.3 Endring i tjenestestedstruktur

Beslutning om sammenslåing av tjenestesteder skal treffes av Politidirektoratet etter forutgående involvering av berørte lokale interesser.

Den enkelte kommune som berøres av strukturendring kan påklage Politidirektoratets beslutning på grunnlag av feil i saksbehandlingen og at endret tjenestestedsstruktur ikke oppfyller kravene nevnt i kap. 5. Justis- og beredskapsdepartementet er klageinstans.

14. Evaluering

Effekten av reformen bør evalueres en tid etter gjennomføring.

15. Romertallsvedtak

Følgende romertallsvedtak skal foreslås i proposisjonen som fremmes for Stortinget.

15.1 Utredning av særorganenes organisering

Stortinget bes samtykke til at særorganenes fremtidige organisering blir gjenstand for egen utredning.

15.2 Utredning av organisering nasjonale beredskapsressurser

Stortinget bes samtykke til at det gjøres en vurdering av den fremtidige organiseringen av politiets nasjonale beredskapsressurser.

15.3 Politireserven

Stortinget bes å slutte seg til at Politireserven opprettholdes som forsterkningsressurs.

15.4 Øvingssentre i hvert distrikt

Stortinget bes samtykke til at det utredes nærmere hvorvidt det skal etableres øvingssentre i hvert politidistrikt og hvilket innhold slike sentre eventuelt skal ha.

Signaturer:

Xxxxxxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxx

Stortingsrepresentant(V) Justis- og beredskapsminister