REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL I 2024
Sak 16/2023
REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL I 2024
Fiskeridirektøren har forelagt Sametinget forslaget til regulering av fisket etter makrell i 2024, jf. lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) § 4-3.
Sametingets innspill blir vedlagt i sin helhet.
1 SAMMENDRAG
Det totale uttaket av makrell fastsettes i utgangspunktet i forbindelse med de årlige kyststatsforhandlingene om forvaltning og fordeling av makrell. I perioden 2014-2020 forelå en trepartsavtale mellom Norge, EU og Færøyene. Etter 2020 har kyststatene ikke kommet til enighet om en avtale, noe som medfører at det i stor grad har blitt fastsatt unilaterale kvoter. Kyststatsforhandlingene for 2024 er ikke avsluttet når dette saksdokumentet skrives. Heller ikke forhandlingene om bilaterale avtaler om eventuelle kvotebytter og soneadgang i andre lands farvann er avsluttet i skrivende stund. Det er planlagt ytterligere forhandlingsmøter våren 2024.
Kvoterådet for makrell for 2024 er på 739 386 tonn, noe som er 5 prosent lavere enn rådet for 2023 og 36 prosent lavere enn forventede fangster i 2023. Gytebestanden er betydelig redusert siden toppåret i 2015, selv om rekrutteringen har vært god. Summen av unilaterale kvoter og resulterende fangster har overskredet det vitenskapelige rådet betydelig de siste årene (i gjennomsnitt 44% per år siden 2010). Fiskedødeligheten har økt de siste årene, og ligger nå over nivået som gir maksimalt langtidsutbytte for makrellbestanden (FMSY). ICES har gjennomgått ny kunnskap om bestandsstrukturen hos makrell og konkluderte med at makrell er en bestand uten adskilte gytekomponenter.
Fisket i 2021 og 2022 foregikk i norsk sone, og var preget av vesentlig høyere totalkvoter sammenlignet med foregående år. Særlig i 2022 var det god tilgjengelighet av makrell i norsk sone, og det gjensto en rest på kun 4% av kvoten som ble overført til 2023.
I 2023 har norske fartøy hatt adgang til å fiske i britisk sone for første gang siden «brexit» som følge av den bilaterale avtalen med Storbritannia. Adgangen var begrenset til 60% av Norges unilaterale kvote, som tilsvarer omtrent 135 00 tonn. Hele soneadgangen ble utnyttet. Den norske totalkvoten var på om lag 231 000 tonn i 2023.
Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter makrell i 2024 i all hovedsak reguleres tilsvarende som ved inngangen til inneværende reguleringsår. Det legges opp til at det fastsettes en midlertidig kvote fra årets begynnelse.
2 FISKET ETTER MAKRELL I 2022
I 2022 hadde Norge en totalkvote på 284 539 tonn makrell. Totalt fisket norske fartøy i overkant av 294 000 tonn1 makrell. Med unntak av 3 500 tonn gikk makrellfangstene til konsum.2 Gjennomsnittsprisen til konsum var 12,89 kr/ kg, en solid økning sammenlignet med gjennomsnittsprisen til konsum i 2021 på 10,47 kr/ kg. Både i 2021 og 2022 foregikk makrellfisket tidligere på året enn i foregående år. Hovedvekten av makrellkvoten for 2022 ble fisket i september (48 %), mens august var den dominerende måneden i makrellfisket i 2021. Dette har sammenheng med at norske fartøy ikke hadde anledning til å fiske i britisk sone i 2021 eller 2022. Norske fartøy fisket dermed makrell tilnærmet utelukkende i norsk sone i 2022 (99,7 %).
Figur 1: Norske fartøys fiske etter xxxxxxx. Fordelt på måneder. 2021-2022
1 Dette kvantumet består av overført kvote fra 2021, ordinær kvote for 2022 og fiske på forskudd av kvoten i 2023 (jf. kvotefleksibilitetsordningen). Basert på Fiskeridirektoratets sluttseddelregister per 25/10/2023.
2 Norges Sildesalgslags årsrapport for 2022, s.24 (xxxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xx/xxxxx/000000000/xxxxxxxx-xxxxxxxxxx-xxx.xxx)
Figur 2: Norske fartøy sitt fiske etter xxxxxxx. Fordelt på lokasjoner. Tonn. 2021-2022
Det ble fisket i underkant av 290 000 tonn makrell som avregnes kvoteåret 2022. Tabell 1 viser forskriftkvoter, justerte kvoter, fangst avregnet kvoteåret 2022, samt totalfangst i 2022. I vedlegg 1 fremgår ytterligere informasjon om kvoter og fangst relatert til kvoteåret 2022.
Tabell 1: Forskriftskvoter, justerte kvoter, fangst avregnet kvoteåret, samt totalfangst i fisket etter makrell i 2022 (tonn)
Fartøygrupper | Forskrifts- kvoter | Justerte kvoter | Fangst avregnet kvoteåret | Totalfangst |
Fartøy med ringnottillatelse | 198 821 | 200 623 | 196 311 | 199 455 |
Små ringnotfartøy (SUK) | 18 086 | 21 869 | 18 556 | 18 997 |
Trål | 11 247 | 10 933 | 10 842 | 10 655 |
Kystfartøygruppen | 53 884 | 65 638 | 62 075 | 62 957 |
· lukket gruppe | 53 134 | 64 888 | 60 951 | 61 833 |
· åpen gruppe | 650 | 650 | 1026 | 1026 |
· åpen gruppe rekruttering | 246 | 246 | 56 | 56 |
· landnot | 100 | 100 | 98 | 98 |
Agn | 1 300 | 1 300 | 1 226 | 1226 |
Forsknings- og forvaltningsformål | 955 | 955 | 643 | 643 |
Totalt | 284 539 | 301 565 | 289 709 | 293 989 |
Kilde: Norges Sildesalgslag per 27. januar 2023
2.1 LUKKET KYSTGRUPPE
Reguleringsopplegget for 2021 ble i stor grad overført til 2022 for lukket kystgruppe. Ved årets begynnelse ble det satt en kvoteenhet basert på den midlertidige kvoten. Den 23. mai ble den midlertidige kvoteenheten økt som følge av at noen fartøy nærmet seg kvotetaket. Den endelige norske totalkvoten var på dette tidspunktet enda ikke fastsatt. Overreguleringsgraden for maksimalkvotene for fartøy under 15 meter hjemmelslengde og største lengde var på dette tidspunkt fastsatt til 90 %. Den 23. juni ble den midlertidige kvoteenheten for kystgruppen igjen økt, da med en overreguleringsgrad på 70 %.
Den 21. juni fastsatte Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) den endelige norske totalkvoten. Dette innebar at det også for kystgruppen ble fastsatt en ny kvoteenhet, og en overreguleringsgrad på 120 %. Overreguleringsgraden hadde blant annet sammenheng med at kystgruppen i 2021 hadde problemer med å fiske kvoten. Overreguleringsgraden ble redusert til 60 % den 12. oktober som følge av sterk fisketakt.
Ved årets slutt i 2021 gjenstod et betydelig restkvantum for kystgruppen på om lag 11 700 tonn. I 2022 gjensto et restkvantum på om lag 3 500 tonn, som i sin helhet ble overført til kystgruppens kvote i 2023.
2.1.1 Fangst fordelt på redskap, deltakeradgang, hjemmelslengde og største lengde
I det videre fremgår fangsttall for 2022 fordelt på redskap, deltakeradgang, hjemmelslengde og største lengde. Fiskeridirektoratet vil presisere at det ikke er tatt høyde for kvotefleksibilitetsordningen. Det er med andre ord kun totalt fisket kvantum i 2022 som presenteres. Tallene er basert på Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddelregister, samt konsesjons- og deltakerregisteret per 30. oktober 2023.
I 2022 fisket lukket kystgruppe totalt 61 850 tonn makrell. Det ble fisket 57 496 tonn med not (93 %), 3 054 tonn med garn/snøre (5 %) og 1 069 med trål (2 %). I tillegg fisket ett fartøy 231 tonn med snurrevad etter dispensasjon. Det foreligger redskapsfleksibilitet i lukket kystgruppe, slik at fartøy med adgang til å delta med garn og snøre også kan fiske denne kvoten med not. Tilsvarende kan fartøy med adgang til å delta med not fiske kvoten med garn og snøre.
Fartøy med deltakeradgang garn/snøre fisket 24 308 tonn (39 %), mens fartøy med deltakeradgang not fisket 37 541 tonn (61 %).
Fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter fisket 32 191 tonn (52 %), mens øvrige fartøy fisket 29 569 tonn (48 %). Tabell 2 viser fangst i 2022 fordelt på deltakeradgang, hjemmelslengde og største lengde.
Tabell 2: Fangst i 2022 fordelt på deltakeradgang og hj. l. og st. l.
Deltakeradgang | Fartøy under 15 m. hj. l. og st. l. (tonn) | Øvrige fartøy (tonn) | Totalt (tonn) | Andel (%) |
Garn eller snøre | 17 362 | 6 947 | 24 309 | 39 % |
Not | 14 829 | 22 712 | 37 541 | 61 % |
Totalt | 32 191 | 29 659 | 61 850 | 100 % |
Andel (%) | 52 % | 48 % | 100 % |
Kilde: Fiskeridirektoratets konsesjon- og deltakerregister og landings- og sluttseddelregister per 30. oktober 2023
2.2 RINGNOTGRUPPEN
Mot slutten av oktober 2022 gjensto et betydelig ufisket kvantum av den norske totalkvoten. Det var særlig ringnot- og SUK-gruppen som hadde gjenstående kvantum på dette tidspunktet. Den 26. oktober ble det besluttet å innføre maksimalkvotetillegg for fartøy i ringnot- og SUK-gruppen for å sikre at norske fartøy kom innenfor det overførbare kvantumet på 10% av totalkvoten. Tillegget ble beregnet på grunnlag av en kvoteenhet på 0,4.
Fisket på maksimalkvotetillegget ble stoppet for ringnotgruppen den 2. november som følge av sterk fisketakt.
3 FISKET ETTER XXXXXXX I 2023
3.1 DELTAKERREGULERING
I henhold til forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2-21 og § 4-1 kan følgende fartøygrupper delta:
− fartøy med makrelltråltillatelse
− fartøy med ringnottillatelse
I henhold til forskrift 21. desember 2022 nr. 2438 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske og enkelte andre fiskerier for 2023 (deltakerforskriften) §§ 17 - 20 kan følgende fartøygrupper delta:
− fartøy med adgang til å delta med not eller garn og snøre i lukket gruppe
− små ringnotfartøy (SUK)
− fartøy med adgang til å delta med not eller garn og snøre i åpen gruppe
Videre kan fartøy med dispensasjon delta i henhold til forskrift 10. februar 2011 nr. 593 om fiske med landnot ved fiske med fartøy som ikke er merkeregistrert.
3.2 AVTALESITUASJONEN
Det totale uttaket av makrell (TAC) fastsettes i utgangspunktet i forbindelse med de årlige kyststatsforhandlingene om forvaltning og fordeling av makrell. I perioden 2014-2020 forelå det en trepartsavtale mellom Norge, EU og Færøyene om forvaltning og fordeling av makrell.
Etter 2020 har kyststatene (Norge, Storbritannia, EU, Island, Færøyene og Grønland) ikke kommet til enighet om en ny avtale, noe som medfører at kyststatene og øvrige fiskerinasjoner har fastsatt unilaterale kvoter.
Den 6. desember 2022 ble kyststatene enige om å legge til grunn ICES sitt MSY-råd for 2023 på 782 066 tonn. Videre var partene enige om å fortsette forhandlingene om fordeling av makrellbestanden tidlig i 2023.
Det ble gjennomført en rekke forhandlingsrunder våren 2023. I april 2023 ble det klart at partene ikke ble enige om fordelingen av totaluttaket. NFD fastsatte den 9. juni dermed en norsk unilateral kvote i 2023 på 249 870 tonn.
Norge og Storbritannia inngikk en bilateral makrellavtale den 8. juni 2023 som innebar at Norge overfører 24 635 tonn makrell til Storbritannia i 2023. I henhold til den bilaterale avtalen mellom Norge og Færøyene av den 7. desember 2022 får Norge 6 600 tonn makrell i 2023. Videre gir Norge 266 tonn til EU i henhold til den bilaterale avtalen mellom Norge og EU («Sverige-avtalen») av den 17. mars 2023.
Dermed er den norske kvoten i 2023 på 231 569 tonn. Kvoten kan i sin helhet fiskes i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Xxx Xxxxx, fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann.
Norske fartøy har i 2023 anledning til å fiske 135 141 tonn makrell i britisk sone og 10 000 tonn i Færøyenes fiskerisone.
3.3 REGULERINGSOPPLEGGET
3.3.1 Foreløpig norsk totalkvote
NFD fastsatte fra årets begynnelse en foreløpig norsk totalkvote på 100 000 tonn makrell. Bakgrunnen var at forhandlingene som danner grunnlag for den endelige norske totalkvoten ikke var avsluttet i desember 2022. Det ble avsatt 955 tonn til forsknings- og undervisningskvoter, 1 300 tonn til agn, 994 tonn til rekrutteringskvoter for fartøy i lukket kystgruppe og 615 tonn til rekrutteringskvotebonusordningen for fartøy i åpen kystgruppe. Disponibel kvote etter at avsetninger var trukket fra ble fordelt i henhold til Norges Fiskarlag sine landsmøtevedtak 5/15 og 6/07, samt landsstyrevedtakene 128/09 og 71/10 vedrørende den etablerte avtalen om kvotebytte norsk vårgytende sild/makrell mellom trål og ringnot.
3.3.2 Endelig norsk totalkvote og justert reguleringsopplegg
NFD fastsatte en endelig norsk totalkvote på 249 870 tonn den 9. juni 2023 (jf. avsnitt 3.2). Etter kvotebytter, avsetninger til forsknings- og forvaltningsformål, rekrutteringsordningene og agnformål ble den disponible kvoten i 2023 på 227 705 tonn.
3.3.3 Fordeling av norsk totalkvote
Det nye reguleringsopplegget innebar ingen endringer i fordelingen mellom fartøygruppene. Tabell 3 viser fordelingen av norsk disponibel kvote i 2023 basert på den nye makrellkvoten. Etter fordeling av disponibel kvote legges kvantumet avsatt til den gamle
rekrutteringsordningen til kystfartøygruppen. Som tidligere år overføres 1 000 tonn fra ringnotgruppen til kystgruppen. Tabell 4 gir en oversikt over fordelingen i kystfartøygruppen i 2023.
Tabell 3: Fordeling av norsk totalkvote i 2023.
Fartøygruppe | Fordelingsnøkkel | Gruppekvote (tonn) | Faktisk andel (%) |
Kystfartøy | 18,5 % av totalkvoten1 | 44 119 | 19,29 % |
Trålfartøy | 4,0 % av totalkvoten | 9 108 | 3,98 % |
Ringnotgruppen (etter overføring og fordeling) | 77,5 % av totalkvoten | 175 471 | 76,73 % |
Små ringnotfartøy (SUK) | 8,3 % av ringnotgruppens kvote | 14 647 | 6,40 % |
Fartøy med ringnottilltatelse | 91,7 % av ringnotgruppens kvote2 | 160 824 | 70,32 % |
Totalt | 228 699 | 100 % |
1: Inkluderer 1 000 tonn overført fra ringnotgruppen til kystgruppen, og inkludert 994 tonn til rekrutteringskvoter (gammel ordning) som er tatt «fra toppen»
2: Etter overføring av 1 000 tonn fra ringnotgruppen til kystgruppen
Tabell 4: Fordeling av kystfartøygruppens gruppekvote i 2023.
Kystfartøygruppen | Kvantum (tonn) |
Avsetning åpen gruppe | 650 |
Notfiske for ikke-manntallsførte fiskere | 100 |
Lukket gruppe kyst | 43 369 |
Totalt | 44 119 |
3.3.4 Fordeling av restkvote fra 2022
På grunn av stor makrellkvote og manglende soneadgang i britisk sone møtte norske fiskere høsten 2021 utfordringer med å fiske opp kvotene sine. I 2021 forelå det dermed ved årets slutt et større gjenstående kvantum enn hva det gis hjemmel til å overføre på gruppenivå iht. reguleringsforskriften for både SUK og kystfartøy. I 2022 var det kun i SUK-gruppen at det gjensto et større kvantum enn hva som kan overføres.
I reguleringsforskriften for 2022 § 6 andre ledd står det som følger:
Dersom en gruppekvote ikke er oppfisket ved kvoteårets slutt, kan Fiskeridirektoratet godskrive inntil 10 % av denne gruppekvoten til det påfølgende kvoteåret.
Hvilken metode som skal benyttes dersom det står igjen mer enn 10 % på gruppenivå er ikke nærmere angitt i forskriften. Det har år om annet i enkelte grupper gjenstått kvantum utover overføringsgrensen på 10 %. Det har vært ulik praksis på hvordan dette har blitt løst
påfølgende år. Bakgrunnen for ulik praksis har sammenheng med at lukket kystgruppe ble slått sammen til en reguleringsgruppe fra og med reguleringsåret 2019.
Etter innspill fra næringen la Fiskeridirektoratet til grunn at restkvoten på gruppenivå for SUK-gruppen i 2022 i sin helhet skulle overføres til 2023. Dette tilsvarte en overføring på 18
%. Trålgruppen hadde i utgangspunktet et positivt restkvantum som kunne overføres til 2023, men som følge av fratrekket av estimert bifangst i andre fiskerier endte gruppen med en moderat negativ balanse. Dette ble saldert mot ufisket kvantum til forskning og forvaltning i 2022.
Balanse fra avsetningene til agn og til forsknings- og forvaltingsformål holdes ellers utenfor denne diskusjonen da disse blir fordelt på gruppene iht. etablert nøkkel i makrellfisket.
I Tabell 5 fremgår forskriftskvoter i 2023, overføringer fra 2022 og justerte gruppekvoter for 2023. I henhold til kvoteregnskapet for 2022 gjenstod det 729 tonn av avsetningene til forsknings- og forvaltningsformål og agn. Se for øvrig avsnitt 3.5 for ytterligere informasjon om kvotefleksibilitet over årsskiftet.
Tabell 5: Forskriftskvoter 2023, overføringer 2022 og justert gruppekvoter 2023.
Fartøygruppe | Forskriftskvote 2023 | Overføringer fra 2022 | Justert gruppe- kvote 2023 | ||
Gruppenivå | Totalkvotenivå | Totalt | |||
Fartøy med ringnottillatelse | 160 824 | 4 312 | 286 | 4 598 | 165 423 |
Små ringnotfartøy | 14 647 | 3 313 | 26 | 3 339 | 17 986 |
Trålfartøy1 | 9 108 | 0 | 16 | 16 | 9124 |
Kystgruppen - totalt | 44 119 | 3 563 | 75 | 3 638 | 47 757 |
Lukket gruppe | 43 369 | 3 563 | 75 | 3 638 | 47 007 |
Landnot | 100 | 0 | 0 | 0 | 100 |
Åpen gruppe | 650 | 0 | 0 | 0 | 650 |
Åpen gruppe – rekruttering | 615 | 0 | 0 | 0 | 615 |
Agn | 1 300 | 0 | 0 | 0 | 1 300 |
Forskning og forvaltning | 955 | 0 | 0 | 0 | 955 |
Totalt | 231 569 | 11 188 | 403 | 11 591 | 243 160 |
1: Inkludert et fratrekk på 264 tonn til uregistrert bifangst av xxxxxxx
3.3.5 Fordeling av adgangskvoten i britisk sone
I 2023 hadde norske fiskere anledning til å fiske makrell i britisk sone for første gang siden 2020. Fiskeridirektoratet forespurte næringsorganisasjonene om innspill til fordeling av soneadgangen og fastsettelsen av delkvoteenheter i britisk sone. Basert på mottatte innspill la Fiskeridirektoratet til grunn flat fordeling av adgangskvoten i britisk sone innad i alle fartøygrupper. Fordeling på fartøygrupper var basert på etablerte fordelingsnøkler. Kapittel
3.10 oppsummerer gjennomføringen av fisket i britisk sone.
Tabell 6 viser fordeling av adgangskvoter og delkvoteenheter i britisk sone ved sesongens begynnelse, fastsatt den 26. juni 2023.
Tabell 6: Fordeling av adgangskvoten i britisk sone i 2023
Fartøygrupper | Adgangskvote | Delkvoteenhet |
Ringnot | 96 041 | 2,32 |
SUK | 8 693 | 2,16 |
Trål | 5 406 | 0,49 |
Kystfartøy – lukket gruppe | 25 001 | 15,18 |
Totalt | 135 141 |
3.4 FISKE MED TRÅL ETTER MAKRELL I OMRÅDET PÅ STOREGGA Trålfri sone ved Storegga ble opprinnelig stengt for større trålere for å beskytte/bedre
driftsmulighetene for de mindre trålerne, og for fartøy som driftet med faststående redskap, mot den aktiviteten som ble utført i området av større utenlandske trålere. I senere tid har trålaktiviteten fra utenlandske fartøy blitt sterkt redusert, og trålfartøy med lengde og tonnasje under de fastsatte grensene finnes bort imot ikke lenger. Da høstingsforskriften erstattet utøvelsesforskriften, var det dermed i hovedsak under henvisning til behovet for beskyttelse av ungfisk at trålforbudet ble videreført.
Fiskeridirektoratet besluttet den 6. oktober 2023 at området kunne åpnes også for større trålere i en begrenset periode. Bakgrunnen for åpningen var at norske fartøy i 2023 kun hadde begrenset adgang til å fiske etter makrell i britisk sone, og at det var ønskelig å forsøke å fiske så mye som mulig av den norske kvoten i norske farvann. Varighet for åpningen ble satt til
31. desember 2023.
3.5 KVOTEFLEKSIBILITET OVER ÅRSSKIFTET
Kvotefleksibilitetsordningene i 2022 ble videreført til 2023. Det var lagt til grunn at det var kvotefleksibilitet over årsskiftet på inntil 10 % mellom år på totalkvoten og gruppekvotene. På fartøynivå innebærer kvotefleksibilitetsbestemmelsen at det enkelte fartøy i havfiskeflåten kan spare eller forskuttere inntil 10 % av kvoten. Dette gjelder også for fartøy i kystfartøygruppens lukket gruppe med hjemmelslengde under 15 meter og største lengde på eller over 15 meter, samt fartøy med hjemmelslengde på eller over 15 meter. Fartøy i kystfartøygruppens lukket gruppe med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter kan kun forskuttere inntil 10 % av kvoten.
3.6 PRØVEORDNING FOR KVOTEBELASTNING SOM FØLGE AV FANGST UTOVER KVOTE
Fra 1. januar 2020 er det innført en prøveordning i makrellfisket som går ut på at fartøy som fisker utover 110 % av kvoten i tillegg til å få inndratt verdien av den ulovlige fangsten også får en avkortning på neste års fartøykvote. Denne prøveordningen ble vedtatt etter gjentatte anmodninger fra Fiskebåt. Fiskebåt begrunnet ordningen med at overfisket i enkelte pelagiske fiskerier er såpass betydelig at det utgjør et problem når det gjelder en rettferdig fordeling av kvote. Fiskebåt fremhevet at den tradisjonelle ordningen hvor rederiet får inndratt fangstverdien, mens kvotebelastningen må bæres av hele fartøygruppen, oppfordrer til overfiske fordi fartøyene løper liten økonomisk risiko. Videre påpekte Fiskebåt at rimelighetshensyn tilsier at fartøyet som fisker utover 110 % tar hele belastningen med dette overfisket, da 10%-bufferen i utgangspunktet skal gjøre det forholdsvis lett å treffe innenfor kvoten.
Tabell 7 viser fangst utover 110 % i årene 2020-2023, som kvotebelastes fartøykvoten påfølgende år. I 2019 utgjorde samlet fangst utover 110% til sammenligning omtrent 2 500 tonn.3 Tabell 8 viser antall fartøy som har fisket over 110% i årene 2019-2023.
Tabell 7: Fangst utover 110 % i årene 2020-2023 som kvotebelastes fartøykvoten påfølgende år (tonn)
Fartøygrupper | 2020 | 2021 | 2022 | 20231 |
Fartøy med ringnottillatelse | 112 | 0,2 | 12 | 82 |
Små ringnotfartøy | 31 | 0 | 0 | 0 |
Trål | 160 | 22 | 2 | 0 |
Kystfartøygruppen (lukket gruppe) | 148 | 32 | 48 | 59 |
Totalt | 451 | 54,2 | 62 | 141 |
1: Per 30. oktober 2023
Kilde: Norges Sildesalgslag per 04. mai 2022 og per 30. oktober 2023
3 Jf. korrespondanse med Norges Sildesalgslag den 1. november 2022.
Tabell 8: Antall fartøy med innrapportert fangst utover 110 % av makrellkvoten (fartøynivå). 2019-2023
År | Antall fartøy som har innrapportert fangst utover 110 % | Aggregert fangst utover 110% (tonn) |
2019 | 118 | 2 500 |
2020 | 39 | 451 |
2021 | 14 | 54 |
2022 | 39 | 62 |
20231 | 21 | 141 |
Totalt | 231 | 3 208 |
1: Per 30. oktober 2023
Kilde: Korrespondanse med Norges Sildesalgslag den 1. november 2022 og den 26. oktober 2023
Tabell 8 viser at både antall fartøy og samlet fangst utover 110% av fartøykvotene er kraftig redusert fra og med 2020. Dette kan tyde på at ordningen har hatt en disiplinerende effekt på fiske utover kvoten.
3.7 KVOTESAMARBEIDSORDNINGEN
Den 1. juli 2022 ble kvotesamarbeidsordningen innført som en prøveordning i fisket etter makrell. Bakgrunnen for innføringen av ordningen var en anmodning fra Norges Fiskarlag. Norges Fiskarlag påpekte at det høye prisnivået på drivstoff, i kombinasjon med økt avgiftsnivå på CO2, hadde ført til en alvorlig økonomisk situasjon for flåten.
Kvotesamarbeidsordningen er en samfiskeordning etter mal av samfiskeordningen i torskefisket nord for 62°N for de minste fartøyene i lukket gruppe kyst som ikke har tilgang på strukturkvoteordningen. Ordningen er kalt for kvotesamarbeidsordning for at den ikke skal forveksles med den tradisjonelle pelagiske samfiskeordningen. Noe av det som gjør kvotesamarbeidsordningen spesiell er at den kan kombineres med den tradisjonelle pelagiske samfiskeordningen.
47 par var påmeldt kvotesamarbeidsordningen i 2022, slik at 94 fartøy var involvert i ordningen. Av de 47 aktive fartøyene i ordningen var 12 fartøy også påmeldt for deltakelse i den tradisjonelle pelagiske samfiskeordningen. Alle de påmeldte parene har levert fangst på ett eller begge av de samarbeidende fartøyene. På de passive fartøyene i kvotesamarbeidet ble det levert 4 917 tonn makrell i 2022.
Per 30. oktober 2023 har det blitt fisket 3 693 tonn på de passive fartøyenes kvote i kvotesamarbeidsordningen. 59 fartøypar har vært påmeldt, slik at i alt 118 fartøy har vært involvert til nå i år. 27 av fartøyene var også påmeldt for deltakelse i den tradisjonelle pelagiske samfiskeordningen.
Ordningen ble administrert av Norges Sildesalgslag for sesongen 2022. Den 23. august 2023 tok Fiskeridirektoratet over ansvaret for administreringen. Dette innebar at fartøyene selv skulle registrere kvotesamarbeid via «Minside», og informasjonen lagres i Fiskeridirektoratets dispensasjonsregister. Sildelaget har tilgang til informasjonen via API.
Sjøtjenesten opplever det fortsatt som utfordrende å kontrollere fartøy som deltar i kvotesamarbeidsordningen og/eller i pelagisk samfiske. En av årsakene er at det er krevende å ha oversikt på feltet over oppfisket kvantum og restkvoter, da det fortsatt er Sildelaget som har denne oversikten. Sjøtjenesten erfarer i forlengelsen av dette at en del fartøy som er påmeldt samfiske- og kvotesamarbeidsordningen i mindre grad oppfyller kravene om å være egnet, bemannet og utrustet til å drive selvstendig fiske.
Den minste kystflåten hadde en uvanlig god tilgang på makrell i 2022. Kvotesamarbeids- ordningen bidro til økt effektivitet og kvoteutnyttelse. Fra avsnittene over ser vi at antallet fartøy påmeldt ordningen til nå i 2023 overstiger antall påmeldinger i 2022. Samlet kvantum landet på de passive fartøyene er imidlertid redusert, noe som kan gjenspeile tilgjengeligheten på makrell i det kystnære fisket i 2023 sammenlignet med året før.
Kvotesamarbeidsordningen gir rederier mulighet til å samle kvoter på effektive fartøy og ta mindre effektive fartøy ut av fiske. Således gir ordningen de facto en struktureringsmulighet for fartøy som ikke er omfattet av den ordinære strukturkvoteordningen, og uten de begrensninger som er satt for ordinær strukturering knyttet til avkortning og tidsbegrensning. Ved spørsmålet om denne ordningen skal videreføres i makrell og utvides til å gjelde de andre pelagiske fiskeriene må man ha med seg at effektene av denne ordningen kan bli de samme som ved en ordinær strukturordning, dersom den får virke over tid.
3.8 TOTALT OPPFISKET KVANTUM
Norske fartøy har per 29. oktober fisket ca. 209 000 tonn makrell i 2023 jf. Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddelregister. Kvantumet er fisket i norsk og britisk sone. Hittil i 2023 har norske fartøy fisket omtrent 65% av totalt oppfisket kvantum i britisk sone. Makrellfisket i 2023 har foregått noe senere enn i fjor, og har i hovedsak forløpt i september og oktober måned.
Figur 3 viser norske fartøy sitt fiske etter makrell i 2023 fordelt på måneder, mens Figur 4 viser hvor fisket har foregått.
Figur 3: Norske fartøy sitt fiske etter makrell fordelt på måneder. 2022-2023
Figur 4: Norske fartøy sitt fiske etter makrell fordelt på lokasjoner. 2023
Tabell 9 viser norsk kvote og fangst i 2023 på totalnivå. Det gjenstår i overkant av 36 000 tonn av den norske kvoten per 30. oktober. Dersom man trekker fra en overføringsmulighet på 10 % (ca. 25 000 tonn) gjenstår det om lag 11 300 tonn makrell som må fiskes inneværende år.
Tabell 9: Norsk kvote og fangst i 2023 på totalnivå
Norsk kvote | 249 870 |
Balanse fra 2022 | 14 119 |
Kvotebytte | -18 301 |
Kvote etter overføring og fleksibilitet | 245 688 |
Totalfangst per 30. oktober 20231 | 209 332 |
Rest | 36 356 |
Kvotefleksibilitet over årsskiftet (10 %) | 24 987 |
Rest etter fratrekk av kvotefleksibilitet over årsskiftet (10 %) | 11 369 |
1: Jf. Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddelregister
Tabell 10 viser kvote og fangst relatert til kvoteåret 2023. I kapittel 3.9 er reguleringen og oppfisket kvantum for de ulike fartøygruppene beskrevet.
Tabell 10: Kvote og fangst relatert til kvoteåret 2023
Fartøygrupper | Forskrifts- kvote 2023 | Justert gruppekvote 2023 | Kvoteår 2023 - Fangst i 2022 og 2023 | Rest | ||
Fangst i 2022 på kvoten for 2023 | Fangst i 2023 på kvoten for 20231 | Sum fangst | ||||
Ringnot | 160 824 | 165 423 | 5 014 | 128 152 | 133 166 | 32 257 |
XXX | 14 647 | 17 986 | 196 | 12 460 | 12 656 | 5 330 |
Trål | 9 108 | 9 124 | 353 | 6 482 | 6 835 | 2 289 |
Kystfartøygruppen | 44 119 | 47 757 | 1 060 | 45 725 | 46 785 | 972 |
· Lukket gruppe | 43 369 | 47 007 | 1 060 | 45 059 | 46 119 | 888 |
· Åpen gruppe | 650 | 650 | 570 | 570 | 80 | |
· Landnot | 100 | 100 | 96 | 96 | 4 | |
Åpen gruppe - rekruttering | 615 | 615 | 47 | 47 | 568 | |
Agn | 1 300 | 1 300 | 631 | 631 | 669 | |
Forskning- og forvaltningsformål | 955 | 955 | 549 | 549 | 406 | |
Totalt | 231 569 | 243 160 | 6 623 | 194 046 | 200 669 | 42 491 |
Kilde: Norges Sildesalgslag per 26. oktober 2023
1: Med kvoteåret menes fangst som belastes den norske totalkvoten i 2023 angitt i reguleringsforskriften. Fisket i 2023 som er gjort på forskudd av kvoten for 2024 er ikke tatt med i tabellen, da dette skal belastes kvoteåret 2024
3.9 REGULERING – FARTØYGRUPPER
3.9.1 RINGNOTGRUPPEN
I 2021 ble det fastsatt underregulerte fartøykvoter (30%) for fartøy med ringnottillatelse og fartøy med makrelltråltillatelse før sesongstart. Når fiske i internasjonalt farvann var avsluttet, og i dialog med næringsaktørene, ble fartøykvotene økt slik at de var tilnærmet flatt fordelt.
Fiskeridirektoratet fant i dialog med næringen ikke behov for å videreføre et tilsvarende reguleringsopplegg for 2022, og det ble dermed ikke foreslått noen spesielle reguleringstiltak for fartøy med ringnottillatelse. Det ble heller ikke i 2023 foreslått noen spesielle reguleringstiltak for denne gruppen.
Tilsvarende som tidligere år er ringnotgruppen i 2023 regulert med fartøykvoter. Ved årets begynnelse var kvoteenhetene for beregning av fartøykvotene satt lavt for begge gruppene på bakgrunn av en foreløpig norsk totalkvote på 100 000 tonn. Kvoteenhetene ble fastsatt til henholdsvis 1,47 for fartøy med ringnottillatelse og 1,39 for små ringnotfartøy.
På bakgrunn av at NFD fastsatte en høyere norsk totalkvote ble kvoteenhetene for beregning av fartøykvotene økt for begge gruppene den 14. juni. For fartøy med ringnottillatelse ble det fastsatt fartøykvoter beregnet på grunnlag av en kvoteenhet på 3,99 tonn. For små ringnotfartøy ble kvoteenheten for beregning av fartøykvoten økt til 4,46 tonn.
Per 30. oktober har fartøy med ringnottillatelse fisket om lag 137 000 tonn makrell og små ringnotfartøy om lag 13 600 tonn.4
3.9.2 TRÅLGRUPPEN
Fiskeridirektoratet la ikke til grunn noen spesielle reguleringstiltak for fartøy med makrelltråltillatelse i 2023, jf. reguleringsopplegget for ringnot.
Tilsvarende som tidligere år var trålgruppen i 2023 regulert med fartøykvoter. Ved årets begynnelse var kvoteenheten for beregning av fartøykvoten fastsatt til et lavt nivå.
Kvoteenheten ble fastsatt til 0,35 tonn.
På bakgrunn av at NFD fastsatte en høyere norsk totalkvote ble kvoteenheten økt den 14. juni. Det ble fastsatt fartøykvoter beregnet på grunnlag av en kvoteenhet på 0,83 tonn.
Gruppen har per 30. oktober fisket om lag 7 000 tonn.5
3.9.3 KYSTGRUPPEN
3.9.3.1 Åpen gruppe
I 2021 ønsket Norges Kystfiskarlag å øke fartøykvoten i åpen gruppe fra 10 tonn til 25 tonn for å sikre at det ble regningssvarende for fiskerne å rigge om til fiske etter xxxxxxx. På bakgrunn av utnyttelsen av avsetningen de senere årene viste Norges Kystfiskarlag til at det ikke var nødvendig å øke avsetningen til åpen gruppe i 2021. Norges Fiskarlag og
4 Jf. Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddelregister.
5 Jf. Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddelregister.
Fjordfiskenemnda stilte seg positiv til å øke fartøykvoten i åpen gruppe og så heller ikke et behov for å øke avsetningen i 2021. På bakgrunn av innspillene fra næringen foreslo Fiskeridirektoratet å øke fartøykvoten for åpen gruppe fra 10 til 25 tonn. NFD fulgte Fiskeridirektoratets tilrådning.
Denne gruppen kunne dermed fiske og lande innenfor en avsetning på 650 tonn i 2022, og fartøy i åpen gruppe kunne ved årets start fiske og lande inntil 25 tonn makrell.
Fisket i åpen gruppe var uvanlig sterkt i 2022 og utgjorde til sammen 1 026 tonn. Det har ikke vært vanlig å stoppe fisket dersom en avsetning overfiskes, og det har heller ikke vært vanlig å gjennomføre en refordeling dersom det står kvantum igjen på avsetningen.
Fiskeridirektoratet valgte dermed å la fiske i åpen gruppe fortsette etter at avsetning ble overskredet.
Avsetningen til åpen gruppe utgjør 650 tonn også i 2023. Fartøykvoten ble redusert som følge av overskridelsen av avsetningen i 2022, og ble fra årets begynnelse fastsatt til 20 tonn. Per
26. oktober er det fisket 570 tonn på avsetningen.
3.9.3.2 Åpen gruppe – rekrutteringskvotebonusordningen
Med bakgrunn i kvotemeldingen besluttet Nærings- og fiskeridepartementet å innføre en ny rekrutteringskvotebonusordning i åpen gruppe med virkning fra og med 2022. Ordningen innebærer at det årlig tildeles inntil seks rekrutteringskvotebonuser til fiskere i åpen gruppe i fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62°N, makrell, nordsjøsild og norsk vårgytende sild. Tre av kvotene tildeles kvinnelige fiskere og tre kvotene tildeles mannlige fiskere, forutsatt at det er mange nok kvalifiserte søkere av hvert kjønn. Ved tildelingen i 2022 besluttet departementet at det som et engangstilfelle skulle tildeles 9 rekrutteringskvotebonuser.
Rekrutteringskvotebonusen har en varighet på fem år, og størrelsen på kvoten fastsettes slik at den samlet utgjør 80 % av fartøykvoten til et fartøy i lukket gruppe ved starten av året.
Rekrutteringskvotebonusen tildeles for alle ovenfor nevnte arter dersom vilkårene for å delta i det aktuelle fiskeriet er oppfylt. Det er besluttet at avsetningene til ordningen blir gjort før fordeling av den nasjonale kvoten på trål og konvensjonelle redskap.
Rekrutteringskvotebonusordningen gir for makrellfisket et kvotegrunnlag på 80 prosent av kvoten til fartøy med makrellnottillatelse med hjemmelslengde 10-12,99 meter. Per 31. oktober 2023 innebærer dette en fartøykvote på 41 tonn.
Per 26. oktober er det fisket 47 tonn makrell på rekrutteringskvotebonusordningen i åpen gruppe i 2023.6 Det er 3 fartøy som har fisket makrell på ordningen i 2023. Det er per 30. oktober 13 fartøy som har tillatelse til å fiske makrell på ordningen.7 Avsetningen til rekrutteringskvotene tas fra toppen, og inkluderes ikke i kystgruppens gruppekvote.
6 Jf. Norges Sildesalgslags kvoteregister per 26. oktober 2023.
7 Jf. Fiskeridirektoratets deltagerregister per 26. oktober 2023.
3.9.3.3 Landnotfiske etter dispensasjon
Gruppekvoten for landnotfiske etter dispensasjon er i 2023 på 100 tonn makrell, som den også har vært i foregående år. Den enkelte fisker kunne fiske og lande makrell innenfor en maksimalkvote på 15 tonn, med et garantert kvantum i bunn på 5 tonn. Gruppen har pr. 30. oktober fisket 96 tonn makrell. Fisket ble stoppet med virkning fra den 13. juli 2023.
3.9.3.4 Lukket kystgruppe
Reguleringsmodellen for lukket gruppe ble innført i 2019 og videreført fra 2022 til 2023. Hovedelementene i reguleringsmodellen er som følger:
• Alle fartøy i lukket kystgruppe reguleres som en gruppe
• Full redskapsfleksibilitet mellom not, garn, snøre og trål
• Alle fartøy reguleres med fartøykvoter (garantert) beregnet på grunnlag av en felles kvoteenhet
• Maksimalkvotetillegg til fartøy med største lengde og hjemmelslengde under 15 meter8
• Kvoteoverføringen på 1 000 fra ringnotflåten legges til gruppekvoten til lukket kystgruppe9
Ved årets begynnelse var kvoteenhetene for beregning av fartøykvoten og maksimalkvoten satt lavt da de tok utgangspunkt i en norsk totalkvote på 100 000 tonn. Dette innebar fastsatte kvoteenheter på henholdsvis 15,945 og 30,295 tonn.
På bakgrunn av at NFD fastsatte en endelig norsk totalkvote ble kvoteenheten økt den 14. juni. Kvoteenhetene for beregning av fartøykvoten og maksimalkvoten ble fastsatt til henholdsvis 28,547 og 57,093 tonn. Det har per 30. oktober ikke blitt foretatt refordelinger i kystgruppen i 2023.
Fartøy i lukket kystgruppe har per 26. oktober fisket om lag 46 000 tonn som avregnes gruppekvoten på 47 007 tonn.10
3.9.3.5 Prøveordning for fiske etter makrell med snurrevad
I november 2020 ble det innført en prøveordning hvor fartøy i lukket kystgruppe kan gis tillatelse til å anvende snurrevad i fisket etter makrell i et nærmere definert område ved Ognabukta i Rogaland. I utgangspunktet er det kun tillatt å anvende snurrevad i fisket etter xxxxxxx i Skagerak øst om Lindesnes.
Prøveordningen har blitt videreført i årene etter 2020. I 2022 mottok Fiskeridirektoratet fire søknader om deltakelse på ordningen, hvorav alle fire søknadene ble innvilget. Sesongen for prøvefisket i 2023 startet den 20. oktober, og så langt i år har tre søknader blitt mottatt og
8 I tillegg får fartøy med adgang til å delta med garn og snøre med største lengde på eller over 15 meter som fisker med garn og snøre et maksimalkvotetillegg tilsvarende fartøy under 15 meter hjemmelslengde og største lengde, forutsatt at bestemte vilkår er oppfylt.
9 Kvantumet på 1 000 er konvertert inn i kvotefaktorene til fartøy i notgruppen med hjemmelslengde under 13 meter. Kvotefaktorene for disse fartøyene ble økt med 17,3 % i forbindelse med at reguleringsgruppene ble slått sammen i 2019.
10 Jf. kvoteregister fra Norges Sildesalgslag.
innvilget. I forbindelse med årets sesong har ordningen blitt noe justert, både av hensyn til den praktiske gjennomføringen av fisket, men også av hensyn til å forbedre datagrunnlaget som samles inn via ordningen. Justeringene består i at Fiskeridirektoratet, som et alternativ til å ha inspektør om bord under fisket, kan bestemme at fangsten skal kontrolleres ved landing, samtidig som det har blitt innført konkrete krav til utforming av snurrevaden.
I reguleringsmøtet i 2022 anbefalte Fiskeridirektoratet at ordningen skulle evalueres i samarbeid med Havforskningsinstituttet i forkant av fastsettelse av reguleringen for 2024. Datamaterialet som foreligger fra de foregående sesonger har imidlertid ikke gitt grunnlag til å foreta en grundigere evaluering av ordningen.
Fiskeridirektoratet anser det hensiktsmessig å også samle inn data fra 2023 sesongen, blant annet for å få et bedre grunnlag for å kunne vurdere bifangstsituasjonen fra år til år, før det besluttes eventuelle endringer, som eksempelvis en geografisk utvidelse av prøveområdet, for 2024 sesongen.
3.10 GJENNOMFØRINGEN AV FISKET I BRITISK SONE
I 2023 hadde norske fartøy adgang til å fiske makrell i britisk sone for første gang siden 2020. Kvoteenheter for beregning av maksimalkvoter i britisk sone ble fastsatt den 26. juni, jf. kapittel 3.3.5. På bakgrunn av innspill fra næringen ble delkvoteenheten for beregning av maksimalkvoten i britisk sone opphevet for kystgruppen den 9. september. Den 11. oktober ble det besluttet å gjeninnføre kvoteenheter i britisk sone for kystgruppen, som følge av sterk fisketakt. Delkvoteenhetene ble fastsatt på nivå med kvoteenhetene brukt til beregning av fartøy- og maksimalkvoten.
Som følge av at adgangskvoten i utgangspunktet ble flatt fordelt innad i alle fartøygrupper, vil overfiske på fartøynivå medføre en tilsvarende reduksjon i gruppekvoten. Tabell 11 oppsummerer overfiske av maksimalkvotene i britisk sone i 2023, jf. kvoteregnskapet fra Norges Sildesalgslag av den 26. oktober. Det er særlig i ringnotgruppen at maksimalkvotene på fartøynivå ble overfisket i større utstrekning.
Tabell 11: Fiske ut over kvote i britisk sone i 2023
Fartøygruppe | Fiske ut over maksimalkvote |
Ringnot | 1 552 |
Trål | 84 |
Kyst | 43 |
SUK | 69 |
Total | 1 748 |
Hele adgangen ble oppfisket i løpet av månedene september og oktober, hvorav 60 % av fangstene ble tatt i sistnevnte måned. Figur 6 viser fisket i britisk sone i 2023 mot tidligere års makrellfiske fordelt på økonomiske soner.
Figur 5: Fiske etter makrell fordelt på økonomiske soner. 2017-2023
Fiskeridirektoratet stoppet fiske etter makrell i britisk sone den 20. oktober for ringnot-, SUK- og kystgruppen. Per 30. oktober er det dermed kun fartøy i trålgruppen som har anledning til å fiske etter makrell i britisk sone. Tabell 12 oppsummerer status for fisket etter makrell i britisk sone i 2023 i skrivende stund, jf. Norges Sildesalgslags nettsider.
Tabell 12: Fisket etter makrell i britisk sone i 2023. Per 30. oktober
Fartøygruppe | Adgangskvote | Fisket per 30. oktober | Rest | Rest % |
Ringnot | 96 041 | 96 013 | 28 | 0,03 % |
Trål | 5 406 | 5 238 | 168 | 3,11 % |
Kyst | 25 001 | 24 875 | 126 | 0,50 % |
SUK | 8 693 | 8 604 | 89 | 1,02 % |
Total | 135 141 | 134 730 | 411 | 0,30 % |
3.11 UTØVELSE OG KONTROLL AV MAKRELLFISKET
Manglende avtale for 2022 med UK førte til at den norske kvoten ble fisket i Norges økonomiske sone (NØS). For 2023 ble det inngått en ettårig avtale med UK om at 60 % av den norske andelen av TAC kan fiskes i UK sine farvann. Dette medførte at fisket i 2023 i første del av sesongen i all hovedsak foregikk i NØS, for så å bli avløst av fiske i UK sin sone. Det er så langt i sesongen ikke observert utfordringer med bifangst eller innblanding av makrell under minstemål.
4 RAMMEVILKÅR FOR REGULERINGEN AV FISKET I 2024
4.1 BESTANDSSITUASJONEN
ICES anbefaler at når MSY-tilnærmingen følges, bør fangstene i 2024 ikke overstige 739 386 tonn.11 Fiskedødeligheten for bestanden er over Fmsy og gytebestandsstørrelsen er over MSY Btrigger, Bpa og Blim.
Tabell 13: Ventet bestandsutvikling.
Bakgrunn | Fangst 2024 (tonn) | Grunnlag | F 2024 | SSB i 2025 (tonn) | % forandring i SSB* | % forandring i fangst** | % endring i råd*** |
MSY- tilnærming | 739 386 | FMSY | 0,26 | 3 434 616 | -1% | -36% | -5% |
* SSB i 2025 sammenlignet med SSB i 2024
** Anbefalt fangst i 2024 sammenlignet med antatt fangst i 2023 (1 147 407 tonn). Det forelå ikke enighet om fordeling av TAC for 2023
*** Kvoteråd for 2024 sammenlignet med kvoteråd for 2023 (782 066 tonn)
Kvoterådet for 2024 er 5% lavere enn kvoterådet for 2023. Til tross for et stort fisketrykk de siste årene er nivået på kvoterådet relativt stabilt. Dette har også sammenheng med oppjusteringer av nivået på bestandsstørrelsen de siste årene.
4.1.1 Kvaliteten på bestandsvurderingen
De siste års bestandsberegninger har systematisk revidert historiske estimater av gytebestanden (SSB) oppover og estimat av fiskedødelighet (F) nedover for årene før 2018. Slike systematiske revisjoner foretas ikke for de seneste års estimater for bestandsberegningsperioden, og resultatene fra bestandsberegningene er mer konsistente.
Selve bestandsberegningen og korttidsframskrivningen inkluderer aldrene fra 0 til 12 år. Bestandsestimatene ved alder 0 og 1 er høyst usikre og årsklassestyrke fremkommer først når fisken kommer inn i fiskeriet ved alder 2 til 3. Derfor er rekrutteringen presentert for alder 2 år.
4.1.2 Relevante problemstillinger
Summen av de unilaterale kvotene for makrell og resulterende fangster har overskredet det vitenskapelige rådet med gjennomsnittlig 44 % siden 2010. Referansepunktet FMSY som er brukt som basis for rådet er avledet fra en evaluering der det ble antatt at de årlige fangstene samsvarte med de vitenskapelige rådene basert på MSY-tilnærmingen. En såkalt implementeringsfeil i form av konsistent overfiske var altså ikke inkludert i evalueringen. Det at rådene i henhold til MSY-tilnærmingen ikke har blitt fulgt, kan vurderes som å ikke være i tråd med føre-var-tilnærmingen. Mer spesifikt kan dette resultere i økt risiko for at bestanden
11 xxxxx://xxx.xx.xx/xx/xxxxxxxxxx/xxxxxxxx/0000/xxxxxxx
faller under det kritiske gytebestandsnivået (Blim), at man taper fangstutbytte på lang sikt og at utnyttelsen av ressursen ikke er bærekraftig.
ICES har gjennomgått ny kunnskap om bestandsstruktur hos makrell og konkluderte med at makrell er en bestand uten adskilte gytekomponenter, mens man tidligere antok at makrell bestod av tre separate gytekomponenter. Bestandsvurderingen gjøres på en samlet bestand, og derfor får denne endringen ikke innvirkning på selve kvoterådet.
4.1.3 Nøkkeltall
Kritisk gytebestandsnivå (Blim): 2,00 millioner tonn Føre-var-gytebestandsnivå (Bpa): 2,58 millioner tonn
Tiltaksgrense for maksimalt langtidsutbytte (MSY Btrigger): 2,58 millioner tonn Kritisk fiskedødsrate (Flim): 0,46
Føre-var-fiskedødsrate (Fpa): 0,36
Fiskedødsrate for maksimalt langtidsutbytte (FMSY): 0,26
Avtalt fiskedødsratenivå i forvaltningsplan (FMGT): Ikke definert Ventet fiskedødsrate (F) i 2023: 0,38
Ventet gytebestand (SSB) i 2024: 3,45 millioner tonn
Figur 6: Standardplot1
1: Bestandsvurderingen av makrell i Nordøst-Atlanteren: totalfangster (oppe til venstre), rekruttering som antall toåringer (oppe til høyre), fiskedødelighet (nede til venstre) og gytebestand (nede til høyre)
Tabell 14: ICES råd for perioden 2012-2024.
År | ICES råd | TAC (tusen tonn) | Endring (%) |
2012 | Forvaltningsplan | [586-639] | -1 % |
2013 | Forvaltningsplan | [497-542] | -15 % |
20141 | Forvaltningsplan | [927-1011] | + 87 % |
2015 | Forvaltningsplan | [831-906] | - 10 % |
20162 | MSY tilnærming | ≤ 774 | - 26 % |
20173 | MSY tilnærming | ≤ 857 | + 11 % |
2018 | MSY tilnærming | ≤ 551 | - 36 % |
20194 | MSY tilnærming | ≤ 318 | + 40 % |
2020 | MSY tilnærming | ≤ 922 | + 20% |
2021 | MSY tilnærming | ≤ 852 | -8 % |
2022 | MSY tilnærming | ≤ 795 | -7 % |
2023 | MSY tilnærming | ≤ 782 | -2 % |
2024 | MSY tilnærming | ≤ 739 | -5 % |
1: Oppdatert råd for 2014 presentert i mai 2014, opprinnelig råd 889 886 tonn
2: Oppdatert råd for 2016 presentert 20. september 2016, opprinnelig råd 667 385 tonn
3: Oppdatert råd for 2017 presentert 26. januar 2017, opprinnelig råd 944 302 tonn
4: Oppdatert råd for 2019 presentert 15. mai 2019, opprinnelig råd 318 408 tonn
4.2 AVTALESITUASJONEN
Det totale uttaket av makrell fastsettes i utgangspunktet i forbindelse med de årlige kyststatsforhandlingene om forvaltning og fordeling av makrell. Den 18. oktober 2023 ble kyststatene enige om at det totale uttaket av makrell i 2024 skulle tilsvare ICES sitt råd på 739 386 tonn makrell. Kyststatsforhandlingene om fordeling av xxxxxxx for 2024 er ikke avsluttet når dette saksdokumentet skrives. Det er heller ikke forhandlingene om bilaterale avtaler om eventuelle kvotebytter og soneadgang i andre lands soner.
I dette høringsdokumentet legger Fiskeridirektoratet, som et regneeksempel, til grunn en norsk kvote på 258 785 tonn for 2024 (35 % av ICES rådet). Videre legger Fiskeridirektoratet til grunn at norske fartøy må fiske kvoten i norsk/internasjonal sone i 2024. Dersom det inngås bilaterale avtaler som gir adgang til å fiske i andre lands soner vil Fiskeridirektoratet har dialog med næringen om fordelingen av denne på gruppe- og fartøynivå.
4.3 REGULERING AV DELTAKELSEN I FISKET I 2024
Det vises til punkt 3.9 hvor gjeldende deltakerreguleringer er beskrevet. Fiskeridirektøren tar utgangspunkt i at gjeldende vilkår i konsesjonsforskriften og deltakerforskriften videreføres i 2024.
4.4 REGULERINGSFORSLAG FOR 2024
Som beskrevet i avsnitt 4.2 legger Fiskeridirektoratet i dette saksdokumentet til grunn en norsk kvote i 2024 på 258 785 tonn makrell, som i utgangspunktet kan fiskes i norsk eller
internasjonal sone. På den bakgrunn foreslår Fiskeridirektøren at fisket etter makrell i 2024 i all hovedsak reguleres tilsvarende som ved inngangen til inneværende reguleringsår. Det legges opp til at det fastsettes en foreløpig totalkvote på 100 000 tonn fra årets begynnelse.
4.5 FORDELING AV NORSK TOTALKVOTE
4.5.1 Forsknings- og forvaltningsformål, agn og rekrutteringskvoter
Fiskeridirektøren viser til pågående prosess med utlysning av forskningskvoter for 2024. Størrelsene på kvanta som avsettes til forsknings- og undervisningsformål (lærling- og skolekvoter) for 2024 er først kjent når endelig forskrift fastsettes like før årsskiftet. En eventuell avsetning til forskning og undervisning vil gå til fradrag på totalkvoten. Det samme gjelder en eventuell avsetning til agn. Avsetningenes størrelse utgjør en liten andel av totalkvotene i de enkelte fiskeriene og har derfor liten betydning for forslaget til regulering. I det videre er det derfor ikke lagt inn estimert kvanta til disse formålene.
Avsetningen til rekrutteringskvotebonusordningen i åpen gruppe utgjør en liten andel av totalkvotene i de enkelte fiskeriene og har derfor mindre betydning for forslaget til regulering. Dette gjelder selv om det skal tildeles 6 nye kvoter i 2024. Dersom avsetningen blir under- eller overfisket vil dette korrigeres på «toppen» før fordeling på fartøygrupper i 2024.
Verken i 2022 eller til nå i 2023 er avsetningen til rekrutteringskvotebonusordningen gjenspeilet i fisket kvantum av makrell. Til tross for at det i 2024 vil tildeles 6 nye rekrutteringskvotebonuser, mener Fiskeridirektoratet på denne bakgrunn at avsetningen til ordningen bør reduseres slik at avsetningen i større grad reflekterer de reelle forhold.
Fiskeridirektoratet viser til at det fremdeles er behov for å avsette et kvantum til den gamle rekrutteringsordningen. Fiskeridirektoratet foreslår derfor en videreføring av ordningen der de gamle rekrutteringskvotene skal belaste alle fartøygrupper i det enkelte fiskeri. Kvantumet
til de gamle rekrutteringskvotene tas fra «toppen» og korresponderer med fartøyenes garanterte kvoter inneværende år. Kvantumet overføres deretter til lukket gruppe før fordeling av kvoter på fartøynivå. Fartøy med rekrutteringskvote reguleres ellers helt likt med fartøy i lukket gruppe.
Pr. 1. november er det i fisket etter makrell registrert 9 rekrutteringskvoter på den gamle rekrutteringskvoteordningen i lukket gruppe.12 Det avsettes et kvantum til rekrutteringskvoter for 2024 på bakgrunn av kvoteenheten for fartøykvoten i 2023.13
Fiskeridirektøren foreslår å avsette 519 tonn i 2024 i tilknytning til den gamle rekrutteringskvoteordningen, og at dette trekkes fra totalkvoten før fordeling på fartøygruppene.
Fiskeridirektøren foreslår å avsette 200 tonn i 2024 til rekrutteringskvotebonusordningen i åpen gruppe, og at dette trekkes fra totalkvoten før fordeling på fartøygruppene.
12 Sum kvotefaktorer er 18,195.
13 Kvoteenheten for fartøykvoten er 28,547 tonn.
4.5.2 Fordeling av kvote mellom fartøygruppene
I det videre arbeidet legges det til grunn en kvote på 258 066 tonn i 2024 etter avsetning på totalt 719 tonn makrell til rekrutteringskvoter i lukket gruppe og rekrutteringskvotebonusordningen. Dette kvantumet fordeles mellom fartøygruppene i henhold til Norges Fiskarlag sine landsmøtevedtak 5/15 og 6/07, samt landsstyrevedtakene 128/09 og 71/10 vedrørende den etablerte avtalen om kvotebytte norsk vårgytende sild/makrell mellom trål og ringnot. Kystgruppen er tildelt 18,5% av totalkvoten.14 Etter at fordelingen er gjort i tråd med ovennevnte legges det til 519 tonn til kystgruppen i henhold til avsnitt 4.5.1.
Ny fordeling, etter justeringer som beskrevet over, er vist i Tabell 15. Fiskeridirektoratet legger denne fordelingen til grunn videre i dokumentet.
Tabell 15: Fordelingen av norsk totalkvote i 2024
Fordeling grupper | Fordelingsnøkkel (%) | Gruppekvote (tonn) | Faktisk andel (%) |
Kystfartøy | 18,5 % av totalkvoten eller min. 25 000 tonn1 | 49 261 | 19,1 % |
Trålfartøy | 4,0 % av totalkvoten | 10 323 | 4,0 % |
Ringnotgruppen: | 77,4 % av totalkvoten | 199 001 | 77,0 % |
Små ringnotfartøy | 8,3 % av ringnotgruppens kvote | 16 600 | 6,4 % |
Fartøy med ringnottillatelse | 91,7 % av ringnotgruppens kvote2 | 182 401 | 70,5 % |
Totalt | 258 585 |
1: Inkluderer 1 000 tonn overført fra ringnotgruppen til kystgruppen, samt 519 tonn til rekrutteringskvoter som er tatt «fra toppen»
2: Etter overføring av 1000 tonn fra ringnotgruppen til kystgruppen
4.6 KVOTEFLEKSIBILITET OVER ÅRSSKIFTET
Det vises til punkt 3.5 om kvotefleksibilitet over årsskiftet inneværende år.
Avtalesituasjonen for 2024 for fisket etter makrell er på det nåværende tidspunkt uklar. Fiskeridirektoratet er opptatt av at tilliten til kvotefleksibilitetsordningen på fartøynivå må opprettholdes.
Dersom vi kommer i samme situasjon som inneværende år mener Fiskeridirektoratet at det er viktig at det avklares tidlig i sesongen om det er behov for å gjøre endringer i kvotefleksibilitetsbestemmelsen på fartøynivå.
Fiskeridirektøren foreslår en kvotefleksibilitetsbestemmelse på fartøynivå i 2024 tilsvarende som ved inngangen til 2023. Dette innebærer at det enkelte fartøy i havfiskeflåten kan spare eller forskuttere inntil 10 % av kvoten. Dette gjelder også for fartøy i kystfartøygruppens lukket gruppe med hjemmelslengde under 15 meter og største lengde på eller over 15 meter, samt fartøy med hjemmelslengde på eller over 15 meter. Fartøy i kystfartøygruppens lukket
14 Gruppekvoten skal i alle tilfeller ikke settes lavere enn 25 000 tonn.
gruppe med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter kan kun forskuttere inntil 10 % av kvoten i 2024.
4.7 KVOTESAMARBEIDSORDNINGEN
Det vises til avsnitt 3.7 vedrørende erfaringer fra innførelsen av prøveordningen i makrellfisket som etter vilkår gir kystfartøy som oppfyller betingelsene anledning til å delta i kvotesamarbeid.
Fiskeridirektøren foreslår å videreføre prøveordningen for kvotesamarbeid i 2024.
4.8 PRØVEORDNING FOR KVOTEBELASTNING SOM FØLGE AV FANGST UTOVER KVOTE
Det vises til avsnitt 3.6 vedrørende erfaringen med prøveordning for makrell hvor fangst utover kvotefleksibilitetsordningen (ut over 110 %) belastes på fartøynivå i stedet for gruppenivå.
Omfanget av fangst utover kvote er redusert fra og med 2020 da ordningen trådde i kraft for første gang. Dette kan tyde på at ordningen har hatt en disiplinerende effekt, men det er vanskelig å isolere årsaken til reduksjonen med sikkerhet.
Fiskeridirektøren foreslår å videreføre prøveordningen for kvotebelastning som følge av fangst utover kvote i 2024.
4.9 RINGNOTGRUPPEN
Det er 70 ringnottillatelser og 16 små ringnotfartøy med deltakeradgang.15 Fiskeridirektøren legger til grunn at det fastsettes fartøykvoter på grunnlag av samme nøkkel som tidligere år. Det foreslås at fartøy med ringnottillatelse reguleres tilsvarende som inneværende år, hvor det settes kvoteenheter for beregning av fartøykvotene som er tilnærmet flatt fordelt.
Fiskeridirektøren foreslår at det fastsettes fartøykvoter for fartøy med ringnottillatelse som er tilnærmet flatt regulert fra årets begynnelse.
Fiskeridirektøren foreslår at det fastsettes fartøykvoter for små ringnotfartøy som er tilnærmet flatt regulert fra årets begynnelse.
4.10 TRÅLGRUPPEN
4.10.1 Fartøykvoter
Det er 17 fartøy med makrelltråltillatelse.16 Fiskeridirektøren legger til grunn at det fastsettes fartøykvoter på grunnlag av samme nøkkel som tidligere år.
Tilsvarende som fartøy med ringnottillatelse la Fiskeridirektoratet ikke til grunn noen spesielle reguleringstiltak for fartøy med makrelltråltillatelse inneværende år.
Fiskeridirektøren foreslår at det fastsettes fartøykvoter for fartøy med makrelltråltillatelse som er tilnærmet flatt fordelt ved årets begynnelse.
Gruppekvoten for trålgruppen i 2024 reduseres tilsvarende Fiskeridirektoratets kvantifisering av differansen mellom reell fangst og seddelført fangst av makrell tatt som bifangst i industritrålfisket i Nordsjøen i 2023. Dette antas å være uregistrert bifangst av makrell i industritrålfisket. Det vil bli avregnet et kvantum tatt som bifangst etter 2023-sesongen som vil bli gjennomført etter beste skjønn og med moderate kvanta, tilsvarende de foregående år.
4.10.2 Bifangst av makrell i industritrålfiske
I fisket med småmasket trål etter arter som øyepål og kolmule er det knyttet stor usikkerhet til om fangstregistreringen er korrekt ved mottak av fisk til industriformål. Fiskeridirektoratet har over tid prøvd å løse dette problemet gjennom prøvetaking ved landing. Det har imidlertid ikke lykkes å gjennomføre en troverdig kvantifisering av estimat av de kvanta bifangst som går uregistrert til oppmaling med denne tilnærmingen.
Plikten til å registrere fangst korrekt hviler på fisker og mottaker. Det er i strid med kravene i forskrift 6. mai 2014 nr. 607 om landings- og sluttseddel (landingsforskriften)å ikke foreta artssortering og dermed unnlate å føre sluttseddel på lovpålagt måte.
For å oppnå bedre kontroll med råstoff som høstes og landes til mel- og oljeproduksjon, og herunder også innblanding av hvitfisk, har Nærings- og fiskeridepartementet vedtatt en ny forskrift om prøvetaking av industrifangster ved landing. Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.
Hovedregelen for registrering av fangst generelt på en landings- og/eller sluttseddel er at all fisken sorteres og deretter veies på art fortløpende ved landing. Denne regelen passer som kjent ikke ved industrilandinger der fangstene ofte består av store volum blandet fangst av en rekke arter. Derfor må det i stedet benyttes systematisk prøvetaking for å bestemme fangstens arts- og størrelsessammensetning. Den nye forskriften innebærer at det tas representative prøver av alle industrifangster etter prosedyrer som sikrer at prøvene gir et tilnærmet korrekt bilde av fangstsammensetningen ved landing.
Det blir ikke et krav, som foreslått i høringsrunden, at mottaksanleggene skal ha en sorteringsmekanisme før prøvetrekkersystemet for å skille ut fisk større enn 45 cm. I stedet har Fiskeridirektoratet fått i oppdrag i bestilling fra departementet av 8. august 2023 å utrede alternative løsninger på problemet med stor fisk i enkelte industrilandinger.
Dette tiltaket vil bidra til et betraktelig bedre datagrunnlag for å vurdere fangstsammensetning i landinger til mel- og oljeproduksjon, sammenlignet med dagens situasjon.
4.11 KYSTFARTØYGRUPPEN
4.11.1 Fordeling av kystfartøyenes gruppekvote
Fiskeridirektøren legger til grunn at det avsettes et kvantum til fartøy under 13 meter som faller utenfor adgangsbegrensningen i fisket etter makrell (åpen gruppe), samt en gruppekvote for landnotfiske etter dispensasjon. Tabell 16 viser forslag til fordeling av kystfartøygruppens gruppekvote i 2024.
Tabell 16: Forslag til fordeling av kystfartøygruppens gruppekvote i 2024
Kystfartøygruppen | Kvantum (tonn) |
Avsetning åpen gruppe | 650 |
Notfiske for ikke-manntallsførte fiskere | 100 |
Lukket gruppe kyst | 48 511 |
Totalt | 49 261 |
4.11.2 Åpen gruppe
Avsetningen til åpen gruppe har de senere årene vært på 650 tonn. Videre har fartøy i åpen gruppe i flere år hatt en fartøykvote på 10 tonn. Etter innspill fra næringen ble fartøykvoten økt til 25 tonn i 2021. Bakgrunnen var å sikre at det ble regningssvarende for fiskerne å rigge om til fiske etter makrell. Det ble vurdert at det var rom innenfor gjeldende avsetning til å øke fartøykvoten. Utnyttelsen av avsetningen i 2021 støttet opp om denne vurderingen.
I 2022 ble avsetningen i åpen gruppe overfisket. Til nå i 2023 har fartøy i åpen gruppe fisket innenfor avsetningen. Fiskeridirektoratet viser til at fangst i åpen gruppe har variert fra år til år og blant annet vært avhengig av tilgjengelighet. Fiskeridirektoratet foreslår derfor at størrelsen på avsetningen og nivået på fartøykvoten videreføres i 2024.
Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes et kvantum på 650 tonn til fartøy i åpen gruppe.
Fiskeridirektøren foreslår at fartøy i åpen gruppe gis en fartøykvote på 20 tonn makrell.
4.11.3 Landnotfiske etter dispensasjon
Fiskeridirektøren foreslår at gruppekvoten for landnotfiske etter dispensasjon settes til 100 tonn.
Fiskeridirektøren foreslår at de som er gitt dispensasjon gis en maksimalkvote på 15 tonn, med et garantert kvantum i bunn på 5 tonn.
4.11.4 Lukket gruppe
Det er totalt 365 deltakeradganger i lukket kystgruppe.17 Det er 162 fartøy med garn/snøre som deltakeradgang, mens det er 203 fartøy med not som deltakeradgang.
Fiskeridirektøren foreslår at lukket kystgruppe reguleres som én gruppe i 2024, tilsvarende som i inneværende år.
Dette innebærer:
• Alle fartøy i lukket kystgruppe reguleres som en gruppe
• Full redskapsfleksibilitet mellom not, garn, snøre og trål
• Alle fartøy reguleres med fartøykvoter (garantert) beregnet på grunnlag av en felles kvoteenhet
• Maksimalkvotetillegg til fartøy med største lengde og hjemmelslengde under 15 meter18
• Kvoteoverføringen på 1 000 fra ringnotflåten legges til gruppekvoten til lukket kystgruppe19
Overreguleringsgrad
Når kvoten for 2024 er kjent vil Fiskeridirektoratet ha dialog med næringsorganisasjonene vedrørende overreguleringsgraden for maksimalkvotetillegget.
Refordeling
Fiskeridirektøren skal legge til rette for at gruppekvotene blir oppfisket. Det er i utgangspunktet kun fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter som gis maksimalkvotetillegg og dermed eventuelle refordelinger.20 Eventuelle restkvantum innenfor kvotefleksibilitetsordningen på gruppenivå overføres i utgangspunktet til påfølgende år.
Dersom det skulle gjenstå et betydelig restkvantum kan det være aktuelt at også de øvrige fartøyene i lukket kystgruppe gis et maksimalkvotetillegg. Fiskeridirektoratet tar forbehold om at det åpnes for kvotefleksibilitet også i 2024.
4.11.5 Prøveordning for fisket etter makrell med snurrevad
I reguleringsmøtet i 2022 anbefalte Fiskeridirektoratet at prøveordningen for fisket etter makrell med snurrevad skulle evalueres i samarbeid med Havforskningsinstituttet i forkant av reguleringen for 2024. Datamaterialet som foreligger fra de foregående sesonger har ikke gitt grunnlag til å foreta en mer grundig evaluering av ordningen. I forbindelse med årets sesong har ordningen imidlertid blitt noe justert, blant annet med det siktemål å bedre datagrunnlaget (se punkt 3.9.3.5).
17 Pr. 31. oktober 2023.
18 I tillegg får fartøy med adgang til å delta med garn og snøre med største lengde på eller over 15 meter som fisker med garn og snøre et maksimalkvotetillegg tilsvarende fartøy under 15 meter hjemmelslengde og største lengde, forutsatt at bestemte vilkår er oppfylt.
19 Kvantumet på 1 000 er konvertert inn i kvotefaktorene til fartøy i notgruppen med hjemmelslengde under 13 meter. Kvotefaktorene for disse fartøyene ble økt med 17,3 % i forbindelse med at reguleringsgruppene ble slått sammen i 2019.
20 I tillegg til at fartøy med adgang til å delta med garn og snøre med største lengde på eller over 15 meter som fisker med garn og snøre får maksimalkvotetillegg tilsvarende fartøy under 15 meter hjemmelslengde og største lengde, forutsatt at bestemte vilkår var oppfylt.
Fiskeridirektoratet anser det hensiktsmessig å også samle inn data fra 2023 sesongen før det besluttes eventuelle endringer. En mulig endring er eksempelvis geografisk utvidelse av prøveområdet for 2024 sesongen. Dette både for å få et bedre grunnlag for å kunne vurdere bifangstsituasjonen fra år til år, men også med tanke på utviklingen av redskap til formålet.
Fiskeridirektøren foreslår å videreføre prøveordningen med fiske etter makrell med snurrevad i 2024. Eventuelle justeringer av neste års ordning vil bero på datagrunnlaget fra 2023 sesongen.
4.12 ÅPNINGSTIDSPUNKT
ICES viderefører tilrådningen om at det ikke bør fiskes makrell i Skagerrak (3a) eller sentrale og sørlige deler av Nordsjøen (4b og 4c) på noe tidspunkt gjennom året, samt i nordlige delen av Nordsjøen (4a) i perioden 15. februar til 31. juli. Fiskeridirektoratets prinsipale standpunkt er at fisket etter makrell i de nevnte områdene og periodene bør begrenses av hensyn til bestanden. På bakgrunn av at det norske makrellfiske i svært liten grad foregår i disse områdene er Fiskeridirektoratet likevel av den oppfatning at det ikke er nødvendig å gjeninnføre åpningstidspunkt i fiske etter makrell på nåværende tidspunkt. Dersom fiskemønsteret endres, vil det vurderes å foreslå å gjeninnføre åpningstidspunkt for det ordinære fisket. Dette innebærer at fisket i 3a og 4a-c åpner den 1. januar 2024.
Vedlegg 1: Norsk kvote og fangst av makrell relatert til kvoteåret 2022
Tabell 17: Kvoter og fangst relatert til kvoteåret 2022
Fartøygrupper | Forskrifts- kvote 2022 | Justert gruppekvote 2022 | Kvoteår 2021 - Fangst i 2020 og 2021 | Ufisket kvote 2022 (kvotefleks på inntil 10 % | Rest | ||
Fangst i 2021 på kvoten for 2022 | Fangst i 2022 på kvoten for 2022 | Sum fangst | |||||
Ringnot | 198 821 | 200 623 | 3 051 | 187 219 | 190 270 | 6 041 | 4 312 |
SUK | 18 086 | 21 869 | 24 | 17 339 | 17 363 | 1 193 | 3 313 |
Trål | 11 247 | 10 933 | 464 | 10 068 | 10 532 | 310 | 91 |
Kystfartøygrup pen | 53 884 | 65 638 | 370 | 59 354 | 59 724 | 2 351 | 3 563 |
· Lukket gruppe | 53 134 | 64 888 | 370 | 58 230 | 58 600 | 2 351 | 3 937 |
· Åpen gruppe | 650 | 650 | 1 026 | 1 026 | -376 | ||
· Åpen gruppe (rekruttering) | 246 | 246 | 56 | 56 | 190 | ||
· Landnot | 100 | 100 | 98 | 98 | 2 | ||
Agn | 1 300 | 1 300 | 1 226 | 1 226 | 74 | ||
Forskning- og forvaltningsfor mål | 955 | 955 | 643 | 643 | 312 | ||
Totalt | 284 539 | 301 565 | 3 909 | 275 905 | 279 814 | 9 895 | 11 856 |
Kilde: Norges Sildesalgslag per 27. januar 2023. Med kvoteåret menes fangst som belastes den norske totalkvoten i 2022 angitt i reguleringsforskriften. Fisket i 2022 som er gjort på forskudd av kvoten for 2023 er ikke tatt med i tabellen, da dette skal belastes kvoteåret 2023