KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-E2 FUNKSJONSBESKRIVELSE

Alle nødvendige kostnader i forbindelse med prosjektering skal medtas, og alle interne kostnader i forbindelse med totalentreprenørens kostnader medtas.

Totalentreprenøren har det hele og fulle ansvaret for at all prosjektering utover det som leveres som tilbudsgrunnlag. Løsninger som er vist på vedlagte tegninger (ref. konkurransegrunnlagets Del III-E3) er ikke detaljprosjekterte. Planløsning iht. det vedlagte tegningsgrunnlaget skal ikke endres. Videre skal ikke gesimshøyder eller totalhøyden på bygningene overstige det som fremkommer av tegningene og det som er omfattet av rammetillatelsen. Valg av konstruksjon i forhold til etasjeskillet mellom 1. og 2. etasje vil påvirke den totale tykkelsen av dekket, men innvendig romhøyde beholdes i begge etasjer.

Det er totalentreprenørens ansvar å prosjektere endelige løsninger for alle fag. Det stilles krav til tverrfaglig kvalitetssikring av prosjekteringen. Totalentreprenøren utarbeider forslag til løsning som skal forelegges til godkjenning hos byggherren.

Alle nødvendige tegninger (utomhusplan, situasjonsplan, fallplan, graveplan, fundamentplan samt system- og skjemategninger) skal oversendes for gjennomgang av Forsvarsbygg minst 2 uker før produksjon igangsettes som berører aktuelle tegninger. Tegningene må være arbeidstegninger. Slik gjennomgang fritar ikke totalentreprenøren for ansvar i henhold til denne beskrivelsen.

Boligene skal tilfredsstille kravene i Plan og bygningsloven, forskriftskrav, norske standarder og kriterier for lavenergibygg klasse 1 NS 3700:2013.

Forsvarsbyggs prosjekteringsveiledninger og BIM-veileder skal følges, og byggeprogram skal følges i den grad det ikke er i strid med oppgitte krav i konkurransegrunnlaget som består av tegninger og beskrivelser. Eventuelle avvik fra prosjekteringsveiledninger skal godkjennes av Forsvarsbygg.

Entreprenør må vurdere om det foreligger tilstrekkelig innmåling av området for videre detaljprosjektering. Ved behov må entreprenør selv kartlegge eksisterende terreng og at høyder av området for å ivareta håndtering av overvann og videre detaljprosjektering av prosjektet. Bygg plasseres i relativt flatt terreng, mål tas på stedet og endelig høydeplassering tas i detaljfasen. Xxxxx angitt på tegning må sees på som veiledende.

Tekniske bestemmelser i NS 3420 benyttes for materialer og utførelse og gjøres gjeldende. TEK17 skal følges. NBI-blader kan benyttes for preaksepterte løsninger.

Dersom annet ikke er angitt skal de bygningsmessige arbeidene tilfredsstille følgende Toleranseklasser etter NS 3420-1:2019:

- Tabell 1 – Normalkrav for toleranser i bygninger

- Tabell 2 – Toleranseklasser for retning i bygninger

- Tabell 3 – Toleranseklasser for planhet i bygninger

For underlag for vinyl og banebelegg samt fliser toleranseklasse PA.

Etablering av eget kontraktsarbeid - komplett ‌

Leverandøren skal medta alle kostnader i forbindelse med nødvendige ytelser for etablering av eget kontraktsarbeid iht. AV1, NS 3420 utg. 2019 herunder;

- Forsikringer

- Sikkerhetsstillelse

- Planlegging av kontraktsarbeidet

- Tilrigging av bygge- eller anleggsplass

Byggherren stiller byggetomten til disposisjon som riggområde. Entreprenøren må selv planlegge riggområdet innenfor tomteområdet på en slik måte at dette ikke kommer i konflikt med utviklingen av prosjektet og at naboer blir tilbørlig hensyntatt. Entreprenør må ivareta ankomst til boliger som i byggeperiode mister tilgang til veien.

Riggområdet kan benyttes til entreprenørens spisebrakke, sanitærbrakke, og til containere for oppbevaring av verktøy, utstyr og materiell. Tilkopling til vann, avløp og el. er entreprenørens ansvar.

Det må tas hensyn til at omkringliggende virksomheter og boliger skal berøres minst mulig i byggetiden. Videre skal det tas hensyn til at det ligger boligområder i byggeplassens nærhet.

Totalentreprenøren skal på eget initiativ vurdere aktuelle behov og plassering av rigg på byggeplassen. Entreprenøren bærer alt juridisk og økonomisk ansvar for søknader, etablering og drift av rigg også i forhold til kommunen og private grunneiere. Dette omfatter

også bruk av mobilkraner/containere etc. Det kan ikke påregnes tillatelse til parkering på naboeiendommene.

Det forutsettes at totalentreprenøren i sitt tilbud medtar inngjerding av bygge-, rigg- og brakkeområdet med et min. 2,0 meter høyt stålgjerde, med låsbare porter.

Bygget skal utføres som RENT TØRT BYGG, kfr. RTB-håndboken fra RIF. RTB-håndboken skal foreligge på byggeplassen til enhver tid.

Drift av eget kontraktsarbeid - komplett ‌

Totalentreprenør skal medta alle kostnader i forbindelse med nødvendig ytelser for drift av eget kontraktsarbeid iht. AV2, NS 3420, utg. 2019.

Herunder:

- Administrasjon av eget kontraktsarbeid

- Detaljert drift av bygge- eller anleggsplass

Leverandøren skal medta alle kostnader i forbindelse med arbeidets planlegging, utførelse og avslutning som det framgår av konkurransegrunnlagets Del III D (Administrative bestemmelser) og Del III-B (SHA og Ytre miljø).

Entreprenøren plikter å påse og sørge for å ivareta alle forhold som har med internkontroll, SHA-arbeidet samt Arbeidsmiljølovens bestemmelser å gjøre.

Entreprenøren er også SHA-koordinator i prosjekteringsfasen og er pålagt å følge de forskriftsmessige bestemmelser som til enhver tid er gjeldende.

Bygget skal utføres som RENT TØRT BYGG, kfr. RTB-håndboken fra RIF. RTB-håndboken skal foreligge på byggeplassen til enhver tid.

Totalentreprenør skal medta alle kostnader tilknyttet vinterarbeid.

Avvikling av eget kontraktsarbeid - komplett ‌

Leverandøren skal medta alle kostnader i forbindelse med avvikling av eget kontraktsarbeid iht. AV3, NS 3420 utg. 2019, herunder:

- Nedrigging av bygge- eller anleggsplass

- Avsluttende dokumentasjon i henhold til byggherres krav Del III-C.

Bygget skal utføres som RENT TØRT BYGG, kfr. RTB-håndboken fra RIF. RTB-håndboken skal foreligge på byggeplassen til enhver tid.

Miljøsaneringsplan/ avfallsplan ‌

Avfallsforskriften skal følges. Dette betyr at det for de fleste anleggs-, bygge- og riveprosjekter, skal utarbeides en avfallsplan og evt. en miljøkartleggingsrapport. Der det

kreves avfallsplan eller miljøsaneringsbeskrivelse, jf. byggteknisk forskrift § 9-6 og § 9-7, skal sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet vedlegges søknad om ferdigattest. Tiltakshaver og ansvarlig utførende, er ansvarlig for at kravene i Avfallsforskriften, blir overholdt.

Minst 70 % (basert på vekt) av avfallet skal kildesorteres.

Miljøregnskap ‌

Sluttdokumentasjon med miljøregnskap utarbeides i henhold til MOP fra konkurransegrunnlaget, TEK17 samt gjeldende prosjekteringsveileder.

Det skal beregnes CO2- utslipp fra drift av bygget i kg CO2/kvm pr år (CO2- utslipp fra energikilder iht. xxx.xxxxxxxxxxxxx.xx sin veileder). Dette er bedre enn Xxxxxxxxxxxxx mål om at energiforbruk ikke skal gi utslipp av CO2 på mer enn 45kg/kvm (kontorbygg Oslo-klima energiklasse B = 126kWh/kvm/år).

Minst 70 % (basert på vekt) av avfallet skal kildesorteres.

Energiberegninger og energimerking ‌

Dette prosjektet gjennomføres med fokus på Forsvarsbyggs Utviklings miljømålsetninger:

Bygget skal oppføres som passivhus iht NS3700:2013 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Boligbygninger. Det gjøres unntak for krav til netto oppvarmingsbehov iht tabell 3 i nevnte standard.

Krav til bygget og dokumentasjon av dette som følger av NS3700 skal overholdes.

I tillegg til krav til varmetapstall, kjølebehov og energiforsyning, skal bygget imøtekomme alle minstekrav iht nevnte standard: normalisert kuldebroverdi ≤ 0,03 W/(m²K), SFP-faktor i ventilasjonsanlegg ≤ 1,5 kW/(m³/s), Lekkasjetall ved 50 Pa ≤ 0,6(h-1) og årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad i ventilasjonsanlegg ≥ 80 %.

Se eget energikonsept 10249686-02-RIEn-RAP-001.

Totalentreprenør skal dokumentere grad av oppfyllelse av FB’s miljømål:

1. Ved energiberegninger i prosjekteringsfasen for kontroll og evt. iverksetting av tiltak, og ved ferdig bygg:

a. Beregnet energiforbruk for byggene iht. NS 3031

b. Beregnet energiforbruk for byggene med reel driftstid og lokalt klima Totalentreprenøren skal medta energimerking av byggene.

B/A- dokumentasjon ‌

Totalentreprenøren må levere B/A-dokumentasjon, merking og opplæring, kfr. Konkurransegrunnlaget Del III-C.

Xxxxx xxxxxxxxxxxxxxx x

Andre felleskostnader som leverandøren mener, er nødvendig for å utføre arbeidet komplett. Spesifiser her og / eller i tilbudsbrev.

2 BYGNING ‌

PRISOPPSTILLINGSSKJEMA

21 Grunn og fundamenter kr

22 Bæresystemer kr

23 Yttervegger kr

24 Innervegger kr

25 Dekker kr

26 Yttertak kr

27 Fast inventar kr

28 Trapper, balkonger, svalganger m.m. kr

SUM BYGNING (Overføres prisskjema del I) kr

Generelt ‌

Orientering til prising: Prosjektgrense fremkommer av 10249686-02 A2001001E01 - Situasjonsplan Beskrivelsen omfatter Bygg 1, Bygg 2 og Bygg 3 med tilhørende utomhus arbeider. Bygg 4 og 5 er opsjon som prises på sine respektive poster, se kapittel 80 opsjoner.

Denne funksjonsbeskrivelse legger føringer og rammebetingelser for entreprenør, og den er ikke å betrakte som komplett. Det påligger entreprenør selv å innhente relevante tilleggsopplysninger dersom nødvendig for å kunne gi et riktig tilbud.

Entreprenøren er ansvarlig for å opprettholde det overordnede kravet til byggets funksjonsdyktighet. Alle leverte produkter og løsninger skal være komplette,

og de skal fylle sin ferdige funksjon.

Totalentreprenøren er ansvarlig for at bygget med materiell, utstyr og installasjoner prosjekteres og utføres i henhold til de til enhver tid gjeldende offentlige lover, forskrifter, de nye Eurokodene og Sintef-Byggforsks byggdetaljblad mv. samt også lokale forskrifter og vedtekter i Bardu kommune, reguleringsplan og rammetillatelse.

Dette gjelder også krav til u-verdi, lyd- og brannkrav på dører og vinduer.

Funksjons- og ytelseskravene (lyd, akustikk, isoleringsverdi m.v.) er overordnede krav og skal tilfredsstilles selv om det stilles spesifikke krav til konstruksjonene / bygningselementene.

Alle nødvendige anmeldelser til offentlige myndigheter skal ivaretas og avklares av totalentreprenøren.

Det forutsettes at preaksepterte løsninger benyttes. Avvik fra preaksepterte løsninger skal

godkjennes av rådgiver / byggherre. Med preaksepterte løsninger menes bl.a. løsninger iht. TEK 17, NBI byggdetaljer, Norske Standarder og nye Eurokoder.

Det er en forutsetning at alle løsninger er gjennomarbeidet og kan dokumenteres.

Ved evt. leveranse av modulbygg / elementbygg stilles strenge krav til horisontale og vertikale sjakter for å sikre at vannledninger og avløp ikke fryser i det kalde innlandsklimaet om vinteren. Infrastruktur legges skjult i innervegger og etasjeskillere. Det skal ikke etablereres føringsveier med innkassing som går mellom enhetene. Det skal tas særlig hensyn til frostsikring.

Dersom annet ikke er angitt skal de bygningsmessige arbeidene tilfredsstille: Toleranseklasser etter NS 3420-1:2019:

- Tabell 1 – Normalkrav for toleranser i bygninger

- Tabell 2 – Toleranseklasser for retning i bygninger

- Tabell 3 – Toleranseklasser for planhet i bygninger

For underlag for vinyl og banebelegg samt fliser toleranseklasse PA.

Generelt gjelder at arbeidene minimum skal tilfredsstille toleranseklasse 2 iflg. NS 3420.

Det forutsettes at våtromsnormen følges ved bygging av våtrom. Alle flislagte gulv og gulv i våtrom skal ha tilstrekkelig fall mot sluk.

Ved valg av løsninger og materialer skal det tas hensyn til brannbelastning. Gjeldende brannforskrifter skal ivaretas.

For krav til lyd, vises til forskriftskrav, TEK 17, samt NS 8175:2012, Boliger Klasse C.

All planlegging og bygging skal skje med sikte på effektiv og miljøvennlig energibruk, der årskostnader skal være styrende for valg av løsninger.

Det tas spesielt hensyn til innemiljø og renhold ved valg av form, materialer og overflater. Spesielt ved overgangen mellom materialer, skal det påses at det ikke er misforhold som for eksempel kan skape kjemiske reaksjoner.

Fargeforslag er en del av prosjekteringsunderlaget, og inneholder farger på himling, vegger, gulv, vinduer, dører, rekkverk, mv. Oversikt over alle valg mht. produkter, materialer, overflater og farger skal oversendes for gjennomgang og godkjenning av Forsvarsbygg og Arkitekt i god tid og minst 2 uker før produksjon igangsettes. Hvis fargevalg medfører prisforskjeller bes dette synliggjort. Bygningsmessige hjelpearbeider medtas for alle fag.

Alle produkter som benyttes skal tilfredsstille myndighetenes krav til miljøvennlighet.

Anerkjente standard materialer og produkter fra kjente leverandører skal brukes i alle løsninger. Fravikes dette skal Forsvarsbygg fremlegges for godkjenning.

Krav om tilgjengelig boenhet legges til grunn for planløsninger i plan 1. Plan 2 tilrettelegges ikke for krav om tilgjengelig boenhet.

Samhandling, flyt og systesmatisk ferdigstillelse:

Prosjektering, bygging, idriftsettelse og prøvedrift skal utføres iht. krav i kap. 1, og byggherres krav som følger av vedlegg Del III–C.

Tegninger

Se vedlagt dokumentliste for tegning og dokumentoversikt.

Statiske beregninger og dimensjonering av bæresystem:

Skal utføres av totalentreprenør ihht. gjeldende standarder.

Branntekniske forhold:

De branntekniske kravene som gjelder prosjektet, fremgår av vedlegget 10249686-02-RIBr-RAP-001 med tilhørende brannplaner.

Tiltaket omfattes av PBL og skal gjennomføres i samsvar med TEK17 og tilhørende veiledning VTEK17.

Boligbyggene skal føres opp i Risikoklasse 4 og Brannklasse 1 iht. Veiledning til Teknisk forskrift.

Hver enkelt boenhet skal utføres som egen branncelle. De kriterier som er angitt i Forsvarsbygg sin prosjekteringsveileder skal ivaretas. Prosjekteringsveilederen beskriver ingen særkrav for bolig spesielt, men for dette prosjektet er det presisert at boenhetene kun skal benyttes av Forsvarets personell (fast bopel), og ikke til tilfeldig utleie (se vedlagte branntekniske konsept).

Totalentreprenør står ansvarlig for at revidert brannkonsept utarbeides ifm. prosjekteringen.

Akustiske forhold

Det er blitt utført en akustisk prosjektering av nybyggene som har resultert i notatet "10249686-02-RIA-RAP-001 Premissrapport Akustikk Boliger Setermoen" gitt i vedlegg. I

"Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn til tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften, TEK 17, viser til Norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper" for tallfestede verdier. TEK 17 gir at lydklasse C i NS 8175:2012 tilfredsstiller bygningsmyndighetenes minstekrav. Det tas utgangspunkt i klasse C for Boliger. I vedlegget gis generelle forslag til løsninger sammen med henvisninger til relevante Byggforsk detaljblader, samt at det også påpekes kritiske forhold med tanke på akustikk. Støy fra vegtrafikk og skytefelt er også vurdert i vedlegget, og det er ikke behov for spesielle tiltak mhp støy.

Byggningsfysiske forhold

For byggningsfysiske føringer, se 10249686-01-RIBfy-RAP-001 Premissrapport.

Grunn og fundamenter ‌

Det er utført grunnundersøkelser på området og resultater er vist i rapport 10253885-RIG- RAP-001_rev00 datert 21. november 2023. Grunnundersøkelse viser at løsmassene på området generelt består av friksjonsmasser av sand og materiale med varierende innhold av silt, sand og grus. Opptatte prøver viser organisk innhold ned til 1 og 2 m dybde.

Sonderingene indikerer et topplag på ca. 5 til 17 m med middels til høy sonderingsmotstand, og økende sonderingsmotstand med dybden. Derunder er det et fastere lag, antatt morene. Opptatte prøver er klassifisert til telefarlighetsklasse T2, litt telefarlig. Det er på platået ved boligene boret til antatt berg i to punkter med dybde 24,0 og 22,7 m. I borpunktet ved Andselva er det boret 12,9 m til antatt berg. Det er også utført miljøundersøkelser på tomta.

Det er tidligere utført grunnundersøkelser i nærområdet. Resultater er presentert i rapport 710806-1 datert 24. mars 2009. Sonderingene viser homogene løsmasser bestående av sand, silt og grus med middels til stor sonderingsmotstand. Sonderingene er avsluttet i 20 til 25 m dybde i meget faste masser. Berg er ikke påtruffet. Prøveserier viser torv og trerester fra 1,3 til 1,7 m dybde. Telefarlighet for massene er T2 til T3, litt til middels telefarlige. I rapport 710806-1 er det utført orienterende geotekniske vurderinger og disse er stedsspesifikke og gjelder ikke for ny utbygging.

Som en del av vurdering for område- og lokalstabilitet for skråningen ned mot elva og bekken i nordvest har Multiconsult utført befaring på vegne av Forsvarsbygg for å se på eventuell elveerosjon. Det vil bli laget et befaringsnotat for å oppsummere observasjoner og stedlige forhold ved bekken og i skråning ned mot elva.

De eksisterende boligene med kjeller på området skal rives. Det planlegges å tilbakefylle knust betong fra riving av bygg i gropene hvor kjellere er fjernet. Det tilbakefylles med pukk til nivå med omkringliggende terreng over knust betong. Betong og pukk blir normal

komprimert iht NS 3458. Dette skjer i en egen entreprise og skal ikke prises her men er kun til informasjon.

På områder hvor det ikke er gravd ut for kjeller og tilbakefylt med pukk skal det medtas utgraving i en dybde på 1,0 m i gjennomsnitt. Fundamentene skal ikke settes i humusholdige topplag, eller på rester av fundament fra tidligere bygg. Dersom det mot traubunn påtreffes organisk og/eller bygningsrester/-avfall må geotekniker kontaktes for å vurdere behov for masseutskifting. Under fundamenter og gulv på grunn skal det benyttes ikke telefarlige, kapillærbrytende masser. Det kan bli aktuelt å bruke fiberduk mellom kapillærbrytende masser og stedlige masser. Entreprenør må vurdere og medta nødvendig omfang av masseutskifting ut ifra løsmasser som påtreffes på stedet. Endringer i utgravningsdybde og innfyllingsomfang skal mengdereguleres etter enhetspriser gitt av totalentreprenøren i prisskjema.

Fundamenteringen forventes utført med fundamentsåle, ringmur av betong og gulv på grunn. Totalentreprenør står fritt til å velge fundamenteringsmetode som reflekterer grunnforholdene.

Fundamenter og gulv på grunn isoleres i henhold til forskriftenes anvisninger for området, inklusive frostsikringsisolasjon.

Boliger skal særlig beskyttes mot radon, inkludert brønner for eventuell fremtidig påkobling til avtrekk. Utførelse iht. anbefalinger gitt av NBI. Vær særlig oppmerksom på at tilsvarende bygg i området har forhøyede nivåer av radon, og som skal hensyntas i prosjektert løsning.

Bæresystemer ‌

Bærekonstruksjonen i boliger består av bærende yttervegger og leilighetsskillevegger. Inngangsbygg med trapp og balkonger er forutsatt som separate enkle tre-

/stålkonstruksjoner.

Dekket kan understøttes av innvendig vegg på tvers av spennretningen dersom spennviddene krever dette.

Valg av bæresystem skal foretas ut fra en teknisk og økonomisk vurdering. Plassering av søyler og andre bærende elementer skal sees i sammenheng med fasadeinndelingen og ønsket om størst mulig fleksibilitet. Søyler ved inngang og ved balkonger skal stå på galvanisert søylesko på fundament.

Bæresystemet i bygningene skal dimensjoneres etter gjeldende lover og forskrifter, norske standarder og funksjonskrav som er oppgitt i denne beskrivelsen.

Yttervegger ‌

Ytterveggen utføres som bindingsverksvegg. Utvendig kledning skal være ubehandlet Thermowood furu. Må monteres i iht. leverandørens anvisning. Fokus på kvalitet på rustfrie og syrefaste innfestingsmidler, og med god overlapp. Forborres for å unngå sprekkdannelse når man skrur eller spikrer langt ut mot endene. Synlige kløyveflater skal ikke oljes.

Fasadene skal kles med ubehandlet liggende panel, Weatherboard, dim 19x173 mm. Veggoppbygging bindingsverksvegg: Utvendig anvendes 9.5 mm GU-plater, papp (vindsperreduk som teipes), luftelekte med tykkelse min. 48x48mm, c-c 600 mm og liggende panel type Weatherboard av termowood, dim 19x173 mm.

Panelet skal monteres med løpende lengder og skal alltid skjøtes på underliggende lekt. Bordene skal endebeskyttes/ råtebeskyttes ved utpakking med egnet beskyttelse.

Festemiddel skal være galvaniserte spiker eller syrefaste skruer som går ¾ gjennom bord og lekt. Spiker-, eller skruehodet skal være i flukt med overflate bord for å hindre råtedannelse i festepunktet. Festemidler må være av en kvalitet som ikke gir misfarging av panelet. Bord skal ha margsiden ut, maks 3 mm gjennomsnittlig årringsbredde og sprekkfrie ender.

Veggen bygges opp med tilstrekkelig bindingsverk og isolasjon iht. krav til U-verdi. Det skal være innvendig påforing med 48 mm. Dampsperren monteres mellom disse sjiktene og trekkerør etc. plasseres i utforingssjiktet utenfor dampsperren.

Det skal være minimum 15cm fra terreng opp til UK utvendig kledning.

Innvendig kledning av yttervegger utføres med slette veggplater, ferdig malt hvite. Bæring i yttervegg vil være avhengig av valgt konstruksjonsprinsipp.

Det skal tas med spikerslag for vegghengt utstyr, se fast inventar.

Den første delen av ytterveggen, minimum 3 m2, skal monteres som prøvefelt som skal godkjennes av Forsvarsbygg før resten av panelene blir montert.

Kledning utvendig bod utføres med gjennomfargede sementbaserte plater, i matt sort eller mørk grå. Forsvarsbygg og arkitekt godkjenner endelig farge i god tid før bestilling.

Bodvegger skal ha vindtetting med teipede 9.5mm GU plate utenpå stender. Innvendig kles bodveggene med 18 mm OSB.

Åpne skjerm/spilevegger ved balkong og trapp utføres med stående ribber/spiler. Dybde minimum 98mm. Spiler står ubehandlet og kommer i tilsvarende type og kvalitet som kledning, monteres i iht. leverandørens anvisning Takutstikk må utformes slik at spilevegger er overdekket, endeved trespiler oljes og må ikke være direkte eksponert for nedbør.

Underkant spiler skråskjæres og oljes for råtebeskytelse, minimum 15mm avstand fra terreng.

Ved trapper skal det skjermes mot inndriv av snø med mikroperforert plate av galvanisert stål.

23.1 Ytterdører

Alle dører leveres ferdig montert og klar til bruk med komplette beslag, låsekasse for systemlås, sylinder og med låsplan og tilbehør, samt foringer, og gerikter. Utvendige gerikter og dørblad skal males i matt sort med tilsvarende farge som fibersementplatene på bodene. Farge velges av FB/ arkitekt. Innside Det leveres tredører. Foringer, listverk og karm på innside i hvitlasert tre.

Dører skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N og være trinnfrie. Døren må værene enkel å bruke for alle personer.

Leverandører skal være tilsluttet Norsk Dør- og Vinduskontroll. For alle dører skal det leveres dokumentasjon på at de er testet og godkjent av NDVK eller tilfredsstille samme krav som produkter godkjent av NDVK, og dørene skal leveres iht. Norsk standard. Dører må tilfredsstille alle brann- og lydkrav. Ytterdører leveres generelt som bestandige og robuste og skal tilfredsstille alle krav som er satt til dørene. Det skal medtas FG- godkjent låsesystem for hovednøkkelsystem. Det skal legges opp til systemer som har utvidelsesmuligheter og reservesystemer slik at skifting av system kan skje enkelt.

Vridere og beslag skal være i robust rustfri utførelse. Dørgrep i L-uførelse, 22mm massive rør. Type Randi Line 1031 eller tilsvarende.

Inngangsdør til boligene skal være tilpasset fasaden. Dørene skal være av alminnelig god kvalitet med malt trekledning på utside og glatt innside. Dørene leveres med glassfelt. Inngangsdør kan ha et mindre frostet glassfelt og terrassedøren et større glassfelt for godt lysinslipp til stue. Det skal benyttes tre hengsler. Bredde 10M. Dørtypen skal være godt egnet for det Nordnorske klima. Ytterdør til bod skal være tilpasset fasaden og har ikke glassfelt. Bredde 10M.

23.2 Vinduer:

Vinduer (hele konstruksjonen) skal ha u-verdi 0,8 W/m²K eller bedre, beregnet som gjennomsnitt av alle vinduene. Vinduer skal være av tre-lags glass med argon. Forskriftenes krav til brann- og støyisolering, og krav til sikkerhet i bruk, skal tilfredsstilles.

Vinduene skal være mest mulig vedlikeholdsfri og med lang (30 år) levetid. De skal leveres trevinduer med utvendig beslag av aluminium matt sort tilsvarende farge som fibersementplatene på bodene. Farge Matt-sort, RAL-kode fremlegges for byggherre i god tid før endelig beslutning. Foringer, listverk og karm på innside i hvitlasert tre.

Vinduene skal kunne vaskes farefritt. Alle vinduer leveres med nødvendige beslag og låseanordninger samt foringer og gerikter. Vinduer skal være tilpasset inndelingen og formgivningen i fasaden. Åpningsvindu skal ha myggnetting.

Behov og omfang sikkerhetsglass skal følge av TEK 17.

Leverandører skal være tilsluttet Norsk Dør- og Vinduskontroll, og vinduene skal utføres iht. Norsk Standard. For leverandører som ikke er tilsluttet NDVK skal krav tilsvarende krav fra NDVK være dokumentert oppfylt.

Det skal være myggnetting av høy kvalitet og solid innfestning i forbindelse med åpningsbar del av vinduer. Det monteres standard lystett rullegardin på soverom.

Solavskjerming:

Det skal leveres solskjermingsanlegg. Alle vinduer skal ha utvendig solavskjerming med glassfiberduk, farge og type duk skal avklares med Forsvarsbygg. Toppkasse/rull samt motor for duk skal monteres på fasadekledningen. Synlige beslag, styreskinner med mer, skal leveres i lik overflate og RAL farge som vindusprofilene.

Innervegger ‌

Alle innervegger skal være isolert. Kledning utføres med stående panel i hvitlasert gran. Vegger som skal ha påmontert fast innredning forsterkes med spikerslag eller ekstra platelag av 21mm kryssfiner under panelet.

På innervegger unntatt våtrom monteres massive ferdig hvitlaserte gulvlister av tre glattkant, dimensjon 15 x 45 mm.

Senterveggen kan måtte brukes som bæring, den vil da måtte dimensjoneres heretter og noe økning i veggtykkelse må påregnes på denne veggen. I så tilfelle økes tykkelsen mot kjøkken og lite soverom med mindre dette ikke går i konflikt med kjøkkenløsning.

Vegg mellom bad og kjøkken skal konstrueres som en installasjonsvegg, som skal ha plass til soil for bad og kjøkken. Sisterne for WC skal være utenpåliggende, og evt lekkasjevann skal ledes til avløp.

Våtromsvegger kles med keramiske fliser, dimensjon 10 x 10cm. Det benyttes på alle flislagte vegger glaserte slitesterke og slagfaste veggfliser Gruppe B1a (EN-NS 176). Flisene må være beregnet for bruk på våtrom og være enkle å rengjøre og vedlikeholde. Farge hvit. Type: Vitra RAL 9016-A eller tilsvarende. Det skal brukes fugemasse og utførelse som motvirker sprekkdannelse på flislagt vegg. Type flis skal fremlegges for byggherre i god tid før endelig beslutning.

Bad skal utføres iht. til gjeldende forskrifter og våtromsnormen, og produkter monteres iht. beskrivelse fra produktleverandør. Det fuges i overgang mellom vegg og tak på alle våtrom. All fuging i våtrom må være vannbestandig.

Det bygges skjørt i forbindelse med nedkassing for ventilasjon på stort soverom. Taklister og evt. hjørnelister i hvitlasert tre skal medtas.

Alle produkter som benyttes skal tilfredsstille myndighetenes krav til miljøvennlighet.

Boliger kan utstyres med baderomskabin. En slik løsning må planlegges slik at det ikke blir høydeforskjell mellom bad og tilstøtende rom, og skal tilfredsstille vertikale og horisontale lyd- og brannkrav.

Det skal tas med spikerslag for vegghengt utstyr, se fast inventar for plassering se kap 27 for omfang.

24.1 Innerdører:

Alle dører leveres ferdig montert og klar til bruk med komplette beslag og listverk. Utførelse skal være låsbare kompakte tredører med overflate av ensfarget høytrykkslaminat, med kanter hele veien rundt. Overflate skal være slett, farge hvit. Det skal benyttes tre hengsler.

Vridere og beslag skal være i robust rustfri utførelse. Dørgrep i L-uførelse, 16mm massive rør. Type Randi Line 1011 eller tilsvarende.

Dørstoppere tas med der det er behov.

Forslag til produsent og farger for dører og beslag skal fremlegges for byggherre i god tid før endelig beslutning.

Rom med krav til universell utforming har minimum krav til 10M skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N og være trinnfrie.

Dekker ‌

Gulv på grunnen skal være plasstøpt. Gulv skal plasseres på gulvisolasjon med tilstrekkelig trykkfasthet. Gulv på grunnen skal tilleggsarmeres rundt sluk, i hjørner og i øvrige kritiske punkter slik at man unngår rissdannelser og skader i overflater. Gulvet skal deles inn i flere felt, det skal etableres rissanvisende fuger i henhold til anvisninger fra Byggforsk og NB15. Det skal utformes to felt per leilighet, ett felt skal omslutte kjøkken, stue, lite soverom og ett den øvrige delen av leiligheten. Fuger mellom felt skal plasseres mest mulig under vegger. I tillegg skal det etableres fuger mellom vegg og gulv på grunn ved dørutsparinger og ved innvendig ringmur. Synlige fuger skal tettes med elastisk fugemasse. Gulv på grunn må splittes mellom boenheter ref. Premissrapport akustikk.

Kravene til den bygningsmessige utførelsen av etasjeskillere, samt krav til lyd og brannsikring er den samme uavhengig av valgt byggemetode. Detaljering utføres iht. NBI’s anvisninger

522.511 Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag dokumentert i NBI-blad 522.512 Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag, Målte verdier. Alternativt NBI-blad 522.513 og

522.514 for dekkekonstruksjon av betong.

Det benyttes gulvvarme i oppholdsrom, gang og bad. Høydeforskjell til baderom godtas ikke, hvilket kan bety grube i gulv. Soverom skal ha elektriske panelovner montert på vegg, kfr.

VVS + EL kapittel av beskrivelsen.

I rom med gulvvarme, skal det isoleres tilstrekkelig under varmerørene for å redusere varmetap. Boliger kan utstyres med baderomskabin. En slik løsning må planlegges slik at det ikke blir høydeforskjell mellom bad og tilstøtende rom, og skal tilfredsstille vertikale og horisontale lyd- og brannkrav.

Sjakter tettes slik at brannmotstand ivaretas i etasjeskiller.

25.1 Overflater på gulv

Gulv i tørre rom

Det er forutsatt banebelegg av vinyl med PUR. Ensfarget overflate uten mønster, type Forbo Sarlon Uni farge 430801 Pearl eller tilsvarende. Gulvbelegg legges og vedlikeholdes i henhold til anvisning fra produktleverandør. Gulvbelegget skal være enkelt å rengjøre og vedlikeholde.

Gulv i utvendig bod skal males med to strøk gulvmaling påført etter produsentens anbefalinger.

Gulv i våtrom:

Det benyttes slitesterke, slagfaste og gjennomfargede gulvfliser beregnet for våtromsbruk med dimensjon 10x10cm, tilsvarende dimensjon som fliser på vegger. Farge grå. For eksempel Vitra Uni, sementgrå eller grå, R10B. Flisene skal tilfredsstille krav til sklisikkerhet R10B. Flisene skal være enkle å rengjøre og vedlikeholde. Før flislegging skal gulvet avrettes. All fuging i våtrom må være vannbestandig. Fall mot sluk må ivaretas i alle våtrom.

I innvendig bod skal benyttes et gjennomfarget banebelegg i vinyl, med oppkant. Veggplater føres ned til topp oppkant. Sluket skal være på det det laveste punkt i rommet. Det skal være minimum 30 mm høydeforskjell mellom terskelen laveste punkt og topp sluk.

Type gulvbelegg og farger for alle rom fremlegges for byggherre i god tid før endelig beslutning. Trinnlydsdemping må ivaretas (løsning vil være avhengig av dekkekonstruksjon).

Valg av produkter og materialer skal være fra anerkjente leverandører og monteres etter produsentens anbefalinger.

25.2 Himling

Himling utføres med ferdig malte slette himlingsplater, format minimum 600 x 1200mm. Farge hvit.

Himlingsplatene skal være vaskbare. Himlinger på bad må være beregnet for våtrom. Himling i gang og på bad skal være nedsenket slik at det blir plass til ventilasjonskanaler og tekniske installasjoner. I tillegg skal det etableres nedkassing over skap på soverom for fremtrekk av ventilasjonsrør.

Ved valg av betongdekke i etasjeskille kan synlig himling være underside dekke og malt hvit, slitesterk og vaskbar overflate. Dette gjelder områder som ikke krever nedhengt himling pga. tekniske føringer. Eventuelle sår og skader i underside dekker sparkles og pusses før maling. Lydproblematikk for samlet dekkeoppbygging må ivaretas, kfr. vedlagt akustikkrapport.

Yttertak ‌

Det er lagt vekt på mulighet for alternative konstruksjonsprinsipper for yttertaket. I tegninger og kostnadsoverslag er forutsatt løsning med takstol c/c 600 mm.

Taktekking av 2 lag asfaltpapp av anerkjent kvalitet og med konstruksjon/utførelse som anbefalt av leverandør. Beslag, kroker, renner og nedløp skal være i lakkert stål, farge matt sort. Forslag til produsent og farger skal fremlegges for byggherre i god tid før endelig beslutning.

Det skal dokumenteres at de valgte rennene og nedløp ikke reager kjemisk med vannavrenningen fra papptaket, eller med overflatebehandling kledning. Det medtas snøstopper på takflater hvor dette er fare for ras, kfr. NBI 525.931.

Takkonstruksjonen skal dimensjoneres for snølast i henhold til gjeldende forskrift. Den må videre ivareta nødvendig lufting for å motvirke ising om vinteren.

Fast inventar ‌

Generelt: Fast inventar skal følge standard høyder og dimensjoner og tilrettelegges for tilgjengelig boenhet i plan 1.

Entre: I entré skal monteres 1 meter skap i tillegg til hattehylle, garderobestang og rist for fottøy.

Boder: I boder skal monteres veggfaste hyller i 3 høyder i hele rommenes lengde.

Soverom: I soverom skal monteres garderobeskap.

Det skal være myggnetting i forbindelse med åpningsbar del av vinduet. Det monteres standard lystett rullegardin og skinner for gardinoppheng.

Stue: Skinner for gardinoppheng.

Kjøkken: På kjøkken monteres komplett kjøkkeninnredning med overskap i hele

benkens lengde. Overskap skal være takhøye. Fra topp overskap til himling monteres foringer. Over kjøkkenbenk, opp til underkant overskap, monteres

lys grå veggplater, type Alloc kitchen wall eller tilsvarende. Kjøkkenet må tåle tøff bruk og skal ha solide hengsler, skuffeskinner og håndtak. Skuffer og

skapdører skal utstyres med dempere. Kjøkkeninnredningen skal ha fronter med god kvalitet med heltre fronter i skuffer og skap. Alternativt kan fronter leveres med 19mm kryssfiner uten kvist. Ved valg av kryssfiner borres det Ø3mm åpning for dørhåndtak. Hullene borres ut med bakplate for å unngå at det fliser opp. Behandlet med matt lakk av høy kvalitet og med tilfredsstillende antall strøk etter produsentens anbefaling. Innredning må gi plass for høyt kjøleskap/evt. kjøl/frys, komfyr, avtrekk og oppvaskmaskin. Det stilles krav til at kjøleskapsdør kan åpnes 90 grader.

Benkeplaten skal være av høytrykkslaminat 30 mm tykkelse, med integrert oppvaskkum med beslag/avrenningsplate.

Bad: På baderom monteres knagger, speil over vask, overskap på hver side speil, toalettrullholder, toalettbørste og hylle på vegg. Garnityr må være i solid utførelse og montert for å tåle tøff bruk. Det skal også leveres skap under vask. Alle fronter skal være av god kvalitet.

Dusjveggen skal være tofløyet i klart, herdet glass med beslag i krom. Dørene skal videre slå inn mot hjørnet i dusjområdet for å spare plass når dusjen ikke er i bruk.

Skilt: Utvendige skilt: Hver bolig skal merkes med nummerskilt ved hver inngangsdør. I tillegg skal hver bygning ha et husskilt med vegbetegnelsen og husnummeret, samt et skilt som viser Forsvarets inventarnummer. Metall utførelse, svarte bokstaver på hvit bakgrunn, og skiltene skrues fast.

Innvendig skilting: plassering av brannslokningsutstyr.

Nødvendig kubbing i kjøkken og bad medtas.

Trapper og balkonger ‌

Trapper utføres med eget bæresystem. Løsninger utføres for å unngå trinnlyd. For å minimere støy, legges bærende utvendige dekker opp på eget bjelke/søyle-system.

Trappevanger skal være i tre, med trinn og repos av galvaniserte stålrister. Trapp og inngangsparti er overdekket i begge etasjer. Det skal skjermes mot inndriv av snø med mikroperforert plate i galvanisert stål, montert bak spilepanel.

Trappebredde minimum 1000mm. Rekkverk på trapper og terrasser utføres i henhold til plantegninger og med 900mm.

Balkonger og inngangsparti i 1. etasje har trinnfri adkomst til bakkeplan og med maksimum helning på 1:15. Balkongene er overdekket. Det bygges levegg mot nabo slik at balkonger blir private. Levegg og brystning er forutsatt i åpen trekonstruksjon. Balkongdekke kan være støpt, eventuelt tredekke som er skjermet med brannsikker kledning på underside.

Det må være fuktsikker konstruksjon på oversiden. Viser til bygningsfysisk og brannteknisk premissnotat.

Løsninger for balkonger utføres for å unngå trinnlyd.

Åpne skjerm/spilevegger ved balkong og trapp utføres med stående ribber/spiler. Dybde minimum 98mm. Spiler står ubehandlet og kommer i tilsvarende tretype og kvalitet som kledning, monteres i iht. leverandørens anvisning Takutstikk må utformes slik at spilevegger er overdekket, endeved trespiler oljes og må ikke være direkte eksponert for nedbør.

Underkant spiler skråskjæres og oljes for råtebeskytelse, minimum 15mm avstand fra terreng. Håndløper ved trapper og balkonger 150mm bredde, buet topp, oljes.

Det skal monteres nedfelt varmforsinket elefantrist/skraperister ved inngangsdørene. Ristene skal ha rammer og gå i full bredde på inngangspartiet og dybde tilsvarende utvendig bod. Masker skal gå i gangretning og være ca 30x10mm. Bæreribber skal være dimensjonert slik at svikt og deformasjon unngås. Rister monteres for trinnfri ferdsel.

I 1. etasje skal elefantristen monteres horisontalt i et plasstøpt ”trau” i betong med fall og åpning mot front. I 2. etasje skal elefantristen monteres i et trau slik at vann ledes bort fra inngangspartiet i etasjen under.

3 VVS-INSTALLASJONER ‌

PRISOPPSTILLINGSSKJEMA

31 Sanitæranlegg kr

32 Varmeanlegg kr

33 Brannslukkeanlegg kr

36 Luftbehandlingsanlegg kr

38 Hjelpearbeider for VVS kr

SUM VVS INSTALLASJONER (Overføres prisskjema del I) kr

Generell orientering ‌

VVS-anlegget omfatter følgende anlegg:

31 Sanitæranlegg innvendig

32 Vannbårent Varmeanlegg

33 Brannslukkingsanlegg – Beskrevet under sanitær

36 Luftbehandlingsanlegg

38 Hjelpearbeider VVS

Totalentreprenøren har alt ansvar for at prosjektering og utførelse av de VVS-tekniske installasjonene blir gjort iht. gjeldende lover, forskrifter og relevante norske standarder. I tillegg skal inneklima dokumenteres vix Xxxxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx 000.

Følgende kravdokumenter/ offentlige forskrifter- veiledninger gjelder:

• NS 3420

• TEK 17

• Prosjekteringskrav for bygg og anlegg i Forsvarsbygg. Utgave mars 2022.

• Normalreglement for sanitæranlegget

• Kommunale og andre stedsvise krav og normer

• Byggebransjens våtromsnorm (BVN)

• RIFs håndbok Rent Tørt bygg

• FHIs veileder om forebygging av legionellasmitte

• SINTEFs Rør-i-rørsystemer for vannforsyning i boliger, Lommehåndbok

• NS 3031 Bygningers energiytelse.

• NS-EN 12831 Beregning effektbehov.

• NS 8175:2012. Se beskrivelse fra RiAku.

• Øvrige relevante forskrifter.

• Underlag fra øvrige rådgivere og arkitekt.

Xxxxxxxx: Leiligheter + 22 oC. Toalett / Bad: + 24 oC.

Laveste temperaturer i fyringssesongen.

Lydnivå: Se rapport / tegninger fra RiAku.

Brann: Se rapport / tegninger fra RiBr.

Effekt- og energibudsjett: Energibudsjett / standard: Se beskrivelse fra RiBfy.

Effekt / varmebehov: Beregninger medtas og

dokumenteres.

Som basis for varmebehovsberegninger benyttes klimadata for Setermoen: Dim. ute temperatur vinter: -35 °C

Tegninger: Arkitekttegninger er vedlagt. Viser byggets størrelse, rominndeling, type rom.

Styring, regulering og overvåkning

Se kap. 56.

Levering – montering:

Energimålere og vannmålere leveres og installeres av totalentreprenør.

Luftbehandling

Ventilasjonsaggregat skal leveres med integrert automatikk som skal være iht. punkt 5.6.3 i

«Prosjekteringskrav for bygg og anlegg i Forsvarsbygg».

Aggregatene leveres med elektriske ettervarmebatteri.

Sluttkontroll

Det skal foretas igangkjøring, innregulering og funksjonskontroll av alle VVS- og automatikksystemer.

Entreprenøren skal dokumentere at alle komponenter og utstyr fungerer som forutsatt i henhold til ytelseskrav og krav til ferdig delprodukt samt energibruk.

FDV-dokumentasjon

Konkurransegrunnlagets del III-C.

Automatisering: Alt utstyr reguleres av integrert automatikk. For logging av

energi, se kap. 56. Systematisk ferdigstillelse: Se innledende krav. FDV-dokumentasjon: Se innledende krav Prosjektering VVS: Se innledende krav

31 Sanitæranlegg:‌

Generelt

Følgende innvendige sanitæranlegg omfattes av dette kapittel:

• Avløpsanlegg for spillvann. Til 1m utenfor grunnmur. Grensesnitt.

• Overvannsledninger / utvendige taknedløp. Til 1m utenfor grunnmur. Grensesnitt.

• Hovedvanninnlegg for forbruks- og slukkevann. Vannledninger til 1m utenfor grunnmur. Grensesnitt.

• Avløp- og vanntilførsel skal føres ut /inn i retning bygget adkomstvei. Se VA-plan.

• Sanitærutstyr som vist på ARK tegning, samt utstyr utover dette som er beskrevet i denne beskrivelse.

• Oppvarming av tappevann via bereder.

• Vannledningsnett. Xxxxxxxxx, xxxxxxxxx.

• Vanntilførsel brannskap.

• Legionella behandling – beredertemperatur over 67 oC.

Ledningsnett for sanitærinstallasjoner dimensjoneres og prosjekteres iht.

«Normalreglementet for sanitæranlegg».

Spillvann

Bunnledninger og avløpsledninger i opplegg.

Bunnledninger: Grunnavløpsrør og deler i PP, ringstivhet min SN8. Bunnledningene utføres som selvfallsystem. Stakeluker i gulv utføres som 2-veis stakerør med rustfri ters på gulv. Utvendig stakekum / tilknytningspunkt koordineres med total-entreprenør.

Opplegg: MA-rør og deler i innvendige opplegg. Spillvannslufting over tak med takhatt.

Avløpsrør fra utstyr og til OK gulv utføres med PP-rør og deler opp til dim 50 mm.

Overvann

Bunnledninger: PP bunnledningsrør og deler, ringstivhet min SN8 legges utvendig frostfritt langs grunnmur. Oppstikk til utvendige taknedløp, avsluttes med stakeluke. Sorte rør.

Avgreninger til drenering medtas- koordineres med total-entreprenør. Overvannsledninger for takvann avsluttes 1 m utenfor veggliv.

Dimensjonering: Regnintensitet 0,035 l/s/m2.

Vannforsyning

Rørtype PE32 SDR 11, beregnet for forbruksvann. Felles innlegg for 2 leiligheter. Felles utvendig vannpostkran på tilførselsesledning monteres av totalentreprenør. Det skal benyttes isotermrør med varmekabler dersom stikkledningene kan bli utsatt for frost.

Vanninnlegg:

Kaldtvannsledning legges fra utvendig avstengingsventil og til innvendig bod plan 1. Her monteres hovedavstenging, KAT2-tilbakeslagsventil, filter med avtapping, reduksjonsventil m/manometer. (Filter og reduksjonsventil kan være i felles enhet).

Herfra legges egne kurser til leilighet i plan 1 og plan 2. Hver kurs utstyres med avstengingsventil og vannmåler. For leilighet i plan 2 plasseres avst.ventil og vannmåler i plan 2.

Vannmåler med Mbus utgang for registrering av forbruk, se kap. 56. Vannmåler leveres / monteres. Type måler avklares med Forsvarsbygg.

Ledningsnett for sanitærinstallasjoner

Vannledninger for kaldtvann leveres og monteres i Cu-rør, trykklasse PN10. Vannledninger for varmtvann leveres i Cu-rør, trykklasse PN10.

Vannledninger skal fortrinnsvis legges skjult frem til sanitærutstyr, rør type PN10 PEX rør (rør-i-rør) fra fordelerskap fram til utstyr.

Ved åpen montasje benyttes Cu-rør-forkrommet.

Sanitærutstyr

• Fordelerskap for tappevann i lakkert utførelse. Rør-i-Rør-systemer for vannforsyning. Byggforskblad 553.117.

• WC leveres i vegghengt utførelse med utenpåliggende sisterne. Mykt-stengende lokk i hardplast.

• Servant på bad i porselen med avløpsarmatur, vannlås og ettgreps tappebatteri. Skjult framføring av vannledninger og avløp i baderom. Rosett i forkrommet utførelse. Leveransen koordineres med leverandør av baderomsinnredning.

• Ett grep tappebatteri med lang svingbar tut monteres på kjøkken.

• Kaldtvannskurs til oppvaskemaskin utstyres med avstenging samt vannstop-ventil med lekkasjeføler.

• Sluk og rustfri rist, tilpasset gulv og kapasitet. Vannlås. Monteres i rom:

o Rom med fordelerskap / berederrom.

o Bad

• Termostatisk dusjbatteri med garnityr. Dusjhode med justerbart spredemønster.

• Vaskemaskintrakt med vannlås samt vannuttak til vaskemaskin med avstenging monteres.

• Skumapparater monteres i bod. Kapasitet 6 kg.

• Varmt tappevann:

Hver leilighet utstyres med separat bereder med el.kolbe, sikkerhetsventil med avløp til sluk, ekspansjonskar, blandeventil. Volum 300 L.

• Avstengningsventiler - Foran hvert sanitærutstyr, slik at utskifting av utstyr kan foretas med fullt vanntrykk på anlegget.

• Utvendig frostsikret tappekran per leilighet. Innvendig avstenging i fordelerskap. Monteres ved inngangsparti plan 1.

Legionella

Forebygging av legionella oppblomstring i rørnettet skal ivaretas ved at det etableres varmtvannsoppvarming med temperatur høyere enn 67 oC.

Isolasjon av sanitærinstallasjoner

Samtlige ledninger for kaldt forbruksvann isoleres med diffusjonstett isolasjon, slik at kondens unngås. Isolering av varme rør utføres med rørskåler med alufolie.

Merking:

Merking skal utføres i hht. NS og FB’ retningslinjer.

32 Varmeanlegg Generelt:‌‌

Boligene skal tilknyttes eksisterende fjernvarmeanlegg i området. Det etableres et nærvarmeanlegg som skilles fra fjernvarmeanlegget med veksler og øvrig utrustning. Nærvarmesentral monteres i eget tekniskbygg/i tilknytning til garasjene (garasjene er opsjon). Fra sentralen legges nærvarmerør til begge boligene i dette prosjektet samt til bolig nr 12 A-D i fremtidig byggetrinn. Nærvarmerørene avsluttes i kum ved hvert bygg. I kummene monteres rørfordeler med avstenging av kurs inn til bod i hver bolig. (felles kurs til bolig i plan 1 og plan 2).

Se kap 73.2 vedr fjernvarme, nærvarmesentral, nærvarmerør til boligene.

Forsvarsbyggs prosjekteringsveileder legges til grunn for utførelse og instrumentering med ventiler, pumper, energimålere, utskillere, ekspansjonskar, filter, termometer, manometer osv. For energimålere, se kap. 56.

I leiligheter benyttes vannbåren gulvvarme i oppholdsrom og entre. Elektrisk gulvvarme i bad. Soverom skal oppvarmes med el. panelovn. Nærvarmerør føres frem til inntaksskap i plan 1. Herfra legges rør til fordelerskap i plan 1 og plan 2.

Det medregnes ingen kurs for ettervarming av ventilasjonsluft, aggregat leveres med el. ettervarmebatteri.

Ledningsnett:

Grensesnitt:

- Varme innomhus til og med inntaksskap og tilknytning til nærvarmerør i inntaksskap Kap. 32. Se kap. 73.2 til orientering.

- Varme utomhus fram til inntaksskap – Kap. 73.2

Innvendige varmerør:

Innvendige ledninger skal være av stålrør og deler i hht NS. Fra inntaksskap som plasseres i bod plan 1 føres det ledninger til fordelingsskap i leilighetene. Gulvvarmerør legges i varmeavgivingsplater eller tilsvarende løsning. Diffusjonstette PEX-rør benyttes som gulvvarmerør.

Armatur:

Alle armaturer skal tilfredsstille PN 6. Hovedkurser samt utstyr skal være forsynt med avstengingsventiler, filter, innreguleringsventiler, vannbehandling og luftepotter.

Utstyr:

Fordelerskap for hver leilighet plasseres i vegg på bod. Fordelerskap skal inneholde gulvvarmefordeler, pumpe, armatur, differansetrykkregulator, reguleringsventil som sikrer riktig temperatur på gulvvarmekurs, reg-/styringsenhet, avstengingsventiler, termometer, manometer.

Hver boenhet skal ha egen energimåler. Energimålerene skal kunne kommunisere via Mbus med logger og energioppfølgingssystem, EOS.

Hvert rom skal reguleres med romtermostat. Hver leilighet deles opp i 2 varmesoner, entre og kjøkken/stue.

Skapene leveres prefabrikert, hvitlakkert, dør i front.

Inntaksskap for fjernvarme:

Skapet plasseres i bod plan 1. Herfra fordeles kurs til plan 1 og plan 2. Hovedavstenging på tur og dynamisk strupeventil på retur for innregulering av vannmengde.

Isolasjon:

Alle varmeledninger og komponenter skal isoleres med mineralull med folie.

Merking:

Merking skal utføres i hht. NS og FB’ retningslinjer.

36 Luftbehandlingsanlegg ‌

Generelle dimensjoneringskriterier for ventilasjon i boligbygning

TEK 17 § 13-2 Ventilasjon i boligbygning

Gjennomsnittlig frisklufttilførsel: Min 1,2 m3/m2 /h. gulvareal når boenheten er bebodd.

Her skal det benyttes min 1,49 m3/m2 /h .

Personbelastning: Min 26 m3/h per planlagt sengeplass når rommet er i bruk.

Rom som ikke har varig opphold: Min 0,7 m3/m2 gulvareal når boenheten er bebodd. Anleggets SFP-faktor: Lavere enn 1,1 kW/m3s ved nominell luftmengde.

Preaksepterte ytelser

§ 13-2 Tabell 1, Avtrekk i bolig.

Kjøkken: Grunnventilasjon: 36 m3/h. Forsert: 108 m3/h. Bad: Grunnventilasjon: 54 m3/h. Forsert: 108 m3/h.

Anleggets utrustning og funksjon ved brann

Det henvises til brannteknisk rapport og branntegninger.

Kanalnett og oppheng

Det benyttes standard spirokanaler og komponenter ute i anlegget.

Lyddemping monteres i kanalnett i den utstrekning det er nødvendig iht. lydkrav. Tiltak for å hindre vibrasjonsforplanting fra ventilasjonsaggregat inkluderes, fleksible mansjetter.

Alle kanaler, kammer, deler, aggregater etc. skal ha tetthet i henhold til NS 3420

tetthetsklasse B.

Hovedlyddempere på inntak, avkast, tilluft, avtrekk. Kanalnettet legges skjult over himling unntatt i bod.

Til- og fraluftsventiler

Luftfordeling baseres på omrøringsventilasjon. Lufthastighet i oppholdssonen skal holdes under 0,2m/s.

Tilluftsventiler med plenumskammer og spjeld. Avtrekksventiler type kontrollventiler. Grunnavtrekk fra kjøkken skal ikke tas via kjøkkenhette.

Inntaksrister / inntakskammer.

Luftinntaket skal utformes slik at fukt og snø ikke kan trenge inn i anlegget. Dimensjoneres for nominell luftmengde. Lufthastighet over inntaksrister iht. TEK 17, maks 1,0 m/s over nettoareal.

Avkast:

Avkastrister i vegg, event kombi inntak og avkast.

Luftbehandlingsaggregat – generelt

Ventilasjonsaggregatene dimensjoneres for beskrevne nominelle luftmengder som grunnventilasjon og luftmengder ved forsert ventilasjon.

SFP-faktor skal være lavere enn 1,1 kW/m3s ved 100% av beregnet nominell luftmengde, dvs luftmengder etter § 13-2 Ventilasjon i boligbygning

Aggregat skal bygges opp med:

• Kabinett i lakkert stål med hengslet dør for adkomst til alle komponenter. Dobbeltmantlet, isolert.

• Til- og fraluftsvifter med turtallsregulerbare EC-motorer.

• Filter på tilluft og avtrekk.

• Roterende varmegjenvinner med min. 81 % virkningsgrad i hht NS-EN 308

• Elektrisk varmebatteri.

Tilluftstemperatur 22°C ved DUT som er – 29oC.

• Aggregatrammer, fjærer/gummiklosser.

• Automatikkanlegg for styring og regulering av anlegget inkl. luftmengdeøking ved bruk av kjøkkenhette. Styringsenhet plasseres sentralt med justering av settpunkt, viftehastighet, filtervakt osv.

Aggregatene skal plasseres i innvendig bod.

Kjøkkenhette

Kjøkkenhette kompatibel med aggregat leveres og monteres. Bredde 600 mm, skjerm som

trekkes ut for bedre oppsamling, fettfilter, lys, bryter som aktiviserer aggregatfunksjon for avtrekk gjennom hetten. Farge tilpasses kjøkkeninnredning. Kjøkkenhetten skal tilkobles avtrekk men ikke gå via veksler/aggregat, men rett ut i dagen.

Kanalisolasjon

Kanaler på kald side av aggregat isoleres med diffusjonstett cellegummi.

Innregulering

Innregulering av luftmengder skal utføres med toleransekrav 0 til +5 % i forhold til beregnet verdi, inkludert målefeil.

FDV-Dokumentasjon

Anleggets energibruk påvirker byggets energiklasse i stor grad.

SFP og varmegjenvinnerens virkningsgrad i hht NS-EN 308 skal dokumenteres. SFP – maks 1,1.

Varmegjenvinnerens virkningsgrad min 81%.

Det skal være lufteventiler i utvendig bod.‌

38 Hjelpearbeider for VVS

Posten omfatter alle nødvendige hjelpearbeider for VVS-anleggene.

4 ELKRAFT ‌

PRISOPPSTILLINGSSKJEMA

41 Basisinstallasjon for elkraft kr

43 Lavspent forsyning kr

44 Lys kr

45 El-varme kr

48 Hjelpearbeider for elkraft kr

SUM ELKRAFT (Overføres prisskjema del I) kr

40 Elkraft ‌

Generelt

Bygningene skal prosjekteres og bygges i samsvar med teknisk forskrift TEK 17, til plan og bygningslov, forsvarsbyggs prosjekteringsanvisninger samt el-forskrift NEK 400 av 2022. Anleggene skal detaljprosjekteres og utføres av godkjent firma.

Merking og øvrige krav utføres i hht konkurransegrunnlaget Del III-C.

For antall uttak, lys og stikk i boligene henvises til typisk tegning av en bolig, men entreprenør må selv tilpasse installasjon slik at den er hensiktsmessig med i forhold til nye bygg, plassering av inntaksskap, føringsveier etc. (10249686-02_E4003001E01 - Elkraft prinsipp plantenging) som viser plassering av punkter for kraft. For øvrig i hht NS 3931.

Minst mulig el-punkter monteres i yttervegg og etasjeskillere. Dersom det monteres el- punkter i tak skal det lektes ned fra diffusjonssperre slik at perforering unngås. Det benyttes mansjetter på alle gjennomføringer i yttervegg. Krav til lyd- og branntetting skal ivaretas.

For hver leilighet installeres et el- og multimediaskap (felles skap for el og tele - HxBxD = 1400 x 340 x 80 mm). Det skal leveres med digital måler og skal innfelles i vegg mot oppholdsrom

Effektberegning utføres av entreprenør og oversendes nettselskap ved melding av strøm, det er meldt om lite effekt i området så det må gjøres en vurdering sammen med ARVA om transformator må byttes.

Arva fører jordkabel mellom trafo og inntaksskap på utsiden av for hver bygning/boenhet/leiligheter. Fra inntaksskap føres stigekabel i skjultanlegg fram til hver av leilighetene.

Spenningssystem for boligene blir 400 V TN-system.

For alt strømforbrukende utstyr er elektroentreprenøren ansvarlig for å innhente effektoppgaver fra alle underentreprenører/fag-grupper i totalentreprisen (rør, ventilasjon og varme).

Utover lov- og forskriftsmessige minstekrav til risikovurderinger, forbeholder byggherren seg retten til å kreve entreprenøren for separate rapporter dersom byggherre og entreprenør ikke vurderer krav til fagmessighet likt vedr. leveranse og/eller utførelse av anleggsdel. Ved uoverensstemmelse mellom byggherre og entreprenøren vedrørende rapporten, forbeholder byggherren seg retten til å få utført rapport av kvalifisert uavhengig tredjepart.

41 Basisinstallasjoner for elkraft generelt ‌‌

41.1 Systemer for kabelføring

Det legges PVC-trekkerør i grøft fra nærmete koblingsskap/trafo i veiskulder til inntaksskap for hver bygning. Kostnader medtas i kap. 7. Arva forlegger jordkabel i grøft og trekkerør frem til inntaksskap. Spenningssystem 400V TN. Tiltenkt tilkoblingspunkt er i tilknytning til ny transformator plassert ved brinkvegen 12.

41.2 Systemer for jording

Boligene skal jordes med jordelektrode forlagt på utsiden eller under fundament og drenering. Jordelektrode føres opp til el.skap i hver boenhet. For øvrig utføres jording ihht. forskrifter. Jordingsmuffe på avløpsledning medtas.

43 Lavspent forsyning ‌

43.1 System for hovedfordeling

Arva fører jordkabel frem til felles inntaksskap utvendig på vegg ved hver bygning. Herfra føres inntakskabel som skjult anlegg til el- og multimediaskap i entre i leilighet.

Grensesnitt mot Xxxx må ivaretas og alle kostnader for inntaksskap, vern m.m. samt kabling og kobling skal medtas av entreprenør. Nødvendig effektberegning og dimensjonering av sikringer og hovedkabler er entreprenørens ansvar. Alle kostnader for entreprenøren for avklaring og koordinering for strømforsyning og abonnement skal medregnes i denne post. Eksklusive tilknytningsavgift/anleggsbidrag.

43.2 Elkraftfordeling til alminnelig forbruk

I hver leilighet monteres innfelt el- og multimediaskap komplett med utstyr: Hovedsikring, digital energimåler, nødvendig vern, automater med kombivern for alle kurser, dimensjonert med 30% reserveplass Alt utstyr i.h.h.t. gjeldende forskrifter. Alle utgående kurser utføres generelt som skjult anlegg.

Alle boliger er planlagt med vannbåren varme, gulvvarme og radiatorer. Det vises her til kap.

32. VVS hvor systemer med komponenter og styring er beskrevet. Det medtas kursopplegg til disse komponenter som: varmefordelingsskap, pumpe, romfølere, styreskap, med mer. På soverom monteres det elektrisk panelovn, mens på bad skal det etableres varmekabel i støyp. Det etableres gulvføler fra termostat.

Generelt utføres kursopplegget som skjult anlegg. I tak skal ikke diffusjonssperre brytes. I yttervegger og skillevegger mellom leilighetene tillates skjultanlegg, men ikke el-bokser. Her brukes påveggs utstyr.

Som anført i NS 3931 skal det generelt benyttes doble 16 A stikkontakter dersom ikke annet er angitt eller blir avtalt.

Utplassering av stikkontakter etc. koordineres med byggherre i detaljprosjektfasen. Solavskjerming skal tilkobles ved utvendig vindu hvor dette etableres.

43.3 Elkraftfordeling til driftstekniske anlegg

Det medtas kursopplegg til ventilasjonsaggregat, kjøkkenavtrekk med styringer i.h.h.t. oppgaver fra VVS som beskrevet i kap. 3.

Videre medtas separat kursopplegg til kjøkkenutstyr og vaskemaskin/tørketrommel på bad, kurser på 16 A og 25 A. I tillegg skal det etableres varmekabler i gulv på bad.

Det medtas komfyrvakt og tidsavhengig automatikk på kurs til kaffetrakter.

Ved etablering av garasjer skal det medtas kurs til garasje for forsyning av generell strøm, lys og el-billader.

44 Lys ‌

44.1 Lys, generelt

Kap. 44 omfatter i denne beskrivelse utstyr for belysning. Kursopplegget inngår i ovenstående kapittel/kapitler for lavspent forsyning.

44.2 Belysningsutstyr

Belysning dimensjoneres etter retningslinjer utarbeidet av ”Selskapet for lyskultur”, Boligbelysning. Det skal leveres et anlegg med god romtilpasning med tilstrekkelig funksjonalitet og fleksibilitet. Lysutstyr skal leveres i stål eller aluminium. I oppholdsrom leveres dimmefunksjon. Alt av belysning og bad skal være fra kjente leverandører og godkjennes av FB før levering.

Alle armaturer skal ha god design og kvalitet, være tilpasset hverandre og et hjemlig miljø. Forslag til belysning skal gjennomgås med byggherren. De belysningsleverandørene som entreprenøren velger skal levere nødvendige lysberegninger til byggherren, samt bistå med armaturplassering ved behov. Lysstyrken skal måles og måleprotokoll skal foreligge ved overlevering.

Som lyskilder benyttes kun LED. Bevegelsesfølere anvendes i rom med kort opphold.

45 El-Varme ‌

Oppvarming baseres på bruk av vannbåren varme som er beskrevet i kapittel 3. Det medtas kabling til varmefordelingsskap og her fra til romfølere for gulvvarme i bad, gang og oppholdsrom.

På soverom monteres elektriske varmeovner med termostat i hver leilighet.

Det medtas kabling til ventilasjonsaggregat samt føringsvei til signalkabel for styreunit plassert på kjøkken.

Videre medtas kursopplegg til VV-bereder med el-kolbe i bod.

Ved behov for frostsikring av stikkledninger, skal det kabel som er etablert i rør tilkobles.

48 Hjelpearbeider for Elkraft ‌

Det medtas alle nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider for Elkraft-installasjoner. Som graving, gjenfylling, kummer, utsparinger, hullboring, gjenstøping, brann- og lydtetting, maling, spikerslag for utstyr, taktekking rundt gjennomføringer etc.

5 TELE OG AUTOMATISERING ‌

PRISOPPSTILLINGSSKJEMA

51 Basisinstallasjon for tele og automatisering kr

52 Integrert kommunikasjon kr

54 Alarm og signalsystemer kr

55 Lyd- og bildesystemer kr

56 Automatisering kr

58 Hjelpearbeider for Tele og Automatisering kr

SUM (Overføres prisskjema del I) kr

50 Tele og automatisering, generelt ‌

Orientering om elektroanleggene, og overordnede henvisninger og bestemmelser gjeldende også for tele- og automatiseringsposter, er medtatt i generelt kapittel for elkraft (kap. 40).

I boligene skal det installeres bredbånd, seriekoblet brannalarmanlegg og ringeklokker. Hver beboer av leilighetene tegner abonnement på de tjenester han ønsker. Se forøvrig tegning

«E51300x - Svakstrøm prinsipp» for minimum innhold i leilighet, entreprenør skal i tillegg til dette tilpasse plassering ut fra byggets plassering, dette med tanke på føringsveier og plassering av utvendige skap.

51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering ‌

51.1 Systemer for kabelføring

Det etableres grensesnittskap utvendig på vegg for bredbånd på hver bygning. De skal leveres med nødvendig termineringsutstyr og sikringsutstyr for krysskobling og vern. Framføring av kabel til bygningene og installasjoner av røranlegg og kabler i byggene koordineres med sivil tjenesteleverandør. Utendørs kabling er beskrevet i kapittel 74.

Fra grensesnittskap og opp til multimediaskap i leilighetene føres kabler på bro/rør parallelt med elkraftkabler. I leilighetene installeres det skjult anlegg for parkabel og koaksialkabel. Multimediaskap kan være et felles og delt skap med el-kraft. Skapet skal dimensjoneres for ca 30 % reserve plass. Det skal ikke være utført slik at det forhindrer bruk av trådløs ruter i skapet.

Lokal tjenesteleverandør:

− Xxxxxxx Elektro/BARDUFOSS KABEL-TV,

Xxx Xxxxxxx tlf. 000 00 000 eller xx@xxxxxxx.xx

51.2 Inntakskabler for teleanlegg

Valg av inntakskabler og stigekabler for bredbånd gjøres etter avtale med sivil tjenesteleverandør. Bredbåndtjenestene skal inkludere TV-kanaler, betal-TV, internett og telefoni.

Alle kostnader for entreprenøren for avklaring og koordinering skal medregnes i denne post. Eksklusive tilknytningsavgift/anleggsbidrag.

52 Integrert kommunikasjon ‌

52.1 Kabling for IKT

Mellom multimediaskap og uttakene i leilighetene skal det både installeres 4 pars kat 6A UTP kabel med RJ45/8 pins kontakter og koaksialkabel med kontakter for TV-uttak. Felles veggboks eller to separate bokser. Det legges skjultanlegg med 16 mm rør.

Komplett rør- og kabelanlegg medregnes.

Alle kabler skal merkes. =<navn skap>-KX001 osv for parkabel og =<navn skap>-KY001 osv for optisk fiber. En kurstabell med referanse til leilighetsnummer plasseres i inntaksskap.

Alle kurser kontrollmåles og dokumenteres i hht NS EN 50173-1/siste utgivelse.

54 Alarm og signalsystemer ‌

54.1 Brannalarm

Det monteres automatisk brannvarslingsanlegg pr bygg. Anlegget skal være adresserbart og presentere alarm og feil på sentral og brannmannspanel i klartekst med leilighetsnummer, romnummer og romnavn. Det skal benyttes optiske røykdetektorer så sant det ikke er bruksformål som gjør disse uegnet.

Brannsentral monteres i nærvarmesentral, strategisk plassert på vegg. Det etableres føringsveier i grunn fra brannsentral i nærvarmesentral frem til hvert bygg.

Multikriteriedetektorer anvendes i kjøkken, vaskerom og lignende rom der miljøet for vanlige optiske detektorer er krevende. Termiske detektorer benyttes unntaksvis. Det monteres avstillingsbryter for brannalarm i hver boenhet.

Leverandøren av brannalarmanlegget skal begrunne valg av detektorer for å unngå uønskede alarmer. Plassering av detektorer og alarmorganer skal gjøres i hht gjeldende forskrifter og leverandørens anbefalinger.

Det monteres sokkelsirene i leilighetene. Forøvrig monteres alarmgivere slik at det minst er 60 dB(A) på soverom med lukket dør.

Brannalarmanlegget skal forsynes fra strømnettet og ha batteribackup. Sentralutstyret skal ha alarmutgang for alarmoverføring til vaktselskap/brannvesen. Orienteringsplan skal plasseres i samarbeid med Forsvarsbygg.

Det skal medtas nøkkelsafe som monteres på nærvarmesentral, med føringer fram til brannsentralen, klargjort for senere overvåking.

Det anvendes brannalarmkabel velegnet og godkjent til formålet. Anvisninger fra utstyrsleverandøren skal ikke fravikes uten spesifikk godkjennelse fra Forsvarsbygg. Kursopplegget skal være skjult i røranlegg.

Brannalarm skal overføres til brannstasjon via alarmoverføringssystem. Type avklares med Forsvarsbygg. Det skal også varsle forsvarets personale på SMS.

Norsk standard NS 3960:2019 skal legges til grunn for prosjektering, installasjon og drift og vedlikehold.

54.2 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm

Det medtas ingen alarmanlegg.

Til hver leilighet monteres ringeknapp og dørklokke med fast strømforsyning. Kursopplegg for ringeklokker skal være skjult i røranlegg.

55 Lyd- og bildesystemer ‌

55.1 Fellesantenner

Det installeres uttak for TV i alle leiligheter. Fra multimediaskap, som er plassert i gangen, til uttak på stue og soverom forlegges det skjult anlegg for TV.

Abonnentutstyr og materiell plasseres i multimediaskapet. Detaljering og utførelse gjøres i samarbeid med lokal sivil tjenesteleverandør.

I multimediaskapet skal det være plass til nettverksutstyr for kabel-TV og internett.

TV og Abonnementer på internett bestilles av beboerne individuelt.

56 Automatisering ‌‌

56.1 Sentral driftskontroll og automatisering for boliger

El-anlegg og ventilasjon betjenes i hver bolig, og det er ingen styring, regulering eller overvåking via SD for dette.

56.2 Styring av solavskjerming i boliger.

Entreprenør skal medta komplett styringssystem for utvendig solavskjerming for solbelastede fasader, dette inkluderer tilkobling av motor, værstasjon og magnetsensor på vinduer som hindrer solavskjerming å gå ned når vindu er åpen. Solavskjerming skal styres automatisk ut fra lux, overstyres via panel på vegg og gå automatisk opp ved for høy vind. I tillegg skal magnetsensor på vindu hindre solavskjerming å gå ned hvis vindu er åpent.

56.3 Automasjon, styring og SD for energisentral.

Totalentreprenør skal levere og montere et komplett automatiseringssystem for styring, regulering og overvåkning av driftstekniske installasjoner i nærvarmesentral. Systemet skal tilknyttes eksisterende SD-anlegg i leiren. Det gjøres spesielt oppmerksom på krav i Del III-E2 Prosjekteringskrav for bygg og anlegg i Forsvarsbygg. Kravene skal ivaretas så fremst de ikke kommer i konflikt med stedlige forhold.

Det er derfor en forutsetning at leverandør på kap. 56 forstår både oppgaven og innholdet i tekstene i dette dokumentet. Dokumentet beskriver flere krav og benytter terminologi som skal være kjent for leverandøren. I prinsippet skal alle underliggende systemer integreres i leirens SD-anlegg. Integrasjonen medtas i dette kapittel av leverandøren.

Som en del av konkurransegrunnlaget ligger maler for systembilder og funksjonsbeskrivelser for hhv kap 32 Varmeanlegg og kapittel 36 Luftbehandlingsanlegg. Ifm dette henvises det til Del III-E2 Prosjekteringskrav for bygg og anlegg i Forsvarsbygg. Faktiske systembilder, TFM- merking og funksjonsbeskrivelser ønskes levert slik malene viser, eller så nær som mulig.

For denne beskrivelsen gjelder følgende begreper:

Administrasjonsnivå – Del av automatikkanlegget som omfatter SD-anlegget, brukergrensesnittet, alarmruting og brukerklienter. Grensesnittet mellom administrasjonsnivå og automasjonsnivå defineres med standardiserte kommunikasjonsprotokoller. Administrasjonsnivå omfatter også EOS-systemet, men dette regnes ikke som en del av SD-anlegget.

Automasjonsnivå – Del av automatikkanlegget som omfatter undersentraler. All logikk og programmering skal ligge på automasjonsnivå og alle undersentraler her skal være autonome slik at de ikke er avhengige av utstyr eller parametere utenifra for å oppfylle sine funksjoner.

Feltnivå – Del av automatikk som omfatter følere, aktuatorer, motorer og annen instrumentering som er tilkoblet undersentralene enten med I/O eller feltbus.

SD-anlegg – Sentral Driftskontroll anlegg. SD-anlegget er installert på en dedikert server i teknisk nett og omfatter Web-server med brukergrensesnittet, alarmbehandling, trending, lagring av historisk data og rapporteringssystem.

Undersentral (US) – En enhet som utfører styring, regulering og/eller overvåking av en eller flere anleggsobjekter.

En undersentral (forkortet: US) kan være både som fast konfigurert eller konfigurerbar styreenhet, PLS (Programmerbar Logisk Styring) eller en automasjonsserver for integrasjon av anleggsobjekter på forskjellige signalplattformer. Alle undersentraler skal være autonome og ikke være avhengige av fast kommunikasjon med SD-anlegget eller andre overliggende systemer

BACnet – Building Automation and Control Network. Kommunikasjonsprotokoll etter ASHRAE, ANSI og ISO 16484-5 standard.

BTL-sertifisert – Program eller maskinvare er testet av BACnet Test Laboratorium som verifiserer at produktet er i henhold til BACnetspesifikasjonen.

B-OWS – BACnet Operator Work Station. Profil for hvilke elementer i BACnetspesifikasjonen som skal støttes.

B-AWS – BACnet Advanced Work Station. Profil for hvilke elementer i BACnetspesifikasjonen som skal støttes.

B-BC – BACnet Building Controller. Undersentral som støtter elementer i BACnetspesifikasjonen

BACnet PICS – Protocol Implementation Conformance Statement. Liste over hvilke elementer av BACnetspesifikasjonen som er implementert i utstyret.

BACnet DOI – Device Object ID. Nummer for identifisering av BACnet komponent i nettverket. Skal være unik i samme nettverk.

Modbus – Kommunikasjonsprotokoll etablert på slutten av 70-tallet. Mye brukt i industri- og byggautomasjonsprodukter. Finnes både i seriell utgave og nettverksutgave (TCP/IP)

I/O – Input / Output. Digitale og analoge innganger og utganger for tilkobling av feltutstyr og signaler fra diverse tredjepartssystemer.

Teknisk nett – Teknisk nett er et fysisk separert IP-nettverk som knytter sammen tekniske anleggsobjekter.

TFM – Tverrfaglig merkesystem. Merkesystem utgitt av Statsbygg. Beskrives i prosjekteringsanvisning PA 0802.

EOS – Energioppfølgingssystem. System for måling, overvåking og presentasjon av energidata.

SD-anlegg

SD anlegg skal i utgangspunktet leveres av rammeavtale leverandør, men det skal gis en opsjon på levering av komplett SD anlegg.

Lokal automatisering

Det skal leveres lokale automatikkanlegg som skal styre, regulere og overvåke byggets tekniske anlegg. Funksjonsbeskrivelse er beskrevet under hvert kapittel for anleggene og omfatter:

• Vannbåren varmeanlegg

Lokale automatikkanlegg skal utføres i henhold til krav angitt i prosjekteringsveileder for automatikkanlegg.

Alle motorventiler, følere, energimålere, osv. medtas i dette kapitlet. Ventilasjonsaggregatene leveres uten integrert automatikk. Ventilasjonsaggregatene skal ha tempfølere på tilluft, avtrekk, inntak og avkast, trykkvakt over filter og nødvendige givere for ivaretakelse av brannfunksjon. Nevnte givere og følere medtas her.

I tillegg skal alle rutere, svitsjer, gateway og annet som er nødvendig for denne oppnåelsen skal inngå i – og være kostnadsberegnet i leveransen.

Integreringen fra US-nivå, bildegenereringen og programmeringen inn i SD-anlegget vil skje ved annen leverandør.

Lokal automatisering skal leveres klargjort, idriftsatt og dokumentert for tilkobling til SD- anlegg. SD anlegget levert av FBs rammeavtale leverandør på SD.

Alle målinger fra energimålere som tas inn til undersentral skal formateres for videresending til EOS system, ref. veileder. 387

Nødvendig programmering og idriftsettelse av automatikkanlegg(ene) skal være inkludert i tilbudets enhetspriser. Alle hoved-lisenser og alle brukerlisenser med varighet i like lang tid som forventet levetid, 10 år, skal inngå i leveransen og kostnaden.

Lisensene, programmeringsnøklene og eventuelt andre føringer, er etter overtakelsen Forsvarsbygg sin eiendom. Forsvarsbygg skal ha full og uinnskrenket eiendomsrett til og tilgang til alle programmer, programmering og kildekoder, med varighet i 10 år etter overtakelsen. Programvare, lisenser, føringer og utstyr skal være tilgjengelig i samme versjon, eller fremtidig oppgradert versjon med kompatibilitet med levert versjon, som reservedel i like lang tid som forventet levetid, minimum 10 år.

Lokal automatisering, generelle krav

Undersentralene skal fungere som selvstendige funksjonsenheter med all programvare for SRO av de systemene som er tilkoplet. Undersentralene skal være «autonome». Feil på en undersentral eller arbeidsstasjon skal ikke påvirke de andre. Programmoduler for alle systemer kjent i bransjen sammen med programmering skal inngå i leveranse og kostnad.

Leverandør skal foreta en komplett backup av program og konfigurasjon i etterkant av enhver endring/utvidelse eller nyetableringer for automasjonsanlegg. Slike back-up skal være en del av ferdigstillelsen og FDV dokumentasjonen som skal lagres på eksternt separat område. Dersom programvare, lisenser, det unikt programmerte system må lagres på medium med spesiell MAC-adresse, skal det beskrives at PC med den spesielle MAC-

adressen leveres komplett, tanket med nødvendige programmerte systemer, programmer og applikasjoner som er nødvendig for Forsvarsbygg sin bearbeiding. Denne backupen er etter overtakelse Forsvarsbygg sin eiendom.

Hardvare som inngår i lokal automatisering

Undersentral skal leveres med batterireserve for å hindre programutfall og datatap ved strømbrudd i minimum 72 timer. Dersom undersentralene ikke har påmontert tastatur og display, skal det leveres det en håndterminal for lokal betjening. Undersentralene programmeres normalt direkte på undersentralen, alternativt via SD-anlegget.

Programvare som inngår i lokal automatisering

Det skal utelukkende benyttes BACnet baserte undersentraler som minimum støtter ISO 16484-5, BACnet-protokoll rev. 12. Undersentraler skal være verifisert som B-BC og støtte hele BIBB profilen for B-BC. Undersentraler skal også ha innebygget BACnet Broadcast Management Device (BBMD) funksjon, samt støtte opsjoner for alarmering (Intrinsic reporting) og punktoppdatering (COV). Kommunikasjonen mot overordnet system og mellom andre undersentraler skal være over BACnet/IP. Utstyr skal skriftlig dokumenteres å være BACnet PICS godkjent og å være BTL-listet utstyr. Det presiseres at alle objekt-navn (ObjectName) i undersentral skal være entydige og utført i henhold til TFM. For ethvert BACnet-objekt skal forklarende tekst under egenskap beskrivelse (Description) være på norsk, og egenskap for enhet (unit) skal være utfylt med korrekt enhet i forhold til objektets verdi. Loggdata skal lagres i undersentral (BACnet TrendObject) for å unngå tap av data ved kommunikasjonssvikt mot overordnet system. Alarm- og varslingstilstander med eventuelle tidsforsinkelser, skal konfigureres direkte i BACnetobjektet og overføres via «Notification»- objekt.

Undersentraler skal som minimum inneholde og oppfylle oppfylle følgende krav:

• Peer to peer kommunikasjon.

• Års uret skal ha helligdags-/ferieprogram med mulighet for individuell styring tilknyttede systemer.

• Fri programmerbare.

• Full VVS funksjonalitet med reguleringsprogrammer og bransjekjent programvare tilpasset VVS anleggene.

• Fleksibel konfigurasjon av I/O.

• Alarmhåndteringsprogram.

• Testprogram for intern overvåkning og feildiagnostikk.

• Sekvensiell oppstart etter spenningsbortfall.

• Driftstimetelling for roterende maskineri.

• Det skal være minimum 20% ledige I/O i hver undersentral.

Merking av lokal automatisering

Det skal benyttes tverrfaglig merkesystem (TFM) for alle leveranser. Merkesystemet skal benyttes på alle nivåer i leveransen, også ved merking av objekter i sentraler. All merking på

systembilder, på komponent, på SD-skjerm og i strømvei-skjemaer skal utføres likt. Avvikende nummerering eller koding skal ikke forekomme.

All merking skal være i henhold til siste versjon av Engeneering Data Exchange (EDE) for BACnet. Alle bygningsautomasjons-systemer (BAS) skal leveres på BACnet-laboratorie-testet standard. BACnet/IP B-BC skal benyttes for integrasjonsløsning. BACnet Object skal gis BACnet BTL-standard navn og skal gis logisk forklarende tekst på norsk (for eksempel: Temperatur tilluft, Vanntemperatur retur varmebatteri, - -)

BACnet Object Schedule og Calendar skal benyttes for tidsstyring, kreering av trend og alarmer med mer og skal visualiseres på SD-skjerm. Tidsstyring, alarm, trendkurver med mer skal betjenes via standardfunksjoner fremstilt på skjerm.

Testing og dokumentasjon

Krav til dokumentasjon er beskrevet i konkurransegrunnlagets del III C. Det etterfølgende kommer som tillegg og presisering av krav i konkurransegrunnlagets del III C.

Det skal utarbeides komplett dokumentasjon av automatikkanlegget som minimum inneholder:

• Hovedstrømskjema (må ses i sammenheng med dokumentasjon for tilhørende fordelinger 000.xxx)

• Styretrømsskjema inkl US (må ses i sammenheng med dokumentasjon for tilhørende fordelinger 000.xxx)

• Kabellister

• IO-liste

• Funksjonstabell

• Objektliste for kommunikasjon (EDE-fil)

• Grensesnittmatrise

• Test/sjekklister

Kabelliste skal inneholde oversikt over kabler fra/til/mellom US og feltutstyr og inneholde minimum:

• Id på fra utstyr inkl. klemmenummer og plassering (fordelings- eller system- eller romnummer)

• Id på til utstyr inkl. klemmenummer og plassering (fordelings- eller system- eller romnummer)

• Kabeltag (i samsvar med TFM)

• Kabeltype

• Kabelstørrelse (antall ledere og tverrsnitt)

IO-liste skal inneholde oversikt over i/o på US og hvilke signal som er tilkoblet og inneholde minimum:

• Id/Tag på US (og eventuelt modul på US)

• I/O type

• Id/Tag på utstyr og signal som er tilkoblet

• Måleområde og/eller signal betydning (ex. 4-20mA = 0-2 Bar, 1=på, 0=av)

Funksjonstabell skal inneholde oversikt komponenter (feltutstyr) i anlegget og inneholde minimum:

• Id/Tag på utstyret og beskrivende tekst

• Ansvarsforhold i forhold til levering, montering, kabling og funksjonsansvar

• Forsyningsspenning til utstyr samt effektbehov for kraftkrevende utstyr (motor, varmeelement etc.)

• Hva komponent er styrt av og forriglet mot

• Signalbehov til US

• Hvordan signal fra komponent skal behandles på sd-anlegg (visning, settpunkt, logging, alarmgrenser etc.)

Objektliste (EDE) for kommunikasjon skal vise alle objekter som er relevant å utveksle mellom US/US og US/sd-anlegg og skal minimum inneholde:

• ID på US som objektet er på

• Beskrivende entydig norsk tekst på hva objektet og verdier i objektet er/betyr

• Egenskap enhet skal være korrekt i forhold til objektets verdi

• EDE-filer for ade «Objects», «Object types», «State text», «Units» og «Unit text»

Grensesnittmatrise skal synliggjøre grensesnitt mellom system og skal minimum inneholde:

• Hvilke system grensesnittet gjelder for

• Hvilke signal og funksjon grensesnittet inneholder

• Ansvarsforholdet og fordeling av grensesnittet

Det skal utarbeides testlister som verifiserer installasjonen spesifisert i dokumentasjonen over samt funksjonsbeskrivelser. Testene skal utføres i faser:

• FAT, Fabrikktester

• MC, Mekanisk fullført

• SAT, Slutt-test

Fabrikktester (FAT)

Entreprenøren skal for alle sine systemer/produkter gjennomføre interne produktkontroller i samsvar med egne standarder rutiner. For standard utprøvde produkter fremlegges dokumentasjon på gjennomført produktkontroll. For alle systemløsninger samt produkter som inneholder betydelig grad av utvikling og bygging i laboratorium eller på fabrikk, skal det gjennomføres formelle FAT-tester hvor Byggherren skal kunne delta. Omfang av hvilke FAT- tester som skal utføres skal faststilles i samarbeide med Byggherren etter kontraktsinngåelse og oppstart montasje/bygging.

For de deler som det skal gjennomføres formell FAT på, skal dette utføres i overensstemmelse med den FAT-spesifikasjon som Byggherren og Entreprenøren er blitt enig om.

Byggherren kan velge å overvære testen, og skal varsles i god tid, minimum fire uker før fabrikktest skal finne sted. FAT skal som minimum omfatte:

• Funksjonsprøving av utstyr

• Simulering av ulike feilsituasjoner

• Kontroll av systemoppbygging

• Drift og overvåkning

• Belastningsprøver

FAT kan gjennomføres på fabrikk eller i Entreprenørens testlaboratorium. Resultatet skal være dokumentert i testrapporter som skal oversendes Byggherren snarest etter at en FAT- test er utført. Byggherren vil signere testprotokollen, med dette fritar ikke Entreprenøren fra å levere iht. kontraktens krav/spesifikasjoner og innehold.

Mekanisk fullført – MC (Mechanical complete)

Anlegget defineres som mekanisk fullført (MC) når all fysisk montasje er utført:

• aktuelle sjekklister iht. aktivitetsorientert kontrollplan

• all egenkontroll er gjennomført og dokumentert

• ivaretagelse og dokumentasjon av systemtekniske grensesnitt er utført

• endelig as-built dokumentasjon foreligger.

All dokumentasjon skal kunne fremvises Byggherren på forespørsel. Gjennomført MC resulterer i at anlegget er klart for igangkjøring. Entreprenørens produksjonsplan skal inkludere aktiviteter for gjennomføring av arbeidet med MC for de ulike anlegg/områder. Planen skal benyttes til å rapportere status på MC-arbeidet.

Slutt-test (SAT)

Hensikten med SAT er å dokumentere ovenfor Byggherren at kontraktens krav, de enkelte tekniske anlegg og kombinasjoner av disse, på tvers av disipliner og etasjer er oppfylt og kan utsettes for belastninger og utfordringer som kan bekrefte at de er ferdige slik at prøvedrift kan startes. Entreprenøren har ansvar for å utføre SAT på alt utstyr han har levert.

Som et minimum skal følgende punkter gjennomgås som en del av SAT:

• Komplett funksjons- og kapasitetskontroll av alle systemer (enkelt leveranse eller et system, men kan også omfatte flere systemer og / eller test av grensesnitt mellom systemer), med en belastning tilsvarende normal produksjon/drift.

• Kontroll av spesifikasjonskrav i kontrakt

• Kontroll av skilting og merking av komponenter

• Verifisering av alle grensesnitt

• Simulering av alle feilsituasjoner

• Teknisk dokumentasjon

Entreprenøren må selv holde nødvendig personell, forbruksmateriell, materiell, instrumenter eller utstyr som entreprenøren mener er nødvendig for å gjennomføre testen.

Entreprenøren skal utarbeide en testplan / testsomfang for Byggherren hvor alle SAT-tester er spesifisert og tilhørende planlagt tidspunkt for gjennomføring er angitt. Testplanen skal også benyttes til å rapportere status på test arbeidet mht. utførte og godkjente tester og ev. forsinkelser.

Representant(er) fra Byggherren og driftsorganisasjon skal ha rett til å overvære alle SAT- tester. Innkalling til SAT skal sendes ut i god tid inklusive dokumentasjon av (1) når og hvor testen skal utføres (testplan), (2) hva som skal testes (test beskrivelse), og (3) hvordan testene skal gjennomføres (test prosedyre).

Byggherren har rett til å underkjenne gjennomføringen av testen på grunnlag av manglende innehold eller resultater. Dersom byggherren signerer/aksepterer testen, er dette kun en bevitnelse av deltagelse og/eller gjennomføring. En gjennomført og akseptert SAT fritar ikke Entreprenøren fra å levere iht. kontraktens krav og innehold.

Alle tester skal gjennomføres på bakgrunn av en akseptert testprosedyre. Denne skal som minimum inneholde beskrivelse av:

• Formål med testen

• Omfang av testen

• Beskrivelse av grensesnitt

• Forberedelse til testen og nødvendig utstyr og fasiliteter

• Gjennomføring av testen

• Forventede resultater

• Akseptkriterier

• Deltagere

Etter at tester er gjennomført skal Entreprenøren sammenstille resultatene fra testen i egen rapport. Uregelmessigheter/avvik som blir registrert skal behandles særskilt, eventuelt i egen rapport med beskrivelse av årsak, korrigerende tiltak, forslag til ny test etc.

For mangler som er til vesentlig hinder for bruk av relevante deler av leveransen, skal utbedring igangsettes uten grunnet opphold.

Avsluttet SAT med akseptabelt og godkjent resultat betyr at perioden idriftsettelse fasen kan påbegynnes og systemet/ systemene er godkjent for bruk i prøvedrift.

58 Hjelpearbeider for Tele og Automatisering ‌

Bygningsmessige hjelpearbeider for tele og automatisering inkluderer graving, gjenfylling, kummer, utsparinger, hullboring, gjenstøping, branntetting, maling, spikerslag for utstyr, taktekking rundt gjennomføringer etc.

6 ANDRE INSTALLASJONER ‌

Det inngår ingen installasjoner under dette kapittel.

7 UTOMHUSARBEIDER ‌

PRISOPPSTILLINGSSKJEMA

71 Utomhus kr

72 Utendørs konstruksjoner kr

73 Utendørs VVS kr

74 Utendørs Elkraft og tele kr

76 Veier og plasser kr

77 Grøntanlegg kr

SUM UTOMHUS (Overføres prisskjema del I) kr

70 Generelt ‌

Det skal medtas alle nødvendige utendørsarbeider; tilkobling til offentlig infrastruktur, opparbeidelse av utomhusarealer, drenering m.m.

Kapittel 7 Utomhusarbeider angir de krav som stilles til utomhusarealene, både når det gjelder utarbeidelse av plan- og tegningsmateriale og opparbeidelse.

Alle kostnader knyttet til opparbeidelse av utomhusanlegget inklusive nødvendige rivearbeider i henhold til denne beskrivelsen, samt vedlagte planmateriale, skal inngå tilbudet.

Generelt skal alle flater for sitteplasser, stier osv. bygges slik at det ikke er høydeforskjeller mellom ulike belegg.

71 Utomhus Omfang ‌‌

Punktet omfatter arbeid fra og med ferdig grovplanert terreng. Tilpasning til eksisterende terreng skal inngå. Det skal etableres fall fra bygg langs alle fasader, min 1:50 tre meter ut fra vegg. Ved fasader skal ferdig planert terreng ligge 15 cm under uk panel.

Det skal etableres trinnfri adkomst til boligene ved hovedinngang.

Punktet omfatter i tillegg nødvendig nedskjæring og bortkjøring av vegetasjon og trær, samt andre utendørs elementer som ikke inngår i ferdig utomhusanlegg. Det skal tas vare på så mye som mulig av eksisterende terreng og vegetasjon.

Spesielle krav til materialer og utførelse

Det skal settes opp beskyttelse av eksisterende vegetasjon som skal bevares. Det skal ikke kjøres med tunge maskiner over rotsonen, og det skal ikke lagres byggematerialer eller masser rundt trærne. Stammen skal beskyttes med for eksempel et plankegjerde. Det må ikke spikres inn i stammen. Røtter skal beskjæres, ikke rives av, og synlige sår skal renskjæres med sag.

72 Utendørs konstruksjoner Omfang ‌‌

Punktet omfatter utførelse av alle utvendige konstruksjoner, men i hovedsak, bygg 3 garasje, inkludert nærvarmesentral som er en egen del inkludert i garasjen, men beskrevet mer spesifikt i dette kapitlet.

Se: 10249686-01_A2001001E01_Situasjonsplan, og 10249686-02 A2002002E01 - Garasjer, Plan, Snitt, Fasade.

Garasje – Generelle krav

Følgende innredning i garasjene:

- Bygg 3 skal ha 14 låsbare boder og seks garasjeplasser hvor en er HCP.

- Nærvarmesentral plasseres i Bygg 3, Se tegninger

Garasjer må knyttes opp mot boliger og tydeliggjøres, spesielt med tanke på tilgjengelige boenheter på plan 1. og HCP parkering. HCP kan ikke knyttes til boenheter på plan 2.

Garasjer - Grunn og fundamenter

Grunn og fundamenter for garasje skal følge føringer for Boligene gitt Kap 21 Grunn og Fundamenter.

Totalentreprenør står fritt til å velge fundamenteringsmetode som reflekterer grunnforholdene. Fundamenter og gulv på grunn isoleres i henhold til forskriftenes anvisninger for området.

Gulv i garasje skal utføres i betong. Fall på gulv skal utføres med 1:100 fall mot port, og under portene lokalt fall på 1:50, samt godt fall foran port. Innvendig bod i bakkant av garasje støpes med horisontalt gulv, og med en oppkant på ca. 100mm opp til gulvet. Det skal ikke være sluk i garasjene.

Betongplate utføres som randforsterket plate. Ringmur i høyde 25 cm av leca med sammenhengende bunnsvill i overkant. Vindforankring føres ned til betongplate. Kjøresterk stålvinkel i portåpning.

Garasjer - Bæresystem

Garasjene er enkle trebygninger med sperretak eller tretakstoler. Garasjer med tilhørende boder oppføres med bæresystem av tre.

Garasjer - Yttervegg

Yttervegg garasje utføres som uisolert bindingsverksvegg, med lik kledning og montering som kledning på hovedbygget. Utvendig kledning skal være ubehandlet Thermowood furu. Må monteres i iht. leverandørens anvisning.

Yttervegg skal ha vindtetting med teipede 9.5mm GU plate utenpå stender. Innvendig kledning på alle vegger i garasje og bodvegger er 18mm OSB.

Garasjeporter Xxxxxxx leddport med panelstruktur, laget av robust stålblikk. Type: ’Crawford g60Style’ eller tilsv. Porten skal også kunne åpnes manuelt fra innsiden. Farge: Byggherren skal kunne velge RAL- farge fritt.

Bredde på port: 25M (13 stk.) 35M (1 stk. - HC plass)

Garasjer - Innervegg

Det skal ikke etableres innvendige vegger i garasjene, kun vegger mellom boder internt, og mellom boder og garasjerom, disse kles i 18mm OSB.

Låsbare boddører kan løses med hengslede 18mm OSB plater og hengelås eller tilsvarende.

Garasjer - Yttertak

Taktekking av asfaltpapp av god kvalitet. Beslag, renner og nedløp skal være i lakkert stål, farge som hovedbygg. Det skal dokumenteres at de valgte rennene og nedløp ikke reager kjemisk med vannavrenningen fra papptaket eller med impregnering kledning. Det medtas snøstopper på takflater hvor dette er fare for ras, kfr. NBI 525.931.

Takkonstruksjonen skal dimensjoneres for snølast i hht gjeldende forskrift.

Garasje - Elkraft

Det skal medtas rør i grøft fra hver boenhet sitt sikringsskap til garasje med følgende fordeling:

• Et rør for strøm for belysning, utelys og stikk i garasje føres til sikringsskap i tilhørende leilighet.

• Et rør til el-bil (11kw per lader, 1 i hvert garasjeløp med mulighet for samtidig lastkontroll mellom alle ladere i garasjen)

Til ene garasjen medtas det elektrisk portåpner. Denne skal være komplett levert og montert med styring via åpne/lukke knapp.

For HCP må det rørene trekkes spesifikt til en bolig i plan 1.

Nærvarmesentral - Generelt

Det skal oppføres en nærvarmesentral plassert i Bygg 3. Nærvarmesentralen skal være frostri og låsbar. Utformes lik garasje med unntak av at rommet skal være isolert tilstrekkelig for å være frostfritt.

Kommentert [SE1]: @Xxxxxx, Xxxx Xxxxx - kan du oppdatere primissrapport til å inkludere nærvarmesentral? Denne skal være isolert til frostfritt. Xxxxx kan bistå med info hvis det er nødvendig.

Nærvarmesentral - Grunn og fundamenter Det vises til kapitler for garasje for dimensjonering. Totalentreprenøren må vurdere om det må tilleggsisoleres for å holde rommet frostfritt‌

Nærvarmesentral - Bæresystem

Det vises til kapitler for garasje for dimensjonering.

Nærvarmesentral - Yttervegg

Yttervegg nærvarmesentral utføres som isolert bindingsverksvegg, med lik kledning og montering som kledning på hovedbygget. Utvendig kledning skal være ubehandlet Thermowood furu. Må monteres i iht. leverandørens anvisning.

Yttervegg skal ha vindtetting med teipede 9.5mm GU plate utenpå stender. Isolasjon mellom stendere med dampsperre mellom innvendig kledning og isolasjon. Innvendig kledning på alle vegger er 18mm OSB.

Dør: M10 tredør. Døren skal ha tilsvarende farge, kvalitet og utførelse som hovedhusene.

Nærvarmesentral - Innervegg

Det skal ikke etableres innvendige vegger i nærvarmesentralen,

Nærvarmesentral - Yttertak

Det vises til kapitler for garasje for dimensjonering.

Nærvarmesentral - Elkraft

Det monteres hovedtavle som kapslet skap i nærvarmesentralen. Avklaring mot Arva, og koordinering for strømforsyning og abonnement skal medregnes i denne post.

Det etableres egne målere for å logge elektrisk forbruk som skal overføres til forsvarsbygg energioppfølgingssystem.

Alle fordelinger skal være dimensjonert for minimum kapasitetsøkning på 30%, samt 30% kapasitetsøkning pr. horisontal stigekabel.

Forsyningsanlegget skal deles inn i måleområder etter energiposter i NS3031 (kap. 6, tabell 5), og inkluderes i oppdragsgivers EOS system. Oppdeling og seksjonering av hovedfordeling/underfordelinger må ivareta dette.

Det medtas kursopplegg til varmeanlegg. Automatikk og tilknytning til SD iht kap 56. Alle tavler skal leveres med tavle- og kablingsskjema og det skal monteres systemskjema på tavlens front. Systemskjemaet skal vise hvilke tekniske systemer som forsynes og betjenes av tavla. Her skal ikke etableres lysdioder, men systemene i skjemaet skal være likt tilsvarende systembilder i SD-anlegget.

Se Forsvarsbyggs prosjekteringsveileder for oppbygging og krav til tavle.

I alle tavler skal det ved siden av hovedsikringsbryteren settes av egen plass for hovedsikringsbryter merket «Hoved inntak fra Reservestrømaggregat». Slik tilrettelegging i tavle for UPS tilkopling fra reservestrømanlegg skal være inkludert. Inntaket i fordelingene skal tilpasses bygningens system for strømforsyning og skal utstyres med 3-polet låsbar lastbryter for 400V TN-nett.

Det skal leveres belysning som dimensjoneres etter gjeldende standarder, leverandørs retningslinjer og «lyskulturs» publikasjoner. Det skal leveres et anlegg med god romtilpasning og med tilstrekkelig funksjonalitet og fleksibilitet.

Valg av armaturer må tilpasses bruk og plassering, styring via AV/PÅ bryter på vegg.

Nærvarmesentral - Teleteknisk

Det skal etableres trekkerør 3x40mm fra Seterun frem til teknisk bygg. Trase skal samkjøres med VA. Rør avsluttes i trekkekum 1m fra veggen på Setertun. Nøyaktig plassering avklares med Forsvarsbygg. Krav til trekkekum og IKT iht til «CYFOR Kabling- og dokumentasjonshandbok»

Inntakskablene føres inn og termineres i bygningsfordeler (lukket stativ/skap). Alle nødvendig termineringsutstyr i begge ender av inntakskablene skal inkluderes i leveransen. Til parkabel anvendes LSA-plinter med overspenningsvern. For fiber benyttes patchepaneler med dupleks LC- konnektorer. Koaksialkabler anvender F-konnektorer direkte på utstyrsenheter.

Totalentreprenøren skal forsikre seg om at han anvender inntakskablene med de samme kvaliteter og dimensjoner mht transmisjonsegenskaper, tverrsnitt, antall par og ledere som utendørskablene.

Fra inntaksskap skal kabler distribueres videre til automatikkanlegg.

Alle kostnader for Totalentreprenøren for avklaring og koordinering skal medregnes i denne post. Eksklusive tilknytningsavgift/anleggsbidrag.

73 Utendørs VVS ‌

73.1 Vann- og avløpsledninger Generelt ‌

Totalentreprenøren har det hele og fulle ansvar for at prosjektering og utførelse blir gjort iht. gjeldende lover og forskrifter, relevante norske standarder, relevante VA/Miljø-blad, kommunens VA-norm og Del III-E2 Prosjekteringskrav for bygg og anlegg i Forsvarsbygg.

Nødvendige tillatelser må innhentes før tiltak på kommunalt anlegg. All infrastruktur må koordineres internt i prosjektet, med eksisterende og planlagt infrastruktur ellers i området, samt med eventuelle øvrige byggeprosjekter. Føringsveier for VA-traséer må koordineres med traséer for fjernvarme og elektro med tanke på felles grøfter og krysninger.

Alt VA-anlegg skal legges på frostfritt dyp, antatt 2,7 meter, tilpasses lokale forhold og erfaringer. Ved behov for ytterligere frostsikring skal det fortrinnsvis benyttes plateisolasjon.

Grensesnitt mellom innendørs og utendørs VVS settes til 1 meter utenfor veggliv med mindre annet er spesielt angitt. Ledningsdimensjoner i grensesnittet og dimensjonerende mengder og belastninger går fram av kapittel 3.

Omfang

Eksisterende VA-anlegg i Brinkenveien er kommunalt og etablert som separatsystem. Dimensjoner på eksisterende ledninger er:

- Vannledning 150 SJK

- Spillvannsledning 225 BMU

- Overvannsledning 225 BMU

I forbindelse med at det legges nye ledninger for fjernvarme i Brinkenveien (se avsnitt 73.2), skal eksisterende ledningsnett for VA skiftes ut på den samme strekningen. Skissen under viser eksisterende situasjon og området som skal rehabiliteres (omrammet med blå strek).

<.. image(A map of a town Description automatically generated) removed ..>

Eksisterende VA-anlegg og strekning som skal rehabiliteres

Markert strekning er ca. 250 m lang. Rehabiliteringen skal omfatte nye ledninger for vann, avløp og overvann og inkludere blant annet nye kummer, midlertidig forsyning til berørte abonnenter, tilknytning av eksisterende anlegg og istandsetting av berørte arealer.

Nytt ledningsanlegg dimensjoneres, planlegges og utføres i samråd med Bardu kommune som lednings-eier og skal være forberedt for kommende etableringer.

For nye bygninger skal det etableres stikkledninger for vann, spillvann og overvann til det nye ledningsanlegget. Stikkledningene tilknyttes i kum. Sannsynlige tilknytningspunkter for bygningene er vist på vedlagte situasjonsplan tegning A2001001.

Stikkledninger avsluttes mot bygningene med sandfang på overvann og stake-/spylegren på spillvann. Stikkledninger for vann avsluttes med stoppekran for hvert inntak.

Vannledningsnettet er etablert som ringledning og kapasiteten er antatt god. Dette må kontrolleres i forbindelse med detaljprosjekteringen og vurderes med tanke på brannvannsdekningen, se kapittel 3. Alle vannkummer skal utstyres med brannventil.

Det skal etableres nødvendige sluker og sandfang for å ivareta avrenning fra veier, plasser og tette flater. Alle sluker og sandfang tilknyttes overvannssystemet. Alt overvann skal tilkobles overvannsledning via sandfang.

Tegninger

Plan- og profiltegninger for VA-anleggene skal utarbeides i målestokk 1:500/1:100, kumtegninger og øvrige nødvendige detaljtegninger utarbeides i målestokk 1:50/1:20. Tegninger overleveres byggherren i dwg-format og pdf i tillegg til papirkopier i FDV- instruksen.

Ledningsmateriale

Vannledninger utføres i PE 100 SDR 11. Spillvannsledninger utføres i PVC SN 8. Overvannsledninger utføres i PVC SN 8.

73.2 Fjernvarme

Generelt:

Fjernvarmeanlegg til nye boliger i Brinkenveien 6, 8 og 12. Totalt 22 leiligheter. Dette prosjektet omfatter Xxxxxxxxxxxx 0 xx 0, men alle arbeider med fjernvarme,

nærvarmesentral osv. skal være dimensjoner for Brinkenveien 6, 8 og 12 samt fremtidig utvidelse, dvs. total 50 leiligheter.

Dimisjoners for 22 stk + fremtidig utvidelse: 22+28 = 50 leiligheter.

Følgende anlegg medtas i 73.2 Fjernvarme.

Fjernvarme:

Nye fjernvarmerør tilknyttes eksisterende fjernvarmeanlegg i krysset Brinkenveien / Infanteriveien. Fjernvarmerør føres i vei frem til nærvarmesentral plassert som eget bygg/i garasje beregnet for 10 biler. Xxxxxxxxxxxx 00 (garasjene er opsjon).

Alle fjernvarmerør, rørdeler og utstyr knyttet til det utvendige rørnettet skal prosjekteres, bygges og dokumenteres iht. NS 13480- Metalliske Industrielle rørsystemer, og trykkdirektivet PED 2014/68/EU (Forskrift om trykkpåkjent utstyr).

Nærvarmesentral:

Nærvarmesentral kommer i eget bygg. Se egen beskrivelse / post.

Nærvarmerør fra nærvarmesentral til fordelerkum ved hvert bygg:

Nærvarmerør føres fra nærvarmesentralen til Brinkenveien 6, 8, 12 samt til fremtidig utvidelse.

Rørene avsluttes i kum med fordeler for kurser til leilighetene i Xxxxxxxxxxxx 0 xx 0. For Brinkenveien 12 plasseres kum slik at den ikke er til hinder når bygget skal bygges. (senere byggetrinn).

Fremtidig utvidelse med 26 leiligheter. Rørene føres over vei hvor inspeksjonskum plasseres, rørene plugges i kum for fremtidig tilknytning.

Nærvarmerør kan utføres med preisolerte PEX varmerør PN10 eller preisolerte stål fjernvarmerør.

Fordelerkum ved Brinkenveien 6, 8 og 12.

Kummer med kjøresterkt tett lokk, drenering i bunn, stige. Kumstørrelse slik at det er god adkomst til fordeler i kummen.

Rørfordeler i kum:

Rørfordeler i rustfritt materiale, isoleres.

Avstengingsventiler på alle kurser til leilighetene. Kuleventiler i syrefast rustfritt stål. Kursene merkes med plastskilt og leilighetsnr.

Manuell lufting.

Nærvarmerør fra fordelerkum og inn til boligene.

Nærvarmerør fra fordeler i kum og inn til fordelerskap i leilighetene plan 1 kan utføres med preisolerte PEX varmerør PN10.

Kum for fremtidig utvidelse med 28 leiligheter.

Inspeksjonskum hvor nærvarmerør avsluttes / plugges. Fremtidig tiknytning. Monteres på østside av Brinkenveien.

Generell krav

Ved prosjektering og utførelse av fjernvarmeanlegg skal følgende kravdokumenter/offentlige forskrifter- veiledninger gjelde:

• Forsvarsbygg dokument “Prosjekteringskrav for bygg og anlegg i Forsvarsbygg”. Nyeste utgave, 2022.

• Forsvarsbygg dokument "Krav til innmåling"

• Kommunale og andre stedsvise krav

• NS-EN 253 – Fjernvarmerør - Preisolerte rørsystemer for direkte nedgravd fjernvarmenett – Rørsystem av stålrør med varmeisolasjon av polyuretan og utvendig mantling av polyetylen.

• NS-EN 448 – Fjernvarmerør - Preisolerte rørsystemer for direkte nedgravd fjernvarmenett – Rørdeler til fjernvarmerør av stål med varmeisolasjon av polyuretan og utvendig mantling av polyetylen.

• NS-EN 488 – Fjernvarmerør - Preisolerte rørsystemer for direkte nedgravd fjernvarmenett – Stålventiler for fjernvarmerør av stål med varmeisolasjon av polyuretan og utvendig mantling av polyetylen.

• NS-EN 489 – Fjernvarmerør - Preisolerte rørsystemer for direkte nedgravd fjernvarmenett –

Sammenføyning for fjernvarmerør av stål med varmeisolasjon av polyuretan og utvendig mantling av

polyetylen.

• NS-EN 13941 - Dimensjonering og installering av preisolerte rørsystemer for fjernvarme.

• SSG 7000 og underliggende standarder

• Rørleverandørens manual for konstruksjon og legging av fjernvarmeledninger.

• NS-EN ISO 9606 – Godkjenning av sveisere - Smeltesveising - Del 1: Stål

• NS-EN ISO 5817 – Sveising – Smeltesveiste forbindelser i stål, nikkel, titan og deres legeringer

• NS-EN ISO 17636-1 og NS-EN ISO 17636-2 – Ikke-destruktiv prøving av sveiser

• NS 152:1973 - Trykk- og temperaturgrenser for rør, rørdeler og armatur - Ferrittiske materialer

Dimensjoneringsforutsetninger primærside:

• Trykklasse: Min. PN16

• Konstruksjonstemperatur: 95°C

• Maks trykkfall i rør: 100 Pa/meter

• Preisolerte stålrør benyttes.

Dimensjoneringsforutsetninger sekundær:

• Trykklasse: Min. PN10

• Konstruksjonstemperatur: 75°C

• Maks trykkfall i rør: 150 Pa/meter

• Preisolerte PEX fjernvarmerør kan benyttes.

All rørføring skal vurderes med tanke på termisk ekspansjon, trykk og vektbelastning. Hvis nødvendig skal styringer og fastpunkt prosjekteres. Ved dimensjoner fra DN50 og opp skal beregninger dokumenteres.

Rørsupport skal være iht. SSG7000, og underliggende standarder.

Sveising av fjernvarmerør og rørdeler:

Entreprenøren skal dokumentere de nødvendige sveiseprosedyrer og at utførende personell er sertifisert i

henhold til gjeldende krav i forkant av utførelse. Alle rør, deler og utstyr skal rengjøres for sveiseperler, slagg,

sand og andre urenheter.

Det skal settes opp sveiseliste med følgende dokumentasjon:

• Gyldige sveisesertifikater for sveisere

• Sveiseprosedyrer som benyttes

Sveiseliste skal godkjennes av byggherre før arbeidene påbegynnes

Røntgenkontroll:

Det skal utføres røntgenkontroll av sveisede stålrørledninger som hører til primærside av kundesentral. Røntgenkontrollen skal utføres i henhold til NS-EN 5579 og NS-EN ISO 17636-1 og -2. Røntgenkontroll skal utføres av personell sertifisert av akkreditert sertifiseringsorgan. Det skal tas røntgenkontroll av sveisesømmene i hele sin lengde. Kontrollen skal omfatte minimum 10 % av sveisene og for sveiser som ikke er rykkprøvd/tetthetsprøvd 50 %. For hver ny sveiser skal det kontrolleres 1 av de 3 første sveisene til denne på hvert nytt anlegg.

Min 2 stk. per sentral. Kontrollinstansen velger selv sveis. Ved

røntgenkontroll skal sveisene være innenfor kvalitetsnivå B i NS-EN ISO 5817:2014. Den radiografiske rapporten skal inneholde informasjon til å verifisere kvalitetsnivået på utførelsen av de prøvede sveisene. Rapporten skal oversendes til Byggherre så snart den foreligger og senest en uke etter kontrollen ble utført.

Trykkprøving:

Prøvetrykk skal være 1,43 ganger konstruksjonstrykket (16bar(g)). Det trykkprøves med vann, f.eks. fra råvannsnettet.

Rapport fra trykkprøving /tetthetsprøving og rensing skal som minimum inneholde:

• Stedsbeskrivelse

• Beskrivelse av rørstrekk som har blitt prøvd/renset.

• Prøvetrykk

• Holdetid for prøving

Stengeventiler:

Det skal benyttes kuleventiler med sveiseender

Lufting:

Høypunkt i varmesentralen skal ha manuelt luftepunkt. DN15 lufteledning med stengeventil og plugg.

Traseer skal koordineres mot, og godkjennes av byggherre. Føringsveier for fjernvarme må koordineres med traséer for VA og elektro med tanke på felles grøfter og krysninger.

Fjernvarmeledning legges iht. “Generell typetegning for grøftesnitt fjernvarme” , men minste overdekning skal være 800mm grunnet belastning/vibrasjoner fra tung trafikk. Hvis ledningene skal legges grunnere må forsterkningsplate vurderes.

All nødvendige grave- og ryddearbeider skal medtas. Eksterne masser, og transport av eksterne masser medtas her. Komprimering iht. NS 3458. Opprinnelig vekstjordlag langs

trase reetableres. Fiberduk i traubunn og trekkerør iht. Grøftesnitt.

Følgende skal også medtas:

• Eksisterende veier har grusdekke.

• Opplasting, transport og deponering av overskuddsmasser og overskuddsmateriell. Leveres til godkjent deponi. Levering- og behandlingsavgift medtas også.

• Påvisning av infrastruktur

• Kryssinger av infrastruktur

• Oppfylling av fjernvarmeledning

• Varselnett med søketråd over fjernvarmerør

• Innmåling av fjernvarmerør

• Rensing av ny fjernvarmeledning før den settes i drift

• Tetthetsprøving av anlegg med luft

• Kobling av alarmtråder

• Radiografisk kontroll av sveisede stålrørledninger

• Koordinering mot byggherre og fjernvarme leverandør ved nedtapping, oppfylling, og utkobling/innkobling av leirens fjernvarmeanlegg, samt innmelding av forventet effektbehov. For tilknytning skal bestemmelser fra fjernvarmeleverandøren følges.

• Skolinger

• Skumputer

• Vannlensing av grøft og snømåking

• Sluttdokumentasjon

Referanser

Entreprenøren og/eller underentreprenører skal ha referanser fra tre tidligere prosjekter med montasje av fjernvarmerør utvendig i grøft. Det skal opplyses om referansepersoner og kontaktdata.

Rørarbeider

Alle preisolerte fjernvarmerør, rørdeler og utstyr tilknyttet det utvendige rørnettet skal prosjekteres og legges/bygges i henhold til NS-EN 13941. Fjernvarmeledningens ekspansjon skal beregnes og det skal etableres tekniske løsninger som opptar ekspansjonsbevegelser slik at rørspenninger er innenfor leverandørens krav.

Rør skal løftes og behandles iht. leverandørens krav. Fleksibel bøying av rør i grøft skal utføres med spesialverktøy iht. rørleverandørens krav. Retningsendringer i nedgravde fjernvarmerør skal i utgangspunktet kun skje med 80-100° bend, eller buerør/bøying av rør i grøft. Skråskjæringer skal unngås.

Rørender skal under arbeidets gang beskyttes med propper eller bunner. Entreprenøren er ansvarlig for at alle rør og rørdeler er fri for forurensninger, og at isolasjonen er fri for fukt.

Muffing

Det skal benyttes BX muffer med PUR halvskåler. Alle muffer skal være dobbelttettende, vanntette og kunne stå imot grunnvannstrykk. Muffemontør(isolatør) skal være sertifisert i henhold til rørleverandørens krav. Entreprenør skal dokumentere sertifisering og prosedyrer i forkant av utførelse. Muffene skal monteres og kontrolleres i henhold til rørleverandørens anvisninger. Alle muffer skal kontrolleres visuelt og tetthetsprøves iht. leverandørens kontrollkrav.

Eventuelt vått skum i rørender skjæres bort før muffing. Entreprenøren skal kunne dokumentere prosedyre

for håndtering, installasjon, og typespesifikk test for verifikasjon av tetthet for ferdig montert rørmuffe.

Fuktovervåking

Fuktovervåkingssystemet består av alarmtråder i de preisolerte fjernvarmerørene og overvåkingsenheten som disse trådene er koblet opp mot. Alarmtrådene I fjernvarmerørene skal skjøtes på alarmtråder I eksisterende anlegg. Det er viktig at tur –og retur tråd, skjøtes på rett tur –og retur tråd på eksisterende anlegg. For et eksempel på en alarmtrådtegning, se tegning 241214 i Fortums kravspesifikasjon “Instruks for fjernvarmeutbygging” utgave april 2021.

Alle preisolerte stål rør skal tilkobles et fuktovervåkingssystem. Overvåkingstrådene skal ligge 15 mm fra stålrøret, i posisjon ca. kl. 10 og 14, og ha overskytende lengde ved enden av kappe på stålrøret på minimum 220 mm.

Overvåkingstrådene skal ha et tverrsnitt på 1,5 mm2. Alarmtråden rengjøres og pusses med smergelpapir før sammenkobling. Alle skjøter på alarmtrådene skal skjøtes med egnede skjøtestykker, som monteres med egnet momenttang. Alarmtråder skal ligge i samme avstand fra stålrøret i muffen som i det prefabrikkerte røret.

Distanseklosser skal benyttes.

Er ikke annet angitt skal tråder rundkobles i rørender og innføring til bygg. Den uisolerte tråden skal

isoleres med krympbar isoleringshylse, isolert fleksislange eller ved bruk av distanseklosser for alarmtråd, slik at det ikke er kontakt mellom alarmtråder og stål eller mantling. For innføring til bygg skal tråden kobles slik at trådene blir tilgjengelig på utsiden av etterisolerte rør. Det skal også etableres et jordingspunkt på fjernvarmerøret. For illustrasjon, se tegning 130-207860 i vedlegg i Fortums kravspesifikasjon “Instruks for fjernvarmeutbygging” utgave april 2021.

Kontroll av isolasjonsmotstand og trådmotstand skal foretas i hver seksjon ferdig forlagte rør etter skumming av muffeskjøt. For kontrollmåling av isolasjonsmotstand skal det benyttes megger med prøvespenning 250 V, 500 V eller 1000 V. Trådmotstanden skal ligge mellom 1,1

– 1,3 Ω per 100 meter tråd. Isolasjonsmotstanden på nyanlegget skal være over 50MΩ,

uavhengig av rørlengde. Omfylling av rør der avvik er registrert skal ikke skje uten godkjennelse fra Forsvarsbyggs byggeleder.

Før overlevering skal entreprenøren gjøre kontrollmålinger på nytt alarmtrådnett for å kvalitetssikre muffe-jobbene, og alarmtrådene:

• Måle trådresistansen for hver muffe

• Isolasjonsteste/megge hele sitt nye anlegg, fra tilkoblingspunktet/anboringspunktet

• Måle totale trådresistans på hele det nye alarmtrådnettet

• Måle totale lengden på alarmtråden til det nye anlegget med TDR/pulsreflektormeter. I rapporten skal fra-til punktene oppgis. Ved anlegg hvor det er flere kundesentraler, skal avstanden fra et

referansepunkt til hver av kundesentralene oppgis

Rapport fuktovervåkning skal oversendes byggeleder innen tre (3) virkedager og vedlegges sluttdokumentasjon

Fiberduk i grøft

Det skal legges fiberduk i traubunn og som brettes rundt omfyllingsmasser med 500mm overlapp. Det skal være fiberduk mellom omfylling og gjenfylling. Fiberduk skal være i bruksklasse III, (220 g/m2). Største steinstørrelse mot duk er 150 mm.

Varselnett

Varselnettet skal ha lilla farge med bredde 0,5 m og merkes med FJERNVARME. Legges over tur og retur, en over hvert rør. Se typetegning grøftesnitt (vedlegg). Skal ha søketråd.

Rensing av fjernvarmeledning

Renseplugg skal ikke skade rørene innvendig. Vann skal ikke benyttes uten godkjennelse fra Forsvarsbyggs byggeleder. Rapport for rensing/rengjøring skal oversendes byggeleder innen 3 virkedager og vedlegges sluttdokumentasjon.

Tetthetsprøving av fjernvarmeledninger

Benyttes luft, 0,2bar, iht. NS 13480-5. Tetthetsprøvingens varighet skal være min. 60 min, trykket skal holdes stabilt i hele prøveperioden. Manometer skal være sertifisert og kalibrert med tilpasset skalering for trykkvisning under 0,25 bar over atmosfæretrykk. Tidspunktet for alle tetthetsprøvinger skal varsles til Forsvarsbyggs byggeleder, slik at denne kan delta. Alle sveiseskjøter skal kontrolleres med såpevann eller egnet spray.

FDV/Sluttdokumentasjon:

Det skal leveres en digital perm som inneholder følgende:

• Som-bygget tegninger xxxxxxxxxx

• Xxxxxxxxxxxxxxxxxx

• Adresseliste og kontaktinformasjon for entreprenør, underentreprenører og underleverandører

• Lister over levert materiell samt leverandørinformasjon

• Sertifikater, spesifikasjoner, bruks- og vedlikeholdsinformasjon

• Sveiseprosedyrer og sveisesertifikater

• Rapporter fra røntgenkontroll av sveiser, tegninger med mark-up, isotegning med sveiseinitialer

• Rapport for utført rensing av rørledningene

• Rapport for tetthetsprøving av rørledningene

• Alarmtråd og mufferapport (eksempel finnes i Fortum’s kravspesifikasjon “Instruks for fjernvarmeutbygging”, side 42 og 43).

• Bilder av grøfta før graving og før igjenfylling, samt etter asfaltering

Det skal også leveres:

• Innmålingsdata iht. Forsvarsbyggs dokument "krav til innmåling"

Kundesentral nærvarme:

Det skal leveres og monteres pre-fabrikkerte nærvarmesentral med trykklasse PN16, og konstruksjonstemperatur minimum 95°C. Nærvarmesentralen plasseres i teknisk rom i tilknytning til garasjeanlegget, Xxxxxxxxxxxx 00.

Nærvarmesentralen skal leveres, planlegges, monteres og dokumenteres iht. NS 13480 - Metalliske Industrielle rørsystemer, og trykkdirektivet PED 2014/68/EU (Forskrift om trykkpåkjent utstyr). Sentralen leveres med komplett CE-merking.

Totalt trykkfall over hele kundesentralens primærside skal være maks 80 kPa. Dette inkluderer vekslere, reguleringsventil, filter, ventiler, rør, bend og energimåler.

Ved valg av varmeveksler skal det gis et påslag på 10 % på dimensjonerende effekt pga. mulig smussbelegg på heteflaten over tid.

Reguleringsventil skal ha tilstrekkelig autoritet til å oppnå stabil regulering i hele reguleringsområdet, og skal derfor dimensjoneres for å utnytte tilgjengelig differansetrykk over sentral, hensyntatt øvrige komponenter i systemet. Differansetrykket over ventil bør være minimum 30 kPa.

Nærvarmesentralen skal dekke varmebehov for:

• Varmeveksler for oppvarming av 50 leiligheter. Gulvvarme.

Nærvarmesentral leveres med ekstern automatikk.

Kundesentralen (skillet mellom fjernvarmenettet og nærvarmenettet) skal styres, reguleres og overvåkes (SRO) fra leirens SD-anlegg.

Det skal leveres komplett automatikk, logge, kommunikasjonsutstyr,temperaturfølere, ventiler, trykkfølere etc som sikrer styring av anlegget. Den lokale undersentralen skal kommunisere med leirens SD-anlegg via BACnet IP.

Evt. krav til automatikkleverandør skal avklares med byggherre og driftsansvarlig for fjernvarmeanlegget i leiren.

Varmeveksler varme – skille mellom fjernvarme og nærvarme.

• Preisolert, loddet varmeveksler, primærside dimensjoneres for inngående vanntemperatur 95°C. Temperaturdifferanse mellom varmeanleggets beregnede retur-temperatur og retur på fjernvarme skal være maks 3°C. Styring, Regulering og Overvåking (SRO) fra SD

• Filter med sveiseender og DN20 spyleledning med plugg

• Manometer 0-16bar(g) med 3-punkts manometer ledning for måling av trykkdifferanse over filter og veksler.

• Tappeledning DN20 med stengeventil og plugg

• Reguleringsventil m/motor. SRO fra SD. Lukkekraft opp til og med DN32: minimum 1000 N. Over DN32: minimum 2800 N. Aktuatorer skal stenge ved bortfall av spenning

• Termometer og temperaturføler tur/retur. SRO fra SD

• Temperatur føler på tur og retur på nærvarmerside for regulering av varmepådrag.

Nærvarmeside:

• Nærvarmeside: Temperatur 60 / 40 oC.

• Magnetitt utskiller og filter. Mulighet for by-pass over utskiller/filter.

• Ekspansjonskar for nærvarmesiden – membrankar med forladning – for-kar for å hindre vann over 70°C å komme inn i ekspansjonskar

• 2 stk. pumper i parallell, alternerende drift, våtløper med innebygget kapasitetsregulering. SRO fra SD

• Sikkerhetsventiler – brutt avløp til sluk

• Manometer og termometer tur/retur

• Mulighet for avtapping av veksler

• PH-regulerende væske med lang holdbarhet, ADEY MC1+, eller tilsvarende. Sirkulasjonsmediets PH-verdi skal dokumenteres at er innenfor leverandørens anbefaling.

Utgående nærvarmekurser. Avst./ innreg. ventiler på alle kurser:

Til Brinkenveien 6.	8 leiligheter	Bygg 1.
Til Brinkenveien 8.	6 leiligheter	Bygg 2.
Til Brinkenveien 12.	8 leiligheter	Bygg 5.

Til fremtidig utvidelse: 28 leiligheter

Sanitæranlegg i nærvarmesentralen:

• Vanntilførsel. Innvendig avstenging. Vannmåler med logging. Utvendig vannpostventil.

• Avløpsrør – spillvann. Lufting over tak.

• Vannledninger, isolert.

• Sluk i gulv.

• U-vask med tappebatteri.

• Bereder. Minibereder volum ca, 10 l. Elkolbe, termostat, sikkerhetsventil.

Luftbehandlingsanlegg i nærvarmesentralen.

• Nærvarmesentralen skal ventileres som et teknisk rom.

Luftbehandlingsaggregat med filter, roterende varmegjenvinner, EC-vifter, el.varmebatteri, integrert automatikk. Ekstern styringsenhet for innstilling av temperatur og luftmengde.

Kanalnett. Luftinntak og avkast i vegg. Isolerte kanaler. Luftmengde ca. 100 m3/h.

Lydnivå: Maks 35 dBa

74 Utendørs elkraft ‌

74.1 Trekkerør

Det skal medtas trekkerør i bakken for elkraft og teleanlegg mellom vegskulder og inntaksskap på hver bygning:

• For el-kraft legges det ett DN 110 mm PVC-rør til hver boligbygning.

• For tele og automatisering legges DN 3x40 mm PVC-rør til bolighusene. Det avtales med tjenesteleverandøren av bredbånd hvor de best kan legges for å være tilpasset leverandørens nett.

74.5 Utendørs kabling for IKT/tele

Kabel for bredbånd trekkes i fra eksisterende og nærmeste node i nettverket til sivil tjenesteleverandør. Kabelen dimensjoneres i samarbeid med ham.

Utendørs lysanlegg m.m.

Det skal monteres utvendig lysanlegg ved innganger og i utvendig trapp, samt inne i og utvendig på garasjer.

76 Veier og plasser Omfang ‌‌

Det henvises til: 10249686-02 A2001001E01 - Situasjonsplan Posten omfatter:

- De deler av Brinkenvegen som berøres av gravearbeider ifm. utendørs VVS skal reetableres og reasfalteres. Gravemasser legges til side, sorteres og brukes igjen til vegoppbygning. Det må medtas ny asfalt. Eksisterende asfalt som rives leveres til godkjent deponi.

- Adkomst fra Brinkenveien til boligene etableres som gruset gangveg.

- Adkomst til garasjer og gangvei til Molundveien skal etableres som grusveier og dimensjoneres for kjøretøy med 10 tonns akselltrykk ihht. statens vegvesens håndbøker.

- Opparbeidelse av overbygning for adkomstvei til byggene, fra eksisterende veg

- Omfang fremkommer av situasjonsplan

- Dersom eksisterende veg berøres av gravearbeider skal det tilbakestilles i samme stand

Generelle krav til ytelse og utførelse

Dekker og overbygning i områder tilgjengelig for kjøretøy skal være beregnet for kjøring med brannbil. Det skal tas høyde for kjøretøy med 10 tonn akseltrykk. Det er opp til entreprenøren å dimensjonere overbygning. Dekker med asfalt og grus skal ha min fall 1:50. Det er ikke forutsatt kantstein.

Eksisterende veg gjenoppbygges med samme masser i samme lag som den opprinnelig var.

Overskuddsmasser leveres på deponi anvist av byggherre.

Spesielle krav til materialer og utførelse

Materialkvalitet skal være i henhold til vegvesenets håndbøker.

77 Grøntanlegg Omfang ‌‌

Alle arealer som blir berørt av byggearbeidene skal opparbeides. Punktet omfatter:

Opparbeidelse av grasarealer

Generelle krav til materialer og utførelse

Under alle plantefelt på dekker skal det være et drenerende sjikt og nødvendig avrenning slik at jorda dreneres ut og at det ikke blir stående vannansamlinger i vekstjordsjiktet.

Spesielle krav til materialer og utførelse

77.1 Gressarealer

På gressarealer skal det sås stedegen gressblanding tilpasset nordnorsk klima. Plenen skal fremstå som frisk og frodig og skal være tett og fri for ugras. Den skal gjødsles ved såing og 2 uker etter spiring, og de 2 første sesongene etter overlevering skal entreprenøren foreta evt. ettersåing og gjødsling.

77.2 Vekstjord

Jordtykkelse for gress: min 10cm

Det forutsettes vekstjord til gressarealer. Toppmasser fra tomta legges i ranker og legges senere tilbake på nye gressarealer. Det må påregnes tilførsel av vekstjordlag.

8 OPSJONER ‌

PRISOPPSTILLINGSSKJEMA

80 - Bygg 5, Boligbygg med 6 boliger kr

81 - Bygg 4, Garasje med 6 garasjeplasser (1 HPC) kr

82 - Bygg 5, Pristillegg for 2 boliger kr

83 - Bygg 4, Pristillegg for to garasjeplasser kr

84 – Ferdigplen kr

85.1 - Pristillegg grøft for VL: kr/20 meter

85.2 - Pristillegg grøft for SP: kr/20 meter

85.3 - Pristillegg grøft for OV: kr/20 meter

85.4 - Pristillegg felles grøft for VL og SP: kr/20 meter

85.5 - Pristillegg felles grøft for VL, SP og OV: kr/20 meter

85.6 - Pristillegg vannkum d=1400 mm: kr/stk

85.7 - Pristillegg spillvannskum d=400 mm: kr/stk

85.8 - Pristillegg overvannskum d=1000 mm: kr/stk

86 – Vegoppbygging Brinkenveien kr

87 – El-billader kr/stk

88.1 - Pristillegg pr. løpemeter grøft for elkraft: kr/m

88.2 - Pristillegg pr. løpemeter felles elkraft -grøft: kr/m

89.1 - Pristillegg pr. løpemeter grøft for tele: kr/m

89.2 - Pristillegg pr. løpemeter felles tele -grøft: kr/m

90 - Pristillegg for grøft inkludert fjernvarme. kr/tfm3

91 - Enhetspris utgraving og innfylling kr/m

SUM OPSJONER kr

Opsjon 80 Bygg 5, Boligbygg med 6 boliger

Opsjon for oppføring av Bygg 5. Bygg 5 oppføres likt Bygg 2. Se funksjonsbeskrivelsen og tegninger for krav. Plassering fremkommer av tegning 10249686- 01_A2001001E01_Situasjonsplan

Pris skal være inkludert rigg og drift og alle øvrige kostander.

80 - Bygg 5, Boligbygg med 6 boliger (føres til sum): kr

Opsjon 81 Bygg 4, Garasje med 6 garasjeplasser (1 HPC)

Opsjon for oppføring av Bygg 4. Garasjen oppføres likt Bygg 3, med unntak av planløsning, antall dører og porter og fravær av nærvarmesentral. Se funksjonsbeskrivelsen og tegninger for krav. Planløsning for garasje med 6 garasjeplasser ligger på denne tegning: 10249686- 02 A2002002E01 - Garasjer, Plan, Snitt, Fasade

Pris skal være inkludert rigg og drift og alle øvrige kostander.

81- Bygg 4, Garasje med 6 garasjeplasser (føres til sum): kr

Opsjon 82 Bygg 5, Pristillegg for 2 boliger

Opsjon for 2 ekstra boliger i Bygg 5. Bygget vil da prosjekteres likt bygg 1. Se funksjonsbeskrivelsen og tegninger for krav. Plassering fremkommer av tegning 10249686- 01_A2001001E01_Situasjonsplan

Pris skal være inkludert rigg og drift og alle øvrige kostander.

82 - Bygg 5, Pristillegg for 2 boliger (føres til sum): kr

Opsjon 83 - Bygg 4, Pristillegg for to garasjeplasser

Opsjon 2 ekstra garasjeplasser i Bygg 4. Se funksjonsbeskrivelsen og tegninger for krav. Det er ikke utarbeidet egen plan for Bygg 4 med 8 garasjeplasser som opsjon 83 ville gitt. Planen vil bli lik de garasjeplanene bare med 8 plasser hvor en av dem er en hcp parkering. Xxxx at antall dører og porter må justeres i forhold til Bygg 3

Pris skal være inkludert rigg og drift og alle øvrige kostander.

83 - Bygg 4, Pristillegg for to garasjeplasser (føres til sum): kr

Opsjon 84 - Ferdigplen

Denne opsjon inkluderer etablering av ferdigrullet plen iht situasjonsplan. Krav skal følges iht Xxxxxxxxxx.xx råd og tips.

Opsjon skal leveres som et pristillegg til kap. 77.1

84 - Ferdigplen (føres til sum): kr

Opsjon 85 - VA-grøft

Opsjonen gjelder komplette VA-grøfter. Det legges 160 PE100 SDR11 vannledning (VL), 225 PVC SN8 spillvannsledning (SP) og 225 PVC SN8 overvannsledning (OV) enten som separate eller felles VA-grøfter. Det oppgis pris for ferdig grøft med dybde 3,0 meter inkludert graving, legging av ledninger, fundament-, omfyllings- og beskyttelseslag av tilførte masser, tilbakefylling med stedlige masser, samt istandsetting. I tillegg oppgis pris for ferdig levert og montert kum. Grøfter og kummer utføres etter samme forutsetninger som beskrevet i kapittel 73.

85.1 - Pristillegg grøft for VL: kr/20 meter

85.2 - Pristillegg grøft for SP: kr/20 meter

85.3 - Pristillegg grøft for OV: kr/20 meter

85.4 - Pristillegg felles grøft for VL og SP: kr/20 meter

85.5 - Pristillegg felles grøft for VL, SP og OV: kr/20 meter

85.6 - Pristillegg vannkum d=1600 mm: kr/stk

85.7 - Pristillegg spillvannskum d=400 mm: kr/stk

85.8 - Pristillegg overvannskum d=1000 mm: kr/stk

Opsjon 86 - Vegoppbygging Brinkenveien

Opsjonen for utskifting av massene i vegoppbygging til Brinkenveien til standard vegoppbygging ihht. Vegvesenets håndbok N200. Eksisterende masser leveres da til deponi anvist av byggherre.

86 - Vegoppbygging Brinkenveien: (føres til sum): kr

Opsjon 87 - El-billadere

Det monteres elbil ladere i alle garasjer. Kursen tilknyttes de respektive leilighetenes el- tavler. Det legges opp til 11kw effektforbruk. Laderne skal også leveres med lastkontroll mellom laderne i garasjen, med mulighet for justering av effekt. Effekten skal kunne bestemmes av drift ut fra tilgjengelig effekt i boligene ettersom det er lite restkapasitet på transformator.

87 Pris pr El-bil lader (føres til sum): kr

Opsjon 88 – Kabelgrøft elkraft

Opsjonen gjelder kabelgrøft inklusive trekkerør og kabling. I meterspris skal det inkluderes 1x75mm rør. I tillegg medtas pris pr. stk. ferdig montert trekke-kum som egen pris.

Kabelgrøft utføres etter føringer fra Forsvarsbygg prosjekteringsveileder kapittel 7.4.0 Utendørs røranlegg og CYFOR Kabling- og dokumentasjonshandbok

88. 1 Pristillegg pr. løpemeter grøft: kr/m

88.2 Pristillegg pr. stk. kum: kr

Opsjon 89 – Kabelgrøft tele

Opsjonen gjelder telegrøft inklusive trekkerør og kabling. I meterspris skal det inkluderes 3x40mm rør. Det medtas enhetspris pr. løpemeter ferdig grøft. I tillegg medtas pris pr. stk. ferdig montert trekke-kum. Kabelgrøft utføres etter føringer fra Forsvarsbygg prosjekteringsveileder kapittel 7.4.0 Utendørs røranlegg. Se også CYFOR Kabling- og dokumentasjonshandbok for krav til trase, kum og trekking.

89.1 Pristillegg pr. løpemeter grøft: kr/m

89.2 Pristillegg pr. stk. kum: kr

Opsjon 90 – Fjernvarme grøft

Opsjonen gjelder fjernvarmerør inklusive grøft. Utføres etter føringer fra Forsvarsbygg prosjekteringsveileder kapittel 7.4.0 Utendørs røranlegg.

90 - Pris pr. løpemeter fjernvarmerør tur / retur inklusive grøft: kr

Opsjon 91 – Utgraving og innfylling

Ref kap 21. Endringer i utgravningsdybde og innfyllingsomfang skal mengdereguleres etter enhetspriser gitt av totalentreprenøren.

91 - Enhetspris utgraving og innfylling (føres til sum): kr/tfm3

Document Metadata

Table of Contents

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-E2 FUNKSJONSBESKRIVELSE

Document Metadata