INDUSTRIOVERENSKOMSTEN 2012 - 2014
INDUSTRIOVERENSKOMSTEN 2012 - 2014
Overenskomst
mellom
Næringslivets Hovedorganisasjon og
Norsk Industri
på den ene side og
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og
Parat
på den annen side
Gjelder f.o.m. 1. april 2012 t.o.m. 31. mars 2014
Del I Hovedavtalen YS – NHO
(utgitt i særtrykk av YS og NHO)
Del II Industrioverenskomsten
Innholdsfortegnelsen Side
Fellesdelen 11
Kap. I Virkeområde 11
§ 1.1 Virkeområde 11
Kap II Overenskomstens omfang 11
§ 2.1 Industrioverenskomstens deler 11
§ 2.2 Industrioverenskomstens omfang 11
§ 2.3 Innleide 11
§ 2.4 Industrioverenskomsten - tilknytning til bransje 12
§ 2.5 Utvidelse av frontfaget 12
Kap III Kompetanse 12
§ 3.1 Kompetanseutvikling 12
§ 3.2 Realkompetanse. 13
§ 3.3 Rekruttering 13
§ 3.4 Nye fagområder 13
§ 3.5 Dyktighetsprøve 14
§ 3.6 Utplasserte elever 14
§ 3.7 Lønnsbestemmelser for lærlinger 14
§ 3.8 Lønn og utgifter ved prøveavleggelse 15
§ 3.9 Ansatte som inngår lærekontrakt 15
Kap. IV Likestilling og likeverd 16
§ 4.1 Likestilling mellom kvinner og menn 16
§ 4.2 Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med redusert funksjonsevne 17
§ 4.3 Etniske minoriteter 17
Kap V Arbeidstid, ferie og korte velferdspermisjoner 17
§ 5.1 Ordinær arbeidstid 17
§ 5.2 Skiftarbeid 18
§ 5.3 Fleksibel arbeidstid (fleksitidsavtaler) 18
§ 5.4 Deltid 18
§ 5.5 Generelt om overtid 19
§ 5.6 Definisjon av overtidsarbeid 19
§ 5.7 Avtale om avspasering av opparbeidet overtid 19
§ 5.8 Ferie 19
§ 5.9 Korte velferdspermisjoner 19
§ 5.10 Omsorgspermisjon 21
Kap. VI Lønnsfastsettelse m.m. 21
§ 6.1 Minste timefortjeneste. 21
§ 6.2 Oversikt over timefortjeneste 22
Kap. VII Lønnssystemer og lønnsfastsettelse 22
§ 7.1 Lønnssystemer 22
§ 7.2 Utvikling og vedlikehold av lønnssystemer 23
§ 7.3 Timelønn og månedslønn 23
§ 7.4 Likelønn 23
§ 7.5 Lokale lønnsforhandlinger 24
§ 7.6 Lønnsansiennitet 25
Kap. VIII Overtids-, skift- og andre tillegg 26
§ 8.1 Matpenger og forpleining 26
§ 8.2 Arbeidstøy 26
§ 8.3 Særlig smussig arbeid 26
Kap IX Andre bestemmelser 27
§ 9.1 Arbeidsmiljø og verneombud 27
§ 9.2 Kontingenttrekk 27
§ 9.3 Uorganiserte bedrifter - tariffrevisjoner 27
Kap X Varighet, oppsigelse og reguleringsbestemmelser
for 2. avtaleår 28
§ 10.1 Varighet og oppsigelse 28
§ 10.2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår 28
§ 10.3 Fellesbilag 29
F.bilag 1 Avtale om sluttvederlag LO-NHO 29
F.bilag 2 Avtale om ny AFP-ordning 43
F.bilag 3 Avtale om et opplysnings- og utviklingsfond 43
F.bilag 4 Avtale om retningslinjer for prosentvis trekk av fagforeningskontingent - “trekkavtale” 47
F.bilag 5 Nedsettelse av arbeidstiden per 1. januar 1987 53
F.bilag 6 Likestilling mellom kvinner og menn 61
F.bilag 7 Ferie m.v 61
F.bilag 8 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m. 66
F.bilag 8AAnsatte i vikarbyråer 69
F.bilag 9 Protokoller vedr. statistikk 71
F.bilag 10Tjenestepensjoner 73
VO-DELEN 75
Kap. I Virkeområde 75
§ 1.1 Virkeområde 75
Kap. II Omfang 75
§ 2.1 Teknologiindustri 75
§ 2.2 Faggrupper og øvrige stillinger 75
§ 2.3 Definisjoner 76
Kap. III Arbeidstid, ferie og korte velferdspermisjoner 77
§ 3.1 Ordinær arbeidstid 77
§ 3.2 Skiftarbeid 77
Kap. IV Lønnsfastsettelse m.m. 78
§ 4.1 Minste timefortjeneste 78
§ 4.2 Regulering av satser 79
§ 4.3 Garantert fortjeneste 79
§ 4.4 Lønnsbestemmelser for lærlinger 80
§ 4.5 Lønnsbestemmelser for unge arbeidstakere 80
Kap. V Lønnssystemer og lønnsfastsettelse 81
§ 5.1 Lønnssystemer og lønnsfastsettelse 81
§ 5.2 Lokale forhandlinger og kriterier for lønnsregulering 81
§ 5.3 Fastsettelse av individuelle tillegg etter drøftinger 82
§ 5.4 Tidlønn/fastlønn 82
§ 5.5 Bonussystem 83
§ 5.6 Produktivitetsavtale - produktivitetstillitsvalgte 83
§ 5.7 Akkordarbeid 84
Kap. VI Spesielle lønnsbestemmelser 84
§ 6.1 Godtgjøring for helligdager og 1. og 17. mai 84
§ 6.2 Betaling for arbeid på de store høytidsdager 87
§ 6.3 “Ordinær timelønn” 87
Kap. VII Overtids-, skift- og andre tillegg 87
§ 7.1 Overtidstillegg 87
§ 7.2 Overtidsgrunnlaget 88
§ 7.3 Skifttillegg 88
§ 7.4 Deltid 89
§ 7.5 Særlig smussig arbeid og arbeidstøy 90
Kap. VIII Arbeid utenfor bedrift 90
§ 8.1 Omfang 90
§ 8.2 Betalingsgrunnlag for reisetid og tillegg for arbeid utenfor bedrift 90
§ 8.3 Arbeidsoppdrag med tilsagt fremmøte utenfor bedriften,
men hvor overnatting utenfor hjemmet ikke er nødvendig. 90
§ 8.4 Arbeidstidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig (herunder arbeid inshore med adgang til nattkvarter eller daglig fritid) 91
§ 8.5 Arbeidsoppdrag på faste mobile plattformer i forbindelse med petroleumsvirksomhet på den norske kontinental- sokkel, der det ikke er adgang til nattkvarter eller daglig
fritid i land (offshorearbeid) 93
§ 8.6 Reiser og oppdrag i utlandet 94
Kap. IX Andre bestemmelser 94
§ 9.1 Partenes gjensidige plikter 94
Kap. X Bilag 94
§ 10.1 Bilag til VO-delen 94
Bilag 1 Tariffavtale for arbeid offshore 95
Bilag 2 Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anlegg 106
Bilag 3 Rammeavtale for innarbeidingsordninger på land med daglig arbeidstid ut over 10,5 timer med/uten
søndagsarbeid 108
TD-DELEN 116
Kap. I Virkeområde 116
§ 1.1 Virkeområde 116
§ 1.2 Faggrupper 116
§ 1.3 Opplæring 116
Kap. II Arbeidstid 117
§ 2.1 Ordinær dagarbeidstid 117
§ 2.2 Overtidsarbeid 117
§ 2.3 Skiftarbeidstid 118
Kap. III Lønnsfastsettelse 119
§ 3.1 Lønnsnivå og lønnsdifferensiering 119
§ 3.2 Individuell lønnsfastsettelse 120
§ 3.3 Kollektiv lønnsfastsettelse 121
§ 3.4 Lønnsbestemmelser for lærlinger og unge arbeidstakere 121
§ 3.5 Retningslinjer for organisasjonsmessige møter
i henhold til § 3.1.2 122
Kap. IV Resultatlønn/prestasjonslønn 122
§ 4.1 Bonussystem 122
§ 4.2 Akkordarbeid 123
§ 4.3 Produktivitetsavtale - produktivitetstillitsvalgt 123
Kap. V Spesielle lønnsbestemmelser 124
§ 5.1 Godtgjøring for helligdager og 1. og 17. mai 124
§ 5.2 "Ordinær tidlønn" 127
Kap. VI Overtid, skift og andre tillegg 127
§ 6.1 Overtidstillegg 127
§ 6.2 Overtidsgrunnlag 127
§ 6.3 Skiftkompensasjon 128
§ 6.4 Særlig smussig arbeid 128
Kap. VII Reiser i bedriftens tjeneste 128
§ 7.1 Reisegodtgjørelse 128
§ 7.2 Kompensasjon for reisetiden utenom den enkeltes
ordinære arbeidstid 128
Kap. VIII Andre bestemmelser 129
§ 8.1 Partenes gjensidige plikter 129
Kap. IX Bilag 129
§ 9.1 Bilag til TD-delen 129
NEXANSDELEN 130
Kap. I Virkeområde 130
§ 1.1 Virkeområdet 130
§ 1.2 Fagopplæring 130
§ 1.3 Opplæring 130
Kap. II Arbeidstiden 130
§ 2.1 Ordinær dagarbeidstid 130
§ 2.2 Overtidsarbeid 131
§ 2.3 Skiftarbeidstid 131
Kap. III Lønnsfastsettelse 132
§ 3.1 Generelt 132
§ 3.2 Minste timefortjeneste 133
§ 3.3 Lønnsbestemmelser for lærlinger og unge arbeidere 133
§ 3.4 Statistikk 134
§ 3.5 Bas, førstemann, midlertidig arbeidsleder 134
Kap. IV Lønnssystemer 134
§ 4.1 Lønnsbestemmelser generelt 134
§ 4.2 Tidlønn/fastlønn 135
§ 4.3 Bonussystem 135
Kap. V Spesielle lønnsbestemmelser 136
§ 5.1 Godtgjøring for helligdager og l. og l7. mai og andre avtalte xxxxxxxx 136
Kap. VI Overtids-, skift- og andre tillegg 136
§ 6.1 Overtidstillegg 136
§ 6.2 Overtidsgrunnlaget 137
§ 6.3 Skifttillegg 137
§ 6.4 Smussig arbeid - arbeidstøy 138
Kap. VII Arbeid utenfor bedriften 139
§ 7.1 Generelle bestemmelser 139
§ 7.2 Oppdrag utenfor bedriften 139
§ 7.3 Reiser til utlandet 140
§ 7.4 Permittering/alternativt arbeid 140
Kap. VIII Andre bestemmelser 140
§ 8.1 Verne- og miljøarbeid 140
Kap. IX Bilag 144
§ 9.1 Bilag til Nexansdelen 144
TEKODELEN 145
Kap. I Virkeområde 145
§ 1.1 Virkeområde 145
§ 1.2 Partenes gjensidige forpliktelser 145
Kap. II Lønnsbestemmelser 145
§ 2.1 Lønnsfastsettelse 145
§ 2.2 Normallønn 145
§ 2.3 Praksistillegg 147
§ 2.4 Ansiennitetstillegg 147
§ 2.5 Fagopplæring og videreutdanning 148
§ 2.6 Akkordarbeid 149
§ 2.7 Lønnssystemer 149
Kap. III Arbeidstidsbestemmelser 150
§ 3.1 Dagtidsarbeid 150
§ 3.2 Deltidsarbeid 151
§ 3.3 Skiftarbeid 151
§ 3.4 Forskjøvet arbeidstid 154
§ 3.5 Overtidsarbeid 154
Kap. IV Verneutstyr / Særlig smussig arbeid 156
§ 4.1 Smussig arbeid 156
Kap. V Nedsatt arbeidsevne 156
§ 5.1 Nedsatt arbeidsevne 156
Kap. VI Arbeid utenfor bedriften 156
§ 6.1 Arbeid utenfor bedriften 156
Kap. VII Ferie 157
§ 7.1 Forhøyet feriegodtgjøring for helkontinuerlig skiftarbeid 157
§ 7.2 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere 157
Kap. VIII Bilag 157
§ 8.1 Bilag til Tekodelen 157
Bilag 1 Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai A-ordningen .158
Bilag 2 Lønnssystemer 158
Bilag 3 Garantiordningen 164
Bilag 4 Adferdskodeks anbefalt av EURA TEX og EFUF-TCL - protokoll fra TBL og Parat 165
Forord
Industrioverenskomsten er frontfaget i norske tariffrevisjoner, og ble for- handlet frem i 2012 på basis av fire tidligere overenskomster
• Verkstedsoverenskomsten ("VO")
• Teknologi- og dataoverenskomsten ("TD")
• Nexansoverenskomsten ("Nexans")
• Tekooverenskomsten ("Teko")
Et sentralt mål for disse forhandlingene var å styrke frontfagets betyd- ning i tariffrevisjonene, ved at vilkårene for konkurranseutsatt industri legger normer for norsk inntektspolitikk. Norsk Industri og Parat ser det som viktig at frontfaget skal representere et bredt spekter av bransjer og virksomheter, og vil legge til rette for at frontfaget kan utvides. I dag dekkes følgende bransjer:
• Verksteds- og teknologiindustrien
• Teknologi- og dataindustrien
• Nexans
• Tekoindustrien
Industrioverenskomsten består av to deler:
• DEL I Hovedavtalen mellom YS og NHO
• DEL II Industrioverenskomsten
- Del A Felles bestemmelser med bilag
o Fellesdelen
- Del B Spesielle bestemmelser med bilag
o VO-delen o TD-delen o Nexansdelen o Tekodelen
Hovedavtalen finnes som eget dokument, tilgjengelig fra en av hovedor- ganisasjonene.
Del II A er basert på et utvalgsarbeid og forhandlinger mellom partene, og inneholder både nye bestemmelser og videreføring av felles be- stemmelser i forhold til de opprinnelige overenskomstene. Der hvor en- kelte av de tidligere overenskomstene hadde vesentlige presiseringer, er det tatt inn henvisninger til senere tekst (Xxx XX X).
Del II B inneholder bransjevise bestemmelser som ikke er gjort om til fellesbestemmelser. Bransjene følger de fire tidligere overenskomstene. Partene er enige om å utvide omfanget av fellesbestemmelser. Siden Industrioverenskomsten er en nydannelse har man likevel valgt å vente med områder hvor forskjellene er betydelige.
Parat og Norsk Industri er enige om at der hvor det ikke er gjort reali- tetsendringer i forhold til de tidligere overenskomstene så skal bestem- melsene fortolkes på bakgrunn av disse overenskomstene.
FELLES
FELLESDELEN
Kap. I Virkeområde
§ 1.1 Virkeområde
Denne overenskomsten kan gjøres gjeldende på bedrifter etter krav fra YS og Parat på den ene side og NHO og Norsk Industri på den andre side.
Den nærmere presisering av hvilke bransjer overenskomsten gjelder for følger av DEL II B Spesielle bestemmelser
Kap II Overenskomstens omfang
§ 2.1 Industrioverenskomstens deler
Industrioverenskomsten består av to deler:
• DEL I Hovedavtalen mellom YS og NHO
• DEL II Industrioverenskomsten
- Del A Felles bestemmelser med bilag
o Fellesdelen
- Del B Spesielle bestemmelser med bilag
o VO-delen
o TD-delen
o Nexansdelen
o Tekodelen
§ 2.2 Industrioverenskomstens omfang Industrioverenskomsten omfatter følgende tidligere overens- komster:
• Verkstedsoverenskomsten ("VO")
• Teknologi- og dataoverenskomsten ("TD")
• Nexansoverenskomsten ("Nexans")
• Tekooverenskomsten ("Teko")
§ 2.3 Innleide
Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyråer som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens virkeom- råde, jf. § 1.1. Se Fellesbilag 8 og 8A
FELLES
§ 2.4 Industrioverenskomsten - tilknytning til bransje
Alle bedrifter som er bundet av Industrioverenskomsten skal være knyttet til en av bransjene som inngår i del II B. Xxxxxxx og arbeidets art er avgjørende for hvilken bransje den enkelte virk- somhet skal plasseres i.
Nye bedrifter som blir bundet av Industrioverenskomsten, skal på samme måte plasseres i en av bransjene som fremgår av del II B. Ved uenighet om bransjeplassering tas det opp forhand- linger mellom partene. Partene er enige om å legge Hovedavta- len § 3-7 til § 3-10 til grunn ved fastsettelse/skifte av bransje dersom partene ikke kommer til enighet.
Parat og Norsk Industri skal ha oversikt over bedrifters bransje- tilknytning.
§ 2.5 Utvidelse av frontfaget
Norsk Industri og Parat ser det som viktig at frontfaget skal re- presentere et bredt spekter av bransjer og virksomheter, og vil legge til rette for at frontfaget kan utvides.
Kap III Kompetanse
§ 3.1 Kompetanseutvikling
Industriens framtidige konkurranseevne vil i stor grad være av- hengig av tilpasning til ny teknologi og arbeidstakernes kunn- skaper og kompetanse.
Med sikte på at arbeidstakerne skal kunne kvalifisere seg for nye oppgaver, og kunne oppfylle bedriftens fremtidige krav, er partene enige om:
• at det er av stor betydning å øke interessen og mulighetene for fagutdanning, samt å legge forholdene til rette slik at bedrifter som har forutsetninger for det, i større utstrekning tar inn lærlinger,
• at bedrift og tillitsvalgte drøfter behov for inntak av lærlinger
• i fellesskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fagopplæring, slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvar med industriens behov,
• å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter § 3-5 i opplæringslova i arbeidslivet - ”praksiskandida- tordningen”, opprettholdes også i fremtiden,
FELLES
• at de faglige rådene søker å utarbeide opplæringstilbud for ajourføring av fagarbeidernes kvalifikasjoner, som endrede arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi mv. vil kreve,
• at ved innføring av ny teknologi skal berørte arbeidstakere gis nødvendig opplæring. Opplæringens karakter og om- fang skal drøftes mellom partene i det enkelte tilfellet, jf. kap V i tilleggsavtale IV til Hovedavtalen. Opplæring innen- for den enkelte arbeidstakers ordinære arbeidstid skal skje uten tap av fortjeneste,
• at videreutdanning er en oppgave for ulike utdanningsinsti- tusjoner, bedrifter og de enkelte arbeidstakere. Partene vil søke å påvirke myndighetene slik at tilbud om videreutdan- ning kan gis så vel i arbeidstiden som på fritiden, avhengig av de lokale forhold,
• at bedriften og de tillitsvalgte drøfter generelle opplærings- spørsmål med tanke på å øke de ansattes kompetanseni- vå.
§ 3.2 Realkompetanse
Den enkelte arbeidstaker har rett til å få dokumentert sin real- kompetanse.
Merknad til § 3.2
Se også:
• Tekodelen § 2.5
§ 3.3 Rekruttering
Norsk Industri og Parat er enige om at det er viktig å sikre re- kruttering til bransjene. På denne bakgrunn anbefaler Norsk In- dustri og Parat de lokale parter å drøfte aktuelle ordninger som støtte til læremateriell, støtte til oppholdsutgifter og støtte til rei- se- og flytteutgifter. Norsk Industri og Parat anmoder derfor de lokale parter om å vurdere behov for tiltak som øker mobiliteten og tilgangen av lærlinger.
§ 3.4 Nye fagområder
Det er enighet om at eventuelle nye fagområder så snart som mulig skal søkes lagt inn under lov om fagopplæring i arbeidsli- vet som nye lærlingfag.
FELLES
§ 3.5 Dyktighetsprøve
Ved bedrifter hvor arbeidstakere utfører høyt kvalifisert spesial- arbeid som ikke kan legges inn under Lov om fagopplæring i ar- beidslivet som fag, kan partene avtale at arbeidstakeren etter 3¾ år i arbeidet og fylte 22 år avlegger en dyktighetsprøve som internt gir rett til lønnsmessig plassering som fagarbeider.
Dyktighetsprøven som fastsettes av partene på bedriften, skal i vanskelighetsgrad kunne sammenliknes med fagprøver fastsatt i henhold til opplæringslova. Bestått dyktighetsprøve skal be- kreftes skriftlig overfor den enkelte.
Merknad til § 3.5
Gjelder ikke for Nexans- og Tekodelen
§ 3.6 Utplasserte elever
Dersom bedriften tar imot utplasserte elever fra ungdomsskoler og videregående skoler eller AMO, skal opplegget for utplasse- ring på forhånd drøftes med de tillitsvalgte.
§ 3.7 Lønnsbestemmelser for lærlinger
3.7.1 Hovedmodellen
Hovedmodellen for yrkes- og fagopplæring har 2 års opplæring i videregående skole (VG 1 og VG 2), pluss 2 års læretid i bedrift med 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid.
Lærlingenes timefortjeneste utgjør en prosentandel av ordinær lønn for nyutdannede fagarbeidere i bedriften. Dette inkluderer eventuell bonus som er en del av fagarbeidernes timefortjenes- te.
1. 2. 3.
Skole
4. 5. 6. 7. 8. halvår
30 40 50 80 prosent
3.7.2 Andre opplæringsløp
Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole pluss 1 års læretid i bedrift, følger følgende lønnsskala:
7. 8. halvår
50 80 Prosent
Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole pluss 1,5 års læretid i bedrift, følger følgende lønnsskala:
7. 8. 9. halvår
40 50 80 prosent
FELLES
Lærlinger i fag i Tekoindustrien som har 1 års opplæring i vide- regående skole pluss 3 års læretid i bedrift, følger følgende lønnsskala:
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. halvår
Skole (VG 1)
0
15 25 30 50 80 prosent
For lærlinger som ikke har VG1 og VG2 i videregående skole, avtales lokalt fordelingen av samlet en fagarbeiders lønn i løpet av læretiden. Bedriften skal påmelde lærlinger til den pliktige skoleundervisning.
3.7.3 Lærling i teknisk - allmennfag (TAF-lærlinger)
For den tiden lærlingen er utplassert i bedrift de to første årene, betales 30 % av nyutdannet fagarbeider. De to siste årene beta- les lønn for verdiskapingstiden, slik at de samlet over alle 4 åre- ne opparbeider en samlet lønn tilsvarende en årslønn for nyut- dannet fagarbeider.
Retningsgivende tabell:
1. | 2. | 3. | 4. | halvår |
55 | 55 | 70 | 75 | prosent |
3.7.4 Overtidsbestemmelser for lærlinger
Overtid for lærlinger, TAF-lærlinger og lærekandidater som er fylt 18 år betales minst som for bedriftens hjelpearbei- der/ufaglærte arbeidstakere.
§ 3.8 Lønn og utgifter ved prøveavleggelse
Arbeidsgiver dekker lønn og utgifter ved prøveavleggelse og ved den teoretiske del av fagprøven for lærlinger og praksis- kandidater. Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å dekke lønn mer enn en gang innen samme fag.
§ 3.9 Ansatte som inngår lærekontrakt
Ansatte som inngår lærekontrakt med bedriften beholder sin lønn. For ansatte fagarbeidere som inngår lærekontrakt i nytt fag med bedriften avtales lønnen lokalt.
Merknad til hele kap. III
Se også:
• VO-delen § 4.4 og § 4.5
• Nexansdelen § 3.3
• Tekodelen § 2.5
FELLES
Kap. IV Likestilling og likeverd
§ 4.1 Likestilling mellom kvinner og menn
4.1.1 Partene er enige om at kvinner og menn skal vurderes etter de samme normer og prinsipper slik likestillingsloven krever. Det vises også til Fellesbilag 6.
4.1.2 Partene er enige om både sentralt og lokalt å fortsette arbeidet med å tilrettelegge forholdene slik at kvinner og menn gis like muligheter til å ta del i de forskjellige arbeidsoppgaver innenfor industrien.
4.1.3 Bedriften skal - slik likestillingsloven krever - i sin personalpoli- tikk xxxxxxx likestillingsperspektivet ved ansettelser, forfremmel- se og kompetansegivende etter- og videreutdanning, samt fortjenestemessig.
Protokolltilførsel
Partene på den enkelte bedrift skal i løpet av avtaleperioden fo- reta nødvendig gjennomgang av sine lokale avtaler for å sikre at de er i samsvar med likestillingslovens bestemmelser.
4.1.4 Dersom en av partene krever det, skal de lokale parter i tariffpe- rioden drøfte forhold omkring likestilling og likelønn med hen- blikk på å opprette en bedriftstilpasset likestillingsavtale. Formå- let med en slik avtale skal være å oppnå at alle arbeidstakere - uansett kjønn - gis samme mulighet til arbeid og faglig utvikling, og likestilles med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement, samt videre å bidra til at flere kvinner vil finne seg en arbeidsplass i industrien. I forbindelse med eventuell oppret- telse av likestillingsavtale og som grunnlag for likestillingsarbeid i bedriftene, vil Norsk Industri og Parat peke på at:
• likestilling er et lederansvar
• likestilling mellom kjønnene omfatter mer enn lønnsspørsmål
• likestilling gjelder også holdninger og normer som krever sterk medvirkning fra de tillitsvalgte
• likestillingsarbeidet bør drøftes og følges opp i etablerte samarbeidsfora i bedriften
4.1.5 Gravide arbeidstakere
Der hvor overflytting er mulig, har gravide arbeidstakere krav på overflytting til annet arbeid i bedriften under graviditet, dersom arbeidet kan være skadelig for fosteret eller arbeidstakeren.
FELLES
Slik overflytting skal, om mulig, også skje om graviditeten vans- keliggjør arbeidet. Ved midlertidig overflytting til annet arbeid skal lønnen ikke reduseres.
§ 4.2 Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med redusert funksjonsevne
4.2.1 Parat og Norsk Industri er enig om både sentralt og lokalt å ar- beide for at det legges til rette for en personalpolitikk slik at eld- re arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, kan fortsette å arbeide fram til ordinær pensjonsalder.
4.2.2 Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift diskuterer ar- beidssituasjonen for eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse. Det bør særlig tas hensyn til at tunge løft, skift, overtid, reiseoppdrag og særlig smussig arbeid kan medføre be- lastninger som kan være spesielt uheldige for disse arbeidsta- kere. Av den grunn bør eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse så vidt mulig ut fra en leges vurdering eller etter eget ønske, kunne fritas for slike arbeidsoppgaver.
4.2.3 For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse kan det inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver, hvilepauser, hjemme-/fjernarbeid, deltidsarbeid mv. mellom den enkelte an- satte og bedriften.
Merknad til § 4.2
Se også:
• Tekodelen § 5.1
§ 4.3 Etniske minoriteter
Partene er enige om at det både sentralt og lokalt må arbeides for å tilrettelegge forholdene slik at etniske minoritetsgrupper i større grad velger å ta arbeid innenfor industrien. På denne bakgrunn bør derfor partene lokalt diskutere bedriftsaktuelle problemstillinger knyttet til rekruttering av minoritetsgrupper, som for eksempel praktisk tilrettelegging og holdningsspørsmål.
Kap V
Arbeidstid, ferie og korte velferdspermisjoner
§ 5.1 Ordinær arbeidstid
Ved fastsettelse av arbeids- og hviletider skal det forhandles med arbeidstakernes tillitsvalgte.
For øvrig vises det til Fellesbilag 7.
FELLES
Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer per uke.
Merknad til § 5.1
Se også:
• VO-delen § 3.1
• TD-delen § 2.1
• Nexansdelen § 2.1
• Tekodelen § 3.1
§ 5.2 Skiftarbeid
Det skal være adgang til å anvende skiftarbeid, jf. arbeidsmiljø- loven §§ 10-11 og 10-12.
Ved fastsettelse av skiftplan skal det forhandles med arbeidsta- kernes tillitsvalgte.
Før beslutning om igangsetting av skift skal det på forhånd drøf- tes med arbeidstakernes tillitsvalgte.
Merknad til § 5.2 for Teko
Ved fastsettelse av skiftplan skal det konfereres med arbeidsta- kernes tillitsvalgte.
Se også:
• VO-delen § 3.2
• TD-delen § 2.3
• Nexansdelen § 2.3
• Tekodelen § 3.3
§ 5.3 Fleksibel arbeidstid (fleksitidsavtaler)
Innenfor rammen av denne overenskomst kan partene lokalt av- tale fleksibel arbeidstid for alle ansatte eller for grupper av an- satte i bedriften.
Avtalen må inneholde bestemmelser om rammetid, kjernetid og glidetid. Kjernetiden skal være lik alle dager.
§ 5.4 Deltid
Prinsippene for deltidsarbeid fastsettes i skriftlig avtale mellom partene lokalt. Det samme gjelder permanente omlegginger i det etablerte mønster for deltidsarbeid.
Ved deltidsarbeid utover 5 ½ time på den enkelte dag (jf. ar- beidsmiljøloven § 10-9) skal det fastsettes en hvilepause.
Ovenstående er ikke til hinder for å endre arbeidstidsordninger ved behov og etter avtale med den enkelte deltidsansatte.
FELLES
Merknad til § 5.4
Se også:
• Tekodelen § 3.2
§ 5.5 Generelt om overtid
Bruk av overtid reguleres av arbeidsmiljøloven § 10-6.
Arbeidstakere skal også innenfor rammen av arbeidsmiljøloven
§ 10-6 ved særlige anledninger som møter mv. samt også andre private grunner være berettiget til fritakelse fra overtid.
Før overtid benyttes når bedriften er i en permitteringssituasjon skal dette om mulig drøftes med de tillitsvalgte.
Tillitsvalgte skal ha adgang til å se overtidslister for innleide ar- beidstakere som er underlagt bedriftens styring og ledelse.
Merknad til § 5.5
Se også:
• TD-delen § 2.2
• Tekodelen § 3.5
§ 5.6 Definisjon av overtidsarbeid
Overtidsarbeid er alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid for vedkommende arbeidstaker ved den enkelte bedrift, med fra- drag av spise- og hviletid.
§ 5.7 Avtale om avspasering av opparbeidet overtid
De lokale parter kan inngå avtale om avspasering av opparbei- det overtid.
Overtidstillegg skal utbetales. Avtalen skal inneholde bestem- melser om når og hvordan avspaseringer skal foretas.
§ 5.8 Ferie
Ferie skal gis i samsvar med ferieloven. For avtalefestet ferie, se Fellesbilag 7.
Merknad til § 5.8
Se også:
• Tekodelen kap. VII
§ 5.9 Korte velferdspermisjoner
I tilslutning til Riksmeklerens forslag 1972 vedrørende likestilling når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrif- ter inngås avtaler om slike permisjoner.
FELLES
Med korte velferdspermisjoner etter nedstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn skal minst omfatte følgende tilfeller av velferds- permisjon:
5.9.1 Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie. Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeld- re, besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av ansatte, slik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan være representert.
5.9.2 Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege og lege samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor når trygden gir stønad til behandlingen.
Det dreier seg om tilfeller hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden.
I enkelte tilfeller vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfeller som oftest være sykmeldt.
5.9.3 Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehage og første gang det begynner på skolen.
5.9.4 Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunnsko- le, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permi- sjon gis for inntil to timer.
5.9.5 Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av den grunn trenger minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil en time per dag.
Betaling for dette er begrenset til maksimalt 1 time om dagen og opphører når barnet fyller 1 år.
5.9.6 Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstake- ren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.
5.9.7 Permisjon på grunn av akutt sykdomstilfeller i hjemmet. Det sik- tes til akutte sykdomstilfeller i hjemmet, forutsatt at annen hjelp ikke kan skaffes, og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsen om korte permisjoner for at arbeidstaker skal kunne få ordnet seg på annen måte.
FELLES
5.9.8 Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbin- delse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.
5.9.9 Permisjon ved flytting til ny fast bopel.
5.9.10 Permisjon for oppmøte på sesjon.
5.9.11 Permisjon i forbindelse med blodgiving dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.
5.9.12 Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon.
5.9.13 Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.
5.9.14 Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om ret- ningslinjer for ordningens praktisering.
Når permisjon etter ovenstående regler skal betales, fastsettes betalingens størrelse etter forhandlinger med utgangspunkt i den faktiske fortjeneste.
Merknad til § 5.9
5.9.14 andre avsnitt gjelder ikke for Tekodelen.
For Nexansdelen gjelder korte velferdspermisjoner også ved:
• inngåelse av ekteskap
• eksamen og eksamensforberedelser
• utførelse av offentlige verv
• permisjoner for enkelte timer
§ 5.10 Omsorgspermisjon
Bedriften dekker ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med aml § 12-3.
Kap. VI Lønnsfastsettelse mm.
§ 6.1 Minste timefortjeneste
Ved virksomheter som er omfattet av denne overenskomsten skal ingen arbeidstaker avlønnes under de fastsatte satser, hvis ingen annen bestemmelse i overenskomsten hjemler dette.
FELLES
Merknad til § 6.1
Se også:
• VO-delen § 4.1 og § 4.2
• TD-delen § 3.1
• Nexansdelen § 3.1 og § 3.2
• Tekodelen kap. II
§ 6.2 Oversikt over timefortjeneste
De tillitsvalgte skal på anmodning få utlevert lister som viser sta- tus og timefortjeneste for det sist kjente kvartal, eventuelt det nødvendige materiale som gir grunnlag for slik oversikt.
Kap. VII
Lønnssystemer og lønnsfastsettelse
§ 7.1 Lønnssystemer
Basert på bestemmelsene i denne overenskomsten og tradisjo- nene til de ulike bransjene som omfattes av denne, kan ulike lønnssystemer avtales.
Partene er enige om at det er av stor betydning at bedriften har et lønnssystem som tar hensyn til produktivitet, effektivitet og kvalitet; og som tilfredsstiller intensjonene i Arbeidsmiljølovens kapittel 3 og kapittel 4.
Det henvises til felleserklæringen om lønnssystem inngått mel- lom NHO og YS:
Organisasjonene understreker betydningen av et aktivt arbeid for økt produktivitet og lønnsomhet på den enkelte bedrift. Det- te er nødvendig for å styrke bedriftens konkurranseevne og muliggjøre investeringer som sikrer bedriftene på lang sikt.
Partene i arbeidslivet vil derfor arbeide for at lokal lønnsfast- settelse i fremtiden knyttes til påviselige ytelses og/eller resul- tatforbedringer basert på lønnssystem utviklet i et samarbeid på bedriften.
Merknad til § 7.1
Se også:
• VO-delen § 5.1
• TD-delen kap. III
• Nexansdelen § 4.1
• Tekodelen § 2.7
FELLES
§ 7.2 Utvikling og vedlikehold av lønnssystemer
Norsk Industri og Parat vil påpeke at det er av avgjørende be- tydning at utvikling og vedlikehold av lønnssystemer inngår i ar- beidet for forbedring av den enkelte bedrifts totale produktivitet.
Dette må gjøres ved en kontinuerlig tilpasning til forbedringer vedrørende maskiner og utstyr, lokaler og arbeidsplasser, råma- terialer og halvfabrikata, metoder og prosesser, planlegging og arbeidsorganisasjon, samt andre tiltak som fremmer et godt ar- beidsmiljø og en rasjonell og effektiv produksjon. Det må også arbeides for en effektiv utnyttelse av maskiner og utstyr og av arbeidstiden. Det er nødvendig at partene til enhver tid samar- beider om dette, og erkjenner et felles ansvar for en positiv ut- vikling.
§ 7.3 Timelønn og månedslønn
Det er anledning for de lokale parter å avtale at månedslønn skal kunne anvendes i stedet for timelønn.
Ved bruk av månedslønn gjelder alle overenskomstens be- stemmelser som er basert på timer, men med omregningsfaktor på 162,5 timer per måned.
Månedslønte beholder sin månedslønn uavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller 1. og 17. mai, samt fridager bestemt av bedriften, med mindre retten til godtgjøring tapes i henhold til bestemmelsene i
• VO-delen 6.1.3
• TD-delen 5.1.3
• Tekodelen bilag 1, III
§ 7.4 Likelønn
Partene er enige om at kvinner og menn etter Industrioverens- komsten under ellers like forhold skal vurderes likt, så vel fortjenestemessig som faglig.
Ved lokale lønnsforhandlinger skal derfor partene gjennomgå både menns og kvinners lønnsforhold og vurdere årsakene til eventuelle lønnsforskjeller, ref. likestillingslovens bestemmelser.
Partene lokalt skal, gjennom forhandlinger, rette opp skjevheter som måtte være på bedriften og som skyldes forskjellsbehand- ling på grunn av kjønn. Ved forhandlingene skal de lokale par- ter:
FELLES
• fremskaffe oversikt over lønn for de ulike grupper, fordelt på kvinner og menn, for å klarlegge om eventuelle forskjeller skyldes kjønn.
• klarlegge hvem som gis tilbud om formell kompetanse, faglig oppdatering, kompetanseheving og lignende tiltak som gir grunnlag for annen lønnsplassering og vurdere om tilbudene er tilpasset kvinners yrkesdeltakelse. De lokale parter må sikre at kvinner og menn likebehandles.
• klarlegge hvilke kriterier som benyttes for ansiennitetstillegg, herunder skal partene vurdere om lønnssystemet har tatt til- strekkelig hensyn til at kvinner i sterkere grad enn menn har ulønnet permisjon for å påta seg omsorgsoppgaver. (Partene er enige om at teksten i dette strekpunktet skal revurderes ved oppgjøret i 2014).
• kartlegge hvilke kriterier som en benyttet ved inndeling i ulike lønnsgrupper
• gjennomgå kriteriene for lønnsfastsettelse med sikte på å sørge for at kriteriene er kjønnsnøytrale
• sjekke at arbeidstakere som har permisjon med rett til fød- selspenger eller adopsjonspenger etter Folketrygdloven§ 14- 4 og § 14-14 er blitt vurdert på samme måte som andre ar- beidstakere ved lokale forhandlinger.
Dersom partene, etter gjennomgangen iht. ovenstående, kon- staterer at det foreligger forskjellsbehandling på grunn av kjønn, skal forskjellsbehandlingen rettes opp.
§ 7.5 Lokale lønnsforhandlinger
Partene er enige om at det etter denne avtale skal foregå lokale lønnsforhandlinger en gang hvert avtaleår i tariffperioden.
Tidspunktet for lønnsforhandlingene skal avtales i den enkelte bedrift. Partene på den enkelte bedrift kan avtale en oppdeling av tillegget.
Lokale forhandlinger skal gjennomføres på grunnlag av den en- kelte bedrifts økonomiske virkelighet. Dette innebærer at parte- ne lokalt skal legge til grunn
• bedriftens økonomi
• produktivitet
• fremtidsutsikter
• konkurranseevne
• den aktuelle arbeidskraftsituasjon (gjelder kun VO-delen og Nexansdelen)
FELLES
Ekstern lønnsstatistikk, andre bedrifters lønnsnivå eller lønnsut- vikling skal ikke kunne påberopes som grunnlag for regulering utover det som fremgår ovenfor. Ved vurderingen skal det tas hensyn til eventuelle tariffmessige tillegg gitt siden forrige vurde- ring.
Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fravær- ende på grunn av foreldrepermisjon.
Merknad til § 7.5
Gjelder ikke for Tekodelen Se også
• Tekodelen kap. II
§ 7.6 Lønnsansiennitet
Avtjent førstegangstjeneste i forsvaret og pålagt tjeneste som sivilarbeider godskrives som lønnsansiennitet.
Arbeidstakere som har permisjon fra arbeidet for å utføre tilsva- rende tjeneste, gis lønnsansiennitet på samme måte.
Arbeidstakere som har permisjon i forbindelse med svanger- skap /fødsel og adopsjon, opparbeider lønnsansiennitet i inntil ett år, såfremt arbeidstaker oppebærer rett til fødselspenger el- ler adopsjonspenger etter Folketrygdloven.
Merknad til § 7.6
Gjelder ikke ansatte som får sin lønn fastsatt etter TD-delens
§ 3.2
Merknad til hele kap. VII
Se også:
• VO-delen kap. V
• TD-delen kap. III
• Nexansdelen kap. IV
• Tekodelen kap. II
FELLES
Kap. VIII
Overtids-, skift- og andre tillegg
§ 8.1 Matpenger og forpleining
Når en arbeidstaker blir tilsagt til overtidsarbeid samme dag, og overtiden varer minst 2 timer, betales kr 76,00 i matpenger. I stedet for matpenger kan partene bli enige om at bedriften sør- ger for gratis middag eller annen forpleining.
Ved overtidsarbeid som vil vare utover 5 timer, forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avta- les et beløp til dekning av matutgifter.
§ 8.2 Arbeidstøy
Bedriften holder nødvendige vareklær og arbeidstøy, og besør- ger dette vasket hvis partene ikke blir enige om en annen ord- ning. Nærmere retningslinjer for utlevering, vask mv. avtales på den enkelte bedrift. Arbeidstøyet skal være bedriftens eiendom. Arbeidstøyet utleveres ved tiltredelse i bedriften.
§ 8.3 Særlig smussig arbeid
Hva som er særlig smussig arbeid må avgjøres i forhold til ar- beidets alminnelige art ved den enkelte bedrift. Det skal avgjø- res før arbeidet påbegynnes om arbeidet er særlig smussig.
Hvis det ved en bedrift oppstår tvist om hvorvidt et arbeid skal betales med smusstillegg eller ikke, kan arbeidstakerne av den grunn ikke nekte å utføre arbeidet eller fremkomme med krav om overflytting til annet arbeid.
Ved bedrifter hvor det ofte forekommer arbeid av mer smussig art, forutsettes at det er tatt hensyn til dette allerede ved fastset- telsen av bedriftens alminnelige lønninger.
Merknad til § 8.3
Gjelder ikke for TD- og Tekodelen
Se også
• VO-delen § 7.5
• TD-delen § 6.4
• Nexansdelen § 6.4
• Tekodelen kap. IV
FELLES
Kap IX
Andre bestemmelser
§ 9.1 Arbeidsmiljø og verneombud
Parat og Norsk Industri er enige om at det på den enkelte bedrift skal drives planmessig verne- og miljøarbeid. I denne sammen- heng vil partene arbeide aktivt for at også bedrifter med færre enn 10 ansatte bør ha verneombud. Verneombud og bedriftsle- der oppfordres til i fellesskap å gjennomgå grunnkurs i verne- og miljøarbeid (40 timers kurset).
Merknad til § 9.1
Gjelder ikke for Tekodelen Se også:
• Nexansdelen § 8.1
§ 9.2 Kontingenttrekk
Bedrifter som etter Hovedavtalen § 11-3 skal sørge for trekk av fagforeningskontingent for de organiserte arbeidstakere, skal fo- reta kontingenttrekk og rapportering av dette etter systemer eller ordninger godkjent av Parat og Norsk Industri. Det forutsettes at det skal foreligge et samlet antall systemer eller ordninger som er godkjent av de to organisasjoner, og som bedriftene fritt kan velge mellom.
Merknad til § 9.2
Se også
• Fellesbilag 4
§ 9.3 Uorganiserte bedrifter - tariffrevisjoner
For uorganiserte bedrifter som er bundet av de overenskomste- ne i DEL B gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”til- tredelsesavtaler, "hengavtaler", eller "erklæringsavtaler"), der partene er enige om å tiltre "den til enhver tid gjeldende over- enskomst", gjelder følgende:
Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overens- komstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp.
Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennom- føres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom for- bundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter.
FELLES
Når YS/forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorgani- serte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfreds- stiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeids- kamp.
Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i ar- beidskamp ved varsling av plassfratredelse iht. fristene i Hovedavtalen § 13-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjør.
Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samti- dig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten.
Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedta- kelse.
Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedav- talen § 3-1 nr. 3.
Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selv- stendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder.
Kap X
Varighet, oppsigelse og reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår
§ 10.1 Varighet og oppsigelse
Denne overenskomsten trer i kraft per 1. april 2012 og gjelder til
31. mars 2014 og videre 1 - ett - år om gangen dersom den ikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 - to - måneders varsel
§ 10.2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår
Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og YS eller det organ YS bemyndiger om eventuelle lønnsforhandlinger for 2. avtaleår. Partene er enige om at for- handlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situa- sjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår.
FELLES
Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i YS’ re- presentantskap eller det organ YS bemyndiger og NHOs ho- vedstyre. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 - fjorten - dager etter forhand- lingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 - fjor- ten - dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2013).
§ 10.3 Fellesbilag
F.bilag 1 Avtale om sluttvederlag YS-NHO F.bilag 2 Avtale om ny AFP-ordning
F.bilag 3 Avtale om et opplysnings- og utviklingsfond
F.bilag 4 Avtale om retningslinjer for prosentvis trekk av fag- foreningskontingent - “Trekkavtale”
F.bilag 5 Nedsettelse av arbeidstiden per 1. januar 1987 F.bilag 6 Likestilling mellom kvinner og menn
F.bilag 7 Ferie mv.
F.bilag 8 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid mm F.bilag 8A Ansatte i vikarbyråer
F.bilag 9 Tjenestepensjoner F.bilag 10 Protokoller vedr. statistikk
Merknad
Riksmeklerens møtebok finnes på Riksmeklerens hjemmeside, (xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxx.xx) sak 2012-004.
Oslo, 2013
NHO Norsk Industri
Xxxxxx Xxxxxxxxxxx
YS Parat
Xxxxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx
FELLES
FELLESBILAG 1
Avtale om sluttvederlag
(gjelder fra 1.1.2011)
1.0 Generelt
1.1 Opprettelse
Sluttvederlagsavtalen ble opprinnelig inngått mellom Landsorgani- sasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F) - nå Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) - i det følgende Partene - jf. Rikslønnsnemndas kjennelse av 14. juni 1966, med senere end- ringer.
Avtalen trådte i kraft 1. oktober 1966 og inngår som en del av hver enkelt tariffavtale mellom forbund tilsluttet (LO) og (NHO).
Avtalen kan av hver av Partene sies opp med 2 måneders varsel til utløp 1. april i forbindelse med tariffrevisjonen. Hvis den ikke sies opp, gjelder den videre til utløpet av neste tariffperiode.
1.2 Formål og personkrets
Hensikten med denne avtale er å yte økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som etter fylte 50 år blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdet opphører som følge av uførhet eller kronisk sykdom.
1.3 Rettstilling
Sluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring. Sluttvederlagsordningens midler holdes skilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Dette er ikke til hinder for at Sluttvederlagsordningen innkrever og fordeler Opplysnings- og utviklingsfonds midler på vegne av LO og NHO og eventuelle andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, såfremt midlene holdes skilt fra midlene i Sluttvederlagsordningen.
Sluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta søksmål. Avtalt verneting er i alle tilfelle Oslo, som vedtas ved tilslutning til Sluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav om AFP.
2.0 Kollektive vilkår
2.1 Hvilke bedrifter som er tilsluttet
Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:
a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med for- bund innenfor LO.
b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med for- bund innenfor LO.
FELLES
FELLESBILAG 1
c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik til- slutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen.
d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a)-c) forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventu- elle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake.
e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være til- sluttet på frivillig basis.
Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO/NHO.
Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter pre- mieplikten samtlige arbeidstakere.
2.2 Inn- og uttreden av Sluttvederlagsordningen
Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt ta- riffavtale hvor Sluttvederlagsbilaget til LO/NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelse- ne for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlags- ordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter - jf. pkt. 2.1, bokstav e) - som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato.
Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tarifforganisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttve- derlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske.
I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for regnes denne som relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstakerorganisa- sjon.
FELLES
FELLESBILAG 1
3.0 Individuelle vilkår
3.1 Tilknytning til ordningen
Arbeidstakeren må ha vært omfattet av ordningen i de siste 3 må- neder før oppsigelsen ble gitt. Opphører arbeidsforholdet som følge av uførhet eller kronisk sykdom, må arbeidstakeren ha vært omfat- tet av ordningen før sluttdato - jf. pkt. 3. 5.
3.2 Krav til alder og ansiennitet
For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved slutt- dato ha fylt 50 år, men ikke ha rett til avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:
a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller
b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammen- heng, eller
c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i Sluttveder- lagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller
d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for an- leggsfagene, fellesoverenskomsten for byggfag og elektromont- ører i til sammen 20 år - hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra ar- beidsgiver(e) og/eller NAV, om nødvendig supplert med opplys- ninger fra forbund/fagforening. Om ikke uførhet/kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid.
Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opp- tjeningen fant sted for å telle med.
Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at ved- kommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, an- ses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.
3.3 Oppsigelse, sykdom m.m.
Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som blir sagt opp fra sitt arbeid - helt eller delvis - på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvik- ling eller konkurs.
FELLES
FELLESBILAG 1
Avtale om fratreden som inngås i forbindelse med at en bedrift nedbemanner likestilles med oppsigelse. I den utstrekning det ytes etterlønn/sluttpakke, vil sluttvederlag likevel ikke kunne innvilges om arbeidstakeren har fått nytt arbeid før vedkommende er tilstått dagpenger. Arbeidstakere som fristilles uten noen bestemt fratre- delsesdato tilstås ikke sluttvederlag.
Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som innvilges uførepensjon.
Sluttvederlag kan ytes til arbeidstaker som mottar arbeidsavkla- ringspenger, såfremt Sluttvederlagsordningen legger til grunn at sykdommen er kronisk og det er lite sannsynlig at søkeren kommer tilbake i sitt tidligere arbeid i overskuelig fremtid. For sin vurdering kan Sluttvederlagsordningen kreve fremlagt dokumentasjon, her- under tilfredsstillende legeerklæring og dokumenter i saksgang knyttet til søknad og innvilgelse av arbeidsavklaringspenger, som viser at søker ikke er i stand til å fortsette i sitt arbeid eller annet passende arbeid i bedriften, jf. pkt. 3.4.
3.4 Annet passende arbeid m.m.
Om en arbeidstaker som mister arbeidet, jf. pkt. 3.3, tilbys annet passende arbeid i bedriften, eller i samme konsern som bedriften inngår i, eller hos nye eiere, eller i annet foretak som viderefører virksomheten, tilstås det ikke sluttvederlag.
Ved vurderingen av spørsmålet om arbeidstakeren skal anses å ha fått passende arbeid, skal det legges vekt på at hensikten med sluttvederlagsordningen er å yte vederlag til arbeidstakere som mister sin arbeidsplass. Arbeidstakere som i realiteten fortsetter sitt gamle arbeid, vil vanligvis ikke ha krav på sluttvederlag.
Det samme gjelder om arbeidstakeren selv overtar hele eller deler av bedriften, slik at vedkommende i realiteten fortsetter i sitt tidlige- re arbeid.
Blir det driftsstans i forbindelse med et eierskifte mv., skal arbeids- taker likevel innvilges sluttvederlag om det går mer enn 3 måneder før vedkommende har fått ny ansettelse/reansettelse.
Ved fusjon og ved virksomhetsoverdragelse som faller inn under virkeområdet til arbeidsmiljøloven kapittel 16 blir overtakende fore- tak (ny arbeidsgiver) tilsluttet Fellesordningen med plikt til premie- betaling. Dette gjelder likevel ikke dersom ny arbeidsgiver benytter sin rett hjemlet i arbeidsmiljøloven § 16-2 annet ledd til å reservere seg.
FELLES
FELLESBILAG 1
3.5 Fastsetting av sluttdato
Sluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utløp.
Når uførhet eller kronisk sykdom nødvendiggjør opphør av arbeids- forholdet, skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder etter siste ar- beidsdag.
3.6 Vilkår for rett til nytt sluttvederlag
Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses opp- fylt.
3.7 Dødsfall og sluttvederlag
Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbe- taling av sluttvederlag til de etterlatte, jf. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.
3.8 Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP
Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges.
Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP.
I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP-tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP-tillegg tilbakebeta- les.
4.0 Størrelsen på sluttvederlaget
4.1 Sluttvederlagssatsene
Følgende satser gjelder for 1/1 stilling (normalt 37,5 timer i uken):
50 år: kr 20 000,- | 56 år: kr 55 000,- | 62 år: kr 80 000,- |
51 år: kr 20 000,- | 57 år: kr 60 000,- | 63 år: kr 65 000,- |
52 år: kr 25 000,- | 58 år: kr 65 000,- | 64 år: kr 50 000,- |
53 år: kr 30 000,- | 59 år: kr 70 000,- | 65 år: kr 35 000,- |
54 år: kr 40 000,- 55 år: kr 50 000,- | 60 år: kr 75 000,- 61 år: kr 80 000,- | 66 år: kr 20 000,- |
Etter skattelovens § 5-15 (1), bokstav a, nr. 1 er sluttvederlaget skattefritt.
FELLES
FELLESBILAG 1
4.2 Lavere pensjonsalder enn 67 år
Ved utbetaling av sluttvederlag til arbeidstakere med lavere pen- sjonsalder enn 67 år, anvendes ovenstående skala tilsvarende, dog slik at det for siste året før oppnådd pensjonsaldere utbetales kr. 20.000,- for det nest siste året kr. 35.000,- osv. inntil 50- årsgrensen er nådd.
Sjømenn som har anledning til å ta ut sjømannspensjon ved fylte 60 år, regnes å ha pensjonsalder på 62 år, om de ikke er ansatt i stilling med en høyere pensjonsalder.
5.0 Reduksjon av sluttvederlaget
5.1 Deltid
Arbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær fulltid for stillingen, utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholdsmes- sig.
5.2 Bibehold av deler av stillingen
Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen - tvungen reduk- sjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsva- rende. Det er det forholdsmessige lønnstapet som er utgangspunk- tet for beregningen.
Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet/kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd får sluttvederlaget redusert. Det er ufø- regraden som legges til grunn for beregningen.
5.3 Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder
Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stil- lingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtids- pensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstake- ren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag.
Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er la- vere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.
6.0 Saksbehandling
6.1 Fremsetting av søknad
På vegne av arbeidstakeren skal bedriften/bobestyrer, på foreskre- vet skjema sende søknaden om sluttvederlag til NAV lokalt.
FELLES
FELLESBILAG 1
Etter at NAV har påført de nødvendige data, videresendes søkna- den til Sluttvederlagsordningen.
Både arbeidsgiver og arbeidstaker er pliktig til å gi de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre søknaden.
Alle forhold som må antas å ha betydning for saken skal dokumen- teres.
Om det etter at søknaden er innsendt skjer endringer som må an- tas å ha betydning for behandling av søknaden, plikter både ar- beidsgiver og arbeidstaker å underrette Sluttvederlagsordningen.
6.2 Foreldelse
Krav om sluttvederlag må være fremmet innen 3 år etter sluttdato. I uføresaker må krav om sluttvederlag være fremmet innen 3 år etter at vedtak om uførepensjon ble truffet.
Dersom søknad om sluttvederlag ikke er sendt fordi arbeidsgi- ver/arbeidstaker manglet nødvendig kunnskap om muligheten til å søke sluttvederlag inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap. Forel- delsestiden kan ikke forlenges etter denne paragraf med mer enn til sammen 2 år.
6.3 Klage
Avgjørelser om sluttvederlag kan klages inn for ordningens styre el- ler et særskilt klageorgan oppnevnt av styret. Saker som er klage- behandlet kan begjæres gjenopptatt om det foreligger nye opplys- ninger.
Klage må være Sluttvederlagsordningen i hende eller postlagt in- nen 6 uker etter at melding om avgjørelsen er sendt til arbeidstake- rens sist oppgitte adresse. Klager som er fremsatt for sent, skal av- vises. I særlige tilfeller kan administrasjonen til Sluttvederlagsord- ningen anmode styret om å behandle en klage selv om fristen er løpt ut.
6.4 Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Sluttvederlagsordning- en, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personli- ge forhold. Som personlige forhold regnes også fødested, fødsels- dato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted.
FELLES
FELLESBILAG 1
Taushetsplikten omfatter også tekniske innretninger og frem- gangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold, som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.
I tillegg gjelder avtalebasert taushetsplikt for ansatt i Sluttveder- lagsordningen og oppdragstaker i samsvar med avgitt taushetser- klæring. Taushetsplikt etter foregående punktum kan ikke omfatte opplysninger som er alminnelige kjent og heller ikke når opplys- ningsplikt følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.
7.0 Utbetaling
7.1 Utbetaling til søker
Om vilkårene for rett til sluttvederlag er til stede, skal utbetaling fra Sluttvederlagsfondet skje så raskt som mulig etter at fratredelsen har funnet sted.
Krav på sluttvederlag kan ikke overdras til andre.
I tilfeller hvor bedriften selv plikter å utbetale sluttvederlaget - jf. pkt. 7.2, men unnlater å betale ut sluttvederlaget som forutsatt, har ar- beidstakeren krav på betaling direkte fra Sluttvederlagsordningen. I så fall overtar ordningen arbeidstakerens krav mot bedriften.
7.2 Utbetaling fra bedriften
Dersom bedriften er blitt krevd, men likevel skylder premie for 2 år eller mer, plikter bedriften selv å utbetale sluttvederlaget om en an- satt oppfyller vilkårene for rett til sluttvederlag etter denne avtale. Sluttvederlaget skal også i slike tilfeller utmåles etter bestemmel- sene i denne avtale.
Bedriften kan også pålegges å utbetale sluttvederlaget til en ar- beidstaker som har rett til sluttvederlag etter denne avtale, om be- driften har unnlatt å melde arbeidstakeren inn i arbeidstakerregiste- ret.
7.3 Utbetaling etter søkerens dødsfall
Dersom søker dør før sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetaling skje til ektefelle/samboer (bodd sammen i minimum 12 av de siste 18 måneder) eller til forsørgede barn under 21 år. Hvis avdøde et- terlater seg både forsørgede barn og ektefelle eller samboer som nevnt, skal barnet ha fortrinnsrett til sluttvederlaget. Andre slekt- ninger/ arvinger kommer ikke i betraktning.
FELLES
FELLESBILAG 1
7.4 Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag
Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har end- ret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.
8.0 Premiebetalingen m.m.
8.1 Premien
Bedriften betaler premie for hver ansatt. Premiesatsen varierer et- ter arbeidstid. Beløpene reguleres av sekretariatet i LO og arbeids- utvalget i NHO etter innstilling fra styret.
Antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegningen fastsettes ut fra opplysninger bedriften har gitt til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.
Grunnlaget for fastsetting av avgiften er antall arbeidstakere inn- meldt i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Kvartalspremien fastsettes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av foregåen- de kvartal.
8.2 Innbetaling av premie
Premien innbetales kvartalsvis til Sluttvederlagsordningen.
8.3 Ansvar for premieinnbetalingen
Arbeidsgiveren har - uavhengig av om vedkommende blir krevd el- ler ikke - selv ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt.
8.4 Konsekvenser av manglende premieinnbetaling m.m.
Om bedriften unnlater å betale innkrevd premie, sendes kravet til inkasso etter at det er sendt en purring.
Plikten til å innbetale skyldig premie opprettholdes uredusert, selv om arbeidsgiveren har måttet utbetale sluttvederlag etter bestem- melsen i pkt. 7.2.
9.0 Ledelse, administrasjon m.m.
9.1 Sluttvederlagsordningens styre
Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret be- står av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer.
LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefes- tet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen.
FELLES
FELLESBILAG 1
Xxxxxx som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to par- tene etter tur.
Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som sty- remedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jf. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan over- late til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets med- lemmer.
9.2 Styrets oppgaver
Forvaltningen av Sluttvederlagsordningen hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.
Styret fastsetter planer og budsjetter for Sluttvederlagsordningens virksomhet.
Styret skal holde seg orientert om Sluttvederlagsordningens øko- nomiske utvikling og skal påse at dets virksomhet og regnskap er gjenstand for betryggende kontroll. Xxxxxx skal ha tilsyn med at for- valtningen av Sluttvederlagsordningens midler skjer overensstem- mende med disse vedtekter og styrets vedtak.
Styret avgjør hvordan vedtektene skal fortolkes og kan avgjøre sa- ker av prinsipiell karakter.
Styret behandler og avgjør klagesaker. Styret kan oppnevne et særskilt klageorgan til behandling av klagesakene.
Styret utarbeider forslag til endringer i vedtektene på grunnlag av den til en hver tid gjeldende Sluttvederlagsavtale.
Styret utøver for øvrig slik myndighet som det er tillagt i lov eller vedtekter eller som naturlig tilligger styret.
9.3 Styrets møter
Styret holder møte når lederen bestemmer eller et av de andre medlemmene krever det. Det skal holdes minst 4 møter hvert år med regelmessige mellomrom.
Møtet ledes av styrets leder. Er styrets leder fraværende ledes mø- tet av nestleder eller i dennes fravær av annen møteleder som sty- ret velger. Er det stemmelikhet ved avgjørelse som vedtas med al- minnelig flertall, gjelder det som møtelederen har stemt for.
For at styret skal være beslutningsdyktig, må minst 1 representant fra hver av partene være til stede.
FELLES
FELLESBILAG 1
Styret skal føre protokoll, som undertegnes av de medlemmer og/eller varamedlemmer som er tilstede.
Xxxxxx treffer sine vedtak med alminnelig flertall når ikke annet er bestemt i disse vedtekter.
9.4 Daglig ledelse
Sluttvederlagsordningen skal ha en administrerende direktør som daglig leder. Administrerende direktør tilsettes av styret. Styret kan fastsette instruks for stillingen.
9.5 Representasjonsforhold
Styret representerer Sluttvederlagsordningen utad.
Administrerende direktør representerer Sluttvederlagsordningen utad i saker som inngår i den daglige ledelse.
Styret kan gi styremedlemmer, administrerende direktør eller navn- gitte ansatte rett til å representere Sluttvederlagsordningen utad, meddele prokura eller annen fullmakt. Slik rett kan når som helst tilbakekalles.
Har styremedlem, administrerende direktør eller prokurist over- skredet sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for Sluttve- derlagsordningen når Sluttvederlagsordningen godtgjør at medkon- trahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble over- skredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.
9.6 Habilitet
Et styremedlem eller varamedlem må ikke delta i behandlingen el- ler avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for administrerende direktør eller annen person som utfører arbeid for Sluttvederlagsordningen.
Et styremedlem eller daglig leder må heller ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld.
9.7 Taushetsplikt
Taushetsplikten i pkt. 6.4 omfatter styrets medlemmer.
Styrets vedtak er ikke underlagt taushetsplikt, med mindre annet følger av første ledd eller er bestemt av styret.
FELLES
FELLESBILAG 1
Styremedlem og varamedlem har diskresjons- og taushetsplikt om opplysninger og synspunkter som fremkommer i forbindelse med styrets arbeid når ikke annet er bestemt av styret. Taushetsplikten i første punktum gjelder likevel ikke dersom det er behov for å drøfte en sak internt i den organisasjonen som medlemmet er knyttet til med mindre annet følger av første ledd.
Reglene i paragrafen her gjelder tilsvarende for medlem av særskilt klageorgan, med mindre annet er bestemt av styret i Sluttveder- lagsordningen.
9.8 Felleskontoret
Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Felleskontoret for LO/NHO-ordningene (Felleskontoret). Felleskontoret skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttveder- lagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordning- en skal være administrerende direktør også for Felleskontoret.
Felleskontoret skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne
a) forberede sakene som skal behandles av styret, og øvrige or- ganer for Sluttvederlagsordningen,
b) innkreve premier og egenandeler fra bedriftene,
c) behandle og avgjøre søknader om sluttvederlag og i denne for- bindelse kommunisere med bedriftene, arbeidstakerne og NAV,
d) representere Sluttvederlagsordningen i utenrettslige og rettslige tvister med arbeidstakere, foretak, organisasjoner og andre,
e) sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfylles i tråd med hovedorganisasjonenes intensjoner.
Styret kan gi fullmakt etter pkt. 9.5 til styremedlem eller ansatt i Fel- leskontoret.
Bestemmelsene i pkt. 6.4 om taushetsplikt gjelder tilsvarende for Felleskontoret.
Felleskontorets kostnader knyttet til Sluttvederlagsordningen dek- kes av Sluttvederlagsordningen.
9.9 Revisor
Xxxxxx velger en statsautorisert revisor og godkjenner revisors godtgjørelse. Revisor skal ha tilgang til alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av arbeidet.
FELLES
FELLESBILAG 1
10.0 Anbringelse av sluttvederlagsordningens midler
10.1 Kapitalforvaltning
Styret avgjør plasseringen av Sluttvederlagsordningens midler og fastsetter retningslinjer for kapitalforvaltningen. Styret kan innenfor de fastsatte retningslinjer delegere myndighet til å bestemme plas- seringer til administrasjonen.
Styret kan beslutte at Sluttvederlagsordningen skal overlate kapital- forvaltningen til et foretak med konsesjon til å drive aktiv forvaltning eller oppnevne en investeringskomité til å bestemme plasseringer eller på annen måte bistå ved kapitalforvaltningen.
Kapitalforvaltningen skal være forsvarlig.
Avtale om ny AFP-ordning
FELLESBILAG 2
FELLES
I Innledning
I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden.
Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen.
På denne bakgrunn ble partene i tariffoppgjøret i 2008 enige om at da- værende AFP- ordning skulle avløses av en ny AFP- ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden.
Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP viderefø- res i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketryg- den. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangspunktet fra 62 år, og de må- nedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak. Den nye AFP – ordningen kan kombineres med arbeids- inntekt uten at AFP-pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen.
Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstaker- ne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.
II Vedtekter
Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plik- ter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP- tilskottsloven av 2010.
Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn på de plikter som påhviler bedriften Vedtektene inneholder også enkelte særskilte regler som kan medføre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP.
De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på xxx.xxxxx.xx
FELLES
FELLESBILAG 2
III Opprinnelig AFP- ordning
Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virk- ningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. de- sember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pen- sjonsmottakeren fyller 67 år.
Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.
IV Ny AFP- ordning
Ny AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor.
Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra Folke- trygden.
V. Vilkår for å få ny AFP (Hovedpunkter, se for øvrig vedtektene)
For å kunne få ny AFP må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være og de siste tre årene før dette tidspunktet sammenhengende ha vært an- satt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet av ordningen.
Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet dessuten ha en pensjonsgiven- de inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden og ha hatt en inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret.
Videre må arbeidstaker født i 1955 eller senere i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år (ansiennitetsperioden) ha vært omfattet av ordning- en ved arbeidsforhold i et eller flere foretak som var tilsluttet Fellesord- ningen på det tidspunkt ansienniteten ble opparbeidet. For arbeidstaker født i 1944 til 1951 er ansiennitetskravet 3 av de siste 5 årene. For ar- beidstaker født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de er født etter 1951. Arbeidsforholdet må i ansiennitetsperio- den ha vært arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse og ha gitt arbeidstake- ren en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerens øv- rige inntekter.
Se for øvrig vedtektene (xxx.xxxxx.xx) vedrørende særskilte bestem- melser om stillingsbrøk, sykdom, permittering, permisjon, arbeidsgivers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjon i arbeidsforhold, vente- lønn, eierandel i foretaket, eierandel i annen virksomhet mv.
FELLES
FELLESBILAG 2
Arbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år kan ikke være omfattet av ordningen.
VI. Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen
AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon.
AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen.
AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for al- derspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP.
Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folke- trygden uten avkorting i noen av ytelsene.
AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.
VII. Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte: Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretake- ne, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist.
Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31.desember 2010 gjelder reglene i lov 23.desember 1988 nr. 110 og fra 1.januar 2011 reglene i AFP- til- skottsloven.
Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten.
Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmel- ser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak.
I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opp- rinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen.
FELLES
FELLESBILAG 2
Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under ko- de 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbeta- lingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp.
Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.
VIII.
Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund til- sluttet LO eller YS.
FELLES
FELLESBILAG 3
Avtale om et opplysnings- og utviklingsfond
opprettet av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og - Parat (Endret siste gang i 2011)
§ 1 Formål
Fondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opp- lysning og utdannelse i norsk arbeidsliv.
§ 2 Virkemidler
Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksom- het, skal bla. ta sikte på
1. en moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på produk- tivitet, miljø, økonomi og samarbeidsspørsmål,
2. utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de samme om- råder som nevnt i punkt 1,
3. forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak,
4. gjennom ulike tiltak bidra til økt verdiskapning,
5. fremme av et godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift.
§ 3 Finansiering
Fondets midler bringes til veie ved at arbeidsgiverne hvert kvartal etter- skuddsvis innbetaler kr 198,- (til sammen kr 792,- per år), for hver av de ansatte medlemmer av Parat som er omfattet av tariffavtale mellom Pa- rat og NHO.
I de kr 198,- er inkludert kr 42,25 (til sammen kr. 169,- per år) som trek- kes av den enkelte arbeidstakers lønn ved hvert trekk. Innbetalingsord- ningen og trekkordningen gjelder for heltidsansatte samt for deltidsan- satte med 50 % av tariffmessig bestemt gjennomsnittlig normalarbeids- tid eller mer.
Premie betales også for fraværsperiode som skyldes sykdom i inntil 3 måneder, permittering i inntil 14 dager og for annen militærtjeneste enn førstegangstjeneste i inntil 28 dager. Premie blir i disse tilfelle bare å betale dersom arbeidstageren gjenopptar sitt arbeid i bedriften.
Xxxxx av arbeidstagerens premieandel foretas samlet ved første lønns- utbetaling etter at arbeidet er gjenopptatt.
FELLES
FELLESBILAG 3
§ 4 Innkreving av premie
Den premie som er nevnt i § 3 innbetaler arbeidsgiveren under ett til fondets styre. De bedrifter som er bundet av overenskomsten med Pa- rat vil av fondets styre motta krav om innbetaling av premie.
§ 5 Administrasjon
Fondet ledes av et styre på 4 medlemmer, hvorav partene oppnevner 2 hver. Vervet som styreformann alternerer mellom Parat og NHO 2 år ad gangen.
§ 6 Midlenes anvendelse og fordeling
Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avset- tes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesial- vedtekter for disse utvalgs virksomhet.
NHO og Parat holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spe- sialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.
§ 7 Regnskap og årsberetning
Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslut- ning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor ansatt av fondets styre. Regnskapet sendes sammen med års- beretningen til NHO og Parat.
§ 8 Oppløsning
Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler NHO og Parat, slik at hver organisasjon mottar det beløp som den i henhold til avtalens § 6 var berettiget til å disponere. Gjenværende midler må anvendes i overensstemmelse med avtalens § 2.
FELLES
FELLESBILAG 4
Avtale om retningslinjer for prosentvis trekk av fagforeningskontingent - “trekkavtale”
mellom Næringslivets Hovedorganisasjon
og aktuelle Landsforeninger og
Landsorganisasjonen i Norge ved Fellesforbundet (Gjelder ikke YS-medlemmer –
se hovedavtalens bestemmelser kap. IX))
1 Grunnlag
1.1 Grunnlaget for avtalen om trekk av prosentkontingenten bygger på bestemmelsene om dette i § 11-3 i Hovedavtalene for industri og bygg/anlegg.
2 Opplysninger
2.1 Det er en forutsetning at de opplysninger som blir tilgjengelig ved- rørende den enkelte arbeidstaker og den enkelte bedrift, ikke blir benyttet i annen sammenheng enn i forbindelse med trekk av fag- foreningskontingent.
3 Hvem skal det trekkes for
3.1 Fellesforbundets lokale avdeling eller klubb er ansvarlig for å holde bedriften à jour med hvem det skal trekkes kontingent for, og følge opp dette. Det skal gis melding til bedriften om nye eller utmeldte medlemmer på egne standard meldingsblanketter.
3.2 Nye medlemmer trekkes fra første mulige trekkperiode lønnsutbe- taling etter at skriftlig melding er gitt.
3.3 Stopp av trekk for utmeldte medlemmer skjer fra den påfølgende lønningsperiode etter at skriftlig melding fra forbund, avdeling eller klubb er gitt.
4 Gjennomføring av trekket
4.1 Kontingenten trekkes av bedriften ved hver utlønning. Det trukne beløp overføres månedlig.
4.2 Kontingenttrekket foretas av hele det opptjente beregningsgrunnla- get i hver enkelt lønningsperiode (akkordetterskudd og feriepenger inkludert).
FELLES
FELLESBILAG 4
Beregningsgrunnlaget er arbeidstakerens brutto lønn som oppgis i kode 111-A samt trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser o.l. i lønns- og trekkoppgaven. Unntatt er honorar utover vanlig fortjeneste til med- lem av styre og bedriftsforsamling samt erkjentlighetsgaver.
4.3 Den beregnede kontingent trekkes med prioritet etter skattetrekk, pensjonspremie, opplysnings- og utviklingsfond, lavlønnsfond og bidragstrekk.
4.4 Ved overføring av kontingent til Fellesforbundet skal det benyttes fortrykt bankgiroblankett, som sendes bedriften. Bedrifter som skri- ver ut betalingsblanketter fra eget EDB-anlegg må legge inn den bedriftsidentifikasjon som finnes på de tilsendte blanketter. Klubben skal ha gjenpart av giroblanketten som benyttes ved innbetaling til Fellesforbundet.
5 Trekk
5.1 Bedriften skal i egen regi eller gjennom bank sørge for trekk av fag- foreningskontingent og forsikringskontingent dersom denne er en del av medlemskapet, når tillitsvalgte - eller hvor tillitsvalgte ikke er valgt - Fellesforbundet eller dets avdeling krever det. Fellesforbun- det eller dets avdelinger skal gi bedriften melding om hvilke satser som skal benyttes ved trekk av fagforenings- og forsikringskonting- ent.
Den enkelte bedriftsklubb har anledning til å vedta særskilt kon- tingent til klubben. Klubbkontingenten trekkes sammen med den vanlige kontingent, ved at satsen for fagforeningskontingent økes.
Tidspunkt for etablering eller endring av klubbkontingent følger reg- lene i pkt. 5.4.
5.2 Trukket kontingent overføres til oppgitt kontonummer i Fellesfor- bundet.
5.3 I de tilfeller bedriftsklubben har vedtatt egen kontingent, overføres beløpet til oppgitt kontonummer i klubben.
5.4 Endringer av satsene kan skje med virkning fra 1. januar eller 1. juli når skriftlig melding er gitt med 1 måneds varsel.
6 Flere avdelinger
6.1 Har Fellesforbundet ved samme bedrift medlemmer fra flere avde- linger, skal bedriften foreta kontingenttrekk for samtlige avdelinger.
FELLES
FELLESBILAG 4
Hvor avdelingene vedtar en særskilt kontingent for sitt område og bedriften ikke kan påta seg å trekke forskjellige kontingentsatser for de ulike avdelingene, skal avdelingene avtale en felles sats, som meddeles bedriften.
Fellesforbundet kan overlate til en av avdelingene å representere forbundet overfor bedriften.
Den avdelingen som har fått fullmakt til å opptre på Fellesforbun- dets vegne, er ansvarlig for at bedriften settes i stand til å gruppere medlemmene avdelingsvis i trekklistene.
7 Trekklister, meldinger
7.1 Bedriften skal rapportere trekket ved regelmessig oversendelse av trekklister.
Trekklistene, med angitt trekkperiode, skal inneholde:
- Fødselsnummer (11 siffer) og medlemsnr eller arbeidsnr. hvor dette brukes som medlemsnr.
- Navn
- Trukket beløp
- Meldinger, hvor følgende bør være med
- Tilmeldt i perioden
- Frameldt i perioden
- Til eller fra førstegangs pliktig militær-/siviltjeneste
- Død
- Eventuelle andre meldinger tariffpartene blir enige om
Der hvor EDB-behandling gjør det mulig eller partene på bedriften er enige om det, kan også følgende meldinger tas med:
- Til eller fra permittering eller permisjon uten lønn av minst 5 da- gers varighet ut over arbeidsgiverperioden
- Til eller fra utlønning fra trygdekontoret
- Brutto lønn
- Trukket hittil
- Overgang til uføretrygd, alderstrygd eller AFP
Arbeidstakerne skal stå på trekklistene så lenge vedkommende er medlem av Fellesforbundet, og har et ansettelsesforhold i bedrif- ten.
7.2 Trekklistene sendes avdelingen og bedriftsklubben månedlig der- som ikke annet er avtalt. I de tilfeller hvor det skaper praktiske pro- blemer å sende trekklister til flere avdelinger skal organisasjonene drøfte andre løsninger.
FELLES
FELLESBILAG 4
7.3 For sykmeldte arbeidstakere skal bedriften etter utløpet av arbeids- giverperioden gi melding til trygdekontoret om kontingenttrekk til Fellesforbundet.
7.4 Fellesforbundet eller dets avdelinger og den enkelte bedrift kan av- tale at trekklistens opplysninger avgis i elektronisk form.
7.5 For å lette arbeidet for de bedrifter som ikke bruker EDB, vil Felles- forbundet - etter bestilling - levere standard trekkliste, som kan bru- kes til rapporteringen.
8 Tilpasning
8.1 For bedrifter som av tekniske årsaker ikke kan følge retningslinjene fullt ut, avtales nødvendige tilpasninger eller overgangsordninger i samråd med avtalepartene.
8.2 Hvis det ved bedriften foretas kontingenttrekk for arbeidstakere or- ganisert i andre forbund, forutsettes det at det i samråd med orga- nisasjonene foretas en samordning av rapporteringen
9 Varighet og oppsigelse
9.1 Denne avtale trådte i kraft 1.9.1988 og er senere endret ved tariff- revisjonen i 1998. Dersom de endringene som er foretatt ved tariff- revisjonen i 1998 viser seg å medføre praktiske problemer for en- kelte bedrifter, kan gjennomføringen av disse utsettes til 1.2.1999.
Partene kan si opp denne avtalen med ett - 1 - års skriftlig oppsi- gelse.
FELLES
FELLESBILAG 5
Nedsettelse av arbeidstiden per 1. januar 1987
A
Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:
1. Til 37,5 timer per uke:
Dagarbeidstid.
2. Til 36,5 timer per uke:
Vanlig 2-skiftarbeid som hverken går lørdag aften eller i helligdags- døgnet.
3. Til 35,5 timer per uke:
a. Arbeid som drives "hovedsakelig" om natten.
b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.
c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som "regelmes- sig" drives på søn- og/eller helligdager.
d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag.
4. Til 33,6 timer per uke:
a. Helkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.
b. Arbeid under dagen i gruver.
c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom under da- gen.
5. For dem som har forlenget arbeidstid pga. beredskapstjeneste eller passiv tjeneste iht. Arbeidsmiljølovens § 46 nr.5 og 6 (§ 10-4 (2) og (3)), skal forlengelse skje på basis av overenskomstens timetall.
B
Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden
a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie e.l. som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt. d. ne- denfor.
b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer 6,85 % for de som får ar- beidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer.
FELLES
FELLESBILAG 5
7,04 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer.
c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt. b når det er på det rene at arbeidstakernes ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedset- telsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert.
d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieord- ninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med det pro- senttall som skal anvendes i henhold til pkt. b.
Inntil enighet om regulering av akkorder mv. er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for parte- ne til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv. og be- tales per arbeidet time.
e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at ak- kordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt. b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle ak- kordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time.
Hvor bedrifter innen et overenskomstområde med akkordnormal i hovedoverenskomsten måtte anvende høyere tall enn overens- komstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den ut- strekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye over- enskomsts akkordnormal.
f. Det skal etter avtale mellom partene innenfor det enkelte overens- komstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt. a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter.
g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 ti- mer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon.
FELLES
FELLESBILAG 5
C
Generelt om gjennomføringen
1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt. A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprett- holde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden.
2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandles på den enkelte bedrift om den praktiske gjennomføringen.
3. I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikter seg til å med- virke til dette. Med sikte på i størst mulig grad å effektivisere ar- beidstiden, skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketider mv. Hvis det etter en av partenes oppfatning ikke er grunn til å opp- rettholde ordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte.
4. I Arbeidsmiljølovens par. 46, nr. 10 (§ 10-12 (4)), er det under visse betingelser åpnet adgang for tariffpartene til å treffe avtale om en annen ordning av arbeidstiden enn den loven fastsetter som den vanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjer eller bedrifter være spesielt behov for å opprettholde den någjeldende arbeidstid, kan tariffpartene treffe avtale om det i henhold til par. 46 i loven.
5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan det vise seg ønskelig av hensyn til den økonomiske utnyttelse av produksjonsutstyret å praktisere forskjellig ordinær arbeidstid, innen Arbeidsmiljølovens rammer, for forskjellige grupper av arbeidstakere. Innenfor en ar- beidstidsordning kan det videre være ønskelig å legge pausene til forskjellige tider for arbeidstakerne. Det forutsettes at dette nærme- re reguleres i den enkelte tariffavtale.
6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkelte virkedager er ar- beidsfrie dager, skal arbeide på disse dager av arbeidstakere som skulle vært fri, betales med 50 % tillegg. I de tilfelle hvor tariffavta- len inneholder bestemmelse om 100 % tillegg for overtidsarbeid på søn- og helligdager og dager før disse, skal det dog betales 100 % etter kl. 12.00 på lørdager og etter kl. 16.00 på ukens øvrige hver- dager.
FELLES
FELLESBILAG 5
7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal det være adgang for bedriften til å foreta bytte av fridager. I de tilfelle hvor det ikke fore- ligger avtale bransjevis eller på bedriften om vilkårene for dette, skal følgende gjelde:
I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri en tilsvarende dag i løpet av de 4 påfølgende uker.
Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest ved arbeidstidens slutt to dager forut for fridagen. Samtidig skal bedriften gi beskjed om når arbeidstakeren i stedet skal ha fridag.
Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytes ikke tilleggsbetaling for ordinær arbeidstid inntil kl. 12.00 på lørdager og inntil kl. 16.00 på ukens øvrige hverdager.
8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestemmelsene i Arbeidsmiljølovens
§ 46, nr. 9, (§ 10-4 (4)), kommer til anvendelse skal reduksjonen av den ukentlige arbeidstid i seg selv ikke føre til en videre adgang til kompensasjon i fridager enn det som er praktisert under en ordning av ukentlig arbeidstid med 40 timer i gjennomsnitt.
9. Hvor skiftarbeid innenfor Arbeidsmiljølovens ramme ønskes opp- rettholdt, innført eller utvidet og hvor man ikke allerede har tariff- hjemmel for dette, skal partene oppta forhandlinger i tariffperioden om skiftbestemmelser.
D
Dagarbeid
Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at ar- beidstidsforkortelsen gjennomføres med en 1/2 times forkortelse av den daglige arbeidstid.
Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:
1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke,
2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte pe- rioder mot tilsvarende kortere i andre perioder,
3. ved at den nåværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller re- duseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid en- kelte perioder i året.
FELLES
FELLESBILAG 5
I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmel- ser gjelder følgende:
Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjo- nene - ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med 1/2 time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke.
Bedriften skal drøfte med tillitsmennene om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alter- nativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at ar- beidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet - eventuelt med bistand fra organisasjonene - ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres.
Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbunds- vise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.
E
Overgang til ny skiftplan
Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller ar- beidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.
F
Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid
Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning.
I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene eni- ge om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes pro- duktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986.
FELLES
FELLESBILAG 5
I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorgani- sasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge for- holdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsmenne- ne og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser.
I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurran- seevne.
Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedrif- tenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser.
Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene opp- fordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør un- dersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. Forøvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av ar- beidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Trivsel og sikkerhet er viktige mo- menter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av ar- beidstiden.
G
Nærmere om arbeidsmiljølovens § 46 (§ 10-4) 1. 46 nr. 3 (§ 10-4)
a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24
timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager.
I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl. 22.00 på søn- dager til kl. 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 ti- mer.
b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være til- felle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt.
FELLES
FELLESBILAG 5
c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives
på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per uke.
For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs. samtlige 4 timer mellom kl. 18.00 og kl. 22.00, eller etter kl.
22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til minste lengde av ti- den.
d. Bevegelige helligdager skal regne som søndager ved fortolk- ningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag.
e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebæ- rer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis 3/4 av ar- beidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstids- ordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl. 21.00 - kl. 06.00).
2. § 46 nr. 4 (§ 10-4)
a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 ti- mer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager.
I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlign- bart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminneli- ge arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per år.
Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl.
22.00 og kl.06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl. 22.00 til søndag kl. 22.00 (tiden for helgeskift).
Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid re- guleres tilsvarende.
Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnus- arbeid etter denne bestemmelse.
FELLES
FELLESBILAG 5
H
Overgangsordning
I en overgangsperiode inntil 1. juli 1987 skal det være anledning til å benytte någjeldende skift-, turnus- og andre arbeidstidsordninger.
De enkelte tariffparter kan dessuten avtale en ytterligere utsettelse med gjennomføringen av arbeidstidsnedsettelsen for vedkommende bransje eller bedrifter innen denne, dog ikke utover 1. oktober 1987.
I de uker hvor overgangsordninger benyttes, skal timer hvor med ar- beidstiden i henhold til skift-, turnus- eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid, regnes som over- tidsarbeid. Overtidsgodtgjørelsen for de timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid skal være 50 % inntil 1. juli 1987.
Dersom de enkelte tariffparter blir enige om å forlenge overgangsperio- den utover 1. juli 1987 og inntil 1. oktober 1987 skal tilleggsgodt- gjørelsen i denne periode være 75 %.
Kompensasjon for nedsatt arbeidstid kommer i tillegg til betalingen for de overskytende timer.
FELLES
FELLESBILAG 6
Likestilling mellom kvinner og menn
Innledning
Hovedavtalen mellom YS og NHO, tilleggsavtale II - Rammeavtale om likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet, fastsetter at partene tar initiativ til tiltak og aktiviteter som kan fremme likestilling. I avtalen heter det blant annet;
”Det anbefales at felles likestillingsarbeidet i YS - NHO-regi prioriterer å se på sammenhengen mellom arbeidsliv, kjønnsroller på arbeidsmarke- det, fremme kvinners deltakelse i beslutningsprosesser og utarbeide vir- kemidler for å takle kjønnsbaserte lønnsforskjeller.
YS og NHO er enige om et felles aktivitetsprogram med tiltak på flere områder for å følge opp målsettingene:
Aktivitetsprogram
Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktivite- ter/tiltak:
- Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter
Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning.
- Arbeidsliv – familiepolitikk
Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling.
- Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balan- serer hensynet til familie- og arbeidsliv.
- Likelønn
Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommi- sjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.
Heltid/deltid
Partene vil jobbe for å innhente kunnskap om partenes ønsker og behov lokalt, og øke bevissthet og holdninger om kvinners tilknytning til ar- beidslivet.
FELLES
FELLESBILAG 6
- Arbeidsflytting mellom sektorene
Hovedorganisasjonene vil initiere kartlegging/forskning på hind- ringer i forhold til jobbskifte fra offentlig til privat sektor og fra privat til offentlig sektor.
- Opplæring og rekruttering – det kjønnsdelte studie- og yrkes- valget
▪ Tiltak ovenfor opplæringskontorer og rådgivningstjeneste.
▪ Rekruttere flere kvinner til ledende stillinger – Female Future.
▪ Synliggjøre HF-prosjekter som eksempelvis ”Jenter i bil og elektro” og oppfordre flere bransjer og bedrifter til å høste erfa- ring og gjøre tilsvarende
▪ Motivere til utradisjonelle yrkesvalg
- Felles informasjon
Partene vil i fellesskap samarbeide om å utvikle felles informasjon for å fremme reell likestilling mellom kvinner og menn.
Hovedorganisasjonene skal foreta en evaluering av samarbeidet innen- for likestillingsområdet innen 2 år fra virkningstidspunktet for dette aktivi- tetsprogrammet. Denne evalueringen skal danne grunnlaget for videre samarbeid og nye tiltak på området.
Partene viser til Hovedavtalen mellom YS og NHO for tilleggsavtale II - Rammeavtale om likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet, for- uten informasjon om arbeid med likestilling på YS og NHOs hjemmesi- der; xxx.xx.xx og xxx.xxx.xx
Ferie m.v.
FELLESBILAG 7
Innledning
Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurran- seevne.
Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie de konkurransemessige ulemper som dette medfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjonen m.m. Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produk- tivitet.
FELLES
A
Fleksibilitet
a) ”Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksord- ning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbund og landsforening til godkjennelse.”
b) ”Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reg- lene i arbeidsmiljølovens § 10-5. Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres.”
c) ”Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstids- ordninger, fritidsønsker mv. Slike ordninger avtales med den en- kelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnitts- beregnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte.”
B
Avtalefestet ferie
1. Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. Ferielovens § 15, forskutte- res ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster. Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. Fe- rielovens § 5 nr. 1 og 2.
Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. Fe- rielovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidsta- ker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende nor- malt skal arbeide i løpet av en uke.
FELLES
FELLESBILAG 7
Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.
2. Innfasing av den resterende del av den femte ferieuken skjer slik at 2 fridager tas ut i 2001, de øvrige i 2002. Feriepenger beregnes i samsvar med Ferielovens § 10.
Når den femte ferieuken er gjennomført skal den alminnelige pro- sentsats for feriepenger være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. Ferielovens § 10 nr. 2 og 3. Økningen foretas ved at prosentsat- sen for opptjeningsåret endres slik:
- 2000 settes til 11,1 %
- 2001 settes til 12.0 %
Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferie- loven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.
3. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien et- ter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.
Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.
4. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.
Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferie- avvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, påleg- ges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.
5. Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. Ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås.
Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avta- lefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Xxxxxx Xxxxxxxxxxxxxx, påsken, jul- og nyttårshelgen.
6. Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den av- talefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.
FELLES
FELLESBILAG 7
7. For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.
Merknader
I overenskomster hvor ferien etter Xxxxxxxxxxx § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtale- festede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom parte- ne.
For sokkeloverenskomstene (nr. 129, nr. 125 og nr. 123) medfører fe- rien en reduksjon på 7,5 time per feriedag. Partene er enige om at ferien avvikles i friperioden i løpet av ferieåret.
FELLES
FELLESBILAG 8
Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.
Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et interna- sjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemar- kedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.
1. Innleie av arbeidstakere
Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen § 9-3 - 9-6.
1.2 Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forut- settes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte.
Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte do- kumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksom- heten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overens- komsten virkeområde, jf. § 1.1.
1.3 Innleie av arbeidstakere fra vikarbyråer (bemanningsvirk- somheter)
1.3.1 Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyrå gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12.
1.3.2 Ansatte i bemanningsforetak/vikarbyrå skal, så lenge innleiefor- holdet varer, ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i inn- leiebedriften i samsvar med aml § 14-12 a, (forslag i Prop 74L).
Bestemmelsen innebærer at pensjon ikke omfattes av likebe- handlingsprinsippet.
Dersom bemanningsforetaket/vikarbyrået ikke er bundet av over- enskomst mellom YS og en arbeidsgiversammenslutning gjelder ikke Fellesbilag 1,2,3,4,5,6 og 10.
FELLES
FELLESBILAG 8
1.3.3 Innleiebedriften plikter å gi bemanningsforetaket/vikarbyrået de nødvendige opplysningene for at vilkåret om likebehandling som følger av pkt. 1.3.2 kan oppfylles, samt å forplikte bemanningsfo- retaket/vikarbyrået til dette vilkåret.
På anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforeta- ket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.
1.3.4 Hovedavtalen kap 6 gjelder også i forhold til innleide med følgen- de unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtalen mellom YS og NHO, er tvister om den utleides lønns- og arbeids- forhold et forhold mellom partene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedriftsrepresentant fra innleier kan på forespørsel bistå i for- handlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften.
Dersom utleiebedriften ikke er bundet av Hovedavtalen mellom YS og NHO, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet i pkt. 1.3.2 slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i forholdet.
Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleiebe- driften. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgtarbeid, jf. HA § 6-6
Merknad
Punktene 1.3.2, 1.3.3 og 1.3.4 iverksettes på samme tidspunkt som lovens endringer trer i kraft, jf. Prop 74L (2011-2012).
2. Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger
Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleve- randør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen § 9-3 - 9-6.
Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte iht. forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom un- derleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte.
Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen overenskomstens virkeområde, jf. § 1.1
FELLES
FELLESBILAG 8
Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sam- menhenger.
3. Personvern og taushetsplikt
Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurranse- messige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgi- vere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i for- hold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.
4. Bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere ansatt hos under- leverandører som utfører oppdrag i Norge
Bedriften skal på anmodning fra tillitsvalgte informere de tillits- valgte om hvordan det er tilrettelagt for at arbeidstakere ansatt hos underleverandører som midlertidig utfører arbeid i bedriften har bo- og oppholdsforhold i samsvar med den standard som normalt brukes på oppdragsstedet.
5. Bruk av vikarer
Vikarer, jf. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.
6. Andre forhold
I bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og per- mitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til regler om permittering og oppsigelse i Hovedavtalen kap. VIII, Hovedavta- len § 10-4 og arbeidsmiljøloven kapittel 15.
FELLES
Ansatte i vikarbyråer
FELLESBILAG 8A
Bestemmelsene i dette bilaget regulerer forhold i bemanningsfore- tak/vikarbyrå som er omfattet av denne overenskomst jf. § 2.3.
1. Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i be- manningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens virkeområde jf.
§ 2.3.
2. Arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
3. Det skal for alle oppdrag utstedes en skriftlig oppdragsavtale in- neholdende alle relevante opplysninger om oppdragets art, inn- hold og varighet.
4. Oppsigelse og avskjed gjelder i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
5. Dersom arbeidstaker tilbys ansettelse i innleiebedriften, kan han/hun fratre etter oppsigelse når oppsigelsestiden utløper, med mindre partene blir enige om noe annet. I oppsigelsestiden har arbeidstaker rett til å fortsette arbeidet i innleiebedriften dersom oppdraget består.
6. Ved utleie til bedrift som er bundet av denne overenskomsten, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene i innleiebedriften, jf. Fellesbilag 8 pkt. 1.3.2.
7. Ved utleie til bedrift som ikke er bundet av denne overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene som er avtalt i utleiebedrift så lenge disse ikke er i strid med kravet om likebehandling i ar- beidsmiljøloven.
8. Lønnsplikten løper i henhold til den ansattes arbeidsavtale. Ved permittering eller opphør av arbeidsforholdet gjelder arbeidsmiljø- loven og Hovedavtalen.
FELLES
FELLESBILAG 8A
Protokolltilførsel
1. Partene legger til grunn at YS sier opp Bemanningsavtalen mellom YS og NHO.
2. Partene er i tariffperioden enige om å praktisere H 3-7 (2) andre ledd på samme måte som den har vært praktisert i forhold til nå- værende Bemanningsavtale.
Dersom man ikke blir enige om å fortsette denne praktiseringen gjel- der H 3-7 (2) andre ledd på vanlig måte fra tariffrevisjonen 2014.
FELLES
FELLESBILAG 9
Protokoller vedr. statistikk
FELLES
FELLESBILAG 9
Tjenestepensjoner
FELLESBILAG 10
FELLES
NI og Parat vil understreke viktigheten av at tjenestepensjonsordninger drøftes på de enkelte bedriftene med det formål å etablere bedriftsvise tjenestepensjonsordninger. NI og Parat oppfordrer derfor til at det etab- leres slike ordninger på den enkelte bedrift. At partene på bedriftene vurderer og eventuelt utvikler egne ordninger, gjør at pensjonsordninge- ne kan tilpasses både bedriftens og de ansattes behov og muligheter, samtidig som partene lokalt kan drøfte lønn, pensjon og andre arbeids- vilkår i en total sammenheng.
For å følge opp partenes oppfordring om at flest mulig av bedriftene bør etablere tjenestepensjonsordninger, skal partene på den enkelte bedrift drøfte alle sider vedrørende tjenestepensjon og forsikringsordninger som ofte er knyttet til slike.
På de bedriftene hvor det ikke er etablert tjenestepensjonsordninger, skal de lokale partene innen utløpet av året 2002 gjennomgå de ulike ytelser som folketrygden gir ved oppnådd pensjonsalder, ved uførhet osv. for de enkelte grupper av arbeidstakere. På bakgrunn av dette skal partene drøfte behovet for å etablere ulike tjenestepensjonsordninger. Partene bør også drøfte ulike forsikringsordninger som ofte er knyttet til tjenestepensjonsordninger. Fra drøftingene skal det settes opp proto- koll.
På de bedriftene hvor det allerede er etablert pensjonsordninger vil NI og Parat understreke viktigheten av at de lokale partene en gang i hver tariffperiode gjennomgår de etablerte bedriftsordningene, og hva disse gir i tillegg til de ulike ytelser som folketrygden gir ved oppnådd pen- sjonsalder, ved uførhet osv. for de enkelte grupper av arbeidstakere. På bakgrunn av dette skal partene drøfte behovet for å gjøre endringer i de ordninger bedriften har. Fra drøftingene skal det settes opp protokoll.
NI og Parat vil anmode sine respektive hovedorganisasjoner, NHO og YS om i fellesskap å:
- utarbeide nødvendig informasjonsmateriell til bruk i de enkelte virksomheter
- legge til rette for og bistå partene i den enkelte virksomhet med råd og veiledning i forbindelse med drøftingene
- ta opp forhandlinger med enkelte tilbydere av alderspensjonsord- ninger med sikte på å komme fram til standardkontrakter som kan benyttes i de virksomheter som ønsker å etablere ordninger.
FELLES
FELLESBILAG 10
- ta opp til drøfting mulighetene for og eventuelt inngå avtale om en felles alderspensjonsordning for de virksomheter som ut fra ulike forhold skulle ønske en slik ordning
I reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår tas inn følgende formulering: Partene er enige om å drøfte de erfaringene som partene har hatt med hensyn til lokale drøftelser om innføring av lokale pensjonsavta- ler, herunder drøfte nødvendige tiltak for å ivareta partenes oppford- ring om at det etableres tjenestepensjonsordninger på den enkelte bedrift.
VO-DELEN
Kap. I Virkeområde
§ 1.1 Virkeområde
VO
Industrioverenskomsten/VO-delen gjelder på bedrifter i verks- teds og teknologiindustrien og samhørige bransjer etter krav fra YS og Parat på den ene side og NHO og Norsk Industri på den andre side.
Kap. II Omfang
§ 2.1 Teknologiindustri
Teknologiindustrien er kunnskapsbasert. Utvikling og konkur- ranseevne for denne industrien vil i stor grad være avhengig av arbeidstakernes kunnskaper og kompetanse.
Dette tilsier at overenskomsten både på sentralt nivå og lokalt nivå må tilpasses denne utvikling, jf. VO-delens § 5.2.
§ 2.2 Faggrupper og øvrige stillinger
VO-delen omfatter fag-, spesial- og hjelpearbeiderstillinger.
VO-delen omfatter også stillingsgrupper hvor det kreves spesiel- le kvalifikasjoner og/eller kunnskaper utover ovenfor nevnte stil- lingsgrupper.
De sentrale parter vil anbefale at de lokale parter tilpasser sine bedriftsinterne avtaler til kompetansekrav og ansvar m.m.
VO-delen omfatter også arbeidstakere i stillinger som sjåfører, i stillinger i vakttjeneste og i stillinger på lager, samt kantine og rengjøringspersonalet.
VO-delen kan etter lokal avtale gjøres gjeldende for arbeidsta- kere i ovenfor nevnte stillingsgrupper som midlertidig har stil- linger innen funksjonærområder og/ eller har stillinger som ar- beidsledere.
§ 2.3 Definisjoner
2.3.1 Fagarbeider
Med fagarbeider menes arbeidstaker som har bestått fagprøve i samsvar med lov om fagopplæring i arbeidslivet, enten etter ut- stått læretid på kontrakt eller praksis i samsvar med opplærings- loven § 3-5.
2.3.2 Spesialarbeider
VO
Med spesialarbeider menes arbeidstaker som er fylt 18 år og har fått slik øvelse, at vedkommende selvstendig og under eget ansvar kan betjene utstyr og maskiner eller utføre annet spe- sialarbeid som er et nødvendig ledd i produksjonen.
2.3.3 Hjelpearbeider
Arbeidstaker som ikke fyller vilkårene for spesialarbeider, dvs. arbeidstaker som utfører enklere arbeid i produksjonen er hjel- pearbeider.
En arbeidstaker må være fylt 18 år for å få hjelpearbeiders minstelønn.
2.3.4 Sjåfør
Sjøfør anerkjennes som spesialarbeider med mindre hun/han har relevant fagbrev.
2.3.5 Lagerarbeider
Lagerarbeider anerkjennes som spesialarbeider med mindre hun/han har relevant fagbrev.
2.3.6 Vaktmenn
Vaktmenn plasseres i gruppen hjelpearbeider eller spesialarbei- der avhengig av arbeidets art og omfang.
2.3.7 Rengjørings- og kantinepersonell
Rengjørings- og kantinepersonell plasseres i gruppen hjelpear- beider eller spesialarbeider med mindre de har relevant fagbrev.
Kap. III
Arbeidstid, ferie og korte velferdspermisjoner
§ 3.1 Ordinær arbeidstid
Se også Fellesdelen § 5.1
3.1.1 Fastleggelse av ordinær arbeidstid
Den daglige arbeidstid legges i tiden mellom kl. 06.00 og
VO
kl. 17.00 de første 5 virkedager i uken. Hvor saklige grunner gjør det nødvendig, kan ordinær arbeidstid legges til lørdager mellom kl. 06.00 og kl. 12.00.
Ved fastsettelse av arbeidstid bør det legges vekt på ansattes ønsker og på bedriftens behov for å utnytte produksjonsutstyr effektivt. Hvis enighet - eventuelt med bistand fra organisasjo- nene - ikke oppnås, fastsetter bedriften arbeidstiden innenfor kl. 07.00 - kl.16.00.
Partene peker på at det av hensyn til effektiv utnyttelse av pro- duksjonsutstyr vil være av stor betydning å praktisere fleksible arbeidstidsordninger, herunder hvilepauser. Det anbefales der- for med utgangspunkt i Riksmeklingsmannens forslag ved tariff- oppgjøret i 1986, avsnitt C, punkt 5, at det på de enkelte bedrif- ter inngås avtale om slike ordninger innenfor tidsrommet
kl. 06.00 til kl. 18.00.
§ 3.2 Skiftarbeid
Se også Fellesdelen § 5.2
3.2.1 Generelt om skiftarbeid
Skiftene i en 2-skiftsordning forutsettes å veksle hver uke mel- lom formiddag og ettermiddag. Skiftene i en 3-skiftsordning for- utsettes å veksle hver uke i kombinasjoner av formiddagsskift, ettermiddagsskift og nattskift. Hvor produksjonsmessige forhold tilsier det, kan bedriften iverksette andre ordninger. Det samme gjelder når partene på bedriften er enige om det.
Varsel om endringer av arbeidstiden skal gis i så god tid som mulig.
3.2.2 Arbeidstid på skift m.m.
Arbeidstiden på 2-skift skal ikke overstige gjennomsnittlig 36,5 timer per uke.
Arbeidstiden på 3-skift skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer per uke.
Arbeidstiden på helkontinuerlig skiftarbeid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer per uke.
Arbeidstiden for offshorearbeid fremgår av VO-delens bilag 1 "Tariffavtale for arbeid offshore".
VO
Arbeidstidsordninger for store anlegg fremgår av VO-delens bi- lag 2 "Rammeavtale om arbeidstidsordninger for store anlegg" og VO-delens bilag 3 "Rammeavtale for innarbeidingsordninger på land med daglig arbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søn- dagsarbeid".
3.2.3 Kompensasjon for manglende timer ved overgang til skift Hvis en arbeidstaker ved overgang fra dagarbeid til skift får kor- tere arbeidstid regnet over en skiftsyklus, skal det gis kompen- sasjon for manglende timer. Det samme gjelder ved overgang fra skiftarbeid til dagarbeid.
3.2.4 Kompensasjon ved midlertidig overgang til skift
Ved midlertidig overgang fra dagarbeid til skift og fra 2- til 3- skift, gis kompensasjon for arbeidstidsnedsettelsen ved at skift- arbeidernes fortjeneste på skift inkl. eventuell overtid på skift for hver lønningsperiode påplusses kompensasjonen:
- fra 37,5 timer til 36,5 timer: | 2,74 % |
- fra 37,5 timer til 35,5 timer: | 5,63 % |
- fra 37,5 timer til 33,6 timer: | 11,61 % |
- fra 36,5 timer til 35,5 timer: | 2,82 % |
- fra 36,5 timer til 33,6timer: | 8,63 % |
- eventuelt den prosentsats som forekommer hvor arbeids- tidsnedsettelsen skjer fra andre timetall.
Kap. IV Lønnsfastsettelse m.m.
§ 4.1 Minste timefortjeneste Se også Fellesdelen § 6.1
4.1.1 Regulering av satsene for minste timefortjeneste Regulering av satsene for minste timefortjeneste foretas ved ta- riffoppgjør og ved tilpasningsforhandlingene ved mellomoppgjør i tråd med tidligere praksis.
Ved bedrifter hvor et lønnssystem krever det, avtales det en ak- kordberegningstimelønn. Akkordberegningstimelønnen differen- sieres i henhold til VO-delens 5.2.1.
4.1.2 Satsene for minste timefortjeneste
4.1.2.1 Fagarbeider: kr148,29
Etter 1 års arbeid som fagarbeider: kr149,64
4.1.2.2 Spesialarbeider: kr141,53 Etter 1 års arbeid som spesialarbeider: kr142,97
VO
4.1.2.3 Hjelpearbeider: kr134,85 Etter 1 års arbeid som hjelpearbeider: kr136,20
§ 4.2 Regulering av satser
Se også Fellesdelen § 6.1
Fra og med 1. april 2012 heves alle timefortjenester med kr 1,25 per time. For 2-skiftarbeidere som har 36,5 timers uke heves timefortjenesten med kr 1,28 per time. For 3-skiftarbeidere som har 35,5 timers uke heves timefortjenesten med kr 1,32, og for
3-skiftarbeidere med 33,6 timers uke med kr 1,40 per time.
Partene på den enkelte bedrift kan avtale at timefortjenesten heves med den prosent som kr. 1,25 utgjør av gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne arbeidere ved den enkelte bedrift i 4. kvartal 2011. Hvis partene er enige, kan grupperinger av ansat- te legges til grunn for omreguleringer av fortjenestetillegget. Ved beregningen skal det tas hensyn til generelle tillegg som måtte være gitt på bedriften, og som ikke har gitt seg utslag på sta- tistikkens fortjenestetall for 4. kvartal 2011.
Lønnsforhøyelsene gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som er sluttet i bedriften før forslagets vedtakelse. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg mv. for arbeid som er utført før vedtakelsen.
§ 4.3 Garantert fortjeneste
Arbeidstakernes lønnsforhold skal kontrolleres to ganger årlig, på grunnlag av SSBs lønnsstatistikk for 3. kvartal og lønnsin- deksen for industrien for 1. kvartal.
Beregningsgrunnlaget skal være den gjennomsnittlige timefor- tjeneste eksklusiv alle tillegg (avtalt lønn) for samtlige grupper som er omfattet av VO-delen.
• For fagarbeidere skal regulering foretas dersom den gjen- nomsnittlige timefortjeneste eksklusiv alle tillegg for fagar- beidere er mindre enn 87 % av beregningsgrunnlaget.
• For spesialarbeidere skal regulering foretas dersom den gjennomsnittlige timefortjeneste eksklusiv alle tillegg for spe- sialarbeidere er mindre enn 82 % av beregningsgrunnlaget.
VO
• For hjelpearbeidere skal regulering foretas dersom den gjennomsnittlige timefortjeneste eksklusiv alle tillegg for hjel- pearbeidere er mindre enn 74 % av beregningsgrunnlaget.
Satsene for 1. kvartal fremkommer ved at beregningsgrunnlaget i 3. kvartal året før justeres med utviklingen i SSBs kvartalsvise lønnsindeks for industrien.
Protokolltilførsel
Partene er enige om at prosentsatsene i overstående bestem- melse innføres som en prøveordning for tariffperioden 2012 - 2014. Partene er enige om å vurdere ordningen opp mot be- stemmelsen i § 6.3 i VO for avtaleperioden 2010 - 2012
§ 4.4 Lønnsbestemmelser for lærlinger Se også Fellesdelen § 3.9
6.4.1 Partene er enige om at ovennevnte lønnsbestemmelser knyttet til Reform ‘94 benyttes under forutsetning av at statens støtte til lærlingeordningen blir slik som forutsatt under innføringen av re- formen.
§ 4.5 Lønnsbestemmelser for unge arbeidstakere Se også Fellesdelen § 3.9
4.5.1 Unge arbeidstakere
Unge arbeidstakeres fortjeneste skal utgjøre en prosentandel av begynnerlønn eksklusive alle tillegg for bedriftens hjelpearbeide- re.
15 | 15 1/2 | 16 | 16 1/2 | 17 | 17 1/2 år |
53 | 56 | 61 | 70 | 80 | 90 prosent |
4.5.2 Praktikanter lønnes etter lærlingskalaen. Det gis opprykk for grunnkurs og videregående kurs i henhold til fradragsreglene for opplæringsplan.
Kap. V Lønnssystemer og lønnsfastsettelse
§ 5.1 Lønnssystemer og lønnsfastsettelse Se også Fellesdelen § 7.1
5.1.1 Lønnssystemer generelt
VO
Forskjellige typer av lønnssystemer som tidlønn/fastlønn, bo- nussystemer og akkord skal kunne avtales. Hvis partene ikke blir enige om hvilket lønnssystem som skal anvendes, kan be- driften sette arbeidet ut på akkord.
§ 5.2 Lokale forhandlinger og kriterier for lønnsregulering Se også Fellesdelen § 7.6
5.2.1 Individuelle tillegg
Etter dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og jobbinnhold, skal den enkelte betales et tillegg til minste timefortjeneste. Norsk Industri og Parat forutsetter at partene på den enkelte bedrift vurderer om arbeidstakere med spesielle kvalifikasjoner utover det som normalt kreves av fag-, spesial- og hjelpearbei- dere, herunder arbeidstakere som kvalifiserer seg til de nye ar- beidsoppgaver som innføring av ny teknologi fører med seg (jf. fellesdelen kap. III), skal gis en høyere fortjeneste.
De sentrale parter forutsetter også at kriterier for lønnsdifferen- siering på bakgrunn av kvalifikasjoner og kunnskap vurderes.
5.2.2 Lønnsdifferensiering
Ved den lokale lønnsreguleringen bør også den etablerte lønnsdifferensieringen mellom fag-, spesial- og hjelpearbeidere vurderes. Fagarbeidere med fagbrev som kreves for arbeidet, lønnes som fagarbeidere.
5.2.3 Bas, førstemann og midlertidige arbeidsledere Arbeidstakere som utnevnes til bas eller førstemann eller som fungerer midlertidig som arbeidsleder skal utbetales et tillegg i lønn. Nærmere retningslinjer, og tilleggets størrelse, fastlegges i lokal avtale.
5.2.4 Oppsigelse av avtaler om lønnssystem
Avtaler om lønnssystemer kan, dersom ikke annet er avtalt, sies opp med 1 - en - måneds varsel. Det forutsettes at partene på bedriften har ført forhandlinger før oppsigelse finner sted.
Dersom en av partene krever organisasjonenes medvirkning til utforming av lønnssystem eller for å få avklart tolkningsspørs- mål vedrørende tariffavtale, skal slikt møte avholdes uten ugrunnet opphold.
Det samme gjelder hvis organisasjonene blir enige om å avhol- de et organisasjonsmessig møte for å drøfte spørsmålet om lønnsregulering. Oppsigelsen utstår inntil slikt forhandlingsmøte er avholdt.
VO
5.2.5 Uenighet om satsene i lønnssystemet
Oppnås ikke enighet om satsene i et lønnssystem, og avtalen er sagt opp i henhold til VO-delen 5.2.4, betales den enkelte ar- beidstaker 45 % av sin gjennomsnittlige timefortjeneste eksklu- siv alle tillegg i sist kjente kvartal. Det forutsettes tilsvarende ar- beidsytelse.
Partene kan avtale at gjennomsnittlig timefortjeneste eksklusiv alle tillegg for henholdsvis fag-, spesial- og hjelpearbeidere skal legges til grunn.
§ 5.3 Fastsettelse av individuelle tillegg etter drøftinger
Tillegg for dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og jobbinn- hold kan fastsettes etter avtale mellom bedriftens leder eller dennes representant og hver enkelt arbeidstaker, og eventuelt etter konferanse med de tillitsvalgte.
Hvis den enkelte arbeidstaker eller de tillitsvalgte mener at det er urimeligheter til stede som gir grunnlag for fornyet vurdering, kan saken tas opp i konferanse med bedriftsledelsens represen- tant.
For å fremme mest mulig objektiv vurdering av den enkelte ar- beidstaker, skal det drøftes retningslinjer for fastsettelse av dis- se tillegg.
§ 5.4 Tidlønn/fastlønn
5.4.1 Definisjon
Med tidlønn/fastlønn menes et lønnssystem hvor fortjenesten beregnes i henhold til arbeidet tid (per år, måneder, uker, timer).
5.4.2 Tidlønnssystemer/fastlønnssystemer
Forskjellige tidlønnssystemer/fastlønnssystemer skal kunne brukes for deler av bedriften eller felles for hele bedriften. Tid- lønnssystemer/fastlønnssystemer skal avtales skriftlig.
Det kan avtales at fortjenesten i et tidlønnssystem/fastlønns- system skal være oppdelt, jf. VO-delen § 5.7.
§ 5.5 Bonussystem
5.5.1 Definisjon
Bonussystemer består av en fast lønnsandel og en mindre, be- vegelig andel, felles for hele bedriften, avdelingen eller grupper.
5.5.2 Ulike bonussystemer
VO
Forskjellige former for bonussystemer kan anvendes. Bonussys- temer skal avtales skriftlig.
5.5.3 Bonussystem - fast lønnsandel og bevegelig lønnsandel Den faste lønnsandel behandles i henhold til bestemmelsene i VO-delen § 5.4 "Tidlønn/fastlønn".
Den bevegelige lønnsandel gjøres avhengig av bedriftens, eventuelt gruppers, produksjonsresultat og behandles i henhold til VO-delen § 5.7 "Akkord".
Også andre kriterier skal kunne avtales, men målekriterier som skadefrekvens og sykefravær bør unngås. Det avtales retnings- linjer for beregning av denne del.
Ved bonussystemer er arbeidstakerne garantert lønnssystemets faste del.
Andre arbeidstakerkategorier kan etter avtale delta i bonussys- temer.
5.5.4 Bonussystemer og produktivitetsavtaler
Partene anbefaler at det opprettes produktivitetsavtaler på be- drifter med bonussystem.
§ 5.6 Produktivitetsavtale - produktivitetstillitsvalgte
Når et lønnssystem med spesiell produksjons- eller produktivi- tetsavtale krever det, kan det inngås avtale om at arbeidstaker- ne velger en produktivitetstillitsvalgt, som lønnes av bedriften for den tid partene er enige om skal brukes til dette arbeid.
Den produktivitetstillitsvalgte skal være en arbeidstaker med god kjennskap til bedriften (jf. Hovedavtalen § 5-9).
Vedkommende skal arbeide i nær kontakt med alle ledd vedrø- rende produktivitetsspørsmål, og skal ha et særlig ansvar for rent generelt å øke forståelsen for at hver enkelte kan bidra til å bedre bedriftenes konkurranseevne og derved skape økono- miske forutsetninger for trygge og gode arbeidsforhold.
§ 5.7 Akkordarbeid
Partene er enige om at det skal være adgang til akkordarbeid. Det vises til Riksmeklingsmannens møtebok av 8.4.2002.
VO
Kap. VI
Spesielle lønnsbestemmelser
§ 6.1 Godtgjøring for helligdager og 1. og 17. mai
Til erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke-, dag-, time- eller akkordlønnede arbeidstakere som ikke er i ordinært arbeid på de nedenfor nevnte dager, en godtgjøring etter disse regler:
6.1.1 Godtgjøringen
6.1.1.1 Godtgjøringen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag,
2. påskedag, Xxxxxx himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag, når disse dager faller på en ukedag som etter fast ar- beidsordning i bedriften ellers ville vært vanlig virkedag.
6.1.1.2 Betalingen for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager innenfor den enkelte bedrift for gruppen fag-, spesial- og hjelpearbeidere fastsettes tilsvarende bedriftens gjennomsnittlige timefortjeneste for hver av de nevnte grupper.
6.1.1.3 For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttes foregående 3. kvartal som beregningsperiode, for de øvrige be- vegelige helligdager samt for 1. og 17. mai benyttes foregående
4. kvartal.
Hvis det innen VO-delens område gis generelle tillegg i tids- rommet etter beregningsperioden, skal disse tillegges ved utbe- talingen av godtgjøringen.
6.1.1.4 Godtgjøringen utbetales for det antall timer som ville vært ordi- nær arbeidstid på vedkommende dag.
Godtgjøringen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldende ar- beidsordning ved bedriften drives med innskrenket arbeidstid på vedkommende ukedag.
I godtgjøringen gjøres fradrag for dagpenger eller lignende som arbeidstakeren i tilfelle får utbetalt for vedkommende dag av ar- beidsgiveren eller trygdeinstitusjon som helt eller delvis finansie- res ved pliktmessig bidrag fra arbeidsgiveren.
6.1.1.5 For unge arbeidstakere og lærlinger fastsettes betalingen tilsva- rende den gjennomsnittlige timefortjeneste i bedriften for disse under ett.
VO
6.1.1.6 For arbeidstakere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssyste- mer, betales en godtgjøring beregnet etter den enkeltes timefor- tjeneste i den uke høytids- eller helligdagen faller.
6.1.1.7 Ukelønnede arbeidstakere beholder sin ukelønn uavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller 1. og 17. mai.
Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen betalingsordning eller beregningspe- riode.
I denne forbindelse er Parat og Norsk Industri enige om følgen- de:
For arbeidstakere med varierende fortjeneste betales en godt- gjøring tilsvarende den enkeltes timefortjeneste i siste lønnings- periode før helligdag eller 1. og 17. mai, eventuelt den enkeltes timefortjeneste i sist kjente kvartal, hvis en lønningsperiode ikke er representativ.
6.1.1.8 I tillegg til den betaling vedkommende arbeidstaker skal ha etter overenskomsten, utbetales helkontinuerlige skiftarbeidere for hvert fulle arbeidet skift på helligdager som faller på en ordinær ukedag, kr 39,57.
Det regnes inntil 3 skift per helligdag. Som regel regnes tiden fra kl. 22.00 før vedkommende helligdag til kl. 22.00 på helligda- gen, eventuelt siste helligdag. Ovennevnte bestemmelse gjelder i den utstrekning følgende dager faller på en ordinær ukedag:
Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Xxxxxx him- melfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag.
Feriegodtgjøringen beregnes av ovennevnte kr 36,84, derimot ikke skift- eller overtidsprosenter.
6.1.1.9 Skiftarbeidere som mister skift foran bevegelige helligdager på grunn av arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, skal ha godtgjøring for disse skift som for en helligdag.
Hvis det tapes en del av skiftet på disse dager, skal godtgjø- ringen være forholdsvis etter den tid de taper.
6.1.2 Opptjeningsregler
VO
Rett til godtgjøring har arbeidstakere som har hatt sammen- hengende ansettelse ved samme bedrift minst 30 dager forut for helligdagen, eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de tre helligdager i påsken som en enhet og de to helligdager i julen sammen med nyttårsdag som en enhet.
6.1.3 Tapsregler
6.1.3.1 Retten til godtgjøring tapes hvis arbeidstakeren er fraværende både virkedagen før og virkedagen etter helligdagen. Retten til godtgjøring tapes ikke hvis det er avtalt fri dagen før og dagen etter helligdagen med arbeidsgivers samtykke.
6.1.3.2 Retten tapes også hvis arbeidstakeren forsømmer sitt arbeid enten virkedagen før eller virkedagen etter helligdagen, med mindre fraværet skyldes tjenestefrihet med arbeidsgiverens samtykke, ferie, legitimert sykdom, ivaretakelse av offentlig om- budsplikt eller annen uforskyldt fraværsgrunn.
6.1.3.3 Retten til godtgjøring tapes ikke for helligdager og 1. og 17. mai som faller innenfor tidsrom hvor arbeidstakeren har ferie eller er permittert på grunn av driftsstans, men reglene ovenfor følges dog for så vidt angår fraværet siste virkedag før og første virke- dag etter slik ferie- eller permisjonstid.
6.1.3.4 Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende ansettelse i bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget for- hold og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller de- sember måned, skal arbeidsgiveren betale ham godtgjøring for henholdsvis 1. mai og 1. januar.
Protokolltilførsel
I forbindelse med tariffrevisjonen 1978 kan Næringslivets Ho- vedorganisasjon bekrefte at vi vil henstille til våre medlemmer å praktisere tapsregelen i VO-delen punkt 6.1.3.2, slik at den i konkrete tilfeller ikke gir urimelige resultater.
Vi nevner spesielt at vi vil oppfordre bedriftene til å praktisere bestemmelsen med konduite i forbindelse med værhindringer, men understreker at avgjørelsen i siste omgang må bli å treffe av den enkelte bedrift etter en konkret vurdering.
6.1.4 Utbetaling
Godtgjøringen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen. For de helligdager som regnes som en enhet, betales den se- nest 2. lønningsdag etter henholdsvis 2. påskedag og nyttårs- dag. Opphører tjenesteforholdet før dette tidspunkt, utbetales godtgjøringen sammen med sluttoppgjøret.
VO
6.1.5 Godtgjøringen regnes som en del av arbeidsfortjenesten og tas med ved beregningen av feriegodtgjøringen. Den regnes ikke med ved beregning av tillegg for overtidsarbeid.
§ 6.2 Betaling for arbeid på de store høytidsdager
Skiftarbeidere som tjenestegjør noen av de store høytider 1. ju- ledag, 1. påskedag eller 1. pinsedag, regnet fra kl. 14.00, jul-, påske- og pinseaften til kl. 06.00 annen helligdag, skal i tillegg til feriegodtgjøringen ha 0,4 % av årsinntekten for hver arbeidet helligdag, dog ikke utover 2 dager til sammen. Med årsinntekten menes den i året 1. januar - 31. desember i vedkommende be- drift opptjente lønn.
§ 6.3 “Ordinær timelønn”
Med begrepet “ordinær timelønn” i Hovedavtalens § 8-3 nr. 6 forstås 80 % av den enkeltes timefortjeneste.
Kap. VII
Overtids-, skift- og andre tillegg
§ 7.1 Overtidstillegg
7.1.1 Vanlig overtid
De 5 første virkedager i uken betales 50 % tillegg etter endt or- dinær arbeidstid inntil kl. 21.00.
Etter kl. 21.00 betales 100 % tillegg.
Arbeidstakere som møter til tilsagt overtidsarbeid, skal betales for 2 timer selv om overtidsarbeidet utføres på kortere tid. Dette gjelder ikke ved overtidsarbeid i tilknytning til den ordinære ar- beidstid.
7.1.2 Forskjøvet arbeidstid
Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.
7.1.3 Arbeid på avtalte fridager
For arbeid på frilørdager og andre avtalte xxxxxxxx betales ar- beidstakere som skulle hatt fri, 50 % tillegg. Etter kl. 12.00 på lørdager og etter kl. 16.00 på øvrige hverdager betales dog 100 %.
7.1.4 Overtid på søn- og helligdager og dager før disse
Etter endt ordinær arbeidstid på lørdager og dager før helligda- ger og på søn- og helligdager inntil siste helligdagsaften
VO
kl. 22.00 betales 100 %.
7.1.5 Overtid på skift lørdag formiddag
For overtidsarbeid på skift som utløper før bedriftens ordinære dagarbeidstids utløp lørdag middag betales dog fra skiftets utløp til lørdag middag bare 50 %.
7.1.6 Overtid direkte tilknyttet skiftet
Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skifttillegget for sitt skift.
7.1.7 Forberedende arbeid
For arbeid med oppfyring og andre forberedende arbeider for den daglige drift som påbegynnes kl. 04.00 eller senere på hverdager og går over i den ordinære dagarbeidstid betales 50
% tillegg inntil den ordinære dagarbeidstid begynner.
§ 7.2 Overtidsgrunnlaget
Overtidsgrunnlaget utgjør timefortjenesten eksklusive overtids- og skifttillegg for gruppene fag-, spesial- og hjelpearbeidere in- nenfor den enkelte bedrift i sist kjente kvartal. Partene kan avta- le at den enkelte arbeidstakers timefortjeneste eksklusive over- tids- og skifttillegg skal legges til grunn.
§ 7.3 Skifttillegg
7.3.1 For 2-skiftarbeid (36,5 timer per uke) betales følgende tillegg per time:
- 1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: Intet
- 2. skift: kr 16,38
- For skiftarbeid etter kl. 14.00
på dager før søn- og helligdager: kr 34,99
- Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-,
påske- og pinseaften: kr 50,18
Enhver time utover kl. 24.00 betales med tillegg som for 3. skift.
7.3.2 For 3-skiftarbeid (35,5 timer per uke) betales følgende tillegg per time:
- 1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: Intet
- 2. skift: kr 16,88
- 3. skift: kr 25,12
- For skiftarbeid etter kl. 14.00
på dager før søn- og helligdager: kr 36,01
VO
- Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-,
påske- og pinseaften: kr 51,58
7.3.3 For helkontinuerlig 3-skiftarbeid (33,6 timer per uke) betales føl- gende tillegg per time:
- 1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: Intet
- 2. skift: kr 17,89
- 3. skift: kr 26,54
- For skiftarbeid etter kl. 14.00
på dager før søn- og helligdager: kr 38,02
- Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-,
påske- og pinseaften: kr 54,51
7.3.4 Vaktmenn på 3-skiftordninger skal utbetales VO-delens skiftsat- ser.
7.3.5 Ved overgang fra vanlig dagarbeid til skiftarbeid og fra 2-skift til 3-skift, betales for de første 6 dager som for overtid bestemt. (5 dager når lørdag ikke er arbeidsdag.)
Denne bestemmelse er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra be- driftens side.
7.3.6 Skiftarbeidere (og deltidsarbeidere) som mister skift foran beve- gelige helligdager og 1. og 17. mai på grunn av arbeidstidsbe- stemmelsen i arbeidsmiljøloven, skal ha godtgjøring for disse skift som for en helligdag. Hvis det tapes en del av skiftet på disse dager, skal godtgjøringen være forholdsvis etter den tid de taper, jf. VO-delens § 6.1.
§ 7.4 Deltid
For produksjonsarbeid som utføres på deltid betales kr. 7,30 fra kl. 15.30, evt. fra det tidspunkt partene lokalt blir enige om.
§ 7.5 Særlig smussig arbeid og arbeidstøy Se også Fellesdelen § 8.3
7.5.1 Særlig smussig arbeid
Dersom partene lokalt ikke blir enige om noe annet betales for særlig smussig arbeid et tillegg på kr. 7,32 per time.
Kap. VIII
Arbeid utenfor bedrift
VO
§ 8.1 Omfang
Dette kapittel omfatter alle arbeidstakere som blir sendt på ar- beidsoppdrag utenfor bedriften.
Unntak:
- arbeidstakere som blir inntatt på arbeidsstedet
- arbeidstakere som daglig registrer arbeidstidens begyn- nelse og slutt på bedriften
- sjåfører
- arbeidstakere som blir sendt på kurs. (Dersom opplæ- ringen i hovedsak omfatter betjening av maskiner og pro- duksjonsutstyr, skal arbeidstakeren likevel omfattes av bestemmelsene i dette kapittel).
For andre pålagte oppdrag inngås avtale i det enkelte tilfelle.
§ 8.2 Betalingsgrunnlag for reisetid og tillegg for arbeid utenfor bedrift
Betalingsgrunnlaget for reisetid og tillegg for arbeid utenfor be- drift er den enkelte arbeidstakers individuelle timelønn.
§ 8.3 Arbeidsoppdrag med tilsagt fremmøte utenfor bedriften, men hvor overnatting utenfor hjemmet ikke er nødvendig.
8.3.1 Reiseutgifter
Økte reiseutgifter ved fremmøte utenfor bedriften, dekkes av bedriften. Det skal på forhånd treffes lokal avtale om hvordan disse utgiftene skal dekkes.
8.3.2 Betaling for reisetid utenfor arbeidstiden
Forlenget reisetid (reisetid utover 20 minutter hver vei) som ikke regnes med i arbeidstiden betales iht. VO-delen § 8.2. Det er dog anledning til å avtale et fast beløp fastsatt ved gjennom- snittsberegning for den aktuelle arbeidsstyrke.
8.3.3 Arbeidstidsordninger
Innenfor arbeidsmiljøloven og VO-delens rammer kan det avta- les en spesiell arbeidstid eller skiftordning ved oppdrag utenfor bedriften.
VO
På arbeidsplasser hvor det arbeider personell fra flere firmaer, må arbeidstakerne være forberedt på at deres ordinære ar- beidstid for oppdragstiden omlegges, slik at den blir overens- stemmende med de arbeidstidsordninger som på forhånd er lagt opp av hovedbedriften i samarbeid med de tillitsvalgte for denne bedrift. Det forutsettes at dette blir avklaret før arbeidsoppdraget påbegynnes.
§ 8.4 Arbeidstidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig (herunder arbeid inshore med adgang til natt- kvarter eller daglig fritid)
8.4.1 Spesielle reiseregler ved oppdragets begynnelse og av- slutning
1. Tid til forberedelse og avslutning av oppdrag
Den tid som medgår på bedriften til forberedelse og avslut- ning av oppdraget, betales etter vanlige regler for arbeid i bedriften.
Dersom arbeidstidsordningen ikke gir fritid hjemme etter endt arbeidsoppdrag (avspasering), gis arbeidstakeren fri med lønn (VO-delen § 8.2) før nytt arbeidsoppdrag påbe- gynnes: 4 timer fritid ved oppdrag mer enn 8 døgn og 7,5 timer ved oppdrag som har vart i 4 uker.
2. Reiseutgifter (begynnelse/avslutning)
Reiseutgifter betales etter regning. Det bør velges reisemå- ter som ikke påfører bedriften unødige kostnader.
Ved bruk av egen bil etter avtale med bedriften betales et- ter statens satser, eventuelt etter intern avtale.
3. Kostpenger under reise (begynnelse/avslutning) Kostpenger under reise betales etter regning hvis det ikke er inngått avtale om et fast beløp.
4. Betaling for reisetid (begynnelse/avslutning)
Reisetid som faller innenfor den ordinære arbeidstid beta- les med timefortjeneste eksklusiv alle tillegg.
Reisetid som faller utenfor den ordinære arbeidstid betales iht. VO-delen § 8.2.
Dersom arbeidstaker på reise har soveplass, for eksempel på tog el. båt betales for reisetid inntil kl. 20.00 iht. VO- delen § 8.2.
Reise på søn- og helligdager
50 % tillegg for reisetid som faller innenfor tidsrommet lør- dag kl. 13.00 til søndag kl. 22.00, og på andre helligdager og 1. og 17. mai mellom kl. 7.00 og kl. 22.00.
Reise i jul, påske og pinse
VO
100 % tillegg for reisetid som faller innenfor tidsrommet jul-, påske- og pinseaften kl. 13.00 til siste helligdag kl. 22.00.
Ved fri hjemreise, jf. VO-delen 8.4.1 nr. 11 ytes ikke beta- ling.
5. Daglig reisetid på oppdragsstedet
Dersom daglig reisetid (gangtid) mellom innlosjeringssted og arbeidssted en vei overskrider 20 minutter, skal over- skridende tid betales iht. VO-delen § 8.2.
Forlenget reisetid som ikke regnes med i arbeidstiden skal ikke overskride 1 time hver vei.
6. Tillegg for arbeid utenfor bedriften
For arbeidet tid skal det betales et tillegg på 20 % av lønnssatsen iht. VO-delen § 8.2.
Servicearbeidere som under slik oppdrag innenfor ordinær arbeidstid reiser mellom forskjellige arbeidsplasser, skal også utbetales 20 % -tillegget for reisetiden.
7. Montørtillegg
Montør som leder arbeidslag eller som alene har ansvar utover det som ligger i hans vanlige arbeidsoppgaver, skal ha et tillegg som er rimelig til sin timefortjeneste. Tilleggets størrelse skal avtales på forhånd.
8. Arbeidstid i oppdragsperioden
Innenfor Arbeidsmiljølovens og VO-delens rammer kan det avtales spesiell arbeidstid eller skiftordning.
Partene kan også avtale arbeidstidsordninger eller innar- beidingsordninger som gir ekstra fritid ved hjemreise, jf. aml § 10-5. Se også 8.4.1 nr. 11 og VO-delens bilag 2 og
3. Den innarbeidede arbeidstiden godtgjøres som vanlig arbeidstid uten overtidsgodtgjøring.
På arbeidsplasser hvor det arbeider personell fra flere fir- maer, må arbeidstakerne være forberedt på at deres ordi- nære arbeidstid for oppdragsperioden omlegges, slik at den blir i samsvar med de arbeidstidsordninger som på for- hånd er lagt opp av hovedbedriften i samarbeid med de til- litsvalgte for denne bedrift. Det forutsettes at dette blir av- klart før arbeidsoppdraget påbegynnes.
9. Kost- og losjigodtgjøring i oppdragsperioden
VO
Det skal på forhånd avtales om bedriften skal sørge for til- fredsstillende kost eller dekke kostutgiftene etter regning. Det er også adgang til å treffe avtale om et fast beløp av- passet etter de faktiske kost- og losjiutgifter på oppdrags- stedet.
10. Innkvartering
Det skal sørges for tilfredsstillende innkvartering i rimelig avstand fra arbeidsstedet med enkeltrom som skal være i forsvarlig stand.
Som norm for bedømmelse av vanlig krav til innkvartering i brakker, legges de til enhver tid gjeldende retningslinjer fra helseråd og arbeidstilsyn til grunn. Fra og med 15.5.2002 skal innkvarteringsstandard i brakker være enkeltrom med dusj og toalett på hvert rom.
Hvor det ikke er egnet kjøkken og kantineanlegg, skal spi- xxxxxxxx ha kokemuligheter, kjøleskap, oppvaskkum og minimum 1,2 m2 spiseplass per person.
11. Hjemreise i oppdragsperioden
Hvis partene ikke blir enige om en annen ordning, skal det gis en fri hjemreise etter 4 uker, deretter en fri hjemreise hver 3. uke. Bedriften sørger for fri hjemreise i forbindelse med jul og påske samt ved den enkeltes sommerferie. Dis- se reiser inngår i ovennevnte ordning.
Betaling for reisetid iht. VO-delen 8.4.1 nr. 4 ytes ikke ved fri hjemreise.
§ 8.5 Arbeidsoppdrag på faste mobile plattformer i forbindelse med petroleumsvirksomhet på den norske kontinentalsok- kel, der det ikke er adgang til nattkvarter eller daglig fritid i land (offshorearbeid)
Bestemmelsene er inntatt i VO-delens bilag 1.
§ 8.6 Reiser og oppdrag i utlandet
For reiser i utlandet inngås avtale for enkelte tilfelle. Dog anbe- fales at bestemmelsene i VO-delen § 8.4 så vidt mulig legges til grunn for oppdrag i Danmark og Sverige.
Kap. IX
Andre bestemmelser
§ 9.1 Partenes gjensidige plikter
VO
9.1.1 De bedrifter som denne overenskomst omfatter kan ikke ansette noen arbeidstakere til bedriftens regelmessige arbeid på ringere vilkår enn fastsatt i overenskomsten.
9.1.2 Parat og Norsk Industri forplikter seg så lenge denne overens- komst gjelder, til ikke å gi økonomisk støtte til partene på den enkelte bedrift under dagtidssituasjoner i henhold til VO-delen 5.2.5.
9.1.3 Avtaler mellom arbeidstakere vedrørende arbeidet eller andre forhold som angår bedriften, er virkningsløse uten forbundets godkjennelse.
Kap. X Bilag
§ 10.1 Bilag til VO-delen
Som egne bilag til denne overenskomstdelen følger: Bilag 1 Tariffavtale for arbeid offshore
Bilag 2 Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anlegg Bilag 3 Rammeavtale om arbeidstidsordning på land med
daglig arbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søn-
dagsarbeid
Tariffavtale for arbeid offshore
BILAG 1
1. Definisjoner
Med offshore menes innretning som er plassert på olje-/gassfelt i rom sjø.
Med innretning forstås en konstruksjon plassert ute i havet for leting etter og drift/produksjon av olje- og gass.
VO
Med arbeidsperiode menes det tidsrom (vanligvis 12 timer) som arbeidstakeren er i arbeid for arbeidsgiveren i løpet av ett døgn.
Med hvileperiode menes tidsrommet (vanligvis 12 timer) mellom to arbeidsperioder.
Med oppholdsperiode menes det tidsrom arbeidstakeren opp- holder seg i sammenheng på innretninger som faller inn under forskriftens virkeområde.
Friperiode er tiden mellom oppholdsperiodene.
Flotell er en frittliggende innretning for overnatting, opp- hold/verkstedvirksomhet. Flotellet er tilknyttet hovedinnretningen med gangbru eller helikopterforbindelse.
Med shuttling menes transport i oppholdsperioden mellom faste og/eller flytende innretninger.
Merknad
Hvis enkelte oppdrag unntaksvis skulle kreve nattekvarter i land, henvises til 2.2, første setning, under hensyntagen til definisjo- nen av avtalens virkeområde i 2.1
2. Virkeområde
2.1 Denne avtale gjelder for arbeidsoppdrag på faste og mobile inn- retninger i forbindelse med petroleumsvirksomheten på den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk statshøyhet, der det ikke er adgang til nattekvarter eller daglig fritid i land.
2.2 Tariffspørsmål som reiser seg i forbindelse med uforutsette si- tuasjoner, skal i det enkelte tilfellet søkes løst av partene i fel- lesskap. Er spørsmålet av generell art skal organisasjonene ori- enteres med sikte på eventuelt å avtalefeste spørsmålet.
BILAG 1
2.3 Partene er enige om å holde hverandre gjensidig orientert om nye lover og forskrifter som får innflytelse på arbeidsforholdene innen petroleumsvirksomheten på den del av kontinentalsokke- len som er undergitt norsk statshøyhet.
2.4 Avtalen skal i prinsippet gjelde alle typer oppdrag, men partene kan treffe særskilt avtale for arbeid av kortere varighet enn en vanlig oppholdsperiode på 14 dager med tilhørende avspaser- ing.
VO
Protokolltilførsel
Ved tariffrevisjonen 2002 diskuterte partene den praksis som er etablert med hensyn til uspesifiserte oppholdsperioder, som for eksempel 1 til 14 dager. Partene er enige om at denne praksis med hensyn til uspesifiserte turer, når det ikke er mulig å fast- sette oppholdsperiodens lengde, ligger innenfor bilagets 2.4 og
3.2 sine bestemmelser når det før avreise er avtalt med arbeids- taker.
3. Arbeidstid, overtid mv.
3.1 Arbeidstid
Arbeidsordningen bygger på den til enhver tid gjeldende tariffav- tale og forskrifter for arbeid offshore.
Den alminnelige arbeidstid skal ikke overstige 12 timer i døgnet. Den ukentlige arbeidstid skal ikke overstige 33,6 timer i gjen- nomsnitt over et tidsrom på høyst 12 måneder.
3.2 Arbeidsplan
Vedrørende arbeidsplan vises til Rammeforskriften (FOR 2010- 02-12 nr. 158) og arbeidsmiljølovens § 10-3.
3.3 Oppholdsperiode
Oppholdsperiodens lengde avtales mellom arbeidstakerne ved deres tillitsvalgte og arbeidsgiver. Normal rotasjonsordning ba- seres på 00-00-00-00, jf. Rammeforskriften (FOR 2010-02-12 nr. 158).
Når arbeidstakere pålegges eller det avtales at arbeidstaker skal benytte arbeidsplan 14-28, gjelder følgende:
Arbeidstaker vil ha rett til full lønn. Arbeidsgiver skal søke å til- rettelegge for at manglende timer kan arbeides. Varsel om end- ring av arbeidsplan skal da gis med 14 dagers varsel
BILAG 1
3.4 Overtid
Arbeidet tid utover 12 timer i døgnet er å betrakte som overtid. Den samlede arbeidstid inkl. overtid skal ikke overstige 16 timer i døgnet. Den samlede overtid offshore skal ikke overstige 200 timer i kalenderåret, jf. Rammeforskriften (FOR 2010-02-12 nr. 158).
VO
Bruken av overtid skal begrenses til det minst mulige og søkes fordelt blant arbeidstakerne. Overtid skal søkes lagt i direkte til- knytning til arbeidsperioden.
3.5 Hvilepauser
Hvilepausen skal være minst 30 minutter dersom arbeidstiden er 8 timer i døgnet, og 60 minutter dersom arbeidstiden er 12 timer.
Tiden regnes fra en ankommer spisesalen til en forlater denne. Eventuell gang-, skifte- og vasketid kommer i tillegg. Hvilepau- sen skal medregnes i arbeidstiden.
Merknad:
Når oppdragsgiver i kontraktsform krever det, kan partene lokalt avtale oppdeling av hvilepausen i samsvar med forskriftene.
3.6 Arbeid utover oppholdsperiode
Dersom uforutsette hendinger gjør at mannskapsbytte ikke kan gjennomføres til avtalt tid, må de ansatte være forberedt på å fortsette arbeidet. Hvis partene i det enkelte tilfelle ikke blir eni- ge om at arbeidstiden utover normal oppholdsperiode skal beta- les med overtidsgodtgjørelse, (100 %), skal avspasering finne sted.
(I de tilfeller der man etter avtale velger å kompensere den opp- arbeidede avspaseringstid med overtidstillegg, skal overtidstil- legget beregnes av det beregningsgrunnlag, jf. VO-delens § 7.2, som gjelder på det tidspunkt etterbetaling skjer.)
3.7 Arbeidsfri periode
Det skal være en arbeidsfri periode på minst 8 timer i sammen- heng mellom to arbeidsperioder med adgang til kvalifisert hvile.
3.8 Endring av arbeidsperiode
Varsel om endring av arbeidsperiode skal gis den enkelte så tid- lig som mulig.
BILAG 1
Det forutsettes at det skal være dagarbeidsperiode med mindre vedkommende får beskjed om nattarbeidsperiode før avreise fra hjemsted.
Ved endring fra dag- til nattarbeidsperiode (eller omvendt) beta- les 100 % tillegg (timefortjeneste) for inntil 36 timer, minimum 24 timer. Disse timer registreres ikke som overtid.
VO
Godtgjørelsen betales ikke hvis arbeidstakeren før avreise fra hjemsted er varslet om endringen, og heller ikke ved tilbakefø- ring til opprinnelig planlagt arbeidsperiode.
Tapte arbeidstimer som følge av overføringer skal kompenseres med offshorelønn.
3.9 Forskjøvet arbeidstid
Forskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordning for den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring (100 %).
3.10.1 Avregning av arbeidstiden for personell som arbeider off- shore, og vekselvis arbeider offshore, på landanlegg og ved faste driftssteder der arbeidstiden er gjennomsnitts- beregnet
Den enkeltes totale arbeidstid skal avregnes der all arbeidet tid offshore, på landanlegg og ved faste driftssteder skal inngå i den totale arbeidstid og gjøres opp minimum en gang per 12 måneder. Årlig avregningstidspunkt avtales lokalt.
I perioden for avregning legges til grunn at den enkelte har star- tet med en oppholdsperiode offshore eller en arbeidsperiode på land og avsluttet med en fullført avspaseringsperiode.
All arbeidet tid utover tariffestet tid skal avspaseres. Hvis disse timer ikke er påbegynt avspasert ved avregningstidspunktet ut- betales disse timer som for overtid bestemt. Partene lokalt kan avtale at den enkelte etter eget ønske kan overføre inntil 200 timer for avspasering på et senere tidspunkt.
3.10.2 Modell for avregning av arbeidstid
Alle arbeidede timer utenom overtid/ekstra tid som allerede er oppgjort og betalt i henhold til overenskomsten omregnes til 37,5 timer per uke jf. VO-delen 3.2.4.
Perioder med ferie og fravær skal det tas hensyn til i avreg- ningen. Ved beregning av korrekt mertid skal det legges til grunn at fravær ikke skal innarbeides.
BILAG 1
3.10.3 Avregning
De lokale parter kan avtale praktiske løsninger slik at bedriften kan benytte det samme avregningstidspunktet for alle arbeids- takerne, herunder overføring av minus/plusstid for dette formå- let.
4. Reisebetingelser - Mønstring
4.1 Reise - ventetid - reiseutgifter
VO
Reisetid og ventetid fra bopel til boliginnretning godtgjøres ikke. Det samme gjelder tilbakereise og tiltredelse og fratredelse fra prosjektet. Partene på bedriften drøfter hensiktsmessige reise- ordninger, men NI og Parat forutsetter at etablerte reiseopplegg ikke blir endret til ugunst for de ansatte.
Dersom bedriftens opplegg forårsaker at arbeidstakeren taper arbeidstimer, skal disse timer kompenseres med timefortjeneste
+ offshoretillegg.
Reiseutgifter dekkes etter regning. Det kan avtales andre ord- ninger mht. reiseutgifter på den enkelte bedrift.
Denne bestemmelse trer i stedet for eventuelle lokale avtaler, med virkning fra og med bedriftens lokale forhandlingsdato 1992.
4.2 Diett under reise
Diettpenger under reise betales etter regning. Det er også ad- gang til å treffe avtale om et fast beløp, jf. VO-delens 8.4.1 nr. 3.
4.3 Ventetid på land på utreisebase (helikopterbase e.l.)
Dersom uforutsette hendinger etter ankomst på helikopterbase
x.x. xxxxxxxxxx at arbeidet offshore ikke kan påbegynnes til avtalt tid, betales tapte arbeidstimer med timefortjeneste (max 12 ti- mer per døgn) + 11,61 % + en kompensasjon per time tilsva- rende offshoretillegget. Arbeidstakeren kan i slike tilfeller anvi- ses arbeid i land.
4.4 Avbrudd, kansellering av offshoreperiode
Dersom arbeidsgiveren på grunn av uforutsette hendinger må kansellere eller avbryte offshoreperioden, skal de ansatte, og hvis mulig også de tillitsvalgte, varsles så tidlig som mulig. De ansatte kan, etter at nødvendig avspasering er avtalt, tilvises annet arbeid. Retningslinjer for avspasering avtales mellom be- driftsledelsen og arbeidstakernes tillitsvalgte.