Detaljregulering av Blakli, 83/8 mfl, nytt helse- og velferdssenter
Detaljregulering av Blakli, 83/8 mfl, nytt helse- og velferdssenter
Konsekvensutredning (KU)
Tema landskap og bybilde, naturmangfold, grønnstruktur og rekreasjon, nærmiljø og lokalsenter
Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Pir2, tilhører alle rettigheter til dette dokument Pir2.
Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Pir2 har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Pir2.
Forsidefoto: Illustrasjon av 3D‐modell. Pir II
Side 2 av 23
UTREDNING
OPPDRAG Detaljregulering av Blakli, 83/8 mfl, nytt helse‐ og velferdssenter
EMNE
Tema landskap og bybilde, naturmangfold, grønnstruktur og rekreasjon, nærmiljø og lokalsenter
OPPDRAGSGIVER Trondheim Kommune KONTAKTPERSON Xxxxxxx Xxxxxxx/Xxxxx Xxxxxx DATO 7.11.2016
SAMMENDRAG
Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av nytt helse‐ og velferdssenter med kulturarena på Risvollan, Blakli. Tomta er ca.. 52 dekar og totalt program brutto er på ca. 21.000 m².
Planområdet omfatter eiendommen gnr/bnr 83/8, som eies av Trondheim kommune. Deler av eiendommen gnr/bnr 86/3, eid av Statnett, inngår også i planområdet for å avklare atkomst og arrondering mellom eiendommene. Og i tillegg noe vegareal langs Blaklivegen, Xxxx Xxxxxx Xxxxx veg og Xxxxx Xxxxxxx veg.
Planforslaget er innsendt 7.11.2016 av Xxx XX AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Trondheim kommune ved Utbyggingsenheten. Planforslaget er utarbeidet med bistand fra Multiconsults rådgivere innen; geoteknikk, støy, trafikk/veg, VA, hydrologi, naturmangfold, elektro og miljøgeologi/forurenset grunn.
Trondheim kommune har vurdert at planen skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan‐ og bygningsloven. Det ble laget planprogram som beskrev nødvenige utredningstema, og det ble fastsatt 13.9.2016. Planprogrammet var på høring i mai/juni 2016, samtidig med at det ble varslet oppstart av planarbeidet. Det kom ti innspill og merknader til varsel om oppstart og planprogram. Konsekvensutredning inngår I planbeskrivelsen. Her beskrives dagens situasjon og virkninger av planforslaget. Konsekvensutredningen konkluderer med at planforslaget kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for utredningstemaene som er vurdert her.
Begge alternativene kan anbefales ut i fra metodikken som er brukt.
Ved en totalvurdering skal også kostnader vurderes. Kommunen har selv vurdert kostnader for de ulike alternativene i en mulighetsstudie i 2015. Kostnadsvurderingene i 2015 viser at Blakli kommer best ut. Ved en totalvurdering, der også andre forhold som tomtestørrelse og fleksibilitet, trafikk og logistikk er tatt i betraktning, har tiltakshaver vurdert at nytt helse‐ og velferdssenter skal planlegges og prosjekteres på Blakli.
Pir II Innherredsvegen 7 7014 Trondheim Tlf 00 00 00 00 xxx.xxx0.xx
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 Innledning 6
1.1 Hensikten med planen 6
1.2 Plankonsulent, forslagsstiller 6
1.3 Tidligere vedtak i saken 6
1.4 Planprogram/Krav om konsekvensvurdering. 6
2 Tiltaket 7
2.1 Hovedtrekk i planforslaget 7
3 Metode 8
3.1 Innhenting av informasjon 8
4 Utredningsalternativ 9
4.1 Alternativ 1 HVS på Risvollan senter 9
4.2 Alternativ 2 HVS på Blakli 9
4.3 Alternativ 0 9
5 Stedets karakter, landskap og bybilde 11
5.1 Fra planprogram 11
5.2 Influensområdet 11
5.3 Alternativ 1 12
5.4 Alternativ 2 12
6 Naturverdier/naturmangfold 14
6.1 Influensområdet 14
6.2 Alternativ 1 14
6.3 Alternativ 2 14
6.4 Omfang og konsekvens 15
7 Grønnstruktur, rekreasjonsområder, uteområder 16
7.1 Fra planprogram 16
7.2 Alternativ 1 16
7.3 Alternativ 2 17
8 Nærmiljø, inkludert barn og unges interesser 18
8.1 Fra planprogram 18
8.2 Alternativ 1 18
8.3 Alternativ 2 18
9 Lokalsenter 20
9.1 Fra planprogram og kommuneplanens arealdel 20
9.2 Alternativ 1 21
9.3 Alternativ 2 21
9.4 Omfang og konsekvens, begge alternativ 21
10 Oppsummering og sammenstilling av konsekvenser 23
Forord
Utredningen er gjort av Xxx XX AS som en del av detaljregulering av Blakli, 83/8 mfl, nytt helse‐ og velferdssenter.
Konsekvensutredningen (KU) omhandler temaene landskap og bybilde, natrumangfold, grønnstruktur og rekreasjon, nærmiljø og lokalsenter. Den dokumenterer registreringer og verdivurdering for temaene.
Arbeidet med utredningen ble utført i perioden august‐november 2016.
Oppdragsleder hos Xxx XX har vært Xxxxxxx Xxxxxxxx. Xxxxx Xxxxxxxxxx Xxxxx har utarbeidet denne rapporten.
Trondheim, 7.11.2016
1 Innledning
1.1 Hensikten med planen
Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av nytt helse‐ og velferdssenter med kulturarena på Risvollan, Blakli. Totalt program brutto er på ca. 21.000 m².
Planområdet omfatter eiendommen gnr/bnr 83/8, som eies av Trondheim kommune. Deler av eiendommen gnr/bnr 86/3, eid av Statnett, inngår også i planområdet for å avklare atkomst og arrondering mellom eiendommene. Og i tillegg noe vegareal langs Blaklivegen, Xxxx Xxxxxx Xxxxx veg og Xxxxx Xxxxxxx veg.
1.2 Plankonsulent, forslagsstiller
Planforslaget er innsendt 7.11.2016 av Xxx XX AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Trondheim kommune ved Utbyggingsenheten. Planforslaget er utarbeidet med bistand fra Multiconsults rådgivere innen; geoteknikk, støy, trafikk/veg, VA, hydrologi, naturmangfold, elektro og miljøgeologi/forurenset grunn.
Planforslaget er utført i samsvar med plan‐ og bygningslovens §§ 12‐8 og 12‐9, jfr. § 4‐1.
1.3 Tidligere vedtak i saken
I 2009 vedtok Formannskapet i Trondheim kommune bygging av nytt helse og velferdssenter (HVS), inkludert kulturarena og barnehage.
Formannskapet vedtok i september 2015 at nytt HVS på Risvollan bør lokaliseres til Blakli‐tomta. Begrunnelsen er tomtas egnethet i forhold til bygg og funksjonelle løsninger, og antatte tomteutgifter. Sommeren 2016 bestemte kommunen at det ikke skulle etableres barnehage på Blakli, som del av nytt HVS.
Planprogram for detaljregulering med konsekvensutredning for nytt HVS på Blakli er fastsatt av Bygningsrådet i sak 179/16, 13.9.2016.
Andre forutsetninger
Xxxxx Arkitekter laget en mulighetsstudie for tomta, på oppdrag fra Trondheim kommune, for å vurdere mulig utnyttelse av tomta og tomtas kapasitet. Kommunen ønsker et annet bygningskonsept enn det mulighetsstudien viser. Xxx XX har laget nye skisser som er presentert for Trondheim kommunen i oppstartsmøte med Byplankontoret 7.4.2016. Høsten 2016 har Eggen Arkitekter startet arbeid med skisseprosjekt, inkl. brukermedvirkning, for Nytt HVS. Tilbakemeldinger fra oppstartsmøte med Byplankontoret og innspill fra Eggen Arkitekter sitt arbeid med skisseprosjektet ligger nå til grunn for planforslaget.
1.4 Planprogram/Krav om konsekvensvurdering.
Trondheim kommune har vurdert at planen skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan‐ og bygningsloven. Planer med bygg for offentlig tjenesteyting på mer enn 15000 m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar, skal alltid konsekvensutredes.
Planområdet måler ca. 52,4 dekar. Planlagt brutto bruksareal er ca. 21.000 m².
Det er utarbeidet planprogram som har vært på høring i perioden 6.5.‐17.6.2016. Det kom 10 merknader til planprogrammet. Disse er vurdert og delvis innarbeidet i revidert planprogram som er fastsatt av kommunen 13.9.2016.
2 Tiltaket
2.1 Hovedtrekk i planforslaget
Formålet med planarbeidet er å legge til rette for et klimaeffektivt og universelt utformet nytt helse‐ og velferdssenter med sykehjem, omsorgsboliger og kulturarena. Senteret skal bestå av:
• 72 sykehjemsplasser
• 50 omsorgsboliger
• Dagtilbud for personer med nedsatt funksjonsevne
• Aktivitetssenter for eldre
• Hjemmetjenesten
• Kulturarena med bibliotek og nærmiljøkafé
Planforslaget har et gjennomgående turdrag med turveg mellom nord‐ og sørenden av planområdet. I nordre del av planområdet er det lagt til rette for skiløype, med direkte atkomst fra utfartsparkering. Utfartsparkering er lokalisert i tilknytning til ny atkomst fra Blaklivegen i nord.
Området er krevende å bygge ut, på grunn av blant annet støy, stråling fra nettstasjon, flomfare, geoteknikk og turdrag. På tomta er det i dag mye teknisk infrastruktur i grunnen som blir lagt om som del av tiltaket. Det er vannledning og overvannsledning som skal legges om, og flere høyspentlinjer som skal legges ned i grunnen. I planforslaget er det derfor vist flere fare‐ og hensynssoner.
Planområdet er støyutsatt fra både Blaklivegen og fra Strinda trafostasjon. Tiltaket er utdypende beskrevet i planbeskrivelsen.
3 Metode
Planprogrammet foreslår å benytte prinsipper fra metoden beskrevet i Statens vegvesens Håndbok V712 som utgangspunkt for vurdering av konsekvenser. Metodikken er laget for vurdering av vegprosjekt, ofte i spredtbygde områder, og det er derfor gjort tilpasninger til dette prosjektet i denne situasjonen. Metodikken har gitte kriterier som skal bidra til at vurderingene er mest mulig objektiv og etterprøvbare.
For hvert tema er det gitt registreringskategorier. Alle de ulike temaene og områdene er gitt en verdi ut i fra et gitt kriteriesett.
Omfanget av tiltaket vurderes i forhold til alternativ 0 og sammenlignes med dette. For hvert tema er det gitt vurderingskriterier for omfanget. Konsekvensen framkommer ved å sammenholde verdien av et område med omfanget av tiltaket.
Konsekvensvifta fra Håndbok V712
Som det framgår av figuren over angis konsekvensen på en ni‐delt skala fra meget stor positiv konsekvens (+ + + +) til meget stor negativ konsekvens (– – – –). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens.
3.1 Innhenting av informasjon
I arbeidet er følgende hovedkilder benyttet:
• Gjennomgang av eksisterende kunnskap, aktuelle databaser, planer, utredninger
• Kontakt med fagpersoner i kommunen
• Befaringer og foto fra befaringer
• Søk på internett for å finne relevant informasjon om temaet, blant annet i kommunens tilgjengelige databaser på nett
• Informasjon fra lag og foreninger, skoler, kjentfolk, mm (samtaler, eposter)
• Innspill ved oppstart av reguleringsplan
4 Utredningsalternativ
Det er krav om konsekvensutredning for reguleringsplan for nytt helse‐ og velferdssenter på Risvollan. Det er vurdert to alternativer. Ved begge lokalitetene inngår omsorgsboliger, bydelskafe som skal være åpen og tilgjengelig for alle, kulturarena med bibliotek og øvingsrom/scene. Det er bestemt at ny barnehage skal bygges ved Risvollan senter, ikke på Blakli.
4.1 Alternativ 1 HVS på Risvollan senter
Trondheim kommune har tidligere planlagt et helse og velferdssenter og omsorgsboliger inkl barnehage på parkeringsplassen ved høyblokka på Risvollan senter. I utredningsfasen ble lokaliseringen ikke funnet egnet, blant annet pga adkomstforhold, logistikk, tomtas størrelse, eiendomsforhold og kostnader. Kommunen har derfor valgt å se på alternativ tomt på Blakli. Ny barnehage inngår i alternativ 1.
Figur 4‐1: Illustrasjon fra tidligere planforslag for nytt HVS på Risvollan senter. Ill. Pir II.
4.2 Alternativ 2 HVS på Blakli
Nytt HVS uten ny barnehage bygges ca. 4‐500 meter øst for dagens Risvollan senter. Området er i dag et kupert kulturlandskap med noe landbruk og noe krattskog.
Figur 4‐2: Illustrasjon av regulerte volum på tomta for nytt HVS på Blakli. Ill. Pir II.
4.3 Alternativ 0
Begge alternativene skal vurderes opp mot alternativ 0. I alternativ 0 etableres det ikke nytt HVS på noen av tomtene på Risvollan, men det etableres en ny barnehage på Risvollan senter.
Begge tomtene er i kommuneplanens arealdel vist med utbyggingsformål. Det er dette og ikke et framtidig ubebygd areal som vil bli lagt til grunn i vurderingene, iht metodikken. Virkningene vil kunne virke mindre omfattende for verdi, omfang og konsekvens når disse er beskrevet, enn om virkningene skulle blitt beskrevet ut i fra dagens situasjon slik tomta ligger i dag, uten utbygging. I vurderingene er det forutsatt at tomta er utbygd med en variasjon av volumer tilpasset landskapet og omkringliggende bebyggelse.
I 0‐alternativet inngår også utbygging av Blaklieggen, et framtidig boligområde som reguleres nå.
Influensområdet
Planprogrammet beskriver tema som skal utredes og med hvilken metodikk. Prinsipper for metodikken beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712 er brukt. Følgende tema er utredet for de to utbyggingsalternativene nevnt over og er sammenstilt for å synliggjøre ulikheter mellom alternativene:
• Landskaps‐ og bybilde
• Naturmangfold
• Friluftsliv
• Nærmiljø/Barn og unges oppvekstsvilkår
• Lokalsenter
Figur 4‐3: Kartutsnittet viser influensområdet for KU med blått og planområdet er vist som rød flate.
5 Stedets karakter, landskap og bybilde
Se også egen stedsanalyse som følger planforslaget. Her er landskap beskrevet mer inngående.
5.1 Fra planprogram
Metode og kriteriesett fra Statens vegvesens veileder V‐712 benyttes så langt det er hensiktsmessig.
Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter. Temaet tar for seg hvordan landskapet oppleves romlig, ut i fra omgivelsene.
5.2 Influensområdet
Influensområdet er et ravinelandskap der ravinedalene går i ulike retninger og skaper et kupert og variert terreng. Landskapet består av flere små og store og mer og mindre avgrensede landskapsrom. Det er flere landskapskategorier, som naturpreget område, spredtbygd område, tettbygd område og også områder med noe mer urban karakter.
Figur 5‐1: Foto over viser utsyn fra Blakli. Øverst er utsikten mot sør, med Vassfjellet i horisonten, og nederst er utsikten mot øst og markaområdene. En tursti som atkomst til marka krysser tomta i dag.
5.3 Alternativ 1
Xxxxx for landskap og bybilde
Tomta ved Risvollan senter ligger i et område med tettbygd til urban karakter. Tett‐og‐lav‐ arkitekturen med rekkehusene i tunformasjon har en menneskelig skala og enhetlig utforming. Sammen med uteområder med variert beplantning og møblering gir dette tunene en særegen sjarm som vurderes å ha middels til stor verdi. Selve senterområdet med høyblokka, enkelte bygg av midlertidig karakter og den store parkeringsplassen har mindre gode visuelle kvaliteter og en skala som kan oppleves fremmed.
Totalt sett vurderes det at tomta ved Risvollan senter har middels verdi for landskap og bybilde.
Omfang og konsekvens
Nytt HVS vil endre den visuelle karakteren til området, spesielt ved selve dagens senter. Ny bebyggelse er planlagt med en variert volumoppbygging, og vil definere senterområdet tydeligere. Utbyggingen vil gi området en mer urban og moderne karakter når den store parkeringsplassen bygges igjen. De ulike terrengnivåene der den lavere bebyggelsen ligger høyere enn den nye tyngre bebyggelsen, og en varierende dimensjon på dagens bebyggelse, gjør at utbyggingen av Nytt HVS her vurderes å være tilpasset situasjonen og ha en dimensjon som er forankret i landskapet og byformen.
Omfanget vurderes som ubetydelig til noe positivt. Utbygging av nytt HVS vurderes å ha liten positiv (+) konsekvens for landskap og byform.
5.4 Alternativ 2
Xxxxx for landskap og bybilde
Tomta for nytt HVS på Blakli ligger i et område med naturpreget karakter, men er også påvirket av bebyggelsen omkring. Blant annet ligger Strinda trafostasjon inntil tomta i øst. Tomta ligger i en dal tydelig avgrenset av åser og bratte skrenter tilhørende marka i øst og Blaklivegen som ligger på et høydedrag i vest. Daldraget langs Blaklivegen er i dag sammenhengende fra marka i nord, forbi nye boligområder sør for planområdet til dalen og landskapet åpner seg ved Utleirvegen og idrettshallen i sør. Dalen innsnevres på tomta der en kolle blir et fremtredende element. På motsatt side av Blaklivegen ved kollen ligger Blakli gård, som landbruksjorda på tomta har tilhørt. Dalen innsnevres også der ny boligbebyggelse ligger på begge sider. Boligbebyggelsen sør for tomta oppleves likevel underordnet landskapet fordi den til en viss grad er avtrappet ned mot dalbunnen. Grøntdraget med bekk og kantsone mellom bebyggelsen er med på å opprettholde opplevelsen av dalen og dalbunnen. Det forutsettes i verdivurderingen at den framtidige utbyggingen i 0‐alternativet er tilpasset landskapet på samme måte som omkringliggende bebyggelse, og at området har ivaretatt dagens gode visuelle kvaliteter.
Området vurderes å ha middels verdi for landskap og bybilde.
Omfang og konsekvens
Nytt HVS med omsorgsboliger har et utbyggingsprogram som gir føringer for volumenes størrelse og sammenstilling. Kravet om en trearmet bebyggelsesstruktur gir mindre fleksibilitet for tilpasning til landskap og terreng enn en boligbebyggelse uten tilsvarende krav til struktur. Ut i fra mulighets‐ og volumstudier som er gjort vil ny bebyggelse for Nytt HVS endre den visuelle karakteren til området mye. Bebyggelsen ligger langsetter daldraget og med atkomster og uteområder omkring fylles hele daldraget av tiltaket. Bebyggelsen planlegges med en maksimal høyde på 28 meter inkludert sokkel. Det vurderes at utbyggingen er dominerende i landskapet og deler opp daldraget. Nabobebyggelse har også store dimensjoner, men her er dalen bredere og bebyggelsen ligger i dalsiden og ikke
sentralt plassert. En utforming med variasjon i volumer og materialbruk som kan tilpasses stedet, vil kunne dempe virkningene av de store dimensjonene.
Omfanget vurderes som lite til middels negativt. Utbygging av nytt HVS vurderes å ha liten negativ (‐
) konsekvens for landskap og byform.
6 Naturverdier/naturmangfold
(Se også egen rapport 417715‐RIM‐NOT‐001 fra Multiconsult for dette temaet)
6.1 Influensområdet
I influensområdet Risvollan ‐ Steinan er det et rikt fugleliv da mange ulike habitater møtes der og gir stor variasjon i området. Her er det bymessige områder, landbruksområder med kulturlandskap og ulike suksesjonsstadier av skogområder. Innen influensområder er det registrert noen få naturtyper og MiS‐figurer fra skogkartlegging. Det er også registrert flere interessante plantearter i naturtypen Tomsetlia. Det er først og fremst arter knyttet til edelløvskog og rikere vegetasjonstyper som er interessante arter som er registrert i influensområdet.
Figur 6‐1: Foto over viser vegetasjon på Blakli. Frodige vegskråninger, eng og kantvegetasjon langs bekken.
6.2 Alternativ 1
Verdi for naturmangfold
Tomta ved Risvollan senter er i dag en asfaltert parkeringsplass uten verdi for naturmangfold.
Omfang og konsekvens
Det er vurdert at nytt HVS på Risvollan senter ikke vil påvirke naturmangfold og omfanget vurderes som intet. Konsekvensen av utbygging vil for naturmangfold være ubetydelig (0).
6.3 Alternativ 2
Verdi for naturmangfold
Selve planområdet består i dag av dyrka mark, samferdselsareal/harde flater og noe restareal som til dels er eng under gjengroing. Restarealet er en kolle mellom dyrka marka og Blaklivegen og vegkantområdet øst for Blaklivegen. Vegkanten er i liten grad slått og her dominerer arter som geitrams, åkertistel, noen seljer og andre høge gras‐ og urtearter. Den lille kollen er i større grad preget av naturlig vegetasjon med urter, blomster og gress som for eksempel: burot, rødkløver, ryllik, nyseryllik, timotei, gjerdevikke, reinfann, hundekjeks, åkersnelle, soleie, engkvein, øyentrøst, engkall, åkertistel og selje.
Området har en dårlig naturtilstand i dag, i og med at hele arealet består av menneskeskapte naturtyper og opparbeidede arealer, og det forutsettes at området er utbygd med boliger som beskrevet i 0‐alternativet. Risvollan‐Steinan området er allerede transformert fra et landbruksområde med kulturlandskap til et bymessig boligområde slik at naturverdier knyttet til landskapsøkologiske sammenhenger kan ha brutt sammen på grunn av omfattende inngrep i landskapet over lang tid. Området er heller ikke sentralt som viltkorridor, jamfør Trondheim kommune sine naturdata. Planområdet har liten verdi i forhold til Landskapsøkologiske sammenhenger.
I Trondheim kommune sin oversikt over natur‐ og miljøverdier er det inntegnet to naturtyper innen planområdet, begge er satt til verdi D som er viktig lokalt. De er den åpne bekken som renner gjennom planområdet og vegkantvegetasjonen langs Blaklivegen. Tilstanden til begge disse to naturtypene karakteriseres som dårlig, på grunn av forurensning først og fremst fra landbruksdrift, og verdien vurderes som liten. Verdien av bekken som et eget vannmiljø knyttet til naturmangfold vurderes som liten.
Samlet sett for alle registreringskategorier for naturmangfold vurderes verdien på tomta som liten.
6.4 Omfang og konsekvens
Omfanget av det planlagte tiltaket trolig medføre et stort arealbeslag, der så godt som hele tomta vil bli utnyttet til bebyggelse, atkomst, parkering og uteareal. På grunn av omfanget på utbyggings‐ programmet til Nytt HVS, vil utbyggingen vil kunne forringe naturtypen vegkantvegetasjon ved utvidelse av vegen og terrengendringer ved utbygging i noe større grad enn i 0‐alternativet.
Samlet konsekvens for naturmiljøet av utbyggingen vurderes som ubetydelig (0).
7 Grønnstruktur, rekreasjonsområder, uteområder
7.1 Fra planprogram
Metode og kriteriesett fra Statens vegvesens veileder V‐712 benyttes så langt det er hensiktsmessig. Skiløype utredes mht. trasé, bredder og stigningsforhold. Eksisterende traseer registreres, nye traseer plasseres. Kapasitetsbehov og sambruk utredes og vurderes i samarbeid med kommunen, lokalisering vurderes.
Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I dette kan regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder (St.melding nr. 39 2000‐2001). Nærturterreng er definert som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Xxxxxx og de fleste idrettsanlegg er også inkludert.
Rekreasjonsareal er definert som naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Xxxxxx, turveger og de fleste idrettsanlegg er også inkludert (SSB 2012).
Figur 7‐1: Foto over viser atkomsten til Strindamarka over tomta på Blakli. De store høyspentlinjene og Strinda trafostasjon reduserer opplevelseskvalitetene på tomta.
7.2 Alternativ 1
Verdi for friluftsliv
Tomta er i dag parkeringsplass for Risvollan senter med næring og bolig. Flere gang‐ og sykkelveger passerer langs tomta og har forbindelser videre til sammenhengende turveger ut i grønnstrukturen og markaområdene. Utover gang‐ og turvegforbindelser er det ikke friluftsinteresser på tomta.
Tomta vurderes å ha ingen verdi for friluftsliv.
Omfang og konsekvens
Tomta er vist som utbyggingsområde i kommuneplanens arealdel og grunneiere er i gang med utbyggingsplaner for nye boliger. Det er krav om høy tetthet og det planlegges ny boligbebyggelse på deler av tomta. Gangveger langs tomta vil opprettholdes.
Det vurderes at utbygging av tomta vil ha intet omfang. Utbygging av nytt HVS vurderes å ha ubetydelig (0) konsekvens for friluftsliv.
7.3 Alternativ 2
Verdi for friluftsliv
Strindamarka ligger i utkanten av influensområdet, og tomta for nytt HVS ligger mellom tettbebyggelsen og friluftsområdene i Strindamarka. En mye brukt atkomst til marka, krysser tomta i øst‐vest‐retning. Det er regulert ny atkomst til markaområdet over tomta i nord‐sør‐retning, som går opp og inn i marka mot øst lenger nord. De vestre delene av Strindamarka som ligger nærmest Risvollan og Blakli er godt tilrettelagt med stier, skiløyper og rasteplasser. De er svært mye brukt, både av beboere i nærområdet, skoler og barnehager og også som atkomst til Strindamarka for beboere i andre deler av Trondheim. Området er støyutsatt både fra vegen og høyspentanlegget.
Det forutsettes i verdivurderingen at 0‐alternativet er gjennomført med ny boligbebyggelse og at atkomster til marka er ivaretatt. Tomtas verdi for friluftsliv vurderes som liten.
Omfang og konsekvens
Tomta er vist som utbyggingsområde i kommuneplanens arealdel og det er vist både eksisterende og framtidige turveger over tomta. Ved utbygging av nytt HVS vil både turveg/skiløype og utfartsparkering bli ivaretatt. Friluftslivsinteresser vil derfor ikke bli berørt i fysisk forstand når bruksmuligheter og tilgjengelighet opprettholdes. Opplevelsesmessig vil en tung utbygging gi en forandring som kan oppleves som en forringelse fordi det åpne landskapsrommet inn mot marka reduseres mer enn med en mer variert bebyggelse.
Dersom det legges til grunn at utbygging vil skje med en variasjon i volumer (slik det planlegges nord for tomta), vil utbyggingen kunne tilpasses landskap, terreng og eksisterende bruk, og utbyggingen vil kunne oppleves mindre dominerende enn en utbygging av ett stort volum i 4‐6 etasjer i tillegg til omsorgsboliger.
Opplevelsen av ny bebyggelse som positivt element som skjermer for Strinda trafostasjon og at høyspentlinjer blir lagt i bakken, vil kunne ha en god virkning uavhengig av type bebyggelse som kommer på tomta.
Omfanget av tiltaket vurderes totalt sett å gi en liten forringelse for friluftsliv, og vil være lite negativt. Utbygging av nytt HVS vurderes å gi ubetydelig til liten negativ (0/‐) konsekvens for friluftsliv.
8 Nærmiljø, inkludert barn og unges interesser
8.1 Fra planprogram
Metode og kriteriesett fra Statens vegvesens veileder V‐712 benyttes så langt det er hensiktsmessig. Sol/skygge‐kart. Barnetråkk og skoleveg. Friområde. Uteareal for barnehage.
Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, herunder områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor (Klima‐ og miljødepartementet 2013) og områder der lokal‐ befolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel.
Figur 8‐1: Foto over viser tomta sett fra Xxxxx Xxxxxxx veg til venstre. Til høyre er ny felles lekeplass ved boligområdet i Xxxx Xxxxxx Xxxxx veg, rett sør for tomta.
8.2 Alternativ 1
Xxxxx for nærmiljø
Slik tomta ved Risvollan senter ligger i dag, som parkeringsplass, er den i liten grad i bruk til leke‐ og oppholdsareal. Parkeringsplassen, og spesielt inngangspartiet ved Risvollan senter er en møteplass for ungdom i bydelen. Selve utbyggingsområdet, parkeringsplassen, vurderes å ha liten verdi for nærmiljøet. (Stedets verdi er vurdert i avsnitt 5.)
Omfang og konsekvens
En utbygging av Risvollan senter med HVS vil kunne bli et betydelig tilskudd til nærmiljøet, og til Risvollan senter som møtested for beboere i alle aldre i bydelen. HVS ved Risvollan senter vil kunne gi en oppgradering av de fysiske omgivelsene og grunnlag for flere virksomheter. Utbyggingen vil tilføre nærmiljøet og senterområdet nye funksjoner, gi varierte aktivitetsmuligheter og mulighet for flere opplevelser.
Omfanget av tiltaket vurderes å gi en positiv effekt for nærmiljøet, og vil være stort positivt.
Utbygging av nytt HVS vurderes å gi liten til middels positiv (+/++) konsekvens for nærmiljø.
8.3 Alternativ 2
Xxxxx for nærmiljø
Ved vurdering av verdi for nærmiljø er det lagt til grunn at området er bygd ut med boliger slik det er vist mulighet for i kommuneplanens arealdel.
Området vurderes å ha middels verdi for nærmiljø.
Omfang og konsekvens
Ved utbygging av nytt HVS planlegges det nye utendørs møteplasser, slik at bruksmuligheter og tilgjengelighet til utendørs oppholdsarealer for allmenheten blir større. Ny arkitektur og nye utendørs møteplasser og uterom vil få en annen karakter og ha høyere opparbeidelse, og tilpasses flere aldersgrupper enn det som vanligvis er gjort i rene boligområder.
Omfanget av tiltaket vil være negativt for områdets identitet i dag, og det skal mye til at et nytt rent boligområde vil gi ny identitet på samme måte som et nytt helse‐ og velferdssenter vil kunne gjøre. Et nytt HVS kan gi en forbedret situasjon for nærmiljø med opparbeidede uteområder, nye funksjoner og større tilgjengelighet, som også kan komme til å gi området en ny og annen identitet.
Omfanget vurderes å være middels positivt.
Utbygging av nytt HVS vurderes å gi middels positiv konsekvens (++) for nærmiljø.
9 Lokalsenter
9.1 Fra planprogram og kommuneplanens arealdel
Det skal gjøres en vurdering av om lokalisering oppfyller målsetting for lokalsenter stilt i KPA. Vurdering av om ny bebyggelse med funksjoner og henvendelse mot gateløp og skiløype er med på å forsterke lokalsenteret.
Risvollan senter er ett av flere områder som er merket i kommuneplanens arealdel som lokalsenter. Et lokalsenter skal dekke befolkningens daglige behov for handel og service og det er et mål at mer av handelen skal skje lokalt, nær der folk bor. Det er ønskelig at lokalsenteret har en rolle som møteplass og kulturarena.
KPA sier at et robust og attraktiv lokalsenter kjennetegnes av:
• Tilknyttet hovedkollektivnettet og god infrastruktur for gang og sykkel
• Følgende funksjoner:
o Variert handelstilbud, inkludert dagligvareforretning
o Andre servicetilbud eller tjenesteyting (eks post, apotek, lege, fysioterapi, frisør, treningssenter, kulturskole, sykehjem, bibliotek o.a.)
o Offentlig møteplass for mange brukergrupper i form av torg eller plasser
o Kulturarenaer
• Høy tetthet av boliger nært lokalsentrene
Målsettinger og virkemidler for å få slike lokalsenter kan være:
• Handels‐, service‐ og tjenestetilbudet skal lokaliseres sentralt og samlet innenfor området
• Fysiske utformingen skal bidra til at de oppfattes som trygge og sosialt attraktive.
• Sosiale og kulturelle møteplasser må etableres i tilknytning til handels‐ og service‐ funksjonene med aktivitet og folkeliv
Det er knyttet bestemmelser og retningslinjer til området. Blant annet er det krav om at det skal lages en helhetlig plan for å sikre målene om høy tetthet med god kvalitet, og det er stilt krav om hvor mye handelsareal som kan etableres ved hvert senter.
Figur 9‐1: Foto over viser parkeringsplassen ved uteområdet og inngangspartiet til dagens Risvollan senter, sett mot sør.
9.2 Alternativ 1
Risvollan senter med høyblokka og handels‐ og servicefunksjonene der, er et viktig område for Risvollan sin identitet, og det har alltid vært et møtested for ulike grupper av barn, ungdom og voksne. Handels‐ og servicefunksjoner har variert over årene. Funksjoner som har vært over mange år er dagligvarebutikk, ulike helse‐ og legetjenester og bibliotek.
Det er tidligere laget et planforslag der Risvollan senter bygges ut med handelsareal, areal for kultur, HVS, boliger og en barnehage. Parkering var foreslått under bebyggelsen. I dette alternativet er det et kompakt lokalsenter med flere funksjoner. Det meste av tilgjengelig areal på og rundt senteret utnyttes og det er lite tilgjengelig areal for videre utbygging med ev. andre funksjoner, mer handel eller utvidelse av HVS.
9.3 Alternativ 2
Nytt HVS bygges ca. 4‐500 meter øst for dagens senter med handel og service. Det gir et delt senter med handels‐ og servicefunksjoner og barnehage ved Risvollan senter, og HVS og kulturarena med bibliotek ved Blakli. Blaklivegen forbinder de to områdene sammen. Landskap og bebyggelse langs Blaklivegen mellom Risvollan senter og Blakli er i dag slik at det er liten fysisk og visuell kontakt mellom områdene.
9.4 Omfang og konsekvens, begge alternativ
I tabellen under er alternativene sammenstilt med kriterier for et godt lokalsenter fra KPA. Det er da tenkt på hele lokalsenteret, ikke kun på den enkelte tomt. Kriteriene er vurdert med 4‐delt skala for i hvor stor grad alternativene underbygger mål og virkemidler for godt lokalsenter; mye – en del – ubetydelig ‐ ikke.
Kriterium | Alt. 0 Annen utbygging | Alt. 1 Risvollan senter | Alt. 2 Blakli |
Tilgjengelighet kollektiv | Ubetydelig | Mye | Mye |
Tilgjengelighet gang sykkel | Ubetydelig | Mye | Mye |
Variert handelstilbud | Ubetydelig | Mye | Ubetydelig |
Servicetilbud og tjenesteyting | Ubetydelig | Mye | Mye |
Møteplasser, kafe, torg | Ubetydelig | En del | Mye |
Kulturarena | Ubetydelig | En del | En del |
Sentralt og samlet handels‐, service‐ og tjenestetilbudet | Ubetydelig | Mye | Ikke |
Styrking av lokalsenteret | Ubetydelig | Mye | En del |
Oppsummering | Ubetydelig | Mye, stort positivt omfang | En del, positivt omfang |
Konklusjon
Det vurderes generelt at nytt HVS vil bygge opp under målsetting for lokalsenter i KPA. Alternativ 1 med nytt HVS i direkte tilknytning til Risvollan senter vil bidra til å utvikle senteret til et godt og funksjonelt lokalsenter. Alternativ 2 med lokalisering på Blakli vil også tilføre lokalsenteret en del, men i mindre grad bidra til å utvikle et kompakt, samlet og helhetlig tilbud. Det er ikke mulig å forutse virkninger av å flytte møteplasser og funksjoner ut av dagens senter, da det blant annet avhenger av tilgjengeligheten til begge steder og i mellom dem, og av hvilke andre funksjoner som etableres i dagens Risvollan senter.
Tiltaket vil gi et todelt lokalsenter der dagens Risvollan senter i større grad blir et handelssenter, mens nytt HVS vil bli et senter for offentlige tjenester og kultur. Det er ca. 4‐500 meter mellom de to delene av lokalsenteret. I bymessig sammenheng er det ikke så mye, men i situasjonen langs Blaklivegen kan det oppleves som litt langt, spesielt for de yngste og eldste brukerne. I vanlig gåtempo vil det være ca. 5‐10 minutter å gå mellom Risvollan senter og nytt HVS. Det er flere oversiktlige gangkryssinger i plan og det bygges ny sykkelveg med fortau forbi helse‐ og velferdssenteret.
10 Oppsummering og sammenstilling av konsekvenser
I tabellen under er alle alternativ og utredningstema vist med omfang og konsekvens.
Delområde | Alt. 0 | Alternativ 1 Risvollan senter | Alternativ 2 Blakli | |||
Omfang | Konsekvens | Omfang | Konsekvens | |||
Landskap/bybild | Intet | 0 | Intet til lite pos. | + | Lite til midd. | – |
Naturmangfold | Intet | 0 | Intet | 0 | Lite neg | 0 |
Friluftsliv | Intet | 0 | Intet | 0 | Ubet. til lite neg | 0 / – |
Nærmiljø | Intet | 0 | Stort pos. | + / + + | Middels pos | + + |
Lokalsenter | Intet | 0 | Stort pos. | + + | Litt pos | + |
Samlet sett | 0 | + | 0 | |||
Oppsummeringen viser at Alternativ 1 Risvollan senter totalt sett vil kunne ha en liten positiv virkning for de temaene som er vurdert i denne konsekvensutredningen, og med den metodikken som er brukt. Utbygging av alternativ 2 Blakli er totalt sett vurdert å ha ubetydelig virkning ved å bruke metodikken som er beskrevet, tatt i betraktning at det er forutsatt utbygging på tomta i kommuneplanens arealdel. Det er temaene landskap og lokalsenter som har de største forskjellene, der Risvollan senter kommer best ut. For landskap begrunnes det med at programmet til Nytt HVS er stort, og tomta på Blakli har en landskaps‐ og terrengform som vil bli negativt påvirket ved utbygging av HVS, og antatt sterkere påvirket enn med en utbygging med et mindre stramt program. For tema lokalsenter er det vurdert at en utbygging av Nytt HVS på dagens senter vil styrke senterfunksjonene og stedet som et lokalt, godt og mangfoldig møtested, i forhold til om funksjonene er plassert på to steder med ca. 500 meter i mellom.
Begge alternativene kan anbefales ut i fra metodikken som er brukt.
Ved en totalvurdering skal også kostnader vurderes. Kommunen har selv vurdert kostnader for de ulike alternativene i en mulighetsstudie i 2015. Kostnadsvurderingene i 2015 viser at Blakli kommer best ut. Ved en totalvurdering, der også andre forhold som tomtestørrelse og fleksibilitet, trafikk og logistikk er tatt i betraktning, har tiltakshaver vurdert at nytt helse‐ og velferdssenter skal planlegges og prosjekteres på Blakli.