OLJEAVTALEN 2020–2022
Oljeavtalen 2020–2022
OVERENSKOMST AV 2020 184 Oljeselskaper
Utløp 31. mars 2022
OLJEAVTALEN 2020–2022
mellom
Næringslivets Hovedorganisasjon,
Norsk Industri
og tilsluttede olje- og transportselskaper
på den ene side og
Landsorganisasjonen i Norge og Fellesforbundet
på den annen side
angående arbeidstakere knyttet til transportsektoren
Del I - Hovedavtalen mellom LO og NHO Del II - Overenskomsten
INNHOLD:
2. Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger....... . | ||
§ 17.2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår............. . |
Bilag til overenskomsten:
§ 1 OMFANG
Transportsektorene i oljeselskapenes nedstrømsvirksomhet anses som Fellesforbundets tariffområde.
Selskapene forplikter seg til å følge overenskomsten for samtlige arbeidere – dog slik at innbetalinger til LO/NHO-ordningene bare gjennomføres på arbeidssteder og installasjoner det etter Hovedorga- nisasjonenes generelle regler foreligger grunnlag for opprettelse av tariffavtale.
Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i beman- ningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens omfang.
§ 2 LØNNSBESTEMMELSER
1. Minstelønn/garantilønn Fra 1. oktober 2020
a) Xxxxxx arbeidere over 18 år kr. 8 019,77 pr. uke For tiden svarende til kr. 213,86 pr. time (37,5 timers uke)
b) Unge arbeidere lønnes med 70 % for arbeidstakere mellom 16 og 17 år og 80 % for arbeidstakere mellom 17 og 18 år av overenskomstens minstelønn for voksne arbeidere.
c) Verkstedarbeidere (herunder håndverkere og montører) med minst 4 års læretid
og arbeidende formenn kr. 8 677,22 pr. uke For tiden svarende til kr. 231,39 pr. time (37,5 timers uke)
Disse satsene reguleres en gang årlig per 1. april etter avtale mellom partene. Partene er enige om at ved forhandling om regu-
lering av satsene skal lønnsutviklingen på overenskomstområdet være retningsgivende.
d) Ansatte med relevant fagbrev gis et tillegg på kr 10,00 pr time på den til enhver tid gjeldende lønn.
Følgende fagbrev kan være relevant for bransjen:
● Yrkessjåfør
● Logistikk
● Mekanikk
● Bilmekaniker
● Elektro
● Automasjon
● Rørlegger
● Prosessoperatør
● Maskinist
● Matros
Denne opplistingen er ikke uttømmende.
De lokale parter skal avtale hvilke av de ovennevnte fagbrev som er relevant for bedriften. Det vil normalt være uforenlig å avvise alle fagbrev som irrelevante.
Ved lokal uenighet kan saken bringes inn for de sentrale parter.
Det kan fastsettes i lokal lønnsavtale at fagbrev og eventuelle kompetansetillegg kan sees i sammenheng.
For øvrig vises til § 14.
e) Hovedmodellen i fag- og yrkesopplæringen har 2 års opplæring
i videregående skole (VG 1 og VG 2), pluss 2 års læretid i bedrift med 1 år opplæringstid og 1 år verdiskapingstid. Lærlingen skal ha lønn for verdiskapingsåret . Dette fordeles normalt over de to årene lærlingen er i bedrift.
Lærlingenes timefortjeneste utgjør en prosentandel av ordinær lønn for nyutdannede fagarbeidere i bedriften, eksklusive tillegg.
5. halvår. | 30 % |
6. halvår. | 40 % |
7. halvår. | 50 % |
8. halvår. | 80 % |
Andre opplæringsløp
Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole pluss 1 års læretid i bedrift, følger følgende lønnsskala:
7. halvår 50 %
8. halvår 80 %
Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole pluss 1,5 års læretid i bedrift, følger følgende lønnsskala:
7. halvår 40 %
8. halvår 50 %
9. halvår 80 %
I de tilfeller lærlingen stryker til første gangs fag-/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til lærlingens eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig prak- sistid for gjennomføring av ny fag-/svenneprøve. Ved forlengelse skjer avlønningen etter siste halvårssats. Det vises for øvrig til opplæringslova.
2. Denne tariffavtale er basert på garantert minstelønn hvor den enkelte arbeidstakerblir plassert i lønnsgrupper, alt etter arbeidets art.
3. Lønnssystemet i det enkelte selskap vil ellers følge de retningslin- jer som gjelder for selskapets øvrige ansatte.
Selskapene skal i sin lønnspolitikk ta sikte på å yte konkurranse- dyktige lønninger og herunder ta hensyn til tariffmessig utvikling i bransjen.
4. Over tariffperioden plikter selskapene å påse at den totale lønns- masse for de som omfattes av avtalen, stiger i samme utstrekning
5. Den enkeltes personlige lønn skal vurderes årlig av bedriften så objektivt og rettferdig som mulig.
6. Spørsmål vedrørende vurderingen i forbindelse med individuelle lønnstillegg skal den det gjelder ta opp med sin nærmeste fore- satte. Hvis den enkelte ansatte likevel mener urimeligheter er til stede som gir grunnlag for fornyet vurdering av den individuelle lønn, kan den lokale tillitsvalgte på den ansattes vegne ta saken opp i konferanse med bedriftsledelsen.
Merknad: Det vises til bilag: «Felleserklæring om lønnssystemer».
7. I tilknytning til den årlige lokale lønnsregulering stilles lister over medlemmenes lønn til disposisjon for internt bruk i forhandlings- utvalget. Bedriften kan utover dette vurdere å gi interne lønnssta- tistiske opplysninger. Det er en forutsetning at forhandlingsutval- get behandler lønnsdataene i henhold til Personopplysningsloven.
Bedriften kan i slike tilfeller gi lønnsopplysninger om det aktuelle lønnsnivå for den stillingskategori arbeidstakeren tilhører.”
8. Grunnlaget for fastsetting av lærlingelønn skal være ordinær lønn for nyutdannet fagarbeider i bedriften. Ved overtidsarbeid skal lærlingene minst lønnes som øvrige ufaglærte i bedriften.
§ 3 ARBEIDSTID
Ordinær arbeidstid.
1. Gjennomsnittlig ordinær arbeidstid pr. uke.
For dagtid: 37,5 timer pr. uke
For 2-skiftarbeid: 36,5 timer pr. uke For døgnkontinuerlig skiftarbeid: 35,5 timer pr. uke For helkontinuerlig skiftarbeid: 33,6 timer pr. uke
2. Dagtid.
Arbeidstiden skal fordeles på 5 virkedager såfremt saklige grunn ikke tilsier en annen ordning. Utligningen av arbeidstiden kan gjennomføres etter avtale i samsvar med bilag 1: «Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987».
Hvis den enkelte arbeidstaker ordinært må arbeide dagtid minst hver 3. søn - og/eller helligdag, beregnes den gjennomsnittlige ordinære arbeidstid til 35 ½ timer pr. uke.
Som ordinær tid legges arbeidet i tiden mellom kl. 07.00 og kl.
17.00 de 5 første virkedager i uken og mellom kl. 07.00 og kl.
14.00 på lørdager og dag før helligdag.
3. Forskjøvet arbeidstid.
Arbeidstiden kan som forskjøvet tid legges i tiden fra kl. 06.00 -
07.00 og fra kl. 17.00 - 19.00 ukens 5 første virkedager.
Dagtidsarbeidere med forskjøvet arbeidstid skal på julaften, nytt- årsaften, påskeaften og pinseaften ha maksimal ordinær arbeidstid på 4 timer.
Overgang til forskjøvet tid gjelder for minimum 7 dager etter forutgående varsel på 7 dager.
4. Ikke arbeidende vaktmenn
har en ukentlig arbeidstid på inntil 47,5 timer, i samsvar med Arbeidsmiljølovens § 46 - 5 og 6.
For vakttjeneste på 1. og 2. juledag, nyttårsaften, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kr. Himmelfartsdag, 1. og 2. pinse- dag og på 1. og 17. mai, betales 100 % tillegg.
5. 2-skiftarbeid.
Skiftarbeid på 2 dagskift kan de 5 første virkedagene i uken legges mellom kl. 06.00 og kl. 24.00.
For 2-skiftarbeid med skiftplan som ordinært omfatter søn- og/ eller helligdager, er arbeidstiden 35 ½ timer i gjennomsnitt pr. uke.
Som ordinært søndagsarbeid regnes faste ordninger med søndags- skift i tiden lørdag kl. 15.30 - søndag kl. 22.00.
6. Arbeidstidens slutt på høytidsaftener for dagtidsarbeidere. Jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften skal arbeidet for dagarbeidere avsluttes senest kl. 12.00.
Tillegg for ubekvem arbeidstid.
a) Forskjøvet tid.
Dagtidsarbeidere som arbeider på forskjøvet tid i henhold til reglene i § 3-3 betales et tillegg på kr. 50,- pr. time for den for- skjøvne tid.
b) Skiftarbeid.
For skiftarbeid betales følgende tillegg av det fastsatte grunnlag:
Skift i tiden 07.00–15.00 intet tillegg Skift i tiden 15.00–23.00 40 % tillegg Skift i tiden 23.00–07.00 60 % tillegg
Skiftvekslingen fastsettes etter avtale på det enkelte arbeidssted.
c) Skift i tilknytning til søn-, hellig- og høytidsdager. Fra lørdag kl.15.30–søndag kl. 23.00
Onsdag før skjærtorsdag fra kl. 15.00–kl. 18.00 Dag før Kr. Himmelfartsdag fra kl. 15.00–18.00
Innen disse tidsrom betales 50 % tillegg til satsene i b) ovenfor. Julaften fra kl. 12.00 til 2. juledag kl. 23.00.
Nyttårsaften fra kl. 12.00 til 1. nyttårsdag kl. 23.00
Onsdag før skjærtorsdag kl. 18.00 til langfredag kl. 23.00 Påskeaften fra kl. 12.00 til 2. påskedag kl. 23.00
Pinseaften fra kl. 12.00 til 2. pinsedag kl. 23.00
1. og 17. mai, samt Kr. Himmelfartsdag fra kl. 18.00 dagen før til kl. 23.00 på dagen.
Innen disse tidsrom betales 100 % tillegg til satsene i b) ovenfor. Grunnlag for beregning av skift og turnustillegg.
Grunnlaget for beregning av alle skift – og turnustillegg per 1.
oktober 2020 skal være kr. 270,94 per time.
Dette grunnlag reguleres en gang årlig per 1. april etter avtale mellom partene. Partene er enige om at ved forhandling om regu- lering av skiftgrunnlaget skal lønnsutviklingen på overenskomst- området være retningsgivende.
§ 4 OVERTID
Overtidsarbeid bør innskrenkes til det minst mulige og i særdeleshet ikke overdrives av eller overfor den enkelte arbeidstaker.
Ved lovbestemt pause, vises det til Lov om arbeidervern og arbeids- miljø, § 51, nr. 1, siste avsnitt.
Overtidsarbeid godtgjøres med 50 % tillegg etter ordinær arbeidstid de 5 første virkedager i uken, inntil kl. 21.00. Deretter 100 % tillegg inntil kl. 07.00 for arbeidstakere på ordinær dagtid og inntil kl. 06.00 for arbeidstakere med forskjøvet arbeidstid. På dager for søn- og helligdager etter den ordinære arbeidstid og på søn- og helligdager samt høytidsdager betales også 100 % tillegg.
Overtidstilleggets beregningsgrunnlag er den til enhver tid gjeldende lønn.
Påbegynt halv time regnes for halv time.
Merknad:
Arbeid på avtalte fridager for dagtids- og skiftgående personell.
Arbeidstakere på dagtid som arbeider på en bevegelig helligdag – eller høytidsdag, når arbeid på en slik dag faller utenfor vedkommendes ordinære arbeidstid, utbetales et ubekvemstillegg på 100 % av ordinær timelønn. Tillegget kommer i tillegg til ordinær timelønn og overtid.
Skiftgående personell betales 100 % tillegg når de arbeider i et fri- skiftdøgn. Dette gjelder også for tilsvarende arbeid på søn-, hellig- og høytidsdager. I tillegg kommer søn-, hellig- og høytidstillegg.
Friskiftdøgn er friperioder av 24 timer eller mer mellom 2 ordinære arbeidsøkter.
Overtid før eller etter eget skift.
For overtid før eller etter ordinært skift betales 50 %. På dager før søn- og helligdager før eller etter ordinær arbeidstid og på søn- og helligdager inntil siste helligdag kl., 24:00, betales 100 % tillegg.
Skiftarbeidere som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for sitt skift. Denne bestemmelse skal ikke i noen tilfelle medføre at summen av skift- og overtidstillegg overstiger 150 %.
I tillegg kommer helligdags- og høytidstillegg. Tilsigelse.
Hvis en arbeider som er spesielt tilsagt møter frem i den ordinære arbeidstid og blir avsagt, betales 2 timers lønn. Hvis det fordres at arbeideren skal vente, betales timelønn fra ventetidens begynnelse inntil arbeidet blir påbegynt eller arbeideren avsagt. Hvis en arbeider etter spesiell tilsigelse møter frem på søn-, hellig- og høytidsdager eller i tiden forøvrig utenfor ordinær dagtid, skal arbeiderens for- tjeneste utgjøre betaling for minst 3 timer, beregnet etter den fastsatte timebetaling som gjelder frem til kl. 21.00.
Inntil tilsagt arbeidstaker er avsagt av arbeidsgiver, disponerer ar- beidsgiver arbeidstaker i inntil 3 timer regnet fra det tidspunkt ved- kommende forlater sin bopel.
Som arbeidsgiver regnes vedkommendes overordnede eller den som av arbeidsgiver er delegert myndighet til å avsi. Arbeidsgiver skal informere de ansatte om hvem som har slik myndighet.
Matpenger.
Arbeidere som har arbeidet ordinær dagtid, og som samme dag blir tilsagt til overtidsarbeid i tilslutning til den ordinære arbeidstids slutt, betales - hvis bedriften ikke skaffer mat – kr. 90,00 – i matpenger dersom overtidsarbeidet varer minst 2 timer.
Ved overtidsarbeid som vil vare utover 5 timer, forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avtales et beløp til dekning av matutgifter.
Kompensasjon ved pålagte kurs/personalmøter/konferanser.
Kurs/personalmøter/konferanser som av arbeidsgiver er pålagt gjen- nomført på fritid, kompenseres med overtidsbetaling iht. gjeldende satser.
§ 5 LØNN
Lønn utbetales under henvisning til Hovedavtalens kap. II. Dette skal ikke være til hinder for at også andre ordninger kan avtales på bedrif- ten. Faller lønningsdagen på en helligdag, utbetales lønnen senest siste arbeidsdag før helligdagen(e).
§ 6 FORSKUTTERING AV SYKEPENGER
Norsk Industri og Fellesforbundet vil anbefale lokale parter å gjennomgå grunnlaget for forskuttering av sykepenger der dette ikke gjøres. Bedriften har ikke adgang til å forskjellsbehandle ansatte hva gjelder forskuttering av sykepenger.
§ 7 OMSORGSPERMISJON
Bedriften dekker ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som inn- vilges omsorgspermisjon i samsvar med Arbeidsmiljøloven § 12-3.
§ 8 FERIE
Xxxxx og feriegodtgjørelse gis i henhold til Xxxxxxxxxx og bilag nr. 3 om avtalefestet ferie.
For ansatte som arbeider i tiltakssone Nord skal det være mulig å ta ut 4 ukers sammenhengende ferie dersom dette ikke er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Tromsø er ikke med.
§ 9 ARBEIDSTØY
Bedriften holder arbeidstakerne med nødvendig arbeidstøy. Vask, rens av arbeidstøy, besørges av bedriften.
Personlig verneutstyr og vernefottøy tildeles arbeidstaker etter behov når dette er nødvendig. Jfr. Arbeidsmiljølovens § 3-2, (2).
§ 10 GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI
Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai betales i henhold til A-ordningen – se bilag 9.
Når det gjelder A-ordningen, er partene enige om at godtgjørelse basert på gjennomsnittsfortjeneste kun kommer til anvendelse for den
gruppe arbeidere ved bedriften som har varierende inntekt.
§ 11 REISEBESTEMMELSER
Xxxxxxxx for reisetid og reiseutgifter skal være i samsvar med selska- pets til enhver tid gjeldende regulativ for reise og diett.
§ 12 LIKESTILLING
12.1 Likestilling mellom kvinner og menn
Partene er enige om at kvinner og menn skal vurderes etter de samme normer og prinsipper slik likestillingsloven krever.
Partene er enige om både sentralt og lokalt å fortsette arbeidet med å tilrettelegge forholdene slik at kvinner og menn gis like muligheter til å ta del i de forskjellige arbeidsoppgaver innenfor industrien.
Bedriften skal - slik likestillingsloven krever - i sin personalpoli- tikk ivareta likestillingsperspektivet ved ansettelser, forfremmelse og kompetansegivende etter- og videreutdanning, samt fortjenes- temessig.
Partene på den enkelte bedrift skal i løpet av avtaleperioden foreta nødvendig gjennomgang av sine lokale avtaler for å sikre at de er i samsvar med likestillingslovens bestemmelser.
Dersom en av partene krever det, skal de lokale parter i tariffperi- oden drøfte forhold omkring likestilling og likelønn med henblikk på å opprette en bedriftstilpasset likestillingsavtale. Formålet med en slik avtale skal være å oppnå at alle arbeidstakere – uansett kjønn – gis samme mulighet til arbeid og faglig utvikling, og like- stilles med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement, samt videre å bidra til at flere kvinner vil finne seg en arbeidsplass i industrien. I forbindelse med eventuell opprettelse av likestil- lingsavtale og som grunnlag for likestillingsarbeid i bedriftene, vil overenskomstpartene peke på at:
● likestilling er et lederansvar
● likestilling mellom kjønnene omfatter mer enn lønnsspørs- mål
● likestilling gjelder også holdninger og normer som krever sterk medvirkning fra de tillitsvalgte
● likestillingsarbeidet bør drøftes og følges opp i etablerte samarbeidsfora i bedriften
12.2 Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med redusert funksjonsevne
Partene er enig om både sentralt og lokalt å arbeide for at det leg- ges til rette for en personalpolitikk slik at eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, kan fortsette å arbeide fram til ordinær pensjonsalder.
Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift diskuterer ar- beidssituasjonen for eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse. Det bør særlig tas hensyn til at tunge løft, skift, overtid, reiseoppdrag og særlig smussig arbeid kan medføre belastninger som kan være spesielt uheldige for disse arbeidsta- kere. Av den grunn bør eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse så vidt mulig ut fra en leges vurdering eller etter eget ønske, kunne fritas for slike arbeidsoppgaver.
For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse kan det inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver, tilrettelagt opplæring/oppdatering innenfor eget arbeidsområde, hvilepauser, hjemme-/fjernarbeid, deltidsarbeid/redusert arbeidstid mv. mel- lom den enkelte ansatte og bedriften.
12.3 Etniske minoriteter
Partene er enige om at det både sentralt og lokalt må arbeides for å tilrettelegge forholdene slik at etniske minoritetsgrupper i større grad velger å ta arbeid innenfor industrien. På denne bakgrunn bør derfor partene lokalt diskutere bedriftsaktuelle problemstillin- ger knyttet til rekruttering av minoritetsgrupper, som for eksem- pel praktisk tilrettelegging og holdningsspørsmål.
§ 13 INNLEIE AV ARBEIDSTAKERE, UTSETTING AV ARBEID OG VIKARER
Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et interna- sjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemar- kedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.
1. Innleie av arbeidstakere
Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.
1.2 Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjons- messige svingninger og motvirke oppsigelser og permitte- ringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte.
Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillits- valgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde, jf § 1.
1.3 Innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer)
1.3.1 Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/ vikarbyrå gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12.
1.3.2 Ansatte i bemanningsforetak/vikarbyrå skal, så lenge innleieforholdet varer, ha samme lønns- og arbeids- vilkår som gjelder i innleiebedriften i samsvar med AML §14-12 a, (forslag i Prop 74L).
Bestemmelsen innebærer at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet.
Dersom bemanningsforetaket/vikarbyrået ikke er bundet av overenskomst mellom LO/YS og en arbeidsgiversammenslutning gjelder ikke bilag 1, 3,
4, 5, 6 og 7 i denne overenskomsten.
1.3.3 Innleiebedriften plikter å gi bemanningsforetaket/ vikarbyrået de nødvendige opplysningene for at vilkåret om likebehandling som følger av pkt 1.3.2 kan oppfylles, samt å forplikte bemanningsforetaket/ vikarbyrået til dette vilkåret.
På anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjelden- de hos bemanningsforetaket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.
1.3.4 Hovedavtalen kap 6 gjelder også i forhold til innleide med følgende unntak: Dersom ut- leiebedriften er bundet av Hovedavtalen mellom LO/YS og NHO, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom par- tene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedrifts- representant fra innleier kan på forespørsel bistå
i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften.
Dersom utleiebedriften ikke er bundet av Hovedav- talen mellom LO/YS og NHO, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet i pkt 1.3.2 slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i forholdet.
Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalg te i innleiebedriften. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgtsarbeid, jfr HA § 6-6
Merknad:
Punktene 1.3.2, 1.3.3 og 1.3.4 iverksettes på samme tidspunkt som lovens endringer trer i kraft, jfr Prop 74L (2011-2012).
2. Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger
Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med under- leverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.
Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht for- skrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte.
Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen overenskomstens virke- område, jf § 1.
3. Personvern og taushetsplikt
Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurranse- messige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre.
I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndig- het.
4. Bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere ansatt hos under- leverandører som utfører oppdrag i Norge
Bedriften skal på anmodning fra tillitsvalgte informere de tillits- valgte om hvordan det er tilrettelagt for at arbeidstakere ansatt hos underleverandører som midlertidig utfører arbeid i bedriften har bo- og oppholdsforhold i samsvar med den standard som nor- malt brukes på oppdragsstedet.
5. Bruk av vikarer
Vikarer, jfr. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom. Dette gjelder ikke ved bruk av ferievikarer.
I de tilfelle midlertidig ansatte og vikarer har arbeidet sammen- hengende i 2 år i bedriften skal bedriftene vurdere mulighetene for fast ansettelse
6. Andre forhold
I bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og per- mitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til regler om permittering og oppsigelse i Hovedavtalen kap. VIII, Hovedavta- len § 10 – 4 og arbeidsmiljøloven kapittel 15.
Vikarer, midlertidig ansatte og innleid arbeidskraft skal snarest mulig presenteres for de tillitsvalgte. Tillitsvalgte skal kunne bistå disse i arbeidsrelaterte spørsmål i egen bedrift.
Alle ledige og nyopprettede stillinger skal kunngjøres på en slik måte at de ansatte i bedriften får anledning til å søke.
§ 14 UORGANISERTE BEDRIFTER – TARIFFREVISJONER
For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder følgende:
Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp.
Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de
uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskom- stens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiser- te bedrifter.
Når LO/forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvist- lovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp.
Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeids- kamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse
i hht. fristene i Hovedavtalens § 3 -1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten.
Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp i hht. de oppsigelses- regler som gjelder.
§ 15 OPPLÆRING
15.1 Fagopplæring, etterutdanning og videreutdanning skjer i samsvar med opplæringslova og de bestemmelser som til enhver tid blir gitt i henhold til denne loven og til Hoved- avtalens bestemmelser.
15.2 Den enkelte arbeidstaker har rett til å få dokumentert sin realkompetanse.
15.3 Virksomhetenes fremtidige konkurranseevne vil blant annet være avhengig av tilpasning til ny teknologi og tilgang på fagarbeidere og annen kvalifisert arbeidskraft.
Med sikte på at arbeidstakerne som omfattes av Oljetrans- portoverenskomsten skal kunne kvalifiseres til de nye arbeidsoppgaver som utviklingen fører med seg, og kunne oppfylle de krav som i fremtiden vil bli stilt til dem, er partene enige om:
● at det er av stor betydning å øke interessen og mulighete- ne for fagutdanning, samt å legge forholdene til rette slik at bedrifter som har forutsetning for det, i større utstrek- ning tar inn lærlinger eller gi ansatte fagopplæring som etterutdanning
● at det mellom bedriften og tillitsmennene drøftes behovet for inntak av lærlinger og oppdatering av ansatte.
● i fellesskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fagopplæring, slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvar med virksomhetenes behov.
● å arbeide for ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter § 3.5 i opplæringslova i arbeidslivet “praksiskan- didatordningen” (tidligere § 20 i lov om fagopplæring) opprettholdes også i fremtiden.
● Fellesforbundet og Norsk Industri skal hver for seg og i fel- lesskap medvirke til at antall lærlinger innen næringen øker.
● De ansatte bør oppmuntres til å ta fagbrev som prak- siskandidater (tidl. § 20-kandidater) etter opplærings- lovens § 3-5. Forholdene bør legges til rette for at den enkelte arbeidstaker oppnår nødvendige allsidige praksis for å komme inn under ordningen, og for at den enkelte kan delta i praksisopplæringen.
● For å ivareta dette skal de lokale parter i samarbeid utarbeide opplæringsplaner, slik at tilrettelegging og opplæring skjer innen rimelig tid og tilpasset bedriftens behov og daglige drift. Ansatte som oppfyller kriteriene og er med i bedriftens opplæringsplaner skal få tilbud om praksisopplæring etter opplæringslovens § 3-5. For disse arbeidstakere dekker bedriften utgifter til eventuelle kurs- avgifter, læremateriell og prøveavleggelse samt ordinær lønn ved prøveavleggelse.
§ 16 ARBEIDSORDNINGER PÅ FLYPLASSER
a) Det vises til de generelle bestemmelser om arbeid på skift i § 3.
b) Bestemmelser om godtgjørelse for beredskapstjeneste som er pålagt bedriften.
På lørdager og dager før helligdager fra arbeidstidens slutt til arbeids- tidens begynnelse første arbeidsdag etter søndag eller siste helligdag.
Vaktgodtgjørelsen er:
Xxxxxxx for vaktgodtgjøring på hverdag for voksne arbeidere over 18 år, skal fra 1. oktober 2020 være kr. 150,80. Satsen for lørdag og dager før helligdager og søn - og helligdager skal være kr. 452,30.
Satsene for vaktgodtgjøring på hverdag for verkstedsarbeidere – herunder håndverkere og montører, skal være kr. 168,51. Satsen for lørdag og dager før helligdager og søn - og helligdager skal være kr. 505,54.
Disse satser reguleres en gang årlig per 1. april etter avtale mellom partene. Partene er enige om at ved forhandling om regulering av vak- tgodtgjøringen skal lønnsutviklingen på overenskomstområdet være retningsgivende.
I de tilfelle selskapene ikke selv organiserer transporten ved utkallels- er, og offentlige transportmidler ikke kan brukes, betales arbeiderne en godtgjørelse etter statens regulativ for bruk av egen bil.
§ 17 VARIGHET OG REGULERINGSBESTEMMELSE FOR ANNET AVTALEÅR
§ 17.1 Varighet.
Denne overenskomst trer i kraft 1. april 2020 og varer til 31. mars 2022 – og videre 1 år av gangen hvis ikke en av partene sier den opp skriftlig med 2 – to måneders varsel.
§ 17.2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår.
Før utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mel- lom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhand-
lingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på for- handlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønns- utviklingen i 1. avtaleår.
Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Repre- sentantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs Representant- skap. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har frem- satt krav innen 14 -fjorten - dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14- fjorten - dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. mai 2021).
PROTOKOLLTILFØRSLER:
Spesielle økonomiske fordeler som er tilsagt den enkelte arbeider, bibeholdes så lenge han fortsetter i samme bedrift.
Opparbeidede rettigheter etter avtalen om tariffestet pensjon bibehol- des overensstemmende med generelle retningslinjer.
Hvis arbeid etter pålegg av arbeidsgiver begynner eller slutter utenfor den tid som rutegående kommunikasjonsmidler er i drift, skal de sted- lige parter sørge for å komme frem til lokale løsninger.
Lokale særavtaler.
De lokale særavtaler som ikke har en avtalt tidsperiode og oppsigel- sesfrist gjelder i inneværende tariffperiode.
Partene konstaterte at overenskomsten inneholder minstelønnssatser som forutsetter lokale forhandlinger og eventuelle reguleringer iht. overenskomstens § 2, pkt. 2-7. Partene påpekte viktigheten av at disse forhandlinger gjennomføres på en slik måte at overenskomstens inten- sjon realiseres.
Bestemmelser som fremkommer av følgende bilag gjelder for denne overenskomst:
1. Nedsettelse av arbeidstiden per 1. januar 1987.
2. Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere.
3. Avtalefestet ferie m.v.
4. Avtalefestet pensjon (AFP).
5. Sliterordningen.
6. Opplysnings- og utviklingsfond.
7. Likestilling
8. Korte velferdspermisjoner
9. Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai (A-ordningen).
10. Lønnsansiennitet ved militær førstegangstjeneste.
11. Ansatte i vikarbyråer
12. Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTO)
Oslo, november 2020
Næringslivets Hovedorganisasjon Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Industri Fellesforbundet
Bilag 1 til overenskomst av 2020
NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PER 1. JANUAR 1987
A. Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:
1. Til 37,5 timer per uke: Dagarbeidstid
2. Til 36,5 timer per uke:
Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i hellig- dagsdøgnet.
3. Til 35,5 timer per uke:
a. Arbeid som drives “hovedsakelig” om natten.
b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og “sammenlignbart” turnusarbeid.
c. 2-skiftarbeid og “sammenlignbart” turnusarbeid som “regelmessig” drives på søn- og/eller helligdager.
d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag.
4 Til Til 33,6 timer per uke:
a. Helkontinuerlig skiftarbeid og “sammenlignbart” turnusarbeid.
b. Arbeid under dagen i gruver.
c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom under dagen.
5. For dem som har forlenget arbeidstid pga beredskapstjeneste eller passiv tjeneste iht arbeidsmiljølovens § 10-4 (2) og (3), skal forlengelse skje på basis av overenskomstens timetall.
B. Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden
a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig
av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.
b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuel- le lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer.
c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøy- es på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert.
d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremie- ordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med vari- erende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b.
Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for par- tene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time.
e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler
(akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle ak- kordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time.
Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved-overenskomsten måtte anvende høyere tall enn over- enskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal.
f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overens- komstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter.
g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis min- dre kompensasjon
C. Generelt om gjennomføringen
1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opp- rettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden.
2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandles på den enkelte bedrift om den praktiske gjennomføringen.
3. I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikter seg til å medvirke til dette. Med sikte på størst mulig grad å effektivisere arbeidstiden, skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketi- der mv. Hvis det etter en av partenes oppfatning ikke er grunn til å opprettholde ordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte.
4. I arbeidsmiljølovens § 10-12 (4), er det under visse betingelser
åpnet adgang for tariffpartene til å treffe avtale om en annen ordning av arbeidstiden enn den loven fastsetter som den vanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjer eller bedrifter være spesielt behov for å opprettholde den nugjeldende arbeidstid, kan ta- riffpartene treffe avtale om det i henhold til § 10 i loven.
5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan det vise seg ønske- lig av hensyn til den økonomiske utnyttelse av produksjonsut- styret å praktisere forskjellig ordinær arbeidstid, innen arbeids- miljølovens rammer, for forskjellige grupper av arbeidstakere. Innenfor en arbeidstidsordning kan det videre være ønskelig å legge pausene til forskjellige tider for arbeidstakerne. Det forut- settes at dette nærmere reguleres i den enkelte tariffavtale.
6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkelte virkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeide på disse dager av arbeidstakere som skulle vært fri, betales med 50% tillegg. I de tilfelle hvor tariffavtalen inneholder bestemmelse om 100% tillegg for over- tidsarbeid på søn- og helligdager og dager før disse, skal det dog betales 100% etter kl 12.00 på lørdager og etter kl 16.00 på ukens øvrige hverdager.
7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal det være adgang for bedriften til å foreta bytte av fridager. I de tilfelle hvor det ikke foreligger avtale bransjevis eller på bedriften om vilkårene for dette, skal følgende gjelde:
I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri en tilsvarende dag i løpet av de 4 påfølgende uker.
Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest ved arbeidstidens slutt to dager forut for fridagen. Samtidig skal bedriften gi be- skjed om når arbeidstakeren i stedet skal ha fridag.
Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytes ikke tilleggsbeta- ling for ordinær arbeidstid inntil kl 12.00 på lørdager og inntil kl
16.00 på ukens øvrige hverdager.
8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestemmelsene i arbeidsmiljølovens
§ 10-4 (4), kommer til anvendelse skal reduksjonen av den ukent- lige arbeidstid i seg selv ikke føre til en videre adgang til kom- pensasjon i fridager enn det som er praktisert under en ordning av ukentlig arbeidstid med 40 timer i gjennomsnitt.
9. Hvor skiftarbeid innenfor arbeidsmiljølovens ramme ønskes opprettholdt, innført eller utvidet og hvor man ikke allerede har tariffhjemmel for dette, skal partene oppta forhandlinger i tariff- perioden om skiftbestemmelser.
D. Dagarbeid
Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid.
Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:
1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke,
2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder,
3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsva- rende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året.
I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestem- melser gjelder følgende:
Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organi- sasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke.
Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organi- sasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres.
Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de for- bundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.
E. Overgang til ny skiftplan
Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.
F Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid
Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke med- føre oppbemanning.
I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986.
I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorga- nisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillits- valgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser.
I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redu- sere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne.
Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennom- ført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser.
Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene
i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinnin- ger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.
G. Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10
1. § 10-4
a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager.
I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl 22.00 på sønda- ger til kl 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 timer.
b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt.
c. Uttrykket “søn- og helgedager” betyr i denne bestemmelse “søn- og/eller helgedager”. Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på beve- gelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per uke.
For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs samtlige 4 timer mellom kl 18.00 og 22.00, eller etter kl 22.00.
I sistnevnte tilfelle uten noe krav til miste lengde av tiden.
d. Bevegelige helligdager skal regnes som søndager ved fortolk- ningen av uttrykket “hver tredje søndag”. Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag.
e. Uttrykket “arbeid som hovedsakelig drives om natten” innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis ¾ av arbeids- tiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl 21.00 – kl 06.00).
2. § 10-4:
a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager.
I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlign- bart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminne- lige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik
at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per år.
Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl 22.00 og kl 06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl 22.00 til søndag kl 22.00 (tiden for helgeskift).
Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid regu- leres tilsvarende.
Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnus- arbeid etter denne bestemmelse.
Overgangsordning
I en overgangsperiode inntil 1. juli 1987 skal det være anledning til å benytte någjeldende skift-, turnus- og andre arbeidstidsordninger.
De enkelte tariffparter kan dessuten avtale en ytterligere utsettelse med gjennomføringen av arbeidstidsnedsettelsen for vedkommende bransje eller bedrifter innen denne, dog ikke utover 1. oktober 1987.
I de uker hvor overgangsordninger benyttes, skal timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus- eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid, regnes som over- tidsarbeid. Overtidsgodtgjørelsen for de timer hvor med arbeidstiden
i henhold til skift-, turnus eller annen arbeidstidsordning i gjennom- snitt per uke overstiger den nye arbeidstid skal være 50 % inntil 1. juli 1987.
Dersom de enkelte tariffparter blir enige om å forlenge overgangsperi- oden utover 1. juli 1987 og inntil 1. oktober 1987 skal tilleggsgodtgjø- relsen i denne periode være 75 %.
Kompensasjon for nedsatt arbeidstid kommer i tillegg til betalingen for de overskytende timer.
Bilag 2 til overenskomst av 2020
LOVFESTET EKSTRAFERIE FOR ELDRE ARBEIDSTAGERE
Det er forutsetningen at arbeidstagerens ønsker når det gjelder avvik- ling av ekstraferien imøtekommes så langt som mulig.
Hovedorganisasjonene er imidlertid enige om at ekstra ferie for eldre arbeidstagere ikke kan kreves henlagt til et tidspunkt som skaper ve- sentlige vanskeligheter for produksjonen eller for systematisk ferieav- vikling for bedriftens arbeidsstokk som helhet. Hvor dette er tilfelle, har bedriften rett til å kreve at arbeidstageren velger et annet tidspunkt for avvikling av sin ekstraferie.
Bilag 3 til overenskomst av 2020 FERIE M.V.
Innledning
Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurran- seevne. Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie de konkurransemessige ulemper som dette medfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstids- ordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjon m.m.
Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produktivitet.
A. Fleksibilitet
I samtlige overenskomster inntas følgende bestemmelser:
a) ”Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksord- ning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbund og landsforening til godkjennelse.”
b) ”Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reg- lene i arbeidsmiljølovens § 10-5. Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres.”
c) ”Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstids- ordninger, fritidsønsker m.v. Slike ordninger avtales med den en- kelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnitts- beregnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte.”
B. Avtalefestet ferie
1. Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferielovens § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster.
Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprett- holdes, jf. ferielovens § 5 nr. 1 og 2.
Arbeidstaker kan kreve 5 virkedager fri hvert kalenderår, jf. feri- elovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.
Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.
2. Innfasing av den resterende del av den femte ferieuken skjer slik at 2 fridager tas ut i 2001, de øvrige i 2002.
Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.
Når den femte ferieuken er gjennomført skal den alminnelige prosentsats for feriepenger være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferielovens § 10 nr. 2 og 3.
Økningen foretas ved at prosentsatsen for opptjeningsåret endres slik:
2000 settes til 11,1
2001 settes til 12,0
Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferie- loven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.
3. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.
Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for det.
4. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelsen uavhengig av opptjening av feriepenger.
Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferie- avvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, påleg- ges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjening av feriepenger.
5. Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til pro- duktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbin- delse med Xxxxxx Xxxxxxxxxxxxxx, påsken, jul- og nyttårshelgen.
6. Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.
7. For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.
Merknader:
1. I overenskomster hvor ferie etter ferielovens § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomfø- ringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.
2. For sokkeloverenskomstene (nr. 129, nr. 125 og nr. 123) medfører ferien en reduksjon på 7,5 time pr. feriedag. Partene er enige om at ferien avvikles i friperioden i løpet av ferieåret.
Bilag 4 til overenskomst av 2020
Avtale om
ny AFP-ordning
I Innledning
I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtale- festet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspen- sjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden.
Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen.
På denne bakgrunn ble LO og NHO i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFP-ordning skulle avløses av en ny AFP-ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden.
Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP vi- dereføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangs-punktet fra 62 år, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak. Den nye AFP – ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFP-pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen.
Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/ pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.
II Vedtekter
Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter,
som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP-tilskottsloven av 2010.
Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn på de plikter som påhviler bedriften. Vedtektene inne- holder også enkelte særskilte regler som kan medføre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP.
De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på xxx.xxx.xx
III Opprinnelig AFP-ordning
Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på vir- kningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år.
Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.
IV Ny AFP-ordning
Ny AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virknings-tidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor.
Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra Fol- ketrygden.
V. Vilkår for å få ny AFP (Hovedpunkter, se for øvrig vedtektene) For å kunne få ny AFP må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være, og de siste tre årene før dette tidspunktet sammenhengende ha vært, ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet av ordningen.
Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet dessuten ha en pensjonsgiven- de inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbe- løp i folketrygden, og ha hatt en inntekt over gjennomsnittlig grunn- beløp i det foregående inntektsåret.
Videre må arbeidstaker født i 1955 eller senere i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år (ansiennitetsperioden) ha vært omfattet av ordningen ved arbeidsforhold i et eller flere foretak som var tilsluttet Fellesordningen på det tidspunkt ansienniteten ble opparbeidet. For arbeidstaker født i 1944 til 1951 er ansiennitetskravet 3 av de siste 5 årene. For arbeidstaker født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de er født etter 1951. Arbeidsforholdet må i ansiennitetsperioden ha vært arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse, og ha gitt arbeidstakeren en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerens øvrige inntekter.
Se for øvrig vedtektene (xxx.xxx.xx) vedrørende særskilte bestem- melser om stillingsbrøk, sykdom, permittering, permisjon, arbeidsgi- vers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjon i arbeidsforhold, ventelønn, eierandel i foretaket, eierandel i annen virksomhet mv.
Arbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år kan ikke være omfattet av ordningen.
VI. Pensjonsnivået i den nye AFP-ordningen
AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspen- sjon.
AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen.
AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP.
Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folke- trygden uten avkorting i noen av ytelsene.
AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling.
VII. Den nye AFP-ordningen finansieres på følgende måte: Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretake- ne, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist.
Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven.
Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten.
Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmel- ser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak.
I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opp- rinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen.
Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og an- dre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbeta- lingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp.
Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.
VIII.
Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.
Bilag 5 til overenskomstene 2020 SLITERORDNINGEN
mellom Landsorganisasjonen i Norge og
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
§ 1 Bakgrunn og formål
I tariffoppgjøret 2018 ble NHO, LO og YS enige om at Sluttve- derlagsavtalen mellom NHO og LO skulle avvikles og at disponibel kapital i Sluttvederlagsordningen skulle overføres til en ny sliterord- ning etablert av LO og YS (Sliterordningen).
Formålet med Sliterordningen skal være å yte en ekstra ytelse til de som går av med AFP ved 62, 63 eller 64 år uten arbeidsinntekt ved siden av.
Denne protokollen (Sliterbilaget) erstatter protokollen fra oppgjøret 2018
§ 2 Etablering
Sliterordningen opprettes mellom LO og YS som et eget rettssubjekt. Sliterordningen hefter bare for egne forpliktelser. Gjennom opprettelsen av Sliterordningen vil LO og YS ivareta sin tarifforpliktelse etter § 3.
LO og YS avtaler, innenfor dette bilagets rammer, de nærmere rettig- heter og plikter for den enkelte arbeidstaker overfor Sliterordningen.
Det til enhver tid gjeldende regelverk for slitertillegg er tilgjengelig på Sliterordningens nettsider, se xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx.
Sliterordningen etableres med virkning fra 01.01.2019. Sliterordnin- gen kan overlate administrasjonen helt eller delvis til Fellesordningen for avtalefestet pensjon.
Fra samme tidspunkt stenges Sluttvederlagsordningen for innvilgelse av nye utbetalinger og premieplikten opphører. Sluttvederlagsordnin- gen vil bestå inntil forpliktelser inntrådt fram til 31.12.2018 er utbe- talt.
Sliterordningen skal informere NHO om de endringer som foretas i regelverket knyttet til ordningen.
§ 3 Tariffavtaler med Sliterbilag
LO og YS skal innta Sliterbilaget i alle tariffavtaler med AFP inngått med NHO. LO og YS skal for alle tariffavtaler med AFP de har med Virke, Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF), Arbeids- giverorganisasjonen for samvirkeforetak (SAMFO), Arbeidssam- virkenes Landsforening (ASVL), Glass- og fasadeforeningen (GF), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges Lastebileierforbund (NLF), Norges Rederiforbund (NR) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomhet, tilby Sliterbilaget inntatt uendret.
Sliterbilaget kan etter samtykke fra Sliterordningen inntas uendret i tariffavtaler inngått mellom andre tarifforganisasjoner enn i første
avsnitt, når avtalen er oppført på AFP-listen. Hadde tariffavtalen AFP- bilag pr. 31.12.2018 skal samtykke gis.
I privat sektor skal LO- og YS-forbund innta Sliterbilaget uendret i alle direkteavtaler med AFP. Dette gjelder ikke dersom annen lignende sliterordning allerede er gjort gjeldende i bedriften. Bedrift som ved direkteavtale har vært tilsluttet annen sliterordning, kan ved direkte- avtale ikke senere tilsluttes Sliterordningen.
Unntakene for AFP-dekning og -tilslutning gjelder tilsvarende for Sliterordningen.
§ 4 Individuelle krav
Xxxxxxxxxxxxx ytes til arbeidstaker født i 1957 eller senere, og er betinget av at arbeidstakeren
– har fått innvilget AFP fra Fellesordningen for avtalefestet pen- sjon,
– på uttakstidspunktet for AFP var ansatt i bedrift tilsluttet Sliter- ordningen, og
– har hatt en gjennomsnittlig inntekt de tre siste kalenderår før mot- tak av ytelsen som ikke overstiger 7,1 G.
Etter uttak av slitertillegg tillates en brutto årsinntekt på inntil 15.000 kroner. Høyere inntekt medfører at Slitertillegget bortfaller i sin hel- het, og at nytt slitertillegg ikke kan innvilges.
Sliterordningen kan vedta regler om hva som menes med gjennom- snittlig inntekt og hva som menes med brutto årsinntekt, samt regulere inntektsgrensen på kr 15 000.
For de til enhver tid gjeldende regler for rett til Slitertillegg, se Sliter- ordningens nettsider xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx.
§ 5 Ytelsen
Full ytelse tilsvarer 0,25 G (grunnbeløp i folketrygden) per år for per- soner født i 1963 eller senere. Ytelsen er gradert slik:
– Ved uttak ved fylte 62 år får man full ytelse.
– Ved uttak ved fylte 63 år får man 2/3 av full ytelse.
– Ved uttak ved fylte 64 år får man 1/3 av full ytelse. Ved avgang etter fylte 65 år gis ingen ytelse.
Personer født i 1957 får 1/7 av ytelsene nevnt i første avsnitt og de som er født senere får ytterligere 1/7 av ytelsene for hvert årskull inntil 1963-årgangen.
Ytelsen opphører ved død eller ved fylte 80 år.
Ytelsene reguleres på samme måte som løpende utbetalinger fra folke- trygden og AFP.
§ 6 Finansiering
Sliterordningen finansieres ved kapital som overføres ordningen fra Sluttvederlagsordningen, premie fra bedriftene og avkastning på midlene.
Bedriftene skal betale premie fra 01.01.2019 til og med 31.12.2023. Premiesatsene skal være lik satsene som gjaldt for Sluttvederlagsord- ningen pr. 31.12.2018. Fra og med 01.01.2019 påløper det ikke lenger premie til Sluttvederlagsordningen.
Premie beregnes på grunnlag av det antall ansatte i bedriften som er omfattet av Sliterordningen. Premiesatsene pr. måned er:
Arbeidstid pr. uke | Premiesatser pr. måned (13–67 år) |
0–19 timer | Kr 12 |
20–29 timer | Kr 16 |
Mer enn 30 timer | Kr 20 |
Sliterordningen fastsetter nærmere regler om beregning og inndriving av premier. Partene er enige om at kvartalspremien søkes omgjort slik at den beregnes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av hver måned i foregående kvartal.
Bedriftene eller NHO har ikke ansvar for Sliterordningens forpliktel- ser.
§ 7 Endring og avvikling
Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd.
LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordnin- gens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestem- melser om rett til ytelse og ytelsens størrelse.
Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges.
Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg.
Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbake- føres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordnin- gens økonomi.
Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjel- der foregående avsnitt tilsvarende.
Oslo, 1. april 2019
Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx | Xxx Xxxx Xxxxxx | Xxxxxx Xxxxx |
LO | NHO | YS |
Bilag 6 til overenskomst 2020 AVTALE
om et Opplysnings- og utviklingsfond opprettet av Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge
(Endret siste gang i 2011)
§ 1 Formål
Fondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opplysning og utdannelse i norsk arbeidsliv.
§ 2 Virkemidler
Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksom- het, skal bl.a. ta sikte på
1. en moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på produkti- vitet, miljø, økonomi og samarbeidsspørsmål,
2. utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de samme områ- der som nevnt i punkt 1,
3. forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak,
4. gjennom ulike tiltak bidra til økt verdiskaping,
5. fremme av et godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift.
§ 3 Finansiering
Det er etablert en forenklet innkrevingsmodell hvor antall ansat- te som skal være gjenstand for premieberegningen fastsettes ut fra
opplysningene bedriften har gitt til trygdekontorenes arbeidstaker-/ arbeidsgiverregister med følgende gruppeinndeling:
Gruppe 1: F.o.m. 4 t/uke inntil 20 t/uke
Gruppe 2: F.o.m. 20 t/uke inntil 30 t/uke Gruppe 3: F.o.m. 30 t/uke og derover.
Bedriftene innbetaler hvert kvartal etterskuddsvis premie etter følgen- de satser pr. måned.
Fra og med 3. kvartal 2011 gjelder følgende premiesatser per måned for O/U-fondet:
Gruppe 1: kr. 17,–
Gruppe 2: “ 27,–
Gruppe 3: “ 46,–
Ansatte som kommer inn under Hovedavtalen for arbeidere mellom LO og NHO er, som en del av finansieringsordningen, forpliktet til å betale kr. 3,25 pr. uke.
Beløpene reguleres av Sekretariatet i LO og NHOs styre, etter innstil- ling fra Fondsstyret, jfr. § 5.
§ 4 Innkreving av premie
Den premie som er nevnt i § 3 innbetales kvartalsvis til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene. Premieinnbetalingen skal dekke bedriftens samlede forpliktelser til alle OU-fond.
§ 5 Administrasjon
Fondet ledes av et styre på 6 medlemmer hvorav partene oppnevner 3 hver. Vervet som styrets leder alternerer mellom Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hoved-organisasjon ett år ad gangen.
§ 6 Midlenes anvendelse og fordeling
Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres – med en halvpart til hver – av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spe- sialvedtekter for disse utvalgs virksomhet.
Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjen- nomført.
Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.
§ 7 Regnskap og årsberetning
Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslut- ning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Nærings- livets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.
§ 8 Oppløsning
Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler NHO og LO slik at hver organisasjon mottar det beløp som den i hen- hold til avtalens paragraf 6 var berettiget til å disponere. Gjenværende midler må anvendes i overensstemmelse med avtalens paragraf 2.
§ 9 Ikrafttredelse
Denne avtale trer i kraft 1. oktober 1970 og gjelder til første almin- nelige tariffrevisjon etter Hovedavtalens utløpstid. Deretter følger avtalen den ordinære tariffperiode med eventuell revisjon i forbindelse med våroppgjøret.
Merknader:
NHOs representanter gjorde oppmerksom på at de måtte regne med at samme avtale ville bli inngått med organisasjoner utenfor LO som man hadde tilsvarende tariffavtaler med, som med forbund i LO.
I den forbindelse vil det bli nødvendig å drøfte nærmere den praktiske gjennomføring av såvel innkreving av avgiften som fordelingen av midlene.
Disse organisasjonene er omfattet av § 7 i avtalen mellom LO og NHO.
Bilag 7 til overenskomst av 2020
AKTIVITETSPROGRAM MELLOM LO OG NHO
–
LIKESTILLING MELLOM KVINNER OG MENN
Innledning
Hovedavtalen mellom LO og NHO, tilleggsavtale II – Rammeavtale om likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet, fastsetter at partene tar initiativ til tiltak og aktiviteter som kan fremme likestilling. I avtalen heter det blant annet;
”Det anbefales at det felles likestillingsarbeidet i LO-NHO-regi prioriterer å se på sammenhengen mellom arbeidsliv, kjønnsroller på arbeidsmarkedet, fremme kvinners deltakelse i beslutningsprosesser og utarbeide virkemidler for å takle kjønnsbaserte lønnsforskjeller.”
LO og NHO er enige om et felles aktivitetsprogram med tiltak på flere områder for å følge opp målsettingene:
Aktivitetsprogram
Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/ tiltak:
Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter
Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning.
Arbeidsliv – familiepolitikk
Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsord- ning som fremmer likestilling.
Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv.
Likelønn
Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskom- misjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.
Heltid/deltid
Partene vil jobbe for å innhente kunnskap om partenes ønsker og behov lokalt, og øke bevissthet og holdninger om kvinners tilknytning til arbeidslivet.
Arbeidsflytting mellom sektorene
Hovedorganisasjonene vil initiere kartlegging/forskning på hind- ringer i forhold til jobbskifte fra offentlig til privat sektor og fra privat til offentlig sektor.
Opplæring og rekruttering – det kjønnsdelte studie- og yrkesvalget
● Tiltak ovenfor opplæringskontorer og rådgivningstjeneste.
● Rekruttere flere kvinner til ledende stillinger – Female Future.
● Synliggjøre HF-prosjekter som eksempelvis ”Jenter i bil og elektro” og oppfordre flere bransjer og bedrifter til å høste erfaring og gjøre tilsvarende
● Motivere til utradisjonelle yrkesvalg
Felles informasjon
Partene vil i fellesskap samarbeide om å utvikle felles informa- sjon for å fremme reell likestilling mellom kvinner og menn.
Hovedorganisasjonene skal foreta en evaluering av samarbeidet innen- for likestillingsområdet innen 2 år fra virkningstidspunktet for dette aktivitetsprogrammet. Denne evalueringen skal danne grunnlaget for videre samarbeid og nye tiltak på området.
Partene viser til Hovedavtalen mellom LO og NHO for tilleggsavtale II - Rammeavtale om likestilling mellom kvinner og menn i arbeids- livet, foruten informasjon om arbeid med likestilling på LO og NHOs hjemmesider; xxx.xx.xx og xxx.xxx.xx
Bilag 8 til overenskomst av 2020 til overenskomst nr. 184
LO-NHO AVTALEN OM KORTE VELFERDSPERMISJONER MED TILLEGG AVTALT MELLOM NORSK INDUSTRI OG FELLESFORBUNDET
(Gjelder punktene 4, 5 og 10)
I tilslutning til Riksmeglingsmannens forslag av 1972 vedrørende likestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avtale om slike permisjoner.
Ordningene skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjon:
1. Permisjon ved dødsfall og for deltagelse i begravelse når det gjel- der den nærmeste familie.
Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slekt- skapsforhold til arbeidstageren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn.
Permisjon ved begravelse av ansatte slik at de ansatte på vedkom- mendes avdeling kan være representert.
2. Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tann- lege og lege, samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor når trygden gir stønad til behandlingen. Det dreier seg her om tilfeller hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfeller vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. For øvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfeller som oftest være sykmeldt.
3. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.
4. Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehage og første gang det begynner i skolen.
5. Kvinner som ammer barn har rett til den tid hun av den grunn trenger, og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil 1 time pr. dag. Betaling til dette er begrenset til maksimalt 1 time om dagen, og ordningen opphører når barnet fyller 1 år.
6. Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet.
Det siktes til akutte sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annen hjelp ikke kan skaffes, og arbeidstagerens tilstedeværelse i hjem- met er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsene om korte permisjoner for at arbeidstageren skal kunne få ordnet seg på annen måte.
7. Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindel- se med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.
8. Permisjon ved flytting til ny fast bopel.
9. Permisjon i forbindelse med blodgivning dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.
10. Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon.
11. Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunn- skole, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permi- sjon gis for inntil to timer.
12. Permisjon for oppmøte på sesjon.
Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansat- te i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.
Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for ordningens praktisering.
Med korte velferdspermisjoner etter ovenstående regler menes per- misjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn.
Bilag 9 til overenskomst av 2020
GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI
A-ordningen
Endret siste gang 2020
Til erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke-, dag-, time eller akkordlønnede arbeidstakere som ikke er i ordinært arbeid på de nedenfor nevnte dager, en godtgjørelse etter disse regler:
I. Godtgjørelsen.
1. Godtgjørelsen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag,
2. påskedag, Xxxxxx Himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag når disse dager faller på en ukedag som etter fast arbeids- ordning i bedriften ellers ville vært vanlig virkedag.
2. Godtgjørelse betales også når helligdager og 1. og 17. mai faller innenfor tidsrom hvor arbeidstakeren har ferie eller er permittert på grunn av driftsstans.
3. Under henvisning til par. 3 i Lov om 1. og 17. mai av 26. april 1947 er organisasjonene enige om at satsene for 1. og 17. mai skal samordnes med satsene for de bevegelige helligdager.
Godtgjørelsen for bevegelige helligdager og betalingen for 1. og
17. mai skal innenfor den enkelte bedrift for voksne arbeidstakere fastsettes etter en gruppevis beregningsmåte såfremt partene ikke blir enige om å fastsette den tilsvarende bedriftens gjennomsnittli- ge timefortjeneste for samtlige arbeidstakere. Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen betalingsordning.
4. For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttes
foregående 3. kvartal som beregningsperiode; for de øvrige beve- gelige helligdager samt for 1. og 17. mai benyttes foregående 4. kvartal.
Hvis det innen overenskomstområdet gis generelle tillegg i tids- rommet etter beregningsperioden, skal disse tillegges ved utbeta- lingen av godtgjørelsen.
Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen beregningsperiode.
5. Godtgjørelsen utbetales for det antall timer som ville vært ordi- nær arbeidstid på vedkommende dag.
Godtgjørelsen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldende ar- beidsordning ved bedriften drives med innskrenket arbeidstid på vedkommende ukedag. I godtgjørelsen gjøres fradrag for dagpen- ger e.l. som arbeidstakeren i tilfelle får utbetalt for vedkommende dag av arbeidsgiveren eller av trygdeinstitusjon som helt eller delvis finansieres ved pliktmessig bidrag fra arbeidsgiveren.
6. For unge arbeidstakere og lærlinger, fastsettes betalingen tilsva- rende den gjennomsnittlige timefortjeneste i bedriften for disse arbeidstakere under ett, med mindre partene blir enige om en annen beregningsmåte.
7. For arbeidstakere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssystemer, betales en godtgjørelse beregnet etter den enkeltes timefortjeneste i den uke høytids- eller helligdag faller.
8. For ukelønnede arbeidstakere skal det være adgang til å avtale at de istedenfor godtgjørelse etter ovenstående regler, skal beholde sin ukelønn uavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller 1. og 17. mai.
Merknader:
a. I tillegg til den betaling vedkommende arbeidstaker skal ha etter overenskomsten, utbetales skiftarbeidere for hvert fulle arbeidede skift på helligdager som faller på en ordinær ukedag kr. 49,94.
Det regnes inntil 3 skift pr. helligdag. Som regel regnes tiden fra kl.2200 før vedkommende helligdag til kl. 2200 på helligdagen, eventuelt siste helligdag. Ovennevnte bestemmelser gjelder i den utstrekning følgende dager faller på en ordinær ukedag:
Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Xxxxxx Him- melfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag.
Feriegodtgjørelse beregnes av ovennevnte sats, derimot ikke skift- eller overtidsprosenter.
b. Skiftarbeidere som mister skift foran helligdager på grunn av arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, skal ha godtgjø- relse for disse skift som for en helligdag. Hvis det tapes en del av skiftet på disse dager, skal godtgjørelsen være forholdsvis etter den tid de taper.
II. Opptjeningsregler.
Rett til godtgjørelse har arbeidstaker som har hatt sammenhengende ansettelse ved samme bedrift i minst 30 dager forut for helligdagen eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de 3 helligdager i påsken som en enhet og de 2 helligdager i julen sammen med nyttårsdag som en enhet.
Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende ansettelse i bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold, og oppsigel- sesfristen utløper siste virkedag i april eller desember måned, skal arbeidsgiveren betale ham godtgjørelse for henholdsvis 1. mai og 1. januar.
III. Utbetaling
Godtgjørelsen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen. For de helligdager som regnes som en enhet betales den senest 2. lønnings- dag etter henholdsvis 2. påskedag og nyttårsdag. Opphører tjeneste- forholdet før dette tidspunkt, utbetales godtgjørelsen sammen med sluttoppgjøret.
IV.
Godtgjørelsen regnes som en del av arbeidsfortjenesten og tas med ved beregningen av feriegodtgjørelsen. Den regnes ikke med ved beregningen av tillegg for overtidsarbeid.
LØNNSANSIENNITET VED MILITÆR FØRSTEGANGSTJENESTE
Av forskjellige årsaker er det bare en tredjedel av hvert ungdomskull som avtjener førstegangstjeneste. Disse grupper mister ett års yrkesak- tivitet eller forsinkes ett år i sin utdannelse.
Gjennomført førstegangstjeneste gir den vernepliktige en erfaring som er av verdi ved den senere utdanning/yrkesaktivitet, og det er derfor viktig at de som har avtjent sin verneplikt i Forsvaret ikke settes tilba- ke for andre med hensyn til lønnsansiennitet.
På denne bakgrunn er partene enige om at:
Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret skal godskrives som lønnsansi- ennitet ved ansettelse i første stilling etter avsluttet tjeneste.
Bilag 11 til overenskomst av 2020
Ansatte i vikarbyråer:
Bestemmelsene i dette bilaget regulerer forhold i bemanningsforetak/ vikarbyrå som er omfattet av denne overenskomsten, jfr omfangsbe- stemmelsens bestemmelse om bemanningsforetak/vikarbyråer jfr § 1
1. Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens virkeområde jfr omfangsbestemmelsen jfr § 1.
2. Arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
3. Det skal for alle oppdrag utstedes en skriftlig oppdragsavtale inneholdende alle relevante opplysninger om oppdragets art, inn- hold og varighet.
4. Oppsigelse og avskjed gjelder i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
5. Dersom arbeidstaker tilbys ansettelse i innleiebedriften, kan han/ hun fratre etter oppsigelse når oppsigelsestiden utløper, med mindre partene blir enige om noe annet. I oppsigelsestiden har arbeidstaker rett til å fortsette arbeidet i innleiebedriften dersom oppdraget består.
6. Ved utleie til bedrift som er bundet av denne overenskomsten, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene i innleiebedriften, jfr. § 11, pkt. 1.3.2.
7. Ved utleie til bedrift som ikke er bundet av denne overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene som er avtalt i utleiebedrift så lenge disse ikke er i strid med kravet om likebehandling i arbeids- miljøloven.
Lønnsplikten løper i henhold til den ansattes arbeidsavtale. Ved per- mittering eller opphør av arbeidsforholdet gjelder arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen.
Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTO)
§ 1 Bilagets omfang
Bilaget gjelder for arbeidstakere som er 100% ufør og er fast ansatt i bedriften på VTA-tiltaket i ordinær virksomhet (VTO), eller gjennom andre tilsvarende ordninger.
Der hvor annet ikke følger av bilaget, gjelder overenskomstens be- stemmelser også for ansatte som omfattes av dette bilaget.
§ 2 Arbeidstakerens oppgaver i bedriften
Arbeidstakeren utfører de oppgaver hun/han blir pålagt av bedriften. Før det ansettes drøftes det med tillitsvalgte hvordan arbeidstakeren skal ivaretas, og få den oppfølging og utvikling som kvalifiseringspla- nen krever.
§ 3 Ansettelse, arbeidsavtale, oppsigelse/avskjed
Arbeidstakeren ansettes i bedriften i henhold til arbeidsmiljøloven. Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale.
Oppsigelse/avskjed skal ha saklig grunn og foretas i henhold til ar- beidsmiljølovens (AMLs) bestemmelser.
§ 4 Lønnsbestemmelser
Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Tryg- deytelser skal ikke medregnes.
Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2018-2020 er minstesats for lønn kr 22,00 pr. time.
Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.
§ 5 Arbeid utenfor tjenestestedet
Ved arbeid utenfor det daglige arbeidssted kan dette kompenseres etter lokale avtaler.
§ 6 Arbeidstidsordninger, Arbeid utenfor tjenestestedet
Ved arbeide utenfor arbeidstakers daglige arbeidssted kan det avtales at arbeidstiden følger arbeidstiden i ekstern bedrift.
§ 7 Lønn under sykdom mv.
Bedriften skal betale sykepenger i henhold til de til enhver tid gjel- dende bestemmelser i folketrygdloven, basert på den enkeltes lønn i arbeidsgiverperioden.
LO Media 2020 Trykk: LO Media