Protokoll

Protokoll

Landsmøte 19.-20. november 2020, Gardermoen

Til stede: 61 delegater samt inviterte gjester, styremedlemmer og ansatte, til sammen 83 personer. 60 av delegatene og 7 av de øvrige deltok via Zoom på grunn av smittevernrestriksjoner i forbindelse med koronavirus.

SAK: 01 Konstituering

SAK: 01.a Godkjenning av innkalling, delegater og møtereglement Innkalling, delegater og møtereglement ble godkjent.

SAK: 01.b Valg av møteledere, referenter, redaksjonskomité, protokollkomité og tellekorps Xxxxx Xxxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx. Xxxx X. Xxxxxxx og Xxxxxx Xxxxx ble valgt til møteledere.

XxXxxxxx skriver ut protokoll og Xxxxxxxx Xxxxxx ble valgt som referent. Xxxxxxx Xxxxxxxx og Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx ble valgt til redaksjonskomité.

Xxxxx Xxxxxxxxx, Xxxxxxxx Xxxxxx og Xxxxx Xxxxxxxxx ble valgt til protokollkomité. Møteledelsen ble valgt til tellekorps.

SAK: 01.c Godkjenning av dagsorden

Xxxxxx Xxxxx foreslo på vegne av BF Hordaland og BF Sogn og Fjordane at landsmøtet behandler forslag om sammenslåing av disse to lagene.

Forslaget fra Xxxxxx Xxxxx ble godkjent og saken går inn som sak 8.e Sammenslåing av fylkeslag. Dagsorden, med endring, ble godkjent.

SAK: 02 Forbundsstyrets beretning for landsmøteperioden

Vedtak: Forbundsstyrets beretning tas til etterretning.

SAK: 03 Regnskap og revisjonsberetninger siden forrige landsmøte

Vedtak: Regnskap for årene 2017-2019 tas til etterretning.

SAK: 04 Kontrollkomitéens rapport

Vedtak: Kontrollkomiteens rapport tas til etterretning.

SAK: 05 Kontingent for kommende landsmøteperiode

Forbundsstyret la fram følgende forslag til vedtak:

Bibliotekarforbundets kontingent utgjør 1,35 % av medlemmets bruttolønn. Maksimum kontingent settes til kr 740 pr måned.

Minimum kontingent settes til kr 100 pr måned. Ikke-yrkesaktive medlemmer: kr 250 pr år.

Studenter: kr 100 pr skoleår. Ved overgang til ordinært medlemskap gis det betalingsfritak i seks måneder etter studiets avslutning.

Virkningsdato er 1. januar 2021.

Vedtak:

Forbundsstyrets forslag til prosentsats for yrkesaktive medlemmer vedtas mot 5 stemmer.

Forbundsstyrets forslag til maksimumssats vedtas mot 2 stemmer. Forbundsstyrets forslag til øvrige kontingentsatser vedtas enstemmig.

SAK: 06 Godtgjøring av forbundsstyrets medlemmer

Forbundsstyrets la fram følgende forslag til vedtak:

Godtgjøringa for forbundsstyrets medlemmer settes til kr 500,- pr forbundsstyremøte og kr 300,- pr AU-møte for perioden fra og med 20. november 2020 til landsmøtet 2023. Satsene gjelder også for digitale møter.

Vedtak: Forbundsstyrets forslag vedtas.

SAK: 07 Konfliktfondets størrelse

Forbundsstyret la fram følgende forslag til vedtak:

Konfliktfondet skal til enhver tid utgjøre 0,5 % av samlet brutto lønnsmasse for BFs yrkesaktive medlemmer.

Vedtak: Forbundsstyrets forslag vedtas.

SAK: 08 Innkomne saker

SAK: 08.a Bibliotekets rolle i krisetider Forbundsstyret la fram følgende forslag til uttalelse:

Bibliotekets rolle i krisetider

- uttalelse fra Bibliotekarforbundets landsmøte 2020

Da store deler av samfunnet stengte på grunn av koronapandemien den 12. mars 2020, stengte også samtlige bibliotek. Nedstengingen, og ikke minst spørsmålene rundt hvordan man sikrer en trygg gjenåpning, har aktualisert debatten om hvilken rolle bibliotekene bør spille i krisetider. Blant spørsmålene som ble reist var hvilket tilbud bibliotekene kunne tilby som stengt, og ikke minst hvem som hadde ansvaret for en trygg gjenåpning. Svaret på det siste viste seg å være den enkelte bibliotekeier. For folkebibliotekene betyr dette kommuneledelsen.

Xxxxxx, nedstengingen og spørsmålene rundt hvordan bibliotekene skulle gjenåpnes, viser med all tydelighet at vi mangler strategier for hvordan bibliotekene skal håndtere en slik krise, og ikke minst mangler vi en forståelse av hvilken rolle og betydning biblioteket kan, og bør, inneha i krisetider. Dette gjelder både i lokalsamfunnet, hos kommune- og fylkesledelsen og ved den enkelte institusjon.

Bibliotekarens kompetanse er samfunnskritisk kompetanse

Som yrkesgruppe er bibliotekarer utdannet til å systematisere, vurdere og formidle informasjon. Dette er en kompetanse som er spesielt viktig i kriser. Å formidle korrekt informasjon og å bekjempe det som refereres til som infodemic, blir av WHO beskrevet som en av de viktigste oppgavene under dagens pandemi. Dette vil antagelig spille en minst like viktig rolle ved andre type kriser.

Bibliotekene har et samfunnsoppdrag også ved kriser

Bibliotek er en virksomhet som består av både fysiske og digitale tjenester. I en krisesituasjon kan det oppstå tilfeller der det fysiske tilbudet ikke er tilgjengelig. I slike tilfeller bør bibliotekene vurdere hvordan man kan møte de behovene hos innbyggerne som ikke kan dekkes av det digitale tilbudet.

Under nedstengingen var mange bibliotek gode til å finne alternative måter å nå brukere og lokalsamfunnet på. Bøker ble lånt ut via take away-løsninger, det digitale tilbudet ble rustet opp og spredd til et større publikum, referanse- og undervisningsspørsmål ble håndtert digitalt, og formidlingstilbud som eventyrstunder og forfattertreff ble strømmet digitalt, for å nevne noe. På denne måten var bibliotekene med på å gi bibliotekets brukere og lokalsamfunnet et opplysnings- og kulturtilbud hjem i stua, og de var også med på å gi folk et inntrykk av en slags normalitet i en krevende tid.

Selv om mye av tilbudet kan tilbys digitalt eller gjennom andre kreative løsninger, erstatter ikke dette det fysiske rommet og nødvendigheten av en felles møteplass. Som møteplass i lokalsamfunnet og ved den enkelte læringsinstitusjon representerer biblioteket et fristed som bygger fellesskap, som sikrer tilgang på kultur og opplysning, og som spiller en sentral rolle i integrering, i opplæring og som serviceinstitusjon.

Bibliotekansattes rettigheter skal ivaretas også i kriser

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om å «sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, [og] som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger» er alltid gjeldende og det er arbeidsgivers plikt å sørge for at dette blir overholdt.

I en krise kan det oppstå situasjoner der ansatte føler seg utrygge på jobb, der det er et behov for å omdisponere kompetansen og/ eller der de ansatte må håndtere nye oppgaver og situasjoner. Det er vanskelig å kunne planlegge på forhånd for alle eventuelle scenarioer, men uansett hva krisen måtte gå ut på, må tryggheten til de ansatte komme først. Bibliotekarforbundets tillitsvalgte skal jobbe for at de ansattes rettigheter ivaretas i henhold til lov- og avtaleverk.

Biblioteksektoren nasjonalt

Biblioteksektoren har samlet tilgang til unike ressurser som kan utnyttes i en krisesituasjon, og er vant til å samarbeide på tvers, noe vi så mange gode eksempler på i år. Men sektoren har også mye å jobbe med når det gjelder samordning og

koordinering. Videre er det knyttet stor usikkerhet til hvem som er bibliotekenes aktør nasjonalt.

Spørsmålet om hvilken rolle biblioteket skal spille i krisetider er en større debatt som krever forskjellige scenarioer og svar, og bidrag fra et bredt spekter av aktører. Det samme gjelder for spørsmålet om hvor dette oppdraget skal forankres.

I Sverige er bibliotekets ansvar i krisesituasjoner formulert som en del av den svenske bibliotekstrategien. I Demokratins skattkammare kan vi lese følgende:

”Vid en kris och krigssituation kan rykten, falska nyheter och propaganda mötas av ett biblioteksväsende som har en viktig roll för en säker, oberoende och trovärdig informationsförmedling för hela samhället som en del av civilförsvaret.

Mediesamlingar och bibliotekarier erbjuder fakta, sök- och källkritik samt eftertanke som ett skydd.”

I Norge lanserte regjeringen ny bibliotekstrategi 2. september 2019. Den slår helt overordnet fast at bibliotekene er demokratishus som utgjør viktig demokratisk infrastruktur og er en grunnstamme i demokratiet. Videre peker den på biblioteket som kunnskapsarena «der befolkningen skal ha tilgang til forskningen og kildene, og biblioteket skal bidra til utvikling av kritisk tenkning og digital dømmekraft i befolkningen». Utover dette er det lite som peker mot at biblioteket har noen spesiell rolle om en krise skulle inntreffe.

I forbindelse med vårens gjenåpningsproblematikk ble det tydelig at biblioteksektoren mangler en nasjonal aktør som kan være broen mellom departement, bibliotekeiere (både kommunale, fylkeskommunale og staten) og de bibliotekansatte. Flere etterlyste at Nasjonalbibliotek skulle ta en tydeligere rolle som bindeledd mellom bibliotek og departement. Nasjonalbiblioteket gjorde det klart at de ikke ser på det som en del av sitt mandat å være bibliotekets stemme nasjonalt.

Flere kriser vil komme, og korona-krisen har vist oss at vi trenger en plan som sikrer at bibliotekets oppdrag og rolle kan oppfylles også når krisen rammer, og vi trenger strategier og planer for hvordan biblioteket og bibliotekarene kan bidra med sin kompetanse under kriser. Bibliotekets virksomhet bør innarbeides som en del av krise- og beredskapsplanene i den enkelte kommune, fylkeskommune og institusjon. Tillitsvalgte bør samarbeide med arbeidsgiver om å utarbeide interne strategier for bibliotekets rolle i krisetider.

Bibliotekarforbundet ønsker å være en samarbeidspartner og en premissleverandør i det videre arbeidet med å definere bibliotekets rolle i krisetider. Vi kan også være med på å kartlegge både bibliotekets ansvar og kompetanse. Men dette arbeidet vil kreve klare nasjonale rammer og krever derfor bidrag fra aktører som har bredere legitimitet og nedslagsfelt enn det en fagforening innehar.

Vedtak: Forbundsstyrets forslag til uttalelse vedtas.

SAK: 08.b Grønne tariffavtaler

Forbundsstyret la fram følgende forslag til uttalelse:

Grønne tariffavtaler

Intern uttalelse fra landsmøtet 2020

Klimautfordringene vi står overfor krever en innsats fra alle deler av samfunnslivet. Selv om hver enkelt av oss kan bidra i arbeidet for et bærekraftig samfunn, ligger det største ansvaret på oss som et kollektiv.

Det er ingen tvil om at norsk arbeidsliv står overfor en stor omstilling. Denne omstillingen vil by på utfordringer og vanskelige valg, og den vil ramme enkelte sektorer mer enn andre. For å sikre at omstillingen forankres lokalt, og at byrden av nødvendige tiltak blir mest mulig rettferdig og solidarisk fordelt, må fagbevegelsen og det norske partssamarbeidet være en aktiv del av det grønne skiftet. Dette gjelder fra trepartssamarbeidet på toppen og ned til samarbeidet på den enkelte arbeidsplass.

Til tross for at ordet tariff for mange assosieres med lønn, regulerer tariffavtalene også andre sider av arbeidsforholdet, som arbeidstid, ferie, permisjon, medbestemmelse, for å nevne noe. Det faktum at tariffavtalene er gjensidig forpliktende for partene, samt at tariffavtalene dekker store deler av det norske arbeidslivet, gjør den norske modellen og tariffavtalene til et godt verktøy i arbeidet som må gjøres. I Unio jobbes det for at grønn tariff og bærekraftsmålene skal inn som et fast element i trepartssamarbeidet. Dette er et arbeid Bibliotekarforbundet støtter.

Avtalene i offentlig sektor har bestemmelser om at arbeidet med klima og miljø er å anse som en del av partssamarbeidet. Hovedutfordringen fremover blir å sikre at drøftinger tilknyttet miljø og klima blir mer enn rene politiske erklæringer og at tiltakene forankres lokalt.

Bibliotekarforbundet skal jobbe strategisk med grønn tariff for å bidra til en bærekraftig utvikling innenfor de tariffområdene hvor vi er representert.

Bibliotekarforbundet vil samarbeide med resten av Unio om å utarbeide grønne tariffkrav i de sentrale oppgjørene. Det er viktig å sikre at dette arbeidet er forankret i hele forbundet, og at metoder for hvordan tillitsvalgte kan jobbe med bærekraft lokalt blir en del av tillitsvalgtopplæringen.

Vedtak: Forbundsstyrets forslag til uttalelse vedtas mot 1 stemme.

SAK: 08.c Uttalelse om støtte til Xxxxxxxxxxxxxxxx.xx Forbundsstyret la fram følgende forslag til uttalelse:

Uttalelse om støtte til Xxxxxxxxxxxxxxxx.xx

Bibliotekarforbundet oppfordrer regjeringen til å fullfinansiere Xxxxxxxxxxxxxxxx.xx over statsbudsjettet. De senere år har Xxxxxxxxxxxxxxxx.xx kuttet i tilbudet, hovedsakelig grunnet underfinansiering av moderinstitusjonen Folkehelseinstituttet

(FHI). Som ved andre offentlige virksomheter rammer avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen FHI med et prosentvis budsjettkutt hvert år. Men også endringer i valutakurser grunnet svak krone, har medført oppsigelse av avtaler. Bibliotekarforbundet frykter kuttene gir økte ulikheter i Helse-Norge.

Helsebiblioteket ble i 2006 etablert nettopp for å minske forskjeller.

Xxxxxxxxxxxxxxxx.xx er en offentlig nettbasert kunnskapstjeneste som gir tilgang til internasjonale oppslagsverk, databaser, forskningsartikler og andre kunnskapsressurser innenfor medisin og helsefag. Informasjonen er oppdatert og kvalitetssikret og fritt tilgjengelig for alt helsepersonell i hele landet. Et bærende prinsipp er å formidle oppsummert kunnskap og fremme metodikken kunnskapsbasert praksis. Norske folkebibliotek kan registrere seg og få tilganger på lik linje med helseinstitusjoner. Mye av innholdet er også tilgjengelig for hele Norges befolkning. Dette gjør Xxxxxxxxxxxxxxxx.xx til et unikt tilbud som ingen andre aktører tilbyr.

Bibliotekarforbundet mener at lisenser som gir lik tilgang til elektroniske ressurser og kunnskapskilder, er et nasjonalt fellesgode. Å forhandle lisenser på nasjonalt nivå medfører vesentlig mindre byråkrati enn å fremforhandle slike lisenser lokalt, og Xxxxxxxxxxxxxxxx.xx er derfor ressursbesparende både for helseforetakene og for andre virksomheter. Dersom man mister slike fellesavtaler og Helsebibliotekets målrettede formidling til helsepersonell, kan det bidra til ytterligere forskjeller i Helse-Norge.

For å sikre et likeverdig helsetilbud til befolkningen over hele landet, mener Bibliotekarforbundet at helsepersonell må ha lik tilgang til den nyeste forskningen. Regjeringens HelseOmsorg21-strategi legger opp til et kunnskapsløft og større krav til helsepersonell. Her forventes det at ikke bare universitetssykehus med store ressurser, men også sykehjem, hjemmetjenester og andre kommunale helsetjenester skal jobbe kunnskapsbasert. Kunnskapsressursene helsesektoren trenger bør derfor bli formidlet på et offentlig nettsted spesielt tilpasset målgruppen, slik som Xxxxxxxxxxxxxxxx.xx. Med en slik løsning blir Helse-Norge mindre avhengig av varierende kommunale budsjetter.

Xxxxxxxxxxxxxxxx.xx har de siste årene blitt utsatt for kutt i tidsskriftpakker, lisenser og bemanning, og nødvendig videreutvikling av nettstedet er blitt utsatt. Kuttene rammer først og fremst personell i primærhelsetjenesten og sykehus som ikke er tilknyttet et universitet. De større institusjonene vil kunne ha økonomisk mulighet til å tegne egne abonnement og lisenser. Men slik individuelle løsninger medfører økte utgifter på et nasjonalt nivå. Manglende finansiering rammer dessuten befolkningens gratistilgang til kvalitetssikret kunnskap og helseinformasjon.

For å opprettholde og utvikle det unike tilbudet til Xxxxxxxxxxxxxxxx.xx mener Bibliotekarforbundet det er nødvendig med en fullfinansiering av Xxxxxxxxxxxxxxxx.xx over statsbudsjettet.

Vedtak: Forbundsstyrets forslag til uttalelse vedtas.

SAK: 08.d BFs holdning til bibliotek og ytringsfrihet Forbundsstyret la fram følgende forslag til uttalelse:

BFs holdning til bibliotek og ytringsfrihet

– uttalelse fra landsmøtet 2020

De ansatte i folkebibliotekene har utstrakt kontakt med både innbyggere, frivillige organisasjoner og andre samarbeidspartnere. Biblioteket er blitt en av de viktigste arenaene for offentlig debatt og ytringsfrihet de siste årene, og mange forventer at bibliotekene er en arena der man både kan finne andre ytringer og selv får anledning til å ytre seg.

Samtidig oppstår det stadig diskusjoner rundt hvordan bibliotekene skal forholde seg til disse ulike hensynene, i forbindelse med arrangementer og innhold som oppfattes som kontroversielt. I disse tilfellene er det viktig at BF kan være til støtte for sine medlemmer, uavhengig av hvilken rolle de har i den aktuelle situasjonen.

BF skal jobbe for biblioteksjefenes redaktøransvar

BF mener at biblioteksjefene har et særskilt ansvar for å bruke bibliotekene som arena for ytringsfrihet, kunnskap og opplysning, og medvirkning fra innbyggere. I samarbeid med flere andre organisasjoner har BF utarbeidet en biblioteksjefplakat, hvor særlig følgende tre punkter er viktige i denne sammenheng:

• Biblioteksjefen har ansvaret for mediesamlingen i biblioteket. Den skal holde høy kvalitet, være allsidig og aktuell.

• Biblioteksjefen er ansvarlig for alle arrangementer i biblioteket.

• Biblioteksjefen skal ha ytringsfrihet innad og utad i saker som angår bibliotekets faglige virksomhet.

Disse tre prinsippene er også i tråd med drøftingene i forkant av endringene i lov om folkebibliotek i 2014, der Kulturdepartementet skriver: «Det bør være klart at ingen skal kunne legge føringer på aktiviteter ved et folkebibliotek, eller innholdet i et folkebiblioteks programmering.» BF skal støtte biblioteksjefene i deres uavhengige rolle.

BF skal jobbe for tillitsvalgtes medvirkning

BF mener samtidig at det er essensielt med medvirkning fra tillitsvalgte og ansatte i tilfeller der arrangementer eller samlingsutvikling skaper konflikter.

Ofte kan kontroversielle arrangementer eller ytringer skape utrygghet. BF erkjenner at hensynet til ytringsfriheten i noen tilfeller kan komme i konflikt med hensynet til ansattes rett til å føle seg trygge på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven og hovedavtalen er avgjørende i slike saker, og BF skal sørge for at de prinsippene som er nedfelt her i blir fulgt:

• I arbeidsmiljøloven står det at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og at arbeidet skal tilrettelegges slik at sikkerhetshensyn ivaretas.

• I hovedavtalen for KS bygger partene på et prinsipp om at de tillitsvalgte skal kunne påvirke beslutninger før arbeidsgiver treffer en avgjørelse.

BF skal bistå bibliotekansatte i møte med innbyggerne og eiernes forventninger Mange arrangementer i bibliotekene holdes av andre arrangører enn biblioteket. Samtidig benytter disse arrangørene seg av bibliotekenes infrastruktur (lokaler, nettverk, markedsføring osv.), og slike arrangementer vil derfor lett kunne oppfattes som arrangementer i regi av bibliotekene selv. BF mener det kan være nyttig å skille mellom åpne og lukkede arrangementer.

BFs tillitsvalgte kan bidra til å skape refleksjon i personalet, og eventuelt til å skissere retningslinjer med tanke på hvilke hensyn som bør tas. Her kan man for eksempel se til Oslo kommunes retningslinjer for åpne og lukkede arrangementer eller Sivilombudsmannens uttalelse fra 2016.

Et bibliotek vil også kjøpe inn innhold som kan oppfattes som kontroversielt og i strid med allment kjente fakta eller prinsipper det er stor enighet om. At man har kjøpt inn litteratur eller andre medier til samlingene betyr ikke at biblioteket som institusjon eller de ansatte stiller seg bak budskapet i materialet. Folkebibliotekene har et ansvar for å fremme utdanning og opplysning, og skal samtidig ha en samling som er allsidig og aktuell, slik det står i loven. I arbeidet med programmering og samlingsutvikling må bibliotekene etter BFs syn kunne stå fritt.

På dette punktet er staten helt klar i forarbeidene til den nåværende folkebibliotekloven: «Departementet slutter seg til at bibliotekenes uavhengighet er viktig for å fylle funksjonen som en demokratisk arena, som skal være tilgjengelig for alle. Dette aspektet ved folkebibliotekenes funksjon bidrar til å oppfylle retten til ytringsfrihet, blant annet nedfelt i Grunnloven § 100, som pålegger staten å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Oppsummering

Bibliotekene er gitt et særlig ansvar for å være en arena for ytringsfrihet i norsk lov. Ytringsfriheten er også vesentlig for BF i arbeidet med å sikre medlemmenes lov- og avtalefestede rettigheter. Samtidig bør bibliotekene etter BFs syn utvise varsomhet når ytringer risikerer å ramme enkeltpersoner eller grupper, enten dette er ansatte eller innbyggere.

Som ledere for en institusjon som har som oppgave å stimulere til debatt og ytringsfrihet, har biblioteksjefene et lovpålagt ansvar for å slippe til også ytringer som kan oppfattes som kontroversielle. BF skal støtte biblioteksjefene i dette arbeidet. På den annen side er det viktig for BF å støtte tillitsvalgte når de jobber for medlemmenes trygghet og sikkerhet i arbeidshverdagen.

Fordi det er flere ulike hensyn å ta i saker der arrangementer eller samlingsutvikling skaper spørsmål og konflikt, bør disse sakene etter BFs syn vurderes fra gang til gang. Både biblioteksjefenes uavhengighet og tillitsvalgtes mulighet for medvirkning bør tillegges særlig vekt. I arbeidet med konkrete saker anbefaler BF tillitsvalgte å se til både grunnlovens §100, biblioteksjef-plakaten, arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen.

Xxxx Xxxxxx Xxxxxxx la fram følgende endringsforslag:

Følgende setning strykes: «Samtidig bør bibliotekene etter BFs syn utvise varsomhet når ytringer risikerer å ramme enkeltpersoner eller grupper, enten dette er ansatte eller innbyggere.»

Tilføyelse til slutt: "og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 19." Vedtak: Forbundsstyrets forslag til uttalelse vedtas, med de framlagte forslag til endringer.

SAK: 8.e Sammenslåing av fylkeslag

Xxxxxx Xxxxx la fram følgende forslag til vedtak:

Hordaland distriktslag og Sogn og Fjordane distriktslag blir slått saman til Vestland distriktslag

Vedtak: Forslaget vedtas enstemmig.

SAK: 09 Målprogram

Forbundsstyret la fram følgende forslag til målprogram for perioden 2021-2023:

Bibliotekarforbundets målprogram 2021-2023

Bibliotekarforbundet (BF) skal være det naturlige valg av fagforbund for alle bibliotekarer.

BF er et landsomfattende, partipolitisk uavhengig profesjonsforbund. Som organisasjon bygger BF på demokratiske prinsipper og medlemmenes medbestemmelse, fellesskap mellom medlemmene, og faglig og bibliotekpolitisk engasjement. BF forsvarer den frie forhandlingsretten. BF skal arbeide for at opparbeidede rettigheter som er lov- og avtalefestet forsvares og videreutvikles.

BF mener at bibliotekarkompetanse er viktig i dagens og fremtidens samfunn. Det gjelder blant annet innenfor formidling av kultur og informasjon, og kunnskapsorganisering. Digital kompetanse og evnen til å strukturere, kvalitetssikre

og fremskaffe informasjon er viktige faglige kvalifikasjoner som bidrar til et samfunn med kompetente, opplyste og selvstendige innbyggere.

BF skal arbeide for å synliggjøre bibliotekarenes rolle og funksjon i samfunnet.

BF skal arbeide for høy faglig og yrkesetisk standard, og legge til rette for at forskning og utvikling innenfor fagområdet gjøres kjent. BF skal være tydelig i den bibliotekpolitiske debatten og sette bibliotekfaglige saker på dagsorden, både lokalt,

regionalt og nasjonalt. BF skal arbeide for at bibliotekarutdanningene er relevante og aktuelle i dagens arbeidsmarked. BF skal arbeide for å synliggjøre bibliotekarers kompetanse, og utvide arbeidsmarkedet for bibliotekarer. BF skal arbeide for at bibliotekarer får mulighet til karriereutvikling og kompetanseutvikling gjennom hele yrkeskarrieren.

BF skal være en bidragsyter i arbeidet med å oppfylle FNs bærekraftsmål.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Gode bibliotektjenester utvikles av bibliotekansatte og bidrar til bærekraftsmål som god utdanning, innovasjon og infrastruktur og mindre ulikhet. BF sentralt skal jobbe med bærekraftige løsninger i sine tilbud til medlemmene. BF skal bidra til et grønt arbeidsliv via partssamarbeidet, og støtte oppunder Unios arbeid med grønn tariff.

BF vil arbeide for et inkluderende arbeidsliv som speiler mangfoldet i samfunnet. Bibliotekarforbundet ønsker et samfunn preget av tillit, toleranse og respekt for ulikheter og mangfold. Alle skal ha de samme mulighetene uavhengig av kjønn, alder, sosial og etnisk bakgrunn, bosted, funksjonsevne, religion og seksuell orientering.

BF skal arbeide for at alle bibliotekarer har en god balanse mellom privatliv og arbeidsliv.

Viktige oppgaver for de tillitsvalgte er å sikre godt arbeidsmiljø og medbestemmelse. BF skal arbeide for at medlemmenes lønnsnivå og lønnsutvikling samsvarer med utdanning, kompetanse og ansvar. BF skal arbeide for å sikre reallønnsvekst og for at bibliotekarers lønn samsvarer med andre yrkesgrupper med samme utdanningsnivå og/eller likt ansvar. BF skal jobbe for et arbeidsliv som er tilpasset mennesker i alle faser av livet.

BF skal arbeide for å utvikle og tilpasse de organisatoriske rammene for å nå forbundets mål.

BF har en struktur der tillitsvalgte utgjør en sentral rolle ved å bidra til å sikre gode, velfungerende arbeidsplasser til fordel for medlemmer og samfunnet. BF skal arbeide for at lokale tillitsvalgte kan utføre sine verv med profesjonalitet og kompetanse.

Ønskede mål:

• Master, etter- og videreutdanning gir lønnsmessig uttelling.

• Stillingskoder innenfor et tariffområde avspeiler faktisk stillingsstruktur for å kunne sammenligne lønn og innhold i stillinger.

• Ledere får lønn i samsvar med sitt ansvar.

• Flere stillinger for bibliotekarer med krav om masterutdanning.

• Bibliotekarkompetanse i alle sektorer, herunder:

a. fagutdannet biblioteksjef i 100 % stilling i alle kommuner.

b. bibliotekarkompetanse som en del av skolens pedagogiske tilbud i grunnskolen.

c. bibliotekarkompetanse i skolebibliotek i den videregående skole.

d. bibliotekarkompetanse i universitets- og høgskolesektoren.

• Normalarbeidsdagen er utgangspunkt for de ansattes arbeidstid og det kompenseres i form av lønn der man er nødt til å avvike fra denne.

• Bibliotekarstillinger er som hovedregel hele.

• Et statlig finansiert kompetanseløft for bibliotekarer.

• Nasjonale retningslinjer for god bruk og utvikling av skolebibliotek i grunnskole og videregående skole.

• Nedgang i antall utmeldinger.

• Økning i medlemstall.

Tiltak

• Årlig revidering av lønnsstrategier for alle tariffområder.

• Xxxx oppfølging av studentmedlemmer i overgangen til arbeidslivet.

• Videreutvikle BFs medlemsfordeler.

• Videreføre kursing av tillitsvalgte på flere nivåer.

• Videreføre mentorordning for ledere.

• Utarbeide en kommunikasjonsstrategi.

• Evaluere egen organisasjon ut fra utviklingen i sektoren og profesjonen jevnlig, minimum i landsmøteår.

• Utarbeide en tillitsvalgthåndbok.

• Videreføre overgangsrabatt for studenter som går ut i arbeid.

• Innføre exit-undersøkelse ved utmeldinger.

• Vurdere om kurs og møter kan avholdes digitalt.

• Velge bærekraftig mat på kurs og møter.

• Tilpasse reisereglementet til bærekraftsmålene.

Xxxxxxxx Xxxxxx la fram følgende forslag til tilføyelse av tiltak:

Jobbe for fullfinansiering av Xxxxxxxxxxxxxxxx.xx i tett samarbeid med andre fagforbund og interesseorganisasjoner.

Vedtatt mot 2 stemmer

Xxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxx la fram følgende forslag til endring av 5. kulepunkt (bibliotekarkompetanse) under mål:

Bibliotekarkompetanse i alle sektorer, herunder:

a. fagutdannet biblioteksjef i 100 % stilling i alle kommuner.

b. bibliotekarkompetanse i skolebiblioteket som en del av skolens pedagogiske tilbud

c. bibliotekarkompetanse i universitets- og høgskolesektoren.

Vedtatt mot 7 stemmer.

Xxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxx la fram følgende forslag til endring av kapitteloversikt:

«Ønskede mål» endres til «Mål».

Vedtatt mot 1 stemme.

Xxxxxx Xxxx la fram følgende forslag til endring av 4. kulepunkt (masterutdanning) under mål:

Flere stillinger for bibliotekarer med krav om bibliotekfaglig masterutdanning.

Vedtatt mot 6 stemmer.

Xxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx la fram følgende forslag til tilføyelse av tiltak:

Jobba for å gjera arbeidsgjevarar medvitne om kva slags kompetanse ein arbeidstakar med masterutdanning i bibliotekfag har.

Vedtatt mot 7 stemmer.

Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx la fram forslag om å utsette stemmegiving for hele målprogrammet inntil sak 11 Vedtektsendring. Forslaget falt med 44 mot 14 stemmer.

Vedtak: Forbundsstyrets forslag til målprogram for 2021-2023 vedtas med de endringer som er vedtatt.

SAK: 10 Budsjett

Forbundsstyret la fram følgende forslag til budsjett for perioden 2021-2023:

Budsjett 2021 - 2023
Anskaffede midler	Budsj. 2021	Budsj. 2022	Budsj. 2023
Medlemskontingent	8 866 000	9 173 000	9 482 000
Opplysnings- og utviklingsmidler	1 084 000	1 122 000	1 160 000
Abonnement/annonser	50 000	50 000	50 000
Renteinntekter	25 000	25 000	25 000
Andre inntekter	10 000	10 000	10 000
Sum anskaffede midler	10 035 000	10 380 000	10 727 000
Forbrukte midler
Kostnader til anskaffelse av midler	469 000	475 000	481 000
Rådgivning og forhandling	2 891 000	2 949 000	3 009 000
Organisatorisk og politisk arbeid	920 000	1 199 000	1 677 000
Kurs og opplæring	1 695 000	1 571 000	1 270 000
Kommunikasjon og publisering	1 351 000	1 373 000	1 397 000
Administrasjonskostnader	2 554 000	2 395 000	2 432 000
Sum forbrukte midler	9 880 000	9 962 000	10 266 000
Årets aktivitetsresultat	155 000	418 000	461 000
Disposisjoner	Budsj. 2021	Budsj. 2022	Budsj. 2023
Til/fra konfliktfond	61 000	110 000	110 000
Til/fra egenkapital	94 000	308 000	351 000
Sum	155 000	418 000	461 000
Balanse - prognose, utgående balanse	Anslag 2021	Anslag 2022	Anslag 2023
Konfliktfond	3 132 837	3 242 487	3 352 731
Egenkapital	2 054 127	2 362 127	2 713 127
Sum	5 186 964	5 604 614	6 065 858

Vedtak: Forbundsstyrets forslag til budsjett for 2021-2023 vedtas.

SAK: 11 Vedtektsendringer

SAK: 11.a Medlemskriterier

Forbundsstyret la fram følgende forslag til endring i vedtektenes § 2.1: Nåværende tekst:

For å bli medlem må en ha bachelor eller mastergrad, med minst 60

studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning.

Ny tekst:

Medlemskap i Bibliotekarforbundet er åpent for personer med bachelor‐ eller mastergrad med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden (eller en tilsvarende eldre/utenlandsk utdanning), og for personer med

minimum bachelorgrad som har arbeidsoppgaver innen bibliotekfag, kunnskapsorganisering eller dokumentforvaltning.

Vedtak: Forbundsstyrets forslag falt med 36 stemmer for og 23 stemmer mot (ikke 2/3 flertall for endring).

SAK: 11.b Organisering av BF

Forbundsstyret la fram følgende forslag til endringer i vedtektenes § 12.2 og 12.3: Nåværende tekst:

§ 12.2

Landsmøtet oppretter og nedlegger fylkeslag, og fastsetter fylkeslagenes utstrekning.

§ 12.3

Hvert fylkeslag dekker ett eller flere fylker. Yrkesaktive medlemmer hører til i det fylkeslag som dekker arbeidsplassen. Ikke-yrkesaktive hører til i det fylkeslag som dekker stedet der de bor. Studentmedlemmer hører til i det fylkeslaget som dekker studiestedet. Fylkeslagene skal omfatte alle forbundets medlemmer. Ved tvil avgjør forbundsstyret hvilket fylkeslag et medlem skal tilhøre.

Ny tekst:

§ 12.2

BFs distriktslag skal organiseres etter Stortingets valgdistrikt. Distriktslagene kan foreslå å slå seg sammen i større enheter. Landsmøtet oppretter og nedlegger distriktslag, og fastsetter distriktslagenes utstrekning. Hvis stortingsvalgdistriktenes grenser eller antall endres mellom to

landsmøter, opprettholdes BFs distriktslag uendret fram til neste landsmøte.

§ 12.3

Yrkesaktive medlemmer hører til i det distriktslag som dekker arbeidsplassen. Ikke- yrkesaktive hører til i det distriktslaget som dekker stedet der de bor.

Studentmedlemmer hører til i det distriktslaget som dekker

studiestedet. Distriktslagene skal omfatte alle forbundets medlemmer. Ved tvil avgjør forbundsstyret hvilket distriktslag et medlem skal tilhøre.

Ordet "fylkeslag(-et/-ene)" erstattes med "distriktslag(-et/-ene)" alle steder der dette forekommer i vedtektene.

Xxxxxx Xxxxx Xxxxxx la fram følgende alternative forslag:

§ 12.2

Landsmøtet oppretter og nedlegger distriktslag, og fastsetter distriktslagenes utstrekning.

§ 12.3

Yrkesaktive medlemmer hører til i det distriktslag som dekker arbeidsplassen. Ikke- yrkesaktive hører til i det distriktslaget som dekker stedet der de bor.

Studentmedlemmer hører til i det distriktslaget som dekker studiestedet. Distriktslagene skal omfatte alle forbundets medlemmer. Ved tvil avgjør forbundsstyret hvilket distriktslag et medlem skal tilhøre.

Ordet "fylkeslag(-et/-ene)" erstattes med "distriktslag(-et/-ene)" alle steder der dette forekommer i vedtektene.

Forbundsstyrets forslag ble trukket.

Vedtak: Xxxxx Xxxxxxx forslag vedtas mot 2 stemmer. SAK: 11.c Andre vedtektsendringer

Forbundsstyret la fram følgende forslag til øvrige vedtektsendringer:

§	Nåværende tekst:	Ny tekst
7.2	Landsmøtet består av delegater, valgt blant medlemmene i hvert fylkeslag. Fylkeslagets leder skal være en av delegatene. Antall delegater fra hvert fylkeslag står i forhold til antall medlemmer pr. 1.januar i møteåret, etter følgende skala: < 69 medlemmer - 3 delegater 70 – 109 medlemmer - 4 delegater 110 – 169 medlemmer - 5 delegater 170< medlemmer - 6 delegater Bare de valgte delegatene har stemmerett.	Landsmøtet består av delegater, valgt blant medlemmene i hvert distriktslag. Distriktslagets leder skal være en av delegatene. Antall delegater fra hvert distriktslag står i forhold til antall medlemmer pr. 1.januar i møteåret, etter følgende nøkkel: Delegatene fordeles etter antall yrkesaktive medlemmer. 1 delegat per antall 15 medlemmer, minimum 3, maksimum 10. Bare de valgte delegatene har stemmerett.
7.7	[Siste setning:] Antall delegater fra hvert fylkeslag står i forhold til antall medlemmer pr. 1. januar i møteåret, etter samme skala som for ordinært landsmøte.	Antall delegater fra hvert distriktslag står i forhold til antall medlemmer pr. 1. januar i møteåret, etter samme nøkkel som for ordinært landsmøte.
8.2	Landsstyret består av fylkeslagenes ledere, eller disses vararepresentanter, og alle faste medlemmer av forbundsstyret, eller deres vararepresentanter. Forbundets leder og nestleder er også leder og nestleder av landsstyret.	Landsstyret består av distriktslagenes ledere, eller deres vararepresentanter, og alle faste medlemmer av forbundsstyret, eller deres vararepresentanter. Forbundets leder og nestleder er også leder og nestleder av landsstyret.
12.6	Årsmøtet skal behandle følgende saker: a) Årsberetning. b) Budsjett og aktivitetsplan c) Innkomne saker.	Årsmøtet skal behandle følgende saker: a) Årsberetning. b) Budsjett og aktivitetsplan c) Innkomne saker.

	d) Valg: Leder av fylkeslaget 2 medlemmer til fylkeslagets styre, hvorav en er vararepresentant til landsstyret 2 varamedlemmer til fylkeslagets styre 2 medlemmer til valgkomité (foreslås av styret) 1 varamedlem til valgkomité (foreslås av styret) Delegater og like mange varadelegater til landsmøtet (velges i år med ordinært landsmøte, foreslås av styret). Valg til det enkelte verv kan gjøres for ett eller to år, og må fremgå av protokollen.	d) Valg: Valg til det enkelte verv kan gjøres for ett eller to år, og må framgå av protokollen. Leder av distriktslaget Minst 2 medlemmer til distriktslagets styre, hvorav en er vararepresentant til landsstyret Minst 2 varamedlemmer til distriktslagets styre 2 medlemmer til valgkomité (foreslås av styret) 1 varamedlem til valgkomité (foreslås av styret) Delegater og like mange varadelegater til landsmøtet (velges i år med ordinært landsmøte, foreslås av styret).
12.9	[Ny]	Distriktslagets styre kan opprette egne forhandlingsutvalg på aktuelle tariffområder. Innretningen på forhandlingsutvalget bestemmes av distriktslagets styre.
13	§ 13 ARBEIDSPLASSORGANISERING	§ 13 TILLITSVALGTE
	13.1	13.1
	På arbeidsplasser med kun ett medlem,	Tillitsvalgte etter hovedavtalene velges
	er vedkommende fra BFs side å regne	normalt av og blant medlemmene
	som tillitsvalgt. På arbeidsplasser med 2	innenfor gjeldende avtaleområde ved
	eller flere medlemmer velges tillitsvalgt	den enkelte virksomhet (kommune,
	og varatillitsvalgt for ett år av gangen.	fylkeskommune,
	Valgmøtet avholdes innen utgangen av	statsetat o.a.) og/eller driftsenhet
	februar. Melding om valget sendes	(arbeidsplass). Melding om valg sendes
	forbundsstyret og fylkesstyret.	forbundet sentralt og distriktslagets
		styre.
	13.2
	På arbeidsplasser med 10 eller flere	13.2
	medlemmer velges årlig et klubbstyre	I virksomheter med kun ett medlem er
	med minst tre medlemmer, med	vedkommende fra BFs side å regne som
	tillitsvalgt som leder av klubbstyret.	tillitsvalgt.
	Valgmøtet avholdes innen utgangen av
	februar. Melding om valget sendes	§ 14 ARBEIDSPLASSORGANISERING
	forbundsstyret og fylkesstyret.	14.1
		I virksomheter med to eller flere
	13.3	medlemmer velges tillitsvalgt og
	Med arbeidsplass menes det partene	varatillitsvalgt for minst ett år av
	forstår som forhandlingsområde. I	gangen. Melding om valg sendes
	tvilstilfelle avgjør fylkesstyret hva som	forbundet sentralt og distriktslagets
	menes med arbeidsplass.	styre.
		14.2
		I virksomheter med tre eller flere
		medlemmer kan det dannes et
		klubbstyre. I virksomheter med ti eller

		flere medlemmer skal det velges et klubbstyre med minst tre medlemmer for minst ett år av gangen. Leder av klubbstyret er øverste tillitsvalgt, og styremedlem(mer) er varatillitsvalgt(e). Melding om valg sendes forbundet sentralt og distriktslagets styre.
14 (Ny 15)	Ved studiesteder med flere studentmedlemmer kan det årlig velges et klubbstyre med minst tre medlemmer, hvor av en er leder av klubbstyret. Melding om valget sendes forbundet sentralt og fylkesstyret styre.	Ved studiesteder med flere studentmedlemmer kan det årlig velges et klubbstyre med minst tre medlemmer, hvor av en er leder av klubbstyret. Melding om valget sendes forbundet sentralt og distriktslagets styre.
15 (ny 16)	15.1 Forbundet utgir tidsskrift og publiserer egne nettsider. Forbundsstyret vedtar hvilke øvrige plattformer forbundet skal publisere på. 15.2 Forbundsstyret velger redaktør, bestemmer valgperiode for redaktør og fastsetter retningslinjer for forbundets publiseringsvirksomhet. Forbundets redaktør er ansvarlig redaktør for tidsskriftet.	Forbundsstyret fastsetter retningslinjer for forbundets publiseringsvirksomhet. Forbundets leder er ansvarlig redaktør for publiseringsvirksomheten.

Vedtak: Forbundsstyrets forslag til endring i vedtektenes § 16 vedtas mot 1 stemme. Forbundsstyrets øvrige forslag til vedtektsendringer vedtas enstemmig.

Xxxxxx Xxxxxxxxxx fram følgende forslag til endring av vedtektenes § 9.2: Forbundsstyret er valgt av landsmøtet og består av leder, nestleder og 5 styremedlemmer. Ved forfall trer varamedlemmene inn i forbundsstyret i den rekkefølgen de ble valgt.

Hvis valgt leder fratrer sitt verv, rykker nestleder opp som leder. Dersom nestleder trer ut av sitt verv/rykker opp velger forbundsstyret ny nestleder blant forbundsstyrets faste medlemmer.

Vedtak: Skybakmoens forslag vedtas enstemmig.

SAK: 12 Valg

SAK: 12.a Leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer til forbundsstyret Valgkomitéen la fram følgende forslag til nytt forbundsstyre:

Leder: Xxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx Nestleder: Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx Medlemmer: Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx

Xxxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx

Varamedlemmer: 1. Xxxxxx Xxxxxxxxxx

2. Xxx Xxxxxx

3. Xxxx Xxxxxxxxx

4. Xxxxxxxx Xxxxxx

5. Xxx Xxxx

Vedtak: Valgkomitéens forslag til forbundsstyre velges ved akklamasjon.

SAK: 12.b Leder, medlemmer og varamedlemmer til kontrollkomitéen Valgkomitéen la fram følgende forslag til ny kontrollkomité:

Leder: Xxxxxxx Xxxxxxxx Medlemmer: Xxxxx Xxxxxxx

Xxxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxxxx: Xxxx Xxxxxxx Xxxxxxxx

Vedtak: Valgkomitéens forslag til kontrollkomité velges ved akklamasjon.

SAK: 12.c Leder, medlemmer og varamedlemmer til valgkomitéen Forbundsstyret la fram følgende forslag til ny valgkomité

Leder: Xxxx Xxxxx Xxxxxxxxx: Xxxxx Xxxxx Xxxxxx

Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx: Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx

Vedtak: Forbundsstyrets forslag til valgkomité velges ved akklamasjon.

Xxxxxxxx Xxxxxx

Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx