INFORMASJON FRA NFF
INFORMASJON FRA NFF
Jus og arbeidsliv
NFFs forhandlingsseksjon informerer om arbeidslivsspørsmål som berører medlemmene.
Arbeidsavtalen – maktstabilisatoren i arbeidslivet
Xxx Xxxxxxxxxx, juridisk rådgiver, NFFs forhandlingsseksjon
Påsken nærmer seg, og det er tid for hyttetur, peiskos og brettspill. I det følgende vil vi ta en nærmere kikk på arbeidsavtalen som bruksan- visning, rettskilde og maktstabilisator. Hvorfor arbeidsavtalen er av sentral verdi for deg
som er ansatt, og hva som skal stå i denne, er temaer som vil tas opp.
Arbeidslivets spilleregler
Et brettspill består av en rekke strategier og spilleregler, som kan være skrevne eller uskrevne. Deltakerne kan være samarbeids-
partnere, motstandere, vinnere og tapere. Slik er det i også i arbeidslivet. Yrkeskarrieren er lang, og ofte skal man forholde seg til ledere og kolleger over et lengre tidsrom. Det kan derfor lønne seg å være kjent med spillereglene man har å forholde seg til. Disse er dessverre (men også heldigvis) ikke beskrevet i et hefte på fire sider. Tvert imot er «bruksanvisningen» for rettigheter og plikter rik på detaljer og svært fragmentert.
I tillegg til arbeidsavtalen vil lover, forskrif- ter, direktiver og annet avtalemateriale – som tariffavtaler og særavtaler – regulere arbeids- forholdet. De fleste av disse kildene er av over- ordnet karakter, og gjelder generelt for «alle» arbeidsforhold. Reglene er med andre ord ikke skreddersydd for den enkelte arbeidstaker.
Det er her arbeidsavtalen utgjør «de ti bud». En skriftlig arbeidsavtale inneholder den mest konkrete reguleringen av eget arbeidsforhold. Det lønner seg derfor å ta godt vare på dette dokumentet. Skulle man komme i skade for å
«forlegge» arbeidsavtalen, kan denne alltids innhentes hos arbeidsgiver.
Hva sier arbeidskontrakten?
Til tross for utførlig regulering av arbeidslivet forblir en del uregulert. Her kommer arbeidsgi- vers styringsrett inn. Det innebærer at arbeids- giver har en rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt inngå arbeidsav- taler og bringe dem til opphør. Styringsretten begrenses av arbeidsavtalen og rettskildene
som nevnt i avsnittet over. Arbeidsgiver kan dermed ikke foreta seg noe som strider imot lov, forskrift, direktiver og avtaler inngått individu- elt eller kollektivt. Når en arbeidsgiver vil foreta seg noe som har innvirkning på et arbeids- forhold, må det vurderes om det er adgang til dette. Ved henvendelse til NFFs forhandlings- seksjon vil NFFs første spørsmål være: Hva sier arbeidsavtalen?
Eksempelvis kan det være slik at Xxxxxxxx Xxxx har inngått en arbeidsavtale som er taus om retten til trening i arbeidstiden. Til nå har dette vært et gode som har vært praktisert på arbeidsplassen. I kraft av styringsretten vil ar- beidsgiver kunne gå vekk fra denne ordningen. Dersom det hadde stått i Xxxxxxxxx arbeidsav- tale at hun hadde rett til trening i arbeidstiden, ville hun hatt krav på dette til tross for arbeids- givers ønske om endringer.
Arbeidsavtalen kan dermed fungere som en maktstabilisator mellom den ansatte og arbeidsgiver, ettersom den begrenser arbeids- givers handlingsrom.
Kan tariffavtaler erstatte arbeidsavtalen? Som nevnt vil også tariffavtaler eller særav- taler sette grenser for hva en arbeidsgiver kan foreta seg i kraft av styringsretten. Imidlertid gir arbeidsavtalen en bedre beskyttelse mot endringer enn hva slike avtaler gir. Dette har sammenheng med varigheten til en kollektiv og en individuell avtale. De fleste sentrale kol- lektive avtaler har en varighet på to år, og kan forlenges, sies opp endelig eller til reforhand-
ling. Ved opphør eller oppsigelse av slike avtaler vil spillereglene forhandles om på ny. Arbeids- avtalen har imidlertid ikke en opphørsdato, med mindre ansettelsesforholdet er midlertidig. Et arbeidsforhold er varig, og må eventuelt sies opp. Gjøres dette av arbeidsgiver, følger det
av arbeidsmiljøloven at oppsigelsen må være saklig begrunnet. Rettigheter som fremgår av avtalen, følger en gjennom hele arbeidsfor- holdet. Det kan derfor være verdt å ofre inn- holdet en aldri så liten tanke, i det arbeidsgiver
ber deg signere der og da. Ta deg god tid og les med hodet. Det kan tenkes teksten også må leses «mellom linjene». NFFs forhandlingssek- sjon er behjelpelig med å se over kontrakten.
Avtalens innhold
Arbeidsavtalen består som regel av mellom 2 til 10 sider. En del av det som reguleres, er påkrevd etter arbeidsmiljøloven § 14-6. Etter
bestemmelsen skal avtalen inneholde opplys- ninger om:
• partenes identitet,
• arbeidsplassen (forretningsadresse),
• arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori,
• tidspunktet for arbeidsforholdets begyn- nelse,
• forventet varighet (dersom arbeidsforholdet er midlertidig), og
• prøvetid.
For øvrig kan det henvises til lover, forskrif- ter eller tariffavtaler når det gjelder forhold som ferie, oppsigelse, lønn, pensjon, godtgjørelser, arbeidstid, pauser, særlig arbeidstidsordning,
og opplysninger om tariffavtaler. Det vil likevel være en fordel å få disse forholdene inn i avta- len for å gi rettighetene et sterkere vern mot senere endringer.
Tilbud = forhandlingssituasjon
Ved ansettelse er det fort gjort å tenke seg at kontrakten man er forelagt, må underskrives slik den er. Ofte befinner kontraktspartene seg i en situasjon hvor de vil ha gjensidig nytte av en rask og endelig avklaring. Så er det kanskje også slik når man har fått et tilbud, at man er i en lykkerus som gir underskriften en egen vilje.
NFFs erfaring er at mange kvier seg for å be om tid for å se over avtalen, i frykt av å fremstå som en vanskelig arbeidstaker. Dessuten er
det mange som tenker seg at tilbudet da kan gå videre til «nestemann på listen». Slik er det ikke. Arbeidsgiver er i juridisk forstand bundet av tilbudet sitt. Dette kan kun trekkes tilbake dersom forhandlinger ikke medfører enighet.