Avslutning av avtalen om kjøp av Etablerertjenester i Agder
Etablerersenteret IKS
EVA Senteret 25.01.2021
Avslutning av avtalen om kjøp av Etablerertjenester i Agder
NAV Agder viser til rammeavtalene med Etablerersenteret IKS og EVA Senteret som er anskaffet etter «lov om offentlig anskaffelser del l» om kjøp av AMO Etablerertjenester i Agder. Disse avtalen har sluttdato 30.04.2021.
For å få en smidig overgang for deltakerne foreslår NAV Tiltak Agder at inntaksstopp for nye deltakere settes til 15.04.2021. Deltakerne vil få et avpasset tilbud om å avslutte innen og senest 30.06.2021. Dette vil kunne gjøres mot avtalefestet timepris. Dette forslaget kunne ikke Etablerersentrene imøtekommer. Inntaksstopp på tiltaket settes derfor til 01.02.2021.
Deltakerne får da en naturlig avtrapping i tiltaket til avtalens slutt 30.04.2021.
NAV Agder fikk 18.01.2021 tilsendt en rapport utarbeidet av Oxford Reseach: «Rigget for omstilling – et mer kraftfullt og brukervennlig virkemiddelapparat, i Agder», vi er også kjent med SAK 22_20 1 Agder FK Protokoll.
I rapporten 6.1.1 Førstelinjetjeneste for levebrødsetableringer står det:
«Den nye enheten bør gis ansvaret for å utforme den fremtidige fellesløsningen for førstelinjetjenesten for levebrødsetableringer i hele Agder. Det bør, ikke minst som et svar på regionreformens oppspill om sterkere regionalt ansvar for kopling mellom næringsutvikling og arbeidslivsintegrering, vurderes å involvere NAV i denne tjenesten. Dette tilbudet bør gjøres tilgjengelig for alle kommunene i Agder, og for å motivere kommuner som i dag tilbyr slike tjenester i egen regi, bør tjenesten fullfinansieres av Agder fylkeskommune.»
NAV Agder er positive til denne rapporten, og ønsker å avvente med å vurdere en ny anskaffelse av et AMO-kurs for etablerer inntil avgjørelsen er tatt i Fylkestinget slik at vi ser hva tilbudet til etablerer vil bli.
Mvh
Konstituert direktør NAV Agder
Avdelingsdirektør
Xxxxx Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx
NAV Tiltak Agder
//
Postadresse: //
Vedlegg mail fra xxxxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx og xxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxxxxx
VS: Gründerveiledning fremover
Kommunedirektører !
Mailen fra min xxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxxxxx, under, til næringsmedarbeiderne i Østre Agder er blitt til i forståelse med meg.
På kommunedirektørmøtet for Østre Agder neste uke har jeg nevnt for Xxx Xxxxxx at jeg ønsker å drøfte dette litt overordnet med dere kolleger.
Xxxxxx
Fra: Xxxxxxxx, Xxxx
Sendt: 2. februar 2021 14:37
Til: Xxxxxxxxx, Xxxx Xxxxxx Xxxxx, Siri; Xxxxxxxx, Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxx, Xxxxx van der Xxxxxx, Xxxxxxx; Xxxxxxxx, Xxx Xxxxxxx; Xxxxxxx, Xxx Xxx, Xxxxxx, Xxxxx Xxxxx,
Xxxx: Xxxxxxxxx, Xxxxxx, Xxxxxxxxxx, Xxxx, Xxxxxxxxxxx, Xxxx, Xxxx-Xxxxxxxx, Xxxx. Xxxx-Xxxxxxxx, Xxxx, Xxxxxxxxx, Xxxx Xxxxx,; Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx, Xxxxxx, Xxxx Xxxxxxxxx
Emne: Gründerveiledning fremover
Til næringsmedarbeiderne i Østre Agder-kommunene:
Etablerersenteret IKS har frem til 30.4.2021 avtale med NAV om kjøp av veiledningstjenester. Både daglig leder, styret og representantskapet har gjennom lang tid prøvd å påvirke NAV Agder til å fortsette samarbeidet med Etablerersenteret etter at nåværende avtale går ut. Dette har dessverre ikke lyktes. Den 25.1.2021 hadde NAV bedt om møte med Etablerersenteret og EVA- senteret i Kristiansand, hvor temaet var avslutning av avtalene.
Undertegnede forsøkte i møtet forgjeves å få NAV Agder til å forlenge avtalene ut året, og argumenterte spesielt med behovet for et godt offentlig samarbeid nå som batterifabrikken legges til vår region. Som det fremgår i vedlagte brev står de fast på at avtalene skal avsluttes. De åpner likevel opp for et samarbeid i fremtiden, dersom Agder fylkesting i sitt møte i juni legger til rette for det.
På konkret spørsmål fra meg om hva NAV Agder ser for seg av leveranser i fremtiden svarer de at de ønsker AMO- kurs, og ikke en-til-en veiledning som i dag.
For Etablerersenteret sin del har vi ikke økonomi til å fortsette med dagens utgiftsnivå når inntekten fra NAV faller bort. Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx er tydelig på at det ikke er aktuelt å øke det kommunale bidraget fra Arendal kommune.
Som nevnt vil fylkestinget forhåpentligvis komme med noen signaler i sitt juni- møte. Det er foreslått opprettet en fylkeskommunal veiledningstjeneste for levebrødsbedrifter (enkle etableringer). Det er mulig at vår daglige leder Xxxx i så fall vil bli forespurt om å bli overført dit, men dette vet vi ingen ting om.
Det virker nå overhengende sannsynlig at vi må vurdere å oppløse Etablerersenteret i sin nåværende form i løpet av 2021. Vi kan ikke ha et styre på 5 medlemmer og store kostnader til administrasjon og regnskapsføring for et selskap bestående av kun 1 person.
Ved en ev. oppløsning av selskapet vil Arendal kommune påta seg arbeidsgiveransvaret for Inge, hvis han ikke overføres til et nytt fylkeskommunalt selskap.
Fra Arendals side ønsker vi å vente med en endelig beslutning til etter fylkestingets vedtak. Det kan bety å tære litt på egenkapitalen frem til sommeren, men det er det rom for.
I forhold til samarbeid med NAV vil jeg nevne at selv om NAV Agder virker fastlåst, har NAV Arendal signalisert ønske om samarbeid knyttet til batterifabrikken og ringvirkningene av den. Jeg er sikker på at de andre NAV- kontorene også ønsker det. Jeg tror derfor et fremtidig samarbeid kan foregå på kommune-nivå. NAV Agder ser ut til å basere sin virksomhet på anbud og kjøp av tjenester.
Hva gjør vi i Østre Agder?
Etter avtale med Xxxxxx Xxxxxxxxx vil jeg invitere dere til et drøftingsmøte i bystyresalen i Arendal rådhus, hvor temaet blir om vi vil spille en aktiv rolle mot Agder fylkeskommune i forhold til en fremtidig felles veiledningstjeneste. Dersom vi ønsker å ta en slik rolle bør dette skje i regi av alle de 8 kommunene, og ikke bare de 4 kommunene som har et felles eierskap til Etablerersenteret IKS.
Er deres kommune interessert i å delta på et slikt møte hvor dette drøftes? Jeg kaller inn de som gir positive signaler til å bidra.
Med vennlig hilsen
Xxxx Xxxxxxxx Næringssjef/styreleder Mobil 00000000
Til aktører ihht aktørliste
Kopi: Kommunedirektørene på Agder
Invitasjon til representasjon i nettverket Ett digitalt Agder
Bakgrunn
Kommunedirektørkollegiet på Agder (KDK) ga i november 2020 sin tilslutning til etablering og organisering av det regionale digitaliseringsnettverket Ett digitalt Agder (Digi-Agder) – som en del av en struktur for regional samhandling mellom kommunene og fylkeskommunen på Agder (vedlegg 1). Digi-Agder skal være en tilgjengelig og operativ ressurs for KDK og tjene som et regionalt tverrsektorielt koordinerende organ for arbeid med digitalisering i kommunene og fylkeskommunen i Agder.
Sak
Digi-Agder skal sammensettes av representanter fra de fire kommuneregionene i fylket, fylkets to største kommuner, Agder fylkeskommune og de IKT-samarbeidene som har digitaliseringprogram. I tillegg støtter Agders representant i KS ekomp, forvalter av porteføljen til RKG e-helse og KS Agder. Den enkelte region/kommune oppnevner selv sin representant med varamedlem og fastsetter selv valgperioden for sin representasjon. Det er utarbeidet en Deltakerbeskrivelse til støtte for valg av representant (vedlegg 2).
Kristiansand kommune har ledelsen av Digi-Agder for perioden JANUAR 2021 - AUGUST 2023. Ved oppstart stiller Agder fylkeskommune og KS Agder sekretariatsressurser til rådighet, herunder nettløsning for kommunikasjonskanal/hjemmeside.
Konklusjon
For etablering av nettverket Digi-Agder bes aktørene velge ut og melde inn sin representant med vara innen 20. februar. Epost med navn og kontaktinfo sendes til xxxxxx.xxxx@xx.xx. Ta gjerne forbindelse dersom dere har spørsmål til dette brevet eller nettverket.
Vi gleder oss til det videre samarbeidet!
Med vennlig hilsen,
Xxx-Xxxxx Xxxx Xxxxxx Xxxx
Leder Digi-Agder Sekretariat Digi-Agder
Kommunalsjef Kristiansand kommune Seniorrådgiver KS Agder
Vedlegg:
1. Organisering Ett digitalt Agder m/aktørliste
2. Deltakerbeskrivelse Ett digitalt Agder
Etter behandling i KDU 24.11.2020
Organisering Ett digitalt Agder
– regionalt digitaliseringsnettverk for Agder
1. MÅL OG MANDAT
Ett digitalt Agder skal være en tilgjengelig og operativ ressurs for Kommunedirektørforum Agder og tjene som et regionalt tverrsektorielt koordinerende organ for arbeid med digitalisering i kommunene i Agder.
Ett digitalt Agder er ment å sette Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor;
«En digital offentlig sektor - Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025»
med sømløse tjenester, felles arkitekturlandskap og fokus på 7 livshendelser ut i praksis.
For å sikre samordning og økt gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor ble det vedtatt av Landstinget 11.2.20 at KS skal:
1. ivareta og videreutvikle samordnings- og samstyringsstrukturen for digitalisering og smart bruk av teknologi i kommunal sektor i samarbeid med regionale digitaliseringsnettverk.
2. representere sektoren og dens interesser overfor staten og andre nasjonale aktører, og oppnevne sektorens representanter til råd, utvalg og nasjonale prosjekter innen digitalisering.
3. være en pådriver for digital kompetanse, utvikling og utbredelse av sammenhengende tjenester og felles kommunale løsninger og komponenter i tett samarbeid med ressurser hos medlemmene og regionale digitaliseringsnettverk, og støtte opp om prosjekter som er strategisk viktige for kommunene.
4. i samspill med medlemmene være en pådriver for utvikling av digitaliseringsvennlig regelverk og premissleverandør for utvikling av felles standarder og virksomhetsarkitektur for kommunal sektor.
Det er etablert en kommunal samstyringsstruktur for digitalisering nasjonalt:
Strukturen skal ivareta:
• Strategi og interessepolitikk
• Portefølje og prosjekt
• Implementering: behovskartlegging og innføring.
• Felles plattform for digitalisering (KS FIKS)
For å følge opp digitaliseringsstrategien og den kommunale samstyringsstrukturen er organene KommIT-rådet (Strategi og interessepolitikk) og Digitaliseringutvalget (Portefølje og prosjekt) opprettet med fagråd for arkitektur og fagråd for informasjonssikkerhet. Per i dag er Agder representert i alle organene.
Et suksesskriterium for å nå målene i strategien «Én digital offentlig sektor», er at en enda større del av kommunal sektor mobiliseres og inkluderes i arbeidet. Dette skal primært skje i dialog med regionale digitaliseringsnettverk som Ett digitalt Agder.
Ett digitalt Agder skal også understøtte operasjonalisering av Regionplan Agder 2030 med tilhørende handingsprogram – enten ved eget arbeid eller ved å støtte andres arbeid relatert til Regionplanen.
Ett digitalt Agder sin plass i den regionale samhandlingsstrukturen på Agder:
2. OPPGAVER
Hovedfokus for Ett digitalt Agder vil være innføring av nye digitale fellesløsninger1, videreutvikling av løsninger som allerede er i bruk i Agder, idemottak og erfaringslæring. Gjennom samarbeid kan kommunene ta i bruk nye digitale løsninger raskere, slik at alle som bor i Agder får lik tilgang til digitale kommunale tjenester.
1Behov fra kommunene løst med midler fra Digifin-ordningen.
I Ett digitalt Agder skal kommunene løfte hverandre og sammen finne gode løsninger for innbyggerne i hele Agder. Samarbeidet handler om å gjøre hverandre gode, forankre og diskuterer for å kjenne til det som rører seg gjennom ulik nasjonal deltagelse slik at vi fremstår helhetlig utenfor Agder. Ett digitalt Agder muliggjør samarbeid med andre regioner som igjen kan i fart på gjennomføringskraften.
For arbeid og oppgaver vil det gjøres vurderinger på hva som løses på følgende tre nivåer:
• Kommunenivå, enten av hver enkelt kommune eller gjennom eksisterende IKS.
• De fire kommuneregionene; Østre Agder, Kristiansand, Setesdal og Lister.
• Regionen Agder
Eksempler på fellesløsninger og felleskomponenter som er klare eller vil bli klare i nær fremtid og gjelder for alle kommuner i Agder:
Fellesløsninger som er klare for implementering | Fellesløsninger som vil bli klare for implementering | Felleskomponenter fra statlig hold |
DigiHot | Enhetsregister | |
Moderinert folkeregister | Matrikkel | |
eByggesak | Akson | e-ID i offentlig sektor |
Orden i eget hus | Altinn | |
Skolsesec | Folkeregisteret |
Forutsetninger for å lykkes med regionale prosjektsamarbeid er felles arkitektur og felles innkjøpsavtaler.
3. SAMMENSETNING OG OPPNEVNING
Ett digitalt Agder er et nettverk sammensatt av representanter fra de fire kommuneregionene i fylket, fylkets to største kommuner, Agder fylkeskommune og de IKT-samarbeidene som har digitaliseringprogram. I tillegg støtter Agders representant i KS ekomp, forvalter av porteføljen til RKG e-helse og KS Agder. De regionale kommunedirektørutvalgene utnevner sine medlemmer.
Medlemmer | Forklaring | Kan lede |
Region Østre Agder | Sikre forankring og nødvendig involvering av de 8 kommunene i regionen. | Ja |
Region Setesdal | Sikre forankring og nødvendig involvering av de 5 kommunene i regionen. | Ja |
Region Kristiansand | Sikre forankring og nødvendig involvering av de 6 kommunene i regionen. | Ja |
Region Lister | Sikre forankring og nødvendig involvering av de 6kommunene i regionen. | Ja |
Arendal kommune | Storkommune i Agder | Ja |
Agder fylkeskommune | Fylkeskommunen har samfunnsoppdrag som regional utviklingsmotor | Ja |
Kristiansand kommune | Storkommune i Agder | Ja |
IKT-Agder | Har en egen digitaliseringssatsning gjennom avdeling for innovasjon og digitalisering | Ja |
DDV | Har en egen digitaliseringssatsning gjennom avdeling for strategi og innovasjon | Ja |
KS ekomp Agder | Oppdrag: hjelper kommunesektoren med å ta i bruk nasjonale e-helseløsninger. Knytte sammen utbredelsesstrukturen for helse med det regionale digitaliseringsarbeidet. | Nei |
E-helse Agder 2030 | RKG e-helse sitt digitaliseringgsprogram: Innbyggerne i Agder har tilgang på enkle, sikre, helhetlige digitale helse- og omsorgstjenester. Knytte sammen regionenes e-helse prosjekter med det regionale digitaliseringsarbeidet. | Nei |
KS Agder | KS har en rolle som regional utviklingspartner. Knytning til KS sentralt og samstyringsmodellen. | Nei |
Den enkelte region/kommune oppnevner selv sin representant med varamedlem og fastsetter selv valgperioden for sin representasjon i Ett digitalt Agder i samsvar med deltagerbeskrivelse, se egen Deltakerbeskrivelse.
4. LEDELSE OG SEKRETARIAT
Leder og nestleder velges blant medlemmene.
Valgperioden er 2 år. Ved oppstart stiller Agder fylkeskommune og KS Agder sekretariatsressurser til rådighet, herunder nettløsning for kommunikasjonskanal/hjemmeside.
Rulleringsplan for ledelse av Ett digitalt Agder frem til og med 2027
Kristiansand kommune (2021 – 2023)
XXX (2023 – 2025)
XXX (2025 – 2027)
Rollen som nestleder følger rulleringsplan for ledervervet. Påfølgende leder fungerer da som nestleder i to år før to år som leder. Lederbyttet gjøres fra august.
For intern samhandling i Ett digitalt Agder skal ledelse og sekreteriat tilstrebe en inkluderende og åpen informasjonsgang ved bruk av gode digitale verktøy. I praksis, ved f. eks. bruk av nettsider, åpne og digitale portefølje- og prosjektverktøy – og fildeling via Teams. Eksterne aktørers interaksjon og henvendelser til ledelse og sekreteriat, skal likeledes informeres om til nettverket når dette er praktisk mulig og av betydning for nettverksets arbeid.
Leder, nestleder og sekretariat fungerer som koordinerende organ for nettverket.
5. PORTEFØLJESTYRE – Hvem skal beslutte hvilke fellesprosjekter vi skal jobbe med?
Ett digitalt Agder inngår som en del av den regionale samhandlingsstrukturen. For å beslutte hvilke fellesprosjekter det skal jobbes med trengs det styring. Kommunedirektørutvalget Agder (KDU) utgjør porterføljestyret.
Ansvar:
Beslutte kriterier for innhold og prioritering av porteføljen.
Sikre at porteføljen er balansert i forhold til regionens strategiske mål.
Oppgaver:
Godkjenne porteføljeplanen og jevnlige revisjoner av denne. Godkjenne og iverksette tiltak for å håndtere vesentlige avvik.
6. FAGGRUPPER
Det vil bli vurdert behovet for å etablere regionale fagrupper - tilsvarende nasjonale faggrupper, eks. Faggruppe arkitektur, faggruppe infosikkerhet. NB: Dette må i denne sammenheng ikke forstås som fagledernettverk av typen helse, oppvekst, kultur og lignende.
Fra sak om samstyringsstruktur til KommIT 14.10.2020:
Det bør også knyttes et sterkere bånd mellom fagråd og faggrupper på nasjonalt og regionalt nivå. På sikt bør målet være at det er direkte koblinger mellom disse, f.eks. ved at representantene i nasjonale fagråd og faggrupper oppnevnes fra de regionale. I de tilfellene dette ikke lar seg gjøre, må KS som et minimum sørge for å holde den aktuelle region oppdatert på hva som skjer på området. Dersom man for eksempel ikke har en faggruppe for informasjonssikkerhet og personvern regionalt, må KS oversende sakspapirer og agenda til regionens kontaktperson. Med en god sammenheng mellom nasjonalt og regionalt nivå, vil man også i større grad kunne spille på hverandre og øke kapasiteten ved at regionale fagråd og faggrupper kan bistå i saksbehandlingen til de nasjonale.
7. PROSJEKTARBEID
Konkrete felles digitaliseringsprosjekt vil ha en midlertidig organisering utenfor Ett digitalt Agder og med en kommune som prosjekteier. Agder følger Prosjektveiviseren, og Xxxxxx xxxxxxxxxxxx for prosjekt, program, og porteføljestyring.
Ett digitalt Agder kan fungere som veileder og som prosjektmedarbeidere eller prosjektstyremedlem for digitaliseringsprosjektene i de ulike fasene og hjelpe kommunale ledere i å lykkes med digitaliseringsprosjekter.
8. MØTER OG ARBEIDSFORM
AU sørger for saksforberedelse og sekretariat. Møtefrekvens er til vanlig fire møter i året, normalt halvdagsmøter. Møtene er koordinert med regionenes møtefrekvens og det regionale årshjulet. Det forventes at nettverket jobber med saker mellom møtene.
Innkalling, saksliste og referat vil bli å finne på nett og på det viset er informasjonen tilgjengelig for tilstøtende/tangerende organ og andre aktører som søker informasjon. Representantene har ansvar for informasjon til og synspunkter fra egen organisasjon og region.
9. FINANSIERING
Ett digitalt Agder er todelt: nettverket med porteføljearbeid som er driftsorganisert, og selve porteføljen som består av ulike tiltak som er prosjektorganisert.
Nettverket:
Deltagelse i nettverket krever per oppstart ingen økonomiske bidrag fra kommunene utover representantenes arbeidstid. Nettverksleder står for eventuelle utgifter knyttet til selve møtet2. Dette kan tas til evaluering på et senere tidspunkt.
Prosjekter:
Når det besluttes at en ide skal bearbeides som et regionalt konsept med potensialet for å bli et regionalt digitaliseringsprosjekt vil det kreve bidrag fra alle kommuene og fylkeskommunen, evt. fra eksterne bidragsytere.
10. IVERKSETTELSE
Arbeidet med etablering av nettverket starter våren 2021. Arbeidet følger en fremdriftsplan som koordineres med styringsgruppen KDU.
2 Dette gjelder kun møterom og enkle forfriskninger. Utgifter den enkelte deltaker måtte ha dekkes av arbeidsgiver.
Ett digitalt Agder - Deltakerbeskrivelse
Vedlegg til «Organisering Ett Digitalt Agder»
Formål:
Ett digitalt Agder skal være en rådgivende gruppe knyttet til digitaliseringsspørsmål, og en naturlig del av samstyringsstrukturen. Gruppen skal bidra i å identifisere prosjektforslag/ideer som vil hjelpe regionen i å nå sine strategiske mål, og bidra i arbeidet med å prioritere mellom disse.
For å utnytte ressursene best mulig må alle digitaliseringsprosjekter prioriteres samlet ut fra de samme prioriteringskriterier. Gruppen skal derfor også bidra i å sette prioritet på prosjektforslag som bare dekker behov innenfor ett av regionens fag eller geografiske områder, og som finansieres deretter.
Gruppesammensetning:
Gruppen bør bestå av representanter som innehar strategisk forståelse, god forståelse for brukernes behov innen de kommunale1 tjenesteområdene, digitalisering, virksomhetsarkitektur og IT. Deltagerne må ivareta tjenesteeiernes behov, og legge til rette for realisering av gevinstene fra prosjektene i tjenesteområdene.
Hver region skal være representert med en person som har god oversikt over egen region
og regionens behov. Personen bør utgå fra ledergruppe, stab eller ha digitaliseringsansvar. De 2 store byene har egen representant, og IKT-Agder med avdeling for digitalisering og innovasjon og DDV med avdeling for strategi og innovasjon er medlem og representerer sine eiere. I tillegg skal Agders representant for KS ekomp, forvalter e-helse Agder 2030, og KS Agder delta.
Region Østre Agder | Region Setesdal | Region Lister | Region Kristiansand |
Arendal kommune | Kristiansand kommune | Agder fylkeskommune | KS Agder |
IKT-Agder innovasjon og digitalisering | DDV strategi og innovasjon | KS ekomp Agder | RKG e-helse Agder 2030 |
Ledelsen av Ett digitalt Agder går på omgang mellom de kommunale- og fylkeskommunale deltakerne samt IKS. Ved oppstart stiller Agder fylkeskommune og KS Agder sekretariatressurser til rådighet, herunder nettløsning for kommunikasjonskanal(er).
Oppgaver for gruppens medlemmer:
• Delta i faste møter i Ett digitalt Agder.
• Holde seg oppdatert på relevant utvikling innenfor digitalisering.
• Holde seg oppdatert på nasjonale føringer og relevante nasjonale prosjekter.
• Holde seg oppdatert på regionens tjenstlige behov og brukernes behov.
• Bidra til at egen region følger metodikk for prosjekt- og porteføljestyring, Prosjektveiviseren.
• Kvalitetssikre dokumentene «mandat for konseptfasen» og «prosjektforslag» før disse legges frem for Ett digitalt Agder.
• Fungere som et kontaktpunkt for kommunene i egen region/kommune/IKS.
• Delta i vurdering og prioritering av alle innkommende prosjektforslag.
• Bidra til å forberede sak til porteføljestyret.
• Bistå i å sikre sammenheng mellom Agders digitaliseringsportefølje og regionenes handlings- og økonomiplaner.
Aktørene utpeker representanter etter kriteriene over. For regionsrepresentantene har KDU Agder (05.11.2020) lagt til grunn at de regionale KDUene utnevner medlemmer.
1 Med kommunale forstås også fylkeskommunale
Strategidokument fra Østre Agder IPR for å bidra til iverksetting av Regionplan Agder 2030.
Arbeidet bygger på regionplanens prioriteringer og politiske innspill fra formannskapsmedlemmer i de åtte kommunene i Østre Agder. Disse er framkommet gjennom politiske verksted i det enkelte formannskap. Representantskapet i Østre Agders har med grunnlag i disse forslagene utarbeidet et utkast til et felles strategidokument for oppfølging av Regionplan Agder 2030. Intensjonen er at dette blir lagt fram til behandling på et felles formannskapsmøte for de åtte kommunene når pandemisituasjonen gjør dette mulig.
Representantskapet i Østre Agder IPR ønsker at strategien for oppfølging av Regionplan Agder fra legges fram som en melding til Agder fylkesting. Videre at det fungerer som et innspill til fylkeskommunens administrasjon under utarbeidelse av rullerende handlingsprogram i perioden 2022-2024.
Med basis i at Agder er en bærekraftig region med lave utslipp og gode levekår og utdypet i de gjennomgående perspektivene:
• Næringsutvikling og samarbeid om nye arbeidsplasser
• Levekår, likestilling, inkludering og mangfold
• Klima og miljø
så ønsker Østre Agder IPR følgende oppfølging av Regionplan Agder 2030:
Innhold
I.1 Utvikle Sørlandets omdømme! 3
I.5 Interkommunalt samarbeid 3
I.6 Arbeidsmarked, likestilling og levekår 4
II. Verdiskaping og bærekraft 4
II.1 Næringsutvikling – næringsareal 4
II.2 Næringsutvikling – industri og energi 4
II.3 Næringsutvikling – grønne næringer 4
II.4 Næringsutvikling – blå næringer 5
II.5 Næringsutvikling – reiseliv 5
II.6 Næringsutvikling – servicenæringer 5
II.7 Næringsutvikling – offentlig støtteapparat 5
III. Utdanning og kompetanse 6
III.1 Utdanning – videregående opplæring 6
III.2 Utdanning på høyere nivå 6
IV. Transport og kommunikasjon 6
IV.1 Infrastruktur – vei og havn 6
IV.2 Infrastruktur – Jernbane 6
IV.3 Infrastruktur - luftfart 6
IV.4 Infrastruktur – el- og datanett 6
IV.5 Offentlige kommunikasjoner 7
V. Kultur, idrett, friluftsliv og reiseliv 7
I.1 Utvikle Sørlandets omdømme!
Bruke verdien av Sørlandet som positivt merkenavn i Norge og arbeide for at det blir bedre kjent internasjonalt.
I Agder er Østre Agder en region som bidrar til omstillingsevne og –vilje og som gjennom næringsliv og universitet framstår moderne og utviklingsorientert. Vi våger å stå for visjonære satsninger innen mange samfunnsområder. Østre Agders liberale tradisjoner og internasjonale orientering gir grunnlag for at regionen leder an i Agder. Engasjerte innbyggere bidrar til å bygge omdømme utad. Agder kjennetegnes av en løsningsorientert og handlekraftig offentlig forvaltning – lokalt og regionalt. Det offentlige satser på kvalitet i sine tjenester.
Vi framsnakker kommunene på Agder. Fokus er på positive saker. Politikere og administrasjon er bevisst på sin ambassadørrolle på tvers av politiske skillelinjer. Sammen retter vi fokus på pressens rolle i å promotere landsdelen. Vi fremmer forventninger til trykte og digitale medier om at de bidrar til å bygge stolthet over hva innbyggerne, næringsliv og offentlig sektor skaper på Sørlandet.
Agder markedsføres nasjonalt som knutepunktet i Sør med mange store og små lyspunkt med vekstkraft fra Brokelandsheia til Flekkefjord og fra Kristiansand til Hovden.
Offentlig sektor, akademia og næringsliv gjør en felles innsats for å få etablert et universitetssykehus på Sørlandet. Det skal dekke et bredt spekter av helsefaglig kunnskap. Sørlandet tar rolle som foregangslandsdel ved innføring av velferdsteknologiske løsninger og henter inspirasjon til denne satsingen internasjonalt.
Sørlandet selger landsdelens boattraktivitet – knyttet til sjø, fjell og hei. Sentral plassering i Sør-Norge og nær kontinentet. En landsdel med attraktive arbeidsmuligheter i framtidsrettede næringer. Tilgang til en ung befolkning med godt utdannelsesnivå, og med et sterkt ønske om å bo på Sørlandet og i Agder. Østre Agder er særlig attraktiv gjennom lave boligomkostninger og høy boattraktivitet.
Landsdelen lokker med et attraktivt klima til å være i Norge.
Regionen har vilje til å skape befolkningsvekst også gjennom innvandring. Dette forutsetter en vellykket integrering i Sørlandssamfunnet. Vi ønsker å skape utvikling ved å bygge på medbrakt kompetanse. Derfor vil vi bidra til å videreutvikle et system for å konvertere utdanninger til norsk godkjenning. Kommuner og fylkeskommune vil bidra med utdanningstilbud tilpasset innvandreres behov for grunnleggende og videregående opplæring.
Agder åpner for flere helårsboliger i grendene. Regionale myndigheter forholder seg etterspørselsmønsteret i distriktskommunen for nye boliger og bidrar gjennom det til økt boligbygging i distriktene.
Innenfor rammen av de tre interkommunale samarbeidene Listerrådet, Setesdal regionråd og Østre Agder IPR inngår flertallet av kommuner i Agder i godt samkjørte samarbeid. Disse er en naturlig samarbeidspartner for Agder fylkeskommunen i rollen som samfunnsutvikler. Sterke regionale samarbeidsfora bidrar til at alle deler av fylket blir sett. Samarbeidene er preget av gjensidig tillit og raushet. Innbyggernes i de tre regionene har økende identitetstilknytning til sine regioner.
Når fylkeskommunen har tjenestetilbud innenfor samme fagfelt som kommunene, som for eksempel voksenopplæring så etableres det offentlige regionale partnerskap på fagfeltet for å sikre god samhandling mellom de ulike opplæringstilbud.
Kristiansands rolle som fylkeshovedstad erkjennes av regionale myndigheter og kommunene på Agder. Rollen utvikles i dialog med fylkeskommunen, næringsliv, universitet og regionene for å ivareta landsdelens interesser overfor nasjonale myndigheter. Fylkeshovedstaden ivaretar sammen med fylkeskommunen og næringslivet en pådriver rolle for å styrke den internasjonale orienteringen i næringsliv og offentlig sektor.
I.6 Arbeidsmarked, likestilling og levekår
Sammen med næringslivet videreutvikle et inkluderende arbeidsliv på Agder som bl.a. legger til rette for flere heltidsstillinger. Normen er 5 dagers skoleuke og heltidskultur i arbeidslivet.
Fylkeskommune og kommuner bidrar gjennom felles innsats til å øke tallet på kompetanse arbeidsplasser i distriktene for å få flere unge til å satse på Sørlandet. Det offentlige jobber sammen med næringsliv for å avklare arbeidskraftsbehov og for å bidra til gode boforhold. Sammen tar vi ansvar for å inkludere arbeidslivskandidater i offentlig sektor og i næringslivet. Offentlig sektor møter utfordringer knyttet til unge uføre og de som er på vei inn i uførhet. Dette må møtes effektivt gjennom virkemidler som stipend eller støtte for å starte for seg selv, samt tilrettelagte arbeidstilvenningstilbud i offentlig og privat regi.
II.1 Næringsutvikling – næringsareal
Landsdelen utvikler differensierte næringsområder tilpasser næringslivets behov. Det skaper forutsetninger for vekst og mangfold. Agder fylkeskommune påtar seg å utarbeide en felles strategi for næringsarealer, og å etabler en felles informasjonsplattform for å markedsføre disse.
II.2 Næringsutvikling – industri og energi
Agder satse på miljøbasert næringsutvikling med utgangspunkt i lokale ressurser gjennom piloter so Biozin AS og Morrow Batteries Faktory. Sørlandet stiller seg sammen bak utviklingen av et nettverk av slike virksomheter som sammen med eksisterende næringsliv legger grunnlag for bærekraftig verdiskaping i landsdelen. Til grunn for satsingen ligger grønt kraftoverskudd og nærhet til internasjonale markeder i øst, sør og vest. Vi vil bidra til å videreutvikle spisskompetanse i for eksempel småbåtindustri, treindustri mfl tilpasset nye miljøvennlige løsninger. Fylkeskommunen støtter opp om arbeidet med å etablere en treklynge innenfor næringslivet på Agder.
Det utarbeides en helhetlig plan for Agder for vindkraft, havvind og småkraftverk som sikrer utnyttelse av potensialet, samtidig skal andre miljø og estetiske hensyn blir ivaretatt. Eldre vannkraftanlegg gis rammevilkår for fornyelse, samtidig som man bidrar til å hente ut ekstra effekt ved eksisterende anlegg.
II.3 Næringsutvikling – grønne næringer
Vi bidrar sammen til å realisere Agders potensial for grønt skifte gjennom å utvikle regionens "grønne" fortrinn knyttet til jord- og skogressurser. Herunder stimulere til nisje produksjon av lokal mat og merkevarebygging. Utrede måter for bruk av lokale matprodukter ved hoteller og andre serveringsbedrifter og i videregående opplæring. Landbruksjord er en begrenset ressurs i landsdelen og i landet og det skal legges til grunn en streng fortolkning av jordvernet. Vi mener det bør åpnes for
å tillate større tomter som legger til rette for selvdyrking av frukt og grønnsaker og småskala produksjon.
II.4 Næringsutvikling – blå næringer
Agder løfter fram blå næringer knyttet til hav, kyst og ferskvann. Kompetanse samles ved Havforskningsinstituttets avdeling ved Flødevigen, ved UiA og i næringslivet. Egnede lokaler for slik virksomheten sikres gjennom tilrettelagt utbygging. Sammen må vi bidra til at blå næringer også blir viktig for næringsutviklingen i innlandet.
II.5 Næringsutvikling – reiseliv
Trehusbyene fra Risør til Flekkefjord er sammen med kystnaturen og våre vassdrag, daler, heier og fjell vår største ressurs for nasjonalt og internasjonalt gjennomslag som turistdestinasjon. Med Agders tilgjengelighet overfor store befolkningskonsentrasjoner nasjonalt og på kontinentet så er ambisjonen å øke verdiskaping i reiselivet.
Agder må bruke attraksjonsverdien som kystbyer, sammen med uthavnene, utgjør i videreutviklingen av landsdelens reiseliv. Opprettholde allmennhetens tilgang til strandsonen. Utvikle nisjeattraksjoner som sjøørretfiske. Raet nasjonalpark videreutvikles som destinasjon med potensial for vesentlig høyere besøkstall. Gjennom fullføring av padle led fra Oslo til Kristiansand økes bruken av skjærgården gjennom hele året. Konsept som "Inn på tunet" bør inngå som en del av landsdelens samlede reiselivssatsing.
Agder satser på bærekraftig naturbasert reiseliv med fokus på opplevelser, aktivitet og helse. Det er grunnlag for å utvikle eksisterende virksomheter innenfor en slik ramme. Samtidig som det rom for mange nye kreative markedsbaserte aktører. Dette gjør vi ved blant annet å iverksette mulighetsstudien for naturbasert reiseliv langs Nidelva.
Landsdelen skal være godt tilrettelagt for økende bobilturisme. Vi bør være mulig å åpne for hyttebygging der det dette kan skje uten mange negative konsekvenser for miljø og klima.
II.6 Næringsutvikling – servicenæringer
Stimulere til det grønt skifte i anleggsbransjen der Agder har mange store virksomheter. Herunder legge inn krav til gode miljøløsninger i anleggsprosjekt og byggeprosjekt i offentlig regi.
Bidra til at kompetanse innen bemannet og ubemannet luftfart gir grunnlag for fortsatt vekst i sysselsetting.
Samle Agder om en felles utviklingsstrategi for handel og annen aktivitet knyttet til byer og tettsteder.
Legge til rette for at helseteknologiske løsninger kan bli en vekstnæring i Agder basert på kunnskapen utviklet gjennom I4-helse ved UiA og erfaringene man innhenter gjennom kommunal satsing på feltet.
II.7 Næringsutvikling – offentlig støtteapparat
Overordna mål for alt næringsutviklingsarbeid i Agder er over tid å øke befolkningens deltakelsen i arbeidslivet til et bærekraftig nivå.
Agder fylkeskommune må videreføre satsningen på nyetablerere og grundere i samhandling med lokale kommunale tilbud. Utvidet bruk av digitale plattformer i arbeidet for å bistå den enkelte etablerer er del av en slik innsats. Digitale løsninger må være samordnet uavhengig av om det er kommune, region eller stat som leverer tjenester til etablereren.
Kriteriene for utbetalingstidspunkt for tilskudd fra fond til næringsutvikling bør revideres fordi det vanskeliggjør bruk av slike midler for nyetablerere og mindre næringsvirksomheter.
III.1 Utdanning – videregående opplæring
Gjennom samarbeid mellom fylkeskommune og kommuner redusere frafall fra videregående skole. Innsatsen må starte alt i ungdomsskolen. Det etableres tilrettelagte tilbud for de som ikke kan forventes å oppnå fagbrev eller studiekompetanse, jfr. nytt tilbud på Vegård videregående skole. Man tilstreber å opprettholde nærhet til videregående skoletilbud av hensyn til ungdommen, men også fordi et slikt skolemiljø er en viktig samfunnsaktør. Vi må sammen videreføre og forsterke satsningen på lærlinger – ungdommer i Agder som trenger lærlingeplass skal kunne forvente få det.
III.2 Utdanning på høyere nivå
Vi vil arbeide for å knytte de åtte kommunene nærmere til Universitet i Agder og den nye fagskolen i Grimstad, der bl.a. bransjesammensetning i den enkelte kommune kan være et fornuftig utgangspunkt. Regionen vil bidra til å videreutvikle det desentraliserte høyere utdanningstilbud i distriktene.
Tilrettelegge for et virtuelt universitetsmiljø i samarbeid med UiA og Eureka Kompetanse. Aktivt støtte initiativet for å få profesjonsstudier lagt til Sørlandet Sykehus og derigjennom styrke hele sykehusets virksomhet.
IV. Transport og kommunikasjon
IV.1 Infrastruktur – vei og havn
Styrke Arendal havn og Arendal lufthavn Gullknapp gjennom å etablere hensiktsmessig fylkesveinett, herunder ny vei fra Eyde Energipark til Arendal havn og ny veiforbindelse fra FV-42 til flyplassen.
Oppgradere Fv. 415 i forhold til standard og akseltrykk for å sikre nye investeringer i eksisterende og planlagt industri i innlandet. Bygge ut E18 til fire felt på hele strekningen Grimstad til Dørdal.
Landsdelen stiller seg samlet bak kravet om at Arendal havn Eydehavn får status som stamnetthavn.
Landsdelens går inn med sin samlede påvirkningskraft overfor nasjonale beslutningstakere for å oppnå sammenkopling mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. I denne satsningen inngår innsats for å få etablert stasjon på Brokelandsheia for østre del av Agder.
Bidra til å videreutvikle det luftfartsfaglige miljøet knyttet til Kristiansand lufthavn Kjevik og Arendal lufthavn Gullknapp. Legge til rette for nasjonalt dronesenter og for å videreutvikle pilotutdanningen.
IV.4 Infrastruktur – el- og datanett
Bredbåndsatsing må omfatte hele Agder – alle må med! Digitalisering virker desentraliserende og skape nye utviklings muligheter i distriktene.
Realiseringen av landsdelens ambisjoner knyttet til Elektric Region Agder forutsetter utbygging i hovedstrømforsyningsnettet på ulike punkt i hele fylket.
Tilrettelegge for etablering av hurtigladestasjoner for elektriske kjøretøy langs det sentrale veinettet i alle deler av landsdelen. Tilrettelegge for landing også for fritidsbebyggelse.
IV.5 Offentlige kommunikasjoner
Optimalisere busstilbudet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, herunder utvikle løsninger for bestillingstransport. Tog/taxi løsninger i distriktene er særlig viktig.
V. Kultur, idrett, friluftsliv og reiseliv
Agder kjennetegnes av bredden i festivaltilbudet der mange har en nasjonal posisjon. Den aktivitet og attraktivitet dette varierte tilbudet legger grunnlag for, er et stort aktivum for å få innbyggerne til å trives og for å få nye innbyggere til å bosette seg. Xxxxxxxxxxx har i løpet av sine ti år opparbeidet en unik posisjon som politisk verksted for hele nasjonen. Den gir Agder synlighet nasjonalt. Posisjonen må forvaltes med respekt og åpenhet slik at den bevares og videreutvikles.
Bredde i landsdelens kulturtilbud er et særlig ansvar for Agder fylkeskommune. Fylkeskommunens ressurser på kulturfeltet må favne store og små institusjoner og aktiviteter. Østre Agder ber om at en i kulturpolitikken legger vekt på sosialt engasjement og frivillighet. Det er viktig med bredde i organisasjonslivet for å oppnå nyskaping og talentutvikling innen kultur, idrett og fritidsliv. Agder trenger både topp og bredde for å bidra til en felles stolthet over landsdelen blant innbyggerne.
Kulturinstitusjonen skal bidra til opplevelser av høy kvalitet for innbyggere og tilreisende. Virksomhetene skal også måles på antall besøkende.
Ang Handlingsplan til Regionplan Agder 2030 Hva skal vi:
✓ Belyse muligheter og utfordringer i Regionene
✓ Være spesifikke og tiltaksrettet
✓ Knytte innspillene til prosessen med Handlingsplan
Innspill på vegne av Østre Agder IPR – nestleder i representantskapet Xxxxxxxx Xxxxxxx:
Østre Agder Interkommunale Politiske råd ønsker innledningsvis å ha fokus på Agder- perspektivet - Sørlandets omdømme! -
Altså følgende punkter:
Det å bruke verdien av Sørlandet som positivt merkenavn i Norge og arbeide for at det blir bedre kjent internasjonalt.
Vi framsnakker kommunene på Agder. Fokus er på positive saker. Politikere og administrasjon er bevisst på sin ambassadørrolle på tvers av politiske skillelinjer. Sammen retter vi fokus på pressens rolle i å promotere landsdelen. Vi fremmer forventninger til trykte og digitale medier om at de bidrar til å bygge stolthet over hva innbyggerne, næringsliv og offentlig sektor skaper på Sørlandet.
Agder markedsføres nasjonalt som knutepunktet i Sør med mange store og små lyspunkt med vekstkraft fra Brokelandsheia til Flekkefjord og fra Kristiansand til Hovden.
Offentlig sektor, akademia og næringsliv gjør en felles innsats for å få videreutviklet et universitetssykehus på Sørlandet. Det skal dekke et bredt spekter av helsefaglig kunnskap. Sørlandet tar rolle som foregangslandsdel ved innføring av velferdsteknologiske løsninger og henter inspirasjon til denne satsingen internasjonalt.
Sørlandet selger landsdelens boattraktivitet – knyttet til sjø, fjell og hei. Sentral plassering i Sør-Norge og nær kontinentet med godt klima. En landsdel med attraktive arbeidsmuligheter i framtidsrettede næringer. Tilgang til en ung befolkning med godt utdannelsesnivå, og med et sterkt ønske om å bo på Sørlandet og i Agder.
Agder kjennetegnes av bredden i festivaltilbudet der mange har en nasjonal posisjon. Den aktivitet og attraktivitet dette varierte tilbudet skaper, er et stort aktivum for trivsel, og for å få nye innbyggere til å bosette seg. Xxxxxxxxxxx har i løpet av sine ti år opparbeidet en unik posisjon som politisk verksted for hele nasjonen. Den gir Agder synlighet nasjonalt. En slik posisjon må forvaltes med respekt og åpenhet slik at den bevares og videreutvikles.
Muligheter og utfordringer i Østre Agder
Generelle utfordringene:
✓ Lav sysselsettingsnivå
✓ Lavt utdanningsnivå
✓ Unge utenfor arbeidslivet
✓ Mange med levekårsutfordringer
✓ Svak befolkningsvekst
✓ Behov for attraktive kompetansearbeidsplasser
✓ Demografi
✓ I distriktene har vi smale veier, avstand, lite kollektivtilbud og mye privatbilisme
Muligheter og behov:
✓ Etableringen av Morrows batteries og Biozin as - ‘Batterikysten’ – gir attraktivitet, tilflytting, klimagevinster og flere arbeidstakere.
Kapasitet i kraftnettet er imidlertid en forutsetning for å lykkes! Realiseringen av landsdelens ambisjoner knyttet til Electric Region Agder forutsetter utbygging i hovedstrømforsyningsnettet på ulike punkt i hele fylket.
Eksisterende og nytt veinett må forsterkes og bygges ut. Konkret medfører dette: Nødvendig oppgradering av Fv-415 på strekningen Fianesvingen til Åmli sentrum og ny fylkesvei tilpasset autonome løsninger fra Eyde energipark til Arendal havn Eydehavn. Denne må tildeles status som stamnetthavn.
✓ Vi vil at Agder griper muligheten til å være motor når Norge etablerer grønn industri.
✓ Vi må bidra til å videreutvikle det luftfartsfaglige miljøet knyttet til Kristiansand lufthavn Kjevik og Arendal lufthavn Gullknapp. Legge til rette for nasjonalt dronesenter og for videreutvikling av pilotutdanningen.
✓ Landsdelen går inn med sin samlede påvirkningskraft overfor nasjonale beslutningstakere for å oppnå sammenkopling mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.
✓ Regionalt NAV og videregående skoler må ha arbeidsvilkår for at de skal kunne sikre rekruttering, og gi opplæring, tilpasset behovet for kvalifisert arbeidskraft i framtidens arbeidsliv. Blant annet ved å legge til rette for distriktsvennlig desentralisert utdanning.
✓ Lovverket må forvaltes slik det gis åpning for større tomter som gir grunnlag for kolonihageløsninger, selvberging og andre framtidsrettede grønne løsninger.
✓ Videreutvikle turisme basert på bærekraftig reiseliv og besøksnæring. Det bør bli foretatt en gjennomgang av reiselivets infrastruktur med sikte på vekst gjennom lokal egenart og identitet. Det er viktig at AFK tar et koordinerings ansvar. Statistikk og analyse for reiselivet på Sørlandet er basis for reiselivsutvikling i landsdelen.
✓ Satse på kystlinjen ved etablering av padleled og utvikling av et mangfoldig gjestehavntilbud. Utvikle vassdragene som reiselivsprodukt jfr forslagene i Nidelva-prosjektet i Agder og Telemark.
✓ Skape bedre levekår –gjennom det grønne skiftet og ha fokus på at riktig kompetanse gir samsvar mellom muligheter i arbeidslivet og innbyggere som kan dekke behovene. Sosiale mønstre må bygges i lokalsamfunnene basert på arbeidsdeltakelse og eierskap til eget bo- og oppvekstmiljø. Frivillighet og deltakelse er nøkkel til godt liv for landsdelens innbyggere.
✓ Digitalisering –for å skape like forutsetninger i hele Agder, innebærer at vi må ha et forsterket fokus på digitalisering. Manglende tilrettelegging gir automatisk ulike forutsetninger for arbeidslivet og i utdanningssektor.
✓ Det må tilrettelegge for etablering av hurtigladestasjoner for elektriske kjøretøy langs det sentrale veinettet i alle deler av Agder. Tilrettelegge for landing også for fritidsbebyggelse. Eldre trafostasjoner må byttes til 400 volt for å få nok strøm til å kunne etablere ladere.
✓ Bredde i landsdelens kulturtilbud er et særlig ansvar for Agder fylkeskommune. Fylkeskommunens ressurser på kulturfeltet må favne store og små institusjoner og aktiviteter. Østre Agder ber om at en i kulturpolitikken legger vekt på sosialt engasjement og frivillighet. Det er viktig med bredde i organisasjonslivet for å oppnå nyskaping og talentutvikling innen kultur, idrett og fritidslivsfeltet. Agder trenger både topp og bredde for å bidra til en felles stolthet over landsdelen.
✓ I forhold til Regionplanens mål innen både transport, klima, livskraftige og attraktive distrikter samt næringsutvikling har vi som sagt utfordringer med smale veier og mye privatbilisme. Flere steder øst i Agder trengs veiutbedring dersom disse målene skal kunne oppnås. Eksempelvis på strekninger som Tvedestrand – Borøy – Gjeving - Hope
– Risør, bare for å nevne noe.