Bokn kommune

BUDSJETT

ØKONOMIPLAN 2024 - 2027 2024

Kommunedirektøren sitt forslag

1. Forslag til budsjett for Bokn kommune for 2024 vert vedteke på overordna nivå med eit nettobudsjett på kr. 98.691.300,- på fylgjande rammeområder:

Rammeområde 1 Sentraladministrasjonen	22.995.000
Rammeområde 2 Oppvekst	31.818.500
Rammeområde 3 Helse, pleie og omsorg	34.226.300
Rammeområde 4 Sosial og barnevern	3.101.000
Rammeområde 6 Teknisk	6.550.500

2. Kommunedirektøren får fullmakt til å omfordele tiltak på rammeområda der endringane er av budsjett-teknisk og ikkje-prinsipiell karakter.

3. Driftsbudsjettet vedtas etter samme mal som budsjett- og regnskapsforskriftens § 5-4 "Bevilgningsoversikter - drift". Det vedtas et skjema "1A" som omhandler sentrale inntekter og utgifter og et skjema "1B" som fordeler driftsbevilgningene til en netto ramme per tenesteområde.

4. Kommunestyret vedtek nye tiltak i 2024 – 2027 ihht skjema 2A;

5. Avgifter, gebyr, betalingssatsar og husleiger for 2024 vert vedteke i samsvar med vedlagte betalings- og gebyrreglement.

6. Kommunedirektøren gis fullmakt til å ”fryse” budsjettpostar og ledige stillingsheimlar,

dersom situasjonen skulle tilseie det.

7. Kommunedirektøren gis fullmakt til å korrigera budsjettpostar der dette er naudsynt for å fylgje kontoplanen i Kostra. Dette skal ikkje endre hensikta med budsjettposten.

8. Kommunedirektøren gis fullmakt til å disponera tilskot og refusjonar utover det som er budsjettert.

9. Bokn kommunestyre vedtek fylgjande finansielle måltal for budsjett 2024 og økonomiplanperioden 2024 – 2027:

• Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene meir enn 1,75 %

• Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene meir enn 10 %

• Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene meir enn 15 %

• Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene mindre enn 80 %

• Lån som betenes av frie inntekter mindre enn 70 %

• Langsiktig lånegjeld utan unytta lånegjeld og vidare utlån mindre enn 70%

10. Skattevedtak

For eigedomskatteåret 2024 skal det skrivast ut eigedomsskatt etter eigedomsskattelova § 3, første ledd, bokstav d, «berre på næringseigedom, kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum» . Det skal etter eigedomsskattelova § 4,

tredje ledd, dessutan skrivast ut eigedomsskatt på «anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skaldyr og andre marine artar» .

I 2024 skal det skrivast ut eigedomsskatt på «eit særskilt fastsett grunnlag» i henhold til overgangsregelen til eigedomsskattelova §§ 3 og 4, første ledd, slik at verdien av produksjonsutstyr og –installasjonar fases ut med 1/7 for verk og bruk som frå og med 2019 blir rekna som næringseigedom. Det særskilte grunnlaget skal i 2024 vere lik 1/7 av differansen mellom eigedomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaka av at produksjonsutstyr og –installasjonar ikkje skal reknast med i grunnlaget.

Det skal skrivast ut eigedomsskatt på bygningar og grunnareal for anlegg med produksjonsutstyr og -installasjonar i henhold til overgangsregelen til eigedomsskattelova §§ 3 og 4, andre ledd.

Den alminnelege eigedomsskattesatsen for skatteåret 2024 er 7 promille. Utskriving av skatt for skatteåret 2024 blir basert på takstar fastsett ved siste alminnelege taksering

Eigedomsskatten blir skriven ut i 2 terminar, jf. eigedomsskattelova § 25, første ledd.

Kommunale inntektsskattøyre skrives ut i samsvar med Stortinget sitt vedtak om maksimalsats.

ØKONOMISKE OVERSIKTAR

§ 5-6 Økonomisk oversikt etter art – Drift

Beløp i 1000 Regnskap 2022 Budsjett 2023 Budsjett 2024 Busdsjett 2025 Budsjett 2026 Budsjett 2027

Driftsinntekter

1 Rammetilskudd	49 579		48 263		50 684		51 174		51 179		51 185
2 Inntekts- og formuesskatt	30 626		27 900		30 796		30 796		30 796		30 796
3 Eiendomsskatt	8 063		10 560		10 346		9 676		9 006		8 336
4 Xxxxx xxxxxxxxxxxxxxx	-		-		-		-		-		-
5 Xxxxx overføringer og tilskudd fra staten	13 300		3 773		11 513		11 513		11 513		11 513
6 Overføringer og tilskudd fra andre	15 299		11 404		12 217		12 217		12 217		12 217
7 Brukerbetalinger	3 549		3 492		3 424		3 424		3 424		3 424
8 Salgs- og leieinntekter	9 642		9 510		9 925		9 925		9 925		9 925
9 Sum driftsinntekter	000 000		000 902		128 905		128 725		128 060		127 396
Driftsutgifter 10 Lønnsutgifter	63 872		58 799		68 184		68 184		68 184		68 184
11 Sosiale utgifter	16 363		17 649		21 421		21 421		21 421		21 421
12 Kjøp av varer og tjenester	29 188		30 066		28 188		27 283		26 950		26 950
13 Overføringer og tilskudd til andre	5 701		3 508		4 978		4 978		4 978		4 978
14 Avskrivninger	9 111		8 485		8 485		8 485		8 485		8 485
15 Sum driftsutgifter	124 235		118 507		131 257		130 351		130 018		130 018
16 Brutto driftsresultat	5 824		- 3 605		- 2 352		- 1 626		- 1 958		- 2 622
Finansinntekter 17 Renteinntekter	2 064		1 200		3 250		3 100		3 000		3 000
18 Utbytter	15		-		-		-		-		-
19 Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler	-		-		-		-		-		-
20 Renteutgifter	2 349		2 050		5 000		4 800		4 600		4 600
21 Avdrag på lån	4 159		3 333		3 333		3 333		3 333		3 333
22 Netto finansutgifter	4 429		- 4 183		- 5 083		- 5 033		- 4 933		- 4 933
23 Motpost avskrivninger	9 111		8 485		8 485		8 485		8 485		8 485
24 Netto driftsresultat	10 506		697		1 050		1 826		1 594		930
Disp. eller dekning av netto driftsresultat: 25 Overføring til investering	500		-		-		-		-		-
26 Avsetninger til bundne driftsfond	848		- 400		400		400		400		400
27 Bruk av bundne driftsfond	- 498		934		- 315		- 315		- 315		- 315
28 Avsetninger til disposisjonsfond	9 859		- 1 231		1 015		1 791		1 559		895
29 Bruk av disposisjonsfond	- 202		-		- 50		- 50		- 50		- 50
30 Dekning av tidligere års merforbruk	-		-		-		-		-		-
31 Sum disponeringer eller dekning av netto drift	-	10 506	-	697	-	1 050	-	1 826	-	1 594	-	930
32 Fremført til inndekning i senere år (merforbruk		0		0		0		0		0		0

§ 5-4 1.ledd - Bevilgningsoversikt - Drift (1A)

Bevilgningsoversikt drift etter §5-4 1. ledd viser kommunens frie inntekter, samla bruk på budsjettområda, finansposter, netto driftsresultat og disponeringene.

1.000kr Regnskap 2022 Budsjett 2023 Budsjett 2024 Busdsjett 2025 Budsjett 2026 Budsjett 2027
Bevilgningsoversikt - drift (budsjett)
1 Rammetilskudd	49 579	48 263	50 684	51 174	51 179	51 185
2 Inntekts- og formueskatt	30 626	27 900	30 796	30 796	30 796	30 796
3 Eiendomsskatt	8 063	10 560	10 346	9 676	9 006	8 336
4 Andre generelle driftsinntekter	13 300	3 773	11 513	11 513	11 513	11 513
5 Sum generelle driftsinntekter	101 568	90 496	103 339	103 159	102 494	101 830
6 Sum bevilgninger drift, netto	86 634	85 616	97 206	96 300	95 967	95 967
7 Avskrivninger	9 111	8 485	8 485	8 485	8 485	8 485
8 Sum netto driftsutgifter	95 745	94 101	105 691	104 785	104 452	104 452
9 Brutto driftsresultat	5 823	- 3 605	- 2 352	- 1 626	- 1 958	- 2 622
10 Renteinntekter	2 064	1 200	3 250	3 100	3 000	3 000
11 Utbytter	15	-	-	-	-	-
12 Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler	-	-	-	-	-	-
13 Renteutgifter	2 349	2 050	5 000	4 800	4 600	4 600
14 Avdrag på lån	4 159	3 333	3 333	3 333	3 333	3 333
15 Netto finansutgifter	- 4 429	- 4 183	- 5 083	- 5 033	- 4 933	- 4 933
16 Motpost avskrivninger	9 111	8 485	8 485	8 485	8 485	8 485
17 Netto driftsresultat	10 506	697	1 050	1 826	1 594	930
Disponering eller dekning av netto driftsresultat
18 Overføring til investering	500	-	-	-	-	-
19 Avsetninger til bundne driftsfond	848	400	400	400	400	400
20 Bruk av bundne driftsfond	- 498	- 934	- 315	- 315	- 315	- 315
21 Avsetninger til disposisjonsfond	9 859	1 231	1 015	1 791	1 559	895
22 Bruk av disposisjonsfond	- 202	-	- 50	- 50	- 50	- 50
23 Dekning av tidligere års merforbruk	-	-	-	-	-	-
24 Sum disponeringer eller dekning av netto drift	10 506	697	1 050	1 826	1 594	930
25 Fremført til inndekning i senere år (merforbruk	-	-	-	-	-	-

§ 5-4 2.ledd - Bevilgningsoversikt Drift – fordeling pr. eining (1B)

Den andre bevilgningsoversikten viser rekneskapen og budsjett på det nivå kommunestyret har gitt sine netto bevilgningar til dei ulike budsjettområda. Nettobeløpet av bevillingane samsvarar med beløpet i linje 6 i oppstillinga etter §5-4 1.ledd ovanfor

Rekneskap Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan

Beløp i 1000	Re	gnskap 2022 B	udsjett 2023 Bu	dsjett 2024 Bu	sdsjett 2025 Bu	dsjett 2026 Bu	dsjett 2027
Sentraladministrasjonen		18 383 906	19 202 000	22 995 000	22 895 000	22 562 000	22 562 000
Kultur, skule og barnehage		28 264 533	27 485 000	31 818 500	31 818 500	31 818 500	31 818 500
Helse, pleie og omsorg		31 177 378	29 000 000	34 226 300	33 420 000	33 420 000	33 420 000
Sosial og barnevern		2 103 784	2 967 000	3 101 000	3 101 000	3 101 000	3 101 000
Teknisk		13 897 163	8 447 000	6 550 500	6 550 500	6 550 500	6 550 500
Sum bevilgningar drift, netto		93 826 764	87 101 000	98 691 300	97 785 000	97 452 000	97 452 000
Herav:
Avskrivningar	-	7 192 967	-1 485 000 -	1 485 000 -	1 485 000 -	1 485 000 -	1 485 000
Netto renteutgifter og - inntekter	177		- - - - -
Overføring til investering	-		- - - - -
Netto avsetningar til bruk eller bruk av bundne driftsfond	-		- - - - -
Netto avsetningar til bruk eller bruk av disposisjonsfond	-		- - - - -
Xxxxxxxxx sum bevilgningar drift, netto	86 633 975		85 616 000	97 206 300	96 300 000	95 967 000	95 967 000

§ 5-5 1. ledd - Bevilgningsoversikt – Investering (2A)

Beløp i 1000	Regnskap		Oppr. Budsjett		Øk.plan	Øk.plan	Øk.plan	Øk.plan
1.000kr	Regnskap 2022		Budsjett 2023		Budsjett 2024	Budsjett 2025	Budsjett 2026	Budsjett 2027
1 Investeringer i varige driftsmidler	57 094		1 900		11 100	15 100	350	1 000
2 Tilskudd til andres investeringer	3		-		-	-	-	-
3 Investeringer i aksjer og andeler i selskaper	261		-		-	-	-	-
4 Utlån av egne midler	-		-		-	-	-	-
5 Avdrag på lån	11 000		800		-	-	-	-
6 Sum investeringsutgifter	68 358		2 700		11 100	15 100	350	1 000
7 Kompensasjon for merverdiavgift	11 004		-		-	-	-	-
8 Tilskudd fra andre	2 975		-		-	10 000	-	-
9 Salg av varige driftsmidler	-		-		-	-	-	-
10 Salg av finansielle anleggsmidler	-		-		-	-	-	-
11 Utdeling fra selskaper	-		-		-	-	-	-
12 Mottatte avdrag på utlån av egne midler	-		-		-	-	-	-
13 Bruk av lån	-		-		5 000	5 000	-	-
14 Sum investeringsinntekter	13 979		-		5 000	15 000	-	-
15 Videreutlån	9 517		-		-	8 000	-	-
16 Bruk av lån til videreutlån	9 517		-		-	8 000	-	-
17 Avdrag på lån til videreutlån	773		-		800	800	800	800
18 Mottatte avdrag på videreutlån	1 285		800		800	800	800	800
19 Netto utgifter videreutlån	- 512		- 800		-	-	-	-
20 Overføring fra drift	- 500		-		-	-	-	-
21 Avsetninger til bundne investeringsfond	511		-		-	-	-	-
22 Bruk av bundne investeringsfond	-		-		-	-	-	-
23 Avsetninger til ubundet investeringsfond	-		-		-	-	-	-
24 Bruk av ubundet investeringsfond	- 46 866		- 1 900 -		6 100 -	100	350	1 000
25 Dekning av tidligere års udekket beløp	-		-		-	-	-	-
26 Sum overføring fra drift og netto avsetninger	-	46 855	-	1 900 -	6 100 -	100	350	1 000

27 Fremført til inndekning i senere år(udekket bel		7 012		-	-	-	-	-

- -

§ 5-5 2. ledd - Bevilgningsoversikt – Investering (2B)

Beløp i 1000	Regnskap	Budsjett	Budsjett	Øk.plan	Øk.plan	Øk.plan
Prosjekt	2022	2023	2024	2025	2026	2027
9007 Dagsturhytte	1 523
9014 Utbygging skule	51 742
9018 Vassledning	1 602
9405 Solceller		500
1390 Avdrag startlån		800
9404 Overvann/avløp	45	500			350	1 000
9043 Overvatn Øyren	686
9044 Klatrepark	1 416
9045 Ny brannstasjon			5 000	15 000
1399 Finansiering	261
6320 Utbyggingsavtale Vågaheia	83
6031 Kommunal veg Ognøy		500
9406 Nærmiljøanlegg		300
8002 Vedl.hald museum		100
Skilting kulturminner			100	100
Traktor			1 000
Eigedomsarkiv			500
Uteområde barnehage			4 500
Oppgradering Boknatun/uteområde helse

§ 5 -7 - Oversikt over gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser

Etter forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsrekneskap og årsberetning for kommunar og fylkeskommunar mv. § 5-7 skal det gis ei oversikt over den årlege utviklinga i gjeld og andre vesentlege langsiktige forpliktelsar i planperioden.

Lånegjeld (tal i 1000 kroner)	Regn 2022	Prog 0000	0000	0000	2026	2027
Langsiktig gjeld	115 896	119 030	115 697	112 364	109 031	105 698
Langsiktig gjeld (fratrukke ubrukte lånemidlar)	111 874	111 030	111 675	108 342	105 009	101 676
herav Lån knytt til Startlån	27 051	34 316	33 983	33 649	33 316	32 983
Lån knytt til investeringar	88 845	84 714	81 714	78 714	75 715	72 715

Andre vesentlege langsiktige forpliktelsar:

• Bokn kommune hadde per 2022 en pensjonsforpliktelse på 145,1 millionar kroner. Pensjonsforpliktelsen skal avspeila det økonomiske ansvaret kommunen har påtatt seg på beregningstidspunktet overfor hver enkelt ansatt som er tatt opp i pensjonsordningen.

• Bokn kommune hadde per 31.12.2022 et garantiansvar på 25,7 millionar for kommunens del (3,85 %) av lånegjelda til Karmsund Havn IKS.

• Bokn kommune hadde per 31.12.2022 eit garantiansvar på 1,5 millionar knytt til Haugaland interkommunale Miljøverk IKS.

INNHALD

Innhald

KOMMUNEDIREKTØRENS FRAMLEGG TIL VEDTAK 2

ØKONOMISKE OVERSIKTAR 4

§ 5-6 Økonomisk oversikt etter art – Drift 4

§ 5-4 1.ledd - Bevilgningsoversikt - Drift (1A) 5

§ 5-4 2.ledd - Bevilgningsoversikt Drift – fordeling pr. eining (1B) 6

§ 5-5 1. ledd - Bevilgningsoversikt – Investering (2A) 7

§ 5-5 2. ledd - Bevilgningsoversikt – Investering (2B) 7

§ 5 -7 - Oversikt over gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser 8

INNHALD 9

KOMMUNEDIREKTØREN SI INNLEIING 11

MÅLSETTINGAR I ØKONOMIPLANEN 15

TENESTER 16

KOMMUNEØKONOMI – FINANSIELLE MÅLTAL 17

FORUTSETNINGAR OG RAMMEBETINGELSAR 22

Budsjettgrunnlag for perioden 2024 – 2027 22

Demografiske rammer 24

Skatt og rammetilskot – frie inntekter 27

Havbruksfond 30

Xxxxxxxxxxxxx 00

Gjennomgang av dei enkelte rammeområda 32

Rammeområde 1 - Sentraladministrasjon 32

Rammeområde 2 – Kultur, skule og barnehage 40

Driftsbudsjett og ramme 40

Samandrag budsjett/hovudutfordringar i økonomiplanperioden 40

Nye tiltak og innsparingar - Kommunalsjefs vurdering 43

Kva for tiltak/effektiviseringsgevinstar er innarbeida i budsjettet? 45

Konsekvens for drift av tiltaka 46

Aktivitet og nøkkeltal 46

Skule 46

Verkemiddel for å nå måla 47

Verkemiddel for å nå måla 49

Helsestasjonstenesta 51

* Indikatorane er henta frå spørsmål i ungdata- undersøkinga. 51

Verkemiddel for å nå måla 53

Bibliotek 53

Gjeldande planar og planstatus 54

Rammeområde 3 – Seksjon Helse, pleie og omsorg 55

Om tenesteområdet 55

Samandrag budsjett/hovudutfordringar i økonomiplanperioden 55

Nye tiltak og innsparingar – kommunalsjefen si vurdering 57

Flyktningar 57

Kva tiltak/effektiviseringsgevinstar er innarbeidd (eller ønska innarbeidd) i budsjettet? 58

Aktivitet (nøkkeltal) 59

Gjeldande planar og planstatus 60

Rammeområde 4 – Seksjon Sosial og Barnevern 63

Barneverntenesta 64

Barnevern - Gjeldande planar og planstatus 65

Rammeområde 6 – Seksjon Teknisk 66

Om tenesteområdet 66

Samandrag budsjett/hovudutfordringar i økonomiplanperioden 66

Nye tiltak og innsparingar – kommunalsjefen si vurdering 69

Aktivitet (nøkkeltal) 69

Gjeldande planar og planstatus 71

KOMMUNEDIREKTØREN SI INNLEIING

I sentrum for vekst

Kommunedirektøren legg med dette fram sitt forslag til budsjett for Bokn kommune for 2024 og økonomiplan for perioden 2024 – 27.

Det er korleis kommunen jobbar langsiktig med økonomi og rammevilkår, som avgjer om me beheld handlingsrommet og kontroll på økonomien. Kor gode me er på å bruka økonomi som eit verkemiddel for å utvikla og drifta kommunen. Me har ein tendens til å overvurdera viktigheita av det som skjer på kort sikt, og jobba for lite med det som me kan få til på lang sikt.

Demografi

Den demografiske utviklinga med færre i yrkesfør alder kombinert med at ein aukande del av innbyggjarane har behov for tenester, inneber at kommunesektoren må finna nye arbeidsformer og samarbeida på nye måtar. Dei økonomiske rammevilkåra vil neppe bli betre kommande år, og rammevilkåra tilseier redusert ressursinnsats og meir krevjande tider. Utfordringsbiletet blir òg godt beskrive i Helsepersonellutvalget si utgreiing, særleg knytt personellmangel og vanskar ved rekruttering.

Befolkningsutviklinga i Bokn dei neste 10 åra viser stor auke i dei eldste aldersgruppene. Dette vil føra til ein særleg vekst i etterspurnaden av kommunale tenester innanfor helse- og omsorg.

Dette er i tråd med det som vart varsla i perspektivmeldinga til regjeringa frå 2021. Der vart det understreka at all inntektsvekst for kommunane må reknast med å gå med til å dekkja opp for aukande demografiutgifter som følgje av at befolkninga eldest. Eit eventuelt handlingsrom må då frigjerast ved effektivisering av drift eller nedskalering av drift på enkelte tenesteområde.

Kommunen sine innbyggjarar har høge forventningar til kva helsetenestene skal bidra med, og ein opplever at det er gap mellom forventingar og økonomiske ressursar. Basert på erfaring og demografisk utvikling ser det ut til at presset på dei ulike tenestene vil oppretthaldast i åra framover. Kommunen må prioritera nøye kva tenester me skal tilby, sett opp mot kva lovpålagt ansvar kommunen har.

Innsats for omstilling og digitalisering bør styrkjast – på alle områder. God styring, tydeleg prioritering, nytenking og innovasjon vil vera avgjerande eigenskapar for kommunen sitt teneste- og velferdstilbod framover.

Digitalisering

Digitalisering av kommunale tenester og interkommunalt samarbeid vil bety at innbyggjarane vil kunne få gode og profesjonelle tenester uavhengig av bukommune eller kommunestørrelse.

Kommunen har gjennom interkommunale samarbeid vore i stand til å auke moglegheita for å digitalisere fleire kommunale prosessar. Nye løysingar for digital kommunikasjon med innbyggjarane blir tatt i bruk i skule og barnehage som del av nytt sakshandsamingssystem, dette gir sikrare kommunikasjon, hurtigare kommunikasjon og dermed betre tenester. Det frigjer også tid for tilsette i kommunen. Utviklinga innanfor digitalisering går raskt og kommunane tek stadig i bruk nye verktøy for å vere attraktive for eksisterande og nye innbyggjarar.

Stadig fleire av innbyggjarane sine behov skal løysast med digitale tenester som opplevast som heilskaplege og samanhengande. Bokn kommune treng å ta del i denne utviklinga. Derfor er det viktig for kommunen å delta i interkommunalt samarbeid.

Innbyggjarundersøkinga som var gjort sommaren 2023 viser at boknarane ser på nettsidene til kommunen og sosiale medium som viktige kanalar for informasjon. Me vil arbeida for å forbetra kommunikasjonen for å møta behova deira endå betre i 2024.

Eit tiltak som vert lagt fram i budsjettet er digitalisering av eigedomsarkivet slik at innbyggjarane kan finne informasjon om eigedomane sine på nett.

Dette vil resultera i betre tenester for innbyggjarar og næringsliv, men også ei meir effektiv forvaltning (raskare saksbehandling og mindre ressursbruk).

Oppvekst

Vegkart for Haugalandet (vedteke i Regionrådet), har to målsettingar:

Berekraftig vekst i verdiskaping og talet på arbeidsplassar minst tilsvarande landsgjennomsnittet Auka nærings- og bustadsattraktiviteten på Haugalandet

Utvikling av kunnskapar og ferdigheiter er sentralt både i barnehagen og skulen. Barn og unge skal få utfolda skaparglede og utforskartrong. Å tilretteleggje for at alle barn og unge skal kunna oppnå potensialet sitt, er viktig. Det gjeld òg for kultur og fritidsaktivitetar.

Uteområda til Bokn barnehage har behov for ei oppgradering. Det er sett av midler til investering i nytt uteområde i budsjett. Prosjektet skal ta for seg ei tilpassing av området til dagens standardar med tanke på tryggleik og universell utforming. Samtidig skal det finnast tekniske løysingar som er framtidsretta. Innovativ lyssetjing vil både bidra til funksjonalitet, tryggleik og funksjonen til områda for befolkninga.

Inkludering

I samband med krigen i Ukraina har kommunen har å busett totalt 35 flyktningar i 2022 og 2023. Situasjonen i Ukraina og nærområda er svært usikre, og me veit ikkje kor lenge krigen vil vare.

Regjeringa si målsetjinga er at flyktningar som kjem til Noreg raskt skal kunna delta i det norske samfunnet. Kommunen vil i 2024 satse på meir norskopplæring lokalt i kommunen.

Det er eit mål for kommunen at alle innbyggjarar skal føle at dei høyrer til og deltar i samfunnet. Når me menneske føler oss inkludert så får me eit eigarforhold til samfunnet og då ønskjer me å bidra til fellesskapet. Å ha ein jobb eller vera i utdanning er viktig både for integrering i samfunnet og helsa til den enkelte. Det er tre faktorar som er viktig for å lykkast i arbeidsmarknaden for flyktningar:

- Språk

- Arbeidskvalifisering

- Sosial kompetanse

Vidare må ein arbeide vidare me å utvikle møteplassar som kulturkafe.

Næringsliv og arbeidsplassutvikling

Bokn hadde 879 innbyggjarar i 3. kvartal 2023. Sysselsettinga er høg (72,5 prosent i 2022) og arbeidsløysa er tilnærma «null». Talet på arbeidsplassar var 318 i 2022, der 184 var i privat sektor og 134 i offentleg sektor. Etter 2003 har arbeidsplassveksten lege rundt 15 – 20 indekspoeng under landsgjennomsnittet. I 2022 var veksten negativ med -3,3 prosent. Av 356 kommunar i landet, var arbeidsplassveksten i kommunen rangert på plass 275.

Bokn er ein del den felles bu- og arbeidsmarknaden på Haugalandet. Kommunen deltek i det felles planarbeidet til regionen for å leggja til rette for privat verdiskaping og arbeidsplassvekst. Regionen forventar tre «drivarar» for arbeidsplassvekst framover. Ein viktig drivar er konsesjonsområdet Utsira Nord, og den europeiske havvindmarknaden. Den andre drivaren utviklinga innanfor areal- og kraftkrevjande grøn industri, og den tredje drivaren er konsesjonsområdet for offshore aquakultur i

«Norskerenna» i sjøområdet sørvest for kommunen. I tillegg arbeider regionen for å tilretteleggje for arbeidsplassvekst innan reiselivet. For Bokn kan òg Rogfast bety ein særskild drivar for arbeidsplassvekst. I dette biletet er gjennomtenkt og framtidsretta arealplanlegging kanskje det mest grunnleggjande som kan gjerast for å leggja til rette for arbeidsplassvekst i kommunen.

Kommunen har arbeida med rullering av deler av arealdelen og denne vert etter alt og døme vedtatt i starten på 2024.

Telemarksforskning gav i 2021 ut rapporten «Næringsforeningar og distriktskommunar». Rapporten oppsummerer resultata frå ei spørjeundersøking retta mot næringsforeningar i kommunar i sentralitetsklasse 5 og 6. Bokn ligg som kjent i sentralitetsklasse 5.

Næringsforeiningane har eit breitt spekter av oppgåver. Det å arrangera møteplassar for bedriftene og arenaer for møte mellom næringsliv og kommune tykkjer å vera den mest primære opp gåva.

Det er òg svært vanleg at næringsforeininga skal vera eitt felles talerøyr for bedriftene i politiske spørsmål, det vil seia offentleg politikk på kommune-, fylkes- eller nasjonalt nivå.

Det er svært positivt at Bokn næringsforum har starta opp igjen. Det gjer det lettare for kommunen å ha ein dialog med næringslivet. Det har vore fleire møter og kommunen ser på det som viktig å støtta opp om arbeidet deira. Det er derfor lagt inn 35 000 i året i budsjettet i støtte til Xxxx næringsforum.

Det er i og viktig at kommunen har ein næringsplan som støttar opp om måla i vegkartet og konkretiserer kva ein kan gjera for å følgja opp desse måla. Kommunedirektøren ynskjer derfor at ein startar opp arbeidet med ny næringsplan i 2024.

Tettstadsprosjektet

Prosjektet starta opp i 2022 og har bidrege til å halda fokus på utvikling av Føresvik som sentrum.

Det er i 2023 utvikla stadsanalyse , kommunen har erverva areal i Føresvik og ein har starta opp prosessen med å regulera siste del av Føresvikvegen frå Bokn Arena. Formålet med prosjektet er å utarbeida reguleringsplan, prosjektera og byggja fortau vidare langs fv. 4762 frå eksisterande fortau sluttar, fram til Føresvik ved kryss Stabburvegen, og dessutan utbetra køyrevegen på strekninga.

Det er òg gjennomført spørjeundersøkinga «Bokn inn i framtida» der nesten 20% av befolkninga deltok.

Prosjektet held fram i 2024 og kommunen skal fortsetje å følgja opp intensjonen i prosjektet , å styrkja Føresvik og å utvikla stadsidentiteten.

Kulturminne er og ein viktig del av identiteten til boknaren. Xxxx har ikkje gjort seg sjølv som xxxxxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx skriv. Han fortset:

Mange generasjonars slit som har skapt oss og øyane våre, ligg framleis i dagen! La oss i respekt for dei som skapte oss sikra dei viktigaste røtene samfunnet vårt er tufta på for ettertida.

I 2023 er det laga kortversjon av kulturminneplanen som er sendt ut til alle husstandar. Popularisert framstilt som ei spesialutgåve av tidlegare Bokn Bygdablad. Det er i tillegg laga bok med segn og historier frå Bokn. Ei bok om dialekt og uttrykk frå Bokn er ferdig skrive og skal klargjerast for bokpublisering i 2024. Bøkene skal seljast til boknarar og på bokhandlarar. Begge bøkene er skrivne av Xxxxxx Xxxxxxxxx.

Skilting av dei 22 prioriterte kulturminna er og eitt av tiltaka i kulturminneplanen. Det er lagt inn 100 000 per år i 2 år slik at ein får gjennomført dette tiltaket.

Heiltidskultur

Bokn kommune har arbeidd aktivt med implementering av heiltidskultur sidan våren 2022 og gjennom heile 2023. I denne perioden har målsettinga vore å hausta konkrete heiltidskulturgevinstar, samtidig som ein har forsøkt å arbeide mot å bygge endringskompetanse- og kapasitet.

Kommunen har kome eit godt stykke på veg desse to åra, men ser at omstilling og endring er eit omfattande arbeid som utfordrar etablert kultur, haldning og verdiar hos tilsette. Det er mange endringsprosessar som må på plass for at vi skal få på plass ein praksis som i framtida fremmer heiltidskultur, robuste fagmiljø og kontinuitet og stabilitet i eininga. Dette skal det arbeidast vidare med i 2024.

Målet om heiltidskultur er godt forankra i kommunen og i tråd med FNs berekraftsmål 3 og 8, der innbyggjarane i Bokn kommune skal sikrast gode og trygge tenester, og kommunen sine tilsette skal oppleve arbeidsvelferd gjennom trygg, forutsigbar og inkluderande arbeidssituasjon.

Vegvisaren

Me må ha ein organisasjon som er rusta til å møta utfordringane. Me må i større grad enn tidlegare samhandla med næringsliv, frivilligheit og heile lokalsamfunnet for å møta utfordringane. Dette klarer ikkje kommunen åleine. Me er òg avhengig av eit framleis godt samspel mellom politikarane, leiinga til kommunen, dei tilsette og organisasjonane deira.

Saman må me søkja etter dei gode og effektive løysingane som kan gi oss ein god og utviklingsorientert kommune òg i framtida.

MÅLSETTINGAR I ØKONOMIPLANEN

Bokn kommune sitt styringssystem tar utgangspunkt i kommuneplanen sin samfunnsdel. Kommuneplanen er kommunen sitt overordna styringsdokument og inneheld mål og retningsval for kommunen si utvikling.

Samfunnsdelens mål og strategiar er fordelt på planens satsingsområde:

• Bokn kommune prioriterer for befolkningsvekst og bulyst

• Bokn kommune prioriterer for interkommunalt samarbeid

• Bokn kommune prioriterer for styrka, lokalt næringsliv og auka verdiskapning

• Bokn kommune prioriterer for auka samhandling og samskaping med lag, organisasjonar og andre aktørar/private.

Målsetningane i økonomiplanen 2024-2027 tar utgangspunkt i samfunnsdelen og FN sine berekraftsmål.

FN sine berekraftsmål

FN sine berekraftsmål er verdas felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, nedkjempe ulikheit og motvirke farlege klimaendringar innan 2030. Ei berekraftig utvikling er eit førande premiss som ligg til grunn, enten det gjelder økonomisk styring, klimamål, eller et godt tenestetilbod. Slik skaper vi eit godt lokalsamfunn for alle – og for framtidas generasjonar.

TENESTER

Bokn kommune skal levere gode, effektive og berekraftige tenester, med rett kvalitet til brukarar og innbyggjarar. KOSTRA og kommunebarometeret nyttast som styringsinformasjon.

Kommunebarometeret

Kommunebarometeret for 2023 viser at av 356 rangerte kommunar, hamnar Bokn på ein 320. plass, ned 9 plassar frå i fjor. Som liten kommune vil det vera store svingingar i resultata frå år til år.

Vekt

Totalplassering

2019

120

2020

363

2021

309

2022

311

2023

320

Grunnskule

Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse

Sosial Kultur Miljø

Saksbehandling

Vann, avløp og renovasjon Økonomi

Kostnadsnivå

20,0 %

10,0 %

7,5 %

2,5 %

10,0 %

5,0 %

299

139

304

324

136

313

229

130

416

163

187

403

276

129

312

233

381

224

321

286

326

341

151

194

275

154

189

270

310

154

312

304

275

314

104

270

267

298

279

269

346

344

331

351

120

293

183

274

110

233

Endring frå i fjor

-9

140

-34

-40

-56

-37

-16

-23

-92

-7

188

Det er vanskeleg å være liten kommune i målinga, noko som syner igjen i bunnlista på barometeret, der overvekt av kommunane på bunn er kommunar med svært lågt folketal. Dette heng i stor grad saman med korleis nøkkeltal blir rekna med i totalsummen. Fleire av indikatorane i barometeret har nøkkeltal som er sladda for Bokn kommune. Dette heng saman med eit utilstrekkeleg tallgrunnlag, og heng i stor grad saman med at ein ikkje skal kunne identifisere enkeltindivider. Eksempel på eit slikt sladda måltal er resultat på indikator om mestringsnivå i enkelte klassenivå, der klassane har for få elevar til å være med i nøkkeltalet. Sladda nøkkeltal vil ikkje gi nokon poeng på nøkkeltalsnivå, og gjer at kommunen går glipp av mange poeng i målinga.

Dette er ei endring som Kommunal Rapport som utviklar barometeret har valgt å gjere då dei opplevde det som urettferdig at kommunar som blei målt på få nøkkeltal kom betre ut enn mange kommunar som kunne bli målt på alle nøkkeltala. Denne endringa kom i 2020. Som ein konsekvens av endringa i metode falt Bokn kommune 243 plasseringar frå 2019 til 2020.

Kommunebarometeret syner likevel at det er grunn til forbetring på fleire område, men plasseringa syner og at kommunen må bli flinkare til å dokumentere og synleggjere resultat og kvalitet av tenesteleveransar.

KOMMUNEØKONOMI – FINANSIELLE MÅLTAL

Ein sunn kommuneøkonomi kjenneteiknast av evnen til å handtere uforutsette hendingar og ha eit handlingsrom til å kunne foreta val på kort og lang sikt. For å ha kontroll på utgiftsveksten, må drifta styrast i samsvar med dei budsjettbetingelsane som kommunestyret set i årsbudsjett og økonomiplan. Det langsiktige biletet er at kommunen løpande tilpassar utgiftene til inntektsgrunnlaget.

Det er lovfesta ein generalregel i kommunelova som slår fast at kommunane skal forvalta økonomien sin slik at den økonomiske handleevna blir vareteken over tid. Kommunane har fått lovfesta plikt til å nytte finansielle måltal som verktøy for langsiktig styring av kommunen sin økonomi. Dei finansielle måltala skal fungera som rammer for budsjettarbeidet, men måltala er ikkje bindande for budsjettarbeidet.

Dei finansielle måltala må forankrast politisk slik at ein får eit eigarskap til dei. Kommunedirektøren legg fram følgjande forslag til måltal for budsjett og økonomiplan for 2024 – 2027:

	Rekneskap 2021	Rekneskap 2022	Mål 2024 - 2027
Netto driftsresultat i prosent av driftinntektene	4,6 %	8,1 %	> 1,75 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene	29,8 %	34,8 %	> 10 %
Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene	97,6 %	51,5 %	> 15 %
Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene	106,7 %	89,1 %	< 80 %
Langsiktig lånegjeld utan unytta lånegjeld og vidare utlån	69,0 %	65,3 %	< 70 %
Lån som betenes av frie inntekter	78,1 %	76,0 %	< 70 %
Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene	14,0 %	36,2 %	< 70 %

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter uttrykker andelen av årets driftsinntekter som ikkje er blitt nytta til å dekke årets driftsutgifter. Netto driftsresultat er den viktigaste indikatoren for å vurdere kommunen sin økonomiske tilstand. Denne gir eit bilde av kva kommunen sit igjen med til investeringar og framtidige avsetningar.

Disposisjonsfond er frie fond og står til kommunestyrets frie disposisjon. Kommunen bør til ei kvar tid ha ein

«buffer» for å kunne møte utfordrande hendingar, slik som svikt i inntekter eller auka utgifter. Kommunen vil automatisk sikre denne «bufferen» dersom store deler av eit positivt netto driftsresultat årleg blir satt av til disposisjonsfond. Når disposisjonsfondet har nådd ein viss størrelse, kan fondet bidra til at kommunen i større grad kan eigenfinansiere investeringane sine.

Arbeidskapitalen er lik omløpsmidlar fråtrukke kortsiktig gjeld. Måltalet vert nytta for å angi likviditet (evne til å betale forpliktelsar etter kvart som dei forfell) og soliditet (evna til å tole tap).

Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene er definert som langsiktig gjeld, ekslusiv pensjonsforpliktelsar. Eige måltal er også vist fråtrukke totale utlån og ubrukte lånemidlar. Indikatoren gir utrykk for kommunens uteståande låneopptak.

Lån som betenes av frie inntekter viser låneopptaket som kommunen må finansiera ved hjelp av dei frie inntektene (skatt og rammetilskot), og utviklinga i denne er viktig med hensyn til kommunens framtidige handlingsrom.

Netto lån med renteeksponering tar utgangspunkt i kommunens langsiktige gjeld. Kommunar har både store passiva (gjeld) og store aktivia (fordringar og likviditet), slik at langsiktig gjeld i seg sjølv ikkje utan vidare gir eit riktig

bilete av gjeldsbyrden. Indikatoren forsøker å i større grad gi uttrykk for kor eksponert kommunen er for endringar i rentenivået.

Økonomisk styring – Netto Driftsresultat

Netto driftsresultat er definert som kommunens økonomiske handlingsrom og er det overskotet som er disponibelt til investeringar og avsetningar. I graf nedanfor er netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter samanlikna med gjennomsnittet i kommunegruppe 14.

9,0 %

8,0 %

7,0 %

6,0 %

5,0 %

4,0 %

3,0 %

2,0 %

1,0 %

0,0 %

2018 2019 2020 2021 2022

Bokn KOSTRA-gruppe 14

Kommune	2018	2019	2020	2021	2022
Bokn	8,4 %	6,8 %	0,8 %	4,6 %	8,1 %
KOSTRA-gruppe 14	3,4 %	4,6 %	3,3 %	4,3 %	2,4 %

Utviklinga i netto driftsresultat syner at Bokn fram til 2020 har hatt eit netto driftsresultat som ligg over resultatet for kommunegruppa. Netto driftsresultat falt kraftig i 2020 ned til 0,8%, under måltalet på 1,75 %. Dette heng saman med at Bokn kommune i 2020 måtte utgiftsføre tidlegare vedtatt tilskot til Føresvikvegen på 6 millionar. Xxxxxxx var satt av på disposisjonsfond, men kostnaden påverka netto driftsresultat negativt. Utan den ville netto driftsresultat i prosent ha vore 5,82 % i 2020.

Eit godt netto driftsresultat historisk må ein sjå i samanheng med gode utbetalingar frå Havbruksfondet. I 2019 fekk ein 5,66 millionar, i 2020 var overføringa 6,77 millionar, 2021 3,76 millionar og i 2022 9,54 millionar kroner. Når budsjett for 2024 vert utarbeida er det endå ikkje klarlagt kor stor utbetalinga for 2023 blir. Auksjon er ei hending som skjer annakvart år, så i 2024 er det budsjettert med 3,5 millionar i havbruksfondsmidlar, som svarar til prosentvis lik andel av estimert produksjonsavgift i 2023. Det er og forventa ei reduksjon i dei frie disponible midlane ut planperioden. Dette er med på å sette press på netto driftsresultat.

Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene

140,0 %

120,0 %

100,0 %

80,0 %

60,0 %

40,0 %

20,0 %

0,0 %

2018 2019 2020 2021 2022

Bokn KOSTRA-gruppe 14

Kommune	2018	2019	2020	2021	2022
Bokn	132,7 %	124,8 %	120,2 %	106,7 %	89,1 %
KOSTRA-gruppe 14	98,3 %	98,5 %	91,0 %	89,8 %	86,1 %

Grafen illustrerer utviklinga på lånegjelda til Bokn i prosent av driftsinntekter, samanlikna med gjennomsnitt i kommunegruppe 14.

Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene er berekna av langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelsar.

Langsiktig lånegjeld utgjorde 89,1 % av brutto driftsinntekter i 2022. Dette er høgare enn kommunens berekraftmodell, som har eit mål for langsiktig lånegjeld på 80% av brutto driftsinntekter. Kommunalbanken definerer all lånegjeld over 70% som høg.

Det vart gjennomført ei ekstraordinær nedbetaling av lån med om lag 11 millionar kroner i 2022, og måltalet vart som følgje av dette kraftig redusert i 2022.

Langsiktig lånegjeld i % av brutto driftsinntekter - 2022

300

250

200

150

100

1134 Suldal

3044 Hol

1151 Utsira

3821 Kviteseid

1144 Kvitsøy

1563 Sunndal

1511 Vanylven

4621 Voss

1149 Karmøy

3436 Nord-Fron

3446 Gran

3034 Nes

1573 Smøla

3040 Nesbyen

5442 Unjárga-…

4642 Lærdal

3012 Aremark

5422 Balsfjord

3452 Vestre Slidre

4204 Kristiansand

0000 Xxxxxx Xxxx

1108 Sandnes

3030 Lillestrøm

5404 Vardø

1818 Herøy…

3036 Nannestad

4212 Vegårshei

1806 Narvik

5441 Deatnu-…

5444 Sør-…

4624…

1839 Beiarn

5037 Levanger

3033 Ullensaker

5416 Bardu

5405 Vadsø

Graf nedanfor viser kommunen si plassering blant alle landets kommunar når det kjem til langsiktig lånegjeld i % av brutto driftsinntekter.

Fond

Disposisjonsfond er frie fond og står til kommunestyrets frie disposisjon. Kommunen bør til ei kvar tid ha ein «buffer» for å kunne møte utfordrande hendingar, slik som svikt i inntekter eller auka utgifter. Kommunen vil automatisk sikre denne «bufferen» dersom store deler av eit positivt netto driftsresultat årleg blir satt av til disposisjonsfond. Når disposisjonsfondet har nådd ein viss størrelse, kan fondet bidra til at kommunen i større grad kan eigenfinansiere investeringane sine.

	2019	2020	2021	2022
Disposisjonsfond Herav	24 650	31 905	36 716	45 278
Sikringsfond eiendomsskatt	2 000	2 000	2 000	2 000
Bundne driftsfond	2 960	3 564	4 226	4 575
Kapitalfond Herav: Investeringsfond Skule	90 602	96 414 40 834	65 855 20 003	20 083 1 717

Figuren visar fondsbehaldninga dei siste åra.

FORUTSETNINGAR OG RAMMEBETINGELSAR

Budsjettgrunnlag for perioden 2024 – 2027

Hensynet til tenestane og evnen og moglegheiten til å omstille seg over tid må ivaretas. Dette er særskilt utfordrande for rammeområdet for oppvekst, der nedgang i barnetal utløyser omstillingsbehov på fleire område.

På nokre tenesteområde vil dette kunne løysast gjennom samarbeid med andre kommunar som f eks når det gjeld brannsamarbeid. På andre område vil det vere naturleg å løyse desse utfordringane gjennom tosidig samarbeid slik Bokn og Karmøy har gjort innanfor fleire saksområde, slik som barnevern og tekniske tenester, men og sal av sjukeheimsplassar til Karmøy.

Konsekvensen av årleg reduksjon i rammetilskottet, høge finanskostnader, høge kostnader i forhold til ressurskrevjande tenester og demografiske endringar gjer at det både i 2024, og dei kommande åra i økonomiplanperioden er vanskeleg å laga eit forsvarleg budsjett utan å sjå nærare på kostnader til ikkje-lovfesta oppgåver. I tillegg må lovfesta tenester tilpassast eit nivå som svarar til kostnadsnivået for samanliknbare kommunar. Nye oppgåver må i stor grad løysast innanfor dei ressursane som ein har i organisasjonen.

Budsjettarbeidet for 2024 og økonomiplanperioden må handle om å ha fokus på korleis Bokn kommune skal halde kontroll på økonomien i ei tid der inntektene går ned, og der det er eit press på tenestene og kostnadsauke som følgje av endra statlege krav, brukarrettigheiter og auka forventningar frå befolkninga.

For å møte denne utfordringa må ein gjere konkrete tiltak i drift, og større omprioritering mellom rammeområda. Kommunedirektøren har over tid fokusert på at Bokn kommune står ovanfor ei stor utfordring med tanke på demografi. Framskrivningsdata taler for at ein blir fleire eldre og færre yngre. Det betyr at inntektsbildet endrar seg, men og at utgiftsbehovet innanfor dei ulike aldersgruppene vil endra seg betydeleg framover. Til no har ikkje denne demografiske endringa endra korleis kommunen har gjort sine prioriteringar, og ein har stort sett prioritert som at demografien har vore stabil. Dette har ein kunne gjera då ein historisk har hatt gode inntekter, slik som frå Havbruksfond og eigedomsskatt.

Tilpassingane i drift har tidlegare i hovudsak vore effektuert ved effektiviseringskutt som nå og viser seg å være vanskelege å gjennomføre, samtidig som kommunen er kommen for kort eller ikkje har klart å gjere nødvendige strukturelle endringar som kunne ha gitt bedra berekraft i drifta.

Framskrivningsmodellar for den demografiske utviklinga tilseier at utgiftsbehovet blant dei yngste innbyggjarane vil reduserast betydeleg dei neste åra i planperioden. Dette har ein så langt ikkje tatt konsekvensane av, i og med at prioriteringa av denne aldersgruppa tidlegare er blitt oppretthaldt.

I budsjett for 2024 og vidare i planperioden er det innarbeida tiltak for å sjå nærare på klassestorleik og moglegheiter for meir effektiv drift innan ein liten skule.

• Pris og lønskompensasjon (deflator) er på 4,5% i neste års budsjett.

• Skatt og rammetilskot er berekna iht. Kommuneproposisjonen og prognosemodell frå KS. Det er lagt inn forventa inntekt frå havbruksfond, samt eigedomsskatt på næringseigedom.

• Rentenivået er forventa stigande i perioden, dette er det tatt omsyn til i berekninga av renteutgiftene og for renteinntektene. Renter er berekna ut frå dagens låneavtalar.

• Eigedomsskatt for næringseigedom er vidareført med same budsjettmessige forutsetningar som i 2023-2026. Det er lagt til grunn ei nedtrapping i perioden med 600.000 kroner årleg, og det før det er avklara om seinare rettstvistar vil ha ytterlegare konsekvensar for kommunen. For å hensynta eventuelt seinare rettstvistar, har Bokn kommune valt å sette av 400.000 kroner årleg for å hensynta denne risikoen. Avsetninga er sett av i budsjett og økonomiplan for 2024-2027.

• Skjønnstilskot resurskrevjande tenester er redusert frå 1,0 til 0,9 million.

• Det er lagt inn ei auke i budsjett for skule. Dette skal sikre at det i budsjett 2024 er dekning for ressurskrevjande tiltak.

• Det er lagt inn kostnadsbudsjett på flyktning under helse.

Demografiske rammer

Både inntektsutvikling og utgiftsbehovet til ein kommune er nært knytt til utvikling og samansetting i

befolkninga. Folketalsutviklinga og alderssamansetning er difor ei avgjerande faktor i kommunen sin økonomiske planlegging og prioritering.

Analyse av befolkningsstatistikk og framskrivingar frå SSB kan gi ein indikasjon på kva sektorar som kommunen kan vente seg dei største utfordringane i åra framover.

I 2.kvartal 2023 hadde Bokn kommune 879 innbyggarar. Veksten i folketalet kjem av at Bokn kommune har teke imot flyktningar i perioden 22-23. 15 flyktningar i 2022 og 20 i 2023.

Ved middels nasjonal vekst

(MMMM) syner framskrivinga at ein har 830 innbyggarar i 2032. Den prosentvise nedgangen i Bokn kommune er anslått til 3 % medan folketalsveksten samla i landet er anslått til 5,2 % totalt fram til 2032. Ein lågare vekst enn landet vil gje utslag på dei forventa inntektene til kommunen.

2022 2032 Prosentvis endring

0-1 år	13	16	23 %
2-5 år	26	32	23 %
6-15 år	96	71	-26 %
16-18 år	40	26	-35 %
19-20 år	19	15	-21 %
21-22 år	28	23	-18 %
23-29 år	69	66	-4 %
30-34 år	41	42	2 %
35-49 år	145	122	-16 %
50-66 år	209	206	-1 %
67-79 år	113	136	20 %
80-80 år	38	64	68 %
90 år og eldre	18	11	-39 %
Sum innbyggere	855	830	-3 %

Befolkningsfremskriving per 1.1 - standard er SSB - MMMM alternativet

Aldersgruppe Prosentvis endring

0-22 år -18 %

23-49 år -10 %

0-50 år -13 % 50-66 år -1 %

67-79 år 20 %

>80 år 34 %

At ein opprettheld befolkningsnivået i perioden fram mot 2033, skuldast i liten grad auke i tilflytting eller fødselsrate, men at innbyggjarane me har lever lengre. Ein forventar ein nedgang på 18 % i aldersgruppa 0-18 år, medan det i 2032 kan være 34% fleire personar over 80 år enn det er i dag.

Utviklinga i modellen tar utganspunkt i befolkninga 01.01 og tar dermed ikkje hensyn til flyktningar som kom til Bokn frå hausten 2022.

I det sentrale inntektssystemet er det etablert såkalla objektive indikatorar som gi uttrykk for forskjellar i tenestebehov som følgje av alderssamansetting og ulike sosioøkonomiske forhold.

Det er spesielt tre aldersgrupper i befolkninga har behov for ein større del dei kommunale tenestene og som derfor blir gitt spesiell merksemd i befolkningsprognosar:

Gruppa 1-5 år har behov for mellom anna barnehageplass og helsetenester Gruppa 6-15 år er elever i grunnskolen og trenger fritidstilbod

Gruppa 80 år og over er de som har størst behov for institusjonstenester, omsorgsboligar og heimebaserte tenester

Det er stor usikkerheit om utvikling i folketalet. Låg innvandring og låge fødselstal kan tyde på lågare folketalsvekst både nasjonalt, regionalt og lokalt. I Bokn kommune kan ein forvente ein kraftig vekst innan pleie- og omsorgssektoren fram mot 2033. I same periode er det forventa ein nedgang i utgiftsbehov innan tenester som barnehage og skule.

I dei påfølgjande figurane er utviklinga vist som indeksar der tal innbyggarar ved inngangen av 2022 = 100 %. Det betyr at figurane gir uttrykk for endringar i det demografiske behovet samanlikna med 2022.

Tabellar nedanfor er henta frå KS sine demografimodellar.

Endring i demografi gjer seg utslag i endra inntekter og kostnadar for kommunen. Tabell nedanfor er eit anslag på kva demografikostnadane vil utgjere i 2022-kroner. Meir- (+) og mindreutgifter (-) som følgje av befolkningsendringane i dei ulike sektorane.

Teneste (tall i 1000kr)	0000	0000	0000	2026	2027	2028	2029	2030	2031	2032 SUM	2023-2032
Pleie- og omsorg	575 -	580	875	1 430	122 -	325 -	995	890 -	228	1 191	2 955
Grunnskole	-1 101	472	-1 887	-786	-1 101	315	157	472	157	-629	-3 931
Barnehage	-165	-64	624	-459	816	-229	128	459	459	0	1 568
Sosial	-42	-48	-65	-73	-56	-13	20	4	1	-48	-320
Kommunehelse	-28	-41	38	52	6	13	-1	10	18	48	116

Barnevern	-150	-8	-95	-96	-34	-12	42	40	37	-49	-325
SUM BOKN	-910	-269	-510	68	-247	-251	-648	1 000	000	000	63

Den samla kostnadsveksten frå 2023 til 2032 er anslått til 63.000 kroner i kommunen dersom ein legg til grunn uendra standard, produktivitet og dekningsgrad, i tillegg til konstante gjennomsnittskostnadar. Demografital taler for at ein må endre i prioritering av ressursane.

Skatt og rammetilskot – frie inntekter

Kommunane sine frie inntekter består av skatt på inntekt og formue og ordinært rammetilskot og utgjer den største delen av kommunane sine inntekter, og det er her staten styrer kommunane sine tenester med auke eller reduksjon av overføringar. Dette er inntekter som kommunane kan disponere fritt utan andre føringar frå staten enn gjeldande lover og regler.

Det overordna formålet med inntektssystemet er å jevne ut dei økonomiske forutsetningane for at kommunane skal kunne gi et mest mogleg likeverdig tenestetilbod over heile landet.

Dei frie inntektene (skatt på inntekt og formue, og ordinært rammetilskot) i Bokn er budsjettert til 81,4 mill. kroner i 2024. Det er 5,3 mill. kroner meir enn i 2023 budsjettet. Av dette er 2,9 millionar vekst i skatteanslag. Veksten frå 2023 til 2024 skal ta hensyn til lønns- og prisstigning, demografiutvikling, nye/endra oppgåver og kompensasjon for bortfall av eigedomskatt på verk og bruk.

Anslaget på frie inntekter betyr ein nominell vekst for Bokn kommune frå 2023 – 2024 på 3,7%. Snittet i landet er på 4,7%.

Tabellen nedanfor visar samansetninga av dei frie inntektene til BOKN, med endring frå budsjett 2023.

	Framlegg	Budsjett	Endring frå
Tal i 1000	2024	2023	2023
Skatteanslag	30 796	27 900	2 896
Inntektsutjamning	2 131	2 084	47
Innbyggjartilskot	26 252	23 950	2 302
Utgiftsutjamning	16 253	15 366	887
Særskilde fordelingar	1 226	684	542
Inntektsgaranti (INGAR)	- 64	1 527	- 1 591
Skjønnstilskot	900	1 000	- 100
Småkommunetilskot	3 264	3 129	135
Korreksjonsordningar for elevar i statlege og private skular	722	523	199
Samla skatt og rammetilskot	81 480	76 163	5 317
Tabellen ovanfor syner endring frå budsjetterte tal for 2023.

Nominell vekst frå anslag på rekneskap 2023 til anslag for frie inntekter 2024 er då berekna til 3,7% for Bokn kommune, sjå tabell nedanfor.

kjelde: Xxxxxxxxxxx.xx

Skatteanslag. Sidan ein ikkje kjenner dei endelege skatteinntektene for 2023 før i januar 2024, er det gjort eit anslag på kor store skatteinntektene for 2023 vil vere. Skatteinntektene for Bokn er berekna til om lag 33 millionar kroner i 2024 inkludert inntektsutjamning. Anslaget tar utgangspunkt i nivå på skatteinntektene i 2022. For den enkelte kommune er det så framskrive i tråd med veksten i det samla skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt ein lik skattevekst per innbyggjar, med fordeling som i 2022.

Innbyggjartilskot er i utgangspunktet fordelt med likt beløp per innbyggjar. Dette er satt til 29.832 kr per innbyggjar. Dette gangast med innbyggjartal per 01.07.2023 (880 personar).

Utgiftsutjamning er ei omfordeling av innbyggjartilskotet basert på kor stort berekna utgiftsbehov den enkelte kommune har. Utgiftsbehovet blir berekna blant anna på bakgrunn av alderssamansetning i kommunen, geografi, og andre sosioøkonomiske forhold. Kommunar med høgt utgiftsbehov får deretter kompensert for det, mens kommunar med lågt utgiftsbehov blir trukke.

Korreksjonsordning for elevar i statlege og private skular Det blir gitt trekk for elevar som ikkje går i kommunale skular, då kommunane ikkje har utgifter for desse elevane. Summen av trekk frå kommunane i Noreg deles så ut igjen til alle landets kommunar etter andel av berekna utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Bokn får trekk på 0 kroner, men blir tilbakeført 722.064 kr via kostnadsnøkkelen, slik at ein netto blir tilført 722.064 kroner.

Særskilde fordelingar Nokre enkeltsaker fordelast ikkje etter inntektssystemet sine ordinære kriterier, men gis som ei særskilt fordeling. Bokn kommune har fått tildelt 1 226 000 for 2023.

Dette gjeld: Helsestasjon og skulehelseteneste 155.000 kr, grunnskuletilskot 541.000kr , redusert makspris i barnehage 69.000 kr og kompensasjon gradert basistilskot 461 000 kr.

Inntektsgaranti (INGAR) knytter seg til endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet som for enkeltkommunar kan føre til brå nedgang i rammetilskot frå eit år til det neste. Ordninga skal skjerme kommunane mot slike endringar. Kommunen får trekk på 64.247 kr i 2024

Skjønnsmidlar er midler som årleg fordelast av Statsforvaltaren, og brukast til å kompensere kommunar for lokale forhold som ikkje blir fanga opp av utgiftsutjamninga. Det er fordelt 0,9 million kroner til Bokn, som er 100 000 lågare enn i 2023. Dette er eit årleg vedtak, og kan endre seg frå år til år. Xxxx får tildelt midlar på grunn av ressurskrevjande tenester. Då utfordringane med resurskrevjande tenester framleis er store, har kommunedirektøren lagt til grunn 0,9 milllion kroner årleg heile økonomiplanperioden, sjølv om ein skal vere merksam på at dette er eit usikkert anslag framover.

Småkommunetilskot er eit distriktstilskot som tar utgangspunkt i distriktsindeksen, som målar graden av distriktsutfordringar i ein kommune og består av ulike indikatorar som målar forskjellar i geografi, demografi, arbeidsmarked og levekår. For å kvalifisere til tilskot må kommunen ha hatt gjennomsnittleg skatteinntekt dei siste tre åra som er lågare enn 120 prosent av landsgjennomsnittet, ha under 3 200 innbyggjerar eller ha ein distriktsindeks på 46 eller lågare.

Tilskot til Bokn gis med ein sats på om lag 3,2 millionar kroner.

Havbruksfond

Havbruksfondet har vært ei god kjelde til inntekt for kommunen.

Bokn kommune har i 2023 bedt KONTALI Analyse utarbeide eit notat der ein estimerer utbetalingar til Bokn kommune.

I 2023 vart det budsjettert med ei inntekt frå Havbruksfondet med 2,5 millionar kroner. Bokn kommune fekk ei ordinær utbetaling i 2022 på 9,5 millionar.

Ramma for kommuneutbetalinga som KONSTALI skal estimera er følgjande:

- utbetaling frå havbruksfondet( produksjonsavgift og del proveny frå MTB - sal)

- andre utbetalingar eller overføringar til kommesektoren , som resultat av eller i form av del av eit grunnrenteproveny og føringar for kommunedel av dette

Det er lagt inn 3,5 millionar i inntekter frå Havbruksfondet i 2024.

Eigedomsskatt

Eigedomsskatt utgjer samla nær 10 % av kommunens sentrale inntektsgrunnlag. Lovendringar på området kan gi store økonomiske verknadar for kommunen. Sist ved at verk og bruk ikkje lenger skulle skattleggjast frå og med 2019, med ein overgangsperiode på 7 år fram til 2025.

Fordelingsavtalen mellom Tysvær og Bokn som vart underskriven i 1993, seier at eigedomsskatteinntektene til gassbasert industri, skal fordelast mellom kommunane i forhold til folketalet i kommunane. Avtalen gjeld for gassbasert industri etablert etter 01.01.1994 og inneber i praksis at eigedomsskatt frå og med Sleipner-etableringa i 1994 er grunnlag for fordeling. Både Gassco og Equinor har framleis klagesaker inne på taksering av anlegg som grunnlag for eigedomsskatt.

Eigedomsskatten vil årleg bli redusert med 600.000 kroner. For å hensynta eventuelt seinare rettstvistar, har Bokn kommune vald å sette av 400.000 kroner årleg. Ei slik avsetning er foreslått i budsjett og økonomiplan for 2024-2027.

Gjennomgang av dei enkelte rammeområda Rammeområde 1 - Sentraladministrasjon ‌

Driftsbudsjett og ramme

Sentraladministrasjon - Driftsramme

Regnskap

Budsjett

Økononomiplan

Beløp i kr

2022

2023

2024 2025 2026 2027


Budsjett 2023	19 202 000	19 202 000	19 202 000	19 202 000	19 202 000

Rammeendring				3 793 000	3 693 000	3 360 000	3 360 000
Netto driftsramme	18 384 000	19 202 000		22 995 000	22 895 000	22 562 000	22 562 000
Rammeendringer
Lønns- og prisvekst 2024				957 000	957 000	957 000	957 000
Tettstedsprosjekt			-	430 000 -	430 000 -	763 000 -	763 000
Kompensere auka godtgjersle folkevalde, ny forskrift				650 000	650 000	650 000	650 000
PC ungdomsskulen				100 000	-	-	-
Omorganiserning kultur				2 055 000	2 055 000	2 055 000	2 055 000
Styrking kulturskule/kompensasjon for nedtrekk 2023				461 000	461 000	461 000	461 000
Sum rammeendring				3 793 000	3 693 000	3 360 000	3 360 000

Teneste/ansvar	Budsjett 2024
Kommunedir, Stab og Økonomi	9 570 000
IKT - Fellesutgifter Data	4 730 000
Politisk styring og kontrollvirksomhet	3 087 000
Den Norske Kyrkja & Kyrkjegard	1 194 000
Kultur	1 650 000
Musikk- og kulturskule	879 000
Øvrige tenester og fellesutgifter	1 885 000
Sum rammeområde Sentraladministrasjon	22 995 000

Sentraladministrasjonen omhandlar blant anna kostnader til politisk styring, kontroll og revisjon, administrasjon, administrasjonslokaler, tilskot til kyrkja og kyrkjegard, kultur, kulturskule samt felleskostnadar for organisasjonen slik som IT kostnadar. Endringstakten innan rammeområdet er høg, og tenestene må utviklast i takt med dette. Dette er støttetenester som har ei nøkkelrolle i utviklinga av ein robust kommuneorganisasjon. Hovedutfordringa blir å balansere behov og forventningar opp mot reduserte rammer og krav til effektivisering. I ei tid der kommunen vert tillagt stadig fleire oppgåver, er det krevjande å levere på alle krav med vidareføring av dagens bemanning. Det er likevel ikkje lagt inn auke i personalressursar knytt til administrasjon i planperioden, men ein vil satse på vidareutvikling av tenestene gjennom effektivisering og digitalisering.

Det er satt av midler til sommarjobb for ungdom med kr 100.000.

KOSTRA-Analyse

Bokn kommune er ein del av kommunegruppe 14 . Kommunegrupper er sett saman av kommunar som er relativt like på folketal, bundne kostnader og frie inntekter.

Brutto driftsutgifter - 120 Administrasjon Kommune i gr 14 - 2022 tall	Innbyggere	A.g.a sats	Beløp 1000 kr	Beløp pr innbygger
4620 Ulvik	1072	10,6 %	19 556	18 243
3450 Etnedal	1249	6,4 %	20 143	16 127
1857 Værøy	678	5,1 %	10 575	15 597
1825 Grane	1451	5,1 %	21 843	15 054
5046 Høylandet	1222	5,1 %	18 091	14 804
3430 Os	1861	6,4 %	23 842	12 811
3823 Fyresdal	1234	10,6 %	15 753	12 766
3051 Rollag	1375	10,6 %	17 440	12 684
3819 Hjartdal	1594	10,6 %	19 820	12 434
4634 Masfjorden	1661	10,6 %	20 092	12 096
4226 Hægebostad	1757	14,1 %	21 012	11 959
4217 Åmli	1793	10,6 %	21 277	11 867
4218 Iveland	1350	14,1 %	15 558	11 524
1815 Vega	1221	5,1 %	13 682	11 206
5026 Holtålen	2019	6,4 %	21 774	10 785
3822 Nissedal	1459	10,6 %	15 561	10 666
1145 Bokn	870	14,1 %	9 269	10 654
3426 Tolga	1572	6,4 %	16 585	10 550
4637 Hyllestad	1279	10,6 %	13 349	10 437
1853 Evenes	1317	5,1 %	13 414	10 185
3012 Aremark	1342	14,1 %	13 081	9 747
3424 Rendalen	1791	6,4 %	17 454	9 745
4220 Bygland	1139	10,6 %	9 584	8 414
3432 Lesja	1964	6,4 %	16 420	8 360
3429 Folldal	1517	6,4 %	11 904	7 847
Kjelde: SSB – tabell 12362

Tabellen over syner brutto driftsutgifter til funksjon/tenesteområde Administrasjon. I 2022 hadde Bokn kommune 9,2 millionar kroner i brutto driftsutgift til Administrasjon, dette er 7,4 millionar kroner lågare enn snittet på 16,7 millionar kroner for kommunegruppe 14. Når det gjeld beløp pr innbyggjar ligg Bokn som nummer 17 av 25 i gruppa, med 10.654 kr pr innbyggjar. Det er to forhold som er viktige å påpeike når ein vurderer desse tala. Det eine er at Bokn har eit folketal på 870 mot snittet i gruppa på 1.431, samtidig som at Bokn kommune har den høgaste arbeidsgivaravgifta i gruppa med 14,1% (der 21 av 25 kommunar har 10,6% eller lågare). Lågare folketal og høgare arbeidsgivaravgift fører til at kostnaden pr. innbyggjar vert høgare hjå oss enn dei kommunane vi samanliknar oss med, forutsett same drift.

Basert på ein slik analyse vurderer kommunedirektøren at nivået på administrative kostnadar i Bokn kommune er låge. Sett i lys av at fleire funksjonar/oppgåver vil ha behov for ressursar for å handtere lovkrav/arbeidsmengde, tilrår kommunedirektøren at dei stramme rammene som nå er lagt for sentraladministrasjonen ikkje bør reduserast ytterlegare. Skal ein ytterlegare ned på administrative kostnadar, vil ein måtte sjå på strukturelle endringar.

Digitalisering

Bokn kommune er ein liten kommune i den store samanhengen. Dette gjeld også innan IKT. Stadig fleire av innbyggjarane sine behov skal løysast med digitale tenester som opplevast som heilskaplege og samanhengande. Bokn kommune treng å ta del i denne utviklinga.

Digitalisering av kommunale tenester og interkommunalt samarbeid vil bety at innbyggjarane vil kunne få gode og profesjonelle tenester uavhengig av bukommune eller kommunestørrelse. Bokn kommune ser at utgiftene til IKT aukar årleg og grunnkostnadane er høge uavhengig av kommunestorleik.

Kommunen har gjennom interkommunale samarbeid vore i stand til å auke moglegheita for å digitalisere fleire kommunale prosessar, m.a. digital signering av søknader, møtebøker, dokument knytt til tilsetjingar m.m. Nye løysingar for digital kommunikasjon med innbyggjarane blir tatt i bruk i skule og barnehage som del av nytt sakshandsamingssystem, dette gir sikrare kommunikasjon, hurtigare kommunikasjon og dermed betre tenester. Det frigjer også tid for tilsette i kommunen.

Nye løysingar for digitale skjema og bestillingsløysingar er sette i drift. Utviklinga innanfor digitalisering går raskt og kommunane i fylket tek stadig i bruk nye verktøy for å vere attraktive for eksisterande og nye innbyggjarar.

Digitalisering er kostnadsdrivande og kompetansekrevjande for IKT- avdelinga. Det krevst ofte ei investering først for å legge til rette for at innbyggjarar og tilsette kan ta i bruk nye tenester og løysingar. Driftskostnadane aukar. Den reelle meirverdien for kommunen handlar likevel mest om endringar i arbeidsmåtar og implementering i organisasjonen slik at ein får utnytta dei teknologiske løysingane best mogeleg.

Digitalisering av tenester for innbyggjarar og tilsette eksponerer kommunen sine digitale system for omverda. Derfor blir det stadig viktigare å sikre at kommunen ivaretar informasjonstryggleiken for på ein tilfredstillande måte. Verda er i endring og trusselbiletet er i endring. Kommunen søker derfor interkommunale samarbeid og felles anbodsprosessar for å sikre seg tilgong til relevante system for å sikre informasjonstryggleiken.

Digitalisering av byggesaksarkivet i Bokn

Digitalisering i offentleg sektor er ei prioritert oppgåve for myndigheitene. Det som i går var analogt og papirbasert, blir per i dag forventa å være digitalt og lett tilgjengeleg av både saksbehandlar og brukarar.

Ved å digitalisere arkiv vil institusjonar lette arbeidet for saksbehandlar. Det vil leggje til rette for ein meir effektiv arbeidsflyt og mogleggjere sjølvbeteningsløysingar. Digitalisering av, blant anna byggesaksarkiv, vil forenkle kundedialogen med innbyggjarar, eigedomsmeklarar, bedrifter og offentlege etatar som etterspør dokumentasjon. I tillegg vil digitaliseringa frigjere plass, da arkiva i etterkant kan oppbevarast av interkommunalt arkiv i Rogaland.

Bokn kommune sitt arkiv er ein del hukommelsen til Bokn, sjølvsagt i tillegg til dei privat arkiva som måtte eksistera. Mye informasjon ligg per i dag «skjult» i fysisk arkiv i Bokn kommune også når det gjeld byggesaksdokument på oppsette bygningar og bustadar, dersom dei ikkje er for gamle. Desse offentlege dokumenta kan vere unødig vanskeleg for innbyggarane å få tak i når dokumenta ligg i fysiske saksmapper låst inne i arkivlokale på kommunehuset. Det same gjeld for saksbehandlar når

ein har behov for informasjon om eksisterande bygningar på eigedommen ved saksbehandling av nye byggesøknadar.

Per i dag bruker både arkiv og saksbehandlarar mykje arbeidstid til å leite etter informasjon i fysiske arkiv ved innsynsførespurnader og ved saksbehandling av nye byggesaker. Digitalisering av byggesaksarkivet vil effektivisere arbeidsoppgåver og spare tenesteområda for unødig bruk av tid i arbeidskvardagen. Arkivmessig vil digitalisering av byggesaksarkivet i Bokn føre til at det fysiske originalmaterialet blir skåna for slitasje, dårlege papirkvalitetar og oppbevaringsforhold vil bli retta opp og skada arkivmateriale vil bli rekonstruert og bevart. Videre vil ein kunne avlevere til eksternt depot som fører til at lokal arkivlokasjon ikkje treng oppgradering etter krav sett av Arkivverket, som vil medføre kostnader dersom vi skulle måtte gjere denne oppgraderinga.

Ein ser for seg at eksternt leverandør vil skanne inn Bokn kommune sitt byggesakarkiv frå 1980 og fram til 01.01.2018. Det finnes fleire leverandørar av tenesta med å skanne byggesaksarkiv og ein vil høyre med omliggande kommunar som har fått utført denne jobben for å få tips til å velje rette leverandør. Videre må ein ha eit «webhotel» - ein base som det innskanna byggesaksarkiv blir lagt systematisk ordna og der innbyggarar og andre, via ei lenke/menyval på kommunen sine nettsider, kan logge seg innmed Bank Id eller Id porten for å finne rett informasjon om byggesaka. I praksis vil da dei fleste som har behov for denne informasjonen kunne finne den sjølve utan å måtte gå vegen om kommunen – arkivtenesta eller byggesaksavdelinga. Ein ser videre for seg ei tidsline på maksimalt 2 år, sannsynlegvis mindre, for at Bokn kommune skal ha eit digitalisert byggesaksarkiv til bruk for sjølvbeteningsløysing og for intern bruk for byggesaksavdelinga.

Politisk styring og kontrollorgan

Politisk styring og kontrollorgans omhandlar fylgjande tenesteområde :

- Kommunestyre og formannskap

- Diverse utval/styrer og råd

- Eldreråd

- Økonomisk stønad til politiske parti

- Kommunerevisjon og kontrollutval

Det er lagt inn 20 000 til Ungdomsrådet på området.

Kontroll- og kvalitetsutvalet

Det er budsjettert med 742 000 kroner til kontroll og revisjon. Dette er budsjettert på bakgrunn av vedtak i kontroll – og kvalitetsutvalet. Budsjettet dekker utgifter til kontroll- og kvalitetsutvalet (89 400, kjøp av sekretærtenester frå Haugaland kontrollutvalssekretariat (140 000) og kjøp av revisjonstenester frå Rogaland revisjon (512 600)

Ei reduksjon i budsjettframlegget kan berre gjerast av kommunestyret i følgje forskriftene, ikkje av administrasjonen.

Den norske kyrkja og kyrkjegard

Kommunane har ansvar for alle kostnadar knytt til drift av kyrkje og kyrkjegard. Budsjettet for 2024 på 1.164.000 er på same nivå som i 2023, dvs ei prisjustert auke på 4,5 %. For drift av kyrkjegarden er det budsjettert med 167.000.

Av overføringa vert 137.000 ført tilbake til kommunen som refusjon for administrative og tekniske tenester mellom anna føring av rekneskap, telefon, klipp og vedlikehald av kyrkjegard.

Når det gjeld ekstraordinært vedlikehald av kyrkja, vart den gamle planen for vedlikehald berre delvis gjennomført og kyrkja har framleis eit vedlikehaldsfond. Det er ikkje lagt inn avsetning til orgel i planperioden. Avsetning frå tidlegare år på til saman kr 400.000 står på fond.

Næring

Bokn kommune skal ha sterkt fokus på næringsutvikling både lokalt og regionalt.

Det skal leggjast til rette for å oppretthalda eksisterande arbeidsplassar i tillegg til å skapa nye i den felles bu og arbeidsmarknaden Haugalandet er.

Bokn kommune har eit lokalt næringsfond som per oktober 2023 har 800.000 disponibelt. Beløpa som vert tildelt er små men har vore viktige tilskott både for etablerte verksemder og nyetablerarar. Det er ikkje sett av friske midlar til næringsfondet i budsjettet for 2024.

Bokn kommune er medlem av Haugland Vekst som arbeidar med store regionale prosjekt som er viktige for utvikling og vekst på Haugalandet – særleg innanfor kommunikasjon, reiseliv, rekruttering, utdanning og etablering av viktige samfunnsinstitusjonar.

Bokn er inne i ei tid kor det er viktig å gjere seg klar med tanke på Rogfastutbygginga. I 2023 vert prosjektet synleg på Bokn. Kommunen har tru på at bygging - både i byggeperioden og etter ferdigstilling i 2033- vil skape positive ringverknadar for næringsutvikling i kommunen.

Bokn kommune sitt næringsapparat består av ordførar, kommunedirektør og kommunalsjef teknisk. I og med at kommunen er inne i ein rullering av arealdelen samanhaldt med at ein har kutta bruken av konsulentar har det ikkje vore tilstrekkeleg med ressursar til å følgje opp området på ein god nok måte. På grunn av at Bokn no er inne i eit skjeringspunkt med tanke på Rogfast, har kommunen hatt eit samarbeid med Karmøy kommune på næring.

Det er lagt inn 250 000 kroner i budsjett til samarbeid med Karmøy på området, som ei vidareføring av samarbeidet frå 2023. Relevante områder er bistand til oppfølging av Rogfastprosjektet, tilrettelegging for kommunale næringstomter, dialog med næringa, pådrivar for tverrsektorielle næringssamarbeid, representera Bokn i regionale møteplassar om næringsutvikling ved behov, oppfølging av regional næringsplan, reiseliv, eigarstyring Haugaland næringspark , Haugesund lufthavn, Karmsund Havn, destinasjon Haugesund og Haugalandet.

Næringsforeiningane har eit breitt spekter av oppgåver. Det å arrangera møteplassar for bedriftene og arenaer for møte mellom næringsliv og kommune tykkjer å vera den mest primære opp gåva.

Det er òg svært vanleg at næringsforeininga skal vera eitt felles talerøyr for bedriftene i politiske spørsmål, det vil seia offentleg politikk på kommune-, fylkes- eller nasjonalt nivå. Meir enn to tredelar av næringsforeiningane oppgir òg at dei driv ulike former for utviklingsarbeid. Det er ofte utviklingsarbeid som er retta mot kompetanseheving i medlemsbedriftene, men kan òg vore utviklingsprosjekt retta mot omdømmebygging og marknadsføring av staden, rekruttering og tiltak for å betra bustadattraktiviteten i kommunen. Me kan altså slå fast at kommunane ofte er involverte i næringsforeiningane gjennom økonomisk støtte og at det er mykje kontakt mellom næringsforeiningar og kommunane. Mange av næringsforeiningane beskriv at dei opplever samarbeidet med kommunen som godt, men det er samtidig mange forbetringspotensiale når det gjeld måten samarbeidd skjer på. Det blir mellom anna nemnt at det er få kontaktpunkt, at informasjonsflyten i stor grad går éin veg og at det er ulike forventingar til samarbeidet. Når det gjeld arbeidsoppgåvene til næringsforeiningane, er dette oppgåver som i prinsippet kunne vore ein del av næringsarbeidet til kommunen. Det å arrangera møteplassar mellom bedrifter og mellom bedrifter og kommunen er ein aktivitet som også kommunar kan gjera. Omdømmebygging og marknadsføring av kommunen er òg ei oppgåve som antakeleg blir driven av kommunar på stader utan næringsforeining. Tiltak for å betra bustadattraktivitet, som kan om fatta tiltak for å betra bustadmarknaden, er ein type tiltak som nok oftare blir driven av kommunar enn av næringsforeiningar.

Undersøkinga viste at eit stort fleirtal av næringsforeiningane meinte at det var viktig at kommunen var aktiv i den lokale næringsutviklinga, og at dei viste eit sterkt engasjement for politikken til næring og næringsrettede oppgåver. Når det gjeld kva oppgåver som var viktige i kommunanes næringsrettede innsats, vart det å sikra areal til næringslivsformål i arealplan, sikra gode veg/hamn/transportløysingar og tiltak for å tiltrekkja innbyggjarar/auka attraktivitet rangert som al ler viktigast

Kommunar med lokale næringsforeiningar har faktisk høgare attraktivitet enn gjennomsnittet, både for næringsliv og busetjing

Ein skal kanskje vore litt forsiktig med å trekkja nokon sterke konklusjonar om at foreininga til lokale næring aukar attraktiviteten. Attraktiviteten til ein kommune blir påverka av mange ulike forhold.

Det at det er ei aktiv lokal næringsforeining er berre ei lita brikke i attraktivitetspuslespillet. Den posi tive samanhengen me fant kan òg bety at kommunar med høg attraktivitet og vekst i nærings livet har ein større tilhug til å ha ein aktiv næringsforening.

Det er i tillegg viktig at kommunen har ein næringsplan som støttar opp om måla i vegkartet og konkretiserer kva ein kan gjera for å følgja opp desse måla. Kommunedirektøren ynskjer derfor at ein startar opp arbeidet med ny næringsplan. Det vert fremja eigen sak om dette i 2024.

Kultur

Hovudmål for kultursektoren

• Å auka trivselen til boknarane i eit rikt og trygt miljø samt vidareutvikla kommunen sitt særpreg.

• Dokumentera, bevara og formidla kunnskap om felles kulturarv.

• Oppretthalda og vidareutvikla eit variert musikk- og kulturtilbod.

Verkemiddel for å nå måla:

Stimulere til aktivitet i kultur og idrett for innbyggarar i alle aldrar

Kommunen har miljøterapeut tilsett for skule og fritid, og denne stillinga er organisert under oppvekst. Det er no starta kulturkafé ein kveld i veka som er ein møtestad for heile bygda. Ny skule og kulturhus gir rom for å vidareutvikle aktivitetar for barn og unge kor ein har moglegheiter for mellom anna kulturformidling, kulturskule og aktivitetshus. Kommunen er med på å stimulere til aktivitet i kultur og idrett gjennom årleg tilskot til frivillige lag og organisasjonar, og aktivitet til barn og unge blir prioritert i tildelinga. Dette er foreslått vidareført i 2024. Det er planlagt å revidere retningslinjene for kulturmidlar i løpet av 2024. Bygdekinoen har aktivitet kvar 14. dag med to framvisingar. Med fokus på auka marknadsføring, samarbeid med biblioteket samt samarbeid med filmfestivalen AS har ein som mål å oppretthalde besøkstala på det nivået ein har hatt dei siste åra, og i 2024.

Sikre kulturformidling og lokal kulturhistorie

Bokn kommune er med i regionsmuseet Haugalandsmuseet AS. Dette sikrar kommunen større tilgang til formidling, utstillingar, digital formidling og tilrettelagt formidling til skule og barnehage. Kommunen vil vidareføre samarbeidet og jobbe for at innbyggarane i kommunen vert ytterlegare kjend med lokalkultur og lokalhistorie gjennom mellom anna auka publisering av arrangement. Bokn Historielag held museet ope i sommarmånadane. Sjå også eige punkt om kulturminneplan.

Styrking av kulturskuletilbodet i kommunen

Nasjonal målsetting for kulturskule er at 30% av barn og unge i alderen 6 – 15 år skal ha eit tilbod i kulturskulen. Bokn kommune har jamn etterspørsel etter ulike kulturskuletilbod. Gjennom 2023 er det gjort eit godt arbeid med å gje nye tilbod gjennom kulturskulen. Dette er både faste aktivitetar og kortvarige kurs innan både musikk, dans og kunst. Det har vore ei kraftig auke i antal elevar, og dette ynskjer me å stabilisere og vidareutvikle. I tillegg til eigne krefter vert det leigd inn instruktørar til ulike aktivitetar og prosjekt. Det er lagt inn ei auke på til saman 0,4 årsverk i kultur for å klare å oppretthalde den positive utviklinga i kulturskulen.

Kultur og idrett for alle

For barn og unge i låginntektsfamiliar bidreg ordninga med Aktivitetskort til auka deltaking på kultur og fritidstilbod. Ordninga starta i 2020 og gir mellom annan gratis inngang på Karmøy kino, Tysvær kino, Bokn bygdekino, Karmøyhallen, Tysværtunet, museet og kommunale arrangement i Bokn, mm samt tilskot til dekning av cupar/leirer etc. og friplassar i kulturskulen. Mange frivillige organisasjonar kjenner no til ordninga og informerer og sine medlemmer om denne mogelegheita.

Kulturminneplan

I kulturminneplanen sin handlingsdel har fylgjande blitt utført og påbegynt i 2023:

• Kortversjon av kulturminneplan til alle husstandar – ferdig

• Bok med segn og historier frå Bokn – ferdig november 2023

• Trykksak om dei prioriterte objekta sin verneverdi – ferdig skrive, klargjerast for publisering i 2024

• Trykksak om dialekt og uttrykk frå Bokn – ferdig skrive, klargjerast for publisering i 2024

• Ordning med plakett for kvart prioriterte objekt – påbegynt, blir ferdigstilt i 2024/2025

• Komplettering av SEFRAK-registeret med kulturminne etter 1900 – ikkje påbegynt Lokalhistorikar Xxxxxx Xxxxxxxxx har vore konsulent, og ein venter at sal av bøkene vil dekkje inn konsulenthonoraret.

Det er sett av kr 200.000 fordelt på to år til plakettar/skilt for å merke prioriterte kulturminner.

Andre punkt i handlingsdelen:

• Etablera byggeskikkspris/byggeskikksrettleiar

• Det har blitt delt ut byggeskikkspris i Bokn eit tidlegare år, der det også blei utarbeida retningslinjer. Må børstast støv av og tilretteleggast på nytt.

• Vurdera omsynssoner i kommuneplanen sin arealdel, som tek vare på kulturminne av nasjonal, regional og lokal verdi.

• Vurdera tilskotsordning til prioriterte kulturminne i kommunen.

• Etablera tverrsektorielt samarbeid, med særleg vekt på samarbeid med skule/barnehage, for ivaretaking av kulturarv.

Rammeområde 2 – Kultur, skule og barnehage

Seksjonen omfattar:

Barnehage, grunnskule, vaksenopplæring, pedagogisk psykologisk teneste (Karmøy PPT), helsestasjon og bibliotek.

Driftsbudsjett og ramme

Oppvekst, skule og barnehage - Driftsramme

Regnskap

Budsjett

Økononomiplan

Beløp i kr

2022

2023

2024 2025 2026 2027


Budsjett 2023	27 485 000	27 485 000	27 485 000	27 485 000	27 485 000

Rammeendring 4 333 500 4 333 500 4 333 500 4 333 500

Netto driftsramme 28 265 000 27 485 000 31 818 500 31 818 500 31 818 500 31 818 500

Rammeendringer

Lønns- og prisvekst 2024 1 144 000 1 144 000 1 144 000 1 144 000

Kompensasjon for nedtrekk skule 2023 2 årsverk med 1/2års verknad 750 000 750 000 750 000 750 000

Auke i bemanning ihht tiltak skule 1 800 000 1 800 000 1 800 000 1 800 000

Omorganisering kultur til sentraladministrasjon

- 2 055 000 -

2 055 000 -

2 055 000

Auke i lærarstillingar 1 574 000 1 574 000 1 574 000 1 574 000

Auke i personale barnehage 828 000 828 000 828 000 828 000

Redusert makspris barnehage frå august 292 500 292 500 292 500 292 500

Sum rammeendring 4 333 500 4 333 500 4 333 500 4 333 500

Xxxxxx	Xxxxxxxx 2024
200 - Skuleadministrasjon	19 986 000
210 - Barnehage	8 330 500
220 - SFO	884 000
230 - Bibliotek	927 000
299 - Oppvekst adm	659 000
330 - Helsestasjon	927 000
331 - Kommunejordmor	105 000
Sum rammeområde	31 818 500

Samandrag budsjett/hovudutfordringar i økonomiplanperioden

Kommunen har de siste åra merka at ein har ei betydeleg strammare økonomisk ramme. Seksjonane må for å kunne møte dette ha eit kontinuerleg fokus på fornying og forbetring og ressursbruken må til ein kvar tid skal sjåast opp mot behova i sektoren.

Skule og barnehagesektoren er i ei endring- og fornyingsfase på mange område. Endringane i samfunnet og kunnskapsutviklinga skjer i eit stadig raskare tempo. I ein verden der ein stadig må omstille seg i raskt tempo er fagleg fornying eit nøkkelomgrep. Skulen må omstille seg i takt med det som skjer i samfunnet, og utdannar i dag elevar til ei framtid me ikkje kjenner og jobbar som enno ikkje finst. Det vert derfor stilt økte krav til endring av kompetanse. Den teknologiske utviklinga vil gi store endringar i arbeidsmarknaden. Dette framtidsbilde og ein stadig raskare utvikling må få konsekvensar for utdanningssektoren.

Endringar i lovverk

Frå januar 2021 trådde endringar i barnehagelova i kraft som omhandlar retten til eit trygt og godt barnehagemiljø. Barnehagen og skulen har med det samsvarande lovformuleringar om kva ansvar kommunen og den enkelte skule/barnehage har for å oppfylle dette. Einingane jobbar systematisk med å bygge og sikre gode og inkluderande lærings- og utviklingsmiljø kor alle born og elevar får vidareutvikle sin sosiale kompetanse, og opplever tryggleik og å bli inkludert i fellesskapet.

Barnehagen og skulen har innsatsteam som har ei særskilt rolle i å koordinere det systematiske arbeidet for trygt og godt barnehage- og skulemiljø både på system- og individnivå, og å være ei fagleg støtte for andre tilsette i dette arbeidet. Einingane har ein eigen handlingsplan og handlingsrutine for arbeidet med trygt og godt barnehage- og skolemiljø som skal ligge til grunn for alle tilsette og den fellesskapane praksisen ein kontinuerleg jobbar med å utvikle.

1.januar 2021 trådde endringane om kommunen si rolle som barnehagemynde knytt til tilsyn og godkjenning av private barnehagar i kraft. Endringa krev at kommunen sikrar ei absolutt uavhengig rolle som barnehagemynde i gjennomføring av tilsyn. Dette gjeld sjølv om det ikkje er private barnehagar i den aktuelle kommunen. Endringa er ført i §11 i barnehagelova.

§ 11.Krav til likebehandling og uavhengigheit. Kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehagar når den utfører oppgåver som barnehagemynde. Kommunen skal organisere oppgåvene den har som barnehagemynde skilt frå oppgåvene den har som barnehageeigar når dette er egna til å ivareta tilliten til kommunen sin upartisk heit som barnehagemynde.

Barnehagemyndigheten kan gi pålegg om å rette opp ulovlege eller uforsvarlege forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige verksemder. Ei avgjersle om å gi pålegg om å rette opp av uforsvarlege forhold skal fungere som ein sikkerheit og fange opp forhold som ikkje er direkte regulert av barnehagelova, men som kan føre til uforsvarlege forhold for barna.

Alle kommunar har rolla som barnehagemynde. Dei fleste kommunane har kommunale barnehagar, noko som inneber at kommunen og er barnehageeigar. Desse kommunane har ei dobbeltrolle som barnehageeigar og barnehagemynde. Kommunen si dobbeltrolle kan være ein balansegang for kommunen, særleg i mindre kommunar.

Bokn kommune har saman med Karmøy, Haugesund, Tysvær og Utsira gått inn i eit samarbeid om gjennomføring av tilsyn, der alle tilsyn vil bli gjennomført på ein slik måte at minst ein deltakar i gjennomføringa har eit tilsetjingsforhold i ein annan kommune og ikkje har dobbeltrollen som eigar. Dette vil etter ei vurdering av lovteksten i §11 ivareta krav om uavhengigheit og redusere risikoen for forskjellsbehandling. Den enkelte kommune skal sjølv har eit fortsett ansvar og mynde til å fatte vedtak og følge opp avvik som eventuelt blir avdekka ved tilsyn.

Innføring av ny læreplan

Sidan ny læreplan kom hausten 2020 har skulen jobba systematisk for å implementere dei ulike delane av læreplanen – Overordna del og fagplanane.

I arbeid med læreplanen er vidare utvikling av profesjonsfellesskapet i skulen ein viktig faktor for å lykkast. Dette arbeidet må vere prega av aktiv deltaking, delingskultur, vilje til endring og kontinuerleg endring av praksis. Bokn kommune legge til rette , og støttar utviklinga av

profesjonsfellesskapet i skulen, og på tvers av kommunar, mellom anna gjennom desentralisert kompetanseordning der ein har fagdagar og nettverksmøter med andre skular i region NordR.

Ei anna viktig området i arbeid med læreplanen framover er å lage gode planar som er tilpassa ein skule som har aldersblanda grupper.

Demografi og behovet for ressursar i skule og barnehage

Mye godt arbeid blir gjort i skule og barnehage og ein ser mot framtida. Talet på born i barnehage- og grunnskulealder viser ein jamn nedgang i perioden framover1 . Noverande skuleår 2023/2024 har skulen 92 elevar. Skuleåret 2026/2027 vil elevtalet vere på 65 elevar. Dei siste åra har fødselstala i Bokn vore stabilt på mellom 5 og 8 born pr år, noko som gir eit årleg tal på born i barnehagen på gjennomsnittleg 30 born pr barnehageår.

Av det totale talet på elevar i skulen er det 5,4 prosent per 2023 som har vedtak om spesialundervisning. Dette talet har dei siste fire åra variert mellom 4,4% og 7,3%. Landsgjennomsnittet har i same periode vore på mellom 7,6 og 7,8%. Målet er at den ordinære undervisninga er så godt tilpassa elevane at behovet for spesialundervisning skal haldast på dagens nivå kommande år. Det vil gi eit større handlingsrom i skulen etter som spesialundervisning er ein lovpålagt rettighet.

Den spesialpedagogiske hjelpa til et born i barnehage kan bestå både av økter med spesialpedagog og oppfølging av pedagog eller fagarbeidar. Hjelpa kan knytast til eit vidt spekter av hjelpebehov. Det er kommunen som er ansvarleg for at tenestene blir levert.

Ny rammeplan for SFO

Rammeplan i SFO legg til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. SFO skal gi barna omsorg og tilsyn. Rammeplanen gir rom for lokale variasjonar, satsingar og planar. SFO og skule samarbeider tett for å sikre eit heilskapleg perspektiv på oppvekst og utvikling hos barn i kommunen. SFO jobbar vidare med å utarbeide planar som sett rammeplanen sitt verdigrunnlag og innhald til praksis. Planen skal vere eit arbeidsdokument for personalet, og eit utgangspunkt for refleksjon, vurdering og utvikling av tilbodet. Planen gir informasjon til føresette og andre om kav som skjer på SFO.

Bokn kommune har ei SFO ordning som medfører at kommunen tek storparten av kostnaden til drift av SFO ordninga. Kommunen kan krevje å då desse utgiftene dekka av eigenbetaling jmf.

Opplæringslova §13-7. I gjennomsnitt dekker Bokn kommune slik ordninga er pr i dag 884.000

Ny skule er tatt i bruk i 2023. Bygget skal og fungere som eit kulturhus med plass og rom for mindre arrangement, kulturskuleundervisning og kommunale fritidstilbod for barn og unge. Ei meiningsfull fritid og deltaking i kulturlivet, anten som konsument eller deltakar i eit aktivt i et tilbod er med på å skape sosiale nettverk for innbyggarar i alle aldrar.

Folkehelse

Livet og helsa blir forma der ein bur og lev, og i dei mellommenneskelege relasjonar kvar enkelt er ein del av. Det kan vere i nærmiljøet, familien, arbeidsplassen eller i lokalsamfunnet.

Helsefremmande lokalsamfunn kan kjennast igjen med at dei er heilskapleg orienterte i forhold til

1 Basert på fødselstal

helse-fremmande innsats basert på innbyggarane sine erfaringar og livsstil. Arbeidet må sjåast innanfor dei avgrensingar og mogelegheiter ein har i lokalsamfunnet.

Faktorane for påverknad på livskvalitet og helse er mange, bl.a. inkluderande oppvekst, sosial tilhøyrsle, meiningsfylt aktivitet i kvardagen, kosthald og fysisk aktivitet. Førekomst av slike faktorar og forhold, som vil variere gjennom livsløpet, vil enten kunne beskytte eller utsette folk for risiko relatert til fysisk og psykisk helse. Faktorane for påverknad er sosialt skeivfordelt.

Folkehelsetiltaka i oppvekst og kultur er tett samanvovne med andre tiltak.

Folkehelsearbeidet i Bokn kommune er organisert med ein koordinator og ei tverretatleg gruppe som saman analyserer datagrunnlaget for folkehelse og utarbeide ein årleg handlingsplan med tiltak for folkehelse.

Nye tiltak og innsparingar - Kommunalsjefs vurdering

Ut frå befolkningsframskrivingane og dei økonomiske rammene i kommunen er det behov for å endre på korleis tenestene i sektoren blir innretta. Tenestene må med bakgrunn i dette justerast for å tilpassast lokale forhold innanfor den økonomiske ramma som er sett. Samstundes skal det arbeidast med mål om å vidareutvikle kvaliteten i tenestene i tråd med lokale behov og nasjonale føringar. Det vil i sektoren være eit behov for å vidareføre tiltak knytt til tidleg og tverrfagleg innsats for born og unge, fellesskapane og trygge oppvekstmiljø, og gode arenaer for leik, kultur og fritid for barn og unge.

Det vert arbeidd på ei rekkje områder for å møte framtidas utfordringar:

• Fådelt skule. Skulen er i dag ein fådelt skule med ein modell kor to trinn er slått saman og har danna ein klasse. Storleiken på klassane i 2023/2024 varierer frå 11 til 23 elevar. Med ytterlegare nedgang i talet på born fram mot 2026/2027, og som ein konsekvens av reduksjon i dei økonomiske rammene for drift, vil det vere eit behov for å sjå vidare på korleis ein kan etablere andre rammer for organisering av fådelt skule. Arbeidet mot ei organisering tilpassa elevtalet i skulen og dei økonomiske rammene skal arbeidast med samstundes som ein i dette arbeidet skal sikre kvalitet og finne fram til ei organisering som skal være føreseieleg.

• Kommunen kan bidra til å jamne ut sosiale forskjellar ved å leggje til rette for organiserte fritidsaktivitetar som er tilgjengelege for alle, uavhengig av barna sine ferdigheiter og foreldra sine moglegheiter til å bidra økonomisk og med eigentid. Sidan mange ungdommar ikkje kjenner seg heime i eller er interessert i meir organiserte eller prestasjonsorienterte fritidsaktivitetar, er det viktig at kommunen òg legg til rette for fritidsklubbar og aktivitetar som ein kan organisere sjølv.

I Bokn kommune ser ein at organisasjonar og lag opplev det som utfordrande å drive organiserte fritidsaktivitetar for barn og unge grunna færre born pr årskull. Bokn kommune tilsette miljøterapeut for skule og fritid i 2022 med eit formål om at dette skulle være sin støtteressurs i skulen sitt arbeid for trygt og godt skulemiljø, og til utvikling av eit variert fritidstilbod etter skuletid.

Bokn kommune har sidan 2020 søkt og fått tildelt midlar gjennom eit tilskotsordning i bufdir. Ordninga er retta mot barn og unge i låginntektsfamiliar, og gir desse eit aktivitetskort som gir gratis inngang på kinoar, symjehallar, aktivitetssenter og kulturarrangement på Bokn og i nabokommunane på Haugalandet, samt deltaking på cupar/leiar i lag og organisasjonar der dei er medlem.

• Bokn kommune er sertifisert som trafikksikker kommune. Dette krev at kommunen har rutinar og planar for korleis ein skal gi trafikkopplæring til born og elever i barnehage og skule, sikre tryggleik på turar og involvere føresette i trafikksikringsarbeidet.

Kommunen har i 2023 fått tilskot til å drive fram desse tiltaka, og for å få dette koordinert med alle tiltak implementert i drift i løpet av 2024 blir tilskotet nytta til 0,2 årsverk med koordinator/prosjektleiar.

Prosjektet er kalla Trygge barn på skoleveg og handlar trafikkopplæring, trafikksikring og tiltak for å skape trygge barn på skuleveg. Dette arbeidet er i andre kommunar og knytt tett saman med tiltak for å auke skuleelevar sin kvardagsaktivitet og sunne vaner, mellom anna gjennom haldningsskapande arbeid for å få elevar til å gå og sykle til og frå skule og fritidsaktivitet. Tiltaka som blir iverksett vil vere med på å redusere trafikken på skulevegen, samt auke elevane sine kunnskapar om korleis dei skal ferdast trygt i trafikken. Nokre av tiltaka blir gjennomført i samarbeid med teknisk sektor, og er i tråd med tiltak som er vedteke i kommunens handlingsplan for trafikksikker kommune.

• Desentralisert/regional kompetanseordning for skule og barnehage. Lokal ordning for kompetanseutvikling i både skule og barnehage ligg no til grunn i kvalitetsarbeidet i einingane. Kravet i ordninga er at kvalitetsutviklinga skal vere skule- og barnehagebasert gjennom analysearbeid av resultat og undersøkingar i eininga. Denne lokalt styrte og kunnskapsbaserte ordninga vil gi Bokn ei naudsynt, etterlengta og auka moglegheit til å utvikle seg både saman med og i samarbeid med kommunane rundt oss, samt at kommunen sjølv i større grad kan stå i førarsete for eige utviklingsarbeid. Bokn vidarefører tiltak i ordninga i 2024, og tilskot knytt til ordninga blir nytta til å koordinere og drifte arbeidet internt i skulen og barnehagen.

Kva for tiltak/effektiviseringsgevinstar er innarbeida i budsjettet?

• Xxxxxx har hatt ei god skuleoppstart i haust. Skulen gjorde nokre grep i høve til planlegging av nytt skuleår som skulen ser har allereie hatt ei positiv innverknad på blant anna arbeidsmiljø. Eit viktig arbeid framover er å behalde gode lærarar og ved behov rekruttere nye gode lærarar. For oss som er ein utkant på Haugalandet så kan det gi oss utfordringar i høve til dårleg tilgang til kvalifiserte lærarar i heile regionen. For å få til dette må me legge til rette for blant anna eit godt fagleg miljø for dei tilsette. Bemanninga skulen har ved skulestart haust 2023 er på eit nivå me ser kan ivareta dette.

• Nasjonal bemanningsnorm og pedagognorm for barnehage gir rammer for drifta i Bokn barnehage. Barnehagebudsjettet for 2024 er justert for å tilpasse drift og spesialpedagogiske tiltak. Xxxxxxxxxx har hatt overforbruk på utgifter til vikarar til ferie, avspassering, sjukefråvær utan refusjon og overtid. Barnehagen vil i 2024 måtte finne andre måtar å løyse dette vikarbehovet på innanfor budsjettramma for dette.

• Skulen har i haust hatt ein prosess med dei tilsette angåande innspel til budsjett 2024. I høve til dette vil skulen omdisponere midlar satt av til MOT til xxxx elevretta arbeid for eit godt skulemiljø.

- Det er ikkje sett av nok pengar i nåverande budsjett som dekker utgiftene skulen har i høve til MOT.

- Det krev ein del ressursar å kurse nye MOT-coachar. No er det berre helsesjukepleiar som er MOT-coach i kommunen.

- Når kommunen blei ein del av MOT-programmet var det fleire elevar på ungdomstrinnet, det vil seie at det var større grupper. Skulen opplever at ein del av opplegga i MOT er laga for større grupper. Xxxxxx ønsker å bruke resursar og pengane som er på budsjettet til å tilpasse arbeidet med skulemiljø lokalt.

- Skulen ønsker å få eit aktivt elevråd – som kan erstatte MOT-elevane. Slik det har vore dei siste åra så har dette kome på toppen av det å drive eit elevråd – dei som blir valt i elevrådet kan få same ansvar i høve til skulemiljø. Xxxxxx ønsker å få eit opplæringsopplegg for dei som er med i elevrådet.

Saman med lærarane har skulen ønske om å bruke eit anna verktøy når det gjeld å jobbe med skulemiljø. Dette er Link for livet som er billigare, og det kan brukast frå 1. – 10. klasse. Skulen ønsker å lage ein plan som skal vise løpet frå 1. til 10. klasse, knytt opp til Link for livet.

- Ein annan ting som er utfordrande i høve til MOT er at Mot-øktene er alder – homogene grupper. For oss som har aldersblanding skapar det utfordringar. Me ser også at det er vanskeleg for elevane å våge å komme fram med personlege meiningar i små grupper når ulike tema kan vere veldig sårbare for mange. Det er også vanskeleg å lage lokale tilpassingar i MOT.

• Få ned bruk av overtid i skulen. I staden for å nytte tilsette i fulle stillingar som vikarar, startar ein allereie før nytt skuleår med å knytte til seg faste vikarar som kan hentast inn ved behov i kortare og lenge vikariat. Dette gir redusert bruk av overtid, noko som gir økonomisk gevinst på sikt.

• Vidareføring av tiltaka rundt arbeidsmiljø i einingane som ein har arbeida med i 2023. Det er god økonomi i det å ha personale som trivst på arbeidsplassen, eit godt arbeidsmiljø og ei god leiing som saman med dei tillitsvalde og verneombod har høgt fokus på HMS tiltak.

Konsekvens for drift av xxxxxxx

• Xxxxxxxxxx vil måtte organisere planlagt fråvær annleis, og innanfor budsjettramma.

• Ved å avslutte avtalane med MOT vil skulen kunne redusere ressursbruken knytt til tilsette som utfører oppgåver ein er forplikta til gjennom samarbeidsavtalane. Skulen må sikre at tema livsmestring kjem inn i planar i alle fag på alle trinn gjennom å utarbeide ein årsplan saman med alle tilsette.

Aktivitet og nøkkeltal

Skule

Hovudmål	Delmål	Indikator	2020	2021	2022	Mål for
						2024**
Høg pedagogisk	Læringsmiljø	Elevdemokrati og medverknad 7.trinn	3,6	3,3		3,4
kvalitet i skule		Elevdemokrati og medverknad 10.trinn	*	3,3		3,4
og barnehage		Læringskultur 7.trinn	3,6	3,3		3,7
		Læringskultur 10.trinn	*	3,6		3,7
Opplæring som		Støtte frå lærar 7.trinn	4,2	3,6		3,7
kvalifisere for
		Støtte frå lærar 10.trinn	*	4,0		4,1
innsats i dagens
		Motivasjon 7.trinn	3,5	3,2		3,3
arbeidsliv og
		Motivasjon 10.trinn	*	3,2		3,3
kunne gå inn i yrker som ennå
	Skolemiljø2	Mobbing 7.trinn	0	*		0
		Mobbing 10.trinn	*	0		0
ikkje er skapte.
		Trivsel 7.trinn	4,2	3,7		3,8
Skape robuste born og unge		Xxxxxxx 10.trinn	*	4,1		4,2
	Læringsresultat3	NP 5.trinn lesing	43	*		45
		NP 8.trinn lesing	44	*		46	47
		NP 9.trinn lesing	*	48		*	50

2 Tall på mobbing blir oppgitt i prosent av antall elevar som har besvart undersøkinga. Øvrige tal er skåringstall. Skala på skåringstal går frå 1 – 5.

3 Oppgitt i skalapoeng. Det er viktig for skulen å sjå på gjennomsnittet i samanheng med fordelinga av elevar på mestringsnivåa. På 5. trinn er det 3 nivå og på ungdomstrinnet (8. og 9. trinn) er det 5. Til kvart nivå er det laga ei beskriving av kva elevar på nivået typisk meistrar.

* Tal er unnateke offentlegheita

**Tall for 2022 kjem på nyåret i 2023.

Verkemiddel for å nå måla:

Handling 1: Kompetanseheving

Det er kontinuerleg behov for kompetanseheving i skulen. Både for vidareutdanning (formell utdanning/studiepoeng) og etterutdanning.

Kompetanse for kvalitet

Halde fram med å gi lærarar vidareutdanning i Kompetanse for kvalitet for å nå krav om at alle lærarar i grunnskulen som underviser i faga matematikk, norsk, engelsk og teiknspråk skal ha fordjuping i desse faga innan 2025. I dag oppfyller alle lærarane som underviser på Xxxx skule krava i høve til gjelande reglar. I åra som kjem treng skulen auka kompetanse særleg i teiknspråk. Dei siste åra har skulen hatt to til tre lærarar som har tatt vidareutdanning innan ordninga Kompetanse for kvalitet. Vidareutdanninga blir finansiert gjennom ein prosentdel statlege midlar, ein del kommunale midlar og eigenandel.

Skuleleiarutdanning

Kommunen har eit mål om at skuleleiinga på skulen (rektor og inspektør) skal ha minimum 30 studiepoeng innan skuleleiing eller anna administrative-/leiingsfag. Ei god og fagleg sterk leiing på skulen er viktig i høve til å vidare utvikle Xxxx skule til å vere ein god læringsarena for elevane og gi dei eit trygt og godt skulemiljø.

Kollektiv profesjonsutvikling

Skulen må ha eit kontinuerleg fokus på systematisk utvikling. Det må settast i verk kompetansetiltak som inneber at personalet på skulen kan drive kollektiv profesjonsutvikling. Dette handlar om refleksjon over eigen praksis, felles faglege oppdateringar, praktiske utprøvingar og deling av erfaringar. I Fagfornyinga (LK20), er profesjonsfellesskapet nemn spesifikt som ein føresetnad for god skuleutvikling. Utviklingsarbeid i skulen skjer på den enkelte skule, men også mellom skular på felles kurs- og plandagar. Bokn skule har i 2023 delteke i nettverk med skular i Vindafjord kommune, samt at skuleleiinga har delteke på skuleleiarsamlingar med Karmøy kommune. Dette blir vidareført.

I 2024 vil skulen vil skulen sitt utviklingsarbeid vere:

• Aldersblanda undervisning

• Jobba vidare med Trygt og godt skulemiljø og lesing i alle fag

• Utvikle eit sterkt og kollektivt profesjonsfellesskap

Handling 2 – trygt og godt skulemiljø.

Skulen er inne i sitt tredje år med samarbeid med læringsmiljøsenteret. Som følgje av dette samarbeidet har ein etablert Innsatsteam (SIM team) på skulen. Teamet skal vere ein ressurs i arbeidet med eit fellesskapane skulemiljø, og ha god kompetanse på korleis ein skal arbeide for å oppfylle krava til skulen i tråd med kapittel 9a i Opplæringslova om eit trygt og godt skulemiljø. Rektor er leiar for teamet. Teamet jobbar med å følgje opp saker både på systemnivå og individnivå.

Xxxxxx deltek i det nasjonale «Trivselsprogrammet». Trivselsprogrammet sitt mål er å fremme auka og meir variert leik/aktivitet i friminuttane. Trivselsprogrammet legg til rette for at elevar skal kunne bygge gode vennskapsrelasjonar og redusere konflikt blant elevar. Det er og med på å fremme verdiar som inkludere, vennlegheit og respekt. Elevane som blir vald til trivselsleiarar får delta på kurs for å bli leiar. Dei har ansvaret for aktivitet og leik for medelevar i friminuttane og får god trening i å leie andre. Trivselsleiarane blir organisert av ein tilsett på skulen.

Handling 3 – læringsmiljø.

Skulen har over nokre år hatt låg skår på motivasjon og elevmedverknad i elevundersøkinga. Tiltak i høve til dette er iverksett gjennom samarbeid med læringsmiljøsenteret. Eit trygt skulemiljø er grunnleggande for å oppnå eit godt læringsmiljø med høgt læringstrykk. I samarbeid med rettleiar frå læringsmiljøsenteret har skulen arbeida med ulike tema som er knytt til læringsmiljøet. Skulen har prøvd ut ting i praksis, erfart og evaluert og utarbeida system og rutinar for felles ein felles praksis.

Målet er å skape eit læringsmiljø med høgt læringstrykk, og kor elevane er motiverte for læring og opplev meistring.

Handling 4 – lesing i alle fag.

Gjennom desentralisert kompetanseordning starta Bokn skule i 2022 eit arbeide med å betre resultata i lesing på nasjonale prøvar. Arbeidet har blitt kalla «Lesing i alle fag». Skulen har i 2023 arbeida med å auke kompetansen blant lærarane i lesing knytt til ulike fag og trinn. Arbeidet vil bli vidareført i 2024 kor det mellom anna vil bli arbeida med korleis ein skal nytte resultata frå nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i lesing som verktøy i opplæringa, og med det betre kunne planlegge undervisninga for både klassen og den enkelte elev.

Barnehage

Hovudmål	Delmål	Indikator	2020	2022	Mål for 2024
Høg pedagogisk kvalitet i barnehagen	Pedagognorm som er innanfor kravet om minimum 47% av total bemanning.	Andel pedagogar i grunnbemanning (i prosent)4	50,01	42,8	50,01
Høg pedagogisk kvalitet i barnehagen	Grunnbemanning som ligg stabilt over bemanningsnormen	Barn pr tilsett5	5,4	5,6
		Barnet sin trivsel (foreldreundersøkinga)	4,9	4,6

4 Norm for pedagogtettleik er på 14 born pr pedagog. Eit born under 3 år tel som to born over 3 år.

5 Norm for bemanning er på 6 born pr tilsett. Eit born under 3 år tel som to born over 3 år.

Opplæring som kvalifisere for innsats i dagens arbeidsliv og kunne gå inn i yrker som ennå ikkje er skapte. Skape robuste born og unge	Xxxxx og godt barnehagemiljø og sosial kompetanse	Barnet si utvikling (foreldreundersøkinga)	4,6	4,3
	Ute- og innemiljø	Xxxxxxxxxx sine uteareal (foreldreundersøkinga)	2,8	2,8
		Barnehagen sine lokale (foreldreundersøkinga)	3,3	3,1
		Xxxxxxxxxx sine leiker og utstyr (foreldreundersøkinga)	3,4	3,4
		Xxxxxxxxxx sitt mattilbod (foreldreundersøkinga)	2,8	2,3
	Medverknad	Svarprosent på foreldreundersøkinga (foreldreundersøkinga)	35,3	47,1

*Foreldreundersøkinga som er utdanningsdirektoratet si brukarundersøking blir gjennomført anna kvart år (partalls år) i november/desember. Xxxx frå foreldreundersøkinga er oppgitt i skalapoeng. Skala går frå 1 – 5 der 5 er høgaste skalapoeng.

Verkemiddel for å nå måla:

Handling 1: Kompetanseheving

Det er kontinuerleg behov for kompetanseheving i barnehage. Både for vidareutdanning (formell utdanning/studiepoeng) og etterutdanning.

Kompetanse for kvalitet

Tilsette i pedagogar kan søke om vidareutdanning gjennom utdanningsdirektoratet si ordning kompetanse for kvalitet. Tilsette kan gjennom denne ordninga få lønn under utdanning medan dei blir frikjøpt i delar av stillinga. Vidareutdanninga blir finansiert gjennom ein prosentdel statlege midlar, ein del kommunale midlar og eigenandel. Tilsette blir oppfordra til å nytte seg av denne ordninga.

Barnehageleiarutdanning

Kommunen har eit mål om at barnehageleiing (styrar) skal ha minimum 30 studiepoeng innan skuleleiing eller anna administrative-/leiingsfag. Ei god og fagleg sterk leiing i barnehagen er viktig i høve til å vidare utvikle Xxxx barnehage til å vere ein arena der barna skal få leike og utfalde skaparglede, undring og utforskartrong i eit trygt miljø prega av omsorg, humor og glede.

Kollektiv profesjonsutvikling

Barnehagen må ha eit kontinuerleg fokus på systematisk utvikling. Det må settast i verk kompetansetiltak som inneber at personalet på kan drive kollektiv profesjonsutvikling. Dette handlar om refleksjon over eigen praksis, felles faglege oppdateringar, praktiske utprøvingar og deling av erfaringar.

I rammeplan for barnehage står det å lese at «Barnehagen er ein lærande organisasjon der heile personalet skal reflektere rundt faglege og etiske problemstillingar, oppdatere seg og vere tydelege rollemodellar» (s.15 i rammeplan for barnehage). Utviklingsarbeid i barnehagen skjer både i det daglege arbeidet i barnehagen, men og gjennom deltaking på felles leiarsamlingar og nettverkssamlingar med barnehagar i Karmøy kommune.

I 2024 vil barnehagen vidareføre utviklingsarbeidet på områder som ein har jobba med i 2023:

• Trygt og godt barnehagemiljø i samarbeid med Karmøy kommune, Regional kompetanse- og utviklingsleder Barnehage/Nettverk Nord Rogaland og HVL.

• Utvikle eit sterkt og kollektivt profesjonsfellesskap

• Barnehagen sitt inne- og utemiljø

Handling 2: Trygt og godt barnehagemiljø.

Frå januar 2021 trådde endringar i barnehagelova i kraft som omhandlar retten til eit trygt og godt barnehagemiljø. Barnehagen starta i 2022 opp eit samarbeid med læringsmiljøsenteret for å få rettleiing i korleis barnehagen skal arbeide for å vidareutvikle eit trygt, godt og inkluderande barnehagemiljø kor alle born får vidareutvikle sin sosiale kompetanse, kjenner tryggleik og opplev å vere inkludert. Barnehagen oppretta i 2022 eit innsatsteam på lik linje med innsatsteam for skulen. Teamet skal vere ein ressurs i arbeidet med barnehagemiljø, og ha god kompetanse på korleis ein skal arbeide for å oppfylle krava i tråd med kapittel 8 i barnehagelova. Xxxxxx er leiar for teamet.

Teamet vil ha som mål å arbeide både på systemnivå men og med enkeltsaker, og vil ha ei sentral rolle i arbeidet med å kontinuerleg kartlegge borna sitt barnehagemiljø saman med resten av personalet.

I praksis vil Bokn barnehage samarbeide med Karmøy Oppvekst og kulturetat, Regional kompetanse- og utviklingsleder Barnehage/Nettverk Nord Rogaland og HVL i 2024.

Xxxxxx og ein pedagogisk leiar vil delta på kvalitetsutvikling samlingar. Xxxxxx og ein pedagogisk leiar vil vere pådrivar av kvalitetsutviklingsarbeidet. I samarbeid med leiargruppa og pedagogisk medarbeidarare vil ein saman implementere kvalitetsutvikling i barnehagen.

Leiargruppa og pedagogisk medarbeidarar skal jobbe vidare med Trygt og godt barnehagemiljø:

• Rutinar for å forebygge mobbing og krenkande åtferd.

• Tiltaksskjema ved avdekking og krenkande åtferd.

• Voksnes relasjonar til barna.

• Aktivitetsplikt – krenkelse/mobbing i barnehagen.

• Barnesamtale.

• Praksis fortellingar.

• Teori: Trygt og godt i barnehagen – barns rett til et godt psykososialt miljø (Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx, 2021).

Handling 3: Inne- og utemiljø

Gjennom regional kompetanseordning (rekomp) har barnehagen i 2023 drive eit utviklingsarbeid knytt til leikemiljø. Leiken er ein viktig arena for born si utvikling og læring, og for sosial og språkleg samhandling. Xxxxxxxxxx har over fleire år arbeida med å utvikle leikemiljøet i barnehagen gjennom kompetanseheving for alle tilsette, og ved å sjå på korleis ein kan skape gode vilkår for leik, vennskap og borna sin eigen kultur. Tilsette i barnehagen jobbar med å sjå på korleis dei kan inspirere til og gi rom for ulike typar leik både ute og inne. Arbeidet blir vidareført i 2024.

I Foreldreundersøkinga frå både 2020 og 2022 scorar kommunen svært lågt på spørsmålet «Kor nøgd eller misnøgd er du med barnehagen sitt uteareal?» Det er som ein konsekvens av dette er det lagt inn 4,5 millionar kroner til uteområde barnehage.

Helsestasjonstenesta

Hovudmål	Delmål	Indikator*	2019	2020	2021	2022	Mål for 2024
Å leggje til rette for at born og unge skal ha eit trygt og godt lærings- og oppvekstmiljø kor dei har gode arenaer for sosialt samspel og aktivitet, og kor dei føler seg inkludert. Å jobbe for eit inkluderande samfunn, og unge i arbeidsfør alder skal ut frå sine individuelle føresetnader få moglegheiten til tilpassa arbeid og aktivitet med trygge rammer og tett oppfølging. Ein trygg oppvekst bidrar til å skape ein god og robust psykisk helse, og vil bidra til at færre barn og unge kjem i risikosituasjonar kor dei utviklar psykiske plager og lidingar.	Helsefremmande lokalsamfunn.	Er du med i ein organisasjon, klubb, lag eller foreining?	65%			60%
		Svært nøgd eller litt nøgd med lokalmiljøet der dei bur.	75%			50%
		Har du den siste månaden vore med på ein aktivitet i idrettslag, fritidsklubb, religiøs foreining, korps/kor, kulturskule, anna lag/organisasjon	37%			31,3%
	Livskvalitet og psykisk helse. Fysisk aktivitet for alle.	Har vore rusa på alkohol siste året	17%			15%
		Følt seg ganske mykje eller veldig mykjer plaga av einsemd siste veka.	18%			15%
		Er aktive slik at dei blir anpusten eller svett minst 3 dagar i veka	54%			70%
	Tidlig hjelp for barn og ungdom ved vansker	Individuell samtale med alle elevar på 5.trinn og 8.trinn	100%	100%	100%	100%6	100%
	Tidleg forebyggande innsats	Deltaking på COS kurs for foreldre med born i alderen 0-3 år.				16%	25%
	Tidleg forebyggande innsats	Andel gravide som får oppfølging av jordmor		100%	60%	100%	100%

* Indikatorane er henta frå spørsmål i ungdata- undersøkinga.

Helsestasjonstenesta har hatt fokus på tidleg innsats og kommunen har oppretta tverrfagleg team for både barnehage og skule. Her møter leiar i skule/barnehage, helsestasjonstenesta saman med barnevern og PPT for å drøfte og vurdere og evaluere tiltak både i forhold til saker på system og individnivå på eit tidleg tidspunkt.

Xxxxxx har innsatsteam mot mobbing der fleire fagpersonar deltar, og teamet har målsetting om å møtast ein gong i veka. Kommunen iverksette i 2022 tiltak med kurstilbod for foreldre; COS-P kurs. Kommune ynskjer å vidareføre dette i 2024, men er då avhengig av at ein har kapasitet (tilgjengelege ressursar) til å gjennomføre kursa.

Tidleg innsats er eit viktig satsingsområde, og ein ser at det er behov for at helsesjukepleiar er endå meir synleg og tilgjengeleg for tilsette, barn og foreldre i både barnehagen og på skulen. Med dei ressursane ein har tilgjengeleg pr i dag, er ikkje dette mogleg sjølv om ein ser at det er eit reelt behov. Ein må kanskje i 2024 difor sjå på moglegheita for å auke opp ressursane i helsestasjons- tenesta.

Når det gjeld folkehelsearbeid, må arbeidet her rettast inn med innsats på mange ulike nivå. Arbeidet er både strategisk og befolkningsretta og skal nå alle uavhengig av sosial ulikskap i helse.

Folkehelsearbeidet skjer i alle kommunale etatar, regionale og statlege aktørar, næringsliv, frivillige

6 Samtale med alle elevar på 8.trinn etter start på ungdomsskolen blir gjennomført. Innfører og samtale med alle elevar på 5.trinn frå 2022.

organisasjonar m.m., derfor er innsatsen og delmåla bredt beskrive under ulike sektorar. Folkehelsearbeidet skjer i lokalsamfunn der folk lever og bur, på skulane, på fritida, på arbeidsplassane, i nabolaget og i heimane. Helsestasjonstenesta har ei sentral rolle i nokre av desse tiltaka som er særleg retta mot barn og unge sitt oppvekstmiljø:

⮚ Xxxxxx «Eitt steg opp» for å styrke overgangen mellom barne- og ungdomsskulane

⮚ Rusførebyggande arbeid i skulen og barnehagen i samarbeid med styrar, rektor, SLT og politikontakt

⮚ Førebyggande arbeid retta mot sjølvmord

⮚ Helsesjukepleiar fast på skulen 1 – 2 dagar i veka

⮚ Ønskeleg at helsesjukepleiar er tilgjengeleg for barnehagen nokre timar ein gong i veka

Leiren «Eitt steg opp» er ikkje satt fast inn i ein plan, noko som førte til at årets elevar i 7. klasse dessverre ikkje fekk reise. Det bør difor vere ei målsetting at tilbodet vert satt inn i planen for 2024 og for åra framover, då ein ser at leiren er ein viktig sosial arena for elevane i 7. klasse. Leiren vert arrangert i samarbeid med mellom anna skule og helsesjukepleiar.

Sjølv om vi blir fleire eldre i kommunen, kan ein ikkje gløyme barna og ungdommen i kommunen. Det kan vise seg at behovet for tilgjengeleg helsesjukepleiar i barnehage og skule er større enn tilgjengelege ressursar pr i dag, noko ein må ta med seg inn i planlegginga for kommande år. Sjølv om ein fram til nå har hatt låge fødselstal dei siste åra, betyr ikkje dette at utfordringane i forhald til barn og unge er tilsvarande låge.

Utfordringar knytt til barn og unge har tvert imot vist at det er behov for å sette inn ekstra innsats på området, dette for at det skal vere godt å bu og leve for alle aldersgrupper her i Bokn. Tenesta opplev at det mellom anna er stort behov for å veilede foreldre, og at ein ser at ein må inn i fleire komplekse saker nå enn tidlegare. Dette har fleire årsaksforhold, men ein ser mellom anna ei auke i psykisk uhelse hos barn og ungdom relatert til både skulekvardag og forhald i heimen. Ein ser og at fleire barn og unge slit med søvnvanskar, noko som fører til meir behov for oppfølging frå helsestasjonstenesta/skulehelsetenesta. Det er fleire yngre elevar med angst og depresjon, noko som og krev tett oppfølging over lang tid. Nå har vi dei to siste åra fått tilflyttarar frå eit land i krig, noko som krev at tenesta har måtte sette inn tiltak for å følgje opp deira helseutfordringar. I tillegg skal helsestasjonstenesta bidra til å få barna og familiane deira til å trivast i kommunen, og vi ser at arbeid retta mot inkludering burde vore prioritert i enda større grad enn nå.

• Helsestasjonstenesta. Kartlegge heile tenesta og tenestetilbod, og på den måten finne ut om det er behov og moglegheit for å få auka opp ressursane.

• Hovudmål: Tidleg førebyggjande innsats til barn, unge og deira føresette

• Delmål 1: Tidleg førebyggjande innsats

• Delmål 2: Tilgjengeleg/avsett tid i barnehage og på skule

• Indikator: Deltaking på COS-P kurs for foreldre med born i alderen 0 – 3 år

• Indikator: Ressursar i helsestasjonstenesta

Verkemiddel for å nå måla:

Handling 1: Fokus på tidleg innsats

Kommunen har oppretta tverrfagleg team for både barnehage og skule. Her møter leiar i skule/barnehage, helsestasjonstenesta saman med barnevern og PPT for å drøfte og vurdere og evaluere tiltak både i forhold til saker på system og individnivå på eit tidleg tidspunkt. Kommune har iverksett tiltak med kurstilbod for foreldre. Dette vil vidareførast i 2024.

Handling 2. Inkluderande og mangfaldig kommune

Folkehelsearbeidet må rettast inn med innsats på mange ulike nivå. Arbeidet er både strategisk og befolkningsretta og skal nå alle uavhengig av sosial ulikskap i helse. Folkehelsearbeidet skjer i alle kommunale etatar, regionale og statlege aktørar, næringsliv, frivillige organisasjonar m.m. Derfor er innsatsen og delmåla bredt beskrive under ulike sektorar. Folkehelsearbeidet skjer i lokalsamfunn der folk lever og bur, på skulane, på fritida, på arbeidsplassane, i nabolaget og i heimane.

Helsestasjonstenesta har ei sentral rolle i nokre av desse tiltaka som er særleg retta mot barn og unge sitt oppvekstmiljø:

⮚ Xxxxxx «ett steg opp» for å styrke ein overgang mellom barne- og ungdomsskulane

⮚ Rusførebyggande arbeid i skulen og barnehagen i samarbeid med styrar, rektor, SLT og politikontakt.

⮚ Sjølvmordsførebyggande arbeid.

Bibliotek

Biblioteket har i 2023 arbeida tett saman med skulen, og har mellom annan ei sentral rolle i utviklingsarbeidet "Lesing i alle fag". Biblioteket har fått eigen utlånsmaskin for skuleelevar, og deltek jamt på samarbeidsmøte med lærarane for å få til ein samanheng mellom tema i opplæringa og enklare kunne hente fram aktuell litteratur til dette på biblioteket. Det er utarbeida rutinar og planar for samhandling mellom biblioteket, barnehage og skule med mål om auka leseglede og interesse for bøker, samt at born og unge skal oppleve at biblioteket er ein arena dei kan vere på og i fritida.

Det er no mogleg å for innbyggjarar over 18 år å få tilgang til biblioteket på kveldstid. Ein skriv kontrakt om bruk av utvida bibliotektilbod og får utdelt brikke sånn at ein kan gå inn på biblioteket og låne bøker utanom opningstid.

Målet er å auke tilgjenge for Bokn sine innbyggarar. Det vil i biblioteket samstundes leggast til rette for eigne studieplassar slik at ein uforstyrra kan sitje og studere på biblioteket når ein sjølv ynskjer det.

Gjeldande planar og planstatus

Oppvekstplan for 2024 – 2028. Planarbeid startar opp på nyåret.

Kvalitetsmelding Kommunar er pliktige å jobba med kvalitetsutvikling, ref. opplæringslova §13-3e. Ein del av oppfølgingsansvaret er ein årleg rapport om tilstanden i skulen. Som utgangspunkt for rapportane ligg jamlege vurderingar på skulenivå, der også elevane er involverte.

Leseplan for 1.-10. trinn ved Bokn skule. Skal utarbeidast og vil vere klar i løpet av våren 2023.

Plan for trygt og godt skule og barnehagemiljø. Er under utarbeiding og vil leggast fram for politisk behandling våren 2023.

Bibliotekplan for Bokn folke- og skulebibliotek 2023 – 2026. Skal utarbeidast og vil vere klar for politisk behandling i løpet av 2024.

Handlingsplan: Vald i nære relasjonar 2021 – 2024. Handlingsplanen skal sikre at Bokn kommune har fokus på vald og overgrep, og at dei som er råka får eit tilbod som er tilrettelagt og heilskapleg.

Hjelpetilboda innanfor området skal vere kunnskapsbasert og samordna, og sikre at kommunen fyller lovkrava om å førebyggje, avdekke og avverje vald og seksuelle overgrep. Handlingsplanen skal auke kunnskapen hos dei tilsette i kommunen og styrkje samhandling mellom faggrupper, sektorar og ulike forvaltningsnivå.

Ruspolitisk handlingsplan 2021 – 2024. Planen skal gi eit kort overblikk over rusmiddelsituasjonen i dag, synleggjere kva utfordringar ein står ovafor og kva som er tiltak og fokusområde i planperioden. Planen for rusfeltet skal bidra til ein forbetra, forsterka, samordna førebyggjande innsats på tvers av sektorane, og innsats ovafor grupper som står i fare for, er i ferd med å utvikle eller har lettare/moderate rusproblem, for personar med alvorleg rusavhengigheit, samt deira pårørande.

Handlingsplan for folkehelse. Blir revidert årleg ut frå statistikk og oversiktsdokument om folkehelsetilstanden i kommunen.

Rammeområde 3 – Seksjon Helse, pleie og omsorg

Driftsbudsjett og ramme

Helse, pleie og omsorg - Driftsramme

Regnskap

Budsjett

Økononomiplan

Beløp i kr

2022

2023

2024 2025 2026 2027


Budsjett 2023	29 000 000	29 000 000	29 000 000	29 000 000	29 000 000

Rammeendring			5 226 300	4 420 000	4 420 000	4 420 000
Netto driftsramme	31 177 000	29 000 000	34 226 300	33 420 000	33 420 000	33 420 000
Rammeendringer Lønns- og prisvekst 2024			1 305 000	1 305 000	1 305 000	1 305 000
Flyktninger, omfordelt frå finansiering til helse			4 015 000	4 015 000	4 015 000	4 015 000
Øyremerka statstilskot Overlegepermisjon, færre månader enn i 2023			200 000 - 293 700	200 000 - 1 100 000	200 000 - 1 100 000	200 000 - 1 100 000
Sum rammeendring	5 226 300			4 420 000	4 420 000	4 420 000

Xxxxxx	Xxxxxxxx 2024
300 - Administrasjon helse	253 300
310 - Pleie og omsorg	17 660 000
320 - Legekontor	3 959 000
340 - Psykiatrisk sjukepleie	1 109 000
341 - Psykisk helse	3 196 000
360 - Fysioterapi	748 000
370 - Aktivitet	3 286 000
420 - Flyktninger	4 015 000
Sum rammeområde	34 226 300

Om tenesteområdet

Sektoren har ansvar for sjukeheim, tenester til heimebuande (praktisk bistand og opplæring), heimesjukepleie, bu- og aktivitet, fysio- og ergoterapitenestene, helsestasjonstenesta, legetenester, psykisk helse- og rusteneste, flyktningtenesta og NAV.

Helse- og omsorg har ansvar for tildeling av ulike tenester, som avlastningstiltak, tryggleiksalarmar og andre hjelpemidlar, fritidskontakt/støttekontakt, omsorgsløn, heimehjelp, korttids- og langtidsplass og liknande, dette i samsvar med helse- og omsorgstrappa (BEON-prinsippet) for Bokn kommune.

Bokn kommune er ein del av interkommunal legevakt i Haugesund.

Samandrag budsjett/hovudutfordringar i økonomiplanperioden

Den demografiske utviklinga fører til at vi må planlegge for fleire eldre, og tal frå Aldring- og helse viser at talet på personar med mild kognitiv svikt og demens vil auke framover. Befolkninga i Bokn er eldre enn gjennomsnittet i Noreg, og kommunen har statistisk fleire med demenssjukdom enn på

landsbasis. Ifølge xxxxxxxxxxxx.xx var andelen med demens 2,82% i 2020, og den vil vere på 3,47% i 2030, noko som vil sei at demensandelen i Bokn aukar med 23,05%. Rundt 60% av alle personar med demens bur i eigen heim, og vi må rekne med at fleirtalet av desse vil ha behov for tenester frå det kommunale hjelpeapparatet. Talet på brukarar over 80 år vil auke betydeleg dei neste åra, og mange av desse brukarane vil vere personar med kognitiv svikt. Det er difor viktig å ta omsyn til dette ved berekning av tenestebehov i tida framover. Når vi planlegg tenesta dei neste åra, må vi ta omsyn til at vi nå står ovanfor ein dobbel utfordring då fleire har behov for utredning og diagnostisering samtidig som fleire vil ha behov for behandling og omsorg.

Samtidig som talet på eldre aukar, ser vi at talet på personar i yrkesaktiv alder minkar. Vi vil om få år ikkje lengre vere i stand til å drifte på same måte som før, og er avhengig av ein omfattande organisasjonsutvikling og endring i eininga for å kunne gi forsvarlege helse- og omsorgstenester.

Allereie i dag har vi rekrutteringsutfordringar knytt til fleire yrkesgrupper innafor helse. Vi er difor heilt avhengig av å bruke den kompetansen vi har på best mogleg måte, samt legge til rette for kompetanseheving. Samtidig vil ein god turnus være viktig for å både behalde og rekruttere tilsette.

Kommunen leverer helse- og omsorgstenester heile døgnet gjennom heile året. Kommunen kan ta imot nye brukarar med store hjelpebehov ofte på kort varsel. Helse- og omsorg skal halde fram med å levera gode helse-, sosial- og omsorgstenester. Det inneber å prioritere nødvendige tenester slik at det er ressursar til dei som treng det mest.

Fastlegeordninga i Noreg har gjennom mange år vore vurdert som vellykka, men dei siste åra ser ein at utfordringane med ordninga har vore aukande, då tilgangen på legar har vore knapp. Kommunen har overordna ansvar for å sikre ei forsvarleg og god allmennlegeteneste til alle som oppheld seg i kommunen. Pr i dag tilbyr Bokn kommune totalt 650 listeplassar, medan innbyggartalet er rundt 870 (kjelde: kommunefakta – SSB). Om lag 270 boknarar har fastlege utanfor kommunen medan om lag 50 innbyggarar utanfor kommunen har fastlege i Bokn.

At ein ikkje har fastlege der ein bur er ikkje uvanleg på Haugalandet. I dag er situasjonen kring fastlegetenesta kritisk, det er på ytre Haugalandet berre to legar som har opne lister, medan det er om lag 8000 menneske som står på fastlegeliste der det ikkje er lege og kommunane strevar med å finne vikar. Det er altså ikkje lett å finne ein fastlege, og det er ikkje lett å bytte fastlege. Dette er ikkje bra verken for pasienten eller fastlegen. Bokn kommune er ikkje i stand til å tilby alle sine innbyggarar fastlege. Kommunen vart oppmoda til å ta imot eit større antal flyktningar frå Ukraina i 2022 og nå i 2023, og fleire av desse har måtte finne seg fastlege utanfor kommunen, eller står utan fastlege og er difor henvist til å bruke Haugesund legevakt. Dersom kommunen vel å ta imot fleire flyktningar i 2024 vil desse og måtte finne seg fastlege utanfor Bokn.

Det har sidan 2008 og fram til i dag vore kontinuerleg drift ved Bokn legekontor. Det har aldri vore meir enn ein lege om gongen på legekontoret. Dette kallast solopraksis og er i dag ein uvanleg måte å organisere eit legekontor på. Stadig færre legar ynskjer å jobbe slik, og sentrale myndigheiter tilrår større einingar. Bokn kommune har hatt ein stabil legeteneste i snart 15 år, men tenesta er sårbar då mange oppgåver er fordelt på to tilsette med kvar sine heilt spesifikke oppgåver. Kortvarig fråvær har alltid latt seg løyse, men redundansen er lav for lengre fråvær som kan oppstå. Arbeidsmengda 650 pasientar generer er ikkje lengre løyseleg med ein lege i 50% stilling.

Bokn legekontor har eit godt rykte på seg – men stadig færre legar ynskjer å jobbe som fastlegar, og spesielt ikkje aleine utan legekollegaer. Det vil være vanskeleg å rekruttere til legekontoret slik situasjonen er i dag, og kostnaden ved å skaffe vikar for kortare eller lengre sikt er svært høg. For

mange av innbyggjarane er tilgjengelegheita til lege og organisering av legetenester eit viktig tema. Dette gjelder både kvar enkelt innbyggjars kontaktmoglegheiter med sin fastlege og i forhold til legevakt og beredskap. Det er difor viktig at det er tilstrekkeleg legeressurs tilgjengeleg for flest mogleg av innbyggjarane i kommunen. Samtidig vil tilgjengelegheita på kvalifiserte leger vere den største utfordringa i åra som kjem.

Nye tiltak og innsparingar – kommunalsjefen si vurdering

Endra demografi fører til endra utgiftsbehov i kommunen, og det vil vere heilt nødvendig å dreie ressursane frå barnehage og grunnskule til pleie- og omsorg i åra som kjem. Samtidig er det heilt nødvendig å effektivisere drifta innan pleie- og omsorg. Med aukande befolkning, ser vi som tidlegare nemnd ei auke av heimebuande med kognitiv svikt. Kommunen har i dag tilbod om dagsenter ein dag i veka, men opplev at det er eit behov for eiga tilbod retta mot heimebuande menn med kognitiv svikt. Det er difor eit ønske om å gi denne gruppa eit eiga tilpassa tilbod ein eller to gonger i veka, noko som både er etterspurt av pårørande og samtidig god førebygging i forhold til for tidleg innlegging på institusjon.

Med ei betydeleg auke i dei eldste aldersgruppene står Bokn kommune framfor ei stor utfordring; i 2022 var utgifter til kommunale helse- og omsorgstenester pr innbyggar i Bokn kr 49 480,-. Sjølv om vi ligg lågare enn snittet i KOSTRA gruppe 14 (kr 51 678,-), er det likevel nødvendig å redusera eksisterande kostnadar, samtidig som vi må planlegge for meir berekraftige tenester framover (kjelde: KOSTRA). Bokn kommune bør ha ei målsetting om ikkje å ha eit høgare kostnadsnivå enn gjennomsnittet i kommunegruppe 14. For å få til denne endringa er vi avhengig av å ha god oversikt over tenesteproduksjonen og god kvalitet på styringsdata.

For å klare å redusere kostnadane innafor sektoren, må vi i tillegg til å vri tenestene mot meir heimebaserte tenester, heve terskelen for tildeling av tenester. Ved tildeling av tenester skal ein ta utgangspunkt i søkjaren sine eigne ressursar og føresetnadar, og kartlegge hjelpebehov. Struktur og organisering av tenestene er viktige element for å sikre at ressursane vert fordelt på ein god måte.

«Tildelingskriteria for helse- og omsorgstenesta i Bokn kommune, tenestestandard 2022» er eit godt arbeidsverktøy til hjelp ved tildeling av tenester innanfor eininga. Søknad om hjelp kan ikkje gis avslag på grunnlag av kommunens tilgjengelege økonomi, men dokumentet vil vere til hjelp for å sikre at tenestene som vert tildelt er i tråd med lovverket, politiske prioriteringar og økonomiske rammer. I så måte vil det og i 2024 vere behov for å styrkje førebyggjande, helsefremmande- og rehabiliterande tenester, og legge til rette for at den enkelte kan ivareta eiga omsorg.

Kommunen sine innbyggjarar har høge forventningar til kva helsetenestene skal bidra med, og ein opplev at det er gap mellom forventingar og økonomiske ressursar. Basert på erfaring og demografisk utvikling ser det ut til at presset på dei ulike tenestene vil oppretthaldast i åra framover. Det er difor viktig at innbyggjarane vert kjent med utfordringane, og at forventningsavklaring mellom tenesta og brukarane av tenestene vert viktig fokusområde dei kommande åra. Kommunen må prioritere nøye kva tenester vi skal tilby, dette sett opp mot kva lovpålagt ansvar kommunen har.

Flyktningar

I samband med krigen i Ukraina vart Bokn kommune beden om å ta imot flyktningar. Kommunen har å busetttotalt 15 flyktningar i 2022 og 20 nye i 2023. Bokn har i løpet av våren 2023 teke imot fleirtalet av desse. Situasjonen i Ukraina og nærområda er svært usikre, og me veit ikkje kor lenge krigen vil vara. Regjeringa si målsetjinga er at flyktningar som kjem til Noreg raskt skal kunna delta i

det norske samfunnet. Kommunen får tilskot frå staten til busetjing og integrering. Integreringstilskotet, samen med tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne, vil utgjere den viktigaste finansieringa av kommunen sin busetjings- og integreringsarbeid.

Det har vore mykje arbeid i samband med busetjinga av flyktningane, og kommunen har difor denne våren tilsett ein person til i 100% stilling som flyktningkoordinator. Frå før av hadde kommunen tilsett ein person i 60% stilling, og me har no totalt 1,6 årsverk i flyktningtenesta.

Kva tiltak/effektiviseringsgevinstar er innarbeidd (eller ønska innarbeidd) i budsjettet? Helse- og omsorgssektoren vil og i 2024 ha aukande vekst i tenestebehovet, og det er difor stor usikkerheit knyt til budsjettramma. Hovudutfordringane er å finna rette og akseptable område for kostnadsreduksjon og realisere desse. Det vert gjort ulike tiltak for å få ned kostnadane, vi vil i 2024 mellom anna arbeide med;

• Dagsenter. Hausten 2023 planla kommunen å starta opp med eit eige tilbod for heimebuande menn med kognitiv svikt, ein gong i veka. Dette ved å bruke pengar avsett på fond til dette formål. Det er eit ønske om å få satt av pengar i budsjett for 2024 til tilbodet, noko som kan vise seg å vere økonomisk gunstig når ein ser at tilbodet er med på å forebygge langtidsplass på sjukestova.

• Legetenester. I dei neste åra vil det vere avgjerande viktig å halde fokus på vidareutvikling av legetenestene, og ved drøftingar i både 2022 og i 2023 ser vi at det kan være formålstenleg å etablere ein ny legeheimel tilknytt ALIS prosjektet. Vi trur det i så måte vil være mest fornuftig å lyse ut stilling som fast tilsett lege for lege i spesialisering.

• Heiltidskultur. Arbeidet med å få tilsette som ynskjer opp i varig høgare stillingsbrøk fortsett, noko som gir forutsigbarhet for brukar og drifta. Dette får vi til ved bruk av årsturnus.

• Årsturnus. Gir forutsigbarhet for året ved at ferieavvikling, helg- og høgtidsturnus, permisjonar, kjent sjukefråvær, kompetansepanlegging m.m. vert lagt, og ein planlegg drifta for eit heilt år. Det totale ressursbehovet for eininga vert på denne måten synleggjort på ein god måte.

• Få ned bruk av overtid. God turnusplanlegging gjer at ein får mindre bruk av overtid og vikarar, noko som gir økonomisk gevinst på sikt.

• Arbeidsmiljø. Helse- og omsorg har fleire tenester som har utfordringar som gjeld utagering, truslar og vald. Det handlar om nødvendig helsehjelp, rett fagkompetanse og HMS. Kommunen har leiing, verneombod og tillitsvalte som har fokus på dette. Vi har nærværs grupper i pleie og omsorg – dette tiltaket vil og fortsette i 2024.

• Kompetanseheving. Noko av denne kostar ikkje noko då det er internopplæring av personalet. Eininga har laga kompetanseplan, og dei som ynskjer vidareutdanning og søkjer kommunen om støtte til denne, vil ikkje kunne få denne om den ikkje står i kompetanse-planen. Det vert søkt om eksterne midlar frå Statsforvaltaren, då med utgangspunkt i kompetanseplanen som er utarbeidd.

• Sjukefråværsoppfølging. Sektoren har hatt stort sjukefråvær både i 2022 (14,4%) og i fyrste halvår i 2023 (12,1%). Vi samarbeider med NAV arbeidslivsenter og bedriftshelsetenesta Falck, målet er å redusere sjukefråværet med 50% i 2024.

• Velferdsteknologi. Helse- og omsorg må ha nok ressursbruk til å ivareta heilt nødvendige oppgåver som er knytt til digital samhandling, e-helse, dokumentasjon og innføring av kjernejournal. Vi vil fortsette å prioritere ressursar til dette arbeidet.

• Helseteam for eldre. Gi tilbod til alle som har fylt 75 og 85 år, og vert gjort innanfor allereie eksisterande budsjettramme. Tilbodet er eit førebyggande tiltak som gir kommunen god oversikt over tilstanden til dei eldste i kommunen.

• Kvardagsrehabiliteringsteam. Arbeider førebyggande der målet er at flest mogleg skal kunne bu heime i eigen bustad. Gir økonomisk gevinst for kommunen på sikt.

• Bu trygt heime. Avløysar kvalitetsreforma Leve heile livet. Meldinga har fire innsatsområde; Levande lokalsamfunn, bustadtilpassing og -planlegging, kompetente og myndiggjorde medarbeidarar og tryggleik for brukarar og støtte til pårørande. Dei overordna måla med reforma er å bidra til at eldre kan bu trygt heime, og at behovet for helse- og omsorgs- tenester blir utsett gjennom betre planlegging, styrka førebygging og meir målretta tenester.

• Kommunepsykolog. Hausten 2022 inngjekk kommunen avtale med Lifekeys som leverer digitale psykologtenester. Tilbodet vert fortløpande evaluert, samtidig som vi er i dialog med andre kommunar for å sjå om vi kan inngå avtale om kjøp av tilbod om psykologtenester.

Aktivitet (nøkkeltal)

Helse- og omsorg skal gi brukarvenlege, samordna og kompetente helsetenester. Vi skal bidra til at brukarane av tenesta skal settast i stand til å ta større ansvar for eige helse, behandling og omsorg, slik at den enkelte kan oppnå betra funksjonsnivå og livskvalitet. Vi har vidareført den overordna målsettinga for 2023 til å gjelde og for 2024, i tillegg til nokre nye målsettingar for 2024:

Hovudmål: God økonomisk styring

Delmål 1: Halde seg innanfor budsjettrammene for 2024 Indikator: Rekneskapstala for 2024

Hovudmål: Styrkje legetenesta

Delmål 1: Arbeide for å få tilsett ein lege i ny legeheimel for ALIS (allmennlegar i spesialisering) Indikator: Årsverk på tilsette i legetenesta

Hovudmål: Kompetente medarbeidarar

Delmål 1: Styrke kompetansen hos tilsette

Delmål 2: Ved nytilsetting - sjå til at ein tilsett personar med rett kompetanse Delmål 3: Behalde kompetansen i kommunen

Indikator: Årsverk på tilsette med høgskule eller fagbrev Indikator: Måle talet på «turn-ower» i løpet av året

Indikator: Kompetansemidlar tildelt frå Statsforvaltaren og/eller OU-fond

Hovudmål: Optimalisere årsturnusen for 2024

Delmål1: I størst mogleg grad bruke faste tilsette for å dekke opp i kjent fråvær Delmål 2: Få ned bruk av overtid og forskyving av vakt

Indikator: Rekneskap på bruk av vikarar Indikator: Rekneskap på bruk av overtid

Hovudmål: Arbeide mot heiltidskultur for tilsette i helse- og omsorg Delmål 1: Arbeide systematisk mot at tilsette får høge stillingsstørrelsar Delmål 2: Bygge fagmiljø som er prega av kontinuitet og nærvære Indikator: Talfeste gjennomsnittleg stillingsstorleik i helse- og omsorg

Indikator: Årsturnus som bidrar til at tilsette med faste stillingar naturleg får auka opp stillingsstørrelse

Hovudmål: Arbeide mot nærværskultur

Delmål 1: Systematisk og kontinuerleg arbeide for at tilsette skal oppleve godt arbeidsmiljø Delmål 2: God oppfølging av tilsette som har sjukefråvær

Delmål 3: Sjukefråvær under 7% i 2024 Indikator: Sjukefråværsprosent henta ut av HRM

Indikator: Bruk av bedriftshelsetenesta ved behov

Hovudmål: Gi rett teneste til rett tid

Delmål 1: Gi likeverdige tenestetilbod i heile kommunen

Delmål 2: Ta utgangspunkt i brukaren sine ressursar og føresetnadar, og kartlegge hjelpebehov Delmål 3: Ha fast team som gjennomfører kartleggingsbesøk

Indikator: Xxxxx behandla vedtak Indikator: Xxxxx xxxxxxxxxx

Hovudmål: Gi tilbod på lågaste effektive omsorgsnivå (BEON- prinsippet) i omsorgstrappa

Delmål 1: Tildele helse- og omsorgstenester på rett omsorgsnivå Delmål 2: Førebyggje institusjonsinnlegging og gi hjelp i heimen

Delmål 3: Bidra til at dei som ynskjer det skal få bu lengst mogleg i eigen heim Indikator: Xxxxx innbyggjarar 0 – 66 år som får heimetenester

Indikator: Xxxxx innbyggjarar 80 år og eldre som får heimetenester Xxxxxxxxx: Xxxxx institusjonsbebuarar på korttidsopphald Indikator: Xxxxx institusjons bebuarar med langtidsplass

Indikator: Xxxxx xxxxxxxxxx av heimetenester i alt

Hovudmål: Satse på førebyggjande arbeid og tiltak

Delmål 1: Gi alle heimebuande over 75 år og 85 år tilbod om heimebesøk av «Helseteam for eldre»

Delmål 2: Gi tilbod til dei som har behov for det, å delta på kvardagsrehabilitering Delmål 3: Ha kommunalt hjelpemiddellager med tilstrekkeleg og naudsynt utstyr til utlån Delmål 4: Etablere tilbod for heimebuande menn med kognitiv svikt

Indikator: Tal på heimebesøk

Indikator: Tal på brukarar som nyttar tilbodet gjennom kvardagsrehabilitering Indikator: Tal på utleverte hjelpemidlar

Indikator: Xxxxx deltakare på tilbodet

Hovudmål: Lågterskeltilbod psykisk helse- og rustenesta

Delmål 1: Kort ventetid for å få hjelp

Indikator: Gjennomsnittleg ventetid på tenesta for nye søkjarar

I tillegg:

• Etablere interkommunalt samarbeid der dette er naudsynt

• Arbeide systematisk mot innføring av nødvendige tiltak som er i samråd med «Bu trygt heime» reforma

• Helse- og omsorg skal vere ein god arbeidsplass for alle tilsette

Gjeldande planar og planstatus

Vi har følgjande planar i helse- og omsorg:

Bustadsosial handlingsplan. Formålet med planen er å planlegge korleis Bokn kommune gjennom målretta tiltak kan leggje til rette for godt boligsosial arbeid, og god utnytting av verkemidlar og ressursar. Planen inneheld mål og tiltak for korleis kommunen skal møte behovet for bustadar til vanskelegstilte gjennom å tilby varierte bustadar i trygge bustadmiljø. Kommunal bustadplanlegging legg viktige rammer for dette arbeidet. Planen vart revidert og politisk behandla i 2023.

Helse og omsorgsplan 2021 – 2024. Formålet med planen er å sikre at alle som bur eller oppheld seg i Bokn får gode tenester i dag og i framtida. Hovudmål i helse- og omsorgsarbeidet er å leggje til rette for auka ansvar, meistring og deltaking for brukarar og innbyggjarar i alle fasar gjennom livet samt å gi helse- og omsorgstenester av god kvalitet, for dei som treng det, i tråd med ein berekraftig vekst- og velferdsutvikling. Handlingsplanen vart revidert hausten 2022.

Handlingsplan: Vald i nære relasjonar 2021 – 2024. Skal bidra til at Bokn kommune har fokus på vald og overgrep, og at dei som er råka får eit tilbod som er tilrettelagt og heilskapleg. Hjelpetilboda innanfor området skal vere kunnskapsbasert og samordna, og sikre at kommunen fyller lovkrava om å førebyggje, avdekke og avverje vald og seksuelle overgrep. Handlingsplanen skal auke kunnskapen hos dei tilsette i kommunen og styrkje samhandling mellom faggrupper, sektorar og ulike forvaltningsnivå. Handlingsplanen vart revidert våren 2023.

Handlingsplan: Leve heile livet i Bokn kommune 2021 – 2024. Planen skal følgje opp Stortingsmelding 15 (2017-2018) og på den måten bidra til at kommunen møter demografiendringane på ein god måte både for kommuneorganisasjonen og for den enkelte innbyggjar i Bokn kommune. Handlingsplanen vart revidert hausten 2022.

Handlingsplan: Psykisk helseteneste 2021. Planen har som mål å sjå til at ein gir personar som oppheld seg i kommunen gode tenester for å hindra og førebyggja psykisk sjukdom. Den skal bidra til at det vert gitt god hjelp og støtte til dei som har psykiske lidingar, tilbodet er eit lågterskeltilbod, synleg og godt kjent i kommunen.

Plan for habilitering og rehabilitering 2020 – 2024. Formålet med planen er å sikre at Bokn kommune har fagleg gode, lett tilgjengelege, koordinerte og rett dimensjonerte habilitering- og rehabiliteringstilbod til sine innbyggjarar. Handlingsplanen vart revidert hausten 2022.

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2021 – 2024. Planen skal gi eit kort overblikk over rusmiddelsituasjonen i dag, synleggjere kva utfordringar ein står ovafor og kva som er tiltak og fokusområde i planperioden. Planen for rusfeltet skal bidra til ein forbetra, forsterka, tverrsektorielt og samordna førebyggjande innsats og innsats ovafor grupper som står i fare for, er i ferd med å utvikle eller har lettare/moderate rusproblem, for personar med alvorleg rusavhengigheit, samt deira pårørande.

Beredskapsplan for psykososialt kriseteam. I henhald til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid med vidare, og etter «Lov om helsemessig og sosial beredskap», skal kommunane ha ein kriseberedskapsplan som inkluderer ein plan for psykososial bistand til kriseramma. Målsettinga med planen er at det skal vere ein heilhetleg, likeverdig og forsvarleg psykososial oppfølging til den eller dei som vert råka. Handlingsplanen vart revidert våren 2023.

Kompetanseplan for helse og omsorg 2021 – 2024. Formålet med planen er å fastsette mål og tiltak for å rekruttere inn og behalde naudsynte personalressursar. Kompetanseutvikling av fagpersonell er regulert i lovverk og gjennom krav og føringar vist i Hovudtariffavtalen (HTA) kapittel 8. Denne har bestemmingar om at det skal utarbeidast ein opplærings- og utviklingsplan som skal inngå i ein heilhetleg kommuneplanlegging. Handlingsplanen skal reviderast årleg, då i november kvart år.

Handlingsplan for folkehelse. Blir revidert årleg ut frå statistikk og oversiktsdokument om folkehelsetilstanden i kommunen.

Rammeområde 4 – Seksjon Sosial og Barnevern

Sosial og Barnevern - Driftsramme

Regnskap

Budsjett

Økononomiplan

Beløp i kr

2022

2023

2024 2025 2026 2027


Budsjett 2023	2 967 000	2 967 000	2 967 000	2 967 000	2 967 000

Rammeendring			134 000	134 000	134 000	134 000
Netto driftsramme	2 104 000	2 967 000	3 101 000	3 101 000	3 101 000	3 101 000
Rammeendringer Lønns- og prisvekst 2024			134 000	134 000	134 000	134 000
Sum rammeendring			134 000	134 000	134 000	134 000

Xxxxxx	Xxxxxxxx 2024
400 - Sosial	1 293 000
410 - Barnevern	1 808 000
Sum rammeområde	3 101 000

Sosial

Bokn har felles Nav-kontor med Karmøy, lokalisert i Kopervik, og inneheld både kommunale og statlege tenester. Tenestetilbodet skal vere trygt og forutsigbart, samtidig som det er dimensjonert og strukturert i forhold til befolkninga si samansetting og behov. Nav si viktigaste oppgåve er å hjelpe folk i arbeid og sørge for at dei som ikkje kan arbeide får ytingane utbetalt til rett tid. Digitaliseringa av Nav handlar om å klare seg sjølv, noko ein legg til rette for. Nav Karmøy-Bokn har innført Xxxxxxx, som har som målsetting å få til digitale søknader om sosiale tenester via xxx.xx.

NAV tilbyr arbeids retta tiltak og individuell veiledning/oppfølging ved behov. Dei skal i større grad drive oppsøkande verksemd ut mot brukarar som treng ekstra oppfølging. I tillegg skal arbeids- marknaden få meir oppfølging frå NAV for å sikre at fleire kjem inn i ordinært arbeid og på den måten ser til at færre fell utanfor. Bokn kommune har som ei av sine målsettingar å redusere utanforskap, og Bokn kommune og Nav Karmøy-Bokn har difor inngått ein samarbeidsavtale som forpliktar oss til å samarbeide om ordinære og inkluderande rekrutteringsbistand og formidling av arbeidssøkjarar til ledige stillingar i kommunen. Bokn kommune har som mål å ta samfunnsansvar og ønsker til ein kvar tid å ha samarbeidsprosjekt med NAV som omhandlar tiltak/inkludering/ rekruttering. Målet er at flest mogleg av desse kjem vidare i ordinært arbeid, sjølv om det ikkje alltid er mogleg å få dette til.

Gjennom partnarskapet med kommunen tilbyr Nav-kontoret veiledning, økonomiske ytingar, gjeldsrådgjeving, kvalifiseringsprogram og hjelp til å skaffe bustad. Lov om sosiale tenester i arbeids-

og velferdsforvaltninga (sosialtenestelova) regulerer det kommunale ansvaret og oppgåvene som Nav-kontoret skal utføre eller medverke til, og inngår i kommunen sitt ansvar for å yte velferdstenester. Formålet med lova er å betre levekåra for vanskelegstilte, bidra til sosial og økonomisk tryggleik, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet.

Kommunen har eit overordna ansvar for å hjelpe den enkelte, og tidleg innsats er vesentleg for å førebyggje sosiale vanskar. Dette gjeld særleg ovanfor born, unge og unge vaksne som veks opp i vanskelegstilte familiar. Det stilles krav til ein heilhetleg tilnærming til barnefamiliar der alle familiemedlemmene sitt behov vert kartlagt og ivaretatt. Noko vert gjort lokalt i kommunen, medan andre gonger medfører dette at ein må til Karmøy for å få hjelp.

I forbindelse med krigen i Ukraina vart Bokn kommune bedt om å ta imot flyktningar. Vi sa difor ja til å busette totalt 15 flyktningar i 2022 og 15 nye i 2023. Bokn har i løpet av våren 2023 tatt imot fleirtalet av desse. Situasjonen i Ukraina og nærområda er svært usikre, og vi veit ikkje kor lenge krigen vil vare. Regjeringa si målsetting er at flyktningar som kjem til Noreg raskt skal kunne delta i det norske samfunnet. Kommunen får tilskot frå staten til busetting og integrering.

Integreringstilskotet, samen med tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne, vil utgjere den viktigaste finansieringa av kommunen sitt busettings- og integreringsarbeid.

Bokn kommune har i forbindelse med flyktningarbeidet inngått ein tilleggsavtale til samarbeids- avtalen om NAV mellom Karmøy kommune og NAV Rogaland. Det har vore mykje arbeid i forbindelse med busettinga av flyktningane, og kommunen har difor denne våren tilsett ein person til i 100% stilling som flyktningkoordinator. Frå før av hadde kommunen tilsett ein person i 60% stilling, og vi har nå totalt 1,6 årsverk i flyktningtenesta.

Tiltak:

• Sikre rask og heilhetleg oppfølging, og god tilgjengelegheit til dei sosiale tenestene

• Gi kvalifisert økonomisk rådgiving og kartlegge privatøkonomien i tidleg fase

• Bidra til trygge og stabile bu- og oppvekstmiljø gjennom aktiv bruk av bustadsosiale verkemidlar, låne- og tilskotsordningar. Ein er godt i gong med revideringa av bustadsosial handlingsplan, og hadde som mål at denne skulle opp til politisk behandling i løpet av 2022

• For at fleire skal oppleve god helse og meistring må ein arbeida og motivere for mobilisering av innbyggaranes eigeninnsats, eigne ressursar og inntektsevne for at ein på den måten bli meir sjølvhjelpen

• Legge til rette for at arbeidstrening og opplæring i størst mogeleg grad skjer på arbeidsplassen og i det ordinære arbeidslivet

• Sikre borna sine behov og moglegheiter til deltaking i fritids- og sosiale aktivitetar ved utmåling av sosialhjelp

• Sikre god integrering av flyktningar, og bidra til at alle, uavhengig av bakgrunn og kjønn, skal kunne få arbeid og ha like moglegheiter til å delta på lik linje med andre, både i skulen og elles i samfunnet her i Bokn kommune. Dette er viktig med tanke på at samfunnet skal kunne nyttiggjere seg alle ressursar i befolkninga, men og for at den enkelte skal kunne påverke si eiga livssituasjon

Barneverntenesta

Barnevernreforma, og kalla oppvekstreforma, trådde i kraft 1. januar 2022. Delar av reforma vart gradvis innført i 2018. Som ein konsekvens av reforma får kommunen no eit auka fagleg og

økonomisk ansvar for barnevernet. Det overordna målet med reforma er å sikra eit betra barnevern, der tenestetilbodet skal kunna tilpassast lokale behov.

Barnevernreforma gir kommunen incentiv og mogelegheiter til meir førebyggande tiltak og auka samarbeid på tvers av tenester. Sjølv om reforma fyrst og fremst regulerer barnevernet, vil ein best oppnå måla gjennom endring i heile oppvekstsektoren.

Bokn kommune har inngått avtale med Karmøy kommune om kjøp av barnevernteneste. Hjelpetiltaka som vert sett inn tykkjer å vere meir målretta mot å rettleia foreldra til betra omsorgsevne, og færre barn vert no plassert utanfor heimen. Blant barn som må flytta ut av heimen, vert det som fyrste prøvd å sjå på om det det er mogleg for barnet å bu sjå nokon dei kjenner frå før (slekt eller andre i nettverket til barnet).

Endringsarbeid i tråd med barnevernreforma som er i gong og vil ha auka fokus er:

• Det skal arbeidast vidare med å styrke arbeidet med tidleg innsats og førebygging, mellom anna gjennom tverrfagleg/tverrsektorielt samarbeid

• Hjelpa skal bli betre tilpassa barn og familiane sine behov

• Rettstryggleiken til born og familiar skal bli godt ivaretatt

• Ressursbruken og oppgåveløysinga i barnevernet skal bli meir effektiv

Demografiutvikling fører og i Bokn som i dei fleste kommunane, at det vert færre barn og fleire eldre.

Det er eit mål at barn, unge og familiar som har behov for det, skal få barnevernstenester av høg kvalitet. Regjeringa si kompetansesatsing i kommunalt barnevern vert fylgt for å oppretthalde og utvikle god og rett kompetanse i barneverntenesta.

Barnevern - Gjeldande planar og planstatus

Barnevernreforma (Prop 73L (2016 - 2017) Endringar i barnevernlova)

Barnevernreforma vart vedteke ved Stortinget si behandling av Prop. 73 L (2016–2017) Endringar i barnevernlova (barnevernsreform) vart lagt fram i juni 2017, og tredde i kraft 1. januar 2022.

Reforma inneheld både kvalitetstiltak og endringar i ansvarsdelinga mellom stat (Bufetat) og kommune. Kvalitetstiltaka i reforma består fyrst og fremst av eit kompetanseløft. I tillegg kjem tiltak for å styrke den kommunale styringa av barnevernet.

Dei viktigaste endringane i ansvarsfordelinga mellom stat og kommune;

1. Kommunane får eit auka finansieringsansvar for barneverntiltak

2. Heilskapleg kommunalt ansvar for oppfølging og rettleiing av fosterheimar

3. Staten sine spesialiserte tilbod blir tydeleggjort i lova

4. Krav om årleg rapportering om barnevernet til kommunestyret

Innsatsområde: Arbeidet med reforma vert konsentrert rundt nokre innsatsområde, det enkelte born sitt behov skal stå i sentrum, tydeleg ansvarsdeling mellom stat og kommune, styrking av utdanning og kompetanse blant barneverntilsette og lokal forankring og styring.

Grunnpilarane i reforma er førebygging og tidleg innsats, heiskapelege tenestetilbod, samarbeid på tvers av sektorar, kommunal styring og samarbeid på tvers av kommunar, og auka fagleg- og økonomisk ansvar for kommunane for det kommunale barnevernet.

Rammeområde 6 – Seksjon Teknisk

Driftsbudsjett og ramme

Teknisk - Driftsramme

Regnskap

Budsjett

Økononomiplan

Beløp i kr

2022

2023

2024 2025 2026 2027


Budsjett 2023	8 447 000	8 447 000	8 447 000	8 447 000	8 447 000

Rammeendring			-	1 896 500 -	1 896 500 -	1 896 500 -	1 896 500
Netto driftsramme	13 897 000	8 447 000		6 550 500	6 550 500	6 550 500	6 550 500
Rammeendringer Lønns- og prisvekst 2024				380 000	380 000	380 000	380 000
Redusert straumpris			-	1 300 000 -	1 300 000 -	1 300 000 -	1 300 000
Konsulenttenester kommuneplan			-	170 500 -	170 500 -	170 500 -	170 500
Høgare direkte inntening VA			-	806 000 -	806 000 -	806 000 -	806 000
Sum rammeendring			-	1 896 500 -	1 896 500 -	1 896 500 -	1 896 500

Tenester Teknisk	Budsjett 2024	Tenester VA	Budsjett 2024
3390 - BRANNVESENET	1 751 000	3540 - TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, SEPTIKTANK	- 122 000
2220 - BOKN SKULEBYGG	1 549 000	3530 - AVLØPSNETT	- 339 000
1901 - REINHALD BOKNATUN	1 150 000	3400 - PRODUKSJON AV VATN	855 000
3010 - PLANSAKSBEHANDLING	822 000	3450 - KOMMUNALT LEDN. NETT VATN	- 2 187 000
1902 - FELLESUTGIFTER BOKNATUN	776 000	Sum VA	- 1 793 000
1900 - VAKTMESTERTENESTER	520 500
3810 - KOMMUNALE IDRETTSBYGG/-ANLEGG	505 000
3320 - KOMMUNALE VEIER, MILJØ OG TRAFIKKSIKKER	483 000
3350 - PARKAR, PLASSAR OG TORG	450 000
2210 - BOKN BARNEHAGEBYGG	397 000
2650 - KOMMUNALT DISPONERTE BUSTADER	- 983 000
ØVRIGE TENESTER	923 000
Sum rammeområde Teknisk, uten VA	8 343 500

Om tenesteområdet

Teknisk seksjon i Bokn kommune leverer tenester innanfor drift og vedlikehald av offentleg infrastruktur som bygg, ute- og friområde og veg.

Totalt er det 12 fast tilsette på teknisk seksjon. Sidan 2023 omfattar dette også sju stillingar innan reinhald.

Samandrag budsjett/hovudutfordringar i økonomiplanperioden

Budsjett på område teknisk er i stor grad bunde opp i faste kostnadar knytt til Haugaland brann og redning og tenester kjøpt frå Karmøy kommune. Vann og avløp (VA) er skilt ut som eit eige ansvarsområde, for å få betre oversikt over sjølvkost.

Når ein vaktmeister i slutten av 2022 gjekk over i 80 % stilling vart desse timane ikkje erstatta. Ved ei eventuell framtidig nytilsetjing må stillingsstorleiken vurderast på nytt. Det vil heller ikkje bli teke inn ferievikarar ved avvikling av feriar. Seksjonen vil prøva å henta inn lokale ungdomar som hjelp til i ferieavvikling.

I 2023 var det særleg kostnadar forbundet med kommuneplanarbeid og bruk av underleverandørar som har hatt overskridingar.

Kommunestyret vedtok i sak 22/43 å investera i ei rekkje straumsparande tiltak. Dette arbeidet vert vidareført i 2023. Målet er ei innsparing på 10%. Dei fleste av tidlegare vedtekne straumsparingstiltaka er gjennomført. Det står att vurdering og eventuell etablering av solcellepanel. Detta arbeidet er igangsett og skal avsluttast i 2024.

På grunn av stramt budsjett har ein hatt oppgåver som er blitt liggjande «på vent» utan ein plan for vidare framdrift. På kort sikt kan dette kanskje ha løyst dei umiddelbare, vanskelege økonomiske utfordringane, men på lang sikt medfører dette, i dei fleste tilfella, betydelege auka totale kostnadar.

Ei systematisk tilnærming til planlegging av dagleg drift, til kompetansekartlegging og til innkjøpsrutinar vil samla sett kunne gje stor effekt både på produksjon av tenester og på kvaliteten på tenestene som blir levert.

Hovudutfordringa i økonomiplanperioden vil vera å få prioritert dei rette oppgåvene til rett tid og at ein held seg til ein fastlagd plan. På denne måten sikrar ein ferdigstilling av dei prosjekta/oppgåvene som gjennom økonomiplanen, eller via investeringsvedtak, har finansiering.

I tillegg til den konkrete økonomiske sida ved dette vil ein sikra ei betre ressursutnytting ved at rette ressursar er på rette oppgåver medan andre oppgåver må venta. Det går uhensiktsmessig mykje tid vekk i å ikkje prioritere. Det er skapt forventningar i både organisasjonen lokalt, ofte også regionalt og sist, men ikkje minst hjå innbyggjarane og mykje tid går med til å skulle svare for oppgåver og prosjekt som ikkje blir ferdigstilte.

I staden for å måtte bruka tid og ressursar på restansar samt på alt for mange oppgåver utan plan, vil ein til slutt oppnå å, i større grad, kunne bruke tid på utviklingsoppgåver til beste for alle.

Prosjekt/oppgåver som ikkje har finansiering lyt planleggjast for slik å bli vurderte i samband med revideringar av kommande års økonomiplanar.

I dei tilfelle der det er mogleg å sikra samfinansiering med andre aktørar/samarbeidspartar skal ein gjera det.

Med ein liten organisasjon byr det på utfordringar å få sett av nok tid til til dømes:

• gjennomgang av serviceavtalar

• å sjå på potensiale for energieffektivisering for å få redusert straumkostnadane (formålbygg osv)

Seksjonen vil i 2024 ha fokus på ferdigstilling av hovudplan vatn – og avløp. Dessutan skal rutinar utarbeidast, noko som gjer at oppgåva kan utførast effektivt og at kunnskap blir sikra for framtidige tilsette i kommunen.

Vertskommuneavtalen med Karmøy kommune sikrar at saksbehandling innaføre viktige område blir ivaretatt. Det kviler like fullt ei stor arbeidsmengd og eit stort ansvar på seksjon teknisk lokalt når det kjem til å fylgja opp daglege henvendelsar og oppgåver som ligg til rammeområdet.

Knappe ressursar og stadig aukande forventninga setter alle områder innan teknisk seksjon under sterkt press. Dette krev fokus på utvikling av dei kommunale tenesta. Det offentlege tilbodet må revurderast løpande. Samtidig jobbar seksjonen med å utføra oppgåvene smartare. Her skal tekniske hjelpemidlar og digitalisering tas meir i bruk.

Det er ein utfordrande balansegang mellom utføring av dei daglege oppgåvene og nødvendig fokus på langsiktig utvikling av tenestene. 2024 skal nyttast til å ta dei neste stega i framtida. Det skal leggast stor vekt på dokumentasjon, digitalisering og effektivitet. Samstundes må ein vera innstilt på til dels merkbare prioriteringar.

Reinhald

Strenge krav i forhold til regelmessig reinhald gjere at området er sårbart for fråvær. I utgangspunktet er det ikkje mogleg å ikkje erstatte en reinhaldar, sjølv ved kortvarig fråvær.

Sjukefråværet vart redusert betydeleg frå 2022 til 2023. Arbeidet med å auke arbeidsnærvær vidareførast i 2024. Samtidig skal det leggast vekt på kompetanseutvikling og digitalisering.

Kommunal Bygningsmasse

Dei eldre kommunale bygningane i Bokn kommune er prega av eit etterslep på vedlikehald. Ungdomsskulen treng nytt tak og maling. Taket har hatt lekkasje som vart mellombels tetta i 2022. Dette taket kan og sjåast på i samband med ein eventuell etablering av solcellepanel.

Det vert nå planlagd å få måla skulen. Dette vil gjera at den gamle delen av skulen vil sjå betre ut ved sida av den nye flotte skulen som vart opna i 2023.

Arbeidet med oppgradering av museumsbygga har komme langt. I høve til tidlegare løyvde rammer vil arbeidet fortsette i 2024.

Boknatun er rundt 40 år gammalt og har behov for nokre større oppgraderingar.. Her burde ein sjå på framtidig bruk (òg i samband med eventuelt flytting av nokre kommunale funksjonar til Føresvik sentrum). Det blir rekna med at det er behov for eit eller fleire større vedlikehaldsprosjekta dei neste åra.

I 2024 er det ikkje planlagt større tiltak for rehabilitering av Boknatun. Løpande vedlikehald blir gjennomført med midlar frå driftsbudsjettet. Knappe midlar vil føre til at allereie nå synleg etterslepa som utette tak vil auke. Innanfor rammene kan berre nødreparasjonar gjennomførast.

Veger og grøntanlegg/utemiljø

Bokn kommune bruker langt mindre midlar til drift og vedlikehald av kommunale vegar enn nabokommunane eller samanliknbare kommunar i landet. Dette fører til stor vedlikehaldsetterslep. For å sikre framkommelege og trygge vegar må det sjåast på omfang av tenestene og på kvaliteten.

Døme for etterslep i samband med drift og vedlikehald av grøntanlegg er gjengrodde område eller ugras i det offentlege rom. I framtida må det finnast løysningar som krev mindre vedlikehald.

Samstundes kan samarbeidsmodellar med større brukardeltaking (dugnadsinnsats) bidra til kvalitetsauke i det offentlege rommet.

Brannstasjon

Haugaland brann - og redning IKS la hausten 2022 fram ei beredskapsanalyse som anbefaler at dagens stasjonsstruktur vert opprettheldt med unntak av stasjonen i Tysværvåg. Det vert altså anbefalt at det skal være brannstasjon i Bokn.

Det er etablert god dialog med Haugaland brann- og redning om krav og muligheter for et nytt bygg. Samtidig er det utfordringer knyttet til lokalisering av stasjonen. Et forsvarlig arbeidsmiljø for brannmannskapet må sikres og arbeidet med etablering av ny brannstasjon har også i 2024 høy prioritet.

Idrettsbane/aktivitetsområde

Idrettsbanen i Føresvik er ubrukt mykje av tida. På sikt bør det vurderast korleis området kan gjerast meir attraktivt og tilpassa til behovet i dag. Det er vanskeleg å anslå kostnader for prosjektet, sidan dette vil vera sterkt avhengig av løysingane som blir valde.

Nye tiltak og innsparingar – kommunalsjefen si vurdering

Nye investeringsprosjekt 2024:

Uteområda Bokn barnehage 4,5 mill. kroner

Uteområda til Bokn barnehage verkar godt brukt og har behov for ei oppgradering. Prosjektet skal ta for seg ei tilpassing av området til dagens standardar med tanke på tryggleik og universell utforming. Samtidig skal det finnast tekniske løysingar som er framtidsretta. Døme for dette er bratte område som stiller høgt krav til vedlikehald, men også overvatns- og avfallshandtering. Innovativ lyssetjing vil både bidra til funksjonalitet, tryggleik og funksjonen til områda for befolkninga i Bokn.

Framtidige barnetal vil føra til at barnehagar vil stå i større konkurranse til kvarandre. Meir attraktive uteområde vil forbetra posisjonen til Bokn barnehage i denne samanhengen. Samtidig er det mogleg å tilpassa areala betre til moderne pedagogiske krav. Barnehagen vil stå fram som moderne og framtidsretta, noko som kan bidra til rekruttering av tilsette og nye innbyggjarar i Bokn kommune.

Traktor med utstyr 1,0 mill. kroner

Teknisk etat i Bokn kommune har stadig behov for arbeid utført med maskiner og utstyr som må leiast inn. Dette betyr redusert fleksibilitet og lengre responstid. Samtidig er ein til og med i beredskapssamanheng avhengig av eksterne ressursar. Innkjøp av ein mindre traktor med utstyr til løfting, enkelt veg- og parkvedlikehald vil bidra til å imøtekomma desse utfordringane. Også transportmoglegheitene vil aukast. Eksempelvis vil ein kunna transportera nødstraumaggregat eller tank for nødvatn utan å venda seg til entreprenørar.

Aktivitet (nøkkeltal)

Mål for seksjon teknisk i økonomiplanperioden (i henhold til bærekraftsmåla)

3. God helse og livskvalitet

Delmål: Seksjon teknisk skal halda aktuelle friområde og andre grøntområde i slik stand at dei aktivt kan brukast av alle heile året

Indikator: Medgått tid for skjøtsel

6. Reint vatn og gode sanitærtilhøve

Delmål 1: Seksjon teknisk skal, på bakgrunn av kompetanseplan, iverksette kompetansehevande og andre tiltak for meir effektivt å levere på regionale og nasjonale tilsyn, krav og bestillingar knytt til vatn og avløp

Delmål 2: Seksjon teknisk skal vera ein aktiv kunnskapsformidlar ut mot innbyggjarar for områda vatn og avløp

Indikator 1: Medgått tid

Indikator 2: Tal publikasjonar på heimesida

7. Rein energi til alle

Delmål: Seksjon teknisk skal kartlegge potensialet for implementering av solcelle- installasjonar (kommunale formålsbygg) for energiproduksjon

Delmål: Seksjon teknisk skal vera ein aktiv kunnskapsformidlar ut mot innbyggjarar for området rein energi til alle

Delmål: Seksjon teknisk skal vera pådrivar for tilrettelegging for gåande og syklande Indikator 1: Straumutgiftar

Indikator 2: Tal publikasjonar på heimesida

9. Industri, innovasjon og infrastruktur

Delmål: Seksjon teknisk skal vera pådrivar i trafikksikkerhetsarbeidet

Delmål: Seksjon teknisk skal vera pådrivar for tilrettelegging for gåande og syklande

Delmål: Seksjon teknisk skal vera drivar i arbeidet med revidering av arealdel til kommuneplan

11. Bærekraftige byar og lokalsamfunn

Delmål: Seksjon teknisk skal vera pådrivar for tilrettelegging for gåande og syklande

Delmål: Seksjon teknisk skal vera pådrivar for gjennomføring av tiltaka knytt til samordninga mellom frivillig og offentlig sektor

13. Stoppe klimaendringane

Delmål: Seksjon teknisk skal ferdigstille Klima og energiplan for Bokn kommune

Delmål: Seksjon teknisk skal bidra til å få implementert aktuelle tiltak i handlingsplanen til Klima og energiplan Bokn kommune 2023- 2027

14.Livet i havet

Delmål: Seksjon teknisk skal, på bakgrunn av kompetanseplan, iverksette kompetansehevande og andre tiltak for meir effektivt å levere på regionale og nasjonale tilsyn, krav og bestillingar knytt til vatn og avløp

Delmål: Seksjon teknisk skal vera ein aktiv kunnskapsformidlar ut mot innbyggjarar for området Livet i havet

Delmål: Seksjon teknisk skal vera ein aktiv bidragsytar inn mot Strandryddedagen Indikator 1: Medgått tid («arbeid med vatn» og «arbeid med starndrydding») Indikator 2: Tal publikasjonar på heimesida

15. Livet på land

Delmål: Seksjon teknisk skal vera aktiv kunnskapsformidlar ut mot innbyggjarar for området Livet på land

Delmål: Seksjon teknisk skal iverksette tiltak som sikrar artsmangfald og som har effektivisering av drift som bi-effekt (blomsterenger sett i system for reduksjon av plenklipping)

Indikator 1: Tal publikasjonar på heimesida Indikator 2: Ressursbruk/kostnader

17. Samarbeid for å nå måla

Delmål: Seksjon teknisk skal kartlegge kva nettverk/samarbeid seksjonen skal delta i/på og begrunne dette ut frå kva gevinst dette gjev kommunen både økonomisk og i lys av behov for kompetanseheving

Gjeldande planar og planstatus

Vedtatte planar:

Kommunal planstrategi 2019-2023

Kommuneplan 2012-2024

Samfunnsdel til kommuneplan 2019 – 2031 Trafikksikkerhetsplan

Kulturminneplan 2020-2023

Plan for idrett – og fysisk aktivitet 2022 - 2025

Planarbeid i prosess:

Revidering av deler av arealdel til kommuneplan Områdeplan Knarholmen

Hovedplan Vann og Avløp Energi og klimaplan

Document Metadata

Table of Contents

Bokn kommune

Document Metadata