Avtale om forsknings- og utredningsoppdrag
Kunnskapsdepartementet |
Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag (forskningsavtalen) med bilag |
Februar 2012
Avtale om forsknings- og utredningsoppdrag
Avtale om
å utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.
er inngått mellom:
Nærings- og fiskeridepartementet (heretter kalt Oppdragstaker)
og
(heretter kalt Oppdragsgiver)
Partene skal signere på avtalens siste side og på forsiden av tilhørende bilag
Innhold
1.4 Fremdriftsplan og leveringsdag 6
2.1 Endring av oppdraget etter avtaleinngåelsen 6
3.1 Vitenskapelig redelighet 7
3.2 Bruk av metoder og kvalitetssikring 7
3.5 Gjensidig informasjonsplikt 8
3.6 Risiko og ansvar for kommunikasjon og dokumentasjon 8
3.7 Bruk av underleverandører 8
4. Vederlag og betalingsbetingelser 9
5. Rettigheter og offentliggjøring 10
5.1 Eiendomsrett og immaterielle rettigheter (”rettigheter”) 10
6. Oppdragstakers mislighold 11
6.1 Hva som anses som mislighold 11
6.5 Sanksjoner ved mislighold 12
6.5.1 Tilbakehold av ytelser 12
6.5.2 Dagbot ved forsinkelse 12
6.5.6 Erstatningsbegrensning 13
7. Oppdragsgivers mislighold 13
7.1 Hva som anses som mislighold 13
7.2 Varslingsplikt og reklamasjon 13
7.3 Begrensning i Oppdragstakers tilbakeholdsrett 14
8.2 Overdragelse av rettigheter og plikter 14
9.4 Domstols- eller voldgiftsbehandling 15
Bilag 1-7
1. Alminnelige bestemmelser
Avtalen gjelder utføring av forsknings- og utredningsoppdrag hvor Oppdragstaker skal levere og være ansvarlig for et selvstendig sluttresultat, heretter kalt Oppdraget, til Oppdragsgiver.
Oppdragsgiver har fremstilt sine behov og krav i avtalens bilag 1. Oppdragstaker har spesifisert gjennomføringen av Oppdraget i avtalens bilag 2.
Omfanget og gjennomføringen av Oppdraget er nærmere beskrevet i de bilagene som nedenfor er inkludert i avtalen.
Med avtalen menes denne generelle avtaleteksten med bilag.
Alle rubrikker skal være krysset av (ja eller nei): | ja | nei |
Bilag 1: Oppdragsgivers beskrivelse av Oppdraget | x | |
Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av Oppdraget | x | |
Bilag 3: Prosjekt- og fremdriftsplan | x | |
Bilag 4: Administrative bestemmelser | x | |
Bilag 5: Samlet pris og prisbestemmelser | x | |
Bilag 6: Endringer i den generelle avtaleteksten | ||
Bilag 7: Endringer i oppdraget etter avtaleinngåelsen | ||
Xxxxx xxxxx: | x |
Endringer til den generelle avtaleteksten skal samles i bilag 6, med mindre den generelle avtaleteksten henviser slike endringer til et annet bilag. Ved motstrid skal følgende tolkingsprinsipper legges til grunn:
1. Den generelle avtaleteksten går foran bilagene.
2. Bilag 1 går foran de øvrige bilag.
3. I den utstrekning det fremgår klart og utvetydig hvilket punkt eller hvilke punkter som er endret, erstattet eller gjort tillegg til, skal følgende motstridbestemmelser gjelde:
a. Bilag 2 går foran bilag 1.
b. Bilag 6 går foran den generelle avtaleteksten.
c. Viss den generelle avtaleteksten henviser endringer til et annet bilag enn bilag 6, går slike endringer foran den generelle avtaleteksten.
d. Bilag 7 går foran de øvrige bilag.
1.4 Fremdriftsplan og leveringsdag
Oppdragstaker skal utføre Oppdraget i samsvar med framdriftsplanen i bilag 3. Omfatter Oppdraget flere leveranser eller delleveranser, skal det i bilag 3 angis leveringsdag for den enkelte leveranse.
Har Oppdragsgiver innen 30 (tretti) virkedager etter overlevering av sluttresultatet ikke reist skriftlige innsigelser, anses Oppdragets utførelse å være akseptert av Xxxxxxxxxxxxx.
Hver av partene skal ved inngåelsen av avtalen oppnevne en representant som er bemyndiget til å opptre på vegne av partene i saker som angår avtalen. Bemyndiget representant for partene, og prosedyrer og varslingsfrister for eventuell utskiftning av disse spesifiseres nærmere i bilag 4.
Oppdragstakers nøkkelpersonell i forbindelse med utførelsen av Oppdraget skal fremgå av bilag 4.
Skifte av nøkkelpersonell hos Oppdragstaker skal godkjennes av Oppdragsgiver. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn.
Bytte av personell som skyldes Oppdragstakers forhold medfører i seg selv ikke endringer ellers i avtalen.
2. Endring og opphør mv.
2.1 Endring av oppdraget etter avtaleinngåelsen
Partene kan kreve endringer i avtalen og Oppdraget dersom det inntrer forhold som vesentlig endrer forutsetningene for Oppdraget. Endringene skal godkjennes av begge parter.
Endringer til avtalen skal dateres, være skriftlige og skal tas inn i bilag 7.
Dersom det inntreffer vesentlige endringer av forutsetningene for Oppdraget, kan hver av partene kreve at Oppdraget opphører med 30 (tretti) kalenderdagers skriftlig varsel.
Eventuell opphør skal skje slik at Oppdraget får en hensiktsmessig avvikling for de deler av arbeidet som er satt i gang i henhold til en avtalt plan. Oppdragsgiver plikter å betale for arbeid som Oppdragstaker har utført fram til Oppdraget stoppes, med tillegg av direkte kostnader som Oppdragstaker påføres som følge av opphøret. Dette gjelder så fremt opphøret ikke skyldes Oppdragstakers forhold.
Oppdragsgivers rett til forskningsresultatene etter kapittel 5 gjelder for de resultatene som foreligger ved opphør.
3. Partenes plikter
Oppdraget skal gjennomføres i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Prinsippene om akademisk frihet skal legges til grunn innenfor rammene av det som er avtalt om emne og metode i denne avtalen. Dette innebærer blant annet at Oppdragstaker ikke kan pålegges at Oppdraget fører fram til en bestemt konklusjon.
Resultatene som Oppdraget fører til, skal som hovedregel offentliggjøres etter overlevering til Oppdragsgiver, se pkt. 5.2.
Oppdragstaker skal stille relevant forskningsgrunnlag til rådighet i overensstemmelse med god skikk på fagområdet.
3.2 Bruk av metoder og kvalitetssikring
I de tilfeller det er en forutsetning for gjennomføringen av Oppdraget, skal metode og øvrig fremgangsmåte for Oppdraget være fastsatt av Oppdragsgiver i bilag 1.
Oppdragstaker skal sikre den faglige kvaliteten på Oppdraget, og plikter å gjennomføre Oppdraget i samsvar med avtalen og med høy faglig standard. Når forskningsemne og metode er fastsatt, er det Oppdragstakerens rett og plikt å lede den faglige virksomheten i forbindelse med gjennomføringen av Oppdraget. Nærmere bestemmelser om kvalitetssikring av Oppdraget kan avtales i bilag 3.
Oppdragstaker skal sørge for tillatelser der dette er nødvendig. Personopplysninger som Oppdragstaker innhenter fra andre kilder til gjennomføring av oppdraget, skal behandles i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelsene i lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) av 14. april 2000 nr. 31 med forskrifter.
Nærmere bestemmelser om behandling av personopplysninger i gjennomføring av Oppdraget kan avtales i bilag 4, eller i eget bilag.
Begge parter skal lojalt medvirke til Oppdragets gjennomføring.
Dersom Oppdragsgiver stiller krav til egen medvirkning for utførelsen av Oppdraget, skal disse være fastsatt i bilag 1 og være innenfor de rammer som følger av pkt. 3.1. Nærmere bestemmelser om eventuell medvirkning og den praktiske gjennomføringen av denne kan avtales i bilag 3.
Oppdragstaker har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13-13f og relevant særlovgivning. Dette innebærer blant annet at han plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det vedkommende i forbindelse med Oppdraget får vite om noens personlige forhold eller om forhold som det kan være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde.
Oppdragstaker plikter også å bevare taushet om andre forhold han blir kjent med i forbindelse med utførelsen av Oppdraget, og som han forstår eller burde forstå at det er av betydning å bevare taushet om.
Opplysninger som omfattes av første eller annet ledd, og som er nødvendige for å gjennomføre Oppdraget, kan tas inn i en anonymisert form viss ikke samtykke for offentliggjøring er innhentet eller det foreligger annen hjemmel for offentliggjøring.
Oppdragstaker har ansvaret for at informanter sikres anonymitet i samsvar med samtykkeerklæring og god forskningsskikk, også overfor Oppdragsgiver.
3.5 Gjensidig informasjonsplikt
Henvendelser fra en part skal besvares uten ugrunnet opphold.
Hver av partene skal uten ugrunnet opphold informere om forhold de forstår eller bør forstå kan få betydning for gjennomføring av Oppdraget.
Dersom en part finner det nødvendig, kan parten med minst fem virkedagers frist innkalle til møte med den annen part for å drøfte avtaleforholdet og måten avtaleforholdet blir gjennomført på. Annen frist og rutiner for møtene kan avtales i bilag 4.
3.6 Risiko og ansvar for kommunikasjon og dokumentasjon
Begge parter skal sørge for forsvarlig kommunikasjon, oppbevaring og sikkerhetskopiering av dokumenter og annet materiale av betydning for Oppdraget uansett form, herunder e-post og annet elektronisk lagret materiale.
Oppdragstaker har risikoen og ansvaret for alt materiale som skades eller misbrukes mens det befinner seg under Oppdragstakers kontroll.
3.7 Bruk av underleverandører
Oppdragstakers bruk og utskifting av underleverandør skal godkjennes skriftlig av Oppdragsgiver. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn. Godkjente underleverandører skal angis i bilag 4.
Oppdragstaker er fullt ansvarlig for utførelsen av underleverandørers oppgaver på samme måte som om Oppdragstaker selv stod for utførelsen.
Oppdragstaker skal pålegge underleverandører den samme taushetsplikten som etter pkt. 3.4 gjelder for parten selv. Om nødvendig skal det underskrives taushetserklæring.
For avtaler som omfattes av forskrift av 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter gjelder følgende:
Oppdragstaker skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og hos underleverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal lønns- og arbeidsvilkår være i samsvar med gjeldende forskrifter. Disse kravene gjelder for ansatte som direkte medvirker til oppfyllelse av Oppdragstakers forpliktelser under avtalen.
Oppdragsgiver kan kreve at Oppdragstaker dokumenterer at disse krav er oppfylt. Dersom Oppdragstaker ikke oppfyller denne forpliktelsen, har Xxxxxxxxxxxxx rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen, tilsvarende ca. to ganger innsparingen for Oppdragstaker, inntil det er dokumentert at forholdet er brakt i orden.
Oppdragstaker plikter å sikre at Oppdraget og utførelsen av Oppdraget ikke krenker eiendomsrett og immaterielle rettigheter som tilhører eller kontrolleres av andre enn Oppdragstakeren. Oppdragstakeren forplikter seg i denne forbindelse til å ha avtaler med sine ansatte og underleverandører som sikrer Oppdragstaker de rettigheter som er nødvendig for å oppfylle avtalen.
Viss Oppdragstaker blir kjent med at utnyttelsen av resultatene av Oppdraget, herunder eventuell sluttrapport og delrapporter, kan krenke andres rettigheter, skal denne straks varsle Oppdragsgiver skriftlig.
4. Vederlag og betalingsbetingelser
Alle priser og nærmere betingelser for vederlaget Oppdragsgiver skal betale for Oppdragstakers ytelser, fremgår av bilag 5. Alle priser er oppgitt ekskl. merverdiavgift, og i norske kroner.
Utlegg dekkes bare i den grad de er avtalt. Reise- og diettkostnader skal spesifiseres særskilt, og dekkes etter statens gjeldende satser viss ikke annet er avtalt. Reisetid faktureres bare viss det er avtalt i bilag 5.
Dersom vederlaget skal baseres på løpende timer, skal et estimat for antall timer angis i bilag
5. Dersom Oppdragstaker ser at estimatet vil bli overskredet med mer enn 10 (ti) prosent, skal Oppdragstaker straks varsle Oppdragsgiver skriftlig. I varselet skal Oppdragstaker angi årsaken til overskridelsen, samt estimert tid for gjenstående arbeid. Eventuell prisreduksjon ved overskridelse av estimat er angitt i bilag 5.
All fakturering til offentlige virksomheter skal gjøres elektronisk i tråd med statens fastsatte standardformat (EHF), med mindre Oppdragsgivers organisasjon ikke har tilrettelagt for mottak av EHF. Tilsvarende gjelder for purringer og kreditnotaer.
Betaling skal skje etter faktura per 30 (tretti) kalenderdager. Oppdragstakers fakturaer skal spesifiseres og dokumenteres slik at Oppdragsgiver enkelt kan kontrollere fakturaen mot det avtalte vederlag. Alle fakturaer for løpende timer skal ha vedlagt detaljert spesifikasjon over påløpte timer. Utlegg skal angis særskilt.
Betalingsplan og øvrige betalingsvilkår fremgår av bilag 5. Vederlag basert på løpende timer faktureres etterskuddsvis pr. måned viss ikke annet er avtalt i bilag 5. I så fall skal fakturert beløp gjelde den tid som er medgått fram til faktureringstidspunktet, samt eventuell dekning av utgifter påløpt i samme tidsrom.
Viss Oppdragsgiver ikke betaler til avtalt tid, har Oppdragstaker krav på rente av det beløp som er forfalt til betaling, se lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Viss forfalt vederlag med tillegg av forsinkelsesrenter ikke er betalt innen 30 (tretti) kalenderdager fra forfall, kan Oppdragstaker sende skriftlig varsel til Oppdragsgiver om at avtalen vil bli hevet dersom oppgjør ikke er skjedd innen 30 (tretti) kalenderdager etter at varselet er mottatt.
Avtalen kan ikke heves viss Oppdragsgiver gjør opp forfalt vederlag med tillegg av forsinkelsesrenter innen fristens utløp.
5. Rettigheter og offentliggjøring
5.1 Eiendomsrett og immaterielle rettigheter (”rettigheter”)
Hvilke regler som skal gjelde i forbindelse med rettighetsspørsmål i avtaleforholdet, kan partene avtale i bilag 6. Dersom ikke annet er avtalt, gjelder følgende:
Oppdragstaker beholder rettighetene til resultatene av Oppdraget, med de begrensinger som følger av Oppdragsgivers bruksrett.
Oppdragsgiver får rett til å bruke resultatene av Oppdraget i sin virksomhet og å gi andre en tilsvarende rett til å bruke resultatene. Bruksretten omfatter blant annet rett til å fremstille eksemplarer av eventuell sluttrapport og delutredninger som er frembrakt i Oppdraget, rett til å gjøre resultatene av Oppdraget tilgjengelig for allmennheten i overensstemmelse med pkt.
5.2 og rett til å bruke resultatene i videre forskning og utredning. Bruksretten omfatter ikke kommersiell utnyttelse dersom ikke annet er avtalt.
Rettighetene etter andre og tredje ledd gjelder også for rådata som fremkommer ved utførelsen av Oppdraget.
I forbindelse med Oppdraget kan Oppdragsgiver eller Oppdragstaker bringe inn kunnskap, informasjon og materiale (”bakgrunnskunnskap”) som er beskyttet av eiendomsrett, immaterielle rettigheter eller som forretningshemmeligheter, og som er frembrakt uavhengig av Oppdraget. Eksempler på bakgrunnskunnskap er analyseverktøy, metodegrunnlag og rådata. Oppdragstaker kan bruke slik beskyttet bakgrunnskunnskap fra Oppdragsgiver i den utstrekning det er nødvendig for å kunne utføre Oppdraget, og kan også benytte Oppdragsgivers rådata i forskning som ikke skjer etter oppdrag fra Xxxxxxxxxxxxxxx.
Oppdragsgiver skal kunne benytte slik beskyttet bakgrunnskunnskap fra Oppdragstakeren i den utstrekning det er nødvendig for å utnytte rettighetene til resultatene av Oppdraget etter denne avtalen.
Oppdragsgiver og Oppdragstaker kan ikke bruke resultatene av Oppdraget, bakgrunnskunnskap og rådata på en slik måte at taushetsplikten etter pkt. 3.4 eller lov eller annen avtale blir krenket, eller viss bruken er i strid med tredjepersons rettigheter.
Opphavspersoner har krav på å bli navngitt slik god skikk tilsier, jfr. åndsverkloven § 3. All bruk av resultatene av Oppdraget skal skje innenfor rammen av god forskningsskikk.
Oppdragstaker plikter i resultatet også å oppgi i hvilken grad Oppdragsgiver har finansiert oppdraget.
Resultatene av Oppdraget skal offentliggjøres etter overlevering til Xxxxxxxxxxxxx. Dersom Oppdragsgiver ikke offentliggjør resultatene innen tre uker etter overlevering, skal Oppdragstaker ha rett til å gjøre dette. Den part som offentliggjør bestemmer selv hvor og på hvilken måte dette skal skje med mindre annet er avtalt i bilag 6.
I den grad legitime hensyn tilsier det, kan en part kreve utsatt offentliggjøring. Legitime hensyn kan være at en part skal ha rimelig tid til å sikre beskyttelse av resultatene ved patentsøknad, eller fordi det er nødvendig av konkurransemessig forhold eller av hensyn til annet løpende forskningsarbeid, eller viss det foreligger hensyn som kan gi adgang til utsatt offentliggjøring etter offentleglova av 19. mai 2006 nr. 16. Eventuell patentsøknad må senest være innlevert seks måneder etter Oppdragets avslutning.
Oppdragstaker og ansatte hos oppdragstaker som har bidratt i utførelsen av oppdraget, kan publisere vitenskaplige resultater fra oppdraget. Det skal fremgå at publikasjonen er utarbeidet i forbindelse med oppdrag finansiert av Xxxxxxxxxxxxx.
Oppdragstaker plikter i sin utadrettede informasjon om resultatet av Oppdraget å navngi opphavspersonen slik god skikk krever, se åndsverkloven § 3. Det skal også oppgis i hvilken grad Oppdragsgiver har finansiert Oppdraget.
6. Oppdragstakers mislighold
6.1 Hva som anses som mislighold
Det foreligger mislighold fra Oppdragstakers side viss ytelsen ikke er i samsvar med det som er avtalt. Det foreligger også mislighold dersom Oppdragstaker ikke oppfyller øvrige plikter etter avtalen.
Det foreligger likevel ikke mislighold viss situasjonen skyldes Oppdragsgivers forhold eller force majeure, se avtalens pkt. 8.4.
Oppdragsgiver skal reklamere skriftlig og så raskt som mulig etter at misligholdet er eller burde vært oppdaget.
Viss Oppdragstakers ytelser ikke kan leveres som avtalt, skal Oppdragstaker så raskt som mulig gi Oppdragsgiver skriftlig varsel om dette. Varselet skal angi årsak til problemet, og så vidt mulig angi når Oppdraget kan leveres. Tilsvarende gjelder viss det må antas ytterligere forsinkelser etter at første varsel er gitt.
Oppdragstaker kan be om tilleggsfrist ved overskridelse av prosjekt- og fremdriftsplan. Fristen må godkjennes skriftlig av Oppdragsgiver for å kunne gjøres gjeldende.
For den perioden tilleggsfristen løper, kan Oppdragsgiver ikke kreve dagbot eller erstatning som følge av forsinkelsen.
Tilleggsfrist har ingen virkning for Oppdragsgivers rett til dagbot eller erstatning som er opparbeidet før tilleggsfristen.
Oppdragstaker skal påbegynne og gjennomføre arbeidet med å avhjelpe mislighold av Oppdraget uten ugrunnet opphold, ved å foreta utbedring, omlevering eller tilleggslevering uten ekstra kostnad for Oppdragsgiver.
6.5 Sanksjoner ved mislighold
Ved Oppdragstakers mislighold kan Oppdragsgiver holde betalingen tilbake, men ikke mer enn det som åpenbart er nødvendig for å sikre Oppdragsgivers krav som følger av misligholdet.
Blir ikke avtalt tidspunkt for levering, eller annen frist som partene i bilag 3 har knyttet dagbøter til, overholdt, og det ikke skyldes force majeure eller Oppdragsgivers forhold, foreligger en forsinkelse fra Oppdragstakers side som gir grunnlag for dagbot.
Dagboten påløper uten at det er nødvendig å fremsette krav om det. Dagboten utgjør 0,15 prosent av samlet vederlag for Oppdraget ekskl. merverdiavgift for hver kalenderdag forsinkelsen varer, men begrenset til maksimalt 100 kalenderdager.
Andre dagbotsatser og annen løpetid for dagboten kan avtales i bilag 5.
Så lenge dagboten løper, kan Oppdragsgiveren ikke heve avtalen. Denne tidsbegrensningen gjelder imidlertid ikke der forsinkelsen er en følge av et forsettlig eller grovt uaktsomt forhold hos Oppdragstakeren eller noen denne svarer for.
Viss bare en del av den avtalte ytelsen er forsinket, kan Oppdragstakeren kreve en nedsettelse av dagboten som står i forhold til Oppdragsgiverens mulighet til å nyttiggjøre seg den del av ytelsen som er levert.
Dersom det ikke lykkes Oppdragstaker å avhjelpe en mangel innen rimelig tid, kan Oppdragsgiver kreve forholdsmessig avslag i kontraktssummen.
Dersom det foreligger vesentlig mislighold, kan Xxxxxxxxxxxxx, etter å ha gitt Xxxxxxxxxxxxx skriftlig varsel og rimelig frist til å bringe forholdet i orden, heve avtalen med umiddelbar virkning.
Ved forsinkelse foreligger vesentlig mislighold når levering ikke er skjedd når maksimal dagbot er nådd, eller etter utløpet av en tilleggsfrist viss den utløper senere.
Viss misligholdet er av en slik art at Oppdragsgiver har lite eller ingen nytte av det leverte, kan Oppdragsgiver i forbindelse med heving kreve tilbakebetalt vederlag for løpende timer og eventuelle utgifter som Oppdragstaker har mottatt under avtalen, med tillegg av renter, tilsvarende NIBOR pluss 1 prosentpoeng, fra det tidspunkt betaling er skjedd. For øvrig skal Xxxxxxxxxxxxx betale for ytelser som var kontraktsmessig levert før hevingstidspunktet i den utstrekning Oppdragsgiver kan utnytte disse ytelsene som forutsatt.
Oppdragsgiveren kan kreve erstattet ethvert direkte tap som med rimelighet kan tilbakeføres til forsinkelse, mangel eller annet mislighold fra Oppdragstakerens side.
Dagbøter kommer til fradrag i en eventuell erstatning for samme forsinkelse.
Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Tap av data anses som indirekte tap, bortsett fra hvor dette skyldes datahåndtering som er Oppdragstakers ansvar under avtalen.
Samlet erstatning i avtaleperioden er begrenset til et beløp som tilsvarer kontraktssummen ekskl. merverdiavgift eller et avtalt estimat for Oppdraget.
Begrensningene i første og andre ledd gjelder imidlertid ikke viss Oppdragstakeren eller noen denne svarer for, har utvist grov uaktsomhet eller forsett.
7. Oppdragsgivers mislighold
7.1 Hva som anses som mislighold
Det foreligger mislighold fra Xxxxxxxxxxxxxx side viss Oppdragsgiver ikke oppfyller sine plikter etter avtalen.
Det foreligger likevel ikke mislighold viss situasjonen skyldes Oppdragstakers forhold eller force majeure.
Oppdragstaker skal reklamere skriftlig så raskt som mulig etter at misligholdet er oppdaget eller burde vært oppdaget.
7.2 Varslingsplikt og reklamasjon
Viss Oppdragsgiver ikke kan overholde sine plikter etter avtalen, herunder frister, skal Oppdragsgiver så raskt som mulig gi Oppdragstaker skriftlig varsel om dette. Varselet skal angi årsak til problemet og så vidt mulig angi når Oppdragsgiver kan overholde sine plikter.
7.3 Begrensning i Oppdragstakers tilbakeholdsrett
Oppdragstaker kan ikke holde tilbake ytelser som følge av Xxxxxxxxxxxxxx mislighold, med mindre misligholdet er vesentlig.
Oppdragstaker kan kreve erstattet ethvert direkte tap som med rimelighet kan tilbakeføres til misligholdet, med mindre Oppdragsgiver kan godtgjøre at misligholdet ikke kan tilskrives Oppdragsgiver.
Erstatningsbegrensningen i punkt 6.5.6 gjelder tilsvarende.
8. Øvrige bestemmelser
En part som er en offentlig virksomhet, er selvassurandør. Dersom parten ikke er selv- assurandør, skal han ha forsikringer som dekker krav fra motparten som følger av den risikoen eller det ansvaret parten har etter avtalen. Denne plikten er oppfylt dersom parten tegner ansvars- og risikoforsikring på vilkår som er vanlige i norsk forsikringsvirksomhet.
8.2 Overdragelse av rettigheter og plikter
Dersom Oppdragsgiver er en offentlig virksomhet, kan han overdra sine rettigheter og plikter etter denne avtalen til en annen offentlig virksomhet. Den virksomheten som får rettigheter og plikter overdratt, er berettiget på tilsvarende vilkår, såfremt avtalens rettigheter og plikter overdras samlet.
En part kan bare overdra sine rettigheter og plikter etter avtalen med skriftlig samtykke fra den andre part. Dette gjelder også ved fusjon (sammenslåing) eller fisjon (deling) av en part. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn.
Retten til vederlag etter denne avtalen kan fritt overdras. Slik overdragelse fritar ikke vedkommende part fra hans forpliktelse og ansvar.
Viss det blir åpnet gjeldsforhandlinger, akkord, konkurs eller annen form for kreditorstyring hor Oppdragstaker, har Oppdragsgiver rett til å heve avtalen med øyeblikkelig virkning.
Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll som gjør det umulig å oppfylle plikter etter denne avtalen, og som etter norsk rett må regnes som force majeure, skal motparten varsles om dette så raskt som mulig. Den rammede parts forpliktelser suspenderes så lenge den ekstraordinære situasjonen varer. Den annen parts motytelse suspenderes i samme tidsrom.
Motparten kan i force majeure-situasjoner bare heve avtalen med den rammede parts samtykke, eller viss situasjonen varer eller antas å ville vare lenger enn 90 (nitti) kalenderdager regnet fra det tidspunkt situasjonen inntrer, og da bare med 15 (femten) kalenderdagers varsel.
I forbindelse med force majeure-situasjoner har partene gjensidig informasjonsplikt overfor hverandre om alle forhold som må antas å være av betydning for den annen part. Slik informasjon skal gis så raskt som mulig.
9. Tvister
Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett.
Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningene av avtalen, skal tvisten først søkes løst gjennom forhandlinger.
Dersom en tvist i tilknytning til denne avtalen ikke blir løst etter forhandlinger, kan partene forsøke å løse tvisten ved mekling.
Partene kan velge å legge Den Norske Advokatforenings regler for mekling ved advokat til grunn, eventuelt modifisert slik partene ønsker. Det forutsettes at partene blir enige om en mekler med den kompetansen partene mener passer best i forhold til tvisten.
Den nærmere fremgangsmåten for mekling bestemmes av mekleren, i samråd med partene.
9.4 Domstols- eller voldgiftsbehandling
Dersom en tvist ikke blir løst ved forhandlinger eller mekling, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler.
Oppdragsgivers forretningsadresse er verneting.
Partene kan alternativt avtale at tvisten blir avgjort med endelig virkning ved voldgift i Norge i henhold til lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift.
10. Underskrift
Sted og dato:
Oppdragsgivers underskrift | Oppdragstakers underskrift |
Avtalen undertegnes i to eksemplarer, ett til hver part.
*****
Bilag 1 Oppdragsgivers beskrivelse av Oppdraget
Bakgrunn
Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 1101 (2016-2017) bedt regjeringen utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skal blant annet klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.
Stortingets anmodningsvedtak ble truffet i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2017, etter tilrådning fra finanskomiteen i Innst. 401 S (2016-2017).
Beskrivelse av oppdraget
Målsetning
Formålet med utredningen er å belyse og drøfte mulighetene og utfordringene som er forbundet med å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på utenlandske skip i norske farvann og på norsk kontinentalsokkel.
Utredningen vil naturlig måtte vurdere betydningen av at norsk jurisdiksjon er ulik avhengig av om utenlandsk flagget skip befinner seg i norsk indre farvann, territorialfarvann, i norsk økonomisk sone eller på norsk kontinentalsokkel (norske maritime jurisdiksjonsområder). FNs Havrettstraktat og anerkjente havrettslige prinsipper, praksis og etablert internasjonal sedvane skal legges til grunn. Forholdet til Svalbardtraktaten skal ikke vurderes.
Utredningen må ta hensyn til at skip utfører en rekke ulike oppdrag i de ovennevnte områdene, og at aktiviteten spenner fra tradisjonell skipstransport mellom to eller flere havner, til aktivitet der skip utelukkende benyttes i eller i tilknytning til annen næringsvirksomhet. Utredningen bør vurdere om variasjonen i skipsfartstjenester kan ha betydning for mulighetene til å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår, og også i vurderingen av hvilke virkemidler som eventuelt kan være aktuelle å benytte.
Videre bør utredningen vurdere betydning av at lengden på skipenes og sjøfolkenes opphold i norske farvann eller på norsk sokkel varierer. Som sjøfolk skal regnes arbeidstakere som har sitt arbeid om bord på skipet.
Det faller utenfor oppdraget å vurdere muligheten til å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i utenriksfart som anløper norsk havn. Videre ligger det utenfor oppdraget å vurdere muligheten til å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på fiske- og fangstfartøy.
Utredningen skal omfatte tre deler, nærmere omtalt under, som i sum vil klargjøre mulighetene for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på utenlandske skip i norske farvann og på norsk sokkel.
Involvering av partene
Partene i næringen skal inngå i en referansegruppe som utreder skal konsultere ved oppstart av oppdraget, ved en midtveisgjennomgang og i sluttfasen.
Referansegruppen skal bidra til at relevante problemstillinger er belyst. Utreder kan utover dette avholde møter med referansegruppen etter behov.
Følgende organisasjoner skal inviteres til å delta i referansegruppen:
• LO
• UNIO
• Det norske maskinistforbund
• Norsk Sjømannsforbund
• Norsk Sjøoffisersforbund
• Industri Energi
• SAFE
• NHO Sjøfart
• Kystrederiene
• Norges Rederiforbund
• Norsk Olje og gass
• Sjømat Norge
Del I: Juridisk handlingsrom
Del I – og hoveddelen – i utredningen skal være å klargjøre det juridiske handlingsrommet norske myndigheter har til å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på utenlandske skip i norske farvann og på norsk sokkel.
a) Havretten: I denne delen av utredningen må rekkevidden av norsk jurisdiksjon i de ulike jurisdiksjonsområdene belyses, og betydningen dette har for mulighetene til å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på utenlandske skip må forklares. Departementet viser til at utgangspunktet i havrettskonvensjonen er at flaggstaten har rett til å fastsette reglene som gjelder for skipet (flaggstatsprinsippet), mens kyststaten har suverenitet og i utgangspunktet full jurisdiksjon på sitt sjøterritorium (kyststatsprinsippet), samt suverene rettigheter og tilhørende jurisdiksjon i sin økonomiske sone og på kontinentalsokkelen.
b) EØS-avtalen: Videre vil det være viktig å klargjøre forpliktelser etter EØS-avtalen, og særlig om krav til norske lønns- og arbeidsvilkår kan virke begrensende på friheten til å yte tjenester i strid med EØS-avtalen.
c) Andre internasjonale avtaler: Endelig må det omtales om andre internasjonale forpliktelser har betydning for mulighetene til å stille krav overfor utenlandske skip, blant annet WTOs tjenesteavtale (GATS) eller bilaterale skipsfartsavtaler.
Utredningen bør videre redegjøre for andre relevante kyststaters regulering av lønns- og arbeidsvilkår av betydning for utenlandske skip i deres jurisdiksjonsområder. Departementet vurderer at reguleringen i land som Storbritannia, Danmark, Frankrike, USA, Australia, Brasil og Canada kan være av betydning i denne sammenheng.
Del II: Aktuelle virkemidler
Del II i utredningen skal vurdere hvilke virkemidler som kan benyttes for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på utenlandske skip i norske farvann og på norsk sokkel.
I denne delen av utredningen skal det drøftes hvilke virkemidler som kan benyttes for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på utenlandske skip, samt hvordan disse i praksis kan benyttes. Det vil være nødvendig å gi en nærmere beskrivelse av hva som ligger i et krav om "norske lønns- og arbeidsvilkår".
For å gjøre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår gjeldende for sjøfolk på utenlandske skip, bør utredningen vurdere følgende virkemidler (ikke uttømmende liste): en egen lov om norske lønns- og arbeidsvilkår, endringer i skipsarbeidslovens virkeområde, tilpasninger i sektorspesifikt regelverk, allmenngjøring av norske tariffavtaler, krav om oppholdstillatelse for utenlandske sjøfolk, krav i forbindelse med tildeling av konsesjoner eller løyve, eller krav i forbindelse med offentlige tjenestekjøp.
I gjennomgangen av aktuelle virkemidler bør utredningen synliggjøre i hvilken utstrekning det allerede i dag gjelder et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på utenlandske skip i norsk farvann og på norsk sokkel.
Utredningen skal vurdere hvordan et krav til norske lønns- og arbeidsvilkår kan håndheves på en effektiv måte.
Del III: Konsekvenser
Del III i utredningen skal vurdere konsekvensene av å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på utenlandske skip i norske farvann og på norsk sokkel.
Utredningen må vurdere konsekvensene av å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på utenlandske skip. I denne delen må særlig de samfunnsøkonomiske og handelspolitiske konsekvensene analyseres.
Utredningen kan legge til grunn at et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk på utenlandske skip tilsvarende kan gjøres gjeldende for sjøfolk på norske skip (NIS).
I en vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene, er det viktig å vurdere hvilken betydning et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår har for konkurransesituasjonen og lønnsomheten i de ulike markeder, utvikling i markedsandeler og effekt på sysselsettingen av norske sjøfolk og den maritime klyngen.
Flere land har etablert skattefritak eller støtteordninger for sysselsetting av sjøfolk. Utredningen skal kartlegge skatte- og støtteordninger for sjøfolk fra andre europeiske land, og hvordan eventuelt krav om norske lønns- og arbeidsvilkår vil påvirke konkurranseevnen til norske rederier og norske sjøfolk.
Utredningen må også vurdere de handelspolitiske konsekvenser av en eventuell strengere nasjonal regulering for utenlandske skip i norske farvann og på norsk sokkel.
Bilag 2 Oppdragstakers spesifikasjon av Oppdraget
Oppdragstaker skal spesifisere gjennomføringen av Oppdraget som svar på bilag 1.
Bilag 3 Prosjekt- og fremdriftsplan
Fremdriftsplan for Oppdraget:
Leverandøren skal forelegge et utkast til utredning til Oppdragsgiver innen 24. mai 2019. Endelig ferdigstilt utredning skal leveres innen fredag 31. mai 2019.
Det bes om at leverandøren beskriver et forslag til fremdriftsplan.
Avtalen punkt 6.5.2 Dagbot ved forsinkelse
Frister som utløser dagbot ved forsinkelse:
• Oversittelse av levering av utredning, fredag 31. mai 2019.
Bilag 4 Administrative bestemmelser
Bilaget brukes til å samle administrative rutiner for avtaleforholdet og samarbeidet mellom partene.
Avtalen punkt 1.5 Partenes representanter:
Bemyndiget representant for partene:
For Oppdragsgiver:
Navn Xxxxx Xxxx
Tittel underdirektør
Adresse Postboks 0000 Xxx., 0000 Xxxx
Telefon 00 00 00 00 00
For Oppdragstaker:
Navn Tittel Adresse Telefon E-post
Xxxxxx bemyndiget representant for en part skiftes ut, skal den andre part bli varslet om dette 7 virkedager i forkant.
Avtalen punkt 1.6 Nøkkelpersonell
Oppdragstakers nøkkelpersonell:
Navn | Stilling | Kompetanseområde | Prosentvis bidrag |
<navn> | <prosjektleder> | <kompetanseområde> | < x > % |
<navn> | <forsker> | ||
<navn> | <kvalitetssikrer> | ||
Avtalen punkt 3.7 Bruk av underleverandør
Oppdragstakers godkjente underleverandører:
Navn | organisasjonsnummer | leveranseområde | prosentvise bidrag |
Bilag 5 Samlet pris og prisbestemmelser
Avtalen punkt 4.1 Vederlag Fastpris
Valuta | Beløp | ||
Pris for bistanden | ekskl. mva | ||
Mva ……% | |||
Kontraktssum | inkl. mva |
Avtalen punkt 4.2 Fakturering
50 pst. av kontraktssummen utbetales ved starten av oppdraget.
50 pst. av kontraktssummen utbetales etter innlevering av endelig utredning.
Fakturaadresse
Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep
0032 Oslo
Kontonr.: 4209 01 01530
Leverandører skal levere faktura i Elektronisk handelsformat - EHF. Elektronisk fakturaadresse er: 912660680
Faktura skal merkes med:
Xxxxx Xxxx - Utredning av norske lønns- og arbeidsvilkår.
Bilag 6 Endringer i den generelle avtaleteksten
Etter avtalen pkt. 1.3 skal endringer til den generelle avtaleteksten samles i bilag 6, med mindre den generelle avtaleteksten særlig henviser slike endringer til et annet bilag.
Det er mulig å gjøre endringer i alle punkter i avtalen, også der hvor det ikke klart henvises til at endringer kan avtales. Endringene til avtaleteksten skal fremkomme her, slik at teksten i den generelle avtaleteksten forblir uendret. Det må fremkomme klart og utvetydig hvilke bestemmelser i avtalen det er gjort endringer til.
Punkt | Erstattes med |
Bilag 7 Endringer i Oppdraget etter avtaleinngåelsen
Endringer i Oppdraget etter avtaleinngåelsen skal følge prosedyrene i avtalens punkt 2.1, og gjøres skriftlig. Oppdragstaker skal føre en fortløpende katalog over endringene som utgjør dette bilaget. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser begrenser muligheten for å endre Oppdrag etter avtaleinngåelse.
Nr | Dato | Endringen gjelder | |