VURDERING AV ERSTATNINGSANSVAR MV. I «HOPP-SAKEN»

Foreningen Skigrasrota v/styrelederen
		Oslo, 22. april 2023
Deres ref.	Vår ref.	Ansvarlig advokat:
	P2974/CB	Xxxx Xxxx

VURDERING AV ERSTATNINGSANSVAR MV. I «HOPP-SAKEN»

1. Innledning. «Hopp-saken»

Tidligere xxxxxxxxxxxxxxx Xxxxx Xxxxx Xxxxxx har vært sportssjef i NSF Hopp siden 2004 og hatt stor suksess med hopplandslaget. Hans forrige åremålskontrakt løp ut i 2022. Spørsmål om forlengelse av denne utløste utover sommeren og høsten 2021 en større konflikt mellom på den ene siden NSF Hopp og hoppkomiteen, som ønsket at deres sportssjef fikk ny kontrakt, og på den andre siden NSF sentralt, herunder daværende generalsekretær i NSF Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxx og xxxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxx.

Denne konflikten er kjent som «Hopp-saken» og resulterte bl.a. i rettsprosess og fikk omfattende medieomtale i 2021, særlig høsten 2021. Xxxxx endte med at Xxxx Xxxxx Xxxxxxx fikk kontrakt til å fortsette NSF Hopp i fire nye år som landslagssjef.

Hopp-saken fikk store negative konsekvenser. NSF pådro seg bl.a. kostnader i mangemillionersklassen til advokatbistand og etterfølgende granskning/evaluering, i tillegg til at NSF led omdømmetap og et betydelig tap av sponsorinntekter.

Foreningen Skigrasrota har bedt oss foreta en ansvarsvurdering knyttet til Hopp-saken. Motivet er å belyse Hopp-saken, hvilket anses viktig for norsk idrett.

Som følge av evalueringen av Xxxx-saken mistet også grenkomiteene retten til å velge egen sportssjef. Det er også av hensyn til dette viktig å belyse om saken er blitt korrekt evaluert.

2. Sammendrag

Følgende hovedpunkter er nærmere drøftet og angitt i nedenstående avsnitt:

Dalan advokatfirma DA

Besøksadresse: Xxxxxxxx Xxxxxxx xx 0, XX-0000 Xxxx Postadresse: Xxxxxxxx 0000 Xxxx, XX-0000 Xxxx

Xxx.xx.: NO 000 000 000 MVA

Telefon: x00 00 00 00 00

Telefaks: x00 00 00 00 00

E-post: xxxx@xxxxx.xx Hjemmeside: xxx.xxxxx.xx

Etter NSFs regelverk hadde grenkomiteen myndigheten til å ansette sportssjef i midlertidig stilling. Generalsekretæren pliktet etter instruks fra grenkomiteen å inngå arbeidsavtale med den sportssjef som grenkomiteen hadde valgt. Dette følger uttrykkelig av regelverket.

Det er helt sentralt i Hopp-saken at generalsekretæren den 2.6.2021 fikk klar instruks fra hoppkomiteen om å fornye Xxxx Xxxxx Bråthens kontrakt som sportssjef i fire nye år.

Generalsekretærens og skipresidentens målrettede samarbeid om å bli kvitt Xxxxxxx som sportssjef for NSF Hopp var etter 2.6.2021 følgelig klart i strid med NSFs kompetanseregler. De hadde klar oppfordring til å handle annerledes og i mangel av dette foreligger erstatningsbetingende uaktsomhet fra begge.

Hopp-saken tilspisset seg etter sommeren 2021. Fra 17.8.2021 var Hopp-saken en medieskandale som fikk langvarig omtale, med betydelig omdømmetap for NSF der ledelsen, med generalsekretæren og skipresidenten, kom i skarp konflikt med viktige sponsorer og idrettslag og andre i skimiljøet. Saken havnet også i rettsapparatet som en tvist mellom Bråthen og NSF. Det hele pådro NSF økonomisk tap for mange millioner kroner.

Hadde generalsekretæren i juni fulgt hoppkomiteens gyldige instruks om å tilsette Xxxxxxx, ville hele Hopp-saken og dens følger ha vært unngått.

Det foreligger etter dette erstatningsbetingende årsakssammenheng mellom generalsekretærens og skipresidentens uaktsomhet, og NSFs økonomiske tap. De er etter dette erstatningsansvarlige for tap NSF ble påført ved Hopp-saken.

Saken mellom NSF og Bråthen ble bilagt 21.10.2021 ved at NSF aksepterte at Bråthen fortsatte som leder i NSF Hopp i fire nye år.

Det er klare mangler ved NSFs evaluering og oppgjør etter Hopp-saken. Det ble etter krav fra bl.a. kretsene nedsatt et evalueringsutvalg som avla rapport 29.1.2022. Til tross for at skipresidenten og generalsekretæren var klart inhabile, deltok de ved nedsettelsen av utvalget. Ved NSFs etterfølgende utvelgelse av utvalgsmedlemmer og generelle oppfølgning av utvalgsarbeidet, var dessuten skipresidenten klart involvert.

Skistyrets vedtak om å nedsette utvalget kan ha vært ugyldig som følge av inhabilitet. Det er uansett uakseptabelt at skipresidenten ble tungt involvert i en evaluering av ham selv, og av hans samarbeidende part generalsekretæren. Det hele var svært uryddig og undergraver rapportens troverdighet vesentlig.

Etter evalueringsutvalgets rapport har NSFs organer vært lite villig å se på Hopp-saken. Man har henvist til evalueringsutvalgets rapport som en «fasit». Således har bl.a. etisk komité nektet å følge opp varsler innsendt på skipresidenten og generalsekretæren.

Evalueringsutvalgets rapport har vesentlige mangler, bl.a. ved at hoppkomiteens avgjørende instruks til generalsekretæren 2.6.2021 om å ansette Xxxxxxx i ny kontrakt, overhodet ikke er trukket inn.

Dette undergraver i stor grad rapportens konklusjoner og anbefalinger. I rapporten gjøres hoppkomiteen til en syndebukk mens generalsekretæren langt på vei «frikjennes» i Hopp-saken.

Skipresidentens rolle i Hopp-saken er tilnærmet uberørt av utvalget.

Saken gir samlet inntrykk av at i NSF er toppledere gjenstand for lite kontroll og ansvar. Dette er i så fall et organisatorisk problem som betyr at skandaler med liknende format og økonomiske konsekvenser som Hopp-saken kan og vil skje igjen. Det er alvorlig og noe idrettslag, idrettskretser og sponsorer bør være oppmerksom på.

3. Relevant regelverk

NSFs «Lov» er NSFs øverste styringsinstrument. NSFs lov er vedtatt av Skitinget, som er NSFs øverste myndighet. Skitinget sammenkalles i utgangspunktet annet hvert år.

Blant lovbestemmelsene som er relevante for Hopp-saken i NSF-loven – versjonen vedtatt 2.3.2020, kan følgende nevnes:

«§ 28. Generalsekretæren

(1) Generalsekretæren er daglig leder av NSFs administrasjon og foresatt for alle ansatte i NSF. Hun/han er ansvarlig for alle administrative funksjoner og utfører pålegg og setter i verk vedtak som er truffet av Skistyret. For øvrig arbeider hun/han etter stillingsbeskrivelse fastsatt av Skistyret.»

Ǥ 35. Komiteenes oppgaver (...)

(2) Komiteenes hovedoppgaver er blant annet: (...)

b. rekrutterings-, bredde-, utviklings- og utdanningsarbeidet på landsbasis i de respektive disipliner

(...)

17. Innen de rammer som er bestemt av Skistyret, ansette trenere og støttepersonell for landslagene/treningsgruppene.»

Videre foreligger en «Instruks for grenkomiteene i Norges Skiforbund», med vedlegg. Den aktuelle versjonen er inklusive endringene vedtatt av skistyret den 28.8.2018. Skistyret velges av Skitinget og er NSFs øverste myndighet mellom Skitingene. Fra greninstruksen hitsettes:

«INSTRUKS FOR

GRENKOMITEENE I NORGES SKIFORBUND

(Vedtatt av Skistyret 28.08.2018)

1. FORMÅL

Denne instruksen og vedlegget gjelder for grenkomiteene i Norges Skiforbund (NSF). Formålet med instruksen og vedlegget er å gi en oversikt over grenkomiteenes funksjoner, oppgaver og ansvar.

Instruksen gjelder for grenkomiteenes arbeid og saksbehandling, og er bindende for grenkomiteenes medlemmer og NSFs generalsekretær.

Skistyret kan til enhver tid endre instruksen, eventuelt fravike den i enkelttilfeller, med mindre annet følger av NIFs og/eller NSFs lov eller bestemmelser/vedtak fattet av NIF og/eller Skitinget.

For å sikre at instruksen er tilpasset NSFs virksomhet skal den gjennomgås i forlengelse av Skitinget når ny komite er satt, samt ved behov.

Følgende personer skal til enhver tid være kjent med innholdet i instruksen:

• Medlemmer og varamedlem av Skistyret

• Medlemmer av Grenkomiteene

• Generalsekretæren i NSF

• Medlemmer av kontrollutvalget i NSF

• Sportssjefer/administrative ledere i gren

2. GRENKOMITEENES ROLLE OG OPPGAVER

2.1 Grenkomiteens myndighet, og oppgaver

Grenkomiteens myndighet, sammensetning og oppgaver følger av og er underlagt NIFs og NSFs lov, herunder NSFs lov kapittel 6 (§§ene 33 – 36), vedtak fattet av Skitinget og denne instruksen med vedlegg.

(...)

Grenkomiteene har lovregulerte oppgaver, som fremgår av NSFs lov § 35. Disse oppgavene kan kun endres ved lovendringer, som må vedtas av Skitinget. Videre har Skistyret myndighet til å delegere oppgaver til Grenkomiteene. Disse oppgavene kan når som helst endres av Skistyret. (...)»

«5. VEDLEGG TIL INSTRUKS

Vedlegget til instruksen er et excelark som lister opp grenkomiteens oppgaver, under henvisning til oppgavens hjemmel og eventuelle forutsetninger og kommentarer. Vedlegget skal være datert og skal gjennomgås minimalt en gang i året.» (Vår understrekning.)

Fra vedlegget hitsettes:

Her heter det således at bl.a. følgende myndighet er delegert til grenkomiteen:

«Valg av hvem som ansettes som sportssjef i midlertidig stilling, inkludert inngåelse av avtale om betingelser og øvrige rammer».

Av relevans er videre generalsekretærens stillingsinstruks. Der heter det at generalsekretæren bl.a. plikter å forestå

«ansettelse og oppsigelse av sportssjef etter instruks fra grenkomiteen». (Vår understrekning.)

Det er dermed samsvar mellom greninstruksen, herunder vedlegget til greninstruksen, og generalsekretærens stillingsinstruks. Når grenkomiteen har besluttet å engasjere sportssjef, er generalsekretærens aksept av den nye sportssjefen altså en ren formalitet.

Det generelle personalansvaret for bl.a. sportssjefene ligger ellers hos generalsekretæren, jf. NSF- loven § 28 der det heter at «Generalsekretæren er daglig leder av NSFs administrasjon og foresatt for alle ansatte i NSF. Hun/han er ansvarlig for alle administrative funksjoner og utfører pålegg og setter i verk vedtak som er truffet av Skistyret.»

Generalsekretærens personalansvar hadde dog altså det vesentlige unntak at Skistyret likevel hadde lagt myndigheten til å ansette sportsjef i midlertidig stilling hos den respektive grenkomite. Dette er et uttrykk for at grenkomiteene skulle være autonome i valget av egen sportssjef, hvilket kan ha en del for seg da det kan hevdes at de enkelte grener står nærmest til å bedømme hvilken sportssjef som er best egnet til å fremme skigrenen.

4. Generalsekretæren

Spørsmålet er så om ovennevnte regelverk ble brutt i forbindelse med Hopp-saken.

Kontrakten med nåværende sportssjef Xxxx Xxxxx Xxxxxxx utløp etter sesongen 21/22. Det synes ikke tvilsomt at sportssjefen nøt stor tillit i så vel i Hoppkomiteen som hos de ansatte og utøverne i NSF Hopp, som gjerne så at hans engasjement ble forlenget.

Den 2. juni 2021 traff Hoppkomiteen enstemmig vedtak om å tilby sportsjefen ny 4-årskontrakt. I vedtaket heter det bl.a.:

«Kontrakten oversendes Generalsekretæren for signering. HK be om at avtale inngås og signeres senest onsdag 9. juni 2022».

Denne fremgangsmåte er i samsvar med regelverket beskrevet ovenfor, hvor altså myndigheten til å ansette sportssjef i midlertidig stilling er tildelt grenkomiteen gjennom Skistyrets greninstruks, og hvor det i generalsekretærens stillingsinstruks heter at generalsekretæren ansetter sportssjef

«etter instruks fra grenkomiteen».

Generalsekretæren nektet å signere avtalen med Xxxx Xxxxx Xxxxxxx innen 9. juni 2022. Ny kontrakt med Xxxxxxx ble faktisk ikke signert før 21. oktober 2022 – over fire måneder etter at hoppkomiteen instruerte generalsekretæren om å gi ny kontrakt til Xxxxxxx.

Konklusjon:

Generalsekretær Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx unnlatelse av å signere kontrakten med Xxxxxxx var et klart og langvarig brudd på NSFs ansettelsesregler. Generalsekretæren krenket NSF Hopps rett til å velge egen sportssjef.

5. Skipresident

5.1. Juridiske utgangspunkter

NSF er juridisk sett en forening. Det øverste organet i en forening er generalforsamlingen, som typisk sammenkalles én gang per år. I NSFs tilfelle kalles generalforsamlingen «Skitinget».

Mellom hver generalforsamling har foreningens styre den generelle myndigheten til å forvalte foreningens forhold. Styret sammenkalles noen ganger per år etter behov og ledes av en styreleder. I NSFs tilfelle kalles disse hhv. «Skistyret» og «Skipresident». I NSF-loven §§ 24 og 27 heter det i tråd med dette at

«NSF ledes og forpliktes av Skistyret som er NSFs høyeste myndighet mellom Skitingene.»

«Skipresidenten (...) representerer og tegner NSF».

«Skistyret (...) ivaretar forbundets interesser og anliggender», herunder å «Forestå forbundets ledelse».

Som en følge av at styret plikter å ivareta organisasjonens interesser, påhviler denne plikten også de enkelte styremedlemmer individuelt, herunder Skipresidenten.

Det er ikke tvilsomt at et foreningsstyre, herunder det enkelte styremedlem individuelt så langt denne har praktisk mulighet til å påvirke, som ledd i sitt forvaltningsansvar bl.a. har ansvar for å føre tilsyn med ansatte, herunder Generalsekretæren (daglig leder). Det er ikke avgjørende hvorvidt man mener at foreningsvedtektene – her: «NSF-loven» – uttrykkelig angir at styret har et slikt tilsynsansvar, se Xxxx Xxxxxxxx, Foreningsrett med samvirkeloven, 3. utg., Gyldendal 2020, punkt 5.322:

«Styrets forpliktelser vil dels være vedtektsfestede. Ofte inneholder imidlertid vedtektene bare et utvalg, kanskje mer tilfeldig, av forpliktelser som retter seg mot styret. Slike vedtektsbestemmelser kan sjelden tolkes antitetisk [dvs. uttømmende]. Øvrige forpliktelser kan følge av forskjellige rettsgrunnlag, f eks alminnelige foreningsrettslige prinsipper.

Den sentrale styreforpliktelsen er å arbeide for en realisering av foreningsformålet etter de direktiver og retningslinjer generalforsamlingen legger opp til. (...) Man kan imidlertid ikke stoppe

her: Til styreforpliktelsene hører således som regel (...) et tilsynsansvar med det (eventuelle) ansatte foretar seg».

5.2. Konkret vurdering

Vi har bl.a. fått følgende opplysninger om skipresident Røstes rolle i NSFs behandling av Hopp-saken:

22.12.2020	NSF sender en advarsel per e-post til Xxxx Xxxxx Xxxxxxx. Avsender er generalsekretær Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxx, med xxxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxx på kopi. Advarselens fokus er smittevern og likestillingspolitikk. I advarselen heter det bl.a. at «Den senere tid, og spesielt i et intervju gitt i Dagbladet 15. desember, gir du inntrykk av at det ikke er smittevernhensyn, men manglende likestillingspolitikk i Norges Skiforbund som er årsak til at verdenscuprennet for kvinner på Lillehammer ble utsatt.» Om innholdet i advarselen opplyses følgende i VG 19. august 2020 (kommentar av VGs Xxxx Xxxxxxxx): «(...) et tema [skal] ha vært misnøye med hans offentlige uttalelser om likestillingspolitikk og smittevern, knyttet til avlysning av renn.»
April/mai 2021	Xxxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxx deltar på møte med Xxxx Xxxxx Xxxxxxx om forannevnte advarsel. Andre deltakere/vitner i møtet er generalsekretær Xxxxxxx Xxxx, xxxxxxxxxxxxx leder Xxx Xxxx Xxxx, NSFs advokat og Bråthens advokat.
11.5.2021	Parallelt med Hopp-saken arbeider NSFS «risikoutvalg» med endring av generalsekretærens stillingsbeskrivelse. Forslaget tok sikte på å styrke generalsekretærens myndighet ved ansettelse av sportssjef i grenene. Den 11.5.2021 ble forslaget behandlet i Skistyret, herunder av Skipresidenten. Skistyret traff ikke vedtak om endring av stillingsbeskrivelsen. Fra Skistyrets møteprotokoll hitsettes: «Rapport fra risikoutvalget Behandlingen av saken var utsatt fra styremøte nr. 30 avholdt 04.05.2021, til 11.05.2021. Styret behandlet saken uten administrasjonens tilstedeværelse.

	Xxx Xxxx Xxxx-Xxxxxxxxxxx innledet om utvalgets arbeid, før Xxxx Xxxxx la frem utkast til ny stillingsbeskrivelse for generalsekretæren (som også var sendt ut på forhånd). (...) I etterfølgende debatt fremkom det klare motforestillinger fra de fleste grenkomitelederne, primært knyttet til to punkter: - Ved ansettelse av sportssjef i grenene skal slik ansettelse forberedes av generalsekretæren i samråd med grenkomiteen. - Vedr. økonomi: Grenkomiteene rapporterer til generalsekretæren, som har det overordnede ansvaret for at grenene har en forsvarlig økonomistyring. Risikoutvalget tar med seg innspillene fra debatten, og kommer tilbake til styret med ny sak til høsten.» I Hoppkomiteens etterfølgende møtereferat 2.6.2021, heter det følgende om skistyrets behandling 11.5.2021: «Det er også et spørsmål om hoppkomiteens innflytelse på ansettelse av sportsjef. Vi viser da til skistyre 11. mai 2021, der skistyret med bakgrunn i organisasjonsutvalgets innstilling drøftet generalsekretærens stillingsinstruks og tolkning av delegasjonsreglementet. Her kom det fram at alle grenrepresentanter var helt klare på at grenkomiteene var hovedansvarlig for ansettelse av sportsjef.»
18.5.2021	Bråthens advokat i LO, Xxxxxxxx, tilskriver NSF med krav om ny kontrakt for Bråthen.
2.6.2021	Hoppkomiteen vedtar å ansette Xxxx Xxxxx Xxxxxxx som sportssjef i ny 4- årskontrakt. Møtereferatet, samt ny ansettelseskontrakt signert av hoppkomiteen, sendes generalsekretær Xxxxxxx Xxxx med krav om at generalsekretæren innen 9.6.2021 signerer kontrakten for NSF.
9.6.2021	Hoppkomiteens leder, Xxxx, skriver i en e-post: «Møtereferatet konkluderer med at vi krever ny kontrakt signert innen i dag. Jeg har i ettertid hatt dialog med generalsekretær og president.»
22.6.2021	Xxxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxx meddeler Xxxx Xxxxx Xxxxxxx, via komiteleder Xxx Xxxx Xxxx, at skipresidenten er villig til å diskutere en god sluttpakke til Xxxxxxx for å bli kvitt ham.

17.8.2021 XX0.xx rapporterer at Skiforbundet vil kvitte seg med sportssjefen, men at Xxxxxx og hoppfamilien slår ring rundt Bråthen. TV2 gjengir her en kommentar fra generalsekretær Xxxxxxx Xxxx:
«skipresidenten, og generalsekretæren står samlet og er enige om at sportssjef Bråthen ikke tilbys ny kontrakt når den nåværende utløper ett er april 2022. Vi ønsker ikke å kommentere noe utover dette, skriver Xxxxxxx Xxxx til TV 2 i en SMS.» (Vår understrekning.)

Som nevnt i punkt 5.1 ovenfor, hadde Røste som skipresident et klart ansvar for å føre tilsyn med NSFs ansatte. Den ansatte Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxx hadde, som generalsekretær, for sin del en klar plikt til å ansette Xxxxxxx i henhold til instruksen fra hoppkomiteen. Den 2.6.2021 fikk generalsekretæren én ukes frist til å ansette Xxxxxxx i henhold til hoppkomiteens kontrakt. Hensett til at generalsekretæren i praksis ikke hadde annet valg enn å følge grenkomiteens instruks, fikk generalsekretæren tilstrekkelig frist av hoppkomiteen. Det må derfor konstateres at generalsekretæren iallfall fra 10.6.2021 var i brudd med sin plikt til å ansette Xxxxxxx etter instruks fra hoppkomiteen.

På dette tidspunktet var xxxxxxxxxxxx Xxxxx, iht. ovennevnte hendelsesoversikt/tidslinje, svært godt informert om konflikten om Xxxxxxxx stilling, herunder lenge før saken tok av i mediene. Også Xxxxx måtte dermed være klar over at det iallfall fra 10.6.2021 forelå et direkte brudd på NSFs myndighets- og ansettelsesregler fra generalsekretærens side. Det er ingen tegn til at Røste ivaretar tilsynsansvaret overfor generalsekretæren slik at denne etterlever instruksen fra hoppkomiteen, eller alternativt informerer Skistyret om at den ansatte bryter regelverket. Tvert imot er også Røste tungt involvert i arbeidet med å «bli kvitt» Xxxxxxx.

Konklusjon:

Xxxx Xxxxx forsømte sitt ansvar som Skipresident og medvirket selv til generalsekretærens brudd på NSFs ansettelsesregler og til å krenke NSF Hopps rett til å velge egen sportssjef.

Vi tilføyer for ordens skyld at dette ikke er en uttømmende beskrivelse av kritikkverdige forhold knyttet til skipresidenten. Det samme gjelder for øvrig også ovennevnte vurdering av generalsekretærens rolle.

6. Hoppkomiteen

Den 22.10.2021 nedsatte skistyret, ved xxxxxxxxxxxx Xxxxx, et utvalg for å evaluere Hopp-saken – det såkalte «Evalueringsutvalget». Utvalget avga rapport 29.1.2022. Rapporten berører bl.a. ansvar for NSFs omkostninger med saken, mediebelastningen og tap av sponsorer.

I evalueringsrapporten rettes ramsalt kritikk mot hoppkomiteen for NSFs belastning med Hopp- saken. På s. 9 i rapporten heter det eksempelvis:

«Utvalget mener i tillegg at hoppkomiteen må ta et betydelig ansvar for at saken utviklet seg som den gjorde.»

På s. 28 heter det:

«Ansvaret for at saksbehandlingen trakk ut i tid, tilligger etter utvalgets syn både hoppkomiteen og generalsekretæren».

På s. 29 heter det:

«Utvalget mener hoppkomiteens behandling av saken har vært preget av dårlig rolleforståelse, uklar kommunikasjon mot både de ansatte i NSF hopp, sentraladministrasjonen og eksternt, manglende skriftliggjøring av sentrale beslutninger og et fravær av nødvendig formalitet, forankring og forberedelse som førte prosessen ut av kontroll. Den manglende skriftliggjøringen av komiteens arbeid med saken har blant annet gjort det krevende for nyvalgte medlemmer av komiteen å sette seg inn i sakens bakgrunn og historikk. Etter utvalgets syn er oversendelsen av en signert kontrakt fra hoppkomiteens leder til Xxxxxxx, uten at dette var klarert med generalsekretær, det mest åpenbare eksempelet på at hoppkomiteens saksbehandling av denne saken ikke har foregått på korrekt vis.»

Vurdering:

Som det fremgår ovenfor i nærværende notat, var hoppkomiteen i sin fulle rett til å velge sportssjef og til å instruere generalsekretæren om å signere kontrakt. Denne rett var forankret i NSFs eget uttrykkelige regelverk, herunder greninstruksen og generalsekretærens stillingsbeskrivelse.

Hoppkomiteen benyttet seg kun av sin rett (og plikt) til å inngå ny kontrakt med sportssjef for å ivareta hoppsporten, og kan ikke kritiseres for dette.

Hoppkomiteens vedtak om å ansette Xxxxxxx i ny kontrakt er tydelig nedfelt i en møteprotokoll fra 2.6.2021. Vi har mottatt kopi av møteprotokollen. Vi har videre mottatt bekreftelser av at komiteen straks skriftlig instruerte generalsekretæren om å inngå kontrakt med Bråthen, hvor møteprotokoll og kontrakt lå vedlagt til generalsekretæren. Komiteen kan dermed heller ikke kritiseres for manglende formalisering.

Det er videre på det rene at hoppkomiteen ikke gav nevneverdige uttalelser til media, herunder fra saken ble omtalt av TV2 den 17.8.2021 og senere. Det er på det rene at saken ble omtalt i TV2 på bakgrunn av utspill fra hopplandslagets trener Xxxxxx, ikke hoppkomiteen.

Konklusjon:

Vi er uforstående til evalueringsutvalgets kritikk og ansvarsbeleggelse av hoppkomiteen.

7. Erstatningsansvar

7.1. Rettslige utgangspunkter

Iht. Xxxxxxxx/Stenvik, Erstatningsrett, 2. utgave, 2019, s. 17, er det

«tre hovedvilkår for erstatningsansvar: Det må ha oppstått en skade. Det må kunne påvises et ansvarsgrunnlag som utpeker et ansvarssubjekt og en ansvarsbetingende risiko. Og det må være årsakssammenheng mellom skaden og den ansvarsbetingende risikoen.»

Om vilkåret «ansvarsgrunnlag», heter det på s. 77:

«Culparegelen – regelen om ansvar for uaktsom og forsettlig skadeforvoldelse – er det alminnelige ansvarsgrunnlaget i norsk rett. Med dette menes at culpanormen gjelder for alle skadevoldere og i alle skadesituasjoner».

De tre vilkårene drøftes i hhv. punkt 7.2, 7.3 og 7.4 nedenfor.

7.2. Økonomisk skade

NSF har på egen nettside opplyst å ha hatt tilnærmet 3,7 millioner kroner i direkte advokat- og rådgiverkostnader med Hopp-saken («Dette har hoppsaken kostet NSF», 21.12.2021):

Advokatbistand til NSF – xxxxxxxxxxxxxx Xxxxx (eks. mva.)	2832954
Advokatbistand til NSF – xxxxxxxxxxxxxx Xxxx & Co. (eks. mva.)	60450
Medierådgivning til NSF – kommunikasjonsbyrået Zynk (eks. mva.)	49300
Erstatning av advokatkostnader til Bråthens advokat i LO/forbundet Handel & Kontor	700000
	3.642.704

LO gjorde bl.a. gjeldende at Bråthen ifølge arbeidsmiljøloven var å anse som fast ansatt etter å ha sittet i stilling som sportssjef for NSF Hopp i 17 år. Stevning mot NSF om dette ble tatt ut den 28.9.2021.

Det er videre på det rene at LO trakk seg som sponsor for NSF etter Hopp-saken, og det er alminnelig antatt at dette hadde sammenheng med NSFs dårlige håndtering av saken. Det antas videre at NSF også har lidt annet sponsortap.

Utover dette så NSF det også påkrevd å bruke ressurser på etterfølgende evaluering av saken gjennom Evalueringsutvalget og deres rapport. Det antas at dette arbeidet kostet NSF 2-3 millioner kroner.

Det ovennevnte er på ingen måte uttømmende. I tillegg kommer bl.a. utallige arbeidstimer med saken og media for ansatte og tillitsvalgte både hos NSF sentralt og i NSF Hopp.

Det samlede økonomiske tapet skal per dags dato være beregnet til ca. 37,5 millioner kroner.

7.3. Erstatningsbetingende uaktsomhet (ansvarsgrunnlag)

Kjernen i vurderingen av om det foreligger uaktsomhet, er om skadevolder hadde rimelig oppfordring til å handle annerledes for å unngå skade. I Hagstrøm/Xxxxxxx, s. 159, heter det:

«Hovedspørsmålene er: Hadde skadevolder tilstrekkelig kunnskap om risikoen, eller burde han hatt det? Hadde skadevolder slike personlige forutsetninger for skyld, at han kan bebreides for ikke å ha hindret at risikoen materialiserte seg?»

Det er videre på det rene at også unnlatelser er erstatningsbetingende dersom skadevolder burde ha handlet for å unngå skade. Det vil ofte være sentralt hvorvidt skadevolder har brutt en skreven adferdsnorm.

Konkret vurdering:

Hoppkomiteens instruks til generalsekretæren den 2.6.2021 med frist til å signere ny kontrakt for Bråthen innen 9.6.2021, er etter vår vurdering et avgjørende juridisk vendepunkt i saken:

Det var den 2.6.2021 ikke noe nytt at hoppkomiteen og generalsekretæren var uenig om Xxxxxxxx videre fremtid i NSF, men ifølge NSFs regelverk er det altså først på konkret «instruks» fra grenkomiteen at generalsekretæren plikter å godkjenne og formalisere ansettelsen.

Den 10.6.2021 konstateres imidlertid at generalsekretæren åpenbart nekter å følge grenkomiteens instruks. Det er ikke tvilsomt at dette er en klart erstatningsbetingende uaktsomhet.

Generalsekretæren bryter her klare adferdsnormer i form av sammenfallende bestemmelser i hhv. grenkomiteens instruks og generalsekretærens egen stillingsbeskrivelse om at generalsekretæren på instruks fra grenkomiteen skal ansette den person som grenkomiteen har valgt og instruert om.

Det kan i denne sammenheng også minnes om at det i greninstruksen punkt 1 heter:

«Følgende personer skal til enhver tid være kjent med innholdet i instruksen:

• Medlemmer og varamedlem av Skistyret

• Medlemmer av Grenkomiteene

• Generalsekretæren i NSF».

Generalsekretærens brudd på regelverket var i praksis bevisst. Graden av klanderverdighet hos generalsekretæren lå med andre ord langt over grensen for erstatningsansvar, som altså rammer den generelt uforsiktige (uaktsomme) handlemåte.

Uaktsomheten var også langvarig og vedvarende, da generalsekretæren heller ikke på noe tidspunkt

etter 10.6.2021 gikk med på å signere grenkomiteens kontrakt med Xxxxxxx etter instruks. Den 22.6.2021 ble bl.x. Xxxxxxx meddelt via hoppkomiteens leder at generalsekretæren skulle ha «satt sin stilling» på at Bråthen ikke skulle få fortsette i NSF Hopp. Det er i så fall, xxxx sagt, en klar misforståelse fra generalsekretærens side av egne plikter og myndighet.

Generalsekretærens vedvarende nektelse av å følge hoppkomiteens instruks kan karakteriseres som en grov tjenesteforsømmelse og et misbruk av stillingen.

Det er for øvrig en del som taler for at Bråthen, som hadde vært «midlertidig ansatt» i 17 år, reelt var fast ansatt slik at han heller ikke arbeidsrettslig sett kunne nektes å fortsette i stillingen. Bruk av midlertidige ansettelser for å dekke behov som faktisk ikke er midlertidige, men faste og varige, er bl.a. neppe forenlig med EØS-rettslige krav til arbeidsmiljøet som Norge plikter å overholde.

Vurderingen for daværende xxxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxx må bli tilsvarende. Skipresidenten er i prinsippet kun en styreformann, og som styreformann står man ikke over organisasjonens lover og regler.

Formannen skal tvert imot virke for at de ansatte overholder disse. Saken viser imidlertid at Røste allerede fra 2020 var tungt involvert i prosessen med å bli «kvitt» Xxxxxxx. Han samarbeidet tett med generalsekretær Xxxxxxx Xxxx om det og vår vurdering er at generalsekretæren og skipresidenten i strid med gjeldende regler reelt traff en beslutning om å bli kvitt Xxxxxxx. Skipresidenten brøt dermed sitt tilsynsansvar og medvirket til generalsekretærens erstatningsbetingende brudd på NSF- regelverket – et regelverk også skipresidenten var og skulle være kjent med – se bl.a. sistnevnte sitat.

Konklusjon:

Generalsekretærens nektelse av å medsignere Bråthens kontrakt, og skipresidentens medvirkning til dette, var erstatningsbetingende uaktsom.

Dette ble dessuten etterfulgt av flere kritikkverdige handlinger og utspill fra generalsekretæren og skipresidenten som forverret den økonomiske skaden for NSF.

7.4. Årsakssammenheng

Det tredje kriteriet for erstatning er altså at det må foreligge årsakssammenheng mellom den erstatningsbetingende handlemåte (punkt 7.3 ovenfor) og den økonomiske skade (punkt 7.2 ovenfor). Handlemåten må med andre ord ha forårsaket skaden. Hovedinnholdet i dette kriteriet beskrives slik i Hagstrøm/Stenvik, s. 389:

«Etter rettspraksis er utgangspunktet at en årsaksfaktor skal anses som årsak dersom den var en nødvendig betingelse for skaden. Det relevante spørsmålet blir dermed om skaden ville inntrådt hvis årsaksfaktoren ikke hadde foreligget. Den sentrale dommen er Rt. 1992 s. 64 (p-pilledom II), hvor førstvoterende formulerte årsakskravet slik:

«Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. (...)» (s. 69).

Denne såkalte betingelseslæren, også kalt differanselæren, er forankret i langvarig erstatningsrettslig tradisjon her i landet.»

Konkret vurdering:

Den økonomiske skaden for NSF av Hopp-saken skyldes særlig to hovedforhold: Dels at konflikten mellom NSF og Xxxxxxx utviklet seg til en rettstvist, og dels at konflikten ble eksponert i media med omfattende omdømmeskade for NSF.

Det er ikke tvilsomt at det alt vesentlige av økonomiske konsekvenser for NSF som følge av Hopp- saken, herunder rettstvisten og mediebelastningen, påløp og inntraff tidsmessig etter instruksbruddet den 10.6.2021. Noen sentrale hendelser i forløpet skal her tidfestes:

18.5.2021	Bråthens advokat i LO, Xxxxxxxx, tilskriver NSF med krav om ny kontrakt for Bråthen.
10.6.2021	Generalsekretæren er i brudd med NSFs regelverk og plikten til å signere Xxxxxxxx nye kontrakt for fortsatt sportssjefstilling i NSF Hopp. Skipresidenten er medvirkende til dette.
22.6.2021	Xxxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxx meddeler Xxxx Xxxxx Xxxxxxx, via komiteleder Xxx Xxxx Xxxx, at skipresidenten er villig til å diskutere en god sluttpakke til Xxxxxxx for å bli kvitt ham.
23.6.2021	Xxxxxxx informerer ledergruppa i NSF Hopp om at NSF ikke vil tilby ham ny kontrakt og at de vurderer å gi ham sluttavtale. Han informerer dermed om at de ikke kan regne med at han er med videre neste sesong. Det er fra dette tidspunktet klart at Xxxxxxxx stilling ikke blir videreført uten konflikt med NSF. Dette iht. tilbakemeldingene fra generalsekretæren og skipresidenten.
25.6.2021	Xxxx Xxxxx Xxxxxxx signerer den nye kontrakten fra NSF Hopp.
Primo august 2021	LOs advokatkontor intensiverer arbeidet med tvisten mot NSF.
17.8.2021	TV 2 avslører at det pågår en alvorlig konflikt i Skiforbundet der generalsekretæren og skipresidenten vil kvitte seg med hoppsjefen, mens xxxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx og hoppmiljøet slår ring rundt Xxxxxxx. Nyheten slår ned som en «skandale» i media og dekkes meget omfattende også i andre medier de påfølgende uker og måneder.

17.8.2021	TV 2 melder samtidig at ifølge en SMS fra generalsekretæren er også «Hoppkomitéen (...) enig(...) om at sportssjef Bråthen ikke tilbys ny kontrakt». Generalsekretærens presseuttalelse var dog ikke støttet av hoppkomiteen. Det er på det rene at uttalelsen var uriktig og at generalsekretæren åpenbart ikke hadde dekning for å hevde at hoppkomiteen var enig med generalsekretæren og skipresidenten i at Bråthen ikke skulle få ny kontrakt. Tvert imot hadde hun jo den 2.6.2021 mottatt protokoll fra hoppkomiteen der det tydelig fremgikk at hoppkomiteen instruerte generalsekretæren om å tilsette Xxxxxxx i ny kontrakt. Uttalelsen fra generalsekretæren var klart uaktsom og fremstår i seg selv som erstatningsbetingende. Opplysningen var klart oppsiktsvekkende. Det bidro til å øke medias interesse og økte dermed skadevirkningene av Hopp-saken for NSF.
19.8.2021	VG melder at konflikten mellom NSF og Bråthen har en side mot likestillingsproblematikk i hoppsporten og har sammenheng med en advarsel til Bråthen i desember 2020 om dette.
20.8.2021	LO sender NSF søksmålsvarsel i tvisten mellom NSF og Bråthen.
24.8.2021	Advarselen fra desember 2020 kommer ut i VG.
2.9.2021	VG melder om brudd i forhandlingene mellom NSFs og Xxxxxxxx advokater.
3.9.2021	Konflikten når et kritisk punkt: NRK melder at sentrale hopp-sponsorer – Landsorganisasjonen i Norge (LO), Eterni Group, HELP Forsikring, Lundin Energy Norway, Nammo RSM Norge og Scantrade – i et felles brev til NSF truer med å trekke seg om ikke Bråthen får beholde jobben. I brevet heter det bl.a.: «For oss som sponsorer er Skiforbundets håndtering av denne saken åpenbart uheldig. Det er ødeleggende for Skiforbundets omdømme, og påvirker samtidig sponsorenes omdømme negativt. For utøverne er det også uheldig, både med tanke på oppkjøringen til årets sesong, og med tanke på det laget som Xxxx Xxxxx Xxxxxxx har bidratt til å bygge opp gjennom sin innsats for hoppsporten i en årrekke. Vi håper det er mulig å legge prestisjen til side, rydde opp og komme til enighet på en slik måte at det begrenser skadene Skiforbundets

	håndtering har bidratt til. Det vil være til det beste, både for NSF, hopperne, sponsorene og hele Idretts-Norge. Uten en slik enighet vil undertegnede sponsorer vurdere å trekke støtten som nå gis til hopplandslaget gjennom NSF, og se på alternative ordninger for å støtte utøverne for sesongen 2021/22. Sponsoravtaler som skal reforhandles etter kommende sesong vil da ikke bli fornyet.»
23.9.2021	Dagbladet melder at LO planlegger å ta ut stevning mot NSF i tvisten mellom NSF og Bråthen.
27.9.2021	VG melder at hoppkomiteen sender sponsorer et forslag til løsning på konflikten. Forslaget innebærer at Bråthen fortsetter i NSF Hopp. Dette utløser forhandlinger mellom partene de påfølgende dager.
28.9.2021	LO tar ut stevning mot NSF i tvisten mellom NSF og Bråthen.
1.10.2021	LO mener NSF har brutt sponsorkontrakten og trekker sin støtte. Flere andre sponsorer mener også at NSF har brutt kontrakten, på grunnlag av en juridisk betenkning fra xxxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxxxxx innhentet av LO og andre sponsorer.
6.10.2021	Et internt strateginotat fra Kluge advokatfirma til NSF lekker til media – VG.
17.10.2021	VG melder at langrennskomiteen i Akershus ønsker å fremme mistillitsforslag mot det sittende skistyret på et ekstraordinært skiting.
20.10.2021	Buskerud skikrets sender et brev til Skiforbundet der de krever ekstraordinært ting for å behandle mistillitsforslag.
21.10.2021	Konflikten mellom NSF og Bråthen løses ved forlik. Xxxx Xxxxx Xxxxxxx fortsetter i stilling som landslagssjef og NSF aksepterer å dekke halvparten av LOs advokatutgifter med saken.
26.10.2021	Skistyret vedtar å etablere et evalueringsutvalg for Hopp-saken. Utvalget avgir rapport 29.1.2022.

Årsakssammenheng er det tredje og siste vilkåret for erstatning. Det sentrale rettslige spørsmålet er som nevnt om skaden ville inntrådt hvis årsaksfaktoren – den uaktsomme handlemåte – ikke hadde skjedd. Årsakssammenheng vil som hovedregel foreligge hvis skaden ikke ville ha skjedd dersom handlingen eller unnlatelsen tenkes borte.

Det er basert på ovennevnte gjennomgang av fakta i saken ikke tvilsomt at det alt vesentlige av økonomiske konsekvenser for NSF som følge av Hopp-saken, herunder rettstvisten og mediebelastningen, påløp og inntraff tidsmessig etter instruksbruddet den 10.6.2021, herunder følgende vesentlige forhold:

− 22.6.2021 er konflikten dyp og tilspisset idet Bråthen tilbys en sluttpakke for å «gå».

− Rettstvisten intensiveres fra august 2021.

− 17.8.2021 «eksploderer» konflikten i media gjennom TV 2, med massiv mediedekning av saken de påfølgende måneder. NSFs omdømmeskade som følge av dette er betydelig.

− 3.9.2021: Sponsorer truer NSF med å trekke seg.

− 28.9.2021: LO stevner NSF for retten.

Det er videre klart at ikke noe av dette ville skjedd dersom generalsekretærens unnlatelse tenkes borte, altså dersom generalsekretær Xxxxxxx Xxxx innen 9.6.2021 hadde signert kontrakten med Xxxx Xxxxx Xxxxxxx, slik hun var forpliktet til i henhold til hoppkomiteens instruks. Skipresidenten er som nevnt medansvarlig for denne feil.

Alle negative konsekvenser av instruksbruddet var dessuten klart påregnelige følger av at hoppkomiteen ikke fikk generalsekretærens bekreftelse innen 9.6.2021, og av generalsekretærens og skipresidentens langvarige etterfølgende arbeid for at Bråthen ikke skulle få fortsette. Både skipresidenten og generalsekretæren måtte forstå at alvorlig rettstvist og voldsom negativ medieomtale, med påfølgende tap av sponsorer, var en klart mulig følge av normbruddene. Det er tale om en konflikt om en toppsjef innen en nasjonal sportsgren som det hoppsporten er i Norge.

Vi kan for øvrig ikke se at det er til hinder for ansvar for generalsekretæren og skipresidenten at konflikten den 17.8.2021 lekket til media fra ansatte i NSF. Generalsekretæren og skipresidenten hadde på det tidspunktet allerede latt konflikten vare i over to måneder etter at generalsekretæren nektet å etterkomme grenkomiteens instruks om å ansette Xxxxxxx, med en stadig tilspissing. Saken var ut fra deres handlemåte da nærmest «dømt» til å havne i media på den ene eller andre måten.

Konklusjon:

Det foreligger årsakssammenheng mellom den økonomiske skaden og generalsekretærens og skipresidentens handlemåte.

8. Konklusjon

Generalsekretær Xxxxxxx Xxxx og xxxxxxxxxxxx Xxxxx handlet erstatningsbetingende uaktsomt ved samarbeid om å nekte sportssjef Xxxx Xxxxx Xxxxxxx ny kontrakt som sportssjef, slik hoppkomiteen gyldig hadde instruert generalsekretæren om å akseptere på vegne av NSF.

Også øvrige to grunnvilkår for erstatning er oppfylt: NSF ble påført økonomisk tap og det foreligger påregnelig årsakssammenheng mellom tapet og de uaktsomme handlinger.

Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxx og Xxxx Xxxxx er etter dette erstatningsansvarlig for økonomisk skade som NSF ble påført gjennom Hopp-saken.

Sammen ledet generalsekretæren og skipresidenten NSF hensynsløst inn i en konflikt med et voldsomt tap av omdømme og sponsorinntekter i mangemillionersklassen som konsekvens. Vi vurderer deres ledelse som sterkt kritikkverdig og lite profesjonell, og de fikk etter hvert store deler av organisasjonen mot seg. I så fremskutte samfunnsroller må det forventes langt bedre dømmekraft og lederegenskaper.

Erstatningsansvaret omtalt ovenfor kan forfølges i rettslig mot de det gjelder.

9. NSFs oppfølgning etter Hopp-saken. Evalueringsutvalget

9.1. Behov for gjennomgang av skandalen

NSF er en paraplyorganisasjon for norsk skiidrett og forvalter store kulturelle og økonomiske verdier på vegne av idrettslag og utøvere. NSF forvalter videre betydelige midler fra finansierende sponsorer.

Idrettslag og sponsorer forutsetter at NSF forvaltes forsvarlig og troverdig. Hopp-saken påførte NSF store økonomiske tap og organisasjonen kan ikke gå videre etter en slik skandale uten å evaluere den og ta et oppgjør.

Det kan her vises til ovenstående tidslinje, der det fremgår at sponsorer og idretten selv reagerte sterkt allerede mens NSFs administrasjon arbeidet for å kvitte seg med Bråthen. I brev 3.9.2021 truet bl.a. rekke sponsorer NSF med å trekke sin sponsorstøtte dersom kontrakten med Xxxxxxx ikke ble videreført. I brevet het det bl.a. at

«Slik vi ser det, er vi nå i en situasjon der man risikerer at hopplandslaget mister sin ledelse og trener, og at alle involverte parter taper omdømme. (...) For utøverne er det også uheldig, både med tanke på oppkjøringen til årets sesong, og med tanke på det laget som Xxxx Xxxxx Xxxxxxx har bidratt til å bygge opp gjennom sin innsats for hoppsporten i en årrekke.

Vi håper det er mulig å legge prestisjen til side, rydde opp og komme til enighet på en slik måte at det begrenser skadene Skiforbundets håndtering har bidratt til. (...) Uten en slik enighet vil undertegnede sponsorer vurdere å trekke støtten».

Den 1.10.2021 trakk også LO sin sponsorstøtte. Kritikken mot NSFs ledelse rundt om i idrettslag og - kretser eskalerte kontinuerlig og fra 17.10.2021 ønsket flere å fremme mistillitsforslag mot ledelsen. Sentraladministrasjonen hadde deretter ikke noe valg og den 21.10.2021 aksepterte altså NSF likevel at Bråthen fikk fortsette i ledelsen for NSF Hopp.

Internt var midlertid saken ikke ferdig med det. I Skistyrets møteprotokoll fra møte 26.10.2021, heter det:

«I møte med kretslederne på Hasle fredag 22. oktober, ble det diskutert hvordan hopp-saken skal evalueres (...). Det ble i møtet besluttet at det skulle nedsettes et evalueringsutvalg.

Xxxxxxxxxxxx fulgte dette opp med et brev til Skistyret datert 25 oktober. I brevet ble det presisert at "Vi ser frem til at evalueringen skal gjennomføres, og har i eget notat redegjort for hvem som stiller fra kretslederne i dette utvalget." Det framgår videre at "Vi ønsker å presisere viktigheten av at denne evalueringen kommer i gang raskt, med eksternt sekretariat, og med ei tidslinje som til tross for at dette er en vanskelig sak som skal gjøres grundig, har en sluttdato innen 2021."

På bakgrunn av dette besluttet Skistyret å nedsette et eksternt evalueringsutvalg (...) Styret diskuterte også, basert på innspill fra kretslederne både i møte 21. oktober og det påfølgende brevet 25. oktober, en konkretisering av mandatet.»

Evalueringsutvalgets rapport forelå altså 29.1.2022.

9.2. Evalueringsutvalgets rapport vurderte ikke hoppkomiteens instruks av 2.6.2021

Som redegjort i ovenstående avsnitt, ble Hopp-saken forårsaket av klare brudd på NSFs regelverk om tilsetting av sportssjefer. I kjernen ligger generalsekretærens plikt å ansette Xxxxxxx iht. hoppkomiteens klare instruks om dette den 2.6.2021.

Stikk i strid med dette arbeidet generalsekretærens og skipresidenten målrettet om å få Xxxxxxx kastet ut av organisasjonen. Ved dette brøt generalsekretæren klare kompetanseregler om tilsettingen av sportssjefer iht. grenkomiteens instruks, som også fulgte av generalsekretærens egen stillingsbeskrivelse. Skipresidenten forsømte på sin side ansvaret for å føre tilsyn med at generalsekretæren overholdt regelverket. Det hele var også klart i strid med NSFs interesser og påførte organisasjonen store økonomiske tap.

Hvordan er så dette vurdert i evalueringsutvalgets rapport? På s. 22 i evalueringsutvalgets rapport heter det:

«Gjennom våren 2021 foregikk det en dialog mellom sentraladministrasjonen og hoppkomiteen om eventuell kontraktsfornyelse for Bråthen, etter at Xxxxxxx selv hadde tatt initiativ til å få avklart dette spørsmålet i mars, i overkant av ett år før hans gjeldende kontrakt utløp. Det ble avholdt et nytt møte mellom generalsekretæren og Bråthen 11. mai, der hoppkomiteens leder også var tilstede. Her ble det fra generalsekretærens side stilt krav til Xxxxxxx om at han blant annet måtte endre sin atferd og kommunikasjonsform dersom det skulle være aktuelt for NSF å fornye hans engasjement som sportssjef. En fornyet

vurdering av hans engasjement som sportssjef skulle deretter gjøres høsten 2021.

I forkant av Skitingets møte 12. juni 2021, oversendte imidlertid hoppkomiteens leder et kontraktsforslag som ville engasjert Bråthen som sportssjef i fire nye år til generalsekretæren for

godkjenning og signering. Det ble i den forbindelse fra hoppkomiteens side informert om at dersom generalsekretæren ikke godkjente Xxxxxxxx nye kontrakt, ville hele komiteen

frasi seg gjenvalg på Skitinget. Generalsekretæren godkjente ikke kontrakten».

Evalueringsutvalgets kronologi mangler her et vesentlig ledd i hendelsesforløpet:

Hoppkomiteens protokollerte vedtak 2.6.2021 om å tilsette Xxxxxxx, med klar instruks til generalsekretæren om å signere kontrakt med Xxxxxxx innen 9.6.2021.

Dette er altså instruksen som utløste klar plikt for generalsekretæren til å akseptere Xxxxxxx i ny stilling, og det er på det rene at om generalsekretæren hadde fulgt instruksen, ville NSF ha unngått hele Hopp-saken og dens konsekvenser.

Evalueringsutvalgets kommentarer på s. 29 i rapporten xxxxxxxx et inntrykk av utvalget evaluerte Xxxx-saken i sin 124 sider lange rapport uten overhodet å trekke inn hoppkomiteens instruks av 2.6.2021:

«Utvalget mener hoppkomiteens behandling av saken har vært preget av dårlig rolleforståelse, uklar kommunikasjon mot både de ansatte i NSF hopp, sentraladministrasjonen og eksternt, manglende skriftliggjøring av sentrale beslutninger og et fravær av nødvendig formalitet, forankring og forberedelse som førte prosessen ut av kontroll. Den manglende skriftliggjøringen av komiteens arbeid med saken har blant annet gjort det krevende for nyvalgte medlemmer av komiteen å sette seg inn i saken (...). Prosessen rundt dette dokumentet avdekker etter utvalgets syn en manglende profesjonalitet i grenkomitéleddet». (Vår understrekning.)

Se videre evalueringsutvalgets rapport s. 39:

«Utvalget vil imidlertid også bemerke at hoppkomiteen i denne saken har arbeidet uten å fatte formelle vedtak og nedfelle disse i protokoller eller på andre måter skriftliggjøre dem. Dette er etter utvalgets syn uheldig. Utvalget legger til grunn at det som følge av dette blant annet var krevende for generalsekretæren». (Vår understrekning.)

Det er svært oppsiktsvekkende at rapporten evaluerer Hopp-saken som om hoppkomiteens instruks ikke eksisterte. Vi har mottatt kopi av protokollen av 2.6.2021 fra ekstraordinært komitemøte i hoppkomiteen. I protokollen heter vitterlig at

«HK har vurdert hvem man ønsker skal lede norsk hoppsport fremover. En enstemmig og samlet hoppkomité innstiller nåværende sportsjef til å fortsette i stillingen videre i ytterligere 4 år.

Vår visjon om å være verdens viktigste hoppnasjon er uomtvistelig, og det er ikke tvil om at hopp har en posisjon nasjonalt og internasjonalt som har betydningen for NSF sitt omdømme og derved økonomi.

HK har drøftet saken, og har valgt tilby ny avtale til nåværende Sportssjef Xxxx Xxxxx Xxxxxxx, og har utarbeidet kontrakt for dette. Kontrakt oversendes Generalsekretær for signering. HK ber om at avtale inngås og signeres senest onsdag 9. juni 2021.»

Xxxxxxx instruks kunne neppe gis til generalsekretæren.

Vi har videre skriftlig bekreftelse fra hoppkomiteens daværende leder om at protokoll og kontrakt også ble oversendt generalsekretæren samme dag, med krav om signering av kontrakten innen 9.6.2021, slik hoppkomiteen vedtok i sin protokoll.

Oppsummering:

Det er ikke mulig å konkludere på annen måte enn at det her avdekkes en grov feil ved evalueringsrapporten som gjør at mange av dens vurderinger og anbefalinger er tuftet på feil grunnlag. Det er dermed også uheldig at NSF har lagt evalueringsutvalgets rapport til grunn for sine konklusjoner og sin oppfølgning etter Hopp-saken.

Hva er årsaken til at grenkomiteens instruks 2.6.2021 ikke berøres i evalueringsutvalgets rapport? Ble dette viktige dokumentet underslått for utvalget av generalsekretær Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxx?

Om evalueringsutvalgets dialog med hoppkomiteens leder under granskningsarbeidet, har leder nylig opplyst oss per e-post:

«Hva gjelder usikkerhet rundt protokollering i Hoppkomiteen kan jeg orientere om at jeg i min dialog med Evalueringsutvalget aldri ble forespurt om protokoller eller bedt om å fremlegge disse. Jeg forutsatte at dette var ivaretatt av utvalget og sekretariatet, som iht. mandatet hadde ansvar for innhenting av relevant dokumentasjon.»

Evalueringsutvalget jobbet i over tre måneder med å granske og vurdere saken og ble bistått av et sekretariat som bl.a. skal ha hatt etterforskningskompetanse fra politiet. Utvalgets leder, Xxxxxxxxx Xxxx, er til daglig er førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet. Utfra rapporten ble man likevel ikke kjent med avgjørende dokumentasjon fra 2.6.2021.

Utvalgets lave interesse for hoppkomiteens protokoller er påfallende gitt at mangel på protokollering likevel er en hovedgrunn til at evalueringsutvalget gjør grenkomiteen til syndebukk, mens ansvaret i realiteten lå hos NSFs toppledere – generalsekretæren og skipresidenten. Utvalgets ansvarslegging og grove kritikk av hoppkomiteen medførte samtidig at evalueringsutvalget langt på vei uriktig

«frifant» generalsekretæren. Spørsmål om ansvar for skipresidenten er i praksis ikke berørt i rapporten.

Personer i NSF Hopp opplevde evalueringsrapporten som mangelfull. Vi har fått opplyst at da rapporten forelå, ble utvalgets leder tilskrevet for å få utlevert kopi av lydopptak av egne intervjuer gitt til utvalget. Utvalget skal ha svart at man hadde slettet alt fra evalueringen etter kort tid, mens

forutsetningen tidligere skal ha vært at grunnlagsmateriale skulle oppbevares i ett år etter rapportens fremleggelse.

Det styrker heller ikke evalueringsrapportens troverdighet at utvalget i sin granskning unnlot å følge punkt 5.3 i Advokatforeningens retningslinjer for granskninger og evalueringer, hvilket innrømmes på

s. 21 i evalueringsrapporten. I Advokatforeningens regler punkt 5.3 heter det:

«Berørte bør få anledning til å uttale seg om opplysninger granskerne vurderer å legge til grunn. Dette bør skje i rimelig tid før granskningsrapporten avgis.

Kommentar:

Ved at den berørte får tilgang til relevante opplysninger som angår vedkommende, gis den berørte mulighet til å fremsette sine synspunkter, samt anledning til å gi supplerende informasjon som (...) kan være av betydning for granskningen.

Kontradiksjon bidrar til opplysning av saken og representerer et viktig rettssikkerhetsprinsipp. Det er derfor av stor betydning at granskerne sørger for at de berørte gis anledning til å uttale seg (...).

Jo sterkere kritikken granskerne fremsetter er, desto større grunn er det til å gi en forhåndsorientering. Særlig i de tilfellene hvor granskningsrapporten skal offentliggjøres eller sannsynligheten for offentlig interesse på annen måte er betydelig, bør de berørte orienteres.»

Adgang til kontradiksjon for berørte før granskningen avsluttes er altså ikke bare av betydning for den berørte, men spesielt viktig også for at selve evalueringen skal bli korrekt og bygges på riktige fakta.

9.3. Inhabilitet ved Skistyrets nedsettelse og oppfølgning av evalueringsutvalget

I NSF-lovens § 9 heter det:

Ǥ 9. Inhabilitet

(1) En tillitsvalgt, oppnevnt representant eller ansatt i NSF er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse:

a. når vedkommende selv er part i saken. (...)

(2) Likeså er vedkommende inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet; blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv».

Som nevnt ovenfor, ble evalueringsutvalget nedsatt gjennom Skistyrets vedtak 26.10.2021.

Ifølge protokollen deltok både xxxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxx og generalsekretær Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxx under denne styrebehandlingen (Røste som voterende). Ingen styremedlemmer hadde for øvrig innvendinger mot andre styremedlemmers habilitet, ifølge protokollens ordlyd.

Det er ikke tvilsomt at prosessen for å bli kvitt Xxxxxxx, med Hopp-saken som konsekvens, ble ført og ledet av generalsekretæren og skipresidenten i samarbeid. Spørsmål om ansvar for begge ligger således i kjernen av en etterfølgende evaluering av Hopp-saken.

De to var dermed, etter § 9, klart inhabile til å delta under styrebehandling av en evaluering av Hopp- saken, slik styreprotokollen dokumenterer at de likevel gjorde. At generalsekretæren ikke voterer i styret, er ikke til hinder for at også hun var inhabil under styremøtet, jf. uttrykket «tilrettelegge» i § 9, første ledd.

På samme måte kunne skipresidenten etter heller delta i utnevningen og oppfølgningen av et evalueringsutvalg der hans og generalsekretærens rolle stod sentralt. Begge deler er klart i strid med NSF-lovens habilitetsregel i § 9, som for øvrig er i samsvar med vanlige habilitetsprinsipper i offentlig og privat forvaltning.

Evalueringsrapporten bekrefter likevel at skipresidenten var omfattende befattet med evalueringsutvalget, herunder bl.a. ved utvelgelsen av utvalgsmedlemmer, klargjøring av mandatet for utvalget, avklaring av om utvalget hadde NSFs tillit, samt ulike praktiske forhold knyttet til utvalgets arbeid. Således heter det eksempelvis på s. 14 i evalueringsutvalgets rapport:

«(...) skipresidenten forespurte Xxxxxxxxx Xxxx om hun var villig til å sitte i dette utvalget, og deretter om hun var villig til å lede det, hvilket hun var. Etter å ha blitt orientert av skipresidenten om utvalgets mandat, påpekte Rise at utvalget ville ha behov for medlemmer med særskilt kompetanse innen organisasjon og ledelse samt mediehåndtering. På denne bakgrunn forespurte Skistyret ved skipresidenten Xxxxx Xxxxxxxxx og Xxxxx Xxxxxxx om de var villige til å sitte i utvalget, hvilket begge var.»

Rapporten s. 21:

«Utvalgets leder har (...) hatt mulighet for, og tidvis hatt, dialog med xxxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxx når det gjelder avklaringer av mandat, habilitet, informasjon til organisasjonen og media m.v.»

Det var dessuten skipresidenten utvalget henvendte seg til og gjorde avklaringer med da Buskerud skikrets og andre interne organisasjonsledd tidlig stilte spørsmål ved utvalgets legitimitet, se rapporten ss. 17-18:

«Utvalget vil bemerke at det kort tid etter at utvalget trådte sammen, ble gjort kjent med at enkelte organisasjonsledd internt i NSF stilte spørsmål ved prosessen forut for utformingen av utvalgets mandat og dermed, i ytterste konsekvens, utvalgets legitimitet. Utvalget har også mottatt noen få henvendelser under sitt arbeid, blant annet fra kretser, samt fått opplysninger og synspunkter fra enkelte intervjuobjekter, som har tydet på at NSFs organisasjon ikke har stått

helt omforent bak utvalgets nedsettelse og rammene for evalueringen. Utvalgets leder henvendte

seg på bakgrunn av disse opplysningene tidlig til Skistyret, ved skipresidenten, for å forsikre seg om at utvalget hadde Skistyrets tillit. Slik forsikring ble gitt».

Det er vanskelig å hevde annet enn at kretsers og andres tidlige problematisering av utvalgets etablering og mandat, var klart berettiget.

Oppsummering:

Det kan reises spørsmål om Skistyrets vedtak 26.10.2021 om å nedsette et evalueringsutvalg var ugyldig grunnet klar inhabilitet under behandlingen. I så fall taler mye for at evalueringsutvalgets rapport må underkjennes allerede som følge av feil ved nedsettelsen.

Det er uansett helt uakseptabelt at skipresidenten ble tungt involvert i en evaluering av ham selv, og av hans samarbeidende part generalsekretæren. Det hele var svært uryddig og undergraver under enhver omstendighet rapportens troverdighet vesentlig. Manglende troverdighet må også sies å hefte ved NSF ledelse, i lys av at Skistyret synes å avvise enhver diskusjon av evalueringsrapporten.

9.4. Xxxxxxx til etisk komité behandles ikke

Det er neppe overraskende at evalueringsrapporten ikke stilnet kritikken i skimiljøet. NSFs sentrale organisasjon synes imidlertid å bruke evalueringsutvalgets rapport aktivt som grunnlag for å kneble en viktig prosess og et oppgjør etter Hopp-saken.

Et eksempel er varsler som NSFs etiske komite mottok primo 2022, bl.a. varsler 11.3.2022 og 11.4.2022 mot hhv. generalsekretær og skipresident. Disse gjaldt ulike regelbrudd og kritikkverdige forhold, herunder det som er altså ligger i kjernen av Hopp-saken: Generalsekretærens forsømmelse av å tilsette Xxxxxxx i ny kontrakt som sportssjef etter gyldig instruks fra hoppkomiteen den 2.6.2021, og samarbeidet med skipresidenten om dette.

Etisk komité besvarte varslene samlet i en uttalelse av 18.5.2022. Kort fortalt nektet etisk komité å behandle varslene, idet komiteen anførte at forholdene allerede var blitt vurdert av evalueringsutvalget:

«Varslene gjelder forhold som allerede har vært grunnlag for vurdering av evalueringsutvalget som leverte sin rapport til NSF 29. januar 2022.»

Videre mente komiteen at varslene lå utenfor etisk komités mandat. Xxxxxxxx representerte ifølge etisk komité

«et misbruk av varslingsinstituttet (...). Det ligger utenfor mandatet til etisk komite å foreta en fornyet vurdering av de forhold som allerede er behandlet og vurdert av evalueringsutvalget.»

Det er ikke mulig å være enig med etisk komité i at varslene var et «klart misbruk av varslingsinstituttet». Som redegjort i ovenstående avsnitt, skyldes Hopp-saken klare brudd på NSFs

regelverk fra generalsekretæren og skipresidenten. Det hele var dessuten klart i strid med NSFs interesser og påførte skiforbundet som helhet store økonomiske tap.

Etisk komités beslutning om å forholde seg passivt til varslene strider dessuten klart mot komiteens generelle mandat, som komiteen selv refererte fra i sin uttalelse 18.5.2022. I mandatet heter det bl.a. at

«Komiteen skal - når den blir forelagt en sak - snarest mulig komme sammen og diskutere saken. (...) Komiteen skal innhente de opplysninger som er nødvendig for opplysning av saken. Komiteen skal uten ugrunnet opphold gi tilbakemelding. (...) Dersom komiteen i en konkret sak vurderer at det foreligger brudd på idrettens regelverk, herunder de etiske retningslinjene, skal komiteen sende saken videre til Lov- og påtaleutvalget.» (Vår understrekning.)

Komiteen har en klar aktivitetsplikt ved regelverksbrudd eller andre kritikkverdige forhold.

Det fremgår videre ikke av mandatet at komiteens plikt til aktivt å vurdere og behandle varsler, samt rapportere brudd på «idrettens regelverk», gjelder med unntak for tilfeller der en annen instans (her: evalueringsutvalget) har vurdert saken.

Endelig er det ikke riktig når etisk komité bygger på at varslene gjelder forhold som

«allerede er behandlet og vurdert av evalueringsutvalget».

Som nevnt hoppkomiteens bindende instruks til generalsekretæren den 2.6.2021 i kjernen av saken. Denne instruks er som nevnt totalt forbigått i evalueringsutvalgets rapport. Forholdet er dermed ikke tidligere vurdert, slik etisk komité skriver.

Det er dermed påkrevd iht. etisk komités ansvar og mandat å vurdere varslene samt rapportere bruddene videre for oppfølgning i regi av Lov- og påtaleutvalget.

10. Avslutning

Det er ikke mulig å se at verken evalueringsutvalget, etisk komité eller Skistyret har oppfylt den kontroll- og evalueringsfunksjon disse instanser har ansvar for og er ment å ha. Skistyret synes å ha vært lite villig til å belyse og avklare feil ved NSFs håndtering av Hopp-saken etter at rapporten ble avlagt i januar 2022. Man kan få inntrykk av at i NSF er toppledere gjenstand for lite kontroll og ansvar. Dette er i så fall et organisatorisk problem som betyr at skandaler med liknende format og økonomiske konsekvenser som Hopp-saken kan og vil skje igjen. Det er alvorlig og noe idrettslag, idrettskretser og sponsorer bør være oppmerksom på.

Med vennlig hilsen DALAN Advokatfirma DA

Xxxx Xxxx

Partner I Advokat Møterett for Høyesterett xxxx@xxxxx.xx