UTKAST 25.01.2022

UTKAST 25.01.2022

Samarbeidsavtale om Vestlandslegen

mellom

Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen (MED)

og

Helse Stavanger HF

1. Bakgrunn og formål

Om bakgrunn: Avtalen er en direkte oppfølging av Intensjonsavtale mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Helse Stavanger HF, inngått 26. juni 2020. Den bygger i tillegg på allerede inngåtte avtaler mellom partene; Avtale om institusjonelt samarbeid om utdanning mellom Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet (UiB-MED) og Stavanger universitetssjukehus, Helse Stavanger HF (SUS), inngått 24. august 2020, og Institusjonell rammeavtale mellom Helse Stavanger HF og Universitetet i Bergen, inngått 6. desember 2005. Regionalt legger også Rammeavtale mellom Helse Vest RHF og utdanningsinstitusjonene i helseregion vest om forskning, innovasjon og utdanning, gjeldende fra våren 2017, føringer for samarbeidet.

Avtalen er en tilleggsavtale til utdanningsavtalen mellom partene, og regulerer derfor ikke spørsmål som samarbeidsorganer.

Samarbeidsavtalen skal legge til rette for at et gitt antall medisinstudenter (se pkt 2 Omfang) som del av studiemodell «Vestlandslegen» ved UiB skal ha region Stavanger som sin hovedbase i 4. – 6. studieår fra og med høstsemesteret 2023. Helse Stavanger HF skal ha en nøkkelrolle som arena for undervisning, veiledning og praksis i de aktuelle studieårene.

Ved UiB-MED planlegges det for øvrig for en samordning mellom Vestlandslegen og studieplan Medisin 2015, gjeldende fra opptaket høsten 2026. SUS skal holdes løpende orientert om de konsekvensene dette vil ha for videre planlegging.

2. Omfang

UiB har fra og med høsten 2020 tatt opp 20 ekstra studenter på studieprogrammet i medisin som skal følge studiemodell «Vestlandslegen» i region Stavanger i sitt 4. – 6. studieår. Første kull starter sitt 4. studieår i Stavanger høstsemesteret 2023. Antall studenter i Stavanger øker så etter planen med minimum 20 studenter hver høst/årlig, til minimum 60 studenter totalt fra høsten 2025.

Begge parter skal aktivt arbeide videre for å øke dette tallet, i form av nye og fullfinansierte studieplasser ved UiB, og det er en intensjon å nå en maksimal kullstørrelse på 70 studenter årlig (totalt 210 studenter).

UiB-MED har ansvar for rekrutteringstiltak på aktuelle studentkull, basert på prinsippet om frivillig påmelding. UiB-MED har som mål at antall påmeldte skal være 20 studenter, men et antall på 20 vil ikke være en absolutt forutsetning for oppstart. Det vil også være mulig å

overstige tallet 20 hvis flere melder seg. Øvre grense vil måtte fastsettes i samarbeid mellom partene.

Ved inngåelse av avtalen tas det forbehold om en forutsigbar nasjonal opptrappingsplan for studieplasser i medisin for perioden 2023-2025. I dialog mellom UiB-MED og SUS vil situasjonen måtte vurderes nøye i løpet av 2022 ut ifra økonomiske forhold og faktisk tildelte studieplasser til UiB. Budsjettet for oppstart med 20 studenter i 2023 baserer seg på en faktisk opptrappingsplan og tildeling av nye studieplasser med tanke på minst 50 studenter til SUS årlig innen få år.

Dette betyr at UiB-MED i 2022 vil fortsette planlegging av studieplan, ansettelser og arealleie, men vil på et nærmere angitt tidspunkt måtte ta stilling til om oppstart høsten 2023 kan skje. Det er to viktige tidspunkt for slik vurdering per i dag: Etter revidert nasjonalbudsjett våren 2022 og høsten 2022 etter vedtak om statsbudsjett for 2023.

3. Samarbeid om utdanningsvirksomhet

a. Om ansvar og roller (inkl. vilkår for bistillinger);

UiB-MED har det formelle ansvaret for planlegging og kvalitetssikring av innholdet i studiene og for kvalitetssikring av studentenes kunnskaper og kompetanse. UiB-MED har også ansvar for å følge opp studentene hos SUS og bistå i pedagogiske spørsmål, inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk, skikkethetsvurdering, samt vurdering og evaluering.

SUS skal også bidra til at studentene oppnår det fastsatte læringsutbyttet med sin kliniske virksomhet, inkludert oppfølging og veiledning. Alle relevante medarbeidere ved SUS har i kraft av sin stilling ved universitetssykehuset et ansvar for å bidra til opplæring av studenter i sitt daglige arbeid. Dette må tydeliggjøres for alle ansatte gjennom utlysningstekster og arbeidsavtaler.

Ansatte med UiB-bistilling har et særskilt ansvar som bindeledd mellom aktuelle fag/emne og klinikk/avdeling ved SUS. SUS skal tilrettelegge for at personer i delte stillinger får anledning til å utøve sine sentrale UiB-oppgaver i normalarbeidstiden, at det i vaktplaner og turnuser gis anledning til å ha fravær for undervisning, veiledning og annet relevant arbeid. Tilsvarende tilrettelegging skal gjelde forskningsaktivitet i bistilling. Forskningsmulighetene for bistillinger skal avtales med relevant leder, men sykehuset skal utvikle retningslinjer for forskningstid.

UiB-MED vil som hovedregel tilsette aktuelle undervisere – med hovedstilling ved SUS - i 20 % bistillinger. Tilsettingene forutsetter at det er avtaler om stillingene på ulike nivå; mellom UiB-MED og SUS (om rammevilkår for stillinger), mellom UiB-MED og stillingsinnehaver (om ansettelsesvilkår og faglige rammer) og mellom SUS og stillingsinnehaver (om arbeidsvilkår bistilling).

UiB-MED og SUS skal sammen utarbeide en tidsplan for rekruttering og utlysning av stillinger, og et utkast skal foreligge innen 1. april 2022. Planen skal også inneholde en presisering av ansvar for hver part. UiB-MED skal ha et hovedansvar for utlysninger og

tilsettinger. SUS skal medvirke til rekruttering gjennom informasjonsarbeid, og også medvirke til at utlysninger blir gjort kjent internt.

b. Om ulike typer undervisning; UiB-MED og SUS har et delt ansvar for klinisk undervisning, avhengig av type læringsaktivitet. Aktuelle læringsaktiviteter vil være klinisk undervisning med pasient, klinisk smågruppeundervisning, observasjonspraksis, journalopptak, ferdighetskurs/-trening etc.

Ved journalopptak må SUS tilrettelegge for at studenter kan møte pasienter på avtalt avdeling og få nødvendige kliniske opplysninger, inkludert tilgang til SUS -PC/EPJ.

Spesifikasjoner rundt deling av ansvar utarbeides nærmere når studieplanen og tilhørende lærings- og vurderingsaktiviteter for 4. – 6. studieår er endelig fastsatt.

Om klinisk praksis: Praksis er definert som «en tidsbestemt periode der studenten befinner seg i en situasjon hvor de skal arbeide omtrent som en yrkesutøver» (jfr. rapport fra Praksisprosjektet UHR 2014-15). Begrepene praksisveileder og praksislærer er sentrale i denne sammenheng (NOKUT 2019); Praksisveileder er en medarbeider ved en bedrift e.l. som følger opp en student i praksis. En praksislærer er en ansatt ved universitet eller høgskole som følger opp en student i praksis.

UiB-MED sine oppgaver; planlegge, organisere og forberede student på praksisperiode. Xxxxxxx rolle som praksislærer; Gi endelig/formell tilbakemelding til student på godkjent/ikke godkjent praksis. Sikre at studentens læringsutbytte etter endt praksisperiode blir vurdert og fulgt opp videre.

SUS sine oppgaver; tilrettelegge for at student er på klinikk/avdeling i fastsatt periode (dager/uker) og deltar i daglig virke. Xxxxxxx rolle som praksisveileder; Gi individuell tilbakemelding, ev. underveisvurdering, på kompetanse/ferdigheter (inkl. skikkethet). Fakultetet er innforstått med at det kan være aktuelt å bruke Helse Vest sin kompetanseportal til slik vurdering av student,

c. Om samordning av studieplaner i medisin

I løpet av planleggingsperioden har UiB-MED vedtatt at det skal være bare en felles studieplan for medisinutdanning på Vestlandet. Det betyr at man nå planlegger for sammenslåing av studieplanutredning Vestlandslegen og nåværende studieplan Medisin 2015. Planen er en enhetlig studieplan Vestlandslegen som skal ta opp i seg alle elementene og eventuelt ulike løp i Bergen, Stavanger, Haugesund og Førde.

4. Om samarbeid spesialist- og kommunehelsetjenesten

SUS og UiB-MED skal sammen legge til rette for et samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten i klinisk læring for studentene, både i planlegging og gjennomføring av læringsaktiviteter.

SUS skal fremme samhandling mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten i sine etablerte samarbeidsorgan med kommunene, og vektlegge nødvendigheten og betydningen av et samarbeid for å få en studieplan i medisin i tråd med nasjonale føringer, god samhandling og lokale forhold.

UiB-MED skal inngå de formelle avtalene med kommunehelsetjenesten når samarbeid om medisinstudiet skal formaliseres

5. Om trepartssamarbeid SUS, UiB-MED og UiS

UiB-MED skal i planlegging av studiemodell Vestlandslegen invitere til, og legge til rette for, at de medisinske fagmiljøene i Stavangerregionen medvirker til medisinutdanningen ved SUS gjennom et trepartssamarbeid mellom SUS, UiB og Universitetet i Stavanger (UiS). Dette inkluderer både samarbeid om mulige felles emner og faglige tema, men også å legge ansvar for slike til UiS alene. UiS og UiB må avklare sine roller og samarbeidspunkter seg imellom, og selv inngå avtale om dette, herunder det som omfatter juridiske, økonomiske og administrative forhold.

6. Om kompetanseheving:

UiB-MED skal tilby kompetansehevende pedagogiske utdanningstiltak for SUS-ansatte i UiB- stillinger og praksisveiledere. Tilsatt pedagogisk UiB-ressurs, lokalisert ved SUS, skal bidra til kompetansehevende tiltak ved SUS. Tiltak skal også inkludere opplæring i digitale systemer som forutsettes brukt i undervisning (Mitt UiB, Zoom, Teams etc.).

SUS skal legge til rette for at ansatte i bistillinger skal kunne benytte seg av tilbud fra UiB- MED om kompetansehevende tiltak innen utdanning.

Etter avtale kan kompetansehevende tiltak også tilbys sykehusansatte uten bistilling som rekrutteringstiltak og/eller som forberedelse til fremtidige arbeidsforhold.

7. Om internasjonalisering

I første fase (med kull på ca. 20 studenter) vil dagens internasjonale samarbeidsavtaler ved UiB-MED være grunnlag for tilbudet som studentene kan benytte seg av ved ønske om utveksling i del av/ et helt semester.

For innreisende studenter vil det primært være campus i Bergen som gir et engelskspråklig tilbud. På sikt må det legges til rette for mottak av engelskspråklige medisinstudenter også ved SUS i nærmere planlagte fagopplegg.

8. Samarbeid om forskning, innovasjon og utvikling

UiB-MED erkjenner at det er behov for økt forskningsmessig infrastruktur ved SUS, knyttet til nye studieplasser og økt ansvar for utdanningen.

a. UiB-MED skal prioritere nødvendige stillinger, areal, utstyr og bevilgninger til forskning ved SUS.

b. Om kjernefasiliteter og laboratorieutstyr. UiB-MEDs kjernefasiliteter er en felles ressurs for hele fakultetet og skal være tilgjengelig for UiBs forskere og sykehusansatte på lik måte, uavhengig av geografisk lokalisering. UiB-MED vil legge til rette for at fellesressursene skal være lett tilgjengelige for bruk, og vil inkludere SUS i deltakelse i styrer og råd for relevante ressurser. Samme vilkår gjelder også for tungt laboratorieutstyr.

c. Plassering av utstyr. UiB-MED skal vurdere geografisk plassering ved innkjøp av større vitenskapelig utstyr. UiB-MED har et ansvar for å investere i relevant forskningsutstyr ved SUS på samme måte som for UiB-MEDs ansatte ved alle lokalisasjoner.

UiB-MED og SUS kan i fellesskap delta i utforming av strategier og vurderinger av satsingsområder, både når det gjelder faste stillinger, stipendiater, forskningsareal og forskningsutstyr.

d. Om bibliotekressurser

Ansatte ved UiB-MED skal i utgangspunktet – uavhengig av geografisk lokalisering – ha samme tilgang til databaser og tidsskrifter ved Universitetsbiblioteket (UB). UiB-MED vil i dialog med UB og IT-ansvarlige tilstrebe at SUS-ansatte også kan få utvidete tilganger.

9. Organisatoriske forhold

a. Om organisatorisk tilhørighet stillinger

UiB-MED og SUS skal i samarbeid foreta prioritering og utlysing av stillinger i henhold til den faglige aktiviteten (inkl. studieplan) som vedtas og den opptrappingen av studieplasser som blir avklart i tildelinger til UiB-MED. Som del av prioriteringer og utlysninger vil organisatorisk tilhørighet avtales nærmere.

b. Om struktur i samarbeid / «organisasjonskart»

Nye stillinger skal i størst mulig grad innpasses i eksisterende organisasjonsstruktur (institutter, fellesavdelinger, fakultetsadministrasjon UiB-MED).

c. Om IKT og læringsressurser – infrastruktur og drift

UiB-MED har ansvar for innkjøp og drift av læringsressurser. Det kan avtales felles drift av arealer og utstyr for ferdighetssenter og simulering. Tilgang til nødvendig utstyr og areal for praksisundervisning er sykehusets ansvar.

Husleieavtalen regulerer ansvar for IKT. SUS skal ha trådløst UiB-nettverk, og andre nettverk, låsesystemer, tilgangskontroll etc. vil bli avtalt i husleieavtalen.

Eventuell bruk av Kompetanseportalen som verktøy for registrering av læringsmål og oppnådd kompetanse ellers, vil være SUS sitt ansvar.

d. Om administrative funksjoner og støttesystemer

UiB har ansvar for alle studentadministrative systemer. UiBs systemer for HR og øvrig administrativ oppfølging vil gjelde for UiB-ansatte.

UiB-MED skal ha personer ansatt som skal ivareta nødvendige stedlige funksjoner for både ansatte og studenter.

10. Økonomi og bemanning

a. Om økonomiske vilkår, opptrapping av studieplasser

UiB-MED har ansvar for tilsetting av vitenskapelig tilsatte i et omfang som er tilstrekkelig

for undervisningen. Opptrappingsplan over 3 år som må følge opptrapping/pilotkullene inntil endelig avklaring av omfang av studieplasser.

b. Om finansiering av stillinger

UiB-MED finansierer nødvendige UiB-stillinger som kreves for å kunne gjennomføre den planlagte studiemodellen. SUS finansierer den kliniske virksomheten som er nødvendig for å understøtte planlagt studiemodell, herunder klinisk praksis for studenter (jfr. punkt 3b over Adjungerte stillinger finansiert av SUS avtales der det er hensiktsmessig.

c. Om dimensjonering/opptrapping vitenskapelige stillinger

UiB-MED har ansvaret for å lage en stillingsplan tilpasset studieplanen og økende studentmengde.

d. Om dimensjonering/opptrapping rekrutteringsstillinger

Tilgang til UiB-MEDs stipendiatstillinger vil være uavhengig av geografi.

Som hovedregel tildeles stipendiatstillinger etter fri konkurranse, men det kan i enkelte tilfeller – også mellom UiB-MED og SUS - gjøres avtale om øremerking av stillinger.

Øremerking kan skje etter vurderinger av spesifikke geografiske hensyn, vitenskapelige satsinger, styrking av fagområder, premiering eller liknende.

e. Om dimensjonering/opptrapping tekniske og administrative stillinger

UiB-MED har ansvar for tilsetting i tekniske og administrative stillinger i et omfang som er tilstrekkelig for å ivareta planlagte oppgaver.

f. Om vitenskapelig utstyr

Tilgang til UiB-MEDs vitenskapelige utstyr vil være uavhengig av geografi.

Vurderinger av nytt vitenskapelig utstyr vil skje på grunnlag av behov, prioriterte satsinger og vitenskapelig aktivitet. Nødvendig utstyr, inkl. ev tekniske stillinger som ledd i oppbyggingen, må avtales nærmere mellom UiB-MED og SUS.

11. Arealer

a. Om undervisningsarealer (UiB)

UiB-MED inngår en egen husleieavtale med SUS som dekker de behovene for areal som er estimert for et økt antall på 20 studenter, og som i den første fasen i stor grad vil være sambruk med eksisterende studentaktivitet på medisinstudiet.

UiB-MED forplikter seg til å leie areal i tråd med behovene knyttet antall studenter og ansatte.

UiB-MED og SUS skal sammen bidra til å utvikle læringsarenaer der studentene kan oppnå læringsutbyttet. Ved organisatoriske endringer må begge parter se til at vilkår for læringsarenaer og læringsressurser blir ivaretatt, slik at studenter kan delta i aktuell klinisk aktivitet. UiB-MED skal involveres i planlegging av nye forsknings- og undervisningsarealer og bruk av allerede etablerte undervisningsarealer ved SUS.

b. Om sykehusarealer/arealer nær den kliniske virksomheten (SUS)

SUS har ansvar for å sikre gode læringsarealer og et godt læringsmiljø for studentene.

c. SUS må avsette tilstrekkelige arealer og plass i den kliniske virksomheten – både på Våland og Ullandhaug - for at klinisk læringsaktivitet kan foregå. Eksempler er tilstrekkelige timer/rom i poliklinikker, tilstrekkelige arbeidsplasser for journalopptak, skriving av journaler og oppholdsrom for studenter i klinikker.

d. Om arealer til forskningsaktivitet.

Arealbehovet øker ved nye studieplasser i medisin, og SUS må påse at det settes av areal til nødvendig forskningsaktivitet i planlegging av bygg. UiB-MED må samtidig påse at det blir avtalt leie av nødvendig forskningsareal for å kunne holde i gang planlagt aktivitet og satsinger.

Tilsvarende gjelder for arealer til simuleringsbasert undervisning/ ferdighetssenter for studentene. UiB-MED og SUS vil legge til rette for samarbeid om sambruk og samordning av sine respektive areal når det gjelder ferdighetstrening og – simulering.

12. Rammevilkår studenter

a. Om karrierevei for studenter - fra grunnutdanning til LIS

SUS skal legge til rette for at tilknytningen til SUS er en fordel – ikke en garanti - i søknader om LIS1-stillinger for studenter som fullfører 4.-6. studieår på Vestlandslegen.

b. Om deltidsstillinger for studenter med lisens

SUS skal legge til rette for at medisinstudenter på stedet er en ressurs som kan rekrutteres til arbeid i sykehuset, i form av definerte deltidsstillinger eller liknende.

c. Om studenter på forskerlinjen

UiB-MED bidrar med rekruttering av studenter til forskerlinjen som vil velge SUS- relaterte tema for sin forskningsoppgave.

SUS skal tilby relevante oppgavetema for studenter på forskerlinjen, og legge til rette for at studenter på forskerlinjen ved behov inkluderes i faglig virksomhet ved SUS.

d. Om rapportering av studentaktivitet ved SUS

UiB-MED skal utarbeide en årlig oversikt over studentaktivitet som finner sted ved SUS (antall studenter per semester, studietilhørighet program/emne/fag).

13. Varighet, revisjon og ev uenighet

a. Om avtalens varighet

Avtalen gjelder fra signering og til den sies opp av en av partene med ett års varsel. Ved oppsigelse forplikter partene seg til å inngå en avtale om en avviklingsperiode, for å sikre interessene til partene, inkludert studenter og ansatte.

b. Om når avtalen ev skal revideres

Avtalen skal revideres dersom forhold som påvirker partenes ansvar, plikter eller rettigheter inntreffer. I den første tiden kan avtalen gjennomgås etter avtale, tentativt etter hvert semester.

c. Om håndtering av ev uenighet

Dersom det oppstår tvist om tolkning eller gjennomføring av denne avtalen skal dette løses gjennom drøftinger eller reforhandlinger mellom partene.

14. Øvrige bestemmelser

Foreliggende avtale vil ved inngåelse erstatte intensjonsavtalen inngått i juni 2020.

Ved tidspunkt for samordning av studiemodellene i medisin (fra opptaket 2026) vil foreliggende avtale inkorporeres i øvrig avtaleverk mellom Stavanger universitetssjukehus og UiB/Det medisinske fakultet (jfr. punkt 1).

Dato Signatur