INVITASJON TIL

Vedleggsnr:	Vedleggstype:	Vedleggsinformasjon:
65566-V01	Administrativt	Totalentrepriseboka
65566-V02	Administrativt	Utkast til avtaledokument
65566-V03	Administrativt	Forenklet SHA-plan
65566-V04	Administrativt	HMS-egenerklæring
65566-V05	Skjema	Skjema for utfylling av referanseprosjekter
65566-V06	Skisse	Topologiskisse for teknisk nettverk
65566-V07	Systemskjema	Administrasjonsdel 1
65566-V08	Systemskjema	Fjellarkiv 1
65566-V09	Systemskjema	Fjellarkiv 2 (opsjon)

1. DEL 1 – ALMINNELIG DEL

1.1 INVITASJON OG ORIENTERING

Statsbygg ber i forbindelse med prosjekt:

Nr.: 65566

Navn: Riksarkivet ved Sogn

Om tilbud på totalentreprise: Nytt SD-anlegg

1.2 KUNNGJØRING

Anskaffelsen er sendt til kunngjøring i Doffin-basen.

1.3 INNLEDNING

Riksarkivet er en norsk statlig kulturvern- og forvaltningsinstitusjon, etablert i 1817, og er en del av Arkivverket. Dets viktigste funksjon er å føre tilsyn med og oppbevare bevaringsverdig dokumentasjon for riket. Avdelingen på Sogn i Oslo inneholder i tillegg til dokumenter fra departementer, direktorater, rettsinstanser mm. også store mengder historisk og antikvarisk dokumentasjon. Anlegget har et samlet areal på ca. 100.000 m2, der store deler av bygningsmassen består av fjellhaller, med de klimatiske utfordringer dette medfører i forhold til oppbevaring av arkivmateriell.

Anlegget har gjennom årene gjennomgått flere utvidelser og tekniske oppgraderinger. Deler eksisterende systemer for styring, regulering og overvåkning strekker seg likevel tilbake til 1979, der flere av disse nå er i en slik forfatning at utskiftninger og oppgraderinger er helt nødvendig for å sikre stabil drift for fremtiden.

Som en konsekvens av nødvendige oppgraderinger på flere av anleggets lokale automatikkanlegg, er det også funnet behov for å oppgradere anleggets driftsplattform, SD- anlegget. Dette for å sikre at byggets omforente systemplattform kommuniserer med de ulike tekniske anleggsdeler på en hensiktsmessig og driftssikker måte, som både øker overvåkningsgraden og ivaretar en fleksibilitet i forhold til fremtidige og potensielle funksjonsutvidelser og/eller bygningsmessige oppgraderinger. Oppgraderingen har også som formål å etablere et fleksibelt og omforent brukergrensesnitt for hele anleggsmassen med tanke på fremtidige utvidelser.

Prosjekt for teknisk oppgradering ved Riksarkivet ved Sogn utgjør en todelt prosess, bestående av utskifting/oppgradering av lokale automatikksystemer og implementering av nytt SD-anlegg. Denne beskrivelsen omhandler implementering av SD-anlegg, som primært omfatter leveranse og installasjon av all nødvendig programvare inkludert

databaser/databaseoppsett for en komplett HMI-løsning1. Leveransen skal også medta alt av nødvendige hardwareprodukter (HW) for både basestasjon og behovsprøvde nettverkskomponenter for å muliggjøre/sikre kommunikasjon mellom anleggets ulike tekniske systemer.

Utskifting/oppgradering av lokale automatikkanlegg foreligger som egen og separat beskrivelse. For å få et samlet overblikk over prosjektomfanget anbefales tilbydere av SD- anlegg også å lese gjennom beskrivelse for leveranse av lokale automatikkanlegg.

Grensesnitt mellom leveranse av SD-anlegg og lokal automatikk er trukket på en slik måte at tilbydere med spesialkompetanse innen et av de to fagområdene gis anledning til å delta i konkurransen. Evaluering av innkomne tilbud vil foregå separat, og uavhengig av om tilbydere deltar på en eller begge konkurranser. Det foreligger ingen restriksjoner i forhold til å levere tilbud på begge leveransene, men det presiseres at de to skal sees på som separate tilbudskonkurranser. Tilbydere plikter således vedstå seg innleverte tilbud uavhengig av om man deltar på en eller begge konkurranser. Det gis ikke anledning til å levere tilbud som inneholder avhengigheter mellom de to leveransene.

1.4 KONKURRANSEGRUNNLAGET

Konkurransegrunnlaget består hovedsakelig følgende deler:

▪ Denne tilbudsinvitasjon (Del 1 og Del 2)

▪ Tilbudsskjema for totalentreprise (Del 3)

▪ Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for totalentrepriser (Totalentrepriseboka basert på NS 8407), (vedlegg 65566-V01)

▪ Utkast til avtaledokument for totalentreprise (vedlegg 65566-V02)

▪ Forenklet SHA-plan (vedlegg 65566-V03)

▪ HMS-egenerklæring (vedlegg 65566-V04)

▪ Skjema for utfylling av referanseprosjekter (vedlegg 65566-V5)

Del 1 og Del 2 inngår i dette dokument. Del 3 foreligger som eget separat skjema. Del 3 skal fylles ut, signeres og returneres sammen med entreprenørens tilbud.

Konkurransegrunnlaget består videre av tilleggsinformasjon i form av illustrerende vedlegg. Samtlige vedlegg er listet opp i egen tabell (se

1 Human-machine interface – oppsett for grafisk brukergrensesnitt

Tabell 1 Oversikt vedlegg).

Beskrivelsens oppbygning er gjort med utgangspunkt som for totalentrepriser. Dette innebærer at beskrivende tekst, vedlegg og annen tilleggsdokumentasjon utgjør et grunnlag for systemoppsettet, men vil nødvendigvis ikke være tilstrekkelig dokumentasjon for prissetting av prosjektet. Tilbyder må derfor selv gjennomgå fremlagt dokumentasjon og evt. etterlyse tilleggsinformasjon dersom dette er nødvendig for å kunne prise arbeidene innenfor de krav og funksjonsytelser som legges til grunn i denne beskrivelsen. Det er antatt at befaringer på anlegget vil være til stor nytte for tilbydere (se også kapittel 1.11).

1.5 KONTRAKTSBESTEMMELSER

Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for totalentrepriser (Totalentrepriseboka), jf. vedlegg.

Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112.

I våre kontraktsbestemmelser er det også inntatt et krav om at norske totalentreprenører og underleverandører som skal utføre arbeid i Norge iht denne kontrakten skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning ved oppstart av kontraktarbeidet, dersom det finnes slik ordning for det fag kontrakten gjelder for. Totalentreprenøren forplikter seg dessuten til jevnlig å ta inn lærlinger i sin virksomhet under kontraktens løpetid. Totalentreprenøren skal ved kontraktssignering fremlegge dokumentasjon på at bedriften er en offentlig godkjent lærebedrift eller dokumentere at denne plikten vil bli oppfylt senest ved oppstart av kontraktarbeidet.

Merk også at faktura, kreditnota og purring skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

1.6 ALMINNELIGE REGLER FOR GJENNOMFØRINGEN AV KONKURRANSEN

1.6.1 LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

Anskaffelsen er omfattet av lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 og forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 (anskaffelsesforskriften). For denne anskaffelsen gjelder ovennevnte, samt reglene i dette konkurransegrunnlaget.

Denne anskaffelsen følger prosedyren ”åpen anbudskonkurranse”.

1.6.2 PRINSIPPER FOR ANBUDSKONKURRANSEN

Konkurransen skal gjennomføres på en saklig og forsvarlig måte som gir lik behandling av tilbyderne. Tilbyderne har ikke rett til gjennom avtale, samordnet praksis eller på annen måte, å søke å påvirke konkurransens utfall.

Det er ikke adgang til å endre tilbudene, og det er heller ikke adgang til å forhandle.

1.6.3 AVLYSNING AV KONKURRANSEN OG TOTALFORKASTELSE – AVVISTE TILBUD

Statsbygg forbeholder seg retten til å avlyse konkurransen dersom det foreligger saklig grunn, for eksempel ved bortfall av planlagt finansiering eller manglende godkjenning fra politisk hold.

Statsbygg kan forkaste alle tilbudene dersom resultatet av konkurransen gir saklig grunn for det.

Avviste og forkastede tilbud vil ikke bli returnert

1.6.4 KVALIFISERING - TILDELING

Evalueringen av tilbudene vil skje i to omganger. Først vil tilbyderne bli vurdert i forhold til de oppførte kvalifikasjonskrav. Tilbydere som ikke anses å oppfylle kvalifikasjonskravene vil bli avvist. Disse tilbyderne vil dermed ikke få innholdet i tilbudet nærmere vurdert.

De tilbyderne som anses kvalifisert, går videre til tildelingsfasen. I denne fasen vil tilbudet bli evaluert i forhold til de oppførte tildelingskriterier.

Evalueringen vil i begge faser ta utgangspunkt i den innleverte dokumentasjon. Det er derfor viktig at tilbudene inneholder all etterspurt dokumentasjon. Tilbydere som ikke vedlegger etterspurt dokumentasjon, vil kunne bli avvist.

1.7 KVALIFIKASJONSKRAV I DENNE KONKURRANSEN

Følgende kvalifikasjonskrav vil bli lagt til grunn ved vurdering av tilbyderne:

Kvalifikasjonskriterium

Kvalifikasjonskrav

Dokumentasjon

Leverandørens organisatoriske og juridiske stilling

Det kreves at leverandøren har et lovlig etablert foretak. Dette gjelder også alle

underentreprenører

Firmaattest

Leverandørens økonomiske og finansielle kvalifikasjoner

Det kreves at leverandøren er kredittverdig (A eller tilsvarende) og har finansiell gjennomføringsevne.

1. Sammendrag av årsregnskap for de tre siste år, inkludert revisjonsberetning.

2. Kredittvurdering fra godkjent

kredittvurderingsbyrå, ikke eldre enn 01.01.2013

Tilbydere registrert i StartBANK kan oppgi StartBANK ID eller sende inn kopi av registreringsbevis i StartBANK istedenfor å sende inn deler av dokumentasjonen (se hvilken dokumentasjon i tabellen over).

Tilbydere som vil støtte seg på andre foretaks kapasitet/kompetanse for å bli kvalifisert, må godtgjøre at de reelt disponerer over de aktuelle ressurser. Som dokumentasjon kan f.eks.

vedlegges forside på signert avtale mellom partene eller egenerklæring fra underleverandør på at samarbeid er inngått, jf. anskaffelsesforskriften §§ 17-8 (2) og 17-9 (2).

1.8 SKATTEOPPLYSNINGER

Det skal leveres to skatte- og avgiftsattester:

▪ Attest for skatt (skatt, forskuddstrekk, påleggstrekk, arbeidsgiveravgift)

▪ Attest for merverdiavgift

Skatteattest for skatt og for merverdiavgift kan bestilles på ett sted. Tilbydere kan enten henvende seg til sitt lokale skatteoppkreverkontor eller til skattekontoret.

Attestene skal ikke være eldre enn 6 måneder regnet fra tilbudsfristen.

Tilbydere med forretningsadresse i andre EØS-land enn Norge skal fremlegge tilsvarende attester iht anskaffelsesforskriften §§ 11- 10 (3) og 20-12 (3).

1.9 HMS-EGENERKLÆRING

Alle tilbydere skal fremlegge HMS-egenerklæring innen tilbudsfristens utløp. Egenerklæringen skal være i samsvar med vedlagte skjema, se vedlegg. Tilbydere registrert i StartBANK kan oppgi StartBANK ID eller sende inn kopi av registreringsbevis i StartBANK istedenfor.

1.10 TILDELINGSKRITERIER I DENNE KONKURRANSEN

Grunnlag for evalueringsmodellen er basert på både kvantitative og kvalitative vurderinger. Tilbud for leveranse av SD-anlegg vil bli evaluert etter følgende oppsett:

Prioritet/vekt:	Tildelingskriterium:	Dokumentasjon:
45%	Pris	I hht. prisoppstillingsskjema og evalueringsgrunnlag (Del 3)
55%	Kvalitet	Referanseprosjekter og vedlagte CV-er (se kapitel 1.10.1)

1.10.1 REFERANSEPROSJEKTER

Hver tilbyder skal dokumentere for minimum tre (3) prosjekter. Dokumentasjon skal gjøres ved utfylling av eget skjema (se vedlegg 65566-V05). Skjema foreligger elektronisk, og skal fylles ut på maskin. Xxxxxx utfylt skjema skrives ut, signeres og vedlegges sammen med tilbud og prisoppsett (Del 3 av konkurransegrunnlaget). Referanseoppdragene skal være avsluttet og overlevert sluttbruker, innenfor en tidsramme på maksimalt fem (5) år tilbake i tid fra tilbudsdato.

Det vektlegges referanseprosjekter med størst mulig relevans mot dette oppdrag. For hvert referanseprosjekt skal følgende dokumenteres:

1. Prosjektets navn

2. Type anlegg

3. Størrelse og/eller kompleksitet.

4. Beskrivelse av egen rolle i prosjektet

5. Tidspunkt for utførelse (start- og sluttidspunkt)

6. Referanse/kontaktperson

Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å kontakte oppgitte referanser uten å varsle tilbyder.

1.11 TILBUDSBEFARING

I det bygningsmassen for Riksarkivet ved Sogn er relativt komplekst sammensatt, vil det bli arrangert tilbudsbefaringer på anlegget. Det vil være av stor fordel for leverandører av SD- anlegg å delta på slik tilbudsbefaring, men det blir ikke stilt krav til deltakelse.

Tilbudsbefaring vil bli gjennomført puljevis, med maksimalt 2 leverandører i hver gruppe. Hver befaringsrunde er estimert gjennomført på ca. 4 timer. Tidsrom for befaringer er berammet til uke 26, 2013. Tilbydere som ikke har anledning til å gjennomføre befaringer den planlagte uken bes kontakte oppdragsgiver for å avtale annet tidspunkt. Ved kontakt benyttes følgende e-postadresse: xxxx.xxxxxxxxx@xxxxxxxxx.xx. Tittelfelt merkes med «65566 K101 Befaring».

1.12 GJENNOMFØRING

1.12.1 BYGGETID

Planlagt oppstart av arbeidene er satt til 13.09.2013. Samlet gjennomføringsperiode er estimert til ca. tre (3) måneder, inklusive sluttfase. Det førende og overordnede målet er at etablering av ny systemplattform ferdigstilles innen årsskiftet 2013/2014. Se estimert fremdriftsplan under kapittel 1.12.4.

1.12.2 RIGG OG DRIFT

Til prosjekt for leveranse av nytt SD-anlegg et det antatt et minimalt behov for tilretteleggelse av rigg og drift. Tilbydere er likevel pliktig å kontrollere samt opplyse dersom det er spesielle forhold som må ivaretas. Dersom prispost for rigg og drift utgjør annet enn kr. 0,- (se Del 3, prisoppstilling), skal slike kostnader redegjøres for i tilbudet.

1.12.3 PLANLEGGING, KOORDINERING OG SIKRINGSTILTAK

Prosjekt for utskifting av SD-anlegg skal foregå parallelt med utskiftning og oppgradering av lokale automatikkanlegg. Det er av stor betydning at de to prosessene er tilstrekkelig samkjørt og koordinert for å unngå uønsket nedetid på anlegget. De to prosjektene pålegges et gjensidig koordineringsansvar i forhold til planlagt fremdrift, og plikter rutinemessig gjennomføre samspillsmøter for å sikre at tilnærmet normal drift blir ivaretatt under hele implementeringsfasen. Koordineringsmøter skal gjennomføres minimum hver 14. dag, og referatføres. Signerte møtereferater skal oversendes byggherre senest to (2) dager etter gjennomført møte. Byggherre skal innkalles til alle koordineringsmøter.

Før fysisk oppstart og implementering skal det utarbeides en detaljert fremdriftsplan for prosjektet. Denne skal ta utgangspunkt i omforent fremdrift (se også kapittel 1.12.4), og i tillegg inneholde en risikoanalyse. Risikoanalysen skal i all hovedsak fokusere på hendelser

som kan medføre avvik fra normal drift, samt kartlegge hvilke anleggsdeler som blir berørt ved slike hendelser. Dokumentet skal ferdigstilles og oversendes byggherre senest to (2) uker før oppstart av arbeidene, slik at eventuelle driftsmessige eller planlagte aktiviteter kan ivaretas for berørte arealer.

Leverandør av SD-anlegg er ansvarlig for utarbeidelse og distribusjon av fremdriftsplaner (inkludert betraktninger i forhold til risiko), møtereferater og øvrig prosjektinformasjon som omhandler samspill og koordinering mellom leverandør av automatikk- og SD-anlegg mot byggherre.

1.12.4 ESTIMERT FREMDRIFT FOR UTSKIFTING AV SD-ANLEGG

Før fysisk utskifting og innsetting av nytt SD-anlegg kan gjennomføres, skal det legges opp til en periode for kartlegging og klargjøring av prosessen. I denne perioden skal anlegget gjennomgås og dokumenteres for å sikre at prosess med overføring av systemer fra eksisterende til ny plattform gjøres på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. I samme periode skal underlag for nytt oppsett til SD-anlegg gjennomgås og godkjennes. Godkjenning skal foregå i samarbeid med byggherre/byggherrerepresentanter. Implementering av nytt SD- anlegg skal ikke starte før det er enighet om hovedtrekkene i oppsettet.

De deler av anlegget som ikke berøres av utskiftninger/oppgraderinger for automatikkanlegget skal legges over på ny systemplattform straks disse er klargjort for integrasjon. Formålet er å sikre at disse ikke blir berørt dersom eksisterende plattform svikter som følge av endringer på de ulike automatikkanlegg.

Følgende fremdrift er estimert for gjennomføring av prosjektet:

a. 13.09.2013	-		Oppstart for prosjekt
b. 13.09.2013	-	04.10.2013	Kartlegging, detaljutforming og planlegging
c. 07.10.2013	-	18.10.2013	Godkjenning av oppsett for SD-anlegg
d. 21.10.2013	-	01.11.2013	Klargjøring/forberedelse av implementering
e. 04.11.2013	-	06.12.2013	Tilkobling av aut.anlegg mot nytt SD-anlegg
f. 09.12.2013	-	20.12.2013	Test og igangkjøring, dokumentasjon, FDV

Denne framdriftsplanen er orienterende. Etter avtaleinngåelse skal entreprenøren - i samråd med Statsbygg - sette opp en detaljert fremdriftsplan, som vil være bindende og dagmulktsbelagt slik det fremgår nedenfor.

Milepæler:	Dato:	Dagmulkt:
Utarbeidelse av fremdriftsplan	Avtales i kontraktsmøte	Xx
Igangsetting på byggeplass	Ihht. omforent framdriftsplan	Ja
Overlevering FDV-dokumentasjon	Ihht. omforent framdriftsplan	Ja
Overtagelse	Ihht. omforent framdriftsplan	Ja

1.13 KRAV TIL PERSONELL OG SIKKERHETSKLARERING

Det vil bli stilt krav i forhold sikkerhetsklarering av personell i prosjektet. Behov for sikkerhetsklarering er likevel avgrenset til å gjelde for ansvarlig prosjektleder og/eller prosjektkoordinator. Nivå for sikkerhetsklarering skal legges på nivå «Konfidensielt». Tilbyders prosjektansvarlige og/eller prosjektkoordinator vil stå ansvarlig for det personell som tilbys i prosjektet.

Vedlagt tilbudet skal tiltenkt personell for prosjektet dokumenteres. Dokumentasjonen for hver enkelt prosjektdeltaker skal inkludere følgende informasjon:

a) CV

b) Personnummer (11-xxxxxx)

c) Tiltenkt rolle i prosjektet

d) e-postadresse og telefonnummer

Det skal utarbeides et flytskjema som viser en oversikt over prosjektorganisasjon for alle medarbeidere og deres respektive ansvar-/arbeidsområde.

Dersom tilbyder ser seg nødt til å endre prosjektdeltakere skal dette varsles byggherre i god tid før planlagt oppstart. Erstatning av personell skal ikke medføre bruk av prosjektmedarbeider med lavere kompetanse enn det som ble tilbudt.

1.14 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ

1.14.1 BYGGHERRENS ORGANISERING AV XXX-XXXXXXXX

Statsbygg er byggherre iht. byggherreforskriften og har det overordnede ansvar for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeplassen blir ivaretatt både i prosjekteringsfasen og i byggefasen. For å ivareta sine plikter er følgende organisering valgt i dette prosjektet.

Funksjon iht byggherreforskriften og AML	Firma
Byggherre	Statsbygg
Byggherrens representant	PL
Koordinator prosjektering (KP)	PRL
Koordinator utførelse (KU)	BL
Hovedbedrift	K101

Entreprenøren som får tildelt kontrakten på denne totalentreprisen (K101) skal være hovedbedrift etter arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 nr. 62 § 2-2. Prisen på denne oppgaven skal inngå i tilbudssummen.

1.14.2 VARSLINGS OG RAPPORTERINGSRUTINER

Følgende krav for varslings- og rapporteringsrutiner til byggherren gjelder i byggefasen:

Tema	Innhold	Metode	Tid/hyppighet
Kvalitet	•Utført egenkontroll i forhold til godkjent kontrollplan for kontraktsarbeidene •Antall kvalitetsavvik i perioden	Rapport Rapport	Løpende Løpende
Ytre miljø	•Avvik •Farlige stoffer •Avfall	Skjema 16-04-M4 Skjema 16-04-M7 Skjema 16-04-M8	Løpende Løpende Løpende
XXX	•Xxxxxx fraværsskader •Antall arbeidstimer	Skjema 16-01-M9 Skjema 16-01-M9	Løpende Månedlig
Fremdrift	•Status i forhold til kritisk linje	Fremdriftsmøter	Løpende
Produksjon	•Byggemøter m/byggherre	Rapport	Hver 14. dag

Med løpende rapportering menes her rapportering ved oppståtte avvik fra opprinnelig prosjekteringsplan eller ved uforutsette hendelser.

1.15 YTRE MILJØ

Statsbygg har miljøkrav og miljømål for alle prosjekter, ref. Statsbyggs miljøstrategi. Det vil si at det skal settes miljøkrav og miljøkrav for prosjektet.

Dette prosjektet er satt i miljøklasse 3 og miljømålene i prosjektet er som følger: 80% kildesortering.

1.16 OPPLÆRING

Entreprenøren skal skje så vel forut for overtakelse/oppstart prøvedrift som i løpet av prøvedriftsperioden, og gi driftspersonell samt andre brukere forsvarlig instruks og opplæring i drift og vedlikehold av tekniske anlegg/installasjoner og bygningsdeler. Opplæring skal skje

i henhold til nærmere fastlagte opplæringsplan (se kapittel 2.9.3). Tilbyder skal utarbeide underlag og dokumentasjon som en del av opplæringsplanen. Plan inkludert dokumentasjon skal oversendes byggherre for godkjenning i god tid før opplæringen starter.

1.17 SYSTEMINTEGRATOR OG ANSVAR

Leverandør av SD-anlegg tillegges rollen som systemintegrator for prosjektet. Systemintegrator får et overordnet ansvar i å koordinere egen leveranse med prosjekt for oppgradering/utskifting av lokale automatikkanlegg. Systemintegrators ansvar vil fortrinnsvis bestå i å påse at all kommunikasjon mot tilkoblede automatikkanlegg/systemer responderer korrekt ut fra forutsetningene samt sette opp å logge og rapportere avvik, feil eller mangler for oversendt data fra lokale systemer mot SD-anlegg.

Integrators ansvarsområde for fysisk implementering er avgrenset til nettverk med tilhørende nettverkskomponenter, toppsystem/SD-anlegg inkludert oppsett, logger, database samt programvare tilhørende dette systemet. Ansvar for funksjon, oppsett, komponentleveranser og kommunikasjon på lavere nivå, dvs. automasjons- og feltnivå, tillegges leverandør av automatikkanlegg.

En av systemintegrators viktigste oppgaver gjelder ved test og igangkjøring av de ulike anleggsdeler/systemer. Oppgaven består i å påse at alle tilkoblede systemer/enheter logges og visualiseres korrekt i SD-anlegget, i sanntid. I prosjektet vil systemintegrator også få et overordnet ansvar i å kontrollere at alle testprotokoller utarbeidet av automatikkleverandør, for de leveranser som ligger i prosjektet, er utfylte og komplette. Slike testprotokoller skal kontrolleres opp mot SD-anlegget og signeres av systemintegrator etter ferdigstilt testgjennomgang.

Systemintegrator har også et koordineringsansvar mot automatikkentreprenøren, og skal sørge for av eventuelle avvik rapporteres og varsles til oppdragsgiver (se også kapittel 1.12.3).

1.18 PROSJEKTERINGSGRUNNLAG, BESKRIVELSE OG SPØRSMÅL

Implementering av nytt SD-anlegg vil foregå med bakgrunn i den informasjon som fremkommer av denne beskrivelse samt tilhørende vedlegg og tilbudsbefaring. Det blir ikke utarbeidet videre prosjekteringsmateriell for arbeidene utover det entreprenøren produserer i gjennomføringsfasen.

Alle tilbydere gis rett til å stille spørsmål til oppdragsgiver før innlevering av tilbud. Alle innkomne spørsmål vil bli besvart og offentliggjort på DOFFIN. Spørsmål kan stilles frem til tirsdag 13.08.2013 kl. 12:00.

Spørsmål og svar blir offentliggjort i sin helhet. Det gis ikke anledning til å be om tilbakeholdelse av informasjon som fremkommer av slik korrespondanse.

1.19 AVVIK FRA KONKURRANSEGRUNNLAGET

1.19.1 GENERELT OM FORBEHOLD OG AVVIK

Statsbygg oppfordrer til å gi tilbud uten forbehold eller avvik. Det understrekes at tilbyder har risikoen for uklarheter i eget tilbud og at uklarheter kan medføre avvisning.

Dersom forbehold eller avvik tas, skal forbehold/avvik klart fremgå av tilbudsbrevet. Forbehold/avvik skal være presise og entydige, slik at Statsbygg kan vurdere disse uten kontakt med tilbyder. Forbehold/avvik som ikke kan prises av Statsbygg, vil etter all sannsynlighet medføre avvisning av tilbudet.

Bemerkninger til den tekniske beskrivelsen og mengdefortegnelser kan anføres på det aktuelle sted, men skal i så fall også opplistes i tilbudsbrevet med henvisning til sidetall og postnummer.

Det er ikke adgang til å ta forbehold mot grunnleggende elementer i konkurransegrunnlaget. Tilbud som inneholder forbehold av denne art, vil bli avvist.

Henvisning til standardiserte leveringsvilkår eller lignende vil bli betraktet som forbehold i den grad de avviker fra foreliggende konkurranseregler og kontraktsbestemmelser. Slike forbehold vil etter all sannsynlighet medføre at tilbudet avvises.

Forbehold om regulering av kontraktssum på annen måte enn angitt for den aktuelle kontrakt i Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for totalentrepriser (Totalentrepriseboka), jf. vedlegg, herunder valutaforbehold, vil medføre avvisning.

1.19.2 FORBEHOLD OM FORSKUDD

Forbehold om forskudd vil medføre avvisning.

1.19.3 TILBUD PÅ DELER AV OPPDRAGET

Det er ikke adgang til å gi tilbud på deler av oppdraget.

1.20 KRAV TIL TILBUDET

1.20.1 ELEKTRONISK TILBUDSAVGIVELSE

Tilbudet kan ikke avgis med elektronisk middel. Telefaks/e-post/elektronisk lagringsenhet godtas ikke som tilbud. Det samme gjelder for endring av tilbudene.

1.20.2 VEDSTÅELSESFRIST

Tilbudet er bindende i 3 måneder, regnet f.o.m. tilbudsfristens utløp.

1.20.3 TILBUDETS SPRÅK

Tilbudet og alle tilhørende dokumenter skal avgis på norsk.

1.20.4 HVA SKAL LEVERES

Følgende dokumenter skal leveres ved innsendelse av tilbud:

1. Tilbudsbrev, med angivelse av tilbudssum og eventuelle avvik/forbehold fra konkurransegrunnlaget. Tilbudsbrevet skal være undertegnet

2. Komplett tilbudsskjema i utfylt og signert stand (vedlegg)

3. Den etterspurte dokumentasjonen i tabellen for kvalifikasjonskrav, jf pkt. 1.7

4. Den etterspurte dokumentasjonen i tabellen for tildelingskriterier, jf. pkt. 1.10

5. Attester for skatt og merverdiavgift, jf pkt 1.8

6. HMS-egenerklæringsskjema/StartBANK ID/registreringsbevis i StartBANK, jf pkt 1.9

Tilbyderne oppfordres til å følge ovennevnte nummerering ved disponering av sitt tilbud.

Tilbud som ikke inneholder alle opplysninger og dokumenter som er etterspurt, vil kunne bli avvist.

1.20.5 INNLEVERINGSSTED OG TILBUDSFRIST

Tilbudet skal leveres i lukket konvolutt merket ”(65566 Riksarkivet – 13ST1 Nytt SD-anlegg K101) Tilbud til anbudskonkurranse” til:

Statsbygg

v/ resepsjonen i 7. etg. Biskop Gunnerus gt. 6 0155 Oslo

Tilbudet kan eventuelt sendes som vanlig post til Statsbygg, Postboks 8106, Dep., 0032 Oslo. Tilbyderen har da risikoen for at tilbudet når frem til Statsbyggs lokaler i Biskop Gunnerus gt. 6 innen fristen. Postkvittering o.a. som er egnet til å vise at tilbudet var avsendt i rimelig tid i forhold til innleveringsfristen, vil ikke bli godtatt.

Fristen for innlevering av tilbud er 26.08.2013 kl. 12:00 For sent innkomne tilbud vil bli avvist.

2. DEL 2 - TEKNISK BESKRIVELSE

2.1 PRODUKTBESKRIVELSER OG AVVIK FRA KRAVSPESIFIKASJONEN

Funksjonsytelser og betingelser angitt i beskrivelsens respektive kapitler skal forstås som minimumskrav. Entreprenører som leverer tilbud med avvik og/eller forbehold som medfører en reduksjon av tiltenkte funksjoner/ytelser2 risikerer å bli avvist fra tilbudskonkurransen.

Der konkurransegrunnlaget benytter konkrete produktspesifiseringer for å oppgi bestemte krav til ytelse/funksjon, etterfulgt av ”eller tilsvarende”, kan ekvivalente oppsett tilbys. Ved valg av alternative oppsett oppfordres tilbydere å dokumentere at slike løsninger oppfyller de minimumskrav som er lagt til grunn i beskrivelsen.

Ved bruk av alternative produkter/ytelser i prosjektet, der man senere finner at slike løsninger ikke tilfredsstiller de krav som er lagt til grunn i beskrivelsen, plikter tilbyder vederlagsfritt å skifte ut slike produkter/ytelser.

2.2 SYSTEMPLATTFORM OG NETTVERKSTEKNOLOGI

2.2.1 GENERELT

For prosjektet skal det tilstrebes bruk av fleksible løsninger som tilrettelegger for integrasjon og tilkobling mot fremtidige installasjoner/systemer. Et nytt SD-anlegg skal med andre være basert på en fremtidsrettet plattform som muliggjør for både anleggsutvidelser og økt brukerfunksjonalitet.

Det er vesentlig å merke seg at anlegget av sikkerhetsmessige årsaker ikke har tilgang på eksterne nettverk (www). All form for oppfølging, vedlikehold og oppdatering må derfor foregå på selve anlegget. Oppdatering må utføres ved overføring fra annen og medbragt lagrinsstasjon (CD/DVD, minnepinne el.).

2.2.2 KRAV TIL BRUK AV ÅPNE SYSTEMLØSNINGER

Det er et absolutt krav at både SD-anleggets grunnleggende systemløsning og øvrige tilleggsprogrammer skal være utviklet fra åpne systemplattformer. Med dette menes at all programvare skal være kommersielt tilgjengelig. Bruk av egenutviklede og/eller konsernavhengig programvare skal ikke forekomme. Dette gjelder også for databaseprogram, som fortrinnsvis skal være basert på SQL eller XML.

2.2.3 KRAV TIL LISENSIERINGSOPPSETT

All programvare for SD-anlegg skal leveres som komplett, inkludert nødvendig lisensiering og oppsett. Ingen programmer eller programpakker skal medføre årlige lisensieringskostnader for oppdragsgiver.

2 Med ytelser forstås funksjonsoppsettet, som inkluderer både evt. produkt og programmeringsarbeid

Installert programvare skal være sammensatt på en slik måte at fremtidige utvidelser på anlegget skal være mulig uten behov for ytterligere oppgradering og/eller utvidelser av lisensieringsplattformen.

Alt av nødvendig programvare for håndtering av oppsettet skal være medtatt og inkludert. Dette gjelder også for lisensiering av programmeringsverktøy installert på basestasjon og programmer nødvendig for avlesning av komplett FDV-dokumentasjon.

Antall samtidige brukere skal være minimum 5 personer. Det skal ikke finnes begrensninger i forhold til antall registrerte brukere. Administrasjon av brukere skal kunne utføres av driftspersonell som gis rettigheter til dette. Se også kapittel 2.4.2, 2.4.4 og 2.4.5 for mer informasjon om vedrørende brukerregistrering og rettighetstildeling.

2.2.4 DESENTRALISERTE/LOKALE BRUKERTERMINALER

Nettverket er illustrert i Figur 1. Som det fremkommer inneholder flere av nettverkspunktene i anlegget lokale brukerterminaler. Eksisterende terminaler skal opprettholdes. All tilkobling for betjening av SD-anlegget skal skje over nettverket, mot hoved-PC/server.

Pålogging fra lokale arbeidsstasjoner skal skje over nettverket, mot PC/server. Kun personell med opprettet brukernavn og passord skal ha tilgang på systemet. Tilgangsrettigheter for de respektive brukere skal ikke endres, og være uavhengig av hvor i anlegget pålogging skjer.

Justeringer/endringer av lokale parametere skal ikke være mulig uten at dette automatisk oppdateres sentralt, dvs. i databaseoppsettet på SD-anlegget.

2.2.5 OPC (OBJECT LINKING AND EMBEDDING FOR PROCESS CONTROL)

Det er en klar innstilling for prosjektet om å unngå enhver teknisk løsning som innebærer bruk av OPC (Object Linking and Embedding for Process Control). Dette gjelder både for sentrale funksjoner og i forbindelse med kommunikasjonsutvekslingen/signalkonvertering for desentraliserte deler av anlegget. Eneste unntak vil være der ingen andre løsninger eksisterer, og kun i forbindelse med tilknytning av eksisterende fasiliteter. Tilbydere som legger opp til bruk av OPC som en del av det sentrale oppsett risikerer bli forkastet fra konkurransen.

2.3 ARBEIDSSTASJON FOR SD-ANLEGG

SD-anlegg skal legges til en arbeidsstasjon/basestasjon i form av en PC eller server. Krav til hardware (HW) og programvare gjelder at alle slike komponenter tilgjengelig for salg på markedet. Det skal med andre ord ikke benyttes utstyr eller programvare som har gått ut av produksjon. Arbeidsstasjonen skal leveres komplett og all form for lisensiering skal være medtatt og inkludert. Arbeidsstasjon skal kunne utvides med en (1) ekstra skjerm. Ved utvidelse med ekstra skjerm skal identisk som levert i grunnoppsettet benyttes. Kun anerkjent merkevare med tilgjengelige produkter for utskiftning og/eller oppgradering skal benyttes.

2.3.1 KRAV TIL HARDWARE

Følgende minimumskrav stilles til PC/server:

▪ Prosessor 3.2 GHz, 12MB

▪ Internminne (RAM) 16GB

▪ Harddisk 500Gb inch SATA 3.0, 7200opm

▪ CD/DVD brenner for skriving til og avlesning fra DVD+R, DVD-R, DVD+RW og DVD-RW

▪ 1 stk. Ethernet-kort, 10/100Mbs

▪ 1 stk. COM-port

▪ 3 stk. USB 3.0 porter

▪ 1 stk. skjermkort med oppløsning 1920x1200

▪ 24" LED-skjerm

2.3.2 KRAV TIL SOFTWARE

Følgende minimumskrav stilles til software:

▪ Microsoft Windows 7 Home Premium (Norsk) eller tilsvarende, med siste tilgjengelige oppgraderinger og servicepakker installert.

▪ Microsoft Office 2011inkl. Excel, Word og Outlook, eller tilsvarende, med siste tilgjengelige oppgraderinger og servicepakker installert.

▪ Adobe Reader

▪ Program for brenning av CD/DVD

▪ Programvare for komplett gjennomgang og lesning av FDV

2.3.3 PLASSERING AV ARBEIDSSTASJON

Plassering av ny arbeidsstasjon blir i samme rom som eksisterende SD-anlegg, dvs. ved kontor for driftsavdeling i administrasjonsbygget. Ny arbeidsstasjon skal være satt opp på en slik måte at den senere kan flyttes til et annet sted i nettverket.

Byggherre stiller med nødvendig inventar for tilretteleggelse av arbeidsforholdene. Eventuelle behov for kabling og tilkobling utføres av annen leverandør (se også kapittel 2.7.3).

2.4 UTARBEIDELSE AV BRUKERGRENSESNITT OG DATABASEOPPSETT

Det er et overordnet mål at et nytt SD-anlegg skal danne grunnlag for senere utvidelser på den systemplattformen som implementeres i dette prosjektet. Nytt SD-anlegg må således være fleksibelt i forhold til tilkobling og integrasjon mot fremtidige systemer og løsninger.

2.4.1 DOKUMENTASJON FOR TILTENKT BRUKERGRENSESNITT (HMI)

Som en del av tilbudet skal det leveres dokumentasjon for det brukergrensesnitt leverandøren normalt sett benytter. Slik dokumentasjonen utgjør vurderingsgrunnlag i evalueringsprosessen og danne grunnlag for videre tilpasninger i prosjektet under implementeringsfasen.

Det skal leveres eksempler på minimum av fem (5) ulike systemoppsett. Følgende systemtyper skal illustreres:

a) Oppsett for hovedmeny (navigasjons-/oppstartsside)

b) Ventilasjonsanlegg med roterende varmegjenvinner

c) Ventilasjonsanlegg basert på kryssveksler

d) Sentralt kjøleanlegg (typisk basert på DX-kjøling)

e) Soneregulering (romstyring)

Tilbyder står fritt til å utdype vedlagt dokumentasjon nærmere, f.eks. i form av forklaringer og/eller informasjon om systemfunksjonalitet mm. Det gis også anledning til å vedlegge link til nettside for demonstrasjon av oppsett.

2.4.2 BRUKERGRENSESNITT OG SYSTEMNAVIGERING

Implementering av nytt SD-anlegg skal gjennomføres ved bruk av fremtidsrettet og fleksibel teknologi. I denne sammenheng gjøres det krav til bruk av åpne systemløsninger (se også kapittel 2.2.3), som innebærer at all programvare som legges til grunn for systemet skal være kommersielt tilgjengelig. Entreprenør og/eller leverandøravhengige løsninger skal ikke forekomme.

Menyer og oppsett for navigering i systemet skal utarbeides i samarbeid med oppdragsgiver. Oppsettet vil ta utgangspunkt i den dokumentasjon som medfølger fra tilbudsfasen. I henhold til estimert fremdrift skal det dedikeres tid til å utarbeide et oppsett tilpasset anleggets struktur og brukerønsker på en hensiktsmessig og optimal måte (se kapittel 1.12.4, punkt c).

Hver/hvert anleggsdel/system skal opprettes med separate sider i SD-anlegget. Sidene skal vise samtlige av systemets/anleggsdelens komponenter med tilhørende setpunktverdier. Alle følere, givere, motorer mm. skal visualiseres og representeres med egne symboler i skjermbildene. Justering av setpunkter skal kunne utføres direkte fra siden. Systemer som naturlig henger sammen, og som er av mindre omfang, kan likevel plasseres på samme side såfremt dette ikke skaper utfordringer for den samlede oversikten.

Tekniske systemer skal presenteres på bakgrunn av systemskjema ihht. faktisk leveranse. Systemer som kategoriseres som sonestyring (f.eks. romregulering/overvåkning) skal presenteres på et utsnitt av grunnflate for gjeldende bygning/anleggsdel.

Som et grunnprinsipp for SD-anlegget gjelder at alle endringer i oppsett som kan utføres på tilkoblede/tilknyttede systemer, skal kunne utføres direkte i de respektive bilder. Bruk av

«pop-up»-menyer tillates såfremt dette ikke medfører at systembildet tildekkes i sin helhet. Det skal med andre ord ikke være behov for å ut av bildet og over i annen form for menystyring for å kunne endre setpunktverdier, alarmjusteringer mm.

Det skal etableres hurtigmenyer for å navigere frem og tilbake i systemet. Alle verdier som visualiseres i anlegget skal være basert på sanntidsavlesning.

2.4.3 LOGGING, VISUALISERING OG RAPPORTERING

Alle registrerte hendelser i systemet skal logges og lagres i database. Hendelseslogg for normale statusendringer skal ha kapasitet for minimum tre (3) års lagring før overskriving tillates. Hendelser som har medført varsler og/eller alarmindikering skal ha lagringskapasitet på minimum fem (5) år. Lokalt innsamlede data som underlag for oversendelse til energioppfølgingssystem (EOS) skal ha en lokal lagringstid på minimum to (2) år. Database for lagring av data til EOS skal ikke være den samme som for øvrig SD-anlegg (se også kapittel 2.8).

Xxxxxx skal selv kunne sette opp de logger som ønskes sammenlignet. Med dette menes at et hvert tilkoblet komponent og/eller system med dataoverføring til SD-anlegg skal kunne loggføres og sammenlignes mot hverandre. Sammenstillingen skal gi bruker anledning til å hente ut verdiavlesninger og visualisere disse i form av grafiske kurver samt kunne overføre avleste og benyttede verdier til et regneark. Xxxxxx skal selv kunne definere oppsettet ved grafisk å kunne endre tids- og verdiakser i oppsettet. All visualisering i SD-anlegget skal ha direkte utskriftsmulighet fra det oppsettet som vises i bildet. Utskrift skal kunne velges både som elektronisk (typisk pdf-format) og til printer.

Logger og trender skal kunne presenteres både som grafiske trendkurver og i matriseform. Ved grafisk presentasjon skal tidsakse kunne justeres med intervaller fra minutt til måned, med time, dag og uke som mellomnivå.

Grafiske logger skal kunne legges lagvis over hverandre for sammenlikning. Ved sammenligning skal det automatisk benyttes et felles aksesystem. Aksesystem skal kunne justeres av bruker som for øvrige logger.

SD-anlegget skal settes opp med et system for automatisk generering av statusrapporter. Innhold, omfang og frekvens for generering av slike rapporter defineres av brukere med tilgangsrettighet på nivå 2 eller høyere. Automatisk genererte rapporter skal lagres lokalt i database og kunne settes opp for utsendelse og distribusjon over e-post via GSM-sender. Mottakere skal kunne defineres og korrigeres av brukere med rettighetstilgang på nivå 2 eller høyere.

I tillegg til automatisk statusrapportering skal systemet også generere rapporter ved kritiske alarmer, med utsendelse til definerte mottakere. Mottakerliste for slike varslinger skal kunne defineres separat.

Brukere med tilgang på nivå 3 skal kunne generere og skrive ut rapporter, basert på det omfang og innhold som er forhåndsdefinert for de ulike systemene.

2.4.4 BRUKERTILDELING OG TILGANGSRETTIGHETER

Det skal opprettes et hierarkisk oppsett for brukertilgang som svarer til minimum fem (5) ulike nivåer. Nivå 1 skal gjelde til høyeste tilgangsrettighet, som i praksis vil si SD- leverandør/integrator. Tilgang på nivå 1vil åpne for alle rettigheter, inkludert endring av

kildekoder/SD-bilder og omprogrammering av databaser. Tilgang på nivå 2 vil svare til anleggsadministrator, som i denne sammenheng vil være utvalgte personer fra driftspersonellets stab. Administrator skal ha alle rettigheter med unntak av endring i kildekoder/SD-bilder og databaseoppsett. Tilgangsrettigheter for nivå 3 og 4 skal utarbeides i samråd med oppdragsgiver og driftspersonell. Personell som tildeles rettigheter på laveste nivå skal kun gis lesetilgang med utskriftsmuligheter.

Tildeling av nye brukere skal kun foregå på nivå 1 og 2. Ved tildeling av nye brukere skal det også kunne velges hvilke systemer/prosesser i anlegget den enkelte får tilgang til.

2.4.5 ALARMHÅNDTERING

Alle alarmer registrert i systemet skal lagres i database. Til hver alarm skal bruker kunne fylle inn kommentarer som beskriver hendelsesforløp. Alarm og kommentar skal lagres i minimum et (1) år selv om alarmen er sjekket ut og kvittert.

Alarmer skal kunne deles inn i minimum tre (3) nivåer:

1. Kategori 1: Kritiske alarmer

2. Kategori 2: Generelle alarmer

3. Kategori 3: Varsler

Kun bruker med administrasjonsrettigheter eller høyere tilgangsnivå skal gis anledning til å omdefinere/omprioritere opprettede alarmer. Vedkommende skal også kunne velge hvilke som alarmer som skal overføres via GSM-sender til mobiltjenester og/eller e-postutsendelse. Utsendelse av alarmer over GSM-nett skal foregå med tekst i henhold til alarmoppsett på SD- anlegg. Komplett GSM-sender inngår i leveransen (se kapittel 2.7.4).

2.5 ANLEGGSDOKUMENTASJON FOR EKSISTERENDE AREALER

Bygningsmassen ved Riksarkivet på Sogn har gjennom årene gjennomgått flere og til dels store endringer. Både i form av oppgraderingsprosjekter, fysiske arealutvidelser og/eller endring i bruksmønster. Det registreres at eksisterende dokumentasjon som en følge av slike prosesser ikke i tilstrekkelig grad har blitt oppdatert. Dokumentasjonen fremstår således som noe ufullstendig og til dels misvisende for enkelte deler av anlegget. Som en konsekvens av manglende dokumentasjon må derfor deler av de arealer som berøres i prosjektet defineres på nytt. Dette blir et arbeid som entreprenøren utfører i samarbeid med oppdragsgiver, og skal inngå som en del av prosjekteringsfasen (se kapittel 1.12.4, punkt b).

2.6 MERKESYSTEM

Dagens anlegg benytter noe ulike merkesystem for både system- og komponentbetegnelser. Som en del av dette prosjektet skal samtlige enheter som tilkobles nytt SD-anlegg merkes om i henhold til Statsbyggs Tverrfaglige Merkesystem (TFM), der alle systemer skal defineres på et tresifret nivå (eksempelvis får ventilasjonsaggregater betegnelse 360.xx). Entreprenøren skal i denne sammenheng sørge for at alle system- og komponentbetegnelser oppdateres og implementeres i SD-anlegget i henhold til de retningslinjer som er angitt i TFM. For nærmere informasjon om merkesystemet henvises det til Statsbyggs nettsider

(xxxx://xxx.xxxxxxxxx.xx/Xxxxxxxxxx/XXX/ ). Oppdragsgiver vil i denne sammenheng bidra med anleggskoder for komplettering av oppsettet.

Entreprenøren skal medta og inkludere alt av nødvendig merking for de systemer og komponenter som ikke inngår i oppgraderingsprosjektet under prosjekt for oppgradering av lokale automatikkanlegg. For slike anlegg vil ny merking besørges av annen entreprenør.

Dette medfører at de systemer som ikke skal skiftes ut må kontrolleres og evt. merkes om der disse avviker fra TFM-systemet. Ny merking vil med andre ord kun være nødvendig der eksisterende koder ikke er i tråd med TFM-systemet.

Ulik merking mellom fysiske systemer og SD-anlegg skal ikke forekomme.

2.7 SIGNALDISTRIBUSJON OG NETTVERK

2.7.1 NETTVERKSSTRUKTUR, TOPOLOGI OG TILKOBLING

Det er vesentlig å merke seg at anlegget av sikkerhetsmessige årsaker ikke har tilgang på eksterne nettverk. All oppfølging, vedlikehold og oppdatering må derfor foregå på anlegget.

Skissen som vist i Figur 1 (se også vedlegg 65566-V6) illustrerer anleggets topologiske nettverksstruktur. Skissen er utarbeidet med bakgrunn i tidligere anleggsdokumentasjon og befaringer. Denne viser systemets stamveier og knutepunkter, og refererer til hvilke systemer som er tilknyttet og lokalisert i de forskjellige bygningsdeler.

Grunnet til dels mangelfull dokumentasjon fra tidligere prosjekter må oppsettet gjennomgås og kontrolleres på nytt i dette prosjektet. Leverandør av SD-anlegg skal i denne sammenheng benytte måleteknisk utstyr for å dokumentere anleggets struktur og topologi, og påføre lokaliseringskoder (romnummer/betegnelser) i samråd med byggherre/driftspersonell.

Eventuelle avvik og/eller utelatelser fra tidligere skal oppdateres og korrigeres, slik at oppsettet fremstår som komplett ved overlevering.

Som skissen (Figur 1) illustrerer, består nettverket av både fiber og kobberlinjer. All nettverkstrafikk skal overvåkes og varsles ved overbelastning, brudd eller svikt som måtte medføre utelatelse og/eller tap av informasjonsoverføring (Watchdog- teknologi). Dette gjelder både for de deler som ligger under fiberoptisk nett samt kobberlinjer mellom fordelere/undersentraler utenfor tavler/fordelere. Varsel om feil eller brudd skal gis med prioritet (se kapittel 2.4.5) og angi hvor nettet forholdet har oppstått. Feil i nettverket skal i tillegg markeres visuelt ut fra et topologisk oppsett i SD-anlegget.

Figur 1 System og nettverkstopologi for Riksarkivet ved Sogn

Denne entreprisen skal sikre/ivareta alle nettverkskomponenter som overfører signaler til/fra underfordelere og helt opp til SD-anlegg. Omfang for å sikre at dette er ivaretatt må entreprenøren selv vurdere, fortrinnsvis med bakgrunn i anleggsbefaring. Entreprenøren har altså ansvar for at både eksisterende og nye anleggsdeler ivaretar de funksjonaliteter som kreves for å tilfredsstille dette oppsettet. Dersom leverandøren mener deler av eksisterende utrustning må skiftes ut eller på annen måte oppgraderes, skal dette dokumenteres i tilbudet.

2.7.2 KRAV TIL INTERN NETTVERKSKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING

All kommunikasjon på tekniske nettverk mot basestasjon, gjeldende for både for fiber- og kobberbaserte linjer, skal foregå med protokolloverføring på BACnet/IP. Overføring gjelder fra grensesnitt i automatikkfordelere/tavler/nettverkspunkt mot SD-anlegg. Kommunikasjon på automasjonsnivå, dvs. den delen av prosjektet som inngår under teknisk oppgradering av lokale automatikkanlegg, vil pålegges grensesnitt for kommunikasjon på BACnet.

For de deler av eksisterende tekniske anlegg som ikke berøres av automatikkoppgraderingen, må leverandør av SD-anlegg finne egnede måter å konvertere signaler til omforent kommunikasjonsprotokoll (BACnet/IP). Ved behov for signalkonvertering skal bruk av OPC unngås såfremt dette er teknisk mulig (se også kapittel 2.2.5). Konverteringsprosesser skal ikke være avhengig av lokale arbeidsstasjoner eller systemoppsett som innebærer bruk av roterende lagringsstasjoner.

Alt av nødvendig HW-materiell for opprettelse og sikring av nettverkskommunikasjon skal være kommersielt tilgjengelig på markedet. Nettverkskomponenter tillates med andre ord ikke å være leverandøravhengig eller konfigurert slik at sammensetningen fremstår som proprietær. Nettverkskomponenter som krever lisensiering tillates ikke benyttet. Alle nettverkskomponenter skal kunne programmeres/konfigureres sentralt, fra SD-anlegg.

2.7.3 KABLING OG TILKOBLING

Ved behov for kabling, montering og tilkobling av elektroteknisk utstyr/komponenter, vil slikt arbeid bli utført av annen entreprenør direkte underlagt byggherre. Denne entreprise skal utarbeide en plan for slikt arbeid, som i god tid før implementering oversendes byggherre for bestilling av slike tjenester.

2.7.4 EKSTERN VARSLING OG ALARMUTSENDELSE

Som en del av leveransen skal det leveres og etableres et komplett GSM-system for ekstern varsling og alarmutsendelser fra anlegget. Xxxxxxxx skal kunne foregå til både mobile tjenester og som mer detaljert utsendelse i form av E-post. I det anlegget ikke har tilgang på eksternt nettverk, skal slik form for varsling kunne gjøres med detaljinformasjon.

Håndtering av alarmer med tekstinnhold og detaljeringsgrad skal kunne settes opp og konfigureres av bruker/driftspersonal. Systemet skal også kunne differensiere mellom utsendelse via sms- og/eller e-post i forhold til detaljeringsgrad. All endring av slike utsendelser skal kunne utføres fra eget oppsett i SD-anlegget.

Leveranse av komplett GSM-modul, tilkobling mot SD-anlegg og dets database samt oppsett for brukerhåndtering skal inngå som en del av leveransen. Nødvendig opplæring på systemet skal være inkludert.

Oppdragsgiver bestiller og tegner eget abonnement for denne funksjonen, i henhold til de krav systemet setter til overføring og båndbredde (3G/4G). Krav til minimumsytelser skal kartlegges og formidles av leverandøren. Komplett enheten inngår som del av garantiansvaret for leveransen.

2.8 ENERGIOVERVÅKNINGSSYSTEM (EOS)

Ekstern energiforsyning til Riksarkivet ved Sogn leveres utelukkende i form av elektrisitet. Anlegget har per i dag kun en felles nettverksmåler for innsamling og registrering av energiforbruk, der data fra nettverksmåler overføres og håndteres av nettleverandør.

Det legges føringer i prosjektet for økt overvåkning av anleggets energiforbruk, som på sikt skal danne grunnlag for ulike energisparende tiltak. Som et ledd i denne prosessen skal det ved oppgradering av lokale automatikkanlegg installeres energimålere for registrering av opptatt energiforbruk til samtlige automatikkfordelere som skiftes/oppgraderes i forbindelse

med dette prosjektet. I tillegg skal tunge energibærere3 registreres separat. Installerte energimålere (fysiske energimålere leveres og implementeres under entreprise for oppgradering av lokal styringsautomatikk) skal tilkobles på automatikknivå, med dataoverføring over anleggets nettverk til SD-anlegg.

Ved implementering av nytt SD-anlegg skal datainnsamling fra lokale energimålere ivaretas ved opprettelse av en separat databasefunksjon. Innsamlede data skal kunne filtreres via et eget menysystem, og kunne avleses ned på minuttnivå. Oppsamlede og avleste lokale verdier skal kunne vises grafisk i SD-anlegget, samt eksporteres til regneark (f.eks. for avlesning i Excel, dvs. xlsx-format).

Overføring av data til EOS (web-basert) skal foregå ved utsendelse av e-post via GSM-sender. Tidspunkt og frekvens for utsending av data skal være justerbart i SD-anlegget. Typisk frekvens vil være en (1) gang per døgn. Databasefunksjon i SD-anlegget skal være tilrettelagt for eksport av data på de mest vanlige filformat som brukes av EOS-leverandører. Typiske formater vil være MScons, GS2 og CSV. Det skal være mulig å endre oppløsning av utsendte data.

Leverandør av SD-anlegg skal i samråd EOS-leverandør bearbeide filformat for utsendelse slik at dette tilpasses mottakers oppsett. Byggherre vil bistå med nødvendig kontaktinformasjon for å opprette kontakt mellom partene.

2.9 FERDIGSTILLELSE AV ARBEIDENE

2.9.1 TEST OG IGANGKJØRING

Før overlevering kan inntreffe skal anlegget være komplett testet og igangkjørt. Dette inkluderer også de deler av anlegget som berører utskifting/oppgradering av lokale automatikkanlegg.

Alle tester og igangkjøringsprosedyrer skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal redegjøre for minimum følgende punkter:

a) Test av nettverk og nettverksforbindelser.

b) Test av alarmhåndtering for hvert enkelt system.

c) Test som viser at sanntids verdiavlesning i SD-anlegg er i overenstemmelse med de respektive fysiske anlegg, ned på komponentnivå.

Utfylte og komplette testskjemaer skal signeres av ansvarlige teknisk personell. Det skal i tillegg foreligge et overordnet skjema signert av selskapets ansvarlige ledelse, eksempelvis adm.dir. el. daglig leder, som redegjør for at leveransen er i henhold til avtalt.

Dette medfører at SD-anlegg ikke kan overleveres før oppgradering av lokale automatikkanlegg er gjennomført, testet og igangkjørt.

3 Med tunge energibærere menes typisk elektriske varmebatterier, vifter og annet teknisk utstyr tilkoblet automatikkfordelere, med nominelle effekter over ca. 8kW.

2.9.2 DOKUMENTASJON TIL FORVALTNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD

Dokumentasjon til forvaltning drift og vedlikehold (FDV) for leveransen er underlagt krav i hht. "FDV-Norm for bygninger" utarbeidet av RIF, 2001. Dokumentasjon for leveransen skal være komplett og overleveres til byggherre for gjennomgang senest 1 uke før overtakelse kan finne sted. Dokumentasjonen skal leveres i minimum tre (3) eksemplarer i papirformat.

Papirutgave skal være innbundet i permer med størrelse A4. Hvert eksemplar skal inneholde CD/DVD/minnepenn med tilsvarende innhold som papirutgave, samt komplett programoppsett slik det fremstår ved overlevering inkludert alt av benyttet kildekode.

I tillegg til ordinær anleggsdokumentasjon (FDV) skal det utarbeides og leveres en forenklet brukerveiledning. En slik brukerveiledning skal være tilpasset anlegget, og gi driftspersonalet en lettfattelig innføring i systemet og hvordan man navigerer i oppsettet. Brukerveiledningen skal være illustrert med bilder hentet fra anlegget, og gi en innføring i hvordan oppsettet fungerer mht. endring av parametere, håndtering av alarmer, justering setpunkt, opprettelse av logger, utskrift til regneark og papir, opprettelse av nye brukere mm. Brukerveiledning skal legges på et nivå tilsvarende normal datakunnskap.

2.9.3 OPPLÆRING OG VEILEDNING

Som en del av leveransen skal tilbyder utarbeide et opplæringsprogram for anleggets driftspersonal. Opplæringen skal være tilpasset faktisk implementering og gjennomføres i fire

(4) faser fordelt etter følgende fremdrifts- og aktivitetsplan:

a) Innføring i ny systemplattform etter godkjenning fra byggherre (godkjenning av systemplattform skal skje i en tidlig fase av prosjektet, før implementering)

b) Ved idriftsetting av nytt SD-anlegg (utfasing av eksisterende kontrollanlegg)

c) I forbindelse med overlevering, etter at fullskala tester på samtlige anleggsdeler og systemer er gjennomført og dokumentert

d) Oppfølging under prøvedrift

For aktivitet a) skal det avsettes et minimum av 4 timer. For aktivitetene b) og c) skal opplæringsaktivitetene ha en varighet på minimum av en (1) dag, tilsvarende åtte (8) timer. For aktivitet d) skal oppmøter under prøvedrift ha minimum varighet på fire (4) timer per gang. Oppmøter i forbindelse med opplæring skal ikke benyttes til annet formål. Nødvendig grunnlagsdokumentasjon (kurs-/opplæringshefter, systemunderlag mm.) skal være forberedt og klargjort for hver av fasene.

2.9.4 FERDIGBEFARING OG OVERLEVERING

Før overlevering av anlegget kan finne sted skal samtlige anleggsdeler og systemtilkoblinger være komplett testet og dokumentert (se kapittel 2.9.1 og 2.9.2). Etter ferdigstillelse av arbeidene skal leverandøren overlevere samlet dokumentasjon for gjennomgang, kontroll og godkjenning til oppdragsgiver. Deretter skal det innkalles til en ferdigbefaring. Ferdigbefaring skal også inkludere leverandør av lokal automatikk, slik at samtlige nye anleggsdeler blir gjennomgått både lokalt og på ny systemplattform. Ferdigbefaring for de to leveransene er derfor avhengig av hverandre, som impliserer til at partene må samarbeide tett.

2.9.5 PRØVEDRIFT OG OPPFØLGING

Etter overlevering skal anlegget gå inn i en prøvedriftsperiode på seks (6) måneder. I denne perioden vil tilbyder være ansvarlig for at anleggets drift foregår på en sikker og forsvarlig måte. Oppfølging i prøvedriftsperioden skal være basert på månedlige oppmøter med oppmøter minimum en (1) gang per måned. Varighet for oppmøter skal være minimum fire

(4) timer per gang. Xxxxx for ytterligere oppfølging kan avtales mellom partene.

3. TEKNISK ANLEGGSINFORMASJON

3.1 OMFANG

Antall systemer tilkoblet eksisterende anlegg er listet opp under. Det henvises til tilbudsvedlegg for detaljering av hvert enkelt system i eksisterende bildeoppett. Tilbydere skal benytte dette som basisunderlag for estimering av mengder og omfang. Det skal i tillegg medtas og inkluderes en økning i antall punkter på minimum 15% ut fra dagens oppsett, gjeldende for hvert enkelt system.

Anleggsdeler som skal oppgraderes med ny automatikk medtas i nytt SD-anlegg:

▪ Administrasjonsdel

o 36.41 Mikrokopiering

o 36.42 Mikrofilmatelier

o 36.43 Reprofotografering

o 36.44 Fotoatelier

o 36.45 Kjemisk/biolab

o 36.46 Xerox – kopiering

o 36.49 Administrasjonsbygg

o 36.50 Kantine

o 36.51 Lesesal

o 36.52 Garderobe, bokmagasin, vestibyle

o 36.53 Hovedtavlerom

o 36.54 Felles gjenvinner, div. avtrekksvifter

o 36.55 Økonomigård

o 37.02 Kjøleanlegg {utgår i prosjektet? 🡪skal oppgraderes}

o 39.02 Hydrofortank

▪ Fjellhall/Fjellarkiv 1:

o	36.47	Avtrekksvifter
o	36.56	Hovedaggregat
o	36.57	Kjølerom
o	37.03	Kjøleunit {utgår i prosjektet? 🡪skal oppgraderes}
o	546.01	Røykgasspjeld

Følgende anleggsdeler skal ikke oppgraderes med ny automatikk, men skal tilkobles og inngå i nytt SD-anlegg:

▪ Administrasjonsbygg 2 (utvidelse av administrasjonsbygg)

o	3201	Varmeanlegg (hele: med kjeler, pumpe og motorventil)
o	3660	Auditorium
o	3661	Konservering og Pauseareal
o	3662	Vestibyle, møterom, kantine, kjk. og forskercelle
o	3704	Kjøleanlegg (hele: med kjølemaskin, pumpe og motorventil)

▪ Fjellarkiv 3

o 350.010 Isvannsproduksjon og distribusjon

o 352.010 Kjøling av datarom

o 360.25X Luftbehandling magasiner

o 360.070 Omluftsaggregat Hall C, kjøling av rom for dieselaggregat

o 360.130 Forbrenningsluft til reservekraftsaggregat

o 360.260 Luftbehandling friskluft

o 360.270 Luftbehandling fotoarkiv

o 367.280 Røykavtrekk magasiner

For Administrasjonsbygg 2 og Fjellarkiv 3 er det forventet at normal og kontinuerlig drift kan opprettholdes selv under tilkobling til nytt SD-anlegg.

3.2 OPSJONER

Med en planlagt ferdigstillelse for prosjekt (dvs. for både utskifting av SD-anlegg og oppgradering av lokale automatikkanlegg) innen årsskiftet 2013/2014, er det foretatt en prioritering for å avgrense arbeidet. Prioriteringen er gjort med bakgrunn i de respektive systemenes omfang, og medfører at arbeid med Fjellarkiv 2 skal utgjøre en opsjonspost. Dette for å sikre en realistisk arbeidsmengde for overholdelse av planlagt fremdrift. Byggherre står likevel fritt til å utløse opsjonsposter under hele gjennomføringsperioden, under samme betingelser som for øvrige deler av prosjektet. Opsjonsposter som utløses ved kontraktsinngåelse skal inngå og utføres innenfor omforente tids- og fremdriftsplaner for prosjektet.

Dersom opsjoner ikke utløses, vil dette medføre at systemer som inngår i slike poster blir stående på eksisterende systemplattform (eksisterende SD-anlegg). Ved slike tilfeller kan det bli behov for implementering av tilleggskomponenter ved knutepunkter for å sikre at signaloverføringer splittes på en fornuftig måte mot nytt og eksisterende SD-anlegg. Tilbyder skal medta og inkludere alt nødvendig utstyr i tilbudet, men kunne trekke ut tilleggskomponenter fra opsjonen dersom denne utløses før anskaffelse og implementering av slikt HW-utstyr.

Tilbud for opsjonsposter føres i egne poster i hht. oppsettet for Del 3 og ikke inkluderes i totalsummen.

3.2.1 OPSJON 1 – FJELLARKIV 2

Fjellarkiv 2 består av i alt 13 systemer i hht. listen under:

▪ Fjellhall/Fjellarkiv 2 (Opsjon)

o	36.01	Hovedaggregat
o	36.02	Magasiner
o	36.03	Mottak rengjøring
o	36.04	Fotomateriell
o	36.05	Traforom
o	36.06	Dieselrom

o	36.08/09	WC og tunell
o	36.10	Røykgassvifte
o	36.11	WC/bøttekott
o	36.12	Xxxxxxxxxxxxx
o	36.21	Avtrekk i fjell
o	37.01	Kjøleanlegg (v/ kjøring av nødstrømsaggregat)
o	39.01	Hovedtavle

Implementering av systemer under Fjellarkiv 2 følger samme oppsett og retningslinjer som for øvrig beskrivelse. For nærmere detaljering vises det til vedlegg (se Tabell 1 Oversikt vedlegg)

Document Metadata

Table of Contents

INVITASJON TIL

Document Metadata