av 7. april 2016

DELEGERT KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2017/593 2022/EØS/13/150

av 7. april 2016

om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU med hensyn til beskyttelse av kunders finansielle instrumenter og midler, produktstyringsplikter og regler som gjelder levering eller mottak av gebyrer, provisjoner eller andre penge- eller naturalytelser(*)

EUROPAKOMMISJONEN HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av direktiv 2002/92/EF og direktiv 2011/61/EU(1), særlig artikkel 16 nr. 12 og artikkel 24 nr. 13, og

ut fra følgende betraktninger:

1) Ved direktiv 2014/65/EU er det fastsatt et omfattende regelverk for å sikre investorvern.

2) Beskyttelse av kunders finansielle instrumenter og midler er en viktig del av dette regelverket ettersom verdipapirforetakene har plikt til å treffe egnede tiltak for å sikre investorers eiendomsrett og andre rettigheter til verdipapirer og midler som et verdipapirforetak er blitt betrodd. Verdipapirforetak bør ha egnede og særskilte ordninger på plass for å sikre beskyttelse av kunders finansielle instrumenter og midler.

3) For ytterligere å spesifisere rammereglene for investorvern og gjøre dem klarere for kundene, og i tråd med den overordnede strategien for å fremme sysselsetting og vekst i Unionen gjennom en integrert og effektiv rettslig og økonomisk ramme der alle aktører behandles rettferdig, er Kommisjonen gitt myndighet til å vedta nærmere regler for å håndtere de særlige risikoene for investorvernet eller for markedets integritet.

4) Når et verdipapirforetak deponerer midler som det innehar på vegne av en kunde i et godkjent pengemarkedsfond, bør andelene eller aksjene i pengemarkedsfondet innehas i samsvar med de kravene som gjelder for innehav av finansielle instrumenter som tilhører kunder. Det bør være et krav at kundene uttrykkelig gir sitt samtykke til deponering av disse midlene. Når foretakene vurderer kvaliteten på et pengemarkedsinstrument, bør de ikke automatisk støtte seg på eksterne kredittvurderinger. Dersom kredittvurderingen nedgraderes til under de to høyeste kortsiktige kredittvur- deringene som et byrå registrert og under tilsyn av ESMA har kredittvurdert instrumentet til, bør forvalteren foreta en ny vurdering av pengemarkedsinstrumentets kredittkvalitet for å sikre at det fortsatt er av høy kvalitet.

5) Det bør utpekes en enkelt medarbeider med overordnet ansvar for å beskytte kundenes instrumenter og midler for å minske risikoen for at ansvaret splittes opp på forskjellige avdelinger, særlig i store og komplekse foretak, og for å rette opp utilfredsstillende situasjoner der foretak ikke har full oversikt over sine muligheter til å oppfylle sine forpliktelser. Denne medarbeideren bør ha tilstrekkelige kvalifikasjoner og tilstrekkelig myndighet til å ivareta oppgavene på en effektiv måte og uten hindringer, herunder plikten til å rapportere til foretakets øverste ledelse om overvåkingen av hvordan kravene om beskyttelse av kundenes eiendeler oppfylles. Utpekingen av en enkelt medarbeider bør ikke utelukke denne medarbeideren fra også å ha andre funksjoner, så lenge dette ikke er til hinder for at medarbeideren på en effektiv måte ivaretar oppgaven med å beskytte kundenes finansielle instrumenter og midler.

6) I henhold til direktiv 2014/65/EF har verdipapirforetak plikt til å beskytte kunders eiendeler. I henhold til artikkel 16 nr. 10 i direktiv 2014/65/EU skal foretakene ikke inngå avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett med ikke-profesjonelle kunder med det formål å sikre eller dekke nåværende eller framtidige, faktiske,

(*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 87 av 31.3.2017, s. 500, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 85/2019 av

29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 88 av 31.10.2019, s. 7.

(1) EUT L 173 av 12.6.2014, s. 349.

eventuelle eller potensielle forpliktelser. Det er imidlertid ikke forbudt for verdipapirforetak å inngå avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett med profesjonelle kunder. Det er derfor en risiko for at verdipapirforetak uten ytterligere veiledning kan bruke avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett oftere enn det som er rimelig ved handel med profesjonelle kunder, noe som ville ha undergravd den generelle ordningen som er innført for å beskytte kundenes eiendeler. Med tanke på hvordan avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett påvirker foretakenes forpliktelser overfor kundene, og for å sørge for at reglene for beskyttelse og atskillelse i henhold t il direktiv 2014/65/EU ikke blir undergravd, bør verdipapirforetak vurdere om slike avtaler med profesjonelle kunder er hensiktsmessige på grunnlag av forholdet mellom kundens forpliktelser overfor foretaket og kundens eiendeler omfattet av en avtale om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett. Foretak bør tillates å bruke avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett med profesjonelle kunder bare dersom de kan dokumentere at en slik avtale er hensiktsmessig for denne kunden, og dersom de opplyser om risikoene og om virkningen av avtalen på kundens eiendeler. Foretakene bør ha en dokumentert framgangsmåte for bruk av avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett. Foretakenes mulighet til å inngå avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett med en profesjonell kunde bør ikke påvirke plikten til å innhente kundens uttrykkelige forhåndssamtykke til å bruke dens eiendeler.

7) Selv om det er påvist en solid forbindelse mellom den sikkerheten som er overført i henhold til en avtale om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett, og en kundes forpliktelser, utelukker ikke det at det treffes egnede tiltak for å sikre mot en kundes forpliktelser. Verdipapirforetak kan dermed fortsette å kreve tilstrekkelig sikkerhet og eventuelt gjøre dette gjennom en avtale om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett. Denne forpliktelsen bør ikke være til hinder for at kravene i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012(1) kan oppfylles, og den bør heller ikke hindre at avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett anvendes på en hensiktsmessig måte i forbindelse med transaksjoner med betingede forpliktelser eller gjenkjøpsavtaler for profesjonelle kunder.

8) Noen verdipapirfinansieringstransaksjoner kan kreve overføring av eiendomsretten til kunders eiendeler, og i denne sammenhengen bør verdipapirforetak ikke kunne inngå avtaler som er forbudt i henhold til artikkel 16 nr. 10 i direktiv 2014/65/EU.

9) For å sikre hensiktsmessig vern av kundene i forbindelse med verdipapirfinansieringstransaksjoner bør verdipapirforetak treffe særlige tiltak for å sikre at den som låner kundens eiendeler, stiller tilstrekkelig sikkerhet, og at foretaket kontrollerer at en slik sikkerhet fortsatt er hensiktsmessig. Verdipapirforetakets plikt til å overvåke sikkerheten bør få anvendelse dersom det er part i en verdipapirfinansieringstransaksjon, herunder når det opptrer som agent ved inngåelse av en verdipapirfinansieringstransaksjon, eller i tilfeller av en trepartsavtale mellom den eksterne låntakeren, kunden og verdipapirforetaket.

10) Verdipapirforetaket bør innhente og registrere kundens uttrykkelige forhåndssamtykke, slik at verdipap irforetaket klart kan dokumentere hva kunden har gitt sitt samtykke til, og slik at det klargjøres hvilken status kundens eiendeler har. Det bør imidlertid ikke fastsettes noen lovfestede krav med hensyn til i hvilken form samtykket skal gis, og en registrering bør forstås som ethvert bevis som kan godtas i henhold til nasjonal rett. Kundens samtykke kan gis én gang i begynnelsen av forretningsforbindelsen, så lenge det er tilstrekkelig klart at kunden har gitt sitt samtykke til bruk av sine verdipapirer. Dersom et verdipapirforetak etter instruks fra kunden låner ut finansielle instrumenter, og dersom denne instruksen skal anses å utgjøre et samtykke til å utføre transaksjonen, bør verdipapirforetaket kunne dokumentere dette.

11) For å opprettholde et høyt nivå for investorvern bør verdipapirforetak som deponerer finansielle instrumenter som de innehar på vegne av sine kunder på en eller flere kontoer åpnet hos en tredjepart, utvise all behørig dyktighet, omhu og aktsomhet når de velger ut, utpeker og regelmessig kontrollerer denne tredjeparten og ordningene for innehav og oppbevaring av de finansielle instrumentene. For å sikre at finansielle instrumenter til enhver tid behandles med omhu og beskyttes, bør verdipapirforetakene som en del av sin aktsomhetsplikt også ta hensyn til sakkunnskap og omdømme i markedet hos andre tredjeparter som den opprinnelige tredjeparten, som de vurderer å deponere finansielle instrumenter hos, kan ha utkontraktert funksjoner til, med hensyn til innehav og oppbevaring av finansielle instrumenter.

12) Når et verdipapirforetak plasserer kunders midler hos en tredjepart, bør verdipapirforetaket utvise all behørig dyktighet, omhu og aktsomhet når det velger ut, utpeker og regelmessig kontrollerer denne tredjeparten og ordningene for innehav

(1) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012 av 4. juli 2012 om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre (EUT L 201 av 27.7.2012, s. 1).

og oppbevaring av kundenes midler, og det bør eventuelt vurdere behovet for diversifisering og risikoreduksjon ved å plassere kundenes midler hos flere enn en tredjepart for å sikre kundenes rettigheter og redusere risikoen for tap og misbruk til et minimum. Verdipapirforetak bør ikke omgå sin plikt til å vurdere diversifisering gjennom å pålegge kunder å gi avkall på beskyttelse. Diversifiseringskravet bør få anvendelse på kunders midler som er deponert i samsvar med artikkel 4 i dette direktiv. Diversifiseringskravet bør ikke få anvendelse på kunders midler som er plassert hos en tredjepart bare for det formål å utføre en transaksjon for kunden. Dersom et verdipapirforetak har overført kunders midler til en transaksjonskonto for å utføre en spesifikk transaksjon for kunden, bør slike midler derfor ikke være underlagt krav om diversifisering, for eksempel dersom et foretak har overført midler til en sentral motpart eller en børs for å betale et marginkrav.

13) For å sikre tilstrekkelig beskyttelse av kundenes midler i henhold til artikkel 16 nr. 9 i direktiv 2014/65/EU er det nødvendig å fastsette en bestemt grense for hvor stor prosentandel av kundenes midler som kan deponeres hos en kredittinstitusjon innenfor konsernet. Dette bør i betydelig grad redusere risikoen for konflikt med kravene om behørig aktsomhet og forebygge den risikoen for spredning som oppstår når alle kunders midler deponeres hos en kredittinstitusjon som tilhører samme konsern som verdipapirforetaket. Under visse omstendigheter kan det være forholdsmessig og hensiktsmessig at verdipapirforetak etter en behørig vurdering deponerer kunders midler hos enheter innenfor sitt eget konsern, men nasjonale myndigheter bør nøye overvåke grunnene til at foretaket ikke diversifiserer kunders midler utenfor verdipapirforetakets konsern, for å unngå at det oppstår smutthull ved anvendelsen av grensen for deponering innenfor konsernet.

14) For å beskytte kunders finansielle instrumenter eller midler i tilfeller der tredjeparter ønsker å inndrive gjeld eller gebyrer som ikke er kundens gjeld eller gebyrer, bør verdipapirforetak kunne samtykke i sikkerhetsinteresser, panterettigheter eller motregningsretter med hensyn til kundens eiendeler bare dersom dette kreves i henhold til gjeldende lovgivning i en tredjestat. Kundene bør få skreddersydde opplysninger for å bli varslet om de særlige risikoene de står overfor i slike tilfeller.

15) For allerede på et tidlig stadium å unngå og redusere mulige risikoer for manglende overholdelse av reglene for investorvern bør verdipapirforetak som produserer og distribuerer finansielle instrumenter, oppfylle produktstyrings- kravene. Ved anvendelse av produktstyringskravene bør verdipapirforetak som skaper, utvikler, utsteder og/eller utformer finansielle instrumenter, herunder når de gir råd til utstedende foretak om lansering av nye finansielle instrumenter, anses som produsenter, mens verdipapirforetak som tilbyr eller selger finansielle instrumenter og tjenester til kunder, bør anses som distributører.

16) Enheter som ikke er omfattet av kravene i direktiv 2014/65/EU, men som kan få tillatelse til å yte investeringstjenester i henhold til nevnte direktiv, bør med hensyn til slike tjenester også oppfylle produktstyringskravene fastsatt i henhold til direktiv 2014/65/EU.

17) Dersom et verdipapirforetak som skaper, utvikler, utsteder eller utformer finansielle instrumenter, også deltar i distribusjonen av disse produktene, bør produktstyringsreglene for både produsenter og distributører få anvendelse. Det er ikke nødvendig å gjenta vurderingen av målgruppen og utformingen av distribusjonsstrategien, men foretakene bør da sikre at den ene vurderingen av målgruppen og utformingen av distribusjonsstrategien som er foretatt, er tilstrekkelig detaljert til å oppfylle de relevante produsentenes og distributørenes forpliktelser på dette området.

18) I lys av kravene fastsatt i direktiv 2014/65/EU og av hensyn til investorvern bør produktstyringsregler anvendes på alle produkter som selges på primær- og annenhåndsmarkedene, uavhengig av type produkt eller tjeneste og av hvilke krav som gjelder på utsalgsstedet. Disse reglene bør imidlertid kunne anvendes på en forholdsmessig måte, avhengig av produktets kompleksitet og i hvilken grad det er tilgang til offentlig opplysninger, idet det tas hensyn til arten av instrument, investeringstjenesten og målgruppen. Med «forholdsmessighet» menes at disse reglene kan være relativt enkle for visse enkle produkter som distribueres utelukkende for å utføre en ordre, såfremt disse produktene er forenlige med behovene i og kjennetegnene til et massemarked for ikke-profesjonelle kunder.

19) Graden av detaljinndeling av målgruppen og de kriteriene som anvendes for å definere den samt for å fastsette en passende distribusjonsstrategi, bør være relevant for produktet og gjøre det mulig å vurdere hvilke kunder som faller innenfor målgruppen, for eksempel for å bistå i den løpende vurderingen etter at det finansielle instrumentet er lansert. For enklere, mer alminnelige produkter bør målgruppen kunne identifiseres mindre detaljert, mens det bør kreves flere

detaljer for kompliserte produkter som for eksempel instrumenter som kan anvendes til intern tapsdekning, eller mindre alminnelige produkter.

20) For at produktstyringspliktene skal fungere effektivt, bør distributørene regelmessig underrette produsentene om sine erfaringer med produktene. Distributørene bør ikke ha plikt til å rapportere hvert salg til produsentene, men de bør gi de opplysningene som er nødvendige for at produsenten skal kunne vurdere produktet og kontrollere at det er i samsvar med målgruppens behov, egenskaper og mål, som definert av produsenten. Relevante opplysninger kan omfatte data om salgsvolum utenfor produsentens målgruppe, sammenfattende opplysninger om typer av kunder samt en sammenfatning av mottatte klager. Opplysninger kan også samles inn ved hjelp av et spørreskjema til et utvalg kunder med spørsmål foreslått av produsenten.

21) For å styrke investorvernet og gi kundene klarere opplysningene om kvaliteten på de tjenestene de mottar, begrenset direktiv 2014/65/EU ytterligere foretaks mulighet til å motta eller betale tilskyndelser. Det bør derfor fastsettes nærmere vilkår for mottak eller betaling av tilskyndelser. Særlig bør det vilkåret at tilskyndelser bør bedre kvaliteten på tjenesten til kunden, presiseres og formuleres ytterligere. For dette formål, og med forbehold for visse andre vilkår, bør det opprettes en ikke-uttømmende liste over situasjoner som anses å være relevante for det vilkåret at tilskyndelser bedrer kvaliteten på tjenesten til den berørte kunden.

22) Et gebyr, en provisjon eller en naturalytelse bør betales eller mottas bare dersom det er berettiget fordi det ytes en tilleggstjeneste eller en tjeneste på høyere nivå til den berørte kunden. Dette kan omfatte yting av investeringsrådgivning om og tilgang til et bredt utvalg av egnede finansielle instrumenter, herunder et passende antall instrumenter fra tredjepartsproduktleverandører, eller av ikke-uavhengig rådgivning kombinert med enten et tilbud til kunden, minst en gang i året, om å vurdere om de finansielle instrumentene som kunden har investert i, fortsatt er formålstjenlige, eller med en annen løpende tjeneste som sannsynligvis vil være av verdi for kunden. Dette vil også kunne være tilfellet når det gjelder andre tjenester enn rådgivning, der verdipapirforetak til en konkurransedyktig pris gir tilgang til et bredt utvalg av finansielle instrumenter som antas å oppfylle kundens behov, herunder et passende antall instrumenter fra tredjepartsproduktleverandører som ikke har nære forbindelser til verdipapirforetaket, sammen med for eksempel levering av verktøyer som gir merverdi, som for eksempel verktøyer som gir tilgang til objektiv informasjon, og som hjelper de aktuelle kundene med å treffe investeringsbeslutninger eller setter dem i stand til å overvåke, tilpasse og justere utvalget av finansielle instrumenter som de har investert i. Verdien av ovennevnte kvalitetsforbedringer som verdipapirforetaket tilbyr kunder som tar imot den berørte tjenesten, må stå i forhold til de tilskyndelsene som mottas av verdipapirforetaket.

23) Når verdipapirforetakene har oppfylt kvalitetsforbedringskriteriet, bør de opprettholde det høyere kvalitetsnivået, men dette bør ikke innebære at de er forpliktet til å sørge for en kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene over tid.

24) Verdipapirforetakenes plikt til å gi videre til sine kunder alle gebyrer, provisjoner eller pengeytelser som de mottar fra tredjeparter i forbindelse med uavhengig investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltningstjenester, bør også presiseres ytterligere. Foretakene bør overføre slike tilskyndelser så snart som mulig, men det bør ikke fastsettes en bestemt tidsramme ettersom verdipapirforetaket kan motta betalinger fra tredjepart på ulike t idspunkter og for flere kunder på en gang.

25) For å sikre at kundene får en samlet oversikt over relevante opplysninger i forbindelse med de tjenestene som ytes, bør verdipapirforetakene opplyse kundene om gebyrer, provisjoner eller andre pengeytelser som overføres til dem.

26) Verdipapirforetak som tilbyr både ordreutførelses- og analysetjenester, bør prise og tilby disse tjenestene separat, slik at verdipapirforetak etablert i Unionen har mulighet til å oppfylle kravet om ikke å motta og beholde gebyrer, provisjoner eller andre penge- eller naturalytelser som betales eller leveres av en tredjepart eller en person som handler på vegne av en tredjepart, i forbindelse med tjenesteyting til kunder som fastsatt i artikkel 24 nr. 7 og 8 i direktiv 2014/65/EU.

27) For å ivareta rettssikkerheten med hensyn til anvendelsen av nye regler for mottak eller betaling av tilskyndelser, særlig når det gjelder verdipapirforetak som yter uavhengig investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltningstjenester, kreves det en ytterligere presisering med hensyn til betaling for eller mottak av analyser. Det bør særlig fastsettes visse grunnleggende vilkår for de tilfellene der analysetjenestene ikke betales direkte av verdipapirforetaket med dets egne midler, men fra en atskilt analysebetalingskonto. Analysebetalingskontoen bør utelukkende finansieres ved at kunden pålegges et særskilt gebyr for analysetjenester, som utelukkende baseres på verdipapirforetakets budsjett for analysetjenester,og ikke er knyttet til volumet og/eller verdien av de transaksjonene som er utført på kunders vegne. Alle

praktiske ordninger som er nødvendige for å innkreve analysegebyrer fra kunder, bør fullt ut oppfylle disse vilkårene. Ved anvendelse av slike ordninger bør et verdipapirforetak påse at utgiftene til analyser som er finansiert med kundegebyrer, ikke er knyttet til volumet eller verdien av andre tjenester eller ytelser eller brukes til å dekke andre formål, f.eks. gebyrer for ordreutførelse.

28) For å sikre at porteføljeforvaltere og uavhengige investeringsrådgivere behørig overvåker de beløpene som betales for analyser, og for å sikre at analysekostnadene er i kundens beste interesse, er det hensiktsmessig å fastsette detaljerte styringskrav for utgifter til analyser. Verdipapirforetakene bør beholde tilstrekkelig kontroll over de samlede utgiftene til analyser, innkrevingen av analysegebyrer fra kunder og fastsettelsen av betalinger. Analyser bør i denne sammenheng anses å omfatte analysemateriale eller -tjenester i forbindelse med et eller flere finansielle instrumenter eller andre eiendeler, eller utstedere eller potensielle utstedere av finansielle instrumenter, eller analysearbeid som er nært knyttet t il en bestemt næringsgren eller et bestemt marked, slik at resultatet påvirker oppfatningen av finansielle instrumenter, eiendeler eller utstedere innenfor den sektoren. Denne typen materiale eller tjenester inneholder eksplisitte eller implisitte anbefalinger av eller forslag om en investeringsstrategi og en begrunnet uttalelse om den nåværende eller framtidige verdien av eller prisen på slike instrumenter eller eiendeler, eller inneholder på annen måte analyser og egne resonnementer og konklusjoner på grunnlag av nye eller eksisterende opplysninger som kan brukes som underlag for en investeringsstrategi, og som er relevante og vil kunne ha merverdi for verdipapirforetakets beslutninger på vegne av kunder som skal betale for disse analysene.

29) For å skape mer klarhet rundt begrensningen av verdipapirforetaks mottak av tilskyndelser i forbindelse med uavhengig investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning og rundt anvendelsen av analysereglene, bør det også angis hvordan unntaket for mindre naturalytelser kan anvendes i forbindelse med visse andre typer opplysninger eller materiale som mottas fra tredjeparter. Særlig når skriftlig materiale fra en tredjepart, som er bestilt og betalt av et utstedende foretak eller en potensiell utsteder for å fremme en ny utstedelse fra foretakets side, eller dersom tredjeparten gjennom en kontrakt er knyttet til og betalt av utstederen for å utarbeide slikt materiale fortløpende, bør materialet anses som en mindre naturalytelse, forutsatt at det offentliggjøres og er åpent tilgjengelig. Dessuten kan materiale eller tjenester av mindre vesentlig art bestående av kortsiktige markedskommentarer om for eksempel de seneste økonomiske statistikkene eller seneste resultatopplysningene fra foretak, eller opplysninger om kommende lanseringer eller hendelser, som leveres av en tredjepart og bare inneholder et kort sammendrag av dennes mening om slike opplysninger uten vesentlig belegg eller en grundig analyse, for eksempel der det bare gjengis en oppfatning basert på en eksisterende anbefaling eller på analysemateriale eller analysetjenester av vesentlig art, anses å være opplysninger om et finansielt instrument eller en investeringstjeneste av et slikt omfang og av en slik art at de kan godtas som en mindre naturalytelse.

30) En naturalytelse som innebærer at en tredjepart tilfører verdifulle ressurser til verdipapirforetaket, skal imidlertid ikke anses å være en mindre ytelse, men bør derimot anses å hindre verdipapirforetaket i å oppfylle sin plikt til å opptre i kundens beste interesse.

31) Dette direktiv er forenlig med de grunnleggende rettighetene og de prinsippene som er anerkjent i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, særlig retten til vern av personopplysninger, frihet til å drive næringsvirksomhet, retten til forbrukervern, retten til effektiv klageadgang og til rettferdig rettergang, og må gjennomføres i samsvar med disse rettighetene og prinsippene.

32) Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010(1), er rådspurt med hensyn til teknisk rådgivning om reglene fastsatt i dette direktiv.

33) For å gjøre det mulig for vedkommende myndigheter og verdipapirforetak å tilpasse seg de nye kravene i dette direktiv slik at de kan anvendes på en effektiv og formålstjenlig måte, bør datoen for innarbeiding og datoen for anvendelse av dette direktiv være de samme som innarbeidingsdatoen og anvendelsesdatoen for direktiv 2014/65/EU.

34) I samsvar med den felles politiske erklæringen fra medlemsstatene og Kommisjonen av 28. september 2011 om forklarende dokumenter har medlemsstatene forpliktet seg til at underretningen om innarbeidingstiltakene i berettigede tilfeller skal følges av ett eller flere dokumenter som forklarer sammenhengen mellom et direktivs bestanddeler og de tilsvarende delene av de nasjonale innarbeidingsdokumentene.

(1) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjons- beslutning 2009/77/EF (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 84).

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

KAPITTEL I

VIRKEO MRÅDE

Artikkel 1

Virkeområde og definisjoner

1. Dette direktiv får anvendelse på verdipapirforetak, på forvaltningsselskaper i samsvar med artikkel 6 nr. 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF(1) og på forvaltere av et alternativt investeringsfond i samsvar med artikkel 6 nr. 6 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU(2).

2. I dette direktiv skal henvisninger til verdipapirforetak og finansielle instrumenter i kapittel II, III og IV omfatte kredittinstitusjoner og strukturerte innskudd med hensyn til alle kravene som er nevnt i artikkel 1 nr. 3 og 4 i direktiv 2014/65/EU.

3. Med «verdipapirfinansieringstransaksjon» menes transaksjoner som definert i artikkel 3 nr. 11 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/2365(3) om gjennomsiktighet med hensyn til verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk.

4. Med «godkjent pengemarkedsfond» menes en innretning for kollektiv investering som har tillatelse etter direktiv 2009/65/EF, eller som er underlagt tilsyn og, dersom det er relevant, er gitt tillatelse av en myndighet i henhold til nasjonal rett i den medlemsstaten som gir tillatelsen, og som oppfyller alle følgende vilkår:

a) Dets primære investeringsmål skal være å bevare nettoverdien av innretningens eiendeler enten konstant til pari kurs (eksklusiv avkastning) eller til verdien av investorenes startkapital tillagt avkastning.

b) For å kunne nå dette primære investeringsmålet skal det utelukkende investere i pengemarkedsinstrumenter av høy kvalitet med en løpetid eller gjenværende løpetid på høyst 397 dager, eller med regelmessige rentejusteringer som stemmer overens med slik løpetid og med en vektet gjennomsnittlig løpetid på 60 dager. Det kan også nå dette målet ved på tilleggsbasis å investere i innskudd i kredittinstitusjoner.

c) Det skal sørge for likviditet gjennom oppgjør samme dag eller neste dag.

Ved anvendelsen av bokstav b) skal et pengemarkedsinstrument anses å være av høy kvalitet dersom forvaltningsselskapet/ verdipapirforetaket foretar en egen dokumentert vurdering av pengemarkedsinstrumentets kredittkvalitet som gjør det mulig for det å anse pengemarkedsinstrumentet for å være av høy kvalitet. Dersom ett eller flere kredittvurderingsbyråer som er registrert hos og er under tilsyn av ESMA, har kredittvurdert instrumentet, bør det ved forvaltningsselskapets/verdipapirforetakets interne vurdering tas hensyn til blant annet disse kredittvurderingene.

KAPITTEL II

BESKYTTELSE AV KUNDENS FINANSIELLE INSTRUMENTER O G MIDLER

Artikkel 2

Beskyttelse av kundens finansielle instrumenter og midler

1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak oppfyller følgende krav:

a) De skal føre registre og kontoer slik at de til enhver tid og omgående kan skille ut eiendeler de innehar for én kunde fra eiendeler de innehar for andre kunder, samt fra sine egne eiendeler.

b) De skal vedlikeholde sine registre og kontoer på en måte som sikrer at de er nøyaktige og stemmer overens med de finansielle instrumentene og midlene de oppbevarer for kunder, og at de kan anvendes som revisjonsspor.

(1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF av 13. juli 2009 om samordning av lover og forskrifter om innretninger for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (UCITS) (EUT L 302 av 17.11.2009, s. 32).

(2) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU av 8. juni 2011 om forvaltere av alternative investeringsfond og om endring av direktiv 2003/41/EF og 2009/65/EF og forordning (EF) nr. 1060/2009 og (EU) nr. 1095/2010 (EUT L 174 av 1.7.2011, s. 1).

(3) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/2365 av 25. november 2015 om gjennomsiktighet med hensyn til verdipapir-

finansieringstransaksjoner og gjenbruk og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (EUT L 337 av 23.12.2015, s. 1).

c) De skal regelmessig avstemme sine interne kontoer og registre med dem som føres av tredjeparter som oppbevarer eiendelene.

d) De skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at kunders finansielle instrumenter som er deponert hos en tredjepart i samsvar med artikkel 3, kan holdes atskilt fra finansielle instrumenter som tilhører verdipapirforetaket, og fra finansielle instrumenter som tilhører nevnte tredjepart, ved hjelp av kontoer med forskjellige navn i tredjepartens regnskaper eller andre tilsvarende tiltak som gir samme nivå av vern.

e) De skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at kunders midler som i samsvar med artikkel 4 er deponert i en sentralbank, en kredittinstitusjon eller en bank med tillatelse i en tredjestat, eller et godkjent pengemarkedsfond, står på en eller flere kontoer som er atskilt fra de kontoene som anvendes for midler som tilhører verdipapirforetaket.

f) De skal ha egnede organisatoriske ordninger for å begrense risikoen for tap eller forringelse av kunders eiendeler, eller av rettigheter knyttet til disse eiendelene, som følge av misbruk av eiendelene, bedrageri, mangelfull administrasjon, mangelfull dokumentasjon eller forsømmelse.

2. Dersom verdipapirforetak på grunnlag av gjeldende lovgivning, herunder særlig lovgivning knyttet til eiendom eller insolvens, ikke kan oppfylle kravene i nr. 1 i denne artikkel for å verne kundenes rettigheter med henblikk på å oppfylle kravene i artikkel 16 nr. 8 og 9 i direktiv 2014/65/EU, skal medlemsstatene kreve at verdipapirforetakene innfører ordninger for å sikre at kundenes eiendeler vernes i samsvar med formålene i nr. 1 i denne artikkel.

3. Dersom gjeldende lovgivning i den jurisdiksjonen der kunders midler eller finansielle instrumenter oppbevares, hindrer verdipapirforetakene i å overholde nr. 1 bokstav d) eller e), skal medlemsstatene fastsette krav som har en tilsvarende virkning når det gjelder å verne kundenes rettigheter.

Ved anvendelsen av slike tilsvarende krav i henhold til artikkel 2 nr. 1 bokstav d) eller e) skal medlemsstatene sikre at verdipapirforetakene opplyser kundene om at de i disse tilfellene ikke omfattes av bestemmelsene i direktiv 2014/65/EU og i dette direktiv.

4. Medlemsstatene skal sikre at sikkerhetsinteresser, panteretter eller motregningsretter med hensyn til kundenes finansielle instrumenter eller midler som gjør det mulig for en tredjepart å avhende en kundes finansielle instrumenter eller midler for å inndrive gjeld som ikke er knyttet til kunden eller til yting av tjenester til kunden, ikke er tillatt, unntatt dersom dette kreves etter gjeldende lovgivning i en tredjestat der kundens midler eller finansielle instrumenter oppbevares.

Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene, dersom de har plikt til å inngå avtaler som skaper en slik sikkerhets- interesse, panterett eller motregningsrett, opplyser kundene om dette og angir de risikoene som er forbundet med disse ordningene.

Dersom et foretak gir sikkerhetsinteresser, panteretter eller motregningsretter i tilknytning til kunders finansielle instrumenter eller midler, eller dersom foretaket er blitt underrettet om at slike rettigheter er gitt, skal disse angis i kundeavtaler og i foretakets egne kontoer, slik at det gjøres klart hvilke eierforhold som gjelder for kundenes eiendeler, for eksempel i tilfelle av insolvens.

5. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak raskt gir tilgang til opplysninger om kunders finansielle instrumenter eller midler for følgende enheter: vedkommende myndigheter, bobestyrere og krisehåndteringsmyndigheter. De opplysningene det skal gis tilgang til, skal omfatte følgende:

a) Tilknyttede interne kontoer og registre som gjør det lett å identifisere saldoene for midler og finansielle instrumenter som oppbevares for hver kunde.

b) Når kundenes midler oppbevares av verdipapirforetaket i samsvar med artikkel 4, nærmere opplysninger om kontoene der kundens midler er plassert, og om relevante avtaler med disse foretakene.

c) Når finansielle instrumenter oppbevares av verdipapirforetak i samsvar med artikkel 3, nærmere opplysninger om kontoer som er åpnet hos tredjeparter, og om relevante avtaler med disse tredjepartene samt nærmere opplysninger om relevante avtaler med disse verdipapirforetakene.

d) Nærmere opplysninger om tredjeparter som utfører tilknyttede (utkontrakterte) oppgaver, og nærmere opplysninger om eventuelle utkontrakterte oppgaver.

e) Nøkkelpersoner i foretaket som deltar i tilknyttede prosesser, herunder de som har ansvar for å overvåke foretakets krav som gjelder sikring av kundenes eiendeler.

f) Avtaler som er relevante for å fastslå kundenes eiendomsrett til eiendeler.

Artikkel 3

Deponering av kunders finansielle instrumenter

1. Medlemsstatene skal tillate at verdipapirforetakene deponerer finansielle instrumenter som de oppbevarer på vegne av sine kunder på en eller flere kontoer åpnet hos en tredjepart, forutsatt at foretakene utviser behørig dyktighet, omhu og aktsomhet når de velger ut, utpeker og regelmessig kontrollerer tredjeparten og ordningene for oppbevaring og beskyttelse av disse finansielle instrumentene.

Medlemsstatene skal særlig kreve at verdipapirforetakene tar i betraktning tredjeparts sakkunnskap og omdømme i markedet samt alle lovfestede krav knyttet til oppbevaring av disse finansielle instrumentene som vil kunne påvirke kundenes rettigheter på en negativ måte.

2. Dersom et verdipapirforetak foreslår å deponere kunders finansielle instrumenter hos en tredjepart, skal medlemsstatene sikre at verdipapirforetaket bare deponerer finansielle instrumenter hos en tredjepart i en jurisdiksjon der oppbevaring av finansielle instrumenter på vegne av en annen person er underlagt særskilt regulering og tilsyn, og at denne tredjeparten er omfattet av nevnte regulering og tilsyn.

3. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetakene ikke deponerer finansielle instrumenter som oppbevares på vegne av kunder hos en tredjepart, i en tredjestat som ikke regulerer oppbevaring og beskyttelse av finansielle instrumenter på vegne av en annen person, med mindre et av følgende vilkår er oppfylt:

a) Arten av de finansielle instrumentene eller investeringstjenestene knyttet til disse instrumentene krever at de blir deponert hos en tredjepart i den tredjestaten.

b) De finansielle instrumentene oppbevares på vegne av en profesjonell kunde, og denne kunden anmoder foretaket skriftlig om å deponere instrumentene hos en tredjepart i den tredjestaten.

4. Medlemsstatene skal sikre at kravene i henhold til nr. 2 og 3 også får anvendelse dersom tredjeparten har utkontraktert noen av sine funksjoner i forbindelse med oppbevaring og beskyttelse av finansielle instrumenter til en annen tredjepart.

Artikkel 4

Deponering av kunders midler

1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak, når de mottar kunders midler, omgående plasserer disse midlene på en eller flere kontoer i

a) en sentralbank,

b) en kredittinstitusjon med tillatelse i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU(1),

c) en bank som har tillatelse i en tredjestat,

d) et godkjent pengemarkedsfond.

Første ledd kommer ikke til anvendelse på en kredittinstitusjon med tillatelse i henhold til direktiv 2013/36/EU når det gjelder deponerte midler i henhold til nevnte direktiv som oppbevares av vedkommende institusjon.

2. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak som ikke deponerer kunders midler i en sentralbank, utviser all behørig dyktighet, omhu og aktsomhet når de velger ut, utpeker og regelmessig kontrollerer kredittinstitusjonen, banken eller pengemarkedsfondet der midlene er plassert, samt ordningene for å oppbevare disse midlene, og at de innenfor rammen av sin aktsomhetsvurdering tar hensyn til behovet for diversifisering av disse midlene.

Medlemsstatene skal særlig sikre at verdipapirforetakene tar hensyn til slike institusjoners eller pengemarkedsfonds sakkunnskap og omdømme i markedet for å sikre vern av kundenes rettigheter samt alle lovfestede krav eller reguleringskrav eller all markedspraksis knyttet til oppbevaring av kunders midler som vil kunne påvirke kundenes rettigheter på en negativ måte.

(1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU av 26. juni 2013 om adgang til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon og om tilsyn med kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, om endring av direktiv 2002/87/EF og om oppheving av direktiv 2006/48/EF og 2006/49/EF (EUT L 176 av 27.6.2013, s. 338).

Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene sikrer at kundene uttrykkelig har gitt sitt samtykke til at deres midler plasseres i et godkjent pengemarkedsfond. For å sikre at denne retten til samtykke fungerer i praksis, skal verdipapirforetakene opplyse kundene om at midler som plasseres i et godkjent pengemarkedsfond, ikke oppbevares i samsvar med de kravene for beskyttelse av kunders midler som er fastsatt i dette direktiv.

3. Medlemsstatene skal kreve at dersom verdipapirforetak plasserer kunders midler i en kredittinst itusjon, en bank eller et pengemarkedsfond i samme konsern som verdipapirforetaket, skal de begrense midlene de plasserer hos et eller flere slike konsernforetak, slik at midlene ikke overstiger 20 % av alle slike midler.

Et verdipapirforetak kan unnlate å overholde denne grensen dersom det kan godtgjøre at kravet i foregående ledd ikke er forholdsmessig, tatt i betraktning virksomhetens art, størrelse og kompleksitet, den sikkerheten som tilbys av tredjepartene nevnt i foregående ledd, og under alle omstendigheter det begrensede volumet av kunders midler som verdipapirforetaket oppbevarer. Verdipapirforetak skal regelmessig gjennomgå vurderingen foretatt i samsvar med dette ledd og underrette vedkommende nasjonale myndigheter om sine opprinnelige og reviderte vurderinger.

Artikkel 5

Bruk av kunders finansielle instrumenter

1. Medlemsstatene skal ikke tillate at verdipapirforetakene inngår ordninger for verdipapirfinansieringstransaksjoner med hensyn til finansielle instrumenter som de oppbevarer på vegne av en kunde, eller på annen måte bruker slike finansielle instrumenter for egen regning eller for en annen persons eller en annen av foretakets kunders regning, med mindre begge følgende vilkår er oppfylt:

a) Xxxxxx skal på forhånd ha gitt sitt uttrykkelige samtykke til bruken av instrumentene på nærmere angitte vilkår, noe som skal bekreftes skriftlig med kundens underskrift eller tilsvarende.

b) Bruken av denne kundens finansielle instrumenter skal være begrenset til de nærmere angitte vilkårene som kunden gir samtykke til.

2. Medlemsstatene skal ikke tillate at verdipapirforetak inngår ordninger for verdipapirfinansieringstransaksjoner med hensyn til finansielle instrumenter som de oppbevarer på vegne av en kunde på en samlekonto hos en tredjepart, eller på annen måte bruker finansielle instrumenter som oppbevares på en slik konto for egen regning eller for en annen persons regning, med mindre minst ett av følgende vilkår i tillegg til vilkårene i nr. 1 er oppfylt:

a) Hver kunde hvis finansielle instrumenter oppbevares sammen på en samlekonto, skal på forhånd ha gitt sitt uttrykkelige samtykke i samsvar med nr. 1 bokstav a).

b) Verdipapirforetaket skal ha innført systemer og kontroller som sikrer at bare finansielle instrumenter som tilhører kunder som på forhånd har gitt sitt uttrykkelige samtykke i samsvar med nr. 1 bokstav a), blir benyttet på denne måten.

Verdipapirforetakets registre skal inneholde opplysninger om den kunden hvis instrukser lå til grunn for bruken av de finansielle instrumentene, samt antallet brukte finansielle instrumenter som tilhører hver enkelt kunde som har gitt samtykke til dette, slik at eventuelle tap kan fordeles korrekt.

3. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetakene treffer hensiktsmessige tiltak for å hindre ulovlig bruk av kunders finansielle instrumenter for egen regning eller for en annen persons regning, for eksempel

a) inngåelse av avtaler med kunder om tiltak som verdipapirforetakene skal treffe dersom kunden ikke har tilstrekkelig dekning på sin konto på oppgjørsdatoen, for eksempel lån av tilsvarende verdipapirer på kundens vegne eller nedjustering av posisjonen,

b) nøye overvåking fra verdipapirforetakets side av den forventede evnen til å levere på oppgjørsdatoen, og innføring av avhjelpende tiltak dersom dette ikke kan gjennomføres, og

c) nøye overvåking og rask anmodning om verdipapirer som ikke er levert, og som er utestående på oppgjørsdatoen og senere.

4. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetakene innfører særlige ordninger for alle kunder for å sikre at den som låner en kundes finansielle instrumenter, stiller tilstrekkelig sikkerhet, og at foretaket overvåker sikkerhetenes hensiktsmessighet og treffer nødvendige tiltak for å opprettholde balansen i forhold til verdien av kundens finansielle instrumenter.

5. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetakene ikke inngår avtaler som er forbudt i henhold til artikkel 16 nr. 10 i direktiv 2014/65/EU.

Artikkel 6

Uheldig bruk av avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett

1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene nøye overveier, og kan godtgjøre at de har gjort det, bruken av avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett, tatt i betraktning forholdet mellom kundens forpliktelse overfor foretaket og de av kundens eiendeler som omfattes av foretakets avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett.

2. Når verdipapirforetakene overveier og dokumenterer om det er hensiktsmessig å bruke avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett, skal de ta hensyn til samtlige av følgende faktorer:

a) Om det bare er begrenset forbindelse mellom kundens forpliktelser overfor foretaket og bruken av avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett, herunder om sannsynligheten for en kundes ansvar overfor foretaket er lav eller ubetydelig.

b) Om summen av kunders midler eller finansielle instrumenter som omfattes av avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett, langt overstiger kundens forpliktelse eller til og med er ubegrenset dersom kunden i det hele tatt har en forpliktelse overfor foretaket.

c) Om samtlige av kundenes finansielle instrumenter eller midler omfattes av en avtale om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett, uten hensyn til hvilke forpliktelser den enkelte kunden har overfor foretaket.

3. Dersom verdipapirforetakene bruker avtaler om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett, skal de overfor profesjonelle kunder og kvalifiserte motparter understreke risikoene ved og virkningen av en avtale om sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett på kundens finansielle instrumenter og midler.

Artikkel 7

Styringsordninger for sikring av kundenes eiendeler

Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetakene utpeker en enkelt medarbeider som har tilstrekkelige kvalifikasjoner og tilstrekkelig myndighet til å ha særlig ansvar for spørsmål som gjelder foretaks overholdelse av sine forpliktelser med hensy n til beskyttelse av kunders finansielle instrumenter og midler.

Medlemsstatene skal tillate at verdipapirforetakene, under full overholdelse av dette direktiv, selv beslutter om den utpekte medarbeideren utelukkende skal ha denne oppgaven, eller om medarbeideren kan ivareta dette ansvaret på en effektiv måte samtidig som vedkommende har andre ansvarsområder.

Artikkel 8

Rapporter fra eksterne revisorer

Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene sikrer at deres eksterne revisorer minst hvert år rapporterer til vedkommende myndighet i foretakets hjemstat om hvorvidt foretakets ordninger i henhold til artikkel 16 nr. 8, 9 og 10 i direktiv 2014/65/EU og dette kapittel er hensiktsmessige.

KAPITTEL III

PRO DUKTSTYRINGSKRAV

Artikkel 9

Produktstyringskrav til verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter

1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene overholder denne artikkel når de produserer finansielle instrumenter, dvs. når de skaper, utvikler, utsteder og/eller utformer finansielle instrumenter.

Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter, på en hensiktsmessig og forholdsmessig måte oppfyller de relevante kravene i nr. 2–15, idet det tas hensyn til arten av det finansielle instrumentet, investeringstjenesten og målgruppen for produktet.

2. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene innfører, gjennomfører og opprettholder framgangsmåter og tiltak for å sikre at produksjonen av finansielle instrumenter oppfyller kravene om korrekt håndtering av interessekonflikter, herunder godtgjøring. Særlig skal verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter, sikre at utformingen av det finansielle instrumentet, herunder dets egenskaper, ikke påvirker sluttkundene negativt eller medfører problemer med markedsintegriteten ved at foretaket gis mulighet til å redusere og/eller avhende sine egne risikoer eller eksponeringer for produktets underliggende eiendeler, dersom verdipapirforetaket allerede oppbevarer de underliggende eiendelene for egen regning.

3. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene analyserer mulige interessekonflikter hver gang et finansielt instrument produseres. Foretakene skal særlig vurdere om det finansielle instrumentet skaper en situasjon der sluttkundene kan bli påvirket negativt dersom de påtar seg

a) en eksponering som er motsatsen til den som foretaket selv hadde tidligere, eller

b) en eksponering som er motsatsen til den foretaket ønsker å ha etter salget av produktet.

4. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetakene vurderer om det finansielle instrumentet kan utgjøre en trussel mot finansmarkedenes ordnede virkemåte og stabilitet, før de beslutter å lansere produktet.

5. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene sikrer at relevant personale som deltar i produksjonen av finansielle instrumenter, har den ekspertisen som kreves for å forstå kjennetegnene ved og risikoene forbundet med de finansielle instrumentene som de har til hensikt å produsere.

6. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene sikrer at ledelsesorganet har den faktiske kontrollen over foretakets produktstyringsprosess. Verdipapirforetakene skal sikre at rapportene til ledelsesorganet om regeletterlevelse alltid inneholder opplysninger om de finansielle instrumentene som er produsert av foretaket, herunder opplysninger om distribusjonsstrategien. Verdipapirforetakene skal på anmodning gjøre rapportene tilgjengelige for sine vedkommende myndigheter.

7. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene sikrer at deres funksjon for regeletterlevelse overvåker utviklingen og den periodiske gjennomgåelsen av ordningene for produktstyring for å oppdage enhver risiko for at foretaket ikke overholder forpliktelsene fastsatt i denne artikkel.

8. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak når de samarbeider, herunder med enheter som ikke har tillatelse eller er underlagt tilsyn i samsvar med direktiv 2014/65/EU, eller med tredjestatsforetak, om å skape, utvikle, utstede og/eller utfor me et produkt, angir sine gjensidige ansvarsområder i en skriftlig avtale.

9. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene på et tilstrekkelig detaljert nivå angir den mulige målgruppen for hvert finansielt instrument og spesifiserer den eller de typene kunder hvis behov, egenskaper og mål det finansielle instrumentet er forenlig med. Som et ledd i denne prosessen skal foretaket identifisere enhver gruppe av kunder hvis behov, egenskaper og mål det finansielle instrumentet ikke er forenlig med. Når verdipapirforetakene samarbeider om å produsere et finansielt instrument, er det bare nødvendig å identifisere én målgruppe.

Verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter som distribueres gjennom andre verdipapirforetak, skal fastsette hvilken type kunders behov og egenskaper produktet er forenlig med, på grunnlag av teoretisk kunnskap om og tidligere erfaring med det finansielle instrumentet eller lignende finansielle instrumenter, finansmarkedene og de potensielle sluttkundenes behov, egenskaper og mål.

10. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene foretar en scenarioanalyse av sine finansielle instrumenter for å vurdere risikoene for at produktet kan gi dårlige resultater for sluttkundene, og under hvilke omstendigheter slike resultater kan forekomme. Verdipapirforetakene skal vurdere det finansielle instrumentet under negative forhold og undersøke hva som ville skje dersom for eksempel

a) markedsvilkårene forverres,

b) produsenten eller en tredjepart som medvirker i det finansielle instrumentets produksjon og/eller funksjonsmåte, får økonomiske problemer eller en annen motpartsrisiko oppstår,

c) det finansielle instrumentet ikke blir kommersielt levedyktig, eller

d) etterspørselen etter det finansielle instrumentet er mye større enn forventet, noe som legger press på foretakets ressurser og/eller markedet for det underliggende instrumentet.

11. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene fastslår om det finansielle instrumentet oppfyller de behovene, egenskapene og målene som er identifisert for målgruppen, herunder ved å undersøke

a) om det finansielle instrumentets risiko- og avkastningsprofil er forenlig med målgruppen, og

b) om det finansielle instrumentet har en utforming som er til fordel for kunden, og ikke er basert på en forretningsmodell som forutsetter et dårlig resultat for kunden for å være lønnsom.

12. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetakene vurderer gebyrstrukturen som foreslås for det finansielle instrumentet, herunder undersøker

a) om kostnadene og gebyrene i forbindelse med det finansielle instrumentet er forenlige med målgruppens behov, mål og egenskaper,

b) om gebyrene undergraver det finansielle instrumentets forventede avkastning, for eksempel dersom kostnadene eller gebyrene er lik, overstiger eller fjerner nesten alle forventede skattefordeler knyttet til et finansielt instrument, og

c) om gebyrstrukturen for det finansielle instrumentet er tilstrekkelig gjennomsiktig for målgruppen, for eksempel at den ikke tilslører gebyrer eller er for vanskelig å forstå.

13. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene sikrer at de opplysningene om et finansielt instrument som gis til distributører, omfatter informasjon om egnede distribusjonskanaler for det finansielle instrumentet, produktgodkjen- ningsprosessen og vurderingen av målgruppen, og at de er av en slik kvalitet at det er mulig for distributørene å forstå og anbefale eller selge det finansielle instrumentet på egnet måte.

14. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene regelmessig gjennomgår de finansielle instrumentene de produserer, idet det tas hensyn til eventuelle hendelser som kan få vesentlig innvirkning på den mulige risikoen for den angitte målgruppen. Verdipapirforetakene skal vurdere om det finansielle instrumentet fortsatt er forenlig med målgruppens behov, egenskaper og mål, og om det distribueres til målgruppen eller når kunder hvis behov, egenskaper og mål det ikke er forenlig med.

15. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene gjennomgår de finansielle instrumentene før hver ny utstedelse eller relansering dersom de har kjennskap til eventuelle hendelser som kan få vesentlig innvirkning på den mulige risikoen for investorer, og at de regelmessig vurderer om de finansielle instrumentene fungerer etter hensikten. Verdipapirforetakene skal på grunnlag av relevante faktorer bestemme hvor regelmessig de skal gjennomgå sine finansielle instrumenter, herunder faktorer knyttet til de anvendte investeringsstrategienes kompleksitet eller innovative karakter. Foretakene skal også angi hvilke vesentlige hendelser som vil kunne påvirke den mulige risikoen ved eller den forventede avkastningen for det finansielle instrumentet, for eksempel

a) overskridelse av en terskel som vil påvirke det finansielle instrumentets avkastningsprofil, eller

b) solvenssituasjonen for visse utstedere med verdipapirer eller sikkerhetsstillelser som kan påvirke det finansielle instrumentets resultat.

Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetakene, når slike hendelser inntreffer, treffer egnede tiltak som kan bestå i å

a) gi alle relevante opplysninger om hendelsen og dens konsekvenser for det finansielle instrumentet til kundene eller distributørene av det finansielle instrumentet, dersom verdipapirforetaket ikke tilbyr eller selger det finansielle instrumentet direkte til kundene,

b) endre prosessen for produktgodkjenning,

c) stanse ytterligere utstedelse av det finansielle instrumentet,

d) xxxxx det finansielle instrumentet for å unngå urimelige kontraktsvilkår,

e) vurdere om de distribusjonskanalene som de finansielle instrumentene selges gjennom, er hensiktsmessige når foretakene ser at det finansielle instrumentet ikke selges som planlagt,

f) kontakte distributøren for å diskutere endringer i distribusjonsprosessen,

g) avslutte forretningsforholdet til distributøren, eller

h) underrette den berørte vedkommende myndighet.

Artikkel 10

Produktstyringsplikter for distributører

1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene, når de fastsetter hvilket utvalg av finansielle instrumenter utstedt av dem selv eller av andre foretak og hvilke tjenester de vil tilby eller anbefale sine kunder, på en hensiktsmessig og forholdsmessig måte oppfyller de relevante kravene i nr. 2–10, idet det tas hensyn til arten av det finansielle instrumentet, investeringstjenesten og målgruppen for produktet.

Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetakene også oppfyller kravene i direktiv 2014/65/EU når de tilbyr eller anbefaler finansielle instrumenter som produseres av enheter som ikke er omfattet av direktiv 2014/65/EU. Som et ledd i denne prosessen skal slike verdipapirforetak ha innført effektive ordninger for å sikre at de får tilstrekkelige opplysninger om disse finansielle instrumentene fra de berørte produsentene.

Verdipapirforetakene skal fastsette målgruppen for hvert finansielt instrument, også dersom målgruppen ikke er fastsatt av produsenten.

2. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene innfører hensiktsmessige ordninger for produktstyring for å sikre at produkter og tjenester de har til hensikt å tilby eller anbefale, er forenlige med den angitte målgruppens behov, egenskaper og mål, og at den planlagte distribusjonsstrategien er forenlig med den angitte målgruppen. Verdipapirforetakene skal på en hensiktsmessig måte identifisere og vurdere situasjonen og behovene til de kundene som de har til hensikt å konsentrere seg om, for å sikre at kundenes interesser ikke påvirkes negativt som følge av kommersielt press eller finansieringspress. Som et ledd i denne prosessen skal foretakene identifisere enhver gruppe av kunder hvis behov, egenskaper og mål produktet eller tjenesten ikke er forenlig med.

Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetakene fra produsenter som omfattes av direktiv 2014/65/EU, mottar de opplysningene som kreves for at de skal kunne forstå og få nødvendige kunnskaper om de produktene de har til hensikt å anbefale eller selge, for å sikre at disse produktene distribueres i samsvar med den angitte målgruppens behov, egenskaper og mål.

Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene treffer alle rimelige tiltak for å sikre at de også mottar hensiktsmessige og pålitelige opplysninger fra produsenter som ikke omfattes av direktiv 2014/65/EU, for å sikre at produktene distribueres i samsvar med målgruppens behov, egenskaper og mål. Dersom de relevante opplysningene ikke er offentlig tilgjengelige, skal distributøren treffe alle rimelige tiltak for å få disse opplysningene fra produsenten eller dennes representant. Med akseptable offentlig tilgjengelige opplysninger menes opplysninger som er tydelige, pålitelige og framstilt for å oppfylle reguleringskrav som for eksempel opplysningskrav i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF(1) eller 2004/109/EF(2). Denne forpliktelsen er relevant for produkter som selges på primær- og annenhåndsmarkedene, og får anvendelse på en forholdsmessig måte, avhengig av i hvilken grad det kan innhentes offentlig tilgjengelige opplysninger, og av produktets kompleksitet.

Verdipapirforetakene skal bruke de opplysningene de har mottatt fra produsentene, og de opplysningene de har om sine kunder, til å definere målgruppen og distribusjonsstrategien. Når et verdipapirforetak opptrer både som produsent og distributør, kreves det bare én målgruppevurdering.

(1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF av 4. november 2003 om det prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer legges ut til offentlig tegning eller opptas til notering, og om endring av direktiv 2001/34/EF (EUT L 345 av 31.12.2003, s. 64).

(2) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF av 15. desember 2004 om harmonisering av innsynskrav med hensyn til opplysninger om utstedere av verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked, og om endring av direktiv 2001/34/EF (EUT L 390 av 31.12.2004, s. 38).

3. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene, når de fastsetter hvilket utvalg av finansielle instrumenter og tjenester de vil tilby eller anbefale, og de respektive målgruppene, opprettholder framgangsmåter og tiltak for å sikre at alle gjeldende krav i henhold til direktiv 2014/65/EU oppfylles, herunder krav som gjelder offentliggjøring, vurdering av egnethet eller hensiktsmessighet, tilskyndelser og korrekt håndtering av interessekonflikter. I denne sammenhengen skal det utvises særlig omhu når distributører har til hensikt å tilby eller anbefale nye produkter, eller når det er forandringer i de tjenestene de yter.

4. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene regelmessig gjennomgår og ajourfører sine ordninger for produkt - styring for å sikre at de forblir solide og formålstjenlige, og at de treffer hensiktsmessige tiltak når det er nødvendig.

5. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene regelmessig gjennomgår de investeringsproduktene de tilbyr eller anbefaler, og de tjenestene de yter, idet det tas hensyn til enhver hendelse som kan få vesentlig innvirkning på den mulige risikoen for den angitte målgruppen. Foretakene skal som et minimum vurdere om produktet eller tjenesten fortsatt er forenlig med den angitte målgruppens behov, egenskaper og mål, og om den planlagte distribusjonsstrategien fortsatt er hensiktsmessig. Foretakene skal vurdere målgruppen på nytt og/eller oppdatere ordningene for produktstyring dersom de ser at de har feilbedømt målgruppen for et bestemt produkt eller en bestemt tjeneste, eller at produktet eller tjenesten ikke lenger oppfyller vilkårene for å inngå i den angitte målgruppen, for eksempel dersom produktet blir illikvid eller svært volatilt som følge av endringer i markedet.

6. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene sikrer at deres funksjon for regeletterlevelse overvåker utviklingen og den periodiske gjennomgåelsen av ordningene for produktstyring for å avdekke risiko for at forpliktelsene fastsatt i denne artikkel ikke blir overholdt.

7. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene sikrer at relevant personale har den ekspertisen som kreves for å forstå egenskapene ved og risikoene forbundet med de produktene de har til hensikt å tilby eller anbefale, og de tjenestene som ytes, samt den angitte målgruppens behov, egenskaper og mål.

8. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene sikrer at ledelsesorganet fører faktisk kontroll med foretakets prosess for produktstyring for å bestemme det utvalget av investeringsprodukter som de har til hensikt å tilby eller anbefale, og de tjenestene som skal ytes til de respektive målgruppene. Verdipapirforetakene skal sikre at rapport ene til ledelsesorganet om regeletterlevelse alltid inneholder opplysninger om de produktene de tilbyr eller anbefaler, og de tjenestene som ytes. Rapportene om regeletterlevelse skal gjøres tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.

9. Medlemsstatene skal sikre at distributørene gir produsentene opplysninger om salg og eventuelt om ovennevnte gjennomgåelser for å støtte de produktvurderingene som produsentene foretar.

10. Dersom forskjellige foretak samarbeider om distribusjonen av et produkt eller en tjeneste, skal medlemsstatene sikre at det verdipapirforetaket som har det direkte kundeforholdet, også har det endelige ansvaret for å oppfylle kravene til produktstyring fastsatt i denne artikkel. Verdipapirforetak som opptrer som formidler, skal imidlertid

a) sørge for at relevante produktopplysninger sendes fra produsenten til den siste distributøren i kjeden,

b) gjøre det mulig for produsenten å få opplysninger om produktsalget dersom vedkommende krever dette for å oppfylle sine egne krav til produktstyring,

c) anvende de kravene til produktstyring som gjelder for produsentene, i den grad det er relevant, i forbindelse med de tjenestene de yter.

KAPITTEL IV

TILSKYNDELSER

Artikkel 11

Tilskyndelser

1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak som betaler eller mottar et gebyr eller en provisjon, eller som tilbyr eller blir tilbudt naturalytelser i forbindelse med yting av en investeringstjeneste eller en tilknyttet tjeneste til kunden, sikrer at alle vilkårene fastsatt i artikkel 24 nr. 9 i direktiv 2014/65/EU og kravene i nr. 2–5 til enhver tid er oppfylt.

2. Gebyrer, provisjoner eller naturalytelser skal anses å være utformet for å forbedre kvaliteten på den berørte tjenesten til kunden dersom alle følgende vilkår er oppfylt:

a) De er berettiget av levering av en tilleggstjeneste eller en tjeneste på høyere nivå til den berørte kunden som står i forhold til størrelsen på den mottatte tilskyndelsen, for eksempel

i) yting av ikke-uavhengig investeringsrådgivning om og tilgang til et bredt utvalg av egnede finansielle instrumenter, herunder et hensiktsmessig antall instrumenter fra tredjepartsproduktleverandører som ikke har nære forbindelser til verdipapirforetaket,

ii) yting av ikke-uavhengig investeringsrådgivning kombinert med enten et tilbud til kunden, minst en gang i året, om å vurdere om de finansielle instrumentene som kunden har investert i, fortsatt er formålstjenlige, eller med en annen løpende tjeneste som sannsynligvis vil være av verdi for kunden, for eksempel rådgivning om foreslått optimal allokeringen av kundens eiendeler, eller

iii) tilbud om tilgang til et bredt utvalg av finansielle instrumenter som antas å oppfylle kundens behov, herunder et hensiktsmessig antall instrumenter fra tredjepartsproduktleverandører som ikke har nære forbindelser til verdipapirforetaket, sammen med enten levering av verktøyer som gir merverdi, som for eksempel verktøyer som gir tilgang til objektiv informasjon, og som bistår de aktuelle kundene med å treffe investeringsbeslutninger eller setter dem i stand til å overvåke, tilpasse og justere utvalget av finansielle instrumenter som de har investert i, eller sammen med levering av periodiske rapporter om de finansielle instrumentenes resultater og de tilknyttede kostnadene og gebyrene.

b) De er ikke direkte til fordel for det mottakende foretaket, dets aksjeeiere eller dets ansatte uten at dette gir kunden en merkbar fordel.

c) De er berettiget av leveringen av en løpende ytelse til den berørte kunden i tilknytning til en løpende tilskyndelse.

Et gebyr, en provisjon eller en naturalytelse skal ikke anses som akseptabel dersom yting av relevante tjenester til kunden påvirkes eller forringes som følge av gebyret, provisjonen eller naturalytelsen.

3. Verdipapirforetakene skal fortløpende oppfylle kravene fastsatt i nr. 2 så lenge de fortsetter å betale eller motta gebyret, provisjonen eller naturalytelsen.

4. Verdipapirforetakene skal kunne dokumentere at alle gebyrer, provisjoner eller naturalytelser som betales til eller mottas av foretaket, er utformet for å bedre kvaliteten på den berørte tjenesten til kunden, ved å

a) oppbevare en intern liste over alle gebyrer, provisjoner og naturalytelser som verdipapirforetaket mottar fra en tredjepart i forbindelse med yting av investeringstjenester eller tilknyttede tjenester, og

b) dokumentere hvordan gebyrene, provisjonene og naturalytelsene som betales eller mottas av verdipapirforetaket, eller som det har til hensikt å bruke, forbedrer kvaliteten på tjenestene som ytes til de relevante kundene, og hvilke tiltak som er truffet for ikke å forringe foretakets evne til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens beste interesser.

5. I forbindelse med betalinger eller ytelser som mottas fra eller betales til tredjeparter, skal verdipapirforetakene opplyse kunden om følgende:

a) Før den relevante investeringstjenesten eller tilknyttede tjenesten ytes, skal verdipapirforetaket opplyse kunden om den aktuelle betalingen eller ytelsen i samsvar med artikkel 24 nr. 9 annet ledd i direktiv 2014/65/EU. Mindre naturalytelser kan beskrives generisk. Andre naturalytelser som mottas eller betales av verdipapirforetaket i forbindelse med investerings- tjenesten som ytes til en kunde, skal prises og angis særskilt.

b) Dersom et verdipapirforetak ikke på forhånd har kunnet fastsette størrelsen på en betaling eller en ytelse som skal mottas eller betales, og i stedet har opplyst kunden om metoden for å beregne dette beløpet, skal foretaket i tillegg i ettertid gi sine kunder opplysninger om det nøyaktige beløpet for betalingen eller ytelsen som er mottatt eller betalt.

c) Så lenge verdipapirforetaket (løpende) mottar tilskyndelser i forbindelse med de investeringstjenestene som ytes til de relevante kundene, skal verdipapirforetaket minst årlig underrette sine kunder enkeltvis om det faktiske beløpet for betalinger eller ytelser som er mottatt eller betalt. Mindre naturalytelser kan beskrives generisk.

Ved gjennomføringen av disse kravene skal verdipapirforetakene ta hensyn til reglene for kostnader og gebyrer fastsatt i artikkel 24 nr. 4 bokstav c) i direktiv 2014/65/EU og i artikkel 50 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/565(1).

Når flere foretak deltar i en distribusjonskanal, skal hvert verdipapirforetak som yter en investeringstjeneste eller en tilknyttet tjeneste, oppfylle sin opplysningsplikt overfor sine kunder.

Artikkel 12

Tilskyndelser i forbindelse med uavhengig investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltningstjenester

1. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak som yter uavhengig investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning, betaler tilbake til sine kunder alle gebyrer, provisjoner eller pengeytelser som er betalt eller levert av en tredjepart eller en person som handler på vegne av en tredjepart, i tilknytning til de tjeneste som er levert til den berørte kunden, så snart som mulig etter mottak. Alle gebyrer, provisjoner eller pengeytelser som mottas fra tredjeparter i forbindelse med yting av uavhengig investeringsrådgivning og porteføljeforvaltning, skal overføres i sin helhet til kunden.

Verdipapirforetakene skal innføre og gjennomføre retningslinjer for å sikre at alle gebyrer, provisjoner eller andre pengeytelser som betales eller leveres av en tredjepart eller en person som handler på vegne av en tredjepart, i tilknytning til yting av uavhengig investeringsrådgivning og porteføljeforvaltning, fordeles på og overføres til hver enkelt kunde.

Verdipapirforetakene skal opplyse kundene om de gebyrene, provisjonene eller andre pengeytelsene som overføres til dem, f.eks. gjennom den periodiske rapporteringen til kundene.

2. Verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning på uavhengig grunnlag eller porteføljeforvaltning, skal ikke ta imot andre naturalytelser enn dem som kan anses som akseptable mindre naturalytelser i henhold til nr. 3.

3. Følgende ytelser skal anses som akseptable mindre naturalytelser bare dersom de består av

a) informasjon eller dokumentasjon i tilknytning til et finansielt instrument eller en investeringstjeneste og er av generisk art eller tilpasset den enkelte kundens situasjon,

b) skriftlig materiale fra en tredjepart som er bestilt og betalt av et utstederforetak eller et potensielt utstederforetak for å markedsføre en ny utstedelse fra foretaket, eller der tredjeparten gjennom en kontrakt er engasjert og betalt av uts tederen for å utarbeide slikt materiale løpende, forutsatt at det tydelig opplyses om denne forbindelsen i materialet, og at materialet samtidig gjøres tilgjengelig for alle verdipapirforetak som ønsker å motta det, eller for offentligheten,

c) deltaking på konferanser, seminarer og andre informasjonsarrangementer om fordeler og egenskaper ved et bestemt finansielt instrument eller en investeringstjeneste,

d) representasjonsutgifter av en ubetydelig verdi, som mat og drikke under et forretningsmøte eller en konferanse, et seminar eller et annet informasjonsarrangement omhandlet i bokstav c), og

e) andre mindre naturalytelser som medlemsstatene mener kan bedre kvaliteten på tjenesten som ytes til en kunde, og som i forhold til det samlede nivået av ytelser som leveres av en enhet eller gruppe av enheter, er av et slikt omfang og en slik art at det ikke er sannsynlig at de vil hindre verdipapirforetaket i å oppfylle sin plikt til å opptre i kundens beste interesse.

Akseptable mindre naturalytelser skal være rimelige og forholdsmessige og av et slikt omfang at det ikke er sannsynlig at de vil påvirke verdipapirforetakets atferd på en måte som skader den berørte kundens interesser.

Det skal opplyses om mindre naturalytelser før de aktuelle investeringstjenestene eller tilknyttede tjenestene tilbys kunder. I samsvar med artikkel 11 nr. 5 bokstav a) kan mindre naturalytelser beskrives generisk.

(1) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/565 av 25. april 2016 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU med hensyn til organisatoriske krav til og vilkår for drift av verdipapirforetak samt definisjon av begreper for nevnte direktivs formål (EUT L 87 av 31.3.2017, s. 1).

Artikkel 13

Tilskyndelser i forbindelse med analyser

1. Medlemsstatene skal sikre at dersom verdipapirforetak som tilbyr p orteføljeforvaltning eller andre investeringstjenester eller tilknyttede tjenester til kunder, tar imot analysetjenester fra tredjeparter, skal dette ikke anses som en tilskyndelse dersom det mottas som motytelse for en av følgende:

a) direkte utbetalinger fra verdipapirforetaket med dets egne midler,

b) betaling fra en separat analysebetalingskonto som kontrolleres av verdipapirforetaket, forutsatt at følgende vilkår for drift en av kontoen er oppfylt:

i) Analysebetalingskontoen finansieres med et særskilt analysegebyr som pålegges kunden.

ii) Når verdipapirforetaket oppretter en analysebetalingskonto og avtaler analysegebyret med sine kunder, skal det stille opp og regelmessig vurdere et analysebudsjett som et internt administrativt tiltak.

iii) Verdipapirforetaket er ansvarlig for analysebetalingskontoen.

iv) Verdipapirforetaket vurderer regelmessig kvaliteten på analysene som kjøpes inn, med utgangspunkt i solide kvalitetskriterier og hvordan analysene bidrar til bedre investeringsbeslutninger.

Med hensyn til første ledd bokstav b) skal et verdipapirforetak når det benytter en analysebetalingskonto, gi følgende opplysninger til kundene:

a) Før det ytes en investeringstjeneste til kunder, opplysninger om budsjettert beløp for analyser og det estimerte analysegebyret for hver kunde.

b) Årlige opplysninger om de samlede kostnadene som har påløpt for hver kunde i forbindelse med analyser utført av tredjepart.

2. Dersom et verdipapirforetak benytter en analysebetalingskonto, skal medlemsstatene sikre at det også kreves av verdipapirforetaket at det på anmodning fra sine kunder eller fra vedkommende myndigheter framlegger en oversikt over leverandørene som er betalt fra denne kontoen, det samlede beløpet disse har fått utbetalt i en bestemt periode, hvilke fordeler og tjenester verdipapirforetaket har mottatt, og en sammenligning mellom det samlede beløpet som er utbetalt fra kontoen, og budsjettet som foretaket har fastsatt for samme periode, med opplysninger om enhver tilbakebetaling eller enhver overføring dersom det fortsatt er midler igjen på kontoen. Ved anvendelsen av nr. 1 bokstav b) i) skal det særskilte analysegebyret

a) baseres bare på analysebudsjettet som verdipapirforetaket har fastsatt for å fastslå sitt behov for analyser utført av tredjepart i forbindelse med de investeringstjenestene som det yter til sine kunder, og

b) ikke være knyttet til volumet og/eller verdien av transaksjoner som er utført på vegne av kundene.

3. Dersom analysegebyrer fra kundene ikke samles inn separat, men i tilknytning til en provisjon for en transaksjon, skal analysegebyret angis som et separat og identifiserbart gebyr, og driftsordningene for innsamling av gebyrene fra kunder skal fullt ut oppfylle vilkårene i nr. 1 første ledd bokstav b) og nr. 1 annet ledd.

4. Det samlede beløpet for mottatte analysegebyrer må ikke overstige analysebudsjettet.

5. Verdipapirforetaket skal i foretakets forvaltningsavtale eller alminnelige forretningsvilkår avtale med sine kunder det analysegebyret som foretaket skal budsjettere, samt hvor ofte det særskilte analysegebyret skal trekkes fra kundens midler i løpet av året. Økninger i analysebudsjettet skal først finne sted etter at det er gitt klare opplysninger til kundene om en s lik planlagt økning. Dersom det er overskudd på analysebetalingskontoen ved slutten av perioden, bør foretaket ha en prosedyre for å betale tilbake disse midlene til kunden, eller for å motregne dem mot analysebudsjettet og analysegebyret beregnet for den påfølgende perioden.

6. Ved anvendelsen av nr. 1 første ledd bokstav b) ii) skal analysebudsjettet forvaltes utelukkende av verdipapirforetaket og være basert på en rimelig vurdering av behovet for analyser utført av tredjepart. Tildelingen av midler fra analysebudsjettet til innkjøp av analyser fra tredjepart skal underlegges hensiktsmessige kontroller og den øverste ledelsens tilsyn for å sikre at budsjettet forvaltes og anvendes i kundenes beste interesse. Disse kontrollene skal omfatte et klart revisjonsspor for betalinger til analyseleverandører og vise hvordan de utbetalte beløpene ble fastsatt med henvisning til kvalitetskriteriene omhandlet i nr. 1 bokstav b) iv). Verdipapirforetakene skal ikke bruke analysebudsjettet og analysebetalingskontoen til å finansiere interne analyser.

7. Ved anvendelsen av nr. 1 bokstav b) iii) kan verdipapirforetaket utkontraktere forvaltningen av analysebetalingskontoen til en tredjepart, forutsatt at ordningen legger til rette for innkjøp av analyser utført av tredjepart og betalinger til leverandører av slike analyser i verdipapirforetakets navn uten unødig opphold og i samsvar med verdipapirforetakets instruksjoner.

8. Ved anvendelsen av nr. 1 bokstav b) iv) skal verdipapirforetakene fastlegge alle nødvendige elementer i skriftlige rutiner som skal oversendes til kundene. Rutinene skal også beskrive i hvilket omfang analyser innkjøpt med midler fra analysebetalingskontoen kan komme kundenes porteføljer til gode, herunder, når det er relevant, ved å ta hensyn til investeringsstrategier som gjelder for forskjellige porteføljetyper, og den framgangsmåten foretaket vil benytte for å fordele slike kostnader rettferdig mellom de ulike kundenes porteføljer.

9. Verdipapirforetak som tilbyr utførelse av ordrer, skal angi gebyrene for disse tjenestene separat, slik at gebyret utelukkende gjenspeiler kostnadene ved å utføre transaksjonen. For levering av alle andre ytelser eller tjenester som ytes av samme verdipapirforetak til et annet verdipapirforetak etablert i Unionen, skal det fastsettes et separat identifiserbart gebyr; tilgangen til og gebyrene for slike ytelser eller tjenester skal ikke være påvirket eller betinget av betalingsnivået for ordreutførelsestjenestene.

KAPITTEL V

SLUTTBESTEMMELSER

Artikkel 14

Ikrafttredelse og anvendelse

1. Medlemsstatene skal innen 3. juli 2017 vedta og kunngjøre de lovene og forskriftene som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene.

De skal anvende disse bestemmelsene fra 3. januar 2018.

Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelsene som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 15

Dette direktiv trer i kraft den 20. dagen etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 16

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel 7. april 2016.

For Kommisjonen Xxxx-Xxxxxx XXXXXXX President