Kontekst 8-10 Basisbok – bm Åslaug Blichfeldt, m.fl. - Gyldendal - 3.utg. - ISBN: 9788205521216
Kontekst 8-10 Basisbok – bm
Xxxxxx Xxxxxxxxxx, m.fl. - Gyldendal - 3.utg. - ISBN: 9788205521216
Denne boka er tilrettelagt for synshemmede. Ifølge lov om opphavsrett kan den ikke brukes av andre. Kopiering er kun tillatt til eget bruk. Brudd på disse avtalevilkårene, som ulovlig kopiering eller medvirkning til ulovlig kopiering, kan medføre ansvar etter åndsverkloven.
Statped.
Innhold:
xxx1 Generell merknad for Statpeds leselistbøker:
xxx2 Til deg som skal bruke denne boka
xxx2 Bli kjent med Kontekst Basis
xxx2 Kapittel 1 : Tekst og sammenheng
xxx3 Tekst 1 - monolog: Til ungdommen
xxx3 Tekst 3 - tale: Tale til COP24 - FNs klimakonferanse
xxx3 Tekst 5 - romanutdrag: Nærmere høst
xxx3 Tekst 6 - fortelling: Itte no knussel
xxx3 Tekst 8 - dramautdrag: Et dukkehjem
xxx3 Tekst 9 - sammensatt tekst: Kofte
xxx3 Tekst 10 - Taleutdrag: Eg har ein draum
xxx2 Kapittel 2: Tekst og tolking – innfallsvinkler til tekst
xxx3 2 Sjanger – hva passer når?
xxx1 Del 2 Kommunikasjon og tekstskaping
xxx2 Kapittel 3 : Kommunikasjon – forstå og bli forstått
xxx3 Kurs 3.1 Kommunikasjon og retorikk
xxx3 Kurs 3.2 Språk og påvirkning
xxx3 Kurs 3.3 Vær kritisk – still spørsmål
xxx2 Kapittel 4 : Fiksjon – skap en verden
xxx3 Kurs 4.1 Hollywood-modellen – mønster for gode fortellinger
xxx3 Kurs 4.2 Fortellinger – ideer, synsvinkel og tid
xxx3 Kurs 4.3 Begynnelsen og slutten i fortellinger
xxx3 Kurs 4.4 Fortell engasjerende – ordvalg og fortellemåter
xxx3 Kurs 4.5 Poesi – «hjertets språk»
xxx3 Kurs 4.6 Drama – tekster for film og scene
xxx2 Kapittel 5 : Saktekster – om virkeligheten?
xxx3 Kurs 5.1 Typisk saktekst – planlegg teksten
xxx3 Kurs 5.2 Saktekster – struktur og tekstbinding
xxx3 Kurs 5.3 Tekster som informerer
xxx3 Kurs 5.4 Argumenterende tekster – påvirke, drøfte og reflektere
xxx1 Del 3 Språket – system og mulighet
xxx2 Kapittel 6 : Språk og mangfold
xxx3 Kurs 6.1 Språket rundt oss
xxx3 Kurs 6.2 Norsk språk – hvor kommer det fra?
xxx3 Kurs 6.3 Det flerspråklige Norge
xxx3 Kurs 6.4 Nabospråk – svensk og dansk
xxx2 Kapittel 7 : Språk og muligheter
xxx3 Kurs 7.1 Ordvalg og mening
xxx3 Kurs 7.2 Språklige virkemidler
xxx3 Kurs 7.3 Sammensatte tekster
xxx2 Kapittel 8 : Språksystemet – nynorsk og bokmål
xxx3 Kurs 8.1 Utforsk grammatikk – ordklasser, setningsledd og setninger
xxx3 Kurs 8.2 Bokmål og nynorsk – sammenlikning
xxx3 Kurs 8.3 Nynorsk – substantiv, pronomen, determinativ og adjektiv
xxx3 Trinn 1: Min språkidentitet
xxx3 Trinn 2: Mine språkrøtter
xxx3 Trinn 2: Lag trailer eller plakat til bokskredet
xxx3 Trinn 3: Skriv blogginnlegg – vær en av personene!
xxx3 Trinn 2: Velg poesiutfordringer
xxx3 Trinn 1: Velg tema og uttrykk
xxx3 Trinn 2: Lag førsteutkast – skriv og tegn
xxx2 Oppdrag: Lesekondis – tren hjertet og hjernen
xxx3 Etappe 1: Finn ei god bok og legg en plan!
xxx3 Etappe 2: Følg treningsplanen!
xxx3 Etappe 3: Sirkeltrening (gjentas flere ganger)
xxx3 Etappe 4: Bøy og tøy innholdet!
xxx3 Etappe 5: Intervjuet eller bokdaten
xxx3 Trinn 2: Planlegg reklamen
xxx3 Trinn 2: Språket på stedet
xxx3 Trinn 3: Litteratur fra stedet
xxx3 Trinn 4: Oppsummer reisen
xxx2 Oppdrag: Stopp hatprat! Ikke mobb!
xxx3 Trinn 1: Reflekter – hvor går grensen?
xxx3 Trinn 2: Hvordan stoppe hatprat?
xxx3 Trinn 3: Stygge eller hyggelige kommentarer?
xxx3 Trinn 4: Lag tekster som treffer
xxx3 Trinn 1: Idémyldring – tekstverksted
xxx3 Trinn 2: Planlegg utgivelsen
xxx3 Trinn 3: Xxxxx, skriv, skriv!
xxx3 Trinn 4: Korrektur, språkvask og ferdigstilling
xxx3 Trinn 5: Planlegg lansering
xxx2 Oppdrag: Aksjon unge stemmer – engasjer dere!
xxx3 Trinn 1: Idémyldring og teaser
xxx3 Trinn 2: Legg kampanjeplaner!
xxx3 Trinn 3: Gjennomfør aksjonene
xxx3 Trinn 4: Presentasjon av kampanjen
xxx2 Oppdrag: Nyhetsrommet og faktaforvirrerne
xxx3 Trinn 1: Informasjonsjakt
xxx3 Trinn 2: Planlegg nyhetsreportasjen
xxx3 Trinn 4: Faktaforvirrerne, vri nyheten
xxx2 Oppdrag: Redesign en klassiker
xxx3 Trinn 1: Diskuter tekst og ideer
xxx3 Trinn 2: Tekst og kontekst
xxx3 Trinn 3: Ta teksten med på en tidsreise – planlegg innhold og sjanger
xxx3 Trinn 5: Reklamer for teksten
xxx2 Lesemåter og lesestrategier
xxx3 Lesestrategier – lese for å lære
xxx2 Å skape tekster – en kreativ prosess
xxx3 Ta på de kritiske brillene!
xxx3 Er det vanskelig å begynne? Se her!
xxx3 Revider teksten – omarbeid
xxx3 Hjelp hverandre, gi god respons!
xxx2 Formelle tekster – CV og søknader
xxx3 God struktur i formelle henvendelser – skriftlig og muntlig
xxx2 Framføringer og presentasjoner
xxx3 Bli bedre, og vurder deg selv og andre
xxx3 «Stressa» eller litt nervøs? Dette kan hjelpe!
xxx2 Språk, tekst og samfunn – kort sagt
xxx2 Rettskriving og tegnsetting
xxx2 Oversikt over tipsene i Kontekst Basis
xxx3 Kapittel 2: Tekst og tolking – innfallsvinkler til tekst
xxx3 Kapittel 3: Kommunikasjon – forstå og bli forstått
xxx3 Kapittel 4: Fiksjon – skap en verden
xxx3 Kapittel 5: Saktekster – om virkeligheten?
xxx3 Kapittel 6: Språk og mangfold
xxx3 Kapittel 7: Språk og muligheter
xxx3 Kapittel 8: Språksystemet – nynorsk og bokmål
xxx2 Kort sagt i Kontekst Basis
xxx3 5 Eksperimenter med sjangrer
xxx1 Generell merknad for Statpeds leselistbøker:
Filen har en klikkbar innholdsfortegnelse.
xxx innleder overskrifter. Overskriftsnivået vises med tall: xxx1, xxx2 osv.
--- innleder sidetallet.
Uthevingstegnet er slik: _. Eksempel: _Denne setningen er uthevet_.
Ordforklaringer, gloser eller stikkord finner du etter hovedteksten og eventuelle bilder.
Eventuelle stikkordsregistre og kilder er utelatt. Kolofonen og baksideteksten finner du til slutt i denne filen.
--- 2 til 422
xxx1 Forord
xxx2 Til deg som skal bruke denne boka
Hvorfor er norsk et fag på skolen, og hvorfor er det viktig? Norskfaget er et levende fag som endrer seg i tråd med samfunnet. Når du jobber med norskfaget, og når du samarbeider med andre, utvikler du språket for å tenke, kommunisere og lære. Da blir du tryggere når du skal uttrykke deg, og du kan lettere forstå andre, tenke kritisk og delta aktivt i klassen og i livet ellers. Du utvikler ferdigheter og kunnskaper som du trenger hver dag.
Hva betyr begrepene _tekst_ og _kontekst_? Med tekst mener vi alle mulige språklige uttrykk, for eksempel en debatt, en roman, en tegneserie, en nyhetsreportasje, en film, en plakat. _Kontekst_ betyr sammenheng. Konteksten er viktig for måten vi opplever tekster på, uttrykker oss, tolker tekster og blir forstått. Setningen «Du er en god venn» kan i én sammenheng bety akkurat det, i en annen kontekst det stikk motsatte.
I _Kontekst Basis_ kan du utforske fagstoffet på ulike måter. I del 1 er tekster innfallsvinkelen. I del 2 og 3 er innholdet ordnet i kurs der du finner eksempeltekster, varierte oppgaver og nyttige tips. Mange henvisninger viser hvordan faget henger sammen og gjør det lett å finne fram til det du trenger. I del 4 får du spennende og varierte oppdrag. Dette er større og kreative oppgaver om relevante temaer. Oppdragene gir deg mulighet til å gå i dybden og se sammenhenger i norskfaget og på tvers av fag.
_Kontekst Tekster 5_ er en tekstsamling som inneholder et mangfold av tekster med aktuelle temaer. Tekstene kan du gjerne utforske i sammenheng med _Kontekst Basis_. Vi håper tekstene vil engasjere deg og gi deg gode opplevelser.
I Skolestudio (xxx.xxxxxxxxxxx.xx) vil du finne ressurser til fagstoffet.
_Lykke til med norskfaget!_
Hilsen forfatterne
xxx2 Bli kjent med Kontekst Basis
Illustrasjon: faksimile
Bildetekst: DEL 2: kapittel 3, kurs 3.1
Tekstutdrag: analyse
-- Innledning til kapitlet
-- Faguttrykk du møter i kurset
-- Oversikt over faginnholdet du skal utforske
-- Refleksjonsstopp både i begynnelsen og underveis i kurset
-- Viser hvor det står mer om temaet
--- 3 til 422
Illustrasjon: faksimile
Bildetekst: DEL 2: kapittel 5, kurs 5.4
Tekstutdrag: analyse
-- Eksempeltekst med forklaringer
-- Huskelister og forslag til framgangsmåter
-- Oppgaver underveis og til slutt i hvert kurs
Illustrasjon: faksimile
Bildetekst: Del 4: Oppdrag
Tekstutdrag: analyse
-- Ulike trinn i oppdraget – tips om hva du bør gjøre når
-- Leveringer underveis i oppdraget
-- Flere tips til oppdraget i Skolestudio
-- Introduksjon til oppdraget
--- 8 til 422
xxx1 Del 1 Tekstforskeren
I del 1:
-- oppleve og utforske et mangfold av tekster
-- reflektere over hvordan tekster kan oppleves i ulike sammenhenger
-- reflektere over forskjellige uttrykksformer, sjanger og hensikt
-- vurdere tekster kritisk
--- 9 til 422
Ramme: innhold
_Del 1:_
Kapittel 1: Tekst og sammenheng 10
Kapittel 2: Tekst og tolking – innfallsvinkler til tekst 54
_«Tekster lever sitt eget liv og oppleves på nye måter i nye sammenhenger.»_
Verden rundt oss er full av tekster: xxxxxxxxx, bilder, filmer, romaner, dikt, rapp, artikler, nyhetsreportasjer, samtaler. En tekst kan treffe deg midt i magen og skape engasjement, frustrasjon, sinne, glede, ettertanke. Tekster kan komme med informasjon og nyheter, de kan vekke minner, få deg til å tenke, underholde deg og engasjere deg. Tekster kan åpne nye verdener og gi deg et glimt av en hverdag, en tid, et liv, en historie. Tekster er en stor del av livet vårt, og vi forholder oss til dem. Hver dag.
En tekst eksisterer ikke i et tomrom. Tekster blir til og blir forstått i en kontekst, i en sammenheng. Det er som om tekster lever sitt eget liv og oppleves på nye måter i nye sammenhenger. Et kjærlighetsdikt kan lokke fram smil hos en som er forelsket, og tårer hos en som har kjærlighetssorg. I kapittel 1 ser vi mer på dette.
Formen en tekst har, og hvilken sjanger den er, påvirker også hvordan vi opplever teksten og oppfatter budskapet. På samme måte gir det oss mange muligheter når vi lager tekster. Vi velger form, sjanger og virkemidler som får fram budskapet vårt. Dette er temaer i kapittel 2.
_Velkommen inn i tekstverdenen!_
--- 10 til 422
xxx2 Kapittel 1 : Tekst og sammenheng
I dette kapitlet skal vi se på hvordan vi opplever tekster. Situasjonen vi er i, har mye å si for hvordan vi oppfatter innholdet. Denne sammenhengen kaller vi kontekst. Opplevelsen og tolkingen endrer seg når konteksten endrer seg. Slik er det med alle tekster. Hvordan vi opplever, forstår og tolker tekster, avhenger av hvem vi er, hva vi har opplevd, hva vi kan, og av informasjonen teksten gir. I en annen situasjon kunne vi opplevd den annerledes. Det samme kan skje om vi får ny kunnskap: hensikten med teksten, informasjon om forfatteren, den historiske sammenhengen den ble til i. Dette skal vi utforske nå.
Ramme: innhold
_Tekster:_
Til ungdommen – Å være 15 år er som å gå på ski (monolog) 11
Påfugl (rapp) 16
Tale til COP24 (tale) 20
Reklamer 24
Nærmere høst (romanutdrag) 27
Itte no knussel (fortelling) 31
Napalm-jenta (bilde) 37
Et dukkehjem (dramautdrag) 40
Kofte (sammensatt tekst) 47
Eg har ein draum (taleutdrag) 50
--- 11 til 422
xxx3 Tekst 1 - monolog: Til ungdommen
Tekstutdrag:
_Å være 15 år er som å gå på ski_
Å være femten år er som å gå på ski.
Det har gått bra til nå.
Fin glid, sola skinner, pappa har smurt skia, og mamma har Kvikk Lunsj i sekken.
Men helt plutselig deler sporene seg.
Den ene skia går den ene veien, og den andre skia går den andre veien, og det ene sporet er barndommen din, og det andre er livet videre, og skia bare glir ut til hver sin side, og du står der og spriker.
Dum som et brød står du der og spriker og skriker:
«Hjelp meg. Det er noe som ikke stemmer her! Det er noen som ikke passer på ungen sin her. Det er noen som driter i ungen sin, bare fordi han har vokst litt fort! Hjelp meg.»
Og når de kommer for å hjelpe deg, pappa med sterke armer og mamma med nerver og Kvikk Lunsj, så blir det bare verre.
Pappa drar, og mamma sukker, og DA kommer de kule jentene forbi...
... som også er femten, men som ikke skriker. De bare sklir forbi med løsvipper og rolige stavtak og sakte ord og ser på deg med lange, himlende blikk, og hvis de står midt mellom barndommen og livet videre, så skjuler de det jævlig godt.
Og jeg dytter bort mamma og pappa som faller bakover og ser på meg med skuffa blikk, og jeg bryr meg, men bryr meg ikke, eller jeg skal bry meg etterpå, bare de sakte jentene har gått forbi.
Jeg prøver meg på et kult «hallå», men de har sett det.
Jeg er en spriker.
Mamma, pappa og jeg ser etter jentene. Vi skjønner det, alle tre. Det der så ikke bra ut. Sånn må vi ikke se ut neste gang.
Xxxxx slår meg på skulderen, og mamma sukker igjen og bryter av en Kvikk Lunsj-bit.
«Vil du ha?»
«Nei takk.»
Fra Xxxx Xxxxxx: _Til ungdommen_
--- 12 til 422
xxx4 Oppgaver
_Førsteinntrykk_
1. Skriv eller lag et talenotat med tankene du får etter å ha lest teksten på forrige side. Det kan være noe du kommer på, eller det du tenker om jeg-personen.
2. Ta et bilde selv, eller finn et bilde eller en illustrasjon som minner deg om noe av det du leser om i teksten, eller tankene teksten har gitt deg. Legg bildet eller illustrasjonen ved teksten eller talenotatet du lager. Del gjerne tankene og bildene med hverandre.
_Et nærmere blikk_
3. Hvem møter du i teksten, og hvor foregår handlingen? Beskriv kort personer, stedet og gjenstandene du møter i teksten.
4. Forklar hva de to skisporene er et bilde på.
5. Beskriv oppsett og inndeling. Hva gjør det med opplevelsen av teksten at noen setninger står alene på en linje?
6. Diskuter:
-- Hvordan reagerer jeg-personen på personene
vedkommende møter? Forklar med eksempler fra teksten.
-- I
hvilke situasjoner kan man føle at man blir dratt i flere
retninger?
-- Diskuter den siste replikken: Xxx mener dere om
valget? Hva om svaret hadde vært «ja takk»?
-- Diskuter
overskriften, og forklar hvordan dere syns den passer til innholdet.
7. Dramatiser teksten (hørespill/lyddrama, teater, film...). Les gjerne teksten høyt først som en forberedelse. Improviser eller lag manus.
--- 13 til 422
xxx4 I ny kontekst: Til ungdommen
_Å være 15 år er som å gå på ski + Våg å være + Din veg_
Hvorfor skriver mange tekster om det å være ungdom – om forandring og alle valgene man skal ta i livet? Hvorfor berører disse temaene så mange? Tekster setter i gang tanker, også når vi lager dem selv. Møter vi flere tekster med ulike innfallsvinkler til et tema, kan det gi oss nye perspektiver. Våre erfaringer, ikke bare det vi har opplevd i livet, men også bøker vi har lest, kan gjøre at vi forstår en tekst på en ny måte – nye kontekster oppstår.
Teksten på side 11 er fra samlingen _Til Ungdommen_. Den er skrevet av forfatteren, skuespilleren og komikeren Xxxx Xxxxxx (f. 1970). Flere av ideene til boka har hun fått etter å ha vært sammen med ungdom og hørt deres historier.
På de neste eidene møter du to tekster til. Den første er skrevet av Tale Xxxxx Xxxxx Xxxxxx (f. 1979). Hun er helsesykepleier og er kjent som «hele Norges heIsesista». Innleggene hennes på sosiale medier leses daglig av over 150.000 (2020). Den andre teksten er et dikt av Xxxx X. Xxxxx.
--- 14 til 422
Tekstutdrag: _Våg å være_
_Innledning_
Det er begynnelsen av påskeferien. Jeg hører bilsuset fra E6 nordover. Folk skal på hytta. Jeg hører fuglekvitter og et par skjærer. Fuglene er i gang med forberedelsene til hekkesesongen og skal bygge rede – litt som ungdommer. Du som leser denne boka, står kanskje foran – eller midt i – store omveltninger i livet. Noen av dem er berusende. Du kan bestemme stadig mer over ditt eget liv, hva du vil -ruke tid på, hvem du tilbringer tiden sammen med og hvordan du vil fremstå for andre. Du strekker deg i alle retninger. Samtidig blir det viktigere å sette grenser og finne ut hva du synes er greit og hva som ikke er greit, både for deg selv og for andre, og det er ingen enkel oppgave. Mange skriver til meg om vanskelige floker som det virker umulig å nøste opp i. Det er en treningssak å vite hvordan man skal håndtere de store følelsene, som sorg, forelskelse, sinne og maktesløshet. Noen bærer på hemmeligheter og erfaringer som er altfor store for barn og ungdommer å håndtere på egen hånd. Det krever mot å åpne seg opp for andre, slutte å pynte på sannheten og la være å redigere alt man viser til andre -både gjennom samtaler og på sosiale medier.
Det er så lett å tenke at alle andre har det bra, og at du er helt alene om å føle det du føler. Jeg håper at denne boka kan bidra til at du føler deg mindre alene om å ha det slik du har det, og at uansett hva du går gjennom, kan det være godt å dele det med noen.
Takk til alle dere som skriver til meg – dere har forandret livet mitt
Fra Tale Xxxxx Xxxxx Xxxxxx: _Helsesista#vågåvære_
--- 15 til 422
Dikteren Xxxx X. Xxxxx (1908-1994) har også skrevet om det å ta valg, i diktet «Din veg»:
Tekstutdrag:
_Din veg_
Ingen har varda den vegen
du skal gå
ut i det ukjende,
ut i det blå.
Dette er din veg.
Berre du
skal gå han. Og det er
uråd å snu.
Og ikkje vardar du vegen,
du hell.
Og vinden stryk ut ditt far
i aude fjell.
Xxxx X. Xxxxx
xxx4 I ny kontekst: Oppgaver
_Hva tenker dere nå?_
8. Se på det du noterte i oppgave 1. Xxxxxx nye tanker har du fått etter å ha lest de to nye tekstene? Handler noe om det samme?
9. Finn et bilde eller en illustrasjon som passer til hver av de to
nye tekstene. Se deretter på det du fant i oppgave 2 og diskuter
alle illustrasjonene:
-- Passer noen sammen?
-- Kan noen
av illustrasjonene passe til flere av tekstene?
10. Sammenlikne detre tekstene. Reflekter sammen rundt hva de kan si om forandring, om det å være ungdom, og om å måtte ta egne valg.
_Gå videre_
11. Hvilke valg ser du for deg at du må ta de neste årene? Hvem
eller hva påvirker eller styrer valgene? Lag en tekst om temaet,
velg mellom:
-- en samtale i en podkast
-- en
reflekterende tekst, enten en vlogg eller en skriftlig tekst
--
et innlegg til sosiale medier med råd eller spørsmål om framtiden
12. Xxxx ut mer om menneskene bak tekstene og hvordan tekstene har blitt mottatt. Lag korte nyhetsinnslag der dere presenterer dem, enten gjennom lyd eller film.
--- 16 til 422
xxx3 Tekst 2 - Rapp: Påfugl
Tekstutdrag:
_Refreng:_
Den grå hoodien min har matcha med sørpen
betongen her er følelsesløs
og blokkene vi bor i er kvalt i tåke
men jeg er en påfugl
men jeg er en påfugl
men jeg er en påfugl
men jeg er en påfugl
_Chirag:_
Xxxxx hadde flyktningbolig, dårlig råd
men nå har søstera mi kåk oppi Holmenkollen
og det er måten jeg er på, så jeg gråter når jeg er grå
da er jeg rå på måten kråken leker påfugler på
kra, kra ma'fakka, kra
«åssen går’e, Raggen?, bra ma'fakka,kra
det går mamma, pappa, og jeg elsker bagge selv om
jeg date’a en hvit chick og ting fløy veggimellom
mamma sa «det er en rase- og kasteting»
det gjør deg rasande, raser og kaster ting
jeg setter folka mine under baldakinen
for å ha hustla, men aldri hasta for å passe inn
disse svartingene vet dette stemmer, man
vi er det eneste bandet som kan være stemmen dems
vennegjengen min er en pose Non-Stop og M&M’s
og alle har pengene ved tenna dems
_Refreng:_ Den grå hoodien min...
_Yosef:_
Se, jeg var broa mellom svart og hvit og
alt imellom var som gråsonen på kartet mitt, men
vi kom oss gjennom, og på veien fant vi trappen dit opp
jeg nådde toppen, så meg rundt og fant ut har'ke et hjem, så hvor er hjem
nå jeg henger
hjertet mitt på knaggen her
tar med meg Xxxxx, prøver lykken der hvor Xxxxxx er
så for å skjule våres arr bruker vi alle klær
har alltid passa inn, men skilt meg ut som noen kalde tær
--- 17 til 422
jeg var alltid litt for hvit for mine, men litt for svart for dem mamma ba meg være stolt av meg, og be dem klappe igjen
du er fra overalt, passet ditt er regnbuen
og de som ser deg endimensjonelt de valgte feil fugl
så når Xxxxx sendte låta fikk jeg gåsehud
så hvordan vil jeg minnes når jeg går ut
for livet kan få en brå slutt
og når jeg dør, på steinen skal det stå «Påfugl»
_Refreng:_ Den grå hoodien min...
_Magdi:_
Fordi en jævel hata påfugler
tok den jævelen med seg grå kuler
og det er'ke første gang jeg står på en scene
men de på første rad er overlevende
og jeg er påfuglen
fjærene gjemmer gåsehud
og livet mitt er all good og venna mine er nonstop
men lillebror er påfuglen på stedet der jeg vokste opp
og vårt språk er stygt, han gråter i det stille
og byen vår har fått bikiniskille
annerledes, finner du ikke i drømmene til en pjokk
jeg pleide å prøve å lage midtskill ut av krøllene med voks
han gjorde det samme i fjor, og gjemte et fargekart
men når det barnet er stort, så ser det halen bak
som han skal bære stolt, i bildet byen hans har malt
samme hva du tenkte i timen etter at det smalt
_Refreng:_ Den grå hoodien min...
Xxxxx (Xxxxxx Xxxxxxxxxx Xxxxx og Xxxxx Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxxxxx) og Xxxxx Xxxxx-Xxxxxx
Ordforklaringer:
_baldakin_ - et tak av tøy over en trone, en seng eller et alter
_«og alle har pengene ved tenna dems»_ - fra det engelske uttrykket «put your money where your mouth is», som er en oppfordring til å gjøre det man mener er viktig, ikke bare snakke om det
xxx4 Oppgaver
_Førsteinntrykk_
1.
a) Tegn en skisse som får fram innholdet i refrenget. Bruk
farger som passer.
b) Snakk sammen og beskriv skissen til en
medelev så nøyaktig du kan, uten å vise den. Finn deretter ut
hvilke tanker og assosiasjoner refrenget gir dere.
_Et nærmere blikk_
2. Velg en eller flere linjer av teksten som inneholder mye slang. Skriv linjene på nytt, og bytt ut slangordene/-uttrykkene med ord eller uttrykk som ikke er slang. Les dem for hverandre, og diskuter hvordan ordvalget påvirker teksten.
3. Tegn motivene i setningene under. Tenk gjennom hva de kan bety.
Vis til hverandre, og forklar hvordan dere har tenkt.
--
_blokkene vi bor i er kvalt i tåke_
-- _jeg var broa mellom
svart og hvit_
-- _jeg henger hjertet mitt på knaggen her_
--
_byen vår har fått bikiniskille_
--- 18 til 422
xxx4 I ny kontekst: Påfugl
xxx5 Om 22.juli og minnekonserten
Sangen «Påfugl» ble skrevet til en minnekonsert 22. juli 2012, ett år etter terrorhandlingene som rammet Oslo og Utøya. 77 mennesker mistet livet, 60 av dem var ungdommer på en sommerleir. Hendelsene rystet store deler av verden. Befolkningen i Norge ble preget av samhold og felles sorg. Musikk og tekster fikk en viktig rolle og bandt mennesker sammen. Under minnekonserten i2012 deltok både artister og forfattere med tekster som ble spilt eller opplest, og over 60.000 mennesker møtte opp. Karpe har uttalt at både det å skrive og framføre «Påfugl» ble en del av sorgarbeidet etter terroren.
xxx5 Om fuglene i «Påfugl»
Påfuglen er en fargerik fugl, og den blir regnet som hellig i India. I teksten nevnes også kråker, og fargene til de to fuglene blir brukt gjennom låten.
Ramme: Om _Karpe_
_Karpe_ er en kjent norsk rappgruppe som tidligere het Karpe Diem. Gruppa har lagd musikk sammen siden år 2000. De sier at de bruker sterke ord for å uttrykke sterke følelser. De har også sagt at tekstene er ærlige, som dagbøker og debattinnlegg er.
--- 19 til 422
xxx4 I ny kontekst: Oppgaver
_Hva tenker dere nå?_
4. Les «Påfugl» en gang til. Tenk først selv, diskuter deretter
sammen.
a) Xxxxxxx endrer de nye opplysningene du har fått,
måten du forstår innholdet og budskapet på?
b) Hva kan være
grunnen til at jegpersonen velger å sammenlikne seg med en påfugl?
5. De tre versene gir tre forskjellige perspektiver på 22.juli-hendelsen, fra Chirag, Xxxxx og Xxxxx. Hvilke tanker blir formidlet av de tre? Har de noen likhetstrekk? Xxxxxx direkte koblinger finner dere til terrorhendelsen?
_Gå videre_
6.
a) Hvilke tanker eller følelser beskrevet i «Påfugl» kan
mange mennesker kjenne seg igjen i?
b) Kjenner du deg igjen i
noen? Hvilke er det i så fall?
7. Lag dis egen versjon av « Påfugl» som formidler din tolking og opplevelse. Velg ett av punktene. Samarbeid eller jobb alene.
-- Lag en plakat, bildefortelling eller tegneserie. Bruk hele eller deler av teksten som utgangspunkt.
-- Dramatiser en del av «Påfugl». Film dramatiseringen.
-- Lag et lydopptak med din egen tolkende opplesning av teksten. Sett til ett eller flere passende bilder.
-- Skriv en korttekst eller novelle der hver strofe blir et avsnitt i teksten.
--- 20 til 422
xxx3 Tekst 3 - tale: Tale til COP24 - FNs klimakonferanse
Tekstutdrag:
_Katowice, Polen, 15. desember 2018_
Eg heiter Xxxxx Xxxxxxxx, er 15 år gammal og kjem frå Sverige. Eg snakkar på vegner av _Climate Justice Now_.
Mange seier at Sverige berre er eit Lite land, og at det ikkje speler noka rolle kva vi gjer. Men eg har lært at ingen er for liten til å gjere ein forskjell. Og tenk på kva vi kunne gjere saman viss vi ville, når nokre få barn kan skape overskrifter over heile verda berre fordi vi lèt vere å gå på skulen i nokre veker.
Men for å gjere det må vi seie klart ifrå, uansett kor ubehageleg det kan vere. De snakkar berre om evig grøn økonomisk vekst fordi de er redde for å bli upopulære. De snakkar berre om å fortsette med dei same; dårlege ideane som sette ass i denne alvorlege situasjonen. Sjølv når det einaste fornuftige er å trekke inødbremsen.
--- 21 til 422
De er ikkje vaksne nok til å seie det som det er. Sjølv den byrda legg de på barna dykkar. Men eg er ikkje opptatt av å bli populær, eg er opptatt av klimarettferd og ein levande jordklode.
Vi er i ferd med å ofre sivilisasjonen for st nokon få menneske skal få moglegheit til å fortsette å tene enormt mykje pengar. Vi er i ferd med å ofre biosfæren tor at rike menneske i land som mitt skal kunne leve i luksus. Men det som betaler for luksusen ril nokre få, er lidingane til mange.
I 2078 fyller eg 75 år. Viss eg fås barn, vil dei kanskje feire dagen med meg. Kanskje dei vil spørje meg om dykk De som levde i 2018.
Kanskje dei vil spørje meg om kvifor de ikkje gjorde noko mens det framleis var tid til å handle? De seier at de elskar barna dykkar høgare enn noko anna. Likevel stel de framtida deira.
Det finst ikkje håp før de begynner å nonsentrere dykk om kva som må gjerast, og ikkje om kva som er politisk mogleg.
Vi kan ikkje løyse ei krise utan å behandle henne som ei krise. Vi mr la fossile brensel bli liggande i bakken og konsentrere oss om rettferd.
Viss løysingane er umoglege å finne innanfor det systemet vi har, bør vi kanskje endre sjølve systemet?
Vi har ikkje komme hit for å trygle verdas leiarar om å bry seg. De har ignorert oss før, og de kjem til å ignorere oss igjen. De har sloppe opp for unnskyldningar, og vi har sloppe opp for tid. Vi har komme for å seie frå til dykk at endringane kjem, enten de liker det eller ikkje.
Den verkelege makta ligg hos folket.
Ordforklaringer:
_Climate Justice Now_ - et verdensomspennende nettverk av organisasjoner og bevegelser som blant annet kjemper for klimarettferdighet.
xxx4 Oppgaver
_Førsteinntrykk_
1. Hvilke tanker og reaksjoner får du når du leser denne talen?
a) Tenkeskriv og/eller tegn i tre minutter.
b) Velg en
eller flere setninger som gjorde inntrykk på deg, og skriv dem ned
på en lapp eller i en melding. Framfør setningene én og én, enten
digitalt eller ved opplesning.
_Et nærmere blikk_
2. Gjenfortell kort talen til hverandre.
3. Samarbeid om å finne eksempler på formuleringer som blir gjentatt i talen. Les dem først høyt for hverandre, og diskuter deretter hvordan dere tenke r gjentakelsene virker på mottakerne.
4. Hva er det taleren brenner for? Finn eksempler i talen som viser dette.
--- 22 til 422
xxx4 I ny kontekst: Tale til COP24
xxx5 Fra skoleelev til verdenskjent klimaaktivist
15 år gamle Xxxxx Xxxxxxxx (født 3.1.2003) holdt denne talen den 12. desember 2018 under FNs klimakonferanse i Katowice, Polen. Hvordan ender en svensk skoleelev opp som en verdenskjent klimaaktivist?
Den 20. august 2018 bestemte Xxxxx Xxxxxxxx seg for å holde seg borte fra skolen fram til valget i Sverige 9. september. Hver dag satt hun foran Riksdagen med plakaten _Skolstrejk för klimatet_ foran seg. Hun protesterte mot at så lite ble gjort for å stanse den globale oppvarmingen og utslippene av CO2.Hun krevde at regjering en måtte oppfylle kravene i Parisavtalen. Etter valget fortsatte hun streiken hver fredag. Streiken vakte oppsikt. Hun fikk mye omtale i media eg fikk stadig flere følgere i sosiale medier. Inspirert av Xxxxx Xxxxxxxx oppsto en bølge av elevdemonstrasjoner over hele kloden. Flere av demonstrasjonene har hun deltatt i. Allerede i desember 2018 ble 15-åringen invitert tit å tale i FN. Og da hun i januar 2019 skulle tale til det økonomiske toppmøtet i Davos, reiste hun dit med tog, en reise på 32 timer – i sterk kontrast til de andre møtedeltakerne, som kom i private jetfly. På turen til FNs klimatoppmøte i US/A reiste hun med båt fram og tilbake. I 2019 ble hun også foreslått som kandidat til Nobels fredspris.
Figurtekst: Verdenskartet viser alle elevdemonstrasjoner for klimaet siden Xxxxx Xxxxxxxx begynte å demonstrere høsten 2018. Kartet er hentet fra nettsiden xxxxxxxxxxxxxxxx.xxx 27.02.2020.
--- 23 til 422
Ordforklaringer:
_Parisavtalen_ - en internasjonal avtale som ble vedtatt i Paris i desember 2015. Målet med avtalen er at verdens land klarer å begrense klimaendringene.
_Riksdagen_ - Sveriges nasjonalforsamling
xxx4 I ny kontekst: Oppgaver
_Hva tenker du nå?_
5.
a) Xxxxx ned ord som du mener beskriver Xxxxx Xxxxxxxx.
b)
Sammenlikne ordene med andre i klassen, og forklar hverandre hvorfor
dere mener disse ordene beskriver henne.
6. Se for deg at talen ble holdt for en ungdomsskole og deretter for politikere. Hvordan tenker du at talen kan bli oppfattet av de ulike mottakerne? Snakk sammen og begrunn synspunktene deres.
7. I talen står det: _Vi har komme for å seie frå til dykk at
endringane kjem, enten de liker det eller ikkje. Den verkelege makta
ligg hos folket_.
Diskuter: Hva tror dere Xxxxx Xxxxxxxx mener
med dette? Hvem kan vi og dere være? Hva slags forandringer kan det
være snakk om? Hva kan det bety at makten hører til folket?
_Gå videre_
8. Hvordan Klarte Xxxxx Xxxxxxxx å engasjere millioner av mennesker?
Samarbeid gjerne. Samle sammen det dere fin ner.
a) Undersøk
hvordan hun har gått fram for å vekke engasjement for klimasaken.
Gå på jakt etter informasjon: les, lytt og se.
b) Se på
funnene og velg ut: Hva har vært viktig for at Greta har nådd fram
med budskapet? Presenter og forklar hvorfor dere mener at dette har
vært viktig.
9. Hvordan kan ungdom være med på å gjøre verden bedre? Hvorfor
bør voksne høre på ungdom og i hvilke saker? Få fram deres
standpunkt.
-- Kjør debatt!
-- Lag en tekst med tydelig
standpunkt: videoappell, leserinnlegg, plakat, tegneserie, nettside
til en kampanje, tale til politikere, fortelling.
--- 24 til 422
xxx3 Tekst 4: Reklamer
Tekstutdrag:
_Hender det Dem noen gang_
– at det er et program i radio De gjerne ville høre, men så blir De forstyrret. Kanskje det er barna som bråker, eller det kommer gjester, eller De har en avtale...
Da skal De anskaffe Dem en Tandberg radio-båndopptaker!
Med en radio-båndopptaker kan De ta opp og høre programmene når det passer Dem. Tandberg Båndopptaker er kjent for den lange spilletiden, den enestående lydkvaliteten, driftssikkerheten og det vakre utseendet. Den er både stasjonær og transportabel.
Med tiden vil De kunne få et rikholdig lydbåndarkiv med all verdens programmer Opptakene kan kjøres om og om igjen uten at kvaliteten blir redusert. Når man ønsker det, kan båndene brukes til nye opptak.
_Radio-båndopptaker_
Skapmodell 6
Elegant og praktisk med låsbare sjalusidører og plass for båndopptaker og plateskifter på uttrekkbare glidehyller. Radiomottakeren – Sølvsuper 6 FM de Luxe – er bygget for dagens og fremtidens krav.
Skapmodell 6 kr. 1.290.–
Båndopptaker " 785,–
Plateskifter " 290,–
Ekstra hylle " 60.–
Tanberg radio – Det er garanti
--- 25 til 422
Tekstutdrag:
_Vår fruktdrikk Solo_
er med rette den mest efterspurte og populæreste blandt fruktdrikker.
Vår Solo er fremstillet av friske Messinaappelsiner og er særlig rik på C-vitamin.
Vår Solo er et helt igjennem sundt produkt. En sundhetsbefordrende leskedrikk både for voksne og barn.
Vår Xxxx går sin seiersgang som det ledende merke, på tross av alle efterligninger
Nora fabrikker A/S. A. Parelius A/S
Tekstutdrag:
_Husmoryrket_
er krevende for huden. Hold huden myk med Samarit yrkeskrem som på naturlig måte tilfører de viktige stoffer som vaskes ut i dagens løp. Spør etter Samarit yrkeskrem i grønn eske med hvitt kors. – Pris kr. 1,52.
Samarit yrkes-creme
xxx4 Oppgaver
_Førsteinntrykk_
1. Hva Legger du mest merke til i hver av reklamene?
2. Finn eksempler på og diskuter hva det er i reklamene som tydelig viser at de er hentet fra en annen tid.
_Nærmere blikk_
3. Forklar hvordan reklamene ser ut, og hvilke elementer de består av.
4. Hvem tror dere kan være målgruppene til de ulike reklamene?
5. Hva gjør avsenderne for å overbevise mottakerne i Solo-reklamen? Tror du på innholdet? Hvorfor eller hvorfor ikke?
6. Diskuter hva dere tenker om reklamene. Ville de hatt noen effekt i dag? Hvorfor eller hvorfor ikke?
7. Lag en levende versjon av en av reklamene. Dramatiser eller lag en kort film.
--- 26 til 422
xxx4 I ny kontekst: Reklamer
xxx5 Reklame i dag
Reklametekstene viser tydelig at verden forandrer seg. I dag fins det klare regler for hva som er tillatt. Nå er det for eksempel ulovlig å gi vil ledende opplysninger i reklame.
Her er noen fakta hentet fra markedsføringsloven og Forbrukerombudets veiledninger:
_Fakta om reklame_
-- Det er ulovlig å gi villedende opplysninger i reklame. (§ 7)
-- Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring. (§ 2)
-- Det er forbudt å ta med i reklame direkte oppfordringer til barn em å kjøpe annonserte ytelser eller overtale foreldrene eller andre voksne til å kjøpe de annonserte ytelsene til dem. (§ 20)
-- Annonsøren og den som utformer reklame, skal sørge for at reklamen ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene. (§ 2)
-- All reklame skal være lett å gjenkjenne. Skjult reklame er derfor forbudt, for eksempel må det komme tydelig fram dersom produkter er plassert som en del av det naturlige innholdet i en serie. Da står det gjerne «inneholder produktplassering» i oppstarten av filmen/programmet. (§ 3)
Ordforklaringer:
villedende: misvisende, uriktig
xxx4 I ny kontekst: Oppgaver
_Hva tenker dere nå?_
8. Se på faktaene om reklame. Tror dere noen av reklamene ikke ville blitt godkjent i dag?
9. Hvordan blir kvinnen framstilt i reklamen for _Samarit yrkes-creme_, og _mannen i Tandberg-reklamen_? Vil dere si at de er kjønnsdiskriminerende? Hvorfor eller hvorfor ikke?
10. Hvilke av reklamene er mest og minst troverdige? Ranger dem og begrunn svaret.
_Gå videre_
11. Sammenlikne reklame før og nå: Velg en av reklamene og finn en reklame for et tilsvarende produkt i dag. Sammenlikne reklamene. Se på utformingen, hvordan de forsøker å vekke oppmerksomhet, og hva de gjør for å overbevise mottakerne om å kjøpe produktet.
12. Lag en moderne versjon av en av reklamene på side 24-25 for radio eller film. Gjør om innholdet slik at det følger regler for markedsføring i dag. Se rammeteksten over.
--- 27 til 422
xxx3 Tekst 5 - romanutdrag: Nærmere høst
Tekstutdrag:
_Sommeren er over_
Bladene i de støvtørre gatene, tørre og sprukne, gule, røde, de ligger i hauger langs bygårdene og venter på å råtne. Lufta er skarp og full av noe, en lukt, en brist. Snart vil det blåse opp, snart vil regnet sile, tromme mot vinduene, mot asfalten, lage dype renner i grusen. Snart blir jorden fuktig og kald, full av krypdyr, av mark og biller, som ivrig forsyner seg. Snart vil bakken bli hard og ugjennomtrengelig, snart kommer det snø. En hard hinne over vann som har frosset og gress som har stivnet, hvit og kjølig for å gi hvile til alt som er dødt.
Fortsatt er det sol, den er lav og svak, nå faller lyset skrått over en port på Grünerløkka. Ut av porten kommer Xxxx Xxxxx. Hun går fort, hun smiler. Ute i Biermanns gate snur hun seg. Den grå bygården ligger som et tomt skall i det matte ettermiddagslyset, en sovende vegg av mur og lukkede vinduer. Utenfra ser den ut som en hvilken som helst bygård. Fire etasjer, mørke gardiner, en smijernsport som fører inn i et portrom med søppelkasser, og ut i en skyggefull bakgård. Det er stille i vinduene i tredje. Utenfra er det umulig å se alt som rører seg der inne, som puster og banker og lever.
Ilse forter seg rundt hjørnet, til Toftes gate. Hun har klart det. Hun har kommet seg ut av leiligheten uten at mor har stoppet henne med alt maset sitt. Xxxx et ord om at hun bare tenker på seg selv, at hun ikke tar hensyn, ikke noe pass på ditt og pass på datt, og at hun har å være hjemme igjen før portforbudet.
De hvilte middag da hun dro, mor og far, de lå og snorket så beleilig. Xxxxx og Xxxxxx xxxx Torshovdalen. Xxxxxx hadde mast om at Xxxx også skulle bli med, vær då snill da Xxxx, bli med da, vi kad løpe onn kapp nedover bakkene. Ha! Som om kappløp i Torshovdalen kanne måle seg med Xxxxx planer denne lørdagsettermiddagen, hva var det for et forslag liksom, i dag av alle dager?
Som en slange hadde Xxxx sneket seg rundt i den trange leiligheten for ikke å vekke de to krumryggene som lå og sov. Mors veske hang på knaggrekka ute i entreen. Ilse lirket den av knaggen, ågnet den farsiktig, lommetørklær og kvitteringer, hun rotet rundt til fingrene fant det hun var på jakt etter. Foran speilet på kjøkkenet smurte hun på leppestift i tjukke lag. Hun trutet munnen, la hodet på skakke, lukket øynene, kjente kulda fra speiloverflaten, pusten som dampet. Rødt, rosa, leppene store og fyldige, kysseklare. Håret hadde hur børstet akkurat hundre ganger, først til den ene siden, så til den andre. Hun speilet seg lenge, i profil fra høyre, smilte.
--- 28 til 422
Kjøkkengulvet var fullt av sorte hår da hun var ferdig. Mor likte ikke at hun børstet seg på kjøkkenet, det er urenslig Ilse, det kan komme hår i maten. Ilse bøyde seg og samlet hårene sammen, krøllet dem til en ball inni hånda og kastet den i søppelspannet. En lapp på kjøkkenbordet lå igjen da hun dro: «Ute en tur.» Ikke noe mer.
Varmen fra sola legger seg over ansiktet, støvet blåser opp fra gatene, løvet knitrer, hun vasser i det. Toftes gate ligger som en aveny foran henne, det er bare å skritte nedover, ned og fram. Hun er på vei. Det er nå det skjer. Hun har sommerkjole på, den hvite med røde prikker som Xxxxx har sydd, det er altfor seint på året til å gå uten i bare sommerkjole, hun vet det så godt, men likevel, er det én dag hun skal gå i sommerkjole, vise seg fra sin aller beste side, så må det jo være i dag. Kjolen er kortermet, i et tynt bomullsstoff, og en gang i sommer, ja, nærmere bestemt 16. juli klokka litt over fire, hadde Xxxxxxx sett på henne og sagt at hun kledde den. Nå kjenner hun hvordan den kalde lufta blåser tvert gjennom stoffet, hvordan huden nupper seg. Hårene på de bare underarmene står opp som sorte følehorn. Hun får holde armene bak ryggen, så han ikke ser dem.
Ilse småløper nedover de små stiene i Birkelunden. Det er ingen som spiller musikk i paviljongen i dag, det har ikke vært noen som har spilt der på lenge. Før pleide familien hennes ofte å være her om søndagene, sammen med flere av naboene fra bygården i Biermanns gate. Mat i en kurv, saft på flasker, de rigget seg til på tepper, hun og Xxxxx løp omkring sammen med Xxxxxxx og Xxxxx og de andre ungene. Xxx Xxxxxx i fjerde bød opp kona til dans, og beveget seg selvsikkert over plenen mens han trallet høyt og alle lo av ham. Det er så annerledes nå, så stille, alle er liksom på vakt. Paulus kirke ligger på motsatt side. Hun ser opp mot spiret.
--- 29 til 422
Da hun var liten innbilte Xxxxx henne at det bodde en mann der oppe, en kirketjener med xxxxxxx og langt, tjafsete hår som holdt en jente fanget der inne, i et spesiallaget fangehull, og sultet henne til hun bare var et skjelett med briller – ja, for hun hadde hatt briller, hun jenta. Xxxx hadde alltid holdt Xxxxx hardt i hånda når de krysset Birkelunden, helt til hun var tolv, kanskje. Så mange mareritt hun hadde hatt om det brilleskjelettet, så ofte hun hadde tatt omveier for ikke å gå forbi akkurat her. (...)
På Xxxx Xxxx plass sitter folk og prater, noen på gresset, andre på de grønne benkene som står i halvsirkel rundt fontenen. Det er fortsatt vann i den, det klukker, de høye trærne kaster skygger over plassen, noen unger leker sisten, løper etter hverandre mens de ler og skriker. Det virker så lenge siden hun var en av dem, en sånn småskitten byunge med tynne fletter som løp rundt i gatene og parkene på Grünerløkka.
Ilse ser etter en tynn gutt med lyst, stritt hår og mellomrom mellom fortennene, en gutt med fine, tørre hender og slentrende gange, en som lukter Xxxxxxx. Han er ikke å se noe sted, Det blåser litt i tretoppene. Hun venter. (...)
Det går en halv time. Hun ser ikke snurten av den slentrende gangen hans, det lyse strie håret, kjenner ikke noen hermannlukt, og utenfor Parkteatret har det blitt kø. Var det i parken de hadde avtalt å møtes, eller var det utenfor kinoen – hun blir usikker, og var det klokka fem, rad syv, sete åtte og ni? På plakaten utenfor Parkteatret ser hun at filmen vises to ganger. Klokka fem og klokka syv. Publikum slippes inn, hun står igjen utenfor, alene. Det skjelver svakt i begge beina, følehornene på armene står ut som sorte pigger, kunne det være klokka syv, rad fem, sete åtte og ni?
Fra Xxxxxxxx Xxxxxx: _Nærmere høst_
xxx4 Oppgaver
_Førsteinntrykk_
1. Beskriv stemningen i romanutdraget. Først individuelt, del deretter beskrivelsene med hverandre.
2. Finn eksempler på skildringer du syns er med på å understreke stemningen. Velg ut to-tre av skildringene, og les dem med innlevelse. Lag et lydopptak. Lytt til hverandres innlesninger, og lag eventuelt en lydkollasj.
_Et nærmere blikk_
3. Tittelen på romanen, _Nærmere høst_, overskriften «Sommeren er over» og første avsnitt kan gi hint om hva som skjer videre i romanen. Hvilke assosiasjoner får du, og hva tenker du kan skje videre?
4. Når foregår handlingen, tror du? Finn eksempler fra teksten som støtter ditt forslag.
5. Hvilke forventninger har Xxxx denne dagen? Hvordan tror du det er å være henne? Lag et lydopptak eller en kort videoblogg der Ilse deler forventningene sine med en venn.
--- 30 til 422
xxx4 I ny kontekst: Nærmere høst
xxx5 Om romanen
Handlingen i _Nærmere høst_ er lagt til Oslo senhøsten 1942. Det er krig, og Norge er okkupert av tyskerne. Use Stern er den mellomste av tre søstre i en jødisk familie. I utdraget er hun gå vei for å møte Xxxxxxx. Han dukker aldri opp.
Her er noe av det som skjer videre i romanen:
Det banker på dørs hos familien Xxxxx:
- Det er Xxxx, roper Xxxxxx fra soverommet. – Jeg visste hun ville komme, jeg bare visste det.
Hun hopper ut av senga og småløper over gulvet, bort til Xxxxx, stiller seg bak henne ute i gangen.
Men det er ikke Xxxx som er kommet hjem det er politiet som kommer med beskjed om at familien må pakke:
- De anholdte skal medbringe proviant for fire dager, arbeidsklær, skotøy, undertøy, ulltepper, spisetøy, kopp, tallerken, kniv, skje og gaffel, toalettsaker, eventuelle medisiner, samtlige rasjoneringskort og legitimasjonskort.
Senere i romanen kommer det fram at Hermann deltok i en ulovlig gruppe som smuglet folk over til Sverige. Politiet var på sporet av ham, og derfor kunne han ikke møte Xxxx.
Bildetekst: På det tidspunktet handlingen i romanen er lagt til, var alle jødiske menn over 25 år sendt til en leir ved Tønsberg. Den 26. november ble 532 jødiske kvinner og menn fraktet til Tyskland med skipet Donau. i alt ble 773 norske jøder sendt til konsentrasjonsleirer. Bare 38 overlevde.
_Om forfatteren_
_Marianne Kaurin_ (f.1974). _Nærmere høst_ (2012) var den første romanen til forfatteren. Ungdommer kåret boka til beste ungdomsroman (U-prisen) i 2013. _Nærmere høst_ var et skriveprosjekt hun jobbet med da hun utdannet seg på Norsk barnebokinstitutt.
xxx4 I ny kontekst: Oppgaver
_Hva tenker dere nå?_
6. Hvordan endrer opplysningene du har fått, din oppfatning av teksten?
7. Arbeid med første avsnitt på side 27 i grupper.
a) Fordel
setninger, og finn et bilde som passer til hver setning. Sett bildene
i riktig rekkefølge.
b) Finn historiske bilder fra Oslo som
kan illustrere tiden handlingen foregår i.
c) Sett sammen
bildene dere har funnet i a og b, og framfør teksten sammen med
bildepresentasjonen.
d) Hvordan opplever dere det første
avsnittet av teksten nå etter at dere har satt bilder til?
8. Undersøk teksten:
a) Hvor i teksten ser dere at noe
alvorlig kommer til å skje?
b) Hvordan kan dere se at
handlingen er lagt til den andre verdens krigen?
_Gå videre_
9. Lag din egen tekst inspirert av utdraget. Velg mellom:
-- Tekst i sosiale medier som viser dagen fra Xxxxx synsvinkel. Bruk gjerne hashtag.
-- Dikt eller rapp der du bruker skildringer fra teksten.
--- 31 til 422
xxx3 Tekst 6 - fortelling: Itte no knussel
Tekstutdrag:
Rik og barnløs satt Xxxxx Xxxxxxxxx, landhandlersken på Svennerud gård, og holdt bygdas tøyler i sin hånd.
Kunne folk betale, inndrev Xxxxx Xxxxxxxxx ubarmhjertig like til siste øre. Kunne de ikke betale, slo hun en strek over hele regnskapet. – Itte no knussel, sa Xxxxx Xxxxxxxxx.
Så hendte det like under jul at lærer Xxxxxx døde, og enken satt igjen med hele sju uforsørgede i rene armoden. Xxxxxxx sendte liste rundt for å få penger til begravelsen og til å betale husleien. Lista kom selvsagt først til Xxxxx Xxxxxxxxx. Den oppmerksomheten skyldte bygda henne. Men videre kom den aldri. Den gikk tilbake til presten med påskriften:
-Jeg bitaler itte no knussel!
Xxxxx Xxxxxxxx.
Hvor mye Xxxxx Xxxxxxxxx holdt på ikke å være knuslete, sparte hun alltid på d'en i Xxxxxxxxx.
- Det der kunne bare én i hele bygda ha skrevet – og det er Xxxxx Xxxxxxxxx, sa presten – han satte et komma etter «bitaler».
Så lot Xxxxx Xxxxxxxxx spenne for, anbrakte sin mektige person på baksetet, og fylte hele sluffa med små og store poser fra butikken, og så kjørte hun på kondolansevisitt til lærer Xxxxxxx enke.
Hvis noen etter den visitten hadde spurt lærer Xxxxxxx barn om hvordan jomfru Xxxxx så ut, ville de alle sammen ha forsikret at hun hadde tre haker og små lyseblå øyne – sånn som Xxxxx Xxxxxxxxx.
Men lillejulaftens morgen gled lærer Xxxxxxx enke i kjellertrappa – falt ned og slo seg så hun døde fra barneflokken sin noen timer etter.
Xxxxxxx hentet alle sju til prestegården og kalte i hui og hast sammen til et møte av de beste menn i bygda – til dem regn et man først og fremst Xxxxx Xxxxxxxxx – for å høre onn noen var villig til å ta seg av et av lærer Xxxxxxx barn.
Møtet hadde ikke vart lenge før alle syv var anbragt. Bygda hadde stort hjertelag.
Imens satt barna i prestegårdskjøkkenet og spilte gnav [et kortspill].
- Det er best de får noe annet å tenke på, krypet, – og gnav er et uskyldig spill, sa presters husholderske. De hadde spist opp alle rosinene de hadde fått å spille om. De satt eg lyttet til stemmene inne i prestens kontor. De største skjønte rodt hva det dreide seg om. Plutselig sa Nils, en liten lyslugget med gløgge øyne og minst mulig nese:
- Vi spiller om hvem som kommer til Xxxxx Xxxxxxxxx. Hun tar nok en av oss.
--- 32 til 422
Spillet begynte. De var så spent som om det gjaldt livet. Å komme til Xxxxx Xxxxxxxxx var nesten som å komme like lukt i Paradis. Xxxxxx, den eldste, vant. Den yngste begynte å gråte: – Mei åsså vil til Xxxxx Xxxxxxx! Men gråten stanset brått. Det gikk i døra til kontoret.
Xxxxx Xxxxxxxxx kom ut. Det var selvsagt at hun skulle velge først.
Hun satte seg ned og lot de små, lyse øynene vandre rundt på alle sammen.
En gang til, – rundt på alle sammen. Hun stanset ved Nils.
- Namnet ditt? spurte hun.
- Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx, svarte gutten ildrød av forventning.
- Å gammal?
- Jeg fyller ti år den attende januar, kom det kjapt.
- Vil du følgje med til Xxxxxxxxx og komme på butikken?
- Ja, takk, brast det ut av Xxxx. Han strålte. Men så kom han til å se bort på Mikkel som satt og svelget og svelget. – takk, – men, sa Xxxx.
- Nå? Har du kanskje itte løst? Xxxxx Xxxxxxxxx hørtes støtt.
- Jo – men – Xxxx xxxxxxx på ny bort på Mikkel.
- Nå! Å er'e med deg? spurte Xxxxx Xxxxxxxxx – litt kvasst.
- Jeg vil nok gjerne – men – det var Xxxxxx som vant deg, sa Xxxx xxxx.
- Åforslag? spurte Xxxxx Xxxxxxxxx uforstående.
- Vi spilte onn hvem som skulle komme til Xxxxxxxxx. Og Mikkel vant. Xxxxx Xxxxxxxxx dro på smilet.
- Så du spelte bort meg, de da, Xxxx?
- Ja. Jeg gjorde not det. Xxxx hvisket og så skamfullt ned.
--- 33 til 422
- Åkken vainn _du_ da?
- Ingen. Xxxx så mer og mer ulykkelig ut.
- Stakkar’n, sa Xxxxx Xxxxxxxxx.
- Åkken vainn _du_ da? Hun vendte seg til en åtteåring med to lyse fletter.
Hun ble blodrød, vred seg hit og dit og fikk møysommelig frem at hun heller ikke hadde vunnet noen.
- Var det berre han Xxxxxx som vainn, da? spurte Xxxxx Xxxxxxxxx.
- Ja. For vi spilte ikke om andre enn deg, hvisket Xxxx.
- Så. Xxxxx spelte de itte om andre?
Xxxxx Xxxxxxxxxx lyseblå øyne tittet nysgjerrig ut av det runde, lyserøde ansiktet.
- For vi ville helst være hos deg alle sammen, svarte Xxxx.
- Jasså, svarte Xxxxx Xxxxxxxxx og så betenkt ut av vinduet. – Xxxxx, sa hun en gang til, – hun knep munnen sammen, reiste seg brått – og gikk uten å si mer.
Barna så på hverandre. De ble sittende ganske tause, i angst for at hun skulle være blitt sint og ikke ville ha noen av dem.
Men Xxxxx Xxxxxxxxx gikk inn i kontoret og satte seg ved siden av presten.
- Je tar alle sju. Itte no knussel, sa hun myndig og klasket sin store hånd i bordet.
Da Xxxxx Xxxxxxxxx en stund etter kjørte ut av prestegården med sluffa stuvende full av unger, og bygdas gode menn satt i sine store sleder og ventet – for etter gammel skikk og la Xxxxx Xxxxxxxxx kjøre først – trådte presten ned trappa.
- Nå et hurra for Xxxxx Xxxxxxxxx, ropte har og svingte i begeistring kalotten. Og da det hunraet var slutt, svingte han den en gang til.
- En gang til. Itte no knussel, smilte presten.
Og hurra ble det ropt så lenge den brede ryggen til Xxxxx Xxxxxxxxx var synlig fra prestegårdstrappa.
_Om forfatteren_
Xxxxxx Xxxx (1870-1955) var en norsk forfatter som først og fremst ble kjent for sine barne- og ungdomsbøker. Julefortellingen «Itte no knussel» ble publisert i novellesamlingen _Fnugg_ i 1909.
Ordforklaringer:
armod: stor fattigdom
tøyler: hesteutstyr, xxxxxx som er festet i bittet på hesten, og som brukes til å styre og stoppe hesten med
sluffa: sleden
knuslete: gjerrig
anbragt: plassert
visitt: besøk
gløgge: intelligente, raske
kalotten: en rund lue
åforslag? : hva betyr det, hva mener du?
xxx4 Oppgaver
_Førsteinntrykk_
1.
a) Hvilket førsteinntrykk får du av Xxxxx Xxxxxxxxx? Lag
et tankekart eller ei liste med ord som beskriver henne.
b) Del
ordene med hverandre og sammenlikne dem. Går noen ord ofte igjen?
Lag gjerne en ordsky.
2. Diskuter hva uttrykket «itte no knussel.» (tan bety.
_Et nærmere blikk_
3. Diskuter punktene nedenfor, og skriv en oppsummering av diskusjonen.
-- Hvem handler fortelling en om, hva skjer, og hvor lang tid foregår handlingen over?
-- Finn bevis i teksten på at den ikke er skrevet i dag.
-- Hva får dere vite om hvordan det kunne være å vokse opp på den tiden handlingen i fortellingen foregår?
-- Hva får dere vite om Xxxxx Xxxxxxxxx i fertellingen? Hva syns dere om det hun gjør?
-- Hvordan kan «Itte no knussel» være aktuell i dag?
--- 34 til 422
xxx4 I ny kontekst: Itte no knussel
xxx5 Itte no knussel – med dagens blikk
Tittelen på fortellingen er i dag et uttrykk som blir brukt i mange sammenhenger, både i vanlige samtaler og for eksempel i debatter og reklamer. De som kjenner bakgrunnen for uttrykket, vil kanskje ha fortellingen i bakhodet når de ser uttrykket brukt i en ny sammenheng. Kjenner man ikke historien, er det kanskje ikke like lett å skjønne hva det betyr. Her får du møte en fosterhjemskampanje og et debattinnlegg som får fram budskapet i «Itte no knussel» i nye sammenhenger. Innlegget har fortellingen som referanse, og kampanjene viser hvordan temaet kan være aktuelt i dag.
xxx5 Om Bufetats fosterhjemskampanjer
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er organisert i fem regioner og har ansvar for det statlige barne- og familievernet. Bufetat skal gi barn, unge og familier med behov tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet. Kampanjebildene er hentet fra lokale kampanjer i ulike kommuner der målet er å verve fosterfamilier.
--- 36 til 422
xxx5 Begynnelsen på debattinnlegg fra 2011
Tekstutdrag:
_Itte no knussel, je tæk dom aille sju_
I går ble vi sju milliarder. Sju milliarder mennesker som alle har rett på et verdig liv. Vi er for mange sier du?
Har du glemt landhandlerenka Xxxxx Xxxxxxxxx? Xx som, da enka etter lærer Xxxxxx døde og etterlot seg sju barn, gikk til prestekontpret og sa: «Itte no knussel, j e tæk dom aille sju.» Xxxxx delte det hu hadde og ga alle sju det liv de hadde rett på.
Sjansen er størst for at vår sjuende milliard ble født inn i et hjem uten lys, uten reint vann og uten nok mat. Ingen av oss som har trukket vinnerloddeti livets lotteri, kan med moralen i behold si, nei dette barnet har vi ikke plass til, det er for mange. Det er oss det er for mange av, oss som fråtser.
Av Xxxx Xxxxxxxxxxx, leder i Norges Naturvernforbund
xxx4 I ny kontekst: Oppgaver
_Hva tenker du nå?_
4. Beskriv hva dere tror ville skjedd med barna i «Itte no knuesel»dersom handlingen var lagt til i dag.
5. Sammenlikne «Itte no knussel» med Bufetats fosterhjemskampanjer.
Samarbeid om å lage en podkast eller kortfilm på maksimum fem
minutter der dere samtaler rundt punktene nedenfor.
-- Hvilke
historier formidler hver av kampanjeplakatene?
-- Finn ut hvilke
fellestrekk disse historiene har med «Itte no knussel».
--
Hvordan oppfatter dere budskapet og hensikt en i «Itte no kn ussel»
og kampanjene?
6. Hvorfor refererer Xxxx Xxxxxxxxxxx til«Itte no knussel» i debattinnlegget sitt, tror dere? Xxxx ut hvem han er, og hva han står for og diskuter hva dere tror han vil oppnå med å bruke referansen.
_Gå videre_
7. Lag en ny versjon av «Itte no knussel»:
a) Lag en
tegneserieversjon eller dramatiser «Itte no knussel».
b)
Samartbeid om å lage en moderne versjon ar fortellingen som passer
inn i dagens vinkelighet. La produktet være enten en dramatisering,
fortelling, rapp eller ei videodagbok.
--- 37 til 422
xxx3 Tekst 7 - bilde
xxx4 Oppgaver
_Førsteinntrykk_
1. Hva er det første du tenker på når du ser dette bildet? Bruk to minutter og skriv eller lag et lydopptak med de første tankene dine.
2. Hva slags stemning vil du si bildet viser? Forsøk å finne ett ord som beskriver stemningen. Les gjerne ordene høyt for hverandre.
3. I hvilken sammenheng tror du bildet kan være tatt? Hva kan ha skjedd?
_Et nærmere blikk_
4. Minisamtale.
a) Forbered en minisamtale om bildet. Noter ut fra punktene nedenfor
når du forbereder deg.
-- Beskriv motivet, altså det du ser
på bildet (forgrunn, bakgrunn, detaljer, farger osv.).
-- Hva
er blikkfanget i bildet? Hvorfor er det blikkfanget?
-- Hvordan
påvirker bakgrunnen stemningen i bildet?
-- Hva kan komme til å
skje etterpå?
b) Jobb i par eller grupper og gjennomfør en samtale om bildet. Ta utgangspunkt i notatene i oppgave a.
--- 38 til 422
xxx4 I ny kontekst: Napalm-jenta
Teksten nedenfor er et utdrag fra en avisartikkel i VG:
_Historien om det ikoniske bildet av «napalm-jenta»_
Av Xxxxx Xxxxxx
Med smeltet hud på kroppen løp den da 9 år gamle Xxx Xxxx mot en ung fotograf under Vietnamkrigen.
_Vietnam, 8. juni 1972_. Frykten, redselen og smerten er tydelig i ansiktene til barna på bildet. Et ansikt er likevel mer hjerteskjærende enn resten.
Den unge jenta løper nedover hovedveien fra landsbyen Trang Bang i Vietnam. Hun løper naken med smeltet hud på kroppen, forårsaket av napalm-bomber som ble sluppet over landsbyen hvor hun og familien hadde tatt tilflukt – i tre dager.
_Om fotografen_
Den vietnamesisk-amerikanske fotografen _Xxxxx Xxxx Xx_, kjent som Xxxx Xx, tok bildet av napalmjenta i 1972. Da var han 21 år. Bildet skildrer barn i flukt fra napalmbombing.
--- 39 til 422
xxx5 Historien om Xxx Xxxx
Fotografen tok hånd om den skadde jenta og de andre barna og fikk dem på sykehus. Det reddet nok livet hennes. Etter 13 måneder fikk hun reise hjem. I mellomtiden hadde Xxxx Xx vunnet Pulitzerprisen for bildet. Bildet var nå kjent over hele verden og ble brukt som et argument mot krigen i Vietnam. Den 20 år lange krigen tok slutt i 1975, men bildet fikk store konsekvenser for xxxxxxxxxxx Xxx Xxxx. Hun måtte blant annet avbryte medisinstudiene. Etter hvert reiste hun fra Vietnam til Cuba. Hun greide til slutt å få asyl i Canada og bosatte seg der. Xxx Xxxx er tobarnsmor og FN-ambassadør for krigsofre.
Ordforklaringer:
ikonisk - som blir regnet som viktig for en tid, en kultur, en sjanger, er blitt til et ikon
napalmbombe - bombe som inneholder napalm, et klebrig, geléaktig stoff som brenner ved høy temperatur og er vanskelig å slukke
Pulitzerprisen - en amerikansk pris som deles ut hvert år og som regnes som den høyeste utmerkelsen i avisjournalistikk
propaganda - målrettet arbeid for å påvirke. Ordet har en litt negativ klang, for det forbindes også med å spre usanne opplysninger forkledd som fakta
xxx4 I ny kontekst: Oppgaver
_Hva tenker dere nå?_
5. Hva tenker du om bildet nå? Ga disse opplysningene deg et nytt syn? Snakk sammen og forklar hvorfor eller hvorfor ikke de ga deg et nytt syn på bildet.
6. «Napalm-jenta» er et eksempel på et bilde som påvirket mange. Hvorfor har akkurat dette bildet virket så sterkt, tror dere? Diskuter.
_Gå videre_
7. I 2016 ble dette bildet lagt ut på Facebook av forfatteren Xxx
Xxxxxxx. Facebook reagerte straks med å fjerne bildet.
a) Hva
kan ha vært grunnene til at bildet ble fjernet av Facebook, tror du?
b) Xxxx?t hva som var grunn en til at bildet ble fjernet, og
hva somhendte etterpå.
8. Xxxxxxxxx deg at du er en av personene på bildet – eller
fotografen. Fortell historien fra din synsvinkel. Velg ett av disse
uttrykkene:
-- dagbok
-- reportasje fra hendelsen
--
brev
9. Vær faktasjekker: Xxxx ut om opplysningene dere har fått i arbeidet med oppgavene, er korrekte. Sjekk kildene, xxxx flere kilder og vurder om de er til å stole på.
--- 40 til 422
xxx3 Tekst 8 - dramautdrag: Et dukkehjem
Tekstutdrag:
[...]
Xxxx: (ser på sitt ur). Klokken er ennå ikke så mange. Sett deg her, Xxxxxxx, vi to har mye å tale sammen om. (hun setter seg ved den ene siden av bordet.)
Xxxxxx: Xxxx – hva er dette her? Dette stivnede uttrykk -
Nora: Sett deg ned. Det blir langt. Jeg har mye å tale med deg om.
Xxxxxx: (setter seg ved bordet like overfor henne). Du engster meg, Xxxx. Og jeg forstår deg ikke.
Xxxx: Nei, det er akkurat det. Du forstår meg ikke. Og jeg har heller aldri forstått deg – før i aften. Nei, du skal ikke avbryte meg. Du skal bare høre på hva jeg sier. – Dette er et oppgjør, Xxxxxxx.
Xxxxxx: Hvordan mener du?
Xxxx: (etter en kort taushet). Er det ikke én ting som er påfallende for deg, slik vi sitter her?
Xxxxxx: Hva skulle det være?
Xxxx: Xx har nå vært gift i åtte år. Faller det deg ikke inn at det er første gang vi to, du og jeg, mann og kone, taler alvorlig sammen?
Xxxxxx: Xx, alvorlig – hva vil det si?
Xxxx: I åtte samfulle år – ja lenger – like fra vårt første bekjentskap har vi aldri vekslet et alvorlig ord om alvorlige ting.
Xxxxxx: Skulle jeg da idelig og alltid innvie deg i bekymringer som du likevel ikke kunne hjelpe meg å bære?
Xxxx: Jeg taler ikke om bekymringer. Jeg sier vi har aldri sittet i alvor sammen for å søke å komme til bunns i noe.
Xxxxxx: Men, kjæreste Xxxx, ville da det ha vært noe for deg?
Xxxx: Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. – Det er øvet stor urett imot meg, Xxxxxxxx. Først av pappa og siden av deg.
Helmer: Hva! Av oss to – av oss to som har elsket deg høyere enn alle andre mennesker?
Xxxx: (ryster på hodet). Dere har aldri elsket meg. Dere har bare syntes det var fornøyelig å være forelsket i meg.
Xxxxxx: Men Xxxx, hva er dette for ord?
--- 41 til 422
Xxxx: Ja, det er nå så Xxxxxxx. Da jeg var hjemme hos pappa, så fortalte han meg alle sine meninger, og så hadde jeg de samme meninger, og hvis jeg hadde andre, så skjulte jeg det, for det ville han ikke ha likt. Men han kalte meg sitt dukkebarn, og han lekte med meg som jeg lekte med mine dukker. Så kom jeg i huset til deg -
Xxxxxx: Hva er det for uttrykk du bruker om vårt ekteskap?
Xxxx: (uforstyrret). Jeg mener, så gikk jeg fra pappas hender over i dine. Du innrettet all ting etter din smak, og så fikk jeg den samme smak som du, eller jeg lot bare som, jeg vet ikke riktig – jeg tror det var begge deler, snart det ene og snart det andre. Når jeg nå ser på det, så synes jeg at jeg har levd her som et fattig menneske – bare fra hånd til munn. Jeg har levd av å gjøre kunster for deg, Xxxxxxx. Men du ville jo ha det slik. Du og pappa har gjort stor synd imot meg. Dere er skyld i at det ikke er blitt noe av meg.
Helmer: Nora, hvor urimelig og utakknemlig du er! Har du ikke vært lykkelig her?
--- 42 til 422
Nora: Nei, det har jeg aldri vært. Jeg trodde det, men jeg har aldri vært det.
Helmer: Ikke – ikke lykkelig!
Nora: Nei, bare lystig. Og du har alltid vært så snill imot meg. Men vårt hjem har ikke vært an net enn en lekestue. Her har jeg vært din dukkehustru, liksom jeg hjemme var pappas dukkebarn. Og barna, de har igjen vært mine dukker. Jeg syntes det var fornøyelig når du tok og lekte med meg, liksom de syntes det var fornøyelig når jeg tok og lekte med dem.
Det har vært vårt ekteskap, Xxxxxxx.
Xxxxxx: Det er noe sant i det du sier – så overdrevent og overspent det enn er. Men heretter skal det bli annerledes. Lekens tid skal være forbi, nå kommer oppdragelsens.
Xxxx: Oppdragelsen av hvem? Xxx eller barna?
Xxxxxx: Både av deg og barna, min elskede Xxxx.
[...]
Xxxx: I morgen reiser jeg hjem – jeg mener, til mitt gamle hjemsted. Der vil det være lettest for meg å komme inn i et eller annet.
Helmer: Å du forblindede, uerfarne skapning!
Xxxx: Jeg må se å få erfaring, Xxxxxxx.
Xxxxxx: Forlate ditt hjem, din mann og dine barn! Og du tenker ikke på hva folk vil si.
Xxxx: Det kan jeg ikke ta noe hensyn til. Jeg vet bare det blir nødvendig for meg.
Xxxxxx: Å, det er opprørende. Slik kan du svikte dine helligste plikter.
Xxxx: Hva regner du da for mine helligste plikter?
Xxxxxx: Og det skal jeg behøve å si deg! Er det ikke pliktene imot din mann og dine barn?
Xxxx: Jeg har andre likeså hellige plikter
Helmer: Det har du ikke. Hvilke plikter skulle det være?
Xxxx: Pliktene imot meg selv.
Xxxxxx: Du er først og fremst hustru og mor.
Xxxx: Det tror jeg ikke lenger på. Jeg tror at jeg er først og fremst et menneske, jeg, likeså vel som du – eller iallfall at skal jeg forsøke på å bli det. Jeg vet nok at de fleste gir deg rett, Xxxxxxx, og at det står noe slikt i bøkene. Men jeg kan ikke lenger la meg nøye med hva de fleste sier, og hva det står i bøkene. Jeg må selv tenke over de ting og se å få rede på dem.
[...]
--- 43 til 422
Xxxx: Slik som jeg nå er, er jeg ingen hustru for deg.
Xxxxxx: Jeg har kraft til å bli en annen.
Xxxx: Kanskje – hvis dukken tas fra deg.
Helmer: Å skilles – skilles fra deg! Nei, nei, Xxxx, jeg kan ikke fatte den tanke.
Xxxx: (går inn til høyre). Dess vissere må det skje. (hun kommer tilbake med sitt yttertøy og en liten vadsekk, som hun setter på stolen ved bordet.)
Helmer: Xxxx, Xxxx, ikke nå! Vent til i morgen.
Nora: (tar kåpen på). Jeg kan ikke bli liggende natten over i en fremmed manns værelser.
Xxxxxx: Men kan vi da ikke bo her som bror og søster -!
Xxxx: (binder hatten fast). Du vet meget godt det ville ikke vare lenge -. (slår sjalet om seg.) Xxxxxx, Xxxxxxx.
Jeg vil ikke se de små. Jeg vet de er i bedre hender enn mine. Slik som jeg nå er, kan jeg ingenting være for dem.
Helmer: Men en gang, Xxxx – en gang -?
Xxxx: Hvordan kan jeg vite det? Jeg vet jo slett ikke hva det blir ut av meg.
Xxxxxx: Men du er min hustru,både som du er, og som du blir.
Xxxx: Xxx, Xxxxxxx – når en hustru forlater sin manns hus, slik som jeg nå gjør, så har jeg hørt at han etter loven er løst fra alle forpliktelser imot henne. Jeg løser deg iallfall fra enhver forpliktelse. Du skal ikke føle deg bundet ved noe, like så lite som jeg vil være det. Det må være full frihet på begge sider. Se her har du din ring tilbake. Gi meg min.
Xxxxxx: Også dette?
Xxxx: Dette også.
Helmer: Her er den.
Nora: Så. Ja, nå er det altså forbi. Her legger jeg nøklene. Om alle saker i huset vet rikene beskjed – bedre enn jeg. I morgen, når jeg er reist, kommer Xxxxxxxx hit hen for å pakke sammen de tingene som er min eiendom hjemmefra. Det vil jeg ha sendt etter meg.
Helmer: Forbi, forbi! Xxxx, vil du aldri mer tenke på meg?
--- 44 til 422
Xxxx: Jeg kommer visst ofte til å tenke på deg og på barna og på huset her.
Xxxxxx: Kan jeg skrive deg til, Xxxx?
Xxxx: Nei – aldri. Det får du ikke lov til.
Xxxxxx: Å, men sende deg kan jeg vel -
Xxxx: Intet, intet.
Helmer: – hjelpe deg hvis du skulle behøve det.
Xxxx: Nei, sier jeg. Jeg mottar ingen ting av fremmede.
Xxxxxx: Xxxx – kan jeg aldri bli mer enn en frem med for deg?
Xxxx: (tar sin vadsekk). Akk, Xxxxxxx, da måtte det vidunderligste skje. -
Xxxxxx: Nevn meg dette vidunderligste!
Xxxx: Da måtte både du og jeg forvandle oss s lik at -. Å, Xxxxxxx, jeg tror ikke lenger på noe vid underlig.
Helmer: Men jeg vil tro på det. Nevn det! Forvandle oss slik at -?
Xxxx: At samliv mellom oss to kunne bli et ekteskap. Farvel, (hun går ut gjennom forstuen.)
Xxxxxx: (synker ned på en stol ved døren og slår hendene for ansiktet). Xxxx! Xxxx! (ser seg om og reiser seg.) Tomt. Hun er her ikke mer. (et håp skyter opp i ham.) Det vidunderligste -?!
(Nedenfra høres drønnet av en port som slås i lås.)
Fra Xxxxxx Xxxxx: _Et dukkehjem_ (1879)
_Om forfatteren_
_Xxxxxx Xxxxx_ (1828-1926), født i Skien, har hatt stor betydning for utviklingen av dramaet. Han innførte en retrospektiv fortellmåte i stykkene der det som har skjedd tidligere, blir avslørt litt etter litt. Han er regnet som den mest spilte dramatikeren etter Xxxxxxx Xxxxxxxxxxx.
Ordforklaringer:
ur: klokke
samfulle: sammenhengende
idelig: stadig
vissere: sikrere
vadsekk: en poseliknende sekk
hustru: kone, kvinnelig ektefelle
xxx4 Oppgaver
_Førsteinntrykk_
1. Hvilket inntrykk får dere av Xxxx, Xxxxxxx og forholdet mellom
dem?
a) Lag tre lapper med tre-fem stikkord på hver lapp: en
lapp om Xxxx, en om Xxxxxxx og en om forholdet mellom dem.
b)
Del lapper mod hverandre. Er det noen stikkord som går igjen? Noe
dere oppfatter ulikt? Undersøk hvorfor.
2. Hvordan ser du at dette er et skuespill?
_Et nærmere blikk_
3. Gjenfortell til en medelev hva som skjer i utdraget, eller lag et kort sammendrag.
4. Finn eksempel på setninger, ord eller uttrykk som er annerledes enn slik du ville sagt eller skrevet dem. Velg en del av teksten, og lag din versjon av den.
5. Skriv skildringer av Xxxxxxx og Xxxx. Les dem for hverandre.
6. Diskuter:
-- Nora sammenlikner hjemmet med en lekestue, _et
dukkehjem. _Hva ken hun mene med tet?
-- Xxxxxx Xxxxxxx
oppfatning av Xxxx i løpet av samtalen? Xxxx bevis i teksten.
--- 45 til 422
xxx4 I ny kontekst: Et dukkehjem
xxx5 Et dukkehjem – med datidens og dagens blikk
_Om stykket_
Tidlig i _Et dukkehjem_ får vi vite at Xxxx har tatt opp et lån uten at Torvald vet om det. Pengene skulle hun bruke på å hjelpe Xxxxxxx da han var syk. Å ta opp et lån var upassende for en kvinne den gang. Derfor måtte Xxxx xxxxxxxxx underskriften. Når det hemmelige lånet står i fare for å bli avslørt, blir Xxxx presset til å fortelle om lånet til mannen.
--- 46 til 422
I stedet for å støtte Xxxx, er Xxxxxxx mest opptatt av hvordan samfunnet rundt vil reagere på det Xxxx har gjort. Skuespillet slutter med at Nora forlater både mann og barn. Mange reagerte på stykket da det ble framført i sin samtid, spesielt at Xxxx dro fra familien sin. I Tyskland forlangte teateret en alternativ slutt. Xxxxx skrev skuespillet om, men han kalte det «en barbarisk voldshandling mot stykket».
Mye har forandret seg i Norge siden Xxxxx skrev dette stykket. Likevel ser vi at temaet som skuespillet tar opp, fremdeles kan være aktuelt. Stykket får fram en ekteskapskonflikt som var kjent i datidens Norge, men som også er kjent i dag. Xxxxxx skuespill tar opp evige dilemmaer og utfordringer mellom mennesker. Dette er kanskje en av grunnene til at stykkene hans fortsatt spilles over hele verden.
xxx4 I ny kontekst: Oppgaver
_Hva tenker du nå?_
7. Hvilke temaer tas opp i utdraget? Hva kan være grunnene til at _Et dukkehjem_ fortsatt blir spilt over hele verden? Diskuter hvordan temaene kan være aktuelle i dag.
_Gå videre_
8. Xxxx ut mer om forholdene i Norge da skuespillet ble skrevet. Bruk flere kilder, og finn bilder, eksempler på nyheter og hendelser i samfunnet slik at du lettere kan forestille deg hvordan det var å leve da. Lag en enkel kollasj der du presenterer funnene.
9. Finn eksempler fra samfunnet i dag der menn og kvinner ikke er likestilt, eller der det forventes at man går inn i en bestemt rolle, slik det var forventet at Nora skulle gjøre i _Et dukkehjem_. Søk etter nyheter fra hele verden. Du kan for eksempel bruke søkeordene kvinners rettigheter/women's rights, kvinneundertrykkelse / oppression of women, likestilling / gender equality.
10. Velg én av oppgavene:
a) Undersøk hvordan _Et dukkehjem_
fremdeles setter spor over hele verden. Se trailere av stykket, og
finn eksempler på tekster og artister som er inspirert av stykket.
Bruk gjerne søkeordet _A Doll's House_. Del det dere finner, med
hverandre.
b) Xxxxxxx i Xxxxxx Xxxxxx liv. Bruk ulike kilder.
Lag en kort presentasjon der du viser høydepunktene eller det du
finner mest interessant.
--- 47 til 422
xxx3 Tekst 9 - sammensatt tekst: Kofte
Bildetekst: 22 år gamle Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxx har sydd denne kofta med tekst på.
xxx4 Oppgaver
_Førsteinntrykk_
1. Skildre det du ser på bildet. Skriv i tre minutter og beskriv så nøyaktig du kan.
_Et nærmere blikk_
2. Skriv ned ordene på kofta og dine tanker rundt hva de betyr.
3. Diskuter:
a) Hva tenker dere kan være grunnen til at noen
har hatt lyst til å lage ei slik kofte?
b) Hvor tror dere den
som har lagd kofta, har hentet ordene og setningene fra?
c)
Hvilke andre uttrykksformer kunne avsenderen ha valgt for å få fram
det samme budskapet?
--- 48 til 422
xxx4 I ny kontekst Kofte
xxx5 #hatprat
Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxx hadde fått nok av netthets og bestemte seg for å uttrykke sin frustrasjon gjennom å lage ei kofte med kommentarene. Netthets er ikke tillatt ifølge norsk lov. I dag jobber politiet aktivt for å stoppe diskriminerende og hatefulle ytringer, og stadig flere saker blir anmeldt.
Ramme: Tekstutdrag
_Charlotte (22) ble lei stygge kommentarer – sydde en «netthetskofte»_
- Jeg vil vise alle de som holder på med samehets, at vet du hva; sorry ass, men f dere, jeg orker ikke det her mer, sier Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxx.
Kofteideen startet for to uker siden da det ifølge Xxxxxx dukket opp ekstra mye netthets i kommentarfeltene.
- Det er min måte å vise at vi samer er sterkere enn de tror, og at netthetsere ikke kan trekke oss ned, sier 22-åringen fra Bjerkvik i Nordland.
Vanligvis viser en kofte hvor i Sápmi personen er ifra. Men «netthetskofta» har også en annen symbolikk.
- Nedre del av kofta skal vise all hatet som kommer fra kommentarene. Øvre del viser at jeg ennå er stolt av å være same, forteller hun.
Saman er som måsa, skriker skal ha - Netthetskommentar som er sydd på kofta
--- 49 til 422
xxx5 Stort problem
Netthat er et stort problem, mener Seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Xxxxx Xxxxxxxx.
- Blant annet er det et demokratisk problem, for vi vet at innen grupper som er særlig utsatt for hatefulle ytringer, er det mange som trekker seg, eller kvier se g for å delta i d en offentlige debatten.
I politiets innbyggerundersøkelse fjor svarte 81 prosent av dem som hadde blitt utsatt for nettrakassering at de _ikke_ anmeldte saken.
xxx5 Positive reaksjoner
Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxx har heller ikke vurdert å anmelde, men tar oppgjør med hetsere på en annen måte.
- Jeg tar heller kontakt og snakker med dem personlig, som oftest er ikke mobberne så tøffe som de skal ha det til når du kontakter dem, sier hun.
Xxxxxxxxx håper «netthetskofta» gjør at det blir større aksept for samene.
- Mange samer tar seg nær av kommentarene, og tør ikke gå med kofta med samme stolthet nåe andre drar de ned. Det blir feil sier hun.
Til daglig jobber hun som bartender i Narvik. Og i helgen da hun dro ut på byen, tok hun på seg kofta.
- Reaksjonene var positive. Selvfølgelig er det alltid noen som sier noe negativt, men de fleste mente det var kult.
Inntil videre skal kofta henge i skapet til det dukker opp en passelig anledning til å bruke den igjen.
Ramme:
"Made in Sápmi"
"Sami Power"
Sitater på kofta for å vise at hun er en stolt same
xxx4 I ny kontekst: Oppgaver
_Hva tenker du nå?_
4. Xxxxxxx fikk Xxxxxxxxx ideen til å lage kofta?
5. Hva syns du om måten Xxxxxxxxx taklet netthetsen på? Xxxxx en kort tekst der du gir Xxxxxxxxx en tilbakemelding på prosjektet hennes.
_Gå videre_
6. Diskuter hvordan vi best kan stoppe hatprat og netthets. Lag ei tipsliste med råd.
7. Lag en tekst der du enten dramatiserer eller skriver en dialog mellom en som har kommet med hatkommentarer på internett, og en som hat blitt krenket. Start med kommentarene eller meldingene,slik at du får fram hva som har skjedd i forkant av samtalen. Målet er at den som har s krevet kommentarene, skal forstå hvordan de virker på mottakeren.
8. Velg én av innfallsvinklene nedenfor, og lag en informativ tekst,
an plakat, en tegneserie eller en muntlig presentasjon. Bruk flere
kilder for å skaffe informasjon: sosiale medier, ryheter osv.
--
Finn ut mer om kofte, koftedagen og hvilken betydning kofter har for
mange med samisk bakgrunn.
-- Undersøk uli«e kampanjer og
aksjoner som er lagd for å stoppe hatprat. Xxxx også ut hva loven
sier om hatprat og hatefulle ytringer.
--- 50 til 422
xxx3 Tekst 10 - Taleutdrag: Eg har ein draum
Dette tekstutdraget er fra den berømte talen til Xxxxxx Xxxxxx Xxxx xx., «I have a dream». Talen ble holdt under en demonstrasjon for like rettigheter for svarte og hvite i USA i 1963.
Tekstutdrag:
Eg er glad for å kunne vere med dykk i dag i det som vil bli ståande i historia som den største demonstrasjonen for fridom i historia til landet vårt.
For hundre år sidan signerte ein stor amerikanar, som vi i dag står i den symbolske skuggen av, Frigjeringsproklamasjonen1 Dette viktige påbodet kom som eit lys av håp til millionar av slavar som hadde blitt brent i flammane av lammande urett. Det kom som ein gledeleg morgon etter ei lang natt i fangenskap.
Men no, hundre år seinare, er framleis ikkje dei svarte frie. Hundre år seinare, er livet til svarte dessverre framleis haldne fast i lenker av raseskilje og band av diskriminering. Hundre år seinare lever dei svarte på ei avskild øy av fattigdom midt i eit hav av materiell velstand. Hundre år seinare vansmektar den svarte framleis i utkanten av det amerikanske samfunnet som ein landsforvist i sitt eige land. Så i dag har vi kome hit for å sette søkjelyset på denne skammelege situasjonen.
På ein måte har vi kome hit til hovudstaden for å heve ein sjekk. Da arkitektane til republikken vår skreiv dei fantastiske orda i Grunnlova og Fridomserklæringa, signerte dei eit løfte som alle amerikanarar forpliktar seg på.
Dette var ei løfte om at alle menneske, ja, svarte så vel som kvite, skulle garanterast desse ufråvikelege rettane til liv, fridom og søking etter lykke.
[...]
Eg seier dykk i dag, mine vener, at sjølv om vi står framfor vanskar både i dag og i morgon, har eg framleis ein draum. Det er ein draum med djupe røter i den amerikanske draumen2.
Eg har ein draum om ein dag skal denne nasjonen reise seg og leve opp til den verkelege meininga av trusvedkjenninga si: «Vi held desse sanningane som sjølvsagte, at alle menneske er skapt like.»
Eg har ein draum om at ein dag, på dei raude åsane i Georgia, vil sønene til tidlegare slavar og sønene til tidlegare slaveeigarar sette seg ned ved brorskapets bord.
Eg har ein draum om at til og med staten Mississippi, ein stat blir kvelt i varmen frå urettferd, kvelt i varmen av undertrykking, ein dag vil bli omskapt til ein oase av fridom og rettferd.
--- 51 til 422
Eg har ein draum om at de fire små ungane mine ein dag kan leve i ein nasjon der dei ikkje blin dømt etter fargen på huda si, men etter korleis dei er som menneske.
Eg har ein draum i dag.
Eg har ein draum om at en dag, i Alabama, med sine vondsinna rasistar, med ein guvernør som lar ord som «intervensjon» og «ugyldig erklæring» renne frå leppene3, at ein dag, nettopp der i Alabama, vil små svarte gutar og jenter kunne ta små kvite gutar og jenter i hendene som brør og søstrer.
Eg har ein draum i dag. [...]
Xxxxxx Xxxxxx Xxxx xx.
_Fotnoter_
Fotnote 1: _Frigjeringsproklamasjonen_ – ein erklæring president Xxxxxxx Xxxxxxx underteikna i 1863. Ho frigjorde alle slavar idet ho blei underteikna, men kom ikkje som lov før i 1963
Fotnote 2: _den amerikanske draumen_ – ein draum om at USA skal vere eit land med demokrati, fridom, likskap, rett og moglegheiter for alle
Fotnote 3: _guvernøren i Alabama_ hadde sommaren 1963 forsøkt å hindre ein farga student i å komme inn på universitetet i delstaten ved å blokkere inngangen til bygget
xxx4 Oppgaver
_Førsteinntrykk_
1. Velg ut noe du la spesielt merke til eller festet deg ved i talen. Forklar hverandre hva som gjorde inntrykk.
2. Lag tre spørsmål til teksten. Det kan være noe du ikke forsto, noe du lurer på, eller noe du er nysgjerrig på. Samarbeid om å finne svar på hverandres spørsmål.
_Et nærmere blikk_
3. Hvem forteller Xxxxxx Xxxxxx Xxxx xx. om i drømmene han presenterer? Lag ei liste der du får fram hvem han snakker om.
4. Hvilken av drømmene gjør mest inntrykk på deg? Hvorfor?
5. Velg én eller to av drømmene han beskriver.
a) Snakk om
hva drømmen/drømmene handler om, eller tegn en skisse som får fram
det han beskriver.
b) Hvorfor tenker dere at akkurat dette er
viktig for taleren? Diskuter.
6. Hvem tenker dere kan være målgruppa fortalen?
7. Lag en tekst som viser hva Xxxxxx Xxxxxx Xxxx xx. drømmer om i utdraget. Velg selv uttrykksform.
--- 52 til 422
xxx4 I ny kontekst: Eg har ein draum
xxx5 Talen i Washington
Xxxxx, som ble holdt 28. august 1963, ble et gjennombrudd i kampen for borgerrettigheter i USA. I 1964 vedtok Senatet i USA en lov som forbød raseskille. Kampen hadde da pågått i lang tid. Da talen ble holdt, var over 200.000 mennesker samlet foran Lincolnmonumentet i Washington. De krevde lover som ga den svarte befolkningen samme borgerrettigheter som hvite, skoler der svarte og hvite kunne studere sammen, og rett for alle til å delta i valg.
Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxx xx. var den sekstende taleren denne dagen, så tilhørerne var kanskje slitne etter en lang dag da han gikk opp på talerstolen. King jr. merket kanskje at talen ikke traff så godt som han ønsket, for det sies at da artisten Xxxxxxx Xxxxxxx, som også sto på scenen, ropte til han: – Fortell om drømmen din! la han manuset til side og fortsatte mnd de ordene han hadde brukt i talene sine flere ganger i de siste ukene:_ - I have a dream_. Og ordene traff. De neste dagene ble talen omtalt og referert over hele nasjonen, ja, over hele verden.
I 1964 fikk Xxxxxx Xxxxxx Xxxx xx. Nobels fredspris for arbeidet sitt. Fire år senere ble han skutt og drept da han sto på balkongen på et hotell i Memphis.
_Om forfatteren_
Xxxxxx Xxxxxx Xxxx xx. (1929-1968), født i Atlanta i USA. I 1950- og 1960-årene var han leder av den ikkevoldelige kampen for likestilling for den svarte befolkningen. Xxxx ble arrestert flere ganger på grunn av sitt arbeide for avskaffelse av rasediskriminering. Han arbeidet også for å få bort slummen i de amerikanske byene.
--- 53 til 422
xxx5 Situasjonen i dag
I dag, over et halvt hundre år etter Xxxxxx Xxxxxx Xxxx xx. sin tale, blir talen fremdeles lyttet til og lest over hele verden. Ennå har drømmen hans ikke gått hell i oppfyllelse. Fremdeles behandles ikke hvite og fargede likt i USA. Det fins fortsatt rasisme, og svarte blir diskriminert blant annet når det gjelder arbeid og bosted. Ifølge _The Bureau of Labor Statistics_ var 6,8prosent av svarte amerikanere uten arbeid i 2017, mens tallet for heler befolkningen var på 4,1 prosent.
xxx4 I ny kontekst: Oppgaver
_Hva tenker du nå?_
8. Talen blir kalt en historisk tale. Hva tenker du kan være grunnen til det?
9. Talen er også kalt et retorisk mesterverk. Det betyr at måten
den ble framført på, var svært overbevisende og traff publikum
godt. Diskuter punktene under:
-- Hvorfor lyttet så mange til
det Xxxxxx Xxxxxx Xxxx xx. sa, tror dere? Forklar med eksempler fra
teksten, framføringen eller situasjonen sundt.
-- Hvilke deler
av teksten tenker dere treffer spesielt godt? Det kan være
formuleringer, noe som appellerer til følelser (patos) eller fornuft
(logos), aller at du bare tror på taleren (etts).
_Gå videre_
10. Hva om Xxxxxx Xxxxxx Xxxx xx. hadde kommet med anklager mot hvite
i USA i stedet for å snakke om drømmen sin, for eksempel: _Jeg
anklager dere hvite for å undertrykke oss svarte. Jeg anklager dere
for...?_
a) Velg et par avsnitt fra talen, og lag forslag til
en anklagende, men seriøs versjon.
b) Les de nye avsnittene
for hverandre, og diskuter hvordan dere tror talen hadde virket
dersom King fr. hadde valgt de anklagende versjonene.
11. Dramatiser og framfør talen til King jr. som en stafett, der de som taler, leser ett avsnitt hver. Tenk dere at dere er til stede i 1963. De som ikke leser, er tilhørere. De fleste er tilhengere, men noen er motstandere. Begge sider kommer med reaksjoner underveis.
12. Hva er din drøm for en bedre verden? Lag en tale der du bruker de samme virkemidlene som Xxxxxx Xxxxxx Xxxx xx. Talen din skal vare et par minutter.
--- 54 til 422
xxx2 Kapittel 2: Tekst og tolking – innfallsvinkler til tekst
Hvorfor blir tekster lagd? Og hvordan? Én og samme historie eller ett og samme budskap kan presenteres på mange måter: i en fortelling, i en film, i en artikkel, i en reiseblogg eller gjennom en poplåt. I møte med tekster kan det være smart å tenke over dette: Hva er hensikten med teksten? Hvem er mottakeren? Hvordan er teksten utformet? Når vi lager tekster, kan vi være kreative og eksperimentere med sjangrer og virkemidler for å få fram et budskap. Ulike uttrykk virker inn på hvordan mottakeren opplever teksten.
I dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan du kan utforske tekster – enten du lager dem, opplever dem eller samtaler om dem. Kapitlet inneholder tipslister og oversikt over faguttrykk du kan bruke i arbeidet med tekster. Å forstå og kunne reflektere over tekster ur nyttig i mange fag og situasjoner i livet. Da kan vi lære noe om både oss selv og andre. Du kan bruke denne delen av _Kontekst_ i arbeid med hale norskfaget.
_I kapittel 2 møter du disse innfallsvinklene:_
1. Tekst og hensikt 55
2. Sjanger – hva passer når? 58
3. Å reflektere 62
4. Dypdykk i tekster 64
5. Fagsamtale om tekster 67
6. Å sammenlikne tekster 72
--- 55 til 422
xxx3 1 Tekst og hensikt
Ofte lager vi tekster uten å tenke så mye på utform ing, enten det er ei handleliste eller en beskjed om at vi er forsinket til en avtale. Men noen ganger tenker vi oss nøyere om. Hvordan skal vi nå fram med det vi har på hjertet? Hvilke muligheter har vi når vi skal lage en tekst? La oss se på et eksempel.
_Om eksempeltekst 1_: Teksten er hentet fra en kampanje mot hatprat og for menneskerettigheter på nett.
xxx4 Eksempeltekst 1: Stop hat
Tekstutdrag
_Vil du bli ungdomsambassadør og lære andre ungdommer hvordan bekjempe hatprat? 5.-7. april_
Hatet på internett og i sosiale medier vokser. Det er i ferd med å bli normalt å hate andre på nett. Sånn kan vi ikke ha det! Derfor trenger vi Stopp hatprat ambassadører som kan mobilisere andre ungdommer og ta opp kampen mot hatprat på nett. Vil du gjøre en forskjell og stoppe (...)
Kilde: xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxx.xx/xxxx/
Tekstutdrag: analyse
-- _Logoen_ for kampanjen
-- _Bildet _viser engasjerte ungdommer, logoen er formet som et hjerte.
-- _I overskriften_ henvender teksten seg direkte til leseren og stiller spørsmål. Teksten informerer om kampanjen «Stopp hatprat».
_Tenk over_
Hvordan forsøker eksempeltekst 1 å treffe mottakerne?
Ramme:
_Hvordan er teksten presentert og utformet?_
Oppsett og virkemidler, språklig (skriftlig og muntlig) og visuelt.
_Hva kan teksten handle om?_
Teksten i kampanjen forklarer at de søker etter unge ambassadører som kan være med gå å bekjempe hatprat, og at de har en samling 5.-7. april.
_Hvorfor er teksten lagd?_
Hensikten er å få ungdom engasjert i arbeidet mot hatprat.
--- 56 til 422
xxx4 Teksttrekanten – de ulike sidene av en tekst
For å nå fram med et budskap må formen og innholdet passe til hensikten, altså grunnen til at teksten er lagd. Det kan være god hjelp å tenke at vi kan se en tekst fra tre sider. _Teksttrekanten_ er en modell som illustrerer dette. Alle tekster har et innhold, en form og en hensikt. Ved å bruke spørsmålene i teksttrekanten kan vi lettere forstå og tolke tekster vi møter, og vi kan lage gode tekster selv.
_Teksttrekanten – de ulike sidene av en tekst_
Figur som liste:
Innhold
Hva: det teksten handler om
Hensikt
Hvorfor: grunnen til at teksten er lagd, formålet
Form
Hvordan: måten teksten er lagd på – oppsett og
virkemidler: språklige, visuelle, auditive
Opplevelse og tolking: hvordan du opplever og forstår teksten = Tanker, følelser og tema
_Tenk over_
Hvilke følelser og tanker vekker tekstmeldingen på neste side?
--- 57 til 422
xxx4 eksempeltekst 2
Tekstutdrag:
Jeg er stolt av deg uansett min kjære datter ❤ Jeg kommer bestandig til å elske deg for den du er ❤ Uansett om du får jente eller guttekjæreste ❤ Og jeg er stolt av deg som står fram og forteller oss det her ❤ Xxxxxx deg for alltid min kjære datter ❤ Xxxx få en stor god klem når du kommer til oss ❤
Kilde: xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxx/
Ramme:
Form – Hvordan?
En personlig melding i jeg-form med mange
hjerte-emojier
Innhold – Hva?
Xxxxx forteller at han er glad i datteren
uavhengig av hvem som er kjæresten hennes, og at han er stolt av at
hun står fram.
Hensikt – Hvorfor er teksten lagd?
Avsenderen (faren) vil
formidle at han er glad i og stolt av datteren.
_Mer om_
tekst i kontekst i kapittel 1
xxx4 Oppgaver
1. Ny uttrykksmåte, samme budskap. Tenk dere at innholdet og hensikten i eksempeltekst 1 på side 55 skal formidles på direkten, enten som en filmsnutt eller i radio. Hva må endres? Lag teksten.
2. Diskuter og bruk teksttrekanten. Eksempeltekst 2 viser et svar på en melding. Hvordan kan den meldingen ha sett ut? Hvorfor ble den sendt, og hva var innholdet? Lag deres forslag.
3. Utforsk tekster. Se på to-tre av tekstene i kapittel 1. Bruk teksttrekanten og snakk om hva som kan være hva, hvordan og hvorfor.
--- 58 til 422
xxx3 2 Sjanger – hva passer når?
xxx4 Hva er en sjanger?
Et dikt, en oppskrift og en rapport fra et bilverksted – vi ser fort forskjell på disse tre sjangrene. Sjangrene er rammer eller mønstre som kan være til hjelp når du skal lage tekster, og når du skal forstå dem. Men de er ikke et sett av regler du må følge. Hensikten, situasjonen og budskapet styrer valget av sjanger. Derfor ville neppe en nyhetsoppleser valgt rapp som sjanger.
Fordi vi eksperimenterer, blander sjangrer og stadig endrer måten vi lager tekster på, utvikler sjangrene seg hele tiden. Likevel kan de fleste tekster deles inn i grupper etter hva som er typisk for dem.
_Tenk over_
Hva skiller en roman fra en matoppskrift?
xxx4 To hovedsjangrer: fiksjonstekster og saktekster
_Saktekster_ er ikke oppdiktet, men presenterer fakta og framstår som saklige og sanne. Saktekster regnes som en objektiv sjanger fordi forfatteren gjerne presenterer innholdet saklig og korrekt. Likevel er det ikke alltid slik.
En tekst som ser ut som en faktaartikkel, kan vise seg å være en reklame eller en artikkel som er lagd for å påvirke. Dessuten kan en forfatter ha synspunkter og meninger som påvirker innholdet.
_Fiksjonstekster_ er litteratur, film osv. som er oppdiktet. Disse tekstene er ofte lagd for å underholde. De dikter opp en verden, men vi kjenner oss likevel igjen i den, til og med når den er en ren fantasiverden. Slike tekster kan ta oss bort fra hverdagen og sette oss i en stemning eller forsterke en stemning vi allerede er i. Vi deler gjerne fiksjonstekster inn i tre hovedgrupper: _fortellinger, lyrikk_ og _drama_. Fiksjon som er skrevet, blir gjerne kalt _skjønnlitteratur_.
Bildetekst: Bildet er malt av Xxxx Xxxxxxxx (f. 1956) og heter 2001.
--- 59 til 422
xxx4 Sjangeroversikt
Her ser du noen av hovedsjangrene med undergrupper, hva som er typisk for dem, og i hvilke kurs du kan finne ut mer om dem.
xxx5 Saktekster
Tabell som liste:
Sjanger
Typisk for sjangeren
Hensikt – forslag
Kurs
_Artikkel_
Fagartikkel:
saklig, uten mange meninger
informere,
beskrive, forklare, utforske, lære, organisere kunnskap, definere,
begrunne …
5.1, 5.2, 5.3
Foredrag:
foregår muntlig - en artikkel i muntlig form
saklig, uten mange meninger
informere, beskrive,
forklare, utforske, lære, organisere kunnskap, definere, begrunne …
5.1, 5.2, 5.3
Debattartikkel/debattinnlegg:
meninger, påstander, argumenter,
tydelig standpunkt
påvirke, overtale,
argumentere,
informere gi råd, tilsvar...
5.2, 5.4
Drøftende artikkel
se flere sider av en sak, veie for og mot
beskrive, forklare, tolke, drøfte, informere,
begrunne,
påvirke...
5.2, 5.4
Nyhetsartikkel/nyhetssak:
dagsaktuell
informere,
dokumentere, beskrive, påvirke...
5.1, 5.2
Infografikk:
visuelle virkemidler, lite tekst
informere,
beskrive, forklare...
5.3, 7.3
Tale:
henvender seg til noen i en anledning
underholde,
påvirke, informere...
5.2, 7.2
Reklame, kampanje:
Aida-modellen
vekke interesse,
overbevise, påvirke, informere
5.4
Flere saktekster – se sjangeroppslag på side 382–383 for å finne ut hva som er typisk for disse tekstene: reportasje, dagbok, intervju, rapport, feature, kåseri, essay
--- 60 til 422
xxx5 Fiksjonstekster
Tabell som liste:
Sjanger
Typisk for sjangeren
Hensikt - forslag (felles
for alle sjangere, kun gjengitt under _romaner, dataspill_)
Kurs
_Fortelling, episk_
Romaner, dataspill:
lengre tekster, har ulike uttrykk
skape
en verden, fantasere, fortelle, underholde, utforske, reflektere,
bevege, forklare, opplyse, utfordre, påvirke...
4.1-4.4
Noveller, korttekster, eventyr, fabler, myter, anekdoter, vitser...:
kortere tekster, fortettet språk
4.1-4.4
_Drama – tekster for film og scene_
Spillefilmer:
lengre avsluttede fortellinger
4.6
Serier:
fortelling delt inn i kortere episoder
4.1-4.4 og
4.6
Kortfilmer:
kortere filmer, fortettet språk
4.1-4.4 og
4.6
Teaterstykker:
lengre avsluttede fortellinger, kan deles i
akter
4.1-4.4 og 4.6
Lyddramaer, hørespill:
lengre eller kortere fortellinger, ofte
delt inn i episoder
4.1-4.4 og 4.6
_Poesi, lyrikk_
Tradisjonelle og moderne dikt, salmer, viser, sanger, pop-poesi,
rapp, slampoesi:
linjedeling, fortettet språk, verselinjer,
strofer, ulike typer rim, klang, fast/fri rytme, flyt, refreng
(musikk)
4.5
I tillegg til sjanger er det vanlig å dele fortellinger og drama inn i kategorier: tragedie, komedie, krim, drama, science fiction, fantasy osv. Se sjangeroppslag på side 380-381.
--- 61 til 422
xxx4 Sjanger og sjangerblanding
En forfatter kan flette inn fortellinger i en artikkel, og en dramaserie kan ha med fakta. Er det da saktekster eller fiksjonstekster? Noen tekster bryter med vanlige sjangrer og kombinerer trekk og virkemidler fra flere sjangrer.
Når vi lager tekster, kan mønstrene i de ulike sjangrene være en god hjelp. De viser oss hvordan tekstene kan bygges opp. Men vi kan også blande sjangrer. Vi kan eksperimentere og være kreative. Hovedsaken er ikke hvilken sjanger en tekst hører hjemme i. Det viktige er at teksten kommuniserer etter hensikten.
_Tenk over_
Nye sjangrer og virkemidler utvikles stadig. For femti år siden ville ingen trodd deg hvis du fortalte om et VR-spill. Hva tror du vil være typisk for tekster om femti år?
_Tips!_
_Når du skal velge sjanger_
Bruk teksttrekanten for å finne ut hvilken sjanger som kan passe når du lager tekster:
Hensikt (hvorfor): Hva ønsker jeg å formidle?
Innhold (hva): Hvem lager jeg teksten for (målgruppe)? Hva bør de få vite?
Form (hvordan): Hvilken sjanger passer? Saktekst, fiksjon, blanding? Skal teksten være sammensatt, ha flere uttrykk?
_Mer om_
sjangrer i oppslagsdelen, side 380
fiksjon i kapittel 4, side 112
saktekster i kapittel 5, side 180
sammensatte tekster i kurs 7.3, side 290
xxx4 Oppgaver
1. Tilpass teksten. Lag to tekster om et spill eller en lek.
Målgruppe: elever på sjuende trinn. Bruk tipslista over når dere
lager tekstene.
a) Forklar reg lene for ballspillet
«enspretten» eller en annen lek.
b) Lag en inspirerende tekst
for å få med sjuende trinn på leken, for eksempel en plakat.
2. Skriv i ulike sjangrer for flere målgrupper.
a) Lag en kort saktekst om afrikanske løver. Målgruppa er
elleveåringer. Stikkord: kattedyr, gulbrun, 190 kg (hann), 125kg
(hunn), ca. 3m lang + hale 0,6-1 m, flokkdyr, hunnene jakter på
sebra, vortesvin, gnu, spiser også fugler og egg, antallet løver
går ned, løvejakt er et problem.
b) Skriv en kort fortelling
om en sulten løve i Afrika som sliter med å få tak i mat.
Målgruppa er elever i første klasse.
c) Xxxxx et
debattinnlegg der du oppfordrer til å verne om løvene. Målgruppa
er voksne.
--- 62 til 422
xxx3 3 Å reflektere
I mange tekster, uavhengig av sjanger, reflekterer vi. Å reflektere betyr å gjenspeile noe. Se for deg at du holder opp et speil. Det du speiler, ser du speilvendt, og det kan gi deg nye vinklinger eller perspektiver. Slik er det også når vi reflekterer ved hjelp av tankene. Da tenker vi nøye over noe. Gjennom å «speile» tanker oppdager vi kanskje nye sider ved en sak. Dette er en viktig del av læringsprosessen: Xx flere sammenhenger du ser, jo grundigere får du reflektert.
_Tenk over_
Har du opplevd å få beskjed om at du må drøfte eller reflektere mer? Hvordan går du fram da?
--- 63 til 422
xxx4 Oppgave
_Refleksjonsoppvarming_. Bruk illustrasjonen nedenfor som modell, og
gjennomfør en refleksjonsøkt der dere veksler på å være alene og
tenke, å hente informasjon og å drøfte sammen. Velg én av
problemstillingene under:
-- Hvorfor liker noen å lese romaner
eller spille dataspill, mens andre ikke gjør det?
-- Hvorfor
bruker ungdom mer slang enn voksne?
-- Hvorfor og hvordan
endrer medievanene våre seg?
_Tips!_
_Når du skal reflektere_
Utfordring: «Reflekter over språklig mangfold i nærmiljøet!»
1. Beskriv og forklar
Hva vet du fra før? Beskriv,
gjenfortell, definer, hent fram... Start med det kjente, det du kan.
Vurder – ta et overblikk: Hvordan blir du påvirket av det du
vet, eller av erfaringene dine?
2. Sammenlikne og kople
Sammenlikne det du vet med andres
tanker eller informasjon. Hva er likt, og hva er forskjellig?
Diskuter.
_Revurder – nytt overblikk: Xxxxxx den første
refleksjonen seg nå når du har sammenliknet dine tanker med xxxxxx?
Er det noe du lurer på, eller må finne ut av? Lag spørsmål for å
komme videre.
3. Undersøk og skaff ny kunnskap
Xxxx svar på spørsmålene
ved å undersøke, diskutere, lytte, lese, se...
Vurder igjen:
Bruk den nye kunnskapen. Hva tenker du nå? Hvordan har refleksjonen
utviklet seg? Har du trukket noen nye konklusjoner? Har du fått ny
innsikt? Forklar og beskriv.
Tekstutdrag fra snakkebobler:
Hm, kva er språklig mangfold? Jeg må... spørre noen!
Ok... Det handler om hvordan vi bruker språket på ulike måter.
Hvordan snakker jeg og de jeg er sammen med? Hva er typisk? Muntlig, skriftlig, i sosiale medier butikker skilt... Hvilke dialekter vet jeg om?
Ahh... så mange forskjellig språk!
Tenker andre det samme som meg? Skal jeg snakke med flere så jeg kan sammenlikne? Foreldrene til Xxxx? Xxxxx?
Oi, nå lurer jeg også på enda mer...
Er det forskjell på barn eldre og folk med ulik bakgrunn? Hvilke dialekt-kjennetegn kar vi? Hva er multi-etnolektisk stil?
Nå lærte jeg noe nytt!
Kanskje...
Jeg tror derfor at...
Det er faktisk ganske sannsynlig at...
Fordi...
_Mer om_
sjanger og skrivemåte i kapitlene 4 og 5
Ordforklaringer:
reflektere: tenke grundig over, gjennomtenke
--- 64 til 422
xxx3 4 Dypdykk i tekster
xxx4 Å tolke tekster
Vi _opplever_ tekster forskjellig. Stemningen vi er i, assosiasjonene vi får, og forkunnskapene vi har, er viktige for opplevelsen. I tillegg vil sammenhengen vi møter teksten i, _konteksten_, være med på å forme tolkingen. Står teksten i en blogg, vil vi kanskje reagere annerledes enn om den står i ei lærebok.
_Tenk over_
Har du noen gang sett en film eller lest ei bok og opplevd at du er uenig med noen om hvordan dere har oppfattet personene eller handlingen? Hva tror du det kan komme av?
xxx5 Å analysere – en systematisk måte å tolke på
Når vi analyserer at tekst, seler vi den opp og undersøker flere sider av den før vi til slutt ser på helheten. Vi ser blant annet på tekstens form og innhold og på virkemidlene som er brukt. Da blir vi i bedre stand til å forstå den. Kanskje kommer vi fram til en ny opplevelse eller en annerledes tolking etter analysen. Når vi analyserer, må vi finne belegg i teksten for tolkingen vår.
xxx5 Temaet i teksten
_Temaet_ er tekstens «dypere mening». To personer kan oppleve én og samme tekst ulikt. Én kan oppleve at en tekst handler om urettferdighet, mens en annen kan mene at den handler om feighet. Derfor kan det være spennende å diskutere tekster med andre. En tekst kan ha flere temaer, for eksempel _frihet, ansvar, kommunikasjon, feighet_ eller _mot_. Temaene kan si noe om samfunnet de beskriver, men de kan også være uavhengige av tid og sted.
--- 65 til 422
xxx5 Evige temaer
Noen temaer er _evig_ aktuelle, for eksempel livet, døden og kjærligheten. Historien om Xxxxx og Xxxxx er flere hundre år gammel, men temaene den tar opp, er vi fremdeles opptatt av: kjærligheten mellom to unge, familiekonflikter som skaper hindringer for dem, og valget mellom familien og kjærligheten. Her er noen flere slike evige temaer:
-- motsetninger i samfunnet (konflikter mellom fattig og rik, krig og fred)
-- idealer (helter, xxxxxxxxx, kjønnsroller, likestilling, xxxxxxx)
-- følelser (rettferdighet og urettferdighet, vennskap, kjærlighet, sorg, lykke, hat, sjalusi)
-- utvikling/miljø (framskritt, teknologi, natur, miljø, utbygging)
xxx5 Budskap i tekster
I kampanjen på side 182 er budskapet tydelig, «Stopp krig mot barn.» I andre tekster er budskapet meg skjult. Likevel kan det påvirke oss, noen ganger uten at vi merker det. Siden vi ofte tolker tekster ulikt, kan avsenderen aldri være helt sikker på hvordan budskapet blir mottatt.
_Tenk over_
Hvilke temaer engasjerer deg?
--- 66 til 422
Tekstutdrag, tegneseriestripe: _Zelda_ av Xxxx Xxxxxxxxxx
Bilde 1: Xxxxx sitter ved pc-en og tenker:
Folk er jo klin
gærne på internett! Hvordan kan de skrive så jævlige kommentarer?
Noen burde forsvare den stakkaren. Ikke la hatere og troll styre
debattklimaet!
Bilde 2: Xxxxx skriver:
"Jeg synes det var en kjempebra
kronikk." "_Send_".
Bilde 3: Fornøyd Zelda:
Det var jo ikke så vanskelig! Hvorfor
tør ikke flere å ta opp kampen mot idiotene?
Bilde 4: PC-skjermen "eksploderer" i ansiktet på Zelda
Bilde 5: Rystet Zelda:
Aha.
Kilde: xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxx.xx
Tekstutdrag, tegneseriestripe: _Dunce_ av Xxxx Xxxxx
Høyrer du ikkje?! Isbilen!
Meh, Den speler musikk. Det betyr jo at den er utsolgt
eh.. Kven har fortalt deg det der?
_Pappa!_
Kilde: _xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxx_
_Tips!_
_Når du skal tolke_
-- Opplevelse: Hvordan opplever du teksten?
-- Form – hvordan: Hvordan ser teksten ut?
-- Innhold og oppbygging – hva og hvordan: Hva handr teksten om, hvordan er den bygd opp?
-- Virkemidler – hvordan: Hvilke virkemidler er brukt, og hvilken effekt har de?
-- Tolking: Hva kan være tema og budskap?
_Mer om _virkemidler i kurs 7.2
Ordforklaringer:
budskap- det forfatteren vil si oss i en tekst, eller det du leser ut av en tekst
xxx4 Oppgaver
1. Tolk og diskuter tema og budskap i én av tegneseriene over, eller begge. Stripene er korte fortellinger. Diskuter tekstene ut fra hvert spørsmål i tipslista. Vis til eksempler underveis i samtalen, og finn belegg i teksten.
2. Evige temaer. Finn eksempler på fortellinger dere har lest, hørt eller sett som handler om evige temaer.
--- 67 til 422
xxx3 5 Fagsamtale om tekster
Har du opplevd at du skifter mening eller lærer noe nytt etter å ha diskutert en sak? Når vi skal studere og tolke tekster, kan en fagsamtale være en god innfallsvinkel. Samtalen kan være strukturert og planlagt eller improvisert. Gjennom å reflektere over teksten sammen kan vi undersøke innhold, sjangertrekk, virkemidler eller tema. I fagsamtalen er det også en fordel å ha kontroll på faguttrykk du kan bruke.
xxx4 Eksempeltekst 3: Forberedelse til fagsamtale
Tekstutdrag: Analyse av DNTs hjemmeside
Kan lese mer "Om DNT" = seriøst.
_Avsender_
Er troverdig, adressen kan spores. Ikke noe reklame eller andre linker på siden. DNT eier hytter...
_Visuelle virkemidler_
Logo = tydelig.
Mange elementer, men ryddig og luftig.
Stort bilde: normalperspektiv, også fugleperspektivfølelse.
Få farger: rødt, blått og hvitt.
Jente i forgrunn, fjellkjede i bakgrunnen.
Informasjon og tips om det å gå tur.
_Budskapet_
Natur er bra for alle, og du får tips!
_Opplevelse_
Friskt, sunn, frihetsfølelse! Ser seriøs ut.
_Målgruppe_
Både unge og foreldre?
--- 68 til 422
xxx4 Eksempeltekst 4: Forberedelse til fagsamtale
Tekstutdrag: Dikt
_Ord over grind_
Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjaldt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.
Så lenge eg veit at du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.
av Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxx
Tekstutdrag: Analyse av _Ord over grind_
Tanker:
-- to
-- mennesker
-- trist, ensom
--
tillit, har hverandre - Er der uansett!
_Form_
-- 4 strofer
-- Korte linjer
-- 4 verselinjer
_Virkemidler_
-- Fast rytme
-- Enderim (2. + 4. verselinje)
-- Metaforer, symbol
-- Onomatopoetikon: knastrende = stemning
_Tolking/tema_
-- Vennskap, tillit og respekt
-- Hvor langt man vil/tør å slippe andre innpå seg
-- mine grenser, nærhet osv.
-- enderim
-- respect
-- trygg: selv, vennskap
Jeg så med en gang at diktet var satt opp med fast rimmønster og strofer som er like lange. Jeg tegnet motivene for å skjønne innholdet, se her!
--- 69 til 422
_Tips!_
_Når du skal ha fagsamtale om fiksjonstekster og saktekster_
-- Opplevelse: Få fram tanker, stemning og opplevelser – hvordan virker teksten på deg? Er det noe spesielt du legger merke til, blir nysgjerrig på eller reagerer på?
-- Form - hvordan: Beskriv tekstens utseende, lengde, inndeling og ulike elementer. Kan formen si noe om sjanger?
-- Innhold og oppbygging - hva og hvordan: Hva handler teksten om, og
hvilken sjanger har den? Finner du sjangerblanding?
--
Fiksjonstekster: Hva skjer i teksten? Hvordan er
spenningsoppbyggingen? Tegn spenningskurve eller motiv. Legg merke
til hovedpersonene. Framstår de som sympatiske eller usympatiske?
Utvikler de seg i løpet av teksten?
-- Saktekster: Hva
oppfatter du er hovedinnholdet, det teksten tar opp? Xxxxxx
appellformer og argumentasjonsmåter er brukt? Er språket saklig
eller usaklig?
-- Virkemidler - hvordan: Xxxxxx virkemidler blir brukt, og hvilken effekt har de? Se på visuelle (det du ser), auditive (det du hører) og språklige virkemidler.
-- Tolking:
-- Bruk teksttrekanten som hjelp, og se teksten fra
d e ulike sidene: form – hvordan, innhold – hva, hensikt –
hvorfor.
-- Hva vet du om avsenderen og sammenhengen teksten er
lagd i? Hvem kan målgruppa være? Hvordan kan teksten virke i ulike
situasjoner?
-- Hva kan være tema og budskap? Hvordan bidrar
innholdet, sjangeren og virkemidler til å belyse temaet og
budskapet? Forklar og gi eksempler som kan støtte tolkingene.
--
Vurder kilder kritisk: Hvilke kilder blir brukt? Er de troverdige? Er
faktaene korrekte?
Husk: Bruk faguttrykk som passer underveis. Se faguttrykk på side 70-71.
xxx4 Oppgaver
1. Undersøk eksempelteksten. Les diktet« Ord over grind» på
forrige side, og se på notatene til diktet.
a) Diskuter
notatene. Hva handler de om? Er dere enige/uenige?
b) Hvordan
er punktene over brukt i diktet? Er notatene på side 68 et godt
utgangspunkt for en fagsamtale? Hva er bra, og hvorfor? Hva kunne
vært bedre, og hvordan?
2. Tegn et dikt. Velg et av diktene fra «Poesipause» på side 160-161. Tegn motivene og tolk diktet. Bruk eksempeltekst 4 som modell.
--- 70 til 422
xxx4 Faguttrykk når du snakker eller skriver om fiksjonstekster
Flere av faguttrykkene passer også når du snakker eller skriver om andre typer tekster.
Tabell som to lister:
Form og innhold: innledning, hoveddel, avslutning, kapitler, avsnitt, strofe, verselinje, linjedeling, Hollywood-modellen, presentasjon, utdyping, opptrapping, klimaks, spenningsoppbygging), spenningskurve, høydepunkt, vendepunkt, in medias res, sirkelkomposisjon, plott, problem, utfordring, konflikt, hovedperson, motperson, handling og forandring, personkarakteristikk (indre og ytre)
Tid: kronologi, parallellhandling, retrospektiv teknikk, dramatisk presens
Virkemidler: synsvinkel (autoral, personal), indre og ytre spenning, frampek, kontrast, gjentakelse, vis – ikke si, utvidet øyeblikk, økt tempo, symboler, metaforer, sammenlikning, besjeling, personifikasjon, motiv, rim, rytme, klang, ordvalg, dialekt, slang
Fortellemåter: handlingsreferat, skildring, replikker, tankereferat
_Spesielt for film og teater_
Form og innhold: i akt, scene, anslag, dramaturgi, gulvkart, «skyteliste», interiør, eksteriør, synopsis, manus, i sceneanvisning
Virkemidler: dialog, monolog, scenografi, rekvisitter, lyd, lys, dataanimasjon, kostymer, kroppsspråk, stemmebruk, tempo, kameravinkel, panorering, klipp
Tekst i snakkeboble: Jeg syns novellen var spennende fordi _vendepunktet_ kom så brått på – jeg hadde ikke forventet at hun turte å si fra til foreldrene sine.
Tekst i snakkeboble: Jeg likte _innledningen_ skikkelig godt! Spesielt var det flott at det var filmet i _fugleperspektiv, _slik at man så hele byen. Og _kryssklippingen _gjorde at det vekslet mellom de ulike personene.
--- 71 til 422
xxx4 Faguttrykk når du snakker eller skriver om saktekster
Bruk de faguttrykkene som er aktuelle. Flere av uttrykkene gjelder for flere forskjellige typer tekster.
Tabell som liste:
Form og innhold: inndeling, hoveddel, avslutning, ingress, sirkelkomposisjon, femavsnittsmodellen, tema- og kommentarsetninger, formell, uformell, informasjon, argumentasjon, refleksjon, drøfte, debattere, konklusjon, påstand, argument, motargument, begrunnelse, kilde, saklig, objektiv, nøytral, saklighetspyramiden Tone, «Hei! Du! Se! Sånn!»
Retoriske appellformer: etos, patos, logos
Virkemidler: blikkfang, interessevekker, symboler, ordvalg, dialekt, slang, ulike argumenttyper, metaforer, symboler, infografikk, klikkagn, appell, retorisk spørsmål, overdrivelse, underdrivelse, humor, ironi, konklusjon
Tekst i snakkeboble: Se på denne setningen! kan det stemme? Dette må jo være en _påstand_ som ikke virker særlig troverdig. Lurer på hvordan de _begrunner_ dette i teksten.
xxx4 Faguttykk i sammensattetekster – uavhengig av sjanger
_Virkemidler på tvers av sjanger_
Form: blikkfang, elementer, layout, balanse, motiv, format, bildeutsnitt, bildevinkel, AIDA-modellen
Innhold: elementer, grafikk, logo, tabeller, illustrasjoner, forgrunn, bakgrunn
Virkemidler: auditive, visuelle, språklige, layout, design, blikkfang, animasjon, farger, fonter, format, filter, fargepalett, strek, ulike snakke- og tankebobler
Tekst i snakkeboble: Det første jeg la merke til, var overskriften, som er det blikkfanget! Den skilte seg ut gjennom _fonter_, men innholdet er nok en _overdrivelse. _Jeg fikk skikkelig lyst til å klikke videre!
--- 72 til 422
xxx3 6 Å sammenlikne tekster
Se for deg en roman fra 1800-tallet, et drama fra 2020 og en faktaartikkel som alle handler om ungdom og forelskelse. Selv om tekstene har svært ulik form, har de samme tema. Derfor kan det være interessant å sammenlikne dem. Når vi sammenlikner tekster, bør de ha noe til felles: tematikk, innhold eller form. Hvordan er for eksempel ungdomstid framstilt i ulike tekster? Finner vi noen forskjeller? Hvorfor? Når vi sammenlikner tekster fra ulike historiske tider og miljøer, kan vi få innsikt i andres tanker og livssituasjon.
Når vi sammenlikner tekster, _reflekterer_ vi, vi speiler tekstene. Slik kan vi få nye tanker og innsikter, enten det gjelder forskjellige livsbetingelser, historiske perioder eller hvordan teksttyper påvirker et tema. Alle sider av en tekst (teksttrekanten) kan være utgangspunkt for sammenlikning. På neste side får du forslag til noen innfallsvinkler.
--- 73 til 422
xxx4 Innfallsvinkler når du skal sammenlikne tekster
_Sammenlikne samfunns- og tidsbeskrivelser_
-- Finn tekster fra ulike steder eller tider, både eldre tekster og tekster fra vår samtid. Finn eksempler som viser forskjellene og likhetene. Let etter bevis. Står det _elbil_ eller _nettbrett_ i teksten, skjønner du at den er fra vår samtid, mens _damplokomotiv_ og _hestedrosje_ forteller oss at teksten er eldre. Hvordan er språket?
-- Hva slags situasjon eller kontekst er tekstene blitt til i? Er noe typisk for kulturen, samfunnet eller den tiden tekstene er lagd i? Hvordan påvirker dette tekstene, menneskene og deres livssituasjon? Hvordan er det å leve i akkurat den tiden, på det stedet? Sammenlikne og se på likheter og ulikheter.
_Sammenlikne tema og budskap_
-- Se på flere tekster som tar opp samme tema. De kan være fra samme tid, eller en tekst kan være eldre, mens en annen er fra vår samtid. Temaet _framtidsdrømmer_ vil bli framstilt forskjellig i en tekst fra 1800-tallet og i en tekst fra vår tid, men følelsene kan være gjenkjennbare i begge.
-- Hvordan påvirker situasjonen tema og budskap? Hva er forskjellig, og hva er likt?
_Sammenlikne form – sjanger og virkemidler_
-- Se på hvordan ulike typer tekster kan ta opp samme tema. Xxxxxxx og virkemidler er forskjellige i et eventyr, et intervju, en film og en rapptekst. Det påvirker hvordan temaet presenteres og tekstene oppleves.
-- Beskriv virkemidler og hva som er likt og ulikt i de to tekstene. Er bruken av virkemidler typisk for sjangrene eller tiden tekstene er lagd i? Hvordan kan du se det? Finn eksempler på skrivemåter, grammatikk og spesielle ord og uttrykk.
--- 74 til 422
xxx4 Eksempler på tekstutdrag fra ulike tider
Tekstutdrag 1
Ak, Xxxxxx, min Elskede, jeg haaber, han ikke vilde have imod en Forbindelse mellem os, naar De bare kunde gjengjelde min Følelse, og naar Vi saa fik et smukt Hjem og...
Fra Xxxxxx Xxxxxxxxxx dikt til Xxxxxx Xxxxxxxxx, skrevet i 1838
Tekstutdrag 2
Hvis de ikke hadde tatt mobilen hennes, kunne hun ha filmet og delt mer av alt som skjer her inne. Kanskje har den første videoen hennes allerede blitt delt av de store nyhetsredaksjonene?
Fra Xxxxxxx Xxxxx: _Dropout_,2018
Tekstutdrag 3
_Anno Domini_ 1578, 16. mai. Xxxxx Xxxxxxx fra Lista len kom på kapitlet og gav til kjenne i klages form at xxxx xxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxxxxxxxxx var reist fra ham og begge deres barn etc. Til dette svarte forannevnte Xxxxxxxx, og bekjente klart at hun var reist fra ham, men av slike årsaker:
I. At Malte var uskikkelig mot henne med hupp og slag og ikke ville eller kunne forsørge henne.
II. At han ville ha henne til å være på de steder hvor hun hadde de største uvennene.
III. At han hadde stukket av fra kongens tjeneste og måtte bøte for det, hvorav, sa hun, de var kommet i så stor armod at hun ikke kunne klare seg hos ham.
Fra _Stavanger Domkapittels protokoll 1571-1630_
xxx4 Oppgaver
1. Sammenlikne tekstutdragene over. Hvordan kommer det fram at tekstene er fra ulike tider? Hva kan være et felles tema i tekstene, og hvordan er det framstilt likt/ulikt?
2. Sammenlikne to tekster i en fagsamtale. Xxxx forslagene på neste side eller finn egne tekster. Velg om dere vil sammenlikne samfunns- og tidsbeskrivelser, sjanger og virkemidler eller tema og budskap. Bruk Innfallsvinkler når du skal sammenlikne tekster på forrige side, og tipslista på side 69.
--- 75 til 422
xxx4 Forslag til tekster du kan sammenlikne
Her er noen forslag til tekster det kan passe å sammenlikne, enten du jobber alene eller har en fagsamtale med andre. I rutene til høyre er det forslag til innfallsvinkler du kan bruke. På side 69 finner du tips til hvordan du kan ha en fagsamtale, og på side 73 står det hvordan du kan gå fram når du sammenlikner: _Innfallsvinkler når du skal sammenlikne tekster_.
Tabell som to lister:
Tekstforslag 1
HMK Hagefest i Slottsparken: _Velkomsttale_
Sammenlikne med
Cezinando: _Jeg håper de har plass_
Xxxxxxx
Xxxx: _Itte no knussel_
Karpe: _påfugl_
_Ideer – Innfallsvinkel for sammenlikning:_
Samfunn og tidsbeskrivelser:
Hva sier de ulike tekstene om
samfunnet?
Xxxxxxx situasjon er tekstene blitt til i?
Hva
er likt/ulikt?
Tema og budskap: Tilhørighet, livsmestring, inkludering, fellesskap
Form: Xxxxx xxxxxxxx
Tabell som to lister:
Tekstforslag 2
Xxxx Xxxxxx: _Hva jeg ønsker meg til konfen?_
Sammenlikne med
Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxx: _Lovleg_
Xxxxxxxx
Xxxxxxx: _Følelser – til å bli sprø av_
_Ideer – Innfallsvinkel for sammenlikning:_
Samfunns- og tidsbeskrivelser: Hva sier de ulike tekstene om samfunnet?
Tema og budskap: Livsmestring og folkehelse, følelser
Form: Xxxxx xxxxxxxx, samme tema
Tabell som to lister:
Tekstforslag 3
Xxxxxx Xxxxx: _Peer Gynt_
Sammenlikne med
Xxxx Xxxx og Xxxxx Xxxx Xxxxxxxxx: _Peer Gynt_
Xxxxxxx Xxxx: _Det de ikke vet om Vilde_
Xxxx Xxxxx:
_489 mil til Aleppo_
_Ideer – Innfallsvinkel for sammenlikning:_
Samfunn- og tidsbeskrivelser: Hva sier de ulike tekstene om forholdet mellom mennesker, samfunnet?
Tema og budskap: Tilhørighet, livsmestring
Form: Xxxxx xxxxxxxx og virkemidler, samme handling.
Hvordan
påvirker dette tolking, tema, budskap?
_Mer om_
språk, tekst og samfunn, se oppslagsdelen, side 390
--- 76 til 422
xxx1 Del 2 Kommunikasjon og tekstskaping
I del 2:
-- kommunisere og samhandle
-- være kritisk og utforskende i møte med tekster
-- utvikle språklig sikkerhet
-- planlegge, utforme og bearbeide tekster i ulike sjangrer
-- få gode rammer når du skal lage egne tekster
-- uttrykke deg både muntlig, skriftlig og i sammensatte tekster
-- samarbeide om å skape tekster
--- 77 til 422
_«Språket kan knytte oss sammen eller skape avstand.»_
Hvordan uttrykker vi oss for at andre skal forstå? Og hva gjør vi når vi tolker og forstår andre? Vi snakker og skriver i vei – ofte uten at vi tenker over det. I denne delen av _Kontekst_ skal vi se på ulike sider ved kommunikasjon og tekstskaping.
Kapittel 3 tar for seg kommunikasjon og retorikk. Vi ser på hvordan språket kan knytte oss sammen eller skape avstand, og hvordan digitale medier stadig endrer måten vi kommuniserer på. Vi utforsker hvordan vi kan bli kritiske lesere i en verden full av tekster: Hvorfor fins denne teksten? Er den til å stole på? Hvordan påvirker teksten oss? I kapitlene 4 og 5 undersøker vi fiksjonstekster og saktekster enten de vil overbevise oss om noe, si oss noe sant om verden eller ta oss med inn i et oppdiktet univers. Vi lager tekster, eksperimenterer med sjangrer og finner ut hvordan vi kan uttrykke oss på ulike måter.
Forstå deg selv og andre!
Ramme: Innhold, Del 2:
Kapittel 3: Kommunikasjon – forstå og bli forstått 78
Kapittel 4: Fiksjon – skap en verden 112
Kapittel 5: Saktekster – om virkeligheten? 180
--- 78 til 422
xxx2 Kapittel 3 : Kommunikasjon – forstå og bli forstått
Tenk så spennende og så vanskelig det er å kommunisere! Et langt blikk kan fortelle mye, en emoji kan føre til glede eller frustrasjon. Vi kommuniserer hele tiden – med kjente og ukjente, ansikt til ansikt og over lange avstander. Internett og digitale medier gjør det mulig å få kontakt med folk nesten uansett hvor i verden de befinner seg. Vi utveksler ideer.
Kommunikasjon binder oss mennesker sammen, men kan også splitte. Ofte forstår vi hverandre, men samtidig kan en kommunikasjonssituasjon være ganske komplisert. Da er det fort gjort å misforstå et budskap. Det er interessant å undersøke hvordan vi kommuniserer, for hva skal egentlig til for at vi kommuniserer godt og forstår hverandre?
Ramme:
Overbevis publikum med rågod retorikk! Se side 86.
Lei av hatprat og drittslenging? Se side 93.
Xxxxxx på at det er «fake»? Bli din egen faktasjekker. Se side 104.
--- 79 til 422
xxx3 Kurs 3.1 Kommunikasjon og retorikk
xxx4 I kurset
-- forstå og utforske kommunikasjonsmodellen
-- undersøke hvordan ulike måter å kommunisere på påvirker hvordan vi forstår hverandre
-- utforske hvordan digitale medier påvirker kommunikasjonen
-- gjenkjenne og bruke de retoriske appellformene etos, patos og logos
-- ha faglige samtaler, lytte til og bygge på andres innspill
_Tenk over_
Tenk deg at du ikke fikk snakke eller kommunisere med noen på en hel uke, og at du måtte kople deg fra internett og ikke fikk bruke mobilen. Du ville spart mye tid, men hvordan ville du ha taklet situasjonen? Hva ville blitt annerledes enn i en vanlig uke?
_Faguttrykk_
-- kommunikasjon
-- avsender
-- budskap
-- mottaker
-- kanal
-- retorikk
-- etos
-- logos
-- patos
xxx4 Hva er kommunikasjon?
Hver eneste dag kommuniserer vi. Vi snakker, chatter, leser, lytter, skriver, spiller og sender bilder. Når vi kommuniserer, knytter vi forbindelser med andre mennesker og deler informasjon, tanker og følelser. Vi kan forsterke et budskap med ordvalg, kroppsspråk, mimikk, stemmebruk, emojier, GIF-er osv. Vi kommuniserer på utallige måter, muntlig og skriftlig. Og vi gjør det gjennom en mengde kanaler, avhengig av hensikt, situasjon og budskap.
Å _fortelle_ er en viktig form for kommunikasjon. Historier, enten de blir fortalt med ord, bilder eller lyd, fanger interessen vår. De er lette å huske, vi ser for oss det som fortelles, og vi lever oss inn i andres situasjon.
Skal vi overbevise om noe, må vi bruke andre teknikker. Da _argumenterer _vi, enten det er i en diskusjon eller i et blogginnlegg. Skal vi _informere_, gjengir vi gjerne informasjonen så korrekt og presist som mulig. Men også da kan fortellinger og eksempler gjøre informasjonen enklere å forstå. Og hele tiden tilpasser vi kommunikasjonen vår.
_Mer om_
tekster som informerer i kurs 5.3, side 204
argumenterende tekster i kurs 5.4, side 214
fortellinger i kapittel 4, side 112
--- 80 til 422
xxx5 Hvordan kommunisere?
I en chat med en venn tenker vi ikke så nøye over hvordan vi uttrykker oss. Vi kan bruke slang og emojier uten at det forstyrrer kommunikasjonen. Situasjonen er _uformell_. Skriver vi derimot en jobbsøknad eller sitter i en videokonferanse, er situasjonen mer_ formell_, og vi må tenke nøyere over hvordan vi skriver og snakker. Ulike generasjoner kan også ha forskjellige meninger om hva som er korrekt kommunikasjon. Uansett er det viktig å være oppmerksom og tenke over hva som passer i de forskjellige situasjonene.
_Tenk over_
Hva kan hindre god kommunikasjon?
Ramme:
_Kommunikasjonsmodellen_
Her ser du en illustrasjon av hva som skjer når vi kommuniserer:
En _avsender_ formidler et _budskap_ via en _kanal_. og budskapet blir _tolket_ av en _mottaker_.
Figur som liste:
(av)sender - budskap - mottaker (tolker)
(av)sender - respons -
mottaker (tolker)
--- 81 til 422
xxx6 Verbal og ikke-verbal kommunikasjon
Har du opplevd at noen gir et kompliment samtidig som de himler med øynene? Da sier ordene én ting og kroppen noe annet. Dette kaller vi _dobbeltkommunikasjon_. Da tolker vi ofte kroppsspråket som mer sant enn ordene. Kommunikasjon uten ord er _ikke-verbal_, den kan være både _auditiv _(med lyd) og _visuell_ (det vi ser). Denne ikke-verbale kommunikasjonen er vel så viktig som ordene vi bruker. Kommunikasjon med ord kalles _verbal kommunikasjon_.
xxx6 Direkte og indirekte kommunikasjon
Når vi formidler et budskap rett ut, slik det er, er vi _direkte_. Da er det liten tvil om hva vi mener. Men dersom vi «pakker inn» det vi vil formidle, altså ikke sier det direkte, må mottakeren tolke og prøve å forstå hva vi mener. Kommunikasjonen er _indirekte_. Da kan budskapet lettere bli misforstått. Hva blir sagt direkte og indirekte i dette novelleutdraget?
Tekstutdrag:
- Skal vi stikke ned i kjelleren og spille spill? sa jeg.
Xxxxxxx trakk på skuldrene. Xxxxxx xxxxxx øynene og strøk rosa lipgloss over leppene: – If I were a boy, sang Xxxxxx. – Denne sangen er bare så utrolig fin, sa hun. Xxxxxxx xxxxxx føttene i veggen. Xxxxxx slo øynene opp og så rett på Xxxxxxx.
- Det er en kjærlighetssang, sa hun. – Du skjønner det, ikke sant? Xxxxxxx satte seg opp i sengen. – Samma det vel.
- Xxxxxxxx, Xxxxxx, sa jeg.
- Vi slår av lyset, sa Xxxxxx.
Xxxxxxx xx. Jeg skjønte ikke hvorfor. Xxxxxx reiste seg og skrudde dimmeren på veggen langsomt ned. – Det var bedre, sa hun.
Fra Xxxx Xxxxx-Xxxx: «Bootylicious» fra _Wow. 7 kjærestefortellinger_
Ordforklaringer:
formell: som følger et sett regler, en viss form, er korrekt
uformell: uhøytidelig, følger ikke bestemte regler
xxx5 Oppgaver
1. Studer kommunikasjonen i «Bootylicious».
a) Gi eksempler
på at ungdommene i novellen kommuniserer med mer enn ord.
b)
Hva kommuniserer Emilie uten å si det direkte (indirekte
kommunikasjon)?
c) Les teksten sammen på ulike måter, og
eksperimenter med ikke-verbal kommunikasjon. Varier kroppsspråk og
stemmebruk. Hvordan påvirker dette innholdet?
2. Hva sier tekstmeldingene?
a) Hva slags forhold tror du det
kan være mellom personene? Oppfatter du samtalen som formell eller
uformell? Forklar.
b) Hva er budskapet i tekstmeldingene? Hva
blir sagt direkte, og hva må tolkes?
--- 82 til 422
xxx5 Digitale medier og kommunikasjon
Når vi chatter eller har videosamtaler, går kommunikasjonen fram og tilbake. Vi gir respons til hverandre der og da. Dermed kan vi omformulere oss eller forklare nærmere hva vi mener dersom vi oppfatter at mottakeren ikke forstår oss. Men når vi legger ut noe på internett eller sender en e-post, vet vi ikke når mottakeren mottar budskapet. Vi får ikke nødvendigvis en umiddelbar reaksjon, kanskje ikke noen reaksjon i det hele tatt.
Før internett, da det bare fantes papiraviser, måtte de som skrev leserinnlegg, ofte vente i mange dager på å få en reaksjon, hvis den i det hele tatt kom. I digitale tekster kan vi kommentere med en gang noe legges ut. Da må vi være forberedt på at andre, og kanskje ukjente, vil dele og bruke informasjonen i nye situasjoner. Derfor er det viktig at innholdet og måten vi skiver på, er slik at vi kan stå inne for det, også om det blir delt. Digitale medier har endret måten vi kommuniserer på.
Her ser du utdrag fra en artikkel som forklarer hva en chatbot er:
Tekstutdrag:
_Hva er en chatbot?_
Eksperter tror at kunstig intelligens vil utgjøre 95% av kundedialogen innen 2025.
En chatbot er enkelt forklart et dataprogram som mennesker kan samhandle med ved hjelp av språk, skriftlig eller muntlig. Da gjerne via en chat klient som for eksempel Facebook Messenger eller Google Allo.
Du kan chatte med Ge bt på nettsiden vår eller i Messenger på Facebook.
Ordet chatbot er satt sammen av to ord. «Chat», som på norsk betyr nettprat og «bot», som i robot. Robot i denne sammenheng ofte omtalt som kunstig intelligens eller Al (Artificial Intelligence).
Apple sin «Siri», Amazon sin «Alexa» og Google sin «Assistant» er typiske chatboter vi kjenner til i dag.
Det finnes i all hovedsak to typer av disse «botene» på markedet i dag. De med – og de uten kunstig intelligens.
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?
Ring oss på 61 29 47 00
Kilde: Gudbrandsdal Energi: xxxxx://xxx.xx.xx/xxxxxxx/xxx-xx-xx-xxxxxxx
_Tenk over_
Hvor raskt forventer du å få svar når endre sender deg en melding? Er det forskjell på hvem du kommuniserer med, eller er det forskjell fra situasjon til situasjon?
--- 83 til 422
xxx6 Kunstig intelligens og automatisert kommunikasjon
Når vi kommuniserer digitalt, får vi ofte forslag til både setninger, ord og emojier vi kan bruke. Deler av kommunikasjonen kan foregå automatisk, i en mobilchat, i et skriveprogram eller på en nettside. Mange nettsteder bruker chatboter med kunstig intelligens. En chatbot analyserer hvordan mottakeren spør og tilpasser svarene sine i samtalen. Se eksemplet nedenfor:
xxx5 Oppgave
1. Undersøk kommunikasjonen mellom chatboten, kunden og kundebehandleren. Hva tror dere er skrevet av xxxxxxxxx? Hvordan passer emojiene til situasjonen? Diskuter fordeler og utfordringer i kommunikasjon mellom mennesker og maskiner.
--- 84 til 422
xxx5 Hindre for god kommunikasjon
Støy kan forstyrre eller hindre kommunikasjonen. Støy er mer enn bråk som gjør at man ikke hører hverandre, eller at nettet er ustabilt. Språkproblemer, kompliserte ord og uttrykk og bruk av slang kan gjøre det vanskelig å forstå hverandre. Jo mer indirekte kommunikasjonen er, jo mer må vi tolke. Det øker sjansen for at noe vil bli misforstått. Er vi følelsesmessig engasjert, kan det også føre til at vi ikke kommuniserer veldig godt. Følelser kan få oss til å bli mer opptatt av hva vi føler, enn av hva avsenderen vil si.
_Tenk over_
Hva kan være «støy» i eksemplet på side 80? Kan du komme på noe som kan være forstyrrende eller forvirrende når du kommuniserer med andre?
_Tips!_
_Når du skal føre gode samtaler_:
-- Vis at du er interessert, og tenk over stemmebruk og kroppsspråk.
-- Lytt og gi hverandre tid, og hjelp alle med å komme til orde.
-- Få samtalen videre:
- Gjenta og omformuler: Du mener altså
at... Ja, det at... var interessant. Det du sier nå, betyr...
-
Still oppfølgingsspørsmål, bygg videre på det du har hørt: Hva
mener du med ...?
- Gi tilbakemeldinger: Det du sa nå, var
interessant fordi... Ja, akkurat sånn tenker jeg også.
-- Sett deg inn i andres situasjon, slik at du lettere forstår synspunktene deres.
_Mer om_
fagsamtale i kapittel 2, side 67 ordvalg og mening i kurs 7.1, side 271
xxx6 Oppgave
4. Bli en god lytter. Arbeid i par og fortell i to minutter om noe dere liker å holde på med. Fortell to ganger. Første gang skal mottakeren være en dårlig lytter, neste gang en god lytter. Samtal etterpå om hvordan det oppleves når noen ikke lytter, og hva som kjennetegner en god lytter. Del lyttetipsene med hverandre i klassen.
--- 85 til 422
xxx5 Eksempeltekst 1 Appell:
Tekstutdrag:
_Nye bønner for repeterende kriser_
«Be for Ghouta». «Be for Syrias barn». «Be for sett inn sted/person/hendelse av ditt ønske’».
Disse ordene har igjen blitt rullet opp på sosiale medier. Vi scroller forbi post etter post med bønn for de rammede, i blant kombinert med en «bønnfallende-hånd» emoji. Å be for ofre har blitt en innøvd vane. Vi har fått automatisert sympati og medfølelse takket være repeterende kriser. Nye katastrofer skjer i det som føles som evigvarende kriser. Vi ber. Neste dag er de glemt. I beste fall donerer vi noen slanter for å lette på samvittigheten.
Sammenstøt etter sammenstøt herjer som mannen med ljåen. Missiler sprenger, tilintetgjør flere generasjoners minner og fingeravtrykk. Klasebomber og napalm pøses ned som regn.
Syria-krigen går inn i sitt åttende år. Nær en halv million mennesker har mistet livet. Krigen i Jemen er direkte årsak til en grusom sultkrise. I Myanmar pågår det etnisk rensing, utrydding av en hel folkegruppe. Osv. osv. Lista er lang, og det er kanskje skjebnens ironi at vi ikke lærer av våre feilgrep?
Jeg er lei av å leve i en handlingslammet verden. Å være fanget i et handlingslammet system av byråkratisk tull og politikk som dreper mennesker. Jeg er lei av å se foreldre drept rett foran øynene på barna sine. Jeg er luta lei av å se på en ond sirkel av skittent politisk spill, forhandlinger som ikke fører noen plass og menneskeliv som ofres.
Misforstå meg riktig: Vi skal for all del sette lys på tragedier ved å oppdatere sosiale medier. Men en Instagram-story redder ikke liv. Det som trengs er at vi mobiliserer oss. At vi slutter å ligge på latsiden. Vi må gå ut i gatene, skrike ut for våre medmennesker. Vi trenger verdensledere med påvirkning til å respondere kraftig mot urettferdighet. Viktige grep må tas NÅ.
Av Xxxxxx Xxxxxxx Xxxx, publisert 10. mars 2018
Bildetekst: Zuhair (18] fra Senja i Troms. Hun går på Elvebakken videregående skole i Oslo og er aktiv i ungdomspolitikken. Hjertesakene til Zuhayr er kvinners rettigheter, utdanning og flyktninger.
Tekstutdrag: analyse av appel:
-- Nettsiden til FN-sambandet: Seriøst inntrykk, FN har internasjonal troverdighet, (etos, skaper tillit).
-- Innledning/ingress: Direkte oppfordring med eksempel som treffer følelser (patos – se neste side om retoriske appellformer).
-- Innledning: Introduksjon av hva saken gjelder.
-- Pronomenet «vi»: Virker inkluderende, samtidig skaper det avstand til «de andre».
-- Hoveddel «første poeng...»: Skildringer og språkbilder får leserne til å leve seg inn i situasjonen (patos).
-- Hoveddel «andre poeng...»: Får fram fakta (logos), viser kunnskap, dette øker troverdigheten (etos).
-- Hoveddel «tredje poeng...»: «Jeg er lei» gjentas, og pronomenet gjør innholdet personlig, begrunner med fakta (logos), og eksempler vekker følelser (patos).
-- Avslutter med en appell: Pronomenet «vi» brukes mange ganger for å vise at alle må ta ansvar.
Ordforklaringer:
appell: sterk oppfordring
xxx6 Oppgave
5. Undersøk teksten.
a) Hva har avsenderen på hjertet? Hva
tenker dere om oppfordringen Xxxxxx kommer med?
b) Finn
eksempler i teksten som viser hvordan forfatteren reagerer på
kommunikasjon i sosiale medier. Hva reagerer hun på, og hvorfor?
--- 86 til 422
xxx4 Retorikk – kunsten å overbevise
Du har sikkert opplevd at noen er flinke til å argumentere og får folk til å lytte. De er gode _retorikere. Retorikk_ betyr læren om talekunsten og kalles gjerne kunsten å overbevise eller overtale. Hvis du kjenner de retoriske appellformene, kan du lettere gjenkjenne hvordan andre prøver å overbevise. Det gir deg også en fordel når du skal lage tekster eller diskutere.
Skal du overbevise noen, må du vekke mottakerens _følelser_, appellere til _fornuften_, eller du kan gjøre begge deler. Jo mer _troverdig_ du framstår, jo lettere når du fram med budskapet ditt. I retorikken kalles dette _appell-former: patos, logos_ og _etos_.
_Retoriske appellformer_
Etos: Mottakeren må _ha tillit til_ deg, du må virke _troverdig_. Du må vise at du har _kunnskap_ om det du uttaler deg om, eller at du har _erfaring_ på området. Vi tror på en som snakker om hvordan det er å være på flukt, hvis personen selv har flyktet. Viser du etos tidlig i en tekst, skriftlig eller muntlig, får mottakeren tillit til deg og vil være mer åpen for budskapet ditt.
Patos: Å vekke mottakerens _følelser_ er avgjørende. Ser vi bilder av noen som har det vondt eller lever i fattigdom, blir vi berørt og lettere overbevist om at vi må gjøre noe med situasjonen. Xxxxx bidrar også til å holde på mottakerens oppmerksomhet. Når du er engasjert, smitter det over på mottakeren.
Logos: Et budskap som er _logisk_, _fornuftig_ og _sannsynlig_ overbeviser. Xxxxxxx argumenter med eksempler og bevis, forskning og statistikk vil styrke budskapet. Logos er med på å bygge tillit og forsterker derfor etos.
Ramme:
Demostenes var en av de største talerne i antikken. Det er sagt at han sto i havkanten i bølgebruset med småstein i munnen for å øve opp stemmen sin og lære seg å snakke tydelig.
_Mer om_
hvordan du kan argumentere i kurs 5.4, side 214
språklige virkemidler i kurs 7.2, side 283
visuelle virkemidler i kurs 7.3, side 294
--- 87 til 422
xxx5 Eksempeltekst 2: Kampanje
Tekstutdrag: xxxxxxxx.xx/xxxxxxxxxx
«Om det er belte i bussen – bruk det! Ikkje for å sleppe bot, men for å ikkje skade andre.»
_Hugs belte – også i bussen_.
Det er påbod om å bruke belte der det er montert. Å gløyme det kan koste deg 1500 kroner.
It is compulsory to fasten the seat belt when seated. Forgetting to obey this rule could cost you 1500 kroner in fines.
Statens vegvesen
Tekstutdrag: analyse
-- Teksten: Lett synlig i den oransje ramma.
-- Bildet: To barn. De kan bli skadet om det skjer en ulykke og ikke bruker bilbelte. Det treffer følelsene våre (_patos_).
-- Slagord: Får fram hensikten eller budskapet. Oransje farge gjør at bokstavene skiller seg ut.
-- Teksten: Forklarer med faktaargumenter hvorfor vi skal bruke belte i buss (_logos_).
-- Avsender: Statens vegvesen har høy troverdighet. Nettadressen kan sjekkes. Plakaten framstår som seriøs. Alt dette styrker _etos_.
_Tips!_
Når du skal gjenkjenne eller bruke retoriske appellformer
-- Kommunikasjonssituasjonen: Hensikt, avsender, mottaker?
-- Appellformer:
-- Etos: Hvordan skaper avsenderen tillit?
Framstår utforming og innhold seriøst?
-- Patos: Hvordan
vekker avsenderen følelser? Hvordan brukes bilder, farger, ord,
virkemidler og eksempler?
-- Logos: Vurder hvilke argumenter
som blir brukt. Er de troverdige, overbevisende, sannsynlige, er noe
utelatt?
-- Pronomen: Er pronomenbruken (jeg, du, vi, dem] inkluderende eller ekskluderende?
-- Framføring (gjelder muntlige tekster): Hvordan brukes stemmen, pauser, øyekontakt, kroppsspråk?
Ordforklaringer:
appellere: vekke begeistring hos, finne gjenklang hos
xxx5 Oppgaver
6. Studer bildene i kampanjen. Hvordan kan de to bildene vekke følelser? Hvilke følelser?
7. Xxxx stemmen til å formidle budskapet i kampanjen. Samarbeid og prøv ut forskjellige måter å lese teksten på (innlevelse, stemmeleie, tempo og pauser). Gjør flere opptak, lytt og diskuter hva som overbeviser best, og hvorfor.
--- 88 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 3.1
xxx5 Klar?
8. Diskuter bruk av emojier og GIF-er og når det passer å bruke dem. Bruk faguttrykk: avsender, budskap, mottaker, kanal, støy, formell/uformell, verbal/ikke-verbal.
9. Vær retoriker! Lat som om dere er eksperter på hvert deres tema,
se forslag nedenfor. Hold stuntforedrag på 30 sekunder. Finn på
fakta og små historier som virker overbevisende. Lytt og still
spørsmål som «eksperten» svarer på.
-- tøfler som gjør
deg søvnig
-- måten måker løper på
-- fjell som har
følelser
-- smilemaskiner
-- selvskrivende penner
10. Finn fordeler og ulemper med å presentere noe uten manus. Sorter argumentene i to kolonner og sammenlikne dem. Når kan det være hensiktsmessig å presentere uten manus?
xxx5 Digital kommunikasjon
11. Klassens digitale medier.
a) Skriv ned hva slags sosiale
medier og andre medier du bruker. I hvilke medier kommuniserer du, og
i hvilke er du bare mottaker?
b) Fins det ulike «regler» for
hva du kan si og legge ut i de forskjellige media? Del med hverandre.
xxx5 Retorikk
12. Se for deg sist du hadde en diskusjon med en venn, en lærer eller noen i familien. Forklar: Hva handlet diskusjonen om, og var den saklig, faktaorientert eller følelsesladet? Snakk med hverandre om hvorfor diskusjonen ble slik.
13. Overbevis og bruk appellformene.
Tenk deg at du skal
overbevise foreldrene dine om å få overnatte hos en venn der det
ikke er noen voksne hjemme. Diskuter og legg en plan for hvordan de
voksne skal få tillit til deg (etos), hvordan du kan spille på
følelser (patos), og hvilke logiske argumenter du kan bruke (logos).
Dramatiser situasjonen, og forklar etterpå hvordan dere har brukt
appellformene.
14. Fagsamtale om de retoriske appellformene i tale. Velg én tale, for eksempel Xxxxx Xxxxxxxxx tale, side 20, «Eg har ein draum», side 50 eller «Hagefest i Slottsparken» i Kontekst Tekster 5. Bruk tipsene «Når du skal gjenkjenne eller bruke retoriske appellformer» på side 87, og forbered en fagsamtale. Gjennomfør samtalen. Tips til fagsamtale, se kapittel 2, side 67. For å få med deg innholdet, nærles tekstene. Se lesemåter og lesestrategier side 372.
xxx5 Ta sjansen
15. Formell henvendelse. En rektor fikk en skademelding fra en elev i
forbindelse med en ødelagt pc. Målet til eleven var å få
erstatning. Skademeldingen skulle inneholde informasjon om når
skaden oppsto, og hva som hadde skjedd. "Serr. det er ikke min
skyld at noen andre har tråkka på sekken min sånn at pc-en blei
ødelagt. Jeg syns jeg burde få en ny pc og slippe å betale.
a)
Diskuter hva som mangler, og hvordan teksten kan endres slik at den
blir mer formell.
b) Lag et nytt forslag til skademelding.
--- 89 til 422
16. Bruk eksempeltekstene. Velg en av eksempeltekstene i kurset som
utgangspunkt. Planlegg og skriv en tekst der du lar deg inspirere av
temaet:
-- en nyhetsartikkel der temaet og budskapet kommer
tydelig fram
-- en fortelling, skildring eller tegneseriestripe
inspirert av teksten
-- en fagartikkel der du forklarer hvordan
de retoriske appellformene blir brukt
xxx5 Utforsk
17. Nå fram med budskapet ditt! Skriv og lag en tekst med retoriske
appellformer.
-- Velg et tema som interesserer deg, og som du
vil dele med andre. Bruk gjerne innholdet i talene i del 1, side 20
og 50, som inspirasjon.
-- Velg presentasjonsform. Det kan være
en tale, et video-foredrag, en artikkel, en sammensatt tekst osv.
--
Skriv og lag teksten. Tenk på hvordan du raskt kan skape tillit hos
publikum (etos), hvordan du skal legge fram saken (logos), og hvordan
du kan få til engasjement (patos).
-- Presenter tekstene for
hverandre, og hjelp hverandre med å gjøre dem bedre.
--
Videovurder: Ta skjermopptak av teksten din mens du forklarer og
viser på skjermen hvordan du har brukt appellformene i teksten. Bruk
tipsene «Når du skal gjenkjenne eller bruke retoriske appellformer»
på side 87 som hjelp.
xxx5 Egenvurdering
1. Hvordan kan det du har lært i kurset, hjelpe deg i kommunikasjon med andre?
2. Hvordan kan du bruke det du nå kan om retorikk, til å vurdere tekster som forsøker å overbevise?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxx Xxxxxxx: _Ett år blant nordmenn_
Xxxxxxxx Xxxxx: _Unnskyld for i sta_
Xxxxxx X. Xxxxxxx: _Kunstig kreativitet: Kan ein robot skrive ein roman?_
Forsvaret: _For att vi har. Og alt vi er_.
H.M. Kong Xxxxxx: _Hagefest i Slottsparken: Velkomsttale_
_Skolestudio:_
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx: _Blikk_
xxx5 Se også
_Oppdrag_:
_Grønn gullfisk,_ side 356 Veiledningen til oppdragene i Skolestudio
_Fagsamtale om tekster_, side 67
_Kort sagt_, side 404.
--- 90 til 422
xxx3 Kurs 3.2 Språk og påvirkning
xxx4 I kurset
-- reflektere kritisk over hvordan språk påvirker
-- reflektere over egen språkbruk og hvordan språk kan samle og splitte
-- kunne møte hatefulle ytringer på en konstruktiv måte
_Tenk over_
Hva gjør du om noen ser på skjermen din mens du chatter med andre? Eller om noen følger med på en samtale du har med en annen? Fortsetter samtalen som før, forandrer den seg, eller avbryter du den?
_Faguttrykk_
-- diskriminerende språkbruk
-- trakassering
-- hatefulle ytringer
-- hersketeknikker
-- hatprat
xxx4 Språk påvirker
Hvordan reagerer du hvis noen du følger på internett, forteller om noe nytt de har kjøpt eller prøvd, og om hvor bra det fungerer? Vil du bli inspirert til å prøve? I all kommunikasjon påvirker vi hverandre, selv om vi ikke alltid tenker over det. Hvordan vi blir påvirket, varierer. Stemningen vi er i, hvem vi er, og erfaringene vi har fra før, virker inn på hvordan vi oppfatter et budskap. Derfor er det også slik at noe som kan virke morsomt for noen, kan virke sårende på andre. Ord og bilder kan gi ulike assosiasjoner, det kan også stemmeleie, tonefall, kroppsspråk og emojier i en tekst gjøre. Språk påvirker.
Tekstutdrag
«Jeg sov dårlig fordi jeg visste at det kunne komme en melding, og det stresset meg at jeg ikke visste når den kom til å komme.»
Xxxxx: «Ikke greit», kampanje mot hatprat, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Teksten er et sitat fra en som har blitt utsatt for hatprat, og den viser hvordan språk kan påvirke.
--- 91 til 422
xxx5 Språk som samler og inkluderer
Vil vi framsnakke eller baksnakke? Vil vi løfte andre opp eller trykke dem ned? Det sies at språk er makt. Når vi velger å bruke språket positivt, kan det smitte over på andre slik at de føler at de blir likt og forstått – og da blir de positive selv. Det er mange måter å gjøre det på. Vi kan smile med blikket, trykke «liker», sende hyggelige emojier, gi hverandre komplimenter, snakke godt om andre osv.
Se for deg at du skal spille en kamp. Laget ditt samles i garderoben, og treneren sier: «Vi kan klare dette! Snakk sammen underveis – akkurat slik dere gjorde i forrige kamp. Vi skal spille hverandre gode!» Treneren snakker om _vi,_ om hva _vi_ skal gjøre. Dermed viser hun at hele laget og hver spiller er viktig, og at trenerteamet står bak dem. Alle kan føle seg inkludert og verdsatt. Ute på banen sentrer spillerne til hverandre, ser hverandre, nikker og roper «Bra!». Slik kan språket gi mot og styrke, og det kan samle folk.
xxx6 Inkluderende samtaler
Også det ikke-verbale språket er viktig i samtaler. Når vi ser på samtalepartneren, holder hodet på skrått eller nikker, viser vi at vi lytter og er interessert. I tillegg kommer vi kanskje med småord som «mm», «akkurat», «nettopp» for å vise at vi følger med, eller for å bekrefte at vi er enige. Når vi snakker selv, kan vi forsøke å inkludere andre ved å stille små spørsmål underveis som «Ikke sant?» og «Hva tror du?».
_Tenk over_
Hvis du overhører at noen snakker positivt om en du kjenner, hvordan kan det påvirke ditt syn på personen? Hvordan kan det påvirke hvis du hører noe negativt?
_Mer om_
å føre gode samtaler i kurs 3.1, side 84 ordvalg og mening i kurs 7.1, side 271
Ordforklaringer:
inkludere: regne med, ta med
ekskludere: holde utenfor
xxx5 Oppgaver
1. Språk som sårer. Se på teksten på forrige side. Hva slags meldinger tror du personen kan ha fått? Tror du dette er en erfaring mange har?
2. Hva er et smil? Diskuter ulike situasjoner der vi kan smile, og hva sammenhengen betyr for om vi oppfatter et smil som oppmuntrende, inkluderende eller ekskluderende.
--- 92 til 422
xxx5 Språk og kjønn
Førstemann, nordmann, mannskap, morsmål, jordmor. Dette er eksempler på ord som er knyttet til kjønn. En del slike ord er i dag byttet ut med kjønnsnøytrale ord, fra stortingsmann til stortingsrepresentant, fra helsesøster til helsesykepleier og fra kontordame til sekretær. Det kan på sikt bidra til at yrker ikke blir forbundet med kjønn. Der det ikke fins kjønnsnøytrale ord for et yrke, kan det være mulig å legge til mann eller kvinne, for eksempel ankermann – ankerkvinne og talsmann – talskvinne.
xxx6 Han, hun, hen
Ikke alle identifiserer seg som «han» eller «hun»: En cis-person føler seg som det kjønnet han eller hun ble født med. En transperson opplever at han eller hun ikke er født med riktig kjønn. Å bli omtalt med et personlig pronomen man ikke identifiserer seg med, kan oppleves støtende. Xxxx merke til om mennesker rundt deg sier «han», «hun» eller «hen» om seg selv, og bruk dette.
_Tenk over_
Hva vil folk om hundre år syns er rart av det vi gjør, sier og mener i dag?
xxx5 Oppgaver
3. Yrker og kjønn. Finn ut hvilke assosiasjoner dere har til ulike
ord.
-- Skriv ned hvilket kjønn du umiddelbart forbinder
yrkene med – kvinne, mann eller begge deler: bonde, lege,
sykepleier, rektor, tannlege, gravemaskinfører, drosjesjåfør,
gruvearbeider, arkitekt, musiker, kokk, direktør.
--
Sammenlikne notatene med hverandre. Hvilke yrker har dere likt kjønn
på, og hvilke har dere forskjellig på?
4. Diskuter hvilke yrker som ofte blir ofte oppfattet som manns- eller kvinneyrker eller som nøytrale. Hva kan grunnene til dette være?
--- 93 til 422
xxx5 Språk som splitter
Måten vi formulerer oss på, er avgjørende for hvordan vi blir oppfattet. I en debatt for noen år siden ble begrepet «en flom av flyktninger» brukt. Ordet «flom» gir for mange dramatiske og negative assosiasjoner. Hvis ordet ble erstattet med «mange», ville det antakelig vekket andre følelser hos mottakerne. Hva kan ordvalgene fortelle oss om synet på flyktninger?
_Tenk over_
Paragraf 100 i Grunnloven sier at det skal være ytringsfrihet. Betyr det at vi kan si akkurat det vi vil? Bør vi si akkurat hva vi vil, til hvem vi vil?
xxx6 Diskriminerende språkbruk og trakassering
Skjellsord og nedsettende språkbruk er eksempler på at språk kan splitte. Noen roper ut «hore» eller «homo» bevisst for å såre eller krenke andre, eller de tenker ikke over hva ordene faktisk betyr, hvilke holdninger som kommer til uttrykk, og hvordan ordene kan virke på mottakeren. Blir en person utsatt for nedsettende språk, er det en form for mobbing. Mange skjellsord er diskriminerende. Vi kan se og høre dem i samtaler, på sosiale medier og i kommentarfelt. Hvis noen stadig krenker og forfølger en person, kalles det _trakassering_.
xxx6 Hvilke ord skal vi bruke?
Det er ikke alltid lett å vite hva slags ord og begreper som til enhver tid er greit å bruke. Samfunnet utvikler seg, og begreper følger etter. Noe som er greit å si i én sammenheng, kan være ugreit i en annen. Les hva foreningen FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) sier om betegnelsene homse og lesbe:
_Homse_
_I utgangspunktet brukt som skjellsord, men brukes gjerne av homofile menn om seg selv og andre homofile menn. Folk som ikke identifiserer som homofile, bør være forsiktige med bruken av ordet, og det ser ikke bra ut på trykk_.
_Lesbe_
_Som ordet ‘homse’ er dette et ord som lesbiske kvinner har ‘tatt tilbake og som kan brukes i positiv sammenheng. Men som med homo/homse blir det fort et skjellsord. Ordet lesbe egner seg ikke på trykk med mindre personer selv omtaler seg som det_.
Ramme:
Enkelte spillselskaper utestenger spillere dersom de bruker hatefulle ytringer eller rasistiske eller kjønnsdiskriminerende uttrykk.
Ordforklaringer:
diskriminere: å forskjellsbehandle eller behandle noen dårligere enn andre, for eksempel på bakgrunn av kjønn, funksjonshemming eller religion
trakassere: stadig forulempe, plage eller forfølge noen
--- 94 til 422
xxx6 «Bitching»
Det noen kaller _bitching_, er skjult mobbing. Det kan dreie seg om å baksnakke noen, sette ut et rykte, fryse ut noen eller mobbe via tekstmeldinger eller sosiale medier. Bitching kan bestå i at man later som om man er venn med noen, uten egentlig å være det. Både gutter og jenter kan bitche. Bitching kan være vanskelig å avsløre fordi kommunikasjonen ikke foregår åpenlyst. Den kan skje ved at noen «blikker» eller gir et kompliment mens tonefall og kroppsspråk signaliserer at de mener noe annet.
_Tenk over_
Hvorfor kan det være vanskelig både å oppdage og snakke om bitching?
xxx6 Hersketeknikker
Tenk om du etter et engasjert innlegg får høre: «Det er så morsomt når du er sint.» Da opplever du kanskje at du ikke blir tatt på alvor. Dette er én av mange _hersketeknikker_._ Det er teknikker noen bruker for å få overtaket i for eksempel en diskusjon. Da teller ikke de gode argumentene. Det viktigste er å latterliggjøre eller ufarliggjøre motdebattanten. Hvis du kjenner til slike teknikker, kan du lettere forsvare deg mot dem, for eksempel ved å påpeke at et utsagn er usaklig.
_Noen typiske hersketeknikker_
å latterliggjøre andre: «Det er ikke annet å vente fra en som er så ung som deg.»
å bruke kroppsspråk: himle med øynene, heve øyenbrynene, riste på hodet
å overse det andre sier, slik at de føler seg usynlige
å avbryte og vise mangel på respekt
å tillegge andre meninger de ikke har
å snakke nedsettende om en person
å bruke vanskelige ord som man vet andre ikke kan, slik at de føler seg dumme
å være negativ uansett hva andre sier
--- 95 til 422
xxx6 Å tilhøre en gruppe – «oss og dem»
Mennesker har behov for å høre til. Vi er sosiale og ønsker å være sammen med andre som har samme smak eller interesser. Det kan være en vennegjeng, et idrettslag, en familie, noen som følger samme «influensere», eller som har lik humor.
Noen ganger begynner vi å tenke på mennesker i andre grupper som «de/dem» i stedet for å se på personene som enkeltmennesker: «Nå har _de_ tatt alle plassene våre, vi har ikke lenger noe sted å sitte.» Dette skaper avstand og gjør at det blir lettere både å _generalisere_ og å snakke negativt om hele gruppa. Hvis én i gruppa gjør noe vi ikke liker, tenker vi kanskje at alle er slik.
_Tenk over_
Hvilken forskjell kan små ord gjøre? Er det noen forskjell på å si «kristne», «de kristne», eller «de av oss som er kristne»? Hva er mest inkluderende?
xxx6 Navn på grupper
Av og til er det både praktisk og uproblematisk å dele folk inn i grupper: barn, voksne, musikere, høyrehendte. Men i det øyeblikket gruppebetegnelser kan virke ekskluderende eller generaliserende, må vi passe på ordbruken vår. Da bør vi tenke på om det er nødvendig med gruppebetegnelser. Uttrykket _ikke-vestlig_, brukt om personer som ikke er fra Vest-Europa eller USA/Canada, kan virke uskyldig. Men det kan også signalisere avstand og ovenfra-og-ned-tenking. Da kan veien være kort til at gruppa blir sett på som mindreverdig og tillagt negative egenskaper. Vi kaller dette _stigmatisering_.
Ordforklaringer:
åpenlys: noe som er tydelig for alle
generalisere: anta at noe gjelder alle ut fra enkelttilfelle(r)
influenser: en påvirker, person som har innflytelse, særlig i sosiale medier
xxx5 Oppgave
5. «Oss og dem». I hvilke situasjoner har du opplevd at det er en «oss og dem» - eller «vi mot de andre»-tankegang?
--- 96 til 422
xxx4 Påvirkning i digitale medier
Hvordan var det mulig for en 15-åring å bli hørt av både verdensledere og FN? Den svenske skoleeleven Xxxxx Xxxxxxxx utnyttet sosiale medier til å fremme klimasaken og fikk oppmerksomhet over hele verden. Kommunikasjon i digitale medier gir flere muligheter til å komme til orde og påvirke enn når vi møtes fysisk.
xxx5 Hatprat
Hatprat er når tekster, ord, bilder og symboler blir brukt for å spre hat eller true. I 2019 ble en mann dømt for å ha skrevet truende om en politiker. Å komme med hatefulle ytringer er forbudt etter norsk lov (se nedenfor).
xxx5 Nettroll, debatter og nyheter
_Nettroll_ er enkeltpersoner eller grupper som bevisst forstyrrer debatter og nyheter på internett. Provoserende innlegg eller angrep på grupper eller personer kan få saklige debatter til å spore av. Det kan også føre til at folk ikke tør å snakke eller si meningen sin.
Tekstutdrag:
_§ 185. Hatefulle ytringer_
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter fram en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. [...] Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
-- hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
-- religion eller livssyn,
-- homofile orientering, eller
-- nedsatt funksjonsevne.
Kilde: xxxxx://xxxxxxx.xx
Tekstutdrag:
_Reglar for kommentering i Firda_
Vi set pris på det du bidreg med her. Vi les alt, og bra bidrag kan komme på trykk i avisa eller bli ein oppfølgar. Vi håpar du vil melde frå dersom du ser noko som ikkje følgjer desse reglane. På førehand takk for godt bidrag!
_Våre reglar:_ Her kan du fritt komme med dine synspunkt, men vi krev ein respektfull og sakleg tone og ber om at du held deg til sak. Trakassering, stygge utfall og truslar vert ikkje akseptert. Falske profilar kan bli utestengde.
Kilde: xxxxx://xxx.xxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxx
_Tenk over_
Hvordan påvirker du andre gjennom det du deler av bilder, kommentarer eller andre tekster?
Ramme:
«Ikke mat trollene» – en vanlig oppfordring i flere nettforumer. Hva kan vær mat for nettrollene?
Ramme:
Mange redaksjoner har retningslinjer for nettdebatter som oppfordrer til å bruke nettvett.
--- 97 til 422
_Tips!_
_Når du hører diskriminerende og negative ytringer_
-- Ikke lik eller del tekst og bilder med hatprat.
-- Gi klar beskjed: «Det er ikke greit at du sier dette og bruker slike ord.»
-- Dokumenter: Ta en skjermdump dersom du blir utsatt for hatprat.
-- Si fra til politiet, nettstedet eller voksne om du opplever eller registrerer diskriminerende ytringer eller hatprat.
-- Bruk saklige argumenter i stedet for å angripe personer og grupper.
-- Still spørsmål til det andre mener:
-- Hvilke begrunnelser
har du for dette?
-- Forstår jeg deg rett når du sier at...
-- Har du noen kilder å vise til?
_Mer om_
hvordan Xxxxx Xxxxxxxx ble kjent, i del 1, side 22
Ordforklaringer:
forsettlig: gjort med vilje
uaktsomt: tankeløst, uforsiktig
forhåne: håne
ringeakt: forakt, mangel på respekt
xxx5 Oppgaver
6. Anonym eller ikke? Diskuter.
a) Lag lister med fordeler og
ulemper når man ytrer seg anonymt på internett, for eksempel i
sosiale medier.
b) Sammenlikne listene med hverandre. Fins det
noen fordeler eller ulemper mange er enige om?
7. Hvordan møte nettroll? Idémyldre om hvordan det kan være smart å forholde seg til nettroll. Lag klassens tipsliste.
--- 98 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 3.2
xxx5 Klar?
8. Skaff deg oversikt. Lag et tankekart eller en visuell oversikt over innholdet i kurset. Ta utgangspunkt i overskriftene og få med viktige ord og uttrykk.
9. Reflekter. Hva kan være grunner til at vi kommer med stygge ord eller ytringer til hverandre? I hvilke situasjoner skjer det mest? Noter punkter, snakk sammen etterpå.
10. Skriv kommentar. Xxxx et innlegg i sosiale medier, på YouTube eller i en blogg om noe som engasjerer deg, og der det er mulig å kommentere. Xxxxx en hyggelig kommentar. Du behøver ikke publisere det.
xxx5 Språkbruk
11. Diskuter ord og begreper. Hvilke assosiasjoner gir disse ordene?
Kan de være ekskluderende, stigmatiserende eller støtende?
fremmedspråklig, flerkulturell, maskulin, feminin, norske
verdier, bevegelseshemmede, dyslektiker, førerhund, handikappet,
seksuell legning
12. «Oss og dem»
a) Lag en tekst der motsetningene mellom
«oss og dem» er tema, for eksempel en dramatisering, en skildring
eller en poetisk tekst.
b) Lag en variant av situasjonen der én
eller flere gjør noe som snur situasjonen slik at skillet mellom
«oss og dem» blir mindre.
13. Undersøk diskriminerende språkbruk. Finn eksempler på diskriminerende ord og uttrykk fra sosiale medier, eller fra vanlige samtaler på skolen og i miljøet ditt. Vis eksemplene til hverandre. Er dere enige om hvilke ord og uttrykk som er diskriminerende? Hvorfor? Hvorfor ikke?
14. Undersøk kommentarfeltene i nettaviser. Se om kommentarene er saklige, om det brukes argumenter, og om det brukes skjellsord og grovt språk. Er det forskjell på nettavisene? Forklar.
15. Lag en dialog – improvisert eller skrevet. To personer snakker sammen. Den ene er frekk og ufin, mens den andre bare svarer hyggelig og smilende. Hvordan utvikler samtalen seg? Bestem dere først for personer og situasjon. Lage deretter en realistisk dialog.
xxx5 Ta sjansen
16. Ord og konsekvenser. Har du opplevd at noen har skrevet, sendt eller delt noe slik at andre ble positivt overrasket? Lag en tekst eller ha en samtale om hvor store konsekvenser språkbruk kan få. Velg teksttype selv, for eksempel en artikkel, en fortelling, et blogginnlegg eller en videoblogg.
17. Dramatiser. To supportergrupper møter hverandre før en avgjørende kamp. Temperaturen blir etter hvert høy, og de bruker flere hersketeknikker. Hva sier de? Hva gjør de? Hvem roer ned stemningen? Bruk aktuelle tips på side 84. Improviser eller lag manus før dere spiller.
--- 99 til 422
18. Lag en positiv framstilling – «populær på rekordtid».
Xxxxxxxxx deg at dere er en kjent gruppe som dessverre har blitt
hengt ut i media og blitt upopulære. Nå vil dere ta troverdigheten
tilbake og få folk til å like dere. Hva gjør dere? [Se kurs 3.1.)
a) Lag en kort bakgrunnshistorie. Velg hvem dere skal være,
for eksempel en idrettsklubb, artister, skuespillere,
realitykjendiser. Lag en kort tekst om hvem dere er.
b) Lag
tekster om «dere selv» for å gjenreise troverdigheten og
populariteten. Bruk sosiale medier, blogger eller andre kanaler. Husk
god layout og bildebruk som passer. Dere kan for eksempel:
--
Sette i gang en innsamlingsaksjon for antirasistisk arbeid, for å
hjelpe barn eller syke, for å redde regnskogen
-- Reise rundt
for å bidra med det dere kan best, enten det er å spille fotball,
være trenere, holde konserter eller utføre andre aktiviteter
xxx5 Utforsk
19. Lag en kampanje mot hatefulle ytringer. Samarbeid om å planlegge
og lage en kampanje mot hatefulle ytringer på sosiale medier.
--
Definer målgruppe og hvor og hvordan dere skal nå publikum.
--
Tenk gjennom hvilke elementer kampanjen kan bestå av: tekst, bilder,
plakater, film, radioinnslag.
-- Bestem dere for et budskap, og
lag slagord. Diskuter hvordan dere skal uttrykke dere for å virke
troverdige (etos), for å overbevise om hvorfor dette er viktig
(logos), og hvordan dere kan skape engasjement (patos).
-- Lag
kampanjen og vis kampanjene til hverandre.
xxx5 Egenvurdering
1. Har kurset fått deg til å tenke over hvordan språkbruken din virker på andre? Forklar.
2. Vil kurset få deg til å endre eller reflektere mer over hvordan du snakker eller deltar i diskusjoner? Hva vil du i så fall xxxxx eller bli mer bevisst på?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Bufdir: _Ikke greit_
Xxxxx Xxxxxxx: _Sexisme-test_ og _Avfølg ASAP_
Xxxxx Xxxxx: _Vi må ta klærne våre tilbake_
Xxxx Xxxxxxxx: _Netthets innskrenker ytringsfriheten_
Xxxxxxxxx Xxxxxxx og Xxxxxxxx Xxxxx: _Sa fra om stygt språk_
_Skolestudio:_
Xxxx Xxxxxxxxxxx Xxxxxx: _Sápmifil_
Xxxxxx Xxxxx: _Dei tre fordømte orda_
xxx5 Se også
_Oppdrag_:
_Stopp hatprat!,_ side 360
_Aksjon unge stemmer – engasjer dere!_, side 364
Veiledningen til oppdragene i Skolestudio
_Kort sagt_, side 404
--- 100 til 422
xxx3 Kurs 3.3 Vær kritisk – still spørsmål
xxx4 I kurset
-- utvikle digital dømmekraft
-- bruke og vurdere kilder kritisk
-- utvikle strategier for å faktasjekke tekster
-- markere sitater og oppgi kilder slik at det er lett å sjekke dem
_Tenk over_
Har du noen gang tenkt «Dette kan da umulig stemme» når du har lest eller hørt noe? Da er det noe som virker for godt til å være sant eller for usannsynlig. Hva gjør du hvis du begynner å tvile på det du får vite?
_Faguttrykk_
-- kilde
-- kildekritikk
-- objektiv
-- motiv
-- kildeliste
-- sitere
xxx4 Hva betyr det å være kritisk?
Når er det særlig viktig å møte tekster med et kritisk blikk? Når du leser ei skjønnlitterær bok eller ser en spillefilm, kan du la deg rive med uten for mange kritiske spørsmål. Men selv da kan du reflektere over for eksempel holdninger som kommer til uttrykk. Stemmer de med det som er vanlig i ditt miljø, med det du mener? Det er særlig i møte med tekster som gir seg ut for å være sanne og troverdige, at den kritiske sansen din må koples inn. Det gjelder enten du lager, leser, hører eller deler tekstene. Saktekster ser vi ofte på som sanne og pålitelige, men det er ikke sikkert at de er det. De kan forstås og tolkes på mange måter. Når du tenker gjennom hvilken situasjon en saktekst er blitt til i, og hva som er hensikten med den, er det lettere å lese den kritisk.
Innhold, lenker og nyheter på internett blir gjerne spesielt tilpasset hver enkelt av oss, og det blir stadig vanskeligere å skille mellom reklame og andre tekster. Det kan gjøre det ekstra vanskelig å vurdere en tekst. Hva er sant? Hva kan vi stole på? Hvilke sider av saken kommer fram? Noen ganger kan deler av en tekst være sann, mens andre deler ikke er det. Da kan det være lurt å vurdere tekstene nærmere.
Ramme:
Mange forbinder kanskje ordet kritikk med noe negativt. Men det handler egentlig om å undersøke noe grundig for å forstå det bedre, ikke bare det å være skeptisk. Kritikk kan være positivt. En film-eller bokkritikk kan for eksempel få terningkast 6.
--- 101 til 422
xxx4 Kritisk overblikk – skjerp sansene
Xxxxxxxxx deg at du ser et innlegg i sosiale medier, og at du kommenterer det. Hvor mye tenker du over det du skriver, før du publiserer? Uansett hva situasjonen er eller hva du vil oppnå, kan det være lurt med en kort tenkestopp. Reflekter kritisk over det du skriver eller sier, og hvordan det kan påvirke deg og andre.
-- Vurder avsender: Hva er motivene? Er avsenderen til å stole på?
-- Vurder oppsett og sjanger: Hva slags tekst er dette? Hvordan ser og høres den ut?
xxx5 Oppgaver
1. Tren dømmekraften. Bruk punktene til venstre og vurder tekstene 1 og 2 nedenfor kritisk. Bruk maksimum ett minutt per tekst.
2. Se nærmere på teksten. Hvem kan være målgruppa for disse to tekstene? Hva legger du spesielt merke til? Hvordan syns du utseendet passer til innholdet?
Tekstutdrag 1:
Norge har vind. Norge har plass.
Våre vindmøller gir deg ren energi – hele året
Xxxxxxx as
Tekstutdrag 2:
_Myter og misforståelser om vindkraft_
Tre forskningsmiljøer har gått sammen om å rydde av veien myter og misforståelser. Både motstandere og tilhengere av vindkraft får støtte.
_Mye brukte argumenter for og imot vindkraft_
For vindkraft:
-- Klima – mer fornybar energi
-- Norge
som fornybar nasjon
-- Mer elektrisitet og lav kraftpris
--
Distriktsutvikling og verdiskaping
Mot vindkraft:
-- Naturhensyn og artsmangfold
--
Landskapsendring
-- Nok energi allerede
-- Lite
demokratisk prosess
Kilde: xxxxxxxxx.xx
Ordforklaringer:
å være kritisk: å vurdere, bedømme
motiv: her: formål, hensikt, drivkraft
--- 102 til 422
xxx5 Kildekritikk – vurder og undersøk kilder
Hva er en relevant kilde? Ulike typer tekster kan formidle informasjon om samme sak, for eksempel om en person. Det kan være en personlig historie, et reisebrev, en leksikonartikkel, et bilde eller et nyhetsinnslag. Kildene har ulik innfallsvinkel og viser kanskje flere sider av saken. Det gir oss muligheter til å forstå saken bedre.
_Tenk over_
Hvor ville du gått for å finne fakta til et tema du har om på skolen? I sosiale medier, i reklame, på blogger, nettaviser, i lærebøker, i leksikonartikler?
xxx6 Sammenlikne og vurder
Det er et godt tips å bruke flere kilder for å sammenlikne informasjon. Kanskje en eller flere av kildene er feil? Hvis flere kilder sier det samme med de samme ordene, stammer de trolig fra én opprinnelig kilde, som kanskje er troverdig, kanskje ikke. Da må vi finne andre kilder. Uansett må vi vurdere alle kilder ut fra det vi vet og kan, og spørre: Er dette sannsynlig?
Det vi selv mener om en sak, påvirker oss. Tenk deg at du liker å spille. En dag finner du en artikkel: «Tenåringer som spiller, lykkes best på videregående.» Kanskje er du ikke er like kritisk til innholdet da som du ville vært hvis overskriften var: «Tenåringer som spiller, dropper oftere ut av videregående»? Noen ganger stoler vi på tekster bare fordi de støtter en mening vi har fra før. Hvis du er oppmerksom på hva du selv mener, er det lettere å vurdere kilden kritisk.
xxx6 Eksempeltekst 1: Annonsørinnhold
Tekstutdrag:
Oksidén
_Hold huden ung og smidig_
Aldringen av huden begynner tidlig. En dag oppdager du små rynker rundt øynene. Huden er ikke så smidig lenger. Denne prosessen kan du bremse. Det har vist seg at kremen Oksidén inneholder virkningsfulle antioksidanter, som er optimale. Huden får en ny glød og energi, og oksygenopptaket i cellene reduserer rynker.
-- Produktnavn: tyder på at dette er en kommersiell tekst
-- Teksten henvender seg direkte til leseren:
En dag oppdager
_du_...
kan _du_ bremse
-- Ord som vekker følelser: optimale, glød, energi
--- 103 til 422
xxx5 Reklame, eller...?
Når vi leser en nyhetsartikkel, regner vi gjerne med å møte fakta. Ser vi en reklame, vet vi at noen ønsker å påvirke oss. Hvis vi derimot får et tips om et nytt, kult produkt fra en influenser, tenker vi kanskje ikke over at dette kan være en reklame. Influenseren kan være betalt for å markedsføre produktet. Mange reklametekster kan se ut som en nyhet, et intervju eller et blogginnlegg. Men markedsføringsloven sier tydelig at all reklame skal være lett å gjenkjenne. Det kan for eksempel stå «annonsørinnhold» over et intervju. Da vet man at intervjuet er del av en reklame. Er vi ikke oppmerksomme, er det fort gjort å overse dette.
xxx6 Fakta, fortellinger eller påstander?
Når du skal være en oppmerksom leser og drive kildekritikk, må du undersøke hva slags tekst du har foran deg, og spørre: Hva er fakta, og hva er påstander? Noen påstander er begrunnet med fakta som lett kan sjekkes. Andre inneholder fortellinger eller opplevelser som gjør at budskapet blir levende og framkaller følelser som gjør oss mer mottakelige for det. Da blir det viktig å ha et kritisk blikk.
xxx6 Eksempeltekst 2:
Tekstutdrag:
_Forebygg rynker_
Slik bremser du hudens aldring
- Med økende alder reduseres mengden kollagen, hyalusonsyre, elastin og andre bindevevsproteiner i huden. Resultatet er at du får rynker, sier hudlege Xxxxxx Xxxxxxxxx ved Oslo Hudlegesenter.
(...)
- Det beste man kan gjøre for å utsette hudens aldring, er å begynne å bruke solkrem fast fra ung alder. Dette beskytter mot solskader, hudkreft og rynker. Er man opptatt av fin hud, bør man også la være å røyke, sier Xxxxxxxxx.
Xxxxxxx Xxxxxxxxxx – Xxxxx.xx, gjengitt på xxxxxxxxxx.xx
Tekstutdrag: analyse
-- Fagord og begreper, kan sjekkes
-- Påstander og opplysninger, uten begrunnelse
-- Navn på forfatter og nettsted, avsenderen kan undersøkes nærmere
_Mer om_
tekster som påvirker og argumenterer i kurs 5.4, side 214 markedsføringsloven i kapittel 1, side 26
Ordforklaringer:
påstand- et utsagn om at noe er slik eller slik, en påstand er ikke begrunnet og kan være sann eller usann
xxx5 Oppgaver
3. Undersøk tekstene.
a) Hvilken informasjon i
eksempeltekstene 1 og 2 er troverdig og sannsynlig ut fra det du vet
fra før? Begrunn svaret.
b) Plukk ut opplysninger og påstander
i eksempeltekstene 1 og 2 som du kan sjekke om er korrekte. Samarbeid
om finne ulike kilder, og undersøk opplysningene.
4. Finn annonser, artikler og reklamer på nett. Let bevisst etter informasjon i de ulike elementene rundt teksten. Hvordan kan denne lesestrategien hjelpe deg til å forstå tekstens hensikt?
--- 104 til 422
xxx5 Falske eller ekte nyheter?
Hvordan ser en vanlig nyhet ut? Hvordan kan vi vite om nyheter er sanne? Om noen bevisst Xxxxx og sprer feilaktige nyheter, gir feil informasjon eller holder tilbake fakta, kaller vi det falske nyheter. Det kan være flere grunner til at noen sprer falske nyheter. Kanskje ønsker de å påvirke meninger i en bestemt retning eller tjene penger gjennom mange klikk. Det kan være vanskelig å skille _falske nyheter_ fra andre nyheter fordi de kan framstå på samme måte. Over hele verden samarbeider journalister om å være _faktasjekkere_, blant annet for å avsløre falske nyheter. Men falske nyheter sprer seg raskt. Derfor trenger vi også å være våre egne faktasjekkere.
_Tenk over_
Hva kan være grunnen til at noen lager og deler nyheter som ikke er basert på fakta?
Ramme:
Den amerikanske presidenten Xxxxxx Xxxxx skal ha brukt falske eller uriktige påstander 10.000 ganger på 800 dager. Informasjonen er blitt kontrollert av faktasjekkere.
xxx6 Xxxxxxx.xx
Xxxxxxx.xx er en redaksjon som arbeider med faktasjekk av debatter og publikasjoner. Saken nedenfor skapte stort engasjement for og imot bruk av utenlandske flagg på 17. mai.
Tekstutdrag: Faktisk helt feil.
_Nei, du får ikke bot hvis du går med utenlandsk flagg på 17. mai_
14. Mai 2018
Denne faktasjekken er over ett år gammel og
kan inneholde utdatert informasjon
Påstand: "Går du med utenlandsk flagg på 17. mai i år, får
du 4500 kroner i bot."
Dagmagasinet, Viralstarz @
Dagmagasinet, 11. mai 2018
Konklusjon: Du får ikke 4500 kroner i bot for å gå med utenlandsk flagg på 17. mai.
I artikkelen Dagsmagasinet og Xxxxxxxxxx har publisert, vises det til to oppdiktede kilder. Den ene påstås å sitte i en 17. mai-komité, mens den andre påstås å være Frp-politiker.
Xxxxxxx.xx har vært i kontakt med 17. mai-komiteen i Oslo, som avviser at det finnes et forbud mot å bære utenlandske flagg i toget. De oppfordrer derimot til bruk av norsk, samisk eller FN-flagg. Oslo Frp sier at et forbud mot utenlandske flagg ikke er en aktuell problemstilling.
_Faktisk helt feil_
Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Kilde: xxxxx://xxx.xxxxxxx.xx
--- 105 til 422
_Tips!_
_Når du skal være faktasjekker og avsløre og stoppe falske nyheter_
-- Vær skeptisk til overskrifter
Sjokkerende påstander som
virker for utrolige til å være sanne, er sannsynligvis ikke sanne.
-- Undersøk budskapet
Er teksten sensasjonspreget, eller
vekker den følelser? Da er det lett å miste det kritiske blikket.
Sett deg inn i saken og sjekk andre nyhetskanaler som du stoler på.
Rapporterer ingen andre nyhetskilder om saken, kan den være falsk.
-- Sjekk avsenderen
Vær skeptisk til ukjente organisasjoner,
nettsteder og anonyme artikkelforfattere. Kan nyheten være en spøk?
-- Sjekk URL-adressen
Mange URL-adresser likner på kjente
nettsteder, vær skeptisk til etterlikninger.
-- Sjekk om du finner skrivefeil og dårlig layout
Det kan være
tegn på en useriøs avsender.
-- Sjekk kilder og bilder
Anonyme kilder eller ingen kilder gir
grunn til å være skeptisk. Bilder kan også søkes opp, de kan være
manipulerte eller hentet fra andre saker.
-- Tenk deg om før du deler et budskap.
Kilde: xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxx.xx
_Oppdag falske nyheiter_
Vurder kjelda
Klikk deg vidare og undersøk nettsida, formålet
og kontaktinformasjon.
Fortsett å lese
Sensasjonelle overskrifter generer klikk. Kva
er eigentleg saka?
Søk opp forfattaren
Xxxx eit raskt søk på
forfattaren. Er personen truverdig? Finst han/ho?
Finst det kjelder?
Klikk på lenker. Stemmer
eigentleg informasjonen overeins med saka?
Sjekk datoen
Deling av gamle nyheitsartiklar
er ikkje alltid relevant for aktuelle hendingar.
Er det ein spøk?
Xxxxxxxxx saker kan vere
satire. Sjekk nettsida og forfattaren for å vere sikker.
Har du fordommar?
Kan dine eigne meiningar
påverke dømmekrafta di?
Spør ekspertane
Spør ein bibliotekar,
eller oppsøk ei nettside for faktasjekk.
Ifla
International Federation of Library
Associations and Institutions
Omsett av Xxxxxxx Xxxxxxxx og Xxxxxxx Xxxxxxxxxx
Xxxxx: Norsk Bibliotekforening
xxx6 Oppgaver
5. Nyhet eller annonse? Xxxx en nyhetsside på internett. Hvordan kan dere finne ut hva som er nyheter, og hva som er annonser? Hvilke lesestrategier bruker du?
6. Undersøk teksten på side 103. Hvilken påstand er faktasjekket, og hvordan blir konklusjonen begrunnet? Vurder om kilden er troverdig.
7. Tenk deg om. Hvor ofte tar du et raskt og kritisk blikk på tekster du møter på internett? Er det forskjell på hvor bevisst du er på ulike nettsteder? Tenk over dette i ett minutt, og del deretter tankene med en medelev.
--- 106 til 422
xxx5 1-2-3-Nyheter
_Spinat gjør deg til en bedre leser!_
Møt 14-åringen som spiste spinat og kom seg gjennom hele spenningsserien på éi uke!
_Derfor bør du trene kun sju minutter hver dag!_
Forskning viser at kroppen kun bruker sju minutter på å sette i gang prosesser som gjør deg sterkere og smidigere.
_Hvorfor det ikke lønner seg å trykke del!_
Deling av nyheter ødelegger demokratiet fordi de fleste falske nyheter blir konstruert av løgnfabrikker.
_Bli hva du vil!_
Øvelse og tro på at man kan klare alt, gjør at man faktisk kan bli hva man vil.
_Resirkuler sminken din!_
Det nystartede firmaet Makefresh satser på å lage såpe av gamle sminkerester. Tjen penger på gammel øyenskygge, rouge og foundation.
_Kjør mer – spar miljøet!_
Helt ny bilteknologi kan bli selve løsningen på klimautfordringene.
Ramme:
Nettoverskrifter som har som mål å skaffe mange klikk, kalles _klikkagn:_ «Slik gikk det med deltakerne i realityserien», «Dette gjør du feil når du pusser tennene.»
xxx6 Oppgaver
8. Vurder overskriftene og ingressene i de oppdiktede sakene på
siden.
a) Hva får du vite om sakene – og hvilke mener du
kunne vært sannsynlige eller troverdige? Forklar.
b) Hvilke
overskrifter er typiske klikkagn?
9. Lag en nyhetssak med utgangspunkt i en av sakene over. Velg enten å dramatisere en nyhetssending for radio eller tv eller å skrive en kort sak for en nettavis.
--- 107 til 422
xxx5 Filterbobler og tilpasset innhold
Du legger igjen digitale fotspor hver gang du går inn på en nettside. Handlingene dine blir mest sannsynlig loggført, og teknologien analyserer sporene dine. Derfor får du tilpasset innhold på internett ut fra hva algoritmene regner ut er relevant for nettopp deg. Hva får du da se? Nyhetssaker du allerede kan noe om, meninger du er enig i, musikk du kjenner til, og reklame for noe du nettopp har kjøpt? Dette kaller vi _filterbobler_. Vi møter altså ikke automatisk nye meninger og innhold.
_Tips!_
_Når du skal vurdere kilder_
-- Ta et kritisk overblikk over teksten: Vurder avsender, innhold, oppsett og sjanger. Se side 101 i kurset.
-- Finn sammenhengen teksten er lagd i, eller situasjonen den er presentert i. Reflekter over hvilken betydning sammenhengen har for innholdet.
-- Se nærmere på innhold og oppsett:
-- Hva er fakta,
fiksjon, påstander og argumenter?
-- Er teksten saklig?
Objektiv? Subjektiv? Uttrykker den spesielle holdninger?
--
Påvirker oppsettet din opplevelse av teksten (layout, bilder, lyd)?
-- Sammenlikne og vurder flere kilder: Er noe viktig utelatt? Sammenlikne opplysningene med det du kan fra før.
-- Hva tenker du om innholdet? Vurder teksten ekstra nøye hvis du er følelsesmessig engasjert elter har fordommer mot noe i en tekst.
_Tone_
er ei enkel huskeliste du kan bruke for å vurdere kilder kritisk:
_T_ – troverdig
Kan jeg stole på informasjonen?
Hva har
jeg tillit til, og hvorfor?
_O_ – objektiv
Hvor objektiv er kilden?
_N_ – nøyaktig
Er teksten ryddig, presis?
Når er
teksten publisert?
Er kilden og avsenderen tydelige?
_E_ – egnet
Passer kilden, er den brukbar til det jeg trenger
den til?
Ordforklaringer:
fordom- forhåndsmening, når man mener noe om et emne før man har kunnskap om det
algoritme- en prosedyre, oppskrift som bestemmer hvordan noe skal gjøres
Ramme:
Se for deg at fargene er ulike meninger, holdninger og innfallsvinkler. Er du inni en filterboble (her: lik farge), kan du risikere å ikke få møte andres meninger.
--- 108 til 422
xxx4 Bruk av kilder
Når du bruker kilder i egne tekster, skal det komme tydelig fram hva som er din egen tekst, og hva du har hentet fra andre. Du trenger ikke å oppgi kilder på det du kan og vet fra før.
xxx5 Når du siterer andre – vise til kilder
Noen ganger ser vi illustrasjoner eller setninger som vi kan tenke oss å bruke i egne tekster. Så lenge vi siterer og oppgir kilder korrekt, er det lov. Vi kan også omformulere setningene i en kilde. Da tolker vi opplysningene og gjør stoffet til vårt. Det er flere måter å sitere på. På neste side ser du eksempler på hvordan opplysninger fra en rapport blir sitert på tre forskjellige måter underveis i en tekst.
xxx5 Oppgi kilder – kildelister
Alle kildene du bruker, må oppgis i ei kildeliste. Kildene må være oppgitt slik at det er lett for andre å finne dem. Du må ha med navn på forfatteren, fullstendig tittel og opplyse hvor kilden er hentet. Nettadresser skal være nøyaktige, og du må oppgi nedlastingsdato. Bruker du bøker eller andre papirpublikasjoner, skal du også føre opp forlag og årstall. Noen ganger er det også nyttig å oppgi dato, for eksempel dersom du siterer fra en nyhetssak.
Ramme:
_Retningslinjer for kilder og publisering_
_Opphavsrett_ betyr at du eier rettighetene til egne bilder, tekst og musikk. Du bestemmer selv om du vil dele dem, og med hvem.
_Åndsverksloven_ sier at det er forbudt å kopiere og dele noe andre har lagd, uten å spørre om lov. Materiale som er frigitt, kan deles.
_Plagiat_ betyr å bruke andres tekster uten å oppgi kilde. Da ser det ut som om du står bak tekstene. Plagiat er ulovlig.
_Personvernet_ begrenser hva vi har lov til å publisere om andre. Du kan for eksempel ikke legge ut personlige opplysninger, bilder eller filmer av andre uten at de har godkjent det.
_Vær varsom-plakaten_ er pressens egne etiske retningslinjer for hvordan journalister bør jobbe med kilder og håndtere informasjon.
_Tekstreklameplakaten_ inneholder regler om reklame og sponsing. Den er en del av _Vær varsom-plakaten_.
_Tenk over_
Hvorfor bør vi oppgi hvilke kilder vi bruker?
--- 109 til 422
1. _Direkte sitat_
er ordrett bruk av kilden. Da skal du sette sitatet i anførselstegn, og det må være korrekt skrevet av. I tillegg må det gå fram hvor sitatet er hentet fra, og kilden må være oppgitt i kildelista.
_Eksempel_
Med alt presset om å være perfekt strever ungdommen mer enn noensinne. _«Andelen jenter mellom 15 og 20 år som får diagnostisert en psykisk lidelse, har økt med rundt 40 prosent på 5 år»_, rapporterte Folkehelseinstituttet^1 i 2018.
-- Tallet ^1 (opphøyd 1) viser til kilde i kildelista under teksten
2. _Direkte sitat med hyperlenke_
I stedet for å nevne kilden i teksten, kan du sette inn i en hyperlenke som tar deg direkte til kilden. Henvisning til kildelista, som står til slutt.
3. _Indirekte sitat_
har vi når opplysningene fra kilden er omformulert og du bruker egne ord og egen setningsoppbygging. Xxxxxx blir omtalt i selve teksten og oppgitt i kildelista til slutt.
_Eksempel_
Med alt presset om å være perfekt strever ungdommen mer enn noensinne. _En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at i løpet av de siste 5 årene har 40 prosent flere jenter i alderen 15-20 år blitt diagnostisert med en psykisk lidelse_.
4. _Kildeliste_
Forfatter(e), _Tittel_, Forlag Utgivelsesår
eller nøyaktig
nettadresse og nedlastingsdato
_Eksempel_
Xxxxxxxxxx, X., Xxxxxx, T. G. og Xxxxxx, Å.: _Kontekst Basis 8-10_,Gyldendal 2020
Folkehelseinstituttet: _xxxxx://xxx.xxx.xx/xxxxxxx/0000/xxxxxx-xxxxx-xxxxxxxxxxxxxxx-xxx-xxxxx-xxx-xxxxxxxx-xxxxxxxx/_ Nedlastningsdato: 18.05.19
Ordforklaringer:
frigitt: her: materieale som kan brukes fritt 70 år etter opphaverens død
kommersielt: lagd for å fremme salg, tjene penger
--- 110 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 3.3
xxx5 Klar?
10. Få oversikt over faguttrykkene i kurset. Forklar dem for hverandre.
11. Vurder nettsiden. Gå inn på to nettsteder du ofte er inne på. Ta et kritisk overblikk. Bruk punktene på side 107 og oppsummer kort det du finner ut.
12. Skriv kildelister. Finn tre-fire kilder fra bøker og internett, og lag ei kildeliste.
xxx5 Skjerp sansene
13. Hvem stoler du på når du skal finne informasjon? Nevn personer, nettsteder osv.
14. Dine digitale spor. Tenkeskriv eller lag et talenotat der du reflekterer rundt hvilke digitale spor du legger igjen. Hvordan kan sporene påvirke hva du møter av annonser, nyheter eller nettsteder?
15. Vurder overskriftene ovenfor. Hva er forskjellen på overskriftene over? Hvilke er lettest å faktasjekke, og hvorfor?
16. Finn eksempler på «falske nyheter». Gå inn på xxxxxxx.xx og velg ut en falsk nyhet. Oppsummer hva som ikke stemte, og hvordan journalistene fant ut dette. Presenter for hverandre.
17. Hvem har ansvaret? Hva kan det føre til hvis vi deler noe som vi
vet ikke er sant? Skriv et kort debattinnlegg eller lag en muntlig
appell der målet er å stoppe deling av falske nyheter.
-- Ni
av ti tiåringer har mobiltelefon.
-- Skolen har aldri hatt
bedre resultater!
-- Ungdom blander inn mer engelsk i språket
enn før.
-- Ni av ti tiåringer på Stad skole har
mobiltelefon.
-- Eksamensresultatene i år slår alle rekorder.
-- Engelsk overtar norsk.
xxx5 Bruk kilder – siter på ulike måter
18. Siter kilder. Tenk deg at du skal bruke utdrag fra artikkelen Hvor kommer ordene kiwi, kjendis og sjokolade fra? på side 208, i en tekst du skal skrive. Skriv bare en del av teksten for å øve på å sitere rett:
a) Sett inn direkte sitat (se side 109): Velg en del av teksten du vil sitere direkte. Lag så en setning som introduserer sitatet, for eksempel: Det er vanskelig... Skriv deretter det direkte sitatet. Skriv gjerne noe etter sitatet også.
b) Sett inn indirekte sitat (se side 109): Skriv teksten på samme måte som i oppgave a, men omformuler det direkte sitatet slik at det blir forklart med dine egne ord.
xxx5 Ta sjansen
19. Fakta, fortellinger, påstander?
a) Xxxxx en tekst på tre
setninger om en romanforfatter. Lag tre versjoner med ulike
vinklinger: én med innslag av fortelling, én med fakta og én med
påstander.
b) Les tekstene for hverandre, og diskuter
virkningen av de ulike vinklingene.
--- 111 til 422
20. Søk og vurder kilder. Velg én av situasjonene nedenfor, og
vurder kildene dere finner. Bruk tipslistene i kurset når dere
vurderer og sammenlikner kildene. Bruk minst fire kilder. Forklar for
hverandre hvordan dere gikk fram.
-- Du er på utkikk etter
den beste og mest miljøvennlige solkremen.
-- Du trenger en
terrengsykkel med solide bremser. Hvordan skal du finne sykkelen med
de beste bremsene?
21. Avslør påstander og argumenter. Ta for deg en argumenterende
tekst, og undersøk den kritisk. Bruk gjerne teksten på side 220
eller tekster fra Kontekst Tekster 5.
a) Xxxx påstandene i
teksten. Skriv dem ned.
b) Undersøk påstandene. Hvilke av dem
blir begrunnet? Kommer flere sider av saken fram, eller bare én?
c)
Lag egne argumenter for og imot påstandene.
22. Undersøk kommersielt innhold: Xxxx innhold på internett som ikke ser ut til å inneholde reklame, men som har kommersielt innhold (annonser osv.). Det kan være en blogg, vlogg eller annonseinnhold på en nyhetsside. Ha en fagsamtale der dere diskuterer sidene og hvordan layout og presentasjonsmåte kan påvirke mottakeren.
xxx5 Utforsk
23. Vurder kilder og presenter et tema. Velg ett av temaene nedenfor,
og skriv en tekst der du presenterer temaet. Xxxx først forskjellige
kilder. Nærles kildene og vurder dem før du lager presentasjonen.
Bruk tipslistene i kurset. Presentasjonen skal inneholde sitater og
ei kildeliste til slutt.
-- SoMe-språk overalt, passende
eller upassende?
-- Tilpasset reklame, mer kroppspress?
--
Stopp hatprat og netthets!
-- Beste boka/serien/spillet!
xxx5 Egenvurdering
1. Hva tar du med deg videre fra dette kurset, som gjør deg til en mer kritisk Leser?
2. Hvorfor kan det være nyttig med noen verktøy, for eksempel tipslista på side 105, for å finne ut om en sak er sann?
3. Hvilke lesestrategier kan du bruke om du vil være en kritisk leser?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5_:
Xxxxx Xxxxx og Xxxxx Xxxxxxx: _Hvem av dere er Malala?_
Fretex: _Alexanders miljøtips_
Xxxxxxx Xxxxxxxxx: _Tankar frå ein skulestreik-pappa_
Xxxx Xxxxxx og Xxx Xxxxxx Xxxxxxx: _Turistenes egne bilder har større effekt enn reklamebilder_
Xxxxx X. Xxxxxxx: _Nerdenes hevn_
Xxxxxx Xxxxxxx: _Lokka til landet_
_Skolestudio_:
Xxxxxx Xxxxxxxxx: _Han var enno varm_
Xxxxx Xxxxxxxx: _Barsakh_
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_Nyhetsrommet og faktaforvirrerne,_ side 366
Veiledningen til oppdragene i Skolestudio
_Fagsamtale om tekster_, side 67
_Lesemåter og lesestrategier_, side 372
_Kort sagt_, side 404
--- 112 til 422
xxx2 Kapittel 4 : Fiksjon – skap en verden
Har du tenkt over at mye av det som opptar deg i løpet av en dag er oppdiktet? Du opplever drama gjennom en film, hører på dikt og musikk i en rapp, leser en fortelling i ei bok, eller hører en venn fortelle en historie. Det som er oppdiktet, kaller vi _fiksjon_, og når vi snakker om skrevet fiksjon, bruker vi ofte begrepet _skjønnlitteratur_. Til skjønnlitteraturen regner vi både drama, dikt og fortellinger. Fiksjon gir oss muligheter til å leve oss inn i andre menneskers tanker og livssituasjon, og på den måten kan vi både lære å forstå oss selv og andre.
-- Bli kvitt hverdagsmaset og ta en poesipause! Se side 160.
-- Fang publikum fra første sekund og lag de beste innledningene! Se side 134.
-- Trenger du enda en Hollywood-modell? Se hvorfor på side 113.
-- Oppskriften på et plott? Ingrediensene finner du på side 116.
--- 113 til 422
xxx3 Kurs 4.1 Hollywood-modellen – mønster for gode fortellinger
xxx4 I kurset
-- utforske og reflektere over noen typiske trekk ved fortellingssjangeren
-- lage fiksjonstekster med god spenningsoppbygging og eksperimentere med Hollywood-modellen
-- undersøke og utvikle ulike plott til fortellinger
_Tenk over_
Når du begynner på en serie, en roman eller et dataspill, merker du fort om du liker den eller ikke. Hva er det som trigger deg? Hvordan må begynnelsen være for at du skal fortsette?
_Faguttrykk_
-- anslag
-- plott
-- spenningskurve
-- høydepunkt
-- vendepunkt
-- handling og forandring
-- roman
-- novelle
xxx4 Spenningsoppbygging
En av de mest brukte modellene på spenningsoppbygging i fortellinger kaller vi «Hollywood-modellen». Den brukes mye i filmer og andre typer fortellinger. _Innledningen_ skal fange interessen til publikum. Da møter vi gjerne hovedpersonen og motstanderen. Vi kaller ofte en slik dramatisk innledning _anslag_. Så kommer _hoveddelen_ i fortellingen. Her blir handlingen drevet framover med flere spenningstopper, og publikum lurer på hva som kommer til å skje. Mot slutten kommer _høydepunktet_. Da skjer noe som kan ødelegge alt for hovedpersonen – før dramaet løser seg i _avslutningen_.
Hollywood-modellen er ikke funnet opp av regissørene i Hollywood. Allerede for 2300 år siden beskrev filosofen Xxxxxxxxxxx hvordan et teaterstykke kunne bygges opp for å bli best mulig. Hollywood-modellen er en moderne versjon av dette.
Når du skal lage eller forstå fortellinger, kan denne modellen være til god hjelp, enten det gjelder filmer, bøker eller muntlige fortellinger. Modellen hjelper deg til å utforske og eksperimentere med oppbyggingen av fortellinger.
--- 114 til 422
xxx4 Delene i en fortelling
xxx5 Innledningen
Noen fortellinger starter rolig der vi langsomt blir tatt med inn i handlingen. Andre starter mer dramatisk, med et _anslag_ som fører oss midt oppi konflikten. I innledningen møter vi hovedpersonen og andre viktige personer og får noen glimt av utfordringene og konfliktene mellom dem. Ved hjelp av hint eller _frampek_ blir det antydet hva vi kan vente oss i resten av fortellingen.
xxx5 Presentasjon
Etter innledningen kommer det en roligere del der vi blir bedre kjent med personene og bakgrunnen deres. Vi lærer mer om forholdet mellom dem og hva som står på spill.
xxx5 Hoveddel: utdypning, opptrapping og klimaks
I hoveddelen, utdypningen, får vi vite mer om konflikten. Hvis vi i innledningen fikk vite at to personer ikke tåler hverandre, får vi nå vite mer om hva som ligger bak. Spenningen bygger seg opp, og hovedpersonen møter hindringer og motstand som må overvinnes. Ofte kommer det mange spenningstopper før handlingen når et _vendepunkt_. Da skjer det noe avgjørende, noe som gjør at det er ingen vei tilbake. På engelsk kalles dette _point of no return_. Mot slutten ser det ut som om alt skal gå galt: De kriminelle vil seire, kjæresten kommer til å dra sin vei, hovedpersonen vil miste alt... Spenningen øker, det skjer en _opptrapping_ til fortellingen når høydepunktet, _klimaks_.
xxx5 Avslutning
I avslutningen roer det hele seg, trådene blir samlet, og vi kan puste lettet ut. Avslutningsscenen er ofte rolig. Hovedkonflikten er over, kanskje med en «happy ending» der alt løser seg, men slik er det ikke alltid. Fortellinger kan også avsluttes tragisk eller åpent, slik at vi ikke vet hva som skjer videre.
Ramme:
Visste du at Disney-filmen om Askepott bygger på et eventyr som vi kan spore tilbake til 800-tallet i Kina? Film, science fiction og fantasy tar ofte utgangspunkt i slike gamle fortellinger. _Ringenes herre _er inspirert av myter fra middelalderen.
xxx5 Oppgaver
1. Gjenkjenn Hollywood-modellen. Velg en serie, en film, ei bok eller et dataspill du kjenner godt, eller bruk eventyret «De tre bukkene Bruse». Let etter innledning – presentasjon – hoveddel, utdypning, opptrapping og klimaks i fortellingen, og forklar hva som skjer i hvilken del.
2. Improviser Skam. Samarbeid tre og tre. Bruk beskrivelsen på neste side, og improviser deres versjoner av Xxxx. En i gruppa filmer. Improviser tre ganger, og bytt rolle slik at alle får prøvd de ulike rollene. Se på filmene dere har lagd, og undersøk hvordan dere kan bygge opp spenningen gjennom kroppsspråk og replikker. Xxxxxxx versjon fikk det mest spennende høydepunktet? Hvorfor syns dere det?
--- 115 til 422
xxx5 Eksempel: Spenningskurven i en scene av serien _Skam_
- Var det en trussel?
- Hørtes det ut som en trussel?
1. Anslag og presentasjon (ca. 00.00-02.00)
Hovedpersonen Xxxxx
er på kafé, tydelig utilpass. Motpersonen Xxxxxxx kommer,
selvsikker, vil spandere øl. Hun takker nei, sier hun er under 18.
Han begynner å snakke om noe som har skjedd: «Du blacka helt ut.»
Noora ber han fortelle hva som skjedde. Rolig musikk.
2. Utdypning og opptrapping (ca. 02.00-04.45)
Da han ikke
forteller noe, vil hun gå. «Så tøff i trynet?» sier han, «frekk
mot en som sitter på nakenbilder av deg?» «Er det her en trussel?»
«Ja.» Han burde studert juss, sier hun. Da hadde han nemlig visst
at det er straffbart å oppbevare nakenbilder av barn. Hun er et barn
ifølge loven. Han kan havne i fengsel, sier hun og viser til
straffeloven.
3. Høydepunkt/klimaks (ca. 04.45-06.04)
Xxx prøver å le det
hele bort, men Xxxxx viser til at han ikke bare oppbevarer
nakenbilder av henne, men at han også har truet henne. Det er også
straffbart. Dessuten har han gitt alkohol til henne, som er
mindreårig. Han kan få flere år i fengsel, sier hun og vifter med
mobilen der hun har tatt opp samtalen.
4. Avslutning (ca. 06.04-07.02)
Noora ser rett på han, xxxxxx
og minner han på hva som skjer i fengsel med dem som er dømt for
barnepornografi. Han ser taust og hatefullt på henne idet hun går
ut. Musikken endres til energisk rapp.
Kilde: Xxx Xxxx, episode 19.05.2017, NRK
--- 116 til 422
xxx4 Plott
Når en ny film kommer, blir plottet vist i traileren. _Plottet_ beskriver viktige personer, steder, problemer eller konflikter og handling. Handlingen, det som skjer, settes i gang av konflikter, ønsker og motsetninger. Ekstra spennende og interessant blir det når personene risikerer noe, når de har noe å tape. I filmer og serier kaller man gjerne plottet for _synopsis_._ Xxxx sagt er plottet selve ideen bak fortellingen!
Ramme:
_Plottet i en fortelling = P + P + P_
Person:
-- Lise
-- Bestemor
-- Supermann
Plass
-- Skolen
-- Byen
-- Skogen
Problem/konflikt
-- Forelsket i feil person
-- Mobbet
--
Mistet GPS
xxx5 Konflikt og motsetninger
En roman eller film uten konflikter og motsetninger vil fort bli kjedelig. Derfor har hovedpersonen et prosjekt, noen spesielle ønsker og interesser som motpersonene forsøker å motarbeide. Konflikter, utfordringer og problemer gjør fortellinger spennende.
xxx5 Handling og forandring
Alle fortellinger inneholder en _handling_ som foregår over et visst tidsrom, og det skjer forandringer: Personer og situasjoner kan forandre seg, og problemer kan bli løst. Øyeblikk i fortellingen hvor en avgjørende forandring skjer, kaller vi _vendepunkt_, da tar handlingen en ny retning.
xxx5 Velg hva du vil ha med
Xxxxxxxxx deg at du skal lage en fortelling om to venner som har en konflikt. Du kan ikke ta med alle detaljer fra dagen, men må velge ut hendelser som er viktige for plottet, og som skaper konflikten. Når vi lager fortellinger, må vi også tenke over i hvilken rekkefølge hendelsene skal presenteres.
I novellen «Mageplask», side 118, er Xxx forelsket i Xxxxx. Humøret hans svinger mellom håp og fortvilelse helt til det dramatiske høydepunktet da Xxx bestemmer seg for å handle. Her ser du hvilke hendelser forfatteren har valgt å ta med:
xxx6 Handlingsgangen i novellen
_Fargekoder_
oransje: ikke viktig for fortellingen
grønn: håp/opptur
lilla: fortvilelse/nedtur
blå: mer håp
xxxx: sterk nedtur/ dramatikk
gul: vendepunkt
1. Før Aicha flytter inn. (oransje)
2. Aicha flytter inn, Xxx blir forelsket. (grønn)
3. Aicha ser ikke Xxx. (lilla)
4. Xxx xxxxxxxxxx. (grønn og lilla)
5. Dagene mellom Aicha flytter inn og badeturen. (oransje)
6. Klassen drar fra skolen og ned til stranda. (oransje)
7. Aicha og Xxxxxxx går først med Xxx like bak. (grønn)
8. Roy ser en mulighet. (blå)
9. Xxx faller i vannet. (rosa)
10. Aicha redder Xxx. (gul)
11. Xxx bli slept til land. (grønn)
--- 117 til 422
xxx4 Hva er typisk for romaner og noveller?
Romaner og noveller er to typer skriftlige fortellinger. De er en vei inn til andre verdener på samme måte som serier og filmer er det. Når du leser, skaper du dine egne bilder og ser for deg personene og stedene. Noen fortellinger er så nært knyttet til faktiske hendelser og personer at de kalles _virkelighetsiitteratur_.
En roman er en lang fortelling, ei hel bok inndelt i kapitler. Som regel inneholder den mange personer og flere handlinger. Romaner fins i mange varianter, for eksempel _fantasy, krim, historisk roman_ og _kjærlighetsroman. _Novellen er en kort fortelling. Den foregår ofte over kort tid, har få personer og handler om en viktig eller avgjørende hendelse.
_Tenk over_
Se for deg en helt i en fortelling du kjenner, for eksempel et dataspill, en serie eller en roman. Hvilke hindringer eller utfordringer møter hovedpersonen?
_Tips!_
_Når du skal utvikle en fortelling_
_Planlegg plottet i fortellingen: Bestem deg for P + P + P:_
Personer: Hovedperson/protagonist, motperson/antagonist, bipersoner/biroller.
Plass: Bestem hvilket sted/univers handlingen skal skje i.
Problem/utfordring:
-- Mål: Hovedpersonen bør ha et _mål_,
noe hun/han ønsker å oppnå: få seg kjæreste, hindre at noe skal
skje eller liknende. Det bør gjerne være risiko involvert.
--
Konflikter, motsetninger, utfordringer og intriger som fører til
spenning. Hva _risikerer_ hovedpersonen? Hvilke _hindringer_ kan stå
i veien?
_Planlegg spenningsoppbyggingen_
-- Innledning/presentasjon – utdypning/opptrapping – høydepunkt/klimaks -avslutning
-- Få med en forandring, et vendepunkt, i fortellingen.
Tipsene kan også brukes hvis du skal sammenlikne, undersøke eller tolke fortellinger.
Ramme:
_Roman_ kommer av romanz, folkespråket i Frankrike den gangen latin var det lærde språket. Roman betydde opprinnelig «fortelling på romanz». Ordet har også gitt opphav til ordene _romantikk_ og _romanse_.
Ordforklaringer:
intensitet: sterk, kraftig
vendepunkt: stedet i teksten der noe endrer seg, tar en annen retning, ofte ved en spenningsstopp
trailer: utvalgte scener fra en film eller et lyddrama lagd for å reklamere for filmen eller lyddramaet
xxx5 Oppgaver
3. Fortell en historie på direkten. Kombiner P + P + P fra illustrasjonen på side 116, og fortell en historie på 30 sekunder til en medelev.
4. Diskuter fortellinger. Velg tre fortellinger. Det kan være en
fortelling dere har lest i klassen, eller filmer, romaner eller
dataspill dere kjenner.
a) Xxxx ut hva som er plottet:
personer, plass og problem.
b) Hvordan bygger konflikter,
motsetninger og utfordringer opp spenningskurven?
c) Hvilke
hendelser er tatt med, og hvilke er ikke med?
_Mer om_
oppbygging av dramatekst i kurs 4.6, side 174
oversikt over ulike fortellingssjangrer i oppslagsdelen, side 380
virkemidler i tekst i kurs 7.2, side 283
rekkefølge i fortellinger (kronologi] i kurs 4.2, side 126
--- 118 til 422
xxx5 Eksempeltekst novelle:
Tekstutdrag: novelle
_Mageplask_
Xxx var opp over ørene forelska i Xxxxx. Det var et faktum. Fra den dagen hun flytta inn i huset ved sida av, hadde han drømt om henne, smugkikka på henne, passa på å være på de stedene hun var, men hva hjalp vel det, hun hadde aldri så mye som sett hans vei. Han var luft for henne.
Om kvelden, inne på rommet sitt, la Roy planer. Han måtte bare få Aicha til å legge merke til han, så ville resten bli enkelt. Da ville hun falle pladask for han, det sto så klart for han der han lå og drømte. Men hva kunne han gjøre for å skape det magiske øyeblikket da hun ville se han for første gang?
Xxxxx var interessert i fotball, det hadde han fått med seg. Det kunne ha sammenheng med at hun beundra Xxxxxxx, kapteinen på laget, men han skulle bli så mye bedre enn Xxxxxxx, han skulle bli den beste fotballspilleren i hele byen! Kanskje i hele verden. Xxx smilte, der han lå. Haken ved det hele var at han overhodet ikke var noen atlet. Han likte ikke å spille fotball, han likte ikke å løpe, men i drømmen var han den nye superstjerna.
Eller skulle han heller satse på å bli en verdensberømt musiker? Foreløpig hadde han ikke drevet det lenger i musikken enn å spille triangel på en juleavslutning, men kunne det være så vanskelig å bli en god gitarist? Ikke i dagdrømmene til Xxx. Det er det som er så bra med dagdrømmer: Alle kan bli noe stort.
Så kom den dagen da Xxxxx oppdaget Xxx. Det var en helt vanlig dag, det vil si at det var skoletur, men ingenting tyda på at noe spesielt skulle skje. Xxxxx gikk sammen med Xxxxxxx, som alltid, og Xxx xxxxxx noen få meter bak. Men enhver er sin egen lykkes smed, som det heter, og plutselig åpna det seg en mulighet for Xxx. Han forsto det med det samme ideen slo ned i han: Dette er greia!
De gikk langs badebrygga og ned mot stranda. Da stanser Xxxxx og Xxxxxxx plutselig og kikker ned i vannet. Kanskje så de en brennmanet eller en gammel sykkel, men det som gjorde situasjonen interessant for Roy, var at klassens største kløne, Alexander, byksa fram og tilbake rundt dem og hoia og skravla og ville være synlig, han også.
Xxx xxxxxx ut sin utspekulerte plan i løpet av et sekund. Hvis han ved et uhell dytta borti Xxxxxxxxx, og Xxxxxxxxx dytta borti Xxxxx, slik at hun falt i sjøen, så kunne Xxx hoppe uti og redde henne. Hun kunne sikkert ikke svømme, ei jente fra Syria med sjal rundt hodet kunne sikkert ikke svømme. Såpass hadde han fått med seg. Og ingen ville skjønne at det var han, Xxx, som hadde fått Xxxxxxxxx ut av balanse. Alle ville tro at Alexander, med sine uberegnelige sprett og sprell, hadde dytta henne. Dermed ville Xxx bli den store helten, og Aicha ville elske han.
--- 119 til 422
Veien fra tanke til handling var usedvanlig kort, så kort at Xxx glemte å tenke over mulige konsekvenser, noe han vanligvis gjorde både lenge og vel. Han dytta til Xxxxxxxxx, bare det at Xxxxxxxxx samtidig gjorde en helt umotivert sving, og Xxx xxxxx i tomme lufta, mista balansen og forsvant med et plask i sjøen. At denne Xxxxxxxxx aldri kunne stå i ro!
Xxx gikk under og kom opp igjen og gikk under på nytt, før han kjempa seg mot overflata og slo til skum det vannet som han hadde planlagt å redde Xxxxx opp av. Han gurgla og spytta, og med ørene fulle av vann hørte han seg selv rope. Han ropte om hjelp! Et hjerteskjærende rop om hjelp. Situasjonen i all sin gru hadde gått opp for han: Han var egentlig en elendig svømmer! En virkelig elendig svømmer! Han greide knapt å flyte, selv med svømmeringer rundt armene. Det var den lille detaljen han hadde glemt. Og nå slo panikken inn.
Da hørte han et høyt plask ved sida av seg, noen grep han rundt hodet og skuldrene, og en stemme ba han om å slutte å veive rundt seg, men heller legge seg flat på rygg, så skulle hun dra han i land. Det var en jentestemme, det var jentearmer, det var... det var Xxxxx! Det var Xxxxx som hadde hoppa uti for å redde den panikkslagne Xxx, og som nå førte han mot stranda.
Milde himmel! Xxx fløt som en vasstrukken tømmerstokk, men han fløt på et vis, og han ble hjulpet av en engel med skaut og myke hender. Dette var ikke helt etter planen, men kanskje dette også kunne funke.
Xxx smilte der han ble slept i land.
Tekstutdrag: analyse
-- Innledning:
Anslag: Xxx er forelsket i Xxxxx.
Presentasjon:
Vi får høre mer om Xxx og forelskelsen.
Problem/hindring:
Xxxxx hadde aldri så mye som sett hans vei.
-- Hoveddel:
Prosjekt og mål: Få Aicha til å legge merke til
han og dermed falle pladask for han.
Risiko: Planen kan
mislykkes, Xxx oppnår i så fall ikke det han ønsker.
Opptrapping/utdypning: Xxx får en idé.
Problem/hindring:
Xxxxxxxxx flytter på seg, og Xxx faller i vannet.
Høydepunkt:
Xxx faller i vannet og tror han skal drukne.
Vendepunkt,
forandring: Xxx får uventet hjelp.
-- Avslutning
--- 120 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 4.1
xxx5 Klar?
5. Bruk faguttrykkene: Se på faguttrykkene side 113.
a) Lag en
setning der du bruker hvert faguttrykk.
b) Undersøk hverandres
setninger. Har dere forstått uttrykkene likt?
6. Fra hverdag til plott. Tenk på hendelser fra hverdagen du tenker kunne vært med i en fortelling. Skriv ned plottet: P + P + P. Hvordan skulle fortellingen ha blitt fortalt: som en novelle, et spill, en serie...?
7. Tegn spenningskurven til «Mageplask» på forrige side, og få med innledning, hoveddel med vendepunkt/høydepunkt og avslutning.
xxx5 Undersøk og vurder «Mageplask»
8. Diskuter tittelen. Xxxxxx assosiasjoner får dere av tittelen? Xxxxxx flere betydninger kan tittelen ha?
9. Vær kritiker. Samarbeid i par eller jobb alene. Skriv en
sammenhengende omtale av novellen. Ha med
-- plott og handling
og hva du/dere syns om dem
-- hovedpersonen og motpersonen –
beskrivelse
-- hva som er bra med novellen «Mageplask»
--
hva som er mindre bra, begrunn med eksempler fra novellen
--
tips til forfatteren
xxx5 Plott og spenning
10. Drømmeplott: idédugnad. Hva er P + P + P i din
drømmefortelling?
a) Xxxxx ned ideer til plott: Lag forslag
til personer, plass og problem! Ta utgangspunkt i situasjoner
ungdommer kunne kommet opp i, en oppdiktet virkelighet, eller velg en
eller flere av situasjonene nedenfor:
-- en som ikke holder ut
å bo hjemme lenger og rømmer
-- en som har løyet om egne
evner og blir avslørt
-- en som har gjort en kjempetabbe
--
en som har overnaturlige evner og må ut for å redde verden
Del
plottene med hverandre, husk at det er lov til å stjele ideer!
b)
Selg drømmeplottet! Velg ut et av plottene og samarbeid om å lage
forslag til en spenningskurve etter Hollywood-modellen. Tenk at dere
skal selge ideen deres til en filmprodusent eller et forlag og lag en
presentasjon.
11. Eksperimenter med rekkefølgen, og se hvordan det påvirker
spenningskurven.
a) Velg en film, en serie eller en novelle
dere kjenner eller har jobbet med i klassen. Skriv ned
handlingsgangen med stikkord på fire-fem lapper. Illustrasjonen
nedenfor er et eksempel på hvordan dette kan gjøres.
b)
Eksperimenter med rekkefølgen på lappene, og se hvordan
spenningskurven i fortellingen endrer seg når dere forandrer
rekkefølgen. Lag to ulike forslag til rekkefølge som dere
presenterer for hverandre. Diskuter hvilken rekkefølge som gjør
fortellingen mest spennende.
_Novellen «Mageplask» satt opp med Post-it-lapper._
-- Xxx blir forelsket
-- Aich redder roy
-- Aicha ser ikke roy
-- Xxx xxxxxxxxxx
-- Xxx xxxxxx i vannet
--- 121 til 422
xxx5 Ta sjansen
12. Lag en kortfilm på maks to minutter. Bestem først hva slags type film det skal være: grøsser, kjærlighetsfortelling... Kanskje dukker det opp en mystisk person. Planlegg plott og rekkefølge, gå deretter rett på filmingen og improviser.
13. Lag nye tekster av «Mageplask»
a) Bytt synsvinkel –
dagbok eller vlogg: Forestill deg at du er Aicha eller Xxxxxxx, og
lag en vlogg eller ei dagbok. Få fram personens tanker og
opplevelser etter hendelsene i «Mageplask».
b) Xxxx fram
handlingen slik den kan bli fortalt i sosiale medier. Velg ut hvilke
hendelser fra novellen som skal med, og bruk sitater. Bruk bilder,
filter, tekst, video, emneknagg osv.
c) Lag en trailer til
novellen. Få plottet tydelig fram.
xxx5 Utforsk
14. Utforsk plott og spenningsoppbygging. Ta utgangspunkt i to fortellinger, enten romaner, filmer, serier eller dataspill. Undersøk hvordan de på ulike måter bygger opp spenningen. Bruk punktene i tipslista på side 117, og lag en læringsvideo der du oppsummerer det du har funnet ut.
xxx5 Egenvurdering
1. Hva har du lært om spenningsoppbygging av fortellinger som du kan bruke når du skal undersøke eller lage egne fortellinger?
2. Hvordan kan du bruke det du har lært i kurset, til å planlegge «gode» konflikter i fortellinger?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxxx Xxxxxxx: _Mikronoveller_
Xxxxx Xxxxx: _Nordsjøen_
Xxxx Xxxxx: _489 mil til Aleppo_
Xxxxxxxx Xxxxxxx: _Ulven med lua_
Xxxxxxxxx xxx Xxxxxxxx: _Stinkefisk_
_Skolestudio:_
Xxxxx Xxxxxxx: _Stryk meg_
Xxxxx Xxxxxx: _Bråte_
Xxxxxx Xxxxxxxxxxxxx Xxxxxxx: _Forventningar_
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_Lesekondis – tren hjertet og hjernen_, side 352
_Bokskredet_, side 344
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio_:
_Fagsamtale om tekster_, side 67
_Kort sagt_, side 405
--- 122 til 422
xxx3 Kurs 4.2 Fortellinger – ideer, synsvinkel og tid
xxx4 I kurset
-- bruke fantasien og utvikle ideer til gode fortellinger
-- undersøke og eksperimentere med bruk av synsvinkel, parallellhandlinger, kronologi og verbtid i fortellinger
-- bruke faguttrykk i samtaler om ideer, synsvinkel og tid i fortellinger
_Tenk over_
Se for deg at noe dramatisk har skjedd – for eksempel at en meteor nesten traff jorda. Hendelsen kan inspirere fortellere, og de kan fortelle om den akkurat slik de vil. Hendelsen kan bli til en spenningsfilm, ei bildebok for barn, en novelle, en roman eller kanskje en rapp? Hvordan ville du fortalt historien om meteoren?
_Faguttrykk_
-- tema
-- synsvinkel
-- autoral
-- personal
-- kronologi
-- parallellhandling
-- dramatisk presens
xxx4 Hvor kommer ideene fra?
Fortellinger kan handle om hva som helst, og selv en hverdagslig hendelse kan bli en spennende fortelling. Forfattere bruker fantasien, men de bygger også på historier de har hørt, eller noe de har opplevd. Noen fortellinger, særlig tv-serier, bruker et team med forfattere som skriver på oppdrag og utvikler gode plott og handlinger. I dataspill lager skaperne et plott med mange mulige utfall, og den som spiller, er med på å lage den endelige fortellingen.
xxx5 Målgruppe og form
Når vi lager fortellinger, må vi gjøre noen valg: Er målgruppa voksne, barn eller ungdom? Hvordan skal fortellingen være: skriftlig, muntlig, kort, lang, spennende eller trist? Skal den fortelles i en sangtekst, i en film, som bildefortelling eller radiogrøsser? Mulighetene er mange!
_Hvem_ er fortellingen lagd for?
_Hva_ vil du fortelle?
_Hvordan_ skal fortellingen være? Hvilken form skal den ha?
--- 123 til 422
_Tips!_
_Når du skal lage en historie – ideer å ta utgangspunkt i_
-- Noe du har opplevd: Det kan være en hverdagslig opplevelse, men det bør skje noe uventet, som du kan dikte opp.
-- Noe du har lest, sett eller hørt: Fortell det på din måte.
-- Spørsmålet «hva om?»: Hva om en gutt blir forelsket i den nye eleven i klassen, men han ikke tør å gjøre noe? Hva om du kommer hjem og huset er omringet av politi?
-- En person du dikter opp: Dikt opp en motperson til personen (se side 00), og la dem møtes.
-- Et tema: For eksempel kjærlighet, hat, hevn, misunnelse, ondskap, hjelpsomhet ... Tenk på plottet: personene som skal være med, plassen det skjer, og problemet som oppstår: P+P+P.
-- En følelse: redsel, glede, sorg... Gjenskap følelsen hos personene i en fortelling.
-- Fantasien: Xxxxx, selv om du ikke har noe å skrive om. Begynn hvor som helst. Beskriv stedet, været, en person eller en situasjon, og se hvordan det utvikler seg. Det viktigste er å få ned tanker og stikkord, du kan endre teksten senere.
_Teksttrekanten – de ulike sidene av en tekst_
Innhold - Form - Hensikt
Hva: det teksten handler om
Hvordan: måten teksten er lagd på – oppsett og virkemidler: språklige, visuelle, auditive
Hvorfor: grunnen til at teksten er lagd, formålet
Opplevelse og tolking:
hvordan du opplever og forstår teksten = tanker, følelser og tema
Ordforklaringer:
tema: det teksten [egentlig) handler om, Ideen bak teksten
xxx5 Oppgaver
1. Utvikle ideer.
a) Jobb i par eller grupper. Fortell
hverandre om noe hverdagslig, for eksempel om at du pusser tennene,
spiser middag eller går til skolen. Fortell i to minutter hver.
b)
Tenk på det dere fortalte, og ha en kort idémyldring der dere
kommer med ideer til noe uventet, uvanlig eller dramatisk som
forandrer den hverdagslige situasjonen.
c) Fortell historiene
på nytt, men legg inn den dramatiske hendelsen.
2. Tilpass ideer etter målgruppe og form. En fortelling har følgende
plott (P+P+P): En ungdom er på vei hjem, litt sent. Det oppstår et
problem som gjør at han ikke kan dra hjem denne kvelden.
a)
Diskuter: Hva kan være utfordringen/hindringen/problemet gutten
møter?
b) Velg én av ideene deres. Diskuter hvordan
fortellingen kan bli i et dataspill for 13-åringer, en fortelling i
sosiale medier eller et eventyr. Hvordan påvirker disse forskjellige
uttrykkene fortellingen?
--- 124 til 422
xxx4 Hvem forteller? Velg synsvinkel
Vi skiller mellom forfatter og forteller. Forfatteren lager fortellingen og kan bestemme hvem som skal fortelle historien. Hvis fortelleren er en person i fortellingen, er synsvinkelen _personal_. Andre ganger ser fortelleren hendelsene utenfra. Da er synsvinkelen _autoral_.
xxx5 Synsvinkelen kan variere
_Synsvinkelen_ er ikke alltid den samme gjennom en hel fortelling. I en roman kan ett kapittel ha synsvinkelen til ei jente, og i neste kapittel kan det ha synsvinkelen til en gutt.
1. Personal synsvinkel, fortelleren deltar i handlingen.
Tabell som liste:
Forteller
Synsvinkel
Kjennetegn
1. person
jeg/vi
Personal :
Fortelleren deltar i
hendelsene.
3. person
han/hun/de
Personal
Fortelleren deltar i
hendelsene.
2. Autoral synsvinkel, fortelleren observerer.
Tabell som liste:
Forteller :observatør/anonym
Synsvinkel : Autora
Kjennetegn:
Fortelleren ser hendelsene utenfra og kan bare
fortelle det han/hun observerer. Personene som er med, omtales som
_han/hun/de_.
Noen ganger vet fortelleren alt som
skjer, og hva personene tenker. Det kaller vi en _allvitende
forteller_.
--- 125 til 422
Filmer og dataspill blir også fortalt fra forskjellige synsvinkler. Se for deg at fienden løper gjennom skogen, og at kameraet viser akkurat det fienden ser, på jakt etter byttet sitt. Det hele blir forsterket med pust og hjertebank. Mottakeren opplever fortellingen gjennom fiendens øyne, og det forsterker følelsen av faren som hovedpersonen befinner seg i. I en film kan synsvinkelen forsterkes gjennom en fortellerstemme (voice over) som vi hører, uten at fortelleren er synlig.
Ramme:
Personal synsvinkel, der leserne får inntrykk av at fortelleren er med i fortellingen, er en «oppfinnelse» fra siste halvdel av 1800-tallet. Før det var alltid synsvinkelen autoral. Da sto fortelleren utenfor personene sine og var «allvitende».
Ordforklaringer:
observere: iaktta, Legge merke til
voice over: stemme som forteller eller kommenterer i en film, uten at fortelleren er synlig i bildet
allvitende forteller: forteller som står utenfor handlingen, men som vet alt
xxx5 Oppgave
3. Velg ett eller flere av utdragene i ramma nedenfor.
a) Gjør
om fra 1.-personsynsvinkel til 3.-personsynsvinkel eller omvendt.
b)
Les tekstene høyt. Hvordan påvirker valg av synsvinkel opplevelsen
av teksten?
xxx5 Eksempler på synsvinkler
_Personal synsvinkel med jeg-forteller:_
Nå sitter jeg på rommet mitt og hører at hun og venninnen nærmer seg, hører det knase i oppkjørselen, de høye hælene mot singelen, Charlottes latter før det ringer på.
Fra Xxxxx Xxxxxxxx: _Vingebelastning_
_Personal synsvinkel med han-/hun-forteller:_
Med tunge steg går ho ut frå skolegarden og nedover den gata der ho veit at det er minst trafikk. Regnet fossar ned, og frakken blir tyngre av væte for kvart steg, men ho merkar det mest ikkje. Raseriet held henne varm.
Fra Xxxxx Xxxxxxxx: _Spedalsk_, fra novellesamlinga _Elskar, elskar ikkje_
_Autoral synsvinkel med anonym forteller:_
Seksten år etter den dag stod Xxxx i prestens stue. «Du holder deg godt, du Tord», sa presten, han så ingen forandring på ham. «Jeg har heller ingen sorger», svarte Tord. Hertil tidde presten, men en stund etter spurte han: «Hva er ditt ærende i kveld?»
Xxx Xxxxxxxxxxxx Xxxxxxxx, _Faderen_
_Autoral synsvinkel med anonym, allvitende forteller:_
Torstein og Skaima står og ser kvarandre inn i auga. Torstein høyrer Skaima si stemme, men ikkje kva ho seier. Skjønar ikkje kva han sjølv har sagt heller. Han ser auga til Skaima, munnen og det raude håret. Som om det er den første gongen han ser det.
Fra Xxxx Xxxxxxxxx: _Hemnaren_
--- 126 til 422
xxx4 Kronologi – tid i fortellinger
En fortelling kan strekke seg over fem minutter eller fem år. Når vi forteller, må vi bestemme oss for hva som er viktig å ha med, og i hvilken rekkefølge hendelsene skal komme:
-- _kronologisk_ - hendelsene blir fortalt i den rekkefølgen de skjer
-- _hopp i tid_ - fortelleren kan hoppe fram og tilbake
-- _retrospektiv, tilbakeskuende_ - fortellingen begynner i «nåtid», så kommer et tilbakeblikk på noe som har skjedd tidligere
-- _parallellhandling_ - fortellingen hopper mellom to eller flere handlinger som skjer samtidig
xxx5 Parallellhandling
Noen ganger har en fortelling to eller flere handlinger som skjer samtidig. Fortellingen hopper fram og tilbake mellom disse. Dermed får den som ser på eller leser, større oversikt over det som skjer, enn personene i selve fortellingen. Dette skaper spenning og er svært vanlig i filmer og tv-serier. Men også skriftlige fortellinger kan ha parallellhandlinger. Synsvinkelen og fortelleren kan veksle, enten fra avsnitt til avsnitt eller fra kapittel til kapittel. I romaner kan ulike personer stå i sentrum i hvert sitt kapittel.
--- 127 til 422
xxx5 Nåtid eller fortid?
Som forfatter kan du velge hvilken verbtid du vil fortelle i, _presens_ eller _preteritum_. Når en fortelling er skrevet i preteritum, fortid, virker det som om hendelsene alt har skjedd: «Lala stoppet. Snek seg tilbake.» Men du kan også velge nåtid, presens: «Lala stopper. Sniker seg tilbake.» Da virker det som om hendelsene skjer her og nå.
_Tenk over_
Hvorfor kan bruk av presens i en tekst gjøre en hendelse mer dramatisk?
xxx5 Fortelleeffekt: dramatisk presens
I en fortelling i fortid kan forfatteren i én eller flere setninger skifte fortelletid fra preteritum til presens for å skape en spesiell, dramatisk virkning. Dette kaller vi _dramatisk presens_.
_Eksempel:_
Jeg hadde aldri møtt ulv før, men så skjedde det. Jeg var på joggetur i skogen med musikk i ørene, full guffe, favorittbandet. Så, plutselig. _Der står den! I skogkanten, bare noen hundre meter unna, og ser rett på meg._ Av en eller annen merkelig grunn ble jeg ikke redd.
Ordforklaringer:
perspektiv: den måten noe tar seg ut for en som ser det fra et bestemt sted
xxx5 Oppgave
4. Bruk parallellhandling. Samarbeid om å planlegge og skrive ned
handlingen til en kort tekst. Dette skjer:
Første avsnitt:
Lærerens perspektiv: Har mistanke om at en bestemt elev vil jukse.
Andre avsnitt: Elevens perspektiv: Har forberedt seg skikkelig
godt til prøven.
Tredje avsnitt: Møte mellom lærer og elev:
Xxxxx der prøven gjennomføres.
Velg én av utfordringene:
Eleven blir tatt i å jukse, eller læreren beskylder eleven
feilaktig for å jukse.
_Mer om_
film og teater, virkemidler i kurs 4.6, side 170
hva som er viktig når du skal utvikle en fortelling i kurs 4.1, side 117
retrospektiv fortelleteknikk i kurs 4.3, side 137
--- 128 til 422
xxx4 Samme idé – tre fortellinger
Det er mange måter å fortelle en historie på. Eksempeltekstene på de neste sidene har den samme grunnideen, og plottet er nesten likt: En ung person er på vei et sted, blir skremt eller redd, møter noen, og noe blir forandret. Likevel er tekstene svært ulike: Situasjonen, målgruppa og virkemidlene er forskjellige.
xxx5 Eksempeltekst 1:
_Om eksempeltekst 1: _Denne eksempelteksten er en fortelling som kunne vært fortalt muntlig. Hvem kan være fortelleren og mottakeren i denne fortellingen?
Tekstutdrag:
_Gjett hva som skjedde i går!_
Gjett hva som skjedde i går kveld da jeg skulle hjem! Det sto en bil oppe i gata ved butikken med motoren på og lysene av! Og jeg ble dritredd, for hvorfor sto den der? Jeg tror jeg så en mann inni, også. Jeg turte ikke gå forbi, for tenk om den mannen bare venta på en sjanse til å kidnappe meg, eller noe. Det var sjukt mørkt, og jeg var helt alene, og plutselig begynte bilen å trille rett mot meg! Tenk deg, da! Hva skulle jeg gjøre? Jeg bare snudde og liksom løp for livet, inn den første innkjørselen jeg så, jeg ville ringe på og be om hjelp. Men før jeg rakk bort til døra, hørte jeg bilen gi gass og bli borte nede i gata. Jeg ble skikkelig letta! Og jeg snudde for å spurte hjem. Men vet du, før jeg kom ut av innkjørselen, løp jeg rett inn i magen på mannen som bodde i huset. Han hadde vært ute i hagen. Det var så flaut! Uansett, hvem var inni den bilen? Den var det noe skikkelig skummelt med, det er jeg sikker på.
Ramme:
«Det var sjukt mørkt, og jeg var helt alene, og plutselig begynte bilen å trille rett mot meg!»
_Virkemiddel_: Slang og muntlig fortellestil
--- 129 til 422
xxx5 Eksempeltekst 2:
_Om eksempeltekst 2: _I denne eksempelteksten er plottet det samme som i teksten på forrige side, men det er gjort om til en skriftlig fortelling med litterære virkemidler, slik den kan skrives av en forfatter. Hvordan kan du se at dette er en fortelling skrevet med en plan og bevisst bruk av virkemidler?
Tekstutdrag:
_Bilen_
Xxxxxxxx gikk fort, det var blitt altfor sent. Pappa kom til å klikke! Hun skulle vært hjemme klokka ti, nå var det nesten midnatt. Idet hun svingte rundt hjørnet ved butikken, så hun bilen, en svart bil med sotede vinduer. Den sto oppe i gata med motoren på, mens lysene var av. Som om den ventet på noe. Det føltes som om hjertet hennes hoppet over et slag.
Det var noe som ikke stemte. Var det i forrige uke det sto i avisa? Hadde ei jente blitt søkk borte omtrent her, en kveld hun skulle gå hjem? Tenk om noen i bilen hadde sett henne! Xxxxxxxx forsøkte å late som ingenting, snudde seg og begynte å gå sakte tilbake. Hjertet gikk amok. I samme øyeblikk fikk hun fornemmelsen av at bilen fulgte etter. Nå så hun det. Bilen beveget seg. Den kom trillende etter henne, fremdeles med lysene av.
Xxxxxxxx løp. Blodet pumpet, det dunket i ørene. Xxxxxx snørte seg, og hun løp, løp for livet. Bilen var like bak henne nå. Hun kjente det på hele kroppen, avstanden mellom henne og bilen var mindre. Den kom opp ved siden av henne. Den stoppet, og noen kom ut. Hun måtte vekk fra gata! Fantes det folk noe sted? Hun stormet inn den første oppkjørselen hun så, oppover en grusgang, opp mot huset. Plutselig løper hun rett inn i armene på en mann som står der i mørket.
Så ble alt svart. Xxxxxxxx xxxxx sammen i knærne og ble liggende i grusen.
- Hva er det som foregår, jente? Hvorfor løper du? Har det skjedd noe?
Xxxxxxxx kom til seg selv. En eldre mann sto og kikket ned på henne, en eldre mann med snill stemme og en ivrig, liten puddel som trakk i båndet sitt og ville fram og snuse.
- Det er... det er en bil, stotret hun. – På gata. I det samme hørte hun ei bildør slå igjen og en bil gi gass og forsvinne rundt hjørnet.
«Plutselig løper hun rett inn i armene på en mann som står der i mørket.»
Virkemiddel: Dramatisk presens
--- 130 til 422
xxx5 Eksempeltekst 3: Draumedreparen
_Om eksempeltekst 3: _I denne eksempelteksten har forfatteren endret både person, problem, plass og sjanger, men plottet kjenner du kanskje igjen? Hvilke personer er endret, og hva har skjedd med omgivelsene?
Lala går fort. Må gjennom skogen før det blir natt. Er allereie for seint ute. Dei gamle eiketrea står som ein vegg rundt henne. Ikkje eit liv å sjå. Ikkje ein lyd. Hagtornkratt på begge sider. No kjem Gral til å bli rasande. Fordi ho er så sein. Men ho har safirsteinen. Under kappa si har ho steinen som kan opne skrinet.
Brått frys blodet til is. Kva er det ho ser? I halvmørket framfor seg? Midt på stien står det ein hest. Ein svart hest. Berre femti skritt unna. På hesteryggen ein mann i mørk kappe. Ein av riddarane til Draumedreparen!
Lala stoppar. Smyg seg tilbake. Da vrinskar hesten. Reiser seg på bakføtene. Flo må vekk! I panikk legg ho på sprang nedover stien. Merkar at hesten tar innpå. Da ser ho opninga i krattet og kastar seg inn. Sjanglar innover i mørket, riv seg opp på buskane og går rett inn i ein svart skikkelse. Som berre står der.
«Kva i all verda er dette?» Stemma slår mot henne som eit torebrak. Det er stemma til Gral. Gral er her! Ute på stien høyrer ho hesten vrinske, så forsvinn lyden av hestehovane rundt svingen.
«Dei gamle eiketrea står som ein vegg rundt henne.»
_Virkemiddel_: Skildring
--- 131 til 422
xxx5 Tips!
_Når du skal fortelle – valgmuligheter_
-- Målgruppe: Hvem skal du fortelle til?
-- Innhold: Hva vil du fortelle?
-- Hvordan vil du fortelle: skriftlig, muntlig, som rapp, som film...?
-- Hva slags type fortellinger: drama, fantasy, krim, science fiction, humor ...?
-- Hva slags synsvinkel: Hvem forteller historien?
-- I hvilken rekkefølge skal hendelsene presenteres? Prøv deg fram!
-- Hvilken verbtid passer best? Skal den endres underveis?
xxx5 Oppgaver
5. Xxxxxx fortellervalg
a) Se på fortellingene «Bilen» og
«Draumedreparen», og xxxx ut om de er kronologisk skrevet, eller om
de hopper i tid.
b) Xxxxxxx verbtid er fortellingene skrevet i?
Velg én eller to setninger fra begge fortellingene, og bytt verbtid.
Diskuter om endringen får noe å si for leseopplevelsen.
6. Idé og målgruppe. _Hva_ blir fortalt i fortellingene? _Hvem_ kan være målgruppa for hver enkelt fortelling? Diskuter.
7. Fortell til en venn. Fortell eksempelteksten «Draumedreparen» til en annen i klassen som om du skulle ha opplevd handlingen selv. Snakk etterpå sammen om hva du var nødt til å forandre på i teksten.
_Mer om_
plott i kurs 4.1, side 116
språklige virkemidler i kurs 7.2, side 283
språklige bilder og symboler i kurs 4.5, side 158
innfallsvinkler til tekst i kapittel 2, side 54
--- 132 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 4.2
xxx5 Klar?
8. Forklar faguttrykkene. Lag en forklaring av faguttrykkene synsvinkel, parallellhandling, dramatisk presens og kronologi. Forklaringen kan inneholde både tegninger og tekst. Velg et faguttrykk hver, og presenter for hverandre.
9. Minifortellinger. Sett sammen ett substantiv og ett adjektiv fra
ramma nedenfor, og fortell en historie på 30 sekunder til hverandre.
La målgruppa først være barn, etterpå forteller du til en
besteforelder.
-- Adjektiv
-- svett, klein, liten,
humørsyk, kul, hullete, slimete, sliten, sulten, søvnig
--
Substantiv
-- hammer, gris, avocado, mobil, kalkulator,
klesklype, bok, flaske, gaffel, buss
10. Xxxx synsvinkel og forteller. Finn ut hvilken synsvinkel og forteller eksempelteksten Fritt fall,side 152, har.
xxx5 Undersøk tid og synsvinkel
11. Gjør om teksten i neste spalte. Hva skjer?
a) Gjør om
teksten til presens. Diskuter hvordan det påvirker opplevelsen av
teksten.
b) Skift synsvinkel fra 1. person (jeg) til 3. person
(han, hun) i teksten. Diskuter hva endringen gjør med
leseopplevelsen.
Tekstutdrag:
Idet jeg kom fram til inngangsdøra, stoppet jeg og så meg tilbake. Det var ingen bak meg. Jeg hadde innbilt meg at noen fulgte etter meg. Eller hadde jeg det? Lydene av skritt i grusen hadde vært så tydelig, men hver gang jeg snudde meg, ble lydene borte, og ingen var å se. Så begynte jeg å gå igjen, og på nytt hørte jeg skritt. En gang syntes jeg til og med at jeg hørte noen puste. Da la jeg på sprang. Og nå sto jeg her, like ved redningen. Jeg tok opp nøkkelen og stakk den i låsen.
xxx5 Studer eksempeltekstene
12. Xxxx forskjellene mellom de tre tekstene «Gjett hva som skjedde
i går!», «Bilen» og «Draumedreparen».
a) Noter først
stikkord om hva som er spesielt med de tre tekstene. Snakk deretter
sammen om forskjellene.
b) Diskuter hva som er lagt til i
«Bilen», sammenliknet med «Gjett hva som skjedde i går!». Hva er
ikke tatt med? Hva er likt i «Bilen» og «Draumedreparen»?
13. Se på verbtid. Én av tekstene skiller seg ut ved at den er fortalt i nåtid (presens). Snakk sammen om hva slags virkning det har på leseropplevelsen.
14. Finn fantasyfortellingen. Hvilken av disse eksempeltekstene er en fantasyfortelling? Xxxx bevis i teksten, og noter dem ned. Sammenlikne det dere har funnet. Har dere de samme bevisene?
15. Synsvinkel og forteller. Hvilken synsvinkel og forteller er brukt i de tre eksempeltekstene? Hvorfor har forfatteren valgt å skrive slik, tror dere? Diskuter.
16. Tolkende opplesning. Les ett eller flere avsnitt fra eksempeltekstene høyt for hverandre. Få fram stemningen gjennom stemmebruk og innlevelse. Forsøk å lese på ulike måter. Diskuter hvordan måtene dere leser på, påvirker opplevelsen av teksten.
xxx5 Samle ideer
17. Idémyldring. Spinn videre på to eller flere av ideene under.
Skriv ned plott eller forslag til handling, og del med hverandre.
-- Ei jente skulker skolen en dag, da skjer noe uventet: Hun
ser moren i butikken.
-- Du ser at det lander en ufo i skogen,
og du får en sterk følelse av at romvesenene har tenkt å kidnappe
deg.
-- Du har funnet et smykke som viser seg å være magisk.
Når du henger det rundt halsen, blir du usynlig.
-- Like før
han døde, fortalte den gamle, fattige mannen deg at han har gjemt
unna en skatt i ei hule i Svartfjellet. Du drar av sted alene, men en
venn av deg har fått mistanke om hva du skal gjøre.
--- 133 til 422
xxx5 Ta sjansen
18. Planlegg og lag en sciencefiction- eller fantasytekst. Hva om
bilen i eksempeltekstene fra side 128 i stedet er en ufo, eller om
hovedpersonen møter et romvesen på en fremmed planet?
a)
Xxxx tipslista på side 131 til å planlegge en fortelling.
b)
Lag fortellingen. Fortell historien, enten ved å gjøre et lydopptak
eller ved å skrive teksten.
19. Samarbeid om synsvinkel og verbtid. Xxxx en novelle, for eksempel i Kontekst Tekster 5. Bytt synsvinkel og/eller verbtid. Del teksten mellom dere i gruppa, og bestem hvilken synsvinkel dere skal bruke, og hvilken verbtid dere skal skrive i. Skriv hver deres del, og sett dem sammen til en ny novelle.
xxx5 Utforsk
20. Lag en fortelling, og presenter valgene du har tatt. Velg et
plott du har tatt vare på, eller et av plottene fra oppgave 17.
Bestem hva du vil lage: en avsluttet fortelling, en muntlig
fortelling (opptak), en kortfilm, en bildefortelling med tekst, en
tegneserie eller en skisse til et dataspill.
a) Planlegg
fortellingen ved hjelp av tipslista på side 131. Gi tilbakemelding
på hverandres ideer. Lag fortellingen.
b) Lag en kort
læringsvideo der du forklarer hvilke valg du har tatt i
fortellingen: plottet, bruk av synsvinkel, kronologi og
spenningsoppbyggingen.
xxx5 Egenvurdering
1. Hvilke av valgmulighetene i tipslista på side 131 kan være nyttige for deg når du skal lage en fortelling? Forklar.
2. Hvordan kan du jobbe fram ideer til nye fortellinger? Hva i kurset tror du at du får mest bruk for når du skal lage fortellinger?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxxx Xxxxxxxxx: _Sommer i Norge_
Xxx Xxxxx: _Bow and Arrow_
Xxxx Xxxx Xxxxxxxx: _Sáve Sápmi_
Xxxxxxx Xxxxxxx: _Vegandi-Galderstjerna_
_Skolestudio:_
Xxx-Xxxxx Xxxxxxxxxx: _SMS från Soppero_
xxx5 Se også
_Oppdrag_:
_Min historie,_ side 350
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio_
_Fagsamtale om tekster_, side 67
_Å skape tekster – en kreativ prosess, _side 378
_Kort sagt_, side 405
--- 134 til 422
xxx3 Kurs 4.3 Begynnelsen og slutten i fortellinger
xxx4 I kurset
-- undersøke hvordan man kan begynne og avslutte fortellinger
-- eksperimentere med innledninger, avslutninger og titler i fortellinger
-- bruke faguttrykk i samtale om innledninger og avslutninger i fortellinger
_Tenk over_
Noen serier, romaner eller filmer starter med avslutningen. Deretter får vi gjennom tilbakeblikk vite hva som har skjedd, hvordan handlingen kunne ende slik. Hvordan kan dette påvirke spenningen?
_Faguttrykk_
-- innledning
-- avslutning
-- replikk
-- skildring
-- in medias res
-- retrospektiv teknikk
xxx4 Innledningen
Innledningen i fortellinger har som regel ett mål – å dra mottakeren inn i historien og stemningen. Dette kan gjøres på mange måter. For eksempel kan innledningen fortelles rolig og sakte, eller den kan begynne rett i handlingen, _in medias res_. Innledningen inneholder gjerne små hint, _frampek_, om noe som får betydning senere. I kurs 4.1 så vi hvordan innledningen kan være en del av spenningsoppbyggingen. På de neste sidene møter du eksempler på ulike innledninger, plassert i grupper. Flere av eksemplene passer i mer enn éi gruppe.
xxx5 Begynn med hovedpersonen
Du kan begynne en fortelling med å presentere hovedpersonen. Da bør det komme fram noe som gjør mottakeren nysgjerrig. Få fram noe som er spesielt eller typisk for personen, eller gi et frampek om noe som kan komme til å skje. På neste side ser du starten på to ungdomsromaner:
--- 135 til 422
Tekstutdrag 1:
La meg oppklare to ting med én gang. Jeg heter Putte. Jeg er jente.
Jeg sier det for sikkerhets skyld, for jeg vet jo at det er mange gutter som heter Putte, eller at de i hvert fall blir kalt for Putte. Men jeg er jente. Og for at det ikke skal bli en eneste misforståelse, så kan jeg jo legge til at jeg ikke er skeiv engang_.
Fra Xxxx Xxxxxxx: _Reklameskatten_
Tekstutdrag 2:
Dei kallar meg Xxxxx Xxxxxxxx. Vidsyn. Runehand.
_Svikar. Niding. Xxxxx Xxxxxxxx_.
_Det er ikkje berre kjære barn som har mange namn, har eg lært. Folk er raske til å gi tilnamn til dei som dei ikkje kjenner_ -...
Fra Xxxxxxx Xxxxxxx: _Vegandi – Galderstjerna_
_Mer om_
anslag, innledning i kurs 4.1, side 114
xxx5 Oppgaver
1. Studer innledningene. Hva får du vite om hovedpersonene ved å lese innledningen? Finn eksempel på frampek som gir hint om hva som kan skje videre.
2. Presenter hovedpersonen. Dikt opp en person, eller se for deg en person du kjenner eller har hørt om. Lag to korte innledninger til en fortelling om denne personen, og gi minst ett frampek som kan gjøre leseren nysgjerrig. Bruk gjerne eksemplene over som modell. Velg om du presenterer innledningen som lydfil eller skriftlig tekst.
--- 136 til 422
xxx5 Begynn med skildring – beskriv miljø, situasjon og vær
En skildring av en situasjon eller et sted kan ta publikum med til nye verdener i løpet av sekunder: _skumring, månelys, uendelig hav, blodsmak i munnen, trampende føtter_ eller _redsel_. Med få ord kan du få fram grunnstemningen i fortellingen.
_Tenk over_
Hvordan kan skildringer av steder, situasjoner og personer være med på å forsterke spenningen som handlingen skaper?
Tekstutdrag 3.
Det var i ferd med å blåse opp.
Tunge skyer kom drivande inn frå vest, og ville om kort tid øydelegge den uvanlege utsikta: Bouvetøya i Sørishavet i klarvêr. Det vulkanske klippe-landskapet hadde lege der og knitra i ein knallraud solnedgang nokre magiske minutt.
Det var eit syn for gudar.
Kapteinen på isbrytaren Hanse Explorer, Grol, kom inn i styrerommet.
Fra Xxxx Xxxxx: _Bouvetøya 2052_
Tekstutdrag 4.
Han sitter på kne i engen. Solen steker, det mørkeblonde håret klistrer seg til pannen, og han tar seg forsiktig i nakken der svetten renner ned under kragen på den sorte genseren. I den ene hånden holder han en glassbit, og på bakken foran ham ligger smulene fra en kjeks. Maur strømmer tit, og et smil sprer seg i ansiktet hans da smulene ikke lenger synes under mylderet. Glassbiten løftes, munnvikene hans vrenger seg oppover og han presser øyenbrynene sammen før han begynner å le.
Fra Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxx: _Lysveven_
--- 137 til 422
xxx5 Begynn midt i handlingen – in medias res
En fortelling som begynner midt i en handling, trekker leseren raskt inn i en situasjon og en stemning. Å begynne slik kalles _in medias res_, som betyr «midt i tingene». I filmer og tv-serier er dette vanlig. Siden kan fortellingen gå tilbake til det som har skjedd før, og fortelle om det. Det kalles _retrospektiv teknikk_, vi får et tilbakeblikk. Slik går det an å hoppe fram og tilbake mellom fortid og nåtid gjennom hele fortellingen.
Du kan bruke flere fortellemåter når du begynner in medias res: skildring, handling, replikk eller tankereferat. Det er også mulig å kombinere dem.
Tekstutdrag 5.
Dr. Bagge snur brått mot dottera i passasjersetet og ser på henne med eit mørkt blikk.
- No må du slutta å vera så sur. Det er respektlaust.
Xxxxx himlar med auga og ser demonstrativt vekk.
Fra Xxxxx Xxxxxxxxxx: _Stavanger Stories 2, «Sykkeltjuven»_
Tekstutdrag 6:
Jeg skal knuse trynet til Beate...
Ordene på mobilskjermen er et løfte. Et løfte fra Ylva til Ylva. Xxxxxx blir virkelige når du skriver dem ned. Det er nesten litt skummelt. Xxxx forestiller seg hvordan knyttneven hennes treffer den fregnete nesen til Xxxxx. Neseblodet som drypper ned på den hvite toppen hennes. Stillheten i klasserommet.
Xxx Xxxxx Xxxxxxxx: _Ylva og Myldermørket_
Tekstutdrag 7:
Koll vakna, iskald og våt av sveitte. Lufta var rå og fuktig, og ei svak strime av måneskin var det einaste som lyste opp rommet. Det var framleis midt på natta, forstod han, men noko var gale. Han rørde ikkje ein muskel, blei berre liggjande dønn stille og lytta.
Fra Xxxxxxx Xxxxxxx: _Mørkemanaren_
Tekstutdrag 8:
- Ha det, pappa, dette kommer til å gå veldig fint. Sees i ettermiddag, sa hun så kjapt hun bare kunne, samtidig som hun gikk ut av bilen og smelte igjen døren.
Men pappa kom løpende etter henne, som forventet.
- Jeg blir med og hilser på rektor.
- Xxxxx, du trenger virkelig ikke det.
Fra Xxxx Xxxx: _De4, bok_ 4. _Hyper_
Ramme:
_Retrospektiv fortellestil_ ble brukt allerede i oldtidens Hellas (400-tallet fvt.), men den er lite brukt etter det. Det var først etter at Xxxxxx Xxxxx brukte teknikken i sine samtidsdramaer på 1800-tallet at retrospektiv fortellestil ble vanlig.
Ordforklaringer:
retrospektiv: tilbakeskuende, som gir tilbakeblikk
xxx5 Oppgaver
3. Diskuter innledningene i eksemplene 3-8.
a) Hva tror dere
vil skje videre i disse romanene?
b) Hva kan ha ledet fram til
situasjonen i innledningen? Hva kan ha skjedd i forkant?
c)
Hvilke fortellemåter er brukt i hver av innledningene? Finn
eksempler på skildring, handling og replikk.
d) Det går an å
skildre uten å bruke så mange adjektiv. Se på tekst 3 og 4. Xxxx
først adjektivene, og les deretter tekstene uten å lese
adjektivene. I hvilken av tekstene har dette minst å si for
opplevelsen? Hvorfor?
4. Herm etter én av innledningene. Bytt ut personer og sted, og bruk omgivelsene du befinner deg i akkurat nå. Skriv innledningen, eller fortell til hverandre i par.
--- 138 til 422
xxx5 Begynn med «begynnelsen»
Noen forfattere velger å fortelle historien kronologisk. Beskrivelser og frampek gjør at man blir nysgjerrig og vil lese, høre eller se mer.
Tekstutdrag 9:
Portforbudet begynner om åtte minutter.
Jeg sitter på skrivebordet med notisboken lent opp mot tårene. Gjennom vinduet kan jeg se helt til grensen. Nærmest ligger ringveien, fem meter bred. Bak kommer muren med piggtråd kveilet på toppen. Den beskytter solcellene, tusener på tusener, glitrende i kveldsolen. Bortenfor alt ruver fjellene, vokter over alle innbyggerne i Nyhåp.
Fra Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxx: _VEGA Kampen for en ny verden_
Tekstutdrag 10:
Jeg heter Riad. I 1984 var jeg seks år gammel og fremdeles et perfekt menneske.
-- Blondt hår som blafrer i vinden som håret til en skuespillerinne fra California
-- må anstrenge seg hardt for ikke å gråte når han ramler
-- Litt for skråsikker på sin egen sjarm
-- Stemme som en småjente
-- Lisses knyttet av hans kjære mamma
Hele familien hadde flyttet tilbake til landsbyen Ter Maaleh like utenfor Homs.
Farmoren min hadde veldig vondt i ryggen, og hun kunne ikke gå så langt lenger.
Jeg følger henne på do.
Hun var helt krokrygget
Anas og Moktar, fetterne som ville drepe meg, hadde visst forsvunnet.
Ahé ahé ahé
De er ute og passer geitene, Som alle greie gutter...
De kommet sent hjem...
De hjelper familien
Mor, vi har tatt med appelsiner til deg fra Homs...
Nei, bore behold dem, jeg fortjener ikke...
Jo, de er jo til deg...
Ah, for en snill gutt du er...
Det gjør meg så glad...
Fra Xxxx Xxxxxxx: _Fremtidens araber_
Ordforklaringer:
kronologisk: i den rekkefølge ting skjer
xxx5 Oppgaver
5. Studer tekst 9.
a) Hva får ord som «portforbud»,
«muren», «piggtråd» og fjellene som «vokter over alle
innbyggerne» deg til å tenke på? Hva kan dette være frampek om?
b) Lag en illustrasjon som tar utgangspunkt i tekst 9 ved å
tegne eller sette sammen bilder som formidler noen av inntrykkene i
den.
6. Studer tekst 10. Hva får du vite om hovedpersonen og situasjonen han er i?
--- 139 til 422
xxx4 Avslutningen
I mange fortellinger samles trådene mot slutten, og konflikten eller problemet løses. Noveller og kortfilmer har noen ganger en åpen slutt som gjør at publikum må tenke seg til hva som vil skje videre. I tv-serier er det vanlig å avslutte episodene med en spennende situasjon som lokker publikum til å følge med i neste episode. Vi bruker ofte det engelske uttrykket «_cliffhanger»_ om slike avslutninger. Tre mulige avslutninger er:
-- Fortellingen ender godt.
-- Fortellingen ender ikke godt.
-- Slutten er åpen – vi vet ikke helt hvordan det går.
_Tenk over_
Hvor begynner en fortelling? For eksempel: Du går deg vill i tåka på fjellet. Vil du begynne fortellingen idet tåka kommer, idet turen starter, dagen før, uka før, da du planla turen, eller i det øyeblikket du blir reddet?
xxx5 Avslutt med en replikk
Tekstutdrag 11:
- Intervju?
- Ja, når du ikkje stilte på middagen, kan du vel gjera det godt att med eit intervju om det du opplevde?
- Da skal det i alle fall handle om meg og ikkje om deg, svarte ho.
- Eg har lyst til å finne på nye spennande ting å skrive om. Stian smilte breitt. – Men da treng eg deg på laget. Du er detektiv, og eg er journalist.
Er du klar for nye oppdrag?
- Kva da? Xxxxx såg spørjande på han.
- Eg er sikker på at det snart kjem til å skje noko mystisk, sa han. – Xxxx som kan bli like skummelt som det vi har opplevd nå. Eg kjenner det på meg.
Fra Xxxxxxxx Xxxxxxx: _Motorsykkelmysteriet_
xxx5 Avslutt med en situasjon
Tekstutdrag 12:
Da jeg ser meg tilbake, står Kiat i loftsvinduet. Hun sender meg et slengkyss. Skjønner at jeg må dra. Kanskje er det henne jeg kommer til å savne mest mens jeg er borte.
Fra Xxxxxx Xxxxxxxx: _Nærmere kommer vi ikke_
_Mer om_
oppbygging av fortellinger og spenningsoppbygging i kurs 4.1, side 114
kronologi i fortellinger i kurs 4.2, side 126
virkemidler i tekst i kurs 7.2, side 283
--- 140 til 422
xxx5 Avslutt med å fortelle hvordan det går
Denne måten å avslutte på skaper gjerne ro og balanse. Det kan gi en fin effekt dersom det har skjedd mye dramatisk underveis.
Tekstutdrag 13.:
Og med et bredt smil over uttrykket i onkel Xxxxxxx ansikt, og med Hedvig klaprende øverst på lasset, satte Xxxxx kursen mot stasjonsutgangen og noe som tegnet til å bli en langt bedre sommer enn den forrige.
Fra X.X. Xxxxxxx: _Harry Potter og fangen fra Azkaban_
_Tenk over_
Ikke alle fortellinger vi leser eller ser på tv og kino, ender godt. Liker du at ei bok eller en film ender godt? Hvorfor eller hvorfor ikke?
xxx5 Avslutt med et spørsmål
Et spørsmål gir mottakeren mulighet til å tenke, og kanskje dikte, videre.
Tekstutdrag 14:
Det var ein mann som ombestemte seg, tenkjer Xxxx. Og Xxxx ser etter mannen. Og den capsen kjenner han for så vidt igjen, tenkjer Olav. Folk er rare, tenkjer han. For kvifor går læraren rundt i capsen hans?
Fra Xxx Xxxxx: «Caps» fra _Caps og andre noveller for ungdom_
xxx5 Avslutt med en konklusjon
Når en fortelling avsluttes med en konklusjon, virker situasjonen endelig. Det hersker ingen tvil om hvor fortellingen ender.
Tekstutdrag 15:
Og så lèt eg rolig att døra og går innover i mitt eige hus, og eg kjenner det som om det går ei fantastisk open sjakt frå halsen og heilt ned i magen, eg kjenner meg forunderleg opna og sterk, og eg tar fjernkontrollen i venstre hand og sett meg ned i den raude sofaen og trykker på «on».
Fra Xxx Xxxxxx: «On» fra novellesamlinga _Om drittsekkar på tre måtar_
Ordforklaringer:
konklusjon: logisk slutning, avrunding
xxx5 Oppgave
7. Prøv ut avslutninger. Velg en kort tekst du kjenner, «Bilen» eller «Draumedreparen» på side 130 eller teksten fra _Skam_ på side 115. Xxxxx forslag til to ulike avslutninger. Diskuter hvordan avslutningene endrer forståelsen av tekstene.
--- 141 til 422
xxx4 Tittelen – det viktige førsteinntrykket
En god tittel er gjerne kort – for eksempel _Sult_. Og den skal vekke interesse! Mange titler inneholder ord og uttrykk som kan ha dobbel betydning. De kan dermed tolkes på flere måter, for eksempel _Inn i elden _og _Et dukkehjem_. Uvanlige og nye sammensetninger av ord kan være et spennende virkemiddel som får publikum til å tenke, for eksempel _Kirsebærsnø_. Tittelen kan gi hint til hva fortellingen handler om, eller hva som er temaet: _Det du ikke vet om Xxxxx_. Mange forfattere lager titlene til slutt, altså når hele fortellingen er lagd.
xxx5 Eksempler på titler
-- Keeperen og havet
-- Odins barn
-- Djupt inn i skogen
-- 7 – Trusselen fra dypet
-- Inn i elden
-- Ni liv
-- Om noko skulle skje
-- Nobel – fred for enhver pris
-- Forrådt
-- Vokterens hevn
-- Fuck off I love you
-- Reisa til fjørkongens rike
-- Okkupert
-- Z for sorry
-- Fri som fuglen
-- Flukta frå dyreskogen
-- Greia med maneter
_Tips!_
_Når du skal lage innledning, avslutning og tittel_
-- Få mottakeren interessert – raskt!
-- Gi frampek om problemet eller utfordringen, i innledningen.
-- Begynn nær høydepunktet – resten kan fortelles retrospektivt, gjennom tilbakeblikk – en handling trenger ikke fortelles kronologisk.
-- Vit hvor du skal. Ha en idé om slutten når du begynner.
-- Rund av teksten og samle trådene, gi mottakeren noe å tenke på.
-- Lag en tittel som vekker nysgjerrighet – det viktige førsteinntrykket.
-- Bli inspirert av andre – etterlikne titler, innledninger og avslutninger du liker.
Ramme:
Boktitler er ofte ikke lange, men det fins unntak, for eksempel _Romanen om Xxxxxx Xxxxxxx og Xxxxx Xxxxxx og Den store flukten _av Xxxxxx Xxxxxx, eller _Gymnaslærer Xxxxxxxxx beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land_ av Xxx Xxxxxxx.
xxx5 Oppgaver
8. Lag tre overskrifter som du tror vil vekke nysgjerrighet hos ulike målgrupper.
9. Velg fem av titlene på denne sida, og snakk sammen om hva som skjuler seg bak dem, altså hva dere tror fortellingene handler om.
--- 142 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 4.3
xxx5 Klar?
10. Skaff deg oversikt. Forklar fem måter å avslutte en fortelling på til en medelev.
11. Vurder innledningene i kurset. Se på eksemplene underveis i
kurset når du gjør oppgaven.
a) Velg den innledningen du
likte best, og forklar hva du likte med den.
b) Skriv tre-fire
setninger videre på innledningen.
c) Les opp for hverandre
innledningene dere har skrevet.
12. Lag tre forslag til titler til en tenkt serie om klassen din. Tenk deg at titlene skal få fram ulike sjangrer (krimfortelling, komedie osv.) og vekke nysgjerrighet. Les opp titlene for hverandre i mindre grupper, og la de andre gjette hvilken sjanger du tenker serien har.
xxx5 Lag innledninger og avslutninger
13. Lag minst to ulike innledninger og avslutninger til det samme
plottet. Velg ett av disse plottene:
-- Grov sak der noen blir
utsatt for nettmobbing.
-- Den sprø tanta
di er den nye vikaren i klassen. Bruk de ulike innlednings- og
avslutningstypene i kurset som inspirasjon, og skriv to til fire
setninger til hver innledning og avslutning til plottet du har valgt.
14. Presenter en hovedperson. Samarbeid om å lage en innledning som presenterer en hovedperson, gjerne noen dere kjenner, en roman- eller seriefigur e.l. Innledningen kan lages som en filmsnutt eller en lydfil på maksimalt 30 sekunder.
15. Diskuter avslutninger. Se for dere at forrige skoletime var avslutningen i en serie om klassen din. Dikt inn en cliffhanger i situasjonen. Arbeid i grupper, lag forslag til en avslutning, og presenter ideene for hverandre.
16. Velg én av favoritt-titlene dine. Du kan gjerne bruke en av titlene på side 141. Se for deg plottet, velg en måte å innlede på som du syns passer, og lag innledningen, skriftlig eller muntlig.
xxx5 Ta sjansen
17. Samarbeid om innledninger.
a) Velg først et av eksemplene
på avslutninger i kurset. Diskuter: Hva tror dere fortellingen
handler om? Hva kan plottet være?
b) Skriv en innledning med
utgangspunkt i plottet. Herm gjerne etter en av innledningstypene i
kurset.
c) Sett sammen innledning og avslutning, les dem for
hverandre og vurder: Hva fungerer bra og hvorfor? Vekker innledningen
nysgjerrighet? Kom med tips til endring eller forbedring.
18. Bruk innledningen. Velg en innledning fra en roman eller novelle, og gjør den om til begynnelsen av en kortfilm, en fotohistorie eller en tegneserie.
--- 143 til 422
xxx5 Utforsk
19. Diskuter avslutningen fra romanutdraget Blodspor i Klondike
nedenfor.
a) Hva forteller avslutningen om det Xxxx har vært
med på? Hvordan bruker forfatteren nåsituasjonen til å gi et blikk
inn i fortida?
b) Hva slags avslutning har forfatteren valgt?
Hvordan syns dere avslutningen fungerer?
c) Diskuter, ut fra de
opplysningene dere har, hvem Xxxx er, hva han har opplevd, hva
CorpOil er, og hvor Klondike kan ligge. Hva handler dette om?
d)
Xxxx dere at dere er journalister som er til stede i situasjonen
nedenfor. Lag nyhetsoppslaget med tittel og
ingress, enten for tv, radio eller ei avis.
Tekstutdrag:
Xxxx xxxxxxxx etter ambassadøren bortover endeløse korridorer. Følte at han hadde mindre retningssans nå enn da han var alene i snøstormen. Teppene var tykke og myke og minnet ham om dyp nysnø. Og alt han ville var å snu. Forsvinne. For alt han tenkte på nå, var Xxxx.
Men han hadde et løfte han måtte holde. Det var noe han måtte gjøre først. Noe stort. Han skulle knuse CorpOil.
Døren ble åpnet inn til presserommet, og allerede før han ble vist inn, hørte han det summe. Nå. Nå skulle det skje. Nå skulle han fortelle. Alt.
Blitslampene smalt mot ham.
Fra Xxxxx Xxxxxx: _Blodspor i Klondike_
xxx5 Egenvurdering
1. Hvilke teknikker for å innlede og avslutte fortellinger behersker du best? Forklar hvorfor.
2. Hvordan vil du utfordre deg selv til å eksperimentere mer med innledningene og avslutningene når du lager fortellinger?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5_
Xxxxx Xxxxxxxx og Xxxxxx Xxxxxxxx: _Alene – Forsvinningen_
Xxxx Xxxxxxx: _Søppel, damer og tidlig morgen_
Xxxx Xxxxxxx: _Alt jeg skylder deg er juling_
Xxxxxxxx Xxxxxxx: _Ulven med lua_
_Skolestudio_:
Xxxxx Xxxxxxx: _Oppe i treet_
Xxxxxx Xxxxx: _Hviskelek_
Xxxxxxx Xxxx: _Skyt meg_
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_Min historie,_ side 350
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio_:
_Fagsamtale om tekster_, side 67
_Å skape tekster – en kreativ prosess_, side 378
_Sjangeroversikt_, side 380
_Kort sagt_, side 405
--- 144 til 422
xxx3 Kurs 4.4 Fortell engasjerende – ordvalg og fortellemåter
xxx4 I kurset
-- undersøke hvordan valg av ord og fortellemåter påvirker tekstopplevelsen
-- eksperimentere med ordvalg og fortellemåter i egne fortellinger
-- prøve ut teknikker for å fortelle engasjerende: vis – ikke si, utvid øyeblikket, øk tempoet, ytre og indre spenning
_Tenk over_
Hva liker du å lese om eller å se på film og tv? Noen foretrekker actionfilmer og -bøker, andre vil ha rolige og romantiske fortellinger. Hva engasjerer deg i en fortelling? Hvorfor?
_Faguttrykk_
-- ordvalg
-- fortellemåter
-- vis, ikke si
-- utvid øyeblikket
-- øk tempoet
-- ytre og indre spenning
xxx4 Hvordan lage engasjerende fortellinger?
Det fins mange måter å formidle plottet og fortelle handlingen på. Film kan ta i bruk lyd, musikk, farger og ulike måter å filme og klippe på. Der filmen kan klippes, kan en skriftlig fortelling hoppe fram og tilbake i handlingen eller flytte seg fra en situasjon til en annen. Når filmen bruker skummel musikk, kan den skriftlige fortellingen bruke skildringer, og stemningen kan formidles gjennom ordvalg og ulike fortellemåter.
xxx5 Ordvalg – «smile» eller «glise»?
Tenk på forskjellen på ordene «smile» og «glise». Ordet «skinnjakke» gir kanskje andre assosiasjoner enn bare «jakke»? Ordene du velger, preger fortellingen din. Du må tenke på hvilken effekt du ønsker å oppnå, og velge ord som skaper bilder og assosiasjoner som passer til fortellingen din.
Tekstutdrag:
Broren min pustet frostrøyk ut av nesen som en bisonokse. Men det virket ikke som om han frøs. Jeg trodde han kunne tåle alt. Han stod ved den rustne dieselpumpen med sprukket glass under overbygget. Han så langt utover slettene og gnisset tennene sine sammen slik at kjevemusklene strammet seg.
Fra Xxxxxxx Xxxxxxxx: _Minnesota og støvet_
_Mer om_
virkemidler i film og bilder i kurs. 7.3, side 294
språklige virkemidler i kurs 7.2, side 283
spenning og plott i kurs 4.1, side 113
tekstbindere i kurs 5.2, side 196
virkemidler i ulike sjangrer i sjangeroversikten, side 380
--- 145 til 422
_Tips!_
_Når du trenger synonymer_
Du kan velge mellom mange synonymer når du skal skrive. Her ser du noen alternativer for å beskrive _følelser, personer_ og _miljø_:
Tabell som liste
_Beskrive følelser_
_glad_
lykkelig
henrykt
fornøyd
begeistret
ekstatisk
_trist_
ulykkelig
nedfor
motløs
slukøret
elendig
_sint_
rasende
forbannet
irritert
opprørt
hissig
_redd_
vettskremt
livredd
skrekkslagen
forsteinet
forferdet
_nervøs_
engstelig
bekymret
spent
anspent
urolig
_selvsikker_
overbevist
optimistisk
positiv
ikke i tvil
sikker
_Beskrive karakter_:
_snill_
trivelig
sympatisk
sjarmerende
elskverdig
godmodig
_slem_
utrivelig
ubehagelig
usympatisk
ufordragelig
ekkel
_vakker_
pen
søt
nydelig
yndig
kjekk
_stygg_
fæl
heslig
frastøtende
motbydelig
grusom
_modig_
dristig
uredd
fryktløs
tapper
dumdristig
_stor_
massiv
gigantisk
enorm
svær
diger
_Beskrive miljø_:
_stygt_
fælt
motbydelig
lite tiltalende
heslig
grusomt
_vakkert_
tiltalende
praktfullt
strålende
spektakulært
fantastisk
_skummelt_
skremmende
uhyggelig
nervepirrende
skrekkelig
forferdelig
_storslått_
staselig
imponerende
praktfull
majestetisk
kongelig
_rolig_
stille
fredelig
fredfullt
lydløst
uforstyrret
_travelt_
livlig
overfylt
hektisk
opptatt
aktiv
Kilde: xxxxxxxxxxxxxx.xx
Ordforklaringer:
ingress: innledning i avistekster
xxx5 Oppgaver
1. Skift stemning ved hjelp av ord. Xxxx ut hvilke ord i teksteksemplet på forrige side som er med på å sette stemningen. Skriv en ny versjon av teksten, og la stemningen være en annen.
2. På ordjakt. Finn minst fem alternative ord til ordet engasjert. Del ordene med hverandre i grupper eller i klassen. Hvor mange greide dere å finne?
--- 146 til 422
xxx4 Tre fortellemåter
Når du skriver, kan du fortelle på flere ulike måter. Ved å variere fortellemåtene kan fortellingen bli mer engasjerende. Her er de tre vanligste fortellemåtene:
xxx5 Handlingsreferat
Du gjengir hendelsene og forteller det som skjer. Du kan enten bruke lange avsnitt med handlingsreferat, eller du kan ta med replikker, tankereferat og skildringer innimellom.
Tekstutdrag 1:
Skuledagen var omtrent som dei fleste andre skuledagar. Timane gjekk langsamt, og friminutta gjekk fort. Xxxxx teikna nye pikkar på tavla, og ordenseleven – _denne veka var det Xxxxx_ – _måtte vaske dei bort med svampen. Xxxx sat bakarst og vippa på stolen mens han las teikneseriar han hadde smetta inn i samfunnsfagboka_.
Fra Xxx Xxxxxx Xxxxxxxx: _Mitt bankande hjarte_
xxx5 Skildring og beskrivelser
Bruk gjerne alle sanser – lukt, syn, hørsel, smak, berøring og følelser – når du skildrer. Du kan skildre og beskrive personer, steder, stemninger og humør, miljø, været osv. Ordene du velger, farger stemningen.
Tekstutdrag 2:
Da vi parkerte utafor utstyrsbua, var den knallblå himmelen delvis dekka av ei mørk sky det hadde blåst opp, og det så virkelig stygt ut for valmuene og banketten og alle damene som sikkert hadde planlagt å gå i ermelause kjoler og høye hæler. Xxxxx xxxxx og slo arma rundt seg, hu hadde gåsehud på den fine, bleike huden.
Fra Xxxxxx Xxxxxx: _Sveiseblink_
_Tenk over_
Hvilken eller hvilke fortellemåter bruker du mest når du forteller?
--- 147 til 422
xxx5 Replikker og tankereferat
Tanker og tale kan vi gjengi _direkte_ eller _indirekte_. Indirekte tanke, eller tankereferat, betyr at vi gjenforteller tankene. På den måten får vi fortalt hva personene opplever, tenker og føler. Det kan øke den indre spenningen i en tekst. Direkte tale er selve replikken, slik den blir sagt. Vi bruker replikk-strek eller anførselstegn for å markere direkte tale.
xxx6 Direkte tale
Tekstutdrag 3:
«Den neste på lista er Xxxxxxx Xxxx Xxxxxxx.» Xxxx-Xxxx ser ut i rommet.
Eg trekker inn pusten djupt og seier ja. Høgt.
(...)
«Dette var den beste bursdagsgåva eg kunne fått», seier Xxxxx etter ei stund. «Tusen takk, alte saman.»
Fra Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx: _1000 dagar_
xxx6 Indirekte tale
Tekstutdrag 4:.
Steinar kjem med frukost. Han fortel at han køyrde meg heim og la meg i senga, og eg kvekker nokre ord innimellom.
Fra Linn T. Sunne: _Saiko_
xxx6 Direkte tanke
Tekstutdrag 5:
Det blir morgen den første dagen, tenker jeg, som om alt er avgjort, som om det det er en ny tid, selv om det ikke ser sånn ut.
Fra Xxxxxx Xxxxxxxxx: _Et uoverskuelig mørke_
Det eneste jeg kan høre, er den fornuftige delen av hjernen som sier: Ikke flykt, ikke flykt, ikke flykt.
Fra Xxxxxx Xxxxxxxx: _Audrey ut av mørket_
xxx6 Tankereferat
Tekstutdrag 6:
Men det verste var at Pippin hadde rett. Eg var nøydd. Dette var viktigare enn alt. Eg forstod jo det. Men samtidig visste eg ikkje om eg makta oppgåva som venta. Eg gjekk nok for å vere ein hard jævel. Men dette.
Fra Xxxx Xxxxx: _Andromeda_
xxx5 Oppgaver
3. Skift mellom direkte og indirekte tanke og tale. Velg én eller flere av teksteksemplene, og skriv om fra tankereferat til direkte tale, og fra indirekte tale til replikk.
4. Skriv en kort fortsettelse til tekst 3 eller 4 der du både har med replikker og tankereferat. Velg om det skal være direkte eller indirekte tanke og tale.
--- 148 til 422
xxx4 Vis, ikke si
Hvis en person gråter eller er redd, skjønner du situasjonen med en gang. Xx trenger ikke å få forklart at «Xxxxx er lei seg». Slik foregår det i virkeligheten, og slik er det på film. Når du skriver, må du ta noen grep for at leserne skal se for seg hvordan det skjer. Du må beskrive situasjonen og skildre personens oppførsel eller kroppslige reaksjoner uten å forklare at «hun ble redd». Vis hvordan personen reagerer ved å beskrive handlinger, ord, tanker eller følelser. Da blir det mer spennende å lese. På engelsk heter denne teknikken «show, not tell». Vi leser _mellom linjene_, det vil si at vi forstår mer av situasjonen enn det som blir direkte forklart.
Tekstutdrag 7:
Hele ansiktet hennes lyste opp når hun så meg. Øynene skinte som et helt univers, og to små fordypninger i huden dukket opp i kinnene.
Fra Xxxxxxx Xxxxxxxx: _Minnesota og støvet_
_Mer om_
å tolke tekster i kapittel 2, side 64
xxx5 Oppgaver
5. Tolk – les mellom linjene. Se tekst 7. Hva slags følelser har «hun» for hovedpersonen?
6. Vis, ikke si. Se på setningene nedenfor. Utvid hver av dem slik
at du får fram hvordan personene har det, uten å forklare:
Hun
var varm og svett. Jeg ble så flau. Han ble veldig sinna. Læreren
ble nervøs.
_Tips!_
Når du skal vise i stedet for å si
Tabell som liste:
Følelse
Vise i stedet for å si – noen muligheter
glad
smilende ansikt, hoppe opp og ned, le
flau
rødme, bøye hodet, stamme, gjemme ansiktet, magen
vrenger seg, holde tårene inne
varm
svette, rød i ansiktet, gispe etter pusten, svetteringer
under armene
redd
skjelve, holde hånden for munnen, puste raskt, hjertet
banker, springe det forteste han/hun kan
sint
stå med armene i siden, knyttnevene blir hvite, kroppen
rister, rød i ansiktet, tårene sprenger
nervøs
riste med beinet, banke med fingrene i bordet, kjenne
sommerfugler i magen, være kvalm, bite negler, snakke i vei, stamme,
ha en klump i halsen
--- 149 til 422
xxx4 Utvid øyeblikket
Se for deg en film i det mest spennende øyeblikket. Da stopper nesten tiden. Du får nærbilder av detaljer. Fortellegrepet kaller vi _å utvide øyeblikket_. I skriftlige og muntlige fortellinger gjør vi det samme. Vi beskriver situasjonene i detalj, så å si fra sekund til sekund: Vinden som uler, klokka som tikker. Replikker, tanker og følelser hører også med. Slik kan mottakeren se det hele for seg.
Nedenfor ser du hvordan forfatterne Xxxxxx Xxxx og Xxxxx X. Xxxxxxxx har utvidet et øyeblikk i romanen _Under_. Selve handlingen i øyeblikket er bare denne: _Handa grip Ela om armen og ristar hardt i henne. Ho vaknar og blir livredd, prøver å sparke etter han som held. Men handa hans held ho fast_.
Tekstutdrag 8:
Handa grip Ela om armen og ristar hardt i henne. Ho bråvaknar, veit med ein gong kva det er. Dei har komme for å hente henne. Ho held pusten, kjenner hjartet slå lik en borhammar i brystet. Ansiktet hans er i halvmørke, men ho ser det likevel; auga er svarte kuler utan noko kvitt i, eit svartauge, ein offiser. Bak han ein til med det same steinblikket. Svartauget grip hardare i armen, held fast, hansken kjennest grov mot huda hennar. [...] Det er som om Ela krympar, liksom smeltar ned i senga, i svarte blaff ser ho for seg det som kjem, det kjem til å gjere vondt. Eit vilt sinne driv gjennom hovudet, gjer henne modig, og før ho får tid til å tenke, prøver ho å vri seg fri frå handa og sparkar laus etter svartauget. Men handa hans er ein sterk mannsarm, held hardt fast.
Fra Xxxxxx Xxxx og Xxxxx X. Xxxxxxxx: _Under_
_Tenk over_
Hva oppnår du ved å holde på spenningen i en tekst og ikke avsløre med en gang hva som skjer?
xxx5 Oppgave
7. Utforsk øyeblikket.
a) Lag ei punktliste over hva som
skjer i tekst 8. Hvor lenge varer hendelsen?
b) Dramatiser
utdraget, eller spill inn en kort film.
--- 150 til 422
xxx4 Øk tempoet
Du kan skape intensitet og dramatikk ved å øke fortelletempoet. I film og animasjoner kan dette gjøres med korte klipp. Når du skriver, kan korte setninger og opphoping av detaljer ha samme effekt. Ufullstendige setninger kan også gi følelsen av høyt tempo. I teksten under er _Enda flere! Nede i bakken også_, eksempler på det. Der er øyeblikket utvidet og tempoet skrudd opp.
Tekstutdrag 9:
Nattemannen var ikke innbilning eller noe spøkelse. Han var et romvesen.
Jeg ser til høyre. Flere skikkelser. Jeg ser til venstre. Enda flere.
Jeg bråsnur og skynder meg nedover mot veien. Det Må være tryggere der. Beina vil løpe. Jeg tvinger dem til å la være. Jeg har ennå ikke blitt treft av søkelyset. Ikke direkte, i hvert fall. Kanskje de ikke har sett meg ennå.
Ja, særlig. De vet jo at jeg er her. Ja, men det er ikke sikkert de vet nøyaktig hvor jeg er hen.
Jeg stanser opp. Enda flere! Nede i bakken også.
Fra Xxxx Xxxxxxx: _Ufo! Ufo!_
_Tenk over_
Hvordan får romaner og filmer fram tankene og følelsene til de ulike karakterene?
--- 151 til 422
xxx4 Ytre og indre spenning
En engasjerende fortelling inneholder ofte en blanding av ytre og indre spenning. Handlingen, det som skjer med eller rundt personene, skaper _ytre spenning:_ noen som faller i vannet, noen som blir forfulgt. Det som skjer inni personene, hva de tenker, hva de er redde for, hvilke valg og dilemmaer de står overfor, skaper også spenning. Vi kaller det _indre spenning_.
En fortelling som bare består av handling, kan i lengden bli uinteressant. Publikum vil gjerne bli kjent med personene. Actionfortellinger har mye ytre handling, men vi får ofte også vite noe om hvordan heltene har det.
10. Hendene til Xxxx var klamme rundt roret. Det var helt stille. Så beveget Nautilus seg. En skrapende lyd skar inn til dem. Det hvinte og pep mens det virket som hele konstruksjonen våknet til liv. Hjertet hamret i brystet mens motstanden i roret økte. Han fortsatte å skyve det fremover og sakte, veldig sakte, beveget de seg.
Lyskasterne lyste rett mot huleåpningen. Xxxx visste at de stakk godt over vannskorpa på det høyeste, det gjorde ikke hulen. De kom til å krasje om han ikke stanset Nautilus, eller dykket. Hulen kom nærmere og Xxxx holdt roret i samme stilling, helt stille. Nærmere og nærmere kom hulen, uten at Xxxx var i stand til å gjøre noe. Hjertet pumpet. Det sang for ørene, et sus bygget seg opp og han kjente en panikk bygge seg opp i ham. Han var handlingslammet [...] Xxxx kjente hvordan pupillene utvidet seg, pusten stanset og hjertet raste i brystet og fjellet og farten og Nautilus, og så _ble han dyttet til side. Han ramlet ned i gulvet. Ventet på smellet. Lukket øynene. Så smalt det. Det knaste, men Nautilus stoppet ikke. Det skrapte og skrek, men smellet var ikke som han hadde sett for seg, og Nautilus stanset ikke_.
Fra Xxxxx Xxxxxx: _Kaptein Nemos testamente_
Ramme:
Actionfilmer og thrillere er ikke noe nytt! Allerede på 1800-tallet skrev den amerikanske forfatteren Xxxxx Xxxxx Xxx (1809–1849] krim- og skrekk-noveller. Han regnes som skaperen av denne sjangeren.
Ordforklaringer:
dilemma: situasjon der man er nødt til å velge mellom to like ubehagelige muligheter
xxx5 Oppgaver
8. Fortell kort handlingen i tekst 10.
9. Finn eksempler i tekst 10 på at forfatteren øker tempoet og skildrer både ytre og indre spenning.
--- 152 til 422
xxx4 Eksempeltekst: Novelle: Fritt fall
Tekstutdrag:
_Fritt fall_
Han visste det med det same han stansa. Høgrefoten var brekt. Han ropte høgt, eit smerteskrik ut i tomme lufta. Som ved eit under var han i live. Fallskjermen hadde hekta seg fast i noko da han dundra inn i fjellveggen. No hang han og dingla i fallskjermsnorene med bratte fjellet under seg og dalbotnen fleire hundre meter nedanfor.
Dei hadde brukt heile dagen på å klatre opp på Norangspiggen, 900 meter nesten rett opp. Han og tre kameratar hadde køyrt ut frå byen i går ettermiddag, overnatta nede på hotellet og starta på fjellturen tidleg i dag. Planen var å kaste seg i fallskjerm ut frå det nesten loddrette fjellet, segle utover dalen og lande perfekt på sletta.
Oppe på toppen hadde dei sjekka utstyret for siste gong, tatt eit overblikk over fjorden under dei, sett ut mot synsranda. Ei kvit remse av skodde låg som ei dyne over havet. Det kribla i kroppen, og adrenalinet pumpa. Snart var dei der. Fritt fall. Dei hadde gjort dette mange gonger før, frå andre fjell, og suget i magen var der kvar gong. Adrenalinkicket dreiv dei. Ingenting kunne måle seg med det, og freden etterpå, når fallskjermen opna seg og det einaste dei merka, var lufta som suste og peip i skjerm og snorer.
Han skulle hoppe sist og såg dei tre kameratane kaste seg ut. Såg korleis dei strekte ut armane og segla av stad i fritt fall før dei løyste ut skjermane og dalte vidare i kontrollerte svev mot landingsplassen. Så var det hans tur.
Han tok eit par skritt tilbake og sprang mot kanten, men foten fekk ikkje feste. Han sklei! Heilt ute på kanten! Plutseleg låg han i lufta med ryggen ned, i neste augneblink såg han fjellet altfor nært. Han trekte i utløysaren, kjente fallskjermen forsvinne bak seg. Eit rykk! Fallskjermen hang fast i noko, han blei slengd inn mot berget, fekk vridd seg og tok imot med foten. Det knasa i bein. Så blei alt svart.
Kor lenge han hadde hengt der, visste han ikkje. Han måtte ha svima av, framleis flaug det prikkar framfor auga, og han var på nippet til å forsvinne igjen. Han måtte vere kald og tenke klart. Med all si kraft prøvde han å vende tankane bort frå smertene i foten. Han såg ei fjellhylle ein halv meter unna. Kunne han nå dit, eller var det for risikabelt? Ville fallskjermen losne om han prøvde? Så blei han borte igjen.
--- 153 til 422
Nede på bakken har dei to første hopparane landa. Då ser dei det som skjer på toppen: det ukontrollerte hoppet, skjermen som blir løyst ut, kameraten som dundrar inn i fjellsida og blir hengande og dingle. Dei ser raskt på kvarandre. Her må dei tilkalle hjelp, Raudekrossen og fjellvante klatrarar, kanskje eit helikopter. Idet den tredje hopparen landar, har dei allereie mobiltelefonane framme og prøver desperat å få kontakt med han som heng i fjellveggen. – Korleis går det! roper dei. Men det er for langt opp, ingen svarer.
Han svevde som i ein draum. Av og til vaken nok til å forstå kor alvorleg situasjonen var, andre gonger dreiv han inn i svart ingenting. Han trudde han høyrde noko over seg, så blei han borte igjen. Neste gong han vakna, la han merke til eit tau som dingla forbi, ein meter unna, og plutseleg kunne han sjå eit par bein som stod i spenn mot fjellsida. Så høyrde han ei stemme: – Han lever, hjelp meg med å feste selen. Så svima han av igjen.
Tekstutdrag: analyse av _Fritt fall_
-- Utvidet øyeblikk: Mer eller mindre gjennom hele teksten
-- Skildring av landskapet
-- Utvidet øyeblikk: Her blir hendingene skildret enda mer detaljert.
-- Dramatisk presens
xxx5 Oppgaver
10. Undersøk eksempelteksten.
a) Finn eksempler på ulike
fortellemåter i teksten.
b) Snakk sammen om hvordan dere syns
fortellemåtene fungerer. Er det en god miks av fortellemåter? Kunne
noen vært brukt mer? Forklar.
xxx5 Tips!
_Når du skal engasjere_
-- Velg ord som skaper den stemningen du ønsker.
-- Tenk over fortellemåte: Varier gjerne mellom referat, replikker, tankereferat og skildring.
-- Vis i stedet for å si: Beskriv hvordan personene er og oppfører seg.
-- Utvid øyeblikket: Hva skjer fra sekund til sekund? Hva tenker, sier, ser, hører, lukter og smaker personene? Beskriv og bruk sansene!
-- Øk tempoet med korte setninger og ufullstendige setninger.
-- Lag både ytre og indre spenning i fortellingen, la mottakerne få vite hva som skjer av handling, men også hvordan personene reagerer, tenker og føler.
--- 154 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 4.4
xxx5 Klar?
11. Finn fortellemåtene: Finn de ulike fortellemåtene i teksten:
Tekstutdrag:
Men jeg ser det utfordrende blikket fra Ravna. Det er akkurat som hun skjønner hva jeg tenker og vil at jeg skal si imot, sånn at hun kan triumfere. Jeg er stolt over kofta mi, jeg. Aner du hvor lenge vi har kjempa for å føle oss stolte, Xxxx? Og det irriterer meg enda mer. Jævla Ravna, tenker jeg, og så nikker jeg ivrig. «Ja! La oss gjøre det», sier jeg.
Fra Xxxxxxxx Xxxxxxxxx: Slepp meg
12.
a) Gjør indirekte tale om til replikker. Si først
replikkene til hverandre. Skriv dem deretter ned.
-- Malin sa
at dette var hun bombesikker på.
-- Jegeren vi møtte, sto
fast at det lå et svært vanskelig terreng foran oss.
b) Skriv
om tankereferatet til direkte tanke.
Jeg tenkte at dette kunne
jeg ikke finne meg i. Han kunne ikke stå der og snakke stygt om
bestevennen min.
13. Vis, ikke si: Gjør om setningene nedenfor.
Eksempel: Hun
var flau → Rødmen kom som en
eksplosjon i ansiktet hennes.
-- Han var helt fortvilet.
--
Den gamle mannen ble lettet.
-- De var dødsforelsket.
xxx5 På ordjakt
14. Bruk ord fra tabellen med synonymer på side 145.
a) Dikt
opp en karakter, eller tenk på en fiktiv person fra en fortelling du
kjenner. Skriv en kort skildring av stedet der han/hun bor, hvordan
personen er, og hva slags stemning han/hun er i.
b) Bytt tekst
med en annen og skriv den om. Bytt ut de beskrivende ordene med andre
ord fra tabellen. Sammenlikne de to tekstene. Hvordan har valg av ord
endret personen og miljøet?
xxx5 Undersøk tekster
15. Velg to sider av en tilfeldig, skjønnlitterær tekst. Finn ut hvilke fortellemåter forfatteren bruker på disse sidene. Sammenlikne resultatene med andre i klassen. Xxxxxx en fortellemåte mer enn andre? Kan dette si noe om forfatteren, boka eller sjangeren? Hva tror dere?
xxx5 Undersøk teksten «Fritt fall»
16.
a) Undersøk innledningen: Hva slags type innledning er
dette? Hvordan blir spenningen påvirket av det som skjer i
innledningen?
b) Diskuter spenningskurven: Hvor intens er
spenningen i de forskjellige delene av teksten? Hva i teksten
forsterker spenningen?
17. Dramatiser. Spill ulike personer fra teksten, og tenk dere at dere møtes etter hendelsen. Før en samtale om det dramatiske som skjedde, og beskriv det. Beskriv også den indre spenningen, hva dere tenkte og opplevde.
xxx5 Eksperimenter med fortelleteknikker
18. Bruk sansene. Velg favorittgodteriet ditt eller det aller beste
du vet.
a) Beskriv så detaljert som mulig hvordan det er å
spise det, fra du ser godteriet og til du tar det i munnen, smaker på
det og svelger. Ta alle sansene i bruk! Les høyt for hverandre.
b)
Lag en kort film eller tegneserie med utgangspunkt i oppgave a.
19. Skriv i fem minutter, og utvid ett av disse øyeblikkene:
--
En person er på vei opp i stupetårnet og skal hoppe fra timeteren.
-- Du skal passe lillebror [3], men han forsvinner sporløst.
-- En tyv har gjemt seg inne i en butikk etter stengetid, så
kommer vakten.
--- 155 til 422
xxx5 Ta sjansen
20. Lag en tekst med indre spenning. Velg enten å lage en sammensatt
tekst for sosiale medier eller en dagboktekst. Finn på en situasjon,
eller velg en av disse:
-- Du har flyskrekk, og flyet skal til
å ta av.
-- Du skal ta straffespark for laget.
-- Du
står på en scene og skal opptre.
-- Du er hos tannlegen, og
hun begynner å bore.
21. Velg et utvidet øyeblikk fra et av tekstutdragene i kurset. Gjør om øyeblikket til en tegneserie eller bildefortelling. Hva må være med? Hva er replikker eller tankereferat, hva er forklarende tekst, hvilke bildeutsnitt velger du? Presenter for hverandre.
xxx5 Utforsk
22. Samarbeid om å lage en fortelling. Bruk plottet fra _Fritt
fall_, der en person utsettes for en farlig situasjon. Bestem
personer, problem, tid og plass. Planlegg fortellingen, og velg
uttrykk: skriftlig, sammensatt tekst eller hørespill. Bruk det dere
har lært i kurset.
a) Tegn en spenningskurve med forklaring
som viser utviklingen i fortellingen.
b) Lag fortellingen. Bruk
ulike fortellemåter. Hjelp hverandre med å veksle mellom
fortelle-teknikkene.
c) Lag en trailer til fortellingen der
dere får fram plottet.
xxx5 Egenvurdering
1. Hva har du Lært i kurset som du vil jobbe mer med neste gang du skal lage en fortelling?
2. Hvilke tips fra de grønne rammene er de mest nyttige for deg? Hvorfor?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxxx X. Xxxxxxx: _Oslo og jeg er brødre_
Xxxx Xxxxxxx: _Fangarmer_
Xxxxx Xxxxxxxx: _Svikta_
Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxxxxx: _Gugg_
Xxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxxx: _Rumpa til Xxxxxx Xxxxx_
Xxxxxxx Xxxx: _Det du ikke vet om Vilde_
Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx: _1000 dagar_
_Skolestudio:_
Xxxxx Xxxxxxx: _Ungen_
Xxxxx Xxxxxx: _Orkanger. 1988. Vår_.
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_De unges forlag,_ side 362
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio_
_Kort sagt, _side 405
--- 156 til 422
xxx3 Kurs 4.5 Poesi – «hjertets språk»
xxx4 I Kurset
-- lese og oppleve poesi
-- undersøke ulike uttrykk og virkemidler i poesi
-- bruke faguttrykk i samtaler om poesi
-- eksperimentere med poetisk språk og skape egne dikt
_Tenk over_
Tenk på poptekster, rapp, viser o.l. Hvordan kan du kjenne igjen slike poetiske tekster? Hva skiller dikt fra andre tekster, for eksempel fra en nyhetsartikkel eller et eventyr?
_Faguttrykk_
-- poesi
-- strofe
-- verselinje
-- linjedeling
-- symboler
-- metaforer
-- motiv
-- rim
xxx4 Det poetiske språket
Når vi hører en sang, leser et dikt eller ser noe som er skrevet poetisk, kan det sette i gang tanker og følelser. Gjennom rytme, klang, ordvalg og bildebruk uttrykker poesien det som ikke kan sies med vanlige ord. Ord og metaforer gir assosiasjoner, og disse assosiasjonene _er_ på en måte diktet. Et dikt kan si mye med få ord, språket er _fortettet_. Det er kanskje det viktigste kjennetegnet på poesi. Det _poetiske språket_ løfter teksten fra det hverdagslige. Hva kan du lese mellom linjene her?
Tekstutdrag: dikt
gråter du?
nei da, jeg bare fikk noe i øyet
er du forkjøla?
nei da, jeg bare fikk noe i halsen
er du forelska?
nei da, jeg bare fikk noe i hjertet
Fra Xxx Xxxxxx Xxxxxxx: _Dette skjer ikke_
Ramme:
_Poesi_ kommer fra gresk og betyr «å skape». Poesi kalles også _lyrikk_, det var opprinnelig tekster framført sammen med strengeinstrumentet lyre.
--- 157 til 422
xxx5 Hva er typisk for poesi?
Poesi, Lyrikk og dikt er fellesbetegnelser for en Lang rekke uttrykksformer: viser, sangtekster, poppoesi, rapp, slampoesi – og mange flere. Poesien bruker virkemidler som rytme, klang, ordvalg og bildebruk. Et dikt kan være regelbundet med rim og rytme, eller det kan bryte alle regler. Her er noen kjennetegn og unntak:
_Tenk over_
Hvis du skal forklare hva et dikt er, hva vil du si da?
_Et dikt_
-- er ofte kort og uttrykker følelser – men det finnes også lange dikt
-- har rim og rytme – men mange dikt er rimfrie og uten klar rytme
-- er delt inn i strofer (vers) – men mange dikt har friere form
-- inneholder ofte metaforer og symboler – men kan også ha hverdagslig språk
-- har ofte et fortellende jeg og et _du_ – men det kan også ha en fortelling
-- inneholder ikke alltid en handling – men noen dikt forteller også en historie
-- har gjerne et _motiv_, det konkrete diktet forteller om, tenk på et foto, det du ser på bildet, er motivet
-- har et _tema_, det motivet uttrykker, ideene bak, temaet er diktets dypere mening
xxx5 Oppgave
1. Bli kjent med diktet «gråter du?».
a) Les diktet høyt
for hverandre, les på ulike måter, varier stemmebruk, trykk og
tempo.
b) Snakk sammen om diktet: Xxx og hvem handler diktet
om? Hva skjer? Hva har skjedd? Hva mener dere er svaret på det siste
spørsmålet i diktet? Forklar hvorfor dere tenker som dere gjør.
Ordforklaringer:
poesi: diktekunst, lyrisk diktning
poetisk: her: stemningsfullt
lyrikk: stemningsfull diktning
assosiasjon: tankene man får når man ser, hører eller tenker på noe
slampoesi: en type poesi laget for å bli framført
--- 158 til 422
xxx4 Poetiske virkemidler
xxx5 Ord og kontraster
Vi kan skape bilder og assosiasjoner gjennom ordene vi velger. _Glitrende hav_ gir andre assosiasjoner enn _speilblankt hav_. I ett og samme dikt kan det være virkningsfullt å velge ord som hører sammen, for eksempel ord som har med _farger å_ gjøre, eller ord fra _naturen, byen, skolen, idretten_ osv. I diktet «Strået» på side 161 knytter ord som «strå» og «vind» teksten sammen. Ordene forsterker hverandre og understreker stemningen og innholdet.
Kontraster kan ha samme funksjon. Det er virkningsfullt å bruke ord, uttrykk og situasjoner som får fram _kontraster_: _Nærast_ er du når du er _borte_. / _Noko_ blir _borte_ når du er _nær_.
Ramme:
Dikt uten rim og fast rytme blir ofte kalt _modernistiske_ dikt. I 1950-årene oppsto det en heftig debatt på grunn av den moderne diktformen. Mange mente at dikt uten rim ikke var dikt.
_Språklige bilder og symboler_
Overraskende bilder og symboler gjør at vi tolker og forstår dikt på flere måter. Det fins flere typer språklige bilder:
_Sammenlikning_ - noe blir sammenliknet med noe annet ved hjelp av
ordene _som, likne_ og komparativ + _enn_:
Eksempler: _Tante
var _som _en løvinne. Han _liknet _en pelikan der han gikk. Svartere
_enn _natta_.
_Metafor_ - et språklig bilde der noen blir beskrevet med
egenskapene til noe annet uten bruk av sammenlikningsord:
Eksempler:
_Tante var en løvinne. Jeg er en tann_.
_Besjeling_ - noe fysisk, som naturen eller døde ting, får liv og
menneskelige egenskaper.
Eksempler: _Vinden sliter. Vinduene
smilte til dem_. _Boka gapte, slukte alle tanker. Natta slukte alle
skygger_.
_Personifikasjon_ - noe livløst eller abstrakt blir framstilt som et
menneskelig vesen.
Eksempler: Når vinteren omtales som _kong
vinter, _døden som _Mannen med ljåen_ eller vi som bor i Norge, som
_Kari og Xxx Xxxxxxxx_.
_Symbol_ - representerer noe utover det konkrete innholdet: En ring kan symbolisere samhold eller ekteskap, rødt kan være symbol på kjærlighet, men også fare, en hvit due kan være symbol på fred.
--- 159 til 422
xxx5 Poetisk språk i mange tekster
Mange leker med språket i hverdagslige situasjoner. Du kan finne poetisk språk som virkemiddel i mange ulike tekster: i romaner og noveller, i reklame, i kjærlighetserklæringer, i små meldinger på telefonen eller i sosiale medier og i dagligtalen. Det poetiske språket skaper bilder, og en forteller kan finne på å si at «det var silkeføre i bakken» om en slalåmtur i nysnø, eller reklamen kan si: «Drikk en appelsin.»
På denne ordkuben kunne hvem som helst være med på å lage poesi. Den ble lagd av poeten Xxxxxxx Xxxxx og kulturbyrået Mesén og sto ved Oslo Rådhus fra 2017 til 2019.
-- Jeg
-- Mener
-- Holder
-- Kjeft
-- Ordene
-- Blir
-- Uten
-- Bunn
-- Hver
-- Setning
-- Bare
-- Uoversiktlig
-- Bobleplast
-- En
-- Konfliktsky
-- Var
-- Eneste
-- Munn
_Tenk over_
Artisten Xxxxx Xxxx synger: «When Xxxxxxx xxxxx, she cries a rainstorm, she cries a river, she cries a hole in the ground.» Hvorfor virker det så mye sterkere enn om han sang: «She cries a lot»?
Mer om
virkemidler i kurs 7.2, side 280
ordene vi bruker i kurs 7.1, side 271
xxx5 Oppgave
2. Let i reklametekster.
a) Finn eksempler på rim, bokstavrim
og fortettet språk i reklamer. Presenter funnene deres, og diskuter
hvorfor reklamebyrået har brukt disse virkemidlene. Hvordan virker
de i akkurat denne reklamen?
b) Skriv om teksten i en av
reklamene du har funnet, slik at den ikke inneholder rim og
bokstavrim, men har hverdagslig språk. Sammenlikne de to versjonene,
og diskuter virkningen.
--- 160 til 422
xxx4 Poesipause
Tekstutdrag 1:
Først ler
vennen min, etterpå
ler jeg.
Da blir latteren
akkurat lang nok.
Jeg kan tvinne den
tre ganger rundt halsen,
og få den til å varme
halve vinteren.
Fra Xxxxx Xxx: _Nattevakt_
Tekstutdrag 2:
_Dedikasjon_
Så har vi kommet til den siste låta
Den skal vi dedikere
[Vers 1]
Til alle løvehjerter
Til alle de som bruker strupen til å brøle til de føler smerte
Til alle som prøver å gjøre byen bedre
I små og store handlinger blant oss menige her nede
(...)
[Refreng]
Løvehjerter i Tigerstaden eid av slanger
Jeg dedikerer denne samlingen av sanger
Til løvehjerter
De som banka hardt for byen vår
Kan du høre byen brøle, kompis?
Dette går til løvehjerter og alle ting som man må gjøre
I morgengryet kan du høre byen brøle
Til løvehjerter og de ting man skal ha gjort
Ellers er man bare en liten lort
Utdrag fra Xxx Xxxxxx: «Dedikasjon»
Tekstutdrag 3:
_Når du er borte_
Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik -
Eg veit ikkje kva det er.
Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.
Fra Xxx Xxxxxxx: _Dikt i samling_
Tekstutdrag 4:
når hjertet
mitt stopper
skal det
ikke være
en millimeter
til overs
alt skal være
brukt opp
Fra Xxxxxx Xxxxx: _Ren poesi, del 2_
--- 161 til 422
Tekstutdrag 5:
_Strået_
Det sto et strå aleine og tenkte på en vind;
en som blåser varmt og trygt, det er den som skal bli min.
Ikke bare storm og ul og bare følge strømmen,
en bris som bare er og står aleine, det er drømmen.
For om strået var meg, om vinden var du,
_og sjøl om jeg lener meg lenge, så skal vinden en gong snu_.
Så skal vinden en gong snu.
_(...)_
Utdrag fra Xxxxx Xxxxxxx: _«Strået»_
Tekstutdrag 6:
_Konger i kamp_
Jeg blei kasta ut av Mensa, de sa jeg var for smart
Vi slår deg ut som influensa, sprer musikken vår som SARS
Tærer på deg til du spytter slim. Spytter syke rim
Så alle våre fans går på kontroll og medisin
Så syk en tekst at skiva burde selges på resept
Xxxx og slett et prosjekt som må behandles med respekt
Helt perfekt på alle måter, rimer tett på alle låter
Du er en vits, at du rapper bitch, det er meg en gåte!
Utdrag fra Klovner i kamp: «Konger i kamp»
Tekstutdrag 7:
_Tung tids tale_
Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av xxxxx di, må du gi.
Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at du er varm!
Fra Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxx: _Dikt i samling_
xxx5 Oppgave
3. Velg et dikt. Tenkeskriv først i tre minutter, og forklar så til andre hvordan du opplever diktet.
Ordforklaringer:
Mensa - forening for folk med høy IQ
sars - et virus
herd - skulder
barm - bryst, bringe
--- 162 til 422
xxx5 Flyt – linjedeling, rimp rytme, klang og gjentakelser
Noen dikt går i ett, mens andre er delt inn i strofer med verselinjer. Rim skaper rytme og binder teksten sammen, men også setningene, ordene og framføringen gir en følelsen av flyt. Vi bruker ofte det engelske ordet «flow» om dette.
Ramme:
_Virkemidler for å skape flyt_
Linjedeling gir en pause og er med på å framheve ord og følelser.
-- verselinje - en linje i en strofe
-- strofe - ei
gruppe verselinjer som hører sammen, det vi i sanger xxxxxx vers
Xxxxx xxxxxxxxxx:
-- rim - to ord som likner på hverandre:
vann / tann /sann, kline /pine / mine, hjertet mitt / smertefritt.
Den siste vokalen med trykk er lik eller nesten lik
-- enderim
- rimet kommer til slutt i en verselinje
-- bokstavrim
(allitterasjon] – to eller flere ord i nærheten av hverandre
begynner på samme konsonant eller ulik vokal: barske brødre bryter
best, unge øyne ante uråd
Klang: Rim er med på å gi klang, men også vokaler og konsonanter har harde og myke lyder som skaper ulik klang.
Gjentakelse av ord, uttrykk eller deler av setninger gir rytme og flyt.
Ramme:
Hele skuespillet _Peer Gynt_ av Xxxxxx Xxxxx er skrevet på rim med fast rytme. Han omtalte det selv som _et dramatisk dikt_. Det er også undertittelen på stykket.
xxx5 Oppgaver
4. Eksperimenter med linjedeling. Lag små dikt av hver linje
nedenfor. Bruk linjedeling og bytt om på ord hvis det er nødvendig:
-- Jeg er ingenting kan stoppe meg
-- Jeg står og ser
ser stjernene meg
-- Regnet kom med vinden vinden kom med
regnet grått grått har du ofte
-- Treet står uvitende om
øksa klar for hogg
5. Undersøk dikt
a) Finn eksempler på rim, rytme,
linjedeling og gjentakelser i to eller flere dikt på side 160-161.
b) Les diktene for hverandre på ulike måter (fort, langsomt,
med høy eller lav stemme, med ujevn rytme osv.), og snakk sammen om
hvordan lesemåten påvirker inntrykket diktene gir.
--- 163 til 422
xxx4 Når du skal skrive poetisk
xxx5 Stil og følelse
Det fins uendelige mange måter å dikte og være poetisk på. Kanskje du liker fast struktur, eller kan hende du heller vil være fri og eksperimentere med formen? Finn din stil, og herm gjerne etter en stil du liker. Prøv deg fram og vær kreativ!
Skriv om noe som betyr noe for deg, noe du er opptatt av. Det kan være noe nært og konkret, for eksempel et sted, en person, en ting, en hendelse, en tanke eller følelsen i et øyeblikk. Bruk omgivelsene dine, naturen, nabolaget, byen osv. Forfatteren Xxxxxxx Xxxxx har dette tipset, skrevet som et dikt:
Tekstutdrag:
(skriv så _kort_ du kan
stryk der du kan stryke)
Fort_vilt_ For_elska_
Fra Xxxxxxx Xxxxx: _Ren poesi_
Ramme:
I dag arrangeres det konkurranser i slampoesi og rapp. I folkemusikken fins det en flere hundre år lang tradisjon for konkurranser der man synger _stev_. Det er korte dikt med fast rytme, og ofte gjør man narr av andre. Xxxxxxx improviseres gjerne som tilsvar på andre stev. Dette blir kalt kappstevjing.
_Tips!_
_Når du skriver poetisk_
-- Skriv om noe som er nært livet ditt, noe DU er opptatt av. Lytt til deg selv, skriv det!
-- Bruker du rim og rytme, kan du gjerne la deg inspirere av et dikt.
-- Skriver du fritt, kan du bruke linjedeling som virkemiddel.
-- Legg inn _kontraster, det skaper spenning: lykke/ulykke, svart/hvit osv.
-- Prøv å si mye med så få ord som mulig. Stryk unødvendige ord, noen ganger kan ett ord på ei linje være nok.
_Når du skriver og framfører slampoesi_
-- Treff publikum – nå fram med teksten din, slam er skrevet for å bli framført.
-- Formidle noe du brenner for, du skal dra publikum med inn i din verden.
-- Rytme og innlevelse
-- følg stemningen gjennom teksten.
_Når du skriver rapp_
-- Velg ett ord og lag/finn så mange rimord du klarer, både bokstavrim og enderim.
-- Finn ord som passer til stemningen, gjerne dialekt og slang.
-- Når du lager setninger og rim, bør enderimet passe med rytmen, gjerne det fjerde slaget i takten.
--- 164 til 422
Ordforklaringer:
improvisere: framføre noe uten forberedelse
xxx4 Oppgaver kurs 4.5
xxx5 Klar?
1. Xxxx rimord og skriv poetisk. Bruk noen
av ordene nedenfor. Bruk den formen av ordene som passer i diktet
ditt, for eksempel kan «stranda» bli til «strand» eller
«strendene» og «svømme» til «svømte».
stranda, bølgene,
svømme, plaske, pleddet, svett, glad, nære
2. Finn eksempler på metaforer og gjentakelser i dikt i dette kurset eller i dikt du finner andre steder.
3. Tegn et dikt. Velg et av diktene i dette kurset, og tegn motivet, altså det diktet konkret forteller.
xxx5 Det poetiske språket
9. Xxxxx et kort dikt om et dyr eller en ting. Finn noe uvanlig eller
overraskende å si, for eksempel:
Elefanten gråter/Kan aldri
stå /på vannski
Nettaviser/umulige å slå /fluer med
10. Undersøk diktet til Xxxxx Xxx
1. Bruk tre minutter til å
lese og tenke over diktet (tekst 1). Skriv ned de første tankene og
følelsene du får, eller stemningen du kommer i – eventuelt det du
ikke forstår.
2. Diskuter: Hva kan det bety at _en latter kan
tvinnes rundt halsen og varme hele vinteren_? Prøv å uttrykke det
samme på en ikke-poetisk måte.
3. Bytt ut ordet _latter_ med
_gråt_ i diktet. Hva må du i tillegg forandre for å få en ny
helhet i diktet?
4. Finn språklige bilder
og symboler i diktet.
11. _Undersøk andre dikt. _Velg noen av
diktene i dette kapitlet – eller andre dikt eller poptekster du
kjenner. Beskriv og forklar:
-- hva diktet konkret viser
(motivet]
-- hva diktet sier til deg (budskap, følelser det
vekker)
-- hvilke poetiske virkemidler som fins i diktet
--
hvorfor eller hvorfor ikke diktet treffer deg
12. _Undersøk teksten «Dedikasjon»_
1. Les tekstutdraget
(tekst 2) på side 160 høyt, sammen – eller én og én.
2.
Hvem er løvehjerter, og hva gjør de? Hvem er slanger, og hva gjør
de?
3. Diskuter: Hva er spesielt med ordene i utdraget? Hvilke
assosiasjoner får dere, hva forbinder dere med dyrene og verbene som
er brukt? Plukk ut de ordene dere mener er viktige for teksten, og
begrunn hvorfor de er viktige.
13. _Skriv etter mønster_. Bruk for eksempel diktet «Når du er borte» (tekst 4), side 160, og skriv dikt med samme rimmønster og rytme.
14. _Skriv dikt til noen du liker_. Det kan være noen i familien, et dyr eller en venn/kjæreste. Xxxxx og fortell at du liker dem, uten å si det rett ut.
15. _Skriv «femradere» eller haikudikt på tre korte linjer_ med motiv fra naturen. De sier noe om hvordan mennesker har det. Se på eksemplene nedenfor, og skriv dikt på denne måten.
_Femrader_
1. linje:
Ett ord – temaet du vil ta opp
2. linje:
To ord – beskriver temaet
3. linje:
Tre ord – viser en handling
4. linje:
Fire ord – viser en følelse knyttet til temaet
5. linje:
Ett ord – temaordet gjentas
Tekstutdrag:
supermann
er uovervinnelig
løper gjennom stua
søte rare sjarmerende lillebror
supermann
Tekstutdrag:
_Haikudikt_
Huset mitt har brunne ned.
No kan eg alltid
sjå på månen -
Fra _Blad frå ein austleg hage. Hundre haiku-dikt_.
Til norsk ved Paal-Xxxxx Xxxxxx
--- 165 til 422
xxx5 Ta sjansen
16. Fra prosa til lyrikk. Xxxx én til fem setninger fra denne norskboka eller ei lærebok i naturfag, samfunnsfag eller Krle. Sett opp teksten som et dikt, og ta gjerne bort småord du ikke ønsker å ha med. Legg til ord om nødvendig. Bruk linjedeling som virkemiddel. Les diktene for hverandre.
17. Fra poesi til sammensatt tekst. Arbeid flere sammen. Bruk et av diktene i kurset, og lag en sammensatt tekst, enten en tegneserieversjon eller illustrasjoner til teksten på papir eller digitalt. Sett til musikk for å framheve stemningen.
xxx5 Utforsk
1. Klassens poesipause. Velg et dikt som engasjerer deg, slampoesi,
en pop- eller rapptekst, et dikt fra en diktsamling e.l. Samarbeid
gjerne!
a) Undersøk diktet: Finn motivet, hva du mener diktet
vil fortelle, og hvilke poetiske virkemidler som er brukt.
b)
Forbered en framføring av teksten der du bruker virkemidler som
understreker stemningen i diktet. Det kan være bilder, film eller
lyd, og du kan vise teksten eller et utdrag av den visuelt.
xxx5 Egenvurdering
1. Noen dikt er enkle å forstå, andre er mer krevende. Xxxxxx dikt forstår du uten videre? Har du lest noen dikt i dette kurset som du først har forstått etter å ha studert dem nøyere? Hvilke? Forklar hva som var vanskelig å forstå.
2. Hva er utfordringene dine når du skal skrive poesi? Hva får du lett til? Hva i dette kurset kan være til hjelp for deg?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxx Xxxxx: _Hviler i en stor mildhet, Gråsteinen_
Xxx Xxxxx: _Godnatta til de som krangler_
Xxxxx Xxxxxxx: _Sofie Frost si røyst_
Xxxxxx Xxxxx: _Det handler om å bli sett og å bli hørt_
Xxxx Xxxxxx og Xxxxxxx Xxxxxxxx: _Bokstavrim og simitaforer_
_Skolestudio_:
Xxxx Xxxxxx: _Tåken_
Xxxxxx Xxxxxxxx: _Du må ikke sove_
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_Poesi og pasjon,_ side 346
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio_:
_Fagsamtale om tekster, _side 67
_Kort sagt, _side 405
--- 166 til 422
xxx3 Kurs 4.6 Drama – tekster for film og scene
xxx4 I kurset
-- oppleve og utforske dramatekster
-- gjenkjenne virkemidler og sjangertrekk i dramatekster
-- skape dramatekster, eksperimentere med utrykksformer
-- bruke faguttrykk i arbeid med dramatekster
_Tenk over_
Hva tenker du må til hvis en roman skal gjøres om til en film eller et teaterstykke? Xxxxxx virkemidler kan man bruke på en scene eller i en film, som ikke er mulig å benytte i en roman?
_Faguttrykk_
-- synopsis
-- manus
-- sceneanvisning
-- replikk
-- gulvkart
-- skyteliste
-- dialog
-- monolog
xxx5 Film og teater – en fiktiv virkelighet
Når du ser en film eller en serie, kikker du inn i en fiktiv, oppdiktet verden. Den kan virke realistisk og likne vår, eller den kan utgjøre et eget univers, en fantasiverden. Filmskapere og dramatikere gjør det de kan for at vi skal bli revet med. De vil at vi skal leve oss inn i følelsene til hovedpersonene og kanskje bli skremt, glad eller forundret – akkurat som dem. Dette gjelder all fiksjon.
I en fortelling som er skrevet, må steder, personer og situasjoner beskrives med ord. Det trengs ikke i et drama. Der ser vi både omgivelser, skuespillere og det de gjør. Alt dette er en viktig del av fortellingen i et drama. I tillegg kommer replikker, og ofte lyd og musikk. Et drama blir framført på en scene, et lerret eller en skjerm. Når vi lar oss rive med, opplever vi illusjonen, at handlingen skjer her og nå. Likevel er det forskjell på film og teater. Teaterforestillingen er lagd for å spilles foran et publikum – og blir påvirket av reaksjonene i salen. Teatret er en levende forestilling, film er mer å sammenlikne med en ferdig tekst. Den endrer seg ikke fra forestilling til forestilling, slik teaterstykket kan gjøre.
Ramme:
Maskene er eldgamle symboler for drama-typene _tragedie_ og _komedie_. Maskene viser også at man i skuespill opptrer som andre enn seg selv, at man spiller roller og tar på seg «masker».
--- 167 til 422
xxx5 Idé, synopsis og manus
Manus er en skrevet dramatekst. Før manuset blir skrevet, har forfatteren gjerne en idé til innhold og handling. Noen ganger lager man film eller skuespill med utgangspunkt i en roman, andre ganger blir det lagd en ny fortelling. Det er vanlig å skrive et kort sammendrag av handlingen først, dette kalles _synopsis_. Deretter kommer arbeidet med manuset der fortellingen skal utvikles. Hver person må ha sin personlighet, sine ønsker og sine mål. Det må være motsetninger mellom dem, og replikkene må passe til karakteren. Noen dramatekster kan være delt inn i akter (hoveddeler) og scener (mindre deler).
Filmer, serier, skuespill og lyddrama lages av et team av skuespillere, regissør, produsent og teknikere. Selve manuset er skrevet av én eller flere forfattere.
Ramme:
Xxxxxx Xxxxx (1828-1906) er den mest spilte dramatikeren i verden etter Xxxxxxx Xxxxxxxxxxx. Stykkene hans blir satt opp jorda rundt.
xxx5 Drama i lydformat
Før det ble vanlig å ha tv, og før den digitale tidsalderen, var det vanlig å lytte til hørespill i radioen. I dag kan vi høre podkaster, hørespill eller lyddrama og lydbøker når vi vil. I lyddrama er kulissene musikk og ulike lyder.
Manuset kan utformes på forskjellige måter, men alle manus har noen fellestrekk:
_Et manus_
-- har med tittel på teaterstykket/ filmen
-- gir oversikt over karakterene (rollefigurene i filmen eller teaterstykket)
-- har sceneanvisninger – beskrivelse av hvordan karakterene sier replikkene, hvordan de oppfører seg, og hvordan det ser ut der de er
-- har replikker – det karakterene sier. Replikkene i et skuespill eller en film kaller vi _dialogen_. _Hvis det er en enetale, kaller vi det _monolog_
_Mer om_
Hollywood-modellen i kurs 4.1, side 113
plott i kurs 4.1, side 116
virkemidler i sammensatte tekster i kurs 7.3, side 291
--- 168 til 422
xxx5 Eksempeltekst 1 Teatermanus – utdrag: Hyenar
Om eksempeltekst 1: Hyenar handler om ei gruppe på fem jenter i første klasse på videregående skole. De er outsidere og kaller seg hyenene. Hyener er katteliknende rovdyr som holder sammen og er sterke i flokk. Hyenene i stykket får etter hvert mer og mer makt, og det får konsekvenser som setter menneskeliv i fare.
Tekstutdrag:
_Hyenar_
_Scene 2c_
_Ved skapa. Diddi og Nabila.
Nabila har sjal. Nokon har skribla noko på skapet hennar. Ho prøver
å gni det bort._
Diddi: Unnskyld Xxxxxx. Det er verkeleg sjukt trongt her! Eg må bytte nokre bøker. Viss du berre kan flytte deg litt. Gud så snilt av deg. Kjempekult.
Nabila: Eg heiter Nabila
Diddi: Ja men det veit eg da. Kva sa eg?
(_Det
ringer i Diddi sin mobil. Ho svarar, men flyttar seg ikkje frå
skapet._)
Å heei! Xxxxxxxx søta, korleis går det? Neei, eg
skal inn til time, men eg har nokre minutt, absolutt.
_Benkane utanfor kantina. Frans og Löken, gutar på elektro i blåe bukser. Og Elin, ho og i oljete arbeidsklede. Ettan går forbi._
Löken: Eeeeeeein femmar.
Frans: Men litt penare bakfrå.
Löken: Sei seks da.
Frans: (_ropar etter Ettan_) Det kan du fortelje heime! Mor di kjem til å bli så stolt at ho græt. «Xxxxx, Xxxxx, dottera vår er ein seksar!»
Xxxx: La henne vere, da.
Löken: Kva da? Vi tullar jo berre.
_Ved skapa. Nabila ventar tolmodig_.
Diddi: (_i telefon_) Ja nettopp. Eg veeeit det! Xx men sjølvsagt fiksar eg det, herregud kva har ein venner til? Ha det! (_til Nabila_) Har dei skribla på skapet ditt igjen? Hakekors. Gud så umodent.
Nabila: Mm.
Diddi: Veit du korleis eg prøver å tenke? Ein kan aldri forandre andre. Den einaste ein kan forandre er seg sjølv.
--- 169 til 422
Xxxxxx: Kan eg komme fram til skapet mitt no?
Diddi: Veit du kva eg går og lurer på? Har du berre eitt sånt sjal?
Nabila: Nei. Eg har fleire.
Diddi: Men du har jo alltid det same på deg. Eg berre lurer, altså. Eg synest det er så superinteressant med forskjellar.
Nabila: Eg har fleire like.
Diddi: Så du vaskar det av og til? Viss eg var deg ville eg hatt ulike fargar kvar dag. Så folk kan sjå at du skiftar, meiner eg.
Nabila: Xx. Kanskje.
Diddi: Det er opp til deg å vise at dei tar feil. Ta eigarskap på korleis du framstår, pleier eg å tenke. Det er viktig, særleg som jente.
_La na går forbi benkane ved matsalen_.
Löken: No snakkar vi.
Frans: Åtte.
Löken: Kva meiner du med åtte? Xxxx er den penaste på heile skulen.
Xxxxx: Xxxxx at ho veit det, liksom.
Löken: Ja? Og?
Frans: Det hadde vore betre om ho ikkje visste det.
Löken: Du skulle ønske ho hadde ein slags lett hjerneskade, liksom?
Frans: Er det for mykje forlangt?
Elin: Kan vi snakke om noko anna?
Frans: Blei du sur no eller?
Löken: Xxxx er misunneleg! Men vennen da, du er jo verd ein tiar, så klart!
Frans: På xxxx.xx.
Löken: På gata.
Frans: Kor skal du?
Elin: På do, berre.
Löken: La henne gå.
Frans: Har du ikkje humor eller?
Löken: La henne gå, sa eg.
Xxx Xxxxxx Xxxx: _Hyenar_, oversatt av Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxx
Ordforklaringer:
illusjon: noe vi innbiller oss
tragedie: drama med sørgelig innhold og slutt
komedie: drama med morsomt eller komisk innhold, motsatt av tragedie
hørespill: en dramatekst skrevet eller bearbeidet for radio
regissør: den som instruerer skuespillerne og har kunstnerisk ansvar
outsider: person som står utenfor, som ikke hører med i gruppa
xxx6 Oppgave
1. Utforsk manuset
a) Hvordan kan du se at Hyenar er et
teatermanus?
b) Hva slags informasjon får vi om Xxxxxx i dette
utdraget? Hva står direkte i teksten, og hva må du lese mellom
linjene?
c) Er det noe i teksten som du kjenner igjen, enten
fra din egen hverdag eller noe du har hørt om? Diskuter to og to, og
del gjerne tankene i klassen.
--- 170 til 422
xxx4 Fra manus til film – en kort innføring
For å lage film må manuset bearbeides. Et godt forarbeid kan spare tid under selve filmingen. Det er flere måter å planlegge filmen på. Poenget er å ha en plan, gjerne med skisser. Her er noen vanlige verktøy brukt i drama-produksjon:
_skyteliste_ – viser opptakene og rekkefølgen på dem
_gulvkart_ – strektegninger med scener sett i fugleperspektiv, viser hvordan ulike opptak skal gjøres
Eksempeltekst 2 har tatt utgangspunkt i en scene fra manuset til serien _Snøfall_.
xxx5 Virkemidler i film og teater
Film og teater tar i bruk virkemidler som lys, lydeffekter, fargenyanser, data-animasjon, musikk, kostymer og rekvisitter. Virkemidlene forsterker og framhever handlingen, spenningskurven, konflikter og motsetninger. Noen teateroppsetninger bruker også filmeffekter, og video kan være en del av forestillingen. Vind, røyk, regn og andre sceniske effekter er med på å sette stemningen. Film gir muligheter til å ta andre effekter i bruk: kameraføring, bildeutsnitt, saktefilm eller hurtigfilm, klipp som gjør at tempoet endres, eller at handlingen hopper i tid og sted. Når du ser teater, filmer eller serier, tenker du knapt over alt dette, for det hele går sammen i en helhetlig opplevelse.
xxx5 Eksempeltekst 2: Gulvkart, skyteliste, manus
-- _Gulvkartet_
-- _int. Winter_ – foregår innendørs hos Winter
-- _Nummer_ – rekkefølgen på filmklipp
-- _V_ – viser hvilken retning kameraet ser, og hvor vid kameravinkelen er.
-- _tot_ – totalt
-- _htot_ – halvtotalt
-- _hnæ_ – halvnært
-- _Pil_ – viser hvilken retning personen beveger seg
_Skyteliste_
Scene: 531, klipp: 1, 2, 3, kameravinkel (tom), utsnitt: totalt, halvtotalt og nært - halvnært. Siste kolonne: div.: hele rommet, Winter forfra og nærbilde bok - følge Winter. Kameravinkel fylles bare ut ved behov.
_Manus_
531 INT: Snøfall - Winters hus - kveld
Winter siter med Mørkeboka foran seg. Åpner den. Studerer intenst. Han noterer, tenker og planlegger. Skjønner hva han må gjøre.
Etter en stund er planen klar. Winter klapper boka sammen, reiser seg og går.
--- 171 til 422
Ramme:
Rapp har røttene sine i afroamerikansk kultur. Den ble utviklet i New York i 1970-årene da DJ-er begynte å framføre rytmiske monologer til musikk. Rapp regnes som en del av hiphopkulturen sammen med blant annet breakdance og graffiti.
xxx5 Eksempeltekst 3 Konsertforestilling – utdrag: Blokk til blokk
Om eksempeltekst 3: Her ser du de første sidene av manuset til konsert-forestillingen _Blokk til blokk_ av Xxx Xxxxxx, Xxxxxx og Fela (2018). I forestillingen møter vi tre rappere og deres historier fra oppvekst i Oslo, og den er en blanding av monolog, dialog og rapp.
Tekstutdrag:
Lys/lyd/video
_"Blokk til Blokk"_
_en konsertforestilling av og med
Xxx Xxxxxx, Castro & Fela_
_Produsert av Spkrbox i
samarbeid med Det Norske Teatret 2018_
Mens publikum kommer inn: Spotify spilleliste – _Blokk til blokk_ spiller i bakgrunnen.
Røyk: 20 % under innslipp.
Cue 1- Publikum inn
Cue 1.3 – Ønsker velkommen (Demp musikken)
Cue 1.5 – Start – intromusikk -blastmaster er du klar?
Publikum kommer inn. Xxxxxx, Xxxxxxxx og Xxxxxx i rommet.
Ønsker velkommen når publikum er på plass.
Introlåt: Gamle Oslo
Lys ned.
--- 172 til 422
Video: har du vært på Romsås?
Del av meg – a capella snakkeversjon
Alle tre på benken
Xxxxxx:
De korta du får utdelt er de korta som du spiller med
Bagasjen som du har med er som oftest hva du stiller med
Ingen andre veit helt hva du dealer med
Hvem stiller opp og gir deg håp når regnet virkelig siler ned?
Når det verker, virker som om ingen ser
Når alle tanker tynger, trykket bringer sinnet ned
Hvem deler du ideer med og hvem er det som ser deg helt?
Fra veien der du starta hvilken vei går du når den blir delt?
Xxxxxxxx:
Starta med en drøm og penn
så tok jeg pennen, skreiv ned drømmen, sa alt til en venn
Fortalte om det jeg skrev ned, livet jeg vil leve
I dag fant han det brevet, alt det der var nå min cv
Som en tv ser jeg tilbake og tenker
de dagene vi hang og ripte taggsa våres på benker
Hvor det hele starta, musikken fanga meg i lenker
for eksempel, valgte beats i stedet for klosser med et stempel
Det valget der var enkelt. Lette veien er forventet
når du henger med mennesker som ikke ser hvor alt det ender
Uansett er de gode venner – ga meg styrke når det gjaldt
Selv om fleste har forfalt så er de alltid en del av alt
En del av meg, del av det, enda mer enn alle ser
En del av deg, del av dem
Vi er tre av dem som nådde frem
Og det ble, mer enn det jeg skrev ned på den første siden
og med tiden kommer det nok mye mer for vi er i vinden
Cue 3 – La meg ta deg med til blokka mi
Cue 3.01 – det har # er 1520
Cue 3.02 – The # bronx
Xxxxxx:
Jeg starta med en trang om å få til mer enn ikke noe
Et bøllefrø kan også bli et tre planta i riktig jord
For noen er det mikrofon, for andre er det andre ting Men trangen til å få til noe den ligger der i alle
Vi er kommet dit vi er ikke på grunn av men på tross av alt
--- 173 til 422
En berg-og-dalbane når det går unna må du holde fast
Det kortet som du trekker fram når regninga kommer på bordet
Trekker sine midler i fra alt som har bygd din historie
Xxxxxx:
Starta med noen rim i en notatblokk
Blokka vår er grå og dette er tanker jeg har spart opp
Jeg vakke smart nok til å kunne innse
At jeg ikke hadde fokus med min linse
Snakker i bilder sånn at folk kan skjønne tegninga
Gikk fra drugs til å gjøre shows å sende regninga
For en del av meg vakke som en del av de
De ville gjøre minst mens jeg hadde mer å si
En del av meg
en del av det
Xxxxxxxx:
enda mer enn alle ser
En del av deg en del av dem
Blokka mi i bronx
Xxxxxx:
Så la meg ta dere med til en del av meg. En del av oss. La meg ta deg med til blokka mi.
_Martin reiser seg, går foran til lysgate (midt og høyre)_
Eller, jeg har jo ikke bodd i denne blokka, men jeg har vokst opp med denne blokka. Og selv om jeg ikke kjenner noen som har bodd i den så begynner en viktig del av meg, av oss, i den. Det her er 0000 Xxxxxxxx Xxxxxx, Xxx Xxxxx, Xxx Xxxx.
La meg fortelle om en jeg kjenner litt fra denne blokka. Han heter Xxxxx og flytta inn i denne blokka her som tolvåring i 1967 da han og familien dro fra Jamaica. Og fra Karibien tok familien hans med seg biter av sin kultur. Mat, musikk, måte å gjøre ting på. Som man gjør.
_Mer om_
virkemidler i poesi i kurs 4.5, side 158
ideer og synsvinkler i kurs 4.2, side 122
språklige virkemidler i kurs 7.2, side 280
visuelle virkemidler, bildeutsnitt og kameraføring i kurs 7.3, side 294
Ordforklaringer:
int.: forkortelse for interiør, her om scener som foregår inne
ext.: forkortelse for eksteriør, her om scener som foregår ute
rekvisitt: del av utstyr, tilbehør
monolog: enetale, motsatt av dialog
cue: hint; her: et signal til noen som skal gjøre noe
DJ: discjockey
xxx5 Oppgave
2. Utforsk manuset.
a) Sammenlikne form og innhold i manusene
_Blokk til blokk_ og _Hyenar_. Hva har de til felles, og hva er
forskjellig? Hva får vi vite om det å være ung i de ulike
tekstene?
b) Hva får du vite om personer og effekter på
scenen (lyd, lys osv.) i manuset til _Blokk til blokk_?
--- 174 til 422
xxx4 Dramaturgien – å bygge opp spenning
Når man skal lage film og teater, er spenningsoppbyggingen, _dramaturgien_, avgjørende. Når skal spenningen øke, når kan det roes ned?
Hollywood-modellen er en av de mest brukte modellene for å bygge opp spenningen. Disse elementene er med:
_Oppbygging av dramatekst_
_Innledning_
-- _anslag_ - en åpningsscene som fanger
interessen
-- _presentasjon_ - personene presenteres
_Hoveddel_
-- _utdyping og opptrapping_ - problemet eller
konflikten blir tydelig og forsterkes
--
_høydepunkt/vendepunkt/klimaks_ - den avgjørende konfrontasjonen,
handlingen snur
_Avslutning_
-- _handlingen roes ned_ - alt er avgjort, eller
slutten er åpen
En lengre dramatekst har ofte flere spenningstopper, og klimaks kommer som regel helt mot slutten, enten det er et teaterstykke eller en film.
_Tenk over_
Hva mener du er den største forskjellen på å være publikum i en film og i en teaterforestilling?
Ramme:
I serier kan manus for ulike episoder ha forskjellige manusforfattere og regissører. Slik er det med serien _Doctor Who_, som har gått på BBC siden 1963. Hovedpersonen, Doctor Who, startet som en sint og skummel mann. I 2017 ble doktoren for første gang spilt av en kvinne.
--- 175 til 422
xxx5 Fra idé til manus
I eksempelteksten _Akkurat som i Texas_ nedenfor er ideen å lage et manus til en sketsj med utgangspunkt i en vits. Da kan vi dikte til hendelser og replikker for å få sketsjen bra. Synopsisen er selve vitsen:
Tekstutdrag:
En cowboy sitter i en bar, han går ut, men kommer straks tilbake og roper at hesten hans er stjålet. Noen i baren må ha tatt den, sier han, og hvis ikke hesten er tilbake når han har vært på toalettet, må han gjøre som han gjorde i Texas da hesten hans ble stjålet. Han går, og straks stikker en av karene i baren ut. Xxxxxxxx kommer inn igjen og spør om hesten hans er kommet tilbake, hvis ikke, må han gjøre som i Texas. Bartenderen sier at hesten hans er på plass. – Men hva gjorde du i Texas da hesten din ble borte? spør han. – Da måtte jeg gå hjem, sier cowboyen.
xxx6 Eksempeltekst 4 Sketsj: Akkurat som i Texas
Tekstutdrag:
_Akkurat som i Texas_
_Disse er med:_
Xxx (Xxxxx)
Bartenderen (Kine)
Tre (rettet til 4) andre i baren (Xxx, Xxx, Xxxxxx, Sonah.)
(Musikk: _Black Mountain Rag_)
(10 sek Lys opp)
_En bar et sted i Det ville vesten. Fire (rettet til 5) personer rundt bardisken. Bartenderen tørker glass_.
(streka over: Bartenderen: Skal det være noe mer før vi stenger?)
(Demp musikk 21 sek.)
Xxx [setter fra seg glasset sitt] (Xxxxxx seg): Da er det på tide å ta kvelden. Ha det bra!
De andre i baren [gløtter urolig bort på Xxx] (Ser på hverandre. Nervøse)
(streka over: Ha det!)
(Musikk opp 15 sek Demp)
[_Det går en kort stund, og Xxx kommer tilbake.-] (Stopper ved døra Xxx (sint)): Noen har stjålet hesten min, og det skal ikke forundre meg om det er en av dere!
(_Går mot dem. Ser på dem etter tur, truende_)
--- 176 til 422
_De andre i baren [i munnen på hverandre]_
(L:, O:) Nei, det vet vi ingenting om.
(V:) Jeg har ikke stjålet hesten din.
(S:) Bandt du den skikkelig, da?
Xxx [stiller seg med skrevende ben foran dem] Later som han trekker en revolver: Nå går jeg på toalettet, og hvis ikke hesten min står utafor når jeg er tilbake, så blir jeg nødt til å gjøre som jeg gjorde i Texas da noen stjal hesten min! (_«Sikter» på dem med pekefingeren_)
(Musikk opp 15 sek Demp)
[Xxx går ut (venstre), de andre karene ser på hverandre, og en av dem (Xxx) løper ut. Xxx kommer tilbake.]
Xxx (_Trekker «revolveren», sikter på dem etter tur._): Er hesten på plass? Hvis ikke må jeg gjøre som i Texas. (_De andre redde_)
Bartenderen [ser ut gjennom vinduet]: Jo, nå står hesten din der!
Xxx (ser også ut gjennom vinduet): Det var riktig bra! [går mot døra]
Bartenderen [litt smånervøs]: Du, hva var det egentlig du gjorde i Texas?
Xxx (Xxxxxx over [idet han går ut]) (stopper, snur seg): Der måtte jeg gå hjem!
(_Går ut_)
(Musikk opp Lys ned)
--- 177 til 422
xxx6 Oppgave
3. Utforsk manuset.
a) Diskuter og sammenlikne vits og sketsj
_Akkurat som i Texas_. Hvilken informasjon er lagt til i
sceneanvisningene i sketsjen, og hvilken informasjon er eventuelt
fjernet? Ville dere tatt med noen andre sceneanvisninger?
b)
Bruk sketsjen som utgangspunkt, og skriv om teksten til et
hørespillmanus. Husk lydeffekter. Spill inn hørespillet.
_Mer om_
Hollywood-modellen i kurs 4.1, side 113
virkemidler i film i kurs 7.3, side 294
dramatiske sjangrer, side 381
--- 178 til 422
xxx5 Tips! Når du skal lage et manuskript
-- Jobb fram en idé før du begynner å skrive: Hva skal teksten handle om, Hvilke personer skal være med, Hvem skal teksten være skrevet for?
-- Utvikle karakterene: Tenk på hvordan karakterene skal framstilles. Hver karakter skal ha sin personlighet og sine mål, lag motsetninger mellom karakterene.
-- Skriv en synopsis av handlingen.
-- Bestem dramaturgien i teksten, og bruk gjerne Hollywood-modellen som hjelp.
-- Skriv manuskriptet: Ha med liste over rollefigurer, husk sceneanvisninger og replikker. Vent gjerne med en tittel til slutt.
-- Skriver du for film: Få med hva som skjer ute/inne og hva slags lyder eller andre effekter som skal brukes.
xxx4 Oppgaver kurs 4.6
xxx5 Klar?
4. Vær faguttrykkekspert. Finn faguttrykkene i kurset og forklar dem til hverandre.
5. Forklar. Film deg selv eller forklar muntlig til en medelev noe av
det du har lært i kurset. Velg ett eller flere av punktene under:
-- forskjellen på en synopsis og et manus
-- hva et
gulvkart og en skyteliste er
-- hva et manus består av
6. Mitt dramaminne. Skriv tre minutter om et minne du har fra en forestilling, et hørespill, en film eller en serie du har sett. Xxxx selv hva du vil skrive om. Det kan være din opplevelse, de ulike rollene, et sammendrag, eller du kan fortelle om effektene som ble brukt.
xxx5 Utforsk teksten Hyenar
7. Synopsis. Se for deg hvordan synopsisen til denne delen av teatermanuset kan ha sett ut. Lag ditt forslag.
8. Lag vlogg eller dagbok. Xxxxxxxxx deg at du er en av personene i utdraget. Hvilke tanker og følelser har personen etter det som har skjedd? Skriv gjerne noen stikkord først. Hvis du lager vlogg, planlegg gjerne hva du skal ha på deg, og tenk gjennom hvor du skal gjøre opptak.
xxx5 Ta sjansen
9. Velg ett av manusene i kurset, fordel roller og les i grupper, eller sitt i lesesirkel og les én og én replikk etter tur.
10. Lag gulvkart og skyteliste til _Hyenar. _Tenk at utdraget skal bli til en film. Planlegg scener og kamerautsnitt. Samarbeid gjerne.
11. Dramatiser utdraget fra _Hyenar. _Velg om dere vil lage hørespill eller film eller bare framføre det direkte. Samarbeid om å være regissører og om å bestemme effekter.
12. Improviser en liten forestilling eller film med utgangspunkt i en vits eller korttekst fra _Kontekst Tekster 5_, eller en tekst fra kursene i dette kapitlet. Lag replikkene mens dere spiller. Skriv ned replikkene etterpå med sceneanvisninger.
13. Spill et miniteater! Nedenfor ser du en rekke replikker. Bruk
noen av dem som utgangspunkt og inspirasjon til en liten scene i et
skuespill.
-- Idémyldring: Hva kan ha skjedd her? Hvilke
assosiasjoner og ideer får dere?
-- Velg sted og situasjon:
Hvor foregår dette?
-- Hvilke personer er med? Lag og fordel
replikker. Tilpass språket til deres dialekt eller sosiolekt. Ha
gjerne med slangord.
-- Skriv sceneanvisninger, eller
improviser handling slik at det også skjer noe mellom replikkene.
Husk at de som ikke snakker, også er viktige og må være i rollen
når de er på scenen.
_Forslag til replikker_
- Slipp meg! Slipp meg, sier jeg!
- Nå, nå – det manglet bare at du skulle bite. Du er jo så hissig som ei bikkje.
- Vil du slippe, har jeg sagt!
- Jeg slipper ikke.
- Men da stopper vi her! Hører du, ikke mer nå!
- Hvordan vil du slippe unna?
- Jeg hopper rett og slett ut.
- Vær så god. Hopp gjerne ut, om du vil.
- Du er riktig hyggelig å være sammen med.
- Nå, det må jeg si.
- Det er best jeg tar og binder deg.
- Er du blitt gal!
inspirert av Xxxxxx Xxxxx: _Når vi døde vågner_
--- 179 til 422
xxx5 Utforsk
14. Lag klassens drama. Lag en forestilling satt sammen av ulike
tekster fra skolehverdagen: Hver gruppe velger ett av punktene til
høyre og lager et kort bidrag til forestillingen ut fra situasjonen.
Gruppa bestemmer hva slags form innslaget skal ha, det kan være
innlest lyd, video eller skuespill.
a) Planlegg, lag manus,
tittel, gulvkart og skyteliste. Velg eventuelle effekter.
b)
Dramatiser innslaget.
c) Skriv en kort logg der du beskriver
hvordan gruppa har jobbet, hva dere har fått bra til, hvorfor det
har blitt bra, hva som kunne vært bedre, og hvordan dere kunne ha
gjort det.
-- Kort presentasjon av nærmiljøet, stedet eller skolen i form av en dialog, poetisk stil eller en rapp. Bruk gjerne bilder og lyd for å forsterke stemningen.
-- En typisk situasjon fra et friminutt med en konflikt som løser seg.
-- En oppstart av en skoletime med et tema som engasjerer noen elever, men som andre syns er kjedelig.
-- Skolestart. Første dag i ny skoleuke. (Samtale, bilder eller film som formidler ungdom på vei inn til første time.)
-- Monolog fra en skoledag.
xxx5 Egenvurdering
1. Hva er likt i oppbyggingen av fiksjonstekster, for eksempel romaner, film, serier og teater, og hva skiller dem?
2. Hva syns du er viktigst å huske på når du skal lage en dramatekst, enten den skal presenteres som en film, som lyd eller på en scene?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxx: _Lovleg_
Xxx Xxxxxx Xxxxxxxx, _Melike_
Xxxxxxxxxxxxx, Xxxxx Xxxxx Xxxxxx: _17
Xxxxxx Xxxxx: _Peer Gynt_ (Utdrag av _Et dukkehjem_ i kapittel 1, side 40]
Xxxxx Xxxxxxxx: _Utafor_
Xxxxxx Xxxxxxxxxx: _Lovleg: Skamfølelsen er tilbake_
_Skolestudio:_
Xxxxxx Xxxxxxxxxxxxx Xxxxxxx: _Forventningar_
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_Redesign en klassiker,_ side 368
_De unges forlag,_ side 362
Veiledningen til oppdragene i Skolestudio
_Fagsamtale om tekster, _side 67
_Å skape tekster – en kreativ prosess, _side 378
_Sjangeroversikt, _side 380
_Kort sagt, _side 406
--- 180 til 422
xxx2 Kapittel 5 : Saktekster – om virkeligheten?
Tekstmeldinger, reklamer, læreboktekster, nyheter, artikler, oppskrifter, bruksanvisninger -lista over saktekster er lang. De fleste tekstene vi møter i løpet av en dag, er saktekster. De har ulike hensikter: å informere, argumentere, diskutere, drøfte og påvirke. En reiseplanlegger informerer om når bussen går. En reklame prøver å påvirke oss til å kjøpe et produkt, og en artikkel kan prøve å overbevise oss om noe. Saktekster gir seg ut for å være sanne og for å si noe korrekt om verden. Likevel kan mange saktekster inneholde usann informasjon eller bare vise én side av en sak. Vi tolker og forstår alle slags tekster ut fra sammenhengen.
-- Liker du å vinne debatten? Her finner du argumenttypene du trenger. Se side 218.
-- Hvor skal det ende? Tips til avslutninger på side 191.
-- Unngå rot i teksten! Femavsnittsmodellen hjelper deg! Se side 200.
--- 181 til 422
xxx3 Kurs 5.1 Typisk saktekst – planlegg teksten
xxx4 I kurset
-- utforske og reflektere over typiske trekk ved saktekster
-- gjenkjenne og bruke de fire punktene «Hei! Du! Se! Sånn!», som gjelder for mange saktekster
-- planlegge og eksperimentere med å lage gode saktekster
_Tenk over_
Hvilke saktekster har du møtt siden du sto opp i dag? Hvor så du dem? Hva handlet de om? Hadde de noen betydning for deg? Snakk sammen og forklar hverandre hvorfor dere husker disse tekstene.
_Faguttrykk_
-- «Hei! Du! Se! Sånn!»
-- saktekst
-- disposisjon
-- skisse
-- tittel
xxx4 Hva er en god saktekst?
Om du vil informere, dokumentere, argumentere, diskutere, drøfte eller påvirke, har du mange saktekstsjangrer å velge mellom. De kan være svært ulike i form og uttrykk, men både en lang artikkel uten bilder og en helsides reklame med bare et par ord til tekst, er begge saktekster.
Det fins ikke én modell for hvordan en god saktekst skal være. Likevel er det noen kjennetegn som gjelder for mange saktekster: De skal gjøre mottakerne nysgjerrige og interesserte, og de skal holde på interessen teksten gjennom. Dette gjelder for eksempel for artikkel, foredrag, informasjonskampanje, reklamefilm og nyhetsinnslag. De retoriske appellformene er også viktige: Sakteksten må appellere til fornuften (_logos)_ og følelsene (_patos)_, og avsender må virke troverdig (_etos)_. Leksikonartikler, reiseplanleggere, bruksanvisninger og informasjonsskilt er eksempler på saktekster som ikke har alle kjennetegnene. Disse tekstene har egne kjennetegn avhengig av hensikt og funksjon.
På denne siden møter du kampanjen «Stopp krig mot barn» slik den ser ut på mobil, og på neste side slik den ser ut på ei nettside. I tillegg møter du en annen saktekst, en artikkel. Virkemidlene som disse saktekstene bruker, er nokså forskjellige, men begge kan likevel fange interessen vår.
Tekstutdrag:
_Stopp krig mot barn_
Xxxx at verdens ledere må gjøre mer for å beskytte barn i krig.
17601 av 25000 har signert
Skriv under
Bildetekst: Hvordan vekker denne kampanjen interesse? Hva får du vite, og hvilke følelser treffer den?
--- 182 til 422
Tekstutdrag: _Redd Barna_
_Stopp krig mot barn_
Xxxxxx forteller deg hva som er dumt med krig – og hvorfor det er håp!
Skriv under kampanjen _Stopp krig mot barn_
Les rapporten her >
Det er uakseptabelt at barn hver dag blir utsatt for grove forbrytelser i krig og konflikt. Den politiske viljen må vekkes nå. Hvis vi er mange nok som hever stemmen sammen, må verdens ledere handle.
Vi stiller krav til myndigheter i hele verden om å gjøre mer for å beskytte barn i krig. I Norge stiller vi også konkrete krav til norske myndigheter og storting, blant annet stoppe salg av militært materiell til land som kriger i Jemen og trekke ut oljefondet av våpenindustrien. Støtt/skriv under på våre kampanjer. Sammen kan vi få til endring!
Kilde: xxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxxx
_Tips!_
_Når du skal lage gode saktekster_
1. Hei! Få mottakerne på kroken! Begynn med en _interessevekker_, noe som skaper oppmerksomhet: overskrift, slagord, illustrasjoner, bilder, det første avsnittet osv.
2. Du! Hold på mottakerne! Få mottakerne til å føle at dette angår dem. Henvend deg til mottakerne, og tilpass budskapet. Bruk virkemidler som passer.
3. Se! Vær tydelig, forklar hva saken gjelder! Framstill saken med fakta eller ulike argumenter og tanker. Du må ha klart for deg hva hensikten med teksten er, altså hva du vil få fram.
4. Sånn! Utdyp saken! Vis sammenhenger og konsekvenser.
I tillegg må du huske å framstå som troverdig. Sørg for en ryddig layout, underbygg argumentene, og bruk retoriske appellformer.
_Hei!_ _Dette er interessant_
_Du!_ _Dette angår deg_
_Se!_ _Dette er forklaringen_
_Sånn!_ _Dette er konsekvensene_
Kilde: Etter Xxx Xxxxxxx modell
--- 183 til 422
xxx5 Eksempeltekst 1 Artikkel:
Tekstutdrag:
_Lykketrening_
_Fysisk trening gjer mykje med kroppen din. Ein kan merke at musklane blir større, kondisjonen betre og rørslene meir smidige. Men noko skjer også inni hovudet ditt._
24. okt. 2017 15:00 Av: Xxxxx Xx, frilansjournalist
Når du rører deg mykje, til dømes i ein kroppsøvingstime, set hjernen i gang kjemiske prosessar. Han produserer blant anna eit hormon som heiter endorfin. Dette blir kalla Lykkehormonet, nettopp fordi det gjer deg lykkelegare.
_Hjelp mot sjukdommar_
Forskarar har dermed funne ut at fysisk aktivitet kan vere med på å hjelpe mot psykiske sjukdommar, som til dømes depresjon. Depresjon er ei liding som påverkar humøret, og ein kan kjenne seg trist over lang tid. For at treninga skal hjelpe deg til å bli frisk, må du trene regelmessig. Det vil seie eit par gonger i veka i fleire månadar.
_Finn din aktivitet_
Men så er det jo slik at ikkje alle likar å trene, kanskje spesielt dei som er litt leie i kvardagen. Korleis ein kan få folk til å trene, er derfor noko forskarane jobbar mykje med no. Uansett kor mykje dei har funne ut om lykkehormona som blir produserte, hjelper det oss lite dersom vi ikkje har lyst til å trene.
Forskarane meiner derfor at det er viktig å finne ein aktivitet du sjølv likar. Det nyttar ikkje å tvinge deg på handballtrening, om dette er noko du hatar. Dersom du likar det du gjer, er det større sjanse for at du fortset med trening livet ut, og du kan produsere fleire millionar lykkehormon.
Publisert i _Nysgjerrigper
Tekstutdrag: analyse av _Lykketrening_:
-- Interessevekker (Hei!)
-- Henvender seg direkte til mottakeren (Du!) Ingress er en uthevet innledning.
-- Innledning: Forklarer saken (Se!) -- med eksempel og begrunnelser
-- Hoveddel: Viser sammenhenger og konsekvenser (Sånn!)
-- Avslutning: Runder av med et råd som avslutning
xxx5 Oppgaver
1. Hei! Hva kan fange interessen i kampanjen _Stopp krig mot barn_, og hvorfor? Xxxx flere mulige interessevekkere.
2. Vurder teksten _Lykketrening_.
a) Inneholder teksten noe
informasjon du syns er nyttig eller viktig?
b) Hvem kan ha
utbytte av å lese denne teksten? Diskuter.
3. Forklar hvordan _Lykketrening_ eller _Stopp krig mot barn_ følger de fire punktene «Hei! Du! Se! Sånn!».
--- 184 til 422
xxx4 Planlegg sakteksten
God planlegging og god struktur er viktig når vi lager tekster. Når du skal lage en film eller en muntlig tekst, kan det også være en fordel å ta utgangspunkt i en skriftlig tekst. Om du skal lage informative saktekster – eller argumenterende og drøftende tekster – kan dette hjelpe deg:
1. _Ideer_
Noter det du allerede vet om emnet.
Tankeboble:
Jorda beveger seg. Melkeveien beveger seg. Solsystemet...
2. _Finn kilder – søk_
Skaff deg kunnskap og informasjon fra
internett og andre kilder. Ta notater, skriv ned stikkord, sitater
osv. Bestem deg for hvilke faguttrykk du vil bruke. Møter du ord du
ikke forstår, slå opp i ordbøker. Husk å være kildekritisk».
Tankeboble: Fagtekstartikkel om verdensrommet! Hm!... fakta om
avstandene i verdensrommet... og hvor fort roterer jorda egentlig?
Galakse, Andromedatåken, lysår, sorte hull Kuiperbeltet, asteroide,
komet, meteor, meteoritt, planet..
3. _Lag disposisjon_
Sorter informasjonen, hva hører sammen?
Velg ut hva du vil ha med. Bestem hvordan du vil presentere det.
Film, artikkel? Hva skal framstilles gjennom ord, hva som skal komme
fram gjennom bilder og andre visuelle uttrykk som illustrasjoner,
symboler eller grafiske elementer.
Ordforklaringer:
appell: sterk oppfordring, noe som påvirker (følelsene)
slagord: motto, slående uttrykk
disposisjon: plan for hvordan stoffet ordnes, her: i en tekst
xxx5 Oppgaver
4. Hvordan planlegge saktekster?
a) Tenk på saktekster du har
laget. Hvordan planla du tekstene? Hvor og hvordan fant du
informasjon?
b) Snakk sammen og diskuter hva som kan være gode
måter å jobbe på. Hva tenker dere om den måten å planlegge på
som er illustrert over?
5. Diskuter: Er skriverådene fra den kjente journalisten Xxxxxx Xxxxxxxx på neste side aktuelle i dag? Hvordan fungerer rådene for tv/film eller andre medier?
--- 185 til 422
xxx4 Fra notater til fagartikkel – et eksempel
Det fins mange måter å lage gode disposisjoner på: strukturerte tankekart, stikkord, notater, skisser. Skriverammer kan også være til god hjelp. Ei skriveramme er en slags oppskrift på hvordan en tekst kan bygges opp. Skriverammer kan også være utgangspunkt for muntlige og sammensatte tekster.
Xxxxxxxxx deg at du skal skrive en fagartikkel om menneskerettigheter. Aller først finner du informasjon om temaet, enten det er i oppslagsverk, i nyheter eller andre steder. Så er det smart å ta notater fra kildene som du tror er aktuelle å bruke i artikkelen. Har du dette på plass, kan du begynne å sortere eller gruppere informasjonen du har notert. Hva kan passe i samme avsnitt, og i hvilken rekkefølge er det logisk å presentere innholdet?
På side 186 ser du et eksempel på hvordan slike notater kan se ut. De ble skrevet i den rekkefølgen de ble funnet. Deretter ble notatene nummerert for å få til en logisk sammenheng. Direkte sitater fra kildene står i anførselstegn på notatarket. På side 187 kan du lese den ferdige artikkelen.
Ramme:
Dette er lesestrategier du kan bruke når du leser for å lære. Flere strategier – se oppslagsdel side 372.
Ramme:
_Skriveråd_
Skriv så kort at publikum gidder å lese.
Skriv så klart at de forstår.
Skriv så malende at de husker det.
Skriv så nøyaktig at det gir opplysning.
Xxxxxx Xxxxxxxx (1847-1911)
_Mer om_
struktur i lengre saktekster i kurs 5.2, side 200
når du skal vurdere kilder i kurs 3.3, side 102
retoriske appellformer i kurs 3.1, side 86
tekster som informerer i kurs 5.3, side 204
argumenterende tekster i kurs 5.4, side 214
--- 186 til 422
Tankeboble: - Hmm... hva kan passe i samme avsnitt?
xxx5 Notater – Menneskerettighetene
Tekstutdrag:
_Menneskerettighetene_
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.»
De grusomme overgrepene mot sivile og folkemordet på jøder og andre minoriteter under den andre verdenskrigen skapte enighet om at menneskerettighetene var et viktig internasjonalt tema.
1948 – Verdenserklæringen vedtatt. Alle medlemslandene i FN har sluttet seg til erklæringen.
Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slave handel i alle former er forbudt.
Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller straff.
Kilde: xxxxx://xxx.xx.xx
(15.01.18)
Menneskerettighetene – grunnleggende rettigheter uavhengig av
«rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen
oppfatning (...) fødsel eller annet forhold.»
Kilde:
xxxxx://xxx.xx/xxxxxxxxxxxxxxxxxxx (15.01.18)
Hvor må vi begynne, spurte Xxxxxxx Xxxxxxxxx, som var med på
erklæringen? «I det små, rett ved hjemmet – så nært og smått
at det ikke kan ses på noe verdenskart.»
Kilde:
xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/
I et globalt perspektiv er bevisstheten om og respekten for menneskerettighetene større enn noensinne.
Alvorlige menneskerettighetsbrudd som fattigdom, diskriminering og
politisk undertrykkelse rammer mange hundre millioner mennesker.
Kilde: xxxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xxxx/xxxxxxxxxxxxxxxxxxx
(15.01.18)
Eksempler på brudd på menneskerettighetene: henrettelser på
Filippinene, brudd på ytringsfrihet i Iran.
Kilde:
xxxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxx/xxxx-xxxxxx-xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
(15.01.18)
Amnesty: Norge bryter menneskerettighetene
Kilde:
xxxxx://xxx.xxx.xx/xxxx/ (15.01.18)
-- Her ser du hvordan artikkelen om menneskerettighetene kan se ut, laget ut fra disse notatene.
--- 187 til 422
xxx5 Eksempeltekst 2 Fagartikkel:
Tekstutdrag:
_Født fri!_
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.» Dette er innledningsordene i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Trenger vi egentlig en slik erklæring? Er ikke dette selvsagt? Et lite blikk ut i verden viser at slik er det ikke. Selv likestilte, fredelige Norge bryter menneskerettighetene, ifølge Amnesty.
FN vedtok menneskerettighetserklæringen i 1948. Den andre verdenskrigen var over, millioner av mennesker var drept, og jøder og andre minoriteter var blitt utsatt for folkemord. Dette måtte ikke skje igjen. Derfor slår erklæringen fast at alle har rett til _liv, frihet og sikkerhet_, at ingen må holdes som slave, og at ingen må utsettes for tortur og nedverdigende behandling.
Alle medlemsland i FN har vedtatt erklæringen, og siden 1948 har det skjedd mye positivt. De grunnleggende menneskerettighetene blir respektert i større grad enn noen gang. Men dessverre skjer det fremdeles menneskerettighetsbrudd i mange land, alt fra henrettelser uten lov og dom på Filippinene til brudd på ytringsfriheten i Iran. Amnesty International anslår at mange hundre millioner mennesker lider under fattigdom, diskriminering og politisk undertrykkelse. Alt dette er menneskerettighetsbrudd.
Det er et stykke igjen til vi kan si at alle i verden kan nyte godt av de rettighetene som ifølge FN er felles for alle, uavhengig av «rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold». Xxxxxxx Xxxxxxxxx, som ledet utvalget som utarbeidet menneskerettighetserklæringen, hadde kanskje rett da hun sa at vi må begynne med oss selv, i nærmiljøet vårt, med å respektere menneskerettighetene der vi er. Vi har alle et ansvar.
_Kilder_:
Amnesty International: _xxxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xxxx/xxxxxxxxxxxxxxxxxxx_ (15.01.18)
Amnesty International: _xxxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxx/xxxx-xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx_ (15.01.18)
FN-sambandet: _xxxxx://xxx.xx.xx_ (15.01.18)
NRK: _xxxxx://xxx.xxx.xx/xxxx/xxxxxxx_-xxxxx-xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx -1.12818563_ (15.01.18)
Store norske leksikon: _xxxxx://xxx.xx/xxxxxxxxxxxxxxxxxxx_ (15.01.18)
Unge for menneskerettigheter: _xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xxxx-xxx-xxxxx-xxxxxx/xxxxxxxxx-xxxxxxxxxxx-xx-xxxxx-xxxxxx/xxxxxxxxxxxx.xxxx _(15.01.18)
xxx5 Tittel
Tittelen skal vekke nysgjerrighet og si noe om temaet. I artikkelen _Lykketrening_ på side 183 er tittelen en uventet sammensetning av to vanlige ord. Tenk på hvem du vil nå fram til, når du lager overskrift. Det kan være lurt å lage tittelen til slutt.
Begrepene «tittel» og «overskrift» brukes ofte om hverandre, men ikke alltid. Vi snakker om _titteten_ på ei bok, en film eller et bilde. Titler på nettsider, inne i tekster, artikler og bøker kaller vi gjerne overskrifter.
--- 188 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 5.1
xxx5 Klar?
6. Forklar «Hei! Du! Se! Sånn!» for hverandre.
7. Planlegg små, tullete saktekster for barn.
a) Velg et av
temaene nedenfor og skriv stikkord for hva du kan ha med. Finn bilder
eller illustrasjoner som passer. Bestem rekkefølgen: en ungdom,
kakaobjørn, hoppemaskin, søvnmaskin, bestemor, lærer, supershorts,
sannhetsbriller
b) Lag sakteksten. La teksten være på 60-70
ord. Ha med bilder som passer.
xxx5 Undersøk titler
8. Finn overskrifter og titler til saktekster, for eksempel fra
nettaviser, faktaartikler, dokumentarer, podkaster, lærebøker.
a)
Presenter titlene for hverandre og diskuter dem. Er de saklige,
vekker de nysgjerrighet, og leker de med ord og uttrykk? Gir de god
eller dårlig informasjon?
b) Liker dere noen titler spesielt
godt, og hvorfor?
xxx5 Fra tekst til lyd
9. Velg en av tekstene «Stopp krig mot barn», «Lykketrening» eller «Født fri!». Lag en lydfil der du enten leser opp teksten med innlevelse eller presenter innholdet for å skape interesse for saken.
xxx5 Fra notater til fagartikkel
10. Diskuter notatene og tallene. på side 186 som viser rekkefølgen
punktene skal få i ferdig tekst.
a) Grupper det dere mener
hører sammen, i samme avsnitt.
b) Lag et nytt forslag til
disposisjon. Flytt på de ulike delene for å finne ut hva som kan
fungere. Lag en skisse med forslaget dere kommer fram til. Bruk
tankekart, Post-it-lapper, tegninger osv.
11. Diskuter tittel. Hvilke ulike assosiasjoner gir titlene «Menneskerettighetene» og «Født fri!»? Kom med forslag til alternative titler som kan gjøre leseren nysgjerrig.
12. Velg et tema du har om på skolen akkurat nå og som du må sette
deg inn i. Tenk at du skal lage en artikkel om temaet.
a) Bruk
en av lesestrategiene som er nevnt på side 185 eller i
oppslagsdelen, og lag notater til artikkelen.
b) Forklar
hvorfor du valgte denne strategien, og hvordan den kan være til
hjelp for å forstå innholdet i en tekst. Hvilke andre strategier
liker du å bruke? Hvorfor? Del med hverandre.
xxx5 Ta sjansen
13. Samme innhold – nye medier! Perfeksjoner teksten
_Lykketrening_, og tilpass den til nye medier. Velg én av oppgavene:
a) Lag en nyhetssending for radio eller tv på maksimum to
minutter.
b) Lag en annet type tekst, for eksempel en plakat
eller tegneserie, som får fram hovedinnholdet i teksten.
14. Undersøk og bruk de fire punktene «Hei! Du! Se! Sånn!» i
artikler. Se tipsramma på side 182. Velg oppgave a eller b:
a)
Finn nyhetssaker i ulike medier. Undersøk og presenter dem for
hverandre. Få fram hva som er fakta i sakene, og hvem som kan være
aktuelle målgrupper. Diskuter virkemidlene som blir brukt.
b)
Finn artikler på nettsider, for eksempel xxxxxxxxxxxxx.xx,
xxxxxxxxx.xx, xxxxxxxxx.xx eller xxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx. Undersøk
artiklene og presenter hvordan de er bygd opp.
--- 189 til 422
Ramme:
_Klikkfang_
_Klikkfang _eller _klikkagn_[1][2] (frå engelsk _clickbait_) er ei nedsetjande nemning på overskrifter eller bilete til nettartiklar som freistar ein til å klikka på dei for å lesa artikkelen, men ofte lover meir enn artikkelen kan halda[3] Overskrifta kan ofte vera villeiande eller overdriven.[4] Modellen, som blant anna vert assosiert med Upworthy (grunnlagt i 2012) og andre viralnettstadar, ser ofte ut som dette:
-
- ein tittel som består av to setningar
-- ein følelsesmessig lovnad
-- held tilbake viktig informasjon for lesaren[5]
Kilde: xx.xxxxxxxxx.xxx
15. Skriv en artikkel om bakterier som «spiser plast» (det fins). Artikkelen skal vekke nysgjerrighet gjennom overskrift og ingress. Søk etter informasjon.
16. Skriv kreativt. Bruk en av eksempel-tekstene i kurset som utgangspunkt, og skriv en tekst der du blir inspirert av innholdet, men endrer sjanger. Du kan for eksempel skrive en fortelling, ei dagbok, en bloggtekst, en fiktiv reportasje eller lage en tegneserie. Lag overskrift selv.
17. Fra leksikonartikkel til kampanje! _Klikkfang_ er en typisk informativ leksikonartikkel og følger ikke de fire punktene «Hei! Du! Se! Sånn!». Gjør om teksten til en informasjonskampanje som har til hensikt å gjøre folk oppmerksomme på klikkagn. Kampanjen kan foregå i sosiale medier, eller dere kan lage plakater med tekst og bilder. Bruk grunnprinsippene på side 00 når dere lager kampanjen.
xxx5 Utforsk
18. Planlegg en god saktekst. Du skal presentere skolen for nye åttendeklassinger. Teksten skal få de nye elevene til å glede seg til å begynne på ungdomsskolen. Bruk punktene «Hei! Du! Se! Sånn!», og lag en brosjyre, en plakat, en nettside eller en kort film. Planlegg teksten, bestem hvilken informasjon som skal med, og hvordan den skal presenteres. Lag en disposisjon først, deretter lager du selve teksten.
xxx5 Egenvurdering
1. Hva trenger du å tenke over når du skal lage gode saktekster? Bruk det du har lært i kurset, for å forklare.
2. I hvilke sammenhenger kan det være nyttig å kjenne til «Hei! Du! Se! Sånn!» når du ser, hører på eller leser tekster?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxxx Xxxxxxx: _Avfølg Asap_
Xxxxx Xxxxxxx: _Sofie Frost si røyst_
Xxxxxxx Xxxxxxx: _Mellom Syria og Sagene_
Tungeskjærerne: _dokufilmplakat_
_Skolestudio_:_
Xxxx Xxxxxx Xxxxxx: _Stovnersamen_
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_Aksjon unge stemmer – engasjer dere!, _side 364
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio_
_Sjangeroversikt_, side 380
_Å skape tekster – en kreativ prosess, _side 378
_Kort sagt_, side 406
Ordforklaringer:
skisse: rask, enkel tegning, utkast til plan som gir oversikt
--- 190 til 422
xxx3 Kurs 5.2 Saktekster – struktur og tekstbinding
xxx4 I kurset
-- utforske innledninger og avslutninger i saktekster
-- utforske og lage avsnitt ved hjelp av tema- og kommentarsetninger
-- strukturere saktekster ved hjelp av femavsnittsmodellen
-- gjenkjenne og bruke retoriske spørsmål i tekster
-- bruke tekstbindingsord for å få god sammeneng i tekst
_Tenk over_
Du skal introdusere leken «stein, saks, papir» til noen som ikke kan den fra før. Hvordan forklarer du leken? Hva er det første du vil si? Hva er grunnene til at du innleder slik?
_Faguttrykk_
-- ingress
-- sirkelkomposisjon
-- temasetning
-- kommentarsetning
-- tekstbinding
-- retoriske spørsmål
-- temaord
xxx4 Tenk på mottakeren
Uten at vi tenker over det, bruker vi ofte helt spontant strukturen til gode saktekster når vi Legger fram noe saklig, for eksempel når vi skal instruere eller informere om noe. Vi prøver å tenke oss til hva slags informasjon mottakerne trenger for å forstå hva det hele skal handle om. Så innleder vi på en slik måte at dette går tydelig fram, før vi utdyper og forklarer. Til slutt runder vi av. Under ser du et eksempel på en enkel saktekst, en kort instruksjon.
xxx5 Eksempeltekst 0 xxxxxxxxxxx:
Tekstutdrag:
_Instruksjon fra tannlegen_
Innledning:
Nå skal jeg forklare deg hvordan det er lurt å
pusse tenner.
Hoveddel:
Først må du ha en tannbørste med en kost som
passer til deg. Spør meg gjerne om råd om hvilken kost og tannkrem
du bør bruke. Fukt børsten og ta litt tannkrem på før du
begynner. Så pusser du tennene, husk alle sidene.
Avslutning:
Etter tannpussen bør du skylle børsten for å få
bort matrester, slik at bakterier ikke gror. Bytt tannbørste med
jevne mellomrom.
xxx5 Oppgave
1. Lag en instruksjon om hvordan en tenåring skal komme seg raskt opp om morgenen. Bruk _Instruksjon fra tannlegen_ som modell.
--- 191 til 422
xxx4 Innledning og avslutning
Innledningen og avslutningen av lengre saktekster bør ha god sammenheng. Innledningen fører mottakeren inn i teksten, mens slutten avrunder, ofte med en vri som gjør at teksten blir husket og får mottakeren til å tenke. Det fins et hav av måter å innlede og avslutte på. Her ser du sju eksempler som viser noen av mulighetene, for eksempel i fagartikler eller foredrag. Eksempel A er hentet fra en tekst om måneferdene, eksempel B fra en tekst om kroppspress.
_Tenk over_
Tenk at du skal skrive en tekst om hvordan folk snakker der du bor. Hvordan ville du ha begynt?
_Eksempler på innledninger og avslutninger i saktekster_
1. Begynn med en påstand eller et synspunkt
A. Månelandingene
ville vært umulig uten datamaskiner.
B. Med ia er med og
skaper et usunt kroppspress i dag.
_Mulig avslutning_
A. Den teknologiske utviklingen skjer i
rekordfart, og hvor langt ut i verdensrommet menneskene vil nå, kan
bare framtiden vise.
B. Vi må slutte å bry oss så mye om det
kroppsidealet vi møter i media. Skru ned speilet, logg av bloggene
og godta deg selv slik du er.
2. Begynn med en saksopplysning_
A. Det tok bare litt over sju
år fra den første bemannede romferden til det første mennesket
satte foten sin på månen.
B. Kosmetikkindustrien tjener
milliarder hvert år.
_Mulig avslutning_
A. Det tok ikke lang tid fra den første
bemannede romferden til det første mennesket satte foten sin på
månen. Før vi vet ordet av det, kan kanskje de første menneskene
bosette seg på en annen planet.
B. Mange føler at de må
pynte litt på utseendet. Og pengene renner inn for
kosmetikkindustrien.
--- 192 til 422
3. Begynn med et sitat
A. «Vi velger å dra til månen i dette
tiåret», sa president Xxxxxxx i 1962, og han holdt ord.
B.
«Ver glad i den nasen du har», heter det i en sang.
_Mulig avslutning_
A. Det tok et knapt tiår fra Xxxxxxxx løfte
om å dra til månen til The Eagle landet der. Ingen har vært der
siden 1972. Romkappløpet ble kanskje for risikabelt og kostbart.
B.
Plastisk kirurgi kan være bra for dem som har fått store skader av
sykdom eller ulykker. Men hva med friske mennesker, hvorfor skal de
operere seg bare for å pynte litt på fjeset?
4. Begynn med en historie eller et eksempel
A. Xxxxxxx Xxxxxxx
har nettopp sett Xxxx Xxxxxxxxx og Xxxxx «Buzz» Xxxxxx dra av sted
i landingsfartøyet. Nå sitter han igjen i romkapselen alene. Vil
kameratene lande trygt?
B. Han ser seg i speilet. Granskende.
«Du er stygg. Stygg!» Han roper mot sitt eget speilbilde.
_Mulig avslutning_
A. Alle kjenner Xxxx Xxxxxxxxx, mange har
hørt om Xxxxx «Buzz» Xxxxxx, men Xxxxxxx Xxxxxxx er det få som
husker. Men han var også med og gjorde den første måneferden
mulig.
B. Han ser seg i speilet, ser holdningen, smilet,
blikket. Han ser seg selv rett inn i øynene. Det hjelper. «Du er
modig. Klok!» Han smiler mot sitt eget speilbilde.
5. Begynn med et spørsmål
A. Hvorfor i all verden skulle vi
til månen?
B. Det er mye snakk om kroppspress, at det er for
stort, men er det egentlig for lite kroppspress siden mange ikke
gidder å ta vare på helsa si?
_Mulig avslutning_
A. Var det viktig å lande på månen? Ja,
måneferden beviste at det gikk an å lande på en annen klode.
B.
Er det for lite kroppspress? Nei, det er nok helt andre grunner til
at ikke alle klarer å ta vare på helsa si.
--- 193 til 422
6. Begynn med å fortelle hva teksten skal handle om_
A.
Hvordan menneskene nådde månen – det skal denne teksten handle
om.
B. Dette er mine tanker om kroppspresset vi unge møter.
_Mulig avslutning_
A. Slik nådde menneskene månen. Xxxx
Xxxxxxxxx sa da han gikk ut av romkapselen: «Et lite skritt for et
menneske, men et gigantisk sprang for menneskeheten».
B. Hva
om jeg klarte å overse hva andre mener om meg? Hva er det verste som
da kunne skje? Kanskje ikke det hadde vært så ille?
7. Begynn med det store overblikket
A. Xxxxxxxxxx har lenge
drømt om å reise til andre planeter.
B. I dag fikser mange på
utseendet sitt. Plastisk kirurgi blir mer og mer vanlig.
_Mulig avslutning_
A. Vi har nådd månen. Vil det neste store
steget bli å lande på Mars?
B. Uansett hvor mye vi fikser på
utseendet, selvbildet vårt har en tendens til å være det samme.
_Tips!_
_Når du skal lage avslutninger_
En vanlig, men også elegant måte å avslutte saktekster på, er å komme tilbake til innledningen og utdype den. Dette kaller vi en _sirkelkomposisjon_. Hvis for eksempel innledningen stilte et spørsmål, kan avslutningen svare på spørsmålet. Flere av innledningene over kan kombineres med sirkelkomposisjon.
-- Svar på det innledningen spør om - en konklusjon
-- Sitat - finn et sitat som passer
-- Appell eller inspirasjon - oppfordre til handling
-- Spørsmål - still et spørsmål direkte til leseren
-- Filosofer videre - reflekter over temaet, hva vil skje?
Ramme:
Hvert år kommer det morsomme annonser på nettstedet xxxx.xx. Her ser du innledningen til en av annonsene som fikk mest oppmerksomhet i 2017:
Ramme:
Sykt dyr sykkel (i mine øyne) selges billig!! Kjøpt på salg hos Birk sport i juli en gang, kostet da 16.490 kr, kostet i utgangspunktet 24.900 kr. Jeg selger nå denne for ei litta slant, da jeg inngikk verdens dummeste avtale.
xxx5 Oppgave
2. Undersøk avslutningene i eksemplene på sidene 191-193. Hvilke måter å avslutte på er brukt? Forklar og vis hvordan alle er eksempler på sirkelkomposisjon.
--- 194 til 422
xxx4 Få god sammenheng i teksten
xxx5 Bruk tema- og kommentarsetninger
I lengre saktekster er ofte hvert avsnitt av teksten bygd opp av _temasetninger _og _kommentarsetninger_. Nyhetsinnslag eller dokumentarfilmer inneholder deler i stedet for avsnitt. Temasetningene presenterer hovedbudskapet i avsnittet. Hovedbudskapet kan omfatte både faktainformasjon og påstander eller spørsmål. En temasetning kunne vært overskriften på avsnittet. Et avsnitt kan ha én eller flere temasetninger. De kommer ofte først, men ikke alltid. Avsnittet du leser nå, starter med en temasetning.
En tekst med bare temasetninger er tung å lese eller lytte til, fordi alt blir like viktig. Vi trenger eksempler og forklaringer, slik at tankene får tid til å henge med. Derfor følger det gjerne utdypende _kommentarsetninger_ etter temasetningene. De forklarer nærmere innholdet i temasetningene. Dette gjelder både muntlige og skriftlige saktekster.
_Tenk over_
Hva kan være fordelene ved at noen setninger i et avsnitt har hovedinnholdet, mens andre setninger utfyller og utdyper?
xxx6 Eksempeltekst 2 Populærvitenskap:
Tekstutdrag:
_Følelsen er raskere enn tanken_
Følelsene gjør at vi kan reagere veldig raskt.
La oss si det kommer en stein flyvende mot deg. Redselen gjør at du reagerer lynraskt. Kroppen reagerer med å hoppe unna før du får tenkt. Følelsen gjør at du aktiveres mye raskere enn om du først skulle tenkt på hva du skulle gjøre. Men hvis du stadig har så sterke følelser at de overmanner tankene, sliter du.
Voldsomme følelser kan imidlertid dempes gjennom tanker. Det kan man øve seg på. Det gir håp.
Fra Xxxxxxx Xxxxxxx: _Følelser til å bli sprø av_
-- Temasetning: Følelsene gjør at vi kan reagere veldig raskt.
-- Kommentarsetninger: ... med å hoppe unna før du får tenkt.
-- Avsluttende setninger: Voldsomme følelser kan imidlertid dempes gjennom tanker. Det kan man øve seg på. Det gir håp.
--- 195 til 422
xxx6 Eksempeltekst 3 Biografi:
Tekstutdrag:
_Usain Bolt_
Da Xxxxx Xxxx fløy til Beijing for å delta i de olympiske lekene sommeren 2008, sa han at han kom til å vinne tre gullmedaljer. Han sa det ikke for å skryte, men fordi han var sikker på at det ville skje.
På det tidspunktet var jamaicaneren et stort talent, men ikke mer enn det. Selv om han hadde slått verdensrekorden på 100 meter i mai, og altså var verdens raskeste mann, var han ikke noe kjent navn for folk flest. Bare folk som var veldig opptatt av friidrett, kjente ham. Og i hjemlandet hans, Jamaica, er de veldig opptatt av friidrett, så der visste alle hvem han var.
Fra Xxxxxxx Xxxxxxxxx: _Att om Xxxxx Xxxx_
-- Temasetning: Da Xxxxx Xxxx fløy til Beijing for å delta i de olympiske lekene sommeren 2008, sa han at han kom til å vinne tre gullmedaljer.
-- Temasetning: Selv om han hadde slått verdensrekorden på 100 meter i mai, og altså var verdens raskeste mann, var han ikke noe kjent navn for folk flest.
_Mer om_
informerende tekster i kurs 5.3, side 204
argumenterende tekster i kurs 5.4, side 214
Ordforklaringer:
påstand- et utsagn som ikke er begrunnet
xxx6 Oppgaver
1. Lag en kort overskrift til hvert av de to avsnittene i teksten om Xxxxx Xxxx. Ta utgangspunkt i temasetningene.
2. Eksperimenter med tema- og kommentarsetninger
a) Bruk
eksempeltekst 2 som modell, men bytt tema. Lag tema- og
kommentarsetninger som passer. Temaet kan for eksempel være ditt
favorittdyr, en ting du liker eller en hobby.
b) Bruk avsnittet
du laget i oppgave a, men flytt temasetningen til et annet sted i
avsnittet. Se om du må omformulere de andre setningene.
c)
Sammenlikne avsnittene i a og b. Hvilket avsnitt mener du får fram
innholdet best?
--- 196 til 422
xxx5 Bruk tekstbinding
Tekstbindere er ord som er med på å binde en tekst sammen, det vil si dagligdagse ord som for eksempel _derfor_, _likevel_ og _slik_. Skal vi få fram motsetninger, kan vi bruke ord som _derimot_ og _til tross for_. Hvis målet er å vise en årsakssammenheng, kan vi bruke _derfor_ eller _fordi_. Xxxx overganger mellom avsnitt får vi ved å bruke tekstbindere som peker fram eller tilbake i teksten.
Nedenfor står det en oversikt over ord du kan bruke for å få variasjon i språket og god sammenheng. Disse ordene passer både i fiksjons- og saktekster.
_Tekstbindere – ord som skaper sammenheng i tekster_
Rekkefølge:
dessuten, og, også, i tillegg til, for det
første, for det andre, ikke minst...
Eksempel: Mye sukker er ikke bra for oss. _For det første_ gir det tomme kalorier som ikke metter, _for det andre_ inneholder det ingen nødvendige næringsstoffer, og _ikke minst_ fører det til noen ekstra kilo på kroppen.
Motsetning:
men, derimot, imidlertid, på den annen side, til
tross for, likevel, i motsetning til, uansett, selv om, i stedet for,
tvert imot, eller ikke...
Eksempel: Du tror kanskje at det er viktig å fjerne alle bakterier fra tenner og munnhule. Det stemmer ikke. _Tvert imot_ viser det seg at en god porsjon gode bakterier hjelper mot hull i tennene.
Innrømmelse:
selv om, på tross av, riktig nok, til og med...
Eksempel: Jeg trodde jeg skulle klare å gjøre ferdig oppgaven innen fristen, selv om den var vanskelig. _På tross av_ dette ga jeg ikke opp. _Riktignok_ brukte jeg flere dager mer enn jeg skulle.
Eksempel
for eksempel, det vil si, for å illustrere...
Eksempel: Mange ungdommer liker å holde seg i aktivitet. Se _for eksempel_ på skoleturneringene midttimen. _Det vil si_, alle deltar ikke, men _for å illustrere_ hvor populært det er, kan du bare følge med på påmeldingene til futsal-turneringen.
--- 197 til 422
Konsekvens, årsak-virkning
derfor, av den grunn, fordi, på
grunn av, som en konsekvens av, dermed...
Eksempel: _Som en konsekvens_ av økt digitalisering innfører nå flere skoler mobilfrie timer. _Dermed_ får elevene en pause fra skjermen.
Omformulering
kort sagt, med andre ord...
Eksempel: USA er et svært politisk splittet samfunn, _med andre ord_ finner vi store forskjeller på hva folk tenker og mener.
Tid
deretter, først, av og til, senere, nå, nylig, etter,
imens, da, når, i morgen, i går, før, etterpå...
Eksempel: Han kom ned til elva en halv time senere. _Da_ oppdaget han...
Sted
her, i forgrunnen, til høyre, ved siden av, over,
foran, mellom, vendt mot, i nærheten av...
Eksempel: Når du runder hjørnet til _høyre_, vil du se en stor bygning med en benk _foran_.
Sammenlikning
og, sammenliknet med, på samme måte, i likhet
med
Eksempel:... _og_ vi ser at _sammenliknet med_ andre foreldre, så er ikke...
Positivt
heldigvis, helst, gjerne...
Eksempel: Mange mennesker liker å reise. _Heldigvis_ er det blitt lettere å reise enn før.
Negativt
dessverre, uheldigvis, beklageligvis...
Eksempel: _Dessverre_ var det for sent, det var ikke mulig å endre sluttresultatet nå.
Usikkert
kanskje, muligens, trolig, til en viss grad, ikke
sikkert...
Eksempel: Det er _kanskje_ slik at de fleste ønsker en slik endring. _Trolig_ vil enda flere bli overbevist dersom...
Konklusjon
endelig, til slutt, derfor, dermed, altså, alt i
alt...
Eksempel: Alle hunder nedstammer fra ulver. Ingen andre dyr er blandet inn. _Derfor_ er hunderasene genetisk sett utrolig like.
--- 198 til 422
xxx6 Eksempeltekst 4 Drøftende artikkel:
_Tekstbindere_: En del tekstbindere er uthevet.
Tekstutdrag:
_Er det riktig å lyve?_
Hvor ofte har vi ikke hørt at vi ikke skal lyve, _men tvert imot_ snakke sant? Er det så lurt? Mennesker lyver litt hver dag, selv små barn lyver.
_Selv om_ sannheten ofte er best, kan sannheten også såre. Det kan _til og med_ være vanskelig å definere hva som er sannheten. Er _for eksempel_ ei jakke fin eller stygg?
Det kommer _først og fremst_ an på smaken. _Kanskje_ en venn kommer med ei ny jakke som du syns er stygg.
Er det ikke _likevel_ bedre å komme med en hvit løgn og si at den er fin?
Hvite løgner bruker vi for å unngå å såre folk. _For eksempel_ kan det være viktigere å bevare et vennskap enn hele tiden å si rett ut det vi mener, hvis det ikke skader noen.
_Men_ hva om en venn av deg stjeler sjokolade på butikken?
_Det beste_ ville være å si fra til han eller henne. _Likevel _er det ikke sikkert at vennen din vil legge tilbake sjokoladen. Da har du et moralsk problem. Skal du si fra i kassen? Er en sjokolade nok til å risikere et vennskap? Eller er det verdt å være venn med en som stjeler?
Hva hvis du kom i skade for å ødelegge noe på skolen, _men_ ingen så deg? Hva sier du _da_, _når_ læreren spør om du vet hvem som gjorde det? Er det riktig å lyve for å beskytte seg selv?
Det fins situasjoner der sannheten ikke nødvendigvis er best, _derfor_ går det ikke an å si sikkert om det er rett å lyve _eller ikke_. Det kommer rett og slett an på situasjonen, og på følgene løgnen kan få.
_Mer om_
drøftende tekster i kurs 5.4, side 214
--- 199 til 422
xxx5 Bruk temaord og faguttrykk
I en saktekst om et bestemt tema, bruker vi gjerne _temaord_ og _faguttrykk_ som hører til temaet. I en tekst om idrett kan temaord være _idrettsglede_, _trening_ og _kondisjon_. I en artikkel om bergarter vil du kanskje bruke faguttrykk som _geologi, sedimentære bergarter, mineraler_. Temaordene og faguttrykkene binder teksten sammen og viser også at du kan noe om temaet du legger fram.
_Tenk over_
Hvilke temaord og faguttrykk passer hvis temaet er innsjø, fiske eller hav?
xxx5 Bruk retoriske spørsmål – få mottakerne til å tenke
_Er det ikke hyggeligere om alle rydder etter seg? Kan du velge dine foreldre? Hadde det vært lurt å legge bort telefonen når du gjør lekser?_ Dette er eksempler på _retoriske spørsmål_. Xxxxxxx man et retorisk spørsmål, så er ikke målet å få et svar, men å sette i gang tanker. Mange tekster begynner med retoriske spørsmål for å vekke tilhørerne. Samtidig sier spørsmålene noe om hva man ønsker å få fram. I flere typer saktekster fungerer retoriske spørsmål som temasetninger. Drøftingen av spørsmålene vil være utdypende kommentarsetninger. Slik blir også retoriske spørsmål et virkemiddel som er med på å binde sammen en tekst.
Ramme:
De som utviklet talekunsten, retorikken, for to tusen år siden, hadde også teknikker for å huske en tekst utenat: Bruk stikkord fra hvert avsnitt, og lær dem! Da husker du lettere resten.
Ordforklaringer:
påstand: et utsagn som ikke er begrunnet
temaord: ord som hører til temaet i en tekst
faguttrykk: ord og vendinger som hører til fagspråket i et fag
drøfte: diskutere, ta for seg og granske fra ulike sider
xxx5 Oppgaver
5. Bytt ut tekstbindingsordene. Velg et avsnitt og eksperimenter med _eksempeltekst 4_. Erstatt tekstbindingsordene med andre tekstbindingsord fra ramma på side 196. Diskuter hvordan dette påvirker innholdet.
6. Samle faguttrykk og temaord. Tenk deg at du skal skrive en fagartikkel om ett av kursene i _Kontekst. _Bestem deg for et kurs, og xxxx xxxxxxxxxx og temaord du kan ha bruk for i teksten din.
7. Xxxx retoriske spørsmål i eksempeltekst 4 og diskuter effekten av dem.
8. Retoriske spørsmål. Tenk deg at dere skal lage en kampanje for å
øke bevisstheten rundt mobilbruk.
a) a Ha en idédugnad, og
lag så mange retoriske spørsmål dere klarer på fem minutter.
Spørsmålene skal kunne brukes som overskrift i kampanjen.
b)
_b _Lag minst tre kommentarsetninger til ett av de tre retoriske
spørsmålene.
--- 200 til 422
xxx4 Femavsnittsmodellen
_Femavsnittsmodellen_ er ment som en hjelp til å strukturere saktekster, skriftlige og muntlige. Det er ikke den eneste måten å bygge opp en tekst på. Modellen kan fungere godt for artikler, dokumentarfilmer og nyhetsinnslag.
xxx5 Innledning, hoveddel, avslutning
Se for deg at hver finger på hånda er et avsnitt. Tommelen representerer _innledningen_. Den drar mottakeren inn i teksten og presenterer problemstillingen. De tre neste fingrene står for _hoveddelen_. Hvert avsnitt i hoveddelen er bygd opp av _temasetninger og kommentarsetninger_. Hoveddelen kan inneholde både mer enn og færre enn tre avsnitt. Det kan være smart å formulere temasetningene før du lager kommentarsetningene. Til slutt kommer lillefingeren, _avslutningen_, som runder av teksten.
_Innledning_
1. avsnitt: innledning der du beskriver kort hva
teksten handler om
_Hoveddel_
2. avsnitt:_første argument eller tema
presenteres og utdypes
3. avsnitt: andre argument eller tema
presenteres og utdypes
4. avsnitt: tredje argument eller tema
presenteres og utdypes
_Avslutning_
5. avsnitt: avslutning (se tips til avslutninger
side 193)
_Tenk over_
Hvilke fordeler kan det ha å lage innledning og avslutning etter at hoveddelen til teksten er ferdig?
Ramme:
Allerede for over 2000 år siden ble det laget en modell for hvordan taler kunne bygges opp. Modellen ble kalt _der gylne hånd_ og er utgangspunktet for femavsnittsmodellen. Den skulle hjelpe talere til å holde tråden når de snakket.
--- 201 til 422
xxx5 Eksempeltekst 5 Fagartikkel:
Tekstutdrag:
_ Avstandene i universet_
_Avstandene_ i _universet_ er så store at det er nesten ikke til å forstå. Her på jorda kan vi føle at en spasertur på noen _kilometer_ er lang. Vi vet at Kina er et land langt unna Norge, og at det tar mange timer å reise dit med fly.
På jorda måler vi avstandene i _meter. kilometer_ og _mil_. Det duger ikke når det er snakk om _avstandene_ mellom _stjerner_ og _galakser_.
Avstanden til sola er 149.600.000 kilometer. Det er over 20.000 ganger lenger enn fra Norge til Kina. Du forstår kanskje hvor mye mer det er, hvis du tenker på 1 kilometer. Det greier du å gå på 15 minutter. 20.000 ganger 1 kilometer er 2000 mil, eller tur-retur Lindesnes-Nordkapp nesten 6 ganger.
Lyset fra sola bruker ca. 8 minutter på å nå jorda. Når vi snakker om avstandene i universet, tar vi utgangspunkt i hvor langt lyset når på 1 år. Vi måler avstandene i lysår. Xxxxx beveger seg med en fart på nesten 300.000 kilometer i sekundet. Det er 7,5 ganger rundt jorda på 1 sekund. Et lysår blir da rundt 9,46 billioner kilometer.
Sola er ikke langt borte sammenliknet med andre stjerner og galakser. Den nærmeste stjernen ligger over 4 lysår unna. Det ville tatt et jetfly 4,6 millioner år å komme dit. Den nærmeste galaksen, Andromedatåken, ligger 2,9 millioner lysår unna. Lyset derfra bruker derfor nesten 3 millioner år på å nå oss. De fjerneste galaksene og stjernetåkene vi har observert, ligger 10 milliarder lysår fra oss.
Vi kan være glade for at vi bor der vi bor, og ikke trenger å reise ut i rommet.
Tekstutdrag: analyse:
Innledningen: interessevekker, har fakta og eksempler, tema- og kommentarsetninger. Faguttrykkene er understreket
1. avsnitt i hoveddelen, med temasetning og kommentarsetninger
2. avsnitt i hoveddelen, med temasetning og kommentarsetninger
3. avsnitt i hoveddelen, med temasetning og kommentarsetninger
Avslutning
xxx5 Oppgave
9. Undersøk fagartikkelen.
a) Hvordan passer teksten inn i
femavsnittsmodellen?
b) Diskuter hva dere mener er
temasetningene i de ulike avsnittene.
xxx5 Tips! Når du skal lage og strukturere lengre saktekster
-- Planlegg og strukturer teksten - bruk gjerne skriverammer! Disse er også fine for å strukturere muntlige saktekster, for eksempel en dokumentar, et foredrag eller en fagsamtale.
-- Finn stoff, fagord og uttrykk som kan binde teksten sammen. Noen ganger er det nødvendig å forklare ordene du bruker. Tilpass temaord og faguttrykk til målgruppa, slik at de forstår teksten din.
-- Bygg ut hvert avsnitt med tema- og kommentarsetninger når du lager hoveddelen i teksten.
-- Lag en fengende innledning og en passende avslutning som gir god sammenheng – se side 191.
--- 202 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 5.2
xxx5 Klar?
10. Bruk faguttrykkene. Bruk hånden på side 200 og forklar begrepene temasetninger, kommentarsetninger og femavsnittsmodellen for hverandre.
11. Gi terningkast! Les innledningene på side 191-193 høyt for hverandre. Vurder hvor gode de er, og gi dem terningkast: seks for den beste, én for den dårligste. Begrunn terningkastene.
12. Lag utdypende kommentarsetninger til denne temasetningen: Innledningen er viktig når vi lager saktekster.
xxx5 God struktur
13. Lag titler. Samarbeid om å lage overskrifter til innledningene og avslutningene 1 og 2 på side 191 og 5 på side 192. Lag også gjerne et alternativt klikkagn til hver av disse overskriftene.
14. Nyhet eller debatt, øv på innledninger og avslutninger. Velg
ett eller flere av temaene, og lag innledning og avslutning både til
en nyhetssending på tv og en debattside for ungdom. Herm gjerne
etter eksemplene på side 191-193.
-- Ungdom og deling på
sosiale medier
-- Idrett og press
-- Spilling og tidsbruk
-- Reiseliv og miljøvern
-- Karakterfri skole
15. Skriv mikrosaktekster på rekordtid. Bruk femavsnittsmodellen. La én setning være innledning, tre eller fire setninger være hoveddel og én setning være avslutning. Velg ett av temaene i oppgave 14, eller finn andre temaer.
16. Xxxx eller formuler temasetninger. Velg en side fra Kontekst, en tekst i Skolestudio eller finn egne tekster. Velg to-tre avsnitt og lag forslag til egne temasetninger.
17. Lag minitekst etter femavsnittsmodellen.
1. Velg ett av
temaene her, eller velg ditt eget. Samarbeid to og to om å lage tre
temasetninger som skal bli til hvert sitt avsnitt i hoveddelen i en
informativ tekst: _regnskog, ørken, vikinger, en rapp, en artist, et
fotballag...
2. Skriv de tre avsnittene. Lær dem, og framfør
teksten muntlig.
3. Diskuter tekstene i grupper med andre par.
Vurder form og innhold, og gi råd om forbedringer.
xxx5 Sammenheng i tekst
18. Undersøk disposisjonen i eksempeltekstene Er det riktig å lyve?
eller Avstandene i universet på side 198 og 201.
a) Undersøk
disposisjonen: Xxxx ut hva hvert avsnitt handler om.
b) Xxxx
temaord eller faguttrykk som går igjen i teksten. Diskuter hvorfor
akkurat disse ordene er temaord.
c) Diskuter hva dere mener er
temasetningene i de ulike avsnittene.
d) Hold et miniforedrag
med utgangspunkt i temasetningene. Jobb i par eller grupper, og
fordel avsnitt.
19. Bruk tekstbinding.
a) Sett inn tekstbindingsord mellom
setningene under. Du må kanskje endre litt på setningene for å få
det til.
b) Les originalteksten høyt, deretter den nye
teksten. Hva er forskjellen på leseopplevelsen? Forklar.
c)
Xxxx illustrasjoner eller bilder som passer til innholdet, og lag en
sammensatt tekst.
Tekstutdrag:
På 1500-tallet vokste byene i Europa. Handelen økte. Skip seilte til fremmede land. De kom hjem med krydder. Folk fikk sansen for krydder. Det var risikabelt og dyrt å frakte varer. Røvere lå på lur. De kunne plyndre skip og karavaner. Krydder ble en kostbar vare. Krydder var like mye verdt som gull.
--- 203 til 422
xxx5 Ta sjansen
20. Undersøk fagtekster. Velg tre-fire avsnitt fra for eksempel ei lærebok. Finn temasetningen(e) i hvert avsnitt. Snakk sammen: Er det god sammenheng mellom temasetninger og kommentarsetninger? Utdyper kommentarsetningene temasetningene?
21. Diskuter struktur i tekster. Lytt til et innslag i en nyhetssending eller les en nyhetsartikkel. (Bruk en tekst fra _Kontekst Tekster 5_ eller finn en egen.) Snakk sammen om hvordan teksten er strukturert. Bruk tipsene og faguttrykkene fra kurset: tema, temaord og faguttrykk, temasetninger og kommentarsetninger, inndeling [innledning, hoveddel, avslutning) og tekstbinding
xxx5 Utforsk
22. Lag en tekst etter femavsnittsmodellen på side 200. Velg en skriftlig eller muntlig tekst eller en film som produkt. Velg tema selv, eller bruk et av temaene nedenfor:
-- Kort informasjonstekst om hva du gjør i fritiden din
-- Mitt språktre – få fram din families språklige bakgrunn
-- Trenger vi et norsk skriftspråk? – drøfte for/mot
-- Bruk hjelm når du sykler fordeler/ulemper
a)
Planlegg teksten og lag disposisjon/skisse. Bruk tipslista på side
201. Samarbeid gjerne.
b) Lag et førsteutkast til teksten. Vis
det til hverandre, og hjelp hverandre med å gjøre det bedre.
c)
Lag en egenvurdering til slutt. Vis hvordan du har disponert teksten
din etter femavsnittsmodellen. Forklar til en medelev eller i en
film.
xxx5 Egenvurdering
1. Hvordan kan du bruke det du har lært om struktur i saktekster, når du skal lage tekster i forskjellige fag eller i andre sammenhenger?
2. Hvorfor kan det være en god strategi å finne eller formulere temasetninger når du skal lese fagstoff for å lære noe?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxxx Xxxx: _Ekstremt fengslende_
Xxxxx Xxxxxx: _Livet etter 22. juli_
Tia Xxxxxx Xxxx: _Osterøy, en øy like ved Bergen_
Xxxxxx Xxxxx: _Det hopar seg opp med gummikuler_
_Skolestudio_:
Xxxx Xxxxxxxx: _Istider_ og _Mannen som løyste mysteriet_
Xxxx Xxxxxx Xxxxxx: _Stovnersamen_
xxx5 Se også
_Oppdrag_:
_Nyhetsrommet og faktaforvirrerne, _side 366
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio_
_Sjangeroversikt_, side 380
_Å skape tekster – en kreativ prosess, _side 378
_Kort sagt_, side 406
--- 204 til 422
xxx3 Kurs 5.3 Tekster som informerer
Gjelder hele Svalbard
xxx4 I kurset
-- utforske og reflektere over tekster som informerer
-- lage muntlige og skriftlige informerende tekster tilpasset mottaker
-- utforske ulike måter å informere på
_Tenk over_
Tenk deg at du skal finne ut hvordan været blir i helgen, eller hvor mange tigre det fins i verden. Hvor vil du først lete etter informasjon? På hvilke andre steder kunne du lett? Hva gjør du for å finne ut om informasjonen er korrekt?
_Faguttrykk_
-- informativ
-- saklig
-- nøytral
-- objektiv
-- infografikk
xxx4 Hva er informerende tekster?
Skal vi reise et sted, må vi vite når og hvor bussen går. Skal vi lage mat, kan en oppskrift hjelpe oss. Nyheter oppdaterer oss, historiebøker forteller om xxxxxxx. Vi er avhengige av informasjon for å orientere oss. Vi bør alltid vurdere om informasjonen er korrekt, for en busstabell eller ei geografibok kan være utdatert. Vi må derfor se på sammenhengen de er presentert i, eller kontrollere dem mot det vi allerede vet, og mot andre kilder.
Informerende tekster har til hensikt å gi kunnskap og informasjon. De er som regel saklige, nøytrale og objektive. Kan vi se på en tekst om den bare informerer, og at den er saklig og sann? Ikke nødvendigvis. Noen tekster ser ut som om de inneholder objektiv informasjon, men de kan være laget for å påvirke, og de inneholder kanskje reklame.
Ramme:
Noen flere tusen år gamle helleristninger har bilder av reinsdyr. Historikere har foreslått at de kan være informasjonsplakater: Her pleier det å passere reinsdyr.
xxx5 Eksempler på tekster som informerer
Informerende tekster er overalt rundt oss, og de kan ha veldig varierende uttrykk. Mange er sammensatte og kan bestå av lyd, ord, film, bilder og illustrasjoner m.m. Det blir ofte lettere å forstå innholdet når tekst og bilder utfyller hverandre. Noen ganger trenger vi bare symboler eller bilder for å få riktig informasjon. I dette kurset møter du flere eksempler som viser hvor forskjellige informerende tekster kan være.
--- 205 til 422
Ordforklaringer:
nøytral: upartisk, som verken er positiv eller negativ
objektiv: faktisk, virkelig, reell, ikke preget av personlige følelser, motsetning til _subjektiv_
saklig: å holde seg til saken
informere: gi opplysning om noe, opplyse
xxx5 Oppgave
1. Diskuter tekstene. Hvem trenger denne informasjonen? Når? Hva i tekstene er laget for å informere?
--- 206 til 422
xxx6 Eksempeltekst 1 Værvarsel
Tekstutdrag: Tabell: 5 kolonner, 9 rader
Forkortelser i
tabell:
TFT = Time for time
LTV = Langtidsvarsel
Steder |
Søndag |
Mandag |
Tirsdag |
Hurtigmeny |
Toljatti |
16 |
18 |
17 |
TFT LTV |
Senja |
2 |
3 |
7 |
TFT LTV |
Mexico by |
26 |
24 |
25 |
TFT LTV |
Ørsta |
5 |
5 |
3 |
TFT LTV |
Lillehammer |
9 |
3 |
7 |
TFT LTV |
Longyearbyen |
-6 |
-2 |
-3 |
TFT LTV |
Senjahopen |
2 |
3 |
7 |
TFT LTV |
Badje- Máze |
1 |
1 |
5 |
TFT LTV |
Tekstutdrag: analyse av tabell
-- _Hvilke dager_ værvarselet gjelder for.
-- _Symboler_ formidler informasjon om sol, snø, snøskred, overskyet vær, regn, skogbrann, glatte veier
-- _Tall og tekst_ viser temperatur og sted
-- _Layout_ der innholdet er ryddet i en tabell, med farger og overskrifter, gjør det lett å få oversikt.
Kilde: xx.xx
xxx6 Eksempeltekst 2 Leksikonartikkel:
Tekstutdrag:
_Celle_
_Denne artikkelen handlar om biologisk celle. For andre tydingar av oppslagsordet, sjå _Celle (fleirtydig)_._
Celle xXxxx xxxxx er grunneininga i alt liv på jorda. Ein organisme kan enten vere eincella, eller ho kan vere samansett av mange celler som til saman dannar ei organisme. Kunnskapen om at celler er grunneininga for alt liv, stammar frå 1800-talet. Sidan den gongen har ein visst at alle celler stammar frå andre celler, at dei er i stand til å reprodusere seg ved å dele seg i to identiske kopiar.
Ordet celle kjem frå latin cella, eit lite rom. Sjølve namnet celle stammar frå _Robert Hooke_, som meinte at korkceller likna små rom.
_Innhaldsliste_ (_gøym_)
1 Eigenskapar
2 Celletypar
2.1 Procaryote celler
2.2 Eukaryote celler
3 Samansetning
3.1 Cytoplasma
3.2 Riboson
3.3 Cellevegg
3.4 Cellekjerne
3.5 Mitokondriar
3.6 Kloroplastar
3.7 Endoplasmatisk reticulum
3.8 Golgiapparatet
3.9 Lysosom
Figurtekst:
Skjematisk teikning av ei typisk dyrecelle med organellar. Organellane er (1) nukleol (2) cellekjerne (3) ribosom (4) vesikkel (5) ru endoplasmatisk retikulum (ER) (6) golgiapparatet (7) celleskjelettet (8) glatt ER (9) mitokondrium (10) vakuol (11) cytoplasma (12) lysosom (13) centriol
Tekstutdrag: analyse av leksikonartikkel
-- _Overskrift_, viser hva temaet er
-- _Hyperlenker_, kan ta deg videre til mer informasjon
-- _Illustrasjon_, får fram det teksten beskriver
-- _Innholdsliste_, gir oversikt over innholdet
Kilde: Wikipedia
--- 207 til 422
xxx6 Eksempeltekst 3 Informativ artikkel:
Tekstutdrag:
_Hva med personvernet?_
_Hva må du tenke på når det er personer på bildet?_
Bruk av bilder og bilderettigheter kan være et vanskelig område. Det er ikke alltid lett å vite om du kan bruke et fint bilde du har funnet på den måten du ønsker å bruke det Vi hjelper deg med noen gode råd og tips på veien.
Først ut er personvernet – hva må du tenke på når det er personer på bildet?
1. Alle har retten til eget bilde
Dette gjelder uvhengig av om bruken er redaksjonell eller kommersiell. Når vi snakker om retten til eget bilde, så er det først og fremst åndsverkloven §104 det gjelder. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når:
-- avbildningen er aktuell og har allmenn interesse
--
avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
-- bildet gjengir forsamlinger folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse
-- eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
-- bildet brukes som omhandlet i § 33 andre ledd elter § 37 tredje ledd.
2. Personvernet varer ikke evig
Når opphører personvernet? Xxxxxx gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av personens dødsår.
3. Det er forskjell på å bruke bildet redaksjonelt og kommersielt
Hvordan skal du bruke bildet? Skal bildet illustrere en nyhetssak, eller skal du bruke det for å markedsføre et produkt eller en tjeneste? Vi skiller mellom redaksjonell og kommersiell bruk av bilder.
Kilde: _xxxxx://xxx.xxx.xx/xxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxx-xxx-xxx-xxxxxxxxxxxx/_
Tekstutdrag: analyse av informativ artikkel
-- Avsender: Norsk Telegrambyrå (NTB)
-- Barn brukes for å illustrere hvorfor det er viktig å tenke seg om når man poster et bilde, vekker følelser (patos)
-- Hva og hvordan: Innholdet blir framhevet gjennom punktliste, fet skrift, utdypende informasjon i tekst
-- Målgruppe: Alle som publiserer bilder
Ordforklaringer:
informativ: av å informere, opplysende, til å lære av
xxx6 Oppgaver
2. På jakt etter informerende tekster!
a) Gå rundt på
skolen eller i nærmiljøet og xxxx informative tekster. Ta bilder av
dem og presenter dem for hverandre.
b) Hva informerer tekstene
om (hensikten), for hvem er de laget, og hvordan er de laget?
Diskuter eksempeltekstene.
3. Vurder symbolene som er brukt på xx.xx. Syns dere at symbolene fungerer? Har dere andre forslag?
4. Kan teksten _Hva med personvernet_? også være laget for å påvirke? Let etter tegn på det i teksten.
--- 208 til 422
xxx6 Eksempeltekst 4 Fagartikkel:
Tekstutdrag:
_Hvor kommer ordene kiwi, kjendis og sjokolade fra?_
_Visste du at mange ord som du bruker, har reist fra den andre siden av jorda?_
Xxx Xxxxxxxxxx, Journalist
Xxxxxxxx Xxxxxxx, Tekst xxx.xxxxxxxxx.xx
Publisert Torsdag 13. juni 2019 – 13:22
Skateboard er et engelsk ord. Og det er ganske lett å se at det ikke er helt norsk. Men vi sier skateboard på norsk likevel. Og det finnes mange flere utenlandske ord i språket vårt. For eksempel _kjendis_. Det ordet har vi stjålet fra Sverige.
Men det er ikke galt å stjele ord! Norske ord har også blitt stjålet. For eksempel _ski_. Det er et gammelt norsk ord. Men mange språk har tatt det. Og nå sier folk _ski_ på engelsk, tysk, fransk og swahili, og enda flere språk.
_Ord reiser rundt jorda_
Kjendis er et ord som har reist kort. Men noen ord har reist rundt halve jorda og havnet i språket vårt. Men hvilke ord har reist aller lengst for å bli norske? Vi spør språkekspertene.
- Fra maori-språket på New Zealand har vi fått ordet _kiwi_, sier Xxx Xxxxxxxx Xxxxxxx. Han jobber i Språkrådet.
New Zealand ligger helt på den andre siden av jordkloden. Så hvordan klarte ordet kiwi å reise helt til Norge?
_Kiwi, kenguru og koala_
Egentlig var det en fugl på New Zealand som het kiwi. Og kiwi-frukten er faktisk ikke fra New Zealand! Men det var folk på New Zealand som kalte frukten for kiwi. De skulle nemlig selge disse fruktene til utlandet. Da passet det med et navn fra deres eget land, syntes de. Og nå heter det kiwi.
- Før het frukten kinesisk stikkelsbær på norsk. Den kommer opprinnelig fra Sørøst-Asia, sier Xxx Xxxxxxxx Xxxxxxx.
--- 209 til 422
Forvirrende? Vi reiser videre for å finne flere ord vi kjenner. Og det finner vi i nabolandet Australia.
_Tabu_
Vi har ordene _kenguru_ og _koala_ fra aboriginene, forteller Xxxxxxx. Aboriginene er urfolket i Australia. Så drar vi videre til Tonga-øyene. Og der finner vi et spennende ord.
- Fra tongansk har vi ordet _tabu,_ sier Xxxxxxx.
Tabu kan bety noe som føles forbudt eller vanskelig å snakke om. På Tonga betyr tabu nesten det samme. Det betyr noe som ikke er lov. Men hvordan kom ordet tabu til Norge?
Tabu ble nok først engelsk, tror Xxx Xxxxxxxx Xxxxxxx. For Storbritannia bestemte over Tonga i mange år. Og så tok vi ordet fra engelsk, tror han.
_Sjokolade i et gammelt språk_
Men det er et annet ord som er Xxxxxxxx favoritt: sjokolade. Ordet kommer fra et språk som heter nahuatl. Det er de gamle aztekernes språk i Mexico.
Men hvorfor liker Xxxxxxx sjokolade-ordet så godt? – Fordi nahuatl er et kult språk og fordi sjokolade er digg! Sier han.
_Hvorfor tar vi andres ord?_
Noen ganger syns vi utenlandske ord er kulere enn norske. Og da tar vi heller det kule ordet, tror Xxx Xxxxxxxx Xxxxxxx.
Men det er ikke alle ord vi har på norsk. Og da hender det at vi tar ordet som finnes fra før. Vi hadde ikke noe navn på kenguruer selv. Og derfor tok vi aboriginenes ord.
Men noen ganger kommer det ting til Norge uten navnelapp. Det var det som skjedde da poteten kom til Europa for 500 år siden.
_Jordeple og jordpære_
Europeerne elsket poteten. Men det mange ikke visste, var at den het _batata. _Navnet kommer fra et språk som er borte nå. Nå har _batata_ blitt _potet_.
Men før det lagde folk i Europa nye navn til poteten.
- Folk fant på forskjellige navn på poteten over hele Europa, etter det de syntes den lignet på. Som pære eller eple, men som vokste i jorda, sier Xxxx Xxxx. Han er pensjonert språkprofessor fra Universitetet i Oslo.
Noen i Norge sier fortsatt jordeple. Og potet heter fortsatt jordeple på fransk. Der sier de _pommes de terre_. Og i Finland heter det _peruna_, som betyr jordpære.
Tekstutdrag: analyse
-- Overskrift: Viser hva teksten handler om, hvilken informasjon som kommer til å bli gitt.
-- Ingress
-- Forfattere
-- Underoverskrifter, gir oversikt over temaet.
xxx6 Oppgaver
5. Finn informasjonen.
a) Fra hvor og fra hvilke språk kommer
disse ordene? kiwi, kenguru, ski, koala, tabu, kjendis, potet,
sjokolade
b) Hva blir potet kalt i Frankrike og Finland?
6. Vurder teksten.
a) Hva er det denne teksten vil informere
oss om?
b) Hva blir gjort for å fange oppmerksomheten vår?
c) Hva er det som gjør teksten troverdig?
d) Følger
denne teksten modellen med innledning, hoveddel og avslutning, eller
mangler det noe? Forklar.
e) Let etter gode temasetninger i
hvert avsnitt, eller lag deres egne temasetninger. Les temasetningene
høyt, og vurder om de gir et godt sammendrag av artikkelen.
--- 210 til 422
xxx5 Tips!
xxx6 Når du skal lage en informerende tekst
-- Bruk informasjon du allerede har. Xxxx ut hva du kan om emnet fra før. Sjekk opplysningene for sikkerhets skyld. Ta notater.
-- Skaff deg nødvendig tilleggsinformasjon. Bruk læringsressursene du har: lærebøker og fagnettsteder. Noen nettsteder er Laget spesielt for ungdom. Bruk flere kilder.
-- Lag kildeliste underveis. Slik finner du lett tilbake til kildene.
-- Diskuter kildene med andre, bruk gjerne huskelista Tone: Kan du stole på informasjonen? Er informasjonen troverdig, objektiv, nøyaktig, egnet?
-- Trekk ut relevant informasjon fra kildene, og vurder den. Får du nok informasjon?
-- Lag disposisjon. Sorter og grupper informasjonen. Bestem deg for hva som skal framstilles gjennom ord, og hva som skal komme fram gjennom bilder og andre visuelle uttrykk som illustrasjoner, symboler og grafiske elementer.
-- Lag en tittel som gjør mottakeren nysgjerrig og gir de assosiasjonene du ønsker. Gjør gjerne dette til slutt.
Tekstutdrag:
_M/B Bitihorn_
P.g.a. begrenset toalettkapasitet bes passasjerene om å foreta nødvendig toalettbesøk før ombordstigning.
Due to limited sanitary capacity, passengers should make necessary visits prior to embarking
A/S Jotunheimen og valdresruten bilselskap
xxx6 Når du skal lage infografikk
-- Tenk at du skal fortelle en historie gjennom teksten din - en god fortelling gjør budskapet lettere å huske.
-- Gjør det enkelt og ha bare med det viktigste.
-- Ha god balanse og nok luft mellom elementene. Bilder og tekst skal forsterke hverandre, ikke konkurrere mot hverandre.
-- Lag gode kontraster slik at farger og skriftfonter gjør det lett å lese.
-- Tenk på leseretning, hva som skal være blikkfang, og hvor du vil lede leseren videre. Plasser elementer, bilder, piler osv. bevisst slik at oppmerksomheten trekkes dit du vil.
-- Lag en god og tydelig overskrift.
xxx5 Infografikk
_Infografikk_ er informasjon som er visuelt framstilt, og som gjerne består av grafiske elementer og ord i kombinasjon. En hel tekst kan være infografikk, for eksempel i en brosjyre eller plakat. Infografikk kan også være visuell støtte som viser statistikk eller framstiller fakta ved hjelp av bilder i en nyhetssak.
Ordforklaringer:
relevant: som er vesentlig, passer inn, har med saken å gjøre
--- 211 til 422
xxx6 Eksempeltekst 5 Infografikk:
Tekstutdrag:
_Brannen i Notre-Dame_
Brannalarmen gikk ved 18.50-tiden mandag kveld. Først ved 10-tiden tirsdag formiddag ble brannen erklært slukket. Bygningsstrukturen i Notre-Dame-katedralen er reddet. Mange av katedralens skatter er intakte, det er også tornekronen og de hellige sakramentene.
Kl. 18.50: Brannen oppsto inne i kjernen av taket som var en tre-struktur forseglet med 5 mm tykke blyplater.
Kl. 19.53: Spiret kollapser.
Kl. 20.07: Taket med sin ikoniske treramme, som er mer enn 100 m lang og kalles «skogen», kollapser.
Kl. 20.25: Ile de la Cité, Paris' geografiske og historiske sentrum, blir evakuert.
Søndre tårn, Bygget 1220- 1240.
Nordre tårn, Bygget 1235- 1250.
Den gotiske Notre-Dame-katedralen ble påbegynt i 1163 og sto ferdig rundt 1345.
_Kilde: NTB_
_Tenk over_
Hvorfor er det i noen sammenhenger bedre å bruke et bilde eller et symbol i stedet for en plakat med tekst? Hvor og når er det smart?
_Mer om_
kildekritikk, TONE og sant eller usant i kurs 3.3, side 107
disposisjon, tekstbinding og femavsnittsmodellen i kurs 5.2, side 190
xxx6 Oppgave
7. Finn informasjonen.
a) Xxxxx ei liste over det du får
vite, både gjennom tekst, bilder og kart.
b) Se for deg at all
informasjon i teksten bare skulle gjengis skriftlig. Xxxxx denne
skriftlige teksten gi like god informasjon som infografikken?
Hvorfor/hvorfor ikke?
c) Xxxxxxx beveger blikket ditt seg når
du leser teksten, i hvilken rekkefølge ser du på innholdet? Er det
noe av innholdet du ser på flere ganger? Del med hverandre og
undersøk om dette er likt eller forskjellig.
--- 212 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 5.3
xxx5 Klar?
8. Forklar muntlig eller skriftlig hva som er typisk for en informerende tekst, eller hva du trenger informerende tekster til.
9. Fake eller fakta? Jobb i par. Fortell hverandre fire fakta om klasserommet, men legg inn én ting som ikke stemmer. Xxxx ut hva som ikke stemmer.
10. Se på ord og illustrasjoner. Bruk eksempeltekst 2, side 206. Forklar hvilken informasjon som kommer fram gjennom ord, og hva som er visuelt framstilt.
xxx5 Lag og vurder informative tekster
11. Lag en illustrert instruksjon, velg én av aktivitetene:
--
Hvordan bretter vi et papirfly?
-- Hvordan legger vi til filter
på bilder eller film eller lager internettmemer?
-- Hvordan
kildesorterer vi?
12. Lag en informasjonsplakat som advarer mot å stupe et sted der det er grunt. Bruk ord, bilde og symbol som får fram fare.
13. Lag forklarende piktogrammer til hver setning: Forbudt å grille. Det er lov å spille høy musikk i parken. Ingen må klatre i trærne.
14. Vurder teksten Hvor kommer ordene kiwi, kjendis og sjokolade fra? eller andre informative tekster. Snakk sammen og vurder tre av tekstene i kurset. Bruk spørsmålene fra teksttrekanten: Hvorfor er teksten skrevet, og hvem er informasjonen laget for? Hva presenteres? Hvordan blir det presentert? Fungerer informasjonen? Ville dere gjort noe annerledes?
15. Lag «seriøse» leksikonartikler om en oppdiktet fantasifrukt. Lag navn og forklar hvor navnet kommer fra. Bestem utseende, og hva den kan brukes til. Frukten skal ha følgende egenskaper: rød, hard, små frø, sprø, bløt, syrlig og søt. Lag en kort sammensatt tekst, bruk gjerne eksempeltekst 2 som modell.
16. Faresymboler i ny innpakning: Bruk ett eller flere av
faresymbolene over som utgangspunkt for en ny tekst. La deg inspirere
av symbolet, bildene, assosiasjonene du får. Faresymbolene du
velger, må være en del av teksten. Velg a eller b.
a) Lag en
helt ny forklaring til symbolet. Lag gjerne en plakat med symbolene
og forklaringene.
b) Lag en kort digital fortelling om noe som
har skjedd. La symbolet ha en sentral plass.
Bildetekst: Bildet viser noen av de offisielle faresymbolene i Norge.
Tekstutdrag: symbol
_Miljøfare_. Kjemikalier som er giftige for vannmiljøet på kort eller lang sikt. Skal oppbevares og håndteres slik at kjemikaliet, ved bruk eller som avfall, ikke skader miljøet.
Tekstutdrag: symbol
_Brannfarlig_. Kjemikalier som er brannfarlige og kan brenne voldsomt ved antenning eller varmetilførsel. Enkelte kjemikalier utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann eller selvantenner i luft.
Tekstutdrag: symbol
_Eksplosjonsfarlig_. Kjemikalier og gjenstander som er eksplosjonsfarlige dersom de utsettes for slag, friksjon, gnister eller varme.
Tekstutdrag: symbol
_Akutt giftig_. Kjemikalier som er akutt giftige og kan gi livstruende skader ved svelging, hud-kontakt og/eller innånding.
xxx5 Ta sjansen
17. Fra bilder til ord. Bruk _Bruksanvisning_ fra Ikea på side 205.
a) Lag en skriftlig versjon, kun med ord, av instruksjonen.
Målet er at teksten skal være enkel å forstå og lett å følge.
b) Sammenlikne tekstene dere har skrevet. Hvordan fungerer de
ulike instruksjonene?
18. Lag nyheter for barn. Bruk artikkelen _Født fri!_ på side 187 som utgangspunkt for et kort innslag på radio eller tv. Målgruppa er elever på mellomtrinnet. Hva vil dere ha med? Hvordan skal dere formidle stoffet? Lag et nyhets-innslag på maksimum ett minutt. Ta opp lyd, eller presenter muntlig for hverandre.
--- 213 til 422
19. Lag værmelding for tv eller radio. Bruk innholdet fra _xx.xx_ på side 206 og lag en ny versjon av værmeldingen der du formulerer deg muntlig. Informasjonen du finner i tabellen, skal være med. Spill meteorolog og presenter for hverandre.
20. Vær lærebokkritikere. Velg en læreboktekst på et par sider
fra to fag, og vurder tekstene ut fra disse kriteriene:
-- Er
det tydelig hva teksten skal informere om? Forklar.
-- Hvordan
er språket tilpasset målgruppa?
-- Vurder layouten. Hvordan
er samspillet mellom tekst, bilder, illustrasjoner og fonter?
Avslutt med terningkast med begrunnelse. Presenter for
hverandre, skriftlig eller muntlig.
21. Lag en informasjonsplakat med nettvettregler. Bruk tekst, bilder og illustrasjoner for å formidle innholdet. Målgruppa er elever i sjuende klasse.
xxx5 Utforsk
22. Finn stoff, lag disposisjon og skriv en informativ tekst om et
tema som interesserer deg, eller velg ett av disse: slang og
dialekter, følelser, sivil ulydighet, restemat, språk i sosiale
medier, mote, kampsport, spilling, hester, verdenshavene, Jupiter
Følg metoden som er brukt i arbeidet med eksempelteksten på
side 186-187 i kurs 5.1.
-- Noter fakta du selv kjenner fra
temaet du velger.
-- Søk etter mer faktastoff, og skriv
notater. (Husk å notere kilder.)
-- Sorter stoffet i grupper,
og disponer rekkefølgen på stoffet ved hjelp av tall.
--
Skriv teksten med utgangspunkt i disposisjonen. Bruk gjerne
illustrasjoner.
xxx5 Egenvurdering
1. Hvordan kan du gjenkjenne informerende tekster? Hva ser du etter?
2. Xxxxxx informerende tekster stoler du på?
3. Hva har du lært om informerende tekster som kan være nyttig?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxx Xxxxx: _Heksejakt og heksebrenning_
Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxx: _Adhd_ -_ustoppelig energi!_
Ntb: _Løvenes konge_
Xxxxxx Xxxxxxx: _Lokka til landet_
Xxxxxx Xxxxx: _Det hopar seg opp med gummikuler_
Xxxxxxx Xxxxxxx: _Følelser – til å bli sprø av_
Årim kommune: _Fjøresafari_
_Skolestudio_:
Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxx: _Bomull med lik i lasten_
Xxxxxx Xxxxxxx: _Adrenalin og forelsking_
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_Norge rundt,_ side 358
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio:_
_Sjangeroversikt, _side 380
_Å skape tekster – en kreativ prosess, _side 378
_Kort sagt, _side 406
--- 214 til 422
xxx3 Kurs 5.4 Argumenterende tekster – påvirke, drøfte og reflektere
xxx4 I kurset
-- utforske og reflektere over typiske trekk ved tekster som påvirker, overbeviser og drøfter
-- skille mellom påstand/mening og begrunnelser i argumenter
-- lage egne tekster med argumenter og motargumenter
-- vurdere argumentasjon og opptre saklig, både muntlig og skriftlig
-- utforske og lage reklamer og kampanjer ved hjelp av Aida-modellen
_Tenk over_
Hvorfor diskuterer vi? Se for deg at du er uenig med noen, enten venner, foreldre eller noen du ikke kjenner. Hva gjør du? Og hvordan foregår samtalen når noen er uenige? Hva kjennetegner en diskusjon du liker å være med på, og når blir det ubehagelig?
_Faguttrykk_
-- reflektere
-- drøfte
-- debattere
-- påstand
-- argument
-- motargument
-- appellere
xxx4 Hva er argumenterende tekster?
I dette kurset skal vi se på tekster som har til hensikt å _påvirke, overbevise, undersøke_ og _drøfte_. Vi kaller dem _argumenterende tekster_. Det kan være leserinnlegg/debattinnlegg, vlogger, reklamer, kronikker, paneldebatter, drøftende artikler og omtaler.
I tekster som skal overbevise andre, kan vi bruke argumenter til å si: _Slik er det!_ I tekster der vi drøfter og undersøker, har vi ofte en problemstilling som utgangspunkt. Da bruker vi både argumenter og motargumenter for å spørre: _Er det slik?_
_Eksempel 1_
Privatbilene må ut av byene. De forurenser for mye, er farlige for myke trafikanter, og mange av dem bråker. Vi burde gå og sykle eller ta buss. I hele landet må bilbruken ned. Kollektivtransporten må bygges ut, slik at det blir mindre nødvendig med privatbil.
_Eksempel 2_
Vi vet at privatbilene skaper problemer. Men kan vi egentlig klare oss uten bilen, som er så praktisk i hverdagen? I en by, kanskje. Utenfor byene må i så fall kollektivtrafikken bygges kraftig ut. Det er ingen tvil om at bilen forurenser mye, men kan vi gi slipp på den? Kanskje, hvis vi må.
--- 215 til 422
xxx5 Argumentasjon – diskusjon og drøfting
Når vi diskuterer, er målet _å overbevise_ andre. Vi må finne de gode _argumentene_, underbygge dem ved å komme med opplysninger som støtter det vi mener, og vi må framføre dem på en overbevisende måte. De som er gode til å argumentere og debattere, blir gjerne hørt. Vi kan trene oss opp til å vurdere hva som er _gode argumenter_, og hva som ikke er det.
_Tenk over_
Hvorfor blir diskusjon og debatt sett på som viktig og nødvendig i samfunnet vårt?
xxx6 Drøfting
Må jeg alltid snakke sant? Er miljøvern nødvendig? Mange slike dilemmaer trenger vi å _drøfte_ for å finne ut hva vi mener. Vi undersøker saken nærmere og ser den fra flere sider. Vi finner argumenter og motargumenter og veier dem opp mot hverandre. Vi _reflekterer_ oss fram til veloverveide standpunkter og gode løsninger. Vi drøfter mye med hverandre i hverdagen, med venner, familie eller på skolen. Mange lytter, leser eller ser på andre som drøfter, i podkaster, nyhetssendinger, eller talkshow. Det går også an å drøfte temaer med seg selv, for eksempel i en videoblogg eller i en drøftende artikkel.
_Mer om_
påvirkning og retorikk i kurs 3.1, side 79
xxxxxxxx, hersketeknikker og diskriminerende språkbruk i kurs 3.2, side 90
språklige forsterkere og dempere i kurs 7.1, side 276
Ordforklaringer:
friksjon: motstand mellom to gjenstander som gnis mot hverandre
akutt: plutselig, brått
innånding: det å puste inn
vlogg: videoblogg, videoklipp publisert på internett
xxx5 Oppgaver
1. Studer de to eksemplene på forrige side.
a) Hvilken tekst
er argumenterende, og hvilken er drøftende? Forklar hvorfor.
b)
Diskuter hvordan de to tekstene kan bli oppfattet av den som leser
dem.
2. Skriv om setningene slik at teksten blir drøftende og spørrende.
Tekstutdrag:
Å «like» alt vennene dine legger ut, er ikke særlig smart. Mange legger ut mye rart og deler ting uten å tenke seg om, de syns bare det er gøy. Jeg syns vi heller skal si fra når vi reagerer på noe, i stedet for å «like» eller dele det. Da skjønner vennene dine at du er en ekte venn.
--- 216 til 422
xxx4 Byggesteiner i en argumenterende tekst
Felles for argumenterende tekster er at de inneholder _argumenter_. Et argument er bygd opp av en _påstand_ og en _begrunnelse_ for påstanden. Argumenter kan være saklige eller usaklige, sanne eller usanne. En argumenterende tekst kan utformes på mange måter.
Ramme:
argument = påstand + begrunnelse(r)
_Tenk over_
Hva kan være grunnene til at noen kommer med usanne påstander og begrunnelser i en diskusjon?
xxx5 Påstander
En påstand er noe som påstås, uten at det er begrunnet: _Ungdom bør stå tidligere opp._ _Gutter og jenter har like muligheter._ _Alle skoler bør være mobilfrie._ Slike påstander kan vi være enige eller uenige i, men skal de overbevise noen, bør påstandene begrunnes.
xxx5 Begrunnelse – utdyping og eksempler
En påstand er starten på et argument, men den må støttes av begrunnelser. Vi beskriver, forklarer, utdyper og kommer med eksempler. Eksemplene kan bygge på erfaringer, eller vi kan vise til fakta, forskning og statistikk.
_Eksempel 1_
Påstand: Vi må bruke mye mindre fossilt brennstoff.
Begrunnelse: Bruk av bensin og kull frigjør CO2, en klimagass som fører til temperaturstigning og klimaendringer, ifølge forskerne.
_Eksempel 2_
Påstand: Det er ikke smart å spise glovarm pizza.
Begrunnelse: Jeg har selv erfart å brenne meg kraftig på osten.
--- 217 til 422
Ramme:
_Argumenter og motargumenter_
Et argument er en påstand som blir begrunnet og forklart. Alle argumenter kan møtes med motargumenter, noe som skjer i alle debatter. Når vi skal overbevise andre, kan det noen ganger være lurt at vi selv legger fram motargumentene. Det viser at vi har tenkt godt gjennom saken, noe som kan skape tillit.
Mange debatter skjer i raskt tempo, og man svarer på motargumenter der og da, for eksempel i en muntlig diskusjon eller chat. Da rekker man ikke alltid å tenke seg om, og det er vanskeligere å være forberedt på alle argumentene som kommer.
påstand
Vi bør spise mindre rødt kjøtt.
+ begrunnelser
vise til forskning - Forskning viser at det
kreves ti kilo korn for å produsere én kilo kjøtt.
eksempel
som skal vekke følelser - Ti kilo korn gir omtrent tjue brød, mens
én kilo kjøtt gir middag til seks-sju mennesker.
= argument
Motargument
Kjøtt har alltid vært en viktig del av kostholdet til mennesker. Mange forskere mener dette har vært viktig for utviklingen av hjernen vår.
Ramme:
Folk har trodd på mange uriktige påstander. Her er noen påstander fra naturvitenskapen som har vist seg å være feil:
-- Sola går rundt jorda.
-- Atomet kan ikke deles.
-- Atomet er som et lite solsystem der elektronene går rundt kjernen, som planetene rundt sola.
xxx5 Oppgave
3. Bygg argumenter. Lag begrunnelser til påstandene nedenfor. Bruk
gjerne begrunnelsene til påstanden Vi bør spise mindre kjøtt som
modell. Forsøk å beskrive, forklare, komme med eksempler og vise
til fakta eller forskning.
-- Alle ungdommer bør ha en time
fysisk aktivitet hver dag.
-- Aldersgrense for å kjøre bil
bør være 20 år.
-- Sosiale medier forsterker utseendepresset
hos ungdom.
-- Vi trenger strenge regler for hvem som kan eie
et skytevåpen.
--- 218 til 422
xxx5 Argumenttyper – ulike måter å begrunne på
_Faktaargument_
Viser til fakta, undersøkelser eller forskning:
«Statistikken viser at 90.000 barn i Norge er rammet av fattigdom.»
Argumentet kan kontrolleres, og vi kan se om det er riktig eller galt.
_Flertallsargument_
Viser til «alle» eller «mange»:
«De fleste vil være enige i at ungdom bør være inne før klokka ti om kvelden.»
Vi kan ikke vite hvor mange som mener dette. Vi oppfatter dette som et sant og fornuftig argument avhengig av hva vi selv mener.
_Fornuftsargument_
Viser til hva sunn fornuft sier:
«Det må være lett å forstå at det ikke er sunt for unge mennesker å slanke seg.»
Et fornuftsargument trenger ikke mye begrunnelse hvis det virker sannsynlig.
_Ekspertargument_
Viser til noen som har _høy troverdighet_, for eksempel en ekspert:
«Vi er ganske sikre på at bruk av mobil og nettbrett om kvelden er med på å påvirke søvnen til unge mennesker negativt, sier søvnforsker Hilde.»
Hvis vi har tillit til eksperten, har ekspertargumentet høy troverdighet.
_Parallellargument_
Viser til _liknende tilfeller_:
«Naboskolen arrangerte skoleball uten problemer. Det skal vi også få til.»
Selv om eksemplet er riktig, behøver ikke det å bety at det vil gå problemfritt for seg på din skole.
_Følelsesargument_
Viser til _følelser_:
«Å holde dyr i bur er rett og slett grusomt.»
Argumentet viser hva avsenderen selv mener, og det er troverdig for dem som mener det samme. Det vekker følelser og kan få noen over på avsenderens side.
Ramme:
Vi liker å tro at fornuften styrer valgene våre, men følelsene virker sterkere på oss. Derfor virker følelsesargumenter ofte sterkere enn fornuftsargumenter.
--- 219 til 422
xxx4 God debattskikk!
«Er du helt dust?», «Dette vet vel ikke du så mye om.» Det er ikke alltid de saklige argumentene som får mest gjennomslag eller oppmerksomhet i en diskusjon. Å være usaklig og ikke holde seg til saken kan være en bevisst teknikk for å spore av en diskusjon. Men det kan også skje når følelsene tar overhånd. I saklige debatter argumenterer vi for og mot selve saken, og slik får vi også bedre forståelse av hva den handler om.
xxx5 Saklighetspyramiden – kunsten å være uenig
I en god debatt er saklighet viktig, selv når man er uenig. Saklighetspyramiden viser både hva som gjør en diskusjon dårlig, og hva som skal til for å få til et godt debattklima.
Figur som liste:
_Tilbakevise_ - vise feil i argumentasjonen og argumentere mot
Det
stemmer nok ikke at man alltid blir mer konsentrert av å høre på
musikk. Jeg har lest forskning som viser at dersom du er mer opptatt
av musikken enn av det du holder på med, så kan det forstyrre.
_Argumentere_ - begrunne og forklare med eksempler
Jeg har
sjekket pulsmåleren min, den går ned når jeg hører på rolig
musikk. Derfor tror jeg det hadde gjort meg mer konsentrert.
_Motsi_ - være uenig uten å begrunne
Han sier at det ikke er
bra for oss å høre på musikk. Jeg er ikke enig, jeg syns vi bør
få lov, for jeg elsker å ha musikk på.
_Kritisere_ - angripe motparten uten å bruke argumenter
Selvfølgelig sier han det, han skjønner jo ingenting av
hvordan vi har det.
_Latterliggjøre_ - bruke nedsettende uttrykk om motparten
Er
han helt dust, eller?
Forenklet versjon av Xxxx Xxxxxxx _The pyramid of disagreement_.
_Tenk over_
Hva kan være utgangspunktet for diskusjonen til høyre i pyramiden?
xxx5 Oppgaver
4. Råd for saklig debatt. Hva må til for å få til en saklig debatt? Er det forskjell mellom muntlige og skriftlige diskusjoner? Noter punkter. Begrunn punktene i en samtale med andre i klassen.
5.
a) Diskuter utsagnene i pyramiden. Hvordan tror dere de
virker i en debatt?
b) Xxxxxx typer argumenter fra pyramiden
gjør debatten mest saklig?
--- 220 til 422
xxx5 Eksempeltekst 1 Debattinnlegg: Framtiden sulter
Om eksempelteksten: I argumenterende tekster er ofte hvert avsnitt et argument. Temasetningene er påstandene, som så blir begrunnet i kommentarsetningene. Eksempelteksten nedenfor har fem avsnitt som er bygd opp med _tema- og kommentarsetninger_.
Tekstutdrag:
_Framtiden sulter_
Nesten alle klodens økosystemer er avhengig av én ting – pollen. Pollen er en pest og en plage for allergikere og de som har basseng, men det fører også til at pollenallergikerne kan spise næringsrikt og balansert. Mesteparten av maten vår er planter som bruker pollen til å formere seg, eller dyr som spiser slike planter. Problemet ligger i at mange planter er avhengige av insekter for å formere seg.
«Konsekvenser for klodens økosystemer er mildt sagt katastrofale», kommer det fra Worldwide Decline of the Entomofauna.
Dette er en rapport sammensatt av 73 studier fra hele verden, og den har en viktig konklusjon: Vi er på vei til å utrydde insektene. Det handler ikke lenger om biene og at vi kan gå tom for honning. Det handler om at vi har lagt oss selv på hoggestabben.
Dagens holdning, ikke bare i vår egen regjering, men også i verdenssamfunnet, får det til å virke som om insekter ikke er viktige. De er tross alt bare småkryp. Men når vi er så avhengige av disse småkrypene, burde vi behandle dem bedre.
Dette er ikke bare snakk om nok en art som er utryddet. Det er snakk om et kollektivt selvmord. Xxxxxxxxx har allerede knust økosystemer i fillebiter, men vi har til nå kun holdt oss til de øvre sjiktene. Når vi nå griper inn og holder på å fjerne en av grunnpilarene, har vi ingen andre enn oss selv å skylde på. Jeg skriver ikke dette bare på vegne av min egen framtid, men også menneskets. Mennesket er skyldig i å utrydde utallige arter – og det virker som vi prøver å ta oss selv som en stor finale.
I livsviktige saker som denne kan man finne på å si: Framtiden vil dømme dere. Men slik det står nå, virker det som det ikke vil være noen mennesker igjen til å dømme oss.
Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx (skoleelev 10. trinn)
Tekstutdrag: analyse
-- Hvert avsnitt er et argument med tema- og kommentarsetninger: påstand + begrunnelser
-- Temasetningen er en påstand
-- Kommentarsetninger med begrunnelser. Faktaargument som viser til forskningsrapport
_Mer om_
femavsnittsmodellen i kurs 5.2, side 200
tema- og kommentarsetninger i kurs 5.2, side 194
--- 221 til 422
xxx6 Oppgave
6. Undersøk eksempelteksten _Framtiden sulter_ eller andre drøftende
og diskuterende tekster.
a) Hva drøfter denne teksten?
b)
Hvem kan denne teksten være skrevet for, og hvorfor er teksten
skrevet?
c) Xxxxxx spørsmål stiller forfatteren?
d)
Xxxxxx argumenter og motargumenter blir lagt fram? Finn påstandene
og undersøk om de er begrunnet.
e) Hva blir konklusjonen?
xxx5 Setningsstartere til argumenterende tekster
_Innledning_
Har du tenkt på ...
Mange mener at ..., men
jeg er ikke så sikker ...
_Hoveddel_
Det er kjent for mange at ... De fleste vil være
enige i ...
En av fordelene/ulempene er at ...
Det viser
seg (imidlertid] at ...
I tillegg så ... For det
første/andre/tredje...
På den annen side ... Selv om det
kanskje...
_Avslutning_
Derfor tror jeg at ... Derfor vil det beste være
...
Tenk derfor over..., neste gang...
Kanskje kan det
være...
Det kan være vanskelig å ... Er det så sikkert at
...
_Tips!_
_Når du skal debattere og drøfte en sak_
_Når du skal debattere en sak:_
-- _Vær overbevisende_, få tydelig fram ditt standpunkt.
-- _Bruk argumenter_. Underbygg det du mener, med fakta, eksempler og statistikk
-- _Tenk ut motargumenter_, slik at du kan drøfte og avvise dem.
-- _Bruk ulike typer argumenter_.
_Når du skal drøfte en sak_:
-- _Vær spørrende og åpen_. Formuler gjerne en problemstilling du tar utgangspunkt i.
-- _Finn argumenter for og mot_, og vei dem opp mot hverandre.
-- _Lag en konklusjon_ på bakgrunn av drøftingen – eller la hovedspørsmålet stå ubesvart, slik at mottakeren må trekke konklusjonen.
_Eksempel: «Er idrett sunt?»_
_Positivt_ (på den ene siden): trening gir bedre, helse, de som er i form gjør det bedre på skolen, mange liker idrett...
_Negativt_ (på den andre siden): overtrening, belastningsskader, mange sitter hele helga og ser på sport, dårlig stemning, ekskludering, stygg språkbruk...
--- 222 til 422
xxx5 Reklamer, propaganda og kampanjer
Reklamer og kampanjer ønsker å overbevise om noe. De skal få oss til å kjøpe et produkt, endre holdninger eller gjøre noe. De bruker ord, bilder eller lyd for å _appellere_ til oss, og de kan spille på følelser eller fornuft, _patos_ og _logos_. Når vi blir rørt, triste, sinte eller glade, er det lettere å bli overbevist, vi lar oss påvirke.
Propaganda er laget bevisst for å påvirke eller manipulere – den ønsker at du skal få en bestemt mening om en sak. Propaganda bruker sterke virkemidler og går lenger enn reklamen. Det gode blir gjerne satt opp mot det onde, slik at det blir vanskelig å være uenig i budskapet – det fins ikke rom for å være kritisk.
Slagord bidrar ofte til å skape oppmerksomhet (attention) og gjør at man husker budskapet. I margen ser du et eksempel på slagord.
Ramme:
_AIDA-modellen_
For å lykkes med å overbevise mottakerne følger som regel reklamer og kampanjer prinsippene i AIDA-modellen:
Attention: Skap oppmerksomhet om produktet/kampanjen.
Interest: Lag interesse for produktet/kampanjen.
Desire: Skap et ønske om å eie produktet eller være tilhenger av budskapet.
Action: Få folk til å kjøpe produktet / ta stilling til budskapet og handle ut fra det.
Ramme:
Jeg er _en_som bryr meg
Røde Kors Ungdom står bak kampanjen over. Den har som mål å få unge ensomme til å bli mer åpne om sin ensomhet slik at hverdagen kan bli litt lettere.
_Mer om_
språk som påvirker, i kurs 3.2, side 90
vær kritisk, i kurs 3.3, side 100
retorikk i kurs 3.1, side 86
xxx5 Oppgaver
7. Hva legger du merke til i eksempeltekst 2? Hvordan beveger blikket ditt seg? Var det noe du så på flere ganger?
8. Hvilke reklamer og kampanjer legger du merke til? Hvorfor? Forklar innholdet i reklamer eller kampanjer dere husker godt, til hverandre. Bruk faguttrykkene fra AIDA-modellen når dere forklarer.
--- 223 til 422
xxx5 Eksempeltekst 2 Kampanje
Tekstutdrag:
_Et bilde av en mygg er kanskje ikke så spesielt_
I dag benyttes droner i ulike oppdrag i Forsvaret. Myggdronen på bildet finnes ikke, den er kun et bilde på hva fremtiden kan bringe. Forsvarets logistikkorganisasjon er ikke bare ansvarlig for å anskaffe og forvalte alt materiell til Forsvaret, vi er også med på å utvikle det. Derfor trenger vi ingeniører, teknikere og eksperter som kan bidra til innovasjon.
_Det er derimot en mygg som kan ta egne bilder_
Produktutvikling og testing står sentralt i Forsvaret, og man får jobbe med de aller beste innen sine kategorier – både i Norge og i utlandet. Livslang læring er sentralt og i dag utvikler Forsvaret seg raskt fordi menneskene som jobber der, får gjøre det samme.
For alt vi har. Og alt vi er.
Forsvaret
Tekstutdrag: analyse
_Blikkfang, «Attention»_:Kan være myggene, og vi ser at de er små, på grunn av fingrene de står på.
_«interest»_: Kan være myggdronen; hva er natur, og hva er teknologi? Fascinasjon over de teknologiske mulighetene.
_Logos, «Action»_: Forklarer hvordan Forsvaret jobber, og hvem de ønsker å ha med seg videre. Logos styrker etos ved at Forsvaret får fram at de ligger langt framme i utviklingen.
_Etos_: Teknisk avansert, mye teknologi på bitte lite område, virker imponerende og vekker tillit
_Patos, «Desire»_: Slagordet spiller på følelser, skaper et felles vi – et ønske om å være en del av Forsvaret i Norge.
--- 224 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 5.4
xxx5 Klar?
9. Diskusjon og drøfting. Forklar hverandre forskjellen på faguttrykkene diskusjon og drøfting.
10. Påstander eller fakta? Hvilke setninger er det mulig å
faktasjekke, og hvilke er påstander? Begrunn svarene.
-- Unge
bruker altfor mye tid på skjermaktiviteter.
-- Ei plastflaske
bruker 450 år på å råtne.
-- Brann vil bli seriemestere
neste år.
-- Verdens befolkning øker med 200.000 hver uke.
11. Overbevis på ett minutt. Velg én av følgende påstander, og
forbered deg på at du skal overbevise en annen i klassen om den:
-- Det er smart å være i seng før klokka ti.
-- Vi bør
slå av lyset i alle rom vi ikke oppholder oss i.
-- Skolen bør
starte tidligst klokka ni.
xxx5 Diskuter og drøft
12. Undersøk påstander i tekster fra en influenser som har sterke meninger om en sak. Det kan være utdrag fra en video, en blogg eller andre innlegg i sosiale medier. Velg en kort del av teksten. Inneholder den påstander, og er disse begrunnet eller ikke?
13. Lag et debattinnlegg. Bruk en av eksempeltekstene i kurset. Hva mener du om det teksten tar opp? Xxxxx ditt eget innlegg der du presenterer din mening og argumenterer for den. Innlegget kan presenteres muntlig eller skriftlig. Bruk tipslista på side 221.
14. Skriv en argumenterende tekst. Velg om teksten skal ha til
hensikt å overbevise eller å drøfte. Bestem mottaker og hvor
teksten skal publiseres. Samarbeid først om å lage lister med
argumenter og motargumenter før dere skriver teksten. Planlegg og
innhent informasjon. Sorter notatene, og bruk gjerne
femavsnittsmodellen når du lager disposisjonen, og skriv teksten.
Velg ett av temaene:
-- Bør vi forby unødvendig
snøskuterkjøring?
-- Er det er viktig å lære å skille
mellom fakta og meninger?
-- Bør rettskriving bli vektlagt
sterkere i norskfaget?
-- Er fiksjonstekster egentlig så
viktige for mennesker?
15. Undersøk språket i slagord.
a) Se på reklamer og
kampanjer og skriv ned slagordene.
b) Hvilke assosiasjoner gir
slagordene? Xxxxxx spiller mest på patos, og hvilke legger mest vekt
på logos?
c) Diskuter hvilke slagord dere tror blir best
husket, og hvorfor.
16. Undersøk reklame. Bruk reklamen nedenfor, eller finn andre
reklamer, og følg punktene når dere undersøker reklamen. Ha gjerne
en fagsamtale:
-- Hvordan opplever du reklamen?
--
Beskriv reklamen, innholdet og oppsettet.
-- Hva er blikkfang,
og i hvilken rekkefølge leser dere de ulike elementene?
--
Hvordan er AIDA-modellen brukt?
-- Hvem henvender reklamene seg
til, og hva er budskapet?
-- Appellerer reklamen til følelsene
eller fornuften? Blir det brukt andre virkemidler?
--- 225 til 422
xxx5 Ta sjansen
1. Dramatiser en diskusjon der en debattant prøver å være så
saklig som mulig. Hun holder seg til nivå 4-5 i pyramiden på side
219, mens motparten er usaklig og debatterer på nivå 1-3. Forbered
dere, og framfør diskusjonen som skuespill, eller lag et tv-innslag.
Temaer kan være én av påstandene i oppgave 11 eller noen av disse:
-- Er det ok å drive jakt på elg og hjort?
-- Bør vi
slutte å spise kjøtt?
-- Bør vi slutte å reise på ferie
med fly?
2. Lag en kampanje. Velg ut noen av argumentene fra eksempelteksten på side 220, og lag en kampanje med utgangspunkt i argumentene. Bruk AIDA-modellen og de retoriske appellforrmene, og bestem selv hva slags uttrykk kampanjen skal ha. Tips til virkemidler i sammensatte tekster, på side 291.
xxx5 Utforsk
19. Kjør debatt! Velg én av problemstillingene:
-- Er det
greit at norsk blir erstattet av engelsk?
-- Hvorfor er det
viktig å øke bruk av samisk språk i Norge?
-- Er det greit å
skrive slik vi snakker?
a) Forbered debatten ved å samle
informasjon, og lag ei liste med argumenter du kan bruke. Bruk de
forskjellige argumenttypene.
b) La én være ordstyrer, og la
to være observatører som noterer hva slags type argumentasjon som
blir brukt underveis, og om argumentene er saklige eller ikke. Resten
er debattdeltakere.
c) Oppsummer debatten. Xxxxxxx opplevde
dere den? Hva var bra og hvorfor? Hva kunne vært bedre, og hva måtte
dere ha gjort for å få til det?
xxx5 Egenvurdering
1. Hva har du lært om diskusjon og drøfting som du kan ta med deg videre?
2. Hvordan kan AIDA-modellen hjelpe deg til å forstå tekster som ønsker å påvirke deg?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxx Xxxxxx Xxxxxx: _Fuckboy og størrelse på muskler går begge veier_
Xxxxx Xxxxxxxx: _Jeg er ulovlig i 70 land_
Xxxxxx X. Xxxxxxx: _Kunstig kreativitet: Kan ein robot skrive ein roman?_
Xxxxxxx X. Xxxxxxxxx: _Tankar frå ein skulestreik-pappa_
Tia Xxxxxx Xxxx: _Osterøy, én øy like ved Bergen_
_Skolestudio_:
Redd Barna: _Jeg er her_
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_Aksjon unge stemmer – engasjer dere! _side 364
_Grønn gullfisk,_ side 356
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio_:
_Kort sagt, _side 407
--- 226 til 422
xxx1 Del 3 Språket – system og mulighet
_I del 3:_
-- utforske variasjon og mangfold i språket rundt oss
-- utvikle kunnskaper og bruke faguttrykk i arbeid med språk og grammatikk
-- eksperimentere med språkets muligheter
--- 227 til 422
_«Uten språket ville ikke verden sett ut slik den gjør!»_
Hvordan og hvorfor oppsto språket? Når begynte menneskene å snakke? Det vet vi ikke, for det muntlige språket har utviklet seg gradvis gjennom hundretusenvis av år. Da skriftspråket ble utviklet, ble det mulig å kommunisere over store avstander, lagre og overlevere kunnskap, historier og tradisjoner. I dag kan vi samtale på tvers av kloden via internett. Uten språket, både det muntlige og det skriftlige, ville ikke verden sett ut slik den gjør.
I Norge skriver og snakker vi på mange forskjellige måter: dialekter, slang og all verdens språk er i bruk. Hvordan ble det egentlig slik? Dette språklige mangfoldet undersøker vi i kapittel 6, mens i kapittel 7 ser vi nærmere på hvordan vi uttrykker oss. I kapittel 8 studerer vi språksystemene og grammatikken med alle begrepene som hører til. Der sammenlikner vi også bokmål og nynorsk for å gi deg et godt utgangspunkt for å mestre det norske språket.
Ramme:
Språket – uendelige muligheter!
Ramme: innhold
_Del 3:_
Kapittel 6: Språk og mangfold 228
Kapittel 7: Språk og muligheter 270
Kapittel 8: Språksystemet – nynorsk og bokmål 300
--- 228 til 422
xxx2 Kapittel 6 : Språk og mangfold
Vi regner med at det fins mellom 6.500 og 7.000 språk på jorda i dag. Skulle vi tatt med alle varianter av alle språk, ville det blitt enda mange flere. Vi bruker nemlig språket forskjellig avhengig av hvor vi bor, hvilken generasjon vi tilhører, og hvem vi omgir oss med. Hvor mange språk og dialekter har du rundt deg? I klasserommet, i nærmiljøet ditt?
Språk utvikler seg hele tiden, og derfor er det vanskelig å vite hvordan språksituasjonen vil være om bare hundre år. I muntlig norsk bruker for eksempel flere og flere svak bøying på enkelte sterke verb og sier _bærte_ og _skjærte_ i stedet for _bar_ og _skar_. En annen endring er at ord fra andre språk, særlig engelsk, blir mye brukt.
I dag kan du lese inn en melding, og den kan automatisk bli gjort om til skrift, ja, kanskje også oversatt til et annet språk. Kan det hjelpe oss til å lære flere eller færre språk enn før? Kanskje alle til slutt vil snakke samme språk? Hvorfor snakker du som du gjør, og hvem påvirker deg?
Ramme:
-- Hvilket språk er dette?
«dærilimejåbæpåkeien» Se
side 263.
-- Fikser du dialekten?
Sjekk Pondus-stripene på side 236.
-- Skjer’a? – med det norske språket?
Les om slang på
side 235.
--- 229 til 422
xxx3 Kurs 6.1 Språket rundt oss
xxx4 I kurset
-- utforske språket i Norge i dag
-- reflektere rundt språklig mangfold
-- forstå egen og andres språklige situasjon
_Tenk over_
Tenk deg at du overhører noen som snakker sammen, på bussen, på en kafé eller i butikken. Hvordan kan du høre, ut fra språket, hvor personene kommer fra, hva de er interessert i eller noe om hvem de er? Hva er forskjellen på språket ditt og språket til foreldrene eller besteforeldrene dine?
_faguttrykk_
-- dialekt
-- slang
-- sosiolekt
-- multietnolektisk stil
-- målmerker
xxx4 Språkvariasjon
Ramme:
xxxxxxx, xxxxxx, xxxxxxx, jæntå, girlsa, xxxxx, flickorna, xxxxx, jentene, xxxxxx, xxxxxxx, dziewczyna, mæbene, xxxxxxx, mädchen, xxxxxx, kiz
Reiser du på kryss og tvers i Norge og snakker med folk i ulike aldre og miljøer, vil du oppdage at måten vi bruker språket på, er ganske forskjellig. Det fins mange varianter av _norsk talespråk_. Disse variantene kaller vi dialekter. Hvor mange dialekter vi har i Norge, vet vi ikke. Språket endrer seg hele tiden, og det er vanskelig å si akkurat hvor en dialekt slutter og en annen begynner. Vi kan likevel dele inn talemåter ut fra hvor du bor, eller hva slags slang du bruker. Kanskje har du også en spesiell hobby eller interesse som påvirker måten du snakker på?
Mennesker fra mange ulike land bor i Norge, og vi kan derfor høre mange forskjellige språk rundt oss. Både i hverdagssituasjoner og i jobbsammenheng blir det også stadig mer vanlig å kommunisere på engelsk. I tillegg gjør teknologi det lett å kommunisere med folk fra hele verden. Dette er noen av grunnene til at språket vårt endrer seg.
--- 230 til 422
xxx4 Språk og identitet
xxx5 Dialekter i Norge
Måten mennesker snakker på i et avgrenset geografisk område, kalles dialekt. Språkforskere kaller det iblant _geolekt_. Norge er et langstrakt land med mange fjorder og fjell. I tiden før det ble vanlig med internett, telefon og bil, var det ikke like mye kontakt mellom bygder og byer. Derfor utviklet det norske talespråket seg litt ulikt på de ulike stedene og ble til forskjellige dialekter. I dag er vi vant til å høre alle mulige dialekter gjennom media, men også fordi folk reiser og flytter mer på seg enn før. Dialekter som ligger nær hverandre, blir påvirket av hverandre og blir mer like. Språkforskere mener derfor at det nå er i ferd med å utvikle seg _regionale dialekter_, dialekter som snakkes i et større område enn tidligere. Du kan som oftest kjenne igjen en dialekt på tonefallet. Dialekten forteller noe om hvor vi kommer fra, altså hvem vi er.
_tenk over_
Skriver du av og til slik du snakker? Hvorfor / hvorfor ikke? Hvordan syns du det er å lese noe som andre har skrevet på talemålet sitt?
xxx6 Dialektbruk rundt oss
Dialektene er ikke offisielle skriftspråk, men likevel finner vi skriftlig dialektbruk mange steder: i meldinger, på butikkskilt og i reklamer, og mange artister bruker dialekt i låtene sine. Dette er kanskje ikke så rart, men det ikke like vanlig i alle land. Mange steder blir ikke dialekt brukt i for eksempel tv og radio. Bruk av dialekt er mer akseptert i Norge enn i marge andre land.
Tekstutdrag 1:
Du e ikke som de andre
Du e ikke som de andre
Æ vil vær med ei sånn som dæ
Du e ikke som de andre
Du e ikke som de andre
Æ treng ei sånn som dæ
Fra Xxxxxx Xxxxxx: «Ikke som de andre»
Ordforklaringer:
talespråk: det muntlige språket, språket vi snakker
identitet: personlighet, den man er
skriftspråk: det skriftlige språket, følger offisielle regler for rettskriving
xxx6 Oppgaver
1. Undersøk replikkene i tekst 2, to og to sammen.
a) Les
replikkene og legg gjerne til det tonefallet dere tror det skal være.
Hva slags dialekt tror dere replikkene er skrevet på? Begrunn
svaret.
b) Gjendikt muntlig replikkene til deres egen dialekt.
Xxxxxxx ville dere sagt dem? Gjør et opptak mens dere leser
replikkene høyt på deres egen dialekt.
c) Skriv replikkene på
nynorsk og følg offisiell rettskriving. Sammenlikne deretter de
ulike versjonene (tegneserien, opptaket og nynorsk). Hva er
forskjellene og likhetene?
2. Forstå dialekten. Se på teksten «Kest ha du da ifrao?» Skriv innholdet fra ett eller to av avsnittene på din dialekt – skriv akkurat slik du snakker.
3. Diskuter dialektbruk: Se på tekstene 1-5. Alle tekstene er skrevet med dialektord. Hvem er mottakerne av tekstene? Hvorfor har avsenderne valgt å bruke dialekt i stedet for offisielt skriftspråk, tror dere? Hva er effekten?
--- 231 til 422
Tekstutdrag 2: tegneserie: _Værbitt_ av Xxx Xxxxx
Rute 1:
Ja, dåkker e nu vældi flenk med ungan!
Og lillepia har så flotte tenner!
Xx, takk det va nu hyggeli'sagt.
Rute 2:
Meire kaffe?
Ja, takk.
Ka farsken? har du kokt på samme gruten?
Førbainna gorrhysa!!
No må du gi dæ!! xxxxx ble du så fin på det?
Altså... nu syns æ du kan hut dæ heim!
Rute 3:
Det e førr jævli at innbildte naboa kan si nåkka så frækt...æ bor jo på ei øy, heilt aleina! xxxxxx sku han hadd!
Tekstutdrag 3: illustrasjon: Totensalsa
Rett Fra Åkeren
Rætt I Kjæften
Totensalsa
Rætt i kjæften er en serie med salsa og dipper basert på de beste råvarene fra Toten. Sunne produkter frie for tilsetningsstoffer og stappfulle av smak
Fra ælminnelig til hakket kvassere.
Følg oss gjerne på facebook
Tekst 4: Kest ha du da ifrao?
_Kest ha du da ifrao?_
Er’u ungdom mødlo 15-19 aor?
Dao vil eg gjedna prata med deg om du har ti å bruka nokre minuttar pao lokalvisao di.
Da eg lure pao e kest du faor vita om da so skjer, om da kjeme gjøno
t dømes Facebook, blogg, kundeavis, eller eit politisk parti. Teinkje du aover om da du faor vita e laga ao eit ansvarleg redigert media som tilbyr innhold laga med journalistisk metode og etikk?
(...)
Du kan gjedna sende inn spøssmaol og meiningar frao i dag. Sjekk keleis pao xxxxxxxx.xx.
Me pratast!
_Jan Xxxx Xxxxxx_ - redaktør Sogn Avis -
_Sogn Avis_
Tekstutdrag 5: tegning: IKEA
Vælkømmin!
Føl dekk som heme.
--- 232 til 422
xxx5 Målmerker – hva er typisk for dialektene?
Det kan være vanskelig å beskrive en dialekt helt nøyaktig. Du har antakelig lagt merke til at du ikke snakker helt slik voksne eller eldre mennesker gjør, selv om dere bor på samme sted. Dialektene endrer seg, og selv innenfor et lite område snakker ikke alle helt likt. Men likevel finner vi gjerne noen typiske kjennetegn. De kalles målmerker. Vi deler Norge inn i fire dialektområder: _østnorsk_, _vestnorsk_, _trøndersk_ og _nordnorsk_. Innenfor disse områdene fins det igjen mange lokale dialekter.
Ramme:
Visste du at tjukk _l_ og skarre-_r_ ikke fins i én og samme dialekt? De to måtene å uttale bokstavene på er vanskelig å kombinere.
--- 233 til 422
Bildetekst:
Skarre-r skal ha oppstått i Paris på 1600-tallet, og den spredte seg deretter til store deler av Europa. I Norge blir skarre-r stadig mer utbredt, visstnok fordi den er lettere å uttale enn .
Ramme:
Visste du at den tjukke l-en er både eksotisk og spesiell? Den fins i norsk, panjabi, hindi og urdu. I Europa fins den bare på Østlandet, Trøndelag, deler av Nordland og i deler av Sverige.
_Mer om_ dialekter i Skolestudio
_Tips!_
_Når du skal utforske dialekter_:
-- Kjenner du igjen tonefall og setningsmelodi?
-- Hvordan
melodien i setninger og enkeltord går opp og ned, er kanskje noe av
det letteste å høre i en dialekt.
-- Hvilke pronomen er vanlig i dialekten?
-- Begynn med
personlig pronomen: 1. person entall, «jeg»/«eg»: æ, æg, æi,
æig, je, jæ, jæi, i...
-- Rulle-r eller skarre-r?
-- De som ruller på r-en, uttaler
den ved å rulle med tungespissen. _Skarre-r_ lages på en annen
måte, langt bak i halsen. Da vibrerer drøvelen og den bakerste
delen av tunga.
-- Harde eller bløte konsonanter?
-- Når konsonantene _p_,
_t_ og _k_ uttales _b_, _d_ og _g_: _løpe →
løbe, bløt → blød, kake →
kage
-- Palatalisering:
-- Når en konsonant uttales med j-lyd i
tillegg. Dobbeltkonsonantene _ll_, _nn_, _tt_, og _dd_ blir uttalt
_llj_, _nnj_, _ttj_ og _ddj:_ _alt →
aljt, fullt → folljt, mann →
mannj, skodde → skoddj
-- Apokope:
-- Betyr at _e-en_ i slutten av noen ord faller
bort: _spise → spis, kjøpe →
kjøp, kake → kak
--
xxx5 Oppgave
4. Forstå ordene. Se på uttrykkene nedenfor. Alle blir brukt i dag. Xxxx ut hva fem-ti av ordene betyr, og hvor i landet de blir brukt.
tvoglen, sjpa, følk, å ædde mæddæ, gjesvinnt, fjåge, fær,
flus, aletjå, tæsje, mæbe, stutleg, schmø, avor, tasjljåt,
dikkøn, bæde, hokken, lø, tjommi, kær, pælær, tært, reie,
håmma
--- 234 til 422
xxx5 Sosiolekter og multietnolektisk stil
Du har sikkert lagt merke til at mennesker innenfor én og samme bygd, by eller bydel kan snakke forskjellig. Måten vi snakker på, avhenger av hvilke miljø eller sosiale grupper vi tilhører. Dette kaller vi sosiolekter. Interesser, utdannelse eller hva slags jobb vi har, kan også prege språket vårt. Setningen _Nålen traff vena subclavia, guidewiren var snart klar_, gir nok liten mening for andre enn leger. _Hun satte en perfekt switch 5-0 ned ledgen_, gir mening til skatere, men kanskje ikke til noen andre. Dette kaller vi _gruppespråk_.
xxx6 Multietnolektisk stil
I noen urbane, flerkulturelle ungdomsmiljø er talespråket preget av ord og uttrykk fra mange ulike språk. Vi kaller det _multietnolektisk stil_. Både rekkefølgen på ord og bøying av ord kan skille seg fra norsk grammatikk. Tonefall og uttale kan også ha et eget særpreg. Eksempel:
Tekstutdrag:
Så jeg går der på møten. Moren min vil ikke. Jeg sitter på rektor sin kontor. Liksom, jeg tenker på mange andre ganger jeg var der. På en stol på ene veggen. Der jeg bare sitter. Liksom, en time eller noe. Til slutt det var så mange ganger jeg var der, rektor og jeg var litt homies_.
Xxx Xxxxxx Xxxxxx: _Tante Ulrikkes vei_
Ramme:
Romanen _Tante Xxxxxxxx vei_ forteller om to gutter med innvandrerbakgrunn. De vokser opp på samme sted. De to guttene forteller historien sin, den ene bruker normalisert norsk, den andre multietnolektisk stil.
Ramme:
_Plassering av verbal i setningen:_
Norsk syntaks/normalisert: I morgen skal (V) jeg (S) stå opp tidlig.
Multietnolektisk stil/slangord: I morra jeg (S) skal (V) stå opp tidlig.
--- 235 til 422
xxx5 Slang og ungdomsspråk
_Swag, xxxxxx, smud, serr, ditche, sveipe, lættis, seff, lol, noob, btw, kidsa ..._ Bruker du noen av disse slangordene? Slangord kan være forkortelser, nye ord eller lånord fra andre språk. Mange kommer fra engelsk gjennom sangtekster, dataspill og serier. Noen uttrykk forsvinner like fort som de kommer, andre blir etter hvert en del av det vanlige språket alle bruker, og da er det ikke lenger slang. For eksempel var «jobb» og «sporty» en gang slanguttrykk, men de er for lengst tatt opp i språket vårt og står i alle ordlister.
Ungdom prøver ofte ut språket mer enn voksne. Språket kan derfor endre seg raskt og inneholde uttrykk voksne ikke forstår. Språk forteller noe om identiteten vår, og slangord kan også si noe om hva vi er opptatt av.
_tenk over_
Hvilke slangord og uttrykk bruker du, og hvor tror du de kommer fra?
_Tips!_
_Når du skal utforske slang og gruppespråk_
-- Vær nysgjerrig: Lytt og legg merke til hvordan folk bruker språk, på bussen, i butikken, på tv, plakater osv. Legg også merke til kroppsspråk og ulike gruppespråk.
-- Er språket internt, slik at bare noen få forstår det? Xxxxxxxxxxxx? Ord og uttrykk fra andre språk? Dialektord?
-- Lytt etter bruk av spesialord, ord som hører til en bestemt interesse, teknologi, et yrke, en gruppe osv.
-- Legg merke til tonefall og setningsmelodi: Hvor går setningsmelodien opp og ned, og hvordan uttales ordene?
_Mer om_
subjekt og verbal i kurs 8.1, side 304
språkendringer og hvordan det norske språket har endret seg, i kurs 6.2, side 238
--- 236 til 422
Ordforklaringer:
urban: som er typisk for byer
slang: uhøytidelig språk, ord og uttrykksmåter som bryter med normalspråket
xxx4 Oppgaver Kurs 6.1
xxx5 Klar?
5. Hvordan snakker folk i Norge? Hva ville du sagt er typisk for norsk talespråk til en som ikke snakker norsk?
6. Skriv som du snakker.
a) Skriv tre-fem setninger slik at de
likner mest mulig på måten du snakker. Bruk for eksempel
jæi/æ/æg/e/i i stedet for _jeg_ eller _eg_. Forslag til tema:
Fortell om noe du gjør ofte, gjerne noe hverdagslig.
b) Vis
til hverandre og sammenlikne med offisiell skrivemåte, enten bokmål
eller nynorsk. Er det stor forskjell eller veldig likt? Likner
det mest på bokmål eller nynorsk?
7. Ulike ord og uttrykk. Skriv ned så mange ulike uttrykk du kan for ett eller flere av disse ordene, bruk både dialekt og slang: _penger_, _jente_, _gutt_.
xxx5 Språk og identitet
8. Hva skjer med dialektene? Vil alle dialektene utvikle seg likt? Vil noen dø ut? Hvilke dialekter hører du ofte/sjelden? Reflekter over hva du tror kommer til å skje med dialektene, og hvorfor.
9. Hva betyr dialekt for deg? Lag en tekst der du får fram hva din dialekt betyr for deg. Velg sjanger selv.
Tekstutdrag: tegneserie
Forklaring: Tegneseriestripe på fire ruter gjentatt fire ganger, på fire ulike dialekter. Far og sønn i samtale.
Stripe 1
Rute 1: Der æ du jo! xxxxxx de gjekk på matteeksamen?
Rute 2: Veit du høtt detta æ pappa? Ball!
Rute 3: Rekkti! Å detta æ vejen ut a trygd å kommunal eittroms mæ felles bad! Eg bli go i fottball!
Rute 4: Fe ru treng vel kje konne konstruere rakettar nårr du æ go i fottball? Hælt rett, guten min! någgre tå dømm beste æ domme som brø!
Stripe 2
Rute 1: Dær e du jo! Kossen gikk de på matte-eksamen?
Rute 2: Vait du ke detta e fø nåke, pappa? Ball!
Rute 3: Hailt rett! å detta here e vegen ut ao trygd å kommunal aittroms me felles bad! Eg bli goe fobbadl!
Rute 4: Fø'ru trainge vel ikkje å kunna laga raketta naor du e goe i fobbadl? Helt rett guttn min! nåkken uta di beste e helt dum i håvve!
Stripe 3
Rute 1: Dær e du jo! Xxxxx gikk de på matteæksamen?
Rute 2: Veit du ka herre e, pappa? Baill!
Rute 3: Rætt! og herre e vein ut av trygd og kommunal ettroms med felljes bad! Æ må bli go i fotbaill!
Rute 4: For du træng vel itj å koinna konstruer rakkætta når du e go i fottbaill? Heilt rætt, guttn min! nånn av dæm bæstan e heilt domm i høvve!
Stripe 4
Rute 1: Dær e du, jo! xxxxx gikk de på matte-eksamen!
Rute 2: Vet du ka de hær e, pappa? Bollj!
Rute 3: Riktig! Å de hær e veien ut a trygd å kommunal ettroms me felles bad! Æ bli go i fotbollj!
Rute 4: Førr du træng vel ikkje å kunnje konstruere raketta når du e go i fotbollj? Helt korrekt, gutten min! nån uta di bæsste e dumme som brø!
xxx5 Ta sjansen
10. Studer dialekter i tegneserien ovenfor. Den samme stripen er
skrevet på dialekt fra fire ulike dialektområder. Finn ut hva som
skiller de ulike dialektene.
a) Forklar plottet og hva som
skjer i stripen.
b) Finn alle spørreordene og skriv dem ned.
c) Sorter dialektordene i fem kolonner, én for normert
skriftspråk og én for hvert dialektområde.
d) Dramatiser
tegneserien. Velg ut to dialektvarianter.
e) Dikt selv og lag
en ny tekst til hver snakkeboble. Bruk dialekten din, slangord og
uttrykk fra hverdagen din.
--- 237 til 422
11. Undersøk bruk av dialekt og slang i musikk. Ta utgangspunkt i en låt eller rapp der det er brukt dialektord og/eller slanguttrykk, se forslag under _Flere tekster_. Forklar typiske trekk ved språket. Finn eksempler og forklar hva enkeltord og uttrykk betyr. Lag gjerne en presentasjon.
12. Uttrykk der du bor. På gradestokkene nedenfor ser du både typiske uttrykk og humoruttrykk fra to steder i Norge. Hvordan snakker man om været der du bon? Har dere noen kraftuttrykk for at noe er veldig bra eller veldig dårlig? Samarbeid om å lage forslag.
Tekstutdrag: illustrasjon
_Valdresgradestokk_
45+ Du treng ein gradestokk te
35+ Gå i svalskuggin
30+ Haissle varmt
25+ Gløsint
20+ Moint
15+ Hælvarmt
10+ Lunka
5+ Hustrint
0 Klabbeføre
-5 Uggint
-10 Kjølint
-15 Kaldvøle
-20 Grælint
-25 Fyr med bjørk
-30 Haissle kaldt
-35 Hald deg inne
-40 Rels te varmare land
Tekstutdrag: illustrasjon
_Dialekttempen Tromsø_
45+ Xxx xxxxxxx
40+ Æ trur æ komme
35+ Reine syden
30+ Russevarme
25+ Skjellstilla
23+ Tromsøsommer
+20 Flyndrestilla
+15 Lekke hov
+12 Eling
+8 Gråe
+5 Kaildsnekjen
0 Glashålka
-3 Blindhålka
-7 Han è koven
-10 Syneling
-15 Sneskavia
-20 Han står tjukk nordafør
-25 Myggfritt
-28 Gnaillfråst
-30 Beinkaldt
-35 Svinkaldt
-40 Han è stygg
xxx5 Utforsk
13. Språkundersøkelse i nærmiljøet. Undersøk språket der du bor. Samle inn og systematiser det du finner ut, for eksempel ved å lage kategorier som viser alder, yrke og interesse/hobbyer. Lag en presentasjon, podkast eller dokumentarfilm der du forklarer funnene. Forslag til innfallsvinkler:
-- Ord før og nå: Hvordan bruker ulike aldersgrupper forskjellige ord og uttrykk?
- Slang før og nå: Hvilke ord er typiske i dag? Hvilke var typiske for 10, 20, 30,40 eller 50 år siden?
-- Stedsnavn, ord og uttrykk som er spesielle for stedet du bor på. Hva er spesielt med dem, og hvem bruker dem?
-- Kan du ordene? Lag ei liste over ord og uttrykk, for eksempel dialektord, slanguttrykk eller ord som hører til yrker eller interesser. Spør folk med ulik bakgrunn (alder, utdanning, gruppetilhørighet osv.) om de kan ordene.
-- Språkbruk i sosiale medier: Finn eksempler på bruk av dialekt og slang i sosiale medier.
xxx5 Egenvurdering
1. Hva syns du var mest interessant å undersøke i arbeidet med dette kurset? Hvorfor?
2. Hvordan kan kompetansen din om dialekter og språk hjelpe deg til å forstå språket rundt deg og hvordan språket utvikler seg?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxxxxxx Xxxxx: _Unnskyld for i sta_
Xxxxx Xxxxxx: _Underdogg_
Xxxx Xxxx: _Snakk samisk t' mæ_
Xxxxxx Xxxxxx: _Ikke som de andre_
Xxxxxx Xxxxxxx og Xxxx Xxxxxx: _Som om himmelen revna_
Xxxxxx Xxxxxx: _Tante Ulrikkes vei_
Xxxxx Xxxxxxx: _Strået_
_Skolestudio:_
Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxx: _Et øye rødt_
Xxx Xxxxxxx: _Måndagsprat_
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_Språktreet,_ side 342
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio_
_Kort sagt_, side 407
--- 238 til 422
xxx3 Kurs 6.2 Norsk språk – hvor kommer det fra?
xxx4 I kurset
-- reflektere over hvordan norsk har utviklet seg gjennom tidene
-- forstå og forklare bakgrunnen til bokmål og nynorsk
-- reflektere over hvordan språk endrer seg
-- se og utforske slektskap mellom språk
-- forstå og bruke faguttrykkene i samtaler rundt språk
_tenk over_
Vi kan høre mange ulike språk i Norge. De fleste her i landet har norsk som morsmål, men noen har samisk, urdu, romani eller andre språk som morsmål. Mange kan mer enn ett språk, og nesten alle kan noe engelsk. Men hva er et _språk_, egentlig? Hvordan skal vi forklare hva det er?
_faguttrykk_
-- indoeuropeisk
-- germansk
-- urnordisk
-- norrønt
-- arveord
-- lånord
-- nyord
-- norvagisering
xxx4 Norsk i to tusen år?
Hvordan ble navnet _AnulaibaR_ til _Olav_? AnulaibaR var faktisk navnet Xxxx for to tusen år siden. Ordene den gangen var lange og mer sammensatte, men gjennom århundrene har de gamle ordene langsomt utviklet seg til de ordene vi bruker i dag. Et annet eksempel er navnet Harjawaldr som utviklet seg til _Haraldr_ og er i dag navnet _Harald_.
Norsk i dag er så forskjellig fra norsk for to tusen år siden at du ikke ville forstått språket som ble snakket da. Hvordan vet vi dette? Skriftlige kilder, som runer risset i stein, kan vise oss hvordan språket var helt tilbake til tiden rundt år 200 etter vår tidsregning. Språket den gangen kaller vi _urnordisk_, og det er det eldste språket vi kjenner fra Norge.
Hadde du sagt for hundre år siden at du skulle lade bilen din eller lagre noe i skyen, ville ingen skjønt hva du snakket onn. Ord forsvinner, og nye kommer til. Også språklydene kan endre seg. I dag sier noen _sjole_ i stedet for _kjole_, kanskje fordi det er lettere å uttale. Når vi undersøker et språk og hvordan det utvikler seg, ser vi blant annet på hvor lenge ulike ord har vært i språket. Vi undersøker onn de er _arveord_, onn de kommer fra et annet språk _(lånord)_, eller onn de er nylagd _(nyord)_.
Ramme:
Språkforskere tror at norsk språk har røtter flere tusen år tilbake i et lite område nord og øst for Svartehavet, rundt Georgia og Armenia. Der levde det et folk vi kaller indoeuropeere. De utvandret og bosatte seg over hele Europa og deler av Asia.
--- 239 til 422
xxx4 Vi sammenlikner språk
Det er ikke nok å sammenlikne enkeltord for å avgjøre om to eller flere språk er i slekt.
Trekk ved lydsystemet og grammatikk er også med på å bestemme. Hvis vi for eksempel sammenlikner språket latin med germanske språk, kan vi se at lyden p på latin som regel er _f_ i germanske språk, og dette er altså med på å vise at disse språkene er i slekt.
Nedenfor kan du lese den samme teksten på fem ulike språk: norsk, engelsk, spansk, tysk og nordsamisk.
Tekstutdrag 1:
Sjekk bildene fra konserten. Jeg sender deg flere senere. Akkurat nå spiller et berømt band, sola xxxxxxx, og himmelen er blå ☺. Stemningen er bare helt strålende! Du skulle ha vært her.
Tekstutdrag 2:
Mira las fotos del concierto. Más tarde te mando otras. Ahora mismo está tocando un grupo famoso. Brilla el sol, y el cielo está azul ☺. ¡El ambiente es supergenial! Xx tenías que estár aquí.
Tekstutdrag 3:
Check out these pictures of the concert. I’ll send you more later. Right now a famous band is playing, the sun is shining, and the sky is blue ☺. The atmosphere is just brilliant! You should have been here.
Tekstutdrag 4:
Schau dir die Bilder vom Konzert an. Ich sende dir später mehr. Grad jetzt spielt eine berühmte Gruppe, die Sonne scheint und der Himmel ist blau ☺. Die Stimmung ist einfach fantastisch. Du hättest hier sein sollen.
Tekstutdrag 5:
Geahča govaid konsearttas. Sádden eambo maηηá. Aiddo dál čuojaha beakkán joavku, beaivváš báitá, ja xxxxx xxx alit ☺. Dáppe xxx xxxxxxxx fiinnis! Galggašit leat dáppe.
Ordforklaringer:
latin: språket i Roma og hele Romerriket i oldtiden
xxx5 Oppgave
1. Sammenlikne språk.
a) Les tekstene og finn ordene som har
en liknende skrivemåte i to eller flere av tekstene. Lag gjerne en
tabell:
norsk: bildene
engelsk:
spansk:
tysk:
(die) Bilder
nordsamisk:
b) Snakk sammen. Hva kan være
grunnen til at noen ord likner på hverandre?
c) Se på
oversettelsen til nordsamisk. Hvordan skiller denne seg fra de andre
språkene, og hvorfor er det slik, tror du?
--- 240 til 422
xxx4 Arveord, lånord og nyord
_Tenk over_
Hvordan kan et språk forandre seg? Hva tror du kommer til å skje i løpet av noen tiår? Hvordan snakker vi om tjue år?
xxx5 Arveord
De eldste ordene vi har i språket, kaller vi _arveord_. Norsk stammer fra _indoeuropeisk_ og has arvet mange av ordene derfra. I tekstmeldingene på forrige side er ord som _jeg_, _sender_, _sola_, _du_, _skinner_, _blå_ og _her_ eksempler på arveord. I den spanske tekstmeldingen kan vi kjenne igjen _sol_, mens i én av tekstene finner vi ingen arveord som likner.
xxx5 Lånord
Noen ord kommer inn i språket vårt fordi vi låner dem fra andre språk. Vi kaller dem _lånord_ eller _importord_. Vi har for eksempel lånt _appelsin_ fra nederlandsk, _sofa_ fra arabisk og _kakao_ fra innfødtes språk i Mexico. _Foto_ er en forkortelse av _fotografi_, fra gresk photos (lys) og _gråphein_ (tegne, skrive). Noen ord er gamle lån so m har vi hatt i språket lenge, for eksempel _betale_, _kirke_, _frihet_ og _reise_. Andre lån er nyere, for eksempel _tagge_, _hipp_, _date_ og _spam_. _Fjord_, _slalåm_ og _ski_ er opprinnelig norske ord som engelsk har lånt av oss. I tekstmeldingene på forrige side er _konserten_ et lånord fra latin.
Ramme:
Ordet _band_ (snøre, snor) kom kanskje inn i engelsk fra norsk i vikingtida. Ordet fikk en ny betydning som _fane_, _banner_, og de som gikk under et banner, var en _bande_. Senere gikk det over til å få den betydningen det har i dag: en gruppe popmusikere.
xxx5 Nyord
Hele tida lages det nye ord, blant annet fordi utvikling og nye oppfinnelser gir behov for nye begreper. Etter et stort vulkanutbrudd på Island i 2010 ble ordet _askefast_ brukt av journalistene. Flyene fikk ikke lov til å lette på grunn av aske i lufta. Folk som ventet på flyplassene, var _askefaste_. I 2018 kom ordet _rekkeviddeangst_. Elbileiere bekymret seg over hvor langt de kunne kjøre før de måtte lade. Eksempler på andrenyord: _elsykkel_, _emoji_, _hybrid_, _ladestasjon_, _rosablogger_, _netthandel_, _pappeperm_, _basehopper_. Noen nyord forsvinner ganske fort, andre får lengre levetid.
--- 241 til 422
xxx5 Hvilke ord er lov å skrive på norsk?
Vi kan si hva vi vil, men når vi skriver, må vi følge noen regler. I Norge godkjenner _Språkrådet_ hvilke ord som skal stå i ordlistene vi bruker i skolen. De kommer også med råd for hvilke ord som bør være lov å skrive på norsk, og hvordan de skal skrives.
Ordet SPAM er et registrert varemerke for skinke på boks. Etter en sketsj av MontyPython,der noen kafégjester bare fikk servert SPAM, gikk ordet over til å bli brukt onn noe man ikke vil ha. Siden ble det brukt til å betegne søppelpost.
Ramme:
_Eksempler på lånord i norsk_
-- Gresk: politikk, pause, galakse, geografi, elektrisk
-- Latin: artikkel, eksempel, diskusjon, dusj
-- Tysk: slott, gebursdag, snekker, tog
-- Spansk: kamerat, kork, sjokolade
-- Fransk: adresse, adjø, hotell, interessant
-- Russisk: drosje, steppe
-- Grønlandsk: kajakk
-- Samisk: pulk
-- Arabisk: sofa, madrass, kaffe, alkohol
xxx5 Oppgave
2. Sammenlikne språk.
a) Bruk språkeksemplene på side 239.
Hvilke av språkene kan stamme fra indoeuropeisk, og hvilke tror du
ikke gjør det? Ta utgavgspunkti arveovdene _jeg_, _sender_, _sola_,
_du_, _skinner_, _blå_ og _her_ i de forskjellige språkene. Disse
ordene kan være med på å avsløre hvilke språk som kan være i
slekt.
b) Xxxxxx ord i den spanske teksten kan du kjenne igjen,
og er noen av dem like på norsk? Vil du si at det er sannsynlig at
norsk er i slekt med engelsk eller spansk? Hvorfor?
--- 242 til 422
xxx4 Hvordan norsk språk har blitt til
_Fra indoeuropeisk, via germansk til urnordisk_
Fra indoeuropeisk utviklet språkene seg til ulike dialekter og nye språk. For to tusen år siden snakket folk germansk i Skandinavis, i de sentrale delene av Europa og på De britiske øyene. Siden utviklet germansk seg til flere språk, og allerede på 200-tallet har vi runeinskripsjoner skrevet på urnordisk.
_Tidslinje med følgende punkter_:
Indoeuropeisk fram til 2000 fvt.
Germansk fra ca. 500 fvt.
Urnordisk fra ca. 200 evt.
Norrønt fra ca. 800 evt.
Mellomnorsk fra ca. 1350 evt.
Moderne norsk fra ca. 1500 til nå.
--- 243 til 422
_Fra urnordisk til norrønt_
Lange ord var typisk for urnordisk, men de utviklet seg etter hvert til kortere ord. Fra omtrent 800-tallet snakket folk i Skandinavia norrønt. Vikingene tok med seg norrønt språk til Island, Grønland og Færøyene. I norrøn tid ble runene erstattet av det latinske alfabetet, som er det vi bruker i dag. Det hadde sammenheng med at kristendommen kom til Norden. Vi regner med at norrønt ble skrevet omtrent slik folk snakket.
_Fra norrønt til moderne norsk_
Norrønt utviklet seg etter hvert til norsk, dansk, svensk, islandsk og færøysk. Da svartedauden kom til Norge i 1349, døde mange av dem som kunne skrive. Utviklingen av et norsk skriftspråk stoppet opp, og siden Norge kom i union med Danmark, ble skriftspråket dansk fram til 1900-tallet. Avstanden mellom dialektene og skriftspråket var stort, og dialektene endret seg ikke mye fra 1500-tallet av. I 1814 ble Norge lagt under Sverige. Samtidig fikk vi vår egen grunnlov som slo fast at Norge var et eget, fritt land. Mange mente at Norge, som et eget land, også måtte ha sitt eget skriftspråk. Hvordan dette skulle være, var det stor uenighet om.
_Utviklinga av ordet snø, fra indoeuropeisk, med opprinnelig betydning «klumpe seg sammen», til moderne språk._
Flytdiagram som liste, diagrammet er snudd:
_indoeuropeisk: sney-gwh_:
_germansk: sneiwa_:
norrønt: snær, snjór
norsk: snø, sny
gammeldansk: sino, sne
dansk: snø
gammelsvensk: snior, sniø
svensk: snø
gammelengelsk: snaw
engelsk: snow
middelnedertysk: sne
tysk: Schnee
--- 244 til 422
xxx5 Den indoeuropeiske språkfamilien
Tekstutdrag: kart som liste:
Germansk (GE)
Keltisk (K)
Romansk (RO)
Baltisk (B)
Albansk (A)
Gresk (G)
Slavisk (SL)
Armensk (AR)
Indoiransk (IN).
Bildetekst: Utbredelsen av indoeuropeiske språk.
Tekstutdrag: språktre som liste, figuren er snudd
_Den Indoeuropeiske språkfamilien_:
_Gresk_
_Albansk_
_Indoiransk_:
-- Indisk
sigøynerspråk
sanskrit
nyindiske språk.
-- Iransk
persisk
kurdisk
andre
iranske språk
_Romansk_
portugisisk
spansk
katalansk
provençalsk
fransk
retoromansk
italiensk
rumensk.
_Armensk
_Slavisk
slovensk
polsk
serbokroatisk
tsjekkisk
russisk
bulgarsk.
_Keltisk
bretonisk
walisisk
irsk
og høyskotsk.
_Baltisk
latvisk
sorbisk og litauisk.
_Germansk_:
-- Vestgermansk
engelsk
frisisk
nederlandsk
nedertysk
høytysk
-- Gotisk (utdødd språk)
-- Nordisk
svensk
dansk
norsk
færøysk
islandsk
Bildetekst: Språktreet viser hvordan språk i Europa og østover i Asia mot India er i nær slekt med hverandre. De hører alle til den indoeuropeiske språkfamilien.
--- 245 til 422
xxx5 Debattenom det norske skriftspråket
I 1830-årene gikk det for seg en heftig debatt om hvordan et norsk skriftspråk skulle være. Mange deltoki debatten, både forfattere, politikere, lærere og andre. Og meningene var mange. De aller fleste bodde på landet og snakket dialekter, men på skolen skrev og leste de dansk, og i kirken talte presten dansk og leste fra den danske bibelen. I byene snakket mange av dem som var rike og hadde utdanning, «dannet dagligtale». Den var sterkt preget av dansk. Særlig tre hovedsyn preget debatten om hvordan et norsk skriftspråk skulle være: 1 Forts att dansk, 2 Fornorsk det danske eller 3 Et eget norsk skriftspråk (se side 246).
xxx5 To likestilte norske skriftspråk
To syn vant fram i språkdebatten: et eget norsk skriftspråk og et fornorsket dansk. Xxxx Xxxxx (1813-1896) studerte de norske dialektene. Han undersøkte sammenhengene mellom dialektene og norrønt og la grunnlaget for et norsk skriftspråk, _landsmaalet_. Mange forfattere støttet Xxxx Xxxxxxxx (1812-1895) ønske om en fornorsking av det danske, og de tok i bruk Xxxxxxxx forslag i egen diktning. _Riksmålet_ ble til. I 1885 vedtok Stortinget at begge målformene skulle være likestilte. Dette _jamstillingsvedtaket_ gjelder fremdeles, og derfor har Norge to offisielle norske skriftspråk, de vi i dag kjenner som _nynorsk_ og _bokmål_.
_Tenk over_
Xxxxxxxxx deg at vi ikke hadde noe norsk skriftspråk. Hvordan kunne du tenke deg at et nytt skriftspråk i Norge skulle blitt?
Ramme:
Tilhengerne av landsmålet kjempet for at elevene i stedet for dansk skulle få lov til å bruke sin egen dialekt på skolen, både i muntlige framstillinger og når de leste. Dette ble vedtatt i 1878.
xxx5 Oppgave
3. Sammenlikne språk.
a) Finn engelske ord som likner på
norske ord: søster – sister, mann – man osv. Skriv ned så mange
dere kommer på.
b) Gjør det samme med noen andre språk fra
det indoeuropeiske språktreet.
c) Gjett hvilke ord dere tror
er arveord, og hvilke som er lånord. Xxxx deretter ordlister for å
se hvor ordene kommer fra. Finn ut om ordet er lånord eller arveord.
--- 246 til 422
Ramme:
_Språkdebatten i 1830-årene_
1. Fortsatt dansk!
De som støttet dette synet, var først og fremst embetsmenn, altså folk med stillinger i staten: prester, dommere eller offiserer.
_Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxx_ (dikter): Vi har lært å skrive på dansk, derfor er det naturlig å fortsette med dansk.
2. Fornorsk det danske!
_Xxxx Xxxxxxx_ (norsklærer):
Ja, la oss fornorske det danske
og skrive mer lydrett, slik vi snakker. Da blir det lettere å lære
å lese og skrive! Miil bør skrives Mil og Huus kan skrives Hus.
Norske ord og uttrykk bør gradvis inn i skriftspråket.
_Xxxxxx Xxxxxxxxx_ (dikter):
Vi trenger vårt eget språk, det
må være samsvar mellom skrift og tale. Jeg begynner i mine egne
dikt.
_Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxxxx _(naturviter og folkeminnesamler) _og
Xxxxxx Xxx_ (biskop og folkeminnesamler):
Dovrebjerget? Nei,
la oss bruke ordet fjell -Dovrefjell! Vi fletter inn norske ord nar
vi skriver ned eventyrene. Gjør det danske språket norsk.
3. Et eget norsk skriftspråk!.
_Xxxx Xxxxx_ (dikter og språkforsker):
Folk
skal kunne kjenne seg igjen i det norske skriftspråket. Det som er
felles for de norske dialektene, bør være utgangspunktet! Det
norske språket har en lang historie helt tilbake til norrøn tid, og
dette må vi ta vare på. Språket bør ikke skille seg for mye fra
dansk og svensk, men vi bør unngå danske og svenske fremmedord.
--- 247 til 422
xxx5 Språkdebatt i dag
Språk engasjerer fremdeles. Som i språkdebatten på 1800-tallet diskuterer vi i dag: Hvordan vil vi at det norske skriftspråket skal utvikle seg videre? Er det greit å skrive på dialekt? Bør både bokmål og nynorsk være offisielle skriftspråk? Når det kommer nye ord inn i språket vårt, må vi velge: Skal vi låne ord fra andre, skal vi fornorske ordet, eller skal vi finne opp helt nye ord?
xxx6 Norvagisering
Du reagerer sikkert ikke på skrivemåten av ordene _sjåfør_ eller _sjokolade_. I Norge har vi valgt å fornorske disse ordene, og vi skriver ikke lenger _chauffeur_ og _chocolate_. Dette kalles _norvagisering_, vi tilpasser skrivemåten til uttalen slik at det er mest mulig samsvar mellom skrift- og talespråket. Språkrådet foreslår stadig fornorsking av lånord, men ikke alle blir vedtatt.
-- guide – gaid
-- tape – teip
-- service – sørvis
-- heade – hedde
-- time – taime
-- squash – skvåsj
xxx5 Oppgaver
4. Vurder språkdebatten. Se på argumentene presentert i de tre hovedsynene i språkdebatten på forrige side. Xxxxxx av argumentene mener dere burde veie tyngst? Hvorfor?
5. Språkdebatt i dag. Hva syns dere om norvagiseringen av ordene
under, og hvilke av dem har dere sett i bruk eller bruker dere selv?
fait (fight), xxxxxx, rapp (rap), streit(e)/straight,
klinsj/clinch, keitering/catering, snaksy/snacksy, utputt/output,
sjampanje/champagne, ketsjup/ketchup, pønk/punk, døll/dull,
kreisi/crazy, jønk/junk_
--- 248 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 6.2
xxx5 Klar?
6. Undersøk språktreet. Se på det indoeuropeiske språktreet på side 244, og forklar hvorfor norsk, tysk og engelsk likner på hverandre.
7. Forklar begrepene med egne ord. Hva er forskjellen på _arveord_, _lånord_ og _nyord? _Finn minst ett eksempel til hvert begrep.
8. Norvagisere eller lage nyord? Finn norske erstatningsord og/eller fornorsk skrivemåten: influencer, blogg , fatbike , namedropping , spoiler alert , jeggings , laptop , streaming , tagge , date
xxx5 Hvor kommer norsk fra?
9. Lag kortversjoner av språkhistorien, enten som en kort oppsummering, en plakat, en tegneserie eller som en kort fortelling om en tidsreise gjennom to tusen år.
10. Finn ut hvor ordene kommer fra, og hva de opprinnelig betydde. Slå opp i ei ordbok, for eksempel Bokmålsordboka på nett: sjokolade, kakao, appelsin, agurk, eple, sitron, ananas, betale, kirke, frihet og reise.
11. Helt gresk? Xxxxxx ord skjuler seg her? Sett sammen de greske ordene og gjett hvilke ord det blir på norsk. Finn deretter ut hva hvert enkelt ord opprinnelig betyr: atmós + sphaira, gé + graphein, astro + nomos, para + doxa, helikos + pteron
12. Sjekk hvor ordene kommer fra. Studer tekstutdraget nedenfor.
a)
Diskuter: Xxxxxx ord tror dere er lånord i norsk? Begrunn svaret.
b) Sjekk ordene i ei ordbok: Hvor kommer ordene fra? Hvilke er
fra norrønt? Hva kan denne lille sjekken fortelle om norsk språk?
Sammensatte ord må deles opp for å finne opprinnelsen til
hvert av ordene: saueflokk = sau, flokk.
Tekstutdrag:
Jeg filmer dem. En saueflokk i hvite sko, trange jeans, singlet, lang grå cardigan og langt, glatt hår. Når jeg ser dem på mobilskjermen, går det opp for meg hvor prikklike de er.
Fra Xxxx X. Xxxxxxxxx: _Rumpa til Xxxxxx Xxxxx_
13. Tegn et oversiktlig språktre med greinene norsk, islandsk, tysk, engelsk, spansk, fransk, svensk og dansk. Vis slektskapet mellom språkene. Sett inn to-tre av arveordene (jeg, sende, sol, du, skinne, blå, her) på hver grein -bruk ordlister hvis du trenger det.
14. Finn opplysninger om indoeuropeisk og indoeuropeerne. Velg det du finner mest interessant, og presenter det enten som en tegneserie, en plakat eller et foredrag.
15. Xxxx ut omtrent hvor mange kilometer Xxxx Xxxxx gikk for å samle inn norske dialekter, og hvor han reiste.
xxx5 Ta sjansen
16. Undersøk ikke-lydrette ord. Ikke alle ord i norsk skrives
akkurat slik de uttales. Vi skriver for eksempel «og», men de
fleste uttaler bokstaven o med å-lyd: /åg/.
a) Skriv
setningene slik du uttaler ordene når du leser bokmål. Jeg er glad
i deg. Premieren gikk kjempeflott. Jeg kommer gjerne hjem. De unge
hadde en klump i halsen.
b) Velg et par avsnitt i ei tilfeldig
bok. Undersøk hvor mange av ordene der som ikke er lydrett skrevet.
Virker det som om de fleste er lydrette, eller ikke?
--- 249 til 422
17. Xxxx argumenter for og mot sidemål i skolen.
a) Søk på nett og i bøker etter argumenter.
Riksmålsforbundet og Noregs Mållag er to interesseorganisasjoner,
bruk gjerne flere kilder. Hvilke argumenter brukes? Hva syns
du om argumentene?
b) Xxxxx et diskusjonsinnlegg i debatten for
og mot sidemål eller en tekst der du drøfter de ulike synspunktene
du har funnet. Om debatt og drøftende tekster, se kurs 5.4, side
214.
18. Lag et norsk skriftspråk. Dere får i oppdrag å lage et nytt norsk skriftspråk. Hva vil dere ta utgangspunkt i? Dialekt? Slang? Språkhistorien? Lag et forslag til noen ord i det nye norske språket: pronomen, verb, substantiv, adjektiv og pronomen. Vis hvordan ordene skal skrives og bøyes. Skriv en kort tekst på det nye skriftspråket.
xxx5 Utforsk
19. Lag rollespill om språkdebatt og bruk faguttrykkene fra kurset i
debatten. Velg mellom a og b.
a) Tenk dere at dere lever på
1800-tallet og er brennende engasjerte i språkstriden. Hvilket
skriftspråk skal vi ha i Norge? Nå skal dere delta i den store
paneldebatten, og dere har sjansen til å vinne. Noen vil fortsette
med dansk (Welhaven), noen vil fornorske dansken (Knudsen, Xxxxxxxxx,
Xxxxxxxxxx og Moe), og noen vil lage et norsk skriftspråk basert på
dialektene (Aasen). Forbered argumenter og kjør språkdebatt!
b)
Språkdebatt mot 2050! Lag argumenter til noen av påstandene under
og debatter:
-- Vi trenger ikke et eget norsk språk, engelsk
bør være verdensspråket.
-- Vi bør ha ett norsk
skriftspråk.
-- Vi bør holde på både bokmål og nynorsk i
Norge, og alle bør lære begge.
-- Dropp rettskrivingsreglene,
la folk skrive som de snakker.
xxx5 Egenvurdering
1. Hvordan kan du forstå endringer i språket i dag ved å se tilbake på hvordan norsk språk har utviklet seg?
2. Hva betyr det norske språket for deg? Hvilke tanker har du om hvordan språket bør utvikle seg videre?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxxx Xxxxxxx:_ _Brunost er ikkje godt, og Munch er oppskrytt_
Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxx:_ Lovleg
_Skolestudio:_
Xxxxxxxxxxxx Xxxxxxxx: _Xxxxxxx Xxxxxxxxx_
Xxxxx Xxxxxxx: _Ungen_
_Håvamål_
_Njåls saga_
xxx5 Se Også
_Oppdrag:_
_Norge rundt,_ side 358
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio_:
_Kort sagt_, side 407
--- 250 til 422
xxx3 Kurs 6.3 Det flerspråklige Norge
xxx4 I kurset
-- utforske og reflektere rundt det språklige mangfoldet i Norge
-- kjenne til og undersøke situasjonen for språklige minoriteter
-- ha kunnskap om de offisielle språkene i Norge
-- undersøke situasjonen til samiske språk i Norge i dag
_Tenk over_
Hvor kommer identiteten din fra? Tenk gjennom hva som er grunnen til at du føler deg norsk, samisk, internasjonal, utenlandsk. Er det språket du snakker? Historien din? Familien din? Kulturen din?
_faguttrykk_
-- minoritetsspråk
-- Sápmi
-- sørsamisk
-- lulesamisk
-- nordsamisk
-- kvensk
-- romani
-- romanés
xxx4 Språklig mangfold
Norge har nesten alltid vært befolket av flere folkegrupper. Lenge før Norge ble definert som egen stat, bodde det samer i området som kalles Sápmi. For noe over hundre år siden ble det forbudt å snakke og bruke andre språk enn norsk på skolen – selv for de som hadde snakket finsk, kvensk eller samisk i familien i generasjoner. Slik er det ikke lenger. Vi vet nå at det er viktig å få snakke morsmålet sitt. Derfor arbeider Språkrådet for å styrke statusen til både minoritetsspråk og norsk. I det språklige mangfoldet i Norge er språk fra hele verden representert, og nye minoritetsspråk kommer stadig til. De fleste i Norge mestrer flere språk enn norsk.
_Ord du kan bruke om språklig mangfold_
-- minoritetsspråk: et språk som snakkes av et mindretall, i motsetning til majoritetsspråk
-- morsmål: språket ei snakker hjemme
-- førstespråk: hovedspråket vårt, det vi behersker best
-- andrespråk: et nytt språk vi lærer mens vi bor der språket snakkes
-- fremmedspråk: et nytt språk vi lærer uten å bo der språket snakkes
-- tospråklig: når vi har to førstespråk som vi identifiserer oss med eller behersker like godt
-- flerspråklig: når vi identifiserer oss med flere språk og bruker dem i hverdagen
Kilde: xxxxx://xxx.xxxx.xx
--- 251 til 422
xxx5 Flere språk i Norge
Vi har to offisielle språk i Norge: norsk og samisk. Det norske _skriftspråket_ har to målformer: bokmål og nynorsk. I tillegg har flere språk status som nasjonale minoritetsspråk: tegnspråk, kvensk, romani og romanés. Flere av språkene som brukes i Norge, blant annet samisk, hører til den finskugriske språkfamilien. Norsk kommer fra indoeuropeisk, og har likheter med flere språk i denne familien. De finsk-ugriske språkene har en annen opprinnelse og oppbygning:
xxx6 Uralsk / finsk-ugrisk språkfamilie
Bilde:
Forklaring: språktre som liste: figuren er snudd
_Uralsk_
Samojedisk
Finsk-ugriske språk:
-- Ugriske språk
ungarsk
-- Samiske språk
nordsamisk
sørsamisk
lulesamisk
andre samiske språk
-- Østersjøfinske språk
finsk
kvensk
estisk
_Tenk over_
Hvilke muligheter gir det å beherske flere språk? Hvilke språk tror du er mest utbredt i verden?
I Norge er norsk majoritetsspråket, men i verdenssammenheng er vi en minoritet. Mellom 4 og 5 millioner har norsk som morsmål, 50 millioner har polsk, mens 200 millioner har arabisk som morsmål. Engelsk er morsmålet til 350 millioner, og mellom 350 og 1000 millioner har engelsk som andrespråk.
_Mer om_
indoeuropeisk i kurs 6.2, side 244
språksystemet i norsk i kapittel 8, side 300
xxx5 Oppgaver
1. Undersøk språkfamilier. Oversett ordene nedenfor til minst skes
språk fra den indoeuropeiske språkfamilien og tre fra den
finsk-ugriske. Hvilke av ordene likner hverandre, og hvilke en ulike?
mor far, skole, datamaskin, hus, språk, ungdom, eple
2. Språklig mangfold. Er du tospråklig? Flerspråklig? Bruk begrepene i ramma på forrige side og lag en tekst der du forklarer hvordan begrepene passer til deg og dem du kjenner.
--- 252 til 422
xxx4 Sápmi – på tvers av landegrenser
Samene i Norgs regnes som et _urfolk_, det vil si at de tilhører den opprinnelige befolkningen i Norgs. Sápmi, det samiske området, går på tvers av landegrensene i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. I dag bor det norske samer i hele Norge. Som det finsk-ugriske språktreet viser, er samiske språk i familie med finsk, estisk og ungarsk.
xxx5 Samiske språk
Xxxxxxxxx deg at du ikke får lov til x xxxxx språket ditt. Mange i den samiske foreldre- og besteforeldregenerasjon fikk ikke snakke samisk på skolen. Det er en av grunnene til at ikke alle med samisk bakgrunn kan samisk. De mest brukte samiske språkene i Norge er _sørsamisk_, _lulesamisk_ og _nordsamisk_. Nordsamisk er det største. Det kan være like stor forskjell mellom de samiske språkene som det er mellom norsk og tysk. Sápmi heter for eksempel Sábme på lulesamisk og Saepmie på sørsamisk.
Flere samiske språk er truet og kan forsvinne, og derfor settes det inn tiltak for å bevare språkene. Barn og unge har tilgang til samiske tekster og møter samisk flere steder enn før. Samiske aviser og nettsteder har gjerne tekst både på samisk og norsk, og du finner nyheter på de tre samiske hovedspråkene på NRK.
Tekstutdrag: kart
_Samiske språk:_
1. Sørsamisk
2. Umesamsik
3. Pitesamisk
4. Lulesamisk
5. Nordsamisk
6. Enaresamisk
7. Skoltesamisk
8. Akkalasamisk
9. Kildinsamisk
10.Tersamisk
--- 253 til 422
Ramme:
_Samisk_
_Typisk for samisk språk_
Samisk har flere konsonanter og bruker tilleggstegn til noen av bokstavene, for eksempel _č_ ag_ đ_.
-- Samisk har mange ord for natur, snø, dyreliv, jakt, fiske og terreng.
-- Trykket i ord ligger alltid på første stavelse.
-- Pronomenet _son_ betyr både _han_ og _hun_.
-- I samisk endrer verbet betydning når det legges til endelser:
njuikut – å hoppe
njuiket – å hoppe bare én gang
njuikkodit – å hoppe hele tiden
njuikestit – å
gjøre et lite hopp én gang
_Sidestilte språk_
Norsk og samisk er sidestilte språk i tolv norske kommuner:
-- Romsa ja Finnmárku/Troms og Finnmark: Guovdageaidnu/ Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Deatnu/Tana, Unjárga/Nesseby, Porsáŋggu/Porsanger, Gáivuotna/Kåfjord, Loabák/Lavangen
-- Nordlánda/Nordland: Hábmer/Hamarøy, Aarborte/Hattfjelldal
-- Trööndelage/Trøndelag: Snåase/Snåsa, Raarvihke/Røyrvik, Røros/Plassje
Samiske ungdommer i disse kommunene har rett til å få undervisning på samisk, men utenfor disse områdene har de bare rett til å _lære_ samisk.
_Tenk over_
Hvorfor sier FNs barnevernkonvensjon at barn skal ha rett til å bruke sitt eget språk, tror du?
xxx5 Oppgave
3. Lynsjekk samisk kultur: Bruk ti minutter og finn ut så mye som mulig om samisk kultur og språk. Det kan handle om samisk språk, musikk, filmer, serier eller debatter. Del med hverandre.
--- 254 til 422
xxx5 Samisk tradisjon, kultur og språk
I samisk kultur finner vi et stort mangfold av uttrykk. Samisk litteratur, radio- og tv-serier, film og musikk fins i alle sjangrer og stiler. Mange tekster handler om verdier, levemåte og om hvordan det er å være del av flere kulturer, som norsk og samisk kultur, men også andre lands kulturer.
xxx6 Samisk fortellertradisjon
Samisk kultur har en sterk fortellertradisjon, og eventyr og sagn, joiker og lengre fortellende dikt har vært muntlig overlevert gjennom generasjoner. Fortellingene handler ofte om steder, folk og overnaturlige hendelser. Fordi den samiske kulturen tidligere var en jakt- og fangstkultur og menneskene levde tett på naturen, går slike temaer ofte igjen.
Myter er gjerne fortellinger som forklarer naturfenomen og hendelser. Myten på neste side forteller om stjernebildet Sarwis, en reinokse. Stjernene og bevegelsene ble til fortellinger om en jakt.
--- 255 til 422
Ramme:
_Fortellingen om stjernehimmelen_
«På stjernehimmelen er det ei stor, feit og hornut Sarvvis. Denne reinoksen blir forfølgd av ein stor flokk. Denne gongen er det ingen ulveflokk som jagar reinoksen, men ein heil flokk med jegerar. Utover kvelden og natta sluttar den eine etter den andre seg til flokken som jaktar på reinoksen. Bak reinoksen er Fávdna med bogen sin, Fávnnadági (Fávdnas boge). Det er også to skiløparar som forfølgjer reinoksen. Boares Áhkku og dei to hundekvelpane hennar ønskjer òg å vere med på jakta. Ho skrik ut til kvelpane: «Legg i veg etter, legg i veg etter. Den feite endetarmen i belønning dersom de når han att.» Slik ropar kjerringa til hundane. Ho og har ski på beina òg skundar på for å vere med på jakta. Gállábártnit, som er vidgjetne jegerar, er og med og forfølgjer Sarvvis. Også dei har med seg jaktvåpen, bismervekt, og dessutan spjut, kniv og gryte. Spjut til å stikke og drepe reinoksen med, kniv til å slakte med, og gryte til å koke ferskt reinkjøt i. Også Xxxxxx Xxxxx har drege ut for å sjå korleis sonen hans, Gállábártnit, lykkast med jakta.Boahji(Polarstjerna)erogså med i jakta. Boahji skal skyte Sarvvis. Han og har ein boge, og når han kjem til og får skote, da fell alle stjernore ned og det er verdsens ende. Men Sarvvis rører seg stadig nedanfor. Xxxxxx er så høgt oppe at han ikkje kjem på skothald, men han er på utkik for å sjå om ikkje Xxxxxxx kjem innan rekkevidd, og da vil han skyte for å drepe.»
Kilder: xxxxx://xxx.xx.xxx.xx
_Mer om_
norsk språk i kurs 6.2, side 238 samiske myter i Skolestudio
xxx5 Oppgaver
4. Undersøk samisk språk: Se på ukedagene under og sammenlikne de
samiske navnene på dagene med norsk. Finner du noen likheter?
månnodat, disdat, gaskavahkku, duorastat, bearjadat,
lávvardat, sotnabeaivi
5. Les fortellingen om stjernehimmelen og lag en egen versjon. Dere kan dramatisere, lage tegneserie, hørespill, moderne versjon, film m.m.
--- 256 til 422
xxx4 Nasjonale minoritetsspråk
Nasjonale minoriteter er folkegrupper som har bodd i Norge i flere hundre år, og som er del av den norske kulturen. Ifølge Europarådet er nasjonale minoritetsspråk beskyttet, og disse minoritetene har rett til å bruke sine egne språk. I tillegg har mange språklige minoriteter kommet til Norge i nyere tid. Språkene deres kalles nyere minoritetsspråk.
xxx5 Romani – «Vårsnus rakrar romani!»
«Vårsnus rakrar romani!» betyr «Vi snakker romani». Romanifolket kom til Norge på 1500-tallet. Gjennom flere hundre år har språket deres, romani, blitt påvirket av norsk. Det norske romanispråket består av ord på romani blandet med en del norske ord, og det følger norsk grammatikk. Uttalen på romaniordene er norsk. Romani er tradisjonelt et muntlig språk.
xxx5 Romanés – «Me mangav tut»
«Me mangav tut» betyr «Jeg elsker deg!» på romanés. Det er et internasjonalt språk og snakkes over hele verden. Det er også morsmålet til norske rem. Selv om det fins flere varianter av _romanés_, forstår rom fra forskjellige land hverandre. Romanés har stort sett vært et muntlig språk, og muntlig overlevering av fortellinger og kunnskap har vært viktig.
xxx5 Kvensk – Tervettulemaa!
«Tervettulemaa!» betyr velkommen på kvensk. Kvensk ble tidligere regnet som en dialekt av finsk. Nordmenn med kvensk opprinnelse, kvener, har bodd i Norge i mange hundre år. Flere steder i Norge ble det undervist på finsk helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. I 2005 ble kvensk anerkjent som et eget språk. Mellom 2000 og 10.000 personer snakker kvensk i Norge i dag.
Ramme:
_Kvenfestivalen Kväänifestivaali_
Hele Vadsø skal være festivalområde, det skjer både i sentrum og det ytre byområdet.
Festivaalialuetta oon koko Vesisaari, tapattumii oon sekä keskelä kaupunkkii ette Ulkopäässä.
--- 257 til 422
xxx4 Norsk tegnspråk
Tegnspråk er et visuelt språk. Det betyr at språket ikke har noen lyder, vi leser og snakker tegnspråk ved hjelp av bevegelse av hender samman med ansikts- og kroppsspråk. Det fins tegn for enkeltord, men det er også mulig å stave ved hjelp av alfabetet, med éi eller to hender. Det fins mange ulike tegnspråk i verden. Rundt 17.000 bruker tegnspråk i Norge, og rundt 5000 har det som førstespråk. I 2009 ble norsk tegnspråk anerkjent som et fullverdig språk i Norge.
Ramme:
_Norsk enhåndsalfabet_
Tegningene viser hendene sett fra mottakers synsvinkel. To varianter for bokstavene W, X, Ø og Å er tatt med.
Ramme:
Har du hørt at det piper i et lyskryss når det skifter til grønn mann eller lagt merke til forhøyede striper på gulvet i offentlige rom? Slik er det lett for blinde og svaksynte å vite når trafikklyset skifter, eller hvor mor skal gå. Dessuten er det til god hjelp for alle andre. Målet med slik universell utforming er å gjøre mest mulig av samfunnet tilgjengelig for flest mulig.
_Punktskriftalfabetet_
Punktskrift er over 200 år gammel og bidrar til at tekster og informasjon er tilgjengelig for blinde og sterkt svaksynte.
--- 258 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 6.3
xxx5 Klar?
6. Offisielle språk. Hva er de offisielle språkene i Norge?
7. Minoritetsspråk. Hvor mange minoritetsspråk vet du om? Lag ei liste over nasjonale minoritetsspråk og andre minoritetsspråk du vet blir brukt i Norge.
8. Klassens språk. Finn ut hvor mange ulike språk dere kan i klassen. Lag en oversikt.
xxx5 Språklig mangfold
9. Lær dere hverdagsfraser på minoritetsspråk
som fins i Norge.
a) Diskuter: Hvilke ord og uttrykk
kan det være praktisk å kunne? Hvorfor ønsker dere å kunne
akkurat disse?
b) Velg deg et minoritetsspråk og søk opp ord
og uttrykk som kan være til hjelp i hverdagen. Spør eventuelt
medelever som kan språket. Skriv ned og lag din egen oversikt med
det du finner.
10. Undersøk samisk språk. Velg én av flere av oppgavene under.
a) Finn ut hvor mange samiske språk som fins, og hvor utbredt
de er.
b) Finn ut hvilke bokstaver de tre største samiske
språkene bruker.
c) Finn uttaleregler for samiske språk. Er
det forskjeller mellom språkene?
d) Lær deg noen enkle fraser
på ett eller flere av de samiske språkene.
xxx5 Ta sjansen
11. Typisk samisk? Skriv en tekst eller lag en læringsvideo eller podkast om hva som kan være typisk samisk i dag. Xxxx en innfallsvinkel selv eller bruk et av disse forslagene: språk,nyhetsbilde, litteratur, musikk.
12. Undersøk navneskilt på samisk/kvensk. Det har vært en debatt
om bruken av flere språk på blant annet veiskilt i Norge.
a)
Finn ut hvor i Norge det fins skilt med samiske og kvenske stedsnavn,
og hvorfor de blir brukt.
b) Finn eksempler på skilt med
samisk og/eller kvensk, og samle disse.
c) Finn eksempler fra
debatten og argumenter som er brukt. Velg ut noen, og vurder dem ut
fra saklighetspyramiden, se kurs 5.4, side 219.
d) Oppsummer
det du har funnet ut, i en kort presentasjon eller læringsvideo.
13. Koftedagen. Under ser du samiske veivisere på den internasjonale
koftedagen.
a) Finn ut hva en samisk veiviser er og hva
koftedagen er. Xxxx flere innlegg og bilder fra dagen. Del med
hverandre.
b) Tenk at du er med og markerer koftedagen. Skriv
en kort skildring eller dagbok fra et øyeblikk denne dagen.
--- 259 til 422
14. Språklig minoritet i dag: Velg en minoritetsspråklig offentlig person, artist, gruppe, visuell kunstner eller influenser. Finn informasjon og lag en presentasjon av personen. Velg uttrykk selv.
15. Et språks historie: Finn informasjon i ulike oppslagsverk, og lag en oversikt over utviklingen til ett eller flere språk: samisk, kvensk, romani eller romanés. Lag gjerne en digital tidslinje med stikkord, bilder og lydklipp.
xxx5 Utforsk
16. Språkmøte. Ta vare på det du finner ut underveis i denne
oppgaven, slik at du kan lage en presentasjon med et utvalg fra
oppgavene. Presentasjonen kan for eksempel være en blogg, vlogg,
nettside, podkast eller dokumentarfilm.
a) Lag en kort
refleksjon der du får fram hvilket forhold du har til språket ditt
og til andre språk i Norge. Velg om du vil skrive noe eller lage et
talenotat.
b) Intervju en person med en annen språkbakgrunn
enn deg selv. Lag først spørsmål du kan stille. Bruk tipslista Ord
du kan bruke om språklig mangfold på side 250. Målet er å få
innblikk i hvordan det er å være den personen. Ta opp intervjuet
enten på film eller lyd. Ta også bilder du kan bruke til
presentasjonen.
c) Lag en ny kort refleksjon: Hva tenker du nå?
Hvordan er din språksituasjon sammenliknet med den du har
intervjuet? Hva er likt, og hva er forskjellig? Har noe i språkmøtet
gjort inntrykk på deg eller endret ditt syn på noe?
xxx5 Egenvurdering
1. Hva vet du nå om minoritetsspråk og det språklige mangfoldet i Norge som du ikke visste fra før?
2. Hva mener du er det viktigste vi kan gjøre for å bidra til at flerspråklighet er en ressurs?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Cezinando: _Håper du har plass_
Xxxx Xxxx: _Snakk samisk t' mæ_
Aon Xxxx Xxxxx: _Den egentlige stereotypen_
_Skolestudio:_
Xxxx Xxxxxx Xxxxxx: _Stovnersamen_
Xxxxx Xxxxx: _Skolegut_
Xxxxx Xxxxx Xxxx Xxxxx: _Charlotte (22) ble lei stygge kommentarer – sydde en «netthetskofte»_, kapittel 1, side 48
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_Språktreet _side 342
_Min historie,_ side 350
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio_
_Kort sagt_, side 407
--- 260 til 422
xxx3 Kurs 6.4 Nabospråk – svensk og dansk
xxx4 I kurset
-- utforske språkene svensk og dansk
-- oppleve og forstå danske og svenske tekster
_Tenk over_
Hvilke ord og uttrykk kan du på svensk og dansk? Hva kan være grunnen til at svensk og dansk likner på norsk?
_faguttrykk_
-- nabospråk
-- skandinavisk
-- vokaler
-- konsonanter
xxx4 Skandinavisk – norsk, svensk og dansk
«Hej!» «Hei!» Du har nok hørt både svensk og dansk og kanskje også lagt merke til at disse språkene har mye til felles med norsk. Vi kaller norsk, svensk og dansk for _skandinaviske språk_. Norsk, svensk og dansk er såpass like at vi kunne kalt dem dialekter av skandinavisk. Likevel ser vi på dem som forskjellige språk siden Norge, Sverige og Danmark er tre forskjellige nasjoner.
Ramme:
Det heter mobiltelefon på svensk, dansk og norsk. Mobil betyr at noe er flyttbart. På færøysk heter det fartelefon, _far_ betyr å reise eller flytte. På islandsk har de lagd et eget ord, nemlig farsimi, satt sammen av _far_ og _simi_, som betyr tråd.
--- 261 til 422
xxx5 Norsk, svensk og dansk språk
Mange syns det er lettere å forstå svensk enn dansk tale, men at det danske skriftspråket er enklere å lese enn det svenske. Ifølge en erklæring signert av politikere fra de nordiske landene er det et mål at alle i Norden skal kunne kommunisere med hverandre ved å bruke sitt eget skandinaviske språk. For å nå dette målet lærer barn i hele Norden å lese, lytte til og forstå nabospråk på skolen.
_Tenk over_
Bør vi kunne forstå svensk og dansk, eller er det bedre å kommunisere på engelsk?
Tabell som liste:
Bokmål
Nynorsk
Svensk
Dansk
hun stjal penger fra han/ham
ho stal pengar frå han
hon
stal pengar från honom
hun stjal penge fra ham
jeg skar meg på kniven
eg skar meg på kniven
jag skar
mig på kniven
jeg skar mig på kniven
ikke løp ut i gata
ikkje spring ut i gata
spring inte ut
i gatan
løb ikke ud på gaden
hodet hans sank ned mot brystet
hovudet hans sokk ned mot
brystet
hans huvud sjönk mot bröstet
hans hoved sank
ned på brystet
hva står det på skiltet?
kva står det på
skiltet?
vad står det på skylten?
hvad står der
på skiltet?
Bildetekst: Fem av språkene i Norden er i slekt med hverandre: dansk, færøysk, islandsk, norsk og svensk. Finland er en del av Norden, men finsk tilhører en annen språkfamilie.
_Mer om_
norsk språk i kurs 6.2, side 238 og kursene 8.1-8.4, side 301-337
Ordforklaringer:
nabospråk- to eller flere språk i naboland der språkene er så like at det er mulig å forstå hverandre
xxx5 Oppgave
1. Sammenlikne bokmål, nynorsk, svensk og dansk. Se på setningene i
tabellen over.
a) Hvilke ord likner mest, og hvilke er mest
ulike? Noter ordene.
b) Se også på setningsbyggingen. Hvordan
er rekkefølgen av ordene?
c) Xxxxxx språk syns dere likner
mest på hovedmålet deres? Bruk det dere fant ut i oppgave a og b.
Diskuter likhetene og forskjellene med hverandre.
--- 262 til 422
xxx4 Typisk svensk – «Vad gör du?»
Uansett hvem du møter i Sverige, er det greit å si «Hej». Mange ord er like på norsk og svensk, men noen har forskjellig betydning: semester, anledning, glass, rolig, rar, bärs, dyne, artig og by. Slike forvekslingsord ord kaller vi for falske venner. Om vi ikke er bevisst på falske venner, kan vi lett misforstå hverandre! Svensk har mange lånord fra fransk og tysk, for eksempel heter fortau trottoar (fra fransk trottoirs) og vindu fönster (fra tysk Fenster). Norsk og svensk uttale likner ofte hverandre.
Ordforklaringer:
falsk venn: her: to like ord på to ulike språk – gjerne nabospråk – der de to ordene ikke har samme betydning
xxx5 Svenske dialekter
Også svensk har dialekter, men ikke på langt nær så mange som norsk. I Skåne er det vanlig med skarre -r, og på Gotland brukes diftonger. Der blir _ben_ uttalt _bain_ og _röd_ uttalt _raud_. I tillegg snakker nærmere tre hundre tusen finner svensk. De svenske dialektene i Finland kalles finlandssvensk. Standardspråket som skrives i hele Sverige – og som også snakkes – kalles rikssvensk. Det tar utgangspunkt i språket rundt Stockholm. Svensk skriftspråk har to bokstaver som skiller seg fra norsk og dansk skriftspråk, nemlig ä (norsk æ) og ö (norsk ø). De kommer til slutt i det svenske alfabetet: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z å ä ö
--- 263 til 422
xxx4 Typisk dansk – «Hvad laver du?»
Dansk og norsk har mange felles ord, men også her finner vi flere falske venner, _frokost, grine, må, sød, snill, blød_ og flink for å nevne noen. Bokmål er sterkt preget av dansk, og mange nordmenn syns derfor det er lett å lese dansk. Likevel kan det være vanskelig å forstå hva en danske sier, fordi forskjellen mellom tale og skriftspråk er større enn i Norge. Det er som om konsonantene blir «borte» når danskene snakker. Noen endinger og stavelser forsvinner også. Dansk har flere vokallyder enn norsk og svensk. I tillegg blir flere av vokalene uttalt annerledes, for eksempel blir u uttalt mer som o. Det kan gjøre det vanskelig å høre når et ord begynner og slutter. «Der er rigeligt med jordbær på kagen» kan høres slik ut: «dærilimejåbæpåkeien». Engelske lånord i dansk beholder ofte både den originale skrivemåten og uttalen, som i _computer_, _weekend_, _job_ og _teenager_.
Ramme:
Danske barn på ett og et halvt år kan færre ord enn like gamle barn i Norge og Sverige. Mange tror det skyldes alle vokalene og at det er vanskelig å høre hvor ord begynner og slutter.
xxx5 Dansk tellemåte
Visste du at tallene mellom 50 og 100 telles annerledes enn på norsk? Det kommer av at danskene bruker et tjuetallssystem:
50: halvtreds
53: tre og halvtreds
60: tres
70: halvfjerds
80: firs
86: seks og firs
90: halvfems
--- 264 til 422
xxx4 Tekst på dansk, svensk og norsk
Utdrag fra den norske romanen _Hei, det er meg!_ på dansk, svensk og norsk (bokmål):
Tekstutdrag: Dansk
_Mig_
Jeg hedder Xxx Xxxxxx Xxxxxxxxx og bor på Xxxxxxxxxx 0. Jeg har gråblå øjne og halvlangt, brunt og fuldstændig stridt hår. (Jeg ville ønske, at jeg havde krøller eller i det mindste lidt bølger!) Jeg har en bedsteveninde, der hedder Helle, og en lillesøster, der er så dum, naiv og barnlig, som man overhovedet kan være. Og så har jeg min mor og min far og min guldfisk, som hedder Xxxxxxx. Han – eller hun? Det er ikke til at vide, om guldfisk er hanner eller hunner, når de ikke har fået guldfiskeunger, og det har vores ikke fået endnu... men pyt nu med det. Øystein er i hvert fald CHEFEN i vores guldfiskebowle.
Fra Xxxx X. Xxxxxxxxx: _Hej, det er mig!_, Turbine 2014
Tekstutdrag: Svensk
_Jag_
Jag heter Xxx Xxxxxx Xxxxxxxxx och bor på Xxxxxxxxxxx 0. Jag har gråblå ögon, och halvlångt, brunt, alldeles rakt hår. (Jag skulle önska att jag hade lockigt, i alla fall lite vågor!) Jag har en besta vän som heter Xxxxx, och en lillasyster som är så korkad, lättlurad och barnslig som nån bara kan vara. Och så har jag mamma och pappa, och min guldfisk, som heter Xxxxxxx. Han – eller hon? Det är inte så lett att veta om guldfiskar er han eller hon om de inte får guldfiskbarn, och det har inte våra fått än... men strunt i det. Öystein är i alla fall CHEFEN i vår guldfiskskål.
Fra Xxxx X. Xxxxxxxxx: _Hej, det är jag!_, Lilla Piratförlaget 2012
--- 265 til 422
Tekstutdrag: Norsk
_Meg_
Jeg heter Xxx Xxxxxx Xxxxxxxxx og bor i Krokkleiva 5. Jeg har gråblå øyne, og halvlangt, brunt, helt stritt hår. (Jeg skulle ønske jeg hadde krøller, i alle fall litt bølger!) Jeg har ei bestevenninne som heter Helle, og ei lillesøster som er så teit, lettlurt og barnslig som det går an å bli. Og så har jeg mamma og pappa, og gullfisken min, som heter Xxxxxxx. Han – eller hun? Det er ikke så lett å vite om gullfisker er gutter eller jenter uten at de får gullfiskeunger, og det har ikke våre fått ennå... men samma det. Øystein er i alle fall Sjefen i gullfiskbollen vår.
Fra Xxxx X. Xxxxxxxxx: _Hei, det er meg!_, Omnipax 2010
«Nærles og forstå dansk»
«Lusläs och förstå svenska»
xxx5 Oppgaver
2. Les og diskuter de tre tekstene til venstre.
a) Les alle
tekstene inni deg.
b) Les de de tre tekstene høyt for
hverandre i grupper. Fordel innholdet slik at alle får lest alle tre
språkene. Prøv gjerne å etterlikne svensk og dansk når dere
leser.
c) Diskuter: Hvordan opplevde dere å lese på de ulike
språkene? Ble innholdet lettere å forstå når dere leste tekstene
høyt? Hvorfor eller hvorfor ikke?
3. Undersøk skrivemåten og lag svenske og danske ordlister. Skriv av danske ord i teksten som også brukes i norsk, men med annen skrivemåte. Skriv slik: _mig – meg_. Gjør det samme med den svenske teksten. Ta vare på disse ordlistene slik at du kan utvide dem med nye ord.
4. Let etter særnorske, særdanske og særsvenske ord. Finn ord i tekstene som er unike på hvert språk. Finn ut hva de danske og svenske ordene betyr, og legg dem til i ordlista du begynte på i oppgave 3.
5. Undersøk setningsbyggingen. Samarbeid i par og sammenlikne setning for setning på hvert av språkene. Hvordan er rekkefølgen på ordene? Er noen av setningene endret mye i oversettelsen? Oppsummer det dere finner ut, for andre par.
6. Undersøk ordene på sidene 262-263 under _Typisk svensk_ og
_Typisk dansk_.
a) Samarbeid om å lage ordforklaring til de
svenske og danske ordene, også til de falske vennene. Skriv dem inn
i ordlistene.
b) Velg ut noen av de falske vennene og illustrer
dem.
--- 266 til 422
xxx4 Tekster på svensk og dansk
Tekstutdrag 1: Svensk
_Hållbar utveckling_
Hållbar utveckling är ett begrepp som slog igenom i samband med Brundtlandrapporten 1987. Målet är att människans liv skall kunna genomlevas på en planet med begränsade resurser. Målsättningen innefattar ett idealt läge för samhället där levnadsvillkor och resursanvändning möter mänskliga behov utan att äventyra hållbarheten i ekosystem och miljön så att även framtida generationer kan få sina behov tillgodosedda.
Kilde: xxxxx://xx.xxxxxxxxx
Tekstutdrag 2: Dansk
_Demokrati_
Demokrati betyder folkestyre. Det lyder umiddelbart enkelt – folket skal styre – men det viser sig hurtigt, at der opstår uenighed, både blandt teoretikere og politikere, når det skal bestemmes, hvad der forstås ved Demos, «folket», og ved Kratos, «magt». Ikke mindst hvilke forudsætninger, der er nødvendige, for at demokratiet skal kunne fungere efter sin hensigt. Selv om ordet «demokrati» anvendes hyppigt i politiske diskussioner og den offentlige debat, tillægges ordet forskellige betydninger.
Kilde: xxxxx://xx.xxxxxxxxx
Tekstutdrag 3: Dansk
_Den faldne djævel_
Han skar sig et par skiver brød og lidt pølse og skulle til at forlade køkkenet, men stoppede så op. Kiggede på tallerkenerne og glassene, der stod rene og skinnende på bordet. Søren, der ikke alene havde affundet sig med sin nye tjans som køkkenhjælp, men ligefrem syntes om den, havde klaret opvasken, tingene manglede bare at blive stillet på plads.
Mærkede Filip en snurren i panden, eller var det noget, han bildte sig ind?
Han satte sin mad fra sig og gik over til køkkenbordet. Tog et af de rene glas. Stod lidt og vejede det i hånden. Så snurrede han rundt og kylede det ind i væggen. Det eksploderede med en klirren, og inden alle skårene var raslet til gulvet, havde han taget endnu et glas og kastede det. Endnu et, endnu et, endnu et. Det lød som styrtregn, og da et af glassene splintredes i hånden på ham og skar hul, bemærkede han det næppe. I stedet greb han fat om den høje stabel af tallerkener og slyngede den ned på fliserne af alle kræfter. Larmen var øredøvende og...
"Hvad laver du?"
Han vendte sig om. Sveden haglede ned over hans ansigt, pulsen bankede hårdt i hals og tindinger.
Fra Kenneth Bøgh Andersen: _Den faldne djævel_
--- 267 til 422
Tekstutdrag 4: Svensk
_Alla suger och det är ingens fel_
Skolans sista veckor känns så onödiga, precis som de alltid gör innan sommarloven. Men nu känns de så onödiga att jag inte begriper varför de finns. Vi har gjort våra gymnasieval. Vi vill börja våra nya liv, där vi inte tvingas gå i samma skola som en massa idioter som vill helt andra saker. Varför ska de då hålla oss kvar på den här fruktansvärda platsen, där vi ändå bara hasar runt i korridorarna och väntar på att det ska ta slut?
Ändå vet jag att det är viktigt att vara aktiv nu. Det är den sista chansen att ordna betygen. Jag var sjuk en vecka efter valborg, tanken på att träffa Max gjorde att jag knappt kunde stå upp. Mamma och pappa envisades inte ens med att ta tempen på mig, för tydligen hade de aldrig sett mig så blek som måndagen efter valborg. Jag väntade tills de gick till jobbet och då gick jag hem til Sigvard. När jag är ensam går tankerna fort och okontrollerat och det är bara hos Sigvard det inte gör så ont. Det är bara Sigvard som sätter plåster på såren.
Fra Ebba Hyltmark: _Alla suger och det är ingens fel_
Tekstutdrag 5: Dansk
_Kære voksne_
Jeg tager lange bade. Jeg sover længe. Jeg bruger tid på at skrive med mine venner på min telefon. Jeg kan godt være social gennem et computerspil. Jeg kan godt se serier i 14 timer i streg uden at føle mig træt.
Men jeg kan godt blive træt ved tanken om at skulle støvsuge hele huset. Det er helt naturligt for teenagere.
Giv mig tid til at følge med. Giv mig tid til at lære.
Snak med mig, i stedet for til eller om mig. Lad være med at tro, at jeg ikke har lyst til å snakke med jer – måske er tidspunktet bare forkert.
Lad mig være i fred. Men bland jer alligevel.
Utdrag fra Nina Lynggaard Jørgensen: _Den lille håndbog om håndtering af vanskelige forældre_.
Tekstutdrag 6: Svensk
_Morgontrötthet beror på kaos i den inre klockan_
Forskning visar att tonåringars inre klocka ligger cirka två timmar efter och därför känner de som att klockan bara är 05 när de blir väckta klockan 07.
Dessutom har tonåringar svårare att somna på kvällen än vad vuxna har eftersom de är mer känsliga för ljus, vilket minska produktionen av sömnhormonet melatonin.
Kilde: xxxxx://xxxxxx.xx
--- 268 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 6.4
xxx5 Klar?
6. Reflekter. Når kan det være nyttig å være bevisst på at enkelte ord er typisk norske, svenske og danske?
7. Oppsummer faginnholdet. Velg selv hvordan du vil gjøre det. Få tydelig fram hva som er typisk for dansk og svensk språk. Hva skiller språkene, og hva er likt?
8. Lik uttale? Hva kan være grunnen til at svensk og norsk har ganske lik uttale?
xxx5 Svensk og dansk under lupen
10. Dramatiser _falske venner_. Gå sammen to eller tre og planlegg et kort rollespill: Skandinaver fra forskjellige land møter hverandre, og det oppstår misforståelser. Bruk _falske venner_ og gjerne også ord som er særnorske og særsvenske/særdanske. Hvordan får personene oppklart misforståelsene?
11. Beskriv dansk og svensk uttale. Lytt til svensk og dansk i
Skolestudio eller en av tekstene i kurset eller i Kontekst Tekster 5
a) Hvordan vil du beskrive uttalen? Bruk det du har lært om
svensk og dansk i dette kurset, og beskriv så presist som mulig hva
du hører.
b) Lag en plakat eller bildehistorie med tips som
skal gjøre det lettere for nordmenn å forstå dansk eller svensk.
Undersøk tekstene på side 266-267
12. Les og forstå nabospråkene:
a) Les tekstene høyt for
hverandre, gjerne flere ganger.
b) Gjenfortell en eller flere
av tekstene.
13. Undersøk sjanger.
a) Hvilke sjangrer tilhører tekstene,
og hvordan kommer det fram? Se på utseende, innhold, språk og
virkemidler. Vis med eksempler.
b) Diskuter: Hvorfor er
tekstene skrevet, tror dere, og hvem kan de være aktuelle for?
14. Sammenlikne innhold og tema. Velg minst to av utdragene på side
266.
a) Hva sier tekstene om det å være menneske?
b)
Hvem har synsvinkelen i tekstene, og hvordan kommer det fram?
c)
Diskuter hva dere ville lagt vekt på dersom dere fikk i oppdrag å
lage en tekst med det samme temaet.
xxx5 Ta sjansen
15. Lag egne tekster. Bruk ett eller flere av utdragene på oppslaget side 266-267 som utgangspunkt. Forslag: Dikt videre, dramatiser, lag debattinnlegg, skift synsvinkel, behold tema og endre sjanger osv.
16. Reflekter. Norge, Sverige og Danmark utgjør et skandinavisk
fellesskap. Er skandinaviske språk viktig for denne identiteten?
Kommer nordmenn, svensker og dansker til å forstå hverandre i
framtiden?
a) Ta først notater med dine tanker om
spørsmålene.
b) Samarbeid om å lage en tekst der dere
diskuterer og reflekterer over temaet. Dere kan velge å dramatisere,
debattere, lage podkast, filme, skrive osv.
17. Presenter en nyhet. Finn en nyhetssak på svensk og en på dansk. Les og presenter hovedinnholdet i saken muntlig for hverandre. Presentasjonen kan være digital.
--- 269 til 422
xxx5 Utforsk nabospråk
18. Å oversette fra svensk og dansk. Arbeid i grupper på fire-seks
personer.
a) Bli enige om en svensk og en dansk tekst fra side
266-267.
b) Del gruppa i to eller tre, og oversett hver deres
tekst. Forsøk å få språket til å flyte så naturlig som mulig på
norsk.
c) Gå sammen i gruppa igjen, og sammenlikne
oversettelsene. Hva har dere gjort likt/forskjellig? Har alle fått
med alt innholdet? Hvilken oversettelse syns dere fungerer best, og
hvorfor?
d) Oversett tekstene på nytt ved hjelp av automatiske
oversettelsesprogram. Prøv gjerne flere. Vurder oversettelsene: Blir
innholdet riktig? Har teksten naturlig språk med god flyt?
xxx5 Egenvurdering
1. Gi deg selv tips slik at du blir bedre til å forstå _dansk_ skrift og tale.
2. Gi deg selv tips slik at du blir bedre til å forstå _svensk_ skrift og tale.
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Nina Lyngaard Jørgensen: _Den lille håndbog om håndtering af vanskelige forældre_
Merethe Kuhmunen: _ISÁK släpper nytt_
Flemming Larsen: _16-årig utgiver en bog om håndtering af vanskelige forældre_
Ingå Elin Marakatt:_ Sáve Sápmi
_Skolestudio:_
Kim Blæsbjerg: _Glemsomheden og Gud_
Stig Dagermann: _Att döda ett barn_
Ann-Helén Laestadius: _SMS från Soppero_
Hanne Lützen: _Den som flaskehalsen peger på_
xxx5 Se også
_Fagsamtale om tekster, _side 67
_Kort sagt_, side 408
--- 270 til 422
xxx2 Kapittel 7 : Språk og muligheter
Språket gjør oss i stand til å snakke sammen, kommunisere og knytte vennskap – eller skape fiender. Språket er verdifullt for oss mennesker. Vi kan snakke om nåtid og fortid, ja, til og med framtida kan vi snakke om – det som ennå ikke har skjedd – og vi kan bruke språket til å fantasere om ting som ikke engang eksisterer. Det er det trolig bare mennesker som kan. Vi trenger språket for å tenke og reflektere, eller sette ord på det vi drømmer om. Vi kan skrive ned ord på papir, eller gjøre opptak og bevare ordene for framtida. Gjennom alt som er sagt og skrevet, får vi tilgang til store mengder kunnskap.
Vi kan velge mellom utallige måter å uttrykke oss på, avhengig av mottaker, situasjon og hvordan vi selv ønsker å framstå. Vi kan tilpasse budskapet gjennom ordene vi velger, og vi kan ta i bruk ulike språklige virkemidler. Men språk er mer enn ord. Vi kommuniserer også gjennom bildespråk, kroppsspråk og musikk.
Ramme:
Skal du lage din egen podkast? Se tipsene på side 297.
Sjekk virkemidlene som gjør at alle blir dødsimponerte, i kurs 7.2 og 7.3!
Leter du etter ordene? Bli ordkunstner!Se side 277.
--- 271 til 422
xxx3 Kurs 7.1 Ordvalg og mening
xxx4 I kurset
-- forstå hvordan ord kan dempe eller forsterke et budskap
-- undersøke hvordan ord virker og gir ulike assosiasjoner
-- eksperimentere med ord og utvikle og nyansere språket
_Tenk over_
Hvordan lærer vi å snakke? Se for deg en toåring som ber om is. Ville du uttrykt deg på samme måte? Hva ville du sagt; i familien, sammen med venner eller på en restaurant?
_Faguttrykk_
-- synonym
-- antonym
-- assosiasjoner
-- språklige dempere og forsterkere
-- aktivt og passivt ordforråd
xxx4 Ord og virkning
Ord kan være vakre, gode, sinte og skumle. De setter i gang følelser og tanker, og et par vennlige ord eller et hjerte i en tekstmelding kan endre dagen for oss. Noen ganger er det som om ord har magisk kraft: «Kors på halsen», kan vi si. «Jeg lover, jeg sverger.» Da får ordene stor betydning. En tryllekunstner sier «hokuspokus» og trekker en kanin opp av hatten. Ordene _får_ kraft. Ord kan også ha kraft når vi snakker til oss selv. Hvilke ord vi velger, og måten vi snakker til oss selv eller andre på, er viktig. En idrettsutøver kan få negative tanker til å bli positive ved å si til seg selv: «Dette liker jeg, jeg må gjennom dette for å bli god.» En forelder sier til barnet sitt: «Dette får du til!», og barnet gjør et forsøk. Ordene styrer og påvirker tankene våre.
Her ser du tre beskrivelser av samme situasjon. Hvordan påvirker ordvalget oppfatningen av ungdommene? Hva slags person kan ha sagt de ulike setningene?
1: _Tenåringene_ som _sto_ nede ved senteret, _smilte_ da jeg gikk forbi.
2: _Ungdommene_ som _hang_ utenfor senteret, _lo_ da jeg gikk forbi.
3: _Gjengen_ som _oppholdt seg_ utenfor senteret, _hånlo_ da jeg gikk forbi.
--- 272 til 422
xxx5 Ordforråd
I gjennomsnitt kan hver av oss bruke mellom fem tusen og femten tusen ord. Ordene vi bruker, kaller vi det _aktive ordforrådet_. Ord vi forstår, men ikke bruker selv, utgjør det _passive ordforrådet_ vårt. Vi forstår langt flere ord enn dem vi bruker. Den som har et stort aktivt ordforråd, har en fordel. Da er det lettere å uttrykke seg mer presist. I stedet for å si «send meg den dingsen der», kan vi be om fjernkontrollen.
xxx5 Ord gir assosiasjoner
Et ord betyr ikke nødvendigvis det samme for alle. Derfor kan vi ikke være sikre på at det vi sier, blir oppfattet akkurat slik vi ønsker. Vi kan bruke ord bevisst for å gjøre et budskap positivt, men valget av ord kan også gi en negativ effekt. Når en bedrift skal si opp ansatte, kan den si at den skal _rasjonalisere_ eller _effektivisere_. Det høres bedre ut enn å _sparke noen av de ansatte_. Reklamebyråene bruker bevisst ord som skaper positive assosiasjoner: «norsk interiør på sitt beste», «unik utforming», «flott», «enestående». Da fruktbransjen døpte om blodappelsiner til røde appelsiner, solgte de dobbelt så mye etterpå. Ordet «blod» solgte ikke så godt kombinert med appelsiner, og det ga nok noen kunder negative assosiasjoner.
xxx6 Positivt eller negativt?
De fleste vil vel si at _vakker_ og _vennlig_ er positive ord, mens _stygg_ og _uvennlig_ er negative. Hva som er positive eller negative ord, kan likevel diskuteres, for ordene i seg selv er verken positive eller negative. Både sammenhengen ordene står i, og måten vi oppfatter dem på, er avgjørende. I tillegg kommer alle ordene vi oppfatter ulikt. Ropet «hoggorm!» vil skremme livet av noen og få andre til å komme for å se. For å bli oppfattet riktig må vi tenke over hvordan ordene våre virker på mottakerne.
_Tenk over_
Hvilke assosiasjoner får du av ordet _øyenstikker_? På engelsk heter det _dragonfly_. Tror du opplevelsen av dette fargerike insektet er annerledes på norsk enn på engelsk?
Ramme:
Den norske dikteren Henrik Wergeland (1808-1845) skal ha brukt ca. 58.000 ord i det han skrev. William Shakespeare (1564-1616) brukte ca. 29.000. De største engelske ordbøkene inneholder 500.000 ord. _Norsk Ordbok_ har registrert like mange ord.
--- 273 til 422
Tekstutdrag: reklame
_Max Power_
Frisk kropp – klar for action! Arktisk kjølende karbonkull med bark fra aquilariatrær og aktivt gull gir ultimat revitalisering av huden og tilfører ny energi til hår, ansikt og kropp. Renser og pleier. Gir kraft og en glødende kropp klar for nye eventyr!
Tekstutdrag: reklame
_Eksotisk orikidé_
er en sjampo som virker dyptrensende og gjenoppliver tørt og skadet hår. Opplev en glød og et volum du før bare har kunnet drømme om, takket være det spesielle molekylformularet som trenger inn i hvert enkelt hårstrå. Sjampoen etterlater en glamorøs og luksuriøs følelse du kan glede deg over dag etter dag.
_Tenk over_
Hvordan reagerer du når du ser en reklame full av positive ord? Tenker du over hvorfor akkurat de ordene er valgt?
_Mer om_
-- kommunikasjon og retorikk i kurs 3.1, side 78
-- språk og påvirkning i kurs 3.2, side 90
xxx5 Oppgaver
1. Velg ord med omhu.
a) Velg en av situasjonene nedenfor, og
formuler budskapet på to ulike måter: 1. høflig og hyggelig, 2.
direkte uten å ta hensyn til mottakeren.
Treneren gir
toppscoreren beskjed om at han eller hun må starte på benken_.
En
venn gir beskjed om at han eller hun ikke kommer i bursdagen.
b)
Diskuter forslagene. Hvorfor har dere valgt akkurat disse ordene, og
hvordan tror dere de virker på mottakeren?
2. Diskuter ordvalg og målgrupper. Se på reklamene over. Hvilken effekt har ordbruken? Hvem kan være målgruppe for reklamene? Hvilken sjampo ville dere valgt, og hvorfor?
3. Velg ord. Samarbeid om å lage tre korte tekster om epler: en informasjonstekst, en reklametekst og en tekst som advarer mot epler. Snakk sammen om hvilke assosiasjoner ordene dere velger, gir.
--- 274 til 422
xxx4 Synonymer og antonymer
Ord som betyr omtrent det samme, kaller vi _synonymer_. _Flire, le, skratte, glise, hånflire, humre_ er synonymer, det samme er _hus, bygning_ og _rønne_. Ordene har ulik betydning, og vi får ulike assosiasjoner når vi hører eller leser dem. Synonymer bruker vi for å variere språket og for å få fram nyanser, eller for å tilpasse budskapet til ulike mottakere. For eksempel vil ordet _utfordringer_ høres bedre ut for mange enn _problemer_, og ordene _hund_ og _bikkje_ oppleves forskjellig.
Ord som har motsatt betydning, kaller vi _antonymer_. _Snill_ og _slem_ er antonymer, _liten_ og _stor_ det samme. Vi kan bruke dem når vi vil sette noe opp mot noe annet og uttrykke kontraster: Jeg er _snill_, du er _slem_. Hvilke ord vi velger, har mye å si for hvordan innholdet blir oppfattet.
_Tenk over_
Hvilke ord kan du bruke for å oppmuntre andre? Hvilke ord velger du hvis du vil imponere noen?
Tekstutdrag: Fredriksstad Blad
_Heilnorsk slang for kidsa_
_Kulturjangel_
I siste «God Helg»-spalte her i avisa brukte John Johansen overskrifta «Nynorsk for gæmliser» og ramsa opp ei lang rekke amerikansk-engelske uttrykk som ser ut til å ha blitt den nye norsken for ungdommen. Ord og uttrykk som å «gi kredd», «whatever» og «pranke». Kvifor snakkar kidsa sånn?
Jo, det er vel som det alltid har vore med slang – at å ty til det vanlege, kjedelege ordet blir litt grått – om du gir ordet ein vri på eit alternativt språk, så blir det tøffare. A ha «skills» er kulare enn å «være flink», det er eigentleg lett å forstå.
Men er det nødvendig å ty til engelsk for å få til denne effekten? spør eg da. Ta for eksempel «skills». Det var eit norrønt ord lenge før det gjekk inn i engelsk. Hadde du «skil» i vikingtida, hadde du gode kunnskapar. «Kid» er òg gammalnorsk og betydde kje eller geitekilling. Så når kidsa er samla, så er eigentleg geitekillingane samla. Det kan passe.
Så hey kids, her kjem gammer’n med eit råd om å slutte å gå omvegen om engelsk og heller gå direkte til heilnorsk slang. Tenk på «trolling» som har blitt eit internasjonalt ord for å skrive slemme ting på nettet. Eller tenk på «ståa» og «sjukt». Overalt høyrer du at folk bruker «ståa» heller enn det litt møllspiste «situasjonen». Dette er det nynorske «stoda». Og «sjukt bra» er sterkare enn «sykt bra». (...)
Magne Aasbrenn, leiar i Noregs Mållag
--- 275 til 422
Tekstutdrag: Boligannonse:
_Meget innbydende og funksjonell selveierleilighet i nytt og moderne bygg_
Lys og romslig leilighet med god standard. Særdeles attraktiv beliggenhet et steinkast fra sentrum i en enveiskjørt gate med sykkelfelt. Leiligheten ligger tilbaketrukket i et rolig område, og den sydvendte balkongen har sjøgløtt. Store vindusflater gir rikelig med naturlig lys. Parkeringsplass i oppvarmet parkeringskjeller. Det er et mangfold av flotte tur- og rekreasjonsområder for både hygge og trening i umiddelbar nærhet.
_Mer om_
ordvalg og fortellemåter i kurs 4.4, side 144
xxx5 Oppgaver
4. Undersøk slangordene i teksten på forrige side.
a) Noter
ned slangordene i teksten. Diskuter hvilke av ordene dere opplever
som kule, nøytrale, positive og negative.
b) Hvilke av ordene
er naturlige for dere å bruke, og hvilke er ikke? Hvem bruker
eventuelt ordene, tror dere (alder, grupper, situasjon)?
c)
Finn synonymer og antonymer til slangordene, gjerne også
slangantonymer.
d) Lag en minitekst med overdreven bruk av
slangord. Bruk ord som en eldre person vil ha problemer med å
forstå. Lag til slutt ordforklaringer til ordene.
5. Undersøk ordene i boligannonsen.
a) Diskuter i par eller
gruppe hvilke ord i annonsen dere opplever som positive, og hvilke
dere syns er nøytrale.
b) Diskuter hvem som kan være
målgruppa for annonsen, og begrunn hvorfor dere mener dette.
c)
Skriv om annonsen og rett den inn mot andre mottakergrupper –
småbarnsforeldre eller pensjonister. Hva vil du vektlegge? Dikt opp
informasjon du mener er nødvendig.
d) Lag en annonseversjon
der leiligheten er lite innbydende. Overdriv gjerne!
--- 276 til 422
xxx4 Ord som demper og forsterker
Noen uttrykker seg bestemt og kategorisk, andre er mer forsiktige. Situasjonen avgjør ofte hva som er mest hensiktsmessig. Også kroppsspråk, tonefall, lydeffekter og visuelle virkemidler er med på å påvirke hvordan vi opplever en tekst. Små ord kan endre en påstand. Hvilken påstand opplever du som «den sterkeste»?
-- Hjulet er den viktigste oppfinnelsen i verdenshistorien.
-- Hjulet er _kanskje_ den viktigste oppfinnelsen i verdenshistorien.
-- Hjulet er _uten tvil_ den viktigste oppfinnelsen i verdenshistorien.
Ordet «kanskje» demper meningen, «uten tvil» forsterker påstanden. Vi kaller slike ord for _språklige dempere og språklige forsterkere_. Hvis en elev sier: «Hun er _alltid_ så frekk», er påstanden kategorisk og lite sannsynlig. Ved å bruke språklige dempere, som _noen, kanskje, noen ganger_, vil utsagnet virke mer sannsynlig: «_Noen ganger_ er hun _litt_ frekk.»
Mange bruker språklige forsterkere for å virke overbevisende. «Det er _helt klart_ de i A-klassen som har funnet på noe så dumt!» «Det er _uten tvil_ viktig å ha helsepersonell på hver eneste skole.»
Vi kan nyansere et utsagn ved å _gradere_ de språklige demperne og forsterkerne. Vi kan for eksempel si at en film er _kjempebra_, eller at den er _bra_ eller _sånn passe_.
_Tenk over_
Hvilke ord bruker du når du blir irritert på noen på idrettsbanen eller i klassen? Hva sier du hvis du blir sint, eller om du bare vil være for deg selv? Hvordan kan ordene dempe eller forsterke en konflikt?
Ramme:
_Språklige forsterkere og dempere_
-- alle
-- mange
-- noen
-- ingen
-- sikkert
-- muligens
-- kanskje
-- tvilsomt
-- alltid
-- aldri
-- noen ganger
-- uten tvil
-- ofte
-- kanskje
-- antakelig
-- betydelig
-- veldig
-- aldri
-- utvilsomt
-- sikkert
-- svært
-- trolig
-- i høy grad
-- mye
-- nokså
-- ganske
-- nesten
-- sannsynligvis
-- av og til
--- 277 til 422
_Tips!_
_Når du skal bli ordkunstner – få ordet i din makt_
-- Herm etter god språkbruk. Legg merke til hvordan andre snakker.
-- Les mye! Da lærer du nye ord og måter å ordlegge deg på.
-- Legg merke til nye ord! Gjenta dem inni deg slik at de fester seg i hukommelsen. Bruk dem!
-- Vær språknysgjerrig! Når du møter et ord du ikke forstår, gjett først hva det betyr ut fra sammenhengen. Diskuter ordet med andre. Slå deretter opp ordet i ei ordbok, gjør bildesøk på ordet og se i hvilke sammenhenger det blir brukt.
-- Vær ordkunstner! Lek med språket. Bruk synonymer og antonymer og varier språkbruken.
-- Velg ord bevisst! Tenk over ordene du bruker. Hvilke assosiasjoner gir de? Passer det med språklige dempere eller forsterkere?
-- Bruk ordlister og skriveprogrammer aktivt. De har ofte forslag til synonymer.
Ramme:
Mange leker med språket for å få oss til å tenke, for eksempel ved å lage selvmotsigelser: «Før var jeg en tviler, nå er jeg ikke så sikkert lenger.» «Hvis jeg blir berømt, skal ingen få vite det.»
Ordforklaringer:
kategorisk: fast, bestemt, uten forbehold, absolutt
xxx5 Oppgaver
6. Finn språklige forsterkere og dempere i denne teksten.
Tekstutdrag:
På jorda finner vi liv nesten overalt. Mange forskere mener at det fins liv også andre steder i universet. Det kan finnes liv på fremmede planeter, kanskje inne i gasståker eller på kometer. Hvis vi oppdager liv utenfor jorda, vil det garantert sette fart i arbeidet med å lete etter intelligent liv der ute.
7. Demp og forsterk. Skriv om setningene ved å nyansere språket på flere måter, og ved å bruke forsterkere og dempere. Del dem med hverandre, slik at dere ser flere måter å gjøre det på.
-- Spansk er et kjempelett språk å lære.
-- Jeg har lyst til å se fotballkampen.
-- Mobbing kan få konsekvenser.
-- Venner er viktige.
--- 278 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 7.1
xxx5 Klar?
8. Få oversikt over kurset. Skriv ned overskriftene, og Lag en setning eller et stikkord til hver overskrift, slik at du husker hva kurset handler om.
9. Varier ordbruken, og les opp forslagene for hverandre.
a)
Hvor mange typer fottøy kommer du på? Bruk tre minutter. Eksempel:
sko – støvler...
b) Finn antonymer til disse ordene uten å
bruke ordbok: høy, morsom, flink, lat, omtenksom, klok.
10. Selg en uvanlig delikatesse! Du har fått i oppdrag å lage en reklame for en matrett: kalvehjerne eller larver. Slå opp ordene hvis du ikke kjenner til delikatessene fra før. Lag setninger som kan brukes til en reklameplakat eller i en meny. Bruk ord som skaper positive assosiasjoner.
xxx5 Ord og assosiasjoner
11. Positive, negative eller nøytrale assosiasjoner? Når eller for
hvem kan ordene nedenfor være positive, og i hvilke situasjoner vil
de være negative? Er noen av ordene nøytrale?
science
fiction, myggsverm, minkpels, leksehjelp, fartsgrense, jakt,
gjenbruk, solskinn, varme, regn, storm, hav, bølger, tiger, hest,
tannverk, biltur, fisk, taco, mandag, vinter, klatrevegg, sukker,
plastikk, granbar
xxx5 Synonymer, antonymer, dempere og forsterkere
12. Uttrykk et budskap på ulike måter. En vegetarianer skal spise middag hjemme hos en venn og får servert kjøtt. Foreslå flere måter å si nei takk på i stedet for: «Kjøtt? Jeg spiser ikke kjøtt!» Diskuter forslagene. Hvilke måter passer best til situasjonen?
13. Skriv om teksten. Samarbeid to og to. Bytt ut de understrekede ordene med synonymer. Sett inn språklige forsterkere eller dempere. Prøv om dere kan gjøre teksten mer skummel, slik at den passer i en spenningsroman for tenåringer.
Tekstutdrag:
_Mannen løp som bare det_ bortover veien. Han kjente hjertet _slå_. Han _så_ elva som _rant_ nedover mot _fjorden_. Plutselig _så_ han en _person_ oppe på brua. Det var henne. Hun _så_ ned i vannet. Hun virket redd. Hun _gikk_ opp på rekkverket. Så _hoppet_ hun ut i _vannet_. Hun _sprellet_ med armene idet hun falt. _Mannen la på sprang_ ned mot elva og _gikk_ ut i _vannet_.
14. Undersøk diktet «Hokken ska'n blonke tel».
Tekstutdrag: dikt
_Hokken ska’n blonke tel_
A kirsti er lys som e selje,
a Kari er mørk som e gran.
A Kari vil helst vara heme,
a Kirsti er alle stan'.
A Kirsti er livat i leken
og le'ugst og lettest på tå.
A Kari sit inne ved rokken
og tvinner den mjuke tråd.
A Kirsti er kvek som en mårrå.
A Kari er blyg som en kveld.
Og je, je er gla i dem båe.
- Men hokken ska 'n godblonke tel.
Fra Einar Skjæraasen: _Så stiger sevjene_
a) Hva handler diktet om? Hva er jeg-personens dilemma?
b) Hvordan bruker forfatteren motsetninger, _antonymer_, i diktet? Hvilken effekt syns dere at det får? Finn motsetningene, og diskuter dem.
c) Skriv din egen versjon av diktet på ditt talespråk. Skriv om noe som betyr noe for deg. Det kan være mat, steder, bygninger, dyr, personer e.l.
--- 279 til 422
xxx5 Ta sjansen
15. Bearbeid tekst. Finn et avsnitt i en
tekst du har skrevet, enten i norsk eller i et annet fag.
a)
Samarbeid om å se etter språklige dempere og forsterkere i teksten.
b) Ta bort eller legg til dempere og forsterkere, og finn ut
hvordan det påvirker innholdet.
16. Vurder slagord fra Kommune-Norge: Finn slagord på hjemmesiden til ulike kommuner, og lag ei topp-fem-liste og ei fem-påbunnen-liste. Sammenlikne listene med hverandre, og diskuter hvorfor dere har rangert dem slik. Hva forteller slagordene om kommunene? Har de bestemte målgrupper?
Askvoll: Rom for eventyr!
Berlevåg: Heftig og begeistret
Dyrøy: Den lærende kommune
Folldal: En frisk og frodig fjellkommune
Halsa: Kjenn kor du trives
Modum: Vi strekker oss lenger
17. Lag klassens eller skolens slagord. Alle kommer med forslag. Stem over forslagene. Illustrer vinnerforslaget, gjerne digitalt, og lag en plakat som viser hva klassen eller skolen står for.
xxx5 Utforsk
18. _Vurder ordvalg i tekster_. Velg om du vil lage et foredrag eller en læringsfilm for ungdomsskoleelever som viser funnene dine.
-- Finn først ulike tekster: reklametekster, fagtekster, debattinnlegg, blogger eller avisreportasjer, eller velg tekster fra _Flere tekster_.
-- Finn eksempler i de ulike tekstene som viser at ordvalget er viktig for hvordan budskapet oppleves. Reflekter over hva som kan være grunner til at akkurat disse ordene er valgt. Forklar og bruk faguttrykk fra kurset.
-- Bytt ut noen av ordene du viste til, med enten synonymer eller antonymer, og legg eventuelt til ulike språklige forsterkere eller dempere. Undersøk hva som skjer med innholdet da, og hvordan teksten oppleves.
-- Lag foredraget eller læringsfilmen.
xxx5 Egenvurdering
1. Hvordan kan du utvide ordforrådet ditt? Velg ett eller flere av tipsene i kurset, eller kom med egne forslag.
2. Hvor godt legger du merke til språkbruk rundt deg? Hva kan du gjøre for å bli mer bevisst på egen og andres språkbruk?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Ali Benjamin: _Greia med maneter_
H.M. Kong Harald:_ Hagefest i Slottsparken: Velkomsttale_
Lars Mæhle: _Andromeda_
Skyss: _Snylteagurk_
Svein Tindberg: _Utafor_
Mariann Youmans: _Følelser – til å bli sprø av_
_Skolestudio:_
Nicolai Houm: _Skyt meg_
Julius Matre: _Dei tre fordømte orda_
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_Stopp hatprat!,_ side 360
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio_
_Kort sagt_, side 408
Ordforklaringer:
le’ugst: smidigst, mykest
kvek: kvikk
hokken: hvem
--- 280 til 422
xxx3 Kurs 7.2 Språklige virkemidler
xxx4 I kurset
-- undersøke hvordan språk blir forstått ut fra situasjone
-- kunne gjenkjenne forskjellen på formelt og uformelt språk
-- undersøke og eksperimentere med språk og virkemidler
_Tenk over_
Tenk deg at en lærer sier: «Her var det jammen god arbeidsro!» Hvis alle jobber for fullt når læreren sier dette, vil dere kanskje bli fornøyd og ta til dere rosen. Men hva om det er fullstendig kaos i klassen, og ingen jobber? Hvordan vil dere oppfatte setningen da?
_Faguttrykk_
-- kontekst
-- uformelt språk
-- formelt språk
-- virkemidler
-- hverdagsmetaforer
xxx4 Språk og situasjon
Skal du sende en melding eller ringe en venn, er situasjonen _uformell_, og du tenker ikke så nøye over hvordan du uttrykker deg. Snakker du med voksne du ikke kjenner, blir du mest sannsynlig mer _formell_ og ordlegger deg litt mer gjennomtenkt. Hvis du må ta en telefon til et offentlig kontor eller skrive en mail til noen du ikke kjenner, vil du sikkert ordlegge deg enda mer høytidelig. Språket vårt har mye å si for hvordan vi blir oppfattet. _Konteksten_, sammenhengen, er viktig for hvordan et budskap blir formulert og forstått.
Ramme:
_Formelt språk_ – språk som brukes i formelle og høytidelige situasjoner. Formelt språk følger vedtatte regler for grammatikk, sjanger og rettskriving. Det brukes både skriftlig og muntlig, for eksempel i taler, foredrag og avisartikler.
_Uformelt språk_ – språk som brukes i hverdagslige sammenhenger, uten at vi tenker så mye over det, for eksempel hvis du snakker med en venn. Uformelt språk bryter ofte med reglene i det formelle språket og er ofte preget av slang og hverdagsspråk. Uformelt språk brukes både skriftlig og muntlig i uformelle situasjoner, for eksempel i kommunikasjon med venner eller som virkemiddel i tekster.
_Mer om_
-- formelle tekster i oppslagsdelen, side 384
-- språket rundt oss i kurs 6.1, side 229
--- 281 til 422
xxx5 To konfirmasjonstaler
Eksempeltekstene på denne og neste side viser to taler, én fra mor og én fra konfirmanten. Talene blir holdt i en _formell_ situasjon, men talen fra mor er mer formell enn talen fra konfirmanten. Talen hans virker mer spontan og _uformell_.
_Tenk over_
Hva forbinder du med det å holde tale? Når blir det holdt taler, og hvem framfører dem? Har du holdt tale noen gang?
Tekstutdrag 1: Mammas tale
_Kjære Runar!_
I dag skal jeg henvende meg bare til deg, for dette er din store dag.
Når jeg ser deg sitte her sammen med familien og alle gjestene, går tankene mine femten år tilbake i tid, til da du startet på livsreisen din. Du var et lite under for pappa og meg der du lå og sprellet i babysenga og så storøyd ut i en ukjent verden. Du _visste_ ikke, vi _visste_ ikke, ingen _visste_ hva årene foran deg ville bringe. _Den gangen var du totalt avhengig av pappa og meg_. Nå sitter du her som nesten voksen, _og snart trenger du ingen til å passe på deg_. Det tror du i alle fall selv.
Du lærte å gå, du lærte å snakke, og i løpet av de første årene var du i full gang med å erobre verden, med stort livsmot og frimodighet. Du var en glad gutt, en gutt som alltid søkte nye utfordringer, en som samlet inntrykk og kunnskap. Du var ikke redd for noe. Jeg husker den gangen jeg oppdaget deg i toppen av den store furua. Der balanserte du ytterst på ei grein. Jeg ble nesten hysterisk, men jeg kunne ikke rope, for da kunne du falt ned. Men du klatret _som et ekorn_, det var _som om du opphevet tyngdekraften_. Nå sitter du her i dag og har _den mest utfordrende klatreturen_ foran deg: _veien ut i voksenlivet. Hvordan vil den bli?_
Nå er du nesten voksen, men vi regner med at du trenger oss en stund til, om ikke annet så til å få i deg mat og sørge for at du kommer deg ut av senga om morgenen. Gratulerer så mye med dagen, kjære Runar! Måtte _framtiden bli lys_ og lykkelig.
Tekstutdrag: analyse
-- Gjentakelse: visste
-- Språklig forsterker: Den gangen var du totalt avhengig
-- Kontrast: snart trenger
-- Sammenlikning: som et ekorn
-- Retorisk spørsmål: Hvordan vil den bli?
-- Metafor: veien ut i voksenlivet
-- Besjeling: framtiden bli lys
Ordforklaringer:
formell: «etter reglene»
formell situasjon: en mer høytidelig situasjon der måten å snakke og opptre på er viktig
spontan: ikke planlagt
--- 282 til 422
Tekstutdrag 2: Runars tale
_Hei!_
Jeg skal visst si noe, har jeg skjønt. Eh... Mamma og pappa! Takk for at dere rigger et sånt party for meg. Jeg veit ikke om jeg fortjener det, jeg som er så vanskelig å få opp om mårran. Nei, da. Ikke vondt ment, muttern. Jeg er drittrøtt om mårran, jeg innrømmer det.
Assa, først vil jeg takke for alt dere har gjort for meg. Og alt dere ikke har gjort. _Dere stoppa meg jo aldri når jeg klatra i trærne. Eller – det var vel planen deres, at jeg skulle ramle ned?_ Sorry, prøver bare å være morsom, dette er litt stress. Hva var det jeg skulle si? Jo. Takk for at dere..., at dere var mamma og pappa. _Jeg veit jeg kan være litt sløv og irriterende noen få ganger. Men dere kjefter ikke mer enn jeg fortjener_. Takk lillesøster, for at du ikke ødela _alle_ tingene mine, og for at jeg fikk være litt i fred noen ganger. Du er kul, da! _Jeg digger deg, og jeg dør av latter av deg noen ganger_. Takk bestemor og bestefar, farmor og farfar. Dere stilte alltid opp når mamma og pappa ikke orka mer. Xxxxxxxx, mamma, du veit jeg bare tuller. Takk tante Xxxx for alle de fine dagene på hytta, og takk onkel Xxxxxx fordi jeg fikk låne motorsykkel’n din uten at mutter’n fikk vite det. Jeg kjørte i grøfta bare én gang. Ja, det var visst det jeg ville si. Tusen takk, alle sammen!
Og takk for alle gavene!
Tekstutdrag: analyse
-- Ironi: Dere stoppa meg jo aldri når jeg klatra i trærne. Eller – det var vel planen deres, at jeg skulle ramle ned?
-- Underdrivelse: Jeg veit jeg kan være litt sløv og irriterende noen få ganger. Men dere kjefter ikke mer enn jeg fortjener.
-- Overdrivelse: Jeg digger deg, og jeg dør av latter av deg noen ganger
xxx6 Oppgave
1. Undersøk konfirmasjonstalene
a) Diskuter: Hva slags
førsteinntrykk fikk dere av de to talene? Hvordan syns dere de
passet i situasjonen? Hvordan tror dere de ble mottatt?
b) Hva
vil dere si er den største forskjellen mellom de to talene?
c)
Hvordan ville moren bli oppfattet hvis hun holdt en tale som liknet
på Runars tale? Eller Runar hvis han holdt en tale lik morens tale?
Kunne dette skjedd? Hvorfor eller hvorfor ikke?
d) Finn flere
eksempler på språklige virkemidler og formelt og uformelt språk i
de to talene.
--- 283 til 422
_Tenk over_
«Det er som om kroppen min jobber på autopilot. Et sted inne i meg koker vulkanen. Gnistregnet i hodet svir vekk alle motforestillinger.» Slik skriver Xxxx Xxxxxxx i romanen _Alt jeg skylder deg er juling_. Hva ser du for deg, og hvilken stemning er personen i?
Ramme:
_Virkemidler – språkets mange muligheter_
Når vi snakker eller skriver, bruker vi en rekke virkemidler for å oppnå bestemte effekter. Iblant tenker vi kanskje ikke over det. Vi kan bruke sammenlikninger: _Han var kjapp som et lyn_. Eller vi kan overdrive: _Du er virkelig den snilleste i hele verden!_ Virkemidler kan krydre og fargelegge språket, få fram følelser og vekke engasjement. Her er en oversikt over noen vanlige virkemidler.
Eksemplene er hentet fra konfirmasjonstalene på sidene foran.
_Kontrast_
Kontrast
er motsetninger, noe som settes opp mot hverandre: lys-mørke, en god
situasjon-en vond situasjon, drømmer-virkelighet. Kontraster
forsterker hverandre: Det mørke blir mørkere, og det lyse blir
lysere.
Eksempel: Den gangen var du totalt avhengig
av pappa og meg. Nå sitter du her som nesten voksen, og snart
trenger du ingen til å passe på deg.
_Gjentakelse_
Ord,
deler av setninger eller tekst blir gjentatt. Dette skaper en rytme,
virker gjenkjennende og understreker det som blir gjentatt.
Eksempler: Du _visste_ ikke, vi _visste_ ikke,
ingen _visste_ hva årene foran deg ville bringe. Du var en glad
_gutt_, en _gutt_ som alltid søkte nye utfordringer.
--- 284 til 422
_Overdrivelse_
Budskapet
blir forsterket. Hvis du sier at «jeg Lager verdens beste boller»
eller «jeg fryser i hjel», er det nok overdrivelser. Noen
overdrivelser kan ha en komisk effekt: Det blåste slik at vinden rev
håret av hodet på folk.
Eksempel: Jeg digger deg,
og _jeg dør av latter_ av deg noen ganger.
Noen overdrivelser er selvmotsigende: dødsgøy, dritpen, kjempeliten, fryktelig morsom.
_Retoriske spørsmål_
Retoriske
spørsmål er spørsmål som en ikke venter å få svar på. De
brukes for å få mottakerne til å reflektere over spørsmålet, til
å tenke videre og få en idé om hva som kommer.
Eksempel:
Nå sitter du her i dag og har den mest utfordrende klatreturen foran
deg: veien ut i voksenlivet. _Hvordan vil den bli_?
_Underdrivelse_
Underdrivelse
er bruk av et svakere uttrykk enn det vi kunne brukt. Vi kan for
eksempel si at noen _ikke akkurat er stygg_, og mene at vedkommende
er pen. Underdrivelser kan ha en spøkefull eller morsom effekt:
Eksempler: Jeg veit jeg kan være _litt sløv_ og
irriterende _noen få ganger_. Men dere kjefter _ikke mer enn_ jeg
fortjener.
_Ironi_
Å
si det motsatte av det vi mener, er ironi. Ironi gir rom for
tolkning, og et ironisk utsagn kan lett bli misforstått. _Skal si du
er flink til å rydde_! kan bety akkurat det. Men hva om vi sier det
til en ungdom med et bombenedslag av et rom?
Eksempler:
Dere stoppa meg jo aldri når jeg klatra i trærne. _Eller – det
var vel planen deres, at jeg skulle ramle ned_?
--- 285 til 422
_Besjeling_
Besjeling er er en type metafor der dyr, planter og døde ting får
egenskapene til mennesker: Vinduene i huset _stirret tomt_ tilbake,
vinden _river og sliter_ i seilene.
Eksempel: Måtte framtiden
bli _lys og lykkelig_.
_Sammenlikning_
Noe
blir sammenliknet med noe annet. Sammenlikninger skaper bilder. Vi
bruker ordene _som, som om, lik_,(større) enn for å lage
sammenlikninger.
Eksempler: Du klatret _som et
ekorn_, det var _som om du opphevet tyngdekraften_.
_Metafor_
Metaforer
er ord brukt i overført betydning, en sammenlikning uten ordet som.
Egenskapene til én ting overføres til en annen. Beina var _to tunge
steiner_. Den lille gutten var _en fri fugl_ og fløy av gårde. Hun
var _et fyrverkeri_ av ideer. Metaforer er virkningsfulle, særlig
når bildene er overraskende eller uvanlige. I talen fra mor snakkes
det om livet som _klatretur_ og _vei_:
Eksempler:
Nå sitter du her i dag og har _den mest utfordrende klatreturen_
foran deg: _veien_ ut i voksenlivet.
_Tenk over_
I for eksempel artikler, reklamer, debattinnlegg og rapper finner vi ofte bruk av språklige virkemidler. Hva kan være grunnene til det?
_Mer om_
-- språklige bilder og symboler i kurs 4.5, side 158
Ramme:
_Tårerafting_
Du har grått en elv av tårer, men jeg har en gummibåt, og med blanke padleårer skal vi rafte på din gråt. Gjennom fossene og strykene skal vi to komme fykende til du har funnet smilet ditt fornøyd og tårevåt.
Xxxxxxxxx Xxxxxxxxx
xxx5 Oppgaver
2. Diskuter metaforene. Hva kan metaforene i diktet «Tårerafting» bety?
3. Lag nye sammenlikninger og metaforer.
a) Lag
sammenlikninger der du bruker noen av disse ordene. Velg hvem eller
hva du vil beskrive: ... glad som... lei som... finere enn... det var
som om... smiler som...
b) Gjør sammenlikningene i oppgave a
om til metaforer.
--- 286 til 422
xxx4 Hverdagsmetaforer
Hverdagsspråket har mange uttrykk som brukes metaforisk, det vil si i _overført betydning_. «Å falle av xxxxxx» betyr jo helt konkret å dette ned fra et vognlass. Som metafor betyr det å ikke skjønne noe, å ikke greie å følge med. Metaforer gir assosiasjoner som hjelper oss til å forstå: Når du faller av, er du ikke med lenger. Hverdagsspråket er _fullt av_ slike faste uttrykk, noe vi sjelden tenker over. _Langt på vei_ er alle språk _bygd opp_ av språkbilder. Vi snakker om _foten av fjellet_, en _åsrygg, tennene_ på ei sag, vi føler oss _utslitte_, vi _går rundt grøten_ for å unngå å gjøre noe, vi _dør_ av latter, vi _strekker oss langt_ for å greie noe. Alt i kursiv her er metaforer.
_Tenk over_
«Take care», sier man på engelsk. Hvilke metaforer eller uttrykk bruker dere fra engelsk eller andre språk? Lar de seg oversette?
xxx5 Opp og ned, inne og ute
Se på ordparene _opp-ned_ og _inne-ute_. Opp og inn symboliserer ofte noe positivt. Ned og ut kan være negativt. Glede blir gjerne uttrykt med ord som peker oppover: Jeg føler meg _på topp_. Humøret _steg_. Tommel _opp_. Mer av noe er også opp: Prisene var _høye_. Mindre av noe er ned: Skru _ned_ lyden! Trist er ned: Jeg er _nedtrykt_. Han er langt nede. Hun gikk i _kjelleren_. Å være inne signaliserer ofte noe bra: Hun holdt seg _inne_ med dem. Det er _innafor_. Ute er gjerne negativt: Jeg ble alltid holdt _utenfor_. Han var helt _ute_.
Språk som er i slekt, for eksempel norsk, tysk og engelsk, har mange av de samme hverdagsmetaforene. På engelsk heter det for eksempel «down and out» hvis noen er nedtrykt og utenfor. Men uttrykket lar seg ikke oversette ord for ord til norsk.
_Mer om_
-- fortell engasjerende i kurs 4.4, side 144
-- typiske trekk i norsk og andre språk i kurs 8.1, side 306
--- 287 til 422
_Tips!_
_Når du skal bruke språklige virkemidler_
-- Eksperimenter. Bruk språket på nye, overraskende måter. Bearbeid språket når du lager tekster, og prøv å formulere deg på ulike måter.
-- Varier bruken av virkemidler. Ha virkemidler som retoriske spørsmål, ironi, overdrivelse, underdrivelse, gjentakelse, kontrast, sammenlikninger og metaforer i tankene, og bruk dem der det passer.
-- Lag nye metaforer. Lag helst noen metaforer som ikke er brukt før.
-- Legg merke til faste uttrykk, for eksempel _bjørnetjeneste_, _ha det som plommen i egget_, _gå troll i ord_, og lær betydningen, slik at du ikke bruker dem feil.
Bildetekst: Xxxx gikk alltid over svarene sine før innlevering.
Bildetekst: Halvveis ut i kampen fikk Xxxxx xxxx kort for filming.
Bildetekst: Etter fire timers forhør ble Xxxxx endelig renvasket av politiet.
Bildetekst: Det var alltid litt forvirring når Xxxx hadde dekket på bordet.
xxx5 Oppgaver
4. Diskuter uttrykkene. Hva betyr uttrykkene, og i hvilke situasjoner
kan de passe?
å gjøre noen en bjørnetjeneste
å gråte
krokodilletårer
å selge skinnet før bjørnen er skutt
å
gå over bekken etter vann
5. Finn hverdagsmetaforer. Snakk med noen som kan andre språk enn norsk og få eksempler på hverdagsmetaforer. Hvor mange språk og uttrykk finner dere? Del med hverandre!
6. Illustrer faste uttrykk. Tegn eller dramatiser. Presenter for hverandre og gjett hvilke uttrykk som blir vist.
Det ble knyttet sterke bånd mellom dem.
Xxxx gikk alltid over streken når det var diskusjon.
Jeg føler meg helt på topp i dag.
Arvid var skikkelig nedtrykt.
Xxx kjente seg oppløftet.
Det ble knute på tråden mellom Linn og Lene.
Jeg har svaret på tunga.
Xxxxxxx møtte veggen.
--- 288 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 7.2
xxx5 Klar?
7. Diskuter språklige virkemidler. Når bruker dere språklige virkemidler? Diskuter i grupper på tre eller fire. Tenk på alle virkemidlene som er nevnt i kurset.
8. Lag sammenlikninger.
sint som...
sliten som...
sterkere enn...
rask som en... snudde hun seg
gråt
som om...
9. Gjenkjenn virkemidlene. Hvilke virkemidler er brukt i teksten under?
Tekstutdrag:
Jeg står stille og gjør ingenting. Det skjer ingenting. Jeg tenker ikke, ser ikke, hører ikke. Bare tiden glir forbi og blir borte. Nei, ikke borte, den kommer. Tiden kommer mot meg som en bølge. Likevel eksisterer ikke tiden. For hva er tiden? Tiden er en drøm. Det eneste som fins, er nå.
xxx5 Undersøk og bruk virkemidler
10. Uformelt språk – inviter på kino!
a) Les teksten i
neste spalte, og finn eksempler på ord som ikke lenger er i bruk
eller betyr noe annet i dag.
b) Lag et utkast til en moderne og
uformell versjon av teksten.
c) Forklar hvor kommunikasjonen
til den moderne varianten kunne ha foregått, og hvordan dere tror
kommunikasjonen i teksten nedenfor kan ha skjedd.
d) Diskuter
hvordan tekstene viser at samfunnet har endret seg. Invitasjonen er i
overkant formell etter dagens smak. Hvordan ville en forelsket person
invitert noen på date i dag? Lag et utkast til en tekst, og del med
hverandre. Diskuter.
Tekstutdrag:
Høyst ærede jomfru Xxxxxxx. Du må unnskylde min frimodighet idet jeg ber deg på det mest ydmyke om å la meg ledsage deg til kveldens filmforestilling. Om du samtykker, henter jeg deg i ditt hjem klokken nitten presis og følger deg trygt og vel tilbake etter endt forestilling. Din hengivne Carl
11. Xxxx virkemidler i tekster rundt dere. Det kan være reklamer, nyheter, tekster i sosiale medier, debattinnlegg osv. Beskriv virkemidlene dere finner, og hvilken effekt bruken av dem gir.
12. Bruk virkemidler i egne tekster. Xxxxx korte tekster på rundt femti ord. Du kan skildre et øyeblikk, få fram en mening, være poetisk, forsøke å selge noe, beskrive et sted osv.
13. Tolk språkbildene i diktet nedenfor. Xxxx metaforene, og diskuter hva de kan bety, og hvilken virkning de har.
Tekstutdrag: dikt
Brennmaneten
er en klode i havet
gynger gjennom morildmørket
med giftig brudeslør
alles fiende
danser som en yndig
dronning
svir av sine skudd
mot legger og lår
sommerens røde sår
Xxxxx Xxxxxx
--- 289 til 422
xxx5 Ta sjansen
14. Vær tekstforfatter i et reklamebyrå.
a) Ta utgangspunkt
i teksten nedenfor. Skriv en reklametekst som treffer mottakeren.
Bruk virkemidler som gir positive assosiasjoner. La dere inspirere av
andre reklamer.
b) Bruk reklameteksten du skrev i oppgave a som
utgangspunkt, og lag en radioreklame. Framfør teksten, gjør opptak,
legg til lyd og musikk, og hjelp hverandre med å få til en reklame
som selger!
Tekstutdrag:
Syltetøyet smaker bær. Vi har produsert syltetøy siden 1966, men oppskriften har blitt enda bedre. Ingrediensene er lokale rips og bringebær blandet med konsentrert druesaft. Derfor har syltetøyet ikke tilsatt sukker. Syltetøyet kan brukes både på brødskiver og knekkebrød, men også til middagsretter i stedet for tyttebær.
15. Lag korte tekster.
a) Xxxxx to korte tekster der du bruker
gjentakelse: en skildring eller et dikt og en reklametekst.
b)
Skriv en kort spenningstekst der du bruker kontraster. Det kan være
en del av en fortelling eller en nyhetssending.
c) Xxxxx et
portrett av en person, og bruk sammenlikning i beskrivelsene.
d)
Xxxxx en skrytetekst av noe du får til godt, og bruk overdrivelser.
e) Xxxx en av tekstene og gjør den om til en sammensatt tekst
ved å legge til bilder, lyd, lage et opptak osv.
16. Eksperimenter med virkemidler. Skriv én eller flere korte tekster. Du kan for eksempel filosofere over hvordan det er å oppleve tiden, som i oppgave 9, hvordan det er å stå og se utover havet, opp mot himmelen – eller hvordan det er å være forelsket eller skikkelig glad. Eksperimenter med virkemidler, og bruk så mange som mulig av dem som er nevnt i dette kurset.
17. Lag en tale. Skriv en konfirmasjonstale i to utgaver: en litt fleipete og uformell og en mer formell. Se talene på side 281 og 282 for inspirasjon. Bruk ulike virkemidler i talene din. (Xxxxxxx trenger ikke å være deg, du kan dikte opp en taler.)
xxx5 Utforsk
18. Gå på virkemiddeljakt. Funnene skal presenteres, for eksempel i en læringsvideo eller på andre måter. Finn først tekstutdrag av ulike forfattere i bøker, gjerne fra _Kontekst Tekster 5_ eller andre tekstsamlinger eller på et nettsted. Utforsk deretter tekstene. Bruk punktene under til hjelp:
-- Finn først eksempler på så mange virkemidler som mulig i tekstutdragene.
-- Undersøk hvilke virkemidler som er mest brukt i tekstutdragene.
-- Finn deretter eksempler på hverdagsmetaforer.
-- Er det forskjell fra forfatter til forfatter når det gjelder bruken av virkemidler og hverdagsmetaforer?
-- Vurder bruken av virkemidlene, og forklar hvorfor de er vellykket eller ikke. Hvordan er virkemidlene med på å lage stemning, få fram en mening, et budskap osv.?
xxx5 Egenvurdering
1. Hvordan kan kunnskap om virkemidler være med på å utvikle språket ditt?
2. Hva har du likt best i arbeidet med dette kurset? Hva har du lært som du tror du kan ha bruk for videre?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxxx Xxxxxxx: _Brunost er ikkje godt, og Munch er oppskrytt_
Xxxx Xxxx: _Snakk samisk t' mæ_
Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxx: _ADHD -ustoppelig energi!_
Xxxxxx Xxxxx: _Det handler om å bli sett og å bli hørt_
Xxxx Xxxxxx og Xxxxxxx Xxxxxxxx: _Bokstavrim og simitaforer_
Xxxx Xxxxxxx: _Søppel, damer og tidlig morgen_
_Skolestudio:_
Xxxxxxx Xxxx: _Skyt meg_
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_Poesi og pasjon,_ side 346 Veiledningen til oppdragene i Skolestudio
_Sjanger – hva passer når?_ side 58
_Dypdykk i tekster_, side 64
_Sjangeroversikt_, oppslagsdel side 380
_Kort sagt_, side 408
--- 290 til 422
xxx3 Kurs 7.3 Sammensatte tekster
xxx4 I kurset
-- gjenkjenne, beskrive og undersøke, og forstå hvilke virkemidler som er brukt i sammensatte tekster
-- kunne bruke fagspråk om sammensatte tekster
-- formidle ulike budskaper gjennom å lage sammensatte tekster på kreative måter og begrunne valg av uttrykk
-- undersøke samspillet mellom virkemidler i sammensatte tekster
_Tenk over_
Se for deg innholdet på en YouTube-side, nettside eller et spill, men uten bilder, lyder, animasjoner, farger eller ulike skriftfonter. Hvordan kan bilde, layout eller lyd forsterke, forstyrre eller påvirke et budskap?
_Faguttrykk_
-- blikkfang
-- leseretning
-- layout
-- balanse
-- elementer
-- motiv
-- format
-- bildeutsnitt
xxx4 Flere uttrykk satt sammen
Vi kommuniserer på mange måter. Vi leser, skriver, snakker, ser og lytter. Dette kaller vi ulike uttrykksformer eller _modaliteter_. Når vi bruker to eller flere av disse uttrykksformene samtidig i en tekst, sier vi at teksten er _multimodal_ eller _sammensatt_.
Sammensatte tekster kan bestå av bilder, tekst, video, lyd og musikk eller andre visuelle _elementer_ som logoer, emojier og GIF-er. Virkemidlene appellerer til flere sanser. Dermed kan de gjøre opplevelsen av teksten sterkere enn når vi bare bruker _verbalspråket_, altså ord. I en matoppskrift vil bilder kunne fortelle hva slags utstyr du trenger, og hvordan den ferdige matretten skal se ut. Vi møter sammensatte tekster i mange former og sjangrer: digitalt, på papir, som film og teater, i podkaster, foredrag, presentasjoner osv. Faktisk er det slik at de fleste tekstene vi møter hver dag, er sammensatte, og det blir stadig utviklet nye typer.
Ramme:
I 1895 ble den første filmen vist for et betalende publikum i Paris. Filmen framstilte arbeidere på vei fra fabrikken og var 46 sekunder lang.
_Mer om_
-- innfallsvinkler til tekster i kapittel 2
-- retoriske virkemidler i kurs 3.1, side 86
-- virkemiddel i språk i kurs 7.2, side 283
--- 291 til 422
Ramme:
_Virkemidler i sammensatte tekster_
_Auditive virkemidler – det vi hører_
Alle virkemidler som er rettet mot hørselen, er _auditive virkemidler_. Det betyr alt det vi hører. Det kan være prating i en film, en podkast eller andre uttrykk, måten stemmen er brukt på, men også lydeffekter og musikk. Lyd forsterker stemningen, følelsene og budskapet du vil ha fram.
_Visuelle virkemidler – det vi ser_
Bilder, film, plakater, tekster, fargebruk og fonter – de visuelle uttrykkene er svært mange.
_Språklige virkemidler – ordene vi bruker_
Ordene vi velger, måten vi lager setninger på, og måten vi presenterer dem på, har mye å si for hvordan vi får fram budskapet. Vi bruker retoriske virkemidler, metaforer, symboler osv. og velger ulike språkstiler. Vi kaller dette _språklige virkemidler_.
_Estetikk – læren om det som er vakkert_
Hva opplever du som pent eller stygt, ryddig eller rotete? Hørselen, synet og følelsene -forskjellige sanser påvirker opplevelsen vår. Ulike miljøer og kulturer kan ha sine definisjoner av hva som er vakkert, og smaken kan variere ettersom tiden går.
_Layout og design – oppsettet_
Layout er måten vi ordner flaten på, for eksempel som en magasinside, en lærebokside, en nettside eller en plakat. Designere setter sammen de ulike elementene.
For å skape balanse i elementene til venstre og høyre for midten følger vi enten _skålvektprinsippet_, eller vi skaper balanse langs diagonalene, eller vi bruker _det gylne snitt_.
Bildetekst: Det gylne snitt er regnet som en estetisk måte å dele opp en bildeflate på: Motivet er her plassert der de gule strekene møtes, det gylne snitt.
Bildetekst: Bildet er fra Kontekst Tekster 5 og viser layoutelementer i et oppslag.
Ordforklaringer:
tekster: opprinnelig brukt om skrevne ord satt sammen til en helhet, her brukt også om muntlige og sammensatte uttrykk
skålvektprinsippet: betyr at elementer på en flate balanserer: Det er like mye vekt på begge sider av midten selv om innholdet kan bestå av ulike elementer.
xxx5 Oppgaver
1. Tenkeskriv i tre minutter. Hvordan kan du bruke bilder, lyd, tekst eller grafiske elementer når du skal holde et foredrag eller lage en informasjonsfilm eller en reklameplakat?
2. Lag korte, sammensatte tekster. Send en bursdagshilsen til ulike personer. Bruk først bare verbalspråk, så verbalspråk pluss andre elementer (lyd, bilder, emojier osv.).
--- 292 til 422
xxx5 Oppgaver
3. Diskuter layout. Hva slags stemning formidler bokomslagene over? Hvem tror du er målgruppa for omslagene? Hvorfor? Hvordan ville dere ha lagd bokomslagene hvis målgruppa var klassen din?
4. Bruk av symboler og farger. Se på bokomslagene, og beskriv layouten. Hvilken funksjon har de ulike elementene på disse forsidene?
5. Sett lyd til bokomslagene. Diskuter hva slags musikk som kan passe til en kampanje eller trailer på internett. Prøv ut ulike typer musikk, for eksempel klassisk, rock, yndlingsmusikken din osv. Diskuter hvordan musikk kan påvirke budskapet og stemningen.
6. Kommunikasjon i dag. Velg tre sammensatte tekster du har sett, enten på mobilen, på skolen, på kjøpesenteret, på bussen eller andre steder. Beskriv hvilke uttrykk de inneholder.
7. God smak? Hva betyr uttrykket «å ha god smak»? Fins det noe rett og galt når det gjelder god smak, og hva som er fint eller vakkert – altså estetisk? Snakk sammen om hva dere legger i uttrykket.
_Mer om_
-- teksttrekanten i kapittel 2, side 56
-- kommunikasjon i kapittel 3, side 78
--- 293 til 422
xxx5 Eksempeltekst 1: Eksempler på virkemidler i layout
Tekstutdrag 1: analyse
-- Forsidebilde – tydelig forgrunn og bakgrunn
-- Blikkfang – ansiktet blir lyst opp
-- Overskrifter – ulike størrelser og farger
-- Grafikk, bilder og symboler – illustrerer innholdet
-- Fargebruk og layout – mørke, lyse, duse
Tekstutdrag 2: artikkel
_Mer om falske nyheter_
_Falske nyheter er nyhetslignende saker som bevisst sprer usannheter, propaganda eller lignende. Slike saker har alltid vært en del av mediebildet, men oppmerksomhet og bevissthet rundt fenomenet har økt – særlig etter 2016 da begrepet ofte dukket opp i den amerikanske valgdebatten_.
_Blander fakta og fiksjon_
Falske nyheter ser ofte ut som vanlige nyhetssaker og kan derfor være vanskelig å oppdage. Slike artikler kan inneholde både falsk og ekte informasjon.
De som lager og sprer usannheter kan ha politiske motiver eller ha et ønske om å skape informasjons- kaos, få oppmerksomhet eller oppnå økonomisk vinning eller svindel.
Tekstutdrag 2: analyse
-- Forgrunn og bakgrunn – klar person, landskap og bygning uklar
-- Motiv – ungdom med mobil
Tekstutdrag 3: artikkel
_Om opplegget_
_Hvordan skille fakta fra meninger? Hva kjennetegner såkalte falske nyheter? Hvorfor lager noen slike saker?_
Dette undervisningsopplegget er laget for deg som ønsker å styrke unges kritiske medie-forståelse og deres evne til å vurdere innhold i mediene (kildekritikk). Opplegget er beregnet på ungdom mellom 13 og 16 år. Det kan brukes i skolen eller f.eks. som en del av konfirmantundervisningen. Opplegget består av en veiledningsguide og en PowerPoint-presentasjon.
_Opplegget kan inngå i arbeid med følgende kompetansemål i samfunnsfagog norsk (etter 10. årstrinn):_
Samfunnsfag (Saf-1-03):
_Utforskaren_
-- vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning
-- reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene
-- identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett
Norsk (Nor1-05):
_Muntlig kommunikasjon_
-- lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
-- delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon
_Skriftlig kommunikasjon_
-- gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster
-- integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig
_Språk, litteratur og kultur_
-- gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende
-- beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder
Kilde xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxx.xx
Tekstutdrag 3: analyse
-- Bakgrunnsfarge bak teksten
-- Ingress – innledning
-- Millomoverskrift
-- Symbol
--- 294 til 422
Ramme:
_Virkemidler i bilder, tegneserier og film_
_Bildeutsnitt_ er det vi ser (motivet):
Ultranært: en detalj av motivet, for eksempel bare et øve eller deler av ansiktet
Nærbilde: tett innpå motivet, for eksempel et hode
Halvnært: deler av motivet, for eksempel av en person fra brystet og opp
Totalt: hele motivet i bildet og noe av bakgrunnen
Ultratotalt: viser motivet og gir i tillegg oversikt, har med omgivelser
_Bildevinkel_ er vinkelen vi ser motivet fra, enten ovenfra (_fugleperspektiv_), nedenfra, (_froskeperspektiv_), eller når vi ser motivet i normal høyde (_normalperspektiv_).
--- 295 til 422
_Høydeformat eller breddeformat_
Stående
Liggende
_Kamerabevegelser_
-- Kjøring: når kamera beveger seg under filming, for eksempel på hjul eller skinner i en bil
-- Innkjøring og utkjøring: når man zoomer inn eller ut på et motiv
-- Panorering: effekten du får når kameraet svinges fra side til side
-- Tilting: når kameraet svinges opp eller ned
Håndholdt kamera gir mer bevegelse, slik at den som ser på, kan føle nærhet. Men det kan også gi en følelse av uro.
_Klipping_ er måten man setter sammen ulike filmopptak på. Lengden på klippene gir ulike opplevelser av tempo og rytme. Når vi klipper og fletter sammen ulike hendelser, for eksempel to som skjer samtidig, kalles det _kryssklipping_. Da kan mottakeren se sammenhenger som kanskje ikke hadde vært så tydelige ellers.
--- 296 til 422
xxx5 Eksempeltekst 2: Eksempel på virkemidler i tegneserie
_Om eksempelteksten:_
Utdraget er fra andre bok i tegneserien «7 – Monster-manetene», der barn fra hele verden er superhelter og ute på farlig oppdrag i kampen mot de onde.
Tekstutdrag: tegneserie
De kommer! våpen! vi trenger våpen!
Det kommer noen galninger i gummibåter etter oss her! hvor ligger maskingeværene!?
Sa du gummibåter men da får du vel bare ta beina fatt!
Hæ!? beina!
Jeg trenger gønnere, gamlefar! nå!
Bruk skoene dine, gutt. De er egentlig laget slik med tanke på vinteroppdrag, men, men...
Skoene? hva i all verden mente den idioten?
Ratatat
Swikk!
Klikk
Klikk
Nå snakker vi!
Svipp!
Pang
Hæ Hæ Hæ!
Tripp, trapp, piggsko!
Dunk!
Tasuketee!
Ha ha ha!
Fyiiiiiii
Blopp
Blopp
Aaaugh!
Jeg må komme meg i skjul.
!?
Tekstutdrag: analyse, tegneserie
-- Ulike snakkebobler – uttrykker sinne, følelser, rop
-- Ultranært
-- Halvnært
-- Breddeformat – bildet er bredere enn det er høyt
-- Skrå inndeling eller fartsstriper – gir opplevelse av fart
-- Nærbilde
-- Effektlyder – lydhermende ord, onomatopoetikon, høres ut slik de skrives
--- 297 til 422
xxx5 Tips!
_Når du skal lage god layout_
-- Tilpass format (bredde eller høyde) til hvordan budskapet skal presenteres.
-- Tilpass layout til målgruppa.
-- Hvilke skriftfonter og farger passer inn? Velg fargepalett, og hold deg til den.
-- Bestem hvilke elementer som skal med, og hvor de skal plasseres. Tenk på blikkfang, skålvektprinsippet, former og linjer. Plasser det viktigste, blikkfanget, i det gylne snitt.
_Når du skal lage podkast_
Husk å ha en rød tråd, det vil si et gjennomgående tema.
-- Tittel: Lag en introduksjon med en jingle/kjenningsmelodi.
-- Innledning: Presenter temaet og deg/dere (15 til 30 sekunder).
-- Første innlegg: Første vinkling av temaet (maksimum 3 minutter).
-- Andre innlegg: Ny vinkling eller videre utdyping av temaet (maksimum 3 minutter).
-- Mellom-musikk eller jingle.
-- Tredje innlegg (eventuelt): Ny vinkling av temaet eller utdyping av forrige innlegg (maks 3 minutter).
-- Avslutning: Takk gjester, oppsummer, gi eventuelt en kort introduksjon av neste program. Informer om medvirkende, roller og kilder. Jingle/kjenningsmelodi.
xxx5 Oppgaver
8. Prøv ut ulike bildeutsnitt og vinkler. Velg et motiv, for eksempel pulten din, en venn eller noe på skolen, og ta bilder av det. Prøv ut de ulike bildeutsnittene og vinklene fra side 294. Sett bildene sammen til en kort presentasjon, og vis hverandre.
9. Se på stilen! Sammenlikne tegneserien «7 – Monstermanetene» på forrige side med tegneserien på side 138. De har ulike uttrykk. Forklar hva som er forskjellen mellom de to stilene.
_Mer om_
-- spenningskurve og oppbygging i Hollywood-modellen i kurs 4.1, side 114
-- manus og ideer i kurs 4.6, side 166
-- infografikk i kurs 5.3, side 210
--- 298 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 7.3
xxx5 Klar?
10. Oppsummer virkemidler i sammensatte tekster. Forklar hverandre forskjellen mellom _auditive_, __visuelle_ og _språklige_ virkemidler. Gi eksempler på hvert av virkemidlene.
11. Tekster rundt dere. Undersøk sammensatte tekster dere har tilgjengelig akkurat nå. Beskriv minst tre av dem. Forklar hva som er hensikten med dem, hvem som er mottakeren, og hvilke uttrykk og elementer som er brukt.
12. Undersøk infografikk. Se på plakaten på side 211 eller på denne siden. Samarbeid om å undersøke virkemidlene i plakaten, ta utgangspunkt i oversiktene over virkemidlene i kurset.
xxx5 Multimodale muligheter
13. Velg uttrykksform. Xxxx en setning fra en melding du har sendt, eller fra en tekst du har skrevet. Lag minst to nye versjoner av setningen tilpasset tre forskjellige mottakere. Bruke ulike uttrykksformer: bilder, lyd, ulike skriftfonter, farger osv. ut fra hvem mottakerne er.
14. Undersøk tegneseriene på side 296 og 138. Beskriv oppsett, hvordan teksten er plassert, hvilke bildeutsnitt som er brukt, og hvordan figurene og omgivelsene er tegnet. Hvilken effekt har bruken av virkemidler?
15. Studer en sammensatt tekst.
a) Finn en hjemmeside til en
forfatter eller en nyhetsside fra ei avis. Studer hvilke elementer
siden er satt sammen av. Beskriv hensikten med de ulike elementene,
og vurder hvordan du syns innhold og oppsett fungerer.
b)
Undersøk ei illustrert bok, en side i et sosialt medium, en
magasinside, plakaten nedenfor eller en av tekstene under _Flere
tekster_. Undersøk virkemidler og effekten av dem. Bruk tipslistene
«Når du skal ha fagsamtale om fiksjonstekster og saktekster» på
side 69.
Tekstutdrag:
_Plast fører til sjøfugldød_
Sjøfuglenes tarmer tettes når de svelger plast. Av alle typer plast er ballonger den mest risikofylte gjenstanden. Mykplast gir 32 ganger større fare for en unaturlig død sammenlignet med hard plast.
Nei!
Ballongen mistes og havner i naturen.
Vær og vind tar den med seg.
Ballongen sprekker og faller til bakken.
Vind og nedbør fører den mot havet.
Plasten tar opp plass i magesekken, noe som fører til at fuglene sulter i hjel.
Sjøfugl tror ballongen er mat.
Kilde: xxxxxxxx.xx/XXX/XXX Ntb nyhetsgrafikk
xxx5 Ta sjansen
16. Gjør om teksten: Velg tegneserien på side 296 eller finn en
annen.
a) Les inn teksten, og sett
lydeffekter og musikk til.
b) Hvordan har hovedpersonen
det? Lag en dagboktekst. Skriv, lag et lydopptak eller en kort vlogg
(videoblogg) som får fram hvordan hovedpersonen har det.
c)
Lag en reklame som skal få ungdom til å bli nysgjerrige på
tegneserien. Reklamen skal være en plakat eller en trailer.
17. Undersøk filmer. Se en reklamefilm, en musikkvideo, en animasjon eller en trailer til et dataspill eller en film. Undersøk hvilke virkemidler som blir brukt. Se på bildeutsnitt, bildevinkel, innkjøring/utkjøring, panorering/tilting, lengde på klipp og eventuell kryssklipping. Beskriv hva som skjer i filmen, og diskuter bruken av de ulike virkemidlene og hvilken effekt de får.
--- 299 til 422
18. Tilpass uttrykket. Tenk at du har vært på en fotballkamp, en
konsert eller et annet arrangement, og at du skal fortelle om det.
Lag ulike versjoner av budskapet, og varier bruk av uttrykk slik at
det blir tilpasset hensikt, mottaker og publiseringssted:
--
som en personlig eller privat opplevelse til en venn
-- som en
privat blogg som leses av mange
-- som en nyhet, enten som
video-kommentar eller med tekst og bilde som kan deles
19. Tips når du skal lage sammensatte tekster. Lag en læringsvideo der du skal gi ti tips til virkemidler som kan være morsomme å bruke når man lager sammensatte tekster.
xxx5 Utforsk
20. Kreativt studio. Xxxx en selvvalgt sammensatt tekst som
utgangspunkt. Den kan være sakpreget eller skjønnlitterær. Hent
gjerne en tekst fra _Kontekst Tekster 5_ eller fra _Skolestudio_.
a)
Lag en podkast der dere planlegger og gjennomfører en samtale om
teksten. Dere skal beskrive teksten, virkemidlene og effekten av dem
i løpet av podkasten. Bruk faguttrykk fra virkemidlene i kurset og
tipslista på side 297.
b) Lag en infografikk, filmplakat eller
trailer som presenterer teksten. Forklar hvordan dere har brukt
prinsipper for god layout, hvilke visuelle virkemidler dere har
brukt, og hvorfor dere har valgt dem. Se tipslista på side 210.
xxx5 Egenvurdering
1. Hva kan være hensiktsmessig å presentere som en sammensatt tekst?
2. Hvilke typer sammensatte tekster liker du best å jobbe med, og hvorfor?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxxx Xxxxx og Xxxxx Xxxxxxx: _Hvem av dere er Malala?_
Fretex: _Alexanders miljøtips_
Xxxxx Xxxxx: _Kva er greia med alle dei nakne folka i kunsten_
Xxx Xxxxx: _Bow and Arrow_
Tungeskjærerne: _Dokufilmplakat_
Xxxx Xxxx og Xxxxx Xxxx Xxxxxxxxx: _Peer Gynt_
_Skolestudio:_
Xxxxxxx Xxxxxxx: _Persepolis_
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_Grønn gullfisk,_ side 356
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio_
_Fagsamtale om tekster_, side 67
_Dypdykk i tekster_, side 64
_Kort sagt_, side 408
--- 300 til 422
xxx2 Kapittel 8 : Språksystemet – nynorsk og bokmål
Du tror kanskje at du ikke kan grammatikk? Da tar du feil. Du kan mye! Grammatikk er nemlig kunnskapen om hvordan språket er bygd opp. Hver dag bruker du, uten å tenke over det, kunnskapene dine om grammatikk for å snakke, lese og forstå. Har du norsk som morsmål, hører du at «jeg skal boke en les i dag», eller «jeg gådde langt», må være feil. Ubevisst vet du at «bok» ikke kan bøyes som et verb, og at «gå» ikke bøyes gå – går – gådde – har gådd. Du trenger ikke engang å kunne hva verb og substantiv er, for å vite at dette er feil. Det er likevel nyttig å lære fagspråket som hører til grammatikken, å lære et _språk om språket_. Det har du bruk for når du arbeider med tekster, snakker om språk – eller lærer nye språk. Fagspråket er noe av det du skal lære i dette kapitlet.
Det fins to offisielle varianter av norsk _skriftspråk_, bokmål og nynorsk. I kapittel 8 skal vi også se nærmere på hva som er likt på bokmål og nynorsk, og hva som skiller skriftspråkene fra hverandre. I kurs 8.2-8.4 ser vi spesielt på nynorsk og sammenlikner det med bokmål.
Ramme:
-- V2? Svo? Vos? Svaret får du på side 306.
-- Tren språkøret og få leddene på plass i kurs 8.1.
-- Den ultimate nynorske verbhjelperen! Se side 330.
--- 301 til 422
xxx3 Kurs 8.1 Utforsk grammatikk – ordklasser, setningsledd og setninger
xxx4 I kurset
-- undersøke og forstå strukturen og systemet i norsk
-- undersøke språk for å kjenne igjen strukturer: setningsledd, ordklasser og setninger
-- forstå hva SVO-språk og V2-språk er
-- bruke fagspråk om grammatikk i samtale om egne og andres tekster
_Tenk over_
I hvilke situasjoner kan det være nyttig å kunne grammatikk? Hva kan du bruke grammatikkunnskapene til når du for eksempel skal skrive tekster, lære et fremmedspråk, eller når du skal snakke om språk? Del tankene med hverandre!
_Faguttrykk_
-- ordklasse
-- setningsledd
-- subjekt
-- verbal
-- Svo-språk
-- V2-språk
-- helsetning
-- leddsetning
xxx4 Grammatikk – hvordan språk er bygd opp
Hvordan lærer vi språk? Og hvordan lærer vi morsmålet vårt? Du husker nok ikke hvordan du lærte å snakke, men har du tenkt over hvordan det skjedde, og hvor lang tid det tok?
Da du begynte å lære engelsk, la du nok først merke til at ordene var annerledes enn på norsk. Senere oppdaget du kanskje at også ordstillingen i setningene kunne være annerledes. Norsk og engelsk er ulike språk, og derfor er også grammatikken ulik. Slik er det med alle språk, de har sin måte å bygge opp språket på.
Tidlig i livet begynner vi å mestre grammatikken i morsmålet vårt. Vi vet for eksempel at vi må sette_ - en_ til mann for å få bestemt form, _mann_en_. På engelsk settes _the_ foran substantivet for å få bestemt form: _the_ man_. Der vi på norsk sier: «Jeg kom hjem fra skol_en_», sier de på engelsk: «I came home from school.» Direkte oversatt blir det: «Jeg kom hjem fra skole.» Det er fort gjort å gjøre feil når vi bruker fremmede språk. Vi setter gjerne sammen setninger på samme måte som vi er vant til i morsmålet vårt, helt til vi lærer grammatikken i det nye språket.
_Mer om_
-- språk og muligheter i kapittel 7, side 270
xxx5 Oppgave
1. Hva husker du? Skriv ned så mange faguttrykk om grammatikk du greier i løpet av tre minutter. Hvor mange navn på ordklasser husker du? Kan du mer enn du hadde trodd, eller har du glemt mye?
--- 302 til 422
Ramme:
_Ordklasser_
Her er en repetisjon av de ti ordklassene. Egenskapene til et ord avgjør hvilken ordklasse det tilhører.
1. Verb – ord for noe vi _gjør_ eller _er_, eller for noe som
_hender_
Eksempler: _gå, leve, være, synge, løpe, spise,
bli, synes_
2. Substantiv – navnord, ord på noe konkret eller abstrakt,
mennesker, dyr, gjenstander, steder
Eksempler: _ungdom, glede,
katt, sag, ørken, Paris, Pål_
3. Adjektiv – ord som forteller noe om egenskapene til et
substantiv
Eksempler: _rødt_ hus, den _alvorligste_ hendelsen,
_tørre_ ørkener
4. Pronomen – ord som kan stå i stedet for et substantiv
Eksempler: _jeg, han, hun, det, hva, hvem, hverandre, seg_
5. Determinativ – bestemmerord, ord som sier noe om hvem som eier
noe, og antall
Eksempler: _min, din, disse, vår, ingen, alt,
fem_
6. Adverb – ord som beskriver verb, adjektiv eller adverb
Eksempler: gikk _dit_, bodde _her_, skal _kanskje_, skal
_ikke_, gikk _sakte_, gikk _veldig sakte, lenger unna, svært_ tung
7. Konjunksjoner – ord som binder sammen ord, uttrykk og setninger
Eksempler: _og, eller, men, for, verken – eller, både_ –
_og_
8. Subjunksjoner – ord som innleder leddsetninger
Eksempler:
_da, når, før, dersom, fordi, selv om_
9. Preposisjoner – ord som forteller hvor noe er i forhold til noe
annet
Eksempler: _på, i, under, mellom, bak, omkring, gjennom,
rundt_
10. Interjeksjoner – utropsord
Eksempler: _ja, nei, uff,
pang, hurra, farvel_
_Mer om_
-- mer om bøying av verb, substantiv og adjektiv i kurs 8.3, side 320
--- 303 til 422
Tekstutdrag: romanutdrag
_Kelestriel_
Han åpnet øynene.
Alt var hvitt. Han prøvde å finne et holdepunkt, noe å feste blikket på, men det fantes ingenting. Bare en hard bakke. Hva var dette stedet? Hvorfor var han her?
_Hvem_ var han?
Armene, hendene, kroppen, de var hans, men de føltes likevel ukjente. Han reiste seg opp. Selv om han ikke kunne huske å ha tatt et eneste steg før, beveget beina seg nøyaktig slik de skulle. Han så seg rundt. Det var noe merkelig med bakken der han hadde ligget. En revne var i ferd med å lukke seg, et sort og vondt sår i alt det hvite. Likevel ga den en inderlig følelse av tilhørighet han ikke kunne forklare.
Han kastet seg ned mot den.
Hånden hans rakk å kile seg inn mellom kantene. Noe mykt strøk over fingrene, det føltes nesten som hud. Små ilinger krøp oppover armen som insekter sammen med en fornemmelse av at noe var fryktelig galt. Et sus traff ørene, og han druknet i svake ekko fra utallige dempede skrik. Han trakk til seg hånden.
Revnen lukket seg, og alt ble stille.
Kroppen kjentes plutselig utmattet på det underligste vis, som om hele verden et øyeblikk hadde hvilt på skuldrene hans.
Fra Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx: _Bian Shen: Bok 2_
xxx5 Oppgaver
2. Utforsk ordklassene i romanutdraget fra _Kelestriel_.
a)
Finn minst ett eksempel på ord fra så mange ordklasser du klarer.
b) Skriv ned ord du syns er med på å sette stemningen i
teksten.
c) Finn ut hvilke ordklasser hvert ord i oppgave b
tilhører. Er det noen ordklasser som går igjen, og hva kan være
grunnen til det?
3. Vurder bruken av ordklasser i _Kelestriel_.
a) HviIken
verbtid er teksten skrevet i? Gjør om verbene til en annen verbtid,
og les høyt. Snakk sammen om hvordan denne endringen virker inn på
opplevelsen av teksten.
b) De tre spørsmålene i teksten
begynner med ord fra en bestemt ordklasse. Hvilken ordklasse?
c)
Hva har disse tre setningene å si for opplevelsen av teksten? Snakk
sammen.
4. Eksperimenter med ord. Skriv om ett eller flere av avsnittene i Kelestriel. Bytt ut verbene, substantivene eller adjektivene med andre ord av samme ordklasse. Velg ord som endrer stemningen eller gir andre assosiasjoner. Les høyt for hverandre.
5. Utforsk ordklasser i tekstutdraget nedenfor.
Tekstutdrag:
Oslo og jeg er brødre. For vi vokste opp sammen. Da jeg var liten, lekte vi gjemsel bak blokkene og satt på bussholdeplassen og drakk Kuli. Det var den gangen. Jeg trodde Oslo aldri kunne gjøre noe galt.
Fra Xxxxx X. Xxxxxxx: _Oslo og jeg er brødre_
a) Finn eksempler på ulike ordklasser i teksten _Oslo og jeg er brødre_.
b) Utvid teksten ved å legge til ord fra ordklasser teksten ikke har fra før.
--- 304 til 422
xxx4 Setningsledd
Ordene i en setning kan grupperes i ulike _setningsledd_. Et setningsledd kan bestå av enkeltord eller flere ord sammen. Hvert setningsledd har en bestemt oppgave, en funksjon i setningen. Se på disse to setningene: _Ida klappet Geir på kinnet. Geir klappet Xxx på kinnet_. Hvordan ser du hvem som klapper, og hvem som blir klappet i setningene?
Når
du skal finne setningsledd, er det lurt å finne verbalet først.
Finn deretter subjektet. Se på dette eksemplet:
_Treneren_
(S)_ ga_ (V) _spillerne sine_ (IO) _en treningsoppgave_ (DO) _til
slutt_. (A)
_Verbal_ (V) – forteller _hva_ noen gjør, og også om handlingen skal skje, skjer eller har skjedd. I eksemplet er verbet _ga_ verbal, og formen _ga_ viser at dette skjedde i fortid (preteritum).
_Subjekt_ (S) – forteller hvem eller hva som utfører handlingen i
setningen. Subjektet er «hovedpersonen». Vi finner subjektet ved å
spørre _hvem/hva_ + verbalet:
Hvem ga spillerne sine en
treningsoppgave? Svar: _treneren_
_Direkte objekt_ (O) – forteller hva eller hvem handlingen i
setningen retter seg mot. Vi finner direkte objekt ved å spørre
_hva/hvem_ + verbalet + subjektet:
Hva ga treneren
spillerne sine? Svar: _en treningsoppgave_
_Indirekte objekt_ (IO) – den eller det handlingen skjer for, eller
av hensyn til. Indirekte objekt kommer alltid foran objektet. Vi
finner indirekte objekt ved å spørre _til_ eller _for hvem_ + verb
+ subjekt + objekt_:
Til hvem ga treneren en treningsoppgave?
Svar: _spillerne sine_
_Predikativ_ (P) er et nødvendig tillegg til verbene _være_, _bli_,
_hete_, _synes_ og _kalles_. Disse ordene kalles uselvstendige verb
og gir ingen mening alene: _Hunden var._ _Klærne blir._ _Du heter._
_Dette kalles._
Setter vi til et _predikativ_, gir
det mening:
Eksempler: Hunden (S) var (V)
_knøttliten_. (P)
Du (S) heter (V) _Stian_. (P)
Klærne
(S) blir (V) _skitne_. (P)
Dette (S) kalles (V) _predikativ_.
(P)
--- 305 til 422
_Adverbial_ (A) – sier noe om hvor, når, hvor ofte, hvor langt, hvorfor, hvordan, hvor mye.
Hvor?
Flyet (S) sto (V) _på rullebanen_ (A).
Når?
Jeg (S) kommer (V) _klokka fire_ (A).
Hvor? ofte
Jeg (S) smiler (V) _hver gang_ (A) jeg ser hunden min
leke.
Hvor? langt
Deltakerne (S) skulle (V) løpe _fem kilometer_ (A).
Hvorfor?
Vi (S) sprang (V) _for å rekke toget_ (A).
Hvordan?
Han (S) snakket (V) _veldig lavt_ (A).
Hvor? mye
Kofferten (S) veide (V) _to kilo_ (A).
I eksemplet på forrige side kan vi finne adverbialet ved å spørre:
_Når_ ga treneren spillerne sine en oppgave? Svar: _til
slutt_.
_Setningsadverbial_ er småord som endrer meningsinnholdet i en
setning: ikke, alltid, aldri, sjelden, ofte.
Eksempler:
Jeg (S) kommer (V) i dag. (A)
Jeg
(S) kommer (V) _ikke_ (SA) i dag. (A)
Månen (S)
_er_ (V) _sjelden_ (SA) synlig (P) om dagen. (A)
_Foreløpig subjekt_ (FS) består av ordet _det_. «Det» står på
subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer
senere. Ordet «det» kaller vi _foreløpig subjekt_
Eksempel:
_Det_ (FS) ligger (V) en sykkel (S) i veigrøfta. (A)
Her er
_sykkel_ det egentlige subjektet:
_Hva_ ligger i veigrøfta?
Svar: En sykkel.
Ramme:
Husk å bruke spørsmålene når du skal finne setningsleddene.
Ramme: fra side 304
_Finn setningsledd – still spørsmål:_
Hvem/hva + verbalet = subjekt
Hva/hvem + verbalet + subjektet = direkte objekt
Til eller for hvem + verb + subjekt + objekt = indirekte objekt
xxx5 Oppgaver
6. Undersøk setningsledd og ordklasser i setningene: _Den største
av guttene gikk først. Malin og to andre sto ved butikken_.
a)
Xxxx først verbalet og deretter subjektet i setningene.
b) Se
på subjektene du fant i oppgave a. Hvilke ordklasser tilhører de?
c) Gjør det samme med setninger fra en tekst du har skrevet.
Finn verbal og subjekt, og finn ut hvilke ordklasser subjektet består
av.
7. Finn objekt og indirekte objekt i setningene:
Jeg smurte meg
ei brødskive.
Du må ikke gi hunden din så mye mat._
8. Sett til predikativ til de uselvstendige verbene:
Løven
blir kalt ...
Hvis du er ..., skal du få låne sykkelen.
Nå
ble jeg skikkelig ...
9. Xxxx setningsledd i teksten under. Start med verbal og subjekt. Xxxx deretter eksempler på så mange andre setningsledd som du greier. Xxxxxx setningsledd var det mest av?
Tekstutdrag:
Flyet sto på rullebanen. Jeg satt i setet mitt og svettet. Jeg har flyskrekk. Jeg er livredd for å fly. Når jeg flyr, sitter jeg og lytter etter rare lyder fra motoren. Det er alltid rare lyder i motoren, og jeg skjelver og er redd på hele turen. Ingen kan gi meg trøst. Jeg vet at jeg ikke bør reagere slik, for fly detter sjelden ned. Det er mye farligere å kjøre bil eller krysse gata. Men for meg virker det ikke slik.
--- 306 til 422
xxx4 Rekkefølgen av setningsleddene
xxx5 Norsk og andre språk
Når vi lærer et nytt språk, vet vi at ordene er annerledes enn på norsk. _Hund_ heter _dog_ på engelsk, _perro_ på spansk, _chien_ på fransk, _cane_ på italiensk og _koira_ på finsk. Ser vi på setninger, merker vi også at rekkefølgen av setningsleddene kan være forskjellig i ulike språk. Setningen «I går jeg kjøpte ei jakke» har riktig ordstilling på engelsk, men ikke på norsk. Setningen «Jeg skal bli rik en dag», blir på tysk: «Ich werde eines Tages reich sein.» Xxxxxxx oversatt blir det: «Jeg vil en dag rik bli.»
_Tenk over_
Hva tenker du er viktigst å lære først når du skal lære et språk?
xxx5 Norsk er et SVO-språk
På norsk sier vi:
_Lukas_ (S)_ spilte_ (V) _piano_. (O)
Lukas er subjekt (S), spilte er verbal (V), og piano er objekt (O). Rekkefølgen er SVO. Dette er den vanlige rekkefølgen av setningsledd i _fortellende helsetninger_ i norsk. Norsk blir derfor kalt et SVO-språk, på linje med blant annet engelsk og spansk.
Dette er den nest vanligste rekkefølgen blant verdens språk. Mest vanlig er SOV, som i tyrkisk, japansk og swahili: _Lukas piano spilte_. Langt færre språk, som arabisk og hebraisk, er VSO-språk: _Spilte Lukas piano_. På norsk blir dette en spørresetning. Norske spørresetninger har altså rekkefølgen VSO:
_Spilte_ (V) _Lukas_ (S) _piano?_ (O)
--- 307 til 422
xxx5 Norsk er også et V2-språk
Setter vi inn setningsleddet «i går», altså et adverbial, foran _Lukas spilte piano_, bytter verbalet og subjektet plass, men verbalet kommer fortsatt på andreplass, og vi får rekkefølgen VSO:
_I går_ (A) _spilte_ (V) _Lukas_ (S) _piano_. (O)
Norsk kalles et V2-språk fordi verbalet alltid kommer på andreplass i _fortellende helsetninger_. Dette er et ganske sjeldent fenomen. Engelsk er ikke et V2-språk, der kommer subjektet alltid før verbalet:
_Lukas_ (S) _played_ (V) _the piano_. (O)
_Yesterday_ (A) _Lukas_ (S) _played_ (V) _the piano_. (O)
Førsteleddet kan bestå av ett eller flere ord, eller en leddsetning, slik du ser i tabellen under.
Tabell som liste:
Førsteledd - Andreledd - Resten av setningen
Xxxxx (S) - spilte (V) - piano. (O)
Før (A) - spilte (V) - Xxxxx (S) piano. (O)
Fra morgen (A) til kveld - spilte (V) - Xxxxx (S) piano. (O)
Den 15 år gamle (S) Xxxxx - xxxxxxx (V) - piano. (O)
Jeg (S) - leste (V) - ei spennende bok. (O)
I går kveld (A) - leste (V) - jeg (S) ei spennende (O) bok før jeg (A) la meg.
Nå (A) - leser (V) - jeg (S) ei spennende (O) bok.
Lillesøster (S) og jeg - leste (V) - ei spennende (O) bok i går. (A)
_Tenk over_
Hvilke misforståelser kan oppstå dersom man oversetter direkte fra et språk til et annet, uten å endre rekkefølgen på setningsledd?
_Mer om_
-- ordstilling i multietnolektisk stil i kurs 6.2, side 234
xxx5 Oppgaver
10. Eksperimenter med ordstilling.
a) Bruk skjemaet, og bytt
om på ordstillingen i setningen «I går kveld leste jeg ei
spennende bok før jeg la meg». Lag så mange kombinasjoner som
mulig som likevel blir korrekt norsk.
b) Oversett de korrekte
setningene til engelsk eller andre språk du kan. Pass på
ordstillingen. Prøv også oversettingsprogram og se om de klarer
oppgaven!
11. Undersøk ordstilling på et annet språk enn norsk. Velg to-tre setninger fra ei lærebok i et fremmedspråk, eller skriv ned noen hverdagslige setninger på et språk du snakker flytende. Finn verbal, subjekt og objekt i setningene. Se om språket har samme ordstilling som norsk.
--- 308 til 422
xxx4 Setninger og ytringer
Det som står mellom to store skilletegn (punktum, utropstegn, spørretegn), kaller vi en _ytring_. Ytringer kan bestå av flere setninger. En setning må minst inneholde _subjekt og verbal_ for å kalles en setning: _Jeg (S) reiser (V)._ Unntaket er _imperativsetninger_. De inneholder ikke subjekt: _Kom hit! Sitt!_
xxx5 Helsetninger og leddsetninger
En _helsetning_ kan stå alene og gi full mening. Det fins tre typer helsetninger:
1. _Fortellende setninger_ forteller noe.
Eksempel: Jeg skriver
et blogginnlegg om kjønnsroller.
2. _Spørresetninger_ spør om noe.
Eksempel: Skriver du en
blogg om kjønnsroller?
3. _Imperativsetninger_ ber om noe og mangler subjekt.
Eksempel:
Skriv en blogg om det!
En _leddsetning_ gir ikke god mening alene. Den må være knyttet til en helsetning og blir da et _ledd_ i en utvidet helsetning.
_Leddsetning:_
Eksempel: Med det samme vi satte oss i bilen.
(Gir ikke mening alene.)
_Helsetning:_ Hvis vi legger helsetningen _Lillesøster sovnet_ til
leddsetningen over, blir de til sammen en helsetning med full mening.
Eksempel: Lillesøster sovnet med det samme vi satte oss i
bilen_.
Eksempel: Med det samme vi satte oss i bilen, sovnet
lillesøster_. Leddsetningen _med det samme vi satte oss i bilen_
blir adverbial i helsetningen.
xxx5 Oppgaver
12. Undersøk lengden på ytringer.
a) Velg to avsnitt fra
denne boka eller fra en skjønnlitterær tekst. Finn ut hvor lange
ytringene er. Består de av én eller flere setninger? Er de lange
eller korte, eller varierer lengden?
b) Snakk sammen: Hvordan
påvirker lengden på ytringene leseopplevelsen?
c) Xxxx en
tekst du har skrevet, og gjør det samme som i oppgave a og b.
13. Eksperimenter med setninger. Bruk eksempelsetningene på siden, eller finn andre setninger. Hvor mye du kan stryke fra en setning før det ikke lenger er en helsetning? Gir eventuelt grammatikkontrollen deg beskjed om setningene er ufullstendige, eller om setningsleddene kommer i feil rekkefølge?
--- 309 til 422
xxx5 Leddsetninger
Leddsetninger starter med bestemte _innledningsord_. Det fins flere typer Leddsetninger, og du kan kjenne dem igjen ved å se på hvordan de starter.
_Husk:_ Når en leddsetning kommer foran en helsetning, skal det være komma etter leddsetningen.
1. _Substantiviske leddsetninger_ har samme funksjon som substantiv og kan være subjekt, objekt eller predikativ.
Innledningsord: _at, om, hva, hvem, hvor, når_
Eksempler:
-- _At du er en trivelig person_, er det ingen tvil om. (Leddsetningen er subjekt: Hva er det ingen tvil om?)
-- Mor spurte _om vi ville være med_. (Leddsetningen er objekt: Hva spurte mor om?)
-- Saken var _at ingen vant_. (Leddsetningen er predikativ: Utfylling til det uselvstendige verbet _var_.)
2. _Adjektiviske leddsetninger_ («som-setninger») har samme funksjon som adjektiv i setninger. I setningen «Jeg har en _ny_ sykkel» kan adjektivet _ny_ omskrives med som-setning: «Jeg har en sykkel _som er ny_.»
Eksempel: Vi fant en bergkrystall _som var kjempestor_.
3.
_Adverbiale leddsetninger_ har samme funksjon som et adverbial i
setninger.
Eksempel: Da vi kom inn i
avgangshallen_, la vi merke til en gjenglemt bag.
_Typer innledningsord i adverbiale leddsetninger_
Tidssetninger: da, når, fra, etter at, før, med det samme, straks, mens...
Årsakssetninger: fordi, siden, ettersom, da, når...
Vilkårssetninger: dersom, hvis, om, bare, uten, med mindre...
Innrømmelsessetninger: enda, om, selv om, til tross for...
Hensiktssetninger: så, for at...
Følgesetninger: så, så at, slik at...
Sammenlikningssetninger: som, liksom, som om, enn...
_Mer om_
-- bøying av substantiv i kurs 8.3, side 320
-- bøying av verb i kurs 8.4, side 330 grammatikk i Skolestudio
xxx5 Oppgaver
14. Lag ulike typer leddsetninger. Bruk helsetningen _Hunden løp mot
oss_, og legg til leddsetninger Lag eksempler på forskjellig typer
leddsetninger.
Eksempel: _Da vi kom hjem_, løp hunden mot oss.
Hunden løp mot oss _for å hilse på oss_.
15. Skriv helsetninger som begynner med leddsetninger med innledningsordene _da, slik at, som om, når, fordi, at_. Husk kommareglene.
--- 310 til 422
Tekstutdrag: Romanutdrag:
_Draumar betyr ingenting_
Morgonen etter festen hos Xxxxxx vaknar eg opp heime hos Xxxxx til tre meldingar og ei tapt oppringing frå Ville. Fyrst meldingar frå i natt, etter eg hadde gått: Kor er du? Eg sovna visst litt. Raudnefjes.
Tre minutt etterpå: Du måtte kanskje heim? Var ikkje meininga å sovne altså. Skulle ynskje du låg her ved sida av meg enno. Blunkefjes. Hjarte.
Så om morgonen, i nitida. God morgon, vakre! Har du sove godt? Eg har drøymt om deg. Blunkefjes. Lyst til å sjå ein film eller noko i dag?
Så har han prøvd å ringe ein time etterpå. Eg vaknar ved sida av Xxxxx i senga hennar, ser meldingane og legg mobilen vekk utan å svare. Så spring eg ut på badet og brekker meg over do, men det kjem ikkje noko spy.
Eg skyl munnen i vasken og tek nokre store, kalde slurkar. Eg set meg på dolokket og prøver å puste langsamt ut og inn. Eg har lånt ei stor, gul T-skjorte av Xxxxx til å sove i, eg kan sjå hjarteslaga mine utanpå bomullstoffet.
Eg er ikkje med han, seier eg til meg sjølv.
Fra Xxx Xxxxxx: _Draumar betyr ingenting_
xxx5 Oppgaver
16. Finn setningsledd i romanutdraget _Draumar betyr ingenting_.
a)
Finn verbal og subjekt i minst tre av setningene.
b) Hvilke
ordklasser består de tre subjektene av?
c) Hvilke setningsledd
finner du i disse setningene: _Eg har lånt ei stor, gul T-skjorte
(...)_Eg skyl munnen i vasken og tek nokre store, kalde slurkar.
d)
Finn eksempler på ulike typer helsetninger og leddsetninger i
teksten.
17. Vurder setninger.
a) Velg tre setninger fra
tekstmeldingene som ikke er fullstendige setninger. Xxxxxx ord må
settes til for at de skal bli fullstendige setninger? Skriv
setningene. Hvilke ordklasser tilhører ordene du har satt inn?
b)
Les høyt de to versjonene av setningene fra oppgave a. Diskuter
hvordan dere opplever de to ulike versjonene, og hva dere tenker kan
være grunnen til at forfatteren har brukt ufullstendige setninger.
c) Finn minst to eksempel på ytringer som inneholder mer enn
én setning.
--- 311 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 8.1
xxx5 Klar?
18. Repeter ordklasser. Hvilke ordklasser hører ordene til? Lag en
ryddig oversikt.
stor, snakket, Bermuda, kjærlighet, på,
forsøke, fem, alltid, min, havet, her, og, fordi, varmere, hurra,
gjennom
19. Finn setningsledd. Bruk tre-fire setninger fra en tekst du har skrevet. Marker hva som er verbal (V), subjekt (S), objekt (O) og indirekte objekt (IO).
20. Snu om på setninger slik at leddsetningen kommer først. Pass på
ordstilling og komma. Snakk sammen om hvordan dere opplever de nye
setningene sammenliknet med de første. Er budskapet like klart? Er
språket lettere eller vanskeligere?
-- Sola sto alt høyt på
himmelen _da vi kom fram_.
-- Jeg kommer i morgen _med mindre
det pøsregner_.
-- Vi kom oss trygt hjem til hotellet _selv om
jeg ikke greide å snakke spansk_.
-- Mobilen hadde falt ut av
lomma _siden jeg var uforsiktig_.
xxx5 Ta sjansen
21. Undersøk ordklasser i en tekst. Velg et avsnitt av en tekst du har skrevet. Hvilke ordklasser bruker du mest?
22. Undersøk leddsetningene i et avsnitt fra en artikkel eller en roman. Legg merke til rekkefølgen på setningsleddene og hvor i ytringen leddsetningen er plassert. Noter ned innledningsordene i leddsetningene.
23. Eksperimenter med setninger. Skriv tre fortellende helsetninger
med minst fem forskjellige setningsledd på et ark. Husk at hvert
ledd gjerne kan bestå av flere ord. Velg et av disse temaene, eller
lag dine egne:
Skolen vår, stedet vi bor på, typisk ungdom,
typisk norsk, drømmetanta ...
-- Klipp deretter opp setningen
i setningsledd, og legg dem i bunker: subjekt sammen, verbal sammen
osv.
-- Samarbeid om å kombinere setningsleddene på nye måter
til helt nye setninger. Hvor mange setninger klarer dere å lage?
Blir de rare? Stemmer det at norsk er et V2-språk?
-- Lag
spørresetninger av noen av setningene.
24. Lag grammatikkplakater. Samarbeid om å lage plakater for å forklare de forskjellige setningsleddene. Lag én til hver type setningsledd. Plakatene skal inneholde illustrasjoner og eksempler. Heng plakatene opp slik at dere kan bruke dem.
xxx5 Utforsk
25. Presenter grammatikken i en tekst. Samarbeid i par om å lage en presentasjon. Velg en del av en tekst dere har skrevet selv, eller en tekst fra _Kontekst Tekster 5_ eller fra Skolestudio. Vis ulike typer setninger i teksten, setningsledd og ordklasser. Forklar hva som er typisk for skrivemåten i teksten, for eksempel rekkefølge på setningsleddene, hvilke ordklasser som går igjen, eller om det er lange eller korte setninger.
xxx5 Egenvurdering
1. Hvordan kan du bruke kunnskapen om ordklasser, setningsledd, helsetninger, leddsetninger og ordstilling når du leser eller lager egne tekster?
2. Hvordan kan du bruke det du har lært, når du skal lære andre språk, eller for å forstå hvordan det er for andre å lære seg norsk?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxxx Xxxxx: _Ungdomsskulen_
Xxxx Xxxxxxxxxxx: _Vaksne, Hjartet mitt_
Xxxxx X. Xxxxxxx: _Nerdenes hevn_
Xxxxxx Xxxxx: _Dette er en ode_
_Skolestudio:_
Xxxxx Xxxxxxx: _Eg ser_
Xxxxxx Xxxxxx: _Gategutt_
xxx5 Se også
_Oppdrag:_
_Språktreet,_ side 342
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio_
_Grammatikk og flere oppgaver_ i Skolestudio
_Kort sagt_, side 409
--- 312 til 422
xxx3 Kurs 8.2 Bokmål og nynorsk – sammenlikning
xxx4 I kurset
-- kjenne til ord med ulik skrivemåte i bokmål og nynorsk
-- bruke grammatiske uttrykk for å sammenlikne bokmål og nynorsk
-- kjenne til nynorsk setningsbygning og måten å ordlegge seg på
-- skrive på nynorsk
_Tenk over_
Se for deg at du leser en tekst på nynorsk. Legger du merke til målformen? Glemmer du det etter hvert? Har målformen noe å si for leseopplevelsen din?
_Faguttrykk_
-- ordforråd
-- eiendomsord
-- aktiv og passiv uttrykksmåte
-- genitiv
-- xxxxxx xxxxxxxxxxx
-- verbalsubstantiv
xxx4 To norske skriftspråk – bokmål og nynorsk
Vi har to offisielle _norske_ skriftspråk, nynorsk og bokmål. Når vi sammenlikner dem, ser vi at mye er likt, og at noe er forskjellig. Her ser du to tegneseriestriper på nynorsk.
Tekstutdrag: _Dunce_ av Xxxx Xxxxx
Tegneseriestripe 1: Gutt og jente som sitter på gulvet og prater sammen.
Rute 1: Gutten: Faren min masar om at eg må velje
meg ein idrett.
Jenta: Sånn var mora mi óg lenge.
Rute 2: Guten: Men du slapp unna?
Jenta: Vi
blei einige om dette.
Rute 3: Guten: Dette?
Rute 4: Jenta: E-sport, eigentrening
Tegneseriestripe 2: Jenta og gutten sitter ved et bord sammen med to karer.
Rute 1: Mannen til venstre: Eg nektar å tru at denne pizza-bula er
nummer ein på trip advisor.
Mannen til høyre: Sikkert lite
konkurranse i denne vesle byen.
Rute 2: Mannen til venstre: Nummer éin av to!
Mannen til
høyre: Xx får prøve den andre i morgon, då.
Rute 3: Mannen til venstre: Denne ferien er over
--- 313 til 422
Tekstutdrag: _Sogn Avis_
_Sette i gang leiteaksjon. Så synte det seg at den sakna turgåaren ikkje hadde gått på tur likevel_
_Like før klokka 17 onsdag opplyste politiet at dei hadde sett i verk ein leiteaksjon i Viksdalen i Sunnfjord etter at ein turgåar var meldt sakna_.
Mannskap frå Raudekrossen og Norske Redningshunder deltok i aksjonen. Men rundt klokka 18.30 melder politiet at leiteaksjonen er avslutta. Politiet hadde då fått opplysingar om at personen som var meldt sakna, hadde reist frå området og ikkje hadde lagt ut på tur likevel.
Ramme:
_Ordforråd og skrivemåte_
Bokmål og nynorsk har storparten av ordforrådet sitt felles. Mange grunnformer har lik skrivemåte, men det fins noen forskjeller:
-- Skrivemåten er litt ulik i noen ord: _gutt/gut, hjerte/hjarte_
-- Nynorsk har _diftong_ i mange ord: heim, meir, leike, ein, eit, haust, raud
-- Ingen ord begynner med _hv_ i nynorsk, da skriver en i stedet ofte _kv_: kva, kven, kvifor, kvile, kviskre, kval
-- Der bokmål har endingen _-som_, har nynorsk ofte _-sam_: hjelp_sam_, bry_sam_
-- På nynorsk har adjektiv endingene _-are_ og _-ast_ i komparativ og superlativ: sterk_are_, sterk_ast_
-- I presens partisipp er endingen _-ande_ i nynorsk: gå_ande_, stå_ande_
-- I ordenstall er endingen _-ande_ i nynorsk: ti_ande_, ått_ande_
xxx5 Oppgaver
1. Sammenlikne bokmål og nynorsk.
a) Skriv
om teksten i tegneserien til bokmål. Hvilke ord er helt like på
bokmål og nynorsk, og hvilke ord må du endre?
b) Les tekstene
slik du ville ha sagt dem, og sammenlikne med begge skriftspråkene.
Hva ligger nærmest ditt talemål – bokmål eller nynorsk?
2. Undersøk tekstutdraget _Sette i gang
leiteaksjon_.
a) Tell og finn ut hvilke ord som har lik
skrivemåte på bokmål og nynorsk. Regn ut omtrent hvor mange
prosent det utgjør av ordene i teksten.
b) Bruk teksten til å
forklare noen forskjeller mellom nynorsk og bokmål.
--- 314 til 422
xxx4 Bokmål og nynorsk – en sammenlikning
Les disse to tekstene. Det som er understreket, viser forskjeller vi kan finne mellom bokmål og nynorsk som det kan være lurt å legge merke til.
Tekstutdrag: Bokmål
_Min onkel_ er litt av en røver. Han elsker alt som kan gi han et adrenalinkick. Det er alltid et fjell _det skal hoppes_ fra, eller en sjø _det skal dykkes_ i. Nå var han blitt _den lykkelige eier_ av en vannskuter. _Onkels hytte_ ligger ved fjorden, og nå _foretok han en undersøkelse_ av forholdene. Alt var ok, så det ut til. Det som så skjedde, må _oppleves_, det kan _ikke beskrives_ med ord. Onkel startet skuteren, som gjorde et xxxx, xxxxx xxxxxxx xxxxxxxx ut i vannet, men foten hans hang fast, så han ble hengende etter skuteren. I neste øyeblikk gjorde skuteren en skarp sving før _den_ slengte onkel opp på land. Heldigvis gikk det bra, _onkels skuter_ var like hel. Onkel hadde _xxxxxxx seg en forstuinq_ av foten, og jeg fikk meg en god latter.
Tekstutdrag: Nynorsk
_Onkelen min_ er litt av ein røvar. Han elskar alt som kan gi han eit adrenalinkick. Det er alltid eit fjell _han skal hoppe_ frå, eller ein sjø _han skal dykke_ i. No var han blitt _den lykkelege eigaren_ av ein vass- skuter. _Hytta til onkel_ ligg ved fjorden, og no _undersøkte han_ forholda. Alt var ok, såg det ut til. Det som så skjedde, må _ein oppleve_, det kan _ein ikkje beskrive_ med ord. Onkel starta skuteren, som gjorde eit xxxx, xxxxx xxxxxx xxxxxxxx ut i vatnet, men foten hans hang fast, så han blei hengande etter skuteren. I neste augeblikk gjorde skuteren ein skarp sving før _han_ slengde onkel opp på land. Heldigvis gjekk det bra, _skuteren til onkel_ var like heil. Onkel hadde _forstua_ foten, og eg fekk meg ein god latter.
Ramme:
_Lag personlig ordliste!_
Lag ei alfabetisk bokmål-nynorsk ordliste med ord du bruker mye. Begynn med disse ordene: fant, fikk, helt, klær, klærne, verken, sted, noen, selv, være – er – var – vært, til. Hold av plass til å utvide lista. Xxxx ordlista når du skriver nynorsk.
xxx5 Oppgaver
3. Xxxx forskjellene. Se på det som er understreket i de to tekstene. Skriv av ordene/uttrykkene, både de som står på bokmål, og de som står på nynorsk. Hva er forskjellen?
4. Utvid den personlige ordlista di med disse vanlige ordene: annen, disse, bare, gjøre, spise, hvordan, løpe, noe, man, ble(i), fra, gang, hva, hvilken, kommer, nå, selv.
--- 315 til 422
xxx4 Måter å uttrykke seg på i bokmål og nynorsk
Du kan lage setninger nokså likt på bokmål og nynorsk. Likevel fins det måter å uttrykke seg på i bokmål som ikke passer så godt i nynorsk. I bokmål kan du for eksempel skrive _mitt hus_ og _den norske stat_. På nynorsk må du helst skrive _huset mitt_ og _den norske staten_, akkurat slik de fleste av oss snakker. Å tenke over hvordan du sier noe, kan være en god hjelp når du skal skrive nynorsk.
_Tenk over_
Hva sier du, _min telefon_ eller _telefonen min_, _mitt rom_ eller _rommet mitt_?
xxx5 Eiendomsord etter substantivet
I nynorsk er det mest vanlig å skrive eiendomsordet _etter_ substantivet. Det samsvarer godt med norsk talemål.
Bokmål : min telefon / telefonen min
Nynorsk : telefonen min
xxx5 Nynorsk: Han eller ho i stedet for den
På bokmål er det vanlig å bruke _den_ når vi viser til et substantiv. Nynorsk bruker i stedet _han_ når det blir vist til et hankjønnsord, og _ho_ når det er et hunkjønnsord.
Bokmål:
Jeg møtte en hund, og _den_ var stor!
Jeg måtte teipe boka, for _den_ var ødelagt.
Nynorsk:
Eg møtte ein hund, og _han_ var stor!
Eg måtte teipe boka, for _ho_ var øydelagd.
xxx5 Aktiv og passiv på bokmål og nynorsk
I en setning kan verbet enten ha aktiv eller passiv form. Se på disse setningene:
Line _legger_ plastflaskene i plastdunken. (Aktiv uttrykksmåte: Vi vet hvem som gjør noe – det er Line!)
Plastflasker skal _legges_ i plastdunken. (Passiv uttrykksmåte: Hvem legger plastflaskene i plastdunken her? Det vet vi ikke, eller det er ikke så viktig. Når vi ikke vet hvem som handler i setningen, kaller vi det passiv. Verbet har en - s på slutten.)
_Mer om_
-- utviklingen av bokmål og nynorsk i kurs 6.2, side 238
--- 316 til 422
xxx6 Passiv på bokmål og nynorsk er ikke alltid likt
På bokmål er det vanlig å legge til _-(e)s_ til verbet for å lage passiv, som i eksemplet på forrige side og i disse setningene:
Bokmål : Boka leses av mange. Det kjøpes mange varer.
Denne måten å lage passiv på brukes ikke i nynorsk, da bruker en heller aktiv uttrykksmåte. Det kan vi også i mange tilfeller gjøre på bokmål.
Bokmål: Mange leser boka. Vi kjøper mange varer.
Nynorsk : Mange les boka. Vi kjøper mange varer.
xxx6 To måter å uttrykke passiv på i bokmål og nynorsk
Det fins to måter å uttrykke passiv på som du kan bruke på både bokmål og nynorsk.
1. Bruk verbet _bli_ (hjelpeverb) + _perfektum partisipp_ (for
eksempel _sett_):
Bokmål: De _ble sett_ på lang avstand.
Nynorsk : Dei _blei sett_ på tang avstand.
2. Bruk et _modalt hjelpeverb_ (for eksempel _skal_) + _infinitiv_
(for eksempel _sende_) +_-(e)s/-ast_:
Bokmål: Brevet skal
sende_s_ til rektor.
Nynorsk: Brevet skal
send_ast_ til rektor.
xxx6 Aktiv og passiv har ulik funksjon i språket
Selv om det kan være best å bruke aktiv i både bokmål og nynorsk, kan vi i noen sammenhenger bruke passiv, for eksempel i vitenskapelige foredrag eller i saktekster. Da er det ikke alltid så viktig å vite hvem som utfører en handling. Kan du finne passivformene i denne teksten?
Mjølka blir først sendt til meieriet, der _det blir framstilt_ fløyte og ulike typar mjølk. På ysteriet _blir mjølka ysta_ til ost, som så _må lagrast og modnast_ i kjølige lagerrom.
xxx5 Oppgaver
5. Skriv på nynorsk.
Jeg åpnet døra, men slo den igjen
straks.
Jeg gikk bort til bussen der den sto parkert.
Hunden
logret, for den var glad.
6. Skriv om til riktig bruk av passiv på nynorsk.
Det fortelles mye rart.
Det sies at hun er den
klokeste mellom kvinner.
Det gjøres feil overalt.
--- 317 til 422
xxx5 Genitiv
Genitiv uttrykker hvem som eier noe: _Tante_s_ sykkel_. A bruke genitiv ved å legge til_ - s_, er mer vanlig på bokmål enn på nynorsk.
På nynorsk kan vi bruke _s-genitiv_ i disse tilfellene:
-- ved særnavn (navn på personer, steder osv.): Noregs land, Hansens bakeri
-- i uttrykk for tid og mål: ein times tid, to vekers ferie, ein kilometers veg
xxx6 Unngå å bruke s-genitiv i nynorsk hvis du kan!
Her er tre måter å uttrykke genitiv på uten s-genitiv:
1. Med preposisjon
Bokmål:
jentas mobil / mobilen _til_ jenta
skipets
kaptein / kapteinen _på_ skipet
elevrådets vedtak / vedtaket
_i_ elevrådet
skolens invitasjon / invitasjonen _fra_ skolen
Nynorsk:
mobilen _til_ jenta
kapteinen _på_ skipet
vedtaket _i_ elevrådet
invitasjonen _frå_ skolen
2. Samskriving
Bokmål:
skipets kaptein / skipskapteinen
elevrådets
vedtak / elevrådsvedtaket
bilens nummer/ bilnummeret
Nynorsk:
skipskapteinen
elevrådsvedtaket
bilnummeret
3. Omskriving
Bokmål:
Englands dronning / den engelske dronninga
bilens
utseende / slik bilen ser ut
sykkelens farge / fargen på
sykkelen
Nynorsk:
den engelske dronninga
slik bilen ser ut
fargen
på sykkelen
Etter substantiv som ender på _- s_, _- x_ eller_ - z_, skriver vi ikke s-genitiv, men apostrof: _Klaus' klarinett_, _Marx' skrifter_. Dette gjelder både i nynorsk og bokmål.
Ramme:
Xxxx merke til at det ikke er apostrof foran _s_-en på norsk. Der vi på engelsk skriver _Mary's lamb_, må vi på norsk skrive _Marys lam_.
xxx5 Oppgave
7. Skriv om til nynorsk. Pass spesielt på plasseringen av eiendomsord, bruken av _den_ og genitiv med -s. Undersøk etterpå hvordan et oversettings-program løser oppgaven.
-- Mobilens batteri virket ikke, min telefon var ødelagt.
-- Min mor hadde smurt matpakke til meg, men jeg glemte den på kjøkkenbenken.
-- Togets kupe sto åpen, slik den alltid gjorde.
-- Flyets passasjerer var utålmodige.
-- Elbilenes rekkevidde blir stadig lengre.
--- 318 til 422
xxx5 Dobbel bestemmelse
I bokmål kan vi skrive slik, med enkel bestemmelse:
_den_ lykkelige eier, _den_ norske regjering, _min_ største tabbe_.
Vi kan også bruke _dobbel bestemmelse_, slik vi som regel gjør når vi snakker:
_den_ lykkelige eier_en_, _den_ norske regjering_a_, _den_ største tabb_en_ min.
I nynorsk bør vi alltid bruke dobbel bestemmelse: _den_ lykkelege eigar_en_, _den_ norske regjering_a_, _den_ største tabb_en_ min.
xxx5 Substantiv eller verb?
_Politiet gjennomførte en grundig etterforsking av saken._ _Politiet etterforsket saken grundig._ Hva er forskjellen på disse setningene? I den første setningen er verbet _etterforske_ gjort om til et substantiv, _etterforsking_. Slike substantiv som er lagd av verb, kalles _verbalsubstantiv_ og er vanligere i bokmål enn i nynorsk. _I_ nynorsk blir det ofte anbefalt å unngå dette, slik vi gjerne gjør når vi snakker. Gjør om til verb når du kan.
Tabell som liste:
_Med substantiv_
_Med verb_
_undertegningen_ skal skje i dag
de skal undertegne i dag
foreta en _undersøkelse_
undersøke
gjøre et _forsøk_
forsøke
gjennomføre en _gransking_
granske
utføre en _inspeksjon_
inspisere
xxx6 «Substantivsyke»
Overdrevet bruk av verbalsubstantiv blir kalt _substantivsyke_, for eksempel: «Saken ble _gjort til gjenstand for drøfting»_ i stedet for «Saken ble drøftet». En substantivsyk bildetekst her kunne vært:
«Vinduet _ble utsatt for_ omfattende knusing» i stedet for «Vinduet ble knust i tusen biter».
Ordforklaringer:
verbalsubstantiv: substantiv lagd av verb
--- 319 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 8.2
xxx5 Klar?
8. Chat på nynorsk. Tenk deg at dere chatter om noe som har hendt. Bruk disse uttrykkene (på nynorsk) politiets biler, skolens nye vikar, gymsalens tak, garderobens stinkende...
9. Stuntoversett. Les høyt samtidig som dere oversetter setningene til nynorsk (unngå «den»): Jeg kunne ikke bruke buksa mi lenger, for den var ødelagt. Jeg fant ikke telefonen min, for den var havna bak sofaen. Jeg kunne ikke kaste pennen i søppelbøtta, for den var full.
10. Skriv om til nynorsk og diskuter hvilke grammatikk-regler dere følger: Den eldste by i verden, det vakreste hus du har sett, den første sang, landets fremste menn og kvinner.
xxx5 Nynorsk skrivemåte
11. Repeter reglene for bokmål og nynorsk i kurset. Lag en fargerik plakat, digital presentasjon eller læringsfilm til én eller flere av reglene. Illustrer for å få regelen tydelig fram.
12. Aktiv og passiv. Xxxx et avsnitt fra ei lærebok i naturfag eller samfunnsfag på bokmål. Let etter setninger med passiv uttrykksmåte. Oversett til nynorsk uten å bruke passiv.
13. Skriv minitekster på nynorsk. Skriv i fem-ti minutter om en ting du ikke klarer deg uten. Husk de typiske skrivemåtene du har arbeidet med i kurset. Samarbeid deretter om å få nynorsken så god som mulig.
xxx5 Ta sjansen
14. Undersøk grammatikken i de to tekstene på side 314. Det som er understreket, er forklart i dette kurset. For eksempel er «fjell det skal hoppes fra», et eksempel på passiv. Hvilke eksempler på typisk nynorsk skrivemåte finner du?
15. Skrivestafett – lagarbeid. Samarbeid om å lage en kort tekst
på nynorsk om ett av temaene: _drømmemorgen_, _det skumleste jeg
vet_, _den store kampen_.
a) La teksten gå som en stafett, og
skriv én eller to setninger hver før den neste overtar.
b)
Sjekk teksten opp mot grammatikkreglene i kurset. Bruk retteprogram.
xxx5 Utforsk
16. Skriv om til nynorsk. Bruk det du har lært i kurset når du arbeider med oppgaven.
Tekstutdrag:
Nå var alt håp ute. Mitt første oppdrag ville ende i katastrofe. Det ville ikke være lenge til fienden fant meg. Hvordan skulle jeg slippe unna? Noe måtte gjøres. Jeg hadde Xxxxx klær på meg, til og med den gule jakka, og den ville bli sett på lang avstand. Min første tanke var å løpe, men i hvilken retning? Kanskje ikke helt smart, men jeg måtte gjøre et forsøk på å komme unna. Jeg burde nok ha foretatt en grundigere kartlegging av terrenget.
a) Oversett teksten over eller velg et avsnitt fra en annen tekst -se forslag under _Flere tekster_.
b) Forklar hvilke endringer du har gjort i teksten, og hvorfor du gjorde disse endringene.
c) Bruk oversettingsprogram på den samme teksten. Sammenlikne med teksten du først lagde. Er det store forskjeller? Hva har oversettingsprogrammet gjort annerledes enn deg? Kan du lære noe av det?
xxx5 Egenvurdering
1. Velg ut én eller flere regler på nynorsk som du skal huske spesielt på når du skriver egne tekster.
2. Hva syns du er lettest, og hva er vanskeligst med nynorsk? Hvorfor?
xxx5 Flere tekster
_Kontekst Tekster 5:_
Mac Ask og Xxxxxxx Xxxxxxxxxx: _Savnet_
Xxxxx Xxxxx: _Ungdomsskulen_
Karpe: _Birollen_
Xxxx Xxxxx:_ Andromeda_
Xxxxx Xxxxxx: _Lærerikt med arbeidsveke_
_Skolestudio:_
Xxxx Xxxxxx: _Kniv_
Xxxx Xxxxx-Xxxx: _Bootylicious_
xxx5 Se også
Grammatikk og flere oppgaver i _Skolestudio_
_Oppdrag:_
_Norge rundt_, side 358
_Veiledningen til oppdragene i Skolestudio__
_Kort sagt_, side 409
--- 320 til 422
xxx3 Kurs 8.3 Nynorsk – substantiv, pronomen, determinativ og adjektiv
xxx4 I kurset
-- Lære å bruke ordlister i arbeid med tekst
-- lære substantivbøying, pronomen, determinativ og adjektiv på nynorsk
-- lage tekstar med rett ordbøying av substantiv
-- bruke fagspråk om grammatikk i arbeid med eigne tekstar og tekstar av andre
_Tenk over_
Visste du at ikkje alle dialektar bruker tre kjønn på substantiva? Seier du _sola_ eller _solen_, _døra_ eller døren? Kanskje blandar du desse formene, kanskje snakkar og skriv du forskjellig? Kva gjer du når du skriv? Veit du kva reglane for dette er i bokmål? I nynorsk?
_Faguttrykk_
-- substantiv
-- ubestemt form
-- bestemt form
-- personleg pronomen
-- determinativ
-- adjektiv
-- gradbøying
xxx4 Bruk ordliste
Når du skal skrive på nynorsk og bokmål, vil du ha god bruk for ordlister. Sjølv erfarne skrivarar slår opp i ordlistene så å seie kvar gong dei skriv. For å kunne bruke ordlister må du kjenne til korleis dei er bygde opp. Her viser vi eksempel frå _Nynorskordboka_ som ligg gratis på nettet.
Om du vil finne ut meir om ordet _elva_, må du slå opp på _grunnforma_, ubestemt form eintal, _elv_. Du får opp dette:
Tekstutdrag:
_Oppslagsord Ordbokartikkel_
elv: I _elv_ f1, f3 (norrønt _elfr_) stor,
naturleg vasstraum i lendet (større enn bekk)
_elvar og
bekker_ / _falle i elva_ / _leggje elva i røyr_
elv: II _elv_ m., m1 (same opphav som alv) alv
Her ser du at elv kan bety to ting: (I) ein naturleg vasstraum, men også (II) alv. For å gå vidare må du vite kva for ei av betydningane du er ute etter. Om du er ute etter den første betydninga, kan du klikke på _f1_ eller _f3_. Da kjem det opp ein tabell som viser korleis ordet blir bøygd. Du ser av tabellen at elv i fleirtal kan skrivast både _elver_ – _elvene_ og _elvar_ – _elvane_ i nynorsk.
Tekstutdrag:
Tabell som liste:
elv
Eintal: Ubunden form - Bunden form
Fleirtal: Ubunden form - Bunden form
f.
ei elv
elva
elver
elvene
f.
ei elv
elva
elvar
elvane
_Tips!_
_Når du skal finne rett ord når du bruker ordliste_
Bruk grunnforma til orda, som vist her:
-- Substantiv: slå opp på ubestemt form eintal: skog, plante, tre
-- Verb: slå opp på infinitiv: danse, kjøpe, gå
-- Adjektiv: slå opp på positiv: stor, blå, liten
-- Samansette ord: slå opp på kvart av orda, men for å finne bøyinga, slå opp på det siste ordet, for eksempel kjøkkenbord: slå opp på bord.
Ramme:
_Klikkbare kodar i ordlista_
_m1_, _m2_ – hankjønnsord (maskulin), tala viser til ulike måtar å bøye på
_f1_, _f2_ – hokjønnsord (feminin), tala viser til ulike måtar å bøye på
_n_ – inkjekjønn (nøytrum)
_verb_ – verb
_adj_ – adjektiv
_a_ – adverb
Oversikt over alle kodane finn du som regel lett tilgjengeleg, ofte under hjelpesider eller ved å søke opp teiknforklaringar eller forkortingar.
xxx5 Oppgåver
1. Undersøk ordlista.
a) Finn ut korleis
ordlista du pleier å bruke, markerer dei ulike ordklassane.
b)
Kva er grunnforma av desse orda: skreiv, smilt, klatra, kjem, media,
kleda.
2. Bøy nynorske ord. Slå opp orda til høgre i
ordlista. Finn ut korleis dei blir bøygde i nynorsk, og skriv dei
ned:
-- substantiv: mobil, høghus, jakke, hjarte
--
verb: skrike, hoppa, hjelpte, finnast
-- adjektiv: rask, god,
stor, liten
3. Lag setningar der du bruker orda frå oppgåve 2. Bruk fleire av bøyingsformene. Les setningane høgt for kvarandre, og sjekk at orda er bøygde rett.
--- 322 til 422
xxx4 Substantivbøying
Substantiv er namnord, namn på alle tinga vi ser rundt oss, men og på abstrakte ting som tanke, kjærleik, glede.
Tekstutdrag:
_Ungdommar_
På _stolane_ sat det eit titals _ungdommar_. _Mobiltelefonane_ lyste blått, og både _gutar_ og _jenter_ sat med _hovuda_ bøygde og _blikket_ retta mot _skjermen_. No og da tasta dei eitt eller anna, og dei veksla ikkje mange _orda_ der dei sat. To av _jentene_ sat samantrykte på ein _stol_, mens _gutane_ breidde seg ut på kvar sin. _Ein gut_ sat oppe på _ryggstøet_ og vippa, _ei jente_ kasta lange _blikk_ mot han. _Blikka_ var ikkje til å ta feil av. _Jenta_ likte denne _guten_. _Eit blikk_ seier ofte meir enn mange _ord_. Love was in the air.
Da reiste _guten_ på _ryggstøet_ seg og hoppa ned av _stolen_. Han gjekk mot _jentene_, tok ei av dei i _handa_ og trekte ho til seg. Ho reiste seg og blei med. _Jenta_ som hadde sett slik på han, blei knallraud i _ansiktet_. Ho sa ikkje _eit ord_, reiste seg berre og gjekk med senka _hovud_ og tårer i _auga_ bort frå dei andre.
xxx5 Oppgåve
4. Studer teksten _Ungdommar_.
a) Lag ein tabell og skriv dei understreka orda slik dei står på nynorsk i teksten, og slik du skriv dei på bokmål, for eksempel: _stolane_ ‑ _stolene_.
b) Orda _gut, jente_ og _blikk_ finst i fire
bøyingsformer i teksten. Sjå på endingane av orda. Kva er likt, og
kva er ulikt med bøyinga på bokmål og nynorsk? Skriv bøyingane på
nynorsk og bokmål, og marker endingane: Eksempel:
nn: ein gut
– gut_en_ – gut_ar_ – gut_ane_
bm: en gutt – gutt_en_ –
gutt_er_ – gutt_ene_
c) Lag reglar for substantivbøyinga på bokmål og nynorsk ut frå det du ser i oppgåve a og b.
--- 323 til 422
xxx5 Tre kjønn
Substantiv kan ha tre grammatiske kjønn på norsk: hankjønn, hokjønn og inkjekjønn. Nynorsk, bokmål og dei fleste dialektar bruker tre kjønn. Bokmål kan også ha berre to kjønn. Da blir hankjønnsord og hokjønnsord slått saman til felleskjønn: en mann, en kvinne.
Tabeller som lister:
(Målføre): Eintal: Ubestemt form - Bestemt form - Fleirtal: Ubestemt form - Bestemt form
_Hankjønn_
Nynorsk: _ein_ hamburgar - hamburgar_en_ - hamburgar_ar_- hamburgar_ane_
Bokmål: _en_ hamburger - hamburger_en_ - hamburg_ere_ - hamburger_ne_
Nynorsk: _ein_ bil - bil_en_ - bil_ar_ - bil_ane_
Bokmål: _en_ bil - bil_en_ - bil_er_ - bil_ene_
_Hokjønn_
Nynorsk: _ei_ sol - sol_a_ - sol_er_ - sol_ene_
Bokmål: _ei/en_ sol - sol_a_/sol_en_ - sol_er_ - sol_ene_
Nynorsk: _ei_ trøye - trøy_a_ - trøy_er_ - trøy_ene_
Bokmål: _ei/en_ trøye - trøy_a_/trøy_en_ - trøy_er_ - trøy_ene_
xxx5 Uregelrett bøying i nynorsk
_Hokjønn_
-- Nokre hokjønnsord i nynorsk får _-ar_ og _-ane_ i fleirtal, det gjeld ord som endar på _-ing_.
-- Nokre hokjønnsord har valfri bøying i fleirtal, _-er/-ene_ eller _-ar/-ane_: øy, helg, elv.
_Hankjønn_
-- Nokre få hankjønnsord i nynorsk har valfri bøying, for eksempel ord som sluttar på _-nad_ eller _-a_, dei kan ha endingane _-er_ og _-ene_ eller _-ar_ og _-ane_.
-- Nokre få hankjønnsord har heilt eiga bøying, dei må du slå opp: _far, mann, son.._.
-- Nokre få hankjønnsord med vokalskifte får _-er_ og _-ene_ i fleirtal i nynorsk: _bonde – bønder – bøndene, son – søner – sønene, fot – føter – føtene_.
--- 324 til 422
_Inkjekjønn_
Tabell som liste:
_eit_ eple - epl_et_ - eple - epl_a_ - _et_ eple - epl_et_ - epl_er_ - epl_ene_
_eit_ hus - hus_et_ - hus - hus_a_ - _et_ hus - hus_et_ - hus - hus_ene_
_eit_ hjarte - hjart_et_ - hjarte - hjart_a_ - _et_ hjerte - hjert_et_ - hjert_er_ - hjert_ene_
Dette er faktisk rett! Prøv deg med orda _menneske_ og _tre_.
_Legg merke til:_
-- Ubestemt form eintal er _alltid_ lik ubestemt form fleirtal i nynorsk (eit _eple_, fleire _eple_)
-- Ordet menneske blir bøygd som andre inkjekjønnsord: menneske – mennesk_et_ – menneske – mennesk_a_
_Tips!_
_Når du skal bestemme kva kjønn substantivet har_
Sjå på endingane i _bestemt form eintal_:
-- endinga _- en_ i bestemt form eintal (_stolen, telefonen_) = _hankjønn_
-- endinga _-a_ i bestemt form eintal (_døra, boka_) = _hokjønn_
Husk: Mange bruker _-en_ på bokmål sjølv om det også går an å bruke _-a_.
-- endinga _-et_ i bestemt form eintal (_huset, skipet_) _= inkjekjønn_
xxx5 Oppgåver
5. Undersøk uregelrett bøying. Sjå på
substantiva i kursiv nedanfor. Finn ut korleis dei blir bøygde i
nynorsk. Lag setningar der du bruker fleire former av kvart ord.
Skriv til slutt ned orda du treng, i di personlege ordliste og få
med kjønn og tal.
-- Hankjønn på _-nad_ og _-a_: _månad,
bunad, sofa_.
-- Hankjønnsord med uregelrett bøying: _bonde,
bror, son, fot, far, feil, mann, ting, sko_.
-- Hokjønnsord på
_-ing_: _rekning, dronning, teikning, melding, opning, kjerring_.
6. Finn ut kva kjønn orda har, ved å sjå på bestemt form eintal: _hjarte, trøye, kopp, dør, bilde, seng, støvel, nederlag, siger. Bøy orda i kjønn og tal_.
--- 325 til 422
xxx4 Personlege pronomen og determinativ
Pronomen er ord som kan erstatte substantiv i ei setning. Når du snakkar om deg sjølv, seier du eg (ikkje namnet ditt). Pronomenet _det_ kan erstatte substantivet «fjellet».
xxx5 Personlege pronomen og eigedomsord
Personlege pronomen og eigedomsord finn du i tabellen nedanfor. Der står bokmålsformene i parentes. Legg særleg merke til nynorskformene som er utheva i feit skrift. Dei skil seg mest frå bokmål.
Tabell som liste:
Eintal - Subjektsform - Objektsform - Determinativ: eigedomsord
1. person - eg (jeg) - meg (meg) - min (min)
2. person - du (du) - deg (deg) - din (din)
3. person - han, ho, det (han, hun, det) - han, henne/ho, det (han/ham, henne, det) - xxxx, hennar (xxxx, hennes)
Fleirtal- Subjektsform - Objektsform - Determinativ: eigedomsord
1. person - vi/me (vi) - oss (oss) - vår (vår)
2. person - de/dokker (dere) - dykk/dokker (dere) - dykkar/dokkar (deres)
3. person - dei (de) - dei (dem) - deira (deres)
--- 326 til 422
xxx5 Andre determinativ
Ordklassen _determinativ_ (bestemmarord) omfattar eigedomsord og ord som _min, din, nokon, ingen, annan_. Vi bøyer dei i samsvar med kjønnet på substantivet dei står til, og etter om det står i eintal eller fleirtal. I tabellen ser du bøyingsformene på nynorsk.
Tabell som fire lister:
_Hankjønn_
(bilen) _min_
(bilen) _din_
(bilen) _sin_
_nokon_ (bil)
(ein) _annan_ (bil)
_ingen_ (bil)
_Hokjønn_
(boka) _mi_
(boka) _di_
(boka) _si_
_noka_ (bok)
(ei) _anna_ (bok)
_inga_ (bok)
_Inkjekjønn_
(huset) _mitt_
(huset) _ditt_
(huset) _sitt_
_noko_ (hus)
(eit) _anna_ (hus)
_ikkje noko_ (hus)
_Fleirtal_
(bilane) _mine_
(bilane) _dine_
(bilane] _sine_
_nokon/nokre_ (bilar)
_andre_ (bilar)
_ingen_ (bilar)
xxx6 Sin eller hans/hennar/deira?
Det er stor meiningsskilnad mellom _sin_ og _hans/hennar/deira_.
_Sin_ viser tilbake til subjektet i setninga:
Eksempel: Kongen lufta hunden sin (= kongen eig hunden).
Hans/hennar/deira viser tilbake til ein annan enn subjektet:
Eksempel: _Kongen iufta hunden hennar_ (= _ho_ eig hunden).
Slik er det også i bokmål.
xxx5 Oppgåver
7. Xxxx tabellen over personlege pronomen og
eigedomsord som hjelp, og skriv om til nynorsk:
-- _Dere_ kan
legge bøkene _deres_ her.
-- Har _dere_ hatt et uhell
med båten _deres_?
-- _Dere_ må rydde opp i rotet _deres_
selv!
-- Pulten _hennes_ var full av bøker.
8. Forklar meininga. Kven eig mobilen i setningane
under? Forklar kva «sin» peikar tilbake til i ein setning.
--
_Jorunn leita etter mobilen sin. / Xxxxxx xxxxx etter mobilen
hennar_.
-- _Noah hadde med seg mobilen hans. / Xxxx hadde med
seg mobilen sin_.
9. Sjå på determinativa nokon, annan, ingen.
Skriv setningane om til bokmål. Merk skilnaden mellom nynorsk og
bokmål:
-- _Det var nokon som ropte. Eg såg ikkje noka bok
på bordet. Det var noko rart. Nokon xxxxx xxxxxxx låg i vegen_.
--
_Eg tok ein annan sykkel i dag. Ho gav meg ei anna bok. Det var eit
anna hus dei snakka om. Andre folk bruker hjelm!_
--
_Det stod ingen bil på parkeringsplassen. Xxxx
xxxx er større. Det var ikkje noko. Ingen andre enn eg var der_.
--- 327 til 422
xxx4 Adjektiv
Kva ville språket vore utan adjektiv? «Ei _blodraud_ sol, eit _skinande_ hav, for ei _intens_ glede!» fortel meir enn berre «ei sol, eit hav, for ei glede!». Adjektiva er knytte til substantiv og fortel noko om eigenskapane til substantivet: eit _vakkert_ hus, _store_ opplevingar, den _svarte_ bilen.
Adjektiva blir bøygde etter kjønn og tal, det vil seie etter kjønnet på substantivet dei er knytte til, og om det står i eintal eller fleirtal. Dette er likt i nynorsk og bokmål.
Tabell som liste:
_Nynorsk og Bokmål_
Hankjønn/Hokjønn - Inkjekjønn - Fleirtal
ein/en _stor_ stein – ei _stor_ bjørk - eit/et _stort_ tre - _store_ skogar/skoger
den _store_ steinen/bjørka - det _store_ treet - dei/de _store_ skogane/skogene
xxx5 Adjektiv på _-en_
Nynorsk: Adjektiv som endar på _-en_, blir bøygde slik:
Tabell som liste:
Hankjønn - Inkjekjønn - Fleirtal
ein _open_ port/ei _open_ dør - eit _ope_ glas - _opne_ dører
den _opne_ porten/døra - det _opne_ glaset - dei _opne_ dørene
Nynorsk: Eitt adjektiv, _liten_, og eitt determinativ, _eigen_, blir bøygde slik:
Tabell som liste:
Hankjønn - Hokjønn - Inkjekjønn - Fleirtal
min _eigen_ sykkel - mi _eiga_ seng - mitt _eige_ kjøkken - mine _eigne_ ting
ein _liten_ gut - ei _lita_ jente - eit _lite_ barn - _små/småe_ ungar
den _vesle_ guten - den _vesle_ jenta - det _vesle_ barnet - dei _små/småe_ ungane
xxx5 Gradbøying
«Sognefjorden er den _lengste_ fjorden i Noreg.» Det kunne vi ikkje sagt utan å gradbøye ordet «lang». Vi gradbøyer adjektivet i _positiv, komparativ og superlativ_. Bokmålsformene står i parentes:
_Nynorsk og Bokmål_:
Tabell som liste:
Positiv - Komparativ - Superlativ
sterk (sterk) - sterk_are_ (sterk_ere_) - sterk_ast_ (sterk_est_)
farleg (farlig) - farleg_are_ (farlig_ere_) - farleg_ast_ (farlig_st_)
xxx5 Oppgåve
10. Bøy orda på nynorsk. Skriv om til
nynorsk, og bruk tabellane som hjelp når du bøyer adjektiva:
a)
_åpen, egen, liten, den lille/vesle_
b) _en blåfrossen gutt,
en blåfrossen jente, et blåfrossent barn_ (nynorsk: _blåfrosen_)
c) _min egen båt, min egen veske, mitt eget liv, mine egne
venner_
--- 328 til 422
Tekstutdrag: _hordaland_
_Ekstemsportveka 2019_
_Heimesiger i Vossakrigar_
Finalen i populære Vossakrigar gjekk av stabelen på festivalområdet på Prestegardslandet laurdag. Og begge klassane vart vunnen av vossingar framfor godt med publikum under Ekstremsportveko.
_Tøff duell_
I dameklassen vart finalen eit durabeleg oppgjer mellom vossingane Xxxxx Xxxxx og Xxxxxxxx Xxxxxxx. Begge har vore med tidlegare. Xxxxx Xxxxx tok ein 2. plass i fjor. Og det såg ei stund ut som ho skulle bli slått i heatet mot Xxxxxxx.
Tekstutdrag:
_Dagdraum_
Eg liker ikkje å sove borte. Eg vil ligge i mitt _eige_ rom, i mi _eiga_ seng, under ei _mjuk_ dyne. Det er det _finaste_ eg veit. Eit _ope_ vindauge slepper inn lydane utanfrå, ein _open_ port knirkar lett, vinden leiker med greinene på tuntreet, og eg kan ligge i mine _eigne_ tankar og drøyme meg vekk. Dei _utrulegaste_ dagdraumane dukkar opp før eg sovnar, og eg er den _sterkaste_, _vakraste_ og _flinkaste_ i heile verda. Ler du? Sei meg, har du aldri slike vakre dagdraumar du, da?
xxx5 Oppgåver
11. Undersøk teksten _Heimesiger i Vossakrigar_.
a) Finn dei orda som skil seg frå bokmål i teksten. Kva for
ordklasser høyrer dei til? Bøy alle substantiv og adjektiv.
b)
Omset teksten til bokmål. Kva for ord skil seg mest frå bokmål?
12. Undersøk adjektiv i _Dagdraum_.
a) Dei
understreka orda i teksten er adjektiv. Skriv om teksten til bokmål
og legg merke til skilnaden mellom nynorsk og bokmål.
b)
Gradbøy minst tre av adjektiva i teksten på nynorsk. Bruk tabellen
på side 327 som hjelp.
--- 329 til 422
xxx4 Oppgåver kurs 8.3
xxx5 Klar?
13. Tenkeskriv på nynorsk. Sjå deg rundt der du sit. Alt du ser, er substantiv. Skriv ti substantiv. Kva veit du no om denne ordklassen?
14. Lag ei adjektivforteljing. Skriv ni tilfeldige
adjektiv. Set dei inn i teksten med rett bøying.
Klassen min
er den... klassen på skolen. Vi har nokon skikkeleg... jenter, og
gutane er... Eg er antakeleg den... av oss alle. Lærarane våre er
både... og... Når skoledagen startar, er alle... og... Slik er det
på den... skolen vår.
15. Lær pronomen og eigedomsord. Bruk fem minutt og sjå på oversikta på side 325, pugg pronomena og eigedomsorda. Xxxx din eigen metode slik at du hugsar så mange som mogleg. Høyr kvarandre.
xxx5 Substantiv, pronomen og adjektiv
16. Skriv ein dialog mellom ein lærar og ein klasse som diskuterer om elevane bør få lengre tid på ei oppgåve. Bruk personlege pronomen undervegs.
17. Byt ut adjektiv. Skriv ein kort nynorsk tekst med mange adjektiv. Beskriv noko roleg, koseleg, hyggeleg. Byt deretter ut adjektiva slik at teksten blir skummel, trist, uhyggeleg. Les begge tekstane høgt for kvarandre.
18. Skriv poetisk. Vel minst fire substantiv frå teksten _Dagdraum_, og lag eit kort minidikt.
xxx5 Ta sjansen
19. Lag nyheitssending. Lag ei kort nyheitssending på nynorsk om noko som har skjedd på skolen dei siste dagane. Vel mellom å lage ein notis for radio, tv eller nettavis. Skriv teksten før du les han opp.
20. Skriv ei kort forteljing. Forteljinga skal innehalde minst eitt substantiv av kvart kjønn (hankjønn, hokjønn, inkjekjønn), minst to adjektiv som som skal gradbøyast, minst tre pronomen eller determinativ. Forteljinga kan for eksempel handle om ein tur i kano på Amazonas.
xxx5 Utforsk
21. Forstå grammatikken. Samarbeid om å lage ein
læringsfilm eller ein infografikkplakat der målet er å vise andre
korleis substantiv, pronomen og adjektiv blir brukte i nynorsk. Bruk
eksempel frå utdraget av NRK-serien _Lovleg_ eller frå ein annan
tekst (sjå _Kontekst Tekster 5_).
-- Finn substantiva i
teksten, og skriv dei i ubestemt form eintal med artikkel framfor.
Bøy dei på nynorsk. Forklar kvarandre korleis ein ser kva kjønn
substantiva har.
-- Finn adjektiva og gradbøy dei. Bøy dei
også i kjønn og tal.
-- Forklar skilnaden på bøying av
substantiv og adjektiv i nynorsk og bokmål.
-- Finn pronomen i
teksten og forklar skilnaden mellom nynorsk og bokmål.
xxx5 Eigenvurdering
1. Kva har du kontroll på, og kva må du arbeide meir med når det gjeld substantiv, pronomen og adjektiv?
2. Om du treng å arbeide meir med noko, korleis vil du lære dette betre?
xxx5 Fleire tekstar
_Kontekst Tekster 5:_
Xxxxx Xxxxxxxx: _Svikta_
Xxxxxxx Xxxxxxx: _Vegandi – Galderstjerna_
Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx: _1000 dagar_
Årim kommune: _Fjøresafari_
_Skolestudio:_
Xxxxxxxx Xxxxxxx: _Ny melding_
Xxxxxx Xxxxxxxxxxxxx Xxxxxxx: _Forventningar_
xxx5 Sjå også
Grammatikk og fleire oppgåver i _Skolestudio_
_Kort sagt_, side 409
--- 330 til 422
xxx3 Kurs 8.4 Nynorsk – verb
xxx4 I kurset
-- bøye svake og sterke verb på nynorsk
-- bruke faguttrykk for å samanlikne verbbøying i nynorsk og bokmål
-- lese og skrive nynorsk
_Tenk over_
Når du bruker dialekten din, seier du da at du _dansa_ eller _danset_, _hoppa_ eller _hoppet_? Seier du at du _skrev_ eller _skreiv_ ei melding? Kan du støtte deg på talemålet ditt når du skal lære nynorsk verbbøying, trur du?
_Faguttrykk_
-- svake verb
-- sterke verb
-- a-verb
-- e-verb
-- presens
-- preteritum
-- vokalskifte
xxx4 Bøying av verb
Verb er ein ordklasse som fortel om handling (_springe_), prosess (_vekse_) og tilstand (_leve_). Verb er ord vi kan sette infinitivsmerket _å_ framfor: _å vere_.
Slå alltid opp på grunnforma av verbet, infinitiv: _hoppe_. Men hoppe kan vere både ein hest (substantiv) og noko ein gjer (verb)! Xxxxxxx er verb markerte i ordlista di? Her står det v1, der v står for verb.
Tekstutdrag:
_Oppslagsord Ordbokartikkel_
hoppe: I _hoppe_ f2 (av _II_ _hoppe_, opphavleg 'passgjengar') hest som er ho (I); merr
hoppa: II _hoppe_ v1 (norrønt hoppa)
hoppe
_Bøying i samsvar med 2012-rettskrivinga:_
Tabell som liste, tabellen er snudd
hoppe v1
Infinitiv: å hopp / å hoppe
Presens: hoppar
Preteritum: hoppa
perfektum: har hoppa
Imperativ: hopp
Tabell som liste, tabellen er snudd
hoppe v1
_Perfektum partisipp_
Hankjønn/hokjønn: hoppa
Inkjekjønn: hoppa
Bunden form: hoppa
Fleirtal: hoppa
_Presens partisipp_:hoppande
Ramme:
_Preteritum-sjekken:_ Går det an å bruke _-a_ eller _-et_ i preteritum på bokmål, er det alltid a-verb på nynorsk.
--- 331 til 422
Vi deler inn verb i to hovudgrupper. Dei fleste verba høyrer til same gruppe både i nynorsk og bokmål.
_Svake verb_ har _ending i preteritum:_ -a, -te, -de, -dde_ _(hoppa, stupte, levde, snudde)_.
I bokmål kan verba på _-a_ også ha endinga _-et_ _(hoppet)_.
_Sterke verb_ har inga ending i preteritum (finne – finn - _fann_ – funne). Xxxxxx verb har vokalskifte, for eksempel _i – a – u_ som i eksempelet over. (Verbet _komme_ har ikkje vokalskifte i bokmål.)
I nynorsk kan infinitiv ende på _-a_ eller _-e_ (_å_ _lese/å lesa)_. Bestem deg for e av formene! I bokmål er infinitivendinga _-e_ _(å lese)_.
Tekstutdrag: _Lesarbrev – utdrag_
_Ungdommen veit kva dei treng, og me må lytte!_
Tysdag kveld _kunne_ me i Bygdanytt lese om Kjellaren Restaurant & Sportsbar som _har danna_ ein ungdomsklubb på Valestrand, fordi dei ser at mange ungdommar ikkje _har_ ein stad å vere. Ungdommane _seier_ det også: «Me har ingenting å _gjere_, det er ingen stad å _vere_.» Kjellaren har _tatt_ ungdommen på alvor og tatt eit fantastisk initiativ med å _danne_ denne klubben. Det er ingen tvil om at Osterøy _treng_ slike private initiativ, både frå foreldre og andre som _ynskjer_ å bidra. Politiet på Osterøy _utfordrar_ i den same artikkelen kommunen og politikarane. Kva kan me _gjere_ for at ungdommen _skal få_ ei betre, tryggare og kjekkare fritid?
Xxxx Xxxxxx
Kjelde: xxxxx://xxx.xxxxxxxxx.xx
xxx5 Oppgåve
1. Studer dei understreka verba.
a) Kva
heiter verba _gjere_ og _har_ i infinitiv? Finn ut korleis dei blir
bøygde, og skriv alle formene av dei: _infinitiv, presens,
preteritum_ og _presens perfektum_ inn i ordlista di.
b)
Korleis bøyer du _treng_ (å _trenge_) i bokmål og nynorsk? Kva for
skilnader finn du?
c) Xxxx ut korleis dei andre understreka
verba blir bøygde.
xxx4 Svake verb
Vi kan dele svake verb inn i fire hovudgrupper.
1. A-verb (eksempel _kaste_)
-- sluttar på
_-a_ i preteritum i nynorsk: I går dans_a_ eg. I bokmål/talemål
sluttar desse verba på _-a_ eller _-et_: Jeg dansa/danset.
--
har endinga _-ar_ i presens (notid) i nynorsk: _No dans_ar_ eg_.
Bokmål har endinga _-er_ (dans_er_).
2. _E-verb_ (eksempel _lyse_ og _leve_)
--
sluttar på _-te_ eller _-de_ i preteritum (lyste/levde).
--
har endinga _-er_ presens både i nynorsk og bokmål (lyser/lever).
_-er_ i presens er Heilt Rett!
-- har endingane _-t_ eller _-d_
i presens perfektum i bokmål og _-t, -d_ eller _-dd/-tt_ i nynorsk
(har lyst, har levd/levt, har greidd/greitt).
3. _Kortverb_ (eksempel _nå_)
-- har same
bøying i nynorsk og bokmål, men kan ha _-dd_ eller _-tt_ i presens
perfektum i nynorsk.
4. _J-verb_ (eksempel _fortelje_)
-- har j
i infinitiv i nynorsk.
-- har inga ending i presens i nynorsk.
--- 332 til 422
Tabell som liste:
Infinitiv - Presens - Preteritum - Presens - perfektum - Infinitiv - Presens - Preteritum - Presens perfektum
(1)
Nynorsk: å kast_e_ - kast_ar_ - kast_a_
- har kast_a_
Bokmål: å kast_e_ - kast_er_ - kast_a_/kast_et_
- har kast_a_/ har kast_et_
(2)
Nynorsk: å lys_e_ - lys_er_ - lys_te_ -
har lys_t_
Bokmål: å lys_e_ - lys_er_ - lys_te_ - har lys_t_
(2)
Nynorsk: å lev_e_ - lev_er_ - lev_de_ -
har levd/lev_t_
Bokmål: å lev_e_ - lev_er_ - lev_de_ - har
lev_d_
(3)
Nynorsk: å nå - nå_r_ - nå_dde_ -
har nå_dd_/nå_tt_
Bokmål: å nå - nå_r_ - nå_dde_ - har
nå_dd_
(4)
Nynorsk: å fortelj_e_ - fortel -
fortal_de_ - har fortal_t_
Bokmål: å fortell_e_ - fortell_er_
- fortal_te_ - har fortal_t_
xxx5 Oppgåver
2. Undersøk mønster i verbbøyinga.
a)
Bøy desse verba først på bokmål og deretter på nynorsk. Sjå kva
som er likt og forskjellig. Bruk gjerne ordliste:
-- kjøpe,
lære, reise, studere, hjelpe, treffe, diskutere.
-- hende,
ringe
-- arbeide
b) Verba høyre, køyre, drøyme, gløyme
og gøyme blir bøygde likt i nynorsk. Korleis?
c) Kva for
ulike endingar i preteritum har dei svake verba i a og b?
3. Sorter verba i utdraget frå lesarbrevet på side 331 i sterke og svake. Kva for gruppe høyrer dei svake verba til?
4. Skriv korte tekstar med verb. Ta utgangspunkt i
verba i a eller b, og vel om du vil skrive ein nyheitsnotis, ein rapp
eller ei poetisk skildring.
a) Bruk kortverb og j-verb: bu, ro,
tru, snu, telje, fortelje, spørje.
b) Bruk så mange svake
verb som mogleg. Sjå i tabellen over og i oppgåve 2 og 3.
--- 333 til 422
xxx4 Sterke verb
Sterke verb har ikkje eit fast bøyingsmønster slik svake verb har. Dette kjenneteiknar sterke verb:
-- sterke verb har ikkje ending i preteritum (_sprang/sprang_)
-- sterke verb i nynorsk har ikkje endinga _- er_ i presens, som bokmål som regel har (_skriv/skriver_)
-- dei fleste sterke verb har vokalskifte: å f_a_re – f_e_r – f_ó_r – har f_a_re
Tabell som liste:
Infinitiv - Presens - Preteritum - Presens perfektum
Nynorsk: å skrive - skr_i_v - skr_e_iv - har
skr_i_ve
Bokmål: å skrive - skriv_er_ - skrev - har skrevet
Nynorsk: å bryte - br_y_t - br_au_t - har br_o_te
Bokmål: å bryte - bryt_er_ - brøyt/brøt - har brutt
Nynorsk: å bere - b_e_r - b_a_r - har b_o_re
Bokmål: å bære - bær_er_ - bar - har båret
Nynorsk: å lese - l_e_s - l_a_s - har l_e_se
Bokmål: å lese - les_er_ - leste - har lest
Nynorsk: å stå - st_å_r - st_o_d - har st_å_tt
Bokmål: å stå - står - sto/stod - har stått
Nynorsk: å gråte - gr_æ_t - gr_e_t - har
gr_å_te
Bokmål: å gråte - gråt_er_ - gråt - har grått
å lese er eit svakt verb på bokmål
xxx5 Typisk bøying av nynorske sterke verb
-- Verb med vokalen _i_ som i _skrive_, blir bøygde etter mønsteret _i – ei – i_: _drive, gripe, rive, sige, skine, skrike, slite, stige, svike_
-- Verb med vokalen _y_ som i _bryte_, blir bøygde etter mønsteret _y – au – o_: _fly(ge), flyte, fyke, krype, lyge, nyte, ryke, smyge, skyte, stryke_
-- Verb med vokalen _e_ som _bere_, blir bøygde etter mønsteret _e – a – o_: _rekke, skjere, sleppe, stele, strekke, vere_
-- Verb med vokalen _e_ som i _lese_, blir bøygde etter mønsteret _e – a – e_: _ete_ (får å i preteritum) _drepe, reke_
-- Verb med _trong o i preteritum_ (_o_ som i _stor_) blir bøyde som _stå:_ _fare, slå, ta/take, vege, vekse_
-- Verb med _ulike vokalskifte_: _blåse, drikke, finne, få, gråte, gå, halde, la/late, låte, sitte/sitje, sjå, springe, synge/syngje, tillate, vinne_
-- Verb på_ - st_:
å finn_ast_ – fins_t_ – f_anst_ –
har funn_est_
å syn_ast_ – syne_st_ – syn_test_ – har
syn_st_
å kjenn_ast_ – kjenne_st_ – kjendest/kjen_test_ –
har kjen_st_
_blåse_ kan også bøyast som e-verb, som _lyse_
--- 334 til 422
_Tips!_
_Når du skal meistre verbbøying_
-- Pugg dei verba du trur du får mest bruk for.
-- Finn først ut om verbet er eit _a_-verb_. Kan verbet ende på _-a_ i preteritum? Da er det _a-verb_! _Hugs: aldri _-et_ i preteritum på nynorsk!
-- Dersom verbet ikkje er _a_-verb, finn ut om verbet er sterkt. Dei fleste sterke verba i nynorsk er også sterke i bokmål.
-- Merk desse verba: hjelpe, treffe. Dei har svak bøying i nynorsk og sterk bøying i bokmål.
xxx5 Oppgåver
5. Lær sterke verb.
a) Plukk ut sterke
verb du trur du får mykje bruk for, frå ramma på side 333. Skriv
dei inn i ordlista di.
b) Sjå kor mange verb du kan pugge på
10-15 minutt. Lag ein quiz eller tavlekonkurranse og test kva de kan.
6. Bruk sterke verb i ein kort tekst.
a)
Skriv eit blogginnlegg om noko du brenn for, eller ein tekst der du
fortel om ein plass du gjerne skulle besøkt. Bruk så mange sterke
verb du får til. [Du kan sjølvsagt bruke svake verb også.)
b)
Hjelp kvarandre med eit særleg blikk på verbbøyinga. Kva er mest
utfordrande?
--- 335 til 422
Tekstutdrag: artikkel
_Liker ikkje urettferd_
_Dyr skjønar når dei blir urettferdig behandla_
Vi menneske er veldig opptekne av rettferd. Vi lever saman i grupper som må hjelpe kvarandre og samarbeide. Då er det viktig at vi _føler_ at alle blir _behandla_ rettferdig. Vi liker ikkje folk som gjer urettferd.
_Apen kasta agurkbiten på forskaren i protest_
Men visste du at mange dyr har det på same måte? Dyr som apar, kråkefuglar, hundar og rotter vil ikkje ha noko med urettferd og juks å gjere. I eit forsøk fekk apar myntar som dei kunne _byte_ til seg godbitar med. Men viss den eine stadig fekk ein agurkbit (som apane ikkje liker) og den andre ei drue (som apane _elskar)_, kasta apen agurkbiten på forskaren i protest.
_Ikkje med på leiken_
Og når den eine måtte _«jobbe»_ for å få godbiten, mens den andre fekk godbiten utan å gjere noko, gadd ikkje førstemann å vere med på leiken lenger. Xxxxxx og kornkråker var med på det same eksperimentet med ostebitar (som dei elskar) og druer (som dei ikkje er så glade i). Den som blei snytt, _slutta_ å delta i forsøket og gadd ikkje meir.
Dette _viser_ at for både folk og dyr som _lever_ i grupper, er det viktig å kunne stole på kvarandre og _sørgje_ for at alle blir behandla likt.
Xxxxx Xxxxx Xxxxxx
Kjelde: xxxxxxxxxxxxx.xx
--- 336 til 422
Tekstutdrag: romanutdrag
_Mi briljante venninne_
Vi var alle litt slemme i den klassen, men berre når frøken Oliviero ikkje kunne sjå oss. Lila var alltid slem. Ein gong plukka ho dopapir i småbitar. Først dyppa ho småbitane i blekk ein etter ein, så fiska ho dei opp med pennen og gav seg til å kasta dei mot oss. Eg blei treft to gonger i håret og ein gong på den kvite kragen. Frøken hylte slik berre ho kunne, med ei stemme spiss og lang som ei nål, som alltid sette skrekken i oss, og kommanderte henne til straks å gå i skammekroken bak tavla. Lila lydde ikkje, og det verka heller ikkje som ho var redd, ho heldt i staden fram med å kaste småbitar våte av blekk. Frøken Oliviero – ei tung kvinne som vi syntest verka veldig gammal, men som truleg ikkje var meir enn like over førti – kom då ned frå kateteret mens ho trua henne. Ho snubla i uvisst kva, klarte ikkje å halde balansen og smelte ansiktet rett i kanten på ein pult. Ho låg på golvet som om ho var død.
Kva som hende straks etter, hugsar eg ikkje, eg hugsar berre den urørlege kroppen til frøken Oliviero, ein mørk bylt, og Xxxx som såg på henne med alvorleg ansikt.
Frå Xxxxx Xxxxxxxx: _Mi briljante venninne_
xxx5 Oppgåver
7. Sorter dei understreka verba i teksten _Liker ikkje urettferd_ på side 335 i to grupper: a-verb og e-verb. Det er fem av kvar. Bøy dei, bruk ordliste om du må.
8. Finn ti verb, både sterke og svake, i tekstutdraget frå _Mi briljante venninne_. Bøy dei.
9. Skriv sjølv. La deg inspirere av ein av tekstane, og skriv om ei hending på skolen (ho kan godt vere oppdikta) eller om å bli urettvist behandla.
10. Vel ein del av teksten i _Mi briljante venninne_ og _Liker ikkje urettferd_. Byt verbtid på utdraga. Samanlikn gjerne med andre, og rett tekstane til kvarandre slik at alle verba blir rette.
--- 337 til 422
xxx4 Oppgaver kurs 8.4
xxx5 Klar?
11. Lag eit kort talenotat og forklar kva eit verb er, kva for ulike verb vi har på nynorsk, og kva som kan vere smart å hugse på når ein bruker nynorske verb i eiga skriving.
12. Nynorsk i sosiale medium. Tenk deg at du var til stades under hendinga i utdraget frå _Mi briljante venninne_. Skriv til ein venn om kva som skjedde. Det kan vere ei tekstmelding eller ein tekst på sosiale medium.
13. Skriv ein dialog mellom to ungdommar som pratar om kva slags fritidstilbod dei har eller skulle ønske at dei hadde der dei bur. Hjelp kvarandre slik at tekstane blir gode. Pass særleg på å få alle verba rett. Bruk ordliste.
xxx5 Omset til nynorsk
14. Omset teksten. Pass på å bøye verba rett.
Tekstutdrag:
Xxxxxx Xxxxxxx, en gutt som fortsatt beveger leppene når han leser, drev stadig og prøvde å få tak i halen til skatene. Buksa hans satt så løst at jeg kunne se litt for mye av underbuksa hans hver gang han bøyde seg over vannet. Jeg la merke til at han hadde T-skjorta på vranga. En ny skate gled forbi, og Xxxxxx stakk hånda så fort nedi at han sprutet vann over hele Xxxxx Xxxxxxxx, den nye jenta, som sto ved siden av ham. Xxxxx tørket saltvannet av pannen og tok noen skritt vekk fra Xxxxxx.
Frå Xxx Xxxxxxxx: _Greia med maneter_
xxx5 Ta sjansen
15. Xxxx verba i tekstutdraget i oppgåve 14.
a)
Lag ein plakat eller samansett tekst med verba. Bøy dei og få fram
kva for type verb det er.
b) Xxxxx om alle verba i teksten til
presens. Diskuter kva endringane gjer med opplevinga av teksten.
xxx5 Utforsk
16. Forstå verba. Samarbeid om å lage ein
læringsfilm eller infografikk-plakat der målet er å lære andre
korleis verb blir brukte i nynorsk. Bruk eksempel frå tekstar, både
skjønnlitterære og saktekstar undervegs (du kan gjerne bruke
tekstar frå kurset):
-- Finn eksempel på både svake og
sterke verb. Forklar kva som er skilnaden på dei, og korleis ein ser
dette.
-- Vel ut ti verb ein bruker ofte eller som er spesielt
nyttige å kunne.
-- Forklar skilnaden på bøyinga av desse
verba i nynorsk og bokmål.
xxx5 Eigenvurdering
1. Korleis finn du fram til rett bøying av verbet når du skriv eigne tekstar?
2. Kva er vanskeleg når du skal bøye verb? Er noko spesielt utfordrande når du skal finne fram i ordlista eller i tabellar? Xxxxxxx kan du samarbeide med andre for å bli betre? Legg ein plan.
xxx5 Fleire tekstar
_Kontekst Tekstar 5:_
Xxxxx Xxxxxxxx: _Svikta_
Xxxxxxx Xxxxxxx: _Vegandi – Galderstjerna_
Xxxxxx Xxxxxxxxxx: _Lovleg: Skamfølelsen er tilbake_
Årim kommune: _Fjøresafari_
_Skolestudio:_
Xxx Xxxxx: _Caps_
Xxx Xxxxxxxxx: _Oppvasken etter far min_ og _Du er ikkje god nok_
xxx5 Sjå også
Grammatikk og fleire oppgåver i _Skolestudio_
_Kort sagt_, side 409
--- 338 til 422
xxx5 Lag tekstar på nynorsk
1. Hundre ord om deg sjølv eller ein du er glad i. Skriv ein tekst på akkurat hundre ord. Teksten treng ikkje å vere sann.
2. Sju ting du ikkje klarer deg utan! Forklar kva for sju ting du aldri vil kvitte deg med. Om du vil, kan du finne bilde av tinga og skrive ein bildetekst til kvar av dei.
3. Kundesørvis! Tenk deg at du jobbar i ein elektronikk-butikk og må hjelpe ein vaksen som ikkje er på sosiale medium, og vise korleis det går an å sende og svare på ei melding i eit sosialt medium du bruker. Lag ein instruksjon eller skriv dialogen/chatten.
4. Nyheitsnotis. Lag ein kort notis om noko som har skjedd på skolen eller der du bur.
5. Forklar fagstoff. Vel eit tema du har om i et fag på skolen. Skriv ei forklaring der du får fram temaet og det du meiner er viktig eller spesielt interessant. Set gjerne bilde eller illustrasjonar til.
6. Omset ein teikneserie for eksempel frå nettet eller ei avis til nynorsk.
7. Beskriv rommet ditt eller eit anna rom der du bur. Bruk inntil 300 ord.
8. Omset til nynorsk
Tekstutdrag:
Det
høyeste fjellet på jorda er Mount Everest. Det ligger midt på
grensen mellom Kina og Nepal og strekker seg 8848 meter over havet.
Det var lenge sett på som umulig å nå toppen, men i 1953 greide
Xxxxxxx Xxxxxx og Xxxxxx Xxxxxxx å ta seg helt opp. De ble
verdensberømte. Siden har mange gjort som dem, og i dag er det
nærmest kø for å komme opp. Men fjellet er farlig. Hvert år
omkommer klatrere på vei opp – eller ned.
9. Beskriv ein katt eller eit valfritt dyr, dikt gjerne opp (sibirsk flodsjiraff...). Få med storleik, pels, fargar, hale, kva dyret gjer osv.
10. Fortel om den største prestasjonen din, det treng ikkje å vere sant. Kanskje du har svømt over Atlanterhavet, skora i siste sekund i VM-finalen, hindra ein buss frå å trille utfor eit stup, hypnotisert ein tiger og berga tjue turistar – eller noko heilt anna. Illustrer gjerne.
11. Lag ei nettside om noko du interesserer deg for eller brenn for. Hugs å gi opp kjelder du bruker.
12. Skriv ein tekst der desse orda er med: grovbrød, mobilladar, sure sokkar.
--- 339 til 422
13. Nødhjelp for å takle xxxxxxx. Forklar kvifor det er smart å ha med hårbørste, ei bøtte og eit nylonsnøre når du skal fange ein bjørn.
14. Skriv ein grøssar. Begynn slik: Vi stod i resepsjonen i det gamle hotellet. På bilda hadde hotellet sett ut som ein fargerik draum, men her var alt grått. Det verka slite og forlate. Resepsjonisten hadde eit glasaktig blikk, og vi fekk ei kjensle av at han kunne sjå tvers gjennom oss. Vi hadde sett fram til dagar utan stress, men no begynte vi å tvile. Noko var gale.
15. Ver kritikar. Skriv ein omtale av ei bok, ein film eller eit spel.
16. Fortel om ein person du beundrar. Lag gjerne eit foredrag eller ein samansett tekst.
17. Min største tabbe! Lag ein tekst om den største tabben du har gjort. Det treng ikkje å vere sant, men det må vere pinleg. Skriv ei skildring, eller del noko på sosiale medium eller i eit blogginnlegg.
18. Avsløringa. Lag ein kort dokumentar- eller fiksjonsfilm om noko skummelt som går føre seg på skolen din. Alt må vere på nynorsk.
19. Ti sjekketips. Skriv ein kort gaid med dei ti beste sjekketriksa dine.
20. Ti kjekke tips. Skriv ein kort gaid om korleis ein kan tykkast med norskfaget.
21. Verdas dummaste tjuv. Lag eit nyheitsinnslag, ein nyheitsnotis, ein teikneserie eller ei bildeforteljing.
22. Skriv ei forteljing der desse replikkane er
med:
Spring for livet når eg gir signal!
To gonger på
ein dag er nok!
23. Tekst på fem-ti minutt: Skriv om eitt av
desse temaa:
Hovudtelefonar
Veddemålet
Sminke
17.
mai
Kva er det med dei vaksne?
Kvifor meg?
Dagen
det skulle skje
Korleis eg vil gjere verda til ein betre stad
YouTubarar
Kunstig intelligens
24. Skriv eit samandrag av teksten _Liker ikkje urettferd_ (side 335) eller ein valfri nynorsk tekst du har lese. Skriv omtrent 150-200 ord.
25. Kven vinn debatten?
a) Improviser først
ein krangel mellom foreldre og ein tenåring som vil dra aleine på
overnattingstur, men ikkje får lov. Argumenta blir meir og meir
usaklege.
b) Lag replikkar til eit kort drama frå situasjonen.
c) Øv eventuelt inn replikkane, dramatiser eller lag ein kort
film.
26. Eldsjela! Lag eit intervju med ein person du meiner fortener ein eldsjelpris for innsatsen sin i nærmiljøet.
27. Lag ei fantasyforteljing som startar slik:
Tekstutdrag:
No var eg så nær. Berre éin lås til
måtte opp. Eg såg meg rundt. Ville Voldalf og svorkane finne meg?
Det stod om framtida til oss alle.
--- 340 til 422
xxx1 Del 4 Oppdrag
_I del 4:_
-- samarbeide for å nå et mål
-- diskutere, løse problemstillinger og utvikle ideer
-- utvikle evnen til medbestemmelse og medansvar
-- arbeide tverrfaglig
-- anvende kunnskap og ferdigheter fra norskfaget i nye sammenhenger
--- 341 til 422
_«Norskfaget er mye mer enn lesing og skriving!»_
I denne delen venter oppdragene på deg – og kanskje en annen måte å arbeide på enn du er vant til. Alle oppdragene ender med ett eller flere produkter, for eksempel en film, en presentasjon eller et bidrag til en lansering. Norskfaget er mye mer enn lesing og skriving!
Oppdragene er større og friere oppgaver der du fordyper deg i arbeidet over tid. Noen ganger må du ut av skolebygget for å løse oppgaven, andre ganger inn i bøkenes verden. Flere av oppdragene er åpne i arbeidsformen. Du får bruk for kreativitet og oppfinnsomhet, du må kommunisere og samarbeide med andre, og du må tenke kritisk. Du må anvende ulike deler av norskfaget, og du kan trekke inn andre fag. Slik kan du være med på å forme hvordan du vil løse hvert oppdrag. Alt dette er nyttige erfaringer du har bruk for, både nå og senere i livet.
_Oppdag oppdragene – lykke til!_
Ramme:
Oppdrag som er merket med én * er gode å begynne med.
Oppdrag merket med to ** krever mer fagkunnskap.
_Oppdrag_
-- Språktreet* 342
-- Bokskredet* 344
-- Poesi og pasjon* 346
-- Min historie* 350
-- Lesekondis – tren hjertet og hjernen* 352
-- Grønn gullfisk* 356
-- Norge rundt** 358
-- Stopp hatprat!** 360
-- De unges forlag** 362
-- Aksjon unge stemmer – engasjer dere!** 364
-- Nyhetsrommet og faktaforvirrerne** 366
-- Redesign en klassiker** 368
--- 342 til 422
xxx2 Oppdrag: Språktreet
Vet du hvordan tippoldefaren din snakket, hvilke språk eller hvilke dialekter han kunne?
Vi har alle vår egen språkhistorie. Den skal vi utforske i dette oppdraget. Språk er viktig for identiteten, sies det, men er det sant? Dere skal også finne ut hvor mange språk og dialekter dere kan til sammen i klassen eller på skolen.
--- 343 til 422
xxx3 Trinn 1: Min språkidentitet
-- Tenkeskriv eller lag et talenotat: Hva er typisk for språket ditt? Xxxxxxx skriver og snakker du i forskjellige situasjoner? Hvilken dialekt snakker du? Er noen spesielle ord eller uttrykk typisk for deg eller dem du er sammen med? Hvilke språk kan du?
-- Del tankene med hverandre i grupper.
-- Oppsummer tankene i en kort tekst der du beskriver deg selv og ditt forhold til språk, språkidentiteten din, ut fra det du har notert og snakket om.
Lever teksten om språkidentiteten din.
xxx3 Trinn 2: Mine språkrøtter
Intervju en eller flere av dine nærmeste, slik at du finner ut mest mulig om familiens språkhistorie. Du kan snakke med foreldrene dine eller tanter, onkler, besteforeldre, oldeforeldre osv. Gjør opptak av intervjuet.
-- Hvor er de fra (sted, land...)?
-- Hvilke språk kan de skrive og snakke? Hva har påvirket språket deres?
-- Har de forandret språket gjennom livet? Hvordan bruker de språket i ulike situasjoner? Se på skriftlig og muntlig språk og hvilke ord, vendinger, slang og dialekter de bruker. Be intervjuobjektene snakke på de forskjellige dialektene, språkene osv.
-- Skriv ned eksempler på ord eller uttrykk til hvert språk eller dialekt du finner ut noe om.
Xxxxx en kort beskrivelse av det du har funnet ut så langt. Forklar hvem du har intervjuet, og legg eventuelt ved opptak av intervjuet.
xxx3 Trinn 3: Mitt språktre
Xxxx notatene fra intervjuet, og lag ditt språktre – en visuell framstilling av det du har funnet ut. Lag språktreet som et slektstre der det kommer tydelig fram hvilken relasjon du har til personene. Skriv inn eksempler på ord og uttrykk, og legg ved eller sett inn lydfiler. Illustrer gjerne med bilder. Vis og forklar språktrærne for hverandre.
Lever språktreet.
xxx3 Trinn 4: Vårt språktre
Hvor mange språk og dialekter kan dere til sammen – i gruppa, i klassen, på skolen? Samarbeid om å lage et stort, felles kart som får fram hvor de ulike språkene og dialektene hører hjemme. Skriv typiske dialektord eller hilsener på rett sted på kartet.
Utforsk språktrærne og bli bedre kjent!
_Mer om_
-- _språket rundt oss, dialekter og sosiolekter_ i kurs 6.1, side 229
-- _språkhistorie_ i kurs 6.2, side 238
-- _flerspråklighet i Norge_ i kurs 6.3, side 250
Flere tips og veiledning til oppdraget i _Skolestudio_
--- 344 til 422
xxx2 Oppdrag: Bokskredet
Dere skal forberede dere til showet Bokskredet. Under Bokskredet skal dere anbefale og presentere ei skjønnlitterær bok. Presentasjonen skal gjøre at alle som hører på, bare Må lese boka! Dere kan lage boktrailere, plakater og blogginnlegg. Alle bidragene i klassen blir et skikkelig bokskred!
xxx3 Trinn 1: Les, les, les
Xxxx ei bok du liker og har lyst til å reklamere for på Bokskredet. Les boka og noter viktige punkter til senere:
-- Hva er ideen, plottet?
-- Hva er handlingen (særlig der det skjer noe dramatisk)?
-- Hvordan er stemningen i boka (skummel, spennende, trist, morsom...)?
-- Hva er ditt inntrykk av hovedpersonen?
xxx3 Trinn 2: Lag trailer eller plakat til bokskredet
Samarbeid om en trailer eller plakat som gir mottakerne en smakebit av hver av bøkene dere har lest. Dette skal gi dere lyst til å lese hverandres bøker. Få fram stemningen i boka, og tenk over hvordan du kan dra de andre med deg inn i den. Bruk disse tipsene:
-- Tenk over hva slags visuelt uttrykk som passer til stemningen og tittelen.
-- Velg ut hvilken del av handlingen du vil ha med. Finn passende musikk hvis du skal lage en trailer.
-- Let etter bilder du kan bruke, eller ta bilder selv.
-- Lag skisser der du prøver ut farger, skrifttyper og overskrifter.
-- Husk å notere kilder underveis!
Lever traileren eller plakaten.
--- 345 til 422
xxx3 Trinn 3: Skriv blogginnlegg – vær en av personene!
Xxxxxxxxx deg at du er en av de sentrale personene i boka. Skriv et blogginnlegg der personen forteller om ett eller flere av problemene eller utfordringene han eller hun står overfor. Hvordan påvirker dette personen? Gjør følgende før du leverer:
-- Skriv et utkast.
-- Samarbeid om å lese hverandres tekster, og gi respons.
-- Ta stilling til responsen, og skriv det endelige blogginnlegget.
-- Sett inn plakaten eller traileren din på bloggen.
Lever blogginnlegget.
xxx3 Trinn 4: Lag videoblogg
Bruk blogginnlegget du har skrevet, og lag en videoblogg med personen. Her er noen tips du kan bruke:
-- Finn fram eventuelle rekvisitter, og kle deg som personen.
-- Pass på stemmebruk, kroppsspråk og pauser når du tar opp.
-- La noen andre se filmen og gi respons på den.
-- Finpuss stemmebruk, kroppsspråk og pauser, og gjør et endelig opptak.
Xxxx ut hva du vil vise under showet: traileren, plakaten, den skriftlige bloggen eller videobloggen.
Lever videobloggen.
Klar for Bokskredet?
_Mer om_
-- _plott_ i kurs 4.1, side 116
-- _sammensatte tekster_ i kurs 7.3, side 290
-- _framføringer og presentasjoner_ i oppslagsdelen, side 388
-- _å _skape tekster_ i oppslagsdelen, side 378
Flere tips og veiledning til oppdraget i _Skolestudio_
--- 346 til 422
xxx2 Oppdrag: Poesi og pasjon
Slampoesi? Dikt? Poplåt? Vise? Rappbattle? I dette oppdraget skal du jobbe med å formidle det du har på hjertet, og som betyr noe for deg, på en poesifestival. Festivalen inneholder ulike aktiviteter. Noen er felles, noen skal gjøres i grupper, og noen er valgfrie.
--- 347 til 422
xxx3 Trinn 1: Xxxx ditt dikt!
Hvilken type poesi treffer deg? Les, se eller lytt til poesi. Velg ditt favorittdikt.
-- Forbered en presentasjon til poesifestivalen, der du forklarer hva du liker ved dette diktet. Xxxx din måte å presentere diktet på.
-- Forbered en framføring av diktet. Øv på å lese med innlevelse. Gjør et opptak, og lytt gjennom det, gjerne sammen med andre. Gi hverandre gode råd, og diskuter hvordan framføringen kan bli bedre.
Xxxxx et notat der du forklarer hva slags poesi du liker, hvorfor du har valgt teksten, og hvordan du skal presentere den. Lever eventuelt et opptak av opplesningen og presentasjonen din.
Tekstutdrag: Utdrag av diktet «Det er den draumen» på fortauet utenfor Hotell Bondeheimen, Oslo
Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje
Xxxx X. Xxxxx
Tekstutdrag: Utdrag fra diktet «Ulysses» av Xxxxxx Xxxx Xxxxxxxx (1809-1892) på en vegg i Olympiaparken under Ol i London 2012.
That which we are, we are;
One equal temper of heroic hearts,
Made weak by time and fate, but strong in will
To strive, to seek, to find, and not to yeild.
--- 348 til 422
xxx3 Trinn 2: Velg poesiutfordringer
I poesifestivalen trenger vi mange ulike bidrag som kan gi publikum opplevelser. Hva vil du gjøre? Her er noen forslag!
xxx4 : Lag «blackoutpoesi»!
Har du noen gang lett etter ord – men ikke kommet i gang med å skrive? Du kan faktisk lage poesi ved å kvitte deg med ord. Xxxx en tekst du ikke har lest før. Bestem deg for en stemning du vil du få fram, og stryk ord du ikke vil bruke. Fikk du fram den stemningen du ville? Lag gjerne flere poetiske tekster. Xxxx en måte å formidle diktet på i festivalen.
Lever blackoutpoesien din.
Bildetekst: Eksempel på «blackoutpoesi».
xxx4 : Ordinstallasjon
Finn et sted, for eksempel en vegg eller et område på skolen, der du kan lage en installasjon. Velg en poetisk tekst eller enkeltord som utgangspunkt. Gjør om teksten til en installasjon, bruk fantasien! Teksten kan deles opp i enkeltord, skrives på lapper, digitalt, dukke opp – eller bli til et ordpuslespill. Installasjonen skal være et stoppested på poesifestivalen. Lever en beskrivelse av installasjonen.
Tekstutdrag:
_Hva søker jeg i vennskapet? nesten ingenting og likevel mer enn jeg kan finne alene_.
_Stein Mehren_
Bildetekst: I Larvik kan du se mange dikt rundt omkring i byen. Prosjektet heter Poesiparken og har eksistert siden 2006.
Ordforklaringer:
installasjon: kunst satt sammen av ulike gjenstander
--- 349 til 422
xxx4 : Geriljadikt – del et dikt
Overrask med dikt som opplesning, filmer, plakater, små lapper på overraskende steder osv. Lag dikt selv eller bruk andres. Ha idémyldring, forbered og gjennomfør en eller flere geriljadiktaksjoner, før eller under poesifestivalen. Dokumenter aksjonene ved å ta bilder eller film som kan vises fram.
Lever en kort beskrivelse av hvordan aksjonene er tenkt gjennomført.
xxx4 : Xxxxx ditt eget dikt
La deg inspirere av poesi! Skriv ditt eget dikt, og velg hvordan det skal framføres. Les opp, ta opp, sett til bilder, musikk eller lyd osv.
Lever inn diktet ditt.
Kom i stemning med poesifestivalen!
_Mer om_
-- poesi i kurs 4.5, side 156
-- rapp og slampoesi i _Kontekst Tekster 5_
Flere tips og veiledning til oppdraget i _Skolestudio_
--- 350 til 422
xxx2 Oppdrag: Min historie
Hva er dine historier? I dette oppdraget skal du fortelle historier om deg selv – eller du kan dikte opp en person som virker troverdig, og lage historier som passer. Hva skal du fortelle, og hvordan skal du gjøre det? Mulighetene er mange! Lag minst tre historier, og velg ut én du skal dele med de andre.
xxx3 Trinn 1: Velg tema og uttrykk
Hvilke temaer vil du ha med i din historie? Hvilke uttrykk/sjangrer? Kan en av historiene lages sammen med noen, har dere historier som kan flettes sammen? Ha idémyldring i grupper, og bruk gjerne forslag til temaer og sjanger i ramma på neste side. Hjelp hverandre slik at alle på gruppa har notater med ideer til tre historier. Gjenta trinn 2 og 3 for hver historie du lager.
Xxxxx notatene med ideene du har.
xxx3 Trinn 2: Lag førsteutkast – skriv og tegn
Bruk notatene og sett i gang! Ikke vær kritisk, det viktigste nå er å få lagd en kladd. En skriftlig kladd er lurt uavhengig av teksttype, enten det er podkast, film eller vlogg. Visuelle virkemidler kan du tegne eller skissere.
Xxxxx førsteutkast til teksten.
Ordforklaringer:
troverdig: sannsynlig, virkelighetstro
--- 351 til 422
xxx3 Trinn 3: Respons
Hjelp hverandre med å forbedre tekstene: Les opp, lytt eller vis. Forklar gjerne hva du ønsker hjelp til. Noter tilbakemeldingene, unngå å forklare eller gå i forsvar. Når du gir respons, skal du være konkret, si hva som er bra, stille spørsmål og komme med forslag. Se tips til god respons på side 379.
Lag et kort notat der du oppsummer hva som var nyttig med responsen.
xxx3 Trinn 4: Ferdigstill
Bearbeid og finpuss teksten. Snu om på ulike deler av teksten, for eksempel setninger og avsnitt, legg til eller kutt til du er fornøyd. Avgjør til slutt hvilken av historiene du vil dele med de andre.
Lever historiene du har lagd.
_Forslag til temaer_
-- De første leveårene mine, dette har jeg funnet ut om meg selv, dette visste jeg ikke: fødselen min, første klasse, i barnehagen, sykdom, hobbyer, interesser, venner...
-- Drømmer om framtida: Hva gjør jeg om tjue år? Når jeg er åttifem år...
-- Hvem er jeg? Hvordan framstiller jeg meg selv på internett eller i samtale med andre? Hvis jeg må velge å fortelle én ting om meg selv, hva ville det være?
-- Nærhet: Slekten min, familietradisjoner, en god venn, forelskelse, et dyr...
-- Dagen/hendelsen jeg aldri glemmer.
-- Åpent tema: Noe viktig, en film jeg ikke glemmer, dette vil jeg bli god i, xxxxxx mitt, jeg liker..., den første..., reisen til..., drømmedagen, da jeg var redd / dummet meg ut / vant osv.
_Forslag til sjanger_
-- Bildebok for barn
-- Poetisk tekst
-- Eventyr
-- Videoblogg
-- Radiodokumentar
-- Reportasje
-- Tegneserie
-- Skildring
Bli bedre kjent – fortell hverandre historier!
_Mer om_
-- _når du skal velge sjanger_ i kapittel 2, side 58
-- _fiksjonstekster_ i kapittel 4, side 112
-- _saktekster_ i kapittel 5, side 180
-- _sammensatte tekster_ i kurs 7.3, side 290
-- _å skape tekster_ i oppslagsdelen, side 378
Flere tips og veiledning til oppdraget i _Skolestudio_
--- 352 til 422
xxx2 Oppdrag: Lesekondis – tren hjertet og hjernen
Visste du at vi i dag leser på andre måter enn bare for noen tiår siden? Fordi vi er vant til å være på internett hele tiden og ofte gjør flere ting samtidig, forventer hjernen vår å bli avbrutt ofte, selv når vi leser på papir. I dette oppdraget skal vi gjøre noe med det! Målet er å øke lesekondisen og få gode leseopplevelser, slik at du blir dratt inn i et romanunivers og glemmer tid og sted. Vi skal trene utholdenhet og styrke hjernens «lesemuskel»! I oppdraget får du en personlig trener eller treningskamerat, slik at dere kan motivere og hjelpe hverandre med å komme i form!
--- 353 til 422
Ramme:
_Felles for alle: Oppvarming – hvorfor trene «lesemuskelen»?_
Tenkeskriv i tre minutter, og del tankene før dere reflekterer over:
-- Når kan det være fint å grave seg ned i ei bok?
-- Hvilke fordeler kan det ha å like å lese eller ha en god lesekondis?
-- Hvordan kan dere trene lesekondisen, og når kan dere gjøre det?
Oppsummer og del i fellesskap
xxx3 Etappe 1: Finn ei god bok og legg en plan!
Først skal du lage en treningsplan som du skal diskutere med treningspartneren din. Velg noe du tror kan være interessant å lese om, da er det lettere å trene leseutholdenheten. Kanskje kan du utfordre seg selv og finne ei bok som gjør at du må strekke deg litt? I treningsperioden er det smart med jevnlige leseøkter, helst hver dag. Målet kan for eksempel være å komme opp i minst 15 minutter sammenhengende lesing. Sett dine egne mål ut fra hvor lenge du kan lese uten å miste oppmerksomheten.
_Tips til treningsplan, tenk på:_
-- Hvor lange økter? Intervalltrening med stadig lengre økter?
-- Hvordan registrere lesingen?
-- Hvor vil du lese, og hvordan kan du hindre forstyrrelser underveis? Skap gode treningsforhold.
Xxxxx en realistisk treningsplan til hovedtreneren (læreren).
--- 354 til 422
xxx3 Etappe 2: Følg treningsplanen!
Loggfør leseøktene og noter antall økter og hvor lenge de varer. Snakk med din treningspartner underveis, og juster planen om nødvendig. Denne etappen kommer du tilbake til gjennom hele oppdraget.
Lever treningsdagbok/leselogg for leseaktiviteten din i perioden til hovedtreneren.
xxx3 Etappe 3: Sirkeltrening (gjentas flere ganger)
I sirkeltreningen får dere innblikk i hverandres bøker. Forbered deg til alle stasjonene. Du skal både gi noen glimt fra universet i romanen og lytte og stille spørsmål til de andre. Trenger du hjelp til forberedelsen? Xxxx treningspartneren eller din personlige trener. Gjennomfør sirkeltreningen i grupper, og bytt stasjon etter signal fra hovedtreneren (læreren).
_Her er stasjonene dere kan være innom:_
-- Lydglimt: Les høyt et avsnitt du liker godt, eller som er typisk for romanen.
-- Ja/nei-lek: Still ja/nei-spørsmål til hverandre for å finne ut mest mulig om de andres bøker.
-- Lesestafett: Les høyt utdrag/setninger hver deres gang uten pauser, slik at tekstene til sammen blir en ny «tekstkollasj». Velg måte å lese på ut fra stemningen i boka.
-- Dette tror jeg skjer: Del noe du tror vil skje videre.
-- Skildring eller gode setninger: Del en setning du syns er spesielt god. Diskuter setningene og måten forfatteren har skrevet på.
Xxxxx et kort notat der du deler din opplevelse av sirkeltreningen. Lever det til hovedtreneren.
xxx3 Etappe 4: Bøy og tøy innholdet!
Bruk romanen som inspirasjon til små tekster i ulike sjangrer. Xxxxx først selv og arbeid deretter sammen. Xxxx treningspartneren eller din personlige trener, og hjelp hverandre slik at tekstene blir så gode som mulig.
_Her er noen forslag til sjangrer du kan velge mellom:_
-- Nyhetsnotis: Velg en hendelse eller episode i romanen, og legg den fram som en kort nyhetsnotis, enten for ei avis eller for radio eller tv. Xxxxx eventuelt inn tittel og forfatter i notisen.
-- Post i sosiale medier: Tenk at hovedpersonen deler en hendelse i sosiale medier. Lag innlegget.
-- Dagbok eller brev: Velg en av personene i boka, og skriv et dagboknotat eller brev som får fram tankene rundt en eller flere av situasjonene i boka, hvis det er mulig.
Presenter nyhetene og notisene for hverandre i klassens «nyhetstime».
--- 355 til 422
xxx3 Etappe 5: Intervjuet eller bokdaten
Se for dere hvordan det er å være hovedpersonen i romanen dere har Xxxx. I bokdaten skal to hovedpersoner bli kjent med hverandre og snakke sammen om hvordan livet er. Etter «daten» lager dere en profiltekst av hovedpersonen.
Lever inn profiltekstene til hovedtreneren.
I mål!
profiltekst: en kort beskrivelse av deg selv og hva du er interessert i
_Mer om_
-- _fiksjonstekster_ i kapittel 4, side 112
-- _saktekster_ i kapittel 5, side 180
-- _sammensatte tekster_ i kurs 7.3, side 290
-- _å skape tekster_ i oppslagsdel, side 378
-- _sjangeroversikt_, side 380
Flere tips og veiledning til oppdraget i _Skolestudio_
--- 356 til 422
xxx2 Oppdrag: Grønn gullfisk
Du skal jobbe i et reklamebyrå med en miljøvennlig profil. Byrået skal lage en reklame for en sunn og bærekraftig matvare. Kan den grønne reklamen fra ditt byrå bli nominert og til og med stikke av med seieren under prisutdelingen?
--- 357 til 422
xxx3 Trinn 1: Bestem produkt
Hold et møte i reklamebyrået og bestem dere for hva slags matvare dere skal reklamere for. Matvaren skal i størst mulig grad følge rådene for bærekraftig matforbruk og kostrådene fra helsemyndighetene. Derfor må valget deres begrunnes ut fra disse rådene:
-- Kostråd: Sett opp ei liste over hvilke kostråd produktet følger.
-- Råd for bærekraftig matforbruk: Sett opp ei liste over hvilke etiske og bærekraftige kriterier produktet følger.
Xxxxx begrunnelse for valg av matvare.
xxx3 Trinn 2: Planlegg reklamen
Skal dere lage en plakat eller en film? Uansett skal reklamen bidra til å overbevise målgruppa om å kjøpe produktet. Husk at reklamen ikke skal inneholde uriktige opplysninger. Før dere setter i gang, må dere tenke på følgende:
-- Kommunikasjonsmodellen: Bestem dere for målgruppe, hvilken kanal dere skal bruke, og hva budskapet skal være.
-- Bli enige om én idé: Kom med flere ideer til plakaten eller filmen. Tenk på salgsargumentene! Vil dere fortelle en historie? Hva skal være slagordet?
-- Virkemidler: Xxxxxx virkemidler syns dere passer til målgruppa og i en miljøvennlig reklame? Hvilke farger passer? Hvilken musikk og hvilke lyder kan passe i en film?
-- Etos, patos, logos: Hvordan kan dere bruke etos, patos og logos i reklamen?
-- AIDA-modellen: Hvordan passer planene deres inn i AIDA-modellen?
Lever notater der dere forklarer salgsargumenter, hovedbudskapet, slagordet og hva reklamen skal inneholde.
_Mer om_
-- _kommunikasjonsmodellen_ i kurs 3.1, side 80
-- _retorikk_ i kurs 3.1, side 86
-- _AIDA-modellen_ i kurs 5.4, side 222
-- _virkemidler i sammensatte tekster_ i kurs 7.3, side 291
Flere tips og veiledning til oppdraget i _Skolestudio_
xxx3 Trinn 3: Lag reklamen
Nå skal dere lage reklamen, men først må dere forberede følgende:
-- Skisse, manus: Lag en skisse og eventuelt et filmmanus.
-- Samspill i reklamen: Tenk nøye gjennom samspillet mellom alle elementene i reklamen og hva slags perspektiv og bildeutsnitt bildene skal ha.
Lever skissen eller manuskriptene, og forklar bruken av virkemidler og hvordan AIDA-modellen er tenkt brukt i reklamen.
Vinn den grønne gullfisken!
Ordforklaringer
nominere: her: bli valgt ut som en av flere som kan være med i konkurransen
etisk og bærekraftig matforbruk: bruke mat på en slik måte at det ikke går utover mennesker som lever nå eller som kommer etter oss
--- 358 til 422
xxx2 Oppdrag: Norge rundt
I dette oppdraget skal dere arbeide i grupper som blir «sendt» til forskjellige steder i Norge. Dere skal bli kjent med dialekt, slang og kjente forfattere fra dette stedet. Underveis skal dere dokumentere det dere finner ut om «reisemålet», på en blogg eller ei nettside som alle har tilgang til. Innleggene skal bestå av skriftlige sammensatte tekster, lyd og film. Slik blir alle kjent med mange steder i Norge.
xxx3 Trinn 1: Introduksjon
Opprett bloggen eller nettstedet der dere skal publisere innleggene, og lag en fengende tittel. Når dere har fått vite hvor dere skal på tur, lager dere det første innlegget. Skap interesse for reisen deres, forklar hvem dere er, og hvor dere skal. Gjør mottakerne nysgjerrige!
Publiser innlegget.
xxx3 Trinn 2: Språket på stedet
Xxxx ut mest mulig om språket på reisemålet deres. Bruk minst to kilder. Ta kontakt med personer, helst fra ulike miljøer og generasjoner på stedet. Avtal intervjuer og skaff dialekt-eksempler fra området. Lag innlegg til bloggen:
-- Nevn hvilke(t) skriftspråk som blir brukt.
-- Gi lydeksempler på dialekt/sosiolekt. Tips: Be kilden snakke om språket sitt, eller fortelle om en interesse vedkommende har.
-- Oppsummer funnene av målmerker, typiske ord og uttrykk og eventuelle slangord.
-- Reflekter rundt ulike varianter av talemålet. Xxxxxx dere forskjell mellom generasjoner, forskjellige miljøer osv.?
Publiser det dere har funnet ut, som ett eller flere innlegg.
--- 359 til 422
xxx3 Trinn 3: Litteratur fra stedet
Bestem dere for en kjent forfatter fra stedet. Xxxx opplysninger om forfatteren, og sett dere inn i forfatterskapet.
-- Lag en kort presentasjon av forfatteren og hva forfatteren har skrevet. Finn eventuelt ut om stedet, en hendelse eller en spesiell tidsperiode kan ha påvirket eller inspirert forfatteren.
-- Velg en tekst eller et tekstutdrag av forfatteren, og lag deres egen kreative tolking av den: en tolkende opplesning, en tegneserie, dramatiser teksten, sett bilder og lyd til teksten osv.
Publiser det dere har funnet ut, som ett eller flere innlegg.
xxx3 Trinn 4: Oppsummer reisen
Lag et avsluttende innlegg der dere både informerer og inspirerer andre til å reise til stedet:
-- Hva var det mest interessante dere fant ut? Fikk dere noen overraskelser?
-- Hva kunne dere ha ønsket å finne ut mer om?
-- Hva kan være interessant for andre besøkende?
Publiser innlegget.
God tur til...!
_Mer om_
-- _fortell engasjerende_ i kurs 4.4, side 144
-- _språket rundt oss, dialekter og sosiolekter_ i kurs 6.1, side 228
-- _norsk språkhistorie_ i kurs 6.2, side 238
-- _offisielle skriftspråk_ i Norge i kurs 6.3, side 251
Flere tips og veiledning til oppdraget i _Skolestudio_
--- 360 til 422
xxx2 Oppdrag: Stopp hatprat! Ikke mobb!
Hva gjør du for å stoppe krenkelser? I dette oppdraget skal dere diskutere og undersøke hvordan ord kan virke på andre, og hva vi kan gjøre for å stoppe hatprat.
xxx3 Trinn 1: Reflekter – hvor går grensen?
Diskuter sitatet i den svarte ramma fra en som har opplevd hatprat. Bruk punktene nedenfor som utgangspunkt for diskusjonen. Noter først dine egne tanker, diskuter deretter i grupper:
-- Hva er dine første tanker om det som har hendt? Har noen handlet ugreit?
-- Kan noe ha skjedd som er i strid med loven? Se hva loven sier om hatprat, side 96.
-- Hvem sin feil er det når noe som er publisert, blir sendt videre?
-- Hva kan du gjøre når du oppdager hatprat?
-- Hva syns du er greit å publisere på internett / sende videre?
Lag et kort (tale)notat der du reflekterer rundt hvem du er på internett, og hvem de du møter, er. Hvordan framstiller du deg / de seg?
Xxxxx notatet og en oppsummering av hva gruppa har diskutert.
Ramme:
«Jeg sov dårlig fordi jeg visste at det kunne komme en melding, og det stresset meg at jeg ikke visste når den kom til å komme.»
Ramme:
_Ikke greit._
Hva er hatprat og hva kan du gjøre med det?
--- 361 til 422
xxx3 Trinn 2: Hvordan stoppe hatprat?
Mange jobber for å stoppe hat og mobbing. Organisasjoner, firmaer og myndighetene lager kampanjer, materiell og ressurser som kan brukes. Nå skal dere undersøke hva som fins, og hvem som har lagd det. Hvor mye klarer dere å finne? Lag en ryddig oversikt over det dere har funnet, og som flere kan ha nytte av (foreldre, lærere, ungdom og barn). Del oversiktene med hverandre.
Lever oversikten.
xxx3 Trinn 4: Lag tekster som treffer
Xxxxxx tanker har dere fått etter å ha jobbet med temaet? Hva er dere mest opptatt av? Del tankene i en sammensatt tekst der målet er å oppmuntre til positivt engasjement og få flere til å motarbeide hatprat på internett og ellers. Bestem først hva budskapet skal være, og deretter hvordan dere vil formidle det.
Vis tekstene til hverandre.
Sammen kan vi stoppe hatet!
--- 362 til 422
xxx2 Oppdrag: De unges forlag
Nå skal dere være medarbeidere i et forlag av og for ungdom. Hver gruppe er en redaksjon i forlaget og skal lage en tekstsamling med mange ulike typer tekster. Når tekstsamlingene er klare, blir det lansering med promotering av tekster, smakebiter fra tekstene og forfatterintervjuer.
_Felles for alle: Redaksjonsmøter_
Redaksjonene har ansvar for å velge ut og lage tekster. Xxxxxx tekster skal med? Alle i redaksjonen skal ha med bidrag, og dere må fordele ansvaret. I jevnlige redaksjonsmøter oppdaterer dere hverandre om arbeidet: Hvor langt er dere kommet, hva ønsker dere å diskutere, hva har gått bra, og hva trenger dere hjelp til for å bli klare til publisering? Lag et kort referat fra hvert møte, og la det være tilgjengelig for læreren.
Ordforklaringer
lansering: det å introdusere på markedet (her: klassen), offentliggjøre
promotering: kampanje eller reklame for noe
xxx3 Trinn 1: Idémyldring – tekstverksted
Hva slags tekster skal redaksjonen deres publisere? Skal tekstsamlingen ha en tydelig profil? Tema? Fakta? Fiksjonstekster? Blandingssjangrer? Hvem er målgruppa? Ha idémyldring.
Xxxxx oversikt over ideene og hvem dere vil lage tekster for.
--- 363 til 422
xxx3 Trinn 2: Planlegg utgivelsen
Gå først på jakt etter tekster dere har skrevet før. Noen kan kanskje brukes direkte, andre kan revideres eller forbedres. I tillegg må dere lage helt nye tekster. Presenter ideer og tekster for hverandre i redaksjonen. Bli enige om hvilke tekster dere ønsker å publisere, og lag en plan over hvem som skal gjøre hva.
Lever oversikt over tekstene dere vil ha med, og planen for å komme i mål.
xxx3 Trinn 3: Stygge eller hyggelige kommentarer?
Undersøk en sak i mediene, for eksempel en nyhetsside, en blogg e.l. som inneholder kommentarer. Se spesielt på kommentarfeltet:
-- Reagerer dere positivt eller negativt på noen av kommentarene, og hvorfor? Er noen av dem i strid med loven?
-- Virker noen kommentarer sårende eller krenkende selv om de ikke er i strid med loven? Hvilke gjelder det i så fall?
-- Lag forslag til kommentarer dere kunne tenke dere å komme med til noen som har skrevet noe stygt. Diskuter forslagene. Hvordan tror dere de vil virke?
-- Meld fra til redaktøren eller andre voksne hvis dere finner noe som bør rapporteres.
-- Hvordan kan ord virke ulikt på forskjellige mennesker? Bør vi ta hensyn til det? Diskuter svaret.
Xxxxx en rapport som beskriver saken, hvordan dere har jobbet med den og hva dere har kommet fram til i diskusjonene.
_Mer om_
-- _språk og påvirkning_ 3.2, side 90
-- _saklighetspyramiden_ i kurs 5.4, side 219
-- _ordvalg og mening_ i kurs 7.1, side 271
-- _sammensatte tekster_ i kurs 7.3, side 290
Flere tips og veiledning til oppdraget i _Skolestudio_
xxx3 Trinn 3: Xxxxx, skriv, skriv!
Bruk ideene. Samarbeid eller skriv alene – husk uansett på å samarbeide underveis i redaksjonen. Utform tekstene og tenk på layout og virkemidler (språklige, auditive, visuelle).
Xxxxx oppdatert oversikt over tekstene.
xxx3 Trinn 4: Korrektur, språkvask og ferdigstilling
Gjør klar til publisering av tekstene. Ha et redaksjonsmøte og se på alle tekstene i redaksjonen. Hjelp hverandre med å korrekturlese og perfeksjonere utformingen, slik at tekstene blir best mulig. Lag en endelig oversikt over tekstene. Xxxxxx og forfatter må komme tydelig fram.
Husk å lese korrektur!
xxx3 Trinn 5: Planlegg lansering
Hvordan skal tekstsamlingen lanseres? Dere kan lage plakater og trailere, arrangere høytlesning, presentere innleste smakebiter med bilder eller lyd til, intervjue forfattere, samtale om noen av tekstene osv. Fordel ansvaret for presentasjonene enten dere presenterer egne eller andres tekster.
Lever de ferdigstilte tekstene og planen for lanseringen.
Lansering!
_Mer om_
-- _fiksjon_ i kapittel 4, side 112
-- _saktekster_ i kapittel 5, side 180
-- _sammensatte tekster_ i kurs 7.3, side 290
-- _å skape tekster_ i oppslagsdelen, side 378
-- _å velge sjanger_ i kapittel 2, side 58
Flere tips og veiledning til oppdraget i _Skolestudio_
--- 364 til 422
xxx2 Oppdrag: Aksjon unge stemmer – engasjer dere!
Det er alltid noe som kan forbedres i et nærmiljø, både for unge, barn og voksne. Dere som bor der, vet hva som mangler. Hva vil dere forandre? I dette oppdraget skal dere arbeide i grupper og lage en kampanje som skal påvirke nærmiljøet positivt. Derfor skal dere gjennomføre minst tre aksjoner. Dere kan lage et innslag til bruk i lokale nyheter eller i sosiale medier eller plakater til å henge opp i nærbutikken, for å nevne noe. Dere bestemmer! Målet er å få folk til å lytte, slik at det kan skje en forandring!
--- 365 til 422
xxx3 Trinn 1: Idémyldring og teaser
_Hva skal kampanjen handle om? Start arbeidet:_
-- Hvilken sak vil dere lage en kampanje for? Ha idémyldring og diskuter hva dere vil endre og hvorfor.
-- Hvem må dere nå fram til for å få til en endring (lokale bedrifter, politikere osv.)?
-- Xxxx argumenter dere kan bruke for å nå fram med budskapet. Dersom dere tror dere får motstand, må dere tenke over hvorfor. Lag deretter gode motargumenter.
-- Lag en teaser til kampanjen! Den skal få fram hvorfor saken er viktig, vekke nysgjerrighet og gjøre folk oppmerksomme på at det kommer en kampanje. Bestem form på teaseren.
Lever teaseren.
xxx3 Trinn 2: Legg kampanjeplaner!
_Bruk AIDA-modellen og retoriske appellformer, og lag en plan:_
-- Planen skal inneholde en kort beskrivelse av ideene og et slagord.
-- Planlegg minst tre aksjoner. Det må være tydelig at aksjonene hører til den samme kampanjen. Tenk gjennom hvordan dere skal bli tatt seriøst, slik at dere blir hørt.
-- Bestem tid og sted for aksjonene. Hvor og hvordan skal dere få oppmerksomhet? Dere kan bruke leserinnlegg, sosiale medier, vlogg, nettside, plakater osv.
Lever kampanjeplanen.
xxx3 Trinn 3: Gjennomfør aksjonene
Sett planen ut i livet. Lag en logg der dere dokumenterer aksjonene dere har gjennomført: lyd- eller filmopptak, bilder av nyheter eller plakater eller skjermdumper av innlegg i sosiale medier.
Lever loggen.
xxx3 Trinn 4: Presentasjon av kampanjen
Lag en presentasjon av kampanjen dere har gjennomført. Den skal inneholde:
-- Hva kampanjen har gått ut på, og hvorfor dere mener saken er viktig.
-- Hvordan dere har aksjonert, og hvem dere har nådd.
-- Hva som har fungert bra, hvorfor det har gjort det, hva kunne vært bedre, og hvordan det kunne blitt bedre.
Presenter for hverandre.
Bruk din stemme!
_Mer om_
-- _retorikk_ i kurs 3.1, side 86
-- _argumentasjon_ i kurs 5.4, side 215
-- _reklame og Aida-modellen_ i kurs 5.4, side 222
-- _virkemidler i sammensatte tekster_ i kurs 7.3, side 291
Flere tips og veiledning til oppdraget i _Skolestudio_
--- 366 til 422
xxx2 Oppdrag: Nyhetsrommet og faktaforvirrerne
I dette oppdraget skal dere være journalister i en nyhetsredaksjon som samarbeider mot en deadline. Dere skal lage to nyhetsreportasjer fra en hendelse i nærmiljøet. Den ene skal være sann, og i den andre skal dere forvrenge fakta. Nyhetene presenteres i nyhetstimen – _fake eller fakta?_
xxx3 Trinn 1: Informasjonsjakt
Lag et navn på nyhetsbyrået. Xxxx deretter en hendelse eller situasjon i nærmiljøet som dere skal lage en nyhetssak av. Skaff informasjon:
-- Bruk flere troverdige kilder: muntlige, skriftlige, intervjuer, filmer, bilder osv.
-- Vær observatør, og noter alt dere ser og hører som kan være relevant.
-- Se opp for villedende eller falsk informasjon. Er dere i tvil om informasjoner er sann, få den bekreftet av flere kilder.
Xxxxx en kort beskrivelse av saken med kildeliste.
--- 367 til 422
xxx3 Trinn 2: Planlegg nyhetsreportasjen
Bestem dere for hvor og hvordan dere skal formidle nyheten: radio, tv, nettavis osv.:
-- Se på all informasjonen dere har, og sorter opplysningene.
-- Bestem dere for en _vinkling_: Xxxxxxx syn på saken eller side av saken velger dere å vektlegge?
-- Dersom to kilder har forskjellige oppfatninger av saken, er det viktig at begges syn kommer fram i reportasjen.
-- Lag en disposisjon, plan eller skisse.
Husk at dere skal _informere_ om saken. Følg Vær varsom-plakaten.
Xxxxx en disposisjon, plan eller skisse.
xxx3 Trinn 3: Lag reportasjen
Skriv teksten til reportasjen, og hjelp hverandre slik at språket blir best mulig. Teksten skal inneholde innslag av intervju, og fakta skal komme tydelig fram.
-- Lag deretter en sammensatt tekst. Tenk på visuelle og eventuelle
auditive virkemidler:
-- layout, fonter, overskrifter, bilder,
illustrasjoner, faktabokser osv.
-- vignett, lyder, musikk osv.
Husk å få tydelig fram hvem som står bak reportasjen.
Lever reportasjen.
xxx3 Trinn 4: Faktaforvirrerne, vri nyheten
Gjenta trinn 3, men denne gangen skal dere forvirre mottakerne og vrenge på fakta. Dere kan dikte opp falske kilder, men likevel la reportasjen framstå som troverdig og sannsynlig. Lag klikkagn eller bruk sensasjonelle overskrifter som gjør mottakerne interessert.
Lever reportasjen.
Hvem oppdager forskjell på løgn og sannhet i nyhetstimen?
_Mer om_
-- _vær kritisk og kildebruk_ i kurs 3.3, side 100
-- _typisk for saktekster_ i kurs 5.1, side 181 og 5.2, side 190
-- _informerende tekster_ i kurs 5.3, side 204
-- _sammensatte tekster_ i kurs 7.3, side 290
Flere tips og veiledning til oppdraget i _Skolestudio_
Ordforklaringer
deadline: frist
forvrenge: vri noe, framstille uriktig
Vær varsom-plakaten: normer eller regler som pressen forplikter seg til å følge
vinkling: hvilken side av en sak en journalist vektlegger
--- 368 til 422
xxx2 Oppdrag: Redesign en klassiker
Havet, døden og kjærligheten – noen evige temaer berører oss uavhengig av tid og sted. I dette oppdraget skal dere gjenbruke en klassisk tekst og lage deres egen, moderne versjon av den. Dere kan gjøre om en roman eller en novelle til et annet uttrykk, som drama, film, tegneserie eller reportasje. Kun fantasien setter grenser.
xxx3 Trinn 1: Diskuter tekst og ideer
I forkant har dere valgt eller fått tildelt en tekst. Nå skal dere hjelpe hverandre med å forstå den. Les gjerne høyt og gjør stopp underveis der dere snakker sammen. Noter gjerne ideer til en moderne, redesignet versjon.
-- Lesestopp: Del noe som har gjort inntrykk, opplevelser eller tanker. Er noe vanskelig å forstå?
-- Lesetopp: Diskuter personene: Hvordan har de det? Hvilke dilemmaer står de overfor? Hvordan ville de hatt det hvis de levde i dag?
-- Lesestopp: Diskuter hva dere tenker er temaet i teksten. Hvordan kan temaet være aktuelt i dag? Noter ideer til hvordan dere kan gjøre temaet aktuelt i den nye teksten dere skal lage.
Lever et opptak eller et kort referat av hvert lesestopp.
xxx3 Trinn 2: Tekst og kontekst
Xxxx ut mer om forfatteren og tiden teksten ble skrevet i. Lag et refleksjonsnotat. Hvordan tenker du situasjonen teksten ble lagd i, påvirker innholdet? Xxxxxx det din forståelse og tolking? Hvordan gjør det i så fall det? Får du ideer til en redesign av teksten?
Xxxxx refleksjonsnotatet.
--- 369 til 422
xxx3 Trinn 3: Ta teksten med på en tidsreise – planlegg innhold og sjanger
Samarbeid og planlegg deres egen, moderne versjon av teksten. Xxxx ideene dere har fått i trinn 1 og 2:
-- Innhold: Må noe av plottet (person, plass, problem) justeres for å få teksten troverdig, tidsriktig og aktuell?
-- Form: Hvordan kan dere formidle et nytt innhold? Xxxx på noe eget eller velg et av forslagene: skuespill, hørespill/lyddrama, film, reportasje, nyhet, fiktiv fortelling i sosiale medier eller sammensatte tekster (bildebok, tegneserie, animasjon, flippbok osv.).
Lever en plan eller skisse for den redesignede klassikeren.
xxx3 Trinn 4: Lag teksten
Samarbeid om å lage teksten. Lag flere utkast. Gjør eventuelt opptak underveis hvis dere dramatiserer. Diskuter, revider og forbedre teksten. Følg tipsene i _Å skape tekster – en kreativ prosess_ på side 378.
Lever selve teksten eller manuset.
xxx3 Trinn 5: Reklamer for teksten
Lag en trailer, reklameplakat eller en kort historie i sosiale medier som vekker interesse for teksten.
Lever reklamen dere har lagd.
Presenter klassikerne – redesignet!
_Mer om_
-- _valg av sjanger_ i kapittel 2, side 58
-- _fiksjonstekster_ i kapittel 4, side 112
-- _saktekster_ i kapittel 5, side 180
-- _sammensatte tekster_ i kurs 7.3, side 290
Flere tips og veiledning til oppdraget i _Skolestudio_
Ordforklaringer
reklamere: her: anbefale
--- 370 til 422
xxx1 Del 5 Oppslag
--- 371 til 422
_Råd og tips – oversiktlig og kortfattet_
Denne oppslagsdelen kan du bruke når du trenger råd og tips til for eksempel tekstskaping, rettskriving, tegnsetting, lesestrategier og framføringer, eller til å få en oversikt over sjangrer. I tillegg finner du hjelp til å lage formelle tekster. Oversikt over alle tipsene i _Kontekst Basis_ er samlet her, og du finner 7 × 12 større og mindre oppgaver til inspirasjon.
_Del 5:_
-- Lesemåter og lesestrategier 372
-- Å skape tekster – en kreativ prosess 378
-- Sjangeroversikt 380
-- Formelle tekster – CV og søknader 384
-- Framføringer og presentasjoner 388
-- Språk, tekst og samfunn – kort sagt 390
-- Rettskriving og tegnsetting 396
-- Oversikt over tipsene i _Kontekst Basis_ 402
-- Kort sagt i _Kontekst Basis_ 404
-- 7 × 12 oppgaver 410
-- Ordforklaringer 414
--- 372 til 422
xxx2 Lesemåter og lesestrategier
Vi leser mye, spesielt digitale tekster. Derfor er vi vant til stadige avbrudd i lesingen, enten det dukker opp en film, en melding, en lenke til mer informasjon, eller vi møter andre elementer rundt teksten. Avbruddene fører til at vi finner mye spennende informasjon, men de kan også medvirke til at vi opplever det vanskelig å lese grundig over lengre tid. Men det går det an å øve seg opp til.
_Lesemåter – ulike måter å lese på_
Når du leser, tilpasser du lesemåten etter hensikten, etter hva du skal få ut av lesingen. Det er forskjell på å lese en roman, en nettside eller lete etter informasjon om noe.
_Langlese, dybdelese_
Dybdelese gjør vi når vi leser lengre, sammenhengende tekster over lengre tid. Da kan vi tenke underveis, tolke og forstå, enten vi leser for å lære noe godt eller skal leve oss inn i en roman. Vi kan trene «lesemuskelen» for å bli bedre til å dybdelese.
_Oppstykket Lesing av digitale tekster_
I mange tekster kan vi se videoer, skrive kommentarer eller klikke på lenker. Vi navigerer rundt i tekstene og vurderer rekkefølgen kontinuerlig. Da leser vi oppstykket og kopler sammen innholdet fra de ulike elementene for å skape mening.
_Skumlesing_
Når blikket skanner en tekst og eventuelle elementer, får vi raskt oversikt. Vi oppfatter hovedinnholdet eller helheten og legger merke til overskrifter, bilder, viktige ord eller deler av innholdet.
_Punktlesing, letelesing_
Hvis vi skal finne en bestemt opplysning i en tekst, for eksempel plassering på ei resultatliste, leter øynene våre etter akkurat den informasjonen, enten det er et tall, et ord eller noe annet vi er på jakt etter.
Ordforklaringer
kontinuerlig: hele tiden, uten avbrudd
--- 373 til 422
xxx3 Lesestrategier – lese for å lære
Når vi leser for å lære, er nærlesing nødvendig. Vi tolker og reflekterer for å forstå teksten, slik at vi kan bruke kunnskapen i andre sammenhenger. Når du nærleser, kan du bruke ulike lesestrategier, som er en type studieteknikk.
xxx4 Før du leser – ta et overblikk
Blir du nysgjerrig og kopler på hjernen før du begynner å lese, er sjansen større for at du får med deg innholdet! Snakk med andre og bruk strategier.
-- Engasjer deg i teksten: Hvem står bak teksten, og hva handler teksten om? Skumles, se på overskrifter, bilder, tabeller, les innledning eller oppsummering. Legg merke til spesielle ord og begreper.
-- Aktiver bakgrunnskunnskaper: Hva kan du fra før? Kople sammen ny og gammel kunnskap. Noter gjerne.
-- Klargjør hensikten: Hva skal du finne ut av eller forstå?
-- Vurder kilden kritisk. Se tips på side 107.
Ramme:
Hva kommer teksten til å handle om?
Hva vet jeg om temaet fra før?
Hvorfor skal jeg lese dette?
--- 374 til 422
xxx4 Mens du leser – les aktivt
Når du er aktiv underveis og holder øye med lesingen, kan du sjekke din egen forståelse og hjelpe deg selv videre. Leser dere sammen? Diskuter underveis, og bruk punktene under underveis i lesingen. Her er noen teknikker:
-- Tenkestopp: Gjenfortell innholdet.
Hva er nytt? Er det slik
du trodde?
-- Still spørsmål til teksten:
-- Hva betyr dette, stemmer
det?
-- Er det noe jeg ikke forstår? Hvordan skal jeg finne ut
av det?
-- Ta notater: Strek under, noter viktige opplysninger og skriv
nøkkelord og faguttrykk. Sammenlikne gjerne nøkkelordene med andre,
og forklar hvorfor dere har valgt akkurat disse.
Er det
temasetninger som kan hjelpe meg?
-- Forstå vanskelige tekster: Hvis du ikke forstår hovedinnholdet, gjett hva ord betyr ut fra sammenhengen. Slå opp ord som gjør det vanskelig å forstå teksten.
-- Systematiser informasjonen: Lag tegninger, visuelle notater, tankekart og oppsummeringer, og få fram hvordan de ulike opplysningene henger sammen.
-- Tilpass tempoet: Er innholdet vanskelig, må du lese saktere.
--- 375 til 422
xxx4 Etter at du har lest – bearbeid og oppsummer
Bearbeid kunnskapen slik at den lagres. Repeterer du allerede i løpet av det første døgnet etter at du har lest, er det større sjanse for at du husker mer. For å forstå og huske det du har lest, bør du repetere flere ganger og på ulike måter:
-- Oppsummer: Gjenfortell for hverandre, lag et sammendrag eller visuelle notater.
-- Still spørsmål til teksten: Still spørsmål som ikke bare handler om fakta, men som kan diskuteres. Svar på andres spørsmål, og diskuter innholdet sammen.
-- Gjør stoffet til ditt: Sammenlikne det du har lest, med det du kunne fra før.
-- Hva var mest interessant? Var noe overraskende?
-- Repeter: Skumles teksten en gang til. Se over notater, tankekart eller understrekninger for å få ny oversikt over stoffet.
-- Omform innholdet i teksten på nye måter. Du kan dramatisere den eller gjengi den i en annen sjanger.
Ramme:
Hva har du tegnet?
Hva tenkte du?
Slik har jeg forstått ...
--- 376 til 422
xxx3 Teknikker du kan bruke
_Tankekart_
Tankekart kan være både strukturerte og frie. I fritt tankekart setter vi hovedtemaet i midten, og noterer det vi kan om temaet rundt.
Et strukturert tankekart krever mer oversikt over teksten. Da organiserer du teksten og tankene dine i hovedoverskrifter og undergrupper. Det viktige er at du tenker gjennom og vurderer hvordan du sorterer. Bruk gjerne bilder og lenker i tankekartet.
_Tenkeskriving_
Når du tenkeskriver, skriver du i vei for deg selv for å få ut tanker og ideer. Struktur og rettskriving er ikke viktig, det viktige er å skrive! Del gjerne tankene med noen.
_Kolonnenotat_
Dette likner på et strukturert tankekart og på et styrkenotat, men det er satt opp i kolonneform, med to eller flere kolonner. Stikkordene settes i kolonner:
--- 377 til 422
_Styrkenotat_
Dette likner på et strukturert tankekart og på et kolonnenotat. Xxxxxxxx og begreper får ulik styrke avhengig av hva som er overordnet, og hva som er underordnet.
_Venndiagram_
Denne teknikken egner seg til sammenlikning. Feltet i midten viser hva som er felles, mens det som er forskjellig, står på hver side.
_Visuelle notater
Mange husker bilder bedre enn ord. Når du tegner, bearbeider du inntrykk. Du kan tegne begreper, ting, skisser eller sette inn bilder. Det er også vanlig med noen få stikkord eller overskrifter i visuelle notater.
--- 378 til 422
xxx2 Å skape tekster – en kreativ prosess
Tekster blir ofte til i et skapende, kreativt samarbeid. Forfattere får hjelp av redaktører, og i arbeidslivet korrekturleser man for hverandre. Prosessen er omtrent de samme for alle typer tekster, enten de er skriftlige, muntlige eller sammensatte. Rekkefølgen på punktene nedenfor og hvilke av dem som passer å bruke, kan variere fra gang til gang. Lær av hverandre, diskuter og gjør hverandre gode!
xxx3 Planlegg teksten
-- Hensikt – hvorfor? Hva går oppgaven eller oppdraget ut på? Hvem skal teksten skrives for?
-- Hva vil du uttrykke? Xxxx ideen eller budskapet som skal komme tydelig fram.
-- Hvordan vil du formidle ideen eller budskapet? Hvilken form eller sjanger passer til målgruppe og tema?
-- Sjekk igjen at du har forstått oppgaven.
xxx3 Jobb med innhold
-- Diskuter ideer, finn kilder: Skaff nødvendig informasjon, lag tankekart osv.
-- La deg inspirere: Xxxx tekster, egne eller andres.
-- Noter ideer: Lag plott i fortellinger (utvikle roller, miljø, utfordringer), og samle argumenter (fakta, følelser, eksempler) til tekster som skal debatteres osv.
Ramme:
La oppgaven summe i hodet en periode, det er mange måter å få ideer på.
xxx3 Lag et førsteutkast!
-- Utform teksten: Du kan begynne hvor som helst i teksten eller med hvilket element du vil. Du kan redigere, flytte rundt og endre etterpå.
-- Ikke vær for selvkritisk: Det gode rådet er å få med mest mulig.
xxx3 Ta på de kritiske brillene!
Ofte må en tekst omarbeides noen ganger for å bli god. Revider flere ganger, gi hverandre respons, og kom med forslag til forbedringer. Viser du teksten til andre, skal du ikke forklare eller unnskylde deg. Noter bare gode råd.
xxx3 Er det vanskelig å begynne? Se her!
-- Begynn rett på: Tegn, lag et lydopptak av teksten, skriv uten å være kritisk. Få ord og tanker ut. Da løsner det ofte.
-- Lag disposisjon: Xxxx skriverammer eller eksempeltekster eller herm etter oppsett fra andre tekster.
-- Skriv sammen: Lag et avsnitt sammen med noen, og bruk det i teksten din om du vil!
--- 379 til 422
xxx3 Revider teksten – omarbeid
-- Les teksten høyt, se på filmen du lagd eller lytt til opptaket. Noter hvor du merker at teksten ikke fungerer. Hva kan du endre?
-- Se på tidligere tilbakemeldinger og sjekklister. Hvilke endringer må du gjøre?
-- Sjekk oppgaven: Svarer du på det oppgaven ber om?
-- Sjekk struktur og sammenheng. Hvordan passer delene sammen? Har teksten en tydelig innledning, hoveddel og avslutning? Flytt rundt på elementer, bilder, setninger og avsnitt til du er fornøyd.
-- Finpuss språket/uttrykket slik at det blir klart og presist. Passer ordvalg, stemmebruk og kroppsspråk til det du ønsker å formidle? Varier språket, bruk synonymordliste.
-- Gjør teksten enda bedre. Lytt til råd, og se på teksten enda en gang med kritiske briller. Vil du ha respons?
Ramme:
Trenger jeg flere virkemidler for å understreke budskapet?
xxx3 Ferdigstill teksten
-- Les korrektur. Sjekk stavemåte. Se på rettskriving og tegnsetting.
-- Sjekk flyten i hver setning. Les gjerne tekster bakfra, setning for setning. Gir hver setning mening? Xxx ord strykes?
-- Se på sammenheng og balanse. Er det god sammenheng mellom klipp og elementer og samspill mellom lyd, tekst og bilde?
Ramme:
Husk å slå opp ord jeg pleier å skrive feil!
Er det balanse mellom elementene? Framhever de budskapet?
xxx3 Hjelp hverandre, gi god respons!
-- Vær konkret. Kommer ideen med teksten tydelig fram?
-- Undersøk. Hva vil den som har lagd teksten, ha respons på?
-- Beskriv det som er bra med teksten.
-- Vær konstruktiv. Vis interesse, vær hyggelig og ha et positivt kroppsspråk. Foreslå hva som kan gjøre teksten bedre.
-- Still spørsmål om noe er uklart.
--- 380 til 422
xxx2 Sjangeroversikt
«Vi kan bryte mønstrene, blande sjangrer og lage tekster på nye måter»
Alle tekster har en form og et uttrykk. Mange tekster tilhører ulike _sjangrer_ med kjennetegn vi har blitt vant til, de følger et mønster. Disse mønstrene er ikke faste regler vi må følge. Vi kan bryte mønstrene, blande sjangrer og lage tekster på nye måter. Sjangrene endrer og utvikler seg stadig.
Vi deler ofte sjangrene i to hovedgrupper: _fiksjonstekster og saktekster_.
xxx3 Fiksjonstekster
Fiksjon bruker vi om litteratur, film osv. som er oppdiktet. Fiksjon som er skrevet, blir gjerne kalt _skjønnlitteratur_. Det fins tre hovedgrupper skjønnlitteratur: fortellinger, lyrikk og drama. Hver av disse igjen kan deles inn i ulike kategorier.
xxx4 Fortellinger
Fortellinger er en samlebetegnelse for episke tekster som har en handling med et plott og et tidsforløp. Lengre fortellinger har gjerne en dramaturgisk oppbygging med spenningstopper og høydepunkt. Disse tekstene forteller, skildrer og gjengir tale og tanke.
xxx5 Roman
-- En lengre fortelling, det vi ofte kaller «ei bok».
-- Kan ha flere temaer og mange personer og hendelser.
-- Kan strekke seg over lang tid.
Kategorier: kjærlighetsroman, krim, science fiction, fantasy osv.
xxx5 Dataspill
-- Kan være inndelt i deler, som en roman, eller ha flere nivåer.
-- Spilleren er med på å utvikle fortellingen innenfor noen allerede bestemte rammer.
Kategorier: Fins i mange varianter og underkategorier.
xxx5 Novelle
-- En relativt kort fortelling med få personer.
-- Tar gjerne for seg én hendelse og ett tema.
-- Handlingen foregår ofte over et kort tidsrom.
-- Mye blir fortalt mellom linjene.
Kategorier: Samme kategorier som under roman.
Ordforklaringer:
episk: fortellende
dramaturgisk oppbygging: fortellemåte som legger vekt på spenningsoppbygging
--- 381 til 422
xxx5 Korttekst
-- Et ord som ofte blir brukt om en kort fortelling.
-- Kan også være en kort saktekst.
xxx5 Eventyr
-- Fortelling som ikke gir seg ut for å være sann.
-- Inneholder magi og trolldom, gjerne kamp mellom det gode og det onde.
-- Eventyrene ender godt.
Kategorier:
Folkeeventyr (forfatter er ukjent): dyreeventyr, undereventyr (om det overnaturlige), skjemteeventyr.
Kunsteventyr er nyere eventyr med kjent forfatter.
xxx5 Fabel
-- Kort fortelling der dyr oppfører seg som mennesker.
-- Har ofte en tydelig moral, noe vi skal lære av.
xxx5 Myte
-- Fortelling om guder og mytiske figurer og om hvordan verden ble til, eller forklaringer på naturfenomener.
xxx5 Anekdote
-- Kort, ofte humoristisk fortelling som blir fortalt for å illustrere et poeng.
-- Ofte innslag i lengre tekster, i alt fra romaner til taler og debattinnlegg.
xxx4 Drama
-- Tekster skrevet for å framføres på film eller scene.
-- Den skrevne teksten kaller vi et manus.
-- Dramaet har en spenningsoppbygging med spenningstopper og høydepunkter, som i mange fortellinger.
Kategorier: tragedie, komedie, krim, science fiction, fantasy osv.
xxx5 Kortfilm
-- En novelle i filmformat. En kort fortelling med fortettet språk.
-- Lengde opptil 30 minutter.
Kategorier: novellefilm, dokumentarfilm, musikkvideo, reklamefilm osv.
xxx5 Lyddrama og hørespill
-- Drama som framføres i for eksempel radio eller som podkast.
xxx4 Poesi
-- Poesi (lyrikk, dikt) er tekster der mye kan sies med få ord i et poetisk språk.
-- Noen dikt har rim og rytme og er inndelt i vers og strofer, mens andre har friere form.
-- Metaforer og symboler er typiske virkemidler.
Kategorier: rapp, pop-poesi, slampoesi, salmer, viser, haiku osv.
--- 382 til 422
xxx3 Saktekster
Dette er tekster som ikke er fiksjon. Saktekster framstår som saklige og sanne og sier noe om virkeligheten. Det fins mange ulike sjangrer av saktekster, her er noen vanlige.
xxx4 Artikkel
-- Artikler informerer, drøfter og argumenterer.
-- De er ofte delt inn i innledning, hoveddel og avslutning.
-- Avsnittene er gjerne bygd opp av en temasetning som forklares og utdypes med kommentar-setninger.
-- Artiklene er oftest skrevet i presens.
_Kategorier:_
_Fagartikler_ er saklige, de inneholder fakta og kunnskapsstoff.
_Foredrag_ er langt på vei en artikkel i muntlig form.
_Debattartikkel_ og _leser_-/_debattinnlegg_ er lagd for å argumentere, overbevise eller påvirke xxxxxx xxxxxxxx. De inneholder argumenter (påstander + begrunnelse) og fakta.
_Drøftende artikler_ tar for seg et tema og undersøker det fra flere sider, for og imot, og viser på en saklig måte hvordan ting henger sammen.
_Nyhetsartikler/nyhetssaker_ dokumenterer og informerer om aktuelle saker, gjerne kort tid etter hendelsen. De kan ha innslag av intervju. Det viktigste blir presentert først i artikkelen, og det mindre viktige etterpå. Saken blir oppsummert i ingressen.
xxx4 Reportasje
-- Reportasjer informerer om hendelser, steder, reiser og personer eller belyser et tema, og det er tydelig at journalisten har vært til stede.
-- De kan ha innslag av intervju, skildringer og bakgrunnsinformasjon.
xxx5 Feature
-- Feature er en sammensatt tekst, en slags subjektiv artikkel eller reportasje som bruker mange virkemidler for å treffe følelser og formidle stemningen.
-- Journalisten er en historieforteller som gir rapport fra et spennende møte eller et sted.
-- I en feature er det språklige virkemidler og fortellemåter vi kjenner fra fiksjon, gjerne også auditive og visuelle virkemidler.
-- En feature kan være lagd i jeg-form der journalisten er en del av skildringen.
xxx4 Intervju
-- Et intervju er en samtale eller utspørring av en eller flere personer.
-- Spørsmål og svar kan gjengis som replikker eller som indirekte tale.
-- Beskrivelser av intervjustedet, situasjonen og intervjuobjektet kan ramme inn intervjuet sammen med bakgrunnsinformasjonen.
_Kategorier:_
Et _portrettintervju_ har til hensikt å gjøre mottakerne kjent med en person.
Et _saksintervju_ har til hensikt å få fram informasjon om en sak.
--- 383 til 422
xxx4 Infografikk
-- Infografikk er innholdet visuelt framstilt ved hjelp av grafiske elementer, ofte bilder sammen med tekst.
xxx4 Tale
-- En tale er en muntlig tekst. Den kan gjerne bygges opp etter femavsnittsmodellen.
xxx4 Reklame/kampanje
-- Dette er ofte sammensatte tekster som skal vekke interesse, påvirke, informere og overbevise.
-- De lages gjerne etter AIDA-modellen.
xxx4 Dagbok, vlogg
-- Personlige tekster som får fram tanker og opplevelser omkring dagliglivet.
-- De bruker gjerne et muntlig og uformelt språk.
xxx4 Rapport
-- En rapport gir informasjon om en arbeidsprosess eller resultatet av et arbeid, et forsøk eller en undersøkelse.
-- Den inneholder ofte visuelle forklaringer (bilder, film, skisser eller diagrammer).
xxx4 Kåseri og essay
-- Tanketekster som utforsker et tema. Temaet utgjør den røde tråden i teksten.
-- Formen er ofte lett og humoristisk, og teksten inneholder gjerne tankesprang, assosiasjoner og små fortellinger.
-- Teksten er gjerne skrevet i jeg-form.
-- Kåseriet er lagd for å framføres muntlig og henvender seg ofte direkte til mottakeren.
--- 384 til 422
xxx2 Formelle tekster – CV og søknader
Hvordan kan du gi et seriøst førsteinntrykk? Skal du søke en jobb eller forklare forsikringsselskapet hvordan sykkelen din ble borte, må du bruke et formelt språk og kommunisere tydelig og klart. Språket har mye å si for hvordan du blir oppfattet. Her får du noen tips til hvordan du kan lage formelle tekster.
xxx3 God struktur i formelle henvendelser – skriftlig og muntlig
-- _Innledningen_ sier noe om _hva_ saken gjelder, _hvem_ du er, _hvorfor_ du tar kontakt, og _hvem_ du henvender deg til.
-- _Hoveddelen_ starter med hovedpoenget, deretter kommer en utdypning.
-- _Avslutningen_ er gjerne en _oppsummering_ av hva du ønsker å oppnå, for eksempel en tilbakemelding. Avslutt med en _formell hilsen_.
Ramme:
«Hei, jeg heter... og tar kontakt fordi...»
«Takk for hjelpen, da sender jeg inn det vi ble enige om... »
xxx4 Formell e-post og brev
Nedenfor ser du eksempler på hva som bør være med i en formell e-post og i et brev, slik at de framstår ryddige og oversiktlige.
Tekstutdrag: epost
_Jobb på åpningen av innbyggertorget_
_Hei, Xxxx Xxxxxxxxx_
Jeg tar kontakt i forbindelse med det nye innbyggertorget, som åpner snart. Vi er noen elever som startet en elevbedrift i høst, og vi vil gjerne bidra med aktiviteter på åpningsdagen.
Vi er seks ungdommer på fjorten år, og vi har hatt to oppdrag så langt. Vi har lagd mat til et idrettsarrangement, og vi har tilbudt aktiviteter for barn mens foreldrene handler.
Vi håper på et positivt svar. Ta gjerne kontakt for mer informasjon. Vi kommer gjerne på et møte, i så fall passer det best i valgfagstimen på onsdager mellom klokka 12 og 14, men vi er fleksible hvis nødvendig.
Med vennlig hilsen
_Formalia Brevesen_
E-post: xxxxxxxx@xxxxxxxx.xxx
Tlf.: 00000000
Tekstutdrag: analyse:
-- Hva saken gjelder
-- Hilsen uten punktum
-- Hvorfor han tar kontakt, hopper over en linje
-- Utdyper innholdet
-- Oppsummering og forslag til videre kontakt
-- Formell hilsen og kontaktinformasjon
--- 385 til 422
Tekstutdrag: brev
Xxxxxx Xxxxxxxxx
Christiansgate 39
9999 Heivik
Tlf.: 00 00 00 00
E-post: xxxx00@xxxxxxxx.xx
18.05.2022
Plussbygget miljøkafé
v/ Gira Mallehaug
Naturstien 13
9999 Heivik
_Søknad om stilling som aktivitetsleder_
Jeg viser til stillingsutlysning på Plussbyggets nettsider og søker den ledige stillingen som aktivitetsleder på det nye innbyggertorget.
Jeg er 15 år gammel og går i 10. klasse på Miljøtunet læringslab. Et av mine skoleprosjekter det siste året har vært å lage en app som bidrar til økt samarbeid mellom ungdom fra ulike deler av verden. Dette tror jeg er en verdifull erfaring å ta med til det nye innbyggertorget.
Jeg er åpen og inkluderende og visstnok flink til å lytte til andre. Jeg har vært aktiv i e-sport de siste årene, både som deltaker og i crewet under arrangement av flere LAN. Velger dere meg, har jeg flere ideer til hvordan innbyggertorget også kan bli et møtested for teknologi-interesserte.
Jeg håper på et positivt svar, og kommer gjerne til en samtale om stillingen. Ta gjerne kontakt om der ønsker mer informasjon. Referanser er oppgitt i CV-en.
Med vennlig hilsen
Xxxxxx Xxxxxxxxx
3 vedlegg: CV, karakterutskrift og attest fra LAN-ansvarlig 2020
Tekstutdrag: analyse
-- Avsender: Xxxxxx Xxxxxxxxx
-- Dato og sted på samme linje
-- Kontaktinformasjon: Adresse, e-post og telefonnummer
-- Mottaker: Plussbygget miljøkafé
-- Overskrift – gjerne i halvfet (uten punktum), får fram hva saken handler om
-- Innledning: Hva saken gjelder, hvorfor du tar kontakt
-- Hoveddel: Inngående forklaring
-- Avslutning: Kort, gjerne hva du ønsker, for eksempel hvis du ønsker et svar
-- Formell hilsen uten forkortelser
-- Oversikt over eventuelle vedlegg
--- 386 til 422
xxx3 CV – curriculum vitae
CV, _curriculum vitae_, betyr «livsløp». En CV skal gi en oversikt over utdannelsen, kompetansen og erfaringen din. Den legges gjerne ved jobbsøknader, opptak til bestemte studier eller stipendsøknader. Mange steder legger du inn CV-en i et elektronisk skjema. Lager du CV-en selv, bør oppsettet være ryddig. Du finner mange maler i skriveprogrammer og på internett.
Tekstutdrag: analyse
-- Erfaring eller praksis: Erfaring fra arbeidslivet
-- Personalia: Navn, adresse, fødselsdato og år, sivilstand, telefonnummer og e-postadresse
-- Utdanning: Skole og eksamensår (omvendt kronologisk, start med det nyeste)
-- Interesser og hobbyer som er av interesse for jobben du søker
Tekstutdrag: cv
_Sigurd Selmersen_
_Informasjon_
_Adresse_
Christiansgate 39
9999 Heivik
_Telefon_
00 00 00 00
E-Post Xxx00@xxxxxxxx.xx
_Dato/Fødselssted_
2006-05-17
Hallåmoen
_Nasjonalitet_
Norsk
_Hobbyer_
E-sport, Teknologi Internasjonalt samarbeid på nett
_Språk_
Norsk – morsmål
Engelsk – flytende
Tysk – grunnleggende
Russisk – grunnleggende
_Arbeidserfaring_
_Crew LAN-arrangement, Heivik kommune_
jan. 2020-2023
_Vært både deltaker og med i crewet under arrangementet av flere LAN for ungdom gjennom flere år_.
_Utdanning_
_Grunnskole_
aug. 2012-jun. 2022
Elev ved Heivik barne- og ungdomsskole i 1.-10. klasse.
_Fritidsaktiviteter_
_Arrangør LAN, Heivik kommune_
sep. 2019-2021
_Vært med i crewet og arrangert flere LAN for ungdom_.
_Kurs_
_Esport Camp 2019, xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx_
jul. 2019-jul. 2019
_Referanser_
_Johanne Robertsen fra Heivik kommune_
xxxxxx@xxxxxx.xxxxxxx.xx
Tlf.: 00 00 00 00
--- 387 til 422
xxx4 Tips!
xxx5 Når du skal skrive formelt
-- Bruk et klart og enkelt språk og korte setninger.
-- Husk store forbokstaver og punktum i slutten av setninger.
-- Unngå skrivefeil, få hjelp til å korrekturlese.
-- Unngå slang, dialektord og forkortelser. Skriv _Med vennlig hilsen_, ikke _Mvh_.
-- Bruk skrifttyper og layout som framhever innholdet. Unngå for mange fonter, farger og bilder som tar oppmerksomheten bort fra innholdet.
xxx5 Når du skal skrive søknad
-- Sett deg inn i hvem mottakerne er, og hva de ber om.
-- Vis engasjement! Forklar hvorfor jobben virker interessant for deg.
-- Beskriv egenskaper og interesser. Beskriv noen av egenskapene eller interessene dine. Hva gjør deg til en aktuell kandidat?
-- Oppgi referanse. En referanse er en henvisning til en person som kjenner deg og kan fortelle hvordan du er, og hvordan du vil klare jobben. Det kan være en lærer eller trener, men helst ikke familie eller nære venner. Husk å spørre vedkommende om hun/han kan være referanse for deg.
--- 388 til 422
xxx2 Framføringer og presentasjoner
Disse sidene er ment som en støtte når du planlegger, øver på og gjennomfører en framføring. Bruk punktene i den rekkefølgen som passer.
xxx3 Innhold og form
Vi har mange muligheter når vi skal presentere og framføre noe. Vi kan gjøre det muntlig, skriftlig, bruke video, filmklipp, bilder/visuell støtte, dramatisering, lydeffekter osv.
-- Velg presentasjonsform: Bruk teksttrekanten, se kapittel 2, og tenk over hvordan formen og inn holdet passer til hensikten og målgruppa.
-- Hva har du på hjertet? Tenk over hva som er det viktigste budskapet ditt, og hvordan du kan framheve det.
-- Tenk struktur: Velg ut hva slags innhold du vil ha med, og bestem rekkefølge eller oppsett.
-- Tenk variasjon: Bruk eventuelt språklige, visuelle og auditive virkemidler. Pass på at virkemidlene ikke forstyrrer budskapet.
-- Bruk eventuelt fagspråk: Hvilke ord og uttrykk passer i sammenhengen?
Ramme: figur
_Teksttrekanten_
Innhold
Form
Hensikt
Ramme:
Hva sier oppdraget?
Hvilke eksempler kan jeg ha med?
xxx4 Innledning
-- Hva kan vekke følelser, skape forventninger, engasjere og gi et godt førsteinntrykk?
-- Ideer: frampek, lyder, bilder, sitater eller en historie. Kanskje trenger publikum et program med oversikt over hva som skal skje.
xxx4 Avslutning
-- Hvordan skal du avrunde? Bør du takke noen? Husk å ta imot applaus og takke for deg.
-- Ideer: et sitat, et spørsmål til ettertanke, tanker om framtiden, en konklusjon, en appell eller en oppfordring.
-- Vis til eventuelle kilder.
--- 389 til 422
xxx4 Tilpass presentasjonen til rommet og situasjonen
-- Bruk publikum. Aktiviteter underveis kan engasjere. Kanskje kan du intervjue noen tilhørere?
-- Bruk rommet. Hvor kan du ha blikket, og hvordan kan du bevege deg? Lyssetting eller farger kan forsterke stemninger.
xxx3 Bli bedre, og vurder deg selv og andre
-- Visualiser: Se for deg situasjonen du eller dere skal framføre i.
-- Tempo og stemmebruk: Hvor passer det med korte og lange pauser? Varier stemmebruken. Prøv deg fram!
-- Notater og stikkord: Stikkord kan være til hjelp og kan gjøre deg tryggere. Stive kort er ofte bedre enn store ark. Stor skrift og stikkord er lett å lese. Bruker du manus, bør du kunne det så godt at du kun bruker det som støtte.
-- Godt samspill: Vis med kroppsspråk og blikk at dere støtter hverandre. I drama eller rollespill: vær i rollen hele tiden, også når du ikke har replikker.
-- Xxx xxx inn i rollen: «Vær personen», og forbered deg ved å «bli kjent» med vedkommende (kjenne til egenskaper, kroppsspråk, stemmebruk).
-- Øv om og om igjen, alene, for andre eller for hverandre. Øv helt til du er trygg på innholdet.
-- Gjør opptak, gjerne flere ganger. Se på/lytt til deg selv og til hverandre, og diskuter hva som fungerer, og hva som kan bli bedre.
Ramme:
Hva vil jeg framheve?
Xxxxxx rekvisitter og kostymer passer?
xxx3 «Stressa» eller litt nervøs? Dette kan hjelpe!
-- Øv på å formidle budskapet på flere måter når du øver. Det kan gjerne skje foran ei lita gruppe, noen du kjenner godt.
-- Lag en avtale med noen i publikum som du kan se på, en som kan gjøre deg trygg.
-- Forbered noen pusterom underveis, slik at du kan bevege deg. Det kan være et filmklipp, noe du tegner opp eller viser til – og går og henter. Bruker du kroppen, kan det hjelpe.
Husk at andre også kan være «stressa», ikke bare du. Snakk sammen om hvordan dere kan støtte hverandre.
_Mer om_
-- når du skal føre gode samtaler i kurs 3.1, side 84
-- struktur i saktekster i kurs 5.2, side 190
--- 390 til 422
xxx2 Språk, tekst og samfunn – kort sagt
Xxxxxx historiske hendelser kjenner du til? Hvordan har ideer, tekster og personer påvirket folk og samfunn opp gjennom tidene? Når samfunnet endrer seg, endres også måten vi tenker på. Her har vi plassert noe av dette på en tidslinje. Hva mer kunne vært med?
Figur: Tidslinje: Forklaring: Tidslinje som er delt inn i "Språk og tekst" og "Hendelser, ideer, samfunnsutvikling" fra år 400 fvt. til 2020 etv. Går fra side 390 til 395.
_Språk og tekst:_
400-200 fvt.: Muntlige fortellinger og religiøse tekster
Myter
Papyrusruller
Pergament
Retorikk – talekunst
Hellige skrifter
Det gamle testamentet
Bhagavadgita,
eller «Gitaen» 200 fvt.-200 evt.
Hieroglyfer fra Egypt
200-700 evt.: _Urnordisk tid_
Det nye testamentet
Koranen
Skriftlige kilder i Norge: Runer
Ursamisk: (1000 fvt.-800 evt.)
Gammelsamisk (800-1619)
700-1350: Norrøn tid
Beowulf (gammelengelsk dikt) omkring år 750
Fra 1100 til 1300:
Gude- og heltedikt
Ætte- og
kongesagaer
Norrønt språk
Latinsk alfabet innført
Kristne tekster var gjerne på latin.
Xxxxxx Xxxxxxxxxx
(1179-1241)
Xxxxxx
Xxxxxxxxxx
_Mellomnorsk tid_ fra rundt 1370 til 1525
Rundt 1450: Boktrykkerkunsten gjorde litteratur tilgjengelig for
flere. I Europa ble skuespill og dikt lagd på bestilling fra eliten.
Oppslagsverk
Romaner
Leksikon
Skuespill
1500-1700: Dansketid, Det norske skriftspråket var sterkt svekket. Bibelen var på dansk fra 1500-tallet og helt fram til 1900. Påvirkning fra andre språk, for eksempel tysk, og svensk. Dansk var skriftspråket i Norge. De fleste nordmenn snakket dialekt. I byene: dannet dagligtale blant overklassen
Xxxxxxx Xxxxxxxxxxx (1564-1616) : _Romeo_ og _Julie_
1600-1650:
Dikt om gudstro, store
følelsesmessige kontraster
Følelser og forholdet til Gud,
livet og døden
Skjønnlitterære tekster var for eliten i
samfunnet. De fleste i Norge kunne ikke lese og skrive.
Moderne norsk utvikler seg. Språket har innslag av dansk,
latin, tysk, dialekter.
1619: Første bok på moderne samisk utgitt
Fra 1650 og inn i opplysningstid på 1700-tallet:
Lærebøker,
romaner, reiseskildringer fra oppdagelser, skuespill og dikt
Litteraturen skulle opplyse, bidra til tenkning rundt samfunnet
Xxxxxx Xxxx (1647-1707: prest, dikter, «Nordlands trompet»
skildrer nordnorsk natur.
Xxxxxxx Xxxxxxxxxxxxxxxx (1634-1716):
dikter
Fra 1700 opplysningstid til nyklassisisme fra ca. 1750–1830
Xxxxxx
Xxxxxxx (1684-1754) Komedien «Jeppe paa Bjerget»
Xxxxx Xxxxxx
Xxxxxx (1742-1785)
1763: Norges første avis
_Romantikken_ 1790–1850:
Muntlig overleverte eventyr ble
skrevet ned.
Dikt, brev, dagbøker, skuespill, avisinnlegg
Bygge nasjonal identitet, spille på følelser, naturen er
viktig.
Språkstriden i Norge – krav om et eget norsk
skriftspråk
Xxxxxx Xxxxxxxxx (1808-1845)
Xxxxxxx Xxxxxxx
(1813-1895)
Xxxxx X. Welhaven (1807-1873)
_Realismen_ 1830-tallet og sluttet rundt 1890
Slutten av
1800-tallet: de første norske leksikonene
Xxxxx Xxxxxxxx
Xxxxxxxxxx (1812-1885) og Xxxxxx Xxx (1813-1882) samler
folkediktning
Xxxxxxx Xxxxxxx (1812-1870)
Xxxxxx Xxxxx
(1828-1906)
Xxxxxxxxxxxx Xxxxxxxx (1832-1910)
Xxxx
Xxxxxxx (1812-1895)
Xxxx Xxxxx (1813-1896) skapte landsmålet
Xxxxxxxx Xxxxxxxxxx (1866-1900)
_Nyromantikken_ 1890-1910:
Noveller, aviser, romaner,
skuespill, mange ulike sjangrer
Tekster viser samfunnets
positive og negative sider. Kritikk av samfunnet, familielivet og
religionen.
Xxxxxxxxx Xxxxxxxx (1849-1906)
Xxxxxx Xxxxx
(1846-1905)
Xxxx Xxxxxxx (1851-1924)
Xxxx Xxxxxx
(1859-1952)
1885: Jamstillingsvedtaket (landsmål – riksmål)
1898: Ny forskrift forbyr samer å snakke samisk i friminuttene.
_Nyrealismen_ første halvdel av 1900-tallet fram til 1940
Xxxxxx
Xxxxxx (1882-1949) _Kristin lavransdatter_
Xxxxxx Xxxxxxxx
(1889-1968)_Du må ikke sove_
Xxxxxx Xxxxxx (1897-1970)
Xxxxx
Xxxxxxx (1881-1939) _Ungen_
1906: Noregs Mållag
1907: Riksmålsforbundet
Xxxx Xxxx (1875-1921) : _Sami soga låvlla _(Samefolkets sang)
_Mellomkrigstid_ 1918-1939
Romaner, Filmavisen, dikt, mange ulike sjangrer. Tekster med samfunnskritikk, om etiske dilemmaer og samvittighet, arbeiderklassen, senere om okkupasjon og krig. Litteraturen skapte samhold under den andre verdenskrigen.
De fleste kan lese og skrive.
1929: Bokmål og nynorsk innføres som begreper
Flere retttskrivingsreformer på 1900-tallet, både på bokmål og nynorsk
Stadig flere lånord fra engelsk inn i språket
_Sosialrealismen_ ca. 1920–1950 og litteraturen fra 1970-tallet.
Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxx (1907-1995)
Xxxx X. Xxxxx
(1908-1994)
Xxx Xxxxxxx (1914-1970)
Xxx Xxxxxxx
(1920-2001)
X.X.X. Xxxxxxx (1892-1973): _Ringenes herre_
Xxxxxx Xxxxxxxx (1907-2002)
1980-2000:
Dikt med symboler, barne- og ungdomslitteratur,
romaner, krim, fantasy, politisk litteratur, tv-debatter, mange
sjangrer
Mange tekster uttrykker følelser, stor variasjon i
temaer. Barne- og ungdomslitteraturen blomstrer, den kunne
underholde, men også ta opp tema som mobbing, seksualitet m.m.
Xxxx
Xxxx (1944-2014)
Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxxxxx (1953)
Xxxxx
Xxxxxxx (1946-2018)
X.X. Xxxxxxx (1957): _Harry Potter_
1990: Norsk og samisk blir likestilte språk i samiske forvaltningsområder.
2000-2020:
Sjangerblanding, dokumentarer,
drama, krim, serier, filmer, romaner, podkast, digitale fortellinger,
slampoesi, rapp, pop-poesi, sosiale medier, nye sjangrer
Globalisering og digitalisering endrer språk og kommunikasjon.
Xxx Xxxxx (1959)
Xxxxx Xxxxxxx (1960)
Xx Xxxxx
(1960)
Xxxx Xxx Xxxxxxxxx (1968)
Xxx Xxxxx (1969)
Xxxx
Xxxxxxxxx Xxxxx (1970)
Xxxxxxxx Xxxx (1970)
Xxxx Xxxxxxx
(1967)
_Hendelser, ideer, samfunnsutvikling:_
500 fvt. til 550 evt.:_Jernalder i Norge_
400-200: Den greske antikken
Amfiteater
Greske
templer
Akropolis, Aten
Demokrati som styringsform i
bystater i Hellas
Sokrates (470-399)
Pythagoras (570-495)
Rike jernalderfunn i Norden
200-400: Den romerske antikken
Colosseum, Roma
Romerriket
(200 fvt.-400 evt.)
Ca. 500: Romerrikets fall
_Vikingtid_ 800-1050:
900: Vikingtid: Folk fra Skandinavia reiste ut og fikk kulturelle impulser fra andre land.
500-1500: Middelalder i Europa
Norrøn gudetro i Norden
800-1000: Boktrykkerkunsten utviklet i Kina
Ca. 1000: Norge samlet og kristendommen innført
1030: Slaget på Stiklestad
Xxxx xxx xxxxxxx
Folkevandring og urolige tider i Europa
_Middelalder i Norge_ fra rundt 1066 til 1537:
Riddere
Nidarosdomen
Kristne korstog i Europa og Midtøsten (mot 1100-1200)
Xxxxx Xxxxxxxxx (1265-1321): _Den guddommelige komedie_
1300-1400: Gjøglere, omreisende teatergrupper
1350: Svartedauden
Ca. 1450: Boktrykkerkunsten i Europa: Xxxxxx Xxxxxxxxx (1397-1468)
1390-1814: Norge i union med Danmark
1300-1400: Hanseatene drev handel i Bergen
_Renessansen_ ca. 1400-1600
Heksebrenning og forfølgelse
Xxxxxx Xxxxxx (1483-1546)
1536: Reformasjonen innført
Xxxxxxxx xx Xxxxx (1452-1519)
Xxxxxxxx Xxxx (1724-1804)
_Hva kan jeg vite?_
_Hva skal
jeg gjøre?_
_Hva kan jeg håpe på?_
_Hva er mennesket?_
_Barokken_ 1600- og 1700-tallet:
Fornuft og følelser Overdådig
og pompøs kunst, kontraster, ornamenter
Trevifontenen, Roma
Xxxx Xxxxxxxxx (1596-1650)
_Jeg tenker, altså er jeg_
1661: Eneveldet innført i Danmark-Norge
Xxxxxx den 14. (1638-1715)
Xxxxx Xxxxxx (1642-1727)
Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxx (1685-1750)
1712: Dampmaskinen tatt i bruk
1776: Den amerikanske uavhengighetserklæringen
1789: Den franske revolusjonen
Xxxxxxxx X. Xxxxxx (1756-1791)
Xxxx Xxxxxxx Xxxxxxxx (1712-1778)
_Nasjonalromantikken_ 1800-tallet
Fornorskingspolitikk og kolonisering av samiske områder
Industrialisering
1811: Universitet i Oslo grunnlagt
1814: Norge får egen Grunnlov, blir løsrevet fra Danmark
Utvandringen til Amerika
Svensk-norsk union
1852: Kautokeino-opprøret
Kjente kunstnere:
Xxx Xxxx (1810-1880): verdensberømt
fiolinist og komponist
Xxxx Xxxx (1825-1903)
Xxxxxx
Xxxxxxxx (1814-1876)
Xxxxxxx Xxxxxx (1809-1882)
_Naturalismen_ rundt 1880 til 1890
Xxxxxx Xxxxx (1843-1907):
komponist
Xxxxxxxxx Xxxxx (1852-1925): maler og forfatter
Utbygging og industrialisering fikk konsekvenser for levemåter.
Skipsfart
Tekstilindustri
1880: Første norske telefonsentral i Oslo og Drammen
1884: Parlamentarismen innføres i Norge
Demokrati
1904: Første norske kino
1905: Unionen med Sverige oppløst
1914-18:1. verdenskrig
1913: Xxxxxxx fikk stemmerett i Norge
1917: Den russiske revolusjonen
1933: NRK etableres
_Modernismen_ Rundt 1890-1970
Xxxxxx Xxxxx (1863-1944)
Ekspresjonisme
Xxxxx Xxxxxxx (1891-1973) Kubisme
1939-45: 2. verdenskrig
1948: FNs menneskerettighetserklæring
1957: Friluftsloven, allemannsretten og fri ferdsel
1950-årene: EU etableres
Xxxxxx Xxxxxxxx (1879-1955)
E = mc2 relativitetsteorien
_Postmodernismen_ 1960-i dag 2020
Ca 1945-1990: Den kalde krigen mellom øst og vest
1960: NRKs første tv-sendinger
Politiske protestbevegelser
1960: Oljefunn i Nordsjøen
1972: Forbud mot homofili opphevet i Norge
1978: Lov om likestilling mellom kjønnene og lov om selvbestemt abort
Xxxxx Xxxxxxx (1935-1977)
The Beatles
1987: Sametinget opprettet (åpnet 1989)
1987: Begrepet _bærekraftig utvikling_ lanseres.
1989: Berlinmurens fall
1989: FNs barnekonvensjon
1993: Internett tilgjengelig også for privatpersoner
1993: Første samiske nasjonaldag feires (6. februar)
Sosiale medier har eksplosiv vekst.
2007: FNs erklæring om urfolks rettigheter
2009: Naturmangfoldloven
Lov om likekjønnet ekteskap
2011: Terrorangrep i Norge 22. juli
2020: Koronapandemi
2015-2030: FNs bærekraftsmål: utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene
--- 396 til 422
xxx2 Rettskriving og tegnsetting
Det fins regler for hvordan ord skal skrives, og for hvordan ulike tegn skal brukes. Dette kaller vi rettskrivingsregler. Her ser vi på noen av feilene som er mest vanlig å gjøre.
I Skolestudio finner du oppgaver og flere regler.
xxx3 Rettskriving
xxx4 Forvekslingsord
Flere småord med én konsonant kan forveksles med et ord som likner.
Tabell som liste:
_en_ (artikkel foran substantiv: en sko)
_én_ (tallord, én i
motsetning til flere)
_et_ (artikkel foran substantiv: et hus)
_ett_ (tallord, ett i
motsetning til flere)
_for_ (preposisjon: for alltid)
_får_ (av å få)
_godt_ (av god)
_gått_ (av å gå)
_man_ (pronomen: Man skal ikke...)
_mann_ (en mann)
_men_ (konjunksjon: Men var det ikke du...)
_menn_ (flertall av
xxxx)
_nok_ (Du kan nok det.)
_nokk_ (båtuttrykk, ytterste del av en
bom)
_ovenfor_ (høyere oppe, over)
_overfor_ (ansikt til ansikt,
vendt mot)
_skal_ (av å skulle)
_skall_ (som i eggeskall]
_spise_ (spise mat)
_spisse_ (spisse blyanten]
_vel_ (Du kan vel det.)
_vell_ (stor mengde, kilde)
_venne_ (venne seg til noe, bli vant til)
_vende _(snu seg)
_vil_ (av å ville)
_vill_ (vill og gal)
_viste_ (av å vise)
_visste_ (av å vite)
_vær_ (av å være), _vær_ (styggvær), _vær_ (sau)
_hver_
(hver eneste en)
_vært_ (av å være)
_vert_ (husvert), _hvert_ (hvert eneste),
_verdt_ (ha verdi)
xxx4 Da eller når
-- Vi bruker _da_ for å fortelle om noe som har hendt en bestemt
gang:
Da jeg kom hjem, gjorde jeg lekser. (Den bestemte
gangen.)
-- Vi bruker _når_ for å fortelle om noe som kan hende flere
ganger:
Når jeg kommer hjem, pleier jeg å gjøre lekser.
(Hver gang.)
-- Vi bruker _når_ om framtiden:
Når jeg blir ferdig med å
rydde, skal jeg gjøre lekser.
Huskeregel: Én gang: _da_ Hver gang: _når_
--- 397 til 422
xxx4 Å eller og
xxx5 Å
-- Infinitivsmerket _å_ er knyttet til _verb i infinitiv_: _å gå_, _å komme_, _å leve_
-- _Å_ etter preposisjoner: _av å_, _etter å_, _for å_, _gjennom
å_, _med å_, _om å_, _på å_, _uten å_, _ved å_, _i å_:
Han
tok seg i _å_ snakke _så høyt_.
-- Alltid _å_ i disse uttrykkene: _sant å si_, _vel å merke_, _så å si_
-- _Å_ etter verb som _begynne_, _slutte_, _prøve_, _forsøke_,
_glemme_, _huske_, _greie_, _klare_, _pleie_, _love_, _like_, _hate_,
_avsky_, _tenke med flere:
Jeg glemte _å_ låse.
-- _Å_ kan være utropsord. Da star det ikke foran infinitiv: [be/]_Å_, så vakkert!
xxx5 Og
-- _Og_ er et bindeord og binder sammen ord (også infinitiver),
uttrykk og setninger: _epler og pærer, sitte og skrive_:
_Jeg
skriver, _og_ du leser_.
-- _Og_ etter presens partisipp, det vil si verb med endelsen
_-ende_: gående, sittende og ...:
Han ble stående _og_ måpe.
-- _Og_ i setninger der hovedverbet er sløyfet. Hovedverbet i
parentes i setning én:
Jeg vil (gå) hjem _og_ spise.
Skal
du ut _og_ handle?
Han måtte hjem _og_ gjøre lekser.
_Tips_
_Når du er i tvil – å eller og_
1. _ Bruk fortidsprøven_. Noen setninger har to verb i infinitiv,
skal det være _og_ eller _å_ foran det siste? Hvis infinitiv nummer
to i en setning forandrer seg når vi skifter tid i setningen, må vi
bruke _og_:
?: _Jeg skal slå av lyset _..._ legge meg_.
_Skal slå_ blir
til _slo_, og vi får følgende setning:
Jeg slo av lyset og la
meg.
Da ser vi at _legge_ skifter tid og blir til _la_.
Dermed
må det stå _og_ også i den første setningen:
_Jeg skal slå
av lyset _og_ legge meg_.
?: _Bestemor pleier alltid _..._ høre på nyhetene_.
Vi gjør
om til fortid: _pleier_ blir til _pleide_
Bestemor _pleide_ _å_
høre på nyhetene.
_Høre_ forandrer seg ikke, og det må stå
_å_ foran _høre_.
_Bestemor pleier alltid _å_ høre på
nyhetene_.
2. _ Oversette til engelsk_ kan noen ganger hjelpe, for der hører vi forskjell på «to» og «and»:
? _Vi lærer _..._ lese _..._ skrive_.
_We
learn _to_ read _and_ write_.
Altså blir det:
_Vi
lærer _å_ lese _og_ skrive_.
--- 398 til 422
Ramme:
Skal det være «jeg så de der borte» eller «jeg så dem der borte»? Jeg bytter ut med du/deg: Det kan ikke hete «jeg så du der borte», det riktige blir «jeg så deg der borte». Da må det korrekte være «jeg så dem der borte».
xxx4 De eller dem
-- _De_ er subjektsform og brukes på samme måte som jeg, du og vi:
De kommer der borte. (Du kommer der borte.)
-- _Dem_ er objektsform og brukes på samme måte som meg, deg og
oss:
Han så dem. (Han så deg.)
-- _De_ kan brukes der de/dem blir etterfulgt av en _som_-setning:
Jeg takket de som ga meg gaven.
(Språkrådet anbefaler å
skrive _dem_ også i slike setninger.)
xxx4 Enkel eller dobbel konsonant
-- Vi skriver enkel konsonant etter lang vokal: spise mat
-- Vi skriver dobbel konsonant etter kort vokal: sp_i_sse blyanten
-- Aldri dobbel _m_ i slutten av et ord: la_m_, da_m_
xxx5 Forenkling av dobbel konsonant
-- Dobbel konsonant blir forenklet hvis det legges til en ny konsonant:
-- en nø_kk_el – flere nø_kl_er
-- en grø_nn_ stol – et grø_nt_ eple
-- vi by_gg_er hus – vi by_gd_e hus
Men: Vi beholder dobbel
konsonant hvis ordet kan forveksles med et annet ord med enkel
konsonant: _visst_ [vist], _fullt_ [fult], _spisst_ [spist].
xxx4 Sammensatte ord
-- Sammensatte ord som viser til én ting, én sak eller ett fenomen, skal skrives som ett ord.
-- Sier du ordet i ett uten stopp, skal det skrives som ett ord:
bussbillett, datamaskin, hodetelefon, kjøttkaker, kjempestor,
nummeropplysningstjeneste, slalomski, ullsokk
xxx5 Faste uttrykk i to eller tre ord
i like måte, om bord, til slutt, for eksempel, i gang, i så fall, i alle fall, i orden, til stede, for øvrig, etter hvert
xxx5 Faste uttrykk i ett ord
_iblant, iallfall, enhver, ethvert, idet, engang, altfor
Merk:
-- _engang_ betyr «først, i realiteten»: Det er nå engang slik.
Men det heter «Det var en gang...»
-- _altfor_ betyr «i for stor grad»: Du er altfor snill.
Men
det heter «Alt for Norge.»
xxx4 Stor eller liten forbokstav
xxx5 Liten forbokstav
-- i fellesnavn, navn som er felles for mange av samme type:
land,
firma, gutt
-- i nasjonalitet, dager, måneder, yrker:
xxxxxxxx, tirsdag,
mai, snekker. (Noen skriveprogrammer retter til stor bokstav etter
punktum, pass på dette når du skriver dato: 24. desember.)
-- etter kolon hvis det ikke er starten på en setning:
Én
ting liker jeg: fotball!
xxx5 Stor forbokstav
-- i egennavn, navn som noen er gitt som sitt eget:
Norge,
Gyldendal, Xxxx
-- etter kolon hvis det er starten på en setning:
Én ting
vet jeg: Jeg elsker fotball!
--- 399 til 422
xxx3 Tegnsetting
Reglene for tegnsetting er lagd for å gjøre det lettere å lese og forstå. Det er stor forskjell på disse to setningene:
Vi skal flytte, bestemor.
Vi skal flytte bestemor.
xxx4 Punktum
Vi setter vanligvis punktum:
-- etter en ytring (se side 308): Jeg drar nå.
Punktum brukes:
-- ved ordenstall: 1. (første), 2. (andre) osv.
-- ved datoer: 1. februar, 13.4., 17.10.2020
-- ved tidspunkt: kl. 14.00 (eller: kl. 1400, kl. 14, kl. 14:00)
xxx4 Spørsmålstegn
Hvis ytringen er et spørsmål eller fungerer som et spørsmål, bruker vi spørsmålstegn: Vil du være med? Du er hjemme i dag?
xxx4 Utropstegn
Vi bruker utropstegn for å markere et utrop, en befaling, en oppfordring eller et ønske eller for å understreke noe: Hjelp! Kom hit! Aldri i livet! Gratulerer med dagen! Turen var en opplevelse!
--- 400 til 422
xxx4 Komma,
Vi setter komma der det er naturlig med en liten pause. Vi setter også komma for å få fram meningen på en god måte. Vi kan støtte oss til kommareglene.
xxx5 Kommaregler
1. Komma foran konjunksjonene og, eller, men, for når de binder
sammen to setninger. De to setningene er understreket i eksemplene
nedenfor:
Klassen hadde uventet fått fri. og nå var alle på
vei hjem.
Skal vi dra på kino, eller skal vi være hjemme?
De
kjørte hele natta, for de måtte være framme før middag neste daa.
2. Alltid komma foran men hvis vi ikke setter punktum:
Du kan
komme når det passer deg, men ikke på mandag.
3. Komma etter en leddsetning (se side 309) når den kommer først i
ytringen. Leddsetningen er understreket i eksemplet:
Da han
hadde sagt det han skulle, snudde han og gikk.
4. Komma etter en innskutt leddsetning som begynner med som, der
eller hvor («somsetninger»):
Den gitaren som henger lengst
til venstre. er ikke til salgs.
Stedet der vi slo leir, var
ideelt for oss som ville fiske.
5. Komma også foran en innskutt leddsetning som er unødvendig for
meningen:
Huset, som månen nå kastet et svakt lys over. så
øde og forlatt ut.
Vi fikk plass alle sammen, enda så trangt
det var.
6. Komma foran og etter forklarende innskudd:
New York, den
største byen i USA, blir kalt The Big Apple.
Det var veldig
varmt der, særlig om ettermiddagene.
7. Komma foran og etter svarord, tiltaleord og utropsord:
Xxx,
det får du ikke, lille venn.
8. Komma i oppramsingen:
På benken lå det en hammer, en sag,
noen spiker og en elektrisk drill.
9. Komma etter en replikk hvis det ikke står spørretegn eller
utropstegn:
«Dette må du se», sa jeg ivrig.
--- 401 til 422
xxx4 Hermetegn « »
-- Hermetegn markerer direkte tale (replikker) og direkte tanker:
«Er dette veien til Nidaros?» spurte den fremmede.
«Nå
var jeg lur», tenkte jeg.
Merk: Komma skal stå utenfor
hermetegnet. Punktum, spørsmålstegn og utropstegn skal stå inni.
-- Hermetegn foran og etter direkte sitat:
I Grunnloven står
det: «Ytringsfrihet bør finne sted.»
xxx4 Tankestrek -
Tankestreken er lengre enn en bindestrek og brukes:
-- Som replikkstrek, i stedet for hermetegn, foran replikkene.
Mellomrom før og etter replikkstreken:
- Kommer du? ropte han.
- Middagen er ferdig.
-- Til å angi ytterpunkter i tid, rom og liknende. Ingen mellomrom
før og etter tankestreken:
årene 1814-1905, strekningen
Bergen-Tromsø, kapitlene 3-8, kampen endte 2-0
xxx4 Bindestrek -
-- Bindestrek deler ord ved linjeskift:
De var sikre på hvor
de xxxxxx dra på ferietur neste sommer
-- Noen sammensatte uttrykk som viser en forbindelse, skal ha
bindestrek:
svart-hvitt, berg-og-dal-bane, 50-årsdag, A4-ark
-- Bindestrek markerer del av sammensatt ord som er utelatt:
sommer-
og vinteridrett, bestefedre og -mødre
-- Vi bruker bindestrek ved forkortelser:
pc-ene, tv-en,
e-post, p-pille
xxx4 Apostrof ’
-- Det skal _ikke_ være apostrof i genitivsutrykk på norsk, i
motsetning til på engelsk:
Pers sykkel, Xxxxxxx xxxx, Xxxxxx
skuespill, FNs generalsekretær
-- Hvis substantivet slutter på _s_, _x_ eller _z_, bruker vi
apostrof, men uten s:
Xxxx' xxxxxx, Xxxx’ skrifter, Xxxxxxx’
roman
xxx4 Kolon:
Vi bruker kolon foran en replikk når vi først nevner den som sa noe:
Xxxxxx ropte: «Aldri i verden om det skal skje!»
xxx4 Forkortelser
I en lengre tekst er det best å skrive ordene fullt ut. Skriv «for eksempel» i stedet for «f.eks.».
-- Hovedregel: Vi skriver forkortelser med punktum:
dvs., osv.,
ca., bl.a., div., m.a.o., nr.
-- Vi bruker ikke punktum for mynt, mål og vekt:
kr, m, cm,
dm, kg, dl, l
Finn oppgaver og flere regler i Skolestudio
--- 402 til 422
xxx2 Oversikt over tipsene i Kontekst Basis
Her er det en oversikt over alle tipsene (de grønne rammene) som står i kursene. Dersom du ønsker å se hvilken sammenheng tipsene står i, kan du bare slå opp på sidetallet det henvises til.
xxx3 Kapittel 2: Tekst og tolking – innfallsvinkler til tekst
Tabell som liste:
Tips: Side
Når du skal velge sjanger: 61
Når du skal reflektere: 62
Når du skal ha fagsamtale om fiksjonstekster og saktekster: 69
xxx3 Kapittel 3: Kommunikasjon – forstå og bli forstått
Tabell som liste:
Tips: Kurs: Side
Når du skal føre gode samtaler: 3.1 Kommunikasjon og retorikk: 84
Når du skal gjenkjenne eller bruke retoriske appellformer: 3.1 Kommunikasjon og retorikk: 87
Når du hører diskriminerende og negative ytringer: 3.2 Språk og påvirkning: 97
Når du skal være faktasjekker og avsløre og stoppe falske nyheter: 3.3 Vær kritisk – still spørsmål: 105
Når du skal vurdere kilder: 3.3 Vær kritisk – still spørsmål: 107
xxx3 Kapittel 4: Fiksjon – skap en verden
Tabell som liste:
Tips: Kurs: Side
Når du skal utvikle en fortelling: 4.1 Hollywood-modellen: 117
Når du skal lage en historie – ideer å ta utgangspunkt i: 4.2 Fortellinger: 123
Når du skal fortelle – valgmuligheter: 4.2 Fortellinger: 131
Når du skal lage innledning, avslutning og tittel: 4.3 Begynnelsen og slutten i fortellinger: 141
Når du trenger synonymer: 4.4 Fortell engasjerende: 145
Når du skal vise i stedet for å si: 4.4 Fortell engasjerende: 148
Når du skal engasjere: 4.4 Fortell engasjerende: 153
--- 403 til 422
Når du skriver poetisk: 4.5 Poesi: 163
Når du skriver og framfører slampoesi: 4.5 Poesi: 163
Når du skriver rapp: 4.5 Poesi: 163
Når du skal lage et manuskript: 4.6 Drama: 177
xxx3 Kapittel 5: Saktekster – om virkeligheten?
Tabell som liste:
Tips: Kurs: Side
Når du skal lage gode saktekster: 5.1 Typisk saktekst: 182
Når du skal lage avslutninger: 5.2 Saktekster – struktur og tekstbinding: 193
Når du skal lage og strukturere lengre saktekster: 5.2 Saktekster – struktur og tekstbinding: 201
Når du skal lage en informerende tekst: 5.3 Tekster som informerer: 210
Når du skal lage infografikk: 5.3 Tekster som informerer: 210
Når du skal debattere og drøfte en sak: 5.4 Argumenterende tekster: 221
xxx3 Kapittel 6: Språk og mangfold
Tabell som liste:
Tips: Kurs: Side
Når du skal utforske dialekter: 6.1 Språket rundt oss: 233
Når du skal utforske slang og gruppespråk: 6.1 Språket rundt oss: 235
xxx3 Kapittel 7: Språk og muligheter
Tabell som liste:
Tips: Kurs: Side
Når du skal bli ordkunstner – få ordet i din makt: 7.1 Ordvalg og mening: 277
Når du skal bruke språklige virkemidler: 7.2 Språklige virkemidler: 287
Når du skal lage god layout: 7.3 Sammensatte tekster: 297
Når du skal lage podkast: 7.3 Sammensatte tekster: 297
xxx3 Kapittel 8: Språksystemet – nynorsk og bokmål
Tabell som liste:
Tips: Kurs: Side
Når du skal finne rett ord når du bruker ordliste: 8.3 Nynorsk – substantiv, pronomen, determinativ og adjektiv: 321
Når du skal bestemme kva kjønn substantivet har: 8.3 Nynorsk – substantiv, pronomen, determinativ og adjektiv: 324
Når du skal meistre verbbøying: 8.4 Nynorsk – verb: 334
--- 404 til 422
xxx2 Kort sagt i Kontekst Basis
Her finner du en kort oppsummering av hvert kurs fra kapitlene 3‑8 i _Kontekst Basis_.
xxx3 Kapittel 3
xxx4 Kurs 3.1 Kommunikasjon og retorikk s. 79
-- Vi mennesker er avhengig av kommunikasjon. Vi utveksler ideer, og kommunikasjon knytter oss sammen.
-- Kommunikasjonsmodellen forklarer hva som skjer når vi kommuniserer.
-- Hensikten med kommunikasjon kan være forskjellig: å informere, å argumentere, å fortelle osv.
-- Kommunikasjon kan være direkte og indirekte, verbal og ikke-verbal. Vi tilpasser oss situasjonen, som kan være formell eller uformell.
-- Digitale medier påvirker måten vi kommuniserer på.
-- Å lytte og å bygge på andres innspill er viktig i gode samtaler.
-- Retorikk betyr læren om talekunsten og kalles også kunsten å overbevise.
-- De retoriske appellformene kalles etos, patos og logos.
xxx4 Kurs 3.2 Språk og påvirkning s. 90
-- Språk påvirker oss. Hvordan et budskap oppfattes, kan variere fra situasjon til situasjon og fra person til person.
-- Språkbruk kan virke samlende og inkluderende.
-- Å bruke kjønnsnøytrale ord om yrker kan bidra til mer likestilling.
-- Å diskriminere er å forskjellsbehandle mennesker urettferdig, uten saklig grunn.
-- Hersketeknikker er avsporinger noen bruker for å utmanøvrere andre.
-- Å generalisere eller bruke begrepene «oss» og «dem» kan virker ekskluderende.
-- Kommunikasjon i digitale medier gir mange muligheter til å komme til orde og påvirke.
-- Hatprat er tekster eller ytringer som blir brukt for å spre hat eller true på internett. Det er forbudt ifølge norsk lov.
-- Nettroll er enkeltpersoner eller grupper som bevisst forstyrrer debatter eller nyheter.
xxx4 Kurs 3.3 Vær kritisk – still spørsmål s. 100
-- Å være en kritisk leser innebærer å undersøke og vurdere tekster du møter.
-- Når du tar et kritisk overblikk, kan du vurdere innhold, avsender og sjanger.
-- Bruk flere kilder. Vurder og sammenlikne dem.
-- Reklame og nyheter kan se like ut. Layouten og måten tekster er skrevet på, kan påvirke hvordan vi oppfatter innholdet.
-- Å skille mellom fakta og påstander gjør det lettere å vurdere kilder og troverdigheten deres.
-- Falske nyheter har til hensikt å spre usann informasjon. Mange faktasjekkere jobber for å stoppe dette. Vi kan alle være faktasjekkere.
-- Tone er ei huskeliste som er til hjelp når du skal vurdere kilder kritisk.
-- Det er flere måter å sitere kilder på. Sitater kan være direkte eller indirekte. Det må komme tydelig fram hva som er din egen tekst, og hva du har hentet fra andre.
--- 405 til 422
xxx3 Kapittel 4
xxx4 Kurs 4.1 Hollywood-modellen – mønster for gode fortellinger s. 113
-- Mange fortellinger er bygd opp etter Hollywood-modellen, og de er ofte tredelt: _Innledning og presentasjon_ (vi blir kjent med plottet, får hint), _hoveddel _(utdypning, opptrapping, klimaks) og _avslutning _(roer ned fortellingen).
-- _Plott_ er en kort beskrivelse av ideen og innholdet. Det har som oftest med _plass, personer, problem_ (P + P + P) og en _handling_ _og forandring, konflikt_ og _motsetninger_.
-- Risiko, at personene risikerer noe, er viktig for spenningen.
-- Romaner og noveller er to typer skriftlige fortellinger.
xxx4 Kurs 4.2 Fortellinger – ideer, synsvinkel og tid s. 122
-- Når du skal planlegge en fortelling, kan et godt utgangspunkt være livet ditt, omgivelsene dine eller temaer og dilemmaer som er kjente.
-- Tenk over hvem fortellingen skal lages for, når du planlegger. Velg virkemidler som passer til målgruppa.
-- Velg synsvinkel bevisst: Det vanligste er 1. person (jeg-forteller) eller 3. person (hun/han-forteller).
-- Velg verbtid: Fortell i nåtid eller fortid.
-- Dramatisk presens kan øke intensiteten i en fortelling.
xxx4 Kurs 4.3 Begynnelsen og slutten i fortellinger s. 134
-- Innledningen er viktig, den skal føre leseren eller lytteren inn i teksten.
-- Innledningen kan være rolig eller dramatisk.
-- En in medias res-innledning begynner midt i handlingen.
-- Hvis vi begynner midt i handlingen, kan vi bruke en retrospektiv – tilbakeskuende – teknikk for å fortelle det som alt har skjedd.
-- I avslutningen samles gjerne trådene, ofte løses konflikten.
-- Fortellinger kan ende godt eller dårlig, eller slutten kan være åpen.
-- Tittelen er viktig, den skal skape nysgjerrighet og kan gi hint om hva fortellingen handler om.
xxx4 Kurs 4.4 Fortell engasjerende – ordvalg og fortellemåte s.144
-- Bruk ulike fortellemåter når du skal skrive engasjerende.
-- Velg ord som forsterker stemningen du vil oppnå.
-- Nesten alle fortellinger varierer mellom fortellemåtene handlingsreferat, skildring og beskrivelser og tankereferat og replikker.
-- Vis, ikke forklar for mye. Da får leseren tolke selv, og fortellingen blir mer spennende.
-- Utvid øyeblikket der det er spennende, ved å «stoppe tiden» og skildre i detalj. Bruk sansene.
-- Øk tempoet i teksten der du vil at det skal være ekstra driv. Dette gjør du blant annet ved å lage korte setninger.
-- Beskriv ytre spenning – det som skjer med eller rundt personene.
-- Beskriv indre spenning – tankene, problemene og konfliktene hovedpersonen strir med.
xxx4 Kurs 4.5 Poesi – «hjertets språk» s. 156
-- Poesi, lyrikk og dikt er fellesbetegnelser for en lang rekke uttrykksformer: viser, sangtekster, pop-poesi, rapp, slampoesi – og mange flere.
-- Felles for poesien er at det er tekster som snakker til følelsene og formidler stemninger.
-- Dikt består (ofte) av fortettet språk der mye sies med få ord.
-- Poesi følger ikke alltid reglene for rettskriving, og linjer og tegnsetting skiller seg ofte fra prosa.
-- Dikt inneholder (ofte) språklige bilder og symboler.
-- Valg av ord som gir assosiasjoner, er spesielt viktig i dikt.
-- Dikt har en rytme, en «flow», der rim, klang og gjentakelser kan være viktig.
--- 406 til 422
xxx4 Kurs 4.6 Drama – tekster for film og scene s. 166
-- Dramatikk er lagd for å bli framført, enten på en scene, gjennom lyd, på et filmlerret eller på skjerm.
-- Synopsis er et kort sammendrag av handlingen i et drama.
-- Manus er en skrevet dramatekst og består først og fremst av sceneanvisninger og replikker.
-- Det fins mange ulike typer dramatekster: film, podkast, serier, skuespill og hørespill. De ulike formatene bruker forskjellige virkemidler.
-- Gulvkart og skytelister er viktige hjelpemidler for å planlegge en film.
-- Drama har sitt eget fagspråk, for eksempel akt, replikk, monolog, dialog, tragedie, komedie osv.
-- Vi kaller spenningsoppbyggingen i et drama for dramaturgien.
xxx3 Kapittel 5
xxx4 Kurs 5.1 Typisk saktekst – planlegg teksten s. 181
-- Grunnprinsipper for mange saktekster, for eksempel artikkel, foredrag, informasjonskampanje, reklamefilm, nyhetsinnslag osv.: Hei! (= Dette er interessant), Du! (= Dette angår deg), Se! (= Dette er forklaringen) og Sånn! (= Dette er konsekvensene).
-- Leksikonartikler, reiseplanleggere, bruksanvisninger og informasjonsskilt er eksempler på saktekster som ikke har alle kjennetegnene.
-- Sakteksten må appellere til fornuften (logos) og følelsene (patos), og avsenderen må virke troverdig (etos).
-- Planlegging er viktig i alle saktekster. Noter ideer og det du vet, finn kilder, samle informasjon, og lag en god disposisjon.
-- Titler og overskrifter skal vekke nysgjerrigheten hos mottakeren og si noe om temaet.
xxx4 Kurs 5.2 Saktekster – struktur og tekstbinding s. 190
-- Tenk over hvem teksten er skrevet for, hvorfor den skal skrives, og hva du vil få fram.
-- Det fins mange måter å innlede og avslutte på. Trenger du tips, finner du noen eksempler på side 191-193.
-- I lengre saktekster er gjerne hvert avsnitt bygd opp med temasetninger som forteller hva avsnittet handler om, deretter kommer utfyllende kommentarsetninger.
-- Temaord, faguttrykk og tekstbindere (se oversikt på side 00) gir god sammenheng i teksten.
-- Retoriske spørsmål kan vekke tilhørerne. De kan fungere godt som temasetninger og får mottakeren til å tenke.
-- Femavsnittsmodellen kan være en god hjelp til å strukturere saktekster, men er ikke den eneste måten å bygge opp en tekst på som kan gi godt resultat.
xxx4 Kurs 5.3 Tekster som informerer s. 204
-- Informerende tekster har til hensikt å informere om et tema.
-- Mange informasjonstekster er sammensatte og kan bestå av lyd, ord, film, bilder og illustrasjoner.
-- Nyheter, bruksanvisninger, oppskrifter, rutetabeller, informasjonskampanjer, lærebøker og fagartikler er eksempler på informerende tekster.
-- Infografikk er informasjon som er visuelt framstilt.
-- Teksttrekanten kan være til hjelp når du skal undersøke eller lage informerende tekster: Hvorfor skal teksten lages? Hvem som skal ha informasjonen? Hva det skal informeres om? Hvordan skal informasjonen presenteres?
--- 407 til 422
xxx4 Kurs 5.4 Argumenterende tekster – påvirke, drøfte og reflektere s. 214
-- Når du debatterer/diskuterer, prøver du å overbevise andre: _Slik er det!_
-- Når du drøfter, stiller du spørsmål, undersøker og ser en sak fra flere sider. Du veier synspunktene opp mot hverandre og prøver ut ulike argumenter og motargumenter for så å konkludere – eller du lar mottakeren konkludere: _Er det slik?_
-- Byggesteinene i en argumenterende saktekst er de ulike argumentene.
-- Et argument er bygd opp av en påstand med begrunnelser eller eksempler.
-- Vi kan dele inn argumenter i ulike typer, for eksempel faktaargument, flertallsargument, fornufts- og følelsesargument, ekspertargument og parallellargument.
-- For å lykkes med å overbevise mottakerne, følger reklamer og kampanjer som regel prinsippene i AIDA-modellen, se side 222.
xxx3 Kapittel 6
xxx4 Kurs 6.1 Språket rundt oss s. 229
-- Norge er et land med stort språklig mangfold.
-- I Norge har vi mange dialekter, og vi deler dem inn i fire hovedgrupper: østnorsk, vestnorsk, trøndersk og nordnorsk.
-- Dialektene endrer seg stadig, og det utvikler seg regionale dialekter som snakkes i et større geografisk område enn tidligere.
-- Målmerker, eller dialektkjennetegn, kan hjelpe oss å finne ut hvor en dialekt kommer fra.
-- Sosiolekt er en variant av en dialekt som snakkes av en bestemt gruppe.
-- Multietnolektisk stil kalles språket i noen ungdomsmiljø. Dette talespråket er blant annet preget av ord og uttrykk fra ulike språk.
-- Ungdom bruker ofte slang og er mer utforskende språkbrukere enn voksne.
xxx4 Kurs 6.2 Norsk språk – hvor kommer det fra? s. 238
-- Norsk talespråk er i dag er så forskjellig fra talespråket for to tusen år siden at en person fra fortiden ikke ville forstått oss.
-- De eldste ordene vi har, kaller vi arveord. Norsk stammer fra indoeuropeisk og har arvet mange av ordene fra det.
-- Lånord kommer inn i språket vårt fra andre språk, for eksempel sofa fra arabisk og date fra engelsk.
-- Når vi trenger nye ord, blant annet på grunn av utvikling og nye oppfinnelser, lager vi nyord.
-- Norsk har utviklet seg fra indoeuropeisk, via germansk, urnordisk og norrønt til moderne norsk.
-- På 1800-tallet oppsto en samfunnsdebatt om hvordan vi skulle få et eget norsk skriftspråk, og debatten førte til at vi fikk det vi i dag kaller bokmål og nynorsk.
-- Bokmål og nynorsk er likestilte norske skriftspråk.
-- Språk engasjerer også i dag, blant annet må vi ta stilling til om vi skal norvagisere lånord eller lage nyord.
xxx4 Kurs 6.3 Det flerspråklige Norge s. 250
-- Norge har nesten alltid vært befolket av flere folkegrupper, og i dag er språk fra hele verden representert.
-- Det fins to offisielle språk i Norge: norsk og samisk. Det norske skriftspråket har to målformer: bokmål og nynorsk.
-- Andre språk med offisiell status som minoritetsspråk er tegnspråk, kvensk, romani og romanés.
-- Samisk tilhører den finsk-ugriske språkfamilien.
-- Sápmi, det samiske området, går på tvers av landegrensene i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland.
-- De mest brukte samiske språkene er sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.
-- Samisk kultur har mange og varierte uttrykksmåter og en sterk fortellertradisjon.
-- Samisk og mange minoritetsspråk og -kulturer har tidligere vært diskriminert og undertrykt i Norge.
-- Nasjonale minoritetsspråk har eksistert i Norge i flere hundre år. Disse språkene er beskyttet.
-- Tegnspråk har tegn for enkeltord, og det er også mulig å stave ved hjelp av alfabetet, enten med éi eller to hender.
--- 408 til 422
xxx4 Kurs 6.4 Nabospråk – svensk og dansk s. 260
-- Norsk, svensk og dansk kalles skandinaviske språk og er så like at de blir kalt nabospråk.
-- Mange syns det er lettere å forstå svensk tale enn dansk tale, men at dansk skriftspråk er enklere enn svensk skriftspråk.
-- Både svensk og dansk har ord vi kaller for _falske venner_: ord som er like, men har en annen betydning. Eksempler: _semester_ og _grine_.
-- Svensk har mange lånord fra fransk og tysk, uttalen likner ofte på norsk, og alfabetet har bokstavene _ä_ og _ö_.
-- Dansk har mange vokallyder, engelske lånord beholder ofte skrivemåten og uttalen, og dansk tellemåte er forskjellig fra norsk: _halvtreds (50), tres (60)_.
xxx3 Kapittel 7
xxx4 Kurs 7.1 Xxxxxxx og mening s. 271
-- Hvilke ord vi velger, og måten vi snakker til oss selv eller andre på, er viktig.
-- Vi har et _aktivt_ _ordforråd_ (ordene vi bruker) og et _passivt ordforråd_ (ordene vi forstår, men ikke bruker).
-- Vi opplever noen ord som positive, noen som negative og andre som nøytrale.
-- Ikke alle opplever de samme ordene på samme måte.
-- _Synonymer_ er ord som betyr omtrent det samme: hund, bikkje.
-- Antonymer er ord med motsatt mening: snill, slem.
-- Vi kaller ord som demper eller forsterker et utsagn for _språklige dempere_ og _språklige forsterkere_.
xxx4 Kurs 7.2 Språklige virkemidler s. 280
-- Alle budskap blir tolket og forstått ut fra sammenhengen, altså konteksten.
-- Vi bruker formelt språk i formelle situasjoner og uformelt språk i uformelle sammenhenger.
-- Om vi bruker formelt eller uformelt språk, kan også henge sammen med rollen vi har i en situasjon.
-- Virkemidler kan krydre og fargelegge språket, skape følelser og vekke engasjement.
-- Vanlige virkemidler er gjentakelse, kontrast, sammenlikning, metafor, besjeling, retoriske spørsmål, overdrivelse, underdrivelse og ironi.
-- Hverdagsmetaforer er en viktig del av språket.
xxx4 Kurs 7.3 Sammensatte tekster – alle sanser i bruk s.290
-- Sammensatte tekster inneholder flere uttrykksformer. Et annet ord for slike tekster er multimodale tekster.
-- Sammensatte tekster kan bestå av bilder, tekst, video, lyd, musikk eller andre visuelle elementer som logoer, emojier og GIF-er.
-- _Auditive_ virkemidler er det vi hører. _Visuelle_ virkemidler er det vi ser.
-- Språklige virkemidler er for eksempel metaforer og symboler. Ordene vi velger, og måten vi lager setninger på, påvirker budskapet.
-- Layout og design gjelder oppsettet av teksten, altså måten vi setter sammen ulike elementer på.
-- Estetikk er læren om det som er vakkert.
Virkemidler i sammensatte tekster – se side 291
Virkemidler i bilder, tegneserier og film – se side 294
Virkemidler i layout – se side 297
--- 409 til 422
xxx3 Kapittel 8
xxx4 Kurs 8.1 Utforsk grammatikk – ordklasser, setningsledd og setninger s. 301
-- Det fins ti ordklasser: verb, substantiv, adjektiv, pronomen, determinativ, adverb, konjunksjoner, subjunksjoner, preposisjoner og interjeksjoner.
-- Setningsleddene har sine bestemte funksjoner i en setning: verbal, subjekt, direkte objekt, indirekte objekt, adverbial og predikativ.
-- Norsk er et SVO-språk. I fortellende helsetninger er rekkefølgen av ledd subjekt-verbal-objekt.
-- Norsk er også et V2-språk. Verbalet kommer alltid som ledd nummer to i setningen.
-- En setning må minst inneholde subjekt og verbal. Imperativsetninger er unntak, de har ikke subjekt.
-- En ytring er det som står mellom to store skilletegn. Den kan bestå av flere setninger.
-- Det fins to typer setninger: helsetninger og leddsetninger.
xxx4 Kurs 8.2 Bokmål og nynorsk – sammenlikning s. 312
-- Bokmål og nynorsk har storparten av ordforrådet felles.
-- Mange av grunnformene har lik skrivemåte, men blant annet substantiv og verb har ulike bøyningsendinger på bokmål og nynorsk.
-- Når vi skriver nynorsk, kan vi ofte støtte oss til talespråket.
-- Eiendomsordet står vanligvis etter substantivet i nynorsk: _boka mi, faren min_, mens bokmål også kan ha _min bok, min far_.
-- Nynorsk bruker han og ho der en på bokmål bruker _den: Hunden min, han er søt_.
-- Det er vanlig å bruke en mer aktiv skrivemåte (aktiv form av verbet) i nynorsk enn i bokmål: _Vi såg_ dei på lang avstand i stedet for _De ble sett _på lang avstand.
-- I nynorsk skriver vi vanligvis ikke s-genitiv, men uttrykker eiendomsforhold på andre måter: _bilen til onkel_ (_onkels bil_), _bilføraren_ (_bilens fører_).
-- Nynorsk bruker dobbel bestemmelse: _den lykkelege eigaren_ (_den lykkelige eier_), i bokmål kan det også hete _den lykkelige eieren_.
xxx4 Kurs 8.3 Nynorsk – substantiv, pronomen, determinativ og adjektiv s. 320
-- I nynorsk og bokmål har substantiv tre kjønn: _hankjønn, hokjønn, inkjekjønn_.
-- I bokmål kan hankjønn og hokjønn bli slått saman til felleskjønn.
-- Bøyinga av hankjønn og inkjekjønn er ulik i bokmål og nynorsk, hokjønn er likt.
-- Hovudregelen er at hankjønn i nynorsk har endingane _-ar_ og _‑ane_ i fleirtal, i bokmål er dei -_er_ og -_ene_.
-- Inkjekjønn i nynorsk har same form i ubestemt form eintal og fleirtal: _eit tre_ – _fleire tre_, og dei har alltid endinga -_a_ i bestemt form fleirtal: _trea_.
-- Personlege pronomen: I nynorsk heiter det i 2. person fleirtal _de ‑ dykk_ eller _dokker – dokker_, mens det i bokmål heiter _dere – dere_. I 3. person heiter det _dei – dei_ i nynorsk og _de ‑ dem_ i bokmål.
-- Adjektiv bøyer vi i kjønn og tal både på
bokmål og nynorsk:
_ein stor båt, store båtar, eit stort
tre, store tre_.
xxx4 Kurs 8.4 Nynorsk – verb s. 330
-- Slå alltid opp verb på grunnforma, infinitiv: _å hoppe, å gå, å leike_. Sjekk også at ordet høyrer til ordklassa verb før du finn fram til rett bøying.
-- Vi deler verb i to hovudgrupper, sterke og svake verb. Dei fleste verba tilhøyrer same gruppe både i nynorsk og bokmål.
-- Svake verb har ending i preteritum:_ - a, -te, -de, -dde_ – i bokmål også_ - et_.
-- Svake verb kan vi dele i fire grupper, a-verb, e-verb, kortverb og j-verb.
-- A-verb er dei einaste som har endinga_ - ar_ i presens.
-- Sterke verb har ikkje ending i preteritum verken i nynorsk eller bokmål (_finne – finn – fann – funne_).
--- 410 til 422
xxx2 7 × 12 oppgaver
De 7 × 12 oppgavene du ser her, skal gi deg øving i å skrive, uttrykke deg muntlig og visuelt, tenke kreativt, reflektere og argumentere. Du kan selv velge sjanger og presentasjonsmåte, og du kan løse oppgavene alene eller sammen med andre. Du kan også bruke oppgavene som utgangspunkt for nye ideer.
xxx3 1 Skriv i 5 minutter
Et av de mest nyttige skriverådene er: Begynn å skrive! Nå skal du øve opp evnen din til å komme raskt i gang. Ikke vær for selvkritisk, begynn rett på, og skriv uten stopp i 5 minutter. Om du vil, kan du arbeide mer med teksten etterpå.
1. Se på veggen foran deg. Beskriv den så detaljert du klarer.
2. Skriv det du tenker på, og de assosiasjonene du får, når du ser på veggen foran deg, for eksempel hva en vegg kan symbolisere.
3. Xxxxx den sanne fortellingen om deg selv: Hvem du er, hvor du ble født, hvor du vokste opp, hva du har gjort til nå i livet, interessene dine – alt du kommer på.
4. Skriv historien om den du _ikke_ er, den motsatte historien om deg selv. Se tips i oppgave 3.
5. Skriv historien om den du gjerne ville vært, og hvordan du da ville hatt det. Se tips i oppgave 3.
6. Du skal reise og være borte i ett år. Du får ta med deg sju ting. Hva tar du med deg, og hvorfor?
7. Skriv om regnet – hva regnet er, hvordan du opplever regnet, hvorfor vi trenger regn, hvorfor du ikke liker at det regner.
8. «Vi må ta vare på naturen!» Skriv så mange argumenter som mulig for å underbygge dette utsagnet.
9. Dikt opp titler på bøker du gjerne skulle lest, eller serier du gjerne skulle sett.
10. Fortell hvorfor du elsker snø, eller hvorfor du hater snø – eller begge deler.
11. Hvorfor er det viktig at de voksne hører på ungdommen? Argumenter.
12. Hva har voksne mer greie på enn du?
xxx3 2 Skriv i 10-20 minutter
I disse oppgavene er det viktig å komme raskt i gang, og å skrive hele tiden. Da holder du tankene i sving. Ikke vær for selvkritisk, ikke slett det du skriver, bare fortsett. Etterpå kan du endre format, bearbeide og kanskje legge til lyd, bilder eller film.
13. Fortsett denne fortellingen eller lag en nyhetssak ut av den: Jeg våknet av et kraftig lys og et brak utenfor. Jeg for opp av senga...
14. Du har vunnet ti millioner kroner. Hva gjør du? Forklar i en personlig tekst, for eksempel på en blogg eller i ei dagbok.
15. «Dette lurer jeg på.» Det kan være alt fra de store spørsmålene om hvordan universet ble til, og hva som er meningen med livet, til bagateller som hvorfor brødskiva alltid lander med smørsiden ned.
16. Du har fått tak i en drikk som får alle til å snakke sant. Du vil prøve ut drikken. Hvordan går det? Lag en fortelling eller en reportasje med overskriften: _Slik gikk det da alle røpet sannheten_.
17. «Dette bør dere gjøre for å få ungdommen til å trives.» Gi råd til politikerne på hjemstedet ditt.
18. Skriv en tekst der disse ordene er med: grovbrød, _regnjakke_, _ubåt_. Velg mottaker og sjanger.
19. Skriv en tekst der disse ordene er med: _motorsykkel, nett, fantastisk, latterlig_. Velg mottaker og sjanger.
--- 411 til 422
20. Lag en tekst som kan få turister til å besøke Norge. Tenk på punktene «Hei! Du! Se! Sånn!»
21. Noter ideer til en fantasyfortelling: plass, sted, person, hovedperson, motperson og problem/konflikt.
22. Xxxxx den sanne fortellingen om hva som skjer de siste fem minuttene før skolen begynner og alle skal rekke timen.
23. «Selv når vi er sammen med noen, er vi alene.» Lag en tanketekst.
24. Du er på tur og ser noe du tror er en hund, komme mot deg. Plutselig forstår du at det ikke er en hund, men en/ei/et.... Fortell eller lag nyhetssaken.
xxx3 3 Bruk overskriftene
Her skal du bruke det du kan om å lage tekster, se side 00 i oppslagsdelen. Velg om de skal være skriftlige, muntlige eller sammensatt av flere uttrykk. Husk at du kan lage alle slags type tekster. Velg en bestemt sjanger eller bland dem.
25. Veddemålet endte i/med...
26. Teksten som forandret alt
27. #detblirbedre
28. Er det lurt å fortelle en hvit løgn noen ganger? (Drøft eller argumenter.)
29. Derfor trenger vi hverandre
30. Trigon og den magiske ringen
31. Smil til verden, og verden ser rart på deg
32. #denboka
33. Jeg skulle bare...
34. Vi må avskaffe fattigdommen i Norge og i verden
35. Et øyeblikk å huske
36. Dette er jeg glad for
xxx3 4 Lag fortsettelse
Mange romanforfattere sier at fortellingene de skriver, lever sitt eget liv og tar sine egne veier. Historiene utvikler seg ikke helt slik de hadde tenkt. Nå skal du prøve om det går an å skrive uten en bestemt plan. Begynn med setningene slik de står i oppgavene nedenfor, og følg ideene du får underveis. Lag førsteutkast, enten det er en skriftlig tekst, et lydopptak, en dramatisering eller en film. Samarbeid gjerne. Del med hverandre, bearbeid og ferdigstill tekstene.
37. Jente (15) ble sist observert da hun steg av bussen.
38. Veien til drømmejobben var en annen enn han trodde.
39. Den satt bom fast.
40. – Vi filmer det og legger det ut! Det blir så bra!
41. Det lyste blått fra mobilen som lå og dirret på nattbordet. Blått lys og en ustanselig dirring fra mobilen er blitt normalen for...
42. – Et brev? tenkte hun. Er det vanlig å få et brev? I en konvolutt?
43. Jeg hadde tenkt det var en god idé å sove ute, så varmt som det var nå. Telt og sovepose og ei lang, god natt.
44. – Vi har fått en ny elev. Læreren sto foran oss og prøvde å smile.
45. Det var en av disse grå dagene. Vi har dem alle sammen, men noen opplever flere enn andre.
46. Å sette utfor en hoppbakke i en gammel barnevogn er ren og pur dumskap.
47. De hadde oppnådd kontakt. Endelig var de pålogget samtidig.
48. Jeg vet godt hvem som har gjort det, men jeg sladrer ikke, ikke til læreren, ikke til rektor.
--- 412 til 422
xxx3 5 Eksperimenter med sjangrer
I oppgavene nedenfor kan du eksperimentere med sjangrer. Du kan blande saktekster, dikt og fortellinger, eller du kan lage teksten i to forskjellige sjangrer: fortelling, tegneserie, dikt, rapp – valget er ditt.
49. Hvordan en ungdom på din alder bør kle seg – eller ikke kle seg
50. Om verden var et annet sted
51. Vikingene – eventyrere eller banditter?
52. Kjærlighet
53. Lag en tekst om noe du er sterkt engasjert i.
54. Det beste ferieminnet mitt
55. Denne teksten skal handle om hva vi må gjøre for å skape en bedre verden for alle.
56. Jeg har en drøm!
57. Velg en tekst du liker, og omskap den til en ny sjanger, for eksempel som tegneserie eller dikt.
58. Velg et dikt du liker. Bruk det som utgangspunkt for en tekst i en annen sjanger, for eksempel en sammensatt tekst eller en novelle.
59. Lag en vlogg om forelskelse. Flett inn et dikt, et kjærlighetsbrev eller faktaopplysninger om forelskelse.
60. Lag en saktekst, gjerne sammensatt, om hvorfor du liker å bo der du bor (på hjemstedet ditt, i Norge...). Flett inn fortellinger om ting du har opplevd eller hørt om, som kan utdype og fargelegge teksten din.
xxx3 6 Miniforedrag – snakk i 1-2 minutter
Gjennom disse oppgavene skal du øve på å snakke om et emne uten særlig forberedelse. Hvis du trenger det, kan du raskt notere noen stikkord du kan bruke.
61. Forklar hva en gaffel er, og hva den kan brukes til.
62. Snakk om sko.
63. Hold et miniforedrag om hvorfor elgen er det beste kosedyret.
64. Forklar hva en mobiltelefon kan brukes til.
65. Fortell alt en kan gjøre med ei bok.
66. Forklar i detalj hva du gjør for å finne informasjon om Xxxxxxxx, helt fra du logger deg på datamaskinen til du har funnet det du trenger.
67. Gi gode råd til noen som aldri får til hårsveisen sin.
68. Hold et foredrag om hva en vanlig familie er – sant eller oppdiktet.
69. Presenter en falsk nyhet om deg selv. Du skal virke troverdig.
70. Presenter en falsk nyhet, som virker sann, om sjokolade.
71. Derfor bør all ungdom ha minst éi arbeidsuke hvert år på et eldresenter.
72. Forklar hvorfor edderkopper er koselige vesener å ha i huset.
--- 413 til 422
xxx3 7 Presenter fagstoff
Disse oppgavene skal gi deg trening i å presentere emner fra norskfaget eller andre fag. Bruk tipsene «Framføringer og presentasjoner» på side 388-389 når du forbereder deg.
73. Forklar bakgrunnen for at vi har to likestilte norske skriftspråk, bokmål og nynorsk.
74. Presenter likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk. Bruk begreper fra grammatikken.
75. Velg noen av faguttrykkene fra et av kursene i denne boka, og presenter dem.
76. Presenter en tekst du har lest. Bruk tipsene på side 388-389.
77. Forklar hvordan du går fram for å lage en saktekst om et emne, og hva du gjør for å gjøre teksten så god som mulig.
78. Velg et emne fra et annet fag enn norsk, og presenter det for medelevene dine. Lat som om de vet lite om emnet fra før.
79. Vær kritiker. Velg en sammensatt tekst, enten en tegneserie, en reklame, en side i et magasin eller en nettside. Vurder virkemidlene som er brukt, og forklar hvordan og hvor godt de ulike delene spiller sammen.
80. Slik lærer jeg best.
81. Typisk norsk. Hva er typisk for det norske språket?
82. Lag en presentasjon med utgangspunkt i et av disse stikkordene: _solsystemet, skildringer, regnskogen, femavsnittsmodellen, Xxxxxx Xxxxxxxx, plott i dataspill, vindkraft, metaforer, sunn mat, dialekter, slang_.
83. Hold et foredrag om favorittartisten din, favorittklubben din eller noe annet som opptar deg. Du må få fram hva som gjør at du er opptatt av dette.
84. Presenter en historisk hendelse. Presentasjonen skal være et skuespill eller en film, så du må samarbeide med flere. Framfør det gjerne på en humoristisk måte.
--- 414 til 422
xxx2 Ordforklaringer
Vi har tatt med forklaringer som er aktuelle for denne boka.
A:
akt en hoveddel i et skuespill, teksten i skuespill blir ofte delt inn i flere akter
algoritme en prosedyre, oppskrift som viser hvordan noe skal gjøres
allvitende forteller forteller som står utenfor handlingen, men som vet alt og kan fortelle alt som skjer, også hva alle personene tenker og føler
analysere granske systematisk
xxxxxxxxxx et språk vi lærer mens vi er der språket snakkes
anonym noen vi ikke kjenner navnet til
anslag dramatisk førstescene eller første sekvens i en film
antagonist motstander, fienden (til helten) i en historie
antonym ord som betyr det motsatte av et annet
apokope bortfall av vokal eller stavelse i utlyd
appell sterk oppfordring
appellere henstille til, vende seg til noen for å få medhold
argument utsagn som kan underbygge det man mener om noe, det man sier for å begrunne eller utdype
artikkel saktekst som informerer, drøfter eller argumenterer
xxxxxxx ord som har vært i språket veldig lenge
assosiasjon tanke man får når man ser, hører eller tenker på noe
auditiv som gjelder hørselen
autoral forfatterpreget, av autor (forfatter)
avsender i kommunikasjon: den som sender, formidler budskapet
avslutning siste del av en tekst eller film, der trådende samles
B:
balanse i bildekomposisjon: at det er likevekt mellom tekst og bilder i ulike deler av en flate
belegg i forbindelse med tolking: noe i teksten støtter tolkingen
besjeling en type metafor der dyr, planter eller døde ting får menneskelige egenskaper
biideperspektiv perspektivet, der man ser et motiv fra
bildeutsnitt det vi ser på et bilde, bildeutsnittet kan for eksempel være _ultranært, halvnært, ultratotalt_
bildevinkel vinkelen vi ser motivet fra
biografi bok som beskriver livet til en person
blikkfang det vi først legger merke til, det som tiltrekker seg oppmerksomheten vår
blogg av engelsk web log, en loggbok, dagbok på nett
bokstavrim (_allitterasjon)_ når to eller flere trykksterke ord begynner med samme konsonant eller ulik vokal
budskap det forfatteren vil si oss i en tekst, det du leser ut av en tekst, innhold i en melding, det vi sier til en annen
D:
debatt diskusjon, meningsutveksling
definisjon nøyaktig forklaring på hva noe er eller betyr
design formgivning, internasjonalt begrep som brukes om prosessen når man skaper en gjenstand eller et produkt, og om resultatet av prosessen
dialekt talespråket i en bestemt del av landet
dialog en samtale mellom to eller flere, replikkvekslingen i film og skuespill
direkte tale replikk gjengitt ord for ord, gjerne skrevet i hermetegn, ev. med replikkstrek foran
diskriminere gjøre forskjell på, behandle dårligere enn andre
disposisjon en plan over i hvilken rekkefølge opplysningene i en tekst skal komme
dilemma situasjon der en er nødt til å velge mellom to like muligheter
dobbeltkommunikasjon når man sier én ting med stemmen og uttrykker noe annet med kroppsspråket
dokumentar filmsjanger som henter stoffet sitt fra virkelige hendelser, skildrer en sann historie
dramatiker forfatter av skuespill
dramatisere gjøre en tekst om til et skuespill, skape dramatikk og spenning
dramatisk presens når en fortelling som er skrevet i preteritum (fortid), går over til presens (nåtid) i én eller noen få setninger for å framheve teksten som spesielt spennende
drøfte ta for seg en sak og undersøke den fra flere sider
--- 415 til 422
E:
ekskludere stenge ute, holde utenfor
ekspertargument argument som viser til noen som har høy troverdighet, gjerne en som er ekspert på emnet det er snakk om
elementer deler av en helhet
enderim når rimordet står på slutten av verselinjen
episk fortellende
estetikk læren om det skjønne, særlig i kunst
etos i retorikken: en måte å overbevise noen på, skape tillit; xxxxxx sammen med personligheten
F:
faguttrykk fagspesifikke ord og uttrykk som hører til et bestemt fagområde eller en yrkesgruppe
fakta opplysninger som er til å stole på
faktaargument argument som viser til fakta, som kan kontrolleres, vi kan finne ut om det er riktig eller galt
fiksjon oppdiktning, fortellinger som er oppdiktet, skjønnlitteratur
filosofere granske i tankene, spekulere
flerspråklig når vi behersker flere språk
fordom forhåndsmening, når man mener noe om noe(n) før man har kunnskap om den/det
form omriss, fasong, måten noe framstår på, for eksempel måten en tekst er skrevet på
format størrelse, særlig på bok eller ark
formell etter regler, korrekt
formidle overføre, gi videre
fornuftsargument argument som viser til sunn fornuft, det er ikke nødvendigvis troverdig eller sant
fortellemåte måte å fortelle på: skildre, gjengi tale og tanke, fortelle det som skjer
forvrenge vri noe, framstille uriktig
forutinntatt har bestemt seg for et standpunkt på forhånd
frampek hint om noe som skal komme til å skje, noe som peker framover i teksten/handlingen
fremmedspråk et språk vi lærer uten å være der de snakker språket
førforståelse bakgrunnskunnskap, det man kan om et emne eller tema man skal lese om fra før av
førstespråk hovedspråket vårt, det vi behersker best
G:
generalisere anta at noe gjelder for alle ut fra enkelttilfeller
gjentakelse et litterært virkemiddel, når ord, setninger, avsnitt eller situasjoner blir gjentatt flere ganger i en tekst
gjøre rede for greie ut, fortelle, forklare
grafisk det som har med gjengivelse av tekst og bilder å gjøre
grammatikk læren om hvordan et språk er bygd opp
gruppespråk språk som brukes av en gruppe, et bestemt miljø (sosiolekt)
H:
halvnært om bildeutsnitt: deler av motivet, for eksempel person fra brystet og opp
handling skjelettet i en fortelling, det som skjer i fortellingen
hatprat ytringer (tekster, ord, bilder, symboler) som blir brukt for å spre hat eller true
hensikt formål, målet med kommunikasjonen
hersketeknikk framgangsmåte for å få overtaket ved å få andre til å framstå som eller føle seg dumme
hørespill skuespill som framføres i radio eller uten at vi ser skuespillerne
høydepunkt det punktet i en fortelling der konflikten er mest intens, der handlingen er på sitt mest dramatiske
I:
identitet personlighet, den man er
ikke-verbal kommunikasjon den delen av kommunikasjonen som foregår uten ord
ikonisk som blir regnet som viktig for en tid, en kultur, en sjanger
xxxxxxxx falskt bilde, noe som gir inntrykk av virkeligheten, men som ikke er det
improvisere framføre noe på stående fot, uten forberedelse
indre spenning når vi blir opptatt av det som foregår inni personene, hva de tenker og føler
influenser påvirker, en som har innflytelse på andre, særlig i sosiale medier
informativ av å informere, opplysende, til å lære av
informere gi opplysninger om noe, opplyse
xxxxxxx kort sammenfattet innledning i en artikkel, der hovedpunktene i artikkelen blir presentert
inkludere regne med, ta med
innkjøring ved filming: når man zoomer inn på et motiv
innledning starten av en tekst eller film
in medias res begynne midt i handlingen, rett på sak
innkjøring kamerabevegelse, når bildeutsnittet nærmer seg motivet og man får en zoom-effekt slik at man ser flere og flere detaljer
intens sterk, kraftig
intrige konflikten, utfordringen eller problemet som er hovedsaken i en fortelling
ironi når man sier det motsatte av det man mener, slik at det blir klart hva man egentlig mener
K:
kanal stedet og måten man velger å formidle budskapet på, formidlingsveien
kilde opphav til kunnskap, der man kan hente stoff og opplysninger om noe
kildekritikk vurdering av kilden, om den er til å stole på eller ikke
klimaks høydepunkt
--- 416 til 422
klikkagn nettoverskrift som skal få mange til å lese (klikke på) en artikkel
klikkfang bilde, video eller overskrift som skal vekke oppmerksomhet på nettet
klipping i film: måten en setter sammen ulike deler av filmen på
komedie humoristisk film eller teaterstykke
kommentarsetning setning som utdyper temasetningen, inneholder gjerne eksempler, forklaringer, argumenter, tilleggsfakta og retoriske spørsmål
kommersielt lagd for å selges, for å tjene penger
kommunikasjon samtale, overføring av informasjon
kompetanse kunnskap, evne, dyktighet til noe
konfrontasjon møte ansikt til ansikt, konfliktfylt møte mellom personer
konklusjon logisk slutning, sammenfatning, resultat av en drøfting
konstruktive som kan hjelpe til med å finne gode og fornuftige løsninger
kontekst sammenheng
kontrast motsetning (lys-mørke, natt-dag)
kreativ oppfinnsom, nyskapende, idérik
kritisk granskende, nøye, streng
kronikk artikkel i avis, gjerne på fast plass
kronologi i tidsrekkefølge, i den rekkefølgen ting skjer
kronologisk i tidsrekkefølge, i den rekkefølgen ting skjer
kryssklipping filmteknikk der man klipper sammen ulike hendelser slik at publikum legger merke til sammenhenger, eller for å vise to handlinger som skjer samtidig (parallellhistorier/-handling)
kulisse teaterdekorasjon
L:
layout oppsett og utforming av en sammensatt tekst
lesemåte hvordan man leser, måte å lese på (skumlese, punktlese og nærlese)
leseretning den retningen vi leser, i norsk fra venstre mot høyre
lesestrategier teknikker og framgangsmåter du bruker for å lese på en god og effektiv måte
linjedeling i poesi: et virkemiddel for å framheve noe eller skape rytme
litteratur alt som er skrevet (fra latin, _littera_, betyr bokstav)
litterært virkemiddel noe som brukes for å oppnå en bestemt virkning i en tekst (gjentakelse, metafor osv.)
logos i retorikken: en måte å overbevise noen på, xxxxxx sammen med fornuften i argumentene
lydhermende ord (_onomatopoetikon_) ord som hermer etter lyder, ofte brukt i tegneserier («Wroom!!!», «Kræsj!»)
lyrikk stemningsfull diktning, brukes ofte om dikt
lånord ord som er tatt opp («lånt») fra andre språk
M:
manus/manuskript den skrevne teksten for eksempel til skuespill, tv-dramaer og filmer
medier midler som noe – gjerne et budskap – blir spredt gjennom (bøker, aviser, tv, telefon osv.)
metafor sammenlikning uten _som_, der et ord eller uttrykk blir brukt i overført betydning
miljø stedet der handlingen foregår i en fortelling
minoritetsspråk språk som snakkes av ei gruppe som er i mindretall i et land
monolog enetale, én person har en lang replikk
moral oppfatning av hva som er rett og galt
morsmål det første språket man lærer
motiv i tekstanalyse: det som beskrives (i en tekst) eller er avbildet (i et bilde)
motiv formål, hensikt, drivkraft
mottaker i kommunikasjon: den som tar imot et budskap
multietnolektisk stil en språkvariant som oppstår når talere med flere ulike språk- og kulturbakgrunner tilegner seg et nytt språk, og dette nye språket tar opp i seg ord, uttrykk og tonefall fra talernes språk
musikal musikkteater, deler av handlingen blir sunget og andre deler framført som tale
målform skriftspråk, språknormal, for eksempel er nynorsk og bokmål norske målformer
målmerke kjennetegn for et dialektområde, kjennetegn som skiller dialekter fra hverandre
N:
nabospråk språk som likner på hverandre, for eksempel er svensk, dansk og norsk nabospråk
negativt ladet ord (_minusord_) ord som har negativ klang eller betydning
nettvett råd om hvordan man bør forholde seg til og opptre på internett
norvagisering når ord fra andre språk får norsk skrivemåte (chauffeur – sjåfør)
novelle en kort fiksjonsfortelling
xxxxx xxxxxxxx ord, lånord som er oversatt til norsk (memory stick – minnepinne)
nærbilde i bildeutsnitt: tett innpå motivet
nærlese lesemåte man bruker når man skal sette seg grundig inn i et emne og leser for å forstå og huske
nøytral upartisk, som verken er positiv eller negativ
O:
objektiv saklig, upartisk, gyldig for alle
observere iaktta, legge merke til
onomatopoetikon lydhermende ord, ofte brukt i tegneserier («Wroom!!!», «Kræsj!», «Bang!», «Zzzz...»)
opera teaterforestilling der teksten blir sunget til orkestermusikk
--- 417 til 422
oppdrag noe en skal gjøre, oppgave
opphavsrett opphavspersonens rett til å bestemme hvordan hans eller hennes åndsverk skal brukes
P:
panorering kamerabevegelse der man dreier kameraet fra en side til en annen
parallellargument argument som viser til liknende tilfeller, det er ikke nødvendigvis troverdig eller sant, og må derfor undersøkes videre
parallellhandling to eller flere handlinger som skjer samtidig
patos i retorikken: en måte å overbevise noen på, som spiller på følelsene
personal synsvinkel der fortelleren deltar i handlingen
personifikasjon når noe livløst omtales som en person: kong xxxxxx, mannen med ljåen (døden)
personvern beskyttelse mot misbruk av persondata, og mot at noen publiserer noe om en uten at man samtykker
perspektiv synsvinkel, der man ser noe fra
plott hele situasjonen i en fortelling, med personer, prosjekt, miljø, handling – og hvordan disse påvirker hverandre
poesi diktekunst, lyrisk diktning
poetisk stemningsfull
positivt ladet ord (_plussord_) ord som har positiv klang eller betydning
presentasjon det å presentere, framvisning
presentasjon i tekstoppbygging: den delen etter innledningen der vi får vite mer om personene
produkt framstilt vare (industriprodukt, naturprodukt), kunstnerisk verk
propaganda ensidig framstilling av informasjon for at folk skal få en bestemt oppfatning av en sak
prosjekt plan, det hovedpersonen i en fortelling vil oppnå eller forhindre (målet, ønsket)
protagonist helten i historien, leder eller forkjemper for en sak, opprinnelig var protagonisten den som hadde hovedrollen i det klassiske, greske dramaet
publisere offentliggjøre, gi ut
punktlese lesemåte man bruker når man skal finne en bestemt opplysning i en tekst eller tabell
påstand et utsagn som ikke er begrunnet
R:
rasisme den oppfatningen at noen raser er bedre og noen dårligere enn andre
redaktør sjef i avis eller mediebedrift med ansvar for det som publiseres
referat oppsummering, gjengivelse av innholdet i en tekst, et møte, en tale eller liknende
reflektere tenke grundig over, gjennomtenke
regissør iscenesetter, den som instruerer skuespillerne og bestemmer hvordan scenene skal spilles
reklamere anbefale, gjøre reklame
rekvisitt tilbehør, del av utstyr
relevant som er vesentlig, passer inn, har med saken å gjøre
replikk 1) det personene sier, for eksempel i en fortelling eller et drama, 2) en kort kommentar eller spørsmål til forrige innlegg i en debatt
resonnere tenke, overveie
respons bekreftelse på kommunikasjonen fra mottakeren
retorikk kunsten å overbevise, veltalenhet
retorisk appellform måte å påvirke andre på, det fins tre retoriske appellformer: etos (skape tillit), patos (vekke følelser) og logos (tale til fornuften)
retorisk spørsmål spørsmål som skal sette tankene i sving hos leseren/tilhøreren, og som avsenderen ikke forventer svar på
retrospektiv teknikk fortellemåte der man ser tilbake og avslører det som har hendt tidligere
roman en lengre fiksjonsfortelling
risiko et element i spenningsoppbyggingen av en tekst, det en person risikerer
rim stavelser i ord som lyder likt eller likner, når den siste trykktunge vokalen og resten av ordene er like (sang-klang)
S:
saklig holde seg til saken, upartisk
saktekst sakpreget tekst, tekst som ikke er oppdiktet, sakprosa
sammenlikning litterært virkemiddel som brukes for å skape bilder, man lager sammenlikninger ved å bruke ord som _liksom, lik, som, (større) enn_
samtidstekst tekst som er lagd i vår tid
sceneanvisning den delen av manuset som forteller hvordan forfatteren har tenkt at det skal se ut i de ulike scenene/på scenen, hvordan personene skal se ut, opptre og snakke
scenografi dekorasjon, kostymer og belysning i en teaterforestilling
science fiction fantastiske fortellinger som ofte skildrer en tenkt framtid
setning en rekke av ord som minst inneholder subjekt og verbal
sirkelkomposisjon når teksten i avslutningen vender tilbake til det som ble tatt opp i innledningen
sitat gjengivelse av skrift eller tale
sjangerblanding å blande ulike sjangrer i én tekst
sketsj en kort dramatisk tekst, som regel morsom
skildre beskrive
skisse enkel, rask tegning, foreløpig plan, utkast til et kunstverk
skjønnlitteratur fellesbetegnelse for fortellinger, dikt og drama, oppdiktet litteratur (fiksjon)
--- 418 til 422
skriftspråk det skriftlige språket, følger gjerne offisielle regler for rettskriving
skrivehandling det vi gjør når vi skriver
skumlese lesemåte man bruker når man raskt skal få med seg hovedinnholdet i en tekst
skålvektprinsippet når det er balanse mellom høyre og venstre side i en grafisk utforming
slagord motto, slående uttrykk
slampoesi poesi lagd for å bli framført for et publikum
slang uhøytidelig språk, ord og uttrykksmåter som bryter med normalspråket
sosial som ønsker å leve sammen med andre
sosiolekt en variant av den lokale dialekten, en dialekt som er bestemt av hvilken gruppe eller miljø den tilhører, altså en dialekt som er sosialt bestemt
spenningskurve hvordan teksten utvikler seg
spontan ikke planlagt
standardspråk mønsterspråk, normalspråk, det språket som blir sett på som det mest korrekte
stigmatisere stemple som mindreverdig
strofe gruppe verselinjer som hører sammen
subjektiv personlig, partisk, etter sin egen mening
symbol en farge, en gjenstand, et dyr osv. som står for noe annet enn seg selv (hjerte-kjærlighet)
symmetrisk at noe er likt på begge sider av en midtakse
synonym ord med samme eller nesten samme betydning som et annet ord
synopsis filmens idé og handling, kort fortalt
synsvinkel fortellerperspektiv, vinkelen man ser motivet (i et bilde) eller hendelsene (i en fortelling) fra
T:
talespråk det muntlige språket, det vi snakker
tankereferat når forfatteren gjengir tankene til personene i en fortelling
tekst opprinnelig om skrevne ord satt sammen til en helhet, også brukt om muntlige og sammensatte uttrykk
tekstbindere ord som skaper sammenheng i teksten
tekstbinding å ordne, eller binde sammen, teksten slik at den framstår som en helhet, for eksempel gjennom tema eller ved hjelp av bestemte ord
tema emnet teksten handler om, tekstens «dypere mening», det du tror forfatteren vil si noe om
temaord ord i en tekst som er knyttet til temaet
temasetning setning(er) der hovedbudskapet i et avsnitt står, den viktigste setningen i et avsnitt
tilting når kamera svinges opp eller ned
tolke forklare, gi uttrykk for, oppleve
tolking hvordan teksten virker på deg, hvordan du opplever teksten og det du mener er temaet i teksten
tospråklig når vi har to førstespråk som vi behersker like godt
totalt om bildeutsnitt: hele motivet og noe av bakgrunnen
tragedie alvorlig skuespill som ofte har en tragisk slutt
trailer en kort reklamefilm for en film/spillefilm, kan inneholde korte utdrag fra filmen det reklameres for
trakassere stadig krenke og forfølge, plage
troverdig til å stole på, pålitelig
U:
uformell uhøytidelig, enkel
ultranært bildeutsnitt som viser detaljer i et bilde
ultratotalt bildeutsnitt som viser en oversikt over stedet og har med omgivelser
underbygge bevise, støtte
unik enestående, sjelden, som det bare finnes ett eksemplar av
upartisk rettferdig, objektiv
utdyping i tekstoppbygging: der vi får vite mer om plott og personer
utkjøring kamerabevegelse, når bildeutsnittet fjerner seg fra motivet eller hendelsen slik at man får bedre oversikt over omgivelsene og det som skjer rundt
utvide øyeblikk gjøre en situasjon i en fortelling større og viktigere når noe spennende skjer, for eksempel ved å senke tempoet og beskrive situasjonen i detalj
V:
vendepunkt det stedet i teksten der noe endrer seg, tar en annen retning
xxxxxxxx den siden av en sak en journalist vektlegger
virkemiddel noe man bruker i en bestemt hensikt, for å oppnå noe bestemt, det fins ulike typer virkemidler, for eksempel språklige og litterære
villedende misvisende, uriktig
visuell det som har med synet å gjøre, det som bygger på synsinntrykk
vlogg videoblogg, videoklipp publisert på nettet
voice over fortellerstemme som forteller eller kommenterer over/i bakgrunnen av en film, dokumentar, reklame osv.
Y:
ytre spenning spenning knyttet til handlingen i en fortelling, ting som skjer på det ytre plan
ytring uttalelse; i grammatikken: det som står mellom to store skilletegn (punktum, spørsmålstegn, utropstegn)
Å:
åndsverk resultat av en kunstners arbeid, eksempler på åndsverk er dikt, bilder og musikk
åndsverkloven lov som beskytter opphavspersoner og opphavsretten
Baksidetekst:
_Kontekst 8-10_ - én basisbok for hele ungdomstrinnet
3. utgave
Norsk for ungdomstrinnet
_Kontekst Basis_ har en utforskende tilnærming til fagstoffet der eleven får en aktiv rolle i å utvikle ferdigheter i norsk. Norskverket tar vare på det beste fra tidligere utgaver og tilfører samtidig mye nytt i tråd med fagfornyelsen; flere eksempeltekster, varierte oppgaver og oppdrag. _Kontekst Basis_ legger til rette for opplevelser, kreativitet og aktivitet og gir mulighet til å gå i dybden og forstå sammenhenger i og på tvers av fag.
_Kontekst 3. utgave_ kan brukes sammen med tidligere tekstsamlinger, lesestrategihefter, rettskrivingshefter og grammatikkboka som inngår i _Kontekst-serien_.
Se _xxx.xxxxxxxxx.xx/xxxxxxxx_ for komplett oversikt over læreverket.
_Kontekst_ er en del av _Skolestudio_, et digitalt læringsmiljø for ungdomsskolen.
Denne boka er tilrettelagt for synshemmede. Ifølge lov om opphavsrett kan den ikke brukes av andre. Kopiering er kun tillatt til eget bruk. Brudd på disse avtalevilkårene, som ulovlig kopiering eller medvirkning til ulovlig kopiering, kan medføre ansvar etter åndsverkloven.
Statped.