Landsoverenskomst for virksomheter

Landsoverenskomst for virksomheter


01.05.2022 – 30.04.2024


Hovedorganisasjonen

Virke


Forord


Tariffavtalen mellom partene består av to deler, Hovedavtalen som del I og Landsoverenskomsten som del

II. Hovedavtalene er dels inngått med sammenslutninger (LO og YS) og dels med forbund (Parallellavtalen) - alle foreligger som egne dokumenter. Nevnte avtaler er bygget opp slik at de kan praktiseres ved siden av hverandre. Hovedavtalene har for HUK-området fått et tillegg som er trykket sammen med denne landsoverenskomst under Tillegg til Hovedavtalen (del I).


Hovedavtalen Virke - LO og Landsoverenskomsten gjelder for følgende forbund/foreninger: Creo

Fagforbundet Fellesorganisasjonen (FO) Norsk Tjenestemannslag Skolenes landsforbund


Hovedavtalen Virke-YS og Landsoverenskomsten gjelder følgende forbund/foreninger: Delta

Negotia Parat STAFO


Parallellavtalen og Landsoverenskomsten gjelder følgende forbund/foreninger: Akademikerforbundet

Bibliotekarforbundet

Den norske kirkes presteforening Den norske legeforening


Det Norske Diakonforbund Det norske maskinistforbund Econa

Forskerforbundet Lederne

NITO

Norges Juristforbund Norsk Ergoterapeutforbund

Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Lektorlag

Norsk Psykologforening Norsk Radiografforbund Norsk Sykepleierforbund

Samfunnsviterne Tekna Utdanningsforbundet


*****


Landsoverenskomsten bruker noen ganger begrepet sammenslutninger. I slike tilfeller er bestemmelsen ment å gjelde forbund/foreninger som ellers er med i sammenslutning, med mindre annet fremgår av sammenhengen eller avtalebestemmelse.

Innholdsfortegnelse

Del I HOVEDAVTALEN

6

Del II LANDSOVERENSKOMST FOR VIRKSOMHETER 6

§ 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 6

§ 2 GENERELT 6

§ 3 DEFINISJONER 7

§ 4 ANSETTELSE 7

§ 5 OPPSIGELSESFRISTER 7

§ 6 ARBEIDSTID 8

§ 7 KOMPENSASJON FOR REISER INNENLANDS 9

§ 8 LØNN 9

§ 9 OMPLASSERING 9

§ 10 LØNN UNDER SYKDOM/SKADE, FØDSEL, ADOPSJON, OMSORG FOR SYKT BARN, VELFERDSPERMISJON OG YRKESSKADE 10

§ 11 LØNN VED STEDFORTREDERTJENESTE 10

§ 12 OVERTID 11

§ 13 HELGE- OG HØYTIDSDAGER 12

§ 14 LØNN UNDER SYKDOM 12

§ 15 PERMISJON MED LØNN VED SVANGERSKAP, FØDSEL, ADOPSJON OG AMMING 13

§ 16 OMSORG FOR BARN OG PLEIE AV NÆRSTÅENDE I HJEMMET 14

§ 17 MILITÆRTJENESTE OG SIVIL TJENESTE 14

§ 18 VELFERDSPERMISJONER 16

§ 19 YTELSER VED DØDSFALL/GRUPPELIVSFORSIKRING 16

§ 20 YTELSER VED YRKESSKADE 18

§ 21 FERIE/AVTALEFESTET FERIE 20

§ 22 PENSJON 21

§ 23 ETTER- OG VIDEREUTDANNING 22

§ 24 SENTRALE FORHANDLINGER 22

§ 25 LOKALE FORHANDLINGER 23

§ 26 LØNNSBESTEMMELSER MV. 24

§ 27 LØNNSBESTEMMELSER MV. 25

§ 28 AVLØNNING AV ALDERSPENSJONISTER 25

§ 29 LØNNSSAMTALE 25

§ 30 HUK-FONDET 25

§ 31 VARIGHET OG REGULERING 2. AVTALEÅR 25

Vedlegg 1 ETTER- OG VIDEREUTDANNING 26

Vedlegg 2 SKIFT OG TURNUS 29

Vedlegg 3 AD. § 26 LØNNSBESTEMMELSER MV. 33

Kap. 1 LØNNSSYSTEM 33

Kap. 2 LOKALE FORHANDLINGSBESTEMMELSER 34

Kap. 3 ANSETTELSE I LEDIG STILLING MV. 37

Kap. 4 FELLESBESTEMMELSER – LØNNSSYSTEM 38

AD. § 26 BILAG 1 – 3 TIL VEDLEGG 3 42

Bilag 1A HOVEDLØNNSTABELL PER 1. MAI 2022 42

Bilag 2 LØNNSPLANER PR. 1. MAI 2022 44

Vedlegg 4 AD § 27 LØNNSBESTEMMELSER MV. 52

Vedlegg 5 SÆRSKILTE BESTEMMELSER 68

Vedlegg 6 SÆRSKILTE BESTEMMELSER 69

Vedlegg 7 SIKRINGSBESTEMMELSER 70

Vedlegg 8 AVTALE OM NY AFP-ORDNING 74

Vedlegg 9 SLITERORDNINGEN 77

Vedlegg 10 FORSIKRET TJENESTEPENSJON VIRKE 81

TILLEGG TIL HOVEDAVTALEN (DEL I) 85

Kap. 1 ARBEIDSMILJØUTVALG 85

Kap. 2 STYREREPRESENTASJON 88

Kap. 3 TJENESTEFRI MV. 90

Kap. 4 PERSONALPOLITISKE RETNINGSLINJER 91

Kap. 5 PERMITTERING 92


Del I HOVEDAVTALEN


Del II LANDSOVERENSKOMST FOR VIRKSOMHETER


§ 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER‌


1. Omfangsbestemmelse


Denne landsoverenskomst gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold med mindre annet er avtalt i den enkelte bestemmelse.


Lærlinger omfattes av landsoverenskomst og av sentrale og lokale særavtaler med mindre noe annet er bestemt.


Bestemmelser vedrørende skift og turnus jf. § 6, 3. ledd, fremgår av vedlegg til denne landsoverenskomst.


2. Lønn for ledere


Etter drøftinger med de lokale arbeidstakerorganisasjoner kan styret ta den øverste administrative leder, og andre i den øverste ledelse som er engasjert i utforming og gjennomføring av virksomhetens personalpolitikk, ut av landsoverenskomstens bestemmelser om fastsetting og regulering av lønn.


Styret skal minst en gang per år vurdere lønnsvilkårene for de som er tatt ut.


Dersom ledere ønskes tatt ut i mindre virksomheter, og det oppstår uenighet, kan saken bringes inn for de sentrale parter.


3. Andre stillinger mv.


Arbeidstakere må ikke ha stillinger, styreverv eller andre lønnede oppdrag som kan hemme eller sinke deres ordinære arbeid med mindre det foreligger særskilt pålegg eller tillatelse.


4. Hjemmel for å avtale andre vilkår


Det kan inngås særavtaler.


§ 2 GENERELT‌


Når det i fellesbestemmelsene er gjort henvisninger til lovbestemmelser, er dette gjort for å skape sammenheng i teksten og for å gjøre dem lettere tilgjengelig for brukeren.

Henvisningene er ikke ment å skape rettigheter eller forpliktelser for partene ut over det disse lovene i seg selv anviser. Henvisningen er heller ikke ment å begrense rettigheter eller forpliktelser i ufravikelige bestemmelser i lov.

§ 3 DEFINISJONER‌


1. Overtidsgodtgjørelse


Overtidsgodtgjørelse er timelønn tillagt 50 %. Forhøyet overtidsgodtgjørelse er timelønn tillagt 100 %. Overtidstillegg er 50 % av timelønnen. Forhøyet overtidstillegg er 100 % av timelønnen.


2. Definisjon av ektefeller


Begrepet ektefeller er definert i ekteskapsloven §§ 1 og 111.


3. Samboer


Som samboer regnes to personer som har levd sammen i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret fremgår at de to har hatt samme bolig de siste to årene eller to personer med felles barn og felles bolig. Jf. for øvrig § 6-1 i forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.


4. Deltidsansatt


Med deltidstilsatt forstås arbeidstaker med en normal arbeidstid beregnet på ukentlig basis eller etter en gjennomsnittsberegning etter arbeidsmiljøloven regler som er kortere enn arbeidstiden for arbeidstakere i tilsvarende heltidsstilling.


§ 4 ANSETTELSE‌


Ansettelser skal være i samsvar med arbeidsmiljøloven bestemmelser. Skriftlig arbeidsavtale skal foreligge.


Dersom deltidsansatte ønsker å utvide sin stilling vurderes dette i forbindelse med ledige stillinger.


I forbindelse med utlysing av ledig stilling skal arbeidsgiver orientere tillitsvalgte om hvilken lønn arbeidsgiver vurderer å tilby.


§ 5 OPPSIGELSESFRISTER‌


1. 3 måneder eller lenger


Som hovedregel gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder med mindre lengre frist følger av arbeidsmiljøloven § 15-3 (2) og (3).


2. 14 dager


For arbeidstakere som er tilsatt med en prøvetid og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre et arbeid av forbigående art av inntil 2 måneders varighet gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager.

3. Andre frister


Ved oppsigelse av arbeidsavtaler i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-9 før avtalens utløp, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 - en - måned.


4. Dato til dato


Fristene regnes fra dato til dato.


§ 6 ARBEIDSTID‌


1. Definisjon


Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver.


2. Arbeidstid


Den alminnelige arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer per uke, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4.


Arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig legges i tiden mellom kl. 07.00 og 17.00 og fordeles på 5 dager.


Behovet for å fastsette arbeidstid før kl. 07.00 eller etter kl. 17.00 drøftes med de tillitsvalgte.


3. Virksomheter som hovedsakelig driver skift og turnus


For arbeidstakere som arbeider skift og turnus (arbeidsmiljøloven § 10-4) er bestemmelser vedr. skift og turnus avtalt i vedlegg 2 til denne landsoverenskomst.


4. Avtale om arbeidstid


I virksomheter hvor forholdene ligger til rette for det, kan det inngås en tidsbegrenset avtale om arbeidstid på inntil 9 timer per dag (inntil 10 timer etter avtale med tillitsvalgte). Avtalen forutsetter enighet, og inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte.


Opparbeidet tid ut over ordinær arbeidstid kan gis som:


a) enkeltfridager

b) sammenhengende fridager

c) sammenhengende fridager i tilknytning til ordinær ferie


Avtaler inngått mellom partene går foran avtaler inngått mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.

5. Fleksibel arbeidstid


Fleksibel arbeidstid og vilkårene for dette fastsettes i særavtaler.


6. Hvilepauser


Partene viser til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 10-8 og 10-9.


7. Helgeaftener og lignende


7.1 Generelt


Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet uten trekk i lønn kl. 13.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften.


Ovennevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn.


7.2 Betalingsbestemmelse


Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godtgjøres med tillegg på 100 %.


§ 7 KOMPENSASJON FOR REISER INNENLANDS‌


Ansatte kan etter arbeidsavtalen eller tjenesteforholdet ha plikt til å reise i tjenesten også utenfor ordinær arbeidstid. Det skal derfor fastsettes reisebestemmelser i virksomheten. Dersom virksomheten har slike reisebestemmelser, gjelder disse. Særbestemmelser er avtalt som vedlegg til denne landsoverenskomst.


Dersom slike bestemmelser ikke finnes, gjelder eventuelle avtalte særbestemmelser.


Bestemmelsen om kompensasjon gjelder ikke arbeidstakere som har ledende eller særlig selvstendig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid.


§ 8 LØNN‌


Når ikke annet er bestemt utbetales lønn på samme dato én gang i måneden. I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil to måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen.


§ 9 OMPLASSERING‌


Ved omplassering til lavere lønnet stilling etter prøvetidens utløp i samme virksomhet pga. sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren beholde nåværende grunnlønn/lønnstrinn som en personlig ordning.


Fører yrkesskade til at en arbeidstaker må overføres til lavere lønnet stilling, gjelder som en personlig ordning for de som per 1. mai 2004 var omplassert, at de beholder tidligere

rett til lønn som svarer til lønnen i den stillingen vedkommende hadde da yrkesskaden inntraff.


§ 10 LØNN UNDER SYKDOM/SKADE, FØDSEL, ADOPSJON, OMSORG FOR SYKT BARN, VELFERDSPERMISJON OG YRKESSKADE‌


1. Lønnsbegrepet


Med lønn menes, se vedlegg til § 26 og § 27

– Vedlegg 3 Ad § 26, kap. 4 Fellesbestemmelser – lønnssystem, pkt. 4.1 nr. 3.

– Vedlegg 4 Ad § 27, kap. 1 Lønnsbestemmelser, pkt. 1.1 Stillinger omfattet av et sentralt fastsatt garantilønnssystem, pkt. 1.1.1 Innledende bestemmelser, siste ledd.


Deltidsansatte utbetales forholdsmessig lønn.


Arbeidstakeren skal utbetales den lønn han til enhver tid har krav på i sitt tilsettingsforhold, det vil si etter den tjenesteplan vedkommende ville ha vært på, dersom vedkommende var i tjeneste. Dersom en deltidstilsatt arbeidstaker får endret sin stillingsprosent i 1 måned eller mer skal den endrede stillingsprosent legges til grunn ved utbetaling av lønn så lenge endringen varer.


2. Attføringstiltak


For en arbeidstaker som blir ufør til sitt arbeid på grunn av sykdom eller yrkesskade skal eventuelle attføringstiltak tas opp til vurdering snarest mulig og senest etter 6 måneders fravær.


3. Fratreden med alders- eller uførepensjon


Når en sykmeldt arbeidstaker fratrer med alders- eller uførepensjon, skal lønnen løpe til utgangen av vedkommende kalendermåned.


Det gjøres fradrag for pensjonsytelser eller trygdeytelser herunder at slike ytelser blir overført til dekning av lønn som er utbetalt under fraværet.


§ 11 LØNN VED STEDFORTREDERTJENESTE‌


1. Plikt til å utføre stedfortredertjeneste


Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste.


2. Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling


Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste den høyere stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde.

Ved tjenestegjøring i høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.


3. Ferie/ferievikariat


Stedfortredertillegg gis ikke for ferievikariat ved avvikling av den lov- og avtalefestede ferie. Rett til stedfortredergodtgjøring opptjenes heller ikke ved slikt vikariat.


Arbeidstakere som per 1. mai 2004 var ansatt i virksomhet som var omfattet av Landsoverenskomsten ”Stat”, opptjener stedfortredertillegg også ved ferievikariat.


§ 12 OVERTID‌


1. Generelt


Overtidsarbeid skal være pålagt og kontrollerbart og begrenses i overensstemmelse med forutsetningen i arbeidsmiljøloven. Overtid skal i alminnelighet utføres i direkte tilknytning til den ordinære arbeidstid.


2. Tillegg til timelønn (overtidsgodtgjørelse)


For pålagt overtidsarbeid utbetales et tillegg til timelønnen på 50 % (overtidsgodtgjørelse). Tillegget økes til 100 % (forhøyet overtidsgodtgjørelse) for overtidsarbeid mellom kl. 20.00 og 06.00 og for overtidsarbeid på lørdager, søndager og helgedager og etter kl. 12.00 onsdag før skjærtorsdag, jul- og nyttårsaften. Overtidsarbeid som direkte etterfølger nattarbeid, kompenseres med forhøyet overtidsgodtgjørelse.


3. Avspasering


Etter avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i det enkelte tilfelle kan pålagt opparbeidet overtid avspaseres time for time. Utenom fritiden har arbeidstakeren i slike tilfelle krav på å få utbetalt differansen mellom ordinær lønn og overtidsgodtgjørelse (overtidstillegget).


4. Arbeidstaker i ledende/særlig uavhengig stilling


Arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har særskilt uavhengig stilling, har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring. Slik godtgjøring kan likevel utbetales når arbeidstakerne:


a) følger dem de er satt til å lede

b) går inn i en oppsatt tjenesteliste (vaktplan)

c) er pålagt overtidsarbeid av overordnet leder som kan kontrollere utføringen av arbeidet. I dette tilfelle kan det gis overtidsgodtgjøring for inntil 300 timer i kalenderåret.


5. Merarbeid (deltidsansatt)

For deltidstilsatte regnes pålagt arbeid ut over den fastsatte deltid som merarbeid, og godtgjøres med ordinær timebetaling. For pålagt arbeid ut over den alminnelige arbeidstid per dag eller per uke for tilsvarende heltidsstilling utbetales overtidsgodtgjøring etter nr. 2 eventuelt at det avtales avspasering i samsvar med nr. 3.


6. Tilkalling


Arbeidstakere som etter tilkalling blir pålagt overtidsarbeid uten direkte tilknytning til sin ordinære arbeidstid, betales for 2 timer selv om arbeidet varer kortere. Xxxxxx arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer.


§ 13 HELGE- OG HØYTIDSDAGER‌


1. og 17. mai samt nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Xxxxxx Himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag er fridager såfremt tjenesten tillater det.


§ 14 LØNN UNDER SYKDOM‌


1. Utbetaling av lønn


Det er en forutsetning for utbetaling av lønn etter dette kapittel at arbeidstaker har rett til stønad etter folketrygdloven.


Refusjonsbeløpet fra folketrygden for tilsvarende periode tilfaller virksomheten. Det skal gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom allerede er utbetalt, kan virksomheten kreve overført en så stor del av trygdeytelsene at lønn under sykdom for tilsvarende tidsrom dekkes.


2. Rett til sykelønn


En arbeidstaker med fast ukentlig arbeidstid har rett til full lønn under sykdom i inntil 49 uker og 5 kalenderdager. Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltrådt tjenesten. Når arbeidstakeren har hatt full lønn under sykdom i til sammen 49 uker og 5 kalenderdager i de siste 3 årene, opphører retten til full lønn under sykdom.


En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 6 måneder siden vedkommende fikk lønn under sykdom, har igjen rett til lønn under sykdom etter reglene i første ledd.


3. Opphør av arbeidsforholdet


Når tilsettingsforholdet opphører henvises til folketrygdlovens bestemmelser.


4. Meldinger/dokumentasjon/kontroll

Sykdomsforfall skal meldes snarest mulig til arbeidsgiveren med opplysninger om fraværets sannsynlige varighet. Egenmelding kan nyttes etter reglene i folketrygdloven §§ 8-23 og 8-27, jf. likevel Intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv.


Retten til lønn under sykdom bortfaller dersom fraværet ikke blir tilfredsstillende dokumentert, jf. folketrygdloven § 8-7.


§ 15 PERMISJON MED LØNN VED SVANGERSKAP, FØDSEL, ADOPSJON OG AMMING‌


1. Utbetaling av lønn


Det er en forutsetning for utbetaling av lønn etter dette kapittel at arbeidstaker har rett til stønad etter folketrygdloven. Refusjonsbeløpet fra folketrygden for tilsvarende periode tilfaller virksomheten. Det skal gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn allerede er utbetalt, kan virksomheten kreve overført en så stor del av trygdeytelsene at lønn for tilsvarende tidsrom dekkes.


2. Svangerskaps- og fødselspermisjon med lønn


2.1 Generelt


Arbeidstaker som har rett til svangerskapspenger eller foreldrepenger etter lov om folketrygd utbetales full eller forholdsmessig lønn etter § 10 i permisjonstiden.


2.2 Ny permisjon


Arbeidstaker som har hatt fødselspermisjon med lønn, må ha vært i tjeneste igjen minst 1 måned for å få lønn under ny fødselspermisjon.


3. Adopsjon – ett/flere barn


Ved adopsjon av barn under 15 år gis adoptivforeldre som har vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste 10 måneder før permisjonen tar til, rett til permisjon med lønn for samme tidsrom som arbeidstakeren får foreldrepenger etter folketrygdloven kap. 14.


Adoptivforeldre har rett til 2 ukers permisjon i forbindelse med at omsorgen for barnet overtas etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-3.


4. Omsorgspermisjon for faren / annen omsorgsperson


I forbindelse med fødsel har faren rett til 2 uker omsorgspermisjon med full lønn dersom han bor sammen med moren og nytter tida til omsorg for familie og hjem, jf. arbeidsmiljøloven § 12-3 (1). Lønn beregnes på samme måte som lønn under sykdom.


Arbeidstaker som er omsorgsperson og har en relasjon til barnet uten å være biologisk mor eller far har rett til 2 ukers omsorgspermisjon, hvis vedkommende lever i registrert partnerskap, er gift eller er samboere i ekteskapslignende forhold, hvis det av folkeregisteret fremgår at de har hatt samme adresse de siste to årene.

5. Amming


Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer per arbeidsdag for å amme sitt barn. Retten utløper når barnet fyller to år. Se for øvrig reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.


Merknad:

Friperioden vurderes i forhold til antall timer det arbeides per dag.


7. Varsel


Arbeidstaker som ønsker å avvikle fødselspermisjon skal i god tid varsle arbeidsgiver jf. arbeidsmiljøloven § 12-7.


§ 16 OMSORG FOR BARN OG PLEIE AV NÆRSTÅENDE I HJEMMET‌


Arbeidstaker som har omsorg for ett barn til og med 12 år, har rett til inntil 10 dager permisjon med lønn pr kalenderår for nødvendig tilsyn og pleie av barnet når det er sykt eller dersom den som har det daglige tilsynet med barnet er syk. Arbeidstaker har rett til inntil 12 dager dersom vedkommende har omsorg for to barn, og inntil 15 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn.


Er arbeidstakeren alene om omsorgen for barnet, har vedkommende rett til inntil 20 dager, inntil 24 dager dersom vedkommende har omsorg for to barn og inntil 30 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn, permisjon med lønn per kalenderår.

Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem er langvarig avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av egen funksjonshemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.


For kronisk syke eller funksjonshemmede barn under 18 år utvides retten til permisjon med lønn etter nr. 1 til henholdsvis 20 og 40 dager etter reglene i folketrygdloven § 9-6.


Dersom arbeidstakeren selv ønsker og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene etter pkt. 2 a- c.


Arbeidstakere som per 1. mai 2004 etter Landsoverenskomsten ”Stat” var innvilget inntil 3 års permisjon med lønn i forbindelse med omsorg for langvarig syke barn eller funksjonshemmede barn, samt andre barn under 18 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, eller påbegynt kurs eller opplæring, beholder sin lønn ut permisjonstiden/kurset/opplæringstiden.


Arbeidstaker som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase har rett til permisjon i inntil 60 dager for pleie av den enkelte nærstående. Arbeidsgiver forskutterer pleiepenger tilsvarende det beløpet arbeidstaker har rett til etter folketrygdloven § 9-12, dersom arbeidstaker fyller vilkårene for utbetaling etter denne bestemmelsen i folketrygdloven.


§ 17 MILITÆRTJENESTE OG SIVIL TJENESTE‌


1. Generelt

Arbeidstakere med minst 1 års sammenhengende tjeneste i virksomheten har rett til slik lønn som nevnt i pkt. 17.2 ved militærtjeneste, tjeneste i sivilforsvaret og pliktig polititjeneste. Ved tvungne repetisjonsøvelser gis tilsvarende lønn for inntil 1 måned i kalenderåret.


2. Lønnens størrelse


2.1 Arbeidstaker med forsørgeransvar


Arbeidstakere med forsørgeransvar utbetales full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig.


Med forsørgeransvar forstås at arbeidstakeren forsørger barn under 17 år. Det samme gjelder dersom ektefelle/samboer har lavere inntekt enn 3 G. For definisjon av samboer, se pkt. 10.4 b.


2.2 Arbeidstaker uten forsørgeransvar


Arbeidstaker uten forsørgeransvar utbetales 1/3 av full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig.


3. Gjeninntredelse


Forutsetningen for at lønn utbetales, er at vedkommende forplikter seg til å gjeninntre i tjenesten for et tidsrom av minst 3 måneder.


§ 18 VELFERDSPERMISJONER‌


Når viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager. Dersom arbeidstakeren selv ønsker og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene.


§ 19 YTELSER VED DØDSFALL/GRUPPELIVSFORSIKRING‌


1. Lov om yrkesskadeforsikring


Dersom det utbetales erstatning eller lov om yrkesskadeforsikring ved dødsfall, skal det ikke utbetales ytelse etter § 20.


2. Fastsetting av engangsbeløp


Når en heltidstilsatt arbeidstaker dør, utbetales de etterlatte et engangsbeløp som fastsettes slik (G = grunnbeløpet i folketrygden):


50 år og under

10,0 G

51 år

9,5 G

52 år

9,0 G

53 år

8,5 G

54 år

8,0 G

55 år

7,5 G

56 år 7,0 G

57 år 6,5 G

58 år 6,0 G

59 år 5,5 G

60 år og over 5,0 G


Beløpene beregnes etter alder på dødsfallstidspunktet og G på oppgjørstidspunktet.


3. Dødsfall under ulønnet permisjon


Til etterlatte etter arbeidstaker som dør innen ett år etter påbegynt permisjon, og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales engangsbeløpet etter vanlige regler.


4. Dødsfall under omsorgspermisjon


Til etterlatte etter arbeidstaker som har omsorgspermisjon etter § 17 (utvidet svangerskapspermisjon) - og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales engangsbeløpet etter vanlige regler.


5. Begunstigelse av etterlatte


Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):


a) Avdødes ektefelle eller registrert partner, (se dog bokstav c).


b) Samboer (se dog bokstav c).

Som samboer regnes – i samsvar med pkt. 3.3 – person avdøde levde sammen med på dødsfallstidspunktet og som ved bekreftelse fra folkeregisteret kan dokumentere at samboerforholdet har bestått de siste to år.


c) Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle, registrert partner eller samboer. Denne bestemmelse omfatter allikevel barn under 25 år frem til 1. januar 2006, for ansatte som per 1. mai 2004 var omfattet av Landsoverenskomsten ”Stat”.


d) Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. Forsørgelse baseres på om skattefradrag ved siste skatteligning er gitt.


Ektefelle eller registrert partner regnes som etterlatt med mindre det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, eller oppløsning av partnerskap, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.


Heterofil/homofil samboer, se pkt. 3.


6. Ingen etterlatte


Dersom det ikke finnes etterlatte som nevnt i nr. 5 ovenfor, utbetales 2 G til dødsboet.


7. Deltid/flere stillingsforhold


Etterlatte, eventuelt dødsboet, etter heltidstilsatte og deltidstilsatte arbeidstakere utbetales samme engangsbeløp etter denne bestemmelsen. Etterlatte, eventuelt dødsboet, etter arbeidstakere med flere stillingsforhold innenfor Landsoverenskomsten, utbetales likevel ikke mer enn ett fullt engangsbeløp, jf. henholdsvis nr. 2, 5 og 6.


§ 20 YTELSER VED YRKESSKADE‌


1. Definisjon


Med yrkesskade forstås skade eller sykdom som anses som yrkesskade etter lov om folketrygd §§ 13-3, 13-4 og 13-15.


Erstatning ytes også når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og oppdragssted (uten at arbeidstakeren har vært innom sitt faste arbeidssted) og på tjenestereise


2. Utgiftsdekning


Xxxxxx en arbeidstaker av en yrkesskade, skal arbeidsgiveren bære utgiftene ved sykebehandling og helbredelse samt andre utgifter forårsaket av yrkesskaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige.


3. Varighet av lønnsplikt


En arbeidstaker som ikke kan utføre sitt arbeid har rett til tjenestefri med full lønn i inntil 49 uker og 5 kalenderdager. I tillegg kommer arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager.

Virksomheten kan tilstå ytterligere tjenestefri med lønn hvis det er grunn til å tro at arbeidstakeren innen rimelig tid kan gjenoppta arbeidet. Ved overføring til lavere stilling som følge av yrkesskade, beholder arbeidstakeren den tidligere stillings lønn etter reglene i § 9.


4. Opphør av lønn


Retten til tjenestefri med lønn opphører ved utløpet av eventuell oppsigelsesfrist. For arbeidstakere som er antatt til tidsbegrensede arbeidsforhold, utløper retten når tilsettingsforholdet opphører. Eventuelle forpliktelser går fra dette tidspunktet over på folketrygden.


5. Dødsfall


Hvis en arbeidstaker dør som følge av yrkesskade, utbetales de etterlatte, jf. nr. 6, en engangserstatning tilsvarende 15 G (G = grunnbeløpet i folketrygden). Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.


6. Begunstigelse av etterlatte

Engangserstatningen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):


a) Avdødes ektefelle eller registrert partner, (se dog bokstav c).


b) Samboer (se dog bokstav c).

Som samboer regnes – i samsvar med § 3 pkt. 3 – person avdøde levde sammen med på dødsfallstidspunktet og som ved bekreftelse fra folkeregisteret kan dokumentere at samboerforholdet har bestått de siste to år.


c) Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle, registrert partner eller samboer. Denne bestemmelse omfatter allikevel barn under 25 år frem til 1. januar 2006, for ansatte som per 1. mai 2004 var omfattet av Landsoverenskomsten ”Stat”.


d) Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. Forsørgelse baseres på om skattefradrag ved siste skatteligning er gitt.


Ektefelle eller registrert partner regnes som etterlatt med mindre det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, eller oppløsning av partnerskap, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.


Heterofil/homofil samboer, se § 3 pkt. 3.


7. Ervervsmessig uførhet


Ved yrkesskade som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G. Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende. Beløpet regnes etter G på oppgjørstidspunktet.


8. Medisinsk invaliditet


Ved varig medisinsk invaliditet på 15 % eller mer ytes i tillegg menerstatning på følgende måte:


15-29 % medisinsk invaliditet 1 G

30-70 % medisinsk invaliditet 2 G

Over 70 % medisinsk invaliditet 3 G


9. Totalt erstatningsbeløp


Det totale erstatningsbeløpet etter nr. 7 og 8 kan ikke overstige 15 G. Ved beregningen legges grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet til grunn.


10. Tidspunkt for skade


Erstatning etter ovennevnte regler tilstås dersom skaden eller sykdommen ble konstatert etter 1. mai 1996. Dersom skaden er inntrådt eller sykdommen konstatert på et tidligere tidspunkt, følges de tariffbestemmelser som gjaldt på det tidspunkt. Ved definisjon av begrepet konstatert legges yrkesskadeforsikringsloven § 5 til grunn.

Med virkning 1. november 1998 er deltidstilsatte omfattet av bestemmelsene her på lik linje med tilsatte i heltidsstilling. Dette innebærer at ved yrkesskade eller yrkessykdom som anses som yrkesskade konstatert 1. november 1998 eller senere, utbetales deltidstilsatte erstatning etter de samme regler som for heltidstilsatte. Dersom skaden er inntrådt eller sykdommen konstatert på et tidligere tidspunkt, følges de regler som gjaldt for deltidstilsatte på det tidspunkt.


11. Samlet erstatningssum


Den samlede utbetaling til etterlatte etter §§ 19 og 20 kan ikke overstige 18 G.


Deltidstilsatte med flere stillingsforhold innenfor denne Landsoverenskomst eller deres etterlatte, utbetales ikke mer enn den tilsvarende utbetaling for tilsatte i heltidsstilling eller deres etterlatte.


12. Forholdet til Lov om yrkesskadeforsikring mv.


I de tilfeller der arbeidstakeren eller de etterlatte vil oppnå høyere erstatning etter lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring med Justisdepartementets forskrifter av 21. desember 1990, utbetales erstatning etter lovens regler.


Dersom erstatningen etter § 20 er høyere enn etter lov om yrkesskadeforsikring med forskrifter, utbetales differansen i tillegg til utbetaling etter loven.


§ 21 FERIE / AVTALEFESTET FERIE‌


Rett til ferie og feriepenger følger av ferieloven.


Ved avtale om overføring/forskuddsferie omregnes feriepengene først ved avslutning av arbeidsforholdet.


Utvidet feriefritid

Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferieloven § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning.


Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferieloven § 5 nr.

2. Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferieloven § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av 1 uke.


Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den 5. xxxxxxxxx, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.


Beregning av feriepenger

Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10.


Den alminnelige prosentsats for feriepenger skal være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferieloven § 10 nr. 2 og 3.

Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse.


For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie etter ferieloven § 5 nr. 2 forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng, jf. ferieloven § 10 nr. 3.


Fastsetting av avtalefestet ferie mv.

Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.


Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest 2 måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.


Arbeidstaker kan kreve å få ferietid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.


Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.


Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferieloven § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. De sentrale parter oppfordrer partene lokalt til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, f.eks. i forbindelse med Xxxxxx Himmelfartsdag, påsken, jule- og nyttårshelgen.


Overføring av avtalefestet ferie

Ved skriftlig avtale med den enkelte kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.


Skiftarbeidere

For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.


Utbetaling av feriepenger

Partene er enige om, jf. ferieloven § 11 nr. 1, at opptjente feriepenger, uavhengig av bestemmelsene ovenfor, kan utbetales samlet i juni og juli måned, uavhengig av tidspunktet for faktisk avvikling av feriefritid.


Merknad:

I tariffavtaler hvor ferien etter ferieloven § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.


§ 22 PENSJON‌

Det er en tariffplikt at det opprettes en pensjonsordning. Denne kan tegnes i Statens Pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse eller et privat forsikringsselskap.


For de virksomheter som i dag er knyttet til en eller flere av disse, kan det i tariffperioden ikke skiftes selskap uten at dette er drøftet på forhånd med de tillitsvalgte. Et slikt skifte kan ikke forringe de ansattes rettigheter.


Dersom det tegnes forsikring i et privat selskap, skal nivået og vilkårene så vidt mulig være tilsvarende som i de øvrige ordningene. Pensjonsordningen skal også omfatte AFP. Tariffplikten er oppfylt dersom kostnadene for den private ordningen er i samsvar med kostnadene for de offentlige ordningene.


Pensjonsordningen kan også tegnes etter lov om tjenestepensjon og i tråd med de vilkår som fremgår av overenskomstens Vedlegg 10 Forsikret tjenestepensjon Virke med mindre det fremkommer av bilaget at ordningen ikke vil være aktuell.


Avtalefestet pensjon


Avtale om ny AFP-ordning er en del av landsoverenskomsten med virkning fra 1.5.2016, se Vedlegg 8.


Sliterordningen er en del av landsoverenskomsten med virkning fra 1.1.2019, se Vedlegg 9.


For virksomheter/foretak/bedrifter hvor de ansatte helt eller delvis er omfattet av en pensjonsordning som har offentlig AFP-ordning, skal det søkes unntak etter gjeldende regler hos Fellesordningen for AFP.


§ 23 ETTER- OG VIDEREUTDANNING‌


Bestemmelser vedr. etter- og videreutdanning er inntatt som vedlegg 1 i denne Landsoverenskomst.


§ 24 SENTRALE FORHANDLINGER‌


1. Sentrale forhandlinger i perioden


Det vises til § 26, jf. Vedlegg 3, kap. 1, pkt. 1.5.


2. Frist


Dersom forhandlinger ikke kan komme i gang innen 14 dager etter at krav er framsatt må utsettelse avtales mellom partene.


3. Virkningstidspunkt


Tidspunkt for iverksettelse av forhandlingsresultat fastsettes under forhandlingene.


4. Tvist

Oppstår det tvist kan hver av de parter som har ført forhandlingene bringe saken inn for et sentralt ankeutvalg.


Utvalget skal bestå av 3 medlemmer sammensatt slik: 1 representant for vedkommende arbeidstakerorganisasjon, 1 representant for VIRKE og en nøytral leder. Dersom partene ikke blir enige om leder, oppnevnes denne av Xxxxxxxxxx. Dersom det er gitt fullmakt tilligger ankeadgangen den organisasjon som har gitt fullmakt. Arbeidsgiver skal varsle de øvrige parter straks resultatet av en eventuell anketvist foreligger.


§ 25 LOKALE FORHANDLINGER‌


1. Forhandlingssted


Forhandlingene skal gjennomføres på den enkelte virksomhet.


Dersom virksomheter har samme hovedarbeidsgiver - kan Virke i samråd med de berørte arbeidstakerorganisasjoner avgjøre at hovedarbeidsgiver skal føre forhandlingene for disse virksomheter.


2. Parter


Forhandlingene i virksomheten skal gjennomføres av arbeidsgiver og organisasjonenes tillitsvalgte i virksomheten. Dersom en organisasjon ikke har tillitsvalgte i virksomheten kan lønnskrav fra medlemmet i organisasjonen etter fullmakt ivaretas av tillitsvalgte fra andre organisasjoner.


De sentrale parter tilrår at de arbeidstakerorganisasjoner som er tilsluttet samme hovedorganisasjon opptrer som en part.


3. Protokoll


Fra forhandlingsmøtene føres protokoll. I denne tas inn tid og sted for møtet, navn på partene og deres representanter, og sluttresultat av forhandlingene. Dersom en av partene krever kan også de dokumenter som ble fremlagt tas med. Skal det gis svar på framsatte forslag, fastsettes en frist som tas inn i protokollen. Dersom ikke partene blir enige, skal partenes standpunkter ved avslutning av forhandlingene gå fram av protokollen. Partene kan kreve inntatt protokolltilførsler som inneholder begrunnelse og forutsetninger for de standpunkter de selv har tatt. Protokollen underskrives av partenes forhandlingsledere og hver av partene får sitt eksemplar.


4. Tvist


Dersom partene ikke blir enige under forhandlingene i virksomheten kan hver av partene bringe saken inn for en sentral ankenemnd - jf. § 24 nr 4. De sentrale parter kan allikevel, dersom de er enige, realitetsbehandle saken i stedet for å fremme den for ankenemnden.


Ankenemnda skal bestå av 3 medlemmer sammensatt slik: 1 representant for vedkommende arbeidstakerorganisasjon, 1 representant for Virke og 1 nøytral leder. Dersom partene ikke blir enige om leder, oppnevnes denne av Xxxxxxxxxx.

Dersom det i samsvar med pkt. 2 annen setning er gitt fullmakt tilligger ankeadgangen den organisasjon som har gitt fullmakt.


Arbeidsgiver skal varsle de øvrige parter straks resultatet av en eventuell ankebehandling foreligger.


Bestemmelsen gjelder ikke dersom partene i den enkelte Landsoverenskomst har avtalt andre ordninger.


5. Forhandlinger


5.1 Lokale forhandlinger


Det vises til vedlegg (til § 26/§ 27)


5.2 Lokal lønnspolitikk


Det vises til vedlegg (til § 26/§ 27)


5.3 Forberedende arbeid


Det vises til vedlegg (til § 26/§ 27)

5.4 Årlige forhandlinger Generelt

Det skal føres lokale forhandlinger i virksomhetene dersom en av de nedenfor nevnte betingelser er oppfylt:


– det sentralt er avsatt midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger

– arbeidsgiversiden skyter inn midler/inntekter fra virksomheten


Forhandlingene føres en gang i kalenderåret og med virkning fra avtalt dato. Forhandlingene skal som hovedregel være avsluttet innen kalenderårets utgang.


Føringer

Det vises til vedlegg (til § 26/§ 27)


Særlig grunnlag

Det vises til vedlegg (til § 26/§ 27)


Virkemidler

Det vises til vedlegg. (til § 26/§ 27)


§ 26 LØNNSBESTEMMELSER MV.‌


Det vises til vedlegg 3.

§ 27 LØNNSBESTEMMELSER MV.‌‌


Det vises til vedlegg 4.


§ 28 AVLØNNING AV ALDERSPENSJONISTER‌


Alderspensjonister som mottar tjenestepensjon fra SPK eller KLP gis de vilkår som til enhver tid gjelder i tariffavtale eller administrative ordninger for hhv KS- og statsområdet.


§ 29 LØNNSSAMTALE‌


Arbeidstaker skal tilbys en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling, jf. den lokale lønnspolitikken.


Ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling.


§ 30 HUK-FONDET‌


Landsoverenskomsten omfattes av OU-fondsavtalen for HUK-området.


Avgift til fondet for full stilling er kr. 5. per uke, hvorav arbeidsgiver betaler kr. 2,50 og arbeidstaker trekkes kr. 2,50. For deltidsstilling på 14 timer eller mindre pr, uke er det tilsvarende beløp kr. 2,50 – henholdsvis kr. 1,25 og kr. 1,25. Avgiften trekkes hver måned, beløpet settes på særskilt konto og innbetales samlet til HUK-fondet etter egne bestemmelser.


§ 31 VARIGHET OG REGULERING 2. AVTALEÅR‌


Landsoverenskomsten gjøres gjeldende fra 1. mai 2022 til 30. april 2024 og videre for 1 - ett – år om gangen hvis den ikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 3 – tre – måneders varsel.


Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og arbeidstakerorganisasjonene om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen 1. avtaleår.


Xxxxxx partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan arbeidstakerorganisasjonene si opp overenskomsten innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14 dagers varsel, med utløp tidligst 1. mai 2023.


Partene avgjør selv hvordan de skal godkjenne forhandlingsresultatet eller et meklingsforslag.

Vedlegg 1 ETTER- OG VIDEREUTDANNING


1. Innledning


Hovedavtalen legger til grunn at omstilling og sterkere konkurranse krever styrket kompetanseutvikling i virksomhetene. Kompetanseutvikling vil derfor være et viktig satsningsområde, og forutsettes ivaretatt i samarbeid mellom virksomheten og de ansatte.


Det forutsettes at virksomhetens behov for kompetanseutvikling ses i sammenheng med den enkeltes behov for innflytelse på egen kompetanseheving.


Virke representerer bedrifter/virksomheter av stor betydning for en vellykket felles satsning på dette området og partene er enige om å følge opp dette arbeidet i fellesskap overfor myndigheter og andre berørte parter, slik at interessene på dette store området ikke blir hengende etter eller skadelidende i forhold til utviklingen på andre tariffområder etc.


2. Opplæringsutvalg


I samsvar med forutsetningene i Hovedavtalen kan spørsmål knyttet til kompetanseutvikling drøftes og behandles i utvalg i den enkelte virksomhet. Dersom virksomheten ikke har virksomhetsutvalg eller partene lokalt er enige, kan nevnte spørsmål behandles av andre etablerte utvalg eller et eget opplæringsutvalg der partene er likt representert.


3. Kompetanseutvikling


Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling


Kompetanseplanen bør:


- ajourholdes årlig

- motivere til faglig utvikling

- inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider


4. Små og mellomstore virksomheter


For at arbeidet med kompetanseutvikling skal bli mest mulig hensiktsmessig også for små og mellomstore virksomheter, bør det utvikles nye modeller for samarbeid mellom flere virksomheter.

5. Særskilte utfordringer


Partene viser til at det kan være særskilte utfordringer knyttet til landsomfattende landsoverenskomstområder.


6. Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon


Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999.


Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere.


Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak:


Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet.


Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse.


Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdannings og finansieringsansvar:


Utdanning til annet fagområde

Dette må finansieres gjennom ordninger som f.eks. Lånekassen.


Etter- og videreutdanningen innen samme fagområde, men ut over virksomhetens behov

Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart.


Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998.


Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter.


Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at Virke gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i henhold til ovennevnte brev.


7. Tiltaksplan


Under henvisning til protokollen fra mellomoppgjøret 1999, viser partene til at det for Virke-området er enighet om fremdrift og tiltaksplan for det videre arbeidet blant annet med kompetansereformen.

Vedlegg 2 SKIFT OG TURNUS‌


§ 1 Arbeidstid


Merknad:

Bestemmelsene innebærer for skift og turnus at arbeidstid for arbeidstaker i henhold til denne tariffavtale er 37,5, hhv. 35,5, hhv. 33,6 timer per uke. Derved kommer heller ikke omregnet tid, jf. § 1 pkt. 1 til anvendelse. Xxxxxx tekst hva gjelder arbeidet tid i forhold til tariffavtalen per 1. mai 1994 innebærer derfor ikke realitetsendringer.


Redusert arbeidstid for arbeidstakere med skift- og turnustjeneste, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 gjennomføres slik:


1. For ordinært arbeid alle dager mellom kl. 20.00 og 06.00 regnes hver arbeidet time lik 1 time og 15 minutter. For ordinært arbeid på søndager og helgedager mellom kl.

06.00 og kl. 20.00 regnes hver arbeidet time lik 1 time og 10 minutter.


2. For arbeid som drives hovedsakelig om natten, for skift- og turnusarbeid som drives regelmessig på søndager og helgedager, og for arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, skal den samlede effektive arbeidstid ikke være over 35,5 klokketimer per uke. Eventuell gjennomsnittsberegning kan skje etter arbeidsmiljøloven bestemmelser.


3. Når det oppstår ekstraordinære forhold, kan den ordinære arbeidstid forskyves med minimum 1 døgns forhåndsvarsel. Ordningen forutsetter lokal enighet og opphører så snart det ekstraordinære forholdet ikke lenger er til stede. For den del av den forskjøvede tid som faller 1 time eller mer utenom vedkommendes ordinære arbeidstid, betales det et tillegg svarende til overtidstillegget (50 %) for den del av den forskjøvede tid som faller før kl. 20.00, og et tillegg svarende til forhøyet overtidstillegg (100 %) for den del av den forskjøvede tid som faller mellom kl. 20.00 og kl. 06.00, og på lørdager, søndag og helgedager.


4. Når arbeidet utføres til forskjellige tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan/ tjenesteplan som viser den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid. Ved oppsetting av arbeidsplaner/tjenesteplaner skal det tas hensyn til at arbeidstiden fordeles mest mulig likt på arbeidstakeren/arbeidstakerne. Det kan føres lokale forhandlinger om tilpassing av bestemmelsene til forholdene i den enkelte virksomhet, f.eks. i tilfelle hvor det er behov for ikke-periodiske arbeidsplaner/tjenesteplaner eller ved mer ujevn bruk av nattarbeid.


Merknad:

Vedrørende overtid er det en forutsetning at deltidsansatte ikke skal komme bedre ut enn heltidsansatte, jf. Landsoverenskomsten § 12 nr. 5.


§ 2 Ukentlig fritid


1. Arbeidstaker skal en gang ukentlig ha en sammenhengende fritid (ukefridag) på minst 36 timer, og slik at det alltid inngår et helt kalenderdøgn. Denne fritid skal fortrinnsvis legges på søndag og minst annenhver søndag.

2. I tillegg til ukefridagen skal det i størst mulig utstrekning gis ytterligere en fridag som skal strekke seg over et helt kalenderdøgn. Denne fridag skal så vidt mulig legges i sammenheng med ukefridagen.


3. Hvor sesongmessige variasjoner eller andre særlige forhold gjør seg gjeldende, vises til aml § 10-12. pkt. 4.


4. Pålagt tjeneste på ukefridag/turnusfridag for arbeidstakere i skift- og turnustjeneste betraktes som overtidsarbeid og kompenseres med forhøyet overtidsgodtgjørelse. Etter avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver kan det i hvert enkelt tilfelle inngås avtale om at arbeidet skal avspaseres, jf. Landsoverenskomsten § 12 nr. 3.


Pålagt overtidsarbeid i direkte tilknytning til skiftarbeidet/turnusarbeidet, betales med overtidsgodtgjørelse eller forhøyet overtidsgodtgjørelse etter reglene i Landsoverenskomsten § 12 nr. 2. Deltidstilsatte kan ikke utbetales forhøyet overtidsgodtgjøring etter bestemmelsene her før vilkårene for utbetaling av overtidsgodtgjøring etter Landsoverenskomsten § 12 nr. 5.


5. Dersom ukefridagen eller annen turnusfridag legges på en helge- eller høytidsdag som ikke er søndag, skal dette kompenseres med at arbeidstakeren får en ny turnusfri dag. Dagsverket regnes med i turnus. Kan slik fritid ikke gis, utbetales overtidsgodtgjørelse tilsvarende 7,5 timer. Ved pålagt tjeneste på slike dager ytes dessuten kompensasjon etter Landsoverenskomstens § 4. For ukefridag som delvis faller på helge- eller høytidsdager (jf. § 4), ytes ingen godtgjørelse. Avløsningstidspunktet kan legges inntil 30 minutter inn på helge- eller høytidsdager uten at ukefridagen betraktes som delvis å falle på helge- eller høytidsdag.


§ 3 Natt-, lørdags- og søndagsarbeid mv.


1. For ordinært arbeid som utføres i tidsrommet mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 utbetales et tillegg pr klokketime som svarer til 45 % av timelønnen. Tillegget utbetales i tillegg til godtgjørelse etter nr. 4 og § 4 nr. 1 og 2.


2. Arbeidstakere som etter avtale har overtidsbetaling for ordinært nattarbeid, skal ikke ha godtgjørelse etter nr. 1. Nattidskompensasjon for arbeidstakere som har andre tillegg som delvis kompenserer nattjeneste, fastsettes ved lokale forhandlinger.


3. For ordinært arbeid i tiden mellom kl. 06.00 og kl. 07.00 og mellom kl. 17.00 og kl.

20.00 på dagene mandag til fredag utbetales kr 25,- per arbeidet time.


4. Arbeidstakere som blir pålagt å arbeide på lørdag eller søndag, utbetales et tillegg på minst kr. 65,00 per arbeidet klokketime i tidsrommet lørdag kl. 00.00 til søndag kl.

24.00. Tillegget utbetales i tillegg til godtgjørelse etter nr. 1 og for de dager som etter

§ 4 nr. 1 og 2 faller på lørdag og søndag.


5. For reservetjeneste/hvilende vakt betales det i tillegg til tidsberegning følgende godtgjørelse:


Fra kl. 06.00-20.00 kr. 15,00 per løpende time Fra kl. 20.00-06.00 kr. 25,00 per løpende time

6. Arbeidstakere utbetales kr. 250,00 per arbeidsdag de har delt dagsverk dersom dagsverket inklusive opphold og hvilepauser, strekker seg over 9 timer. Arbeidstakere kan ikke pålegges å møte frem mer enn to ganger per arbeidsdag. Hvilepauser etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakernes ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten. Tillegget skal ikke tilstås dersom oppdelingen av dagsverket er godtgjort på annen måte. Det fastsettes ved forhandlinger hvilke arbeidstakere som skal ha tillegget.


7. Reglene i denne paragraf gjelder ikke for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling, med mindre de i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede. Det fastsettes ved lokale særavtaler hvilke arbeidstakere dette gjelder, jf. Landsoverenskomsten § 12 nr. 4. Arbeidstakere som normalt ikke omfattes av arbeidstidsbestemmelsene, skal gå inn under reglene i forbindelse med tjeneste som går inn i en oppsatt tjenesteliste (vaktplan).


§ 4 Xxxxx- og høytidsdager


1. 1. og 17. mai samt nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Xxxxxx himmelfartsdag. 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag er fridager såframt tjenesten tillater det. Arbeid på slike dager (ikke overtid) godtgjøres med timelønn tillagt 100 %, såframt det ikke lokalt avtales at helgedagstjeneste skal kompenseres med fritid. Fritiden skal eventuelt svare til det dobbelte av antall arbeidede timer på nevnte dager. Kompensasjon etter dette punkt kommer i tillegg til godtgjørelse etter § 3 nr. 1, 3 og 4.


2. I den utstrekning tjenstlige hensyn tillater det, skal arbeidstakeren få fri fra kl. 12.00 følgende dager: Onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften. Dersom dette ikke lar seg gjøre av hensyn til tjenesten, utbetales arbeidstakeren timelønn tillagt 100 %. Kompensasjon etter dette punkt kommer i tillegg til godtgjørelse etter § 3 nr. 1, 3 og 4.


3. Reglene i denne paragraf gjelder ikke for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling, med mindre de i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede. Det fastsettes ved lokale særavtaler hvilke arbeidstakere dette gjelder, jf. Landsoverenskomsten § 12 nr. 4.


4. Arbeidstakere som normalt ikke omfattes av arbeidstidsbestemmelsene, skal gå inn under reglene i forbindelse med tjeneste som går inn i en oppsatt tjenesteliste (vaktplan).


§ 5 Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet


1. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal etter arbeidsmiljøloven § 10-4 (3) regnes som arbeidstid. Beredskapsvakt skal som hovedregel regnes med i den alminnelige arbeidstid i forholdet 1/5. For øvrig vises til arbeidsmiljøloven § 10-8 (3) om hviletid.


Ved beredskapsvakt som innebærer større eller mindre belastning enn 1/5, kan det lokalt avtales fravik fra hovedregelen.


Behovet for å innføre beredskapsvakt drøftes med organisasjonene.

2. Når beredskapsvakt utføres til ulike tider av døgnet, skal det etter arbeidsmiljøloven

§ 10-3 utarbeides en arbeidsplan som viser arbeidstid og fritid. I arbeidsplanen føres opp beredskaps-vaktens totale lengde og hvor stor del av den som skal regnes som alminnelig arbeidstid.


3. Tillegg for ettermiddagstjeneste, lørdags-, søndags- og helsetjeneste betales for det beregnede antall timer av beredskapsvakten.

For overtidsarbeid utbetales lørdags-/søndagstillegg med fradrag av den del av tillegget som betales ut etter avsnittet ovenfor. For øvrig utbetales tillegg etter Vedlegg 2 til Landsoverenskomsten, § 3 nr. 5 per løpende time.


4. Partene lokalt avtaler om den beregnede tid kan tas ut som timelønn tillagt 50 % eller 100 % avhengig av tidspunktet for når i døgnet beredskapsvakten utføres, eller regnes med i den alminnelige arbeidstid. Hvor forholdene ligger til rette for det, kan det avtales en kombinasjon av de to kompensasjonsformer.


5. De lokale parter kan avtale at det betales fast godtgjøring pr. vakt eller vaktperiode i stedet for det som følger av nr. 3 og 4 ovenfor, og § 3 nr. 5. Dersom partene ikke blir enige, gjelder satsene i bestemmelsen.


6. Ved utførelse av pliktig og dokumenterbart aktivt arbeid under beredskapsvakten, betales overtidsgodtgjørelse etter Landsoverenskomsten § 12.

Vedlegg 3 AD. § 26 LØNNSBESTEMMELSER MV.‌


Kap. 1 LØNNSSYSTEM‌


1.1 Bestemmelser avhengig av organisasjonstilknytning


Noen av bestemmelsene er ulike for, eller angår kun noen av arbeidstakerorganisasjonene. Skillet er sammenfallende med hovedavtaletilknytning i denne avtalens forord, ovenfor. Der det er ulike bestemmelser på grunn av organisasjonstilknytning, er dette synliggjort i overskrift eller tekst som henholdsvis

«Forbund i LO og YS» og «Forbund omfattet av Parallellavtalen».


1.2 Lønn for ledere


Etter drøftinger med de lokale arbeidstakerorganisasjoner kan styret ta den øverste administrative leder, og andre i den øverste ledelse som er engasjert i utforming og gjennomføring av virksomhetens personalpolitikk, ut av Landsoverenskomstens bestemmelser om fastsetting og regulering av lønn.


Styret skal minst en gang per år vurdere lønnsvilkårene for de som er tatt ut.


Dersom ledere ønskes tatt ut i mindre virksomheter, og det oppstår uenighet, kan saken bringes inn for de sentrale parter.


1.3 Lønnstabeller


Hovedlønnstabell for forbund i LO og YS per 1. mai 2022 - se bilag 1 til vedlegg 3. Hjelpetabeller for timelønn - utarbeides etter behov.

1.4 Stillingsplassering


Lønnsplan med angivelse av lønnsstige for samtlige forbund og lønnstrinn for forbund tilknyttet LO og YS, se bilag 2 til vedlegg 3.


Stillinger/stillingskoder

Landsoverenskomsten skal dekke de stillinger/stillingskoder som har vært i bruk i virksomhetene og de som er kommet inn bl.a. på grunn av reformer i statens barne- og familievern. Dette innebærer at det må foretas en gjennomgang av aktuelle stillinger som er/skal være i bruk i den enkelte virksomhet.


1.5 Sentrale forhandlinger i perioden


De sentrale partene kan ved enighet gjøre endringer i landsoverenskomsten i avtaleperioden. Hver av partene kan i perioden fremme forslag til endringer i landsoverenskomsten av lønnsmessig art og bringe saker inn for en sentral ankenemnd, jf.

§ 24 pkt. 4.

Kap. 2 LOKALE FORHANDLINGSBESTEMMELSER‌


2.1 Forhandlingssted


Forhandlingene skal gjennomføres på den enkelte virksomhet. Dersom virksomheter har samme hovedarbeidsgiver - kan Virke i samråd med de berørte arbeidstakerorganisasjoner avgjøre at hovedarbeidsgiver skal føre forhandlingene for disse virksomheter.


2.2. Parter


Forhandlingene i virksomheten skal gjennomføres av arbeidsgiver og organisasjonenes tillitsvalgte i virksomheten. Dersom en organisasjon ikke har tillitsvalgte i virksomheten kan lønnskrav fra medlemmet i organisasjonen etter fullmakt ivaretas av tillitsvalgte fra andre organisasjoner.


De sentrale parter tilrår at de arbeidstakerorganisasjoner som er tilsluttet samme hovedorganisasjon opptrer som en part.


2.3 Protokoll


Fra forhandlingsmøtene føres protokoll. I denne tas inn tid og sted for møtet, navn på partene og deres representanter, og sluttresultat av forhandlingene. Dersom en av partene krever det, kan også de dokumenter som ble fremlagt tas med. Skal det gis svar på framsatte forslag, fastsettes en frist som tas inn i protokollen. Dersom ikke partene blir enige, skal partenes standpunkter ved avslutning av forhandlingene gå fram av protokollen. Partene kan kreve inntatt protokolltilførsler som inneholder begrunnelse og forutsetninger for de standpunkter de selv har tatt. Protokollen underskrives av partenes forhandlingsledere og hver av partene får sitt eksemplar.


2.4 Tvist


Dersom partene ikke blir enige under forhandlingene i virksomheten kan hver av partene bringe saken inn for en sentral ankenemnd - jf. § 25 pkt. 4.


Men likevel slik at dersom det ikke oppnås enighet om produktivitetsavtale, kan saken bare løses ved voldgift dersom partene er enige om dette.


2.5 Lokale lønnsforhandlinger


2.5.1 Lokal lønnspolitikk


Lønnssystemet forutsetter at de lokale parter har en egen lønnspolitikk. Virksomhetene bør med utgangspunkt i sine oppgaver, personalsituasjon og budsjett utarbeide en personalpolitikk der lønnspolitikken går inn som en innarbeidet del. Lønnspolitikken skal være nedfelt skriftlig og være kjent blant de ansatte.


De sentrale avtaleparter tilrår at partene lokalt søker å komme frem til en felles plattform om hvordan lønnssystemet skal brukes - og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål.

De sentrale parter tilrår at partene lokalt kartlegger eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå. Forhandlingene etter pkt. 2.5.2, eventuelt ved bruk av pkt.

2.5.3 nr. 3, skal bidra til å fjerne disse. Før de årlige forhandlinger - se pkt. 2.5.2. - starter, skal det gjennomføres et forberedende møte mellom partene. Hensikten med møtet er å legge det praktiske grunnlag for gjennomføringen av forhandlingene og å søke en felles plattform for hvordan de økonomiske midler ved oppgjøret skal brukes. Det skal føres referat fra det forberedende møtet.


Arbeidsgiver på den enkelte virksomhet bør så tidlig som mulig ha gjennomført det avtalefestede møte for å avtale/drøfte:


– Forhandlingsgrunnlaget og forhandlingspottens størrelse

– Praktisk gjennomføring av årets lokale forhandlinger

– Rekrutteringstiltak

– Vansker med å beholde arbeidstakere

– Kompetansegivende etter- og videreutdanning

– Likestilling og likelønn

– Lønnsmessige skjevheter

– Tiltak for særskilte arbeidstakergrupper

– Andre forhold ved virksomheten som en av partene mener bør legges til grunn ved fordeling av «potten»


2.5.2 Årlige forhandlinger


Det skal føres lokale forhandlinger i virksomhetene dersom en av de nedenfor nevnte betingelser er oppfylt:


a) Det sentralt er avsatt midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger

b) Arbeidsgiversiden avsetter økonomiske midler fra virksomheten

c) Lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere viser overskudd


Forhandlingene føres en gang i kalenderåret og med virkning fra avtalt dato. Forhandlingene skal som hovedregel være avsluttet innen kalenderårets utgang.


Følgende arbeidstakere omfattes også av forhandlingene og skal vurderes lønnsmessig:


a) Arbeidstakere som har permisjon med lønn

b) Arbeidstakere som er i foreldrepermisjon uten lønn, jf. Arbeidsmiljøloven § 12-5

c) Arbeidstakere som er i omsorgspermisjon uten lønn, jf. Fellesbestemmelsene § 20 nr. 7

d) Arbeidstakere som på virkningstidspunktet er i ulønnede permisjoner med inntil en måneds varighet.


Evaluering

Etter at de lokale forhandlingene er gjennomført, skal det avholdes et evalueringsmøte hvor partene utveksler erfaringer fra årets forhandlinger.

2.5.3 Særlig grunnlag


1. Partene kan lokalt føre forhandlinger dersom det:


a) har skjedd vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/arbeidstakernes lønn. I rimelig utstrekning tas også hensyn til endringer som har skjedd gradvis over lengre tid


b) er gjennomført effektiviseringstiltak uten produktivitetsavtale, men som har gitt gevinster som tilfredsstiller de krav som er satt for inngåelse av slik avtale.


2. Etter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring til en arbeidstaker eller grupper av arbeidstakere når det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstaker som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Xxxxxx partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde.


Krav som er fremmet og ikke er ferdig forhandlet/tvisteløst - hindrer ikke partene i å fremme krav om lønnsendring for de stillinger/arbeidstakere kravet gjelder i forbindelse med de årlige 2.5.2-forhandlingene.


Det kan på det enkelte forhandlingssted avtales at forhandlinger på grunnlag av punkt a) og b) avgrenses til en eller to ganger per år. Tidspunktet for iverksetting av forhandlingsresultatet fastsettes under forhandlingene.


2.5.4 Virkemidler


Med hjemmel i pkt. 2.5.2 og 2.5.3 kan følgende virkemidler brukes:


a) Generelt tillegg.


b) Gruppetillegg.


c) Individuelle tillegg.


d) Flytte ansatte mellom lønnsstige og direkteinnplassering.


e) Xxxxxx stillingskode.


f) Avtale minstelønn for arbeidstakere med særlige arbeidsoppgaver, tjenestested og lignende.


g) Opprette eller endre særavtaler.


Tilleggene i a) – c) kan gis som lønnstrinn, kroner og/eller prosent.


2.5.5 Lokale særavtaler


Det kan innenfor rammen av denne Landsoverenskomst inngås lokale særavtaler.

Kap. 3 ANSETTELSE I LEDIG STILLING MV.‌


Før utlysning av ledig stilling (om stillingen ikke utlyses - før aktuell kandidat kontaktes) skal tillitsvalgte for organisasjonene i vedkommende virksomhet/driftsenhet/arbeidsområde orienteres om den lønn stillingen vil bli utlyst (tilbudt) med. De tillitsvalgte kan innen tre dager kreve å få drøfte lønnsplasseringen. Ved lønnsplassering skal det tas hensyn til likelønn.


Arbeidsgiver skal inntil 12 måneder etter ansettelse i virksomheten, og ved overgang fra midlertidig til fast ansettelse, vurder arbeidstakerens lønn. Dette gjøres i dialog med den ansatte.


Arbeidstaker som har vært i permisjon uten lønn skal vurderes lønnsmessig av arbeidsgiver ved gjeninntreden.

Kap. 4 FELLESBESTEMMELSER – LØNNSSYSTEM‌


4.1 Definisjoner


1. Lønn omfatter stillingens lønn etter hovedlønnstabellen eller individuelt avtalt lønn, samt faste månedlige tillegg dersom ikke annet er avtalt. Deltids tilsattes lønn utregnes i forhold til vedkommendes deltidsprosent.


2. Månedslønn er årslønn etter nr. 1 dividert med 12. Daglønn er månedslønn dividert med 30. Med timelønn i § 12 og vedlegg 2 – Natt- og helgetillegg - forstås årslønn dividert med 1850 hvis ikke annet er avtalt. Timelønn for arbeidstakere som lønnes pr time, beregnes ut fra årslønnen og arbeidstiden for tilsvarende heldagsstilling.


3. Lønnsbegrep i forbindelse med § 10.1 i Landsoverenskomsten er: Det utbetales full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan/tjenesteplan.


4. Overtidsgodtgjørelse er timelønn tillagt 50 %. Forhøyet overtidsgodtgjørelse er timelønn tillagt 100 %. Overtidstillegg er 50 % av timelønnen. Forhøyet overtidstillegg er 100 % av timelønnen.


5. Lønnsplan er en oversikt over stillingene i en yrkesgruppe og stillingenes lønns- og opprykksregler.


6. Tjenesteansiennitet er:

- Tjenestetid som opparbeides i stilling(er)

- Eventuell tidligere annen tjeneste som godskrives etter reglene i pkt. 4.4

- Permisjoner etter pkt. 4.5.


7. Stillingsansiennitet er tjenestetid som opparbeides i stillinger i lønnsstige, jf. punkt 4.4.


8. Direkteplassering i lønnsstige er når arbeidstaker unntas fra stillingskodens lønnsstige og dermed ikke gis ansiennitetsopprykk i henhold til punkt 4.4.


4.2 Lønnsfastsettelse ved ansettelse for forbund i LO og YS Innplassering på lønnsplan og opprykk

1. Ved tiltredelse foretas innplassering på lønnsplanen for vedkommende yrkesgruppe.


2. Opprykk skjer etter de regler som er fastsatt for den enkelte lønnsplan.


3. Stillingskode, stillingsbetegnelse, lønnsstige og lønnsspenn skal benyttes.


4. Ved avansement innen samme virksomhet fra stilling i lønnsspenn til stilling på lønnsstige, beholdes tidligere lønn som en personlig ordning.

4.3 Godskrivingsregler for forbund i LO og YS


Ved ansettelse i stillingskode tilknyttet lønnsstige godskrives tidligere tjeneste/arbeid/praksis i startlønnen utover minstelønn etter de regler som er fastsatt i paragrafen her.


Ved tiltredelse fastsettes arbeidstakerens tjenesteansiennitet dersom det er nødvendig for å fastsette lønnsplassering. Tjenesteansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år.

Utgangspunktet for beregning av tjenesteansiennitet er den 1. i den måned vedkommende tiltrer.


A. Generelle regler


1. All militærtjeneste, polititjeneste, sivilforsvarstjeneste og siviltjeneste godskrives fullt ut.


2. Omsorgsarbeid godskrives med inntil 3 år. avtalt.


3. All yrkespraksis av mer enn 3 måneders sammenhengende varighet godskrives fullt ut. Tid-ligere relevant yrkespraksis skal likevel medregnes, når yrkespraksisen er opparbeidet i et yrke hvor kortere arbeidsoppdrag er vanlig.


4. Personer med gyldig arbeids- og oppholdstillatelse som kan dokumentere flyktningstatus i henhold til myndighetenes definisjon og som ikke kan dokumentere yrkespraksis, kan godskrives inntil 6 år for udokumentert praksis etter fylte 30 år ved lønnsfastsettelse i stillingen.


Tjeneste, arbeid og praksis som nevnt i nr. 1, 2 og 3 godskrives slik at dersom man samlet når ett år, godskrives ett lønnstrinn ved ansettelse. Videre godskrives ett lønnstrinn for hvert andre år.


B. Spesielle regler:


Stillingene vil i tillegg til de generelle godskrivingsreglene i pkt. A kunne være omfattet av de spesielle godskrivingsregler nedenfor. Det fremgår av den enkelte lønnsplan hvilke stillinger dette gjelder. Ved vurdering om godskrivingsregel nr. 1 eller 2 nedenfor skal komme til anvendelse, legges den høyeste utdanning (grad) arbeidstakeren har ved ansettelse i stillingen til grunn.


1. Ved ansettelse innplasseres arbeidstaker med høyere akademisk utdanning i ltr. 51.


2. Ved ansettelse godskrives 3 år av utdanningstiden som bachelor eller tilsvarende. Denne godskrivingen kommer i tillegg til godskrivingen etter pkt. A, og beregnes sammen med denne.


C. Særlige regler:


Godskrivingsregler som kun fremgår av den enkelte lønnsplan.

Godskriving av tjenesteansiennitet etter reglene i pkt. A, B og C kan ikke overstige 100 % for samme tidsrom, dersom ikke annet er avtalt.


Man kan ikke få godskrevet mer enn fem lønnstrinn etter pkt. A og B, nr. 2


4.4 Lønnsfastsettelse ved ansettelse for forbund omfattet av Parallellavtalen


Arbeidstaker ansettes i stillingskode i samsvar med lønnsplanen og i henhold til punkt

2.5.1 om lokal lønnspolitikk om lønnsfastsettelse, Årslønn skal avtales individuelt ved ansettelse der utdannelse og relevant erfaring inngår i vurdering av lønnsfastsettelse.


Ved ansettelse avlønnes arbeidstaker med høyere akademisk utdanning med minimum kroner 478 300 i årslønn.


4.5 Lønnsstiger


Lønnsplanheftet viser hvilke stillinger som skal plasseres i lønnsstige.


Kort lønnsstige har en lengde på 10 år med 1,1 % årlig stigning. Lang lønnsstige har en lengde på 16 år med 1,1 % årlig stigning de 10 første årene, og deretter 0,55 % årlig stigning de 6 siste årene.


Årlig ansiennitetsopprykk beregnes av den enkeltes til enhver tid gjeldende årslønn, og kommer i tillegg til regulering av lønn etter overenskomstens kapittel 2.


Stillingsansiennitet for stillinger i stige regnes fra den 1. i måneden den ansatte tiltrer stillingen. Ved ansettelse i ny stilling, og ved endring av stillingskode, innplasseres arbeidstakeren på ansiennitet 0 i stigen.


Hvis lønnstilbudet ved ansettelse, eller resultatet av forhandlinger etter pkt. 2.5.3 nr. 2, overstiger gjennomsnitt av årslønn i den aktuelle stillingskoden til de ansatte i virksomheten som har stillingsansiennitet 10 eller 16 år, kan arbeidstakeren direkteplasseres.


4.6 Permisjoner som ikke avbryter tjeneste- eller stillingsansienniteten


Følgende permisjoner avbryter ikke tjeneste- eller stillingsansienniteten:


1. Permisjon med hel eller delvis lønn.


2. Permisjon ved oppdrag i arbeidstakerorganisasjon og for å utføre offentlig verv.


3. Permisjon uten lønn ved militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste og polititjeneste, og ved arbeid i internasjonale operasjoner, hjelpeorganisasjoner og liknende.


4. Permisjon uten lønn for omsorgsarbeid.

5. Permisjon uten lønn for videreutdanning/forskning med inntil 2 år, når dette er relevant for virksomheten. En arbeidstaker som på grunn av omsorgsarbeid har fått sin utdannelse forsinket eller utsatt, kan få medregnet ytterligere inntil 1 år.


6. Virke kan bestemme at også annet fravær regnes med i tjeneste- eller stillingsansienniteten.

AD. § 26 BILAG 1 – 3 TIL VEDLEGG 3‌


Bilag 1 HOVEDLØNNSTABELL PER 1. MAI 2022‌


Lønns- trinn

Bruttolønn pr. år


Lønns- trinn

Bruttolønn pr. år

19

319 800

61

563 500

20

323 300

62

573 900

21

327 300

63

584 700

22

330 900

64

593 500

23

334 800

65

604 400

24

338 800

66

615 000

25

343 000

67

626 300

26

347 300

68

636 700

27

351 300

69

648 700

28

355 300

70

661 400

29

359 100

71

677 000

30

363 100

72

689 100

31

366 700

73

701 300

32

370 900

74

714 000

33

374 800

75

728 100

34

379 000

76

746 900

35

383 200

77

765 600

36

387 500

78

790 100

37

392 300

79

814 900

38

397 100

80

839 900

39

401 800

81

864 500

40

406 900

82

888 200

41

412 000

83

911 700

42

417 900

84

935 300

43

423 500

85

965 000

44

429 600

86

994 200

45

435 600

87

1 024 200

46

441 900

88

1 047 600

47

449 900

89

1 071 200

48

456 800

90

1 094 800

49

464 200

91

1 118 700

50

471 300

92

1 142 100

51

478 300

93

1 165 800

52

485 800

94

1 189 400

53

493 700

95

1 213 200

54

501 200

96

1 236 300


55

509 500


97

1 259 500

56

517 600

98

1 282 600

57

526 100

99

1 304 800

58

534 900

100

1 326 900

59

000 000

000

1 349 100

60

553 500




Bruttolønn kan inkludere mer enn bruttolønn etter hovedlønnstabellen.


Pensjonsinnskudd er 2 pst av bruttolønn opp til 12*folketrygdens grunnbeløp. For høyere bruttolønn beregnes 2 pst pensjonsinnskudd av 12*folketrygdens grunnbeløp.


Nettolønn er bruttolønn etter fratrekk for OU-midler og pensjonsinnskudd.


Overtidsgodtgjørelse beregnes ut fra bruttolønn som deles på 1850 og multipliseres med 1,5 (50%) og 2 (100%).


Nattidskompensasjon beregnes ut ifra bruttolønn som deles på 1850 og multipliseres med 0,45 (45%)

Bilag 2 LØNNSPLANER PR. 1. MAI 2022







Spesielle god-

Lønnsplan St.kode

Stillingsbetegnelse

Lønnsstige

Ltr. alt.

skrivingsregler, Vedlegg 3, Kap. 4

pkt. 4.3 B


3.1 GJENNOMGÅENDE STILLINGER


90.100 LEDERSTILLINGER


1072

Arkivleder


42-


1054

Kontorsjef


47-


1056

Økonomisjef


47-


1055

Personalsjef


47-


1058

Administrasjonssjef


47-


1057

Informasjonssjef


47-


1407

Avdelingsleder


49-


1059

Underdirektør


51-


1211

Seksjonssjef


51-


1477

Regiondirektør


53-


1060

Avdelingsdirektør


55-


1061

Assisterende direktør


55-


1062

Direktør


55-


1538

Fagdirektør


55-


0214

Rektor


55-



90.103 SAKSBEHANDLER


1063

Førstesekretær

Lang

31-


1065

Konsulent

Lang

38-

2

1408

Førstekonsulent

Kort

45-

1 el. 2, jf.

Vedlegg 3 Kap. 4

pkt. 4.3 B og 4.4 andre ledd

1363

Seniorkonsulent


49-



90.201 KONTORSTILLINGER


1068

Fullmektig

Lang

32


1069

Førstefullmektig

Lang

28


1070

Sekretær

Lang

25


1409

Sekretær


35-


1433

Seniorsekretær


39-


1071

Kontorleder


42-




90.205 BIBLIOTEKAR


1073

Bibliotekfullmektig

Lang

34-


1410

Bibliotekar

Lang

44-

2

1515

Spesialbibliotekar


49-


1077

Hovedbibliotekar


53-



90.207 BETJENT


1078

Betjent

Lang

25-


1079

Førstebetjent


35-



90.208

SJÅFØR




1081

Sjåfør

Lang

32-


1180

Sjåfør

Lang

33-



90.301 INGENIØR


1411

Avdelingsingeniør

Lang

47-

2

1084

Avdelingsingeniør

Kort

38-

2

1275

Ingeniør

Lang

36-

2

1085

Avdelingsingeniør

Kort

44-

1 el. 2, jf.

Vedlegg 3 Kap. 4

pkt. 4.3 B og 4.4 andre ledd

1083

Ingeniør


39-


1087

Overingeniør


53-


1181

Senioringeniør


58-


1088

Sjefingeniør


65-



Ved tilsetting i ingeniørstilling innplasseres de med 3-årig høgskoleutdanning som ingeniør på kode 1411 Avd. ing. Ved tilsetting i ingeniørstilling innplasseres de med relevant høyere akademisk utdanning på kode 1085 Avdelingsingeniør. 1411 Avdelingsingeniør benyttes kun for arbeidstakere med 3-årig høgskoleutdanning som ingeniør eller høyere.


90.302 TEKNISK ASSISTENT/TEKNIKER


1089

Teknisk assistent

Xxxx

32-


1090

Tekniker

Lang

26-


1091

Tekniker


35-



90.303 ARKITEKT


1092

Arkitekt

Kort

38-

1, jf. Vedlegg 3

Kap. 4 pkt. 4.3 B og 4.4 andre ledd

1093

Avdelingsarkitekt


48-


1094

Overarkitekt


55-


1182

Seniorarkitekt


58-



1095

Sjefarkitekt


67-



90.309 TEKNISK LABORATORIEPERSONELL


1096

Laboratorieassistent

Lang

32-


1097

Laborant

Lang

23-


1098

Laborantleder


35-



90.312 GRAFISK DESIGN


1104

Fotoleder


35-




90.400 FORSKER


1109

Forsker

Kort

59-


1108

Forsker

Lang

50-


1110

Forsker


62-


1183

Forsker


69-


1111

Forskningssjef


71-



Ved oppnormering fra kode 1108 bortfaller eventuelle doktorgradstillegg. Ved oppnådd professor-kompetanse gis innplassering på kode 1183 Forsker etter fastsatte retningslinjer. Ved oppnådd doktorgrad innenfor det fagområde/forskningsfelt som vedkommende er tilsatt i gis innplassering som 1109 Forsker. Ved overgang fra 1352 Postdoktor til stillingskodene 1011 Førsteamanuensis, 1198 Førstelektor eller 1109 Forsker i samme virksomhet etter 16 desember 2020 skal den ansatte som et minimum beholde sitt lønnsnivå.


Merknad: Ved tilsetting i stilling som 1109 Forsker kommer godskrivingsreglene i Vedlegg 3, Kap. 4 pkt. 4.3 ikke til anvendelse. Opprykk på lønnsstigen skjer etter tjenesteansiennitet i stillingen.


90.410 FORSKNINGSTEKNIKER


1511

Forskningstekniker

Lang

35-


1512

Forskningstekniker


35-


1513

Seniorforskningstekniker


35-


1514

Ledende forskningstekniker


35-



90.500 RÅDGIVER


1434

Rådgiver


45-


1364

Seniorrådgiver


60-


1220

Spesialrådgiver


80-



90.510 PROSJEKTLEDER


1113

Prosjektleder


45-








90.520 UTREDNINGSLEDER


1114

Utredningsleder


52-



90.522 SPESIALREVISOR

0000

Xxxxxxxxxxxxxx


00-



90.600 ARBEIDERSTILLINGER


1115

Hjelpearbeider

Lang

25-


1116

Spesialarbeider

Lang

32-


1117

Fagarbeider

Lang

33-


1203

Fagarbeider m/fagbrev

Lang

36-



Merknad: Stillingskode 1203 Fagarbeider, gjenspeiler den yrkesmessige avlønningen for arbeidstakere med offentlig fagbrev etter opplæringslova.


90.610 ARBEIDSLEDERSTILLINGER


1118

Arbeidsleder


35-


1119

Bas


35-


1120

Mester


35-



90.611 INSPEKTØRSTILLINGER DRIFT MV.

0676

Inspektør


35-


1449

Seniorinspektør


48-



90.701 KJØKKENPERSONALE


1184

Kokk

Lang

25-


1122

Førstekokk

Lang

34-


1123

Assisterende kjøkkensjef


35-


1124

Kjøkkensjef


35-



90.702 HUSHOLDSPERSONALE


1125

Husholdsassistent

Lang

32-


1126

Husholdsbestyrer

Lang

33-


1127

Husholdsleder


35-


1128

Husøkonom


36-



90.703 RENHOLDSPERSONALE M.V.


1129

Renholdsbetjent

Lang

32-


1130

Renholder

Lang

39-


1131

Tøyforvalter


35-


1132

Renholdsleder


36-



Merknad: Kode 1130 Renholder: Ved

ansettelse innplasseres renholdere i minimum ltr 39

90.801 SOSIALSEKRETÆR/ SOSIALKURATOR


1185

Spesialutdannet sosionom

Lang

51

2

1173

Klinisk sosionom

Lang

51

2


90.805 STATLIGE BARNEHAGER


0829

Barnehageassistent

Lang

32-


0830

Barnehageassistent

m/barnepleierutdanning

Lang

34-


0947

Førskolelærer

Lang

47-

2

1307

Pedagogisk leder


42-


0948

Styrer


46-



Merknad: Kode 0947 Førskolelærer benyttes kun for arbeidstakere med 3-årig førskolelærerutdanning eller høyere. 0947 Førskolelærer med 2-årig spesialpedagogisk tilleggsutdanning som arbeider i spesialinstitusjon og som har inntil 20 års tjenesteansiennitet, gis 4 ltr. som en personlig ordning. De med 20 års tjenesteansiennitet eller mer gis 5 ltr. som en personlig ordning.


90.810 BEDRIFTSHELSETJENESTE


0790

Bedriftssykepleier


46-


1282

Bedriftsfysioterapeut


46-


0791

Bedriftslege


58-


0792

Bedriftsoverlege


62-



90.850 TEKNISK DRIFT M.V.


1215

Sikkerhetsbetjent

Lang

23-


1216

Driftsoperatør

Lang

33-


1136

Driftstekniker


35-


1137

Driftsleder


35-


1517

Resepsjonsvakt

Lang

33-


1336

Sikkerhetsvakt

Lang

32-


1337

Vaktførstebetjent


38-


1338

Vaktleder


41-



90.910 UNGE ARBEIDSTAKERE/LÆRLINGER/ASPIRANTER


1138

Unge arbeidstakere inntil 17

år

80 % av ltr. 19


Mellom 17 og 18 år

85 % av ltr. 19

1362

Lærling

lønn i % av begynnerlønn i kode 1203

1429

Aspirant


20-


1446

Lærekandidat

lønn i % av begynnerlønn i kode 1203


Denne lønnsplan gjelder for lærlinger og unge arbeidstakere innenfor områder hvor det ikke er opprettet særskilt aspirantordning. Ved fylte 18 år lønnes arbeidstakere i kode 1138 i samsvar med den stilling vedkommende fyller.


SKOLEVERKET

17.200 SPESIALPEDAGOGISKE KOMPETANSESENTRA


1141

Nattevakt

Lang

32-


0968

Internatassistent

Lang

33-


0969

Instruktør

Lang

33-


0970

Miljøterapeut

Lang

42-


1202

Miljøterapeut

Lang

47-

2

1472

Musikkterapeut


50-



UNIVERSITETER, HØGSKOLER OG FORSKNINGSSTILLINGER

17.500 FAGLIGE-ADMINISTRATIVE LEDERSTILLINGER


1206

Undervisn.leder


44-


1003

Avdelingsleder


44-


1197

Studiesjef


45-


1473

Studieleder


54-


1006

EDB-sjef


56-


1475

Instituttleder


58-


1474

Dekan


60-



17.510 UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER


1007

Høgskolelærer/øvingslærer

Lang

48-


1352

Postdoktor

Kort

59-


0000

Xxxxxxxxxxxxxxxx

Xxxx

00-


1198

Førstelektor

Kort

63-


1008

Høgskolelektor

Lang

51-


1009

Universitetslektor

Lang

51-


1010

Amanuensis

Lang

58-


1308

Klinikkveterinær


46-


1012

Høgskoledosent


60-


1532

Dosent


69-


1013

Professor


69-


1404

Professor


78-



Ved innplassering på kode 1011 Førsteamanuensis og kode 1198 Førstelektor bortfaller doktorgradstillegg.


Merknad: Ved tilsetting i stilling som 1011 Førsteamanuensis, 1198 Førstelektor og som 1352 Postdoktor kommer godskrivingsreglene i Vedlegg 3, Kap. 4 pkt. 4.3. Ved overgang fra 1352 Postdoktor til stillingskodene 1011 Førsteamanuensis, 1198 Førstelektor eller 1109

Forsker i samme virksomhet etter 16 desember 2020 skal den ansatte som et minimum beholde sitt lønnsnivå.


Merknad: Kode 1404 Professor for faglig lederskap kan kun benyttes etter godkjenning fra KDD.


17.515 UTDANNINGSSTILLINGER


1018

Vitenskapelig assistent

Xxxx

32-


1017

Stipendiat

1)

54-


1476

Spesialistkandidat

1)

54-


1019

Vitenskapelig assistent


35-


1020

Vitenskapelig assistent


42-


0000

Xxxxxxxxxx


00-



1) Merknad: Ved tilsetting som 1017 Stipendiat og 1476 Spesialistkandidat, foretas innplassering på minimum ltr. 54. Godskrivningsreglene i Vedlegg 3, Kap. 4 pkt. 4.3 kommer ikke til anvendelse. Den ansatte gis automatisk lønnsutvikling i inntil 4 år med 3 % årlig stigning.


17.520 UNIVERSITETSBIBLIOTEKAR


1200

Førstebibliotekar

Kort

61-


1199

Universitetsbibliotekar

Lang

55-



Merknad: Ved tilsetting i stilling som 1200 Førstebibliotekar kommer godskrivingsreglene i Vedlegg 3, Kap. 4 pkt. 4.3 ikke til anvendelse.


BARNE- OG FAMILIEVERN

18.385 DIVERSE STILLINGER


1484

Assistent

Xxxx

22-


1486

Miljøarbeider

Lang

24-


1489

Miljøterapeut

Lang

39-

2

1488

Miljøterapeut

Lang

37-


1534

Spesialutdannet miljøterapeut

Lang

49-

2

1487

Miljøarbeider


36-


1491

Ass. Leder


41-


1490

Spesialutdannet miljøterapeut


46-


1493

Leder


47-



18.386 KLINISK TJENESTE - DIV. STILLINGER


1494

Sosionom

Lang

40-

2

1495

Barnevernspedagog

Lang

39-

2

1508

Vernepleier

Lang

40-

2

1496

Klinisk barnevernspedagog

Lang

51-

2

1509

Spesialutdannet vernepleier

Lang

48-

2


1510

Spesialutdannet

barnevernspedagog

Lang

48-

2


21.203


PSYKOLOG




0794

Psykolog


51-


1304

Psykolog med godkjent

spesialitet


58-


0795

Spesialpsykolog


59-


0796

Sjefpsykolog


61-


Vedlegg 4 AD § 27 LØNNSBESTEMMELSER MV.‌


1. Lønnsbestemmelser


1.1 Stillinger omfattet av et sentralt fastsatt garantilønnssystem


1.1.1 Innledende bestemmelser


Partene er enige om at dette er et garantilønnssystem. Oppgitt garantilønn er bruttolønn basert på hel stilling.


Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling i samsvar med virksomhetens behov og lønnsutvikling.


Lønnsfastsettelsen skjer lokalt ved ansettelse etter avtale med arbeidsgiver basert på utdanning, kompetanse, erfaring, ansvarsområde og arbeidsoppgaver.


Gjennomført relevant videreutdanning etter avtale, og i tråd med lokal kompetanseutviklingsplan, gir opprykk til relevant ny stillingskode hvis den ansatte oppfyller kravene til høyere plassert stillingsgruppe.


Ledere med direkte lederansvar skal som hovedregel lønnes høyere enn arbeidstakere de er satt til å lede.


Ledere med personal- og budsjettansvar for ansatte som får sine lønnsvilkår regulert etter samme Landsoverenskomst som dem de er satt til å lede, skal avlønnes over høyeste garantilønnsnivå. Unntak for dette kan blant annet gjelde for underordnet som har personlig avlønning på grunn av spesial-, spisskompetanse, retrettstilling eller lignende.


Dersom aktuelle stillinger som er nevnt ikke er dekkende for virksomhetens behov, kan det opprettes nye stillinger lokalt. Arbeidsgiver skal drøfte med de lokale tillitsvalgte i hvilken lønnskategori stillingen skal plasseres.


Arbeidsgiver utarbeider en oversikt over de stillingsbenevnelser med lønnskategori som benyttes i virksomheten.


Lønnssatsene fastsettes etter forhandlinger mellom partene sentralt.


Lønnsbegrep i forbindelse med § 10 pkt. 1 i Landsoverenskomsten er: Det utbetales full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan/tjenesteplan.

1.1.2 Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet


1.1.2.1

a) Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet – tabell pr. 1.5.2022



Stillingsgrupper

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet pr. 1. mai 2022

Garantilønn

2 år Ans.tillegg

4 år Ans.tillegg

6 år Ans.tillegg

8 år Ans.tillegg

10 år Ans.tillegg

16 år Ans.tillegg


Xxxxxxxxxx uten særskilt krav til utdanning

Tillegg for ansiennitet


324 900

6 500

2 800

3 000

8 100

46 300

39 800

Laveste årslønn

331 400

334 200

337 200

345 300

391 600

431 400


Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger

Tillegg for ansiennitet


389 000

4 200

11 400

43 800

11 900

Laveste årslønn

393 200

404 600

448 400

460 300


Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning

Tillegg for ansiennitet


411 000

4 200

11 400

41 800

13 000

Laveste årslønn

415 200

426 600

468 400

481 400


Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H-utdanning

Tillegg for ansiennitet


459 100

10 200

10 200

50 400

8 000

Laveste årslønn

000 000

000 500

529 900

537 900


Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning

Tillegg for ansiennitet


500 100

10 300

20 200

22 300

13 000

Laveste årslønn

510 400

530 600

552 900

565 900

Adjunkt med tilleggsutdanning og Xxxxxxxxxx med krav om 5-årig U/H-

utdanning

Tillegg for ansiennitet


535 000

5 100

12 400

19 700

40 500

Laveste årslønn

540 100

552 500

572 200

612 700


Lektor og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad

Tillegg for ansiennitet


563 800

5 500

5 200

31 200

55 900

Laveste årslønn

000 000

000 000

605 700

661 600


Lektor med tilleggsutdanning

Tillegg for ansiennitet


582 300

5 500

8 000

29 200

66 000

Laveste årslønn

000 000

000 800

625 000

691 000


Merknad: Ansiennitetstillegget legges i sin helhet til den enkeltes årslønn.

b) Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet – tabell pr. 1.1.2023



Stillingsgrupper

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet pr. 1. januar 2023

Garantilønn

2 år Ans.tillegg

4 år Ans.tillegg

6 år Ans.tillegg

8 år Ans.tillegg

10 år Ans.tillegg

16 år Ans.tillegg


Xxxxxxxxxx uten særskilt krav til utdanning

Tillegg for ansiennitet


324 900

6 500

2 800

3 000

8 100

46 300

39 800

Laveste årslønn

331 400

334 200

337 200

345 300

391 600

431 400


Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger

Tillegg for ansiennitet


389 000

4 200

11 400

43 800

11 900

Laveste årslønn

393 200

404 600

448 400

460 300


Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning

Tillegg for ansiennitet


411 000

4 200

11 400

41 800

13 000

Laveste årslønn

415 200

426 600

468 400

481 400


Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H-utdanning

Tillegg for ansiennitet


459 100

10 200

10 200

50 400

8 000

Laveste årslønn

000 000

000 500

529 900

537 900


Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning

Tillegg for ansiennitet


500 100

10 300

20 200

22 300

13 000

Laveste årslønn

510 400

530 600

552 900

565 900

Adjunkt med tilleggsutdanning og Xxxxxxxxxx med krav om 5-årig U/H-

utdanning

Tillegg for ansiennitet


535 000

5 100

12 400

19 700

45 000

Laveste årslønn

540 100

552 500

572 200

617 200


Lektor og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad

Tillegg for ansiennitet


563 800

5 500

5 200

31 200

61 900

Laveste årslønn

000 000

000 000

605 700

667 600


Lektor med tilleggsutdanning

Tillegg for ansiennitet


582 300

5 500

8 000

29 200

73 000

Laveste årslønn

000 000

000 800

625 000

698 000


1.1.2.2 Lønnsendringer

Endring av lønn skjer etter kap. 3 Forhandlingsbestemmelser.

1.1.3. Stillinger:


Stillingsbenevnelse

Fra 1.5.2018

Stillingsgruppe.

Merknader

Aktivitør

Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/

tilsvarende fagarbeiderstilling


Ambulansesjåfør

Gruppe 1:

Stilling uten særskilt krav til utdanning


Assistent

Gruppe 1:

Stilling uten særskilt krav til utdanning


Assisterende avdelingssykepleier

Gruppe 2:

Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180

studiepoeng).


Assisterende kjøkkensjef

Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/

tilsvarende fagarbeiderstilling


Assisterende oversykepleier

Gruppe 2:

Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng).


Assisterende sjefsykepleier

Gruppe 2:

Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180

studiepoeng).


Assisterende styrer

Gruppe 2:

Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H-

utdanning (min. 180 studiepoeng).


Avdelingssykepleier

Gruppe 2:

Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng).


Barne- og ungdomsarbeider.

Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende

fagarbeiderstilling


Barnepleier

Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling



Stillingsbenevnelse

Stillingsgruppe.

Merknader

Barnevernpedagog

Gruppe 2:

Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180

studiepoeng).


Dietetiker

Gruppe 2:

Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H-

utdanning (min. 180 studiepoeng).


Ergoterapeut

Gruppe 2:

Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng).


Ergoterapispesialist

*


Ergoterapispesialist er en avansementstilling med utgangspunkt i betegnelsen ergoterapeut.

Spesialergoterapeut. Avlønning avtales lokalt.

Fagarbeider

Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling

Alle yrkesbenevnelser med fagutdanning er ikke tatt med i stillingsoversikten.

Arbeidsgiver kan benytte de yrkesbetegnelsene som faller naturlig.

Minimumslønn er som fagarbeider.

Fagarbeider med fagskoleutdanning (ny fra 1.8.2017)

Gruppe 1:

Stilling med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning (min. 60 fagskolepoeng)

Fagarbeider med fagskoleutdanning brukes for fagarbeidere som har spesialisering innenfor eget fagfelt i tillegg til fagbrevet. Spesialiseringen må være av minst ett års varighet (60 fagskolepoeng) og være relevant for stillingen.

Innplassering skjer etter konkret lokal vurdering av den enkelte stilling.

Fullmektig

Gruppe 1:

Stilling uten særskilt krav til utdanning


Fysioterapeut

Gruppe 2:

Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H-

utdanning (min. 180 studiepoeng).



Stillingsbenevnelse

Stillingsgruppe.

Merknader

Førstekonsulent


Innplassering avhengig av utdanning.

Helsesekretær

Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende

fagarbeiderstilling


Hjelpepleier/ helsefagarbeider

Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling


Husøkonomassistent

Gruppe 1:

Stilling uten særskilt krav til utdanning


Klinisk barnevernpedagog *


Klinisk barnevernpedagog er en avansementsstilling med utgangspunkt i stillingsbetegnelsen barnevernpedagog.

Avlønning avtales lokalt.

Klinisk sosionom *


Klinisk sosionom er en avansementsstilling med utgangspunkt i stillings- betegnelsen sosionom. Avlønning avtales lokalt.

Klinisk spesialist i sykepleie/Klinisk spesialist i spesialsykepleie *


Klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie er en avansementsstilling med utgangspunkt i stillingsbetegnelsen sykepleier/spesialsykepleier. Avlønning avtales lokalt.

Klinisk vernepleier *


Klinisk vernepleier er en avansementsstilling med utgangspunkt i stillings- betegnelsen vernepleier. Avlønning avtales lokalt.

Kokk

Gruppe 1:

Stilling uten særskilt krav til utdanning


Konsulent


Innplasseres avhengig av utdanning.


Stillingsbenevnelse

Stillingsgruppe.

Merknader

Kontorassistent

Gruppe 1:

Stilling uten særskilt krav til utdanning


Lærling (reform 94)

Eget kapittel.

Eget kapittel.

Miljøarbeider

Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling

Miljøarbeider med min. hjelpepleierutdanning eller relevant praksis på min. 10 år. Miljøarbeider uten ovennevnte utdannelse/praksis plasseres i A Stillinger uten særskilt krav til utdanning.

Miljøterapeut

Gruppe 2:

Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng).


Omsorgsarbeider

Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling


Renholder

Gruppe 1:

Stilling uten særskilt krav til utdanning


Rådgiver


Innplasseres avhengig av utdanning.

Sekretær

Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling


Sjåfør

Gruppe 1:

Stilling uten særskilt krav til utdanning


Sosialkurator

Gruppe 2:

Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H-

utdanning (min. 180 studiepoeng).


Sosionom

Gruppe 2:

Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng).


Spesialergoterapeut

Gruppe 2:Adjunkt og Stilling med krav om 4- årig U/H-utdanning (min. 240 studiepoeng).




Stillingsbenevnelse

Stillingsgruppe.

Merknader

Spesialfysioterapeut

Gruppe 2:

Adjunkt og Stilling med krav om 4-årig U/H- utdanning (min. 240 studiepoeng).


Spesialhjelpepleier

Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling


Spesialist i fysioterapi *


Spesialist i fysioterapi er en avansementstilling med utgangspunkt i betegnelsene fysioterapeut og spesialfysioterapeut.

Avlønning avtales lokalt.

Spesialutdannet sykepleier

Gruppe 2:

Adjunkt og Stilling med krav om 4-årig U/H- utdanning (min. 240 studiepoeng).


Stilling med krav om 4-årig spesialutdanning med 1 års

nødvendig tilleggsutdanning.

Gruppe 2:

Adjunkt med tilleggsutdanning og Stilling med krav om 5

årig U/H-utdanning (min 300 studiepoeng.


Sykepleier

Gruppe 2:

Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng).


Tverrfaglig spesialutdanning m/høyskole

Gruppe 2:

Adjunkt og Stilling med krav om 4-årig U/H- utdanning (min. 240 studiepoeng).


Vernepleier

Gruppe 2:

Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H-

utdanning (min. 180 studiepoeng).



* Klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie, spesialist i fysioterapi, ergoterapeutspesialist klinisk vernepleier, klinisk sosionom og klinisk barnevernspedagog forutsetter at man har godkjenning i henhold til berørte forbunds godkjenningsordninger

1.1.4 Lederstillinger


Lønn for følgende stillinger avtales ved ansettelse:


Stillingsbenevnelse

Administrerende direktør

Administrasjonssjef

Avdelingsleder

Direktør

Driftssjef

Fagsjef

Formann

Husøkonom

It-sjef

Oversykepleier

Kjøkkensjef

Personalsjef

Prosjektleder

Seksjonsleder

Sjefergoterapeut

Sjeffysioterapeut

Sjefsykepleier

Styrer

Vedlikeholdssjef


Merknad:

Ved lokal enighet og etter samtykke fra sin sentrale arbeidstakerorganisasjon, kan ovennevnte arbeidstakere overføres til pkt. 1.2


1.1.5 Unge arbeidstakere


Alder

Minstelønn

Yngre enn 16 år

80 % av garantilønn for stillinger uten særskilt krav til

utdanning

Fra 16 år til 18 år

90 % av garantilønn for stillinger uten særskilt krav til

utdanning

1.2 Stillinger omfattet av lokal lønns- og stillingsinnplassering


1.2.1 Følgende stillinger innplasseres lokalt:


Stillingsbenevnelse

Bioingeniør

Ingeniør

Klinisk ernæringsfysiolog

Lege

Overlege

Pedagogisk-psykologisk rådgiver

Prest

Psykolog

Psykologspesialist

Rådgiver

Sjefpsykolog

Spesialpsykolog

Tilsynslege


1.2.2 Innplassering


Lønnsfastsettelsen lokalt skjer ved ansettelse og på grunnlag av bestemmelsene i Landsoverenskomsten. Lønn fastsettes som årslønn.


Ved lønnsfastsettelsen skal det blant annet tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere.


Det kan avtales lokalt at ulempetilleggene inkluderes i stillingens lønn.


Dersom den ansatte gjennom 2 år oppnår en vesentlig lavere lønnsutvikling enn lønnsutviklingen for sammenliknbare stillinger i virksomheter, skal det gjennomføres en lønnssamtale mellom arbeidsgiver og den ansatte.


1.3 Trekk av pensjon


Arbeidstakers andel til pensjonsordningen er 2 % av bruttolønn.

1.4 Beregning av måneds-, uke-, dag- og timelønn


Følgende beregninger benyttes:


Månedslønn fremkommer ved å dividere årslønn med 12


Ukelønn fremkommer ved å dividere månedslønn med 4,33. Beregningsmåten benyttes normalt ved trekk i lønn som for eksempel ferie og lignende


Daglønn fremkommer ved å dividere årslønn med 260 ved 5-dagers uke


Timelønn fremkommer ved å dividere årslønn med hhv 1950/1846/1746 avhengig av om arbeidstaker arbeider 37,5/35,5/33,6 t/uke.


Timelønn ved overtidsberegning fremkommer ved å dividere årslønn på 1850 Ved beregning av ovennevnte satser benyttes alminnelige regler om forhøying

2. Lønnsansiennitet Følgende gjelder tom. 31.12.2022:

2.1 Hovedregler


Lønnsansiennitet fastsettes ved ansettelse etter følgende regler:


– Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år.


– Ansiennitetsdatoen fastsettes på grunnlag av godskrevet lønnsansiennitet. Datoen fastsettes til den 1. i ansettelsesmåneden.


– Ved tilsetting i virksomheten godskrives all offentlig og privat tjeneste fullt ut. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet og omsorgsarbeid med inntil 3 år, for lønnskategori A inntil 6 år. Verneplikt regnes som offentlig tjeneste.


– Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden medregnet i lønns-ansienniteten


– Fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst og adopsjon medregnes med inntil 2 års lønnsansiennitet.


– Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.


– Ansiennitet etter ovennevnte regler gis med virkning fra 1. mai 2002. Tilsatte som har fått beregnet sin ansiennitet før avtalen trer i kraft, beholder denne.


– Ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet.

2.2 Lønn for deltidsstillinger


Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.


2.3 Timelønnet arbeid/ekstrahjelp


Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde.


Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfelle kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom. Tillegg for kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.


2.5 Avlønning av vikarer


Lønn for vikarer beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for stillingen.


Følgende gjelder fom. 1.1.2023:


2.1 Hovedregler


Lønnsansiennitet fastsettes ved ansettelse etter følgende regler:


– Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år.


– Ansiennitetsdatoen fastsettes på grunnlag av godskrevet lønnsansiennitet. Datoen fastsettes til den 1. i ansettelsesmåneden.


– Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.


2.1.1 Lønnsansiennitet ved tilsetting


Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting etter følgende regler:


All tidligere privat og offentlig tjeneste godskrives i lønnsansienniteten.


Ved tilsetting i stilling uten særskilt krav om utdanning medregnes også arbeid i hjemmet med inntil 6 år.


Omsorgstjeneste godskrives med inntil 3 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke.


Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden medregnet i lønnsansienniteten.

Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.


Merknad:

Xxxxxxx bestemmelser om fastsetting av ansiennitet ved tilsetting endrer ikke den fastsatte lønnsansiennitet for arbeidstakere som har tiltrådt før 1. januar 2023.


2.1.2 Lønnsansiennitet ved fravær


Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil samlet 2 år i lønnsansienniteten.


Fravær i forbindelse med verneplikt godskrives.


2.1.3 Lønnsansiennitet ved omgjøring av stilling


Ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet.


2.2 Lønn for deltidsstillinger


Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.


2.3 Timelønnet arbeid/ekstrahjelp


Ansiennitetsbestemmelsene gjelder tilsvarende for ekstrahjelp og timelønte som over en periode på ½ år har vært i tjeneste i gjennomsnitt 14 timer eller mer per uke.


Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde.


Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfelle kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom.


Tillegg for kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.


2.4 Avlønning av vikarer


Lønn for vikarer beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for stillingen.


Har en særlige vansker med å rekruttere til vikariatet, kan det gis en særskilt lønnskompensasjon ved vikariater på inntil ½ års varighet.


Endringen gjøres gjeldende fra 1. januar 2023.

3. Forhandlingsbestemmelser


3.1 Lønnspolitikk


Partene lokalt skal samarbeide om å utarbeide en overordnet langsiktig lønnspolitikk for virksomheten basert på virksomhetens mål.


3.2 Lokale forhandlinger innenfor sentralt avsatt økonomisk ramme


Lokale forhandlinger etter denne bestemmelsen gjennomføres for arbeidstakere som faller inn under pkt. 1 i dette vedlegget.


Partene sentralt kan avtale å avsette en viss andel av den totale økonomiske rammen til lokale forhandlinger. Partene sentralt fastsetter virkningstidspunkt og tidspunkt for når forhandlinger innenfor avsatt økonomisk ramme skal være sluttført.


Partene lokalt beregner – for de som omfattes av forhandlingene - virksomhetens økonomiske ramme basert på utbetalt grunnlønn for de stillingene forhandlingene omfatter (dvs. årslønn uten tillegg) per 31. desember foregående år og den sentralt fastsatte ramme (prosentsats).


De organisasjoner som er part i avtalen, kan fremme krav overfor den enkelte arbeidsgiver via sine lokale tillitsvalgte.


3.3 Årlig lønnsregulering av stillinger som får sin lønn forhandlet lokalt


Senest en måned etter at lokale forhandlinger etter 3.2 er gjennomført, skal det føres lokale forhandlinger for stillinger som i helhet får sin lønn fastsatt lokalt.


Ved lønnsregulering for disse stillingene tas det hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet samt til virksomhetens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet.


Ved forhandlinger kan det gis både generelle og individuelle tillegg.


Partene lokalt kan avtale at hele eller deler av lønnsreguleringen benyttes av arbeidsgiver til lønnsfastsettelse.


Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret, kan hver av partene bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller definere den endelige løsningen på tvisten.


3.4 Administrativ regulering av lederlønn


Styret skal minst en gang per år vurdere lønnsvilkårene for øverste leder. Vurderingen skal basere seg på oppnådde resultater/kriterier utarbeidet av styret.

3.4.1 Andre lederstillinger


Etter drøftinger med de lokale arbeidstakerorganisasjonene kan styret ta andre i den øverste ledelse som er engasjert i utforming og gjennomføring av virksomhetens personalpolitikk ut av Landsoverenskomstens bestemmelser om fastsetting og regulering av lønn.


Dersom det oppstår uenighet om slikt uttak i mindre virksomheter, kan saken bringes inn for de sentrale parter.


Arbeidsgiver skal minst en gang per år vurdere lønnsvilkårene for den/de som er tatt ut. Styrets vurdering er ikke gjenstand for anke.

3.5 Andre forhandlinger


3.5.1 Særskilte forhandlinger


Uavhengig av pkt. 3.2, 3.3 og 3.4 kan partene lokalt føre forhandlinger for enkeltarbeidstakere i de tilfeller det er helt spesielle problemer med å beholde kvalifiserte arbeidstakere.


Xxxxxx partene ikke til enighet, iverksettes arbeidsgivers siste tilbud.


3.5.2 Det kan videre føres forhandlinger i følgende tilfeller:


Når det er foretatt betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer hvor arbeidstaker som følge av dette har fått vesentlig endrede arbeids- og ansvarsoppgaver


Når det er skjedd betydelige endringer i de forhold som ble lagt til grunn ved fastsetting av en arbeidstakers arbeids- og ansvarsområde.


3.5.3 Anke


Det henvises til § 25 pkt. 8


3.5.4 Kompetanse


Partene lokalt kan uavhengig av øvrige forhandlingsbestemmelser forhandle om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter-/videreutdanning. Xxxxxx partene ikke til enighet ved forhandlinger vedtas arbeidsgivers siste tilbud.


Merknad:

Den lokale lønnspolitikken legges til grunn for forhandlingene. Det kan i denne forbindelse også vurderes innplassering i annen stillingskode. Det vises også til betydningen av at kompetanseutvikling vektlegges, herunder etter- og videreutdanning av minimum et halvt/ett års varighet, kompetansegivende oppgaver og annen opplæring av betydning for stillingen, spisskompetanse og utvikling av realkompetanse. I denne sammenheng er

fagarbeiderstillinger relevant, fagskoleutdanning og høgskoleutdanning med ettårig videreutdanning særlig relevant.


Dersom arbeids- og ansvarsområdet er endret kan det forhandles etter pkt. 3.5.1.

Vedlegg 5 SÆRSKILTE BESTEMMELSER


Bestemmelsene nedenfor gjelder etter tariffrevisjonen per 1. mai 2006 som en personlig ordning for arbeidstakere som per 30. april 2006 var ansatt i virksomhet som tidligere var omfattet av tariffområde APO-Oslo.


1. Tjenestereiser


1.

a) Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid.


b) Reisetid utenom ordinær arbeidstid godtgjøres med ordinær timelønn


c) Er reisen ikke tilsagt dagen i forveien eller tidligere, betales inntil 2 timer av reisetiden som overtid når den kreves utført utenfor den ordinære arbeidstid, og eventuelt overskytende reisetid betales med ordinær timelønn.


2. Arbeidet tid utover ordinær arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelder også nødvendig tilsvarende antall timer en annen virkedag.


3. Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke for arbeidstaker som er omfattet av avtale om lønns- og arbeidsvilkår for toppledere.


4. Arbeidet tid ut over ordinær arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelder også nødvendig for- og etterarbeid som må tas under reisefraværet og som har tilknytning til reiseoppdraget.


Med mindre annet er avtalt, gjelder ovennevnte bestemmelser også for utenlandsreiser.


2. Andre bestemmelser


Der det finnes bestemmelser om dekning av utgifter i forbindelse med reiser, går disse foran dette punkt.


3. Utenbys


I særskilte tilfeller hvor den midlertidige opprettede arbeidsplassen ligger utenfor Oslos grenser, avtales vilkår mellom partene lokalt i den enkelte virksomhet basert på øvrige reisebestemmelser.


Dersom det ikke blir enighet i virksomheten, oversendes saken til de sentrale parter som avgjør saken etter forhandlinger.

Vedlegg 6 SÆRSKILTE BESTEMMELSER‌


Bestemmelsene nedenfor gjelder etter tariffrevisjonen per 1. mai 2006 som en personlig ordning for arbeidstakere som per 30. april 2006 var ansatt i virksomhet som tidligere var omfattet av tariffområde APO-Stat.


1.

a) Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid.


b) Reisetid utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som time for time (1:1)


c) Reisetid på frilørdager, søndager, påskeaften, xxxxx- og høytidsdager samt etter klokken 13.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag regnes som time for time (1:1).


2. Arbeidstaker som pålegges reiser på dager som nevnt under 1 b) og c), gis fri et tilsvarende antall timer en annen virkedag. Dersom beregnet reisetid etter nr. 1 b) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn or beregnet reisetid. Dersom beregnet reisetid etter nr. 1 c) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn pluss 50 % for beregnet reisetid.


Tilleggene etter § 15 nr. 3 og 4 utbetales ikke for beregnet reisetid.


3. Reisetid mellom kl. 22.00 – 06.00 blir ikke regnet som arbeidstid når arbeidstakeren har rett til nattillegg eller nytter soveplass.


4. Arbeidet tid ut over ordinær arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelder også nødvendig for- og etterarbeid som må tas under reisefraværet og som har tilknytning til reiseoppdraget.


5. Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og forretningssted, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom reisen omfatter flere forretningssteder, regnes tid for reiser mellom forretningsstedene som reisetid. Tid som tilbringes på hotell o.l. regnes ikke som reisetid.


6. Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid. Det fastsettes ved lokale særavtaler hvilke arbeidstakere dette gjelder.

Vedlegg 7 SIKRINGSBESTEMMELSER‌


Bestemmelsene nedenfor gjelder etter tariffrevisjonen per 1. mai 2006 som en personlig ordning for arbeidstakere som per 30. april 2006 var ansatt i virksomhet som tidligere var omfattet av tariffområde APO-Oslo.


Kvelds- og nattillegg (Ad Landsoverenskomsten § 6.3)


40 % kvelds- og nattillegg

Arbeidstaker som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35,5 eller 33,6 timer per uke, får for ordinær tjeneste i tiden kl. 17.00 til kl. 06.00 40 % tillegg til ordinær lønn.


Fast nattjeneste

Arbeidstakere i fast nattjeneste (35,5 timer per uke) får i tiden kl. 20.00 til kl. 06.00 et nattillegg på 40 % i tillegg til ordinær lønn.


Sykdom (Ad Landsoverenskomsten §§ 10 og 14)


I tillegg til Landsoverenskomsten § 10 gjelder:

Arbeidstaker med en fast ukentlig arbeidstid på 15 timer eller mer har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng, dog ikke ut over det tidspunkt folketrygden refunderer sykepenger. Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen. Arbeidstakeren med en ukentlig arbeidstid på mindre enn 15 timer, men med fast avtale om å møte bestemte dager i uken, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng etter 14 dagers tjeneste.


Personalytelser og tilleggsytelser ved yrkesskade


Med yrkesskade forstås skade eller sykdom som er godkjent av trygdeetaten som yrkesskade etter reglene i folketrygdloven kap. 13.


Virksomheten tegner lovpålagt yrkesskadeforsikring.


Supplerende dekning ved ulykke som medfører arbeidsuførhet eller dødsfall:


Arbeidsgiver tegner forsikring for ulykkesskade i tjenesten, på direkte reise mellom hjem og arbeidssted/oppdragssted, på tjenestereise, ved fjernarbeid eller som følge av vold fra klient/ bruker på fritiden som medfører hel arbeidsuførhet eller dødsfall utbetales erstatning tilsvarende lov om yrkesskade, dog minimum 15 G (15 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Ved dødsfall utbetales erstatning til ektefelle/partner/samboer eller personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.


Ved tilsvarende ulykke som medfører delvis arbeidsuførhet utbetales et beløp tilpasset skadeprosenten.


I de tilfeller lov om yrkesskadeforsikring ved erstatningsutmålingen medfører høyere erstatning enn etter reglene i dette kapittel, utbetales bare erstatning etter loven.

I de tilfeller der den skadelidte eller etterlatte vil oppnå høyere samlet erstatning etter dette kapittel enn etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales differansen i tillegg til erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.


Tilleggsytelser ved yrkesskade


Dekning av utgiftene

Rammes en arbeidstaker av yrkesskade, skal virksomheten bære utgiftene ved sykebehandling i den utstrekning disse ikke dekkes av offentlige trygder.


Tjenestefri med lønn

Arbeidstaker som ikke kan utføre sitt arbeid som følge av yrkesskade, har rett til tjenestefri med full lønn i inntil 2 år. Ytelsene opphører ikke ved utløp av oppsigelsesfrist, vikariat eller sesong.


Virksomheten kan tilstå ytterligere tjenestefrihet med lønn hvis det er grunn til å anta at vedkommende innen rimelig tid kan gjenoppta sitt arbeid eller overføres til annen stilling.


Attføringstiltak

Snarest mulig og senest etter 8 ukers sykefravær skal eventuelle attføringstiltak tas opp til vurdering. Ved overføring til annet arbeid beholder vedkommende sin tidligere stillings lønn såframt han/hun har minst 1 års forutgående tjeneste.


Virksomheten tegner tjenestereiseforsikring ved utenlandsreiser


Kollektiv gruppelivsforsikring (Ad. Landsoverenskomsten § 19)


Merknad:

Med virkning fra 1. mai 2006 er kollektiv gruppelivsforsikring gjort om til en personlig ordning for alle som var ansatt på dette tidspunkt. Det vil si at ordningen er lukket slik at det ikke kommer inn nye arbeidstakere på ordningen, og at den er kollektiv for de som er omfattet.


Virksomheten tegner gruppelivsforsikring for arbeidstakere som er ansatt i virksomheten, herunder arbeidstakere som går på attføring eller uføretrygd. Ved dødsfall utbetales et engangsbeløp til ektefelle/partner/samboer/andre som for en vesentlig del ble forsørget av arbeidstakeren.

Beløpet fastsettes slik: Heltidsansatte:

(G = grunnbeløpet i folketrygden) Under 51 år 10 G

51 år 9,5 G

52 år 9 G

53 år 8,5 G

54 år 8 G


55 år

7,5 G

56 år

7 G

57 år

6,5 G

58 år

6 G

59 år

5,5 G

Over 59 år

5 G


Deltidsansatte:

For deltidsansatte utbetales et beløp som fastsettes forholdsmessig etter stillingsbrøken – dog slik at minste utbetaling er 2 G, og for arbeidstakere med 32 timers uke eller mer utbetales fullt beløp. Slik avkorting foretas ikke når arbeidstiden i inntil 1 år reduseres i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-2


Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):


a) Avdødes ektefelle eller registrert partner (se dog bokstav c)


b) Heterofil/homofil samboer (se dog bokstav c)


c) Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle, registrert partner og samboer.


d) Xxxxx som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.


Ektefelle eller registrert partner regnes som etterlatt med mindre det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, eller oppløsning av partnerskap, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.


Heterofil/homofil samboer regnes som etterlatt når vedkommende har felles bopel og felles barn med arbeidstakeren eller har levd i et ekteskapslignende forhold, hvis det fremgår av folkeregisteret at vedkommende har hatt samme bopel som forsikrede i de to siste år før dødsfallet.


Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales ytelse fra forsikringsordningen tilsvarende 1,5 G til dødsboet.


Kollektiv ulykkesforsikring i fritiden

Virksomheten tegner forsikring for ulykke i fritiden for alle ansatte.


Ektefelle eller registrert partner regnes som etterlatt med mindre det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, eller oppløsning av partnerskap, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.


Heterofil/homofil samboer regnes som etterlatt når vedkommende har felles bopel og felles barn med arbeidstakeren eller har levd i et ekteskapslignende forhold, hvis det fremgår av folkeregisteret at vedkommende har hatt samme bopel som forsikrede i de to siste år før dødsfallet.

Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales ingen forsikring.


Generelle forsikringsbestemmelser

Forsikringene i disse bestemmelsene skal samordnes, slik at den samlede erstatning som følge av dødsfall ikke kan overstige 18 G.


Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet. Jf. § 4.6 *) vedrørende definisjon av lønn mv.

*) Med lønn forstås regulativlønn, faste årlige lønnsmessige tillegg, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, herunder hjemmevakt og akkordfortjeneste, jf. dog § 4.1.4, 1. og 3. ledd.


Arbeidstakeren skal utbetales den lønn vedkommende til enhver tid har krav på i sitt ansettelsesforhold, likevel slik at dersom beregningsgrunnlaget basert på de fire forutgående uker eller etter oppsatt tjenesteplan gir høyere lønn, skal denne utbetales.

Vedlegg 8 AVTALE OM NY AFP-ORDNING‌


I Innledning


I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden.


Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen.


På denne bakgrunn ble LO og NHO og deretter øvrige parter i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFP- ordning skulle avløses av en ny AFP- ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden.


Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP videreføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangspunktet fra 62 år, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak. Den nye AFP – ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFP-pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen.


Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.


II Vedtekter


Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for Avtalefestet Pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP-tilskottsloven av 2010.


Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn på de plikter som påhviler bedriften. Vedtektene inneholder også enkelte særskilte regler som kan medføre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP.


De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på xxx.xxx.xx.


III Opprinnelig AFP- ordning


Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år.


Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

IV Ny AFP- ordning


Ny AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor.


Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra Folketrygden.


V Vilkår for å få ny AFP (Hovedpunkter, se for øvrig vedtektene)


For å kunne få ny AFP må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være og de siste tre årene før dette tidspunktet sammenhengende ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet av ordningen.


Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet dessuten ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden og ha hatt en inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret.


Videre må arbeidstaker født i 1955 eller senere i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år (ansiennitetsperioden) ha vært omfattet av ordningen ved arbeidsforhold i et eller flere foretak som var tilsluttet Fellesordningen på det tidspunkt ansienniteten ble opparbeidet. For arbeidstaker født i 1944 til 1951 er ansiennitetskravet 3 av de siste 5 årene. For arbeidstaker født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de er født etter 1951. Arbeidsforholdet må i ansiennitetsperioden ha vært arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse og ha gitt arbeidstakeren en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerens øvrige inntekter.


Se for øvrig vedtektene (xxx.xxx.xx) vedrørende særskilte bestemmelser om stillingsbrøk, sykdom, permittering, permisjon, arbeidsgivers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjon i arbeidsforhold, ventelønn, eierandel i foretaket, eierandel i annen virksomhet mv


Arbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år kan ikke være omfattet av ordningen.


VI Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen


AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon.


AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen.


AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP.


Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene.

AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.


VII Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte:


Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist.


Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110 og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven.


Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten.


Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak.


I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen.


Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp.


Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.


VIII


Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i Virke, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor Virke som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

Vedlegg 9 SLITERORDNINGEN‌


Sliterordningen


mellom


Landsorganisasjonen i Norge og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund


§ 1 Bakgrunn og formål


I tariffoppgjøret 2018 ble NHO, LO og YS enige om at Sluttvederlagsavtalen mellom NHO og LO skulle avvikles og at disponibel kapital i Sluttvederlagsordningen skulle overføres til en ny sliterordning etablert av LO og YS (Sliterordningen).


Formålet med Sliterordningen skal være å yte en ekstra ytelse til de som går av med AFP ved 62, 63 eller 64 år uten arbeidsinntekt ved siden av.


Denne protokollen (Sliterbilaget) erstatter protokollen fra oppgjøret 2018


§ 2 Etablering


Sliterordningen opprettes mellom LO og YS som et eget rettssubjekt. Sliterordningen hefter bare for egne forpliktelser. Gjennom opprettelsen av Sliterordningen vil LO og YS ivareta sin tarifforpliktelse etter § 3.


LO og YS avtaler, innenfor dette bilagets rammer, de nærmere rettigheter og plikter for den enkelte arbeidstaker overfor Sliterordningen.


Det til enhver tid gjeldende regelverk for slitertillegg er tilgjengelig på Sliterordningens nettsider, se xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx.


Sliterordningen etableres med virkning fra 01.01.2019. Sliterordningen kan overlate administrasjonen helt eller delvis til Fellesordningen for avtalefestet pensjon.


Fra samme tidspunkt stenges Sluttvederlagsordningen for innvilgelse av nye utbetalinger og premieplikten opphører. Sluttvederlagsordningen vil bestå inntil forpliktelser inntrådt fram til 31.12.2018 er utbetalt.


Sliterordningen skal informere NHO om de endringer som foretas i regelverket knyttet til ordningen.


§ 3 Tariffavtaler med Sliterbilag


LO og YS skal innta Sliterbilaget i alle tariffavtaler med AFP inngått med NHO. LO og YS skal for alle tariffavtaler med AFP de har med Virke, Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF), Arbeidsgiverorganisasjonen for samvirkeforetak (SAMFO), Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL), Glass- og fasadeforeningen (GF), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges Lastebileierforbund (NLF), Norges

Rederiforbund (NR) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomhet, tilby Sliterbilaget inntatt uendret.


Sliterbilaget kan etter samtykke fra Sliterordningen inntas uendret i tariffavtaler inngått mellom andre tarifforganisasjoner enn i første avsnitt, når avtalen er oppført på AFP-listen. Hadde tariffavtalen AFP-bilag pr. 31.12.2018 skal samtykke gis.


I privat sektor skal LO- og YS-forbund innta Sliterbilaget uendret i alle direkteavtaler med AFP. Dette gjelder ikke dersom annen lignende sliterordning allerede er gjort gjeldende i bedriften. Bedrift som ved direkteavtale har vært tilsluttet annen sliterordning, kan ved direkteavtale ikke senere tilsluttes Sliterordningen.


Unntakene for AFP-dekning og -tilslutning gjelder tilsvarende for Sliterordningen.


§ 4 Individuelle krav


Xxxxxxxxxxxxx ytes til arbeidstaker født i 1957 eller senere, og er betinget av at arbeidstakeren


• har fått innvilget AFP fra Fellesordningen for avtalefestet pensjon,

• på uttakstidspunktet for AFP var ansatt i bedrift tilsluttet Sliterordningen, og

• har hatt en gjennomsnittlig inntekt de tre siste kalenderår før mottak av ytelsen som ikke overstiger 7,1 G.


Etter uttak av slitertillegg tillates en brutto årsinntekt på inntil 15.000 kroner. Høyere inntekt medfører at Slitertillegget bortfaller i sin helhet, og at nytt slitertillegg ikke kan innvilges.


Sliterordningen kan vedta regler om hva som menes med gjennomsnittlig inntekt og hva som menes med brutto årsinntekt, samt regulere inntektsgrensen på kr 15 000.


For de til enhver tid gjeldende regler for rett til Slitertillegg, se Sliterordningens nettsider xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx.



§ 5 Ytelsen


Full ytelse tilsvarer 0,25 G (grunnbeløp i folketrygden) per år for personer født i 1963 eller senere. Ytelsen er gradert slik:


• Ved uttak ved fylte 62 år får man full ytelse.

• Ved uttak ved fylte 63 år får man 2/3 av full ytelse.

• Ved uttak ved fylte 64 år får man 1/3 av full ytelse.


Ved avgang etter fylte 65 år gis ingen ytelse.


Personer født i 1957 får 1/7 av ytelsene nevnt i første avsnitt og de som er født senere får ytterligere 1/7 av ytelsene for hvert årskull inntil 1963-årgangen.

Ytelsen opphører ved død eller ved fylte 80 år.


Ytelsene reguleres på samme måte som løpende utbetalinger fra folketrygden og AFP.


§ 6 Finansiering


Sliterordningen finansieres ved kapital som overføres ordningen fra Sluttvederlagsordningen, premie fra bedriftene og avkastning på midlene.


Bedriftene skal betale premie fra 01.01.2019 til og med 31.12.2023. Premiesatsene skal være lik satsene som gjaldt for Sluttvederlagsordningen pr. 31.12.2018. Fra og med 01.01.2019 påløper det ikke lenger premie til Sluttvederlagsordningen.


Premie beregnes på grunnlag av det antall ansatte i bedriften som er omfattet av Sliterordningen. Premiesatsene pr. kvartal er:



Arbeidstid pr. uke


Premiesatser pr. måned (13-67 år)

0-19 timer

Kr 12

20-29 timer

Kr 16

Mer enn 30 timer

Kr 20


Sliterordningen fastsetter nærmere regler om beregning og inndriving av premier. Partene er enige om at kvartalspremien søkes omgjort slik at den beregnes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av hver måned i foregående kvartal.


Bedriftene eller NHO har ikke ansvar for Sliterordningens forpliktelser.


§ 7 Endring og avvikling


Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd.


LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse.


Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges.


Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg.


Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram

til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi.


Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende.


Oslo, 1. april 2019


Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx

Xxx Xxxx Xxxxxx

Xxxxxx Xxxxx

LO

NHO

YS

Vedlegg 10 FORSIKRET TJENESTEPENSJON VIRKE‌


1. Bakgrunn og formål


I en del virksomheter, både medlemmer av Virke og potensielle medlemmer, er det krevende å sikre fortsatt drift med offentlig lik tjenestepensjonsordning. Dette begrunnet i konkurransemessige og økonomiske forhold.


For virksomheter som leverer tjenester til det offentlige via anbud eller liknende, fører offentlig lik tjenestepensjon til særlig store utfordringer knyttet til balanseføring av fremtidige forpliktelser, forutsigbarhet og finansiering av drift.


Nye virksomheter som ønsker medlemskap i Virke og som omfattes av en eller flere av nedenfor nevnte overenskomster, vil i mange tilfeller ikke kvalifisere til opptak i pensjonskasser som gir offentlig lik tjenestepensjonsordning.


På denne bakgrunn har derfor partene avtalefestet Forsikret Tjenestepensjon Virke for å øke forutsigbarheten og derigjennom bedre konkurransesituasjonen for blant andre konkurranseutsatte virksomheter. Et slikt alternativ i tariffavtalene vil også forsterke Virkes mulighet til å være en attraktiv arbeidsgiverorganisasjon for ideell sektor.


2. Retningslinjer ved overgang til Forsikret tjenestepensjon Virke


Når en virksomhet vurderer overgang til Forsikret Tjenestepensjon Virke, skal følgende prosedyre følges:


Lokal arbeidsgiver varsler Virke om at det er behov for å vurdere endring av virksomhetens pensjonsordning. Xxxxx informerer deretter berørte arbeidstakerorganisasjoner.


1. Lokal arbeidsgiver har ansvar for at det gjennomføres grundige lokale prosesser med virksomhetens tillitsvalgte og slik at ansatte sikres medbestemmelse.


2. Den lokale prosessen skal starte med:


a) gjennomgang av virksomhetens økonomiske situasjon og de forhold som ligger til grunn for vurdering av endring.


b) gjennomgang av egenskapene ved de to tjenestepensjonsordningene


c) kartlegging av konsekvenser for de ansatte og virksomheten ved en endring, både nåtidig og framtidig.


3. De ansatte skal sikres god informasjon og innflytelse i de lokale prosessene: Det legges til grunn at hovedavtalens regler om informasjon og drøfting følges, herunder tidlig og løpende involvering av de tillitsvalgte. I tilfeller der organiserte ansatte, eller grupper av organiserte ansatte, i utgangspunktet ikke er representert ved egen tillitsvalgt i virksomheten, kan de likevel stille med representant. Det skal settes av nødvendig tid til prosessen lokalt.


4. De sentrale partene skal bidra til gode lokale prosesser gjennom blant annet å tilby rådgivning, veiledning og fellesopplæring. Dette skjer etter initiativ fra de lokale parter.


5. Prosessen lokalt munner ut i en drøftingsprotokoll som danner grunnlaget for virksomhetens valg om overgang til Forsikret tjenestepensjon Virke. Der det konstateres vesentlige enkeltstående og individuelle tap, bør kompensasjon vurderes.


6. Dersom det oppstår uenighet om ovenstående prosedyre er fulgt, må dette protokolleres og saken bringes inn for de sentrale parter for behandling. Siktemålet med en slik behandling er å få ryddet opp i uenigheter og sikre en fortsatt god prosess lokalt.


Merknad:

Arbeidsgiver har et særskilt ansvar for å følge opp ansatte som er omfattet av eller er/vil bli berettiget til en uføreytelse ved overgang til Forsikret Tjenestepensjon Virke.


3. Vilkår ved etablering og overgang til pensjonsordningen


Ved etablering og overgang til Forsikret tjenestepensjon Virke gjelder følgende:


1. For virksomheter som er tariffbundet på overenskomsten og har offentlig lik pensjonsordning i henhold til overenskomstens pensjonsbestemmelses første eller andre ledd, jfr. Overenskomstens § 22 Pensjon:


a) Lukking av eksisterende pensjonsordning for ansatte med mindre enn 15 år igjen til fylte 67 år. Offentlig AFP og særaldergrenser videreføres i den lukkede ordningen.


b) Forsikret tjenestepensjon Virke gjøres gjeldende for ansatte som har mer enn 15 år igjen til pensjonsalder.


c) Forsikret tjenestepensjon Virke gjøres gjeldende for alle som ansettes etter overgangstidspunktet.


2. For virksomheter som blir tariffbundet på overenskomsten:


a) Forsikret tjenestepensjon Virke gjøres gjeldende for alle ansatte.


4. Pensjonsordningens innhold


Forsikret tjenestepensjon Virke tegnes etter lov om tjenestepensjon og i tråd med følgende vilkår:


1. Livsvarig utbetaling


2. Kjønnsnøytralitet

3. Innskuddsnivå:


a) 7 % for lønn opp til 12 G (5 % fra arbeidsgiver og 2 % fra arbeidstaker).

b) Tilleggssats på 18,1 % for lønn mellom 7,1 G og 12 G.


4. Beholdningen gis økning i takt med lønnsvekst. Avkastning utover dette tilfaller reguleringsfondet, jfr. Lov om tjenestepensjon § 4-6 (3). Dette gjelder kun de som til enhver tid er ansatt i foretaket, jfr. Tjenestepensjonslovens § 4-6 (2).


5. Pensjonsgrunnlaget skal inneholde all utbetalt lønn, jfr. Lov om tjenestepensjon § 4,3, dog med unntak av lønnsmidler som fremgår av 3. ledd.


6. Privat AFP med tilslutning til Fellesordningen for avtalefestet pensjon, jfr. Overenskomstens Vedlegg 8 Avtale om ny AFP-ordning.


7. Uførepensjon

Uføredekning på samme nivå som i offentlig tjenestepensjon.


Fra 1.1.2017 innebærer dette uførepensjon med følgende dekningsnivå:

a) 3 prosent av pensjonsgrunnlaget inntil 12 G

b) Tillegg på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 6 og 12 G

c) Tillegg på 25 prosent av G, begrenset oppad til 6 prosent av pensjonsgrunnlaget


d) Barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget inntil 6 G pr barn, maksimalt 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G


Minstekravet til nedsatt inntektsevne settes til 20 prosent.


8. Forhøyet gruppelivsforsikring

Forhøyet gruppelivsforsikring på 20 G for ansatte frem til fylte 47 år og deretter nedtrapping til fylte 67 år etter følgende tabell:


Alder

Erstatning i % av

forsikringssum

18 – 46

100 %

47

95 %

48

90 %

49

85 %

50

80 %

51

75 %

52

70 %

53

65 %

54

60 %

55

55 %

56

50 %

57

45 %

58

40 %

59

35 %


60

30 %

61 – 67

25 %


Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):


a) Avdødes ektefelle (se dog bokstav c).

Likt med ekteskap etter denne bestemmelsen regnes registrert partnerskap etter lov av 30. april 1993.


b) Samboer (se dog bokstav c).

Som samboer regnes person som har felles bopel og felles barn med avdøde på dødsfallstidspunkt, eller som ved bekreftelse fra folkeregisteret kan dokumentere at samboerforholdet har bestått de to siste år. Dette gjelder likevel ikke dersom det på dødsfallstidspunktet forelå hindringer for at lovlig ekteskap/partnerskap kunne inngås.


c) Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle eller samboer.


d) Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. Begravelsesbidrag:

Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 1,5 månedslønn, dog minst ½ G til dødsboet.


Forhøyet gruppelivsforsikring legges til grunn som erstatning for etterlatte-/barnepensjon og kommer i tillegg til den ordinære gruppelivsforsikringen, jfr. Overenskomstens § 19 Ytelser ved dødsfall/gruppelivsforsikring.


Ytelsen utbetales uavhengig av ytelser etter den ordinære gruppelivsforsikringen, og samordnes heller ikke med eventuell erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom.

TILLEGG TIL HOVEDAVTALEN (DEL I)‌


Kap. 1 ARBEIDSMILJØUTVALG‌


1.1 Innledning


I virksomheter som jevnlig sysselsetter minst 20 arbeidstakere skal det være arbeidsmiljøutvalg.


I virksomheter som sysselsetter mindre enn 20 arbeidstakere, kan det som i dette bilaget er avtalt om arbeidsmiljøutvalg tilpasses i avtale mellom partene, og gjøres gjeldende der dette anses hensiktsmessig.


I virksomheter som ikke har slikt arbeidsmiljøutvalg, gjøres oppgavene i henhold til arbeidsmiljøloven § 7-3 til gjenstand for drøfting.


Medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og verneombud har lovbestemt rett til opplæring, jf. arbeidsmiljøloven § 6-5 (1).


Merknad:

I virksomheter som etter lokal avtale har eller oppretter samarbeidsutvalg, kan arbeidsgiver og lokale fagforeninger som til sammen organiserer flertallet av arbeidstakerne, avtale at samarbeidsutvalget også skal fungere som arbeidsmiljøutvalg. Ved avtale om samarbeidsutvalg gjelder bestemmelsene i dette bilaget tilsvarende.


1.2 Oppgaver og ansvar


Generelt

Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver er hjemlet i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. I tillegg har utvalget oppgaver og ansvar som er hjemlet i denne tariffavtale.


Begrensning av kompetanseområde

Arbeidsmiljøutvalgets virksomhet skal foregå innen de til enhver tid vedtatte budsjett/langtidsbudsjett for den enkelte virksomhet.


Arbeidsmiljøutvalget skal ikke behandle lønns- og tariffspørsmål. Det skal heller ikke behandle saker som etter gjeldende tariffavtale og Hovedavtale skal behandles av arbeidstakerorganisasjonene og deres tillitsvalgte.


1.3 Utvalgets sammensetning


Generelt

Utvalget skal ha fra 6 til 10 medlemmer med personlige vararepresentanter avhengig av virksomhetens størrelse. Arbeidsgiver- og arbeidstakersiden skal ha like mange medlemmer i utvalget.


Partene kan inngå lokal avtale om annen størrelse på utvalget dersom virksomhetens størrelse gjør dette hensiktsmessig.

Representantenes funksjonstid skal som hovedregel være 2 år av gangen.


Arbeidsgiverens representanter

Arbeidsgiveren peker ut sine representanter og vararepresentanter til utvalget. Virksomhetens daglige leder eller når virksomheten er omfattende; en representant fra den øverste ledelse, skal alltid være medlem av arbeidsmiljøutvalget. Som en av sine representanter kan arbeidsgiver også oppnevne et medlem fra styret. Arbeidsgivers representanter for øvrig skal ha daglig tilknytning til virksomheten.


Arbeidstakernes representanter

Er det valgt et verneombud ved virksomheten, skal vedkommende være medlem av utvalget. Er det valgt et hovedverneombud, er det denne som er medlem av utvalget. Er det flere hovedverneombud, velges en representant av og blant disse.


Arbeidstakernes representanter for øvrig velges/utpekes av og blant de organiserte arbeidstakerne etter et forholdstallsprinsipp. Det anbefales at forholdstallsprinsippet i de offentlige avtalene legges til grunn.


Vararepresentant for arbeidstakersiden velges/utpekes etter samme regler som representanter.


Representant/vararepresentant som slutter eller har fravær Xxxxxx en representant/vararepresentant slutter i virksomheten, velges/utpekes ny representant/vararepresentant for resten av funksjonsperioden.


Dersom en representant har midlertidig fravær, f.eks. ved sykdom eller permisjon, møter vararepresentant.


1.4 Konstituering


Utvalget konstituerer seg selv.


Leder og nestleder utgjør et arbeidsutvalg. Arbeidsmiljøutvalget fastsetter hvilke oppgaver og myndighet dette arbeidsutvalg skal ha.


Arbeidsgiver har sekretærfunksjonen for utvalgene. Den som arbeider med lønns- og personalsaker i virksomheten bør være utvalgets sekretær.


1.5 Utvalgets møter


Utvalget holder møter når lederen eller to representanter krever det. Møtene skal, så vidt mulig, holdes i den ordinære arbeidstiden.


Dersom møtene ikke holdes i ordinær arbeidstid for den enkelte representant, avgjør arbeidsgiver om den medgåtte møtetid skal avspaseres eller kompenseres tilsvarende overtid, henholdsvis merarbeidstid. Det gjøres ved denne bestemmelse ingen endring i det som er regulert i arbeidsmiljøloven § 6-5 (2) og (3).


Partenes representanter har et gjensidig ansvar for å overholde informasjonsplikten om saksgrunnlaget.

1.6 Utvalgets saksbehandling


Det skal legges opp til en rasjonell saksbehandling. Sakene bør, så vidt mulig, behandles fortløpende og uten unødig opphold.


1.7 Beslutningsdyktighet og avstemning


Generelt

Utvalget kan i saker hvor det har avgjørelsesmyndighet fatte vedtak når minst halvparten av representantene for henholdsvis arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er til stede.


Sakene avgjøres med alminnelig flertall med mindre annet følger av lov eller forskrift. Ved stemmelikhet teller lederens stemme dobbelt.

Stemmelikhet ved avgjørende myndighet

I saker der arbeidsmiljøutvalget har besluttende myndighet i henhold til arbeidsmiljøloven

§§ 18-9 og 7-2 med tilhørende forskrifter, skal sakene ved stemmelikhet til vanlig utsettes og tas opp i nytt møte innen 3 uker. Stemmelikhet ved ny behandling i slike saker avgjøres ved lederens dobbeltstemme.


I øvrige saker der arbeidsmiljøutvalget har avgjørende myndighet, har lederen ikke dobbeltstemme. Er det stemmelikhet skal saken tas opp i nytt møte innen 3 uker. Ved stemmelikhet ved annen gangs behandling sendes saken uten opphold til styret som avgjør den med bindende virkning. Avgjørelsen treffes av daglig leder dersom han/hun er gitt fullmakt, hvis ikke av styret.

Kap. 2 STYREREPRESENTASJON‌


2.1 Generelt


Virksomheten kan, etter lov, oppdragsavtale eller vedtak av eieren være forpliktet til å ha styre (driftsstyre). Dersom det er opprettet styre for virksomheten, skal arbeidstakerne i virksomheten være representert. Dersom flere virksomheter har samme styre, skal arbeidstakere i virksomhetene være representert.


2.2 Ansattes representant


De ansatte skal være representert i styret med 1 medlem. Det skal også velges 1 varamedlem.


For virksomheter med flere enn 50 ansatte henvises spørsmålet om to styrerepresentanter til lokal avtale. Tariffavtalen innskrenker ikke ansattes rettigheter, fastsatt i lov og forskrift, til å velge ytterligere styremedlemmer av og blant de ansatte.


Den ansattes representant blir medlem av styret med de samme rettigheter og plikter som de øvrige styremedlemmer.


2.3 Valg av ansattes representant


Arbeidstakerne velger sin representant ved flertallsvalg. Valget skal være hemmelig og skriftlig. Alle ansatte i virksomheten bortsett fra virksomhetens ledelse er valgbare.


2.4 Valgstyre


Valget ledes av et valgstyre på 3 personer oppnevnt av de lokale fagforeninger etter forholdstallsprinsippet.


Eksempel:


Hvordan forholdstallsprinsippet benyttes illustreres med følgende: Det skal velges 3 representanter. Med utgangspunkt i organisasjonenes reelle medlemstall gjøres følgende omregning:



Organisasjon


Reelt antall medlemmer

Tellende antall medlemmer delingstall 1,4

Tellende antall medlemmer delingstall 3

Tellende antall medlemmer

delingstall 5 – osv.

A

28

(28 : 1,4) = 20

(28 : 3) = 9,3


B

21

(21 : 1,4) = 15

(21 : 3) = 7


C

14

(14 : 1,4) = 10

(14 : 3) = 4,6



Organisasjon A får representant nr. 1, organisasjon B får representant nr. 2 og organisasjon C får representant nr. 3. Det er altså den til enhver tid høyeste sum på tellende antall medlemmer – uavhengig av delingstall – som er avgjørende for representantenes fordeling.

Valgstyret har ansvar for at det gjennomføres valg, og at dette skjer på en slik måte at samtlige ansatte som kan delta i valget så vidt mulig gis anledning til å fremme forslag og avgi stemme.


Valgstyret setter opp liste over alle foreslåtte kandidater og innstiller 2 av kandidatene. Det kan stemmes på alle foreslåtte kandidater.


Den som ved valget får flest stemmer blir styrerepresentant og den neste blir vararepresentant.


2.5 Funksjonstid


Representantens funksjonstid skal som hovedregel være 2 år av gangen, og der det er hensiktsmessig følge styrets funksjonstid. Valg kan ikke foretas for lengre tid enn styrets funksjonstid.


2.6 Igangsetting av ny virksomhet


Ved igangsetting av ny virksomhet skal ansattes representant i (interim) styre reguleres i lokal avtale inntil det kan gjennomføres valg i henhold til bestemmelsene ovenfor.

Kap. 3 TJENESTEFRI MV.‌‌


3.1 Tillitsvalgte og tjenestefri


Tillitsvalgte har rett til fri med lønn fra ordinært arbeid for å utføre sine oppgaver i tråd med Hovedavtalens bestemmelser. Med lønn menes i denne forbindelse stillingens faste regulativlønn, samt alle faste og variable tillegg som arbeidstakeren ville hatt om vedkommende hadde vært i ordinært arbeid.


3.2 Permisjon med lønn


Deltakelse i lokale og sentrale forhandlinger på Virke-området


Det kan ikke uten tvingende grunn nektes permisjon med lønn inntil 12 arbeidsdager per år for.


valgte, faste medlemmer som skal møte i en arbeidstakerorganisasjons styrende (vedtektsfestede) sentrale organer, styrende (vedtektsfestede) distrikts/fylkesorganer eller som valgte medlemmer og delegater til den enkelte arbeidstakerorganisasjons høyeste organ (landsmøter m.m.)


representanter i faste organ som er opprettet av og/eller rådgivende for avdelings-, forbunds- eller landsstyre når møtene ikke kan holdes utenom arbeidstiden.


tillitsvalgtopplæring/organisasjonsfaglige kurs dersom dette er nødvendig for den ansattes virke som tillitsvalgt. Vedkommende arbeidstakerorganisasjon sentralt skal attestere på at kurset er å betrakte som faglig. Arbeidsgiver kan kreve slik attestasjon fremlagt.


3.3 Permisjon uten lønn


De som skal overta verv i egen arbeidstakerorganisasjon/forhandlingssammenslutning.


3.4 Medlemsmøte i arbeidstiden


Etter avtale med arbeidsgiver kan organisasjonene i saker av generell karakter i arbeidstiden avholde medlemsmøter som partene er enige om er av vesentlig betydning for å gi alle rask informasjon.


3.5 Særlig krevende tillitsverv


Partene kan lokalt, hvor tillitsverv på grunn av virksomhetens størrelse, karakter, medlemsstokkens sammensetning, omstillinger for virksomheten eller lignende er særlig krevende, oppta drøftinger om hel eller delvis permisjon for tillitsvalgt.


Ved avtale om slik permisjon for tillitsvalgte (lokal tillitsvalgt/hovedtillitsvalgt), skal det stilles nødvendig kontor med utstyr til rådighet for den tillitsvalgte.

Kap. 4 PERSONALPOLITISKE RETNINGSLINJER


4.1 Samarbeid


Arbeidsgiveren og organisasjonene skal samarbeide om å utarbeide personalpolitiske retningslinjer for virksomheten.


4.2 Omstilling mv. i virksomheten


Ved omstilling, herunder driftsinnskrenkning og rasjonalisering, kan det bli nødvendig å endre ansvars- og arbeidsoppgaver for ansatte herunder at ansatte ikke kan fortsette i tidligere stilling.


Skal arbeidsgiver tilby annet passende arbeid i virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 (2), er det viktig at arbeidsgiver gjør bruk av den kompetanse og erfaring ansatte har.


Det skal tas særlig hensyn til yrkeshemmede arbeidstakere.


4.3 Særlig om yrkeshemmede arbeidstakere


For at virksomheten mest hensiktsmessig skal kunne oppfylle kravene fastsatt i arbeidsmiljøloven §§ 4-1 og 4-6, skal partene lokalt drøfte følgende:


– tiltak som må iverksettes for at arbeidstakere som midlertidig eller varig har fått vansker med å kunne utføre arbeidet, skal kunne få (ved omplassering) eller beholde et høvelig arbeid.


– tiltak som må iverksettes for at også yrkeshemmede skal kunne tilsettes i virksomheten.


4.4 Misbruk


Misbruk av medikamenter, stoff og alkohol kan ved siden av å være et personlig problem, også utvikle seg til et problem for arbeidsplassen, for kolleger og for ansettelsesforholdet.


Alle berørte har en kollegial rett til å ta opp slike spørsmål. Det er derfor viktig at arbeidsgiver etablerer og iverksetter rutiner slik at tiltak kommer i tide. Rehabilitering og oppfølging, f.eks. AKAN, kan være alternativ.


Partene lokalt skal drøfte slike spørsmål og kan vurdere om det er hensiktsmessig å inngå lokal avtale hvor en tar hensyn til den ansatte, øvrige arbeidstakere og virksomheten.

Kap. 5 PERMITTERING‌


Ved permittering forutsettes det at det ytes ledighetsmidler, jf. gjeldende hovedavtaler.


• Forskerforbundet er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.

• Forskerforbundet er tilsluttet Unio – hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede.

• Forskerforbundet arbeider for høyere lønn og bedre arbeidsvilkår for medlemmene.

• Forskerforbundet ivaretar medlemmenes interesser i forsknings- og utdannings- politiske spørsmål.


Forskerforbundet

Postadresse: Postboks 1025

Sentrum, 0104 Oslo

Besøksadresse: Xxxxxxx xxxx 0, Xxxx

Sentralbord: x00 00 00 00 00 xxxx@xxxxxxxxxxxxxxxx.xx



Document Metadata

Filed: February 28th, 2023