utleiepumper
1-2-2015
Norsk Kommunalteknisk Forening
Vann og avløpsetaten i eget AS
Drikkevannskonkurranse
Alvorlige branner
Dokumenter for fremtiden
Kunnskapsdeling for et bedre samfunn
utleiepumper
3 gode grunner til å leie fra Xylem i ditt neste prosjekt:
Lønnsomhet
– Konkurransedyktige leiepriser
– Mindre krav til egenkapital og investeringer i prosjekt- gjennomføringen
Fleksibilitet
– Vi finner en pumpe som passer ditt behov
– Om behovet endres bytter vi til en ny!
Sikkerhet
– Pumpene er i førsteklasses stand og tilhører varemerkene Flygt og Godwin
– Vårt landsdekkende serviceapparat sikrer problemfri drift og rask service
– 9 filialer i Norge
Xylem Water Solutions Norge AS
OSLO
HAMAR
KRISTIANSAND
STAVANGER
BERGEN
ÅLESUND
TRONDHEIM
BODØ
TROMSØ
Stålfjæra 14
Birkebeinerveien 21 Skibåsen 42 C
Xxxxx Xxxxxxxxx vei 9
Xxxxxxxxxxxxxx 00
Myrabakken
Fossegrenda 13 B
Påls vei 1
Xxxxxxxxxx 000
0975 Oslo
Tlf. 00 00 00 00
Fax 00 00 00 00
2316 Hamar
Tlf. 00 00 00 00
Fax 00 00 00 00
4636 Kristiansand
Tlf. 00 00 00 00
Fax 00 00 00 00
4314 Sandnes
Tlf. 00 00 00 00
Fax 00 00 00 00
Seksjon 18
5224 Nesttun
Tlf. 00 00 00 00
Fax 00 00 00 00
6022 Ålesund
Tlf. 00 00 00 00
Fax 00 00 00 00
7038 Trondheim
Tlf. 00 00 00 00
Fax 00 00 00 00
8008 Bodø
Tlf. 00 00 00 00
9024 Tomasjord
Tlf. 00 00 00 00
Fax 00 00 00 00
kommunal
teknikk
LEDER
108. årgang
HOVEDORGAN FOR
Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 00 00 00 00
xxx@xxxxxxxxxxxxxxx.xx xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx Besøksadr.: Xxxxxxxx 0X 0000 Xxxx
REDAKSJON:
Redaktør: Xxxxxx Xxxxxxx Xxx: 000 00 000
xxxxxxxxx@xxxxxxxxxxxxxxx.xx Ans. redaktør: Xxxxxxxx Xxxxx
ÅRSABONNEMENT
kr. 605,– for 10 utgaver.
ANNONSER:
Xxxxx X. Xxxxxxxx Xxxxxxxxxx 6B, 1170 Oslo Tlf: 000 00 000
Fax: 00 00 00 00
GRAFISK UTFORMING:
Pluss Design xxxx@xxxxxxxxxxx.xx xxx.xxxxxxxxxxx.xx Tlf. 00 00 00 00
E
R
M
I
L
J
Ø
M
TRYKK:
K
NKF som samfunnsaktør – hva med veien videre?
Av Xxx Xxxxx Xxxx, leder av Hovedstyret
NKF som samfunnsaktør er et av tre satsningsområder i vår strategiplan. Planen legger føringer for hvilken retning vi skal gå og hvilke prioriteringer vi skal gjøre. Samtidig har NKF et solid verdigrunnlag som ligger som fundament for å kunne ivareta rollen som samfunnsaktør på en meget god måte.
Spørsmålet blir hva gjør vi innafor dette satsningsområdet; har vi lykkes med det vi har gjort så langt, og hva må til for å lykkes framover? Jeg har ikke svar på alle disse spørsmålene, men NKF har evnet å sette rollen som samfunnsaktør sterkere på dagsor- den det siste året. Under leder- og samhandlingsmøtet i 2014 fikk vi en fin debatt, og det samme gjaldt budsjettmøtet i desember. Dette følger vi nå opp på neste leder- og samhandlingsmøte som finner sted 12. og 13. februar, hvor rollen som samfunnsaktør blir et hovedtema.
Så langt har NKF markert seg på flere områder som en viktig aktør og høringsinstans overfor sentrale myndigheter. Dette gjelder særlig innafor byggesak, plansak og bygg og eiendom. Vi har også gjennomført flere viktige prosjekter som befester denne rol- len. Vi har med andre ord lykkes med det vi har satt i gang. Tiden er derfor moden til å ta ytterligere steg.
E
T
To områder som jeg tror blir viktig for NKF framover er utredningen om det store vedli- keholdsetterslepet i kommunesektoren som KS har satt fokus på, samt kommunerefor- men. Kommunereformen vil gå i stort tempo de neste to-tre årene, og vil få stor betyd- ning for NKF. Begge disse sakene bør vi nå sette på dagsorden. Vi skal bli en sterkere
Tlf. 00 00 00 00
241 501
Trykksak
samfunnsaktør, og jeg ser gjerne at NKF også blir enda mer synlig i samfunnsdebatten.
Vi skal ikke drive politikk, men være en kunnskapsformidler slik at debattene og løs-
Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings- kriterier i ht. lisens nr. 241577.
ISSN-0452-389x
Neste utgave kommer 13. mars Annonsefrist 25. februar
Forsidebilde:
Foto: Bømlo vatn og avløp
ningene er tuftet på et mest mulig objektivt grunnlag. Vi må ikke minst synliggjøre konsekvensene for våre fagområder ved alternative løsninger og valg.
Jeg ser fram til NKF sitt videre arbeid med rollen som samfunnsaktør, og har stor tro på at vi skal lykkes. Temaet må ha en sterk forankring i vår organisasjon, og det føler jeg at vi er på god vei til å få til. Jeg vil derfor utfordre alle fagfora og regionalavdelinger til å sette temaet sterkere på dagsordenen i tiden framover, og ikke minst drøfte hva dere kan bidra med.
Jeg ønsker alle et godt år!
Pumpestasjon med tørroppstilte pumper
AxFlow produserer og leverer komplette pumpestasjoner med selvsugende pumpe- aggregater. Moderne produksjonsutstyr gjør
det mulig å levere kundespesifikke løsninger
til rimelig pris og med rask levering.
xxx.xxxxxx.xx tel. 00 00 00 00
KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2-2015 3
Ahlsell – din samarbeidspartner
på VA
Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.
xxxxxxx.xx
INNHOLD
6 Aktuelt 8
8 Scannet arkiv i Sola kommune
10 Er OPS noe for din kommune?
12 NKF og KS samarbeider om eiendomsnettverk
20
14 Bømlo vatn og avløp
18 Går nye veger i Verdal
20 Avgangsstudent ved Sørlandet Fagskole
24 Dødsbranner i kommunale utleieboliger 24
27 Bekymret for kommunene
28 Rekruttering
30 Enovatilskuddet
34
32 Dette funker
34 Kostnadseffektiv prosjektledelse
36 Profilen
38 Nytt fra NKF 36
40 Bransjenytt
42 Drikkevannskonkurransen 2016
44 Kurs og konferanser
MagFlux® elektromagnetisk flowmåler
- fra DN15 til DN1400
• 0.25% nøyaktighet
• IP67 eller IP68 montering
• Leveres med eller uten displayenhet
xxx.xx
69 20 60 70
AKTUELT
Mindre salt på norske veger
Det ble strødd 50.000 tonn mindre salt på norske veger i fjor enn i 2011.
Totalt var saltforbruket 188.000 tonn i 2014, mot 238.000 tonn i 2011, viser tall fra Statens vegve- sen. Vegdirektoratet gir prosjektet
«Salt smart» en del av æren for det reduserte saltforbruket, men været spiller hovedrollen.
Vegsaltingen påfører både vegeta- sjon, jordsmonn, drikkevann og bi- ler store skader. Både politikere og foreninger har derfor tatt til orde for å fjerne saltet helt fra norske veger. Salt er imidlertid fortsatt helt nød- vendig for trafikksikkerhet og frem- kommelighet på hovedvegene, understreker sjefingeniør Xxxxxxx Xxxxxx i Vegdirektoratet.
Kilde : Våre veger
buildingSMART kan sette europeisk standard
buildingSMART kan sette standar- og for oss i direktoratet, sier fagdi- den for hele den europeisk bygge- rektør Xxxxxx Xxxxx, i avdeling for industrien. bygg og byggeprosess i Direktoratet
for byggkvalitet (DIBK).
Europa kan i framtiden få et sett av felles åpne standarder for byg- ningsinformasjonsmodellering (BIM), basert på buildingSMART sine konsepter. Det ble klart denne uken, etter at en bredt sammensatt, europeisk arbeidsgruppe anbefalte at buildingSMART sine åpne ISO sertifiserte BIM-standarder bør bli felles for hele Europa.
– Gjennom ByggNett-strategien ar- beider vi for en forenkling og digi- talisering av hele byggesektoren. Skulle vi lykkes med å innføre åpne europeiske standarder for BIM, har vi oppnådd svært mye, sier han.
Norge har siden 1980-tallet ledet arbeidet med å utvikle internasjo- nale standarder for bygningsinfor- masjonsmodellering (BIM) i ISO. Dette kan nå gi norske virksomheter et konkurransefortrinn i tilpasning til en mer digitalisert byggeprosess, mener Xxxxxx Xxxxxxxx som er pro- sjektleder for BIM-standardisering i Standard Norge.
– Dette er en fjær i hatten for Stan- dard Norge, buildingSMART Norge
– Dette betyr mye for norsk bygge- industri, og kan skape muligheter for å utvide markedene norske ak- tører opererer i, sier Xxxxx Xxxxxxx i buildingSMART Norge.
– Det ser nå ut til at den kompetan- sen vi har utviklet i Norge gjennom mange år nå blir standard i Europa, sier Landfald.
Kilde: DIBK
Endringer i TEK10 fra nyttår
Fra nyttår endrer Kommunal- og mo- derniseringsdepartementet flere krav til tilgjengelighet i byggteknisk for- skrift.
Fra nyttår kan halvparten av ett-og toromsleiligheter på under 50m2 i blokkbebyggelse med heis bygges uten tilgjengelighetskrav. Unntaket fra tilgjengelighetskrav innebærer at det ikke kreves:
• trinnfritt inngangsparti eller fri bredde på 1,5meter i kommunika- sjonsveier der unntaket benyttes for hele bygninger
• trinnfri tilgang til rom internt i bo- enhet, til bod eller til balkong/ter- rasse
• snuareal i rom (diameter 1,5m)
• tilgjengelig bad og toalett
• sideplass ved dør eller automatisk åpning for tunge dører
• fri passasje på 0,9m til dør og vindu i stue, kjøkken, sov- og arbeidsrom
• høydemål på innkast på felles av- fallssystem, samt at det
• ikke stilles krav til utforming eller høyde på betjening av styringspa- nel, håndtak osv.
Unntak for små leiligheter
Unntaket for tilgjengelighetskrav gjel- der både for en bygning og for flere bygninger. Ved oddetall boliger under 50m2 skal det rundes oppover til nær- meste heltall. Dersom flere bygninger fremmes i samme søknad, gjelder unntaket for bygningene under ett.
Det innebærer at for en bygning med ni enheter inntil 50 m2, så er fem enheter unntatt fra krav til tilgjenge- lighet. Dersom flere bygninger frem- mes i en og samme søknad, så kan unntaksboligene fordeles fritt mellom bygningene. Det innebærer mulighet for hele bygninger med boliger under 50 m2 uten tilgjengelighet. Det er søk- nad om rammetillatelse som må skje samlet, mens igangsettingstillatelser kan deles opp.
Krav til universell utforming av ute- område
Kravet om at utbygger må sikre uni- versell utforming av felles uteareal for større boligområder for småhus fjernes. Kravet har vært vanskelig å håndtere.
Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven allikevel mulighet for å fastsette krav til universell utforming av alle typer utearealer ved bebyg- gelse. Departementet arbeider med veiledningstoff for kommunene for å sikre at hensynet til universell utfor- ming ivaretas.
Forenklinger i publikums- og arbeids- bygg
Kravene til automatisk åpning av dø- rer reduseres fra 20N til 30N. Dette innebærer at først når åpningskraften overstiger 30N eller 3 kg, kreves det automatisk åpning av døren.
Denne forenklingen innebærer kost- nadsbesparelser for utbyggere – sær-
lig for byggverk for publikum. Endrin- gen gjelder både nye og eksisterende bygg. Endringen gjelder kun dører i hovedatkomst og hovedrømningsvei i byggverk for publikum. Dører til øvrige rømningsveier omfattes ikke av krav om åpningskraft. Sikker rømning vil bli ivaretatt gjennom krav til evakuerings- plan.
Reduserte krav til stigningsforhold for atkomstvei
For alle boliger lempes det på kravene til stigningsforhold for atkomstveier og ramper. Krav til stigningsforhold for atkomstvei til bygning med bo- lig reduseres fra 1:20 til 1:15. Denne endringen vil gi mindre terrenginngrep og bedre utnyttelse av tomter, samt at det kan bygges boliger på flere tomter i bratt terreng.
Skjerpede krav til sikkerhetsglass Sikkerhetsnivå ved sammenstøt med glassfelt mot balkong og terrasse er skjerpet. Dette skal bidra til å fore- bygge personskader ved sammenstøt med glass mot balkong og terrasse i boliger.
Endringen i kravene innebærer at glassfelt ved og i dør mot balkong og terrasse i boliger skal sikres for alle bo- liger i alle etasjer. Sikring kan utføres ved brystning med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, personsikker- hetsrute eller på annen måte.
Kilde: DIBK
Mikroplast kveler livet i havet
Den «usynlige» mikroplasten er en stor trussel mot livet i havet, viser ny statusrapport fra Miljødirektoratet. Miljømyndighetene arbeider både med å rydde opp og redusere søp- pelmengdene som havner i havet.
Den nye rapporten «Kunnskap om marin forsøpling i Norge 2014» be- lyser det økende miljøproblemet, gir oversikt over dagens miljøover-
våking og hvilke tiltak som er satt i verk nasjonalt og internasjonalt.
MARIN FORSØPLING
Definert som alt fast materiale fra menneskelig aktivitet - plast, trevir- ke, metall, glass, gummi, tekstiler, papir - som er forlatt eller på annen måte havner i havet.
Inkluderer avfall fra landbaserte
kilder som er fraktet til havet med vassdrag, avløp eller vind.
Inkluderer ikke avfall i væskeform, som mineralsk eller vegetabilsk olje, parafin og andre kjemikalier. Biologisk nedbrytbart avfall fra fis- kerinæringen og akvakultur omfat- tes heller ikke.
Xxxxx: xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx
Til venstre Plan- og bygningssjef Xxxxx Xxxxxxx – til høyre Seksjonsleder byggesak Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxx.
Sola kommune først ut i Rogaland
– det historiske arkivet for bygge- og delesaker, samt alle målebrev er skannet og nå tilgjengelig digitalt
Sola kommune har i flere år hatt et øn- ske om å skanne bygge- og delings- sakene i arkivet som ikke allerede er skannet. Kommunen ønsker å yte god og effektiv service til sine innbyggere og til næringslivet. Intensjonen med å gjøre arkiver over byggesaker og delingssaker digitalt tilgjengelige, er å følge opp denne generelle målset- tingen og på samme måte oppnå:
• Bedre kvalitet på dokumenta- sjonen
Xxxxxxxx Xxxxxxxx
Prosjektleder Sola kommune
• Lavere terskel for innsyn i bygge- saker
• Bedre informasjonsdeling internt i kommunen
• Mindre tidsbruk til gjenfinning og bortlegging av eldre material
• Sikre dokumentene for framtiden
• Gjenfinne feilarkiverte dokumen- ter
• Hindre at dokumenter «forsvinner», eller arkiveres feil
Etter et forprosjekt i 2012 ble det i budsjettet for 2013 avsatt midler til å gjennomføre ”Prosjekt skanning
byggesaks- og delingsarkivet, samt målebrev”.
Offentlig anskaffelsesprosess:
En omfattende prosess med utarbei- delse av kravspesifikasjon startet på nyåret i 2013, og anbudskonkur- ransen ble kunngjort på Doffin/TED i mai 2013. Flere firma registrerte sin interesse for prosjektet, men ved anbudsfristens utløp 17.6.13 sto vi igjen med to aktører som ga tilbud på oppdraget.
Etter en grundig vurdering av til- budene, ble det besluttet å tildele oppdraget til Dansk Scanning AS. Kontrakt ble signert 19.11.13.
Det ble innhentet tillatelse fra Riks- arkivet til å frakte papirarkivene mid- lertidig ut av landet.
Arkivet ble hentet med bil av Dansk Skanning AS den 8. januar 2014.
Historisk arkiv for bygge- og delings- saker og alle målebrev tilgjengelige elektronisk internt:
Etter at det papirbaserte arkivet for bygge- og delingssaker har vært i Danmark i nesten ett år, er dette ar- kivmateriellet nå tilgjengelig digitalt internt i kommunen.
Arkivet ble returnert 5.12.14 og det skannede pairarkivet er avlevert til In- terkommunalt Arkiv i Rogaland – IKA Rogaland.
Det ble samme dag arrangert kurs i Sola for 22 registrerte brukere av We- bLager. Xxxx Xxxxx Marloth i Dansk Scanning AS gikk igjennom ulike sø- kefunksjoner, og vi ble imponert av alle søkemulighetene som finnes.
WebLager:
Dansk Scanning AS har gjort det skannede materialet tilgjengelig via en internettportal der brukerne blir tildelt brukernavn og passord for inn- logging i WebLager.
Sakene i Sola er arkivert på gårds-
nummer og bruksnummer, men i WebLager kan man i tillegg søke på adresse og bygningsnummer (BID) fra Matrikkel. I utvidet avansert søk har man uendelige muligheter til å finne dokumenter i WebLageret. Do- kumentene er skannet med såkalt ocr-skanning – det vil si at man også kan utføre tekstsøk.
Foreløpig finnes følgende saker i We- bLager:
• Alle delingssaker til og med 31.12.2013
• Alle byggesaker til og med 31.12.2008
• Alle målebrev
Byggesakene:
Byggesaker fra 1.1.2009 til 31.12.2013 er allerede skannet i kom- munen og finnes tilgjengelig med søk i kommunens ordinære sak/arkiv- system. Vi vurderer på sikt og også å laste disse sakene opp i WebLager, og eventuelt sørge for kontinuerlig opp- lasting av nye bygge- og delingssaker dersom det lar seg gjøre.
Fullelektronisk saksbehandling og arkiv:
Fra 1.1.2014 er Sola kommune ful- lelektronisk. Det vil si at både saks-
behandling og arkivering nå skjer elektronisk. Alle dokumenter blir skannet og registrert elektronisk, og med noen få unntak skal papirdoku- mentene makuleres etter en viss tid.
Tilgang for innbyggerne:
I løpet av 2015 vil vi gå i gang med å få klargjort dokumentene i WebLager for innsyn for publikum. Da kan den enkelte innbygger selv lete fram rele- vante dokumenter for sin eiendom.
Inntil denne løsningen blir tilgjen- gelig, kan vi sende en såkalt ”Quick- link” til innbyggere, meglere, eller an- dre som vil se dokumenter i en sak. Da blir det digitale materiellet gjort tilgjengelig via en datalink i et visst antall dager, og innbyggerne kan las- te ned de dokumentene de trenger.
Kvaliteten på det innskannede ma- terialet:
Oppløsning og kvalitet på det inns- kannede materialet er svært bra. De eldste dokumentene er datert helt tilbake til 1947, og den digitale ver- sjonen er ofte bedre enn originalen.
Alle tegninger er skannet med en innfelt målestav. Dersom tegningen er skrevet ut i riktig format, angir må- lestaven 10 cm.
Ny veileder fra Difi
Er OPS noe for din kommune?
Intervju med Xxxx Xxxx Xxxxxxxx, seniorrådgiver, avd. for offentlige anskaffelser, Direktoratet for forvaltning og IKT.
Xxxxxxxxx Xxxxxxxxx
rådgiver, NKF
Offentlig privat samarbeid (OPS) kan gi høyere kvalitet og innovasjon i bygge- og anleggsprosjekter.
OPS krever imidlertid at forutsetnin- gene ligger til rette for det. Dette går frem av en ny veileder fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).
I denne artikkelen gir Xxxx Xxxx Xxxxxxxx oss litt flere begrunnelser for hvorfor velge OPS.
Velferd
– Hovedmålet med OPS er bedre kva- litet og lavere kostnader. Dette kan gi bedre tjenesteyting for skattebetaler- nes penger. Offentlig privat samarbeid kan være et godt virkemiddel for å løse flere kommunale oppgaver. Det er av- talt en kvalitet på drift i tilbudet, og en er kjent med hva det koster. Dette kan gi god kvalitet til riktig pris.
Innovasjon
– Leverandøren er ofte oppdatert på nye løsninger, og OPS kan derfor spille en viktig rolle for å stimulere til innovasjon. OPS-selskapet beta- ler kostnader til drift og vedlikehold i den tiden kontrakter løper. Dette gir incentiver til å gå nye veier for å finne kostnadsbesparende og gode løsnin- ger. Ofte kjenner markedet seg selv og nye løsninger bedre enn byggher- ren gjør.
Xxxx Xxxx Xxxxxxxx. Foto: Difi
Livssykluskostnader
Beregning av livssykluskostnader (LCC) er en viktig forutsetning for å gjøre gode anskaffelser i et bygge- el- ler anleggsprosjekt.
– LCC gir riktig kvalitet ut fra bru- kerens behov, og er som regel godt ivaretatt ved OPS, sier Xxxx Xxxx Xxx- xxxxx.
I en tradisjonell entreprise så sees sjelden investerings- og FDV-budsjet- tet i en sammenheng. I den tradisjo- nelle måten å bygge på stilles spørs- målet «Hva skal bygget koste?», men anskaffelseskostnaden ikke inklude- rer drift og vedlikehold. Innsparing på anskaffelsen kan gi mye dyrere drift og vedlikeholdskostnader, fordi ri-
melige anskaffelser ofte gir dårligere kvalitet enn det du har behov for. Le- verandøren er ansvarlig for prosjektet fra tidlig fase, via bygging og ut i drift. Dette bidrar til at de beste løsningene velges til enhver tid, med riktig kvali- tet til riktig pris. I et OPS-prosjekt blir LCC-perspektivet sterkt ivaretatt fordi FDV-kostnader tas i betraktningen hele veien sier Xxxx Xxxx Xxxxxxxx.
Eksempler fra virkeligheten:
– E39: En OPS-leverandør valgte et lysere tilslag i asfalten som krevde mindre belysning. Hensikten var å redusere energiutgiftene til belysning i driftsfasen. En lys asfalt reflekterer lyset slik at funksjonskravet på be- lysning og refleksjon ble ivaretatt, og løsningen var energisparende.
– Det er også et spennende pro- sjekt i Kristiansand. Aquarama, der en entreprenør har bygget et bade- og svømmeanlegg, idrettssenter, aktivi- tets og helsesenter som OPS. I tillegg er det flere eksempler på skoler som har blitt bygget som OPS-prosjekter.
Krav til bestillerkompetanse:
Xxxx Xxxx Xxxxxxxx anbefaler å bruke mye tid på å forberede konkurranse- grunnlaget. Her kan det være lurt å hente inn hjelp for å vurdere risiko- forhold og økonomiske konsekven- ser av avtalens oppbygging.
– Dette er en god investering for å få et godt prosjekt.
– Det er relativt høye transaksjons- kostnader i tilbudsfasen for leveran- dørene. Eksempelvis bruker de mye
Hva er OPS:
OPS er et partnerskap mellom offent- lige virksomheter og private aktører. OPS-selskapet utfører prosjektering og tar ansvar for bygging, finansier- ing, drift og vedlikehold i en definert periode. OPS bør gjelde et nytt bygg eller nytt anlegg. Årsaken er at risiko oftest er mer oversiktlig og lettere å avdekke ved nybygg, heter det i Difis nye veileder.
ressurser på dokumentasjon. Det bør derfor vurderes om prekvalifiserte leverandører som ikke vinner konkur- ranse, skal få en kompensasjon for dette arbeidet. Flere byggherrer prak- tiserer dette, noe som kan bidra til bedre konkurranse. Det omfattende arbeidet med konkurransegrunnlaget
fører oftest til at få og kun de største er med i konkurransen.
«OPS –et innovativt valg?» 10. – 11. februar på Gardermoen:
I samarbeid med Xxxx og EBA arrange- rer NKF en egen konferanse om det aktuelle temaet. Denne setter fokus
på de utfordringer oppdragsgiver og leverandør står overfor, både ved valg av og gjennomføring av et OPS- prosjekt. Representanter fra både Bergen, Bærum og Oslo forteller om sine praktiske erfaringer. Meld deg på konferansen, og lær mer!
Gå ikke glipp av:
BYGGEPROSJEKTER
OPS - et innovativt valg?
● Hva er OPS og når er det en egnet gjennomføringsmodell?
● Hva kjennetegner den OPS-modellen som begynner å feste seg i markedet? (erfaringer)
● Hvordan få en effektiv gjennomføring av et OPS-prosjekt? Finansielle og juridiske utfordringer for oppdragsgiver og leverandør
● Presentasjon av konkurransegrunnlag og utkast til kontrakt
● Praktiske erfaringer og verktøy
10. - 11. februar 2015
Clarion Hotel & Congress, Oslo Airport Gardermoen
Se xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx for påmelding
For påmelding og program se xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx.
”
«Veldig nyttig og praktisk
rettet kurs»
«Meland og Xxxxxxxxx utfyller
hverandre godt»
Bygge- og anleggsprosjekter Modul I
Byggherrens gjennomføringsstrategi
- med fokus på anskaffelsesstrategier og entrepriseformer
4. - 5. mars, Oslo
Bygge- og anleggsprosjekter Modul II
Byggherrens prosjektstyring
- med fokus på økonomi og fremdriftsstyring
22. - 23. april, Oslo
Praktisk rettet undervisningsform v/erfarne og jordnære forelesere:
Xx.xxx. Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx, egen prosjektlederpraksis/Universitetet i Agder Ing/bedr.øk. Xxxxx Xxxxxxxxx, Rambøll Norge AS, xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx/byggeleder
Program og påmelding: xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx
NKF og KS samarbeider om eiendomsnettverk
Har du kontroll når politikere og presse stiller kritiske spørsmål?
Kommuner og eiendomsforvaltere som jakter på god og sammenlignbar styrings- informasjon har nå fått en mulighet til å delta i eiendomsnettverk i regi av KS og NKF. 25 kommuner har allerede deltatt, og tilbudet skal nå presenteres i flere regioner.
Av Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx, Xxxxxx Xxxxxxxx og Xxx Xxxxx
Alle innbyggere i Norge er i perioder av livet brukere av kommunale tje- nester. De fleste kommunale tjenes- ter er avhengige av et bygg og et an- legg for å kunne levere sine tjenester. Dermed er kommunene store eien- domsbesittere og forvaltere. Standar-
Xxx Xxxxx Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx
den på de kommunale eiendommene påvirker standarden på tjenestene. Eiendommene er også uttrykk for kommunens arv og egenkapital, og påvirker og påvirkes av kommunens økonomi.
KS (Kommunesektorens organisa- sjon) og NKF (Norsk kommunaltek- nisk forening) har hatt fokus på dette over tid. Fra 2011 har vi samarbeidet om styringsnettverk for å styrke eien- domsforvaltningen i kommunene. KS har mer enn ti års erfaring med slike nettverk under benevnelsen «Effek- tiviseringsnettverk» og NKF har faste eiendomsnettverk og har hatt sær- skilte KOSTRA-nettverk.
Fokus på formålsbygg
I eiendomsnettverket har vi særlig fokusert på de kommunale formåls- bygg. Dette er bygg for barnehage, skole, pleie og omsorg, kultur, idrett
og administrasjon. I tillegg har vi også forsøkt å jobbe med bolig-tematikk, men kommunene har til nå prioritert å ha fokus på formålsbyggene.
Eiendomsnettverket fungerer som et «ad hoc-nettverk» ved at kommu- nene melder seg på for en arbeidspe- riode med 3-4 samlinger. Nettverkene samler deltakere fra én geografisk region av gangen. Til nå har vi hatt et pilotnettverk i Vestfold 2011-12, Agder 2013-14 og Østlandet 2014. Vestfoldnettverket har også hatt et nytt oppfølgingsnettverk i 2014.
KS og NKF planlegger nå et nytt eiendomsnettverk med samlinger i Tromsøområdet. Senere tenker vi å tilby dette på Vestlandet og i resten av landet. Vi arbeider også med tan- ken om en felles oppfølgingssamling/ nettverk for kommuner som tidligere har deltatt i vårt eiendomsnettverk.
I pilotfasen var det Xxxxxxx Xxxxxx
(da NKF) og Xxx Xxxxx (KS) som drev nettverket. Senere har Xxxxxx Xxxxx- xxx (NKF) og Xxxx X. Xxxxxxxx (KS) bi- dratt i ledelsen av disse. Vi har også hatt spennende bistand fra DiBK og SSB, samt kommunene Kristiansand og Asker.
Presis og sammenlignbar styringsin- formasjon
I eiendomsnettverket legger vi stor vekt på å etablere et grunnlag med presis styringsinformasjon. Dette vi- ser deltakerkommunens status mtp produktivitet i forvaltning, drift og vedlikehold. I stigende grad arbeider vi også for å etablere data for kvalitet i eiendomsforvaltningen. For at dette skal være presist og sammenlignbart har vi arbeidet mye med å rydde i kontering, og sikre kvalitet i KOS- TRA-rapporteringen. På grunnlag av denne styringsinformasjonen etable-
rer vi kommuneprofiler med utvalgte styringsindikatorer, og sammenligner data mellom kommunene.
I arbeidsgruppa til KOSTRA-Eien- domsforvaltning 27.oktober 2014 opplyste KMD sin representant at kommunene som deltar i eiendoms- forvaltnings effektiviseringsnettverk får stadig bedre kvalitet på sine data. (Hittil gjelder dette ca. 40 kommuner med om lag 40 pst av landets innbyg- gere). For øvrige kommuner skjer det mindre endringer i tallene fra et år til et annet , og det knyttes stor usikker- het til datakvaliteten hos 30-50 pst av kommunene.
Tverrfaglig deltagelse gir suksess Hver kommune utfordres til å skrive en tjenesteanalyse der styringsinfor- masjon, målsettinger og tiltak beskri- ves. Denne dokumentasjonen egner seg til å være grunnlag for – og ofte en del av – det kommunale styrings- systemet. Eiendomsnettverket er også en god arena for deling av god praksis innen eiendomsforvaltning. Et viktig suksesskriterium er at råd- mannen sørger for deltagelse både fra sentrale ledere på fagområdet og fra sentral økonomifunksjon.
Xxxx Xxxx X. Xxxxx, eiendomsan- svarlig i Froland kommune i Aust- Agder: Dette forstås både i organisa- sjonen og blant politikere
– Froland kommune ønsket å forster- ke styringen av den kommunale eien- domsmassen. Vi hadde et behov for å få mer kontroll over tallene som ga oss informasjon om denne virksom- heten.
– Gjennom arbeidet i eiendoms- nettverket fikk vi et klarere fokus på de tjenestene vi leverer, og til hvilken pris. Vi fikk nøkkeltall på mange sen- trale områder. Vi ser hvor vi ligger og hvor vi bør justere. Eiendomstjenes- ten har – gjennom nettverksarbeidet
– utarbeidet en helhetlig tjenestea- nalyse. Ordføreren har nå bedt om at kommunestyret orienteres om de funn og analyser som samles der.
Xxxxxx Xxxxxxxx, xxxxxxx, Farsund i Vest-Agder: Eiendomsforvaltningen må samles
– Vi er blitt utfordret av dette! Vi er blitt mer bevisst på vedlikeholdet
vårt, og ser på omfang og organise- ring av renholdet etter at vi tidligere har utviklet vaktmestertjenestene våre. I tillegg har vi sett at eiendoms- forvaltningen nok bør organiseres samlet, som én enhet. Dette må ikke splittes opp.
MFT
Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Xxxx Xxxx
FluidHose
Klimatilpasning – MFT gjør det lettere
Mengderegulator for overvann – redusert magasinbehov, små/middels vannmengder
– Vi bruker nøkkeltall på mange tjenesteområder. Nå har vi fått et bedre fundament for analysen av eiendomsforvaltningen også.
Vi fortsetter suksessen og utvider tilbudet:
Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng
Renhold av offentlige bad
Praktisk rettet undervisningsform m/befaring
Foreleser:
Xxxx Xxxxx har 30 års erfaring innen fagområdet
Program og påmelding: xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx
Bømlo Vatn og Avløp monterer selv alt kum utstyr. Til sammen monterer de150 store kummer og 30 mindre kummer i året. Fra venstre: Driftsoperatørene Xxxx Xxxxx Xxxxxx, Xxx Xxxxx Xxxxxxx og xxxxxxxxxx Xxx Xxxxxx Xxxxxxxxx.
BØMLO vatn og avløp
«Kommunen som skilte ut Vann- og avløpsetaten i et eget kommunalt AS og sam- let 36 private vannverk til et kommunalt vannverk»
Xxxxx X Xxxxxxxx
Prosjektmedarbeider NKF
Bømlo kommune er en vekstkom- mune med 12000 innbyggere. Kom- munen ligger nord for Haugesund og vest for Stord, og er en av de få kom- munene i Norge som har skilt ut vann- og avløpsetaten i et eget kommunalt AS, Bømlo Vatn og Avløp AS(BVA).
Bakgrunnen for å lage et eget sel- skap var de mange kompliserte utfor- dringene som kommunen sto overfor ved utgangen av 1990 tallet.
En travel formiddag i desember treffer vi drift- og prosjektleder Xxx
Xxxxxx Xxxxxxxxx. Xxxxxxxxx har vært en sentral person i utviklingen og gjennomføringen av de fleste VA- prosjektene som selskapet har vært igjennom i sin snart 15-årige historie. Vi spør Habbestad hvilke utfordrin- ger som har vært de største ved opp-
starten av (BVA).
«Å få tørre pumpestasjoner på kloakk. Kravet til mer rensing med avløpsanlegg som har ca. 110 km med ledninger. 43 kommunale klo- akkpumpestasjoner og 4 hovedren- seanlegg på kloakk, store slamavskil- lere til fiskerianlegg som hadde nok kapasitet. Hvilken løsning skulle man velge for avløpsbiten?»
KLOAKK – RENSEANLEGG
«Hovedfokuset på kloakkdelen var at
vi skulle gjøre det bedre enn vi hadde gjort tidligere.
Vi skulle sanere nye områder, over- ta mange private anlegg, ting skulle gjøres bedre enn det hadde vært og hovedproblemet var å få tørre kloakk- anlegg gjennom sanering og enklere driftsopplegg.
Utfordringene med pumpestasjo- nene var å lukke vekk kloakk og få pumpene over vannspeilet. I motset- ning til tidligere hvor pumpene stod i vannet. Målet var ingen bevegelige deler i sumpen. Tidligere stod pum- pene nede i sumpen.
Vi har hatt mange store driftspro- blemer tidligere som resultat av dår- lig rensing. »
Xxxxxx Xxxxxxxxxx løsninger for slamavskillere, ble en mal for de an-
dre 3 renseanleggene, og fungerer veldig bra den dag i dag.
Nå ligger vi godt innenfor kravene til rensing, og har samtidig økt kapa- siteten.
Driftspersonell på kloakk var og er fortsatt den største utfordringen for selskapet.
VANNFORSYNING – DISTRIBUSJON
«Hovedproblemet med vannforsynin- gen var at distribusjonen var bygd opp på Moldeprosessanlegg fra 1994-96.
For 20 år siden hadde hver grend sitt vannverk; i alt 36 private anlegg. Drikkevannsforskriften medførte på midten av 1990-tallet at kommunen i første omgang overtok de største vannverkene.
Utfordringene ble å knytte de 36 vannkildene gjennom et Molde-pro- sessanlegg, og samtidig knytte opp de tre renseanleggene.
Befolkningsvekst og en stor fiske- foredlingsfabrikk gjorde at behovet for nye vannforsyningskapasiteter vokste frem på midten av 1990-tallet. I dag har vi 2-3 private anlegg
Bømlo Vatn og Avløp har bygd til sammen 11 høydebasseng – alle mondernisert. Xxxxxxxxxx Xxx Xxxxxx Xxxxxxxxx viser høydebassenget på Heimstafjellet 65 m over havet på Xxxxxxxxxx som var ferdig i 2007. Foto: Xxxxx Xxxxxxxx
igjen i kommunen. Vi overtok masse dårlige vannverk med forskjellige di- mensjoner.»
VANNVERK
«Kommunen har 2 godkjente vann- verk, søre Bømlo vassverk og Bømlo vassverk. Bosettingen er enten nord eller sør på øya, mens det største vannverket ligger midt på øya. Dette
har gitt oss store distribusjonsutfor- dringer med 360 km ledningsnett.
HØYDEBASSENG
«Vi hadde store pumpeutfordringer med 11 høydebasseng plassert rundt omkring i kommunen. Snittet i Norge er 100 personer pr km ledning, mens hos oss er det 31 personer pr offent- lig km ledning. Det koster det samme
å legge en ledning om det er 100 personer tilknyttet eller 31 personer tilknyttet.
Høydebassengene har mer enn do- blet kapasiteten siden 2003. Vi har sanert gamle høydebasseng med bøl- gebekk bygd på 1970-tallet.
LEKKASJEKONTROLL
«Ledningsnettet på 360 km med lek- kasjekontroll er en stor utfordring. Normalt beregner vi at en husstand på 3 familiemedlemmer bruker 165 m3.
Kommunen har stort sett store ene- boliger slik at vi beregner vannforbruket til å være større enn gjennomsnittet.
Alle eneboliger oppfordres til å få vannmålere slik at vi kan får mer kon- troll med forbruket.
Vanligvis regner man med 50 % lekkasje i ledningsnettet.
Hvordan skulle vi angripe dette?
I perioden 2005-2006 begynte vi å dele områdene i mindre områder. All lekkasjesøk viser at det kreves en lang prosess, som igjen krever lang vurderingstid.
Vi delte opp ledningsnettet i soner, og har ukentlig møter hvor vi ser hvor utfordringene og avvikene kommer.
BAKGRUNN
BØMLO VATN OG AVLØP (BVA)
På slutten av 1970-tallet var det kom- munen som bygget ut kloakkanleg- gene, mens private drev vannverke- ne. Dugnadsarbeid var det primære for å få frem vannforsyningslednin- gene – det hendte også at 17. mai ble dugnadsdag – mottoet og målet var ønske om rent vann.
Det ble bygget mange private vannverk på slutten av 1970-tallet og 10 år fram- over. Kommunen var aktivt med i pro- sjektering og bygging for å hjelpe de private i dette viktige arbeidet. Admi- nistrativt og politisk var det akseptert.
Drikkevannsforskriften på midten av 1990-tallet med krav til kvali- tetssikring av produksjonsutstyr og ledningsnett – gjorde at de private vannverkene ble nødt til å ansette folk. Dermed kastet de fleste private vannverkene kortene og valgte kom- munal tilknytning.
Xxxx Xxxx Xxxxxxx – Bømlo vatn og avløp AS – skaper. Prosjektstart høs- ten 2001 – vedtatt sommer 2002 av kommunestyret. BVA etablert 1. ja- nuar 2003.
Vann- og kloakkavgiftene går rett tilbake til AS’et, mens noe av disse midlene tidligere gikk inn i diverse andre kommunale aktiviteter.
AsplanViak utviklet «Molde-proses- sen» på 90-tallet, som ble banebry- tende for oppstartfasen til BVA.
Bremnes Seashore står for 7 % av lakseproduksjonen i Verden. Fabrikk- anlegget er plassert i Kvednavikjo, og er kommunens største abonnent.
Xxxxxxxxxx Xxx Xxxxxx Xxxxxxxxx foran kartet som viser Bømlo med dens utfordringer til øyas 12000 innbyggere.
For eksempel en liten lekkasje på 8 m3 på et nett i ett år tilsvarer vanndis- tribusjonen til 50 husstander.
Vi er nå kommet så langt i prosjek- tet at vi kan se at lekkasjeprosjektet gir positive resultater, men det har tatt sin tid».
PROSJEKTERING – ENTREPRISER
«Når det gjelder prosjektstyring så bruker vi innleide konsulenter, men vi har alltid delt entrepriser. Vi kjøper alt materiell selv, og får det derfor bil- ligere. Det er ikke alltid vi monterer utstyret selv. For eksempel hadde vi nettopp behov for rørleveranser til 3-4 prosjekt. Vi får da et pristilbud fra leverandørene, og leveransene går alltid gjennom oss. Siden benytter vi selvsagt entreprenører.
Vi er alltid med i utføringen av prosjek- tene for å bli kjent med anlegget. Det tar
normalt 1 til 2 år å ferdigstille et prosjekt . Etter en viss tid må det endringer til, da er det viktig å kjenne anlegget.»
BEREDSKAPSØVELSER
«Vi begynte å øve 7 måneder i forkant før den store øvelsen. Ved første øvel- se ble det total fiasko. Folk tok ikke øvelsen alvorlig, men det bedret seg etter hvert.
Det er veldig viktig å trene ved å koble ut strømmen i hele kommunen. BVA har eget kommunikasjonsutstyr til å takle de største utfordringene.
I den store øvelsen deltok hele kommunen.
STØRSTE UTFORDRINGENE frem mot 2020
Bømlopakken er et stort løft. Nå star- ter det største enkeltprosjekt på sam- ferdsel på ca kr. 400 millioner. Bømlo
VA skal investere 30 mill kr i vannled- ning og avløp.
Søra Bømlo vannverk og Bømlo vannverk skal knyttes sammen.
Hovedplanen er å knytte sammen
Fakta Bømlo vatn og avløp
Frå 01.01.2003 overtok Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS eigedomsret- ten og totalansvaret for vatn- og av- løpsanlegg som tidlegare var eigd og drifta av Bømlo kommune. BVA er eit aksjeselskap som er 100% eigd av Bømlo kommune. Føremålet til BVA er utbygging, drift og vedlikehald av vatn- og avløpsanlegg, samt andre oppgåver knytta til dette.
I dag er det 18 tilsette i BVA, og me har til ei kvar tid folk på vakt som skal kunne ta i mot meldingar om feil og manglar i vassforsyninga eller i avløpssystemet. Dette kan til dømes vere vassleidningsbrot eller tette av- løpsleidningar.
2013
Driftsinntekter 37,5 mill kr
Driftsresultat 4,6 mill kr
Resultat før skatt 1,9 mill kr Aktiva 215,1 mill kr
Bømlo Vatn og Avløp AS kjøper alt materiell selv – her er lagerplassen for rørledninger.
de tre renseanleggene og de to store vannverkene .
Sjøledning fra Bømlo vassverk til Søre vassverk – blir et ledningsstrekk på 23 km.
«For å gjennomføre denne satsin- gen vil det kreve gebyrøkning. Staten er veldig opptatt av sikker strømfor- syning og beredskap i strandsonen. Drikkevann er også et viktig nærings-
middel. Myndighetene og industrien krever null bakterier, og det samme skal forbrukerne ha. Kommunen god- kjenner hovedplanen og gebyrene.
I denne perioden har vi som mål å koble alt til kum, for ellers vil vi aldri få kontroll. Få stikk i kum og ikke rett på rørledning.» avslutter Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx»
Verdal kommune prøver å gå nye veger
Xxxxx Xxxxxxx
Avd.leder Kommunalteknikk Verdal Kommune
Verdal Kommune teknisk drift har over flere år fått flere og flere søkna- der om bygging av fartshumper i bo- ligfeltene i kommunen. Begrunnelse-
ne i søknadene har vært at det er for høy fart i gata og noe må gjøres med tanke på barnas sikkerhet når de er ute å leker eller skal gå på skolen.
Behandlingen av søknader om farts- humper er vanskelig på grunn av at oppfattelsen av farten blir vel- dig subjektiv sett ut fra de som bor nære vegen og at kommunen ikke har konkrete fakta å forholde seg til hva den reelle farten er i området.
Forespørsler til politiet om å holde fartskontroller, er noe sikkert mange kommuner har prøvd å få til med ne- gativt resultat. Politiet har for få res- surser og da blir ikke slike kontroller prioritert.
Trafikksikkerhetsutvalget i Verdal Kommune ville gjøre noe med dette, og sist høst ble det bestemt at vi skul- le gå til innkjøp av en liten og diskre
radar og ei fartstavle som skulle vise bilistene farten de hadde på den ak- tuelle vegen som søknaden kom fra.
Den lille radaren ble satt opp uten at noen var klar over dette. Dette for at vi skulle få se hvor stor fart hvert enkelt kjøretøy hadde og hvor man- ge biler som trafikkerte den nevnte strekningen. Vi ble meget positivt overrasket da vi etter ca 1 uke tok ned radaren og gikk gjennom data- ene for tidsrommet den hadde vært i bruk. Farten var ikke spesiell høy i gennomsnittet. Noen enkeltpasse- ringer var det som holdt ekstra høy fart , men ikke mange og gjennom- snittet låg på 2 til 8 9km over gjel- dene fartsgrense.
Når vi etterpå satte opp fartstavla på den aktuelle strekning fikk vi se at farten gikk betydelig ned blant bil- stene. Tavla stod oppe ca 1 uke og farten var fin hele perioden. Vi såg at fartstavla hadde en positiv effekt på fartsnivået på stekningen. Om dette vil holde seg framover vil vi se om noen måneder når vi skal ta en ny runde med den lille radaren.
Kanskje kan dette være det som kan hjelpe oss med å slippe å bygge nye fartshumper i boligfeltene.
Politiet i Verdal er også positiv til til- taket vi holder på å prøve ut. De har sagt at de kan være behjelpelig med å ta fartskontroller på den tid av døg- net når farten er høyest.
Vi vil i løpet av 2015 komme tilbake med mer informasjon om langtidsef- fekten med det utstyret som vi har anskaffet Kanskje er det vel anvendt investering?
Så langt har det vært lettere å be- svare søknader om fartsbegrensende tiltak når vi vet det vi trenger å vite om trafikken i aktuelle gate.
Gå ikke glipp av:
BYGGEPROSJEKTER
OPS - et innovativt valg?
● Hva er OPS og når er det en egnet gjennomføringsmodell?
● Hva kjennetegner den OPS-modellen som begynner å feste seg i markedet? (erfaringer)
● Hvordan få en effektiv gjennomføring av et OPS-prosjekt?
Finansielle og juridiske utfordringer for oppdragsgiver og leverandør
● Presentasjon av konkurransegrunnlag og utkast til kontrakt
● Praktiske erfaringer og verktøy
10. - 11. februar 2015
Clarion Hotel & Congress, Oslo Airport Gardermoen
Se xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx for påmelding
Jeg vil gjerne være med å finne løsninger på morgendagens utfordringer
NKF har snakket med en avgangsstudent ved KEM-linjen (Klima, Energi og Miljø i bygg) på Sørlandets Fagskole i Grimstad.
Navn: Xxxxxx Xxxxxxxx
Alder: 25
Utdanning: Avgangsstudent KEM-linjen / Sørlandets Fag- skole Grimstad
Tittel: KEM-tekniker / KEM-Ingeniør
Bosted: Kristiansand
5-kjappe: Positiv, engasjert, fleksibel, nøyaktig og blid!
Xxxxxxx Xxxxxxxxx
Førstekonsulent NKF
Fortell litt om bakgrunnen din
Jeg er utdannet rørlegger. Jeg had- de læretiden min i Xxxx og Xxxxxx Xxxxxxx, et tradisjonsrikt rørlegger- firma i Kristiansand. Der jobbet jeg totalt 6 år før jeg bestemte meg for å gå videre på skole.
Hvordan var læretiden?
Læretiden var veldig bra! Jeg jobbet
mest på store bygg. Jeg lærte mye som jeg nå kjenner igjen i undervis- ningen. I læretiden hadde jeg gode mentorer som gav meg gode tilbake- meldinger på arbeidet jeg gjorde, og jeg mener Xxxxxxx gav meg oppgaver og utfordringer som utfordret meg faglig og har gitt meg en ballast som er nyttig på veien videre.
Hvorfor valgte du å studere på Sør- landets Fagskole?
Valget var egentlig ganske enkelt. Jeg har hørt at Sørlandets Fagskole er landets beste, med flinke lærere som innehar stor kompetanse. Jeg ble in- spirert av en tidligere kollega som tok steget ut av arbeidslivet og inn på skolebenken før meg. Han hadde bare gode ord og si om opplegget i Grimstad. Jeg må si meg enig.
Hvordan er studentmiljøet?
Xxxxxxx blant oss i klassen er veldig bra. Klassen er sammensatt av både unge og mer godt voksne studenter. Vi har vært på flere turer med klas- sen hvor det har vært et solid faglig program samt mulighet til å bli bedre kjent. Grimstad er en forholdsvis liten by, men har et forholdsvis stort antall studenter, da det er en universitets- by.
Når du ikke leser pensum, hva gjør du da?
Jeg er en sosial person som liker å omgås mennesker. Akkurat nå var- mer vi opp til Hovden Tour i Mars, som er et skirenn på i overkant av 4 mil. Jeg liker å sette meg mål, og trig- ges av å nå disse.
Hvorfor ønsket du å videreutdanne deg innen klima, energi og miljø? Morgendagens utfordringer vil jeg være med å finne løsninger på!
Hvordan ser du for deg fremtiden? Jeg avslutter fagskoleutdannelsen nå til sommeren. Jeg ser for meg å jobbe med prosjekterende saksbehandling innen rør og ventilasjon. Tegning av tekniske anlegg og installasjoner er noe jeg også absolutt kunne jobbet med. Vi har fått god opplæring innen Revit og MagicAd, noe jeg håper jeg kan dra nytte av i en fremtidig stilling. Prosjektleder innen rør og ventila- sjonsfaget virker spennende! Men jeg vil poengtere at jeg også er åpen for andre muligheter som måtte dukke opp.
Utdanning: Fagtekniker – KEM/KEM-ingeniør
Med en utdannelse i KEM (Kli- ma, energi og Miljø i bygg) fra de tekniske fagskolene får man en krysskompetanse som stadig blir viktigere. Studiet gir en helhetlig forståelse av byggeprosessen og de tekniske installasjonene. En KEM Fagtekniker bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til Klima, Energi og Miljø.
KEM erstatter den tidligere for- dypningen i VVS-teknikk. (Varme, Ventilasjon og Sanitær). Fagplanen er tilpasset nye krav i markedet til fagteknikere. Praktisk kompetanse vektlegges, og det fokuseres min- dre på allmenne fag som språk, matte og naturfag. Dette er ment å danne et grunnlag for brede basis- kunnskaper i en rekke viktige tek- niske fag. Fokuset på klima, miljø og energibesparing i samfunnet er økende, noe som gjenspeiler seg i kompleksiteten i dagens bygge- prossesser.
Kunnskap om inneklima og energieffektive varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg er derfor viktig for å kunne drive på en miljøvenn-
lig måte. Dette er kompetanse KEM-teknikerne sitter inne med, og studiet er dermed viktig for å kunne innfri samfunnets krav til grønne bygg.
Studiesteder
KEM-studiet tilbys ved 5 ulike fag- skoler i Norge; ved Fagskolen i Gjøvik, Fagskolen i Oslo, Stavan- ger Offshore Tekniske Fagskole og Sørlandets Fagskole i Grimstad. Mens KEM-linjen i Oslo og Stavan- ger er satt opp som et deltidsstu- dium, går det på heltid i Gjøvik og Grimstad. Studiet er lagt opp med vanlig klasseromsundervisning, praktisk opplæring og hjemme- oppgaver. I tillegg tilbys en nett- basert versjon av utdanningen ved Bergen Tekniske Fagskole, og ved Fagskolen i Gjøvik.
Frisk fjelluft er lik god avkobling.
Sørlandets Fagskole
Samlokalisert med Dahlske Vide- regående Skole i Grimstad finner vi Sørlandets Fagskole. Skolen har studietilbud innen tverrfaglig miljø- arbeid, pyskisk helse- og rusarbeid, bygg, elektro og KEM. Årlig sendes et klima-, energi- og miljøkull på 15-20 personer ut fra skolebenken i Grim- stad, kvalifisert for stillinger i privat og offentlig sektor. Rekrutteringen til linjen er god, men skolen har tatt
tak her blant annet for å sikre god en-til-en oppfølging av den enkelte student. Med sin relevante praksis er KEM-teknikerne kvalifisert for stillin- ger som konstruktører, saksbehand- lere, faglige ledere, prosjektledere, arbeidsledere, driftsledere, vedlike- holdsledere m.m.
Studiets mål
Studiet skal gi studentene god kunn- skap innen vvs-prosjektering hvor 3D-modellering av komplekse tek- niske anlegg står høyt på agendaen. Studentene skal inneha en omfatten-
de handlingskompetanse innen ser- vicetekniske disipliner på komplekse klimatekniske anlegg både innen varme/kjøling og ventilasjon. Videre vektlegges god kompetanse innen byggesaksdisipliner, slik at studente- ne kan tilsettes som anleggsledere/ projektledere med ansvar for tilbud, kontrakter, fremdriftsplanlegging, møtevirksomhet, HMS og søknads- prosedyrer vedr. plan og bygningsloven.
Utdanningens innhold
Utdanningen baserer seg på fag- prøve eller svennebrev innen venti-
Innregulering av ventiler. Studentene engasjerer seg aktivt.
lasjon – som blikkenslager eller rør- legger. God relevant praksis vil også kunne kompensere for eventuell manglende formell kompetanse. Her har skolen utarbeidet gode rutiner og metoder for å kvalitetssikre den aktu- elle students erfaring. Utdanningen er 2-årig og går over 2640 timer. Før studentene kan kalle seg Fagtekniker KEM / KEM-ingeniør skal de innom en rekke fag. Fag som LØM, (Ledelse, Økonomi og Markedsføring), HMS og kvalitetssikring, «byggesaken», der de får en innføring i søknadsproses- sen, anmelding av anlegg, som for eksempel søknad om tilknytning. Studieløpet tar for seg 3 hovedfor- dypninger.
1. Sanitærteknikk: Fokuserer på infrastruktur fra hovedledning og helt inn i bygget.
2. Varmeprosjektering: For det meste vannbasert kjøleprosjektering som varmepumper, kjøleanlegg samt noe fjernvarme. Her jobbes det med relevante effektbehovsberegninger samt termodynamikk.
3. Ventilasjon: Beregning i henhold til gjeldende tall og standarder. Her har skolen med Xxxx Xxxxxxx i spis- sen utviklet avanserte regneark som letter dette arbeidet.
Studentene lærer avansert 3D- modellering av anlegg der MagicAd og Revit blir brukt. Det settes også stort fokus på lydberegninger av ven- tilasjonsanlegg. Sikring av tilfredstil- lende tilluft- og avtrekksventiler, og riktig plassering av disse. Det legges vekt på praktiske laboratorieøvelser, med blant annet innregulering av anlegg. Avgangsklassen har vært på
kurs nå i Januar for å lære mer om det- te. Studentene får også en innføring i elektro, samt grunnleggende automa- sjon og opplæring i hvordan man skal styre tekniske anlegg.
Det er foreløpig ingen fordypning rettet mot de store kommunalteknis- ke anleggene (VA), men dette er noe som vurderes da de ser det kan være et behov for dette nå og i fremtiden.
Årlig utdannes det totalt ca. 100 fagskoleingeniører innen KEM i Nor- ge. Krysskompetansen de opparbei- der seg gjennom studiene sammen med praktisk erfaring fra arbeidslivet gjør at de nyutdannete er ettertraktet i arbeidsmarkedet både i privat og of- fentlig sektor.
Kilder: VKE, Xxxx Xxxxxxx, Sørlandets Fagskole
På klassetur til Brandbu. Kontrollerer hastigheten på luft i anlegget.
NYHET!
Dimensjoneringsprogram for beregning av fordrøyning- og infiltrasjonsanlegg!
Basal betongrør
Perfekt til fordrøyning, rensing og infiltrasjon
Det er lovfestet at overvann i størst mulig grad skal tilbakeføres lokalt!
Et infiltrasjonsanlegg fordrøyer og tilbakefører overvannet ved infiltrasjon. Når anlegget i tillegg kan plasseres under parkeringsarealer slik at det ikke går på bekostning av tomtearealet, blir resultatet optimalt!
• Kjent, enkel, rask og rimelig montering.
• Gode inspeksjonsmuligheter.
• God renseeffekt.
• Ingen oppdriftsfare.
• Enkelt å slamsuge og rense.
• Tåler trafikklast med kun 0,5 m overdekning.
• Ingen behov for membran eller fiberduk.
Drensledning
BASAL - DRIVER KONTINUERLIG INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING INNEN VA
Beisfjord Sementvarefabrikk AS · BetoNor AS · Bodø Betong AS · Xxxxxxxx Xxxxxxxx Cementvarefabrikk AS · Førde Sementvare AS · Hedrum Cementstøperi AS · Xxxxxxx Xxxxxxx & Xxxxxxxxxx AS · Holmen Betong AS · Loe Rørprodukter AS · Midt-Norsk Betong Mosjøen AS · Midt-Norsk Betong Verdal AS · Narmo Betong AS · Jaro AS · NOBI Norsk Betongindustri AS · Ryfoss Betong AS · Skjæveland Cementstøperi AS · Sortland Sementvarefabrikk AS · Sylteosen Betong AS · Ølen Betong AS · Østfold Betongprodukter AS
Bare betong varer evig
Lille Xxxxxxx 0, 0000 Xxxx xxx.xxxxx.xx
Altfor ofte ser vi dette. Da er det fint om huset er tomt for folk.
Kommer dobbelt så mange til å omkomme i brann i 2050 som i 2014?
Xxxxxx dødsbranner i kommunale utleie boliger vil øke dramatisk hvis vi ikke gjør noe
Nyhetene gir oss jevnlig beskrivelser av alvorlige branner, og antall omkomne i bygningsbranner varier år for år. I snitt kan vi forvente 60 – 65 omkomne per år. Hvordan kan vi så forvente at dette utvikler seg i årene framover.
Det er vanskelig å anslå eksakt, og selvfølgelig svært avhengig av hvor- dan vi sikrer byggene i årene fram- over. Forutsetter vi at nåværende sikkerhetsnivå holdes konstant, så vil det ikke være urimelig å spå en fordobling av antall omkomne i 2050.
Alle dødsbranner kommer selvføl- gelig ikke i kommunale utleieboliger. Men svært mange kan komme der. I alle fall hvis kommunene ikke foretar seg noe, og spådommen baserer seg på utviklingen hos visse risikogrupper:
Xxxx Xxxxxxxxx
fagsjef, KLP Skadeforsikring AS
Antall eldre kommer til å øke sterkt i årene framover
Folk flest lever lenger, og riktignok holder vi oss visstnok sprekere enn før, men en eller annen gang vil de fleste av oss bli rammet enten fysisk
eller psykisk. Dette skaper et press mot omsorgsboliger som det kan være vanskelig å tilfredsstille. Resul- tatet blir da at kommunens omsorgs- arbeid kan bli utført i det private hjem lengst mulig. Vi vet statistisk sett at personer over 70 år har en brannri- siko som er 4,6 ganger høyere enn befolkningen for øvrig. Noe som da også har medført at nye kommunale omsorgsboliger får krav om automa- tisk slukkeanlegg, men i det private hjem er det andre regler.
Er dette en egnet bolig for tunge rusmisbrukere?
Kommunale utleieboliger får da fort beboere med et sterkere om- sorgsbehov en før. Noe som da også representerer en øket brannrisiko.
Kommunen skal skaffe boliger til personer med dårlig boevne
Her er det ofte snakk om kombinasjo- ner av rus og psykiatri, og det antas at disse også representerer en langt høyere brannrisiko enn andre. Ikke minst kan de i visse situasjoner ha problemer med å reagere når en brann oppstår.
Flyktninger er også en svært sam- mensatt gruppe, og vi skal være var- somme med å komme med en gene- rell karakteristikk av denne gruppen, men det må kunne antas at mange av disse er ukjente med norske hus og norsk utstyr. Vi mener i alle fall å kun- ne se at mange branner hos denne gruppen starter på grunn av feil bruk av teknisk utstyr, som vi andre har hatt år på å lære bruken av.
Hva er kostnadene for kommune ved drift av boliger for risikogruppene? Brann- og vannskader i kommunale boliger koster årlig et sted mellom
200 og 300 millioner kroner. Riktig- nok erstattes det meste via kommu- nens forsikringer, men over tid blir dette utlignet via forsikringspremien. Ser vi på kostnadene som relaterer seg til skader ved feil, eller hard bruk av boligene, blir tallet langt høyere. Disse kostnadene er alene i størrel- sesorden 1,7 milliarder kroner. Totalt snakker vi om 2 milliarder kroner som skyldes skader på boliger tilhørende de nevnte risikogruppene (42 % av antall kommunale utleieenheter).
Det bør med andre ord være inter- essant å få bukt med disse skadene, slik at pengene kan benyttes til an- nen nyttig tjenesteproduksjon.
Hvordan planlegge gode boliger for fremtiden, og samtidig sikre god forvaltning av eksisterende boliger? Boliger for fremtiden er vel og bra, men vi har tross alt 110.000 enheter i dag som må forvaltes på en riktig måte.
Vi snakker så fint om boligene vi skal få i fremtiden, og forhåpentligvis er de konstruert på en måte som til- fredsstiller den bruken de blir utsatt for. Det er bra, men det ligger en utfor-
dring i at kommunene allerede i dag har 110.000 enheter. Mange av disse boligene er nok i en annen forfatning en det man ønsker seg i fremtiden. Det er da viktig å forvalte disse på en god måte slik at uønskede hendelser ikke inntreffer, noe som også vil hol- de driftskostnadene nede. Oppgaven må da bli å planlegge gode boliger for fremtiden, samtidig som man sikrer en god forvaltning av eksisterende boliger.
Nøkkelen ligger i å plasserer be- boerne i egnede boliger, og god kommunikasjon mellom forvalter og tildelende enhet
Skal vi få ned antall uønskede hendel- ser og/eller konsekvensen ved disse, så må vi sørge for at boligene er egnet for den enkelte beboer. Det holder ikke at bygget i seg selv tilfredsstiller byggeforskriften fra det året bygget ble satt opp. Her må bygget vurderes opp i mot den enkelte beboers risiko- bilde. Det er tidligere nevnt at dette risikobilde kan variere sterkt mellom de ulike risikogruppene. Bygget må derfor vurderes sikkerhetsmessig ut i fra personen som skal bo der. Dette
krever god informasjon om eventu- elle utfordringer ved personen, slik at nødvendige sikringstiltak kan iverk- settes. God kommunikasjon mellom forvalter av bygget og den som kjen- ner beboeren (tildelende enhet) er en forutsetning.
Taushetsplikt er viktig, men glem ikke opplysningsplikten
Relevant informasjon må komme fram, og man kan stille spørsmål ved om denne taushetsplikten noen gan- ger går litt langt. På den ene siden må man sikre at ikke sensitive opplysnin- ger kommer på avveie. På den annen side er forvalter, som skal sørge for at boenheten er tilpasset beboeren, avhengig av en del opplysninger for
Er det beboeren eller naboen som ikke liker denne varianten?
å gjøre leiligheten egnet. Er for ek- sempel en person tatt for å ha tent på egen leilighet, så er det kanskje ikke så smart å plassere vedkommende i en useksjonert og usikret firemanns- bolig av tre.
Hvordan sikre seg informasjon om at risikobildet for beboeren har endret seg
En risikoanalyse gir et bilde av nåsi- tuasjonen, men risikobildet vil ofte kunne endre seg.
Den fysiske og psykiske tilstanden til en person kan endres over tid, og det er viktig å få informasjon om ev ny status slik at eventuelle sikringstiltak kan iverksettes.
Men hvordan varsel om slik infor- masjon? De som har lettest for å re- gistrere slike endringer vil være per- soner som jevnlig har kontakt med beboeren, og ofte er det vel slik at disse gruppene er i kontakt med en eller annen kommunal enhet, for ek- sempel hjemmetjenesten. Et rappor- teringssystem fra disse enhetene vil da kunne avdekke og en slik endring.
Verdighet – hva er det (og for hvem)? Vi snakker om at det må tilbys ver- dige boforhold for de som trenger kommunal bolig, og få er vel uenige om dette, men i hvilket perspektiv definerer vi denne verdigheten? Er det ut i fra vårt eget ståsted og hva vi selv mener er gode boforhold? Er det nabolaget som definerer verdigheten ut i fra hvem de ønsker som naboer? Noen ganger kan det virke som om vi
er svært så opptatte av å vise omsorg for de som er avhengige av en kom- munal bolig. «Vi må selvfølgelig ta vare på disse menneskene. Bare ikke her hos meg». Denne holdningen kan kanskje begrunnes i skepsis til, og manglende kunnskap om, de det gjelder.
Det kan også begrunne seg i erfa- ringer med at kommunale utleieboli- ger ser forfallende ut. Både selve byg- get og uteområdet. Da er det viktig at kommunen har rutiner som sørger for at eiendommene deres ser greie ut.
Det viktigste perspektivet for vur- dering av verdighet, er vel egentlig hvordan beboeren selv ser på det. Hva føles godt og trygt for meg. Dette vil sannsynligvis være helt avhengig av den livssituasjonen vedkommen- de er i. Å bli vist respekt og gitt trygg- het oppleves kanskje mer som verdig- het, for de med svært lav boevne, enn hvor luksuriøse boforholdene er. Her kreves nok også en oppfølging av den enkelte, like mye som selve boligen.
Langtidsplanlegging for kommunale boliger er nødvendig og lønnsomt Skal kommunene lykkes i arbeidet med å ha kontroll på dødsbranner i boligene sine, så må de ha en politisk forankret langsiktig strategi på områ- det. De må ha sagt noe om formål og standard. Samtidig må man vite noe om fremtidig behov.
Aktuelle spørsmål blir da:
– Skal vi skaffe folk tak over hodet, eller skaffe dem verdige boforhold
– Hvilken strategi har vi for å få folk over i egne boforhold (eide eller leide)
– Hvilke uønskede hendelser aksep- terer vi i vår kommune (er det greit at noen brenner inne)?
– Hvor mange boenheter trenger vi de neste 10 til 15 årene, og da for hvilke beboer grupper?
En langsiktig tankegang gjør det let- tere å skaffe egnede boliger til rett tid. Sannsynligvis en svært så lønn- som strategi.
Politikerne må være sitt ansvar bevisst
Det må være politikernes ansvar å si noe om hva de ønsker med kom- munens boliger, og hvilken risiko det er akseptabelt at disse innebærer. Er det for eksempel greit at noen brenner inne i kommunale boliger? Hvis det er greit at man brenner inne i boenheten brannen starter, så er neste spørsmål om man aksepterer at andre også blir rammet. Svarene sier noe om hvilket sikkerhetsnivå som må etableres, og hvilke tiltak som må iverksettes. Skal man komme noen vei, forutsettes det at det bevilges midler slik at intensjo- nen kan oppfylles, og det er vel ikke bestandig tilfellet.
Bekymret for kommunenes bygganskaffelser
Xxx Xxxxxxxxx,
Xxxxxxxxxxxxxxxxx, Avd. for offentlige anskaffelser Difi
En undersøkelse fra Difi viser at mange kommuner ikke har verktøy og metoder til å håndtere bygganskaffelser på en profesjonell måte. – Dette bekymrer oss. Bygg og eiendom er noen av de mest krevende anskaffelsene norske kommu- ner kan gjøre, sier avdelingsdirektør Xxx Xxxxxxxxx i Difi.
Undersøkelsen ble gjennomført våren 2014 av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Norsk kommunalteknisk for- ening (NKF). 81 kommuner og fylkeskommuner svarte om deres erfaringer med og rutiner for anskaffelser innen bygg, anlegg og eiendom.
Manglende planlegging og oppfølging av kontrakter
En tredjedel av kommunene manglet en oversikt over tilstan- den for sine bygg og eiendommer. Færre enn halvparten had- de en vedlikeholdsplan og kun 1 av 4 kommuner har maler og verktøy for oppfølging av kontrakter i teknisk sektor.
– Resultatene avdekker manglende planlegging, verktøy og metoder for å gjennomføre slike anskaffelser på en pro- fesjonell måte. Dette er foruroligende for kommuneøkono- mien, sier Xxx Xxxxxxxxx.
Krever profesjonalitet
– Problemet er ikke manglende planer for investering. Det er heller at kommunene ikke ser investeringene godt nok i sammenheng med behovene for vedlikehold og utvikling av bygningsmassen. Det er vanskelig for kommunene å se helheten når de mangler tilstandsoversikter og vedlike- holdsplaner, sier Xxx Xxxxxxxxx.
I en kommune går tilnærmet hele investeringsbudsjet- tet til bygg, anlegg og eiendom. Av dette går mesteparten til innkjøp av varer og tjenester. Drift av bygg alene utgjør 20 prosent av kommunenes budsjett. Det er like mye som kommunene bruker på skole.
– Hvis kommunen ikke er profesjonell på dette området, kan resultatet raskt bli overskridelser og sløsing med skat- tekroner, sier Xxx Xxxxxxxxx.
Mer informasjon
På Xxxxxxxxxxxx.xx kan kommunene finne omfattende vei- ledninger om bygg, anlegg og eiendomsanskaffelser. Her er også kurs i livssykluskostnader (LCC), veiledning om OPS og skjema for å vurdere erfaringer med leverandørene.
FLERBRUKER DIESELPUMPE
• Flerbrukerpumpe med personlig kode.
• Full kontroll på dieselforbruket.
• Inntil 2000 brukere.
Tlf. 00 00 00 00 | xxx.xxxxxxxx.xx
Hvordan rekruttere og beholde
kvalifisert arbeidskraft?
En sentral utfordring må møtes med større innsats i årene framover: Kommunal- teknisk sektor klarer ikke å rekruttere nok fagfolk. Og – hvordan beholde med- arbeiderne – både de nyutdannede og erfarne?
Xxxxxxxx Xxxxx
direktør, NKF
I mange kommunaltekniske virksom- heter blir gjennomsnittsalderen ett år høyere for hvert år; fagkunnska- pen forsvinner, og virksomhetene blir nødt til å kjøpe flere tjenester fra private – som regel til en høyere to- talkostnad; dette er samfunnsøkono- misk lite lønnsomt.
Kommunen har ansvaret for å le- vere tilfredsstillende tjenester til inn- byggerne – om de leveres i egen regi eller ved hjelp fra private. Ved kjøp av flere tjenester fra private, stiller det igjen krav til kommunen om å være
AquariÅs, linjeforeningen for vann- og miljøteknikk ved Norges miljø- og bio- vitenskapelige universitet på studietur til London. Foto: Xxx Xxxxxxxxxxx
en god bestiller, og til å følge opp avtalene for å sikre tilstrekkelig kva- litet på utførelsen; heller ikke dette er kompetanse som kommunene har i tilstrekkelig grad.
Hva er en attraktiv arbeidsgiver?
Ved Norges Miljø- og biovitenska- pelige universitet, studier innen vann- og miljøteknikk, er det bare 5 % av studentene som havner i en kommune; situasjonen er sannsyn- ligvis ikke særlig bedre ved andre studiesteder/-retninger med relevans for kommunalteknisk sektor.
Hvorfor har vi denne situasjonen? Blant studentene verserer det mange negative rykter om hvordan det er å arbeide i en kommune, f.eks. at det er et lite fagmiljø, kjedelige arbeidsopp- gaver med rutinearbeid, lite spesiali- serte oppgaver, aldrende ansatte og dårlige lønnsbetingelser.
En viktig årsak er sannsynligvis at
studentene mottar lite informasjon fra kommunene, noe som bidrar til å opprettholde feilaktige oppfatninger. De private firmaene som er ute et- ter attraktive studenter arbeider på en helt annen måte; de gjør seg syn- lige og populære i studentmiljøene gjennom å sponse studentforeninger, stille opp på aktuelle arrangementer og invitere studentene til egne arran- gementer; i løpet av studietiden får studentene et positivt inntrykk av fir- maene, og det er hos disse de søker
jobb.
Hva kan gjøres? Lag og gjennomfør en rekrutteringsplan:
1. Hva er målet for kommunen/fagen- heten i rekrutteringsarbeidet?
2. Hvordan nå målene, og med hvilket tidsperspektiv? Virkemidler kan være:
a. Ildsjeler i kommunen/enheten med ansvar for rekruttering
b. Tydelige og enkle budskap i uli-
ke kanaler (fysisk/elektronisk) tilpasset målgruppene; få fram det kommunen har/tilbyr som kan virke motiverende, tenk gjerne utradisjonelt, og gjør det litt mer “sexy” enn “vanlig” kommunal informasjon:
i. Interessante og uviklende oppgaver.
ii. Et godt fagmiljø – nyut- dannende er redde for å stå alene med for mye an- svar; hvis fagmiljøet ikke er godt, så sørg for at det blir det (se de neste punktene).
iii. Mentorordning (opprett dette hvis kommunen ikke har det fra før); det er masse kompetanse blant seniorer i kommune-Norge, og denne kompetansen må brukes og overføres før den blir borte; hvis den nyan- satte har en dedikert fag-
person til å følge seg opp, og til å søke råd fra, føles det langt tryggere.
iv. Gruppe med nyutdannede og erfarne seniorer (hvis kommunen er liten, så samarbeid med nabokom- munene); de kan f.eks. møtes en gang i halvåret for å utveksle erfaringer, og i tillegg ha mulighet for å kontakte hverandre utenom møtene; dette kan gi det fagmiljøet de unge etterlyser.
v. Trainee-stillinger (opprett dette hvis kommunen ikke har det fra før, samarbeid ev med nabokommunene): Den nyutdannede arbeider tre, fire mnd i ulike deler innen fagområdet; det gir et helhetlig bilde, med bred erfaring og et godt fag- lig utbytte; dette kan friste kandidater som er usikre på om kommunen er det rette stedet.
vi. Sommerjobber: La unge under utdanning bli kjent med hva kommunen har å tilby; det kan være utslags- givende når de er ferdig ut- dannet.
vii. Lønn som er tilnærmet kon- kurransedyktig; arbeidstid og pensjonsvilkår selger ikke blant de unge.
c. Tilstedeværelse på aktuelle stu- dentarrangementer
d. Inviter kommunen til studieste- dene
e. Inviter studentene til informa- sjonsmøter/treff
Konklusjon: Være synlige, tenk utra- disjonelt, tilby et godt fagmiljø og en tilnærmet konkurransedyktig lønn!
Gjennomføring av rekrutterings- planen krever ressurser, men dette er investering for framtiden!
Hvordan beholde medarbeidere – i alle aldre?
Det er utfordrende å rekruttere, men det er først etter rekruttering at den virkelige jobben begynner: Xxxxxxx klare å beholde gode medarbeidere
– i alle aldersgrupper?
Mentorordninger og grupper med nyutdannede og seniorer kan bidra positivt i forhold til nyutdannede, men det ligger i de unges natur, og i tiden vi lever i at de ikke sikter seg inn mot å motta gullklokke etter lang og tro tjeneste; målet må være å beholde dem så lenge det er mulig/realistisk, men ikke ha for høye forhåpninger.
Hva med alle som har fra middels til mye erfaring? Dette er ofte sterke fagfolk som kommunen ønsker å be- holde?
God ledelse har utvilsomt stor be- tydning, dvs det som fagfolkene opp- fatter som god ledelse!
Gjete katter!
Å lede engasjerte og sterke kunnskaps- medarbeidere kan oppleves som å gjete katter! Mange lever etter mottoet: Fri oss fra ledelse! Medarbeidernes sterkeste dedikasjon og forpliktelse er overfor faget og yrket, og kanskje ikke virksomhetens mål og strategier. Invol- veringen i arbeidet er dyp og personlig, og grensene mellom arbeid og fritid er flytende. Faglig kick og flyt er medar- beidernes sterkeste motivasjonskilde, men lønn har også betydning.
Faglige medarbeidere stiller seg ikke prinisippielt avvisende til å bli ledet, men er ofte raske til å påpeke manglende og feil ledelse; de ønsker seg tydelig ledelse! Lederne må for- midle en klar strategisk retning som gir forutsigvarhet og "ro" til å konsen- trere seg om det faglige arbeidet.
Lykkelige når de lykkes Kunnskapsmedarbeidere reagerer sterkt på beslutninger og lederstil som oppleves å krenke faglige ver- dier og standarder. Vi må skape et arbeidsmiljø for godt faglig arbeid; kunnskapsmedarbeiderne er mest lykkelige når de lykkes i arbeidet. Ledere bør utvise romslighet overfor utlufting av frustrasjon i periodene mellom "de lykkelige stunder".
Kua dør mens gresset gror Rekruttering av unge medarbeidere henger også nært sammen med til- gangen på nyutdannede; hvis det ut- dannes flere på relevante kommunal- tekniske områder, blir det enklere å rekruttere. Hva kan gjøres for å bedre tilgangen?
Det ideelle ville være et bredt sam- arbeid mellom politiske myndigheter, utdanningssektoren og sentrale orga- nisasjoner, med tanke på å etablere flere/det nødvendige antall studie- plasser. Dette kan ta tid, så hva kan gjøres for å hindre at ”kua dør mens gresset gror”?
Støtte studieretninger økonomisk Høgskolen i Ålesund (HiO), har tatt interessante grep; HiO har inngått separate samarbeidsavtaler der hhv Statens vegvesen og Norsk Vann går direkte inn og støtter aktuelle studie- retninger økonomisk; dermed får de også mulighet til å forme studiets innhold; resultatet er mer eller min- dre skreddersydde kandidater som går direkte inn i stillinger hos vegve- senet og medlemmene i Norsk Vann i regionen.
Nøkkelen til det framtidige kommu- naltekniske Norge
Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) ønsker også å bidra til at det blir lettere å rekruttere til kommunal- teknisk sektor i årene framover. Så langt er det tatt noen små skritt i riktig retning: NKF tilbyr et reise- og utdan- ningsstipend, og det er nylig etablert et utdanningsfond; tanken bak fondet er å inngå samarbeid med aktuelle studiesteder – muligens etter samme mønster som avtalene ved HiÅ.
NKF har også nylig definert en rolle som ungdoms- og medlemsansvarlig i administrasjonen, for blant annet å komme mer i inngrep med ungdom under utdanning, og yngre ansatte i kommunalteknisk sektor.
NKF vil fokusere på rekruttering i årene framover, ut fra en erkjennel- se av at dette er nøkkelen til en god framtid for det kommunaltekniske Norge.
(Artikkelen er sterkt inspirert av Xx- xxxx Xxxxx, kommunaldirektør sam- funn, Bærum kommune, og Xxxxxxx Xxxxxxxx, leder av linjeforeningen AquariÅs ved Norges miljø- og biovi- tenskapelige universitet; de hadde presentasjoner under Kommunaltek- nisk lederkonferanse 2014. En stor takk til begge to.)
Administrerende direktør i Enova, Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx.
Enova med sitt nye ENØK-tilbud til boligeiere:
Enovatilskuddet
Gjennomfører du ett eller flere av 12 tiltak, tar Enova en del av regningen.
– Vi har gitt tilskudd til energitiltak i boliger også tidligere. Det nye er at du slipper å søke om støtte på for- hånd. Det eneste du trenger å gjøre er å gjennomføre tiltaket, og dokumen- tere utgiftene i den nye boligportalen på xxxxx.xx. Da får du pengene du har krav på inn på konto.
– I tillegg til denne forenklingen gir vi tilskudd til noen nye tiltak og øker støttebeløpet for andre tiltak. I sum gjør disse grepene tilbudet vårt mer attraktivt, sier administrerende direk- tør i Xxxxx, Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx.
Støtter solceller
Blant de nye tiltakene folk kan få til- skudd til er trolig solceller det som vil vekke størst interesse.
– Dette har vært etterspurt fra bran- sje- og interesseorganisasjoner og vi er spente på hvor populært dette tilbu- det blir. Målet med tilskuddet er – som andre løsninger vi gir investeringsstøt- te til – å øke utbredelsen, slik at tekno- logien på sikt blir konkurransedyktig uten støtte, forklarer Xxxxx-sjefen
Støtten gis gjennom tiltaket "el- produksjon" og retter seg mot alle som bruker fornybar energi til produk- sjon av elektrisitet, og har en plus- skundeavtale med et nettselskap.
Mange tiltak
Andre nye tiltak som støttes gjen- nom Enovatilskuddet er avtrekks- varmepumper og varmegjenvinning av gråvann. I tillegg gis det nå også tilskudd til utfasing av olje/parafin- kaminer – ikke bare oljefyrer. Foruten tilskuddet til oljefyrutfasing beholdes også støtten til varmestyringssystem, solfangere, varmepumper (luft-vann og væske-vann), biokjeler, bioovner og energirådgiving.
– Men vi gjør også noen endrin- ger for noen av disse tiltakene. Både gjennom at vi justerer støttebeløp og at vi lemper på noen krav, sier Nak- stad.
Både de som eier en bolig i dag og de som skal bygge nytt, kan benytte seg av Enovatilskuddet.
Klima-innsats
I statsbudsjettet tas det sikte på å bruke 250 millioner kroner på den nye ordningen neste år. Xxxxxxx mener det er en god og realistisk målsetting.
– Vi ser det som en tillitserklæring at vi har fått dette oppdraget, og skal jobbe xxxxxxxxxx for å investere disse pengene i energitiltak som både kom- mer norske boligeiere og klimaet til gode. Med den nye modellen har flere muligheten til å gjøre sin bolig bedre samtidig som de gjør en innsats for klimaet. Om vi reduserer energibru- ken i bygg og boliger, frigjør vi ren energi til andre formål.
Enovatilskuddet – kort om tiltakene Energirådgiver
En energirådgiver energimerker bo- ligen din og lager en plan med ener- gisparende tiltak, tilpasset din bolig. Du har nå rett til å få tilbake mellom
5.000 og 7.500 kr når du har gjen- nomført energirådgivning. Med en tiltaksplan fra en energirådgiver, har du et godt grunnlag for å kunne
planlegge energismarte tiltak. Du kan kombinere dette tiltaket med andre energitiltak i ordningen.
Luft-vann varmepumpe
En luft til vann-varmepumpe henter varme fra luften ute. Denne varmepum- pen fungerer sammen med et vannbå- rent varmeanlegg. Du har nå rett til å få tilbake mellom 10.000 og 20.000 kr, ved å investere i dette tiltaket. Du kan kombinere en luft til vann-varmepum- pe med fjerning av oljekjel og oljetank og andre energitiltak i ordningen.
Væske-vann varmepumpe En væs- ke til vann-varmepumpe henter var- me fra fjell, jord eller sjøvann. Denne varmepumpen fungerer sammen med et vannbårent varmeanlegg. Du har nå rett til å få tilbake mellom 20.000 og 30.000 kr, ved å investere i dette tiltaket. Du kan kombinere en væske til vann-varmepumpe med fjerning av oljekjel og oljetank og andre energitil- tak i ordningen.
Avtrekksvarmepumpe En avtrekks- varmepumpe gjenvinner varme fra av- trekksluften i boligen din. Denne var- mepumpen fungerer sammen med et vannbårent varmeanlegg. Du har nå rett til å få tilbake mellom 10.000 og 20.000 kr, ved å investere i dette tiltaket. Du kan kombinere en avtrekksvarmepumpe med andre energitiltak i ordningen.
Fjerning av oljekjel og -tank
Erstatter du en oljekjel med en fornybar varmekilde som varmepumpe eller bio- varme, har du nå rett til å få tilbake opp til 10.000 kr for fjerning av oljekjel og tank, i tillegg til det du får for investe- ringen i den fornybare varmekilden. Du kan også kombinere fjerning oljekjelen med andre energitiltak i ordningen.
Fjerning av oljekamin og -tank
Erstatter du en oljekamin med en for-
nybar varmekilde som varmepumpe eller biovarme, har du nå rett til å få tilbake penger for å fjerne kaminen og tanken. Du få tilbake opp til 5.000 kr hvis du kan bekrefte kjøp av en for- nybar varmekilde. Du kan også kom- binere fjerning kaminen med andre
energitiltak i ordningen.
Biokjel
En biokjel bruker biobrensel som for eksempel pellets eller ved til oppvar-
xxxx og tappevann. Tiltaket er for deg som har et vannbårent varmeanlegg, og installerer kjel for biobrensel til oppvarming av bolig og tappevann. Du har nå rett til å få tilbake opp til
10.000 kr, ved å investere i dette til- taket. Biokjel kan kombineres med utfasing av oljekjel og oljetank og an- dre energitiltak i ordningen.
Bio-ovn med vannkappe
En bio-ovn med vannkappe bruker biobrensel som pellets eller ved til oppvarming og tappevann. Tiltaket er for deg som har et vannbårent var- meanlegg, og installerer en ovn med varmekappe til oppvarming av bolig og tappevann. Du har nå rett til å få tilbake opp til 10.000 kr, ved å in- vestere i dette tiltaket. Bio-ovn med vannkappe kan kombineres med ut- fasing av oljekjel og oljetank og an- dre energitiltak i ordningen.
Varmestyringssystem
Ved Høgskolen i Gjøvik, Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse, er det ledig stilling som:
Førsteamanuensis/Første- lektor/Høgskolelektor innen:
• BYGG
For nærmere opplysninger om stillingene se xxx.xxx.xx under jobb.
Søknadsfrist: 15. februar 2015.
Et varmestyringssystem tidsstyrer tem- peraturen i boligen din og sikrer effek- tiv energibruk når du er hjemme, og når du ikke er til stede. Du har nå rett til å få tilbake opp til 4.000 kr, ved å inves- tere i et varmestyringssystem, så lenge systemet kan styre minst tre soner i bo- ligen din. Du kan kombinere dette tilta- ket med andre energitiltak i ordningen.
Solfanger
En solfanger utnytter solens energi til å varme opp vann, i motsetning til solceller som lager elektrisitet. Du har nå rett til å få tilbake fra 10.000 kr når du investerer i dette tiltaket. Belø- pet er avhengig av areal på anlegget. Du kan kombinere dette tiltaket med andre energitiltak i ordningen.
Varmegjenvinning av gråvann Varmegjenvinning av gråvann er varmt avløpsvann, som du kan benyt- te varmen fra ved hjelp av en varme- gjenvinner. Du har nå rett til få tilbake opp til 2.500 kr, ved å investere i var- megjenvinning av gråvann. Du kan kombinere dette tiltaket med andre energitiltak i ordningen.
El-produksjon
El-produksjon er for deg som vil bru- ke fornybar energi, som for eksempel sol eller vind, til egen produksjon av elektrisitet, og som har en plusskun- deavtale med et nettselskap. Du har nå rett til å få tilbake fra 10.000 kr når du investerer i et produksjonsan- legg, avhengig av areal på anlegget. Du kan kombinere dette tiltaket med andre energitiltak i ordningen.
Kilde: enova
Så flinke dere er til å informere!
Dette funker!
Denne meldingen fikk Løreskog kommune fra en innbygger etter å ha brukt Gemini Varsling ved en vannlekkasje.
«Vi har en stor vannlekkasje og vi an- befaler at dere koker vannet.» Det var tekstmeldingen mange innbyggerne i Lørenskog kommune våknet opp til en torsdag i begynnelsen av janauar 2015.
Like etter klokken 01.00 natt til torsdag ble en stor vannlekkasje opp- daget. Denne førte til at store deler av kommunen var uten vann. Etter hvert fikk de vann fra andre kommuner, men med et ledningsnett som hadde vært uten trykk var det fare for bakte- rier i vannet.
Med litt over 35,000 innbyggere kunne konsekvensene ha blitt store om folk ikke ble varslet, da det var en fare for at folk kunne bli syke av å drikke vannet.
For å nå ut til flest mulig innbyg- gere på kort tid brukte Lørenskog kommune Powel løsningen Gemini Varsling. Løsningen gir automatisert varsling av driftsforstyrrelse, via mo- bil og fasttelefon.
Nesten 25 000 tekstmeldinger ble sendt ut av kommunen klokken
06.00 om morgenen. Lørenskog har brukt Xxxxxx Xxxxxxxx i flere år, men dette var den største varslingen de noen gang har hatt i kommunen. De måtte nå frem til alle innbyggerne i kommunen, og meldingene ble sendt ut på noen få minutter.
Innbyggerne satte tydeligvis pris på rask informasjon, og flere tok til sosiale medier for å skryte av kommu- nens kommunikasjon. På facebook sidene til Lørenskog kommune kunne man blant annet lese:
Så fiinke dere er til å informere! Dette funker!
Imponerende av Lørenskog kom- mune å få sendt dette ut så fort. Fikk meldingen kl. 6.05
Flinke dere har vært med å varsle oss på SMS Bra Lørenskog kom- mune thumbs up
Varslingen fungerete utmerket. Flinke dere er til å holde oss opp- datert kjempebra
For kommunen fungerte systemet bra, SMS meldingene viste seg å være svært effektive. – Vi er kjempe- fornøyde, sier Xxxx Xxxxxxxxx, spe-
sialrådgiver i Lørenskog kommune. Vi har fått mye positive tilbakemeldin- ger, og flere som ikke var registrert til å motta meldinger har nå registrert seg.
Fredag morgen fikk de svar på vannprøvene som ble tatt, og vannet ble friskmeldt. Da ble Xxxxxx Xxxxxxxx tatt i bruk igjen, og 26 787 innbyg- gerne fikk gladmeldingen «Nå behø- ver du ikke å koke vannet lengre. Takk for din tålmodighet. Hilsen Lørenskog kommune.»
Kilde: Gemini
Over 200 påmeldte allerede - sikre deg plass nå! FDV-konferansen 2015 Oslo – Kiel, Color Line 2. - 4. juni 2015 « For første gang går privat og offentlig sektor sammen om en FDV-konferanse som tar sikte på bransjeutvikling og felles løft " • Utviklingen i bransjen og markeder • Teknologisk endring • Multiservice • Eiendomsdrift Bestillerkompetanse v/Xxxxxx Xxxxxxxx, Adm. Dir. NHO Service Hvordan skape Norges beste FM-organisasjon v/Xxxxx Xxxxxxx, Sykehuset Østfold Eiendomsforvaltning og effektiviseringsprosesse v/Xxxxxxxxx Xxxx, Multiconsult AS Om fremtiden v/Xxxx Xxxxxx, Økonomiprofessor v/NTNU og leder av Regjeringens Produktivitetskommisjon Påmelding/program: Vær tidlig ute - de billigste lugarene går først! Priser fra kr. 4.900,- Se FDV-konferansen på NKFs kursoversikt: xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx Messe på FDV-konferansen: Pris kr 1.450,-pr m² eks. mva. Her gjelder prinsippet om «først til mølla….»! |
|
Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx. Foto: Xxxxx Xxxxxxx, Byggeindustrien
Gjennomføring og styring av bygge- og anleggsprosjekter
Brukerstyrt og kostnads- effektiv prosjektledelse
I samarbeid med NKF bygg og eiendom bidrar Meland og Xxxxxxxxx til å heve kom- munenes kompetanse innen bygg- og anleggsanskaffelser, prosjektgjennomføring og -styring. De to foreleserne har solid bakgrunn fra prosjektstyringsfaget, og for- midler stoffet på en enkel måte med bruk av praktiske eksempler og innspill fra kursdeltakerne.
Av Xx.xxx. Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx,
egen prosjektlederpraksis/Universitetet i Agder, og ing./bedr.øk. Xxxxx Xxxxxxxxx, Rambøll Norge AS, xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx/byggeleder.
– Skal vi få til forbedringer i denne bransjen som stadig dokumenterer fallende produktivitet, må byggher- rene ta sterkere styring
Kommunene er Norges store bygg- herregruppe, og må utvikle denne kompetansen, og «den vet best hvor skoen trykker, som har den på».
Den nye gjennomføringsmodel- len «Lyngdalsmodellen» fokuserer på kostnadseffektivitet over byggets levetid, samtidig som brukerne in- volveres sterkt. Modellen blir presen- tert. «Lyngdalsmodellen» fokuserer
også på store forbedringspotensia- ler i fremdriftsstyringa av prosjekter. Meland og Xxxxxxxxx hevder at disse forbedringene kan gi både store re- duksjoner i gjennomføringstiden, og ikke minst kutte kostnader med 20- 30 %. Modellen åpner også for å få belyst hvilke finansieringsalternativer markedet kan tilby.
Så langt har erfaringene til Meland
og Xxxxxxxxx resultert i at de definerer OPS med privat finansiering som «Of- fentlig PengeSløsing».
Bergen oppgraderer sin prosjektle- derstab til eliteserien
Meland og Eilertsen kjører nå en egen kursserie på fire moduler over ett år for Bergen kommune. Kommu- nens Etat for utbygging satser på å oppgradere sin prosjektlederstab til eliteserien. Dermed sikres at kommu- nen kan ta reell styring i sine prosjek- ter. Kursserien fokuserer på de felt der kommunale byggherrer normalt gjør de største feilene: Strategiske valg som entrepriseform, kompen- sasjonsform, struktur for styring, og selve fremdriftsstyringen. God frem- driftsstyring er også grunnlaget for styring av kostnad, kvalitet og SHA/ HMS.
Utdrag fra disse modulene inngår i de kursmoduler som tilbys i sam- arbeid med NKF: Modul I går 4. - 5. mars, Modul II 22. - 23. april, i Oslo.
Bygge- og anleggsprosjekter Modul I: Byggherrens gjennomføringsstrategi Kurset er praktisk rettet mot bygge- og anleggsprosjekter, med solid teo- retisk forankring i prosjektstyrings- og innkjøpsfaget, og i den virkelige prosjektverden.
Hovedfokus er lagt på grunnlaget for å velge riktig gjennomføringsmo- dell for det konkrete prosjekt, avhen- gig av prosjektets mål, rammer og karakteristika, og å legge den rette strukturen for byggherrens styring. Tradisjonelle entreprisemodeller, in-
tegrert leverandørorganisasjon (tota- lentreprise), og integrerte modeller som partnering, «Lyngdalsmodellen» og OPS gjennomgås.
Modul I har kritisk fokus på de tradi- sjonelle tildelingsmodellene/-kriterie- ne som brukes av offentlige byggher- rer når rådgivere og entreprenører skal velges.
En stadig fallende produktivitet i byg- geindustrien tilsier åpenbart at noe er alvorlig galt. Evaluering av flere of- fentlige prosjekt viser at feil valg av gjennomføringsstrategi er en sterkt medvirkende årsak. Det stilles der- for også spørsmål til den ukritiske og stadig økende bruken av totalentre- priser i kommunene. Et valg som klart indikerer at forståelsen bak gode strategiske grep mangelfull: Bergen kommune har innsett dette og bygger nå opp sin kompetanse!
Bygge- og anleggsprosjekter Modul II: Byggherrens prosjektstyring Modul II er et praktisk rettet kurs for bygge- og anleggsprosjekter, med so- lid teoretisk forankring i prosjektsty- rings- og ledelsesfaget. Hovedfokus er lagt på metoder og prinsipper for planlegging og oppfølging av produk- sjonen både i prosjekteringsfasen og byggefasen.
Med enkle grep kan byggherren oppnå en god og forutsigbar styring av både økonomi, kvalitet/SHA og fremdrift i sine bygge- og anleggsprosjekter.
En styring som knapt nok eksisterer i dag, hverken i totalentreprisene, eller
Xxxxx Xxxxxxxxx. Foto: eget
i de byggherrestyrte modellene. Gjen- nomgangen omfatter grunnleggende elementer som må være på plass for å kunne oppnå et godt og forutsigbart samarbeid mellom de ulike fagaktø- rene i prosjekter. Det demonstreres også hvordan Microsoft Project kan benyttes til dette, og hvordan bygg- herrens involvering i framdriftsplan- leggingen fratar entreprenørene mu- ligheten for å fremme ubegrunnede tillegg grunnet forsinkelser.
Bergen kommune innfører nå disse prinsippene i sine prosjekter, og vil følgelig stille krav også til rådgivere/ byggeledere og entreprenører. Mer informasjon om kursene finnes på xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx. Grip an- ledningen!
GISLINE VANN OG AVLØP
• System for internkontroll på vann og avløp
• Kart og melding integrert i løsningen
• Kartlegging og kontroll for å nå kommunale mål
• Rapportering som grunnlag for kontroll
• Samspill med FDV-Systemer og KOMTEK, gir en totaloversikt over fagområdet.
Kontakt Xxxxx Xxxx på tlf. 000 00 000, xxxxx.xxxxx@xxxxxxx.xx xxx.xxxxxxx.xx
PROFILEN
Hvordan et nytt kommune-Norge skal organiseres blir spennende å følge med på
Navn: Xxxxx Xxxxxx Xxxx: Økonom Alder: 28
Stilling: Førstekonsulent
Bakgrunn: Født og oppvokst på Nord-Vestlandet hvor barndom- men ble brukt i skogen, i idretts- hallen, på idrettsbanen eller i en nærliggende gård/fjøs/stall. Ut i ungdomsårene ble Østlandet nærmere bestemt Lillehammer bosted. Mens studier og jobb har gjort Oslo til bosted i dag. Utdannelsen består av ett år jus på Høgskolen i Lillehammer og en bachelor i Økonomi og forret- ningsjus fra BI i Oslo.
Hvordan ser din arbeidsdag ut? Ingen dag er lik, og heller ikke nød- vendigvis som planlagt.
Dagene består av oppfølging av pla- ner, tilrettelegge, og følge opp ar- beidet til styret i NKF veg og trafikk. Planlegging og oppfølging av kurs og konferanser. Oppfølging og tilret- telegging av økonomiprosessene i organisasjonen. Kontakt med med- lemmer og andre tilknyttet NKF sitt arbeid. Ellers forefallende adminis- trativt arbeid.
Hva ser du på som de største utfor- dringene i framtida for ditt fagfelt? Med kommunene som vår primære medlemsmasse er fremtiden spen- nende i den forstand at ganske store strukturelle forandringer allerede er en realitet for mange, men kommer også til å bli det for flere i nærstående fremtid. Hvordan et nytt kommune- Norge skal organiseres blir spennen- de å følge med på. Stordriftsfordelen vil ikke alltid være den mest effektive og beste løsningen. Norge har mange verdifulle lokalsamfunn som er verdt mer enn kostnadskuttene i det store regnskapet. Med en vridning i norsk økonomi vil det være viktig med inno- vasjon og nyskapning som kan gi nye arbeidsplasser. Her sitter distrikts- Norge på mange muligheter. Og vi trenger at de som styrer legger til rette for at nye arbeidsplasser kan bli skapt og blir varige.
Hvordan tilegner du deg ny kompe- tanse?
Jeg er av den nysgjerrige sorten og li- ker å oppdage nye ting. Det å lytte og lære av andre er et fint utgangspunkt. Og i møte med andre og nye mennes- ke ha som utgangspunkt at alle sitter på en form for kunnskap som jeg ikke har. Ved å lytte kan man lære noe av den andre uansett hvem man møter.
Hvorfor valgte du ditt fagfelt?
Det har vel vært litt tilfeldig. Å skulle velge utdanning på grunnlag av en kort tekst fra Høgskole/Universitet om studie er vanskelig. Når Oslo stod for tur og studium skulle velges for tredje gang hadde jeg fått tildelt to studieplasser og måtte velge mellom master i Eiendomsfag ved Universite- tet i Ås eller bachelor i Økonomi og forretningsjus på BI. Og BI trakk det lengste strået den gangen.
Hva mener du er det viktigste «kom- munalteknikere» kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn?
Gode planer som er like fremt hen- siktsmessige i praksis som på papi- ret er et godt utgangpunkt. Investe-
ringer som er holdbare og som er lagt til rette for effektivt vedlikehold. Det som er rimeligere å lage i dag, gir fort høyere kostnader over tid.
Hvis du skulle jobbet som noe annet, hvilket yrke ville du da valgt?
Det å skulle velge på nytt, hadde vært like vanskelig som det en gang var å velge hva man skulle bli når man ble stor. Med en sterk nysgjer- righet, skulle jeg veldig gjerne visst litt om alt. Et iboende ønske jeg har er å forstå hvorfor ting er som de er og blir som de blir. Jeg har fortsatt en treåring boende i meg som følger opp alle svar med et spørsmål om «hvor- for?». I møte med mennesker som tenker, er og lever utenfor normalen i samfunnet våkner det alltid en stor nysgjerrighet i meg. Dette på hvordan og hvorfor, og hva gjør at mennesker finner seg og sin levemåte på et helt annet grunnlag enn det som er mine tanker omkring livet jeg vil leve. So- sialantropolog kunne jeg gjerne blitt. Eller ingeniør, for å bygge ting og for- stå strukturen og forutsetningene for at noe fungerer som det gjør er også noe av det morsomste som fins.
Når du tenker deg tilbake, hva burde det vært mer av i utdanningen din? Praktisk opplæring og jobbing med digitale verktøy. At utdanningen i ut- gangspunktet er basert på papir stri- der imot realiteten i samfunnet, hvor hverdagen også på arbeidsplassene er basert på digitale verktøy.
Hvem kunne du tenke deg å legge bro- stein sammen med en dag, og hvorfor? 85 år gamle Xxxxxx X. Xxxxxx har kanskje ikke rygg til å legge brostein, men han kunne gjerne holdt meg med selskap. Han har nylig gitt ut boken The Meaning of Human Existence, og blir betegnet som sosiobiologens far. Boken er neste bok på leselisten og tar opp temaet om hvorfor vi gjør som vi gjør på tross av irrasjonaliteten i det vi foretar oss. Hvor lenge brostei- nen hadde ligget etterpå kan jeg ikke gi noen garanti på.
På storbytur til Praha.
KUNNSKAPSDELINg FOR ET BEDRE SAMFUNN
Medlemsutvikling
Antall virksomhetsmedlemmer er ner på medlemskapet. Det har også redusert fra 746 til 472, og person- vært relativt vanlig at kommuner har lige medlemmer fra 686 til 224 i lø- betalt for personlige medlemskap; pet av 2014. Årsaken er overgang disse er nå registrert på virksomhe- til ny medlemsmodell, og en del tene. Totalt er det registrert 2909 kommuner begynte tilpasningen personer på personlige og på virk- allerede i 2013; hver kommune el- somhetsmedlemskap, en økning ler firma har nå ett medlemskap, og på 214 siste år.
registrerer det ønskede antall perso-
Leder- og samhand- lingsmøtet 2015
Hovedstyret, ledere og nestledere fra fagfora og regionalavdelinger, samt administrasjonen, samles til det årlige leder- og samhand- lingsmøtet 12.-13.02. Program- met fokuserer på utvikling av NKFs rolle som samfiunnsaktør. blir sannsynligvis i september.
NYTT FRA NKF
Lederne samles i 2015
Kommunalteknisk lederkonfe- ranse 2015 har som mål å samle lederne på tvers av ulike fagom- råder; det blir noe felles og tverr- faglig, men det meste kommer til å foregå i parallelle sesjoner innen bygg og eiendom, bygge- sak, plan og miljø, vann og av- løp/infrastruktur i grunn, veg og uteområder. Programkomitéen er sammensatt med personer fra alle fem fagfora. Sted og tid er ikke avklart, men det blir sann- synligvis i september.
NKF infrastruktur Endring i administrasjonen
Fra 01.01. 2015 er
Xxxxxx Xxxxxxx ansvar- lig for fagområdene NKF byggesak og NKF plan og miljø.
Xxxxxxx Xxxxxxxx går av med pensjon vår/ sommer 2015.
Inntil Kjersti slutter vil begge arbeide for og med fagområdene.
Tidligere har Aslaug hatt ansvaret for NKF veg og trafikk, dette fagområdet har Xxxxx Xxxxxx tatt over.
Årsmøte i NKF infrastruktur
Første årsmøte vil bli avholdt 12. februar på Losby gods i Lørenskog kl. 14.00.
Medlemmer som ønsker kan delta på møtet fysisk eller ved telefonkonferanse.
For mer informasjon gå inn på våre nettsider: xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx.
Bakgrunn
Vann og avløp er en av NKFs fem kjerneområder, og er et satsningsområde for foreningen.
De tverrsektorielle utfordringene i forhold til plan, byggesak, vann og avløp, veg og uteområder er etter hvert blitt stadig mer dominerende i forhold til kostnadsomfang og sikkerhetsvurderinger; det er her de største utfordringene ligger framover.
KUNNSKAPSDELINg FOR ET BEDRE SAMFUNN
NKF veg og trafikk NKF byggesak NKF plan og miljø
Kommunevegdagene 2015 arrangeres i Tromsø
18.-20. mai
Ordfører Xxxx Xxxxx Xxxxx åpner Kommunevegdagen på Clarion Hotel Xxx xxxx.
Programkomiteen er godt i gang med sitt arbeid og består av:
Xxxx Xxxx Xxxxxx – Grimstad kommune Xxxxxx Xxxxxxxxx – Kvinnherad kommune Xxxxxxxxx Flurdal – Vindafjord kommune Xxx Xxxx Xxxxxxxxxx – Tromsø kommune Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxx – Tromsø kommune
Konferanseansvarlig: Xxxxx Xxxxxx - NKF xxxxx.xxxxxx@xxxxxxxxxxxxxxx.xx
Fagkonferansen
I 2015 blir fagkonferansen avholdt den 24.-26. august på DFDS til København.
Konferansen vil by på fordypning i både bygge- sakstema og planfaglig tema.
Programmet er under arbeid. I tillegg legger vi også opp til ekskursjoner i Købehavn for den som ønsker det.
Ønsker du å delta i NKFs nettverk?
Som medlem i NKF får du:
- Mulighet til å delta i en nettverksgruppe
- Tidsskriftet KOMMUNALTEKNIKK
- Nyhetsbrev med aktuelle tema
- Lavere pris på kurs og konferanser
- Et bredt kontaktnett, nasjonalt og internasjonalt
- Temahefter
NKF har nettverk innen:
- Byggesak
- Bygg og eiendom
- Veg og trafikk
- Vann og avløp
- Infrastruktur i grunn
Norsk Kommunalteknisk Xxxxxxxx - Xxxxxxxx 0, 0000 Xxxx - xxxxxxxxxxxxxxx.xx
BRANSJENYTT
IKM Instrutek AS presenterer Michell Instruments
nye kompakte og bærbare hygrometer – MDM50
IKM Instrutek AS presenterer Michell Instruments nye kompakte og bær- bare hygrometer – MDM50.
Det nye MDM50 bærbare hygromete- ret fra Michell Instruments gir raske duggpunktmålinger - tidskonstant (T95 fra romluft til -35°C duggpunkt) normalt innen 10 min.
T95 til -35 °C omgivelser vanligvis innen 5 minutter. Instrumentet har blitt designet for å kunne foreta stikk- prøver av fuktighet i luft og gasser så enkelt og raskt som mulig, sier Salgs- ingeniør Xxxxx Xxxxxxxx.
Nøkkelen til MDM50 sin målehas- tighet er polymer følerelementer, som også gir langsiktig stabilitet og mot- stand mot kjemisk forurensning. Dette gjør MDM50 egnet for bruk i industriel- le miljøer hvor forurensning kan være et problem. Med kjemisk motstands- dyktig sensor og integrert partikkelfil- ter, er kapslingen vurdert til NEMA 6 (IP68) når kofferten er lukket.
Det integrerte prøvebehandlings- systemet gjør MDM50 enkel å betje- ne. For å utføre målinger trenger du kun å koble prøvegassen til instru- mentet med en hurtigkobling, eller med en valgfri Swagelok fitting, og så slå på instrumentet. Da vil MDM50 automatisk starte med måling av duggpunkt i prøvegassen.
MDM50 et praktisk instrument som, i tillegg til å være enkelt å betje- ne, har et bredt måleområde på -50 til + 20 °C duggpunkt. Instrumentet er bærbart og veier kun 4 kg. Den gode batterikapasiteten, som gir inntil 16 timers drift, gjør det mulig å jobbe på steder der det ikke er tilgang til lade- stasjoner. Arbeidet kan gjøres uten bekymring for at du vil bli avbrutt.
I tillegg til å kunne måle duggpunkt i tørkere for komprimert luft, er typiske applikasjoner for MDM50 fuktmåling innen medisinske gasser, tørkere for polymer pellets og instrumentluft, av- slutter Sletholt hos IKM Instrutek AS.
Kilde: IKM Istrutek AS
Treindustrien reagerer på konsesjons- og boplikthøring
Treindustrien er redd for at hørings- notatet om å oppheve konsesjonslo- ven og boplikten som er sendt ut fra Landbruks- og matdepartementet gir et utilstrekkelig grunnlag for å fatte en beslutning.
Det er overraskende at det legges frem et så tynt grunnlag fra regjerin- gen i en så viktig sak, sier administre- rende direktør Xxxxx X. Xxxxxxx Xxxx- land til Byggeindustrien.
«Det vil etter Treindustriens oppfat- ning være helt nødvendig at myndig- hetene vektlegger disse aspektene
ved utforming av regelverket. I et slikt perspektiv fremstår høringsnotatet som ganske marginalt. Når disse mo- mentene ikke er drøftet i nevneverdig grad, gis heller ikke høringsinstan- sene tilstrekkelig grunnlag for å avgi fullt nyanserte høringssvar», skriver de i et høringssvar til departementet.
«Treindustrien mener på dette grunn- lag at verdiskapning, næringsutvik- ling, bærekraftighet og klima og mil- jøaspekt ikke er belyst eller vektlagt i tilstrekkelig grad», legger de til.
Treindustrien understreker også at jordbruk og skogbruk opererer un-
der svært ulike konkurransevilkår og har ulike behov for reguleringer. De mener at regelverket bør fange opp dette, og at konsesjonsloven for skogseiendommer må fjernes.
Kilde: xxxx.xx
Forbedret overvannsløsning fra Wawin
Wavin har forbedret sin løsning for in- filtrasjon og fordrøyning av overvann. Denne heter Q-Bic Plus og er sterkere, raskere og åpnere enn andre alternati- ver på markedet.
Q-Bic Plus produseres i jomfruelig PP materiale for å sikre en sterk og varig konstruksjon.
– Resirkulert plast kan være like sterkt som nyplast i begynnelsen, men det viser seg at den taper seg over tid, opplyser produktsjef Xxxxx Xxxxxx hos Norsk Wavin AS. – Q-Bic Plus tåler 100% mer korttidslast, altså støt og rystelser med varighet mindre enn 10 timer, enn vår forrige generasjon. Men vel så viktig er det at langtidslasten – belastning over så lang tid at det påvirker materialets vo- lum – er blitt 30% forbedret.
Ved å benytte Q-Bic Plus kan du derfor ha grunnere installasjon for samme trafikklast, eller økt trafikklast med uforandret overdekning.
Raskere å montere
Modulene til Q-Bic Plus leveres flat- pakket som om de skulle ha kommet
fra Ikea, og tar derfor liten plass på byggefeltet. Hver modul har 420 liters netto lagringsvolum og veier bare 14 kg. De foldes raskt ut til den ferdige dimensjonen på 120 x 60 x 60 cm, og settes enkelt sammen i ubegrenset høyde og bredde.
– Ingen ekstra klips eller stablepin- ner er nødvendig for å låse modulene sammen; alt ligger inte-grert i modu- len. Du klikker det bare på plass, om- trent som legoklosser, smiler Handal.
– Derfor går det veldig kjapt å sette
sammen modulene i Q-Bic Plus, og gjør installasjonen meget kost-nads- effektiv. Wavin hadde allerede den raskeste monteringsløsningen fra før, men hastigheten øker betrakte- lig med Q-Bic Plus: En jobb som tre mann tidligere brukte 10 timer på å bygge, vil to mann med Q-Bic Plus nå kun bruke 5 timer. Så dette er egent- lig en liten revolusjon!
Kilde: xx.xx
VVS bransjen i trøbbel?
Ser man på statistikken for VVS-ba- rometeret kan det faktisk se slik ut. Antall VVS-prosjekteringer i 2014, er merkbart lavere enn de foregående årene.
Det samme bildet viser seg når man vurderer dette ut fra kostnadsbildet for prosjektene, men her ligger man i mindre grad under de foregående årene.
Er da alt mørkt? Nei, heldigvis ikke. Utgangen på året kan gi et visst grunnlag for optimisme. Begge ho- vedstatistikker viser en viss oppgang i desember i forhold til de to foregå- ende årene. Likevel er ikke dette nok til å trekke en sikker konklusjon. Det
kan være tilfeldig variasjon. Det sy- nes klart at 2014 er vesentlig under de to foregående årene, hva angår både antall og prosjektkostnader.
Hvor er så svikten? Over hele linja. Bolig ligger jevnt under. Det samme gjelder industri og anlegg, med et lite avvik når det gjelder forretningsbygg. Her varierer 2014 mer mot tidligere år enn de andre, men totalt sett er det heller ikke lystig lesning.
Hva betyr dette for VVS-bransjen fremover? Det som fremkaller mest bekymring er nedgangen i prosjek- tering. Dette er grunnlaget for fremti- den. Det er prosjektene som skal sys- selsette næringen fremover. Antall
VVS-prosjekter høsten 2014 er på 75 prosent av året før, og på underkant av 60 prosent for 2012. Det betyr at farten avtar og bransjen kan se noen utfordringer i det profesjonelle mar- kedet fremover.
Kombinerer vi dette med den siste utviklingen i konjunkturene, forster- kes det negative perspektivet. Står vi foran en kritisk utvikling for bran- sjen? Det er absolutt ikke sikkert. For det første skjer det mye som ikke nødvendigvis er påvirket av konjunk- turer.
Kilde: xxxxxxxxxx.xx
«Vi er med og er veldig klare for å gjennomføre semifinale innenfor vårt område» fra venstre: Xxxxxx Xxxxx – VA-Konfe- ransen 2015 Sogn & Fjordane og VA-dagene Midt-Norge 2015, Xxxx Xxxxx – VA-dagene Vestlandet 2015, Xxxxx Xxxx- xxxx – Driftsassistansen i Oppland , Xxxxx Xxxx – VANNDAMMEN 2015, Xxxxx Xxxxxxxxx og Xxxx Xxxxx - VA-dagene Sørlandet 2016. Alle de ca. 40 deltakerne på Norsk Vanns fagseminar 21.-22. januar synes Drikkevannkonkurransen 2016 blir et spennende og nytt løft for Vannbransjen
Drikkevannkonkurransen 2016
«vi er med og er klar for å arrangere semifinale»
Xxxxx X Xxxxxxxx
Prosjektmedarbeider NKF
Semifinalene vil skje på følgende steder i 2015:
VA-dagene Møre & Romsdal Molde 28-29. mai
VA-dagene Vestlandet ....................... Haugesund 08.-10. september
VA-Konferansen ................................ Loen 13.-14. oktober
VA-dagene Midt-Norge ...................... Værnes 28.-29. oktober
VANNDAMMEN .................................. Narvik 3.-4. november
VA-dagene Innlandet ......................... Hafjell 11.-12. november
VA-dagene Oslofjorden ..................... Norefjell 18.-19. november
VA-dagene Sørlandet 2016 ............... Kristiansand 13.-14. april
Drikkevannkonkurransen 2016
«VI ER MED»
Xxxxx X Xxxxxxxx
Prosjektmedarbeider NKF
«Drikkevannkonkurransen passer fint inn i våre tanker og planer for å utvikle et eget VA-arrangement.» sier daglig leder Xxx Xxxxxx Xxxxxxx.
Organisasjonen hans har lenge tenkt på å lage et tilsvarende opplegg som
f. eks Driftsassistansen i Hordaland (DIHVA) har hatt i flere år. Konseptet
- VA-Dagene Vestlandet – har blitt et stjerneeksempel på hvordan man knyt- ter driftspersonell i VA-sektoren, konsu- lenter og leverandører sammen til felles kompetanseheving for bransjen.
«Vi planlegger å holde våre VA-dager ultimo januar 2016, helst sammen med Driftsassistansen i andre fylker som i dag ikke er med i et slikt opplegg»
Formål:
Formålet med driftsassistansen er å bidra til bedre og mer stabil drift av av- løpsanleggene. Dette skal blant annet skje gjennom rådgivning og teknisk as- sistanse. Problemkartlegging med vur- dering, anbefaling av løsninger på ulike driftsproblemer og optimaliseringstiltak er viktige arbeidsfelt. En annen viktig funksjon er formidling av faglig informa- sjon og erfaringer mellom kommunene angående tekniske løsninger og utstyr. Driftsassistansen fungerer også som en faglig støttespiller for kommunene i for- bindelse med bygging og rehabilitering av rense- og ledningsanlegg. Selskapet bistår også kommunene med gjennom- føring av nye krav fra myndighetene. Gjennom bedre dokumentasjon om anleggenes drift, skal driftsassistansen bidra til bedre beslutningsgrunnlag for kommunene og statlige myndigheter. Kort sagt skal driftsassistansen fungere som et felles kompetanseorgan for kom- munene innen transport og behandling av avløpsvann.
Daglig leder Xxx Xxxxxx Xxxxxxx (DAØ)er entusiastisk optimist når det gjelder Drikkevannkonkurransen 2016 og semifinalen Østlandet. Organisasjonen hans satser på å få med minst ett driftsassistanseområde i tillegg til Driftsas- sistansen i Østfold (DAØ).
DRIFTSASSISTANSEN I ØSTFOLD IKS – FAKTA
Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) er et interkommunalt selskap som eies av 18 kommuner i Østfold. DaØ fungerer som et kompetansesenter for kommunene innen VA-området. Selskapet ble opprettet som et interkommunalt samarbeid om avløp i 1997. Ordningen ble videreført på fast basis fra januar 2000.
NKF Dato | KURS & KONFERANSER Kursnavn | Sted | |
FEB | 10.–11.02 | OPS – et innovativt valg? Påmelding NÅ! | Gardermoen |
17.–18.02 | NVDB innføring- og videregåendekurs | Oslo | |
MARS | 4.–5.03 | Bygge- og anleggsprosjekter Modul I Byggherrens gjennomføringsstrategi | Oslo |
APRIL | 22. - 23.04 | Bygge- og anleggsprosjekter Modul II Byggherrens prosjektstyring | Oslo |
MAI | 18.-20.05 | Kommunevegdagene | Tromsø |
JUNI | 02. - 04.06 | FDV-konferansen 2015 - Påmeldingen har åpnet | Oslo |
AUGUST | 24. – 26.08 | Fagkonferansen, NKF byggesak og NKF plan og miljø | DFDS, København |
På forespørsel | IK-Bygg innføringskurs Uavhengig kontroll Byggesak for førstelinjen - spesialtilpasset kurs Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Renhold av offentlige bad Totalentreprise, NS 8407 og anskaffelse -utvalgte emner | ||
w | xxx.xxxxxxxxxxx.xx e | xxxx@xxxxxxxxxxx.xx m | 000 00 000
KONTAKT
Benytt din NKF-medlemsrabatt ved påmelding til deltidsstudier innen:
• Eiendomsforvaltning
• Eiendomsutvikling
MESSER & Dato | KONFERANSER 2015 Aktivitet | Sted |
MARS 24.–27.03 | Berlin | |
MAI 03.–05.05 28.–30.05 | Vei &Anlegg 2015, xxx.xxx.xx MaskinExpo 2015, xxx.xxxxxxxxxx.xx | Hellerud Stockholm |
JUNI 02.–04.06 | Kiel/Color Line | |
SEPTEMBER | ||
01.–02.09 | Kristiansand | |
09.–10.09 | Haugesund | |
11.–13.09 | Seljord | |
OKTOBER 14.–15.10 28.–29.10 | VA Driftskonferansen 2015, xxx.xxxxxx.xx VA-dagene Midt-Norge, xxx.xx.xxxxxx.xx | Loen Værnes |
NOVEMBER 3.–4. 11 10.–11.11 | Vanndammen, xxx.xxx.xx/xxxxxxxxxx VA-dagene for Innlandet, xxx.xxx.xx | Narvik HaÇell |
|
Send oss artikler og stoff til bladet ! Vi ønsker at kommuner og relevante fagmiljøer innen Kommunalteknikk vil bruke oss som talerør. Har du noe å formidle av prosjekter dere er fornøyde med, nye løsninger, dårlige løsninger- vi vil bidra til at kunnskap deles! Har du erfaringer du mener har verdi for andre i vårt fagmiljø, send oss et tips ! Forslag til artikkelstoff sendes til : xxxxxxxxx@xxxxxxxxxxxxxxx.xx - Redaktør: Xxxxxx Xxxxxxx |
Kunnskapsdeling for et bedre samfunn |
Alt innen VA
AHLSELL NORGE AS
Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger
Tlf.: 00 00 00 00
AXFLOW A
Lilleakervn 10, 0283 Oslo
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
E-post: xxxxxx@xxxxxx.xx xxx.xxxxxx.xx
BASAL AS
Lille Xxxxxxx 0, 0000 Xxxx xxxxx@xxxxx.xx – xxx.xxxxx.xx
XXXXXXXX XXXX
Xxxxxxxxxxxxx 0, X.x. 6146 Etterstad
0602 Oslo
Tlf. 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
ENCONO LTD
Postboks 146, 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Xxxx Xxxx Xxxxxxxx Tlf: 000 00 000
xxxxxx@xxxxxx.xx • xxx.xxxxxx.xx
HEIDENREICH AS
Industriveien 6 - 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge.
Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside xxx.xxxxxxxxxxx.xx
NORVIA AS
E-post: xxxxxx@xxxxxx.xx - xxx.xxxxxx.xx Tlf: 00 00 00 00 – Fax: 00 00 00 00
Ventildreiemaskiner – Movere – Vann- lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr
VANN OG RØRSERVICE AS
Pb. 1071 Flattum, 3503 Hønefoss
Tlf. 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
Rensing av alle typer trykkledninger med rensepigger, lekkasjekontroll, kapasitets- måling.
Salg av EKOPIG renseplugger Salg av Haerke tettplugger Salg av trykkprøvings utstyr
ØLEN BETONG AS
Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 00 00 00 00
Alt innen geosynteter
AHLSELL NORGE AS
Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger
Tlf.: 00 00 00 00 • xxx.xxxxxxx.xx
GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter:
Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarme- ring • Dreneringsmatter • Betongmadras- ser • Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder.
TENTEX AS
Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Xxxxx Xxxxxx
Tlf.: x00 00 00 00 00 • Fax: x00 00 00 00 00
E-post: xxxx@xxxxxx.xx xxx.xxxxxx.xx
TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjo- neringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering.
Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.
Arbeidstøy
TESS AS
Grønt nummer: 000 00 000
Fax: 00 00 00 00
E-post: xxxx@xxxx.xx Internett: xxx.xxxx.xx
Automatikk/overvåk/styring
ABB AS
Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo
Tel.: 03500 • Fax: 00 00 00 00
E-post: xx@xx.xxx.xxx xxx.xxx.xx
Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring
Instrumentering.
DANFOSS AS
LEVERANDØRGUIDE
Årenga 2, 1340 Skui
Tlf.: 00 00 00 00
xxxxxxxx@xxxxxxx.xx • xxx.xxxxxxx.xx
• Magnetventiler
• Trykktransmittere
• Temperaturfølere
XXXXXXX + XXXXXX AS
Postboks 62, 3421 Lierskogen,
Tlf.: 00 00 00 00 • Fax: 00 00 00 00
Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling.
GOODTECH PRODUCTS AS
Xxxxxxxxxx Xxxxxx xxx 00, 0000 Xxxx
Tlf.: 00 00 00 00 – Fax: 00 00 00 00
Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter
GUARD SYSTEMS ENGINEERING AS
Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn
Tlf.: 00 00 00 00 • Fax: 00 00 00 00
• Totalleverandør driftskontrollanlegg VA
• Systemer for trådløs datakommunikasjon
• Elektro og automasjon
• Database- og rapportsystemer
• Tavleproduksjon og instrumentering
• Database- FDV- og rapportsystemer
XXXX.XXX. HOUM A.S
Xxxxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxx
Tlf. 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
• Mengdemålere
• Online analyse/overvåking
• Vannkvalitetsmålere
• Automatiske prøvetakere xxxxxxxxx@xxxx.xx xxx.xxxx.xx
IMC DIVING AS
Boks 61 Måsøyskjæret, 5841 Bergen
Tlf.: 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
xxx.xxxxxxxxxx.xx • xxxx@xxxxxxxxxx.xx
ig-rør og kumsystemer i betong BÜRKERT-CONTROMATIC A/S
Postboks 243, N-2026 Skjetten ING. FIRMA XXXX XXXXXXXXX AS
ØPD GROUP AS
xxx.xxx.xx, tlf: 00 00 00 00, xxxx@xxx.xx
ØPD Subsea AS – Sjøledninger, undervannsarbeid
ØPD Onshore AS – Trykkavløp, inspeksjoner, rehab
ØPD Solutions AS – Plastsveising, rør, konstruksjoner
Tlf.: 00 00 00 00 • Fax: 00 00 00 00
xxxx@xxxxxxx.xx xxx.xxxxxxx.xx
• Magnetventiler
• Pneumatikk
• Prosessventiler
• Instrumenter/målere
• Systemløsninger
Xxxxxxx Xxxxxxxxx veg 1 A, 7047 Trondheim
Leverandør av automatikk og driftskon- troll for vann og avløp
Tlf.: 00 00 00 00
46 KOMMUNALTEKNIKK NR.1-2-2015
LEVERANDØRGUIDE
KROHNE INSTRUMENTATION
Tlf.: 00 00 00 00 – Fax: 00 00 00 00
E-post: xxxxxxxxxx@xxxxxx.xx xxx.xxxxxx.xx
Ditt måletekniske kompetansesenter. Komplette løsninger innen instrumentering
NTM TRAILER & TIPP AS
er importør av:
NTM Renovasjonspåbygg:
Baklastere - Sidelastere - Frontlastere. Laxo Liftdumper - CayVol Kroklift
HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy.
XXXX XXXXX AS
Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.00000000 xxx.xxxx-xxxxxx.xx
Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 1-hus til 10-hus
Gråvannsrenseanlegg for hytter GVR-1
XXXXXX XXXXX AUTOMASJON AS
og GVR-2
Norske produkter tilpasset strenge nor-
Postboks 531, 1411 Kolbotn
Tlf. 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
RØROS PRODUKTER AS
Tel: x00 0000 0000
ske rensekrav !
xxx.xxxxxx-xxxxx.xx E-post:xxxxxxxxx@xxxxxxxxxxxxxx.xx -
Leverandør av komplette drifts/fjern- kontroll-anlegg med SAIA-PLS-systemer og citect/FactoryLink skjermsystemer.
MJK AUTOMATION AS
PRIDAK AB
Box 13113
Avløpsrenseanlegg
250 13 Helsingborg
x00 000 000 000
Prins Chr. Xxxxxxx plass 1, 1530 Moss xxx.xxxxxx.xx
Tlf. 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
Instrumenter for vann og avløp
BIOTEK AS
Xxxxxxxxx 00X – 0000 Porsgrunn Tel: 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Har dere problemer med fett og/eller dår- lig lukt i deres avløp, pumpestasjoner, fettavskillere, septiktanker eller liknende
ONECO ØST AS
installasjoner. Da er Xxxx-Xxxx den mest effektive og miljøvennlige løsningen på
Dølasletta 5, NO-3408 TRANBY
Tlf.: x00 00 00 00 00 • Fax: x00 00 00 00 00
Xxxxxx.Xxxxxxxx@xxxxx.xx xxx.xxxxx.xx
Oneco er en totalleverandør med avdelin- ger for Automasjon, Elektro og Tavlepro- duksjon. Vår kjernevirksomhet er elektro og automasjon til vann og anløp (VA), samferdsel (AID/ITV), energi, industri, målerbytte samt olje & gass markedet.
Våre leveranser dekker alt fra bygging av tavler i eget verksted, utvikling av
Komplette anlegg for kjemisk/biologisk rensing av avløpsvann v/slambehandling/ biogass v/utstyrsleveranser
BIOWATER TECHNOLOGY AS
Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg
Tlf.:000 00 000 * Fax 000 00000
xxxx@xxxxxxxx.xx – xxx.xxxxxxxx.xx Biologisk rensing av kommunalt og industri- elt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulent- tjenester, forstudier og utredninger.
deres problem.
Besøk: xxx.xxxxxx.xx for att finne infor- masjon.
SALSNES FILTER AS
Postboks 279 – 7801 Namsos
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxxxxxxxx@xxxxxxx-xxxxxx.xx xxx.xxxxxxx-xxxxxx.xx
Mekanisk utstyr – Avløpsreneanlegg – Slambehandling
automasjonsløsninger – PLS og HMI
systemer, til ferdig idriftsatte systemer. Vi har også spesialisert oss på produkter for bruk i EX-områder. Oneco har eget service team som kan benyttes 24 timer i døgnet, hele året.
BOKN PLAST AS
Postboks 177 • 4291 Kopervik xxx.xxxxxxxx.xx
NATURren avløpsrenseanlegg med tilnærmet 0-utslipp. 5 – 500 pe
XXXXX XXXXXXXXXXX AS
postboks 2, 5371 Skogsvåg
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxxx@xxxxxxxxxxx.xx – xxx.xxxxxxxxxxx.xx
Leverandør av Mekanisk og
ROGALAND INDUSTRI-AUTOMASJON AS
Haugåsstubben 5, 4016 Stavanger
Kjemisk/Mekanisk avløpsrenseanlegg
XXXXX XXXXXXX AS
Xxxxxxxxxxx 0 – 0000 Gamle Fredrikstad
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Total leverandør av driftskontroll for vann og avløp.
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxx@xxxxx.xx – xxx.xxxxxxx.xxxxx.xxx Leverandør av maskiner og utrustning for vann- og avløpsrensing, slambehandling og avvanning
XXXXXXX AQUATECH AS
PB 3534, 1402 SKI
E-post: xxxx@xxxxxxxxxxx.xx Web: xxx.xxxxxxxxxxx.xx
Tlf: 00 00 00 00 – Fax: 00 00 00 00
XEPTO AS WEDECO UV-anlegg, AquaZone Ozon/
Telefon: 00 00 00 00 xxx.xxxxx.xx, xxxxxxxxx@xxxxx.xx
Leverandør av CityGuard – en komplett produktfamilie for identifisering av fremmedvann, overløpsrapportering, nedbørsmåling og nivåmåling.
KANSTAD MEKANISKE AS
9055 Meistervik
Tlf: 00 00 00 00 – avd sør tlf. 00 00 00 00 xxxxxxxxx@xxxxxxx-xxx.xx xxx.xxxxxxx-xxx.xx
Slamcontainere, massefordeling, contai- nervekter, vogner, m.m.
biofilter, Hydrotech filtrering, Azud trykkfiltrering, Avløpsrensing/Primærren- sing. Nijhus avløpsbehandling/biogass, biologiske renseanlegg, flotasjonsanlegg, CO2 lufting
Avfall/renovasjon/kildesort.
VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS
Haugan Nord, 3158 Andebu
ACCON AS
Tel: 00 00 00 00
xxxx@xxxxx.xx • xxx.xxxxx.xx Leverandør av avfallsbeholdere, plast- kasser, traller, storsekker, plastcontai- nere og plastpaller.
XXXXX XXXXXXXXXXX NORGE AS
Risør Næringpark, 4994 Akland
E-post: xxx@xxxxx.xx • xxx.xxxxxxx.xx Tlf: 00 00 00 00 • Fax: 00 00 00 00
Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Nordens ledende produsent av glass- fibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri,fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe
KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2-2015 47
Belysning
Dampkjeler-Tineaggregat
FDV – forvaltning, drift, vedlikehold
LEVERANDØRGUIDE
ENERGYOPTIMAL AS /CREE LIGHTING
Markedsleder på LED belysning til kommunale veier i Norge.
Tlf: 00 00 00 00
GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S
Grønland 1, 1767 Halden
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
MOWIC AS
Xxxxxxxxxxxxx 0x, 2020 Skedsmokorset Tel: 00 00 00 00, 00000000
xxx.xxxxx.xx, xxxx@xxxxx.xx Drift og vedlikehold av Xxx, Bane og
Flyplass. Miljøvennlige og kostnads-
X. XXXXXXXXX A/S
Xxxxx og beredskap
Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
A/S NORFO
Deponigassanlegg
Postboks 128, 2021 Skedsmokorset
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxx.xxxxx.xx – E-post: xxxxx@xxxxx.xx
besparende løsninger innen: GPS-systemer, veibanesensorer (is, temp, vann, dugg- punkt, frysepunkt), utkallingstjeneste, friksjonsmåling, snødybdemåler, reduksjon av salting og bruk av kjemi, værstasjon, værprognoser.
Alltid branndører på lager
Geologi, geoteknikk og geofysikk
MGE-TEKNIKK AS
Postbox 656, 1616 Fredrikstad
Tlf. 00 00 00 00, Fax 00 00 00 00
Brønnboring
E-mail: xxxx@xxx-xxxxxx.xxx xxx.xxx.xxxxxx.xxx
• Deponigassanlegg
RUDEN AS
Moloveien 2, 1628 Engelsviken.
Tel 00000000, xxxx@xxxxxxx.xxx, xxx.xxxxxxxx.xxx
Seismikk, resistivitet, borhullslogging,
XXXXXXXX XXXXX AS
Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering
• Fyrkjeleanlegg for gass
• Biobrenselanlegg
• Gassmotor
• Gasstørkeanlegg
geologi, hydrogeologi og geotermi. Daglig leder: X. Xxxxx.
Gassmåling og åndedrettsvern
Diesel- og reservekraftaggreater
DRAGER SAFETY NORGE AS
BÅSUM BORING A/S
PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo
3535 Krøderen
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Avd. Trøndelag
AS RESERVEKRAFT
Tlf.: 000 00 000 • Fax: 00 00 00 00
Tlf. 00 00 00 00 – Fax. 00 00 00 00
Totalleverandør av reservekraftaggrega-
e-post: xxxxx@xxxxx.xx • xxx.xxxxx.xx
• Energibrønner for varmepumper
• Grunnvannsbrønner
ter. Ene-leverandør av FG Xxxxxx aggrega- ter i Norge.
KROHNE INSTRUMENTATION
Tlf.:00 00 00 00 • Fax: 00 00 00 00
• Horisontale hull for legging av rør etc.
SATEMA A/S
Komplett leverandør av strømforsyning
siden 1963. xxx.xxxxxx.xx –
Brøyting
Tlf.: 00 00 00 00. Cummins Power Gene- ration strømaggregater 7-3000kVA for sikker og stabil nødstrøm.
VESTTEKNIKK AS
Pb 149, 4033 Stavanger
Tlf: 00 00 00 00 • Fax: 00 00 00 00
xxxx@xxxxxxxxxxx.xx • xxx.xxxxxxxxxxx.xx
XXXXXX XXXXX XXXXXX AS
Postboks 0000 Xxxxxxxxx, 0000 Xxxx e-post: xxxx@xxxxxxxxxxx.xxx xxx.xxxxxxxxxxx.xxx
Tlf.: 00 00 00 00 – Fax.: 00 00 00 00
ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip- pere, XXXXXX XXXXXXXXX feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SO- BERNHEIMER feievalser,
MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner
VEIM a.s
Terminalen 11B, Bacetomta, 3400 Lier Tel: 00 00 00 00 • Fax: 00 00 00 00
E-post: xxxxx@xxxxxx.xx • Web: xxx.xxxxxx.xx
Feiemaskiner. Salt-/sandspredere
Dører, luker og porter
A/S NORFO
Postboks 128, 2021 Skedsmokorset
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxx.xxxxx.xx – E-post: xxxxx@xxxxx.xx Alltid branndører på lager.
Entreprenør, bygg og energi
INGENIØRFIRMA XXXX XXXXXXXX A/S
Postboks 000 Xxx, 0000 Xxxx
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Spesialfirma i olje- og gassfyring. Weishaupt olje- og gassbrennere. Magra fordelersystem for varme-, kjøle- og oljeanlegg.
Gategods og gatemiljøprodukter
XXXXXX XXXXXXXXXXX AS
Uthusvn. 8 – 2335 Stange
Tlf.: 00 00 00 00 – Fax: 00 00 00 00
E-post: xxxx@xxxxxx-xx.xx xxx.xxxxxx-xx.xx
HMS
TESS AS
Grønt nummer 000 00 000
Fax: 00 00 00 00
E-post: xxxx@xxxx.xx Internett: xxx.xxxx.xx
48 KOMMUNALTEKNIKK NR.1-2-2015
Instrumenter
BÜRKERT-CONTROMATIC A/S
Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
xxxx@xxxxxxx.xx • xxx.xxxxxxx.xx
• Magnetventiler
• Pneumatikk
• Prosessventiler
• Instrumenter/målere
• Systemløsninger
ESKELAND ELECTRONICS
xxx.xxxxxxxx.xx – Tlf.: 00 00 00 00
Metalldetektorer, kabelsøkere, lekkasjesø- kere, inspeksjonskamera og dataloggere
GOODTECH PRODUCTS AS
Xxxxxxxxxx Xxxxxx xxx 00, 0000 Xxxx
Tlf.: 00 00 00 00 – Fax: 00 00 00 00
Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen
IMPEX PRODUKTER AS
Verkseier Xxxxxxxxx xxx 00, 0000 Xxxx
Tlf.: 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
INLINE PROSESS AS
Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 00 00 00 00 • Fax: 00 00 00 00
E-post:xxxx@xxxxxxxxx.xx xxx.xxxxxxxxxxxxx.xx
Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør.
ITAS-INSTRUMENTTJENESTEN AS
Xxxxxxx X. Xxxxxxxx 20, 1432 Ås
Tlf. 00 00 00 00 – Fax. 00 00 00 00
JUMO AS
Storgata 2B, 1767 Halden Norway
Phone: x00 00 00 00 00
Fax: x00 00 00 00 00
e-mail: xxxx.xx@xxxx.xxx xxx.xxxx.xx
Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.
KROHNE INSTRUMENTATION
Tlf.: 00 00 00 00 – Fax: 00 00 00 00
E-post: xxxxxxxxxx@xxxxxx.xx xxx.xxxxxx.xx
MJK AUTOMATION AS
LEVERANDØRGUIDE
Prins Chr. Xxxxxxx plass 1, 1530 Moss Tlf. 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
xxx@xxx.xx • xxx.xxx.xx Instrumenter for vann og avløp
IT-løsninger for kommuner
MOWIC AS
Xxxxxxxxxxxxx 0x, 2020 Skedsmokorset Tel: 00 00 00 00, 00000000
xxx.xxxxx.xx, xxxx@xxxxx.xx Drift og vedlikehold av Vei, Bane og Flyplass. Miljøvennlige og kostnads-
besparende løsninger innen: GPS-systemer, veibanesensorer (is, temp, vann, dugg- punkt, frysepunkt), utkallingstjeneste, friksjonsmåling, snødybdemåler, reduksjon av salting og bruk av kjemi, værstasjon, værprognoser.
NORCONSULT INFORMASJONSSYSTEMER AS
Xxxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxxxx
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
• Geografiske Informasjonssystemer (GIS)
• System for Forvaltning, Drift og Vedlike- hold (FDV)
• Bransjestandard innen utarbeidelse av anbudsbeskrivelser
• Kalkulasjons- og prosjektoppfølgings- system
• Prosjektstyringsverktøy
• DAK-systemer
• System for fakturering av kommunale avgifter
• System for eiendomsforvaltning
• SW, HW og drift av systemer
POWEL ASA
Xxxxxx Xxxxxx vei 3, N-5059 Bergen Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Utvikling, salg og bistand ved innføring av GIS-systemet Gemini for fagområdene:
• Kommunalteknisk forvaltning
• Service og publikumsbetjening
• Oppmåling
• Prosjektering
• Entreprenørbransjen
VIANOVA SYSTEMS AS
Xxxx Xxxxxxxxx plass 4, 1302 Sandvika
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Utvikler programvareproduktene Nova- point som er markedsledende i Norden. Novapoint er et integrert og moderne verktøy som har løsninger innenfor: Arealplanlegging (Vann og Avløp)
Landskap og terreng
(egen linje for landskap og terreng) Samferdselsplanlegging
Anlegg – 3 D visualisering – Fjernvarme
Legionellakontroll og -bekjempelse
TERMORENS AS
Postboks 2535 Kjørbekk
La oss ta ansvaret for dine bygg: Fjerner Legionella i anlegget 24 timer i døgnet med Anodix.
Fjerner belegg i vannledninger Kartlegging av alle typer bygg og oppfølging med legionella prøver Eget kundenett for dokumentasjon Kurs i Legionella problematikk Rens av alle typer rørsystemer
Meget gode resultater og dokumentasjon
Luktfjerning
XXXX XXXXXXXXX AS
Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker
Tlf. 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
Avd. Tønsberg
Tlf. 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
CLAIRS - LINDUM AS
Pb 2635 N-3702 Skien
Rødmyrlia 16B xxx.xxxxxx.xx Tlf. 00000000
HYBRIDFILTER AS – FOR MILJØET
Træt af lugten? – H2S bekæmpelse xxx.xxxxxxxxxxxx.xx – xx@xxxxxxxxxxxx.xx
NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG
Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 00 00 00 00
Driftsteknikk AS
Xxxxxxxxxxxxxx 00 – 1640 Råde E-post: xxxx@xxxxxxxxxxxxx.xx xxx.xxxxxxxxxxxxx.xx
Tel: 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
MILJØ-TEKNOLOGI AS
Tlf. 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
Membran anlegg (væskesep.)
NOKA AS
Hegdalvn 000, Xxxxxx Xxxxxxxxxxx, 0000 Xxxxxx
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxxx@xxxx.xxx – xxx.xxxx.xxx Krystallklart vann siden 1973
KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2-2015 49
LEVERANDØRGUIDE
Pumper og pumpesystemer
Metalldetektorer
XXXXX XXXXXXXXXXX NORGE AS
Risør Næringpark, 4994 Akland
E-post: xxx@xxxxx.xx • xxx.xxxxxxx.xx
METALLSØKER AS
xxx.xxxxxxxxxxx.xx - Tlf.: 000 00 000
Tlf: 00 00 00 00 • Fax: 00 00 00 00
Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg
AXFLOW AS
Lilleakervn 10, 0283 Oslo
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Vanntette robuste metalldetektorer.
Enkle å bruke. Topp ytelse.
Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm
Miljøvern og rehab.
TT-TEKNIKK AS
Tel.: 02490
NORSK WAVIN AS
Karihaugveien 89 – 1086 Oslo
Tlf 00 00 00 00 –
Teknisk service: 22 30 92 50
Faks 23 50 28 91
ODIN MASKIN AS
Sørkilen 8 1621 GRESSVIK
LTB LANDBRUKSTEKNIKK AS
Tel: x00 00 00 00 00
Mobil: + 00 000 00000
E-post: xxx.xxx.xxxxxx@xxxxxxxxxxxxxxxx.xx xxx.xxxxxxxxxxxxxxxx.xx
Hydrauliske dykkpumper
Rørfornying – Rørinspeksjon – Høytrykkspyling – Miljøsanering.
Tlf.00000000 xxx.xxxx-xxxxxx.xx
XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS
Flere tjenester på: xxx.xx-xxxxxxx.xx
Rehab av vannforsyn., avløp og VVS
LIER TRAKTOR A/S
Markedsleder i Norge på olje-og fettut- skillere med 35 års erfaring !
Miljøteknologi maskiner
Norske produkter tilpasset strenge nor- ske rensekrav!
Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100
Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60
Stålfjæra 14 – 0975 Oslo
tel.: 00 00 00 00 – fax.: 00 00 00 00
E-post: xxxxxxxxx@xxxxxxxx.xx xxx.xxxxxxxx.xxx/xx
Postboks 0000 Xxxxxxxxx, 0000 Drammen TESS AS
Tlf. 00 00 00 00 – Fax. 00 00 00 00
xxx.xxxx-xxxxxxx.xx – xxxx.xxxxxxx@x0x.xxx
Xxxxxxx Xxxxxxx/Nimos redskapsbærere
Grønt nummer 000 00 000 Fax: 00 00 00 00 E-post: xxxx@xxxx.xx
BÅSUM BORING AS
Xxxxxxxxx ind.omr. – 3535 Krøderen Tel: 00 00 00 00 • Fax:00 00 00 00
Komposteringsmaskiner – snøredskaper
UTBLOKKING / INNTREKKING AV NYE RØR
Plenredskaper – Feiemaskiner –
VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS
uten graving
Magnetizer Haugan Nord, 3158 Andebu
Miljømagneter
TT-TEKNIKK AS
Tel.: 02490
Rørfornying – Rørinspeksjon – Høytrykkspyling – Miljøsanering. Flere tjenester på: xxx.xx-xxxxxxx.xx
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Nordens ledende produsent av glassfibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri, fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe
HORDALAND AQUATECNIC A/S
5640 Eikelandsosen
Tlf. 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
xxx.xx-xxx.xx xxxx@xxxxxxxxx-xxxxxxxxxx.xx
Park og idrett
Sentralgodkjent rørteknisk entreprenør. Utblokking/ inntrekking av vannledninger. Rørfornying med BEROLINA liner.
Medlem SSTT.
OLIMB RØRFORNYING AS
Olje/fettutskillere
EGAS SPORT A/S
ACO NORDIC AS
Eternitveien 30, 3470 Slemmestad
Nesveien 55 - 2080 Eidsvoll
Tel.: 00 00 00 00
Tlf. 00 00 00 00
Tlf.: 00 00 00 00 Fax: 00 00 00 00
E-post:xxxxxxx@xxxx.xx - xxx.xxxx.xx
PIPELIFE NORGE AS
E-post: xxxxxxxxx@xxx-xxxxxx.xx
• ACO oljeutskillere, en komplett serie av utskillere, størrelser for ethvert behov
Egas Sport A/S – din totalleverandør av idrettsutstyr, sportsgulv og tribuner til alle typer arenaer. Vi leverer over hele landet.
6650 Surnadal
Tlf. 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
• ACO fettutskillere, bredt utvalg både for
bakke- og frittstående installering.
XXXXXX XXXXX XXXXXX AS
Postboks 0000 Xxxxxxxxx, 0000 Xxxx
SINTERCO A/S
Boks 1054 Østre Halsen, 3253 Larvik
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
BASAL AS
Xxxxx Xxxxxxx 0, 0000 Xxxx xxxxx@xxxxx.xx – xxx.xxxxx.xx Kontakt: Xxxxx Xxxxxxx tlf. 000 00 000
Tlf.: 00 00 00 00 – Fax.: 00 00 00 00
ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip- pere, XXXXXX XXXXXXXXX feiemaskiner,
Epoxybelegg på gamle (brukte) og nye rørdeler
xxxx@xxxxxxxx.xx – xxx.xxxxxxxx.xx
FALKÖPING sand- og saltspredere, SO-
BOKN PLAST AS
Postboks 177 – 4291 Kopervik xxx.xxxxxxxx.xx
Oljeutskillere NS-EN 858- 1 klasse og
2 med Koalescensfilter. 7 – 90 liter/sek.
Fettutskiller NS-EN 1825-1. 4-60 liter/sek.
BERNHEIMER feievalser,
MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner
TT-TEKNIKK AS
Tel.: 02490
Rørfornying – Rørinspeksjon – Høytrykkspyling – Miljøsanering. Flere tjenester på: xxx.xx-xxxxxxx.xx
50 KOMMUNALTEKNIKK NR.1-2-2015
Rørpressing
XXXXXXXX XXXXX AS
Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
BÅSUM BORING A/S
3535 Krøderen
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
RAUFOSS WATER & GAS AS
LEVERANDØRGUIDE
Boks 143, 2831 Raufoss
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxx.xxxxxx.xxx – xxxx@xxxxxx.xxx
Produsent av ISIFLo messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.
Leverandør av Ballofix, Ballorex, Broen Boss, Tectite, VSH pressfittings, Henco og Electrofusion
DHI AS
Abelsgt.5, 7030 Trondheim
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxx.xxx.xx – xxx.xxxxxxxx.xxx Kontor i Trondheim og Drammen Spesialfirma innen modellering av
vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydrau- lisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser
INGENIØRSERVICE AS
Avd. Trøndelag Broen 5 D - 3170 Sem
Tlf. 00 00 00 00 – Fax. 00 00 00 00
e-post: xxxxx@xxxxx.xx • xxx.xxxxx.xx
• Energibrønner for varmepumper
• Grunnvannsbrønner
• Horisontale hull for legging av rør etc.
XXXXXXX XXXXXX AS
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
TESS AS
Grønt nummer 000 00 000 Fax: 00 00 00 00 E-post: xxxx@xxxx.xx
Rådgiv. ingeniører og arkitekter
Tel.: 00 00 00 00
E-post:xxxx@xxxxxxx.xx - xxx.xxxxxxx.xx VA - registrering, stikking og oppmåling
INGENIØRTJENESTEN AS
Risør Næringpark, 4994 Xxxxxxx
E-post: xxx@xxxxx.xx – xxx.xxxxxxx.xx Tlf: 00 00 00 00 • Fax: 00 00 00 00
Vann og avløp
xxx.xxxxxxx-xxxxx.xx Søknad
ARCHI-PLAN AS
PB 117 Bryn - 0611 Oslo
Prosjektering
OLIMB ANLEGG AS
xxx.xxxxx.xx Tlf. 00 00 00 00
Rør og rørkoblinger
Kommuneplan og reguleringsplanleg- ging, stedsanalyser, utenomhusplanleg- ging, arkitekturprosjektering, byggesaksbehandling.
HJELLNES CONSULT AS
Postboks 00, Xxxxxxxxx, 0000 Xxxx
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi.
EGEPLAST NORDIC AS PÖYRY INDUSTRY AS
Asdalstrand 171 • 3960 Stathelle
Tel.: 00 00 0000 • Fax.: 00 00 00 00
ENCONO LTD
Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Xxxx Xxxx Xxxxxxxx Tlf: 000 00 000
xxxxxx@xxxxxx.xx xxx.xxxxxx.xx
Rør og rørdeler i GRP(GUP) og PE. Samt PE gassrør og korrugerte PE drensrør.
XXXXXX XXXX AS
Postboks 24, 1300 Sandvika xxx.xxxxxxxxxx.xx
Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.
Xxxxxxxxxxxxxx 00, 0000 Sarpsborg
Tlf: 00 00 00 00, xxx.xxxxx.xx E-post: xxxxxxxxx@xxxxx.xx
Prosjektledelse, Geologi – Hydrologi, Elektro – Instrumentering – Automatikk, SD/PLS/SCADA, Drikkevannrensing, Komm. og Industr. Avløpsvann, Biogass, 3D mod. av vannsystemer.
RAMBØLL NORGE AS
Xxxxxxxxx xxx 0, 0000 Xxxx
Tlf. 00 00 00 00 – xxx.xxxxxxx.xx
ISOTERM AS
Frya Industriområde, 0000 Xxxxxxx
24 kontorsteder spred over hele Norge.
AQUATEAM COWI AS
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxxxxxx@xxxxxxx.xx – xxx.xxxxxxx.xx
Isoterm produserer og leverer preiso- lerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industrianlegg
Pb 6875 Rodeløkka - 0504 Oslo
Tel.: 00 00 00 00
E-post:xxxxxxxx@xxxxxxxx.xx xxx.xxxxxxxx.xx
Spesialfirma innen vannbehandling, avløpsrensing, behandling av
Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.
• Vann og miljøteknikk
• Landskapsarkitektur
• Trafikk • Samferdsel
• Prosjektledelse • Avfall og renovasjon
slam og våtorganisk avfall, inklusive • VVS • Elektro • Bygg og design
NORSK WAVIN AS
Karihaugveien 89 – 1086 Oslo
Tlf 00 00 00 00 –
Teknisk service: 22 30 92 50
Faks 23 50 28 91
energigjenvinning. FoU partner for teknologiutvikling.
COWI
• Geoteknikk og ingeniørgeologi
• Arkitektur, arealplanlegging og analyse
SAFE CONTROL AS
N-4993 Sundebru Tlf 000 00 000
En komplett, tverrfaglig leverandør! xxxx@xxxxxxxxxxx.xx – xxx.xxxxxxxxxxx.xx
PIPELIFE NORGE AS
6650 Surnadal
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi
Kontorer i hele landet.
Bruer og kaier: Tilstandskontroller/ Bruksklasseberegninger/
Reparasjonsbeskrivelser/prosjektering og utarbeidelse av anbudsdokumenter/ Prosjektbistand
KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2-2015 51
LEVERANDØRGUIDE
SWECO NORGE AS
xxx.xxxxx.xx xxxx@xxxxx.xx Fornebuveien 11, 1327 Lysaker
Tlf.: 00 00 00 00
Kontorer i hele landet. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning i alle faser innen vann- og avløpsteknikk, modellering, 3D, miljø, hydrologi, vassdrag, plan, land- skap, arkitektur, samferdsel, vei, bane, trafikk, flyplass, geoteknikk, og ingeniør- geologi, anleggsteknikk, forurenset grunn, energi, dam, vannkraft, vindkraft, bygg og konstruksjoner, akustikk, VVS, brann, elektro, prosjektadministrasjon, prosjektledelse og byggeledelse.
Sand/saltspredere, feiemask.,
Kant-/gressklippere, brøyteutstyr
X. XXXXXXXXX
Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo
Tlf.: 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
NTM TRAILER & TIPP AS
er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing.
Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde.
Tlf.: 00000000 – Mobil: 000 00 000
XXXXXX XXXXX XXXXXX AS
Postboks 0000 Xxxxxxxxx, 0000 Xxxx e-post: xxxx@xxxxxxxxxxx.xxx xxx.xxxxxxxxxxx.xxx
Tlf.: 00 00 00 00 – Fax.: 00 00 00 00
ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip- pere, XXXXXX XXXXXXXXX feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser,
MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner
VEIM a.s
Terminalen 11B, Bacetomta, 3400 Lier Tel: 00 00 00 00 • Fax: 00 00 00 00
E-post: xxxxx@xxxxxx.xx •
Skrape- og avlastningsmatter
STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS
Tlf: 00 00 00 00 – Fax: 00 00 00 00
e-post: xxxx@xxxxxxxxxxx.xxx webadr.: xxx.xxxxxxxxxxx.xxx
Total leverandør av matter
Slambehandling
XXXXX XXXXXXX AS
Xxxxxxxxxxx 0 – 0000 Gamle Fredrikstad
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxx@xxxxx.xx – xxx.xxxxxxx.xxxxx.xxx
Leverandør av maskiner og utrustning for vann- og avløpsrensing, slambehandling og avvanning
KROHNE INSTRUMENTATION
Tlf.: 00 00 00 00 - Fax.: 00 00 00 00
E-post: xxxxxxxxxx@xxxxxx.xx xxx.xxxxxx.xx
Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.
Slamsuger/spylebiler
KORP & SON INDUSTRI AB
Sverige tlf. 0000-000 00000 Avd. Norge: KORP & SØNN
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi- biler.
Slanger og armatur
TESS AS
Grønt nummer 000 00 000
Fax: 00 00 00 00
Styrt boring
XXXXXXX XXXXXX AS
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Tilfluktsrom
A/S NORFO
Postboks 128, 2021 Skedsmokorset
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxx.xxxxx.xx – e-post: xxxxx@xxxxx.xx
Vannbehandling
XXXXXX OG XXXXXXXXX AS
Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
• Automatsiler
• Aktiv kullfilter
• Membranfilter
• Avherdingsfilter
• UV-aggregater
• Klordosering
• Statiske miksere
• Røreverk
• Roto Sieve siler
• Slamvarmevekslere
AXFLOW AS
Lilleakervn 10, 0283 Oslo
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
E-post: xxxxxx@xxxxxx.xx xxx.xxxxxx.xx
BIM NORWAY AS
Postboks 12 Xxxxxxxxx, 0000 Xxxxxxx
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxxxxxxxxx@xxxxxxxxxx.xx xxx.xxxxxxx.xxx Vannglass
NORDIC WATER PRODUCTS AB, NORGE
Drengsrudbekken 4, 1383 Asker
Tlf.: 00 00 00 00 – Fax.: 00 00 00 00
E-post: xxxx.xx@xxxxxxxxxxx.xxx xxx.xxxxxxxxxxx.xxx
Leverandør av maskiner och utstyr til
vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon,
avvanning m.m. for kommuner och industri.
• DynaSand • Lamella • DynaDisc
• DynaDrum • Meva •Xxxxxxx
BWT XXXXXX XXXXXXXXXXX AS
Kunnskap om rent vann xxxxxxxxx@xxxxxxxx.xx
KARLSEN ANLEGG AS
Feiemaskiner. Salt-/sandspredere
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
OLIMB ANLEGG AS
xxx.xxxxx.xx Tlf. 00 00 00 00
• UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO
• Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter
• Svømmebasseng • Montering • Service
52 KOMMUNALTEKNIKK NR.1-2-2015
LEVERANDØRGUIDE
HYDRO-ELEKTRIK AS
Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.
NOKA AS
AVK NORGE AS
Hågasletta 7, 3236 Sandefjord
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxx.xxx.xx – E-mail: xxx@xxx.xx
Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri.
ISOTERM AS
Frya Industriområde, 2630 RINGEBU Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxxxxxx@xxxxxxx.xx – xxx.xxxxxxx.xx Isoterm produserer og leverer preiso- lerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industrianlegg
Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark KAESER KOMPRESSORER AS
3261 Larvik
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxxx@xxxx.xxx – xxx.xxxx.xxx Krystallklart vann siden 1973
XXXXXX XXXXXXX AS
N-6067 Kvamsøy Tel.: x00 000 00 000
Fax: x00 000 00 000
1540 Vestby – Tlf. 00 00 00 00 xxxx.xxxxxx@xxxxxx.xxx – xxx.xxxxxx.xxx Stempelkompressorer • Skruekompres- sorer • Etterbehandling • Blåsere •
xxxxxxxxx@xxxxxx.xx – xxx.xxxxxx.xx
STERNER AQUATECH AS
Vakuum
PB 3534, 1402 SKI Brimer – mulighetenes tanksystem
E-post: xxxx@xxxxxxxxxxx.xx Web: xxx.xxxxxxxxxxx.xx
Tlf: 00 00 00 00 – Fax: 00 00 00 00
WEDECO UV-anlegg, AquaZone Ozon/bio-
VA – OPPDRETT – FOREDLING – INDUSTRI
– OFFSHORE – NÆRINGSMIDDEL – MILJØ
– ENERGI
KEMIRA CHEMICALS AS
Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
xxx.xxxxxx.xx • xxxxxx.xx@xxxxxx.xxx
filter, Hydrotech filtrering, Azud trykkfiltre-
ring, Avløpsrensing/Primærrensing. Nijhus avløpsbehandling/biogass, biologiske renseanlegg, flotasjonsanlegg, CO2 lufting
STH ENGINEERING AS
Østre Rosten 78B, 7075 Tiller Tlf. 00 00 00 00,
Et spesialfirma for vannbehandling Prosessløsninger for vannbehandling i 30 år. Din naturlige servicepartner
BRUNATA AS
Åsveien 3 – 1400 Ski
tel.: 00 00 00 00 – fax.: 00 00 00 00
xxxxxxx@xxxxxxx.xx – xxx.xxxxxxx.xx Fjernavlesning, vann- og energimålere
BÅSUM BORING A/S
3535 Krøderen
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
Avd. Trøndelag,
Tlf. 00 00 00 00 – Fax. 00 00 00 00
XXXXXX XXXX AS
Gml. Goxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxxxxxx
Tlf. 000 00 000 – Fax 00 00 00 00
xxx.xxxx.xx • xxxx@xxxx.xx Ventiler, rørdeler, brannarmatur, lek- kasjesøk
NESSCO AS
P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO
Tlf. 000 00 000 – Fax 000 00 000
xxx.xxxxxx.xx • xxxxxxxxx@xxxxxx.xx
XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS
Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service.
Stålfjæra 14 – 0975 Oslo
tel.: 00 00 00 00 – fax.: 00 00 00 00
Epost: xxxxxxxxx@xxxxxxxx.xx xxx.xxxxxxxx.xx E-post: xxxxxx@xxxxxx.xx
• Energibrønner for varmepumper
• Grunnvannsbrønner
• Horisontale hull for legging av rør etc.
PIPELIFE NORGE AS
6650 Surnadal
Tlf. 00 00 00 00 – Fax 00 00 00 00
DANTHERM AS
Tlf.: 00 00 00 00
YARA NORGE AS
Byxxxx xxxx 0, 0000 Xxxx
Tel.: 00000000
e-post: xxxxx.xxxxxxxx@xxxx.xxx xxx.xxxx.xx
Nutriox – for HMS, mot lukt og korrosjon Marmor – for korrosjonsbeskyttelse Polymer – vann- og slambehandling
Vannforsyning, avløp og VVS
AHLSELL NORGE AS
xxxxxxxx.xx@xxxxxxxx.xxx xxx.xxxxxxxx.xxx
Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner
XXXX.XXX. HOUM A.S
Grxxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxx
Tlf. 00 00 00 00 • Fax 00 00 00 00
• Mengdemålere
• Online analyse/overvåking
• Vannkvalitetsmålere
• Automatiske prøvetakere xxxxxxxxx@xxxx.xx xxx.xxxx.xx
RAUFOSS WATER & GAS AS
Boks 143, 2831 Raufoss.
Servicesenter: 61 15 22 24/38 E-post: xxxxx@xxxxxx.xxx xxx.xxxxxx.xx
Produsent av Isiflo Sprint koblinger for vann og gass, Isiflo Messingkoblinger for alle typer rør, Isiflo Gjengefittings, Isiflo Anboringsssystem og Isiflo Duktilgods. Leverandør av Ballofix, Ballorex, Broen Boss, Tectite, XPress og Henco.
Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger
Tlf.: 51 81 85 00
GC RIEBER SALT AS
APS NORWAY AS
Postboks 2059, 3202 Sandefjord
Tlf. 99 11 35 00 – Fax 33 44 92 00
Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.
ENCONO LTD
Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850
encono@encono.no xxx.xxxxxx.xx
Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest
Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07
xxx.xxxxxx.xx – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt
KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2-2015 53
LEVERANDØRGUIDE
NORSK WAVIN AS
Karihaugveien 89 – 1086 Oslo
Tlf 22 30 92 00 –
Teknisk service: 22 30 92 50
Faks 23 50 28 91
PAM NORGE
Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo
Tel.: 23 17 58 60
firmapost@pamline.no xxx.xxxxxxx.xx
Duktile rørsystemer, reguleringsventiler og luftventiler saint-gobain for vannforsyning og avløp. Trykkrør til småkraftutbygging.
SALSNES FILTER AS
Postboks 279, 7801 Namsos
Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59
xxx.xxxxxxx-xxxxxx.xx firmapost@salsnes-filter.no
Mekanisk utstyr – avløpsrenseanlegg
– slambehandling Epost: post@sigum.no
SIGUM AS
Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika
Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10
VA-TEK A/S
Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon
Tlf. 47 47 99 50 –
xxx.xx-xxx.xx –
Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.
VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS
Haugan Nord, 3158 Andebu
Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54
Nordens ledende produsent av glassfibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri, fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe
XEPTO AS
Telefon: 22 83 80 00 xxx.xxxxx.xx, cityguard@xepto.no
Leverandør av CityGuard – en komplett produktfamilie for identifisering av fremmedvann, overløpsrapportering, nedbørsmåling og nivåmåling.
XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS
Stålfjæra 14 – 0975 Oslo
tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96
E-post: firmapost@xyleminc.no xxx.xxxxxxxx.xxx/xx
Vanntetting
GULV OG TAK A.S
Solbergveien 5, 4050 Sola
Tlf.: 51 64 64 94 • Fax: 51 64 64 99
E-mail: eimund@c2i.net xxx.xxxxxxxxx.xx
Distributør av THORO systemet. Tetting av direkte vannlekkasjer i betong og mur.
Veger, gater, trafikk og parkering
GRONTMIJ AS
Trudvangveien 67, 3117 Tønsberg
Tlf: 22 20 70 66
Vi oppmåler veinett, skaderegisterer veier og beregner det optimale vedlike- holdet. Vi måler bæreevnen og tar bilder av veiene. Alle veidata samles i RoSy, vår intelligente vei-database. Vi har moduler for gravemeldinger, feilmeldinger, rode- planlegging og oppgaver og alt kan kart- legges. Vi har mer enn 25 års erfaring.
GC RIEBER SALT AS
Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest
Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07
xxx.xxxxxx.xx – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt
SAFE CONTROL AS
N-4993 Sundebru Tlf 417 24 000
mail@safecontrol.no – xxx.xxxxxxxxxxx.xx
Bruer og kaier: Tilstandskontroller/ Bruksklasseberegninger/
Reparasjonsbeskrivelser/prosjektering og utarbeidelse av anbudsdokumenter/ Prosjektbistand
SALTIMPORT AS
P.b 760, 5807 Bergen
Sandvika – Haugesund – Bergen – Åle- sund – Trondheim – Vannøy/Tromsø Tlf. 55 33 24 00 – Fax 55 33 24 44
Vekter og veiesystemer
TOTALLEVERANDØR AV SALT
SCALEIT AS
Vestvollvn 30B – 2019 Skedsmokorset E-post:admin@scaleit.no xxx.xxxxxxx.xx
Tlf.: 64 83 67 50 – Fax: 63 87 25 90
Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter,veieceller, programvare
m.m. Totalleverandør av vekter og veie- systemer
SCANVAEGT AS
Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55
E-post:post@scanvaegt.no xxx.xxxxxxxxx.xx
Verne- og redningsutstyr
TESS AS
Grønt nummer 800 83 777
Fax: 32 84 40 01
E-post: tess@tess.no Internett: xxx.xxxx.xx
Vær-/nedbørstasjoner
ITAS-INSTRUMENTTJENESTEN AS
Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås
Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33
itas@it-as.no – xxx.xx-xx.xx Sensorer og komplette løsninger.
XEPTO AS
Telefon: 22 83 80 00 xxx.xxxxx.xx, cityguard@xepto.no
Leverandør av CityGuard – en komplett produktfamilie for identifisering av fremmedvann, overløpsrapportering, nedbørsmåling og nivåmåling.
54 KOMMUNALTEKNIKK NR.1-2-2015
Vi har utstyret og kompetansen der den
trengs. Derfor er vi på plass når det haster. Hver gang
• Spyling, slamfjerning og rørinspeksjon på spillvanns- og overvannsledninger
• Døgnvakt 24 / 7
• Forebyggende vedlikehold lønner seg
Smartek består av lokalt eide bedrifter som driver innen kommunalteknikk, industriservice, vegvedlikehold og farlig avfall. Vi har alle en lang historie, og vi er ledende i våre respektive regioner. Hos oss er eierne med i det daglige arbeidet. Vi er nær både kunder og medarbeidere. Vi er på plass når det haster. Hver gang. Samtidig oppfordrer vi til forebyggende vedlikehold da det ofte blir rimeligst i det lange løp. Vi hjelper deg å lage en fornuftig vedlikeholdsplan for dine spillvanns- og overvannssystemer. Kontakt oss i dag.
Kontakt din nærmeste Smartek-partner i dag.
Smartek-partner | Kontor / sted | Kontor | Vakt 24/7 | Fellesmail |
Septikservice | Kristiansand, Grimstad | 38 00 04 90 | 918 00 490 | |
Septik & Miljøservice | Sandefjord | 33 48 60 00 | 33 48 60 00 | |
Sandnes Transport | Nesodden | 66 96 55 10 | 66 96 55 10 | |
Ringerike Septikservice | Hønefoss, Drammen, Hadeland | 32 17 13 90 | 32 17 13 90 | |
Johny Birkeland Transport | Sløvåg, Sogndal, Sotra, Odda | 57 78 11 70 | 970 100 92 | |
Miljøservice | Stryn | 57 87 46 66 | 908 75 111 | |
Kjelsberg Transport | Trondheim | 72 85 32 94 | 918 84 123 |
KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2-2015 55
Returadresse: Norsk Kommunalteknisk Forening
Borggata 1 – 0650 Oslo
Stort ansvar over bakken?
Da bør installasjoner under bakken være problemfrie.
Flowtite GRP-rør har unike produktegenskaper som bidrar til langsiktige og bærekraftige prosjekter for vann og avløp, store som små.
Et valg for generasjoner
Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@amiantit.eu · xxx.xxxxxxxx.xx