Lovvedtak 23
Lovvedtak 23
(2021–2022)
(Første gangs behandling av lovvedtak)
Innst. 53 L (2021–2022), jf. Prop. 233 LS (2020–2021)
I Stortingets møte 14. desember 2021 ble det gjort følgende
v e d t a k t i l l o v om forsikringsformidling (forsikringsformidlingsloven)
Kapittel 1. Formål, virkeområde mv.
§ 1-1 Formål
Formålet med loven er å legge til rette for at formid- ling av forsikringsavtaler skjer på en sikker, ordnet og ef- fektiv måte, og bidra til at forsikringstakere inngår for- sikringsavtaler i samsvar med sine forsikringsbehov.
§ 1-2 Virkeområde
Loven gjelder for forsikringsformidling i Norge samt norske forsikringsformidlingsforetaks virksomhet i utlandet. Loven gjelder for formidling av alle typer for- sikringsavtaler, herunder gjenforsikringsavtaler, med mindre annet er bestemt i lov eller i medhold av lov.
For utenlandske forsikringsformidlere som driver eller skal drive virksomhet her i riket gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet, gjelder loven i den ut- strekning det følger av kapittel 5.
Kongen kan i forskrift gi regler om i hvilken utstrek- ning loven skal gjøres gjeldende for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Xxx Xxxxx og bilandene. Kongen kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene.
§ 1-3 Forsikringsformidling
Med forsikringsformidling menes ervervsmessig mellomleddsvirksomhet som består i å utøve for- sikringsdistribusjon.
Som forsikringsdistribusjon regnes
a) å legge frem, gi råd om, foreslå eller utføre annet for- beredende arbeid i forbindelse med inngåelse av forsikringsavtaler, eller inngå slike avtaler, eller å bistå ved forvaltningen eller gjennomføringen av slike avtaler, særlig i forbindelse med et skadetilfelle
b) å levere opplysninger om én eller flere forsikrings- avtaler i overensstemmelse med kundens valgte kri- terier via et nettsted eller andre medier, herunder utarbeidelse av en prioritert liste over forsikringsav- taler som omfatter pris- og produktsammenlignin- ger eller prisrabatter på en forsikringsavtale, hvis kunden er i stand til direkte eller indirekte å inngå en forsikringsavtale ved å bruke nettsted eller andre medier.
Som forsikringsdistribusjon regnes ikke
a) virksomhet som består i å gi opplysninger ved enkelte anledninger som ledd i annen yrkesvirk- somhet, dersom formålet ikke er å bistå kunden med inngåelse eller gjennomføring av en for- sikringsavtale
b) virksomhet som kun består i å formidle generell informasjon om forsikringsprodukter eller skape kontakt med forsikringsforetak, dersom formålet ikke er å bistå kunden med inngåelse eller gjennom- føring av en forsikringsavtale
c) ervervsmessig virksomhet som ivaretar administra- sjonen av et forsikringsforetaks skadebehandling, eller taksering og sakkyndig vurdering av skader.
Finanstilsynet avgjør i tvilstilfelle om en virksomhet driver forsikringsformidling.
§ 1-4 Unntak fra loven Loven gjelder ikke for forsikringsformidling som ut-
øves av et forsikringsforetak, med mindre annet er be- stemt i lov eller i medhold av lov.
Departementet kan i særskilte tilfeller unnta fore- tak fra én eller flere av bestemmelsene i loven og sette vilkår for slike unntak. Departementet kan i forskrift gi regler om at én eller flere av bestemmelsene i loven ikke skal gjelde for foretak, ved formidling av nærmere angit- te forsikringer eller til særskilte kundegrupper.
§ 1-5 Forskrifter
Departementet kan i forskrift gi regler om gjen- nomføring, utfylling og avgrensning av loven.
Kapittel 2. De ulike typer forsikringsformidling
§ 2-1 Forsikringsmegling
Med forsikringsmegling menes forsikringsformid- ling som består i å gi kunden råd ut fra en analyse av et så stort antall av de på markedet disponible forsikringsløs- ninger som mulig, eller å presentere kunden for for- sikringsløsninger fra ett eller flere forsikringsforetak, uten at det er inngått uttrykkelig avtale med forsikrings- foretakene om dette.
§ 2-2 Gjenforsikringsmegling
Med gjenforsikringsmegling menes forsikringsfor- midling som består i å gi et forsikringsforetak råd i for- bindelse med inngåelse av gjenforsikringsavtaler ut fra en analyse av et så stort antall av de på markedet dispo- nible forsikringsløsninger som mulig, eller å presentere forsikringsforetak for forsikringsløsninger fra ett eller flere gjenforsikringsforetak, uten at det er inngått ut- trykkelig avtale med gjenforsikringsforetak om dette.
§ 2-3 Forsikringsagentvirksomhet
Med forsikringsagentvirksomhet menes for- sikringsformidling på vegne av ett eller flere forsikrings- foretak, der forsikringsagenten handler fullt og helt på forsikringsforetakets ansvar for de forsikringene som formidles.
§ 2-4 Aksessorisk forsikringsagentvirksomhet
Med aksessorisk forsikringsagentvirksomhet me- nes forsikringsformidling som består i å tilby for- sikringsavtaler på vegne av ett eller flere forsikringsfore- tak, og der følgende vilkår er oppfylt:
a) Foretaket som yter forsikringsformidling er ikke bank, kredittforetak eller verdipapirforetak.
b) Foretaket utøver ikke forsikringsformidling som hovedvirksomhet.
c) Foretaket formidler kun forsikringsavtaler som utgjør et supplement til en vare eller tjeneste.
d) Forsikringsavtalene som nevnt i bokstav c omfatter ikke livs- eller ansvarsforsikring, med mindre dette er et supplement til den vare eller tjenesteytelse som formidleren tilbyr som sitt hovederverv. Kravet om registrering etter § 3-1 gjelder ikke for ak-
sessorisk forsikringsagentvirksomhet som består i å for-
midle forsikringer hvor
a) avtalen utgjør et supplement til en vare eller tje- neste levert av formidleren, og som dekker risikoen for funksjonssvikt, tap av eller skade på varen eller at en tjeneste ikke kan benyttes, eller skade på eller tap av bagasje og andre risikoer i forbindelse med en reise bestilt hos formidleren
b) årlig premiebeløp ikke overstiger et beløp som sva- rer til 600 euro, eller 200 euro dersom forsikringsav- talen utgjør et supplement til en tjeneste som nevnt i bokstav a og varigheten på tjenesten er tre måne- der eller kortere.
Kapittel 3. Vilkår for å drive forsikringsformidling, søknad, tildeling mv.
§ 3-1 Adgang til å drive forsikringsformidling Forsikringsformidling kan bare drives av foretak
som har tillatelse til å drive forsikringsmegling eller gjenforsikringsmegling eller er registrert som for- sikringsagentforetak eller aksessorisk forsikringsagent- foretak i Finanstilsynets virksomhetsregister, med min- dre annet er bestemt i lov eller i medhold av lov.
§ 3-2 Søknad om å drive forsikringsformidling
Søknad om å drive forsikringsformidling sendes til Finanstilsynet. Søknaden skal angi hva det søkes om, og skal inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for behandlingen av søknaden, herunder
a) dokumentasjon for at foretaket oppfyller kravene i
§ 3-4
b) en beskrivelse av hvilke forsikringer foretaket skal formidle
c) opplysninger om fysiske og juridiske personer som har eierandeler i foretaket på over 10 prosent, samt størrelsen på eierandelene
d) opplysninger om identiteten til fysiske og juridiske personer som må anses å ha nære forbindelser med foretaket, jf. finanstilsynsloven § 3 a annet ledd annet punktum med tilhørende forskrifter
e) opplysninger om at forhold som nevnt i bokstav c og d ikke er til hinder for Finanstilsynets mulighet til å føre effektivt tilsyn med virksomheten.
Søknaden skal behandles innen tre måneder etter at den er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysningene som er nødvendige for Finanstilsynets
vurdering av søknaden, regnes fristen fra det tidspunk- tet slike opplysninger ble mottatt av Finanstilsynet.
Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
§ 3-3 Registrering som forsikringsagentforetak eller ak-
sessorisk forsikringsagentforetak, kontroll av vilkår mv.
For foretak som har avtale om formidling av forsik- ringer med forsikringsforetak eller forsikringsforetakets agenter, skal forsikringsforetaket påse at vilkårene for registrering i § 3-4 er oppfylt. Dersom vilkårene er opp- fylt, skal forsikringsforetaket gi en bekreftelse til foreta- ket.
Ved søknad om registrering som forsikringsagent- foretak eller aksessorisk forsikringsagentforetak skal foretaket vedlegge bekreftelse som nevnt i første ledd som dokumentasjon for at vilkårene for registrering er oppfylt. Finanstilsynet kan be om utfyllende informa- sjon av betydning for Finanstilsynets vurdering av søk- naden.
Departementet kan i forskrift gi regler om for- sikringsforetakets bekreftelse, opphør av agentavtalen og oppbevaring av dokumentasjon.
§ 3-4 Tillatelse, registrering, vilkår mv.
Finanstilsynet kan etter søknad gi et foretak tillatel- se til å drive forsikringsmegling eller gjenforsikrings- megling eller registrere et foretak som forsikringsagent- foretak eller aksessorisk forsikringsagentforetak. Det kan settes vilkår for tillatelsen eller registreringen. Fi- nanstilsynet kan bare gi tillatelse til eller registrere fore- tak som oppfyller følgende vilkår:
a) Foretaket er organisert som aksjeselskap, all- mennaksjeselskap, ansvarlig selskap, sparebank, forening, samvirkeforetak eller enkeltpersonfore- tak.
b) Foretaket har fullt innbetalt aksjekapital på søk- nadstidspunktet, dersom virksomheten er organi- sert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
c) Foretaket er ikke under konkursbehandling.
d) Foretaket oppfyller kravene til forsikring i kapittel 7.
e) Xxxxxx, daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen av formidlingsvirksomheten samt for- sikringsmeglere og forsikringsagenter oppfyller kravene til egnethet i kapittel 6.
Finanstilsynet kan nekte tillatelse eller registrering dersom det foreligger forhold som er egnet til å hindre et effektivt tilsyn med forsikringsformidlingsforetaket.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
§ 3-5 Igangsetting av virksomhet Forsikringsformidling kan ikke igangsettes før fore-
taket er oppført i Finanstilsynets virksomhetsregister.
Kapittel 4. Norske forsikringsformidlingsforetaks virksomhet i utlandet
§ 4-1 Etablering av filial i annen EØS-stat
Før et norsk forsikringsformidlingsforetak kan eta- blere filial eller annen permanent tilstedeværelse i en annen EØS-stat, skal foretaket gi Finanstilsynet melding om dette.
Meldingen skal minst inneholde
a) opplysninger om hvilken EØS-stat foretaket har til hensikt å etablere filial i, og filialens adresse
b) navn på personene som utgjør filialens ledelse
c) en virksomhetsplan som beskriver tjenestene fore- taket har til hensikt å utøve, og filialens organise- ring.
Finanstilsynet skal sende melding om filialetable- ring til vertslandet innen én måned etter at meldingen om filialetablering er mottatt, med mindre det er grunn til å anta at forsikringsformidlingsforetakets organise- ring eller finansielle situasjon ikke er forsvarlig i forhold til den planlagte virksomheten.
Forsikringsformidlingsforetaket kan igangsette virksomheten én måned etter at vertslandet har mottatt melding fra Finanstilsynet om filialetableringen, med mindre Finanstilsynet bekrefter at virksomheten kan igangsettes på et tidligere tidspunkt. Slik bekreftelse kan bare gis hvis Finanstilsynet er meddelt hvilket regelverk som skal gjelde for virksomheten.
Forsikringsformidlingsforetaket skal gi melding til Finanstilsynet om enhver endring i forhold som nevnt i annet ledd senest én måned før endringen gjennomfø- res.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
§ 4-2 Grensekryssende virksomhet i annen EØS-stat Før et norsk forsikringsformidlingsforetak kan tilby
grensekryssende tjenester i en annen EØS-stat, skal fore- taket gi Finanstilsynet melding om dette.
Meldingen skal minst inneholde
a) opplysninger om hvilken EØS-stat foretaket har til hensikt å utøve virksomhet i
b) en virksomhetsplan som beskriver tjenestene fore- taket har til hensikt å utøve.
Finanstilsynet skal sende meldingen til vertsstatens tilsynsmyndighet innen én måned etter at meldingen er mottatt. Forsikringsformidlingsforetaket kan igangset- te virksomheten når vertslandet har mottatt melding fra Finanstilsynet. Finanstilsynet skal samtidig opplyse hvor formidlingsforetaket kan finne informasjon om regelverk som vil gjelde for virksomheten.
Foretaket skal gi melding til Finanstilsynet om en- hver endring i forhold som nevnt i annet ledd senest én måned før endringen gjennomføres.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
§ 4-3 Norske forsikringsformidlingsforetaks virksomhet utenfor EØS
Et norsk forsikringsformidlingsforetak som ønsker å drive virksomhet i en stat som ikke omfattes av EØS- avtalen, skal gi Finanstilsynet melding om dette.
Finanstilsynet kan forby formidling av forsikringer til forsikringsforetak med hovedsete i en stat utenfor EØS dersom forsikringen har vilkår eller premier som Finanstilsynet finner å være ubetryggende eller urimeli- ge.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler om hva mel- dingen skal inneholde og Finanstilsynets behandling av meldingen og stille krav til virksomheten som for- sikringsformidlingsforetaket driver i utlandet.
Kapittel 5. Utenlandske forsikringsformidlingsfore- taks virksomhet i Norge
§ 5-1 Filial av forsikringsformidlingsforetak registrert i en annen EØS-stat
Forsikringsformidlingsforetak som er registrert i en annen EØS-stat, kan gjennom filial her i riket drive virk- somhet som foretaket kan drive etter tillatelsen i hjem- staten. Filialen kan etableres én måned etter at Finans- tilsynet har mottatt følgende opplysninger fra tilsyns- myndighetene i forsikringsformidlingsforetakets hjem- stat:
a) foretakets navn, adresse og eventuelt foretaksnum- mer
b) hvilken forsikringsformidlingskategori tillatelsen omfatter, og, der det er relevant, navnet på for- sikringsforetaket foretaket opptrer på vegne av
c) hvilke forsikringsklasser forsikringsformidlingen omfatter
d) postadresse i Norge
e) navn på personene som skal inngå i ledelsen av filia- len.
Finanstilsynet skal innen én måned etter at opplys- ningene er mottatt fra tilsynsmyndigheten i forsikrings- formidlingsforetakets hjemstat, gi tilsynsmyndigheten i hjemstaten melding om at filialen kan etableres, og samtidig gi en oversikt over hvilke regler som vil gjelde for virksomheten her i riket. Etablerer foretaket filial el- ler tilsvarende etablering som omfattes av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak, må foretaket re- gistrere denne i Foretaksregisteret før virksomheten kan igangsettes.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen
her. Departementet kan herunder gi regler om hvilke opplysninger Finanstilsynet skal motta fra tilsynsmyn- dighetene i forsikringsformidlingsforetakets hjemstat.
§ 5-2 Anvendelse av regler om etablering av filial Lovens bestemmelser om filialetablering i § 5-1
gjelder enhver permanent tilstedeværelse som et for- sikringsformidlingsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat har her i riket. Dette gjelder likevel ikke hvis det etableres et eget forsikringsformidlingsforetak i Norge.
Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller paragrafen her, herunder om hva slags virksomhet som er omfattet av reglene om etablering av filial.
§ 5-3 Grensekryssende virksomhet fra forsikringsformid-
lingsforetak registrert i en annen EØS-stat
Forsikringsformidlingsforetak som er registrert i en annen EØS-stat, kan drive grensekryssende virksomhet her i riket i den utstrekning foretaket har tillatelse i hjemstaten. Foretaket kan starte virksomheten her i ri- ket straks Finanstilsynet har mottatt melding fra tilsyns- myndighetene i foretakets hjemstat med følgende opp- lysninger:
a) foretakets navn, adresse og eventuelt foretaksnum- mer
b) hvilken forsikringsformidlingskategori tillatelsen omfatter, og, der det er relevant, navnet på for- sikringsforetaket foretaket opptrer på vegne av
c) hvilke forsikringsklasser forsikringsavtalene som skal formidles, omfatter.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
§ 5-4 Virksomhet i forsikringsformidlingsforetak regist-
rert i en annen EØS-stat
For filial som etter reglene i § 5-1 driver forsikrings- formidling her i riket, gjelder bestemmelsene gitt i og i medhold av kapittel 1, § 8-1 tredje ledd, §§ 8-4, 8-8, 9-1, 9-3, 9-4, 10-1, 10-2 og 10-4.
For forsikringsformidlingsforetak som etter reglene i § 5-3 driver grensekryssende virksomhet her i riket, gjelder bestemmelsene gitt i og i medhold av kapittel 1,
§ 8-1 tredje ledd, §§ 8-4, 8-8, 9-1, 9-3, 9-4, 10-1, 10-2 og
10-4.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan i forskrift og i enkeltvedtak gjø- re unntak dersom foretakets virksomhet er regulert av tilsvarende bestemmelser fastsatt av myndighetene i hjemstaten.
§ 5-5 Forsikringsformidlingsforetak med hovedsete uten-
for EØS
Forsikringsformidlingsforetak med hovedsete utenfor EØS kan etter særskilt tillatelse fra Finanstilsy- net etablere filial her i riket. Bestemmelsene gitt i og i medhold av loven her gjelder tilsvarende for filialen så langt de passer.
Tillatelse etter første ledd første punktum kan bare omfatte virksomhet som tilsvarer virksomheten foreta- ket har tillatelse til å drive i hjemstaten, og bare dersom foretaket er undergitt betryggende tilsyn i hjemstaten. Før et utenlandsk forsikringsformidlingsforetak starter sin virksomhet her i riket, skal det være etablert et til- fredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyn- dighetene i foretakets hjemstat og Finanstilsynet.
Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
Kapittel 6. Kvalifikasjonskrav og vandelskrav (egnet- hetskrav)
§ 6-1 Kvalifikasjonskrav for ledelsen i forsikringsmeg-
lingsforetak og forsikringsagentforetak
Styremedlemmer, varamedlemmer, daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen av forsikringsfor- midlingsvirksomheten skal til enhver tid ha nødvendi- ge kvalifikasjoner og nødvendig yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet.
Daglig leder og andre personer i den faktiske ledel- sen av forsikringsformidlingsvirksomheten skal årlig gjennomføre minst 15 timer etterutdanning som er re- levant for virksomheten, og som er godkjent av Finans- tilsynet. Etterutdanningen skal dokumenteres.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder fastsette krav til kunnskap og kompetanse for ledelsen og gi regler om etterutdanning.
§ 6-2 Kvalifikasjonskrav for forsikringsmegler
En forsikringsmegler skal til enhver tid ha den kunnskapen og kompetansen som er nødvendig for for- sikringsmeglingsforetakets virksomhet, og skal minst oppfylle kravene til kunnskap og kompetanse i forskrift fastsatt i medhold av tredje ledd.
Forsikringsmeglingsforetaket skal påse at meglere i foretaket årlig gjennomfører minst 15 timer etterutdan- ning som er relevant for virksomheten, og som er god- kjent av Finanstilsynet. Etterutdanningen skal doku- menteres.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder fastsette krav til kunnskap og kompetanse og gi regler om etterutdan- ning.
§ 6-3 Kvalifikasjonskrav for forsikringsagent
En forsikringsagent skal til enhver tid ha den kunn- skapen og kompetansen som er nødvendig for for- sikringsagentforetakets virksomhet, og skal minst opp- fylle kravene til kunnskap og kompetanse i forskrift fast- satt i medhold av tredje ledd.
Forsikringsagentforetaket skal påse at agenter i foretaket årlig gjennomfører minst 15 timer etterutdan- ning som er relevant for virksomheten, og som er god- kjent av Finanstilsynet. Etterutdanningen skal doku- menteres.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder fastsette krav til kunnskap og kompetanse og gi regler om etterutdan- ning.
§ 6-4 Kvalifikasjonskrav for aksessoriske forsikrings-
agentforetak
I et aksessorisk forsikringsagentforetak skal daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen som er ansvarlig for forsikringsformidlingsvirksomheten, til enhver tid ha nødvendige kvalifikasjoner og nødvendig yrkeserfaring til å utøve forsikringsformidlingsopp- gavene.
Andre personer som er direkte beskjeftiget med for- sikringsformidling, skal til enhver tid ha den kunn- skapen og kompetansen som er nødvendig for virksom- heten som skal drives, herunder minst ha gjennomført tilfredsstillende opplæring godkjent av det forsikrings- foretaket som foretaket formidler forsikringsavtaler for. Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen
her.
§ 6-5 Krav til hederlig vandel
Person som nevnt i §§ 6-1 til 6-4 skal ikke være dømt for straffbart forhold eller i stilling eller ved ut- øvelsen av andre verv ha utvist adferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte. Person som nevnt i
§§ 6-1 til 6-4 skal heller ikke være under konkursbe- handling, konkurskarantene eller gjeldsforhandling.
Kravene i første ledd skal dokumenteres gjennom foreleggelse av ordinær politiattest etter politiregister- loven § 40 og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene om at personen ikke er under konkursbehandling, konkur- skarantene eller gjeldsforhandling.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler om begren- set politiattest.
Kapittel 7. Forsikringer
§ 7-1 Forsikringsplikt
Forsikringsformidlingsforetak skal til enhver tid ha forsikringer i samsvar med bestemmelsene i kapitlet her. Forsikringene må tegnes i et forsikringsforetak i en EØS-stat.
Første ledd gjelder ikke for forsikringsagentforetak dersom forsikringsforetaket i avtalen med forsikrings- agentforetaket har påtatt seg fullt ansvar for forsikrings- agentforetakets erstatningsansvar.
Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
§ 7-2 Hva forsikringene skal dekke Forsikringsformidlingsforetakets ansvar overfor
oppdragsgiver eller andre som utleder sin rett fra opp- dragsgiver grunnet yrkesmessig uaktsomhet, skal til en- hver tid være dekket av en ansvarsforsikring.
Hvis forsikringsformidlingsforetaket behandler kli- entmidler, skal foretaket i tillegg til forsikring som nevnt i første ledd ha en forsikring som dekker under- slag av klientmidler begått av ansatte eller andre som utfører arbeid, oppdrag eller tillitsverv for forsikrings- formidlingsforetaket.
Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler om minstekrav til forsikringsdekningens beløpsmessi- ge omfang og fastsette ulike minimumsbeløp for små og store forsikringsformidlingsforetak.
§ 7-3 Forsikringsdekningen
Forsikringsforetaket som forsikringsformidlings- foretaket er forsikret i etter § 7-2 på det tidspunktet den skadelidte fremsetter krav om erstatning, er ansvarlig overfor den skadelidte.
Et erstatningskrav anses fremsatt på det tidligste av følgende tidspunkter:
a) det tidspunktet forsikringsformidlingsforetaket eller forsikringsforetaket første gang mottok mel- ding om tapet med krav om erstatning
b) det tidspunktet forsikringsformidlingsforetaket eller forsikringsforetaket første gang mottok skrift- lig melding fra skadelidte vedrørende omstendig- heter som kan ventes å føre til at et erstatningskrav blir reist mot forsikringsformidlingsforetaket.
Bokstav b gjelder tilsvarende for melding fra forsikrings- formidlingsforetaket til forsikringsforetaket.
Oppsigelse av forsikringene eller bortfall av forsik- ringene på annen måte gis ikke virkning overfor skade- lidte før én måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet. Stilles ny forsikring før utløpet av denne perioden, gis bortfallet virkning fra det tidspunk- tet ny forsikring er stilt.
Ansvarsforsikringen skal dekke krav som fremsettes mot forsikringsformidlingsforetaket i en periode på fem år etter at virksomheten opphører.
Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
§ 7-4 Skadelidtes krav
Skadelidte kan kreve dekning direkte fra for- sikringsforetaket uten først å ha rettet krav mot for- sikringsformidlingsforetaket.
Forsikringsforetaket kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser for- sikringsformidlingsforetaket selv har overfor skade- lidte.
Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
Kapittel 8. Krav til virksomheten i forsikringsformid- lingsforetak
§ 8-1 Forsvarlig virksomhet Forsikringsformidlingsforetak skal organiseres og
drives på en forsvarlig måte. Foretaket skal ha en klar or- ganisasjonsstruktur og ansvarsfordeling samt hensikts- messige retningslinjer og rutiner for risikostyring og in- ternkontroll.
Foretaket skal ha tilstrekkelige og betryggende ret- ningslinjer og rutiner for å sikre etterlevelse av foreta- kets plikter etter lov og forskrift og skal dokumentere at foretaket etterlever sine plikter etter loven her og for- skrifter gitt i medhold av loven her. Dokumentasjonen skal være minst så fyllestgjørende at Finanstilsynet kan kontrollere om reglene er fulgt. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år.
For forsikringsformidlingsforetak som produserer forsikringer, gjelder finansforetaksloven § 16-13 og reg- ler gitt i medhold av den tilsvarende. Dersom et for- sikringsformidlingsforetak tilbyr eller anbefaler for- sikringsprodukter som det ikke selv har produsert, skal foretaket ha egnede rutiner og systemer for å innhente relevante opplysninger om forsikringsproduktet og produktets godkjenningsprosess, herunder opplysnin- ger om den identifiserte målgruppen, og for å forstå egenskapene ved det enkelte forsikringsproduktet og den identifiserte målgruppen for produktet.
Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller paragrafen her, herunder fastsette nærmere krav til for- svarlig virksomhet og om dokumentasjonsplikt.
§ 8-2 Krav til økonomi Forsikringsformidlingsforetak skal
a) være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller
b) ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket
c) ha eiendeler som har en verdi som overstiger foreta- kets samlede forpliktelser.
For forsikringsformidlingsforetak som er organisert som enkeltpersonforetak, gjelder ikke første ledd bok- stav b og c.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
§ 8-3 Klientkonto Klientmidler skal straks plasseres på en klientkonto
som er adskilt fra forsikringsformidlingsforetakets egne midler.
Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller paragrafen her, herunder regler om kontoavtalen og disponeringen av klientmidler.
§ 8-4 Særlige krav til forsikringsmeglingsforetak Forsikringsmeglingsforetak kan ikke gjennom avta-
ler med forsikringsforetak eller på annen måte innrette seg slik at det kan påvirke forsikringsmeglingsforetakets uavhengighet som megler. Et forsikringsmeglingsfore- tak kan heller ikke opptre på en måte som er egnet til å skape tvil om dets stilling som uavhengig mellomledd.
Forsikringsmeglingsforetak skal utvise tilbørlig akt- somhet ved valg av forsikringsgiver og skal fraråde opp- dragsgiveren å bruke en forsikringsgiver som det er tvil om eller er ukjent om har evne til å oppfylle sine plikter etter forsikringen.
Forsikringsmeglingsforetak har ikke adgang til å motta provisjon eller annen godtgjørelse for for- sikringsformidlingen fra den forsikringsgiveren som har overtatt forsikringsavtalen et formidlingsoppdrag gjelder.
Tredje ledd gjelder ikke megling av gjenforsikring. Tredje ledd gjelder heller ikke megling av forsikringer fra forsikringsforetak som ikke er etablert her i riket, for- utsatt at forsikringsmeglingsforetaket videreformidler mottatt vederlag til oppdragsgiveren. Tredje ledd gjel- der heller ikke megling av forsikring knyttet til
a) luftfartøy
b) skip som er registreringspliktige i norsk ordinært skipsregister, norsk internasjonalt skipsregister eller i utenlandsk skipsregister
c) boreplattformer og lignende flyttbare innretninger
d) faste innretninger til bruk i forbindelse med utvin- ning og utnyttelse av undersjøiske petroleumsfore- komster eller utskiping, lagring eller rørtransport av utvunnet olje og gass
e) innretninger til bruk i forbindelse med olje- og gass- virksomhet ved anlegg på land
f ) bygging av skip eller innretninger som nevnt i bok- stav b til e
g) virksomhet, utstyr, tilbehør mv. i tilknytning til inn- retninger som nevnt i bokstav c til f
h) ren internasjonal varetransport.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
§ 8-5 Underagenter
Et forsikringsagentforetak kan bare gi fullmakt til å opptre på vegne av et forsikringsforetak videre til et an- net agentforetak (en underagent) dersom dette agentfo- retaket oppfyller kravene i kapittel 3.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om forsikringsagentforetakets bruk av underagenter som nevnt i første ledd.
§ 8-6 Forsikringsforetak som kan overta forsikringsrisikoen
Forsikringer kan bare plasseres i forsikringsforetak med hovedsete i en EØS-stat og i norsk filial av uten- landsk forsikringsforetak med tillatelse etter finansfore- taksloven § 5-6. Lovpliktige skadeforsikringer kan bare plasseres i forsikringsforetak som oppfyller de kravene som gjelder etter den særlige reguleringen av slike for- sikringer.
Forsikringsmeglingsforetak kan likevel megle ska- deforsikring i næringsvirksomhet til forsikringsforetak med hovedsete i en stat utenfor EØS dersom forsikrin- gen ikke gjelder
a) lovpliktig yrkesskadeforsikring
b) lovpliktig ansvarsforsikring for motorkjøretøy
c) lovpliktig ansvarsforsikring som gjelder erstat- ningsansvar for skade voldt ved atomskade eller av legemidler.
Som skadeforsikring i næringsvirksomhet etter an- net ledd regnes
a) sjø- og transportforsikring
b) luftfartsforsikring
c) forsikring knyttet til undersøkelser etter, utnytting, lagring eller rørtransport av undersjøiske naturfore- komster
d) kreditt eller kausjon når forsikringstaker utøver handels- eller industrivirksomhet eller et fritt yrke, og avtalen gjelder for virksomheten
e) forsikring tegnet av foretak med ansatte som tilsva- rer minst 10 årsverk
f) forsikring tegnet av foretak med en årsomsetning på minst 50 mill. kroner.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gjøre unntak for an- gitte forsikringsavtaler eller forsikringsrisikoer og fast- sette vilkår for slike unntak.
§ 8-7 Opplysningsplikt overfor Norsk Naturskadepool Forsikringsformidlingsforetak skal opplyse Norsk
Naturskadepool om brannskadeforsikring på ting her i
riket som formidles til forsikringsforetak som ikke er medlem av Norsk Naturskadepool.
§ 8-8 Taushetsplikt
Forsikringsformidlingsforetak, herunder ansatte og tillitsvalgte, plikter å hindre at uvedkommende får ad- gang eller kjennskap til opplysninger om kunders og an- dres personlige eller forretningsmessige forhold som foretaket mottar under utøvelsen av virksomheten, med mindre noe annet er bestemt i lov eller forskrift.
Departementet kan i forskrift gi regler om taushets- plikt og utlevering av opplysninger.
Kapittel 9. God forretningsskikk, styring og håndtering av interessekonflikter mv.
§ 9-1 God forretningsskikk Forsikringsformidlingsforetak skal utøve sin virk-
somhet i samsvar med god forretningsskikk.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om god forretningsskikk.
§ 9-2 Kundebehandling, systemer og rutiner mv.
Forsikringsformidlingsforetak skal ha systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av regler om opplysnings- plikt og om utforming av kundeavtaler gitt i eller i med- hold av forsikringsavtaleloven.
Forsikringsformidlingsforetak skal ha rutiner for å sikre at klager fra kunder eller andre berørte behandles på en forsvarlig måte.
Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
§ 9-3 Styring og håndtering av interessekonflikter Forsikringsformidlingsforetak skal være oppbygd
og organisert på en slik måte at risikoen for interesse- konflikter mellom foretaket og dets kunder, eller foreta- kets kunder seg imellom, begrenses til et minimum.
Forsikringsformidlingsforetak plikter å treffe alle egnede tiltak for å identifisere og for å hindre eller hånd- tere interessekonflikter mellom foretaket og kundene og kundene imellom.
Dersom tiltakene ikke med rimelig sikkerhet for- hindrer risiko for at kundens interesser blir skadeliden- de, skal foretaket i god tid før forsikringsavtalen inngås, tydelig opplyse kunden om mulige interessekonflikter og om tiltakene som er truffet for å redusere denne risi- koen.
Opplysningene som nevnt i tredje ledd skal gis på et varig medium og være tilstrekkelig detaljerte til at kun- den ut fra sine forutsetninger kan ta en velbegrunnet be- slutning om tjenesten som interessekonflikten gjelder.
Foretaket skal på forespørsel fra Finanstilsynet kun- ne dokumentere hvilke mulige interessekonflikter som
er identifisert, og hvilke tiltak foretaket har gjennom- ført.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
§ 9-4 Lønnsordning og vederlag Forsikringsformidlingsforetak må ikke avlønne an-
satte eller evaluere ansattes prestasjoner på en slik måte at evnen til å påse at kundens interesser ivaretas på best måte, svekkes. Foretaket skal herunder ikke benytte av- lønningsordninger, salgsmål eller andre insentiver som kan påvirke ansatte til å anbefale et bestemt forsikrings- produkt fremfor et annet forsikringsprodukt som er bedre egnet for kunden.
Forsikringsformidlingsforetak kan motta vederlag fra eller yte vederlag til andre enn kunden bare dersom vederlaget ikke har en negativ innvirkning på kvaliteten på tjenesten til kunden og det ikke svekker foretakets evne til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens beste interesser.
Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler som i særlige tilfeller forbyr eller stiller ytterlige krav til mottak av vederlag fra eller yting av vederlag til andre enn kunden i forbindelse med tegning, endring eller fornyelse av en forsikringsavtale.
§ 9-5 Behandling av tvister i klageorgan Forsikringsformidlingsforetak skal være tilsluttet
en utenrettslig tvisteløsningsordning (klageorgan) som fastsatt i forskrift av departementet. Hvis det oppstår tvist mellom et forsikringsformidlingsforetak og en kunde, kan hver av partene kreve å få behandlet denne av klageorganet.
Så lenge en sak er til behandling i klageorganet, kan en part ikke bringe saken inn for de alminnelige dom- stolene. En sak anses for å være til behandling fra det tidspunktet klageorganet mottok klagen. En sak som har vært behandlet i klageorganet, kan bringes inn for tingretten uten forutgående behandling i forliksrådet.
Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler om organisering, sammensetning og finansiering samt bestemmelser om at utgifter tilknyttet klageorganets virksomhet skal utliknes på forsikringsformidlingsfore- takene eller dekkes av partene.
Kapittel 10. Tilsyn, tilbakekall, sanksjoner, straff mv.
§ 10-1 Tilsyn
Finanstilsynet fører tilsyn med overholdelse av be- stemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven. Tilsy-
net føres i samsvar med bestemmelsene i loven her og fi- nanstilsynsloven.
§ 10-2 Pålegg om retting
Finanstilsynet kan gi pålegg om at forhold i strid med denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven skal opphøre. Finanstilsynet kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget.
Første ledd gjelder tilsvarende dersom Finanstilsy- net underrettes av tilsynsmyndigheter i en annen EØS- stat om at et norsk forsikringsformidlingsforetak har overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende stat. Finanstilsynet skal i tilfelle under- rette vedkommende myndighet om pålegget.
§ 10-3 Tilbakekall av tillatelse og sletting av registrering Finanstilsynet kan kalle tilbake tillatelsen og slette
et forsikringsformidlingsforetak fra Finanstilsynets re- gister dersom foretaket
a) ikke gjør bruk av tillatelsen eller registreringen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tilla- telsen eller registreringen eller har opphørt å drive virksomhet i mer enn seks måneder
b) ikke lenger oppfyller vilkårene for tillatelse eller registrering i § 3-4
c) har fått tillatelsen eller blitt registrert ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessighe- ter
d) grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestem- melser gitt i eller i medhold av lov som gjelder for forsikringsformidlingsvirksomheten, eller
e) ikke etterkommer pålegg gitt av Finanstilsynet eller annen tilsynsmyndighet.
Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
§ 10-4 Straff
Med bøter eller fengsel i inntil ett år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer
a) § 3-1, § 4-1 første ledd, § 4-2 første ledd, § 4-3 første ledd, § 5-5 første ledd, § 7-1, § 8-3 eller § 8-5 til § 8-8, eller
b) bestemmelse i forskrift som utfyller bestemmelsene nevnt i bokstav a, når det i forskriften er fastsatt at en slik overtredelse av den aktuelle bestemmelsen er straffbar.
På samme måte straffes grove eller gjentatte brudd på god forretningsskikk, jf. § 9-1, og bestemmelse i for- skrift som utfyller § 9-1, når det i forskriften er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelsen er straffbar.
§ 10-5 Finanstilsynets taushetsplikt mv.
Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finans- tilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om identiteten til personer som har
gitt meldinger, tips eller liknende opplysninger om overtredelser av loven og tilhørende forskrifter, og om andre opplysninger som kan gjøre identiteten kjent, med mindre bruk av opplysningene er nødvendig som ledd i ytterligere undersøkelser av overtredelsen eller etterfølgende rettsforfølgning av saken. Taushetsplik- ten etter første punktum gjelder også identiteten til den fysiske personen opplysningene gjelder. Taushetsplik- ten etter første og annet punktum gjelder også overfor sakens parter og deres representanter.
Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finans- tilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler sanksjoner og andre tiltak som knytter seg til overtre- delse av regler i loven her, eller forskrifter i medhold av loven, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Forvalt- ningsloven § 13 og §§ 13 b til 13 e gjelder ikke for opp- lysninger som nevnt i første punktum.
Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
Kapittel 11. Ikrafttredelsesregler og overgangsregler. Xxxxxxxxx i andre lover
§ 11-1 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kon- gen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til for- skjellig tid.
§ 11-2 Overgangsregler
Forsikringsformidlingsforetak som driver virksom- het som omfattes av denne loven når den trer i kraft, må oppfylle kravene i § 6-1 første ledd jf. § 6-5 og § 8-2 innen ett år etter ikrafttredelsen.
Forsikringsforetak som fører eget agentregister, må avvikle dette innen 6 måneder fra lovens ikrafttredelse. Departementet kan gi overgangsregler. I overgangs- reglene kan det gjøres unntak fra reglene i denne para-
grafen.
§ 11-3 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet oppheves § 7-4.
2. Lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling oppheves.
3. I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:
§ 5-5 tredje ledd skal lyde:
For grensekryssende virksomhet her i riket fra en an- nen EØS-stat gjelder kapittel 1 samt bestemmelsene i § 9-1
annet og tredje ledd, § 9-2, §§ 9-4 til 9-6, § 12-27, §§ 16-5 til 16-9, § 16-11, §§ 16-13 til 16-16, § 22-1 og § 22-2, tilsvaren- de.
Foran § 16-1 skal nytt avsnitt I i kapittel 16 lyde:
I. Forholdet til kunder, informasjon og markedsføring mv.
Etter § 16-10 skal nytt avsnitt II i kapittel 16 lyde:
II. Forsikringsdistribusjon
§ 16-11 Forsikringsdistribusjon
(1) Bestemmelsene gitt i og i medhold av §§ 16-11 til 16-15 gjelder for forsikringsforetak som utøver forsikringsdistri- busjon som definert i forsikringsformidlingsloven § 1-3 annet og tredje ledd. Bestemmelsene gjelder for distribu- sjon av alle typer forsikringsavtaler, herunder gjenfor- sikringsavtaler, med mindre annet er bestemt i eller i med- hold av loven her.
(2) Dersom et forsikringsforetak opptrer som formidler av forsikringsavtaler for et annet forsikringsforetak, gjelder i tillegg bestemmelsene gitt i og i medhold av
§ 16-16.
(3) Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler til gjennom- føring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og reg- ler om at én eller flere av bestemmelsene i loven ikke skal gjelde ved distribusjon av nærmere angitte forsik- ringer eller til særskilte kundegrupper.
§ 16-12 Krav til ansatte
(1) Forsikringsforetak skal påse at ansatte som er direkte beskjeftiget med forsikringsdistribusjon
a) til enhver tid har den kunnskapen og kompetansen som er nødvendig for å kunne utøve stillingen
b) ikke er dømt for straffbart forhold eller i stilling eller ved utøvelsen av verv har utvist adferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne iva- reta stillingen på en forsvarlig måte
c) årlig gjennomfører minst 15 timer etterutdanning som er relevant for stillingen, og som er godkjent av Finanstilsynet.
Etterutdanningen etter bokstav c skal dokumenteres.
(2) Personer som omfattes av første ledd, skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 og be- kreftelse fra Brønnøysundregistrene om at vedkom- mende ikke er under konkursbehandling, konkurska- rantene eller gjeldsforhandling.
(3) Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler om hvem som omfattes av bestemmelsene, fastsette krav til kunn- skap og kompetanse og gi regler om etterutdanning.
§ 16-13 Produktstyring
(1) Forsikringsforetak som produserer forsikringspro- dukter for salg til kunder, skal ha en hensiktsmessig pro- sess for godkjenning av det enkelte forsikringsprodukt og av vesentlige endringer i et eksisterende produkt før det markedsføres eller distribueres til kunder. Som en del av godkjenningsprosessen for produktet skal foreta- ket identifisere en målgruppe for det enkelte for- sikringsproduktet, sikre at all relevant risiko for mål- gruppen er vurdert, og sikre at den planlagte distribu- sjonsstrategien er tilpasset målgruppen. Foretaket skal gjennomføre rimelige tiltak for å sikre at forsikringspro- duktet distribueres til den identifiserte målgruppen.
(2) Forsikringsforetak skal forstå og regelmessig gjen- nomgå forsikringsproduktene som foretaket tilbyr eller markedsfører. Ved gjennomgangen skal foretaket ta i betraktning hendelser som kan få vesentlig innvirkning på den potensielle risikoen for den identifiserte mål- gruppen og vurdere om produktet fortsatt er forenlig med målgruppens behov, og om foretakets distribu- sjonsstrategi fortsatt er hensiktsmessig.
(3) Forsikringsforetak skal gi distributører tilgang til alle relevante opplysninger om forsikringsproduktet og foretakets godkjenningsprosess, herunder opplysnin- ger om den identifiserte målgruppen. Dersom et for- sikringsforetak gir råd om eller anbefaler forsikrings- produkter som det selv ikke har produsert, skal foreta- ket ha egnede rutiner og systemer for å innhente opplys- ninger som nevnt i første punktum og for å forstå egen- skapene ved det enkelte forsikringsproduktet og den identifiserte målgruppen for produktet.
(4) Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
§ 16-14 Styring og håndtering av interessekonflikter ved forsikringsdistribusjon
(1) Dersom tiltakene for å motvirke interessekonflikter etter § 16-1 fjerde ledd ikke med rimelig sikkerhet for- hindrer risiko for at kundens interesser blir skadeliden- de, skal forsikringsforetaket i god tid før forsikringsavta- len inngås, tydelig opplyse kunden om mulige interesse- konflikter og om tiltakene som er truffet for å redusere denne risikoen.
(2) Opplysningene som nevnt i første ledd skal gis på et varig medium og være tilstrekkelig detaljerte til at kun- den ut fra sine forutsetninger kan ta en velbegrunnet be- slutning om tjenesten som interessekonflikten gjelder.
(3) Foretaket skal på forespørsel fra Finanstilsynet kun- ne dokumentere hvilke mulige interessekonflikter som er identifisert, og hvilke tiltak foretaket har gjennom- ført.
(4) Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
§ 16-15 Lønnsordning og vederlag ved forsikringsdistri- busjon
(1) Forsikringsforetak må ikke avlønne ansatte eller xxx- xxxxx ansattes prestasjoner på en slik måte at evnen til å påse at kundens interesser ivaretas på best måte, svek- kes. Foretaket skal herunder ikke benytte avlønnings- ordninger, salgsmål eller andre insentiver som kan på- virke ansatte til å anbefale et bestemt forsikringspro- dukt fremfor et annet forsikringsprodukt som er bedre egnet for kunden.
(2) Forsikringsforetak kan motta vederlag fra eller yte vederlag til andre enn kunden bare dersom vederlaget ikke har en negativ innvirkning på kvaliteten på tje- nesten til kunden og det ikke svekker foretakets evne til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens beste interesser.
(3) Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler som i særlige tilfeller forbyr eller stiller ytterlige krav til mottak av vederlag fra eller yting av vederlag til andre enn kunden i forbindelse med tegning, endring eller fornyelse av en forsikringsavtale.
§ 16-16 Forsikringsformidling
(1) Forsikringsforetak kan formidle forsikringer på veg- ne av et annet forsikringsforetak.
(2) Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler om plikter
for forsikringsforetak som opptrer som forsikringsfor- midler som nevnt i første ledd.
Ny § 22-7 skal lyde:
§ 22-7 Finanstilsynets taushetsplikt mv.
(1) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finans- tilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om identiteten til personer som har gitt meldinger, tips eller liknende opplysninger om overtredelser av loven og tilhørende forskrifter, og om andre opplysninger som kan gjøre identiteten kjent, med mindre bruk av opplysningene er nødvendig som ledd i ytterligere undersøkelser av overtredelsen eller etterfølgende rettsforfølgning av saken. Taushetsplik- ten etter første punktum gjelder også identiteten til den fysiske personen opplysningene gjelder. Taushetsplik- ten etter første og annet punktum gjelder også overfor sakens parter og deres representanter.
(2) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finans-
tilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler sanksjoner og andre tiltak som knytter seg til overtre- delse av regler i loven her, eller forskrifter gitt i medhold av loven, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Forvalt- ningsloven § 13 og §§ 13 b til 13 e gjelder ikke for opp- lysninger som nevnt i første punktum.
(3) Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.
Xxxxx Xxxxxxxxxxx |
president |
Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets administrasjon